1. No category

avisa
Buskerud
2. utgave 2014 | Desember
Foto: Jorunn Høgeli
BRUNOST, MUNCH
OG «JAKTEN PÅ
KJÆRLIGHETEN»
| Drømmedager for Knut Ole s. 5 | -Jeg kaller meg apekatt s. 8 | Krigens regler inn i skolen s. 12
leder
Svein Jacobsen Distriktsleder Buskerud Røde Kors
150 ÅR UNG
Norges Røde Kors gjennomførte sitt landsmøte i oktober. Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ og finner sted hvert tredje
år. Der trekkes det opp overordnede strategiske linjer for den neste
tre-års perioden, lovverket redigeres og oppdateres, nye sentrale
tillitsverv skal bekles og ikke minst er møtet et treffpunkt hvor
gode ideer utveksles og hvor man kan treffe representanter for
landets mange lokalforeninger. Hver lokalforening har en stemme,
i tillegg til stemmene fra tillitsvalgte i distrikter og i sentrale tillitsverv. Årets landsmøte fant sted i Trondheim og Buskerud hadde
en stor delegasjon. 20 stemmeberettigede og omtrent det samme
antallet observatører. Forut for møtet og debattene var det gjort et
solid arbeid i å forberede våre utsendte på hvilke saker som kom
opp og hva som var helt sentrale problemstillinger. Og Buskerud
gjorde seg positivt gjeldende. Vi hadde meninger rundt Hovedprogrammet for de neste tre årene, rammebudsjettet, lovverket og
hvordan våre frivillige skal tas imot og skoleres for sin innsats. Og
vi fikk godt gjennomslag for våre synspunkter.
Det gleder.
For meg er kanskje den viktigste konklusjonen fra møtet at organisasjonen skal snus «opp/ned» i fremtiden. Mens mye av utviklingen i organisasjonen til nå har vært styrt av Landsstyret og
hovedkontoret i Oslo, skal man nå lytte langt mer til hva lokalforeningene er opptatt av og vil satse på. Summen av lokalforeningenes aktivitetsområder og interessefelt skal være det styrende for foreningens sentrale organer. Det lyder nok selvsagt,
men i en organisasjon med 400 lokalforeninger i 19 fylker er det
et gedigent strategisk grep.
Norges Røde Kors fyller 150 år i 2015. Og det skal merkes over
hele landet – i hver bygd og by. En egen rullende utstilling skal
turnere landet rundt. Vi får påskebesøk i Hallingdal og etter sommerferien vil vi få utstillingsbussen til Kongsberg, Hønefoss og
Drammen. Selvsagt må vi også farge bussbesøket med mange
lokale innslag, for å vise bredden i aktiviteten vår.
Norges Røde Kors er en av landets aller eldste humanitære organisasjoner. Bevegelsen ble grunnlagt av Henry Dunant i 1863 etter
hans opplevelse av krigens redsler på slagmarkene rundt Solferino
i Nord-Italia. Og det taler til våre forfedres ros at Norges Røde
Kors ble stiftet kort tid etter. Den 4. november 1865 ble «Foreningen for Pleie av Syge og Saarede i Feldt og for Understøttelse af
Saaredes og Faldnes Efterladte» dannet og med selveste statsministeren, Fredrik Stang, som første formann. I samtiden ble den
bare kalt «Foreningen med det lange navnet». Med noen få ortografiske endringer beholdt den navnet i nesten 50 år.
I starten var nok foreningen en eksklusiv klubb og mest for velsituerte herrer. Det er typisk at det måtte en trussel om krig til før
bevegelsen skjøt fart. I tiden før 1914 ble det flere steder utover
landet dannet lokale filialer – frittstående foreninger med det for
øye å kunne yte bistand om Norge skulle komme i en krigssituasjon. Vår eldste forening, Nesbyen Røde Kors, ble stiftet i
1908. Deretter ble Hurum Røde Kors født i 1910 og fire år etter
var det etablert en forening på Modum. Her har de nylig feiret sitt
100-års jubileum med en verdig markering.
Og så har det vokst – og vokst – og vokst. I dag har vi 20 lokalforeninger i vårt fylke, med til sammen 8 000 medlemmer og
1 600 frivillige. Med et aktivitetsomfang som spenner fra hjelpekorps og besøkstjeneste til flyktningguide, leksehjelp, barne- og
ungdomsaktiviteter, vitnestøtte og visitortjeneste og mye, mye
mer.
Og vi har alltid plass til flere frivillige – så ta kontakt!
Med nesten tusen Røde Kors-gjester i byen og med flott profilering utenfor landsmøtehotellet, var det ikke vanskelig å skjønne hva som foregikk. (Foto: Jorunn Høgeli)
Under den formelle landsmøtemiddagen i oktober reiste alle gjestene seg og
skålte for vår trofaste, sprudlende og flotte Solveig Villand Lindheim fra Gol og
Hemsedal Røde Kors. Hun var den eldste i Buskerud-delegasjonen – og den
eldste på Landsmøtet. (Foto: Jorunn Høgeli)
En glad og engasjert landsmøtedelegasjon fra Buskerud deltok på Landsmøtet i Trondheim i oktober.
(Foto: Eirik Kartbråten)
info
ANSVARLIG UTGIVER:
Buskerud Røde Kors
POST- OG BESØKSADRESSE:
Tollbugt. 52, 3044 Drammen
KONTORTID:
Man-fre 0900 - 1500
2
avisa
Røde Kors 05003 Buskerud
TELEFON:
TELEFAX: 32 21 80 51
WEBSIDE: www.rodekors.no/buskerud
E-POST: [email protected]
«AVISA’S» OPPLAG:
76 500
ANSVARLIG REDAKTØR:
Jorunn Høgeli
TRYKKING:
Nr1 Trykk AS
ANNONSER OG LAYOUT:
Media Direct Norge AS
Gråterudveien 1, 3036 Drammen
Postboks 2385, 3003 Drammen
Tlf.: 32 20 56 00
ANSATTE VED DISTRIKTSKONTORET :
Mari Ann Morken - tlf. 32 21 80 54
Jorunn Høgeli - tlf. 32 21 80 53
Jeanette Bye - tlf. 32 21 80 57
Kirsten Risum Pettersen - tlf. 32 21 80 55
Jane Grøtting - tlf. 32 21 80 56
Jorunn W. A. Aandahl - tlf. 32 21 80 50
Marit Brekke Svendsen - tlf. 976 02 665
Den flyttbare «møteplassen» skal besøke mange steder i Norge i 2015.
Her blir det liv og røre, nyttig informasjon, spennende aktiviteter, barnetelt, vafler og mye mer. (Foto: Jorunn Høgeli)
Vår egen store bursdagsfest
I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Organisasjonen ønsker å benytte jubileumet til å fokusere på lokale humanitære
behov i Norge. Målet er å vise Røde Kors sin avgjørende humanitære rolle og tilstedeværelse i lokalmiljøet. -Det vil fokuseres spesielt
på omsorgsarbeidet, sier prosjektleder Espen Rølla.
Røde Kors ønsker med dette å skape engasjement, tiltrekke seg relevante samarbeidspartnere og rekruttere nye frivillige. Mottoet for 150-årsjubileumet er
«Til stede - nær deg». Visjonen er at vi
skal skape møter mellom mennesker, for
et varmere og mer inkluderende samfunn.
I jubileumsåret reiser Røde Kors på Norgesturné: En flyttbar «møteplass» skal
besøke rundt 90 stoppesteder i landet, fra
utgangen av mars til slutten av september.
Den mobile møteplassen vil blant annet
inneholde en historisk utstilling (som
ender i dagens humanitære utfordringer),
interaktiv informasjon, fotovegg, barneaktiviteter og vaffeltelt. Med dette som
ramme, er det ønskelig å skape møter
gjennom arrangementer og aktiviteter. Vi
ønsker å synliggjøre Røde Kors sitt arbeid
i de ulike lokalsamfunnene rundt om i
landet. Utover møteplassens faste innhold, står lokalforeningene fritt til å vise
frem sine aktiviteter, og til å lage lokale
arrangementer.
I tilknytning til jubileumsåret, blir det utgitt en historiebok med tittelen «Med rett
til å hjelpe». Den er skrevet av historiker
Eldrid Mageli, og gir en grundig historisk
Røde Kors-benken
I forbindelse med 150-årsjubileet får alle lokalforeninger
en gave fra Røde Kors; En rød
samtalebenk. Målet er å ha synlige benker i hele landet – som
symbol både på åpne møteplasser og at vi er til stede.
-I jubileumsåret i 2015 ønsker vi at det
skjer noe i alle våre lokalforeninger, blant
annet for å illustrere at vi er til stede i hele
landet. Vi oppfordrer derfor alle lokalforeninger til å bestille den røde benken,
for så å finne en synlig plass til den i lokalsamfunnet; på torget, i gågata, på togstasjonen eller kanskje utenfor kjøpesenteret,
sier generalsekretær Åsne Havnelid.
betraktning av Røde Kors gjennom 150
år. I 2015 vil det bli gitt ut egne frimerker
i anledning jubileumet.
-Vi ønsker å bruke jubileumet til å se inn
i fremtiden, med fokus på de lokale humanitære behovene. Ved å reise rundt i
landet, får vi vist vår landsdekkende tilstedeværelse og vår viktige rolle i lokalsamfunnene. Samtidig skal vi skape stolthet og engasjement blant våre fantastiske
frivillige, sier Marian Guddal Hansen, tidligere prosjektleder for 150-års-turnèen.
fakta
I Buskerud vil besøkene bli lagt
til følgende lokaliteter, og på
følgende datoer:
•
•
•
•
•
•
Geilo: 28.-29. mars
Hemsedal: 30. mars-1. april
Golsfjellet: 2.-6. april
Kongsberg: 21. august
Drammen: 22.og/eller 23.
august
Hønefoss: 15. september
Av: Jorunn Weiberg Aurdal Aandahl
Lokalforeningene må søke om plass til
benken, som er svært synlig på grunn av
sin knallrøde farge. Den vil ha en plakett
hvor det står:
“Sjekk inn på benken. Slå av en prat. Vis
at du er til stede.”
Av: Nina Horn Hynne/Jorunn Høgeli
Våren 2015 kan du titte deg rundt og se
om du ser en en rød benk i DIN kommune.
Hit inviteres alle til en liten prat om smått
og stort.
Røde Kors-benken.
Det er godt å ha noen å snakke med!
Røde Kors
avisa
Buskerud
3
Røde Kors sine humanitære
aktiviteter i Buskerud
Røde Kors er for mange mest kjent som en internasjonal forening og i Norge er det kanskje hjelpekorpset, som har reddet mange mennesker til lands, til vanns og til fjells, som er mest synlige. Røde Kors har imidlertid mange forskjellige humanitære aktiviteter.
Røde Kors har 20 lokalforeninger i
Buskerud. I disse lokalforeninger har vi til
sammen 19 forskjellige aktiviteter. Noen
er kanskje mer synlige og kjente enn andre,
og vi har tilbud til frivillige og deltakere i
alle aldre:
Aktiviteter på mottak. Her drar de frivillige på besøk til asylmottaket og har aktiviteter for barna og sammenkomster for
beboerne. De har vært på båttur, arrangert
handletur for gravide og spedbarnsforeldre, bydd på flerkulturell musikk, spilt basketball, gjennomført mangfoldig ungdomsbowling, vært på turer til lekeland og
gjennomført generelle kosedager.
BARK (Barnas Røde Kors) gir tilbud til
barn i alderen 6-12 år gjennom varierte
aktiviteter én til flere ganger i måneden.
BARK er et gratis tilbud. Sommerleir for
deltakere i BARK arrangeres i begynnelsen av sommerferien. Her tilbys mange
aktiviteter, nye vennskap og artige opplevelser i teltleir.
Besøkstjenesten er vår eldste omsorgsaktivitet. Våre frivillige går på én til énbesøk og har aktiviteter på sykehjem. Aktiviteten finnes i de fleste av våre kommuner.
Besøksvenn med hund er en ny aktivitet i
Buskerud og Ringerike og Hole Røde Kors
er allerede i gang. Vi planlegger å starte
opp aktiviteten i Hurum, Røyken, Drammen og Lier i løpet av 2015.
Ferie For Alle starter opp som prøveprosjekt i Buskerud i juli 2015, etter å ha ligget
på is noen år. I samarbeid med kommunene
tilbyr Buskerud Røde Kors et ferieopphold
til familier med lav inntekt.
Flyktningguide er en aktivitet, hvor man
som frivillig koples sammen med en flyktning som har samme interesse som en selv.
Flyktningen lærer språket, kulturen og normene på en god og effektiv måte og den
frivillige lærer mye om en annen kultur og
tenkemåte. Aktiviteten er relativt utbredt i
vårt fylke.
Hjelpekorpset er representert i alle våre
kommuner, med unntak av Rollag. De frivillige er godt skolert og bistår i søk- og
redningsoppdrag initiert av politiet, samt
at de påtar seg sanitetsvakter og holder
førstehjelpskurs for egne mannskaper, private og bedrifter.
Krise/omsorgsgruppe er etablert i Hallingdal. Her deltar frivillige som er spesielt egnet til å bidra i møte med mennesker som har opplevd en akutt, uønsket hendelse. Gruppene bistår de offentlige tjenestene ved behov.
Kvinnegruppen er et lavterskeltilbud
hvor kvinner fra flere forskjellige kulturer
4
Røde Kors
avisa
Buskerud
møtes for sosial hygge. Målet med kvinnegruppen er å styrke kvinnenes bekjentskaper og nettverk, ha en trygg arena hvor
de kan utvikle det norske språk ut ifra eget
nivå samt gi de et lite avbrekk fra barnepass og hverdagslige plikter. Vi prøver å
sette temaer for samtalen ut ifra kvinnenes
egne ønsker. Temaer vi har hatt hittil i år
har bl.a. vært jobbsøknader og kulturforskjeller.
Leksehjelp er et supplement til, og en
utvidelse av, det offentlige tilbudet. Leksehjelpen er først og fremst en møteplass
for mestring og motivasjon, der frivillige
leksehjelpere legger til rette for et godt
læringsmiljø. Leksehjelpen er i tillegg en
viktig sosial arena der barn og unge knytter kontakter og skaper sosiale nettverk på
tvers av klassetrinn, bakgrunn og generasjoner.
OBU (omsorg barn og unge) ble tidligere
kalt «barnehjelpen». OBU tilbyr aktiviteter for barn som er i en vanskelig periode
og barn med ulike funksjonsnedsettelser.
Målgruppen nås vanligvis via det kommunale hjelpeapparatet, og barna tas med på
ulike opplevelser og ferieturer.
Røde Kors-kafé/vaffellag/hjertelag er
et uforpliktende møtested hvor alle er velkomne. Her lages det kaffe og vafler og
det legges vekt på den gode praten. Det er
også noen som spiller spill, går en tur eller
bruker møteplassen som et sted for norsktrening – og flere bidrar med vaffelsteiking
og servering – som et første nølende skritt
over dørstokken for selv å bli frivillige.
Røde Kors Ungdom legger vekt på holdningsskapende arbeid og har mange flotte
aktiviteter for og med ungdom. De har sitt
hovedfokus på seksuell helse, migrasjon,
mangfold og internasjonal humanitær rett.
Rollespillet «På flukt» engasjerer veldig,
enten man er med som deltaker, markør,
instruktør eller spilleder – og det gir mange
nye bekjentskaper.
het og praktisk informasjon i forbindelse
med rettssaker.
Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv
(RØFF ) er en ny satsning for ungdom i
alderen 13-17 år. Den er midt i blinken for
unge som trives utendørs med mye frisk
luft, kule opplevelser og mye aktiv læring.
Og de fleste vil bli med i hjelpekorpset når
de blir gamle nok.
Vil du bli en del av denne store, flotte organisasjonen? Besøk vår nettside:
www.rodekors.no. Her kan du bli aktiv
frivillig og/eller støttemedlem. Du kan
også ta kontakt med ditt lokale Røde Kors.
Skred-/alpin-/vann redningsgruppe er
spesialgrupper som er underlagt hjelpekorpset. Her har frivillige tilegnet seg spesialkunnskap innenfor et fagområde, slik at
de kan bistå i mer ekstreme situasjoner.
Stopp volden/Nattevandring er forebyggende aktiviteter hvor frivillige går vakt
ifm. lokale arrangementer eller arrangerer
spesielle tiltak for å forebygge vold.
Visitor er besøkstjenesten for fengslene.
Vi tilbyr besøk på humanitært grunnlag
til innsatte i norske fengsler. Vi baserer
besøket på den fortrolige samtalen, én til
én, og vi har en unik mulighet til å besøke
den innsatte på dens egen celle.
Vitnestøtte er et ganske nytt tiltak hvor
frivillige bistår folk som skal vitne i tingretten med medmenneskelig støtte, trygg-
I tillegg har vi en utstrakt kursvirksomhet.
Alle våre frivillige skoleres og gis nødvendig opplæring ift. den tjenesten de skal utføre, slik at de skal bli trygge i sin rolle. Vi
har egne kursholdere og instruktører som
påtar denne viktige formidlingsoppgaven.
Av: Kirsten Risum Pettersen/
Jorunn Høgeli
Ferie for alle
Sprek 100-åring
med historisk
tyngde
Her mottar Gerd Anita Jokerud Solheim, Birgith Holm Plant og Gulveig Nordalen
Norges Røde Kors Fortjenstmedalje. (Foto: privat).
Lørdag 25. oktober markerte Modum Røde Kors sitt 100-årsjubileum. Festmiddagen på Sundhaugen Skysstasjon bød på god mat og
hygge, taler, hilsener og utmerkelser. Birgith Holm Plant, Gerd Anita Jokerud Solheim og Gulveig Nordalen fikk alle Norges Røde Kors
Fortjenstmedalje og Arne Sagløkken, Gulveig Nordalen og Birgith Holm Plant ble utnevnt til æresmedlemmer i foreningen.
Geir Waaler representerte naboforeningen
Krødsherad, og han kan fortelle at noe av
det mest minneverdige ved kvelden var
leder Audun Eriksens historiske tilbakeblikk på foreningens lange liv.
-Modum Røde Kors sitter på et helt unikt
historisk materiale med originale brev i
frankerte konvolutter helt tilbake til 1914.
I tillegg til sirkulærer fra hovedkontoret,
deltakerlister fra Røde Kors Landsmøte i
1917, og mye, mye annet interessant. Et
kildemateriale som det jobbes med å finne
den beste løsningen for i forbindelse med
videre ivaretakelse og tilgjengelighet, forteller Waaler.
Audun Eriksen var nok heller ikke klar over
hva som fantes da han åpnet safen på Røde
Kors-huset og begynte å sette seg inn i hva
som lå der. Audun og hans kone satte seg
ned for å lese og systematisere, og de har
gjort et formidabelt arbeid. Et sammendrag
av den lange og spennende humanitære historien ble formidlet på jubileumsfesten – til
stor glede for tilhørerne.
Geir Waaler er leder i Krødsherad Røde
Kors, som ble stiftet i 1924. Waaler synes
det har vært svært interessant å lese Eldrid
Magelis 150-jubileumsbok og kunne sammenholde hennes tidsbilder med Modum
Røde Kors` utvikling fra den spede begynnelse. Modum Røde Kors er Buskeruds
tredje eldste lokalforening, etter Hurum
(1910) og Nesbyen (1908).
Leder i
Modum Røde
Kors, Audun
Eriksen, hadde
forberedt
seg grundig,
sammen med
kona Solveig,
før foreningens 100-årshistorie skulle
presenteres.
(Foto: Jorunn
Høgeli)
Av: Jorunn Høgeli
HELT PROPELL
Tidenes beste leir,
jubler Knut Ole,
som har funnet
en myk sitteplass
i kofferten sin.
(Foto: Steinar
Bjerkerud)
Sommer er leirtid, og Barnas Røde Kors (BARK) har en lang og
fin tradisjon. De drar på sommerleir, slik at de kan møte BARK`ere
fra hele fylket, og i år var det også med deltakere fra Røde Kors
Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF). Knut Ole Bottolfs (7) var med
for første gang.
-Hadde du det gøy på leir?
-Ja!
-Var det mange å leike med der?
-Ja, jeg leika med Sander , Marcus og Erik.
-Hva var det morsomste på leieren?
-Det morsomste var få besøk av helikopteret! Det var gøy å se inni helikopteret, og så
var det gøy å spise sammen med pilotene
etterpå! Det var også moro å handle i
kiosken. Jeg kjøpte tre flasker Sprite!!
-Var det mange du kjente der fra før?
-Ja, men jeg kjente ikke alle jentene.
-Fikk du mange myggstikk?
-Noen få…
-Bada du i fjorden?
-Ja.
-Var det kaldt?
-Det var fryktelig kaldt, så jeg måtte rett i
teltet etterpå for å få på meg mer klær.
-Var det gøy å sove i telt?
-Ja, men jeg lå under myggnettet til Marcus, og det måtte jeg flytte, for jeg fikk det
i ansiktet.
-Det kom masse regn på søndag morgen.
Blei du våt?
-Det gikk bra, men jeg måtte hoppe rett over
i kofferten min…boing…boing…boing….
-Kommer du på leir neste sommer?
-Ja, men hør nå; jeg har lært meg å plystre…
Ungene på BARK-leiren ble helt propell da
helikopteret landet.
Av: Steinar Bjerkerud
Region Øst leder- og fagledersamling
Region Øst, med Buskerud Røde Kors som teknisk arrangør, arrangerte 21.-23. november en samling
for alle ledere på lokalt og distrikts nivå i Akershus, Buskerud, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold,
som danner Region Øst.
Tidligere har denne type regionsamling
omfattet de valgte lederne i organisasjonen.
Som mange kjenner til er ledelsen i hjelpekorpset organisert i to nivåer, hvor vi har et
medlemsvalgt råd, og et knippe utpekte fagpersoner som er rådets støttespillere innen
sitt fagfelt. Dette kan f.eks. være samband/
kommunikasjon, transport, ettersøkningsledelse eller vann/elveredning. Felles for
alle ledere er at de alle er frivillige.
Buskerud Røde Kors hadde i år tatt initiativet til å utvide årets samling til ikke bare å
gjelde de valgte lederne, men også omfatte
det utpekte faglederne. Dette gjorde denne
samlingen til en av de største samlingene
arrangert i Buskerud. Denne samlingen ble
utelukkende arrangert for og av frivillige i
organisasjonen.
omkring 120 var fra Buskerud. For å
kunne gi alle ledere godt faglig påfyll, ble
det gjennom helgen arrangert sju parallelle
sesjoner, slik at alle deltagere kunne få ny
kunnskap innen sitt fagområde.
Samlingen hadde som hensikt å utvikle
ledere og skape større samarbeid på tvers av
fylkes- og kommunegrensene, skape samarbeid på tvers av Røde Kors-foreninger og
på tvers av distrikter (fylker).
En komité bestående av fem stykker har
jobbet kontinuerlig gjennom et år, og med
stor faglig tyngde blant alle forelesere, fikk
vi en fin møteplass for lederne i regionen
som vil være nyttig for våre medlemmer,
oppdragsgivere og samfunnet.
I år var nærmere 280 ledere samlet på
Norefjell Quality Hotel Spa&Resort og
Takk til alle som bidro.
Robert Bø, tidligere operativ leder i Buskerud Røde Kors hjelpekorps, var i år medlem
i arrangementskomitéen for leder- og
fagsamlingen på Norefjell.
(Foto: Jan Storfossen).
Av: Robert Bø
Røde Kors
avisa
Buskerud
5
En velutdannet, sterk og vakker kvinne og mor, som har et stort hjerte og et
ønske om å bidra i det norske arbeidslivet. Foreløpig har hun ikke fått jobb.
(Foto: Jorunn Høgeli)
// - Jeg har funnet ut at man må stå
på og være positiv for å takle de
utfordringene man møter.
Ressurssterk kvinne på
Det er en tidlig torsdag morgen, det lukter nytrukket kaffe og det høres klikkelyder fra et tastatur inne på et av kontorene til
Røde Kors i Tollbugata i Drammen. Der inne sitter en medarbeider og oppdaterer noen lister på intranettet, før hun skal klargjøre dokumentene til årets tillitsvalgtsamling. Etter jobb skal hun hente de to minste i barnehagen, lage middag og ha en kjøretime. Ikke noe spesielt med det, egentlig…
Men kvinnen det er snakk om, har en spesiell historie. Hun heter Wafaa, er 36 år, bor
i en enebolig på Fjell sammen med mannen
Ali og deres fire barn og har en mastergrad
fra Universitetet i Oslo innen folkehelse.
Nå har hun praksisplass hos Drammen
Røde Kors, via introduksjonssenteret. Hun
holder på å sluttføre norsk på høyere nivå
og skal snart ha eksamen (den såkalte «Bergenstesten»). I tillegg har hun også praksisplass ved tannlegekontoret der mannen arbeider, hun søker på aktuelle stillinger, går
på kjøreskolen og håper å ha sertifikatet i
lommeboka på nyåret. Hobbyer er det ikke
plass til – foreløpig.
lot skolen etter videregående for å ta seg av
oss andre, og hun gjenopptok studiene etter
at vi var blitt voksne.
Wafaa Taha vokste opp i et hus i Khartoum
i Sudan – Afrikas tredje største land. Her
delte hun plassen med far og ni søsken,
mens moren døde etter en fallulykke på badet, bare 45 år gammel.
–Jeg husker mamma så vidt, men jeg var
bare seks år da hun skadet seg og ble lam
i bena, sier Waafa. Deretter ble hun gradvis
dårligere, fordi hun hadde slått hode og
nakke. Pappa fikk sendt henne til behandling i utlandet, men dessverre var det ikke
mer de kunne gjøre for henne og hun døde
fra oss innen kort tid. Min eldste søster for-
Hadde du egen familie før du reiste hit?
-Jeg giftet meg rett før jeg skulle reise,
og vi fikk bare én måned sammen før jeg
satte meg på flyet til Norge. Vi var begge
klar over dette, men det ble et tungt farvel.
Jeg reiste hit i 2006 og tok en mastergrad
i «International Community Health» ved
Universitetet i Oslo. Etter en stund oppdaget jeg at jeg var gravid, og Ali kom på
besøk. Han var her i tre måneder på slutten
av svangerskapet. Eldstegutten vår er født
på Ullevål sykehus, hvor jeg utførte min
forskning.
6
Røde Kors
avisa
Buskerud
Hva var grunnen til at du havnet her i
Norge, Wafaa?
-Jeg fullførte grunnskolen og videregående
skole i Sudan, og så studerte jeg i fem år.
Jeg fikk universitetsgraden bachelor i
«Community, health management». Deretter arbeidet jeg fire år i en helseorganisasjon som drev med forskning. De hadde et
nært samarbeid med Universitetet i Oslo og
LHL i Norge, og via dette fikk jeg tilbudet
om å videreutdanne meg her.
Ble du værende i Norge?
-Da jeg var ferdig med studiene, dro jeg
tilbake til Sudan for å fortsette forskningsarbeidet og sammenligne data. Så ble jeg
gravid med mitt andre barn, og måtte utsette
turen tilbake til Norge for å studere videre.
Min mann er tannlege, men måtte, på grunn
av den politiske situasjonen, søke asyl i
2009, og han søkte da i Norge. Vi reiste,
sammen med våre to sønner, og måtte da
bo på et asylmottak i Hedmark, før vi ble
flyttet til desentralisert mottak her i Drammen. Min mann fikk ikke innvilget opphold
før i 2011. Vi bodde i en leilighet vi fikk tildelt, men i år har vi fått anledning til å kjøpe
oss et hus – og det er fantastisk.
Så endte altså ferden i Drammen.
Begynte du da å lære norsk?
-Ja, det gjorde vi begge. Mine studier hadde hittil kun foregått på engelsk, men nå
hadde vi flyktningstatus og skulle da følge
programmet på kommunens introduksjonssenter i to år. Her går man på daglige
kurs for å lære seg norsk, få informasjon
om det norske samfunnet, lære å skrive
jobbsøknader osv. På denne tiden hadde vår
tredje sønn kommet til verden, og jeg hadde et års permisjon før jeg vendte tilbake
til introduksjonssenteret. Jeg leste mye og
lærte fort, så min samlede tid ved senteret
ble på ett år og to måneder, før jeg besto
mine språktester. Da kunne jeg søke om
praksisplass i arbeidslivet.
Du lærte deg norsk på bare et drøyt år?
-Ja. Jeg leste bøker og blader, jeg slukte
reklamen som kom i posten for å lære meg
så mange begreper som mulig, jeg så tv,
hørte på radio og snakket med folk. Noen
dialekter kan være litt kronglete å forstå,
men det begynner å hjelpe nå som jeg har
kontakt med så mange forskjellige mennesker.
Og så fikk du praksisplass hos Drammen
Røde Kors?
-Det gjorde jeg. Jeg startet her våren 2013.
De har tre ansatte tilretteleggere, som deler
kontorer med de ansatte ved fylkeskontoret,
og jeg har blitt tatt så godt i mot. Nordmenn
er vanskelige å komme i kontakt med, og
de er kanskje litt reserverte. Jeg har noen
sudanske venner og venner fra Bosnia, men
ingen norske. Men nå som jeg har arbeidet
her i en 40 % stilling en stund, så må jeg si
at mitt forhold til nordmenn endrer seg når
man blir kjent. Her er det et godt miljø med
fakta om Sudan:
•
Drøyt 30 millioner innbyggere.
•
Hovedstad: Khartoum.
•
Slettelandskap med fjell i øst og
vest. Tropisk klima i sør og ørken
i nord.
•
Kystlinje mot Rødehavet i øst.
•
Nilen renner gjennom landet.
•
Forventet levealder (gj.snitt) pr.
2008: 62,5 år.
•
Selv om mange sudanesere blir
flyktninger tar også Sudan imot
mange flyktninger fra andre
land.
•
Språk i Sudan er arabisk, nubisk,
ta bedawie, ulike dialekter av
nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk
språk og engelsk.
•
Landet har ca. 70 % sunni-muslimer (mest i nord), 5 % kristne
(mest i sør og i Khartoum) og
25 % som tilhører andre religioner.
•
Deler av Sudan ble skilt ut som
egen selvstendig republikk i
2011 (Sør-Sudan).
jobbjakt
Wafaa håper at timene ved Wright kjøreskole i Drammen snart kan resultere i
et rosa og etterlengtet sertifikat. (Foto: Jorunn Høgeli)
mye omsorg, latter og kunnskap. Jeg har
lært mye om Røde Kors, som er en organisasjon som tiltaler meg veldig. Jeg kunne
godt tenke meg en fast jobb her, innen mitt
fagfelt om folkehelse. Og så lærer jeg mer
språk for hver dag – spesielt i den uformelle
lunsjpausen, ler Wafaa.
-I august i fjor kom veslejenta vår til verden,
og jeg hadde svangerskapspermisjon fram
til våren i år. Nå er jeg tilbake i praksisplass
her to dager i uka, og så er jeg én dag i uka
på samme tannlegekontor som mannen min
jobber – og det er hyggelig. Jeg synes det
kan være lurt å forsøke seg på litt ulike
felter, slik at jeg har en bredest mulig erfaring når jeg søker jobb. Min utdannelse kan
passe innen både administrative oppgaver
og forskning og i helsesektoren med mer
praktisk arbeid – men det er veldig fristende
med en jobb i Røde Kors.
Det blir allsidige dager i praksisjobb for Røde
Kors, og Wafaa bidrar godt med administrative oppgaver. (Foto: Jorunn Høgeli)
Kunne mannen din, Ali, arbeide som
tannlege her i Norge?
-Nei, han har hatt fast jobb som tannhelsesekretær siden 2012, siden papirene
hans ikke ble godkjent her i landet. Han må
gjennomføre ytterligere ett år på Universitetet i Bergen for å supplere utdannelsen fra
Sudan, i tillegg til at han må bestå
«Bergenstesten».
Hva med familien i Sudan. Er det mulig å
reise på besøk?
-Som flyktning får man ikke norsk pass før
tidligst etter sju år. Jeg håper å få det neste
år, og da kan det bli en mulighet. Ali får
ikke norsk pass enda, men han håper også
å kunne reise tilbake på besøk når dette er
i orden og det er trygt for ham. Vi møtte
familien min i Kairo i sommer, og det ble
et utrolig hyggelig gjensyn etter så mange
år. Jeg hadde ikke sett dem siden 2009, og
i ferien kom pappa (83) og en av søstrene
min altså og møtte oss i Egypt. Vi var der
i fire uker, og pappa fikk også tid til å bli
kjent med barnebarna sine. I tillegg har vi
kontakt via sosiale medier og telefon.
Hvordan har du klart å oppnå så mye i
løpet av så kort tid?
-Jeg har funnet ut at man må stå på og være
positiv for å takle de utfordringene man
møter. Jeg savner følelsen av å ha et fast arbeid og kunne bidra. Det tar tid å etablere
seg i et nytt land. Nå er jeg og familien min
fleksible og kan godt flytte, om vi får jobb
et annet sted – men jeg ønsker ikke å flytte
til enda et nytt land. Norge er et fint land å
bo i, men jeg savner selvfølgelig hjemlandet mitt. En gang i framtida kan det kanskje
dukke opp en prosjektstilling eller noe som
gjør det mulig å være tilbake i Sudan for
en periode. Barna går på Fjell skole, har
mange venner og de har ikke noe forhold til
Sudan. De er jo oppvokst her.
Er du frivillig i Røde Kors også?
-Ikke enda, men jeg har meldt min interesse for å bli flyktningguide. Jeg ser et stort
behov for dette og nyankomne til Norge
trenger noen å støtte seg til når de skal bli
kjent i et nytt samfunn og samtidig lære et
helt nytt språk. Jeg skal ta noen Røde Korskurs først, og så håper jeg at jeg kan bli
frivillig om ikke så lenge – når jeg får litt
bedre tid.
Hvordan er muligheten for å få jobb, Wafaa?
-Vet du, jeg søker og søker, men hører aldri
noe. Jeg har aldri blitt kalt inn på et intervju,
og det er nok ikke så lett for innvandrere
med fremmedklingende navn å få jobb her.
Jeg har en solid utdannelse, god yrkeserfaring, stor arbeidskapasitet og jeg snakker
veldig bra norsk – men det er nok dessverre
ikke alltid nok. Nå er det bare mannen min
som har fast arbeid, mens jeg får støtte fra
kommunen så lenge jeg er tilknyttet introduksjonssenteret. Jeg har jo også vært i
svangerskapspermisjon noen ganger – og
det uten lønn – og da blir det ikke så enkelt
å få det til å gå rundt. Men – jeg trives. Jeg
har travle dager, jeg leser og skriver norsk,
jeg har et hjem som skal skjøttes, barna
mine Osman (7), Yasin (6), Mazin (3) og
Aseel (1) tar selvfølgelig mye av min tid og
jeg har to praksisjobber. Jeg gir ikke opp så
lett.
-Lever du bare med sudanske tradisjoner
og kultur, eller har du blitt litt norsk også?
-Jeg spiser i hvert fall både brunost og
makrell i tomat, og i tillegg ser jeg på
«Jakten på kjærligheten» og er veldig
glad i maleriene til Edvard Munch. Det er
vel noe? Jeg er nok litt romantisk, og selv
om jeg er opptatt av folkehelse, sunn mat
og det å holde seg i form, så tenner jeg lys
og lager god mat i helga. Spesielt er fredag
ukens kosedag. Jeg lager mest vanlig norsk
mat på ukedagene, siden det tar tid å tilberede sudanske retter. Men i helga – da blir
det gjerne anledning til å lage noe mer tidkrevende. Jeg er også ofte på biblioteket og
jeg er veldig glad i musikk. Mine to favorittartister er nok Celine Dion og Sade, men
hjemme er det barnesanger som spilles mest
nå for tida.
Nå er det snart jul. Du er jo muslim, men
blir det litt ekstra kos i desember?
-Selv om vi ikke feirer jul, så bruker vi veldig mye lys hjemme hos oss. Desember er
en flott måned – selv om jeg synes vinteren
er kald her i landet – og det varmer både
kropp og sjel med litt ekstra lys.
Av: Jorunn Høgeli
Røde Kors
avisa
Buskerud
7
Tromsøværing
klatrer høyt
I sommer hadde Røde Kors
Ungdom i Buskerud sitt valgmøte, og ungkar og energimontør Kent Skoglund (25)
ble valgt som ny leder av distriktsrådet. Han klatrer høyt
både på jobb og på fritida.
Kent vil gjerne komme seg til topps – både på jobb for Lier Elentreprenør og i Røde Kors – og han jobber bokstavelig talt for et
lysere og varmere Norge. (Foto: Jorunn Høgeli)
Hvem er du, Kent?
Jeg er født og oppvokst i Tromsø, hvor
jeg fullførte grunnskolen og videregående
skole med fagbrev som energimontør. Jeg
bruker ofte å kalle meg ”utendørs elektriker” eller «apekatten i stolpene». Etter nesten 20 år i hjembyen var jeg ganske lei, og
bestemte meg for å flytte sørover. For snart
fire år siden havnet jeg i Lier og fikk meg
jobb i datterselskapet til Lier Everk - og her
har jeg vært siden.
Før likte jeg egentlig å tro at politikere var
det verste jeg visste, men etter å ha sittet
i både lokalråd, distriktsråd og landsråd i
Røde Kors tidligere, så har jeg vel innsett
at jeg egentlig er en slags politiker selv.
Forskjellen er at jeg vil hjelpe andre, mens
politikerne bare vil hjelpe seg selv. Det er
egentlig den korte historien om meg, ellers
er jeg en glad nordlending som prøver å
overbevise Aass-tilhengere om at Mack
Bryggeri lager bedre drikke enn Aass. Jeg
har omvendt noen, men har et par tusen
igjen!
Når ble du aktiv frivillig i Røde Kors –
og hva var årsaken til dette valget?
Mitt første møte med Røde Kors var gjennom en klassekamerat på videregående
i 2006, som inviterte meg med på ”Unity06”, som var navnet på sommerleiren til
Røde Kors Ungdom det året. Jeg valgte å
bli med, og jeg hadde en fantastisk uke på
sommerleir! Jeg satt igjen med den sterke
følelsen av å ville bidra med noe, gjøre
noe! Jeg hadde heller ikke så mange venner på denne tiden, og kanskje jeg følte at
jeg måtte finne på noe med all den fritiden jeg hadde. Å treffe nye mennesker var
bare et stort pluss. Samme klassekamerat
tipset meg videre om migrasjonsfeltet og
-Jeg betegner meg ofte som «apekatt», sier
ungdomsrådsleder Kent Skoglund humoristisk, mens han slenger klatreskoa over skuldra. (Foto: Jorunn Høgeli)
8
Røde Kors
avisa
Buskerud
rollespillet «På Flukt”. Han var selv aktiv
i rollespillet som instruktør.
migrasjon, mangfold og internasjonal humanitær rett.
”På Flukt” er et rollespill som foregår over
24-timer og har som mål å lære ungdommer å forstå hva en flyktning kan gå igjennom, på flukten fra sitt hjemland og til
endelig bosted. Det å vise andre ungdommer hvilke urettferdigheter og byråkrati
som flyktninger går igjennom, føler jeg er
uvurderlig, og omtrent alt vi gjør gjennom
rollespillet har en rød tråd fra virkeligheten.
Rasisme og fremmedfrykt er dessverre alt
for utbredt i samfunnet, og rundt det synes jeg Norges Røde Kors gjør en fantastisk
jobb. Det er ikke uten grunn at rollespillet
i 2007 fikk Det internasjonale Røde Kors
Forbundets pris for ”verdens beste ungdomsaktivitet”. Det viser bare at kunnskap
gjennom praksis er den aller beste måten,
og det var denne aktiviteten som gjorde at
jeg ble med videre i Røde Kors Ungdom.
Hvilke andre ting enn Røde Kors er du
opptatt av?
Det er nesten litt vanskelig å svare på. Røde
Kors har de siste åtte årene blitt en veldig
stor del av livet mitt, og jeg har fått utrolig
mange gode venner gjennom organisasjonen som jeg aldri ville møtt hvis det
ikke var for Røde Kors. Men ellers så er jeg
veldig glad i å skru på bilen, spille tv-spill,
spille bowling og fotball.
Hva kan Røde Kors Ungdom tilby framfor andre lignende organisasjoner?
Røde Kors Ungdom tilbyr ganske mange
forskjellige ting. Det som jeg selv kjapt
ble veldig engasjert i var ”Rollespillet På
Flukt” som jeg har nevnt tidligere. Norges Røde Kors er eneste rettighetshaver
til dette spillet i Norge. Et annet fantastisk
område innen Røde Kors Ungdom vil jeg si
er ungdomsdelegatprogrammet. Frivillige
fra Røde Kors Ungdom reiser ut til søsterorganisasjoner i andre land, hvor de bor i ni
måneder og høster/deler erfaring fra ungdomsarbeid, pluss mye mer.
Noen mener det var bedre med den tidligere Ungdommens Røde Kors (URK),
hvor fokuset på ledertrening, organisasjonskunnskap og førstehjelp var større.
Hva tenker du?
Jeg føler meg egentlig litt for ung til å
kunne snakke om URK’en. Jeg ble frivillig i 2006, mens URK’en ble lagt ned i
2002. Men jeg har av og til fått høre en del
meningsutvekslinger rundt det som nevnes
opp gjennom årene mine i organisasjonen.
Når jeg ble frivillig i Røde Kors Ungdom
var vi kanskje ikke spesielt gode på de temaene du nevner. Men i dag ER vi det. Vi
har også blitt utrolig gode på massevis av andre områder, innen seksuell helse,
Er vi flinke nok til å samarbeide på tvers
av aktivitetene innad i Røde Kors, eller
har du synspunkter på hva vi kunne gjort
annerledes?
Jeg tror vi er på bedringens vei, men vi
kunne ha vært mye dårligere enn det vi er.
Som en som kommer fra ungdomsdelen til organisasjonen, har jeg på en måte
alltid følt at vi har vært litt distansert fra
resten av organisasjonen. De siste årene har
vi blitt litt bedre til dette og jeg håper det
fortsetter. Ikke alle aktiviteter har behov
for samarbeid, men her tror jeg man lar fornuften seire; trenger man samarbeid med
andre så spør man om det, det er jo samarbeid det óg! De tre ulike områdene vi har
(hjelpekorps, omsorg, ungdom) kan uansett
bli bedre til å samarbeide med hverandre,
spesielt gjennom RØFF og oppvekstfeltet.
Mye kommunikasjon og sosial aktivitet
foregår i dag digitalt.
Hva synes du om denne utviklingen?
Jeg tenker at det er en helt naturlig utvikling
i takt med samfunnet ellers. Kommunikasjon og fildeling digitalt har absolutt gjort
ting mye enklere de siste årene. Men, et
økende problem jeg ser, er at det må slås
mye hardere ned på nettmobbing/hetsing
som dessverre har tatt seg kraftig opp de
siste årene. Med internett har det blitt veldig mye enklere å være anonym, men få
sagt det man mener. At Røde Kors endelig har begynt å følge med i digitalalderen
gleder meg.
Hva er din ambisjon som leder?
Jeg ønsker at vi skal få flere aktive Røde
Kors Ungdom-grupper i Buskerud. Jeg vet
vi har en god del ungdommer i fylket som
er medlemmer og aktive i hjelpekorpset
eller innen omsorg, men ikke med i Røde
Kors Ungdom. Vi må forsøke å nå fram til
disse og invitere de med. Selv om de kanskje ikke har lyst til å starte opp med en
Røde Kors Ungdom-gruppe lokalt så kanskje de er interessert i en av aktivitetene
som Røde Kors Ungdom driver med. Da
kan vi vise dem veien hvor de finner mer
informasjon om dette. Jeg krysser fingrene
og satser på godt samarbeid i et vakkert
fylke.
Av: Jorunn Høgeli
Foto: Røde Kors
VINTEREN I
SYRIA KAN
BLI ISKALD
Hvor godt kjenner du til Røde Kors i Buskerud?
Svarene på nedenstående spørsmål finner du i denne
avisen.
Fyll ut svarslippen nedenfor og send den til:
Buskerud Røde Kors, Tollbugata 52, 3044 Drammen
innen fredag 6. januar 2015.
Vinneren får en fin premie i posten.
Situasjonen er desperat i dette landet. Den vedvarende konflikten i Syria har vært en av de mest voldelige i nyere tid.
Uskyldige rammes og stadig flere har behov for livsviktig humanitær hjelp.
til
1. Hvilken aktivitet har Kent Skoglund vært mye med på?
a) Seksualopplysning
b) Internasjonal utveksling
c) Rollespillet «På Flukt»
3. Når kommer den flyttbare «møteplassen» til Kongsberg?
a) 22. august
b) 15. september c) 21. august
2272
Foto: Nour Kelzi
TEPPE
Vinteren i Syria kan bli iskald. For bare 120
gir du to tepper som kan redde liv.
Vinneren av konkurransen i juni-avisa 2014 ble;
Liv Kristensen, Tofte. Vi gratulerer!
2. Hvor ble det rigget soveplasser for Røde Kors-mannskapene under Geiloaksjonen
i september?
a) Inne på Røde Kors-huset
b) I Røde Kors-garasjen
c) På Bardøla
Syriske barn
trenger myke
pakker
Send
??
Konkurranse
kr
Ca. sju millioner mennesker er drevet på
flukt internt i Syria, uten annet enn det
de står og går i. Omkring tre millioner
har flyktet ut av landet. Nærmere 200 000
menn, kvinner og barn har mistet livet
siden konflikten startet i mars 2011. Størrelsen på denne krisen er overveldende.
Mange barn har flyktet fra alt. Noen har
ikke en gang sko på beina når vinteren
kommer, og vinteren i Syria blir iskald,
særlig nettene.
Derfor handler årets julekampanje om at
syriske barn trenger myke pakker – og at
du kan bidra.
Nå er vinteren her. Røde Kors skal nå over
50 000 familier med blant annet varme
tepper. Vi er til stede i hele Syria og teppene blir gitt til dem som trenger det mest.
Et tykt og varmt teppe kan bety forskjellen på liv eller død for den som får det.
Send SMS med kodeord TEPPE til 2272
for å gi to tepper (120 kroner).
Hvert teppe koster ca. 60 kroner og Røde
Kors gjennomfører flere aktiviteter for å
samle inn penger til dette formålet denne
julen.
Å finne på julegaver er ikke alltid så vanskelig!
Av: Røde Kors
Pssst!
Visste du at...
4. Hvilke av disse foreningene har tilbud om Røde Kors flyktningguide?
a) Øvre Eiker og Hurum
b) Flå og Modum
c) Geilo og Nedre Eiker
5. Hvilken lokal Røde Kors-forening er den eldste i Buskerud?
a) Hurum
b) Modum
c) Nesbyen
6. Hva er kodeordet for å gi to ulltepper til Syria via sms til 2272?
a) Teppe
b) Syria
c) Julehjelp
7. Hvor mange prinsipper løfter Folkehelseloven fram for folkehelsearbeidet?
a) tre
b) fem
c) ti
8. Hvilken farge har samtalebenken til Røde Kors?
a) Røde
b) Rød og hvit
c) Hvit
9. Hva står IKAR for?
a) Internasjonal komité av Røde Kors
b) Den internasjonale fjellredningskommisjonen
c) Indirekte kommunikasjon for avanserte radioer
10. Hvor mange barn har Wafaa Taha?
a) Tre
b) To
c) Fire
Spørsmål
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
•
Drammen Røde Kors skolerte sju nye unge frivillige via kurset
«Grunnkurs Røde Kors Ungdom» i november?
Svar (a, b, c)
•
det er sju godkjente besøksvenner med hund i Ringerike og
Hole Røde Kors? Ekvipasjene er skolerte som besøksvenner
og har i tillegg gjennomført egne kurs med hundene.
Navn________________________________________________________________________
•
18 BARK`ere fra Sigdal var på tur til Røde Kors-hytta «Redningen» i november? De gikk tur rundt Haglebuvannet, leika i
snø, bygde snøborg og så en morsom tegnefilm om Røde
Kors-prinsippene. Og så var det mye god mat – og de voksne karene tok store deler av husarbeidet.
Adresse:_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________________
Postnr./sted:_________________________________________________________________
Alder:___________
Røde Kors
avisa
Buskerud
9
Lokalforeningsleder Jan Arne Øen og områdeleder i Hallingdal, Bjørn Fluto, delte sine erfaringer med andre Røde Kors-frivillige på tillitsvalgtsamlingen på Norefjell i
november. Etterpå diskuterte foreningene sin lokale beredskapsevne og samarbeid med kommunen, for å se på mulige forbedringspunkter. (Foto: Jorunn Høgeli)
Krevende dager på Geilo
Onsdag 3. september klokka halv ett på ettermiddagen skjer det en eksplosjonsulykke i forbindelse med arbeid tilknyttet
jernbaneundergangen på Riksvei 7 ved Trøo, øst for Geilo sentrum. For Jan Arne Øen og de øvrige frivillige mannskapene
som bisto fra Røde Kors, skulle de neste to døgn by på lite søvn og stor innsats.
Meldingen forteller at to personer har omkommet, to er skadet og én er fremdeles
savnet. Senere blir meldingen justert til tre
omkomne og to skadde personer. Riksvei
7 stenges umiddelbart og alle boliger innen en sikkerhetsradius på 400 meter
evakueres. Alle nødetatene rykker ut og
kriseteam fra Hol kommune blir etablert på Bardøla høyfjellshotell og Vika
eldresenter (på hver side av ulykkesstedet). Bombegruppe og Kripos koples inn
og Sivilforsvaret og Røde Kors bistår med
sikring og vakthold av området.
vakthold gjennom natten. Områdeleder ankommer vårt kommandorom (KO)
på Geilo kl. 2256. Områdeleder og KO
fortsetter arbeidet med å lage vaktliste for
videre vakthold på grunnlag av områdets
ressurser.
Jan Arne Øen, leder i Geilo Røde Kors,
gjengir hendelsesforløpet;
-Krise- og omsorgsgruppa til Geilo Røde
Kors bistår Hol kommunes kriseteam på
Bardøla. Sammen har to personer ansvaret
for evakueringssenteret denne dagen fra
kl. 16 til kl. 23.
Onsdag 3.9.14:
-Geilo Røde Kors hjelpekorps får
spørsmål om å bidra med vakthold og
sikring av ulykkesstedet kl. 1600. Leder i
vår krise- og omsorgsgruppe blir kontaktet
for bistand. Deretter kalles eget mannskap
ut. Hovet og Hol Røde Kors hjelpekorps
blir kontaktet kl. 1615 for bistand. Innen
kl. 1730 er 14 personer på plass.
En del av mannskapet har anledning til å
ta lange vakter og rullering av mannskapet
skjer kontinuerlig. Mat til mannskapene
blir bestilt og laget på Bardøla Høyfjellshotell. Hjelpekorpset henter maten, og
kjører ut til de vaktene som trenger det.
-Operativ leder kontakter områdeleder
Hallingdal, Bjørn Fluto, slik at han kan
hjelpe til med å kontakte andre korps i området, samt ellers i Buskerud for bistand,
da oppdraget forventes å trekke ut i tid.
Torsdag 4.9.14:
-Vi dekker opp dagens mannskapsbehov
via rullering av eget personell, sammen
med mannskap fra andre korps i Hallingdalsområdet, fra Flesberg, Kongsberg og
Modum. Det lages til soveplasser i garasjen for mannskaper som trenger å hvile før
neste vakt.
Kl. 2130 gir politiet beskjed om reduksjon
til 3- 4 lag på dagen/ettermiddagen neste
dag (fredag).
Kl. 2130 ber Geilo Røde Kors hjelpekorps om bistand fra Tinn. De har ingen
mannskaper til disposisjon. Kl. 2115 ber
vi om bistand fra Notodden. De har ingen
mannskaper til disposisjon.
Kl. 2224 ber vi om bistand fra Eidfjord.
De har én person tilgjengelig, som ankommer fredag morgen.
-Kl. 2155 får områdeleder beskjed fra politiet om at de ønsker 10- 20 personer til
-Krise- og omsorgsgruppa blir kontaktet
av kommunens kriseteam for å bistå tre
-Lag blir plassert ut på poster for å sikre
at alle veier inn i sikkerhetssonen blir
kontrollert. En stor del av oppgaven blir
å sikre at journalister ikke går innenfor
sikkerhetssonen. Derfor er det også noen
områder utenfor vei som patruljeres.
10
Røde Kors
avisa
Buskerud
utenlandske arbeidere fra kl. 14 til 21.
Tre-fire personer var med på dette og all
kommunikasjon foregikk på engelsk. De
tre arbeidet ca. 60 meter unna eksplosjonsstedet, på andre siden av jernbanesporet.
Fredag 5.9.14:
-Geilo Røde Kors hjelpekorps får om morgenen bistand fra Nedre Eiker, Eidfjord og
Sigdal Røde Kors.
Kl. 1150 blir hjelpekorpset anmodet av
innsatsleder om å samle gjenværende
mannskaper på post 2 ved Øen turistsenter
for å bistå de evakuerte som måtte trenge
det, når de skulle hjem. Veien åpnes
kl. 1200.
-Krise- og omsorgsgruppa er ute med to
personer fra kl. 0930 til kl. 1200, for å
bistå de tre arbeiderne vi var i kontakt
med torsdag. Fra kl. 12 deltar Krise og
omsorgsgruppa ved post 2, sammen med
hjelpekorpset, for å bistå dersom det er behov når de evakuerte skal hjem.
-Oppdraget avsluttes kl. 1700.
fakta
• Aksjonens varighet:
Fra onsdag 3.9.14 kl. 1600
til fredag 5.9.14 kl. 1700.
• Antall vaktbytter: 106
(en del mannskaper bisto
med flere vakter, og var i
beredskap mens de hvilte
mellom vaktene).
• Antall tjenestetimer: 786.
Jan Arne har vært leder i Geilo Røde
Kors siden 2011 og tidligere hjelpekorpsleder, men er også medlem i krise- og
omsorgsgruppa og kursholder ifm. ettersamtale. Beskriv hvordan du opplever å
få en så alvorlig telefon, Jan Arne.
-Det er jo ikke daglig kost, og man vet aldri hva som vil komme. Da eksplosjonen
skjedde på Geilo ringte Olav Arvid, operativ leder i hjelpekorpset, først. Vi ble
enige om å varsle øvrige hjelpekorps i
området, da dette kunne se ut til å bli
langvarig. Jeg tenkte jo automatisk på om
jeg kjente noen og om det var busser eller
biler som var tatt. Deretter får man alltid
noen telefoner fra familie og venner som
lurer på om du selv er ok. Som frivillig i
Røde Kors vil man alltid hjelpe. Jeg ser
det som en selvfølge at jeg skal bidra
med det jeg kan. Jeg startet i Ungdommens Røde Kors allerede i 1964, så jeg
har vært med lenge. Etter hvert som man
blir erfaren, begynner man bare å handle
på autopilot når man blir oppringt. Politiet
beordrer til en hver tid hva vi skal gjøre og
vi har instrukser og rutiner for hvordan vi
skal opptre. Hendelsen på Geilo var tragisk, men også lærerik. Vi fikk testet hele
beredskapsplanen og opplevde et effektivt
og godt samabeid med alle. Vi vet også
at vi kan bli flinkere til å få inn kommandosentralgruppa tidlig for å avlaste operativ leder. Det er nye momenter ved hver
hendelse, og vi kommer mer styrket ut når
vi har evaluert.
-Vi varsler alle på lista, men håndplukker
folk til oppgaver i forhold til den aktuelle
hendelsen. Vi har behov for både hjelpekorpset og frivillige innen våre ulike omsorgsaktiviteter.
Uerfarne blir plassert sammen med erfarne
og alle skal ha den nødvendige skolering og
være godkjente i henhold til våre retningslinjer. Det viktigste for meg som leder når
alarmen går er å ta vare på eget personell.
De får nødvendig informasjon før de skal
ut og om noen finner døde personer skal ingen av de uerfarne gå fram før de er modne
og ønsker det selv. Vi skal kun lete, merke
og varsle ved funn. Jeg selv glemmer aldri
minnene om den første døde jeg var med og
hentet. Vedkommende hadde ligget ute i tre
måneder, og det kan være krevende å være
med på slike hendelser. Hos oss får ingen
frivillige reise hjem før de er sjekket ut. De
får også vite hvem de kan kontakte om de
har behov for å prate. Jeg tror alle i Røde
Kors er flinke til å ta vare på mannskapene
sine, sier Jan Arne.
Etterarbeid
-Vi hadde i lengre tid planlagt kurset «Ettersamtale nivå 1.» På kurset 9. oktober
fikk vi noe konkret å vise til. Vi hadde med
9 deltakere, hvorav fem fra Geilo som alle
hadde vært med på oppdraget. De sa under
kurset: -Det var så godt å snakke om dette.
// - Det er jo ikke daglig
kost, og man vet aldri
hva som vil komme.
Kurset ble ferdigstilt i 2013 og tre personer
i Buskerud er skolert på nivå 2, slik at de
igjen kan lære opp de som skal foreta nivå
1-samtaler. Målet er å skolere to i hver lokalforening som kan bistå alle frivillige der
de bor, og kanskje også på tvers av kommunegrensene. Foreningen plukker selv ut
personer som anes å være spesielt egnet for
oppgaven.
-I tillegg til at vi ivaretar egne mannskaper
og tilbyr ettersamtaler i forbindelse med
akutte uønskede hendelser, så skolerer vi
også alle frivillige og ansatte i Røde Kors
via et grunnkurs i psykososial førstehjelp.
Dette er nyttig kunnskap å ha med seg, i
tillegg til fysiske førstehjelpsferdigheter og
kompetanse innen den aktiviteten man er
med i.
-Etter denne ulykken, sitter jeg igjen med
et svært godt inntrykk av samarbeidet med
Hol kommunes ledelse, kriseteamet i kommunen, politiet, Røde Kors hjelpekorps,
Sivilforsvaret - og ikke minst Bardøla Høyfjellshotell, som åpnet alle dører. De jobbet
døgnet rundt og det var utrolig bra.
-Hvorfor lykkes vi med vårt beredskapsog omsorgsarbeid? Jeg tror mye skyldes
at vi i Røde Kors forsøker å være synlige
og tilstede hele tiden, at vi har oppdaterte
beredskapsplaner og gode aktiviteter gjennom hele året og trygge mannskaper og
ledere med nødvendig kompetanse. I tillegg
har vi jevn kommunikasjon med de nevnte
samarbeidspartnerne våre, og vi snakker
samme språk når alarmen går.
Av: Jorunn Høgeli/
Jan Arne Øen
Å skue mot åstedet for eksplosjonsulykken på
Geilo, fremkaller mange bilder på netthinna
hos Jan Arne Øen. (Foto: privat)
Etter et snøskred i påsken i år, måtte Geilo Røde Kors hjelpekorps rykke ut. Her har fagleder en
gjennomgang med mannskapet i etterkant ute i felt og deler av skredgjengen er med.
(Foto: Sven Brun).
TAR SKRED
PÅ ALVOR
To av de ivrige
forkjemperne for
en skredgruppe
på Geilo er f.v.
Ove Engene og
Terje Engerbakk.
Sistnevnte er leder
for skredgjengen.
(Foto: Geilo Røde
Kors).
Hol kommune ligger midt i et skieldorado omgitt av fjell. De
siste årene har det vært flere skredulykker, og det viser oss
viktigheten av en høy skredberedskap.
Vi har en skredgjeng i Geilo Røde Kors
som i dag består av fire fagledere og 13 aspiranter. Skredgjengen har som et mål og
innen ett-to år kvalifisere til godkjent skredgruppe. For å nå dette målet er flere av aspirantene nå i gang med et utdanningsløp for
å bli fagledere. Gruppen har en egen aktivitetsplan med fokus på forebyggende arbeid
og trening ute i felt. De vil også bedrive
forebyggende arbeid i nærområdets skisentre og holde skredkurs for medlemmene i
hjelpekorpset og eksternt.
Operasjonssentralen i Nordre Buskerud har
nå egen skredknapp for direkte varsling til
Geilo Røde Kors hjelpekorps sin vakttelefon. Det jobbes i skrivende stund med å få
på plass en regelmessig testing av denne
knappen. Faglederne er operative til en hver
tid, med eget utstyr tilgjengelig.
De stiller også med to deltakere på
IKAR `s møte i november. IKAR er den
internasjonale fjellredningskommisjonen.
Den arbeider for å styrke og utvikle det inter
nasjonale fjellredningsarbeidet.
Av: Gro Anita Røneid
Røde Kors
avisa
Buskerud
11
Generalsekretær Åsne Havnelid har ordet
Krigens regler må inn på skolens pensum!
// - Vi hjelper og beskytter de
sårede – soldater og sivile uansett hva de har gjort og
uansett menneskesyn.
Generalsekretær Åsne Havnelid på besøk hos en syrisk flyktning og hans mor. Mannen ble
skadet i flukten over til Libanon. Han får hjelp av Libanon Røde Kors. (Foto: Røde Kors).
Nordmenn, og spesielt ungdom, har lav kunnskap om regler i krig. Det er bekymringsfullt, ikke minst sett i lys av økningen i antall
nordmenn som reiser ut som fremmedkrigere. Nå må internasjonal humanitær rett (IHR), eller krigens regler, bli del av skolens pensum.
Norge har forpliktet seg til å gjøre krigens regler kjent blant sin egen befolkning.
I fjor gjennomførte Røde Kors en undersøkelse for å kartlegge nordmenns,
og norsk ungdoms, kunnskap om internasjonale forhold, humanitære verdier
og rettigheter. Undersøkelsen avdekket
store kunnskapshull. Nær halvparten av
16-18-åringer, og 4 av 10 blant befolkningen generelt, vet ikke at det finnes internasjonale regler som sier noe om hva som
er lov og ikke lov å gjøre i krig.
Funnene er svært bekymringsfulle, og
noe utdanningsmyndighetene nå er nødt
til å ta tak i. Ikke bare fordi Norge, ifølge
Genèvekonvensjonene, plikter å gjøre
sin befolkning kjent med dens innhold.
Men fordi vi i dagens urolige verden
og uoversiktlige fiendebilde er vitne til
væpnede og brutale konflikter der krigens
regler brytes kontinuerlig - med enorme
menneskelige lidelser på sivilbefolkningen og hjelpearbeiderne som konsekvens.
Bruddene på krigens regler angår ikke
bare de involverte partene i konflikten.
Det angår både verdenssamfunnet og det
12
Røde Kors
avisa
Buskerud
internasjonale diplomatiet som vi er en
del av. Dessuten er vi nordmenn tettere på
konfliktene enn vi liker å tro. De tre siste
årene har mellom 50 og 60 nordmenn,
stort sett unge menn uten bakgrunn fra
Forsvaret, reist til land som Irak og Syria
for å delta i de væpnede konfliktene. Og
her i Norge har vi mange innbyggere som
kommer fra konfliktområder. De har kanskje opplevd brudd på menneskerettighetene og krigens regler. Vi er nødt for å
sikre at de som vokser opp i Norge vet hva
som er rett og galt i krig og konflikt.
opp til hver enkelt lærer om han eller hun
vil ta dette inn i undervisningen, blir opplæringen svært tilfeldig. Får vi det inn i
læreplanen og undervisningen, slik de har
gjort i Sverige og slik vi er glade for at
menneskerettighetene nå er, ivaretar vi de
forpliktelsene vi har etter Genèvekonvensjonene og bidrar til å tette kunnskapshullene i befolkningen. Så er det en bonus å
vite at ungdommen er interessert i teamet.
I undersøkelsen svarte nær halvparten av
13-18-åringene at de kunne tenke seg å
lære mer om regler i krig.
Ikke nok med Forsvaret
I dag er Forsvaret den største formidleren av regler i krig i Norge, ifølge vår undersøkelse. Altså er rekkevidden ytterst
begrenset. Derfor krever vi nå at regler i
krig inngår i Opplæringsloven og settes
på lærerplanen og pensum i samfunnsfag
på blant annet ungdomsskolen. Røde
Kors har ferdig utviklet undervisningsmateriell, tett knyttet opp til lærerplanen og
kompetansemålene. Men all den tid det er
Alle sårede har rett på hjelp
Krigens regler innebærer blant annet at
alle som blir såret i en krig eller konflikt
- både sivile, krigsfanger og soldater - har
rett på hjelp uansett hva de har gjort og
hvilken part de representerer. Dette er
nedfelt i Genèvekonvensjonene og godkjent av alle verdens land. I vårt internasjonale arbeid forholder vi i Røde Kors oss
til dette hver dag. Vi hjelper og beskytter
de sårede – soldater og sivile - uansett hva
de har gjort og uansett menneskesyn.
Retten på hjelp betyr også at hjelpearbeidere må slippe til på slagmarken, og
få beskyttelse. Dette er i økende grad en
utfordring. De krigførende partene nekter
i økende grad å slippe hjelpearbeidere til,
samtidig blir de oftere direkte angrepsmål. Røde Kors har bare i Syria mistet 45
hjelpearbeidere de tre siste årene.
I lys av dette bakteppet må det være en
tankevekker for regjeringen at det i dag
reiser nordmenn til konfliktområder som
har manglende forståelse og kunnskap om
hva som er rett og galt i krig og konflikt.
For Røde Kors er det også en tankevekker - og et aldri så lite paradoks - at Regjeringen ikke gjør mer her hjemme for
å tette kunnskapshullene, samtidig som
den i stortingsmeldingen «Utdanning for
utvikling» prisverdig ønsker å være en
pådriver for å styrke kunnskapen om IHR
i utlandet.
Av: Åsne Havnelid,
generalsekretær i Røde Kors
God rekruttering
til hjelpekorpset
Hjelpekorpset i Drammen vokser stadig. Siden begynnelsen av
2014 har hjelpekorpset fått 16 nye frivillige, og flere av disse er
nå ferdig utdannet og beredskapsklare. Mangfoldet er bredt, både i
kjønn, alder og etnisitet.
En av utfordringene hjelpekorpset har
hatt tidligere har vært å få alle nye frivillige raskt inn på kurs og ut i aktivitet. Det
oppleves at jo lengre tid det tar å iverksette kurs, jo fortere faller nye frivillige
fra. Vanligvis arrangerer Drammen Røde
Kors hjelpekorps kurs én til to ganger i
året for nye frivillige.
I høst var det klart for en ny kursrunde
her i Drammen og denne gang bestemte
hjelpekorpset seg derfor for å kjøre hele
grunnutdanningen på én gang – spredt
utover noen intensive uker. Her deltok 11
nye frivillige fra Drammen, samt noen fra
Nedre Eiker og Hurum Røde Kors, sammen med veiledere og sensorer fra Søndre Buskerud Røde Kors hjelpekorps. Det
hele ble avsluttet med en våt helg i skogen
hvor de nye hjelpekorpserne blant annet
trente på søk i manngard og terreng. Helgen ble brukt på praktiske øvelser, fra å gå
med full oppakning på 10 kilo i seks timer til bårebæring. Slitne, men fornøyde,
returnerte de til Røde Kors-huset søndag
ettermiddag – alle bestått og utrykningsklare. Bemanningen i Drammen Røde
Kors hjelpekorps har nå økt med nesten
25 prosent!
Det ble også gjennomført et kurs i kvalifisert søk og redning (KSOR) i oktober.
Her deltok 13 personer, herav åtte fra
Drammen og resten fra Nedre Eiker og
Hurum Røde Kors.
Av: Inga Bjelland Nyvoll
Foto: Kjetil Thorstensen
Røde Kors i et
folkehelseperspektiv
Vårt samarbeid har tidligere dreid
seg om leksehjelp, flyktningguide og besøk på asylmottak. Vi
er disse dager i gang med en ny
samarbeidsavtale hvor vi ønsker å
ha fokus på to nye aktiviteter som
vi mener kan utgjøre en stor forskjell for folkehelsen i Buskerud.
Aktivitetene er Ferie For Alle og
Besøksvenn med hund.
Ferie for alle er et tilbud som skal sikre at
barn fra familier med svak økonomi skal få
mulighet til å reise på ferie sammen med
foreldrene sine, på lik linje med jevnaldrende, uavhengig av foreldrenes økonomiske
situasjon. Røde Kors ønsker å bidra til sosial og kulturell inkludering, samt å bedre
levekårene til økonomisk vanskeligstilte
barn og deres familier i Norge. Dette gjør
Røde Kors blant annet ved å gi familier i utsatte situasjoner mulighet for ferieopphold.
Ferie for alle er det eneste ferietilbudet av
sitt slag, da det at hele familien blir invitert
med på ferieoppholdet gjør tilbudet unikt.
Vi har målsettinger om å bidra til nettverksbygging, sosial utvikling og opplevelse av
mestring, kulturell inkludering, samt å bidra
til å styrke familiebånd. Dette muliggjør vi
ved at flere familier fra samme nærområde
inviteres med på ferieoppholdene.
Besøksvenn med hund er en forholdsvis ny
aktivitet i Røde Kors.
Vi har hatt stor suksess med aktiviteten i
Ringerike og Hole Røde Kors og ønsker nå
å utvide til resten av fylket. Det er dokumentert at besøksvenn med hund har svært
positiv effekt på mange mennesker. Generelt kan dyr ha en rekke positive fysiologiske og psykologiske effekter som redusert
stress, senket blodtrykk, redusert angst og
depresjon. Dyr kan også ha effekter som økt
motivasjon og selvfølelse, samt oppfattelse
av bedret livskvalitet. Det har også vist seg
at sosial interaksjon kan bli fremmet når et
dyr er tilstede. Vårt mål er at mange skal få
glede av vår aktivitet. Derfor har vi som mål
å nå ut til alders- og sykehjem/omsorgssentre, krisesentre, skoler, psykiatriske institusjoner, fengsler, asylmottak m.fl.
Det er disse to aktivitetene vi ønsker å ha
fokus på i fremtiden. Med støtte fra fylkeskommunen og folkehelsemidlene vil
vi kunne nå ut til mange med vår aktivitet
og således fremme folkehelsen i Buskerud.
Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet;
• utjevne sosiale helseforskjeller
• ”helse i alt vi gjør”
• bærekraftig utvikling
• føre-var
• medvirkning
Disse prinsippene er helt i tråd med Røde
Kors sitt engasjement for å fremme folkehelsen.
Av: Kirsten Risum Pettersen
Kontaktinformasjon
til lokale
hjelpekorps
Ved behov for bistand i
akutte nødsituasjoner;
kontakt 113 (ambulanse)
og/eller 112 (politi).
1. Service- og informasjonstelefoner:
Norges Røde Kors informasjonssentral
på Golsfjellet i påsken: 32 07 65 00
Buskerud Røde Kors distriktssentral
på Golsfjellet i påsken: 32 07 63 00
Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321
Vegmeldingssentralen: 175
Politi/redningssentral: 112
Ambulanse: 113
2. Hallingdalsområdet:
Ål Røde Kors hjelpekorps: 88 00 35 70
Vats Røde Kors hjelpekorps: 977 70 113
Hovet og Hol Røde Kors hjelpekorps:
958 98 600
Geilo Røde Kors hjelpekorps: 900 25 761
Gol og Hemsedal Røde Kors hjelpekorps:
909 34 907
Nesbyen Røde Kors hjelpekorps:992 99 494
Nore og Uvdal Røde Kors hjelpekorps:
950 82 860
Flå Røde Kors hjelpekorps: 970 67 570
3. Ringeriksområdet:
Sigdal Røde Kors hjelpekorps: 32 71 33 70
Krødsherad Røde Kors hjelpekorps: 483 09 100
Ringerike og Hole Røde Kors hjelpekorps:
483 09 100
Modum Røde Kors hjelpekorps:902 01 655
4. Søndre Buskerud-området:
Flesberg Røde Kors hjelpekorps: 414 40 600
Kongsberg Røde Kors hjelpekorps: 911 77 551
Øvre Eiker Røde Kors hjelpekorps: 991 54 495
Drammen Røde Kors hjelpekorps: 900 87 656
Lier Røde Kors hjelpekorps: 992 18 600
Hurum Røde Kors hjelpekorps: 909 12 204
Nedre Eiker Røde Kors hjelpekorps: 917 77 912
Røde Kors
avisa
Buskerud
13