Strategisk plan for oppvekst 2015-2020.
HARSTAD KOMMUNE Redigert møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Tidspunkt: Utvalg for oppvekst og kultur 11.06.2015 Harstad Rådhus Formannskapssalen 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet starter med befaring ved Gullhaugen barnehage kl. 12:00 NB! Oppmøte ved rådhuset Orientering i møtet: Leder har invitert Britt Ingebrigtsen fra Holtet barnehage og Julie Pettersen fra Grønnebakkan barnehage som vil orientere om situasjonen for barn med spesielle behov i de private barnehagene. SAKSLISTE Saksnr Tittel PS 15/11 PS 15/12 PS 15/13 Strategisk plan for oppvekst – høringer NOU 2015:2 Å høre til - innspill til høring Tilskudd Løvåsen SFO Til behandlingen av Strategisk plan for oppvekst inviteres også Ungdomsrådet og FAU. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/utvalg Harstad, 5. juni 2015 Per Pedersen Leder -1- Saksnr Tittel PS 15/11 NOU 2015:2 Å høre til - innspill til høring -2- Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Møtedato 11.06.2015 24.06.2015 2014/3034 Elin Kjernåsen C01 Utvalgssaksnr. 15/11 STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST - HØRINGER Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4–30 Forslag til Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 Navn på deltakere i planarbeidet Behandling av høringsuttalelsene Innkomne høringsbrev kronologisk vedlagt (27 doknr.) Ingress: Kommunestyret vedtok 12.06.14. at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden 2015-2020. I utvalg for oppvekst og kultur 23.04.15 ble forslag til Strategisk plan for oppvekst lagt fram i, og utvalget vedtok at forslaget skulle sendes ut på høring. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar vedlagte «Inkluderende oppvekt» - Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020. 2. Oppvekststrategien følges opp av prioriterte handlingsplaner. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok under sak 14/69 følgende vedtak: 1. Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst, revideres i tråd med føringene i saken. 2. Revidert plan fremlegges for behandling i kommunestyret senest i mai 2015.” Utvalg for oppvekst og kultur utnevnte gruppesammensetning, og arbeidsgruppene ble etter hvert konstituert ut i fra innstillingen i sak 2014/3034. Strategiplanen for 2011-2014 var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper : «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i planarbeidet ble sistnevnte gruppe todelt. Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur, tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, og kvalitetsutvalgene for barnehage og skole. Det er koordinator for Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har vært prosjektansvarlig. (se vedlegg 2) Det har vært avholdt jevnlige arbeidsmøter fra oppstart i forbindelse med Utvalgsmøte 03.09.14. og frem til forslaget til strategisk plan for oppvekst ble behandlet i Utvalg for oppvekst og kultur den 23.04.15. Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppevise møter, og arbeidsgruppene har jobbet godt og strukturert. Mandat -3- Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til kommunestyrebehandling innen 1.6.15 og iverksettes fra nytt barnehage- og skoleår 2015/16. Planen skal i tillegg til sentrale styringsdokumenter bygge på verdigrunnlaget i FN barnekonvensjon gjennom prinsippene til Fylkesmannen i Troms sin satsning på sjumilssteget. Planen skal gi retning og danne grunnlag for politiske og administrative beslutninger i perioden 2015 til 2020. En strategisk plan for oppvekst gir et overordnet perspektiv på status og utfordringer, og angir prioriteringer og retning for arbeidet fremover. Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført administrativt. Også andre fagområder enn de som er nevnt i planen kan være like viktig selv om de ikke er prioritert og løftet frem i denne planperioden. Fordi planen holder strategisk nivå vil det i etterkant måtte utarbeides handlings- og tiltaksplaner som konkretiserer strategiene. Målsetninger og strategier Målsetninger og strategier er framkommet i løpet av arbeidsgruppenes prosess, samt gjennom politiske innspill og høringsuttalelser. Det henvises til planen for gjennomgang av målsetninger og strategier. Økonomi Målsetningene og strategiene er ikke nærmere utredet og følgelig ikke kostnadsberegnet. Likevel må det presiseres at det i denne sammenheng vil være slik at disse tiltakene må utredes videre og prioriteres. Som regel krever dette finansiering. Det betyr at tiltakene som kommer i kjølvannet av denne strategiplanen også må behandles i forbindelse med virksomhetsplanen. Høring Rådmannen har i etterkant av vedtaket i utvalg for oppvekst og kultur 23.04.15 hatt planen på høring. I høringsprosessen har man gått bredt ut, mange instanser har fått mail med informasjon om plan og høringsfrist, det har vært annonsert i HT, og rektorene har vært bedt om å informere foresatte via «ranselpost». Det er kommet inn 27 høringsuttalelser tilknyttet forslaget til strategisk plan for oppvekst. Behandling av høringsuttalelsene er vedlagt saken (vedlegg 3) og alle innkomne høringsuttalelser vedlegges i sin helhet (vedlegg 4 -30). Vurdering I arbeidsprosessen til oppvekstplanen har arbeidsgruppene vært bredt sammensatt av politikere, ungdomsråd, Harstad kommunale foreldreutvalg, tillitsvalgte og øvrige fagpersoner på de ulike fagområdene, totalt har det vært involvert ca 35 personer i dette arbeidet.(Jf. vedlagt navneliste) Mandatet til prosessen har vært tydelig. Målsettingene og strategiene som presenteres er et resultat av omfattende og tidkrevende prosesser i organisasjonen. Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført administrativt. Kommunestyret fattet i sak 15/32 følgende vedtak: «Harstad kommunestyre ber seg snarest forelagt en sak om tilpasset opplæring og spesialundervisning der ansatte fra Stangnes 8-13, ALA og andre aktuelle tilbud kommer og orienterer om sin virksomhet.» Dette vedtakspunktet ses i sammenheng med Strategisk plan for oppvekst. Harstad kommune over flere år hatt ulike alternative læringsarenaer. Det har vært gitt som oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og ALA i regi av Stangnes 8 -13. Disse tiltakene er i denne planen satt inn i en kontekst i samsvar med dagens lov og forskrifter og endrede behov i grunnskolen. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og -4- alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen bekrefter denne utviklingen både i Harstad og nasjonalt. Dette krever som oftest strategier basert på tverrfaglig innsats og må tilpasses den enkelte elev. Inneværende skoleår har ALA som tiltak vært drøftet i flere sammenhenger. I planen som nå behandles, er ALA videreført som en del av flere alternative læringsarenaer. Dette er særskilte tilrettelegginger for elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Rådmannen tilrår at en slik sak fremmes i kommunestyret 29.10.15. Høringsinnspill inneholder både positive og negative tilbakemeldinger. Flere av høringsinnspill har vært knyttet opp til etterlysning av tiltak, prioriteringer som er gjort i planen og behov for tydeliggjøring av oppvekstplanens plassering opp mot øvrige planer i kommunen. I det reviderte forslaget som nå behandles er flere av høringsinnspillene tatt til etterretning. Endringene har bidratt til at strategiplanen for oppvekst framstår som en bedre utgave i etterkant av høringsrunden. Planen som framlegges til behandling nå, framstår ikke bare som en revidering av tidligere plan men som en helhetlig plan for oppvekstområdet i Harstad kommune. Planen er forankret både i praksisfeltet, det politiske miljø, blant brukerne og i arbeidstakerorganisasjonene. Rådmann Hugo Thode Hansen Kommunalsjef Henry Andersen Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -5- Inkluderende oppvekst Strategisk plan for oppvekst 2015 - 2020 Harstad kommune -6- Innholdsfortegnelse 1. 2. 3. INNLEDNING .................................................................................................................................... 3 1.1. Mandatet................................................................................................................................. 3 1.2. Arbeidsprosessen .................................................................................................................... 4 1.3. Målgruppe ............................................................................................................................... 4 1.4. Strategiplan – definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner ...................... 5 1.5. Lovverk, visjon og hovedmål ................................................................................................... 6 1.6. Strategiplanens oppbygging .................................................................................................... 7 OPPVEKST I HARSTAD...................................................................................................................... 7 2.1. Kommunale tjenester på oppvekstområdet ........................................................................... 7 2.2. Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge................................................... 10 2.3. Et oversiktsbilde .................................................................................................................... 11 2.4. Ungdata ................................................................................................................................. 11 BARNEHAGE................................................................................................................................... 13 3.1. Status og utfordringer ........................................................................................................... 13 3.2. Målsettinger .......................................................................................................................... 13 3.2.1. Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det.............. 15 3.2.2. Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet...................................... 15 3.2.3 Barn i barnehage skal oppleve god omsorg og et trygt og godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring....................................................................... 16 3.2.4. Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere................................................................................................................................ 17 3.2.5. Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter........................................................................................................ 17 4. SKOLE............................................................................................................................................. 19 4.1. Status og utfordringer ........................................................................................................... 19 4.2. Målsettinger .......................................................................................................................... 21 4.2.1. Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag 21 4.2.2 Elever som ikke har et tilfredstillende utbytte av ordinær opplæring gis et tilbud om alternative opplæringsarenaer...................................................................................................... 21 4.2.3 Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring ............................................................................................................................. 23 4.2.4 Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid..... 24 1 -7- 4.2.5 5. Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i opplæringen ................................................ 25 KULTUR & FRITID ........................................................................................................................... 26 5.1. Status og utfordringer ................................................................................................................ 26 5.2. Målsettinger .......................................................................................................................... 27 5.2.1. Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner.............................. 28 5.2.2. Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruksområde..................................................................... 28 5.2.3. Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra barnehage og gjennom hele grunnskolen..................................................................................... 29 6. 7. FOREBYGGENDE ARBEID ............................................................................................................... 31 6.1. Status og utfordringer ........................................................................................................... 31 6.2. Målsettinger .......................................................................................................................... 34 6.2.1. Styrke individuell og kollektiv medvirkning................................................................... 34 6.2.2. Vurdere etablering av Familiens hus, med åpen barnehage......................................... 35 6.2.3. Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid ........................................................ 36 6.2.4. Iverksette tverrfaglige tiltak som kan fremme barn og unges psykiske helse .............. 38 6.2.5. Aktiv innsats mot vold og overgrep............................................................................... 39 6.2.6. Økt innsats for barn i fattige familier ............................................................................ 40 6.2.7. Bidra til økt bevissthet om bruk og ferdsel på den digitale arena ................................ 41 EVALUERING AV STRATEGISK PLAN............................................................................................... 42 Vedlegg 1: Skole - Alternative opplæringsarenaer........................................................................ 43 Vedlegg 2 : Organisasjonskart ....................................................................................................... 44 Vedlegg 3: Navn deltakere i strategiarbeidet................................................................................ 45 LINKER: .......................................................................................................................................... 46 2 -8- 1. INNLEDNING Harstad har som visjon å være «Attraktiv hele livet», og for de fleste er det å vokse opp i Harstad en god og positiv opplevelse. Harstad tilbyr barnehager og skoler med høy kvalitet, et mangfoldig idretts- og kulturliv, og et godt tiltaksapparat ved behov. Harstad er en trygg by å vokse opp i, og er den første byen i Norge som har fått status som Safe Community. Å være godkjent som trygt lokalsamfunn forplikter, og innebærer å ha særlig fokus på sikkerhet og forebygging, samt gode samarbeidsrutiner internt og eksternt. Et inkluderende oppvekstmiljø betyr at man blir verdsatt for den man er, og ikke blir diskriminert eller stigmatisert på grunn av sosial bakgrunn, økonomi, funksjonsevne (psykososial og fysisk -), etnisitet, utseende, språk og/eller religion. Barnehage, skole og kultur er viktige arena for inkludering. Det å lære, bli utfordret, oppleve samhold, bli sett og være del av et sosialt fellesskap er for de aller fleste en kilde til mestring og trivsel. Det vil likevel alltid være noen som, av ulike årsaker, faller utenfor. For denne gruppen er det viktig å møte et koordinert og godt utbygd hjelpeapparat. 1.1. Mandatet Kommunestyret vedtok 12.06.14. at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan som skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden 2015-2020. Planen har fått navnet «Inkluderende oppvekst». Navnet hentyder til en forventning om å bli inkludert, og vår forpliktelse til å inkludere. 3 -9- 1.2. Arbeidsprosessen Strategiplanen for 2011-2014 var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper for «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i planarbeidet ble sistenevnte gruppe todelt. Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppemøter. Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur, tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, kvalitetsutvalgene for barnehage og skole, samt øvrige fagpersoner (se vedlegg 3). Det er koordinator for Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har vært prosjektansvarlig. 1.3. Målgruppe Den primære målgruppen for denne strategiske planen er barn og ungdom i alderen 0 – 18 år og deres foresatte. Den sekundære målgruppen for planen er tjenesteytere/personale, administrasjonen og politikere. Av hensyn til den brede målgruppen er det vektlagt at planen skal være brukervennlig og lettlest for alle. Definisjoner gjøres fortløpende, og det er lagt inn henvisninger og linker til relevante dokumenter og vedlegg. 4 -10- 1.4. Strategiplan – definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner En strategisk plan skal gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer, og angi prioriteringer og retning for arbeidet fremover. Også andre fagområder enn de som er nevnt i planen kan være like viktige selv om de ikke er prioritert og løftet frem i denne planperioden. Fordi planen holder strategisk nivå vil det i etterkant måtte utarbeides handlings- og tiltaksplaner som konkretiserer strategiene. Det er viktig å ha i mente at det i denne planen er de store linjene som trekkes opp. Samtidig er det ikke til å komme forbi at veien mellom strategi og tiltak noen ganger ikke er så lang. Likevel må det presiseres at det i denne sammenheng vil være slik at disse tiltakene må utredes videre og prioriteres. Som regel krever dette finansiering. Det betyr at tiltakene som kommer i kjølvannet av denne strategiplanen også må behandles i forbindelse med virksomhetsplanen. Strategiplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden 2015 – 2020, og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført administrativt. Strategisk plan for oppvekst er en temaplan under samfunnsdelen i kommuneplan 2009 – 2025 « Ved egne krefter» . Strategisk plan for oppvekst vil på noen områder være en konkretisering av kommuneplanen, men den er også et supplement. Oppvekstplanen vil ha sitt hovedfokus på tjenester innen kommunens etablerte oppvekstområde, jf. kommunens organisasjonskart (se vedlegg 2). Dette medfører at tjenester organisert under området Helse- og omsorg kun er medtatt der disse er særlig relevante. Strategier og tiltak knyttet til dette feltet er nærmere behandlet i kommunens Helse- og omsorgsplan 2012 – 2025, med tilhørende handlingsplan. Oppvekstplanen avgrenses også mot eksisterende plandokumenter som Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 – 2016, Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet, samt Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune. 5 -11- 1.5. Lovverk, visjon og hovedmål Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid. Barnas rettigheter er fra mai 2014 inntatt i Grunnloven gjennom nye § 104 som lovfester barns rett til å bli hørt, barnets beste som grunnleggende hensyn, og statens ansvar for å bidra til barnets utvikling gjennom å sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonale føringer, både gjennom å ivareta barns formelle rettigheter, og ved å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår for barn. Sjumilssteget handler om å iverksette FNs barnekonvensjon på kommunalt nivå. Gjennom sju steg får kommunene hjelp med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Harstad har deltatt i fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget, og innarbeidingen av stegene i den kommunale praksis pågår kontinuerlig. Harstad kommunes overordnede strategi for oppvekst er definert i strategisk plan for 2011 – 2014: Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv oppvekst. Det er familien som utgjør den viktigste rammen om barn og unges oppvekst. Gode oppvekstvilkår påvirker barns psykiske helse positivt og fremmer utviklingen av barn som trives og mestrer livet sitt. Målet med kommunes arbeid overfor barn og unge defineres slik: I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt 6 -12- 1.6. Strategiplanens oppbygging Strategiplanen starter med å gi en oversikt over oppvekstområdet i Harstad kommune, hvilke kommunale tjenester som tilbys, og hvordan tjenestene er organisert. Det gis en kort statusoversikt med informasjon om Ungdata. Deretter kommer planens fire hovedområder: barnehage, skole, kultur & fritid, samt forebyggende arbeid. Avslutningsvis gjøres det rede for hvordan planen skal evalueres. 2. OPPVEKST I HARSTAD 2.1. Kommunale tjenester på oppvekstområdet Foreldrene utgjør grunnpilaren i barnets oppvekst. Harstad kommune skal bidra til at barn og unge får en god oppvekst gjennom gode kommunale tjenester. Foreldreansvaret innebærer også å følge opp og samarbeide med de kommunale tjenestene til barnets beste. Kommunens første møte med familier starter ofte under graviditeten, med tilbud om svangerskapsomsorg til vordende foreldre. Fra 0-3 år er barselgruppe, helsestasjon og barnehage viktige kommunale tjenester. Fra 3-6 år er barnehage, fritidsaktiviteter, nabolag og lekeplasser viktige. Fra skolealder er det skole, SFO og fritidsaktiviteter som er de viktigste mestringsarena i kommunal regi. Venner får økende betydning ettersom barnet vokser til, noe som øker behovet for attraktive møteplasser. Oppvekstområdet dekker følgende tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0 -18 år: Helsestasjonstjenesten 0 – 5 år Tjenesten omfatter svangerskapsomsorg, helseundersøkelser av barn på forskjellige alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldreveiledning og utvidet støtte og veiledning 7 -13- for å styrke foreldrene i sin rolle som gode omsorgsgivere for sine barn. Helsestasjonen tilbyr foreldreforberedende kurs for gravide familier. Helsesøstrene ved helsestasjonen har kompetanse i å bruke forelderveiledningsmetodene PMTO, ICDP og Dialog. Barnehage Harstad har per i dag 37 barnehager, 23 kommunale og 14 private. Per 01.10.14. hadde 1330 barn barnehageplass. Om lag 100 % av barna med lovbestemt rett til plass går i barnehage. Skole Harstad har 13 grunnskoler med til sammen ca. 2800 elever. Seks skoler er barneskoler, tre skoler er ungdomsskoler, tre skoler er kombinertskoler med både barne- og ungdomsskoler, samt Voksenopplæring med grunnskoleopplæring for flerspråklige elever. Skolefritidsordning Ved alle skoler med barnetrinn er det etablert skolefritidsordninger(SFO). SFO drives etter opplæringsloven, forskriftene til opplæringsloven og vedtatt tjenestebeskrivelse for SFO i Harstad kommune. Dette er et frivillig omsorgs-, tilsyns- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i første til fjerde årstrinn. Det er også et tilbud om utvidet SFO for barn med funksjonshemminger. Det er sommeråpent SFO i juli måned. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten har også arbeidsoppgaver med tanke på utredning av barn i førskolealder. Dernest også kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. Den pedagogisk psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Harstad kommune har også et Skoleteam og et Førskoleteam som organisatorisk er lagt til PP-tjenesten. Skoleteamet er et lavterskeltiltak som skal bistå skolene i opplevde kriser og 8 -14- utfordringer rundt elev(er), og bidra til å utforme gode tiltak i regi av skolen. Førskoleteamet skal gi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven. Skolehelsetjenesten for barne-, ungdom- og videregående skole et lavterskeltilbud som gir tilbud om helseundersøkelser, vaksinering, helseopplysning individuelt og i grupper, gruppesamtaler i spesielle tema, individuelle oppfølging og veiledning av enkeltelever og veiledning av foresatte. Helsesøster har fast ukentlig treffetid ved den enkelte skole og er tilgjengelig for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Fra høst 2015 styrkes tjenesten med 2 helsesøsterstillinger. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom i aldersgruppen 13-20 år, hvor ungdom kan søke råd og hjelp fra helsesøster og lege. Kommunespsykologer Harstad har tre kommunepsykologer som har hovedarbeidsområdet sitt inn mot barnehage og skole. Kommunepsykologene kan veilede og gi konsultasjon til enkeltelever, elevgrupper, foresatte og ansatte i barnehage og skoler. Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Barne- og ungdomstjenesten er inndelt i barneverntjenesten og en forebyggende gruppe. Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og veiledning, til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Utvikling av barneverntiltak til familier som bor hjemme er et kommunalt ansvar, og Harstad har bygd opp en egen tiltakskjede av tiltak. I Barne- og ungdomstjenestens forebyggende gruppe finnes koordinator for forebyggende arbeid, og her tilbys tiltak som Ungdomsteam(OUT), hjemmekonsulent som jobber systematiske med endringstiltak i sårbare familier, samt koordinering av avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser. 9 -15- BUT har koordineringsansvar og tilbyr TIBIR (et sett tiltak relatert til Tidlig Innsats for Barn I Risiko), herunder PMTO-terapi (parent management training – Oregon modellen) og foreldrerådgivning. Kommunale tjenester innen kultur Innenfor kulturområdet benyttes et utvidet kulturbegrep som omfatter bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett og kulturskole. De kommunale tjenestene innen kultur er en del av kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, som også består av tilbud fra private aktører og fra lag og foreninger. Voksenopplæringa Voksenopplæringa tilbyr grunnskoleopplæring til voksne, men har tilbud til innvandrere over 16 år i norsk og samfunnskunnskap. 2.2. Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge I Harstad rapporterer de fleste enhetene på oppvekstområdet til Kommunalsjef for oppvekst og kultur. Unntaket er Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, og kommunepsykologene, som inngår i Helsehuset. Enhetsleder for Helsehuset rapporterer til Kommunalsjefen for helse og omsorg. En del kommuner legger vekt på i størst mulig grad å samle de enheter som arbeider på oppvekstområdet. Dette for å fremme samordning av tjenester. Senere i planen pekes det på muligheten for å etablere et Familiens hus. Et slikt hus kan bestå av tjenester som PPT, skoleteam, kommunepsykologene, helsestasjonstjeneste 0 – 5 år, skolehelsetjeneste, barnevern, PMTO-personell (foreldrerådgivningsprogram), Out (ungdomsteam). Det sentrale med en eventuell slik etablering må være å få økt tverrfaglig samarbeid mellom disse tjenestene. 10 -16- 2.3. Et oversiktsbilde Per 1. januar 2015 er det 24441 innbyggere i Harstad, herav er om lag 23 % i aldersgruppen 0-18 år. I 2014 ble det født 266 barn i Harstad. Tallet forventes å øke til 293 fødte barn i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Ifølge Ungdata er ungdomsgenerasjonen veltilpasset, der 80 % klarer seg bra. 5 % klarer seg dårlig og 15 % er i gråsonen. Ca. 15-20 % av barn mellom 3 -18 år har til enhver tid nedsatt funksjon grunnet symptomer på psykiske lidelser, angst og atferdsforstyrrelser. Om lag 10 % av barna i barnehage og skole har minoritetsbakgrunn I senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. I 2014 hadde Barnevernet en nedgang på 18 % i antall bekymringsmeldinger I 2014 mottok 191 barn/familier bistand fra barneverntjenesten. 117 mottok hjelpetiltak i hjemmet, mens 74 barn var under omsorgstiltak. Barnevernet har en økning i saker relatert til vold i nære relasjoner, med forholdstallsmessig overvekt av utenlandske familier 2.4. Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for elever fra 13 – 16 år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i Harstad, også sammenliknet med resten av landet. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og Harstad vil gjennomføre undersøkelsen hvert 3.eller 4. år. 11 -17- De nasjonale ungdatatall for 2014 beskriver en utvikling der elever røyker og ruser seg mindre, færre skulker og ungdomskriminaliteten har gått ned. Elevene er også mer fornøyde med foreldrene enn tidligere. Samtidig er psykiske helseplager blitt en voksende utfordring blant ungdom. Mange opplever et press på å lykkes i skolesystemet og stresser seg syke. Harstad følger stort sett de nasjonale trendene og har gode resultater når det gjelder trygge nærområder, trivsel på skolen og lave tall på tobakk og rus. Det viser seg også at ungdommen i stor grad er fornøyd med venner og foreldre, bruker mye tid på lekser og er fornøyd med helsa si. Samtidig har ungdom i Harstad noe større utfordringer med psykisk helse, særlig for jenter. Det viser seg også at ungdommen bruker mye tid på nett og at de opplever at det ikke er nok lokaler til å treffe andre ungdom på fritida. Utfordringer rundt slossing, skulking og mobbing har en noe høyere skår enn nasjonalt, uten å skille seg ut i stor grad. De lokale Ungdata- resultatene i 2015 bekrefter den nasjonale trenden: • Ungdom rapporterer å trives godt på skolen. • De drikker mindre alkohol enn tidligere. • Få har drukket seg beruset, dette samsvarer med resten av landet. • 4 % av ungdommer på ungdomstrinnet i Harstad snuser, mens 2 % røyker, noe som er under landssnittet. • 15 % i Harstad har et depressivt stemningsleie, nasjonalt er tallet 11 %. • 23 % unge i Harstad rapporterer om ensomhet, nasjonalt er tallet 18 %. • 11 % unge i Harstad rapporterer om mobbing, nasjonalt er tallet 9 %. • 31 % av elevene i Harstad har benyttet helsesøster/skolehelsetjeneste siste året, hvorav 5 % har brukt tjenesten mer enn 6 ganger årlig. 12 -18- 3. BARNEHAGE 3.1. Status og utfordringer Antall barnehager og plasser: EIER Kommune Private Totalt 3.2. ANTALL BARNEHAGER 23 14 37 ANTALL BARN 900 450 1350 CA. ANTALL STILLINGER 210 100 330 Målsettinger De aller fleste barn i førskolealder i Harstad går i barnehage, og brukerundersøkelser viser at foreldre i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet. Harstad har pr i dag full barnehagedekning i henhold til barnehagelovens minimumskrav, noe som tilsier at alle barn med lovbestemt rett gis et tilbud ved hovedopptak hvert år. Barn med lovbestemt rett til plass er barn som har søkt innen søknadsfristen 15. mars, og barn 13 -19- som fyller ett år innen august det året de starter i barnehagen. Foreldre som ikke har lovbestemt rett til plass for sine barn opplever det som lite tilfredsstillende at de ikke kan regne med å få en barnehageplass for barnet fra det tidspunkt de skal tilbake til arbeid og studier, og at de kanskje ikke kan få et barnehagetilbud før barnet nærmer seg 2 år. Om lag 10 % av barna i barnehagene i Harstad har minoritetsbakgrunn. Våren 2015 er ca. 40 forskjellige språk og kulturer representert i barnehagene. Mange foreldre snakker ikke språk som de ansatte i barnehagen kjenner, dialog mellom barnehage og hjem kan derfor være en utfordring. Det er viktig å sette inn gode tiltak som sikrer barnehagene god nok kunnskap om hvordan en slik situasjon skal ivaretas. 3 barnehager deltar i Kompetanse for mangfold, hvor målet er å øke de ansattes kompetanse og legge bedre til rette for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. Om lag 4 % av barna i barnehagene har vedtak om spesialpedagogisk hjelpetiltak. Barnehageåret 2014/2015 fikk 19 barnehager tildelt ekstra personalressurs for å kunne imøtekomme barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barnehagenes størrelse og organisering varierer. I distriktene er det små barnehager som er organisert sammen med skolene i oppvekstenheter. De siste 15 årene har vært preget av stor utbygging av nye barnehageplasser. De nye barnehagene er større barnehager med plass til mellom 70 og 140 barn. Det er en utfordring å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet er størst. En langsiktig plan for dimensjonering av barnehagesektoren er nødvendig for å ivareta retten til barnehageplass for alle. I perioden 2015-2017 er Harstad med i den nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommuner. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfag i barnehager og skoler, og styrke samarbeidet mellom barnehager, skoler og næringslivet. Det pågår et kontinuerlig arbeid som bidrar til, og sikrer, at barnehagene utvikler stadig bedre kvalitet. I denne planen er det valgt ut fire delmål som skal ha spesielt fokus i den kommende planperioden. 14 -20- 3.2.1. Alleforeldreskalfåetbarnehagetilbudfradettidspunktdeselvønskerdet Nye barnehageplasser skal etableres i de områdene av kommunen der en forventer å få en stor andel innbyggere i barnehagealder i årene fremover. Da demografiske forutsetninger vil variere fra periode til periode, må det være et mål å etablere relativt mange plasser sentrumsnært, da dette er plasser som kan brukes av mange foreldre uavhengig av hvor de bor. Med sentrumsnært menes i denne sammenhengen området mellom Sama og Seljestad. Strategier: Regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vurdere behovet og etablere flere nye barnehageplasser, primært småbarnplasser Avklare finansiering i forbindelse med rullering av kommunens virksomhetsplan og budsjett hvert år 3.2.2. AllebarnehageneiHarstadskal halikeverdigoggodkvalitet Kvaliteten på barnehagetilbudet kan vurderes ut fra ulike perspektiv. Politikere, barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre kan ha ulike meninger om hva som er god kvalitet. En felles forståelse av hva som er kvalitetskriterier er en viktig forutsetning for å kunne enes om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilke tiltak som skal settes inn. For å få en god effekt av tiltak som settes inn, vil det være nødvendig å velge ut noen satsingsområder i hver planperiode. En felles kvalitetsplan for alle barnehagene vil være et redskap for felles fokus og prioriteringer i planperioden. Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument og et grunnlag for planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak. Den skal også være en orientering til politikere og foreldre. Fokusområdene velges til enhver tid ut fra sentrale føringer for barnehagesektoren, og lokale behov. Fokusområder lokalt kan bla annet være barnehagen som helsefremmende arena, bruk av digitale verktøy, barn med minoritetsbakgrunn. Tilsyn og veiledning er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i barnehagene. 15 -21- Strategier: Utarbeide en overordnet kvalitetsplan for alle barnehagene i Harstad. Planen skal ha sitt utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og andre sentrale føringer. Planen skal vedtas politisk våren 2016. Styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet. 3.2.3 Barnibarnehageskalopplevegodomsorgogettrygtoggodtfysiskog psykososialtlæringsmiljøsomfremmerhelse,trivseloglæring Barn i alle barnehagene i Harstad har rett til god omsorg og et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø. Omsorg og læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barna og de voksne. De voksnes handlinger og holdninger i møtet med barna blir avgjørende for barns læring og trivsel i barnehagen. Strategier: Barnehagene skal fremme barnas helse, miljø og sikkerhet gjennom systematisk arbeid med miljørettet helsevern Barna skal oppleve en barnehage med nulltoleranse for ekskludering og mobbing Barna skal oppleve at barnehagen er et trygt sted å være, og at de voksne i barnehagen gir omsorg, nærhet og beskyttelse Barna skal oppleve at de voksne i barnehagen tilrettelegger for læring, mestring, utvikling og utforsking i det hverdagslige samspillet 16 -22- 3.2.4. AllebarnehageneiHarstadskalhaengasjerte,motiverteogkompetente medarbeidere. Barnehagens viktigste ressurs vil alltid være menneskene som arbeider der, og god kvalitet på barnehagetilbudet er avhengig av deres yrkesutøvelse og kompetanse. Barnehagen skal i følge rammeplanen være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Det vises for øvrig til den statlige kompetansestrategien for fremtidens barnehage hvor det er lagt til grunn at kommunen skal utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og private barnehager. For å sikre seg stabile medarbeidere må barnehagen arbeide for å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor de ansatte representerer begge kjønn og ulike kulturer. Strategier: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og andre med relevant kompetanse for arbeid i barnehage Felles kompetanseplan for barnehagene i Harstad. Planen skal bygge på kvalitetsplanen og ivareta alle ansatte og stillingstyper, og den skal bidra til å sikre et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid for hele barnehageområdet, og i den enkelte barnehage. 3.2.5. Barnehageeierogdenenkeltemedarbeideribarnehageneskalarbeideaktivtfor etgodtogsystematisksamarbeidmedforeldreogbarn.Detskalleggesvektpå brukermedvirkningiallebarnehagensaktiviteter. Brukermedvirkning i barnehagen er regulert både i FNs barnekonvensjon og i barnehageloven med forskrifter. De ansatte i barnehagen er ansvarlig for barnehagens innhold og pedagogiske tilbud, og skal legge til rette for et godt samarbeid med alle foreldre og barn, på ulike måter og på ulike arenaer. Brukermedvirkning skal til enhver tid ta utgangspunkt i prinsippet om barnets beste. 17 -23- Strategier: Felles brukerundersøkelse for alle barnehagene i Harstad annet hvert år Opprette et felles foreldreutvalg for alle barnehagene i Harstad Den enkelte barnehage skal legge til rette for, og bidra aktivt til bruk av barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg Harstad kommune som barnehagemyndighet og barnehageeier skal sikre at barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om hvordan foreldre og barns rett til medvirkning skal ivaretas. 18 -24- 4. 4.1. SKOLE Status og utfordringer Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra 1. – 10. trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra 1.-7. trinn. Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger. De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på omlag 2800 elever i grunnskolen. Elevtallet ved Kanebogen, Seljestad barneskole, Hagebyen, Bergseng og Kila ser ut til å øke. Fremtidig skolestruktur i Harstad kommune må baseres på en helhetlig vurdering, der økt næringsaktivitet, etablering av nye bedrifter, bygging av kommunale/offentlige institusjoner og regulering/tilrettelegging for boligbygging må ha avgjørende betydning. Disse momentene må tas med i kommunens planlegging for renovering og nybygg. 19 -25- Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. I tillegg samarbeider Harstad kommune med nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO. Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og tydelig for elevene. Satsingen er et ledd i strategien for å redusere frafallet i videregående skole. I perioden 2015-2017 er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom skole, barnehage og næringsliv. Ungdomstrinnet i Harstad samarbeider i dag på mange områder med næringslivet. Det er ønskelig å videreutvikle dette samarbeidet. Newton rommet er også en viktig arena for å inspirere elevene til å velge realfag. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter og videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. I Harstad ønsker vi et godt og trygt opplæringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og elevene svarer positivt i forhold til motivasjon, mestring og trivsel i skolen. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver og eksamen at vi må fortsette å prioritere tidlig innsats og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter på alle trinn. Ludvigsen utvalget utreder elevens læring i fremtidens skole. Parallelt med dette arbeidet pågår Djupedals utvalgets utredning av elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Utredningen «Å høre til» skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. 20 -26- 4.2. Målsettinger 4.2.1. Eleveneskalopplevetilpassetopplæring,mestringogmotivasjonisin skolehverdag Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolen rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Strategier: Elevene skal oppleve en praktisk, variert, relevant og tydelig opplæring Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16 Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket med eventuell støtte i morsmål. Sikre deres integrering i skolesamfunnet gjennom å utvikle kunnskap om hverandres kulturelle mangfold. 4.2.2 Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte Eleversomikkeharettilfredstillendeutbytteavordinæropplæringgisettilbud omalternativeopplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer. Det har vært gitt oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på ALA i regi av Stangnes 8-13. Tilbudet gis til elever som av ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. 21 -27- I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd, til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen både i Harstad og nasjonalt. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de gir en bedre hverdag for denne elevgruppen. En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og nasjonalt at elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak må sikres på et tidlig tidspunkt, både på elev- og systemnivå. All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, og gjeldende Læreplanverk for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det ses på om tiltaket omfatter alle elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om dette er et permanent eller midlertidig tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på den alternative arenaen. Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen: Inkludering. Alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av klassen/basisgruppen. Likeverd. Alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring. Opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningene til den enkelte elev og skal skje innenfor den ordinære opplæringen. Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring trekkes inn i vurderingen. 22 -28- Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen på en alternativ opplæringsarena, er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av timene for enkeltelever. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning. Det skal være hensynet til eleven som er avgjørende for bruk av alternative opplæringsarenaer. Brukermedvirkning fra elever og foresatte er viktig og deres standpunkt vektlegges i den samlede vurderingen. Strategier: I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold: Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det etableres en modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt inklusjonsprosess Tiltak koordineres sammen med elevens hjemmeskole. Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer 4.2.3 Eleveneskaloppleveetgodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremmer helse,trivseloglæring Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for helse, trivsel og læring. I Elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 10.trinn enn på 7.trinn, sammenlignet med snittet nasjonalt ligger vi på samme nivå på 10.trinn, 23 -29- mens vi ligger over snittet på 7.trinn. Det jobbes målrettet med å redusere andelen elever som opplever mobbing, mål: nulltoleranse. Skolehelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med barn og unge. Strategier: Eleven skal oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Elevene skal oppleve et læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Skolene skal arbeide systematisk med andre samarbeidspartnere for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet 4.2.4 Elevene skal oppleve en tydelig og tilgjengelig skolehelsetjeneste på skolene. Eleverogforesatteskaloppleveetåpentoginkluderendeskole-hjemsamarbeid Det er viktig for elevens læringsmiljø at skole og hjem har en felles forståelse av hva som er viktig for læring. Et godt og åpent samarbeid der foresatte og lærere oppfatter hverandre som likeverdige deltagere, er en ressurs for elevens læring Strategier: Foresatte skal oppleve at informasjon fra skolen er tilgjengelig og at de som foresatte har reell brukermedvirkning. Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert 3.år Foreldre og elever skal oppleve at foreldremøter og utviklingssamtaler skal være tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse Rådsorganene på skolen skal involveres i elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. 24 -30- 4.2.5 Eleverskalbrukedigitaleverktøyaktivtiopplæringen Læreplanen definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk». Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Det kreves kompetanse for å kunne ta i bruk nye læringsstrategier, og tydelige strukturer for å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy og ressurser i alle skolene. I Harstadskolen er det forskjeller i kompetanse på området og i tilgang til tekniske løsninger og utstyr. Strategier: Det etableres et helhetlig system for IKT i skolesektoren gjennom en egen plan. I undervisningen skal digitale verktøy brukes aktivt for å fremme læring. Det utarbeides en kompetanseplan for å sikre at pedagoger har nødvendig kompetanse i bruk av digitale verktøy i opplæringen, både i forhold til å utvikle digitale læringsstrategier og for å styrke elevenes digitale dømmekraft. 25 -31- 5. KULTUR & FRITID 5.1. Status og utfordringer Artikkel 31 i barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Kulturen har en naturlig plass i både barnehage og skole, og den fungerer som forebyggende arena. I utarbeidelsen av strategi for kultur- og fritidsfeltet, tar vi utgangspunkt i tre perspektiver; kulturens egenverdi, kultur- og fritidsfeltets verdi som universelt forebyggende og kultur og fritid i utdanningsforløpet – fra barnehage og gjennom grunnskolen. Vi benytter oss i denne sammenhengen av et utvidet kulturbegrep, som også omfatter idrett og fysisk aktivitet. Kultur – og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad består pr i dag av en blanding av offentlige og private tilbud, og tilbud fra lag og foreninger. Harstad Idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og har registrert 57 idrettslag i kommunen. 26 -32- I tillegg kommer øvrige frivillige lag og foreninger som ikke er organisert gjennom medlemsorganisasjonen NIF, men som driver andre tilbud innenfor kultur- og organisasjonsarbeid. Biblioteket er organisert som en selvstendig enhet i kommunen og har lokaler i Harstad kulturhus. Kommunale kultur og fritidstilbud til barn og unge er organisert gjennom kulturenheten, som igjen består av to avdelinger: «Harstad kulturskole» og «Barn og Unge Fritid». Dette vil bli ytterligere beskrevet i en kommende ny kulturplan for Harstad kommune som også vil ta utgangspunkt i strategisk plan for oppvekst. Sentrale utfordringer på feltet er påvirket av både nasjonale og lokale forhold. På nasjonalt nivå kan vi trekke frem den svekkede posisjonen til de praktisk-estetiske fagene i utdanningsforløpet, samt økningen av psykiske helseplager hos barn og unge. Dette er utfordringer også i Harstad kommune, og av relevans for feltet. Lokalt har det lenge vært en utfordring med manglende og uklar informasjon til publikum om de eksisterende tilbud og tjenester i kommunen, samt utfordringer forbundet med lokaler og arenaer for kultur- og fritidsaktiviteter. 5.2. Målsettinger Hovedmålet for kultur- og fritidsfeltet i planperioden er at kommunen aktivt skal tilrettelegge for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for barn og unge, som gir rom for utforskning, utvikling og fordypning. Fokus skal være på kvalitet og innhold, og det skal finnes et tilbud for alle brukergrupper. Barn og unge i Harstad skal ha muligheter for å ta del i ulike kultur og fritidstilbud, både som konsumenter og utøvere, og det skal finnes tilbud innenfor alle ferdighetsnivåer – fra lavterskeltilbud til spesialisering og talentutvikling. De skal også ha tilgang på arenaer for å utvikle sine interesser og vise frem sine talenter. Det er et viktig poeng at man har tilbud innenfor ulike ferdighetsnivåer for hele målgruppen. 27 -33- Hovedmålet søkes oppfylt gjennom følgende delmål: 5.2.1. Tetteresamarbeidmedogmellomfrivilligelagogorganisasjoner Frivillige lag og organisasjoner er en essensiell del av norsk kulturliv, og en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Tett samarbeid med frivilligheten vil sikre best mulig utnyttelse av ressursene, og slik bidra til den overordnede målsettingen. Dette gjelder ikke bare for samarbeid mellom kommune og frivillig sektor, men også for samarbeid mellom det enkelte lag/forening, og mellom lag/foreningene og overordnede interesseorganisasjoner som eksempelvis Harstad Idrettsråd. Et premiss for samarbeid er at man kjenner til eller har tilgang til informasjon om aktuelle samarbeidspartnere. Strategier: Utrede og vurdere ulike løsninger for informasjon om, og til lag og foreninger til bruk på kommunens nettsider. Samordne de kommunale tjenestene til lag og foreninger. Herunder driftstilskudd og informasjonsarbeid. Dette gjøres ved tett internt samarbeid i kommuneadministrasjonen. Oppfordre til etablering av et kulturråd i kommunen. Inngå formell samarbeidsavtale med Harstad Idrettsråd. Utarbeide og ferdigstille ny kulturplan for Harstad kommune. 5.2.2. BarnogungeiHarstadskalhatilgangpågodelokalerogarenaerforkulturog fritidsaktiviteter,somertilpassetsittbruksområde. Gode fysiske rammer er grunnleggende for videre utvikling av et mangfoldig kultur- og fritidstilbud i kommunen. Spesielt innenfor musikkfeltet har det lenge vært en utfordring med lokaler som ikke er tilpasset bruksområdet, noe som bidrar til en forringelse av kvalitet på tilbudet, og som dermed får negativ effekt på rekruttering og utvikling. 28 -34- Dette gjelder spesielt for byens kor og korps-miljø. Det er også en helserisiko forbundet med dårlig tilpassede lokaler. Det er en særskilt utfordring at det ikke eksisterer noe godt tilbud/anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og ungdom, eksempelvis skating. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i Harstad 2015 viser også at ungdom i Harstad opplever at de ikke har nok lokaler i nærområdet til å treffe andre unge i. Når vi sier at man skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer er dette et todelt mål som går på både kvalitet og plassering. Det er viktig å legge til rette for lokaler og arenaer av høy kvalitet i nærmiljøene, samtidig som man i enkelte tilfeller kanskje vil bli nødt til å prioritere kvalitet fremfor beliggenhet. Strategier: Sikre at det planlegges også i forhold til bruk som kultur- og fritidsarena ved «nybygg» og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse, gjennom å innhente fagkompetanse. Kartlegge og utrede muligheter for å utvikle eller opprette lokaler/arenaer spesielt tilpasset kultur- og fritidsaktiviteter, prioritert kor og korps. Sikre barn og unges tilgang til trygge fritidsarealer for organiserte og uorganiserte aktiviteter i sitt nærmiljø. 5.2.3. Barnogungeskalgjennomundervisningmøteulikekulturuttrykkogidretter,fra barnehageoggjennomhelegrunnskolen. For å sikre et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for alle brukergrupper er det nødvendig å legge til rette for meningsfulle kulturmøter på de arenaer hvor barn og unge befinner seg i det daglige. Det er i barnehage og skole man kan nå alle. Deltagelse i kulturelle aktiviteter i bred forstand er helsefremmende, både fysisk og psykisk, så det å legge til rette for meningsfulle kulturmøter vil være en god investering for fremtiden. 29 -35- Disse møtene må finne sted både gjennom de praktisk-estetiske fagene i skolen (kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse), og gjennom allerede eksisterende ordninger som eksempelvis Den kulturelle skolesekken og Trivselsleder-programmet. Strategier: Integrere kunst, kultur og metoder fra de praktisk-estetiske fagene i de teoretiske fagene, ved blant annet å oppfordre til aktivt samarbeid mellom barnehage/skole, kulturaktører og andre tilbydere av alternative opplæringsarenaer i kommunen. Anerkjenne viktigheten av de praktisk-estetiske fagene i skolen, samt behovet for faglig kvalifisert kompetanse i disse. Gjennom dette videreføre og videreutvikle fagteam for praktisk-estetiske fag og aktivt søke slik kompetanse ved nyansettelser. Videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskole, bibliotek, barnehage og grunnskole, inkludert SFO. 30 -36- 6. FOREBYGGENDE ARBEID 6.1. Status og utfordringer Forebygging handler om å være i forkant for å forhindre at utfordringer oppstår og det handler om å ha effektive tiltak tilgjengelig når behovet for hjelp inntreffer. Forebygging kan inndeles i tre nivå; a. Universell forebygging, som betyr innsats rettet mot alle (for eksempel helsestasjonens helsefremmende arbeid for barn i alderen 0 -5 år) b. Selektiv forebygging som retter seg mot grupper med kjent eller forhøyet risiko for å utvikle problemer (for eksempel familier som har en felles utfordring, der man tilbyr gruppeveiledning) c. Indisert forebygging som er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.(dvs. barn, unge og familier med særskilte behov) 31 -37- Barnevernets rolle i det forebyggende arbeidet Barneverntjenesten har et særlig ansvar på forebyggingsområdet. Barnevernloven kapittel 3 har særskilte «skal-bestemmelser» som bl.a. gjelder eget ansvar for å «følge nøye med i forhold barn lever under» (§ 3-1) og til å medvirke til at barns interesser også ivaretas av «andre offentlige organer». Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge (§ 3-3). I denne forbindelse er det verd å merke seg at det er barnevernet, på vegne av kommunen, som ilegges et særlig ansvar for kommunens forebyggende arbeid overfor barn og unge. Barnevernets forebyggende ansvar er således mer vidtrekkende enn det forebyggende arbeidet som hjemles i helse- og omsorgslovgivningen, som primært har et helsefremmende perspektiv. I Harstad har vi fokus på begge perspektivene. Både forebyggende tiltak og hjelpetiltak må forankres i politisk og administrativ ledelse. Tverrfaglig samarbeid For barn og familier med behov for hjelp er det viktig å få hjelp tidligst mulig før situasjonen eskalerer. Noen ganger er problemene sammensatte, og krever flerfaglig bistand. Når barn og unge over tid har behov for tjenester fra flere instanser, så øker behovet for god samordning av tjenester og samarbeid på tvers av enheter. Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene mot et felles mål. I Harstad samarbeides det tverrfaglig på flere arena og nivå, både forankret i barnevernloven og i helselovgivningen. Eksterne samarbeidspartnere fra spesialisthelsetjeneste, videregående skole og politi involveres ved behov. Forebyggende forum, tverrfaglige team i regi av skolen og konsultasjonsteam for førskolebarn er eksempler på etablerte tverrfaglige arenaer etter barnevernloven. Arbeidet rundt individuell plan er eksempel på etablerte tverrfaglige arena etter helselovgivningen. I Harstad er vi blitt relativt gode på samarbeid internt, men har et forbedringspotensiale hva angår samarbeid med eksterne instanser utenfor det definerte oppvekstområdet. Da 2-ledernivåmodellen ble innført i 1998 ble tjenester underlagt to ulike kommunalsjefer, og inndelt i sektor «Oppvekst og kultur» og sektor «Helse- og omsorg». 32 -38- Etter sektoriseringen økte behovet for en felles samarbeidsarena, og løsningen ble å opprette Forebyggende forum. Forebyggende forum (FF) Harstad kommune har som Trygt lokalsamfunn prioritert tjenesteutvikling og forebyggende arbeid overfor barn og unge, og har utmerket seg i nasjonal sammenheng. Harstad deltok i KS -FoU-prosjektet «Trygg oppvekst – helhetlig organisering av tjenester for barn og unge» utgitt i 2015. Prosjektet har undersøkt hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge. For Harstads del har et strategisk nøkkelgrep vært å etablere Forebyggende forum(FF). I tillegg har forankringen av det forebyggende arbeidet i politisk ledelse og i øverst administrativ ledelse vært en suksessfaktor i dette arbeidet. Forebyggende forum er et tverrfaglig samarbeidsforum bestående av administrativ ledelse, enhetsledere, fagrådgivere, samt representanter fra frivillig organisasjon og ungdomsråd. Også eksterne instanser som politi, BUP, NAV, videregående skole, offentlige tannhelsetjeneste er representert. I samarbeidsmøtene drøftes aktuelle utfordringer på oppvekstområdet, og kommunen kan på den måten raskt møte nye og endrede behov. Alle tiltak på oppvekstområdet som skal opprettes, evalueres og endres skal opp i FF. Rutiner og prosedyrer utvikles i regi av forumet, og alle prosedyrene for oppvekstområdet settes inn i en egen «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Forumet har egen koordinator og et arbeidsutvalg som organiserer og forbereder møtene. Forebyggende innsats Forebyggende innsats for barn og unge er omhandlet i Rundskriv Q-16/2013 «Forebyggende innsats for barn og unge» fra 6 ulike departementer. Departementene fremhever at forebygging rettet mot barn og unge først og fremst handler om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape gode og trygge lokalsamfunn. 33 -39- Videre at forebyggende arbeid handler om mer enn det den enkelte har (fag)ansvar for og at det er viktig å samarbeide med familie, foresatte og andre instanser. Det påpekes særlig at en viktig del av lokalt forebyggingsarbeid er å legge til rette for barn og unges medvirkning. 6.2. Målsettinger 6.2.1. Styrke individuellogkollektivmedvirkning Medvirkning, både individuelt og kollektivt, er viktig når tjenester skal utformes og utøves. Barna og deres foresatte sitter inne med kunnskap og erfaringer som er avgjørende for at offentlige tjenester skal bli treffsikre og virkningsfulle. Kollektiv medvirkning gjennom representative organer som elevråd og Ungdomsråd kan gi viktige innspill i planarbeid og tjenesteutforming, det samme gjelder Barnas representant som talerør for barn og unge. Respekt og åpenhet inngår i kommunens verdihåndbok, og er verdier som legger grunnlaget for god kommunikasjon og samarbeid mellom tjenesteyter og tjenestemottager. I Harstad har vi et aktivt ungdomsråd som ønsker å medvirke, men dette betinger at de i økende grad inviteres med i fora hvor beslutninger tas, og at de har kapasitet til å møte. Henvendelser og kommunikasjon med Ungdomsrådet bør fortrinnsvis gå gjennom kommunens Ungdomskoordinator. Ved å rette henvendelsene direkte til Ungdomskoordinator sikrer man at henvendelser videreformidles til riktige personer i Ungdomsrådet. I Harstad har ungdomsrådet hatt fast representant i Forebyggende forum siden 2014, samt medvirket i arbeidsprosessen rundt strategisk plan. Det foreligger per 2015 et lovforslag som tar sikte på å sidestille et kommunalt ungdomsorgan (som Ungdomsråd) med eldreråd og råd for funksjonshemmede. 34 -40- Strategier: Økt individuell medvirkning fra barn, unge og foresatte i beslutningsprosesser og ved utforming av tjenester Styrke Ungdomsrådets rolle i kommunal virksomhet 6.2.2. Vurdereetableringav Familienshus,medåpenbarnehage I Harstad kommune har man sett på muligheten for å få etablert et Familiens hus siden 2008. Tiltaket var en del av «Ved unge krefter» men har ikke oppnådd prioritet i virksomhetsplanarbeidet. Det er heller ikke gjennomført helhetlige organisatoriske prosesser for å gå opp grensesnittet mot andre enheter som blir berørt. Helsedirektoratet har anbefalt at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid organiseres etter modellen familiens hus. Modellen illustreres som et hus i 3 etasjer, med ulike tilbud utfra familienes behov. I Familiens hus er ulike enheter/faggrupper representert, og de er organisert i tverrfaglige og fleksible team, som kan bistå i tråd med brukernes behov, samt sikre en helhetlig tiltakskjede rundt brukerne. Overfor barn og unge med sammensatte behov (behov for tjenester fra minst to ulike etater samtidig) er det spesielt viktig at de kommunale tjenestene er godt koordinert. Målsettingen med Familiens hus-modellen er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familier, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Virkemidlene er tidlig identifisering av utfordringer, styrke familienes sosiale nettverk, veilede og formidle kunnskap, samt tilby foreldrestøtte og individuelle tiltak etter behov. Mange Familiens hus har åpen barnehage. Barnehagen er ikke en barnehage i vanlig forstand, men skal være en gratis og pedagogisk tilrettelagt møteplass med frivillig oppmøte, hvor foresatt(e) og barnet sammen kan treffe andre. 35 -41- Flere kommuner har erfart at ledelse og koordinering av tjenestene er helt avgjørende for å lykkes. Det kreves evne, erfaring og vilje til tverrfaglig samarbeid dersom tjenesteytingen i et slikt hus skal bli vellykket. Forebyggende forum ble etablert i 2006 og er en fast møteplass for utvikling og koordinering av tilbudet til barn og unge i Harstad kommune. I det videre arbeidet med utvikling av Familiens hus konseptet vil det være naturlig å bygge på de erfaringer som er gjort gjennom arbeidet i Forebyggende forum. Strategier: Familiens hus vurderes etablert, fortrinnsvis med en åpen barnehage, og et koordinert hjelpeapparat tilbyr tjenester inn i huset Konseptet utredes videre, faglig, organisatorisk og økonomisk. Tiltaket vurderes i forbindelse med virksomhetsplanen. Ledelsesfunksjonen i familiens hus er en del av Forebyggende forum, som er det øverste administrative samarbeidsforumet på oppvekstområdet. 6.2.3. Barn,ungdomogfamilierfårretthjelptilretttid Det å kunne gi rett hjelp til rett tid avhenger av at man kan identifisere et problem, og at man kommer tidlig inn med adekvat (riktig) hjelp. Tidlig innsats kan oppfattes som å være knyttet til de tre forebyggingsnivåene nevnt ovenfor, til bestemte alderstrinn eller som et mål for «responstiden» fra en hendelse inntreffer til tiltak iverksettes. Ved å komme tidlig inn kan man snu en begynnende skjevutvikling før den utvikler seg til et stort problem. Ansatte som har kompetanse til å fange opp utfordringer er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Tidlig innsats rettet til gravide og til de minste barna (0-1 åringene), skjer hovedsakelig med utgangspunkt i kommunale helsetjenester, evt. også med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Disse er følgelig de tidligste offentlige aktørene i barnets liv. 36 -42- Senere i livet vil også barnehagen og skolen bli en sentral del i alt forebyggingsarbeid, herunder også som «lyttepost» på barns vegne. Dette innebærer at de, i lys av tanker om tidlig innsats må forventes å respondere både i form av meldinger til barneverntjenesten, men også ved å generere tiltak i samarbeid med både barn og foreldre før opplysningsplikten inntrer. I tillegg til innsatsen for de minste barna, vil også tidlig innsats begrepsmessig kunne favne om barn i høyere alder, både på selektivt eller på indisert nivå i form av rask respons på oppståtte problemer hos enkeltbarn på skolen eller i miljøet barnet/ungdommen ferdes. I den sammenheng er informasjon om hvor barna selv kan ta kontakt for å melde egne eller andres problemer, viktig å synliggjøre. I Harstad har vi et nyetablert, tverrfaglig konsultasjonsteam for førskolebarn. Konsultasjonsteamet er et lavterskeltilbud til barnehageansatte, hvor man kan få belyst utfordringer og få støtte og veiledning til å agere riktig. For å gi riktig hjelp er samarbeid og koordinering av tjenestene viktig. Kommunens rutiner og prosedyrer for dette arbeidet er samlet i «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». For mange er det en utfordring å skaffe seg oversikt over tilbud og tiltak i det kommunale systemet. I Highland i Skottland får nyfødte barn oppnevnt sin egen kommunale kontaktperson som bistår i kontakten med det offentlige gjennom hele oppveksten. En slik ordning er service- og brukervennlig, og kan sikre tidlig innsats. Inspirert av dette vil Harstad etablere en samfunnsfadderordning for nyfødte. Det å ha en navngitt person å kontakte gjennom hele oppveksten, en som kjenner det kommunale systemet godt, inngir trygghet og kan senke familiens terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet. I Harstad tenker man å rekruttere samfunnsfaddere basert på frivillig innsats. Strategier: Videreutvikle kommunens forebyggende og tverrfaglige arbeid rundt barn og familier, med fokus på tidlig identifisering og tidlig innsats. 37 -43- Bedre informasjon til ansatte om kommunens interne prosedyrer og rutiner i «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Dette for å øke ansattes trygghet og kompetanse til å avdekke og bistå når barn og/eller foreldre møter utfordringer, herunder melde bekymring til barneverntjenesten. Etablere en samfunnsfadderordning, der nyfødte barn i Harstad kommune får oppnevnt sin egen samfunnsfadder, hvis oppgave er å være familiens navigator i det kommunale systemet. 6.2.4. Iverksettetverrfagligetiltaksomkan fremmebarnogungespsykiskehelse Barn er født med ulike forutsetninger og ulik motstandskraft, og god psykisk helse gjør barnet bedre rustet til å håndtere motgang og utfordringer på en adekvat måte gjennom oppveksten. De unges trivsel og helse påvirkes både av gener, personlighet og erfaringer som familiebånd, vennerelasjoner, livshendelser, økonomi og samfunnsstrukturelle forhold. Det er familien som utgjør den viktigste rammen om en god oppvekst, og velfungerende familier gir barn og unge trygghet, tilhørighet og rom for utvikling. En trygg tilknytning mellom foreldre og barn er en grunnleggende forutsetning for barns utvikling. En viktig kommunal oppgave vil derfor være å støtte foreldrene i omsorgs- og oppdragerrollen. Både Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, Pedagogisk psykologisk tjeneste og Barne- og ungdomstjenesten har egne foreldreprogrammer innrettet mot dette. Barneverntjenesten har spisskompetanse på feltet, med barnevernets hjelpetiltak er forbeholdt familier som oppfyller kravene i barnevernloven, og innvilges i vedtaks form. Kommunen har nylig etablert et PMTO-foreldreveiledningskurs i gruppe for somaliske mødre. Kurset er kommet i stand etter ønske fra det somaliske miljøet som ville lære mer om alternative oppdragelsesmetoder. Kurset er blitt godt mottatt og gjennomføres med tolk, og man tenker at tilsvarende kurs kan tilbys til foreldre fra andre utenlandske miljø. Relatert til psykiske plager og depressivt stemningsleie viser Ungdata 2015 at Harstad ligger høyere en landssnittet. Jenter er klart i overvekt. I tillegg til rene foreldrestøttende tiltak, så vil det være viktig å arbeide tverrfaglig og bredt for å møte denne utfordringen. Korus nord 38 -44- antyder at nedgangen i rusbruk og økningen av psykiske plager kan ha sammenheng med følgende faktorer: • • • • • Økt press i forhold til skole og utdanning, noe som gir høy arbeidsbelastning Ny skikkelighetskultur med fokus på helse, trening, kosthold Økende regulering og kontroll gjennom oppveksten grunnet institusjonalisering (tidlig i barnehage, deretter skole) Spill og sosiale medier har endret hverdagslivet til ungdom Ungdom er mer stressa fordi de må lykkes på mange arenaer Det vil derfor være aktuelt å iverksette tiltak på flere nivå og på flere arena for å styrke barn og unges psykiske helse. Strategier: Tilby foreldrestøttende tiltak som kan støtte og styrke foreldrene i oppdragerrollen Etablere og tilby gruppevise foreldreveiledningskurs til foreldre med utenlandsk opprinnelse Iverksette tverrfaglige tiltak (kort- og langsiktige) som kan fremme barn og unges psykiske helse. 6.2.5. Aktivinnsatsmotvoldogovergrep Det å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i et trygt samfunn, og innsats mot vold og overgrep er et nasjonalt satsingsområde. Harstad kommune prioriterer dette arbeidet fordi skadepotensialet for barn og unge som utsettes for vold og overgrep er så store og vidtrekkende, både i tid og omfang. Forskning viser at det er like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for vold, og store mørketall øker behovet for å avdekke og forebygge. 39 -45- Per i dag har barnevern og politi regelmessige samarbeidsmøter, og rutiner for oppfølging når overgrep mistenkes. Barnehuset i Tromsø er en viktig samarbeidsaktør, både som arena for dommeravhør og som veiledningsinstans for barnevernet i vold- og overgrepssaker. Utfordringsområder for handlingsplanen vil være vold i nære relasjoner, seksualisert vold, incest og seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold mot barn og unge, radikalisering og voldelig ekstremisme. (Verktøyet som skal bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme er digital veileder som kan lastes ned på regjeringens hjemmeside.) Strategier: Utarbeide en handlingsplan mot vold og overgrep Gjøre kommunens prosedyre mot vold og overgrep bedre kjent intern og eksternt. Viktig at også privatpersoner/aktører får informasjon om hvordan de skal agere ved mistanke om at barn og unge utsettes for vold og/eller overgrep. 6.2.6. Øktinnsatsforbarnifattigefamilier Det har de sendere år vært fokus på barnefattigdom i Norge. Begrepet «barnefattigdom» kan fortrinnsvis erstattes med «barn i lavinntektsfamilier». Antallet barn som opplever utfordringer grunnet foreldrenes økonomi har økt, noe som er et paradoks i et av verdens rikeste land. I 2007 bodde ca. 5% av mindreårige barn i Troms i lavinntektsfamilier som hadde opplevd lav inntekt i mer enn 3 år. Med lav inntekt menes mindre enn 60 % av medianinntekten i Norge. Blant utsatte grupper finner vi barn av foreldre med svak arbeidstilknytning, store barnefamilier og eneforsørgerfamilier. For disse barna kan situasjonen være svært vanskelig, og de kan oppleve å bli stigmatisert og ekskludert grunnet familiens økonomiske situasjon. 40 -46- I Harstad er det mange barn med flerspråklig bakgrunn som oppfyller vilkårene. Ifølge Navrapport 1/2014 er ungdom med innvandrerbakgrunn overrepresentert når det gjelder personer med lavinntekt. På bakgrunn av dette er blir det særlig viktig å ha fokus på barn og unges situasjon blant innvandrere, herunder i flyktningefamilier. Denne andelen av befolkningen må forventes å øke i de kommende årene. Det er etablert en tilskuddsordning mot barnefattigdom i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hvor lag og organisasjoner kan søke støtte til tiltak med formål å bedre muligheten for barn og ungdom å delta på sosiale arena som ferie og fritidsaktiviteter. Røde kors i Harstad har de siste par årene blitt innvilget tilskudd til Gatemegling, Utlånssentral for fritidsutstyr, og Ferie for alle. NAV har også et særlig fokus på barns vilkår i familien når de behandler søknader om økonomisk sosialhjelp. Barneperspektivet i NAV innebærer et fokus på å «se» barna når de behandler søknader fra barnas forsørgere, uavhengig av om dette er knyttet til økonomiske problemer eller andre forhold. Strategi: Utarbeide en handlingsplan mot barnefattigdom 6.2.7. Bidratiløktbevissthetombrukogferdselpådendigitalearena I Harstad prioriteres det å opprettholde fokus på nettvett og trygg ferdsel på den digitale arena. Bruken av sosiale medier øker i omfang, både som kommunikasjons- og samarbeidsarena. Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier ved å være mer uformelle og brukerstyrte, noe som stiller større krav til varsomhet og en bevisst holdning til egen atferd på den digitale arena. En negativ eksponering kan få store konsekvenser, og det er vanskelig å få slettet data. I Harstad har vi, i likhet med landet for øvrig, utfordringer rundt elever som blir negativt eksponert på sosiale media. 41 -47- Det er også et sosialt perspektiv i dette, og det er at tiden man bruker på å være tilgjengelig online påvirker evnen til å være sosialt til stede. Mer sosial isolasjon kan også bli en konsekvens av økende tid on-line. Helsestasjonen observerer foreldre som har mer oppmerksomhet på mobiltelefonen enn på barnet sitt. Mangel på blikkontakt og oppmerksomhet kan påvirke barnets utvikling negativt. Foreldre er også rollemodeller gjennom hele barnets oppvekst. Strategier: Opplæring i trygg ferdsel og nettvett til barn, ungdom og deres foreldre for å unngå digitale krenkelser og digital mobbing av barn og unge Bevisstgjøre de voksne på at de er forbilder og rollemodeller, og at det er viktig å være off-line og tilgjengelig for barnet sitt. 7. EVALUERING AV STRATEGISK PLAN Strategisk plan evalueres årlig i Forebyggende forums junimøte, første gang i 2016. Det som skal evalueres er status i arbeidet med strategiene. 42 -48- Vedlegg1:Skole - Alternativeopplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer. Det har vært gitt oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på ALA i regi av Stangnes 8-13. Tilbudet gis til elever som av ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd, til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen både i Harstad og nasjonalt. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de gir en bedre hverdag for denne elevgruppen. Inntaksteam Teamet består av leder PPT, Rektor v/Stangnes 8-13, rektor v/Grytøy oppvekstsenter og skolefaglig rådgiver. Skolene søker om tiltak etter aksept fra foresatte. Det kan søkes kontinuerlig, og gjennomførte tilbakeføringer til hjemmeskolen frigjør kapasitet for nye inntak. Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for, hva slags støttetiltak/kompetanse/veiledning hjemmeskolen har behov for. Dette vil være i nær dialog med rektor på hjemmeskolen til eleven. Det er et mål å utvikle koordineringen av tiltakene, både mot eleven og mot hjemmeskolen. Barnetrinnet vil i hovedsak få bistand på hjemmeskolen. På ungdomstrinnet vil det bli gitt bistand på hjemmeskolen eller i et skoletilbud utenfor hjemmeskolen for en periode. Modell for tilbakeføring til hjemskolen Dersom det skal søkes til en alternativ læringsarena, skal tiltak på hjemmeskolen være prøvd ut i forkant. Slike tiltak skal ha som hovedmålsetting at eleven i størst mulig grad skal tilbakeføres og inkluderes på hjemmeskolen. PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet ved hjemmeskolen og gir veiledning for videre arbeid. Målet er at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte av deltakelsen. Lærere fra alternativ opplæringsarena vil følge eleven i arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen. Hvordan forberede en god tilbakeføring til hjemmeskolen? Ved inntak av en elev til alternativ opplæringsarena vil det ut fra analyse/kartlegging gjennomføres en kompetansehevingsstrategi som f.eks kan være å jobbe med systemrettede tiltak både for klassen, teamet eller skolen. Dette basert på faglig veiledning, skolevurdering, konsultasjon eller rådgiving. Lærer fra alternativ læringsarena kan knyttes tettere til veiledning, for å bygge opp kompetansen på hjemmeskolen. Omfanget av oppfølgingen på hjemmeskolen vil være behovsstyrt. Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som inneholder: Tidsperspektiv for arbeidet Omfang Behov for kompetanseutvikling Oppfølging Ansvar Evaluering Prosessen gjennomføres over så kort tid som mulig. Unntaksvis kan løsningen være å jobbe mot tilbakeføring på videregående skole. 43 -49- Vedlegg2:Organisasjonskart Organisasjonskart som viser organiseringen av Harstad kommunes administrasjon 44 -50- Vedlegg3:Navndeltakereistrategiarbeidet Prosjektansvarlig: Henry Andersen, kommunalsjef Gruppe: Skole Turid Furumo Gunn-Karin Agersborg Per Pedersen Torleif Johnsen Lisa A. Angell Mona Fagerland Ranveig Heide Ola Sandness Magne Johansen Elise Klausen Jensen Gruppe barnehage: Ingvild Rogstad Kirsten Evjen Charlotte Espejord Rune Stenstrøm Rita Hansen Unn Lunde Lise Mortensen Anne Lise Abrahamsen Anja Strande Gruppe kultur og fritid Vera Ridderseth Benedikte Bottolfsen Eddmar Osvoll Hallvard Bakkelund Kamilla Heggelund Knut Steen Line M. Rubach Gruppe forebygging Elin Kjernåsen Trond Henningsen Siv-Tone Furu Jørn Hjellnes Ingvild Elise Østby Lise Voktor Marianne Johansen Funksjon Prosjektgruppeleder Prosjektgruppeleder Politiker, KRF Politiker, FRP Politiker, AP Fagforbundet Utdanningsforbundet Harstad kommunale foreldreutvalg Kvalitetsutvalg skole Harstad ungdomsråd Vara Funksjon Prosjektgruppeleder Politiker, Rødt Politiker, FRP Politiker, H Fagforbundet Utdanningsforbundet H. kommunale foreldreutvalg Kvalitetsutvalg barnehage Harstad ungdomsråd Vara Funksjon Prosjektgruppeleder Politiker, FRP (for Finn-Ero Bustadmo) Politiker, SP Harstad kulturskole, enhetsleder Harstad ungdomsråd Fagforbundet Harstad bibliotek, enhetsleder Vara Maren Aurebekk Funksjon Prosjektleder / - gruppeleder Politiker, AP Norsk Sykepleierforbund Harstad kommunale foreldreutvalg Ungdomsrådet Helsesøster Barne- og ungdomstjenesten, enhetsleder Vara Johnny Kristiansen, SV Morten Rennemo Greta Iversen Morten Rennemo Liv K. Lauritsen Reidulf Solbakken 45 -51- LINKER: Harstad kommunes hjemmeside www.udir.no Barnehageloven Forskrift om rammeplan for barnehagen Kompetanse for fremtidens barnehage www.udir.no Lenden skole og ressurssenter Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Kunnskapsløftet Djupedalutvalget: NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Ludvigsenutvalget:NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag Rundskriv: Udir-3-2010: alternative opplæringsarenaer Informasjon om planens bilder: Forsidebildet er barn i Harstad skoles musikkorps Bilde side 19 er tatt i Seljestad ungdomsskoles kantine. Bilde side 26 er hentet fra Harstad kulturskoles forestilling «Trollmannen fra Oz». Bilde side 13 er samme som forsiden på «Ved unge krefter» 2011 – 2014. 46 -52- Navn deltakere i strategiarbeidet Prosjektansvarlig: Henry Andersen, kommunalsjef Gruppe: Skole Turid Furumo Gunn-Karin Agersborg Per Pedersen Torleif Johnsen Lisa A. Angell Mona Fagerland Ranveig Heide Ola Sandness Magne Johansen Elise Klausen Jensen Gruppe barnehage: Ingvild Rogstad Kirsten Evjen Charlotte Espejord Rune Stenstrøm Rita Hansen Unn Lunde Lise Mortensen Anne Lise Abrahamsen Anja Strande Gruppe kultur og fritid Vera Ridderseth Benedikte Bottolfsen Eddmar Osvoll Hallvard Bakkelund Kamilla Heggelund Knut Steen Line M. Rubach Gruppe forebygging Elin Kjernåsen Trond Henningsen Siv-Tone Furu Jørn Hjellnes Ingvild Elise Østby Lise Voktor Marianne Johansen Funksjon Prosjektgruppeleder Prosjektgruppeleder Politiker, KRF Politiker, FRP Politiker, AP Fagforbundet Utdanningsforbundet Harstad kommunale foreldreutvalg Kvalitetsutvalg skole Harstad ungdomsråd Vara Funksjon Prosjektgruppeleder Politiker, Rødt Politiker, FRP Politiker, H Fagforbundet Utdanningsforbundet H. kommunale foreldreutvalg Kvalitetsutvalg barnehage Harstad ungdomsråd Vara Funksjon Prosjektgruppeleder Politiker, FRP (for Finn-Ero Bustadmo) Politiker, SP Harstad kulturskole, enhetsleder Harstad ungdomsråd Fagforbundet Harstad bibliotek, enhetsleder Vara Maren Aurebekk Funksjon Prosjektleder / - gruppeleder Politiker, AP Norsk Sykepleierforbund Harstad kommunale foreldreutvalg Ungdomsrådet Helsesøster Barne- og ungdomstjenesten, enhetsleder Vara -53- Johnny Kristiansen, SV Morten Rennemo Greta Iversen Morten Rennemo Liv K. Lauritsen Reidulf Solbakken Behandling av høringsinnspill Nr. Høringsinstanser 27 Park- og idrettsrådgiver 26 Helsehuset 25 24 23 22 KUB – fag KUB Harstad SV Private barnehager FAU Bergseng skole v/ leder Stine R. Larsen Harstad kommunale foreldreutvalg v/ leder Helene Hernes (om kultur og fritid) Troms fylkeskommune, Kulturetaten 21 20 19 Harstad kommunale foreldreutvalg v/ leder Helene Hernes 18 Harstad kommunale foreldreutvalg v/ leder Helene Hernes (om ALA) Stine R. Larsen (forslag til endringer) 17 16 Utdanningsforbundet 15 Sørvik oppvekstsenter 14 Delta 13 Fylkesmannen i Troms 12 Det pedagogiske personalet ved Harstad skole Kommentarer Tas til etterretning og innarbeides i punkt 5.1. og 5.2.2. Tas delvis til etterretning, og innarbeides i punkt 4.2.3. Tas til orientering av kultur og viser til hovedmål i punkt 5.2. Det vises til planens avgrensing i revidert punkt 1.4. samt revidert punkt 6.2.2. Tas til orientering. Tas til orientering. Tas delvis til etterretning, tall i punkt 3.1. justeres Tas delvis til etterretning i punkt 2.1. Utredning knyttet til boligmasse og renovering av kommunale bygg pågår. Tas til orientering. Tas delvis til etterretning. Viser til punkt 1.4 og revidert punkt 5.1. Innholdet i innspillet vil være en naturlig del av kommunens fremtidige kulturplan.Innspill til punkt 5.2.1 tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 5.2.1 Det vises til gjeldende planverk for trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune 2010-13. Planen gir strategiske føringer og gir oversikt over gjennomførte tiltak, reviderte tiltakslister og beskrivelse av nye, endrede eller utgåtte tiltak samt andre aktuelle forhold for den enkelte skoles nærområde. Innspillet tas til orientering. Tas til orientering. Tas delvis til etterretning og innarbeides i tekstens punkt 2.1. og punkt 5.2.2. Se også 3. strategi under punkt 5.2.2. Setning fjernet i pkt 3.1. Tas delvis til etterretning og innarbeides i planens punkt 4.2.1. og punkt 5.2.2. Det vises til punkt 5.2.1, punkt 5.2.3 samt punkt 5.1 om «utvidet kulturbegrep». Innspill tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 4.2.3. samt punkt 5.2.2. Se også 3. strategi under 5.2.2 og punkt 6.2.3. om tverrfaglige team. Det vises til pkt. 1.4. og gjeldende planverk for trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune 2010-13. I forhold til fysisk aktivitet og skolevei vises det til Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser med tiltaksplan. Innspill tas til orientering. Tas til etterretning og innarbeides i punkt 1.4. og kapittel 6, herunder nytt punkt 6.2.1. Endret pkt 3.1, og 3.2.3. Nytt pkt 3.2.3. (tidligere pkt 3.2.3 er nå pkt 3.2.4) Det vises til Kompetanseplan for ansatte i grunnskole og Voksenopplæring 2013- 17 og Plan og veileder for opplæring av flerspråklige elever. Innspill tas til orientering. -54- 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Koordinerende enhet Innspill tas delvis til etterretning ved tilføyelse i punkt 2.1. For øvrig vises det til punkt 1.4. samt kommunal prosedyre: Krenkende atferd i skole og SFO. Prosedyren viser tiltak skolene har for å forebygge, avdekke og behandle saker om krenkende atferd. Den enkelte skole har en egen prosedyre som er forpliktende for skolenes personale og skal revideres ved behov og minst hvert andre år. Innspill tas til orientering. Fellesorganisasjonen (FO) Det vises til punkt 1.4. om avgrensing av planen mot helse, samt planens strategiske nivå. Tidligere punkt 6.2.3. er revidert og blitt nytt punkt 6.2.4. Punkt 6.2.5. er revidert og blitt nytt 6.2.6. Kommunen skal i samarbeid med private og frivillige aktører sørge for at det finnes et tilbud til alle brukergrupper. Arbeidet koordineres av kulturenheten ved kulturrådgiver. Viser til punkt 5.1 om «utvidet kulturbegrep» samt revidert punkt 5.2.3. Innspill tas delvis til etterretning. SFO-lederne i Harstad Det vises til tjenestebeskrivelse for skolefritidsordningen. Innspill kommune tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 2.1. RehabiliteringsDet vises til punkt 1.4. og planens avgrensing, samt kommunal koordinator prosedyre: Krenkende atferd i skole og SFO. Innspill tas til orientering. Harstad bibliotek Det vises til eksisterende samarbeid skapt gjennom DKS, som arena for videreutvikling av meningsfulle kulturmøter. Det vises til punkt 1.4 og revidert punkt 5.1. Innspill til punkt 5.2.3. tas til etterretning og innarbeides. Utdanningsforbundet/Sko Tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 1.3. lenes landsforbund på Bergseng skole Kvalitetsutvalg for skole Innspill tas til etterretning og innarbeides i planen. (KUS) FAU Stangnes 8-13 Innspillet tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 4.2.3. Fagforbundet i Harstad Innspill tas delvis til etterretning og innarbeides i punkt 2.1. Ansatte på ALA Innspill tas til orientering. Skolenes landsforbund Det vises til kommunal prosedyre: Krenkende atferd i skole og SFO. Det vises også til kommunens elektroniske avvikssystem som er tilgjengelig for samtlige ansatte i kommunen. Innspill tas til orientering. -55- Side 1 av 1 Fra: Hugo Lilleng[[email protected]] Dato: 30.04.2015 09:37:19 Til: Postmottak Harstad kommune Tittel: Hei Høring "Strategisk plan for oppvekst 2015 - 2020" Viser Til punkt 4.2.3 Slik strategien her er formulert, er det lite forpliktende for skoleleder ift arbeid mot mobbing og vold i skolen. Dette MÅ bli tydeligere formulert slik at skoleleder vil MÅ rapportere videre all mobbing og vold i skolen slik at skoleeier får kjennskap til det som skjer ute i skolen. Vi snakker her om avviksmelding av alle hendelser, slik at dette kan settes i system. Videre kan tiltak settes inn fra skoleeier der arbeidet mot mobbing og vold ikke er tilstrekkelig. Strategien må ikke være en anledning til ansvarsfraskrivelse for skoleeier. Videre burde strategiene være lik ved alle skolene. Kommunen burde ha en klar å tydelig handlingsplan for mobbing og vold som alle skolene SKAL følge. Skolene velger i dag den billigste løsningen og det er skjelden den som gir best resultat for offeret. Slik det er nå, er det KUN gjennom elevundersøkelser dette kommer frem og det er ikke tilstrekkelig. Vi vet alle at elever IKKE er helt ærlig på slike undersøkelser, derfor kommer ikke alt frem. Jeg har selv som lærer og far dyp kjennskap til nettopp dette. Vi har hatt mobbeproblematikk i en klasse hvor vi jobbet opp mot flere offer og mobbere. Ved undersøkelsen var det ingen som hadde mobbet og ingen var blitt mobbet! Mvh Hugo Lilleng Seljestad u.skole Skolenes Landsforbund -56file:///C:/PdfConverterDocProcessingDirectory/EPHORTE/512770_FIX.HTML 06.05.2015 Svar på høring i forbindelse med ny Strategisk plan for oppvekst Ansatte på Alternativ læringsarena, ALA Birgit Simonsen, Ann Turid Sandberg og Fred Jørgensen Strategisk plan for oppvekst er ute til høring. Vi ønsker å knytte kommentarer til skoledelen og i den alternative læringsarenaer. Dokumentet har mange fine formuleringer og framstår for de fleste som et godt framlegg. Det er ikke tvil om at skolene i Harstad er aktive i en prosess knyttet opp mot K06 og at det er satses på kompetanse- / kunnskapsøkning, da først å fremst knyttet opp mot normaleleven og de flinkeste. Vi ønsker ikke å fremstå som motstandere av skoleutvikling, les: forbedring av skolen som læringsarena. Det vil vi være en del av. Den delen av dokumentet som omhandler alternative læringsarenaer har vi derimot sterke meninger om, og vi mener at man utvikler seg i en feil retning. Vi skal på saklig måte prøve å få frem våre synspunkter. Prinsippene man nå skal følge er: A. Inklusjon; at hjemmeskolene skal bli flinkere til å gi tilrettelagt undervisning til alle. B: Tilbakeføring. Når elever blir tatt inn på ALA, skal man med en gang starte en prosess for raskest mulig tilbakeføring til hjemmeskolen. C: Inntak/tilbakeføringer skal skje kontinuerlig og styres av PPD. Hvis man ikke kjenner de ulike problemstillingene hos elever som alternative skoler i Norge jobber med, kan man lett se på disse punktene som naturlige og logiske. I det nasjonale alternative skolemiljøet er disse tankene kjent få å slå negativt ut for en stor del av elevgruppen, og da spesielt de som sliter med psykososiale vansker og som trenger lang tid for å kunne gå tilbake til hjemmeskolen. Dem er det dessverre mange av! Artikkel i HT`s nettavis 14.05.15: «Jenter i Harstad sliter mer psykisk enn jenter ellers i landet». Dette framkommer i rapporten fra Ungdata-undersøkelsen 2015 for Harstad. De fleste av disse elevene trenger i en fase av livet først og fremst stabilitet og ro. Vi kan ikke møte dem med at «du må fortest mulig vekk herfra». ALA ble opprettet i 2003 for å gi et tilbud til de elevene i Harstad som av ulike årsaker ikke klarer seg i normalskolen. Vi har, senest dette skoleåret, blitt omtalt som en suksess-historie av både enhetsleder og assisterende rådmann. Våre elever har en lavere frafallsprosent på videregående skole enn normalskolen og de aller fleste foreldrene og elevene har vært svært fornøyde med tilbudet her. For oss er det derfor en gåte hvorfor man skal endre det som har vært våre suksessfaktorer uten at tilbudet her blir evaluert på en grundig måte. 1. Høringsprosessen Da rådmannen framla et såkalt styringsdokument for over et år siden, begynte mye av rutinene for driften av ALA å forandre seg, etter vår mening i strid med det politiske vedtaket i 2006. Det medførte blant annet at ALA's lærere ikke skulle få lov til å informere lærerkollegiene ute på ungdomsskolene i Harstad eller foreldre om ALA, verken om erfaringer med elevtyper, problemstillinger, gruppesammensetninger, statistikk etc. Det skulle ikke «rekrutteres til segregerte tiltak», ble det sagt. -57- Vi merket også at det ble en dreining av elevsyn til å bli mer skoleformalistisk og målstyrt, og at psykososiale problemstillinger, sosial angst, gruppesammensetning; ulike menneskelige problemstillinger, ble skjøvet til side. Dette medførte at vi lærere på ALA måtte sette våre elever og foreldres perspektiv på dagsorden og forsvare disse. Vi framla klare synspunkter på at man ikke kunne endre opplegget uten at det ble gjort en grundig evaluering av det tilrettelagte tilbudet på ALA og i Harstad generelt. Det har vi ikke nådd frem med. Det statistiske materialet vi har etter 13 års drift gjør at vi klart og tydelig ser for oss at ei endring i den retning som høringsutkastet peker mot, vil ødelegge de viktigste suksessfaktorene våre. Kortfattet statistikk: Av de 82 elevene som har gått her siden 2003, mener vi med stor sikkerhet at: - 52 har hatt godt utbytte av tilbudet på ALA, 17 av disse svært godt! Det bekreftes også av foreldrene i en tidlig undersøkelse i forbindelse med videreutdanning på HIH. – 23 på skole har «flytt» gjennom skoleåret, men har følt trivsel, fått til noe og kommet seg videre på skole. – 7 av elevene har overhode ikke respondert på tilbudet og vært nødt til å tilbakeføres til hjemmeskolen. 3 av disse ble «tvunget» inn og hadde ikke egenmotivasjon, de 4 siste hadde ikke tiltak/overskudd til å gjøre noe som helst. – Mer enn 95% av elevene har slitt med ulike sosiale relasjoner som har påvirket den psykiske helsen. Alle de som er omtalt her var elever som ikke opplevde forsvarlig mestring på heimeskolen. Det viktigste var kanskje å mestre livet. ALA utgjorde en viktig forskjell. Vi har som sagt, fra enhetsleder og fra assisterende rådmann , stadig fått høre at vi i Harstad besitter en unik kompetanse og erfaring. Det mener vi også. Ikke minst etter vårt medlemsskap i FAS, Fellesorganisasjonen for Alternative Skoler, som i de fleste årene av vår drift har gitt oss årlig kompetanseheving og et bredt bilde av ulike tiltak i Norge. Det føltes derfor litt rart at vårt bidrag til å lage et høringsutkast for ny strategisk plan for oppvekst ikke var ønsket. Når man så sent i prosessen som ca. 20. mars, setter ned en gruppe som skal se på skolesiden av ny strategisk plan for oppvekst og skal være ferdig med sitt arbeid i april, virker det som om man har hastverk. Det er betenkelig at gruppa som har utarbeidet utkastet, er sammensatt av medlemmer som har like synspunkter og som har hatt et tett samarbeid over lang tid. Det legges ikke til rette for at man skal innhente et bredt spekter av informasjon og meninger. Dette gruppearbeidet ble altså gjennomført av ei gruppe som på forhånd hadde bestemt seg for resultatet – uten innspill fra ansatte fra ALA. Høringsutkastet er derfor til forveksling lik styringsnotatet som har eksistert i snart to år. En høringsperiode på ca 5-6 uker er i tillegg alt for kort til å gi høringsinstansene reelle muligheter til å skaffe seg tilleggsinformasjon og en bredere kunnskapsbakgrunn før man gir et tilsvar. Dette kan ikke kalles en tilfredsstillende demokratisk prosess. 2. Kommentarer til pkt 5.2.1, Alternative læringsarenaer I dokumentet står det: «I de senere år har vi sett en dreining i elevmassen fra mye og alvorlig problematferd til en elevmasse som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring». -58- Det er her vi ser høringsutkastets største paradoks. ALA's kanskje største suksessfaktor har nettopp vært elever som har etablert et negativt syn på egne liv, hatt et dårlig forhold til hjemmeskolen, medelever, slitt med sosiale relasjoner, vært sinte og frustrerte, hatt et problematisk forhold til foreldre og andre autoriteter, ikke følt seg integrerte etc., etc. Denne elevgruppen, riktignok bredspektret, er ikke elever som man «helbreder» over tidsbegrensede tilbud. Det tar erfaringsmessig 2-3 måneder bare å bryte autoritetsbarrierer og skape gode relasjoner til disse elevene. Deretter kommer en langsom prosess for å gjøre dem postitive og få troen på et videre skoleløp. Det er etter vårt syn svært uheldig at man legger opp til å legge lokk på informasjonen om ALA til foreldre, elever og lærere. Elever som kommer inn under denne kategorien og som høringsdokumentet hevder øker i frekvens, trenger mer informasjon for å bli fanget opp. Det er enhver foresatt's rett å vite om hvilke tilbud som finnes i kommunen når man opplever at barna deres viser regn til vantrivsel, føler seg lite verdsatt, blir mobbet, må tvinge seg på skolen, blir mobbet, har vondt i magen osv.. Da kan en periode eksempelvis på ALA med muligheter for opptil fullverdig skoletilbud, være det rette. I en tidsperiode som er nødvendig for den enkelte, ikke styrt av forhåndsprosedyrer. Det er viktig å respektere foresattes rett til å være parameter for barnas psykiske helse! Vi har erfart at et system hvor PPD alene skal finne hvilke kandidater som bør få sitt tilbud på ALA, medfører at nåløyet blir altfor trangt. Det har gitt oss elever som har et svært stort behov for tilrettelegging, en svært ulik elevgruppe og ført til mange enetimer. I dette systemet kan 4 elever være maksimum på 3 lærere for at opplegget skal fungere. Dette er heller ikke elever som man ikke «helbreder» på kort tid og tilbakefører til hjemmeskolen. NB! Vi mener selvfølgelig at alle elever som skal få sitt tilbud på ALA skal ha sakkyndig vurdering fra PPD. Slik har det alltid vært. Inklusjon/segresjon De fleste elevene har søkt ALA frivillig fordi de av ulike årsaker ikke har følt seg inkludert på hjemmeskolen. Mange har følt at ALA for første gang ga dem følelsen av å være integrert! Segresjon er i praksis mer vanlig i en normalskole enn på en frivillig arena. Følelsen av å være segregert er sterkere i en slik sammenheng enn når man er sammen med andre som har behov for spesiell tilrettelegging. Ordet segregert er i høringsdokumentet brukt bevisst og er negativt vinklet. Den mest alvorlige segregering skjer internt på hjemmeskolen når enkeltelever med psykiske vansker ikke oppnår tilhørighet med eleven i klassen – og ikke opplever å få nødvendig hjelp og forståelse. Denne formen for segregering omtales ikke i rådmannens dokument. Inntaksteam Vi registrerer at erfaring fra ALA's historikk ikke er ønsket i inntaksteamet. Den retten ha vi alltid hatt. At vår «unike» kompetanse ikke blir verdsatt her må skyldes at vi bare er ansatte? Hver for seg kan man si at teamet består av flinke fagfolk på sine felt, men ingen har erfaring med hvordan ulike problemstillinger/diagnoser hos elevene kan/skal fungere i en gruppesammensetning. Det siste året har vi sett resultatet av dette. -59- Likeverd Når foresatte gir uttrykk for at de ser positive endringer i barnas psyke etter få uker på ALA, har det vært et godt parameter for at de føler seg sett og verdsatt. De har sett humøret komme tilbake og at manglende lyst til å stå opp om morgenen har forsvunnet. Våre elever har med ord og atferd vist at de har følt likeverd når de kom bort fra en arena hvor de ikke følte mestring. Kontinuerlige inntak og tilbakeføringer. Vår elevgruppe er svært sårbar. Trygghet, tillit og gode relasjoner bygges over lang tid. Vi er ikke imot at elever tilbakeføres når de er klare for det, men et prinsipp som signaliserer overfor disse sårbare og utrygge elevene at de snarest mulig skal vekk fra arenaen de ønskes velkommen til, vil skape uro hos dem. Et inn/ut-system fører erfaringsmessig til et kaotisk system både hva gjelder undervisningsstrukturen og på det sosiale område. Det vil alltid være elever som vil trenge et heltidstilbud! Det kreves en faglig struktur som bygges opp over tid. Noen er for syke til å være i vanlig skole. I den sammenheng er faste faglærere svært viktig! Når det kommer inn nye elever følger det gjerne med ei «bestilling» fra hjemmeskole/PPD, samtidig som aldersgrupper på ungdomstrinnet blandes. Da må struktur, gruppe sammensetninger og fagfordeling stokkes om. På en arena som ALA er kontinuitet viktig! Sitat: «Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for.....osv.». De to siste årene har vi ikke hatt innflytelse på inntak/gruppesammensetninger, og vi har sett resultatet av det. Konklusjon At man har som prinsipp at alle skolene skal bli flinkere til å inkludere og gi bedre tilrettelagte tilbud, er selvfølgelig positivt og riktig. Det er likevel ikke betryggende at endringene i alternative tiltak kommer i ei tid da: • lærertettheten blir mindre • økonomien til delingstimer reduseres • det skrives side opp og side ned om økende problemer med psykisk helse hos skoleelever • innholdet i skolen blir stadig mer teoretisert • målstyring, underveisvurdering og fremovermeldinger øker presset på barna • praktiske ferdigheter nedprioriteres Flere skoler har ikke plass/rom for kreative/praktiske aktiviteter/fag. I Harstad fremsnakkes for tiden Terje Ogden og hans prinsipper samtidig som Lenden skole i Stavanger skal være rollemodell. Her er prinsipper som korttidstilbud og tilbakeføringer sterkt gjeldende. Dette er en annen type tilbud enn det som har vært (og fortsatt bør være) målet for ALA i Harstad. Sammenligningen blir feil. Det er verd å merke seg at store arenaer kan gi såvel heltidstilbud som korttidstilbud. Det er de rustet for. Så lenge Harstad har kun ALA med tre lærere som spesialpedagogisk tilbud, er det prinsipielt riktig at man prioriterer de elevene som trenger langvarig oppfølging (les: min ett år). En kombinasjonsdrift med både korttidstilbud og lengre stabile tilbud vil ikke funger på en liten arena slik ALA er. Omlegging til slik drift krever med stor sannsynlighet økt lærerressurs! -60- Da ALA ble opprettet i 2003 var det en delegasjon fra Harstad i Trondheim for å studere deres tilrettelagte opplegg. Trondheim kommune har siden utviklet seg videre og fått fram en modell som vi mener favner bredt. Det er et sterkt pedagogisk fagmiljø som jobber tett med alle skolene i kommunen. Her driftes ulike type tilbud. Det samme gjøres i Bergen. I disse to store byene samt i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Larvik osv. osv., driftes det heltidstilbud. Lederstruktur ALA har vært en suksesshistorie. Godt at assisterende rådmann og mange foreldre bekrefter dette. Det gir grunnlag for heller å tenke styrking/utvidelse/utvikling i samme tanke. Ledelsesstrukturen har dog ikke vært tilfredsstillende! Avstanden til nærmeste leder og til de fora hvor erfaringer utveksles og diskusjoner foregår har vært for stor. Dette har medført at ALA ikke har blitt framsnakket og at de erfaringene som er gjort ikke er videreført. Ingen har talt ALA's sak i rektorkollegiet. Ingen har talt disse elevenes (og foresattes) sak – fokus har vært 100% på inkludering i hjemmeskolen. Dette er en målsetting elle er enige i, men i hverdagen for en del elever er det fortsatt ikke slik - og det er neppe noen gang mulig å ha et tilbud på en stor skole med et krevende stort sosialt miljø som klarer å inkludere de som sliter mest psykisk og sosialt. Da er det viktig at man – i en livsfase – kan tilbys tetthet og trygghet i et lite, alternativt miljø. Disse momentene understreker behovet for at ALA styrkes med en avdelingslederressurs som inkluderer arenaen den alltid pågående skoleutviklingen i kommunen. Den kompetansen som lærerne på ALA innehar formelt såvel som via erfaring, bør utnyttes i stedet for å ties ihjel slik vi har opplevd de to seneste årene. Det har også utviklet seg en situasjon hvor Stangnes 8-13 «konkurrerer» om en posisjon og blir en slags rival til ALA om elevene. Det er verdt å merke seg at Stangnes 8-13 har gitt beskjed om at elever som trenger enetimer i fag samt elever som trenger en forutsigbar hverdag, ikke bør søke om plass ved Stangnes. I tillegg er det i PPD-systemet ønsker om økte ressurser til PP- tjenestens skoleteam. Skoleteamet gjør en viktig – men helt annerledes jobb enn ALA. Skoleteamet underviser ikke, de driver ikke med spesialpedagogikk. Teamet må gjerne styrkes,men når PP-tjenesten ønsker å hente stillinger/ressurser fra ALA, blir dette svært galt. Så kan man spørre hva slags rolle PP-tjenesten – med denne «kampen» om ressurser som bakgrunn – vil spille når det skal tilrås at elever får tilbud ved ALA. PP-tjenesten får en svært uheldig dobbeltrolle når den ønsker å bruke av ALA's stillingsressurs. Da kan de ikke samtidig tilrå tilbud som krever stillinger ved ALA. Tjenesten har faktisk satt seg i en inhabil rolle i forhold til å tilrå ALA som tilrettelagt spesialpedagogisk tilbud. Og foresatte skal fortsatt ikke få informasjon eller søke. For å løse sammenblandinger i roller og skape større helhetlig tenking i et bredt tilrettelagt tilbud for skoleelever i Harstad kommune, foreslår vi at man ser på muligheten til tilføre en administrativ ressurs som gir ALA muligheten til representasjon og medinnflytelse. «Man har ikke med et annet menneske å gjøre uten å holde en del av dets liv i sin hånd». Mvh oss på ALA. Birgit S. Hartvigsen, Ann Turid Sandberg, Fred Jørgensen -61- -62- Side 1 av 1 Fagforbundet Harstad Høring- « Strategisk plan for oppvekst 2015-2020» for Harstad kommune Fagforbundet Harstad har følgende innspill til « strategisk plan for oppvekst 2015-202». Skolefritidsordningen tilhører en del av tilbudet barn/unge har i Harstad kommune. Opplæringslovens §13-7 hjemler kommunene forpliktelse i forhold til SFO. Det bør i punkt 2. framkomme noe generelt om skolefritidsordningen. I punkt 2.1 under skole vil det være naturlig å legge til SFO. SFO Harstad har i dag kommunale SFO ved hver av de enkelte barneskolene. SFO er et frivillig omsorgs, tilsyns- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for elever fra 1-4 trinn, barn med særskilte behov fra 5- 10 trinn kan søke om et utvidet SFO tilbud. Det bør under punkt 4. skole, framkomme status, utfordringer, målsettinger og strategier for Skolefritids tilbudet. Det er viktig at SFO i Harstad kommune har likeverdig og god kvalitet, med motiverte, engasjerte ansatte, tverrfaglig samarbeid med interne/ eksterne med parter, og et godt kulturelt tilbud. Med vennlig hilsen Rita I. Hansen HTV, Fagforbundet Harstad -63file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\514856_FIX.HT... 19.05.2015 Side 1 av 1 Denne høringsuttalelsen kommer på vegne av FAU ved Stangnes 8-13. Utkastet til «Strategisk plan for oppvekst 2015-2020» synes overordnet å være en god strategi, og den peker på flere gode strategier/tiltak for å ivareta barns oppvekstvilkår. Utkastet er imidlertid mangelfullt med hensyn til forebyggende tiltak med lav terskel for ungdommer, spesifikt for elever i ungdomsskole og videregående skole. Den siste Ungdataundersøkelsen har avdekket at ungdomsskoleelever i Harstad har større problemer relatert til mental helse og ensomhet enn landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsverdig, og rettferdiggjør at Harstad kommunes strategiske plan for oppvekst inkluderer tydelige strategier/tiltak som ivaretar også denne gruppen barn og ungdommer. Veldig mange ungdommer har en feilaktig oppfatning av at «Det må være noe galt med meg», «Det er bare jeg som har det akkurat slik jeg har det», og så videre. For ungdommer som er inne i de mest sårbare årene av oppveksten, kan det i mange tilfeller være problematisk å henvende seg til foreldre/lærere i første omgang, ofte fordi de tror at de voksne ikke forstår. For å bøte på dette, vil det være hensiktsmessig å gjøre voksne med faglig kompetanse innenfor fysisk og psykisk helse mer tilgjengelig for elevene. Utfordringen er at de må være tilgjengelig i så stor grad at elevene lærer at denne personen faktisk har mye kompetanse om det som opptar/plager dem, og at de føler at de «kjenner» vedkommende uten at personen blir «for nær» og derfor kan komme i konflikt med venner og skolekamerater. Et for oss i FAU ved Stangnes 8-13 åpenbart svar på denne utfordringen vil være å styrke skolehelsetjenesten. Harstad kommune trenger flere helsesøstre som har en mye større reell tilgjengelighet enn i dag; en halv dag i uken på hver skole er alt for lite. I tillegg må det legges til rette slik at helsesøstrene oftest mulig er inne i klassene, dette kan muligens legges i tilknytning til skolefagene som omhandler kropp og helse men også i andre situasjoner. Helsesøstrene må ikke fortsette å være en person man først og fremst ser i forbindelse med vaksiner. FAU ved Stangnes 8-13 mener derfor at kapittel 6. forebygging utvides med et delkapittel som beskriver forebyggende tiltak rettet spesielt mot barn og unge over barneskolealder, og at man i dette nye delkapittelet legger til rette for en styrking av skolehelsetjenestens tilbud for å tidligst mulig kunne oppdage og møte ungdommer som har problemer. Vi mener at en slik styrking på sikt vil være ressursbesparende, ved at ungdommene tidlig kommer i kontakt med en helsefaglig ressursperson som ofte vil kunne løse problemene uten å involvere de større tiltakene som er beskrevet andre steder i strategien (Forebyggende forum, Familiens hus, etc.). Med vennlig hilsen Trond Solberg FAU, Stangnes 8-13 -64file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\515294_FIX.HT... 20.05.2015 4.SKOLE 4.1.Statusogutfordringer Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra 1. – 10. trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra 1.-7. trinn. Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger. De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på mellom 2800-3000 elever i grunnskolen. Sentrumsskolene, Bergseng og Kila vokser på grunn av tilflytting, først og fremst flerspråklige familier, men også flytting innad i kommunen. Tilgang på ledige tomter er avgjørende i forhold til vekstområder i kommunen. Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene samtidig som en øker lærernes kompetanse. I perioden 2015-2017 er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Detter er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom barnehage og næringsliv. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter og videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. Inneværende skoleår deltar 10 lærere på videreutdanning, 4 skoleledere på rektorutdanningen og 9 lærere på masterutdanning i aksjonsforskning. For skoleåret 2015/16 er 13 lærere godkjent av skoleeier og 1 skoleleder skal begynne på rektorutdanningen. IHarstadønskervietgodtogtrygtopplæringsmiljøforelevene.Elevundersøkelsengjennomføres årlig,ogelevenesvarerpositivtiforholdtilmotivasjon,mestringogtrivseliskolen.Samtidigviser resultatenefranasjonaleprøverogeksamenatvimåfortsetteåprioriteretidliginnsatsog systematiskarbeidmedgrunnleggendeferdigheterpåalletrinn. Ludvigsenutvalgetutrederelevenslæring ifremtidensskole.Paralleltmeddettearbeidetpågår Djupedalsutvalgetsutredningavelevenespsykososialearbeidsmiljø.Utredningen«Åhøretil»skal vurderedesamledevirkemidlerforåbedredetpsykososialeskolemiljøet,ogforeslåtiltakforå motvirkekrenkelserogmobbingiskolen. 4.2.Målsettinger Merknad [GSJ1]: fjernes Merknad [GSJ2]: Fjernes Merknad [GSJ3]: Endres til: Elevtallet ved Kanebogen, Seljestad barneskole, Hagebyen, Bergseng og Kila øker på grunn av tilflytting og flytting innad i kommunen. Merknad [GSJ4]: Fjernes Merknad [GSJ5]: Ny setning: Fremtidig skolestruktur i Harstad kommune må baseres på en helhetlig vurdering, der økt næringsaktivitet, etablering av nye bedrifter, bygging av kommunale/offentlige institusjoner og regulering/tilrettelegging for boligbygging må ha avgjørende betydning. Disse momentene må tas med i kommunens planlegging for renovering og nybygg. Merknad [GSJ6]: Ny setning: I tillegg samarbeider Harstad kommune med nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Merknad [GSJ7]: Erstattes med: tydelig Merknad [GSJ8]: Punktum. Merknad [GSJ9]: Fjernes Merknad [GSJ10]: Ny setning: Satsingen er et ledd i strategien for å redusere frafallet i videregående skole. Harstad kommune samarbeider med universitetene og andre kommuner for å øke lærernes kompetanse. (Motivasjon, mestring og muligheter/ MMM) Merknad [GSJ11]: fjernes Merknad [GSJ12]: Legg til: Ungdomsskolen i Harstad samarbeider i dag på mange områder med næringslivet. Det er ønskelig å videreutvikle dette samarbeidet. Newton rommet er også en viktig arena for å inspirere elevene til å velge realfag. Merknad [GSJ13]: Byttes med: foreslått til videreutdanning … Merknad [GSJ14]: Punktum. 4.2.1.Eleveneskalopplevetilpassetopplæring,mestringogmotivasjonisinskolehverdag Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Hver elev har behov for individuelle løsninger for å få gode læringsbetingelser og oppleve motivasjon og mestring. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og -65- Merknad [GSJ15]: Erstattes med: I tillegg skal en skoleleder begynne på rektorutdanningen. Merknad [GSJ16]: Årlig på 7. og 10. trinn, utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Strategier: Elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring Merknad [GSJ17]: Praktisk, variert, relevant og tydelig Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16 Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket og ved integrering i skolesamfunnet Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte 4.2.2. Elever som ikke mestrer skolehverdagen kan få tilbud om alternative opplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer for elever som ikke har funnet seg til rette i skolen av ulike årsaker. I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen. Dette gir et behov for å endre eksiterende tiltak slik at de blir konsentrert og gir bedre hverdager for elever som ikke mestrer denne. En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og sentralt at en ønsker at elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak for elever som skal bruke alternative opplæringsarenaer må sikres ved å komme inn på et tidligere tidspunkt, både på elev- og systemnivå. All offentlig grunnskoleopplæring skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. I vurderingen må det ses på om tiltaket omfatter alle elever i en gruppe (f.eks leirskole) eller kun enkeltelever, om dette er et permanent eller midlertidig tiltak og hvor store deler av opplæringen skal gis på den alternative arenaen. Det er noen sentrale prinsipper som har betydning for organiseringen av opplæringen: - Inkludering (alle elevene skal inkluderes i opplæringen og få være en del av klassen/basisgruppen) - Likeverd (alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø) - Tilpasset opplæring (opplæringen skal tilpasses elevene og forutsetningen til den enkelte elev og skal skje innenfor den ordinære opplæringen) Når elevens opplæringstilbud skal fastsettes må likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring trekkes inn i vurderingen. Det er ikke anledning til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. 19 -66- Merknad [LJK18]: Erstattes med: Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring kan gis tilbud om alternative opplæringsarenaer. Merknad [LJK19]: Tas bort Merknad [LJK20]: Ta med:Det har vært gitt oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på Stangnes alternative arena. Tilbudet gis til elever som av ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Merknad [LJK21]: Erstatt med: …hverdag for elevene. Et annet hjemmelsgrunnlag som ikke er tilstrekkelig for at en enkeltelev mottar opplæringen på en alternativ opplæringsarena er adgangen skolen har til å omdisponere inntil 25 % av timene for enkeltelever. Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning, det skal være hensynet til eleven som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det trekkes inn om et opplæringstilbud innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste, jfr Barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1. Strategier: I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold: Det opprettes et inntaksteam som fortløpende behandler opptak av elever som skal ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det etableres en ny modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen, en såkalt inklusjonsprosess Tiltak gitt av PPT/Skoleteam/ansatt alternative opplæringsarenaer koordineres sammen med elevenes hjemmeskole. Se vedlegg 1: alternative opplæringsarenaer VEDLEGG Vedlegg1skole:Alternativeopplæringsarenaer Inntaksteam Teamet består av PPT, Rektor v/Stangnes 8-13, rektor v/Grytøya og skolefaglig rådgiver (skoleeiernivå). Skolene søker om tiltak etter aksept fra foresatte. Det kan søkes kontinuerlig og gjennomførte inklusjoner (tilbakeføringer til hjemmeskolen) frigjør kapasitet for nye inntak. Merknad [LF22]: Erstatt med leder PPT Merknad [LJK23]: Erstatt med: Grytøy oppvekstsenter Merknad [LJK24]: fjernes Inntaksteamet avgjør hva slags type tiltak eleven har behov for, hva slags støttetiltak/kompetanse/veiledning hjemmeskolen har behov for. Dette vil være i nær dialog med rektor på hjemmeskolen til eleven. Det er et mål å utvikle koordineringen av tiltakene, både mot eleven og mot hjemmeskolen. Barnetrinnet vil i hovedsak få bistand på hjemmeskolen. På ungdomstrinnet vil det bli gitt bistand på hjemmeskolen eller i et skoletilbud utenfor hjemmeskolen for en periode. Modell for arbeid med inklusjon PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet/skolen og kommer med veiledning for videre arbeid. Tiltak må være prøvd ut før det eventuelt vurderes at en elev skal søkes til en ekstern opplæringsarena. Slike tiltak skal ha som hovedmålsetting at eleven i størst mulig grad skal tilbakeføres/inkluderes i sin klasse på hjemmeskolen, inklusjon. Inklusjon innebærer at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte av deltagelsen. Lærere fra eksterne opplæringsarenaer vil følge eleven i arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen. Hvordan øke kapasiteten på hjemmeskolen? Ved inntak av en elev til ekstern opplæringsarena vil det ut fra analyse/kartlegging gjennomføres en kompetansehevingsstrategi som f.eks kan være å jobbe medsystemrettede tiltak både for klassen, -67- Merknad [LJK25]: fjernes Merknad [LJK26]: Forslag: Modell for tilbakeføring til hjemmeskolen Merknad [LJK27]: Erstattes med: Dersom det skal søkes til en ekstern læringsarena, skal tiltak på hjemmeskolen være prøvd ut i forkant. Slike tiltak skal ha som hovedmålsetting at eleven i størst mulig grad skal tilbakeføres og inkluderes på hjemmeskolen. PPT analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet ved hjemmeskolen og gir veiledning for videre arbeid. Målet er at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte av deltakelsen. Merknad [LJK28]: …forberede en god tilbakeføring til.. teamet eller skolen. Dette basert på faglig veiledning, skolevurdering, konsultasjon eller rådgiving gitt av f.eks PPT. Lærer fra eksterne læringsarenaer kan knyttes tettere til mer utadrettet virksomhet som veiledning, for å bygge opp kapasiteten på hjemmeskolen. Dette med tanke på utvikling av kompetanse i utadrettet arbeid (rådgiving/veiledning til hjemmeskolen) og forutsigbarhet i arbeidsoppgavene. Omfanget av oppfølgingen på hjemmeskolen vil være behovsstyrt. Merknad [LJK29]: Tas bort Merknad [LJK30]: Start nytt avsnitt Merknad [LJK31]: fjernes Merknad [LJK32]: komma Merknad [LJK33]: kompetansen Merknad [LJK34]: fjernes Det skal utarbeides en samarbeidsavtale som inneholder: - Tidsperspektiv for arbeidet - Omfang - Behov for kompetanseutvikling - Oppfølging - Ansvar - Evaluering I startfasen vil eleven være på ekstern arena på full tid. Tilstedeværelse på hjemmeskolen øker til inklusjon er gjennomført. Prosessen gjennomføres over så kort tid som mulig, Unntaksvis og for noen få elever på slutten av ungdomstrinnet, kan løsningen være å jobbe mot inklusjon på videregående skole. Merknad [LJK35]: slettes Merknad [LF36]: Erstattes med tilbakeføring 4.2.3.Eleveneskaloppleveetgodtfysiskogpsykososialtlæringsmiljøsomfremmerhelse, trivseloglæring Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læring, helse og trivsel. I elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 10.trinn enn på 7.trinn, sammenlignet med snittet nasjonalt ligger vi på samme nivå på 10.trinn, mens vi ligger over snittet på 7.trinn. Det jobbes målrettet med å redusere andelen elever som opplever mobbing, mål: nulltoleranse. Strategier: Eleven skal oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Elevene skal oppleve et læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Skolene skal arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet 4.2.4.Eleverogforesatteskaloppleveetåpentoginkluderendeskole-hjemsamarbeid Det er viktig for elevens læringsmiljø at skole og hjem har en felles forståelse av hva som er viktig for læring. Et godt og åpent samarbeid der foresatte og lærere oppfatter hverandre som likeverdige deltagere, er en ressurs for elevens læring Strategier: Foresatte skal oppleve at informasjon fra skolen er tilgjengelig og at de som foresatte har reell brukermedvirkning, foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert 3.år Foreldre og elever skal oppleve at foreldremøter og utviklingssamtaler skal være tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse Rådsorganene på skolen skal involveres i elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø -68- Merknad [GSJ37]: Legg til nytt punkt nr. 4/ny strategi: Skolebyggene skal ha en standard og størrelse som ivaretar elevenes læringsmiljø på en god måte. Nytt punkt 5: Behovet for forsterket skole for elever med sørskilte og store behov, må utredes på nytt. Dette for å ivareta elevene på best mulig måte og for å kunne utvikle et godt faglig miljø. 4.2.5.Eleverskaloppleveengodpedagogiskbrukavdigitaleverktøy Læreplanen definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk». Merknad [GSJ38]: Forslag til ny overskrift: Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i undervisningen. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Det kreves kompetanse for å kunne ta i bruk nye læringsstrategier, og tydelige strukturer for å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy og ressurser i alle skolene. I Harstadskolene er det forskjeller i kompetanse på området og i tilgang til tekniske løsninger og utstyr. Strategier: Det etableres et helhetlig system for IKT i skolesektoren gjennom en egen plan. Merknad [GSJ39]: Nytt punkt: I undervisningen skal digitale verktøy brukes for å fremme læring. Elevene skal oppleve god pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det skal utarbeides en kompetanseplan for å sikre at pedagoger får best mulig kompetanse for å utvikle digitale læringsstrategier og for å styrke elevenes digitale dømmekraft. Merknad [GSJ40]: Erstatt med: Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i undervisningen. Merknad [GSJ41]: Erstattes med: Har nødvendig Merknad [GSJ42]: …i bruk av digitale verktøy i undervisningen. (Punktum) Merknad [GSJ43]: Dette både i forhold til ….. -69- Side 1 av 1 Hei Sylvia! Kan du legge denne høringsuttalelsen i ephorte, sak 2014/3034, Høring strategisk plan. Takk Hilsen Elin Kjernåsen Koordinator forebyggende arbeid Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Tlf. 77 02 61 86 / 954 50 383 [email protected] Fra: Kjersti Dragland Sendt: 21. mai 2015 10:18 Til: Elin Jørgensen Kjernåsen Kopi: Aud M Johansen Emne: Inkluderende oppvekst - strategisk plan for oppvekst 2015-2020 Hei! Mitt innspill til strategisk plan for oppvekst: - Planens gjennomgående svakhet er mangel på konkrete tiltak, spesielt nevnes tiltak ved skolevegring og mobbing. - Planen mangler beskrivelse av de tjenester (utover forebyggende tjenester), som ytes fra helse- og omsorg for barn i nevnte aldersgruppe eks. psykiatritjeneste, hjemmebaserte tjenester, fysioterapi, ergoterapi etc., samt koordinator for individuell plan (der det er behov for langvarig koordinering av helse- og omsorgstjenester.) Tiltak overfor barn med syke foreldre anbefales også tatt med i planen. Mvh Kjersti Dragland Rehabiliteringskoordinator Koordinerende enhet -70file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\515519_FIX.HT... 21.05.2015 Side 1 av 1 Hei Jeg sender denne mailen på vegna av alle SFO leder i Harstad kommune. Vi som jobber på SFO undrer oss over at vi ikke nevnt med mer en bare to ord i denne forbindelse, på side 6 og på side 25. Vi synes det er litt underlig at det ikke sies mer om tilbudet. Flere 100 barn benytter seg av SFO hver eneste dag SFO i Harstad kommune, mange av barna i småtrinnet er like lenge i SFO, som i skolen i løpet av en dag. Tilbudet er foreldrebetalt, slik barnehagetilbudet også er, men hva SFO tilbudet i Harstad kommune er, - forteller oss i denne sammenheng, … egentlig ingenting! Vi ønsker å vite hvorfor SFO er valgt å ikke bli tatt med i denne plan om oppvekst. Vi føler oss litt utenfor – hva er vår rolle i Harstad kommune? Hva ønsker Harstad kommune at SFO skal være? Skal vi ha noen betydning i forhold til bars oppvekst i samfunnet? Eller er vi bare en ekstra tjeneste ? Håper at noen kan svare oss på dette. Vennlig hilsen Lena Magnell -71file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\515528_FIX.HT... 21.05.2015 Side 1 av 1 Høringsuttalelse til Strategisk plan for oppvekst, Harstad kommune, 2015-2020: Med bakgrunn i at tilgang til gode bibliotektjenester bidrar til lesestimulering og til å utvikle barnog unges språk- og lesekompetanse, gir kunnskaper innenfor informasjonskompetanse og fungerer som inkluderende arena som blant annet avhjelper unge og barns psykiske helsetilstand, er det betimelig å ta med noen endringer og tilskudd til planen. Planen er god og har egnede målsettinger. Men, det registreres at Harstad biblioteks sine ressurser kan bli brukt annerledes enn hva tilfellet er i dag. Bibliotekene er spesielt viktig som ressurs for barn- og unge som sliter med lesevansker og har mangel på nøytrale møteplasser. Harstad bibliotek har samarbeid med og tjenester rettet mot barnehagene og skolene i kommunen. Dette samarbeidet mellom bibliotek og grunnskole/barnehage bør formaliseres. Med i planen er det hensiktsmessig å ta med biblioteket i eksisterende setning under punkt 5.2.3., og også tilføye en setning "Det er i barnehage, skole og bibliotek man kan nå alle. Folkebiblioteket er en uformell arena hvor barn og unge kan utvikle meningsfulle kulturmøter". Etter «Disse møtene må finne sted både gjennom de praktisk-estetiske fagene i skolen, og gjennom allerede eksisterende ordninger som eksempelvis Den kulturelle skolesekken og Trivselslederprogrammet.» i samme punkt som over er det formålstjenlig å ha med: « Harstad bibliotek organiserer en avdeling med fag- og skjønnlitteratur og annet lesestimulerende materiell for barn med nedsatt funksjonsevne, et såkalt Eplebibliotek. Videre skal Harstad bibliotek samarbeide med Troms fylkesbibliotek om prosjektet [Stærkere]- psykisk helse for barn og unge hvor målet er å oppnå bedre livskvalitet for barn, unge og pårørende som har en hverdag preget av at noen sliter med sin psykiske helse. Harstad bibliotek vil da legge til rette for en større åpenhet rundt barn og unges psykiske helse og gi et mer synlig bibliotektilbud omkring psykisk helse.» Eventuelt kan disse to setningene settes inn som et eget kulepunkt under strategier i punkt 6.2.3 for å fremme barn og unges psykiske helse og gi tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne. Under strategier i punkt 5.2.3. er det tjenlig å ha med biblioteket under siste kulepunkt: «Videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskole, bibliotek, barnehage og grunnskole, inkludert SFO.» Line Merethe Rubach Enhetsleder / Library Director Harstad Bibliotek / Harstad Public Library Postmottak 9479 Harstad Tlf: 77 02 61 79 Mob: 974 77 850 E-mail: [email protected] Hjemmeside: http://www.harstad.folkebibl.no/index.htm "And the day came when the risk it took to remain tight in a bud was more painful than the risk it took to blossom." - Anaïs Nin. -72file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\515629_FIX.HT... 21.05.2015 Svar på høring –«Strategisk plan for oppvekst 2015-2020. Fra: Alle medlemmer i Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund – Bergseng skole. Klubbene (UF og SL) ved Bergseng skole ønsker å komme med kommentarer/tilbakemeldinger på følgende punkter: 1.3. Målgruppe. Her står det hvem målgruppen er. Vi mener at en viktig målgruppe også er de ansatte som jobber med barn i alderen 0-18 år og deres foresatte. Her er ikke de ansatte i f.eks barnehage og skole nevnt. Det bør komme med. I punkt 1.5 står det at overordnet strategi er; «Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv oppvekst» og målet er «I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt». Dette må sees i sammenheng med de ansattes særdeles viktige rolle i oppvekstfasen. 4.1 Skole – Status og utfordringer. I dette punktet kommer det frem utfordringene sentrumsskolene, Bergseng og Kila har/får grunnet tilflytting. På nordsiden av byen bygges det mye nytt i hus og leiligheter. Bergseng skole er allerede «fylt opp til randen». Når Ervik skole ble lagt ned ble det satt et tak (max. Antall elever på Bergseng skole) til tallet 306. Neste skoleår blir foreløpig elevtall 314. Tallet er stigende i årene fremover. Pr. i dag finnes det ikke grupperom til styrking. Styrking foregår i hovedsak i ganger/korridorer, med de forstyrrelser og den dårlige kvaliteten -73- dette medfører. Bibliotek er lagt ned for å få plass til elever. Neste skoleår forsvinner datarom av samme årsak. Det er ikke rom igjen. Det er ikke nevnt med et ord i denne høringen om plassmangel på Bergseng skole. Dette er uten tvil en utfordring kommunen har og må ta på alvor. I en strategisk plan for de neste 5 år, med slikt overordnet strategi og mål. Vedlegg 1. –Inntaksteam. Det registreres at inntaksteamet IKKE består av noen av de ansatte på ALA. De ansatte innehar unik kompetanse og erfaring på elever og hvordan elevene fungerer i praksis i skolehverdagen. Vi mener absolutt at de ansatte på ALA må ha innflytelse på inntak på alternative opplæringsarenaer. Bergseng 21.mai-2015 Med hilsen UF og SL på Bergseng skole Lisa Marie Hansen Viggo Gotliebsen Plasstillitsvalgt UF Plasstillitsvalgt SL -74- HØRING «STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 2015-2020» Fellesorganisasjonen (FO) i Harstad har kommentarer til dokumentet «Strategisk plan for oppvekst 2015-2020». Fo Harstad savner helt konkret fokus på barn med funksjonsnedsettelser. Dem er ikke nevnt inn under inkludering i skole og klasse. Hva vil det si å være inkludert i skole? Hva vil det i å være inkludert i klasse? Hva vil det si å ha en klassetilhørighet? Fo ønsker å se dette opp mot Fn`s konvensjonen og barn med funksjonsnedsettelser. 4.1. S 16: Tema lærer! Lærer og fokus, og hvordan skal dem øke kompetansen på lærer som jobber med elever særskilte behov. Ønsker skolen og skoleledelsen å bruke Vernepleiere, barnevernpedagog, sosionom og andre med treårig høyere helsefaglig utdanning? 4.2.1 målsetting ; hvilke virkemidler skal benyttes for å nå disse målene? « lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger..» Fo ønsker i større grad at det skal være fokus på at det finnes andre fagpersoner med høy fagkompetanse rundt elever med nedsatte funksjonsevner samt det å jobbe med adferd og konflikthåndtering. Fo tenker at her må man bruke kompetanse som allerede finnes innenfor skole. Benytte tverrfaglig samarbeid med bl.a miljøterapeuter i skole. Strategier: Fo ønsker her at barn med funksjonsnedsettelser også skal inn under denne strategien. 4.2.2 s 18: Fo stiller spørsmål ved inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring, og hvordan dem ser dette opp mot elever med funksjonsnedsettelser og elever med særskilte behov. Fo ønsker en utdyping av temaet inkluderende læringsmiljø. Historie og erfaringsbasering er at barn med spesielle behov ikke blir inkludert i dagens skolestruktur. Å gå på samme skole vil ikke si at man er inkludert i et fellesskap. 4.2.4: samarbeid mellom lærere og foreldre. Hva og hvordan skal samarbeidet økes? 5.2: hvem skal utføre dette arbeidet? Er det Harstad Kommune, er det de frivillige organisasjoner? Det sies at det skal være et tilbud til alle, men hvem skal gi dem? 5.2.2: Fritidsaktiviteter er det kun nevnt kor og korps. Hvor er idretten? Siden dem allerede er sterkt involvert i fritidsaktiviteter for barn og unge. -75- 5.2.3: Idrett er ikke nevnt i dette avsnittet under overskriften» Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter..» 6.1: Fo ønsker en utdyping i dette avsnittet; Hvem utfører det forebyggende arbeidet? Er det skole, bhg ? 6.2.1: «overfor barn og unge med sammensatte behov er det spesielt viktig at de kommunale tjenestene er godt koordinert.» Fo etterspør da hvem som skal koordinere denne tjenesten? 6.2.2: Etablere en samfunnsfadder på frivillig basis til de nyfødte. Kvalitetssikring av det enkelte faddermenneske og deres kunnskap om de kommunale tjenestene? Hvordan skal det rekrutteres samfunnsfaddere? 6.2.3; «Bidrar til å styrke foreldrekompetanse for å fremme barn og unges psykiske helse» Hvordan skal dette måles? Hvordan skal man ivareta barna med traumer? 6.2.5: siste setning på side 31: Hva menes her? Fo undrer seg over hva som ligger i denne setningen. 6.2.6: Fo lurer på hvordan tiltak som skal igangsettes for å gjøre foreldre oppmerksom på å være offline? **** Fo undrer generelt på hvem som skal utføre arbeidet som er nevnt i Strategier? Fo tenker at det er mange flotte ord og tanker men lite konkret i forhold til tema Inkluderende oppvekst, og Strategisk plan for oppvekst 2015-2020. Fo etterspør tiltakene og hvordan skal dette måles? Og gjennomføring av evaluering av de konkrete tiltak. Fo registrerer at lærere er ofte nevnt men etterlyser de andre profesjonene som er med å ivareta barn som er i oppvekst og utvikling. Mvh Styret i Fo Harstad. -76- Høringsuttalelse «Strategisk plan for oppvekst»: Planen er for generell. PALS, Ny Giv og Begrepsundervisning (BU) er ikke nevnt. Ny Giv er sentrale føringer fra Udir. Harstad kommune satser tungt på PALS og Begrepsundervisning. SFO er så vidt nevnt i planen. Den er av stor betydning for foresatte. Plan for utbygging/renovering av skolene er ikke tydelig nok. Det bør være en kommunal plan for hvor mange lærere som blir tilbudt videreutdanning og annen kompetanseheving bl.a. i forhold til flerspråklige elever. Ordningen med lærerspesialister og realfagskommune bør tydeliggjøres. Planen for IKT i skolen må synliggjøres bedre i strategiplanen. Det bør signaliseres sterkere foresattes rolle for oppfølging av egne barn. Hva menes med «regelmessig og systematisk dokumentasjon»? Strategiplanen bør følges opp med en handlingsplan med økonomi som tydeliggjør hvordan målsettingene skal oppnås ellers «koker» den bort i «kålen».. Denne handlingsplanen må revideres hvert år. Vennlig hilsen det pedagogiske personalet ved Harstad skole. -77- Saksbehandler Eivind Pedersen Telefon 77 64 20 54 Vår dato 22.05.2015 Deres dato 30.04.2015 Vår ref. 2015/2530 - 2 Deres ref. Arkivkode 620 Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad Høring – Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020 for Harstad kommune Høringsfrist: 26.05. Fylkesmannen har mottatt kommunens forslag til ny revidert strategisk oppvekstplan for perioden 2015-2020 og ønsker å komme med enkelte kommentarer og forslag. Innledningsvis vil Fylkesmannen berømme kommunen for arbeidet og tenkningen bak dette planverket, som med ulikt materielt og faglig innhold vil kunne ha stor betydning for kommunens totale tilbud til barna og barnefamiliene i kommunen. Det er i den sammenheng svært positivt at kommunen presiserer at FNs barnekonvensjon, sammenholdt med ny § 104 i grunnloven, er det overordnede lovverk for barns oppvekst i kommunen. Det skal riktignok presiseres at den nye grunnlovsbestemmelsen kun tar opp i seg noen av barnekonvensjonens prinsipper, slik at helheten i det daglige arbeidet må knyttes til helheten i konvensjonen supplert med relevant regelverk for den enkelte sektor i kommunen. FNs barnekonvensjon ble i 2003 inkorporert som norsk lov gjennom ny § 2 nr. 4 i menneskerettsloven1 med forrang foran andre nasjonale lover. Barnekonvensjonens artikler har mange generelle formuleringer, som kan være vanskelig å forstå rekkevidden av. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen på sikt bygger opp intern kompetanse på dette regelverket, særlig siden kommunen ønsker å legge barnekonvensjonen til grunn for sin strategiske barnesatsing. Strategiplanens forhold til øvrige kommuneplaner Det fremgår ikke av utkastet til revisjon av oppvekstplanen hvilken status den har sammenholdt med andre kommuneplaner. Vi mener derfor at plasseringen av denne planen bør knyttes til - og virke som en konkretisering av kommuneplanens samfunnsdel. Videre antar vi at kommunestyrets kommende vedtak om ny revidert oppvekstplan må legge føringer for utformingen av den kommunale planstrategi som etter plan og bygningsloven2 (pbl) skal vedtas senest ett år etter konstituering av det nye kommunestyret. I den sammenheng må det anses relevant å innarbeide evt. ønsker og krav om vern av f.eks. sentrale frilufts- og lekeområder for barn og unge det må tas særlig hensyn til, i kommunens videre arealplanlegging. Slike strategiske mål vil kunne ha stor betydning for hvordan kommunen etter pbl § 3-3 kan ivareta barnas interesser i kommende plansaker. 1 2 Lov om styrking av menneskerettighetene i norsk rett av 21.05.1999 § 3, jf. § 2 nr.4. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.06.2008, § 10-1. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00 Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling Oppvekst- og utdanningsavdelingen -78- [email protected] www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 6 Generelt om forebygging. Planutkastet bruker begreper som «forebygging» og «tidlig innsats». Under pkt. 6 beskrives forebygging som et todelt begrep – å «forhindre at utfordringer oppstår» og å ha «effektive tiltak tilgjengelig når behovet for hjelp inntreffer». Tidlig innsats beskrives som «å iverksette forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt, for slik å redusere det senere tjenestebehovet». Forebyggende innsats for barn og unge er omhandlet i rundskriv fra 20133 fra 6 ulike departementer. Departementene fremhever her at forebygging rettet mot barn og unge først og fremst handler om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Det heter videre i rundskrivet at dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape gode og trygge lokalsamfunn. I dette betoner også departementene at forebyggende arbeid handler om mer enn det den enkelte har (fag)ansvar for og at det er viktig å samarbeide med familie, foresatte og andre instanser. Det påpekes særlig at en viktig del av lokalt forebyggingsarbeid er å legge til rette for barn og unges medvirkning. Departementene viser videre til forebyggingens tre nivå; a. b. c. Universell forebygging, d.v.s. innsats rettet mot hele befolkningsgrupper Selektiv forebygging som retter seg mot grupper med kjent eller forhøyet risiko for å utvikle problemer Indisert forebygging som er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer. Departementene viser her til at «tidlig forebyggende innsats» kan settes inn på alle nivå. Fylkesmannen tenker at det kan være relevant å vise til disse tre nivåene, evt, ved å knytte de ulike tiltak kommunen har, etter hvor de hovedsaklig plasserer seg. Når det gjelder «tidlig innsats» er det, etter vår oppfatning, særlig viktig at kommunens forebyggende forum er samstemt om hva man legger i dette begrepet. Tidlig innsats kan oppfattes som å være knyttet til nivåene nevnt ovenfor, til bestemte alderstrinn eller som et mål for «responstiden» fra en hendelse inntreffer til tiltak iverksettes. Tidlig innsats rettet til gravide og til de minste barna (0-1 åringene), skjer hovedsakelig med utgangspunkt i kommunale helsetjenester, evt. også med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Disse er følgelig de tidligste offentlige aktørene i barnets liv. Senere i livet vil også barnehagen og skolen bli en sentral del i alt forebyggingsarbeid, herunder også som «lyttepost» på barns vegne. Dette innebærer at de, i lys av tanker om tidlig innsats må forventes å respondere både i form av meldinger til barneverntjenesten, men også ved å generere tiltak i samarbeid med både barn og foreldre før opplysningsplikten inntrer. I tillegg til innsatsen for de minste barna, vil også tidlig innsats begrepsmessig kunne favne om barn i høyere alder, både på selektivt eller på indisert nivå i form av rask respons på oppståtte problemer hos enkeltbarn på skolen eller i miljøet barnet/ungdommen ferdes. I den sammenheng er informasjon om hvor barna selv kan ta kontakt for å melde egne eller andres problemer, viktig å synliggjøre. Barneverntjenesten har et særlig ansvar på forebyggingsområdet. Barnevernloven4 har særskilte «skal-bestemmelser» som bl.a. gjelder eget ansvar for å «følge nøye med i forhold barn lever under» (§ 3-1) og til å medvirke til at barns interesser også ivaretas av «andre offentlige organer». Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner 3 4 Rundskriv Q-16/2013 «Forebyggende innsats for barn og unge» Lov om barneverntjenester, kap 3 «Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver» -79- Side 3 av 6 som arbeider med barn og unge (§ 3-3). Daværende Barne- og familiedepartement (BFD) ga i den anledning ut et rundskriv i 2005 som bl.a. utdyper dette5. Utkastet til strategisk plan for oppvekst debatterer ikke barnevernets rolle spesifikt veid opp mot bestemmelsene i barnevernloven kap. 3. Dette gjør at det blir vanskelig å se hvordan barneverntjenesten skal involveres i et slikt forebyggende perspektiv. Av planen fremgår barneverntjenesten kun som del av BUT, ikke som et organ som har en egen lovbestemmelse som regulerer plikt til det brede forebyggende arbeid. Etter Fylkesmannens vurdering er det derfor viktig at barneverntjenestens rolle ikke nedtones, men gjøres mer synlig i det videre arbeidet med denne planen. Forebyggende tiltak rettet mot enkeltindivider og deres familier, kan enten iverksettes ved et enkeltvedtak eller som en mer generell faglig bistand uten forutgående vedtak. Den foreslåtte strategiplanen inneholder ikke sonderinger mht. når slike vedtak bør treffes. En følge av dette er at barnets eller familiens rett til å klage på tiltak, ikke er berørt. Et enkeltvedtak vil inneholde både vurderinger av hvilke forhold som er lagt til grunn, lovhjemmel og klageadgang, mens tiltak som gis på annet grunnlag ikke gir barn og foreldre tilsvarende rettssikkerhet. Til pkt.3. Barnehage Kommunen skriver i punkt 3.1 at det er en utfordring å beregne kommunens behov for barnehageplasser i fremtiden, og å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet er størst. Samtidig framgår det av oversiktsbildet i punkt 2.3 at det ut fra SSB-prognosene at det i perioden vil være en økning i antall barnefødsler fra 266 i 2014 til 293 i 2018. I tillegg har kommunen satt som ett av delmålene at alle foreldre skal få et barnehagetilbud på det tidspunktet de ønsker det. Barnehageloven § 8 pålegger kommunen som barnehagemyndighet et ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen, og §12a i samme lov gir det enkelte barn rett til barnehageplass. Fylkesmannen ser det som positivt at Harstad kommune som en av strategiene for utvikling av barnehagesektoren vil regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vi anbefaler at kommunen ser også dette utbyggingsbehovet opp mot arealdelen i kommuneplanen, da en langsiktig plan for dimensjonering av barnehagesektoren er nødvendig for å ivareta retten til barnehageplass for alle barn. Videre ser vi det som positivt at kommunen skal utarbeide en kvalitetsplan for alle barnehager og at det er satt mål og strategier for å ivareta kvalitet, rekruttering og medvirkning i barnehagesektoren. Vi viser i den sammenheng til den statlige kompetansestrategien for framtidens barnehage6 hvor det er lagt til grunn at kommuner skal utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ut over dette vil vi, med henvisning til pkt. 4.2.3. der skolenes rolle i arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet er særlig nevnt, hevde at det samme bør gjelde for kommunens barnehager. I et tidlig-innsats-perspektiv, vil barnehagene ha en særlig helsefremmende rolle. I tillegg er det - knyttet til trygghetsaspektet, særlig viktig at det 5 6 Rundskriv Q-25/2005 «Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier» Kunnskapsdepartementet: Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 -80- Side 4 av 6 innarbeides mål for barnehagene i den hensikt å forhindre både vold og overgrep fra egne ansatte, så vel som å øke evnen til å avdekke slike forhold knyttet til barnas hjemmesituasjon. Til pkt. 6. Forebyggende arbeid. Under pkt. 6.1.1. beskrives forebyggende forum (FF). Det er i den forbindelse ikke laget beskrivelser av evt. faste underliggende tverrfaglige forum eller team som benyttes i det løpende arbeid, eller på hvilken måte slike team er knyttet til FF. Et sentralt spørsmål som da dukker opp, er hvem som bestemmer hvilke tverrfaglige team kommunen har behov for eller hvem som organiserer, gir mandat og oppgaver til slike team. Fylkesmannen antar uten videre at også dette må sees i en strategisk sammenheng. Pkt. 6.1.2. tar for seg inkludering og medvirkning. Punktet er svært generelt formulert og det fremgår f.eks. ikke om dette skal skje kollektivt gjennom representative organer, ved bruk av elevråd eller ungdomsråd, eller om man tenker å opprette Barnas og ungdommens kommunestyre. Det kan her nevnes at det sentralt foreligger et lovforslag som tar sikte på å sidestille et kommunalt ungdomsorgan (f.eks. Ungdomsråd) med eldreråd og råd for funksjonshemmede. Strategiplanen har fokus på de kommunale tjenestene innen oppvekstområdet. Etter Fylkesmannens skjønn bør en strategiplan som har fokus på forebygging, også nevne viktige samarbeidspartnere utenfor kommunens egen organisasjon. Vi tenker her bl.a. på politiet som har særlige oppgaver knyttet til forebyggende arbeid i lokalmiljøet. Inkludering av politiet og evt. også Barnehuset vil for øvrig være særlig aktuelt i forbindelse med aktiv innsats mot vold og overgrep jf. pkt. 6.2.4., der kommunen foreslår å utarbeide en egen handlingsplan. Harstad ønsker at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid skal organiseres etter modellen med «Familiens Hus». Det fremgår relativt ambisiøse mål for dette tiltaket i planen, men ikke om dette skal komme som tillegg til, eller i stedet for andre igangværende tiltak. Det fremgår heller ikke hvilke tjenester som skal inn i dette tilbudet, om alle skal samlokaliseres eller hvordan organiseringen skal føre til bedre tverrfaglig samordning. Når det gjelder tidlig innsats på helsesiden, er det videre verdt å nevne Helsdirektoratets opplæringspakke «Tidlig Inn» som utføres av et regionalt opplæringsteam bestående av Rkbu, Korus Nord, Rvts og Bufetat. Denne metodikken vil - slik vi ser det, kunne oppfattes som nært knyttet til kommunens eget forebyggingsperspektiv. Harstad kommune ønsker å «videreutvikle kommunens forebyggende og tverrfaglige arbeid rundt barn og familier, med fokus på tidlig identifisering og tidlig innsats». I den sammenheng vises det til «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Denne håndboka er utviklet i samband med den tidligere oppvekstplanen «Ved unge krefter» og Fylkesmannen ser det som naturlig at kommunen reviderer denne håndboken når den nye strategiplanen er vedtatt. I den sammenheng vil vi særlig nevne prosedyre med dok.id VII-3 som regulerer opplysningsplikten til barneverntjenestene ved vold og overgrep. Vi finner ingen tilsvarende prosedyre for andre forhold ved omsorgssituasjonen som kan lede til opplysningsplikt. Derfor ber vi kommunen vurdere om denne prosedyren bør gjelde alle forhold som nevnes i lov om barneverntjenester § 6-4. -81- Side 5 av 6 Fylkesmannen er enig med kommunen i at det er viktig å samarbeide med frivilligheten med det mål å bistå foreldre med små barn. Om dette bør gjøres på universelt nivå i form av å oppnevne en «samfunnsfadder» for alle nyfødte barn i kommunen eller på andre måter, må vurderes lokalt både mht. ressursbruk og nytteverdi. Fylkesmannen vil likevel legge til at det finnes flere alternativer som kan bidra med frivillig støtte til barnefamilier og at det er viktig å strukturere samarbeidet med alle lag og foreninger, herunder både idretten, religiøse og humanitære organisasjoner. På selektivt eller indisert nivå vil vi be Harstad kommune vurdere det familierettede lavterskeltilbudet «Home-Start Familiekontakten» som drives etter internasjonale prinsipper. Dette har vært i drift i årevis i Tromsø kommune, administrert fra Kirkens bymisjon. Kommunen ønsker å utarbeide en egen handlingsplan mot barnefattigdom. I den sammenheng vises til forekomster av barnefattigdom, belyst med tall for familier som har mindre enn 60% av medianinntekten. Ut over gruppene som kommunen betegner som særlig utsatt, vil Fylkesmannen vise til Nav-rapport 1/20147: «Noen grupper er overrepresentert når det gjelder personer med lavinntekt. Dette gjelder blant annet personer med innvandrerbakgrunn. Ungdom mellom 18 og 34 år en stadig høyere andel av gruppen med dårlig råd. Ungdom som er mest utsatt for fattigdom er de som bor alene, de som har lav utdanning og ungdom med innvandrerbakgrunn» Det er med bakgrunn i dette særlig viktig at kommunen har fokus på særlige forhold som gjelder barn og unge blant innvandrere, herunder i flyktningefamilier. Denne andelen av befolkningen må forventes å øke i de kommende årene, også i Harstad kommune. Nav-kontoret beskrives også i strategiplanen. I den sammenheng er det grunn til å nevne at Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt et særlig arbeid for å bedre hele Nav-kontorets «barneperspektiv». Dette innebærer fokus på både kontorets kommunale og statlige del. Å ha barneperspektiv i Nav, innebærer et fokus langt ut over det som kan knyttes til barnefattigdom. Direktoratet setter søkelys på Nav-kontorenes samlede evne til å «se» barna når de behandler søknader fra barnas forsørgere, uavhengig av om dette er knyttet til økonomiske problemer eller andre forhold. Vi vet fra en rapport utgitt av Folkehelseinstituttet8 at opp mot 450 000 barn i Norge lever med forsørgere som har ulike grader av psykiske problemer eller rusavhengighet. Av disse regner folkehelseinstituttet med at 135 000 barn lever med foreldre som har alvorlige tilstander. I lys av dette er det viktig at innsatsen som nevnes under pkt. 6.2.5. i kommunenes strategiplan, også sees i et videre barneperspektiv enn det som handler om barnefattigdom. Kommunen bør gjennom sitt ansvar for sosialtjenesten i Nav-kontoret, ha et delansvar for å videreutvikle dette perspektivet slik at det gir effekt i den daglige saksbehandling og i samarbeidsformene mellom Nav og etater i kommunen. Det skal i tillegg bemerkes at endringen i barneverntjenesteloven § 4-4 kan medføre at barneverntjenesten reduserer omfanget av «lettere» hjelpetiltak som ikke umiddelbart kan knyttes til forventninger om «positiv endring hos barnet eller familien». Om dette viser seg å bli tilfelle i Harstad kommune, er det særlig grunn til å sikre at tilbud om slike mindre hjelpebehov, drøftes og løses i et samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav. 7 8 Fattigdom og levekår i Norge – status 2013, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Folkehelseinstituttet – Rapport 2011:4 -82- Side 6 av 6 På grunn av en relativt kort høringsfrist er ikke alle områder nevnt i strategiplanen vurdert fra Fylkesmannens side. Med hilsen Eivind Bratsberg Kst. utdanningsdirektør Eivind Pedersen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. -83- -84- Postmottak Harstad kommune Høring: Inkluderende oppvekst – strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020 Utdanningsforbundet Harstad (UDFH) har følgende innspill til nevnte plan. Prosessen UDFH stiller seg spørrende og skeptisk til hele prosessen i forbindelse med utarbeidelse av nevnte plan. 1. Deltakelse i gruppene: her ble UDFH avvist da vi ba om å få delta i alle de tre nedsatte gruppene. UDFH er den største fagforeningen på området i kommunen, men begrunnelsen vi fikk var at vi ville bli for dominerende om vi deltok i alle gruppene. Hvorfor fikk da Fagforbundet delta i alle gruppene uten å bli for dominerende? Vi har deltatt i to grupper. 2. Tidspunktet for møtene i gruppene ble ikke tilpasset aktiviteten for øvrig i kommunen. Flere fagforeninger ga f.eks. tilbakemelding om at den uken det var lokale lønnsforhandlinger var et dårlig tidspunkt – dette ble det ikke tatt hensyn til, og møtene ble gjennomført uten vår deltagelse. 3. Det har vært svært varierende deltakelse fra deltakerne i gruppene, og det er stort sett kun ansatte inne på rådhuset som har deltatt på alle gruppemøtene. Planen bærer preg av dette, da mye av innholdet er informasjon man på rådhuset har fra før. 4. Prosessen/formen på planen burde vært drøftet med fagforeningene i forkant, jf HA del B § 1-4. Hvorfor har ingen HTV vært med i styringsgruppen/overordnet gruppe for planen? 5. Arbeidet rundt «alternative opplæringsarenaer» kom altfor seint i gang, da etter påtrykk fra UDFH i mars 2015. Det har kun vært gjennomført ett arbeidsmøte, noe som ikke er tilstrekkelig for å gjøre et grundig nok arbeid. 6. Kvalitetsutvalg for skole (KUS) har under utarbeidelsen vært en aktiv aktør og fått lov til å legge inn momenter underveis. Hvorfor har ikke Kvalitetsutvalg for barnehage (KUB) fått ha en lignende rolle? Generelt om planen. UDFH ønsker å påpeke følgende: 1. Planen er visjonsløs og lite konkret, og inneholder for mye beskrivelse av det som finnes i kommunen i dag. Planen er lite framtidsrettet, og består av for mye 2014-15 fakta. 2. Strategiene får for liten plass og er utydelige, og i formen er strategiene mål og instruks for ansatte. -85- 3. Vi savner forklaring på hvordan enkelte av strategiene skal gjennomføres. Et eksempel er s 17 kulepunkt 1 –«elevene skal oppleve en praktisk, tydelig og variert opplæring» vi spør oss hvordan? 4. Planen er gjennomsyret av et utydelig og tungt språk. I motsetning til at planen skal være «brukervennlig og lettlest for alle». Et eksempel på utydelig språk finner vi på s.5 om sjumilssteget – hvilke steg er det som er gjennomført? Vi kunne nevnt mange flere eksempler, men det vil være umulig å få med alt uten å skrive om store deler av planen. 5. Deler av dokumentet mangler en helhetlig estetisk rød tråd. Det er tydelig at det er ulike forfattere som har skrevet hver sin del. 6. Målet var en enklere og mer oversiktlig plan – det har det ikke blitt. Innspill til delene i planen 1. Innledning. Selve innledningen kunne vært halvert. Hva er budskapet? 1.1Mandatet Vi kan ikke se at etterbruk av kommunale lokaler er vurdert, selv om dette er en bestilling fra kommunestyret. 1.2 Arbeidsprosessen Savner navn på deltakerne i de enkelte gruppene. 1.3 Målgruppe Her går det fram at planen skal være brukervennlig og lettlest. Hvorfor er den da mye lengre enn den forrige planen? 1.4 Strategiplan – definisjon og gjennomføring Her går det fram at dette er en femårsplan og det er tatt hensyn til hva som er realistisk å gjennomføre. Hvem definerer hva som er realistisk å gjennomføre? 1.5 Lovverk, visjon og hovedmål Mange ord som med letthet kan kortes ned og linkes. 1.6 Strategiplanenes oppbygging Er det nødvendig med 3,5 sider innledning? Hvorfor har barnehage kun blitt tilgodesett med 5 sider av den totale planen. Kultur har tilnærmelsesvis like mye. Dette er et signal vi ikke vil stille oss bak. 2. Oppvekst i Harstad 2.1Kommunale tjenester på oppvekstområdet Mye oppramsing av selvfølgeligheter. Beskrivelsene av skole, barnehage, voksenopplæring, helsestasjon for ungdom og kommunepsykolog har passe lengde, de andre beskrivelsene må kortes ned. -86- Kommunal tjenester inne kultur. Hvilke tjenester siktes det til – burde det ikke lages link her? Skolehelsetjenesten for barne-ungdom- og videregående skole Her kan med fordel andre avsnitt kuttes. Det er unødvendig informasjon om hvordan helsesøster kan treffes. 2.1 Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge Hvorfor står dette her – denne informasjonen kan vel stå under kapittelet om «Familiens hus» s 27. 2.2 Et oversiktsbilde Hører disse opplysningene med i en strategiplan som er framtidsrettet? 3. Barnehage 3.1 Status og utfordringer Til avsnitt 2 og 3 på side 12, hva er relevant her om 4 år i en plan som skal være framtidsrettet? Avsnitt 4, her kan siste setning sløyfes, da den ikke er relevant i en strategiplan. Side 13, hva menes med bedre kvalitet i bhg, og er dette en strategi? Hvorfor har ikke planen fokus på kompetanse hos de ansatte? Det er en klar mangel at planen ikke har fokus på at barnehagene skal ha tilstrekkelig antall ansatte. I dagens situasjon er det helt klart at ansatte i basebarnehagene må løpe fortere for å rekke over flere barn pga personaltettheten.. Det burde etter vårt syn ikke være forskjell på størrelsen på barnegruppene i avdelingsbarnehagene og basebarnehagene. Basedrift kan ha mye positivt for seg, og disse barnehagene gir barna mange muligheter de ikke kan få i en avdelingsbarnehage. Det er imidlertid for mange barn i gruppene i basebarnehager. Barnehageeier bør etter vårt syn vurdere om det er forsvarlig i forhold til målsettingene å drive med så store barnegrupper som basebarnehager gjør. Det er udiskutabelt at antall barn pr voksen har betydning for kvaliteten på tjenesten kommunen kan levere. 3.2 Målsettinger I skoledelens målsettinger er fokuset elevene, hvorfor ingen målsettinger for barna i bhg? 3.2.1 Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de ønsker det Er det realistisk å gjennomføre dette tiltaket? Har kommunen økonomi til dette? 3.2.2 Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Til s. 14 – her bør nest siste setning om hva fokusområder kan være kuttes. 3.2.3 Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere Målet er vi enig i, men hva er strategien for å oppnå dette målet. En av strategiene må være å få flere menn i barnehagene, da det er mye fokus på det fra sentrale og fylkeskommunale myndigheter. Dette er viktig å få flere rollemodeller inn i bhg, og vil utvilsomt innvirke positivt på arbeidsmiljøet. Hvorfor er det ikke et mål og en strategi -87- for å få tilstrekkelig antall barnehagelærere slik at man unngår dispensasjoner fra utdanningskravet? 3.2.4 Her bør vel Rammeplanen og nevnes? 4. Skole 4.1 Status og utfordringer. Her stemmer ikke tekst og overskrift. Hva er status og hva er utfordringene i tiltakene som beskrives? Når det gjelder utfordringer er de mange etter den omfattende strukturendringen, kutt i undervisningsstillinger og kutt av generell styrking fra skoleåret 2014 -15. Etter strukturendringene melder noen av skolene om overfylte klasserom og lite mulighet for variasjon og tilpasning av undervisningen. Tilpasset undervisning ble redusert til 13 % ved siste kuttrunde, og vi spør oss om dette er forsvarlig. Det er en utfordring for mange lærere at de ikke rekker å undervise/veilede alle elevene utfra den enkelte elevs behov, og da er det underlig at en av planens strategier ikke er å tilsette flere lærere, dvs øke lærertettheten. De aller fleste mål og strategier som omhandler skole i planen forutsetter økt lærertetthet. Hvordan planens intensjoner skal gjennomføres uten å øke lærertettheten drøftes ikke – og det er en stor svakhet. 4.2.1 UDFH er enig i målsettingen mht tilpassa opplæring, men hvordan skal den kunne gjennomføres tatt i betraktning kommunens økonomi og kutt i generell styrking. 4.2.2, samt vedlegg Denne delen er vanskelig for foresatte å skjønne noe av, den blir for fagspesifikk. Side 18 og 19 kan med fordel skrives på et mer forståelig språk. Et spørsmål – hører strategiene på s.19 sammen med vedlegg 1? Kan ikke se sammenheng med teksten ovenfor. Det vises i denne delen av planen til at behovet blant elevene har endret seg fra adferd og til psykisk helse og skolevegring. Dette er ikke dokumentert i det hele tatt, og det er svært uheldig da resten av planens del om alternative arenaer er basert på denne antagelsen. Under dette må det bemerkes noe i forhold til prosessen rundt endringer av alternative arenaer: Våren 2014, nærmere bestemt i møte 4.juni, ble det forelagt et notat som referatsak for utvalg for oppvekst om ALA (under Sak 14/12). Notatet ble for så vidt drøftet med Utdanningsforbundet, men uten at noen av innspillene vi kom med ble tatt til følge (og da er vår oppfatning at det kun har dreid seg om en skinn-prosess). Da vi var på vei til media for å si noe om dette, ble vi stoppet med en forsikring om at det kun dreide seg om noen tanker for fremtiden, og at notatet derfor bare var lagt frem som en referatsak for Utvalg for Oppvekst. Vi ble forsikret om at saken, dvs fremtiden til de alternative arenaer i Harstad skulle tas opp i sin fulle bredde i forbindelse med arbeidet med strategiplanen høsten 2014. Høsten 2014 fikk vi signaler fra de ansatte på ALA om at det skjedde endringer i tilbudet og deres arbeidshverdag. Etter hvert tegnet det seg et tydelig bilde av at innholdet i notatet begynte å bli implementert i driftet av ALA. Utdanningsforbundet ba da om en avklaring om notatet var å anse som et styringsnotat, i motsetning til våren 2014, da notatet ble omtalt som «tanker på et papir». Etter lengre tid fikk vi endelig en avklaring på at notatet var noe man -88- styrte etter. Det er vår oppfatning at vi i denne saken har blitt ført bak lyset, og vi har oppfattet at andre har reagert på at notatet har endret status underveis. Vi mener at prosessen rundt notatet også har påvirket arbeidsmiljøet på ALA, noe som burde være helt unødvendig. Løftet om at notatet og de tankene som fremkom der skulle være med i arbeidet med ny oppvekstplan ble ikke holdt. Høsten 2014 var ikke dette oppe til debatt. Faktisk ble ikke ALA løftet frem før i januar 2015, da det var et møte i skolegruppa på Thon hotell. De tanker som ble lagt frem ble da ikke drøftet, men det ble anledning til å stille spørsmål i etterkant av fremlegget fra enhetsleder ved Stangnes 8-13, som i stor grad var basert på tidligere nevnte notat. Etter dette etterlyste vi ved flere anledninger at alternative arenaer ble diskutert. Etter hvert ble det nedsatt ei egen gruppe som skulle jobbe med dette etter påtrykk fra Utdanningsforbundet Harstad. Det ble kun avholdt ett møte i den gruppa, samt et telefonmøte med en annen skole (Lenden), hvor mange av tankene i tidligere nevnte notat er inspirert av. Det kan også virke som man egentlig ikke har ønsket å ha en bred og gjennomgripende debatt om alternative arenaer i Harstad. Vi har også tatt til orde for at lærerne på ALA fikk fortelle om tilbudet og resultater av arbeidet gjennom flere år uten at vi har fått gehør for dette. Informasjon om ALA har vært vanskelig tilgjengelig det siste året – hvorfor? Det er symptomatisk at det som omhandler alternative arenaer i utkast til oppvekstplan er utformet som et vedlegg. Inntaksteam: Vi er enige i at inntak av elever på alternative arenaer ikke kan være basert på enkeltindividers ønsker, f.eks, foreldre (s.18) eller enkelte lærere, men vi mener at eleven selv må ønske seg dette. Vi mener også det er avgjørende for at tilbudet skal lykkes, at de ansatte som skal ta i mot disse elevene får uttale seg. Det er ofte snakk om å sette sammen grupper av elever som vil fungere, og da vil det være avgjørende at man rådfører seg med «folk i felten» og ikke bare bestemmer fra toppen. Hvis ikke dette gjøres er vi redd for at man kan ende opp med grupper som ikke kan være sammen i undervisninga i særlig grad, og dermed står man i fare for å tilby den enkelte elev et segregert tilbud. Å ikke la de ansatte få uttale seg i forhold til sammensetning av grupper, vil kunne ha betydelig innvirkning på arbeidsmiljøet. På bakgrunn av dette foreslår vi at inntaksteamet også inkluderer en ansatt fra ALA med tale og forslagsrett. Modell for arbeid med inklusjon: Å skifte ut begrepet tilbakeføring med begrepet inklusjon er helt unødvendig da språk kan virke fremmedgjørende – målet må være klart språk! I modellen foreslås det at «PPT først analyserer/kartlegger læringsmiljøet i klassen/teamet/skolen og kommer med veiledning for videre arbeid.» Dette kan høres naturlig ut, men det kan også leses som at lærerne/skolen/teamet kunne ha gjort ting annerledes for å forhindre at en elev hadde behov for et tilbud utenfor skolen, altså på en alternativ arena. Dette er en grov diskreditering av lærernes kompetanse og faglige skjønn i arbeidet med elever med spesielle utfordringer. Som regel har lærerne prøvd ut en rekke tiltak innenfor de rammene de har til rådighet før de foreslår at eleven kan ha godt av et tilbud på en alternativ arena – dette gjøres ofte i samråd med PPT, skolens ledelse og eleven selv. Forslaget forenkler også problemstillinger rundt elever med spesielle behov, da behovene ikke alltid har opphav på skolen, men i hjemmet eller i tidlig barndom. I denne modellen står det også at lærere fra eksterne opplæringsarenaer vil følge eleven i tilbakeføringsprosessen. Det er uheldig at det ikke står mer om hvordan dette er tenkt gjort. For eksempel kan ressurssituasjonen på den alternative arenaen bli for liten for de gjenværende elevene i det øyeblikket en lærer skal være med en elev tilbake til hjemmeskolen. Hvem og hva skal avgjøre når eleven er klar for tilbakeføring? Hvem skal definere -89- arbeidsoppgavene, metoder og tilrettelegging som læreren skal gjennomføre med eleven i tilbakeføringsprosessen? Hvordan skal eleven bli hørt? Som fagforening har vi bivånet to eksempler på slike prosesser, og på bakgrunn av erfaringer med disse er vi bekymret for arbeidstakere og elever så lenge dette ikke er nærmere avklart. Hvordan øke kapasiteten på hjemmeskolen? Her fremkommer det at når en elev tas inn til en alternativ opplæringsarena skal det settes inn tiltak i form av kompetanseheving på hjemmeskolen ut i fra en analyse/kartlegging. Igjen er dette en nedvurdering av lærernes kompetanse og faglige skjønn til fordel for en ekstern aktør («f.eks. PPT»). For å forhindre fremtidige samarbeidsproblemer mellom lærere på skolene og PPT bør dette omformuleres i en retning der samarbeidet er basert på dialog. Man må også ta inn over seg at det er begrenset hvor mye tilpasning man som lærer er i stand til å gjennomføre med de knappe ressursene som er igjen i skolene i Harstad. Det er grenser for hvor smart man kan jobbe! 4.2.3 Hvilken elevundersøkelse siktes det til? Når ble den gjennomført? Strategiene i denne delen er instrukser. 4.2.5 Hvor er sitatet hentet fra – savner referanse. Hvorfor fokus på digitale ferdigheter? Hva med de andre fagene og de fire andre grunnleggende ferdighetene? UDFH savner fokus på de praktisk-estetiske fagene, da disse fagene har positiv effekt på det meste av læringen i de andre fagene. 5. Kultur og fritid 5.1 Status og utfordringer Avsnitt 4, her nevnes de praktisk – estetiske fagene og ikke i selve skoledelen. Ønsker at disse to setningene fjernes – og at problematikken flyttes fram. Videre går det fram i samme avsnitt at det er vanskelig å finne fram i de eksisterende tiltakene – hva med å lage en skjematisk oversikt? 5.2.2 I overskriften ønsker vi «sitt bruk» byttet ut med bruksområdet, da dette ordet brukes i selve teksten. I selve teksten framgår en del påstander om rekruttering til kor og korpsmiljøet, vet vi dette? Strategier og kulepunkt 1 – hvilke nybygg siktes det til? Hva med eksisterende bygningsmasse, bør man ikke gjøre noe med den og? 5.2.3 Strategier og kulepunkt 1 og 2, disse tilhører mer i delen om barnehage og skole. I kulepunkt 3 savner vi idrett, jf overskrift. 6. Forebyggende arbeid 6.1 Status og utfordringer Her bør man bruke begrepet tverrfaglig i hele andre avsnitt, flerfaglig brukes i andre setning. 6.1.1 I første avsnitt refereres til et KS prosjekt, utgitt i 2015, hvilken relevans har dette i 2020? -90- I andre avsnitt presenteres sammensettingen av forebyggende forum – hvem er fagrådgiverne det siktes til? 6.2 Målsettinger 6.2.1 Målet er å etablere en åpen barnehage – vi savner en definisjon av hva en åpen barnehage er. I første avsnitt går det fram at dette er et tilbud som er godt faglig begrunnet – vi spør oss av hvem? I siste avsnitt går det fram at det er naturlig at Familiens hus ledes og koordineres av Barneog ungdomstjenesten – hvem har bestemt det? 6.2.6 Vi ønsker andre avsnitt fjernet, da hvilken rollemodell foreldre kan være ikke hører med i planen. 7. Evaluering av strategisk plan Her går det fram at det kun er Forebyggende forums junimøte som skal evaluere planen. Dette stiller vi oss spørrende til? Hva skal fagforeningenes rolle være? Ledere, ansatte, foresatte og politikere må også få anledning til å evaluere planen i perioden 2015 – 20. Til slutt: Selv om planen er lang og omfattende (i strid med målsettingene for arbeidet) mangler sentrale punkter, f.eks. - Rekrutteringstiltak og strategier: Hvordan få nok ansatte med nok kompetanse. - Tanker om spesialundervisning: Det er fremført mange ganger at man bruker for mye ressurser på spesialundervisning i Harstad kommune, og i enkelte fora betraktes dette som en av de største utfordringene i skole-Harstad. Planen har ingen drøftinger av hvordan dette kan reduseres eller gjøres bedre, og det er en stor mangel. - Skolebygg – en plan for renovering/nybygg - Hvordan skal man oppfylle de nye kompetansekravene for undervisningspersonalet? - Oppvekstkontor: Dette står som et punkt i den forrige planen som skulle utredes i perioden. Dette har ikke skjedd, og det er forunderlig at dette ikke engang er nevnt i høringsutkastet. Et oppvekstkontor vil kunne løse mange av de strukturelle utfordringene i oppvekstfeltet, potensielt føre til lavere sykefravær og en mer tilstedeværende ledelse. Mvh Ranveig Heide HTV Harstad 26.05.15 -91- Høringsuttalelse fra Koordinerende enhet Inkluderende oppvekst – utkast til strategisk plan for oppvekst • Vedr. kommunale tjenester på oppvekstområdet Her mangler informasjon om Koordinerende enhet, herunder enhetens funksjon, kontakt med barn – og foreldre samt tjenester som med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven kan gis til barn/ barns foreldre. Koordinerende enhet er jevnlig i kontakt med familier som grunnet barnas helsetilstand er i behov for helse og omsorgstjenester, herunder avlastning, støttekontakt etc. Videre ytes det tjenester til voksne som er omsorgspersoner for mindreårige hjemmeboende barn. Planen mangler beskrivelse av de tjenester (utover forebyggende tjenester), som ytes fra helse- og omsorg for barn i nevnte aldersgruppe eks. psykiatritjeneste, hjemmebaserte tjenester, fysioterapi, ergoterapi etc., samt koordinator for individuell plan (der det er behov for langvarig koordinering av helse- og omsorgstjenester.) Tiltak overfor barn med syke foreldre anbefales også tatt med i planen. Barn som er i behov for hyppig oppfølging av somatisk helsetilstand, ivaretas ikke av barne- og ungdomstjenesten, men av den ordinære hjemmetjenesten. Denne gruppen nevnes ikke i planen. • Vedr. pkt. 3.2.3 – « Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere» Et tiltak for å sikre kontinuitet i tilbudet, samt sikre god kvalitet i barnehagen (også skolen), må være å redusere bruk av assistenter som vikarer/ redusere bruk av midlertidig ansatte. Dette skaper en gjennomtrekk på disse arenaene som er lite forenlig med et stabilt tilbud med fokus på god kvalitet. • Vedr. skole Øke bevisstgjøringen på viktigheten av foreldrenes bidrag/ ansvar for egne barns skolegang og læring. Allerede i første klasse er det elever som opplever manglende oppfølging av lekser i hjemmet, noe som vil kunne ha negativ innvirkning på deres videre skolegang. Planens gjennomgående svakhet er mangel på konkrete tiltak, spesielt nevnes tiltak ved skolevegring og mobbing. • Harstad kommune er representert i Klinisk samarbeidsutvalg opprettet av OSO. Dette for utarbeidelse av prosedyre mellom Helse Nord og kommunene i nedslagsfeltet for ivaretakelse av barn som pårørende til syke foreldre. Videre er det satt ned en gruppe som skal arbeide med prosedyrer for kommunens håndtering av barn som pårørende til syke foreldre i egne rekker. Prosedyren tiltenkes å gjelde for hele kommunen og være grunnlag for at hver enhet utarbeider sine egne individuelle retningslinjer for ivaretakelse av disse barna. -92- • Savner tiltak, ansvarfordeling i tilfeller der enslige forsørgere, har behov for bistand til pass/ ivaretakelse av barn. Som eksempel nevnes der omsorgspersonen har behov for innleggelse i sykehus, og det er behov for at noen ivaretar barna den tid omsorgspersonen er innlagt. Et annet eksempel – omsorgsyter med flere barn, uten nettverk i kommunen. Et av barna har behov for helsehjelp i sykehus. Omsorgspersonen kan ikke forlate sine mindreårige barn hjemme uten tilsyn for å dra til sykehus for å sikre det syke barnet livsviktig helsehjelp. Omsorgspersonen kan ikke unnlate å sørge for at det syke barnet gis livsviktig helsehjelp. HVEM skal bistå for ivaretakelse av barna i slike tilfeller? • Det savnes tiltak for barn som har hatt utvides SFO tilbud i grunnskolen, når de går over i videregående skole. For eksempel barn som grunnet sin helsetilstand og bistandsbehov ikke kan være alene hjemme etter endt skoledag fram til forelder kommer hjem fra jobb. • Vedr. pkt. 5.2.1 – enkelte somatisk syke barn har behov for at foreldrene deltar på disse aktivitetene langt utover den tid det er naturlig at foreldrene er tilstede all den tid barnet deltar på aktiviteten. Det savnes en plan for oppfølging av disse barna. Med hilsen Aud Johansen enhetsleder -93- Side 1 av 1 Harstad kommunale foreldreutvalg slutter oss til ALA og Fred Jørgensen sitt svar på høringsutkastet til Strategisk plan for oppvekst: Det er noe som heter: Hvorfor endre en vinneroppskrift? Eller: Hvorfor endre noe som fungerer? Det er klart at alt skal evalueres og evt. justeringer skal gjøres. Men for ALA sin del virker det som om de ansatte, de med spesialkompetanse, ikke blir hørt. Og derfor blir det endringer som ikke er til elevens beste. Vi må ikke glemme at her har vi med mennesker som har helt spesielle behov å gjøre. Det blir sagt at elever i "normalskolen" bør ha stabilitet og forutsigbarhet for å kunne trives på skolen, og dermed lære best. Når dette gjelder elever uten spesielle behov, så er det mer gjeldende for de som av ulike grunner sliter. Vi kan bare forestille oss hvor tungt det må være som foresatt til et barn som sliter med å komme seg på skolen. Da er det ekstremt viktig at vi som foreldre vet om alle kommunens tilbud. Plutselig kan det være en av oss som har behov for hjelp til vårt barn. Slik vi leser høringsutkastet og dagens HT, så er ALA til uvurderlig hjelp med å få elever tilbake på skolen som igjen gjør at de en dag kan komme seg i jobb. Man kan gjerne si at ALA er en kostbar skole med tanke på lærertetthet, men hva vil en person som ikke kommer seg i jobb koste samfunnet? Her må vi tenke langsiktig. Hvorfor blir ikke de ansatte ved ALA hørt? -94file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\516106_FIX.HT... 27.05.2015 Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD HØRINGSUTTALELSE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 2015-2020 Viser til brev av 28.04.15 om høring Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 med høringsfrist 27.05.15. Løvåsen-, Dalsletta-, Bjørnebåsen-, Grønnebakkan- og Holtet barnehager er blitt enige om følgende uttalelser: 1. Innledning En god innledning som bl.a. beskriver forpliktelsene kommunen og lokalsamfunnet har. Vi ønsker å poengtere betydningen av forebygging og tidlig innsats. En slik forpliktelse fordrer også økonomiske midler til å iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Forskning viser at satsing på forebygging er kostnadsbesparende på sikt. Tidlig innsats gjør barna bedre rustet til skolestart. 3. Barnehage. 3.1 Status barnehager Vedr antall stillinger: 230 i kommunale stillinger på 900 barn og 100 i de private på 450 barn: stemmer dette? De private barnehagene er avdelingsbarnehager, mens flere av de kommunale er basebarnehager. Kommunens argument om at basedrift er mer kostnadsbesparende en avdelingsdrift underbygges ikke av tabell på side 11. For at basedrift skal lønne seg, må bemanning i kommunale barnehager for 900 plasser komme under 200. Gjelder antallet barn korrigerte plasser? PMTO-veiledere, er det nok kapasitet i barnehagene eller på rådhuset? Vi opplever ikke det. Vedr. side 12: spesialpedagogiske hjelpetiltak: kommunen klarer ikke pr. i dag å imøtekomme barns behov med de ressursene som tildeles. Det ble for barnehageåret 2015-2016 søkt om til sammen 37 årsverk. Kommunen har til rådighet 15, 5, en underdekning på 21,5 årsverk. Ressursene klarer ikke å følge opp sakkyndig vurdering etter opplæringsloven. Allmennpedagogiske opplegg dekker ikke disse barnas behov. Enkeltvedtak etter opplæringsloven forplikter kommunen og barnehagene til å gjennomføre x antall timer ukentlig med spesialpedagogisk opplegg skreddersydd for det enkelte barn. Manglende ressurser umuliggjør forpliktelsene. Dette går ut over både barn med vedtak og de andre barna i barnehagene. 1 -95- Mange av kommunens barn har store spesialpedagogiske utfordringer. Administrasjonen må velge mellom pest eller kolera nå de skal avgjøre hvem som fårog hvem som ikke får ressurs. Barn med språk- og atferdsproblematikk får en tøff skolehverdag hvis dette ikke har vært jobbet grundig med i barnehagen. Pr. i dag gir kommunen ikke ressurser etter barnehageloven til disse barna. Timer etter opplæringsloven gjennomføres delvis i samarbeid med PP-tjenesten. Ustabile ansatte der forplanter seg til barnehagene. PP-tjenesten opererer ikke med vikarordning for sine ansatte, og kapasiteten der er sprengt med tanke på at de ansatte der skal overta nye barn uten at andre mister sine rettmessige timer etter norsk lov. Harstads omdømme har vært satt på sakskartet, og Hugo Kjelseth ble engasjert til å utarbeide en omdømmerapport. Samtidig har kommunen satset ensidig på utbygging av basedriftsbarnehager som fylles med mange barn i forhold til antall stillinger. Lederne i barnehagene, både styrer og pedagogiske ledere, er pålagt flere oppgaver enn før. Dette sammen med økt antall barn og utvidet åpningstid uten flere stillinger, gjør noe med kvaliteten på innholdet. Stort sykefravær kan tilskrives stort arbeidspress. Arbeidspresset øker i takt med sykemeldinger – en vond sirkel. Hva gjør kommunen med dette? God personalpolitikk er å lytte til de ansatte og styrke bemanningen. Hva skjer med tilbakemeldinger som kommer mellom strategiplanene. Barnehageplasser skal være et gode for foreldrene, ikke bare noe foreldrene kan kreve fordi barnet fyller vilkårene. Kommunale barnehager må – i likhet med de private – se på foreldrene som kunder som betaler for en tjeneste. Alle barnehagene må gis ressurser nok til å jobbe med kvalitet for alle barna. Brukerundersøkelser – felles for private og kommunale = flott! Det samme gjelder SU og foreldreråd. Med tanke på utbygging i sentrum: Sentrumsnært må også inkludere Hagebyen og Trondenes. 6. Forebyggende arbeid. Fast kontaktperson jfr. s. 29: fint på papiret. Det er et sårbart system, og er personavhengig. Ustabilitet spenner beina under dette. Nok spesialpedagogiske ressurser til barnehagene. Benytte kompetansen best mulig. Forebyggende team: hvordan kan dette bli en del av hverdagsutfordringene i barnehagene? 2 -96- Det er ikke bare de store alvorlige bekymringene vi trenger hjelp til. Barnehagene er som regel gode på foreldreveiledning, men forebyggende team (helsesøster, barnepsykolog) kan utrette mye der barnet er i hverdagen, ikke bare komme inn når det oppstår noe spesielt eller det er krise. Vi imøteser en revidert strategisk plan som beskriver ressurstilgang slik at kommunens barnehager kan oppfylle sine forpliktelser. Harstad 26.05.15 For Løvåsen barnehage, Tone Holte Løvås For Dalsletta barnehage, Margit Kløvnes For Bjørnebåsen barnehage, Sølvi Witzøe For Grønnebakkan barnehage, Hilde Julie Pettersen For Holtet barnehage, Britt Ingebrigtsen 3 -97- Side 1 av 1 Forslag til endringer: Side 6: ungdomsklubber bør være en del av kommunale tjenester. Side 7: under overskrifta voksenopplæring bør det komme med at enheten tilbyr grunnskole for voksne og barn over 16 år som har ingen eller mangelfull grunnskoleutdanning. Det er ikke utelukkende for flerspråklige elever/innvandrere. Side 8: plastelina ungdomsklubb burde vært nevnt under kommunale tjenester innen kultur. Side 10: første avsnitt er rotete og bør omformuleres. Bombepunkt 6 er alvorlig. Er det forsket på årsakssammenhenger her? Pals har vært kritisert for at ytre belønning kan ta fra barna de indre verdier, med redusert selvfølelse som resultat. Er det utsagn med rot i virkeligheten eller oppspinn? Bør undersøkes! Side 15: strategier i barnehagene: Barnehagene skal legge til rette for at kompetente fremmedspråklige får språkpraksis. Dette både for at barna skal gå lære om andre kulturer og ufarliggjøre det multikulturelle og for at innvandrerne skal få gode språkmøter. Side 20: strategi: helsesøster skal i samarbeid med skolen og foreldregruppa jobbe for å bedre selvfølelsen i elevgruppa. Side 28: familiens hus bør tilby språkpraksis, sangstund med kulturopplæring av foreldre og barn, eventyrstund osv. Side 31: "nylig utgitt" kan ikke stå i en plan for 5 år. Mvh Stine Larsen -Mvh Stine -98file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\516103_FIX.HT... 27.05.2015 Side 1 av 1 Fra Harstad kommunale foreldreutvalg: Det er en kjent sak at fysisk aktivitet er helsefremmende. Det er også kjent at fysisk aktivitet på vei til skolen virker positivt på barn og unges læringssituasjon. Det er derfor viktig at det tilrettelegges slik at barn og unge kan gå og sykle til skolen. Det bør være en målsetting at alle barn og unge skal kunne gå og sykle til skolen i Harstad kommune (kanskje med noen få unntak som skyldes for stor avstand mellom hjem og skole). Dette betyr konkret at skoleveiene må bygges ut med gangveger, sykkelveger, fortau, trygge krysningspunkter (opphøyde gangfelt), fartshumper, nedsatt fartsgrense, droppsoner et stykke fra skolen osv. Trygge veger for barn og unge er også viktig for at de skal kunne komme seg til fritidsaktiviteter og besøke venner, uten å måtte bli kjørt av foreldre. Dette temaet er så viktig at det bør inn i “Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020”. Det er underlig at det ikke er med. Det kan selvfølgelig ha med kommunens politikk de siste årene å gjøre, hvor skoler er lagt ned og mange barn og unge har fått trafikkfarlige skoleveger til sine nye skoler, og derfor kjøres i busser for å få dem til skolen. Kommunens trafikksikkerhetsplan behandler temaet trafikksikkerhet med særlig fokus på skoleveiene. Planen er imidlertid mer en handligsplan, hvor konkrete tiltak foreslås. Den strategiske delene av trafikksikkerhetsplanen er ikke revidert på mange år. Den ble utarbeidet i 1997/1998 og er trolig ikke revidert siden. Handlingsdelen er heller ikke revidert de siste år (gjeldende plan er for perioden 2010 – 2013). Temaet er også omtalt i “Kommuneplan for Harstad 2009 – 2025” og kommunedelplan for “Fysisk aktivitet og naturopplevelser 2010 – 2013”. Sikkerhet i trafikken har med barn og unges oppvekstvilkår å gjøre og temaet bør derfor være med i “Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020”. Temaet kommer også innunder planens kapittel om forebygging. En stor del av det arbeidet Safe Community gjør retter seg nettopp mot trafikksikkerhet og forebygging av trafikkulykker ved hjelp av ulike trafikksikkerhetstiltak. Deriblant fysiske tiltak for å sikre trygge skoleveier. -99file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\516108_FIX.HT... 27.05.2015 Drift- og utbyggingstjenesten Deres ref.: Deres dato: Maren Aurebekk Saksbehandler: Telefon: Vår dato: ELI-JEANETTE OLSEN 77 02 68 00 29.05.2015 Vår ref.: 2015/3472 / 143 Kulturenheten UTTALELSE - STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST Vi viser til brev datert 28.04.2015 hvor det inviteres til å komme med innspill til forslag til «Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020» for Harstad kommune. Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer mange mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene for å få til en god tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Idretten er Norges største frivillige bevegelse. Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd, mestring og god helse. Det er viktig å tilrettelegge slik at terskelen for daglig fysisk aktivitet for befolkingen blir så lav som mulig. Idretten handler også om deltakelse i sosiale fellesskap. Samlet gir dette en idrett som bidrar til personlig utvikling for enkeltmennesket, samtidig som den gjennom sin fellesskapsorientering har en samfunnsbyggende funksjon. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning i barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår. For kommunen er det viktig med gode kulturelle og sosiale møteplasser i nærmiljøene. Det danner grunnlag for positive opplevelser og styrker fellesskap og lokal identitet. Kommunen bør være en pådriver for å legge til rette for aktivitet i nærmiljøet gjennom planlegging og bygging av anlegg i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved siden av idretten kan andre organisasjoner være viktige medspillere i dette arbeidet. Forskning viser gode sammenhenger mellom det å være fysisk aktiv og det å ha gode skoleprestasjoner, samt læringsutbytte. Tendenser fra nasjonale og internasjonale studier vedrørende fysisk aktivitet og læringsutbytte i en skolekontekst viser positive sammenhenger. Kunnskap er viktig å trekke frem i denne konteksten. Høringsuttalelsen er basert på de punkter som er definert interessante i denne forbindelse. Til punkt 5.1 : Avsnitt 1: Kulturbegrepet bør omfatte «idrett og fysisk aktivitet». Friluftsliv går inn under begrepet fysisk aktivitet. Da er begrepene gjennomgående likt i offentlige dokumenter (statlig, regional og lokalt). Avsnitt 2: Forslag til endringer/presiseringer av den foreliggende teksten «Kultur – og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad består pr i dag av en blanding av offentlige og private tilbud, og tilbud fra lag og foreninger. Harstad Idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og har registrert 57 idrettslag i kommunen. I tillegg kommer øvrige frivillige lag og foreninger som ikke er organisert gjennom Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: 9479 Harstad Telefon: 77 02 60 00 E-post: [email protected] -100- Hjemmeside: www.harstad.kommune.no medlemsorganisasjonen NIF, men som driver andre tilbud innenfor kultur- og organisasjonsarbeid. Biblioteket er organisert som en selvstendig enhet i kommunen og har lokaler i Harstad kulturhus. Kommunale kultur og fritidstilbud til barn og unge er organisert gjennom kulturenheten, som igjen består av to avdelinger: «Harstad kulturskole» og «Barn og Unge Fritid». 2 Punkt 5.2.2 : Avsnitt 1, siste setning. Forslag til endringer/presiseringer av den foreliggende teksten. «Det en særskilt utfordring at det ikke eksisterer noe godt tilbud/anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og ungdom, eksempelvis skating». Med hilsen Svein-Arne Johansen Enhetsleder Eli-Jeanette Olsen Park og idrettsrådgiver Intern kopi mottaker: Halvard Bakklund Kulturenheten -101- TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Harstad Ku Postboks Var retate n f» > Harstad. 3:.'; N. if m kommune /i c/o Postmottak 9479 'tu ffj/ 5A"5"R'~- " 1000 HARSTAD Saksbehandler: Arkiv: 15 64-23 ref.: Mona COO SAKSARKIV Lopenr.: 18759 15 Tlf. dirjnnvalg: 77 78 86 56 HØRINGSSVAR - STRATEGISK Viser til høringsbrev Troms 5. Kultur PLAN vedr. ovennevnte fylkeskommune kapittel Aas Johansen v/Kultur og fritid Deres ref.: FOR OPPVEKST Dato: 22.05.2015 I HARSTAD KOMMUNE datert 28. april 2015. i Troms og har følgende har vurdert planen og da i hovedsak tatt for oss koininentarer: Vi mener generelt at kunst- og kulturdiinensjonen er for fraværende i et oppvekstperspektiv. Strategiene, presentert kun listet som kulepunkter i kapittel 5 bør gjøres mer forpliktende, da vi anser det ikke tilstrekkelig å ramse opp aktører i teksten. Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturskolen, UKM, Harstad kulturhus. Galleri NordNorge med fler er ikke Dette er aktører som man kan forvente skal være med å bidra til gode oppvekstvilkår Her bør en være mye mer konkret og hver og en av enhetene bør beskrives. nevnt. for barn. Det bør også sies noe om mulighetene som ligger i Harstad som vertskapsby for Sør-Troms region museum. Festspillene i Nord-Norge. Forsvarets musikkorps Nord-Norge, Divisjonsmusikken, Landsdelsmusikerne (LINN) og nå Fribymusiker ordningen. Hvordan kan disse aktivt være leverandør og utvikler av tilbud/innhold og arenaer. Her finnes det en enorm ressurs tilgjengelig, også i forhold til arenaer for alternativ opplæring, men ikke minst barns rett til å delta i kunst og kultur. Barn og unges representant i diverse utvalg/råd bør synliggjøres. Svnliggjoring av samisk språk og kultur Harstad har en naturlig samisk befolkningsandel. da byen ligger i et område der samisk språk og kultur tidligere har stått sterkt. Kvæfjord, Hinnøy, Tjelsund, Ibestad og Lødingen er tradisjonelle sjøsaiiiiske områder. Deler av byens befolkning kommer fra inarkasainiske bygder i Skånland og Evenes, og byen har også samisk tilflytting fra andre språkområder. Fornorskningsprosessene har inedført at det samiske i mange år har vært forholdsvis usynlig i regionen. Det er derfor behov for bevisstgjøring og styrking av samisk språk og kultur. da mange voksne har opplevd tap av språk. Man har i senere år sett en fornyet interesse for Besøksadresse Havnegt. 2 Postadresse Postboks 852, Telefon 77 78 86 65 Epost mottak 9488 Harstad Telefaks 77 78 80 01 [email protected] -102- Bankgiro 4700 04 00064 Internettadresse www.tromsfylke.no Org.nr. 864 870 732 2 samisk språk og kultur. Det er i dag flere samiske ulike aktiviteter for sine medlemmer. foreninger i Harstad og omegn som tilbyr Det samiske bør være en naturlig del av barns hverdag, både i Harstads skoler og bamehager. Trygghet på egen tilhørighet er en viktig ballast i møte med andre kulturer, derfor bør alle barn i vår region ha god kjennskap til det nordnorske kultumrangfold. For samiske barn er det spesielt viktig at det samiske undervisningstilbudet er godt tilrettelagt i skole og barnehage. Fleksible modeller og tilrettelagte undervisningstilbud vil stimulere flere samiske familier til å bruke språket. Det er viktig at undervisningsrnateriellet tilrettelegges slik at foreldre med mangelfull sarniskkunnskap gis mulighet til å følge opp barna sine. Her kan samiske språksentre være en viktig ressurs. Harstad kommune har etablert en god tradisjon med feiring av Samefolkets dag. Kulturenheten i kommunen vil gjennom koordinering og bevisstgjøring av byens mange ressurser kunne bidra til at Harstad blir en by som med stolthet bærer sin sammensatte kulturarv. Her vil Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, bibliotektjenesten og Ungdommens kulturmønstring kunne være viktige bidragsytere. Punkt 5.2.1. Oppfordre til etablering samarbeidsavtale med Harstad Idrettsråd. kanskje det bør splittes i to punkter'?: 0 Etablere 0 Inngå formelle kulturråd av kulturråd i kommunen Her anbefaler vi en presisering og inngå formell av siste kulepunkt, i kommunen samarbeidsavtale - Med hvem? Eller er det intensjon at kulturrådet skal ha samarbeid med idrettsrådet som skal løfte kulturrådets saker inn til kommunestyre? Bør avklares. utydelig formulert i dag. idrettsrådet, og at det er Punkt 5.2.2. Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruk. Dette korresponderer godt med prosjektet Rom for Kultur som kommunen deltar i. Tydelige strategier for kartlegging, tilrettelegging for gode og tilpassende (egnede) arenaer for kultur, øving og fremføring. Punkt 5.2.3. Barn og unge skal gjennom bamehage og gjennom hele grunnskolen. Konkrete undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter fra innspill: DKS Den kulturelle skolesekken tilbyr alle elevene et bredt tilbud innenfor alle kunst- og kulturuttrykk. Tilbudet består av et fast tilbud for alle og et bestillingstilbud som skolene kan velge fra. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sikre kvalifisert kunst- og kulturfaglig innhold og kommunen som skoleeier har en viktig rolle i å sikre lokalt eierskap og forankring i grunnskolen, samt sørge for at alle elver får delta. Samarbeidet er regulert gjennom en 3-årig samarbeidsavtale mellom Troms fylkeskommune og Harstad kommune. Strategiplanen bør også inneholde en beskrivelse av samarbeidet mellom DKS, UKM og kulturskolen. Dette for å klargjøre verdien av at barn og unge deltar på slike arenaer, for egen utviklings skyld og i et samfunnsperspektiv. Regulære treffpunkter mellom disse bør ligge som en egen strategi. Dersom disse enhetene ikke skal inn i planen bør det henvises til plandokumenter som omfatter disse. -103- Bibliotek Tilgang til gode bibliotektjenester bidrar positivt i barns utvikling og livsvilkår i oppveksten. Folke- og skolebibliotekene har en sentral rolle som en del av barns laeringshorisont. De bidrar til lesestiinulering og til å utvikle barn- og unges språk- og lesekompetanse, gir kunnskaper innenfor informasjonskompetanse og fungerer som inkluderende arena. Bibliotekene er spesielt viktig som ressurs for barn- og unge som sliter med lesevansker. Troms fylkeskommune driver Bok- og kulturbussen i Sør-Troins som er en viktig kulturarena, bidragsyter og samarbeidspartner med Harstad bibliotek, skoler og barnehager i Harstad kommune. Bok- og kulturbussen tilbyr bibliotek- og forinidlingstjenester i barnehager og i grunnskolen innenfor både norsk og samisk historie, språk, kunst og kultur. Det er viktig med et godt samspill mellom skolebibliotekene i kommunen og det kommunale folkebiblioteket. Harstad bibliotek har samarbeid med og tjenester rettet mot barnehagene og skolene i koinmunen. Dette samarbeidet mellom bibliotek og grunnskole/barnehage bør fonnaliseres. Det er oppsiktsvekkende at planen ikke drøfter hvordan Harstad bibliotek som ressurs kan inngå i en strategi for oppvekst. Harstad bibliotek har en kompetent stab som bidrar og samarbeider med skole og barnehagene i koinmunen. De har tjenester og tilbud for barn og ungdom. Biblioteket er en lavterskel møteplass, en kulturarena og en arena for integrering. Biblioteket kan være en viktig saniarbeidspart for de som jobber med utsatte grupper. er det utviklet tilbud og kunnskap som Harstad bibliotek kan videreformidle: l Troms 0 Tromsø bibliotek og byarkivs Eplehib/íozck som er en avdeling med fag- og skjønnlitteratur og annet lesestimulerende materiell for barn med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen inneholder også faglitteratur for voksne om ulike funksjonshemminger og inetodehåndbøker som kan gi støtte og inspirasjon i arbeid eller som foreldre. 0 Prosjektet [Stwr/rcrcjp.s'_y/fi.s'/< he/.vcjor barn og unge som er et samarbeid mellom Troms fylkesbibliotek, Tromsø bibliotek og byarkiv og Lenvik folkebibliotek. Gjennom prosjektet har man søkt å oppnå bedre livskvalitet for barn, unge og pårørende som har en hverdag preget av at noen sliter med sin psykiske helse. Man har lagt til rette for en større synlig bibliotektilbud Med vennlig omkring åpenhet rundt psykisk helse. barn hilsen Kjell Arthur Helmersen daglig leder Kultur i Troms Dul/U (fo/rulliullícl cI‘g(1(//g/UIII og ÁFUVUI'i/r/rt' Sifgllllllll". -104- og unges psykiske helse og et mer Side 1 av 1 Harstad kommunale foreldreutvalg reagerer på at man innen kultur/fritid definerer ønsker for bygningsmassen, men innenfor skole er verken elevtall eller dårlig bygningsstatus nevnt i en eneste setning. Med de utfordringer som har blitt presentert fra ulike skoler i Harstad Tidende den siste tida er det for oss åpenbart at dette også burde vært en del av den strategiske planen for oppvekst. Psykologisk forskning viser det som mange av oss opplever: Omgivelsene vi lever i gjør noe med oss. De innvirker både på trivsel, på hvordan vi oppfatter hverandre, og på helsa. Uansett om vi er såkalt bevisst på hvordan det ser ut rundt oss eller ikke, blir vi påvirket av det. Det øynene ser tolkes i hjernen. Det samkjøres med andre ting vi har sett og opplevd og vekker tanker og følelser. Det innvirker både på det psykologiske og det kroppslige. Ser vi vakre ting rundt oss kan det utløse gode minner, og gode følelser og - positive forventinger til andre. Forskning har funnet sammenhenger mellom godt humør og at barn og voksne opplever rommet de er i som pent. Og motsatt opplevde de som var med i et psykologisk eksperiment å ha motvilje mot å være i stygge rom, fikk hodepine, ble søvnige og irriterte. Blodtrykket synker og folk føler seg mindre trett, svimmel og tar mindre beroligende medisin. En av visjonene til Harstad er attraktiv - hele livet. Kanskje vi skulle begynne å ta på alvor hvordan det estetiske i våre bygg og uteområder innvirker på akkurat det. Vi ønsker oss en by som vektlegger det vakre utvendig og innvendig i barnehager og skoler. Det kan gi mange positive konsekvenser for barn og unge som vokser opp i Harstad. -105file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\516113_FIX.HT... 27.05.2015 Helsehusets høringsuttalelse til Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020 Planen omhandler ikke helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Strategiplanen tar for seg fire hovedområder innfor oppvekstfeltet definert under; Barnehage, Skole, Kultur&fritid og Forebyggende arbeid (opprinnelig Forebyggende tjenester & kultur). Den primære målgruppen for planen er barn og unge 0-18 år og deres foresatte. Strategiplanen er ikke sektorovergripende, men omhandler tjenester på oppvekstområdet som i hovedsak i dag er organisert under oppvekst. Tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren som har betydning for barn og unges helse er ikke med i planen. Det er bl.a. helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastlegene, habiliteringstjenesten med barnefysioterapeuter, ergoterapeuter og IP- koordinatorordningen, psykisk helsetjeneste og kommunale omsorgstjenester for barn med sammensatte behov. I en sektorovergripende oppvekstplan burde disse områdene vært beskrevet over samme mal med status og utfordringer, mål og strategier. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste er helse- og omsorgstjenester til barn og unge et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsetjenester i skolen (skolehelsetjenesten) er ikke nevnt under strategier for skoler. Skolehelsetjenesten en lovpålagt tjeneste for kommunen. Denne tjenesten har en viktig oppgave med å jobbe helsefremmende og forebyggende for barn og unge. Helsetjenesten i skolene blir fra høsten 2015 styrket med 2 nye helsesøsterstillinger som vil bidra til at tjenesten blir tydeligere, lettere tilgjengelig og tilstede på skolene. Kommunepsykologene bidrar i helsetjenestetilbudet i skolene og vil i fremtiden ha en viktig plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge i forhold til psykisk helse og vil være en samarbeidsaktør i grunnskolen og videregående skoler. Fra høsten 2015 har Harstad kommune 3 kommunepsykologer. Skolehelsetjenesten skal jobbe forebyggende med utviklingen av psykisk uhelse og dermed bidra til å forebygge frafall fra skolen. Tjenesten har en unik mulighet til å komme i kontakt med barn og unge, og tidlig være i posisjon til å gi hjelpe og støtte til å mestre sine liv. Skolehelsetjenesten er også en sentral bidragsyter i skolenes arbeid med å fremme elevens helse, miljø og trygghet. I Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Harstad kommune (K-sak 14/7) ble det vedtatt å etablere et Psykisk helseteam for barn og unge i Helsehuset, gjennom å slå sammen aktuelle ressurser fra Helsehuset og fra Omsorg Stangnes (kommunens psykiatritjeneste). Teamet skal være et lavterskeltilbud der det ikke er nødvendig med henvisning fra lege eller andre fagfolk for å kunne ta kontakt/få hjelp. Dette teamet vil ha en grunnstamme av kommunepsykologer, kommunalt tilsatte leger, helsesøstre, sykepleiere og sosionom, alle med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det er sentralt at skolenes strategier og tiltak for å bedre oppvekstmiljøet også inkluderer disse tjenestene i en helhetlig sammenhengende satsing. 2.2 Organisering av kommunens tjenester til barn og unge. -106- «det foreligger p.t. ingen planer om å endre dagens organisering.» side 9 «Senere i planen pekes det på behovet for å etablere et Familiens hus. Desto viktigere er det at det tverrfaglige personellet i dette huset er under felles ledelse. Det må derfor tas sikte på å gjennomføre en organisasjonsendring i god tid før oppstart/etablering av Familiens hus, og da i forbindelse med Virksomhetsplanen 2016-2019.» side 10 En slik endring i organiseringen i Harstad kommune vil være en stor og energikrevende prosess og kan ikke beskrives i en strategisk plan for oppvekst uten at aktuelle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten er involvert. En kan ikke se at det er tilfelle her, og heller ikke at retningslinjer som gjelder i arbeidslivet med involvering av de ansatte og tillitsvalgte ved omorganisering er fulgt. På mange områder foregår det mye godt og forsvarlig samarbeid på tvers av sektorgrenser. Det er fullt mulig å utvikle enda bedre samarbeid om koordinerte og flerfaglige tjenester uten at tjenestene er organisert i en enhet. Vi mener derfor at dagens organisasjonsstruktur bør opprettholdes inntil videre. En grunnleggende forutsetning for samarbeid er at de ulike fagpersonene som skal samhandle har felles forståelse for samhandling på administrativt og operativt nivå. Siden kultur og lovverk i de forskjellige tjenestene er ulike, er kjennskap til andres fagfelt og tillit avgjørende for å få til godt samarbeid. Det er viktig å legge til rette for- og forankre slike møtearenaer. Tverrfaglig konsultasjonsteam for førskolebarn og IP-grupper er gode eksempler på dette. Det har i tidligere prosesser vært fremmet tanker om at alle tjenester som har ansvar for barn og unge organiseres i en ny enhet med eksempelvis navn som Barne–og familienheten. En slik organisering har til hensikt å styrke samhandlingen og det tverrfaglige samarbeidet, samt bedre koordineringen av tjenestene i kommunen overfor barn og unge som har behov for flerfaglig tjeneste. En slik enhet kan organiseres både under kommunalsjef for helse- og omsorg og/eller kommunalsjef for oppvekst. Andre kommuner har gjort seg erfaringer med denne organiseringen. Meld. St.26 om Fremtidens primærhelsetjenester trekker fram Barne- og familieenheten i Asker kommune som et eksempel på mulig organisering. I Helsehusets planer for et helse- og familiesenter er gode ideer og elementer fra modellen familiens hus tatt med. Her legges det til rette for møtearenaer og lett tilgjengelighet for familier som har behov for flerfaglige tjenester. Det vil bli lagt fram en egen sak til politisk behandling i løpet av kort tid. Denne saken vil klargjøre hvilke funksjoner som et slikt Helse og familiesenter bør inneholde, hvordan dette bør organiseres samt hvordan familiens hus funksjoner kan ivaretas på en god måte innenfor finansiert økonomi. Barnehager Det er bra at det nevnes i innledningen at Harstad kommune er en Safe Community og at dette innebærer et særlig fokus på sikkerhet og forebygging. Barnas sikkerhet er imidlertid ikke nevnt under «3. Barnehage». En av de viktigste tingene for en forelder som leverer barna sine i barnehagen er at de vet at barnet er trygt og at dets sikkerhet er ivaretatt. Det er med ujevne mellomrom saker i media om alvorlige ulykker i barnehager som kunne vært unngått. Barnehagene i Harstad er generelt gode på dette, men tilsyn viser at et kontinuerlig fokus på barnas sikkerhet er nødvendig. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. kalles også «barnas arbeidsmiljølov». Forskriften og veilederne tilknyttet til denne, miljø og helse i barnehagen og miljø og helse i skolen er viktige verktøy i arbeidet med å ivareta barnas -107- arbeidsmiljø og sikkerhet. I tillegg er det forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr som skal sikre at barna ikke skader seg på lekeplasser, både i barnehage, skole og fritiden. Kommunens prosedyrer og retningslinjer for innhenting av politiattest for personer som jobber med barn, det være seg i skole, barnehage og på fritidsaktiviteter er ikke nevnt. Dette bør løftes opp og gis økt fokus både i planen og i kommunens arbeid generelt. Kultur & fritid Det er ønskelig med større tilrettelegging for alle typer fritidsaktiviteter. Det er viktig å ha et idrettstilbud til alle, også om idrett som ikke er konkurransebetinget. All-idrett basert på lek, for barn i alle aldre er et godt tiltak. Se Idrettsrådets inkludering i idrett: http://www.idrett.no/krets/troms/prosjekter/Sider/inkluderingiil.aspx Forebyggende arbeid Familiens hus er en modell for samordning av de av kommunens tjenester som i sum kan gi foreldre og barn et helhetlig, lett tilgjengelig og støttende tilbud. Modellen ble utviklet under Opptrappingsplan for psykisk helse(1999 -2008) Helsedirektoratet har tidligere anbefalt at kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid organiseres etter modellen familiens hus. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i Meld.St.26(2014-2015) Fremtidens primærhelsetjenester, at modellen er ikke tilstrekkelig evaluert til at man kan si at dette er den optimale måten å organisere tjenester til barn og unge i kommunene. Det pågår et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø som bl.a. ser på hvordan ansatte i familiens hus opplever arbeidet sitt, samhandling, ledelse og kvalitet på tjenestene som leveres. Videre skal prosjektet se på hvorvidt det er en sammenheng mellom de ansattes og brukernes vurdering av tjenestetilbudet. Forskningsprosjektet går over fire år, fra 2014 til 2018. Det planlagte Helse- og familiesenteret vil bl.a. kunne ha legesenter, helsestasjon for ungdom, kommunepsykologer, barnefysio-terapeuter, helsestasjon for barn og åpen barnehage i 1. etasje. Åpen barnehage er ledet av en fagperson og vil være et møtested, en nettverksarena for foreldre som har barn som ennå ikke har begynt i ordinær barnehage. Helsestasjonen erfarer at foreldre som er i permisjon etterspør en slik møtearena hvor de kan treffe andre foreldre i samme situasjon og etablerer sosialt nettverk. Det tenkes at åpen barnehage kan ha sambruk av lokaler med helsestasjonen i samme etasje. Åpen barnehage vil være åpen 2-3 dager pr. uke og vil i begrenset grad ha behov for lekeareal ute. Det er i tillegg til overnevnte tjenester lagt til rette med kontorplass for flerfaglige tjenester som beskrevet i funksjonsprogrammet prosjekt Familiens hus fra 2010. Her kan tverrfaglige team for førskolebarn ha sin møtearena. Et helse- og familiesenter med flere tjenester inne kan samordne virksomheten med et team sammensatt av ledere fra de ulike tjenesteområdene som er i senteret. Strategi: Etablere en samfunnsfadderordning Helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlegeordningen og IP-koordinator er godt etablerte tjenester. Disse bistår foreldre og barn som har utfordringer og behov for å søke hjelp fra andre tjenester. Ved første kontakt på helsestasjonen med det nyfødte barnet får foreldrene tildelt en fast helsesøster som følger familien videre. På alle skolene i kommunen er det en fast helsesøster som er å tilstede en til flere ganger pr. uke. Barn og unge som har behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett på, og får tildelt en IP-koordinator. Ved fødsel får alle barn tildelt den fastlegen som mor har. En samfunnsfadderordning som beskrevet virker overflødig og vanskelig å gjennomføre. -108- ANNET: Det er ikke lett å se deltakelse fra barn og foreldre i prosessen med utarbeidelse av planen, jfr. Barnekonvensjonen nr. 12: Å si sin mening og bli hørt. Føringer fra Folkehelsemeldingen mangler Føringer fra meldingen om Fremtidens primærhelsetjenester mangler Strategier og tiltak på bakgrunn av resultater fra UNGDATA undersøkelsen mangler Strategi for oppvekst er et viktig element i kommunens folkehelsepolitikk Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen. Vektingen av sosiale påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv hvor påvirkningsperspektivet fokuserer mer på faktorer som påvirker helsen. Påvirkningsperspektivet bidrar til å tydeliggjøre sammenhengen mellom faktorer, og den sosiale fordelingen av disse faktorene som påvirker helse. En konsekvens av påvirkningsperspektivet er at prioriteringer og tiltak må være tydelige og synlige i andre sektorplaner enn bare helsesektorens. Folkehelsehensyn må derfor i større grad inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen. Folkehelsearbeidet skal forankres både i kommunens overordnede planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel samt øvrige relevante plan- og styringsdokumenter i kommunen Dette gjelder også ny Oppvekstplan for Harstad kommune. Et viktig grunnlag for et godt resultat er en prosess i kommunen som ivaretar: Kartlegging og oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen o Folkehelseloven § 5 Mål for utvikling av kommunen og politisk prioriteringer som synliggjøres i planarbeidet o Kommunal planstrategi o Folkehelseloven § 6 Planverket o Kommuneplan o Kommunedelplan for et utfordringsområde på tvers i samfunnet o Virksomhetsplan og budsjett Planprosess i oppvekststrategien Prosess ved utarbeidelse av Strategisk plan for oppvekst burde vært gjennomført etter plan og bygningslovens bestemmelser for kommunedelplaner. At plan skal gjelde for store deler av befolkningen, gjelder på tvers av sektorer i kommunen, involverer flere nivå (kommune/fylke/stat), tilsier at en bør vurdere en slik plan som kommunedelplan Ved valg av prosess gjennomført som kommunedelplan, sikres involvering/forankring og deltakelse, på tvers av aktører Slik planprosess vil sikre tverrsektoriell forankring og deltakelse i planarbeidet som grunnlag for bedre måloppnåelse innen samhandling og koordinering Det foreligger et særlig ansvar for barn og unge – særlige krav til ivaretakelse av barns behov og deltakelse i planprosesser -109- Dette vil også gjelde frivillige når slike blir en del av løsningen/tiltakene i planen Oversikt over utfordringer En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsen, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. Kommunen trenger en god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Faktiske lokale utfordringer legges til grunn for folkehelsearbeidet. Oversikt utfordringene – konsekvensvurdering – tydelig prioritering o Folkehelselovens §5 om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer o Konsekvens og årsaksforhold o Oversiktsbildet – kunnskap og innsikt i lokale utfordringer Helseutfordringer Sosiale utfordringer Psykisk helse og rusproblem Miljø Kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon for definerte utfordringer synes å mangle i oppvekststrategien Kunnskap og offentlig politikk Det er en betydelig oppmerksomhet knyttet til utfordringer for barn og unge generelt og barn og unge med særlige utfordringer spesielt. Nasjonale mål og strategier bør ha fokus i en lokal strategi. Tiltak bør bygge på etablert erfaringskunnskap/forskning og nasjonale handlingsplaner og strategier Ha fokus på Folkehelsemeldingen og Primærhelsemeldingen Prioriteringsutfordringer – grunnlag for prioritering Vår kommune har i likhet med alle andre kommuner utfordringer knyttet til oppvekst og levekår for gruppen barn og unge. Utfordringene er mange, og vi kan ikke løse alle samtidig. Gjennom politiske valg må det defineres og prioriteres områder som har betydning, og hvor ressursinnsatsen står i forhold til resultatet. Har vi ikke oversikt over utfordringene, kan det ikke gjøres prioriteringer. Utfordringer knyttet til mål og resultat gjennom samhandling Vanskelige levekår kan få sosiale og helsemessige konsekvenser. Dette er en utfordring for flere enn helsesektoren. Det kreves en bred tilnærming på mange områder. Løsningen ligger i god samfunns- og tjenesteplanlegging og er ikke et ansvar for helsevesenet alene. Brukerens behov for samordnede og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok i oppvekststrategien. Dette er en av hovedutfordringene beskrevet i Samhandlingsreformen. Et godt lokalt tjenestetilbud bygger på tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning som vil være suksesskriterier for å oppnå gode resultat. Det tverrsektorielle arbeidet mangler fokus: o Lokalsamfunnets samlede kompetanse og ressurs skal tas i bruk o Alle sektorer, funksjoner og nivåer Helse og omsorg NAV Teknisk sektor -110- Spesialisthelsetjenesten Sivilsamfunnet o Samhandling gjennom tverrfaglige og flerfaglige prosesser og tiltak Oppvekststrategi bør ha større fokus på: Helse og omsorgsektor som tjenesteleverandør overfor barn og unge med behov o Avlastningstjenester o Barneboliger o IP/koordinator o helsetjenester Helse og omsorgssektor som aktør i det forebyggende arbeidet Prinsippet om å møte brukeren der de bor og lever, og ikke bare gjennom definerte arena Generelt økt fokus på forebygging Fastlegefunksjonen som behandler og koordinator Rehabilitering og habilitering Identifisering av egenressurser og tilrettelegging for styrking av disse ?? Hjelp til selvhjelp Brukermedvirkning – pasientens helsevesen Pårørende som aktør og ressurs Utfordringer til vurdering Ulykker og skader Vold og misbruk Psykisk helse og rus Sosiale utfordringer Omsorgssvikt Flerkulturelle utfordringer Plan bør ivareta forebygging på alle nivå Universell Selektiv Indisert Vurdering av konsekvenser av status og manglende tiltak Vurdering av verdi av ulike tiltak -111- Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Telefon: Vår dato: 26.05.15 Vår ref.: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL «STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKST 20152020» Forslag til «Strategisk plan for oppvekst 2015 – 2020» er gjennomgått og diskutert på KUB/fagKUB 19.05.15. Deltakere var styrere/enhetsledere og assisterende styrere fra kommunale barnehager og styrere/daglig ledere fra private barnehager i Harstad. Hovedinntrykket er at dette er et godt forslag til plan som er oversiktlig og lett å lese. KUB/fagKUB ønsker imidlertid å gi tilbakemelding på følgende punkter: 3.2.1 Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det o Det må avklares egen bemanningsnorm for barnegrupper hvor det tildeles plass til barn som ikke har fylt 1 år. De første årene i et barns liv er ofte avgjørende for hvordan utviklingen vil gå videre. Forskning viser at det er viktig å ha fokus på betydningen av tilknytning og utviklingen av de nære, følelsesmessige bånd som finner sted mellom barnet og omsorgsgiver i løpet av barnets første leveår. 3.2.2 Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet o Det er enighet i KUB/fagKUB om at det er en god ide å utarbeide en overordna kvalitetsplan med klargjøring av hvilke kriterier for kvalitet det skal legges vekt på i barnehagene i Harstad og at det med utgangspunkt i kvalitetsplanen utarbeides en kompetanse-/utviklingsplan. Planen bør være tydelig på hva slags voksne vi ønsker for barna i barnehagene i Harstad (voksenrollen - egenskaper, kvaliteter). o For å kunne styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet må bemanningen på barnehagekontoret økes. Økt bemanning vil bidra til et tett og godt samarbeid mellom barnehagene og barnehagekontoret ifht pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene, noe både kommunale og sentrale myndigheter legger stor vekt på. 3.2.3 Alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere. o Jfr første kulepkt. 3.2.2 o Enighet i KUB/fagKUB om at det er viktig å ha fokus på de voksnes kvaliteter og kompetanse, men bemanningen i de kommunale barnehagene i Harstad må også være tilstrekkelig ifht de oppgavene som skal løses. De siste 10 årene har det vært stort fokus på utbygging av barnehager i Harstad. Det har imidlertid bare vært bygd basebarnehager hvor pedagogtettheten er større Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: 9479 Harstad Telefon: 77 02 60 00 E-post: [email protected] -112- Hjemmeside: www.harstad.kommune.no 2 enn i avdelingsbarnehager, mens voksentettheten totalt er lavere. Www.enbedrebarnehage.no viser til at Harstad har 2,7 flere barn per ansatt i barnehagen enn kommunene med landets beste bemanning. KUB/fagKUB ønsker at basebarnehagene i Harstad skal ha tilstrekkelig bemanning med relevant kompetanse og tid nok til å ivareta både det enkelte barnet, de mangfoldig sammensatte barnegruppene, med ansatte som er rustet til å møte barnehagenes utfordringer i et samfunn i stadig endring. Bemanningsnormen i basebarnehagene må være den samme som i kommunens avdelingsbarnehager. 6.2.2 Barn, ungdom og familier får rett hjelp til rett tid o Jfr 3.2.3, andre kulepkt: tilstrekkelig bemanning ifht de oppgavene som skal løses. o Harstad kommune har fokus på TIBIR, - tidlig identifisering og tidlig innsats. For å lykkes med dette arbeidet må barnehagene ha tilstrekkelig bemanning med relevant kompetanse. Det vises i denne forbindelse også til at barnehagene i Harstad etter hvert er blitt flerkulturelle, dvs at stadig flere barn har en flerkulturell bakgrunn med at annet morsmål enn norsk. I tillegg til at det skal legges til rette for/arbeides for et godt språkmiljø for barna i barnehagen, er det også behov for tett og god foreldreveiledning. Ifm med barnehagenes søknad om ekstraressurser for å kunne ivareta enkeltbarn og barnegrupper med særskilte behov, ble det for barnehageåret 2015-16 søkt om til sammen 37 stillinger (26 pedagoger, 11 assistenter). Fag barnehage har til rådighet 16,15 stillinger - 11,5 pedagogstillinger og 4,65 assistentstillinger. Det er mao et stort sprik mellom tilgjengelige personalressurser og barnehagenes vurderinger av egne behov. På vegne av KUB/fagKUB Anne Lise Abrahamsen Leder KUB bhg.året 2014-15 -113- FRAMTIDIG SKOLETILBUD I HARSTAD Harstad kommune har lagt ut ny «Strategiplan oppvekst» til høring. Et av kapitlene omhandler det framtidige skoletilbudet i Harstad. En gjennomgang av denne delen av planen gir et inntrykk av positive og riktige formuleringer og målsettinger. Akkurat på samme måte som man vil forvente å finne samme positive og «korrekte» formuleringer i en rekke andre kommuners skoleplaner. Formuleringen «Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger» går som en rød tråd gjennom dokumentet. Og sånn må det være når dette er en hovedoverskrift for all virksomhet i alle norske skoler. Det vises til at» Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolene rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i hverdagen. Dette er dessverre et typisk eksempel på hvordan politikere i mange kommuner får «virkeligheten» presentert. Det som gjelder for mange presenteres som om det gjelder for alle. Det er dessverre langt fra sannheten. Om flertallet av elever rapporterer dette, er det like fullt et betydelig antall elever som på ingen måte forteller om trivsel, mestring og motivasjon. De forteller tvert imot om daglige tapsopplevelser og mangel på hjelp til å mestre de utfordringer som hverdagen i skolen gir dem. Over tid er det svært skadelig at denne virkeligheten fortrenges av gjentatte positive rapporter som gir inntrykk av noe helt annet. Det er ønskelig at skoleledelsen på en helt annen måte kan informere politikere og andre både om det som funger godt – og det som slett ikke fungerer like godt. En ensidig positiv rapportering om utviklingen i skolen (for alle) skaper et feil inntrykk av virkeligheten. For mange elever er skolehverdagen svært negativ. Også i Harstad. På tross av at både skoleledelsen og lærerne gjør en stor innsats for å motvirke slike opplevelser. I strategidokumentet framheves et sentralt prinsipp om inkludering , likeverd og tilpasset opplæring innenfor klassens rammer. Også dette er formuleringer som må framheves i et slikt dokument. Dette er de sentrale prinsippene for all virksomhet i norsk skole. Dokumentet preges på alle måter av «korrekte» og positive formuleringer. Den store utfordringen, som i helt minimal grad omtales, er at skolesystemet i Harstad ikke er kapasitetsmessig og ressursmessig rustet til å ivareta alle disse fine målformuleringene på en forsvarlig måte – for alle. Dermed er det dessverre gode grunner til å hevde at planen framstår som «en papirtiger». Målsettingene er lite gjennomførbare innenfor de rammene som gjelder i Harstadskolen. Etter en rekke skolenedleggelser, klassesammenslåinger og et til dels dramatisk kutt i lærerstillinger, har skolesystemet ikke kapasitet til å gjennomføre slike fine formuleringer. Tilpasset opplæring innebærer; variasjon i aktiviteter, alternative arbeidsformer, at elever i samme gruppe arbeider på helt ulikt nivå med helt ulike oppgaver, praktiske arbeidsmåter i rom utstyrt for det eller på alternative arenaer, omfattende hjelp til å mestre helt vanlige psykiske problemer, spesiell kompetanse for å tilrettelegge for elever med diagnoser, leksehjelp for de som trenger det, alternative læremidler, tett individuell oppfølging fra ekstra lærer i klassen. Dette er langt fra situasjonen i skolene i Harstad. Lærerne forteller om en virkelighet der de ikke klarer å gi den hjelpen til alle elvene som de mener at elevene har behov for. Lærerne utrykker frustrasjon over at variasjonen i evner , forutsetninger og behov innenfor en klasse er så stor at de ikke har mulighet for å tilpasse opplæringen til alle. Noen blir hele tida sittende uvirksomme. Noen blir plaget og mobbet. Noen forstår ikke det faglige som skjer i klassen. De får heller ikke individuell oppfølging slik de faktisk har krav på. Dette er ikke inkludering for likeverdig og tilpasset opplæring. Det er inkludering for daglige tapsopplevelser. Det er over tid svært skadelig. I ny strategiplan finnes ingen konkrete tiltak for å endre på denne situasjonen. Hvordan skal da alle fine målformuleringer bli noe annet enn ord på et papir? Det er meningsløst å hevde eller å tro at dette kan endres innenfor de rammer som gjelder i dagens skoler i Harstad. Skolene og elevene har vært nedprioritert over mange år – og det er dessverre ingen ting som tyder på at dette nå skal endre seg. Når planen samtidig -114- foreslår innstramminger på bruken av alternative læringsarenaer vil dette bare forverre den allerede eksisterende mangelen på muligheter for reell tilpasning for de som slett ikke mestrer skolehverdagen. Harstad SV Johnny Kristiansen Edvin M Eriksen -115- Side 1 av 1 Jeg har lest strategiplanen, og oppfatter den som noe vag. Den favner vidt og bredt, men er ikke konkret nok på områdene som omhandler det fysiske arbeidsmiljøet til elevene og langsiktige tanker omkring skolestrukturen i vekstområder. Det kan umulig være noen overraskelse at skolene blir slitte og trenger fornyelse etter noen år, og etter min mening er det noe som må inn i planene! Det er ikke holdbart at det skal stå kamper om det fysiske arbeidsmiljøet til barna våre, selvsagt skal det være i orden! Og så er det skolestrukturen. Jeg lurer på om man i vedtaket om nedlegging av Ervika så på utbyggingsplanene på nordsida? Det er ikke bare Mustapartajordet en og to som bygges ut, også i Ervika bygges det og på Stornes ryktes det om planer. Her er det viktig å være realistiske og klare for barnefamiliene som flytter til bydelen. Jeg er temmelig sikker på at både skolebehovet og barnehage-etterspørselen kommer til å øke eksplosivt her på nordsida. I tillegg til sentrumsnære, relativt store, relativt rimelige og attraktive tomter, er det i den eksisterende bebyggelsen også et generasjonsskifte. Bare her jeg bor er tre av fire naboer over åtti. Nordsida er allerede i vekst. Bare neste år økes elevtallet på Bergsengskolen fra 282 til godt over tre hundre. Samtidig er skolebygningene i ferd med å bli både for små og for gamle. I anledning elevtallsveksten er skolebiblioteket nylig lagt ned og grupperommene har vært vurdert fjernet for å få nok plass. Hvordan er situasjonen planlagt løst? Mange foreldre fra Ervika ønsker fremdeles skolen der åpna, og ser på det som en ypperlig løsning, enten for de i Ervika, eller for enten småtrinnet eller mellomtrinnet ved Bergseng, det er mulig å gjennomføre planene om "byggetrinn to" ved Bergsengskolen, eller skyve på skolegrensene. Personlig synes jeg ikke noe om sistnevnte idé, men det er dere politikere som må lage og tørre å stå for de kommunale gode planene. Jeg mener planen bør nevne noe om følgende temaer: 1. Byen har flere slitte skoler. Hvordan skal vi prioritere mellom dem? Hvilke skoler skal pusses opp først? Deretter kommer hvilke skoler? Våg å prioritere! 2. Hvilke skoler skal bygges på nytt og hvilke skal flikkes på? Bak gamleskolen på Bergseng må det dreneres for flere millioner på grunn av sopp i kjelleren. Samtidig er bygget slitt og til dels ugunstig både med hensyn til størrelsen på rommene, svikt i gulvene og generell elde. Med hvilket tidsperspektiv pusses det opp i forhold til en "byggetrinn to"-plan? Når er det planlagt å starte på "byggetrinn to" på Bergseng? 3. Få med hvilke planer som foreligger nå mht skolestrukturen. 4. Hvordan sørge for best mulig vilkår for den eksisterende bygningsmassen? Ivaretar dagens vaktmester-system bygningsmassen til Harstad-skolene i tilfredsstillende grad? Er det evaluert skikkelig? Har vaktmesterne en skole hver å ha hovedansvar for, eller sikrer man seg at kontinuerlig vedlikehold blir ivaretatt på andre måter? Mvh Stine Renate Larsen Leder for FAU ved Bergseng skole -Mvh Stine -116file://\\eis-s-dok\PdfConverterDocProcessingDirectory$\EPHORTE\516102_FIX.HT... 27.05.2015 Enhet: Sørvik skole/Sørbygda barnehage Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Telefon: Vår dato:20.05.15 Vår ref.: Tilstede: Eirin Halsebø Lie, forelder Sørvik barnehage Kirsti Hansen, ansatte skolen Hildegunn Nordvik, ansatte barnehagen Johnny Kristiansen, representant fra kommunen Hilde Ursin, ass.styrer Eli M Vara, enhetsleder Forfall: Anita A Andreassen, FAU Andreas Bråten, forelder Fauskevåg barnehage Ruth Lorentzen, forelder Fauskevåg barnehage Rakel Albrigtsen, forelder Gausvik barnehage Møtt tidligere i anledning saken: Fredrik R Ervik, leder og Andrea H Kristensen, nestleder elevrådet REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET ONSDAG 20.05 KL 08.30-10.30 MØTEROMMET SØRVIK SKOLE Sak 1 Høring «Strategisk plan for oppvekst» Høringsfrist 26.05.15 Elevrådsrepresentantene har hatt møte med kontaktlærer for elevrådet og ga følgende uttalelse: «Elevrådet mener det er viktig at elevene får være med på råd gjennom elevrådet og elevundersøkelsen, og viktig at man har noen å gå til med problemer av forskjellige slag. I så måte er helsesøster en av skolens viktigste og elevenes nærmeste samarbeidspartner ved siden av de voksne på skolen. Elevrådet fant ikke kommunale ungdomsklubber i den kommunale strategiplanen. De mener det er viktig med kommunale tilskudd til ungdomsklubbene i bydelene og bygdene. Det samme gjelder samarbeidet med idrettslagene.» SU ga følgende uttalelse: «Det etterlyses en overordnet strategi for utbygging av utkantene i kommunen, dvs hustomter, nye skoler og barnehager. Strategien må ta sikte på at det blir attraktivt å bosette seg der. Dette vil på sikt føre jevne ut og avlaste barnehager og skoler med kapasitetsproblemer. SU ønsker i denne sammenheng å etterlyse den planlagte barnehagen i Sørvik som er utsatt på ubestemt tid. SU oppfordrer til at kostnadene i forhold til bruk av Fauskevåg barnehage og bygging av ny barnehage bør sammenlignes. » 3. Barnehage 3.2.1 Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker. «For å få til denne målsettinga må grunnbemanninga i barnehagen styrkes.» 3.2.2 Alle barnehagene skal ha likeverdig og god kvalitet. «SU bemerker at kvalitet også innebærer tidlig innsats. Tidlig innsats betyr at kompetansen til barnehageansatte må styrkes, slik at de ansatte er i stand til i Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: 9479 Harstad Telefon: 77 02 60 00 E-post: [email protected] -117- Hjemmeside: www.harstad.kommune.no 2 tverrfaglig samarbeid å jobbe med framtidens utfordringer. Tidlig identifisering av barns vansker er et nøkkelord, sånn at barna tidlig får det rette tilbud.» 4. Skole «SFO mangler status, målsettinger og utfordringer. Det må være med i planen, da SFO er en viktig arena for oppvekst.» 4.2.3 Elevene skal ha oppleve et godt fysisk og psykososialt miljø. «SU kan ikke se at det er tatt med en strategi for bygging og vedlikehold av skolebygg.» 6. Forebyggende arbeid. «SU ønsker å løfte fram denne delen av planen. Strategier som omfatter å øke antall helsesøsterstillinger er viktig, da helsesøstertjenesten er viktig støttespiller oppvekstsektoren. SU bemerker også at tverrfaglig team er et viktig samarbeidsorgan for barnehage/skole.» Eli M Vara Ref -118- Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato 11.06.2015 2015/2026 Gunn-Karin Agersborg B08 Utvalgssaksnr. 15/12 ORIENTERING OM PÅGÅENDE HØRING NOU 2015:2 Å HØRE TIL, VIRKEMIDDEL FOR PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Vedlegg: Ikke vedlagt NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Ingress: Djupedal Utvalget har lagt fram NOU 2015:2 Å Høre til, virkemiddel for trygt psykososialt miljø. Høringsfrist 22. 06.2015. Rådmannens tilrådning: Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Saksopplysninger Utredningen har fire overordnete perspektiver. Disse har vært styrende for utvalgets foreslåtte strategier og tiltak. 1.Menneskerettighetene som målstokk Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter som skal oppfylles. Prinsippet om barnets beste er viktig i utvalgets vurderinger og får betydning for hvilke tiltak som foreslås. At barn har en rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, både i enkeltsaker og generelt, har betydning for arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. 2.Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Den individuelle retten til et trygt psykososialt skolemiljø betyr at det er nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. Det innebærer at skolen må reagere når det skjer, og slå ned på alle tilløp til slike ord og handlinger. 3.Faglig læring og sosial læring hører sammen Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. God opplæring skaper trygge psykososiale skolemiljøer, som preges av sosial tilhørighet og inkludering. Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. 4.Inkludering for å høre til Et vidt inkluderingsbegrep er styrende for utvalgets arbeid. Inkludering blir i statlige styringsdokumenter ofte brukt i forbindelse med elever med særskilte behov og som dermed har behov for spesialundervisning. Utvalget mener at inkludering må forstås bredere og mer allment enn det som i dag virker å være tilfellet. Inkludering er -119- grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Alle har rett til en opplevelse av sosial tilhørighet. Fem utfordringer Elevundersøkelsen viser at det fortsatt er for mange elever som krenkes og mobbes i skolen. Utvalget ønsker å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Utfordring 1: Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt Elevene har etter opplæringsloven sterke rettigheter som utløser plikter for skoleeieren, skolen og alle de ansatte. Imidlertid er det en utfordring at regelverksetterlevelsen ikke er god nok, og at rettigheter og plikter i opplæringsloven kapittel 9a ikke oppfylles. Utvalget mener det er behov for å se på innholdet i elevens rett og de krav som stilles til skoleeiere og skoler for å sikre at elevenes rett oppfylles. Opplæringsloven er i dag en lov uten rettslige midler til å sikre gjennomføring av vedtak eller lignende. Det er nødvendig med bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner dersom skoleeieren og skolen ikke oppfyller lovpålagte krav. En grunn til at rettsikkerheten ikke er god nok, er at skoleeiere, skoler, foreldre og elever ikke har tilstrekkelig kjennskap til eller forståelse av regelverket. Innenfor utdanningssektoren er rettsliggjøringen sterk, men regelverkskompetansen er for lav. Det er grunn til å tro at skolene gjennom Felles nasjonalt tilsyn har økt kompetansen om kapittel 9a, men den er fortsatt ikke god nok. I tillegg er det en utfordring at elever og foreldre ikke får nødvendig informasjon om sine rettigheter. Det er derfor nødvendig å øke regelverkskompetansen. Utfordring 2: Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing,trakassering og diskriminering I dag er det et krav om at alle skoler skal ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Til tross for dette kravet mener utvalget at det er for lite bevissthet knyttet til betydningen av skolekultur i form av de holdninger og verdier som eksisterer på skolen, og hvordan dette påvirker det psykososiale skolemiljøet. Kravet om nulltoleranse er med andre ord ikke innarbeidet som en del av skolekulturen ved alle skoler. Utvalget mener at arbeidet med skolekultur er et felles ansvar i skolen, men at skoleledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Utvalget mener det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utfordring 3: Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet Utvalget mener at en utfordring i dag er at elever, foreldre og brukerorganer ikke involveres godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet og forebyggingen og håndteringen av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For elevenes del vil utvalget trekke frem elevens rett til å bli hørt i saker som angår dem. FNs barnekonvensjon er ikke godt nok forankret i enkelte skoler. Dette kan for eksempel handle om at elever ikke får si sin mening om hvordan utfordringer i elevkulturen skal løses, og at elever og foreldre ikke blir informert om og involvert i oppfølgingen av resultatene fra Elevundersøkelsen. Utvalget ser det også som en utfordring at brukerorganer ved noen skoler ikke er etablert slik som de skal etter loven. Foreldreinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing. Foreldrenes syn på og engasjement for skolen har stor betydning. Utvalget mener at det er viktig å etablere gode relasjoner til foreldrene for å kunne løse utfordringer dersom det oppstår krenkelser og mobbing. Utfordring 4: Ansvarliggjøring og systematikk –skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull Utvalget mener det er en utfordring at enkelte skoler og skoleeiere i sitt fremmende og forebyggende arbeid jobber for lite systematisk og målrettet. Det kan innebære at skolen er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om tiltakene fungerer. Dermed uteblir de positive resultatene. Utvalget mener det må rettes -120- søkelys mot å styrke det systemrettede arbeidet og implementering av innsatser som virker. Skoleomfattende arbeid krever aktivt lederinitiativ gjennom hele prosessen for å bli vellykket. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er sentrale faktorer i arbeidet. Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert kompetanse i hvilke metoder som er effektive i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Dette medfører at noen skoler i dag ikke benytter seg av gode strategier i det fremmende, forebyggende og håndterende arbeidet. Utvalget mener også at mange ansatte mangler spesifikk kunnskap om blant annet krenkelser, mobbing, trakassering, psykisk helse, digital mobbing og om arbeid med elevenes sosiale og relasjonelle kompetanse. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme et trygt skolemiljø, forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, utvikling av skolen som organisasjon. Utfordring 5: Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig For et varig løft for et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres. Det er i dag mange aktører på de ulike nivåene som har oppgaver knyttet til elevenes skolemiljø. Det er imidlertid mye som tyder på at det kommunale og det statlige støttesystemet i varierende grad oppleves som relevant og likeverdig for landets skoler og skoleeiere. Det er behov for å gjennomgå det statlige og det kommunale støttesystemet, og da spesielt funksjoner som har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Elevene og foreldrene må ha lett tilgang til god og rask lavterskelhjelp. Utvalget skal vurdere tjenester og muligheter for tverrfaglig samarbeid, både innenfor utdanningssektoren og med tjenester i andre sektorer. Fem målsettinger for statens arbeid Basert på målet om at elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø, ulike typer kunnskap om oppfyllelsen av målet og forskning om hva som skaper og opprettholder trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, vil utvalget trekke frem fem målsettinger. Disse henger tett sammen med utfordringene vi identifiserte over. Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende fem målsettinger: 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a. 2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet /kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling. For å nå disse målsettingene foreslår utvalget til sammen om lag 100 tiltak. Et utdrag av tiltakene er nevnt nedenfor. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 12: – Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for barn og unge. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 13: – Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole. – Det må bygges opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen. – Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. – Senter for IKT i utdanningen gis i rolle å videreutvikle et program for digital dømmekraft -121- med virkning fra 2016–2018. – Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket som en fagovergripende kompetanse som innarbeides i relevante fag. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 14: – Det utarbeides en veileder om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som bygger på kunnskap om hva som virker, og den nye aktivitetsplikten. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 16: – Dagens klageordning endres. Gjenstanden for klage endres til krenkelser og om skolen har satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø. – Førsteinstans er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter § 9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i etterkant. – Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda. – Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette. – Det lovfestes hjemmel for å pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner mot skoleeiere som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a, for tilsynsmyndigheten og Barneombudet og klageinstansen. – Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser dersom skolen ikke har gjort nok for å forebygge, avdekke eller håndtere krenkelser. Dette blir erstatning for ikke-økonomisk tap på grunn av at skoleeieren eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9a. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 17: – Skoleeierens ansvar for å bygge kapasitet for sine skoler må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelse og det forebyggende arbeidet. – Den årlige rapporten om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 13-10, skal omhandle elevens psykososiale miljø, og der den enkelte skoles arbeid evalueres. I tillegg bør alle skolenes planer for arbeid med det psykososiale skolemiljøet forelegges kommunestyret eller fylkestinget. – Departementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for skolefritidsordningen i opplæringsloven. Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 18: – Det må foretas en grundig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør. En arbeidsgruppe bør utrede hvordan dagens system kan bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere. – Alle kommunene må gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med skolene, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi. Målet er å sikre helhet i det kommunale og statlige hjelpetilbudet til barn og unge. – Det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhold til de veiledende nasjonale normene. Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for lærere: – Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres i fremtidige etter- og videreutdanningstiltak. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning. – Det bør særlig prioriteres å utarbeide etterutdanningsprogrammer der formålet er å gi lærere kompetanse i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, herunder også digital mobbing. Bruk av eksisterende mobbeprogrammer og virksomme tiltak kan være eksempler på slik etterutdanning. – Klasseledelse må bli et gjennomgående tema og inkluderes og inkluderes som et perspektiv i alle de fagene som lærerne skal ta videreutdanning i. -122- Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene Utredningen Å høre til skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. Utvalget foreslår omfattende endringer på et bredt felt. De 7 tiltakene nedenfor vurderes imidlertid som de man med størst sikkerhet vet vil bedre det psykososiale skolemiljøet, og ha størst effekt. – Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert. – Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren. – Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sanksjoner og reaksjoner. – Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap. – Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen. – «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat. – Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø. Vurdering Inneværende skoleår har det pågått et omfattende arbeid med revidering av kommunens oppvekststrategi. Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 er nå ute på høring. Planen skal behandles politisk 24.06.2015. Rådmannen viser til at arbeidsgruppenes prioriterte satsningsområdene er sammenfallende med intensjonene i høringsdokumentet, slik oppvekstplanen ligger nå før hørings og sluttbehandling. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Stabssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -123- -124- Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Møtedato 11.06.2015 24.06.2015 2012/3654 John G. Rørnes C11 Utvalgssaksnr. 15/13 TILSKUDD TIL LØVÅSEN SFO Vedlegg: Tilskuddsberegning Løvåsen Utgifter kommunal SFO-drift 2014 Utgifter kommunal SFO-drift 2015 Bygningsmessige utgifter kommunal SFO-drift Uttalelse fra KomRev NORD Ingress: I hht kommunestyrets vedtak av 18.12.2014 i sak 14/122 er Harstad kommunes bygningsmessige utgifter beregnet som grunnlag for fastsettelse av tilskudd til Løvåsen SFO. Tilskuddsberegningene er kvalitetssikret av KomRev Nord. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre opprettholder nivået på tilskudd til Løvåsen SFO ihht vedtak av 18.12.2014 i sak 14/122. 2. Det fastsatte ordinære tilskuddet for 2015, ihht prinsipp om økonomisk likebehandling, skal justeres årlig ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor) 3. Harstad kommunestyret anser at tilskudd dermed er gitt etter et prinsipp om økonomisk likebehandling. Saksopplysninger Harstad kommunestyre vedtok i juni 2014 at driftstilskudd til Løvåsen private SFO skal utmåles ihht prinsipp om økonomisk likebehandling med kommunale SFO ordninger. I kommunestyrets vedtak av 18.12.2014 i sak 14/122 ble det årlige driftstilskudd vedtatt til kr 340.000,- for 2015. Prisjustert til 2015 er kr 232.000,- av tilskuddet basert på kostnadselementer i Løvåsen som ikke er kostnadsfordelt i kommunal SFO. Dette gjelder bygningsmessige utgifter inkl. renhold, brøyting mm og er basert på kostnadstall som Løvåsen har oppgitt. Tilskuddet skal årlig justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). Kommunestyret vedtok i juni 2014 også en overgangsordning for skoleåret 2014/2015 slik at Løvåsen SFO får kr 150.000,- i driftstilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling, fordelt med halvparten høsten 2014 og halvparten våren 2015. Dette for å få tilstrekkelig tid for å tilpasse seg et kommunalt kostnadsnivå. Kommunestyrets vedtak i desember 2014 inneholdt i tillegg følgende punkt: 1. Harstad kommunestyre viser til vedtak i sak PS 14/72 og ber rådmannen fremme ny sak der det reelle og totale tallmaterialet som kommunen utleder driftstilskuddet fra Løvåsen SFO sine regnskapstall/budsjett, sammenstilles. Formålet er at driftsutgiftene skal være sammenlignbare og slik gi grunnlag for eventuelt å kunne yte ytterligere tilskudd. Saken skal senest fremmes for kommunestyret i løpet av mars 2015. -125- Rådmannen tolker kommunestyrets vedtak slik at det er politisk ønskelig at også kommunens bygningsmessige utgifter, renhold, brøyting mm beregnes og brukes som grunnlag i tilskuddsberegningen. På den måten er alle kommunens utgifter til kommunal SFO-drift med i beregningsgrunnlaget (etter samme prinsipp som tilskudd til private barnehager) i stedet for å bruke Løvåsen sine tall for bygningsmessige utgifter i beregningene. De bygningsmessige utgiftene regnskapsføres ihht forskriften som utgifter til skolelokaler og utgiftsføres ikke direkte på de kommunale SFO. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet hvor mye av disse utgiftene som kan henføres til kun kommunale SFO. Det er derfor rådmannen i utg.pkt valgte å bruke Løvåsen sine faktiske tall i beregningene. Med bygningsmessige utgifter til skolelokaler menes alt av utgifter på alle skolene som ikke er undervisning, dvs. vedlikehold og renhold inkl. lønn, materiell, telefon/data, transportutgifter, energi, kommunale avgifter, forsikring, serviceavtaler, snørydding, avskriving (listen er ikke uttømmende). Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak har rådmannen gjort beregninger for å anslå SFO sin andel av kommunens totale utgifter til skolelokaler. Beregningene tar utgangspunkt i totale gjennomsnittlige regnskapsførte utgifter til skolelokaler de tre siste år prisjustert til 2015-tall. Deretter beregnes SFO sin andel med bakgrunn SFO sin andel av skolenes totale areal. For å få dette dimensjonert til en SFO på Løvåsen sin størrelse er man nødt til å dele kommunale SFO sin andel av de totale bygningsmessige utgiftene til skolelokaler på antall barn i de kommunale SFO for deretter å gange dette opp med antall barn i Løvåsen. I utgangspunktet vil kommunens bygningsmessige utgifter til skolelokalene ikke påvirkes av antall barn i SFO så lenge det er plass til dem i de lokalene som SFO disponerer. Antallet barn vil imidlertid påvirke resultatet siden det ikke er mulig å gjøre regnestykket uten. Det er brukt reelt barnetall fra budsjettbehandlingen høsten 2014. Resultatet av beregningen viser at tilskudd til Løvåsen til bygningsmessige utgifter (inkl. renhold og brøyting) basert på kommunens utgifter vil utgjøre ca kr 230.000,-. Dette er omtrent samme tallstørrelser som det innvilgete tilskuddet på kr 232.000,-. Tilskuddsberegningene er kontrollert av KomRev NORD som ikke finner feil eller avvik i denne. De opplyser imidlertid at modellen avviker fra barnehagemodellen som brukes ved beregning av tilskudd til ikke kommunale barnehager ved at kommunens utgifter til SFO ikke er redusert med momskompensasjon samt bruk av premiefond. Rådmannen har valgt ikke å redusere kommunens utgifter til SFO med disse tallstørrelsene for å forenkle beregningene og fordi de ikke var vesentlige for fastsettelsen av tilskuddet slik det var beregnet før kommunens bygningsmessige utgifter ble beregnet. Om disse var tatt med i tidligere beregninger ville det redusert kommunens utgifter til SFO og dermed gitt lavere grunnlag for tilskudd til Løvåsen. Siden Løvåsen har fått et tilskudd til ordinær drift på minimum kr 1.000,- per barn så ville ikke tilskuddet blitt lavere om kommunens utgifter hadde blitt redusert. Rådmannen ser imidlertid at nå når kommunens bygningsmessige utgifter er beregnet så kunne modellen blitt endret slik at den ble helt lik barnehagemodellen. Rådmannen har imidlertid oppfattet det slik at årsaken til at ny sak er bestilt, ikke er å vurdere reduksjon i tilskuddet til Løvåsen, men om det er grunnlag for økt tilskudd. Vurdering Rådmannen mener at de forutsetninger som var lagt til grunn i kommunestyresaken i desember fortsatt er gjeldende. Beregning av kommunens bygningsmessige utgifter til SFO er vanskelig da disse er en del av utgifter til skolelokaler og således ikke spesifisert og kostnadsfordelt på de kommunale sfo. De beregningene som er foretatt er gjort med bakgrunn i SFO-lokalenes andel av skolene totale areal og viser at disse utgiftene er noenlunde på samme nivå per barn som Løvåsen sine tilsvarende utgifter og det er derfor ikke grunnlag for å justere tilskuddet. Rådmannen er opptatt av økonomisk likebehandling mellom kommunale SFO og private SFO. Det vil gjøre at alle SFO har de samme muligheter til å utforme sitt tilbud slik at det blir størst mulig kvalitet på tjenesten og tilbudet blir mest mulig attraktivt innenfor tilsvarende inntektsramme. -126- Dersom det er forventninger om at Løvåsen SFO skal ha et annet faglig og kvalitativt tilbud enn det kommunale SFO har, f.eks. frilufts-SFO med økt voksentetthet eller tilbud om skyss, mener rådmannen at Løvåsen SFO selv må kunne stå fritt til å utforme sitt tilbud slik de ønsker. Dette i tråd med det som etterspørres av foreldrene. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at alle slike fordyrende elementer som skiller Løvåsen SFO fra de kommunale SFO, må dekkes av de foreldrene som etterspør tilbudet gjennom fastsettelse av foreldrebetaling ihht kostnadene til drift. Det å innvilge et kommunalt tilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling ville være å fordele mer kommunale midler til private SFO enn til kommunale SFO, og dermed bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling. Harstad kommune bør derfor opprettholde vedtak fra desember 2014 om at driftstilskudd for Løvåsen SFO skal gis ihht prinsipp om økonomisk likebehandling og at tilskuddet årlig skal justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). Det medfører at det ordinære driftstilskuddet for 2015 til Løvåsen SFO fastsettes til kr 340.000,-. Rådmann Hugo Thode Hansen Stabssjef Roald Andersen Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -127- Tilskuddsberegning Løvåsen SFO Antall barn: Tilskuddssats per barn, ordinær drift 40 1 000 2015 40 000 65 000 225 000 330 000 10 000 Ordinært tilskudd iht økonomisk likebehandling Rektors ledelsesressurs i kommunale SFO Bygningsmessige utgifter inkl. renhold, brøyting mm Sum tilskudd 2014 Løns- og prisjustering 2015 Sum tilskudd 2015 340 000 -128- Netto utgifter til ordinær drift kommunale SFO per hele plass - Regnskap 2014 Sum årsverk alle SFO Herav ekstra ressurser/utvidet SFO Herav årsverk ordinær SFO Herav årsverk ledelse/adm Antall omregnede hele barn 36,5 Andel 15,2 41 % 17,9 3,5 59 % 471 Regnskap per Art for alle SFO (funksjon 215) Art 1010 Fast lønn 1015 Tilleggslønn regulativlønn 1020 Lønn til vikarer 1021 Lønn til sykevikarer 1022 Lønn til ferievikarer 1023 Lønn til vikar v/svangerskapspermisjon 1030 Lønn til ekstrahjelp 1050 Annen lønn og trekkpl. godtgj. 1090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning 1092 Pensjon lærere 1099 Arbeidsgiveravgift 1710 Sykelønnsrefusjon 1711 Omsorgsrefusjon SUM lønnskostnader Andel lønn ordinær SFO 1100 1105 1110 1115 1116 1117 1120 1131 1132 1150 1160 1170 1172 1195 1200 1210 1429 Kontromateriell Undervisningsmateriell Medisinsk forbruksmateriell Matvarer (15%) til brukere Matvarer (15%) til møter/utvalg/ansatte Mat/servering (25%) kafe/restaurant Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester Telefon, telefaks Datakommunikasjon Opplæring/kurs Utgifter og godtgjørelser Transport/drift av egne eller leide transportmidler Skyssutgifter til/fra skole Avgifter, gebyrer, lisenser ol Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr og maskiner ) Kjøp, leie og leasing av transportmidler Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon SUM andre driftsutgifter enn lønn SUM Brutto driftsutgifter ordinær SFO Sats for å dekke andel av felleskostnaden 4% (ihht modell for tilskudd private barnehager) SUM inkl felleskostnader Forventet lønnsstigning ut over overhenget (bare budsjett) SUM inkl lønnsstigning Per barn per år Foreldrebetaling per barn per år (ca 9% søskenmoderasjon) Netto utgift per barn ordinær SFO i Harstad kommune 2014 Tilskudd ordinær drift per hel plass i privat SFO (min. kr 1000) -129- Regnskap 12 176 624 5 606 974 818 1 035 604 393 96 593 30 604 24 903 2 576 493 3 373 806 764 -674 081 -182 674 16 875 020 9 876 483 9 852 35 873 331 14 193 2 989 4 146 92 430 9 970 4 084 22 614 7 499 11 571 880 5 401 17 062 5 514 48 409 292 818 10 169 301 406 772 10 576 073 10 576 073 22 454 -23 213 (759) 1 000 Netto utgifter til ordinær drift kommunale SFO per hele plass - Budsjett 2015 Sum årsverk alle SFO Herav ekstra ressurser/utvidet SFO Herav årsverk ordinær SFO Herav årsverk ledelse/adm Antall omregnede hele barn 36,5 Andel 15,2 41 % 17,9 3,5 59 % 500 Budsjett per Art for alle SFO (funksjon 215) Art 1010 Fast lønn 1015 Tilleggslønn regulativlønn 1020 Lønn til vikarer 1050 Annen lønn og trekkpl. godtgj. 1090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning 1092 Pensjon lærere 1099 Arbeidsgiveravgift SUM lønnskostnader Andel lønn ordinær SFO 1105 1120 1150 1160 1200 1429 Undervisningsmateriell Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester Opplæring/kurs Utgifter og godtgjørelser Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr og maskiner ) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon SUM andre driftsutgifter enn lønn SUM Brutto driftsutgifter ordinær SFO Sats for å dekke andel av felleskostnaden 4% (ihht modell for tilskudd private barnehager) SUM inkl felleskostnader Forventet lønnsstigning 2015 ut over overhenget SUM inkl lønnsstigning 2015 Per barn per år Foreldrebetaling per barn per år (ca 9% søskenmoderasjon) Netto utgift per barn ordinær SFO i Harstad kommune 2015 Tilskudd ordinær drift per hel plass i privat SFO (min. kr 1000) -130- Budsjett 13 965 315 6 479 428 091 26 688 2 703 704 1 637 874 449 18 006 363 10 538 627 110 804 401 149 20 500 5 125 194 271 167 119 898 968 11 437 595 457 504 11 895 099 175 938 12 071 037 24 142 -23 914 228 1 000 Bygningsmessige utgifter kommunale SFO-lokaler SUM Netto utg andel SFO Per deltaker kommunal SFO For Løvåsen sine 40 deltakere Justert til 2015 Sum areal skole areal SFO Andel Elever SFO Netto Utgifter funksjon 222 skolebygg 42 770 2 900 6,78 % 591 48 891 994 3 314 669 5 609 224 343 230 849 -131- KomRev NORD ‘II Interkommunalt selskap KOMREV NORD Harstad kommune BEREGNING AV TILSKUDD TIL LØVÅSEN PRIVATE SF0 REVISORS UTTALELSE - HARSTAD KOMMUNE - Vi er engasjert av Harstad kommune for å kontrollere beregningen av tilskudd til Løvåsen private SF0 for 2014, og budsjett 2015. Vi har gjennomført de handlinger som er avtalt og listet opp nedenfor. Vårt oppdrag er utført i samsvar med ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger. Handlingene er utført for å kunne bistå dere i vurderingen av riktigheten av tilskuddsberegningen. — Vi har kontrollert at: • Kommunen fordeler antall årsverk til kommunale SF0 basert på antall barn og behov for ekstra ressurser for enkeltbarn. Ressursberegningen gjøres med bakgrunn i årsverkene i ordinær SF0. • Utgiftene som ligger til grunn for tilskuddsberegningen er korrekt hentet fra kommunens årsregnskap, funksj on 215. • Kommunen har for regnskap 2014 foretatt en beregning av antall heldagsbarn med utgangspunkt i inntekten fra foreldrebetaling, mens det for budsjett 2015 er brukt barnetall fra høst 2014. • Kommunen har satt opp beregning av bygningsmessige utgifter for kommunale skolelokaler. Vårt arbeid avdekket ingen vesentlige feil eller avvik, men vi vil opplyse om følgende forhold: Modellen avviker fra barnehagemodellen som brukes ved beregning av tilskudd til ikke kommunale barnehager ved at kommunens utgifter til SF0 ikke er redusert med momskompensasjon samt bruk av premiefond. Siden de ovenstående kontrollhandlinger verken utgjør revisjon eller begrenset revisjon i samsvar med revisjonsstandardene, gir vi ikke uttrykk for noen sikkerhet for at informasjonen ikke inneholder vesentlige feil. Dersom vi hadde utført tilleggshandlinger eller hadde gjennomført revisjon eller begrenset revisjon i samsvar med revisjonsstandardene, kunne andre forhold ha kommet til vår kunnskap og blitt rapportert til dere. Vår uttalelse er utelukkende utarbeidet for det formål som er beskrevet i første avsnitt og til deres informasjon, og skal ikke brukes til noe annet formål. Uttalelsen er beregnet på Harstad kommune og Løvåsen private SF0 Harstad den 4. juni 2015 ngj oapnessen 0ppdransvarlig revisor Besoks- og postadresse: Sjøgt. 3 9405 HARSTAD post kornrevnord.no Avdelingskontor: Tromsø, Finnsnes, Narvik, Sortiand, Storslett www.komrevnord.no -132- Telefon: 7704 14 00 Organisasjonsnummer: 986 574 689
© Copyright 2024