Årsrapport 2014 - Rauma Energi Nett
Årsrapport 2014 Administrerende direktør har ordet Rauma Energi AS oppnådde tilfredsstillende resultater for 2014, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mill. kr, tilsvarende tall for 2013 var 27,7 mill. kr. Det har i år ikke vært nødvendig å foreta avsetninger eller kostnadsføringer av vesentlig karakter. Resultat etter skatt er «normalisert» og ble på 14,8 mill. kr, i motsetning til fjorårets underskudd etter skatt. Konsernet har en bokført balanse på 320 mill.kr. Alf Vee Midtun Nettdriften fikk redusert sin inntektsramme med 8,1 mill. kr. sett i forhold til 2013, en vesentlig nedgang av rammevilkårene som gjenspeiler redusert resultat i nettdriften. Varslet inntektsramme for 2015 viser en økning i rammevilkårene på om lag 2 mill. kr, samt en videre økning frem i tid. Kraftprisen falt med 5 øre/ kWh på den nordiske kraftbørsen – fra 29,7 øre/ kWh til 24,7 øre/ kWh. Etterspørselen av strøm var større enn produsert mengde i Midt-Norge. Så områdeprisen for vår region ble noe høyere enn systemprisen, selskapet oppnådde en gjennomsnittlig salgspris på sin kraftproduksjon på 26,2 øre/ kWh. I midlertid ble 2014 nok et tørrår, produsert mengde ble redusert med 14 % sett i forhold til et normalår. Datterselskapene kan vise til nok et solid år med god underliggende drift, samlet sett bidrar datterselskapene med 10 mill. kr. før skatt, derav kraftomsetningen med 6,6 mill. kr. i overskudd før skatt. Ny IA-avtale fra 1. juli ble signert av Rauma Energi. Regelverket for oppfølging av sykefraværet ble endret i juli da ny avtale for Inkluderende Arbeidsliv (IA) for perioden 2014- 2018 trådde i kraft. De viktigste endringene kommer ikke i selve IA-avtalen, men i regelverket for oppfølging av sykmeldte. Partene ønsker å gi virksomhetene mer tillit, og endringene skal forhindre unødvendig oppfølging, med andre ord det skal være enklere å være IA-virksomhet. Den nye avtalen bygger på tillitt og gir virksomhetene mer tid til målrettet forebyggende arbeid og oppfølging. Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 56 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Sykefraværet i selskapet har blitt redusert fra 5,4 til 3,3 % siste år. Om en snur litt på det, kan en si at en har et veldig høyt nærvær, hele 96,7 %. Det er sterke tall og en svært gledelig utvikling. Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Uten strømmen stopper Norge og smarttelefonen går til «icing». Alt behøver strøm, noe man tar som en selvfølge. De fleste viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer er avhengige av elektrisk kraft for å kunne fungere. Den gjensidige avhengigheten mellom ulike infrastrukturer og sektorer er stor. Dette medfører at bortfall av strøm på ett område vil ha konsekvenser for en rekke andre viktige samfunnsområder. Norske husholdninger bruker i snitt 16 000 kilowattimer strøm årlig. Strømprisen utgjør omtrent en tredjedel av den samlende strømregningen. Like store deler er nettleie, og skatter og avgifter. Vår gode tilgang på konkurransedyktig vannkraft og et effektivt sluttbrukermarked, bidrar til at Norge har blant de laveste strømprisene i Europa. Kraft skaper attraktive distriktskommuner og bidrar med rundt 50 milliarder til fellesskapet. Samtidig gir næringen arbeid til 15 000 mennesker over hele landet og kilde til infrastruktur og inntekter som muliggjør et attraktivt tjenestetilbud til kommune - Norge. Norsk kraftproduksjon er utslippsfri og derfor ei viktig brikke i klimakampen, mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020-mål. Selskapet har investert betydelig den siste tiden. Det ble i fjor investert for 40,6 mill. kr. Utbygging av Herje kraftverk ble påstartet sommeren 2014 og skal stå ferdig til sommeren 2015. Dette prosjektet har alene en kostnadsramme på 47 mill. kr, om lag halvparten av denne investeringen ble foretatt i fjor. Videre ble det investert 12,9 mill. kr i distribusjonsnettet i form av oppgradering og nyanlegg. Selskapet er inne i en svært aktiv investeringsfase på produksjonssiden og nettsiden. En slik fase krever dyktige og dedikerte medarbeidere, hittil utførte prosjekt viser at selskapet er i besittelse av en slik kompetent organisasjon. For å bruke Abraham Lincoln sine ord; det beste med fremtiden er at den kommer en dag om gangen. Vi skal være beredt. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styremedlemmer: Arne Hop (Styreleder) Magnhild Vik Sigrun Nelly Vevang Parley Augustson Alf Inge Remen Varamedlemmer: Marit Valde Singelstad Gudrun Herje Langseth Arne Hoem Kjell Krohn John Kjell Reiten Observatør: John Kjell Reiten F.v. Alf Vee Midtun, Parley Augustson, Heidi Ekrem, Arne S. Lillehagen, Marit Nauste, Levi B. Mikalsen, Alf Inge Remen, David Grøvdal. Foran fra venstre: Magnhild Styremedlemmer: Varamedlemmer: Observatør: Vik,Styreleder: Arne Hop, Sigrun Nelly Arne S. Lillehagen Parley Augustson Arne Hop Levi Bårdsnes Mikalsen Vevang. Bak fra venstre: Marit Nauste Magnhild Vik Alf Ingen Remen, Parley David Grøvdal Kjell Krohn Augustson, Alf Vee Midtun, Heidi Ekrem Torbjørn Rødstøl Levi B. Mikalsen. Alf Inge Remen Yvonne Wold Styrets beretning beretning Styrets VIRKSOMHETENS VIRKSOMHETENS ART ART Rauma Energi Energi AS har avsluttet sitt nittende en og tyvende som aksjeRauma avsluttet sitt år somåraksjeselskap selskap at det ble omorganisert 1. januar Selskapet etter at etter det ble omorganisert 1. januar 1994. 1994. Selskapet driver driver nettvirksomhet kraftproduksjon. nettvirksomhet som er og drift og vedlikehold Nettvirksomheten av høy- og lavspent innebærer drift og vedlikehold av høylavspent distribusdistribusjonsnettet til og med 24 kV i og Rauma kommune, i tiljonsnettet til og med 24 kV i Rauma kommune. Kraftprodukslegg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk. jonen foregår i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk, nytt på Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert kraftverk på Herje blir satt i produksjon fra sommeren 2015. Øran på Åndalsnes. Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Rauma Kraft RAUMAEnergi ENERGI AS AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetningsselskap som fremstår Rauma Energi Kraft som AS den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune og i tillegg landsdekkende på Selskapet ble opprettet 01.07.94, og ervære et rent kraftomutvalgte produkter. setningsselskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune skal ikunder tillegg utenfor være Selskapet hadde et godt resultat i 2012.og Antall landsdekkende på utvalgte område er blitt redusert sisteprodukter. tiden, samtidig som andre aktører Selskapet hadde et godt resultat også i 2014. Salg utenfor er trend vi må jobbe tar større markedsandeler i Rauma. Dette eget område hatt en betydelig sistefor år, prisendringer mens lever- i aktivt for å snu.har Kraftomsetningen er vekst eksponert 2 ansen fra andre aktører til vår kommune har blitt redusert. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkekraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstildet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styring med den finansielle risiko. Rauma Energi Bredbånd AS Rauma Energi Bredbånd23.06.03. AS Selskapet ble opprettet og driver salg og drift av Selskapet ble opprettet 23.06.03. og driver salg og bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet hardrift som mål å av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet dekke kundene sine behov for kommunikasjon har og samsom mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon handling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Bredbåndsselskapet har hatt en fin utvikling i antall fiberkunder den siste tiden. Selskapet hadde et meget godt iresultat tillegg ble en vekst i bedriftsmarkedet. Selskapet hadde et ogsådet i 2014 positivt resultat også i 2012. Rauma Energi Eiendom AS Rauma Energi Eiendom01.12.98 AS Selskapet ble opprettet og er et rent eiendomsselskap som ble driver utleie til01.12.98 forretning næringsvirksomhet. Selskapet opprettet og og er et rent eiendomsselskap Selskapet godtillikviditet, ogog leverer jamne og tilfredsstilsom driverhar utleie forretning næringsvirksomhet. Selskapet lende resultater. har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2012. 3 Styrets beretning Andre eierforhold Rauma Energi AS har eierandeler i selskapene Energi 1 Kraft, Smart HUB AS, Trønderkraft, Langfjordforbindelsen AS, Vengåkraft og samt noen lokale vassverk. Bokført verdi på andre eierforhold beløper seg til ca. kr 290 000. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 3,3 % i 2014, en nedgang på 2,1 % sammenlignet med 2013. Av totalt 34 mulige årsverk gikk i overkant ett årsverk tapt som følge av sykefravær. Selskapet har som mål at sykefraværet skal være under 4,9 %, et mål som ble oppnådd med klar margin og er det nest laveste fravær de siste 9 år. For å ivareta ansvaret som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, legger bedriften stor vekt på systematisk arbeid for å redusere sykefraværet. Dette gjøres ved å tilrettelegge arbeidssituasjonen for medarbeidere med behov for spesiell tilpasning og følge opp langtidssykemeldte. Det ble signert ny IA-avtale fra 1. juli. Regelverket for oppfølging av sykefraværet ble endret i juli da ny avtale for Inkluderende Arbeidsliv (IA) for perioden 2014-2018 trådde i kraft. De viktigste endringene kommer ikke i selve IA-avtalen, men i regelverket for oppfølging av sykmeldte. Avgangsalderen skal økes i samsvar med selskapets seniorpolitikk. Helse-miljø og sikkerhetsarbeid skal planlegges, rapporteres og prioriteres på lik linje med den daglige drift. HMS er en fast agenda på ledermøtene. Det ble i 2014 ikke registrert skade som førte til fravær i bedriften. Selskapet er medlem av Stamina helse. I 2014 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på driftsavdelingen. Stamina har foretatt vernerunde inne og ute, samt helsesamtaler. Gjennomsnittsalderen på ansatte i Rauma Energi er 44 år. Vi har nå kommet på en gjennomsnittsalder som er like i underkant av bransjen ellers, alderssnittet for næringen i sin helhet er 45 år. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 19 saker. De viktigste: Arbeidsplan for BHT og AMU, og behandling av avviksmeldinger, gjennomgang og oppfølging av vernerunder, orden og renhold, internkontrollsystem og etiske retningslinjer. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter og bedriften har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 34 ansatte er 3 kvinner. Av styrets 6 medlemmer er 4 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. DET YTRE MILJØ Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser - gjennom inngrep i naturen og med hensyn til berøringsfare. Produksjon av vannkraft har imidlertid miljømessige fordeler fremfor andre former for energiproduksjon. Miljømessige konsekvenser blir i størst mulig grad forebygget og avgrenset ved at aktivitetene drives i henhold til lovpålagte krav og konsesjonsvilkår. FRAMTIDIG UTVIKLING Eierstrategi Rauma kommune har i forbindelse med gjennomgang av rollen som kraftkommune og eierskapet til Rauma Energi AS utviklet en eierstrategi for Rauma Energi AS. Målsettingen med eierstrategien er fra kommunen sin side blant annet å skape forutsigbarhet for selskapet, og en tydelig og langsiktig opptreden fra eier. Eierskapet er langsiktig og industrielt og finansielt motivert. Eierstrategien er vedtatt i kommunestyret. 4 Nye Verma kraftverk Konsesjonen for bygging av nytt Verma kraftverk ble gitt av Kongen i statsråd den 24. januar 2014. Den interne planlegginga av utbyggingsprosjektet er nå oppstartet. Grunneiere på Verma som blir berørt av utbygginga er orientert per brev og i et eget orienteringsmøte, samt påfølgende stedsbefaring sammen med Rauma kommune. Selskapet har innledet et samarbeid med Jernbaneverket i forbindelse med ny kryssing av jernbanen ved Sletta. Videre er det inngått en samarbeidsavtale med Istad Kraft AS om gjennomføring av nettstudier for ny overføringsforbindelse mellom kraftverket og Grytten trafostasjon. Like før årsskiftet ble det sendt ut tilbudsforespørsel om konsulenttjenester for utbygginga, og etter sluttforhandlinger ble det den 05.03.15 inngått kontrakt for oppdraget med Multiconsult AS. Det videre prosjekteringsarbeidet fortsetter nå fram mot en investeringsbeslutning og med forventet byggestart våren 2016. Herje kraftverk Den 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje kraftverk, etter søknad sendt vinteren 2006 fra Rauma Energi. Møre og Romsdal fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje genbank. NVE sendte klagen over til OED. Det er i brev fra Olje- og energidepartementet datert 26.4.2013 gitt endelig konsesjon for bygging av Herje kraftverk. Byggingen av Herje kraftverk ble påbegynt sommeren 2014 og skal ferdigstilles sommeren 2015. Utbyggingen er i sin helhet finansiert med fremmedkapital i form av låneopptak i bank. Finansieringsforespørselen har vært ute på anbud. Prosjektet ligger i rute både økonomisk og tidsmessig. Utbygging av distribusjonsnett Selskapet er inne i en periode med høyt aktivitetsnivå. I 2014 ble det bygd 5 km ny høyspent luftlinje mellom Herje og Mork. Eksisterende luftlinje var ved utløpet av sin levetid og ble revet. Prosjektet ble samordnet med nettilknytning av Herje kraftverk i 2015. Videre reinvestering av høyspentnettet på Nordsida fortsetter i 2015. Med Herje kraftverk i drift og nyinvesteringer i høgspentnettet vil leveringssikkerheten i denne delen av vårt forsyningsområde øke. I forbindelse med forsyning av Vågstrandstunnelen er det trekt 4,5 km høyspentkabler og etablert 5 nye nettstasjoner. Kabelforbindelsen gjennom tunnelen erstatter den gamle høyspentlinja over fjellet mellom Sauset og Våge, og en rasutsatt og vanskelig tilgjengelig strekning av nettet er dermed eliminert. I Kvartal 1 er det etablert en nettstasjon integrert i bygget, som både forsyner Kvartal 1 og området rundt. En del av høyspentog lavspentnettet i sentrum ble lagt om og oppgradert. I tillegg er det utført en rekke mindre utbygginger og vedlikeholdsarbeid i distribusjonsnettet. Det vil også framover være et høyt aktivitetsnivå på nettvirksomheten, blant annet med bygging av ny Grytten koblingsstasjon som det mest omfattende prosjektet. Selskapskontroll Selskapet mottok brev fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 datert 15. september 2014 om oppstart av selskapskontroll og egenerklæring fra styret i Rauma Energi AS. Kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg pålegger kontrollutvalget å gjennomføre selskapskontroll med kommunens selskaper. Det ble bedt om et oppstartsmøte sammen med styreleder og daglig leder i Rauma Energi AS, der det ble redegjort for oppdraget og prosessen videre. Oppstartsmøte ble gjennomført høsten 2014. For å sikre en best mulig gjennomføring av kontrollen ble styret i Rauma Energi AS bedt om å besvare ulike spørsmål om virksomheten. Høringsutkast til rapport for selskapskontroll forelå vinteren 2015. De undersøkelser som revisjonen har gjennomført viser at Rauma Energi AS styres i tråd med kommunestyrets vedtak og intensjoner. Rauma Energi AS har gode oversikter over selskapets økonomiske situasjon. Revisjonen har ikke avdekket forhold som tilsier at selskapet ikke drives i samsvar med gjeldende lover, regler og vedtekter for selskapet. Revisjonen har i forbindelse med selskapskontrollen gått gjennom dokument for strategi og organisasjonsutvikling for 2013-2015. Videre har Styrets beretning revisjonen hatt tilgjengelig en rekke dokumenter vedrørende risikoanalyse knyttet til finansiell, operativ og juridiske forhold. Kontrollutvalget i Rauma kommune skal behandle rapport fra selskapskontroll våren 2015, deretter vil kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om hvilke kontroller som er gjennomført, samt resultatene av disse. Skattesak med sentralskattekontoret- rettslig prøving av skatteklagenemndas vedtak Rauma kommune og Rauma Energi inngikk i 2002 en avtale om ansvarlig lån. Lånebeløpet utgjorde kr 60 000 000. Lånet ble etablert ved at overkursfondet på kr 30 592 000 ble satt ned, og omgjort til ansvarlig lån. Det resterende beløpet, kr 29 408 000, ble besluttet utdelt i ekstra utbytte, og konvertert til ansvarlig lån. Både utbytteutdeling og kapitalnedsettelse var besluttet og gjennomført på korrekt måte. Sentralskattekontoret for storbedrifter gjennomførte bokettersyn i 2009. Først 10. januar2013 gjorde Sentralskattekontoret vedtak om endring av ligningen for Rauma Energi AS. Et vedtak som klassifiserte kapitaltilførselen som egenkapital. Dette innebar at Rauma Energi AS ikke fikk fradrag for betalte renter på lånet. Sentralskattekontorets vedtak ble påklaget til Skatteklagenemda 18. februar 2013 som gjorde vedtak i skattesaken 11. juni 2014. Rauma Energi AS ble ikke gitt medhold i klagen. Skatteklagenemda har lagt avgjørende vekt på en vurdering av hvorvidt det forelå tilbakebetalingsplikt. Etter nemndas vurdering medførte pkt. 5 i låneavtalen at det ikke forelå en ubetinget tilbakebetalingsplikt. Nemnda la også vekt på at avtalen ikke inneholdt bestemmelse om rett til heving av avtalen ved mislighold. Skatteklagenemdas vedtak var avsagt med dissens. Ett av medlemmene stemt for å ta klagen til følge og oppheve Sentralskattekontorets vedtak Selskapet er i likhet med sin advokat Helge Aarseth av den oppfatning at kapitalen som omfattes av avtalen om ansvarlig lån, ikke kan ansees som egenkapitaltilførsel fra Rauma kommune, og at selskapet har rett til skattemessige fradrag for gjeldsrenter på lånet. Rauma Energi hevder at Skatteklagenemndas vedtak er uriktig når det ikke er gitt fradrag for renter selskapet har betalt til Rauma kommune for ansvarlig lån. Selskapet har derfor besluttet å bringe skatteklagenemndas vedtak inn til rettslig prøving og stevnet saken inn for Romsdal tingrett. Hovedforhandling i saken er berammet til 21. mai 2015. I regnskapsmessig sammenheng er kapitalen behandlet som lån både i Rauma Energi AS sitt regnskap og i Rauma kommunes kommuneregnskap. Dersom Skatteklagenemndas vedtak blir stående, vil det bety en samlet skattebelastning for Rauma Energi AS i størrelsesorden ca. kr 16 mill. inkl. rente. Beløpet ble skattemessig utgiftsført i årsregnskapet for 2013. Konsesjonsavgift for Verma kraftverk Selskapet har tidligere avsett konsesjonsavgift for perioden 1997-2014, samlet sett beløper det seg til 8,0 mill.kr. Endelig fastsetting av konsesjonsavgifter og –kraft ligger for tiden i OED til endelig avgjørelse etter at NVEs vedtak ble påklaget fra kommunens side. Samarbeid med andre selskaper Rauma Energi har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapene er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot kraftbørsen og innkjøpssamarbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. Rauma Energi samarbeider med de øvrige nettselskapene i fylket om felles innkjøp og montasje av AMS (avanserte Måle- og Styringssystemer), også kalt smart strømmåler. Innføring av AMS-målere er et lovpålagt krav og skal være innført i løpet av 2018. Differensiert arbeidsgiveravgift Med virkning fra 1. juli 2014 ble det foretatt store endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Endringen innebærer blant annet at energisektoren og transportsektoren er klassifisert som såkalt unntatte sektorer, som innebærer at det i utgangspunktet ikke er anledning til å beregne differensiert arbeidsgiveravgift for bedrifter innenfor disse sektorene. Det vil si at det beregnes arbeidsgiveravgift med full sats for lønn innenfor både produksjon, distribusjon, bredbånd og kraftomsetning. Et bedre organisert strømnett - Reiten-utvalget Rapporten kommer med en del forslag til løsninger om den framtidige organiseringen av strømnettet. Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille vil innebære økte kostnader og byråkratisering. Videre kommer utvalget med forslag som kan gi store endringer i nettstrukturen, uten at vi kan se at hensynet bak er tilstrekkelig begrunnet eller konsekvensutredet. Kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille innebærer at nettselskaper som driver med monopolvirksomhet, ikke kan være i samme selskap som konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og strømsalg, men skilles ut som egne selskaper. Selskapet må ha eget styre, egen daglig leder og egne ansatte. Selskapets erfaring er at NVEs oppmerksomhet gjennom lengre tid og det myndighetspålagte kravet til regnskapsmessig skille, innebærer at nøytralitetsaspektet hos selskapene er vel ivaretatt. I det tilfellet at myndighetene ønsker ytterligere økt fokus på nøytraliteten, er det selskapets oppfatning at økt oppfølging og kontroll av dagens regelverk er å foretrekke framfor utvalgets forslag om et selskapsmessig og funksjonelt skille. Dessuten vil nye regler som bl.a. innføring av Elhub gjøre kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille mindre aktuelt. Utvalget foreslår å endre kostnadsnormen fra 60 til 70 %. Konsekvensen med denne endringen er at selskapenes egne kostnader får mindre vekt. Myndighetene har ved gjentatte anledninger lagt til grunn at det er langt alvorligere at det investeres for lite i nettet, enn at det investeres for mye. Det er ikke lenge siden myndighetene konkret vurderte å gå fra 60 % til 50 % for på den måten å sikre nødvendige investeringer i nettet, da man her hadde en bekymring relatert til en eventuell underinvestering i nettet. Reiten-utvalgets utredning med sine innkomne hundre høringer vil bli behandlet i Stortinget i løpet av 2015. Kapitalbehov og finansiering Selskapet står ovenfor store investeringer i forbindelse med utbyggingene av Herje-, Verma- og Kavlifoss kraftverk, som p.t. er estimert til totalt 345 mill. kr. Dette sammenfaller med implementeringen av AMS, kostnad estimert til 18 mill. kr. Eier ble orientert om disse planene på ekstraordinær generalforsamling 26.11.2013. Analysene som ble foretatt i arbeidet med investeringsstrategien viste at Rauma Energi selv ville være i stand til å løfte de planlagte investeringene og opprettholde et årlig utbytte til eier i størrelsesorden 8 mill. kroner. Selskapet har som målsetting å leve opp til dette. Samlet er de planlagte investeringene større enn dagens bokførte verdi av Rauma Energi konsernet. For å få finansiert utbyggingene vil det bli stilt vesentlig strengere krav til finansielle nøkkeltall som egenkapitalandel enn ved tidligere låneopptak. Selskapet ser det som nødvendig å styrke likviditeten og egenkapitalen frem mot disse investeringene. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi oppnådde et resultat for 2014 før skatt på 23,3 mill. kr, tilsvarende tall for 2013 var 27,2 mill. kr. Resultat etter skatt ble på 14,2 mill. kr, tilsvarende tall for 2013 var minus 0,7 mill. kr. etter ekstraordinære avsetninger og kostnadsføringer. For konsernet ble overskuddet før skatt 24,2 mill. kr og resultat etter skatt 14, 8 mill. kr, tilsvarende tall i 2013 var henholdsvis 28,2 mill. kr og minus 0,3 mill. kr. Nettdriften fikk redusert sin inntektsramme med 8,1 mill. kr sett i forhold til 2013, en vesentlig nedgang av rammevilkårene som gjenspeiler redusert resultat i nettdriften. Varslet inntektsramme for 2015 viser imidlertid en økning i rammevilkårene på 2 mill. kr. 5 Noter til regnskapet 2014 Styrets beretning Kraftprisen falt siste året med 5 øre/ kWh på den nordiske kraftbørsen – fra 29,7 øre/ kWh til 24,7 øre/ kWh. Områdeprisen i Midt-Norge er høyere enn systemprisen, så selskapet oppnådde en gjennomsnittlig salgspris på sin kraftproduksjon på 26, 2 øre. I midlertid ble 2014 nok et tørrår, produsert mengde ble redusert med 14 % sett i forhold til et normalår. Rauma Energi hadde i 2014 er omsetning på 78,4, mill. kroner. For konsernet ble omsetningen på 111,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på ca. 7 % i konsernet, mens omsetningen i morselskapet er redusert med 11 %. Driftsresultatet i 2014 ble på 16,8 mill. kroner i morselskapet, og 27,6 mill. kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 8,8 mill. kroner og 6,1 mill. kroner lavere enn i 2013. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 59,7 mill. kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill. kroner. Ansvarlig lån forrentes med Nibor + 2 % pro anno, noe som ga en renteinntekt på 2,3 mill. kroner til Rauma kommune i 2014. Investeringene i varige driftsmidler var på 41,1 mill. kroner mot 20,0 mill. kroner i 2013. Investeringen er finansiert via drift og låneopptak på 18 mill. kroner. Bokført verdi av varige driftsmidler i morselskapet var på 246 mill. kroner og i konsernet 252 mill. kroner. Resultatregnskap Resultatregnskap - mor/konsern Rauma Energi AS Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nord Pool før en går inn i leveringsperioden. Forvaltning av egenproduksjon er tråd med selskapets vedtatte sikringsstrategi. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet for 2014: Foreslått utbytte Avsatt til annen egenkapital Med de foreslåtte disponeringer er egenkapitalandelen for konsernet og morselskapet på 48 % og 39,7 %, totalrentabilitet er på henholdsvis 9,3 % og 9,4 %. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av KPMG avdeling Ålesund. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Rune I. Grøvdal. Åndalsnes, den 31.12.2014 09.04.2015 kr. 9 000 000 kr. 5 192 139 Morselskap Rauma Energi ASAS Rauma Energi Kontantstrømsoppstilling Rauma Energi AS 2014 2014 Rauma Energi Konsern 2013 2013 40 551 541 46 050 208 23 271 257 27 245 679 27 271 371 33 026 208 -11 641 097 0-23 556 316 0 0 0 0 12 140 071 10 584 145 10 2068997 979 343 -74 392 057 -276 096 759 78 407 88 055 -954 931 -3 203 175 -2 7715953 581 791 2 7054255 839 225 -7 3523146 037 913 8492511 950 397 0 0 0 4 547 20149 830 192 10 919 22300 572 702 12 140 071 10 206 997 20958 016 452 24 891 21155 879 400 17 163 61 606 419 62 448 721 16 8000 639 25 607 038 -41 142 993 -26 783 223 0 0 9 868 339 7 796 -152 752 -137 044 080 42 836 167 527 2 541 000 1 420 000 659 143 834 673 318 074 495 612 -38 754 745 -25 500 267 4 276 064 7 356 966 141 710 298 285 6 470 618 1 638 641 18 000 269 10 600 000 -4 166 668 668 679 23 271 257 -4 166 27 245 -12 000 000 -8 000 000 0 118 9 079 27 983 175 Driftsinntekter og driftskostnader Note -2 175 780 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 26 573 459 28 749 243 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 Overføringer 9 000 000 8 000 000 Avsatt til utbytte kontantekvivalenter 31.12 6 8165273 192 139 26 573 459 0 Kontanter Avsatt tilogannen egenkapital 0 8 737 496 Overført fra annen egenkapital 14 192 139 -737 496 Sum disponert 15 Rauma Energi AS 6 2014 2014 2013 2013 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Salgsinntekt nett 40 551 541 46 050 208 Resultat før skattekostnad 24 182 840 28 166 919 Salg egenproduksjon kraft 27 271 371 33 026 208 Periodens betalte skatt -11 817 541 -24 057 163 Andre salgsinntekter 35 014 707 34 953 204 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Leieinntekter 3 522 765 2 457 801 Ordinære avskrivninger 12 990 607 11 019 230 Andre driftsinntekter 5 313 208 3 387 915 Endring i varelager -74 392 -208 004 Sum driftsinntekter 2, 6 111 673 591 119 875 336 Endring i kundefordring -1 915 771 -5 223 201 Endring i leverandørgjeld -1791 731 212 4 839 4225 075 600 Kjøp av overf.tj/elkraft 5 581 Endring -7 352 849 511 Nettapi pensjonsmidler/-forpliktelse 0 146 2 950 397 Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter 0 21 108 286 0 Varekostnad 22 473 776 Endring i andre tidsavgrensningsposter 101 375 22 572 2702 649 582 Lønnskostnader 3, 4 20 8305192 Avskrivning på driftsmidler 12 12 990 607 11 019 230 Annen driftskostnad 18 22 217 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 19365 383 760 23 70017017 272 474 Sum driftskostnader 84 093 731 86 189 858 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Driftsresultat 27 579 1859 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 900 00033 685 479 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -41 142 993 -26 783 223 Finansinntekter Utbetalinger ved kjøpogavfinanskostnader aksjer/andeler i andre foretak 0 Inntekt på investering i datterselskap 7 0 150 000 Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) -152 752 -137 044 Renteinntekt foretak i samme konsern 0 0 Innbetalinger på fra andre lånefordringer (korts./langs) 0 Annen renteinntekt 976 801 1 242 069 Annen finansinntekt 504 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -39928 395 745 770 -26216 920 267 Annen rentekostnad 4 530 272 7 357 152 Annen finanskostnad 348 476 323 693 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Resultat av finanskostnader -3 397 020 -5 518 560 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 18 000 269 10 600 000 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -4 166 668 166 668 Ordinært resultat før skattekostnad 24 182 839 28 166 -4 919 Utbetalinger av utbytte -12 000 000 -8 000 000 Inn-/utbetalinger 0 28 463 308 0 Skattekostnadav påkonsernbidrag ordinært resultat 5, 16 9 385 739 kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1 833 601 139 -1 566-737 668 496 Netto 14 192 Årsoverskudd 15 -19 757 186 Konsern 833 601 -296 -1 566 668 14 797 1100 389 -18 178 384 -11 214 461 37 766 575 48 981 036 9 000 000 8 000 000 19100 588 191 37 766 5 797 0 575 0 8 296 389 14 797 100 -296 389 Side 1 7 Noter til regnskapet 2014 Noter til regnskapet 2014 Balanse - mor/konsern Balanse Rauma Energi AS Balanse - mor/konsern Balanse Rauma Energi AS Rauma Energi AS Rauma Energi AS Kontantstrømsoppstilling Morselskap Konsern Rauma Energi AS 2014 2014 2013 2013 24 891 155 Eiendeler Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Anleggsmidler Resultat før skattekostnad Immaterielle eiendeler Periodens betalte skatt Fallrettigheter 12 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Utsatt skattefordel 5 Ordinære avskrivninger Sum immaterielle eiendeler Endring i varelager Endring i kundefordring Varige driftsmidler Endring i leverandørgjeld Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse Maskiner og anlegg/driftsløsøre Poster klassifisert inv.- eller fin.aktiviteter Anlegg under som utførelse Endring i andre tidsavgrensningsposter Sum varige driftsmidler 10, 12 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Finansielle anleggsmidler Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Lån til foretak i samme konsern Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 8 Investeringer i aksjer og andeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer 5, 17 Utbetalinger ved kjøpanleggsmidler av aksjer/andeler i andre foretak Sum finansielle Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Sum anleggsmidler -38 754 745 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -25 500 267 Investeringer i datterselskap 7 5 155 925 5 155 925 0 2 541 000 0 414 292 292 414 -41 1426993 578 938-26 7831223 344 194 12 0270 277 9 3330 533 -152 752 -137 044 2264 541 896 000 882 1234 420 916 000 654 Kontantstrømmer Omløpsmidler fra finansieringsaktiviteter 18 000 269 10 600 000 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld -4 1662668 ved nedbetaling langsiktig gjeld 173 327 -4 1662668 098 935 Utbetalinger Lager av varer og annen av beholdning -12 000 000 -8 000 000 Utbetalinger av utbytte 0 Inn-/utbetalinger Fordringer av konsernbidrag 16 755 114 15 800 183 Kundefordringer kontantstrøm 1 833 11601 862 440 -1 5667668 985 790 Netto Andre fordringer fra finansieringsaktiviteter 28 617 554 23 785 973 Sum fordringer 9 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -19 757 186 -2 175 780 6 816 273 26 573 460 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9, 11 26 573 459 28 749 243 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 37 607 153 52 458 367 Sum omløpsmidler Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 6 816 273 26 573 459 302 504 035 287 375 021 Sum eiendeler 2014 2014 2013 2013 24 182 840 28 166 919 -11 817 541 -24 057 163 8 000 000 8 000 000 0 0 7 330 697 9 362 147 12 990 607 11 019 230 15 330 697 17 362 147 -74 392 -208 004 -1 915 771 -5 223 201 -1 731 212 4 075 600 217 257 632 211 153 609 -7 352 146 4 987 948 5 067849 265 511 22 146 313 0 0 0 5 101 375 2 649 244 391 893 216 220 874 582 19 383 760 17 272 474 0 0 0 0 1 900 292 414000 292 414 0 6-41 578142 938993 1 -26 344783 194 223 6 871 352 1 636 608 0 -152 752 -137 044 0 266 593 942 235 219 629 -39 395 745 Rauma Energi AS Kontantstrømsoppstilling Morselskap Rauma Energi Konsern 23 271 257 27 245 679 -11 641 097 -23 556 316 8 000 000 8 000 000 0 7 342 014 9 055 739 12 140 071 10 206 997 15 342 014 17 055 739 -74 392 -276 096 -954 931 -3 203 175 -2 771 953 210 393 330 2 705 203255 460 117 -7 3524146 849 987 948 5511 067 265 0 0 22 146 313 4237 547 527 149 591 10208 919 527 300 382 17 163 958 Rauma Energi AS -26 920 267 18 000 269 10 600 000 -4 166 -4 166 2 173 327668 2 098 935 668 -12 000 000 -8 000 000 0 0 27 152 660 25 236 889 1 833 -1 566 1 703 687601 2 904 588 668 28 856 347 28 141 477 -18 178 384 -11 214 461 19 588 190 37 766 575 37 766 575 48 981 036 50 617 864 68 006 987 19 588 191 37 766 575 317 211 806 303 226 616 Rauma Energi AS 2014 Rauma Energi Konsern 2013 2014 2013 60 000 000 60 000 000 23 271 257 27 245 679 60 000 000 60 000 000 -11 641 097 -23 556 316 0 12 140 071 10 206 997 60 144 585 49 267 740 -74 392 -276 096 60 144 585 49 267 740 -954 931 -3 203 175 -2 771 953 705 255 120 144 585 2109 267 740 -7 352 146 849 511 0 4 547 149 10 919 300 17 163 958 Egenkapital og gjeld Note Innskutt egenkapital Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Aksjekapital 6000 à 10000 14 Resultat før skattekostnad Sum innskutt egenkapital Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Opptjent egenkapital Ordinære avskrivninger Annen egenkapital Endring i varelager Sum opptjent egenkapital Endring i kundefordring Endring i leverandørgjeld Sum egenkapital 15 Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter Gjeld Endring i andrefor tidsavgrensningsposter Avsetning forpliktelser 0 2 270 154 Pensjonsforpliktelser 4 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 24 891 155 0 2 270 154 Sum avsetning for forpliktelser 0 000 60 000 60 000 000 -41 142 993 59 666 933-26 783 45223 833 332 0 0 332 119 666 933 105 833 -152 752 -137 044 2 541 000 1 420 000 5 239 107 Konsern 8 011 060 Kontantstrømmer fra gjeld investeringsaktiviteter Annen langsiktig Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Ansvarlig lån Utbetalinger ved kjøp av varige Gjeld til kredittinstitusjonerdriftsmidler Utbetalinger vedlangsiktig kjøp av aksjer/andeler i andre Sum annen gjeld 10,foretak 13 Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Innbetalinger andre lånefordringer (korts./langs) Kortsiktigpågjeld Leverandørgjeld kontantstrøm -38 7548745 541 393-25 500 11267 641 097 Netto Betalbar skatt fra investeringsaktiviteter 5, 16 5 932 675 5 974 463 9 000 000 8 000 000 18 000 33269 979 342 10 600 36000 377 175 -4 166 668 517 -4 166 668 795 62 692 70 003 -12 000 000 -8 000 000 182 3590 450 178 107 281 Skyldig offentlige avgifter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbytte Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 6 Annen kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling Sum kortsiktig gjeld av langsiktig gjeld Utbetalinger av utbytte Inn-/utbetalinger Sum gjeld av konsernbidrag kontantstrøm fra gjeld finansieringsaktiviteter 1302 833 504 601 035 -1287 566 375 668 021 Netto Sum egenkapital og Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -19 757 186 -2 175 780 26 573 459 28 749 243 Åndalsnes, den 31.12.2014 31.12.2014 09.04.2015 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 Åndalsnes, 09.04.2015 6 816 273 26 573 459 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 2014 2014 2013 2013 60 000 000 60 000 000 24 182 840 28 166 919 60 000 000 60 000 000 -11 817 541 -24 057 163 0 0 12 990 607 11 019 230 92 356 453 80 874 648 -74 392 -208 004 92 356 453 80 874 648 -1 915 771 -5 223 201 -1 731 212 152 356 453 140 8744 075 648 600 -7 352 146 849 511 0 0 5 101 375 2 649 582 0 0 19 383 760 2 270 154 17 272 474 2 270 154 1 900 60 000 000000 60 000 000 0 -41 142 59 666 933993 45 -26 833783 332223 119 666 933 105 833 332 0 -152 752 -137 044 0 9 113 298 10 844 510 8-39 541395 393745 11 -26 817920 541267 6 408 169 6 302 203 9 000 000 8 000 000 10 600 12 18 125000 561269 17 284 228000 -4 166 -4 166 45 188 420668 54 248 481 668 -12 000 000 -8 000 000 164 855 353 0162 351 968 0 1 833 -1 566 317 211 806601303 226 616 668 -18 178 384 -11 214 461 37 766 575 48 981 036 19 588 191 37 766 575 Marit Nauste styremedlem Steffen Arne Lillehagen styreleder Alf Inge Remen nestleder Parley Albert Augustsson styremedlem Heidi Ekrem styremedlem Alf Vee Midtun adm.dir. David Grøvdal styremedlem Rauma Energi AS 8 Side 1 Rauma Energi AS Side 2 9 Rauma Energi AS Rauma Energi AS Kontantstrømanalyse Noter Kontantstrømsoppstilling Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern 2014 2013 23 271 257 -11 641 097 0 12 140 071 -74 392 -954 931 -2 771 953 -7 352 146 27 245 679 -23 556 316 4 547 149 10 206 997 -276 096 -3 203 175 2 705 255 849 511 0 10 919 300 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordring Endring i leverandørgjeld Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter Endring i andre tidsavgrensningsposter 17 163 958 24 891 155 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Note11- Regnskapsprinsipper Regnskapsprinsipper --mor Note morog ogkonsern konsern Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. 2014 2013 24 182 840 -11 817 541 0 12 990 607 -74 392 -1 915 771 -1 731 212 -7 352 146 0 5 101 375 28 166 919 -24 057 163 0 11 019 230 -208 004 -5 223 201 4 075 600 849 511 0 2 649 582 19 383 760 17 272 474 1 900 000 -41 142 993 0 -26 783 223 0 -137 044 Aksjer m.m. Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. 0 -41 142 993 0 -152 752 2 541 000 -26 783 223 0 -137 044 1 420 000 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) -38 754 745 -25 500 267 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -39 395 745 -26 920 267 18 000 269 -4 166 668 -12 000 000 0 10 600 000 -4 166 668 -8 000 000 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger av utbytte Inn-/utbetalinger av konsernbidrag 18 000 269 -4 166 668 -12 000 000 0 10 600 000 -4 166 668 -8 000 000 0 1 833 601 -1 566 668 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1 833 601 -1 566 668 -19 757 186 -2 175 780 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -18 178 384 -11 214 461 26 573 459 28 749 243 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 37 766 575 48 981 036 6 816 273 26 573 459 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 19 588 191 37 766 575 -152 752 0 Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Fordringer/Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Nettinntektene inntektsføres ihht regelverk gitt fra styresmaktene ved NVE, som fastsetter årlig inntektsramme for selskapet. Inntekstrammen skal gi dekning for netteier sine faktiske kostnader, og en rimelig avkastning på investert kapital. Hvert år blir avviket mellom faktiske tariffinntekter og godkjent inntekt utregnet i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer/-mindreinntekt blir regnskapsført som enten en gjeld til nettkunder eller en fordring på nettkundene. Av akkumulert mer-/mindreinntekt blir det beregnet renter, basert på en rentesats fastsatt av NVE. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kWh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. 10 11 Sum før aktivering av eget arbeid Pensjonskostnader Aktivering av eget arbeid Andre ytelser Sum lønnskostnader før aktivering av eget arbeid Aktivering av eget arbeid Antalllønnskostnader årsverk Sum Rauma Energi AS Rauma Energi AS Noter Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt endringer i midlertidige mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å beregnet vise åretspå skattemessige disposisjonerforskjeller brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten regnskapsmessige I stedet Utsatt for å vise skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av åretsverdier. skattekostnad. skattårets avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel som en delutsatt av årets skattekostnad. skatt avsettes som ihht langsiktig gjeld i balansen. denøvrig gradnote utsatt5.skattefordel overstiger skatt, medtas utsattUtsatt skattefordel i balansen god regnskapsskikk. SeIfor Det blir også overstiger utsattskatt skatt,vedr medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Se for øvrig note 5. Det blir også avsatt for utsatt grunnrenteskatt, beregnet på midliertidige forskjeller på driftsmidler i kraftverkene. avsatt for utsatt skatt vedr grunnrenteskatt, beregnet på midliertidige forskjeller på driftsmidler i kraftverkene. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets situasjon når konsernselskapene betraktes regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatterøkonomiske morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraftsom AS,en Rauma Energi Bredbånd Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS,Alle Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. transaksjoner og AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi. Note Inntekter Note 2 -2Inntekter Note 2 Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Rauma Energi AS6sin effektivitet er kontrollert av NVE. med hensyn til merDet vises til note nårprissetting det gjelderog hvordan detteinnen er tattnettvirksomhet hånd om i regnskapet og i NVE-rapport Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer/mindreinntekt. /mindreinntekt. Tall i 1000 Tall i 1000 SEGMENT-REGNSKAP DistribusjonsTeleØvrig Avstemming Sum selskap Produksjon SEGMENT-REGNSKAP 2013 DistribusjonsTeleØvrig Avstemming virksomhet virksomhet Eliminering nett Sum selskap Produksjon 2013 2014 virksomhet virksomhet Eliminering nett DRIFTSINNTEKTER DRIFTSINNTEKTER Energisalg 27 271 139 27 410 Energisalg 27 271 139 27 Nettinntekter 41 951 -2 691 40 410 426 Nettinntekter 41 951 -2 691 40 Andre driftsinntekter 375 3 730 6 402 63 10 426 570 Andredriftsinntekter driftsinntekter 375 402 63 10 407 570 Sum 27 646 41 951 3 730 6 541 -2 628 78 Sum driftsinntekter 27 646 41 951 3 730 6 541 -2 628 78 407 DRIFTSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER Nettap 3 395 901 2 321 137 Nettap 34 395 901 321 506 Kjøp av overføringstjeneste 1 419 52 326 492 -3 137 075 4 506 Kjøp av overføringstjeneste 12 419 5 326 -3 075 Lønnskostnader 20 830 828 13 629 1 854 2 492 499 Lønnskostnader 20 830 25 828 13 1 854 23 499 -63 Andre driftskostnader 734 637 11 629 355 366 173 Andre 20 637 11 355 366 3 173 63 Avogdriftskostnader nedskrivninger 12 734 140 35 921 6 456 1 511 252 -164 Av- og nedskrivninger 12 605 140 921 456 511 252 Sum driftskostnader 143 706 396 087 31 731 6 416 -3-164 039 61 Sum driftskostnader 14 706 39 087 3 731 6 416 -3 039 61 605 Noter 2014125 DRIFTSRESULTAT 12 940 2 864 til regnskapet -1 411 16 801 DRIFTSRESULTAT 12 940 2 864 -1 125 411 16 801 Rauma Energi AS Noter 253 892 319 659 679 -5 062 252 468 797 20 892 830 659 191 25 -5 062 468 33 20 830 191 264 485 057 863 793 -3 913 240 162 410 22 485 572 863 701 26 -3 913 162 32 22 572 701 Ytelserårsverk til adm. dir. Antall 33 32 Lønn 1 003 631 Annen godtgjørelse 14 196 Ytelser til adm. dir. Sum 017 631 827 Lønn 1 003 Annen godtgjørelse 14 196 Adm. dir. er medlem i selskapets ordinære pensjonsordning i KLP, og oppebærer årlig827 ytelse via denne Sum 1 017 ordningen. Det er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 måneders oppsigelsestid. Hvis adm. dir. blirordinære oppsagt har han rett på 12i måneders etterlønn med Adm. dir. er medlem i selskapets pensjonsordning KLP, og oppebærer årligeventuelt ytelse viafradrag denne for lønn fra ny Det arbeidsgiver. ordningen. er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 måneders oppsigelsestid. Hvis adm. dir. blir oppsagt har han rett på 12 måneders etterlønn med eventuelt fradrag for Godtgjørelser til styret lønn fra ny arbeidsgiver. Rauma Energi AS 268 143 Datterselskap til styret 192 228 Godtgjørelser 460 143 371 Rauma Energi AS 268 Datterselskap 192 228 Revisor 460 371 Kostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler seg som følger: Morselskap Konsern Revisor Lovpålagt revisjon 211 472 297 seg 172som følger: Kostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler Andre attestasjonstjenester Morselskap 37 238 45 222 Konsern Skattemessig bistand 109 134 Lovpålagt revisjon 211 125 472 297 005 172 Andre tjenester 12 390 15 attestasjonstjenester 37 238 45 390 222 Sum 370 125 225 491 005 789 Skattemessig bistand 109 134 Andre tjenester 12 390 15 390 Sum 370 225 491 789 Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi dettariffestede foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tjenestepensjonsordningen er dekket mellom alle foretakene, kommunene ogLandspensjonskasse. fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller deni gjennom pensjonsordning i Kommunal Denne ordningen gir en definert ytelse kriterienetilfor det som betegnes som en Multiemployer-plan. kravene henhold tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretasPensjonsordningen en fordeling av dentilfredsstiller aktuarmessige risiko til Obligatorisk Foretakspensjon. mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til Pensjonsforpliktelse overfinansiert, inklusive arbeidsgiveravgift 31.12. 5 081 992 Obligatorisk Foretakspensjon. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013 -2 270 154 Økning i 2014 352 992 146 Pensjonsforpliktelse overfinansiert, inklusive arbeidsgiveravgift 31.12. 57 081 Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013 -2 270 154 Økning i 2014 7 352 146 Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m. All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler. Lønnskostnader Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum før aktivering av eget arbeid Aktivering av eget arbeid Sum lønnskostnader Antall årsverk 12 Ytelser til adm. dir. Lønn Annen godtgjørelse 2014 19 636 086 2 684 097 3 319 679 252 797 25 892 659 -5 062 468 20 830 191 2013 19 739 586 2 448 074 4 057 793 240 410 26 485 863 -3 913 162 22 572 701 33 32 1 003 631 14 196 13 Noter til regnskapet 2014 Berild Kraftverk Verma Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt Berild Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt Rauma Energi Energi AS AS Rauma Noter 1 261 243 907 485 1,50 % 1 243 485 1 308 328 090 148 1,50 % 1 328 148 2014 -15 0112014 779 -259 531 -15 011 779 32 782 -259 531 32 782 -5 081 992 5-112 081 000 992 847 000 070 -112 -9 421 847 466 070 2013 -13 7142013 187 -113 924 -13 714 187 40 978 -113 924 40 978 -2 270 154 -2 270 154 -129 000 -56 374 -129 000 -16 242 -56 661 374 Endring -1 Endring 297 592 -145 607 -1 297 592 -8 196 -145 607 -8 196 -2 270 154 -5 081 992 -2 270 154 17 992 000 -5 081 903 444 17 000 6 821 903 196 444 Grunnlag for beregning av utsatt skatt Utsatt skattefordel (27 %) -9 421 466 -2 543 796 -16 242 661 -4 385 518 6 821 197 1 841 723 Utsatt skattefordel (27 %) Forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftverk som er i posisjonknyttet for grunnrentebeskatning Forskjeller til driftsmidler i kraftverk som Utsatt skattefordel (30 %) er i posisjon for grunnrentebeskatning -2 543 796 -4 385 518 1 841 723 -15 994 064 -4 994 798 064 219 -15 -15 567 402 -4 567 670 402 221 -15 -4 670 221 -9 055 739 -426 662 -127 662 999 -426 -127 999 1 713 724 -7 342 015 -9 055 739 1 713 724 Noter Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Sammensetning av årets pensjonskostnad: Sammensetning av årets pensjonskostnad: Årets pensjonsopptjening Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Rentekostnad Forventet avkastning Forventet avkastning Bokført virkning av planendring Bokført virkning av planendring Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Resultatført andel av estimatavvik Resultatført andel av estimatavvik Årets beregnede pensjonskostnad Årets beregnede pensjonskostnad 2014 2014 2 948 887 2 948 887 3 208 989 3 208 989 -2 270 460 -2 270 460 -7 679 230 -7 679 230 412 066 412 066 1 580 537 1 580 537 -1 799 211 -1 799 211 2013 2013 2 518 263 2 518 263 2 782 083 2 782 083 -1 794 537 -1 794 537 0 0 371 616 371 616 681 928 681 928 4 559 353 4 559 353 3,20 % 3,20 % 2,30 % 2,30 % 2,75 % 2,75 % 2,50 % 2,50 % 4,40 % 4,40 % 4,00 % 4,00 % 3,75 % 3,75 % 3,50 % 3,50 % Økonomiske forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning Forventet avkastning Diskonteringsrente Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig lønnsvekst Årlig økning i grunnbeløp Årlig økning i grunnbeløp Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Varige driftsmidler Fordringer Varige driftsmidler Gevinst – og tapskonto Fordringer Avsetninger Gevinst – ogmv tapskonto Pensjonsforpliktelse Avsetninger mv Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Mindreinntekt Pensjonsmidler Urealisert gevinst/tap trading Mindreinntekt Sum Urealisert gevinst/tap trading Sum Grunnlag for beregning av utsatt skatt Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt til 45% på aldersgruppen 62-66 år. Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt til 45% på aldersgruppen 62-66 år. Medlemsstatus per 1.1.2015 i selskapets pensjonsordning: Medlemsstatus per 1.1.2015 i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 33 Antall aktive: 33 Antall pensjonister: 33 Antall pensjonister: 33 Utsatt skattefordel (30 %) 31 % Sum utsatt skattefordel i balansen Sum utsatt skattefordel i balansen Note Skattekostnad Note 5 - 55Skattekostnad Note Skattekostnad Resultatført skatt på ordinært resultat: Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Naturressursskatt Skatt vedr. tidligere år Skatt vedr. tidligere år Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Tilleggskatt for 2012 Tilleggskatt for 2012 - Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten - Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten Total skattekostnad resultat Total skattekostnad resultat 2014 2014 2013 2013 4 467 533 4 467 533 4 073 860 4 073 860 1 467 789 1 467 789 -1 176 000 -1 176 000 1 841 723 1 841 723 -127 998 -127 998 -1 467 789 -1 467 789 9 079 118 9 079 118 7 387 510 7 387 510 4 253 587 4 253 587 1 518 742 1 518 742 14 577 126 14 577 126 1 733 637 1 733 637 -391 462 -391 462 422 777 422 777 -1 518 742 -1 518 742 27 983 175 27 983 175 Betalbar skatt i årets skattekostnad: Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Ordinært resultat før skatt Permanente forskjeller inkl mottatt utbytte Permanente forskjeller inkl mottatt utbytte Endring i midlertidige forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet 23 271 257 23 271 257 96 357 96 357 -6 821 195 -6 821 195 16 546 419 16 546 419 27 245 679 27 245 679 4 749 751 4 749 751 -5 611 465 -5 611 465 26 383 965 26 383 965 4 467 533 4 467 533 4 073 860 4 073 860 8 541 393 8 541 393 7 387 510 7 387 510 4 253 587 4 253 587 11 641 108 11 641 108 Noter til regnskapet 2014 Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 27 %) Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) Betalbar grunnrenteskatt (30 31 % av positiv grunnrenteinntekt) Sum betalbar skatt i balansen Sum betalbar skatt i balansen Rauma Energi AS Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt Verma Kraftverk Berild Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt Varige driftsmidler Fordringer -4 798 219 -7 342 015 Betalbar skatt Rauma Energi AS 8 541skatt 393 Betalbar Rauma Energi Kraft AS Rauma Energi AS 8 541 3930 Noter til regnskapet 2014 Rauma Energi Bredbånd AS 0 Rauma Energi Kraft AS 0 Rauma Energi Eiendom AS Rauma Energi AS Rauma Energi Bredbånd AS 00 Effekt av eliminering interngevinst og konsernbidrag Rauma Energi Eiendom AS 0 SUM 8 541 393 Effekt av eliminering interngevinst og konsernbidrag Rauma Energi AS - konsern Årets skattekostnad: Årets skattekostnad: 14 -9 421 466 -9 421 466 Rauma Energi AS - konsern Rauma Energi AS - morselskap Rauma Energi AS - morselskap Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt 1,50 % 2014 261 907 1 243 485 1,50 % 2014 -15 011 779 -259 531 2013 -13 714 187 -113 924 SUM 8 541 393 1,50 % -16 242 661 -16 242 661 6 821 196 6 821 197 Skattekostnad 9 079 118 Skattekostnad 792 118 105 91 079 489 588 1 792 105 412 588 817 489 -2 387 412 889 817 9 385 738 -2 387 889 9 385 738 Note Mer-/mindreinntekt Note 6 - 6Mer-/mindreinntekt Årets endring fremkommer slik: 2013 308 090 1 328 148 1,50 % Endring -1 297 592 -145 607 MER-/MINDREINNTEKT MER-/MINDREINNTEKT INNGÅENDE SALDI Inngående saldo merinntekt Inngående saldo renter merinntekt 2014 60 000 69 000 KORREKSJON MER-/MINDEINNTEKT Korreksjon mindreinntekt 83 000 ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Årets mindreinntekt Årets avsetning renter merinntekt Årets avsetning/tilbakeføring renter mindreinntekt 133 000 2 000 69 000 UTGÅENDE SALDO Utgående saldo merinntekt Utgående saldo renter mindreinntekt 110 000 2 000 INNTEKTSRAMME OG AVKASTNINGSGRUNNLAG Inntektsramme Avkastningsgrunnlag 36 116 000 89 834 000 15 Inntektsramme Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlag Noter 36 834 116 000 89 89 834 000 Noter til regnskapet Rauma Energi 2014 AS Rauma Energi AS Noter Noter til regnskapet 2014 Rauma Energi AS Note 7 Datterselskap Note Datterselskap Note 7 - 7Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Ansk. Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført Ansk. stemmeandel Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført tidspunkt egenkapital resultat verdi i mor Firma tidspunkt stemmeandel egenkapital resultat verdi mor Firma Energi Kraft AS Rauma 01.07.1994 100 % 29 534 130 4 845 319 500i 000 Kraft AS AS 01.12.1998 01.07.1994 29 534 163 130 845 627 319 500 185 000 Rauma Energi Eiendom 100 % 5 874 14 116 4 492 Eiendom AS 01.12.1998 874 500 163 116 156 627 4 492 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100 % 15 959 1 324 163 185 740 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100 % 1 959 500 1 324 156 163 925 740 Sum aksjer i datterselskap 5 155 Sum aksjer i datterselskap 5 155 925 Noter til regnskapet 2014 Note 8 - 8Aksjer, verdipapirer m.v. Note Aksjer, verdipapirerog ogandeler andeler iiandre andre foretak foretak m.v. Noter til regnskapet Note 8 Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Rauma Energi 2014 AS Rauma Energi AS Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap. Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer 292 414 292 414 Diverse aksjer 292 414 292 414 Note 9 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. - morselskapet Note Mellomværendemed med selskap selskap iisamme Note 9 - 9Mellomværende sammekonsern konsernm.v. m.v.- -morselskapet morselskapet Konsernet har en konsernkonto-ordning. Samlet innskudd på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd iKonsernet morselskapet, ogkonsernkonto-ordning. inngår i mellomværende med innskudd datterselskapene. har en Samlet på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd i morselskapet, og inngår i mellomværende med datterselskapene. 31.12.2014 31.12.2013 Langsiktig fordring konsernet 31.12.20140 31.12.2013 564 7580 1 026 054 Kundefordringer Langsiktig fordring konsernet Andre fordringer inkl. utbytte og konsernb 10 288 994 054 376 564 641 758 1 026 Kundefordringer Leverandørgjeld Andre fordringer inkl. utbytte og konsernb 10 288 6410 1 994 3760 Annen kortsiktig gjeld 16 335 4770 -1 535 5840 Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 16 335 477 -1 535 584 Note 10 Pantstillelser og garantier Note 10 10 - Pantstillelser Note Pantstillelserog og garantier garantier Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende: 2014 2013 Gjeld til kredittinstitusjoner: Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende: 2014 2013 Rauma AS 59 666 933 45 833 332 Gjeld tilEnergi kredittinstitusjoner: Konsernet Rauma Energi AS 59 666 933 45 833 332 Konsernet 59 666 933 45 833 332 Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner med mer (Berild) 92 643 569 95 007 309 Bygninger, maskiner med mer (Berild) 92 643 569 95 007 309 Påkravsgaranti overfor Nasdaq med selvskyldner kausjon på kr 10 000 000 med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Påkravsgaranti overfor Nasdaq med selvskyldner kausjon på kr 10 000 000 med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note 12 12 - Varige immaterielleeiendeler eiendeler Note Varigedriftsmidler driftsmidler og og immaterielle Note 12 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Rauma Energi AS Datter Konsern Maskin, Rauma Energi AS Datter Konsern Fallrettiginventar og Anlegg og Bygninger, Note 12 Varige driftsmidler og immaterielle Maskin, eiendeler heter lignende. bygninger løsøre, tomt Merverdi Fallrettig- inventar og Anlegg og Bygninger, Anskaffelseskost 01.01. 8 000 000 Rauma 23 551 035 AS328 695 023 Datter 13 973 838 Konsern 1 968 547 Energi heter lignende. bygninger løsøre, tomt Merverdi Tilgang i året 1 464 900 17 531 780 Maskin, Anskaffelseskost 01.01. 8 000 000 23 551 035 328 695 023 13 973 838 1 968 547 Avgang i året Fallrettig-inventar ogAnlegg og Bygninger, Tilgang i året 1 464 900 17 531 780 Anskaffelseskost 31.12 8 000 000 lignende. 25 015 935 bygninger 346 226 803 løsøre, 13 973 1 968 547 heter tomt838 Merverdi Avgang i året Anskaffelseskost 01.01. 8 000 000 23 551 035 328 695 023 13 973 838 1 968 547 Anskaffelseskost 31.12 8 000 000 25 015 935 346 226 803 13 973 838 1 968 547 Akk. avskrivninger 01.01. 18 483 900 769 125 234 780 907 6 280 344 1 968 547 Tilgang i året 1 464 17 531 Akk. avskrivninger 31.12. 20 027 986 135 833 474 7 130 880 1 968 547 Avgang i året Akk. avskrivninger 01.01. 18 483 769 125 234 907 6 280 344 1 968 547 Bokført verdi pr. 31.12 31.12 8 000 000 4 987 210 6 842 Anskaffelseskost 25 015 948 935 346 393 226 329 803 13 973 958 838 1 968 547 Akk. avskrivninger 31.12. 20 027 986 135 833 474 7 130 880 1 968 547 Bokført verdi pr. 31.12 8 000 000 4 987 948 210 393 329 6 842 958 Årets avskrivninger avskrivninger 01.01. 1 544 10 234 598 907 567 850 344 536 Akk. 18 483 217 769 125 6 280 1 968 547 Akk. avskrivninger 31.12. 20 027 986 135 833 474 7 130 880 1 968 547 Årets avskrivninger 1 544 217 10 598 567 850 536 Økonomisk levetid 5-15948 år år 5-20958 år 5- år Bokført verdi pr. 31.12 8 000 000 4 987 210 20-75 393 329 6 842 Avskrivningsplan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær Økonomisk levetid 5-15 år 20-75 år 5-20 år 5 år Årets avskrivninger 1 544 217 10 598 567 850 536 Avskrivningsplan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær I tillegg kommer anlegg under arbeid med kr. 22 146 313 som gjelder utbygging av Herje kraftverk. Økonomisk levetid 5-15 år 20-75 år 5-20 år 5 år I tillegg kommer anlegg under arbeid med kr. 22 146 313 som gjelder utbygging av Herje kraftverk. Avskrivningsplan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær Note 13 Langsiktig gjeld Konsern Konsern Totalt avskrivbare Totalt 376 188 443 Konsern avskrivbare 18 996 680 376 188 443 Totalt 18 996 680 395 185 123 avskrivbare 376 188 443 395 185 123 151 967 680 567 18 996 164 960 887 151 967 567 230 185 224 123 236 395 164 960 887 230 224 236 12 967 990 567 607 151 164 960 887 12 990 607 230 224 236 12 990 607 Note 13 13 - Langsiktig Note Langsiktiggjeld gjeld I tillegg kommer anlegg under arbeid kr. 22 146 slutt. 313 som utbygging av Herje Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter med regnskapsårets Allegjelder eksterne låneopptak gjøreskraftverk. i morselskapet. Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Rauma AS og gjeld konsern 2014 2013 Note 13Energi Langsiktig Gjeld til kredittinstitusjon 24 208 324 10 749 992 Rauma Energi AS og konsern 2014 2013 Gjeld som lån forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak Ansvarlig 40 000gjøres 000 i morselskapet. 40 000 000 Gjeld til kredittinstitusjon 24 208 324 10 749 992 Ansvarlig lån 40 000 000 40 000 000 Rauma Energi AS og konsern 2014 2013 Finansielle instrumenter Følgende rentebytteavtale er inngått: Gjeld til kredittinstitusjon 24 208 324 10 749 992 Finansielle instrumenter Berild Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en40rente I tillegg kommer margin Ansvarlig lån 000 på 0002,78%.40 000 000 Følgende rentebytteavtale er inngått: til banken. Berild Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en rente på 2,78%. I tillegg kommer margin Herje Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin Finansielle instrumenter til banken. banken. Følgende rentebytteavtale ertilinngått: Herje Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin Berild Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2018 med en rente på 2,78%. I tillegg kommer margin til banken. banken. Note 14 Aksjekapital og til aksjonærinformasjon Herje Kraftverk Rentebytteavtale med løpedtid til feb.2023 med en rente på 2,75%. I tillegg kommer margin Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon tilAS banken. Aksjonærene i Rauma Energi per 31.12.2014: Antall Pålydende per Aksjonærene i Rauma Energi AS per 31.12.2014: Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon aksjer Eierandel Stemmeandel aksje Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Antall Pålydende per Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10 000 aksjer Eierandel Stemmeandel aksje Aksjonærene i Rauma Energi AS per 31.12.2014: Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10 000 Antall Pålydende per aksjer Eierandel Stemmeandel aksje Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10 000 Note 11 11 - Bundne Note Bundnemidler midler Note 11 Bundne midler Det er i Rauma Energi AS avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk, kr 1 041 321. Som sikkerhet for handel avAS råvarer påmidler Nasdaq er det per 31.12.2014 deponert Default Fund Detfinansiell er i Rauma Energi avsatt påOMX særskilt bankkonto til skattetrekk, kr innskudd 1 041 321.i Som sikkerhet og Accountavmed til sammen kr. 325 231. for Collateral finansiell handel råvarer på Nasdaq OMX er det per 31.12.2014 deponert innskudd i Default Fund og Collateral Account med til sammen kr. 325 231. I tillegg har selskapet stilt bankgaranti for krafthandel. Saldo på avregning og reguleringskonto for finansiell handel av råvarer på NASDAQ gjennom Markedskraft utgjør per. 31.12.2014 erfor I tillegg har selskapet stilt bankgaranti forOMX krafthandel. Saldo på avregning og reguleringskonto kr. 1 906 425. finansiell handel av råvarer på NASDAQ OMX gjennom Markedskraft utgjør per. 31.12.2014 er kr. 1 906 425. 16 17 Rauma Energi AS Noter Note 15 Egenkapital Note Egenkapital Note 15 15 - Egenkapital Note 15 Egenkapital Rauma Energi AS Rauma Rauma Energi Energi AS AS Egenkapital 01.01 Årets resultat01.01 Egenkapital Egenkapital 01.01 Ordinært utbytte Årets Årets resultat resultat Prinsippendring pensjonsforpliktelse Ordinært Ordinært utbytte utbytte Egenkapital 31.12 Prinsippendring Prinsippendring pensjonsforpliktelse pensjonsforpliktelse Egenkapital Egenkapital 31.12 31.12 Konsernet Konsernet Konsernet Egenkapital 01.01 Årets resultat01.01 Egenkapital Egenkapital 01.01 Prinsippendring pensjonsforpliktelse Årets Årets resultat resultat Ordinært utbytte Prinsippendring pensjonsforpliktelse pensjonsforpliktelse Prinsippendring Egenkapital 31.12 Ordinært utbytte utbytte Ordinært Egenkapital 31.12 31.12 Egenkapital Aksjekapital 60 000 000 Aksjekapital Aksjekapital 60 60 000 000 000 000 60 000 000 60 60 000 000 000 000 Aksjekapital 60 000 000 Aksjekapital Aksjekapital 60 60 000 000 000 000 60 000 000 60 000 000 000 000 60 Annen EK 49 267 740 Annen Annen EK EK 14 192 740 139 49 49 267 267 740 -9 000 139 000 14 14 192 192 139 5 000 684 000 706 -9 -9 000 000 605 144 585 684 5 684 706 706 60 60 144 144 585 585 Sum 109 267 Sum 740 Sum 14 267 192 740 139 109 109 267 740 -9 192 000 139 000 14 14 192 139 5 000 684 000 706 -9 -9 000 000 1205 144 585 684 5 684 706 706 120 120 144 144 585 585 Annen EK 80 874 648 Annen Annen EK EK 14 797 648 100 80 80 874 874 648 5 684 100 706 14 14 797 797 100 -95 000 684 000 706 5 684 706 92 356 -9 000 000 454 000 -9 000 92 356 356 454 454 92 Sum 140 874 Sum 648 Sum 14 874 797 648 100 140 140 874 648 5 797 684 100 706 14 14 797 100 -95 000 684 000 706 5 684 706 152 356 -9 000 000 453 000 -9 000 152 356 356 453 453 152 Note 16 Bokettersyn skatt - ansvarlig lån Note 16 16 - Bokettersyn skatt-- ansvarlig - ansvarlig Note 16 Bokettersyn skatt skatt ansvarlig lånlån Note Bokettersyn lån Det ble i 2009 avholdt bokettersyn i selskapet . Hovedspørsmål i saken er hva som er riktig skattemessig klassifisering av det kapitalbeløp Rauma kommune har ytet til Rauma Energi As ii saken henhold hva til den inngåtte låneavtalen. Rauma Energi AS Det Det ble ble ii 2009 2009 avholdt avholdt bokettersyn bokettersyn ii selskapet selskapet .. Hovedspørsmål Hovedspørsmål i saken er er hva som som er er riktig riktig skattemessig skattemessig klassifisering klassifisering av av vil hevde at kapitalen skal klassifiseres som lån og ikke egenkapital. I januar 2013 gjorde Sentralskattekontoret vedtak om det det kapitalbeløp kapitalbeløp Rauma Rauma kommune kommune har har ytet ytet til til Rauma Rauma Energi Energi As As ii henhold henhold til til den den inngåtte inngåtte låneavtalen. låneavtalen. Rauma Rauma Energi Energi AS AS endring av ligningen for Rauma Energi AS. Et vedtak som klassifiserte kapitaltilførselen som egnekapital. Dettevedtak innebar at vil vil hevde hevde at at kapitalen kapitalen skal skal klassifiseres klassifiseres som som lån lån og og ikke ikke egenkapital. egenkapital. II januar januar 2013 2013 gjorde gjorde Sentralskattekontoret Sentralskattekontoret vedtak om om Rauma Energi AS ikke fikk fradrag for AS. betalte vedtak renter på lånet. Sentralskattekontorets vedtak ble påklaget til endring endring av av ligningen ligningen for for Rauma Rauma Energi Energi AS. Et Et vedtak som som klassifiserte klassifiserte kapitaltilførselen kapitaltilførselen som som egnekapital. egnekapital. Dette Dette innebar innebar at at Skatteklagenemda 18. februar 2013 sombetalte gjorde vedtakpå i skattesaken 11. juni 2014. Rauma Energi AS ble ikke gitt medhold Rauma Rauma Energi Energi AS AS ikke ikke fikk fikk fradrag fradrag for for betalte renter renter på lånet. lånet. Sentralskattekontorets Sentralskattekontorets vedtak vedtak ble ble påklaget påklaget til til i klagen. Selskapet 18. har besluttet2013 å bringe gjorde skatteklagenemdas vedtak inn til rettslig prøving og stevnet sakenikke inn for medhold Romsdal Skatteklagenemda Skatteklagenemda 18. februar februar 2013 som som gjorde vedtak vedtak ii skattesaken skattesaken 11. 11. juni juni 2014. 2014. Rauma Rauma Energi Energi AS AS ble ble ikke gitt gitt medhold tingrett. klagen. Selskapet Selskapet har har besluttet besluttet åå bringe bringe skatteklagenemdas skatteklagenemdas vedtak vedtak inn inn til til rettslig rettslig prøving prøving og og stevnet stevnet saken saken inn inn for for Romsdal Romsdal ii klagen. tingrett. tingrett. Note 17 17 - Obligasjoner ogandre andre fordringer Note Obligasjoner og fordringer Note 17 17 Obligasjoner Obligasjoner og og andre andre fordringer fordringer Note I regnskapslinjen "Obligasjoner og andre fordringer" inngår følgende poster: regnskapslinjen "Obligasjoner "Obligasjoner og og andre andre fordringer" fordringer" inngår inngår følgende følgende poster: poster: II regnskapslinjen Egenkapitaltilskudd KLP Pensjonsforpliktelse Egenkapitaltilskudd Egenkapitaltilskudd KLP KLP Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse 2014 1 4962014 946 2014 5 081 992 11 496 496 946 946 55 081 081 992 992 2013 1 3442013 194 2013 11 344 344 194 194 -- Note 18 Konsesjonsavgift Note 18 18 - Konsesjonsavgift Note Konsesjonsavgift Note 18 Konsesjonsavgift Selskapet har tidligere fått forhåndsvarsel om vedtak om kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter og kraft for Verma kraftverk. Dette har medført ny etterberegningvedtak av konsesjonavgifter for perioden 1997 - 2003. Kostnaden vedrørende Selskapet Selskapet har har tidligere tidligere fått fått forhåndsvarsel forhåndsvarsel om om vedtak om om kraftgrunnlag, kraftgrunnlag, konsesjonsavgifter konsesjonsavgifter og og kraft kraft for for Verma Verma dette ble tatt i regnskapene for 2012 og 2013. Samlet avsetning i balansen for perioden 1997 2013 utgjør 7,5 mill kroner. kraftverk. kraftverk. Dette Dette har har medført medført ny ny etterberegning etterberegning av av konsesjonavgifter konsesjonavgifter for for perioden perioden 1997 1997 -- 2003. 2003. Kostnaden Kostnaden vedrørende vedrørende Idette tillegg er det gjort avsetning for 2014. dette ble ble tatt tatt ii regnskapene regnskapene for for 2012 2012 og og 2013. 2013. Samlet Samlet avsetning avsetning ii balansen balansen for for perioden perioden 1997 1997 -- 2013 2013 utgjør utgjør 7,5 7,5 mill mill kroner. kroner. II tillegg er det gjort avsetning for 2014. tillegg er det gjort avsetning for 2014. 18 19 Nøkkeltall KONSERN 200520062007200820092010201120122013 2014 Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalprosent Driftsmargin Lividitetsgrad1 10,2 14,6 12,2 18,5 13,3 14,1 13,3 5,9 11,2 9,3 10,0 14,1 12,3 17,8 10,3 11,4 10,0 2,8 ‐0,2 10,1 41,1 41,2 45,4 45,4 48,0 50,5 50,9 51,6 46,5 48,0 34,7 38,2 36,1 46,3 37,7 30,8 31,9 19,3 29,5 26,8 1,61,61,81,92,12,01,71,81,3 1,1 Salgspris egenproduksjon (kr/KWh) 0,23 0,38 0,23 0,42 0,32 0,43 0,35 0,22 0,30 0,26 Skattesats konsern 44% 51% 47% 52% 58% 51% 55% 61% 101% 39% KONSERN Driftsinntekter Driftsresultat Finanskostnad Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat (MNOK) 200520062007200820092010201120122013 2014 76,7 25,2 7,4 17,8 7,8 10,0 100,9 37,5 6,9 30,6 15,7 14,9 95,7 32,6 5,9 26,7 12,5 14,2 116,0 52,0 4,7 47,2 24,5 22,7 106,5 38,5 5,6 32,9 18,9 13,9 136,2 40,7 7,3 33,3 17,1 16,2 127,5 39,3 5,7 33,6 18,6 15,0 96,5 17,7 6,6 11,2 6,8 4,4 119,9 33,7 5,5 28,2 28,5 ‐0,3 111,7 27,6 3,4 24,2 9,4 14,8 195,2 52,5 247,7 192,5 72,8 265,3 197,5 72,1 269,6 193,6 99,8 293,4 188,6 94,7 283,4 195,8 95,6 291,5 209,8 90,3 300,1 221,0 76,1 297,1 235,2 68,0 303,2 266,6 50,6 317,2 Egenkapital 101,7 Gjeld 146,0 Sum egenkapital og gjeld 247,7 109,2 156,1 265,3 122,4 147,1 269,6 133,1 160,3 293,4 136,0 147,3 283,4 147,3 144,2 291,5 152,8 147,3 300,1 153,2 143,9 297,1 140,9 162,4 303,2 152,4 164,8 317,2 Utbytte eier Egenproduksjon (GWh) 7,4 114,7 44,0 10,0 131,6 30,5 12,0 123,0 51,6 11,0 124,0 39,9 11,0 89,7 38,6 8,5 120,7 42,8 8,0 126,7 28,2 8,0 109,4 32,3 9,0 102,2 26,9 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler 4,4 131,5 Salgsinntekter egenprod. (MNOK) 30,8 Totalrentabilitet Fornyelse av ne7anlegg (MNOK) Investeringer i ne+anlegg Avskrivinger på ne+anlegg 20 12 15 6 10 0 5 0 -‐6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Årsresultat e5er ska5 (MNOK) Salgsinntekter kra7produksjon (MNOK) 25 Salgsinntekter Verma Salgsinntekter Berild 60 20 50 15 40 10 30 20 5 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -‐5 20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 21 Rauma Energi i media Nettdrift Distribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune. Distribusjonsnettet med 22 kV spenning er tilknyttet sentralnettet i Grytten og Bø transformatorstasjoner. Bø transformatorstasjon eies og driftes av Rauma Energi AS, og er tilknyttet 132 kV sentralnett i Innfjorden. Stasjonen gir reduserte nettap for produksjon og økt leveringskvalitet i området den forsyner. Den gir også en viss reserve mot det nettet som normalt er forsynt fra Grytten transformatorstasjon. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroller og anbefalinger fra REN. Skog blir en stadig større utfordring og kostnad etter hvert som plantefelt med gran vokser, og stadig større arealer gror igjen. Høyden på skog i forhold til kraftlinjene gjør at det er behov for å utvide ryddebeltet på en del strekninger. Rauma Energi har i samarbeid med interesseorganisasjonene i skog- og landbruket utarbeidet en rammeavtale for erstatninger til berørte skogeiere. Denne rammeavtalen er tatt i bruk både til tilleggshogst og til å forhindre nyplanting nært luftlinjer. Feil og avbrudd Total rapportert avbruddskostnad (KILE) i eget nett for 2014 er kr. 939.000. 80% av dette var driftsforstyrrelser mens 20% var planlagte utkoblinger. Måneden som utmerket seg var august, med høye KILE-kostnader pga. lynskader i nettet. Ellers var KILE-kostnadene noenlunde jevnt fordelt over året. Feil i sentralnettet som har medført driftsforstyrrelser i Rauma Energi sitt distribusjonsnett har i 2014 påført Statnett en KILE-kostnad på kr. 303.000. Bemanning drift Krav til beredskap og kompetanse er styrende kriterier for bemanningen. Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbånd, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager / innkjøp, transportmidler og bygningsvedlikehold. I løpet av året gikk materialforvalteren av med pensjon. Stillingen er så langt ikke erstattet, men arbeidsoppgavene er fordelt i organisasjonen. Det er ansatt en ny ingeniør, i en delt stilling mellom nettdrift og tilsyn (DLE). I løpet av få år har hele driftsavdelingen vært igjennom et generasjonsskifte. Montørstaben er stabil. Ved årsskiftet var det 5 ansatte ved administrativ og 9 ved utførende funksjon. Videre er 2 lærlinger under opplæring. Neste inntak av lærling vil bli sommeren 2015. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er NetBas. I løpet av de siste årene har systemet fått en forbedret kvalitet, men det gjenstår en del arbeid før alt nett er korrekt registrert. Dette jobbes det med kontinuerlig. ELA benyttes til arbeidsordrehåndtering, oppgaveplanlegging og risikovurdering. Compass driftssentral- og fjernstyringssystem er under kontinuerlig forbedring og utvikling. Prosjekt / nyanlegg i 2014 Det er bygd 5 km ny høyspent luftlinje mellom Herje og Mork. Eksisterende luftlinje var ved utløpet av sin levetid og ble revet. Ny-linja et utført med isolerte faseliner, som er mindre utsatt for feil pga. trepåfall enn blanke liner. Gjennom hyttefeltet på Herje ble linja lagt i jordkabel. Ved Herje kraftverk er det montert en koblingskiosk for nettilknytning av kraftverket. tunnelen er dimensjonert for å overføre lasten som forbrukes i nettet etter tunnelen. Den gamle høyspentlinja over fjellet mellom Sauset og Våge er tatt ut av drift og i ferd med å bli revet. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Rauma Energi og Statens vegvesen. Kvartal 1 kom i konflikt med en eksisterende nettstasjon. I byggeperioden var denne erstattet med en provisorisk nettstasjon. Integrert i Kvartal 1-bygget er det montert en ny nettstasjon, som både forsyner selve Kvartal 1-bygget og det øvrige lavspentnettet i området. Prosjektet medførte også en omlegging av høyspenttraseen i ytre ring, som er en del av hovedforsyningen til hele Åndalsnes sentrum. Reinvestering av høyspentnettet i Rødven er fullført i 2014. Det er lagt 1,5 km høyspent jordkabel og montert 2 nye nettstasjoner, tilhørende lavspentnett er bygd om. Nettstasjon Vågstranda steinhuggeri er bygd om til nettstasjon på bakken, og avgreiningen fra høyspentlinja er lagt om til jordkabel. Fordelingstrafo Berild er lagt om til nettstasjon på bakken forsynt over en ny høyspent jordkabel. Det er også etablert fiber til Berild i den samme traseen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Rauma Energi og oppsitterne på Berild. På bestilling fra Salmar er det bygd fram 22 kV hengekabel til Lybergsvika og montert en ny nettstasjon. Overgang fra dieselaggregat til nettdrift for forsyning av oppdrettslokaliteten i Lybergsvika utløste et økt effektbehov. Anlegget er på det nærmeste ferdig. Eksisterende 1000 V forsyning til Lybergsvika vil bli tatt ut av drift og revet. Planlegging av nye Grytten koblingsstasjon startet opp i 2014. Prosjektet gjennomføres i 2015. Dette er et omfattende prosjekt som krever store ingeniørressurser. Planlegging av nettilknytning av Nye Verma kraftverk startet opp i 2014. Tekniske løsninger og traseer må være ferdig planlagte før investeringsbeslutning skal tas i 2016. Dette er et omfattende prosjekt som krever store ingeniørressurser. Utskifting av mastetransformatorer med plattformarrangement fortsetter. Det tas sikte på å fullføre prosjektet i 2015. Driftsmeldinger til kunder Både ved driftsforstyrrelser og planlagte strømstanser har det vært en utfordring å få ut informasjon til berørte kunder. Planlagte strømstanser har tradisjonelt vært annonsert i avisa. Det er ikke alle som fanger opp slik annonsering. Ved driftsforstyrrelser har mangel på informasjon ført til telefonstorm, både til vakthavende og på sentralbordet. Ordentlig informasjon har først kommet ut i media i etterkant. Dette har ført til frustrasjon hos berørte kunder, som ikke har fått informasjon om hva som har skjedd og hvor lenge de måtte påregne å være strømløse. Det har også ført til vanskelige arbeidsforhold for vakthavende. Det er i løpet av året innført SMS-varsling direkte til berørte kunder. Både varsling av planlagte strømstanser og faktainformasjon ved driftsforstyrrelser sendes ut på SMS. I tillegg legges informasjon fortløpende ut på Rauma Energi Nett sin hjemmeside og facebook-side. Dette har ført til en merkbar demping av telefonstormen fra berørte kunder. Det jobbes med å strømlinjeforme varslingen ytterligere. Forsyning av Vågstrandstunnelen er bygd og satt i drift. Prosjektet har omfattet etablering av 5 nettstasjoner og trekking av 4,5 km høyspentkabler i tillegg til en del ombygging og tilpassing av tilstøtende nett. Kabelforbindelsen gjennom 22 23 Kundeservice Kundeservice Det har vært en liten økning av antall faste nettkunder i inneværende år. Antall målepunkt i Raumas eget nett per 31.12.2014 var 5150. Innbetaling AvtaleGiro og eFaktura Rauma Energi har selv ansvar og kontroll med tariffer, forbruksvolum, fakturering med mer. Men for å effektivisere faktureringsprosessen er jobben med å lage, printe ut og forsende fakturaene satt ut til en ekstern samarbeidspartner fra 2014. Dette fungerer bra, er kostnadsbesparende og gir selskapet bedre kontroll med prosessen. Også mye av arbeidet tilknyttet innfordringer besørges av en ekstern leverandør i samarbeid med Rauma Energi. Dette samarbeidet fungerer bra, og har fått redusert våre tap fra kunder med dårlig betalingsevne. Rauma Energi har tilrettelagt for sine kunder slik at fakturamottak/betaling kan skje gjennom vanlig giro, e-Faktura, Avtalegiro og/eller e-postfaktura. Måleravlesing Rauma Energi har tilrettelagt for avlesninger på flere ulike måter. Dette kommer inn både gjennom telefon-automat, sms og «din side» på våre hjemmesider. Det er fortsatt en del kunder som ringer inn avlesinger manuelt. Det er et mål å minimere manuelle telefon avlesninger da dette krever en del ressurser. Tiltak sees imidlertid opp imot det faktum at dette vil være et tilbakelagt kapittel den dagen AMSmålere er på plass. Det vil være ekstra viktig å være ajour her framover mot innfø- ring av AMS, med bytte av alle målere i nettet. Dette for å unngå tunge oppgjørsprosesser mot kunder ved målerbyttet. Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) NVE har pålagt at alle stand-målere skal byttes ut med AMSmålere innen 1. januar 2019. Fordelen er at disse fortløpende oversender strømforbruket noe som forenkler situasjonen for både nettselskap og kunder. I tillegg er ambisjonen at infrastruktur som bygges ut skal bidra til bedre leveringssikkerhet og lavere totalkostnader på sikt. Produksjon ÅRSRAPPORT PRODUKSJON Herje 2014.Kraftverk:( side 22) Verma Kraftstasjon: (for gjennomlesing og retting) Produksjonen i 2014 ble i Verma 67,3 GWh. Verma har også i år fungert bra. Utenom vanlig vedlikehold måtte vi påKraftstasjon: høsten stoppe og tappe ned rørgata på grunn av Verma lekkasje. Produksjonen i 2014 ble i Verma 67370,2 MWh. Utbygging av Herje ble vedtatt i generalforsamling i mars. Detaljplaner for bygging av Herje ble utarbeidet med noen endringer fra konsesjonssøknad. Den største endringen er at rørgate og veg er flyttet på andre siden av Herjeelva. Pga endmåtte detaljplan miljø og da landskap Verma har også i år fungert bra. Utenom vanlig vedlikehold måtte ringene vi på høsten stoppe og tappefor ned rørgata det var ut på en forDetstor er skiftet spenningsregulatorer for generator 1 og 2, mannenklet høringsrunde. Etter høringsrunden ble alle planer for lekkasje på en skjøt(ekspansjon). I skjøten måtte vi legge inn nye pakninger. skap harspenningsregulatorer satt i drift utstyret. Det av monteringsargodkjent. Før anleggsarbeidet DetfraerABB skiftet for meste generator 1 og 2, mannskaputbyggingen fra ABB har satt i drift utstyret. Det meste av startet ble det beidet ble utført av eget holdt informasjonsmøte på grenda huset på Holm. Avtaler med monteringsarbeidet ble mannskap. utført av eget mannskap. Rauma Energi har sammen med 10 andre netteiere i Møre og Romsdal inngått et prosjekt-samarbeid om innføring av AMS, kalt Smart Strøm Nordvest. Prosjektet besørger et felles innsamlingssystem for målerverdier samt håndtering av disse. Leverandør av datasystem ble valgt i 2013. I første halvår 2015 forventer man å ha valgt leverandør av målere samt selskap som skal besørge montasje av disse. PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh) Utbytte av målere i Rauma kan forventes å skje en gang i perioden 2016-2018, avhengig av montasje-selskapets ønskede rekkefølge. ! Det Lokale El-tilsyn De fleste e-verk / nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale el-tilsyn ved e-verket / nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver tilsyn under DSB’s administrasjon. DLE Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DLE ved Rauma Energi AS har i 2014 bestått av en person. Den ledige stillingen som tilsynsingeniør har vært ubesatt også i 2014, men det er nå ansatt en ny medarbeider som skal fungere 50 % på tilsyn. Han tiltrer i slutten av juni 2015. For å kunne oppfylle tilsynsplanen for 2014 har vi kjøpt 155 tilsyn av et sakkyndig selskap. Det er brukt ca. 10 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice, måler-montasje/-bytte/-kontroll, informasjonsarbeid o.a. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som er lagt i tilsynsplanen for 2014. Fokus for tilsynet i 2014 har vært på nye anlegg og periodiske kontroller, samt virksomhetstilsyn 366 vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2014, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Tilveksten av nye anlegg har i år vært forholdsvis stor, dette skyldes bl.a. Skorgedalen hyttefelt som har fått strøm, samt bygging av Kvartal 1. Noen få anlegg har blitt stengt på grunn av at de ikke lenger er i bruk. Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere. PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh) 80 90 60 68 40 45 20 23 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 .! 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nye Verma Kraftverk: berørte grunneiere er inngått. Ved årets slutt ser det ut til at Nye Verma Kraftverk: Konsesjonen for bygging av nytt Verma kraftverk ble gitt den oppsatt fremdriftsplan vil holde slik at det blir oppstart av kraftHerje Kraftverk: 24.01.14. Det har vært jobbet med planer om fornyelse av verket i mai 2015. Utbygging Herje ble med vedtatt i generalforsamling Konsesjonen for bygging nytt bleomfattengitt den 24.01.14. Det harav vært jobbet planer om fornyelse avi mars. Detaljplaner Verma helt tilbake fra 1998.av Det harVerma vært kraftverk lagt ned et endringer fra konsesjonssøknad. Den største er at rørgate og Verma helt tilbake fra 1998. Det har vært lagt ned et omfattende arbeid over mange år for å få den konsesjon somendringen nå de arbeid over mange år for å få den konsesjon som nå fore- Planer Kavlifossen endringene måtte detaljplan for miljø og landskap ut på en forenklet hø foreligger. Grunneiere på Verma blir berørt av utbygginga per brev ogfor i etbygging eget orienteringsmøte, samt ligger. Grunneiere på Verma som som blir berørt av utbygginga erer orientert Konsesjonssøknad av nytt kraftverk i Kavlifossen for utbyggingen godkjent. Før anleggsarbeidet startet ble det ble holdt infor på befaring i oktober 2014, også Rauma kommune deltok. videre innledet et samarbeid medI Jernbaneverket i orientert per brev og i et egetder orienteringsmøte, samt på befa-Vi har sendt til NVE 11.september 2012. 2013 var det befaring med med berørte grunneiere er inngått. Etter anbudsrunden ble følgende entr forbindelse nyder kryssing jernbanen ved Sletta. Tilbudsforespørsel om konsulenttjenester var utsendt iute slutten av ring i oktobermed 2014, også av Rauma kommune deltok. Vi har NVE, Fylkesmann og Fylkes kommunen vedAS Kavlifossen. kraftstasjon og videre dammer. Busengdal Transport for rørgateVed og veger. S året. Tidlig i 2015 skal det velges konsulent og jobbes videre med detaljplaner. Det prosjekteringsarbeidet videre innledet et samarbeid med Jernbaneverket i forbindelse utgangen åretfor harrørbruddventil vi ikke fått noe på søknaden. Brødreneav Dahl ogsvar ståldeler til inntak og reguleringsd fortsetter nå fram mot investeringsbeslutning og byggestart våren 2016. med ny kryssing av jernbanen ved Sletta. Tilbudsforespørsel om fremdriftsplan vil holde slik at det blir oppstart av kraftverket i mai 201 konsulenttjenester var utsendt i slutten av året. Tidlig i 2015 skal Sammendrag: detBerild velges Kraftverk: konsulent og jobbes videre med detaljplaner. Det Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2014 på 102,2 Planer Kavlifossen Produksjon i 2014 ble i Berildfortsetter 34870,1 MWh. videre prosjekteringsarbeidet nå fram mot investe- GWh. Vinteren 2013/2014 var snødybden ved Vermevatn ca 0,3.ble sendt bygging av nytt kraftverk i Kavlifossen Multiconsult var forvåren revurdering iKonsesjonssøknad Innfjorden i 2013. for Endelig rapport er ennå ikke ringsbeslutning og engasjert byggestart 2016. av våre vassdragsanleggmeter ved årsskifte. Luken i Vermevatn ble helt stengt 22.april befaring med NVE, Fylkesmann og Fylkes kommunen ute ved Kavlifos mottatt. dasvar var på vannstanden 0,17 meter over LRV og snødybden ca.0,7. søknaden. Utbedring av tunnelportal etter steinras er utført, her er betongtak forsterket og inngangsport til tunnel forandret. Berild Kraftverk: Tappesesongen fra Vermevatn begynte 8. september, da var Arbeidet utført av Betongpartner AS. Plass utenfor kraftstasjon er asfaltert, arbeid utført av J.O.Moen AS. Produksjon i 2014 ble i Berild 34,9 GWh. vannstanden 2,85 meter over LRV. 2014 var et tørt år med lite Multiconsult var engasjert for revurdering av våre vassdragsan- snø i fjellet. Maks snødybde som ble målt i Vermedalen var ca I februar ble omarbeidet løpehjul for Berild 2 montert og virkningsgradsmålinger utført. De nye legg i Innfjorden i 2013. Endelig er ennå ikke mottatt. 1 Sammendrag: meter.som Vedvar årsskiftet, 01.01.15. var beholdningen i magasinevirkningsgradsmålingene viserrapport nå at aggregatet holder de garantiverdiene satt i kontrakt. Utbedring av tunnelportal etter steinras er utført, her er betong- ne, vannstander – fra HRV: Vermevatn 3,65, Langvatn – 0,81, Samlet produksjon for Verma og Berild–ble i 2014 på 102,2 GWh. Vinte tak forsterket og inngangsport til tunnel forandret. Arbeidet Sjøbolet -1,70 ogårsskifte. Taskedalen -1,08 meter. 0,3. meter ved Luken i Vermevatn ble helt stengt 22.april (tile utført av lokal entreprenør. Plass utenfor kraftstasjon er asfalog snødybden ca.0,7. Tappesesongen fra Vermevatn begynte 8. septemb 2014 var et tørt år med lite snø i fjellet. Maks snødybde som ble målt i V tert. 01.01.15. var beholdningen i magasinene, vannstander – fra HRV: Verm Taskedalen -1,08 meter. I februar ble omarbeidet løpehjul for Berild 2 montert og virkningsgradsmålinger utført. De nye virkningsgradsmålingene viser nå at aggregatet holder de garantiverdiene som var satt i kontrakt. !1 24 25 Annen virksomhet Arbeid for andre og handel Driftsavdelingen utfører en del oppgaver utenfor nettvirksomheten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, reparasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialutstyr som liftbil og pressing av rør under veg. Rauma Energi Kraft har avviklet salget av varmepumper, og montasjeaktiviteten i forbindelse med dette begrenser seg nå kun til et beskjedent antall serviceoppdrag på tidligere monterte anlegg. Offentlig belysning Det er registrert 2425 veglysarmaturer i kommunen, hvorav 1455 på kommunale veger, 699 på fylkesveg og 271 på riksveg. Anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og derfor vanskelig å skille eiermessig fra det ordinære lavspentnettet. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier og driftsansvarlig. Rauma kommune dekker totale kostnader med drift i henhold til avtale. Det har i liten grad blitt foretatt fornyelser i anleggene, og 1500 av lampene er kvikksølvdamplamper som går ut av produksjon i løpet av kort tid. Lampene må skiftes til mer energieffektive eller fjernes fra nettet i løpet av få år. Det pågår en prosess mot Rauma kommune for å avklare formelt eierskap og ansvar for belysningsanleggene på kommunale veger. Notater Bredbånd Rauma Energi AS startet i 1999 utbygging av infrastruktur for bredbånd. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der fiber blir for kostnadskrevende. Driftsavdelingen bistår med utbygging og, ved alle utbygginger i distribusjonsnettet blir det vurdert om det skal bygges felles anlegg med fiber, eller rør for fremtidig fiber. Lavspent kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av lavspent fordelingsnett. Rene fiberanlegg i en del boligfelt er bygget av eksterne entreprenører. Det er etablert fiberforbindelse til viktige koblingsanlegg og kraftverk for styring av disse. Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold til avtale mellom selskapene. Investeringer i bredbåndsinfrastruktur (MNOK) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fordeling av gatelys i Rauma -‐ totalt 2455 punkter Kommunal vei Fylkesvei Riksvei 11 % 29 % 26 60 % 27 MAGS AS • 71 22 25 95 Arbeid med rørgate fra inntak ved Myrset til vårt nyeste anlegg, Herje kraftverk. Rauma Energi - Øran Vest - 6300 Åndalsnes Tlf.: 71 22 67 00 www.rauma-energi.no 28
© Copyright 2024