1. No category

Prosjektrapport
Prosjekt i Veifinning
våren 2007
Gruppe Y
Hanne Marte Haugen
Rune Simensen
Erling Smemo
Knut Svangstu
Rapport
Problemstilling:
«Det har blitt hevdet at veifinnings- og skiltsystemet på
HiG er mangelfullt – og – at det eksisterende systemet
mangler konsistens, er lite brukervennlig, er lite estetisk
tiltalende og gir feil signaler om skolens status. Ta for
dere det eksisterende skiltsystemet (i og utenfor samtlige
av skolens bygninger) og beskriv nå-situasjonen på bakgrunn av påstanden ovenfor. På bakgrunn av beskrivelsen
av nå-situasjonen og aktiv bruk av læremidlene som er
angitt for emnet «Veifinningssystemer» designer dere så et
helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for HiG.
Prototypesystemet må inkludere utendørs og innendørs
oversiktsskilt, utendørs bygningsnavneskilt (f.eks. for
bygning «A» og bygning «B»; samt et prominent skilt med
teksten «Høgskolen i Gjøvik» over skolens hovedinngang),
innendørs retningsangivende skilt og innendørs lokale
dør- og informasjonsskilt. Systemet skal først og fremst
være brukervennlig, men skal også ha et elegant og tidsriktig uttrykk. Det er meningen at et lokalt firma skal implementere den endelige løsningen. Løsningen må kunne
tas i bruk skrittvis og kunne implementeres innenfor en
nærmere angitt budsjettramme.»
Målsetting:
Vi skal designe en prototype av et helhetlig veifinnings- og
skiltsystem for HiG
Vi skal utarbeide en designmanual for dette veifinningsog skiltsystemet.
Metode:
For å kunne designe et hensiktsmessig skiltsystem for
Høgskolen i Gjøvik, var det nødvendig å starte med en
analyse av dagens system, identifisere problemene med
dette og hva som fungerte bra. Dermed fikk vi et godt
utgangspunkt i arbeidet med å utarbeide et nytt skiltsystem. I denne rapporten tar vi for oss de ulike skilttypene
punktvis, først med analyse av dagens løsning og deretter
med vårt forslag til ny løsning med anbefalte kriterier fra
faglitteraturen og vår begrunnelse. Det er ifølge «Wayfinding» av Miller og Lewis tre hovedtyper skilt i et veifinningssystem; oversiktsskilt, retningsgivende skilt og lokasjonsskilt (som f.eks. dørskilt), i tillegg til innendørs og
utendørs kart og sikkerhetsskilt. I vår analyse av dagens
løsninger og arbeid med nye skilt fant vi behov for innendørs og utendørs oversiktsskilt m/kart, bygningsnavneskilt utendørs, innendørs retningsgivende skilt og dørskilt.
Vi har også utarbeidet piktogrammer til bruk enkeltvis og
på skilt. Vi har ikke sett nærmere på sikkerhetsskilt som
nødutgangsskilt, brannslangeskilt etc. Vi har utformet
forslag til de ulike skilttypene med utgangspunkt i anbefalte retningslinjer i faglitteraturen, og designmessig gått
utifra materialer og stil som kan matche det nyoppussede
G-bygget som nå fungerer som skolens hovedbygning og
sannsynligvis vil sette preg på senere oppgradering av de
andre byggene ved skolen. Alle skiltene består av acrylplater, noen med frostingsfolie, noen med farget acryl, og
bokstaver og kart i farget folie.
Tekstutformingen:
Ifølge «Sign Design Guide» av Barker og Fraser er det
viktig å bruke skrifttyper som er lettleste. Mest anbefalt
med groteskskrifter, altså skrift uten seriffer, men en del
seriffskrifter med beskjeden størrelse på seriffene er også
brukbare. Valget avhenger av bygningene, historisk kontekst og stil. I prosessen med å velge en skrifttype til bruk
i skiltsystemet, tok vi for oss et utvalg ulike grotesktyper
og utførte leselighetstester på disse; se Vedlegg 1. Vi fant
at Avenir ga best resultat i disse testene, og den passer
også godt stilmessig til vårt design. Vi har valgt å bruke
denne skrifttypen på all tekst i veifinningssystemet.
Både Barker/Fraser og Miller/Lewis peker på en del viktige retningslinjer ved teksutformingen på skiltene;
Faktorer som reduserer leseligheten:
· Overdrevent brede eller smale typer, eller for fantasifulle eller dekorerte.
·
·
·
·
·
Stor strekkontrast. Fordel med lik strektykkelse.
Kraftige seriffer.
Liten x-høyde i forhold til versalhøyden.
Kursiv og kondensering (smalnet bokstavbredde).
Bare versaler eller minuskler, altså bare store eller små
bokstaver. Anbefalt med stor forbokstav og resten av
ordet/linjen i små bokstaver.
· Ulike bokstavtyper på samme skilt.
Skriftstørrelse iht. Miller/Lewis:
(målt i x-høyde)
Dørskilt
3 cm
med lese­
avstand inntil
15 meter
Innendørs retnings­
4 cm
angivende skilt
med lese­
avstand inntil
20 meter
Innendørs og utendørs
6 cm
oversiktsskilt
med lese­
avstand inntil
30 meter
Bygningsnavneskilt
20 cm
med leseavstand inntil
100 meter
Vi har fulgt anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis ang. bruk av piler, og har brukt en pil etter ISO 7001
til de retningsangivende skiltene.
Skiltene med a) analyse av gammelt og b) forslag til nytt:
Bygningsnavn hovedbygning (G-bygget)
ved Høgskolen i Gjøvik:
a) Vi mener det burde være et skilt ved inngang G-bygg
som tydeliggjør at dette er hovedbygningen ved Høgskolen
i Gjøvik, evt også at informasjon, bibliotek, kantine etc
befinner seg her. Inngangen burde også ha et skilt hvor
det står Høgskolen i Gjøvik.
b) Vi har designet et skilt i ufarget acryl med bokstavene i
farget acryl foran og en frostefolie på baksiden for å gi en
god bakgrunn for bokstavene. Dette vil stå i stil med den
nye fasaden. En x-høyde på 500 mm gir god leselighet på
lang avstand.
Bygningsnavn A–G-bygg (Bokstavskilt):
a) Vi mener bygningsnavneskiltene er utformet hensiktsmessig og tilfredsstillende, evt bortsett fra at teksten
kunne vært noe mindre fet. Imidlertid synes vi løsningen
med en felles H-benevnelse på bygningsmassen C-F er
uhensiktsmessig. Vi anser det som nødvendig å se på navneangivelse av all bygningsmasse på nytt.
b) De nye skiltene vil bestå av ufarget acryl med blå folie
på forsiden, og bokstaven og en kant rundt i hvit folie.
Avenir er mindre fet enn teksten på de gamle skiltene, og
leseligheten på avstand vil forbedres.
Utendørs oversiktsskilt:
a) Problematisk med eksisterende:
Alle bygninger har samme farge og samme vekt
H-bygningen fremstår som massiv, og ikke som flere mindre bygninger bygd sammen rundt et atrium.
P-plassene er mer iøynefallende enn bygningene ved første blikk, fordi blåfargen her er tyngre enn oransjefargen
på bygningene. (dette vil også gjøre det vanskelig for folk
å lage en mental modell av området, siden P-plassene blir
så framtredende).
Inkonsekvent bruk av farger på bygningsnavn (svart på
kart, oransje på oversikt og blå på selve bygningene).
Veiene på kartet er tilfeldig og ikke korrekt gjengitt. Noen
er utelatt og noen er gitt feil vekt.
Det kommer ikke tydelig frem hva kartene egentlig viser,
Høgskolen, Arena Kallerud...
Skiltene bruker for liten skrift, slik at det blir uleselig
– selv når du står ganske nærme, og gjør det uleselig hvis
det skal reproduseres i liten størrelse (ref. Wayfinding .45)
Bra med eksisterende:
Kartet forenkler og gjør det delvis lett å få oversikt over
Høgskole- og Arena Kallerud-området.
Størrelsen er stor, og vil hjelpe folk med synshemminger
b) Ved å utforme det nye kartet slik vi har gjort, ønsker vi
å gjøre det lettere å kjenne igjen omgivelsene fra kartet,
bl.a. ved at høydeforskjellen på bygningene kommer frem
på kartet og at H-bygningen har blitt til C–F-bygningene.
I tillegg har vi forsøkt å dele opp informasjonen slik at det
skal bli lettere å finne på kartet det man leter etter. Det
nye kartet har acryl bakgrunn med frostet folie, og kartet
og teksten i farget folie. Alle mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og
Miller/Lewis.
Innendørs oversiktsskilt:
a) Problematisk med eksisterende:
Inkonsekvens i bruk og utforming av oversiktsskilt og
kart i de forskjellige bygningene.
H-bygningen fremstår som massiv, og ikke som flere mindre bygninger bygd sammen rundt et atrium.
Skilt i fløy D:
Vanskelig å forstå ut i fra kartet at det oransje feltet faktisk er fløyen du befinner deg i.
De blå viser til bygninger som henger sammen, mens på
andre skilt er blå felt p-plasser.
Korridorene er gitt sort farge, noe som sidestiller dem med
utefargen.
Inngangene er markert med en strek som symboliserer en
åpen dør – vanskelig å se at dette er en dør.
Skrifttypen er – mildt sagt – spesiell og lite flatterende, og
inkonsekvent.
b) Vi har designet en prototype på innendørs oversiktsskilt som skal følges i alle bygningene. Vi ønsket å gi en
god oversikt over hele bygget med alle plan, innganger,
utganger, heis og toaletter. Dette har acryl bakgrunn med
frostet folie, og kartet og teksten i farget folie. Bygningsbokstaven med planangivelse følger designet fra bygningsbokstavene utendørs. Alle mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og
Miller/Lewis.
Innendørs retningsgivende skilt:
a) Innendørs merking er inkonsekvent og mangelfull, og
dessuten stedvis villedende.
Inkonsekvens innen skrifttype og skriftstørrelse, bruk
av store og små bokstaver og piltyper. I A-bygningen har
noen av retningsskiltene trappesymbol med mennesker i
istedenfor piler.
Plasseringen av de forskjellige skilter er inkonsekvent og
lite gjennomtenkt.
b) Vi har designet nye retningsgivende skilt hvor vi har
fulgt anbefalingene mhp bruk av versaler/minuskler,
skrifttype, skriftstørrelse og bruk av piler. De har acryl
bakgrunn med frostet folie, bokstaver i sort folie og piler
i sort folie på hvit bakgrunn. Vi har også valgt å bruke
en del piktogrammer som tilleggsinformasjon, som kantinesymbol, toalettsymboler, rullestolsymbol, heissymbol
etc. Bygningsnavn brukes også i de tilfeller hvor det er
hensiktsmessig for å lette navigeringen fra et bygg til et
annet. Disse bokstavene følger da utformingen fra utendørsbokstavene og bokstavene på det innendørs oversiktsskiltet. Der hvor retningsgivende skilt peker mot flere
destinasjoner, og evt også i ulike retninger, er informasjonen gruppert retningsvis. Bokstavene har en x-høyde på
30 mm, jmf. Barker/Fraser og Miller/Lewis.
Dørskilt:
a) Dørnummer står på dørene. Det har muligens vært et
felles system, men nå eksisterer det mange ulike måter å
vise dørnummeret. Mangler et gjennomført, gjennomtenkt
system. Det mest vanlige i A-bygget i dag er selvklebende
bokstaver og tall i øvre hjørne på samme side som dørhåndtaket. I H-bygget er det selvklebende bokstaver/tall
midt på døra. Her er det også bindestrek mellom bokstaven og tallet i romnummeret. Ofte er det tilfeldige, «hjemmesnekrede» løsninger på dørene i tillegg til ulike andre
skilt. F.eks. i kjelleren i A-bygget, hvor fargelaboratoriene
har sitt eget merke ved alle dører, Fiber har sin logo på
døra og Kopisentralen har egen info på sin dør. Flere av
disse skiltene inneholder informasjon som åpningstider
etc. Det er åpenbart behov for et standardisert system for
tilleggsinformasjon på/ved/i nærheten av dører.
Veldig mange rom har timeplaner og annen informasjon
tapet på døra. Det er behov for et felles system for dette.
b) Dørskiltene er utformet slik at det er enkelt å skifte ut
informasjon om rommet. Det består av en «holder» i acryl
hvor øvre del er frostet med folie og hvor romnummeret
står i blå folie. Nedre del er uten frostefolie slik at man
kan lese teksten på en transparent som er sluppet bak
acrylplaten. Dette vil hindre at det oppstår et utall ad­hocløsninger hver gang rominformasjonen skal endres.
Mal for rominformasjonen finnes i designmanualen. Alle
mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis.
Timeplanholder:
Vi har utformet en enkel timeplanholder som skal plasseres sammen med dørskiltet. Denne består av en acrylplate som er brettet dobbel, og hvor man kan legge inn
en transparent eller et A4-ark med timeplan eller annen
informasjon. Dermed vil man også her beholde et helhetlig
uttrykk gjennom hele bygningsmassen, istedenfor dagen
utallige varianter. Mal for timeplanen finnes i designmanualen.
Referanser:
vf-intro.pdf s. 34–36 og 38–49
Miller, Colette and David Lewis (1999). Wayfinding: effective wayfinding and signing systems. London: Stationery
Office.
Barker, Peter and Fraser, June: Sign Design Guide. JMU
Access Partnership, London.
Kriterier iflg: «Sign design guide»
Vedlegg: Tabell skrifttest.