1. No category

HvalerNytt
Hvaler Hytteforening
Årg. 21 | NR. 3/2015
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 1
HvalerNytt
utgis av Hvaler Hytteforening og
er medlemsorgan for foreningens
medlemmer.
Signerte artikler står ikke nødvendigvis
for Hvaler Hytteforenings offisielle syn.
Redaksjonen har rett til å redigere
innsendte artikler, eventuelt å returnere
disse til forfatter for omskriving.
Redaktør: Mona Flemmen
Redaksjonsekretær: Tor Ellefsen
I redaksjonen: Mona Flemmen
Forsidefoto: Christian F. Johansen
Produksjon:
Cal Trykk, Fredrikstad
Mosseveien 3a
1610 Fredrikstad
Tlf 69 36 68 90
E-post: [email protected]
HytteforeningEN
som arbeider for deg med
fritidseiendom på Hvaler.
Hvaler Hytteforening
Postboks 34 - 1683 Vesterøy
Telefon 98 23 62 19
[email protected]
www.hvalerhytteforening.no
Innholdsfortegnelse
3Leder’n
7 Invitasjon til medlemsmøte
8 Protokoll fra årsmøtet
13 Om styret
14 Skjærgårdstjenestens ryddepris 2015
16Capri
19 Skjærhalden før krigen
20Alaska
23 Eiendomsskatt “Det er dyrt å ha hytte”
24 Lokalpolitisk tilbakeblikk
26 Ta kontroll over husets elektriske hjerte
28 Fra romaskin og motorårer til
påhenger og snekkemotorer
34 Styrets svar på høring vedrørende
mudring i Borg Havn
39 Pauls Hvalernøtter
42 Forunderlige stedsnavn
42 Svar på Pauls Hvalernøtter
MAIL- og telefonliste
Styret:
Mona Flemmen, leder
Mobil 98 23 62 19
Hytte Spjærøy
[email protected]
PETTER HAGEN, nestleder
Mobil 90 58 68 05
Hytte Asmaløy
[email protected]
JOHN GUNDERSEN, økonomiforvalter
Mobil 99 00 07 92
Hytte Kirkøy
[email protected]
AUD BERG, styremedlem
Mobil 93 02 15 44
Hytte Asmaløy
[email protected]
ANDRINE MARTINSEN, styremedlem
Mobil 91 11 40 43
Hytte Kirkøy
[email protected]
Varamedlem:
Jorunn Standal
Mobil 93 45 16 71
Hytte Vesterøy
Bruk vår hjemmeside om du har
kommentarer eller innspill:
www.hvalerhytteforening.no
2
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Leder’n:
Hei, kjære medlemmer!
Jeg ønsker å innlede denne Lederen med å takke for den tilliten
som igjen ble vist meg på årsmøte 4. juli. Jeg var da så heldig å bli
gjenvalgt som leder av Norges beste og 7. største hytteforening!
Det er svært hyggelig at det blir satt pris på det
arbeidet som nedlegges. Nestleder Petter Hagen
og styremedlem Andrine Martinsen ble også
gjenvalgt i tillegg til varamedlem Jorun Standal.
Litt lenger ut i bladet ser dere en kort presentasjon av det nåværende styret. Protokollen fra
årsmøte finner dere på side 8.
Sommeren er nå over og været har vært et tema,
som mange har hatt en mening om i de siste
månedene. Personlig syns jeg det har vært en fin
normal norsk sommer, litt mye vind så båtliv har
det blitt lite av, men det er jammen deilig å ha
ferie på Hvaler!
Hverdagen innhenter oss dog raskt, så en viktig
sak for styret nå over ferien har vært å utarbeide
et svar på høringen som er sendt ut fra Miljøverndirektoretat vedrørende oppstartingen av mudringen som skal gjøres i Borg havn. Dette er en
sak styret tar svært alvorlig da vi mener det kan
få alt for store konsekvenser for naturen dersom
Kystverket skal få det som de vil. På side 34/35
ser dere styrets innsigelse, som ble sendt til
Miljøverndirektoratet. Det skal også sies at
Kommunestyret på Hvaler i begynnelsen av september hadde denne høringen på sin agenda, og
de har nå sendt inn sin innsigelse i saken, og det
er bra! Kommunestyret har også sendt inn en
innsigelse til tilleggsutredningen som nå går på
anleggskonsesjonen til ny kraftledning. Deres
innstilling er at de vil ha kabelen nedgravd i en
betongføringsvei slik at den kan brukes til gangog sykkelvei. Riktig nok i første omgang bare
frem til Rød på Asmaløy, men dette er gode nyheter og en sak styret følger nøye med på videre.
I slutten av ferien ble jeg oppringt av journalist
Karen Tjernshaugen i Aftenposten. Hun ønsket
et intervju med meg vedrørende eiendomsskatten på Hvaler. Tema er brennhet i skrivende
stund grunnet det forestående kommunevalget.
Artikkelen som kom på trykk en søndag midt i
august slo godt an. Hvaler Hytteforening har
fått flere positive tilbakemeldinger etter dette,
ikke minst fra andre hytteforeninger i Norge. (Se
side 23).
Som sagt ferierte jeg som vanlig på Hvaler i sommer – og da i fire hele uker. Båtliv ble det lite av,
men de gangene vi var på sjøen må jeg si at det
var noe som forundret meg. Det jeg observerte
var at svært mange ikke brukte flytevest. Vi vet
alle at det er påbudt i båter inntil 8 meter. Mine
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 3
TORVBYEN KJØPESENTER
-80 BUTIKKER MIDT I BYEN.
4
| HvalerNytt | NR. 3/2015
tanker går da på den risikoen og ikke minst den
holdningen og adferden vi fører over til neste
generasjon. For det skal sies at det mest er vokse
personer, som ikke bruker flytevest.
I sommer hadde jeg også meldt meg frivillig, som
natteravn på Hvaler. Sammen med en svært
hyggelig dame som bor fast på Kirkøy, oppsøkte
vi flere steder hvor ungdommen til vanlig samler
seg. Dette var en helt ny opplevelse for meg.
Tiden gikk fort selv om vi var på farten fra
kl 2200 - 0200. Heldigvis var det ingen hendelser eller uroligheter vi kom over. Tiltaket som jeg
har hørt mye om, ikke minst fra her Oslo, er
svært bra. Jeg håper flere, selv om dere ikke lenger har tenåringsbarn (ikke jeg heller lenger),
melder dere på for å gå natteravn neste sommer.
Intensjonen er jo at vi som voksne skal vise oss
frem der ungdommen vanker. Erfaringen viser at
det har en stor preventiv effekt mot bråk og uro.
Siden været har satt sine begrensninger på
båtlivet er det helt tydelig at folk ønsker en aktiv
fritid når de er på hytta. Syklende, joggende og
familier trillende med barnevogn har vært et
hyppig syn. Striden rundt fartsbegrensning på
Hvaler-veien går for fullt, og det blir spennende
å se om Statens veivesen etter alle påtrykk ser
nødvendigheten av å sette ned hastigheten.
En ting som er helt utrolig og som vi nå har kunnet lese om i media er at Østfold fylke nå skal
oppgradere Fredrikstadbroa med gang- og
sykkeltrase. Dette til tross for at de har måttet
fjerne asfalt fra broa over Kjøkøysund da de mener den er så dårlig at den ellers kan «falle» ned.
Her forstår jeg ikke helt hvilke prioriteringer,
som blir gjort.
Stjeling av vann og ulovlig tilkopling på det offentlige vannnettet var også en sak som Kommunestyret fikk orientering om på sist møte.
Det viser seg nå at over halvparten av de fritidseiendommene som hadde foretatt slike ulovligheter nå har innbetalt over 5 millioner kroner
til kommunen. Dette er svært oppløftende, og
jeg håper de som gjenstår gjør opp sin gjeld. Når
vi først snakker om penger og utlegg så skal det
sies at hytteforeningen nå engasjerer seg i det
forslaget som er fremsatt om at veibommen ved
Kråkerøy skal flyttes til Hvaler. Det kommer nå
en bomring rundt hele Fredrikestad og en kommer rett i forkant av der den nye veien /utvidelsen ved Seut kommer. I såfall blir det to bompasseringer med noen få hundre meters
mellomrom. Så for at dette ikke skal skje ytres
det nå at den ene av disse skal flyttes til Hvaler!
Det burte jo være at den ene dekker opp for
begge og ikke at den flyttes til Hvaler.
Andre temaer som vi har fokus på er forslaget
om fartsbegrensning på sjøen i Asmaløysundet
fra Knatten på Asmaløy til Pikesten fyr på Brattestø. Dette er et svært trafikkert sund med mye
kryssende trafikk så det er nå forslag om at det i
sommermåneden settes en begrensning på 5
knop. Saken ligger dog nå hos Havnevesenet,
som vil se på dette i en større sammenheng. Jeg
har også fått informasjon om at avfallsmottaket
Sandbakken ikke vil være stengt i vinter under
ombyggingen, men at det i renovasjonsperioden
vil være begrensninger på hvilken type avfall de
kan ta i mot. Informasjon av dette vil fortløpende
komme på nettsiden til kommunen.
Avslutningsvis håper jeg at jeg ser mange av dere
på medlemsmøte om «Den nye Tomtefesteloven
og de konsekvenser den har for oss med festetomt», som arrangeres søndag 1. november 2015
kl 1500-1700 på Scandic hotel Solli (gamle
KNA-hotellet) i Oslo. For å få et visst overblikk
over hvor mange som kommer ønsker vi en
tilbakemelding. Mer informasjon og hvordan
du melder deg på arrangementet finner du på
side 7. Meld deg på!
Håper vi ses – ha en fortsatt god høst!
***
Hilsen
Mona
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 5
Terrengtilpasset legging
av vann og avløp i kystsonen
Som medlem i rørleggerkjeden Bademiljø, tilbyr vi høy faglig kompetanse
og et stort utvalg av varer. Vi utfører alle typer rørleggertjenester,
og er totalleverandør av komplette bad og våtrom.
Vår spesialitet er terrengtilpassede løsninger for vann og avløp.
Vi tar oss
av søknadspapirer til
kommunen.
Vår maskinpark er tilpasset de fleste typer graveoppdrag. I sårbart terreng benyttes minigraver og beltedumper
med gummibelter. Vi har gravemaskiner, båter, lastebil, traktor m/henger, ATW og minidumper. Samt en egen
lekter for sjøarbeider og transport av maskiner og utstyr.
• Vi leverer alt til nybygg og
rehabilitering av hus og hytte
• Egen graveavdeling
• Vi tar oss av søknader og prosjektering
• Lang erfaring i bygging av vannog avløpsanlegg for hus og hytte
• Ønsker du befaring, kommer vi hjem til
deg, så vi kan planlegge badet sammen
• Vi bytter armaturer, dusj, wc, varmtvannsbereder og utfører vedlikehold
av røranlegg
Flott butikk med st
ort
av alt til badet. utvalg
God service er en se
lvfølge
hos oss!
Hvaler Rørleggerbedrift AS
Hvaler Butikk og kontor
Fastlandsveien 16, 1684 Vesterøy – Telefon: 69 37 56 60 – E-post: [email protected] – www.hvaler-ror.no
Fredrikstadkontor
Stabburveien 10, 1617 Fredrikstad – Telefon: 69 37 56 60 – E-post: [email protected] – www.hvaler-ror.no
6
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Invitasjon med påmelding
til medlemsmøte
Den nye Tomtefesteloven – hvilke økonomiske konsekvenser
kan den få for deg?
Den nye Tomtefesteloven, som ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 kan få store
økonomiske konsekvenser for deg som fester fritidstomt.
Hvaler Hytteforening inviterer derfor til medlemsmøte søndag 1. november kl
1500-1700 på Scandic hotell Solli i Oslo. Vi har engasjert advokat Eilert Eilertsen
til å orientere oss om den nye loven og han vil så langt det er mulig svare på
spørsmål både av generell og mer privat karakter. En representant fra styret i
Tomtefesteforbundet vil også være tilstede.
Med tanke på bevertningen ønsker vi påmelding til pr. mail til:
[email protected] eller [email protected]
eller på mobil 905 86 805 / 930 21 544 innen 15.10.2015. Styret håper du benytter deg av dette tilbudet som din hytteforening nå arrangerer. Velkommen.
Hvordan kommer jeg dit:
Adressen til Scandic Solli er Parkveien 82,
0202 OSLO.
Hotellet ligger svært sentralt både for
buss, trikk og t-bane. Bytrikken tar du til
Solli plass, da er det 100 m å gå. T-banen
tas til Nasjonaltheatret – 7 minutter å gå
fra Nasjonalteatret stasjon. Mange busser
stopper på Solli plass. Det er gode parkeringsmuligheter i flere store parkeringshus
i nærheten, om i House of Oslo og Indexbygget.
Meld deg
på nå!
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 7
8
| HvalerNytt | NR. 3/2015
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 9
10
| HvalerNytt | NR. 3/2015
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 11
Hytta – ditt andre hjem
r
e
s
i
r
p
Gode valg!
t
u
t
r
o
& st
12
| HvalerNytt | NR. 3/2015
HVALER Nordre Skjelsbu 4, 1684 Vesterøy Tlf. 69 37 63 82 E-post: [email protected]
Om styret i 2015
Styremedlemmer av Hvaler Hytteforeningen
Mona Flemmen (leder)
(født 1957), samboer og 3
barn.
Arbeider i dag som administrasjonssjef i et større finanskonsern ved siden av at jeg også
sitter i styret i Norges Hytteforbund, styremedlem i Stortingsgt. 28 AS, og er
medlem av faglig rådgivende utvalg for Ytre Hvaler
Nasjonalpark. Jeg har vært på Hvaler siden jeg ble
født, og mitt store engasjement er å følge med i hva
som skjer på Hvaler. Selv overtok jeg hytta etter mine
foreldre på Sydengen, Spjærøy for flere år siden. Til
vanlig bor jeg i Oslo, men jeg er på Hvaler så ofte jeg
kan gjennom hele året. Jeg er nå i mitt tredje år, som
leder av Hvaler hytteforening.
Petter Hagen (nestleder)
(født 1949), gift, 2 voksne barn
og 5 barnebarn.
Jeg er pensjonist og har i mitt
yrkesliv drevet med internasjonal
handel, hovedsakelig innenfor treforedling. Bor i
Asker utenfor Oslo. Familien har hytte på Asmaløy
som mine foreldre bygget i 1970. Den benyttes flittig
hele året både av min kone og meg og resten av familien. Vi er svært glade i, og føler sterk tilknytning til
Hvaler. Jeg har vært medlem av Hvaler hytteforening
siden vi overtok hytta i 2009 og har vært med i styret
siden sommeren 2013.
John Gundersen (økonomiforvalter)
(født 1946), gift og 2 barn.
Jeg er utdannet pedagog og har
jobbet i skoleverket som lærer og
rektor i 24 år. De siste 16 årene i yrkeslivet jobbet jeg
på Statens Utdanningskontor og hos Fylkesmannen i
Østfold. Den siste perioden der som assisterende utdanningsdirektør. Jeg har vært på Hvaler siden jeg ble
født og eier Urholmen, Urdal på Kirkøy sammen
med min bror. Jeg bor på Kråkerøy og har vært
medlem i Hvaler Hytteforening i 5 år. I styret har jeg
sittet som økonomiforvalter – nå på 5. året.
Aud Berg (styremedlem)
(født 1941), gift og 2 barn.
Jeg har arbeidet innenfor regnskap sist som regnskapssjef for et
større firma i Oslo. Kjøpte hytta
på Asmaløy, i Lisundet i 1982.
Bor i Oslo og har vært medlem av Hvaler hytteforening 32 år. Jeg har sittet som styremedlem i 4 år.
Andrine Martinsen (styremedlem)
(født 1960), samboer og 2
barn. Bor i Oslo.
Arbeider med salg av data
produkter i et distribusjonsselskap, og her har jeg vært siden
2001. Tilbrakte alle mine sommerferier som barn og ungdom på Hvaler. Jeg overtok hytta i tobaksbukta på Kirkøy, etter mine foreldre
i 2005, og ble medlem av Hvaler Hytteforening forsommer 2014. Ble valgt inn i styret på årsmøte 2014.
Jorunn Standal (varamedlem)
(født 1942), gift og 2 barn.
Hun er utdannet pedagog på
med fagene norsk, tysk, historie
og sosiologi. Hun har arbeidet i
skoleverket i mer enn 37 år.
Jorunn har hytte på Vesterøy, i
vakre Bellevillekilen siden 1974.
Bor i Fredrikstad og har vært medlem av Hvaler hytteforening i 16 år. Jorunn ble valgt inn i styret i foreningen på årsmøte i 2013.
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 13
Skjærgårdstjenestens ryddepris 2015
Over 300 personer har deltatt i frivillig innsamling av
marint søppel i Hvaler i 2015. Det er mange flere enn
i fjor, og svært gledelig!
Rekorden fra 2012 er slått. Det anslås at totalmengden
kommer opp mot 11 tonn fra Hvalers strandsone! Av
dette har frivillige samlet 580 sekker pluss en mengde
kasser, store kanner og andre gjenstander fra friområder og nasjonalpark.
Frilufts-paret Karin Skog og Lars Platou med hytte i
Utgårdskilen er tildelt årets ryddepris og er bokført
med 6 leveranser, til sammen over 60 sekker, 7 kasser
og 29 kanner samt en del andre ting. De kaller dette
«turer med mening», og synes det er moro å få på
«plastbrillene» i nærområdet.
Guttormsvauen, Grøtvika, Bastangen, Stenbukta,
Kasabukta og Sandholmen har vært operasjonsom-
14
| HvalerNytt | NR. 3/2015
råde. Under den uhøytidelige overrekkelsen i juli ble
Karin og Lars takket for sin store innsats. Den vil sikkert fortsette. Dette bør være til inspirasjon for andre
som kan tenke seg å bidra i det viktige miljøvernarbeidet.
Skjærgårdstjenesten ønsker å rette stor takk til alle
som har bidratt i år. Alle er hjertelig velkommen i
tiden som ligger foran!
***
Hilsen
Eivind Børresen
avd.leder Skjærgårdstjenesten
Hvaler, Sarpsborg og Halden
Er taket ditt i orden?
Vi fikser ALLE tak – hele året
Papp • Shingel • Decra • Takstein
Blikkenslager
Ring eller mail oss for befaring!
[email protected] - 902 30 240 • [email protected] - 959 11 351
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 15
Capri
Vi seiler over Sekken mot Strømstad. Ved inngangen
til Långö-renna ser vi mange hvitmalte hus på venstre
side. Der ligger Capri.
Dette er fastlands-Sveriges vestligste punkt og mest
solrike sted med 2000 soltimer per år.
Tankene går til den italienske øya Capri nær Napoli,
kjent for sin Blå Grotte. Den svenske legen Axel
Munthe gjorde øya kjent da han bosatte seg der på
1890-tallet. Han ble populær blant befolkningen på
øya da han tok hånd om fattige uten å ta seg betalt og
etter hvert fikk han også datidens kjendiser og
kongelige som pasienter. Det er
nok dette og den nydelige sandstranden og beliggenheten som
har gitt navnet til Capri i Sverige.
nivå i 1955 med 239 parker. (Frank Sinatra gjestet
folkeparkene i 1953.) Deretter gikk interessen tilbake
da urbaniseringen økte og konkurransen fra TV ble
stor, men ennå finnes 160 folkeparker i Sverige.
På lørdagskveldene fyltes snekker med stivpyntede
Hvaler-ungdommer. Jentene hadde bluser og skjørt
og guttene hadde skjorter og blazer, og bukser med
press. Stil var det.
Det var Arne som eldstemann, Tor, Gerd, Truls, JanErik, Bjørn, Odd, John, Birgit, Bjørg, Ellen og
yngstemann Tom. Snekka var alltid full.
Det er et semesterparadis med
svaberg glatte som silke, lang og
hvit sandstrand, tennisbaner og
campingplass. Stedet ligger
inntil et naturreservat.
Det lå en populær danserestaurant på Capri. Trebygningen på
to etasjer var sirkelformet og inneholdt kiosk og fasiliteter for
campingfolket, i tillegg til en
flott danserestaurant. Først var
det veranda rundt hele bygningen og som senere ble glasset inn og dermed økte kapasiteten for servering. Om sommeren på 1950- og
60-tallet var det dans til levende musikk og servering
av mat og drikke. Stedet var så populært at man måtte
forhåndskjøpe billetter. Orkestrene som spilte opp til
dans et par ganger i uken, var med datidens mest
kjente svenske artister. Det skyltes at Capri var med i
folkeparksamarbeidet i Sverige. Folkeparkene med
dansebaner var utbredt og nådde sitt mest populære
16
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Restauranten hadde servering av øl og vin. I tillegg
var det nok en del besøk i løpet av kvelden i snekka
som lå fortøyd i den enkle brygga. Én etter én skulle
de ned og lense snekka! Etter en kveld med sving og
vals, var det tid for å reise tilbake til øyene. Den mest
edrue styrte snekka hjem i mørket. Noen ganger var
været litt for dårlig til å seile over Sekken, men de dro
likevel. Mange mødre og fedre satt oppe til langt på
natt og ventet med hjertet i halsen.
Dessverre ble restauranten revet. Det var fordi bygningen trengte mye vedlikehold og eierne hadde andre planer for området. «Fugleberget» på Capri ble
bygget i 1978 og består av 89 hus og én servicebygning. Dette er timeshare-leiligheter (bostadsrättsförening) som både svenske og norske familier bebor.
Det var på Capri vi mötte varandra,
det var på Capri vi gingo i land,
Där vi på härliga sandstränder vandra
uppå västkustens vänaste strand.
Stedet fikk sin egen sang, som selvfølgelig ble sunget
titt og ofte, både innen- og utendørs. Ennå er det
gamle Hvaler-boere som går og nynner på denne fengene låten!
Det var om sommar och solsken vi drömde
när vinter rådde med isar och snö,
det var om Capri, som aldri vi glömde
med dess stränder och blånande sjö.
***
Morten Haneng
Juli 2015
Ljuvlig är vel sommarnatten
lek och smek och dragspelslåt
över dessa vida vatten
Amor styr sin lilla båt.
Postkort utlånt av Lars Rode.
Kilder: Wikipedia, BRF Capris nettsider,
DigitalMuseum.se.
Caprivalsen
Det var på Capri vi mötte varandra,
det var på Capri vi möttes en gång,
där vi på härliga sandstränder vandra.
Det var kärlek och solsken och sång.
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 17
Trykksaker til utrolig bra priser
hos Cal Trykk i Fredrikstad!
Daglige leveranser i Oslo og omegn!
etablert:
1924
Mosseveien 3a, 1610 Fredrikstad | Tlf: +47 950 65 004 | E-mail:[email protected] | www.cal-trykk.no
ening
ttefor
y
H
r
le
v Hva
re
mer a på ordinæ tilbudm
le
d
t
t
e
k
a
Me
b
ik
5%
% ra
lder
får 15 priser. Gje . Gir også 1
s
r
e
r
lg
r
utsa panjeva rprodukte
m
og ka on eksteriø sje
r
a
på Ba ers emball
t
li
0
i1
Vi
setter
farge
på tilVærelsen
Fargerike kjøstelsen
Floaveien 4, Fredrikstad
Tlf.: 69 36 74 50
18
| HvalerNytt | NR. 3/2015
SKJÆRHALDEN
FØR KRIGEN
av Hans Martinsen
Sommerstid på Skjærhalden sø, i åra før krigen,
var aldri det samme verken før eller siden.
Den gang spelte Oslos beste dansebænd på stedets to hoteller,
Så det kriblæ gett, i beinæ på feriefolk og danseglade sneller!
Ja, sommerstid da var det liv gett på Hvaler,
Når badegjestær tøt ut av båtær og lokaler.
Da gikk alle hvalerær på bryggæ som i stim,
For å glane på folkæ, som kom ifra by`n.
Ja, den gang reiste folk ut te oss for å bade,
Bo på hotell, kjøpe brus og sjokolade.
Og båtær som Hvaler, Olava og Svinesund,
Var lastæ gett te ripæ, så de nesten tok i bunn!
Slik var da`ene på Skjærhalden før krigen kom,
Med liv og fyll og røre, inntil pungen den var tom!
Badegjestær krydde på strand og holmær, øde skjær,
Og hvaleræne glante gett, når noen manglæ klær!
Ja, juli var e` hektisk ti` på Skjærhalden og omegn.
Folk tråkkæ ut te Storesand i solskinn og i regn.
Her skulle det badæs sø, og øllæs litt og festæs,
Og hvis det var en sjans, så skulle elskoven testæs!!
Men akk! Så kom august med lange mørke kvellær,
Og borte var turistene og alle søte snellær.
Da tenkte hver hvalergutt, både unge og gamle,
At det var ingen vits i på byjenter å samle!
NR. 1/2015
3/2015 | HvalerNytt | 19
Alaska
Med båt over Sekken til Strømstad, seiler vi Långø-renna. På
høyre side ligger naturreservatet Nord-Långø. Der maksimalfarten i sommersesongen er 5 knop, legger de fleste merke til
brygga og byggverk i stein dekorert med skjell, samt en stor
hage. Det er tid til å observere eller stanse og legge til.
Det er skulpturparken Alaska. Hvorfor dette
spesielle navnet på et sted i Sverige? Alaska er
den nordligste og største staten i USA. Amerikanerne kjøpte Alaska av russerne i 1867. I territoriet Yukon mellom Alaska og Canada ble det
i 1897 funnet gull i Klondike River. Dette startet
gullrushet på slutten av 1800-tallet. Tusenvis av
gullgravere fra store deler av verden strømmet
til. På det meste var det 100 000 gullgravere i
området!
Hilma Wounsch ble født i 1870 og vokste opp
på Syd-Långö. Våren 1896 reiste hun til New
York, hvor hun arbeidet som hushjelp i fire år.
Da hun hørte om gullrushet besluttet hun seg
for å reise til Alaska for å søke lykken der.
I byen Dawson ved Yukonfloden slo hun seg
sammen med noen irske ungdommer og sammen med dem reiste hun nedover elva. Etter et
par måneder nådde de gullgraverlandsbyen
Ruby. Derfra fortsatte hun alene med et gevær i
hånden mot ishavskysten der de rikeste gullforekomstene skulle finnes. Hun levde ensom i
villmarken i 15 år.
Hun traff gullgraveren John Svedal (også skrevet
Swedahl) fra Trondheim som hun giftet seg med.
Sammen besøkte de Sverige, men John trivdes
ikke og vendte derfor tilbake til Statene, mens
Hilma ble igjen i Strømstad. Det er grunn til å
20
| HvalerNytt | NR. 3/2015
tro at ekteparet hadde funnet en del gull og derfor var formuende.
På eiendommen på Nord-Långö, som hun hadde arvet, begynte hun i 60-årsalderen å bygge sitt
livsverk, turiststedet Alaska med inspirasjon fra
nybyggersamfunnene i Alaska. Selv om mange
etter hvert fikk assosiasjoner til steder ved Middelhavet. Fra 1927 og inn på 1930-talet ble det
bygget i stein og sement; paviljong, broer, terrasser, urner, hvelv, utsiktspunkter og mye annet, rikt dekorert med skjell. Et vertshus i tre ble
bygget. Dette var en stor bygning i to etasjer og
kjeller der hun trakterte gjestene med mat og
drikke og noen overnattet.
Hver morgen skal hun ha rodd inn til byen for å
kjøpe en sekk sement som hun siden rodde tilbake med. Passende rullesteiner og skjell fant
hun på øya og naboøyene. Hun var selv meget
delaktig i byggearbeidet og drev siden selv anlegget frem til 1945.
Alaska ble populært med gjester som ankom
med sine egne båter eller med rutebåten «Alaska» fra Strømstad. Av bildene fremgår at området er veldig frodig med nydelige planter i tillegg
til de kunstneriske byggverkene. Det ble anlagt
turstier i området og på motsatt side av øya er
det en fin badestrand.
Uheldigvis ble anlegget herjet av brann 1962, da
vertshuset brant ned. Alaska har blitt reparert,
senest i begynnelsen av 1990-tallet, men trebygningen ble ikke gjenreist og stedet mistet etter
hvert sin sjarm og tiltrekning.
Ennå kan store deler av Hilmas skaperverk betraktes, og hagen med alle steinskulpturene er
verdt et besøk. Det nå kun en kafé på stedet. Det
er båtforbindelse fra Norra Hamnen i Strømstad. Turen tar ca. 20 minutter.
Hilma Svedal døde i 1965, 95 år gammel, og på
hennes gravstein på Skee kirkegård utenfor
Strømstad står inngravert hennes livsdevise:
“Don’t worry!”
De unike postkortene gir et godt bilde av det
praktfulle stedet.
***
Morten Haneng
Juli 2015
(Kilder: Wikipedia og
Strømstad kommunes nettsider.)
(Alle postkort utlånt av Lars Rode.)
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 21
Åpningstider, Hvaler Pizzaxpressen
Man - tirs
stengt
Ons - tors
14 - 21
Fre - søn
13 - 22
Fellesferien: Åpent alle dager
r
o
t
s
i
t
s
Be test!
VG
De ringer, vi bringer!
Telefon 69 37 60 00
Ødegårdskilen, 1684 Vesterøy
VELKOMMEN!
Sofus Sørensensvei 11
1671 Fredrikstad
Tlf: +47 911 15 500
E-mail: [email protected]
Web: www.gtmf.no
Alt innen betong, mur og flisarbeider
Vi har 25 års erfaring i bransjen og høy fagkunnskap!
Vårt kontor er på Kråkerøy og Østfold er vårt arbeidsområde.
22
| HvalerNytt | NR. 3/2015
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 23
Et lokalpolitisk tilbakeblikk i
valgåret 2015
Fra Hvaler kommune ble egen kommune gjennom formannskapsloven av 1837, har kommunen hatt 26 ordførere. Den første ordføreren
var sogneprest Christian U.D. Foltmar som
fungerte i to perioder. Under krigen satte nazistene inn lensmann Lars Klever som ordfører.
Han fungerte fra 1941 til mai 1945.
Om vi ser Hvaler 178 år lange historie under ett,
er Andreas Nilsen, kirkesanger og lærer (Brekke
skole), den avgjort lengstsittende med hele 21 år
i ordførerstolen, mens Anker Olsen ( A), er den
som har sittet lengst, om vi ser spesielt på perioden fra krigen og fram til i dag. Anker Olsen ble
første gang valgt som ordfører i 1946, men allerede ved valget i 1947 ble Aslak Jensen (H)
valgt. Aslak Jensen skulle imidlertid aldri komme
til å fungere som ordfører da han straks etter valget overtok en ledende stilling i rederiet Ditlev-
Lista over ordførere på Hvaler fra 30-tallet og fram til i dag. Listen er
m.a.o. ikke fullstendig.
24
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Simonsen og flyttet til USA. I hans sted kom
Anker Olsen til å fungere som ordfører. Olsen
ble på nytt valgt i 1951 og forble i ordførervervet
fram til 1959. Hans kone Adele var en sentral
personlighet i Hvaler AP og drev i mange år butikk på Sand.
Ser vi fortsatt på etterkrigsperioden har Høyre
hatt seks ordførere, det samme har Arbeiderpartiet. I perioden fra 1986 – 1991 delte AP og Krf
perioden mellom seg. Torleif Kristiansen (Krf )
og Villy Olsen (A) fikk rundt to år hver i ordførerstolen.
Ved valget i 2007 fikk Fremskrittspartiet sin
første ordfører gjennom Eivind Norman Borge. I
skrivende stund kjenner vi ikke resultatet ved
årets valg, men om Borge gjenvelges som ordfører, vil han sette en liten lokalpolitisk rekord
Eivind N. Borge (Frp) kan bli den første ordføreren etter krigen som
velges i tre påfølgende valg.
Stenhoggerformann Anker Olsen fra Sand på Spjærøy er den
lengstsittende ordfører på Hvaler etter krigen med totalt 13 år.
ved å være den første ordføreren etter krigen som
velges i tre på hverandre følgende valg.
Lista over Hvalers ordførere er
en liste over menn, med andre
ord har ingen kvinner så langt
innehatt kommunens øverste
politiske stilling. Hvaler fikk
imidlertid tidlig en kvinne inn
i daværende herredstyret. Nilsine «Torine» Madsen (V) ble
valget inn i 1913, det første
valget med kvinnelig stemmerett. Torine var datter av
Andreas Nilsen, Hvalers
lengstsittende ordfører Det
skulle imidlertid gå over 30 år,
til valget etter krigen, da neste
kvinne «tok sete» i kommunestyret. I dag er 6 av 21
representanter i Hvaler kom-
munestyre kvinner, m.a.o. langt under det som
er nasjonal målsetting for kjønnsfordelingen i
norske kommunestyrer.
Av de «nye» partiene etter
krigen, har SV vært representert i kommunestyret sammenhengende fra 1975, og
med varaordfører (Øyvind
Fjeldberg) fra 2003 – 2007.
Fremskrittspartiet ble for
første gang representert i
kommunestyret ved valget i
1991 og har hatt ordføreren
sammenhengende fra 2007.
***
Av Paul Henriksen
Ordfører for AP i perioden
2003 - 2007
Torine Madsen ble som første kvinne i Hvaler valgt
inn i herrredstyret i 1913
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 25
Ta kontroll over
husets elektriske hjerte
Hvert år brenner hundrevis av
fritidsboliger og hytter i Norge.
Har du husket å kontrollere hyttas
elektriske hjerte - sikringsskapet?
koblet til i stikkontaktene. Det er
fullt mulig å montere overspenningsvern i skap som oppgraderes.
Skjøteledninger er kjekt å ha når
For mange er hytta i dag blitt en
kontakten sitter for langt unna,
ekstra bolig. Den oppgraderes og Kontroller hyttas hjerte - sikringsskapet. men det er ikke en god løsning til
utstyres med mer belysning, vaskemaskin, tør- permanent bruk. Mange hytter har i dag alt for få
ketrommel, TV og andre elektriske apparater. stikkontakter. Tenk bare på hvordan behovet har
Dette er nyttige ting som vi nesten ikke kan klare økt i forhold til mobil, PC og nettbrettet som må
oss uten, samtidig kan det være potensielle kilder være med på hytta. Ved å montere ekstra stikkontil brann.
takter fjernes brannfeller grunnet unødvendig
bruk av skjøteledninger. Skjøteledninger finnes i
Det er mange sikringsskap av gammel dato, med mange varianter og mange har også dårlig kvalitet.
lite vedlikehold og som ikke er tilpasset en modernisert hytte med det forbruk dette medfører. Når du oppgraderer sikringsskapet vil en fagperInnholdet i skapet kan være i dårlig forfatning og son også gjøre en befaring av det elektriske anlegi tillegg være overbelastet. Ved en oppgradering get. Finnes det sprukne deksler på stikkontakter,
vil moderne jordfeilautomater sørge for økt lamper som har brune merker pga høy temperabeskyttelse av kursene i hytta slik at ledninger og tur eller er det tilkoblet elektriske artikler som er
stikkontakter ikke blir overbelastet eller at farlige i dårlig stand?
jordfeilstrømmer blir stående. Feil som disse kan
være til skade for mennesker og er årsak til Bruk kvalifiserte personer og sørg for at instalbranntilfeller.
lasjon av elektriske anlegg utføres av et autorisert
installasjonsfirma. De vet hvilke krav som stilles
De gamle skrusikringene er fullt mulig å overb- når stikkontakter, lys og kurser skal installeres og
elaste. Når vi bytter til jordfeilautomater vil for at hytta skal ha et trygt anlegg i mange år
sikringene løse ut lettere. Derfor vil en fagperson fremover. Ikke vent med å få reparert eller skiftet
gi råd om oppgradering til flere kurser der det er ut det som kan representere risiko for både
behov.
brann- og personskader. Det handler om å bruke
rett utstyr på rett sted - installert på riktig vis.
I nye sikringsskap er det i dag påbudt med overspenningsvern. Dette for å unngå skader på den
***
elektriske installasjonen og apparatene som er
Av Fred Martin Langøy
26
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Vi er spesialisten
for deg som
trenger en
undervannsentreprenør
Brygger, kaier og dykking, samt legging
av avløp og vannforsyning er vår spesialitet.
- en avdeling i
Tlf. 69 21 64 20
Lille Revholmen · 1684 Vesterøy · www.leifgrimsrud.no
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 27
Fra romaskin og motorårer til
påhenger og snekkemotorer
– del I (del II - fortsetter i HvalerNytt nr. 4)
Av Morten Haneng
De fleste Hvaler-boere både fastboende og hyttefolk har et forhold til båt og motor. I det følgende gis et lite innblikk i utviklingen. Mange vil
kanskje kjenne igjen de ulike motorene og historiene om produsentene.
Det var revolusjon da de første brukbare utenbordsmotorene kom på markedet. På norsk blir
motorene også kalt påhengsmotor eller bare
påhenger. Disse motorene gjorde det mulig å få
rimelig fremdriftsmaskineri både på fritidsbåter
og mindre fiskebåter, som man ellers var tvunget
til å ro eller seile. Motorene kunne enkelt henges
på og tas av akterspeilet hvis dette var rett eller
henges utenfor ripa på en brakett. Unntaksvis ble
motorene satt i en brønn.
lig med utenbordsmotorer i Norge, men de
første ble kjøpt av fiskere eller velstående mennesker og montert på seilsnekka, eka, prammer
eller jolla.
Etter annen verdenskrig, da drivstoff igjen ble
tilgjengelig og levestandarden til nordmenn
gradvis tok seg opp, økte salget. Helt til 1957 var
det imidlertid strenge restriksjoner på import av
båtmotorer til Norge.
Mange gjorde forsøk på å lage romaskiner. Først
ute regnes franskmannen Gustave Trouvé å være
da han i 1870 laget en elektrisk motor som
kunne festes bak på robåten. Han brukte de elektriske kablene også som styrekabler. Før dette
hadde en amerikaner, T. Recce, forsøkt å få patent på et hånd drevet ro-apparat.
Den første bensindrevne utenbordsmotoren ble
lansert i 1896 av American Motors Co. Den
hadde vribare propellblad som kunne innstilles
for bakking, men firmaet produserte kun ca. 25
motorer. Andre amerikanske foretak forsøkte seg
også, men motorene var ofte vanskelige å starte,
bråkete og var «spyttende» små monstre, så
eieren gikk snart tilbake til å ro.
Eksempel på motorbrønn
Fordelene var at motoren lett kunne fjernes,
brukes på en annen båt eller tas innendørs for
lagring. Før den annen verdenskrig var det uvan28
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Begrepet utenbordsmotor ble lansert i 1905 av
Waterman Marin Motor Co. i Michigan, USA
som også var det første firmaet som serietilvirket
motorer med navnet Porto. I Sverige ble denne
motoren solgt under navnet Trygg. Samme år
solgte AB Auto i Stockholm; Motoråran.
Men ikke før Ole Evinrude fra Norge konstru-
erte sin motor ble det fart på utviklingen. Motoren hadde kanskje aldri sett dagens lys dersom
ikke Ole hadde en forlovede ved innsjøen (Ripley Lake, Wisconsin, USA) som likte søtsaker.
En varm vårdag ville hun ha iskrem og Ole, som
var en veloppfostret kavaler, rodde de 8 kilometerne til nærmeste kiosk for å kjøpe is til henne.
Hvor fort Ole enn rodde, så hadde isen nærmest
smeltet da han kom tilbake. Ole bestemte seg for
å konstruere en motor som kunne drive frem en
vanlig robåt.
Resultatet ble en èn-sylindret vannavkjølt totaktsmotor på 1,5 hk. Den veide 28 kilo. Denne
motoren er forbildet til den moderne utenbordsmotoren, som fremdeles er bygd på stort sett
samme måte. Evinrudes motor ble ingen større
suksess i Amerika, men eksportmarkedet oppdaget oppfinnelsen og de fleste ordrene kom faktisk
fra Skandinavia.
Ole Evinrude var født Ole Andreassen Aaslundeie i Vardal ved Gjøvik i 1877. Navnet Evinrude, som han tok i bruk i USA, stammer fra
husmannsplassen Evenrudstuen under gården
Evenrud i Vestre Toten, hvor hans mor Beatha
var født. I oktober 1881 utvandret faren til
Amerika og året etter reiste familien etter. Ole
var da 6 år. Familien slo seg ned på en farm ved
Ripley Lake nær Cambridge i staten Wisconsin.
Her vokste Ole opp. Da han var 10 år gammel,
etter bare tre års skolegang, tok faren ham ut av
skolen slik at han kunne hjelpe til på gården.
Matematikk hadde vært hans eneste sterke
skolefag.
I 1907 hadde Ole klar sin første bensindrevne
påhengsmotor, og to år senere ble Evinrude Motor Company startet. Den enkleste type motor
selskapet produserte, var en to-takts forbrenningsmotor som ble drevet på en blanding av
bensin og olje. De tidligste motorene ble startet
med et håndtak på selve svinghjulet, senere ble
snortrekket tatt i bruk, og i de følgende år ble
stadig nye forbedringer gjort på den opprinnelige modellen. Som konstruktør og produsent
av den første praktiske småbåtmotor ble han kalt
“Båtmotorens Henry Ford».
I 1906 giftet Ole seg med irskfødte Bess Emily
Cary. Det var hun som forfattet annonseteksten
“Kast årene! Bruk Evinrudes demonterbare
robåt-motorer”. I 1911 hadde motorens overlegenhet utkonkurrert andre produsenter av
småbåtmotorer. Selskapet ble solgt, men i 1920
dannet Ole og Bess, Elto Company (navnet er
forkortelse for Evinrude Light Twin Outboard)
og det følgende år lanserte de en revolusjonerende type påhengsmotor av aluminium med eksosutslipp under vann. Dette ble en umiddelbar
suksess, og ELTO ble dominerende på markedet.
Evinrude-motor
En av Evinrudes første motorer
Archimedes
Ulempen med de første påhengsmotorene var at
de ristet kraftig. Brødrene Hult i Sverige, som
eide AB Archimedes, konstruerte i 1912 verdens
første to-sylindre utenbordsmotor. Den var av
boxertype med to motliggende sylindre. Den ble
markedsført som «Balansmotorn» og var på 2,5
hk. Prisen var ca SEK 375,-. Den ble startet med
tørrbatteri eller akkumulator. Motoren ble en
stor salgssuksess og bedriften hadde problemer
med å produsere motorer i takt med salget. Den
var verdens første to-sylindre påhengsmotor.
Året etter kom en ny motor på 5 hk, verdens
sterkeste påhengsmotor på den tiden. Archimedes ble produsert frem til 1979. Av patenterte
forbedringer kan nevnes, vrigassregulering på
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 29
rorkulten, lyddemperen «hydro», svinghjulsmagnet, helt omsvingbar motor i 1915, bakovergir
og separat smøring. Archimedes ble solgt under
slagordet: ”I ur och skur som ett ur»!
Seagull (no. måke)
var en britisk produsent av to-takts påhengsmotorer fra tidlig 1930-tallet. The Century og Century Plus ble produsert fra slutten av 1950-tallet
til midten av 1990-tallet. Fordelene med disse
motorene var at med stor motorblokk, stor girboks og propell kunne man
drive større båter helt opp
til 26 fot. Modell 102 med
propell på 33 cm ble kalt
«The Barge Pusher» (no.
Lekterdytter´n). Firmaet
måtte gi opp da de ikke
maktet å konkurrere med
mer moderne båtmotorer.
Osprey modell British Seagull
Archimedes
Archimedes S-20
Penta
Svensken Carl-Axel Skärlund konstruerte i 1922
Penta U2, verdens første to-sylindre utenbordsmotor med vekseltenning og sylindrene i rad
over hverandre. Motoren ble produsert med små
forandringer frem til 1963 av firmaet Bolinder i
Kallhäll.
Årene etter 1910 blir regnet for gjennombruddstiden for eksplosjonsmotoren. Det revolusjonerte på mange måter hverdagen for kystfiskerne
og i løpet av ganske få år hadde de fleste skaffet
seg motor i båten. Samtidig med motoriseringen
av kystfiskeflåten, vokste det frem verksteder for
service og reparasjon, og selvsagt bedrifter som
kunne produsere nye motorer.
Innenbordsmotorer i snekker og skøyter var et
stort fremskritt, men de tok stor plass, måtte ha
aksling til propellen og var kostbare å montere.
På de minste båtene var dette umulig, så der var
utenbordsmotoren overlegen.
Færd
Færd ble opprettet i 1905 av Jens og Andreas Johansen fra Fredrikstad. Ordinær produksjon av
motorer startet i 1917. Færd laget bare innenbords bensinmotorer. Produksjonen opphørte på
1970-tallet. Det var da produsert nærmere 1000
motorer ved verkstedet.
Penta U2 Trim to-takter, 6 hk, 1929
30
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Sleipner
Sleipner motorfabrikk ble stiftet i Sarpsborg i
1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. I 1912
ble fabrikken flyttet til Seiersten i Fredrikstad der
den fortsatt er lokalisert under navnet Sleipner
Motor AS. Sleipner produserte små innenbordsmotorer og propellutstyr frem til 1976. I dag
produserer firmaet thrustere og ankervinsjer og
har ca. 120 ansatte.
Sleipner motorfabrikk
produserte en svensk
utenbordsmotor (A.B.
Aldell Motor, Karlskoga)
på lisens. Sleipner forandret Aldell-motoren, ga
den et annet tenningsanlegg, fjærtrekk og øket
effekten til 3 hk. Sleipner Taifun ble produsert
i 1 700 eksemplarer.
Produksjonen ble stanset
i 1958.
FM
Fredriksstad Motorfabrik AS var produsent av
båtmotorer fra 1910 til 1996. Motorene, som
ble solgt under merkenavnet «FM», var for det
meste bensinmotorer. Slagordet var: «Går like
sikkert som tiden». Tilsammen ble det produsert
i overkant av 22 300 motorer. Fabrikken ble
stiftet av Chr. Halvorsen i 1910, da under navnet
Fredrikstad motorverksted. I 1922 ble fabrikken
solgt på tvangsauksjon til Fredriksstad privatbank. Året etter i 1923 ble fabrikken kjøpt av et
nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart
Karstensen i spissen. De første motorene var 2,53 hk en-sylinder to-takts bensinmotor. Senere
ble det produsert firetaktsmotorer både en- og
to-sylindre fra 4 til 20 hk. I 1915 kom fire-sylin-
dre motorer på opptil 60 hk. I 1981 overtok
brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Det blir
fremdeles levert deler til gamle motorer fra Fredrikstad Motorverksted, Petter Fagerli.
BK
BK ble stiftet i 1948 av Arne og Asmund Klemsdal i Fredrikstad. BK bygget på en konstruksjon
fra det engelske utviklingsselskapet Ricardo. Det
ble produsert en-, to- og fire-sylindre motorer,
samt en V8-motor. Noen motorer havnet i fiskeflåten, hvorav enkelte i havgående trålere som
bistand til Afrika. Både Hvaler-fergen og
Drøbak-fergen hadde to stk. V8-motorer fra BK.
De største leveransene gikk likevel til stasjonære
anlegg, f.eks. som strømaggregat til Sentralsykehuset i Fredrikstad. Forsvaret var også stor kunde.
Rundt Bardufoss flystasjon sto det 20 stk. V8motorer. Salget gikk godt, men dårlig styring og
kvalitetssikring under veksten, tok angivelig livet
av bedriften. I 1961 overtok Moss Verft konkursboet og produserte motorer til dette selskapet ble
kjøpt av Rosenborg Kværner.
Pors
Den norskproduserte påhengsmotoren kom fra
Maskinfabrikken Pors. Mannen bak motoren var
Olav Ovastrøm fra
Porsgrunn. Det var store problemer med deler
etter krigen og deler kom bl.a. fra sykkelindustrien. Motoren ble
laget i en legering som ikke tålte sjøvann, og gikk
med tiden i oppløsning. Motoren ytet ca. 2 hk.
Produksjonen
stoppet i 1950-årene.
Kjapp
Kjapp motorfabrikk i
Bergen produserte ca.
2500 påhengsmotorer.
Eieren av fabrikken var
Jens Moos. Motoren var
en luftavkjølt totakter på
3 hk. Produksjonen varte fra ca. 1945 til 1955.
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 31
JOBU
Mekaniske Verksted AS ble etablert av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk
på Nesodden i 1947. Senere flyttet produksjonen
til Drøbak. JOBU var en tid verdens største motorsagprodusent! JOBU laget på 1950-tallet et
ombyggingssett for motorsager slik at de kunne
brukes som påhengsmotor. Firmaet ble solgt til
Electrolux og produksjonen flyttet til Sarpsborg i
1985. Senere ble bedriften nedlagt.
Luftavkjølte motorer har fordeler i forhold til
vannavkjølte motorer. Vannavkjølte motorer må
ha vannpumpe med rør som kan tette seg og
ruste. Ulempen med luftavkjølte motorer er at
de fort kan gå varme, særlig hvis viften er underdimensjonert. Det blir sagt at luftavkjølte motorer er best å kjøre om vinteren!
Denne spennende historien om påhengmotorens
historie fortsetter i HvalerNytt nr. 4, som kommer i
desember – følg med!
JOBU Junior rød 1952-modell to-takt, 1 hk
Som totalleverandør kan vi tilby hjelp i
planleggingsfasen, med tomtebefaring,
arkitekttjenester og kostnadsoverslag for
hele byggeprosessen. Gode, lokale underentreprenører og leverandører sørger for
at vi opprettholder kvalitet i alle ledd.
NYBYGG – TILBYGG – RESTAURERING – TAKTEKKING – MURARBEIDER – MALINGSARBEIDER
Besøksadresse:
2.etg, ESSO-bygget
Fastlandsveien 12
1684 Vesterøy
Telefon: 69 37 67 92
E-post: [email protected]
Web: www.hvalerbygg.no
32
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Unike bestselgere
i eksklusive butikker
Scan
selges kun
hos
Ildstedet
www.ildstedet.no
Hos Ildstedet
¿QQHUGXVWRUH
utstillinger av
sterke merkevarer.
Vi er eksperter på
ovner og peiser,
og vi har mye erfaring
fra både enkle og
kompliserte
installasjoner.
Scan 58-6
Jøtul F 373
Velkommen til oss: www.henriksen-brensel.no
Henriksen Peisforum Asker AS
Smedsvingen 6, 1395 Hvalstad
Tlf. 66 98 40 10
Henriksen Peisforum AS
Henriksen Brenselsforretning
og Varmesenter AS
Østkilen 6, 1621 Gressvik
Tlf. 69 94 95 50
Brobekkveien 115, 0582 Oslo
Tlf. 22 65 40 88
12 HVALER-NYTT - NR. 1/2012
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 33
34
| HvalerNytt | NR. 3/2015
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 35
36
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Salg – Service – vinteropplag
FiSkeutStyr – BåtutStyr
rste
ø
t
s
s
r
Norge -forhaNdle
app
Nordk
Telefon: 69 37 70 51 – www.stokken.no
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 37
38
| HvalerNytt | NR. 3/2015
PAULS
Hvalernøtter
Her har Paul funnet fram nye spørsmål om Hvaler. Her er spørsmål om geografi, og historie, samt zoologi og
om Hvalersamfunnet. Klarer du alle 15 uten å kikke på svarene er du god.Vårt tips: Lag familekonkurranse.
Svarene finner du på side 46.
1.
Hvor lang er en nautisk mil?
a. 1685 m
b. 1710 m
c. 1852 m
2.Når ble skolen på Lauer lagt ned?
a.1932
b. 1939
c.1949
3. Ferieloven som ga rett til 3 ukers ferie kom i
hvilket år?
a.1947
b.1955
c.1957
4. Hva heter redningsskøyta stasjonert på Skjærhalden?
a. Hans Horn
b. Horn Flyer
c. Horn Rescue
5. Hva heter skipperen på redningsskøyta stasjonert på Skjærhalden?
a. Dag Willien Eriksen
b. Pål Bustgård
c. Eivind Børresen
6 Du er invitert med til den nye kystledhytta på
Hvaler «Rekefabrikken», hvor drar du da?
a. Papper b. Papperhavn
c.Edholmen
7. Rundløypa «Kulturleden», en del av kyststien
(12 km), finner du på hvilken øy?
a.Spjærøy
b.Asmaløy
c.Kirkeøy
8. Blomsten «Kjempespringfrø» kan i disse dager
ses på en rekke steder på Hvaler. Hva er spesielt
med denne blomsten?
a. Hvalers kommuneblomst
b. svartelistet
c. finnes kun på Hvaler
9.
Når ble brua over Skjelsbusundet åpnet?
a.1959
b.1964
c.1968
10.De gamle losskøytene hadde et spesielt merke i
storseilet, hvilket?
a. Stor «L» i rød sirkel
b. Rød sirkel
c. Skråstilt langt rødt felt
11.Hvor finner vi høydedraget med signalpunktet
kalt Reduten?
a. På Akerøy
b. På Tisler
c.Herføl
12.Når ble «Ytre Hvaler nasjonalpark» offisielt
åpnet?
a.08.08.2008
b.09.09.2009
c.07.07.2007
13. I 2005 fikk Hvaler en felles ungdomsskole. Hvor
mange barneskoler har kommunen?
a.2
b. 3
c. 4
14. Hvaler kommune har de siste årene vært med i
et energi-prosjekt knyttet til;
a.Vindkraft
b.bølger
c. solenergi
15.Fergeselskapet Hollungen AS har satt i drift en
ny ferge. Hva er navnet på denne?
a.Gravningen
b.Singlø
d.Møren
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 39
Ta vare på din
investering!
Bestilling eller mer info
Ring tlf 69 29 44 55
eller tlf 69 31 02 03
Driftsteknikk AS
Sarpsborgveien 21, 1640 RÅDE
Tlf: 69 29 44 55
www.driftsteknikk.no
40
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Comfort Fredrikstad Arne Nilsen AS
Gelertsensgate 7, 1608 Fredrikstad
Tlf: 69 31 02 03
www.arne-nilsen.no
Åpningstider:
Mandag-lørdag 0800-2000,
søndag 1000-1700.
Vi står klare til å hjelpe deg
Vårt team vil sikre deg en god behandling
• Allmennlege
• Bedriftshelsetjeneste
• Fysioterapeut
• Gynekolog
• Gastrokirurg/Proktolog
• Hudlege
• Indremedisiner
• Legevakt
• Nevrolog
• Ortoped
• Plastikkirurg
Volvat Medisinske Senter – Helsehuset Fredrikstad
Jens Wilhelmsens gate 1
Åpningstider:Man – fre 8-20
1671 Kråkerøy
Ansvarlig lege: Jørn Schelin
Tlf: 69 30 23 00
www.volvat.no
• Psykomotoriker
• Psykolog
• Sjømannslege
• Vaksinasjonskontor
• Øre-nese-hals
INNGÅR I CAPIO EUROPA
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 41
Forunderlige lokale stedsnavn
Sekken
For folk som ferdes på sjøen
er Sekken et velkjent navn.
Det betegner et større
sjøområde mellom Hvaler
og Sverige, fra Singlefjorden
i nord til Kosterhavet i sør.
Navnet beskriver formen på
sundet. Søndre Sandøy har
form som en stor bue, slik at det dannes et større
avrundet sjøområde på østsiden av øya. Trolig er det
dette vide området som er opphavet til navnet, selv
om det brukes om hele den én mil lange sjøstrekningen som danner grensa mellom Norge og Sverige. På
sitt største er selve Sekken to kilometer bred. Sekkeåpningen ligger ved Reiertangen lenger nord, der
Søndre Sandøy bøyer seg over mot Svenskelandet og
skaper et sund. Her er det bare 800 meter tvers over.
Riksgrensa gjennom Sekken har det vært dissenser
om. Flere steder langs strekningen finnes det kongemonogrammer fra den tiden sjøgrensa ble fastsatt.
Blant annet på Gjølertangen sør på Søndre Sandøy og
på Store Gyltholmen ved Herføl er monogrammet til
kong Oscar II meislet inn i granitten sammen med
årstallet 1904 og henholdsvis bokstavene f og h, samt
en messingplugg med kongekrone. Fastmerkene korresponderer med tilsvarende merker på svenskesiden
av Sekken, henholdsvis på Tjurholmen og Nordöskär
ved Nordre Hällsö. Merkene ble brukt til å fastsette
riksgrensa året før Norge rev seg løs fra Sverige.
riksgrensen. Flere kart fra
1700- og 1800-tallet viser at
Kattholmen ble ansett som
norsk, men formelt har den
tilhørt broderlandet helt
siden Bohuslän ble avhendet
i 1658, selv om seilingsleden
går på østsiden av holmen. I
sjøområdet mellom de to
landene ble det drevet fiske som om ingen grense eksisterte, men på slutten av 1800-tallet oppsto det uenigheter om fiskerettighetene. I årene før og etter århundreskiftet 1900 ble grensa endelig fastsatt.
At holmen Katten ligger i Sekken er sannsynligvis et
tilfeldig sammentreff. Mens navnet Sækken er å finne
på kartene fra 1700-tallet er Kattholmen er benevnt
på det opprinnelige grensekartet fra 1658. Vi vet at
mange holmer og skjær bærer dyrenavn fordi den
størrelsen eller formen minner om et dyr eller en
dyrerygg. Navn som Katten og Kattholmen finnes en
rekke steder, blant annet i Engelsvikensundet. Kati er
for øvrig et ord fra gammelnorsk, som ble brukt om
en type båt eller skip. Ser man Kattholmen i profil,
eller fra fjelltoppen Vagnaren på Svenskelandet, ser
man tydelig at den ligner en båt med kjølen i været.
Sekken er et gammelt usammensatt naturnavn som
beskriver et større landskapsområde på linje med Løperen. Andre steder i landet er navnet brukt om både
øyer, holmer og bukter, men også om tjern.
Lengst nord i Sekken ligger Katten eller Kattholmen
– et litt artig navn med tanke på uttrykket «katta i
sekken». Den ligger like over på den svenske siden av
PAULS
Hvalernøtter
42
| HvalerNytt | NR. 3/2015
Riktig svar:
***
Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt og lokalhistoriker
1c, 2a, 3a, 4c, 5b, 6a, 7a, 8b, 9b, 10c, 11a,
12b, 13a, 14c, 15a.
HAR DU EN BYGGESAK?
Spesialkompetanse innfor fagområdet byggesak, plan, deling, dispensasjoner,
herunder, hytter, brygger, plattinger, gjerder, mm.
(Også allmennpraksis, arv, skifte mm.)
Tidligere saksbehandler i Hvaler kommune, bygnings-, kart og oppmålingssjef i
Rygge kommune. Konsulent i byggesaker og kvalitetssikring av
søknader før innsending.
Ring 413 13 444
Unngå problemer før de oppstår! Det skal lønne seg å bruke meg!
30 minutters gratis rådgivning – advokat Eilert Eilertsen
www.byadvokaten.no, e-post; [email protected]
HVALER-NYTT - NR. 2/2011 39
NR. 3/2015 | HvalerNytt | 43
-
Innstallasjonsarbeid
Hytte
Enebolig
Næringsbygg
Rehabilitering
- Intern kontroll landbruk
og enebolig
- Tyveri- og brannalarm
- Brannvarsling
- Tele/data/parabol
- Sentralstøvsuger
Storveien 6 - 1680 Skjærhalden
Telefon: 69 37 92 93
Telefaks: 69 37 92 03
Epost: [email protected]
NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
44
| HvalerNytt | NR. 3/2015