NFH_Resultatrapport 2014_web

Solidaritet i praksis
RESULTATR APPORT 2014
Dette er Norsk Folkehjelp
En uredd organisasjon med sterke meninger
Resultatorientert og løsningsfokusert
Tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer
Utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper
Driver solidaritet i praksis – ikke veldedighet
Vår visjon
Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid
mellom likeverdige partnere – ikke veldedighet.
Vår forankring
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.
Vår oppgave
Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte
grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at
de selv kan forsvare og fremme sine interesser.
Vårt omfang
Norsk Folkehjelp er engasjert i rundt 40 land, og er en av verdens fremste
organisasjoner på humanitær nedrustning. I Norge arbeider vi med flyktning- og
integreringsspørsmål, og våre sanitets- og redningsmannskaper gjør en viktig
innsats i den frivillige nasjonale beredskapen.
Forsidebildet: Skole for jenter i Harfo, Somalia — støttet av Norsk Folkehjelps partner GECPD.
Foto: Henrik Stabell
Innhold
Forord av generalsekretæren
4
Gode støttespillere gir resultater
6
Politisk påvirkning 8
Norsk Folkehjelp i verden 9
Jubileumsåret 2014
10
Flyktning- og inkluderingsarbeid
14
Utviklingssamarbeid
18
Kriseåret 201422
Humanitær nødhjelp 24
Redningstjeneste og førstehjelp
26
Utgitt av Norsk Folkehjelp 2015
Humanitær nedrustning30
Redaktør: Torunn Aaslund
Resultatrapporten
blir også utgitt på engelsk 34
Demokrati
og kampanje
Design og layout: Magnolia design as
Arbeid mot korrupsjon
36
Produksjon: Merkur Grafisk as
Inntekter og utgifterOpplag:
40
700
Regnskap Forsidefoto: Henrik Stabell
42
3
Foto: Thomas Brun
Forord av generalsekretæren: Store katastrofer – små gutter
2014 ble et krevende år. Verden fikk flere alvorlige humanitære kriser og flere flyktninger enn vi har hatt noen
gang siden andre verdenskrig. Men en liten norsk sjuåring ga meg tro på en bedre framtid, tross alt.
Midtøsten sto i brann. Den rundt 50
dager lange krigen i Gaza kostet over
2000 menneskeliv, hvorav de aller
fleste sivile. Samtidig erklærte ISIL sitt
kalifat i Irak (og Levanten). Vi så massiv
rekruttering til jihadistgrupper i Midtøsten også fra byer i Europa. Jihadistangrep i Europa skapte nye spenninger
mellom grupper her hjemme og økt
4
behov for inkludering, toleranse og
beredskap. På samme tid skapte
krisen i Ukraina økte spenninger
mellom Russland og Vesten.
Like relevant som i 1939
Ulikheten mellom store grupper fattige
og noen få med rikdom og velstand
økte i mange land og skapte mer
sosial spenning og uro. I en verden
preget av humanitære katastrofer og
store flyktningstrømmer grunnet
politiske og menneskeskapte forhold,
er dette et kraftig varsko om behov,
ikke bare for tiltak og lederskap, men
også for beredskap, frivillig innsats,
folkelig deltagelse og humanitær
hjelp. Norsk Folkehjelp er like relevant
i dag som da vi ble startet i 1939.
Norsk Folkehjelp er et ektefødt barn
av arbeiderbevegelsen og gikk inn i
jubileumsåret 2014 med en stolt
historie. Siden etableringen, med
utgangspunkt i arbeidersanitet og
internasjonal solidaritet 75 år tidligere,
har Norsk Folkehjelp bidratt nasjonalt
og internasjonalt med solidaritetsarbeid, nødhjelp, redningsaksjoner,
inkluderings- og nedrustningsarbeid.
Vi har også hatt evnen til å tenke nytt
når det gjelder hvor det er behov for å
bidra, hva slags innsats som trengs og
når det offentlige, våre partnere eller
andre bør overta.
Styrket organisasjon
Folkehjelpa ble sterkere i 2014. Vi går
inn i landsmøteåret 2015 med flere
medlemmer, flere lokale lag og mer
aktivitet her hjemme. Vi har samtidig
fått sterkere bånd til fagbevegelsen.
Synlighet, tydelighet, profesjonalitet,
handlekraft og å ta standpunkt når
det trengs er viktige nøkkelord og
ambisjoner i arbeidet både ute og
hjemme. Og nå som før jobber vi på
en rekke områder i forlengelsen av
medlemmenes engasjement og
interesser.
Den frivillige redningstjenesten utgjør
en viktig pilar for norsk beredskap. Å
lete etter savnede ute i skog og mark,
i vann, på fjellet og i byen, kan være
en utfordrende oppgave. Slike oppgaver tar våre medlemmer i redningstjenesten på seg frivillig. Ofte er våre
folk de første på åsteder: beredt til
alle døgnets tider som en ekstra
trygghet i lokalsamfunnet. I fjor deltok
vi på 316 redningsaksjoner, en økning
på hele 50 prosent fra 2013. Og
sanitets-ungdom bidrar til å dyrke
fram neste generasjons skredeksperter og redningsfolk.
Integrering aktualisert
Beredskap dreier seg også om å
skape et mer tolerant samfunn med
rom for mangfold og gjensidig
respekt. Terrorangrepet 22/7-2011
viste oss med all tydelighet at kampen
mot ekstremisme er viktigere enn
noen gang. De siste angrepene på
Europa har bekreftet behovet for
aktiv innsats for inkludering og
mot radikalisering og aktualisert
arbeidet vårt med integrering både
i arbeidslivet og samfunnet forøvrig.
Spydspiss for
atomvåpenforbud
Vi er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær nedrustning.
I fjor destruerte vi mer enn 23 000
klasevåpen, mer enn 5600 miner og
mer enn 31 000 andre eksplosive
etterlatenskaper etter krig. Vår innsats
gjør at folk kan bevege seg friere, de
kan dyrke jorda og barn kan leke på
lekeplassen og komme seg trygt til og
fra skolen. I tillegg til den faktiske
rydde­jobben har Folkehjelpa i alle år
jobbet aktivt politisk for å forhindre
bruk av uakseptable våpen som har
store sivile konsekvenser og/eller ikke
skiller mellom sivile og militære mål.
Derfor arbeidet vi i sin tid sammen
med andre organisasjoner for å forby
landminer og klasevåpen. I dag er
disse våpnene forbudt. Nå gjør vi det
samme for å få til et forbud mot
atomvåpen. Solidaritetsungdommen
har løftet dette fram som sin viktigste
sak, og er en spydspiss i denne
kampen.
ble vi en av de synlige aktørene
internasjonalt for en slutt på krigføringen, slutt på blokaden og i
kampen for å få ansvarliggjort Israel
og få slutt på okkupasjonen.
Parallelt med stor nødhjelpsinnsats
internasjonalt fortsatte vi også
innsatsen med demokratibygging i
en rekke land. Å endre regimer hvor
elitene styrer alene er ikke gjort over
natta. Det krever steinhard jobbing
og organisering. Mange har ofret mye
gjennom historien i kampen for et
bedre samfunn og en rettferdig
fordeling av ressursene. De over 300
organisasjonene vi samarbeider med,
vet at alene er vi svake, men hvis vi
organiserer oss og står sammen blir vi
sterke nok til få til de forandringene vi
ønsker.
Sjuåringen som ville dele
Alt det vi gjorde i 2014 og alle
resultatene vi oppnådde, ville ikke
vært mulig uten våre samarbeidspartnere, fagbevegelsen, donorer,
medlemmer og frivillige. Hvert eneste
bidrag – stort eller lite – hjelper oss til
å fortsette arbeidet for en bedre
verden. Når sjuåringen Amund Elias
Noteng fra Ler i Melhus, i stedet for
bursdagsgaver til seg selv, ønsket seg
penger til vårt arbeid i Gaza under
krigen i 2014, får jeg tro på framtida.
Desperat behov for hjelp
Krig og konflikt har ført til store lidelser
for sivilbefolkningen i flere av landene
vi arbeider i. Folkehjelpa måtte raskt
starte nødhjelpsoperasjoner i Irak,
Sør-Sudan og Gaza. I Sør-Sudan har
vi delt ut matvarestøtte til 340 000
mennesker i desperat behov for hjelp i
den pågående borgerkrigen. Nødhjelp
preget også innsatsen vår i Irak og
Syria. Langt og tett samarbeid med
partnere i Kurdistan, Irak og Libanon
har gitt oss og våre partnere adgang
til deler av Syria og Irak som andre slet
med å komme inn i. 60 000 mennesker
har mottatt matvarestøtte fra oss i
Syria. Når det gjelder krigen på Gaza
5
Gode støttespillere gir resultater
Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2014 ga oss viktige inntekter til arbeidet vårt i
inn- og utland og bidro til større gjennomslagskraft og tyngde i sakene vi kjemper for. Vi ser fram
til fortsatt samarbeid med våre støttespillere også i årene som kommer.
Viktige samarbeidspartnere
Flere faste givere
Norsk Folkehjelps største og viktigste
private samarbeids­partner I Norge er
Coop. Coops medlemmer og kunder
støtter samarbeidet ved å donere pant
på panteautomatene i Coops butikker.
I 2014 var Norsk Folkehjelp igjen til
stede på Coop-uka med Coop Øst der
vi hadde stand for å informere kunder
om samarbeidet.
Vi setter stor pris på våre Folke­
hjelpere, som vi kaller de faste giverne.
Folkehjelperne er svært trofaste og de
fleste er med oss i mange år. Takket
være vellykkede vervekampanjer økte
antallet Folkehjelpere med 19 prosent
i 2014. Å være Folkehjelper handler
om å støtte mennesker til selv å kunne
forandre sin hverdag. Folkehjelpere
forandrer verden!
Kavlifondet er også en av våre viktige
samarbeidspartnere. De støtter
bønder i Sør-Sudan med overskuddet
fra salg av mat i Norge. Støtten går ut
på å gi bøndene ny og bedre
kunnskap om matproduksjon.
Kriseinnsamlinger
Ved starten av 2014 var det fortsatt
fokus på å hjelpe flyktningene i Syria.
Gjennom vårt bedriftskonsept Ansett
en minehund fikk vi blant annet to nye
ansettelser fra Jernbanepersonalets
bank og forsikring. Valpene heter Mina
og Mino og skal følges i tre år.
Det ble samlet inn penger som ble
brukt til nødhjelpspakker for å hjelpe
mennesker på flukt i en tøff vinter.
Våren 2014 ble store deler av SentralEuropa rammet av en voldsom flom.
Norsk Folkehjelp samlet inn penger
til de som var berørt av flommen i
Bosnia-Hercegovina. Vår oppgave var
å sørge for at de mineinfiserte
områdene var trygge.
Juli 2014 brøt det på nytt ut krig i Gaza.
Sivilbefolkningen ble utsatt for kraftig
bombardement fra israelsk side. Norsk
Folkehjelp og fagbevegel­sen samlet inn
penger for å hjelpe sivilbefolkningen.
Min aksjon
Vårt elektroniske innsamlingsverktøy
http://minaksjon.folkehjelp.no ble
lansert i 2013. Her kan enkelt­personer,
bedrifter og fagforenin­ger velge å
starte sine egne innsamlinger til utvalgte formål. Konseptet baserer seg
på spredning via e-post og sosiale
medier til kontaktnettverket til de som
starter aksjonene. Det ble samlet inn
nesten 1,8 millioner kroner i 2014
med hovedvekt på Syria og Gaza.
Foto: Norsk Folkehjelp
Foto: Mahmoud Hamada
1. mai 2014
6
Folk forandrer verden er Norsk
Folkehjelp og hele arbeider­
bevegelsens årlige innsamlingsaksjon
som gjennomføres i anledning 1. mai.
Temaet for 2014 var støtte til ytringsog organisasjonsfrihet og retten til å
delta i politisk arbeid. Aksjonen satte
søkelyset på Colombia, Myanmar,
Sør-Afrika og Palestina. Det ble samlet
inn i overkant av 700 000 kroner
gjennom bevilgninger og bøsser.
Foto: Eivor Eriksen
Samarbeid med fagbevegelsen
På markeringen av Norsk Folkehjelps 75-årsjubileum undertegnet Norsk Folkehjelp kontrakt med Norsk Sjømannsforbund
om støtte til nasjonal redningstjeneste. Generalsekretær Liv Tørres, leder av Norsk Folkehjelp Sanitet Live Kummen og
forbundsleder Johnny Hansen.
Også i 2014 hadde vi et godt og nært
samarbeid med fagbevegel­sen både
politisk og økonomisk. Midlene som
Norsk Folkehjelp mottar fra fag­
bevegelsen går i stor grad til å
finansiere egenandelene som Norsk
Folkehjelp dekker under ramme­
avtalen med Norad.
Markedsaktiviteter 2014:
• Fagforbundet forlenget
samarbeidsavtalen med Norsk
Folkehjelp med 19,4 millioner
kroner for perioden 2014–2017.
Midlene går til Palestina, Libanon
og Laos. I tillegg står politisk
påvirkning til støtte for palestinerne
og engasjement overfor forbundets
tillitsvalgte og medlemmer sentralt i
samarbeidet. Det ble gjennomført
to ambassadørreiser, en til Libanon
og en til Palestina.
• Norsk Transportarbeiderforbund
forlenget samarbeids­avtalen med
fire nye år. Til sammen 750 000
kroner skal gå til kvinner i SørSudan og minehundesenteret i
Bosnia-Hercegovina.
• NTL vedtok på sitt landsmøte å
inngå en samarbeidsavtale over de
neste fire årene med 600 000
kroner. Støtten går til Norsk
Folkehjelps arbeid for å bekjempe
vold mot kvinner i Rwanda og skal
på lengre sikt skape engasjement
internt i forbundet gjennom et
ambassadørkorps.
• Fellesorganisasjonen (FO) inngikk
en ettårig pilotavtale om støtte til
kvinners rettigheter i Sør-Sudan på
200 000 kroner. Sentralt i
samarbeidet er opprettelsen av et
ambassadørkorps bestående av
FO-ere fra Akershus og Hedmark.
• Ny avtale med Norsk Sjømanns­
forbund ble inngått med støtte til
nasjonal redningstjeneste.
Forbundet støtter arbeidet med 25
kroner i året pr. medlem fram til
2017. Det vil gi ca. en million kroner
til vårt sanitets- og redningsarbeid.
• Forbundet for Ledelse og Teknikk
inngikk samarbeidsavtale på minerydding og yrkesskolen i Sør-Sudan.
• Industri Energi hadde landsmøte og
vedtok å fortsette samarbeidet med
Norsk Folkehjelp og Sør-Sudan
med særlig fokus på oljearbeidere.
• I arbeidet mot radikalisering og
ekstremisme i Norge ble det i 2014
inngått et politisk samarbeid med
Norsk Fengsels- og Friomsorgs­
forbund.
• Fagbevegelsen var sterkt representert på Norsk Folkehjelps
75-årsmarkering og ga gaver til
redningstjenesten.
• Handel og Kontors forbundsledelse
var på besøk på Norsk Folkehjelps
minehundesenter i Sarajevo.
• Vi deltok på stands og holdt appeller
over hele landet, ofte med deltakelse
fra medlemmer av Norsk Folkehjelps
lokale lag.
7
Foto: Norsk Folkehjelp
Politisk påvirkning
Politisk rådgiver Ingeborg Moa og enhetsleder redningstjeneste og førstehjelp Jon Halvorsen i stortingshøring om redningstjenesten.
Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over. Vi tar standpunkt basert på erfaringer
vi gjør oss i vårt daglige arbeid. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst
strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over.
Styrket frivillighet
I behandlingen av Statsbudsjett for
2015 fikk vi gjennomslag i Justis­
komiteen for følgende fellesmerknad:
Komiteen ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016
foreta en vurdering av behovet for
en styrking av rammevilkårene for
frivillige organi­sasjoner i redningstjenesten. Denne håper vi å kunne
høste fruktene av ved framlegging
av Statsbudsjett 2016, ved at
regjeringen i alle fall delvis imøtekommer kravet vårt om at tilskuddet
over statsbudsjettet til frivillige
redningsressurser må økes fra
19,6 til 65 millioner kroner.
Fortsatt støtte
Regjeringen ville kutte støtten på tre
millioner kroner til au pair-senteret
som Norsk Folkehjelp driver I
samarbeid med Fagforbundet.
Sammen klarte vi å få gjennomslag
for fortsatt støtte til senteret.
Uavhengig etikkråd
Våren 2014, ved behandlingen av
stortingsmelding om Statens pensjonsfond utland (SPU) (2013-14) fikk vi
8
stortingsflertallet med på å ikke godta
regjeringens forslag om at etikkrådet
skulle innlemmes i Norges Bank.
Dette er grunnen til at vi i dag fortsatt
har et uavhengig etikkråd.
Farlige forbindelser
Siden 2012 har Norsk Folkehjelp i
samarbeid med Fagforbundet vært i
dialog med UD om nødvendig­heten av
å utstede en anbefaling fra myndig­
hetene som fraråder norsk næringsliv
økonomisk sam­­­kvem med aktører som
støtter opp om menneskeretts- og
folke­retts­brudd knyttet til okkupa­
sjonen. I løpet av 2014 kom 17 europeiske land med slike næringslivsanbefalinger.
I 2014 ba Norsk Folke­hjelp og Fag­forbundet om et møte med UD
for å diskutere saken. Dette ble ikke
innvilget, og UD har ennå ikke kommet
med noen næringslivsanbefaling.
Vi har også hatt møter med andre
politiske partier. Arbeider­partiet har
bidratt til å sette saken på dagsorden
– ved å kommunisere behovet for en
næringslivsanbefaling både i media
og i Stortinget. Dette lobbyarbeidet
førte til en rekke medieoppslag, blant
annet i Dagbladet, Dagens Næringsliv,
Dagsrevyen, Morgenbladet og VG.
Regjeringen snudde
Sammen med andre organisasjoner fikk
vi høsten 2014 regjeringen til å snu i
spørsmålet om konsentrasjon av norsk
bistand. I Revidert nasjonalbudsjett
2015 står nå følgende: «Regjeringen
legger opp til at konsentrasjonen ikke
skal legge begrensninger på hvor
Norge kan bidra med humanitære
midler». Ved behandlingen av 2015budsjettet ga utenriks- og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens
forslag om en forsiktig geografisk
kon­sentrasjon av norsk bistand, jf.
Innst. 7 S (2014-2015). Samtidig ba
Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget. Det ble
videre oppnådd enighet om at
konsentrasjonen verken skal omfatte
norske, frivillige organisasjoner eller
humanitær støtte.
Humanitær nedrustning
Se side 28 for resultatene av Norsk
Folkehjelps arbeid med politikkutvikling på feltet humanitær nedrustning.
Norsk Folkehjelp i verden
Redningstjeneste/
Asyl og integrering
Norge
Demokratibygging og utvikling
Bolivia
Cuba
Ecuador
El Salvador
Etiopia
Guatemala
Honduras
Nicaragua
Palestina
Rwanda
Sør-Afrika
Tanzania
Miner og våpen
Utvikling/Miner
Albania
Angola
Bosnia-Herzegovina
DR Kongo
Jordan
Kongo-Brazzaville
Kosovo
Laos
Libya
Mauretania
Moldova
Montenegro
Peru
Serbia
Tadsjikistan
Thailand
Vest-Sahara
Colombia
Irak
Kambodsja
Libanon
Myanmar
Somalia
Syria
Sør-Sudan
Vietnam
Zimbabwe
9
Alle foto: Eivor Eriksen
Jubileumsåret 2014
På rød løper for anledningen. Fra venstre styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, H.K.H.
Kronprins Haakon og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.
Generalsekretær i Comandos de Salvamento, Roberto Cruz,
gratulerte Norsk Folkehjelp med dagen og takket for et langt og
godt samarbeid.
JUBILEUMSFEIRING
Fredag 5. desember markerte
Norsk Folkehjelp 75-årsjubileet.
Kongelige gjester, venner og
samarbeidspartnere deltok,
sammen med tillitsvalgte og
ansatte på Oslo Kongressenter.
H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H.
Kronprinsesse Mette-Marit deltok fra
kongehuset. H.K.H Kronprins Haakon
var høy beskytter av Norsk Folkehjelp
under tv-aksjonen i 2011 og kjenner
organisasjonens arbeid godt. På
spørsmål om hva kronprinsen syntes
om feiringen, svarte han:
10
1. sekretær i LO og styremedlem i Norsk Folkehjelp, Peggy
Hessen Følsvik, er stolt av slektskapet mellom fagbevegelsen
og Norsk Folkehjelp.
– Veldig bra. Folkehjelpen gjør en
helt fantastisk innsats på veldig
mange forskjellige områder, alt fra
redningstjeneste til minerydding og
annen type internasjonalt arbeid. Så
det har vært veldig fint å være med å
markere de første 75 årene, og så
tror jo vi at det blir veldig mange flere
år, for det er jo stort behov der ute,
som det ble nevnt her inne. Men
veldig fint å kunne være med på
jubileet.
Peggy Hessen Følsvik holdt tale på
vegne av fagbevegelsen og hun sa
at på samme måte som Norsk
Folkehjelp er stolte av sitt opphav i
fagbevegelsen, er de minst like stolte
av slektskapet til en organisasjon
som Norsk Folkehjelp.
Norsk Folkehjelps mangeårige
partner i El Salvador, Comandos de
Salvamento, var de eneste offisielle
gjestene som representerte våre
partnere ute. Deres generalsekretær
Roberto Cruz takket i sin tale for 30
års solidaritets­sam­arbeid med Norsk
Folkehjelp.
Terje Olsson fra LO uttrykte stolthet av
båndet mellom Norsk Folkehjelp og
fagbevegelsen.
– Når jeg ser nyhetene på TV om
all jævelskapen i verden, blir jeg stolt
av å tenke på at vi er der og hjelper til,
sa Olsson.
v ik s v
F ol k
F
v e r de or a n dr e r
n
Norsk F
olkeh
een
pax.no
jelp 75 å
r
th or
vi ks ve
en er jou
med bre
rnal
d erfari
ng
presse.
Han har fra norsk
bak
politisk
medarbei grunn som
der i NR
som led
er av sam
K og
funns
i Arbeider
bladet (nå avdelinge
Viksveen
har vært Dagsavisen
i Rogalan
sjefreda
ktør
ds Avis
og
isk Rapp
ort, og var Økonom1994–2
i period
004
en
administr sjefredaktør og
erende
direktør
Telegram
i Norsk
byrå. I 20
Den lan
ge veien. 10 utga han
Oslo Ar
parti 191
beider0–2
Stoltenber 010, i 2011 ko
m
g. Et por
trett, og Jens
kom De
i 2014
som sty
rte Norge
Arbeider
. Oslo
samfun
n 150 år.
verd
en
Han bekreftet også at regjeringen vil
fortsette samarbeidet med Norsk Folkehjelp om å fremme organisa­sjonsfrihet
og demokrati i utviklingsland.
Jubileumsboka er skrevet av journalist
Thor Viksveen, som under boklanseringen ble intervjuet av Arne
Strand. Forfatteren bekreftet at det å
skrive ned historien til en omfattende
organisasjon som Norsk Folkehjelp
har vært en stor jobb, men under­
streket at arbeidet har vært morsomt.
– Det har vært en glede å samarbeide med de ansatte i organisasjonen. Dedikasjonen deres til arbeidet har
imponert meg, sa Viksveen.
thor
drer
Blant de celebre gjestene var
utenriksminister Børge Brende.
– Jeg er imponert over arbeidet og
stå-på-viljen til Norsk Folkehjelp. Hele
organisasjonen gjør et viktig arbeid,
hvor frivillighet kombineres med
aktivitet i felt og politisk engasjement,
sa utenriksministeren.
Norsk Fo
lkehjelp
Her hje
er fagbe
mm
veg
beredska e forbinder vi elsens humanit
ære solida
p i påske
org
menter,
fjellet, me anisasjonen
ritetsorg
med red
med let
anisasjo
d første
eak
nin
n.
asylmott
hjelpstje
ak og me sjoner etter sav
neste un gsaksjoner, me
organisa
nede pe
d
d antirasi
der sto
re arran
rsoner,
sjonen
sti
sk
arbeid.
i an
bistands
Men de med drift av ver gearbeid og dre land. Norsk
n
dige
største
er en av
Folkehje
demokra
innsatsen
verdens
lp
tib
er
yg
en
ging i sam
gjør
gasjert
største hu
destruk
i 38 lan
sjon av
arb
ma
eid
nit
d
ære org
med lok
med
miner og
anisasjo
ale krefte
klasevåp
ner inn
r, og
en.
Norsk Fo
en kartl
lkehjelp
egging
og
mer enn
er en utp
12
reget me
av Norge 000 medlemm
dlemsorg
er forde
. Med de
an
isa
sjon me
lt på om
uegenny
res innsat
d til
kri
ttige arb
eidet som s er Folkehjelpe ng 100 lokallag sammen
n en sto
i alle de
utføres
i frivillig
ler
r bidrag
Thor Vi
ksv
hets-No
syter til
rge.
det
spektak een forteller i Fo
ulære his
lk
torien, fra forandrer ver
verdens
den. No
kri
en sped
rsk Folke
begynn
frem til g, med Arbeide
hjelp 75
else unde
dagens
rsa
nit
år
ete
virksomh
de
r
n
et på fem og Spaniahjel opptakten til an n
pen som
dre
kontine
forløpere
nter
, og
een
Boka fikk tittelen «Folk forandrer
verden» og ble lansert i november
2014 med bokbad på Eldorado kino.
v ik s v
I anledning jubileet ble Norsk
Folkehjelps 75-årige historie
samlet mellom to permer.
Folk
Foran
Norsk Fo
lkehjelp
lenge ha
r organ er 75 år i 2014.
isa
Like
i intern
asjonalt sjonen vært en
ga
arbeid –
til kjemp
fra nødh sjert
en
jelpe
Vinterkr de finner i den
igen og
ubarmhje n
til da
virksomh
rtige
et i 36 lan gens mangfol
dige
kontine
d spred
nte
d
og korru r – i alt fra dypt over fem
pte
reaksjon
ær
større sos regimer til sta
ter på vei e
ial og øk
for folk
onomisk
mot
flest, an
ført av pro rettferdighet
skap.
gressive
lederFolkehje
kunnska lpen besitter en
pskapita
unik
l om ver
oss. Selvs
den om
ag
kring
spisskom t i kraft av sin
akadem
pe
iske
alle disse tanse opparbe
ide
åre
dreier seg ne, men enda t gjennom
mer for
om en fel
di det
har lært
sine sam torganisasjon.
Den
arbeidsla
«the ha
rd way»
nd
å kjenn
, ved
der det
e
skjer – oft å være til ste
de, være
ere på de
rota enn
n såkalt
i hoved
stadens
e graskontorer
departe
.
mentsFra boken
thor
JUBILEUMSBOK
Alle foto: Eivor Eriksen
Forfatter Thor Viksveen ble i forbindelse med lanseringen av
jubileumsboka intervjuet om Norsk Folkehjelps mangfoldige
historie av journalist Arne Strand.
Utenriksminister Børge Brende deltok på lansering av
jubileumsboka til Norsk Folkehjelp.
Forfatter Thor Viksveen signerer et eksemplar av jubileumsboka
til styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen.
11
12
13
Foto: Ivar Christiansen
FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID
Asylsøkere, flyktninger og etniske
minoriteter i Norge scorer lavest på
levekårsindekser, møter diskriminering på
en rekke områder i samfunnet og mangler
Dette plasserer dem i kjernen for Norsk
Folkehjelps ansvar og engasjement
Alle foto: Eivor Eriksen
flere av rettighetene de skulle ha krav på.
Arbeidet for en human flyktningpolitikk
Som eneste større humanitære aktør
innenfor drift av asylmottak har Norsk
Folkehjelp gjennom 25 år opparbeidet
seg en unik kompetanse i arbeidet
med mennesker på flukt. I tillegg til å
drive asylmottak tar vi hånd om kvoteflyktninger ved ankomst til Norge,
og sørger for at enslige mindreårige
asylsøkere får tildelt representant
eller verge.
Norsk Folkehjelp driver også rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier, og holder kurs og driver
holdningsskapende arbeid for
inkludering i arbeidslivet og samfunnet
forøvrig. Vi er en organisasjon som tar
standpunkt og jobber politisk for å
bedre forholdene for asylsøkere,
flyktninger og etniske minoriteter.
Asylmottak
I 2014 drev Norsk Folkehjelp ni
asylmottak. Som driftsoperatør er vi
opptatt av at våre beboere skal ha et
trygt og verdig opphold, uansett
status i saken. Vi jobber for at
beboerne i størst mulig grad skal ha
en aktiv hverdag mens de bor i
mottak.
I løpet av 2014 har det blitt gjennomført en grundig gjennomgang av mottaksdriften med søkelys på bedret
kvalitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette arbeidet vil bli
videreført i 2015.
14
Mottakstjenesten
I løpet av 2014 assisterte vi kvoteflyktninger og familiegjenforenings­
flyktninger på Oslo Lufthavn Garder­moen. Kvoteflyktninger som an­
kommer Gardermoen og som skal
reise videre med fly innenlands blir
møtt av Norsk Folkehjelps flyktningassistenter som sørger for at alt går bra i
mellomlandingen. Den største andelen
av flyktninger som Mottakstjenesten
tok imot i 2014 kom fra Syria, men det
var også flere fra Eritrea, Somalia og
DR Kongo.
Vergesekretariat
På vegne av Fylkesmannen har Norsk
Folkehjelp videreført sitt arbeid med
opplæring av verger og representanter
for enslige mindreårige asylsøkere i
tillegg til å administrere tildelingen av
oppdrag. En vaktordning sørger for at
det til enhver er kompetente voksne til
å ivareta barnas rettigheter hos
Politiets utlendingsenhet og hos
Utlendingsdirektoratet.
Arbeidet mot radikalisering
Arbeidet mot radikalisering innebærer
arbeid mot både høyreekstremisme
og islamistisk ekstremisme. Arbeidet
ble startet i andre halvdel av 2014,
hvor det ble gjort en kartlegging av
mulige donormidler og en vurdering
av hva Norsk Folkehjelps rolle skal
være. Når det gjelder høyreekstrem-
isme vil arbeidet dreie seg om å sørge
for at temaet forblir på den politiske
agendaen og at dette prioriteres like
høyt som arbeidet mot islamistisk
ekstremisme. Det ble i 2014 planlagt
en konferanse om høyreekstremisme i
Norge og Norden, som ble
gjennomført i april 2015 i samarbeid
med Antirasistisk senter og Stiftelsen
Internasjonalt Hus.
Arbeidet mot islamistisk ekstremisme
fokuserer i hovedsak på å skape åpne
og inkluderende storsamfunn for å
motvirke utenforskap blant ungdom
med minoritetsbakgrunn. Det ble i
løpet av høsten 2014 søkt om
og innvilget penger fra Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) til dialogmøter i Østfold
blant ungdom med minoritets­
bakgrunn. Dette skal gjennomføres i
løpet av våren 2015. I tillegg ble det
etablert samarbeid med forebyggings­
enheten ved Stovner politistasjon og
satt i gang søknadsprosesser som vil
finansiere oppstart av et samarbeids­
forum for ungdom i Groruddalen.
Au Pair Center
I samarbeid med Fagforbundet driver
Norsk Folkehjelp Au Pair Center/On
Equal Terms – en informasjons- og
rådgivningstjeneste for au pairer og
vertsfamilier. For å sikre best mulig
ivaretagelse av au pairene er det viktig
at både au pairene og vertsfamiliene
Foto: Werner Anderson
sende brev om dette til vertsfamiliene,
da mange ikke turte å ta opp dette selv.
Av flere årsaker, hvorav den viktigste
var at vi ikke har oversikt over vertsfamiliene i Norge, utformet Au Pair
Center et brev på Facebook som
au pairene kunne skrive ut og gi til sine
vertsfamilier. Senteret har fått positive
tilbakemeldinger fra flere au pairer på
brevet til vertsforeldrene.
I 2014 mottok Au Pair Center 800 henvendelser. Av disse var 63 prosent fra au pairer og
30 prosent fra vertsfamilier.
har et sted å henvende seg før, under
og etter en konflikt. Hovedmålene for
senteret er at au pairer får ivaretatt
sine rettigheter på en god måte og at
au pair-ordningen brukes til det den er
ment som, nemlig kulturutveksling.
Senteret tilbyr kurs som styrker
kulturutvekslingsdelen av ordningen,
og driver også en kafé. Norsk Folke­
hjelp Solidaritetsungdom Bislet og
Fagforbundets ungdom arbeider
frivillig på kafeen.
Au Pair Center registrerer at au pairer
jevnt over jobber for mye og at
vertsfamiliene ikke innberetter skatt
for au pairen slik de er forpliktet til.
Å nå ut med informasjon har vært
utfordrende, derfor har vi utarbeidet
en håndbok for vertsfamilier og au
pairer. Hensikten er at flere au pairer
og vertsfamilier skal vite hva som
forventes av dem og hvilke rettigheter
og plikter de har. Det vil forebygge
konflikter og gjøre samarbeidet
enklere. Da nye lommepengesatser
ble innført fra 1. oktober 2014 fikk
senteret en rekke henvendelser fra
au pairer om at vi eller UDI måtte
I 2014 mottok Au Pair Center 800
henvendelser. Hvem tok kontakt?
63,41 prosent au pairer, 29,97
prosent vertsfamilier og 6,62 prosent
andre. Antallet henvendelser er en
markant økning fra 2013. Dette har
sammenheng med at senteret er blitt
bedre kjent i miljøet. I tillegg til rådgivning og veiledning, gis det juridisk
bistand ved behov for konfliktløsning.
De fleste sakene løses av jurist/ansatte
ved senteret. Det er imidlertid saker
hvor situasjonen er akutt eller hvor det
er så tilspisset mellom partene at det
er behov for advokatbistand.
De fleste henvendelsene til
au pair-senteret gjelder:
•Generelt om au pair-ordningen
•Utlendingsrett, opphold og visum
•Prosedyre ved bytte av vertsfamilie
•Ferie og feriepenger
•Arbeidsrett og oppsigelse
•Skatt
15
Foto: Werner Anderson
Papirløse – i mine sko
Utstillingen I mine sko ble produsert i
samarbeid med fotograf Ole Brodersen.
Her forteller to enkeltindivider og en
familie som lever som papirløse om
sin hverdag i Norge. Utstillingen åpnet
på Teknisk Museum høsten 2014, og i
den forbindelse ble det arrangert
debatt med flere politiske partier i
panelet. Det ble også lest fra Simon
Strangers bok De som ikke finnes.
Samarbeidet med Norsk Teknisk
Museum var godt og arrangementet
trakk mange besøkende. I forbindelse
med at utstillingen står på Teknisk
museum er det planlagt å gjennomføre et undervisningsopplegg for
ungdoms­skoleelever i samarbeid med
forfatter Simon Stranger i løpet av
våren 2015. Utstillingen skal reise
videre til Bergen våren 2015, og
Trondheim høsten 2015.
Prosjektet har bidratt til å bringe
informasjon om papirløses situasjon ut
til offentligheten, og synliggjøre
behovet for regularisering og
arbeidstillatelse for denne gruppen.
11 menneskebibliotek. Det ble holdt 11 holdningsskapende kurs. Gi rasisme rødt kort hadde 35 skolebesøk.
Vi fikk 15 nye rasismefrie soner.
Flyktningmottak
I løpet av 2014 forhandlet Norsk
Folkehjelp fram to nye driftsavtaler for
asylmottak og fikk fornyet drift på et
eksisterende mottak. Vi ble blant
annet tildelt driftsavtale på Norges
største mottak som er et avlastnings­
transitt med inntil 800 plasser på
Haslemoen i Våler i Hedmark. Dette
viser at Norsk Folkehjelp fremdeles
kan være konkurransedyktig på et
marked som er underlagt et offentlig
anbudssystem og i stor grad preges
av kommersielle aktører.
Antall beboere i våre mottak:
Det ble holdt
Antall nye
rasismefrie soner i 2014:
15 deriblant store soner som
Fredrikstad kommune med over
70 enheter.
16
f
Over
Antall som følger
Fordommer Fordummer
på Facebook:
27 000
1600
i snitt rundt
(kapasitet på
1800 plasser) representanter
for mindreårige.
Rundt 1000
mindreårige fikk en representant.
Vi har 85 aktive representanter i
vaktordningen. Vi kurset 80
representanter for mindreårige.
Foto: Marte Høiby
KREVDE LØSNING FOR SULTNE ASYLSØKERE
«Beboere på Jølster mottak
legger seg sultne. Med under
2000 kroner måneden til daglige
utgifter, strekker ikke pengene
til,» rapporterte mottaks­lederen
ved Jølster mottak til pressen i
2014. Norsk Folkehjelp krevde
at den økonomiske ytelsen
måtte økes.
Firda og NRK Sogn og Fjordane
hadde flere saker og oppslag om
beboere på Jølster mottak, som drives
av Norsk Folkehjelp. En lege tilknyttet
beboerne sendte legeerklæring til UDI
om at to av beboerne var feil- og
underernærte og burde få økt støtte til
mat. Også seniorforsker ved Norsk
Institutt for forbruksforskning, Elling
Borgeraas, uttalte til NRK at «i under­
kant av 2000 kroner er for lite».
Mottakstjenesten assisterte 1113
kvoteflyktninger og 539
familiegjenforeningsflyktninger
Oppslagene skapte engasjement.
Mens noen møtte opp på mottaket
med mat og støtte til beboerne, fylte
andre kommentarfeltene på internett
med hatmeldinger og utsagn av typen:
«Dra hjem hvis dere har det så ille.»
Asylsøkerne mister en betydelig støtte
i det de får endelig avslag på asyl­
søknaden. Dette setter den enkelte
beboer i en økonomisk vanskelig
situasjon der 1960 kroner skal holde
til både mat, klær, transport, lege og
medisiner. Det skaper også forskjeller
internt på mottakene. Beboerne med
endelig avslag isolerer seg ofte på
mottaket fordi de ikke har økonomisk
mulighet til å komme seg ut.
Mottakslederne på Norsk Folkehjelps
mottak rundt om i landet rapporterer
at denne gruppen ser ut til å være
spesielt sårbare i forhold til psykiske
lidelser.
Å tenke at satsene må holdes lave for
å presse beboerne ut av landet, og å
si «de kan jo bare dra», er en forenk­
ling av virkeligheten. Asylsøkere som
har fått avslag er en sammensatt
gruppe. Noen forteller om grov for­-
følg­else og frykter nye overgrep ved
retur. Noen frykter skammen det
medfører å være offer for overgrep,
dette gjelder særlig kvinner som er
blitt utsatt for voldtekt. Andre frykter
at de eller deres familie kan bli et
tilfeldig offer for bombeangrep og
vilkårlig rammet av krigshandlinger
på grunn av den generelle sikkerhets­
situasjonen i hjemlandet. At disse
menneskene har fått avslag på
asylsøknaden fordi norske myndig­
heter ikke anser det å være risiko for
ny forfølgelse, endrer ikke på den
alvorlige erfaringsbakgrunn mange
har. Det er også på det rene at blant
de såkalt papirløse, befinner det seg
en del personer som har fått avslag
selv om de anses som beskyttelses­
trengende av FNs flyktningorganisa­
sjon (UNCHR).
Uansett årsaken til at mennesker på
flukt ikke kan returnere til hjemlandet,
bør de behandles med verdighet.
Norsk Folkehjelp mener asylsøkere
må sikres samme levekår som
sosial­stønads­mottakere, og at det
gis likt beløp til alle beboere, uansett
status i asylsaken.
17
UTVIKLING
Norsk Folkehjelp oppfordrer til bred
mobilisering for en rettferdig fordeling av
makt og ressurser og mener at Norge må
føre en utviklingspolitikk som fremmer
Alle foto: Liv Tørres
Foto: Henrik Stabell
en rettferdig fordeling.
Demokratisering og rettferdig fordeling av makt og ressurser
Mobilisering for rettferdig fordeling og
demokrati må komme fra folket.
Gjennom organisering av folk utenfor
elitene, felles forhandlinger, åpenhet
og tilgang på uavhengig informasjon
kan vi finne løsninger på hvordan makt
og ressurser skal fordeles. Bare slik
kan vi bekjempe de store forskjellene
vi ser vokse fram verden over.
Folk kan påvirke
Når folk organiserer seg kan de
påvirke politikken. Vi ser dette i mange
land; i Mosambik og Kambodsja har
bønder organisert forhandlinger med
bedrifter og myndigheter for å
håndheve sin rett til land. I Irak er en
ny lov foreslått i det kurdiske
parlamentet etter at folk har mobilisert
og drevet lobbyvirksomhet for å sette
til side oljeinntekter til fordel for
framtidige generasjoner. I Zimbabwe
har gruvearbeidere og organisasjoner
som representerer eiere av små
virk­somheter i den uformelle økono­
mien laget allianser og organisert
kampanjer. Endelig er regjeringen
gradvis i ferd med å erkjenne deres
krav og avkriminalisere aktiviteter.
I Bolivia har kvinner mobilisert og
oppnådd at flere kvinner engasjerer
seg i politikken.
Kollektive aksjoner
Norsk Folkehjelp støtter folk som
organiserer seg og deltar i kollektive
aksjoner og prosesser for å oppnå
demokrati og lik fordeling av makt og
ressurser. Vi samarbeider med
organisasjoner som representerer
disse folkene, for eksempel medlems­
baserte organisasjoner eller andre
aktører som jobber for og med
underrepresenterte grupper og
samfunn.
Norge
18
62 %
Spania
73 %
Vietnam
Da Thomas Piketty besøkte Norge
i desember 2014 i forbindelse med
lanseringen av den norske
oversettelsen av hans bok Kapitalen
i det 21. århundre, fikk han overrakt
et eksemplar av Inequality Watch I.
Inequality Watch II, som ble lansert
i mars 2015, peker på den økende
konsentrasjonen av rikdom og
økonomisk makt og at dette kan virke
Inequality Watch II
I 2014 arbeidet vi med oppfølgeren til
den første Inequality Watch som Norsk
Arbeidsledigheten blant ungdom:
9%
Norge
De 10 % rikeste tjener
så mange ganger mer
enn de 10 % fattigste:
Kvinners lønn i forhold til menn:
80 %
Folkehjelp ga ut i 2012 som et bidrag
til den utviklingspolitiske debatten.
Inequality Watch viste til at det er for
snevert å begrense målene for
utviklingspolitikken til vekst eller til
å få en befolkning over en kunstig
fattigdomsgrense. Det er nødvendig
med en klar prioritering av fordelingen
av både makt og ressurser.
6 18 9
ganger
ganger
ganger
Norge
Spania
Vietnam
56 %
Spania
6%
Vietnam
Brutto nasjonalprodukt:
66520 31850 5030
Norge
Spania
Vietnam
Foto: Henrik Stabell
Foto: Rosina Ynzenga
undergravende på demokratiet. I
rapporten spør vi hva som har virket
for å redusere ulikhet, og vi ser på
erfaringer fra Ecuador og Norge. Vi
stiller videre spørsmål om hvilken rolle
ulikhet har spilt i de omfattende
protestbevegelsene i Egypt, Tunis og
Spania. Rapporten handler også om
ulikhet i Vietnam og rollen til et
gryende sivilsamfunn.
I Inequality Watch II foreslår Norsk Folkehjelp en plattform for reduksjon av ulikhet,
med fem oppfordringer:
1. Styrk organisasjoner som utfordrer konsentrasjonen av makt og ressurser
2. Frem kollektivt forhandlede løsninger
3. Prioriter reduksjon av ulikhet
Inequality
4. Legg til rette for åpenhet og innsyn
Watch ll
5. Del analyser og informasjon om ulikheten
POLITISK SAMARBEID MED FAGFORBUNDET
I 2014 arbeidet vi også med oppfølg­
ing av rapporten Farlige forbindelser
– norske bånd til den israelske
okkupasjonen. Gjennom et politisk
samarbeid med Fagforbundet har
Norsk Folkehjelp som mål å redusere
økonomiske, institusjonelle og
organisatoriske bånd mellom Norge
og okkupasjonen. Sentralt i dette står
kampanje- og påvirkningsarbeid.
Et viktig mål i 2014 var å styrke
kampanjen mot SodaStream, og
8.–14. september ble det arrangert en
nasjonal kampanjeuke med aksjoner
over hele landet for å overtale norske
bedrifter til å slutte å selge SodaStream-­
maskiner. Som en del av kampanjeuka
kom de palestinske rapperne DAM til
Oslo for å spille på klubben Blå i Oslo.
Til sammen 23 organisasjoner, partier
og forbund støtter kampanjens krav
om at selskapet bør trekke seg ut av
Vestbredden, og at butikkjeder bør
slutte å selge SodaStream-maskiner
fram til dette skjer. Kampanjeuka
førte til en rekke medieoppslag i
lokale og nasjonale medier. I forkant
av kam­panjen ble det arrangert en
skolerings­dag i Oslo for personer
som ønsket å være lokale ressurs­
personer for kampanjen. Dette bidro
til å bygge kompetanse og forankre
kampanjen lokalt.
Før kampanjen var det noe mediestøy
om SodaStream, særlig fordi skue­
spilleren Scarlett Johansson hadde et
engasjement for den engelske bistands­
organisasjonen Oxfam parallelt med
sin rolle som global merkevare­
ambassadør før SodaStream. Oxfam
er imot okkupasjonen og ba den
ameri­kanske skuespilleren velge
mellom dem eller SodaStream.
Johansson valgte SodaStream, noe
som trolig også ga kampanjen her
hjemme en viss drahjelp.
I slutten av oktober meldte Soda­
Stream at de vil stenge fabrikken sin i
bosettingen Mishor Adumim i løpet av
2015. Om selskapet faktisk gjennom­
fører dette vil det bety en full seier for
kampanjen.
Kampanjen vil fortsette fram til
sel­skapet faktisk har avsluttet sin
produksjonsvirksomhet på okkupert
område.
19
Foto: Øystein Sassebo Bryhni
Bistand nytter
Dalia Terceros fra Bartolina Sisa taler på folkemøte om folkeavstemningen for ny grunnlov i Bolivia.
FLERE KVINNER
I POLITIKKEN
I BOLIVIA
I perioden 2012–2014 har totalt 723
kvinner deltatt på kurs med midler fra
Norsk Folkehjelp, 227 av disse er fra
Bartolina Sisa.
Antall kvinner i parlamentet i Bolivia
har økt fra 29 prosent i perioden
2010–2014 til 48 prosent for
perioden 2015–2019.
Valget i november 2014 var en seier
for Evo Morales, som fikk 61 prosent
av stemmene og 2/3 flertall i parla­
mentet. Det var også en historisk
seier for kvinnene. Kvinner utgjør
nå 48 prosent (80) av parlamentet, i
motsetning til 29 prosent (48) i forrige
periode. At 30 av de 80 folkevalgte
kvinnene er fra Bartolina Sisa, viser
viktigheten av deres arbeid.
Bolivia er et land med stor økonomisk
og sosial ulikhet og diskriminering
som særlig påvirker urfolk, flertallet
av be­folkningen. Kvinners rettigheter
har vært svake, urfolkskvinner er
særlig utsatt.
Vår partner Bartolina Sisa var sentral i
arbeidet med å implementere loven
som sier at annenhver kandidat som
stiller til valg bør være en kvinne og
at kvinner skal utgjøre 50 prosent
av alle representanter i politiske
styringsorganer.
Samarbeidet er spesielt knyttet til
organisasjonsutvikling, med særlig
vekt på lederutvikling og politisk
opplæring for kvinner, for å styrke
deres muligheter til å delta i politisk
arbeid og stille som kandidater
under valget.
20
Humanitær nødhjelp:
100 mill kr
FASET UT AV CHILE
Norsk Folkehjelp har støttet sosiale
organisasjoner i Chile siden 1985.
De senere årene har programmet
gradvis blitt faset ned og 2014 var
det siste året.
Identidad Territorial Lafkenche (ITL),
som representerer og organiserer
urfolket Mapuche Lafkenche langs en
kystlinje på over 1000 km sør i Chile,
har vært den eneste samarbeids­
partneren siden 2012. De kjemper for
sine tradisjonelle rettigheter til bruk av
havet og kystlinjen for å sikre sitt
livsgrunnlag og sine kulturelle og
spirituelle tradisjoner.
I 2008 ble en lov som sikrer
Lafkenchenes rettigheter vedtatt, men
iverksettelsen ble trenert av den
Antall programland:
24
Antall partnere:
380
290
millioner kr til
langsiktig utvilkingssamarbeid
forrige regjeringen. I 2014 tok ITL
initiativ til en dialog med den nye
regjeringen om å implementere loven.
De kom til enighet om noen sentrale
punkter og vil fortsette forhandlingene
i 2015.
RETTIGHETENE
TIL VIETNAMS
MINORITETER INN
I LANDLOVEN
Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp
og ITL har fokusert på å styrke deres
organisatoriske strukturer og arbeid.
Fokuset de siste årene har vært å sikre
at utfasingen skulle få minst mulig
negative konsekvenser for det
organisasjonen allerede har oppnådd
og identifisere tiltak for at ITL kan
fortsette på egenhånd.
Etniske minoriteter i Vietnam
befestet sine rettigheter til
eierskap av skog.
Et av utfasingstiltakene var å bygge et
eget hus for organisasjonen med
støtte både fra Norsk Folkehjelp og
bygdene som er organisert i ITL.
Huset har kontorer, møterom og åtte
soverom for tilreisende ledere som må
jobbe administrativt eller delta på
møter. Det er også et lite utsalg for
kunst- og håndverksartikler. ITL har
også inntekt fra utleie av møterom til
andre organisasjoner.
Norsk Folkehjelps partner SPERI
(Social Policy Ecology Research
Institute) arbeider med å styrke
dialogen mellom myndigheter og
etniske minoriteter for å sikre
småbønders tilgang til skogbruksland.
Endring av landlovgivningen i Vietnam
har vært i prosess siden før 2010 og
minoritetenes rettigheter til sine
tradisjonelle landområder har vært et
av fokusområdene.
og jordbrukspolitikk i samsvar med
tradisjonelle skikker og praksis for
etniske minoriteter er definert og
lokalsamfunnenes rett til beskyttelse
av skogsområder er avklart.
Etniske minoriteter har gjennom
pro­sessen fått anerkjent sine rettig­
heter til skogsområder. Gjennom
avgrensning og kjøp av skogbruksland,
utført av lokale myndig­heter,
urbefolknin­ger og SPERI er:
• 2063 hektar skog allokert til
urfolkssamfunn
• 274 landtvister løst
• En guide for fordeling av
skogsområder basert på
medbestemmelse for
lokalsamfunnene utviklet.
• Skogkartlegging, landmåling,
grensedragning, arealplanlegging
og konfliktløsning institusjonalisert
i provinsene Lao Cai og Nighe An.
Foto: Tor Henrik Andersen
En rekke sentrale prinsipper er med i
den nye loven: religiøs betydning av
landområder er anerkjent, myndig­
hetenes ansvar for å vedta bosettings-
I Vietnams nye landlov har etniske minoriteter fått anerkjent sine rettigheter til land. Organisasjonen SPERI, en av Norsk Folkehjelps
partnere i Vietnam, har vært sentral i prosessen med å få til disse og andre viktige endringer i loven.
21
Kriseåret 2014
I 2014 måtte mye av Norsk
Folkehjelps langsiktige arbeid
legges om på grunn av
humanitære kriser.
22
SØR-SUDAN
Omfattende uroligheter brøt ut i
Sør-Sudan i desember 2013 og førte
til at Norsk Folkehjelp oppskalerte
den humanitære innsatsen i landet.
Sør-Sudan ble en av verdens tre
største humani­tære kriser i 2014.
PALESTINA
Landprogrammet i Palestina ble hardt
rammet etter Israels omfattende
bombing sommeren 2014. En del
av virksomheten i Gaza ble omgjort
og den humanitære innsatsen ble
oppskalert.
I Irak ble mesteparten av den lang­
siktige innsatsen lagt på is og
programmet konsentrerte seg om
humanitær nødhjelp etter at ISIL tok
store deler av Irak og skapte en enorm
flyktningkatastrofe.
BALKAN
Store regnmengder i løpet av mai 2014
skapte den verste flommen på 120 år
og forårsaket store ødeleggel­ser i
Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia.
Norsk Folkehjelps mine­ryddere
reagerte raskt på den humani­tære
krisen som oppsto og bisto myndighetene og lokalbefolkningen.
SYRIA
Det som begynte som et fredelig,
demokratisk opprør i Syria i 2011
har utviklet seg til en langvarig
krig og ført til den største
humanitære katastrofen i verden
siden 2. verdenskrig. 4 millioner
syrere er nå på flukt fra hjemlandet, og 7,6 millioner har måttet
forlate hus og hjem og er på flukt
i sitt eget land.
Foto: Henrik Stabell
IRAK
23
Foto: Norsk Folkehjelp
Humanitær nødhjelp
Forberedelse av nødhjelpspakker i Irak.
Solidaritet omfatter også å
reagere på krisesituasjoner.
Norsk Folkehjelp bistår med
nødhjelp i land hvor vi allerede
har relevante partnere.
Vi er opptatt av å sikre at vår respons
svarer på reelle behov i de rammede
områdene. Vår hjelp må heller ikke
undergrave lokal innsats. Som regel
er lokale aktører raske og fleksible
og bedre i stand til å fastslå hvilke
umiddelbare behov de rammede har.
I 2014 bisto vi med humanitær
nødhjelp i Somalia, Sør-Sudan,
Syria, Irak, Libanon, Palestina og
Myanmar.
Somalia
Foto: Liv Tørres
Områdene som Norsk Folke­hjelp
arbeider i er omstridte. Men gjennom
kjennskap til lokalsamfunnet og en tett
dialog med lokale partnere og ledere er
vi i stand til å nå mennesker i vanskelig
tilgjengelige områder. Vår støtte går
utelukkende gjennom partnere og
tilnærmingen er skreddersydd til å møte
de relevante lokale behovene.
• Assistanse til vannprogram
gjennom to partnere. Direkte
mottakere 82 419 i 68 landsbyer.
• Assistanse til kvinne- og ungdoms­
program gjennom fire partnere.
1050 husholdninger er mottakere
og om lag 500 ungdommer.
Utdeling av nødhjelpspakker i Sør-Sudan.
24
Irak
ISILs framstøt nord i Irak i 2014 gjorde
at terrororganisasjonen etterhvert fikk
kontroll både over storbyen Mosul og
store områder både langs grensa mot
Syria og i det sentrale Irak. Angrepene
rammet særlig etniske og religiøse
minoriteter, aller verst rammet var
jezidiene. Norsk Folkehjelp måtte
på kort varsel legge om sitt langsiktige
program til nødhjelpsrespons og har
bistått internt fordrevne i Kurdistanregionen, Kirkuk og Sør-Irak med
både mat, klær og utstyr. Vi
samarbeider med irakiske
organisasjoner som har trygt fotfeste i
det irakiske og kurdiske samfunnet og
makter å bistå i en svært kompleks
politisk situasjon.
• Matvarebistand, klær og utstyr
til kurdiske områder i Irak
gjennom lokale partnere.
Mottakere utgjorde et totalt
antall av 20 923 familier og
2913 individer.
• Utstyr, klær og økonomisk støtte til
blant annet Sinjar-fjellet og seks
«fylker» i irakisk Kurdistan og 15 i
Irak. Totalt antall mottakere 11 750
familier og 10 662 individer.
Det er ekstremt vanskelige forhold i
Sør-Sudan. Naturen, den manglende
infra­strukturen og den uoversiktlige
konflikten gjør det vanskelig og
farefullt å drive nødhjelp. Norsk
Folke­hjelp har jobbet under disse
forholdene siden 1986 og kjenner
dem godt. Vi kommer til å fortsette å
hjelpe folket i Sør-Sudan. I tillegg til
nødhjelp driver vi også flere andre
prosjekter som på lengre sikt bidrar til
å motvirke konfliktdriverne og gjøre
det sørsudanske samfunnet bedre
rustet til å møte kriser. Disse prosjekt­
ene omfatter langsiktig jordbruks­
utvikling, sivilsamfunn, minerydding,
forsvarlig våpenhåndtering og bedre
helsetjenester.
• Matprogram i Norsk Folkehjelp regi.
Direkte mottakere er 320 795
personer med 8315 tonn mat.
• Konkret utstyr støtte til nødstilte
husholdninger. 13 700
husholdninger er mottakere.
Syria
Norsk Folkehjelp arbeider først og
fremst i opprørskontrollerte områder i
Nord-Syria med fokus på Aleppo og
Hasakah, men også med noe hjelp inn
i Idlib, Hama og Damaskus-distriktet.
Vi har arbeidet her siden 2012, men
områdene er ikke trygge nok til at
internasjonale organisasjoner kan ha
tilstedeværelse, så vårt kontor er i
nabolandet Tyrkia. Vi samarbeider
med syriske organisasjoner som
kjenner forholdene på bakken godt.
Lokal kunnskap er en forutsetning for
å få hjelpen fram i områder som stadig
er under angrep og der den politiske
situasjonen er kompleks.
• Matprogram gjennom lokale
partnere. Mottakere er 59 090
personer.
• Utdeling av mat og utstyr gjennom
lokale partnere. Antall er 9900
«ready-to-eat»-måltider, 3652
tepper, 500 puter, 1600 dyner, 150
bokser barnemat levert i
«ingenmannsland» i forbindelse
med Kobane-krisen.
• Opplæring av 90
nødhjelpsassistenter.
Myanmar
Norsk Folkehjelp har vært i Myanmar
siden 2004. Vi støtter forskjellige
organisasjoner fra et voksende
sivilsamfunn. Etter en begynnelse
preget av sterke restriksjoner fra
myndighetene på støtte til politiske
prosesser, har dette nå endret seg
noe. Nargis-syklonen bidro sterkt til å
åpne mulighetene. Norsk Folkehjelp
støtter nå prosjekter innenfor
demokratisering, menneske­rettigheter
og naturressursforvaltning. I tillegg
bidrar vi inn i fredsprosessen mellom
myndighetene og etniske militante
grupper.
• Fredstiltak gjennom 19 partnere.
10 000 direkte mottakere.
• Humanitære tiltak gjennom 6
partnere. 5000 direkte mottakere.
Libanon
I 2014 har Libanon-kontoret søkt å
bistå syriske og palestinske flyktninger
til Libanon. Landet er på bristepunktet
med 1,2 millioner flyktninger fra Syria,
og Norsk Folkehjelp har sammen med
sine partnere bistått flyktninger som
har søkt tilflukt i de palestinske
flyktningleirene i Libanon.
• Utstyr og matutdeling i Libanon og
Syria til palestinske og syriske
flyktninger.
• Antall mottakere i Libanon 2661 og
antall mottakere i Syria 5037.
Palestina
2014 var et katastrofens år for
palestinerne i Gaza. Krigen fra 8. juli
til 25. august gjorde at store deler av
Gaza ble lagt i ruiner og mer enn
2200 ble drept. Norsk Folkehjelp la
om sitt humanitære program for å
kunne respondere på krigen og yte
bistand til de mange som ble direkte
rammet av krigshandlingene. Samtidig
videreførte vi humanitær støtte både
til rehabilitering av livsgrunnlag og
tilpasning av utdanning for
krigsrammede barn.
• Utstyr og innsatsvarer for jordbruk
gjennom partnere.gjennom
partnere. Utstyr: antall mottakere
9982 individer og 1709
husholdninger.
• Innsatsvarer: antall mottakere
10 147 individer og 1585
husholdninger.
• Tilpasning av utdanning og
rehabilitering i krigsområder
gjennom partnere. Mottakere var
10 199 individer og 1934
husholdninger.
• Tilpasning av utdanning og støtte
til barn og studenter gjennom
partnere i overgangen fra 2013 til
2014. Antall mottakere 4256
individer.
• Mat og jordbruksstøtte. Antall
mottakere 2272 husholdninger og
11 449 individer.
Foto: Norsk Folkehjelp
Sør-Sudan
Utdeling av nødhjelp i Shikkhan i Irak.
25
REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP
Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å
skape trygghet i lokalsamfunn over hele
landet. Grunntanken er å vise solidaritet
i praksis gjennom klare holdninger og
Foto: Norsk Folkehjelp
Foto: Ellen Johanne Jarli
konkrete handlinger
Redder et liv hver dag
I 2014 ble Norsk Folkehjelp Sanitet
kalt ut på 316 aksjoner, en økning på
50 prosent i forhold til året før.
Forhåpentligvis betyr ikke dette at det
er flere som går seg bort, men at det
mobiliseres flere ressurser tidlig. Når
det står om liv og helse kan minuttene
telle, og nettopp derfor er det gledelig
å se at våre mannskaper i større grad
blir varslet.
Flere aksjoner byr på utfordringer.
Enkelte grupper har fått flere oppkall
i uken, og dette sliter på trofaste
mannskaper som stiller opp hver
gang. Det er derfor enda viktigere å
satse på rekruttering og opplæring
for å ha flere å spille på.
Vi må tilby god førstehjelpsopplæring
av våre mannskaper, og derfor er det
gledelig at vi i 2014 kunne innføre en
revidert utdanningsplan for kvalifisert
nivå førstehjelp. Denne er faglig opp­­datert og lagt opp på en måte som er
lett gjennomførbar for instruk­tørene.
Norsk Folkehjelp vil fortsette å revi­dere utdanningsplanene også i 2015.
I tillegg til utdanningsplanene driver
Norsk Folkehjelp med kontinuerlig
fagutvikling og i 2014 ga vi ut
veilederen Redningstjeneste og
personer med demens.
Nytt nødnett
Systematisk søksmetodikk er viktig og
i 2014 ble det tatt et stort skritt i riktig
retning ved at nasjonale retningslinjer
for søk etter savnet på land ble
vedtatt. Her har Norsk Folkehjelp
sammen med de andre organisa­
sjonene i Frivillige Organisasjoners
Redningsfaglige forum (FORF) lagt
ned en betydelig innsats som vil bidra
til å redde liv.
I 2014 ble nødnettet rullet ut for fullt
på Østlandet. Parallelt ble det lagt ned
et betydelig arbeid for å klargjøre
utrullingen i resten av landet. Vi har
utdannet en lokal instruktør for
nødnettet i hvert lag. I tillegg har vi
utdannet seks hovedinstruktører som
igjen kan utdanne lokale instruktører.
I 2015 arbeider vi med utrulling av
nødnettet i resten av landet og
utdanne instruktører på alle nivåer.
Bedre kvalitet på
opplæringen
Kontakt med nasjonale
myndigheter
Som prehospital ressurs må vi noen
ganger tilbringe timer sammen med
syke eller skadede i fjellet. Vi er også
ofte de første på stedet når noe skjer
på idretts- eller kulturarrangementer.
26
Norsk Folkehjelp Sanitet har hoveddelen av sin kontakt med nasjonale
myndigheter gjennom at vi er representert i styret i FORF. FORF møter årlig
Justis- og beredskapsdepartementet
og relevante direktorater slik som
Helsedirektoratet, Politidirektoratet,
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap og Direktoratet for
nødkommunikasjon. Vi har også egne
kontakter der det er nødvendig.
Regionalt er vi representert i den
kollektive redningsledelsen ved ulike
LRS og i beredskapsutvalg i fylker og
kommuner ut fra lokale tradisjoner. Vi
møter også fast i distriktsrådene til
Heimevernet.
Mens politikerne kommer og går
består de frivillige organisasjonene,
og stort sett de statlige byråkratene.
FORF har hatt jevn kontakt med
politisk ledelse i Justisdepartementet
uavhengig av hvem som sitter med
makten. Norsk Folkehjelp har påvirket
der vi har kunnet, og det har gitt
resultater i økte samlede overføringer
til FORF-organisasjonene.
Fortsatt er ikke de statlige overføring­
ene til FORF overdådige, og vi jobber
derfor fortsatt for at politikerne skal
øke bevilgningene. Vi jobber blant
annet for å få dekket tapt arbeids­
fortjeneste og for å få bort avgifter på
redningsmateriell og biler.
Rekruttering og nye lag
Kontinuerlig rekruttering er viktig for
at en organisasjon skal være i stadig
Foto: Eivor Eriksen
utvikling. Gjennom fokuset på en
treningskultur skaper vi også en
attraktiv organisasjon å være medlem i.
Medlemmene får tilbud om mål­rettede
aktiviteter og mulighet til å bidra.
Norsk Folkehjelp er og ønsker å fortsette å være en landsdekkende ressurs
for redningstjenesten. Derfor jobber vi
med å få opp nye førstehjelps- og
redningsgrupper rundt om i landet.
Samtidig må vi sørge for at eksisterende
lag fortsetter sitt arbeid og noen lag
må vi ta tak i og revitalisere.
I 2014 fikk Region Sør-Vest et nytt
sanitetslag da Norsk Folkehjelp
Vennesla ble stiftet. Region Nord fikk
et nytt lag i Hasvik.
Fjellsikkerhet og snøskred
Norsk Folkehjelp fikk gjennom
støtte fra ExtraStiftelsen – Helse
og rehabilitering muligheten til å
videreføre to prosjekter i 2014. Det
ene er fjellsikkerhetskurs for ungdom
som skal gi ungdom forutsetninger
og kunnskaper til å gjennomføre et
moderne friluftsliv på en trygg og
gjennomtenkt måte. Det andre er
snøskredprosjektet hvor vi fikk laget
et temahefte om snøskred og
skredinnsats. Heftet gir en innføring i
vurdering av skredfare, snødekke,
terreng og bratthet. Det tar også for
seg redningsinnsats i forbindelse med
snøskred.
Norsk Folkehjelp Sanitet
Ungdom
Norsk Folkehjelp Sanitet har 29
ungdomsgrupper. Et viktig mål er at
ungdommen skal ha en aktiv og
meningsfull fritid. Gjennom deltakelse
på leirer og øvelser gjennom året får
kommende sanitetsmannskaper gode
opplevelser i naturen og muligheten til
å prøve ut sine egne grenser innenfor
en trygg ramme.
På sommerleiren i 2014 deltok mange
av ungdomsmedlemmene på
fjellsikkerhetskurs. Her sto kart og
kompass og riktig påkledning på
programmet. Deltakerne fikk også
prøve seg på å krysse en elv ved bruk
av tau. Førstehjelp er også en del av
kurset.
Samspillet med sanitetsgruppene er
viktig, og ungdomsmedlemmene lærer
mye av å være til stede på deres
øvelser. Ungdommene blir tildelt ulike
oppgaver på under kurs og øvelser, for
eksempel å være markør. Det er mye
førstehjelp å lære av å være markør, så
dette er en populær aktivitet.
I 2014 ble det også arrangert en
samling for voksne med ansvar for
sanitetsungdom. Formålet var å
inspirere hverandre til større
engasjement for ungdomsarbeidet,
lære av hverandre og dra nytte av
erfaringer fra lag som har vært flinke
til å få ungdommen med seg.
Norsk Folkehjelp Sanitet
• Har døgnkontinuerlig beredskap.
• Har førstehjelps- og redningsutstyr som
kan benyttes til alle typer redningsoppdrag.
• Deltar ved søk etter savnede, snø­skred­ulykker,
naturkatastrofer, pasientopp­drag utenfor vei
og store ulykker.
• Kan bistå med evakuering og
støttefunksjoner på samleplass.
• Driver ulykkesforebyggende arbeid gjennom
å fremme vann- og fjellvett.
• Tilbyr opplæring i førstehjelp til bedrifter
og skoler.
• Gir ungdom en aktiv og meningsfylt fritid.
316 aksjoner i 2014, en økning
på 50 % fra året før. 10 000
kurstimer internt og eksternt.
29 aktive ungdomsgrupper.
60 operative sanitetsgrupper.
40 leteaksjoner med demente
involvert. 62 leteaksjoner
etter personer med
økt selvmordsrisiko.
Nøkkeltall påsken 2014:
17 leteaksjoner hvorav 10 var
etter savnet person.
Mannskapene deltok i
3 aksjoner etter snøskred.
27
Foto: Norsk Folkehjelp
Foto: Norsk Folkehjelp
Førstehjelp og redning
Kjersti E.R. Jenssen fikk overrakt prisen av styreleder
Finn Erik Thoresen
Ole Skår fra Norsk Folkehjelp Strand og Forsand mottok Årets
Folkehjelper på vegne av lokallaget.
ÅRETS FOLKEHJELPERE 2014
Norsk Folkehjelp har delt ut prisen «Årets Folkehjelper» siden 1992. Hensikten med prisen er å hedre
noen som har engasjert seg i saker som ligger innenfor rammen av Norsk Folkehjelps mål om et solidarisk
samfunn nasjonalt og internasjonalt. I 2014 ble prisen delt mellom Kjersti E.R. Jenssen og lokallaget
Strand og Forsand.
Norsk Folkehjelp Strand og Forsand er
et av Norsk Folkehjelps virkelig store
fyrtårn. Lokallaget har ca. 950 medlemmer og er dermed landets nest
største folkehjelpslag. I 2014 kunne
Strand og Forsand feire 50-årsjubileum.
Beredskap har vært hovedaktiviteten
gjennom alle disse femti årene, og det
er ikke få personer som er reddet,
hjulpet, båret, hentet med snøscooter,
båt eller funnet på fjellet. Dessverre
har det også vært en del aksjoner med
dødelig utgang, men da har pårørende
fått en grav å gå til.
Kjersti E.R. Jenssen er i dag 1.
nestleder i Norsk Folkehjelp. Hun
startet i 1979 og har siden hatt
utallige verv, i tillegg til å ha vært
ansatt på hovedkontoret i tre år. Hun
er et rivende bra eksempel på en god
folkehjelper med gode organisasjons­
kunnskaper. Hun er en driftig leder og
kjenner organisasjonen fra bunnen
gjennom sin lange ferd i Norsk Folkehjelp. Hun er også en ekspert på
28
vedtekter. Gjennom bestemt og målbevisst arbeid gjennom så mange år
er hun er verdig Årets Folkehjelper
i jubileumsåret 2014.
Vinnere av «Årets Folkehjelper»
2014
2014
2011
2011
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
Kjersti E.R.Jensen
Norsk Folkehjelp Strand Forsand
Bjørn Harald Kleppe
Norsk Folkehjelp Hadeland
Norsk Folkehjelp Årdal
Tove Smaadal
SOSIT (Studie og solidaritetsprosjektet i Telemark)
Jacob Reinfjell
Norsk Folkehjelp Oslo
Nils Arne Hesthag
Holmlia skole
Fellesaksjonen mot Rasisme
Norsk Folkehjelp Sør Varanger
Arild Stokken
Ester Kostøl
Kirsti Kolle Grøndal
Liv Rosmer Fisknes
Thorvald Stoltenberg
Erling Borgen
Foto: Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp bidro med båt, mannskaper og undervannskameraer under søket etter Agnes Elisabeth Müller i Lysefjorden. Til
venstre står Eirik Johansson fra fra Norsk Folkehjelp Strand og Forsand. På bildet til høyre er Thor Egil Siem båtfører sammen
mannskaper fra Sør-Rogaland brannvesen.
VIDEOOPPTAK OVERLEVERT POLITIET
Norsk Folkehjelp Strand og Forsand gjorde funn med undervannskamera da de bisto politiet i søk
etter savnede Agnes Elisabeth Müller i Rogaland i 2014. Saken var en av de mest profilerte
drapssakene det året.
Fem mannskaper fra Norsk Folkehjelp
deltok i søk fra båt i Lysefjorden. Det
ble benyttet to undervannskameraer i
søket og det ble gjort funn av en
interessant gjenstand. Funnet ble
umiddelbart varslet til politiet. Norsk
Folkehjelp Strand og Forsand deltok i
søket etter den savnede kvinnen i ti
dager. Det deltok i denne perioden
mellom 2 og 20 aktive mannskaper. To
STØTTE TIL REDNINGSTJENESTEN
I FORBINDELSE MED 75-ÅRSJUBILEUM
Under LO Stats Kartellkonferanse på Gol i 2014 mottok
generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, en sjekk på
50 000 kroner fra LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.
Jubileumsgaven gikk til Norsk
Folkehjelps arbeid med førstehjelp og
redningstjeneste i Norge.
– Vi setter stor pris på denne gaven.
Den skal brukes til vår nasjonale
rednings- og førstehjelps­tjeneste. Selv
om våre frivillige ikke er lønnet for
innsatsen de gjør, trenger de kurs,
utstyr og oppfølging. Dette skal disse
pengene gå til, sa Tørres da hun
mottok gaven.
dager deltok også mannskaper fra
Norsk Folkehjelp Gjesdal, Jæren,
Sandnes og Stavanger i søket. Det var
opp til 35 mannskaper i innsats fra
Norsk Folkehjelp under denne aksjonen.
En liten nedgang i
drukningstallene for 2014
115 personer druknet i 2014.
Det er fem færre enn året før.
Nordland, Hordaland og Vestfold har
hatt ti eller flere drukningsulykker.
Oppland kommer bedre ut med kun
én ulykke i fjor.
Av de omkomne i 2014 var 100 menn
og 15 kvinner.
29
HUMANITÆR NEDRUSTNING
Norsk Folkehjelps program for humanitær
nedrustning er en helhetlig tilnærming til
våpenrelaterte trusler og humanitære
Foto: Werner Anderson
konsekvenser av væpnet vold.
En helhetlig tilnærming
Norsk Folkehjelp har en unik kompetanse, utviklet gjennom over 20 år
med mine- og eksplosivrydding og
politisk påvirkningsarbeid for å forby
miner og klasevåpen.
Men miner og klasevåpen er bare
noen av de våpenrelaterte truslene
verden står overfor. Giftig avfall etter
krig, eksplosive våpen i bebodde
områder, usikrede våpenlagre og
kjernefysiske våpen er alvorlige trusler
mot menneskers liv og helse og mot
miljøet. Norsk Folkehjelp bruker sin
kompetanse til å arbeide med
konsekvensene av væpnet vold.
Våre kjerneområder
Vi har identifisert følgende områder
hvor vi med vår kompetanse kan bidra
til å gjøre verden til et tryggere sted:
• Miner og eksplosive
krigsetterlatenskaper
• Eksplosive våpen i befolkede
områder
• Farlig og usikker lagring av våpen
og ammunisjon
• Overskuddsvåpen og -ammunisjon
• Giftige krigsetterlatenskaper
• Kjernefysiske våpen
Påvirkningsarbeid
Norsk Folkehjelp promoterte i 2014
den humanitære nedrustningsstrate­
gien overfor andre mineryddings­
30
operatører, donorer og andre aktører.
Vi ferdigstilte også vårt arbeid med
en omfattende våpenpolicy som ble
publisert i januar 2015. Policyen gir
en oversikt over hvilke våpentyper
Norsk Folkehjelp har synspunkter
på og danner en plattform for vårt
påvirkningsarbeid på området.
Også i 2014 deltok Norsk Folkehjelp
aktivt i de internasjonale styrene for
International Network on Explosive
Weapons (INEW), Toxic Remnants of
War Network (TRWN) og International
Campaign to Abolish Nuclear
Weapons (ICAN).
Vi fortsatte vårt arbeid med å fremme
og forme en agenda rundt det store
humanitære problemet med bruk
av eksplosive våpen i befolkede
områder, hovedsakelig i form av
utvikling av et helt nytt konsept for
beredskap og beskyttelse av sivile i
konflikt. Dette førte til oppstart av
pilotprosjekter i 2015.
Vi gjennomførte en foreløpig kartlegging av krysskontaminering
med utarmet uran og miner/klase­
ammunisjon i Bosnia-Hercegovina.
Kunnskapen fra dette feltbaserte
arbeidet vil støtte og informere
Norsk Folkehjelps politikkutvikling
og påvirkningsarbeid på området
giftige krigsetter­latenskaper.
Overvåker framdriften
Norsk Folkehjelp fortsatte i 2014 sin
aktive deltakelse i styret for Inter­natio­
nal Campaign to Ban Landmines
(ICBL) og Cluster Munition Coalition
(CMC). Vi bestemte oss for å forlate
redaksjonskomiteen for Landmine and
Cluster Munition Monitor og etablere
et uavhengig prosjekt for internasjonal
monitorering av gjennomføringen av
ryddeforpliktel-sene i Mineavtalen og
Klaseammunisjonskonvensjonen. Dette
arbeidet omfattet produksjon av
rapporten Clearing the Mines, som ble
presentert på Mineavtalens tilsyns­
konferanse i Maputo i 2014 og
videreutvikling av online-verktøyet for
visualisering av framdriften i gjennom­
føringen av ryddeforpliktelsene.
Med sin kompetanse bidro avdeling
for humanitær nedrustning også til
å gjøre Norsk Folkehjelp til en
kunnskapsrik aktør i det internasjonale
arbeidet for å forby atomvåpen.
Resultater i 2014
I 2014 ble anslagsvis 28 kvadrat­
kilometer land frigitt gjennom kart­
legging eller rydding i til sammen 18
land. I tillegg ble mer enn 210
kvadratkilometer kartlagt gjennom
den effektive kartleggingsmetoden for
klaseammunisjon som Norsk Folke­
hjelp har utviklet. Totalt 62 000 miner,
klasevåpen eller andre eksplosiver ble
funnet og destruert. Norsk Folkehjelp
Foto: Øystein Sassebo Bryhni
Foto: Werner Anderson
Foto: Norsk Folkehjelp
som en stor internasjonal aktør på
humanitær nedrustning til å fremme
mer effektive metoder overfor både
land og andre ryddeoperatører, og er i
nær dialog med Utenriksdepartementet
om å arbeide for felles mål.
Høydepunkter i 2014
• Utgivelse av Clearing the Mines,
et referansedokumentet for hele sektoren.
• Forbedring av rapportering, nå til
elektronisk, daglig og «real time».
• Kapasitetsbygging av nasjonale
myndigheter i alle landene under
UDs rammeavtale.
• Norsk Folkehjelps metode for kartlegging
av klasebomber, utviklet i Sørøst-Asia, er
nå internasjonal standard på området.
Foto: Norsk Folkehjelp
anslår at minst 50 000 mennesker var
direkte mottakere/brukere av frigitt
land, mens anslagsvis 500 000 anses
å være indirekte mottakere ved at
risikoen i nærmiljøet ble fjernet.
Norsk Folkehjelp bruker sin posisjon
Norsk Folkehjelp avsluttet sitt mineryddingsarbeid i Mosambik i 2006, etter å ha jobbet i landet siden 1993. I 2012 ble vi spurt om å
starte opp igjen for å bidra til at landet når sine forpliktelser til å bli minefrie.
31
Foto: Bryan Denton
TRYGGER KRAFTFORSYNINGEN
I SØR-SUDAN
OVERLEVERTE
VÅPENLAGER TIL
MYNDIGHETENE
Norsk Folkehjelps program for
humani­tær nedrustning rydder vei
for fornybar energi i Sør-Sudan.
Norsk Folkehjelp har oppført
og overlevert tre våpenlagre
til Sudan People’s Liberation
Army (SPLA).
I 2014 fullførte Norsk Folkehjelp mine­ryddingsarbeidene langs den 150 km
lange kraftledningskorridoren fra Fula
Rapids til Juba. Korridoren er finansiert
av NORFUND.
Prosjektet startet i februar 2013 og ble
avsluttet med en formell overleveringsseremoni 7. mai 2014, der Sør-Sudans
energiminister og sjefen for den nasjo­nale mineryddingskommisjonen deltok
sammen med andre interessenter.
Ministeren gratulerte Norsk Folkehjelp
med et godt utført arbeid som vil
gjøre det mulig å bygge kraftverket
som til slutt skal forsyne hele
Sør-Sudan med strøm.
– Elektrisk kraft er veldig viktig for
den samfunnsøkonomiske utviklingen i
landet vårt, og den dårlige infra­
strukturen er en arv etter det forrige
regimet. Selv om det nå er krise i
landet, legger vi stor vekt på utvikling
og ønsker å takke samarbeidspartnerne
våre for at de er med oss i denne
situasjonen, sa ministeren.
32
Målet har vært å minske risikoen for
eksplosjonsulykker ved å sikre at
internasjonale retningslinjer for
oppbevaring av ammunisjon følges.
Tidligere var ammunisjonen lagret på
en måte som gjorde at det var stor
risiko for at den kunne selvantenne
i den tørre årstiden.
Overrekkelsen av lagrene skjedde i
desember 2014 i den sørlige byen Yei.
Flere høytstående SPLA-offiserer
deltok. Fra Norsk Folkehjelp deltok
Damir Jaksic, Batali Gabriel Modi og
Sam Onyango.
Prosjektet startet med bygging av tre
lagerbygninger. Deretter fulgte
arbeidet med å sortere og skille ut
ammunisjon. Norsk Folkehjelp nyter
stor tillit hos SPLA og Gabriel kunne
fortelle at 95 prosent av de ansatte
blant minerydderne i Norsk Folkehjelp
Sør-Sudaner tidligere soldater i SPLAs
ingeniørkorps. Han sa at soldatene er
godt trent innenfor humanitær
minerydding, ammunisjons-
Foto: Augustino Seja
Å bistå nasjoner med å sikre farlig våpenlagring er et av Norsk Folkehjelps satsningsområder innenfor humanitær nedrustning.
håndtering, destruksjon og håndtering
av lagre i humanitære operasjoner.
Major Mou Mou Arol takket Norsk
Folkehjelp for arbeidet. Han fortalte at
ammunisjonen fram til nå har vært
lagret i dårlige gressdekte hytter,
blandet, usikret og eksponert for
naturelementer og folk. Risikoen for at
ammunisjonen skulle ta fyr i den tørre
årstiden var stor og en stor fare både
for sivilbefolkningen og soldatene.
Hovedmålet med dette prosjektet var
å minimere risiki for uplanlagte
eksplosjoner i ammunisjonslagre ved å
gjennomføre prinsippene i IATG
(International Ammunition Technical
Guidelines). Prosjektet er støttet av
norsk UD.
Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Foto: Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp bistår i arbeidet med å fylle sandsekker for å bygge sandvoller mot
flommen.
HURTIG INNSATS MOT FLOMMEN
Norsk Folkehjelp med hurtig
innsats i forbindelse med den
humanitære krisen i BosniaHercegovina og Serbia.
De enorme regnmengdene i mai 2014
medførte en ødeleggende flom i
Bosnia-Hercegovina, Kroatia og
Serbia – den verste på 120 år.
Norsk Folkehjelp reagerte raskt på
den humanitære krisen som over­
svømmel­sene forårsaket. Norsk
Folkehjelp hjalp umiddelbart mine­
koordinerings­sentrene i BosniaHercegovina og Serbia med team
som undersøkte oversvømte minefelt,
byttet ut ødelagt merking og infor­
merte lokalbefolknin­gen om faren.
Teamene fjernet også rester av
eksplo­siver og miner som ble funnet
i de oversvømte områdene.
Parallelt etablerte Norsk Folkehjelp
et tett samarbeid med krisehoved­
kvarterene i berørte kommuner nord
i Bosnia for å koordinere sin deltakelse
i annet humanitært arbeid og bidra
til å bedre de sanitære forholdene
i kommunene Samac, Orašje,
Domajevac Samac og Brčko-distriktet.
20. mai, den første dagen i arbeidet,
bygde 22 mineryddere fra Norsk
Folkehjelp en ny mur for å hindre
flomvann fra Sava-elven i å trenge
inn i byen Orašje.
To legeteam fra Norsk Folkehjelp med
ambulanser jobbet med evakuering av
sivile fra oversvømte områder og ga
legehjelp til lokalbefolkningen. Neste
dag distribuerte team fra Norsk
Folkehjelp mat og drikkevann til
berørte husholdninger i Orašje og
samlet inn vannprøver til analyse.
KONGELIG BESØK
HOS NORSK FOLKEHJELP VIETNAM
Kronprinsparet besøkte i 2014
Norsk Folkehjelps program for
humanitær nedrustning i Vietnam.
Programmet i Vietnam sikret i fjor 33
fotballbaner slik at det nå er trygt for
barn og unge å leke der uten å frykte
at de skal tråkke på en klasebombe.
Penger fra TV-aksjonen 2011 ble
brukt til å gjennomføre arbeidet. Da
kronprins Haakon og kronprinsesse
Mette-Marit besøkte Norsk Folkehjelp,
fikk de se en av fotballbanene som er
ryddet for eksplosiver.
– Kronprinsparet viste stor
interesse for Norsk Folkehjelps arbeid
med å fjerne klasebomber og eksplosiver i Vietnam. De var imponert over
resultatene vi hadde oppnådd med
midlene fra TV-aksjonen da kronprinsen var høy beskytter, sier
Jonathon Guthrie, landdirektør i
Vietnam.
Delegasjonen fikk også være med på
en kontrollert eksplosjon.
33
DEMOKRATI OG KAMPANJE
Demokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes
fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og solidaritet nasjonalt og internasjonalt. Frivillig
myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i
arbeidet for en mer rettferdig verden.
Alle foto: Norsk Folkehjelp
engasjement og folkelig mobilisering ansvarliggjør
Norsk Folkehjelp – en åpen og inkluderende organisasjon
En årlig avtale med Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir Norsk
Folkehjelp 350 000–400 000 kroner
til lokale integreringstiltak. De siste
årene har 12–13 lokallag mottatt
støtte gjennom denne avtalen.
I august 2014 utlyste IMDi en tilleggs­
bevilgning øremerket tiltak for å få
flere innvandrerkvinner ut i arbeid.
Norsk Folkehjelp ved Kampanje- og
demokratienheten søkte og fikk
100 000 kroner fra denne
bevilgningen.
Vi hyret en frilansjournalist til å lage
rapporten Tør du ansette meg? Her var
relevante intervjuer med flere berørte
kvinner, med arbeidsgivere, LO og
andre. Rapporten ble lansert på to godt
besøkte halvdagskonferanser i Oslo og
Bergen i november/desember med
innlegg fra innvandrerkvinner, NHO,
LO, politikere og frivillige. Rapporten
førte blant annet til et spørsmål fra
Arbeiderpartiet i Stortingets spørretime
om hva regjeringen vil gjøre for å øke
inn­satsen på dette feltet. Rapporten la
et godt grunnlag for videre oppfølging
fra Norsk Folkehjelp i 2015.
Solidaritetsungdom
Solidaritetsungdom har hatt et svært
aktivt år med høyt tempo fra både
styret og lokallagenes side. Årsberetningene viser at flere lokallag/grupper
gjennomfører gjennomsnittlig én til to
aktiviteter i uka hele året gjennom, og
vi har satt rekorder både i antall
publiserte meningsytringer, hyppig
kontakt med samarbeidspartnere,
kampanjejobbing og deltakerantall på
Solidaritetskonferansen.
Tradisjonen tro har det blitt gjennom­
ført solidaritetssommer med turné til
ungdomspartienes sommerleirer og
fagbevegelsens sommerkonferanser,
hvor Solidaritetsungdom har hatt
stand, hilsningstaler, workshops og
vervet medlemmer.
I 2014 hadde Solidaritetsungdom
stort fokus på å drive Boikott
Sodastream-kampanjen videre, og
gjennomførte aksjoner i alle de største
byene i Norge sammen med sam­
arbeidspartnere som er tilsluttet
initiativet. I oktober kom den gledelige
nyheten om at massivt internasjonalt
press sannsynligvis har bidratt til å
sørge for at Sodastream flytter sin
produksjon ut av okkuperte pales­
tinske områder. Leder i Solidaritet­
sungdom kom også til orde i
Dagbladet med kritikk av TV3s
program Luksusfellen som delte ut
en Sodastream-maskin som belønning
i et av sine programmer.
2014 var også året hvor Solidaritetsungdom fikk fart på samarbeidet med
Stopp Hatprat-kampanjen, og flere av
lokallagene har jobbet direkte med
tematikken hatprat gjennom lokale
aksjoner og medlemsmøter, som å
møtes på cafe om kvelden og
sammen svare på hatefulle ytringer i
kommentarfeltene på nettaviser.
Solidaritetsungdom har vokst i løpet
av året, både i antall medlemmer og
antall lokallag.
Frifond
I 2014 mottok Norsk Folkehjelp 701
478 kroner fra Landsrådet for Norges
Barne- og Ungdomsorganisasjoner
(LNU) og støtteordningen Frifond
organisasjon. Midlene er øremerket
lokallagenes aktiviteter, og blir brukt
2 nye solidaritetsungdomslag (Gimlemoen og
Ullandhaug), 10 kronikker/innlegg på trykk, 22 møter
med ungdomsparti/fagbevegelse, 70 deltakere
36 lag søkte om støtte i 2014, og 35 lag fikk penger.
Av disse var det 12 lag som søkte om
støtte til samfunnspolitiske aktiviteter og 23 lag som
på Solidaritetskonferansen.
søkte om støtte til førstehjelps- og friluftsaktiviteter.
34
Atomvåpen
til alt fra hytteturer og førstehjelpsopplæring for Sanitetsungdom til
leksehjelp for innvandrerungdom og
Boikott Sodastream-aksjoner i
Solidaritetsungdom.
2014 var et begivenhetsrikt år for
atomvåpensaken. Blant dem bør det
nevnes deltakelse fra både admini­
strasjonen og frivillige i Solidaritets­
ungdom på flere internasjonale
konferanser og skoleringsarenaer. Tre
korte animasjonsfilmer om konse­
kvensene ved bruk at atomvåpen ble
publisert på både engelsk og norsk
våren 2014, og har til sammen fått
flere tusen visninger. I løpet av høsten
ble det gjennomført en omfattende
skoleturné, hvor over 1500 elever fra
ungdoms- og videregående skole fikk
høre foredrag om atomvåpen.
Ungdom som er aktive i organisa­
sjonslivet er godt rustet til å fortsette
sin deltakelse i samfunnet når de blir
voksne. Ungdomsaktivitet er derfor
mer enn bare skadesminke og
kampen mot atomvåpen – det er også
en skole i demokrati i praksis.
Fagbevegelsen
Samarbeid med LO-forbund, klubber
og foreininger er viktig for Norsk
Folkehjelp. Det er gledelig å se at
samarbeidet har blitt styrket de siste
årene og ført til bedre kunnskap om
Norsk Folkehjelp blant LOmedlemmer. Det samme ser vi også
lokalt når vi har felles arrangementer
og møter.
Gjennom å spre kunnskap om
atomvåpen og den store faren som
disse våpnene representerer, bidra
Norsk Folkehjelps frivillige og ansatte
til å gjøre atomvåpensaken mer kjent
blant folk flest i 2014.
Foto: Norsk Folkehjelp
Pressedekningen var god gjennom
hele året, men toppet seg før og under
HINW-konferansen i Wien i desember.
I forkant besøkte hiroshimaover­
levende Setsuko Thurlow oss, og hun
klarte vi blant annet å få med på
sesongens siste Skavlan-sending.
Foto: Norsk Folkehjelp
Fylkeskonferanser i LO og årsmøter i
klubber og foreininger er viktige møter
der tillitsvalgte og ansatte i Norsk
Folkehjelp deltar. Den gode kontakten
fører også til at flere fylkesforeninger
ønsker å inngå lokale prosjektavtaler
med Norsk Folkehjelp. Kollektivt
medlemskap er en god inntektskilde
for lokallagene, i tillegg er kollektivt
medlemskap med på å styrke
kontakten mellom Norsk Folkehjelps
lokallag og fagbevegelsen lokalt.
Under konferansen var det atom­
våpensaker i alle de største avisene,
og i etterkant fikk mange av
Solidaritetsungdommene som deltok
oppslag i lokalpresse.
35
Foto: Marcel Leliênhof / Tinagent.com
Arbeid mot korrupsjon
Korrupsjon i bistandsbransjen
står høyt på dagsordenen i det
norske bistandsmiljøet – så
også i Norsk Folkehjelp.
korrupte og konfliktfylte landene i
verden.
Åpenhet viktig
De siste årene har det blitt mer åpen­­­het om dette temaet, noe som har
bidratt til økt debatt og utveksling av
erfaringer organisasjonene imellom
for å forebygge og behandle slike
saker. Norsk bistandspolitikk har et
tydelig standpunkt som støtter dette
arbeidet.
Vi erkjenner problemene, men
aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp
praktiserer nulltoleranse for alle
former for korrupsjon. Vi arbeider for
en enhetlig holdning til korrupsjon i
hele organisasjonen og etterstreber
full åpenhet både om antikorrupsjons­
arbeidet vårt og dersom korrupsjon
oppdages.
Norsk Folkehjelp hadde i 2014 en
omsetning på 820 millioner kroner.
Vi arbeider med langsiktig utvikling
og humanitær nedrustning sammen
med lokale partnere over hele verden.
Flere av de landene hvor vi er til stede
er høyt rangert på Transparency
Internationals liste over de mest
Korrupsjon og maktmisbruk forhindrer
effektiv bruk av nasjonale ressurser,
hemmer økonomisk vekst og bidrar
til en urettferdig ressursfordeling i
samfunnet. Utbredt korrupsjon er
også en indikator på dårlig styresett
og en barriere for et lands demokratiske utvikling. Det finnes ingen
36
enkel forklaring på hvorfor korrupsjon
oppstår. Ofte legger mangelfulle
systemer eller kultur til rette for
korrupt adferd. Og svært ofte vil
fattigdom og lave lønninger være noe
som påvirker korrupt adferd.
Policy mot korrupsjon
Korrupsjon kan komme til uttrykk på
mange vis, men vil uansett være
knyttet til illojal adferd og kriminalitet.
Korrupsjon er derfor et tabubelagt
tema, og det krever både mot og
kunnskap å aner­kjenne dette som et
problem som også finnes hos oss. Vi
begynte i 2011 et arbeid med å
forbedre vår antikorrupsjonspolicy og
våre retningslinjer og varslingsrutiner.
Policyen ble ferdigstilt i 2012 og er
implementert i organisasjonen. Den
videreutvikles kontinuerlig. Norsk
Folkehjelps antikorrupsjons­policy
HENDELSER I 2014
I 2014 har Norsk Folkehjelp
etterforsket ti konkrete tilfeller
av mistanke om korrupsjon eller
korrupt adferd. Sakene blir
etterforsket internt og oversendes
til donor for videre oppfølging.
• Tre saker i Kambodsja hvor det er
misligholdt midler i partnerorganisasjoner. Beløpene er på mellom
10 000 og 20 000 kroner.
Samarbeidet med partneren er
avsluttet.
• To saker i Zimbabwe hvor en
partnerorganisasjon ikke kunne
dokumentere bruk av 37 000
amerikanske dollar av Norsk
Folkehjelps støtte. Saken ble
etterforsket av eksternt revisjonsselskap og avsluttet med en felles
anmeldelse av forholdet, sammen
med flere bistandsorganisasjoner,
til lokale myndigheter. I den andre
saken etterforskes det mistanke om
bruk av midler i strid med avtalen.
• To saker i Irak hvor begge gjaldt
innebærer at hovedkontoret i Oslo har
et system for å ta imot og håndtere
varslinger om uønskede handlinger og
situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg
ønsker vi å inkludere vurdering av
korrupsjonsrisiko i relevante verktøy
og prosesser, både innenfor admini­
strasjonen og i vårt prosjekt­arbeid
nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp
har en rapporteringsfunksjon for alle
hendelser som kan innebære et avvik,
en såkalt incident reporting. Ansvaret
for å melde inn hendelser ligger hos
den enkelte ute i programmene, i
Norge og globalt, med månedlig
rapportering til hovedkontoret. Dette
rapporteringssystemet vil favne bredt
og inkluderer saker som ligger i en
gråsone hva angår definisjonen av
korrupsjon. Systemet skaper større
eierskap til antikorrupsjonsarbeid ute
i programmene, i tillegg til at det blir
lettere å fange opp saker som man i
utgangspunktet ikke vurderer som
avvik fra akseptable rutiner og
hendelser.
Informasjon til partnere
Norsk Folkehjelp sikrer gjennom
kontraktsforhandlinger at alle våre
partnere etablerer tilstrekkelige
retningslinjer og prosedyrer for
anti­korrupsjon i respektive
organisasjoner. Vi foretar vurderinger
av våre partneres forvaltnings­og
kontrollrutiner og kommuniserer
tydelig vår egen nulltoleranse til våre
partnere. Samtidig erkjenner vi at
mange samarbeidspartnere mangler
nødvendig kapasitet for å håndtere
disse utfordringene. Der vi oppdager
at dette er tilfelle vil vi enten legge slik
opplæring inn i samarbeidet, eller tilby
partnere ekstern støtte.
partnerorganisasjoner. Den ene
organisasjonen har framlagt falske
kvitteringer for 2550 amerikanske
dollar. Den andre organisasjonen
har fremmet krav om å få dekket
utlegg som ikke har blitt betalt til
deltagere.
• En sak i Mosambik der en
medarbeider har underslått
kontanter. Tapet er dekket av
medarbeideren som følge av
etterforskningen. Medarbeideren er
sagt opp som følge av underslaget.
• En sak i Laos hvor en lokalt ansatt
har stjålet et mindre kvantum med
bensin for bruk eller videresalg.
• En sak i Bosnia hvor det er kjøpt
tjenester fra et selskap som eies av
nære relasjoner til ansatte ved
kontoret. Saken er under
etterforskning og ikke avsluttet.
37
38
39
Foto: Ellen Jarli
INNTEKTER OG UTGIFTER I NORSK FOL
Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2014
fly
ter
tek tak
Inn mot
ing
k tn
Offentlige donorer
544
123
MILL KR
MILL KR
Pri
va
te g
ive
re
75
MILL KR
t
ek
6
5
ste
t to
5
MILL KR
4
MILL KR
3
MILL KR
2
MILL KR
M
Ne
MILL KR
igent
MILL KR
fin
an
sp
o
re
d
An
t
inn
skont
m
e
l
d
e
er
12
MILL KR
Oper
innteasjonelle
kter
Sp
nt
lot
13
MILL KR
r
g
ill o
er
teri
ige
MILL KR
MILL KR
MILL KR
Andre do
salg
Produktonser
n
og an
norer
23
844
23
Minehunder
MILL KR
Ko
me llektiv
dle
ms
kon
t
40
Anskaffede midler
Overføring fra fond
(TV-aksjonen)
Lokallagene hadde i 2014:
29,1 MILL KR i inntekter
40
R
25,6 MILL KR i utgifter
66,2
MILL KR i banken
OLKEHJELP (2014)
Langsiktig
utviklingsarbeid
Humanitær
nedrustning
281
k
r otta
e
t
f
i
gm
Utgktnin
fly
233
MILL KR
MILL KR
1I1LL8KR
M
8IL9
L KR
Forbrukte midler
M
824
Merverdiavgiftskompensasjon
3IL1
L KR
MILL KR
MILL
KR
10
MILL
5
MILL KR
5
6
MILL
MILL
KR
M
s- e
dom org
Ungeide N
arb
Sykehusdrift
og helse
Inne
n
la
internasndsarbeid og
jo
n
a
l
s
o
lidaritet
net
kela
gstu
Bek
R
ILL K
jonskostnad
KR
er
Fø
red rstehj
nin elp
gst og
jen
este
I
i Nnfor
or ma
ge s
jo
ns
og
ing ng
ktn eri
Fly tegr
in
4
7
KR
7
MILL KR
Administras
M
10
MILL KR
r
anitæ
Humhjelp
nød
ar
b
ei
d
Atomvåpen
3
MILL KR
1
2
MILL KR
MILL KR
Frifond til lokallag
Annet
Regionene hadde i 2014:
1,3 MILL KR i inntekter
1,1 MILL KR i utgifter
2,6 MILL KR i banken
(Tallene baserer seg på innsendte årsrapporter fra 91 av 104 lag)
41
Aktivitetsregnskap pr. 31.12.2014
ANSKAFFEDE MIDLER
Kontingenter, individuelle
Kollektive medlemskontingenter
Sum medlemsinntekter
(Tall i tusen)
2013
1 996
4 932
6 927
1
2014
2 020
4 966
6 987
2
543 813
23 627
567 440
552 125
23 326
575 450
3
12 932
75 012
0
87 944
27 435
65 103
11
92 549
123 446
1 395
4 000
4 020
132 860
407
2 428
2 835
118 798
3 039
3 675
3 116
128 628
525
3 251
3 777
5 874
10 314
803 941
817 646
9 808
19 483
1 527
30 818
9 935
21 164
1 586
32 685
Kostnader til organisasjonens formål
Miner og våpen
Gjennoppbygging, mat og nødhjelp
Langsiktig utviklingsarbeid
Internasjonal solidaritet - innlandsarbeid
Flykningmottak og andre driftsenheter
Sykehusdrift og annet helsearbeid
Førstehjelp og redning
Antirasisme
Informasjonsarbeid i Norge
Ungdomsarbeid i Norge
Bekkelagstunet
233 384
88 866
281 311
4 763
118 538
5 029
10 371
7 256
9 942
5 895
4 105
265 484
72 105
269 875
5 171
114 805
4 882
7 142
8 687
8 805
7 027
2 813
Merverdiavgiftskompensasjon mm.
Sum kostnader til formålet
-7 059
762 403
-6 817
759 977
30 726
823 947
34 267
826 929
AKTIVITETSRESULTAT
-20 006
-9 283
DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET
Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner
Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner
Overføring til/fra annen egenkapital
SUM DISPONERING
-40 493
1 085
19 402
-20 006
-39 066
3 338
26 445
-9 283
Offentlige donorer
Andre donorer
Sum donorer
Spill og lotterier
Givere
TV-aksjonen 2011
Sum innsamlede midler
Noter
Flykningmottak
Andre operasjonelle inntekter
Minehunder
Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd
Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål
Annonsesalg - APPELL
Produktsalg - inntekter
Sum aktiviteter som skaper inntekter
Netto finansposter
TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET
FORBRUKTE MIDLER
Spill og lotterier
Givere
Produktsalg - kostnader
Sum kostnader til anskaffelse av midler
Administrasjonskostnader
Administrasjon
SUM FORBRUKTE MIDLER
42
14
Balanse
Balansepr
pr.31.12.2013
31.12.2014
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Pensjonsmidler
Sum anleggsmidler
Noter
(Tall i tusen)
2013
2014
4
12
16 096
2 807
18 903
6 664
671
7 335
5
6
11
245 739
31 879
305 549
583 167
280 153
29 462
297 314
606 929
602 070
614 264
Omløpsmidler
Fordringer
Finansielle omløpsmidler
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Sum omløpsmidler
SUM EIENDELER
FORMÅLSKAPITAL OG GJELD
Formålskapital
Annen egenkapital
10
87 907
68 505
Formålskapital med restriksjoner
Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner
Formålskapital med selvpålagte restriksjoner
10
10
69 555
25 048
110 048
23 963
182 510
202 516
273 232
5 400
556
37 348
29 345
66 124
7 553
419 560
264 738
14 085
572
46 558
29 064
49 644
7 087
411 748
602 070
614 264
Sum formålskapital
Kortsiktig gjeld
Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter
Gjeld til prosjektdonorer
Skyldige renter på mottatte midler
Diverse kreditorer
Skyldige offentlige avgifter, feriepenger
Avsetninger for forpliktelser
Kassekreditt
Sum kortsiktig gjeld
2
7
7
8
9
SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD
Oslo, 19.06.2015
Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen
Atle Høie
Torulf Mikkelsen
2. nestleder
Region Nord Styreleder
1. nestleder
Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen
Ludvig Eskeland
Liv Braathen
Fagforbundet
Region Midt-Norge
Region Sør-Vest
Region Sør-Øst
Elin Skovly
Jorge Alex Dahl
Ingrid Aspelund
Live Kummen
Region Øst
Region Vest
Solidaritetsungdom
Sentralt sanitetsutvalg
Tord Lier
Camilla L. Øverås
Peggy A. H. Følsvik
Terje O. Olsson
Ansattvalgt
Ansattvalgt
LO
LO
Liv Tørres
Generalsekretær
43
Kontantstrømoppstilling pr. 31.12.2014
Årets resultat
Avskrivninger
Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler
Endring fordringer
Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Andre investeringer
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
-2 417
0
-13 396
-15 813
-5 442
0
-3 241
-8 683
0
466
466
0
7 087
7 087
8 235
297 314
305 549
-8 077
305 391
297 314
Disponering av fonds
Endring kassekreditt
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Netto endring kontantstrøm
Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01
Beholdning pr. 31.12
44
(Tall i tusen)
2013
-9 283
2 945
0
-154 649
154 506
-6 481
2014
-20 006
3 965
0
34 413
5 211
23 582
Noter til regnskapet
Balanse pr
pr.31.12.2013
31.12.2014
(I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt)
NOTE 1
Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende:
• Aktivitetsregnskap
• Balanse
• Kontantstrømoppstilling
• Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og
revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper – vurdering og klassifisering – Andre forhold
Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard
God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og
forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd,
der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/
sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i
årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall.
Generelle prinsipper
Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering
av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert
som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til
anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned.
Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert
nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på
økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter
Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne
som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt:
1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten
2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt
3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet
Medlemsinntekter
Organisasjonen mottar og inntektsfører brutto kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til
lokallagene og reflekteres i resultatet under forbrukte midler.
Mottatt fra donorer
Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som
gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er
mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt.
45
Sponsormidler
Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av
motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming.
Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader
til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling
Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både
kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når
de påløper. TV-aksjonen 2011
Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK.
Skatt
Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses
som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr 15 000. Varige driftsmidler anskaffet
til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i
overensstemmelse med tilsagn fra donorer.
Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til
virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig
verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av
nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de
ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Avskrivninger
Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris
fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes
direkte til et prosjekt.
Leasing
For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene
er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt.
Finansielle investeringer og fordringer
Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi
dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan
måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter.
Fordringer i balansen oppført til virkelig verdi.
Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad
Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til
Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 12, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor
tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet.
Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser og
er derfor ikke balanseført.
Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsi senter.
Pensjonsordningen er ytelsesbasert behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til
estimert verdi 31.12.14 jfr.oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig.
46
Eiendeler i fremmed valuta/agio
Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/
kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og
eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under
finansinntekter/kostnader.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter,
bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi.
NOTE 2
Følgende offentlige donorer har bidratt til prosjekter:
2014
Følgende offentlige donorer har bidratt
2013
Inngående balanse
Tilskudd
35
758
Utgående
balanse
BUFDIR, Fordelingsutvalget, Ungdomsarbeid
NORAD
Utenriksdepartementet
UDI Mottak Utlendingsdirektoratet
Andre norske statlige enheter
-
653
25 616
135 482
(13 859)
157 406
142 331
231 503
(121 709)
228 872
797
3 000
(977)
697
7 480
(103)
24 705
Sum norske
169 477
378 223
(136 649)
411 636
-
27 212
-
35 126
USAID
US Department of state
EU
South Sudan (Government of South Sudan, GOSS)
Dutch MFA
Swedish MFA
Germany
England (DFID)
Andre land
Andre internasjonale organisasjoner
Sum internasjonale
Sum offentlige donorer
Andre internasjonale organisasjoner
Andre norske ikke-statlige organisasjoner
Finanser
Egenandeler
FN
Andre internasjonale organisasjoner
Egenandeler
Produktsalg
Sum andre donorer
Sum tilskudd donorer
Korrigering av innsamlede midler
Forbrukte midler
34 296
47 271
(44 873)
31 484
33 364
16 807
(39 522)
11 142
553
8 352
(6 385)
3 262
-
3 164
(1 337)
252
25 506
(4 461)
25 258
24
3 351
-
11 389
13 713
20 414
(13 969)
395
4 903
(1 019)
82
15 133
(8 208)
8 892
82 679
172 113
(119 773)
126 553
252 156
550 336
(256 422)
538 189
(12)
2 046
(171)
16 631
1 212
1 732
(196)
6 695
395
-
(327)
(125)
-
150
424
10 445
(17)
4 532
22 814
(10 556)
-
313
(206)
-
73
-
6 552
37 573
(11 598)
37 914
258 708
587 909
(268 020)
576 103
14 589
(11 157)
567 440
576 103
47
NOTE 3 Følgende givere har bidratt
Private
Bedrifter
Fagbevegelsen
Norsk Tipping, bidrag tippemidler
Sum givere
Landslotteri
Spillkompensasjon
Sum Spill og lotterier
20142013
36 58031 192
6 19610 156
16 6947 738
15 542
16 029
75 012
65 115
12 93213 293
014 142
12 932
27 435
Sum innsamlede midler
87 944
92 550
NOTE 4
Spesifikasjon av varige driftsmidler
Tomter og bygg
Inventar
IT-utstyr Programvare
Kjøretøy
Andre driftsmidler
Anskaffelseskost
1 279 13 917
6 040 16 124
732
Tilgang
10 364
884
105
2 044
0
Avgang
0 0 0 0 0
UB anskaffelseskost
11 643
14 801
6 145
18 167
732
IB akkumulerte avskrivninger
448
10 094
4 950
15 314
622
Årets avskrivninger
0
2 793
298
815
58
Akk. avskrivninger solgte dr.m.
0
0
0
0
0
UB akk.avskrivninger
448
12 887
5 249
16 129
680
Bokført verdi 31.12.14
11 196
1 914
896
2 038
52
Totalt
2 27440 366
013 396
00
2 274 53 763
2 274 33 702
0
3 965
0
0
2 274 37 666
0 16 096
Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3-5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av
kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under
driftskostnader.Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr. 31.12.2013 er
kostnadsført i 2013. Avskrives over 6 år. K
ostnader i 2014 er aktivert.
Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med
UDI med 1-3 mnd oppsigelsetid
NOTE 5
Kortsiktige fordringer
20142013
Donorer internasjonale prosjekt
198 315
253 412
Andre fordringer
47 424
26 741
Sum
245 739280 15
Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.
Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er
de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten «Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter».
NOTE 6
Aksjer/Andeler
Verdi 01.01
Kjøp
Salg
Avkastning
Verdi 31.12
48
20142013
29 462
24 020
18 2322 546
18 2322 959
1 9675 855
31 429
29 462
NOTE 7
Gjeld til prosjektdonorer
Av ulike årsaker har enkelte prosjekter bedre resultat enn budsjettert. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i
henhold til kontrakt.
Skyldige renter på mottatte midler
Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales.
NOTE 8
Avsetninger til forpliktelser
Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 12)
Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon
Sum avsetninger til forpliktelser
20142013
41 949
17 901
6 274
66 124
32 127
12 887
4 629
49 643
NOTE 9
Kassekreditt
Kassekreditten har en ramme på 20,3 mill og ble opprettet i 2013 i forbindelse med oppføring av kontorbygg i Sør Sudan.
Den konverteres til ordinært lån ved ferdigstillelse av bygget. Bygget ferdigstilles i januar 2015.
NOTE 10
Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01.
Tilgang
Benyttet
UB 31.12.
Netto endring
Annen egenkapital
68 505
19 402
87 90719 402
FK med eksternt pålagte restriksjoner 1)110 048
16 343
56 836
69 555
-40 493
FK med selvpålagte restriksjoner 2) 23 963
1 085
0
25 048
1 085
Sum 202 516
36 830
56 836
182 510
-20 006
1) FK med eksternt pålagte restriksjoner er i hovedsak knyttet til TV-aksjonen gjennomført i 2011.
TV-aksjonen 2011
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Totalt innsamlet
forbrukt
IB TVA
0
-172
186 263
140 288
104 872
Innsamlede midler
220 162
594
11
4
220 771
Renteinntekter
0
944
4 231
2 566
1 871
9 611
Benyttet 172
34 671
50 800
37 993
47 936
171 572
UB TVA -172
186 263
140 288
104 872
58 81000
58 810
Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende
innsamlingsaksjon i regi av NRK.Midlene skal benyttes over en femårsperiode fra og med 2012.
Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn
anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen.
Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål.
Økningen fra 2013 skyldes i hovedsak en testamentarisk gave gitt til vårt mineryddingsarbeid.
2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner:
Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01.
Tilgang
Benyttet
UB 31.12.
Netto endring
Innsamlede midler
5 0390 05 039
0
Avsetning mottak
2 1000 02 100
0
Furumo/Løren
15 724
1 085 0
16 809 1 085
Gave Norsk Hydro 1 100
0
0
1 100
0
23 963
1 085 0
25 048 1 085
49
Gave fra Norsk Hydro kr 10 000 000 ble opprinnelig gitt i 2005. Norsk Folkehjelp har bestemt at Styret er bevilgningsorgan
for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2014, og det gjenstår da kr 1 100 000.
Asetning mottak er avsetning for kostnader kostnader knyttet til fremtidig avvikling av flyktningmottak.
Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre
deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid.
NOTE 11
Bankinnskudd, kontanter og lignende
20142013
Skattetrekk trukket fra ansatte
7 285
6 639
Sum sperrede bankinskudd
7 285
6 639
Andre bundne midler som ikke er på sperret konto
150 644
172 211
Andre bundne midler som er på konti i utlandet
79 918
44 144
Totale bundne midler 230 562
216 355
Frie midler
67 703
74 320
Sum bankinnskudd, kontanter og lignende
305 549
297 314
NOTE 12
Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte Premiefond
Sum pensjon og andre forpliktelser
Lønnskostnader
Lønnskostnader vedr. alle uteansatte
Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge
Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
20142013
100100
100
100
20142013
198 179
186 159
69 090
70 188
39 572
36 277
17 26617 485
9214 204
46 743
51 397
371 771
365 710
Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 100 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 81 ved
flyktningsmottakene, 2 ved andre driftsenheter og 85 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 2000 lokalt ansatte ble lønnet fra
utekontorene.
Pensjoner
Organisasjonen har 310 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne
ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse
på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse
-Gjensidige Forsikring. Pensjonsmidler/-forpliktelse
20142013
Brutto påløpt pensjonsforpliktelse
26 830
29 824
Pensjonsmidler
20 517
20 269
Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift
6 313
9 555
Arbeidsgiveravgift
890
1 347
Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift
27 720
31 171
Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift
7 203
10 902
Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift
-8 870
-10 230
Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift
-1 140
-1 344
Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift
-2 807
-672
50
Økonomiske forutsetninger:
Diskonteringsrente
2,30 %
4,20 %
Forventet lønnsregulering
2,75 %
3,50 %
Forventet G-regulering
2,50 %
3,25 %
Forventet avkastning på fondsmidler
3,20 %
4,00 %
Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene
Inkludert i de totale lønnskostnadene er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig
praksis ved de enkelte u
tekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er
retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for
avsetninger til sluttvederlag.
Honorar/ lønn til styremedlemmer og generalsekretær
Det ble i 2014 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2014 utbetalt til generalsekretær utgjør kr 915 946, mens
andre ytelser totalt var kr 10 355. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning og mottar ingen
annen form for godtgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel pensjon utgjorde kr 21 072. Norsk Folkehjelp har ingen
forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet.
Revisor
Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er kr 381 000. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter.
For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført kr 8 320 198. Kostnaden for andre tjenester var
kr 890 766. Alle beløp inkl. mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS.
Konsulenter
Samlede kostnader til konsulenter i 2014 er på kr 18,9 mill
NOTE 13
Finansposter
Renteinntekter
Avkastning aksjer/andeler
Annet
NOTE 14
Driftskostnader etter art
Lønnskostnader
Overført til samarbeidspartnere i prosjektland
Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
20142013
1 0633331
1 967
5 855
2 8441 128
5 874
10 314
20142013
371 771365 710
169 447
156 541
3 965
2 945
278 764
301 733
823 947
826 929
NOTE 15
Administrasjonsprosent og formålsprosent 2014 2013 2012 2011 20102009
Administrasjonskostnader 1)
3,7 %
4,2 %
3,7 %
2,9 %
3,0 %
2,5 %
Kostnader til formålet 2)
92,5 %
92,2 %
92,6 %
90,0 %
93,1 %
93,7 %
Innsamlingsprosent 3)
65,0 %
67,5 %
66,8 %
68,0 %
67,0 %
74,0 %
1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler
2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler
3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere
51
«Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som f.eks husleie, IKT, forsikringer og
inventar som tilhører mer enn en aktivitet fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene utgjorde i 2014
kr 17,4 mil. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktiviteter som
gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant
annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap og utgjør i 2014 30,7 mill.»
NOTE 16
Nærstående parter
For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt
fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. I 2014 mottok Norsk Folkehjelp kr 12,4 mill. fra fagorganisasjoner
tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i
denne sammenheng.
Oslo, 19.06.2015
Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen
Atle Høie
Torulf Mikkelsen
2. nestleder
Region Nord Styreleder
1. nestleder
Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen
Ludvig Eskeland
Liv Braathen
Fagforbundet
Region Midt-Norge
Region Sør-Vest
Region Sør-Øst
Elin Skovly
Jorge Alex Dahl
Ingrid Aspelund
Live Kummen
Region Øst
Region Vest
Solidaritetsungdom
Sentralt sanitetsutvalg
Tord Lier
Camilla L. Øverås
Peggy A. H. Følsvik
Terje O. Olsson
Ansattvalgt
Ansattvalgt
LO
LO
Liv Tørres
Generalsekretær
52
Styrets beretning 2014
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider
Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn.
Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder:
(a) Førstehjelp og redningstjeneste
(b) Inkluderings- og flyktningarbeid
(c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid
Arbeidet er organisert under to kjerneområder:
• Vern om liv og helse
• Rettferdig fordeling av makt og ressurser.
En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og
redningstjenesten utgjør et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk
Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er
Norsk Folkehjelp pr. 31.12.13 engasjert i 40 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk
Folkehjelp er i dag en av verdens største organisasjoner innen rydding av klasebomber og miner.
I ORGANISASJONEN
Medlemmer og lokallag
Ved årsskiftet talte organisasjonen 12 065 medlemmer fordelt på 104 lag, hvorav 2135 medlemmer er under 26
år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet).
Landsmøtet i 2011 vedtok flere organisasjonsendringer, blant annet delingen av ungdom i to separate målgrupper
med egen intern organisering i Norsk Folkehjelp. Vi ser at både Solidaritetsungdom og Sanitetsungdom vokser,
og styrker seg som ungdomsbevegelser, både internt og eksternt.
Et klart fokus i arbeidet i 2014 var å komme mest mulig på tilbudssiden til de lokale lagene, gjennom å utvikle
flere faste konsepter. Disse blir rullet ut i 2015. Videre har det vært gjort en stor jobb med å jobbe for mer lokal
synlighet, gjennom for eksempel sende ut forslag til leserbrev og kampanjer man kan gjennomføre lokalt.
Det har gjennom hele året vært fokus på å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret. Det ble gjennomført en
kartlegging av alle kommunene i Norge, for å identifisere kommuner/steder som har potensiale. Dette arbeidet
fortsetter i 2015.
Det er etablert syv nye lokale lag i 2014: Norsk Folkehjelp Hitra, Norsk Folkehjelp Vennesla, Norsk Folkehjelp
Kristiania, Norsk Folkehjelp Hasvik, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Tromsø, Norsk Folkehjelp
Solidaritetsungdom Ullandhaug og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Gimlemoen.
Styrets sammensetning og arbeid
Pr. 31.12.2014 har styret denne sammensetningen:
Styreleder
1. nestleder 2. nestleder
Region Nord Region Midt-Norge
Region Sør-Vest
Region Sør-Øst
Region Øst
Region Vest
Finn Erik Thoresen
Kjersti E.R. Jenssen
Atle Høie
Torulf Mikkelsen
Anne Mette Johnsen
Ludvig Eskeland
Liv Braathen
Elin Skovly
Jorge Alex Dahl
Solidaritetsungdom Sentralt Sanitetsutvalg
Ansattvalgt
Ansattvalgt
Ingrid Rostad
Live Kummen
Tord Lier
Camilla Lillevold-Øverås
Kollektive medlemmer:
LO
LO
Fagforbundet
Peggy Hessen Følsvik
Terje O. Olsson
Stein Guldbrandsen
Styret har avholdt fire møter i 2014, mens kontrollkomiteen har avholdt to møter. I tillegg har det vært i alt åtte
møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere. I september ble det avholdt en
dialogkonferanse mellom styret og lokallagene, for å styrke kontakten og få en tettere dialog.
53
Administrasjonen
Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres har vært generalsekretær i perioden.
Omstilling
Hovedkontoret gjennomførte i 2012 en omstilling for å bedre økonomien på kort og lang sikt, sikre bedre kontroll
og styring, samt gi en tydeligere oppgavefordeling.
II
RESULTATET FOR 2014
Økonomiske hovedlinjer
Styret har utarbeidet regnskapet for 2014 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette.
Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning
som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på -20 millioner
kroner mot -9,3 millioner kroner i 2013. Anskaffede midler siste år var 803,9 millioner kroner mot 817,6 millioner
kroner i 2013.
Aktivitetsresultatet på -20 millioner kroner blir disponert som følger: 40,5 millioner fra formålskapital med
eksternt pålagte restriksjoner, 1,1 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og
19,4 millioner kroner blir overført til annen egenkapital. Pr. 31.12.2014 utgjør den totale formålskapitalen 182,5
millioner kroner, mot 202,5 millioner kroner i 2013. Annen egenkapital utgjorde pr. 31.12.2014 87,9 millioner
kroner, mot 68,5 millioner kroner i 2013.
Styret gjorde vedtak i Sak 7.3.2013 om en vurdering av ønsket nivå av formålskapitalen for Norsk Folkehjelp.
Analysen som lå vedlagt styresaken påpekte at formålskapitalen, og spesielt Annen (fri) Egenkapital (AFE), er for
lav. Styret vedtok derfor at Annen Egenkapital bør komme opp i minst 10 % av omsetningen. Utviklingen har vært
særdeles positiv de tre siste årene. Med årets positive resultat har annen egenkapital økt til 10,7 % ved utgangen
av 2014.
Norsk Folkehjelp valgte i 2011 å balanseføre innsamlet beløp fra TV-aksjonen 2011 på ca. 220 MNOK som gjeld
(kortsiktig og langsiktig), og deretter inntektsføre midlene i 2011 og 2012 i takt med forbruket. I 2013 er
prinsippet endret til å inntektsføre midlene det året de ble innsamlet. Det vil si at innsamlet beløp i 2011 legges til
formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Effekten i årsregnskapet for 2014 blir at forbrukte midler blir
høyere enn anskaffede midler og at det residuale av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital
knyttet til TV-aksjonen. Endringen av inntektsføringsprinsipp bygger på en revurdering av standarden for ideelle
organisasjoner. Sammenligningstall for 2012 er omarbeidet.
Inntekter fra markedsarbeidet
Norsk Folkehjelp har de siste årene satset tungt på markedsarbeid for å få inn hardt tiltrengte (frie) inntekter.
Samtidig ser vi at konkurransen om frie inntekter, donasjoner og kampen om faste giverne øker i Norge.
Økonomiske problemer i mange land bidrar til kutt i bistandsbudsjetter som igjen gjør det «norske markedet» mer
attraktivt blant mange både nasjonale og internasjonale organisasjoner.
I 2014 fokuserte man på faste givere («Folkehjelper») og fagbevegelsen, som er skissert i Markedsstrategien
tidligere vedtatt i styret (sak 05.2.13). Strategien sier tydelig at «Hovedmålsettingen for innsamlingsarbeidet er å
bidra til å styrke Norsk Folkehjelps økonomi, ved å bygge opp økt fri egenkapital og økt økonomisk handlefrihet i
de årlige budsjettene». I tillegg ble det initiert et sterkt fokus på arbeid mot næringslivet og konseptet «Ansett en
minehund».
19 % FLERE FOLKEHJELPERE I 2014
Vi setter stor pris på våre Folkehjelpere som vi kaller våre faste givere. Våre Folkehjelpere er svært trofaste og de
fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede vervekampanjer økte antallet Folkehjelpere med 19 % i fjor.
Hver Folkehjelper bidrar i snitt med rundt 14 000 kroner i løpet av sin tid som giver. Det å være Folkehjelper
handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag.
54
FAGBEVEGELSEN
Arbeidet med fagbevegelsen var et høyt prioritert område i 2014, samtidig som vi ser at innsatsen krever
ressurser og sterke leveranser fra Norsk Folkehjelp, noe som igjen krever arbeidstid og prioritet fra alle ledd i
organisasjonen. Fagforbundet er fortsatt den viktigste partneren i fagbevegelsen når vi snakker om omfang av
samarbeid og økonomisk støtte.
Fagbevegelsen anerkjennes som vår viktigste samarbeidspartner. Interessen for Norsk Folkehjelps arbeid øker
både i forbund og LO. Parallelt med dette øker også økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps programmer. Mange
av forbundene ønsker å støtte egenandeler (Norad) og ønsker «sine land». Dette innebærer også utfordringer når
land/programmer blir «fylt» av andre eller at programmer blir avviklet.
Ansatte i Norsk Folkehjelp deltar i stor grad på fylkeskonferanser i LO og i forbundene for å spre informasjon og
holde foredrag om aktuelle saker.
«Folk forandrer verden» er Norsk Folkehjelps og arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som
gjennomføres i forbindelse med 1. mai. Temaet for 2014 var demokrati og organisasjonsrett. Det ble samlet
inn i underkant av en million kroner gjennom ulike aktiviteter.
Notodden Bluesfestival i regi av fagbevegelsen brakte inn 100 000 kroner til Norsk Folkehjelp.
COOP
Coop er fremdeles en sentral støttespiller, og avtalen ble fornyet i april 2015. Coop støtter årlig Norsk Folkehjelps
prosjekter med to millioner kroner. Kundene i Coop-butikker kan velge å gi pengene fra panteautomatene til
Coops solidaritetsfond. Det jobbes aktivt med å følge opp Coop og få en tettere tilknytning og sterkere dialog
med ny kontaktperson fra Coop i samarbeidet. I tillegg jobbet vi i 2014 tett med blant andre KLP og HEF for å få
til et inntektsbringende samarbeid i årene fremover.
MIN AKSJON
Vårt elektroniske innsamlingsverktøy: http://minaksjon.folkehjelp.no som ble lansert i 2013, har vist seg å være en
god investering. Enkeltpersoner, bedrifter og fagforeninger som har valgt å starte sine egne innsamlinger til
utvalgte formål, har til sammen samlet inn siden oppstarten rett i underkant av 3 millioner kroner.
DE 10 HUMANITÆRE
Norsk Folkehjelp har i 2014 hatt et godt samarbeid med de andre organisasjonene i 10H. For våre 10
organisasjoner har samarbeidet vært prioritert langs tre hovedlinjer:
- Politisk påvirkningsarbeid innen norsk spillpolitikk,
- arbeid for at 10Hs andel over tippenøkkelen ikke svekkes,
- og spillsamarbeid mellom Norsk Tipping (NT) og 10H.
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 ble høringen om ny fordeling av tippemidlenes 18 prosent som går til
humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner ikke realitetsbehandlet. Kulturdepartement med ny politisk
ledelse valgte å prioritere endring av lotteriforskriften før eventuell endring av tippemidlenes fordelingsnøkkel ble
vurdert. Norsk Folkehjelp har gjennom samarbeidet i 10H hatt tett kontakt og godt samarbeid med
Kulturdepartementet i sakens anledning.
55
III
VIRKSOMHETEN
Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder nevnt innledningsvis: Rettferdig fordeling av makt
og ressurser og Vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt
og internasjonalt.
Nasjonalt
Nasjonal strategi for perioden 2012-2015 vektlegger aktiviteter innenfor førstehjelp og redningstjeneste,
inkludering av minoriteter og arbeid overfor flyktninger, i tillegg til aktiviteter knyttet til internasjonale spørsmål for
å styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet.
Vi har pr. 31.12.14 60 operative sanitetsgrupper. Disse er fordelt i alle landets fylker. Vi har 2000 autoriserte
sanitetsmannskaper. I 2014 deltok vi på 316 redningsaksjoner. Det ble gjennomført over 10 000 kurstimer i regi
av organisasjonen.
Saniteten har i perioden skjerpet sin profil. Ikke minst har det vært en gledelig utvikling for aktivitet og antall lag/
grupper.
Vi registrerer økende kursaktivitet lokalt og regionalt og økende deltakelse på sentrale kurs som representerer vår
høyeste utdanning av ledere og instruktører. Vi etablerer nye grupper og gruppene har et mer spesialisert og
operativt uttrykk.
Førstehjelpsfaglig er organisasjonen styrket gjennom a) et prosjekt knyttet til håndtering av pasienter utenfor vei
og b) et prosjekt knyttet til førstehjelp ved sykdom og skade hos eldre. I tillegg har fagkonferanse sanitet hatt et
stort fokus på førstehjelpsfag/akuttmedisin. I 2014 har vi lansert en egen veileder for redningstjenesten når det
gjelder håndtering av personer med demens.
Vår operative leveranse er en kombinasjon av å være en organisert redningsressurs som også kan gjøre
pasientrettet innsats. Det er denne grunnkompetansen som gjør at vi kan ha en «multi-rolle»-tilnærming på
skadested slik at vi kan løse ulike oppdrag ut fra behov.
Våre lokale lag har søk etter savnet person, søk og redningsfag og kursing i førstehjelp som bærende elementer i
sine virksomheter. Det er lokale variasjoner i forhold til hvilke tilleggskompetanser man har knyttet til enten sjø,
snøskred, eller ulike transportmidler (scooter, ATV). Denne evnen til lokal tilpasning er et av de trekkene som
skiller oss fra andre aktører i redningstjenesten. På sanitetssiden etableres det lag som har et veldig spisset fokus
enten inn mot snøskred eller fjellredning eller som rene letegrupper. Dette er en utvikling vi regner med å se mer
av i årene framover. Samtidig er det viktig at alle regioner har noen sterke lokale lag som jobber bredt på de
områdene som tradisjonelt har vært viktige for Norsk Folkehjelp.
Fagkonferanse sanitet er en ny arena som er etablert og gjennomført for første gang i 2012. Dette ble en suksess
og har vært til nå kanskje den største samlingen av operative sanitetsfolk i Norsk Folkehjelp. Konferansen hadde
stor deltakelse i 2014. Dette bekrefter at det har vært viktig å skape en faglig og framtidsrettet møteplass for
saniteten.
Norsk Folkehjelp har i 2014 også vedtatt økt satsing innenfor sanitet- og redningstjeneste, ved finansiering av tre
nye stillinger. Dette kunne øke ytelsen og kapasiteten til alle deler av enheten.
Vi har i 2014 gjentatte ganger satt fokus på rett til deltakelse i redningstjenesten uten tap av lønn. Det vil også
være fokus på dette i 2015.
56
SANITETSUNGDOM
Det er vekst i antall sanitetsungdomsgrupper og flere lag har interesse for å starte opp arbeid med ungdom.
Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: «førstehjelp,
redningstjeneste og friluftsliv».
Sanitetsungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinterleirer. Dette har vært en suksess og det
er økende deltakelse.
Fokus framover er å få mer aktivitet på regionalt nivå og ikke minst at saniteten bidrar til vekst og utvikling for
Sanitetsungdom gjennom å stille med motiverte og kvalifiserte voksenledere og gi ungdom nødvendig plass i
lokallaget.
I dag er det 29 sanitetsungdomsgrupper og flere lokale lag har meldt interesse for å starte opp med
Sanitetsungdom. Samtidig ser vi at det er en utfordring med å få opp godt motiverte voksenkontakter for
Sanitetsungdom. Dette er identifisert som en kritisk suksessfaktor da Sanitetsungdom kan være helt ned i 13 års
alderen og trenger også gode voksenressurser for å få til turer, kurs og øvelser. Det er jobbet med å heve statusen
til voksenlederen for Sanitetsungdom. Det er vekst i aktivitetsdøgn for Sanitetsungdom.
Sanitetsungdom har i 2014 avholdt 5 utvalgsmøter og behandlet 32 saker. Av store saker i 2014 har
Sanitetsungdom jobbet mye med forberedelsen til landsmøtet.
INKLUDERINGS- OG FLYKTNINGARBEID
Norsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organisasjonen som drifter asylmottak. Ved utgangen av 2014
drev vi 9 asylmottak i tillegg til mottakstjenesten for kvoteflyktninger på Gardermoen. I løpet av året vant vi anbud
for videre drift av Hovelsåsen mottak, og nye anbud for Torshov og Haslemoen transittmottak. Vi tapte samtidig
konkurransen for drift av Refstad og Hvalsmoen, og kontrakten på Ringsaker ble avsluttet 31.desember. I løpet av
2014 har det blitt gjennomført en grundig gjennomgang av mottaksdriften blant annet med fokus på bedret
kvalitet innenfor gjeldende økonomiske rammer, og dette arbeidet vil bli videreført i 2015.
På vegne av Fylkesmannen har Norsk Folkehjelp videreført sitt arbeid med opplæring av verger og representanter
for enslige mindreårige asylsøkere i tillegg til å administrere tildelingen av oppdrag. Rundt 1000 mindreårige har
fått en representant fra denne ordningen i 2014.
Det er økende interesse for anti-rasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom.
På verdens flyktningdag 20. juni 2014 var det arrangementer på alle asylmottak tilhørende Norsk Folkehjelp.
Fordommer Fordummer-konferanse ble arrangert i Oslo i forbindelse med FNs antirasismedag 21. mars på
Litteraturhuset med over 120 deltagere. I tillegg til dette ble følgende gjennomført:
• Fordommer.no ble oppdatert med 10 nye myter.
• Facebooksiden har økt med 1000 nye følgere i 2014 til 27 200 og vi har fått over 400 følgere på Twitter.
• 15 nye rasismefrie soner ble etablert, blant annet Fredrikstad kommune med 70 enheter.
Arbeidet mot radikalisering startet opp høsten 2014 og innebærer både arbeid mot høyreekstremisme og
islamistisk ekstremisme. Det ble gjort en kartlegging av mulige donormidler og vurdering av hvor Norsk
Folkehjelps rolle i dette landskapet skal være.
Norsk Folkehjelp har fortsatt driften av rådgivnings- og informasjonssenter for au-pairer og har i løpet av 2014
behandlet senteret over 800 saker som er en dobling fra året før.
«I mine sko» ble produsert i samarbeid med fotograf Ole Brodersen. Her forteller to enkeltindivider og en familie
som lever som papirløse om sin hverdag i Norge. Utstillingen ble åpnet på Teknisk museum høsten 2014.
Norsk Folkehjelp fortsatte i 2014 samarbeidet med Fagforbundet om inkluderings- og flyktningarbeid.
57
INTERNASJONAL SOLIDARITET
Det ble i 2014 gjennomført en prosjektreise til Latin-Amerika. 6 deltakere fra ulike deler av organisasjonen
var med. Målet var blant annet å spre kunnskap og engasjement om internasjonal solidaritet i organisasjonen.
29 lokallag rapporterer at de jobber med internasjonal soliaritet. Dette er en oppgang fra 22 lokallag i 2013. Dette
kan blant annet skyldes flere store humanitære katastrofer, samt situasjonen i Gaza sommeren 2014.
Kampen mot atomvåpen og kampanjen Boikott SodaStream har hatt et særlig fokus i 2014, som det har vært mye
aktivitet rundt og på.
SOLIDARITETSUNGDOM
Solidaritetsungdom hadde ved utgangen av 2014 10 lokallag og 4 grupper. Solidaritetsungdom har hatt stor grad
av aktivitet på mange områder i 2014. Hovedfokuset har vært på kjernevåpenkampanjen med mye aktivitet lokalt,
samt lobbyvirksomhet og høy deltakelse i internasjonale fora. Solidaritetsungdom har sendt delegasjoner til de
viktigste møteplassene for sivilsamfunn og stater i 2014, men deltakelse på ICAN Berlin Sessions i januar med
fire personer, MPT New York med to personer i april/mai, på ICAN Action Academy i Berlin med fire personer i
september, til ICAN Civil Society Forum i Wien med 9 personer og statskonferansen «Vienna Conferance on
humanitarian impacts of nuclear weapons» med tre personer. Dette har ført til en god kompetanse og erfaring i
lobbyvirksomhet på internasjonalt plan, samt sikret kompetansen i medlemsorganisasjonen for å videreføre det
politiske presset i Norge basert på ferske oppdateringer om hvordan det internasjonale samfunnet stiller seg til en
hver til i prosessen frem mot å forby atomvåpen.
I Norge har man tatt denne kunnskapen inn til politikerne ved å blant annet arrangere lunsj med lederne i de
politiske ungdomspartiene, hvor alle unntatt Unge Høyre og FpU kom, hvor de fikk møte Hiroshimaoverlevende
Setsuko Thurlow. Lunsjmøtet resulterte i en kronikk fra ungdomslederne hvor de oppfordrer Norge til å gå i front i
arbeidet mot en atomfri verden. I Norge har Solidaritetsungdom kjørt «Med Syria-kampanjen» sammen med
resten av Norsk Folkehjelp, for å oppfordre til å gi penger til Syria. I april spilte de inn promoteringsfilm for
Solidaritetsungdom som kan brukes til å fremme organisasjonen, og har deltatt på mange markeringer og
demonstrasjoner. Sommerturneen i 2014 ble gjennomført med besøk hos samarbeidspartnere og andre
organisasjoner som ønsket innledninger og workshops om arbeidet til Norsk Folkehjelp og Solidaritetsungdom, i
tillegg til sterk deltakelse på Arendalsuka.
I slutter av september hadde de sin årlige solidaritetskonferanse som samlet rekordmange ungdommer, totalt 70
stykker som er mer enn dobbelt så mange som tidligere år. Boikott Soda Stream-kampanjen er videreført fra 2012
og det har vært mye aktivitet lokalt knyttet til denne kampanjen. Gledelige nyheter kom før jul om at Sodastream
planlegger å flytte sin produksjon ut av okkuperte områder, men kampanjen vil fortsette frem til selskapet har
gjennomført dette.
Solidaritetsungdom har hatt bred deltakelse på ulike fora i fagbevegelsen og i ungdomspartiene, og har styrket
samarbeidet med disse. Solidaritetsungdom har også vært godt synlige både i lokal- og nasjonale medier med
kronikker, leserinnlegg og intervjuer i radio. De har hatt stor økning i antall følgere på sosiale medier. På
Instagram, for eksempel, følges de av flere organisasjoner, departementer og sentrale skikkelser i norsk politikk.
58
Internasjonalt
ARBEID FOR RETTFERDIG FORDELING AV MAKT OG RESSURSER OG HUMANITÆR INNSATS
2014 ble året da mye av det langsiktige arbeidet måtte omkalfatres på grunn av humanitære kriser. De
omfattende urolighetene som brøt ut i Sør-Sudan i desember 2013, gjorde at Norsk Folkehjelp i 2014 oppskalerte
den humanitære innsatsen voldsomt. I løpet av året stod Norsk Folkehjelp for rundt 20 prosent av
matvareutdelingen i Sør-Sudan, som ble en av verdens tre største humanitære kriser i løpet av året. 340 000
mennesker fikk matvarestøtte av Norsk Folkehjelp. Langsiktige prosjekter måtte også justeres noe. Likevel har
Norsk Folkehjelp fortsatt vært i stand til å opprettholde store deler av det langsiktige utviklingsarbeidet i
samarbeid med våre partnere. Norsk Folkehjelps mineryddingsarbeid, primærhelsetjenester, jordbruksutvikling
og støtte til utvikling av sivilsamfunnsorganisasjoner og frie media har pågått gjennom året. Norsk Folkehjelps nye
kontorbygg i Juba ble også ferdigstilt og flyttet inn i ved årsskiftet 2014/2015.
Videre ble våre landprogrammer i Palestina og Irak hardt rammet av de humanitære krisene også der. En del av
virksomheten i Gaza ble omgjort og den humanitære innsatsen oppskalert etter Israels omfattende bombing. I
Irak ble mesteparten av den langsiktige innsatsen lagt på is og programmet konsentrerte seg om humanitær
innsats etter at ISIL tok store deler av Irak og skapte en enorm flyktningkatastrofe.
I løpet av 2014 har Norsk Folkehjelps nystartede arbeid i Egypt blitt konsolidert. I den svært kompliserte politiske
utviklingen i Egypt har våre partnere vist seg å være strategisk plassert og sammen med partnere har vi prøvd å
hindre at friheten til å organisere seg blir snevret ytterligere inn. Krigen og den humanitære katastrofen i Syria har
blitt møtt med humanitær respons i hovedsak fra Tyrkia-kontoret vårt, men med noen mindre innsatser fra
Libanon kontoret. Mer enn 60 000 mennesker har fått matvarehjelp fra vårt Syria-program, i tillegg til at det er ytt
annen type støtte. Samtidig jobbet Norsk Folkehjelp videre med å lære opp aktivister og bidra til at lokale råd i
Syria kan fungere og styrke sin rolle i en ellers kaotisk situasjon gjennom et krevende prosjekt med støtte fra
utenriksdepartementet. Det er også arbeidet med å sikre økonomisk støtte til et regionalt program i MENAregionen.
Norad-samarbeidsavtalen har vært inne i sitt tredje år og vi ser fremgang i landprogrammenes evne til å
rapportere resultater. Vi ser at mennesker når de organiserer seg kan påvirke politikken. Som eksempler kan det
nevnes at i Mosambik og Kambodsja har bønder organisert og forhandlet med bedrifter og myndigheter for å
håndheve sin rett til land. I Irak er en ny lov foreslått i det kurdiske parlamentet etter folk har mobilisert og drevet
lobbyvirksomhet for å sette til side oljeinntekter til fordel for fremtidige generasjoner. I Zimbabwe har
gruvearbeidere og organisasjonene som representerer eiere av småbedrifter i den uformelle økonomien laget
allianser og organiserte kampanjer. Endelig er regjeringen gradvis i ferd med å erkjenne deres krav og
avkriminalisere aktiviteter. I Bolivia har kvinner organisert seg og oppnådd at et økt antall kvinner deltar i
politikken og påvirke beslutningsprosessen. I Rwanda har Norsk Folkehjelps metode for å påvirke myndighetene
gjennom «community-score-cards» blitt en anerkjent metode i det sivile samfunnet og vi ser at flere og fler åpent
tør å utfordre myndighetene på denne måten.
I Myanmar spiller Norsk Folkehjelp fortsatt en viktig rolle i fredsprosessen og i opptakten til valget i 2015 er Norsk
Folkehjelp på vei inn i et aktivt engasjement rundt aktiviteter knyttet opp mot valget.
Norsk Folkehjelp har bidratt til at sosiale bevegelser har styrket sin innflytelse på fredsprosessen i Colombia og at
norske myndigheter har fått mer forståelse for organisasjonenes forhandlinger og mobilisering rundt jordfordeling
utenfor fredsforhandlingene.
Norsk Folkehjelp bidro også til at det for første gang i Norge ble holdt høring om en handelsavtale på stortinget
– EFTA-Colombia avtalen.
Politisk har det i 2014 blitt arbeidet med utviklingen av oppfølgeren til Inequality Watch som ble lansert i 2012
som et bidrag til den utviklingspolitiske debatten.
Inequality Watch II, som ble lansert i mars 2015 (ble utsatt fra desember 2014), peker på den økende
konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt og at dette kan virke undergravende på demokratiet. Den
inneholder også en plattform for reduksjon av ulikhet. Det har også blitt ferdigstilt en forstudie for å se på
59
mulighetene til å kunne gjøre noe liknende som Inequality Watch på demokratiområdet.
Også i 2014 har vi arbeidet med oppfølging av rapporten «Farlige forbindelser – norske bånd til den israelske
okkupasjonen» fra 2012. Gjennom et politisk samarbeid med Fagforbundet har NF som mål å redusere
økonomiske, institusjonelle og organisatoriske bånd mellom Norge og okkupasjonen. Sentralt i dette står
kampanje- og påvirkningsarbeid, og i 2014 ble fullt fokus rettet mot SodaStream en uke i september. I slutten av
oktober meldte SodaStream at de vil stenge fabrikken sin i bosettingen Mishor Adumim i løpet av 2015.
Det politiske arbeidet har også hatt særskilt fokus på organisasjonsfrihet og dette er tatt opp i innspill til
myndighetene i mange sammenhenger. Det har også vært gjort et aktivt arbeid for å påvirke av regjeringens
politikk på investeringer, for eksempel mht. Statens Pensjonsfond Utland og Norfund. Dette kommer i tillegg til
politisk arbeid og påvikrning rundt en rekke av våre landprogrammer.
Norsk Folkehjelps utekontorer har tatt imot en rekke fagforeningsbesøk og organisasjonen som helhet har aktivt
lagt til rette for at fagforeningene skal få større innsyn og engasjement i forhold til de prosjekt og landprogram de
har avtaler om.
Det ble gjennomført et møte for alle landdirektører i Norsk Folkehjelp høsten 2014, med fokus på å bedre og
effektivisere driften av landkontorene. Finansiell kontroll og oppfølging av partnere har vært et spesielt fokus
gjennom året, både med utviklingen av nye verktøy som «Partner Financial Assessment Tool» og oppfølging av
controller-rapporter.
Det ble gjennomført en mid-term evaluering av implementeringen av den internasjonale strategien (2012-2015)
og det ble gjort en større evaluering i samarbeid med Norad av Norsk Folkehjelps systemer for økonomisk styring
og kontroll. I tillegg ble det gjort en evaluering av utlandsavdelingens humanitære innsats.
Utlandsenheten har i 2014 hatt en økning i omsetning, særlig på grunn av økt humanitær virksomhet.
Det har vært arbeidet med å øke kapasiteten for donorarbeid i landprogrammene og dedikert personell er
rekruttert i Sør-Sudan og MENA-regionen.
Utfasing av Chile og Angola er ferdigstilt. Norsk Folkehjelp samarbeidet med rundt 380 partnerorganisasjoner og
antall programland for enheten er 23 etter utfasing av Chile og Angola.
Høsten 2014 er det brukt tid på utviklingen av et forslag til føringer for en ny internasjonal strategi for 2015-2019.
Både medlemsorganisasjonen og Solidaritetsungdommen har vært invitert inn i diskusjonene.
HUMANITÆR NEDRUSTNING (HN)
Humanitær Nedrustning (HN) økte omsetningen i 2014 (spesielt i Sørøst-Asia), utviklet et nytt spennende operasjonelt konsept og var en synlig og tydelig politiske aktør innen fagfeltet humanitær nedrustning nasjonalt og
globalt.
HN har vært en aktiv deltaker i styret for den internasjonale kampanjen for å forby landminer (ICBL) og Klaseammunisjonskoalisjonen (CMC), mens det ble besluttet å forlate redaksjonskomiteen for Landmine and Cluster
Munition Monitor og etablere et uavhengig prosjekt for internasjonal monitorering av gjennomføringen av ryddeforpliktelsene i Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen. Dette arbeidet omfattet produksjon av rapporten
«Clearing the Mines», som ble presentert på Mineavtalens tilsynskonferanse i Maputo og videreutvikling av
online-verktøyet for visualiseringen av framdrift i gjennomføringen av ryddeforpliktelsene (se www.npaid.org/
mineactionmonitor).
HN promoterte i 2014 den humanitære nedrustningsstrategien overfor andre mineryddingsoperatør, donorer
og andre aktører. HN ferdigstilte også sitt arbeid med en omfattende Våpen-policy. Våpen-policyen gir en
oversikt over hvilke våpentematikker Norsk Folkehjelp har synspunkter på og danner en plattform for vårt
60
påvirkningsarbeid på området.
Som tidligere deltok HN i 2014 på vegne av Norsk Folkehjelp aktivt i de internasjonale styrene for International
Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN) og International Campaign to
Abolish Nuclear Weapons (ICAN).
HN bidro også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i arbeidet med å påvirke Norge til å fortsette
en konstruktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen.
Operasjonelt så fortsatte HN sitt arbeid med å fremme og forme en agenda rundt det store humanitære
problemet med beskyttelse av sivile fra eksplosive våpen (i befolkede områder), hovedsakelig i form av utvikling av
et helt nytt konsept for beredskap og beskyttelse av sivile i konflikt (Conflict Preparedness and Protection - CPP),
som førte til oppstart av pilotprosjekter i 2015 (Gaza og forhåpentligvis Syria).
HN også gjennomførte en foreløpig kartlegging av krysskontaminering med utarmet uran og miner/
klaseammunisjon i Bosnia-Hercegovina. Kunnskapen fra dette feltbaserte arbeidet vil støtte og informere Norsk
Folkehjelps politikkutvikling og påvirkningsarbeid på området giftige krigsetterlatenskaper.
I 2014 fant og destruerte HN mer enn 23 000 klasebomber, mer enn 5 600 miner og mer enn 31 000 andre
eksplosive etterlatenskaper. HN frigjorde mer en 16 mill. kvadratmeter og totalt så har dette hatt en direkte positiv
innvirkning på titusener av mennesker i nærmere 20 land.
IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Ved utgangen av 2014 hadde Norsk Folkehjelp omtrent 2300 ansatte, hvorav 102 årsverk ved hovedadministra­
sjonen og de fire regionskontorene, 82 årsverk ved flyktningmottakene, 85 årsverk i utlandet på kontrakt fra
Oslo og omtrent 2000 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet.
Sykefraværet var i 2014 på ca. 4 prosent som er en oppgang på vel en prosent i forhold til året før. Sykefraværet
for kvinner var på 4,2 prosent, mens det for menn var 3,8 prosent.
En lokalt ansatt mistet et øye i forbindelse med klasebomberydding i Libanon i januar 2014, og vi mistet
dessverre også en ansatt i samme land i mai også dette i forbindelse med ryddeoperasjoner. En av våre lokalt
ansatte i Tajikistan tråkket på en personellmine i mai, og måtte amputere benet under kneet.
I Sør-Sudan ble en av våre lokalt ansatte skutt og drept i Maban nordøst i landet i august 2014. En av våre
internasjonalt ansatte i Tadsjikistan hadde et alvorlig sykdomstilfelle i fjor der han måtte flys ut av landet for å få
tilfredsstillende medisinsk hjelp.
Det har ellers ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker på ansatte i Norge eller utlandet.
Det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for mottakene i 2014 og det er gjennomført vernerunder.
V
LIKESTILLING OG INKLUDERING
Det er 57,3 % kvinner og 42,7 % menn ansatt ved hovedadministrasjonen i Oslo. I strategisk ledergruppe var det
tre kvinner og ingen menn, mens det i utvidet ledergruppe var fem kvinner og åtte menn. I styret er det
henholdsvis syv kvinner og ni menn. Lønns- og arbeidsvilkår i Norsk Folkehjelp er i sin innretning tilrettelagt for
begge kjønn.
Av omtrent 200 ansatte i Norge har omtrent en fjerdedel innvandrerbakgrunn i 2014. I utenlandsvirksomheten var
det kun 16 norske statsborgere av de 85 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo.
Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet
og eventuell funksjonshemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i den daglige oppfølgingen
av lederne i Norsk Folkehjelp.
61
VI DET YTRE MILJØ
VII
ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID
Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med partnere er det fokus på
så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Det
humanitære klasebombe- og mineryddingsarbeidet bidrar positivt til det ytre miljø.
Norsk Folkehjelps styre har i 2013 vedtatt reviderte Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid.
Disse vil bli benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet
til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon. Standarder
bygger på blant annet ILO og FN konvensjoner i tillegg til Norsk Folkehjelp egne prinsipper, og oppdaterte
prosedyrer implementeres globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet.
VIIIFRAMTIDSUTSIKTER
Norsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til
demokratisering og som setter søkelys på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk
og sosial utjevning.
Med landsmøtets vedtak av nytt prinsipprogram og styrets godkjenning av ny internasjonal strategi, er rammene
lagt for vårt langsiktige utviklingsarbeid i den kommende fireårsperioden. Den nye samarbeidsavtalen med Norad
for årene 2012-2015 sikrer grunnfinansieringen for utviklingsarbeidet, og det vil jobbes systematisk og målbevisst
framover med å sikre tilleggsfinansiering fra andre internasjonale donorer. Flere land trenger og etterspør nå
kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klasebomber, er
situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. Samtidig er klasebombekonvensjonen
fortsatt i sin første fase og inspirerer til innsats, både når det gjelder rydding og lagerdestruksjon internasjonalt.
Norsk Folkehjelp har etter at denne konvensjonen trådte i kraft økt sin innsats for å rydde klasebomber i de
hardest rammede landene og etablert alternative og kosteffektive metoder for å ødelegge lagre av slik
ammunisjon. På samme måte som ved minerydding er fokuset på å støtte de forpliktende statene med å nå de
gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale
aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover.
På bakgrunn av ekspertise bygget opp på klaseammunisjons- og mineryddingsområdet ønsker Norsk Folkehjelp
nå å fortsette å utvikle seg i forhold til andre våpenområder, både eksplosive våpen og andre våpentyper som
anses som inhumane. Dette vil derfor være et framtidig satsingsområde.
Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere
prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på både politisk samarbeid i
enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det
ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover.
Det inntektsgivende arbeidet ble prioritert i forrige landsmøteperiode og vil fortsatt få høy prioritet. I den
sammenheng er det gjort et betydelig grunnlagsarbeid som begynner å gi resultater. Fastgiverkonseptet
«Folkehjelper» vil prioriteres på alle nivåer i organisasjonen framover og institusjonelle donorer vil få mer
oppmerksomhet.
62
Risiko
Styret har kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende
styrings- og rapporteringssystemer. I 2012 ble det innført nye rutiner og verktøy for utarbeidelse av budsjett og
prognoser. Bakgrunnen for dette er å sikre og ivareta god kontroll og kvalitet i den økonomiske styringen. Fokus på
intern kontroll har høy prioritet, og dette arbeidet skal styrkes ytterligere i de kommende årene.
Operasjonell risiko
I det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt
konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette.
Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale
standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og
kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet.
Finansiell risiko
Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio
mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til
program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler
for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i
aksjemarkedet.
Mange av de landene hvor Norsk Folkehjelp er, er rangert høyt på listen over de mest korrupte og konfliktfylte land i
verden. Det er viktig å ha en tilstrekkelig soliditet til å tåle tap som kan oppstå ved aktiviteter i disse landene. Norsk
Folkehjelp følger en stram global likviditetsstyring. Den finansielle risikoen vurderes derfor til å være moderat.
Kredittrisiko
Norsk Folkehjelp har en rentebytteavtale med DNB og er i liten grad eksponert mot aksjemarkedet. Kreditorene til
Norsk Folkehjelp består i hovedsak av donormidler som ikke er benyttet.
Oslo, 19.06.2015
Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen
Atle Høie
Torulf Mikkelsen
2. nestleder
Region Nord Styreleder
1. nestleder
Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen
Ludvig Eskeland
Liv Braathen
Fagforbundet
Region Midt-Norge
Region Sør-Vest
Region Sør-Øst
Elin Skovly
Jorge Alex Dahl
Ingrid Aspelund
Live Kummen
Region Øst
Region Vest
Solidaritetsungdom
Sentralt sanitetsutvalg
Tord Lier
Camilla L. Øverås
Peggy A. H. Følsvik
Terje O. Olsson
Ansattvalgt
Ansattvalgt
LO
LO
Liv Tørres
Generalsekretær
63
64
65
FØLG OSS PÅ WWW.FOLKEHJELP.NO
www.facebook.com/folkehjelp
twitter.com/norskfolkehjelp
www.flickr.com/folkehjelp
www.youtube.com/folkehjelp
www.folkehjelp.no
Nr. 1, 2014
Frivillig engasjement
Ut av Angola
Sør-Sudan i krise
Norsk Folkehjelp
75 år
www.folkehjelp.no
Nr. 2, 2014
FOLK
FORANDRER VERDEN!
STØTT 1. MAIAKSJONEN!
Norsk Folkehjelp
og fagbevegelsen:
Folk forandrer verden
Rwanda: 20 år
siden folkemordet
Sør-Sudan: Hjelp til
60 000 flyktninger
Jølster asylmottak:
Venter og håper
www.folkehjelp.no
Nr. 3, 2014
Ulikhet utforderer
demokratiet
Wedad skrev
blogg fra Gaza
200 mottaksplasser
på rekordtid
Yezidiene - en
forfulgt minoritet
www.folkehjelp.no
Nr. 4, 2014
Generalsekretær Liv Tørres:
– Solidaritet har ikke
gått ut på dato
Norsk Folkehjelps
magasin Appell kommer
ut fire ganger i året.
Medlemmer og
fastgivere får magasinet
tilsendt i posten!
66
Takk til våre samarbeidspartnere i 2014
• Baneservice
• Compass Group
• Coop Norge SA
• Det Norske Arbeiderparti
• DFID
• DNB
• EL & IT Forbundet
• Fagforbundet
• Fellesforbundet
• Fellesorganisasjonen
• Forbundet for Ledelse og Teknikk
• Handel og Kontor i Norge
• Industri Energi
• Kavlifondet
• Lions Club 104-G
• LO
• NORAD
• Norsk Arbeidsmannsforbund
• Norsk Jernbaneforbund
• Norsk Jernbaneforbund
• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
• Norsk Tjenestemannslag
• Norsk Transportarbeiderforbund
• Postkom
• Sentrumsløpet
• SIDA
• SpareBank 1 Organisasjonsmarked
• Statoil
• The Dutch Ministry of Foreign Affairs
• The European Commission
• The Geneva International Centre for Humanitarian Demining
• The German Federal Foreign Office
• The International Trust Fund for Demining and Victim Assistance
• The Ministry for Foreign Affairs of Finland
• The Swiss Ministry of Foreign Affairs
• UDI
• UNDP
• UNOPS
• US Department of State
• Utenriksdepartementet
Utgitt av Norsk Folkehjelp 2015
Redaktør: Torunn Aaslund
Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk
Design og layout: Magnolia design as
Produksjon: Merkur Grafisk as
Opplag: 700
Forsidefoto: Henrik Stabell
Postboks 8844 Youngstorget
0028 Oslo
Telefon:
22 03 77 00
E-post:
[email protected]
Hjemmeside: www.folkehjelp.no