1. No category

Natunlige massefonflytninger (nesente puosessen)
Diverse bygningstekniske og anleggsmessige
pnobl
ems
till ingen
AV
professon R. Selmen-Olsen.
1)
Naturlige massefonflytninger (nesente pnosessen).
Det en tne hovedfonmen fon naturlige masseforflytningen. Dette
elr som tidligene nevnt erosjon, solifluksjon og utglidningen.
Disse skal behandles hven for seg i det ettenfØIgende. Det henvises tiI Ingenílngeologi, DeI I, side 64 til 76 og 83 til 99
som
forutsettes kjent,
el -9 s - ere s i ese gesÞveti! E:
Den enosjon som i fØnste rekke intenessener ingeni/ngeologen i
Nonge er enosjonen med stnlmmende vann. Dertil komme:: b/lgeenosjonen. Vindenosjonen som er det vinkelig store pnoblem i
anide stn/k er hos oss av mindne intenesse. Isbneer.osjonen er
et geologisk pnoblem enn et bygningsteknisk, men kan være av
inter"esse i fonbindelse med kraftverksinntak unden isbneer'
-Erg e i
met3
fluviale enosjon skjer i gnensen meIlom fritt ovenflatevann
og I/smaterialet nån vannet bevegen seg med en viss hastighet som
gjlr det i stand ti1 å bevege på enkeltkorn i gnenseskiktet.
Vannstarþmmen kan gå i det fnie vann utenfon l/smassen ogle1len
som gnunnvann ut fna lØsmassen.
Den
Det som kanakterisenen denne massebevegelse (enosjon og tnanspont)
en at en llsmasses pantiklen enkeltvis og nær uavhengig av hvenandre
fjennes fna avsetningens overflate. Enosjon er et resultat av
samspillet mellom enkeltkonnenes masse, fonm og innspenning
(fniksjon og kohesjon) på den ene side og det stn/mmende mediums
hastighet og viskositet på den annen.
I laminær stnlnning glin et "væskelagil over et tilstØtende'Væskelagt' uten at det blir blanding melLom lagene. StnØnmen kan
variene i tid og rom. En laminær strlm som er konstant i hastighet
og netning kalles unifonm. En str/m som ikke en laminæn er
turbulent. Viskositet en den egenskap hos en væske som motvinken
defonmasj onen .
Betrakten vi strlmningen i en væske mellom to flater av fast stoff
nån den ene flate beveges panalIelt, jevnt og sakte i fonhold til
den annen (dvs. ên laminær tilnænmet unifonm stn/mníng med l-ineæn
2)
hastighetsfondeling), kan ví sette skjærspenningen
vo
r= nffdv ellen nl-
(Fig.
1)
hvon n er den dynamiske viskositet, v^
en den relative hastighet
o
hos den bevegede flate og y avstanden mell-om f l-atene. *I
oy ""
ghets gnad
has t i
ienten
.
Ved ujevne gnenseflaten og ved ston hastighetsgradient oppstår
blanding av "væskelagene't. Vi fån en tunbulent stnþm.
'knitiske" vendi er bestemt av forholdet:
Den
D^-l.vy-1.v
I(e =
Her et? 1 en bestemmende lengde (f.eks.
betegnet Reynolds taIl.
diameten på et neddykket legeme, diameteren på rpnet som str/nmelt
gån igjennom). v en væskens hastighet nelativt til det faste
stoff . y en væskens tetthet. v = JI betegnes l<inematisk visk<.rsi-
tet.
Ved tunbulent stnlm kan skjænspenningen uttnykkes ved
r = (r1 * u)
dv
Ay
hvor u en hvinvelviskositeten. u er en funksjon av stnfmningstilstanden. Blant annet þken den med Re.._, Skjærspenningen
r = r.Iam. * r,--_^_ synes bane å tra interesse nær faste
tullÞ. ¡fr-.J-am.
gnenseflaten, mené*-ut i stnlmmen viI tturb. være langt st/rre
enn .1.*. og r tu rturb. i og v er meget tempenatunavhengige.
Reynolds tal-l den "kritiske" grenseverdi for ovengang fra laminær
til tunbulent stn/m avhengen av yti:e faktorer, i vår.t tilf elIe
spesielt av elvesengens nuhet og vannets hastigiret. Fon en
natunlig elveseng liggen Re mellom 500 og 2000. Til sarnmenligning liggen Re for rþr mellom 2000 og 2400
I en natunlig elveseng en bunn og siden aldni flate selv om man
sen bont fna de små ujevnheten som de enkelte sand- og gnuskorn
representenen. Dette betyn at stn/mmen i enhven natunlig elv vil
væne mer eIler. mindne tur-bulent. De ujevnheten av stlrne mål-estokk
3)
han i enhven naturlig e1v forårsaker stadige endninger i
nonmal- og skjænspenninger.
man
Gnenseskiktet i en væskestn/m en det omnådet som er påvinket av
fniksjonen mot et fast mateniale. Det allen nænmeste væskelag
i kontakt med en fast flate vil ha hastighet lik nuIl (adsonptivt
vann). De nænmeste væskelag holdes igjen
stynJce etten som avstanden þker.
med
sterkt avtagende
Grenseskiktets tykketse kan uttrykkes ved formelen
f en kanal el-len natunlig elv vil grenseskiktets tykkelse normalt
væl1e vannmassens tykkelse. Bevegelsen i gnenseskiktet kan både
væne laminær og tunbulent. Hastigheten i el-vevannet er funnet å
væne pnoponsjonal med loganitmen til- dybden av eIven.
Ut fna hastighetsmålingen langs en ventikal tinje (hastighetsfondelingskunven) kan man finne det dyp hvon hastigheten en lik
gjennomsnittshastigheten. Dette punkt ligger: i gjennomsnitt på
et dyp av 016 av elvens dybde (se fig. 2).
Hastighetsfordelingskunven avhenger bI.a. av nuheten på elvebunnen, fallet og elvepartiets fonm. Det vil si av tunbulensforholdene. Øket turbulens gin lavere gjennomsnittshastighet.
En elvs vannf/ning kan for geometrisk rínelig enkle profilef
benegnes ut fna en summasjonsfonmel
0'nmn
= EA . v
hvon v m
ar:eal A
en gjeonomsnittshastigheten i vertikalseksjonen med
i det tvenrpnofil som lnskes unders/kt (se fig. 3).
En pantikkel på elvebunnen vil p.g.a. elvens hastighet utsettes
fon en kraft. Man kan betnakte denne som en dnagknaft' rned
netning langs strlrnmen og en llfteknaft nonmalt på bunnen
(se fig. 4).
stlnst er trykket vinkelnett
hastighetsnetningen ninst. BennouLlis ligning fon statisk tnykk
lOS) hastighetstrykk og totaltrykk (pt) en
Der: hastigheten en
4)
(fig.
p_ + L/2 tr2 = pt
s
S)
Dette bevinken en knaft nett mot steder med h/yere hastigheten
i elvepnofilet. L/fteknaften elIen enosjonsevnen er: med andne
ond avhengig av hastighetsgnadienten fna bunnen og oppover i elvevannet. Det blir imidler"tid ingen fjenning av et konn uten at
det tnansportenes videne med det stn/mmende vann.
Holden vi oss dèrfon til kohesjonsfrie materialer cg betnakten
gnensebetingelsene fon at et sandkcnn skal beveges på honisontal
bunn, kan vi sette fniksjonen FF lik vannstr/mmens honisontalkraft F. (fig. 6).
Ff = lrl tgY hvon I¡l en ventikalnettet
nesultantspenning og tgv er en motstandskoeffisient. Sen vi bont
fra l/fteknaften (F ) og bane betr"akten konnets tyngde en:
Ff = (y" -y*) . V"'tgY = (Y= -
Yr^r)
I
Krd" ' tgv
ys oB yw err egenvektene hos pantikkel og væske, d pantikkeldiameten og Vs partikkelvol-um.
FT :rAOS =r
O
K^d2
'¿
A" er konnets tvennsnitt og .o en sk¡ænspenningen fon bevegelse
bunnen. KI og KZ en konnfonmfaktonen som gir uttnykk fon fonholdene mellom tykkelse (t), lengde (1) og bnedde (b) slik det
fnemgån av det ubestemte uttnykk
Q,t
K.d=f
l_
L
b
-''l
=þ
-Q Knd'
- og
I
Et stabilt bunnmateriale må ífþIge dette ha en st/nre kornstlnnelse enn:
K2'o
d
I
K.,
ys -
yr^r
)
Krtgv
ellen
d
(vS - 'tI^t')
c
tgV
og en betegnet Shields konstant. Laboratoniehvon c = i K^
lt
fonspk han vist at c liggen mellom 01045 og 0r0S.
rfall bunnen sknånen i stnlmnetningen unden en vinkel q, fån
F. et tillegg Vrlsinc og Fa blin lrTcosotgV (se fie. 7). Vi ha":
langs
s)
i¡lcosetsY=f T +Wsina
-1
'o
tgv
(,(
-sut- Y )c cosatgY
Henav
får vi
sl-no
Det siste ledd visen det seg kan i pnaksis settes Il-K I nars
helningen av bunnen en mindne enn 1:10, ): tl < 60. Fonlvnig
fnemgår v som funksjon av konnform og korndiameten i diagnam
fie.
8.
Betrakten vi elvens sideskråning (fig. 9 ) , han vi fon skjænspenning r s- fon bevegelse med stn/mmen langs elvesidene
,sinO.2
õf:iîq'
ts = to
(
Her er 0 faIlet for bunnpnofilet vinkelrett str/mretningen.
Fonmelen peker: hen på at den mest stabile fonm i et homogent
l/smateriale på et kanalpnofil i en rettlinjet kanal er panabolsk.
I naturen vil vi hverken ha homogent materiale eller stabile
fonhold og denmed hellen ikke et ideelt panabolsk pnof iI. l'Îan
kan imidlertid betnakte en naturlig elvesengs fonm i sand som
konstant i fonhold til kunvatun, men ikke i henhold ti1 utsatte
fastmenken. Elven vil trvand:1err eller meandnene. Ved en gitt
nuhet og helning vil st/nrelsen av elvepnofilet avpasses etten
vannmengden.
I uttrykket fon knitisk partikkeldiameten (d) inngån .o (skjænspenningen for bevegelse langs bunnen). I pnaksis kreves et nålbant uttnykk for denne stlrnelse. Ti1 dette nyttes Bernoullis
ligning fon væskestn/mning med fniksjon
_o T
e-ì,R'
ûìf
Her en I^e helningen på enengilinjen ellen den hydnauliske gnadient
fon elvevannet. Denne fnemkommer som en sum av en evt. h/ydefonskjell og en differens i hastighetstrykket ved to punkten langs
en stn/mlinje delt på avstanden mel-Iom dem.
6)
Pt
I
__2
P" = !/2rwu = hYwg ): h = h
R en hydnaulisk
P en lengden av
nadius. R = fr rrrro" A en tvennsnittets anear
våt kontun i tvenrpnofilet (våt penimeten).
og
rnnflnes .o i ligningen fon kritisk pantikkeldiameter, får vi:
'l^7 e. --- Ì--Rr
(t" - Yr)c
T" kreven nåling av hastigheter på bunnen av erven på de steder
som /nskes undenslkt. Nyttes l4annings "giennomsnittsfonmel" for
hastigheten v = l,lR2l3 t"''2 hrroo I1 er en koeffisient fon ruhet,
kan I" elimineres.
Y"
dLoit.
l{ kan settes til
}'{
v2
= .t 26I/6
"go
r en elv vi1 alle pantiklen mindre .rr dkoi_t. b1i vasket bont
(bor:tsett fna konn sorn stikker seg bort netie mel-Iom konn som en
vesentlig gnovere ..r dkoít. ). l{an fån mcc andne ond en annikning på bunnen av korn , dkoit.. skal nan velge ut usontent
mater-iale til beskyttelse av en elvebunn nrt enosjon, synes dt"it.
å måtte væne ¡nindre enn duo fon å gi rimelig godt nesultat.
Fon elvesiden i yttensving nå det nyttes grovene materiale
(se tidligene). Ved bnuk av sams masse er clet forutsetningen at
alle konnstlrnelse:r en noenlunde jevnt t?eplresentent. Videne en
det en fonutsetning at ikke stlrne blokk lager lokal lket tunbulens
og sPesielle enosjonsforhold. En beregnet dtoit. meget ston, må
I' b og t på matenial-et måIes for et passe antall- konn og d beregnæ.
Ved rundstein en Kt ,ùT,Jr7 og K2
^, 0r5S. Ved spnengstein er
Kt ^/ 0155 og KZ r 0145.
Ved utbygging av steinskjetéen mot elveer:o¡jon må
det ofte nyttes
filtene fon å hindne utvasking av de undeniiggende massen. Filterkniteníenesom må være oppfylt en omtalt bl.a, i rngenilngeologi,
Del r) side 209. På gnunn av turburenshvirvl-en og dynamiske
pulsasjoner er fil-teroppbyggingen meget vik,cig. Hvent filtenlag
7>
ha en tykkelse st/nne enn 1r5 'drn.*. Man kan også nedusene
utvaskingen ved å Øke dekklagtykkelsen elIer ved å nedusene
hulnommene mellom steinene.
må
fonslksserie han antydet at dersom et 1ag av ensgnadent
stein gjlnes tne steinst/nrel-sen tykt, blir utvaskingen meget
stenkt redusert. Der hulnommene i dekklaget ble redusent ved å
tilsette 25 vektpnosent av et finene mateniale, hvon dUO var ca.
L/4 av steinst/nnelsen i dekklaget, bIe utvaskingen nesten
neglisjenban selv med dekklagstykkelse tilsvanende et 1ag stein.
Fonmen på steinene og arnangementet av dem spilten også en viss
no1le. Han man anledning å legge flate steinen inntil hvenandne,
minskes hulnommene og dentil tunbulensen.
En
I natunen stilÌer
flate stein seg vanligvis noe sknått mot
strlmnetníngen som en fllge av en balanse melIom vannstrlmmens
oppadnettede IØftekraft (p.g.a. hastighetstrykket ellen str./mlinjefonllpet), gnavitasjonsknaften og vannstnlnmens honisontalknaft. Da både lØfteknaft og honisontalknaft er sterkt avhengig
av konnformen, viI stabiliteten forbednes etten son konnets
tvennsnitt nedusenes ved at nye flate stein legger seg delvis
ovel: liksom teglstein på et hustak. Mellom disse flate stein vilstnlmlinjene ligge mer åpent. Dvs. både lØftekraften og vannstn/mmens honisontalknaft vil :reduseres. t4indne korn kan denfon
bli liggende beskyttet mel1om de stlrne og flate sknåttstilte
stein.
Vi han betr.aktet enodenbanheten av sand og grovere materiale som
funksjon av konnstlnnelsen. Disse fonmlen gjelden imidlentid
ikke fon kohesjonsjondanten som sil-t og leire. Hen skal vannstn/mmens horisontalknaft F, også overvinne kohesjonskneftene i
jondanten (ikke bane fniksjonen). Det viser seg nent empinisk
at fonskjellen mellom transportevnen og enosjonsevnen lker med
finkonnigheten aller-ede fra finsandfraksjonen. Dette er et tegn
på at de adsorptive vannbnoer- allenede gjØr seg gjeldende i finsand. (Se fig. 72 side 88 i fngeni/ngeologi, DeI I).
Nå er: enfaningsmessig situasjonen den at forholdene også skiften
meget fna e1v ti1 e1v ved sanme vannhastighet og sanme finkonnige
8)
materialen. Dette kan skyldes at elven kan f/re med seg fna
steder. h/yere oPPe i elveleiet et glrovere mateniale enn det den
han å erodere på på stedet. Dette grove mateniale som r:uller
og hoppen på bunnen vi1 nån Cet går oven det kohes3onsbundete
mateniale omrøï.e noe aV dette, dvs. br:yte noen vannbindingen og
frigj/ne konn eller" konnaggnegaten. Selve sedimenttnansporten gír også en /ket egenvekt og viskositet til vannet
(suspensjonen). Dette reduserer også den knitiske erosjonshastíghet.
Llpen imidlentid elven i gnovt materialq vil et h/yt innhold av
suspendert mateniale i elvevannet vanligvis /ke den knitiske
erlosjonshastighet vesentlig. B1ant annet vil noe av det gl?overe
mateniale i suspensjon sedimenteres i senkningen og hulnom mellom
de gnovere konn. Dette giþr at de grovere korn blin mer stabilt
innleinet santidig som tunbulensen nedusel?es i bunnskiktet ved
den utjevning som finner sted.
Det en vider:e funnet at skarpkantete og fl-ate korn yter st/rue
motstand enn nundete korn av samme nominelle st/nnelse. Derti.l
må en regne med at en hly gnunnvannsgradient mot elven nedusenen
den knitiske erosjonshastighet i de finkonnige sedimenten idet
fniksjonen (FF) en avhengig av effektivspenningene i gnense-
skiktet not elvevannet.
f flornperioden, under iskjlving og På visse steden langs en e1v
el1er bekk avhengig av denes kurvatun, fonm og faII kan enosjonen
i et e11ers til-nænmet stabilt e.l-ve- ellen belckeleie være sPesielt
sterk og massefonflytningen sPesielt stor. Ofte fån man en
kombinasjon av erosjon og nas. Også utenom vanlige elve- og
bekkeleier: foregån det en vannenosjon i små temporære regn- og
smeltevannsl/p som ikke må undervurderes Som enosjonsprosess.
Der bnatte flombekken kan undengnave bekkesidene og fonånsake
utrasningêFr har man tit dels ved siden av steinfonbygninger
nyttet avtrappinger og andre beskyttelsesformer i bekkeleien som
beskyttelse. Hensikten en å bnemse på vannets hastighet og denmed på erlos j onen.
9)
AIle erosjonssteder i elven og bekker: anbeider seg oPPoven mot
stn/mmen. Det er denfon nedenfon og oPP til det sted som skal
beskyttes at sikningstiltakene mot bekkeenosjonen må settes inn.
beskyttelse mot at bekken og elven gnavel- seg ned i sitt
delta ved senkning av innsiØer, kan en avtnaPPing i bunnpnofilet
ved hjelp av tvenngående steinfyllinger med klant og solid avgrenset over"I/p nyttes. Fyllingene må eventuelt siknes ved
filtene og en utlagt erosjonshud nedenfon fyllingen. Eller
tenskelfyllingen kan ondne massen selv om bane matenialet en
tilstnekkelig usortent og i ovenskudd og g:ravd så dypt ned unden
erosjonsbasis at det ikke undergnaves i st/r-ne gnad enn tilsiktet.
Dentil må undengnunnen være så stabil at ras ikke inntreffen.
Kan elven i selve utllpet i vannet omlegges over en fjelltenskel
fra egnet nivå og helst ned tiI ny erosjonsbasis, vil dette
oftest være den beste llsning.
Som
Ved b/lgeenosjon en vannhastigheten og stnlmmens netning langt
men komplisert og vaniert enn i elver. Vi fån også huntige
vekslingen i ponetrykket i massene. Spesielt fon slike situa'
s3ouen, meD cgså fer å vut:dere elveerosjon, en det blitt vanlig
ved st/nne prosjekter å foreta modeJlforslk i labonatorien.
Disse byggen på mode1l-lovene og simulenen de pnosjekterte fonho1d. I slike model-ler kan man bygge inn langt flene av de
vaniable faktoner av topografisk morfologisk ant enn mulig er
i et fonmelvenk. Likeledes vil samvirke fna sted tiI sted
kunne komme fr:em i en modell og dermed en langt bnedene ovensikt
over fonholdene. Resultatet av pnosjekterte fonbygninger kan
også pnlves ut og vanienes fon å oppnå gunstige llsningen På
ernpinisk veg, eI1er man kan vurdene f/1gene av tenkte inngnep
uten å ekspenimentene ¡ned forholdene ute i natunen.
9eli{lgbqjgl:
Solifluksjon foregån i det /venste jondlag i sknåningen. Det
er langsomme massefonflytningen fo::ånsaket av temperatunvekslingen,
ponetrykksvekslinger, fnyse- og tinepnosessen og t/nke- og fuktepr:osessen. Da pr-osessere er per.iodevis r¡ekslende og hver fon seg
gin vesentlig forskjellige bidnag til bevegelsen, vi1 bevegelsen
r0)
være meget ujevn og fonegå ba::e
mengden fra år til ån.
til
visse tiden og i vanienende
Det som kanaktenisenen denne massefonflytning en at nær alle
konn bevegen seg både gjensidig i fo::hold til hverandne og mot
lavere nivåen med avtagende total bevegelse innoven i masSen.
På få metens dyp en gjerne bevegelsen 1ik nuII. l1an kan
betnakte bevegelsen som en krypning eller plastisk flytning rned
avtagende hastighet mot dypet, for å holde den atskilt fna utglidninger og enosjon.
Teonetisk kan man si at hastigheten en avhengig av sknåningsvinkelen, men flrst og fnemst er det matenialets egenskapen og
hvilke pnosessen og klimaforhold som dominener stedet som er
bestemmende. Målt i overflaten kan det være tale om hastigheten
fraca.0til1-2niåret.
Der íslinsedannelse kommer inn i bildet er hastigheten ikke bane
stlnst, men også mest ujevn og avhengig av inhomogeniteten i
f.eks. vanier:ende blokkmengde :g telefanlighetsgnad
finstoffet.
Man fån typiske vaLkedannelsen.
massena
hos
tne fonskjellige fonhold. Enten
kan det væue et vegetasjonsdekke og rnatjordlag som er så sanmenfilt:ret av nltten at det ikke slites av nån massen sigen frem i
vårl/eningen. Dette er en mel-lornting mellom nas og solifluksjon
og oftest bane et temporænt stadium, idet et nas gjenne gån en av
de f/lgende vånllsningen.
ValkedanneLsen kan skyldes
Den annen fonm har en tendens til å stabilisene seg etter hvent
som prosessen skrider fnem, ikke bane fondi de ytne dneneningsfonhol-d blin gunstigere, men f/nst og fnemst p.g.a. den materialsepanasjon som inntreffen. Som kjent fnysen steinen i massen
opp og
flyten
hurtigene nedover sknåningen enn det
fine mateniale p.g.a. sin stþrne nomvekt og fondi den er blitt
konsentrert i ovenflaten. Det dannes denfon gjenne en steinbar"r:iene i fnonten av solifluksjonsvalken. Denne en både
dnenenende og lite telefarlig,
og bevegelsen synes etter hvent
nænmest å stoppe opp.
11)
utvikling som den annen' men går istedenfon å stabilise:re seg over i et nas nån valken blir tilstnekkelig
ston. Dette skyldes et fon lavt innhold av stein. At ikke hele
ovenflaten flyten jevnt, skyldes ujevn ovenflate og dnensforhold
ellen en mektigere snefondeling i tidligene dannede fonsenkningen
i skråningen.
Den tnedje fonm han en
i skrå.tt tenreng som gån ned unden maksimalt teledyp (ellen rettere under nedre flytenivå fon solifl-uksjonen),
vil rnåtte ta jordtrykket fra sol-ifluksjonsmassene. SoIifh¡ksjonsmassene hopen seg også ofte opp på þversiden av fundamenten
og vanskeliggj/r situas jonen ytterligerae. ^4, beregne belastningen
av denne ant er: vanskelig idet solifluksjonsmasSens skjærfasthet
er stenkt skiftende avhengig av fnyse- og tineprosessen.
Fundamenten
Ligger husfundamentet oppå bakken ell-er står huset på pelen
fnitt over bakken, vil huset flyte med solifluksjonsmassen i
tillegg ti1 at det vil stige og synke ved fnysing og tining.
Solifluksjon av masser bakom st/ttemunel? er l-íkeledes et ofte
fonekommende fenomen. De endnete snefonhold p.g,a. den skjæring
som har gitt behovet fon stlttemuren, gir" ofte ugunstigere
fnostnedgang. Man blr også være klar oven at grove steinmasser
leder varme bedne enn vanlige jondanten. Den det en fnosten som
en hovedårsaken til solifluksjonen slik som i Nonge, sikr:er man
seg best ved telebeskyttende tiltak.
Solifluksjon fonekommen hos oss i sæn1ig gnad i hØyfjellet på
snefattige steder. Det er imidlertid også vanlig å finne slike
fenomenen i lavlandet i telefanlig jond, sPesielt etten byggetekniske inngnep. Sænlig meget har vi i de bnedemte sjlområder
hvor mengden av meget telefarlig materiale en stor'.
-t T.l
¡
I
i0 :c
d
I
0 B.J
I
t.
Medn veloLrlV
I
*'Vo
I
.J
dy
IlcIttittn ttl p:tsiiittn ¡tl utt'ittt t't'itt ttt tlte tii.¡t¡il,tttitt¡t ttl vrltn iíi'
u'ith tlcptlt i¡¡ ¿ rit¿r.
Iot
Eig'-1.
Eig'.-3r.
0.
2-
;
0-
qt
q)
{:.
f-
-c
U
o
q)
ô"
t0.
Eig.-1r.
4
6Bl012r.l
Hor'i¿onto! dr-storrLe.. f cet
Fig.
3.
- H¿o
îr,./,r'
Eig.-Þ'
Der hastÍqheten er-' st@rst, clvs. der strØmlinjene
J-igger t-ettr:st, blir trykket vinkelrett hastigiietsretningen mínst, el.l- er sug-e_t _ågE5: t .
I
I
I
I
forts.
l
EroS j on
i
I
I
A
I
¿
t
E
-lr---*
â &.$$
_Q,
!-i.s.
Eig"-9.
7
å
.
-Ed-Ès-
]= Ileget kantet.
1¿Moderat kantet.
?Svakt kantet.
[= Sval<t rundet.
Itloclerat rundet.
6- Godt runCet.
J_
o
!
.G
c)
G
o
o.
t¡
c
Eig.-9=
f'do¡
I
Eig=-2.'
'.,-y7T."7ZTt-2.7.--77
1)
Utglidningen.
9elereJ!c
Utglidningen av l/smasser og fie11 er cfte katastrofeantete
bevegelsen og omfattes derfon av sæn1ig intenesse både av leg
og lænd. I vån dagligtale har vi fått mange utt:rykk fon
besknivelse av disse fenomenen, men uttnykkene en tìI de'Is lite
klant definente.
utglidningen får man alltid en ras- eller: sknedgnop begnenset
av bnuddlinjen. Oftest kan man også peke på en skned- ellen
nastunge Som en der hvon massene fon det vesentligste en hopet
opp. Man taler også om et sknedllp eller laup den massene han
beveget seg fnem. Begnepet sknedpont bnukes i fonbindelse med
et smalt panti hvon massene har flytt ut av skredgnoPen.
Ved
Et nas ellen skneds skadeomnåde omfatter íkte bane det sted hvor
massen han I/snet, menogså den massen har gått frem og den den
han falt til r:o. Oeniit kommen eventuelle neddeumete, flom- eller
flodb/lgeskadete o¡nr:åden og erosjonsslc¿der slom er en fllge av
masseforflytníngen.
Hva som man festen seg ved nån et ras eller shred e:r gått, avhengen
av pensonlige intenessen og nyttevendien av de ben/rte arealen
og byggverk. Stone ras og skred som ikke han skadet kommunikasjonssystemer eller: benlnt områden av /konomisk intenesse blir oftest
ikke omtalt. Da bosetningen hen i landet for en vesentlig del
finnes unden MG og På de manine avsetninger denr êF det kvikkleinsknedene som sænlig en kommet i s/ke1yset. Det den geotekniske
fonskning i Nonge mest har konsentnent seg om en derfon som natunlig kan væne også de manine leiren. Disse er også de mest homogene jordanten vi han og denfon også de som oppfþren seg mest
lovmessig og forklanlig.
Tar man for. seg den totale masse pr. ån som glin ut hen i landet,
eu jeg denimot ikke sikken på om leirsknedene har den sanme
Etten som naturverntanken vinnen st/rne
dominenende stilling.
innpass og fþren til revundering av verdinormer, kommunikasjonen
bygges ut, negionplanleggingen endnen bosetningsm/nstnet og
2)
industniens intenessesfæne bI.a. innen råstoff- og knaftfonsyning
endnes, vil andre stabilitetsproblemer enn leinenes måtte komme
stenkene i slkelyset.
I mange omnåde:r av landet har befolkningen levd under en konstant
fare for nas og avfunnet seg stilltiende med det. Utbyggingen
av distniktene med omfl-ytting av foLk bnyter oPP noe av denne
innstilling og kneven oppmenksomheten henvendt på de mange nas
av fonskjellig type som stadig går nundt om i l-andet.
inndeling av utglidningene som fnemstår. av de begnep som
daglig nyttes er mangeartet, usammenhengencle og lite systematisk.
Man han nyttet f/Igende knitenien:
1) Ì'fonfologiske, basent på ytne fonm og begrensning.
Den
2) Hendelsesmessige, basert på bevegelseshastigheten, bevegelseslengden og bevegelsesmåter.
3) Sedimentologiske, basert på typen av utglidnings-matenialet.
4) Ansaksmessige.
5) St/r:nelsesmessige.
Idag koblen man begnepen fra disse fine gnuppen til besknivende
betegnelsen etten som man synes det passer, f.eks. kvikkleinskned,
skålfonmet telel/sningsnas. Noe faster:e neglen ellen klanene
definente begnep fon en systematikk er å Ønske. Noen av de
anvendte begnep en imidlentid klane og anvendba::e.
Siste stavelse i kornbinasjonsondene slik som skned, fall, laup,
ras, sprang og signing gån på stlrnelse og bevegelsesmåte. Skned,
faII og laup betegnen stone masser i bevegelse. Ras og sPnang
betegnen små masser. Signing angin ikke massens st/nnelse- Ftrea
og nas tan ikke standpunkt til bevegelsesmåten. Derimot liggen
de,t i o¡de,t faII at massen el1en tenrenget plutselig er falt ned
ell-en har- inntatt et lavere nivå. Laup peken nar på en str¡úmning
som i en elv. Spnang peker på en bevegelse som delvis gån oven
tennenget. Med disse begrepên For.stån nan hur:tige bevegelsen.
Signing en et begnep som peken hen på en meget langsom bevegelse.
Dette ond assosienen niktignok i ston gnad med solifluksjons-
3)
bevegelsen, men for slike bevegelsen har lnan bc¡dre ono, f 'eks'
flytning eller knyp t oE ondet sig eller sígning bln reserveres
fon utglidningen. Stavelsen glidning er av mange oppfattet som
en langsom bevegelse, men ikke av alle. Denne inngån fonlvnig
i fellesbetegnetsen utglidning som omfatter alle massebevegelsen
begnenset av bruddflaten og er derfor også noe mindre egnet fot:
å betegne langsomme bevegelser. Innsynkning er et begrep fon
en bevegelse som gån rett nedover liksom begnepet setning. Det
sier intet om det en stone ellen små rnasser som han vænt i
bevegelse. Det nå denfon ha en tilleggsstavelse for også å
karakterisene massens st/rrelse, f.eks. innsynkningsnas' Man
kan også si at begrepet innsynkning klant peken hen på et undenliggende hulnom som fylles oPp og derfor går på årsaken til utglidningen og bþr :hþre inn unde:: ånsaksbetegnelser.
Av beskrivende tilleggsond for utglidningsfonmen har vi flenet
f.eks. skåIfonmet, pæ:refonmet. Ansen man det n/dvendig å angi
for-men, settes fonmbetegnelsen foran hovedondet som adjektiv'
F/rste begnep i hovedondet gån enten på årsak eller på matenialtype, f.eks. telelØsningsras ellen teleras og kvikkleineskned'
Ifa11 ånsaken til utglidningen inngån i hovedordet, har man ofte
behov fon å karaktenisere matenialet. Da tilflyer man etter
hovedondet en betegnelse fon matenialet, f.eks. flakfonmet teleI/sningsras i monene.
Nyttes ondene sig, signing og glidning, må man om man vil
kanaktenisere st/nrelsen av massens Som er i bevegelse, Sette
ston, liten o.1. fonan hele besknivelsen'
l,fan kan
sí at
man
har f/Igende nØkkel fon å betegne utglidningen:
4)
Fonm
-{C,'
¡\rs ak
St/rnelse
ellei:
og/ eI1er"
Bevegelse
Materia.I
v.
xTI
Fl akfonmet
teIeI/sningsras
ì'lateri.rIe
nollene
å9rlroup.n-
ras
skred
1ei::e
SkåIformet
tele-llsnr'-ngs -
Pæneformet
oppbi-ltnings-
Kileformet
undergravings -
Fl-akfonme-t
Unegelmes s ig
erosjonspåIastnings-
fa11
sand
l-aup
grus
forvitr-ings-
sprang
morene
gnunnvanns-
s
formet
osv.
innsynkningsporetrykksj ordskj elvs OSV.
e1]en
ordlandvassj
suspens J on-
leirkvikkleirs iltsandg:cus-
blokkmorene-
tonvgYtj ekohes _i ons ( j and ) -l
os \¡.
igrting
kvíkklei¡'e
s il-t
tonv
sig
gvtj
glidning
fríksjonc.jor"d
e
kohesj onsj ord
oßv
"
s)
skal legges tiI grunn for den videre
besknivelse av natunlige utglidninger en skissent nedenfoi:.
Det vi1 natunlig finnes nær alle ovengangsfonmen og Ê* serie
Den systematikk som
kombinas j oner.
Tabe11.
!4"=g'c-sggt:
Ras
evt. signingeA,av små nasser.
Oppb1/tningsras
.
) Teler"as .
b) Jondras.
c) Blokkspnang - blokknas.
a
Undergnavingsnas
.
a) Fniksjons jor^dras.
b) Kohesjonsjondnas.
Innsynkningsras (karst, is, fjellnom etc.).
Gnunnvannserosjonsras ellen gnunnb:ruddsnas (siIt og sand)
Skred.
Silt/sandskr:ed
Landlaup og vasskred.
B1øtjordskned.
Leirskred ellen leirfall.
Signingep. av store masser.
Leinglidningen ( skålfonmet ) .
Jondsigninger (skåtformet).
E!4=gg= i-q:
Res.
fsnas oE isspnang.
Llssn/nas.
Flaknas.
.
6)
Ê5rs*Flakskned
a) Tungsnl.
¡) Mj/1sn/.
L/s sn/skned.
!¿c]lc
Ras.
Steinsprang og fjellras.
Skred.
Fj ellskred.
a) Skålfonmet.
b) Plateformet.
c) Sleppeavgrenset.
Signinger av stone f j eJ-Irnassen.
/f --***-
9ppÞ-rØ!lilestesr.
Det kan her skilles me11om teleras, jondnas og blokkspnang eller
blokknas.
Tglsfgg gån i skråningen med telefanlig jond og skyldes ovenmetting
av vann ved en huntig tining ovenfra av islinsene í jonden. Betingelsen en videne at ikke massene
nekken å kvitte
seg med det hlye innhold av vann ved avdanping óg dnenening ¡ og
at ingen fonankringeìr holden massen i no (f.eks. n/tten).
I visse tilfellen
er det solifluksjonsvalken som nasen ut etten
mange åns oppbygningspeniode. f andne tilfeller" kan vi ha
glidningen i massen mellom gnastonvl-aget og undenliggende tele.
Denne situasjon en en meLlomting mellom solifluksjon og teleras.
Den vanlige fonm en inidlentid flaknas i 1eíne, silt og morene.
st/nretsen er fna et p"o *3 ti1 et pan tuse., *3. Dybden er
sjelden over? 1 m, men kan gå opp i oven 2 m i hØyfjerlet, Rasfaren
lken med faIlvinkelen. I silt kan den gå ned i 10o.
7>
Vanligvis ser man sponene etten dem i ravine- og bekkeskråningen
og i skjæningen. De finnes imidlentid også i sterkt sknånende
jevnt lende. De kan i hØyfjel1et og dalsiden væne ånsaken til
b1øtjondskred. Enkelte ån finnes de i tusenvis ut ovelr landet,
andne ån er nye nas sjeldne å sêr alt avhengig av frost- og snefonhoLd om vintenen.
Sikring rnot stike nas går enten ut på telesikning (lukkete
drens gnþften, isoleni.g, masseutskifting, lculdemagasinenende
lag) el1en ved fonankring med vegetasjon med dype nQtter (busken
og tnæn, evt. planter med dyPe nltter og isolenende plantedekke)
ellen ved dinekte peling. Pe1ing brukes oftest som en midlentidig stabilisening.
{gfgfgg inntneffen etten stenkt regn i jond som en sprukken, IØs
eller åpent pakketn f.eks. i silt og siltig leire, humusholdig
og finstoffnik morene og i diver.se blandingsjondlag. St/nnelsen
og beliggenheten er som fon telenasene, rnen de en ofte dypere.
skjer unden sanme sknåningsvinklen og foregån liksom
telenas i maSsen over gr:unnvannsspeilet. Den 1/se spnukne
karakten han også massen ofte fått som fllge av telepnosessen. i
kan imicllentid også skyldes humus. l4indre fyllinger av leine får
ofte også den f/nste tid en slik rrspnukket'r karakter som gin
muligheten fon oppbygging av vanntnykk i et system av stone åpne
kanalen. A skil-Ie jondnas fna gnunnvannsras kan noen gangell være
vanskelig. Jond::as kan utl/se skned. Det vanligste er bl/tjordskred som er næn beslektet med jondnasene.
Rasene
Sikning mot jondras kan skje ved lukkete dnensgrþfter ellen grov
vegetasjon med dype n/tten om det er spesietle steden som skal
beskyttes. Likson ved teleras er imidlertid oftest en lokalisening i frlyfjellet av potensielle slike na.s som kan fþre til skned
og store skader meget vanskelig.
Þ1e\\e prers-es-Þ JebEreg.
Vi han i mange lien store mengden av ston blokk som isen har lagt
fna seg oppå annen l/smasse. Enkel-te blokk kan også være llsnet
fna fjellet og sklidd fnem på l/smasse. Bl-okl<en kan væne meget
8)
stor. Vanligvis er det imidl-ertid blokk på få n3 som I/snen og
nullen ut ved at undenlaget svikter. Rokkestein på fjetl han
oftest et stabilt uforandenlig underlag liksom de meget stone
blokk i mor.enen.
Det en vasking (erosjon) av negnbekkenr telingr solifluksjon,
fonvítning, oppl/sningsprosesser og notspnengning som fån undenlaget til å svikte sl-ik at blokken kan komme i bevegelse. Etit.
to"tfl"3lándne med sego slik at blokkspnanget gån oven i bl-okknas
nedover dalsiden.
Sikning av blokk kreven fflr:st og fnemst at de usikne blokk som
det ofte er tusenen av i liarkan lokaliseres. Farlige blokk
en clet oftest best å st/tte opp og evt. i tillegg beskytte mot
nedbnytende pnosessen, f.eks. mot tele og vann (negnbekken,
flombekker o.l.) elle:r mot notspnengning. Til stltte nyttes
godt dne¡ert mur av stein el-Ien betong. A spnenge ellen rote
meget mellom blokkene fþrer lett til at man fremskynder utnasingen, idet de nedbnytende prosesser tett aktiviseres.
Blokkspnang er en stor. plage for vegvesenet langsetten mange lien
hen i landet og de en ofte en fane fon bebyggelsen. De fonveksles ofte med steinspnang fra fjelIet, idet de bontsett fna
forhold i stanten (pninænt en del av l/smassene og ikke av fje1IeÐ
en likeantete fenomenen.
Undenqnavingsnas
.
Undergraving av fniksjonsjondarter fonegån i ston utstnekning
langs våne elven og bekken, spesielt i flom. Ofte kan vi ved
bygging av vegen endne regn- og smeltevanns-bekkel/pene nedoven
dalsidene og skape nye enosjonskl/fter og nassteden fon fniksjonsras. Likeledes vi1 innsnevningen i bekke- og elveleier kunne fØre
til nye eroajons- og nassteder. Natunlige under:gnavingsnas han
vi vanligst i fonbindelse med elven og bekkens meandnering. . I
fonbindelse med negulening av inns jØer fån vi også
de
"r:-t"b*å?'â
nye stnandlinjen p.g.a. utgraving av b/Igen. I grustak er: de meget
vanlige.
s)
av steiltstående grunne skålenr og gån vanligvis
ikke etten friksjonsvinkelen ellen nasvinkelen. Denne inntas
f/nst etten lengne tids tlnking og fukting og langsom nedbnyting
av den tekstur og de bindingskneften som tnoss alt eksistenen i
en vanlig masse (kapillærkneften, binding i det adsonptive vann
og innspenningskneften). Dette fonhold er en funksjon av mengde
finstoff og sonteningen.
Rasene han fonm
St/rnelsen av disse ras en avhengig av tennassehlyde, undergnavingshastigheten og undengnavingens omfang fln ras inntneffen.
Det siste er en funksjon bl.a. av sontering, finstoffinnhold og
vanninnhold. De enkelte ras er sjelden sær1íg stone, men kan
gå opp i et pan tusen m3 under helt spesiel-le undengravingsbetingelsen slik som langs en bekk etter en innsjlsenkning ellen
i et h/yt gnustak unden intens dnift. De samlete rasmassen i et
delta fon en till/pselv til et senket vann kan i llpet av den
fy'nste sonmer gå opp i flene mil1. m3 sel-v om enkeltnasene i og
fon seg er fonholdsvis snå.
Sikningstiltak må konsentneres om beskyttelse mot enosjon. Dvs.
steinbeskyttelse av elveleiet og elvebneddene, hindne nedgraving
ved bygging av stabile tensklen el1en ved omlegging av elvene oven
fjelltensklen e1len í tunnelen. Det kan også være aktuelt med
flomnegulening, isgangnegulening el-lee utnetting av el-vereiet. r
bekken kan avtnapping komme på ta1e. I fonbindelse med vegbygging
i lier en det vesentlig at ikke regr og smel-tevannsavllpet
konsentneres fon stenkt ellen slippes ut oven ubeskyttet terreng.
kapitlet om erosjon er. forholdet mellom konnstlnnelse og
strlrnhastighet behandlet. Monene og andre steinrike avsetningen
han inntil en viss gnad (avhengig av innholdet av gnovt mateniale
og stnlmhastighet) en selvstabilisenende evne ved at grov stein
fnemvaskes. Dette manglen de ensonterte mer finkonnige friksjonsUnden
jo'ndarten.
I siIt,
leine og leinholdige monener er enosjonsfor:holdene noe
annenledes, men disse masser undengnaves også og gin undengnavingsras. Rasene i silt og lei::e en gjerne dypene skålfonmet og kan
gå i slakene sknåningen, De er avhengige av leinas skjærfasthet
og siltens tekstunr og kan få langt st/rre konsekvensen fon
10)
stabiliteten i det bakenforliggende }eínternêflg, spesielt ifall
dette en bygget opp av kvikkleiner. I silt kan undengnavingsnas
fØre ti1 gnunnvannserosjonsras.
st/nste undengnaving oppnån vi gjenne í leirholdige ovenkonsolidente monenemasser med lite blokk. Hen kan man få direkte
overheng. Rasene er: denfon ofte langt st/rne enn vanlig en i
nene fniksjonsjondarten. Disse typen ras nå:: de fonekommen h/yt
oppe i dalsidener €p også ofte ånsak til stor-e landlaup som han
konsekvensen fon sikkenheten nede i da1en.
Den
Sikringstiltak må også her gå ut på å hindre erosjon enten ved
beskyttelse med tilst::ekkelig grove massen ellen ved å lede bont
vannet fra det utsatte sted. Har man silt, må også filtennassen
nyttes. Beskyttel-sen må natunlig ikke være så omfattende at den
selv fonånsaker nas i silt og leire.
Irlevrbrilegleg'
I kanstområden kan taket i gnotten bnyte sammen når oppl/sningsprosessen er korunet tilstnekkelig langt eller de ovenliggende
I/smassen kan vaskes ned i åpne kanaler. Dette fþnen til innsynkningen av tennenget. Ved sammenrasing av gnotten blin innDette skjer inidlentid sjelden. Det
synkningene oftest stlnst.
vanlige er innvaskinger og knatenfonmete dannelsen í I/smassene
oven. Disse kan hos oss lett fonveksles ned dldisgnopen som er
dannet ved at neddyngete ismassen er smeltet bont.
Både kenstinnvaskingen, d/disgnopdannelser og andne isavsmeltnings
fenomenen med senkning av tenrenget som fllge, skjer i våne dagen
i Nonge, idet vi han ispnoblemene enkelte steden i hØyfjellet og
kanstfenomenene i visse strØk i Nondland, f.e)<s. Ranadistniktet.
Det må imidLentid sies å være sjeldne fonmen fon r:as.
Lignende nasfonmen som dem som oppstån p,g.a. kanst han vi der
nas i gruver og fjellanlegg fonplanter seg opp i dagen. Gnuvenom
som stynten sanrmen en spesielt kjent fna kullomnåden, men fonekommen også i ste::kene berganten. Disse innsynkningsras som
skyldes vån egen vinksomhet, fonekommen oftere i Nonge enn karst'
innsynkningsnas .
r1)
En spesiel-l fonm for innvasking han vi i enkel-te avsetningen
av silt og finsand som ligger? over elveavsatte nundsteinslag.
Denne stratignafi fonekommen i enkelte gamle elvesenger som en
tid har liggen som serpentinene (avsn/::te meandenslyngen). Ifa1l
grunnvannsspeilet svingen mellom kuppetsteinsl-aget og overIiggende silt, kan vi næn elven få en stenk nedvasking av silten
el1en finsanden i nundsteinslaget og en videnef/ning til elven.
I tenrenget fån man innsynkningen. De kan være knatenfonmete
ellen hele tennenget kan b1i ujevnt b/lgefonmet.
Dette må ikke fonveksLes med stnlmgropen el1er volldannelser
langs et elveleie som i flom gån oven sine bnedden. Slike elver
avsetten sand når hastigheten avtan idet vannet flyten ut oven
sidetennenget ¡ oE lokale gnavingen inntneffen den flomvannet ut
over tennenget fån konsentnente 1/p ellen stående hvinvler.
Liggen grrovt enssontent mateniale over fint enssontent mateniale
og man han (eIIen kunstig lage::) et vesentlig po?evannsoventnykk,
kan man få utvasking av det finene mateniale gjennom det gnove
og innsynkningen av det grove som en fþLge av dette. (jfn. filtenkniteniene ).
9tsæv glls etgs i e! srcs - f srs!!Þrsggercs 2 r.
r våre enssontente sirt- og sandjondanten han vi ofte den gnunnvannsspeiret kommer: ut i sknåningen en jevnt r/pende navíne-
dannelse. Dette en en erosjonspnosess. Det kan imidlentid
sies å væne en fonm fon undengnaving med stadige små undengnavingsras
også
r
Denne jevne
utvikring han ví ikke alle steden. Heves gnunnvannsspeilet huntig ellen fonetan man en senking av vannspeilet
ved foten av sknåningen, kan rnan istedenfor en ravinedannelse
få et gnunnbr:udd som flnen tir en huntig forprantning av en
skjænflate innover: i tennassen og et skålfonmet nas. Betingelsene
fon dette er at man han en meget åpen tekstun som kan kollapse.
Det som vanlig inntneffen unden raspnosessen en at suspensjonen i
den bnede bnuddsone skrises ut under ellen gjennom nastungen slik
at de ovenliggende nasmasser hurtig faller til no etter en viss
innsynkning. Det hele sen ut som et nas i en ovenkonsolident
lite sensitiv leine¡ rnen bevegelsen han gått font. Ofte gån det
nytt nas sanme sted ved en ny st/nne grunnvannsendning. Da
liggen kollapsflaten unden den gamle.
Slike nas inntneffen oftest i elve- eller bekkeskråningen etter
stenk nedb/n ellen unden huntig snesmelting uten tele i jonden.
De han ofte vært fnemskyndet av gjenstoppete stlnne stikknennen
som hindrer avnenning fna ovenflaten av en sty'nre ternasse.
Stenkt nedsig til gnunnvannet skjen i en slik situasjon oven en
lengne tid:j/ óãntil innt:reffer slike nas i silt- og sandmasser:
ved senkning av innsjØer nån stone delen av avsetningen ligger
over gnunnvannsspeilet i naslyeblikket ellen nån gnovere massen
med men tett tekstun liggen oven de sensitive. Ved gnaveanbeiden
oppstån også slike ras lett nån man g"aver ned unden grunnvannsspeilet.
Ifal1 tennassen liggen
næn i nivå med vannspeilet, dekket av
Itsensitivert
myn og han
silt-/finsandmassen helt oppunden rnynlaget
slik som ofte fonekommen på sidene av et de1ta, kan hele massen
kollapse og gli ut som en omnlnt kvikkleine ved en huntíg senkning
av vannet. (l'Îan fån en "liquidficationrr av stone delen av
massen). Dette inntneffen også ofte ved fylling ut fna stnandlinjen nær ellen dir:ekte fna deltaen nån bunnen skrånen vesentlig.
,,.itÚnder mudningsanbeiden i sand-/siltmassen med åpen tekstun og når
mudningsmassen tippes fna lekten på sknånende bunn, opptnen ofte
lignende ras. De subakvatiske nas kan ofte utvikle seg tiI stone
subakvatiske skned nån tekstur og manglende konnbinding gin
nuligheten fon dette.
A lokalisere natunlige potensielle nassteder av denne ant gån
ut på å lokaliser"e 'rsensitivett silt-/sandmassen i tilstnekkelig
bnatte sknåningen (oftest men enn I:10 selv under vann) og mulighetene fon fonholdsvis huntige ponetnykksstigninger. Det kan
væne endninger av gnunnvannets nivå e1Ier det fnie ovenflatevanns
nivå. Det en lakustrine silt- og finsandmassen som oftest han
den nldvendige åpne tekstun. I gnovene sand finnes denne tekstun
langt men sjeldent (se tidligene cmtale).
r3)
Sikningsanbeiden som kan utf/nes på potensielle rassteden i elveog bekkesknåningen gån ut på å fonhindre gnunnbnudd, Man leggen
da gjerne filtermassen over silt-/sandmassene i foten av
sknåníngen og dekker denpå med stein som hvenken elveenosjonen
ellen gnunnvannserosjonen kan fjenne. Man oppnån ved dette et
hØyene konntnykk uten å bygge opp hlyene ponetnykk og kan denved
hindne grunnbnudd. Ved gnaveanbeiden kan gnunnvannet evt. senkes
ved pumpebn/nnen. Ved innsjlnegulening og ved fyllingsanbeiden
ut i vann en det imidlentid ofte vanskel-ig å foneta sikningsanbeiden, evt. ut oven en meget langsom senkning av innsjØen.
Stlrne gnunnbnuddsnas i grovere jondanter: kan forekomme i jonddambygging ellen ved oppdemming av innsjØer som fna natunens
side a1t en (elIen vil bli) demmet av natunlige grusavsetningen.
I slike massen vil man nonmalt få ravinedannelser, og det
pnaktiske splnsnåI gjelder gjenne hastigheten av navinedannelsen.
9-il!: leesgebrsÊ:
SiIt og sand en fniksjonsjondanter og skjænfastheten /ken med
dypet, dvs. med effektivspenníngene. St/nre og dyptgående skned
og nas skulle denfon ikke være å vente. Dette gjelder inidlentid
ikke når tekstunen han en åpen kanakter og gin muligheten fon
kollapsbrudd (negativ dilatans og fonplantnj-ng av en skjænflate).
For kollapsbnudd og liquidfication ved jordskjelv en det ingen
pninsípie1l skilnad mellom ras og skned i silt-lfinsandmasser ut
oven dimensjonen. f begge tilfellen kollapser gjenne massen totalr
Skred i silt-/finsand langs elvebnedden o.l. han vi såvidt vites
ikka hatt hen i landet. Denimot ved senkningen av innsj þer og på
sj/bunnen.
En av grunnene til at man ved senkningen av innsiþen kan få meget
stone skned êpr fonuten det som a1t en nevnt i fonbindelse med de
to typen av gnunnbnuddsnas som er omtartr at penmeabiliteten
honisontalt ellen panalle1t lagdelingen kan væne I0O ganger stlnne
enn ventikalt. Det stn/mningstnykk som kan oppstå og fþne ti1
kollaps i massen ved senkningen av innsjØer blin p.g.a. dette
både st/nne og men horisontalt nettet enn i homogene massen.
Samtidig en den åpne tekstun, dvs. svakhetsflaten og kollapsnuligheten orientent etter. tagene.
14)
Lagene fþIger bunnen og synken som denne ned langs marebakken.
Den nelativt stone tetthet man denfon han ut og opp i vannet i
fonhold til nobiliteten av popevannet innenfon, gir også ston
mulighet fon en hydnaulisk splitting ved foten av den potensielle
sknedmasse ute i vannet ,r.åilh.rotig senkning. Et slilt stont og
dyptgripende g::unnbrudd med ettenf/lgende stor- stn/mhastighet på
ponevannet gir særlige betingelsen fon sknedutviklingen.
Vi han flene utviklingstypen fon skned likson for ras i disse
jo::danten.
Liggen gnunnvannsspeilet i skredçryeblikket fonholdsvis dypt
i masse (f.eks. p,g.a. ovenliggende gnovene masser), fån vi
gjenne en begnenset bevegelse med utskvising av suspensjonen
unden tungen ellen í rþr gjennom denne. Raset han fonm av en
skåI elLen et stont flak som er sunket noe ned og fnem.
Liggen hele massen
og en den samtidig
kan vi få en langt
grad av utflytning
av massen). Slike
unden gnunnvannsspeilet i skredlyeblikket
dominent av mateniale med meget åpen tekstun,
mer: omfattende kollaps og en langt stlnre
fna sknedgnopen (en tilnænmet liquidfication
nas kan fØre til skned ut oven sjlbunnen.
fon sknedfanen er også ytne faktorer som bnattheten
på bunnens sknåning og hastighet hvor-med innsjØen senkes. Ved
innsj/senkningen må man også være klan oven at selv om man ved
fØnste gangs senkning han hatt begnensete bevegelser og ben/nte
anealer, kan man ved senene senkningen etter at bekkeerosjonen
han laget sine erosjonskl/fter, få stone skned p.g.a. de endringer
nelíeffonhold som en oppstått. Man kan med andne ond få /ket
gnadient og /kete spenningen ved senere senkningen enn ved fØnste.
Bestemmende
Innsjfom::åden som er sær1ig nike på silt og finsand han vi i de
bredemte omr-åden og omnåden som har fått bnevanntilf/rsel helt
fnem til våne dagen. Utenfon, unden og på sidene av ethvert
stþnre delta kan vi ha store massen av silt-/finsand bane vannet
en tilstnekkelig stor.t. Disse massen kan væne dekket av gnue
og sandr üF eller myn. Sænlig ved unmassen og gtîus oven silt
sand med åpen tekstun vinken ras ovennaskende på den alminnelige
mann som vunderen stabiliteten etten de masser som sees i dagen.
r5
)
silt-/sandskned er: de subakvatiske.
Disse han som hovedtnekk at man fån en nær' fullstendig kollaps av
tekstunen og en overgang til tung suspensjon som flyten ut på
bunnen. Ofte kan selve flytningen skje unden meget små vinklen
(et pan gnaden) etter at suspensjonen fØrst en dannet. F.eks.
bunnen av Handangenfjonden er tilnænmet honisontal p.B.ê.
suspensjonssknedene. Sknedene kan omfatte stone anealer, men
beh/ver ikke gå sænlig dypt i massen. Denne slamstnlm (tunbidity
curr:ent) kan bæne gnov stein og blokk p.g.a. stn/mningshastigheten og tunbulensen som oppstån i massen.
Den tnedje hovedtype av
I gaml,elakustrine og manine silt-/finsandavsetningen finner man
ofte intenst unegelmessíg foldete Iag, me]lom planpanalle1le nær
honisontale 1ag. De kan væne opptil over 1 m mektige og rlper
at massen han flytt uten helt å ha mistet sin sammenhengende
lagoppbygning. Dette tyder på at det /venste 1ag både kan ha
en åpen tekstun og en kohesjonrog at bevegelsen kan skje som
signing på flat bunn. Fra modellfors/k på IØs enssontent sand han
man sett at denne l/se tekstun gin massen muligheten i å f/lge
med i bllgebevegelsen i vannet oven, i det minste en tid.
Etten
tilstnekkelig gnad av slik påkjenning (pulsenende påkjenning)
pakkes massen og den blin fast (bllgebevegelsen menkes på dyp
stlnne enn bllgelengden).
tekstun vi har på bunnen mange steden, kan som nevnt
ogsq kollapse
ifall hastigheten blin fon ston unden signingen
under/ :
veä/
elIen b/lgebevegelser¡ evt.
andne fonstynnelsen
I så faII synes massen å kunne tnekke med seg men av
undenliggende lag samtidig som også de h/yeneliggende massen lett
kollapsen og fÌyter ut. Med andne ond, slike skned kan ofte fonplante seg samtidig både oppoven og nedoven sknåningen på bunnen
og gå helt opp til stnandlinjen og trekke med seg masse der.
SeIv om sknedene må fonmodes å stante i spesielt lØst lagnete
massen, kan gnovene sand- og gruslag og spnedte stein og blokk
involvenes og f/nes langt av sted med suspensjonen.
Denne åpne
SeIv om det vel oftest er et flak som totalt sett er i bevegelse
og man denfon med en viss nett kan betegne sknedet fon et flakskned, vil også skåIfonmen ventelig væne å finne på sine steden
16)
i sknedomnådet, kanskje spesielt den det han anbeidet seg
over sknåníngen.
oPp-
På enkelte kontinentalsokler synes det å være faste laup e1len
nennen som slike skned fllgen ut mot stlnre dyp. Disse nennen
kan væne fna srnå til enonme dimensjonen. I våne fjondstnlk
vinker det som sknedene er mer isolente og uavhengige av faste
tøP.
utfor" elveutllp i våne fjor-den får vi
ofte annikníng av finkonnige massen på siden av deltaene og
fonholdsvis bnatte manebakken. Store nas kan starte i disse
sknåningen etten som de bygges ut. Man sen ofte spon ette:r dem
i bunntopognafien som skålfonmete rasgnopen. Enkelte gangen
kan man lenge f/n naset gån se buefonmete sprekken ÈyIt av
suspensjon den organisk mateniale og litt lein gin massen en
viss kohesjon. Slike nas kan fØre til stone suspensjonsskned
Unden sedimentasjonen
på bunnen.
Bane få subakvatiske skred lan seg registnere idet massen fþIger
bunnen og erl over på kont tid.
Man me:rke:: dem på fiskenedskapen,
ankere o.I., på unolig vannoverflate og nån de fonplanter: seg
opp til stnandlinjen. Det en grunn ti1 å anta at skned av denne
type en blant dem som opptnen oftest.
utlØsningen en ventelig tthuntige'r pålastningen ved
sedimentasjon ellen avlastningen ved stn/menosjon på bunnen, lnØy
sjú, tipping av massen fna lektere og fna land, mudning o.1.
I innsj/en kan ånsakefl også være senkning av innsj Øen. Sknedet
beh/ven da hellen ikke ta med seg nevnevendige massen over stnand*
linjen. Dette avhengen i ston gnad av fordelingen av sedirnentene
og denes oppbygning.
Â:rsaken
til
skal også nevnes liquidfication av silt-/finsandmassen ved
jondskjelv selv om dette en lite aktuelt hos oss. Fra Canada
f.eks. era kjent at stone sletten med vannmettet silt-/finsand
plutselig er gått oven i suspensjon ved jondskjelv. Det en i
slike tilfellen ingen betingelse at det er en sknåning elle:¡ at
massen kan ftyte ut f:ra nasgnopen.
Hen
r7)
Dette må ikke forveksles med kvikksand selv om nasBen teppopæ.nt elr
det. Kvikksand skyldes nonmalt en oppadgående grunnvannsstnþm
(antesisk vann) som holder konnene IIEr ellen mindne flytende.
Hos oss finnen vi av og til kvikksilt i n/nfonmete frbnfnnenrr med
3 - 4 m diameten ved foten av h/ye silttennasser. De er nænmest
å betegne som rrstabile gnunnbnudqtt. I visse omnåden av venden
kan bnlnnene finnes i sandr vêllê fonholdsvis tettliggende og
ha vesentlig st/rne diameter og fondele seg utoven fonholdsvis
flatt fende.
!el4 legp -9 s- vgs- g ble9 :
Landlaup han til dels vænt nyttet som et fellesbegnep for land1aup, bløtjondskned og vasshred. De egentlige landlaup han
imidlertid en noe sPesiell fonm med et klant ras- ellen skredomnåde høyt oppe i dal-siden hvor: nasmassen ellen sknedmassen
blandes med vann tiI en suspensjon. Suspensjonen renner denfna
í et bekkefan som en tyntflytende væske ned til dalbunnen hvon
den spner seg ut i en bned fonholdsvis flat vifte og faller
etten hvent til no. På grunn av tur.bulens og hastighet kan massen
flyte langt oven et lende med nelativt lite fall bane l/pet er
:nimetig tnangt og ve1 definentr og susPensjonen kan bæne enkeltblokk på flene m3.
Stlnnelsen på de bevegete massen vanienen fna noen 1000 m3 til
ftene mill-. 13. Laupet gån imidlentid oftest ikke kontinuenlig,
men i penioden etten Som vanntilgangen el" ston og suspensjonsdannelse nulig.
f de unge fjellkjeden fínnen man meget stone laup. De oppstår
idet svake fjellmassen bnyter sanmenr f.eks. p.g.a. undenl-iggende
gibslag, btØte skifne o.1. Betingelsen en at det i selve fjellsknedet el1en naset dannes tilstnekkelige nengden med finstoffr og
at vanntilsiget en tilstnekkelig stort i foten av fjellsknedet.
De vinkelig stone masser av sammenbnutt fjell kan væne i næn sagt
kontinuenlig bevegelse i ånhundrer, mens laupene gån med års
mellomnom. Sknedene eknyttet til bestemte bengantshonisontent
og ofte en bane en av dalsidene utsatt fon skned. Dette kan fØre
til helt spesielle utfonmingen av topognafíen i dalbunnen. Elven
blin f.eks. tnengt oven på motsatt side, mens sknedsiden bestån av
18)
enonme
forholdsvis flate viften av monenelignende jond.
jevnt over stenke benganten en det f/nst og fnemst
finstoffnike monenemasser trøyt oppe i dalsiden som en utgangsmassen fon landlaup, men spor- etten kollapsete fonvitnete fjeflmasser som han gått i laup finnes. Det som vanlig inntneffen er
at en bekk undengnaver morenen e1len blandingsjondanten slik at
et st/nne nas gån ned i bekken og blandes med vann. Man sen også
spon som tyder på at fjellras tnekken med seg morene, blandingsjond oglelIen un ned i et bekkelflp. Da rasene ofte skjen unden
stenk nedb/n, går laupet gjenne samtidig.
Hos oss ned
Oftest liggen det lite masse igjen i laupfanet den det gån í
fjellkldften nedoven dalsiden. I jevnt og skrånende lende
bygges det denimot ofte opp vollen på sidene av fanet p.g.a.
massen som en blitt bnemset opp og dnenent.
Ofte går oppblltningsnas sammen med sneras ellen undengnavingsnas,
evt. bIøtjo:rdskned (se senene) ut i bekken i mindne sidedalen
uten at massen blandes opp til et 1aup. I stedet fån man en
oppdemming. Denne kanvære vanig om matenialet en tilstnekkelig
grovt, men oftest fån rnan etten kor.tene ellen lengne tid et
ovenl/p som graven seg ned og gir en skadeflom hvon vannmassene
teLlen men enn det enodente mateniale fna demningen. Denne type
laup en betegnet vasskned.
ofte fonekommende i enkelte tnange sidedaler og
skaper vanskeligheter nede i hoveddalen. De en å betnakte som
en vaniant av landlaup.
Vasskned en
Både fon landlaup og vasskred gjelden det å få hindnet vanntitgangen til potensielle nassteden. Sikringstiltak i fonm av
tunnel-en med bekkeinntak ovenfor- det knitiske område for å lede
bont vannet har flene ganger vænt nyttet ned godt resultat hen i
landet.
9lÉ!jgr9sbre9:
Denne sknedtype skillen seg mer vesentlig fna laupene
typen for-ekommen i våne dalsiden, han katastnofeantet
selv om
forl/p og
en betinget av en hly gnad av vannmetning i de involvente jondanÊr.
1e)
Det som skjen en at massene fna et lite oppbl/tningsnas, fjel1nas eIlen undengnavingsnas ovenbelasten det tynne jonddekket
på glattskunt fjell og tnekken dette med seg. Dette ovenbelasten igjen nye masser og man fån etten hvent en lavine av
jord som gån mot dalen.
Selv om ikke llsmassemektigheten er sænlig ston, kan det likevel
fþne til at masser utenom tnæn og orâganiske matenialen, på mange
a
10000 m", blin involvent nån sknedet stanten oppe i hþyfjel-let
i en jevn dalside. Sknedene en kilefonmet og grunne. Dvs. de
gån gjerne helt ned til fjell-ovenflaten. De kan væne et pan km
lange og flene hundne m bnede i foten og minnen meget om stone LØssneskr:ed i sin geometniske fonm. Ette:: hvent som bevegelsen
skjen kan massen blandes noe med luft og få nedusent sin indne
fniksjon og fniksjonen mot undenliggende tenneng, men oftest
fplger massen tennenget likesom et 1aup. De fleste skr.ed av denne
type stanten i lav hf,yde oven dalbunnen og en snå. De en å
betnakte som oppblltningsnas.
Hyppigheten hen i landet av landlaup og bIøtjordskned han vi tite
necie på da slike skred sjelden registnenes ellen omtales, De går
ofte uten å skade bebyggelse, vendifull mank ellen kommunikasjnrsnet;
Etten alle de fonhol$svis fniske spor som sees og det man tnoss a1t
hlnen, nå imidlentid disse massebevegelser væne blant de mest omfattende vi han. Dessverne er" de svænt lite besknevet og student
hen i landet. I sydligene strlk hvon landlaup en blant de vanligste
og mest /deleggende skredtypen, ofnes det meget på sikningsanbeider
og varslingssystemer. Ofte en fjellskredene hvonfna laupene gån
så stone at dneneringstiltak i dette omnåde er umulig. I4an han
s/kt å dr"enene i selve laupet, men resultatet har vænt lite overbevisende. Fangdammer han også fons/ksvis vært bygget.
20)
Leinskned os leinslidnineen.
Leiners stabilitetsfonhold er behandlet i faget geoteknikk og
skal ikke her omtales nærmere. Det som skal pekes på en de men
monfologiske og geologiske fonhold i fonbindelse med utglidninger
av leine.
Vi han to utpnegete vanianten. Det en på den ene side kvikkJ.einfallene og på den annen de utglidninger man har i ovenkonsolídente
ikke sensitive leinen. Mellom disse typer finnes nær sagt alle
fonmen, men hos oss en kvikkleinfallene de som dominellen. Kvikkleinfallene har: flene fonmer.
I) pænefonmet. Et nindne ras utllses i en sknåning som et mindne
leirnas etten en undengraving. Massen flyten vekk og nye ras
dannes bakenfof i pæreform og flyten ut av ponten. Rasene stopper
f/nst nån fjell ellen fastene leinen er nådd ellen ved at opphopingen i gropen blin tilstnekkelig ston. De omn/nte leinmasser flyter ut langs bekken ellen elven som en væske. Hastigheten av sknedutviklingen en ston. Det hele en ofte avsluttet
på unden I time.
Z) f]gkforuretr I slike tilfellen f/lger glideflaten et bestemt
næn flattliggende lag av kvikkteir"e unden andne massen vanligvis
av silt, sand og gt?u6. De stanter og8å oftest ved et undengnavingsras, rnen hen flyten meget stone flak fnem som tilnænmet
hele blokken på bned fnont mot det lavene tenneng. Massen glir
sjelden langt. Noen port fån vi ikke, bane buefonmete kl/ften
på siden av elven og et noe senket og ujevnt tenneng.
3) Skålfoz.met. I slike tilfellen gån massen som en samlet masse
Det h/yereriggende panti synken ned og lavene Pnesses oPP. Hen
han vi heller ingen pont og massene flyter ofte ikke 1.angt bont,
selv om de i stor gnad blin omn/nt. Dette en imidlentid avhengig
av topognafien, omn/ringsgnaden, sensitivíteten ete. Begnensninger
er ofte fjeltet i bakkant og faste leinen i fnonten, êt fonhold
vi ofte han i stnandlinjen.
Stone skaden har ofte skjedd ved fonholdsvis små l<vikkleinskned
fordi de utglidde masser han demmet oPP bekken og elvel/p.
Demninger kan lett dannes om det over kvikkleina ligger stone
2i,)
av fastere og gnove matenialer som etter utglidningen
blin liggende igjen oven elveleiet, mens kvikkleina flyten bort.
stone innsjlen kan dannes innenfon slike demningen. Nån ovenllp
nåesr graver erven seg ofte meget font ned í nasmassene og lagen
en stor skadeflom. F.eks. b1e Gaula demmet ved Haga bnu og et
vann på l\ kn van dannet da skadeflornmen gikk. Denne hadde
mengden
enonme fþLgen.
De stenkt ovenkonsolidente mindre sensitive teinen han vanligvis
skålfonm og bevegersen en meget langsommene enn i kvikkleire.
Massen stoppen også gjenne opp etten en begnenset synkning av det
hlyereliggende tenneng. som nevnt tidligene, vil en slik glideflate som en dannet være et svakhetsplan fon fnemtiden (bane
nonmalkonsolident) og nye bevegelsen kan inntneffe ved pålastningen ellen ved fjenning av massen i tungen. Gamle nas av
denne type oppdages ved buefonmete ofte små fonkastningen i
sknåningen og tennasser. Da det en skjænfastheten i den garnle
gridesone som gjerne er bestemmende fon stabititeten, en det
ofte vanskelig å få tatt de nette pn/ven om man ikke en klan over
at tennenget alt han vænt i bevegelse. Disse nastypen en fonholdsvis sjerdne hos oss. De finnes imidlentid bI.a. på Jæren.
r andne stnlk av venden er de vanlige. r den tidligere angitte
systematikk en de betegnet leinglidningen og anfsrt unden signingen
av stone masser.
st/nste leinskned hen i landet han nasgropen vænt på flene
km' og de leinovensv/mmede anealen to tir fine ganger stfnne.
Oftest en det imidlentid langt mindne anealen som skades. Vi han
næn sagt ånlig kvikkleinskned som en utr/st ved erosjon. Langt
sjeldnene en de utlØat p.g.a. natunlig akkumulasjon, idet denne
Pnosess vanligvis gån langsomt og konsolideningseffekten oppstån,
selve kvikkreindannelsen som/jo7en en svekkerse av reina, gån
også så sent at konsolideningseffekten om n@dvendig vi1 inntneffe.
Leinene en hellen ikke så 6mfintlige fon sjokkbflJ-ger og vibneningen
som silt med åpen tekstun. De mest sensitive og dånligst
konsolidente kvíkkleirene bunde være de mest fllsomme. HeLlen
ikke i fonbindelse med slike han man inidlentid sikne eksempÌen
på rasånsaken av denne ant. Selv bombeeksplosjoner i kvikkleine
unden siste vendensknig fØnte f.eks. bane tiL et meget begnenset
omr/ningsomnåde inne i leinmassen.
Ved de
t
22)
Blant de natunlige prosesser en det derfon erosjonen man flnst
og fnemst bØn ha sin oppmenksomhet henvendt på og ta hånd om ifall
man vil fonhindne natunlige kvikkleinskned.
fleste leinutglidningen skjen imidlentid p,g.a. påIastningen
og utgnavingen som ví selv fonetan unden vån byggevinksomhet,
eIlen som en en utilsiktet fþLge av vår byggevinksomhet. Disse
utglidninger er ofte ikke så stone av omfang, men han ofte stone
De
lkonomiske konsekvensen.
Fonan ethvent byggeanbeide på leingrunn e1len på steden hvon
et undenliggende leinlag kan ventes, b/:: det denfor gjlnes
om-
hyggelige grunnundens/kelsen. En nå både vundene mulighetene fon
at fundamentet kan pnesses ned gjennom leinar og fon at sidene i
byggegnopen kan nase inn. Dentil kommer mulighetene fo:r at den
påf/nte last Ïc¿n fÉne ti1 at byggvenket med delen av omliggende
tenneng glin ut mot en skråning. r tillegg må man se tir at ikke
de bygningstekniske inngnep flnen til lket enosjon i tilstØtende
navine, bekk, elv ellen strandlinje og på denne måte bevinken ras.
Splnsmå1et om å lokalisene kvikkleinfonekomsten en tidligere om
ta1t. Fon å lokalisene potensielle natunlige kvikkleinskned
tnengen man imidrentid også å finne fnem til de steden den
enosjonen vil foregå fonholdsvis huntigr ídet d,et en kombina-
sjonen kvikkleine, topognafi og huntig enosjon son er utslagsgivende.
Typiske enosjonssteder finnen vi i elvens og bekkens yttensvingen.
Sænlig kan iskjlving og bunnisdannelsen fonånsake stenke loka]e
gravingen. videne kan negurerings- og dneneringsanbeiden som
fþren til /ket vannf/ning gí lokar erosjon. En genenelr senkning
av elveleiet kan også inntreffe ifa1L I/pet ikke er rtmodentft fon
den nye vannflning.
Langs kysten en det gjenne bþrge- og str/menosjon som f/nen til
utglidningen. Stnandsonen en som nevnt et typisk kvikkleinomnåde.
Det er ofte bane små og lite ilynefallende endningen i topognafien
som skal ti1 fon å utllse et kvikkleinskned, idet den balanse som
en oppnådd ved kvikkleindannelsenr og den allenede inntnufne
enosjon mange steden en meget næn den knitiske.
23)
Enosjonen i våne elven og bekke-1. en bestemt av landhevningen og
det vekslende mateniale i undengrunnen. Den gån oftest tninnvis.
Det víl si at bnattene pantien i elvens faLl bevegen seg mot
stn/mmen oppover langs e1ven. Vi han det spesielt klant etten
at en banniere av vanskeligere enodenbant mateniale er fonsert.
Nån et tninn i enosjonen han passent et sted, etterlaten det
seg et temponænt modent lengdepnofil i I/smassene, bestemt av
vannflningen og matenialets gnovhet på stedet.
f våre dagen en landhevningen liten. De allen fleste bassengen
unden MG har også en tilnænmet stabil erosjonsbasis. De stone
elven og bekken unden MG har også et ternporænt rnodent løP i
l/smassene. Stenkt enodene4de pantien eller enosjonstninn finnen
vi derfon vanligvis fØnst et stykke opPover langs de lite vannflnende små bekker og navinen; Hen en det modne p:rofíl ofte enda
ikke oppnådd. Slike steden en også fonskjel,len i vannflningen
ston etten stenkt regn og huntig snesmelting og erosjonen skjen
bane peniodevis, ofte med mange års mellomnom. Disse steden er
også õe æst typiske for- kvikkleinskned i våne dagen . FþLgen vi
oppover småbekken og navinen i våre st/nne l-eir:områder, f innen
vi stadig yngne ras og ovenfon en viss gnense ingen nas. Denne
grense viser seg å tilsvane undne nivå forr den rfumodnerr del av
vannl/pet. Sikning mot enosjon på sLike pantien vil kunne avverge Êange natunlige leinfall.
Ofte en det i disse snåbekken p.g.ê. meget liten vannf/ning et
fonholdsvis stont fall og en meget svak erosjonsbeskyttelse.
Denfon kan dneneningsanbeiden som /ken vannf/ningen eller fallet
i bekken ellen ldeleggen bekkens beskyttelseshud lett flne til
enosjon og lket fare fon lei::skred.
Sikningstiltak i fonrn av beskyttelse mot enosjon i bekken og elven
i leintenneng en denfor et vesentlig punkt i sikringen mot leinskned. Spesielt må en henlede oppmenksonheten på eventuelle
umodne bekkepnofilen, tensklen i elvel/pet hvon elven kan gnave
seg ned, f.eks. på siden av nåvænende LØp, el1en skaffe seg nytt
l/p ved et ovenl/p i flom. lian et skred gått, bnekken man ofte
ned massene i sknedkanten fon å avlaste og hindne nye glidningen.
Demme:r sknedmassen opp st/nre vannmassen, sprenger man gjenne
24)
ellen gjennorngraven den fon å unngå skadeflom. Motfyllinger på steden den en må fonvente at sknedmassen vil kornme
oPP ifall en glidning skulle inntneffe en også et nyttet sikningstiltak. Man må bane tilse at motfyllingen ofte kombinent med
en enosjonsbeskyttelse (elvefonbygning) ikke selv en ånsak tilen lokal utglidning.
damnen
stabilisening av et leinornnåde fon en fundamentening kan
fonetas ved snå tr.innvise pålastningen son ikke fþrer til brudd,
Kontnoll kan utflnes ved poretrykksmåIingen. (Man kneven nimelig
huntig avtagende ponetnykk etten pålastningr oB rimelig utjevnet
En
ponetnykk fØn ny pålastning) ¡ Senene kan man foneta en avlastning, evt. legge massen ut som motfylling. Man utnytten da
den huntige pnimærsetning. Setningspnosessen kan yttenligene fnemskyndes ved dypdnenening med sandnln ellen spesielle pappdnen
som maskinelt f/res ned i leina. Avstanden mellom dnenene nå titpasses slikat ponevannet ethvent sted fån kontene veg ut i dagen.
tidligene nevntr Êrr suspensjon av omnlnt kvikkleine
for et elektnisi< epenningsfelt, vil a1l-e konn vandre mot katoden
fondi de en negativt ladet. I en uomnlnt leinmasse kan ikke
konnene vandne og f/lgelig rnå vannet ptresses motsatt veg. Settes
elektnoden ned i en kvikkleine og en likestnlm påfØnes, vil en
få en rrutt/nkingrr av leina nundt katoden og en oppblØtúng, dvs.
et lket vanninnhold nundt anoden. Nyttes et penfonent nØr fylt
med NaCI som katode, tnekkes også kationen ut i leina ved hjelp
av det elektniske felt. Stabilisening ved denne metode han vænt
pn/vd, men det tan tid og en forholdsvis kostbant idet spenningene
som kan nyttes en små (ca. 0r3 volt/cm) og avstanden mellom
elektr:odenadene liten (ca. 2 m). En rnå tninnvis a¡rbeide seg
Utsettes,
som
fnemover det aktueLle onnåde og dnene¡-e bont ovenskuddsvannet.
De svake belten vil også gi lket fane for utglidningen om ornrådet
líggen i ellen nær en sknåning.
Den vannmengde man kan få ut av leina i crn3/sek. kan uttnykkes
vea $ = k" f t, hvorn k" en den elektnoosmotiske penmeabilitet,
leinas spesifikke motstand i ohn/cm og I er stn/nstynke i
P
""
ampére.
2s)
huntíg å oppnå et fastere topplag i en omnÉnt kvÍkkleinet
kan man tilfÉne kationen ved hjelp av NaClr KCl elLen finnalt
kalkspatmel. Ved salt fån man både en osmotisk vinkningt idet
Fon
vëìnn trekkes ut til saltet og ved at salt diffundenen inn i
Ieira. Ca fna kalkspaten vil likeLedes vandre inn i leina.
Blanden nan stoffene nent nekanisk rned leina, vil dette fnemskynde
Pnosegsen.
Jonris
------Y-toUt--
igninsen.
f de jondanter og svake fjellmassen som er sterkt svekket ved
for.vitning, vil en kunne få skåIfonmete utglidningen som í alle
ytne fonmen minnen on glidningen i ovenkonsolidente lite sensitive
Ieinen. Det oppstån gjenne buefonmete små fonkastníngen i tennergeDisse vil aktivisenes ved nye påkjenningen ellen ved ytterligene
fonvitning. De nye glidningen f/lger. gjenne de sanme glideflaten
som de tidligene, idet de oppståtte endringen i skjænsonen f/nen
til lavene skjænfastheten (knusninger og nonmalkonsolidening).
vi har tite av fonvitningsjondanter:, en også slike skred lite
kjent fna våne stnlk. Vi har. imidlentid hatt mindne ras av denne
type i fonvitnete fyllittuner, f.eks. i Slidne. f sydligene
fjetlstnlk kan disse signingen enkeltvis omfatte mange nilI.
^3
og v:ure meget vanlige. Ved inngnep i fonm av pålastningen,
skjæringen eller grunnvannsendningen kan rasene ellen sknedene
aktivisenes og evt. bl-i katastnofeartete. Det vanlige en imidlentid at glidningene gån neget langsomt, nærmest som setningen.
Målingen av bevegelsen fonetas ofte i bonhull hvon defonmasjonen
negistnenes i skjænflaten.
Da
Sneskred.
Disse en behandlet i Ingeni/ngeologi, DeÌ I, side 215 22L og
det henvises til denne omtale. Det skilles mellom flakskned og
l/ssneskned etten fonholdene i l/ssneomnådet. Betrakten man
bevegelsen og massen í tungen, kan man tale om tungeneskred og
mjllsneskned. Man kan også skille mellom nae og skned etten
stÉrnelsen av massen som en i bevegelse, nen dette er níndne
vanlig nån det gjelden sne.
26)
En ting som ikke et? sPesielt omtalt tidligene en utnasing av
iskjlvingsmasser i vånl/sningen fra bnatte dalsiden og skjæningen.
Disse lcornmen oftest fra sanme st.a.oilanienerffea%". ao til ån
og skyldes at varrrtgrunnvann kommen fnem fna jondsmonnet ellen
fna spnekken i fjellet og fnyser:. Det kan også væne vann fna
bekker som ikke er bunnfnosset.
fsnas ellen issprang er meget vanlig. De kan variene meget i
st/nne1se. Oftest gån de i meget bnatte skråningen, nænmest
steile pantienr og er så ånvisse at skadeomnådet naturlig ikke
utn5rttes. Det er ved bygging av kommunikasjoner at man en tvunget
til å passere slike pantier. Man lager seg ofte nye omnåden foris¡.as ved de skjæ::inger man lagen.
Beskyttelse rnot isr:as og isspnang langs en veg utf/res vanligvis
soro en oppsamlingsgnlft ellen man setter tett med utstikkende
fjellbolten på utl/sningsstedet slik at ismassen ikke faIlen fln
den er smeltet ned ti1 små massen. Ovenbygningen han også vært
utf/nt til beskyttelse, f.eks. ved halvtunnelen eller rneget }løye
skjæringer, eller under- bnatte fjellvegger.
Steinspnang og fjellnas.
Steinsprang og fjell::as skillen seg fna blokkspnang og blokkras
ved at materiale i siste ti1fel1e utl/ses fna fjellet i f/nste
f:ra en J-lsmasse. Steinsprang vil derfor ofte få en st/nne
kinetisk enengi etter som de ofte l/snen i bnatte' l;røye fjeltvegger.
Steinspnang og fjel-Iras kan også tnekke med seg I/snassert og
grensen mel-Iom de to rastyper blir 5rttenligene utvisket.
Det som utllsen steinsprang en for:vitring, oppt/sningr fnostspnengning, tempenatunvekslinger og notspnengning. Betingelsene
en normal-t at det finnes spnekkeflaten med tilstnekkelig fall mot
dalen og med utgående nedenfor steinen e1le-n fjellpar:tiet, med
ancte ondat det ikke er noen fot. Spnekkefallet må normalt være
over 40o. En det imidlertid leire på spnekken og fnostspnengning
arbeider, kan blol<ken langsomt ån om annet flyttes nedoven langs
spnekken rned f all på unden 25o inntil den tipper ut. Sknåningen
nedenfor. nå være stlnne enn ca. 40o fon at det i sl-ike tilfeller
skal bIi steinsp:rang. Ofte vil- anbeidet rned frostsprengningen
27)
opphøre etter en fonholdsvis begrenset åpníng av bakspnekken,
idet dneneningen blin god og evt. leinmateniale vasket vekk.
Enkelte steinspnang en betinget av sPenninger i fjellrnassivet.
Da en de enten et nesultat av spenningsavskalling (bengslag i
overflaten) ellen et nesultat av bevegelser av stlrne fjellpantier
(potensielle fjellskned). I slike tilfellen får man sPesielle
I
spenningen langs utgående av skjærflaten for fjellpantiet.
siste tilfetle en ofte steinspnangene vanslene fon fjellskned.
St/nnelsen av steinen ellen steinene som I/snen fna fjellet
vaniener meget, likeledes skadeomnådet. Bevegelseslengden en
avhengig av bnattheten av fjellsiden ellen dalsiden, enkeltsteinenes stlnnelse og denes kubiske form. Videne er bevegeLseslengden avhengig av om steinen kommer i rotasjon ellen ei, om den
viI hoppe på fjelI, om den vil knuses ellen ei, ellen orn den vil
bnemses av I/smassetî og ujevnheter.
Ofte neises sp/nsmålet hvor" langt ut fra en dalside nå man holde
seg fon å væne sikken mot steinsprang ved bebyggelse. I slike
tilfeller: han man vanligvis ikke annet å holde seg til enn blokk
son tidligene har llsnet på nænliggende steden i fjellsiden og
undenslke hvor langt disse han trengt fnem. Flyfotostudíer og
feltstudier må da nyttes. Steinsprangene fþLger gjenne generatnisen for kotene. Karten en denfor tíl ston nytte. Det siste
stykke nullen oftest steinen. En oppsanlingsvoll for å ta de
lengst nullende stein kan denfor vær:e til hjelP. Forlvnig må
evt. sikningstiltak utflnes i utlØsningsomnådet.
blokk kan bol-tes fast, fonankres med f .eks. wine og
sprengningenett, rr-rrderstSpee ved piJ-aren el1er de kan SPrengeS
i småbiten. Det siste skal man n/ye vundene idet man lett kan
gjóne vondt verue om det er et litt stfln::e panti som er 1-þst ogl
ellen fonvitnet elIen en nær fnittliggende enkeltblokk som bar:e
vil kI/yves. Spnengningen rnå ikke f/ne til at nye_. sprang lett
kan utllses ved den frostaktivisening som vil- skje*áen undenliggencìc
blottete masse. 0g spnengningen nå oftest skje slik at ingen stonblokk på stlr:neIse med de som naturlig ville komme, vil gå ut i
salven. Under st/nne sprengninger^ vil det også kunne dannes en
luftpute som massen i noen grad kan flyte på.
Tnuende
28)
Sænlig utsatt fon steinspnang en toppen av nye skjæningent
dvs. dagfjellet, hvon slepper: stnyken nær parallelt skjæringen
og han modenat til stont fatl mot skjæningsfnonten. Dentil
SteinsPrang
kommen de stenkt forvitnete pantien av fjellsidene.
p.g.a. spenningen i fjellet hadde man meget av umiddelbant etten
at isen smeltet bont. De er sjeldne i våre dagen hen i landet og
en vesenttig konsentnert om foten av potensielle fjellskned.
Fonskjellen mellom steinspnang og fjellnas liggen fØrst og fnemst
i om det en enkeltblokk som falLer fnitt og uavhengig av hvenandne
ellen det en mange blokken som faLlen samtidig og konsentnent og
til
dels gjensidig
dempen hvet'andne.
det gjelden utllsningsånsaken tren ofte fnostspnengningen og
notspnengningen noe i bakgnunnen om det ustabile panti en stont
På den annen side kan ponetnykksforholdene bli medvinkendg og
fnostspnengningen kan vinke til å nedbryte stabiliteten i foten
av de potensielle rasmasser. Fon lokalisering blir også studiet
av spnekkers og sÌeppens fonllp og kanakten (be1egg, planhet,
stn/k og fall og åpenhet) dominenende. Det forhold at nye ras
ofte gån fna de sarnme omnåden hvon det tidligere han gått steinsprang og fjellras r êp også ve1 verd å merke seg.
Nån
Spesielt betyn det meget ved siden av fallvinkelen at det ikke
en avtnappingen, store ellen små, på undensleppen. I slike tilfelten må massen flnst sige fnem så megct at ujevnhetene ikke
lengen gin rrfotrr for massenrfon at raset skal- utllses. rfF@tterrr
av denne ant har man utallige av i våre vegskjæninger:. Skjæningene
ser av denne grunn ofte mindne stabile ut ved flrste /yekast enn
de egentlig er_..-iE" kontnoll må ifall skje på grunnlag av sPon
Hen en det
og tegn på bevegelsen i blokken ellen fjellpantiet.
ofte tal-e on å negistnene bevegelsen av stglrnelsesonden 1/10 nm.
Man dniven f.eks. inn kilen av stål og u.ndelsfl<e: om de l/snent
ellen man st/pen små bnoe:: oven sprekkene og ser: om de slites av.
fjellnas gån i dagfjetlet, går fjellskned.ene i masser: under
dagfjellet. Noen annen gnense mellom store fjellnas og små fje1lskned er vanskelig å angi. I omnåden av verden hvon dypfonvitningen en langt st/nne vi1 en slik definisjon væne ubnukelig,
idet utglidninger som bunde betegnes ra-s, pta. definisjon egentlig
Mens
2e)
kan væne av dimensjonen som skred. Grensen mot jondsígningen
en også meget ukIan. Fjellnas kan likeledes ta med seg jondmassen i sitt faII og man fån ovenganger til bløtjondskned, landIaup etc.
Fj elIskned.
f våne fjonden og dalflnen fna Rogaland til Finnmank finnes
sporene etter tallnike stone fjellskned. Det en ofte fjeIImassen på flere mill. *3 som er brutt sanmen og falt ut av fje1lsiden. Nån disse mange fjellskred han gått vet vi ikke, men
meget talen fon at nasfnekvensen han vænt sænIig ston unden
bneavsmeltningen ved slutten av istiden når nonmalspenningen fna
ismassene på fjelÌsiden ble fjennet. Fna histonisk tid er også
enkelte stlrne fjellskned kjent, f.eks. fna Loen og Tafjond.
Det er ingen gnunn til å anta at ikke nye skred vil kunne inntreffe.
Av de st/nne fjellskned han vi hos oss flene typen ut fna ånsak
og form. Det en de som har: en steilt tilnænmet skålfor-met bnuddflate hvon bruddflaten delvis fþlgen nye bnudd og til dels mange
snå steile pnimænspnekken av forskjellig onientening. Hvonvidt
man hen han hatt et rent spenningsbnudd i en sprÁ homogen overkonsolident masse, som en bengant en, el1en det er en undenliggende
reinsone som er den vesentligste å:rsak, en oftest vanskelig å
avgjlne ved de gamle skred fondi skredmasser og andre llsmasser
dekken omnådet. Avgnensningen kan imidrer-tid ofte tyde på det
flrste. Denne type en oftest å finne i bI/te oglelIen sterkt
oppspnukne benganten og skul1e væne en fþIge av totalspenningene
i fjellmassivet.
Fna et noe mindne skned delvis fremskyndet av tunnelanbeidet sees
ennu i tunnelveggen klane nye, gnove knusningen som dannen en
skjænbnuddsone i foten av sknedet. Typisk fon dette skned erl
at det fonekommen i en meget bnatt og meget h/y dalside, og at
glideflaten ellen bnuddflaten fon det vesentlígste f/lgen en
sleppe som er steilene enn 600 og enkelte steden næn 90o, men
ikke skjænen ut í foten. Etten tunnel-anbeidene ble foten svekket
og sknedet gikk.
30)
klan undersleppe som skr:edet han
futgt, dentil også en klar steil baksleppe ellen sidesleppe.
Undensleppen han oftest oven 450 faIIr êF fonholdsvis plan og
har en fylling av et svakt, evt. leinholdig materiale. Det
er nænmest en kjempeston sleppeavgnenset btokk som fnigiþnes og
fallen ut. Den bakne steile begrensning fþlger oftest en fl-ate
dannet av to sett med steile detaljsprekken og en et klant stnekkDen annen hovedtype han en
brudd.
tnedje hovedtype vi han spor etter en tydeligvis en fØIge
av hydraulisk splitting av leinfnitt fjel1 etten et spnekkeplan
nær paral1e1t dalsiden. Bnuddet må tydeligvis i de undens/kte
tilfeller ha inntnått umiddelbant etten isavsmeltningen da stnandlinjer: ved MG en dannet av nasmassene. Platen synes å væne
tnykket ut i foten.
Den
En fjende type en mindre kjent fr-a våne fjellstnlk.
Den en
knyttet ti1 benganter som en spesielt svake, gips, ovengangstyper
mellom leine og skifer el1en til dypfonvitnet fjeI1.
Hen nænmer
man seg gnensenmellom jord og fje1l og henvisen tiI omtalen av
skålfonmete jondsigninger: og land1aup.
Likeledes en en femte type ukjent hos oss. Det en den type som
er en fþIge av tektoníske foldebevegelsen i unge alpine fjellkjeden. Hen slcyves fjellrnassen til dels over molasse (en svak
bergart dannet av blandingsjond) og brekker ned, e11en bevegelsen
pressen pantien av molassen ut i da1en.
Studeren man de gjenværende pantien på siden av et fjellskned,
finnen man ofte steile sprekken fylt av silt og sand (smeltevannsavsetninger) fna overflaten. Dette visen at fjellpantien også på
sidene av et skred ofte han vænt i bevegelse, men her han
bevegelsen opphlnt idet sknedet gikkr og fjellpantiet har evt.
fart noe tilbake. Effektivspenningene han med andne ond også
på siden av skredet vænt negative og fjell-et en britt splittet
og dnenert, men han ikke r:ast ut, ventelig p.g.a. en bedne fot
(stlrne skjænfasthet i foten). Det fonhold at det en spor etter
hydnaulisk splitting og fyllinger av smeltevannsavsetningen i
spnekken på sidene av et skned, tyden på at disse skned har gått
mens ismaseene i dalen smel-tet bont. irloe annet tidspunkt med
31)
sterk natunlig fonvenning av effektivspenningene han vi neppe
hatt. Kunstige fonvenningen han vi denimot hatt ved byggingen
av enkelte ufonete tnykksjakten. De har fþnt til hydnaulisk
splitting, men ikke til skned. Det en med andne ond ikke
splittingen alene som f/nen tiI skned. Det må også være et
svakhetsplan i foten som stupen tilstnekkelig mot dalen hvonpå
massen kan gIi.
Fonskjell-en i skjænfastheten langsetter stnukturen, diskontínuitdsgrrenser og andne svakhetsflaten er i fonhold til i andre retninger
meget stor:. Poretnykkene i vårt fjel1 vii:ken også spesielt på
flaten og langs "r.Ør"', idet det hen til del-s en stor permeabilitet
og langt lavere kohesjon el1en minenalbinding. Da minste hovedspenning í en dalside står i generatnisepla.net foi'kctene og noe
steil-ene enn dalsidefallet, vil det være i svakiretsflate:: vinkelnett denne netning at ponetrykket gir de stlrste utslag. Dette
en også totalt sett fonholdsvis ugunstige :retninger fon dannelse
av skjænplan i foten av fjellmassivet. Flaten må imidlentid skjære
ut i dalsiden eller ligge meget nær denne for" at ikke frfotenrt skal
være tilstnekkelig sterk til å motstå belastningene. Skjen det
en hydnaulisk splitting uten r?as, vil dette fþne til drenening
og neduksjon av ponetnykketr oB massen fal-Ien til no inntil en
gang i fnemtiden nån fonvitningen svekker rrfotenrr tilstnekkelig.
Ponetnykket han imidlentid også spesielt ston virkning i steile
svakhetsplan lnØyt oppe i dalsiden, idet honisontalspenningen sett
på totalspenningsbasis vinkelnett dalen, den bane en et nesultat
av hviletnykket (ingen innvinkning av tektonis]<e spenninger).
Hydnaulisk splitting etter steile sprekker i platåkanten kan
''
denfon lett ínntneffe selv i moderate skråninger.
I steile dalsiden
sku1le slik splitting teoretisk oppstå om bane poretnykket kunne
bygges oppr men splitting fþner ti1 drenasje og nesul-tatet blir
enkelte svakhetsplan med rlnfonmet
ikke skned, derimot vil
Iekkasje fån nevet oven sin mir^enalbinding (kohesjon) og b1i
åpnet ned ti1 fonholdsvis stont dyp (clypere jo steilere dalsiden
en).
32>
Den kombinasjon av svakhetsflaten med stn/k nær parallelt dalen
som ut fna dette må sies å være de ugunstigste er steile svakhets-
flaten ned i fjellet fra toppen av dalsiden og svakhetsflater med
mindne faIl enn dalsiden og utgående i denne på lave nivåer. En
det siste leinsone, klonittsone el1en knusningssone, vil vi
kunne få skjænbnudd fna foten og innoven 0g fna toppen og nedover
fån ví stnekkbrudd. uTo dypere man liggen i fjelIet, jo men vi1
de st/nste skjænspenninger endne retning mot flaten mer patîalleIt
dalsiden. Da man vanligvis bane har: to svakhetsnetningen nær
panallelt dalsiden, vil en potensiell skjænflate måtte gå diagonalt
på disse to svakhetsflaten i par"tiet nær. de to flatens skjæringslinj e.
Det er dette panti som derfon hindner at skned gån på de steden
hvon man sen åpne spalte:r ned fna toppen av dalsiden (baksleppen)
og han svakhetsflaten sknått opP fna midtne og nedne del av dalsiden (undensleppen). Jo ugunstígene undensleppa en onientent
og jo mindne skjænfasthet man han på undenslappa, jo lengen innoven vil en skjænflate opparbeide seg og nedusene det panti hvon
skjærflaten må gå diagonalt.
Vi kan også si det slik at jo mektigene og planere undenslePPa
êrr jo st/nne fane fon skred han man ved ugunstig onientente
undensJ-epper idet skjænfastheten i undensleppa flnst og fremst
en avhengig av den mengde fortanninger, dvs. mengde friske
uspnukne ujevnheten i sidefjellet langs sleppa som må skjænes
over fon å gi fullstendig bnudd. Jo stlnne nonmalspenningen
som en involvent, jo stlnne fontanningsgrad (og evt. mindne leine)
rnå det ti1 fon å stoppe en bnuddutvikling innoven langs undens
leppa.
Ví nå regne med at da isen smeltet bont, fikk vi umiddelbant sknedutI/sningen på alle sær:Iig knitiske partier p.g.a. de spesielt
ugunstige totalspenningen og ponetnykksforhold som oppsto. Skal
vi få skned i våne dager, må dette skyldes langsomme fonandningen
i skjænfastheten e1len kunstige lkningen av poretnykket.
Det siste kan inntneffe om vi ved en ufor:et tnykksjakt fþner et
hþyere ponetnykk ti1 et ugunstig sted, f.eks. det panti hvon
gunstigste skjænflate gån diagonalt til svakhetsnetningene.
33 )
natunlige endningerl som kan nedusere skjænfastheten
etten ugunstig onientente svakhetsf,laten han vi i knypefenomener,
oppllsnings- og hydnoliseningsfenomener og utvaskingsfenomenen.
AIIe en meget langsomme pnosesser og kan hven fon seg f/ne til
miknoskjær-bevegelsen i den potensietle skjænfIate. Dette fån
enkelte fortanningen til å bnytes, hvilket nedusenen skjænfastheten og /ker lokatbelastningene på andne fontanninger. Dette
gir, igjen oftest et akselere:nende kryp mot bnudd.
Langsomme
Brytning av fontanninger fonånsaken oftest kraftig Iyd. Bevegelsene
ute ved undensleppas utgående f/nen også til steinspnang ellen til
spenningskonsentnasjoner og knusningen ifall- undensleppa bane
liggen næn dalsíden og ikke skjænen ut i denne. Vanse1 og fonl/pere for skred han man derfon i steinspnang, dn/nn i fjellet
og utvidelsen av bakslepper.
gnuntliggende glideflater er pnionitente (jfn.
spenningsbil-det, den ovenkonsolidente masses egenskapen ellen
knav til diLatans og de pnioniterte svakhetsflatens geometni),
vil det være stØnst fane fon skned den man han meget bratt dal-side og en sleppe skjæner opp med et fal] på oven 40o fra et nivå
ca. I/3 opp fna dalbunnen. 0g som nevnt, fanen Øken med dalsidens bnatthet og undensleppas mektighet, leininnhold, evt. kalkspatinnhold og planhet. Skal målingen fon å vundene fanemomentet
skje, må dette utf/nes i utgående av baksleppa eIler i utgående
av undensleppe eller i en evt. fot. Eventuelle beregningen ved
endelig element-metoden må skje på basis av profilfonmen med innlagte niktige svakhetsretningen. Hen er inidlentid pnoblemet å
bestemme stivheten i undensleppa og diagonalnetningen mellom
undersleppe og lokalsleppe. Her har vi idag fon lite erfaningsdata eller målinger å bygge på.
Da
relativt
Fjellskned kan få stone fþLgen for omnåder utenom sknedtungen
ifalt sknedet gån i et vann ellen en fjond p.g.a. den flodb/Ige
som oppstån. Ved de fjellskned på flere miIl. *3 som vi han hatt
han flodb/lgen vænt den mest /deleggende. Nær skredet han man
nål-t en flodbllgehlyde opptil 70 rTr. Massen unden foten av sknedet
har da vært tnukket med i sknedet.
34)
situasjonen på lang sikt, vil den langsomme fremadskridende dypfonvitning kunne fþne ti1 at en dyper:eliggende
og fonholdsvis flattliggende svakhetsflate kan bli bestemmende
for stabiliteten. Finnes heIlen ikke slike, vil man til slutt
få det ugunstigste glidesnitt etten sarnme pninsippen scm i en
lite sensitiv nonmalkonsolident kohesjonsjordant. Vi en da over
i samme pnoblemstílling som ved ttsigninger i stone jondmassertl
som er den vanligste massebevegeJ-se i unge fjell-/jondmaseer og
i dypfonvitnet fje1I.
Sen rnan
Ved tekniske inngnep (neddemming av foten, sty'rne skjæningsanbeiden, grunnvannssenkningen ved tunnelbygging unden h/yereliggende pantien) kan man også få katastnofeantete skned og ikke
bar"e signingen i slike massen. Disse kan gå etten nye glideflaten,
men helst vi1 de fþIge gamÌe signingsbnuddflaten om det er slike,
og da vil èoftest gå allenede etter snå inngnep.
Selv om det i Nonge er ston fonskjell nellom fjell-- og l/smasser,
vil man, om man sen gLobalt på salcen, finne all-e overganger. Den
terminologi vi han valgt har denfon ingen skanpe gr/ìensen. Al-le
overgangen finnes meIlom nastypen, likeledes en mengde konbinasjonen.
I ig -er g g = Þv c-Ð i-n c g ! I bÐ å g E 9 = 9 g = cg ] 9 g g g -Bg 9 E i
gg
p
=
I
gÞ
I cE e ! i I I
å
gg
gr
:
Gnaveanbeiden.
Kunstig massefonflytning veC gnaving og tnanspont med maskinen
er en av de viktigste anbeidsprosessen i anleggsvinksomheten idag.
Nå en det som kjent ikke like lett å grave ut alle typen I/smasser.
De vanskeligste masser å grave en de som både inneholder grov blokk
og lein og som samtidig en jevnt gnadert og godt pakket. En
massen dentil tØnket üt, blin den ekstra vanskelig. De vanskeligste
jondarter en med andre ond blokkrike, leirholdige, utt/nkete
morener. De letteste jondanten å gnave er l/st lagnet sand og gnus.
Også andne lØst lagnete våte steinfrie masser er imidlentid lette
å gnave om man bane nínelig lett kan komme til ned grave- og
tnanspontutstyr.
3s)
det fine hovedfaktonen å vundene. Det ell
jondant, maskintype, stedets tilgjengelighet og gravemassens
Ved gnavearbeiden en
stØnnelse.
en jondart /ver rnot inntrengning av gnavenedskap og oppniving. Den beror alene på
jondantens mekaniske egenskapen.
Med gr.avemotstand menes den motstand
kapasitet en gravemaskin han ved
gnaving i ulike jordanten. For g::avbarheten spiller både det
maskinelle utstyn og gnavemotstanden inn. Man skiller me1lom
skjenpende maskinen (bulldozene og sknapere etc.) og gnavende
maskinen (forgravet3er bakgnavene, hjullastere etc. ).
Med gnavbanhet mener man den
Gnavbanheten eIlen om en vil en maskins gnavekapasitet kan sees
som en funksjon av jordantenes gravemotstand. Mange fors/k han
vænt gjont fon å sammenstille nåIte geotekniske data fon jondantene med målte kapasiteten fon gravemaskiner, men det synes å
være fon nange vaniable faktonen både på maskinsiden og jondantssiden til at gode kornelasjonen kan oppnåes. Man en denfon blitt
stående ved en meget gnov gnuppeinndeling av jondar.tene etten
denes gnavemotstned og vunderer en maskins t"pu.sitet i gnove tnekk
i for.hold tit disse jondartsklassen. Har man bestemt en maskins
kapasitet ellen gnavbanhet, kan andne maskinens gnavbanhet sees
i nelasjon til denne.
I tabellen på neste side er gjengitt et fonsØk på å besknive jondantene i de fonskjellige gnavemotstandsklassen ut fna geotekniske
data. Motsigelsen synes dessvenne i noen gnad å fonekonme mellom
jondantsbetegnelse og geotekniske data. Det heten f.eks. at
a]le unmasser. skal ha en seismisk hastíghet meIlom L200 og 2300 m/s,
og at de samtidig skal gi en synk på 10 em etter 20 40 slag ved
ranmesondening. SeIv om man kan /nske en mer detaljert og omfattende besknivelse av de fonskjellige jondanten i de fem gravenotstandsklasser, gin tabellen likevel verdifulle opplysningen
fon en gnov klassifisening på gnunnlag av ]ett iakttagbane forhold
ved jordantenes genenelle egenskaper (natunlig pakningstetthett
sortening, blokknengde, leirholdighet og utt/nkingsgnad).
36)
Kniterien for
bedØmmelse
Gravemotstandsklas se
T/nn
Jondai:tsbesknivelse nom-
K:1
Lós og fin- .117
kornig sandig gnus,
sand, silt,
våt Ieine,
gytje, torv
Kz2
LØs og grov-
vekt
Seisnisk hastigh. m/s
â
kgldm'
<
400
kornig stein.
r+00
Fast ellen
lrB
800
2ro
212
grus
steinet tØnn
leine,
siltig eller
2ro
Ramme
sonoerr-ng X
oven gnunn- under grunnvannsspeilet vannsspeilet SIag/I0
Lr7
1r9
holdig
K:3
av gnavemotstand.
1300
cm
0-5
800
1300
1600
5-10
-
1200
1600
1900
10
20
1200
1700
1900
2300
20
40
sandig moren
K:4
Tett, hand-
pakket ellen
blokkholdig
bunnmonene,
u11
K:5
Hand blokk-
nik
<2t2
> 1700
>
2300
> 40
monene
x) 38 mm spiss, 70 kg lodd, I
m fallhØyde.
er som nevnt avhengig av maskinen, dvs. av dennes egenskapen, f.eks. skjeens st/nnelse og hvondan den kan utnyttes,
maskinens ar:beidssyklus, tid til fonflytnirg, optimal gnavehlyde
og svingevinkel, maskinens alden og slitasje.
Gnavbar"heten
et eksempel på utnyttelse av gnavemotstandsklassene en angitt
et diagnam fon kapasitet hos fongnavene med vanienende skjevolum
i br-udd hvon maskinens optimale gnavehlyde kan utnyttes. Bakgravenes kapasitet settes gjenne til 60 80% av fongnaveres
kapasitet, draglines til 75 80eo og gnabbers ti1 20 50%.
Som
37)
Skal en vundene valg av graveutstyn og et bestemt gnaveanbeids
kostende, må en serie faktonen tas i betraktning.
1) Transpor.t av utstynet til
utstyret.
2) Dniftsomkostningen
stedet og niggomkostningen fon
(tota1 timepnis) fo:r maskinen og fon bont-'
tnansponten av massen
3) Gnavbanhet
og tnanspontkapasitet.
4) Mengden masse som
skal flYttes.
s) Ekstnaarbeiden f . eks. P. g. a. n/dvendig spne-ngning, sontening
av massen, svakt vegundenlag eller fundament fon maskinen,
kladding i skjeen eller på lasteplanet, vænforhold, dnenening
og pumping av ovenflatevann etc. Disse faktonen er delvis
avhengige av maskinvalget.
6) Tidsknav som stilles
for anbeidets utf/nelse.
Investeningsutgiftene kan f.eks. være for stone í forhold tiI
massens st/nnelse, utstynet kan ha fon liten stynke og kapasitet
i forhold til gravemotstand, masse og tíd. Det hele blin en
optinaliseningsoppgave. Feilvundeningen av massens stlnrelse og
gravemotstanden kan få betydelige fþIger fon tid og pnis. (Jfn.
fonskjæringen i IØsmassen fon tunnelpåhugg).
Sandsuging.
Ved sandsuging må anbeidet skje unden vann. l4an sugen gjenne
matenialet opp fna bunnen og punpen det ut i et fyllingsomnåde på
land. Anbeidspnosessen en begnenset til friksjonsjordanten som er
llse og nimelig fattige på stein og blokk. Betingelsen fon godt
utbytte er nemlig at jordantsstrukturen nundt sugerlnet fallen
ninelig l-ett sammen i en knatenfonm, og at blokk og stein som en
fon gnove tiI å tnekkes med av suspensjonshastigheten í rþnet,
ikke hopes opp fonan nlnåpningen og stoppen Prosessen.
Enkelte maskiner en utstynt med r:/nemekanismer fonan nlnåpningen
(cuttene). Disse kan kunstig omnlne men finkonnige nasser. Dettt
38)
utviden utstynets anvendelsesomnåde. I nene kohesjonsjondanten
vil det imidlentid likevet l-ett oppstå den situasjon at man fån
en sylinderfonmet gnop av begrenset omfang Litt st/nne enn nlnet
og meget dånlig utbytte av sugingen.
En annen vesentlig fakton for l/nnsomheten er jondantens slitasjeegenskaper, spesielt med henblikk på rlnsystemet. slitasjen lker
det er fþnst og fremst mengden og grovheten av kantetg hånde minenalkorn, spesielt av kvants, som teller
Godt nundete kvantskorn sliten ikke vesentlig mer enn nundete
konn av b1/te minenaler, feltspat etc.
med konnst/nnelsen, men
f våre glaciale gnustyper" han vi ofte en meget h/y pnosent av
kantete kvantskonn i sand- og gnusfraksjonen (20 sOe"). Disse
jondarten sliten langt men enn f.eks. en nen kvartssand med
nundete kor:n. Slitasjen kan gjlne sandsugingen ullnnsom i fonhold
til gnabbing, graving etc.
I sydligene stn/k vundenes llnnsomheten ut fna konnfondelingskunven idet matenialet normalt en nundet heLt ned i sandfnaksjoner,.
Her i landet vi1 imidlertid sugingen også nåtte vundenes ut fna
minenalinnhold og konnfonm. Nænmene vundeningsknitenien fon dette
fcreliggen ikke.
Nån en suget masse stn/mmen ut
sedimentasjonshastigheten være
i et fyllingqonnåde, må også
nimelig ston, slik at ikke massen
fryten bont ned sugevannet. Det hjelpen å regge opp voIlen rundt
fyllingsomnådet, men dette en en mer.kostnad.
forankring i fjelloverfLaten,
Både ved fonankning og fundamentening på fjelr en det i f/nste
nekke et sp/nsmåI om spnekkens fonlþp og kanakten, dennest om
Fundamentening og
bengartens stynke.
Ved fonankningen vundenen en vanligvis hvo:r meget fjeIl boltene
binden sammen og hvondan denne fjellmasse i tirfelre må bevege
seg for å frigjþnes. Dette gir en masse og en nonmalspenning og
ved en antatt fniksjonsvinkel kan man vundene hva fonankningen kan
tåle. Fniksjonsvinkelen en ofte vanskeligst å vundene idet sleppe
belegg og ujevne fontanningen spillen en så avgjlnende nolre.
3e )
Derfon velges gjenne en }av fniksjonsvinkel som en kan være
sikken på. Crn n/dvendig þken man massens omfang ved å fonlenge
boltene elter /ke antallet av dem for å få en nimelig sikkenhetsfakton.
hvon boltfonankning nyttes en ved kablen for
hengebnoen, knaftlinjemaster, enkelte kaien og andne utknagete
konstnuksj onen ellen st/ttekonstnuksjoner.
Typiske tilfeIlen
fra fundamenten en det flnst og fnemst fniksjont:
fonholdene på sleppen som stupen med ugunstig stn/k og fall i
fonhold ti1 den nye påf/nte belastningsnetning som må vundenes.
SkaI det vær-e fane, må en sleppe ha et utgåenc1e på lavene nivå
enn den l-asten påffines, og det btin da tale om et d::ivende momen'i
panaIIelt sleppa og en total skjænmotstand som må ovenvinnes nåi:
aIle de inassen tas med som må i bevegelse fon at fundamentet skalsvikte.
Ved belastningen
peling til fjetl kan man være uheldig og tneffe på sknått
fje1l eller på knusningssoner som ikke han vesentlig bedne bærekan pelen
evne enn de ovenliggende monenen. I slike tilfeller
ranmes dypene enn til fjellovenfl-aten. Den trekker da gjerne
langs sleppen Ved sknåflaten kan den også tnekke langs denne.
Den han da lett fon å knekke. Ved namming av ståIpe1en e1ler
betongpelen med ståI- eIler handmetallsko kan en i skifne og
andre svaker spnØ benganten knuse fjellet i en pute unden pelskoen. Dette kan f/ne til at en få:r en setning på pelen nån
belastningen kommer på etten at vann har b1/tt opp puten av t/rt
steinmel undar pelskoen. Tneffen pelen på vanlig godt fje1I: êF
det sjelden ellen aldni splnsmål om fon liten bæneevne på fje11r'
Ved
et fundament dinekte på fje1l som skal belastes sterkt bln
det være god kontakt med fr:isk fjeIl.
En spnengning av en
fundamentgrop i skiferfjell
vi1 svænt ofte fóre til oppflising
av skiferen og omfattende nenskear.beider kan bli n/dvendåg. Selv
om fonsiktig spnengning utf/nes, kan det likevel ofte bli tale orìi
å dekke fjellet med spr/ytebetong fþr en stlper fundamentet. De-i
kan også væne aktuelt å utvide fundamentsålen, etlen å injisere
fjellet fon å oppnå tilstrekkelig ston sikker"het.
Unden
40 )
En det fare fon et svovelangrep på fundamentet fira fjellet
e1ler fna omliggende masser, kan det komme på tale å isolere,
dette med asfalt o.1., el1en å nytte sementtyPer som en men
motstandsdyktige mot svovelanglrep enn vanlig Pontlandsement.
utslag {o:: tunnelen.
Ved påhugg og utslag av tunnelen han en ofte pnoblemen med IØsmasser, idet en ofte en låst til et bestemt nívå og et begnenset
område. Oppgaven blin ofte å vundene dybdene til fje1I og finne
det gunstigste sted hva dybde, evt. stabilitet angån.
Påhugg og
Det å fjenne llsmassen fra en innsjlbunn ellen renske opp fjellet
fØr et påhugg, kan i og fon seg sies å være begrensete anbeidsoppgaver. Ar"beidet en inidlertid ofte tidknevende ogle1Ien
spesielt maskinknevende i en arbeidssituasjon hvon et opplegg
fon et helt annet ar:beide, nemlig tunnelanbeide en det sentrale.
En undenvundening av slike fonanbeiden hva utstyn, omfang og tid
angån, kan koste meget både av fonsinkelser og penger fon hovedentnepnisen. En bln alltid være oppmenksom på mulighetene fon
mektige fonekomsten av I/smassetl, f.eks. glaciale latenalavsetningerr stØtsidemonener, lesidemorenenr ur og rasmasser
ved vundeningen av evt. påhuggssteden.
Raviner. en ofte nyttet til
påhuggssteder den man han betydelige
l/snasseavsetninger og en tvunget til påhugg i et bestemt nivå.
opp i skråningen
Kommen grunnvannsspeilet ut i ravinebunnen litt
i gnovkonnige jondanter, en ofte dette et tegn på liten dybde
til fje1l, om man ikke han en tett leirholdig monene'
utslag i vann har en ofte problemen med l/smassen. Morene
er gjerne opphopet i steile st/tsiden og i lesiden fon bnebevegelsen og dentil í bassengenes dypene omnåden. Fluvial grus t
sand og silt er likeledes hopet opp i vannets dypene omnåden og
nær elve- og bekkeinnl/p. Når en innsj/ fyllen opp i en stlnne
daI, vi1 det over innsnevningen i daLen ligge nektige I/srnassen.
Dette en ofte nettopp i utllpsoset. D/disavsetninger og åsen gín
seg gjerne tiI kjenne langs vannets bnedden og i bunntopognafien
som nygger, groper og haugen iet m/nsten uavhengig av fjel1st::uktunener.og bunde væne lett å negistnere.
Ved
41)
Gunstige utslagssteden i et vann finnen man ofte ut fon mindre
fjellnes sorn J-iggen på tvens av isens bevegelsesnetning. Dentil
langs meget steile bnedder hvor bunnen heller men enn 40o nedover
i vannet. Andne enkle neglen fon å finne gode utslagssteden er
vanskelig å gi. En må studene de kvantængeologiske fonhold på
stedet og de typiske fjelltopognafiske og stnuktunmessige fonhold
og sammenstille dem med dybdefonholdene i vannet. Vanlig en det
å s/ke seg fnem ved hjelp av seismiske undenslkeLsen og boninger.
Fnoskemannsundenslkelser han også gitt gode nesultater, Nonmalt
en det langt mere l/smasse opphopet under: vannstanden enn ellens
i tennenget. En b/n unngå at tunneler: skjænen knusningssoner og
leírsoner på partiet unden vannet.
Damsteden.
Potensielle damsteden han en ved innsnevringen i dalsenkningene
og ved tersklen i dalene. Fundamenteningsomkostningene fon en dam
kan vaniere betydelig. Disse kommen i mange tilfellen i noen gre.d
inn i bildet ved valg mellom altennative damsteden. Det kan i
enkelte tilfellen også neises splnsmåI om sikkenheten av dammen
i fonbindelse med dens fundamentfonhold.
Velges darnstedet alene ut fna et topognafisk detaljkart, stån en
svær:t ofte både ovenfon et splnsnål vednlnende llsnassers mektighet og karakten og et sp/rsmål vednlnende fjellets beskaffenhet.
De natunlige vannmagasiner: vi han er ikke alltid rene fjellbassengen. Hellen ikke en de innsnevningen vi han i våne da1flnen og elvekllften alltid rene fjellinnsnevr:ingen.
I det ettenfllgende skal det kort pekes på geologiske fonhold som
han spesietl intenesse ved damstedsundenslkelsen.
Glacifluviale avsetningen i form av åsen, dldisavsetningenr bnesprekkefyllinger over fjelltersklen 6 dalen) og isnanddelta, er ved
siden av mor?ener, rasmassen og urmasser, de typen llsmassen som
oftest demmen opp innsjØer. Disse llsmassetls egenskapen og
dannelsesmåte en tidligere omtal-t, Iíkeledes er identifiseningsgrunnlaget for dem behandlet.
42>
Kuplen langs elver i tnange fjeI1kIØfte:: kan likeson innsiØer'
Ikke
være demmet aV rasmasSer el1en urmassen fna fjellsidene.
sjelden tneffen en på innsjóen som er oppdemmet ved ras på et
meget sent tidspunkt, ja, helt fnen tiL våne dagen. (Se vedlagte
figun ) .
sentnalt i dalsenkningen består ikke sjelden bane
av en fjellknatt som stikker opp mellom to klflften. De to
senkningen I/per gjerne sanmen ovenfon og nedenfon. I slike tilfellen en svænt sjelden mel? enn en av k1Øftene utvasket av elven
fra den oppdente innsjl. Dette kan like godt være den grunne
En talen i denne forbindelse om preglaciale
som den dype kløft.
elvel/p, dvs. gamle elvekl/fter som er fylt med llsmasser: unden
isavsmeltningen og hvor det ikke gån elven eller bekken idag.
(Se vedlagte figun).
Fjell
som sees
En elv han bane sjelden sitt llp nett over dypåIen i fjeIlkIØften
nån denne er fylt opp av I/smassen. Svænt ofte liggen elveleiet
mot fjel] på den ene side med mektige l/smassen på den annen.
En kan si at en ston pnosent av de topografisk sett tilsynelatende
gunstige damsteder i nealiteten er langt mindne gunstige enn kart'bildet tyden på. Da opphopingen av llsmassen imidlentid ofte fþIgr':
fjellinnsnevninger og fjelltersklen
de gunstigste damsteden tross a1t.
idalener er disse steder ofte
Unden damstedsbefaringer bþr man med andne ord se etten topognafiske
tnekk som nlpen d/distenrengt gnus- og sandtennassel?r morene-
rygger, ras- ellen unkjeglen osv. Spesielt b/n en se etten
mulighetene fon at en kan ha l/snassefylte kI/ften i fjeJ-let'
evt. panallelt med ellen i nænheten av den senkning som elven
fþIgen. Akten en å bygge en dam oPPå lØsmassene, bØr en være
kÌar over at all-e smeltevannsavsetningen og de fleste monenetypen
kan ha åpne grove gnuslag og sandsliter dannet unden smeltevannsavnenningen. Slike lag og slinen kan gi betydeliç lekkasjen,
utvaskinger og evt. gnunnbnudd.
Seisrniske underslkelsen en denfon ofte ikke tilstnekkelige fon
en undens/kelse av l/smasseovendekningen i damsteder. Man kan
både ha behov fon nlye::e å bestemme de tnange kl/fters fonm, evt.
43)
fonlþþ, stlnrelse og karraktert, fonuten 1Øsmassenes
penmeabilitet etc¿ BoÞirrþen er denfon ofte nldvendig. Vanligvis
må tungt borutstyn nyttes., men også sjaktingen kan bli aktueLt.
knusningssonens
K]Øften og mindne dalsenkninger en fon en ston deI utgnavd lengs
knusningssoner ellen soner av blltene bengarten. Innsnevninger
og fjelltensklen skyldes gjenne hårdene ellen mindne oppspnukne
bengantspantier. Ìtrysser en knusningssone en seig bengant som
gån tvens på dalsenkningen, han dalen gjenne minst bredde nettopp
på dette panti. Der har også knusningssonen gjerne minst mektighet.
dels J-aget gjel som elvene
f/Iger idag, Disse beh/ven íkke alltid fþIge knusningssoner.
Ofte f/lgen de sleppenikt fjell.
Gån det en knusningssone langs
et eIvegjel, fnemgån det som nevnt ikke bane av gjelets nettlinjete kanakten, men gjenne også av steinen i elr¡eleiet og
stnuktunene i fjellkllftens
siden.
Smeltevannet unden istiden han til
ikke tennenget en altfon stenkt overdekket, en det mulig ut
fna de topognafiske forhold i tenrenget å danne seg en mening om
fanen fon at knusningssoner elle:: leinsonen vil skjære damstedet.
Sæn1ig en steneoskopiske flyfotognafier nyttige fon slike vundeninger, idet de gin en god ovensikt oven ternenget.
0m
Ofte slyngen el-ven seg fra en knusningssone oven godt fjel1 ti1
en ny knusningssone slik at det er mulig å velge et damsted hvon
fjellet en godt r oB man unngån ekstna utgiften i for:bindelse med
leir:sonen.
Jettegnyten kan skape vanskeligheten ved damfundamentening. De
kan ligge skjult unden llsmassen e1ler være næn gjenfylt av blokk.
De finnes oftest i massivt fjelI.
En jettegnvte finnes sjelden
alene. I omnådene med jettegnyter: kan man næn ovenflaten, mellom
gnytene, tnoss fjellets massive kanakten, finne åpne kanalen.
Jettegnytene en oftest dannet aru smeltevannet unden siste deI
av istiden og behlven denfon ikke å ligge der. det nenner elven
idag. Deres beliggenhet og st/nnelse kan vanskelig fonutsies nån
fjelltennenget en dekket av l/smasser.
44)
Videne kan kalkstein og kalkspatmanmor by på vesentlige overnaskelsen ved sine karstfenonener eller om en vi1, kanalen og tþt
Disse kanalen ell-en tunnelen dannen ofte
ínnoven i fjellet.
komplekse systemen med rnange dagåpningen, kanskje med kilometers
avstand. Det beh/ven ikke å finnes dyptgående kanstfenornenen i
all kalkstein og kalkspatmanmor. Hos oss fonekommen de utpnegete
lcar"stfenomener helst i litt hlyeneliggende omnåden.
Det en nær sagt unulig å vite om kanstkanalen kommen til å fþre
vann ut unden en dam fþr en han demmet oPP og fått undens/kt.
Leklcasjen sees ved at nye kilden dannes ellen gamle kilden fån
/ket vannflning.
Fonuten de stikk- og spnekkenetningen som også finnes på store
dybder i fjelletr êF det gjenne i ovenflaten og næn denne dannet
stikk og spnekken som gån næn Panalle1t fjelloverfLaten. De
I sknåningen ned til elven
Iþpen gjenne fLatt unden elveleiet.
stån de oftest med litt mindne fal1 enn selve fjel-lovenflaten.
Det er gjerne dagfjel,lets mektighet og det dyp hvontil slike stikk
og sprekken gån som bestetnmen hvon dyp fundamentgn/ft må sPnenges.
I hØyfjellet gån disse sprekken gjenne ti1 stlnne dyp enn i lavlandet. Der han fnostspnengningen ofte i tillegg fonskjþvet
blokkene i dagfjellet slik at injisening vanskelig kan utflres.
relativt mektig, men oksydasjonssonen
r-elativt gnunn, dvs. lite dagfjel1, kan det ofte være en fondel
å injisere unden damrnen fnemfon å senke fundamentgn/ftene vesentlig.
Den oppspnekningssonen en
en seg snegnensen, viI ofte fjellet lokalt væue meget dypt
fnostspnengt. Spesielt på steden hvon et lite vannsilder er blitt
stående p.g.a. en avflatning ellen senkning i ternenget¡ kan det
væne dannet meget dype fnostspnengte gnopen. Disse spesielle
fnostfenomenen gin seg vanligvis ti1 kjenne ved bl-okkstn/mmen og
runde gnoper i fjellet, fylt opP av blokk og evt. meget finstoff
hvon mose og lav han vanskelig fon å gro.
llænmen
i h/yfjellet byn med andne ond ofte på mene
ugunstige fonhold enn i lavlandet. En skal imidlentid ikke så
mange hundre metenne unden snegnensen fln det blin men sjeldent
ned dyptgående fnostfonvitningen. (I Tnoms câ. 1000 m' i SydNonge ca. 1300 m).
Damfundamentering
4s)
Hvilke slepper som er fanlige fon en dams stabilitet avhengen
av den damtype som skal nyttes, sleppenes beliggenhet og netning
i forhold til dankonstnuksjonen og denes tetthet, planhet' glatthet og leinbelegg. L/pen en enkelt leir:sone sentralt langsetter
kllften, betyr den oftest lite fon stabiliteten selv for en hvelvdam. Pnoblernet blin et tetningspnoblem hvor Prinsippet gjenne
går: ut på å lke vannvegen og pakke materialet i sleppesonen. En
kan i tillegg til en boltfonanknet plombening /ke konntnykket i
sleppesonen og tet[e lekkasjen ved injisening. Et belastet
tetningsteppe oppstn/rns og et belastet filten nedstn/ms oven
sonen kan også væne til hje1p. En injisening oppstn/ms og
dnenering nedstn/ms etten at en betongdarn en fendig kan også være
fondelaktig nån nan i danstedet han slepper cg åpne stikk næn
panallelt fjellovenflaten. Det hindnen at det bygges oPP et
st/rre ponevannsovertnykk over en st/nne flate unden hvelvdarlmen.
Santidig vil fniksjonen på stikkene i den injiserte sone /kes og
fjellet blin fastene og men sammenhengende.
Ifal-I det finnes leinsonen i danpnofilet , bØr man væl?e meget forsiknig med å Ia ovenl/psvannet flomme ut over disse soner uten
at de er meget godt beskyttet- Tilbakevaskingen inn unden en dam
kan by på alvonlige fanemomenten. Det en like meget de flattliggende leinsleppen som de steilene som i slike titfeller: byn
på fanemomenten. Han ovenllpsvannet stont fal1, vil selv små
leinslepper og oppspnukket fjell kunne være ånsaken til betydelige
utgnavinger.
Leinsleppen og leinsonen kan også by på fane fon en hvelvdams
De må da ha et stnlk nær parallelt tiI dammens
stabilitet.
symmetniakse og et fall oftest på men enn 30o mot e1ven. En
topognafien nedstn/ns fon dammen slik at denne sleppe han et
sammenhengende utgående fna h/yt i damvedenlaget i en ston bue
nedstn/ms og tilbake mot dammen nede i elveklfften, kan situasjonen væne fanlig idet stikk og sprekken på tvens av sonen også
natunlig viI finnes. Fån man under oppdemmingen et /ket ponetnykk
på en slik spnekk, tredusenes effektivspenningene og denved
fniksjonen på sJ-eppen. Er det dentit svelleleine på sleppen,
endnes også kohesjonen vesentlig. Man kan også få en hydraulisk
splitting.
Rasen fjellpantiet ut, kan det ta delen av damrnen
46)
seg. Tnjisening oppstn/ns for dammen reduser:er mengden av
sleppen og tikeledes kan dreneningshull
vann som kan tilflyte
umiddelbart nedstrlms fon dammen avlaste ponetrykket.
med
Konrosjon av ståI i jond.
Med konnosjon menes alle fonandninger i et materiales overflate
som skyldes utilsiktede kjeniske ellen elektnokjemiske pnosesser.
AIIe konnosjonsfenomenen på jenn og stål i jord kan i prinsípPet
fØnes tilbake til elektnokjeniske prosesser. Ved kornosjon av
ståI gån det en elektnisk str/m fra visse positivt ladete anealen
av en metallovenflate (anoden) gjennom den omgi-vende elektnolytisk ledende jond til andne delen av metalloverflaten e}len
til et sted i nænheten som en negativt elektrisk ladet (katoden).
Vi kan ha konnosjon både med og uten egentlig nustdannelse.
Rustdannelsen en en oksydasjon av de fnigjonte jenníonen, som
bare finner sted den betingelsen en ti1 stede fon det, f.eks.
den luft kommen til.
At jonden el: elektnolytisk ledende vil si at den inneholder" en
væske hvon en elektnisk ledning kan fonegå ved at elektnisk
ladete atomen, molekyler og ionen lcan bevege seg. Ved anoden
fnigjlres positivt ladete Fe-atomen fna metallovenflaten (metaIle'c
angnipes). Denved fån stålet et ovenskudd av elektronen. Ved
katoden nedusenes de positivt ladete ioner i væsken til nlytnale
atomen og molekylen. En anode og katode på samme ståtpelr êu
det en metallisk fonbindelse melIom disse som elektnonstnlmmen
fþLgen, eIlens må elektronstn/mmen avledes og tiJ-flnes ved
eLektnodene fr-a omgivelsene.
Fon at ko::nosjon skal kunne foregå en det helt nldvendig at både
den anodiske og den katodiske neaksjon kan skje samtidig og at
en elektnisk ponensialforskjell oppnettholdes meIlom forskjellige
pantien i jondanten (anode og katode). Pnoesssen fþner til en
tnanspont av stoff.
AlLe natunlige jondanten inneholder vann. Rent vann er en dårlig
elektnisk leden og inneholden få fnie ionen. Vannet i en jondart
vil ímidter"tid gjerne inneholde en st/nne ellen mindne mengde av
47 )
oppløste stoffer (salten, syner etc. ) og dette /ken den elektno-
lytiske ledningsevne.
i et llsmassepnofil son kan gi potensialdiffenenser, en disse mangeantete. I de þvre jondlag kan det
væne vaniasjonen i luftponevolum ved ovengangen fna en jondant
til en annen ellen vaniasjonen i sigevannet og det kapillæne vann
elIen overgang til gnunnvannet. Videre kan det væne vaniasjonen
i gnaden av sirkulasjon i gnunnvannet eller vaniasjonen i den
kjemiske sammensetningen. F.eks. kan kullsyreinnholdetr sunstoffinnholdet ogle1Ien syneinnholdet var"iene. Det kan væne jondartslag med vekslende onganisk innhold, elektnisk ledende minenalen
og oppllselige stoffen. Vi kan også ha vagabonder.ende elektniske
str/mmen forånsaket av ytne fonhold.
Sen en på de vaniasjonen
S1ike vaniasjonen i et jondpnofil kan gi et galvanisk element
nån elektnoden f/res inn. Potensialdifferenser mellom et vannfylt
og et luftfylt jondlag han f.eks. vænt målt til 0r5 0r9 volt.
Settes f.eks. et ståInØn ellen en stålstang ned gjennom slike
lag, kan stnlmmen komme i gang. StåIet blin på et sted, anode og
jennionene vandren ut i jonden. Et annet sted på stå1et opphopes
de tilstnlmmende kationen. Jo stenker:e stn/m som oPpstån, jo
stlrne kornosjon.
Det som er bestemmende fon kornosjonens st/nnelse en fonuten
elektnolytt og potensialdiffenensen også seLve stålets saJnmensetning og indne spenning (sveisesteden, sænlig beanbeidete
steden etc. ). Videre betyr tempenaturen meget. Stigen tempenatunen eller þker tempenatundiffenensen langs en peI, vil også
konnosjonen lke betydelig. Vi kan'helIen ikke se bont fna aneonobe
baktez.iens betydníng i konnosjonssplnsnåIet.
å måIe konnosjonsfanen, han en konsentnent seg om å nåIe
pH, potensialdiffenenser, jondantens eLektniske ledningsevne
og elektnolyttens effektivitet.
Fon
Det han vist seg at stenkt sun jord en konnodenende. Íkke alle
ionen som gir lav pH synes imidlentid å fonånsake like stenk
konnosjon, og ikke alle basiske fonhold i jondanten gir: like
lav kornosjon. F.eks. han havvann pH 7 - I, og stål rusten som
48 )
bekjent stenkt i havet. En myrs pH kan vælre ned til 4, men
oldsakfunn av stål i myren en ofte godt bevant. Gnunnvann fna
kisholdige tnakten har denimot Ìav plJ og gir ston konrosjon.
I.{ålingen av pH alene fþren denfon ikke alltid fnem nån en vil
bestemme konros j onsfanen.
A måIe potensialdifferensene dinektg kan væne vanskelig fondi
det ikke er lett å finne de punkten som han stlnst potensialdiffenensen i et jondpnofil, og fondi den elektniske stn/m som
oppstår ofte en meget svak og vaniabel. Det han værtpn/vd å
måIe gnunnvannets effektivitet som elektrolytt ved å f/ne ned i
jonden en galvanisk celle og måIe dette elements ytelse i fonskjellige nivåer nede i jonden.
Vanligvis må1es den elektniske ledningsevne (ellen motstand) ned
en sonde tilkoblet en lrlheatstones må]-ebno og hlyfrekvent vekselstnfm.
flene av metodene måler en i ps¿] iteten noen av fonutsetningene
fon at en stn/n skal kunne oppstå, men om en tilsvarende konnosjon
virkelig vil inntneffe, en en annen sak. I1ålingene av motstanden
gin med andne ord ikke et sikkent bilde, men en kan ved målingen
finne frem til steden Som elr mer ellen mindne disponent fon
Ved
kornos jon.
Konnosjonen en vanligvis st/nst i oksydasjonssonen hvon luft er
til stede i jordarten. Der: vil den i fØnste nekke være betinget
av om ledenen (stå1et) gån gjennom fonskjellíge lag med vanienende
fuktighetsfonhold og tempenatun. Går f.eks. en stålpe1 ubeskyttet
gjennom grunnvannsnivået, vil en få et klant angrep. RØr som
dukken opp og ned i gnunnvannsspeilet elr likeledes meget utsatt.
IRØn beskyttes vanligvis av asfalthud og stålpelen sIås ned unden
oksydasjonssonen og fonlenges oPp gjennom grunnvannssPeilet med
betong. Det nytter lite å asfaltere stålpe1en, idet asfalten
delvis sknapes av unden nednammingen. For stålpelen nyttes en
katodisk beskyttelse som bestån i at en fþnen en tilstnekkelig
ston negativ ladning ti1 peIen. Dette kan skje ved at en koblen
et galvanisk element (f.eks. et batteri av magnesiumbanrer) ellen
en likerettet stnØm til pelen, slik at den får en st/rne negativ
ladning enn omgivelsene. En fån da en t¡andning av kationen til
4s)
pelen og ikke fna denne. Unden denne elektnolyse vil det i
tidens Ilp dannes en sone nundt pelen rík på n/ytnalisente
kationer. Dette dannen en ekstna beskyttelse, fondi meget av
kationen må fjennes igjen fna sonen rundt pelen ved elektnolyse
etten at det galvaniske element en brukt opp og f/n korrosjonen
på selve pelen komrnen i gang.
Ingenifln.gg9'leg!-s-k E"nt1eeging f or uegi
Det som ved slik kantlegging burde fnemgå av kartet en de fonskjellige omnådens egnethet fon for"skjellige bygningstekniske
fonmål. Det man han intenesse fon er denfon en lang senie
fenomener. F.eks. kan nevnes:
fjell og I/smasse. (Dybde tiI fjell).
L/sm,a-ssenes ant og for:deÌing.
3 ) ltlyttige råstoff en, f . eks. grus.
4) L/snassenes, dvs. l/smassepnofilets bæneevne og setnings1)
2)
!-oi:de1-ing av
lmtå1ighet.
5) L/snassenes telefanlighet.
6) Spesiel-le omnåden som stabilitetsnessig en tvilsolnme.
7) Spesieile s'i:eden med sænlig erosjonsfare ellen hvon enosjon
skapen spesielle vanskeligheter.
B) Spesielle omnåden som kan b1i benØ::t av steinspnângr fjellsknedt
landlaup, vasskned, sneskned osv.
9) Jordantenes gnavbanhet.
10
)
Grunnvannsmagasinen.
få så meget fonskjellig inn på et kart samtidig som meget også
må klassifiseres i fanegnuppen o.1., evt. på basis av labonatonieundenslkelsen, boningen etc., kan synes nær sagt uovenkommelig
sefv for begnensete områden. Det som synes å kunne nyttes ep
kvartængeologiske kant hvon det en tatt hensyn til flene av de
angitte tekniske faktoner ved angitte data og tegnangivelser den
slike data og opplysninger finnes. Generelle geologiske pnofilen
og bonp::ofiler må angis i bilag. Mange av de nevnte faktonen
kan gnovt btí vundent ut fra de genenelle opplysningen on jondants.A
s0)
typen, topognafi etc., evt. med st/tte i pnofiler og flyfoto.
Dette kneven men av kantlesenen enn kanskje /nskelig fon en
politiken, men det gin en bnukban ovensikt og et gnunnlag fon
selvstendige vundeningen fon fagmannen.
Det en likevel så at ifall st/rne byggetiltak skal utflnes,
medf/ren dette detaljundens/kelsen og detaljkartlegging i en
helt annen skala enn det som en aktuelt å utflne fo:: en ovensikt
over stone omnåden.
I fLene land er man i fuIl gang med ingeni/ngeologisk kartl-egging.
Disse kant skillen seg i utflnelse og tegnspnåk fna land til land.
Dette en fonsåvidt natunlig. I Danmank han v.eks. hvenken kvikkleire, landlaup ellen steinspnang sanme intenesse som hos oss,
denimot han mansk, gjenfylte gnytehull, monenejordens vaniasjonen
etc. ston intenesse. f andne land kommen annet i slkelyset som
f.eks. matenialen som liggen på grensen mellom I/smasser og fjell,
dypfonvitning etc.
Dette betyn at vi i Nonge må bygge opp vånt eget system og
m/nsten fon kantleggingen. pkonomisk viktige omnåden skal etten
påbud fra Staten ingenilngeologisk kanttegges av kommunene i
fonbindelse med deres negionplaner på like linje med den
/konomíske kantlegging.
Idag synes det hverken å være folk eller nidlen fon denne oppgave og hellen ikke anenkjente modellen fo4{:tflrelsen av anbeidet.
At det en en meget viktig oppgaver êF uomtvistelig, sænlig p.g.a.
den stnuktunfonandning son skjen i de mindne og stlnne samfunn
utoven landet. Tidligere van det f.eks. slik at de gamle av
befolkningen visste hvon det van fanlig å bygge og bo og hvon
det van tnygt. Genenasjonens enfaning tilsa dette. Dette grunnlag som vel var svært mangelfullt sett i lys av nye byggemetoden
og våne langt stlnne inngnep i natunen, en nå fon en ston del
glent. Dette sees tydelig av de mange uheldige disponeningen., som
en gjont nundt om i landet.
ricÌ. 2, Siltras i elve-
Elg._1" TeIeras.
ta'/
f,
:/..:'
Qí;
sKranrng:.
l
Srrbllilct vsd fundt!!n!!1l9-:I-Þyi$
--- --mullg bruddfl¡t'
.1
l, Stabitltct av byggegroP
P.r.lormct rosgrop i kvikklcir¡.
1,5låÞllilct eY .nlillfundrm.nt
3.
Stúllllri
.6.
St.blllt.t rY slôrr. omrid.
ev byg9
Eig.-3*
togtere mossef
Eig*-1.
Elg'-5=.
R"*:-ss-s}lsL!-I-jsr l
"
{
;tj .t
r/\'t
; 'lt
\ì\
\
t'
)Y
'\\
/,\
/r'
/00
-
\^/vi/\..,4
300
200
100
0
Roslorlig liellskj:aring
Elg.-9'
Eig*-Z*
I - Baksleppe.
2 - Undersleppes utgående.
I = Fot.
'{y
4'}t',
utrcrsino
H+g.-.8-.
ì fyllitt
ilig,.-9,.
-
cr
t tkiar¡nq
Yr9.
¡..#-"..+
el!-gf-
"l-:ff
SkilrihetsPldn.
4li
5Oo.
(otter Zorubo oghbncl)
"S-f-nS-S.L-:!ie'ilg-l9l-Ig-g-1glg:-Igld4
I
1
G::avearbei-der.
.'læF-'!
E
300
I'-.
'- t
E
Y-'l'
200
tILJ
l-
Io
o-
100
Y
1
3
2
SI(JEVOL
For:gr:avemaskinens k,':pasite'L
som :[u-n]cs jon av skjcrroJ-tÌme'b.
Í
v,5
I'
m3
UM
/h Í
u-l-il';e nassoll
ä.rluò¡t'VO" og 90o srrj-ngemulig¡et på uaskinen).
ïölrti-räf
(tiîter Ariìippainèn og, i{orpe-l-a ) .
Eig.-19.
Dafts'tede'r.
Snitt
0¡pde nn
ng
U
ILg:.-lJ,:
A
¡,rv
f ff¡ C:.
'A
Damstecler: f-o::ts
-
ln.
t,0
lösnrcççcr
tãç]
i
lengs knusntngson
ftlöl(et
cr.
14orcnc.
Eis.-13r.
M.1¡10000
0
100 200
PrcAlocioll Cvolöp longs lnusningsonc
300m
I
{igi-11'
Eigr.-19.,.
Korrosjon.
Ëkrçmpter Fá korro¡ion av *-t!þd:r.
* Ânode
i tirtoríe
Fundament pår f jeI1.
Lno¿e É pef, trtodc I Jord.
c
o
'6'
f
J
c
c
J:
iiri r.i
t
o
i'l'
_1
Åno Ci (ç Í..lod€
Ii,5l:...].Í.'
!'.!g:"-]1.,
på
c...
ir,nru ¡-'1,