Prosjektkatalogen 2015
Kjære leser! FoU-avdelingens Prosjektkatalog har blitt etablert som en årlig oppdatering av all FoU-virksomhet i Klinikk for psykisk helse og rus. Nå er 2015-utgaven klar og den omfatter beskrivelser av doktorgradsprosjekter og andre forskningsprosjekter, fagutviklingsprosjekter, masterprosjekter og ulike typer publikasjoner. I helsetjenesten ønskes en felles retning på den faglige virksomheten. Utredning og behandling må baseres på oppdatert og dokumentert kunnskap. Vi helsearbeidere må basere prioriteringer og tiltak på den kunnskap som finnes tilgjengelig. Vi må kjenne kunnskapsfronten. Selv om de aller fleste bidrar selv til å holde seg oppdatert, må også ledelsen ta et samlet og koordinert ansvar for å holde en høy faglig kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet ønsker FoU-avdelingen å være en god støtte for alle klinikkens ledere og medarbeidere. FoU-avdelingen i PHR har nå eksistert i 12 år. Vår avdeling, i et ikke-universitets-sykehus, hviler på fire pilarer; legitimitet i de kliniske avdelingene, et samlet forskningsmiljø, en fast grunnfinansiering og kanskje mest av alt, ledervilje til forskning. Vi er svært fornøyd med at alle disse pilarene er på plass i PHR. De kliniske lederne og klinikkledelsen ser på FoU-virksomhet ikke bare som lovpålagt, men som en etterspurt og nødvendig del av en klinikk som skal skape og forvalte kunnskap om helse. Ved 10-års-passeringen for snart to år siden blinket vi ut tre satsingsområder. I året som har gått har vi hatt fin fremgang på alle tre områder: I satsningen på Basal EksponeringsTerapi (BET) har vi tatt betydelige steg videre. Arbeidet med å dokumentere effekt av behandlingen gjennom systematisk forskning er godt i gang, blant annet gjennom utvikling av egne instrumenter, og 11 psykologer og leger startet i februar på en helt nyutviklet BET-utdanning. Klinikkens solide og brede virksomhet innen psykoedukasjon ved psykose og bipolar lidelse ble også løftet framover i 2014 både ved at klinikken valgte å styrke virksomheten med ytterligere en 50 % stilling, og at det faste driftsbudsjettet blir økt. Ny medarbeider tiltrer våren 2015. Arbeidet med å etablere et større kompetanseløft og et kombinert forsknings- og fagutviklingsprosjekt innen psykosefeltet i BUPA fortsetter. Eksternt finansiert prosjektkoordinator er godt etablert, og vi har gode utsikter til at en meget godt kvalifisert ph.d.-stipendiat i prosjektet kan komme i gang i slutten av året. Jeg vil takke en stadig økende gjeng av dyktige og hyggelige medarbeidere for et spennende fellesskap med bred innsats på en rekke felter. Jeg takker også klinikkledelsen for fortsatt avgjørende støtte og oppmuntring til FoU-avdelingen. God lesning! Paul Møller forskningssjef i PHR, leder av FoU-avdelingen 1 1. INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS VIRKSOMHETSOMRÅDER.................... 3 2. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER ........................................................................................... 5 3. 4. 5. 2.1 Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I)........................................................... 5 2.2 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? .......... 5 2.3 God psykisk helse – fra hva til hvordan ................................................................................... 6 2.4 Coping among elderly depressed (CO-PRODE) ....................................................................... 6 2.5 Collaborative assessment and management of suicidality (CAMS): en RCT-studie. .............. 7 2.6 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) .......................................... 7 2.7 Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose – en forløpsstudie (under utvikling) ..... 8 EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER ......................................................................................... 9 3.1 The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study .............................................................................. 9 3.2 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? ............................................................... 9 3.3 ReConnect ............................................................................................................................. 10 ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER ............................................................................................... 11 4.1 Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and bipolar psychosis. .......... 11 4.2 Barn som pårørende.............................................................................................................. 11 4.3 Basal eksponeringsterapi (BET) ............................................................................................. 12 4.4 BUPGEN – kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser ............. 12 4.5 Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression ................................ 13 4.6 Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum .. 13 4.7 Jobbmestrende oppfølging (JMO) ......................................................................................... 14 4.8 Livskvalitet, depresjon og mestring hos hjemmeboende eldre personer............................. 14 4.9 Prognosis and depression in the elderly (PRODE). ................................................................ 15 4.10 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: Delstudie om unge pårørende. ............................. 15 4.11 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser – klinisk implikasjon... 16 4.12 Substance use disorders and co-morbid mental disorders in first-admission patients from a catchment area – a five year follow-up. (SAMROP-2) .............................................. 16 4.13 Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in Norwegian populations. (PCERA) .................................................................................................................................. 17 4.14 Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord.................................................................. 17 FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER........................................................................................................ 18 5.1 Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie.. 18 5.2 Barn som pårørende fra fosterliv til skolealder, – Utvikling av knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam i VV. ........................................................................................... 18 5.3 Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk............................................... 19 5.4 Bekreftende kommunikasjon: etablering av et felles terapeutisk verktøy som operasjonaliserer verdiene empati, respekt og likeverd....................................................... 19 FoU-avdelingen 20.02.2015 2 6. 7. 5.5 Pilotprosjekt: Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani .............................................................................................. 20 5.6 Implementering av mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT) ............................................. 20 5.7 Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse ....................................................... 21 5.8 Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid .......................................................... 21 5.9 Implementering av ROP–retningslinjen i ARA ....................................................................... 22 5.10 Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP ........................................ 22 5.11 Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgnbehandling .......................................... 23 5.12 Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser (SPHR) ........................................................ 23 5.13 Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS........................................... 24 5.14 Samhandlingsteam for unge i Bærum ................................................................................... 24 5.15 Sømløs samhandling .............................................................................................................. 25 5.16 Videreutvikling og implementering av basal eksponeringsterapi ......................................... 25 MASTERSTUDIER ........................................................................................................................... 27 6.1 Brukermedvirkning, og unge voksne med psykoseerfaring. ................................................. 27 6.2 Helsepersonells forståelse av risiko for barna når gravide og småbarns-foreldre belastes av psykiske eller rusrelaterte vansker ..................................................................... 27 6.3 Hvordan beskriver innlagte selvmordstruede pasienter erfaringene sine med bruk av Suicide Status Form i forhold til brukermedvirkning?........................................................... 27 6.4 Hvordan erfarer sykepleiere samarbeidet med pårørende til pasienter med psykose i en akuttavdeling? ............................................................................................................... 28 6.5 Kompetanseoverføring i team............................................................................................... 28 6.6 Pasienttilfredshet i psykiatrisk døgnavdeling. Evaluering av erfaringer. .............................. 29 PUBLIKASJONER ............................................................................................................................ 30 7.1 Avhandlinger og artikler ........................................................................................................ 30 7.2 Bøker, bokkapitler, rapporter & kronikker ............................................................................ 32 7.3 Foredrag og postere .............................................................................................................. 32 7.4 Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver........................................................... 34 FoU-avdelingen 20.02.2015 3 1. INNLEDNING OG DEFINISJONER AV FOU-AVDELINGENS VIRKSOMHETSOMRÅDER Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VV). Klinikken har ni kliniske avdelinger: fem distriktspsykiatriske sentra (DPS); Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad og Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen vil årlig oppdatere denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved begynnelsen av 2015. Prosjektene er organisert under overskriftene: • • • • • • Interne doktorgradsprosjekter Eksterne doktorgradsprosjekter Øvrige forskningsprosjekter Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner FORSKNING Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan finne sted i internasjonale eller nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. FAGUTVIKLING Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: • • Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen) FAGLIG KVALITETSSIKRING Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: • • Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning FoU-avdelingen 20.02.2015 4 FORKORTELSER AAT = ACT = AUP = A-hus = ARA = BUP = BUPA = DPS = EASE = FFT = FHI = FoU = FU = HBV = HiBu = HiVe = HOD = HSØ = LMS = NAPHA = NFR = NKVTS = NORMOOD = NSSF = NTNU = OUS = PiV = PHR = PUT = PVO = RBUP = RCT = REK = RIO = RKDD = ROP = SERAF = SiB = SIHF = SIPS = SPS = TAU = TIPS Sør-Øst = TSB = TOP = UHR = UiO = UNN = VV = Ambulant akutt team Assertive community treatment Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse Akershus universitetssykehus Avdeling for rus og avhengighet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Distriktspsykiatrisk senter Examination of Anomalous Self-Experience Forebyggende famileteam. Norsk Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) Forskning og utvikling Forskningsutvalget i Vestre Viken Høgskolen i Buskerud og Vestfold (fra januar 2014) Høgskolen i Buskerud (nå HBV) Høgskolen i Vestfold (nå HBV) Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst Lærings- og mestringssenteret Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid Norges forskningsråd Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress Norwegian research network on mood disorders Nasjonalt kompetansesenter for selvmordsforskning og -forebygging Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Oslo universitetssykehus Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rus Psykiatrisk ungdomsteam Personvernombudet Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør Randomized controlled trial (Randomisert kontrollert forsøk) Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri Ruslidelse og psykisk lidelse (Rus og Psykiatri) Senter for rus- og avhengighetsforskning Samhandlingsteam i Bærum Sykehuset Innlandet HF Strukturert intervju for psykoserisiko syndrom Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS Treatment as usual Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tematisk område psykose Ultra High Risk Universitetet i Oslo Universitetssykehuset Nord-Norge Vestre Viken FoU-avdelingen 20.02.2015 5 2. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, VV. 2.1 Nordic Long-term OCD Treatment Study (NordLOTS I) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Doktorgradsstipendiat, psykolog Nor Christian Torp, [email protected], er i 100% stilling ved BUP Bærum og er i avslutningen av stipendiat v/RBUP og UiO. NordLOTS er et samarbeidsprosjekt mellom klinikker i Danmark, Sverige og Norge og finansieres av Helse og rehabilitering med en stipendiatstilling over 3 år og ved RBUP og BUP Bærum med kliniske stillinger. Sammenfatning Tvangslidelse, Obsessive-Compulsive Disorder (OCD), består av tvangstanker og tvangshandlinger, forekommer hos barn og ungdom (1-2 %) og har et kronisk langvarig forløp hos flertallet som rammes (40-60%). Kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioural Therapy = CBT) og Selektiv Serotonin Reopptakshemmende medikamenter (SSRI) har i randomiserte placebokontrollerte studier vist god effekt og kombinasjonen av disse viser enda bedre effekt i mange studier. Allikevel har ca. 30 % av pasientene utilstrekkelig effekt og langtidseffekten er dårlig undersøkt. Dagens kliniske retningslinjer anbefaler CBT som førstevalg for behandling. Pasienter som ikke responderer tilstrekkelig bra skal tilbys medikamentell behandling med SSRI. Alle pasienter følges opp over 3 år (intervaller: 6, 12, 24 og 36 måneder), så det er mulig å studere stabiliteten av behandlingen over tid. Studien vil forhåpentligvis bidra til at vi kan tilby en mer målrettet og individuelt tilpasset behandling for barn og ungdom med OCD. Barn og ungdom (7 -17 år) med diagnosen OCD kan delta i undersøkelsen, med mindre de har en tilleggslidelse som gjør evaluering og behandling vanskelig. Fremdrift og publisering NordLOTS har inkludert pasienter fra september i 2008 og avsluttet i mai 2012. 269 pasienter har blitt inkludert, 40 ved BUP Bærum. Studien avsluttes i løpet av 2015. Resultater som effekt av behandlingene og hva som kan predikere behandlingseffekt av CBT, respektive SSRI, publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Barnepsykiatriske miljøer i Norden nås via nordiske fagtidsskrifter, kongresser/seminarer og undervisning. To artikler er akseptert for publikasjon. (7.1.2) 2.2 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl, [email protected], Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, OUS og UiO. Professor Heidi Ormstad, HBV ermedveileder sammen med Professor dr.med. Ulrik F. Malt, UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Sammenfatning Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og ser ut til å bli den viktigste årsak til funksjonstap på verdensbasis. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling, og tilbakefall er hyppige. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner. Kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte anti-inflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Det er tidligere forsket på forskjellige mekanismer som man regner med at kan knytte immunforsvaret til depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner og relaterte biokjemiske parametre) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner. Vi har inkludert pasienter henvist til Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Ringerike DPS for behandling av depresjoner. Deres depresjoner ble relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien ga ny informasjon om FoU-avdelingen 20.02.2015 6 sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Fremdrift og publisering Første artikkel er publisert i tidsskriftet ”Psychoneuroendocrinology” (7.1.2). Den omhandler at vi fant forhøyede verdier for både pro- og anti-inflammatoriske immunmarkører (cytokiner) hos deprimerte, samt en nedgang i disse verdiene etter at depresjonene ble behandlet. Artikkel 2 er innsendt til samme tidsskrift. Den omhandler funn knyttet til et enzymsystem som er mye omtalt som en potensiell årsak til depresjoner. Et førsteutkast til artikkel 3 er til revisjon hos medforfattere. 2.3 God psykisk helse – fra hva til hvordan Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet inngår i ph.d.-utdanningen ved NTNU for cand.san., spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund, [email protected]. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for helsefremmende forskning. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, HBV og docent Monica Eriksson, Högskolan Väst, Trollhättan, Sverige. I tillegg er det etablert samarbeid med professor Corey Keyes, Emory University, Atlanta, USA. Prosjektet har mottatt midler fra FU og et treårig doktorgradsstipend fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Sammenfatning Helse kan forstås som et menneskelig fenomen som eksisterer uavhengig av sykdom, selv om det kan være relatert til sykdom. Psykisk helse er dermed noe annet enn fravær av psykisk lidelse. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan fremme og beskytte en god psykisk helse i ulike sammenhenger. God psykisk helse øker motstandsdyktigheten mot sykdom og har betydning for å komme seg etter sykdom. Kunnskapsgrunnlaget i sykehus er hovedsaklig basert på patogeneseperspektivet (sykdommers årsak). En komplementær kunnskapsutvikling basert på salutogenese (helsens opprinnelse) kan gi fagfeltet andre verktøy. Livskvalitet kan styrkes gjennom utvikling av tiltak som øker en god psykisk helse i tillegg til den bedring som oppnås ved behandling av psykisk lidelse. Formålet er å utvikle kunnskap om opplevd psykisk helse hos personer med en psykisk lidelse og hvordan god psykisk helse kan styrkes og beskyttes i psykisk helsevern. Prosjektet benytter den kvalitative metoden IPA, fortolkende fenomenologisk analyse. Tolv tidligere døgninnlagte pasienter er intervjuet. Intervjuene analyseres både hver for seg og samlet. Prosjektets teoretiske utgangspunkt er inspirert av Antonovsky’s salutogene helsemodell og Keyes’ psykiske helsemodell. Brukermedvirkning i prosjektet ivaretas gjennom hele forskningsprosessen ved samarbeid med en rådgivningsgruppe, sammensatt av personer med pasient- og pårørendeerfaringer. Fremdrift og publisering Datainnsamlingen er avsluttet. Tre artikler er planlagt publisert i internasjonale tidsskrifter. Studien er planlagt avsluttet i 2015. 2.4 Coping among elderly depressed (CO-PRODE) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse ved Psykiatrien i Vestfold (PiV) og ledes av fag- og forskningssjef, Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, Institutt for folkehelse og generell praksis, NTNU og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, VV. Lokal prosjektleder og stipendiat er Guro Hanevold Bjørkløf, [email protected], klinisk spesialist i gerontopsykologi. Syv norske avdelinger for alderspsykiatri deltar i datainnsamlingen. Internasjonal samarbeidspartner er Professor Jerson Laks, Centre for Alzheimer’s disease, Federal University of Rio de Janeiro, Brazil. FoU-avdelingen 20.02.2015 7 Sammenfatning Studien er en treårig longitudinell multisenterstudie. Målet for prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom mestringsressurser og strategier og depresjon ved høy alder med kvalitative og kvantitative metoder. Data blir samlet inn via standardiserte spørreskjema og dybdeintervjuer. Mestringsressurser og strategier i forhold til depresjon hos eldre er lite studert. Prosjektet forventes å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling, prognose og oppfølging av depresjon hos eldre. Fremdrift og publisering Datainnsamlingen i CO-PRODE startet opp våren 2010 og baseline innsamling ble avsluttet ved utgangen av 2012. Første artikkel er publisert. Artikkel 2 og 3 er innsendt, og 4. artikkel planlegges ferdig medio 2015. 2.5 Collaborative assessment and management of suicidality (CAMS): en RCT-studie. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, [email protected], FoU-avdelingen, PHR. Stipendiat er psykolog Wenche Ryberg og prosjektmedarbeidere er psykolog Inge Brorson og forskningssjef Paul Møller. Eksterne samarbeidspartnere er Gudrun Dieserud og Per-Henrik Zahl ved FHI og David Jobes, professor i psykologi ved The Catholic University of America, USA. Sammenfatning Selv om selvmordsvansker forekommer hos en betydelig andel av pasientene som møtes i spesialisthelsetjenesten, foreligger det svært lite forskning om effektive behandlingsmetoder. Blant et lite antall nye behandlingsformer er CAMS spesielt lovende. Vi bruker et randomisert kontrollert studiedesign til å sammenlikne CAMS med ordinær behandling som gis ved fire DPS’er (akuttenheter og poliklinikker), akuttseksjon på sykehusnivå og enheter i ARA. Sentrale utfallsmål er selvmordstanker, selvmordsforsøk og generell psykisk helse, samt en rekke parametre som vil hentes fra Nasjonalt pasientregister, som død, gjeninnleggelser og intoksikasjon. Studien har et betydelig potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å belyse om CAMS er en effektiv behandling. Fremdrift og publisering Prosjektmidler ble innvilget fra HSØ og FU ultimo 2013. I løpet av 2014 er studien godkjent av REK, kliniske enheter er rekruttert og behandlere er rekruttert til hhv. CAMS og kontrollbetingelsen (TAU). CAMS behandlere er kurset. Wenche Ryberg er ansatt som stipendiat, og øvrige prosjektmedarbeidere er engasjert. Pasienter inkluderes i studien fra februar 2015. 2.6 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Et samarbeidsprosjekt mellom Spedbarnsteamet, BUPA Drammen, FoU-avdelingen, RBUP Øst og Sør, og UiO. Prosjektleder og veileder er forsker Dag V. Skjelstad ved FoU-avdelingen. Forsker Kari Slinning ved RBUP er veileder. Forskningsprosjektet er planlagt som doktorgradsprosjekt for psykologspesialist Teija Anke, [email protected], ved Spedbarnsteamet, BUPA Drammen. Sammenfatning Spedbarns utvikling skjer i nært samspill med foreldrene. Forskning og klinisk erfaring tilsier at det å ha en psykisk lidelse kan medføre ekstra utfordringer både i egen opplevelse av å mestre foreldrerollen og i samspillet med spedbarnet. Det finnes lite kunnskap om hvordan bipolar lidelse (BP) kan påvirke opplevelsen av å være forelder og det tidlige samspillet med spedbarnet. Graviditet og tiden etter fødselen er sårbare perioder med økt risiko for stemningssvingninger hos kvinner med FoU-avdelingen 20.02.2015 8 BP. I behandlingshverdagen er erfaringen at kvinner med BP etterlyser informasjon om å være ”spedog småbarnsmamma”, stiller spørsmål om effekter på barnet og uttrykker behov for støtte. Studien vil bidra til kunnskapsfeltet gjennom prospektivt å undersøke samspillkvaliteten mellom mødre med BP og deres spedbarn, og påvirkningen på spedbarnets utvikling det første leveåret. Modererende eller risikoøkende faktorer som mors sykdomsbelastning i barnets første leveår, egenskaper ved barnet, og kvaliteten på far-barn samspillet, undersøkes også. Det er i tillegg ønskelig å få kunnskap om hvordan stemningsleie kan påvirke mors subjektive vurdering av samspill. Målgruppen er kvinner med BP-1 eller BP-2 diagnose (n=50) med spedbarn og samboende partner, som sammenlignes med spedbarnsmødre uten psykiske lidelser. Forskjeller innad i målgruppen utforskes. Anerkjente metoder brukes for å undersøke foreldre-barn samspill (PCERA), stemningsleie hos mor (IDS, YMRS), samt spedbarnets kapasitet og egenskaper (NBO, IBQ). I tillegg benyttes intervjuer. Uavhengige kodere skårer samspillkvalitet og barnets kapasitet og egenskaper. Fremdrift og publisering Planlegging av prosjektet startet våren 2013. Studiens design ble utviklet høsten 2013. REKgodkjennelse forelå juni 2014. Datainnsamlingen startet høsten 2014. Ca. 10 familier er inkludert ved utgangen av 2014. Prosjektet er noe forsinket pga. sykemeldinger i 2014 og mindre finansiering i 2015 enn forutsatt. Det søkes om interne og eksterne forskningsmidler til prosjektet t.o.m. 2018-19. Ankes søknad om opptak på ph.d.-programmet på Psykologisk institutt, UiO, avhenger av at prosjektet innvilges 3-årig finansiering. Resultater publiseres i internasjonale tidskrifter. 2.7 Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose – en forløpsstudie (under utvikling) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Et samarbeidsprosjekt mellom FoU-avdelingen og BUPA. Prosjektleder er forsker Dag V. Skjelstad, [email protected], ved FoU-avdelingen. Forskergruppen består for øvrig av forskningssjef Paul Møller, FoU-rådgiver BUPA Lise Baklund, forsker Roar Fosse og koordinator Suzanne Moore. Sammenfatning Fokuset på psykoseforebygging er sterkt både i Norge og internasjonalt. Internasjonale studier indikerer at å oppfylle såkalte Ultra High Risk (UHR) kriterier mangedobler risikoen for psykose. Hos barn og ungdom er psykoselignende symptomer ofte forbigående. Det er behov for forløpsstudier av hjelpsøkende ungdom i en generell poliklinisk setting. Til nå har forskningen i stor grad fokusert på voksne hjelpsøkende til spesialenheter for tidlig oppdagelse. Det er behov for å utforske om andre faktorer isolert, eller i kombinasjon med UHR-kriteriene, kan bidra til å styrke prediksjonen av psykoselidelser. Forskning og klinisk erfaring indikerer at forstyrret identitetsopplevelse (selvforstyrrelser) kan være en spesifikk tidlig prediktor for utvikling av schizofrenispektrumlidelser. Vi ønsker å undersøke den prediktive verdien av selvforstyrrelser, hvordan disse uttrykkes språklig hos de yngste i studien, selvforstyrrelsers forløp/stabilitet over tid, samt betydningen av traumeeksponering og stressensitivitet. Prosjektet er et forsknings- og fagutviklingsprosjekt som systematisk kartlegger og følger opp mulig psykoserisiko hos unge (12-18 år). En tre-trinnsprosedyre benyttes: (1) screening av alle nyhenviste med rett til helsehjelp ved bruk av et selvutfyllingsskjema; (2) nærmere utredning av psykoserisiko, først ved bruk av instrumentet SIPS (UHR-kriterier), og senere ved bruk av EASE (selvforstyrrelser) for de som skårer over terskel på screeningen; (3) årlig oppfølgende evaluering av, og evt. tiltak overfor, risikopasienter. Inklusjon av nye deltagere er foreløpig ikke tidsavgrenset. Fremdrift og publisering Planleggingen startet i januar 2013. Studiens design er åpen for tilleggsprosjekter. Screeningspørreskjemaet ”MULige VARselsymptomer på Psykoselidelse” (MULVARP) er prøvd ut i en pilotundersøkelse i BUPA i 2014. Funnene skal publiseres. Planlagt oppstart av hovedprosjektet er 2015. FoU-avdelingen 20.02.2015 9 3. EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. 3.1 The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjekteier: OUS/TIPS Sør-Øst, prosjektet er knyttet til TOP ved Seksjon for psykoseforskning, OUS. Doktorgradskandidat: psykologspesialist Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør-Øst. Prosjektleder og medveileder: 1. amanuensis, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, TIPS Sør-Øst. Hovedveileder: forskningssjef MD, ph.d. Paul Møller, [email protected]. Sammenfatning Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og kan utsette eller endog forhindre utvikling av psykose. Det er økende fokus på selvforstyrrelser (SF) som kjernesymptom ved schizofreni, og disse kan være blant de tidligste varselfenomener. Kun én studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vårt prosjekt undersøker dette prospektivt i en gruppe pasienter definert som ultra-high risk (UHR). Examination of Anomalous Self-Experience (EASE) benyttes i kartlegging av SF. Det skal undersøkes om SF er assosiert med positive og negative psykosesymptomer, psykososial funksjon, premorbid fungering og barndomstraumer. Heterogeniteten i UHR-status vil også bli analysert. Det foretas også fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging) og nevrokognitive tester. Pasienter (tentativt 40-45 pasienter; 15-30 år) rekrutteres ved 6 TIPS-sentra, psykoseteam og poliklinikker i Oslo og i VV. Fremdrift og publisering Kandidaten arbeider i 50 % stilling med prosjektet og sikter mot dr.philos. Inklusjonen startet august 2012, per november 2014 er det inkludert og utredet 26 pasienter i baseline. På 1-års oppfølging er 17 pasienter utredet. Artikler for internasjonal publisering og en oversiktsartikkel er under utvikling. 3.2 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? Prosjekteiere og samarbeidspartnere Studien er forankret ved TIPS Sør-Øst og i kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, HSØ. Forskningsmessig tilknytting er Seksjon for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS. Spesialsykepleier Liv Nilsen, MNSc er stipendiat. Professor dr. med Jan Ivar Røssberg, OUS/UiO er prosjektleder og hovedveileder. Professor dr.med. Svein Friis, OUS/UiO og professor dr.med. Jan Christian Frich, UiO er bi-veiledere. Pasientene rekrutteres fra PHR, VV. Lokal prosjektmedarbeider er spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], FoUavdelingen, PHR. Sammenfatning For personer med psykoselidelse kan deltakelse i et psykoedukativt familiearbeid redusere faren for tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser, øke samarbeidet rundt medisineringen, samt sosiale ferdigheter og nivå av Expressed Emotion (EE) i familien. Familiearbeid er godt dokumentert for pasienter som har vært syke over en lengre periode. Resultatene er mer sprikende for pasienter med førstegangspsykose. Flere forfattere hevder at familiearbeidet ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset pasienter som nettopp er blitt syke og deres familier. Svært få kvalitative studier beskriver psykoedukativ familieintervensjon. Studien utforsker psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det erfares av pasienter, familiemedlemmer og behandlere. Ønsket er å se om funnene kan bidra til forbedringer av praksis. FoU-avdelingen 20.02.2015 10 Fremdrift og publisering Inkludering av pasienter startet i august 2011 og ble sluttført våren 2012. Det er publisert to artikler i 2014 (7.1.2) og en tredje er ferdigstilt for publisering. I tillegg ble to postere presentert på IEPA konferansen i Tokyo i november 2014 (7.3.2). 3.3 ReConnect Videreutvikling, implementering og evaluering av et nettbasert verktøy for bedring og samarbeid innen psykisk helse (tidligere PsyConnect). Prosjekteiere og samarbeidspartnere Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, som gjennomføres av stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand, [email protected]. Øvrige partnere er Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og kommunene Balsfjord og Asker, Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FoU-avdelingen, PHR. Prosjektleder og hovedveileder er cand.psychol., ph.d. Deede Gammon, OUS og biveileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS. Finansiering: NFR og ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Sammenfatning For brukere av psykiske helsetjenester er formidling av kunnskap om seg selv og eget liv viktig som grunnlag for et likeverdig samarbeid med helsetjenesten. Et samarbeid tuftet på deltagelse og myndiggjøring kan styrke den enkeltes bedringsprosess. Internettbaserte verktøy har vist seg å være til støtte i aktiv mestring av helseplager og i samarbeidet mellom brukere og helsepersonell. Utvikling av det nettbaserte verktøyet ReConnect for psykisk helse (www.communicaretools.org) er utviklet i tett samarbeid mellom brukere, forskere, teknologer og klinikere. Verktøyet er diagnoseuavhengig med fokus på bedringsprosesser og samarbeid, muliggjør sikker kommunikasjon mellom brukere og helsepersonell og er ment som et supplement til ordinær oppfølging og behandling. Studien utforsker og beskriver hvordan nettbaserte verktøy best kan støtte den enkelte brukers bedringsprosess og samarbeid med helsetjenesten ved bruk av deltagende aksjonsforskning. Fremdrift og publisering Brukere og helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjenesten i Asker og Balsfjord skal i 2015 prøve ut ReConnect i en periode på seks måneder. Prosjektet vil resultere i avlagt ph.d.-grad og tilhørende fagfellevurderte vitenskapelige artikler høsten 2017. FoU-avdelingen 20.02.2015 11 4. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER 4.1 Anomalous self-experience in first treatment schizophrenia and bipolar psychosis. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet er knyttet til TOP-prosjektet (OUS) og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Prosjektleder er overlege, ph.d. Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Prosjektet er en forlengelse (postdoc) av ph.d.-prosjektet med samme navn, og er finansiert av SIHF. Professor Merete Øie, SIHF, professor Ingrid Melle, OUS og forskningssjef Paul Møller, [email protected], PHR, VV deltar i veilednings- og forskningsgruppen og er medforfattere på publikasjonene. Sammenfatning Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser er gunstig prognostisk, særlig i forhold til suicidalitet og utvikling av negative symptomer. Karakteristiske forstyrrelser av selvopplevelsen (selvforstyrrelser; SF) er vist å forekomme tidlig i psykoseutvikling, alt i prodromalfasen, og bidrar dessuten vesentlig til psykosens utforming. I Hedmark og Oppland (370.000 innbyggere), ble alle førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) over en 1,5 års periode undersøkt med bl.a. instrumentet EASE. Dette utgjorde grunnlaget for Elisabeth Haugs ph.d.-arbeid (2012). Den aktuelle forlengelsen av studien undersøker SFs relasjon til hhv. sosial dysfunksjon og traumebelastning. I tillegg kommer en detaljert frekvensanalyse av forekomst av undertyper av selvforstyrrelser ved hhv. schizofreni og bipolar psykose. Fremdrift og publisering Fra ph.d.-prosjektet med samme navn ble det publisert fire artikler i internasjonale tidsskrifter. Trefire artikler ble planlagt i dette postdoc-prosjektet. Tre er publisert pr. 1.2.15. (7.1.2) 4.2 Barn som pårørende Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeid mellom A-hus HF, VV, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF/Rogaland A-senter, Nordlandssykehuset HF, RBUP Øst og Sør og Barns Beste. Prosjektleder er Torleif Ruud, Ahus. Prosjektet har fått midler fra NFR i perioden 2012-2015. Det er et forskningsteam med koordinator i hvert HF. I VV er dette Elin Kufås, [email protected]. Sammenfatning Barn med alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre, har økt risiko for utvikling av psykiske og sosiale problemer. Forskning med barn selv som informanter og kunnskap om hvilke tilbud som kan hjelpe barna er sparsom. Prosjektets mål er å gi ny kunnskap om prevalens, omfang og situasjon og om barns tilpasning der foreldre er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Videre vil prosjektet undersøke hvor godt prosedyrene for de spesialiserte helsetjenestene er i stand til å identifisere barna og bistå familiene, jfr helsepersonelloven §10a . Det rekrutteres foreldre som er pasienter i somatisk klinikk (kreft og nevrologi) og klinikk for psykisk helse og rus, til sammen 5-600 familier, hvorav 105 i VV. Første del av datainnsamling er avsluttet og arbeidet med publisering er i gang. I follow up utelukkes helsepersonell og lærere som informanter. Fremdrift og publisering Studiestart var i 2013 og rekruttering T1 ble sluttført i 2014. Rekruttering T2 gjennomføres i 2015. Prosjektet er presentert på to internasjonale konferanser i 2014 (7.3.1), og beskrives i ”Barn i Norge” 2014 (7.2). 2015: Analyser og artikkelproduksjon. VV har fått på plass ny forsker/prosjektleder til dette arbeidet; psykiater, ph.d. Anne Faugli. Første resultater publiseres høsten 2015. FoU-avdelingen 20.02.2015 12 Helsedirektoratets oppdrag; å supplere studien med kvalitative undersøkelser med fokus på levekårene til barn og voksne som er pårørende til personer med rusbruk, gjennomføres i VV på barn. Brukerorganisasjoner deltar i alle faser av arbeidet. Intervjuer med barn er gjennomført, analyse er i gang og 1. utkast til rapport ferdigstilles i februar 2015. 4.3 Basal eksponeringsterapi (BET) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, [email protected]. For forskning knyttet til BET deles prosjektledelsen mellom Didrik Heggdal og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, [email protected]. Prosjektets eier er Klinikksjef Kirsten Hørte, PHR, VV. Sammenfatning Siden år 2000 har behandlingsmodellen BET vært utviklet og implementert ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser ved Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. (Se 5.17). BET evalueres med kvantitative tidsserieanalyser og kvalitative undersøkelser. En større evalueringsstudie med kontrollgrupper er under utvikling. Per dato foreligger tidsseriedata (før BET, innskrivning/ utskrivning, oppfølging) for 20 pasienter. For perioden før BET innhentes data fra journal ved bruk av en sjekkliste, mens semi-strukturerte intervjuer og psykometriske instrumenter brukes fra og med inntak til behandlingen. Pilotanalyser viser en sterk og høyst signifikant bedringseffekt ved utskrivning fra BET, med ytterligere økt bedring ved oppfølging. Kvalitative intervjuer gjøres regelmessig og fokuserer på ulike sider ved brukernes og personalets erfaringer og vurderinger. Fremdrift og publisering Den første kvalitative studien av pasienter som har gjennomgått BET, ble levert som hovedoppgave i psykologi ved UiO i 2011. En annen gjennomført kvalitativ studie fokuserte på personalets opplevelse av utfordringer ved implementering og forvaltning av strategien komplementær ytre regulering (KYR). Også denne studien ble levert som hovedoppgave i psykologi ved UiO (2013). En artikkel om pasientenes erfaringer med BET publiseres i Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid våren 2015. En artikkel med kvantitative analyser av tidsseriedata er under utarbeiding for internasjonal publisering i 2015. Utvikling av instrument for eksistensiell katastrofeangst (BET-EKa) er påbegynt og videreføres i 2015. 4.4 BUPGEN – kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser Prosjekteiere og samarbeidspartnere BUPGEN studien er tilknyttet et nasjonalt nettverk og er et felles prosjekt mellom norske universiteter, en rekke helseforetak, samt FHI. OUS har databehandler- og biobankansvar. Studien finansieres ved bidrag fra de samarbeidende institusjonene og gjennom fortløpende søknader om forskningsmidler og har fått midler fra NFR, RHF’er, EU og andre. Nasjonal prosjektleder er overlege, professor Ole A. Andreassen. VV deltar i studien gjennom Bærum og Drammen BUP. Prosjektleder VV er psykologspesialist Tonje Torske, [email protected]. Sammenfatning Målet er mer kunnskap om utviklingsforstyrrelser; kliniske, miljømessige og genetiske forhold. Prosjektet er organisert som en tematisk studie med en rekke selvstendige underprosjekter. De har en felles REK sør-øst tilråding, konsesjon fra Datatilsynet og biobankgodkjenning. Prosjektet er tilrådd av internt personvernombud ved de HF som krever dette. Hvert underprosjekt må benytte BUPGENs minsteprotokoll. De får så tilgang til felles biobank og database, samt infrastruktur med driftshjelp og støttefunksjoner, blod- og genetiske analyser. Det er felles opplegg for forskeropplæring og veiledning. Faglige planer samt bruk og prioritering av midler bestemmes av styringsgruppen. Fremdrift og publisering Datainnsamling startet i 2012, og vil foregå ut 2015. Publikasjoner planlegges i 2015 og 2016. FoU-avdelingen 20.02.2015 13 4.5 Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Prosjekteiere og samarbeidspartnere Post.doc.-prosjektet er finansiert av HSØ. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Christine Mohn. Forskningsdirektør, professor, dr. philos. Bjørn R. Rund, [email protected] er forskningsansvarlig. Professor Kjetil Sundet, Psykologisk Institutt, UiO, er samarbeidspartner. Sammenfatning Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner, som retrograd amnesi. De få prospektive studier som finnes har ikke fulgt pasienter som har fått ECT i mer enn 6 måneder. Vi vet derfor ikke om eventuelle hukommelsesplager vedvarer utover dette tidsrommet. Prosjektet vil evaluere nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger vil bli foretatt i denne toårsperioden. Et bredt sammensatt nevropsykologisk testbatteri, MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB) vil bli benyttet sammen med tester som måler endring i depresjonsstatus. Dette gir oss mulighet til både å undersøke andre kognitive ferdigheter enn hukommelse og å kontrollere om endringer i depresjonsplager påvirker nevrokognitiv funksjon etter ECT. Testbatteriet MCCB måler syv former for nevrokognitiv funksjon: prosesseringshastighet arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse, resonnering/problemløsning og sosial kognisjon. Vi har oversatt og standardisert MCCB for bruk i Norge for aldersgruppen 12-59 år. I forlengelsen av det aktuelle ECT-prosjektet har vi foretatt en norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen 60-69 år. Fremdrift og publisering Datainnsamlingen ble igangsatt i mars 2011. Hittil er 34 deltakere med depresjonslidelser inkludert i studien. Av disse er 27 testet pånytt etter 6 uker, 24 etter 6 måneder og 14 etter 2 år. Standardiseringen av testbatteriet MCCB for aldersgruppen 60-69 er gjennomført. Resultatene er publisert på norsk og engelsk (7.1.2). Prosjektslutt anslås til juli 2016. 4.6 Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet utgår fra Bærum DPS og gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune. Prosjektleder er ph.d. Bror Just Andersen, [email protected]. Prosjektet er finansiert gjennom forskningsmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for ROP, HSØ og HOD. Det er etablert et uformelt samarbeid med den nasjonale evalueringen av 12 ACT-team i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for ROP og FoU-avdelingen, A-hus. Sammenfatning Samhandlingsteam i Bærum (SiB) er organisert som et prosjekt for metodeutprøving og modellutvikling. Det er et tilbud til personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelse med behov for sammensatte tjenester som ikke har et stabilt behandlingsopplegg. Forskningsprosjektet er godkjent av REK og undersøker effekter av SiB etter C-Flex metoden på målgruppens funksjonsnivå, livskvalitet og psykiske helse, samt betydning av modellutprøvingen for tjenesteapparatets praksis. Prosjektet gjennomføres ved kartleggig og vurdering av endring i kjente risiko og beskyttelsesfaktorer. Den kvantitative evalueringen gjennomføres som en observasjonsstudie med et prospektivt kohortstudiedesign av 30-35 brukere av tjenestene i Bærum. Samlet besvares problemstillingene ved innhenting av data fra brukere, offentlige registre, helsepersonell og samarbeidspartnere. Ettersom forsøk med modellutprøving nasjonalt sett er ulikt organisert er det etablert en sammenliknende studie der ACT-team i den nasjonale evalueringen blir kontrollgruppe. FoU-avdelingen 20.02.2015 14 Fremdrift og publisering Innhenting av data startet januar/november 2012 og løper t.o.m. 31.12.14. Prosjektet er presentert gjennom i alt 6 foredrag på 3 internasjonale forskningskongresser (7.3.1), en rekke nasjonale konferanser og har foreløpig publisert én fagfellevurdert artikkel i nasjonalt tidsskrift. Det er planlagt publisert en til to artikler i internasjonale, akkrediterte tidsskrifter i løpet av 2015. 4.7 Jobbmestrende oppfølging (JMO) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet gjennomføres i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 20072012, og eies av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. En nasjonal prosjektgruppe styrer prosjektet. OUS, Aker ved prof. dr.med. Erik Falkum, OUS, Ullevål ved dr. psykol. Torill Ueland og prof.dr.med. Egil Martinsen er faglig ansvarlige. Internasjonalt samarbeides det med associate professor Susan McGurk ved Dartmouth Psychiatric Research Centre, New Hampshire, USA. For gjennomføringen i Buskerud er avdelingssjef ved DDPS faglig ansvarlig og Christine L. C. Arka, [email protected], er lokal prosjektleder. Ansvarlig i NAV Buskerud er Camilla Smith-Hanssen. Sammenfatning JMO er en randomisert og kontrollert studie som undersøker effekten av å anvende kognitiv atferdsterapeutisk metode eller kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for pasienter med alvorlig psykisk lidelse (F 20-29). Målet med begge intervensjonene er å øke pasientenes evne til å mestre og å holde på en jobb. Fylkene Nord-Trøndelag, Oppland og Oslo gjennomfører kognitiv terapi, mens kognitiv trening gjennomføres i Vest-Agder, Telemark og Buskerud. I Buskerud samarbeider vi med Fretex, attføringsbedriften ansvarlig for gjennomføring av selve arbeidsrehabiliteringsopplegget. Fremdrift og publisering Prosjektperioden var opprinnelig 2009 – 2011. De siste deltakerne i forskningsdelen av prosjektet fullførte intervensjonen i september 2012. Da hadde totalt 17 deltaker gjennomført hele intervensjonen. Det har vært langt flere henvisninger, men noe drop-out før og under intervensjonen. Prosjektperioden er utvidet til 2015 - 2016 for follow-up-testing av deltakerne. For øvrig drives tiltaket som før i påvente av analyser av forskningsdata. Resultatene vil påvirke hvordan prosjektet drives etter 2015. 4.8 Livskvalitet, depresjon og mestring hos hjemmeboende eldre personer Prosjekteier og samarbeidspartnere Studien eies av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse med prosjektansvarlig Fag- og forskningssjef Geir Selbæk, og er en longitudinell kohortstudie. En del av baseline data er også kontrollgruppedata for et 3-årig, større multisenterprosjekt - CO-PRODE (2.4) i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, i samarbeid med NTNU, SIHF og VV. Ekstern samarbeidspartner for kohortstudien er HBV. Prosjektansvarlig i VV er Guro Hanevold Bjørkløf, [email protected]. Sammendrag Kontrollgruppestudien (CO-PRODE) er en prospektiv undersøkelse av eldre, hjemmeboende personer som ikke har depressiv lidelse eller moderat til alvorlig kognitiv svikt, i alderen 60 til 90 år. Eldre personer uten depresjon og kognitiv svikt og deres pårørende er undersøkt med et bredt utvalg av instrumenter for mestring, helse, depresjon og kognisjon. Inkluderingen har blitt utført av siste års sykepleiestudenter ved HBV som i sin praksis har screenet eldre, hjemmeboende personer for symptomer på depresjon og kognitiv svikt. Inkludering har også foregått fra andre samfunnsarenaer hvor man møter eldre personer og gjennom media. FoU-avdelingen 20.02.2015 15 Fremdrift og publisering Datainnsamlingen startet opp i februar 2013 og baseline ble ferdig innsamlet i 2013. Data vil inngå i en artikkel ved ph.d.-studien CO-PRODE. 4.9 Prognosis and depression in the elderly (PRODE). Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse ved PiV, og OUS, Ullevål, og ledes av Fag- og forskningssjef Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er SIHF, Institutt for folkehelse og generell praksis ved NTNU, og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, VV. Lokal prosjektleder er klinisk spesialist i gerontopsykologi Guro Hanevold Bjørkløf, [email protected]. Syv norske enheter for alderspsykiatri deltar i datainnsamlingen. Sammenfatning Målet for prosjektet er å øke kunnskap om hvordan forstå og behandle depresjon hos eldre med og uten komorbid demens. Det er en treårig longitudinell multisenterstudie, en case-control studie av eldre deprimerte og ikke-deprimerte pasienter. Data vil bli samlet inn via standardiserte spørreskjema og analysert med statistiske metoder. Det er samlet inn spytt og blod for analyser og MR -bilder. Karakteristika ved eldre pasienter henvist med depresjon til spesialisthelsetjenesten har aldri vært undersøkt systematisk i Norge før, og få er utført i andre land. Prosjektet forventes å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling og oppfølging av eldre pasienter, og til utvikling av tilbud til pårørende. Fremdrift og publisering Datainnsamlingen i PRODE (baseline og 1 års kontroll) startet opp våren 2010 og ble ferdigstilt i 2014. Tre års oppfølgingsdata ferdigstilles i 2015. Resultater vil bli publisert i egnede tidsskrifter, nasjonalt og internasjonalt, og via rapporter, seminar og kurs. Artikkel 1 er innsendt og er under review. 4.10 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: Delstudie om unge pårørende. Prosjekteiere og samarbeidspartnere En delstudie under prosjektet Psykiske helsetjenester, etikk og tvang (PET-prosjektet), som utgår fra Senter for medisinsk etikk, UiO. Prosjektleder er forsker Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, og deltakere i forskningsgruppen om unge pårørende er delprosjektleder og forsker Reidun Norvoll og forsker Bente Weimand. Prosjektmedarbeider i VV er lege i spesialisering, ph.d. Elin Håkonsen Martinsen, [email protected]. Studien er finansiert av HOD. Sammenfatning Prosjektet omhandler etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykiske helsetjenester, og hvordan slike utfordringer best kan håndteres, sett fra både ansatte, pasienter og pårørendes side. Et av delprosjektene tar for seg pårørendes erfaringer, deriblant de unge pårørende. I delstudien om unge pårørende ønsker vi å utforske erfaringene til barn og søsken av pasienter som har behandlingserfaring fra tvungent psykisk helsevern. Etter det vi vet har ingen i Norge studert unge pårørendes opplevelser av tvangsrelaterte situasjoner eller deres synspunkter på tvang og medvirkning, i et etisk perspektiv. Det anses viktig å øke kunnskapen om tvang og medvirkning for denne aldersgruppen. Prosjektet er en kvalitativ studie med individuelle intervju av unge pårørende, samt fokusgruppeintervju med barneansvarlige i de ulike helseforetakene som deltar i studien. Fremdrift og publisering Det er planlagt 1-2 artikler i dette prosjektet for publisering i internasjonale tidsskrifter. Datainnsamlingen avsluttes i løpet av høsthalvåret 2015. Analyse- og skrivearbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2015. FoU-avdelingen 20.02.2015 16 4.11 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser – klinisk implikasjon. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektleder er nevropsykolog Tonje Torske, [email protected], fra nevroteamet, Bærum BUP. Det er innledet et spesifikt samarbeid med BUP ved SIHF og OUS. Hovedveileder er ph.d. Terje Nærland. Biveiledere er MD, professor Ole A. Andreassen og professor Merete Glenne Øie. Organisatorisk er prosjektet et underprosjekt av BUPGEN studien (4.4). Sammenfatning Formålet med prosjektet er å se på sammenhengen mellom sosiale og eksekutive vansker hos barn henvist med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF). Hypotesen er at en del av de sosiale vanskene som barna har kan ha sammenheng med eksekutive vansker. Dette vil ha viktige kliniske implikasjoner. Barn henvist til nevroteamet ved Bærum BUP med spørsmål om ASF vil bli inkludert. Ingen tilstand (somatisk eller psykiatrisk) fungerer som eksklusjonskriterium, jfr. BUPGEN protokollen. For å kartlegge sosiale vansker benyttes spørreskjemaet Sosial Responsivitets Skala (SRS). For å kartlegge eksekutive funksjoner benyttes spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function (BRIEF), og for en undergruppe vil det foreligge nevropsykologiske testerresultater av eksekutive funksjoner. Fremdrift og publisering Datainnsamlingen startet i januar 2013. VV har forbeholdt seg rettigheter til forskningsdata som fremkommer ved deltakelse i studien. Vi ønsker å publisere resultatene i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift, da som en del av større BUPGEN publikasjoner. Det er ønskelig å utvikle prosjektet til å bli et ph.d.-prosjekt. 4.12 Substance use disorders and co-morbid mental disorders in firstadmission patients from a catchment area – a five year follow-up. (SAMROP-2) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av forskningssjef Paul Møller, [email protected], FoU-avdelingen, PHR. Prosjektmedarbeidere er psykiater, ph.d. Anne-Marit Langås og Lege i spesialisering Jannike Junge Strand. Datainnsamlingen har i hovedsak foregått ved Kongsberg DPS. Det er opprettet dialog med den nasjonale ROP-tjenesten ved SIHF, som også holder på med en oppfølgingsstudie av ROPpasienter (ROP-III), om et videre samarbeid. Sammenfatning Prosjektet er en 5-års oppfølgingsstudie av utvalget fra ph.d.-studien SAMROP. Dette var en studie av pasienter med rusmiddellidelser bosatt i lokalsykehusområdet for Kongsberg DPS, som ble mottatt til behandling i spesialisthelsetjenesten for psykiatri eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, poliklinisk eller innleggelse, for første gang i 2008/2010. I denne oppfølgingsstudien, SAMROP- 2, er hovedhensikten å se på hvordan det har gått med disse pasientene. Vi vil beskrive forløpet av rusmiddellidelsene og de psykiatriske tilleggslidelsene i utvalget. Pasientene vil bli undersøkt med mange av de samme diagnostiske intervjuene og kartleggingsverktøyene som ved basisundersøkelsen. I tillegg vil livssituasjon, viktige livshendelser, rusmiddelbruk og behandling for rusmiddellidelsene og/eller de psykiske lidelsene, bli nøye kartlagt. Resultatene fra oppfølgingen av de nysyke i SAMROP-2, vil kunne sammenliknes med oppfølgingen av de mer kronifiserte pasientene i ROP-III. Dette kan bidra til mer differensiert kunnskap om pasienter med dobbeltdiagnose. FoU-avdelingen 20.02.2015 17 Fremdrift og publisering Datainnsamlingen fullføres i løpet av januar 2015, og variablene legges inn i statistikkprogram og klargjøres for analyser. Resultatene fra studien vil bli publisert som artikler i internasjonale tidsskrifter og formidlet lokalt og nasjonalt. 4.13 Validation of the Parent-Child Early Relational Assessment in Norwegian populations. (PCERA) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektleder er overlege, ph.d. Anne Faugli, [email protected], Bærum BUP. Medarbeidere er professor Trond H. Diseth, UiO, professor Torbjørn Moum, UiO, cand. psychol, ph.d. student Sari Ahlqvist-Björkroth, Universitetet i Turku, Finland, cand.psychol, ph.d. student Monica Sarfi, UiO, cand.ed, ph.d. Eline Wiese, University of Birmingham, UK, professor Roseanne Clark, University of Wisconsin, USA og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, PHR, VV. Sammenfatning Et pilotprosjekt som tar utgangspunkt i behovet for norsk oversettelse av gode, validerte mål for kvalitet på tidlig foreldre-barn samspill til bruk i klinikk og forskning. Målsettingen med studien er å validere en semistrukturert videobasert observasjonsmetode som måler kvalitet på tidlig foreldrebarn samspill for norske forhold; PCERA. Diskriminerende validitet til den norske oversettelsen vil bli testet i spedbarnspopulasjoner med forskjellige typer biomedisinsk risiko og i friske kontroller. Fremdrift og publisering Materialet vil bli skåret og analysert i løpet av 2015. Resultatene antas publisert i internasjonale tidsskrifter i løpet av 2016. 4.14 Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, [email protected], FoU-avdelingen, PHR. Prosjektmedarbeidere er Wenche Ryberg, Inge Brorson, Jan Hammer og Merete Kvalsvik Carlsson. Ekstern samarbeidspartner er Per-Henrik Zahl ved FHI. Sammenfatning En utfordrende oppgave i akuttpsykiatrien er å vurdere pasientenes risiko for selvmord. Det er imidlertid uklart hvorvidt risikofaktorene for selvmord som er identifisert frem til i dag har noen reell prediktiv verdi, hvilket vanskeliggjør klinikeres oppgave. Storskala, prospektive studier er spesielt velegnet til å undersøke dette spørsmålet videre. Vi vil studere hvorvidt standard vurderinger av selvmordsrisiko basert på strukturerte sjekklister og klinikeres subjektive vurderinger ved inntak til to psykiatriske akuttposter over en seksårsperiode er knyttet til (kan forutsi) senere selvmord. Studien kombinerer data fra elektronisk pasientjournal om vurdering av selvmordsrisiko for ca. 3 000 pasienter med informasjon fra dødsårsaksregisteret om selvmord. Dette vil gjøres i en kasus-kontrollstudie der pasienter som har tatt sitt liv sammenliknes med pasienter som ikke har tatt sitt liv. En sjekkliste er utformet for gjennomgang av journalene til de inkluderte pasientene. Fremdrift og publisering Prosjektmidler ble innvilget fra FU i 2013. REK har godkjent prosjektet. Data om selvmord/ dødsårsaker er mottatt fra Dødsårsaksregisteret. Journalgjennomganger ble igangsatt høsten 2014 og avsluttes våren 2015. Data vil analyseres og skrives opp for publisering i 2015. FoU-avdelingen 20.02.2015 18 5. FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER 5.1 Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Kontaktpersoner ved psykiatrisk avdeling er nevropsykolog Elisabeth Wigaard, [email protected] og vernepleier med mastergrad Monica Stolen Dønnum, [email protected], ved Regionalt senter for utviklingshemmede. De representerer Regionalt senter for utviklingshemmede i prosjektgruppen (AUP-nettverket), som ledes av Sissel Berge Helverschou ved Nasjonal kompetanseenhet for autisme. Sammenfatning Det er begrenset forskningsmessig grunnlag for å anbefale hvordan intervensjoner for psykiske lidelser bør tilrettelegges og gjennomføres for pasienter med samtidig autisme, utviklingshemning og psykisk lidelse. Prosjektet er en multisenterstudie hvor fagmiljøer med ansvar for å gi regionale spesialisthelsetjenester til denne gruppen samarbeider for å få bedre kunnskap om hvordan intervensjonene best kan tilrettelegges. Erfaringer skal samles, systematiseres og dokumenteres. Prosjektets hovedmål på sikt er, på bakgrunn av systematiserte erfaringer, å utvikle et bedret behandlingstilbud. Fremdrift og publisering Det gis mulighet for publisering, samt master og ph.d.-prosjekter. 5.2 Barn som pårørende fra fosterliv til skolealder, – Utvikling av knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam i VV. Prosjekteier og samarbeidspartnere Forebyggende familieteam (FFT) ble opprettet som prosjekt i det tidligere sykehusområdet Asker og Bærum (SAB) som en del av myndighetenes satsing på å bedre tjenester til gravide og familier med sped- og småbarn der foreldre strever med psykiske vansker og/eller rusproblematikk. Kjernen i arbeidet er styrking av foreldreskapet og barnets omsorgssituasjon, for å forebygge ruseksponering i fosterlivet og psykososiale vansker hos barna. I overgangen fra prosjekt til fast drift, fikk teamet i oppdrag fra klinikkledelsen å utvikle en knutepunktfunksjon i PHR. Arbeidet gjøres av Kari Gutterud og Bente Lindboe, [email protected]. Det er opprettet samarbeid med FoU-avdelingen. Sammenfatning Innledende fase av prosjektet belyser hvordan helsepersonell som møter gravide, barn og foreldre forstår barnas situasjon i lys av foreldrenes belastninger. Tjenestetilbudet til gravide og familier og relaterte samarbeidsforhold undersøkes. Dette for å kunne vurdere hvordan en knutepunktfunksjon for FFT kan utformes slik at det bidrar til videreutvikling av hjelpsomme tjenester til målgruppen. Fremdrift Fase 1 – fullført. Høst 2013/2014: Planlegging, etablering av referansegruppe, gjennomføring av kvalitative intervju med fagpersoner fra føde-/barselavdelingene, enheter for voksne innen PHR og sped- og småbarnsteamene i BUP. Samarbeidsmøter med sped- og småbarnsteam i forkant og etterkant av intervjuene. Resultater fra intervjuene ble rapportert i kortversjon til referansegruppen. Fase 2 – påbegynt. Vår 2015: Videre møter og undersøkelser basert på kunnskap fra fokusgruppeintervjuene. Fokus på lokalt tverrfaglig samarbeid Fase 3 – påbegynt. Vår 2015: Rapport fra intervjuene med beskrivelse av helsepersonells vurderinger, tjenester til målgruppen og aktuelle forbedringsbehov. Fase 4. Vår 2015: Beskrivelse av knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam. FoU-avdelingen 20.02.2015 19 5.3 Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk Prosjekteier og samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk avdeling Lier, Drammen DPS og Drammen Kommune. Prosjektet er delvis finansiert av midler fra HOD ved ”forpliktede samhandlingstiltak mellom kommune og spesialisthelsetjenesten”. Prosjektgruppen og styringsgruppen består av representanter fra Psykiatrisk avdeling Lier, DDPS og Drammen Kommune. Prosjektleder er Christian Berg, [email protected]. Prosjekteier er avdelingssjef Heidi Taksrud, Psykiatrisk avdeling Lier. Sammenfatning Hensikten med prosjektet er å sikre at pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk, som skrives ut fra Seksjon psykose, Psykiatrisk avdeling Lier, tilbys en forsvarlig behandling og oppfølging. Det jobbes derfor med å utvikle en forpliktende modell som skal forbedre samhandlingen mellom kommunen, DDPS og seksjonen. Modellen skal ivareta et helhetlig pasientforløp og sømløse overganger. Prosjektet planlegges med tre faser: 1. 2. 3. Oppstartsfase med kartlegging av nå-situasjonen som hovedtema Utviklingsfase hvor eventuelle tiltak iverksettes Evalueringsfase for å se mulig effekt av tiltak Prosjektet er nå i utviklingsfasen Fremdrift og publisering Utviklingsfasen startet i oktober 2014. Ansvarlige nøkkelpersoner fra hver avdeling er med i prosjektet for å sikre samhandling og bedre overganger for pasienter med voldsproblematikk. Det vil bli gitt opplæring og veiledning for å øke kompetansen. Prosjektet skal implementeres på tvers av nivåene. Det arbeides med voldsrisiko-håndteringsplaner. Benyttede verktøy blir ERM og Hcr 20v3. 5.4 Bekreftende kommunikasjon: etablering av et felles terapeutisk verktøy som operasjonaliserer verdiene empati, respekt og likeverd. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet ved Kongsberg DPS er knyttet opp til VV’s satsning på videreutvikling av og forskning på behandlingsmodellen basal eksponeringsterapi (BET). Prosjektet er en pilot som utforsker om elementer fra BET er nyttige å anvende i et DPS. Prosjektleder er psykolog Heidi Gjerde, [email protected]. Prosjekteier er avdelingssjef Mona Grindrud, Kongsberg DPS. Veileder er psykologspesialist Didrik Heggdal ved Seksjon for Psykoser og sammensatte lidelser, Psykiatrisk avdeling Blakstad. Sammenfatning Prosjektet implementerer utvalgte elementer fra BET; som bekreftende kommunikasjon, en operasjonalisering av viktige verdier som empati, respekt og likeverd. Målet er at det skal være tydelig for ansatte og pasienter hvordan disse verdiene forvaltes i Kongsberg DPS. Samtidig implementeres kontekstuelle intervensjoner som underregulering, overregulering, instrumentell ytre regulering og intervensjoner som fremmer internalisering av regelstyring for et utvalg av pasienter som står i fare for å utvikle regressive forløp. Formålet er å utforske om dette kan effektivisere behandlingen. Implementeringen skjer gjennom undervisning, veiledning og utprøving av intervensjonene i seksjonene/konkrete pasientforløp. Fremdrift og publisering Det har vært kontinuerlig veiledning i døgnseksjonene på Kongsberg DPS i 2014 hvor intervensjonene prøves ut parallelt. Det veiledes konkret i enkelte saker i poliklinikkene. Dette videreføres i 2015. Seriemål er definert for å observere endring. En kvalitativ studie er planlagt for å utforske hvordan personalet opplever at ny kunnskap har påvirket deres arbeid. Målet er at studien blir publisert. FoU-avdelingen 20.02.2015 20 5.5 Pilotprosjekt: Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjekteier er Heidi Taksrud, avdelingssjef ved Psykiatrisk avdeling Lier. Prosjektet ledes av avdelingsoverlege Odd Skinnemoen, [email protected], ved Psykiatrisk avdeling Lier. Ansvarlig for evalueringen av prosjektet er FoU-rådgiver Jan Hammer, [email protected], FoU-avdelingen, PHR. Prosjektet inngår som en del av klinikkens overordnete prosjekt; Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse ledet av spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], ved FoU-avdelingen, PHR. Sammenfatning Prosjektet er et psykoedukativt tiltak for pasienter med bipolar lidelse 1 som legges inn ved akuttseksjonene på grunn av en manisk episode. Modellen er inspirert av ”Bipolarskole-modellen” fra Sykehuset Levanger. Pasienten selv og samboer/ektefelle vil bli tilbudt fire sesjoner med psykoedukasjon etter at pasienten er utskrevet fra akuttseksjonen og er i nøytral fase stemningsmessig. Undervisningen vil munne ut i utarbeidelsen av en individuell mestringsplan, hvor ett av tiltakene vil være at pasienten selv vurderer behov for innleggelse ved tegn på begynnende mani. Tiltaket er ment å forebygge maniske episoder hos pasientene og styrke pasientenes egenkontroll. Utover det antas det at tiltaket vil kunne redusere eventuelle tvangsinnleggelser og/eller langvarige innleggelser hos pasientgruppen. Fremdrift og publisering Prosjektet er i oppstartsfasen. 5.6 Implementering av mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Mentaliseringsbasert miljøterapi (MBmT) skal implementeres ved Seksjon Døgnbehandling, Ringerike DPS. Prosjektleder er fagutviklingssykepleier Tone Bjørnstad Lund, [email protected]. Prosjekts eiere er avdelingssjef Kent Håpnes og seksjonsleder Jorunn Søberg. Eksterne veiledere er professor Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt. Sammenfatning Mentaliseringsbasert terapi (MBT) og mentaliseringsbegrepet har vakt betydelig interesse i løpet av få år. Mentalisering viser til vår kompetanse til å forstå egne og andres sinn. Det er rikelig beskrevet hvordan psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon, og spiseforstyrrelser kan fortolkes til dels som alvorlige former for mentaliseringssvikt. Mentalisering er ikke egentlig en ny terapiform, men et overordnet begrep som veileder det kliniske arbeidet og vektlegger kognitive, nevropsykologiske og emosjonelle prosesser, og på den måten bygger bro mellom psykopedagogiske, kognitive og psykoanalytiske teknikker. Tradisjonens grunnleggere, A. Bateman og P. Fonagy, hevder at fellesfaktoren ved virksomme samtalebaserte terapiformer nettopp er at de fremmer mentalisering, altså mer fleksible måter å forstå seg selv og andre på. MBmT er både praksis og systematiske refleksjoner over praksis. Begrepet og modellen er relevante for pasienter og behandlere. Ledelsen ved Ringerike DPS legger til rette for et spesifikt utdannings- og veiledningsprogram for MBT ved Røyse døgnavdeling for at prosjektet kan gjennomføres. Det utarbeides et program for den samlede kompetanseheving innen MBT i samarbeid med eksterne veiledere. Fremdrift og publisering Prosjektet startet i februar 2013 og skal gå over to år. Det vil bli foretatt evaluering av behandlingseffekter før og etter innleggelse. Drop-out blir registrert. I tillegg vil pasienter og terapeuter bli intervjuet om deres erfaringer knyttet til behandling og prosjekt. FoU-avdelingen 20.02.2015 21 5.7 Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av klinikksjef og mandatet har fått tilslutning fra ledergruppen i PHR. Prosjektet ledes av spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected], FoU-avdelingen. LMS bidrar som aktiv samarbeidspartner ved leder Tone Finvold, [email protected]. I tillegg deltar en representant fra hvert DPS, en erfaringsformidler samt ytterligere to medarbeidere fra FoUavdelingen. Sammenfatning Målsettingen er at PHR skal kunne tilby psykoedukasjon til personer med bipolar lidelse (BP) som en del av et helhetlig behandlingstilbud. I nye nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av BP anbefales psykoedukasjon så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. PHR tilbyr dette i form av et gruppetilbud: ”Kurs for personer med bipolar lidelse”. Målet med kurset er å øke forståelsen for BP, fokusere på hvordan man kan forebygge, eventuelt mildne og redusere symptomer ved nye sykdomsepisoder. Ulike mellommenneskelige sider ved det å ha en alvorlig psykisk lidelse blir også berørt. Kurs tilbys kontinuerlig, ved behov. I tillegg utvikles stadig ulike tilbud til pårørende og undervisning til behandlere. Fagutvikling og samarbeid med nasjonalt nettverk for BP kurs ivaretas også. I arbeidet benyttes evalueringsverktøy for systematisk kartlegging av deltakernes tilfredshet med tilbudet. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med kommunene vektlegges. Fremdrift og publisering Arbeidet startet som et prosjekt i 2007, og med unntak av et par år hvor tilbudet lå som en driftsoppgave under DPS, har det fortsatt som prosjekt. Det har vist seg hensiktsmessig å implementere og koordinere tilbudet på tvers av klinikkens DPS’er. Dette sikrer kontinuitet, samt at befolkningen i hele foretakets opptaksområde får tilbudet. En fagartikkel om erfaringer knyttet til psykoedukasjon ved bipolar lidelse er under utvikling. 5.8 Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av klinikksjef, og ledergruppen i PHR har gitt tilslutning til prosjektets mandat. Prosjektet er forankret i FoU-avdelingen i PHR, og ledes av spesialkonsulent Irene Norheim, [email protected]. Sammenfatning Prosjektets målsetting er å bidra til at PHR kan tilby psykoedukativt familiesamarbeid som en del av et helhetlig behandlingstilbud. I nye nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser og bipolar lidelse anbefales psykoedukativt familiesamarbeid enten som tilbud til enkeltfamilier eller i form av en flerfamiliegruppe. Gjennom kunnskap om sykdommen, erfaringsutveksling og metoder for problemløsning, blir familien en viktig støttespiller i behandling og rehabilitering. I tillegg rustes familien til å mestre situasjoner som kan oppleves som belastende både praktisk og følelsesmessig. Denne måten å jobbe sammen med familier på anses å være nyttig også for mennesker med andre typer alvorlig psykisk lidelse. Prosjektets mål er å iverksette flere psykoedukative flerfamiliegrupper, følge opp og veilede gruppeledere, arrangere undervisningsseminar for familier og øke kompetanse om og veilede i oppstart av enkeltfamilie tilbud. Fagutvikling, forskning og samarbeid med regionalt nettverk for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Sør-Øst) ivaretas. I arbeidet vektlegges å benytte anbefalte kartleggingsverktøy og evalueringsverktøy for systematisk kartlegging av deltakernes tilfredshet med tilbudet. I det videre arbeidet vil kompetanseheving og samarbeid med kommunene vektlegges. FoU-avdelingen 20.02.2015 22 Fremdrift og publisering Arbeidet startet som et forprosjekt i 2005, og har siden pågått som et prosjekt. Prosjektet og ulike underprosjekter har vært presentert på nasjonale og internasjonale konferanser og blitt beskrevet i ulike publikasjoner. Erfaringer fra arbeidet har blitt formidlet til ledere ved flere helseforetak i Norge. 5.9 Implementering av ROP–retningslinjen i ARA Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av ARA ved avdelingssjef Olaf Bergflødt. Prosjektleder er FoU-rådgiver Hilde N. Nymoen, [email protected], PHR. Prosjektet mottar økonomisk støtte fra HOD. Sammenfatning Hovedmål for prosjektet er å implementere Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse. I forhold til ROP- retningslinjen skal de som arbeider innen tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser (TSB) ha nødvendig kompetanse for å behandle pasienter med (moderat) alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig ruslidelse. Videre er det nedfelt i retningslinjen at TSB bør ha kompetanse til å utføre diagnostisk utredning av psykiske lidelser og kognitive ferdigheter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som står for fremdriften i prosjektet i samarbeid med seksjonsleder ved hver seksjon. Arbeidsgruppen har gjennomført en GAP-analyse ved alle fem seksjoner i avdelingen. I 2014 har det blitt iverksatt en rekke forbedringstiltak både felles for hele avdelingen og for hver av seksjonene. Hovedsatsningsområdene har vært implementering av Motiverende Intervju og å øke kompetansen om psykiske lidelser. Fremdrift og publisering Prosjektet ble startet våren 2013, og fikk økonomisk støtte fra HOD høsten 2013. Avsluttes i 2015. 5.10 Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet eies av NKVTS ved dr.psykol. Tine Jensen med midler fra HOD. Bærum BUP har vært med fra starten av studien. Fra høsten 2014 implementeres behandligen i hele BUPA ved avdelingsleder Lars Hammer og seksjonslederne i BUP-poliklinikkene; Kristin Breda, BBUP, [email protected], Torun Valø Balchen, DBUP, Jørgen Blom, ABUP, Anselm Kirsch, RBUP og Marit Steigre, KBUP. Sammenfatning Prosjektets hovedfokus er å implementere og sikre kunnskapsbasert behandling av alle traumesaker i poliklinikken. I regi av NKVTS har det vært gjennomført en randomisert kontrollert studie i norske BUPer som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) virker signifikant bedre enn vanlig terapi for barn og unge med symptomer på posttraumatisk stress. Studien viser at metoden lar seg implementere i vanlige klinikker. På bakgrunn av disse resultatene ønsker NKVTS å spre en dokumentert effektiv behandlingsmodell, som viser svært gode resultater gjennom flere RCT-studier, til flest mulig poliklinikker for barn og unges psykiske helse (spesialisthelsetjenesten). For å oppnå dette er det satt i gang et utviklingsprosjekt for å implementere TF-CBT i BUP med midler fra HOD. For å kunne implementere en modell i klinikk og sørge for at kompetansen holdes på samme nivå over tid, følges en del viktige prinsipper. Modellen implementeres i klinikken og hos den enkelte terapeut og forankres på ledernivå. Det sørges for opplæring og oppfølging som skal sikre god praksis og at modellen følges. Fremdrift og publisering Målet er å rekruttere ca. 1/3 av samtlige BUPer i landet til implementering av TF-CBT innen sommeren 2014. Bærum BUP var med i den første del av studien og er med i utviklingsprosjektet på implementering i hele poliklinikken. Fra 2014 er alle poliklinikker i BUPA, VV inkludert i opplæring og implementering av TF-CBT i BUP - poliklinikk. FoU-avdelingen 20.02.2015 23 5.11 Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgnbehandling Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektet utgår fra DDPS, Døgnenheten, Post E (Psykodynamisk team) og ledes av psykologspesialist, førsteamanuensis Ole A. Solbakken, [email protected], i samarbeid med behandlere og miljøpersonell. Ekstern samarbeidspartner er professor Allan Abbass, «The Centre for Emotions and Health», Dalhousie University, Halifax, Canada, som bidrar både med klinisk veiledning og vitenskapelig kompetanse. Sammenfatning Ikke alle pasienter responderer godt på behandlingstiltak for sine psykiske lidelser. Generelt tenderer de fleste empirisk validerte behandlinger mot å hjelpe omkring halvparten av pasientene i vesentlig eller moderat grad, samt om lag en ytterligere fjerdedel i noen grad. De resterende pasienter forblir uforandret eller forverres i løpet av behandling. Pasienter som ikke responderer til behandling er, imidlertid, i liten grad blitt underlagt systematisk forskning. Det er fremdeles stort sett ukjent om tilpasset behandling vil kunne bedre responsen hos en andel av disse. Utgangspunktet for prosjektet er nettopp denne gruppen pasienter og baserer seg på data fra et spesialisert behandlingstilbud ved DDPS, Døgnenheten. Prosjektet er en del av det systematiske kvalitetssikringsarbeidet ved DDPS. Tilbudet ble etablert for å hjelpe pasienter som ikke responderer på standard behandling i psykisk helsevern. Fokus er primært lagt på behandlingsresistente angst- og depressive lidelser. Majoriteten av pasientene har i tillegg personlighetsforankrede plager, med en eller flere personlighetsforstyrrelser utover sine symptomlidelser. Behandlingen gis intensivt gjennom åtte ukers innleggelse og resultater av behandlingen undersøkes ved utskrivelse, samt etter 6 og 12 måneder. Inntakskriterier er at det sannsynliggjøres at pasienten har mislyktes med tre eller flere behandlingstiltak knyttet til den aktuelle "sykdomsepisoden", samt at de er i stand til å innta et intrapsykisk fokus på sine problemer i en vurderingssamtale. Fremdrift og publisering Innsamling av data startet i mars 2009. Til nå har nærmere 180 pasienter gjennomført behandlingen. Data samles kontinuerlig. Resultater formidles på konferanser og i fagpublikasjoner med en nasjonal og en internasjonal publikasjon i 2013, samt en internasjonal publikasjon i 2014 (7.1.2). 5.12 Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser (SPHR) Prosjekteiere og samarbeidspartnere Dette er en etterutdanning organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Bærum DPS og Bærum kommune. Prosjektet er forankret i BDPS, og har fått midler fra Helsedialog. Prosjektledere er Bror Just Andersen [email protected] og Anne-Grethe Skjerve, BDPS. Styringsgruppen er ledere i kommune og DPS. Sammenfatning I forbindelse med Samhandlingsreformen har DPS og kommunen i samarbeid utviklet et praksisrettet tverrfaglig etterutdanningstilbud. Utdanningen er på deltid over ett år. Den utøves som en integrert del av praksis og har til hensikt å bygge opp den enkeltes samhandlingskompetanse i nær sammenheng med praksis. Utdanningsprogrammet fokuser på en helhetlig forståelse og består av 10 dagssamlinger én gang i måneden. Programmet retter fokus mot samarbeidsrelasjoner og utvalgte emner som forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, kunnskapsbasert praksis, psykisk helsearbeid i kommunen, arbeid og psykisk helse/rus, etikk, tvang og alternativer til tvang. Målgruppe er ansatte i, og brukere av, psykisk helse og rustjenester i Bærum. Omfanget er 80 timer, FoU-avdelingen 20.02.2015 24 likt fordelt på forelesninger og diskusjon/oppgaveløsing i gruppe. Det er krav til oppmøte og obligatorisk innlevering av refleksjonsnotater. Fremdrift og publisering Første kull (feb 2012 – feb 2013) bestod av 34 ansatte fra kommune og DPS. Andre kull (aug 2013 – mai 2014) bestod av 35 ansatte fra kommune og DPS + brukere. Første og andre kull har evaluert utdanningen. Analyser av data er pågående. Tredje kull hadde oppstart i august 2014 og består av 31 ansatte i DPS og kommune (inkl. NAV) og brukere. I alle tre kullene har alle faggrupper vært representert. Publisering er planlagt våren 2015. 5.13 Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier Kommune, Drammen DPS og NAV med midler fra HOD. Prosjektets eier er Drammen DPS. Prosjektleder er spesial sykepleier Helen Kvalheim, [email protected]. Styringsgruppen består av representanter fra de deltagende partene. Sammenfatning Etableringen av Samhandlingsteam er i tråd med klinikkens strategi, oppdragsdokumenter og anbefalingene til DPS veilederen om ambulante tjenester til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rus, Nasjonale retningslinjer for ROP lidelser samt Stortingsmelding nr 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen. Overordnet mål er å utvikle og prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell mellom Drammen og Lier Kommune, DPS og NAV. Dette håper vi kan bidra til at mennesker med stor funksjonssvikt som følge av psykisk lidelse og/eller rusavhengighet samt svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet og høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall, får et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. For å oppnå dette opprettes et ambulant, tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Mennesker med denne problematikken har behov for samtidige tjenester fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsteamet vil bidra til at hjelpeapparatet får et bedre samarbeid, med sømløse overganger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Samtidig bidrar en slik samhandling til økt kompetanseoverføring mellom tjenesteyterne, økt felles forståelse, kultur og felles språk. Fremdrift og publisering HOD innvilget tilskudd til etablering og drift av et tverrfaglig, aktivt oppsøkende team 22.06.2012. Videre tilskudd til utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helsevern ble innvilget i 2013. Samhandlingsteamet ble etablert august 2013. Teamet består av 6,6 årsverk fordelt på 12 personer fra Drammen og Lier kommune, Nav og DPS. Prosjektet har vært etablert i 1 år. 5.14 Samhandlingsteam for unge i Bærum Prosjekteiere og samarbeidspartnere Samarbeidsprosjekt mellom Bærum DPS og Bærum kommune. Prosjektet er forankret i Poliklinikk for rus og avhengighet, Bærum DPS og finansiert av Helsedirektoratet, Bærum kommune og Bærum DPS. Prosjektleder er Aslak Wøien Augedal, [email protected], Bærum DPS. Styringsgruppen er lederforum psykisk helse, Bærum. Prosjektgruppen består av representanter fra deltakende parter og skal suppleres med representanter fra brukerorganisasjonene. FoU-avdelingen 20.02.2015 25 Sammenfatning Prosjektet har utviklet og prøver ut en forpliktende samhandlingsmodell mellom kommunen og DPS. Samhandlingsteamet består av ansatte fra det eksisterende tjenesteapparatet innen psykisk helse og rustjenester i BDPS, Bærum kommune, BUP og barnevernet. NAV Ung og Tidlig Intervensjon ved Psykose (TIPS) har tilknytning til teamet. Tjenesteutøverne er ansatt på sitt ordinære tjenestested, men tjenestegjør i teamet i en viss stillingsprosent i en gitt tid. Målgruppen er unge personer i Bærum kommune med en svak eller ingen etablert tilknytning til tjenesteapparatet, som trenger tjenester og/eller har et uavklart bilde i forhold til psykisk helse og/eller rus. Diagnose er ikke et kriterium for inntak i teamet. Fokus er rettet mot gruppen 13-23 år. Målsetningen er at unge mennesker som er i ferd med å utvikle funksjonssvikt og sosial mistilpassing, får tilpasset hjelp i det ordinære tjenesteapparatet i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Fremdrift og publisering Prosjektet startet i mars 2014 og er berammet til 3 år. En parallell effektevaluering (til den allerede etablerte evalueringen av Samhandlingsteamet i Bærum) med forskningsbasert dokumentasjon basert på delvis ekstern finansiering, søkes etablert. Presentasjon på nasjonale og internasjonale kongresser og artikler i nasjonale/internasjonale tidsskrifter er målsetningen. Før utgangen av 2016 skal det foreligge grunnlag for vurdering av tiltaket som et formålstjenelig og eventuelt varig tilbud. 5.15 Sømløs samhandling Et ettårig utviklingsprosjekt mellom Kongsberg DPS, Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og Numedalskommunene. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Prosjektets styringsgruppe består av Anne H. Rese, KDPS, Anne-Sissel Hove, Kongsberg kommune, Eli Julton, Øvre Eiker kommune, Christianne Stroop, Numedalskommunene, Inger Lene Bekkjorden, NAV, Pål Ager-Wick, kommunelegene, Terje Sandvik praksiskonsulent/ fastlege og Marit Steigre, BUP. Prosjektleder er Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, inn- og utskrivningskoordinator, KDPS i 50 % stilling. Prosjektet har fått midler fra HOD. Sammenfatning ”Sømløs samhandling” er et samhandlingsprosjekt mellom Kongsberg DPS og omliggende kommuner, og har som målsetting å etablere en sømløs samhandlingsmodell som kan leve innenfor ordinær drift innen 1.3.2015. Målgruppen er pasienter med omfattende hjelpe- og behandlingsbehov, utfordrende pasienter som trenger samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. 5.16 Videreutvikling og implementering av basal eksponeringsterapi Prosjekteiere og samarbeidspartnere Basal eksponeringsterapi (BET) er utviklet og implementeres ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser (SPS), Psykiatrisk avdeling Blakstad. Det tidligere fagutviklingsprosjektet er blitt avløst av FoU-prosjekt (BET-FOU) i regi av FoU-avdelingen, PHR i tett samarbeid med SPS. Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, [email protected]. Prosjektets eier er klinikksjef Kirsten Hørthe, PHR. Sammenfatning BET har vært under utvikling ved SPS siden 2000. Behandlingen er nå integrert i tilbudet til pasientene og alle ansatte ved seksjonen arbeider etter de samme prinsippene. Modellen er forankret i kybernetikk, utviklingspsykologi, kognitiv atferdsterapi og eksistensialisme. Den tar utgangspunkt i at unngåelse er en sentral faktor i psykopatologiske tilstander og vektlegger terapeutiske intervensjoner som aksept og eksponering fremfor lindring av smerte og symptomer. Formålet med BET er å gi et behandlingstilbud til pasienter med kompliserte, sammensatte lidelser og lavt funksjonsnivå (GAF < 30). FoU-avdelingen 20.02.2015 26 BET-modellen og BET-programmet ved SPS videreutvikles med utgangspunkt i resultater fra behandlingsevalueringer og evaluering av implementeringsprosessen. Målsetninger for FoUprosjektet er: • • reduksjon av både behandlingstid, bruk av psykofarmaka, polyfarmasi og tvang videreutvikling av en funksjonell behandlingskultur, med BET som psykoedukativt tilbud med fokus på samhandling med nettverket og BET som medisinfritt tilbud for de pasienter som ønsker dette Et annet aspekt er integrering av BET-elementer med andre typer behandlingsformer og ved andre behandlingsenheter. En nasjonal utdanning i BET for leger og psykologer er i gang. Fremdrift og publisering BET er et av satsingsområdene til FoU-avdelingen. Grunnprinsippene i BET er beskrevet i manualer på flere språk og presentert ved forelesninger og seminar internt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Personer som har mottatt BET bidrar i undervisningsvirksomheten. Flere artikler har blitt publisert nasjonalt og internasjonalt (7.1.2). Ytterligere vitenskapelige artikler er under utarbeidelse med utgangspunkt i pilotdata og i kvalitative undersøkelser. FoU-avdelingen 20.02.2015 27 6. MASTERSTUDIER Flere ansatte i PHR gjennomfører masterstudier. Tema eller problemstillinger for noen av masteroppgavene presenteres her. 6.1 Brukermedvirkning, og unge voksne med psykoseerfaring. Prosjekteier og samarbeidspartnere Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved HBV. Studien gjennomføres av spesialsykeleier innen psykisk helsearbeid Britt Eriksen, [email protected], TIPS Asker og Bærum, Asker DPS. Veileder er professor i psykisk helsearbeid Stian Biong. Sammenfatning Studien er kvalitativ og hensikten med masteroppgaven er å undersøke hvordan brukermedvirkning i behandling kan føre til bedring i forhold til unge voksne med psykoseerfaring, samt pasientenes forståelse av brukermedvirkning. Studien har et fenomenologisk design. Målet er å få ny kunnskap om brukermedvirkning i behandling. Et utvalg pasienter vil bli spurt om å delta i individuelle forskningsintervju. Fremdrift og publisering Masteroppgaven planlegges fremstilt og levert i mai 2015. 6.2 Helsepersonells forståelse av risiko for barna når gravide og småbarns-foreldre belastes av psykiske eller rusrelaterte vansker Prosjekteier og samarbeidspartnere Studien er en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HBV og gjennomføres av jordmor, psykiatrisk sykepleier Bente Lindboe, Asker DPS, [email protected]. Professor Bengt Karlson, HBV, er veileder for prosjektet. Sammendrag Mastergradsoppgaven er basert på en studie som er en del av et fagutviklingsprosjekt i VV som utføres av Forebyggende familieteam, Asker DPS: «Små barn som pårørende fra fosterliv til skolealder – utvikling av knutepunktfunksjon for Forebyggende Familieteam» (5.2) Hensikten med delstudien er å utforske og beskrive helsepersonells forståelse av fosterets og barnets situasjon sett i lys av foreldrenes belastninger. Målet er å få kunnskap som kan bidra til videreutvikling av tjenester til den nevnte gruppen gravide, barn og foreldre. Studien baserer seg på kvalitative data samlet inn i fokusgruppeintervju og individuelle intervju med helsepersonell fra VV i PHR, BUP sped- og småbarnsteam og føde-/ barselavdelingene, og støtter seg på erfarings- og forskningsbasert kunnskap om foreldre som sliter psykisk eller med rus, om deres barn som pårørende, utviklingspsykologi og nyere spedbarnsforskning. Fremdrift og publisering Masteroppgaven planlegges levert 15.01.15, som en monografi. 6.3 Hvordan beskriver innlagte selvmordstruede pasienter erfaringene sine med bruk av Suicide Status Form i forhold til brukermedvirkning? Prosjekteiere og samarbeidspartnere Studien gjennomføres av klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Anne Helene Madsen ved Drammen DPS, [email protected], som en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HBV. Veileder er professor Stian Biong, HBV og bi-veileder er FoU-rådgiver Jan Hammer, ved FoUavdelingen, PHR. FoU-avdelingen 20.02.2015 28 Sammenfatning Utgangspunkt for valg av tema er mange innleggelser av pasienter med selvmordsatferd i psykisk helsevern, samt egen erfaring ved kartlegging av selvmordsnære pasienter. Ønsket er å bidra til å få kunnskap om pasienters erfaringer med bruk av Suicide Status Form (SSF) i forhold til brukermedvirkning ved kartlegging, vurdering og behandling av selvmordsfare. Data vil bli samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju, hvor det utarbeides intervjuguide. Utvalget vil være inntil seks pasienter. Dataene vil bli analysert i et fenomenologisk perspektiv hvor ønsket er å innhente beskrivelser fra selvmordstruede pasienter i forhold til brukermedvirkning ved kartlegging, vurdering og behandling av egen situasjon. Fremdrift og publisering Masteroppgaven leveres som artikkel og en utdypende refleksjonsoppgave våren 2015. 6.4 Hvordan erfarer sykepleiere samarbeidet med pårørende til pasienter med psykose i en akuttavdeling? Prosjekteiere og samarbeidspartnere Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helse ved HBV. Studien gjennomføres av spesialsykepleier Evy Torgersen, [email protected], Akuttseksjon 1, Psykiatrisk avdeling Lier. Veileder er Siren Eriksen Kouwenhoven, postdoktor/førsteamanuensis, HBV. Biveileder er spesialkonsulent Irene Norheim, FoU-avdelingen, PHR, VV. Sammenfatning Både nasjonal og internasjonal forskningslitteratur viser at pårørende opplever seg lite ivaretatt og inkludert i de psykiske helsetjenestene. Studiens mål er å utforske hvordan helsepersonell opplever å samarbeide med pårørende og hva som eventuelt fremmer og/eller hemmer dette samarbeidet. Det vil bli gjennomført fokusgruppeintervjuer med sykepleiere som har erfaring med pårørende til pasienter med psykose i en akuttavdeling. Studien vil ha et fenomenologisk- hermeneutisk design. Fremdrift Masteroppgaven leveres som en monografi våren 2015 6.5 Kompetanseoverføring i team. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Studien er en del av masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved HBV. Studien gjennomføres av klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Trude Irene Gusgaard, [email protected], inntakskoordinator ved Drammen DPS, med veiledning av ph.d. Rolf Sundet ved HBV. Sammenfatning Den kvalitative studien har som mål å undersøke fagpersoners opplevelse av hvordan de kan lære av hverandre. En ønsket sekundær gevinst er å identifisere faktorer som fremmer og hemmer kompetanseoverføring, slik at dette kan overføres til andre situasjoner for å tilrettelegge for kompetanseoverføring. I løpet av våren 2014 vil data bli samlet inn gjennom semistrukturerte forskningsintervjuer av ansatte i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Studien vil ha et fenomenologisk - hermeneutisk design. Fremdrift og publisering Masteroppgaven planlegges ferdigstilt og levert mai 2015. FoU-avdelingen 20.02.2015 29 6.6 Pasienttilfredshet i psykiatrisk døgnavdeling. Evaluering av erfaringer. Prosjekteiere og samarbeidspartnere Studien gjennomføres som en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HBV. Psykiatrisk sykepleier Trude Hverven, [email protected], gjennomfører prosjektet. Veileder er Siren Eriksen Kouwenhoven, postdoktor/førsteamanuensis, HBV. Sammenfatning Kvalitetssikring av helsetjenester gjennom å lytte til erfaringene til pasienter og pårørende, er viktig, også innen feltet psykisk helse og rus. Litteraturen viser at det er gjort lite forskning på erfaringene til pasienter som er innlagt i psykiatriske seksjoner. Åpen akuttseksjon, avdeling Blakstad, PHR har gjennom flere år utført brukerundersøkelser for å evaluere og kvalitetssikre egen praksis. Pasientene er blitt intervjuet ved utskrivelse ved hjelp av et standardisert skjema utarbeidet av SINTEF i 2001. Brukerundersøkelsen omfatter spørsmål om opplevelsen av: respekt og støtte fra personalet, sosialt miljø på avdelingen, medvirkning i egen behandling, planlegging ved utskrivelse, informasjon til pasient og pårørende samt opplevd nytte av behandlingen. Spørsmålene har tre svaralternativer: ja/delvis/nei. I tillegg kommer to åpne spørsmål der pasienten beskriver hva hun/han har vært minst og mest fornøyd med under oppholdet. Studien evaluerer brukerundersøkelsens to åpne spørsmål. Hensikten er å belyse hvilke faktorer som oppleves betydningsfulle og dermed er viktige for pasienttilfredshet ved en psykiatrisk døgnseksjon. Materialet blir bearbeidet kvalitativt. Fremdrift Oppgaven er planlagt ferdig mai 2015 og leveres som monografi. FoU-avdelingen 20.02.2015 30 7. PUBLIKASJONER Her presenteres publikasjoner hvor ansatte i Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) er medforfattere. Ansatte i PHR er i uthevet skrift. 7.1 Avhandlinger og artikler 7.1.1 Avhandlinger I løpet av 2014 er ingen avhandlinger blitt fullført i PHR. 7.1.2 Artikler Aamodt, I. (2014). Profesjonalitet og prioritering; Makt som styringens resultat. Fokus på familien, 42, (2), 158-179. Aamodt, I. (2014). ”Vi vegrer oss for å sette psykiatrilappen på ungen”; Rettighetsfesting og barnevernsbarnas tilgang til BUP. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 11 (3), 221-230. Amble, I., Gude, T., Stubdal, S., Andersen, B.J. & Wampold, B. (2014). The effect of implementing the Outcome Questionnaire-45.2 feedback system in Norway: A multisite randomized clinical trial in a naturalistic setting. Psychotherapy Research. DOI: 10.1080/10503307.2014.928756 Bakken, T.L., Kalvenes, G., Wigaard, E., Johansen, P.A., Myrbakk, E., Nygaard, S., Dønnum, M.S., Helverschou, S.B. (2014). Personer med utviklingshemning, autisme, psykisk lidelse og atferdsvansker: På anbud i 2013. Fontene (1), 48-54. Bjørkly. S., Eidhammer, G., & Selmer, L. (2014). Concurrent Validity and Clinical Utility of the HCR20V3 Compared With the HCR-20 in Forensic Mental Health Nursing: Similar Tools but Improved Method. Journal of Forensic Nursing. DOI: 10.1097/JFN.0000000000000047 Bratlien, U., Øie, M., Haug, E., Møller, P., Andreassen, O., Lien, L., & Melle, I. (2014). Environmental factors during adolescence associated with later development of psychotic disorders- a nested casecontrol study. Psychiatry Research. 215, (3) 579-585. DOI: 10.1016/j.psychres.2013.12.048 Dahl, J., Ormstad, H., Aass, H.C., Malt, U.F., Bendz, L.T., Sandvik, L., Brundin, L., Andreassen, O.A. (2014). The plasma levels of various cytokines are increased during ongoing depression and are reduced to normal levels after recovery. Psychoneuroendocrinology, 45, 77-86. DOI: 10.1016/j.psyneuen.2014.03.019 Daltveit, J.T., Hammer, J., Bjørnstad, T., Skinnemoen, O.E. & Skjøtskift, S. (2014). Norsk oversettelse av kartleggingsverktøy for alkoholabstinens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134 (21), 2026. DOI: 10.4045/tidsskr.14.1175 Drejer, S., & Skjelstad, D.V. (2014). Heldøgns Kenguruomsorg i en Intensivavdeling for Premature Barn - Foreldres erfaringer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening (12), 1006-1016. Egaas Bøhren, I., Stabrun, R., Tjersland, O.A. (2014). ”De har litt sånn bob-bob-stemme.” En studie av ”In My Shoes” brukt i barnesamtaler ved skilsmissekonflikter. Fokus på familien (4), 272-294. Eidhammer, G., Fluttert, F.A., & Bjørkly, S. (2014). User involvement in structured violence risk management within forensic mental health facilities – a systematic literature review. Journal of Clinical Nursing, 23 (19-20), 2716–2724. DOI: 10.1111/jocn.12571 Fosse, R. (2014). Lone Frank: "Mine vidunderlige gener" - Bokanmeldelse Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51 (1), 60-65. Fosse, R. (2014). Tvillingstudier og psykoser. - Debattinnlegg Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51 (1), 71-73. FoU-avdelingen 20.02.2015 31 Fosse, R. (2014). Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier. - Debattinnlegg Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(3), 247-249. Gammon, D., Strand, M., & Eng, L. (2014). Service users' perspectives in the design of an online tool for assisted self-help in mental health: A case study of implications. International Journal of Mental Health Systems, 8 (1), 2. DOI: 10.1186/10.1186/1752-4458-8-2 Hammer, J., Wilhelmsen, K., Strand, M., Vråle, G.B. (2014). Kvinner som selvskader opplever at innleggelse i akutt psykisk helsevern kan fremme bedring. Psykiatrisk Sygepleje, 22 (1), 26-32. Hammer, J. & Ørbeck, B. (2014). Selektiv mutisme i Norge. Mutismus.de 6 (12), 18-20. Haug, E., Øie, M., Andreassen, O.A., Bratlien, U., Nelson, B., Aas, M., Møller, P., Melle, I. (2014). Anomalous self-experience and childhood trauma in first-episode schizophrenia. Comprehensive Psychiatry. 56, 35-41. DOI: 10.1016/j.comppsych.2014.10.005 Haug, E., Øie, M., Andreassen, O.A., Bratlien, U., Nelson B., Melle, I., Møller, P. (2015). "High levels of anomalous self-experience are associated with longer duration of untreated psychosis. Early Intervention in Psychiatry. DOI: 10.1111/eip.12220 Heggdal, D., Hammer, J., Alsos, T., Malin, I., & Fosse, R. (2015). Erfaringer med å få og ta ansvar for bedringsprosessen og sitt eget liv gjennom Basal eksponeringsterapi (BET). Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid. In Press. Langås, A.-M. (2014). Komorbide lidelser ved rusmiddelavhengighet må behandles. Tidsskrift for Den norske legeforening 134 (9), 918. - Personlig kommunikasjon Mohn, C., Sundet, K. & Rund, B.R. (2014). The relationship between IQ and performance on the MATRICS Consensus Cognitive Battery. Schizophrenia Research: Cognition, 1, 96-100. Nilsen, L., Frich, J.C., Friis, S., Norheim, I. & Røssberg, J.I. (2014). Participants’ perceived benefits of family intervention following a first episode of psychosis: a qualitative study. Early Intervention in Psychiatry, 1-8. DOI: 10.1111/eip12153 Read, J., Fosse, R., Moskowitz, A., & Perry, B. (2014). Traumagenic neurodevelopmental model of psychosis revisited. Neuropsychiatry, 4 (1), 1-15. Skarphedinsson,G., Weidle, B., Thomsen, P.H., Dahl, K., Torp, N. Chr., Nissen, J.B., Melin, K.H., Hybel, K., Valderhaug, R., Wentzel-Larsen, T., Compton, S.N., Ivarsson, T. (2014). Continued cognitivebehavior therapy versus sertraline for children and adolescents with obsessive-compulsive disorder that were non-responders to cognitive-behavior therapy: a randomized controlled trial. European Child & Adolescent Psychiatry, (9) Solbakken, O.A. & Abbass, A. (2014). Implementation of an Intensive Short-term Dynamic treatment program for treatment resistant disorders in residential care. BMC Psychiatry, 14 (12). DOI: 10.1186/1471-244X-14-12 Stormbo, D., Hammer, J., Borgejordet, S. & Heggdal, D. (2014). Basal eksponeringsterapi – i møte med lært hjelpeløshet og «splitting». Psykisk Helse & Rus, 25 (2), 12-17. Torp, N. Chr., Dahl, K., Skarphedinsson, G., Thomsen, P.H., Valderhaug, R., . . . Ivarsson, T. (2015). Effectiveness of cognitive behavior treatment for pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: Acute outcomes from The Nordic Long-term OCD Treatment Study. Behaviour Research and Therapy, 64 (15-23). DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.brat.2014.11.005 FoU-avdelingen 20.02.2015 32 Torp, N. Chr., Dahl, K., Skarphedinsson, G., Compton, S., Thomsen, P.H., Weidle, B., Hybel, K., Valderhaug, R. (2015). Predictors Associated With Improved Cognitive-Behavioral Therapy Outcome in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder. Journal of the Academy of Child and Adolescent Psychiatry. In Press. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jaac.2014.12.007 Ullevoldsæter Lystad, J., Falkum, E., Mohn, C., Øksendal Haaland, V., Bull, H., Evensen, S., Rund, B.R., Ueland, T. (2014). The MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB): Performance and functional correlates. Psychiatry Research. In Press. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.psychres.2014.08.060 7.2 Bøker, bokkapitler, rapporter & kronikker Engedal, K. & Bjørkløf, G.H. (2014). Depresjon hos eldre. Hertervig Forlag. ISBN 978-82-8216-146-6 Larsen, F.L. & Wigaard, E. (2014). Lærebok Utviklingshemning og aldring. Forlaget Aldring og Helse. Linderoth, l., Read, N. & Skjerve, A.-G. (2014). Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar. I A. Almvik & L. Borge (Eds.), Å sette farge på livet (313-325). Fagbokforlaget, Bergen, Norway. Martinsen, E.H. (2014). Caring in medicine: From a gentleman’s care to ‘a more sophisticated sense of human interdependence. I G. Olthuis, H. Kohlen & J. Heier (Eds.), Moral Boundaries Redrawn. The Significance of Joan Tronto’s Argument for Political Theory, Professional Ethics, and Care as Practice. (113-132) Leuven: Peeters. Naug, H., Schwensen, B.N. & Holm, F. (2014). ”Mellom stoler, bark og ved- det gjør vi noe med! Fordi de fortjener det.” Implementering av retningslinje for ROP-lidelser i en tverrfaglig klinisk hverdag med ungdom og unge voksne. Rapport fra prosjekt gjennomført ved PUT (psykiatrisk ungdomsteam) for Asker og Bærum, 2011-2013. Read, J., Bentall, R.P., Fosse, R. (2014). Time to abandon the bio-bio-bio model of psychosis. I I.E. Speed, J. Moncrieff & M. Rapley (Eds.), De-Medicalizing Misery II: Society, Politics and the Mental Health Industry. Palgrave Macmillan, London, UK. Ruud, T., Kufås, E. (2014). Barn av pasienter med alvorlig sykdom eller rusmiddelmisbruk: Prosjektplan og erfaringer underveis fra en multisenterstudie. Barn i Norge 2014 - Når barn er pårørende. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Voksne for Barn. Weidle, B., Christensen, K., Dahl, K., Englyst, I., Hybel, K. A., Ivarsson, T., Korsoski, I., Melin, K.H., Nissen, J.B., Thomsen, P.H., Torp, N. Chr., Valderhaug, R., Boman Vickhoff, I. (2014). OCD-behandling for barn og unge. En praksismanual. 01/2014 Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, Norway, ISBN: 978-82-05-46381-3 7.3 Foredrag og postere 7.3.1 Foredrag Andersen, B.J. (2014). ”Practice in the C-Flex team in Baerum.” Presentert på the international conference; ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK. Andersen, B.J. (2014). “All inclusive or not? ACT and FACT about practice, methods and the effect evaluation of C-Flex in Norway.” Presentert på the international conference; ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK. Heggdal, D., Lillelien, A., Nordstrand Jacobsen, T. & Svergja, T. (2014). Basal Exposure Therapy 24/7: From Poly-Pharmacy and Mechanical Restraints to Second Order Change and Empowerment. Pesentert på the 12th ACBS World Conference, Minneapolis, USA. FoU-avdelingen 20.02.2015 33 Heggdal, D., Lillelien, A., Nordstrand Jacobsen, T. & Svergja, T. (2014 ). How to implement a shared contextual behavioral approach - in and across mental health care settings, from inpatient units to first line providers. Presentert på the 12th ACBS World Conference, Minneapolis, USA. Kufås, E. (2014). Children of Patients with Severe Illness or Substance Abuse: Prevalence, Identification, Perceived Needs, Services Received and Outcome. Protocol and Progress by April 2014. Presentert på the 4th international conference on families with parental mental health challenges, Berkeley, California. Mjøsund, N.H., Vinje, H.F., Eriksson, M. & Espnes, G.A. (2014). Mental health promotion in a hospital setting – the patients’ voice. Presentert på Health Promotion Research - An International Forum. “Next Health", Trondheim, Norway. Mohn, C. & Rishovd Rund, B. (2014). Neurocognitive improvement in depression patients after ECT. Presentert på the International Forum for Mood and Anxiety Disorders, Vienna, Austria. Skarphedinsson, G.A., Compton, S. Thomsen, P.H., Weidle, B., Dahl, K, Nissen, J.B., Torp, N. Chr., Hybel, K.A., Melin, K.A.H., Valderhaug, R., Wentzel-Larsen, T., Ivarsson, T. (2014). Tics Moderate Treatment Effect of Sertraline but not Cognitive-Behavioral Therapy (CBT) in CBT Non-Responding Pediatric Obsessive Compulsive Disorder (OCD): Data from the Nordic Long-Term OCD Treatment Study. Presentert på the 61st Meeting of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Ivarsson, T., Skarphedinsson, G.A., Torp, N. Chr., Dahl, K, Melin, K.A.H., Englyst, I., Nissen, J.B., Hybel, K.A., Valderhaug, R., Weidle, B., Thomsen, P.H. (2014). The Nordic Long-Term Obsessive Compulsive Disorder Treatment Study: Effectiveness of a Steeped Care Treatment. Presentert på the 61st Meeting of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Strand, M., Gammon, D. & Eng, L. (2014). eHealth and recovery – what are the potentials? Presentert på the international conference "Refocus on Recovery", London, UK. 7.3.2 Postere Andersen, B.J. & Skjerve, A.-G. (2014). “All inclusive or not?” Poster presentert på the international conference ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK. Baklund, L. & Møller, P. (2014). Anomalous self-experience: time to look closely at the temporal course and stability. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan. Eng, L., Strand, M. & Gammon, D. (2014). PsyConnect – an online tool to promote recovery and collaboration in mental health. Poster presentert på the international conference ”Refocus on Recovery”, King´s College, London, UK. Hansen, E.S. & Simonsen, M.R. (2014). The use of Neonatal Behavior Observation (NBO) in Norwegian Primary Health Care. Poster presentert på the WAIMH World Congress, Edinburgh, UK. Møller, P., Baklund, L., Fosse, R. & Skjelstad, D. (2014). Anomalous self-experience as an add-on perspective to the UHR-criteria in adolescence: development of a dual-perspective screening instrument. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan. Nilsen, L., Frich, J.C., Friis, S., Norheim, I., Røssberg, J.I. (2014). Psychosocial intervention. Patients and family members perceived benefits from psychoeducational family work in first-episode psychosis. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan. Norheim, I., Nilsen, L., Frich, J., Friis, S., Røssberg, J.I. (2014). Psychosocial intervention - challenges with family work in early psychosis: a qualitative study of professionals' experiences. Poster presentert på the 9th International Conference on Early Psychosis, Tokyo, Japan. FoU-avdelingen 20.02.2015 34 7.4 Mastergradsoppgaver og kliniske spesialistoppgaver Norup, E. (2014). Erfaringsutveksling i umodne systemer. En fenomenologisk – hermeneutisk studie av psykisk helsearbeideres kartlegging av kognitiv svikt hos pasienter med en psykoselidelse innlagt på døgnpost. Master i Klinisk Helsearbeid, HBV - Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Wandås, P.-C. (2014). ”Ikke bare si at det er et spill, for det er noe” En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede. Master i helsefagvitenskap UiO - Universitet i Oslo. FoU-avdelingen 20.02.2015 35 Klinikk for psykisk helse og rus Klinikk for psykisk helse og rus er Vestre Vikens største klinikk, og har et av Norges mest komplette tilbud innen psykisk helsevern. Det gjør klinikken i stand til å behandle et bredt spekter av psykiske lidelser - med fagkunnskap og kvalifiserte spesialister. FoU-avdelingen: Klinikk for psykisk helse og rus har en egen forsknings- og utviklingsavdeling, FoU-avdelingen, som bidrar til forbedring av pasienttilbudet gjennom forskning, faglig utvikling og evaluering av dagens praksis. Forskning, i betydning av å fremskaffe ny eller endret kunnskap, drives på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagutvikling, i betydning av å implementere etablert kunnskap i de kliniske seksjonene, er en prioritert oppgave. FoUavdelingen er utgiver av denne Prosjektkatalogen som er en samlingen av den forsknings- og utviklingsaktivitet som medarbeidere eller pasienter ved klinikken er involvert i. Kontaktadresse: FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus, Pb 135, 3401 Lier [email protected] FoU-avdelingen 20.02.2015
© Copyright 2024