1. No category

Ellingsrudelva
Lengde: 5,6 km
Nedbørsfelt: :35km2
Gj. vannføring: 630 liter / sek.
Ellingsrudelva med kulturminner etter mølle - nord for Elvåga.
Ellingsrudelva
Ellingsrudelva renner fra Fri-Elvåga
og er grenseelv til Lørenskog. De
to Elvågvannene er regulert til ett
magasin ved demning i tidligere NordElvåga, og det meste av vannet ledes
til Skullerud for å sikre el-forsyning for
Oslo syd. I dag er elva for bekk å regne
med regulert vår- og høstvannmengde
etter avtale. Den har en tilløpsbekk,
Munkebekken, fra Puttjerna nord i
Østmarka, som møter Ellingsrudelva
på Ellingsrudsletta, og en tilløpsbekk
fra Gjelleråsmarka, Tangerudbekken,
før Ellingsrudelva renner inn i
Lørenskog og til Langvannet.
Turvei D13 følger nær Ellingsrudelva
gjennom Tschudi-skogen øst
på Høybråten og til Ellingsrud
idrettspark nær Markagrensen. På
Lørenskogsiden er det gangvei fra
Lørenskog jernbane-stasjon til bro
over elva til turveien på Oslosiden.
Syd for Karihaugveien/Solheimsveien
er turveien skiltet en strekning på
Lørenskogsiden.
Vannkvalitet
I 2007 ble det etablert ny
målestasjon i Lørenskog. Vannet
i Ellingsrudelva har middels god
vannkvalitet. Ellingsrudelva er
”en grå elv” som frakter med seg
mye partikkelbundet fosfor fra
gater/veier og jordbruksområder.
Ledningsnettet har 4 overløp
som kan gi kloakkutslipp til
Ellingsrudelva (renner til
Langvannet i Lørenskog) ved
driftsfeil, eller når det regner
så mye at ledningsnettet blir
overbelastet.
Ellingsrudelvas utløp fra Fri-elvåga.
Plante- og dyreliv
Langs elva er det mest løvblandingsskog, noen steder
fine bjørker med skinnende hvite stammer. Innimellom
dominerer granskogen. Om våren er det vakre tepper av
hvitveis og bekkeblom som mange steder omkranser elva.
Det finnes bever både i vannene og vassdraget. Beveren
bygger dammer i elva og har satt betydelige, flatlendte
områder under vann inne i Marka.
Fisk
Ørret, ørkyte og bekkerøye er de vanligste fiskeslagene i
elva. Det finnes i midlertid gjedde, abbor, mort og lake i
vannsystemet over som kan sleppe seg ned i vassdraget.
Kulturminner
I Ellingsrudelva var det på 1800-tallet på det
meste to sagbruk, et teglverk og en mølle. Det var
sagbruksvirksomhet i dalen nordover fra Elvåga også
lenge før denne tid. Etter vannsagenes oppfinnelse
først på 1600-tallet, økte skogsdrift i Østmarka. De som
drev sagbruk, måtte betale avgift til kronen. Maren
Nilsdatter måtte i 1631 gi opp sin rett til å drive Elvågen
sag, fordi avgiften var for høy. Teglverket ble i 1806
karakterisert som et av landets beste. Teglovnene kunne
ved hver brenning produsere 42 000 mur- og takstein, og
lagerhuset kunne romme en halv million ferdige stein.
Teglverket ble trolig lagt ned rundt 1890, men du vil ennå
kunne finne knust rød teglstein i bakken.
levendevassdrag.no