Ellingsrudelva Lengde: 5,6 km Nedbørsfelt: :35km2 Gj. vannføring: 630 liter / sek. Ellingsrudelva med kulturminner etter mølle - nord for Elvåga. Ellingsrudelva Ellingsrudelva renner fra Fri-Elvåga og er grenseelv til Lørenskog. De to Elvågvannene er regulert til ett magasin ved demning i tidligere NordElvåga, og det meste av vannet ledes til Skullerud for å sikre el-forsyning for Oslo syd. I dag er elva for bekk å regne med regulert vår- og høstvannmengde etter avtale. Den har en tilløpsbekk, Munkebekken, fra Puttjerna nord i Østmarka, som møter Ellingsrudelva på Ellingsrudsletta, og en tilløpsbekk fra Gjelleråsmarka, Tangerudbekken, før Ellingsrudelva renner inn i Lørenskog og til Langvannet. Turvei D13 følger nær Ellingsrudelva gjennom Tschudi-skogen øst på Høybråten og til Ellingsrud idrettspark nær Markagrensen. På Lørenskogsiden er det gangvei fra Lørenskog jernbane-stasjon til bro over elva til turveien på Oslosiden. Syd for Karihaugveien/Solheimsveien er turveien skiltet en strekning på Lørenskogsiden. Vannkvalitet I 2007 ble det etablert ny målestasjon i Lørenskog. Vannet i Ellingsrudelva har middels god vannkvalitet. Ellingsrudelva er ”en grå elv” som frakter med seg mye partikkelbundet fosfor fra gater/veier og jordbruksområder. Ledningsnettet har 4 overløp som kan gi kloakkutslipp til Ellingsrudelva (renner til Langvannet i Lørenskog) ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. Ellingsrudelvas utløp fra Fri-elvåga. Plante- og dyreliv Langs elva er det mest løvblandingsskog, noen steder fine bjørker med skinnende hvite stammer. Innimellom dominerer granskogen. Om våren er det vakre tepper av hvitveis og bekkeblom som mange steder omkranser elva. Det finnes bever både i vannene og vassdraget. Beveren bygger dammer i elva og har satt betydelige, flatlendte områder under vann inne i Marka. Fisk Ørret, ørkyte og bekkerøye er de vanligste fiskeslagene i elva. Det finnes i midlertid gjedde, abbor, mort og lake i vannsystemet over som kan sleppe seg ned i vassdraget. Kulturminner I Ellingsrudelva var det på 1800-tallet på det meste to sagbruk, et teglverk og en mølle. Det var sagbruksvirksomhet i dalen nordover fra Elvåga også lenge før denne tid. Etter vannsagenes oppfinnelse først på 1600-tallet, økte skogsdrift i Østmarka. De som drev sagbruk, måtte betale avgift til kronen. Maren Nilsdatter måtte i 1631 gi opp sin rett til å drive Elvågen sag, fordi avgiften var for høy. Teglverket ble i 1806 karakterisert som et av landets beste. Teglovnene kunne ved hver brenning produsere 42 000 mur- og takstein, og lagerhuset kunne romme en halv million ferdige stein. Teglverket ble trolig lagt ned rundt 1890, men du vil ennå kunne finne knust rød teglstein i bakken. levendevassdrag.no
© Copyright 2024