Vedtak om dispensasjon

e
Agder Red Claw Farm AS
Saksbehandler:
Telefon:
Seksjon:
Vår referanse:
Sonja Elin Kleven Jakobsen
40612681
Tilsynsseksjonen
15/2483
Deres referanse:
Vår dato:
Deres dato:
06.07.2015
17.02.2015
Att:
AGDER RED CLAW FARM AS - VEDTAK OM DISPENSASJON FRA
AKVAKULTURDRIFTFORSKRIFTEN § 4 OM FORBUD MOT AKVAKULTUR
PÅ IKKE STEDEGNE ARTER FOR AKVAKULTUR AV AUSTRALSK RED
CLAW (CHERAX QUADRICARINATUS)
Fiskeridirektoratet viser til Agder Red Claw Farm AS (heretter Agder Red Claw) sin
søknad av 17. februar 2015, om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter
enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre punktum med den påfølgende
korrespondansen i saken.
Fiskeridirektoratet innvilger Agder Red Claw Farm AS dispensasjon fra forskrift
om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre
punktum om at: «(…) Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke
forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen
gjelder arten Australsk Red Claw (Cherax quadricarinatus). Det er knyttet vilkår
til tillatelsen.
Søknaden
Agder Red Claw er et nystartet selskap som ønsker å starte produksjon av Australsk
Red Clav, som er en fremmed krepseart i norsk fauna. Før Fylkeskommunen kan gi
en eventuell tillatelse til en slik produksjon, må det foreligge en dispensasjon for å
drive akvakultur av denne fremmede arten fra Fiskeridirektoratet.
Agder Red Claw søker om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn
laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd, annet punktum som bestemmer at: «(…)
Det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet
naturlig i området».
Agder Red Claw begrunner sitt ønske og behov for dispensasjon med at:
Søker ønsker å etablere oppdrett av Australsk Red Claw kreps (redclaw) hvis formål er
konsesjonssøknad for oppdrett til matproduksjon og salg mot restaurantnæringen.
Dispensasjon kan gis dersom det foreligger «et særlig tilfelle». Australsk Red Claw kreps er
en fremmed art i norsk fauna, og derved ikke tillatt ved akvakultur. Formålsbestemmelsen i
akvakulturloven § 1 sier at næringen skal tilpasses hensynet til det marine biologiske
mangfoldet, og samtidig legge til rette for at akvakulturnæringen skal kunne skape nye
verdier, og selv ha ressurser til en bærekraftig utvikling.
Agder Red Claw sier videre i sin søknad at oppdrett av Australsk Red Claw vil
fremme akvakulturnæringens utviklig, og at en slik produksjon vil generere
arbeidsplasser. I tillegg til dette fremheves viktigheten av at en utvikling av
næringen også kan bety oppdrett av nye arter med lav risiko for norsk fauna.
I samme søknad står det på side 4 at:
I samarbeid med Innovasjon Norge, dialog med Grimstad næringsråd, samt diskusjon med
lokale og nasjonale resturanteiere har tilbakemeldingene vært positiv. Innovasjon Norge har
tildelt kapital til markedsavklaring og konsesjonsbehandling, lokalt næringsliv er positiv til
nye arbeidsplasser og potensielle ringvirkninger og matnæringen setter pris på nye råvarer
som kan komplementere sortiment, samt styrker fylkets kulinariske særpreg for leveranse av
mer eksotiske matretter.
Agder Red Claw har lagt ved søknaden en artsbeskrivelse av Australsk Red Claw,
beskrivelse av det økologiske skadepotensialet arten vil kunne ha for norsk fauna og
en beskrivelse av anlegg og praksis ved en eventuell produksjon av nevnte art.
Rettslig grunnlag
Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 bestemmer at:
Ingen kan drive akvakultur uten tillatelse. Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter
som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området.
Tillatelse kan gis til:
a) en bestemt art,
b) en bestemt lokalitet, og
c) enten
1. oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av tidlige livsstadier som
produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type
produksjon, eller
2. akvakultur av fisk, krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder basert på senere
livsstadier.
Tillatelser etter denne forskriften gis av fylkeskommunen med mindre annet fremgår av den
enkelte bestemmelse.
Ved utvidelse av tillatelsens avgrensning, lokalitet eller endring av areal må det innhentes ny
klarering.
Departementet kan stanse tildeling av akvakulturtillatelse til marin fisk eller bestemte arter
av marin fisk helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder.
Begrensningene er angitt i vedlegg 1
Akvakulturloven § 10 bestemmer at:
Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte.
Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre
miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om
merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og
bruk av fremmede organismer.
Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 21 gir
Fiskeridirektoratet mulighet til å dispensere fra bestemmelsen i samme forskrift § 4
dersom det foreligger et «særlig tilfelle».
Fiskeridirektoratets vurdering
Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det kan gis dispensasjon fra forskrift
om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd, andre
punktum som bestemmer at: «(…) Det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke
forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området».
Hovedregelen i norsk rett er at det ikke kan gis tillatelse til akvakultur av arter som
ikke forekommer eller tidligere har forekommet i et område i Norge, jf. forskrift om
tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd
andre punktum. Å gi slik tillatelse kan komme i konflikt med kravet til at akvakultur
skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte, jf. miljønormen i
akvakulturlovens § 10.
Formålet bak denne regelen er å forhindre akvakulturvirksomhet som kan være
ødeleggende for naturmangfoldet. Dette fremgår av Ot. prp.nr 61 (s. 65): «Utsett av
fremmede organismer kan føre til reduksjon i biologisk mangfold, og kan derfor komme i
konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte».
Introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene
mot verdens biologiske mangfold. Også i Norge er introduksjon og spredning av
fremmede arter en alvorlig og økende trussel mot bevaring av biologisk mangfold og
økosystemfunksjoner som allerede har påført samfunnet store kostnader. Tiltak mot
fremmede skadelige arter i Norge er også viktig for å nå målet om å stanse tapet av
det biologiske mangfoldet. FN konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)
forplikter Norge så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av,
kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller
andre arter.
Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) om «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand»
fastslo at det skulle utarbeides en nasjonal tversektoriell strategi for fremmede arter.
Denne ble utarbeidet i 2007, og ble kalt «Tverrsektoriell strategi og tiltak mot fremmede
skadelige arter».
Når det gjelder akvakultur av fremmede arter sier den omtalte nasjonale strategien
på side 17 at: «Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning til
naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av
hvor avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. (…) Det vil imidlertid kunne
åpnes for bruk i oppdrett dersom det etter en risikovurdering ansees at slik introduksjon ikke
påvirker naturlige økosystemer negativt».
Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det foreligger «et særlig tilfelle» som
kan begrunne en dispensasjon fra forbudet mot akvakultur på fremmede arter.
Fiskeridirektoratet mener at det er viktig med utvikling av akvakultur av marine
arter. Dette kan være et ledd i å utvikle en bærekraftig akvakulturnæring som ikke
går på bekostning av det marine miljø. Vi ser at det også kan være interesse for, og
potensiale i, fremmede arter som ikke brukes i kommersiell akvakulturproduksjon i
Norge i dag som kan bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen i
Norge.
Det finnes per i dag ikke ordinære tillatelser til akvakultur av marine fremmede
arter, og derfor er det ekstra viktig at det legges til rette for at næringen får mulighet
til å anvende de alminnelige tillatelsene til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret
til dette formålet ved hjelp av en dispensasjon. Bare slik kan næringen få til å utvikle
akvakultur av andre arter enn de vi tradisjonelt sett har satset på i Norge, og det er
viktig at Fiskeridirektoratet gir dette handlingsrommet i saker hvor det økologiske
skadepotensialet er lite.
På bakgrunn av disse behovene og et ønske om at næringen skal få til en bærekraftig
utvikling har vi kommet til at det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner
dispensasjon i dette tilfellet.
Selv om det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet,
må dette tiltaket vurderes opp mot miljønormen i akvakulturloven § 10, som
bestemmer at «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig
måte».
Formålet med bestemmelsen er å sikre at akvakultur utøves på en miljømessig
forsvarlig måte. I Ot. prp. nr 61 Om lov om akvakultur (s. 64) står det at: «Med
miljømessig forsvarlig menes at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og
økologiske effekter, herunder biologisk mangfold. (…) Kravet til forsvarlighet setter grenser
for akseptabel påvirkning ved skadelige konsekvenser. Sannsynligheten for at skade kan oppstå
og størrelsen på eventuell skade må vurderes. (…) Vurderingen vil bero på et bredt faglig
skjønn som omfatter blant annet kunnskap om arten og det lokale økosystem. Vurderingen
skal også omfatte en avveining mellom hensynet til næringsutvikling og andre
samfunnshensyn».
Agder Red Claw ønsker å forske på Australsk Red Claw som er en art «(…) som ikke
forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området».
Australsk Red Claw (Cherax quadicarinatus), med sin opprinnelse i Australia, er en lite
agressiv ikke kannibalsk blågrønn tropisk ferskvannskreps hjemmehørende
elvemunninger i Queensland og Nordterritoriet. Hannen gjenkjennes blant annet
med sin signalrøde farge på klo, og oppnår en vekt på om lag 500 gram etter 9
måneder, mens hunnen blir om lag 400 gram. Temperaturintervall for trivsel og
formering er 23-31 grader celcius. Lavere temperaturer fører til mistrivsel, og
temperatur under 10 Celcius fører til død. Redclaw er ikke definert som bærer av
krepsepest av Australias Department of Agriculture. Fisheries and Forestry.
I opprinnelseslandet er arten ansett som en populær og eksklusiv matrett, og den er
godt priset. Eksport og oppdrett av redclaw har de siste tiår spredt seg til flere
kontinent, herunder USA of Sør- Amerika. Her oppdrettes krepsen i dammer og
oppdrettsbasseng.
Arten er anbefalt (sommeren 2014) for innførsel til akvariebruk gjennom Norges
Zoohandleres Bransjeforening etter dialog og enighet med Miljødirektoratet.
Dokumentasjonpå dette er vedlagt søknaden som vedlegg 4 til søknaden.
Fiskeridirektoratet har i dialog med Agder Red Claw foretatt en vurdering av
skadepotensialet til ovennevnte art. Denne vurderingen baserer seg på en økologisk
risikovurdering av arten av liknende modell som Artsdatabanken benytter seg av, og
en vurdering av sannsynligheten for at arten kan komme seg ut av anlegget den skal
plasseres i.
En slik fremgangsmåte mener Fiskeridirektoratet er i tråd med nasjonale føringer og
miljønormen i akvakulturloven § 10. Denne metodikken mener vi også er i samsvar
med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven § 28 som bestemmer at: «Den som
setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller
levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning
treffe tiltak for å hindre dette».
Naturmangfoldloven § 28 sitt innhold utdypes i Ot.prp.nr 52 (s. 399) hvor det står:
«Rimelighetsbetraktningen innebærer at kravene til omfanget av sikringstiltak skal stå i
forhold til trusselbildet. Hva som er rimelig vil særlig avhenge av hvilken type virksomhet det
er tale om, hvor berettiget nytteformål virksomheten har, omfanget av virksomheten, hvor
stort skadepotensialet er, og om det er store kostnader knyttet til å forhindre eller redusere
risiko for introduksjon av organismer».
Naturmangfoldloven § 29 om innførsel, som ikke har trådt i kraft enda, skisserer i
sine forarbeidene en lignende tilnærming. Ot. prp. nr 52 Om lov om forvaltning av
naturens mangfold (s. 400) sier at: «Bestemmelsens tredje ledd setter grenser for
forvaltningens skjønnsutøving ved avgjørelse av om tillatelse etter første ledd skal gis eller
ikke. Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vi medføre «vesentlige
uheldige følger» for det biologiske mangfoldet. Vurderingstema vil være forskjellig, avhengig
av om innførselen også tar sikte på utsetting, jf. annet ledd, eller om det er tale om innførsel
til innesluttet bruk. Ved innførsel uten planlagt utsetting i miljøet vil det først og fremst være
spørsmål om hvilken risiko det er for endring av bruk eller faren for rømming, og hvilke
konsekvenser dette vil kunne få».
Artsdatabankens risikovurdering av det økologiske skadepotensialet er basert på en
ny metode og et nytt kriterium som er basert på kvantitative vurderingsmetoder, og
har etter hvert blitt modifisert slik at den kan anvendes på tvers av alle artsgrupper.
Artsdatabankens oppgave er å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er
naturlig hjemmehørende i Norge, og dette mandatet er fastsatt av
kunnskapsdepartementet. Artsdatabanken sier at publikasjonen Fremmede arter i
Norge - med norsk svarteliste 2012 kan være et verktøy for forvaltningen, og at det er
ønskelig å utvikle et omforent internasjonalt kriteriesett for risikovurdering av
fremmede arter og dørstokkarter. Kunnskapsgrunnlaget vil variere avhengig av
kartleggingsdata som finnes for fremmede arter i Norge eller i utlandet, og
risikovurderingene vil ikke alltid kunne basere seg på tilstrekkelig kvalitativ
kunnskap.1
Agder Red Claw har gjennomgått det økologiske skadepotensialet til Australsk Red
Claw med denne metodikken i tankene. Agder Red Claw har kommet til at arten
faller inn under kategorien «Ingen kjent risiko (NK)», og at årsaken til dette primært er
temperaturforholdene i Norden som hindrer overlevelse og spredning av individ. I
tillegg til dette opptrer ikke krepsen som vektor for overføring av parasitter, som for
eksempel krepsepest. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at det økologiske
skadepotensialet til Australsk Red Claw er lavt, og at det er liten sannsynlighet for at
denne arten skal etablere seg og formere seg i Norge.
1
Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i
Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.
Når det gjelder risiko for rømming legger Fiskeridirektoratet til grunn at Agder Red
Claw følger kravene i akvakulturdriftsforskriften § 37 vedrørende forbud mot
rømming og krav til rømmingssikring. I tillegg til dette er alle som driver med
produksjon av akvatiske organismer pålagt å ha et internkontrollsystem som skal
fange opp farer og problemer, og på den måten fange opp risiko for blant annet
rømming, jf. forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen § 4, jf.
§ 5 andre ledd bokstav e.
Agder Red Claw sier i sin søknad om dispensasjon at anlegg, drift og internkontroll
vil bli opprettet i henhold til NS 9416, om landbaserte akvakulturanlegg og gjeldende
regelverk om rømmingssikringer og IK- akva. Artseksemplarene vil bli holdt
innendørs i lukkede basseng, lokalisert på et industriområde uten risiko for lokal
fauna. Hovedmålet for anlegget er at det skal være biologisk filtrerende og
selvrensende. Det skal kun tilføres mindre vannmengder, og dreneringen av silt
kjemikaliefritt avløpsvann skal foregå gjennom det kommunale systemet tilknyttet
Grimstad kommune. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at vi anser at det
er lav risiko for at arten som det skal drives akvakultur av på anlegget kommer ut i
det marine miljøet.
Etter en vurdering av skadepotensialet det omsøkte tiltaket vil kunne ha på
naturmangfoldet, har Fiskeridirektoratet etter en risikovurdering kommet til at vi
anser dette som lavt. Det er liten sannsynlighet for at det skal kunne skje rømming
fra anlegget, og dersom dette skulle skje er det liten sannsynlighet for at arten skal
kunne etablere seg i Norge.
Naturmangfoldloven
I vurderingen av om det omsøkte tiltaket skal tillates, har Fiskeridirektoratet vurdert
bestemmelsene i naturmangfoldloven § § 8-12. Disse bestemmelsene skal trekkes inn
i skjønnsutøvelsen i denne saken, og det skal fremgå av beslutningen hvordan
prinsippene er vektlagt i denne saken. Vurderingen av prinsippene i
naturmangfoldloven sammenfaller i stor grad med vurderinger som gjøres etter
miljønormen i akvakulturloven § 10, og det blir derfor noe gjengivelse.
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig
bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 8. I
denne saken har Fiskeridirektoratet blant annet innhentet kunnskap om økologiske
risikovurderinger hos Artsdatabanken, gjennom samarbeid med Agder Red Claw og
gjennom det regelverket som finnes på dette området. Vi har også innhentet
informasjon om rømmingssikring og risikoreduserende tiltak for å forhindre
fremmede organismer og ikke lokalt forekommende arter i å slippe ut av anlegget.
Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i
forhold til sakens karakter og risiko til å fatte vedtak i saken.
Når det gjelder naturmangfoldloven § 9 om føre-var-prinsippet, vurderer
Fiskeridirektoratet at vi har tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltaket, og mener
at det ikke er fare for vesentlig fare for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet
tillegges derved liten vekt i denne saken, og i den grad det tillegges vekt må det sees
i sammenheng med de ovenfor nevnte risikoreduserende tiltak.
I forhold til prinsippet om samlet belastning for økosystemet i naturmangfoldloven §
10, viser vi til vår drøftelse av skadepotensialet for dette tiltaket under miljønormen i
akvakulturloven § 10. Under disse forutsetningene blir ikke prinsippet om samlet
belastning vurdert nærmere, og tillegges derfor liten vekt i denne saken.
I henhold til naturmangfoldloven § 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å
hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, og
naturmangfoldloven § 12 har en bestemmelse om beste tilgjengelige teknikker.
Akvakulturregelverket har bestemmelser om utforming av anlegget, gjenfangst og
lignende. Naturmangfoldlovens bestemmelser vurderes derfor ikke nærmere i dette
vedtaket, siden bestemmelsene om dette er mer spesifikke etter
akvakulturregelverket, og stiller strengere krav.
Vi har etter en helhetsvurdering av skadepotensialet av det omsøkte tiltaket og det
særlige tilfellet som foreligger i denne saken, kommet til at vi kan innvilge
dispensasjon til akvakultur av de artene som er opplistet i vedlegg en i søknaden, jf.
forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd
andre punktum.
Vedtak
Fiskeridirektoratet innvilger Agder Red Claw Farm AS dispensasjon fra forskrift
om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 4 første ledd andre
punktum om at: «(…) Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke
forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen
gjelder arten Australsk Red Claw (Cherax quadricarinatus). Det er knyttet
følgende vilkår til tillatelsen:



Fylkeskommunen må etter dette søkes om endelig tillatelse til akvakultur
av denne arten.
Agder Red Claw skal gi melding til Fiskeridirektoratet ved oppstart av
produksjonen.
Fiskeridirektoratet forutsetter at alle forhold som er av betydning for
fiskehelse og fiskevelferd er avklart med myndigheten for dette.
Vedtaket kan påklages, se vedlagte orientering (./.). Klagefristen er tre uker, jf
forvaltningsloven § 29.
I medhold av forvaltningsloven § 27 b settes det som vilkår for å reise søksmål at
klageadgangen er benyttet.
Med hilsen
Henrik Hareide
seksjonssjef
Sonja Elin Kleven Jakobsen
rådgiver
Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift
Mottakerliste:
Agder Red Claw Farm AS
Kopi til:
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Region Sør
Vedlegg
Klageskjema
Postboks 5672
Sluppen
Postboks 185
Sentrum
7485
TRONDHEIM
5804
BERGEN