I mars 1941 kom det tyske offiserer på befaring i
Maurevika. 7 mai kom resten.
Soldatene ble innkvartert på Bedehuset og
Kringsjå, mens befalet bodde hos justøyfolk.
(Ingen ble spurt om lov)
Fire 10,5 cm Schneiderkanoner ble plassert på jordet
vårt ikke langt fra bygdeveien. Granatene ble lagret i
grisehuset vårt. Kruttet sto i store blikkdunker som sto
på kalvebeitet under kamuflasjenett.
Samtidig kom en kontingent av tysk Arbeitsdienst som
skulle være med på anleggsarbeidet.
De ble innkvartert på Knudsens Pensjonat, og reiste
herfra på høsten 1941.De ekserserte med spader, men
det ble nok snart geværer for dem også.
Kystfortet på Justøy
Heeres Küsten-Batterie 31/929 (Birkenstrasse)
10,5 cm
Schneider K 332 f
En entreprenør fra Grimstad med arbeidsfolk lokalt, Lillesand og Grimstad bygde brakker, bunkere, og
kanonstillinger. De holdt på så lenge krigen varte.
I 1943 kom Organisasjon Todt. Det var en halvmilitær organisasjon bestående av tyske ingeniører og
norske utskrevne arbeidere. De hadde en egen brakke på Steindals jorde.
Omtrent på samme tid kom de russiske krigsfangene. De var også med på anleggsarbeidet, blant annet
på radaren på Vedeheia.
Torkjell Nyberg
Brakke 5,5 x 13,5 meter
Brakke 5 x 8 meter
Brakkene bestod i hovedsak av 2 typer. Den ene var på 13,5 x 5,5 meter, og den andre var på 8 x 5
meter. Sistnevnte brakke kunne kobles sammen til et større bygg.
Brakkene var meget enkle og standardiserte. De var kledd med trepanel, og på taket var det brede
trespiler/flis.
Etter krigen ble brakkene demontert og sendt til Finnmark som et ledd i gjenoppbyggingen der.
NB! All ferdsel på området samt i bunkere og tunneler skjer på eget ansvar. Området blir benyttet som beite for storfe, og
har staus som innmark. Unngå kontakt med dyrene, hold hunder i band, ta søppel med hjem, ingen motorisert ferdsel og
bålbrenning forbudt. Skoler og organiserte utflukter bør ta kontakt med grunneier på forhånd! Velkommen!
Tekst, illustrasjon og research: Pål Henrik Christensen og Torkjell Nyberg. Utgiver: Vestre Moland og Lillesand Historielag sammen med grunneier Nyberg.
Festningsanlegget på Justøya var et av ca. 400 store kystbatterier i Norge under krigen.
Ca. 280 av disse inkludert Justøy var hærkystbatterier. Resten ca. 120 batterier var Marinens
kystbatterier. Det var general Nicolaus von Falkenhorst som var øverste sjef for de tyske
styrker i Norge. Han var samtidig ansvarlig for oppbyggingen av kystforsvaret i Norge. Blant
annet dette batteriet.
Dette festningsanlegget, også kalt Birkenstrasse etter bjerke-allèen som gikk ned til anlegget
var organisert under Artillerie-untergruppe Lillesand.
Anlegget ble påbegynt i 1941, men ble ikke helt ferdig før krigen tok slutt.
Hovedbestykningen var i likhet med de fleste andre hærkystbatterier i Norge 4 stk. 10,5 cm.
Schneiderkanoner. Dette var franske feltkanoner som var tatt som krigsbytte. De var produsert i 1936, sto på gummihjul, og hadde en skuddvidde på 16.000 meter. Kanonene kunne
siderettes 50 grader uten å flytte kanonlavetten. Dermed var de rimelig egnet i kystartilleriet.
I tillegg fantes det andre våpen, blant annet luftvernkanoner og mindre feltkanoner til å
dekke dødsoner.
Hele festningsanlegget var inngjerdet med piggtråd og minefelt. Ved hovedporten var det i
tillegg flammekastere.
Alle byggverk som kommandoplassen, MG-stillinger, kanonstillinger og lignende var standardiserte byggverk. Det finnes flere identiske konstruksjoner langs norskekysten.
Til å bemanne alle hærkystbatteriene var det ca. 24.000 mann. Batteriet på Justøy hadde en
besetning på 2 offiserer, 13 underoffiserer, og 52 menige.
Batterisjef (offiser)
Hauptmann Napp
1 sjåfør med terrenggående kjøretøy
MINEFELT
xx
x
xx
x
xx
xx
xx
x
xx
Sambandsavdeling:
1 radiobefal
(underoffiser)
6 radiooperatører
1 Oberwachtmeister
(underoffiser)
Kampbatteri:
2 troppssjefer
(underoffiserer)
4 kanonkommandører
(underoffiserer)
1 sanitetsbefal
(underoffiser)
16 kanonerer
2 maskingeværskyttere
(lett MG)
8 ammunisjonsbærere
1 våpenreparatør
2 kokker
1 regnskapsfører
1 skredder
1 skomaker
1 salmaker
2 sjåfører med 2,5 tonns
lastebiler
2 MG skyttere
xx
xx
KANON
xx
x
10,5 cm
x
105 mm
xx
xx
KANON
xx
x
LAGERBYGG
xx
LUFTVERNKANON
20 mm
PUMPEHUS
xx
x
xx
xx
B U N K E R
Bunkere og tunneler
F E LT K A N O N 7 , 5 c m
LUFTVERNKANON 20 mm
LY S K A S T E R 1 5 0 c m
MÅLESTOKK: 1:1000
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
x
xx
x
xx
MINEFELT
x
xx
xx
x
LY S K A S T E R 6 0 c m
FJELLBUNKER
xx
B R A K K E
FJELLBUNKER
FJELLBUNKER
xx
x
LUFTVERNKANON 20 mm
KOMMANDOPLASS
B R A K K E
10,5 cm
KANON 10,5 cm
PEILEROSE
VERKSTEDBRAKKE
xx
xx
KANON
KOMMANDOPLASS
KONTORBRAKKE
xx
x
x
GAMMEL
xx
x
x
xx
x
B R A K K E
xx
x
xx
x
xx
VA K T B R A K K E xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
xx
x
xx
4 x 10,5 cm K 332 f Schneiderkanoner.
1 x 7,5 cm feltkanon
1 x 4,7 cm panservernkanon
1 x 2,5 cm panservernkanon
1 x 2 cm KwK stridsvognkanon
4 x 5 cm Gr.W36 granatkaster
1 x 5 cm FestWrf.
2 x2 cm FLAK M38 luftvernkanon
1 x 60 cm lyskaster
1 x 150 cm lyskaster
12 flammekastere
5 mitraljøser (Norske)
6 maskingeværer (Hollandske)
1 salvengschütz ”Stalinorgel”
xx
x
xx
x
xx
xx
x
B R A K K E R
PIGGTRÅD RUNDT BRAKKA
Bestykning på batteriet
xx
x
xx
x
xx
B R A K K E
RUSSERBRAKKE
S TA L L xx
x
xx
xx
x
FLAMMEKASTER
MESSE, KJØKKEN
S A N I T Æ R
B R A K K E
PEILEROSE
SYKEBRAKKE
xx
x
xx
xx
x
G R A N AT K A S T E R
P O RT
MINEFELT
xx
x
xx
x
x
xx
x
BOLIGBRAKKE
xx
x
xx
x
x
xx
xx
x
xx
x
xx
xx
x
xx
x
xx
xx
xx
x
xx
x
xx
x
xx
xx
x
xx
PA N S E R V E R N K A N O N 4 , 7 c m
FJELLBUNKER
MINEFELT
Batteri:
Nestkommanderende
(offiser)
Observatør
(underoffiser)
2 måleoperatører
(underoffiserer)
Regnetroppsjef
(underoffiser)
4 avstandsmålere
Motorsykkelfører med
motorsykkel.
2 ordonnanser
PA N S E R V E R N K A N O N 2 , 5 c m
xx
x
xx
xx
x
xx
x
xx
x
xx
x
x
x
x
xxxxxxxxx x
xx
x
MINEFELT
xx
xx
xx
PIGGTRÅD
xx
x
xx
x
xx
x
xxxxxxxxxx
xxxx
Personell
MÅLESTOKK: 1:2500. Kartgrunnlag: Lillesand kommune.