1. No category

MOM B- undersøkelse og
strømmålinger utenfor avløpet til
Hardingsmolt AS,
vinteren 2014.
Rådgivende Biologer AS
R
A
P
P
O
R
T
1867
Rådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL:
MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014.
FORFATTER:
Bjarte Tveranger
OPPDRAGSGIVER:
Hardingsmolt AS
OPPDRAGET GITT:
29. november 2014
RAPPORT NR:
1867
ARBEIDET UTFØRT:
desember 2013 – februar 2014
RAPPORT DATO:
17. mars 2014
ANTALL SIDER:
34
ISBN NR:
Ikke nummerert
EMNEORD:
- Avløp i sjø
- Vannutskifting
- Strømmålinger
- Hydrografi
- Sediment
- Tilstand
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS
Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen
Foretaksnummer 843667082-mva
Internett : www.radgivende-biologer.no
E-post: [email protected]
Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75
Forsidefoto: Foto av strømmålerrigg ved utsett 17. desember 2013.
Rådgivende Biologer AS
2
Rapport 1867
FORORD
Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Hardingsmolt AS utført en MOM B-undersøkelse og
strømmålinger utenfor avløpet til settefiskanlegget Hardingsmolt AS (Tørvikvatnet lok. nr. 13156) i
Tørvikbygd i Kvam herad i Hordaland. Undersøkelsene er utført for å vurdere miljøpåvirkningen i
forbindelse med overvåkingen av utslippet og søknad om utvidet produksjon ved settefiskanlegget.
Denne rapporten presenterer resultatene fra MOM B-undersøkelsen samt strømmålingene utenfor
avløpet. Strømmålingene ble utført i perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014. Det ble tatt
hydrografi i vannsøylen ved utsett av strømmålere. MOM B-undersøkelsen ble utført 18. februar 2014.
Rådgivende Biologer AS takker Hardingsmolt AS v/Jakob Drivenes for oppdraget samt for assistanse
i forbindelse med feltarbeidet.
Bergen, 17. mars 2014.
INNHOLD
Forord ....................................................................................................................................3
Innhold...................................................................................................................................3
Sammendrag ..........................................................................................................................4
Innledning ..............................................................................................................................5
Område- og lokalitetsbeskrivelse ............................................................................................7
Metode ...................................................................................................................................9
Miljøtilstand.........................................................................................................................12
Sjiktning og hydrografi ..................................................................................................................... 12
Strømmålinger ................................................................................................................................... 14
MOM B-undersøkelse ved avløp ...................................................................................................... 21
Vurdering av tilstand ............................................................................................................29
Referanser ............................................................................................................................33
Om Gytre strømmålere .........................................................................................................34
Rådgivende Biologer AS
3
Rapport 1867
SAMMENDRAG
Tveranger, B. 2014.
MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014.
Rådgivende Biologer AS, rapport 1867, 34 sider.
Rådgivende Biologer AS har, på oppdrag fra Hardingsmolt AS, utført en MOM B-undersøkelse og gjort
strømmålinger utenfor avløpet til settefiskanlegget i Tørvikbygd i Kvam herad for å vurdere
miljøpåvirkningen av utslippet som grunnlag for en søknad om utvidelse av biomassen ved anlegget.
Strømmålingene ble utført i perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014. Hydrografi ble tatt 17.
desember 2013, og MOM B-undersøkelsen ble utført 18. februar 2014.
Hardingsmolt AS har en årlig produksjon på rundt 200 tonn, og hovedutslippet går ut på ca 22 meters
dyp ca 30 meter nordøst for Dragsholmen via en 800 meter lang 400 mm PEH ledning. Fra avløpet
skråner bunnen nokså bratt nedover mot til rundt 100 meters dyp vel 150 m fra land. Herfra dybdes det
bratt til 500 m dyp ca 1,15 km fra land i retning øst, før bunnen stuper ned til over 800 m dyp ca 1,3
km fra land. Ytre Samlafjorden hører til den dypeste delen av Hardangerfjorden.
Det var relativt gode vannutskiftingsforhold utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen i Dragsvika, med
middels sterk overflatestrøm, svært sterk spredningsstrøm og middels sterk bunnstrøm.
Gjennomsnittlig hastighet var henholdsvis 6.4, 4.1 og 2.4 cm/s på 2, 10 og 20 meters dyp. I overflaten
på 2 m dyp gikk strømmen mest mot sør og med en mindre returkomponent mot nord. På 10 og 20
meters dyp gikk strømmen og vanntransporten mer likeverdig mot nord og sør i løpet av måleperioden
Strømforholdene er tilstrekkelige til å sikre en god spredning av organisk materiale fra anlegget, der en
i oksygenrike vannmasser året rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale
fra avløpets nærområde og utover i
30
resipienten.
15
TILSTAND
20
11
10
meget god
god
dårlig
meget dårlig
MOM B-undersøkelsen i en avstand fra 0 –
143 m fra avløpet viste at bunnforholdene
rundt utslippet var dominert av harbunn
(fjell) og med varierende innslag av sediment
bestående av mest sand og silt, og
innimellom med innslag av litt grus og
skjellsand. Det var ikke mulig å finne noe
spor etter utslippene fra anlegget bortsett fra
på stasjonen nærmest utslippet. Tilstanden
med hensyn på organisk belastning var
”meget god” (tilstand 1) på 10 av 11
stasjoner og lokaliteten samlet vurdert i
henhold til NS 9410:2007 (figur 1).
25
10
5
2
10
1
3
6
4
9
7
Figur 1. Oversikt over MOM B-tilstand
(gruppe II + III parametre) for de 11
grabbhoggene som ble tatt utenfor avløpet
nordøst av Dragsholmen den 18. februar
2014.
25
30
8
10
15
20
Det er rom for en betydelig økning av produksjonen ved anlegget der det planlegges en utvidelse av
biomassen på opp mot 1250 tonn i året. Det antas i så fall en moderat økning av miljøpåvirkning helt
lokalt rundt avløpet, men effekten vil fremdeles forbli akseptabel og moderat vurdert ut fra
strømforholdene utenfor utslippet. I forhold til den store og dype vannforekomsten i resipienten Indre
Samlafjord vil en betydelig økning av produksjonen trolig ikke medføre noen merkbar endring av den
økologiske tilstanden.
Rådgivende Biologer AS
4
Rapport 1867
INNLEDNING
Fjorder og poller er pr. definisjon adskilt fra de tilgrensende utenforliggende sjøområder med en terskel i
munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet, der dypvannet som er innestengt bak
terskelen kan være stagnerende, mens overflatevannet hyppig skiftes ut fordi tidevannet to ganger daglig
strømmer fritt inn og ut. Ytre Samlafjorden er resipient for Hardingsmolt AS. Fjorden er svært dyp (over
850 meter), og den er en del av det store Hardangerfjordsystemet. Det er ingen terskler i Indre
Samlafjorden bortsett fra en dypterskel på rundt 545 meter mellom Ljonesåsen og Belsnes i overgangen til
Hissfjorden utenfor. I praksis er Hardangerfjorden ikke begrenset av terskler før hovedterskelen på 169 m
dyp sørøst for øya Huglo, som ligger 8 mil lenger ute i Hardangerfjorden. Dette sikrer en god utskifting av
bassengvann i fjorden.
“Overflatelaget” vil ofte kunne være preget av ferskvannstilrenning slik at det utgjør et varierende tykt
brakkvannslag på toppen. Under dette finner vi “tidevannslaget” som er påvirket av det to ganger daglige
inn- og utstrømmende tidevannet. I fjorder med dyp terskel (slik som i Hardangerfjorden) har man så gjerne
et lag med mellomvann ned mot terskelen. Fra noen meter under terskelnivået finner vi “dypvannet”eller
bassengvannet, som også ofte kan være sjiktet i et “øvre- og nedre- dypvannslag” grunnet forskjeller i
temperatur, saltholdighet og oksygenforbruk. I Hardangerfjorden har man et dypvannslag fra rundt 200 m
dyp og nedover til bunnen.
I det stabile dypvannet innenfor tersklene i store fjorder, er tettheten vanligvis større enn i det daglig
innstrømmende tidevannet, og her foregår det to viktige prosesser. For det første forbrukes oksygenet i
vannmassene jevnt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av organisk materiale. For det
andre skjer det en jevn tetthetsreduksjon i dypvannet på grunn av daglig påvirkning av det inn- og
utstrømmende tidevannet. Dersom munningen er kanalformet, vil det inn- og utstrømmende tidevannet
kunne få en betydelig fart, og påvirkningen på de underliggende vannmassene vil kunne bli stor. Når
tettheten i dypvannet er blitt så lav at den tilsvarer tidevannets tetthet, kan dypvannet skiftes ut med tilførsel
av friskt vann helt til bunns i bassenget.
Vinterstid kan også tyngre og saltere vannmasser komme nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten,
fordi ferskvannspåvirkningen til kystområdene da er liten og brakkvannslaget blir tynnere. Dersom dette
tyngre vannet kommer opp over terskelnivå, vil en kunne få en fullstendig utskifting av dypvannet innenfor
terskelen. Hyppigheten av slike utskiftinger avhenger i stor grad av terskelens dyp, - jo grunnere terskel jo
sjeldnere forekommer utskiftinger av denne typen. Den dype terskelen inn til Hardangerfjorden gjør at man
trolig får fornying av bassengvannet minst en gang i året om våren og forsommeren, da vannet normalt er
tyngst (Gade og Furevik 1994).
I bassengvannet, som altså finnes naturlig i alle fjorder under fjordens terskelnivå, vil balansen mellom
disse to nevnte prosessene avgjøre miljøtilstanden i dypvannet. Dersom oksygenforbruket er stort, slik at
oksygenet blir brukt opp raskere enn tidsintervallet mellom dypvannsutskifting, vil det oppstå oksygenfrie
forhold med dannelse av hydrogensulfid i dypvannet. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye
lavere, slik at nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert. Motsatt vil en hele tiden ha oksygen i
dypvannet dersom oksygenforbruket i dypvannet enten er lavt eller tidsintervallet mellom
dypvannsutskiftingene er kort. Det er utviklet modeller for teoretisk beregning av balansen mellom disse to
forholdene (Stigebrandt 1992).
Alt organisk materiale som blir tilført et sjøområde, enten fra de omkringliggende landområder, fra det
daglig innstrømmende tidevannet, eller fra sjøområdets egen produksjon av alger og dyr i vannmassene,
bidrar til en sedimentasjon av dødt organisk materiale som legger seg på bunnen. Dette er en naturlig
prosess, som kan øke i omfang dersom store mengder organisk materiale tilføres. Viktige kilder kan være
kloakk eller for eksempel spillfôr og fekalier fra fiskeoppdrettsanlegg. Store eksterne tilførsler av organisk
nedbrytbart materiale til dypvannet i sjøområdene vil imidlertid øke oksygenforbruket i dypvannet. Dersom
oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen, og den giftige gassen
hydrogensulfid (H2S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Mange bassenger vil
også fra naturens side ha en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptre uten ekstra ytre påvirkning. Det
behøver derfor ikke være et tegn på “overbelastning” at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet og i
sedimentene. I Hardangerfjorden vil det foregå et oksygenforbruk i bassengvannet, men på grunn av det
Rådgivende Biologer AS
5
Rapport 1867
store volumet av bassengvann, vil reduksjonen gå sakte, og fordi terskelen inn til fjorden er så dyp, sikrer
det utskifting av bassengvannet ned til bunns lenge før det oppstår oksygenfrie forhold i de dypereliggende
vannmassene. Det ble i 2010 gjort hydrografiske målinger utenfor Aksneset, ca 6 km nordøst for
Tørvikbygd, ned til 856 m dyp. Målingene viste oksygenmetning på 7,1 mg O/l fra 800 m dyp og ned til
bunnen. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse I= ”meget god” (Staveland 2010).
Glødetap er et mål for mengde organisk stoff i sedimentet, og en regner med at det vanligvis er 10 % eller
mindre i sedimenter der det foregår normal nedbryting av organisk materiale. Høyere verdier forekommer i
sedimenter der det enten er så store tilførsler av organisk stoff at den biologiske nedbrytingen ikke greier å
holde følge med tilførslene, eller i områder der nedbrytingen er naturlig begrenset av for eksempel
oksygenfattige forhold. Innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet er et annet mål på mengde organisk
stoff, og dette er vanligvis omtrent 0,4 x glødetapet. Den forventede naturtilstanden for sedimenter i
sjøbasseng der det er gode nedbrytingsforhold ligger på rundt 30 mg C/g eller mindre.
Sedimentprøver og bunndyrprøver fra de dypeste områdene i de undersøkte sjøbassengene gjenspeiler
derfor disse forholdene på en utfyllende måte. Basseng som har periodevis og langvarige oksygenfrie
forhold, vil ikke ha noe dyreliv av betydning i de dypeste områdene, og vil dermed ha en sterkt redusert
nedbryting av organisk materiale på bunnen. Da vil innholdet av ikke-nedbrutt organisk materiale være
høyt i sedimentprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet oversiktlige
klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene.
De ulike typer tilførsler inneholder også plantenæringsstoffer, der de ulike typene kilder har hver sin
spesifikke sammensetning av næringsstoffene, uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor.
Vanligvis venter en å finne et forholdstall på 15 - 20 i lite påvirkete systemer (vassdrag og overflatelag i
fjorder), altså at en har 15 til 20 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner
betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle
resipienten. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et N:P-forholdstall på
hele 70, mens avløp fra boliger og for eksempel gjødsel fra kyr har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosforrike utslipp er silosaft, med et forholdstall på 1,5 mens tilførsler fra fiskeoppdrett ligger rundt 5. Det samme
gjør gjødsel fra gris.
Næringsmengdene måles direkte ved å ta vannprøver av overflatelaget, dit det meste av tilførslene kommer,
og analysere disse for innhold av næringsstoffene fosfor og nitrogen. Disse stoffene utgjør viktige deler av
næringsgrunnlaget for algeplanktonet i sjøområdene, og beskriver sjøområdets “næringsrikhet”. SFT har
utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene også.
Den målbare påvirkningen av næringstilførsler vil imidlertid være svært avhengig av hyppigheten av
overflatevannets utskifting. Selv store tilførsler kan “skylles bort” dersom vannmassene skiftes ut nærmest
daglig, og vannkvaliteten vil i større grad være preget av kystvannets kvalitet enn av de lokale tilførslene.
Motsatt blir det dersom vannutskiftingen er ekstremt liten, - da kan selv små tilførsler utgjøre en betydelig
påvirkning på miljøkvaliteten i sjøområdet. Det finnes også gode modeller for å beregne vannutskiftingen i
slike sjøområder (Stigebrandt 1992).
Det er utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for vurdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg,
som også inkluderer undersøkelser i resipienter (MOM-undersøkelsene). MOM (Matfiskanlegg,
Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogram (A, B og C-undersøkelser) og en modell for
beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokalitetens produksjonskapasitet. For nærmere
beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet
1997» (Hansen m. fl., 1997) og Norsk Standard for miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS
9410:2007), og denne resipientundersøkelsen følger i all hovedsak opplegget for en MOM B-undersøkelse,
som er en undersøkelse av bunntilstanden fra umiddelbart ved utslippet og i økende avstand utover i
resipienten for å kartlegge det lokale påvirkningsområdet rundt selve anlegget/utslippet (nærsonen/
overgangssonen) og utover mot resipienten (fjernsonen).
Rådgivende Biologer AS
6
Rapport 1867
OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE
Resipienten Hardangerfjorden
Hardangerfjorden er resipient for utslippene fra Hardingsmolt AS. Anlegget ligger åpent og østvendt
ut mot Ytre Samlafjorden og har ett utslipp til sjø rundt 100 m fra land på rundt 22 m dyp i Dragsvika.
Fra avløpet skråner bunnen nokså bratt nedover mot til rundt 100 meters dyp vel 150 m fra land.
Herfra dybdes det bratt til 500 m dyp ca 1,15 km fra land i retning øst, før bunnen stuper ned til over
800 m dyp ca 1,3 km fra land (figur 2 og 3).
851
Ytre
Samlafjorden
Hardingsmolt AS
826
Figur 2. Enkelt dybdekart over Ytre Samlafjorden med plassering av anlegget ved Tørvikvatnet og
utslippssted like utenfor. En har angitt dybdeforholdene i Ytre Samlafjorden utenfor settefiskanlegget
(fra http://kart.fiskeridir.no /adaptive/).
Ytre Samlafjorden hører til den dypeste delen av Hardangerfjorden med dyp på over 850 meter, og
fjorden er over 800 meter dyp i ca 25 kilometers lengde fra Ålvik til Jondal. Det er høyst sannsynlig at
det er meget god vannutskifting i overflaten. Anlegget har sitt utslipp i tilknytning til en svær og dyp
resipient med tilnærmet uavgrenset resipientkapasitet, som er lite sårbar for organiske tilførsler.
Rådgivende Biologer AS
7
Rapport 1867
Avløp til sjø
Hardingsmolt AS har siden 2010 økt produksjonen i anlegget fra rundt 110 tonn til ca 200 tonn i året.
Settefiskanlegget har sitt utslipp til sjø via en rundt 800 meter lang 400 mm utslippledning fra anlegget
oppe ved Tørvikvatnet som ligger nedgravd i elveleiet til Dragselva og som munner ut på 22 meters
dyp i Dragsvika rundt 100 meter nordøst for Dragsholmen (figur 3). Det er gjennomslag til overflaten,
og det ble ved befaringen målt en posisjon ca midt i ”fontenen” til avløpet på stasjon 2: N 60°17,878' /
Ø 06°10,519'.
Anlegget driftes som et resirkuleringsanlegg der avløpsvannet partikkelrenses via trommelfiltre.
Slammet føres med en delstrøm av utslippet via eksisterende 400 mm ledning til 22 meters dyp i
Dragsvika.
500
Ett utslipp på
-22 m dyp
Ø= 400 mm
50
400
550
450
750
800
200 300
150 250
600
650
700
350
100
Figur 3. Anlegget har ett utslipp på 22 m dyp nordøst for Dragsholmen i Hardangerfjorden der renset
avløpsvann sammen med slammet slippes ut via avløpet i sjø.
Fôrforbruk og produsert mengde fisk i perioden 2010 – 2013 har vært som følger (tabell 1):
Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk siden 2010.
Fôrmengde (tonn)
Bruttoproduksjon, beregnet (tonn)
Rådgivende Biologer AS
8
2010
2011
2012
2013
119,2
130
196,5
203
110
120
185
195
Rapport 1867
METODE
STRØMMÅLINGER
I perioden 17. desember 2013 – 18. februar 2014 var det utplassert tre Gytre Strømmålere (modell SD6000 produsert av Sensordata A/S i Bergen) satt ut i posisjon N 60°17,860' / Ø 06°10,566' i en rigg
like utenfor utslippet øst av Dragsholmen (figur 4). Det ble målt overflatestrøm på 2 meters dyp,
spredningsstrøm på 10 meters dyp og bunnstrøm på 20 meters dyp. Riggen var forankret til bunnen
med to betonglodd og en dregg på omtrent 50 kg til sammen. Det var festet to trålkuler av plast i tauet
over den øverste og en trålkule over den nederste strømmåleren for å sikre tilstrekkelig oppdrift og
stabilitet på riggen i sjøen, samt en blåse og blink til overflaten i et slakt tau for å ta av for
bølgepåvirkning. For å hindre at riggen skulle drive vekk ble det festet et stramt tau fra dreggen og inn
til land der tauet var forlenget med kjetting festet i bolt i land på Dragsholmen. Det ble registrert
strømhastighet, strømretning og temperatur hvert 30. minutt. Det var ca 22 meter til bunnen der
strømmålerriggen stod, på relativt slakt skrånende bunn.
Fra rundt 14. januar og de tre påføgende ukene blåste det kontunuerlig øst – sørøstlig vind med opp
mot sterk kuling/liten storms styrke i sjøområdet utenfor Tørvikbygd med bølger opp mot flere meters
høyde. Dette er den mest eksponerte vindretningen utenfor Tørvikbygd, og dette førte til et voldsomt
drag på strømmålerriggen slik at tauet etter hvert slitnet og riggen med de to øverste strømmålerne
drev inn mot land mellom Dragsholmen og Augastadholmen og havnet etter hvert inn mot land
utenfor Augastad. Vi fikk melding om dette mandag 20. januar, men pga værforholdene var det ikke
mulig å få hentet og tatt opp strømmålerne før 27. januar da en lokal bonde ringte og sa han hadde tatt
opp strømmålerne. Den siste strømmåleren som stod på 20 meters dyp ble først tatt opp den 18.
februar 2014 i forbindelse med MOM B-undersøkelsen. Alle strømmålerne bar preg av mekaniske slag
og slitasje, men alle målingene var intakt for perioden 17. desember – 19. januar 2014.
RESULTATPRESENTASJON
Resultatene av målinger av strømhastighet og strømretning er presentert hver for seg, og kombinert i
progressiv vektoranalyse.
Et progressivt vektorplott er en figurstrek som blir til ved at man tenker seg en merket vannpartikkel
som er i strømmålerens posisjon ved målestart og som driver med strømmen og tegner en sti etter seg
som funksjon av strømstyrke og retning. (kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra hvert
startpunkt ved hvert døgnskifte). Når måleperioden er slutt har man fått en lang, sammenhengende
strek, der vektoren blir den rette linjen mellom start- og endepunktet på streken. Dersom man deler
lengden av denne vektoren på lengden av den faktiske linjen vannet har fulgt, får man Neumann
parameteren. Neumann parameteren forteller altså noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen.
Vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmåleren sin posisjon, blir kalt resultantretningen.
Dersom strømmen er stabil i vektorretningen, vil figurstreken være relativt rett, og verdien av
Neumann parameteren vil være høy. Er strømmen mer ustabil i denne retningen er figurstreken mer
«bulkete» i forhold til vektorretningen, og Neumann parameteren får en lav verdi. Verdien av
Neumann parameteren vil ligge mellom 0 og 1, og en verdi på for eksempel 0,80 vil si at strømmen i
løpet av måleperioden rant med 80 % stabilitet i vektorretningen, noe som er en svært stabil strøm.
Vanntransporten (relativ fluks) er også en funksjon av strømstyrke og strømretning, og her ser man
hvor mye vann som renner gjennom en rute på 1 m2 i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden.
Når man regner ut relativ fluks tar man utgangspunkt i alle målingene for strømstyrke i hver 15
graders sektor i løpet av måleperioden. For hver måling innen en gitt sektor multipliserer man
strømhastigheten med tidslengden, dvs. hvor lenge målingen var gjort innen denne sektoren. Her må
man også ta hensyn til om tidsserien inneholder strømmålinger med forskjellig styrke. Summen av
disse målingene i måleperioden gir relativ fluks for hver 15 graders sektor. Relativ fluks er svært
informativ og forteller hvordan vannmassene blir transportert som funksjon av strømfart og – retning
på lokaliteten.
Rådgivende Biologer AS
9
Rapport 1867
KLASSIFISERING AV STRØMMÅLINGENE
Rådgivende Biologer AS har utarbeidet et klassifiseringssystem for overflatestrøm,
vannutskiftingsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm med hensyn på de tre parametrene
gjennomsnittlig strømhastighet, retningsstabilitet og innslag av strømstille perioder (tabell 2).
Klassifiseringssystemet er utarbeidet på grunnlag av resultater fra strømmålinger med Gytre
Strømmåler (modell SD-6000) på ca 60 lokaliteter for overflatestrøm, 150 lokaliteter for
vannutskiftingsstrøm og 70 lokaliteter for spredningsstrøm og bunnstrøm.
I denne sammenheng blir strømmen målt på 2 m dyp klassifisert og vurdert som overflatestrøm,
strømmen målt på 10 m dyp blir klassifisert og vurdert som spredningsstrøm, mens strømmen ved
bunnen på 20 m dyp blir klassifisert og vurdert som bunnstrøm.
Tabell 2. Rådgivende Biologer AS klassifisering av ulike forhold ved strømmålingene, basert på
fordeling av resultatene i et omfattende erfaringsmateriale fra Vestlandet. Strømstille perioder er
definert som strøm svakere enn 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer.
Tilstandsklasse
gjennomsnittlig
strømhastighet
Overflatestrøm (cm/s)
Vannutskiftingsstrøm (cm/s)
Spredningsstrøm (cm/s)
Bunnstrøm (cm/s)
Tilstandsklasse
andel strømstille
Overflatestrøm (%)
Vannutskiftingsstrøm (%)
Spredningsstrøm (%)
Bunnstrøm (%)
Tilstandsklasse
retningsstabilitet
Alle dyp (Neumann parameter)
I
svært sterk
II
sterk
> 10
>7
>4
>3
I
svært lite
<5
< 10
< 20
< 25
I
svært stabil
6,6 - 10
4,6 - 7
2,8 - 4
2,6 - 3
II
lite
5 - 10
10 - 20
20 - 40
25 - 50
II
stabil
> 0,7
0,4 - 0,7
III
middels
sterk
4,1 - 6,5
2,6 - 4,5
2,1 - 2,7
1,9 - 2,5
III
middels
10 - 25
20 - 35
40 - 60
50 - 75
III
middels
stabil
0,2 - 0,4
IV
svak
V
svært svak
2,0 - 4,0
1,8 - 2,5
1,4 - 2,0
1,3 - 1,8
IV
høy
25 - 40
35 - 50
60 - 80
75 - 90
IV
lite stabil
< 2,0
< 1,8
< 1,4
< 1,3
V
svært høy
> 40
> 50
> 80
> 90
V
svært lite
stabil
<0,1
0,1 - 0,2
MOM B-UNDERSØKELSEN
For å få mer utfyllende informasjon om sedimenttilstanden utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen i
Tørvikbygd ble det gjennomført en MOM B-undersøkelse 18. februar 2014 utenfor utslippet til
Hardingsmolt AS sitt smoltanlegg nordøst av Dragsholmen i Hardangerfjorden i forbindelse med
vurderingen av miljøpåvirkningen i nærsonen og et stykke utover i resipienten. Det ble tatt grabbhogg
med en liten grabb på 11 ulike stasjoner fra umiddelbart ved avløpet og i økende avstand utover (figur
4). Det ble benyttet en 0,028 m² stor vanVeen grabb, og prøvene ble i hovedsak undersøkt og vurdert
etter standard MOM B-metodikk (NS 9410:2007).
I en standard MOM B-undersøkelse blir bunnsedimentet undersøkt med hensyn på tre
sedimentparametre, som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av
organisk stoff. Fauna-undersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til
stede i sedimentet eller ikke. Ved denne undersøkelsen ble dyrene i tillegg tatt med og artsbestemt i
laboratoriet. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (pH) og redokspotensial (Eh) i overflaten
Rådgivende Biologer AS
10
Rapport 1867
av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av pH og Eh etter spesifisert bruksanvisning i
NS 9410:2007. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av gassbobler og lukt i
sedimentet, og beskrivelse av sedimentets konsistens og farge, samt grabbvolum og tykkelse av
deponert slam. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en samlet vurdering av gruppe I –
III parametre etter NS 9410:2007.
30
15
10
20
11
25
10
5
2
1
3
6
4
9
7
25
30
8
10
15
20
Figur 4. Dybdeforhold i sjøområdet utenfor utslippet til Hardingsmolt AS og plassering av grabbhogg
under undersøkelsen 18. februar 2014. Utslippspunktet er markert med svart pil, og posisjon for
strømriggen (WGS 84 N 60°17.860/Ø 6°10.556) og sondeprofil (WGS 84 N 60°17.851/Ø 6°10.561) er
markert med sirkel og rød stjerne.
Temperatur, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen ble målt til bunns like ved utslippet 17. desember
2013, ved hjelp av en SAIV STD/CTD modell SD204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund.
Rådgivende Biologer AS
11
Rapport 1867
MILJØTILSTAND
SJIKTNING OG HYDROGRAFI
Temperaturmålingene er foretatt tidlig vinter der en er inne i en pågående prosess med en gradvis
nedkjøling av vannsøylen i fra overflaten og nedover i vannsøylen, og det var kaldest i overflaten og
med en gradvis temperaturøkning nedover i vansøylen. Det var ikke særlig kaldt i måleperioden, og
det var mye urolig vær slik at temperaturene på alle måledyp ikke falt noe av betydning fram til den
12. januar 2014. I den påfølgende uken steg temperaturen på 2 meters dyp fra 4,7 til 7,2 °C, mens
temperaturen falt fra 10,5 til 7,7 °C på 20 meters dyp, og de fire siste måledøgnene var temperaturen
på 2 og 10 m dyp nesten identiske, og kun moderat høyere på 20 meters dyp (figur 5). Det siste døgnet
var variasjonen i døgnmiddeltemperaturen mellom de ulike dypene innsnevret til 7,2 °C på 2 og 10 m
dyp og 7,7 °C på 20 meters dyp. I den siste uken blåste det vedvarende og periodevis sterk vind fra
sørøstlig retning, og det var flere meter høye bølger ved målestedet. Dette bidrog nok både til en
omrøring og homogenisering av vannmassene i overflatelaget samtidig som det også var en betydelig
oppstuingseffekt av kjøligere vann og vertikalforskyving av varmere vann nedover i vannsøylen.
Døgnmiddeltemperaturen på 2 m dyp var relativt variabel i måleperioden, men falt totalt fra 7,6 °C
ved målestart 17. desember 2013 til 7,2 °C den 19. januar 2014. Minimums- og maksimumstemperatur
i måleperioden var henholdsvis 4,7 °C og 7,6 °C i måleperioden. Døgnvariasjonen i temperatur
varierte mellom 0,25 og 2,7 °C på 2 m dyp i måleperioden (ikke vedlagt rapporten).
På 10 m dyp var temperaturen i måleperioden også totalt sett synkende. Døgnmiddeltemperaturen på
10 m dyp falt fra 9,2 °C ved målestart til 7,2 °C den 19. januar 2014, med en minimums- og
maksimumstemperatur på henholdsvis 5,7 og 9,2 °C i måleperioden. Døgnvariasjonen i temperatur
varierte mellom 0,3 og 4,0 °C på 10 m dyp i måleperioden.
Med unntak av noen få døgn i slutten av desember var temperaturen på 20 m dyp nokså stabil og
moderat fallende fram til 12. januar 2014, før temperaturen falt nokså bratt fram til måleslutt 19.
januar. Døgnmiddeltemperaturen falt fra 11,0 °C ved målestart til 7,7 °C den 19. januar, med en
minimums- og maksimumstemperatur på henholdsvis 7,3 og 11,0 °C. Døgnvariasjonen i temperatur
varierte mellom 0,1 og 5,3 °C i måleperioden.
14
Dragsvika,
Tørvikbygd
Rådgivende Biologer AS
' ' ' ' ' ' ' '
10
'
'
'
,
'
'
, , '
'
12
15 Jan
' ' '
,
,
'
,! ,!
,
,
10 meter
,
!
, , , ,
, ,! ,!
!
,! ,
,
,
,
,
,
, !
,
,
!
! !
!
, !
! !
! !
! ,! ,! !
! ,!
! !
!
!
!
!
!
!
2 meter
!
10 Jan
,
5 Jan
4
! ,
!
20 meter
' ' ' ' ' ' ' ' ' '
' '
'
'
'
30 Des
6
,
25 Des
8
20 Des
Figur 5. Døgnmidler
for temperatur målt
på 2 m dyp (rød
strek), 10 m dyp
(grønn strek) og 20
m dyp (blå strek)
nordøst av
Dragsholmen i
perioden 17.
desember 2013 – 19.
januar 2014.
Temperatur (oC)
12
Rapport 1867
Ved utsett av strømmålere 17. desember 2013 ble det målt temperatur-, oksygen- og saltinnhold i
vannsøylen like utenfor avløpet til Hardingsmolt AS (figur 5). Målingene viste at det var et noe
kjøligere og mindre salt overflatelag der det gikk et sjikt mellom 8 og 18 m dyp, med økende
saltinnhold og temperaturer på dette dypet (figur 7). Dette er et resultat av den årvise sesongmessige
nedkjølingen av overflatelaget sammen med avrenning fra elver i fjordsystemet som sammen bidrar til
et kjøligere overflatelag med lavere saltholdighet.
0
5
Temperatur
Saltinnhold
Oksygen
Dyp (meter)
10
15
øst av Dragsholmen
17. desember 2013
20
25
0
5
10
15
20
25
30
Temperatur (°C), oksygen (mg O/l), saltinnhold
(‰)
35
Figur 6. Temperatur-, saltinnhold- og oksygenprofiler utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen målt
den 17. desember 2013.
Den 17. desember var temperaturen 7,2 °C i overflaten, og svakt stigende til 7,8 °C på 8 m dyp.
Videre steg temperaturen til et maksimum på 10,8 °C på 16 m dyp, før den var svakt synkende mot
bunnen der det var 10,4 °C på 27 m dyp.
Saltinnholdet var 25 ‰ i overflaten og steg til 26,4 ‰ på 8 m dyp. Saltinnholdet steg raskt til 33,1 ‰
på 18 m dyp, og økte svakt videre til 33,5 ‰ ved bunnen på 27 m dyp.
Oksygeninnholdet var 17. desember 2013 normalt høyt for årstiden i overflatelaget med 9,5 mg O/l i
overflaten tilsvarende en metning på 94,5 %. Videre nedover i vannsøylen falt oksygeninnholdet
gradvis ned mot bunnen på 27 m dyp hvor det ble målt til 7,4 mg O/l (83,6 % metning).
Rådgivende Biologer AS
13
Rapport 1867
STRØMMÅLINGER
OVERSIKT OVER
DRAGSHOLMEN
STRØMFORHOLDENE
UTENFOR
UTSLIPPET
NORDØST
AV
Figur 8 er en forenklet skisse som viser gjennomsnittlig strømfart og omtrentlig hovedstrømretning
(flux) i løpet av måleperioden på 2, 10 og 20 m dyp like utenfor avløpet. Den gjennomsnittlige
strømmen var middels sterk på 2 m dyp, svært sterk på 10m m dyp, og middels sterk på 20 m dyp.
Dette er et nokså typisk strømbilde langt inne i en fjord der fjordtømmings- og fjordfyllingseffekten
naturlig nok er mer moderat enn på steder nærmere fjordmunningen. Det er primært
tidevannstrømmen som var den drivende strømskapingsfaktoren i Ytre Samlafjorden, men hyppige og
raske lufttrykksendringer ved variabelt vær kombinert med vindretninger fra øst til sørøst satte sitt
tydelige preg på målingene, særlig de fem siste døgnene i måleperioden da det også var fullmåne. På
alle dyp var det en klar dominans av strøm og vanntransport (flux) i retning nord og sør i måleperoden,
noe som også samsvarer med landskapsretningen rundt målestedet
På 20 m dyp var strømretningen noe unormal de fem siste døgnene av måleperioden med strøm så å si
helt stabilt i nordnordøstlig retning. Så nær bunnen ser man ofte en lav retningssstabilitet på
strømmen, men strømmen var kraftig i måleperioden, og strømmåleren har trolig ligget inntil en
hindring som har hindret måleren i å snu seg med strømretningen, noe som nok henger sammen med
det dårlige østaværet som var den siste uken med representative strømdata. Strømmålerriggen slet seg
da også trolig like over helgen rundt 20. januar (jf. metodekapitelet).
Tabell 3. Klassifisering av strømresultatene med hensyn på gjennomsnittlig hastighet, andel
strømstille og retningsstabilitet utenfor avløpet i perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014.
Måledyp
2 meter
10 meter
20 meter
Middel hastighet (cm/s)
6,4 =III = middels sterk
4,1 =I = svært sterk
2,4 =V = middels sterk
Andel strømstille %
0,6 = I = svært lite
9,8 =I = svært lite
48,1 =II = lite
Neumann parameter
0,420 = II = stabil
0,162 = IV = lite stabil
0,164= IV = lite stabil
10 m
N
20 m
Figur 7. Skisse over
hovedstrømretning og
strømstyrke på de ulike
måledypene utenfor
avløpet til
settefiskanlegget
nordøst av
Dragsholmen i
Tørvikbygd.
Kartgrunnlaget er
hentet fra Kystverkets
nettsider:
http://kart.kystverket.no/
Rådgivende Biologer AS
15 cm/s
2m
14
Rapport 1867
STRØMHASTIGHET
Strømmen i vannsøylen utenfor Tørvikbygd så i stor grad ut til å være tidevannsdrevet i mesteparten
av måleperioden, der en hadde 2-3 strømtopper i døgnet og korte perioder med svakere strøm
innimellom strømtoppene ved tidevannskifte, men utslagene var periodevis små på 20 m dyp. De fem
siste døgnene av måleperioden var det helt tydelig en mer vær- og vinddrevet strøm utenfor
Tørvikbygd på alle dyp samtidig som det var fullmåne 16. januar. I denne perioden var det en klar
økning i strømaktivitet i form av mer sammenhengende og sterkere strøm der effekten var mest synlig
på 10 og 20 m dyp. Det var mye dårlig vær med mye østavind og raske lufttrykksendringer i slutten av
måleperioden, noe som tydelig påvirket strømhastigheten (figur 9).
Overflatestrømmen på 2 meters dyp
Dragsvika 2 meter
Frekvens (%)
80
60
40
20
0
100
Dragsvika 10 meter
80
Frekvens (%)
Det
ble
målt
svært
sterk
spredningsstrøm på 10 m dyp, med
en gjennomsnittlig strømhastighet på
4,1 cm/s. Målingene av strømstyrke
viste flest målinger av strøm i
intervallet mellom 1 og 3 cm/s (vel
40 %), og relativt jevnt avtagende
frekvens av strøm i de ulike
intervallene mellom 3 og 50 cm/s
(figur 8). Kun 7,5 % av målingene
viste helt strømstille forhold. Den
maksimale strømhastigheten ble målt
til 34,6 cm/s i nordlig retning (figur
10).
100
60
40
20
0
100
Dragsvika 20 meter
80
Frekvens (%)
utenfor
utslippet
nordøst
av
Dragsholmen var middels sterk og
hadde en gjennomsnittlig hastighet
på 6,4 cm/s. Målingene av
strømstyrke viste en relativt jevn
fordeling av strøm i intervallene
mellom 1 og 25 cm/s, mens det var
lite strøm sterkere enn 25 cm/s (0,3
%). Kun 1,3 % av målingene viste
helt strømstille forhold (strøm på 1
cm/s eller mindre, figur 8). Den
maksimale strømhastigheten ble målt
til 31,46 cm/s i sørlig retning (figur
10).
60
Rådgivende Biologer AS
15
50-100
25-50
15-25
10-15
8-10
6-8
5-6
4-5
3-4
1-3
O-1
Det ble målt middels sterk
40
bunnstrøm på 20 m dyp, med en
gjennomsnittlig strømhastighet på
2,4 cm/s. Det var flest målinger av
20
strøm i intervallet mellom 1 og 3
cm/s (44,5 %), og relativt jevnt
0
avtagende frekvens av strøm i de
ulike intervallene mellom 3 og 15
cm/s (figur 8). 31,3 % av målingene
Strømhastigheit (cm/s)
viste helt strømstille forhold. Den
Figur
8.
Fordeling
av strømhastighet nordøst av
maksimale strømhastigheten ble målt
Dragsholmen
på
2,
10
og
20 m dyp i perioden 17. desember
til 14,6 cm/s i nordlig retning (figur
2013
–
19.
januar
2014.
10).
Rapport 1867
2
m
10
m
20
m
Figur 9. Strømhastighet nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember 2013
– 19. januar 2014.
Rådgivende Biologer AS
16
Rapport 1867
2m
10 m
20 m
Figur 10. Maksimal strømhastighet for hver 15° sektor på målestedet nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20
m dyp i perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014.
Rådgivende Biologer AS
17
Rapport 1867
STRØMSTILLE PERIODER
På 2 m dyp var det ”svært lite” innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble
det registrert 5 timer av totalt 783,5 timer (0,6 %) med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s i perioder
på 2,5 timer eller mer). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden
registrert til sammen 2 perioder på 2,5 timer med strømstille, som også var de to lengste periodene
med strømstille.
På 10 m dyp var det ”svært lite” innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen
ble det registrert 77 timer av totalt 783,5 timer (9,8 %) med tilnærmet strømstille. Ser en på
enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 21 perioder på 2,5
timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 12,5 og 5 timer.
På 20 m dyp var det ”lite” innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det
registrert 377 timer av totalt 783,5 timer (48,1 %) med tilnærmet strømstille. Ser en på
enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 60 perioder på 2,5
timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 23 og 20 timer.
Tabell 4. Beskrivelse av strømstille utenfor avløpet oppgitt som antall observerte perioder av en gitt
lengde med strømhastighet mindre enn 2 cm/s. Lengste strømstille periode er også oppgitt.
Måleintervallet er 30 min på 2, 10 og 20 meters dyp, og målingene er utført i perioden 17. desember
2013 – 19. januar 2014.
Dyp 0,5-2 t 2,5-6 t 6,5-12 t 12,5-24 t 24,5-36 t 36,5-48t 48,5-60t 60,5-72t > 72 t
Maks
2m
10 m
52
2
146
20
0
1
2,5
12,5
20 m
83
38
18
4
23
Rådgivende Biologer AS
18
Rapport 1867
STRØMRETNING OG VANNTRANSPORT
2m
Strømretningen og vanntransporten i
overflaten på 2 m dyp gikk klart mest i sørlig
retning ut fjorden, mes en liten
returkomponent av vanntransport innover
fjorden i retning nordnordvest (figur 11).
Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til
strømmen i sørlig resultantretning (176°) var
0.420, dvs at strømmen var ”stabil” i denne
retningen (tabell 3). Strømmen rant altså i
løpet av måleperioden med 42 % stabilitet i
sørlig retning. Det progressive vektorplottet
viser at strømmen rant mest mot sør i
måleperioden der strømmen innimellom rant
mer likeverdig mot sør og nord (tur – retur
strøm). Det var da egentlig bra med strøm og
vannutskifting i overflaten rundt målestedet,
men på vektorplottet så det ut som at den
progressive (døgn) vektoren til strømmen
periodevis mer eller mindre ”stod i ro” og i
liten grad flyttet seg ut av området (figur
12).
10 m
Strømretningen og vanntransporten på 10 m
dyp gikk omtrent likeverdig i sørlig og
nordlig retning uttover og innover fjorden
(figur 11). Neumannparameteren var 0,162 i
vestsørvestlig resultantretning (257°), dvs at
strømmen var ”lite stabil” i denne retningen
(tabell 3). Det progressive vektorplottet
viser da også at strømmen de første 3,5
ukene
noe
uregelmessig
”buktet”
sørsørvestover, mens strømmen de siste fem
døgnene snudde og rant mest i retning
nordnordvest,
men
fortsatt
med
retningsendringer (figur 12).
Strømretningen og vanntransporten på 20 m
dyp viste en noelunde lik fordeling i retning
sør og nord (figur 11). Neumannparameteren var 0,164 i nordvestlig
resultantretning (304°), dvs at strømmen var
”lite stabil” i denne retningen (tabell 3). Det
progressive vektorplottet viser da også at
strømmen de første 3,5 ukene noe
uregelmessig ”buktet” sørvestover, mens
strømmen de siste fem døgnene snudde og
rant mest i nordlig retning, men det kan ikke
utelukkes at dette skyldes at strømmåleren
kan ha ligget inntil en hindring som har
hindret måleren i å snu seg med
strømretningen (figur 12).
Rådgivende Biologer AS
20 m
Figur 11. Strømroser som viser fordelingen av henholdsvis
vanntransport og antall målinger (strømretning) for hver 15.
grad for måleresultatene nordøst av Dragsholmen på 2, 10
og 20 m dyp i perioden 17. desember 2013 – 19. januar
2014.
19
Rapport 1867
Tabell 5. Beskrivelse av hastighet, varians, stabilitet, og retning til strømmen nordøst av Dragsholmen
på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014.
Måledyp
2 meter
10 meter
20 meter
Middel hastighet
(cm/s)
6,4
4,1
2,4
Varians
(cm/s)²
14,779
10,377
4,413
Neumannparameter
0,420
0,162
0,164
Resultant
retning
176º = S
257º = VSV
304º = NV
10 m
2m
20 m
Figur 12. Progressivt vektorplott for målingene på 2, 10 og 20 m dyp nordøst av Dragsholmen i
perioden 17. desember 2013 – 19. januar 2014.
Rådgivende Biologer AS
20
Rapport 1867
MOM B-UNDERSØKELSE VED AVLØP
Det ble gjennomført en MOM B-undersøkelse av sedimentet på 11 stasjoner utenfor avløpet mot nord,
sør og øst for utslippspunktet (jf. figur 4). Det ble tatt stasjoner i variabel avstand fra avløpet for å
avdekke eventuell ulik grad av belastning i ulik avstand fra avløpet.
Tabell 6. Beskrivelse av de ti MOM B-prøvene tatt utenfor avløpet nordøst for Dragsholmen den 18.
februar 2014.
Prøvetakingsstad:
Djup (meter)
Posisjon nord: 60° 17,
Posisjon øst: 06° 10,
Antal forsøk
Avstand fra avløp
(meter)
Spontan bobling
Bobling v/prøvetaking
Bobling i prøve
Skjellsand
Fordeling Grus
av
Sand
primærSilt
sediment
Leire
Mudder*
Fjellbotn
Steinbotn
Pigghudinger, antall
Krepsdyr, antall
Bløtdyr, antall
Børstemakk, ca antall
M. fuliginosus
Fôr / fekalier
Beggiatoa
1
14
873
494
1
25
2
20
878
519
1
0
3
19
866
545
1
32
4
11
853
530
1
47
5
22
881
546
1
25
6
11
862
518
1
30
7
27
828
559
1
100
8
18
802
545
1
143
9
12
838
514
1
75
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
20 %
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
spor
Ja
litt
40 %
40 %
Ja
Ja
Ja
Ja
60 % 40 %
40 % 50 %
10
14
897
480
1
50
11
33
904
552
1
65
Nei
Nei
Nei
spor
litt
60 % 60 %
40 % 40 %
Nei
Nei
Nei
spor
20 %
50 %
30 %
10 %
1
4
Ja
Ja
1
40
3
1
Ja
Ja
?
7
15
2
20
10
Det var mye hardbunn i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, og det var derfor vanskelig å få opp
noe særlig prøvemateriale i grabben på det fleste stasjonene. Grabbvoumet var for det meste under ¼
grabb, og kun to steder lå grabbvolumet mellom ½ og ¾ full grabb. Der en fikk opp prøver, bestod
disse hovedsakelig av sand og en del silt og litt skjellsand og grus noen steder. På seks stasjoner traff
en fjellbunn der en fikk opp små mengder oppskrapt materiale. Det var ikke synlige spor fra
oppdrettsvirksomheten i noen av prøvene bortsett fra på stasjon 2 helt inntil utslippet. Det ble funnet
dyr på 8 av 11 stasjoner, også på tre stasjoner der en traff fjellbunn.
Rådgivende Biologer AS
21
Rapport 1867
BESKRIVELSE AV DE ENKELTE PRØVENE
Der prøven ble silt viser bildene prøven før og etter siling.
På stasjon 1, 25 m fra avløpet fikk man fra 14 m dyp opp ca 3 dl med en grå, myk og luktfri prøve
bestående av ca 60 % sand og 40 % silt. I grabben var det en kråkebolle og fire børstemakker.
På stasjon 2, like ved avløpet fikk man på 20 m dyp opp ca ½ grabb. Prøven var brunsvart og svakt
luktende med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 40 % sand, 50 % silt, litt grus og 10 %
organisk materiale. I grabben var det ca 40 makker.
På stasjon 3, 32 m fra avløpet, fikk man fra 19 m dyp opp ca en spiseskje sand oppskrapt fra
fjellbunn. I grabben var det tre makker.
Rådgivende Biologer AS
22
Rapport 1867
På stasjon 4, 47 m fra avløpet, fikk man fra 11 m dyp opp ca to spiseskjeer med mest skjellsand og litt
sand oppskrapt fra fjellbunn. I grabben var det en slangestjerne og en makk.
På stasjon 5, 25 m fra avløpet, fikk man på 22 m dyp opp ca en spiseskje med mest silt og litt organisk
materiale (”siltkuler”) oppskrapt fra fjellbunn. Ingen dyr.
På stasjon 6, 30 m fra avløpet, fikk man fra 11 m dyp opp ca 3 dl med en gråbrun, myk og luktfri
prøve bestående av ca 20 % skjellsand, 40 % sand og 40 % silt og større og midre fragmenter av skjell
(kuskjell). I grabben var det ca 15 børstemakker.
Rådgivende Biologer AS
23
Rapport 1867
På stasjon 7, 100 m fra avløpet, fikk man fra 27 m dyp opp ca en spiseskje med mest sand og
skjellsand oppskrapt fra fjellbunn. Ingen dyr.
På stasjon 8, 143 m fra avløpet, fikk man fra 18 m dyp opp en klase med sagtang og 7 kråkeboller
oppskrapt fra fjellbunn.
På stasjon 9, 75 m fra avløpet, fikk man fra 12 m dyp opp ca 0,5 dl med en gråbrun, luktfri og mjuk
prøve bestående av ca 60 % sand og 40 % silt og spor av skjellsand, trolig oppskrapt fra
fjellbunn/steinbunn. I grabben var det to børstemakker.
Rådgivende Biologer AS
24
Rapport 1867
På stasjon 10, 50 m fra avløpet, fikk man fra 14 m dyp opp knapt ¼ grabb. Prøven var gråbrun og
luktfri med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 60 % sand og 40 % silt, litt grus og spor av
skjellsand samt et stort, tomt kuskjell og litt terrestrisk organisk materiale. I grabben var det ca 20
makker.
På stasjon 11, 65 m fra avløpet, fikk man fra 33 m dyp opp knapt ¾ grabb. Prøven var grå og luktfri
med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 50 % sand, 30 % silt og 20 % grus og litt skjellsand. I
grabben var det 10 makker.
Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på ren visuell observasjon og ikke
absolutte, målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilke type sediment man
fant i prøvene.
Gruppe I: UNDERSØKELSE AV FAUNA
Man fant dyr på alle stasjoner. Innen hovedgruppen pigghuder ble det funnet en slangestjerne på
stasjon 4 og henholdsvis en og sju kråkeboller på stasjon 1 og 8. Innen hovedgruppen børstemakk
fant man fra ett til fire individer på fire stasjoner, og mellom 10 og 40 individer på fire stasjoner.
Disse observasjonene av dyr er de som man relativt enkelt kunne se i felt og er ikke ment å være noe
annet enn en grov, enkel vurdering av dyresamfunnet i prøvene, der både antallet arter og antallet dyr
(spesielt børstemakk) er omtrentlige. Hovedformålet er å vise om man fant dyr, om man finner flere
hovedgrupper, samt en grov, forenklet fordeling av arter innen hver gruppe.
Prøver tatt på fjell eller steinbunn hvor grabben enten er tom eller ikke inneholder primærsediment (og
derfor ingen infauna), kan ikke forventes å ha dyr og utgår derfor i vurderingen av bunnfauna (NS
9410:2007). Selv om fire prøver der en fant dyr ble tatt på steinbunn, er disse likevel tatt med i
vurderingen siden de inneholdt dyr (tabell 7).
Rådgivende Biologer AS
25
Rapport 1867
Gruppe II: KJEMISK UNDERSØKELSE
Surhet og elektrodepotensial - pH/Eh
Det ble målt pH på fire stasjoner. I de seks prøvene der det var fjellbunn var det ikke materiale å måle
i. I en av prøvene (stasjon 2 ved utslippet) var pH noe lav, dvs 7,09. I tre prøver var pH middels høy,
dvs fra 7,27 til 7,44. På grunn av instrumentsvikt ble det ikke målt redokspotensial (Eh) i de fire
prøvene.
Det er da ikke beregnet poeng for vurdering av pH/Eh, verken for enkeltprøvene eller lokaliteten
samlet, men pH målingene benyttes som støtteparameter for vurderingen av bunndyr og
sedimentkvalitet i de enkelte prøvene. En kan f.eks antyde at det kjemiske belastningsbildet på stasjon
2 helt inntil utslippet ligger i overgangen mellom tilstand 2 og 3, men der tilstedeværelesen av dyr
indikerer tilfredsstilende nedbrytingsforhold. pH i de tre øvrige stasjonene antyder en kjemisk
belastningssituasjon som ligger innenfor tilstand 1.
Gruppe III: SENSORISK UNDERSØKELSE
Sedimenttilstand
Med hensyn på sedimenttilstand fikk en prøve seks poeng og fikk tilstand 2 ("god") (tabell 7). Fire
prøver fikk tre poeng og en prøve fikk to poeng og fikk tilstand 1 ("god"). Fem av prøvene tatt på
fjellbunn fikk 0 poeng, og disse fem prøvene fikk da tilstand 1 ("meget god") siden en ikke fikk opp
noe materiale som kunne gi poeng. En samlet vurdering av sedimenttilstanden tilsier at bunnen like
ved utslippet og i økende avstand utover var lite påvirket av utslippet.
Samlet poengsum for alle prøvene var 20, og korrigert sum er 4,4. Dette gir en indeks på 0,4 når man
deler på 11 prøver, og sedimenttilstanden tilsvarer tilstand 1= ”meget god”, dvs at hele bunnen ved og
utenfor avløpet var lite belastet ut fra en vurdering av gruppe III parameteren, jf. figur 13 og tabell 7.
Rådgivende Biologer AS
26
Rapport 1867
Tabell 7. Prøveskjema for MOM B-undersøkelsen utenfor avløpet til settefiskanlegget 18. februar
2014..
Gr
Parameter
Poeng
Dyr
Ja=0 Nei=1
I
II
Prøve nr
1
0
Tilstand gruppe I
pH
Eh
pH/Eh
2
0
3
0
4
0
5
-
6
0
7
-
8
0
9
0
10
0
11
0
0,00
7,09
-
-
-
-
7,44
-
-
-
-
7,28
-
7,36
-
-
A
verdi
7,32
verdi
frå figur
Tilstand prøve
Tilstand gruppe II
Buffertemp:
pH sjø:
Gassbobler
III
II +
III
Indeks
Ja=4 Nei=0
0
Lys/grå=0
Farge
Brun/sv=2
0
Ingen=0
0
Lukt
Noko=2
Sterk=4
Fast=0
Konsistens
Mjuk=2
2
Laus=4
<1/4 =0
Grabb1/4 - 3/4 = 1
0
volum
> 3/4 = 2
Tjukkelse 0 - 2 cm =0
0
på
2 - 8 cm = 1
slamlag
> 8 cm = 2
SUM:
2
Korrigert sum (*0,22) 0,44
Tilstand prøve
1
Tilstand gruppe III
1
0
2
1
o
o
C Sjøvasstemp:
Eh sjø:
I
N
G
E
N
I
N
G
E
N
2
1
0
I
N
G
E
N
I
N
G
E
N
2
1
0
P
R
Ø
V
E
P
R
Ø
V
E
P
R
Ø
V
E
6
1,32
2
0
0
1
0
0
1
0
0
1
0
P
R
Ø
V
E
P
R
Ø
V
E
3
0,66
1
0
0
1
0
0
1
0
o
C
Referanseelektrode: +200 mV
0
I
N
G
E
N
C Sedimenttemp: ca
0
0
0
0
1
1
0
0
0
2
2
2
0
0
1
0
0
3
0,66
1
3
0,66
1
3
0,66
1
0,4
Middelverdi gruppe II+III
Tilstand prøve
Tilstand gruppe II+III
“pH/Eh”
“Korr.sum”
“Indeks”
< 1,1
1,1 - 2,1
2,1 - 3,1
> 3,1
Tilstand
1
2
3
4
Gruppe I
A
4
4
“Tilstand”
Gruppe II & III
1, 2, 3, 4
1, 2, 3
4
Lokalitetens
tilstand
1, 2, 3, 4
1, 2, 3
4
LOKALITETENS
TILSTAND :
Rådgivende Biologer AS
27
1
Rapport 1867
30
TILSTAND
15
10
meget god
god
dårlig
meget dårlig
20
11
25
10
5
2
10
1
3
6
4
9
7
25
30
8
10
15
20
Figur 13. Oversikt over MOM B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 11 grabbhoggene som ble
tatt utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen 18. februar 2014 (jf. tabell
tabell 7).
Bunnen sin tilstand
Samlet poengsum for middelverdien av samtlige ti prøver blir det samme som for gruppe III, dvs 4,4,
som gir en indeks på 0,4. Lokalitetstilstanden blir dermed 1, dvs ”meget god”, jf. «prøveskjema»
(figur 13, tabell 7).
Basert på undersøkelse av dyr, pH/Eh og sediment var bunnen i en avstand fra like ved
utslippene og utover i økende avstand til 143 m fra avløpet i beste tilstandsklasse, dvs tilstand 1
= ”meget god”. Sjøbunnen var på prøvetakingstidspunktet i samsvar med vurderingskriteriene
for en B-undersøkelse lite påvirket av oppdrettsvirksomheten.
Rådgivende Biologer AS
28
Rapport 1867
VURDERING AV TILSTAND
Utslippsledningen fra Hardingsmolt AS sitt anlegg ved Tørvikvatnet ligger på ca 22 m dyp nordøst av
Dragsholmen i Ytre Samlafjorden. Utslippsvannet er lettere enn det omkringliggende sjøvannet, og
stiger derfor opp før det innlagres på aktuelt innlagringsdyp i overflatelaget eller helt i overflaten
(fortrinnsvis vinterstid), men utslippet her ligger så dypt at det trolig ikke har gjennomslag til
overflaten. Innblandingsdypet for avløpsvannet vil normalt være i de øvre delene av vannsøylen, der
tidevannet sørger for hyppig og god vannutskifting. På denne måten vil de aller fineste tilførslene
spres effektivt vekk fra utslippstedet med tidevannet (figur 14). Utslippet vil ha en upwellingseffekt
på omkringliggende vannmasser ved utslippsstedet og rive disse med seg på veg mot overflaten.
Isolert sett vil det således alltid være gode lokale utskiftings- og omrøringsforhold rundt selve
utslippet.
TETTHET
Sjøvannets
tetthetsprofil
DYBDE
Innblandingsdyp
Tidevann
Tetthet av
fortynnet
avløpsvann
Omrøring
UTSLIPP
Akkumulering av
organisk materiale
Figur 14. Prinsippskisse for primærfortynningsfasen av innblanding av et ferskvannsutslipp i en
sjøresipient, med gjennomslag til overflaten og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i
resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Utslippet får økt sin tetthet ettersom det lettere
ferskvannet stiger opp og blandes med sjøvannet (heltrukken linje og lyseblått).
Bare de største partiklene vil sedimentere helt lokalt ved selve utslippet. Det er derfor vanlig å
observere en svært avgrenset punktbelastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på
dybder med relativt god vannutskifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedbryting kunne
holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over
sedimentet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det som regel
kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet.
100
Rådgivende Biologer AS
80
Fordeling (%)
Figur 15. Sammenstilling av
resultater fra Rådgivende
Biologer AS sine vel 30
undersøkelser ved utslipp til sjø
utenfor settefiskanlegg, der det
er benyttet MOM-B / NS 9410metodikk med grabbhogg i
økende avstand fra selve
utslippspunktet. Fargene er i
henhold til NS 9410:2007. Blå =
”meget god”, grønn = ”god”,
gul = ”dårlig” og rød = ”meget
dårlig”.
60
40
20
0
0
10
25
50
100
200
Avstand fra utslipp (meter)
29
Rapport 1867
Rådgivende Biologer AS har gjennomført rundt 30 undersøkelser ved avløp fra settefiskanlegg langs
kysten. Der er benyttet NS 9410-metodikk med en 0,025 m² stor grabb, og prøver er tatt i økende
avstand fra eksisterende utslipp. Da får en et bilde på utbredelsen av miljøvirkningen på bunnen, der
selv store utslipp sjelden har noen betydelig miljøvirkning mer enn 50 meter unna selve
utslippspunktet (figur 15). Den organiske belastningen fra de største avløpene i denne
sammenstillingen, tilsvarer tilnærmet urenset avløp fra tilsvarende 5000 pe og opp mot 10.000 pe, og
de fleste undersøkelsene refererer til urensete utslipp.
STRØMMÅLINGER
Strømmålingene viste at strømstyrken var avtagende nedover i vannsøylen utenfor avløpet til
settefiskanlegget nordøst av Dragsholmen. Overflatestrømmen hadde en gjennomsnittlig hastighet på
6,4 cm/s, mens spredningsstrømmen og bunnstrømmen på 10 og 20 m dyp hadde en gjennomsnittlig
hastighet på henholdsvis 4,1 og 2,41 cm/s. Dette er et nokså typisk strømbilde i store og dype fjorder
innenfor hovedterskelen der fjordtømmings- og fjordfyllingseffekten naturlig nok er mer moderat på
steder innover en fjiord enn på steder nærmere fjordmunningen. Disse målingene tilsvarer det som en
kan forvente i en stor, bred og dyp fjord, men, strømmen er sterk nok til å bidra med en god spredning
og fortynning av avløpsvannet. Strømforholdene og upwellingen av ferskvannsfontenen vil ytterligere
bidra til å sikre en spredning av organisk materiale fra anlegget, der en i oksygenrike vannmasser året
rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale fra avløpets nærområde og
utover i resipienten.
Strømretningen og vanntransporten i overflaten på 2 m dyp gikk klart mest i sørlig retning ut fjorden,
med en liten returkomponent av vanntransport innover fjorden i retning nordnordvest Både
spredningsstrømmen på 10 m dyp og bunnstrømmen på 20 m dyp gikk omtrent likeverdig i sørlig og
nordlig retning uttover og innover fjorden. På alle dyp tilsvarer strømretningen landskapstopografien i
området. Overflatelaget består av vann med periodevis lav saltholdighet, og tykkelsen på dette laget
vil variere gjennom året i takt med avrenning fra elver i fjordsystemet. På grunn av forskjeller i
saltholdighet og temperatur mellom overflatevannet og det underliggende vannlag vil strømretningen i
disse vannlagene kunne være helt ulik. På denne siden av fjordsystemet vil hovedstrømretningen være
langs land utover fjorden, og dette samsvarer i all hovedsak med strømmens retning og fluks i
overflatelaget. At strømmens retning på 10 og 20 m dyp er mer likeverdig fordelt i retning nord – sør
enn i overflaten er også som forventet all den tid strømmen på disse dyp til en viss grad kan være
påvirket av innoverrettet kompensasjonsstrøm, noe som var særlig tydelig de fire siste døgnene av
måleperioden da det blåste kraftig østavind. Strømmen var da sterkt utoverrettet på 2 m dyp, men
strømmen på 10 m dyp og særlig på 20 m dyp var sterkt innoverrettet (figur 16).
Figur 16. Strømretning på 2m (rød strek) og 20 m dyp (blå strek) i perioden 15. – 19. januar 2014 vist
som stick diagram der hver strek representerer en 30. minutters måleperiode.
Vannutskiftingen i vannsøylen ned mot utslippet nordøst av Dragsholmen overflaten er meget god,
Rådgivende Biologer AS
30
Rapport 1867
selv om stabiliteten til strømmen i vektorretningen på 10 og 20 m dyp viste lite stabil strøm i
måleperioden (resultantretning på henholdsvis 0,162 og 0,164). Dette henger naturligvis sammen med
at når strømmen passerer målestedet i en relativt stabil tur – retur strøm (f. eks tidevannsdrevet strøm i
et strømsund), vil vektoren til strømmen periodevis oppheve hverandre slik at det på vektorplottet ser
ut som at strømmem ”står i ro”. I praksis vil vannmassene som passerer forbi målestedet i en retning
kunne drive langt av sted utover eller innover fjorden og for lengst være innblandet med friske og
oksygenrike vannmasser før strømmen snur og nærmer seg eller passerer forbi målestedet på nytt. Det
vil uansett aldri være de samme vannmassene som returnerer til målsetedet siden disse etterhvert
effektivt innblnades med andre vannmasser på veg bort fra målestedet.
På 10 og 20 m dyp vekslet strømmen periodevis mellom nord og sør, slik at disse to retningene
periodevis opphevet hverandre, der strømmen tilsynelatende returnerte til målestedet og periodevis
kretset fram og tilbake og i mindre grad flyttet seg ut av området. Imidlertid var de ulike periodene
med ulik strømretning variabel, og tidvis nokså lang varighet, slik at vannet forlengst er utskiftet og
innblandet med nye vannmasser før det "returnerer" i motsatt retning mot målestedet.
Selv om det på 20 m dyp ble målt middels sterk strøm, er vannutskiftingen rundt avløpet god der
utslippstedet er forbundet med utenforliggende forbistrømmende oksygenrike og friske vannmasser i
fjorden, der en har daglige, kontinuerlige utvekslinger og utskiftinger med nytt, oksygenfriskt vann via
tidevannet. Dette innebærer at avløpsvannet fra settefiskanlegget meget effektivt fortynnes og
transporteres ut av området.
En gjør også oppmerksom på at vurderingene av strømforholdene (”middels sterk” etc.) er gjort ut fra
hva som en mener er egnete strømforhold for oppdrett av fisk i merdanlegg, og ikke hva som er
tilstrekkelig i forbindelse med omsetning av organisk materiale fra et utslipp fra settefiskanlegg. Her
vil de viktigste kriteriene være at selve utslippstedet ligger slik til at bunndyrene alltid har tilgang på
oksygen for sin sedimentomsetning, og at vannet rundt utslippstedet utveksles og skiftes ut med
utenforliggende vannmasser, slik som ved utslippet nordøst av Dragsholmen. Dersom bunnstrømmen
er sterk nok vil det også forekomme resuspensjon av sedimentert materiale, dette vil skje ved
strømhastigheter over ca 10 cm/s (Kutti m.fl. 2007). På 20 m dyp forekom dette seks ganger i løpet av
måleperioden. I tillegg vil jo som nevnt ovenfor utslippet av ferskvann sørge for en kontinuerlig
upwelling rundt utslippstedet, slik at vannet kontinuerlig blir skiftet ut og fornyet rundt utslippstedet
og i nærområdet rundt utslippet.
SEDIMENTKVALITET
En MOM B-undersøkelse utført på 11 stasjoner i en avstand fra ca 0 – 143 m fra avløpet viste ingen
akkumulerende forhold av organiske utslipp fra anlegget. Bunnsubstratet utenfor avløpet bestod
hovedsakelig av hardbunn der en på seks steder traff fjellbunn og på seks steder fikk opp varierende
mengder sand og silt, og innimellom litt innslag av grus og skjellsand. På fire hardbunnstasjoner fikk
man opp små mengder materiale som så ut til å være skrapt opp fra fjellbunn. Stasjonen nærmest
utslippet var moderat påvirket av utslippene, mens de øvrige ti stasjonene var lite påvirket av
oppdrettsvirksomheten, og lokaliteten sin tilstand tilsvarte tilstand 1 = ”meget god” på bunnen i det
undersøkte området.
Resultatene indikerer at det er gode nedbrytingsforhold i sjøområdet utenfor Dragsholmen i
Tørvikbygd, samt god spredning og borttransport av avløpsvann og organiske tilførsler fra utslippet.
Kun på den nærmeste stasjonen helt inntil utslippet var det synlige spor av utslippene, mens det på de
øvrige stasjonene ikke var organiske avsetninger på bunnen fra 2 m meter utenfor avløpet og utover i
resipienten, og utslippet fra settefiskanlegget påvirker i liten grad miljøforholdene utenfor
Dragsholmen i Tørvikbygd. Årsaken til dette er at utslippet drenerer til en stor og dyp fjord som i
praksis er utersklet utenfor, og med dype terskler videre utover. Sjøområdet øst for Dragsholmen
ligger i tilknytning til en enorm resipient og åpne vannmasser med god vannutskifting, og der
vannmassene er forbundet med og utveksles med vannmasser i Hardangerfjorden.
Rådgivende Biologer AS
31
Rapport 1867
KONKLUSJON
Avløpet fra Hardingsmolt AS sitt settefiskanlegg ved Tørvikvatnet drenerer til sjøområder som har
meget god resipient- og omsetningskapasitet for tilført organisk materiale. MOM B-undersøkelsen ved
utslippet viste meget gode miljøforhold med hensyn på organisk belastning rundt avløpet, dvs
miljøtilstand 1= ”meget god” vurdert i henhold til NS 9410:2007. Det var få eller ingen synlige tegn til
noen negativ effekt av tilførslene i prøvene rundt avløpet og i dets nærområde (ca 0-143 meter).
Strømmålingene viste at det var tilfredstillende strømforhold utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen i
Tørvikbygd, med middels sterk strøm i overflaten, svært sterk spredningsstrøm og middels sterk
bunnstrøm. Det var en viss dominans av utoverretter strøm sørover i overflaten, mens strømmen på de
øvrige dyp var mer likeverdig rettet innover og utover samlet sette i måleperioden. Strømforholdene er
tilstrekkelige til å sikre en god spredning av organisk materiale fra anlegget, der en i oksygenrike
vannmasser året rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale fra avløpets
nærområde og utover i resipienten.
Det er rom for en betydelig økning av produksjonen ved anlegget der det planlegges en utvidelse av
biomassen på opp mot 1250 tonn i året. Det antas i så fall en moderat økning av miljøpåvirkning helt
lokalt rundt avløpet, men effekten vil fremdeles forbli akseptabel og moderat vurdert ut fra de gode
strømforholdene utenfor utslippet. I forhold til den meget store og dype vannforekomsten i resipienten
Ytre Samlafjord vil en betydelig økning av produksjonen trolig ikke medføre noen merkbar endring av
den økologiske tilstanden.
Rådgivende Biologer AS
32
Rapport 1867
REFERANSER
GADE, H & T. FUREVIK 1994.
Hydrografi og strøm
Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, 34 sider
Delrapport i Lie, U. & T. Magnesen (red):
Riksvegsamband Sveio-Stord-Bømlo: Konsekvenser for det marine miljø.
GOLMEN, L. G. & E. NYGAARD 1997.
Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø.
NIVA-rapport 3709, 58 sider, ISBN 82-577-3275-3
GOLMEN, L. G. & A. SUNDFJORD 1999.
Strøm på havbrukslokalitetar.
NIVA-rapport 4133, 33 sider, ISBN 82-577-3743-7
HANSEN, P.K., A. ERVIK, J. AURE, P. JOHANNESSEN, T. JAHNSEN, A. STIGEBRANDT
& M. SCHAANNING 1997.
MOM - Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet. 1997
Fisken og Havet nr 5, 55 sider.
KUTTI, T., A. ERVIK & P.K. HANSEN 2007.
Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. I. Vertical export and dispersal
processes.
Aquaculture 262, side 367-381.
NORSK STANDARD NS 9410:2007:
Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg.
Standard Norge, 23 sider.
STIGEBRANDT, A. 1992.
Beregning av miljøeffekter av menneskelige aktiviteter.
ANCYLUS, rapport nr. 9201, 58 sider.
STAVELAND, A. H. 2010.
Straummålingar av oppdrettslokaliteten Saltkjelen i Kvam herad.
Rådgivende Biologer AS, rapport 1409, 20 sider.
Rådgivende Biologer AS
33
Rapport 1867
OM GYTRE STRØMMÅLERE
Strømmåleren som er benyttet (en Gytre måler, SD 6000) har en rotor med en treghet som krever en
viss strømfart for at rotoren skal gå rundt. Ved lav strømfart vil Gytre måleren derfor i mange tilfeller
vise noe mindre strøm enn det som er reelt, fordi den svakeste strømmen i perioder ikke blir fanget
tilstrekkelig opp av måleren. På lokalitetene er en god del av strømmålingene på alle dyp lavere enn 34 cm/s, og derfor kan man ikke utelukke at lokalitetene på disse dybdene faktisk er noe mer
strømsterke enn målingene viser for de periodene man har målt lav strøm. I de periodene måleren viser
tilnærmet strømstille kan strømmen periodevis egentlig være 1 – 2 cm/s sterkere. Målingene på alle
dyp er således minimumsstrøm all den tid man har indikasjoner på at Gytre strømmålerne måler
mindre strøm enn sann strøm ved lav strømhastighet.
Man må i denne sammenhengen gjøre oppmerksom på at strømmålerne brukt på denne lokaliteten
registrerer en verdi på 1,0 cm/s når rotoren ikke har gått rundt i løpet av målentervallet (30 min).
Terskelverdien er satt til 1,0 cm/s for å kompensere for at rotoren krever en viss strømfart for å drive
den rundt. Ved de tilfellene der måleren viser verdier under 1,0 cm/s, skyldes dette at rotoren ikke har
gått rundt i løpet av målentervallet, men at det likevel har vært nok strøm til at måleren har skiftet
retning i løpet av målentervallet. Strømvektoren for målentervallet blir da regnet ut til å bli lavere enn
1 cm/s.
En instrumenttest der en Gytre måler (SD 6000) og en Aanderaa måler (RCM7 strømmåler) ble
sammenlignet, ble utført av NIVA i 1996. Aanderå-måleren har en rotor med litt annen design enn SD
6000. Testen viste at RCM 7 strømmåleren ga 19 % høyere middelstrømfart enn Gytre måleren
(Golmen & Nygård 1997). På lave strømverdier viste Gytre måleren mellom 1 og 2 cm/s under
Aanderaa måleren, dvs at når Gytre måleren viste 1-2 cm/s, så viste Aanderaa måleren 2 – 3 cm/s.
Dette kan som nevnt forklares ut fra vannmotstanden i rotorburet til en Gytre måler, samt at det er en
viss treghet i en rotor der rotoren må ha en gitt strømstyrke for å gå rundt. Ved lave strømstyrker går
større del av energien med til å drive rundt rotoren på en Gytre måler enn på en Aanderaa måler.
Det ble i 1999 utført en ny instrumenttest av samme typer strømmålere som ble testet i 1996 (Golmen
& Sundfjord 1999). Testen ble utført på en lokalitet på 3 m dyp i 9 dager i januar 1999. I tillegg til
Anderaa- og SD 6000-målerne stod det en NORTEK 500 kHz ADP (Acoustic Doppler Profiler)
strømmåler på bunnen. Denne måler strøm ved at det fra måleren sine hydrofoner blir sendt ut en
akustisk lydpuls med en gitt frekvens (f.eks. 500 kHz) der deler av signalet blir reflektert tilbake til
instrumentet av små partikler i vannet. ADP strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i
flere forskjellige dybdesjikt, f.eks. hver meter i en vannøyle på 50 m. Ved å sammenligne
strømmålingene på 3 m dyp (Aanderaa- og Gytremåleren) med NORTEK ADP (celle 31, ca 4 m dyp)
fant en at NORTEK ADP målte en snittstrøm på 5,1 cm/s, Andreaa RCM 7 en snittstrøm på 2,7 cm/s,
og SD 6000 en snittstrøm på 2,0 cm/s. Man ser at i denne instrumenttesten ligger begge rotormålerne
langt under ADP måleren når det gjelder strømstyrke.
Våren 2010 utførte Rådgivende Biologer AS en ny instrumenttest av Nortek ADP måler og Gytre SD6000 målere i Hervikfjorden i Tysvær i en måned. Gytre målerne hadde en nyere og mer robust type
syrefast rotorbur i stål, som på en bedre måte registrerer strømmen ved lav strømfart. Nortek ADP
måleren stod på 46 m dyp på samme riggen som Gytre målerne og målte strømmen oppover i
vannsøylen. En sammenlignet Nortek målingene med strømmålinger utført med Gytre målerne på 30,
15 og 5 m dyp. Resultatene viste at det var best samsvar mellom de to instrumentene på 30 m dyp, og
generelt dårligere samsvar mellom de to instrumentene med økende avstand fra målehodet på Nortek
ADP måleren. Målingene viste ellers at det var størst forskjell på strømfarten mellom Gytre og Nortek
ved middels lav strømfart (ca 3-4 til 8-9 cm/s), og noe mindre forskjell ved høyere strømfart. Nortek
måleren målte ca 1,5 – 2,5 cm/s høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren ved svak strøm
(Gytremålinger på 0 – 3 cm/s), ca 3 – 4,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca 3 – 10 cm/s,
og 2 – 3,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca 11 – 15 cm/s.
Rådgivende Biologer AS
34
Rapport 1867