Årsrapport 2014 - Rauma Energi Nett

Årsrapport
2014
Administrerende direktør har ordet
Rauma Energi AS
oppnådde tilfredsstillende resultater
for 2014, konsernets
resultat før skatt ble på
24,2 mill. kr, tilsvarende
tall for 2013 var 27,7
mill. kr. Det har i år
ikke vært nødvendig
å foreta avsetninger
eller kostnadsføringer
av vesentlig karakter.
Resultat etter skatt
er «normalisert» og
ble på 14,8 mill. kr, i
motsetning til fjorårets underskudd etter
skatt. Konsernet har en
bokført balanse på 320
mill.kr.
Alf Vee Midtun
Nettdriften fikk redusert sin inntektsramme
med 8,1 mill. kr. sett
i forhold til 2013, en
vesentlig nedgang av
rammevilkårene som
gjenspeiler redusert
resultat i nettdriften.
Varslet inntektsramme for 2015 viser en
økning i rammevilkårene på om lag 2 mill. kr,
samt en videre økning
frem i tid.
Kraftprisen falt med 5 øre/ kWh på den nordiske kraftbørsen –
fra 29,7 øre/ kWh til 24,7 øre/ kWh. Etterspørselen av strøm var
større enn produsert mengde i Midt-Norge. Så områdeprisen
for vår region ble noe høyere enn systemprisen, selskapet
oppnådde en gjennomsnittlig salgspris på sin kraftproduksjon
på 26,2 øre/ kWh. I midlertid ble 2014 nok et tørrår, produsert
mengde ble redusert med 14 % sett i forhold til et normalår.
Datterselskapene kan vise til nok et solid år med god underliggende drift, samlet sett bidrar datterselskapene med 10
mill. kr. før skatt, derav kraftomsetningen med 6,6 mill. kr. i
overskudd før skatt.
Ny IA-avtale fra 1. juli ble signert av Rauma Energi.
Regelverket for oppfølging av sykefraværet ble endret i juli da
ny avtale for Inkluderende Arbeidsliv (IA) for perioden 2014-
2018 trådde i kraft. De viktigste endringene kommer ikke i selve IA-avtalen, men i regelverket for oppfølging av sykmeldte.
Partene ønsker å gi virksomhetene mer tillit, og endringene
skal forhindre unødvendig oppfølging, med andre ord det
skal være enklere å være IA-virksomhet. Den nye avtalen bygger på tillitt og gir virksomhetene mer tid til målrettet forebyggende arbeid og oppfølging.
Styret
Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med
aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak.
Styret består av 56 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte.
Sykefraværet i selskapet har blitt redusert fra 5,4 til 3,3 % siste
år. Om en snur litt på det, kan en si at en har et veldig høyt
nærvær, hele 96,7 %. Det er sterke tall og en svært gledelig
utvikling.
Styret har i 2013
hatt nedenstående
sammensetning:
Uten strømmen stopper Norge og smarttelefonen går til
«icing». Alt behøver strøm, noe man tar som en selvfølge. De
fleste viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer er avhengige av elektrisk kraft for å kunne fungere. Den gjensidige
avhengigheten mellom ulike infrastrukturer og sektorer er
stor. Dette medfører at bortfall av strøm på ett område vil ha
konsekvenser for en rekke andre viktige samfunnsområder.
Norske husholdninger bruker i snitt 16 000 kilowattimer strøm
årlig. Strømprisen utgjør omtrent en tredjedel av den samlende strømregningen. Like store deler er nettleie, og skatter og
avgifter. Vår gode tilgang på konkurransedyktig vannkraft og
et effektivt sluttbrukermarked, bidrar til at Norge har blant de
laveste strømprisene i Europa.
Kraft skaper attraktive distriktskommuner og bidrar med
rundt 50 milliarder til fellesskapet. Samtidig gir næringen
arbeid til 15 000 mennesker over hele landet og kilde til infrastruktur og inntekter som muliggjør et attraktivt tjenestetilbud til kommune - Norge. Norsk kraftproduksjon er utslippsfri
og derfor ei viktig brikke i klimakampen, mens resten av
Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning
fornybar i tråd med EUs 2020-mål.
Selskapet har investert betydelig den siste tiden. Det ble
i fjor investert for 40,6 mill. kr. Utbygging av Herje kraftverk
ble påstartet sommeren 2014 og skal stå ferdig til sommeren
2015. Dette prosjektet har alene en kostnadsramme på 47
mill. kr, om lag halvparten av denne investeringen ble foretatt
i fjor. Videre ble det investert 12,9 mill. kr i distribusjonsnettet
i form av oppgradering og nyanlegg. Selskapet er inne i en
svært aktiv investeringsfase på produksjonssiden og nettsiden. En slik fase krever dyktige og dedikerte medarbeidere,
hittil utførte prosjekt viser at selskapet er i besittelse av en slik
kompetent organisasjon. For å bruke Abraham Lincoln sine
ord; det beste med fremtiden er at den kommer en dag om
gangen. Vi skal være beredt.
Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av
de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden.
Styremedlemmer:
Arne Hop (Styreleder)
Magnhild Vik
Sigrun Nelly Vevang
Parley Augustson
Alf Inge Remen
Varamedlemmer:
Marit Valde Singelstad
Gudrun Herje Langseth
Arne Hoem
Kjell Krohn
John Kjell Reiten
Observatør:
John Kjell Reiten
F.v. Alf Vee Midtun, Parley Augustson, Heidi Ekrem, Arne S. Lillehagen, Marit Nauste, Levi B. Mikalsen, Alf Inge Remen, David Grøvdal.
Foran fra venstre: Magnhild
Styremedlemmer:
Varamedlemmer:
Observatør:
Vik,Styreleder:
Arne Hop, Sigrun Nelly
Arne S.
Lillehagen
Parley Augustson
Arne Hop
Levi Bårdsnes Mikalsen
Vevang.
Bak
fra venstre:
Marit Nauste
Magnhild Vik
Alf Ingen Remen, Parley
David Grøvdal
Kjell Krohn
Augustson, Alf Vee Midtun,
Heidi Ekrem
Torbjørn Rødstøl
Levi B. Mikalsen.
Alf Inge Remen
Yvonne Wold
Styrets beretning
beretning
Styrets
VIRKSOMHETENS
VIRKSOMHETENS ART
ART
Rauma Energi
Energi AS har avsluttet
sitt nittende
en og tyvende
som aksjeRauma
avsluttet sitt
år somåraksjeselskap
selskap
at det
ble omorganisert
1. januar
Selskapet
etter
at etter
det ble
omorganisert
1. januar
1994. 1994.
Selskapet
driver
driver
nettvirksomhet
kraftproduksjon.
nettvirksomhet
som er og
drift
og vedlikehold Nettvirksomheten
av høy- og lavspent
innebærer
drift og vedlikehold
av høylavspent
distribusdistribusjonsnettet
til og med 24
kV i og
Rauma
kommune,
i tiljonsnettet
til
og
med
24
kV
i
Rauma
kommune.
Kraftprodukslegg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk.
jonen
foregår i Verma
kraftstasjon
og Berild kraftverk,
nytt på
Administrasjon,
driftssentral
og montørstasjon
er lokalisert
kraftverk
på
Herje
blir
satt
i
produksjon
fra
sommeren
2015.
Øran på Åndalsnes.
Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på
Øran på Åndalsnes.
RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER:
Rauma
Kraft
RAUMAEnergi
ENERGI
AS AS
HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER:
Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetningsselskap som
fremstår
Rauma
Energi
Kraft som
AS den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma
kommune
og i tillegg
landsdekkende
på
Selskapet
ble opprettet
01.07.94,
og ervære
et rent
kraftomutvalgte produkter.
setningsselskap
som fremstår som den naturlige kraft- og
energileverandøren
i Rauma
kommune
skal ikunder
tillegg utenfor
være
Selskapet hadde et godt
resultat
i 2012.og
Antall
landsdekkende
på utvalgte
område er blitt redusert
sisteprodukter.
tiden, samtidig som andre aktører
Selskapet
hadde et godt resultat
også
i 2014.
Salg utenfor
er trend
vi må jobbe
tar større markedsandeler
i Rauma.
Dette
eget område
hatt en betydelig
sistefor
år, prisendringer
mens lever- i
aktivt
for å snu.har
Kraftomsetningen
er vekst
eksponert
2
ansen fra andre aktører til vår kommune har blitt redusert.
Kraftomsetningen
er eksponert
for prisendringer
i kraftmarkekraftmarkedet. Selskapet
har sikringsstrategier
som gir
tilfredsstildet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende
styring med den finansielle risiko.
Rauma Energi Bredbånd AS
Rauma Energi
Bredbånd23.06.03.
AS
Selskapet
ble opprettet
og driver salg og drift av
Selskapet
ble opprettet
23.06.03.
og driver
salg og
bredbåndstjenester
i Rauma
kommune.
Selskapet
hardrift
som mål å
av
bredbåndstjenester
i
Rauma
kommune.
Selskapet
dekke kundene sine behov for kommunikasjon har
og samsom mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon
handling
gjennom
en
framtidsretta
bredbåndsteknologi.
og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Bredbåndsselskapet har hatt en fin utvikling i antall
fiberkunder den siste tiden. Selskapet hadde et meget godt
iresultat
tillegg ble
en vekst i bedriftsmarkedet. Selskapet hadde et
ogsådet
i 2014
positivt resultat også i 2012.
Rauma Energi Eiendom AS
Rauma
Energi
Eiendom01.12.98
AS
Selskapet
ble opprettet
og er et rent eiendomsselskap som ble
driver
utleie til01.12.98
forretning
næringsvirksomhet.
Selskapet
opprettet
og og
er et
rent eiendomsselskap
Selskapet
godtillikviditet,
ogog
leverer
jamne og tilfredsstilsom driverhar
utleie
forretning
næringsvirksomhet.
Selskapet
lende
resultater.
har god
likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2012.
3
Styrets beretning
Andre eierforhold
Rauma Energi AS har eierandeler i selskapene Energi 1 Kraft,
Smart HUB AS, Trønderkraft, Langfjordforbindelsen AS,
Vengåkraft og samt noen lokale vassverk. Bokført verdi på
andre eierforhold beløper seg til ca. kr 290 000.
FORTSATT DRIFT
Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE
Sykefraværet var på 3,3 % i 2014, en nedgang på 2,1 % sammenlignet med 2013. Av totalt 34 mulige årsverk gikk i overkant ett årsverk tapt som følge av sykefravær. Selskapet har
som mål at sykefraværet skal være under 4,9 %, et mål som ble
oppnådd med klar margin og er det nest laveste fravær de siste
9 år.
For å ivareta ansvaret som inkluderende arbeidslivsbedrift,
IA-bedrift, legger bedriften stor vekt på systematisk arbeid for å
redusere sykefraværet. Dette gjøres ved å tilrettelegge arbeidssituasjonen for medarbeidere med behov for spesiell tilpasning
og følge opp langtidssykemeldte.
Det ble signert ny IA-avtale fra 1. juli. Regelverket for oppfølging av sykefraværet ble endret i juli da ny avtale for Inkluderende Arbeidsliv (IA) for perioden 2014-2018 trådde i kraft.
De viktigste endringene kommer ikke i selve IA-avtalen, men i
regelverket for oppfølging av sykmeldte. Avgangsalderen skal
økes i samsvar med selskapets seniorpolitikk. Helse-miljø og
sikkerhetsarbeid skal planlegges, rapporteres og prioriteres
på lik linje med den daglige drift. HMS er en fast agenda på
ledermøtene. Det ble i 2014 ikke registrert skade som førte
til fravær i bedriften. Selskapet er medlem av Stamina helse. I
2014 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på driftsavdelingen. Stamina har foretatt vernerunde inne og ute, samt
helsesamtaler.
Gjennomsnittsalderen på ansatte i Rauma Energi er 44 år. Vi har
nå kommet på en gjennomsnittsalder som er like i underkant
av bransjen ellers, alderssnittet for næringen i sin helhet er 45
år.
Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra
arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser
at det er behandlet 19 saker. De viktigste: Arbeidsplan for BHT
og AMU, og behandling av avviksmeldinger, gjennomgang og
oppfølging av vernerunder, orden og renhold, internkontrollsystem og etiske retningslinjer. Det gjennomføres regelmessige
allmannamøter og bedriften har en aktiv personalforening som
legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer.
LIKESTILLING
Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full
likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk
sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 34
ansatte er 3 kvinner. Av styrets 6 medlemmer er 4 menn og 2
kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner.
DET YTRE MILJØ
Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø,
men virksomheten med å produsere og transportere produktet
frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser - gjennom
inngrep i naturen og med hensyn til berøringsfare. Produksjon
av vannkraft har imidlertid miljømessige fordeler fremfor andre
former for energiproduksjon. Miljømessige konsekvenser blir i
størst mulig grad forebygget og avgrenset ved at aktivitetene
drives i henhold til lovpålagte krav og konsesjonsvilkår.
FRAMTIDIG UTVIKLING
Eierstrategi
Rauma kommune har i forbindelse med gjennomgang av
rollen som kraftkommune og eierskapet til Rauma Energi AS
utviklet en eierstrategi for Rauma Energi AS. Målsettingen med
eierstrategien er fra kommunen sin side blant annet å skape
forutsigbarhet for selskapet, og en tydelig og langsiktig opptreden fra eier. Eierskapet er langsiktig og industrielt og finansielt
motivert. Eierstrategien er vedtatt i kommunestyret.
4
Nye Verma kraftverk
Konsesjonen for bygging av nytt Verma kraftverk ble gitt av
Kongen i statsråd den 24. januar 2014. Den interne planlegginga av utbyggingsprosjektet er nå oppstartet. Grunneiere
på Verma som blir berørt av utbygginga er orientert per brev
og i et eget orienteringsmøte, samt påfølgende stedsbefaring
sammen med Rauma kommune. Selskapet har innledet et
samarbeid med Jernbaneverket i forbindelse med ny kryssing
av jernbanen ved Sletta.
Videre er det inngått en samarbeidsavtale med Istad Kraft AS
om gjennomføring av nettstudier for ny overføringsforbindelse
mellom kraftverket og Grytten trafostasjon.
Like før årsskiftet ble det sendt ut tilbudsforespørsel om konsulenttjenester for utbygginga, og etter sluttforhandlinger ble
det den 05.03.15 inngått kontrakt for oppdraget med Multiconsult AS. Det videre prosjekteringsarbeidet fortsetter nå fram
mot en investeringsbeslutning og med forventet byggestart
våren 2016.
Herje kraftverk
Den 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje
kraftverk, etter søknad sendt vinteren 2006 fra Rauma Energi.
Møre og Romsdal fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om
at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje genbank. NVE sendte klagen over til OED. Det
er i brev fra Olje- og energidepartementet datert 26.4.2013 gitt
endelig konsesjon for bygging av Herje kraftverk. Byggingen av
Herje kraftverk ble påbegynt sommeren 2014 og skal ferdigstilles sommeren 2015. Utbyggingen er i sin helhet finansiert
med fremmedkapital i form av låneopptak i bank. Finansieringsforespørselen har vært ute på anbud. Prosjektet ligger i
rute både økonomisk og tidsmessig.
Utbygging av distribusjonsnett
Selskapet er inne i en periode med høyt aktivitetsnivå. I 2014
ble det bygd 5 km ny høyspent luftlinje mellom Herje og Mork.
Eksisterende luftlinje var ved utløpet av sin levetid og ble revet.
Prosjektet ble samordnet med nettilknytning av Herje kraftverk
i 2015. Videre reinvestering av høyspentnettet på Nordsida
fortsetter i 2015. Med Herje kraftverk i drift og nyinvesteringer
i høgspentnettet vil leveringssikkerheten i denne delen av vårt
forsyningsområde øke.
I forbindelse med forsyning av Vågstrandstunnelen er det trekt
4,5 km høyspentkabler og etablert 5 nye nettstasjoner. Kabelforbindelsen gjennom tunnelen erstatter den gamle høyspentlinja over fjellet mellom Sauset og Våge, og en rasutsatt og
vanskelig tilgjengelig strekning av nettet er dermed eliminert.
I Kvartal 1 er det etablert en nettstasjon integrert i bygget, som
både forsyner Kvartal 1 og området rundt. En del av høyspentog lavspentnettet i sentrum ble lagt om og oppgradert.
I tillegg er det utført en rekke mindre utbygginger og vedlikeholdsarbeid i distribusjonsnettet.
Det vil også framover være et høyt aktivitetsnivå på nettvirksomheten, blant annet med bygging av ny Grytten
koblingsstasjon som det mest omfattende prosjektet.
Selskapskontroll
Selskapet mottok brev fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 datert
15. september 2014 om oppstart av selskapskontroll og egenerklæring fra styret i Rauma Energi AS.
Kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg pålegger
kontrollutvalget å gjennomføre selskapskontroll med kommunens selskaper. Det ble bedt om et oppstartsmøte sammen
med styreleder og daglig leder i Rauma Energi AS, der det ble
redegjort for oppdraget og prosessen videre. Oppstartsmøte
ble gjennomført høsten 2014. For å sikre en best mulig gjennomføring av kontrollen ble styret i Rauma Energi AS bedt om
å besvare ulike spørsmål om virksomheten.
Høringsutkast til rapport for selskapskontroll forelå vinteren
2015. De undersøkelser som revisjonen har gjennomført viser
at Rauma Energi AS styres i tråd med kommunestyrets vedtak
og intensjoner. Rauma Energi AS har gode oversikter over
selskapets økonomiske situasjon. Revisjonen har ikke avdekket
forhold som tilsier at selskapet ikke drives i samsvar med gjeldende lover, regler og vedtekter for selskapet. Revisjonen har
i forbindelse med selskapskontrollen gått gjennom dokument
for strategi og organisasjonsutvikling for 2013-2015. Videre har
Styrets beretning
revisjonen hatt tilgjengelig en rekke dokumenter vedrørende
risikoanalyse knyttet til finansiell, operativ og juridiske forhold.
Kontrollutvalget i Rauma kommune skal behandle rapport fra
selskapskontroll våren 2015, deretter vil kontrollutvalget avgi
rapport til kommunestyret om hvilke kontroller som er gjennomført, samt resultatene av disse.
Skattesak med sentralskattekontoret- rettslig prøving av
skatteklagenemndas vedtak
Rauma kommune og Rauma Energi inngikk i 2002 en avtale om
ansvarlig lån. Lånebeløpet utgjorde kr 60 000 000. Lånet ble
etablert ved at overkursfondet på kr 30 592 000 ble satt ned, og
omgjort til ansvarlig lån. Det resterende beløpet, kr 29 408 000,
ble besluttet utdelt i ekstra utbytte, og konvertert til ansvarlig
lån. Både utbytteutdeling og kapitalnedsettelse var besluttet
og gjennomført på korrekt måte.
Sentralskattekontoret for storbedrifter gjennomførte bokettersyn i 2009. Først 10. januar2013 gjorde Sentralskattekontoret
vedtak om endring av ligningen for Rauma Energi AS. Et vedtak som klassifiserte kapitaltilførselen som egenkapital. Dette
innebar at Rauma Energi AS ikke fikk fradrag for betalte renter
på lånet. Sentralskattekontorets vedtak ble påklaget til Skatteklagenemda 18. februar 2013 som gjorde vedtak i skattesaken 11. juni 2014.
Rauma Energi AS ble ikke gitt medhold i klagen. Skatteklagenemda har lagt avgjørende vekt på en vurdering av hvorvidt det
forelå tilbakebetalingsplikt. Etter nemndas vurdering medførte
pkt. 5 i låneavtalen at det ikke forelå en ubetinget tilbakebetalingsplikt. Nemnda la også vekt på at avtalen ikke inneholdt
bestemmelse om rett til heving av avtalen ved mislighold.
Skatteklagenemdas vedtak var avsagt med dissens. Ett av medlemmene stemt for å ta klagen til følge og oppheve Sentralskattekontorets vedtak
Selskapet er i likhet med sin advokat Helge Aarseth av den oppfatning at kapitalen som omfattes av avtalen om ansvarlig lån,
ikke kan ansees som egenkapitaltilførsel fra Rauma kommune,
og at selskapet har rett til skattemessige fradrag for gjeldsrenter på lånet. Rauma Energi hevder at Skatteklagenemndas
vedtak er uriktig når det ikke er gitt fradrag for renter selskapet
har betalt til Rauma kommune for ansvarlig lån. Selskapet har
derfor besluttet å bringe skatteklagenemndas vedtak inn til
rettslig prøving og stevnet saken inn for Romsdal tingrett. Hovedforhandling i saken er berammet til 21. mai 2015.
I regnskapsmessig sammenheng er kapitalen behandlet som
lån både i Rauma Energi AS sitt regnskap og i Rauma kommunes kommuneregnskap. Dersom Skatteklagenemndas
vedtak blir stående, vil det bety en samlet skattebelastning for
Rauma Energi AS i størrelsesorden ca. kr 16 mill. inkl. rente.
Beløpet ble skattemessig utgiftsført i årsregnskapet for 2013.
Konsesjonsavgift for Verma kraftverk
Selskapet har tidligere avsett konsesjonsavgift for perioden
1997-2014, samlet sett beløper det seg til 8,0 mill.kr. Endelig
fastsetting av konsesjonsavgifter og –kraft ligger for tiden i
OED til endelig avgjørelse etter at NVEs vedtak ble påklaget fra
kommunens side.
Samarbeid med andre selskaper
Rauma Energi har opparbeidet et godt samarbeid med andre
selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapene er stadig i utvikling
og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter.
I tillegg til avregning mot kraftbørsen og innkjøpssamarbeid,
samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og
regnskapssystem. Rauma Energi samarbeider med de øvrige
nettselskapene i fylket om felles innkjøp og montasje av AMS
(avanserte Måle- og Styringssystemer), også kalt smart strømmåler. Innføring av AMS-målere er et lovpålagt krav og skal
være innført i løpet av 2018.
Differensiert arbeidsgiveravgift
Med virkning fra 1. juli 2014 ble det foretatt store endringer i
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Endringen innebærer blant annet at energisektoren og transportsektoren er
klassifisert som såkalt unntatte sektorer, som innebærer at det
i utgangspunktet ikke er anledning til å beregne differensiert
arbeidsgiveravgift for bedrifter innenfor disse sektorene. Det
vil si at det beregnes arbeidsgiveravgift med full sats for lønn
innenfor både produksjon, distribusjon, bredbånd og kraftomsetning.
Et bedre organisert strømnett - Reiten-utvalget
Rapporten kommer med en del forslag til løsninger om den
framtidige organiseringen av strømnettet. Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille vil innebære økte kostnader
og byråkratisering. Videre kommer utvalget med forslag som
kan gi store endringer i nettstrukturen, uten at vi kan se at
hensynet bak er tilstrekkelig begrunnet eller konsekvensutredet. Kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille innebærer
at nettselskaper som driver med monopolvirksomhet, ikke kan
være i samme selskap som konkurranseutsatt virksomhet som
kraftproduksjon og strømsalg, men skilles ut som egne selskaper. Selskapet må ha eget styre, egen daglig leder og egne
ansatte.
Selskapets erfaring er at NVEs oppmerksomhet gjennom
lengre tid og det myndighetspålagte kravet til regnskapsmessig skille, innebærer at nøytralitetsaspektet hos selskapene er
vel ivaretatt. I det tilfellet at myndighetene ønsker ytterligere
økt fokus på nøytraliteten, er det selskapets oppfatning at økt
oppfølging og kontroll av dagens regelverk er å foretrekke framfor utvalgets forslag om et selskapsmessig og funksjonelt
skille. Dessuten vil nye regler som bl.a. innføring av Elhub gjøre
kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille mindre aktuelt.
Utvalget foreslår å endre kostnadsnormen fra 60 til 70 %.
Konsekvensen med denne endringen er at selskapenes egne
kostnader får mindre vekt. Myndighetene har ved gjentatte
anledninger lagt til grunn at det er langt alvorligere at det
investeres for lite i nettet, enn at det investeres for mye. Det er
ikke lenge siden myndighetene konkret vurderte å gå fra 60
% til 50 % for på den måten å sikre nødvendige investeringer i
nettet, da man her hadde en bekymring relatert til en eventuell
underinvestering i nettet.
Reiten-utvalgets utredning med sine innkomne hundre høringer vil bli behandlet i Stortinget i løpet av 2015.
Kapitalbehov og finansiering
Selskapet står ovenfor store investeringer i forbindelse med
utbyggingene av Herje-, Verma- og Kavlifoss kraftverk, som p.t.
er estimert til totalt 345 mill. kr. Dette sammenfaller med implementeringen av AMS, kostnad estimert til 18 mill. kr.
Eier ble orientert om disse planene på ekstraordinær generalforsamling 26.11.2013. Analysene som ble foretatt i arbeidet
med investeringsstrategien viste at Rauma Energi selv ville
være i stand til å løfte de planlagte investeringene og opprettholde et årlig utbytte til eier i størrelsesorden 8 mill. kroner.
Selskapet har som målsetting å leve opp til dette.
Samlet er de planlagte investeringene større enn dagens
bokførte verdi av Rauma Energi konsernet. For å få finansiert utbyggingene vil det bli stilt vesentlig strengere krav til
finansielle nøkkeltall som egenkapitalandel enn ved tidligere
låneopptak. Selskapet ser det som nødvendig å styrke likviditeten og egenkapitalen frem mot disse investeringene.
STILLING OG RESULTAT
Rauma Energi oppnådde et resultat for 2014 før skatt på 23,3
mill. kr, tilsvarende tall for 2013 var 27,2 mill. kr. Resultat etter
skatt ble på 14,2 mill. kr, tilsvarende tall for 2013 var minus 0,7
mill. kr. etter ekstraordinære avsetninger og kostnadsføringer.
For konsernet ble overskuddet før skatt 24,2 mill. kr og resultat
etter skatt 14, 8 mill. kr, tilsvarende tall i 2013 var henholdsvis
28,2 mill. kr og minus 0,3 mill. kr.
Nettdriften fikk redusert sin inntektsramme med 8,1 mill. kr
sett i forhold til 2013, en vesentlig nedgang av rammevilkårene
som gjenspeiler redusert resultat i nettdriften. Varslet inntektsramme for 2015 viser imidlertid en økning i rammevilkårene på
2 mill. kr.
5
Noter til regnskapet 2014
Styrets beretning
Kraftprisen falt siste året med 5 øre/ kWh på den nordiske
kraftbørsen – fra 29,7 øre/ kWh til 24,7 øre/ kWh. Områdeprisen
i Midt-Norge er høyere enn systemprisen, så selskapet oppnådde en gjennomsnittlig salgspris på sin kraftproduksjon på 26,
2 øre. I midlertid ble 2014 nok et tørrår, produsert mengde ble
redusert med 14 % sett i forhold til et normalår.
Rauma Energi hadde i 2014 er omsetning på 78,4, mill. kroner.
For konsernet ble omsetningen på 111,7 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på ca. 7 % i konsernet, mens omsetningen i morselskapet er redusert med 11 %. Driftsresultatet i 2014 ble på
16,8 mill. kroner i morselskapet, og 27,6 mill. kroner i konsernet.
Dette er henholdsvis 8,8 mill. kroner og 6,1 mill. kroner lavere
enn i 2013.
Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 59,7 mill. kroner.
I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill.
kroner. Ansvarlig lån forrentes med Nibor + 2 % pro anno, noe
som ga en renteinntekt på 2,3 mill. kroner til Rauma kommune
i 2014. Investeringene i varige driftsmidler var på 41,1 mill. kroner mot 20,0 mill. kroner i 2013. Investeringen er finansiert via
drift og låneopptak på 18 mill. kroner. Bokført verdi av varige
driftsmidler i morselskapet var på 246 mill. kroner og i konsernet 252 mill. kroner.
Resultatregnskap
Resultatregnskap
- mor/konsern
Rauma Energi
AS
Finansiell risiko:
Markedsrisiko
Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på
kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i
spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nord Pool før en går inn i leveringsperioden.
Forvaltning av egenproduksjon er tråd med selskapets vedtatte
sikringsstrategi.
Kredittrisiko
Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle
sine forpliktelser anses som lav.
DISPONERING AV ÅRSRESULTAT
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet for 2014:
Foreslått utbytte
Avsatt til annen egenkapital
Med de foreslåtte disponeringer er egenkapitalandelen for
konsernet og morselskapet på 48 % og 39,7 %, totalrentabilitet
er på henholdsvis 9,3 % og 9,4 %.
Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende
regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde
av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av KPMG avdeling
Ålesund. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Rune I.
Grøvdal.
Åndalsnes, den 31.12.2014
09.04.2015
kr. 9 000 000
kr. 5 192 139
Morselskap
Rauma Energi
ASAS
Rauma
Energi
Kontantstrømsoppstilling
Rauma Energi AS
2014
2014
Rauma Energi Konsern
2013
2013
40 551 541
46 050 208
23 271 257
27 245 679
27 271 371
33 026 208
-11 641 097 0-23 556 316 0
0 0
0
12 140
071
10 584 145 10 2068997
979 343
-74
392 057 -276
096 759
78 407
88 055
-954 931
-3 203 175
-2 7715953
581 791 2 7054255
839 225
-7 3523146
037 913 8492511
950 397
0 0
0
4 547
20149
830 192 10 919
22300
572 702
12 140 071
10 206 997
20958
016 452 24 891
21155
879 400
17 163
61 606 419
62 448 721
16 8000 639
25 607 038
-41 142 993
-26 783 223
0
0
9
868
339
7
796
-152 752
-137 044 080
42
836
167 527
2 541 000
1 420 000
659 143
834 673
318
074
495 612
-38 754 745
-25 500 267
4 276 064
7 356 966
141 710
298 285
6 470 618
1 638 641
18 000 269
10 600 000
-4 166
668
668 679
23 271 257 -4 166
27 245
-12 000 000
-8 000 000
0 118
9 079
27 983 175
Driftsinntekter og driftskostnader
Note
-2 175 780
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
26 573 459
28 749 243
Kontanter
og kontantekvivalenter 01.01
Overføringer
9 000 000
8 000 000
Avsatt til utbytte
kontantekvivalenter
31.12
6 8165273
192 139 26 573 459 0 Kontanter
Avsatt tilogannen
egenkapital
0
8 737 496
Overført fra annen egenkapital
14 192 139
-737 496
Sum disponert
15
Rauma Energi AS
6
2014
2014
2013
2013
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Salgsinntekt nett
40 551 541
46 050 208
Resultat før skattekostnad
24 182 840
28 166 919
Salg egenproduksjon kraft
27 271 371
33 026 208
Periodens
betalte
skatt
-11
817
541
-24
057 163
Andre salgsinntekter
35 014 707
34 953 204
Tap/gevinst
ved
salg
av
anleggsmidler
0
0
Leieinntekter
3 522 765
2 457 801
Ordinære
avskrivninger
12
990
607
11
019
230
Andre driftsinntekter
5 313 208
3 387 915
Endring
i varelager
-74 392
-208 004
Sum driftsinntekter
2, 6
111 673 591
119 875 336
Endring i kundefordring
-1 915 771
-5 223 201
Endring
i leverandørgjeld
-1791
731 212 4 839 4225
075 600
Kjøp av
overf.tj/elkraft
5 581
Endring
-7 352
849 511
Nettapi pensjonsmidler/-forpliktelse
0 146 2 950 397
Poster
klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter
0 21 108 286
0
Varekostnad
22 473 776
Endring
i andre tidsavgrensningsposter
101 375 22 572 2702
649 582
Lønnskostnader
3, 4
20 8305192
Avskrivning på driftsmidler
12
12 990 607
11 019 230
Annen
driftskostnad
18
22 217
Netto
kontantstrøm
fra operasjonelle aktiviteter
19365
383 760 23 70017017
272 474
Sum driftskostnader
84 093 731
86 189 858
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Driftsresultat
27 579 1859
Innbetalinger
ved salg av varige driftsmidler
900 00033 685 479
0
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-41 142 993
-26 783 223
Finansinntekter
Utbetalinger
ved kjøpogavfinanskostnader
aksjer/andeler i andre foretak
0
Inntekt
på
investering
i
datterselskap
7
0
150
000
Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs)
-152 752
-137 044
Renteinntekt
foretak
i samme konsern
0
0
Innbetalinger
på fra
andre
lånefordringer
(korts./langs)
0
Annen renteinntekt
976 801
1 242 069
Annen
finansinntekt
504
Netto
kontantstrøm
fra investeringsaktiviteter
-39928
395 745 770
-26216
920 267
Annen rentekostnad
4 530 272
7 357 152
Annen finanskostnad
348 476
323 693
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Resultat av finanskostnader
-3 397 020
-5 518 560
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld
18 000 269
10 600 000
Utbetalinger
ved
nedbetaling
av
langsiktig
gjeld
-4
166
668
166 668
Ordinært resultat før skattekostnad
24 182 839
28 166 -4
919
Utbetalinger av utbytte
-12 000 000
-8 000 000
Inn-/utbetalinger
0 28 463 308
0
Skattekostnadav
påkonsernbidrag
ordinært resultat
5, 16
9 385 739
kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
1 833
601 139 -1 566-737
668 496 Netto
14 192
Årsoverskudd
15
-19 757 186
Konsern
833 601 -296 -1
566 668
14 797 1100
389
-18 178 384
-11 214 461
37 766 575
48 981 036
9 000 000
8 000 000
19100
588 191
37 766
5 797
0 575
0
8 296 389
14 797 100
-296 389
Side 1
7
Noter til regnskapet 2014
Noter til regnskapet 2014
Balanse
- mor/konsern
Balanse
Rauma
Energi AS
Balanse
- mor/konsern
Balanse
Rauma
Energi AS
Rauma Energi AS
Rauma Energi AS
Kontantstrømsoppstilling
Morselskap
Konsern
Rauma Energi AS
2014
2014
2013
2013
24 891 155
Eiendeler
Note
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Anleggsmidler
Resultat før skattekostnad
Immaterielle eiendeler
Periodens betalte skatt
Fallrettigheter
12
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
Utsatt skattefordel
5
Ordinære avskrivninger
Sum immaterielle eiendeler
Endring i varelager
Endring i kundefordring
Varige driftsmidler
Endring i leverandørgjeld
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom
Endring
i pensjonsmidler/-forpliktelse
Maskiner
og anlegg/driftsløsøre
Poster
klassifisert
inv.- eller fin.aktiviteter
Anlegg under som
utførelse
Endring
i
andre
tidsavgrensningsposter
Sum varige driftsmidler
10, 12
Netto
kontantstrøm
fra operasjonelle aktiviteter
Finansielle
anleggsmidler
Kontantstrømmer
fra investeringsaktiviteter
Lån til foretak i samme
konsern
Innbetalinger
ved
salg
av varige
driftsmidler 8
Investeringer i aksjer
og andeler
Utbetalinger
ved
kjøp
av
varige
driftsmidler
Obligasjoner og andre fordringer
5, 17
Utbetalinger
ved kjøpanleggsmidler
av aksjer/andeler i andre foretak
Sum finansielle
Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs)
Innbetalinger
på andre lånefordringer (korts./langs)
Sum anleggsmidler
-38 754 745
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-25 500 267
Investeringer i datterselskap
7
5 155 925
5 155 925
0
2 541 000
0 414
292
292 414
-41 1426993
578 938-26 7831223
344 194
12 0270 277
9 3330 533
-152 752
-137 044
2264
541 896
000 882 1234
420 916
000 654
Kontantstrømmer
Omløpsmidler fra finansieringsaktiviteter
18 000 269
10 600 000
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld
-4 1662668
ved nedbetaling
langsiktig gjeld
173 327 -4 1662668
098 935 Utbetalinger
Lager av varer
og annen av
beholdning
-12 000 000
-8 000 000
Utbetalinger av utbytte
0
Inn-/utbetalinger
Fordringer av konsernbidrag
16 755 114
15 800 183
Kundefordringer
kontantstrøm
1 833
11601
862 440 -1 5667668
985 790 Netto
Andre
fordringer fra finansieringsaktiviteter
28 617 554
23 785 973
Sum fordringer
9
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-19 757 186
-2 175 780
6 816 273
26 573 460
Bankinnskudd, kontanter o.l.
9, 11
26 573 459
28 749 243
Kontanter og kontantekvivalenter 01.01
37 607 153
52 458 367
Sum omløpsmidler
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12
6 816 273
26 573 459
302 504 035 287 375 021
Sum eiendeler
2014
2014
2013
2013
24 182 840
28 166 919
-11 817 541
-24 057 163
8 000 000
8 000 000
0
0
7 330 697
9 362 147
12 990 607
11 019 230
15 330 697
17 362 147
-74 392
-208 004
-1 915 771
-5 223 201
-1 731 212
4 075 600
217 257
632
211 153
609
-7
352
146
4 987 948
5 067849
265 511
22 146 313 0
0 0
5
101
375
2
649
244 391 893 216 220 874 582
19 383 760
17 272 474
0
0
0
0
1 900
292
414000
292 414 0
6-41
578142
938993 1 -26
344783
194 223
6 871 352
1 636 608 0
-152 752
-137 044
0
266 593 942 235 219 629
-39 395 745
Rauma Energi AS
Kontantstrømsoppstilling
Morselskap
Rauma Energi Konsern
23 271 257
27 245 679
-11 641 097
-23 556 316
8 000 000
8 000 000
0
7 342 014
9 055 739
12 140 071
10 206 997
15 342 014
17 055 739
-74 392
-276 096
-954 931
-3 203 175
-2 771 953
210 393 330 2 705
203255
460 117
-7 3524146
849
987 948
5511
067 265
0 0
22 146 313
4237
547 527
149 591 10208
919 527
300 382
17 163 958
Rauma Energi AS
-26 920 267
18 000 269
10 600 000
-4 166
-4 166
2 173
327668 2 098
935 668
-12 000 000
-8 000 000
0
0
27 152 660
25 236 889
1 833
-1 566
1 703
687601 2 904
588 668
28 856 347
28 141 477
-18 178 384
-11 214 461
19 588 190
37 766 575
37 766 575
48 981 036
50 617 864
68 006 987
19 588 191
37 766 575
317 211 806 303 226 616
Rauma Energi AS
2014
Rauma Energi Konsern
2013
2014
2013
60 000 000
60 000 000
23 271 257
27 245 679
60 000 000
60 000 000
-11 641 097
-23 556 316
0
12 140 071
10 206 997
60 144 585
49 267 740
-74 392
-276 096
60 144 585
49 267 740
-954 931
-3 203 175
-2 771 953
705 255
120 144 585 2109
267 740
-7 352 146
849 511
0
4 547 149
10 919 300
17 163 958
Egenkapital og gjeld
Note
Innskutt egenkapital
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Aksjekapital 6000 à 10000
14
Resultat før skattekostnad
Sum innskutt egenkapital
Periodens betalte skatt
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
Opptjent egenkapital
Ordinære avskrivninger
Annen egenkapital
Endring i varelager
Sum opptjent egenkapital
Endring i kundefordring
Endring i leverandørgjeld
Sum egenkapital
15
Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse
Poster
klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter
Gjeld
Endring
i andrefor
tidsavgrensningsposter
Avsetning
forpliktelser
0
2 270 154
Pensjonsforpliktelser
4
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
24 891 155
0
2 270 154
Sum avsetning for forpliktelser
0 000
60 000
60 000 000
-41 142
993
59 666 933-26 783
45223
833 332
0
0 332
119 666 933 105 833
-152 752
-137 044
2 541 000
1 420 000
5 239 107
Konsern
8 011 060
Kontantstrømmer
fra gjeld
investeringsaktiviteter
Annen langsiktig
Innbetalinger
ved
salg
av
varige driftsmidler
Ansvarlig lån
Utbetalinger
ved
kjøp
av
varige
Gjeld til kredittinstitusjonerdriftsmidler
Utbetalinger
vedlangsiktig
kjøp av aksjer/andeler
i andre
Sum annen
gjeld
10,foretak
13
Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs)
Innbetalinger
andre lånefordringer (korts./langs)
Kortsiktigpågjeld
Leverandørgjeld
kontantstrøm
-38 7548745
541 393-25 500
11267
641 097 Netto
Betalbar
skatt fra investeringsaktiviteter
5, 16
5 932 675
5 974 463
9 000 000
8 000 000
18 000
33269
979 342 10 600
36000
377 175
-4 166
668 517 -4 166
668 795
62 692
70 003
-12 000 000
-8 000 000
182 3590 450 178 107 281
Skyldig offentlige avgifter
Kontantstrømmer
fra finansieringsaktiviteter
Utbytte
Innbetalinger
ved opptak
av ny langsiktig gjeld 6
Annen kortsiktig
gjeld
Utbetalinger
ved nedbetaling
Sum kortsiktig
gjeld av langsiktig gjeld
Utbetalinger av utbytte
Inn-/utbetalinger
Sum gjeld av konsernbidrag
kontantstrøm
fra gjeld
finansieringsaktiviteter
1302
833 504
601 035 -1287
566 375
668 021 Netto
Sum
egenkapital og
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-19 757 186
-2 175 780
26 573 459
28 749 243
Åndalsnes,
den 31.12.2014
31.12.2014
09.04.2015
Kontanter og kontantekvivalenter
01.01
Åndalsnes,
09.04.2015
6 816 273
26 573 459
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12
2014
2014
2013
2013
60 000 000
60 000 000
24 182 840
28 166 919
60 000 000
60 000 000
-11 817 541
-24 057 163
0
0
12 990 607
11 019 230
92 356 453
80 874 648
-74 392
-208 004
92 356 453
80 874 648
-1 915 771
-5 223 201
-1 731 212
152 356
453 140 8744 075
648 600
-7 352 146
849 511
0
0
5 101 375
2 649 582
0
0
19 383 760
2 270 154
17 272 474
2 270 154
1 900
60 000
000000 60 000 000 0
-41
142
59 666 933993 45 -26
833783
332223
119 666 933 105 833 332 0
-152 752
-137 044
0
9 113 298
10 844 510
8-39
541395
393745 11 -26
817920
541267
6 408 169
6 302 203
9 000 000
8 000 000
10 600
12 18
125000
561269 17 284
228000
-4 166
-4 166
45 188
420668 54 248
481 668
-12 000 000
-8 000 000
164 855 353 0162 351 968 0
1 833
-1 566
317 211
806601303 226
616 668
-18 178 384
-11 214 461
37 766 575
48 981 036
19 588 191
37 766 575
Marit Nauste
styremedlem
Steffen Arne Lillehagen
styreleder
Alf Inge Remen
nestleder
Parley Albert Augustsson
styremedlem
Heidi Ekrem
styremedlem
Alf Vee Midtun
adm.dir.
David Grøvdal
styremedlem
Rauma Energi AS
8
Side 1
Rauma Energi AS
Side 2
9
Rauma Energi AS
Rauma Energi AS
Kontantstrømanalyse
Noter
Kontantstrømsoppstilling
Rauma Energi AS
Rauma Energi Konsern
2014
2013
23 271 257
-11 641 097
0
12 140 071
-74 392
-954 931
-2 771 953
-7 352 146
27 245 679
-23 556 316
4 547 149
10 206 997
-276 096
-3 203 175
2 705 255
849 511
0
10 919 300
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
Periodens betalte skatt
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
Ordinære avskrivninger
Endring i varelager
Endring i kundefordring
Endring i leverandørgjeld
Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse
Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter
Endring i andre tidsavgrensningsposter
17 163 958
24 891 155
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Note11- Regnskapsprinsipper
Regnskapsprinsipper --mor
Note
morog
ogkonsern
konsern
Generelt
Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold
av energiloven.
2014
2013
24 182 840
-11 817 541
0
12 990 607
-74 392
-1 915 771
-1 731 212
-7 352 146
0
5 101 375
28 166 919
-24 057 163
0
11 019 230
-208 004
-5 223 201
4 075 600
849 511
0
2 649 582
19 383 760
17 272 474
1 900 000
-41 142 993
0
-26 783 223
0
-137 044
Aksjer m.m.
Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har
selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt
fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte
pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4.
0
-41 142 993
0
-152 752
2 541 000
-26 783 223
0
-137 044
1 420 000
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak
Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs)
Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs)
-38 754 745
-25 500 267
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-39 395 745
-26 920 267
18 000 269
-4 166 668
-12 000 000
0
10 600 000
-4 166 668
-8 000 000
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld
Utbetalinger av utbytte
Inn-/utbetalinger av konsernbidrag
18 000 269
-4 166 668
-12 000 000
0
10 600 000
-4 166 668
-8 000 000
0
1 833 601
-1 566 668
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
1 833 601
-1 566 668
-19 757 186
-2 175 780
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
-18 178 384
-11 214 461
26 573 459
28 749 243
Kontanter og kontantekvivalenter 01.01
37 766 575
48 981 036
6 816 273
26 573 459
Kontanter og kontantekvivalenter 31.12
19 588 191
37 766 575
-152 752
0
Klassifisering
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som
anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter
regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig
gjeld.
Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på
grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid.
Varelager
Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer.
Fordringer/Kundefordringer
Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap.
Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av
nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på
pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene.
Driftsinntekter og kostnader
Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader
sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med.
Nettinntektene inntektsføres ihht regelverk gitt fra styresmaktene ved NVE, som fastsetter årlig inntektsramme for
selskapet. Inntekstrammen skal gi dekning for netteier sine faktiske kostnader, og en rimelig avkastning på investert kapital.
Hvert år blir avviket mellom faktiske tariffinntekter og godkjent inntekt utregnet i form av en mer-/mindreinntekt.
Akkumulert mer/-mindreinntekt blir regnskapsført som enten en gjeld til nettkunder eller en fordring på nettkundene. Av
akkumulert mer-/mindreinntekt blir det beregnet renter, basert på en rentesats fastsatt av NVE.
Skattekostnad og utsatt skatt
Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt.
Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og
naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i
den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og
friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto
grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig
produksjon de siste sju årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kWh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten.
10
11
Sum
før aktivering av eget arbeid
Pensjonskostnader
Aktivering
av eget arbeid
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
før aktivering av eget arbeid
Aktivering av eget arbeid
Antalllønnskostnader
årsverk
Sum
Rauma Energi AS
Rauma Energi AS
Noter
Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og
Utsatt
skatt i resultatregnskapet
er skatt
endringer i midlertidige
mellom skattemessige
og
regnskapsmessige
verdier. I stedet
for å beregnet
vise åretspå
skattemessige
disposisjonerforskjeller
brutto i regnskapet,
bokføres skatteeffekten
regnskapsmessige
I stedet Utsatt
for å vise
skattemessige
disposisjoner
brutto i regnskapet,
bokføres
skatteeffekten
som en del av åretsverdier.
skattekostnad.
skattårets
avsettes
som langsiktig
gjeld i balansen.
I den grad utsatt
skattefordel
som
en delutsatt
av årets
skattekostnad.
skatt avsettes
som ihht
langsiktig
gjeld i balansen.
denøvrig
gradnote
utsatt5.skattefordel
overstiger
skatt,
medtas utsattUtsatt
skattefordel
i balansen
god regnskapsskikk.
SeIfor
Det blir også
overstiger
utsattskatt
skatt,vedr
medtas
utsatt skattefordel
i balansen
ihht god regnskapsskikk.
Se for øvrig
note 5. Det blir også
avsatt for utsatt
grunnrenteskatt,
beregnet
på midliertidige
forskjeller på driftsmidler
i kraftverkene.
avsatt for utsatt skatt vedr grunnrenteskatt, beregnet på midliertidige forskjeller på driftsmidler i kraftverkene.
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet.
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet
viser konsernets
situasjon
når konsernselskapene
betraktes
regnskapsmessig
enhet.
Det konsoliderte regnskapet
omfatterøkonomiske
morselskapet
og datterselskapene
Rauma Energi
Kraftsom
AS,en
Rauma
Energi Bredbånd
Det
konsoliderte
regnskapet
omfatter
morselskapet
og datterselskapene
Rauma Energi
Kraft AS,Alle
Rauma
Energi Bredbånd
AS og
Rauma Energi
Eiendom
AS, hvor
morselskapet
har direkte kontrollerende
eierinteresser.
transaksjoner
og
AS
og Rauma Energi
Eiendom
AS, hvor morselskapet
har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og
mellomværende
mellom
konsernselskapene
er eliminert.
mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert.
Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi.
Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi.
Note
Inntekter
Note
2 -2Inntekter
Note 2 Inntekter
Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE.
Rauma
Energi
AS6sin
effektivitet
er kontrollert
av NVE. med hensyn til merDet vises
til note
nårprissetting
det gjelderog
hvordan
detteinnen
er tattnettvirksomhet
hånd om i regnskapet
og i NVE-rapport
Det
vises
til
note
6
når
det
gjelder
hvordan
dette
er
tatt
hånd
om
i
regnskapet
og
i
NVE-rapport
med hensyn til mer/mindreinntekt.
/mindreinntekt.
Tall i 1000
Tall
i 1000
SEGMENT-REGNSKAP
DistribusjonsTeleØvrig
Avstemming
Sum selskap
Produksjon
SEGMENT-REGNSKAP
2013
DistribusjonsTeleØvrig
Avstemming
virksomhet
virksomhet
Eliminering
nett
Sum selskap
Produksjon
2013
2014
virksomhet
virksomhet
Eliminering
nett
DRIFTSINNTEKTER
DRIFTSINNTEKTER
Energisalg
27 271
139
27 410
Energisalg
27 271
139
27
Nettinntekter
41 951
-2 691
40 410
426
Nettinntekter
41 951
-2 691
40
Andre driftsinntekter
375
3 730
6 402
63
10 426
570
Andredriftsinntekter
driftsinntekter
375
402
63
10 407
570
Sum
27 646
41 951
3 730
6 541
-2 628
78
Sum driftsinntekter
27 646
41 951
3 730
6 541
-2 628
78 407
DRIFTSKOSTNADER
DRIFTSKOSTNADER
Nettap
3 395
901
2 321
137
Nettap
34 395
901
321
506
Kjøp av overføringstjeneste
1 419
52 326
492
-3 137
075
4 506
Kjøp
av overføringstjeneste
12 419
5 326
-3 075
Lønnskostnader
20
830
828
13
629
1 854
2 492
499
Lønnskostnader
20 830
25 828
13
1 854
23 499
-63
Andre driftskostnader
734
637
11 629
355
366
173
Andre
20
637
11
355
366
3 173
63
Avogdriftskostnader
nedskrivninger
12 734
140
35 921
6 456
1 511
252
-164
Av- og
nedskrivninger
12 605
140
921
456
511
252
Sum
driftskostnader
143 706
396 087
31 731
6 416
-3-164
039
61
Sum driftskostnader
14 706
39 087
3 731
6 416
-3 039
61 605
Noter
2014125
DRIFTSRESULTAT
12 940
2 864 til regnskapet
-1
411
16 801
DRIFTSRESULTAT
12 940
2 864
-1
125
411
16 801
Rauma Energi AS
Noter
253 892
319 659
679
-5 062
252 468
797
20 892
830 659
191
25
-5 062 468
33
20 830 191
264 485
057 863
793
-3 913
240 162
410
22 485
572 863
701
26
-3 913 162
32
22 572 701
Ytelserårsverk
til adm. dir.
Antall
33
32
Lønn
1 003 631
Annen godtgjørelse
14 196
Ytelser
til adm. dir.
Sum
017 631
827
Lønn
1 003
Annen godtgjørelse
14 196
Adm. dir. er medlem i selskapets ordinære pensjonsordning i KLP, og oppebærer
årlig827
ytelse via denne
Sum
1 017
ordningen. Det er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 måneders
oppsigelsestid.
Hvis adm.
dir. blirordinære
oppsagt har
han rett på 12i måneders
etterlønn med
Adm.
dir. er medlem
i selskapets
pensjonsordning
KLP, og oppebærer
årligeventuelt
ytelse viafradrag
denne for
lønn fra ny Det
arbeidsgiver.
ordningen.
er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 måneders
oppsigelsestid. Hvis adm. dir. blir oppsagt har han rett på 12 måneders etterlønn med eventuelt fradrag for
Godtgjørelser
til styret
lønn
fra ny arbeidsgiver.
Rauma Energi AS
268 143
Datterselskap til styret
192 228
Godtgjørelser
460 143
371
Rauma Energi AS
268
Datterselskap
192 228
Revisor
460 371
Kostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler seg som følger:
Morselskap
Konsern
Revisor
Lovpålagt
revisjon
211
472
297 seg
172som følger:
Kostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler
Andre attestasjonstjenester Morselskap
37 238
45
222
Konsern
Skattemessig
bistand
109
134
Lovpålagt revisjon
211 125
472
297 005
172
Andre tjenester
12
390
15
attestasjonstjenester
37 238
45 390
222
Sum
370 125
225
491 005
789
Skattemessig
bistand
109
134
Andre tjenester
12 390
15 390
Sum
370 225
491 789
Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser
Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser
Kollektiv
pensjonsforsikring/ AFP-ordning
Note 4 Pensjonskostnader,
-midler og -forpliktelser
Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket
Kollektiv
pensjonsforsikring/
AFP-ordning
gjennom pensjonsordning
i Kommunal
Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i
henhold
til
tariffavtalen
i
kommunal
sektor.
Fordi dettariffestede
foretas en fordeling
av den aktuarmessige
risiko
Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære
tjenestepensjonsordningen
er dekket
mellom alle
foretakene, kommunene
ogLandspensjonskasse.
fylkeskommunene som
deltar
i ordningen,
tilfredsstiller
deni
gjennom
pensjonsordning
i Kommunal
Denne
ordningen
gir en
definert ytelse
kriterienetilfor
det som betegnes
som en
Multiemployer-plan.
kravene
henhold
tariffavtalen
i kommunal
sektor.
Fordi det foretasPensjonsordningen
en fordeling av dentilfredsstiller
aktuarmessige
risiko til
Obligatorisk
Foretakspensjon.
mellom
alle foretakene,
kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den
kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til
Pensjonsforpliktelse
overfinansiert, inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.
5 081 992
Obligatorisk
Foretakspensjon.
Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013
-2 270 154
Økning i 2014
352 992
146
Pensjonsforpliktelse
overfinansiert, inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.
57 081
Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013
-2 270 154
Økning i 2014
7 352 146
Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.
Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.
All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som
administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler.
Lønnskostnader
Lønn og feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre ytelser
Sum før aktivering av eget arbeid
Aktivering av eget arbeid
Sum lønnskostnader
Antall årsverk
12
Ytelser til adm. dir.
Lønn
Annen godtgjørelse
2014
19 636 086
2 684 097
3 319 679
252 797
25 892 659
-5 062 468
20 830 191
2013
19 739 586
2 448 074
4 057 793
240 410
26 485 863
-3 913 162
22 572 701
33
32
1 003 631
14 196
13
Noter til regnskapet 2014
Berild Kraftverk
Verma
Kraftverk
Normrente
ved beregning av friinntekt
Berild
Kraftverk
Normrente ved beregning av friinntekt
Rauma Energi
Energi AS
AS
Rauma
Noter
1 261
243 907
485
1,50
%
1 243
485
1 308
328 090
148
1,50
%
1 328
148
2014
-15 0112014
779
-259
531
-15 011 779
32
782
-259 531
32 782
-5 081 992
5-112
081 000
992
847 000
070
-112
-9 421
847 466
070
2013
-13 7142013
187
-113
924
-13 714 187
40
978
-113 924
40 978
-2 270 154
-2 270 154
-129 000
-56 374
-129
000
-16 242
-56 661
374
Endring
-1 Endring
297 592
-145
607
-1 297 592
-8
196
-145 607
-8 196
-2 270 154
-5
081
992
-2 270 154
17 992
000
-5 081
903
444
17 000
6 821
903 196
444
Grunnlag for beregning av utsatt skatt
Utsatt skattefordel (27 %)
-9 421 466
-2 543 796
-16 242 661
-4 385 518
6 821 197
1 841 723
Utsatt skattefordel (27 %)
Forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftverk som
er
i posisjonknyttet
for grunnrentebeskatning
Forskjeller
til driftsmidler i kraftverk som
Utsatt
skattefordel
(30
%)
er i posisjon for grunnrentebeskatning
-2 543 796
-4 385 518
1 841 723
-15 994 064
-4 994
798 064
219
-15
-15 567 402
-4 567
670 402
221
-15
-4 670 221
-9 055 739
-426 662
-127 662
999
-426
-127 999
1 713 724
-7 342 015
-9 055 739
1 713 724
Noter
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt
Sammensetning av årets pensjonskostnad:
Sammensetning av årets pensjonskostnad:
Årets pensjonsopptjening
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad
Rentekostnad
Forventet avkastning
Forventet avkastning
Bokført virkning av planendring
Bokført virkning av planendring
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift
Resultatført andel av estimatavvik
Resultatført andel av estimatavvik
Årets beregnede pensjonskostnad
Årets beregnede pensjonskostnad
2014
2014
2 948 887
2 948 887
3 208 989
3 208 989
-2 270 460
-2 270 460
-7 679 230
-7 679 230
412 066
412 066
1 580 537
1 580 537
-1 799 211
-1 799 211
2013
2013
2 518 263
2 518 263
2 782 083
2 782 083
-1 794 537
-1 794 537
0
0
371 616
371 616
681 928
681 928
4 559 353
4 559 353
3,20 %
3,20 %
2,30 %
2,30 %
2,75 %
2,75 %
2,50 %
2,50 %
4,40 %
4,40 %
4,00 %
4,00 %
3,75 %
3,75 %
3,50 %
3,50 %
Økonomiske forutsetninger:
Økonomiske forutsetninger:
Forventet avkastning
Forventet avkastning
Diskonteringsrente
Diskonteringsrente
Årlig lønnsvekst
Årlig lønnsvekst
Årlig økning i grunnbeløp
Årlig økning i grunnbeløp
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt
Varige driftsmidler
Fordringer
Varige
driftsmidler
Gevinst
– og tapskonto
Fordringer
Avsetninger
Gevinst – ogmv
tapskonto
Pensjonsforpliktelse
Avsetninger
mv
Pensjonsmidler
Pensjonsforpliktelse
Mindreinntekt
Pensjonsmidler
Urealisert
gevinst/tap trading
Mindreinntekt
Sum
Urealisert gevinst/tap trading
Sum
Grunnlag for beregning av utsatt skatt
Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt til 45% på aldersgruppen 62-66 år.
Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt til 45% på aldersgruppen 62-66 år.
Medlemsstatus per 1.1.2015 i selskapets pensjonsordning:
Medlemsstatus per 1.1.2015 i selskapets pensjonsordning:
Antall aktive:
33
Antall aktive:
33
Antall pensjonister:
33
Antall pensjonister:
33
Utsatt skattefordel (30
%)
31 %
Sum utsatt skattefordel i balansen
Sum utsatt skattefordel i balansen
Note
Skattekostnad
Note
5 - 55Skattekostnad
Note
Skattekostnad
Resultatført skatt på ordinært resultat:
Resultatført skatt på ordinært resultat:
Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat
Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatt
Naturressursskatt
Naturressursskatt
Skatt vedr. tidligere år
Skatt vedr. tidligere år
Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema
Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema
Årets endring utsatt skattefordel grunnrente
Årets endring utsatt skattefordel grunnrente
Tilleggskatt for 2012
Tilleggskatt for 2012
- Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten
- Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten
Total skattekostnad resultat
Total skattekostnad resultat
2014
2014
2013
2013
4 467 533
4 467 533
4 073 860
4 073 860
1 467 789
1 467 789
-1 176 000
-1 176 000
1 841 723
1 841 723
-127 998
-127 998
-1 467 789
-1 467 789
9 079 118
9 079 118
7 387 510
7 387 510
4 253 587
4 253 587
1 518 742
1 518 742
14 577 126
14 577 126
1 733 637
1 733 637
-391 462
-391 462
422 777
422 777
-1 518 742
-1 518 742
27 983 175
27 983 175
Betalbar skatt i årets skattekostnad:
Betalbar skatt i årets skattekostnad:
Ordinært resultat før skatt
Ordinært resultat før skatt
Permanente forskjeller inkl mottatt utbytte
Permanente forskjeller inkl mottatt utbytte
Endring i midlertidige forskjeller
Endring i midlertidige forskjeller
Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet
Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet
23 271 257
23 271 257
96 357
96 357
-6 821 195
-6 821 195
16 546 419
16 546 419
27 245 679
27 245 679
4 749 751
4 749 751
-5 611 465
-5 611 465
26 383 965
26 383 965
4 467 533
4 467 533
4 073 860
4 073 860
8 541 393
8 541 393
7 387 510
7 387 510
4 253 587
4 253 587
11 641 108
11 641 108
Noter til regnskapet 2014
Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %)
Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28
27 %)
Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt)
Betalbar grunnrenteskatt (30
31 % av positiv grunnrenteinntekt)
Sum betalbar skatt i balansen
Sum betalbar skatt i balansen
Rauma Energi AS
Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt
Verma Kraftverk
Berild Kraftverk
Normrente ved beregning av friinntekt
Varige driftsmidler
Fordringer
-4 798 219
-7 342 015
Betalbar skatt
Rauma Energi AS
8 541skatt
393
Betalbar
Rauma
Energi
Kraft
AS
Rauma Energi AS
8 541 3930
Noter til regnskapet
2014
Rauma
Energi
Bredbånd
AS
0
Rauma Energi Kraft AS
0
Rauma
Energi
Eiendom
AS
Rauma Energi AS
Rauma Energi Bredbånd AS
00
Effekt
av
eliminering
interngevinst
og
konsernbidrag
Rauma Energi Eiendom AS
0
SUM
8
541
393
Effekt av eliminering interngevinst og konsernbidrag
Rauma Energi AS - konsern
Årets skattekostnad:
Årets skattekostnad:
14
-9 421 466
-9 421 466
Rauma Energi AS - konsern
Rauma Energi AS - morselskap
Rauma Energi AS - morselskap
Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt
1,50 %
2014
261 907
1 243 485
1,50 %
2014
-15 011 779
-259 531
2013
-13 714 187
-113 924
SUM
8 541 393
1,50 %
-16 242 661
-16 242 661
6 821 196
6 821 197
Skattekostnad
9 079 118
Skattekostnad
792 118
105
91 079
489
588
1 792 105
412 588
817
489
-2 387
412 889
817
9
385
738
-2 387 889
9 385 738
Note
Mer-/mindreinntekt
Note
6 - 6Mer-/mindreinntekt
Årets endring fremkommer slik:
2013
308 090
1 328 148
1,50 %
Endring
-1 297 592
-145 607
MER-/MINDREINNTEKT
MER-/MINDREINNTEKT
INNGÅENDE SALDI
Inngående saldo merinntekt
Inngående saldo renter merinntekt
2014
60 000
69 000
KORREKSJON MER-/MINDEINNTEKT
Korreksjon mindreinntekt
83 000
ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT
Årets mindreinntekt
Årets avsetning renter merinntekt
Årets avsetning/tilbakeføring renter mindreinntekt
133 000
2 000
69 000
UTGÅENDE SALDO
Utgående saldo merinntekt
Utgående saldo renter mindreinntekt
110 000
2 000
INNTEKTSRAMME OG AVKASTNINGSGRUNNLAG
Inntektsramme
Avkastningsgrunnlag
36 116 000
89 834 000
15
Inntektsramme
Avkastningsgrunnlag
Avkastningsgrunnlag
Noter
36 834
116 000
89
89 834 000
Noter
til regnskapet
Rauma
Energi 2014
AS
Rauma
Energi AS
Noter
Noter til regnskapet 2014
Rauma Energi AS
Note 7 Datterselskap
Note
Datterselskap
Note
7 - 7Datterselskap
Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes:
Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes:
Ansk.
Eierandel
Selskapets
Selskapets
Balanseført
Ansk. stemmeandel
Eierandel
Selskapets
Selskapets
Balanseført
tidspunkt
egenkapital
resultat
verdi i mor
Firma
tidspunkt
stemmeandel
egenkapital
resultat
verdi
mor
Firma Energi Kraft AS
Rauma
01.07.1994
100 %
29 534 130
4 845 319
500i 000
Kraft AS AS 01.12.1998
01.07.1994
29
534 163
130
845 627
319
500 185
000
Rauma Energi Eiendom
100 %
5 874
14 116
4 492
Eiendom AS
01.12.1998
874 500
163
116 156
627
4 492
Rauma Energi Bredbånd
AS 23.06.2003
100 %
15 959
1 324
163 185
740
Rauma
Energi
Bredbånd AS 23.06.2003
100 %
1 959 500
1 324 156
163 925
740
Sum
aksjer
i datterselskap
5 155
Sum aksjer i datterselskap
5 155 925
Noter til regnskapet 2014
Note
8 - 8Aksjer,
verdipapirer
m.v.
Note
Aksjer,
verdipapirerog
ogandeler
andeler iiandre
andre foretak
foretak m.v.
Noter
til regnskapet
Note 8 Aksjer, verdipapirer og andeler i andre
foretak
m.v.
Rauma Energi 2014
AS
Rauma Energi AS
Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap.
Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap.
Anleggsmidler
Anskaffelseskost
Balanseført verdi
Anleggsmidler
Anskaffelseskost
Balanseført
verdi
Diverse aksjer
292 414
292 414
Diverse
aksjer
292
414
292
414
Note 9 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. - morselskapet
Note
Mellomværendemed
med selskap
selskap iisamme
Note
9 - 9Mellomværende
sammekonsern
konsernm.v.
m.v.- -morselskapet
morselskapet
Konsernet har en konsernkonto-ordning. Samlet innskudd på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd
iKonsernet
morselskapet,
ogkonsernkonto-ordning.
inngår i mellomværende
med innskudd
datterselskapene.
har en
Samlet
på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd
i morselskapet, og inngår i mellomværende med datterselskapene.
31.12.2014
31.12.2013
Langsiktig fordring konsernet
31.12.20140
31.12.2013
564 7580
1 026 054
Kundefordringer
Langsiktig fordring konsernet
Andre
fordringer inkl. utbytte og konsernb 10 288
994 054
376
564 641
758
1 026
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Andre fordringer inkl. utbytte og konsernb 10 288 6410
1 994 3760
Annen
kortsiktig gjeld
16 335 4770
-1 535 5840
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
16 335 477
-1 535 584
Note 10 Pantstillelser og garantier
Note
10 10
- Pantstillelser
Note
Pantstillelserog
og garantier
garantier
Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende:
2014
2013
Gjeld
til kredittinstitusjoner:
Bokført
gjeld som er sikret ved pant og lignende:
2014
2013
Rauma
AS
59 666 933
45 833 332
Gjeld tilEnergi
kredittinstitusjoner:
Konsernet
Rauma
Energi AS
59 666 933
45 833 332
Konsernet
59 666 933
45 833 332
Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld:
Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld:
Bygninger, maskiner med mer (Berild)
92 643 569
95 007 309
Bygninger, maskiner med mer (Berild)
92 643 569
95 007 309
Påkravsgaranti overfor Nasdaq med selvskyldner kausjon på kr 10 000 000 med pant i fast eiendom,
fordringer
og driftstilbehør.
Påkravsgaranti
overfor Nasdaq med selvskyldner kausjon på kr 10 000 000 med pant i fast eiendom,
fordringer og driftstilbehør.
Note
12 12
- Varige
immaterielleeiendeler
eiendeler
Note
Varigedriftsmidler
driftsmidler og
og immaterielle
Note 12 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Rauma Energi AS
Datter
Konsern
Maskin,
Rauma Energi AS
Datter
Konsern
Fallrettiginventar og
Anlegg og
Bygninger,
Note 12 Varige driftsmidler
og immaterielle
Maskin, eiendeler
heter
lignende.
bygninger
løsøre, tomt
Merverdi
Fallrettig- inventar og
Anlegg og
Bygninger,
Anskaffelseskost 01.01.
8 000 000 Rauma
23 551
035 AS328 695 023 Datter
13 973 838 Konsern
1 968 547
Energi
heter
lignende.
bygninger
løsøre, tomt
Merverdi
Tilgang i året
1 464 900
17 531 780
Maskin,
Anskaffelseskost 01.01.
8 000 000
23 551 035
328 695 023
13 973 838
1 968 547
Avgang i året
Fallrettig-inventar ogAnlegg og Bygninger,
Tilgang i året
1 464 900
17 531 780
Anskaffelseskost 31.12
8 000 000 lignende.
25 015 935 bygninger
346 226 803 løsøre,
13 973
1 968 547
heter
tomt838 Merverdi
Avgang i året
Anskaffelseskost 01.01.
8 000 000
23 551 035
328 695 023
13 973 838
1 968 547
Anskaffelseskost 31.12
8 000 000
25 015 935
346 226 803
13 973 838
1 968 547
Akk. avskrivninger
01.01.
18
483 900
769
125
234 780
907
6 280 344
1 968 547
Tilgang
i året
1 464
17 531
Akk. avskrivninger
31.12.
20 027 986
135 833 474
7 130 880
1 968 547
Avgang
i året
Akk. avskrivninger 01.01.
18 483 769
125 234 907
6 280 344
1 968 547
Bokført
verdi pr. 31.12
31.12
8 000 000
4 987
210
6 842
Anskaffelseskost
25
015 948
935
346 393
226 329
803
13
973 958
838
1 968 547
Akk. avskrivninger 31.12.
20 027 986
135 833 474
7 130 880
1 968 547
Bokført verdi pr. 31.12
8 000 000
4 987 948
210 393 329
6 842 958
Årets avskrivninger
avskrivninger 01.01.
1 544
10 234
598 907
567
850 344
536
Akk.
18
483 217
769
125
6 280
1 968 547
Akk. avskrivninger 31.12.
20 027 986
135 833 474
7 130 880
1 968 547
Årets avskrivninger
1 544 217
10 598 567
850 536
Økonomisk
levetid
5-15948
år
år
5-20958
år
5- år
Bokført
verdi
pr. 31.12
8 000 000
4 987
210 20-75
393 329
6 842
Avskrivningsplan
Ingen
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Økonomisk levetid
5-15 år
20-75 år
5-20 år
5 år
Årets avskrivninger
1 544 217
10 598 567
850 536
Avskrivningsplan
Ingen
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
I tillegg kommer anlegg under arbeid med kr. 22 146 313 som gjelder utbygging av Herje kraftverk.
Økonomisk levetid
5-15 år
20-75 år
5-20 år
5 år
I tillegg kommer anlegg under arbeid med kr. 22 146 313 som gjelder utbygging av Herje kraftverk.
Avskrivningsplan
Ingen
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Note 13 Langsiktig gjeld
Konsern
Konsern
Totalt
avskrivbare
Totalt
376 188 443
Konsern
avskrivbare
18 996 680
376 188 443
Totalt
18 996 680
395 185 123
avskrivbare
376 188 443
395 185 123
151
967 680
567
18 996
164 960 887
151 967 567
230 185
224 123
236
395
164 960 887
230 224 236
12 967
990 567
607
151
164 960 887
12 990 607
230 224 236
12 990 607
Note
13 13
- Langsiktig
Note
Langsiktiggjeld
gjeld
I tillegg
kommer
anlegg
under
arbeid
kr. 22 146 slutt.
313 som
utbygging
av Herje
Gjeld
som
forfaller
mer enn
5 år
etter med
regnskapsårets
Allegjelder
eksterne
låneopptak
gjøreskraftverk.
i morselskapet.
Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet.
Rauma
AS og gjeld
konsern
2014
2013
Note 13Energi
Langsiktig
Gjeld
til
kredittinstitusjon
24
208
324
10
749
992
Rauma Energi AS og konsern
2014
2013
Gjeld
som lån
forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak
Ansvarlig
40 000gjøres
000 i morselskapet.
40 000 000
Gjeld til kredittinstitusjon
24 208 324
10 749 992
Ansvarlig lån
40 000 000
40 000 000
Rauma
Energi
AS og konsern
2014
2013
Finansielle
instrumenter
Følgende
rentebytteavtale er inngått:
Gjeld
til kredittinstitusjon
24 208 324
10 749 992
Finansielle instrumenter
Berild
Kraftverk
Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en40rente
I tillegg
kommer margin
Ansvarlig
lån
000 på
0002,78%.40
000 000
Følgende rentebytteavtale er inngått:
til banken.
Berild Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en rente på 2,78%. I tillegg kommer margin
Herje Kraftverk
Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin
Finansielle
instrumenter
til banken.
banken.
Følgende rentebytteavtale ertilinngått:
Herje Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin
Berild Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en rente på 2,78%. I tillegg kommer margin
til banken.
banken.
Note 14 Aksjekapital og til
aksjonærinformasjon
Herje Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin
Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
tilAS
banken.
Aksjonærene i Rauma Energi
per 31.12.2014:
Antall
Pålydende per
Aksjonærene
i Rauma Energi
AS per 31.12.2014:
Note
14 - Aksjekapital
og aksjonærinformasjon
aksjer Eierandel Stemmeandel
aksje
Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Antall
Pålydende per
Rauma kommune
6 000
100 %
100 %
10 000
aksjer Eierandel Stemmeandel
aksje
Aksjonærene i Rauma Energi AS per 31.12.2014:
Rauma kommune
6 000
100 %
100 %
10 000
Antall
Pålydende per
aksjer Eierandel Stemmeandel
aksje
Rauma kommune
6 000
100 %
100 %
10 000
Note
11 11
- Bundne
Note
Bundnemidler
midler
Note 11 Bundne midler
Det er i Rauma Energi AS avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk, kr 1 041 321. Som sikkerhet
for
handel
avAS
råvarer
påmidler
Nasdaq
er det
per 31.12.2014
deponert
Default
Fund
Detfinansiell
er i Rauma
Energi
avsatt
påOMX
særskilt
bankkonto
til skattetrekk,
kr innskudd
1 041 321.i Som
sikkerhet
og
Accountavmed
til sammen
kr. 325
231.
for Collateral
finansiell handel
råvarer
på Nasdaq
OMX
er det per 31.12.2014 deponert innskudd i Default Fund
og Collateral Account med til sammen kr. 325 231.
I tillegg har selskapet stilt bankgaranti for krafthandel. Saldo på avregning og reguleringskonto for
finansiell
handel
av råvarer
på NASDAQ
gjennom
Markedskraft
utgjør
per. 31.12.2014 erfor
I tillegg har
selskapet
stilt bankgaranti
forOMX
krafthandel.
Saldo
på avregning
og reguleringskonto
kr.
1 906 425.
finansiell
handel av råvarer på NASDAQ OMX gjennom Markedskraft utgjør per. 31.12.2014 er
kr. 1 906 425.
16
17
Rauma Energi AS
Noter
Note 15 Egenkapital
Note
Egenkapital
Note
15 15
- Egenkapital
Note
15
Egenkapital
Rauma Energi AS
Rauma
Rauma Energi
Energi AS
AS
Egenkapital 01.01
Årets resultat01.01
Egenkapital
Egenkapital 01.01
Ordinært
utbytte
Årets
Årets resultat
resultat
Prinsippendring
pensjonsforpliktelse
Ordinært
Ordinært utbytte
utbytte
Egenkapital 31.12
Prinsippendring
Prinsippendring pensjonsforpliktelse
pensjonsforpliktelse
Egenkapital
Egenkapital 31.12
31.12
Konsernet
Konsernet
Konsernet
Egenkapital 01.01
Årets resultat01.01
Egenkapital
Egenkapital 01.01
Prinsippendring
pensjonsforpliktelse
Årets
Årets resultat
resultat
Ordinært
utbytte
Prinsippendring pensjonsforpliktelse
pensjonsforpliktelse
Prinsippendring
Egenkapital
31.12
Ordinært utbytte
utbytte
Ordinært
Egenkapital 31.12
31.12
Egenkapital
Aksjekapital
60 000 000
Aksjekapital
Aksjekapital
60
60 000
000 000
000
60 000 000
60
60 000
000 000
000
Aksjekapital
60 000 000
Aksjekapital
Aksjekapital
60
60 000
000 000
000
60 000 000
60 000
000 000
000
60
Annen EK
49 267 740
Annen
Annen EK
EK
14 192 740
139
49
49 267
267 740
-9 000 139
000
14
14 192
192 139
5 000
684 000
706
-9
-9 000 000
605 144
585
684
5 684 706
706
60
60 144
144 585
585
Sum
109 267 Sum
740
Sum
14 267
192 740
139
109
109 267 740
-9 192
000 139
000
14
14 192 139
5 000
684 000
706
-9
-9 000 000
1205 144
585
684
5 684 706
706
120
120 144
144 585
585
Annen EK
80 874 648
Annen
Annen EK
EK
14 797 648
100
80
80 874
874 648
5 684 100
706
14
14 797
797 100
-95 000
684 000
706
5 684
706
92
356
-9 000
000 454
000
-9
000
92 356
356 454
454
92
Sum
140 874 Sum
648
Sum
14 874
797 648
100
140
140 874 648
5 797
684 100
706
14
14 797 100
-95 000
684 000
706
5 684
706
152
356
-9 000
000 453
000
-9
000
152 356
356 453
453
152
Note 16 Bokettersyn skatt - ansvarlig lån
Note
16 16
- Bokettersyn
skatt-- ansvarlig
- ansvarlig
Note
16
Bokettersyn skatt
skatt
ansvarlig
lånlån
Note
Bokettersyn
lån
Det ble i 2009 avholdt bokettersyn i selskapet . Hovedspørsmål i saken er hva som er riktig skattemessig klassifisering av
det
kapitalbeløp
Rauma kommune har
ytet til Rauma Energi As ii saken
henhold hva
til den inngåtte
låneavtalen. Rauma
Energi AS
Det
Det ble
ble ii 2009
2009 avholdt
avholdt bokettersyn
bokettersyn ii selskapet
selskapet .. Hovedspørsmål
Hovedspørsmål i saken er
er hva som
som er
er riktig
riktig skattemessig
skattemessig klassifisering
klassifisering av
av
vil
hevde
at
kapitalen
skal
klassifiseres
som
lån
og
ikke
egenkapital.
I
januar
2013
gjorde
Sentralskattekontoret
vedtak om
det
det kapitalbeløp
kapitalbeløp Rauma
Rauma kommune
kommune har
har ytet
ytet til
til Rauma
Rauma Energi
Energi As
As ii henhold
henhold til
til den
den inngåtte
inngåtte låneavtalen.
låneavtalen. Rauma
Rauma Energi
Energi AS
AS
endring
av ligningen
for Rauma
Energi AS. Et
vedtak
som klassifiserte
kapitaltilførselen
som egnekapital. Dettevedtak
innebar at
vil
vil hevde
hevde at
at kapitalen
kapitalen skal
skal klassifiseres
klassifiseres som
som lån
lån og
og ikke
ikke egenkapital.
egenkapital. II januar
januar 2013
2013 gjorde
gjorde Sentralskattekontoret
Sentralskattekontoret vedtak om
om
Rauma Energi
AS ikke fikk
fradrag for AS.
betalte vedtak
renter på lånet.
Sentralskattekontorets vedtak
ble påklaget til
endring
endring av
av ligningen
ligningen for
for Rauma
Rauma Energi
Energi AS. Et
Et vedtak som
som klassifiserte
klassifiserte kapitaltilførselen
kapitaltilførselen som
som egnekapital.
egnekapital. Dette
Dette innebar
innebar at
at
Skatteklagenemda
18. februar
2013 sombetalte
gjorde vedtakpå
i skattesaken
11. juni 2014. Rauma Energi
AS ble ikke gitt medhold
Rauma
Rauma Energi
Energi AS
AS ikke
ikke fikk
fikk fradrag
fradrag for
for betalte renter
renter på lånet.
lånet. Sentralskattekontorets
Sentralskattekontorets vedtak
vedtak ble
ble påklaget
påklaget til
til
i klagen. Selskapet 18.
har besluttet2013
å bringe gjorde
skatteklagenemdas
vedtak inn til
rettslig prøving
og stevnet
sakenikke
inn for medhold
Romsdal
Skatteklagenemda
Skatteklagenemda 18. februar
februar 2013 som
som gjorde vedtak
vedtak ii skattesaken
skattesaken 11.
11. juni
juni 2014.
2014. Rauma
Rauma Energi
Energi AS
AS ble
ble ikke gitt
gitt medhold
tingrett.
klagen. Selskapet
Selskapet har
har besluttet
besluttet åå bringe
bringe skatteklagenemdas
skatteklagenemdas vedtak
vedtak inn
inn til
til rettslig
rettslig prøving
prøving og
og stevnet
stevnet saken
saken inn
inn for
for Romsdal
Romsdal
ii klagen.
tingrett.
tingrett.
Note
17 17
- Obligasjoner
ogandre
andre
fordringer
Note
Obligasjoner og
fordringer
Note 17
17 Obligasjoner
Obligasjoner og
og andre
andre fordringer
fordringer
Note
I regnskapslinjen "Obligasjoner og andre fordringer" inngår følgende poster:
regnskapslinjen "Obligasjoner
"Obligasjoner og
og andre
andre fordringer"
fordringer" inngår
inngår følgende
følgende poster:
poster:
II regnskapslinjen
Egenkapitaltilskudd KLP
Pensjonsforpliktelse
Egenkapitaltilskudd
Egenkapitaltilskudd KLP
KLP
Pensjonsforpliktelse
Pensjonsforpliktelse
2014
1 4962014
946
2014
5
081
992
11 496
496 946
946
55 081
081 992
992
2013
1 3442013
194
2013
11 344
344 194
194
--
Note 18 Konsesjonsavgift
Note
18 18
- Konsesjonsavgift
Note
Konsesjonsavgift
Note 18 Konsesjonsavgift
Selskapet har tidligere fått forhåndsvarsel om vedtak om kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og kraft for Verma
kraftverk.
Dette har medført
ny etterberegningvedtak
av konsesjonavgifter
for perioden 1997 - 2003.
Kostnaden
vedrørende
Selskapet
Selskapet har
har tidligere
tidligere fått
fått forhåndsvarsel
forhåndsvarsel om
om vedtak om
om kraftgrunnlag,
kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter
konsesjonsavgifter og
og kraft
kraft for
for Verma
Verma
dette
ble
tatt
i
regnskapene
for
2012
og
2013.
Samlet
avsetning
i
balansen
for
perioden
1997
2013
utgjør
7,5 mill kroner.
kraftverk.
kraftverk. Dette
Dette har
har medført
medført ny
ny etterberegning
etterberegning av
av konsesjonavgifter
konsesjonavgifter for
for perioden
perioden 1997
1997 -- 2003.
2003. Kostnaden
Kostnaden vedrørende
vedrørende
Idette
tillegg
er
det
gjort
avsetning
for
2014.
dette ble
ble tatt
tatt ii regnskapene
regnskapene for
for 2012
2012 og
og 2013.
2013. Samlet
Samlet avsetning
avsetning ii balansen
balansen for
for perioden
perioden 1997
1997 -- 2013
2013 utgjør
utgjør 7,5
7,5 mill
mill kroner.
kroner.
II tillegg
er
det
gjort
avsetning
for
2014.
tillegg er det gjort avsetning for 2014.
18
19
Nøkkeltall
KONSERN
200520062007200820092010201120122013 2014
Totalrentabilitet
Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalprosent Driftsmargin Lividitetsgrad1 10,2 14,6 12,2 18,5 13,3 14,1 13,3 5,9
11,2
9,3
10,0 14,1 12,3 17,8 10,3 11,4 10,0 2,8
‐0,2
10,1
41,1 41,2 45,4 45,4 48,0 50,5 50,9 51,6
46,5
48,0
34,7 38,2 36,1 46,3 37,7 30,8 31,9 19,3
29,5
26,8
1,61,61,81,92,12,01,71,81,3 1,1
Salgspris egenproduksjon (kr/KWh) 0,23 0,38 0,23 0,42 0,32 0,43 0,35 0,22
0,30
0,26
Skattesats konsern 44% 51% 47% 52% 58% 51% 55% 61% 101%
39%
KONSERN
Driftsinntekter Driftsresultat Finanskostnad Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat (MNOK) 200520062007200820092010201120122013 2014
76,7 25,2 7,4 17,8 7,8 10,0 100,9 37,5 6,9 30,6 15,7 14,9 95,7 32,6 5,9 26,7 12,5 14,2 116,0 52,0 4,7 47,2 24,5 22,7 106,5 38,5 5,6 32,9 18,9 13,9 136,2 40,7 7,3 33,3 17,1 16,2 127,5 39,3 5,7 33,6 18,6 15,0 96,5
17,7
6,6
11,2
6,8
4,4
119,9
33,7
5,5
28,2
28,5
‐0,3
111,7
27,6
3,4
24,2
9,4
14,8
195,2 52,5 247,7 192,5 72,8 265,3 197,5 72,1 269,6 193,6 99,8 293,4 188,6 94,7 283,4 195,8 95,6 291,5 209,8 90,3 300,1 221,0
76,1
297,1
235,2
68,0
303,2
266,6
50,6
317,2
Egenkapital 101,7 Gjeld 146,0 Sum egenkapital og gjeld 247,7 109,2 156,1 265,3 122,4 147,1 269,6 133,1 160,3 293,4 136,0 147,3 283,4 147,3 144,2 291,5 152,8 147,3 300,1 153,2
143,9
297,1
140,9
162,4
303,2
152,4
164,8
317,2
Utbytte eier Egenproduksjon (GWh) 7,4 114,7 44,0 10,0 131,6 30,5 12,0 123,0 51,6 11,0 124,0 39,9 11,0 89,7 38,6 8,5 120,7 42,8 8,0
126,7
28,2
8,0
109,4
32,3
9,0
102,2
26,9
Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler 4,4 131,5 Salgsinntekter egenprod. (MNOK) 30,8 Totalrentabilitet Fornyelse av ne7anlegg (MNOK) Investeringer i ne+anlegg Avskrivinger på ne+anlegg 20 12 15 6 10 0 5 0 -­‐6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Årsresultat e5er ska5 (MNOK) Salgsinntekter kra7produksjon (MNOK) 25 Salgsinntekter Verma Salgsinntekter Berild 60 20 50 15 40 10 30 20 5 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -­‐5 20
0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 21
Rauma Energi i media
Nettdrift
Distribusjon - drift
Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune.
Distribusjonsnettet med 22 kV spenning er tilknyttet sentralnettet i Grytten og Bø transformatorstasjoner. Bø transformatorstasjon eies og driftes av Rauma Energi AS, og er tilknyttet
132 kV sentralnett i Innfjorden. Stasjonen gir reduserte nettap
for produksjon og økt leveringskvalitet i området den forsyner.
Den gir også en viss reserve mot det nettet som normalt er
forsynt fra Grytten transformatorstasjon.
Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroller
og anbefalinger fra REN. Skog blir en stadig større utfordring
og kostnad etter hvert som plantefelt med gran vokser, og
stadig større arealer gror igjen. Høyden på skog i forhold til
kraftlinjene gjør at det er behov for å utvide ryddebeltet på en
del strekninger. Rauma Energi har i samarbeid med interesseorganisasjonene i skog- og landbruket utarbeidet en rammeavtale for erstatninger til berørte skogeiere. Denne rammeavtalen er tatt i bruk både til tilleggshogst og til å forhindre
nyplanting nært luftlinjer.
Feil og avbrudd
Total rapportert avbruddskostnad (KILE) i eget nett for 2014 er
kr. 939.000. 80% av dette var driftsforstyrrelser mens 20% var
planlagte utkoblinger. Måneden som utmerket seg var august,
med høye KILE-kostnader pga. lynskader i nettet. Ellers var
KILE-kostnadene noenlunde jevnt fordelt over året.
Feil i sentralnettet som har medført driftsforstyrrelser i Rauma
Energi sitt distribusjonsnett har i 2014 påført Statnett en
KILE-kostnad på kr. 303.000.
Bemanning drift
Krav til beredskap og kompetanse er styrende kriterier for
bemanningen. Driftsavdelingens administrative personell har,
i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbånd,
ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager
/ innkjøp, transportmidler og bygningsvedlikehold.
I løpet av året gikk materialforvalteren av med pensjon.
Stillingen er så langt ikke erstattet, men arbeidsoppgavene er
fordelt i organisasjonen. Det er ansatt en ny ingeniør, i en delt
stilling mellom nettdrift og tilsyn (DLE). I løpet av få år har hele
driftsavdelingen vært igjennom et generasjonsskifte. Montørstaben er stabil. Ved årsskiftet var det 5 ansatte ved administrativ og 9 ved utførende funksjon. Videre er 2 lærlinger under
opplæring. Neste inntak av lærling vil bli sommeren 2015.
Administrative system
Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er NetBas. I løpet av de siste årene har systemet fått en
forbedret kvalitet, men det gjenstår en del arbeid før alt nett
er korrekt registrert. Dette jobbes det med kontinuerlig. ELA
benyttes til arbeidsordrehåndtering, oppgaveplanlegging og
risikovurdering. Compass driftssentral- og fjernstyringssystem
er under kontinuerlig forbedring og utvikling.
Prosjekt / nyanlegg i 2014
Det er bygd 5 km ny høyspent luftlinje mellom Herje og Mork.
Eksisterende luftlinje var ved utløpet av sin levetid og ble revet. Ny-linja et utført med isolerte faseliner, som er mindre utsatt for feil pga. trepåfall enn blanke liner. Gjennom hyttefeltet
på Herje ble linja lagt i jordkabel. Ved Herje kraftverk er det
montert en koblingskiosk for nettilknytning av kraftverket.
tunnelen er dimensjonert for å overføre lasten som forbrukes
i nettet etter tunnelen. Den gamle høyspentlinja over fjellet
mellom Sauset og Våge er tatt ut av drift og i ferd med å bli
revet. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Rauma Energi
og Statens vegvesen.
Kvartal 1 kom i konflikt med en eksisterende nettstasjon.
I byggeperioden var denne erstattet med en provisorisk
nettstasjon. Integrert i Kvartal 1-bygget er det montert en ny
nettstasjon, som både forsyner selve Kvartal 1-bygget og det
øvrige lavspentnettet i området. Prosjektet medførte også en
omlegging av høyspenttraseen i ytre ring, som er en del av
hovedforsyningen til hele Åndalsnes sentrum.
Reinvestering av høyspentnettet i Rødven er fullført i 2014.
Det er lagt 1,5 km høyspent jordkabel og montert 2 nye nettstasjoner, tilhørende lavspentnett er bygd om.
Nettstasjon Vågstranda steinhuggeri er bygd om til nettstasjon på bakken, og avgreiningen fra høyspentlinja er lagt om til
jordkabel.
Fordelingstrafo Berild er lagt om til nettstasjon på bakken
forsynt over en ny høyspent jordkabel. Det er også etablert
fiber til Berild i den samme traseen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Rauma Energi og oppsitterne på Berild.
På bestilling fra Salmar er det bygd fram 22 kV hengekabel til
Lybergsvika og montert en ny nettstasjon. Overgang fra dieselaggregat til nettdrift for forsyning av oppdrettslokaliteten
i Lybergsvika utløste et økt effektbehov. Anlegget er på det
nærmeste ferdig. Eksisterende 1000 V forsyning til Lybergsvika
vil bli tatt ut av drift og revet.
Planlegging av nye Grytten koblingsstasjon startet opp i 2014.
Prosjektet gjennomføres i 2015. Dette er et omfattende prosjekt som krever store ingeniørressurser.
Planlegging av nettilknytning av Nye Verma kraftverk startet opp i 2014. Tekniske løsninger og traseer må være ferdig
planlagte før investeringsbeslutning skal tas i 2016. Dette er et
omfattende prosjekt som krever store ingeniørressurser.
Utskifting av mastetransformatorer med plattformarrangement fortsetter. Det tas sikte på å fullføre prosjektet i 2015.
Driftsmeldinger til kunder
Både ved driftsforstyrrelser og planlagte strømstanser har det
vært en utfordring å få ut informasjon til berørte kunder. Planlagte strømstanser har tradisjonelt vært annonsert i avisa. Det
er ikke alle som fanger opp slik annonsering. Ved driftsforstyrrelser har mangel på informasjon ført til telefonstorm, både til
vakthavende og på sentralbordet. Ordentlig informasjon har
først kommet ut i media i etterkant. Dette har ført til frustrasjon hos berørte kunder, som ikke har fått informasjon om
hva som har skjedd og hvor lenge de måtte påregne å være
strømløse. Det har også ført til vanskelige arbeidsforhold for
vakthavende. Det er i løpet av året innført SMS-varsling direkte
til berørte kunder. Både varsling av planlagte strømstanser
og faktainformasjon ved driftsforstyrrelser sendes ut på SMS.
I tillegg legges informasjon fortløpende ut på Rauma Energi
Nett sin hjemmeside og facebook-side. Dette har ført til en
merkbar demping av telefonstormen fra berørte kunder. Det
jobbes med å strømlinjeforme varslingen ytterligere.
Forsyning av Vågstrandstunnelen er bygd og satt i drift. Prosjektet har omfattet etablering av 5 nettstasjoner og trekking
av 4,5 km høyspentkabler i tillegg til en del ombygging og
tilpassing av tilstøtende nett. Kabelforbindelsen gjennom
22
23
Kundeservice
Kundeservice
Det har vært en liten økning av antall faste nettkunder i
inneværende år. Antall målepunkt i Raumas eget nett per
31.12.2014 var 5150.
Innbetaling AvtaleGiro og eFaktura
Rauma Energi har selv ansvar og kontroll med tariffer, forbruksvolum, fakturering med mer. Men for å effektivisere faktureringsprosessen er jobben med å lage, printe ut og forsende fakturaene satt ut til en ekstern samarbeidspartner fra 2014.
Dette fungerer bra, er kostnadsbesparende og gir selskapet
bedre kontroll med prosessen.
Også mye av arbeidet tilknyttet innfordringer besørges av en
ekstern leverandør i samarbeid med Rauma Energi. Dette samarbeidet fungerer bra, og har fått redusert våre tap fra kunder
med dårlig betalingsevne.
Rauma Energi har tilrettelagt for sine kunder slik at fakturamottak/betaling kan skje gjennom vanlig giro, e-Faktura,
Avtalegiro og/eller e-postfaktura.
Måleravlesing
Rauma Energi har tilrettelagt for avlesninger på flere ulike
måter. Dette kommer inn både gjennom telefon-automat, sms
og «din side» på våre hjemmesider. Det er fortsatt en del kunder som ringer inn avlesinger manuelt.
Det er et mål å minimere manuelle telefon avlesninger da dette krever en del ressurser. Tiltak sees imidlertid opp imot det
faktum at dette vil være et tilbakelagt kapittel den dagen AMSmålere er på plass.
Det vil være ekstra viktig å være ajour her framover mot innfø-
ring av AMS, med bytte av alle målere i nettet. Dette for å unngå tunge oppgjørsprosesser mot kunder ved målerbyttet.
Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)
NVE har pålagt at alle stand-målere skal byttes ut med AMSmålere innen 1. januar 2019. Fordelen er at disse fortløpende
oversender strømforbruket noe som forenkler situasjonen for
både nettselskap og kunder. I tillegg er ambisjonen at infrastruktur som bygges ut skal bidra til bedre leveringssikkerhet
og lavere totalkostnader på sikt.
Produksjon
ÅRSRAPPORT PRODUKSJON Herje
2014.Kraftverk:( side 22)
Verma Kraftstasjon:
(for gjennomlesing
og retting)
Produksjonen
i 2014 ble i Verma
67,3 GWh.
Verma har også i år fungert bra. Utenom vanlig vedlikehold
måtte
vi påKraftstasjon:
høsten stoppe og tappe ned rørgata på grunn av
Verma
lekkasje.
Produksjonen i 2014 ble i Verma 67370,2 MWh.
Utbygging av Herje ble vedtatt i generalforsamling i mars.
Detaljplaner for bygging av Herje ble utarbeidet med noen
endringer fra konsesjonssøknad. Den største endringen er at
rørgate og veg er flyttet på andre siden av Herjeelva. Pga endmåtte
detaljplan
miljø
og da
landskap
Verma har også i år fungert bra. Utenom vanlig vedlikehold måtte ringene
vi på høsten
stoppe
og tappefor
ned
rørgata
det var ut på en forDetstor
er skiftet
spenningsregulatorer
for
generator
1
og
2,
mannenklet
høringsrunde.
Etter
høringsrunden
ble alle planer for
lekkasje på en skjøt(ekspansjon). I skjøten måtte vi legge inn nye pakninger.
skap
harspenningsregulatorer
satt i drift utstyret. Det
av monteringsargodkjent.
Før anleggsarbeidet
DetfraerABB
skiftet
for meste
generator
1 og 2, mannskaputbyggingen
fra ABB har satt
i drift utstyret.
Det meste av startet ble det
beidet
ble utført av eget
holdt informasjonsmøte på grenda huset på Holm. Avtaler med
monteringsarbeidet
ble mannskap.
utført av eget mannskap.
Rauma Energi har sammen med 10 andre netteiere i Møre og
Romsdal inngått et prosjekt-samarbeid om innføring av AMS,
kalt Smart Strøm Nordvest. Prosjektet besørger et felles innsamlingssystem for målerverdier samt håndtering av disse.
Leverandør av datasystem ble valgt i 2013. I første halvår 2015
forventer man å ha valgt leverandør av målere samt selskap
som skal besørge montasje av disse.
PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh)
Utbytte av målere i Rauma kan forventes å skje en gang i perioden 2016-2018, avhengig av montasje-selskapets ønskede
rekkefølge.
!
Det Lokale El-tilsyn
De fleste e-verk / nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven
pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde.
Det lokale el-tilsyn ved e-verket / nettselskapet er derfor en del
av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver tilsyn under DSB’s administrasjon.
DLE
Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater.
DLE ved Rauma Energi AS har i 2014 bestått av en person. Den
ledige stillingen som tilsynsingeniør har vært ubesatt også i
2014, men det er nå ansatt en ny medarbeider som skal fungere 50 % på tilsyn. Han tiltrer i slutten av juni 2015. For å kunne oppfylle tilsynsplanen for 2014 har vi kjøpt 155 tilsyn av et
sakkyndig selskap. Det er brukt ca. 10 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice, måler-montasje/-bytte/-kontroll, informasjonsarbeid o.a. Tilsynsvirksomheten er
utført etter de føringer som er lagt i tilsynsplanen for 2014.
Fokus for tilsynet i 2014 har vært på nye anlegg og periodiske
kontroller, samt virksomhetstilsyn
366 vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2014, disse fordeler seg
på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div.
kommunale anlegg. Tilveksten av nye anlegg har i år vært forholdsvis stor, dette skyldes bl.a. Skorgedalen hyttefelt som har
fått strøm, samt bygging av Kvartal 1. Noen få anlegg har blitt
stengt på grunn av at de ikke lenger er i bruk.
Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av
hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere.
PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh)
80
90
60
68
40
45
20
23
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
.!
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nye Verma Kraftverk:
berørte grunneiere er inngått. Ved årets slutt ser det ut til at
Nye Verma Kraftverk:
Konsesjonen for bygging av nytt Verma kraftverk ble gitt den oppsatt fremdriftsplan vil holde slik at det blir oppstart av kraftHerje Kraftverk:
24.01.14. Det har vært jobbet med planer om fornyelse av verket i mai 2015.
Utbygging
Herje
ble med
vedtatt
i generalforsamling
Konsesjonen
for bygging
nytt
bleomfattengitt den 24.01.14.
Det harav
vært
jobbet
planer
om fornyelse avi mars. Detaljplaner
Verma
helt tilbake
fra 1998.av
Det
harVerma
vært kraftverk
lagt ned et
endringer
fra konsesjonssøknad.
Den største
er at rørgate og
Verma
helt
tilbake
fra
1998.
Det
har
vært
lagt
ned
et
omfattende
arbeid
over
mange
år
for
å
få
den
konsesjon
somendringen
nå
de arbeid over mange år for å få den konsesjon som nå fore- Planer
Kavlifossen
endringene
måtte
detaljplan
for
miljø
og
landskap
ut
på
en forenklet hø
foreligger.
Grunneiere
på Verma
blir berørt
av utbygginga
per brev ogfor
i etbygging
eget orienteringsmøte,
samt
ligger.
Grunneiere
på Verma
som som
blir berørt
av utbygginga
erer orientert
Konsesjonssøknad
av
nytt kraftverk
i Kavlifossen
for
utbyggingen
godkjent.
Før
anleggsarbeidet
startet
ble
det ble
holdt infor
på befaring
i oktober
2014,
også Rauma kommune
deltok.
videre
innledet
et samarbeid
medI Jernbaneverket
i
orientert
per brev
og i et
egetder
orienteringsmøte,
samt på
befa-Vi har
sendt
til
NVE
11.september
2012.
2013
var
det
befaring
med
med
berørte
grunneiere
er
inngått.
Etter
anbudsrunden
ble
følgende
entr
forbindelse
nyder
kryssing
jernbanen
ved Sletta.
Tilbudsforespørsel
om konsulenttjenester
var utsendt iute
slutten
av
ring
i oktobermed
2014,
også av
Rauma
kommune
deltok.
Vi har NVE,
Fylkesmann
og Fylkes
kommunen
vedAS
Kavlifossen.
kraftstasjon
og videre
dammer.
Busengdal
Transport
for rørgateVed
og veger. S
året. Tidlig i 2015 skal det velges konsulent og jobbes videre med detaljplaner.
Det
prosjekteringsarbeidet
videre innledet et samarbeid med Jernbaneverket i forbindelse utgangen
åretfor
harrørbruddventil
vi ikke fått noe
på søknaden.
Brødreneav
Dahl
ogsvar
ståldeler
til inntak og reguleringsd
fortsetter nå fram mot investeringsbeslutning og byggestart våren 2016.
med ny kryssing av jernbanen ved Sletta. Tilbudsforespørsel om
fremdriftsplan vil holde slik at det blir oppstart av kraftverket i mai 201
konsulenttjenester var utsendt i slutten av året. Tidlig i 2015 skal Sammendrag:
detBerild
velges Kraftverk:
konsulent og jobbes videre med detaljplaner. Det Samlet
produksjon
for Verma og Berild ble i 2014 på 102,2
Planer
Kavlifossen
Produksjon
i 2014 ble i Berildfortsetter
34870,1 MWh.
videre prosjekteringsarbeidet
nå fram mot investe- GWh.
Vinteren
2013/2014
var snødybden
ved Vermevatn
ca 0,3.ble sendt
bygging
av nytt
kraftverk
i Kavlifossen
Multiconsult var
forvåren
revurdering
iKonsesjonssøknad
Innfjorden
i 2013. for
Endelig
rapport
er ennå
ikke
ringsbeslutning
og engasjert
byggestart
2016. av våre vassdragsanleggmeter
ved
årsskifte.
Luken
i
Vermevatn
ble
helt
stengt
22.april
befaring med NVE, Fylkesmann og Fylkes kommunen ute ved Kavlifos
mottatt.
dasvar
var på
vannstanden
0,17 meter over LRV og snødybden ca.0,7.
søknaden.
Utbedring
av tunnelportal etter steinras er utført, her er betongtak forsterket
og inngangsport
til tunnel
forandret.
Berild
Kraftverk:
Tappesesongen
fra Vermevatn
begynte
8. september, da var
Arbeidet utført av Betongpartner AS. Plass utenfor kraftstasjon er asfaltert, arbeid utført av J.O.Moen AS.
Produksjon i 2014 ble i Berild 34,9 GWh.
vannstanden 2,85 meter over LRV. 2014 var et tørt år med lite
Multiconsult var engasjert for revurdering av våre vassdragsan- snø i fjellet. Maks snødybde som ble målt i Vermedalen var ca
I februar ble omarbeidet løpehjul for Berild 2 montert og virkningsgradsmålinger utført. De nye
legg
i Innfjorden i 2013. Endelig
er ennå ikke
mottatt.
1 Sammendrag:
meter.som
Vedvar
årsskiftet,
01.01.15. var beholdningen i magasinevirkningsgradsmålingene
viserrapport
nå at aggregatet
holder
de garantiverdiene
satt i kontrakt.
Utbedring av tunnelportal etter steinras er utført, her er betong- ne,
vannstander
–
fra
HRV:
Vermevatn
3,65,
Langvatn
– 0,81,
Samlet produksjon for Verma
og Berild–ble
i 2014
på 102,2
GWh. Vinte
tak forsterket og inngangsport til tunnel forandret. Arbeidet Sjøbolet
-1,70
ogårsskifte.
Taskedalen
-1,08
meter.
0,3. meter
ved
Luken
i Vermevatn
ble helt stengt 22.april (tile
utført av lokal entreprenør. Plass utenfor kraftstasjon er asfalog snødybden ca.0,7. Tappesesongen fra Vermevatn begynte 8. septemb
2014 var et tørt år med lite snø i fjellet. Maks snødybde som ble målt i V
tert.
01.01.15. var beholdningen i magasinene, vannstander – fra HRV: Verm
Taskedalen -1,08 meter.
I februar ble omarbeidet løpehjul for Berild 2 montert og virkningsgradsmålinger utført. De nye virkningsgradsmålingene
viser nå at aggregatet holder de garantiverdiene som var satt
i kontrakt.
!1
24
25
Annen virksomhet
Arbeid for andre og handel
Driftsavdelingen utfører en del oppgaver utenfor nettvirksomheten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, reparasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialutstyr som liftbil og pressing av rør under veg. Rauma Energi Kraft
har avviklet salget av varmepumper, og montasjeaktiviteten i
forbindelse med dette begrenser seg nå kun til et beskjedent
antall serviceoppdrag på tidligere monterte anlegg.
Offentlig belysning
Det er registrert 2425 veglysarmaturer i kommunen, hvorav
1455 på kommunale veger, 699 på fylkesveg og 271 på riksveg.
Anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og derfor vanskelig å skille eiermessig fra det ordinære
lavspentnettet. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier og
driftsansvarlig. Rauma kommune dekker totale kostnader med
drift i henhold til avtale.
Det har i liten grad blitt foretatt fornyelser i anleggene, og 1500
av lampene er kvikksølvdamplamper som går ut av produksjon
i løpet av kort tid. Lampene må skiftes til mer energieffektive
eller fjernes fra nettet i løpet av få år.
Det pågår en prosess mot Rauma kommune for å avklare formelt eierskap og ansvar for belysningsanleggene på kommunale veger.
Notater
Bredbånd
Rauma Energi AS startet i 1999 utbygging av infrastruktur for
bredbånd. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også
bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der
fiber blir for kostnadskrevende.
Driftsavdelingen bistår med utbygging og, ved alle utbygginger i distribusjonsnettet blir det vurdert om det skal bygges
felles anlegg med fiber, eller rør for fremtidig fiber. Lavspent
kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av
lavspent fordelingsnett. Rene fiberanlegg i en del boligfelt er
bygget av eksterne entreprenører.
Det er etablert fiberforbindelse til viktige koblingsanlegg og
kraftverk for styring av disse.
Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold
til avtale mellom selskapene.
Investeringer i bredbåndsinfrastruktur (MNOK) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fordeling av gatelys i Rauma -­‐ totalt 2455 punkter Kommunal vei Fylkesvei Riksvei 11 % 29 % 26
60 % 27
MAGS AS • 71 22 25 95
Arbeid med rørgate fra inntak ved Myrset til vårt nyeste anlegg, Herje kraftverk.
Rauma Energi - Øran Vest - 6300 Åndalsnes
Tlf.: 71 22 67 00
www.rauma-energi.no
28