foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan
Søgne kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 144 2010/1928 -20553/2015 Gustav Skretting 26.05.2015 Saksframlegg Saksfremlegg - foreløpig utkast helseoversikt / folkehelseplan 2015 til 2018 Utv.saksnr 32/15 Utvalg Tjenesteutvalget Møtedato 03.06.2015 Tjenesteutvalget har bedt om å bli orientert underveis i vårt arbeid med «Helseoversiktsdokument» som vi tenker skal være en del av vår revidering av Folkehelseplanen. Derfor oversendes dokumentet slik det fremstår nå, dvs. halvferdig når det gjelder helseoversiktsdelen – og det som gjenstår er å lage en «tiltaksdel». Rådmannens forslag til vedtak: Bakgrunn for saken: Saksutredning: Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ledet arbeidet med «helseoversikten» og skal lede arbeidet med «tiltaksdelen». Jeg tror vi må innse at det å jobbe med helseoversikt er et så stort og krevende arbeid at det dokumentet vi kommer frem til i 2015 ikke vil være komplett. Dokumentet skal revideres årlig og trolig vil det være behov for en del justeringer. Skal vi lykkes med å ha en god helseoversikt kreves det en innsats fra mange personer fra alle etater i kommunen. Jeg ber derfor om at det legges merke til de to organisatoriske endringene som foreslås. Endelig versjon vil bli ferdigstilt i sommer og sendes til endelig politisk behandling i august. Rådmannens merknader: 20152019 Helseoversiktogplan forfolkehelseiSøgne Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................................................. 3 1.1 Bakgrunn........................................................................................................................................................... 3 1.2 Formål............................................................................................................................................................... 4 1.3 Planstatus og virkning....................................................................................................................................... 4 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess .................................................................................................. 4 1.4.1 Samarbeidspartnere i planarbeidet............................................................................................................... 4 1.5 Arbeidsgruppens forslag til organisering av fremtidens folkehelsearbeid i Søgne Kommune ........................ 5 2.0 Rammer for arbeidet ............................................................................................................................................ 7 2.1 Overordnede føringer og lovverk ..................................................................................................................... 7 2.2 Relevante kommunale planer........................................................................................................................... 7 2.3 Hva er folkehelse arbeid og god helse.............................................................................................................. 8 2.4 Omfang og avgrensning.................................................................................................................................... 8 2.5 Innhold i oversikt over folkehelseplan i Søgne Kommune ............................................................................... 8 2.6 Kilder i planlegging.......................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.0 Hovedutfordringer................................................................................................................................................ 9 3.1 - Fysisk Aktivitet ................................................................................................................................................ 9 Hovedpunkter fysisk aktivitet ............................................................................................................................... 9 Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet............................................................................................................ 9 Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser.................................................................................................. 9 Hovedpunkt ernæring:......................................................................................................................................... 10 3.2 - Psykisk Helse................................................................................................................................................. 11 Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: ........................................................................................................ 12 Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009). ............................................................................ 13 Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer.................................................................... 13 Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser ............................................................................................ 13 Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø.................................................................................................. 13 Sosial ulikhet i helse............................................................................................................................................. 14 «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene........................................................................... 14 3.3 -Alkohol........................................................................................................................................................... 15 3.4 - Tobakk .......................................................................................................................................................... 21 3.5 – Kreft ............................................................................................................................................................. 29 Kilde: Kreftregisteret ............................................................................................................................................ 29 4.0 Helseoversikt ...................................................................................................................................................... 36 1 4.1 - Befolkningssammensetning.......................................................................................................................... 36 Familier med en forsørger (under 45år) Barn av eneforsørgere – andel (prosent) ......................................... 46 4.2 Oppvekst og levekår ....................................................................................................................................... 47 4.2.1 - Barnehagesektoren ................................................................................................................................... 47 Barn som får styrket tilbud til førskolebarn, andel prosent. Kilde: SSB ............................................................... 48 Søgne har hatt en liten økning fra 2013 – 2014 av barn som for styrket tilbud til førskolebarn, men ligger lavere en landet for øvrig. ............................................................................................................................................... 48 Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning, andel prosent. Kilde: SSB ............... 50 4.2.2 - Barnevern .................................................................................................................................................. 51 4.2.3 – Skole.......................................................................................................................................................... 53 Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5.trinn Kilde: ?................................................................................... 57 4.3 – Ungdata........................................................................................................................................................ 60 4.4 - Legetjenestebruk.......................................................................................................................................... 64 4.5 - Legemiddelbruk ............................................................................................................................................ 66 4.6 - Alkoholbruk .................................................................................................................................................. 68 4.7 - Narkotikabruk............................................................................................................................................... 71 4.8 - Arbeidsforhold.............................................................................................................................................. 72 4.9 – Fysisk, Biologisk, Kjemisk og Sosialt miljø.................................................................................................... 77 4.10 – Overvekt, fedme og Diabetes type 2 ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Diabetes................................................................................................................................................................ 11 Forebygging og utfordringer diabetes:................................................................................................................. 12 Situasjonen i Søgne............................................................................................................................................... 12 4.11 – kommunale boliger.................................................................................................................................... 84 4.12 – skader og ulykker ....................................................................................................................................... 85 2 1.0 Innledning 1.1Bakgrunn 01.01.12 kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. § 5 i loven pålegger kommunen en plikt til en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og danne grunnlag for kommunens målsettinger og tiltak i folkehelsearbeidet. I tillegg skal kommunen ha et løpende oversiktsarbeid. Oversikten baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommune, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven § 7-1 og § 10-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Kommunestyret i Søgne besluttet 29. sept. 2011 i sak 72/11 Søgne kommunes første Folkehelseplan for perioden 2011-14. Denne skal nå revideres. Ved oppstart av revideringsarbeidet høsten 2014 oppdages, at Søgne ikke har drevet noe organisert helseoversiktsarbeid de siste årene. Dermed mangler vi den viktigste forutsetningen for å kunne lage en plan, da vi ikke kjenner utfordringsbildet godt nok. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelse-utfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og å gjennomføre tiltak. Folkehelseloven med forskrift stiller derfor krav til kommuners og fylkeskommuners oversikt. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse erdefinertsombefolkningenshelsetilstandoghvordan helsenfordelersegienbefolkning. Folkehelsearbeiderdefinertsomsamfunnetstotaleinnsatsforå opprettholde,bedreogfremmebefolkningenshelsegjennomå svekkefaktorersommedførerhelserisiko,ogstyrkefaktorersom bidrartilbedrehelse.Folkehelsearbeideterettverrsektorielt ansvar. 3 1.2Formål Dokumentet skal, med utgangspunkt i helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, gi oversikt over folkehelse og likestillingssituasjonen i Søgne, analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunens hovedutfordringer, sette mål for disse og planlegge tiltak. Planen skal svare på folkehelselovens krav til målrettet planlegging og møte kommunens behov for planlagt og målrettet folkehelsearbeid. 1.3Planstatusogvirkning Det er første gang et helseoversiktsdokument utarbeides i Søgne kommune og annen gang det utarbeides en Folkehelseplan. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele kommunens befolkning. Planen er en temaplan og vil gi en samlet oversikt over temaet folkehelse. Planen vil danne grunnlag for arbeid med folkehelse i Søgne kommune og oversiktsdelen etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. På bakgrunn av oversiktsdokumentet og de strategiske satsningsområdene skal det utarbeides en tiltaksdel som skal evalueres og rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele planen for folkehelse og likestilling revideres hvert 4.år eller oftere ved behov. 1.4Organiseringavplanarbeidetogplanprosess Den 4. november 2014 delegerte rådmannen ansvaret for helseoversiktsarbeid til kommuneoverlegen som også er folkehelsekoordinator. Kommuneoverlegen har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som fra ultimo januar 2015 har hatt ansvaret for oversiktsdelen av dokumentet. «Arbeidsgruppe oversikt» har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder for barnehager Venke Kristiansen, kommunalsjef oppvekst Jon Wergeland, fagleder i Søgne og Songdalen barneverntjeneste Marit Helberg Langeland, enhetsleder psykisk helse og habilitering Svein Resset, enhetsleder kvalifiseringsenheten Gerd Lie og assisterende kommuneoverlege/fastlege Frank Andersen. Parallelt har «arbeidsgruppe folkehelseplan» arbeidet med tiltaksdelen av dokumentet. Sistnevnte arbeidsgruppe har bestått av kommuneoverlege Vegard Nilsen, enhetsleder plan- og arealenhet Glenn Austegard, enhetsleder Langenes skole Cecilia Mossige Johansen og saksbehandler forvaltningstjenesten Eli Herdlevær. Leder av arbeidsgruppene rapporterer om planarbeidet til kommunalsjef for helse- og omsorg, Gustav Skretting, som bringer det videre til rådmannens ledergruppe. 1.4.1Samarbeidspartnereiplanarbeidet Arbeidsgruppen har i løpet av prosessen fått innspill fra folkehelseavdelingen hos Fylkesmannen og 4 gjennom folkehelsekoordinators deltakelse på samlinger i Knutepunkt Sørlandet. Videre har vi hatt stor nytte av tilsvarende dokument utarbeidet i Farsund kommune. 1.5Arbeidsgruppens forslagtilorganiseringavfremtidens folkehelsearbeidiSøgneKommune Målsetting: Målrettet,tverrsektorieltogkoordinertoversikts- og folkehelsearbeidiSøgnekommune Forslag A: Folkehelsekoordinator plasseres i organisasjonen i rådmannens stab og deltar i aktuelle møter i rådmannens ledergruppe. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: §3 b - Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer. §4 - Bestemmelsen legger ansvaret for folkehelsen til kommunen som sådan og ikke til kommunens helsetjeneste. §6 - Folkehelsearbeidet knyttes opp mot planarbeidet i kommunen og skal behandles politisk. Forslag B: Opprette utvalg for Folkehelse som på vegne av rådmannen følger opp kommunens ansvar jfr. §5, 6 og 7 i Folkehelseloven. Bakgrunn for forslaget: Den nye folkehelseloven: 5 §5 - Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. §6 - Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. §7 - Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Oppgaver: 1. Utarbeide og holde ajour oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Sikre fokus og bevissthet på folkehelse i alle sektorer i kommunen. 3. Utarbeide konkrete mål og strategier som er egnet til å møte kommunens utfordringer. 4. Utarbeide og iverksette tiltak. 5. Informasjon, råd og veiledning. Forslag til sammensetning av utvalg for Folkehelse: Kommunalsjef helse og omsorg (leder) Kommuneoverlege Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef teknisk Leder NAV Leder forvaltningstjenesten Barn og unges representant Enhetsleder areal Røde kors Idrettsråd Fellesorgan for frivillige? 6 2.0 Rammerforarbeidet 2.1Overordnedeføringeroglovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven). Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Forskrift om miljørettet helsevern (FOR-2003-04-25-486) Forskrift om oversikt over folkehelsen (FOR-2012-06-28-692) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)( FOR-2001-12-041372) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.( FOR-1995-12-01-928) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2003-04-03-450) Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (FOR-2009-10-02-1229) Stortingsmelding nr 47 (2009) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr 16 (2003) Resept for et sunnere Norge Likestilling 2014. Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Likestillingsutvalgets utredninger: NOU 2011:18 Struktur for likestilling og NOU 2012:15 Politikk for likestilling Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Folkehelselovens føringer for kommunenes arbeid med folkehelse: 7 Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen sådan og ikke til noen bestemt sektor. Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er av de lokale folkehelseutfordringene. Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Alle sektorenes helseansvar synliggjøres. 2.2- Hvaerfolkehelsearbeidoggodhelse Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. I ny folkehelselov ligger følgende definisjoner: Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst og levekår. I folkehelsearbeidet ligger rammer og tiltak som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen livssituasjon og egen helse på tvers av utdanning, yrke, inntekt, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det er en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv som gjør at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være foregående i alle sektorer, enheter og arenaer med mange ulike tema, aktører og strategier. 2.4Omfangogavgrensning Folkehelse er sektorovergripende og omfatter tiltak i alle sektorer i kommunen. Parallelt med arbeidet med folkehelse har det vært arbeidet med andre planer i kommunen. Det har derfor vært behov for en avgrensing av innholdet i folkehelseplanen opp mot disse planene. Videre favner definisjonen av folkehelse vidt. Noen vil si at dette handler om nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Vi har derfor valgt i tiltaksdokumentet å satse på noen få utvalgt områder som vi tror vil ha en særlig stor betydning for folkehelsen til Søgnes befolkning, og som kan stanse den stadig økende sosiale ulikheten i helse. De tiltak som settes i gang skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene for kommunen sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid der alle sektorer bidrar, men der satsingsområder for arbeidet snevres inn. Planen fokuserer på tiltaksom kommunen har ansvar for og mulighet for å gjøre noe med. 2.5InnholdioversiktoverfolkehelseplaniSøgneKommune § 3. i Forskrift om oversikt over folkehelsen sier følgende om Krav til oversiktens innhold: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. 8 Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Utfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. 3.0Hovedutfordringer 3.1- Fysiskaktivitet ogernæring Hovedpunkter fysisk aktivitet Helsegevinster ved tilstrekkelig aktivitet Helsegevinstene ved å være i regelmessig fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper. Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår), både lengre levetid og økt livskvalitet, sammenliknet med inaktivitet. Dersom vi øker aktivitetsnivået utover tilrådingene, kan det gi oss enda flere kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 2014). Mindre total tid med inaktiv adferd og hyppige, korte bolker med ståing, samt fysisk aktivitet mellom inaktive perioder, gir helsegevinst. Dette gjelder òg for personer som allerede er fysisk aktive. Effektene av regelmessig fysisk aktivitet kan sammenlignes med den helsegevinsten som oppnås når en røyker slutter å røyke – som innebærer en dramatisk endring av helseutsiktene. Det finnes ingen enkelttiltak som har så mange positive effekter på fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet, dermed kan vi si at fysisk aktivitet er «verdens beste medisin». Det finnes i dag mye kunnskap om helseeffektene av fysisk aktivitet for alle aldersgrupper og kjønn. Vi har mindre kunnskap om hvordan vi bør gå fram for å øke aktivitetslysta og aktivitetsnivået, spesielt hos de som er inaktive eller ikke tilstrekkelig fysisk aktive. En rapport fra Kunnskapssenteret viser at både befolkningsretta og individretta tiltak kan øke det fysiske aktivitetsnivået. Eksempel på befolkningsretta tiltak er tiltak som gjør det enklere for alle å være fysisk aktive, for eksempel å ta trappa i staden for heisen eller rulletrappa. Eksempel på individretta tiltak er rådgiving, trening og andre tiltak som er retta mot enkeltpersoner (Denison, 2010). Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for å oppnå normal vekst og utvikling, og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Flere studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet i barneåra er viktig for om en blir regelmessig fysisk aktiv som voksen, selv om aktivitetsnivået varierer noe fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen (Telema, 2009). Omfanget av inaktivitet og helsekonsekvenser 9 Reduksjonen i fysisk aktivitetsnivå starter tidlig i barneårene. Om lag 90 prosent av seksåringene oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, 50 % av 15åringene. Om lag 30 prosent av voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet Det er flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, mens blant voksne er det motsatt. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting. For barn er det vist at TV-titting før fylte 3 år kan være negativt for oppmerksomhet, språkutvikling og den kognitive utviklingen til barna ved skolestart (Tremblay, 2010). Helsekonsekvensene av inaktivitet kan sammenliknes med det å røyke – og virker negativt inn på svært mange sykdommer, både av psykisk og fysisk art. Da daglig inaktivitet er langt mer utbredt i befolkningen enn daglig røyking, kan vi si at inaktivitet er et mye større folkehelseproblem enn røyking. Hovedpunkt ernæring: Norsk kosthold inneholder fremdeles for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukt, grønnsaker, frukt og fisk. Det er fortsatt eit for høyt brusforbruk i den norske befolkningen. Kosttilskudd med D-vitamin, folat og jern kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for enkelte grupper i befolkninga. Det er tegn til at særlig unge kvinner får mindre jod gjennom kostholdet enn tidligere. Vi ser en sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Forskjellene mellom kostholdet i Norge og andre europeiske land er trolig mindre i dag enn for bare noen tiår siden. Livsstilssykdommer kan forebygges med et mer plantebasert kosthold. Kostholdsundersøkelser viser at nordmenns kosthold har stort potensial for å bli bedre, og kunnskapsoppsummeringer konkluderer entydig med at det er mulig å forebygge kroniske sykdommer ved å bedre kostholdet. Dersom vi følgjer tilrådingene og øker forbruket av fullkornsprodukter, frukt, grønsaker og fisk, kan vi redusere risikoen for de fleste ikke-smittsame sykdommer. Den største ernæringspolitiske utfordringen i tida framover er å klare å doble forbruket av frukt og grønsaker, redusere inntaket av mettet fett og salt samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge (Helsedirektoratet, 2013). Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan førebyggje 80 prosent av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2-diabetes og over 30 prosent av kreft (WHO, 2003) (Fund/ & Research, 2007). Vanlige mangler: D-vitamin: For risikogruppa unge jenter, institusjonaliserte eldre samt ikke-vestlige innvandrere kan kosttilskudd være nødvendig for å klare å dekke D-vitaminbehovet. Personar som får lite sol, og/eller som spiser lite fisk og matvarer tilsatt D-vitamin, kan også ha behov for D-vitamintilskudd. Folat: Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide, eller som kan regne med å bli gravide, tar et tilskudd på 400 µg folat daglig. Tilskuddet skal tas siste måneden før graviditet og de første 2–3 månedene i graviditeten (Helsedirektoratet, 2004). Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at bare 27 prosent av norske kvinner tar tilskudd av Bvitaminet folat før de blir gravide. 10 Konsekvenser av lavt inntak: Folat er et B-vitamin som er spesielt viktig før og i starten av graviditeten. Tilskudd av folat kan forebygge ryggmargsbrokk og andre liknende alvorlige medfødte misdannelser (De-Regil, 2010). Hvert år blir ca. 60 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrøyrsdefekt. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar folat-tilskudd allerede før de blir gravide. 3.2– Overvekt,fedmeogdiabetestype2 Overvekt og fedme Ett av seks barn har overvekt eller fedme i Norge Én av fem voksne har fedme i Norge Overvekt og fedme øker risikoen for type 2-diabetes og en rekke andre kroniske sykdommer. Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste tiårene, men det er tegn til at utviklinga har flata ut hos barn. For å kunne gjør noe med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkningsretta og individretta tiltak. Vi treng innsats fra mange aktører, inkludert det offentlige, matvareindustrien, tilbydere av mat og drikke, osv. Barn og unge er spesielt utsatte og prisgitt omgivelsene sine i familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet. Internasjonalt ser vi en økende diskusjon om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør brukes for å klare å redusere vektøkningen i samfunnet. Befolkningsrettede tiltak som blir diskuterte i Norge, er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet elles samt redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, for eksempel søte drikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn det å bare satse på det mest kjente individrettede tiltaket, som er å oppfordre enkeltpersoner til å holde kontroll på vekta. Diabetes 11 Diabetes er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner. Vel 200 000 personer (4 prosent av befolkningen) anslås å ha diagnosen diabetes, ca 90% har type 2. Disse behandles med blodsukkersenkende legemidler (165 000) og/eller kost og mosjon. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes. Antall som lever med diabetes-diagnosen har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler per år har flatet ut de siste årene. Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. Forebygging og utfordringer diabetes: Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak rettes mot de viktigste risikofaktorer for type 2-diabetes. Intervensjonsstudier fra Finland, USA og Kina har vist at bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon reduser antall nye tilfeller av type 2-diabetes i høyrisikogrupper. Derimot er det en utfordring å finne hvilke tiltak som er mest effektive for å skape livsstilsendringer, og som er praktisk gjennomførbare på befolkningsnivå. I Mosjon på Romsås (MORO)-studien ble det gjennomført en rekke tiltak i bydelen, som for eksempel opplyste stier, organiserte treningsgrupper og informasjonsplakater. Tiltakene ga økt fysisk form og redusert vektoppgang hos deltakerne tre år senere (Jenum et al, 2006). Konklusjonen fra studien er at det kan være mulig å bremse vektøkningen med befolkningsrettede tiltak, men at dette krever koordinert og målrettet innsats fra alle relevante aktører. For å kunne evaluere og dokumentere eventuelle effekter av tiltak som kan redusere sykeligheten av diabetes, trengs det nøye overvåkning og rutinemessig registrering av data. I Norge har vi i dag ikke data som er gode nok for dette formålet Situasjonen i Søgne Det finnes få kilder som sier noe om vektutfordringene og omfanget av diabetes type 2 i Søgne. Det vi har av kilder er veiing av alle skolebarn i 3. og 8. klasse som er blitt gjennomført årlig siden skoleåret 2013/14. Videre kan vi finne kommunale tall fra alle Søgnemenn som møter på sesjon. Befolkningen for øvrig har vi ingen systematiske vektdata fra. Når det gjelder diabetes type 2 finnes ingen lokale tall, men det finnes oversikt over bruken av diabetesmedisiner hos Søgnes befolkning. Den viser at det er færre personer i Søgne som bruker medisin mot type 2 diabetes enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid vanskelig å vite hvordan dette skal tolkes – en tolkning kan være at det er færre personer med type 2 diabetes i Søgne – en annen tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å gi medisiner ved type 2 diabetes – en tredje tolkning kan være at legene ikke er flinke nok til å finne de pasientene som har type 2 diabetes (vi regner med at kanskje opp til 50% av de med type 2 diabetes ikke har fått stilt diagnosen). Uansett er det grunn til å anta at den fedme- og diabetesepidemien som er i Norge nå også er i Søgne. De få lokale tallene vi har på vekt fra skole og sesjon viser at vi er i «samme båt» som resten av landet. 3.2- PsykiskHelse Hovedpunkter psykisk helse barn og unge: 12 Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet. Komplikasjoner i svangerskap og fødsel, mishandling og traumer i barndom, samt senere faktorer, slik som mobbing, tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risiko for både utbrudd og tilbakefall av psykiske lidelser. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009). Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer Psykososiale og biologiske (genetiske) risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge virker i et samspill. Sentrale risikofaktorer er: Vansker på skolen Mobbing. Sosial isolasjon. Foreldrekonflikt/skilsmisse. Psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep i familien. Flykninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur. Biologisk (genetisk) risiko, for eksempel vanskelig temperament, somatisk sykdom og utviklingsforstyrrelser. Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom (Goodman, 2011; Delaney, 2012). Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 2008, Odgers, 2008, Goodman, 2011): Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet. Rusmisbruk. Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø Barn som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold bør fanges opp på et tidlig tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skole er sentrale arenaer hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak. Lokale tall fra Søgne, fra Ung Data-undersøkelsen finnes side 60. 13 Sosial ulikhet i helse «Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirknings-faktorene Helse og levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet skapes ikke i et vakuum, men henger tett sammen med samfunnsforhold og levekår i oppvekst, voksenliv og alderdom (Dahl, 2014). Noen årsaksforhold virker antagelig gjennom hele livsløpet (Blane, 2013), og samspillet mellom de ulike påvirkningsfaktorene er derfor viktig. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er velkjent, men hvorfor det er slike forskjeller - hva som er de egentlige «årsakene til årsakene» er vanskeligere å forklare. Er det forskjeller i levekår og oppvekstmiljø, arbeidsmiljø og psykosial belastning, eller er det andre faktorer som kan forklare de sosiale forskjellene vi finner i helse? Figur 1 viser hvordan ulike lag av påvirkningsfaktorer påvirker folkehelsen og den sosiale fordelingen av denne. Faktorene spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Som figuren viser er levevaner ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Figur 1. Ulike påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. 14 En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for folkehelsen. 3.3- Alkohol Alkohol er vårt desidert største rusproblem som 87% av voksenbefolkningen bruker. Å skille bruk fra misbruk er ikke enkelt. De fleste er meget fornøyd med sitt eget konsum. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser til to undersøkelser som fant at blant voksne (18-65 år) var livstidsforekomst og 12-måneders forekomst av alkoholmisbruk/-avhengighet i overkant av henholdsvis 20 % og 10 % i Oslo og 9 % og 3 % i Sogn og Fjordane. Tilsvarende tall for narkotikamisbruk/-avhengighet var henholdsvis 3 % og 1 % i Oslo og 0 % for begge i Sogn og Fjordane. Slike anslag vil alltid være beheftet med stor usikkerhet - både knyttet til definisjon av problem og datagrunnlag. Vi antar at nasjonale forekomst-tall vil ligge et sted mellom de som er rapportert fra befolkningene i Oslo og Sogn og Fjordane. Høyest forbruk av rusmidler blant voksne forekommer i aldersgrupper der omsorg for barn er vanligst. Tallene for misbruk/avhengighet er gjennomgående langt høyere hos menn enn hos kvinner. Som en tommelfingerregel kan vi regne med at alkoholproblemet er 10x større enn narkotikaproblemet og at hver 10. voksen har et risikofylt alkoholkonsum. Skadevirkningene av alkohol rammer 3. person mer enn den som selv drikker for mye. Det betyr at det er mange uskyldige ofre på alkoholområdet. Statistikken viser at vårt totale alkoholkonsum per innbygger > 15 år økte 47% fra 1993 til 2008. I europeisk målestokk ligger Norge fortsatt gunstig an, men Norge har motsatt utvikling sammenholdt med de fleste land i Europa som er på full fart nedover i konsum. Dette betyr at våre lands konsum nærmer seg hverandre – og vi er nå på nivå med Italia. Da det ikke finnes lokale data på alkoholkonsum i Søgne må vi i hovedsak basere oss på nasjonale tall. Det meste taler for at de nasjonale trender også gjelder for Søgne. Det vi har av lokale tall er fra Ungdataundersøkelsen samt de siste års salgstall fra Vinmonopolet i Søgne. Sistnevnte kilde bekrefter at vi ikke skiller oss fra trendene i Norge. Det som skrives i kulepunktene under er oppsummerte hovedpunkter hentet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Kort oppsummert kan vi ta dette for gitt: Nordmenn drikker stadig mer alkohol, spesielt gjelder dette vin o Det er tegn til at ungdom drikker mindre enn før – og voksne desto mer o Alkohol er en av få risikofaktorer som er mer utbredt hos høyt utdannede Prisen på alkohol er ca. 2/3 av 1998-nivå sammenholdt med kjøpekraft De største alkoholskadene finner vi hos de mange som drikker moderat, ikke hos de få som drikker veldig mye Ulykker, skader og vold (altså ikke sykdom) utgjør en vesentlig del av alkoholproblemet Ringvirkningene for barn som vokser opp med alkoholdrikkende foreldre er store o De største skadene finner vi hos de mange barn som opplever moderat drikking hos foreldrene, ikke hos de få som drikker veldig mye o I en klasse med 30 elever er det 1,5-4 elever som lever i et hjem med et skadelig alkoholinntak Kommunen har et «arsenal» av virkemidler som kan brukes for å redusere alkoholbruken, eller i det minste gi et viktig politisk signal om at det ønskes en reduksjon i inntaket av alkohol. 15 Er ikke vin bra for hjertet? Flere ganger årlig kan vi lese i avisene hvor mye alkohol vi bør drikke for å være «snille» med hjertet. Studiene som ligger bak slike påstander kaller vi «observasjonsundersøkelser». Det er basert på at det er observert at folk som drikker moderate mengder alkohol blir sjeldnere hjertesyke enn de som ikke drikker (og avisene nevner aldri at det er observert at de som drikker mer enn moderat får mer hjertesykdom). MEN, spørsmålet er om vi kan trekke den konklusjonen avisene gjør, som er at alkohol beskytter mot hjertesykdom. Det er vist i en mengde studier at de menneskene som drikker moderat (og som viser at de kan moderere seg) generelt har en sunnere livsstil med sunnere kost, mindre røyking og mer fysisk aktivitet enn de som ikke drikker. Den mest nærliggende forklaring er dermed at det er disse tingene – og ikke alkoholen – som gjør at de kommer ut med bedre hjertehelse. Så for å si det enkelt: hele verden lurer på om det er bra for et organ i kroppen å drikke alkohol, det er på ingen måte bevist og det vil trolig aldri bli undersøkt med riktig forskningsmetodikk, mens det som er bevist er at det er skadelig for en rekke organer i kroppen. De fleste tenker at det er levra som har det verst ved drikking, men den tåler ganske mye. Hvis du i dag drikker 6 liter øl (eller 2 liter vin) – og gjentar dette daglig de neste 20 år så er det bare 50% sjanse for at du får skrumplever. Dvs. at 50% IKKE får skrumplever etter 20 års hard drikking. Men, har du barn og drikker de mengdene vil 100% av barna ta skade. Derfor har vi satt sammen bildet under for å illustrere dette. Og en viktig tilleggsopplysning: vi kjenner ingen trygg nedre grense for alkoholbruk og brystkreft. Det betyr at enhver bruk av alkohol er med å øke risikoen for den aller vanligste krefttype blant kvinner. Redusert alkoholbruk er et av tiltakene som kan få økningen i 16 brystkreft til å snu. Av 100 000 kvinner var det 37 som fikk brystkreft på 50-tallet, 68 på 90tallet mens tallet nå er 74. Brystkreftforekomsten er altså fordoblet siden 50-tallet. Dette skriver avisene lite om når de omtaler alkohol og helse. Kvinnene går i hopetall til mammografi som ikke gir mindre brystkreft – og som kanskje ikke har gevinst i det hele tatt på brystkreftdød (debatteres hett internasjonalt) – mens de samme kvinnene ikke blir informert om at deres økende alkoholbruk er uheldig hvis de er bekymret for brystkreft. Så kanskje er det slik at mors bryster og mors og fars barn tåler like lite alkohol før de tar skade. Den viktigste erkjennelsen og forståelsen Forbruket av alkohol er veldig «skeivfordelt» i befolkningen. For det første er det slik at ca. 13% av befolkningen > 15 år ikke drikker alkohol. Av den andelen > 15 år som drikker alkohol regner vi med at 10% av befolkningen drikker 50% av hele forbruket. I Søgne er det ca. 7640 personer > 15 år som drikker alkohol. I Søgne blir det da seende slik ut: Illustrasjonen viser at det er 764 personer i Søgne som drikker like mye i løpet av ei uke som det 6876 andre søgneboere gjør i løpet av samme tid. Disse 764 personene har et risikofylt alkoholkonsum for seg selv og sine omgivelser. De færreste av dem ser det selv. De fleste av dem har jobb, kjører bil og mange av dem har barn i barnehage og skoler i Søgne. De som jobber med personer med rusproblemer i Søgne har ca. 70 individer de er i kontakt med. Av disse 70 er det ca. 30 som har alkohol som en del av problemet og ca. 40 som har et reint narkotika/pilleproblem. Dette betyr at de som er satt til å jobbe med rusutfordringene i Søgne bare kjenner til ca. 30 av de 764 som har et risikofylt alkoholkonsum. Alkoholproblemet er som et isfjell – det vi ser er bare en liten del av helheten. Til sist: prøv å se for deg all sykdom, skade og ulykke som skyldes alkoholbruken til Søgnefolk. Hvor mye av dette tror du ville forsvinne hvis vi fikk de 764 til å slutte å drikke? Mange tror at da ville vi blitt kvitt det aller meste. Men det er ikke tilfelle. Folkehelsens masselov sier at mange personer med lav risiko vil generere flere nye sykdomstilfeller enn 17 de få med høy risiko. Dette er ikke en «lov» vi kan velge om vi vil tro på. Det finnes mengder av statistikk som viser at det er slik det er. Så for å komme tilbake til eksempelet med brystkreft hos kvinner, så er det slik at det vil oppstå flere brystkrefttilfeller relatert til alkoholbruk blant kvinnene i gruppen «6876» enn i gruppen «764». Og tilsvarende for den skadelige effekten av foreldres alkoholbruk på barna. 18 Figuren under viser at Norge er blant de land i Europa som bruker minst alkohol i 2010, men skjuler utviklingstrekkene som har pågått i mange 10-år, nemlig at de fleste land i Europa er på vei nedover mens vi er på vei oppover. Ungdommene viser gunstig utvikling ved at færre oppgir at de har drukket: 19 Når totalforbruket er på vei oppover, mens ungdommene drikker mindre betyr det at foreldre og besteforeldregenerasjonen drikker mer. Norske menn og kvinner har ulike preferanser: 20 3.4- Tobakk Tobakksbruk og konsekvenser for folkehelsen (kilde SIRUS) Blant risikofaktorer knyttet til livsstil er røyking den mest alvorlige for individet selv (alkohol mest alvorlig når vi tar med menneskene rundt). Røyking kan knyttes til mer enn 45 ulike sykdomstilstander, hvorav omtrent 20 kan være dødelige. Langvarig røyking kan skade de fleste organsystemer i kroppen. Helseeffektene av langvarig snusbruk er ikke utforsket på samme måte som ved røyking. De foreliggende kunnskapsoppsummeringene konkluderer imidlertid med at snusbruk ikke er risikofritt, men at skadepanorama er mindre alvorlig enn ved røyking. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i den vestlige verden, og rundt 28 prosent av all slik sykdom er beregnet å ha røyking som årsak. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de vanligste av disse sykdommene. Risikoen for hjerteinfarkt hos røykere anses i allmennhet å være to til tre ganger høyere enn hos ikke-røykere, noe avhengig av forbruksintensitet. Røyking øker risiko for kreft i lunger, strupehode, munnhule, svelg, spiserør, bukspyttkjertel, nyrer, urinblære og livmorhals. Blant disse er det lungekreft som har sterkest sammenheng med røyking. Ca 90 % av alle tilfeller blant menn og 80 % blant kvinner skyldes røyking. Lungekreft er likevel årsak til kun ett av seks røykerelaterte dødsfall blant menn og ett av fire blant kvinner (Vollset et al., 2006). Kreftrisikoen øker med antall sigaretter per dag og varighet på røykekarriere (USDHHS, 2014). Blant sykdommene i respirasjonssystemet som påvirkes av røyking (bl.a. kronisk bronkitt, lungebetennelse, astma) har KOLS (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom) fått mye oppmerksomhet. Det er beregnet at KOLS, kreft i lunger og lungebetennelse er årsak til 46 % av de tobakksrelaterte dødsfall i EU. Passiv røyking Barn er særlig utsatt for de skadelige stoffene i sigarettrøyk. I tillegg til økt risiko for luftveissykdommer, har barn som blir utsatt for passiv røyking høyere sannsynlighet for hyppige infeksjoner i mellomøret. Passiv røyking innebærer også økt risiko for krybbedød. Voksne som utsettes for passiv røyking over lang tid har noe forhøyet risiko for lungekreft og hjerte/karsykdom. Hvor mange dør av røyking? Folkehelseinstituttet har beregnet at om lag 5 000 personer dør av røyking i Norge hvert år. Dette utgjør om lag 16 % av alle dødsfall - 19 % blant menn og 14 % blant kvinner. Hvis man holder de som dør etter fylte 70 år utenfor, er antallet røykerrelaterte dødsfall rundt 2 000 per år. I 26 % av alle dødsfall blant kvinner og 40 % av alle dødsfall blant menn mellom 40 og 70 år var røyking en hoved- eller medvirkende årsak. Kvinner som døde av røyking mellom 40- og 70 års alder, tapte i gjennomsnitt 14 leveår, for menn var gjennomsnittet 20 år (Vollset et al., 2006). 21 Andre konsekvenser av røyking og snusbruk I tillegg til risiko for død innebærer røyking økt sannsynlighet for å måtte leve med dårlig helse og forringet livskvalitet. En dansk undersøkelse viste at røykere i gjennomsnitt har 5–7 flere år av opplevd dårlig helse sammenlignet med ikke- røykere (Brønnum-Hansen & Juel, 2001). Amerikanske undersøkelser har vist at røykere oftere er borte fra jobben enn ikke-røykere, og når de blir syke bruker de lengre tid på å bli friske. Røykere går oftere til legen, de blir oftere innlagt på sykehus og de har lengre liggetid når de blir innlagt sammenlignet med personer som ikke røyker (USDHHS, 2004). I tillegg til de belastningene dette innebærer for røykerne selv, koster sykdom forårsaket av tobakksbruk samfunnet store summer hvert år. Helsedirektoratet har beregnet at de årlige kostnadene ligger i intervallet 8 – 20 milliarder kroner. Dersom man forsøker å inkludere verdien av tapte leveår og livskvalitet, kan tapet bli nærmere 80 milliarder kroner (Helsedirektoratet 2010). Estimering av det totale tobakksforbruket Figur 3.3 viser det samlede forbruket av sigaretter, røyketobakk og snus i Norge når vi tar hensyn til omfanget av det uregistrerte volumet (minus smugling). Figuren viser at økningen i grensehandelen og den avgiftsfrie reiseimporten siden 1975 nesten har oppveid for nedgangen i det registrerte salget. Mens toppunktet for det registrerte salget av tobakk i Norge var rundt 1975 (fig 3.1), så har sannsynligvis forbrukstoppen for norske røykere først inntruffet på begynnelsen av 1990-tallet (fig 3.3). I gjennomsnitt forbrukte hver voksen nordmann (15 år+) 2101 gram tobakk i femårsperioden1988-1992. Tjue år seinere, i perioden 2008-2012, var forbruket redusert til 1764 gram – en reduksjon på kun 16 %. Som det vil framgå, er det dårlig samsvar mellom denne forbruksutviklingen og den sterke nedgangen i andel som i undersøkelser rapporterer at de røyker (fig 3.5). Den manglende korrespondansen illustrerer at datakildene er usikre. 22 23 Det er veldig gunstig utvikling med tanke på røyking: Snus har overtatt hos de unge, for menn er snus mer vanlig enn røyking og for kvinner ser det ut til at kurvene snart vil krysse slik at det samme gjelder for dem. 24 Utdanningsnivå er sterkt korrelert med røyking: 25 26 Snusbrukets epidemiologi Salget av snus har hatt en jevn økning gjennom flere tiår, og inntil nylig i hovedsak for menn. Økningen i snusbruk skyldes særlig fire forhold; i) etablerte røykere benytter snus som metode for røykeslutt eller ii) som delvis substitusjon for sigaretter (dobbelt bruk), samt at iii) et segment ungdom som ellers ville ha begynt å røyke isteden velger snus og iv) at et segment ungdom som ellers ikke ville ha forbrukt tobakk overhode, har begynt å bruke snus (idrettsungdom som bruker snus kan være et eksempel). Andel snusbrukere blant kvinner og menn I 2013 rapporterte 13 % av voksne menn 16-74 år at de brukte snus daglig, mens ytterligere 3-4 % brukte snus av og til. For kvinner var de tilsvarende andelene 3 %. Antallet snusbrukere kan dermed anslås til 430 000 menn og 120 000 kvinner. I 2013 brukte disse 550 000 personene til sammen drøyt 1 600 tonn snus (registret og uregistrert volum), noe som tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forbruk på ca. 3 kg pr snusbruker. Andel snusbrukere i ulike aldersgrupper Både blant kvinner og menn er det en klar sammenheng mellom alder og snusbruk. I perioden 2008-12 finner vi at den største andelen snusbrukere var blant menn i alderen 16-24 år der 37% brukte snus enten daglig (22%) eller av og til (14%) (figur 3.27). Blant kvinner i samme aldersgruppe brukte 16% snus enten daglig (9%) eller av og til (7 %). Figur 3.27 viser at økningen i andel snusbrukere har vært størst i yngste aldersgruppe. 27 Risikooppfatninger om tobakk Risikoen for helseskader fra røyking har blitt oppgradert en rekke ganger siden den første autoritative rapporten om røyking og helse kom fra den amerikanske helsedirektøren i 1964. Det antas at omlag halvparten av alle røykere som begynner i tenårene og fortsetter utover 35 årsalderen vil dø av en tobakksrelatert sykdom (Doll et al., 1994). Størrelsen på risikoreduksjonen ved overgang fra sigaretter til snus vil selvsagt variere for ulike sykdommer; fra 100 % reduksjon for respirasjonssykdommer (som er skyld i nesten halvparten av alle tobakksrelaterte dødsfall i Norge), til langt mindre risikoreduksjon for andre sykdommer, som for eksempel kreft i bukspyttkjertel (som er årsak til ganske få tobakksdødsfall). Anslaget som etter hvert er blitt standard i forskningslitteraturen - og annektert av en rekke medisinske organisasjoner - er «minst 90 % risikoreduksjon». Tallet framkommer som et ‘globalt’ resultat av risikoforskjeller mellom snusbruk og røyking regnet ut for en rekke enkeltsykdommer, i kombinasjon med den vekt hver av disse sykdommene har for det totale skadepanorama fra tobakksbruk. 28 3.5– Kreft Kilde: Kreftregisteret Livstidsrisikoen (i %) for å utvikle de ulike kreftformene før 75-års alder for en mann ser du i tabellen under: Dette betyr at 1 av 8 menn vil få prostatakreft før han fyller 75 år, 1 av 23 vil få lungekreft. Livstidsrisikoen (i %)for å utvikle de ulike kreftformene før 75-års alder for en kvinne ser du i tabellen under: 29 Dette betyr at 1 av 12 kvinner vil få brystkreft før hun fyller 75 år, 1 av 30 vil få lungekreft. Men overlevelse og dødelighet varierer mye mellom de ulike krefttypene, slik at oversikten over hvilke krefttyper som tar flest liv ser slik ut: 30 Det har skjedd en betydelig forbedring innenfor kreftbehandling de siste 20 årene, men i samme periode har antall krefttilfeller økt kraftig slik at vi nesten ikke finner redusert dødelighet av kreftsykdommene. Effektene av bedret behandling «spises opp» av økt kreftforekomst: 31 Cancer in Norway 2012 Uten bedret behandling ville vi fått en økt dødelighet av kreftsykdommene, mens det vi ser er en minimal reduksjon. 32 Figuren under viser at for personer <74 år så er det kreftsykdommene som desidert tar flest liv nå. I perioden 1986-95 døde 33% i aldersgruppen 0-74 år i Søgne av hjertesykdom og 36% av kreftsykdom. I perioden 2003-12 er tilsvarende tall 18% for hjertesykdom og 46% for kreftsykdom. Det betyr at mens disse to sykdomsgruppene tok ca. like mange liv hvert år i Søgne på 80-og 90- tallet er det nå dobbelt så mange dødsfall av kreftsykdom. 250 200 150 1986-95 1996-2005 100 2003-2012 50 0 Hjerte-og karsykdommer menn Hjerte-og karsykdommer kvinner Kreft menn Kreft kvinner Dette betyr at dersom vi tenker «liv og død» så er det kreft som er den virkelig store utfordringen. Heldigvis er det slik at vi kjenner en rekke tiltak som kan settes inn for å forebygge alle de vanligste krefttypene i Norge. Utviklingen med stadig flere kreftsyke viser at vi ikke utnytter dette potensialet. 33 Kjente risikofaktorer for kreftutvikling Vi kjenner en lang rekke faktorer som er med å bidra til kreftutvikling. Ekspertrapporten nevnt under er brukt som kilde for å vise at forebyggingspotensialet er stort. Figuren under viser at genetikk kan forklare 5-10% av krefttilfellene, mens 90-95% kan forklares ut fra kjente miljøfaktorer som kosthold, tobakksbruk, alkohol, fedme og infeksjoner. 34 Figuren under viser hvor stor andel i % av ulike kreftdødsfall som er relatert til ernæring. Rapporten det vises til er omfattende og konkluderer med følgende: Vitenskapelige data indikerer at av all kreftdød så kan 25-30% tilskrives tobakk, 30-35% tilskrives ernæring, 15-20% tilskrives infeksjoner og resterende tilskrives inaktivitet, stråling, stress og alle miljøgifter. Kreftforebygging krever derfor tobakkskutt, økt inntak av frukt og grønt, redusert bruk av rødt kjøtt, inntak av heilkorn, moderat bruk av alkohol, vektkontroll, fysisk aktivitet, unngå å bli solbrent og vaksinebruk. 35 4.0Helseoversikt 4.1- Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Folketall som helhet, aldersgruppering, kjønnsfordeling Faktisk befolkningsendring Søgne Kommune 2007 - 2014 Estimert 4.Kvartal 2014 11500 11000 10500 Innbyggere 10000 9500 9000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Befolknings-økning i prosent 2015 – 2040. Alle aldersgrupper og 80år+ Når man ser på en framskrevet befolkningsøkning fra 2015 – 2040 så viser prognosene at det vil bli en stor utfordring for Søgne å håndtere 80+ befolkningen. Det vil bli en økning i denne aldersgruppen på 181 % i 2040. 36 Etnisitet. Innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre. Flyktninger. Helse: God kommunikasjon og gjensidig forståelse er grunnleggende i møte mellom pasient og helsepersonell: Kilder: - Norsk Folkehelseinstitutt : Helse i innvandrerbefolkningen - Folkehelserapporten 2014 Om helse og sykdom, risiko- og beskyttelsesfaktorer i innvandrerbefolkningen i Norge. - Stortingsmelding 6: Helhetlig integreringspolitikk (2012 -2013) Hovedpunkter fra Folkehelserapporten 2014 Det er store helsemessige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Diabetes er utbredt blant innvandrere fra Sri Lanka og Pakistan. Kvinner fra land med høy forekomst av diabetes har spesielt høy risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes. I flere innvandrergrupper er overvekt og fedme utbredt. Ved besøk i tidligere hjemland har særlig innvandrere fra lavinntektsland i Afrika og Asia økt risiko for å bli smittet med enkelte infeksjonssykdommer. Voksne innvandrere og barn og voksne med flyktningebakgrunn rapporterer om mer psykiske helseplager enn etnisk norske. D-vitaminmangel er utbredt blant innvandrere fra noen lav- og middelinntektsland. Fortsatt er kunnskapen om innvandrerbefolkningens helse mangelfull. Noen av de viktigste datakildene vi har til kunnskap om innvandreres helse er mer enn 10 år gamle. Likeverdige helse- og omsorgstilbud. Følgende er hentet fra Stortingsmelding 6: « Et likeverdig tilbud betyr at alle må behandles forskjellig ut i fra den enkeltes behov. De pasientene som trenger det mest, skal prioriteres. - utdanningsnivå og sysselsetting har betydning for menneskers helsetilstand. Samtidig er god helse viktig for å kunne delta i opplæring, kvalifisering og arbeid. Det bidrar til større økonomisk og sosial likhet. Regjeringen er opptatt av sammenhengen mellom folkehelse og andre samfunnsforhold». Sosiale helseforskjeller påvirkes av økonomi og oppvekstforhold, frafall fra skole, svak tilknytning til arbeidslivet, dårlige boforhold, levevaner og bruk av helsetjenester. Innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgrupper og har gj.snitt lavere sysselsetting. En relativ stor andel personer i enkelte innvandrergrupper har ingen eller liten utdanning. Innvandreres helseutfordringer må i hovedsak ses i lys av dette, selv om det er andre faktorer som spiller inn. Sykdommer som er mer utbredt i enkelte innvandrer grupper: Stor variasjon, både i forhold til kjønn og landbakgrunn. (Blom 2008) Kvinner vurderer helsen sin mindre positivt enn menn. Tallet på sykdommer høyest hos kvinner. 37 o o o o o o Flere kvinner med psykosomatiske plager Psykisk helse - Stor forskjell mellom kjønnene Belastningssykdommer. Andelen større enn befolkningen ellers i forhold til: Fastlegebesøk og innleggelser. En undersøkelse( Sørensen 2011) underbygger bekymringen om at barn fra enkelte innvandrergrupper har økt forekomst av hørselstap. Diabets 2 Overvekt Undersøkelse blant lavinntektsfamilier viser at personer med innvandrerbakgrunn rapporterer dårligere egenvurdert helse og dårlig psykisk helse enn personer i lavinntektsfamilier uten innvandrerbakgrunn. Dette kan indikere at en belastende livssituasjon på grunn av dårlig økonomi ikke alene forklarer en del innvandreres dårligere helsesituasjon. Helse er den faktoren som påvirker menns yrkesdeltakelse mest(Blom 2010) Psykiske og psykosomatiske lidelser kan virke hemmende på et nytt liv i et nytt samfunn. Det krever overskudd! Hva kan gjøres for å skape grunnlag for god helse blant innvandrere: Ta tak i grunnleggende forhold i samfunnet som: økonomi- oppvekst- arbeid- og bomiljø. Samarbeid på tvers av sektorer Lik tilgang – viktige suksessfaktorer Tolk!! Ansvaret for at all formidlet informasjon blir forstått, ligger hos tjenesteyterne og hos den som organiserer tjenesten Nødvendig kompetanse blant helsepersonell i forhold til gruppas særskilte utfordringer Informasjon når ikke fram til eller oppfattes av pasienten Forståelse blant helsepersonell for at pasienten kan ha en annen sykdomsforståelse og forståelse av hva som er god behandling, og eller gjensidig tillit. - Høgskolen i Oslo arr. kurs for helsepersonell: videreutdanning i «kulturelle veiledere» Familieveiledning: I enkelte grupper er aborttallene forholdsvis høye. Kvinner med svake norskkunnskaper drar i varierende grad nytte av prevensjonsveil. I regi av primær helsetjenesten. Mangelfulle kunnskaper om egen kropp og prevensjon. Oslo: Nye metoder må utvikles for å sikre et likeverdig helsetilbud. Nettstedet www.helsedir.no skal inneholde informasjon om særskilte utfordringer blant innvandrere og forbyggende tiltak Dersom pasienters sykdom ikke fanges opp i primærhelsetjenesten på grunn av eks. kommunikasjonsproblemer eller mangel på kunnskap, kan det kreve mer spesialisert og dermed dyrere behandling. Samhandlingsformen: Fokus på samhandling på tvers, samt kompetanseoverføring mellom nivåene. Forebyggende helse- og omsorgstjenester -skal rette seg mot grupper med særlig risiko- og helseproblemer: Kvinners fysiske og psykiske helse er dokumentert dårligere enn menn. Kvinner med innvandrerbakgrunn har større grad enn resten av befolkningen helseproblemer som kan knyttes til livsstil: - mindre fysisk aktive - benytter seg i mindre grad av organiserte tilbud og kommersielle tilbud 38 Tiltak: - Frisklivssentral: veiledning / hjelp til endring og mestring av levevaner, motivasjonssamtaler, fysisk aktivitet kosthold og røykeslutt. Regjeringen ser det som ønskelig at flere kommuner etablerer frisklivssenteraler som særlig når ut til innvandrere - Helsestasjoner og skolehelsetjeneste: Skal være et lavterskel tilbud for barn og unge som bidrar med tidlig hjelp. Psykisk helse: Enkelte grupper innvandrere har dårligere psykisk helse enn øvrig befolkning. Senvirkning av krig, forfølgelse og flukt. Forskning tyder på at mellommenneskelige traumatiske hendelser (hendelser utført av mennesker mot andre mennesker) i større grad kan forårsake langvarige posttraumatiske stresslidelser enn ikkemenneskelige traumer( naturkatastrofer – ulykker –livstruende sykdommer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere symptomer på angst og depresjon enn andre barn. Enslige mindreårige har dårligere psykisk helse en de som bor sammen med foreldre. Smittsomme sykdommer: HIV: Nær 50% av alle nydiagnostiserte var flyktninger, asylsøkere og familiegjenforening fra enkelte land. MSIS –rapport 2011) Tuberkulose : Nær 90% av tilfellene kommer fra land med både høy forekomst av Hiv og tuberkulosenærliggende å tro at flere har dobbeltinfeksjon! Nær 25% oppdages gjennom tuberkuloseforskriftens rutineundersøkelse ved ankomst til Norge! Kommunene har primæransvaret for gjennomføring av tuberkulose-kontroll, og skal bla. ha et eget tuberkulose-kontrollprogram. Tannhelse: Dårligere enn blant andre barn: årsak: Dårligere kosthold, dårligere tannhygiene, mindre bruk av flurholdig tannkrem. Lite data blant voksne. Det er utarbeidet infomatr. til bruk for foreldre, barn og unge med innvandrerbakgrunn. Noe for de som ikke kan norsk. Livsstil røyking – kosthold- fedme – diabetes Søgne - hvordan er helsetilstanden – hvordan vurderes helsetilstanden - hvilke tiltak foreslås Tilstand Utvikling over tid Tallmateriell Erfaringer Helseundersøkelser Rutiner Tiltak Anbefalte tiltak Forebyggende helsearbeid 39 Bosettingavflyktninger. Oversiktoverhvor mangeflyktningerhverenkeltkommuneeranmodetomåbosetteiperioden 2014-2016,hvadesvarte,oghvormangepersonerdebosattei2014. 2013 Oppmod a Totalt Vest Agder Kristiansan d Lillesand Vennesla Songdalen Søgne 2014 Vedtat t Bosatt Oppmod a 2015 Vedtat t 9909 6589 6460 10973 8077 180 180 152 30 20 11 35 25 22 30 20 20 35 20* 19* Bosatt Oppmod a 2016 Vedtat t Bosat t 7784 10799 7879 570 455 456 550 465 200 40 40 30 40 200 30 35 25 20 213 27 36 14 23 180 40 45 30 40 180 30 45 30 20 Oppmod a Vedtat t Bosat t 9568 180 30 40 30 40 180 30 40 30 Sammenlignet med nabokommunene er Søgne den kommunen som hadde det laveste vedtatte antall bosettinger for årene 2014- 2015. For Søgne er også familiegjenforeninger inkl. i antallet. I de andre kommunene kommer disse i tillegg. Bosatte flyktninger i Søgne 1994 - 2014 = 330 inkl. familiegjenforening. 25 20 Hele landet 15 Kristiansand Vennesla 10 Lillesand Songdalen 5 Søgne 0 Bosatte i 2013 pr tusen innbygger Bosatte 2006-2013 pr tusen innbygger Søgne hadde i 2010 vedtak om å bosette 25 + 5 enslige mindreårige flyktninger. I årene fra 2011 – 2012 var vedtaket på 25, og ble redusert til nåværende vedtak på 20/år for årene 2013- 2015. IMDis anmodning om tilleggs-bosetting i disse årene har ikke fått flertall i kommunen. 40 Innvandrere fra Afrika 2014 Hele landet Innvandrere fra Asia med Tyrkia 2014 74 285 179 808 1 377 3 558 Vennesla 60 300 Songdalen 112 167 76 181 Kristiansand Søgne I offentlig statistikk i dag er definisjonen av en innvandrer en person som er født i utlandet og har utenlands-fødte foreldre. Man kan anta at personer med flyktningebakgrunn i Søgne befinner seg i landgruppe 2 (Afrika, Asia med Tyrkia). Ut ifra denne tabellen kan man anta at de fleste av disse er flyktninger og familiegjenforente. (dette inkl. også familiegjenforening med nordmenn) Antallet flyktninger har økt fra Afrika de siste årene, bl.a. som overføringsflyktninger ( FN -kvote) direkte fra flyktninger-leire ( Jordan, Syria) Ellers er mange kommet som asylsøkere og fått opphold fra Eritrea, Somalia og Iran Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, pr.1.1.2014 i prosent. Kilde: SSB 18 16 14 12 Hele landet 10 Kristiansand Lillesand 8 Vennesla 6 Songdalen 4 Søgne 2 0 Alle EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, I forhold til de kommuner som vi sammenligner oss med, har Søgne minst innvandrere sett i prosent av befolkningen. 41 Innvandringsgrunn (1990 – 2012) Kilde: IMDI 1000000 100000 Hele landet 10000 Kristiansand 1000 Vennesla Lillesand 100 Songdalen Søgne 10 1 Arbeid Familie Flukt Innvandrere etter kjønn og botid (Kilde: SSB) 500 450 Songdalen Søgne 400 350 300 2010 250 2012 200 2014 150 100 50 0 Menn Kvinner Menn Kvinner Kjønnsfordelingen av de som er bosatt seg(inkl. flyktninger /familiegjenforening) er forholdvis jevnt fordelt over de siste 5 år . 42 Årlige Fødselsrater Antall fødsler 160 140 120 136 142 149 138 136 132 100 121 2008 2009 80 2010 60 2011 2012 40 2013 20 0 Søgne har stabile tall i antall fødsler fra 2007 – 2013. Forventet levealder menn (Vegard finner søgne +landet) 43 2007 Forventet levealder kvinner (Vegard finner på søgne + landet) En-personshusholdning (Kilde: SSB) Andelen som bor alene i Søgne er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig. Søgne (33 %) Vest-Agder (39 %) Hele landet (41%) (% av HVA?) 44 Befolkningsvekst og netto inn/utflytting (BEFOLKNINGSVEKS – PROSENTVIS VEKST) Nettoinnvandring (Kilde: SSB) 120 100 2005 2006 80 2007 2008 60 2009 40 2010 2012 20 2013 0 Søgne Nettoinnvandringen fra utlandet er blitt halvert fra 2010 til 2013. Dette skyldes i hovedsak færre arbeidsinnvandrere. 45 Integreringstilskudd Integrerings tilskudd 2006-2012 2013 Integreringstilskudd år 1 2013 Integreringstilskudd år 2-5 2013 Integrerings Barnehage-tilskudd 2013 Integrerings Skole-tilskudd 2013 Integrerings Tilskudd til eldre Hele landet Lillesand Songdalen Søgne Kristiansand Vennesla 25 630 087 736 653 924 56 337 164 198 59 030 704 75 563 298 71 432 103 1 404 841 425 2 351 500 36 159 000 3 091 500 4 529 500 2 050 000 3 241 671 987 7 707 800 74 376 100 8 961 400 8 574 700 9 775 000 24 178 300 21 800 604 000 22 900 136 300 22 900 76 977 300 203 600 1 899 800 273 600 193 800 148 200 147 600 147 600 143 000 4 622 467 117 808 967 1 891 910 1 771 072 1 179 895 14 388 910 15 348 372 13 175 995 350 098 785 400 14 923 056 2013 Integrerings Tilskudd til funksjonshemmede 224 567 444 2013 Disse integreringsrelaterte tilskudd i alt 4 987 159 512 2013 Enslig mindreårigetilskudd 333 100 049 2013 Alle disse tilskudd inkl Enslig mindreårige 5 320 259 561 2013 Norsk-tilskudd 1 724 721 160 10 284 700 654 500 10 939 200 9 891 828 127 700 795 14 388 910 15 698 470 13 961 395 3 550 200 27 326 200 3 059 000 2 235 000 3 094 800 Familiermedenforsørger(under45år) Barnaveneforsørgere– andel(prosent) Vegard 46 4.2Oppvekstoglevekår Oppvekstoglevekårerviktigepremisserforhelseoglivskvalitet.Medoppvekst- og levekårsforholdmenesforeksempeløkonomiskevilkår,bo- ogarbeidsforhold,og utdanningsforhold.Økonomiskeforholdkanomfatteandelmedlavinntektog inntektsforskjeller.Arbeidomfatterbl.a.tilknytningtilarbeidslivet,sykefraværoguføretrygd. Utdanningsforholdomfatterf.eks.andelmedhøyereutdanningogfrafallfravideregående skole. 4.2.1- Barnehagesektoren Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år, andel prosent. Kilde: SSB 7 6 Hele landet 5 Vest-Agder 4 Kristiansand Vennesla 3 Lillesand 2 Songdalen Søgne 1 0 2005 2010 2013 2014 Figuren viser at andel barn 0 år med barnehageplass i Søgne har vist store svingninger. Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehage, andel prosent. Kilde: SSB 12 10 Hele landet 8 Vest-Agder Kristiansand 6 Vennesla Lillesand 4 Songdalen 2 Søgne 0 2005 2010 2013 2014 Søgne har fra 2010 ligget over Vest-Agder sitt nivå i andel menn i basisvirksomhet. 47 Barn som får styrket tilbud til førskolebarn, andel prosent. Kilde: SSB 30 25 Hele landet 20 Vest-Agder Kristiansand 15 Vennesla Lillesand 10 Songdalen 5 Søgne 0 2010 2013 2014 Søgne har hatt en liten økning fra 2013 – 2014 av barn som for styrket tilbud til førskolebarn, men ligger lavere en landet for øvrig. Barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurs, andel prosent. Kilde: SSB 12 10 Hele landet 8 Vest-Agder Kristiansand 6 Vennesla Lillesand 4 Songdalen 2 Søgne 0 2005 2010 2014 Andel barn i Søgne som får Ekstra ressurs har vist en nedgang fra 2005 til 2014, men ligger allikevel over både Vest-Agder og hele landet. 48 Minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, andel prosent. Kilde: SSB 90 80 70 Hele landet 60 Vest-Agder 50 Kristiansand 40 Vennesla 30 Lillesand Songdalen 20 Søgne 10 0 2010 2013 2014 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn i Søgne viser en økning tilsvarende 6 % fra 2010 til 2014. Den vider også at Søgne ligger jevnt med landet. Barn i barnehage med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, andel prosent. Kilde: Barnehagespegelen side 23 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2010 2013 Hele landet For hele landet har det holdt seg stabilt fra 2,2% - 2,4% økning med barn i barnehage som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp. 49 Dekningsgrad barnehager, 1-5 år, andel prosent. Kilde: SSB 100 90 80 Hele landet 70 Vest-Agder 60 Kristiansand 50 Vennesla 40 Lillesand 30 Songdalen 20 Søgne 10 0 2000 2005 2010 2014 Dekningsgraden for 1-5 åringer i barnehagene i Søgne viser en økning fra 2000 frem til 2014, og ligger jevnt med sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning, andel prosent. Kilde: SSB 120 100 Hele landet 80 Vest-Agder Kristiansand 60 Vennesla Lillesand 40 Songdalen Søgne 20 0 2005 2010 2014 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Søgne er jevnt med både Vest-Agder og sammenligningskommunene. Sammenlignet med hele landet ligger Søgne lavere frem til og med 2005, fra 2010 er andelen høyere enn for hele landet. 50 4.2.2 - Barnevern Barn med meldinger i 2014, andel prosent. Kilde: Barn med melding i forhold til innbyggere 0-17 år 7 6 Hele landet 5 Kristiansand 4 Vennesla 3 Lillesand Songdalen 2 Søgne 1 0 Søgne ligger jevnt med sammenlignbare kommuner unntatt Songdalen når det gjelder innrapporterte bekymrings-meldinger til barnevernet Barn med undersøkelser i 2014, andel prosent. Kilde: SSB Barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år 7 6 5 Hele landet Kristiansand 4 Vennesla 3 Lillesand 2 1 Songdalen Søgne 0 Søgne ligger under landsgjennomsnittet på antall undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år. Tallene gjelder avsluttede undersøkelser 51 Andel barn med barnevernstiltak 0-17 år, andel prosent. Kilde:SSB 7 6 Hele landet 5 Kristiansand 4 Vennesla 3 Lillesand 2 Songdalen Søgne 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 Søgne ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder barnevernstiltak for innbyggere 0-17 år. Antall tilsynsbarn, 2014 Kilde: SSB 50 45 40 35 30 Kristiansand 25 Vennesla 20 Songdalen 15 Søgne 10 5 0 2014 Figuren viser at Søgne har et høyt antall av tilsynsbarn. Tilsynsbarn er barn som andre kommuner har plassert utenfor hjemkommunen. 52 4.2.3 – Skole Andelen fullført og bestått videregående skole etter 5 år. 100 90 80 70 60 50 2011 40 2012 30 20 10 0 Andelen fullført og bestått vidergående skole etter 5 år. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, andel prosent Kilde: Tilstandsrapporten 2013 10 9 8 8,66 8,83 8,36 7 6 2011 5 2012 4 2013 3 2 1 0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, andel prosent 53 Elevtall Kilde: GSI) 1200 1000 800 2011 2012 600 2013 400 2014 200 0 Barneskole (3stk) Ungdomskole (2stk) Høyeste utdanningsnivå Kilde:SSB 4500 4000 3500 3000 2500 2011 2000 2012 1500 2013 1000 500 0 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå 54 Videregående som høyeste utdanningsnivå Utdanning universitet og høgskolenivå Trivsel i skolen, andel prosent Kilde: Tilstandsrapporten, grunnskolen 2013 Trivsel 60 50 2014 2013 40 Svært Godt 30 Godt 20 Litt 10 Ikke i det hele tatt 0 Nasjonalt VestAgder Søgne Nasjonalt VestAgder Søgne Søgne har bedre trivsel i skolene sammenlignet med fylket og landet for øvrig. SKAL DENNE FORKLARINGEN INN??? 55 Mobbing i skolen. Kilde: Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013 56 Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5.trinn Kilde: ? 50 40 30 20 10 0 2007/08-2008/09 Hele landet 2009/10-2010/11 Vest-Agder Kristiansand Vennesla 2011/12-2012/13 Lillesand Songdalen Søgne Figuren viser at Søgne over mange år har hatt en høy andel på laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn. Frafall i videregående skole Kilde: ? 35 30 25 20 15 10 5 0 2005-2007 Hele landet 2008-2010 Vest-Agder Kristiansand Ca. 1 av 4 faller fra i videregående skole. 57 Vennesla 2010-2012 Lillesand Songdalen Søgne Mobbing 7.trinn, andel prosent. Kilde: 14 12 10 8 6 4 2 0 2006/07-2010/11 Hele landet Vest-Agder 2007/08-2011/12 Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Søgne Mobbing 10.trinn, andel prosent. Kilde: 12 10 8 6 4 2 0 2006/07-2010/11 Hele landet Vest-Agder 2007/08-2011/12 Kristiansand Vennesla Lillesand Songdalen Søgne Andelen som angir mobbing kan variere en del fra år til år, men her er det glidende gjennomsnitt som vises. 58 Trivsel 7.trinn og 10.trinn, andel prosent. Kilde: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 7. gutter Hele landet 7. jenter Vest-Agder Kristiansand 10. gutter Vennesla Lillesand 10. jenter Songdalen Søgne Bedre trivsel på 7. trinn enn på 10. trinn - og jentene har minst like god trivsel som guttene 59 4.3 – Ungdata Resultater fra Ungdataundersøkelsen 2012/2013. Klassetrinn: 8-10.klasse. Antall: 371. Svarprosent:78% Plaget av ensomhet, gutter og jenter totalt, andel prosent Kilde: Ungdata 2012/2013 30% 25% 20% 19% 17% 15% Hele landet Søgne 10% 5% 0% Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Fornøyd med utseendet, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 60% 50% 56% 46% 40% Hele landet 30% Søgne 20% 10% 0% 2012/2013 Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med utseendet ditt? 60 Depressivt stemningsleie gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 20% 18% 16% 14% 12% 10% 12% 11% Hele landet Søgne 8% 6% 4% 2% 0% 2012/2013 Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Selvskading, selvmordstanker, gutter og jenter totalt,andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 30% 25% 20% 2012 15% 2013 10% 5% 0% Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 61 Trivsel på skolen, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 60% 50% 40% Svært godt 30% Nokså godt Svært/nokså dårlig 20% 10% 0% 2012 2013 Fornøyd med helsa, gutter og jenter totalt, andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 80% 78% 76% 74% 72% Hele landet 70% Søgne 68% 66% 64% 62% 2012/2013 Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd er du med helsa di? 62 Mobbing, plaging og utfrysing, andel prosent. Kilde: Ungdata 2012/2013 Depressivt stemningsleie, forskjell på gutter og jenter. Kilde: Ungdata 2012/2013 Figuren over viser at jenter i 8-10.trinn i Søgne skiller seg negativt ut i forhold til guttene når det gjelder depressivt stemningsleie og ensomhet. 63 4.4 - Legetjenestebruk Dette er gjennomsnittsantall konsultasjoner til fastlegen på dagtid per år i perioden 2010-2013, (Kilde: Helsedirektoratet; Styringsdata for kommunene) 9 8 7 Norge 6 10-20 tusen 5 Kristiansand 4 Vennesla 3 Lillesand Songdalen 2 Søgne 1 0 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år ≥90 år Søgne har høy bruk av legetjenester på dagtid: Alder 50-89 år i Søgne: 37% over landssnittet og 13% over Lillesand. Dette er gjennomsnittsantall konsultasjoner på legevakt per år i perioden 2010-2013. 0,7 0,6 Norge 0,5 10-20 tusen 0,4 Kristiansand 0,3 Vennesla Lillesand 0,2 Songdalen 0,1 Søgne 0 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år Søgne har høy bruk av legevaktstjenester: Alder 50-89 år i Søgne: 126% over landssnittet og 300% over Lillesand. 64 ≥90 år Primærhelsetjenesten, alder 0 – 74år, per 1000. (Kilde: FHI, kommunehelsa statistikkbank) 350 300 250 Hele landet 200 Vest-Agder Kristiansand Vennesla 150 Lillesand Songdalen Søgne 100 50 0 Psykiske symptomer og lidelser Muskel og skjelett ekskl. brudd og skader Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Av 1000 brukere av primærhelsetjenesten i aldersgruppen 0-74 år tilhører ca. 50% disse tre diagnosegruppene (2010-2012). Søgne ligger likt med fylket og hele landet. 65 4.5 - Legemiddelbruk Antibiotika til systemisk bruk, Alder 0-74år, per 1000 (Kilde SIRUS) 300 250 Hele landet 200 Vest-Agder Kristiansand 150 Vennesla Lillesand 100 Songdalen 50 Søgne 0 2005-2007 2010-2012 Ca. hver 4. innbygger har tatt minst en antibiotikakur i løpet av et år. Søgne ligger høyest blant kommunene vi sammenlikner oss med. Smertestillende, alder 0-74år, per 1000. (Kilde SIRUS) 300 250 Hele landet 200 Vest-Agder Kristiansand 150 Vennesla Lillesand 100 Songdalen 50 Søgne 0 2005-2007 2010-2012 Ca. hver 5. innbygger henter ut minst en resept på smertestillende medisin i løpet av et år. Søgne ligger på landsgjennomsnittet. 66 Legemidler mot psykiske lidelser, alder 0-74år, per 1000. (Kilde SIRUS) 180 160 140 Hele landet 120 Vest-Agder 100 Kristiansand 80 Vennesla 60 Lillesand Songdalen 40 Søgne 20 0 2005-2007 2010-2012 Ca. 1 av 7 henter ut minst en resept på medisin mot en psykisk lidelse i løpet av et år. Søgne ligger på landsgjennomsnittet. 67 4.6 - Alkoholbruk Ren alkohol per innbygger >15 år i Norge, omsetning. Kilde: 7 6 5 Totalt 4 Brennevin 3 Vin Øl 2 Fruktdrikk* 1 0 1990 2000 2005 2013 I løpet av 23 år har vin gått fra å bidra minst til vårt totale alkoholinntak til å nesten bli ledende, men fortsatt er det øl som gir størst bidrag. Drukket, alder første gang, fordelt på drikkesort, Norge. Kilde: 20 18 16 14 12 1990 10 2000 8 2005 2008 6 4 2 0 Øl Debutalderen stiger for alle alkoholsorter 68 Vin Brennevin Omsetning av sterkvin og sterkøl fra vinmonopolet i Søgne, liter. Kilde: 4000 3500 3000 År 2008 2500 År 2009 2000 År 2010 År 2011 1500 År 2012 1000 År 2013 500 0 Sterkvin Sterkøl Mer enn doblet salg av sterkøl på vinmonopolet i Søgne på 6 år. Omsetning av brennevin og vin fra vinmonopolet i Søgne, liter. Kilde: 250000 200000 År 2008 År 2009 150000 År 2010 År 2011 100000 År 2012 År 2013 50000 0 Brennevin Vin Langsomt stigende salg av vin og tilsvarende reduksjon i salg av brennevin. 69 Drikkemønster delt opp i gutter og jenter 8 – 10 trinn i Søgne, andel prosent (Kilde: Ungdataresultater høsten 2013). 10% 9% 9% 8% 7% 6% Drukket seg beruset siste 6 mnd 1-4 ganger 6% 5% 4% 4% 3% Drukket seg beruset siste 6 mnd > 4 ganger 4% 2% 1% 0% Gutter Jenter Drikkemønster 8 – 10 trinn i Søgne, andel prosent (Kilde: Ungdataresultater høsten 2013). 14% 12% 12% 10% 8% 8% 7% 6% Drukket seg beruset siste 6 mnd > 4 ganger 4% 2% Drukket seg beruset siste 6 mnd 1-4 ganger 3% 2% 2% 0% 8. trinn 9. trinn 10. trinn 1 av 5 (12%) på 10. trinn har drukket seg beruset, og 1 av 12 gjør det gjentatte ganger. 70 4.7 - Narkotikabruk Brukt forskjellige typer narkotiske stoffer, totalt i Norge, andel prosent. (Kilde: SIRUS) 20 18 16 14 12 10 1990 8 2000 2005 2008 6 4 2 0 Andelen i Norge som tester eller bruker narkotiske stoffer er på vei ned for alle typer stoff. 71 4.8 - Arbeidsforhold Arbeidsledige kvinner i alderen 15-74 år, andel prosent. Kilde: 4,5 4 Landet 3,5 Vest Agder 3 Kristiansand 2,5 2 Vennesla 1,5 Lillesand Songdalen 1 0,5 Søgne 0 2000 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne har hatt en nedgang i arbeidsledighet blant kvinner i alderen 15-74 år, fra 2,9 prosent i 2005 til 2 prosent i 2013. Arbeidsledige menn i alderen 15-74 år, andel prosent. Kilde: 5 4,5 4 Landet 3,5 Vest Agder 3 Kristiansand 2,5 Vennesla 2 Lillesand 1,5 Songdalen 1 Søgne 0,5 0 2000 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne har hatt en økning på 1% fra 2000 - 2013 blant arbeidsledige menn i alderen 15-74år. 72 Sysselsetting hele befolkningen, andel prosent. Kilde: Imdi 100 90 80 70 Hele landet 60 Kristiansand 50 Vennesla 40 Songdalen 30 Søgne 20 10 0 2013 Søgne ligger jevnt med sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Sysselsetting innvandrere, andel prosent. Kilde: Imdi 100 90 80 70 Hele landet 60 Kristiansand 50 Vennesla 40 Songdalen 30 Søgne 20 10 0 2013 Søgne ligger jevnt med sammenlignbare kommuner og landet forøvrig når det gjelder sysselsetting av innvandrere. 73 Andel over i arbeid/utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram Kilde: 90% 80% 70% Grimstad 60% Kristiansand 50% Vennesla 40% Lillesand 30% Songdalen 20% Søgne 10% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 44 prosent av de 3189 personene som avsluttet introduksjonsprogram i fjor, Gikk direkte over i arbeid eller utdanning. En tredjedel av kommunene oppnådde det nasjonale målet på 55 prosent. Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 0,7 0,6 Vest-Agder 0,5 Kr.sand 0,4 Vennesla 0,3 Lillesand 0,2 Songdalen Søgne 0,1 0 2005 2010 2014 Det finnes ikke tall for 2013- 2014 for de 3 første gruppene. I forhold til nabokommuner, ligger Søgne lavt. Søgne har redusert bosetting av flyktninger fra 30 i 2010 til 20 i 2014. 74 Sysselsatte innvandrere 15-74år, andel prosent. Kilde: Imdi 80 70 60 50 Kristiansand 40 Vennesla Songdalen 30 Søgne 20 10 0 Botid 0-4år Botid 5-9år Figuren viser at sysselsettingen av innvandrere øker i takt med botiden. Brutto utbetalt sosialhjelp, gjennomsnittlig stønad per innbygger i kommunen. Kilde: 1800 1600 1400 Landet 1200 Vest Agder 1000 Kristiansand 800 Vennesla 600 Lillesand Songdalen 400 Søgne 200 0 2000 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne ligger jevnt med hele landet i gjennomsnittlig stønad per innbygger. 75 Brutto utbetalt sosialhjelp, gjennomsnittlig stønad per tilfelle. Kilde: 50000 45000 40000 Landet 35000 Vest Agder 30000 Kristiansand 25000 Vennesla 20000 Lillesand 15000 Songdalen 10000 Søgne 5000 0 2000 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne har hatt en økning i gjennomsnittlig stønad per tilfelle, men at sammenlignbare kommuner og hele landet forøvrig ligger høyere med unntak av Songdalen. Inntekt etter skatt per husholdning. Kilde: 600000 500000 Landet 400000 Vest Agder Kristiansand 300000 Vennesla Lillesand 200000 Songdalen Søgne 100000 0 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne ligger over landsgjennomsnittet og fylket i inntekt etter skatt per husholdning. 76 Andel av befolkningen med inntekt under 60%. Kilde: FRANK SJEKKER 14 12 Landet 10 Vest Agder 8 Kristiansand Vennesla 6 Lillesand 4 Songdalen 2 Søgne 0 2005 2010 2013 Figuren viser at Søgne har lavest andel av personer med inntekt under 60%. Sykefravær, andel prosent. Kilde: 10 9 8 Landet 7 Vest Agder 6 Kristiansand 5 Vennesla 4 Lillesand 3 Songdalen 2 Søgne 1 0 2000 2005 2010 2012 2013 2014 Søgne har et lavere sykefravær (4,9%) sammenlignet med nærliggende kommuner, fylket og landet forøvrig. 4.9 – Fysisk,Biologisk,KjemiskogSosialtmiljø 77 Drikkevannskvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel prosent Kilde: 102 100 98 Hele landet 96 Vest-Agder 94 Kristiansand Vennesla 92 Lillesand 90 Songdalen Søgne 88 86 84 2006 2010 2012 Søgne har god kvalitet på drikkevannet og ligger over landsgjennomsnittet. 78 Vaksinasjonsdekning 2-åringer, andel prosent. Kilde: 100 95 Hele landet 2 år Vest-Agder 2 år 90 Kristiansand 2 år Vennesla 2 år 85 Lillesand 2 år Songdalen 2 år 80 Søgne 2 år 75 2004-2008 2006-2010 2008-2012 Søgne har god vaksinasjonsdekning på 2-åringer og ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig med unntak av Vennesla. Vaksinasjonsdekning 9-åringer, andel prosent. Kilde: 100 98 96 Hele landet 9 år 94 Vest-Agder 9 år 92 Kristiansand 9 år Vennesla 9 år 90 Lillesand 9 år 88 Songdalen 9 år 86 Søgne 9 år 84 82 2004-2008 2006-2010 2008-2012 Søgne har også god vaksinasjonsdekning på 9-åringer, og ligger i øverste sjiktet når vi sammenlikner oss med nærliggende kommuner og landet for øvrig. 79 Undervekt i 3.trinn, andel prosent. Kilde: 8 7 6 5 Alle 4 Gutter 3 Jenter 2 1 0 2014-2015 Figuren viser at Jenter i 3.klasse er mer undervektige enn guttene. Undervekt 8.trinn, andel prosent. Kilde: 8 7 6 5 Alle 4 Gutter 3 Jenter 2 1 0 2013-2014 2014-2015 Figuren viser her at det har skjedd en endring fra 2013 - 2014 hvor guttene har gått ned fra 7% til 5%, mens jentene har gått motsatt vei fra 5% til 6%. 80 Overvekt og fedme, 3.trinn, andel prosent. Kilde: 30 25 20 Alle 15 Gutter Jenter 10 5 0 2013-2014 2014-2015 Figuren viser at det har vært en økning i overvekt og fedme blant både gutter å jenter fra 2013 2014. Overvekt og fedme, 8.trinn, andel prosent. Kilde: 25 20 15 Alle Gutter 10 Jenter 5 0 2013-2014 2014-2015 Figuren viser økning i overvekt og fedme blant gutter og jenter fra 2013 - 2014. 81 Fedme, 3.trinn, andel prosent. Kilde: 10 9 8 7 6 Alle 5 Gutter 4 Jenter 3 2 1 0 2013-2014 2014-2015 Fedme, 8.trinn, andel prosent. Kilde: 14 12 10 8 Alle Gutter 6 Jenter 4 2 0 2013-2014 2014-2015 Figuren viser en veldig økning av fedme blant gutter og jenter om vi sammenligner 2013 og 2014. 82 Overvekt, menn på sesjon, andel prosent. Kilde: 2003-2009 35 30 25 20 15 10 5 0 Hele landet Vest-Agder Kristiansand Vennesla Ca. 1 av fire menn som møter på sesjon er overvektige. 83 Lillesand Songdalen Søgne 4.11– kommunaleboliger Kommunalt eide boliger, andel prosent. Kilde: SSB Totalt antall kommunalt disponerte boliger, andel prosent. Kilde: SSB Kommunale boliger, antall utleide, andel prosent. Kilde: SSB 84 4.12– skaderogulykker 85 86
© Copyright 2025