Last ned - Røde Kors
Hjelpekorps Årgang 19 | Nummer 2 | Juli 2015 MOT FELLES MÅL HJELPEKORPSKONFERANSEN RØFF I ØRSTA: PÅ UNGDOMMENES EGNE PREMISSER SJØTJENESTEN I TELEMARK: RYKKER UT PÅ FEM MINUTTER ! E K S Å P D GO LES OM FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS HJELPEKORPS INNHOLD HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps AKTIVITET IL BIDRA T RPS”? KO ”HJELPE erinnlegg, Erfaringer for en bedre beredskap i Colombia...........................................................................16 UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 22 05 40 00 E-post: [email protected] les Send inn r eller nyheter. de t e k s t, b i l T: ELLFRIS I R E T A M ber 2015 1 9 . o k to RØFF i Ørsta: På ungdommane sine eigne premiss..............34 HJELPEKORPSET ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø E-post: [email protected] Telefon: 909 87 036 Svelvik Røde Kors Hjelpekorps: Et sjønært korps med fokus på rekruttering...........................4 Redningsvesten – det viktigaste utstyret til båtfolket........................................................8 REDAKTØR Sara Myhren Kornberg E-post: [email protected] Telefon: 22 05 41 79 På sanitetsvakt med 1,5 millioner mennesker...........................................24 GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress Havas 4 Foto: Sven Bruun Rekorddeltaking på Hjelpekorpskonferansen..........................................29 FORSIDEBILDE Klar for ny båtsesong. Solveig Nekstad ved Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps følger med. Foto: Arild Blomkvist/Norges Røde Kors. «Nytt» profilprogram for transportmidler i Røde Kors..................................38 KAMPANJE OPPLAG 14 000 Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 16. juni 2015. Klar for sjøen ...................................................................11 KURS OG KOMPETANSE Sommerkurs i Stavern................................................14 Vintereventyret på Finse..........................................26 BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMERET Dr. Michael Setsaas, frivillig og psykiater med klinisk praksis innen blant annet beredskap og krisehåndtering Kari Randen, daglig leder i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL Kursdeltagere på Fagkurs skred fra HRS Bodø, NRH og Hordaland Politidistrikt Malin Ølstad, Trondheim Røde Kors Hjelpekorps Morten Sjåstad, nestleder i Svelvik Røde Kors Ola Strømman, frivillig i Skedsmo Sigbjørn Skandsen, ansatt i Akershus Røde Kors Sven Bruun, frivillig infomedarbeider Ørjan Skaga, info-og PR-medarbeider i Hordaland Tre generasjoner på Finse.......................................28 Fagkurs Skred i Ørsta..................................................30 11 14 LEDELSE Samarbeid – kultur og ukultur.............................20 Mot felles mål..................................................................22 KONTAKTINFO Hjelpekorpsseksjonen og – kontakter.............40 Landsråd.............................................................................41 D-råd og ressursgrupper..........................................42 30 PÅ DEN ANDRE SIDA I beredskap året rundt Mange assosierer frivilligheita i Røde Kors Hjelpekorps med påskeferien og hjelpekorpsarar i fjellet, men sommaren er også høgsesong for hjelpekorpset. Sjølv om dei fleste andre tek sommarferie, gjer ikkje hjelpekorpsa det. De er i beredskap døgnet rundt heile sommaren, som elles i året. I fjor sommar deltok de i 238 aksjoner totalt. Til saman la meir enn 1800 av dykk ned over 8000 dugnadstimar for å sikre beredskapen i sommarmånedane. Fleire Røde Kors-båtar er også i aktivitet gjennom hele sommaren for å sikre folk hjelp dersom uhellet skulle vere ute. På 2 HJELPEKORPS | 2 | 2014 LEDER side 8 kan du lese om sjøtenesta i Telemark, drive av hjelpekorpset i Porsgrunn. Det er eitt av mange korps som driv haldningsskapande arbeid rundt bruk av redningsvest – men å endre haldningar tek tid. I fjor opplevde Noreg 21 drukningsulykker relatert til fritidsbåtar, ifølge tal frå Norsk Folkehjelp. Alle som omkom var menn, dei fleste over 40. Difor ønskjer vi også i sommar å ha fokus på kor viktig det er med redningsvest. Vi ønskjer påbodet om bruk av vest i fritidsbåt i fart velkommen – vi har trass alt jobba for dette i 20 år. Det er likevel viktig at folk tek ansvar og tenker sjølve. Røde Kors synest menn som bruker vest er barske, nettopp fordi dei tek ansvar på sjøen. Les meir om Barsk i vest-stuntet på Kors- veien og rodekors.no/barskivest. Å vere klar for sjøen er også å vere klar i hovudet. I fjor deltok 32 korps på AV-OG-TIL si alkovettkampanje, og på side 11 kan du lese om kor mykje det betyr at vi bidreg for å spreie bodskapen om edru båtføring. Gå inn på www.avogtil/kfs og delta i kampanjen også i år. Ønskjer dykk ein god og trygg sommar både til sjøs og på land. Og ser de nokon utan redningsvest, så minn dei om å ta den på. Vi sest! Beste helsing Sara Myhren Kornberg [email protected] Da sitter dere med et nytt nummer av Hjelpekorpsbladet i hånda. Vi håper dere synes innholdet er både relevant og interessant, og tar gjerne imot innspill, både ris og ros. Redaksjonen har arbeidet med å videreutviklet bladet slik at noen temaer fremheves, og der det er naturlig, blir gjengangere. Eksempel på dette er artikkelserien under fanen “Ledelse” og midtsidene som kan nappes ut og henges opp. Denne gangen tar midtsidene for seg hvordan man kan gjennomføre “Mot felles mål”-prosessen lokalt. Og da berører jeg nok en gang dette temaet. Den behovsanalysen som d-rådene har gjennomført, gir tydelige styringssignaler til landsrådet med hensyn til hva som bør prioriteres. Når dette nå forankres i distriktsstyrene, kan landsrådet arbeide opp mot landsstyret i prosessen med handlingsplan og budsjett for 2016. Les mer på midtsidene, som er mer utdypende for prosessen lokalt. Alle områder som er løftet opp er viktige – på sin måte. Jeg kommenterer tre områder her; instruktørkapasitet lokalt, eksempelvis innen vinterkompetanse, økt operativ evne innen vannredning og bruk av droner. For å få flere kvalifiserte instruktører, må disse rekrutteres gjennom de ordinære fagkursene i linjen, med påbygging av instruktør- eller veilederkompetanse. Her har vi alle en oppgave å gjøre – i hele linjen. Landsrådets vedtak om at gjennomføring av opplæringen innen vannredning skal utføres mer desentralisert, skapte noe oppmerksomhet. Noen opplevde dette som at Røde kors Hjelpekorps ikke skal drive med vannredning. Det stemmer ikke. Gjennom planprosessen fikk vi bekreftet at dette er et område som vi skal drive med også i fremtiden, som ett av mange områder som inngår i våre søks- og redningsoppgaver. Her også er opplæring av instruktører et viktig tiltak. Teknologiutviklingen går raskere og raskere – i hvert fall oppleves det slik. Dette gjelder også innen området droner. Fra å være tilbakeholdne med hensyn til om dette skulle være noe vi skal drive med i hjelpekorpsene (jf. lederen i Hjelpekorps nr. 3/2013), har landsrådet nå proaktivt iverksatt et «prosjekt» for å utrede om, hvordan og hva som kreves av oss for å utvikle en slik tjeneste. Uttalelser og rapporter fra flere fagmiljøer, ikke minst fra Teknologirådet, har vært viktige referanser i saken. Tidligere berørte jeg også vannredning. Ofte tenker vi bare operativt i denne sammenheng, men våre fagmiljø innen vannredning har imidlertid også hatt fokus på forebyggende tiltak. Jeg mener at vi har for lite samhandling mellom disse miljøene og de kampanjer som vi (Norges Røde Kors) sentralt iverksetter og deltar i. Også i år vil vi støtte AV-OG-TILs Klar for sjøenkampanje, og vi vil selv gjennomføre et eget stunt med fokus på viktigheten av å bruke redningsvest, Barsk i vest. Jeg oppfordrer så mange som mulig til å støtte begge deler, og bidra til bedre sjøvett og alkovett gjennom å snakke med båtfolk og bruke profileringsmateriellet. Hilsen Ole Gladsø Fortsatt god sommer! HJELPEKORPS | 2 | 2015 3 HJELPEKORPSET Slik ser det ut når Svelvik Røde Kors har stand. Foto: Svelvik Røde Kors. Korpset i Svelvik har i dag cirka 20 aktive medlemmer i alderen 20 til 65 år. President i Røde Kors, Sven Mollekleiv, på båten til Svelvik Røde Kors Hjelpekorps. Foto: Thomas André Syvertsen/ Norges Røde Kors. Svelvik Røde Kors Hjelpekorps: ET SJØNÆRT KORPS MED FOKUS PÅ REKRUTTERING Tekst: Morten Sjåstad, nestleder i Svelvik Røde Kors I fjor fylte Svelvik Røde Kors 75 år. Lokalforeningen driver med flere aktiviteter, men helt siden starten har hovedsatsingen vært hjelpekorpset. 4 HJELPEKORPS | 2 | 2015 S velviks plassering gir et naturlig fokus mot sjøen og vannredning. Hjelpekorpset har siden midten av 80- tallet disponert egen båt. I 2011 ble det, med god støtte fra Gjensidigestiftelsen og Stiftelsen UNI, kjøpt inn en ny redningsbåt tilpasset og spesielt godt utstyrt for vannredning. Båten egner seg for aksjoner fra Oslofjorden til Drammenselva. Skal synes i lokalsamfunnet Korpset i Svelvik har i dag cirka 20 aktive medlemmer i alderen 20 til 65 år, med jevn kjønnsfordeling. Veldig mange har et høyt kunnskapsnivå, og en stor andel av de aktive medlemmene er ressurspersoner som instruktører, veiledere og kursholdere. Det er stort fokus på at mannskapene skal være egnet for tjenesten, samtidig som de skal være godt kurset og utstyrt. Målet er å sørge for at mannskapene har den rette kunnskapen og det rette utstyret for den oppgaven som skal utføres. Dette er også viktig for å opprettholde medlemmenes engasjement og som et virkemiddel for å tiltrekke oss nye medlemmer. Minimum to ganger i året har vi en større stand i Svelvik sentrum hvor målet er å verve nye medlemmer. For å tiltrekke oss oppmerksomhet, blir dette forhåndsannonsert i lokalavisen og vi henter frem det meste av utstyret vårt. Båten blir tatt opp og vist frem på standen sammen med ATV, beltevogn, høytrykkstelt, førstehjelpsutstyr m.m. Med andre ord: Vi henter frem alt som er stort, spennende og kan tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette skaper den nødvendige interessen som gjør at vi kan komme i snakk med mange som normalt ville gått rett forbi; utstyr skaper interesse og blir et samtalepunkt. Det er selvfølgelig også mange uniformerte Røde Kors-ere til stede. Vi har et godt samarbeid med lokalavisen, da medieomtale og synlighet i nærmiljøet er viktig. Vi skal synes og det skal merkes at vi er til stede i lokalsamfunnet Jevnt trøkk på rekruttering Nytt av året er at det satses på en egen øvelsesgruppe. Gruppen skal fokusere på kursing innen sminking og markørtjeneste, samt holde redningsøvelser både for Røde Kors-mannskaper og eksterne. Mange har nok allerede stiftet bekjentskap med våre kursholdere gjennom blant annet Region Øst-kursene, her er markørene med stor sannsynlighet både sminket og trent av våre folk. Medlemmene i hjelpekorpset holder også eksterne førstehjelpskurs. Dette er en viktig inntektskilde og arena for å gjøre oss kjent, og er til stor hjelp i arbeidet med å skaffe nye medlemmer. I tiden fremover vil det være stort fokus på arbeidet med å skaffe nye, kompetente medlemmer til hjelpekorpset og til beredskapsvaktene. Det er et spesielt fokus på verving av mannskap til båttjenesten. Det er viktig for oss å ha mangfold i medlemsmassen, så variasjon i alder og bakgrunn er viktig. HJELPEKORPS | 2 | 2015 5 SIDEN SIST Beredskapsministeren på Golsfjellet FJELLSKIKKPRISEN 2015 Foto: Astrid Arnslett/Røde Kors. Foto: Astrid Arnslett/Røde Kors. I 2015 har Norges Røde Kors vært til stede i 150 år. I vårt jubileumsår ble Fjellskikkprisen derfor tildelt Tor-Egil Fredriksen som representant for alle hjelpekorpsere i Norge. «Å tildele prisen til medlemmene i Røde Kors Hjelpekorps er en honnør til de som er i beredskap. De utøver et aktivt forebyggende arbeid for å sikre at nordmenn får trygge og opplevelsesrike turer i skog og fjell. At disse mannskapene i sine avdelinger er til stede med lokal kapasitet, er med på å bidra til et tryggere lokalsamfunn», heter det i begrunnelsen fra juryen. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen besøkte informasjonsentralen på Golsfjellet i påsken. Han fikk se jubileumsutstillingen i forbindelse med 150-årsjubileet og delta i øvelse med kart og kompass samt søke ly i kantgrop. Også i år skrøt han av innsatsen som gjøres av frivillige organisasjoner: – Vi har for så vidt en god offentlig beredskap. Men det er umulig å levere en offentlig beredskap i nærheten av omfanget og ressursene som de frivillige mobiliserer, uttalte han. Her blir han tatt i mot av Odd Inge Blakkestad i hjelpekorpset i Gol og Hemsedal og president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. Foto: Sara Myhren Kornberg. MOT FELLES MÅL STORØVELSE Under beredskapsøvelsen HarbourEx15 28.–29. april deltok 44 frivillige fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps med evakuering av «skadde» og uskadde markører fra forskjellige steder i Oslo. Foto: Sven Bruun Øvelsen var i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og er den største som er arrangert i Norge med internasjonale forgreninger og massiv innsats fra både lokale, regionale og nasjonale organisasjoner. ORKH deltok som den eneste frivillige organisasjonen i reell innsats. 6 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Landsråd, d-råd, representanter fra sekretariatet og hjelpekorpskontakter i distriktene samlet på planmøtet i mars. D-rådslederne holder opp planskjemaene med regionenes prioriteringer for 2016. HJELPEKORPS | 2 | 2015 7 HJELPEKORPSET REDNINGSVESTEN – det viktigaste utstyret til båtfolket Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Sjøtenesta til Porsgrunn Røde Kors patruljerer kvar sommar Telemarkskysten, og sørger for at det blir tryggare å ferdast til sjøs. Dei frivillige meiner båtfolket stort sett er kyndige på sjøen og flinke til å vise omsyn, men mange unnlèt framleis å bruke det viktigaste utstyret, nemleg redningsvesten. - Her må det rett og slett ei haldningsendring til. Det må bli like naturleg for folk å bruke vest i båt som å bruke bilbelte i bil. Det seier Jens Fosshaugen, leiar for sjøtenesta frå Røde Kors. Heile fellesferien er han og resten av dei frivillige frå hjelpekorpset innlosjert på basen i Skjelsvik ved Eidangerfjorden. Døgnet rundt er det totre frivillige på jobb, klare til å hjelpe folk i nød. Når alarmen går, er dei på sjøen i løpet av fem minutt. - Vaksne flyt ikkje betre enn barn Den travlaste sommaren hittil var i fjor. Då rykka dei frivillige ut på 25 oppdrag, og hadde båten i drift i 140 timar. - Ofte er det snakk om båtar som treng slepehjelp etter motorhavari, fortel korpsleiar i Porsgrunn, Tor- Egil Fredriksen. Men det skjer også ulykker. Kollisjonar. Fall over bord. Drukning. I fjor opplevde Noreg 21 drukningsulykker relatert til fritidsbåtar, ifølge tal frå Norsk Folkehjelp. Alle som omkom var menn, dei fleste over 40. Leiar for sjøtenesta, Jens Fosshaugen, (t.v.) og korpsleiar i Porsgrunn, Tor-Egil Fredriksen, rår folk til å bruke vest uavhengig av fart eller størrelse på båten. - Vaksne flyt ikkje noko betre enn barn. Men dei fleste vaksne nøyer seg med å kle opp ungane, og let sin eigen vest ligge i båten, seier Fredriksen til Røde Korsmagasinet. - Dét nyttar ikkje. For all del, du kan vere så flink og forsiktig du berre vil, men blir du for eksempel påkøyrd av ein annan båt i høg fart, kan du fort bli slått medvitslaus før du treff vatnet. Straumane i vatnet her er sterke, og utan vest kan det ta lang tid før vi finn deg – om vi finn deg i det heile teke. Vest uansett Begge dei to hjelpekorpsarane er glade for påbodet som tredde i kraft 1. mai, og inneberer at alle no må bruke redningsvest i båt i fart. Fredriksen ser likevel nokre ulemper med unntaka det har: - Påbodet gjeld berre for båtar under åtte meter. Mange har båtar som er mykje lengre enn det. Det vil i praksis seie at ein er lovpålagt å bruke vest i ei lita snekke i låg fart, men ikkje når ein solar seg på dekket til ein større båt som går i over 80 knop. Det heng ikkje heilt på greip for meg, seier han. - Dei med store båtar er ofte dei som har råd til å betale ei eventuell bot òg, legg han til. Fredriksen får støtte frå Fosshaugen: - Vi skulle nok ønske at påbodet gjekk på å bruke vest uavhengig av fart eller størrelse på båten. Då hadde det vore lettare å handheve, og ville fått ein større effekt. Men vi rår folk til å ta ansvar og tenke sjølve, og oppfordrar til å bruke vest uansett. Gode førebilete for barna Vi går ned til brygga der båten ligg fortøydd. Ein 28 fots ribb, som kan køyre i 45 knop. Lengda på båten, tilsvarande cirka 8,5 meter, tilseier at vi kunne ha droppa redningsvesten. For Fredriksen, som også er småbarnsfar, er det aldri eit spørsmål: - Det er båtførar sitt ansvar at alle i båtenhar på seg vest. I vår familie har til og med hunden redningsvest! Vil du ikkje bruke vest, så får du stå igjen på land. Og tru meg: Det er mykje enklare å få på ungane vest om du går føre som eit godt eksempel og tek på deg ein sjølv. Brukar ferien sin på din tryggleik Ute på fjorden er det høge bølgjer og mykje vind, og vi får kjenne på kreftene til havet. Det er ei tryggheit i å ha den smale «pølsevesten» på. Fredriksen speidar utover mot Langesund, medan Fosshaugen kyndig manøvrerer båten gjennom dei kvite bølgjetoppane. Dei frivillige i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps håper på ein roleg sommar. Men skulle det skje noko, så er dei der. Dei ofrar sommarferien sin for at du skal vere trygg. Og motivasjonen? - Det å kunne hjelpe folk i nød eller i ein vanskeleg situasjon, å vite at ein kan vere til nytte, det er det som driv meg, seier Fosshaugen. - Eit enkelt «takk» veg opp for alle timane med frivillig innsats, smiler han, og minner om det viktigaste for ein trygg sommar medan vi legg til kai: - Bruk vest! Du ekke’ så kul på bånn! VESTPÅBUDET PAKKELISTE TIL BÅTTUREN • 1. mai 2015 vart det påbode å bruke redningsvest i båt for både vaksne og barn. • Flyteutstyr til alle i båten. •VHF-radio. • Førstehjelpsutstyr og solkrem. • Bøtte og spade. • Verktøy og basic reservedelar. • Påbodet om redningsvest gjeld berre for båtar i fart. • Påbodet gjeld ikkje når ein person beveger seg mellom båtar og går om bord i fortøydde eller ankra fartøy. Tor-Egil Fredriksen speidar utover havet og lurer på korleis sommaren vil bli. Uansett kva som skjer, er han og dei andre frivillige klare til å hjelpe. - Det handlar om å vere gode førebilete for barna. Vi synest det er skremmande å sjå at så mange foreldre droppar vesten, seier han. • Fritidsbåtar over 8 meter er også unnateke frå vestpåbodet. • Røde Kors har jobba for eit påbod i 20 år, og ønsker det velkommen. Det er likevel viktig at folk tek ansvar og tenker sjølve. FØR DU REISER … • Sjekk at redningsvesten din er i ordentleg stand. • Kjenn båten du fører, og set deg inn i det utstyret du har om bord. • Memorer 120 – nødnummeret på sjøen. 8 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 9 KAMPANJE NM 2015 FOR HJELPEKORPS NÅR: 21.– 23. august Kronikk av Kari Randen, daglig leder i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL – ansvarlig for Klar for sjøen-samarbeidet Klar for sjøen – takk for viktige bidrag Foto: AV-OG-TIL. Det holder ikke at båten er ferdig grunna om båtføreren selv er pussa. Hvert eneste år havner folk i ulykker eller omkommer som følge av promille. Takket være den fantastiske innsatsen fra blant annet frivillige i Røde Kors Hjelpekorps, går heldigvis utviklingen i riktig retning. Folk viser mer alkovett på sjøen. Fra NM for hjelpekorps i Øyer i fjor. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen. Hvor: Levanger sentrum Adkomst: fly til Trondheim Lufthavn Værnes – deretter cirka én times kjøretur med tog, bil eller buss 10 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Overnatting: Nesset Ungdomsskole Frist for påmelding for supportere: 20. juli For mer info: www.nm-hjelpekorps.no Langs hele kysten blir nå åregaflene folk finner en lun havn, der er vi. Mye takket være den massive festet, seilene heist og båtmotorene frivillige innsatsen, blir kampanjens budskap om edru båtføring fylt med bensin – det er snart somlagt merke til av over tre millioner mennesker hvert år. mer. Vi som er glade i å ferdes på sjø og vann, har mange timer med båt- Fra festival til bryggefest glede, fiskelykke, måkeskrik og frisk Frivillige fra Røde Kors Hjelpekorps har siden Klar for sjøen sjøluft å se fram til. Samtidig vet vi at samarbeidet ble lansert for elleve år siden snakket med titusenvis det skal mer til enn å sette ut båten av mennesker om edru båtføring. Bare i fjor var hjelpekorpsmann for å være klar for sjøen. Blant annet skaper til stede med materiell på alt fra helgeturer på Øyeren, til alkovett. Å vente med ankerdram- Lydbølgerfestivalen på Jæren, til bryggefest i Os og Tysnesfest, til men til man er fortøyd og fornøyd er Kystfolkets helg i Steigen. Og det fungerer. derfor å ta ansvar både for andre, seg Siden Klar for sjøen-samarbeidet startet, har det skjedd mye med selv og for båten. folks holdninger, og folks holdninger blir heldigvis stadig bedre. Kari Randen. I 2005 svarte 85 prosent at man bør la være å drikke alkohol når Kampanje for å redde liv man skal føre fritidsbåt. I 2014 svarte nær 90 prosent at alkohol og Vi i AV-OG-TIL etablerte i 2004 Klar for sjøen-kampanjen for at båtføring ikke bør kombineres. Dette viser at den jobben vi alle flere skulle tenke seg om før de drikker alkohol og kaster loss. sammen gjør har effekt. Holdningsarbeid bedrer folks holdninger. Flest ulykker skjer på sommeren, innaskjærs og i fint vær. Sammen Likevel. Vi er ikke i havn. Så lenge folk blir skadet til sjøs som følge med Røde Kors og elleve andre organisasjoner møter vi båtfolk av at noen drikker for mye, så har vi en jobb å gjøre. Alkovett er å over hele landet, hver sommer. På båtmesser, på brygga og der tenke seg om før man drikker. Det er vårt felles ansvar. HJELPEKORPS | 2 | 2015 11 Ny sommer - takk for samarbeidet Også i år vil vi være til stede der båtfolk ferdes. Det betyr at vi sammen med våre samarbeidspartnere vil kunne treffes langs hele norskekysten med informasjon om godt sjømannskap. I hele sommer. Det finnes nok av utfordringer på sjøen. Vent med festen til du er fornøyd og fortøyd. Det blir hverken lettere å legge til kai eller holde balansen når det bølger hvis du allerede har drukket. Å vente med ankerdrammen til man er fortøyd og fornøyd handler å vise alkovett. Klar for sjøen - klar i hodet. Takk for at dere bidrar i dette viktige arbeidet. God sommer! Hjelpekorps som har lyst til å bidra, kan finne mer informasjon på www.avogtil.no/kfs. Ålesund Røde Kors Hjelpekorps deler ut kampanjemateriell på Ålesund båtfestival. Foto: Maria Lindvik. Så lenge folk blir skadet til sjøs som følge av at noen drikker for mye, så har vi en jobb å gjøre. Alkovett er å tenke seg om før man drikker. Det er vårt felles ansvar. 4 urkreftene spiller en rolle. lger og tidevann kan påvirke båten oppfører seg på. Midt på fjorden er det lett å glemme at slutten på en båttur kan kreve det lille ekstra. Båtliv er blått hav, sol og måkeskrik, men også bølger, vind og å legge til kai. Det kan være krevende og det blir ofte mye roping og skriking. Utfordringene på sjøen blir større om du har drukket. Det er alt for mange ulykker, hold deg derfor edru til du er fornøyd og fortøyd. Norges Røde Kors er med på kampanjen Klar for sjøen. Takk til alle frivillige i hjelpekorpsene som bidrar til bedre sjøvett og alkovett, gjennom å snakke med båtfolk og bruke materiellet fra kampanjen. Les mer på www.avogtil.no/kfs. God sommer! Vanntette poser og brosjyrer er blant kampanjemateriellet som finnes på nettsidene. 12 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 13 KURS OG KOMPETANSE 2 1 3 4 Sommerkurs i STAVERN 1. Her trenes det på pasientbehandling i en av mange ringløyper. 2. Deltagere på instruktørkurs trener på samarbeid. 3.Praktisering av bårebæring. 4. Kursdeltagere trener på stabile luftveier. 5. og 7. Deltagere på Lagledelse søk og redning er ute på øvelse. Tekst og foto: Sven Bruun 6.Deltagere på idrettsskadekurs praktiserer det de har lært. Årets sommerkurs i Region Øst ble som vanlig arrangert i Stavern, på en gammel militærleir på Vestfold-kysten. Med store uteområder og skogen like ved, så egner den seg godt for denne typen kurs som kjøres i hjelpekorpset. I år ble det arrangert kurs i Videregående førstehjelp, Lagledelse søk og redning, Barmark, Sminke og markørtjeneste, Administrasjonskurs, Idrettsskade, Mental førstehjelp og Instruktør trinn II. Nærmere 160 medlemmer, de fleste fra Region Øst, var samlet i opptil fire dager i flotte omgivelser, og selv om det regnet når vi kom og når vi dro, så var det flott vær de dagene kursene foregikk. Årets 14 HJELPEKORPS | 2 | 2015 kurs hadde litt ekstra utfordringer med en fridag mindre på grunn av 17. mai og en kantine med brannskader, men hjelpekorpsere er vant til å spise på papptallerkener, så også dette gikk bra. Stemningen var god, og tilbakemeldingene fra både arrangører og deltagere tyder på at årets kurs var en suksess. Regionkursene har en lang tradisjon, og er et viktig sted for faglig utvikling både for de som underviser, og de som er del- 5 takere. Den sosiale dimensjonen er også til stede, og for mange er det både nyttig og hyggelig å treffe frivillige fra andre hjelpekorps i regionen. Region Øst og Mjøs sitt vinterkurs blir arrangert på Merket kurssenter i perioden 11. –14. februar 2016. Vi tilbyr da blant annet kursene LSOR vinter, skredkurs og snøskuterkurs. 6 7 HJELPEKORPS | 2 | 2015 15 AKTIVITET Erfaringer for en bedre beredskap i COLOMBIA Silvia Gélvez og Franco Betancur er frivillige fra Colombia Røde Kors. Siden i fjor sommer har de vært på utlån til Røde Kors i Norge gjennom ungdomsdelegatprogrammet. De har fått masse verdifull erfaring og har fått se og kjenne på hvordan alle deler av Røde Kors jobber i Norge. Tekst: Sigbjørn Skandsen, Akershus Røde Kors Alle foto: Privat I Norge fikk Franco og Silvia bygget sin aller første snømann. S om ungdomsdelegater i Norge har Silvia og Franco primært jobbet for å støtte opp om ungdomsgruppene i Røde Kors Ungdom, men har gjennom oppholdet også blitt tett knyttet til hjelpekorpsene både i Akershus og i Telemark. - Vi har fått masse verdifull erfaring som vi vil ta med oss tilbake til Colombia, sier de. Et land utsatt for naturkatastrofer Essensielt med øvelser Det å få delta på øvelser er ikke en selvfølge som frivillig i hjemlandet. Forebygging, beredskap og respons er begreper som gjennomgås i en omfattende grunnutdanning for alle frivillige i Colombia som er på hele 130 timer, men som ikke gjentas for ofte for frivillige i ettertid. Silvia forteller at det er sjelden at frivillige deltar på samlinger med tanke på å gjennomføre øvelser på scenarioer som dessverre er altfor vanlige i Colombia. Røde Kors i Colombia er en massiv organisasjon med sine 40 000 frivillige som daglig bidrar med hjelpearbeid. Colombia er et land spesielt utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv, oversvømmelser, vulkanutbrudd, orkaner og jordskred. I tillegg gjør antipersonellminer, udetonerte eksplosiver, organisert kriminalitet, terrorangrep og en væpnet konflikt situasjonen ekstra utfordrende for de frivillige når de utøver sitt oppdrag om å hindre og lindre nød. Grunnet den pågående konflikten er åpenhet utrolig viktig, og Røde Kors bruker store ressurser på å kommunisere med alle involverte parter. For eksempel så benytter de seg av et nødnett som ikke er kryptert fordi dette kan skape mistro hos de stridene – Røde Kors har ingenting å skjule. Grunnet de syv prinsippene, som alle frivillige skal kunne på rams, får Røde Kors drive livsviktig hjelpearbeid i områder hvor ingen andre har tilgang. «Alle» i Colombia kjenner til Røde Kors, den blå uniformen og emblemet. Uniformsreglementet er strengt og det slåes hardt ned på uautorisert bruk – de har kun det gode rykte som garanti. Gode erfaringer Før hun kom til Norge som ungdomsdelegat i fjor, hadde 24 år gamle Silvia mange års erfaring som frivillig i Colombia. Hun var distriktsleder for ungdomsorganisasjonen til Røde Kors i Colombia og har også vært med i vannredningsgruppen (Grupo de salvamento Acuatico) i sitt hjemdistrikt, i tillegg til å ha vært involvert med arbeid rettet mot bekjempelsen av landminer. Silvia snakker varmt om alle de gode erfaringene hun har gjort seg som frivillig for Røde Kors i sitt hjemland og forteller at hun har vært svært nysgjerrig på hvordan det norske hjelpekorpset operer. - Jeg har vært svært heldig som har fått delta på flere øvelser og samlinger med hjelpekorpset i både Akershus og Telemark, sier hun. 16 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Silvia trener på bruk av kart og kompass om natten sammen med korpsleder i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps, Erik Myrland. HJELPEKORPS | 2 | 2015 17 Hun tenker tilbake på da det skjedde et jordskred, og hennes gruppe ble tilkalt for å hjelpe til med å redde overlevende ut av en buss som ble truffet. De frivillige opplevde da vanskeligheter med å kommunisere med hverandre over utstyret som var tilgjengelig. Bedre kjennskap til hverandre, rutiner og utstyr kunne ha gjort dem bedre rustet til å håndtere situasjonen som oppstod. En av de tingene hun har lært gjennom sitt opphold i Norge, er at øvelser er essensielt for å utvikle egenskaper og for å friske opp kunnskaper. Sporing i snø I Norge har Silvia og Franco sammen med hjelpekorpset i Fjell Røde Kors i Telemark fått oppleve et skikkelig øvelsesopplegg, hvor de blant annet fikk prøvd seg på sporing i snø ved bruk av GPS og koordinater, snøscooterkjøring og skigåing. Selv om Silvia er en dreven førstehjelper, forteller hun med et smil at det å drive med førstehjelp i snø ikke er enkelt. - Jeg ble veldig klar over at det skal lite til for at en som forsøker å hjelpe i kulden, selv kan ende opp som pasient om man ikke gjør gode nok forberedelser, sier hun. MER OM UNGDOMSDELEGATPROGRAMMET At hjelpekorpset benytter mye teknologi i sitt beredskapsarbeid er noe både Franco og Silvia vil ta med seg hjem. Selv om det kan være en utfordring å få sin nasjonalforening til å adoptere ny teknologi, er de nå fylt med massevis av pågangsmot for å fremskynde dette arbeidet. • To og to frivillige drar sammen på utveksling. • Arbeidsoppgavene varierer fra land til land, basert på de lokale behovene. Det varierer i alt fra hjelpekorpsaktiviteter, ungdomsaktiviteter, omsorgsaktiviteter, informasjonsarbeid og rekruttering. • Felles for alle ungdomsdelegatene, er at de jobber med å styrke ungdomsstrukturen og kapasiteten til ungdomsorganisa sjonen, øke de frivilliges deltakelse i beslutningsprosesser og å dele kulturelle og mellommenneskelige erfaringer om aktivitet. • 2015-2016 får Norge ungdomsdelegater fra: • Ungdomsdelegatprogrammet er Røde Kors Ungdom sitt internasjonale, gjensidige utviklingsprogram for frivillige mellom 21 og 28 år. • For å bli ungdomsdelegat må man ha jobbet frivillig i Røde Kors i minst et år. • Frivillige fra Røde Kors Ungdom i Norge arbeider ni måneder i en Røde Kors-forening i utlandet, mens frivillige fra denne foreningen arbeider i like lang tid i Norge. Franco lærer om søk og redning i fjellet av Marie Reed, hjelpekorpser i Telemark. Bildet er tatt under en hyttetur til Lifjell. 18 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Fra Colombia til Tromsø Fra Nepal til Telemark Fra Lesotho til Karmøy Fra Burundi til Akershus • 2015-2016 vil norske ungdomsdelegater utveksle til: Sunsari i Nepal Leribe- Lesotho Norte de Santander i Colombia Silvia lærer å spore i snø ved hjelp av en GPS sporingstracker. HJELPEKORPS | 2 | 2015 19 SAMARBEID Wittusen & Jensen Foto: Marius N. Kristoffersen LEDELSE Til stede i Norge i 150 år – KULTUR OG UKULTUR! Tekst: Dr. Michael Setsaas, frivillig i Røde Kors og psykiater med klinisk praksis innen blant annet beredskap og krisehåndtering J eg har tidligere skrevet om uønsket adferd, uønskede holdninger og betydningen av valgkomiteen i rekrutt eringen av fremtidens ledere i Røde Kors. Vår organisasjon er bygget opp i en hierarkisk model med klare ledere og ledelsesansvar. Men ansvar tilligger ikke bare enkelt personer, det tilligger også alle grupper av styrende organer. Fungerer ditt styre eller alle undergrupper optimalt? Å arbeide sammen er krevende. Det kreves gjensidig tillit og respekt gjennom diskusjon og prosesser før flertallet fatter vedtak. Men fattede vedtak krever også lojalitet selv om du er uenig i vedtaket! Det snakkes av og til om mindretallets diktatur når noen få setter seg over flertallet, har sin egen agenda og bedriver manipulativ virksomhet for å fremme omkamper. Slik kan vi ikke ha det i Røde Kors! Samarbeidsevne og -vilje er ikke bare et resultat av kunnskaper og erfaringer, men kanskje vel så meget et resultat av av din grunnleggende personlighetsstruktur. Derfor er valgkomiteens arbeid så utrolig viktig; å sette sammen et godt kollegium der den enkelte også evner å samarbeide til felles beste for korpset og organisasjonen. Men når styret er valgt begynner hverdagen og det krevende samarbeidet. Det nye styret bør bruke mye tid og krefter på å utvikle en samarbeidskultur og gode holdninger hos hvert enkelt styremedlem. Fellessamling med formidling av organsiasjonens forventninger til den enkelte, bør være obligatorisk umiddelbart etter valget. Da kan uakseptable holdninger og adferdstrekk avdekkes tidlig og nødvendig veiledning gis før det går for langt, oppstår konflikter og styrets arbeid lammes. Den andre viktige oppgaven for den nye lederen må være å «dyrke» frem sin etterfølger, den neste lederen som på den måten kan gå i en god skole. Over tid kan hjelpekorpset eller lokalforeningen få kjenne sin fremtidige leder og vedkommendes egenskaper slik at det ikke er noen tvil ved neste valg. Kun den beste lederen er god nok for Røde Kors! Og dette legger et godt grunnlag for kontinuitet i styrets arbeid uavhengig av person. av ledere som blir sittende for lenge, «eier» korpset eller lokalforeningen og ikke slipper til andre. Den egentlige årsaken til dette, er først og fremst dårlig arbeid i valgkomiteen og at vi ikke er flinke nok til å dyrke frem våre fremtidige ledere over tid slik at enkelte får et for sterkt eierskap til styret og sin posisjon. Det er nok en meget god regel at ingen leder skal sitte mer enn to perioder, høyst tre. Slipp andre til - det kan være at andre kan gjøre jobben bedre! Vi er alle verdensmestre. Men bare innenfor et utrolig lite område. Det gjelder å finne ditt lille område der du kan gjøre en best mulig jobb for korpset i en avgrenset periode. Rett mann på rett plass til rett tid! Slipp andre til - det kan være at andre kan gjøre jobben bedre! Se rodekors.no/150 for mer informasjon om jubilumsaktiviteter der du bor. I år har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Vi har bistått med humanitær hjelp og bidratt til sikkerhet. Nær deg. Det skal vi fortsette med. Hjelpekorpset vårt skal sikre beredskapen både der du bor og ferdes, og over hele landet kan du nå finne ulike jubileumsaktiviteter som bidrar til et varmere og mer inkluderende samfunn. Tusen takk til alle medlemmer, givere og frivillige som gjør arbeidet vårt mulig. Fra tid til annen oppstår konflikter og dårlig samarbeid på grunn 20 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 21 LEDELSE Veien videre Alle lokalforeninger gjør behovsanalyser og skriver mål i løpet av høsten 2015 og våren 2016. Målene i lokalforeningene settes på bakgrunn av lokale behov og felles mål for distriktet og hele Røde Kors. Dette arbeidet kommer til å legge grunnlaget for hvordan organisasjonen skal arbeide mot felles mål framover og vil påvirke prioriteringer i hele organisasjonen. Både mål og behov vil kunne endres underveis, og dette arbeidet er den første etappen på veien mot sterkere behovskartlegginger og arbeid mot felles mål for å nå dem som trenger oss mest. 3 2 1 På Korsveien ligger også en instruksjonsfilm for behovskartlegging, kapasitetsvurdering og målsetting i lokalforeningene. Filmen viser hvordan man kan gjennomføre Mot Felles Mål-prosessen lokalt. 4 Hvis du lurer på noe, ta kontakt på: [email protected] MOT FELLES MÅL Disse sidene er en veiledning for behovskartlegging, kapasitetsvurdering og målsetting i hjelpekorpsene. Her viser vi hvordan man kan gjennomføre Mot felles mål-prosessen lokalt. Hva er Mot felles mål Mot felles mål er prosessen der Røde Kors setter mål basert på Hovedprogrammet og lokale behovsanalyser. De humanitære målene bestemmes av tillitsvalgte og frivillige og lokale mål lages i distriktene, i lokalforeningene og i hjelpekorpsene. Disse sidene er ment for å gi en veiledning i hvordan man kan kartlegge behov, vurdere kapasitet og skrive mål i lokalforeningen. sikkerhet og beredskap 2014-2017 for å avdekke kapasitet og behov. 2) Fyll ut følgende skjema når dere skal prioritere. Skriv behovene på lapper som plasseres inn i skjemaet under. Lokale behov og lokal kapasitet Over har vi tegnet opp den samme figuren på en tavle. Sett på post it-lapper i de ulike rutene. • I rute 1 (lite behov+lav kapasitet) og rute 3 (stort behov+høy kapasitet) fyller dere inn ting som fungerer godt og som dere skal vedlikeholde i de årlige handlings- planene. • I rute 4 fyller dere inn alt dere kan kvitte dere med – f. eks. en hytte som ikke er i bruk. • I rute 2 fyller dere inn det dere vil vie oppmerksomhet. Husk at kapasiteten er bestemt ut i fra behovet – ikke omvendt! 3) Når dette er gjort, velger dere ut hvilke områder dere vil fokusere på og gjøre noe med. Husk Røde Kors-vurderingen. 4) Fyll så ut planskjemaet – se eksempel under. PLANSKJEMA 2016 PLANSKJEMA 2016 HJELPEKORPS: xxx PRIORITERINGER GRØNN MÅ VEDLIKEHOLDES/OPPRETTHOLDES 1. Dekker behovet for henteoppdrag 2. Nødnettet fungerer godt 3. Vi er gode på vannredning 4. 5. BLÅTT IKKE PRIORITET (LITE BEHOV) 1. Hytta blir ikke brukt 2. Hvorfor har vi ATV’en 3. 4. 5. RØDT HANDLING – GJØRE SELV 1. Mer flom og flere jordskred (styrke beredskapen) 2. Økt cruise – og fritidsbåter i Tussefjorden (etablere bereskap) 3. Lavt oppmøte på aksjoner 4. Lokalforeningen mangler beredskapsavtale med Kommunen 5. RØDT HANDLING – TAS MED TIL PLANMØTET 1. Mangler Instruktører 2. 4 av 20 korps er røde 3. 25 % av korpsene er uten operativ ledere 4. 5. • Hva er BEHOVET lokalt og hvilken KAPASITET har vi? • Hva betyr dette for oss - hvor skal vi satse? • Hvordan fyller vi gapet mellom BEHOV OG KAPASITET? Noe av gapet kan dere fylle selv. Andre deler av gapet tar dere med dere til d-rådet og videre til plankonferansen i 2016 slik at vi kan se på utfordringene sammen. Slik kan dere gå fram for å finne ut hva dere skal gjøre selv og hva dere trenger hjelp til: Ta for eksempel i bruk ROS-analysen, liste over godkjente medlemmer, aksjonsstatistikk, beredskapsplan og plan for samfunns22 HJELPEKORPS | 2 | 2015 BEHOV 1) For å kunne avdekke de humanitære behovene for søk og redning må dere stille dere følgende spørsmål: Hva er BEHOVET lokalt og hvilken KAPASITET har vi? KAPASITET HJELPEKORPS | 2 | 2015 23 HJELPEKORPSET I februar stilte hjelpekorpset i Trondheim på sanitetsvakt under karnevalet i Köln. Det er andre året på rad vi reiser til Tyskland for å bidra under hovedparaden. Sammen med 557 andre frivillige behandlet vi 230 pasienter i løpet av den såkalte «Rosenmontagzug». PÅ SANITETSVAKT MED 1,5 MILLIONER MENNESKER Tekst: Malin Ølstad, Trondheim Røde Kors Hjelpekorps Foto: Privat 24 HJELPEKORPS | 2 | 2015 D Det var ikke bare antallet frivillige og pasienter som gjorde inntrykk på dele gasjonen vår fra Trondheim. Deutsches Rotes Kreuz Kreisverband Köln er gjennomorganiserte, og flere av dagene begynner vaktene allerede klokken syv om morgenen med å bygge telt med behandlingsplasser. Mens man i Norge ofte bare har «Oslosekken» til rådighet, stiller tyskerne opp fargekodede zargeskasser med alt man kan drømme om av behandlingsutstyr. Når alt som kreves omsider er rigget opp, serveres det felles frokost, og i de frivilliges eget forpleiningstelt er kaffe, te og vann alltid tilgjengelig. Skade: «sjokoladeeske i hodet» Karnevalet i Köln, også kjent som «den femte årstiden», begynner offisielt 11. november klokken 11:11. Deretter følger karnevalsfester og karnevalsmøter frem til askeonsdag i februar. Festen kulminerer i den siste karnevalsuken med en stor gatefest torsdag, samt lokale bydelstog fredag og lørdag. Søndag trekker folk inn til byen for å få med seg skoletoget, før 1,5 millioner mennesker samler seg i gatene for å se den TV-sendte paraden «Rosenmontagzug». Det hele avsluttes med «Nubbelverbrennung», en seremoni der det brennes en dukke som skal ta på seg skylden for alle syndene som er begått i løpet av karnevalstiden. I togene kastes det ut sjokolade og godterier, og det er faktisk slik at en hvert år har skader relatert til «sjokoladeeske i hodet». Under de store karnevalsfestdagene torsdag, søndag og mandag, er det mange frivillige organisasjoner til stede i felles innsats. Da deles Köln opp i sektorer, der brannvesenet, som er ansvarlig for organiseringen av redningstjenesten i Tyskland, fordeler hvilke områder som skal ledes av Røde Kors, Johanniter, Malteser, ASB og de andre hjelpeorganisasjonene som deltar. Innad i disse sektorene, som igjen er delt opp i avdelinger, finnes det flere «Unfallhilfstellen» (behandlingstelt), samt tropper med bårer og sanitetsmaterialer tilgjengelig. Hver avdeling har sin egen kanal på sambandet, og «avdelingsleder» er også på nett med «sektorleder», som igjen har kommunikasjon opp mot de andre organisasjonene. Det er altså mye organisering og korrekt sambandskultur som ligger til grunn for at alt skal flyte. Her skal man følge godt med på beskjedene som blir gitt, for ikke å blande meldingene som blir gitt til «behandlingstelt 23» og «tropp 23». Gjensidig utveksling Bakgrunnen for at Trondheim Røde Kors Hjelpekorps ble invitert til Köln, skyldes en hjelpekorpser fra Trondheim på utveksling. Planen for vedkommende var å prøve seg på et halvår med permisjon fra hjelpekorpset for å nyte studentlivet, men etter seks uker ble abstinensene for store og medlemskap i DRK Kreisverband Köln undertegnet. Etter lange og utfyllende mail til Trondheim om en verden der man alltid fikk mat på vakt, intuberte med larynxtube og et depot fylt med lastebiler, skjønte vi i Trondheim at dette var noe vi måtte se med egne øyne. (Vi så også behovet for å hente med oss studenten hjem til Trondheim for å unngå varig bostedsendring.) Siden det første besøket i Köln i februar 2014, har det utviklet seg nære forbindelser mellom de to hjelpekorpsene våre. Hver mai kommer det representanter fra Köln til Trondheim for å oppleve elveredning, vannredning, søk og redning, friluftsliv og russevakter. I fjor deltok til og med en av tyskerne på Kvalifisert søk og redning (KSOR) i Trondheim. For oss trønderne på besøk i Köln var det svært inspirerende å se hvordan de jobber og hvilket utstyr som brukes. Man kan alltid forbedre seg, og det å se hvordan det jobbes under slike store arrangementer, og ikke minst samarbeidet mellom forskjellige frivillige organisasjoner, vil vi trekke frem som viktige erfaringer. HJELPEKORPS | 2 | 2015 25 KURS OG KOMPETANSE I løpet av de siste 56 årene har ingen Røde Kors-ere fått bedre poengsum enn Anne-Grete Bøe på Finsekurset. Vi tok turen til Bergen for å finne ut hva hemmeligheten hennes er. - Når man kler på seg før en aksjon tar man på seg klær i samme rekkefølge enten man skal ut på vinterredning eller en aksjon i barmark. Derimot tar man naturlig nok på seg forskjellige typer klær på de forskjellige aksjonene. På samme måten mener Bøe at metoden er lik i bunn uavhengig av hvilken type aksjon man skal på. Man kan derfor trekke enda større linjer mellom barmark og vinterredning, enn det som blir gjort i dag. - Jeg mener at det er viktig med en del standardisering, slik at politiets innsatsledere vet hva de får når de kaller ut Røde Kors, påpeker Bøe. Arild Himle står klar til å rykke ut. Det er ikke «jeg-fokus», men fokus på hvordan vi som lag kan løse denne oppgaven raskest mulig. Bøe mener at ressurstilgangen på Finse er helt unik. - Når man omgås slik over lengre tid, lærer man mye av hverandre. Terskelen for å snakke sammen når man er samlet på kveldstid på denne måten gjør det ekstra lærerikt. Bruk av helikopter gjør øvelsene endra mer realistiske. VINTEREVENTYRET Anne-Grete er også aktiv i Ressursgruppe Ettersøkning. Her er hun som faglig leder under Fagledelse Søk og Redning (FSOR) på Merket i fjor. T PÅ FINSE imene forsvinner raskt når man snakker med Bøe. Det føles som om vi nettopp har satt oss ned for å prate, men et raskt glimt på klokken viser at vi har snakket i nesten to timer før hun litt motvillig be- gynner å snakke om seg selv. Tekst: Ørjan Skaga Foto: Ørjan Skaga og Didrik J. Krager Også Gilbakken trekker frem nytten av å ha med eksterne deltagere på kurset. - Konklusjoner som vi kom frem til i vår gruppe, brukte kursleder senere i undervisningen. Det synes jeg var veldig stimulerende og motiverende, forteller Bøe. - At en frivillig organisasjon har kunnskap og evne til å arrangere store gode lederkurs for egne og eksterne deltagere innen redningstjenesten i Norge er imponerende. Kurset blir ekstra bra av at vi har denne blandingen. Vi lærer av hverandre, påpeker Gilbakken. Brobyggeren Opplæring viktig Bøe brenner først og fremst for at Røde Kors utvikler seg i riktig retning. Ifølge henne skiller ingen andre land mellom barmarkog vinterredning på samme måte vi gjør i Røde Kors her hjemme. Vi i Røde Kors er veldig flinke til å lære opp våre frivillige, men nå påpeker både Bøe og Gilbakken at det er viktig å holde trykket oppe på intern opplæring. - Jeg mener at det metodisk ikke er noen forskjeller på barmark og vinter. Det er anvendelsene som er forskjellig. - Det er utrolig viktig at enda flere tar kurs som Finsekurset, Merkekurset og andre ledelseskurs, avslutter de. Sistnevnte kom til etter forslag fra Bøe. Bøe bruker en enkel metafor for å forklare dette: - Finsekurset er som et vintereventyr. Å være omgitt av så flinke folk, både i staben og blant deltagerne, er utrolig inspirerende. Samtidig mener hun at det er viktig at man ikke gir opp. I år var det også deltagere fra politiet, brannvesenet og de to hovedredningssentralene. HJELPEKORPS | 2 | 2015 - Vi hadde mange flinke deltagere, og det var spesielt kjekt at en deltager fra Røde Kors fikk den høyeste poengsummen. Dette er et tegn på at det er mange dyktige personer i Røde Kors, og vi ser at eksterne deltagere år etter år blir overrasket over det høye nivået vi har på vår lederutdanning på Finse. Bøe forteller at hun har hatt enorm nytte av å delta på Finsekurset. - Med eventyr mener jeg ikke dans på roser, men å få lov til å bli eksponert for utfordringer og ha oppegående folk sin oppmerksomhet. Det handler om å motivere for å lære selv og motivere for å lære andre. Noen ting er man oppmerksom på selv, mens andre ting er man totalt uvitende om. 26 Kursleder Agnete Gilbakken forteller at nivået på deltagerne i år var svært høyt. Et vintereventyr - Jeg tror litt av hemmeligheten er at jeg er god til å bruke andre. Jeg er glad i å lære, og ser nytten i at de rundt meg har mye erfaring. Jeg har ikke så stort behov å vise at jeg kan mestre alt alene. Hele poenget er jo ikke å mestre alt selv, men å kunne skape god dynamikk innad i ledelsen og ute, understeker Bøe. - Det meste går bra om man har en konstruktiv og positiv innstilling. Med det mener jeg ikke at alt skal være positivt hele tiden, men at man ikke skal grave seg ned i problemer og fokusere så mye på hva som burde vært gjort annerledes. Det er ofte lurt å kunne parkere det som ikke fører noe sted, og se fremover. Finsestaben sin evne til å ta i bruk nye virkemidler er vidkjent. Nye områder i år var nytt nødnett, økt bruk av film i evalueringen og at erfaringslæremodellen fikk en mer sentral del i undervisningen. Høyt nivå på deltagerne - Vi er som en stor faglig familie. Enten man er fra Røde Kors, hovedredningssentralen på Sola eller brannvesenet på Notodden, er det noe med at man prøver å dra nytte av hverandres kunnskaper. Alle deltagerne på årets Finsekurs. HJELPEKORPS | 2 | 2015 27 KURS OG KOMPETANSE HJELPEKORPS TRE GENERASJONER PÅ FINSE Agnete Gilbakken er første kvinnelig leder for Finsekurset. Tekst og foto: Ørjan Skaga I år var det tre generasjoner fra familien Lynghamar på Finse. Farmor Aud, farfar Inge og deres sønn Roger var med i staben, mens Roger sin sønn Trym på ni og datteren Erle på sju var med som markører. Roger har selv vært med siden han var en liten gutt, og er nå fagleder på LSORkurset (Lagledelse søk og redning) på Finse. - Det er svært motiverende å få være en del av alle de resursene vi finner her oppe, både fra politiet og redningstjenester på alle plan, forteller Roger engasjert. Realistiske forhold Finsekurset arrangeres hvert år i uke 9, og deltagerne trener på å takle lederutfordringer i søks- og redningsoperasjoner under særs vanskelige forhold og i all slags vær. Dette gjør at forholdene blir svært realistiske. Inge forteller at det kan gå fra blå himmel til full snøstorm på noen få minutter: - Været er et viktig element i kurset. Varierende værforhold gjør at man kontinu- 28 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPSKONFERANSEN Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Den frivillige staben på det tradisjonsrike Finsekurset er kjent for sin enorme kunnskap om redning under ekstreme værforhold. En kunnskap som har gått i arv fra generasjon til generasjon. erlig må gjøre endringer for å komme frem til gode løsninger. Kurset er nå blitt obligatorisk for alle nye ansatte på hovedredningssentralene i Bodø og på Sola. - Det er viktig at fremtidige redningsledere lærer hvordan man bør gjennomføre en redningsaksjon under ekstreme værforhold. Dette er ikke noe du kan lese deg til eller lære i et dataspill. Det er noe man må kjenne på kroppen, understreker Inge. - For å kunne redde liv, må vi være best mulig forberedt. I et skred kan det for eksempel stå om sekunder om en person overlever eller ikke. Da må vi trene, forteller Agnete. Heldigvis for den norske redningstjenesten er «Finsestaben» fortsatt topp motivert for nye kurs. Norges fremste kurs i vinterredning Etter lang og tro tjeneste fikk både Aud og Inge tildelt Hordaland Røde Kors Hjelpekorps sin fortjenestemedalje på Finse. - Jeg er sterkt imponert over innsatsen til Aud, Inge og resten av familien Lynghamar, forteller nyvalgt leder for Finsekurset Agnete Gilbakken. Agnete var selv med på sitt første kurs i 1998. 17 år senere er hun som første kvinne blitt kursleder. Det var deltagere fra Røde Kors, brannvesenet, politiet og hovedredningssentralene på Finsekurset, i tillegg til at Norske Redningshunder var involvert i arrangementet. Godt samarbeid er viktig for å være best mulig forberedt. - Finsekurset ble i år arrangert for 56. året på rad. Familien Lynghamar samlet på Finse. Fra venstre Roger, Inge og Aud. Foran Trym og Erle. REKORDDELTAKING PÅ Redningstjenesten må være forberedt på det meste. På Finsekurset fikk deltagerne derfor prøvd seg på en togulykke. - Hensikten med kurset er å tilby opplæring av ledere som har, eller kan få, ansvar for ledelse av redningsoperasjoner under svært vanskelige forhold. - Hovedelementene i kurset er blant annet ettersøking etter savnede, snøskred, arbeid for og med pårørende, og sikkerhet i alle faser av et oppdrag. - I år var det deltagere fra Røde Kors, brannvesenet, politiet og begge hovedredningssentralene. Nestleiar i landsrådet, Sven Bruun, opnar Hjelpekorpskonferansen 2015. 5.-7. juni deltok 320 frivillige og tilsette på Hjelpekorpskonferansen 2015. Det er ny rekord. Til saman var representantar frå 150 hjelpekorps samla til fagleg input, viktige diskusjonar og nettverksbygging. - Saman skal vi gjere hjelpekorpsa endå betre framover, og den årlege Hjelpekorpskonferansen er eit av verkemidla vi har i så måte, sa nestleiar i landsrådet, Sven Bruun, i si velkomsttale. Han gav også ein statusrapport på kva som har skjedd sidan i fjor: - Eg sluttar aldri å la meg imponere over den jobben hjelpekorpsa gjer – de er ei leiestjerne i beredskapen, sa han. Støldal understreka også at sidan det er hjelpekorpsa som kan beredskap best, er det viktig at vi bidreg til å gjere resten av organisasjonen gode på beredskap: av dronar i søk og redning», «Nytt aksjonsrapporteringssystem», «Utfordringar i storbykorps» og «Kva er godt leiarskap». Utstillarane kom mellom anna frå Røde Kors-butikken, Røde Kors Ungdom, AVOG-TIL, Laerdal, Geodata, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og Artisti. - Sidan førre konferanse har vi vore i beredskap, vi har hjelpt masse menneske, og vi har utvikla oss. Sist haust var det landsmøte for Røde Kors, kor også nytt landsråd for hjelpekorps vart valt. Som med alle nye styrer og råd har det teke litt tid å finne forma og få til eit godt råd som er trygge i rolla. Men no er vi klare for å gyve laus på alle utfordringane som ligg framfor oss, saman med sekretariatet og alle dykk på distrikts- og lokalplan, sa han. - Beredskap i Røde Kors er ikkje berre ei oppgåve for hjelpekorpset, det er ei oppgåve for eit felles Røde Kors. To av dei som deltok, var Espen Skjeggestad (23) og Fredrik Solli (23), begge korpsleiarar i høvesvis Ålesund og Molde. Beredskap – ei oppgåve for eit felles Røde Kors Morten Støldal, nestleiar i Komiteen for samfunnssikkerheit og beredskap, var ein av gjestane som talte til forsamlinga under opninga. Han er svært imponert over den frivillige innsatsen til hjelpekorpsa: Dette tok også nestleiar Bruun opp i sin tale: - Beredskap er alltid i fokus i hjelpekorpset, og eg minner i den samanheng om at alle hjelpekorps utfordrar si lokalforeining på dette med lokal heilskapleg beredskap og beredskapsavtale med si kommune. Det er viktig å få på plass, sa han. - Deltek for å halde oss oppdatert Totalt var rundt 350 frivillige, tilsette, føredragshaldarar og utstillarar innom konferansen. På programmet stod eit breitt spekter av seminar, med tema som «Bruk - Vi synest konferansen har interessante tema og deltek for å halde oss oppdatert. Her får vi mykje nyttig info som vi tek med oss tilbake til hjelpekorpsa, var tilbakemeldinga frå dei unge korpsleiarane. Og det samsvarer med målet for konferansen – at deltakarane gjennom plenumssamlingar, ulike seminar, diskusjonar, erfaringsdeling og eigne refleksjonar, skal få fagleg påfyll og inspirasjon til å bli i endå betre stand til å drive Røde Kors Hjelpekorps på ein god og effektiv måte. HJELPEKORPS | 2 | 2015 29 KURS OG KOMPETANSE FAGKURS SKRED I ØRSTA Perspektiver sett fra eksterne deltagere fra HRS Bodø, Norske Redningshunder og Hordaland Politidistrikt Alle foto: Nikolai Salamonsen I mars ble Fagkurs Skred arrangert i området rundt Standalshytta i Ørsta. 19 Røde Kors-ere og fem eksterne deltagere er forhåpentlig mange erfaringer rikere. Mest sannsynlig har instruktørene også dratt med seg noen erfaringer. 15. mars ankom vi Standalshytta med høye forventninger, og vi ble ikke skuffet. Det var en fantastisk uke med mye god læring, flinke instruktører, et godt faglig opplegg, erfaringsutveksling, god mat og en flott hytte. lag (tykkelse, vedvarende svake lag, overliggende lag) og hvilken type snøkorn eller -krystaller de ulike lagene kan bestå av. Deretter hadde vi en gjennomgang av helningsvinkel som vi øvde oss på praktisk utover hele resten av uken. Undervisningen var godt oppbygget med forelesninger, arbeid i grupper inne og ute, turgåing med terrengvurdering og praktiske øvelser både i grupper og felles. Og ikke minst gode diskusjoner både på dagtid og kveldstid. Det var dyktige instruktører, og et pedagogisk oppbygget kurs med god progresjon. Hele kurset var vi inndelt i grupper. Hver gruppe bestod av deltagere med ulik bakgrunn og erfaring. Før vi la ut på tur, gjorde vi forberedelser med tanke på terrenget vi skulle ut og gå i. Første dagen var det en gjennomgang av bruk av og rutiner for S/M (sender/mottaker). Skituren hadde hovedfokus på vurdering av skredterreng, steilhet, veivalg, terrengdetaljer, kameratredning og og S/M-søk. Vi øvde oss på bruk av søkestang, inndeling av skredet i søksteiger og de ulike søkene (hurtigsøk, overflatesøk med flere). Skiturer med vekt på terreng Vi startet kurset med erfaringslære. Kursleder Jan Peder Hoggen hadde en gjennomgang av ulike aksjoner han hadde vært involvert i, og vurderinger som var blitt gjort. Vi fikk en kort innføring i skredvurdering med fokus på faretegn, svake 30 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Videre følger våre inntrykk fra noen av dagene. søket. Her fikk vi testet ut hurtig søk, S/M, viktigheten av etterretningsopplysninger, grundig overflatesøk og 3 punkts grovsøk. Sikkerheten til mannskapene i skredet var også et viktig element. På kvelden kom en ny utfordring med skred i mørket. Bløt snø og hodelykt gav oss utforinger som hvordan vi skulle bevege oss i skredet og hvor tungt det var å søke samtidig som en konstant står med snø til knærne eller lårene. For fagleder var det ikke lett å holde oversikten over hvor de ulike funnene ble gjort, men med en god nestkommanderende som løp frem og tilbake og meldte, fikk innsatsleder i KO en grei oversikt. Avsluttende øvelse Solen skinte fra skyfri himmel og vi var klar for øvelse: Tre kamerater var gått på tur sammen. To ville gå gjennom et søkk, mens tredjemann gikk rundt søkket. Da de to som gikk gjennom søkket ikke kom, snudde tredjemann og observerte at et skred var gått og at det lå gjenstander i skredet. En familie på fire var sett i området hvor skredet var gått. Fagleder skred, nestkommanderende og førsteinnsatsen ble fløyet ut i helikopter. Det ble iverksatt hurtigsøk og to markører ble funnet omkommet ved bruk av S/M etter kort tid. Utfordringen var at disse to Kurset foregikk i området rundt Standalshytta i Ørsta, Møre og Romsdal. Øvelse dag og kveld Dag to forberedte vi oss på en ny tur og hadde en teoretisk gjennomgang av snøprofilskjema. Ute i terrenget gravde vi snøprofil og lærte oss den praktiske bruken av profilskjemaet og hva vi skulle se etter. Vi utløste noen små skred for å få en følelse av hvor mye trykk vi måtte legge på den snøen vi hadde for å få utløst skredet. Dyktige veilederne fulgte opp med nye og nyttige innspill for å få oss til å forstå hva vi hadde begitt oss ut på. Dag fire startet med erfaringslære med gjennomgang av ulike aksjoner før vi gikk ut og gruppene laget skred til hverandre. I hver gruppe ble det plukket ut en fagleder og en nestkommanderende. De andre i gruppen var søkemannskaper. Dette var god trening i hvordan vi må organisere oss i skredet, prioriteringer av arbeidsoppgaver og at fagleder må være i forkant og hele tiden ha en plan videre for Takk for oss! F.v. Else Marie Halse Ressem (NRH), Synnøve Halvorsen (Hordaland politidistrikt), Lars-Walther Fusdal (Hordaland politidistrikt), Finn Tore Sortland (HRS) og Alf Hågensen (HRS). HJELPEKORPS | 2 | 2015 31 Deltakerne gjennomfører 3 punkts grovsøk. Fagleder skred ankommer søksområdet. ble funnet i hver sin ende av skredet, som var cirka 200 meter langt, med en bred skliflate. Snøen i skredet var hard og det ble knekt en del søkestenger og spader. Det ble gjort funn både ved bruk av S/M, recco, hund og 3 punkts grovsøk. Kurset ble avsluttet med en bedre middag, utdeling av kursbevis og fest. Vi hadde en fantastisk uke og håper det blir mulighet for å kunne delta på nye kurs i regi av Røde Kors ved en senere anledning. Til neste år vil det nok mest sannsynlig komme flere søknader fra eksterne søkere. For dette var lærerikt og viktig for et godt samarbeid når det virkelig gjelder. Telleport, her ved Jon Ervik i Sykkylven Røde Kors. Erfaringslære med kursleder Jan Peder Hoggen. 32 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Pasientbehandling under «shelter». Her er det lunt og varmt, og man har god kontroll på pasienten, også på båre. HJELPEKORPS | 2 | 2015 33 AKTIVITET RØFF I ØRSTA: Det starta med eit ønske om friluftslivsbaserte aktivitetar for ungdom i Ørsta. Hege Flø (29) responderte, og starta opp den første RØFF-gruppa i Møre og Romsdal. Aktivitetane dei gjer reflekterer ungdommane sine eigne ønske. På ungdommane sine eigne premiss Tekst: Sara Myhren Kornberg -E g starta opp RØFF-gruppe for å nå målgruppa 13-17 år, styrke tilbodet frå Ørsta Røde Kors, samt skape ein naturleg overgang frå Barnas Røde Kors til hjelpekorpset. Her på Sunnmøre er det variert natur og eit stort behov for friluftskunnskapar, og RØFF gir ungdommane nettopp dette, seier Hege. Med naturen som arena RØFF RØDE KORS FRILUFTSLIV OG FØRSTEHJELP Ved å delta i spanande, morosame og utfordrande aktivitetar, får medlemmane innsikt i arbeidet og verdiane til Røde Kors, samt trygg opplæring i førstehjelp og redning. Ungdommane skal lære å ta vare på seg sjølve og andre ute i naturen. - Vi møtest fast kvar tysdag og har i tillegg minst to overnattingsturar i året. Vi har fokus på eit variert tilbod innan hjelpekorps- og friluftslivaktivitetar. Så langt det er mogleg, prøver vi å gjennomføre alle aktivitetane ute. Og sjølv om vi har typiske «inneaktivitetar», som førstehjelp eller annan type undervisning på timeplanen, gjennomfører vi også desse utandørs, fortel Hege. Planlegg og gjennomfører eigne aktivitetar RØFF skal, så langt det let seg gjere, drivast på medlemmane sine eigne premiss. Ein del av læringa ligg i at ungdommane sjølve skal planlegge og gjennomføre eigne aktivitetar. Overn at i Ørsta tingstur til K komm une. F vanndalssæ oto: Pr tra ivat. til eg opp v å p en rivat. -gjeng RØFF net. Foto: P or Grøth - Eg vil vere med på å motivere desse flotte ungdommane til å sette pris på naturen og friluftsliv på same måte som eg gjer, seier Hege. Men ho presiserer at hennar rolle i RØFF- gruppa er meir rettleiar enn leiar. - Ungdommane set premissa sjølve. Aktivitetane vi gjer reflekterer deira ønske. Eg gir råd og støtte, men eg dikterer ikkje kva dei skal gjere. Dei eldste ungdommane er med i ei leiargruppe, er med på alle planleggingsmøter og bidreg på alle samlingskveldar, i tillegg til at dei styrer nokre av kveldane heilt sjølve, fortel ho. Samtidig er det alltid erfarne, vaksne rettleiarar til stades, som passar på at alt går føre seg i forsvarlege former, hjelper til med planlegging og tilgang på ressursar og ressurspersonar, og sørgjer for at tilbodet er variert, lærerikt og spanande. Rappellering er ein populær RØFFaktivitet, og noko rettleiar Hege sjølv set stor pris på. Ho håpar på fleire grupper i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Foto: Privat. 34 HJELPEKORPS | 2 | 2015 Hege har følgjande råd til deg som vil bli rettleiar: - Pass på å ha nok vaksne ressursar til at RØFF-gruppa kan eksistere over tid, ha eit variert aktivitetstilbod og god informasjonsflyt, og la aktivitetane ha rammer utan at du detaljplanlegg. Og aller viktigast: Husk at RØFF skal vere ein fritidsaktivitet som er meiningsfull og lærer ungdommane å bidra og å ta vare på seg sjølve og andre. HJELPEKORPS | 2 | 2015 35 et rn av Grøtho På toppen . h.) (1058 mo at. Foto: Priv TRENG DU HJELP TIL Å KOME I GANG? Ta direkte kontakt med RØFF i ditt nærområde – eit Røde Kors lokallag eller hjelpekorps kan nok hjelpe med det – eller send ein e-post til Esben Eyde ([email protected]) for å kome i kontakt med rett person. Sjå også røff.com. NY RØFF-FOLDER er nå tilgjengelig i Røde Kors-butikken Folderen, som har kule bilder og gjenkjennelig RØFF- profil, beskriver kort hva Røde Kors friluftsliv og førstehjelp (RØFF) er og generelt om aktivitetene. Bestill gratis på www.rodekorsforstehjelp.no. være å m u NB! D et for å g innlog bestille. kunne Kurs i sø ket Her blir s eknikk i skred i v økekjede inter. demonstr testa. Foto e r t og : Privat. Brage (1 4) etter topp rappellerer ned tur på la n sommar , kor Heg dsleiren i fjor e Foto: Sa ra Myhr var instruktør. en Kornb erg. 36 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 37 HJELPEKORPS «NYTT» profilprogram for transportmidler i Røde Kors Noen båtmodeller, ATV-er og snøscootere er konsepttegnet, men å favne alle modeller er ikke mulig. Har du en modell som du er usikker på, så send inn spørsmålet ditt. Ekstra tekster som ikke lenger tillates, bør fjernes. Elementer som ikke utgjør større kostnader bør endres etter nytt program. Ingen skal legge mye penger i nytt profilprogram og ingen skal legge mye energi i det som er endret. Men enkle ting skal gjøres om. Er det tekster som «Søk og Redning» eller «SAR» bør det etter landsstyrets anbefaling fjernes. Om noen har spørsmål eller trenger en «godkjenning» av sine planer kan de sende inn en e-post til sentralt hold: [email protected]. Tekst: Ola Strømman, frivillig i Skedsmo og aktiv i arbeidet med profilprogrammet Hovedlogo Brukes på hvite flater. Innenfor stiplet område skal det være heldekkende hvitt av kjøretøyets allerede hvite farge. Logoen skal monteres på allerede eksisterende hvite flater uten bruk av hvit folie. Dette betyr at rammen som er vist er minste hvite felt som er påkrevet. Korsets armbredde-/lengde: X /2 Spesialmerke for transportmidler For snart ett år siden ble det revidert et profilprogram for transportmidler. Her kommer en påminnelse om hvordan våre kjøretøy skal merkes i henhold til profilprogrammet. /2 Etter lang tid med mye usikkerhet og mulighet for tolkning av regelverk, ble det høsten 2014 lansert et nytt profilprogram for kjøretøy i Røde Kors. Etter et hektisk arbeid i Ressursgruppe Transport og ambulanse (nå bare «Transport») ble de fleste aktuelle modeller/typer for en Røde Kors-forening tegnet ut. Meningen med profilprogrammet er ikke å være rigide eller sette regler for reglenes skyld, men rett og slett gi lokale ledd et ensartet uttrykk og la dere fokusere på beredskap fremfor foliering av kjøretøy. Programmet skal være enkelt og greit å forstå for alle og et reklamebyrå eller folieringsveksted slipper å tenke eller tolke for å hjelpe oss. Den røde stripen er bevart for hvite og sølvgrå kjøretøy, men om en forening velger en annen grunnfarge, merkes den med en hvit langsgående stripe. Selv om det er tillatt med annet enn hvit grunnfarge, er det ønskelig at avdelinger vurderer lakkering/foliering til hvitt ved anskaffelse eller profilering av kjøretøy. Det røde korset har alltid blitt tegnet med 5x5 kvadraters hvitt felt. Dette er tatt videre på kjøretøyenes sidestriper så logoen har blitt litt mindre på stripa, nettopp for at det hvite feltet skal kunne gjengis på ikke-hvite kjøretøy. Spesialmerket for kjøretøy har samtidig hatt mindre kosmetiske justeringer for å sikre det hvite feltets størrelse. Skrivemåte på foreninger har i flere år vært et tema i Røde Kors. På kjøretøy merkes det på formen «Lillevik Røde Kors Hjelpekorps», «Lillevik Røde Kors» eller den enkle «Lillevik». Hvilken form som velges, bestemmes av tilgjengelig plass og hensiktmessig plassering på kjøretøyet. Røde Kors Stedsnavn Front og bakside Hovedlogoens størrelse settes lik stripehøyden på sidene. Når karosseri-flater foran eller bak ikke tillater logo i full størrelse, tilpasses størrelsen på logoen til den største tilgjengelige karosseriflaten. På front midtstilles logen. Bak plasseres logoen fortrinnsvis sentrert, dog mest mulig hensiktsmessig for å unngå konflikt med karosseridetaljer. Merk at i noen situasjoner kan det være bedre å benytte spesialmerke i stedet for hovedlogo. Brukes på ikke-hvite flater. Rødt stiplet område legges med hvit folie. Korsets armbredde-/lengde: XX PROFILPROGRAM for transportmidler i Norges Røde Kors finner du på Hjelpekorpsportalen under «Profilering». Tildeling av midler: Profilprogrammet for kjøretøy ligger også inne i retningslinjene for tildeling av tilskudd ved anskaffelse av transportutstyr: «Utstyret det gis tilskudd til må være merket iht. Røde Kors’ profilprogram for den aktuelle kjøretøygruppe». Spesialmerker for transportmidler: Lillevik Røde Kors Hjelpekorps I Røde Kors-butikken finner du rimelige klistremerker for merking av kjøretøy. Dette er merket som skal brukes på ambulanser, ATV- og scooter-kasser med mer. 185 38 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 39 HJELPEKORPSKONTAKTAR LANDSRÅD (Endringar meldast inn til sekretariatet.) E-postTelefon Akershus Røde Kors – Håkon Willumsen – Tor Øyvind Berthussen [email protected] [email protected] 64 84 58 84 908 24 771 Aust-Agder Røde Kors – Kjell Moan [email protected] 402 47 010 Buskerud Røde Kors – Anikken Hjelde [email protected] 32 21 80 57 Finnmark Røde Kors – Knut Esbensen [email protected] 78 95 36 87 Hedmark Røde Kors – Finn Moberg [email protected] 957 89 306 Hordaland Røde Kors – Håkon Larsson Fedde [email protected] 55 38 33 25 Møre og Romsdal Røde Kors – Ragnhild Vatne Bø – Espen Ellefsen [email protected] [email protected] 70 16 08 06 414 62 314 Nordland Røde Kors – Svein Sjøbu [email protected] 75 50 02 23 Nord-Trøndelag Røde Kors – Henry Skevik [email protected] 74 15 08 84 Oppland Røde Kors – Jane Kristiansen – Ole Johan Dyste [email protected] [email protected] 61 14 01 23 61 14 01 25 Oslo Røde Kors – Vickey Bonafede – Anne Margrethe Røren [email protected] [email protected] 22 99 69 41 45 08 97 21 Rogaland Røde Kors – Ragnhild Stadheim [email protected] 51 66 80 28 Sogn og Fjordane Røde Kors – Britt Tjønneland [email protected] 57 72 31 37 Sør-Trøndelag Røde Kors – Svein-Eric Bolland [email protected] 908 01 935 Telemark Røde Kors – Ingrid Eriksrød [email protected] 35 90 55 18 Troms Røde Kors – Hans Karolius [email protected] 917 90 433 Vest-Agder Røde Kors – Torbjørn Nilsen [email protected] 38 12 14 09 Vestfold Røde Kors – Morten Hagen [email protected] 33 41 20 66 Østfold Røde Kors – Arnulf Hansen [email protected] 957 43 332 HJELPEKORPSSEKSJONEN E-postTelefon Seksjonsleiar Kai Roger Vatne [email protected] 22 05 42 94 Fagkonsulent, sentrale kurs og samlingar Heidi Vigerust [email protected] 22 05 41 04 Fagkonsulent, informasjon Sara Myhren Kornberg [email protected] 22 05 41 79 Fagkonsulent, hjelpekorps Svein Borge Hofseth (vikar) [email protected] 22 05 42 46 Landsrådssekretær Christian André Mortensen [email protected] 22 05 44 72 Fagkonsulent, støtteordningar Morten Grøtvedt [email protected] 22 05 41 68 Rådgivar, opplæring og kompetanse Hans Alvin Wahl [email protected] 22 05 41 26 Rådgivar, Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) Esben Eyde 40 HJELPEKORPS | 2 | 2015 [email protected] FOR RØDE KORS HJELPEKORPS | 2014-2017 E-POSTMOBIL Leder Ole Gladsø [email protected] 909 87 036 Nestleder Sven Bruun [email protected] 908 95 021 Fungerende regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Trond Walter Svendsen [email protected] 986 40 446 Regionleder Midt, (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Kjersti Løvik [email protected] 906 55 522 Vara Midt Cathrine Bang Hellum [email protected] 905 34 963 Regionleder Vest, (Sogn og Fjordane, Hordaland) Oddbjørn Bratthole [email protected] 901 34 959 Vara Region Vest Kåre Morten Strand [email protected] 906 08 761 Regionleder Sør, (Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder) Svein Petter Svendsen [email protected] 907 80 002 Vara Region Sør Egil Torpe [email protected] 481 65 315 Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Tommy Ødegård [email protected] 917 06 213 Vara Region Øst Cecilie E. Blakkestad [email protected] 928 36 737 Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark) Lars Molstad [email protected] 970 71 341 Vara Region Mjøs Arve Vangen [email protected] 918 37 351 22 05 41 34 HJELPEKORPS | 2 | 2014 41 D-RÅD HJELPEKORPS | OPPDATERT JUNI 2015 (Endringer meldes inn til sekretariatet.) E-POSTMOBIL Akershus RKH - Thomas Johannesen [email protected] 488 93 230 Aust-Agder RKH - Andre Hårde [email protected] 450 00 677 Buskerud RKH - Trond Hundstad [email protected] 470 99 033 Finnmark RKH - Kenneth Oinas [email protected] 468 79 602 Hedmark RKH - Lasse Liberg [email protected] 952 68 009 Hordaland RKH - Geir Helleve [email protected] 934 43 350 / 992 288 55 Møre og Romsdal RKH - Trond Inge Larsgård [email protected] 959 15 606 Nordland RKH - Jan Ove Edvardsen jan-ove. [email protected] 915 17 092 Nord-Trøndelag RKH - Aina Haug [email protected] 908 57 807 Oppland RKH - Rune Magnar Bjørkheim [email protected] 970 98 351 Oslo RKH - Stig Andersen [email protected] Rogaland RKH - Heidi Havsø [email protected] 988 05 219 977 87 988 Sogn og Fj. RKH - Stian Antonsen [email protected] 915 89 866 Sør-Trøndelag RKH - Audun Orrestad [email protected] 415 12 020 Telemark RKH - Anja Kristiansen (fungerende) [email protected] 902 08 312 Troms RKH - Kjell-Roger Andersen [email protected] 970 28 308 Vest-Agder RKH - Monica Hattrem-Berge [email protected] 90 25 04 12 Vestfold RKH - Monika Rirud [email protected] 915 52 035 Østfold RKH - Johnny Mortensen [email protected] 971 94 893 LEDERE I RESSURSGRUPPENE | 2015-2017 Ettersøkning - Kenneth Gulbrandsøy - [email protected] Førstehjelp - Elin Seim • [email protected] 932 58 930 970 85 698 Krevende lende - Robert Kamben - [email protected] 458 54 899 Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Tor-Egil Fredriksen - [email protected] 995 82 189 Samband - Ole Martin Pedersen - [email protected] 913 71 757 Skred - Jan Peder Hoggen - [email protected] 909 62 279 Transport - Geir T. Kåsa - [email protected] 464 28 173 Vann - Thor B. Endrerud - [email protected] 928 13 866 E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får e-post cirka en gang i uken. Holder mottakerne orientert på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer. Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrevet for hjelpekorps. Den er organisert per distrikt, og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlemmer her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: [email protected]. VÆRET KAN SNU BRÅTT PÅ SJØEN OGSÅ Gode kart gjør leteaksjoner enklere og tryggere. Alle leteaksjoner har sine utfordringer. En leteaksjon ved sjøen har mange - blant annet utfordrende vær og dårlig sikt. Med tilgang til oppdaterte kartdata kan en leteaksjon utføres enklere og mer forutsigbart. Hjelpekorpset bidrar til å redde mange liv. Vi bidrar med oppdaterte og detaljerte kart som gjør redningsaksjoner tryggere for alle involvert. www. geodata.no 42 HJELPEKORPS | 2 | 2015 HJELPEKORPS | 2 | 2015 43 RETURADRESSE: Norges Røde Kors Postboks 450 4896 Grimstad Foto: Arild Blomkvist/Norges Røde Kors.
© Copyright 2024