Presten som mista to barn og trua
Presten som mista to barn og trua s misjon tidende n r. 3 -2 015 17 0 . å r g a n g • PÅ S K E leder Engasjerende gjenbruk Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef 24 1 ØMERKE T ILJ 8 Trykksak 7 2 M Det Norske Misjonsselskap fyller 175 år om noen år. Det er mye stolt historie å se tilbake på, både i Norge og mange land rundt om i verden. Det er mange som har fått sine liv forandret gjennom et møte med mennesker som har tilknytning til NMS, enten det er ansatte eller frivillige. Gjennom alle årene har samfunnet rundt oss vært i endring, og det kan virke som endringene skjer raskere med årene. En organisasjon som lever av innsamlede midler har til enhver tid en plikt til å jobbe for at disse midlene forvaltes på best mulig måte. Det er derfor nødvendig å stadig stille spørsmål ved det arbeidet vi gjør både i Norge og i andre land. Er dette den beste måten å forvalte pengene på? Som mange av våre lesere vet, er vi i ferd med å gjøre en gjennomgang av arbeidet i Norge for å se om det er noe vi burde endre på. Dette skjer blant annet gjennom en bred samtale med store deler av «fotfolket» i organisasjonen, og har allerede vist seg å være en nyttig prosess. Flere misjonsorganisasjoner sliter med å samle inn nok penger til å komme i havn med budsjettene. Heldigvis opplevde NMS i fjor at vi samlet inn mer enn vi hadde budsjettert med, og vi har derfor anledning til å gjøre denne gjennomgangen uten et økonomisk press. Når vi snakker om de aktivitetene vi har i Norge, kan det være lett å ha fokus på ting som er i tilbakegang, som for eksempel antallet foreninger. Foreningene har vært utrolig viktige for NMS, og er det ennå. Men samtidig som antallet som er engasjert i foreninger går ned, ser vi at antall frivillige i NMS Gjenbruk bare øker. Arbeidet i butikkene er sosialt, det gir en miljøgevinst, og det gir inntekter til misjonsarbeidet. Er dette en ny form for misjonsforening? Her treffer vi i tillegg mennesker som ikke har noe forhold til NMS eller misjon, og muligheten til nyrekruttering er til stede. NMS Gjenbruk bidro med rundt 17 millioner til NMS i fjor. Det tilsvarer omtrent budsjettene vi har for arbeidet i Europa, Midtøsten og Laos tilsammen. Ta en kikk på brosjyren som ligger ved Misjonstidende og se om du vil engasjere deg i dette viktige og trivelige arbeidet. Hvis du ikke har en butikk i nærheten av der du bor, kan du kanskje snakke med noen av dine venner og naboer for å se om dere skal være pådrivere for å sørge for at NMS Gjenbruk får åpnet en ny butikk og gjennom det bidra til at misjonsarbeidet kan drives videre. Vi ønsker dere alle en velsignet god påske Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected]) • Redaksjonssekretær: Marit Mjølsneset (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk design: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsidefoto: Marit Mjølsneset Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Innhold 4 8 4 påske: Ta med Jesus i feiringen 8 portrett: Odd Eidner 14 24 Glemmer vi påskens budskap midt oppi alle andre tradisjoner? Møt presten som fikk en «overdose» sorg. 12 middag og misjon: Da Midtøsten kom til Lardal 14 thailand: Blant de minste I over ti år har Arne Hustrulid jobbet i slummen i Bangkok 18 regionlederportrettet: Evy Torunn Nyvoll 21 andakt: Per Anders Nordengen 24 madagaskar: Tatt med storm 28 leiroversikt: Planlegg sommeren allerede nå Sentrale misjons- og kirketopper besøkte solskinnsøya Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging • bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 62, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 foreninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2015: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 3 - 2015 3 Ta med Jesus i påskeferien Mange gleder seg til krim, sol og påskeegg. Men skal ikke påskefeiringen først og fremst være en kirkelig feiring? Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Inger Marie K. Stangeland – Alle samles om jul, men påske har ikke samme status. Innholdet i påskefeiringen er så stort og essensielt i vår tro at vi ønsker å tone det opp og revitalisere feiringen, forteller Bendik Baasland, en av seksten unge voksne i NMS-fellesskapet Lyder Sagens i Oslo. Baasland er selv prest, og synes det er et tankekors Bendik Baasland. Foto: Stina M. Aa. Neergård 4 misjonstidende 3 - 2015 at den kristne påskefeiringen har blitt overskygget av andre påskeaktiviteter. Dette har han og de andre medlemmene i fellesskapet prøvd å gjøre noe med. Men det har ikke bare vært enkelt, og Baasland tror han vet noe av grunnen. Pisking og pining – Påske er litt vanskelig fordi helligdagene er så tunge og triste, og når vi endelig kommer til første påskedag og den glade delen av feiringen, så er det over. Jeg tror det er noe av grunnen til at påsken ofte ikke blir en like stor feiring for oss som den fortjener å være. Påskefortellingene er kraftig kost, det er pisking, pining, korsfestelse og død. Det er synd som skal sones. Det kan framstå anstøtelig, men så ligger det noe veldig fint der, nemlig hele evangeliet. Her ligger hele min tro i én feiring, konkluderer Baasland. Hva er dit beste påskeminne fra tiden som misjonær? – Påskekrimmen har jo elementer av det kristne drama i seg: arrestasjon, rettssak og henrettelse, kanskje også hint om oppstandelsen magnar kartveit Maria Tveten (ettåring i Thailand 1997-1998 og misjonær i Thailand 2005-2012) Da jeg var ettåring bodde jeg i et jentekollektiv i Good News Church i Ubon. Noen i menigheten brukte misjonærenes aviser og laget en svær vegg av pappmasjé ved inngangspartiet. Jesu grav hadde plutselig fått sin kopi i Ubon. Å gå inn her og se at graven var tom og feire at Han er oppstanden, er mitt beste påskeminne fra Thailand. Frode Brügger Sætre (Mali fra 2008) Det var da fulanikvinnen Mariyama ønsket å bli døpt. Ektemannen som var landsbysjef, aksepterte ønsket hennes, noe vi ikke hadde trodd var mulig. Første påskedag kom ekteparet til gudstjeneste, og Mariyama ble døpt. Hun var mye syk, og for ett års tid siden døde hun. Jenta som pleiet henne de siste dagene, har fortalt at de siste ordene Mariyama sa rett før hun døde var «Jesus, Jesus». Professor i teologi ved Misjonshøgskolen, Magnar Kartveit, er enig i at den bibelske påskefortellingen godt kunne fått en enda større plass. – Vi trenger mer arbeid med undervisning og forkynnelse for å holde fram det bibelske materialet, mener Kartveit. Han påpeker likevel at det finnes mange muligheter for å markere påsken som en kirkelig høytid. – De som går til gudstjenester og møter får bibeltekstene lest og forklart og får en full kristen påskefeiring. I tillegg finnes det mange kirkemusikalske verk, som Matteuspasjonen, Johannespasjonen osv, der påsken blir godt og bibelsk presentert. Noen steder settes det opp påskespill. Det arrangeres også turer til Jerusalem eller til Roma for å feire påske der, minner professoren oss om. Faster før feiring I Lyder Sagens-fellesskapet forberedes påskefeiringen i fastetiden. Det innebærer 20 minutters stillhet hver dag, alene eller sammen med andre. De følger også en felles bibelleseplan, og hver fredag faster de fra mat i tolv timer og møtes til en felles middag om kvelden. Hans Birger Neergård (Etiopia 1974-1987) Under den kommunistiske revolusjonen i Etiopia satt jeg på en av de fremste kirkebenkene i Bodji og lurte på om jeg kunne ta imot nattverden. Jeg visste at presten hadde angitt biskopen vår til myndighetene. Det var alvorlig og kunne stå om livet. Da kom biskopen selv fram og tok imot nattverden av presten som hadde angitt ham. Det var et sterkt øyeblikk. Kirsten Pernille Øie (Kamerun 1986-1996) I en bibelgruppe for ungdom som møttes hjemme hos meg, ble to unge gutter med muslimsk bakgrunn kristne, og begge ville la seg døpe første påskedag. En av guttene var Aleksander. Han spurte meg om å være fadder, og kvelden før dåpen snakket og ba vi sammen. Det kristne fellesskapet i bibelgruppen ble en veldig rikdom i livet mitt. Odd Bjarne Ellefsen (Japan 2001-2011) Det er fra gudstjenestene på 1. påskedag på Tezukayama. Da kom både barn og mødre fra engelskundervisningen for barn, okarinagruppen (blåseinstrument red. anm.) spilte og vi hørte historien om hva som skjedde på påskemorgen. Etter gudstjenesten var det eggleting for barna i kirkehagen, og vi spiste en herlig lunsj sammen. – Fastetiden hjelper oss å huske på de viktige tingene i livet. Vi forsøker så godt vi kan å ikke la fasten handle om at vi piner oss eller la det bli et livsstilsendringsprosjekt. Det er lett å tenke at fasten skal ta noe fra deg, at det handler om å stoppe med noe. Men vel så viktig er hva du erstatter det som tas vekk med. Faste blir ekstra viktig i vår kontekst, der vi eier så mye som tar oppmerksomheten vår. Faste er å åpne seg for noe annet som er godt. Påskefeiringen kommer ikke så brått på oss når vi gjennom førti dager blir minnet om at vi er på vei inn i noe som er annerledes. De fleste i fellesskapet Lyder Sagens skal møtes på skjærtorsdag og være sammen helt til første påskedag. De fyller dagene med tidebønn, stillhet, aktiviteter og gudstjenester. Dette er med på å gjøre påskedagene spesielle for Baasland. –Påsken er ikke bare fridager, men røde dager, som har et innhold jeg vil ta del i. Høydepunktet i påsken er oppstandelsen. Når vi skjønner at døden ikke har tak. For meg er øyeblikk der jeg kan kjenne at dette er sant, veldig verdifulle. Min erfaring er at slike øyeblikk lettere kommer når vi først har turt å være i mørket, og så får høre budskapet om oppstandelsen på nytt. Påskekrim til ettertanke? Men selv om hovedfokuset til Baasland ligger på Jesus i denne høytiden, blir det også tid til skitur og filmkveld. Teologiprofessor Kartveit påpeker at de fleste påsketradisjonene nordmenn har, ikke er uforenelige med å feire en kristen påske. Tvert imot. – Påskekrimmen har jo elementer av det kristne drama i seg: arrestasjon, rettssak og henrettelse, kanskje også hint om oppstandelsen. Og påskeegg er en meget gammel tradisjon som henspiller på oppstandelsen og det evige livet. Dersom vi kristne understreker slike deler av påskefeiringen, kan vi holde oppe de kristne sidene av det, sier professoren. Å ta påsken tilbake – hvordan gjøre det? 1. Finn noen å feire påske sammen med. Å dele fortellingen om påske i et fellesskap føles meningsfullt for mange. 2. Gå i kirken. Mange kirker har gudstjenestetilbud gjennom alle påskedagene. 3. Våg å la fortellingene tale til deg på de ulike dagene. 4. Ta alle sanser i bruk. La farger, pynt og matretter preges av hvilken dag det er. 5. Gjør det visuelt. For barnefamilier er det spesielt aktuelt å bruke gjenstander og bilder, men det er egentlig noe som forsterker opplevelsen for alle. 6. Lag en enkel påskedekorasjon. Denne kan hjelpe små og store til å ta del i påskefortellingen: Sett fram en kurv eller et fat som fylles med mose, små steiner eller liknende. For hver dag i påsken fylles kurven med nye ting som man enten lager selv eller finner i barnas leker. Hele påsken i en kurv Forslag til ting som kan brukes: Palmesøndag: Et esel, hjemmelagde palmegrener av papir eller en gren av en palmeliknende plante Skjærtorsdag: Brød og drikkebeger fra innstiftelsen av nattverden, en hane (som gol da Peter fornektet Jesus) Langfredag: Trekors, tornekrone (kan lages av en grein fra en tornebusk) Første påskedag: Blomster, lys, engel, fugleunge, egg 6 misjonstidende 3 - 2015 Foto: Stina M. Aa. Neergård Påskekryssord Laget av Rolf Bangseid. Foto: Eivind Hauglid Frist for levering av kryssordet er 4. mai. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få premie i posten. Løsning kommer i nr. 5, 2015. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Navn: Adresse: Postnr./sted: misjonstidende 3 - 2015 7 Den doble SORGA Odd Eidner fann styrke i trua då han mista si fyrstefødte dotter. Då sonen døydde fem år seinare, mista presten trua på Gud. 8 misjonstidende 3 - 2015 den doble sorga Eg kunne ikkje lenger synge «Kjære Gud eg har det godt», i staden ropte eg «Kjære Gud kor har du gått?». Tekst & foto: Marit Mjølsneset Odd Eidner er sporty kledd i dongeri, rutete skjorte og svart fleecevest. Han bevegar seg nedover kyrkjegolvet blant dei fullstappa benkane medan han gestikulerer og legg trykk på dei viktigaste orda, slik berre ein nordlending kan. Han kjenner seg heime i kyrkja no. Men som han seier det sjølv; «om det er ein plass ein bør snakke sant, er det i kyrkja». Og skal sant seiast, opplevde Odd at Gud forsvann, at livet ikkje gav meining, at det beste hadde vore om det heile tok slutt. Den store gleda Året er 1994. 9. april kjem vesle Ruth Eli Eidner til verda. Ho er eit etterlengta barn. Gleda er stor for ekteparet Eidner. Lite veit dei at den vesle jenta er heilt spesiell. Faktisk så spesiell at det berre har funnast 18 andre personar i heile verda som ho. Så spesiell at syndromet ho har fått, ikkje har eit eige namn enno. I framtida kjem det til å bli kjent som Galloway-Mowat syndrom, ein sjeldan hjernesjukdom som også inneber nyreskader. Den store gleda til foreldra blir etter kort tid snudd til den store sorga. Berre ni månadar etter ho kom til, må foreldra fylgje ho til grava. Midt i alt det vonde kjenner Odd at trua på Gud gjev han styrke og kraft til å koma gjennom den tøffe tida. Det opplevast som ei stadfesting på at Gud er der for han. Det tek nesten tre år før Hanne Marie kjem til. Ei frisk og rask jente som er med på å lege sår. Ein overdose sorg Endå veit ikkje Odd og kona, Kari at dei begge er bærarar av eit recessivt gen som gjev 25 prosent sjanse for at barna dei får saman har det same, arvelege syndromet som Ruth Eli. Hadde dei visst det, er Odd usikker på om Hanne Marie hadde blitt til. Det blir ho heldigvis. – Ungar er god drahjelp for å gå vidare. Eller som Cornelis Vreeswijk syng i «Turistens klagan»: så länge det finns ungar så finns det hopp, siterar Odd. Berre eitt år seinare rammar sorga den vesle familien på ny. Faren til Odd døyr brått ved frokostbordet av ein hjartestans, berre 74 år gamal. Vel to månadar seinare døyr kona hans gjennom femti år, og mor til Odd, like plutseleg, av hjartestans. – Nokon skildrar det å miste ein som står deg nær som at ein vegg i huset forsvinn. Plutseleg var det to veggar i huset som var vekke. Midt i sorga gror eit nytt liv fram. Seinare det same året kjem ekteparet Eidner sitt tredje barn til verda. Men vesle Bjørn Olav klarar berre å halde fast i livet i fem månadar før han må gje slepp. Tilfelle nummer 20 av GallowayMowat syndrom blir registrert. Endå ein gong må Odd fylgje sitt eige barn til grava. Presten skildrar sorga av å miste tre av sine næraste på eit og eit halvt år som ein overdose sorg. Livet i grus Då det nærma seg slutten for den vesle guten, tenkte Odd at han ikkje ville inn i den same, tunge sorga ein gong til. Kanskje ville det bli enklare å takle den enorme smerta når han hadde vore gjennom det før? Så feil kunne han ta. Der Gud den fyrste gongen hadde vore til stades og hjelpt han gjennom det tunge, var han no heilt vekke. – Eg famla etter Gud, men han var ikkje der. Eg kunne ikkje lenger synge «Kjære Gud eg har det godt», i staden ropte eg «Kjære Gud kor har du gått?». I denne tida misunte eg ateisten. For meg som hadde opplevd styrken og nærleiken frå Gud, var smerta over å miste Han endå større enn sorga over å miste sonen min, sjølv om eg innser at det høyrest rart ut. Odd sit bakoverlent i sofaen i det vesle rommet misjonstidende 3 - 2015 9 den doble gleda – Det er som den eine spurven syng «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene», medan den andre syng på salme 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?». mellom våpenhuset og kjøkenet i Bryne kyrkje. Prøvar å forklare korleis noko kan vera verre enn å miste barnet sitt. For Odd var ikkje Gud berre nokon han retta kveldsbøna mot. For Odd var gudstrua styrken som heldt han oppe i sorga, det var levebrødet hans, det var bærebjelken. No låg ikkje berre familien i grus, men heile livet. På gravsteinen til Ruth Eli og Bjørn Olav står det to spurvar. Den eine står og ser opp mot fjellet bak Steigen kyrkje. Den andre ser sorgtungt ned mot jorda. For Odd er dette eit bilete på dei to veldig ulike sorgprosessane og gudserfaringane han gjekk gjennom. – Det er som den eine spurven syng «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene», medan den andre syng på salme 22: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?». Det mørke rommet Det neste året skildrar Odd som å leva i eit kolsvart rom. Utan utgang. – Eg brukar ofte eit bilete av eit hus for å forklare sorg. Det er lett å tenke at sorg er noko heilt anna enn resten av livet. Det er det ikkje, det er ein heilt naturleg del av det. Det er eit av romma i livets hus. Problemet blir når ein stenger seg inne i dette rommet, eller når ein låser det av, nektar å gå inn, og kastar nykkelen. For Odd var rommet som ei fengselscelle det var forferdeleg smertefullt å vera i, men som han ikkje kom seg ut av. Fram til han ein dag plutseleg oppdaga ein nødutgang som stod på gløtt. Odd er glad i å vera i naturen og å gå, eller rettare sagt springe, i fjellet. Kanskje ikkje så rart når ein ser på naturen der han voks opp, på Steigen i Nordland. Også i Bodø, der han har budd dei siste 20 åra, er det gode høve for fjellturar. Ein dag tok han turen opp på Steigtind i tankane. Sette seg ned 10 misjonstidende 3 - 2015 på toppen for å ta ein kvil i bakken og ein siste kaffikopp. Før han tenkte å ta «snarvegen» ned det 400 meter høge stupet. – Det var sterke krefter som heldt meg att. Det var kjærleiksbanda til dei eg framleis hadde rundt meg. Eg trudde eg aldri meir kunne bli ordentleg glad, men i dag kan eg sjå tilbake på mange flotte opplevingar i dei 14 åra sidan den dagen. Eg er glad for at eg valde livet, men eg forstår dei som vel nødutgangen, seier nordlendingen. små marginar Som prest har han sett at mange strevar med trua etter å ha mista nokon som står dei nær. – Mange blir kasta inn i tvilen. Ein har gjerne vakse opp med «Ingen er så trygg på ferda, som Guds barneflokk i verda», men så opplevast det som ei løgn når ulukka skjer. Andre igjen finn trua på Gud midt i sorga. Eg trur det handlar om at ein er heilt nede på grunnfjellet i livet i ein slik situasjon; ein leitar etter meining. Slik sett heng sorg og tru tett saman og får ein til å stille grunnleggjande spørsmål som «kor er Gud i alt det vonde?». For Odd gav det inga meining å vera prest lenger. Eller som han seier det sjølv: «Vegen til å forstå meg på Gud var stengt». I dag er Odd prostiprest i Bodø domsprosti, han leier sorggrupper i kyrkjeleg regi og held faste radioandakter på NRK P1. Korleis kom han seg tilbake til trua på Gud etter ei slik livskrise? – Eg blei utfordra av folk rundt meg. Eg trur me treng slike puff i rett retning. For meg kunne det like gjerne blitt stong ut. Det er små marginar det er snakk om. Då to gode vener spurte om han kunne vie dei, fekk han lyst til å ta utfordringa. Då han tok på seg prestekjolen att opplevde han at det fungerte, trass i all tvil og sorg. Han kunne vera seg sjølv. Litt seinare døyde ei eldre kvinne Odd hadde blitt godt kjent med. Ho sendte bod etter ein prest då ho meinte livet nærma seg slutten. Ho var ikkje kristen sjølv, men etter samtaler med Odd ville ho setje døra på gløtt for Vår Herre. Hennar siste det doble håpet v Dei siste fem åra har Odd brukt mykje av fritida si på å reise rundt og halde foredrag om sorg. Her i Bryne kyrkje. ynskje var at Odd skulle forrette i gravferda. Det var verre å seie ja til dette enn til viinga, men å seie nei var endå vanskelegare. Tåkelagt liv Den opplevinga som for alvor opna augo til Odd for at det fanst eit liv etter sorga, skjedde også på ein fjelltopp. Det var påskeaftan tre år etter at Bjørn Olav døydde. Odd var framleis i sorgens rom, og denne dagen bad han Gud om å vise at han eksisterte. Familien skulle på ein liten vårferie til Paris, og hadde billettar til eit fly som gjekk utpå ettermiddagen, men fyrst trong Odd å koma seg ut litt. Skodda låg tjukk, noko som er uvanleg i Bodø, der tåkedottane sjeldan klarar å stå imot dei sterke vindane som kjem rett frå havgapet. Odd håpa skodda ikkje skulle stå i vegen for flyturen som låg framfor dei. På veg opp til Keiservarden lysna det litt. Til lenger opp han kom, til ljosare vart det. Til slutt var himmelen heilt blå. Odd ser ned mot huset. Der, akkurat i bustadfeltet deira, ligg ein tjukk skoddedott. Resten av byen ligg bada i solljos og fuglane kvitrar. – Plutseleg var det som om eg såg livet mitt utanfrå. Kva om Gud hadde vore der heile tida, og eg har gått rundt i skodda? Turen opp på Keiservarden blei avgjerande. Odd innsåg at det ikkje berre finnest éi sanning om livet. Ein avmektig Gud Også gudsbiletet til Odd har endra seg etter alt han har gått gjennom. På ein måte har han blitt mindre, på ein annan måte større. Odd snakkar heller om ein avmektig Gud, enn ein allmektig ein. Han meiner at Gud var allmektig då han skapte verda, men at han mellom anna gjennom den frie viljen har gitt frå seg litt av makta si. – Eg vil heller tru på ein kjærleg Gud som vil hjelpe, men som ikkje kan. Eg meiner ikkje å redusere Gud. På mange måtar er han blitt større. Eg har innsett at Gud er mykje større enn mine tankar om han. Presten har skrinlagt prosjektet med å skjøne seg på Gud. Då han kapitulerte, skjedde det noko. Om det var han som fann Gud eller Gud som fann han, er Odd usikker på. No brukar han mykje av fritida si på å reise rundt og halde foredrag om sorg. Han har óg skrive fire bøkar med utgangspunkt i opplevingane og erfaringane sine, og han fungerer som rådgjevar for politi og helsevesen ved kriser og katastrofar. I tilegg er han leiar for Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) i Nordland. Men blir han ikkje sliten av å bruke så mykje tid og krefter på å snakke om ei så vanskeleg tid i livet? – Det er klart at eg brukar mykje av meg sjølv, og eg treng å kople av litt etter eit foredrag. Samtidig er det ein god ting. Eg har lova meg sjølv at den dagen eg kan trykke på ein knapp og historia mi ramlar ut på rein rutine, då sluttar eg. Odd trur det er viktig at han sjølv har vore gjennom ei livskrise. Han synest det er godt å kunne vise andre som kanskje sit på ei ferskare sorg at ein kan få eit godt liv att, sjølv om det kanskje ikkje kjennest slik no. Den doble gleda Snart skal Odd tilbake til dottera og kona. Hanne Marie har blitt 17 år gamal, og går på vidaregåande. Odd seier ho har eit avslappa forhold til alt det tøffe familien har gått gjennom. – Me har prøva å vera opne, utan å snakke så mykje om det at ho blir lei. Eg trur me har klara å sjå Hanne Marie oppi det heile. Mykje kan tyde på at det stemmer. Triologien Odd skreiv om opplevingane sine har han kalla «Den doble sorgen», «Den doble gleden» og «Det doble håpet». Då Hanne Marie var åtte år spurte ho faren nøgd; «den doble gleden, er det meg og mamma det?» Det er det lett for Odd å seie ja til. misjonstidende 3 - 2015 11 Da Midtøsten kom til Lardal – Kirkens liv er misjon, sier konfirmant Maria Gråberg Røsholt. Det har hun lært av soknepresten. Soknepresten i bresjen r Tyrkiske kjøttspyd stod på menyen. Tekst & foto: Stina M. Aa. Neergård Skolekjøkkenet på Lardal ungdomsskole i Vestfold fikk en tirsdagskveld i januar prøve seg som storkjøkken med hektisk restaurantdrift. Kenneth Davidhaugen fra NMS Region Øst var sjefskokk, og med fem konfirmanter som assistenter lagde han middag fra Midtøsten til 120 personer. Det største problemet var å koke opp seksti liter vann når kjelene på skolekjøkkenet kun rommet 3-4 liter. Men sånt må man bare finne ut av når Middag&Misjon er kommet til bygda. 12 misjonstidende 3 - 2015 Sokneprest Jesper Hegna Johnsen kom i fjor høst fra Trøndelag til stillingen som sokneprest i Lardal. Da var det allerede bestemt at årets konfirmanter skulle være «misjonskonfirmanter». I Lardal settes det hvert år opp et tema som følger konfirmantene gjennom året. Johnsen har vært svært aktiv i NMS i Trøndelag, og hadde vært med på Middag&Misjon på Inderøy i juni. Slik kom han raskt på tanken om at dette kunne være noe for Lardal. Kirkevergen, Ove Berrefjord, var enig, og det viste seg å stemme godt, for det endte med full oppslutning om dette arrangementet, både fra konfirmantene og deres familier. Midtøsten ble valgt som tema for kvelden, et spennende valg både når det gjelder program og meny. – Misjon er ikke som «en del av» det å være kirke i dag, men misjon er det å være kirke, sier Jesper Hegna Johnsen. Som prest vil han gjerne være en støttespiller for NMS. – NMS er en meget viktig medspiller for kirken når det gjelder å legge til rette for et godt misjonsengasjement i menighetene, sier han entusiastisk. Bulgur og hummus Ti minutter senere enn planlagt ble bordene i gymsalen fylt av eksotiske og velsmakende retter. Det var tyrkiske kjøttspyd, bulgur (hvete som er kokt Disippel 2015 på en spesiell måte), hummus (en slags stappe med kikerter og krydder) og tabullah (salat med tomat, løk og mynteblader). Tjueni middagssultne konfirmanter og deres foreldre, besteforeldre, søsken og faddere, i alt godt over hundre mennesker, satte stor pris på den gode maten. De fleste forsynte seg to ganger. Anne Strand Lyndal var blant de fem konfir- – Det var gøy med god mat og gevinster, og jeg synes misjon er viktig fordi folk kan bli bedre kjent med Gud og Jesus. anders eriksen mantene som brukte ettermiddagen som kjøkkenassistent. – Det var morsomt å være med på kjøkkenet. På den måten fikk jeg lære mer om maten vi spiste. Smaken var litt uvant, men alt i alt var det godt, forteller Anne. Andreas Eriksen har satt seg på et rent «guttebord», og han er absolutt enig i at maten var god. – Kjøttspydene var spesielt gode, erklærer han. Heldig vinner Kvelden startet med at konfirmantene i Lardal presenterte en dialog som forklarer hva misjon er, skrevet av sokneprest Jesper Hegna Johnsen. Etter maten ble NMS’ arbeid i Midtøsten presentert. Historier fra TV-kanalen SAT-7, fra den kristne bokhandelen i Kairo og fra Middle East Concern sitt mediaarbeid, ga innblikk i et viktig arbeid. Så var det kaffe, kaker og et åresalg som innbrakte 8900 kroner til Midtøsten, før kvelden ble avsluttet med andakt. – Vi lærte mye om Midtøsten både gjennom foredraget og gjennom lapper på bordene. Det var fint å høre den spennende presentasjonen om NMS sitt engasjement, sier Maria Gråberg Røsholt. – Vi fikk høre om forfulgte kristne, forteller Andreas Eriksen, som også er veldig fornøyd med at han var blant dem som vant i åresalget. – Det har vært en bra kveld, men andakten var kanskje litt lang, innrømmer Andreas. Bordkameraten Anders Hartwich Langerud er også fornøyd. – Det var gøy med god mat og gevinster, og jeg synes misjon er viktig fordi folk kan bli bedre kjent med Gud og Jesus. Det kan de få bruk for senere i livet. Jeg synes alt var gøy og interessant, konkluderer Anders. r Godt over hundre mennesker var samlet på Lardal ungdomsskole. misjonstidende 3 - 2015 13 Blant dei minste – Eg har fått like mykje som eg har gitt, seier Arne Hustrulid. Han har i over 10 år arbeidd i slummen i Bangkok og gitt kjærleik og omsorg til dei som treng det mest. Tekst: Eivind Hauglid Foto: Arne Hustrulid Tidleg på 2000-talet reiste Arne Hustrulid og kona Anne Brit Hatleskog på ein ferietur til Mali for å vitje gode vener, NMS-misjonærane Kristian og Heidi Stavseth Hovstad. Møte med Mali og «levande» misjonærar fekk Arne til å revurdere sitt syn på misjonærar og misjonsarbeid. Han vart særleg imponert over heilskapen i tenesta og korleis arbeidet tok omsyn til heile mennesket. FRÅ MALI TIL THAILAND Vel heime frå Mali sende ekteparet ein søknad til NMS. To veker seinare fekk dei svar. NMS trengde Anne Brit sin kompetanse i Thailand. Det var starten, og etter at fyrste barnet deira var fødd i mars 2003, bar det til Bangkok med ein fem månader gammal baby. Arne visste ikkje då kva han skulle arbeide med i Thailand. – Nokre få år tidlegare var Lovsangsheimen starta i den store Klong Toey-slummen i Bangkok. Her 14 misjonstidende 3 - 2015 fekk dei aller minste i samfunnet hjelp, fortel Arne. NMS-misjonær Anne Storstein Haug som hadde vore med og starta heimen, utfordra Arne til å gjere ein innsats der. «Barna treng ein farsfigur», sa ho. Arne fekk umiddelbart eit godt inntrykk av arbeidet, og avslutta språkstudiet for å jobbe der. Tøff kvardag – Då barna såg at eg ikkje berre var innom på besøk, men kom igjen over lengre tid, byrja mange å kalle meg pappa (khun phå). Det var sterkt å oppleve. Og at thai-kollegaene sette pris på å ha meg som medarbeidar. Eg kan hugse at eg ofte samanlikna kvardagen til borna i slummen med mi eiga dotter. Eg kunne reise derifrå om kvelden til ein trygg og god heim, medan borna i slummen tusla rundt mellom rotter og søppel. Eg fekk innblikk i mange skjebner og tøffe kvardagshistoriar, fortel Arne. – Etter kvart fekk du eit nytt kallenamn? – Adjan Com! Rett omsett til norsk blir det «datalærar». Og det skuldast at eg nokså thailand v Arne Hustrulid på Lovsangsheimen. Foto: Margrethe Reve Brandsæter Arne Hustrulid • 44 år • I Thailand sidan august 2003 • Gift med Anne Brit Hatleskog • Born: Signe f. 2003, Jenny f. 2005, Gabriel f. 2007 • Utdanning: Elektrikar – jobba i 10 år før utreise tidleg byrja å undervise i data. I starten hadde vi berre ei datamaskin, men etter ei stund fekk vi fem til av far til ein volontør som arbeidde ei stund på Lovsangsheimen, seier Arne. Dei rydda og innreidde eit rom til datarom. Den gongen var det svært uvanleg å ha tilgang på datamaskin, og barna fekk grunnleggande opplæring i alt frå å starte maskinen til å bruke datamus. Etter kvart lærte dei enkel tekstbehandling og powerpoint. Lovsangsheimen fekk låne eit digitalkamera som borna fekk med seg heim for å ta bilete av familien. Også til engelskundervisning brukte dei data. Volontørar Arne fortel at etter kvart som arbeidet ved Lovsangheimen vart kjent i Norge og andre land, var det oftare og oftare at ungdomar tok kontakt med spørsmål om dei kunne arbeide der ei stund. – Vi har hatt mange flotte ungdomar frå nokre veker og opp til eit heilt år. Alle har jobba gratis. Mange Hald-studentar har også gjort ein stor innsats. Borna knyttar seg lett til dei som kjem, så det er viktig at dei som kjem er der ei stund. I tillegg til arbeidet i Lovsangsheimen har eg hatt ansvar for tilrettelegging og oppfølging av volontørane. Det er ikkje berre ungdom som kjem og vil jobbe, vi har også vaksne og pensjonistar som kjem og arbeider gratis for ein periode. Vi har gjort mykje for at dei skal sjå mangfaldet i misjonsarbeidet, slik eg gjorde i Mali. Målet vårt er at dei reiser heim med eit positivt syn på misjonsarbeidet. Ettermiddagsaktiviteter Når dei minste borna forlet Lovsangsheimen er det eldre barn og ungdomar som brukar lokala. Det er særskilt i dette arbeidet Arne har brukt kreftene sine dei siste 10-11 åra. Ettermiddagsaktiviteter i Klong Toey-slummen er blitt eit eige arbeid, med eit eige prosjektnummer i NMS. Det har utvi- – Då barna såg at eg ikkje berre var innom på besøk, men kom igjen over lengre tid, byrja mange å kalle meg pappa. kla seg til eit variert arbeid med mellom anna data, musikk, engelsk, kunst, filmkveld med snacks og kos. På fredagen er det ein eigen klubb for dei som er 12 år eller eldre. – Vi hadde eit problem med at gutane i denne alderen forsvann. Det er tøft å vere ungdom i slummen. Dei byrja å henge med dei eldre og prøva både alkohol og andre ting. På klubbmøta prøver vi å førebu borna på eit liv utanfor slummen. Det er nemleg slik at desse borna blir avslørt på klede, tale- og kroppsspråk. Vi ser at dei har godt av å vere i denne gruppa. Om laurdagen er det fleire av dei som er med i speidaren i Immanuel-kyrkja. Arbeidet på Lovsangsheimen er ein del av Immanuel-kyrkja sitt arbeid, og kyrkjelyden er stolt av dette arbeidet, fortel Arne. Ikkje som på tv Han seier Klong Toey-slummen, som er Bangkoks største, ikkje er slik som ein ofte ser på fjernsyn, med store søppelhaugar eller liknande. Dei fleste misjonstidende 3 - 2015 15 r På Lovsangsheimen kombinerer dei gjerne data- og engelskundervisning. her har ein plass å bu og får i seg mat kvar dag. Dei har også både rett og sjans til å gå på skule. Likevel er det store sosiale problem i Klong Toeyslummen, slik som kriminalitet, rusmisbruk, gjengar, prostitusjon og lause familieforhold. Mange er i fengsel på grunn av misbruk eller sal av rusmiddel. Ofte er det ei gammal bestemor som har ansvar for sju-åtte barneborn. Foreldre er ute av stand til å ta seg av borna. Mange har ikkje styr på økonomien og brukar pengane på ufornuftige ting som til dømes gambling, og må difor pantsetje det vesle dei har. Nybakte foreldre Kontrasten er stor til deira eige privatliv. Familien kom til Bangkok med eit lite barn. 11 år seinare reiser dei heim med tre barn. – Vi var veldig spente på korleis det ville vere å leve i Bangkok som familie. Det var også heilt nytt for oss å vere foreldre. Vi har sakna familien og det sosiale nettverket vi hadde i Norge, men vi har hatt mykje besøk. Misjonærfellesskapet har vore viktig, og dei andre misjonærane har blitt som ein familie for oss. Så har vi hatt ei veldig god og flink hushjelp som vi har vore heilt avhengige av, heilt frå språkstudietida. Thaiane er glade i barn, og borna våre har vore ein døropnar i mange samanhengar. 16 misjonstidende 3 - 2015 Tøft arbeid Når Arne får spørsmål om korleis det blir å kome attende til Noreg, vert han stille ei stund. – Viss eg hadde blitt lenger nå, måtte eg hatt ein skikkeleg pause frå slummen. Eg har kjent at irritasjonsgrensa har blitt mindre i det siste og at eg treng meir søvn. Varme, lukt, språk, kultur og fysiske arbeidsforhold har kanskje vore ein større slitasjefaktor enn eg har vore klar over i desse åra. Det er tøft å kjenne på at eg ikkje klarar å gi borna den merksemda og omsorga som dei fortener. Eg har møtt så mange skjebnar, kjem det tankefullt. Men på spørsmål om kva han kjem til å sakne med Thailand, treng han ikkje tenkje seg om. – Borna på Lovsangsheimen! Dei har gjeve meg minst like mykje som eg har gjeve dei. Eg vil sakne thaikollegaer og NMS-kollegaer. Så kjem eg til å sakne all den gode maten, tenk å få varm lunsj kvar dag, ja, thaimaten er fantastisk god. Vi har også vore ein del av ein flott og levande kyrkjelyd, der vi også har fått mange vener. – Og heilt til slutt? – Eg høyrer av og til om misjonærar som avsluttar tenesta med negative følelsar og frustrasjon. Det synes eg er trist. Eg er veldig takksam til NMS for god tilrettelegging, noko som har gjort at vi kunne vere her såpass lenge. NMS vil alltid vere ein del av våre liv, avsluttar Arne. Fra ledelsen Hvem tror du at du er? Tittelen er tatt fra et TV-program som har tatt oss med i kjente personers reiser i egen historie hvor ulike overraskelser har blitt avduket. Serien har nok ført til at flere av oss har tenkt litt på slektstreet vårt og og reflektert over om vi egentlig vet hvem vi er. Hvem tror du at NMS er? Mange av oss vil svare tydelig at «det vet vi». Vi vet mye om både nåtid og fortid. Men kanskje det finnes noen overraskelser dersom vi ser litt bedre etter? “ – Jeg syns alt var bra, viktige tema både for meg personlig og for menigheten”. Denne uttalelsen kommer fra en som er blitt berørt av NMS sitt programarbeid i Norge. Vedkommende var nylig på et kurs i regi av Misjonshøgskolen hvor det ble satt fokus på oppdraget vi har som kirke og menighet innenfor Den norske kirke (Dnk). NMS har gjennom mange år vært pådriver for både menighetsutvikling og menighetsplanting i Dnk-sammenheng. Vi ser av statistikk over gudstjenestedeltakelse og dåpstall at oppslutningen er synkende. Dette har vi respondert på med å være proaktive og fremme vekst og nytenkning. Hvem tror du at Jesus er? Påskens budskap møter oss klart og tydelig, Jesus seiret over døden, han er vår Frelser, og han lever i dag. Utgangspunktet for alt arbeidet i NMS er misjonsbefalingen hvor Jesus tydeliggjør disiplenes og kirkens oppdrag i verden. NMS ønsker å være en sentral aktør i å gjøre budskapet kjent for stadig nye mennesker. I gjeldende programprofildokument for Budskap (evangelisering og menighetsbygging) har man slått fast at oppdraget går ut på å: Inger Kari Søyland, programsjef og assisterende generalsekretær i NMS Blant annet på Madagaskar ser vi gode eksempler på at denne strategien har lykkes, og det gjelder faktisk også i Norge. NMS har vært i en kontinuerlig utvikling gjennom årene, og arbeidet justeres underveis i tråd med ulike behov og strategiske valg. Derfor kan det være på sin plass å spørre om du virkelig vet hvem NMS er, og hvordan arbeidet drives i dag? Et dypdykk i planer og rapporter på leting etter resultater, vil garantert gi mye å glede seg over, – men kanskje også noen overraskelser? «Bidra til at kirker og menigheter, sammen med oss eller alene, når videre ut med evangeliet. Det betyr at evangeliet må forkynnes for stadig nye mennesker, generasjoner og folkeslag. Videre vil en satse på utvikling og undervisning av både ledere og medlemmer slik at disse kan bli motivert og utrustet til å nå videre ut med evangeliet både i sitt nærmiljø og til andre folkeslag». Over hele verden har NMS styrket sitt fokus på å bidra til utvikling av misjonale menigheter, det vil si at menigheten selv tar et misjonsansvar for eget nærmiljø samtidig som det utfordres til et globalt engasjement. misjonstidende 3 - 2015 17 Eit yrkesliv i «kristenbobla» Fire ord om jobben: Spennande, interessant, utfordrande, meiningsfull. Evy Torunn Nyoll vil få ting til å skje som ny leiar for NMS Stavanger. I sitt eige liv har ho vore open for å la ting skje. Tekst og foto: Marit Mjølsneset Kollegaar skildrar Evy som ein positiv person med godt humør som er interessert i menneske, men som også har sterke meiningar og ikkje legg noko mellom. Også hennar sterke ynskje om å få ting til å skje blir trekt fram. Evy er gira og handlekraftig. Og kanskje litt utolmodig. – Motivasjonen min for å ta denne jobben er å gå saman for å få til ting me har tenkt på lenge. Eg håpar eg kan vera med å inspirere og motivere som leiar. Samtidig er eg oppteken av å anerkjenne alt det gode som blir og har blitt gjort av både frivillige og tilsette i organisasjonen. Evy er heilt ny i jobben som leiar for region Stavanger, men ho er slett ingen nybyrjar i NMSsamanheng. Faktisk har ho vore i organisasjonen mesteparten av sitt yrkesaktive liv, både som misjonær i Brasil og i ulike stillingar i Noreg. 18 misjonstidende 3 - 2015 Reine terapien I NMS får misjonærar tilbod om å jobbe eitt år i noregsteneste i ein av regionane etter at dei kjem heim frå det store utland. Dette er for å gje folk litt tid til å søke ny jobb og «lande» i Noreg, men også for å kunne formidle ny informasjon og inspirasjon til misjonsforeiningar og kyrkjelydar. Evy ville ikkje vera ein av dei som blei verande i «kristen-bobla» og hadde aldri sett for seg å gå inn i ei slik stilling, men som den litt «ta-det-påsparket»-personen ho er, innsåg ho når heimreisedatoen nærma seg at misjonsteneste i Noreg ikkje verka så gale likevel. Arbeidet viste seg å vera både meiningsfullt og triveleg. – Det å få reise rundt å fortelje om det me hadde opplevd i Brasil, var reine terapien. Men etter dette året skulle eg slutte. Likevel vingla den blide rogalendingen i kva ho skulle ta seg til. Eller som ho seier det sjølv: – Ein skulle nesten tru eg ikkje bestemte sjølv! Ting la seg nemleg til rette for å bli verande i bli kjent med regionleiarane Kristen, ergo prest At Evy skulle ende opp som misjonær, var i utgangspunktet litt tilfeldig. Det heile starta då ho på ungdomsskulen falt for den kjekke sonen til pianolæraren. Ironisk nok enda det med at Evy slutta å spela piano. Det blei for pinleg å spela for «svigermor». Etter fullført vidaregåande heldt Evy og Arild framleis i hop, og for Arild var det ifylgje kona eit enkelt resonnement som førte han til Misjonshøgskulen i Stavanger. – For han var det sjølvsagt at sidan han var kristen, måtte han bli prest. Evy ler godt, og demonstrerer ei forfjamsa grimase lik den ho reagerte med den gong: – Eh, nei. Du treng ikkje det? – Det å få reise rundt å fortelje om det me hadde opplevd i Brasil var reine terapien. Alternativ avslapping Det var ei spesiell kjensle å vera misjonær. Alt dreidde seg om oppgåva dei skulle gjera. – Me var der av ein grunn. På den måten var det noko heile familien var saman om, og det er ein eigen livsstil å vera misjonær. Det er ei heilt anna verd enn her er heime. Me talde ikkje timar og rekna på kvelds- og helgetillegg for å seie det slik. Då Evy kom heim til Noreg sat denne mentaliteten i. Det meste handla om jobb, og det opptok tankane store delar av døgnet. – Det tok litt tid før eg innsåg kor mykje fokus eg hadde på arbeid. Samstundes er det nok ein del av kven eg er som person. Eg blir engasjert og går «all in». For å «kople av» byrja Evy like greitt på ein erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid ved Misjonshøgskulen ved sida av fulltidsjobben. For henne var det avslappande å ha noko anna å fokusere på. No når ho har byrja i ny jobb, er resten av graden foreløpig lagt på hylla, men erfaringane frå tida som misjonær er ho glad ho har med seg. Så får det heller berre vera at ho lova seg sjølv å ikkje bli verande i NMS. Det er ikkje alt ein kan styre heller? v Her vil me bli betre kjent med regionleiarane. Denne gongen er det Evy Torunn Nyvoll i NMS Region Stavanger som står for tur. «bobla». Rundt dei tidene Evy byrja å kikke seg om etter ny jobb, opna det seg ei stilling som leiar for NMS U Stavanger. Ho tenkte ikkje noko særskilt over det, før ho blei spurt om å søke. Og fram til nyleg har ho blitt verande i jobben. regionar i NMS Likevel kjentes det naturleg at han gjekk i den retninga, det same gjorde misjonærteneste i utlandet ved ferdig teologutdanning. Fordelt på to periodar blei det til saman ti år i Brasil på ekteparet og den etter kvart veksande familien. Vesle Camilla blei adoptert berre to dagar gamal, før Marie og Daniel kom to og fire år etterpå. Ikkje alt på stell Når Evy ser tilbake på åra som misjonærfamilie, ser ho ei god tid. Den andre perioden dei var ute skulle dei starte opp ein ny kyrkjelyd saman med eit brasiliansk ektepar. – Det hadde blitt ordna med husvære som stod klart til me kom. Ein av dei fyrste kveldane sat me på golvet i eit tomt hus og åt middag av ikeaservise i plast som eg hadde tatt med meg og med ungar på eitt, tre og fem år kravlande rundt oss. Det må ha vore eit artig syn, men me syntest det var spanande. Ein treng ikkje vera så nøye på alt, det funka fint å ikkje ha alt på stell før me kom, seier Evy. Mykje av tida til Evy gjekk med til noko av det ho brenn mest for; barne- og ungdomsarbeid. Det var cellegrupper, leiartrening, engelskundervisning, sundagsskule, kor og keyboardundervisning. For trass i ei forstyrrande forelsking, sat ein del att frå fleire år med pianoundervisning hjå svigermor. NMS Region Stavanger NMS Region Bjørgvin NMS Region Møre NMS Region Nord-Norge NMS Region Stavanger NMS Region Sør NMS Region Trøndelag NMS Region Øst 24.7 mill r Kakediagrammet viser kor mange millionar kvar region har samla inn i 2014. misjonstidende 3 - 2015 19 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Europa (Estland, England og Paris) Region Stavanger • Takk og be for menighetsplanteprosjektene i Saku og Mustamäe i Estland og i Créteil i Frankrike. Be om at stadig flere må finne sin plass i et kristent fellesskap her • Takk og be for alle ansatte og frivillige. Be spesielt for de nyansatte: Evy Torunn Nyvoll (regionleder) og Ole Severin Haarr (leder NMS U) • Takk og be for unge voksne-/ studentfellesskapene i Carlisle i England. Be om vekst og om ledelse til å ta riktige valg • Takk for vekst i nettverkskirken for ungdom i Carlisle. Be om at ungdommene som kommer i kontakt med kirken, må finne veien til tro • Takk og be for oppstart av ungdomskafé i Penrith i England. Takk for mulighetene dette gir, og be om velsignelse over arbeidet • Takk for det kristne mediearbeidet som drives gjennom Pluss Meedia i Estland og hva det har fått bety for unge mennesker. Be om at stadig flere må får høre om Jesus gjennom dette arbeidet • Takk og be for misjonærfamiliene. Be også for ettåringene (U-crew) fra Norge • Be Gud kalle nye ettåringer til tjeneste i England, Estland og Frankrike 2015/2016 • Takk og be for lokale medarbeidere, frivillige og ansatte som er tilknyttet prosjektene • Takk og be for våre utsendinger, be om at de får være til velsignelse der de er plassert • Be for arbeidet i regionen og alt som er planlagt framover • Be for arbeidet med å finne ledere for ulike komiteer til generalforsamlingen 2017 i Stavanger • Takk og be for 18-40 arbeidet i regionen; om at det blir til velsignelse for mange • Be om at alt arbeid og alle planer gjennomføres under Guds ledelse, i glede og frimodighet Leirstedene: • Takk og be for alle barn og unge som kommer på leir • Takk og be for alle ansatte og frivillige på leirstedene og for alle leirstedsstyrene • Takk for godt samarbeid med NMS U • Takk for alle som har møtt Jesus på leir Påske: • Takk for påskebudskapet. Be om at mange kan få et glimt av Jesus og forstå at Han døde på korset for vår skyld • Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling www.nms.no/bibelogbonn 20 misjonstidende 3 - 2015 ANDAKT LIVET SEIRER Påsken er fortettet liv. Alt det som livene våre handler om, skjedde i påskeuken. Alle møter vi i løpet av livet både godt og vondt, vi opplever latter og tårer, vi kjenner sorg og glede, vi har perioder med løssluppenhet og alvor,- og vi erfarer død og liv. Påsken inneholder også hele livets bredde; det er hyllest og svik, jubel og lidelse, fortvilelse og håp, død og liv. I påskeukens fortettede hendelser gjenkjenner jeg både mitt eget og verdens liv på godt og på vondt, i smerte og glede, i oppgitthet og i kjærlighet. Påskeukens dramatiske hendelser ender i det fantastiske og helt utenkelige; liv og oppstandelse. Derfor er påsken for meg livskreftenes seier og hva dette innebærer i mitt og i verdens liv. For påskens helt spesielle og særegne innhold er: • At livet er sterkere enn døden • At gleden overvinner sorgen • At freden vinner over hatet • At håpet er sterkere enn motløsheten • At kjærligheten seirer over mismotet Per Anders Nordengen, tidligere misjonsprest i Sør-Afrika, nå prest, foredragsholder og forfatter fram og få virkninger i våre hverdagsliv så vi og verden preges av de gode kreftene som seiret påskedag. ”Livet vant, dets navn er Jesus”. Det passer godt at påsken kommer samtidig med våren i vårt land. Når livet springer ut, tar også håpet tak og viser at livskreftene seirer. Ikke bare i naturen, – men tenk om det også kan springe fram i våre liv og i vår verden. ”…og atter som eit under, nytt liv av daude gror”. Erkebiskop Tutu har skrevet en sang om livets, kjærlighetens og det godes seier: Foto: Marit Mjølsneset ”Goodness is stronger than evil, love is stronger than hate, light is stronger than darkness, life is stronger than death, victory is ours through Him who loved us”. I mitt og våre liv betyr dette at livets krefter må få sprenge seg misjonstidende 3 - 2015 21 STØTT: FRITIDSAKTIVITETER I SLUMMEN Et pusterom i en vanskelig hverdag Det er tøft å være ungdom i slummen i Bangkok. Da er det godt å ha et fristed med meningsfulle aktiviteter. Det er et problem at man mister kontakt med barna i slummen når de nærmer seg tenårene. Mange begynner å eksperimentere med rusmidler og henge i dårlige miljø. For de fleste er heller ikke hjemmet et trygt fristed. Kriminalitet, rusmisbruk, gambling, gjenger, prostitusjon og løse familieforhold er noe av det som preger livet i slummen. Nå kan heldigvis ungdommene komme til meningsfulle fritidsaktiviteter både på ettermiddager og i helger. Engelsk, musikk, data, leksehjelp, speider, kunst, lek og moro er noen av tingene de kan velge å være med på. Fire dager i uken er det skolefritidsordning på Lovsangshjemmet, der ca 30-40 barn møter opp hver gang. På Immanuel musikkskole er det ca 70 elever som får opplæring i musikk og ulike instrument. I tillegg kommer det som for mange av barna er årets høydepunkt, nemlig en tre-dagers leir utenfor Bangkok. Her kommer de seg vekk fra den forurensete luften i slummen, til vakre omgivelser, lek og moro sammen med venner. I løpet av disse dagene opplever lederne at mange av barna som har det tøft og vanskelig hjemme stråler av glede over å få et avbrekk fra hverdagen. r Gjennom musikkundervisningen får barna utvikle musikkglede og kreativitet. Foto: Arne Hustrulid STØTT: På alle fritidsaktivtetene jobber man med å forberede barna på livet utenfor slummen, og gi de en forståelse av at de er verdifulle. Fritidsaktiviteter i slummen i Thailand Gjennom fritidsaktivitetene i slummen i Bangkok får barn fra dårlige kår mulighet til å fylle fritiden med noe positivt og meningsfullt, og et alternativ til å vanke i et miljø fylt av kriminalitet og rus. Vil du være med å gi flere denne muligheten? Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030 og merk med 540 324. Les mer på www.nms.no/thailand Barn og unge i Thailand PROSJEKT 540 324 s På den årlige leiren får barna fra slummen anledning til å ha det gøy og bare være barn i trygge omgivelser. Foto: Arne Hustrulid Tatt med storm NMS inviterte sentrale kirkeledere med til Madagaskar. Det ble et stormfullt møte. Tekst: Arild M. Bakke og Stina M. Aa. Neergård Foto: Jeffrey Huseby Det var en kalkulert risiko å ta imot en delegasjon av norske kirke- og misjonsledere på Madagaskar i januar, midt i regntiden. Men det var ikke så godt å vite på forhånd at gjestene skulle havne midt oppi en tropisk storm på sin tredje dag på øya. Det ble en halv dag med et forrykende uvær under besøket på Antsirabe, med den konsekvens at mye av programmet plutselig måtte forandres. Det ble likevel mye mellommenneskelig solskinn, og de norske gjestene ble tatt med storm av gassiske venner på hele sin rundreise. Direktør i kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, forteller at det inspirerer å møte en kirke med en helt annen historie og som lever under helt andre vilkår. – Vi fikk se en levende kirke midt i en lutfattig virkelighet. Fattigdommen gjorde sterkt inntrykk. 24 misjonstidende 3 - 2015 Men menneskenes glede over å høre til den kristne kirke, feire gudstjeneste og drive omsorgsarbeid, gjorde enda sterkere inntrykk. Også for preses i bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, var det menneskene hun møtte som satte størst spor. – Jeg sitter igjen med minner om mange varme, gode og inspirerende møter med mennesker, barn og unge, kvinner og menn, som hører til i et samfunn med store ressurser, men også med mange utfordringer. Utrolige talent På Betafo, hvor pionermisjonærene etablerte den første stasjonen, kom gjestene uforberedt midt oppi en julesamling i kirken for over et halvt tusen skoleelever. Her ble det framført innøvde sanger og julespill. Og før de visste ordet av det, ble turfølget lokket fram foran juletreet. Med stort enga- v Disse var med på turen (f.v.): Arild Bakke, avtroppende NMS-representant på Madagaskar Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd Stig Sunde, daglig leder NMS U Lise Tørnby, påtroppende NMS-representant på Madagaskar Birgit Opheim, journalist i Dagen Øyvind Meling, landsstyreleder NMS Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS (er ikke med på bildet) sjement klarte de norske gjestene med sine to sanger å bygge en hjertebro til barn og unge på det misjonshistoriske stedet. Senere samme dag fikk kirke- og misjonstoppene et friskt møte med hørsels- og synshemmede barn i forsamlingssalen på døveskolen. Barna demonstrerte ved sin flotte forestilling at det er mulig å frigjøre de utroligste talenter, selv om en har nedsatt funksjonsevne. Slik fikk de også representere en levende og handlende kirke, som inkluderer Vi fikk se en levende kirke midt i en lutfattig virkelighet. direktør i kirkerådet, jens-petter johnsen. sårbare og marginaliserte grupper. Under besøket på Tombontsoa landbruksskole dagen etterpå fortalte rektor Lala Rasoloson med begeistring om arbeidet med å inkludere blinde og døve elever i yrkesopplæringen, slik at også denne gruppen ungdommer kan få et verdig liv. På spørsmål om hvordan biskop Byfuglien opplevde møtet med kirken på Madagaskar er det nettopp det diakonale arbeidet hun trekker frem. – Kirken hadde et betydelig arbeid blant de fattigste og de særlig utsatte. Vi møtte en kirke med selvbevissthet og stolthet, kombinert med ydmykhet og forpliktelse til å være kirke for og av folket. Den diakonale profilen var sterk og mer selvsagt enn det vi erfarer hos oss. Her har vi mye å lære. Det er også en kirke som har skolert frivillige systematisk og forpliktet dem til tjeneste. Også det ble en tankevekker for meg. Uforglemmelig gudstjeneste Søndag morgen var det frokost på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa allerede ved hanegal. En måtte selvfølgelig rekke gudstjenesten i katedralen klokka 06.00 med nærmere to tusen mennesker tilstede. Denne opplevelsen gjorde inntrykk på turfølget. Johnsen forteller at fantastisk salmesang, stappfull kirke og velorganiserte køer for å gi sitt offer og tilsvarende etterpå for å gå til nattverd, gjorde det til en uforglemmelig morgen. – Fire timer varte gudstjenesten. Da måtte den være ferdig fordi nye folk sto klare til 10- gudstjenesten, sier en imponert kirkerådsdirektør. Fremmed eksorsisme Den tropiske stormen la seg, og delegasjonen kunne fly med Mission Aviation Fellowship til Fianarantsoa. De store oversvømmelsene de så fra flyet, demonstrerte med all tydelighet at det ikke er så lett å ri av seg stormen når avlingene er blitt ødelagte. Dette kunne imidlertid ikke forhindre vertene i Fianarantsoa i å vise ekte gassisk gjestfrihet og en fantastisk evne til å tilpasse et nytt program halvannet døgn senere enn planlagt. Den kvinnelige borgermesteren inviterte til salmekveld og kirkekaffe i den ærverdige Masombahoaka-kirken misjonstidende 3 - 2015 25 r Mange på Madagaskar lever i fattigdom og må ta tunge og dårlig betalte jobber for å tjene til livets opphold. i gamlebyen. En rekke salmer, skrevet av norske misjonærer, ble framført høytidelig og vakkert av ungdomskoret som borgermesteren leder. På det teologiske fakultetet SALT samarbeidet biskopen fra Norge, NMS-lederen og stedets dekanus om å føre den store kniven gjennom en flott dekorert festkake. I kapellet var det bare så vidt taket ikke lettet av den praktfulle sangen til studentkorene. Både her og andre steder på turen ble det intense og utfordrende samtaler om hyrdebevegelsen. Det gjorde inntrykk på gjestene at teologiske professorer så vel som leger helt selvfølgelig snakker om demoner og åndeutdrivelser. Fortsatt er nok dette fremmed for oss med en vestlig teologisk forståelse. * Martyrbibel Det første bibelen på gassisk ble trykt i 1835, i en trengselstid. Etter at dronning Ranovalona først hadde gitt sin støtte til bibelprosjektet, ble hun senere en fanatisk motstander av kristendommen. I mars 1835, bare tre måneder før bibelen var ferdig trykt, forbød hun kristen trosutøvelse. Et par gjenværende engelske misjonærer klarte å blidgjøre dronningen med å produsere velluktende såper, samtidig som de i all hemmelighet trykte 70 bibler. I de neste 35 årene med periodiske trosforfølgelser, gav disse biblene tro og trøst til den stadig voksende kristenflokken. Mange av bøkene ble gjemt og lest i de såkalte «bibelgrottene». Fem av de første biblene fra martyrtiden eksisterer fortsatt. 26 misjonstidende 3 - 2015 Preses Byfuglien bekrefter at dette er et av de områdene der hun opplevde de største forskjellene mellom kirken på Madagaskar, og den i Norge. – Enhver kirke lever i sin kontekst, og på Madagaskar lever forestillingen om åndsmakter, også vonde, på en annen måte enn i Norge. Det møter kirken der blant annet gjennom eksorsisme – åndeutdrivelse. Det er ganske fremmed for oss og førte oss inn i viktige og utfordrende samtaler, forteller Byfuglien. økonomisk krise Rundturen ble avsluttet i hovedstaden med besøk hos kirkeledere, etterfulgt av en mottagelse for kirke- og samfunnstopper. Norske kirke- og misjonsledere fikk et innblikk i hvordan gassiske kirkeledere engasjerer seg for å skape et grunnlag for nasjonal forsoning etter lange perioder med politisk, økonomisk og sosial krise. Kirkepresident Rakoto Endor Modeste redegjorde også for kirkens holdning til samkjønnede ekteskap. Han var tydelig på at FLM ikke vil akseptere undervisning eller prekener som åpner opp for homofil praksis. Samtidig var han klar på at FLM ikke vil bryte kontakten med kirker hvor en finner andre holdninger til dette spørsmålet. Et høydepunkt var overleveringen av en gassisk martyrbibel* fra 1835, som har vært i norske hender en periode, til Lovasoa kultur- og kompetansesenter, med Madagaskars utenriksminister, kulturminister og justisminister til stede. Militærkoret Lova bidro med forfriskende sang på denne mottagelsen. Foreldet syn på misjon? For NMS og generalsekretæren var noe av hensikten med turen å knytte bånd til Den norske kirke og vise hva misjon er i dag. Tekst: Stina M. Aa. Neergård – Mange av forestillingene vi kan ha om misjon er foreldet. Jeg tror de som var med på turen opplevde misjon på en ny måte. De fikk møte en kirke som riktignok har fått mye, men som også er selvstendig og selvbevisst, og de fikk se hvordan vi samarbeider med denne kirken. Det betyr mye for NMS å ha Den norske kirke (Dnk) med på en slik tur. Det styrker relasjonen vår, og vi får vist hva misjon er i dag sier Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS. Kirken har stort potensiale til å bidra til å skape et bedre samfunn. helge haugland byfuglien ikke forberedt Han forteller at dette var første gang en biskop som er preses besøkte et misjonsfelt. Preses selv forteller at Madagaskar for henne, som for så mange andre, har vært misjonslandet fremfor noe annet. Dette ble Byfugliens første besøk på «solskinnsøya», og endelig fikk hun gjort sine egne erfaringer om kirken og arbeidet her. – Det blir annerledes og mer nyansert og fargerikt enn å lese om det og høre andres fortellinger. Den synlige, store fattigdommen var jeg ikke forberedt på. Samtidig ble turen også et møte med mye levende tro og en levende kirke, med mye glede og kraft. Kirken har stort potensiale til å skape et bedre samfunn og gi mennesker mot til å tjene og håp for fremtiden, sier biskopen. Hun forteller at hun sitter igjen med mer kunnskap om både Madagaskar, kirken og NMS sitt arbeid etter turen. Særlig gjorde det inntrykk å se hvordan NMS har overført ansvar og myndighet til den lokale kirken, og endret de norske misjonærene sine roller og oppgaver. – Jeg ble imponert over den prosessen som har vært gjennomført med stor bevissthet om å gjøre kirken selvstendig, kombinert med en felles forståelse av hva som nå er misjonærenes bidrag gjennom fortsatt nærvær av personale. Lysbildelandet Dette er også noe kirkerådsdirektør Johnsen drar fram som en viktig lærdom fra turen. – NMS har fått være med på en stor historie. Fra å være helt avhengig av misjonærene har kirken litt etter litt blitt hjulpet til å stå på egne ben. I dag er det et begrenset antall norske misjonærer. Hele misjonens eiendomsmasse er overført og gitt til kirken. NMS betaler husleie til kirken for sine «egne kontorer». Det vitner om en misjonsstrategisk tenkning som jeg er imponert over, og glad for. Han forteller at Madagaskar er det misjonslandet han i alle år har hørt mest om og sett flest lysbilder fra. Når det i tillegg var NMS som inviterte på tur, var det ikke vanskelig å si ja. Jeffrey Huseby Helga Haugland Byfuglien Nære bånd – NMS står Den norske kirke nær, og vi ville få kjennskap til et av de viktigste misjonslandene, kunnskap om misjonstrategisk tenkning gjennom 150 år og nærkontakt med de som er ansvarlige ledere i NMS i dag, både her hjemme og på Madagaskar. Det er viktig for Den norske kirkes ledelse å bli involvert i misjonstenkning og misjonsarbeid på denne måten, sier Johnsen. At misjon fortsatt er viktig, er også Byfuglien enig i. Hun mener det er en del av kirkens vesen og er kirkens oppdrag i Guds verden. – Vi skal dele evangeliet, vise nestekjærlighet og kjempe for rettferdighet og fred. Jens-Petter Johnsen misjonstidende 3 - 2015 27 Leir Sommerleirer 2015 Region Bjørgvin Region Møre Sommerleir Sommerleir Sted: Alværa Misjonssenter, Sognefjorden Dato: 22. - 24. juni (+ ekstra døgn for de eldste, til 25. juni) Alder: 2. - 6. klasse Knøtteleir Sted: Alværa Misjonssenter, Sognefjorden Dato: 26. - 28. juni Alder: Barn med følge av voksne/ besteforeldre Region Nord Sommerleir Sted: Vatnlia leirsted, Bodø Dato: 12. - 14. juni Alder: 3. - 7. klasse HUSK: TMF (Tenmisjonsfestivalen) Sted: Åpta Misjonssenter Dato: 3. - 8.august Alder: Tenåringer 28 misjonstidende 3 - 2015 Sted: Phillipshaugen i Øksendal Dato: 12. - 14. juni Alder: 2. - 7. klasse Friluftsaktivleir Sted: Kjeldsund Ungdomssenter, Herøy Dato: 19. - 21. juni Alder: 5. - 7. klasse Dugnadsleir for ungdom Sted: Kjeldsund Ungdomssenter, Herøy Dato: 22. - 24. juni Alder: Fra 8. klasse Sommerleir Sted: Kjeldsund Ungdomssenter, Herøy Dato: 24. - 26. juni Alder: 2. - 4. klasse Feriedagar på Kjeldsund Sted: Kjeldsund Ungdomssenter, Herøy Dato: 3. - 6. august Alder: Voksne Pilegrimsreise Sted: Langs pilegrimsleia Møre Dato: 4. - 6. august Alder: Voksne Region Stavanger Båt & Bibel Familiefestival Sted: Furutangen Misjonssenter, Randøy i Ryfylke Dato: 10. - 19. juli Alder: Barn, ungdom og voksne Sommerleir Sted: Furutangen Misjonssenter, Randøy i Ryfylke Dato: 12. - 14. juni Alder: 2 . - 7. trinn Sommerleir Sted: Himmel & Hav kurs- og misjonssenter, Sola Dato: 5. - 7. juni Alder: 2. - 4. klasse Sommerleir Sted: Himmel & Hav kurs- og misjonssenter, Sola Dato: 12. - 14. juni Alder: 5. - 7. klasse Sommerleir Sted: Fjelltun leirsted, Flekkefjord Dato: 12. - 14. juni Alder: 2. - 7. klasse Region Sør Barn med følge (1) Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 29. - 31.mai Alder: Barn og voksne Barn med følge (2) Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 5. - 7. juni Alder: Barn og voksne Barn med følge (3) Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 12. - 14. juni Alder: Barn og voksne Barn med følge (4) Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 19. - 21. juni Alder: Barn og voksne Familieleir Familieleir med Agentleir 2 Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 9. - 12. juli Alder: Barn og voksne Ungdomscamp Sted: Fjordglimt leirsted, Stathelle Dato: 6. - 12. juli Alder: Barn og voksne Sted: Solsetra Misjonssenter, Drammen Dato: 24. - 26. juni Alder: 2. - 4. klasse Barneleir Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 22. - 24. juni Alder: 5. - 7. klasse Barneleir Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 24. - 26. juni Alder: 2. - 4. klasse Barneleir Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 26. - 29. juni Alder: 5. - 7. klasse Barneleir Region Trøndelag Misjonscamp Sted: Mjuklia Leirsted- og gjestegård, Rennebu Dato: 30. juni - 5. juli Alder: For alle Tweensleir Sted: Mjuklia Leirsted-og gjestegård, Rennebu Dato: 9. - 12. august Alder: 10 - 14 år Region Øst Bitteleir Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 30. juni - 2. juli Alder: 2. - 4. klasse Sted: Stenbekk Misjonssenter, Sarpsborg Dato: 29 - 31. mai Alder: 3 - 7 år sammen m/voksen Barneleir Sommerleir Sted: Havglimt leirsted, Ytre Ulvøya Dato: 2. - 4. juli Alder: 5. - 7. klasse Sted: Stenbekk Misjonssenter, Sarpsborg Dato: 12. - 14. juni Alder: 2. - 4. klasse Dametreff Sommerleir Sted: Havglimt, Ytre Ulvøya Dato: 22. - 23. august Alder: Voksne Minileir Sted: Fjordglimt leirsted, Stathelle Dato: 19. - 21. juni Alder: Barn Agentleir Sted: Fjordglimt leirsted, Stathelle Dato: 22. - 24. juni Alder: Barn Tweensleir Sted: Fjordglimt leirsted, Stathelle Dato: 24. - 27. juni Alder: Barn Sted: Stenbekk Misjonssenter, Sarpsborg Dato: 19. - 21. juni Alder: 5. - 7. klasse Globusagentleir Sted: Stenbekk Misjonssenter, Sarpsborg, bo-hjemme-leir Dato: 13. - 14. august Alder: 2. - 4. klasse Minileir Sted: Solsetra Misjonssenter, Drammen Dato: 12 - 14. juni Alder: 3 - 7 år sammen m/voksen Krepseleir Sted: Solsetra Misjonssenter, Drammen Dato: 5. - 8. august Alder: 5. - 8. klasse Natur, kultur, misjon og fornyelse Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker Dato: 29 juli - 2. august Alder: Spreke voksne Flerkulturell familieleir Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker Dato: 10. - 12. juli Alder: Alle Her kommer det familier fra asylmottak og vi vil gjerne ha med norske, og flerkulturelle norske familier. Vår og fugleleir Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker Dato: 22. - 24 mai Alder: 2. - 7. klasse Agentleir Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker Dato: 24. - 26. juni Alder: 3. - 5. klasse NMS U Døgn Sted: Mesnali leirsted, Ringsaker Dato: 8. - 9.mai Alder: NMS U medlemmer Estlandtur til Tallinn med misjon, shopping, gudstjeneste og spa Dato: 7. - 12. august Alder: 16 år Påmeldingsfrist: 8. mai. Det er bindende påmelding. Agentleir 1 Sted: Solsetra Misjonssenter, Drammen Dato: 21. - 23. juni Alder: 2. - 4. klasse For mer informasjon om leirene: nmsu.no, nms.no og regionblader misjonstidende 3 - 2015 29 Lyst ut på tur? Her er noen av våre sommerturer: BUSSFERIE: Pinsefeiring i Danmark 21-27. mai Klaus Muff, ektp. Stackbom, Marta Veivåg Salmedikterens Damark 1-6. juni Reidun og Kurt Hjemdal, Jakob Middelthon Flor og Fjære 5-7. juni Ektp. Prestegård, Håkon C Hartvedt, Helge Hansen VINTER & VÅR 2015 Bornholm 29.juni-5.juli orino Klaus Muff, Marta Veivåg og ReidarT Varhaug Normandie og Jersey 16-26.juli Ingebjørg B. Torp, Karsten Evensen og Kai E. Bjørdal Baltikum 16-26. juli Solveig og Svein Granerud og Geir Sandvik 7 turer! 6 7 9 3 I N N VI K Arrangement 2015: 1.-6. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Tale/song: Nils Kåre Strøm og Stig Skarstein Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter lunsj. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget. Opplev Likkledet i Torino Med Bibel i Syden Minner for livet Opplev påsken i Jerusalem VELSESREISER OPPLEVELSESTURER:KRISTEN BUSSFERIE BIBELFERIE I SYDEN ISRAEL OPPLE Likkledet i Torino 7 turer i mai 11-20.mai/11-18. mai/13-19. mai/18-25.mai (3 turer)/ 25.mai-1.juni Hurtigrutecruise 27.mai-7.juni VINTER & VÅR 2015 12.-13. SEPT.: BIBELHELG V/NLM 1 Ekpt. Stackbom og Helge Dimmen Sykkeltur Bodensjøen 22-29. juni Geir Sandvik og Sveinung Fjelde Sykkeltur Øst-Tyrol 29.juni-6. juli Geir Sandvik, Kjerstin Handeland og Daniel Sørensen 30 misjonstidende 3 - 2015 22.-25. MAI: “PINSE FOR HERREN” Konferanse med Unn og David Auke Vertskap: Betsy og Per Arne Tøsse 14.-18. SEPT.: “VI OVER 60” Tale/song: Halldis og Asle Reigstad Husfar: Frank Helvin Undervisning og praksis om enkel kvardagstrim for eldre v/fysioterapeut Kari Synnøve Muri. Kontakt oss for prisar og bestilling: Innvik Fjordhotell Misjonsheimen AS, 6793 Innvik Tlf: 57 87 49 90 - [email protected] Fax: 57 87 49 99 - www.innvikfjordhotell.no misjonstidende 3 - 2015 31 32 misjonstidende 3 - 2015 misjonstidende 3 - 2015 33 RUNDTUREN Honnør til trofaste NMS venner! Marit Mjølsneset, redaksjonssekretær Hei! I dette nummeret av Misjonstidende får du lesa om menneske som fyller påska med innhald som minner dei på kvifor ein faktisk feirar denne høgtida. Det fekk meg til å tenkje på serien Leo & U-landslaget som gjekk på NRK for ei stund sidan. Konseptet blir forklart slik: «Leo Ajkic & Ulandslaget opplever det typisk norske gjennom augene på ein ekte utlending». Fire menn som alle har budd i Noreg ei god stund, men som kjem frå kvar sin verdsdel, skal utforske norsk kultur. I den eine episoden er målet å undersøke korleis påske blir feira i Noreg. Spørsmålet som blir stilt innleiingsvis, er interessant: «Får de øye på påskens egentlige budskap, eller har penger blitt den nye religionen?» Kompisgjengen reiser til Strømstad på «harrytur» og blir med både på gudsteneste og afterski i Hemsedal. Konklusjonen deira om norsk påske er at «det handlar ikkje om å feire noko, det handlar berre om å feire. Uansett om Gud er født eller døydde. Det handlar ikkje om det. Det handlar om festen.» Heldigvis er det lov å seie seg ueinig i konklusjonen. Det er likevel tankevekkande at det er slik det kan oppfattast utanfrå. Det kan også vera verdt å spørje seg sjølv om inntrykket deira hadde blitt radikalt annleis hadde dei basert det på ein observasjon av di eller mi påskefeiring? Kor mykje av det me brukar tid på i påska handlar eigentleg om å sørgje over og feire det som skjedde med Jesus for 2000 år sidan? Både skiturar, påskekyllingar og kvikk lunsj har sin plass i den norske påskefeiringa, men forhåpentlegvis vil dei fleste kristne seie at dette ikkje er hovudfokuset. Kanskje det er på tide å vise det med handling? 34 misjonstidende 3 - 2015 Tidligere Madagaskarmisjonærer Kjell og Anne Marie Ueland gjør en fantastisk jobb for at NMS sitt arbeid skal bli synliggjort. Anne Marie har tidligere vært ansatt som husmor på Phillipshaugen leirsted (som nå er solgt). For det første var hun en fantastisk flink husmor, hun lagde god mat, og det var en hyggelig atmosfære. Ikke minst så tenkte hun økonomi, for at leirstedet skulle kunne overleve. Kjell har stått på å få til arrangement på Phillipshaugen, påskemøte og feriedager. Det har ikke vært områdeleder boende på Nordmøre og i Romsdal de siste årene, men Kjell har fungert som en. Han har som medlem i områdeutvalget følt ansvar for foreningstreff, områdestevne, besøk til foreningene i Romsdal, med mer. Siden 2009 har Anne Marie vært butikk- og styreleder for NMS Gjenbruk Molde. Hun har vært en fantastisk leder, stått på, hatt visjoner, utvidet butikken, fått til en velorganisert bedrift med ca. 80 involverte. Anne Marie og Kjell er brennende for NMS sitt viktige arbeid, og jeg synes de fortjener en oppmerksomhet! vennlig hilsen sigrid sundsbø Har me adressa di? OBS: Planlegg du å flytte, eller har du kanskje nyleg gjort det? Ikkje gløym å kontakt NMS for å informere om den nye adressa di. Det kan du gjera på e-post på [email protected] eller på tlf. 51 51 61 00. Me blir også veldig glade for at du gjev oss den oppdaterte adressa di etter at det blei innført gateadresser over heile Noreg. Utan denne kjem ofte både brev og Misjonstidende i retur. Lesarbilde: Misjonstidendes yngste lesar, Sverre Uglem. GRATULASJONER Ada Storesund Høvring fyller 50 år 24. april. Hun er ansatt som barne- og ungdomsarbeider i NMS U, region Stavanger. Rigmor Aas fyller 50 år 27. april. Hun er ansatt som kjøkkenansvarlig ved Mjuklia Ungdomssenter Torbjørn Sæle fyller 30 år 13. mai. Han er F2-prest i Oslo Spasérklubbens franske aften Bordet var dekket i franske farger og det ble servert fransk løksuppe. Eiffeltårnet og Triumfbuen var på plass, da medlemmene av Stange menighets spasérklubb i slutten av januar skulle feire et par åremålsdager og lære mer om misjonsarbeidet i Paris. Stange menighets spasérklubb ble i sin tid stiftet for å gi penger til misjonsarbeidet etter hvor mange kilometer de gikk på tur. Nå skulle de feire og de ville lære mer om NMS sitt virke i Paris. Derfor ble det fransk løksuppe og franskdekket bord. Fra nettsidene (www.nms.no) fant de informasjon om misjonsarbeidet og de gav denne gangen kollekt til NMS, uavhengig av spasérlengde. Etter fransk stil (tror vi) ble det en humørfylt kveld. Kaker og kaffe ble det også plass til. nms region øst Erik Bischler fyller 60 år 20. mai. Han er misjonær/representant i Kamerun. Tom Kamau Rode-Christoffersen fyller 40 år 2. juni. Han har siden 2008 vært misjonær i Hongkong/Kina. Rivoniaina Razakandriana fyller 50 år 4. juni. Han var misjonær på Madagaskar i perioden 1997-2007, og er nå ansatt som programkonsulent ved hovedkontoret. Arve Handeland fyller 20 år 7. juni. Han er ettåring i England Annonse HJEM- OG UTREISE Inger M. og Jostein Nesvåg dro fra Norge til Brasil 3. mars for volontørtjeneste. Svein Arild Syvertsen reiser fra Thailand 26. mars etter endt tjeneste som lærer. TIL MINNE Martin Rygg døde 11. mars. Han var født 29.09.31 i Randaberg, og var ansatt ved hovedadministrasjonen som lagerfunksjonær/vaktmester fra 1983 til han ble pensjonist i 1998. Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for deres lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over deres minne. misjonstidende 3 - 2015 35 kreativ gjenbruk 1 2 3 4 Tekst & foto: Marit Mjølsneset Frå søppel til vase Våren er rett rundt hjørnet. Kva passar vel då betre enn å ta med seg noko av det som spirar og gror inn? Her viser me korleis du kan få ny glede av ei utbrent ljospære, nemleg som ein hengande blomstervase! Du treng: Ei ljospære, pinsett, tong, ståltrå/kopartråd og eventuelt hanskar for å beskytte hendene mot glasskår. 1. Fjern den vesle metallbiten på tuppen av ljospæra med pinsett. 2. Forsiktig knus og fjern glaset i opninga av pæra med tonga. Hald deg gjerne over ei søppelbytte på grunn av glasskåra. Dra så ut «innmaten» av pæra. 3. Snurr ståltråden rundt sokkelen av pæra, og fest i kvar ende, slik at det blir som ei hempe. 4. Heng din nye vase opp med fiskesen i ein krok, fyll med vatn og blomar. Ferdig! Lukke til 36 misjonstidende 3 - 2015 1 iE år TI OPIA Vi tar kjønnsbalanse på alvor I 2015 vil misjonærene i Etiopia dele historier fra prosjektene der. Det er det samme hvert år: det årlige møtet er en fullstendig mannsdominert forsamling. Møtet der er snakk om blir kalt CMCR, og er mellom den etiopiske Mekane Yesus-kirken og dens partnere. Partnerne er kirker og misjonsorganisasjoner fra mange land. Hvert år kommer det ved møtets første og siste dag gode, men tannløse appeller om mer kjønnsbalanse, og man skilles i visshet om at neste års møte vil ha omtrent samme sammensetning. Det er ikke forunderlig så lenge strukturen er som den er: Delegatene pleier å være lederne i de ulike kirkene og organisasjonene – nesten alle menn. De få kvinnene som er med, er for det meste observatører uten stemmerett. Da hjelper det lite med gode ord. Her må det handles! Komiteen for CMCR 2015 var villig til å ta utfordringen. Med kirkepresidentens uttalte velsignelse, foreslo jeg en endring av reglene om deltakelse og stemmerett: Fra og med neste år skal alle synodene og partnerne som har to delegater, sende én mann og én kvinne. Så enkelt. Innvendingene var mange. – Dette er tvang! – Det er for dyrt - da må vi sende én kvinne i tillegg til to menn! – Det finnes ikke kvalifiserte kvinner som kan delta! Protesten kom ikke bare fra synodene (tilsvarer bispedømmer red. anm.). Noen av misjonsorganisasjonene ser også ut til å ha problemer med å sende kvinner. Og lederne i Mekane Yesus er alle menn - bortsett fra sjefen for nettopp - kvinnedepartementet. Vi var meget spente på avstemningsresultatet, men til slutt var det et klart flertall for den foreslåtte endringen av statuettene: én mann og én kvinne fra hver enhet. I pausen etter avstemningen manglet det likevel ikke på dommedagsprofetier: – Noen av partnerorganisasjonene kommer til å utebli fra møtene. – Synodene kommer til å stille med kun én delegat i fremtiden, for å slippe å sende en kvinne. – Det blir kun alibi-kvinner. De kommer ikke til å delta i diskusjonene og stemmer som mennene vil. Vel, alt dette kan hende. I komiteen hadde vi grundige diskusjoner, og vi er klare over ulempene ved et rigid kvotesystem. Men har vi noe valg? År etter år sies det at det ikke finnes kvalifiserte kvinner, at kvinner ikke ville kunne delta i diskusjonene, at viktige saker må avgjøres av lederne – som er menn. Det er bare sånn! Men hvor skal kvinnene lære deltakelse hvis de ikke har noe forum hvor de kan prøve seg? Og hvem vet om alle disse argumentene bare er for at de mannlige lederne skal kunne sikre sin egen posisjon? Til neste år vet vi mer. Kan hende det blir noe tynt i rekkene på CMCR. Kan hende noen av partnerne uteblir i protest. Kan hende vedtaket rett og slett blir neglisjert. Men så har vi i hvert fall prøvd. Ledelsen i Mekane Yesus har vist at de tar kjønn på alvor. Til slutt en spesiell glede for oss i NMS: Alle delegatene fra våre samarbeidssynoder i Vest har stemt for større kjønnsbalanse. v Alle deltakerne på CMCR. Det er noen få kvinner, men av de etiopiske kvinnene er det kun én som er delegat. De andre er observatører. Det er noen flere kvinnelige delegater fra partnerne fra Europa og USA. NMS har i mange år hatt full kjønnsbalanse med én kvinnelig og én mannlig delegat. I år kom programleder Sven Skjold og Hege Steinsland fra Landsstyret i tillegg – altså 2 + 2. Tekst & foto: Klaus-Christian Küspert, NMS-representant i Etiopa misjonstidende 3 - 2015 37 GLIMT FRA MALI I et større perspektiv De siste månedene har det blitt mer og mer tydelig for meg hvor viktig det er å ikke trekke for raske slutninger. Det som jeg tenker er viktig, er ikke nødvendigvis det noen andre opplever som viktig. Hvor ofte er det ikke at vi tar med oss vårt eget tankesett og tror at alle andre må da tenke akkurat likt? Jeg besøker internatskoler og tenker at det må være trist for barna å være borte fra mor og far så lenge av gangen. Men en døv gutt på døveskolen synes selv han er heldig. På døveskolen har han sin egen seng, med madrass og teppe. Hjemme ville han delt dette med sine fem yngre søsken. Han får mat flere ganger om dagen hver dag. Hjemme får han mat maks en gang om dagen. På internatet har han venner som han kan kommunisere med på tegnspråk, hjemme forstår verken foreldrene eller søsknene stort av det han forsøker å fortelle. På spesialskolen får han lære masse nytt på en måte han kan forstå. På den vanlige skolen hjemme måtte han sitte mye og vente. Mange dager lærte han ingenting. Slike kontraster hører jeg mange av når jeg er på besøk ved skoler, i lokalsamfunn og i menigheter rundt omkring på Madagaskar. Det er ikke det å ha en jobb som gir status som er viktig, men derimot å ha en stor familie eller venner som bryr seg om en. Det verste som kan skje, er om en er ensom og ingen bryr seg om en. Da er ikke livet godt å leve. Tekst: Terje Evensen BLI KJENT MED EN MISJONÆR Navn: Rasmus Bach Ottosen Alder: 32 Har vært på Madagaskar: 2 år og 6 måneder 38 misjonstidende 3 - 2015 1) Hvorfor valgte du å bli misjonær? Gud har kalt meg til og gjort meg klar til å være misjonær, men det har vært en prosess over lengre tid. I Kamerun i 2011 fikk jeg se måten “moderne” misjonsselskaper arbeider på. Jeg så hvordan de hadde en holistisk tilnærming til komplekse utfordringer i utviklingsland. Da jeg senere fikk mulighet til å søke en stilling i NMS innenfor mitt felt, var jeg ikke i tvil om at det var den veien jeg skulle gå. GLIMT FRA MADAGASKAR Antsirabe - stedet med mye salt Antsirabe er en innholdsrik by med nesten 200 000 innbyggere. Er man ny her, ser man raskt det som ikke er så vakkert: Søppelet langs gatene, hunder som bjeffer om natten, folk overalt, barn på gaten som har en stakkarslighet det har tatt generasjoner å øve inn skikkelig. For fattigdom er ikke noe nytt på Madagaskar, men den eksisterer i større grad i dag enn tidligere. Da landet ble løst fra Frankrike og fikk sin første gassiske president i 1960, var situasjonen for gasserne mye bedre. Togene gikk jevnlig, veiene var hele og fine, og mange flere hadde jobb. En rekke presidenter som tok dårlige beslutninger og et kupp som tok makten fra presidenten som endelig hadde fått fart på utviklingen, har ført til at gatene nå er fulle av mennesker med ansikter preget av slit. Store deler av befolkningen lider av under- og feilernæring. For første gang siden kuppet har Madagaskar nå valgt en president på noenlunde demokratisk vis. Internasjonale donorer og banker, som FN og Verdensbanken, frøs alle midler og bistandshjelp til Madagaskar etter statskuppet. Nå vil de igjen gi bistand til landet, men har holdt tilbake midler i påvente av at en ny regjering skal utarbeide en nasjonal utviklingsplan. Dette arbeidet har tatt lang tid pga. dårlig økonomi og korrupsjon. Men det er også viktig at man klarer å se det vakre Madagaskar igjennom alt det negative. Da klarer du å legge bort følelsen av at all verdens urettferdighet og fattigdom puster deg i nakken når du går nedover gatene 2) Utenom familie og venner, hva savner du mest fra Norge/Danmark? Rugbrød, frisk melk og kaffebarer på alle gatehjørner, men jeg savner fritidsaktivitetene mine mest, tror jeg. Det å kunne bruke seg selv aktivt utover jobben. Her på Madagaskar blir det fort mørkt, og byen lukkes ned kl. 18-19. Da er dagen slutt, og det blir kveld. Å fylle opp fritiden tror jeg derfor jeg savner mest. i Antsirabe. Du vil se en by hvor folk har omsorg for hverandre. Hvor mange smiler og hilser og har tid til å snakke med deg, og barn som blir overstadig lykkelig hvis en hvit utlending vinker tilbake. Hvor sesongens frukter og grønnsaker lager et fint fargerikt bilde i gatene, og hvor oksekjerrer og beitende geiter er like naturlig å møte som mennesker. Antsirabe er en fremtredende musikkby, og hvor varme kilder, som var utgangspunktet for bosetting, fortsatt er i full sving. Det er byen som nordmenn har etablert, og hvor nordmenn har tråkket i gatene siden 1869. Her kan man se gassiske, franske og skandinaviske hus vegg i vegg. Det er dette Madagaskar vi ønsker at folk skal se og bli glad i. Tekst: Terje Evensen 3) Hva er det mest oppmuntrende du har opplevd den siste tiden? For meg er det alltid en stor glede å besøke døveskolene her på Madagaskar. På disse skolene er det mye liv, og barna er så imøtekommende og glade. De ansatte er engasjert i det de gjør, og de brenner virkelig for å gi disse barna en bra tilværelse. Det er alltid en oppmuntrende opplevelse. misjonstidende 3 - 2015 39 NYTT FRA INN- OG UTLAND NMS mottar midler fra Alfred Berg Humanfond Medlemmer av NMS’ forvaltningsstyre trekker seg 14. februar ble den 15. årlige utdelingen av midler fra Alfred Berg Humanfond til veldedige organisasjoner avholdt. NMS var blant mottakerne, og fikk kr 69 000. Totalt 20 millioner kroner ble gitt fra fondets kapital til 49 ideelle organisasjoner. Pengene organisasjonene mottar er forvaltet etter strenge etiske prinsipper. Humanfond investerer kun i selskaper som tilfredsstiller høye etiske krav, og investerer ikke i selskaper tilknyttet våpen-, tobakk-, alkohol- eller pornografiindustrien. I tillegg donerer andelseierne 2% av fondskapitalen til veldedige organisasjoner. – Det er fondssparerne selv som har bestemt hvilke organisasjoner som skal motta midler vedutdelingen. Når fondssparere tegner andeler i Alfred Berg Humanfond, velger de samtidig hvilken ideell organisasjon de ønsker å støtte, forteller Alexander Hofsmoen, kontaktperson for fondet. Fondet er en god investerings- og sparemåte, og leverte i 2014 en avkastning på 15,7%. Humanfond investerer i hovedsak i norske aksjer, men også en viss andel i utenlandske aksjer. Den etiske investeringsprofilen til fondet innebærer at finansielt attraktive selskaper blir analysert i forhold til menneskerettigheter, korrupsjon, barnearbeid, arbeidsforhold, miljø og bransjetilhørighet før det eventuelt investeres. Totalt har Humanfondet delt ut i overkant av 20 millioner kroner igjennom 15 år. I perioden NMS har vært tilknyttet fondet har organisasjonen mottatt totalt 651 700 kr. Fondet er en god mulighet for privatpersoner til både å spare på en gunstig måte, samt donere penger til veldedige organisasjoner. Gå inn på nettsidene alfredberg.no eller kontakt Alfred Berg Kapitalforvaltning for mer info. Det Norske Misjonsselskap har et forvaltningsstyre som står for forvaltning av eiendommene organisasjonen eier. Styret består av fire medlemmer som er oppnevnt av landsstyret, en representant for de ansatte på leirstedene og en representant fra barne- og ungdomsorganisasjonen (NMS U). De fire medlemmene som er oppnevnt av landsstyret har sist uke trukket seg fra sine verv. Begrunnelsen for denne beslutningen er at landsstyret etter deres oppfatning ikke har lagt klare nok strategiske føringer i den såkalte «eiendomssaken». Dette er en prosess som har pågått i flere år i NMS med tanke på vurdere hvilke eiendommer organisasjonen trenger i framtiden, og hvor disse skal lokaliseres. Både strategiske og økonomiske vurderinger er lagt til grunn. De fire som nå trekker seg, mener at resultatet av denne prosessen ikke gir et økonomisk grunnlag for å ruste opp og vedlikeholde den eiendomsmassen man sitter igjen med. Blant annet har landsstyret vedtatt å beholde tretten av seksten leirsteder. På bakgrunn av dette mener de fire at det ikke lenger er mulig med en enhetlig og forsvarlig forvaltning av eiendomsmassen. Landsstyret beklager at de fire trekker seg fra forvaltningsstyret. 40 misjonstidende 3 - 2015 ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus Klimapilegrim 2015 Det Norske Misjonsselskap har gjennom de siste 15 årene hatt en årlig konferanse for menigheter som er knyttet til NMS’ nettverk for misjonale menigheter. Årets konferanse blir 16. til 18. april på Himmel & Hav, Solastranden. Dette er en konferanse for menigheter som ønsker å jobbe med menighetsutvikling. Alle menigheter er velkomne, enten de er knyttet til NMS’ nettverk for misjonale menigheter eller ikke. Vi ønsker å tilby et nettverk som er preget av positiv kreativitet for å nå bredest mulig ut i sine lokalmiljøer. Hovedfokusområdet for menigheter i nettverket er fellesskapsbygging gjennom livsnære celler og smågrupper, gudstjenestefeiring og fokus på misjon lokalt og globalt. Bli med på årets Nettverkssamling og bli inspirert! Meld deg på her: nms.no\nettverksamling2015. Påmeldingsfrist: 10. april. Fra «stump» til nytt lys På Knausen Lysstøperi blir gamle lysstumper til fine, nye lys. Ta med stumpene dine til en av NMS sine gjenbruksbutikker. Klimaendringene truer skaperverket og menneskeheten, og rammer de fattige i verden hardest. Gjennom Klimapilegrim 2015 vil en fortelle beslutningstakere i Norge og globalt at vi trenger en rettferdig internasjonal klimaavtale for å stanse klimaendringene. Klimapilegrim 2015 er en del av en internasjonal, tverrkirkelig mobilisering for en rettferdig klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris. Det vil derfor bli samlet inn underskrifter med budskap om at Norge må bidra med mindre utslipp og mer penger til klimatiltak i utsatte land. Gjennom pilegrimsvandringer over hele landet inviteres vi til refleksjon over menneskets avhengighet av Skaperen, skaperverket og hverandre, samtidig som vi mobiliserer til å ta vare på skaperverket. Gjennom Samarbeidet for Menighet og Misjon (SMM) er NMS med på denne mobiliseringen. Pilegrimsreisen starter på Svalbard/Nordkapp på Skaperverkets dag den 7. juni og beveger seg gjennom Nord-Norge, via Trondheim på Olavsfestdagene og til Oslo 16. august. I tillegg vil det være en rute som går langs kysten fra Stavanger mot Trondheim. Underveis legges det opp til stopp med dialogmøter, seminarer og forskjellige aktiviteter. Her kan ditt lokalsamfunn være med på vandringen og lage arrangement. Ruter for klimapilegrimsvandringene i Norge finner du på: www.facebook.com/klimapilegrim2015. misjonstidende 3 - 2015 41 NMS U-sidene Til glede og besvær Ny rapport roser NMS U for samarbeidet med Den norske kirke i kjølevannet av trosopplæringsreformen. Tekst: Stig Sunde Foto: Kristian Mjølsneset Reformen åpnet nye muligheter for samarbeid med menigheter i Den norske kirke (Dnk), og NMS U har jobbet for å gripe disse. Rapporten, som kom i fjor høst, er utgitt av Stiftelsen Kirkeforskning A/S og ser nærmere på hva som har skjedd med forholdet mellom Dnk og de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene etter innføringen av trosopplæringsreformen. Ny tid Forfatternes utgangspunkt er at reformen innleder en ny tidsepoke for barne- og ungdomsarbeid i Norge. Tidligere har kirken fokusert på dåp og konfirmasjon og latt organisasjonene drive det meste av barne- og ungdomsarbeidet på frivillig basis. Gjennom trosopplæringsreformen tar kirken nå selv et større ansvar for barne- og ungdomsarbeidet, og mye av dette arbeidet drives av kirkelig ansatte. Denne endringen skaper nye muligheter og behov for samarbeid mellom kirken og organisasjonene. Samtidig oppstår utfordringer knyttet til rollefordeling og utvikling som styrker begge parter. NMS U griper muligheter Forfatterne har intervjuet NMS U-ledere fra ulike deler av landet, og mener at disse gir uttrykk for å ha tilpasset seg utfordringene og endringene som trosopplæringsreformen medfører på en god måte. 42 misjonstidende 3 - 2015 Det gleder vi oss over. NMS U-lederne har både konkret samarbeid omkring leir og bruk av leirsted samt et positivt syn på at barn og unge med NMS U-identitet involveres i trosopplæringstiltak. Videre omtales vår misjonsprofil positivt. «Misjon – kanskje mer i form av verdensvid solidaritet og dialog enn i form av proklamasjon og evangelisering – framstår på en måte som et nisjeprodukt som kan kommunisere, ikke minst når det tilbys sammen med tilbud om leiropphold hvor det sosiale og det artige framheves». Rapporten erkjenner imidlertid at organisasjonene har økonomiske utfordringer knyttet til drift av leirsteder, og peker også på samarbeidsformer som ikke er avhengig av disse. Ledertrening er et eksempel på en slik. Identiteten må spisses Samtidig som trosopplæringsreformen åpner nye muligheter for samarbeid, skaper den også utfordringer. Når Dnk selv gjør mer barne- og ungdomsarbeid, utfordres organisasjonene også til å spisse sin identitet. Hva skal være vårt særlige bidrag til kirkens trosopplæring, og hva skiller oss fra denne? På landsmøtet i 2014 vedtok vi å arbeide med vår selvforståelse for å kunne kommunisere denne enda tydeligere i møte med menigheter i Dnk. I forlengelsen av dette har vi gjennomført en samtale blant ansatte og frivillige hvor målet har vært å bli enige om en felles forståelse av visjonen «Unge disipler i hele verden». Denne samtalen avsluttes med en formell høringsrunde denne våren, og re- 21 NMS U-ansatte samlet til arbeidersamling på Lia Gård. r sultatet vil ligge til grunn når landsstyret jobber med forslag til strategiplan for 2016-2020. Gjensidig nytte En annen sentral utfordring for organisasjonene er ikke å bli rene underleverandører til det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet. Det kan være vel og bra at NMS U bidrar til å arrangere Lys Våken i samarbeid med menigheter. Et sentralt spørsmål blir likevel på hvilken måte et slikt samarbeid styrker vår egen organisasjon. Dette temaet ble også diskutert på NMS U sitt landsmøte i mars 2014, og diskusjonen har blitt videreført blant de ansatte i etterkant. Vi snakker nå om at vi ønsker helhetlig samarbeid med menigheter. Med dette mener vi at NMS og NMS U samarbeider om å fokusere tettere på enkelte menigheter for å skape misjonsengasjement blant alle aldersgrupper. Sammen har vi mange aktiviteter og tiltak å tilby menigheter som ønsker samarbeid: leir, ledertrening, barnas misjonsdag, misjonsgudstjenester, turer til misjonsprosjekt, ettåringer og julemesser. Listen kunne vært lenger. Gjennom å fokusere flere av våre aktiviteter mot enkelte menigheter, tror vi at vi sammen vil vi kunne skape et bredere og dypere engasjement for misjon. Et slikt engasjement vil forhåpentligvis reflekteres i antall medlemmer, deltakere på arrangementer, givere og søkere på stillinger i både NMS U og NMS. På denne måten vil samarbeidet styrke både menigheten og våre to organisasjoner. Lære av hverandre Rapporten som ble gitt ut i høst bekrefter at NMS U er kommet godt i gang med å bruke samarbeidsmulighetene som ligger i trosopplæringsreformen. Samtidig erkjenner vi at vi på mange måter er i en startfase. I midten av mars var 21 NMS U-ansatte samlet til arbeidersamling på Lia Gård. Her utvekslet vi erfaringer fra ulike typer menighetssamarbeid i regionene. En av regionene kunne fortelle at menighetssamarbeid nå fører til økte gaveinntekter. Andre forteller om at samarbeidsleirer gir flere deltakere, flere ansattressurser og nye grupper mennesker på leirene våre. Dette er lovende med tanke på framtiden. Samtidig vet vi ut i fra det som er nevnt tidligere at samarbeid også gir utfordringer. På veien videre fokuserer vi derfor på å lære av hverandres erfaringer og på den måten hjelpe hverandre til å holde stø kurs i samarbeidet med menigheter. Trosopplæringsreformen: • Betegnelse på en reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke. • Slår fast at kirken selv har ansvaret for å gi dåpsundervisning, • • • • ikke skolen. Ble vedtatt av Stortinget i 2003. Målgruppen er alle døpte i alderen 0-18 år. Tilbudet skal også gjelde udøpte barn som ønsker å delta. Begrunnet i et politisk ønske om å opprettholde Dnk som en folkekirke. misjonstidende 3 - 2015 43 Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum 4001 Stavanger misjon tidende s Møt «hele» verden gjennom JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: Ordinært - kroner 395,- pr. år Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år Studenttilbud - kroner 195,- pr. år Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: abonnementet er en gave, send regningen til: navn: adresse: postnr/sted: telefon: e-post: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp mt 3-2015 Aktuelt om det som betyr noe
© Copyright 2024