Prosjektleders forord
I 2010 feiret NTNU 100 år. Med Kongen til stede og flaggene til topps åpnet Norges tekniske
høgskole (NTH) sine dører 15. september 1910 for 103 spente studenter. Kjemiavdelingen var én
av sju fagavdelinger og tok den første høsten opp tolv studenter – elleve menn og én kvinne. Kjemibygningen – i dag «Gamle Kjemi» – var en av tre bygninger som sto ferdig til åpningen. Kjemimiljøet
er derfor blant det tidligere NTHs eldste fagmiljøer. I 1960 ble nok et kjemisk institutt opprettet
i Trondheim, ved Norges lærerhøgskole (NLHT), etablert i 1922. NLHT byttet i 1984 navn til
Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH), som sammen med NTH, Gunnerusbiblioteket og
Vitenskapsmuseet ble til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 1996.
I dag er NTNUs fagmiljøer i kjemi delt i fire fagområder (kjemi, kjemisk prosessteknologi,
materialteknologi og bioteknologi), dannet fra det som på det meste omfattet hele elleve kjemiinstitutter. Dette er historien om hvordan disse kjemimiljøene ble formet og slo ut i full blomst, fra
etablering av en ingeniørutdanning i 1910, gjennom vekst, krise og to verdenskriger til ekspansjon,
lærerutdanning, oljealder, den instrumentelle revolusjon, studenteksplosjon, kvinnenes inntog og
sammenslåing – i hovedsak fram til 2010. Allerede i 1910 ble ambisjonene om samtidig å være en
akademisk institusjon som forvaltet vitenskapstradisjonen og til gavn for landets industri artikulert fra
høyeste hold. Det er denne dobbeltrollen vi har sammenfattet i bokas tittel «Akademi og industri».
Initiativet til et bokprosjekt om kjemimiljøene ved NTNUs 100-årshistorie ble tatt av professor
Lise Kvittingen og førsteamanuensis Annette Lykknes ved Institutt for kjemi og daværende førsteamanuensis i historie og leder for det tverrfaglige Forum for kunnskapshistorie, Anne Kristine Børresen. Veien fra sondering til ferdig produkt skulle bli lang. Først måtte det skaffes midler. Fagmiljøet
selv, dvs. Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjemi (IKJ), Institutt for kjemisk
prosessteknologi (IKP), Institutt for materialteknologi (IMT) og Institutt for bioteknologi (IBT)
har vært udelt positive og rause bidragsytere. Vi takker dekanene Bjørn Hafskjold og Anne Borg,
fakultetsdirektør Geir Walsø og instituttlederne David G. Nicholson (IKJ), Marie-Laure Olivier
(IKJ), Sigurd Skogestad (IKP), Øyvind Gregersen (IKP), Tor Grande (IMT), Arne Petter Ratvik
(IMT), Arne Strøm (IBT) og Kjetil Rasmussen (IBT) for deres velvillighet. Lykknes og Kvittingen
ledet arbeidet med å samle inn penger fra andre bidragsytere, men hadde aldri klart å komme i mål
uten hjelp fra personer i fagmiljøet. Mange forespørsler ble avvist, men vi lyktes med noen. For
deres innsats og noens suksess takker vi Hallvard Svendsen, Geir Martin Haarberg, Edd A. Blekkan,
Sigurd Skogestad, Øyvind Gregersen, Torbjørn Helle, Trygve Foosnæs, Kjell Wiik, Kurt I. Draget,
Fredrik Steineke, Torunn Berg, Eiliv Steinnes og Rolf Tore Ottesen. For økonomisk støtte og stor
tålmodighet takker vi Sintef Materialer og kjemi, StatoilHydro Forskningssenter, XStrata Nickel
(i dag Glencore Nikkelverk), Södra Cell Tofte, Sør-Norge Aluminium, Treforedlingsindustriens
bransjeforening, Stiftelsen Papirindustriens Forskningsinstitutt, Anders Jahres fond til vitenskapens
Prosjektleders forord 9
Akademi og industri.indd 9
04.05.15 09:31
fremme, Elkem, Denofa og Program for lærerutdanning (PLU), NTNU. Med de innsamlede midlene
kunne historiker Joakim Ziegler Gusland engasjeres og kjemiker/kjemihistoriker Annette Lykknes
kjøpes fri til å forfatte boka. Bidragene gjorde det dessuten mulig å utgi en så omfattende og rikt
illustrert jubileumsbok på et akademisk forlag.
Det er første gang det er skrevet en samlet historie om NTNUs kjemimiljøer. Institusjonene NTH,
Kjemiavdelingen, NLHT, Kjemisk institutt og deres etterfølgere vil selvsagt være en viktig ramme for
boka, med studenter, professorer, teknisk ansatte, institutter, fag og forskning som hovedpersoner.
Samtidig har vi ønsket å se fagmiljøene i en større samfunnsmessig, kulturell og industrihistorisk
sammenheng. Målgruppen for boka er først kjemikere som har studert eller arbeidet ved NTNUs
fagmiljøer, dernest vitenskapshistorikere og andre med interesse for kjemi-, undervisnings- og kunnskapshistorie. Til forskjell fra mange andre jubileumsbøker har vi derfor ønsket å løfte fram den faglige
undervisnings- og forskningsvirksomheten – vel vitende om at det ville koste å streve seg gjennom
faglitteratur langt på siden av egen kompetanse, og at et fokus på detaljer kunne gå på bekostning
av historiefortellingen og de store linjene. I vår framstilling har vi dessuten ønsket å se kjemifaget
i sin idéhistoriske sammenheng. Som en del av forhistorien er derfor et helt kapittel viet trekk ved
den kjemifaglige og den kjemiske industris utvikling fram mot 1910.
Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi finnes en rikholdig samling av historiske instrumenter, kjemikalier og annet utstyr, helt tilbake til 1910 (og noen fra før den tid). Takket være et
prosjekt initiert av daværende førsteamanuensis Lise Kvittingen i 2004 har store deler av de historiske
samlingene ved Institutt for kjemi blitt registrert, systematisert og til en viss grad plassert i sin lokale
kontekst. I den forbindelse vil vi, foruten Kvittingen, takke Roland Wittje, Anne Kristine Børresen,
Elisabeth Egholm Jacobsen, Kjersti Ljones og Helge Kjøsen for deres bidrag til dette arbeidet. Som
medarbeider på prosjektet fikk jeg mitt første møte med den daglige virksomheten ved Kjemiavdelingen ved NTH på 1910- og 1920-tallet, og en spire ble sådd til å sette i gang dette bokprosjektet.
Samlingen, og den kunnskap vi over flere år har ervervet om den, har vært en viktig kilde i arbeidet
med denne boka. En historie sett fra gjenstander gir et helt annet perspektiv enn en historie skrevet
kun med utgangspunkt i skrevne dokumenter. Derfor er vi stolte av å kunne presentere visuelt flotte
og faglig og historisk talende gjenstander som en del av historien i denne boka. Takket være fotograf
Åge Hojem framstår de i vakker prakt og kombinasjon også på bildene.
Boka består av fem deler. Del 1 tar oss gjennom forhistorien, både veien mot opprettelsen av
NTH (kap. 1) og kjemifagets og den kjemiske industris historie fram mot 1910 (kap. 2). Faghistoriene som fortelles gjennom boka, vil bygge på det idéhistoriske grunnlaget som er lagt i kapittel
2. Del 2 handler om Kjemiavdelingen ved NTH fram mot 1950. De første to kapitlene tar for seg
etableringen før og rundt åpningen, ansettelse av professorer og andre tjenestemenn, utarbeidelse av
fagplaner og innredning av laboratorier (kap. 3), og hvordan de første professorene formet sin rolle
og etablerte sin faglige virksomhet (kap. 4). Dernest følger vi Kjemiavdelingen gjennom henholdsvis
mellomkrigstidsprøvelser (kap. 5) og mannefall og krig (kap. 6). Vi har valgt å gi den første tiden stor
plass for å komme nærmere en forståelse av det krevende arbeidet det var å etablere en kjemiavdeling
ved landets første tekniske høyskole, hvilke forventninger som var knyttet til virksomheten, hvilke
avveininger som ble tatt, og hva som preget den første tiden. Det solide fundamentet den første
studieordningen og den første kjemibygningen utgjorde, skulle forbli omtrent uforandret gjennom
nesten 50 år.
Del 3 tar for seg Kjemiavdelingen i etterkrigstiden, en tid preget av store omveltninger. I denne
tiden pågikk det et stort arbeid med omlegging av studieplanen mot et amerikansk ingeniørideal og
bygging av fem nye kjemiblokker (kap. 7). I denne forbindelse ble det opprettet fem nye kjemiinstitutter ved avdelingen og to eksternfinansierte forskningsinstitutter. I kapittel 8 stifter vi bekjentskap med
10 Akademi og industri
Akademi og industri.indd 10
04.05.15 09:31
virksomheten ved de teknisk-kjemiske instituttene i etterkrigsårene. Del 4 er viet opprettelsen av en
kjemiutdanning ved NLHT (kap. 9) samt trekk ved kjemimiljøenes historie på 1970- og 1980-tallet,
under paraplyorganisasjonen Universitetet i Trondheim (UNIT). Kapittel 10 tar for seg eksempler
på kvantemekanikkens inntog i kjemifaget, på samspillet mellom NTH-fagmiljøene og Selskapet
for industriell og teknisk forskning (Sintef ) og kvinnenes inntog ved UNIT – deriblant de to første
kvinnelige kjemiprofessorene. I dette kapittelet omtales det fysikalsk-kjemiske grunnforskningsmiljøet ved NTH og NLHT/AVH, aluminiumforskningen, petrokjemien og betydningen de fysikalske
instrumentenes inntog fikk på forskning i særlig organisk kjemi. Kapittel 11 omtaler diskusjoner
om kjemi og miljøvern, opprettelsen av et fagmiljø i naturmiljøkjemi, arbeid mot atomvåpen og
etableringen av et samarbeid mellom fagmiljøene ved NTH og u-land. Del 5 består av ett kapittel
(12) og handler om diskusjonene i forkant av og etter sammenslåingen av fagmiljøene til NTNU,
både på overordnet nivå, fakultetsnivå og instituttnivå.
To temaer følges på tvers av kapitlene. Det ene er knyttet til undervisning, nemlig hvordan det
periodiske system utviklet seg, ble presentert i lærebøker og undervist ved NTNUs kjemimiljøer
(kap. 2, 3, 5, 6 og 10). Utdrag fra undervisningskompendier gjengis dessuten med ujevne mellomrom
gjennom boka for å gi oss et innblikk i undervisningens substans og ikke bare dens form. I kapittel
10 får vi også høre om hvordan kjemiundervisning i etterkrigstiden ble preget av toneangivende
lærebøker og praksiser i USA.
Det andre tematiske området er forskerpar. Flere av de mannlige professorene samarbeidet nemlig
tett sammen med sine koner, enten de arbeidet uten betaling, var ansatt på midlertidige kontrakter eller i fast vitenskapelig stilling. Gjennom fire beretninger om forskerpar (kap. 4, 7, 10 og 11)
ønsker vi å illustrere betydningen av personlige forhold i vitenskapelig arbeid og de mange måtene
en kjemiutdannet kvinne kunne finne sin plass på mellom fag, familie og tradisjoner. Kvinnelige
studenter og ansatte møter vi for øvrig gjennom hele boka, men særlig i kapitlene 3, 5, 6 og 10. I
en så omfattende utdanningshistorie skulle vi gjerne ha inkludert en oversikt over antall utdannede
kandidater gjennom tidene. Underveis i arbeidet har vi imidlertid funnet store feil og sprik i datamaterialet, slik at dette prosjektet på et tidspunkt dessverre måtte gis opp.
Annette Lykknes har skrevet kapitlene 1, 2, 3 og 4, hatt hovedansvar for 5, 8 og 10 og bidratt til
6, 7, 9, 11 og 12. Joakim Ziegler Gusland har vært hovedansvarlig for kapitlene 6, 7, 9, 11 og 12,
har bidratt til 5, 8 og 10 og noe til 1 og 4. Mentz Indergaard er hovedforfatter av delen om Norsk
institutt for tang- og tareforskning (kap. 8) og bioteknologi (kap. 11) og medforfatter av delen om
teknisk biokjemi (kap. 8). Indergaard er også bokas billedredaktør. I noen kapitler har vi bygd på
manus fra Torbjørn Helle (treforedlingsindustri), Reidar Tunold (teknisk elektrokjemi), Kolbjørn
Hagen og Reidar Stølevik (elektrondiffraksjon), samt Jomar Thonstad, Harald A. Øye og Kemal
Nisancioglu (aluminiumforskning). Disse takkes for sine bidrag.
Uten hjelp fra gode lesere hadde ikke boka blitt til det den er i dag. Gjennom hele skriveprosessen har vi hatt stor hjelp av en meget kompetent bokkomité, som gjennom mange runder har lest
og kritisert omfattende kapittelmanus. Bokkomiteens medlemmer representerer både historiefaglig
og (bred) kjemifaglig kompetanse og har derfor kunnet gi innspill fra forskjellige ståsteder. Tusen
takk for svært verdifulle kommentarer og bidrag, men også for utholdenhet og tålmodighet, til Anne
Kristine Børresen, Jan Thomas Kobberrød, Lise Kvittingen, Mentz Indergaard, Sigurd Skogestad,
Torbjørn Helle og Jomar Thonstad.
En rekke personer har ytt bistand underveis i prosjektet for faglige spørsmål så vel som praktisk
assistanse. De som har bidratt med opplysninger, nevnes i kapitlenes noteverk. Noen navn må
likevel trekkes fram i forordet, personer som tålmodig har svart på spørsmål etter spørsmål mens
skrivearbeidet har pågått, eller lest deler av manus. Foruten bokkomiteens medlemmer vil vi spesielt
Prosjektleders forord 11
Akademi og industri.indd 11
04.05.15 09:31
«Blått til lyst». Professor
emeritus Reidar Edvald
Stølevik ved Institutt
for kjemi har (under
kunstnernavnet Edvald)
laget vakker kunst med
kjemiske reaksjoner, som
skaper både fargene og
strukturene i bildet. Her
et kunstverk som er laget
ved å felle ut berlinerblått
på en våt plastbit og
tilsette noe sodapulver
(natriumkarbonat) på
den ferske utfellingen.
Berlinerblått dannes ved
å blande gult blodlutsalt
med jern(III)sulfat. Ved
overskudd av Fe3+-ioner
dannes Fe4(Fe(CN)6 )3 ,
ved underskudd dannes
KFe(Fe(CN)6 ). Begge
forbindelsene kalles
berlinerblått.
takke Kolbjørn Hagen, Reidar Stølevik, Signe Kjelstrup, Vassilia Partali, Rudolf Schmid, David
G. Nicholson, Knut H. Schrøder, Synnøve Liaaen Jensen, Harald A. Øye, Ketil Motzfeldt, Astrid
Lund Ramstad, Apostolos Gerontas, Roland Wittje, Ola Nordal, Thomas Brandt, Frode Sæland,
Bjørn Pedersen, Ragnar Bye, Rolf Manne, Helge Kragh, Anders Lundgren og Trond Hegdahl for
sine innsiktsfulle svar og kommentarer. For bistand i letingen etter kildemateriale eller hjelp til å
skaffe bilder vil vi takke (foruten dem som allerede er nevnt eller som krediteres i bildelista) Wenche Stene og Merete Brenn ved Hovedarkivet, ansatte ved arkivsenteret Dora og Dorabiblioteket,
Høiskolens Chemikerforening, Volvox & Alkymisten, Steinar Grjotheim, Knut Simble, Erling H.
Helberg, Magne Brekke Rabben, Turid Fredagsvik, Jan Karlsen, Bjørn Johannessen, Stein Almo og
Wenche Wilhelmsen Finseth. De ansatte ved Realfagbiblioteket fortjener en helt spesiell takk for
sin store hjelpsomhet, positive holdning og tålmodighet gjennom de årene bokprosjektet har pågått.
Fagbokforlaget ved forlagsredaktør Andreas Nybø takkes for godt samarbeid. Jeg vil også takke instituttlederne Marie-Laure Olivier (IKJ) og Dag Atle Lysne (PLU) samt daværende faggruppeleder
Alex Strømme (PLU) for deres forståelse for det krevende arbeidet det har vært å skrive denne boka,
økonomiansvarlig ved IKJ Ingrid Tømmerdal for stor hjelp, og damefellesskapet med Lise Kvittingen,
Vassilia Partali, Torunn Berg, Astrid Lund Ramstad og Berit Bungum for morsomme og oppbyggelige pauser i hverdagen. Sist, men ikke minst, vil jeg hylle min nærmeste familie (Trond, Angelika,
mamma og Sigvart) for fantastisk støtte og for å ha holdt ut med dette bokprosjektet så lenge.
Trondheim 8. oktober 2014
Annette Lykknes
12 Akademi og industri
Akademi og industri.indd 12
04.05.15 09:31