NFH_Resultatrapport 2014_web
Solidaritet i praksis RESULTATR APPORT 2014 Dette er Norsk Folkehjelp En uredd organisasjon med sterke meninger Resultatorientert og løsningsfokusert Tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer Utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper Driver solidaritet i praksis – ikke veldedighet Vår visjon Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid mellom likeverdige partnere – ikke veldedighet. Vår forankring Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vår oppgave Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt omfang Norsk Folkehjelp er engasjert i rundt 40 land, og er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær nedrustning. I Norge arbeider vi med flyktning- og integreringsspørsmål, og våre sanitets- og redningsmannskaper gjør en viktig innsats i den frivillige nasjonale beredskapen. Forsidebildet: Skole for jenter i Harfo, Somalia — støttet av Norsk Folkehjelps partner GECPD. Foto: Henrik Stabell Innhold Forord av generalsekretæren 4 Gode støttespillere gir resultater 6 Politisk påvirkning 8 Norsk Folkehjelp i verden 9 Jubileumsåret 2014 10 Flyktning- og inkluderingsarbeid 14 Utviklingssamarbeid 18 Kriseåret 201422 Humanitær nødhjelp 24 Redningstjeneste og førstehjelp 26 Utgitt av Norsk Folkehjelp 2015 Humanitær nedrustning30 Redaktør: Torunn Aaslund Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk 34 Demokrati og kampanje Design og layout: Magnolia design as Arbeid mot korrupsjon 36 Produksjon: Merkur Grafisk as Inntekter og utgifterOpplag: 40 700 Regnskap Forsidefoto: Henrik Stabell 42 3 Foto: Thomas Brun Forord av generalsekretæren: Store katastrofer – små gutter 2014 ble et krevende år. Verden fikk flere alvorlige humanitære kriser og flere flyktninger enn vi har hatt noen gang siden andre verdenskrig. Men en liten norsk sjuåring ga meg tro på en bedre framtid, tross alt. Midtøsten sto i brann. Den rundt 50 dager lange krigen i Gaza kostet over 2000 menneskeliv, hvorav de aller fleste sivile. Samtidig erklærte ISIL sitt kalifat i Irak (og Levanten). Vi så massiv rekruttering til jihadistgrupper i Midtøsten også fra byer i Europa. Jihadistangrep i Europa skapte nye spenninger mellom grupper her hjemme og økt 4 behov for inkludering, toleranse og beredskap. På samme tid skapte krisen i Ukraina økte spenninger mellom Russland og Vesten. Like relevant som i 1939 Ulikheten mellom store grupper fattige og noen få med rikdom og velstand økte i mange land og skapte mer sosial spenning og uro. I en verden preget av humanitære katastrofer og store flyktningstrømmer grunnet politiske og menneskeskapte forhold, er dette et kraftig varsko om behov, ikke bare for tiltak og lederskap, men også for beredskap, frivillig innsats, folkelig deltagelse og humanitær hjelp. Norsk Folkehjelp er like relevant i dag som da vi ble startet i 1939. Norsk Folkehjelp er et ektefødt barn av arbeiderbevegelsen og gikk inn i jubileumsåret 2014 med en stolt historie. Siden etableringen, med utgangspunkt i arbeidersanitet og internasjonal solidaritet 75 år tidligere, har Norsk Folkehjelp bidratt nasjonalt og internasjonalt med solidaritetsarbeid, nødhjelp, redningsaksjoner, inkluderings- og nedrustningsarbeid. Vi har også hatt evnen til å tenke nytt når det gjelder hvor det er behov for å bidra, hva slags innsats som trengs og når det offentlige, våre partnere eller andre bør overta. Styrket organisasjon Folkehjelpa ble sterkere i 2014. Vi går inn i landsmøteåret 2015 med flere medlemmer, flere lokale lag og mer aktivitet her hjemme. Vi har samtidig fått sterkere bånd til fagbevegelsen. Synlighet, tydelighet, profesjonalitet, handlekraft og å ta standpunkt når det trengs er viktige nøkkelord og ambisjoner i arbeidet både ute og hjemme. Og nå som før jobber vi på en rekke områder i forlengelsen av medlemmenes engasjement og interesser. Den frivillige redningstjenesten utgjør en viktig pilar for norsk beredskap. Å lete etter savnede ute i skog og mark, i vann, på fjellet og i byen, kan være en utfordrende oppgave. Slike oppgaver tar våre medlemmer i redningstjenesten på seg frivillig. Ofte er våre folk de første på åsteder: beredt til alle døgnets tider som en ekstra trygghet i lokalsamfunnet. I fjor deltok vi på 316 redningsaksjoner, en økning på hele 50 prosent fra 2013. Og sanitets-ungdom bidrar til å dyrke fram neste generasjons skredeksperter og redningsfolk. Integrering aktualisert Beredskap dreier seg også om å skape et mer tolerant samfunn med rom for mangfold og gjensidig respekt. Terrorangrepet 22/7-2011 viste oss med all tydelighet at kampen mot ekstremisme er viktigere enn noen gang. De siste angrepene på Europa har bekreftet behovet for aktiv innsats for inkludering og mot radikalisering og aktualisert arbeidet vårt med integrering både i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Spydspiss for atomvåpenforbud Vi er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær nedrustning. I fjor destruerte vi mer enn 23 000 klasevåpen, mer enn 5600 miner og mer enn 31 000 andre eksplosive etterlatenskaper etter krig. Vår innsats gjør at folk kan bevege seg friere, de kan dyrke jorda og barn kan leke på lekeplassen og komme seg trygt til og fra skolen. I tillegg til den faktiske ryddejobben har Folkehjelpa i alle år jobbet aktivt politisk for å forhindre bruk av uakseptable våpen som har store sivile konsekvenser og/eller ikke skiller mellom sivile og militære mål. Derfor arbeidet vi i sin tid sammen med andre organisasjoner for å forby landminer og klasevåpen. I dag er disse våpnene forbudt. Nå gjør vi det samme for å få til et forbud mot atomvåpen. Solidaritetsungdommen har løftet dette fram som sin viktigste sak, og er en spydspiss i denne kampen. ble vi en av de synlige aktørene internasjonalt for en slutt på krigføringen, slutt på blokaden og i kampen for å få ansvarliggjort Israel og få slutt på okkupasjonen. Parallelt med stor nødhjelpsinnsats internasjonalt fortsatte vi også innsatsen med demokratibygging i en rekke land. Å endre regimer hvor elitene styrer alene er ikke gjort over natta. Det krever steinhard jobbing og organisering. Mange har ofret mye gjennom historien i kampen for et bedre samfunn og en rettferdig fordeling av ressursene. De over 300 organisasjonene vi samarbeider med, vet at alene er vi svake, men hvis vi organiserer oss og står sammen blir vi sterke nok til få til de forandringene vi ønsker. Sjuåringen som ville dele Alt det vi gjorde i 2014 og alle resultatene vi oppnådde, ville ikke vært mulig uten våre samarbeidspartnere, fagbevegelsen, donorer, medlemmer og frivillige. Hvert eneste bidrag – stort eller lite – hjelper oss til å fortsette arbeidet for en bedre verden. Når sjuåringen Amund Elias Noteng fra Ler i Melhus, i stedet for bursdagsgaver til seg selv, ønsket seg penger til vårt arbeid i Gaza under krigen i 2014, får jeg tro på framtida. Desperat behov for hjelp Krig og konflikt har ført til store lidelser for sivilbefolkningen i flere av landene vi arbeider i. Folkehjelpa måtte raskt starte nødhjelpsoperasjoner i Irak, Sør-Sudan og Gaza. I Sør-Sudan har vi delt ut matvarestøtte til 340 000 mennesker i desperat behov for hjelp i den pågående borgerkrigen. Nødhjelp preget også innsatsen vår i Irak og Syria. Langt og tett samarbeid med partnere i Kurdistan, Irak og Libanon har gitt oss og våre partnere adgang til deler av Syria og Irak som andre slet med å komme inn i. 60 000 mennesker har mottatt matvarestøtte fra oss i Syria. Når det gjelder krigen på Gaza 5 Gode støttespillere gir resultater Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2014 ga oss viktige inntekter til arbeidet vårt i inn- og utland og bidro til større gjennomslagskraft og tyngde i sakene vi kjemper for. Vi ser fram til fortsatt samarbeid med våre støttespillere også i årene som kommer. Viktige samarbeidspartnere Flere faste givere Norsk Folkehjelps største og viktigste private samarbeidspartner I Norge er Coop. Coops medlemmer og kunder støtter samarbeidet ved å donere pant på panteautomatene i Coops butikker. I 2014 var Norsk Folkehjelp igjen til stede på Coop-uka med Coop Øst der vi hadde stand for å informere kunder om samarbeidet. Vi setter stor pris på våre Folke hjelpere, som vi kaller de faste giverne. Folkehjelperne er svært trofaste og de fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede vervekampanjer økte antallet Folkehjelpere med 19 prosent i 2014. Å være Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. Folkehjelpere forandrer verden! Kavlifondet er også en av våre viktige samarbeidspartnere. De støtter bønder i Sør-Sudan med overskuddet fra salg av mat i Norge. Støtten går ut på å gi bøndene ny og bedre kunnskap om matproduksjon. Kriseinnsamlinger Ved starten av 2014 var det fortsatt fokus på å hjelpe flyktningene i Syria. Gjennom vårt bedriftskonsept Ansett en minehund fikk vi blant annet to nye ansettelser fra Jernbanepersonalets bank og forsikring. Valpene heter Mina og Mino og skal følges i tre år. Det ble samlet inn penger som ble brukt til nødhjelpspakker for å hjelpe mennesker på flukt i en tøff vinter. Våren 2014 ble store deler av SentralEuropa rammet av en voldsom flom. Norsk Folkehjelp samlet inn penger til de som var berørt av flommen i Bosnia-Hercegovina. Vår oppgave var å sørge for at de mineinfiserte områdene var trygge. Juli 2014 brøt det på nytt ut krig i Gaza. Sivilbefolkningen ble utsatt for kraftig bombardement fra israelsk side. Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen samlet inn penger for å hjelpe sivilbefolkningen. Min aksjon Vårt elektroniske innsamlingsverktøy http://minaksjon.folkehjelp.no ble lansert i 2013. Her kan enkeltpersoner, bedrifter og fagforeninger velge å starte sine egne innsamlinger til utvalgte formål. Konseptet baserer seg på spredning via e-post og sosiale medier til kontaktnettverket til de som starter aksjonene. Det ble samlet inn nesten 1,8 millioner kroner i 2014 med hovedvekt på Syria og Gaza. Foto: Norsk Folkehjelp Foto: Mahmoud Hamada 1. mai 2014 6 Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelp og hele arbeider bevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2014 var støtte til ytringsog organisasjonsfrihet og retten til å delta i politisk arbeid. Aksjonen satte søkelyset på Colombia, Myanmar, Sør-Afrika og Palestina. Det ble samlet inn i overkant av 700 000 kroner gjennom bevilgninger og bøsser. Foto: Eivor Eriksen Samarbeid med fagbevegelsen På markeringen av Norsk Folkehjelps 75-årsjubileum undertegnet Norsk Folkehjelp kontrakt med Norsk Sjømannsforbund om støtte til nasjonal redningstjeneste. Generalsekretær Liv Tørres, leder av Norsk Folkehjelp Sanitet Live Kummen og forbundsleder Johnny Hansen. Også i 2014 hadde vi et godt og nært samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar fra fag bevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp dekker under ramme avtalen med Norad. Markedsaktiviteter 2014: • Fagforbundet forlenget samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp med 19,4 millioner kroner for perioden 2014–2017. Midlene går til Palestina, Libanon og Laos. I tillegg står politisk påvirkning til støtte for palestinerne og engasjement overfor forbundets tillitsvalgte og medlemmer sentralt i samarbeidet. Det ble gjennomført to ambassadørreiser, en til Libanon og en til Palestina. • Norsk Transportarbeiderforbund forlenget samarbeidsavtalen med fire nye år. Til sammen 750 000 kroner skal gå til kvinner i SørSudan og minehundesenteret i Bosnia-Hercegovina. • NTL vedtok på sitt landsmøte å inngå en samarbeidsavtale over de neste fire årene med 600 000 kroner. Støtten går til Norsk Folkehjelps arbeid for å bekjempe vold mot kvinner i Rwanda og skal på lengre sikt skape engasjement internt i forbundet gjennom et ambassadørkorps. • Fellesorganisasjonen (FO) inngikk en ettårig pilotavtale om støtte til kvinners rettigheter i Sør-Sudan på 200 000 kroner. Sentralt i samarbeidet er opprettelsen av et ambassadørkorps bestående av FO-ere fra Akershus og Hedmark. • Ny avtale med Norsk Sjømanns forbund ble inngått med støtte til nasjonal redningstjeneste. Forbundet støtter arbeidet med 25 kroner i året pr. medlem fram til 2017. Det vil gi ca. en million kroner til vårt sanitets- og redningsarbeid. • Forbundet for Ledelse og Teknikk inngikk samarbeidsavtale på minerydding og yrkesskolen i Sør-Sudan. • Industri Energi hadde landsmøte og vedtok å fortsette samarbeidet med Norsk Folkehjelp og Sør-Sudan med særlig fokus på oljearbeidere. • I arbeidet mot radikalisering og ekstremisme i Norge ble det i 2014 inngått et politisk samarbeid med Norsk Fengsels- og Friomsorgs forbund. • Fagbevegelsen var sterkt representert på Norsk Folkehjelps 75-årsmarkering og ga gaver til redningstjenesten. • Handel og Kontors forbundsledelse var på besøk på Norsk Folkehjelps minehundesenter i Sarajevo. • Vi deltok på stands og holdt appeller over hele landet, ofte med deltakelse fra medlemmer av Norsk Folkehjelps lokale lag. 7 Foto: Norsk Folkehjelp Politisk påvirkning Politisk rådgiver Ingeborg Moa og enhetsleder redningstjeneste og førstehjelp Jon Halvorsen i stortingshøring om redningstjenesten. Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Styrket frivillighet I behandlingen av Statsbudsjett for 2015 fikk vi gjennomslag i Justis komiteen for følgende fellesmerknad: Komiteen ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreta en vurdering av behovet for en styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Denne håper vi å kunne høste fruktene av ved framlegging av Statsbudsjett 2016, ved at regjeringen i alle fall delvis imøtekommer kravet vårt om at tilskuddet over statsbudsjettet til frivillige redningsressurser må økes fra 19,6 til 65 millioner kroner. Fortsatt støtte Regjeringen ville kutte støtten på tre millioner kroner til au pair-senteret som Norsk Folkehjelp driver I samarbeid med Fagforbundet. Sammen klarte vi å få gjennomslag for fortsatt støtte til senteret. Uavhengig etikkråd Våren 2014, ved behandlingen av stortingsmelding om Statens pensjonsfond utland (SPU) (2013-14) fikk vi 8 stortingsflertallet med på å ikke godta regjeringens forslag om at etikkrådet skulle innlemmes i Norges Bank. Dette er grunnen til at vi i dag fortsatt har et uavhengig etikkråd. Farlige forbindelser Siden 2012 har Norsk Folkehjelp i samarbeid med Fagforbundet vært i dialog med UD om nødvendigheten av å utstede en anbefaling fra myndig hetene som fraråder norsk næringsliv økonomisk samkvem med aktører som støtter opp om menneskeretts- og folkerettsbrudd knyttet til okkupa sjonen. I løpet av 2014 kom 17 europeiske land med slike næringslivsanbefalinger. I 2014 ba Norsk Folkehjelp og Fagforbundet om et møte med UD for å diskutere saken. Dette ble ikke innvilget, og UD har ennå ikke kommet med noen næringslivsanbefaling. Vi har også hatt møter med andre politiske partier. Arbeiderpartiet har bidratt til å sette saken på dagsorden – ved å kommunisere behovet for en næringslivsanbefaling både i media og i Stortinget. Dette lobbyarbeidet førte til en rekke medieoppslag, blant annet i Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsrevyen, Morgenbladet og VG. Regjeringen snudde Sammen med andre organisasjoner fikk vi høsten 2014 regjeringen til å snu i spørsmålet om konsentrasjon av norsk bistand. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 står nå følgende: «Regjeringen legger opp til at konsentrasjonen ikke skal legge begrensninger på hvor Norge kan bidra med humanitære midler». Ved behandlingen av 2015budsjettet ga utenriks- og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens forslag om en forsiktig geografisk konsentrasjon av norsk bistand, jf. Innst. 7 S (2014-2015). Samtidig ba Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget. Det ble videre oppnådd enighet om at konsentrasjonen verken skal omfatte norske, frivillige organisasjoner eller humanitær støtte. Humanitær nedrustning Se side 28 for resultatene av Norsk Folkehjelps arbeid med politikkutvikling på feltet humanitær nedrustning. Norsk Folkehjelp i verden Redningstjeneste/ Asyl og integrering Norge Demokratibygging og utvikling Bolivia Cuba Ecuador El Salvador Etiopia Guatemala Honduras Nicaragua Palestina Rwanda Sør-Afrika Tanzania Miner og våpen Utvikling/Miner Albania Angola Bosnia-Herzegovina DR Kongo Jordan Kongo-Brazzaville Kosovo Laos Libya Mauretania Moldova Montenegro Peru Serbia Tadsjikistan Thailand Vest-Sahara Colombia Irak Kambodsja Libanon Myanmar Somalia Syria Sør-Sudan Vietnam Zimbabwe 9 Alle foto: Eivor Eriksen Jubileumsåret 2014 På rød løper for anledningen. Fra venstre styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, H.K.H. Kronprins Haakon og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Generalsekretær i Comandos de Salvamento, Roberto Cruz, gratulerte Norsk Folkehjelp med dagen og takket for et langt og godt samarbeid. JUBILEUMSFEIRING Fredag 5. desember markerte Norsk Folkehjelp 75-årsjubileet. Kongelige gjester, venner og samarbeidspartnere deltok, sammen med tillitsvalgte og ansatte på Oslo Kongressenter. H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit deltok fra kongehuset. H.K.H Kronprins Haakon var høy beskytter av Norsk Folkehjelp under tv-aksjonen i 2011 og kjenner organisasjonens arbeid godt. På spørsmål om hva kronprinsen syntes om feiringen, svarte han: 10 1. sekretær i LO og styremedlem i Norsk Folkehjelp, Peggy Hessen Følsvik, er stolt av slektskapet mellom fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp. – Veldig bra. Folkehjelpen gjør en helt fantastisk innsats på veldig mange forskjellige områder, alt fra redningstjeneste til minerydding og annen type internasjonalt arbeid. Så det har vært veldig fint å være med å markere de første 75 årene, og så tror jo vi at det blir veldig mange flere år, for det er jo stort behov der ute, som det ble nevnt her inne. Men veldig fint å kunne være med på jubileet. Peggy Hessen Følsvik holdt tale på vegne av fagbevegelsen og hun sa at på samme måte som Norsk Folkehjelp er stolte av sitt opphav i fagbevegelsen, er de minst like stolte av slektskapet til en organisasjon som Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelps mangeårige partner i El Salvador, Comandos de Salvamento, var de eneste offisielle gjestene som representerte våre partnere ute. Deres generalsekretær Roberto Cruz takket i sin tale for 30 års solidaritetssamarbeid med Norsk Folkehjelp. Terje Olsson fra LO uttrykte stolthet av båndet mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen. – Når jeg ser nyhetene på TV om all jævelskapen i verden, blir jeg stolt av å tenke på at vi er der og hjelper til, sa Olsson. v ik s v F ol k F v e r de or a n dr e r n Norsk F olkeh een pax.no jelp 75 å r th or vi ks ve en er jou med bre rnal d erfari ng presse. Han har fra norsk bak politisk medarbei grunn som der i NR som led er av sam K og funns i Arbeider bladet (nå avdelinge Viksveen har vært Dagsavisen i Rogalan sjefreda ktør ds Avis og isk Rapp ort, og var Økonom1994–2 i period 004 en administr sjefredaktør og erende direktør Telegram i Norsk byrå. I 20 Den lan ge veien. 10 utga han Oslo Ar parti 191 beider0–2 Stoltenber 010, i 2011 ko m g. Et por trett, og Jens kom De i 2014 som sty rte Norge Arbeider . Oslo samfun n 150 år. verd en Han bekreftet også at regjeringen vil fortsette samarbeidet med Norsk Folkehjelp om å fremme organisasjonsfrihet og demokrati i utviklingsland. Jubileumsboka er skrevet av journalist Thor Viksveen, som under boklanseringen ble intervjuet av Arne Strand. Forfatteren bekreftet at det å skrive ned historien til en omfattende organisasjon som Norsk Folkehjelp har vært en stor jobb, men under streket at arbeidet har vært morsomt. – Det har vært en glede å samarbeide med de ansatte i organisasjonen. Dedikasjonen deres til arbeidet har imponert meg, sa Viksveen. thor drer Blant de celebre gjestene var utenriksminister Børge Brende. – Jeg er imponert over arbeidet og stå-på-viljen til Norsk Folkehjelp. Hele organisasjonen gjør et viktig arbeid, hvor frivillighet kombineres med aktivitet i felt og politisk engasjement, sa utenriksministeren. Norsk Fo lkehjelp Her hje er fagbe mm veg beredska e forbinder vi elsens humanit ære solida p i påske org menter, fjellet, me anisasjonen ritetsorg med red med let anisasjo d første eak nin n. asylmott hjelpstje ak og me sjoner etter sav neste un gsaksjoner, me organisa nede pe d d antirasi der sto re arran rsoner, sjonen sti sk arbeid. i an bistands Men de med drift av ver gearbeid og dre land. Norsk n dige største er en av Folkehje demokra innsatsen verdens lp tib er yg en ging i sam gjør gasjert største hu destruk i 38 lan sjon av arb ma eid nit d ære org med lok med miner og anisasjo ale krefte klasevåp ner inn r, og en. Norsk Fo en kartl lkehjelp egging og mer enn er en utp 12 reget me av Norge 000 medlemm dlemsorg er forde . Med de an isa sjon me lt på om uegenny res innsat d til kri ttige arb eidet som s er Folkehjelpe ng 100 lokallag sammen n en sto i alle de utføres i frivillig ler r bidrag Thor Vi ksv hets-No syter til rge. det spektak een forteller i Fo ulære his lk torien, fra forandrer ver verdens den. No kri en sped rsk Folke begynn frem til g, med Arbeide hjelp 75 else unde dagens rsa nit år ete virksomh de r n et på fem og Spaniahjel opptakten til an n pen som dre kontine forløpere nter , og een Boka fikk tittelen «Folk forandrer verden» og ble lansert i november 2014 med bokbad på Eldorado kino. v ik s v I anledning jubileet ble Norsk Folkehjelps 75-årige historie samlet mellom to permer. Folk Foran Norsk Fo lkehjelp lenge ha r organ er 75 år i 2014. isa Like i intern asjonalt sjonen vært en ga arbeid – til kjemp fra nødh sjert en jelpe Vinterkr de finner i den igen og ubarmhje n til da virksomh rtige et i 36 lan gens mangfol dige kontine d spred nte d og korru r – i alt fra dypt over fem pte reaksjon ær større sos regimer til sta ter på vei e ial og øk for folk onomisk mot flest, an ført av pro rettferdighet skap. gressive lederFolkehje kunnska lpen besitter en pskapita unik l om ver oss. Selvs den om ag kring spisskom t i kraft av sin akadem pe iske alle disse tanse opparbe ide åre dreier seg ne, men enda t gjennom mer for om en fel di det har lært sine sam torganisasjon. Den arbeidsla «the ha rd way» nd å kjenn , ved der det e skjer – oft å være til ste de, være ere på de rota enn n såkalt i hoved stadens e graskontorer departe . mentsFra boken thor JUBILEUMSBOK Alle foto: Eivor Eriksen Forfatter Thor Viksveen ble i forbindelse med lanseringen av jubileumsboka intervjuet om Norsk Folkehjelps mangfoldige historie av journalist Arne Strand. Utenriksminister Børge Brende deltok på lansering av jubileumsboka til Norsk Folkehjelp. Forfatter Thor Viksveen signerer et eksemplar av jubileumsboka til styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen. 11 12 13 Foto: Ivar Christiansen FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement Alle foto: Eivor Eriksen flere av rettighetene de skulle ha krav på. Arbeidet for en human flyktningpolitikk Som eneste større humanitære aktør innenfor drift av asylmottak har Norsk Folkehjelp gjennom 25 år opparbeidet seg en unik kompetanse i arbeidet med mennesker på flukt. I tillegg til å drive asylmottak tar vi hånd om kvoteflyktninger ved ankomst til Norge, og sørger for at enslige mindreårige asylsøkere får tildelt representant eller verge. Norsk Folkehjelp driver også rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier, og holder kurs og driver holdningsskapende arbeid for inkludering i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Vi er en organisasjon som tar standpunkt og jobber politisk for å bedre forholdene for asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter. Asylmottak I 2014 drev Norsk Folkehjelp ni asylmottak. Som driftsoperatør er vi opptatt av at våre beboere skal ha et trygt og verdig opphold, uansett status i saken. Vi jobber for at beboerne i størst mulig grad skal ha en aktiv hverdag mens de bor i mottak. I løpet av 2014 har det blitt gjennomført en grundig gjennomgang av mottaksdriften med søkelys på bedret kvalitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette arbeidet vil bli videreført i 2015. 14 Mottakstjenesten I løpet av 2014 assisterte vi kvoteflyktninger og familiegjenforenings flyktninger på Oslo Lufthavn Gardermoen. Kvoteflyktninger som an kommer Gardermoen og som skal reise videre med fly innenlands blir møtt av Norsk Folkehjelps flyktningassistenter som sørger for at alt går bra i mellomlandingen. Den største andelen av flyktninger som Mottakstjenesten tok imot i 2014 kom fra Syria, men det var også flere fra Eritrea, Somalia og DR Kongo. Vergesekretariat På vegne av Fylkesmannen har Norsk Folkehjelp videreført sitt arbeid med opplæring av verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere i tillegg til å administrere tildelingen av oppdrag. En vaktordning sørger for at det til enhver er kompetente voksne til å ivareta barnas rettigheter hos Politiets utlendingsenhet og hos Utlendingsdirektoratet. Arbeidet mot radikalisering Arbeidet mot radikalisering innebærer arbeid mot både høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme. Arbeidet ble startet i andre halvdel av 2014, hvor det ble gjort en kartlegging av mulige donormidler og en vurdering av hva Norsk Folkehjelps rolle skal være. Når det gjelder høyreekstrem- isme vil arbeidet dreie seg om å sørge for at temaet forblir på den politiske agendaen og at dette prioriteres like høyt som arbeidet mot islamistisk ekstremisme. Det ble i 2014 planlagt en konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden, som ble gjennomført i april 2015 i samarbeid med Antirasistisk senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus. Arbeidet mot islamistisk ekstremisme fokuserer i hovedsak på å skape åpne og inkluderende storsamfunn for å motvirke utenforskap blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Det ble i løpet av høsten 2014 søkt om og innvilget penger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) til dialogmøter i Østfold blant ungdom med minoritets bakgrunn. Dette skal gjennomføres i løpet av våren 2015. I tillegg ble det etablert samarbeid med forebyggings enheten ved Stovner politistasjon og satt i gang søknadsprosesser som vil finansiere oppstart av et samarbeids forum for ungdom i Groruddalen. Au Pair Center I samarbeid med Fagforbundet driver Norsk Folkehjelp Au Pair Center/On Equal Terms – en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier. For å sikre best mulig ivaretagelse av au pairene er det viktig at både au pairene og vertsfamiliene Foto: Werner Anderson sende brev om dette til vertsfamiliene, da mange ikke turte å ta opp dette selv. Av flere årsaker, hvorav den viktigste var at vi ikke har oversikt over vertsfamiliene i Norge, utformet Au Pair Center et brev på Facebook som au pairene kunne skrive ut og gi til sine vertsfamilier. Senteret har fått positive tilbakemeldinger fra flere au pairer på brevet til vertsforeldrene. I 2014 mottok Au Pair Center 800 henvendelser. Av disse var 63 prosent fra au pairer og 30 prosent fra vertsfamilier. har et sted å henvende seg før, under og etter en konflikt. Hovedmålene for senteret er at au pairer får ivaretatt sine rettigheter på en god måte og at au pair-ordningen brukes til det den er ment som, nemlig kulturutveksling. Senteret tilbyr kurs som styrker kulturutvekslingsdelen av ordningen, og driver også en kafé. Norsk Folke hjelp Solidaritetsungdom Bislet og Fagforbundets ungdom arbeider frivillig på kafeen. Au Pair Center registrerer at au pairer jevnt over jobber for mye og at vertsfamiliene ikke innberetter skatt for au pairen slik de er forpliktet til. Å nå ut med informasjon har vært utfordrende, derfor har vi utarbeidet en håndbok for vertsfamilier og au pairer. Hensikten er at flere au pairer og vertsfamilier skal vite hva som forventes av dem og hvilke rettigheter og plikter de har. Det vil forebygge konflikter og gjøre samarbeidet enklere. Da nye lommepengesatser ble innført fra 1. oktober 2014 fikk senteret en rekke henvendelser fra au pairer om at vi eller UDI måtte I 2014 mottok Au Pair Center 800 henvendelser. Hvem tok kontakt? 63,41 prosent au pairer, 29,97 prosent vertsfamilier og 6,62 prosent andre. Antallet henvendelser er en markant økning fra 2013. Dette har sammenheng med at senteret er blitt bedre kjent i miljøet. I tillegg til rådgivning og veiledning, gis det juridisk bistand ved behov for konfliktløsning. De fleste sakene løses av jurist/ansatte ved senteret. Det er imidlertid saker hvor situasjonen er akutt eller hvor det er så tilspisset mellom partene at det er behov for advokatbistand. De fleste henvendelsene til au pair-senteret gjelder: •Generelt om au pair-ordningen •Utlendingsrett, opphold og visum •Prosedyre ved bytte av vertsfamilie •Ferie og feriepenger •Arbeidsrett og oppsigelse •Skatt 15 Foto: Werner Anderson Papirløse – i mine sko Utstillingen I mine sko ble produsert i samarbeid med fotograf Ole Brodersen. Her forteller to enkeltindivider og en familie som lever som papirløse om sin hverdag i Norge. Utstillingen åpnet på Teknisk Museum høsten 2014, og i den forbindelse ble det arrangert debatt med flere politiske partier i panelet. Det ble også lest fra Simon Strangers bok De som ikke finnes. Samarbeidet med Norsk Teknisk Museum var godt og arrangementet trakk mange besøkende. I forbindelse med at utstillingen står på Teknisk museum er det planlagt å gjennomføre et undervisningsopplegg for ungdomsskoleelever i samarbeid med forfatter Simon Stranger i løpet av våren 2015. Utstillingen skal reise videre til Bergen våren 2015, og Trondheim høsten 2015. Prosjektet har bidratt til å bringe informasjon om papirløses situasjon ut til offentligheten, og synliggjøre behovet for regularisering og arbeidstillatelse for denne gruppen. 11 menneskebibliotek. Det ble holdt 11 holdningsskapende kurs. Gi rasisme rødt kort hadde 35 skolebesøk. Vi fikk 15 nye rasismefrie soner. Flyktningmottak I løpet av 2014 forhandlet Norsk Folkehjelp fram to nye driftsavtaler for asylmottak og fikk fornyet drift på et eksisterende mottak. Vi ble blant annet tildelt driftsavtale på Norges største mottak som er et avlastnings transitt med inntil 800 plasser på Haslemoen i Våler i Hedmark. Dette viser at Norsk Folkehjelp fremdeles kan være konkurransedyktig på et marked som er underlagt et offentlig anbudssystem og i stor grad preges av kommersielle aktører. Antall beboere i våre mottak: Det ble holdt Antall nye rasismefrie soner i 2014: 15 deriblant store soner som Fredrikstad kommune med over 70 enheter. 16 f Over Antall som følger Fordommer Fordummer på Facebook: 27 000 1600 i snitt rundt (kapasitet på 1800 plasser) representanter for mindreårige. Rundt 1000 mindreårige fikk en representant. Vi har 85 aktive representanter i vaktordningen. Vi kurset 80 representanter for mindreårige. Foto: Marte Høiby KREVDE LØSNING FOR SULTNE ASYLSØKERE «Beboere på Jølster mottak legger seg sultne. Med under 2000 kroner måneden til daglige utgifter, strekker ikke pengene til,» rapporterte mottakslederen ved Jølster mottak til pressen i 2014. Norsk Folkehjelp krevde at den økonomiske ytelsen måtte økes. Firda og NRK Sogn og Fjordane hadde flere saker og oppslag om beboere på Jølster mottak, som drives av Norsk Folkehjelp. En lege tilknyttet beboerne sendte legeerklæring til UDI om at to av beboerne var feil- og underernærte og burde få økt støtte til mat. Også seniorforsker ved Norsk Institutt for forbruksforskning, Elling Borgeraas, uttalte til NRK at «i under kant av 2000 kroner er for lite». Mottakstjenesten assisterte 1113 kvoteflyktninger og 539 familiegjenforeningsflyktninger Oppslagene skapte engasjement. Mens noen møtte opp på mottaket med mat og støtte til beboerne, fylte andre kommentarfeltene på internett med hatmeldinger og utsagn av typen: «Dra hjem hvis dere har det så ille.» Asylsøkerne mister en betydelig støtte i det de får endelig avslag på asyl søknaden. Dette setter den enkelte beboer i en økonomisk vanskelig situasjon der 1960 kroner skal holde til både mat, klær, transport, lege og medisiner. Det skaper også forskjeller internt på mottakene. Beboerne med endelig avslag isolerer seg ofte på mottaket fordi de ikke har økonomisk mulighet til å komme seg ut. Mottakslederne på Norsk Folkehjelps mottak rundt om i landet rapporterer at denne gruppen ser ut til å være spesielt sårbare i forhold til psykiske lidelser. Å tenke at satsene må holdes lave for å presse beboerne ut av landet, og å si «de kan jo bare dra», er en forenk ling av virkeligheten. Asylsøkere som har fått avslag er en sammensatt gruppe. Noen forteller om grov for- følgelse og frykter nye overgrep ved retur. Noen frykter skammen det medfører å være offer for overgrep, dette gjelder særlig kvinner som er blitt utsatt for voldtekt. Andre frykter at de eller deres familie kan bli et tilfeldig offer for bombeangrep og vilkårlig rammet av krigshandlinger på grunn av den generelle sikkerhets situasjonen i hjemlandet. At disse menneskene har fått avslag på asylsøknaden fordi norske myndig heter ikke anser det å være risiko for ny forfølgelse, endrer ikke på den alvorlige erfaringsbakgrunn mange har. Det er også på det rene at blant de såkalt papirløse, befinner det seg en del personer som har fått avslag selv om de anses som beskyttelses trengende av FNs flyktningorganisa sjon (UNCHR). Uansett årsaken til at mennesker på flukt ikke kan returnere til hjemlandet, bør de behandles med verdighet. Norsk Folkehjelp mener asylsøkere må sikres samme levekår som sosialstønadsmottakere, og at det gis likt beløp til alle beboere, uansett status i asylsaken. 17 UTVIKLING Norsk Folkehjelp oppfordrer til bred mobilisering for en rettferdig fordeling av makt og ressurser og mener at Norge må føre en utviklingspolitikk som fremmer Alle foto: Liv Tørres Foto: Henrik Stabell en rettferdig fordeling. Demokratisering og rettferdig fordeling av makt og ressurser Mobilisering for rettferdig fordeling og demokrati må komme fra folket. Gjennom organisering av folk utenfor elitene, felles forhandlinger, åpenhet og tilgang på uavhengig informasjon kan vi finne løsninger på hvordan makt og ressurser skal fordeles. Bare slik kan vi bekjempe de store forskjellene vi ser vokse fram verden over. Folk kan påvirke Når folk organiserer seg kan de påvirke politikken. Vi ser dette i mange land; i Mosambik og Kambodsja har bønder organisert forhandlinger med bedrifter og myndigheter for å håndheve sin rett til land. I Irak er en ny lov foreslått i det kurdiske parlamentet etter at folk har mobilisert og drevet lobbyvirksomhet for å sette til side oljeinntekter til fordel for framtidige generasjoner. I Zimbabwe har gruvearbeidere og organisasjoner som representerer eiere av små virksomheter i den uformelle økono mien laget allianser og organisert kampanjer. Endelig er regjeringen gradvis i ferd med å erkjenne deres krav og avkriminalisere aktiviteter. I Bolivia har kvinner mobilisert og oppnådd at flere kvinner engasjerer seg i politikken. Kollektive aksjoner Norsk Folkehjelp støtter folk som organiserer seg og deltar i kollektive aksjoner og prosesser for å oppnå demokrati og lik fordeling av makt og ressurser. Vi samarbeider med organisasjoner som representerer disse folkene, for eksempel medlems baserte organisasjoner eller andre aktører som jobber for og med underrepresenterte grupper og samfunn. Norge 18 62 % Spania 73 % Vietnam Da Thomas Piketty besøkte Norge i desember 2014 i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen av hans bok Kapitalen i det 21. århundre, fikk han overrakt et eksemplar av Inequality Watch I. Inequality Watch II, som ble lansert i mars 2015, peker på den økende konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt og at dette kan virke Inequality Watch II I 2014 arbeidet vi med oppfølgeren til den første Inequality Watch som Norsk Arbeidsledigheten blant ungdom: 9% Norge De 10 % rikeste tjener så mange ganger mer enn de 10 % fattigste: Kvinners lønn i forhold til menn: 80 % Folkehjelp ga ut i 2012 som et bidrag til den utviklingspolitiske debatten. Inequality Watch viste til at det er for snevert å begrense målene for utviklingspolitikken til vekst eller til å få en befolkning over en kunstig fattigdomsgrense. Det er nødvendig med en klar prioritering av fordelingen av både makt og ressurser. 6 18 9 ganger ganger ganger Norge Spania Vietnam 56 % Spania 6% Vietnam Brutto nasjonalprodukt: 66520 31850 5030 Norge Spania Vietnam Foto: Henrik Stabell Foto: Rosina Ynzenga undergravende på demokratiet. I rapporten spør vi hva som har virket for å redusere ulikhet, og vi ser på erfaringer fra Ecuador og Norge. Vi stiller videre spørsmål om hvilken rolle ulikhet har spilt i de omfattende protestbevegelsene i Egypt, Tunis og Spania. Rapporten handler også om ulikhet i Vietnam og rollen til et gryende sivilsamfunn. I Inequality Watch II foreslår Norsk Folkehjelp en plattform for reduksjon av ulikhet, med fem oppfordringer: 1. Styrk organisasjoner som utfordrer konsentrasjonen av makt og ressurser 2. Frem kollektivt forhandlede løsninger 3. Prioriter reduksjon av ulikhet Inequality 4. Legg til rette for åpenhet og innsyn Watch ll 5. Del analyser og informasjon om ulikheten POLITISK SAMARBEID MED FAGFORBUNDET I 2014 arbeidet vi også med oppfølg ing av rapporten Farlige forbindelser – norske bånd til den israelske okkupasjonen. Gjennom et politisk samarbeid med Fagforbundet har Norsk Folkehjelp som mål å redusere økonomiske, institusjonelle og organisatoriske bånd mellom Norge og okkupasjonen. Sentralt i dette står kampanje- og påvirkningsarbeid. Et viktig mål i 2014 var å styrke kampanjen mot SodaStream, og 8.–14. september ble det arrangert en nasjonal kampanjeuke med aksjoner over hele landet for å overtale norske bedrifter til å slutte å selge SodaStream- maskiner. Som en del av kampanjeuka kom de palestinske rapperne DAM til Oslo for å spille på klubben Blå i Oslo. Til sammen 23 organisasjoner, partier og forbund støtter kampanjens krav om at selskapet bør trekke seg ut av Vestbredden, og at butikkjeder bør slutte å selge SodaStream-maskiner fram til dette skjer. Kampanjeuka førte til en rekke medieoppslag i lokale og nasjonale medier. I forkant av kampanjen ble det arrangert en skoleringsdag i Oslo for personer som ønsket å være lokale ressurs personer for kampanjen. Dette bidro til å bygge kompetanse og forankre kampanjen lokalt. Før kampanjen var det noe mediestøy om SodaStream, særlig fordi skue spilleren Scarlett Johansson hadde et engasjement for den engelske bistands organisasjonen Oxfam parallelt med sin rolle som global merkevare ambassadør før SodaStream. Oxfam er imot okkupasjonen og ba den amerikanske skuespilleren velge mellom dem eller SodaStream. Johansson valgte SodaStream, noe som trolig også ga kampanjen her hjemme en viss drahjelp. I slutten av oktober meldte Soda Stream at de vil stenge fabrikken sin i bosettingen Mishor Adumim i løpet av 2015. Om selskapet faktisk gjennom fører dette vil det bety en full seier for kampanjen. Kampanjen vil fortsette fram til selskapet faktisk har avsluttet sin produksjonsvirksomhet på okkupert område. 19 Foto: Øystein Sassebo Bryhni Bistand nytter Dalia Terceros fra Bartolina Sisa taler på folkemøte om folkeavstemningen for ny grunnlov i Bolivia. FLERE KVINNER I POLITIKKEN I BOLIVIA I perioden 2012–2014 har totalt 723 kvinner deltatt på kurs med midler fra Norsk Folkehjelp, 227 av disse er fra Bartolina Sisa. Antall kvinner i parlamentet i Bolivia har økt fra 29 prosent i perioden 2010–2014 til 48 prosent for perioden 2015–2019. Valget i november 2014 var en seier for Evo Morales, som fikk 61 prosent av stemmene og 2/3 flertall i parla mentet. Det var også en historisk seier for kvinnene. Kvinner utgjør nå 48 prosent (80) av parlamentet, i motsetning til 29 prosent (48) i forrige periode. At 30 av de 80 folkevalgte kvinnene er fra Bartolina Sisa, viser viktigheten av deres arbeid. Bolivia er et land med stor økonomisk og sosial ulikhet og diskriminering som særlig påvirker urfolk, flertallet av befolkningen. Kvinners rettigheter har vært svake, urfolkskvinner er særlig utsatt. Vår partner Bartolina Sisa var sentral i arbeidet med å implementere loven som sier at annenhver kandidat som stiller til valg bør være en kvinne og at kvinner skal utgjøre 50 prosent av alle representanter i politiske styringsorganer. Samarbeidet er spesielt knyttet til organisasjonsutvikling, med særlig vekt på lederutvikling og politisk opplæring for kvinner, for å styrke deres muligheter til å delta i politisk arbeid og stille som kandidater under valget. 20 Humanitær nødhjelp: 100 mill kr FASET UT AV CHILE Norsk Folkehjelp har støttet sosiale organisasjoner i Chile siden 1985. De senere årene har programmet gradvis blitt faset ned og 2014 var det siste året. Identidad Territorial Lafkenche (ITL), som representerer og organiserer urfolket Mapuche Lafkenche langs en kystlinje på over 1000 km sør i Chile, har vært den eneste samarbeids partneren siden 2012. De kjemper for sine tradisjonelle rettigheter til bruk av havet og kystlinjen for å sikre sitt livsgrunnlag og sine kulturelle og spirituelle tradisjoner. I 2008 ble en lov som sikrer Lafkenchenes rettigheter vedtatt, men iverksettelsen ble trenert av den Antall programland: 24 Antall partnere: 380 290 millioner kr til langsiktig utvilkingssamarbeid forrige regjeringen. I 2014 tok ITL initiativ til en dialog med den nye regjeringen om å implementere loven. De kom til enighet om noen sentrale punkter og vil fortsette forhandlingene i 2015. RETTIGHETENE TIL VIETNAMS MINORITETER INN I LANDLOVEN Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og ITL har fokusert på å styrke deres organisatoriske strukturer og arbeid. Fokuset de siste årene har vært å sikre at utfasingen skulle få minst mulig negative konsekvenser for det organisasjonen allerede har oppnådd og identifisere tiltak for at ITL kan fortsette på egenhånd. Etniske minoriteter i Vietnam befestet sine rettigheter til eierskap av skog. Et av utfasingstiltakene var å bygge et eget hus for organisasjonen med støtte både fra Norsk Folkehjelp og bygdene som er organisert i ITL. Huset har kontorer, møterom og åtte soverom for tilreisende ledere som må jobbe administrativt eller delta på møter. Det er også et lite utsalg for kunst- og håndverksartikler. ITL har også inntekt fra utleie av møterom til andre organisasjoner. Norsk Folkehjelps partner SPERI (Social Policy Ecology Research Institute) arbeider med å styrke dialogen mellom myndigheter og etniske minoriteter for å sikre småbønders tilgang til skogbruksland. Endring av landlovgivningen i Vietnam har vært i prosess siden før 2010 og minoritetenes rettigheter til sine tradisjonelle landområder har vært et av fokusområdene. og jordbrukspolitikk i samsvar med tradisjonelle skikker og praksis for etniske minoriteter er definert og lokalsamfunnenes rett til beskyttelse av skogsområder er avklart. Etniske minoriteter har gjennom prosessen fått anerkjent sine rettig heter til skogsområder. Gjennom avgrensning og kjøp av skogbruksland, utført av lokale myndigheter, urbefolkninger og SPERI er: • 2063 hektar skog allokert til urfolkssamfunn • 274 landtvister løst • En guide for fordeling av skogsområder basert på medbestemmelse for lokalsamfunnene utviklet. • Skogkartlegging, landmåling, grensedragning, arealplanlegging og konfliktløsning institusjonalisert i provinsene Lao Cai og Nighe An. Foto: Tor Henrik Andersen En rekke sentrale prinsipper er med i den nye loven: religiøs betydning av landområder er anerkjent, myndig hetenes ansvar for å vedta bosettings- I Vietnams nye landlov har etniske minoriteter fått anerkjent sine rettigheter til land. Organisasjonen SPERI, en av Norsk Folkehjelps partnere i Vietnam, har vært sentral i prosessen med å få til disse og andre viktige endringer i loven. 21 Kriseåret 2014 I 2014 måtte mye av Norsk Folkehjelps langsiktige arbeid legges om på grunn av humanitære kriser. 22 SØR-SUDAN Omfattende uroligheter brøt ut i Sør-Sudan i desember 2013 og førte til at Norsk Folkehjelp oppskalerte den humanitære innsatsen i landet. Sør-Sudan ble en av verdens tre største humanitære kriser i 2014. PALESTINA Landprogrammet i Palestina ble hardt rammet etter Israels omfattende bombing sommeren 2014. En del av virksomheten i Gaza ble omgjort og den humanitære innsatsen ble oppskalert. I Irak ble mesteparten av den lang siktige innsatsen lagt på is og programmet konsentrerte seg om humanitær nødhjelp etter at ISIL tok store deler av Irak og skapte en enorm flyktningkatastrofe. BALKAN Store regnmengder i løpet av mai 2014 skapte den verste flommen på 120 år og forårsaket store ødeleggelser i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia. Norsk Folkehjelps mineryddere reagerte raskt på den humanitære krisen som oppsto og bisto myndighetene og lokalbefolkningen. SYRIA Det som begynte som et fredelig, demokratisk opprør i Syria i 2011 har utviklet seg til en langvarig krig og ført til den største humanitære katastrofen i verden siden 2. verdenskrig. 4 millioner syrere er nå på flukt fra hjemlandet, og 7,6 millioner har måttet forlate hus og hjem og er på flukt i sitt eget land. Foto: Henrik Stabell IRAK 23 Foto: Norsk Folkehjelp Humanitær nødhjelp Forberedelse av nødhjelpspakker i Irak. Solidaritet omfatter også å reagere på krisesituasjoner. Norsk Folkehjelp bistår med nødhjelp i land hvor vi allerede har relevante partnere. Vi er opptatt av å sikre at vår respons svarer på reelle behov i de rammede områdene. Vår hjelp må heller ikke undergrave lokal innsats. Som regel er lokale aktører raske og fleksible og bedre i stand til å fastslå hvilke umiddelbare behov de rammede har. I 2014 bisto vi med humanitær nødhjelp i Somalia, Sør-Sudan, Syria, Irak, Libanon, Palestina og Myanmar. Somalia Foto: Liv Tørres Områdene som Norsk Folkehjelp arbeider i er omstridte. Men gjennom kjennskap til lokalsamfunnet og en tett dialog med lokale partnere og ledere er vi i stand til å nå mennesker i vanskelig tilgjengelige områder. Vår støtte går utelukkende gjennom partnere og tilnærmingen er skreddersydd til å møte de relevante lokale behovene. • Assistanse til vannprogram gjennom to partnere. Direkte mottakere 82 419 i 68 landsbyer. • Assistanse til kvinne- og ungdoms program gjennom fire partnere. 1050 husholdninger er mottakere og om lag 500 ungdommer. Utdeling av nødhjelpspakker i Sør-Sudan. 24 Irak ISILs framstøt nord i Irak i 2014 gjorde at terrororganisasjonen etterhvert fikk kontroll både over storbyen Mosul og store områder både langs grensa mot Syria og i det sentrale Irak. Angrepene rammet særlig etniske og religiøse minoriteter, aller verst rammet var jezidiene. Norsk Folkehjelp måtte på kort varsel legge om sitt langsiktige program til nødhjelpsrespons og har bistått internt fordrevne i Kurdistanregionen, Kirkuk og Sør-Irak med både mat, klær og utstyr. Vi samarbeider med irakiske organisasjoner som har trygt fotfeste i det irakiske og kurdiske samfunnet og makter å bistå i en svært kompleks politisk situasjon. • Matvarebistand, klær og utstyr til kurdiske områder i Irak gjennom lokale partnere. Mottakere utgjorde et totalt antall av 20 923 familier og 2913 individer. • Utstyr, klær og økonomisk støtte til blant annet Sinjar-fjellet og seks «fylker» i irakisk Kurdistan og 15 i Irak. Totalt antall mottakere 11 750 familier og 10 662 individer. Det er ekstremt vanskelige forhold i Sør-Sudan. Naturen, den manglende infrastrukturen og den uoversiktlige konflikten gjør det vanskelig og farefullt å drive nødhjelp. Norsk Folkehjelp har jobbet under disse forholdene siden 1986 og kjenner dem godt. Vi kommer til å fortsette å hjelpe folket i Sør-Sudan. I tillegg til nødhjelp driver vi også flere andre prosjekter som på lengre sikt bidrar til å motvirke konfliktdriverne og gjøre det sørsudanske samfunnet bedre rustet til å møte kriser. Disse prosjekt ene omfatter langsiktig jordbruks utvikling, sivilsamfunn, minerydding, forsvarlig våpenhåndtering og bedre helsetjenester. • Matprogram i Norsk Folkehjelp regi. Direkte mottakere er 320 795 personer med 8315 tonn mat. • Konkret utstyr støtte til nødstilte husholdninger. 13 700 husholdninger er mottakere. Syria Norsk Folkehjelp arbeider først og fremst i opprørskontrollerte områder i Nord-Syria med fokus på Aleppo og Hasakah, men også med noe hjelp inn i Idlib, Hama og Damaskus-distriktet. Vi har arbeidet her siden 2012, men områdene er ikke trygge nok til at internasjonale organisasjoner kan ha tilstedeværelse, så vårt kontor er i nabolandet Tyrkia. Vi samarbeider med syriske organisasjoner som kjenner forholdene på bakken godt. Lokal kunnskap er en forutsetning for å få hjelpen fram i områder som stadig er under angrep og der den politiske situasjonen er kompleks. • Matprogram gjennom lokale partnere. Mottakere er 59 090 personer. • Utdeling av mat og utstyr gjennom lokale partnere. Antall er 9900 «ready-to-eat»-måltider, 3652 tepper, 500 puter, 1600 dyner, 150 bokser barnemat levert i «ingenmannsland» i forbindelse med Kobane-krisen. • Opplæring av 90 nødhjelpsassistenter. Myanmar Norsk Folkehjelp har vært i Myanmar siden 2004. Vi støtter forskjellige organisasjoner fra et voksende sivilsamfunn. Etter en begynnelse preget av sterke restriksjoner fra myndighetene på støtte til politiske prosesser, har dette nå endret seg noe. Nargis-syklonen bidro sterkt til å åpne mulighetene. Norsk Folkehjelp støtter nå prosjekter innenfor demokratisering, menneskerettigheter og naturressursforvaltning. I tillegg bidrar vi inn i fredsprosessen mellom myndighetene og etniske militante grupper. • Fredstiltak gjennom 19 partnere. 10 000 direkte mottakere. • Humanitære tiltak gjennom 6 partnere. 5000 direkte mottakere. Libanon I 2014 har Libanon-kontoret søkt å bistå syriske og palestinske flyktninger til Libanon. Landet er på bristepunktet med 1,2 millioner flyktninger fra Syria, og Norsk Folkehjelp har sammen med sine partnere bistått flyktninger som har søkt tilflukt i de palestinske flyktningleirene i Libanon. • Utstyr og matutdeling i Libanon og Syria til palestinske og syriske flyktninger. • Antall mottakere i Libanon 2661 og antall mottakere i Syria 5037. Palestina 2014 var et katastrofens år for palestinerne i Gaza. Krigen fra 8. juli til 25. august gjorde at store deler av Gaza ble lagt i ruiner og mer enn 2200 ble drept. Norsk Folkehjelp la om sitt humanitære program for å kunne respondere på krigen og yte bistand til de mange som ble direkte rammet av krigshandlingene. Samtidig videreførte vi humanitær støtte både til rehabilitering av livsgrunnlag og tilpasning av utdanning for krigsrammede barn. • Utstyr og innsatsvarer for jordbruk gjennom partnere.gjennom partnere. Utstyr: antall mottakere 9982 individer og 1709 husholdninger. • Innsatsvarer: antall mottakere 10 147 individer og 1585 husholdninger. • Tilpasning av utdanning og rehabilitering i krigsområder gjennom partnere. Mottakere var 10 199 individer og 1934 husholdninger. • Tilpasning av utdanning og støtte til barn og studenter gjennom partnere i overgangen fra 2013 til 2014. Antall mottakere 4256 individer. • Mat og jordbruksstøtte. Antall mottakere 2272 husholdninger og 11 449 individer. Foto: Norsk Folkehjelp Sør-Sudan Utdeling av nødhjelp i Shikkhan i Irak. 25 REDNINGSTJENESTE OG FØRSTEHJELP Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape trygghet i lokalsamfunn over hele landet. Grunntanken er å vise solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og Foto: Norsk Folkehjelp Foto: Ellen Johanne Jarli konkrete handlinger Redder et liv hver dag I 2014 ble Norsk Folkehjelp Sanitet kalt ut på 316 aksjoner, en økning på 50 prosent i forhold til året før. Forhåpentligvis betyr ikke dette at det er flere som går seg bort, men at det mobiliseres flere ressurser tidlig. Når det står om liv og helse kan minuttene telle, og nettopp derfor er det gledelig å se at våre mannskaper i større grad blir varslet. Flere aksjoner byr på utfordringer. Enkelte grupper har fått flere oppkall i uken, og dette sliter på trofaste mannskaper som stiller opp hver gang. Det er derfor enda viktigere å satse på rekruttering og opplæring for å ha flere å spille på. Vi må tilby god førstehjelpsopplæring av våre mannskaper, og derfor er det gledelig at vi i 2014 kunne innføre en revidert utdanningsplan for kvalifisert nivå førstehjelp. Denne er faglig oppdatert og lagt opp på en måte som er lett gjennomførbar for instruktørene. Norsk Folkehjelp vil fortsette å revidere utdanningsplanene også i 2015. I tillegg til utdanningsplanene driver Norsk Folkehjelp med kontinuerlig fagutvikling og i 2014 ga vi ut veilederen Redningstjeneste og personer med demens. Nytt nødnett Systematisk søksmetodikk er viktig og i 2014 ble det tatt et stort skritt i riktig retning ved at nasjonale retningslinjer for søk etter savnet på land ble vedtatt. Her har Norsk Folkehjelp sammen med de andre organisa sjonene i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige forum (FORF) lagt ned en betydelig innsats som vil bidra til å redde liv. I 2014 ble nødnettet rullet ut for fullt på Østlandet. Parallelt ble det lagt ned et betydelig arbeid for å klargjøre utrullingen i resten av landet. Vi har utdannet en lokal instruktør for nødnettet i hvert lag. I tillegg har vi utdannet seks hovedinstruktører som igjen kan utdanne lokale instruktører. I 2015 arbeider vi med utrulling av nødnettet i resten av landet og utdanne instruktører på alle nivåer. Bedre kvalitet på opplæringen Kontakt med nasjonale myndigheter Som prehospital ressurs må vi noen ganger tilbringe timer sammen med syke eller skadede i fjellet. Vi er også ofte de første på stedet når noe skjer på idretts- eller kulturarrangementer. 26 Norsk Folkehjelp Sanitet har hoveddelen av sin kontakt med nasjonale myndigheter gjennom at vi er representert i styret i FORF. FORF møter årlig Justis- og beredskapsdepartementet og relevante direktorater slik som Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for nødkommunikasjon. Vi har også egne kontakter der det er nødvendig. Regionalt er vi representert i den kollektive redningsledelsen ved ulike LRS og i beredskapsutvalg i fylker og kommuner ut fra lokale tradisjoner. Vi møter også fast i distriktsrådene til Heimevernet. Mens politikerne kommer og går består de frivillige organisasjonene, og stort sett de statlige byråkratene. FORF har hatt jevn kontakt med politisk ledelse i Justisdepartementet uavhengig av hvem som sitter med makten. Norsk Folkehjelp har påvirket der vi har kunnet, og det har gitt resultater i økte samlede overføringer til FORF-organisasjonene. Fortsatt er ikke de statlige overføring ene til FORF overdådige, og vi jobber derfor fortsatt for at politikerne skal øke bevilgningene. Vi jobber blant annet for å få dekket tapt arbeids fortjeneste og for å få bort avgifter på redningsmateriell og biler. Rekruttering og nye lag Kontinuerlig rekruttering er viktig for at en organisasjon skal være i stadig Foto: Eivor Eriksen utvikling. Gjennom fokuset på en treningskultur skaper vi også en attraktiv organisasjon å være medlem i. Medlemmene får tilbud om målrettede aktiviteter og mulighet til å bidra. Norsk Folkehjelp er og ønsker å fortsette å være en landsdekkende ressurs for redningstjenesten. Derfor jobber vi med å få opp nye førstehjelps- og redningsgrupper rundt om i landet. Samtidig må vi sørge for at eksisterende lag fortsetter sitt arbeid og noen lag må vi ta tak i og revitalisere. I 2014 fikk Region Sør-Vest et nytt sanitetslag da Norsk Folkehjelp Vennesla ble stiftet. Region Nord fikk et nytt lag i Hasvik. Fjellsikkerhet og snøskred Norsk Folkehjelp fikk gjennom støtte fra ExtraStiftelsen – Helse og rehabilitering muligheten til å videreføre to prosjekter i 2014. Det ene er fjellsikkerhetskurs for ungdom som skal gi ungdom forutsetninger og kunnskaper til å gjennomføre et moderne friluftsliv på en trygg og gjennomtenkt måte. Det andre er snøskredprosjektet hvor vi fikk laget et temahefte om snøskred og skredinnsats. Heftet gir en innføring i vurdering av skredfare, snødekke, terreng og bratthet. Det tar også for seg redningsinnsats i forbindelse med snøskred. Norsk Folkehjelp Sanitet Ungdom Norsk Folkehjelp Sanitet har 29 ungdomsgrupper. Et viktig mål er at ungdommen skal ha en aktiv og meningsfull fritid. Gjennom deltakelse på leirer og øvelser gjennom året får kommende sanitetsmannskaper gode opplevelser i naturen og muligheten til å prøve ut sine egne grenser innenfor en trygg ramme. På sommerleiren i 2014 deltok mange av ungdomsmedlemmene på fjellsikkerhetskurs. Her sto kart og kompass og riktig påkledning på programmet. Deltakerne fikk også prøve seg på å krysse en elv ved bruk av tau. Førstehjelp er også en del av kurset. Samspillet med sanitetsgruppene er viktig, og ungdomsmedlemmene lærer mye av å være til stede på deres øvelser. Ungdommene blir tildelt ulike oppgaver på under kurs og øvelser, for eksempel å være markør. Det er mye førstehjelp å lære av å være markør, så dette er en populær aktivitet. I 2014 ble det også arrangert en samling for voksne med ansvar for sanitetsungdom. Formålet var å inspirere hverandre til større engasjement for ungdomsarbeidet, lære av hverandre og dra nytte av erfaringer fra lag som har vært flinke til å få ungdommen med seg. Norsk Folkehjelp Sanitet • Har døgnkontinuerlig beredskap. • Har førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag. • Deltar ved søk etter savnede, snøskredulykker, naturkatastrofer, pasientoppdrag utenfor vei og store ulykker. • Kan bistå med evakuering og støttefunksjoner på samleplass. • Driver ulykkesforebyggende arbeid gjennom å fremme vann- og fjellvett. • Tilbyr opplæring i førstehjelp til bedrifter og skoler. • Gir ungdom en aktiv og meningsfylt fritid. 316 aksjoner i 2014, en økning på 50 % fra året før. 10 000 kurstimer internt og eksternt. 29 aktive ungdomsgrupper. 60 operative sanitetsgrupper. 40 leteaksjoner med demente involvert. 62 leteaksjoner etter personer med økt selvmordsrisiko. Nøkkeltall påsken 2014: 17 leteaksjoner hvorav 10 var etter savnet person. Mannskapene deltok i 3 aksjoner etter snøskred. 27 Foto: Norsk Folkehjelp Foto: Norsk Folkehjelp Førstehjelp og redning Kjersti E.R. Jenssen fikk overrakt prisen av styreleder Finn Erik Thoresen Ole Skår fra Norsk Folkehjelp Strand og Forsand mottok Årets Folkehjelper på vegne av lokallaget. ÅRETS FOLKEHJELPERE 2014 Norsk Folkehjelp har delt ut prisen «Årets Folkehjelper» siden 1992. Hensikten med prisen er å hedre noen som har engasjert seg i saker som ligger innenfor rammen av Norsk Folkehjelps mål om et solidarisk samfunn nasjonalt og internasjonalt. I 2014 ble prisen delt mellom Kjersti E.R. Jenssen og lokallaget Strand og Forsand. Norsk Folkehjelp Strand og Forsand er et av Norsk Folkehjelps virkelig store fyrtårn. Lokallaget har ca. 950 medlemmer og er dermed landets nest største folkehjelpslag. I 2014 kunne Strand og Forsand feire 50-årsjubileum. Beredskap har vært hovedaktiviteten gjennom alle disse femti årene, og det er ikke få personer som er reddet, hjulpet, båret, hentet med snøscooter, båt eller funnet på fjellet. Dessverre har det også vært en del aksjoner med dødelig utgang, men da har pårørende fått en grav å gå til. Kjersti E.R. Jenssen er i dag 1. nestleder i Norsk Folkehjelp. Hun startet i 1979 og har siden hatt utallige verv, i tillegg til å ha vært ansatt på hovedkontoret i tre år. Hun er et rivende bra eksempel på en god folkehjelper med gode organisasjons kunnskaper. Hun er en driftig leder og kjenner organisasjonen fra bunnen gjennom sin lange ferd i Norsk Folkehjelp. Hun er også en ekspert på 28 vedtekter. Gjennom bestemt og målbevisst arbeid gjennom så mange år er hun er verdig Årets Folkehjelper i jubileumsåret 2014. Vinnere av «Årets Folkehjelper» 2014 2014 2011 2011 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 Kjersti E.R.Jensen Norsk Folkehjelp Strand Forsand Bjørn Harald Kleppe Norsk Folkehjelp Hadeland Norsk Folkehjelp Årdal Tove Smaadal SOSIT (Studie og solidaritetsprosjektet i Telemark) Jacob Reinfjell Norsk Folkehjelp Oslo Nils Arne Hesthag Holmlia skole Fellesaksjonen mot Rasisme Norsk Folkehjelp Sør Varanger Arild Stokken Ester Kostøl Kirsti Kolle Grøndal Liv Rosmer Fisknes Thorvald Stoltenberg Erling Borgen Foto: Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp bidro med båt, mannskaper og undervannskameraer under søket etter Agnes Elisabeth Müller i Lysefjorden. Til venstre står Eirik Johansson fra fra Norsk Folkehjelp Strand og Forsand. På bildet til høyre er Thor Egil Siem båtfører sammen mannskaper fra Sør-Rogaland brannvesen. VIDEOOPPTAK OVERLEVERT POLITIET Norsk Folkehjelp Strand og Forsand gjorde funn med undervannskamera da de bisto politiet i søk etter savnede Agnes Elisabeth Müller i Rogaland i 2014. Saken var en av de mest profilerte drapssakene det året. Fem mannskaper fra Norsk Folkehjelp deltok i søk fra båt i Lysefjorden. Det ble benyttet to undervannskameraer i søket og det ble gjort funn av en interessant gjenstand. Funnet ble umiddelbart varslet til politiet. Norsk Folkehjelp Strand og Forsand deltok i søket etter den savnede kvinnen i ti dager. Det deltok i denne perioden mellom 2 og 20 aktive mannskaper. To STØTTE TIL REDNINGSTJENESTEN I FORBINDELSE MED 75-ÅRSJUBILEUM Under LO Stats Kartellkonferanse på Gol i 2014 mottok generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, en sjekk på 50 000 kroner fra LO Stat-leder Tone Rønoldtangen. Jubileumsgaven gikk til Norsk Folkehjelps arbeid med førstehjelp og redningstjeneste i Norge. – Vi setter stor pris på denne gaven. Den skal brukes til vår nasjonale rednings- og førstehjelpstjeneste. Selv om våre frivillige ikke er lønnet for innsatsen de gjør, trenger de kurs, utstyr og oppfølging. Dette skal disse pengene gå til, sa Tørres da hun mottok gaven. dager deltok også mannskaper fra Norsk Folkehjelp Gjesdal, Jæren, Sandnes og Stavanger i søket. Det var opp til 35 mannskaper i innsats fra Norsk Folkehjelp under denne aksjonen. En liten nedgang i drukningstallene for 2014 115 personer druknet i 2014. Det er fem færre enn året før. Nordland, Hordaland og Vestfold har hatt ti eller flere drukningsulykker. Oppland kommer bedre ut med kun én ulykke i fjor. Av de omkomne i 2014 var 100 menn og 15 kvinner. 29 HUMANITÆR NEDRUSTNING Norsk Folkehjelps program for humanitær nedrustning er en helhetlig tilnærming til våpenrelaterte trusler og humanitære Foto: Werner Anderson konsekvenser av væpnet vold. En helhetlig tilnærming Norsk Folkehjelp har en unik kompetanse, utviklet gjennom over 20 år med mine- og eksplosivrydding og politisk påvirkningsarbeid for å forby miner og klasevåpen. Men miner og klasevåpen er bare noen av de våpenrelaterte truslene verden står overfor. Giftig avfall etter krig, eksplosive våpen i bebodde områder, usikrede våpenlagre og kjernefysiske våpen er alvorlige trusler mot menneskers liv og helse og mot miljøet. Norsk Folkehjelp bruker sin kompetanse til å arbeide med konsekvensene av væpnet vold. Våre kjerneområder Vi har identifisert følgende områder hvor vi med vår kompetanse kan bidra til å gjøre verden til et tryggere sted: • Miner og eksplosive krigsetterlatenskaper • Eksplosive våpen i befolkede områder • Farlig og usikker lagring av våpen og ammunisjon • Overskuddsvåpen og -ammunisjon • Giftige krigsetterlatenskaper • Kjernefysiske våpen Påvirkningsarbeid Norsk Folkehjelp promoterte i 2014 den humanitære nedrustningsstrate gien overfor andre mineryddings 30 operatører, donorer og andre aktører. Vi ferdigstilte også vårt arbeid med en omfattende våpenpolicy som ble publisert i januar 2015. Policyen gir en oversikt over hvilke våpentyper Norsk Folkehjelp har synspunkter på og danner en plattform for vårt påvirkningsarbeid på området. Også i 2014 deltok Norsk Folkehjelp aktivt i de internasjonale styrene for International Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN) og International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Vi fortsatte vårt arbeid med å fremme og forme en agenda rundt det store humanitære problemet med bruk av eksplosive våpen i befolkede områder, hovedsakelig i form av utvikling av et helt nytt konsept for beredskap og beskyttelse av sivile i konflikt. Dette førte til oppstart av pilotprosjekter i 2015. Vi gjennomførte en foreløpig kartlegging av krysskontaminering med utarmet uran og miner/klase ammunisjon i Bosnia-Hercegovina. Kunnskapen fra dette feltbaserte arbeidet vil støtte og informere Norsk Folkehjelps politikkutvikling og påvirkningsarbeid på området giftige krigsetterlatenskaper. Overvåker framdriften Norsk Folkehjelp fortsatte i 2014 sin aktive deltakelse i styret for Internatio nal Campaign to Ban Landmines (ICBL) og Cluster Munition Coalition (CMC). Vi bestemte oss for å forlate redaksjonskomiteen for Landmine and Cluster Munition Monitor og etablere et uavhengig prosjekt for internasjonal monitorering av gjennomføringen av ryddeforpliktel-sene i Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen. Dette arbeidet omfattet produksjon av rapporten Clearing the Mines, som ble presentert på Mineavtalens tilsyns konferanse i Maputo i 2014 og videreutvikling av online-verktøyet for visualisering av framdriften i gjennom føringen av ryddeforpliktelsene. Med sin kompetanse bidro avdeling for humanitær nedrustning også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen. Resultater i 2014 I 2014 ble anslagsvis 28 kvadrat kilometer land frigitt gjennom kart legging eller rydding i til sammen 18 land. I tillegg ble mer enn 210 kvadratkilometer kartlagt gjennom den effektive kartleggingsmetoden for klaseammunisjon som Norsk Folke hjelp har utviklet. Totalt 62 000 miner, klasevåpen eller andre eksplosiver ble funnet og destruert. Norsk Folkehjelp Foto: Øystein Sassebo Bryhni Foto: Werner Anderson Foto: Norsk Folkehjelp som en stor internasjonal aktør på humanitær nedrustning til å fremme mer effektive metoder overfor både land og andre ryddeoperatører, og er i nær dialog med Utenriksdepartementet om å arbeide for felles mål. Høydepunkter i 2014 • Utgivelse av Clearing the Mines, et referansedokumentet for hele sektoren. • Forbedring av rapportering, nå til elektronisk, daglig og «real time». • Kapasitetsbygging av nasjonale myndigheter i alle landene under UDs rammeavtale. • Norsk Folkehjelps metode for kartlegging av klasebomber, utviklet i Sørøst-Asia, er nå internasjonal standard på området. Foto: Norsk Folkehjelp anslår at minst 50 000 mennesker var direkte mottakere/brukere av frigitt land, mens anslagsvis 500 000 anses å være indirekte mottakere ved at risikoen i nærmiljøet ble fjernet. Norsk Folkehjelp bruker sin posisjon Norsk Folkehjelp avsluttet sitt mineryddingsarbeid i Mosambik i 2006, etter å ha jobbet i landet siden 1993. I 2012 ble vi spurt om å starte opp igjen for å bidra til at landet når sine forpliktelser til å bli minefrie. 31 Foto: Bryan Denton TRYGGER KRAFTFORSYNINGEN I SØR-SUDAN OVERLEVERTE VÅPENLAGER TIL MYNDIGHETENE Norsk Folkehjelps program for humanitær nedrustning rydder vei for fornybar energi i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp har oppført og overlevert tre våpenlagre til Sudan People’s Liberation Army (SPLA). I 2014 fullførte Norsk Folkehjelp mineryddingsarbeidene langs den 150 km lange kraftledningskorridoren fra Fula Rapids til Juba. Korridoren er finansiert av NORFUND. Prosjektet startet i februar 2013 og ble avsluttet med en formell overleveringsseremoni 7. mai 2014, der Sør-Sudans energiminister og sjefen for den nasjonale mineryddingskommisjonen deltok sammen med andre interessenter. Ministeren gratulerte Norsk Folkehjelp med et godt utført arbeid som vil gjøre det mulig å bygge kraftverket som til slutt skal forsyne hele Sør-Sudan med strøm. – Elektrisk kraft er veldig viktig for den samfunnsøkonomiske utviklingen i landet vårt, og den dårlige infra strukturen er en arv etter det forrige regimet. Selv om det nå er krise i landet, legger vi stor vekt på utvikling og ønsker å takke samarbeidspartnerne våre for at de er med oss i denne situasjonen, sa ministeren. 32 Målet har vært å minske risikoen for eksplosjonsulykker ved å sikre at internasjonale retningslinjer for oppbevaring av ammunisjon følges. Tidligere var ammunisjonen lagret på en måte som gjorde at det var stor risiko for at den kunne selvantenne i den tørre årstiden. Overrekkelsen av lagrene skjedde i desember 2014 i den sørlige byen Yei. Flere høytstående SPLA-offiserer deltok. Fra Norsk Folkehjelp deltok Damir Jaksic, Batali Gabriel Modi og Sam Onyango. Prosjektet startet med bygging av tre lagerbygninger. Deretter fulgte arbeidet med å sortere og skille ut ammunisjon. Norsk Folkehjelp nyter stor tillit hos SPLA og Gabriel kunne fortelle at 95 prosent av de ansatte blant minerydderne i Norsk Folkehjelp Sør-Sudaner tidligere soldater i SPLAs ingeniørkorps. Han sa at soldatene er godt trent innenfor humanitær minerydding, ammunisjons- Foto: Augustino Seja Å bistå nasjoner med å sikre farlig våpenlagring er et av Norsk Folkehjelps satsningsområder innenfor humanitær nedrustning. håndtering, destruksjon og håndtering av lagre i humanitære operasjoner. Major Mou Mou Arol takket Norsk Folkehjelp for arbeidet. Han fortalte at ammunisjonen fram til nå har vært lagret i dårlige gressdekte hytter, blandet, usikret og eksponert for naturelementer og folk. Risikoen for at ammunisjonen skulle ta fyr i den tørre årstiden var stor og en stor fare både for sivilbefolkningen og soldatene. Hovedmålet med dette prosjektet var å minimere risiki for uplanlagte eksplosjoner i ammunisjonslagre ved å gjennomføre prinsippene i IATG (International Ammunition Technical Guidelines). Prosjektet er støttet av norsk UD. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix Foto: Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp bistår i arbeidet med å fylle sandsekker for å bygge sandvoller mot flommen. HURTIG INNSATS MOT FLOMMEN Norsk Folkehjelp med hurtig innsats i forbindelse med den humanitære krisen i BosniaHercegovina og Serbia. De enorme regnmengdene i mai 2014 medførte en ødeleggende flom i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia – den verste på 120 år. Norsk Folkehjelp reagerte raskt på den humanitære krisen som over svømmelsene forårsaket. Norsk Folkehjelp hjalp umiddelbart mine koordineringssentrene i BosniaHercegovina og Serbia med team som undersøkte oversvømte minefelt, byttet ut ødelagt merking og infor merte lokalbefolkningen om faren. Teamene fjernet også rester av eksplosiver og miner som ble funnet i de oversvømte områdene. Parallelt etablerte Norsk Folkehjelp et tett samarbeid med krisehoved kvarterene i berørte kommuner nord i Bosnia for å koordinere sin deltakelse i annet humanitært arbeid og bidra til å bedre de sanitære forholdene i kommunene Samac, Orašje, Domajevac Samac og Brčko-distriktet. 20. mai, den første dagen i arbeidet, bygde 22 mineryddere fra Norsk Folkehjelp en ny mur for å hindre flomvann fra Sava-elven i å trenge inn i byen Orašje. To legeteam fra Norsk Folkehjelp med ambulanser jobbet med evakuering av sivile fra oversvømte områder og ga legehjelp til lokalbefolkningen. Neste dag distribuerte team fra Norsk Folkehjelp mat og drikkevann til berørte husholdninger i Orašje og samlet inn vannprøver til analyse. KONGELIG BESØK HOS NORSK FOLKEHJELP VIETNAM Kronprinsparet besøkte i 2014 Norsk Folkehjelps program for humanitær nedrustning i Vietnam. Programmet i Vietnam sikret i fjor 33 fotballbaner slik at det nå er trygt for barn og unge å leke der uten å frykte at de skal tråkke på en klasebombe. Penger fra TV-aksjonen 2011 ble brukt til å gjennomføre arbeidet. Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøkte Norsk Folkehjelp, fikk de se en av fotballbanene som er ryddet for eksplosiver. – Kronprinsparet viste stor interesse for Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne klasebomber og eksplosiver i Vietnam. De var imponert over resultatene vi hadde oppnådd med midlene fra TV-aksjonen da kronprinsen var høy beskytter, sier Jonathon Guthrie, landdirektør i Vietnam. Delegasjonen fikk også være med på en kontrollert eksplosjon. 33 DEMOKRATI OG KAMPANJE Demokrati kommer ikke av seg selv – det må kjempes fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og solidaritet nasjonalt og internasjonalt. Frivillig myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i arbeidet for en mer rettferdig verden. Alle foto: Norsk Folkehjelp engasjement og folkelig mobilisering ansvarliggjør Norsk Folkehjelp – en åpen og inkluderende organisasjon En årlig avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir Norsk Folkehjelp 350 000–400 000 kroner til lokale integreringstiltak. De siste årene har 12–13 lokallag mottatt støtte gjennom denne avtalen. I august 2014 utlyste IMDi en tilleggs bevilgning øremerket tiltak for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeid. Norsk Folkehjelp ved Kampanje- og demokratienheten søkte og fikk 100 000 kroner fra denne bevilgningen. Vi hyret en frilansjournalist til å lage rapporten Tør du ansette meg? Her var relevante intervjuer med flere berørte kvinner, med arbeidsgivere, LO og andre. Rapporten ble lansert på to godt besøkte halvdagskonferanser i Oslo og Bergen i november/desember med innlegg fra innvandrerkvinner, NHO, LO, politikere og frivillige. Rapporten førte blant annet til et spørsmål fra Arbeiderpartiet i Stortingets spørretime om hva regjeringen vil gjøre for å øke innsatsen på dette feltet. Rapporten la et godt grunnlag for videre oppfølging fra Norsk Folkehjelp i 2015. Solidaritetsungdom Solidaritetsungdom har hatt et svært aktivt år med høyt tempo fra både styret og lokallagenes side. Årsberetningene viser at flere lokallag/grupper gjennomfører gjennomsnittlig én til to aktiviteter i uka hele året gjennom, og vi har satt rekorder både i antall publiserte meningsytringer, hyppig kontakt med samarbeidspartnere, kampanjejobbing og deltakerantall på Solidaritetskonferansen. Tradisjonen tro har det blitt gjennom ført solidaritetssommer med turné til ungdomspartienes sommerleirer og fagbevegelsens sommerkonferanser, hvor Solidaritetsungdom har hatt stand, hilsningstaler, workshops og vervet medlemmer. I 2014 hadde Solidaritetsungdom stort fokus på å drive Boikott Sodastream-kampanjen videre, og gjennomførte aksjoner i alle de største byene i Norge sammen med sam arbeidspartnere som er tilsluttet initiativet. I oktober kom den gledelige nyheten om at massivt internasjonalt press sannsynligvis har bidratt til å sørge for at Sodastream flytter sin produksjon ut av okkuperte pales tinske områder. Leder i Solidaritet sungdom kom også til orde i Dagbladet med kritikk av TV3s program Luksusfellen som delte ut en Sodastream-maskin som belønning i et av sine programmer. 2014 var også året hvor Solidaritetsungdom fikk fart på samarbeidet med Stopp Hatprat-kampanjen, og flere av lokallagene har jobbet direkte med tematikken hatprat gjennom lokale aksjoner og medlemsmøter, som å møtes på cafe om kvelden og sammen svare på hatefulle ytringer i kommentarfeltene på nettaviser. Solidaritetsungdom har vokst i løpet av året, både i antall medlemmer og antall lokallag. Frifond I 2014 mottok Norsk Folkehjelp 701 478 kroner fra Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) og støtteordningen Frifond organisasjon. Midlene er øremerket lokallagenes aktiviteter, og blir brukt 2 nye solidaritetsungdomslag (Gimlemoen og Ullandhaug), 10 kronikker/innlegg på trykk, 22 møter med ungdomsparti/fagbevegelse, 70 deltakere 36 lag søkte om støtte i 2014, og 35 lag fikk penger. Av disse var det 12 lag som søkte om støtte til samfunnspolitiske aktiviteter og 23 lag som på Solidaritetskonferansen. søkte om støtte til førstehjelps- og friluftsaktiviteter. 34 Atomvåpen til alt fra hytteturer og førstehjelpsopplæring for Sanitetsungdom til leksehjelp for innvandrerungdom og Boikott Sodastream-aksjoner i Solidaritetsungdom. 2014 var et begivenhetsrikt år for atomvåpensaken. Blant dem bør det nevnes deltakelse fra både admini strasjonen og frivillige i Solidaritets ungdom på flere internasjonale konferanser og skoleringsarenaer. Tre korte animasjonsfilmer om konse kvensene ved bruk at atomvåpen ble publisert på både engelsk og norsk våren 2014, og har til sammen fått flere tusen visninger. I løpet av høsten ble det gjennomført en omfattende skoleturné, hvor over 1500 elever fra ungdoms- og videregående skole fikk høre foredrag om atomvåpen. Ungdom som er aktive i organisa sjonslivet er godt rustet til å fortsette sin deltakelse i samfunnet når de blir voksne. Ungdomsaktivitet er derfor mer enn bare skadesminke og kampen mot atomvåpen – det er også en skole i demokrati i praksis. Fagbevegelsen Samarbeid med LO-forbund, klubber og foreininger er viktig for Norsk Folkehjelp. Det er gledelig å se at samarbeidet har blitt styrket de siste årene og ført til bedre kunnskap om Norsk Folkehjelp blant LOmedlemmer. Det samme ser vi også lokalt når vi har felles arrangementer og møter. Gjennom å spre kunnskap om atomvåpen og den store faren som disse våpnene representerer, bidra Norsk Folkehjelps frivillige og ansatte til å gjøre atomvåpensaken mer kjent blant folk flest i 2014. Foto: Norsk Folkehjelp Pressedekningen var god gjennom hele året, men toppet seg før og under HINW-konferansen i Wien i desember. I forkant besøkte hiroshimaover levende Setsuko Thurlow oss, og hun klarte vi blant annet å få med på sesongens siste Skavlan-sending. Foto: Norsk Folkehjelp Fylkeskonferanser i LO og årsmøter i klubber og foreininger er viktige møter der tillitsvalgte og ansatte i Norsk Folkehjelp deltar. Den gode kontakten fører også til at flere fylkesforeninger ønsker å inngå lokale prosjektavtaler med Norsk Folkehjelp. Kollektivt medlemskap er en god inntektskilde for lokallagene, i tillegg er kollektivt medlemskap med på å styrke kontakten mellom Norsk Folkehjelps lokallag og fagbevegelsen lokalt. Under konferansen var det atom våpensaker i alle de største avisene, og i etterkant fikk mange av Solidaritetsungdommene som deltok oppslag i lokalpresse. 35 Foto: Marcel Leliênhof / Tinagent.com Arbeid mot korrupsjon Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsordenen i det norske bistandsmiljøet – så også i Norsk Folkehjelp. korrupte og konfliktfylte landene i verden. Åpenhet viktig De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og utveksling av erfaringer organisasjonene imellom for å forebygge og behandle slike saker. Norsk bistandspolitikk har et tydelig standpunkt som støtter dette arbeidet. Vi erkjenner problemene, men aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi arbeider for en enhetlig holdning til korrupsjon i hele organisasjonen og etterstreber full åpenhet både om antikorrupsjons arbeidet vårt og dersom korrupsjon oppdages. Norsk Folkehjelp hadde i 2014 en omsetning på 820 millioner kroner. Vi arbeider med langsiktig utvikling og humanitær nedrustning sammen med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er høyt rangert på Transparency Internationals liste over de mest Korrupsjon og maktmisbruk forhindrer effektiv bruk av nasjonale ressurser, hemmer økonomisk vekst og bidrar til en urettferdig ressursfordeling i samfunnet. Utbredt korrupsjon er også en indikator på dårlig styresett og en barriere for et lands demokratiske utvikling. Det finnes ingen 36 enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være noe som påvirker korrupt adferd. Policy mot korrupsjon Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal adferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Vi begynte i 2011 et arbeid med å forbedre vår antikorrupsjonspolicy og våre retningslinjer og varslingsrutiner. Policyen ble ferdigstilt i 2012 og er implementert i organisasjonen. Den videreutvikles kontinuerlig. Norsk Folkehjelps antikorrupsjonspolicy HENDELSER I 2014 I 2014 har Norsk Folkehjelp etterforsket ti konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd. Sakene blir etterforsket internt og oversendes til donor for videre oppfølging. • Tre saker i Kambodsja hvor det er misligholdt midler i partnerorganisasjoner. Beløpene er på mellom 10 000 og 20 000 kroner. Samarbeidet med partneren er avsluttet. • To saker i Zimbabwe hvor en partnerorganisasjon ikke kunne dokumentere bruk av 37 000 amerikanske dollar av Norsk Folkehjelps støtte. Saken ble etterforsket av eksternt revisjonsselskap og avsluttet med en felles anmeldelse av forholdet, sammen med flere bistandsorganisasjoner, til lokale myndigheter. I den andre saken etterforskes det mistanke om bruk av midler i strid med avtalen. • To saker i Irak hvor begge gjaldt innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor admini strasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. Norsk Folkehjelp har en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for å melde inn hendelser ligger hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt, med månedlig rapportering til hovedkontoret. Dette rapporteringssystemet vil favne bredt og inkluderer saker som ligger i en gråsone hva angår definisjonen av korrupsjon. Systemet skaper større eierskap til antikorrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som man i utgangspunktet ikke vurderer som avvik fra akseptable rutiner og hendelser. Informasjon til partnere Norsk Folkehjelp sikrer gjennom kontraktsforhandlinger at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i respektive organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltningsog kontrollrutiner og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse til våre partnere. Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte. partnerorganisasjoner. Den ene organisasjonen har framlagt falske kvitteringer for 2550 amerikanske dollar. Den andre organisasjonen har fremmet krav om å få dekket utlegg som ikke har blitt betalt til deltagere. • En sak i Mosambik der en medarbeider har underslått kontanter. Tapet er dekket av medarbeideren som følge av etterforskningen. Medarbeideren er sagt opp som følge av underslaget. • En sak i Laos hvor en lokalt ansatt har stjålet et mindre kvantum med bensin for bruk eller videresalg. • En sak i Bosnia hvor det er kjøpt tjenester fra et selskap som eies av nære relasjoner til ansatte ved kontoret. Saken er under etterforskning og ikke avsluttet. 37 38 39 Foto: Ellen Jarli INNTEKTER OG UTGIFTER I NORSK FOL Norsk Folkehjelps inntekter og utgifter i 2014 fly ter tek tak Inn mot ing k tn Offentlige donorer 544 123 MILL KR MILL KR Pri va te g ive re 75 MILL KR t ek 6 5 ste t to 5 MILL KR 4 MILL KR 3 MILL KR 2 MILL KR M Ne MILL KR igent MILL KR fin an sp o re d An t inn skont m e l d e er 12 MILL KR Oper innteasjonelle kter Sp nt lot 13 MILL KR r g ill o er teri ige MILL KR MILL KR MILL KR Andre do salg Produktonser n og an norer 23 844 23 Minehunder MILL KR Ko me llektiv dle ms kon t 40 Anskaffede midler Overføring fra fond (TV-aksjonen) Lokallagene hadde i 2014: 29,1 MILL KR i inntekter 40 R 25,6 MILL KR i utgifter 66,2 MILL KR i banken OLKEHJELP (2014) Langsiktig utviklingsarbeid Humanitær nedrustning 281 k r otta e t f i gm Utgktnin fly 233 MILL KR MILL KR 1I1LL8KR M 8IL9 L KR Forbrukte midler M 824 Merverdiavgiftskompensasjon 3IL1 L KR MILL KR MILL KR 10 MILL 5 MILL KR 5 6 MILL MILL KR M s- e dom org Ungeide N arb Sykehusdrift og helse Inne n la internasndsarbeid og jo n a l s o lidaritet net kela gstu Bek R ILL K jonskostnad KR er Fø red rstehj nin elp gst og jen este I i Nnfor or ma ge s jo ns og ing ng ktn eri Fly tegr in 4 7 KR 7 MILL KR Administras M 10 MILL KR r anitæ Humhjelp nød ar b ei d Atomvåpen 3 MILL KR 1 2 MILL KR MILL KR Frifond til lokallag Annet Regionene hadde i 2014: 1,3 MILL KR i inntekter 1,1 MILL KR i utgifter 2,6 MILL KR i banken (Tallene baserer seg på innsendte årsrapporter fra 91 av 104 lag) 41 Aktivitetsregnskap pr. 31.12.2014 ANSKAFFEDE MIDLER Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter (Tall i tusen) 2013 1 996 4 932 6 927 1 2014 2 020 4 966 6 987 2 543 813 23 627 567 440 552 125 23 326 575 450 3 12 932 75 012 0 87 944 27 435 65 103 11 92 549 123 446 1 395 4 000 4 020 132 860 407 2 428 2 835 118 798 3 039 3 675 3 116 128 628 525 3 251 3 777 5 874 10 314 803 941 817 646 9 808 19 483 1 527 30 818 9 935 21 164 1 586 32 685 Kostnader til organisasjonens formål Miner og våpen Gjennoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid Internasjonal solidaritet - innlandsarbeid Flykningmottak og andre driftsenheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Ungdomsarbeid i Norge Bekkelagstunet 233 384 88 866 281 311 4 763 118 538 5 029 10 371 7 256 9 942 5 895 4 105 265 484 72 105 269 875 5 171 114 805 4 882 7 142 8 687 8 805 7 027 2 813 Merverdiavgiftskompensasjon mm. Sum kostnader til formålet -7 059 762 403 -6 817 759 977 30 726 823 947 34 267 826 929 AKTIVITETSRESULTAT -20 006 -9 283 DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen egenkapital SUM DISPONERING -40 493 1 085 19 402 -20 006 -39 066 3 338 26 445 -9 283 Offentlige donorer Andre donorer Sum donorer Spill og lotterier Givere TV-aksjonen 2011 Sum innsamlede midler Noter Flykningmottak Andre operasjonelle inntekter Minehunder Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Annonsesalg - APPELL Produktsalg - inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter Netto finansposter TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET FORBRUKTE MIDLER Spill og lotterier Givere Produktsalg - kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Administrasjonskostnader Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER 42 14 Balanse Balansepr pr.31.12.2013 31.12.2014 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Noter (Tall i tusen) 2013 2014 4 12 16 096 2 807 18 903 6 664 671 7 335 5 6 11 245 739 31 879 305 549 583 167 280 153 29 462 297 314 606 929 602 070 614 264 Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen egenkapital 10 87 907 68 505 Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 10 10 69 555 25 048 110 048 23 963 182 510 202 516 273 232 5 400 556 37 348 29 345 66 124 7 553 419 560 264 738 14 085 572 46 558 29 064 49 644 7 087 411 748 602 070 614 264 Sum formålskapital Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Kassekreditt Sum kortsiktig gjeld 2 7 7 8 9 SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Oslo, 19.06.2015 Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen Atle Høie Torulf Mikkelsen 2. nestleder Region Nord Styreleder 1. nestleder Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen Ludvig Eskeland Liv Braathen Fagforbundet Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Elin Skovly Jorge Alex Dahl Ingrid Aspelund Live Kummen Region Øst Region Vest Solidaritetsungdom Sentralt sanitetsutvalg Tord Lier Camilla L. Øverås Peggy A. H. Følsvik Terje O. Olsson Ansattvalgt Ansattvalgt LO LO Liv Tørres Generalsekretær 43 Kontantstrømoppstilling pr. 31.12.2014 Årets resultat Avskrivninger Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler Endring fordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Andre investeringer Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -2 417 0 -13 396 -15 813 -5 442 0 -3 241 -8 683 0 466 466 0 7 087 7 087 8 235 297 314 305 549 -8 077 305 391 297 314 Disponering av fonds Endring kassekreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter 01.01 Beholdning pr. 31.12 44 (Tall i tusen) 2013 -9 283 2 945 0 -154 649 154 506 -6 481 2014 -20 006 3 965 0 34 413 5 211 23 582 Noter til regnskapet Balanse pr pr.31.12.2013 31.12.2014 (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt) NOTE 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: • Aktivitetsregnskap • Balanse • Kontantstrømoppstilling • Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper – vurdering og klassifisering – Andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november 2008. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL § 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/ sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Medlemsinntekter Organisasjonen mottar og inntektsfører brutto kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til lokallagene og reflekteres i resultatet under forbrukte midler. Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt. 45 Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr 15 000. Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i overensstemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer og fordringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Fordringer i balansen oppført til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 12, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsi senter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi 31.12.14 jfr.oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig. 46 Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/ kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi. NOTE 2 Følgende offentlige donorer har bidratt til prosjekter: 2014 Følgende offentlige donorer har bidratt 2013 Inngående balanse Tilskudd 35 758 Utgående balanse BUFDIR, Fordelingsutvalget, Ungdomsarbeid NORAD Utenriksdepartementet UDI Mottak Utlendingsdirektoratet Andre norske statlige enheter - 653 25 616 135 482 (13 859) 157 406 142 331 231 503 (121 709) 228 872 797 3 000 (977) 697 7 480 (103) 24 705 Sum norske 169 477 378 223 (136 649) 411 636 - 27 212 - 35 126 USAID US Department of state EU South Sudan (Government of South Sudan, GOSS) Dutch MFA Swedish MFA Germany England (DFID) Andre land Andre internasjonale organisasjoner Sum internasjonale Sum offentlige donorer Andre internasjonale organisasjoner Andre norske ikke-statlige organisasjoner Finanser Egenandeler FN Andre internasjonale organisasjoner Egenandeler Produktsalg Sum andre donorer Sum tilskudd donorer Korrigering av innsamlede midler Forbrukte midler 34 296 47 271 (44 873) 31 484 33 364 16 807 (39 522) 11 142 553 8 352 (6 385) 3 262 - 3 164 (1 337) 252 25 506 (4 461) 25 258 24 3 351 - 11 389 13 713 20 414 (13 969) 395 4 903 (1 019) 82 15 133 (8 208) 8 892 82 679 172 113 (119 773) 126 553 252 156 550 336 (256 422) 538 189 (12) 2 046 (171) 16 631 1 212 1 732 (196) 6 695 395 - (327) (125) - 150 424 10 445 (17) 4 532 22 814 (10 556) - 313 (206) - 73 - 6 552 37 573 (11 598) 37 914 258 708 587 909 (268 020) 576 103 14 589 (11 157) 567 440 576 103 47 NOTE 3 Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum givere Landslotteri Spillkompensasjon Sum Spill og lotterier 20142013 36 58031 192 6 19610 156 16 6947 738 15 542 16 029 75 012 65 115 12 93213 293 014 142 12 932 27 435 Sum innsamlede midler 87 944 92 550 NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler Tomter og bygg Inventar IT-utstyr Programvare Kjøretøy Andre driftsmidler Anskaffelseskost 1 279 13 917 6 040 16 124 732 Tilgang 10 364 884 105 2 044 0 Avgang 0 0 0 0 0 UB anskaffelseskost 11 643 14 801 6 145 18 167 732 IB akkumulerte avskrivninger 448 10 094 4 950 15 314 622 Årets avskrivninger 0 2 793 298 815 58 Akk. avskrivninger solgte dr.m. 0 0 0 0 0 UB akk.avskrivninger 448 12 887 5 249 16 129 680 Bokført verdi 31.12.14 11 196 1 914 896 2 038 52 Totalt 2 27440 366 013 396 00 2 274 53 763 2 274 33 702 0 3 965 0 0 2 274 37 666 0 16 096 Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3-5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under driftskostnader.Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør-Sudan. Påløpte kostnader pr. 31.12.2013 er kostnadsført i 2013. Avskrives over 6 år. K ostnader i 2014 er aktivert. Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningmottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1-3 mnd oppsigelsetid NOTE 5 Kortsiktige fordringer 20142013 Donorer internasjonale prosjekt 198 315 253 412 Andre fordringer 47 424 26 741 Sum 245 739280 15 Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten «Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter». NOTE 6 Aksjer/Andeler Verdi 01.01 Kjøp Salg Avkastning Verdi 31.12 48 20142013 29 462 24 020 18 2322 546 18 2322 959 1 9675 855 31 429 29 462 NOTE 7 Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker har enkelte prosjekter bedre resultat enn budsjettert. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt. Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales. NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 12) Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser 20142013 41 949 17 901 6 274 66 124 32 127 12 887 4 629 49 643 NOTE 9 Kassekreditt Kassekreditten har en ramme på 20,3 mill og ble opprettet i 2013 i forbindelse med oppføring av kontorbygg i Sør Sudan. Den konverteres til ordinært lån ved ferdigstillelse av bygget. Bygget ferdigstilles i januar 2015. NOTE 10 Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01. Tilgang Benyttet UB 31.12. Netto endring Annen egenkapital 68 505 19 402 87 90719 402 FK med eksternt pålagte restriksjoner 1)110 048 16 343 56 836 69 555 -40 493 FK med selvpålagte restriksjoner 2) 23 963 1 085 0 25 048 1 085 Sum 202 516 36 830 56 836 182 510 -20 006 1) FK med eksternt pålagte restriksjoner er i hovedsak knyttet til TV-aksjonen gjennomført i 2011. TV-aksjonen 2011 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Totalt innsamlet forbrukt IB TVA 0 -172 186 263 140 288 104 872 Innsamlede midler 220 162 594 11 4 220 771 Renteinntekter 0 944 4 231 2 566 1 871 9 611 Benyttet 172 34 671 50 800 37 993 47 936 171 572 UB TVA -172 186 263 140 288 104 872 58 81000 58 810 Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK.Midlene skal benyttes over en femårsperiode fra og med 2012. Innsamlede midler fra TV-aksjonen ble inntektsført i sin helhet. Effekten i regnskapet blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen. Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål. Økningen fra 2013 skyldes i hovedsak en testamentarisk gave gitt til vårt mineryddingsarbeid. 2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Netto bevegelse i formålskapitalen (FK) IB 01.01. Tilgang Benyttet UB 31.12. Netto endring Innsamlede midler 5 0390 05 039 0 Avsetning mottak 2 1000 02 100 0 Furumo/Løren 15 724 1 085 0 16 809 1 085 Gave Norsk Hydro 1 100 0 0 1 100 0 23 963 1 085 0 25 048 1 085 49 Gave fra Norsk Hydro kr 10 000 000 ble opprinnelig gitt i 2005. Norsk Folkehjelp har bestemt at Styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro-midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2014, og det gjenstår da kr 1 100 000. Asetning mottak er avsetning for kostnader kostnader knyttet til fremtidig avvikling av flyktningmottak. Furumo/Løren-fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid. NOTE 11 Bankinnskudd, kontanter og lignende 20142013 Skattetrekk trukket fra ansatte 7 285 6 639 Sum sperrede bankinskudd 7 285 6 639 Andre bundne midler som ikke er på sperret konto 150 644 172 211 Andre bundne midler som er på konti i utlandet 79 918 44 144 Totale bundne midler 230 562 216 355 Frie midler 67 703 74 320 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 305 549 297 314 NOTE 12 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte Premiefond Sum pensjon og andre forpliktelser Lønnskostnader Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader 20142013 100100 100 100 20142013 198 179 186 159 69 090 70 188 39 572 36 277 17 26617 485 9214 204 46 743 51 397 371 771 365 710 Pr. 31.12 var det fra hovedkontoret lønnet 100 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 81 ved flyktningsmottakene, 2 ved andre driftsenheter og 85 på kontrakt ved utestasjonene. Ca. 2000 lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene. Pensjoner Organisasjonen har 310 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse -Gjensidige Forsikring. Pensjonsmidler/-forpliktelse 20142013 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 26 830 29 824 Pensjonsmidler 20 517 20 269 Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift 6 313 9 555 Arbeidsgiveravgift 890 1 347 Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 27 720 31 171 Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift 7 203 10 902 Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift -8 870 -10 230 Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift -1 140 -1 344 Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift -2 807 -672 50 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,30 % 4,20 % Forventet lønnsregulering 2,75 % 3,50 % Forventet G-regulering 2,50 % 3,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 3,20 % 4,00 % Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnadene er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte u tekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag. Honorar/ lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2014 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2014 utbetalt til generalsekretær utgjør kr 915 946, mens andre ytelser totalt var kr 10 355. Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning og mottar ingen annen form for godtgjørelse enn ordinær lønn. Arbeidsgivers andel pensjon utgjorde kr 21 072. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Avtalt honorar for årsrevisjon av Norsk Folkehjelp er kr 381 000. Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. For prosjektrevisjon i Norge og ved våre utekontorer er det kostnadsført kr 8 320 198. Kostnaden for andre tjenester var kr 890 766. Alle beløp inkl. mva. Honoraret gjelder også andre revisorer enn vår konsernrevisor EY AS. Konsulenter Samlede kostnader til konsulenter i 2014 er på kr 18,9 mill NOTE 13 Finansposter Renteinntekter Avkastning aksjer/andeler Annet NOTE 14 Driftskostnader etter art Lønnskostnader Overført til samarbeidspartnere i prosjektland Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader 20142013 1 0633331 1 967 5 855 2 8441 128 5 874 10 314 20142013 371 771365 710 169 447 156 541 3 965 2 945 278 764 301 733 823 947 826 929 NOTE 15 Administrasjonsprosent og formålsprosent 2014 2013 2012 2011 20102009 Administrasjonskostnader 1) 3,7 % 4,2 % 3,7 % 2,9 % 3,0 % 2,5 % Kostnader til formålet 2) 92,5 % 92,2 % 92,6 % 90,0 % 93,1 % 93,7 % Innsamlingsprosent 3) 65,0 % 67,5 % 66,8 % 68,0 % 67,0 % 74,0 % 1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler 2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler 3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere 51 «Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktivitet de hører til. Kostnader som f.eks husleie, IKT, forsikringer og inventar som tilhører mer enn en aktivitet fordeles på aktivitetene etter årsverk og volum. Disse kostnadene utgjorde i 2014 kr 17,4 mil. Etter foreløpig regnskapsstandard for ideelle organisasjoner er kostnader til administrasjon de aktiviteter som gjøres for å drive organisasjonen, og som ikke kan henføres direkte til bestemte aktiviteter. Administrasjon inkluderer blant annet kostnader i hovedadministrasjonen i Norge knyttet til styret, generalsekretær og dennes stab, HR, økonomi og regnskap og utgjør i 2014 30,7 mill.» NOTE 16 Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. I 2014 mottok Norsk Folkehjelp kr 12,4 mill. fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i denne sammenheng. Oslo, 19.06.2015 Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen Atle Høie Torulf Mikkelsen 2. nestleder Region Nord Styreleder 1. nestleder Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen Ludvig Eskeland Liv Braathen Fagforbundet Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Elin Skovly Jorge Alex Dahl Ingrid Aspelund Live Kummen Region Øst Region Vest Solidaritetsungdom Sentralt sanitetsutvalg Tord Lier Camilla L. Øverås Peggy A. H. Følsvik Terje O. Olsson Ansattvalgt Ansattvalgt LO LO Liv Tørres Generalsekretær 52 Styrets beretning 2014 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: (a) Førstehjelp og redningstjeneste (b) Inkluderings- og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: • Vern om liv og helse • Rettferdig fordeling av makt og ressurser. En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten utgjør et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp pr. 31.12.13 engasjert i 40 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelp er i dag en av verdens største organisasjoner innen rydding av klasebomber og miner. I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Ved årsskiftet talte organisasjonen 12 065 medlemmer fordelt på 104 lag, hvorav 2135 medlemmer er under 26 år (tellende medlemmer for utmåling av støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet). Landsmøtet i 2011 vedtok flere organisasjonsendringer, blant annet delingen av ungdom i to separate målgrupper med egen intern organisering i Norsk Folkehjelp. Vi ser at både Solidaritetsungdom og Sanitetsungdom vokser, og styrker seg som ungdomsbevegelser, både internt og eksternt. Et klart fokus i arbeidet i 2014 var å komme mest mulig på tilbudssiden til de lokale lagene, gjennom å utvikle flere faste konsepter. Disse blir rullet ut i 2015. Videre har det vært gjort en stor jobb med å jobbe for mer lokal synlighet, gjennom for eksempel sende ut forslag til leserbrev og kampanjer man kan gjennomføre lokalt. Det har gjennom hele året vært fokus på å opprette nye lokallag, etter vedtak i styret. Det ble gjennomført en kartlegging av alle kommunene i Norge, for å identifisere kommuner/steder som har potensiale. Dette arbeidet fortsetter i 2015. Det er etablert syv nye lokale lag i 2014: Norsk Folkehjelp Hitra, Norsk Folkehjelp Vennesla, Norsk Folkehjelp Kristiania, Norsk Folkehjelp Hasvik, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Tromsø, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Ullandhaug og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Gimlemoen. Styrets sammensetning og arbeid Pr. 31.12.2014 har styret denne sammensetningen: Styreleder 1. nestleder 2. nestleder Region Nord Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Region Øst Region Vest Finn Erik Thoresen Kjersti E.R. Jenssen Atle Høie Torulf Mikkelsen Anne Mette Johnsen Ludvig Eskeland Liv Braathen Elin Skovly Jorge Alex Dahl Solidaritetsungdom Sentralt Sanitetsutvalg Ansattvalgt Ansattvalgt Ingrid Rostad Live Kummen Tord Lier Camilla Lillevold-Øverås Kollektive medlemmer: LO LO Fagforbundet Peggy Hessen Følsvik Terje O. Olsson Stein Guldbrandsen Styret har avholdt fire møter i 2014, mens kontrollkomiteen har avholdt to møter. I tillegg har det vært i alt åtte møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere. I september ble det avholdt en dialogkonferanse mellom styret og lokallagene, for å styrke kontakten og få en tettere dialog. 53 Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres har vært generalsekretær i perioden. Omstilling Hovedkontoret gjennomførte i 2012 en omstilling for å bedre økonomien på kort og lang sikt, sikre bedre kontroll og styring, samt gi en tydeligere oppgavefordeling. II RESULTATET FOR 2014 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2014 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på -20 millioner kroner mot -9,3 millioner kroner i 2013. Anskaffede midler siste år var 803,9 millioner kroner mot 817,6 millioner kroner i 2013. Aktivitetsresultatet på -20 millioner kroner blir disponert som følger: 40,5 millioner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 1,1 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 19,4 millioner kroner blir overført til annen egenkapital. Pr. 31.12.2014 utgjør den totale formålskapitalen 182,5 millioner kroner, mot 202,5 millioner kroner i 2013. Annen egenkapital utgjorde pr. 31.12.2014 87,9 millioner kroner, mot 68,5 millioner kroner i 2013. Styret gjorde vedtak i Sak 7.3.2013 om en vurdering av ønsket nivå av formålskapitalen for Norsk Folkehjelp. Analysen som lå vedlagt styresaken påpekte at formålskapitalen, og spesielt Annen (fri) Egenkapital (AFE), er for lav. Styret vedtok derfor at Annen Egenkapital bør komme opp i minst 10 % av omsetningen. Utviklingen har vært særdeles positiv de tre siste årene. Med årets positive resultat har annen egenkapital økt til 10,7 % ved utgangen av 2014. Norsk Folkehjelp valgte i 2011 å balanseføre innsamlet beløp fra TV-aksjonen 2011 på ca. 220 MNOK som gjeld (kortsiktig og langsiktig), og deretter inntektsføre midlene i 2011 og 2012 i takt med forbruket. I 2013 er prinsippet endret til å inntektsføre midlene det året de ble innsamlet. Det vil si at innsamlet beløp i 2011 legges til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Effekten i årsregnskapet for 2014 blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at det residuale av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen. Endringen av inntektsføringsprinsipp bygger på en revurdering av standarden for ideelle organisasjoner. Sammenligningstall for 2012 er omarbeidet. Inntekter fra markedsarbeidet Norsk Folkehjelp har de siste årene satset tungt på markedsarbeid for å få inn hardt tiltrengte (frie) inntekter. Samtidig ser vi at konkurransen om frie inntekter, donasjoner og kampen om faste giverne øker i Norge. Økonomiske problemer i mange land bidrar til kutt i bistandsbudsjetter som igjen gjør det «norske markedet» mer attraktivt blant mange både nasjonale og internasjonale organisasjoner. I 2014 fokuserte man på faste givere («Folkehjelper») og fagbevegelsen, som er skissert i Markedsstrategien tidligere vedtatt i styret (sak 05.2.13). Strategien sier tydelig at «Hovedmålsettingen for innsamlingsarbeidet er å bidra til å styrke Norsk Folkehjelps økonomi, ved å bygge opp økt fri egenkapital og økt økonomisk handlefrihet i de årlige budsjettene». I tillegg ble det initiert et sterkt fokus på arbeid mot næringslivet og konseptet «Ansett en minehund». 19 % FLERE FOLKEHJELPERE I 2014 Vi setter stor pris på våre Folkehjelpere som vi kaller våre faste givere. Våre Folkehjelpere er svært trofaste og de fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede vervekampanjer økte antallet Folkehjelpere med 19 % i fjor. Hver Folkehjelper bidrar i snitt med rundt 14 000 kroner i løpet av sin tid som giver. Det å være Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. 54 FAGBEVEGELSEN Arbeidet med fagbevegelsen var et høyt prioritert område i 2014, samtidig som vi ser at innsatsen krever ressurser og sterke leveranser fra Norsk Folkehjelp, noe som igjen krever arbeidstid og prioritet fra alle ledd i organisasjonen. Fagforbundet er fortsatt den viktigste partneren i fagbevegelsen når vi snakker om omfang av samarbeid og økonomisk støtte. Fagbevegelsen anerkjennes som vår viktigste samarbeidspartner. Interessen for Norsk Folkehjelps arbeid øker både i forbund og LO. Parallelt med dette øker også økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps programmer. Mange av forbundene ønsker å støtte egenandeler (Norad) og ønsker «sine land». Dette innebærer også utfordringer når land/programmer blir «fylt» av andre eller at programmer blir avviklet. Ansatte i Norsk Folkehjelp deltar i stor grad på fylkeskonferanser i LO og i forbundene for å spre informasjon og holde foredrag om aktuelle saker. «Folk forandrer verden» er Norsk Folkehjelps og arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i forbindelse med 1. mai. Temaet for 2014 var demokrati og organisasjonsrett. Det ble samlet inn i underkant av en million kroner gjennom ulike aktiviteter. Notodden Bluesfestival i regi av fagbevegelsen brakte inn 100 000 kroner til Norsk Folkehjelp. COOP Coop er fremdeles en sentral støttespiller, og avtalen ble fornyet i april 2015. Coop støtter årlig Norsk Folkehjelps prosjekter med to millioner kroner. Kundene i Coop-butikker kan velge å gi pengene fra panteautomatene til Coops solidaritetsfond. Det jobbes aktivt med å følge opp Coop og få en tettere tilknytning og sterkere dialog med ny kontaktperson fra Coop i samarbeidet. I tillegg jobbet vi i 2014 tett med blant andre KLP og HEF for å få til et inntektsbringende samarbeid i årene fremover. MIN AKSJON Vårt elektroniske innsamlingsverktøy: http://minaksjon.folkehjelp.no som ble lansert i 2013, har vist seg å være en god investering. Enkeltpersoner, bedrifter og fagforeninger som har valgt å starte sine egne innsamlinger til utvalgte formål, har til sammen samlet inn siden oppstarten rett i underkant av 3 millioner kroner. DE 10 HUMANITÆRE Norsk Folkehjelp har i 2014 hatt et godt samarbeid med de andre organisasjonene i 10H. For våre 10 organisasjoner har samarbeidet vært prioritert langs tre hovedlinjer: - Politisk påvirkningsarbeid innen norsk spillpolitikk, - arbeid for at 10Hs andel over tippenøkkelen ikke svekkes, - og spillsamarbeid mellom Norsk Tipping (NT) og 10H. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 ble høringen om ny fordeling av tippemidlenes 18 prosent som går til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner ikke realitetsbehandlet. Kulturdepartement med ny politisk ledelse valgte å prioritere endring av lotteriforskriften før eventuell endring av tippemidlenes fordelingsnøkkel ble vurdert. Norsk Folkehjelp har gjennom samarbeidet i 10H hatt tett kontakt og godt samarbeid med Kulturdepartementet i sakens anledning. 55 III VIRKSOMHETEN Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder nevnt innledningsvis: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og Vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt Nasjonal strategi for perioden 2012-2015 vektlegger aktiviteter innenfor førstehjelp og redningstjeneste, inkludering av minoriteter og arbeid overfor flyktninger, i tillegg til aktiviteter knyttet til internasjonale spørsmål for å styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet. Vi har pr. 31.12.14 60 operative sanitetsgrupper. Disse er fordelt i alle landets fylker. Vi har 2000 autoriserte sanitetsmannskaper. I 2014 deltok vi på 316 redningsaksjoner. Det ble gjennomført over 10 000 kurstimer i regi av organisasjonen. Saniteten har i perioden skjerpet sin profil. Ikke minst har det vært en gledelig utvikling for aktivitet og antall lag/ grupper. Vi registrerer økende kursaktivitet lokalt og regionalt og økende deltakelse på sentrale kurs som representerer vår høyeste utdanning av ledere og instruktører. Vi etablerer nye grupper og gruppene har et mer spesialisert og operativt uttrykk. Førstehjelpsfaglig er organisasjonen styrket gjennom a) et prosjekt knyttet til håndtering av pasienter utenfor vei og b) et prosjekt knyttet til førstehjelp ved sykdom og skade hos eldre. I tillegg har fagkonferanse sanitet hatt et stort fokus på førstehjelpsfag/akuttmedisin. I 2014 har vi lansert en egen veileder for redningstjenesten når det gjelder håndtering av personer med demens. Vår operative leveranse er en kombinasjon av å være en organisert redningsressurs som også kan gjøre pasientrettet innsats. Det er denne grunnkompetansen som gjør at vi kan ha en «multi-rolle»-tilnærming på skadested slik at vi kan løse ulike oppdrag ut fra behov. Våre lokale lag har søk etter savnet person, søk og redningsfag og kursing i førstehjelp som bærende elementer i sine virksomheter. Det er lokale variasjoner i forhold til hvilke tilleggskompetanser man har knyttet til enten sjø, snøskred, eller ulike transportmidler (scooter, ATV). Denne evnen til lokal tilpasning er et av de trekkene som skiller oss fra andre aktører i redningstjenesten. På sanitetssiden etableres det lag som har et veldig spisset fokus enten inn mot snøskred eller fjellredning eller som rene letegrupper. Dette er en utvikling vi regner med å se mer av i årene framover. Samtidig er det viktig at alle regioner har noen sterke lokale lag som jobber bredt på de områdene som tradisjonelt har vært viktige for Norsk Folkehjelp. Fagkonferanse sanitet er en ny arena som er etablert og gjennomført for første gang i 2012. Dette ble en suksess og har vært til nå kanskje den største samlingen av operative sanitetsfolk i Norsk Folkehjelp. Konferansen hadde stor deltakelse i 2014. Dette bekrefter at det har vært viktig å skape en faglig og framtidsrettet møteplass for saniteten. Norsk Folkehjelp har i 2014 også vedtatt økt satsing innenfor sanitet- og redningstjeneste, ved finansiering av tre nye stillinger. Dette kunne øke ytelsen og kapasiteten til alle deler av enheten. Vi har i 2014 gjentatte ganger satt fokus på rett til deltakelse i redningstjenesten uten tap av lønn. Det vil også være fokus på dette i 2015. 56 SANITETSUNGDOM Det er vekst i antall sanitetsungdomsgrupper og flere lag har interesse for å starte opp arbeid med ungdom. Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: «førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv». Sanitetsungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinterleirer. Dette har vært en suksess og det er økende deltakelse. Fokus framover er å få mer aktivitet på regionalt nivå og ikke minst at saniteten bidrar til vekst og utvikling for Sanitetsungdom gjennom å stille med motiverte og kvalifiserte voksenledere og gi ungdom nødvendig plass i lokallaget. I dag er det 29 sanitetsungdomsgrupper og flere lokale lag har meldt interesse for å starte opp med Sanitetsungdom. Samtidig ser vi at det er en utfordring med å få opp godt motiverte voksenkontakter for Sanitetsungdom. Dette er identifisert som en kritisk suksessfaktor da Sanitetsungdom kan være helt ned i 13 års alderen og trenger også gode voksenressurser for å få til turer, kurs og øvelser. Det er jobbet med å heve statusen til voksenlederen for Sanitetsungdom. Det er vekst i aktivitetsdøgn for Sanitetsungdom. Sanitetsungdom har i 2014 avholdt 5 utvalgsmøter og behandlet 32 saker. Av store saker i 2014 har Sanitetsungdom jobbet mye med forberedelsen til landsmøtet. INKLUDERINGS- OG FLYKTNINGARBEID Norsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organisasjonen som drifter asylmottak. Ved utgangen av 2014 drev vi 9 asylmottak i tillegg til mottakstjenesten for kvoteflyktninger på Gardermoen. I løpet av året vant vi anbud for videre drift av Hovelsåsen mottak, og nye anbud for Torshov og Haslemoen transittmottak. Vi tapte samtidig konkurransen for drift av Refstad og Hvalsmoen, og kontrakten på Ringsaker ble avsluttet 31.desember. I løpet av 2014 har det blitt gjennomført en grundig gjennomgang av mottaksdriften blant annet med fokus på bedret kvalitet innenfor gjeldende økonomiske rammer, og dette arbeidet vil bli videreført i 2015. På vegne av Fylkesmannen har Norsk Folkehjelp videreført sitt arbeid med opplæring av verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere i tillegg til å administrere tildelingen av oppdrag. Rundt 1000 mindreårige har fått en representant fra denne ordningen i 2014. Det er økende interesse for anti-rasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom. På verdens flyktningdag 20. juni 2014 var det arrangementer på alle asylmottak tilhørende Norsk Folkehjelp. Fordommer Fordummer-konferanse ble arrangert i Oslo i forbindelse med FNs antirasismedag 21. mars på Litteraturhuset med over 120 deltagere. I tillegg til dette ble følgende gjennomført: • Fordommer.no ble oppdatert med 10 nye myter. • Facebooksiden har økt med 1000 nye følgere i 2014 til 27 200 og vi har fått over 400 følgere på Twitter. • 15 nye rasismefrie soner ble etablert, blant annet Fredrikstad kommune med 70 enheter. Arbeidet mot radikalisering startet opp høsten 2014 og innebærer både arbeid mot høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme. Det ble gjort en kartlegging av mulige donormidler og vurdering av hvor Norsk Folkehjelps rolle i dette landskapet skal være. Norsk Folkehjelp har fortsatt driften av rådgivnings- og informasjonssenter for au-pairer og har i løpet av 2014 behandlet senteret over 800 saker som er en dobling fra året før. «I mine sko» ble produsert i samarbeid med fotograf Ole Brodersen. Her forteller to enkeltindivider og en familie som lever som papirløse om sin hverdag i Norge. Utstillingen ble åpnet på Teknisk museum høsten 2014. Norsk Folkehjelp fortsatte i 2014 samarbeidet med Fagforbundet om inkluderings- og flyktningarbeid. 57 INTERNASJONAL SOLIDARITET Det ble i 2014 gjennomført en prosjektreise til Latin-Amerika. 6 deltakere fra ulike deler av organisasjonen var med. Målet var blant annet å spre kunnskap og engasjement om internasjonal solidaritet i organisasjonen. 29 lokallag rapporterer at de jobber med internasjonal soliaritet. Dette er en oppgang fra 22 lokallag i 2013. Dette kan blant annet skyldes flere store humanitære katastrofer, samt situasjonen i Gaza sommeren 2014. Kampen mot atomvåpen og kampanjen Boikott SodaStream har hatt et særlig fokus i 2014, som det har vært mye aktivitet rundt og på. SOLIDARITETSUNGDOM Solidaritetsungdom hadde ved utgangen av 2014 10 lokallag og 4 grupper. Solidaritetsungdom har hatt stor grad av aktivitet på mange områder i 2014. Hovedfokuset har vært på kjernevåpenkampanjen med mye aktivitet lokalt, samt lobbyvirksomhet og høy deltakelse i internasjonale fora. Solidaritetsungdom har sendt delegasjoner til de viktigste møteplassene for sivilsamfunn og stater i 2014, men deltakelse på ICAN Berlin Sessions i januar med fire personer, MPT New York med to personer i april/mai, på ICAN Action Academy i Berlin med fire personer i september, til ICAN Civil Society Forum i Wien med 9 personer og statskonferansen «Vienna Conferance on humanitarian impacts of nuclear weapons» med tre personer. Dette har ført til en god kompetanse og erfaring i lobbyvirksomhet på internasjonalt plan, samt sikret kompetansen i medlemsorganisasjonen for å videreføre det politiske presset i Norge basert på ferske oppdateringer om hvordan det internasjonale samfunnet stiller seg til en hver til i prosessen frem mot å forby atomvåpen. I Norge har man tatt denne kunnskapen inn til politikerne ved å blant annet arrangere lunsj med lederne i de politiske ungdomspartiene, hvor alle unntatt Unge Høyre og FpU kom, hvor de fikk møte Hiroshimaoverlevende Setsuko Thurlow. Lunsjmøtet resulterte i en kronikk fra ungdomslederne hvor de oppfordrer Norge til å gå i front i arbeidet mot en atomfri verden. I Norge har Solidaritetsungdom kjørt «Med Syria-kampanjen» sammen med resten av Norsk Folkehjelp, for å oppfordre til å gi penger til Syria. I april spilte de inn promoteringsfilm for Solidaritetsungdom som kan brukes til å fremme organisasjonen, og har deltatt på mange markeringer og demonstrasjoner. Sommerturneen i 2014 ble gjennomført med besøk hos samarbeidspartnere og andre organisasjoner som ønsket innledninger og workshops om arbeidet til Norsk Folkehjelp og Solidaritetsungdom, i tillegg til sterk deltakelse på Arendalsuka. I slutter av september hadde de sin årlige solidaritetskonferanse som samlet rekordmange ungdommer, totalt 70 stykker som er mer enn dobbelt så mange som tidligere år. Boikott Soda Stream-kampanjen er videreført fra 2012 og det har vært mye aktivitet lokalt knyttet til denne kampanjen. Gledelige nyheter kom før jul om at Sodastream planlegger å flytte sin produksjon ut av okkuperte områder, men kampanjen vil fortsette frem til selskapet har gjennomført dette. Solidaritetsungdom har hatt bred deltakelse på ulike fora i fagbevegelsen og i ungdomspartiene, og har styrket samarbeidet med disse. Solidaritetsungdom har også vært godt synlige både i lokal- og nasjonale medier med kronikker, leserinnlegg og intervjuer i radio. De har hatt stor økning i antall følgere på sosiale medier. På Instagram, for eksempel, følges de av flere organisasjoner, departementer og sentrale skikkelser i norsk politikk. 58 Internasjonalt ARBEID FOR RETTFERDIG FORDELING AV MAKT OG RESSURSER OG HUMANITÆR INNSATS 2014 ble året da mye av det langsiktige arbeidet måtte omkalfatres på grunn av humanitære kriser. De omfattende urolighetene som brøt ut i Sør-Sudan i desember 2013, gjorde at Norsk Folkehjelp i 2014 oppskalerte den humanitære innsatsen voldsomt. I løpet av året stod Norsk Folkehjelp for rundt 20 prosent av matvareutdelingen i Sør-Sudan, som ble en av verdens tre største humanitære kriser i løpet av året. 340 000 mennesker fikk matvarestøtte av Norsk Folkehjelp. Langsiktige prosjekter måtte også justeres noe. Likevel har Norsk Folkehjelp fortsatt vært i stand til å opprettholde store deler av det langsiktige utviklingsarbeidet i samarbeid med våre partnere. Norsk Folkehjelps mineryddingsarbeid, primærhelsetjenester, jordbruksutvikling og støtte til utvikling av sivilsamfunnsorganisasjoner og frie media har pågått gjennom året. Norsk Folkehjelps nye kontorbygg i Juba ble også ferdigstilt og flyttet inn i ved årsskiftet 2014/2015. Videre ble våre landprogrammer i Palestina og Irak hardt rammet av de humanitære krisene også der. En del av virksomheten i Gaza ble omgjort og den humanitære innsatsen oppskalert etter Israels omfattende bombing. I Irak ble mesteparten av den langsiktige innsatsen lagt på is og programmet konsentrerte seg om humanitær innsats etter at ISIL tok store deler av Irak og skapte en enorm flyktningkatastrofe. I løpet av 2014 har Norsk Folkehjelps nystartede arbeid i Egypt blitt konsolidert. I den svært kompliserte politiske utviklingen i Egypt har våre partnere vist seg å være strategisk plassert og sammen med partnere har vi prøvd å hindre at friheten til å organisere seg blir snevret ytterligere inn. Krigen og den humanitære katastrofen i Syria har blitt møtt med humanitær respons i hovedsak fra Tyrkia-kontoret vårt, men med noen mindre innsatser fra Libanon kontoret. Mer enn 60 000 mennesker har fått matvarehjelp fra vårt Syria-program, i tillegg til at det er ytt annen type støtte. Samtidig jobbet Norsk Folkehjelp videre med å lære opp aktivister og bidra til at lokale råd i Syria kan fungere og styrke sin rolle i en ellers kaotisk situasjon gjennom et krevende prosjekt med støtte fra utenriksdepartementet. Det er også arbeidet med å sikre økonomisk støtte til et regionalt program i MENAregionen. Norad-samarbeidsavtalen har vært inne i sitt tredje år og vi ser fremgang i landprogrammenes evne til å rapportere resultater. Vi ser at mennesker når de organiserer seg kan påvirke politikken. Som eksempler kan det nevnes at i Mosambik og Kambodsja har bønder organisert og forhandlet med bedrifter og myndigheter for å håndheve sin rett til land. I Irak er en ny lov foreslått i det kurdiske parlamentet etter folk har mobilisert og drevet lobbyvirksomhet for å sette til side oljeinntekter til fordel for fremtidige generasjoner. I Zimbabwe har gruvearbeidere og organisasjonene som representerer eiere av småbedrifter i den uformelle økonomien laget allianser og organiserte kampanjer. Endelig er regjeringen gradvis i ferd med å erkjenne deres krav og avkriminalisere aktiviteter. I Bolivia har kvinner organisert seg og oppnådd at et økt antall kvinner deltar i politikken og påvirke beslutningsprosessen. I Rwanda har Norsk Folkehjelps metode for å påvirke myndighetene gjennom «community-score-cards» blitt en anerkjent metode i det sivile samfunnet og vi ser at flere og fler åpent tør å utfordre myndighetene på denne måten. I Myanmar spiller Norsk Folkehjelp fortsatt en viktig rolle i fredsprosessen og i opptakten til valget i 2015 er Norsk Folkehjelp på vei inn i et aktivt engasjement rundt aktiviteter knyttet opp mot valget. Norsk Folkehjelp har bidratt til at sosiale bevegelser har styrket sin innflytelse på fredsprosessen i Colombia og at norske myndigheter har fått mer forståelse for organisasjonenes forhandlinger og mobilisering rundt jordfordeling utenfor fredsforhandlingene. Norsk Folkehjelp bidro også til at det for første gang i Norge ble holdt høring om en handelsavtale på stortinget – EFTA-Colombia avtalen. Politisk har det i 2014 blitt arbeidet med utviklingen av oppfølgeren til Inequality Watch som ble lansert i 2012 som et bidrag til den utviklingspolitiske debatten. Inequality Watch II, som ble lansert i mars 2015 (ble utsatt fra desember 2014), peker på den økende konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt og at dette kan virke undergravende på demokratiet. Den inneholder også en plattform for reduksjon av ulikhet. Det har også blitt ferdigstilt en forstudie for å se på 59 mulighetene til å kunne gjøre noe liknende som Inequality Watch på demokratiområdet. Også i 2014 har vi arbeidet med oppfølging av rapporten «Farlige forbindelser – norske bånd til den israelske okkupasjonen» fra 2012. Gjennom et politisk samarbeid med Fagforbundet har NF som mål å redusere økonomiske, institusjonelle og organisatoriske bånd mellom Norge og okkupasjonen. Sentralt i dette står kampanje- og påvirkningsarbeid, og i 2014 ble fullt fokus rettet mot SodaStream en uke i september. I slutten av oktober meldte SodaStream at de vil stenge fabrikken sin i bosettingen Mishor Adumim i løpet av 2015. Det politiske arbeidet har også hatt særskilt fokus på organisasjonsfrihet og dette er tatt opp i innspill til myndighetene i mange sammenhenger. Det har også vært gjort et aktivt arbeid for å påvirke av regjeringens politikk på investeringer, for eksempel mht. Statens Pensjonsfond Utland og Norfund. Dette kommer i tillegg til politisk arbeid og påvikrning rundt en rekke av våre landprogrammer. Norsk Folkehjelps utekontorer har tatt imot en rekke fagforeningsbesøk og organisasjonen som helhet har aktivt lagt til rette for at fagforeningene skal få større innsyn og engasjement i forhold til de prosjekt og landprogram de har avtaler om. Det ble gjennomført et møte for alle landdirektører i Norsk Folkehjelp høsten 2014, med fokus på å bedre og effektivisere driften av landkontorene. Finansiell kontroll og oppfølging av partnere har vært et spesielt fokus gjennom året, både med utviklingen av nye verktøy som «Partner Financial Assessment Tool» og oppfølging av controller-rapporter. Det ble gjennomført en mid-term evaluering av implementeringen av den internasjonale strategien (2012-2015) og det ble gjort en større evaluering i samarbeid med Norad av Norsk Folkehjelps systemer for økonomisk styring og kontroll. I tillegg ble det gjort en evaluering av utlandsavdelingens humanitære innsats. Utlandsenheten har i 2014 hatt en økning i omsetning, særlig på grunn av økt humanitær virksomhet. Det har vært arbeidet med å øke kapasiteten for donorarbeid i landprogrammene og dedikert personell er rekruttert i Sør-Sudan og MENA-regionen. Utfasing av Chile og Angola er ferdigstilt. Norsk Folkehjelp samarbeidet med rundt 380 partnerorganisasjoner og antall programland for enheten er 23 etter utfasing av Chile og Angola. Høsten 2014 er det brukt tid på utviklingen av et forslag til føringer for en ny internasjonal strategi for 2015-2019. Både medlemsorganisasjonen og Solidaritetsungdommen har vært invitert inn i diskusjonene. HUMANITÆR NEDRUSTNING (HN) Humanitær Nedrustning (HN) økte omsetningen i 2014 (spesielt i Sørøst-Asia), utviklet et nytt spennende operasjonelt konsept og var en synlig og tydelig politiske aktør innen fagfeltet humanitær nedrustning nasjonalt og globalt. HN har vært en aktiv deltaker i styret for den internasjonale kampanjen for å forby landminer (ICBL) og Klaseammunisjonskoalisjonen (CMC), mens det ble besluttet å forlate redaksjonskomiteen for Landmine and Cluster Munition Monitor og etablere et uavhengig prosjekt for internasjonal monitorering av gjennomføringen av ryddeforpliktelsene i Mineavtalen og Klaseammunisjonskonvensjonen. Dette arbeidet omfattet produksjon av rapporten «Clearing the Mines», som ble presentert på Mineavtalens tilsynskonferanse i Maputo og videreutvikling av online-verktøyet for visualiseringen av framdrift i gjennomføringen av ryddeforpliktelsene (se www.npaid.org/ mineactionmonitor). HN promoterte i 2014 den humanitære nedrustningsstrategien overfor andre mineryddingsoperatør, donorer og andre aktører. HN ferdigstilte også sitt arbeid med en omfattende Våpen-policy. Våpen-policyen gir en oversikt over hvilke våpentematikker Norsk Folkehjelp har synspunkter på og danner en plattform for vårt 60 påvirkningsarbeid på området. Som tidligere deltok HN i 2014 på vegne av Norsk Folkehjelp aktivt i de internasjonale styrene for International Network on Explosive Weapons (INEW), Toxic Remnants of War Network (TRWN) og International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). HN bidro også til å gjøre Norsk Folkehjelp til en kunnskapsrik aktør i arbeidet med å påvirke Norge til å fortsette en konstruktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å forby atomvåpen. Operasjonelt så fortsatte HN sitt arbeid med å fremme og forme en agenda rundt det store humanitære problemet med beskyttelse av sivile fra eksplosive våpen (i befolkede områder), hovedsakelig i form av utvikling av et helt nytt konsept for beredskap og beskyttelse av sivile i konflikt (Conflict Preparedness and Protection - CPP), som førte til oppstart av pilotprosjekter i 2015 (Gaza og forhåpentligvis Syria). HN også gjennomførte en foreløpig kartlegging av krysskontaminering med utarmet uran og miner/ klaseammunisjon i Bosnia-Hercegovina. Kunnskapen fra dette feltbaserte arbeidet vil støtte og informere Norsk Folkehjelps politikkutvikling og påvirkningsarbeid på området giftige krigsetterlatenskaper. I 2014 fant og destruerte HN mer enn 23 000 klasebomber, mer enn 5 600 miner og mer enn 31 000 andre eksplosive etterlatenskaper. HN frigjorde mer en 16 mill. kvadratmeter og totalt så har dette hatt en direkte positiv innvirkning på titusener av mennesker i nærmere 20 land. IV PERSONAL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2014 hadde Norsk Folkehjelp omtrent 2300 ansatte, hvorav 102 årsverk ved hovedadministra sjonen og de fire regionskontorene, 82 årsverk ved flyktningmottakene, 85 årsverk i utlandet på kontrakt fra Oslo og omtrent 2000 lokalt ansatte i prosjektene i utlandet. Sykefraværet var i 2014 på ca. 4 prosent som er en oppgang på vel en prosent i forhold til året før. Sykefraværet for kvinner var på 4,2 prosent, mens det for menn var 3,8 prosent. En lokalt ansatt mistet et øye i forbindelse med klasebomberydding i Libanon i januar 2014, og vi mistet dessverre også en ansatt i samme land i mai også dette i forbindelse med ryddeoperasjoner. En av våre lokalt ansatte i Tajikistan tråkket på en personellmine i mai, og måtte amputere benet under kneet. I Sør-Sudan ble en av våre lokalt ansatte skutt og drept i Maban nordøst i landet i august 2014. En av våre internasjonalt ansatte i Tadsjikistan hadde et alvorlig sykdomstilfelle i fjor der han måtte flys ut av landet for å få tilfredsstillende medisinsk hjelp. Det har ellers ikke blitt rapportert inn alvorlige skader eller ulykker på ansatte i Norge eller utlandet. Det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for mottakene i 2014 og det er gjennomført vernerunder. V LIKESTILLING OG INKLUDERING Det er 57,3 % kvinner og 42,7 % menn ansatt ved hovedadministrasjonen i Oslo. I strategisk ledergruppe var det tre kvinner og ingen menn, mens det i utvidet ledergruppe var fem kvinner og åtte menn. I styret er det henholdsvis syv kvinner og ni menn. Lønns- og arbeidsvilkår i Norsk Folkehjelp er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn. Av omtrent 200 ansatte i Norge har omtrent en fjerdedel innvandrerbakgrunn i 2014. I utenlandsvirksomheten var det kun 16 norske statsborgere av de 85 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo. Organisasjonens personalpolicy skal sikre like rettigheter og muligheter for alle uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og eventuell funksjonshemming. Dette ivaretas gjennom rekrutteringsprosessene og i den daglige oppfølgingen av lederne i Norsk Folkehjelp. 61 VI DET YTRE MILJØ VII ETISKE STANDARDER FOR INNKJØP, INVESTERINGER OG MARKEDSARBEID Driften av Norsk Folkehjelp påvirker i liten grad det ytre miljø. Gjennom samarbeidet med partnere er det fokus på så vel den miljømessige som den sosiale og økonomiske bærekraften i det internasjonale utviklingsarbeidet. Det humanitære klasebombe- og mineryddingsarbeidet bidrar positivt til det ytre miljø. Norsk Folkehjelps styre har i 2013 vedtatt reviderte Etiske standarder for innkjøp, investering og markedsarbeid. Disse vil bli benyttet i den globale oppfølgingen av samarbeidspartnere for å ivareta etiske krav og forhold knyttet til arbeidstakeres rettigheter, menneskerettigheter, miljøhensyn og motarbeidelse av korrupsjon. Standarder bygger på blant annet ILO og FN konvensjoner i tillegg til Norsk Folkehjelp egne prinsipper, og oppdaterte prosedyrer implementeres globalt for hele Norsk Folkehjelps virksomhet. VIIIFRAMTIDSUTSIKTER Norsk Folkehjelp vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering og som setter søkelys på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til en økonomisk og sosial utjevning. Med landsmøtets vedtak av nytt prinsipprogram og styrets godkjenning av ny internasjonal strategi, er rammene lagt for vårt langsiktige utviklingsarbeid i den kommende fireårsperioden. Den nye samarbeidsavtalen med Norad for årene 2012-2015 sikrer grunnfinansieringen for utviklingsarbeidet, og det vil jobbes systematisk og målbevisst framover med å sikre tilleggsfinansiering fra andre internasjonale donorer. Flere land trenger og etterspør nå kartleggingskompetanse og assistanse for å kunne erklære seg minefrie. Når det gjelder klasebomber, er situasjonen mer oversiktlig og forutsigbar fordi det er færre rammede land. Samtidig er klasebombekonvensjonen fortsatt i sin første fase og inspirerer til innsats, både når det gjelder rydding og lagerdestruksjon internasjonalt. Norsk Folkehjelp har etter at denne konvensjonen trådte i kraft økt sin innsats for å rydde klasebomber i de hardest rammede landene og etablert alternative og kosteffektive metoder for å ødelegge lagre av slik ammunisjon. På samme måte som ved minerydding er fokuset på å støtte de forpliktende statene med å nå de gjeldende målene i klaseammunisjonskonvensjonen om rydding og destruksjon. Dette vil fortsatt være sentrale aktiviteter i Norsk Folkehjelp framover. På bakgrunn av ekspertise bygget opp på klaseammunisjons- og mineryddingsområdet ønsker Norsk Folkehjelp nå å fortsette å utvikle seg i forhold til andre våpenområder, både eksplosive våpen og andre våpentyper som anses som inhumane. Dette vil derfor være et framtidig satsingsområde. Samarbeidet med fagbevegelsen er styrket de siste årene og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på både politisk samarbeid i enkeltsaker, utviklingen av et organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Det ligger godt til rette for å utvikle det politiske og organisatoriske samarbeidet ytterligere i tiden framover. Det inntektsgivende arbeidet ble prioritert i forrige landsmøteperiode og vil fortsatt få høy prioritet. I den sammenheng er det gjort et betydelig grunnlagsarbeid som begynner å gi resultater. Fastgiverkonseptet «Folkehjelper» vil prioriteres på alle nivåer i organisasjonen framover og institusjonelle donorer vil få mer oppmerksomhet. 62 Risiko Styret har kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen, og vektlegger at organisasjonen har betryggende styrings- og rapporteringssystemer. I 2012 ble det innført nye rutiner og verktøy for utarbeidelse av budsjett og prognoser. Bakgrunnen for dette er å sikre og ivareta god kontroll og kvalitet i den økonomiske styringen. Fokus på intern kontroll har høy prioritet, og dette arbeidet skal styrkes ytterligere i de kommende årene. Operasjonell risiko I det internasjonale programarbeidet må det tas hensyn til at Norsk Folkehjelp har tilstedeværelse i land med høyt konfliktnivå og svak samfunnsstruktur. Det er derfor utarbeidet retningslinjer og rutiner som skal ivareta dette. Humanitær eksplosivrydding er forbundet med høy risiko. Denne virksomheten er regulert av internasjonale standarder og er således lett målbar. Dette betyr at Norsk Folkehjelp må ha nødvendig oppfølgnings- og kvalitetssikringskapasitet og kompetanse for dette arbeidet. Finansiell risiko Norsk Folkehjelp ønsker å ta minst mulig finansiell risiko. Organisasjonen har interne prosedyrer for fordeling av agio mot de ulike prosjektene. Som et ledd i valutahåndteringen blir donormidler holdt i donors valuta inntil overføring til program. Kontrakter med Norsk Folkehjelps lokale partnere i det internasjonale utviklingssamarbeidet har klausuler for å hindre valutarisiko. Norsk Folkehjelp har ingen lån til eksterne kreditorer og har kun en liten eksponering i aksjemarkedet. Mange av de landene hvor Norsk Folkehjelp er, er rangert høyt på listen over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. Det er viktig å ha en tilstrekkelig soliditet til å tåle tap som kan oppstå ved aktiviteter i disse landene. Norsk Folkehjelp følger en stram global likviditetsstyring. Den finansielle risikoen vurderes derfor til å være moderat. Kredittrisiko Norsk Folkehjelp har en rentebytteavtale med DNB og er i liten grad eksponert mot aksjemarkedet. Kreditorene til Norsk Folkehjelp består i hovedsak av donormidler som ikke er benyttet. Oslo, 19.06.2015 Finn Erik Thoresen Kjersti E. R. Jenssen Atle Høie Torulf Mikkelsen 2. nestleder Region Nord Styreleder 1. nestleder Stein Guldbrandsen Anne Mette Johnsen Ludvig Eskeland Liv Braathen Fagforbundet Region Midt-Norge Region Sør-Vest Region Sør-Øst Elin Skovly Jorge Alex Dahl Ingrid Aspelund Live Kummen Region Øst Region Vest Solidaritetsungdom Sentralt sanitetsutvalg Tord Lier Camilla L. Øverås Peggy A. H. Følsvik Terje O. Olsson Ansattvalgt Ansattvalgt LO LO Liv Tørres Generalsekretær 63 64 65 FØLG OSS PÅ WWW.FOLKEHJELP.NO www.facebook.com/folkehjelp twitter.com/norskfolkehjelp www.flickr.com/folkehjelp www.youtube.com/folkehjelp www.folkehjelp.no Nr. 1, 2014 Frivillig engasjement Ut av Angola Sør-Sudan i krise Norsk Folkehjelp 75 år www.folkehjelp.no Nr. 2, 2014 FOLK FORANDRER VERDEN! STØTT 1. MAIAKSJONEN! Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen: Folk forandrer verden Rwanda: 20 år siden folkemordet Sør-Sudan: Hjelp til 60 000 flyktninger Jølster asylmottak: Venter og håper www.folkehjelp.no Nr. 3, 2014 Ulikhet utforderer demokratiet Wedad skrev blogg fra Gaza 200 mottaksplasser på rekordtid Yezidiene - en forfulgt minoritet www.folkehjelp.no Nr. 4, 2014 Generalsekretær Liv Tørres: – Solidaritet har ikke gått ut på dato Norsk Folkehjelps magasin Appell kommer ut fire ganger i året. Medlemmer og fastgivere får magasinet tilsendt i posten! 66 Takk til våre samarbeidspartnere i 2014 • Baneservice • Compass Group • Coop Norge SA • Det Norske Arbeiderparti • DFID • DNB • EL & IT Forbundet • Fagforbundet • Fellesforbundet • Fellesorganisasjonen • Forbundet for Ledelse og Teknikk • Handel og Kontor i Norge • Industri Energi • Kavlifondet • Lions Club 104-G • LO • NORAD • Norsk Arbeidsmannsforbund • Norsk Jernbaneforbund • Norsk Jernbaneforbund • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund • Norsk Tjenestemannslag • Norsk Transportarbeiderforbund • Postkom • Sentrumsløpet • SIDA • SpareBank 1 Organisasjonsmarked • Statoil • The Dutch Ministry of Foreign Affairs • The European Commission • The Geneva International Centre for Humanitarian Demining • The German Federal Foreign Office • The International Trust Fund for Demining and Victim Assistance • The Ministry for Foreign Affairs of Finland • The Swiss Ministry of Foreign Affairs • UDI • UNDP • UNOPS • US Department of State • Utenriksdepartementet Utgitt av Norsk Folkehjelp 2015 Redaktør: Torunn Aaslund Resultatrapporten blir også utgitt på engelsk Design og layout: Magnolia design as Produksjon: Merkur Grafisk as Opplag: 700 Forsidefoto: Henrik Stabell Postboks 8844 Youngstorget 0028 Oslo Telefon: 22 03 77 00 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.folkehjelp.no
© Copyright 2024