Vedtak om dispensasjon
e Agder Red Claw Farm AS Saksbehandler: Telefon: Seksjon: Vår referanse: Sonja Elin Kleven Jakobsen 40612681 Tilsynsseksjonen 15/2483 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: 06.07.2015 17.02.2015 Att: AGDER RED CLAW FARM AS - VEDTAK OM DISPENSASJON FRA AKVAKULTURDRIFTFORSKRIFTEN § 4 OM FORBUD MOT AKVAKULTUR PÅ IKKE STEDEGNE ARTER FOR AKVAKULTUR AV AUSTRALSK RED CLAW (CHERAX QUADRICARINATUS) Fiskeridirektoratet viser til Agder Red Claw Farm AS (heretter Agder Red Claw) sin søknad av 17. februar 2015, om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum med den påfølgende korrespondansen i saken. Fiskeridirektoratet innvilger Agder Red Claw Farm AS dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum om at: «(…) Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen gjelder arten Australsk Red Claw (Cherax quadricarinatus). Det er knyttet vilkår til tillatelsen. Søknaden Agder Red Claw er et nystartet selskap som ønsker å starte produksjon av Australsk Red Clav, som er en fremmed krepseart i norsk fauna. Før Fylkeskommunen kan gi en eventuell tillatelse til en slik produksjon, må det foreligge en dispensasjon for å drive akvakultur av denne fremmede arten fra Fiskeridirektoratet. Agder Red Claw søker om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd, annet punktum som bestemmer at: «(…) Det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Agder Red Claw begrunner sitt ønske og behov for dispensasjon med at: Søker ønsker å etablere oppdrett av Australsk Red Claw kreps (redclaw) hvis formål er konsesjonssøknad for oppdrett til matproduksjon og salg mot restaurantnæringen. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger «et særlig tilfelle». Australsk Red Claw kreps er en fremmed art i norsk fauna, og derved ikke tillatt ved akvakultur. Formålsbestemmelsen i akvakulturloven § 1 sier at næringen skal tilpasses hensynet til det marine biologiske mangfoldet, og samtidig legge til rette for at akvakulturnæringen skal kunne skape nye verdier, og selv ha ressurser til en bærekraftig utvikling. Agder Red Claw sier videre i sin søknad at oppdrett av Australsk Red Claw vil fremme akvakulturnæringens utviklig, og at en slik produksjon vil generere arbeidsplasser. I tillegg til dette fremheves viktigheten av at en utvikling av næringen også kan bety oppdrett av nye arter med lav risiko for norsk fauna. I samme søknad står det på side 4 at: I samarbeid med Innovasjon Norge, dialog med Grimstad næringsråd, samt diskusjon med lokale og nasjonale resturanteiere har tilbakemeldingene vært positiv. Innovasjon Norge har tildelt kapital til markedsavklaring og konsesjonsbehandling, lokalt næringsliv er positiv til nye arbeidsplasser og potensielle ringvirkninger og matnæringen setter pris på nye råvarer som kan komplementere sortiment, samt styrker fylkets kulinariske særpreg for leveranse av mer eksotiske matretter. Agder Red Claw har lagt ved søknaden en artsbeskrivelse av Australsk Red Claw, beskrivelse av det økologiske skadepotensialet arten vil kunne ha for norsk fauna og en beskrivelse av anlegg og praksis ved en eventuell produksjon av nevnte art. Rettslig grunnlag Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 bestemmer at: Ingen kan drive akvakultur uten tillatelse. Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området. Tillatelse kan gis til: a) en bestemt art, b) en bestemt lokalitet, og c) enten 1. oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av tidlige livsstadier som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon, eller 2. akvakultur av fisk, krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder basert på senere livsstadier. Tillatelser etter denne forskriften gis av fylkeskommunen med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Ved utvidelse av tillatelsens avgrensning, lokalitet eller endring av areal må det innhentes ny klarering. Departementet kan stanse tildeling av akvakulturtillatelse til marin fisk eller bestemte arter av marin fisk helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Begrensningene er angitt i vedlegg 1 Akvakulturloven § 10 bestemmer at: Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer. Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 21 gir Fiskeridirektoratet mulighet til å dispensere fra bestemmelsen i samme forskrift § 4 dersom det foreligger et «særlig tilfelle». Fiskeridirektoratets vurdering Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det kan gis dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd, andre punktum som bestemmer at: «(…) Det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Hovedregelen i norsk rett er at det ikke kan gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet i et område i Norge, jf. forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum. Å gi slik tillatelse kan komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte, jf. miljønormen i akvakulturlovens § 10. Formålet bak denne regelen er å forhindre akvakulturvirksomhet som kan være ødeleggende for naturmangfoldet. Dette fremgår av Ot. prp.nr 61 (s. 65): «Utsett av fremmede organismer kan føre til reduksjon i biologisk mangfold, og kan derfor komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte». Introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Også i Norge er introduksjon og spredning av fremmede arter en alvorlig og økende trussel mot bevaring av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner som allerede har påført samfunnet store kostnader. Tiltak mot fremmede skadelige arter i Norge er også viktig for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. FN konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) om «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand» fastslo at det skulle utarbeides en nasjonal tversektoriell strategi for fremmede arter. Denne ble utarbeidet i 2007, og ble kalt «Tverrsektoriell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter». Når det gjelder akvakultur av fremmede arter sier den omtalte nasjonale strategien på side 17 at: «Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning til naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av hvor avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. (…) Det vil imidlertid kunne åpnes for bruk i oppdrett dersom det etter en risikovurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer negativt». Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det foreligger «et særlig tilfelle» som kan begrunne en dispensasjon fra forbudet mot akvakultur på fremmede arter. Fiskeridirektoratet mener at det er viktig med utvikling av akvakultur av marine arter. Dette kan være et ledd i å utvikle en bærekraftig akvakulturnæring som ikke går på bekostning av det marine miljø. Vi ser at det også kan være interesse for, og potensiale i, fremmede arter som ikke brukes i kommersiell akvakulturproduksjon i Norge i dag som kan bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen i Norge. Det finnes per i dag ikke ordinære tillatelser til akvakultur av marine fremmede arter, og derfor er det ekstra viktig at det legges til rette for at næringen får mulighet til å anvende de alminnelige tillatelsene til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret til dette formålet ved hjelp av en dispensasjon. Bare slik kan næringen få til å utvikle akvakultur av andre arter enn de vi tradisjonelt sett har satset på i Norge, og det er viktig at Fiskeridirektoratet gir dette handlingsrommet i saker hvor det økologiske skadepotensialet er lite. På bakgrunn av disse behovene og et ønske om at næringen skal få til en bærekraftig utvikling har vi kommet til at det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet. Selv om det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet, må dette tiltaket vurderes opp mot miljønormen i akvakulturloven § 10, som bestemmer at «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte». Formålet med bestemmelsen er å sikre at akvakultur utøves på en miljømessig forsvarlig måte. I Ot. prp. nr 61 Om lov om akvakultur (s. 64) står det at: «Med miljømessig forsvarlig menes at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold. (…) Kravet til forsvarlighet setter grenser for akseptabel påvirkning ved skadelige konsekvenser. Sannsynligheten for at skade kan oppstå og størrelsen på eventuell skade må vurderes. (…) Vurderingen vil bero på et bredt faglig skjønn som omfatter blant annet kunnskap om arten og det lokale økosystem. Vurderingen skal også omfatte en avveining mellom hensynet til næringsutvikling og andre samfunnshensyn». Agder Red Claw ønsker å forske på Australsk Red Claw som er en art «(…) som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Australsk Red Claw (Cherax quadicarinatus), med sin opprinnelse i Australia, er en lite agressiv ikke kannibalsk blågrønn tropisk ferskvannskreps hjemmehørende elvemunninger i Queensland og Nordterritoriet. Hannen gjenkjennes blant annet med sin signalrøde farge på klo, og oppnår en vekt på om lag 500 gram etter 9 måneder, mens hunnen blir om lag 400 gram. Temperaturintervall for trivsel og formering er 23-31 grader celcius. Lavere temperaturer fører til mistrivsel, og temperatur under 10 Celcius fører til død. Redclaw er ikke definert som bærer av krepsepest av Australias Department of Agriculture. Fisheries and Forestry. I opprinnelseslandet er arten ansett som en populær og eksklusiv matrett, og den er godt priset. Eksport og oppdrett av redclaw har de siste tiår spredt seg til flere kontinent, herunder USA of Sør- Amerika. Her oppdrettes krepsen i dammer og oppdrettsbasseng. Arten er anbefalt (sommeren 2014) for innførsel til akvariebruk gjennom Norges Zoohandleres Bransjeforening etter dialog og enighet med Miljødirektoratet. Dokumentasjonpå dette er vedlagt søknaden som vedlegg 4 til søknaden. Fiskeridirektoratet har i dialog med Agder Red Claw foretatt en vurdering av skadepotensialet til ovennevnte art. Denne vurderingen baserer seg på en økologisk risikovurdering av arten av liknende modell som Artsdatabanken benytter seg av, og en vurdering av sannsynligheten for at arten kan komme seg ut av anlegget den skal plasseres i. En slik fremgangsmåte mener Fiskeridirektoratet er i tråd med nasjonale føringer og miljønormen i akvakulturloven § 10. Denne metodikken mener vi også er i samsvar med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven § 28 som bestemmer at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Naturmangfoldloven § 28 sitt innhold utdypes i Ot.prp.nr 52 (s. 399) hvor det står: «Rimelighetsbetraktningen innebærer at kravene til omfanget av sikringstiltak skal stå i forhold til trusselbildet. Hva som er rimelig vil særlig avhenge av hvilken type virksomhet det er tale om, hvor berettiget nytteformål virksomheten har, omfanget av virksomheten, hvor stort skadepotensialet er, og om det er store kostnader knyttet til å forhindre eller redusere risiko for introduksjon av organismer». Naturmangfoldloven § 29 om innførsel, som ikke har trådt i kraft enda, skisserer i sine forarbeidene en lignende tilnærming. Ot. prp. nr 52 Om lov om forvaltning av naturens mangfold (s. 400) sier at: «Bestemmelsens tredje ledd setter grenser for forvaltningens skjønnsutøving ved avgjørelse av om tillatelse etter første ledd skal gis eller ikke. Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vi medføre «vesentlige uheldige følger» for det biologiske mangfoldet. Vurderingstema vil være forskjellig, avhengig av om innførselen også tar sikte på utsetting, jf. annet ledd, eller om det er tale om innførsel til innesluttet bruk. Ved innførsel uten planlagt utsetting i miljøet vil det først og fremst være spørsmål om hvilken risiko det er for endring av bruk eller faren for rømming, og hvilke konsekvenser dette vil kunne få». Artsdatabankens risikovurdering av det økologiske skadepotensialet er basert på en ny metode og et nytt kriterium som er basert på kvantitative vurderingsmetoder, og har etter hvert blitt modifisert slik at den kan anvendes på tvers av alle artsgrupper. Artsdatabankens oppgave er å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge, og dette mandatet er fastsatt av kunnskapsdepartementet. Artsdatabanken sier at publikasjonen Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 kan være et verktøy for forvaltningen, og at det er ønskelig å utvikle et omforent internasjonalt kriteriesett for risikovurdering av fremmede arter og dørstokkarter. Kunnskapsgrunnlaget vil variere avhengig av kartleggingsdata som finnes for fremmede arter i Norge eller i utlandet, og risikovurderingene vil ikke alltid kunne basere seg på tilstrekkelig kvalitativ kunnskap.1 Agder Red Claw har gjennomgått det økologiske skadepotensialet til Australsk Red Claw med denne metodikken i tankene. Agder Red Claw har kommet til at arten faller inn under kategorien «Ingen kjent risiko (NK)», og at årsaken til dette primært er temperaturforholdene i Norden som hindrer overlevelse og spredning av individ. I tillegg til dette opptrer ikke krepsen som vektor for overføring av parasitter, som for eksempel krepsepest. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at det økologiske skadepotensialet til Australsk Red Claw er lavt, og at det er liten sannsynlighet for at denne arten skal etablere seg og formere seg i Norge. 1 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Når det gjelder risiko for rømming legger Fiskeridirektoratet til grunn at Agder Red Claw følger kravene i akvakulturdriftsforskriften § 37 vedrørende forbud mot rømming og krav til rømmingssikring. I tillegg til dette er alle som driver med produksjon av akvatiske organismer pålagt å ha et internkontrollsystem som skal fange opp farer og problemer, og på den måten fange opp risiko for blant annet rømming, jf. forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen § 4, jf. § 5 andre ledd bokstav e. Agder Red Claw sier i sin søknad om dispensasjon at anlegg, drift og internkontroll vil bli opprettet i henhold til NS 9416, om landbaserte akvakulturanlegg og gjeldende regelverk om rømmingssikringer og IK- akva. Artseksemplarene vil bli holdt innendørs i lukkede basseng, lokalisert på et industriområde uten risiko for lokal fauna. Hovedmålet for anlegget er at det skal være biologisk filtrerende og selvrensende. Det skal kun tilføres mindre vannmengder, og dreneringen av silt kjemikaliefritt avløpsvann skal foregå gjennom det kommunale systemet tilknyttet Grimstad kommune. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at vi anser at det er lav risiko for at arten som det skal drives akvakultur av på anlegget kommer ut i det marine miljøet. Etter en vurdering av skadepotensialet det omsøkte tiltaket vil kunne ha på naturmangfoldet, har Fiskeridirektoratet etter en risikovurdering kommet til at vi anser dette som lavt. Det er liten sannsynlighet for at det skal kunne skje rømming fra anlegget, og dersom dette skulle skje er det liten sannsynlighet for at arten skal kunne etablere seg i Norge. Naturmangfoldloven I vurderingen av om det omsøkte tiltaket skal tillates, har Fiskeridirektoratet vurdert bestemmelsene i naturmangfoldloven § § 8-12. Disse bestemmelsene skal trekkes inn i skjønnsutøvelsen i denne saken, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt i denne saken. Vurderingen av prinsippene i naturmangfoldloven sammenfaller i stor grad med vurderinger som gjøres etter miljønormen i akvakulturloven § 10, og det blir derfor noe gjengivelse. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 8. I denne saken har Fiskeridirektoratet blant annet innhentet kunnskap om økologiske risikovurderinger hos Artsdatabanken, gjennom samarbeid med Agder Red Claw og gjennom det regelverket som finnes på dette området. Vi har også innhentet informasjon om rømmingssikring og risikoreduserende tiltak for å forhindre fremmede organismer og ikke lokalt forekommende arter i å slippe ut av anlegget. Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og risiko til å fatte vedtak i saken. Når det gjelder naturmangfoldloven § 9 om føre-var-prinsippet, vurderer Fiskeridirektoratet at vi har tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltaket, og mener at det ikke er fare for vesentlig fare for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet tillegges derved liten vekt i denne saken, og i den grad det tillegges vekt må det sees i sammenheng med de ovenfor nevnte risikoreduserende tiltak. I forhold til prinsippet om samlet belastning for økosystemet i naturmangfoldloven § 10, viser vi til vår drøftelse av skadepotensialet for dette tiltaket under miljønormen i akvakulturloven § 10. Under disse forutsetningene blir ikke prinsippet om samlet belastning vurdert nærmere, og tillegges derfor liten vekt i denne saken. I henhold til naturmangfoldloven § 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, og naturmangfoldloven § 12 har en bestemmelse om beste tilgjengelige teknikker. Akvakulturregelverket har bestemmelser om utforming av anlegget, gjenfangst og lignende. Naturmangfoldlovens bestemmelser vurderes derfor ikke nærmere i dette vedtaket, siden bestemmelsene om dette er mer spesifikke etter akvakulturregelverket, og stiller strengere krav. Vi har etter en helhetsvurdering av skadepotensialet av det omsøkte tiltaket og det særlige tilfellet som foreligger i denne saken, kommet til at vi kan innvilge dispensasjon til akvakultur av de artene som er opplistet i vedlegg en i søknaden, jf. forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum. Vedtak Fiskeridirektoratet innvilger Agder Red Claw Farm AS dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum om at: «(…) Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen gjelder arten Australsk Red Claw (Cherax quadricarinatus). Det er knyttet følgende vilkår til tillatelsen: Fylkeskommunen må etter dette søkes om endelig tillatelse til akvakultur av denne arten. Agder Red Claw skal gi melding til Fiskeridirektoratet ved oppstart av produksjonen. Fiskeridirektoratet forutsetter at alle forhold som er av betydning for fiskehelse og fiskevelferd er avklart med myndigheten for dette. Vedtaket kan påklages, se vedlagte orientering (./.). Klagefristen er tre uker, jf forvaltningsloven § 29. I medhold av forvaltningsloven § 27 b settes det som vilkår for å reise søksmål at klageadgangen er benyttet. Med hilsen Henrik Hareide seksjonssjef Sonja Elin Kleven Jakobsen rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Agder Red Claw Farm AS Kopi til: Mattilsynet Miljødirektoratet Region Sør Vedlegg Klageskjema Postboks 5672 Sluppen Postboks 185 Sentrum 7485 TRONDHEIM 5804 BERGEN
© Copyright 2024