Mattilsynet og landbruket
Mattilsynet avd Bergen og omland
• Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr
og næringsmidler.
• Sammenslåing fra 1.januar 2004 av
næringsmiddeltilsynet, dyrehelsetilsynet,
landbrukstilsynet og fiskeridirektoratets
kontrollverk.
• «Tilsyn fra jord og fjord til bord»
Smittesluser på alle storfefjøs
fra 1.januar 2006
• Mattilsynet i hele landet
• 1255 årsverk, 5 regioner, 32 avdelinger,
70 kontorsteder
• Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
• 35-40 ansatte. 7 veterinærer jobber som inspektører med
dyrehelse/dyrevelferd . Kontorsted på Voss og på
Bontelabo i Bergen
• 3 dyrevernnemnder. Norhordland/Gulen og
Bergensområdet og Voss/Vaksdal
• 17 kommuner fra Os i sør til Gulen i nord og Voss i øst
• Ca 1500 småfehold, hvorav minst ca 200 mer og mindre
utegående
• Ca 570 storfehold
• 400 000 mennesker med tilhørende kjæledyr og hester.
Mer enn 2/3 av menneskene i Hordaland, Sogn og
Fjordane bor i vårt distrikt
Regelverk om dyrevelferd
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lov om dyrevelferd.
Forskrift om hold av storfe + veileder
Forskrift om hold av svin + retningslinjer
Forskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for hest + retningslinjer
Forskrift om hold av høns og kalkun
Forskrift om hold av pelsdyr
Forskrift om transport av dyr.
m.fl.
Mer regelverk som gjelder dyr
• Egne forskrifter for merking og sporbarhet for
svin, storfe, småfe, lama/oppdrettshjort og hest
• Regelverk for å forebygge og bekjempe
dyresjukdommer.
• Regelverk for import av dyr
Fra godkjenningsplikt til meldeplikt i 2008
Fram til 2008 skulle nybygg og store ombygginger godkjennes av
Mattilsynet før dyr ble satt inn.
Nå har alt regelverket bare krav om meldeplikt:
«Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til
Mattilsynet.
Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde
nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens
navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderen og dyreholdets
adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene,
produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders
kompetanse, jf. § 5.
Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye
bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og
opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.»
Hvor finner vi regelverket? www.mattilsynet.no
Mattilsynets tilsyn
• Risikobasert.
• Vårt kontor mottok ca 350 bekymringsmeldinger
for dyrevelferd i 2014. Flest for kjæledyr.
• Rutinetilsyn i forbindelse med prøvetaking
• Tilsynskampanjer, lokale og nasjonale
• Varslet eller uvarslet?
• Mattilsynet og næringens troverdighet er større når
vi gjør uanmeldte tilsyn jfr pelsdyr.
Gjennomføring av tilsyn
Lov om dyrevelferd § 18. Adgang til sted og plikt til å yte
bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der
det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet
omfattet av loven.
Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn
til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger,
kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med
politiets bistand.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige
lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for
utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette
for tilsynet.
Tilsvarende paragraf for opplysningsplikt og dokumentasjon.
Mattilsynets virkemidler
• Veiledning, helst om regelverk og tolkning av regelverk
• Påpeking av plikt (til å følge regelverk) Brukes ved mindre avvik.
• (Forhånds)varsel om vedtak om tiltak som må utføres innenfor en
gitt frist.
• Vedtak blir først fattet etter at dyreeier har fått anledning til å
uttale seg til varselet og evt. komme med nye opplysninger.
Uttalefrist normalt minst 7 dager. Det informeres om klageadgang.
• Vedtak uten forhåndsvarsel, når noe haster.
• Tvangsmulkt. Skal også forhåndsvarsles med uttalefrist.
• Overtredelsesgebyr. En form for økonomisk straff for brudd på
dyrevelferdsregelverk, nytt fra 2014.
Mattilsynets virkemidler forts.
•
•
•
•
Politianmeldelse
Ta dyr i forvaring
Avvikling av dyrehold
Aktivitetsnekt. F.eks miste retten til å eie og stelle dyr.
Oftest inntil videre med en minstetid.
• Mattilsynet kan gjennomføre gyldige vedtak på eiers
regning
• Mattilsynet kan varsle landbruksforvaltningen.
De kan vurdere om det skal trekkes i tilskudd
Samarbeid med landbruksforvaltningen
• Landbruksforvaltningen kan trekke i
produksjonstilskudd dersom bønder driver i strid
med regelverk for jordbruksvirksomhet.
• Avtale fra mai 2014 om informasjonsutveksling.
• Kommunen skal varsle MT om brudd på
dyrevelferdsregelverk.
• Mattilsynet skal varsle kommunen om hastevedtak,
vedtak som ikke følges opp og politianmeldelser
Dyrevelferd varsling
Dyrevelferdsloven § 5. Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for
mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn
og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller
politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger
som følger av annen lovgivning.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er
sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig
hjelpe dyret
Klikk her
• Anledning til anonym varsling
• Melder er ikke part i saken og får normalt ikke informasjon
om resultat av tilsyn.
• Det er ikke naturlig at landbrukskontoret varsler anonymt.
Hva er det aktuelt å varsle om?
• Alt som gjør deg usikker eller bekymret for
dyrevelferd kan varsles om. Telefon i tvilstilfeller.
• Viktig med varsling ved alvorlige avvik som:
•
•
•
•
Flere unormalt skitne dyr på fjøset
Tynne/magre dyr
Overfylte og skitne husdyrrom med dårlig inneklima.
Dårlige bygninger og innredning som kan utgjør en fare
for dyra
• Mangelfullt tilsyn og dårlige holdninger hos dyreeier.
• Generelt dårlig orden inne og ute er et faresignal
Problemområder storfe
• Kalv under 6 mnd skal ikke bindes og skal ha tett, myk,
ren, tørr og trekkfri liggeplass. Trange kalvebokser.
• Skitne dyr , tynne dyr, unormalt små dyr for alder.
• Tynne dyr, lite fôr og dårlig fôrkvalitet
• Tett og mykt liggeunderlag(båsmatter) til kyr fra 2 mnd
før første kalving. Også ammeku!
• Kalvedødelighet i løsdriftsfjøs
• Brannvarsling ved mer enn 30 dyr i fjøset( inkl sau)
• Lite dagslys og kunstig lys. Smittesluser
• Manglende tillatelse til utedrift uten hus.
• Utegang med overbelastet fôringsplass og manglende
fangsystem. Umerkede kalver over 20 dager.
Problemområder sau, i fjøs
• Tynne dyr, ulltap. Underfôring og mangelfull fôring
og sortering etter hold, alder og ernæringsbehov.
• Brannvarsling ved 30 vfs over ett år pr 1.januar
• Slitt strekkmetall og dårlig innredning. «pallefjøs»
• Dårlig inneklima, dårlig renhold, fuktig talle.
• Lys
• Mangelfull journal/dyreliste/helsekort
• Tap av dyr på beite
Problemområder sau, utegang
Ulike krav til utegang etter §17 og §18 i småfeforskriften.
• Manglende tillatelse til utedrift uten oppholdsrom. §18
• Tamhet
• Sanking vår og høst, med klipping og merking før 1.juli.
• Tilleggsfôring om vinteren er nødvendig for de fleste.
Fôrhekk med tak om fôret ligger ute mer enn 2 døgn.
• Lite tilsyn og dårlig oppfølging av syke dyr
• Journal, dyreliste, helsekort, øremerker
• Tap av voksne dyr og lam. Antall slakt vs antall mordyr
• Slaktevekter/slaktekvalitet i SLFs database
• Hjemmeslakt
Problemområder gris
• Inneklima og reinhold
• Bruk av strø og tilgang på rotemateriale
• Brannvarsling ved mer enn 60 slaktegris evt
mer enn 10 avlspurker.
• Halebiting
• Haltheter
• Liggesår, bogsår
Problemområder dyrevelferd hest
• Nedlagte eldre driftsbygninger for andre formål tas i bruk
til hest.
• Takhøyde, døråpninger, inneklima, lys, dårlig innredning
• Mangelfull oppfylling av mosjonskrav (2 timer daglig)
• Små luftegårder med steinete og gjørmete underlag
• Manglende kompetanse om fôring mm
• Tilleggskrav ved ≥ 11 hester: meldeplikt, 2 utganger,
vaskeplass , isolatboks, brannvarsling.
• Krav om tillatelse for hestesenter, trenerstall og
hestepensjonat mm.
Øremerking, dyrelister og sporbarhet
• For småfe, storfe og lamadyr skal det føres en oppdatert
dyreholdjournal/dyreliste som viser hvilke dyr som står i
dyreholdet og skjebnen til dyr som har stått der de siste år.
Individnummer, dato(*) inn - dato ut, hvor ble de av?
• En forutsetning for Mattilsynets kontroll av overføring av
dyr, tapstall, hjemmeslakting og varslingsplikt for
selvdøde dyr for hjerne-prøve. Viktig ved påvisning av
smittsom sykdom.
• Uten øremerker kan ikke dyrelister føres.
• Ved utedrift skal det gjøres «vareopptelling» og
oppdatering av lister ved sanking vår og høst, og ellers når
noe skjer.
• * mnd og år er tilstrekkelig på småfe.
Ett eksempel på resultat av varsling
• For noen år siden fikk Mattilsynet varsling fra
et kommunalt landbrukskontor om at en bonde
nektet dem adgang for dyretelling.
• Vi trengte bistand fra Politiet for å utføre
tilsynet.
Dette møtte oss…..
• Bildet er fjernet
• Noen flere bilder som ble vist på møtet
19.05.2015 er også tatt bort. Vi viser gjerne
bilder med dårlige tilstander i møter, men er
forsiktig med å distribuere slike bilder uten
at vi har kontroll på videre bruk, hvis det er
mulig å gjenkjenne stedet.
Hvordan gikk det?
• Andre personer tok over daglig dyrestell.
• Dyreholdet ble avviklet frivillig ved slakting i
løpet av to uker.
• Dyreeier fikk aktivitetsnekt for hold av storfe
og sau med minstetid på 5 år.
Varsling er viktig og nødvendig
• Husdyr står store deler av året innendørs i fjøs uten at
andre enn bonden er til stede.
• Bønder er sjelden på besøk i hverandres fjøs.
• Mange gårdsbruk og beiter er lite synlig for publikum .
• Rus, dårlig økonomi, depresjoner og livskriser gir økt
risiko for dårlig dyrevelferd.
• I vårt distrikt er det 17 kommuner, store avstander 1500
sauehold , 570 storfehold og 400.000 mennesker, hvorav
mange har kjæledyr eller hest.
• Mattilsynet er avhengig av varslinger for å fange opp
risikodyrehold. VARSLING på www-Mattilsynet.no
• Vi må ikke la enkeltbønder få ødelegge
landbruksnæringas rykte.
Vestlandet vinteren 2010
Tildekket lyngbeite.
Vanskelig å flytte seg til
leskogen.
Renhold i løsdriftsfjøs
Klauvstell på båsmatter
Sauefjøs
Kaldt uten ull i april
Beite eller søppelplass?