Tema: Overganger - arendal.kirken.no
TREFOLDIGHET NYTT FRA KIRKEN I SENTRUM 04-2015 Tema: Overganger OVERGANGER MØTE MED NYE VENNER VIL DU GI ÅSTA EN TAKK? Gjesteskribenten Terje Eikin Av Liv Eikås Homme og Arne Homme Av Cecilie B. Holm Side 4 Side 6-7 Side 14 Menighetsbladets redaktør Cecilie Beisland Holm KIRKEKONTORET Redaktøren har ordet Vi mennesker opplever stadige overganger. Fra barn til voksen, ung til gammel. Fra barnehage til skole, barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til videregående. Vi flytter, bytter jobber og omgivelser. Vi går fra visshet til uvisshet, og fra uvisshet til visshet. Overganger skjer både villet og ikke villet. Og det som er slutten på noe, er samtidig begynnelsen på noe annet, og begynnelsen på noe, markerer samtidig slutten på noe annet. Da jeg søkte opp «overganger» på nettet, handlet det mest om overganger fra et (fotball)lag til et annet; det handlet om å endre klubbtilhørighet. Det kan skje med og uten kontrakt, og der er ulike overgangsbestemmelser. Kanskje handler en del andre overganger også om tilhørighet. Noen ganger er vi komfortable med det nye, andre ganger tar det lang tid å føle seg hjemme i den nye situasjonen. I dette bladet har vi prøvd å vise fram ulike overganger: Arendal har i høst fått nytt bystyre, og varaordføreren er gjesteskribent. Tim Harry Blomberg har begynt som kantor i Trefoldighet. Sabine Goldberg kom til Norge fra Tyskland for noen år siden. Riyad, Waleed og Nawras har nettopp kommet fra Syria til Arendal. Maren Woie er 90 år og konstaterer at verden endrer seg. Harald Olsen skriver om jula som et vendepunkt. Vi opplever alle overganger, hele tida, på ulike plan. Hvis du tenker på noen overganger du har vært med på, hva har gjort dem lettere å takle? Sabine sier at noe av det som har hjulpet henne når hun har bosatt seg i et nytt land, er å gå ut blant folk. Mens Åsta peker på at gudsnærværet kan hjelpe i alle overganger. En «overgang» kan også være en bro. Av og til kan det enkle ordet «hei» være det som setter i gang en overgang fra å være fremmede for hverandre, til å bli kjent og kanskje venner. Andre ganger kan ord som «unnskyld» eller «takk» være det som trengs for å gjenopprette forbindelsen mellom mennesker. Av og til kan det være krevende eller uvant. Vi trenger å være ærlige og se den vi møter med et åpent blikk. Og vi trenger å se bortenfor religion og andre båser: vi er alle mennesker! Dette er mitt siste blad som redaktør, og jeg vil takke for meg! Det har vært lærerikt og utviklende å få lov å samle sammen stoff til dette bladet de siste åra. Takk for alle som har bidradd, og takk for følget til alle leserne! Besøksadresse: Friergangen 2 (Kirkebasaren) Åpent: tirsdag, onsdag og torsdag kl. 12 – 14 Postadresse: P.b. 99, 4801 Arendal Kirkekontorets sentralbord: tlf. 37 01 35 80 Sokneprest: Åsta Ledaal mob. 918 78 348 e-post: aasta.ledaal @agderkirken.no Menighetssekretær: Arnhild Reinum mob. 905 28 340 e-post: arnhild.reinum@ agderkirken.no Kantor: Tim Harry Blomberg mob. 476 18 744 e-post: tim.harry.blomberg@ agderkirken.no Kirketjener: Arild Hansen mob. 908 83 984 Trosopplærer: Liv Tomter mob. 932 13 033 e-post: [email protected] Prost: Kolbjørn Lystad Gunnarson e-post: kolbjorn.gunnarson@ agderkirken.no mob. 970 68 403 Kirkeverge: Arnold Lundvall e-post: arnold.lundvall@ agderkirken.no mob. 918 17 977 Menighetsrådets leder: Karin Thorsen mob. 918 13 355 e-post: [email protected] Forsidebildet: Illustrasjonsfoto ved Gil og Cecilie Beisland Holm. 2 www.arendal.kirken.no/ trefoldighet Tekst: Åsta prest Livet i kontrastenes verden Å være prest er et utfordrende, meningsfylt, variert og morsomt arbeid. Jeg føler meg privilegert som får være i møte med mennesker i alle aldre, fra de små babyene som blir døpt til de som har levd et langt liv og nærmer seg 100 år. Jeg får møte mennesker i forbindelse med noen av livets lykkeligste øyeblikk, i forbindelse med nytt liv, dåp og bryllup. I neste øyeblikk kan jeg komme i berøring med livets aller tyngste øyeblikk i forbindelse sykdom, ulykker og død. Presteyrket er kontrastfylt og aldri kjedelig. Noen dager er planke kjøring og alt går etter planen – ganske så stille og fredelig. Andre dager er jeg bare en svipptur innom kontoret mellom forskjellige oppdrag. Det kan være et avtalt husbesøk, en andakt midt på dagen på et bedehus, en dåpssamtale i kirkerommet, en samtale i forbindelse med begravelse, et komitemøte, en arbeidsveiledningssamtale eller et besøk på Kafé Katedral. Plutselig er hele arbeidsdagen slutt, og det er på tide å reise hjem. Med jevne mellomrom har vi prestene en vakttelefon hvor politiet kan nå oss, dersom det har skjedd et uventet dødsfall som må meddeles familien. Av og til ringer denne telefonen midt på natta mens jeg sover på mitt fredeligste. Da rives jeg bokstavelig talt ut av søvnen og er på plass i bilen i løpet av kort tid. Informasjonen må hentes hos politiet, og så bærer det av sted for å finne den riktige adressen, ringe på og overbringe et sorgens budskap. Det blir aldri en vane. Det er like krevende hver gang. Krevende i den forstand at jeg må tåle å romme menneskers fortvilelse og sorg. Noen ganger må jeg slippe det jeg har i hendene og være klar for oppdrag dersom noen plutselig har behov for å snakke med presten i forbindelse med sykdom og vanskelige tanker. Det kan være ganske underlig å bli tilkalt til en eksistensiell samtale, kanskje dele nattverd med noen, og så i neste øyeblikk være tilbake i kontorstolen og arbeide med helt dagligdagse og trivielle oppgaver. Kjedelig og ensformig arbeid – nei, aldri! Kontrastene kan være store mellom møte med glede og sorg, liv og død, lys og mørke. Det kan være krevende, men det er alltid meningsfylt å være i møte med mennesker. 3 Gjesteskribenten: Overganger Dette nummeret av menighetsbladet handler om overganger. Personlig har jeg nettopp gjort en overgang på jobbfronten, fra å jobbe med barn og ungdom til å bli varaordfører. Terje Eikin: Jobbet som barneog ungdomskoordinator i Arendal kommune og daglig leder i Sørlandskirken til han nå i høst ble varaordfører. Representerer Kristelig Folkeparti. Gift, to barn. Jeg trives godt og gleder meg over muligheten til å være med å påvirke hvordan vi skal ha det i Arendal. Men det har helt klart vært en overgang. En overgang fra å gå i genser til å gå med skjorte. Fra å lage arrangementer og være ute på aktiviteter til å åpne arrangementer og være inne på møter. Fra noen mail til mange mail. Fra å påvirke litt til å påvirke mye. Men selv om mye har forandret seg, er det en ting som har vært viktig i begge jobbene, nemlig muligheten til å bety noe for andre. Selv om jeg tenker at jeg har vært med på store overganger denne høsten blir jo det for bagateller å regne i forhold til dem som nå kommer til vår by etter å ha flyktet fra krig og forfølgelse. Hvordan kan du og jeg sørge for at overgangen blir best mulig for dem? Julens budskap utfordrer oss til å bry oss om andre. Hovedpersonen har vist oss et eksempel på vilje til å gi opp egen komfort for å hjelpe andre. Jesus kom til jorden og ble menneske. Snakk om overgang! Fra Himmelen til stallen i Betlehem. Historien om Jesusbarnet, stallen, gjeterne og de vise menn 4 har jeg hørt mange ganger på julaften i Trefoldighetskirken. Som barn spilte jeg i Stinta Skolekorps, jeg husker vi satt lengst fremme i kirken, hvor jeg kikket opp på den flotte blå stjernehimmelen over alteret mens Oslaug leste teksten og Skollevoll prekte. Som barn handlet julaften om tre ting. Bli ferdig med oppvasken, slik at gavene kunne åpnes, Donald Duck på TV og julens budskap som vi gjerne fikk med oss i tre akter. Frokost med juleandakt på Sørlandskirken, gudstjeneste i Trefoldighetskirken eller på Filadelfia og Midnattsmesse i den katolske kirken. Julens budskap betyr mye for meg. Tenk, Jesus kom fra Himmelen til jorden med et tilbud til oss om å komme fra jorden til Himmelen. Håpet om Himmelen og en god Gud som bryr seg om oss er til stor styrke i hverdagen. Det er til hjelp i både gode og onde overganger. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Jesaja 9,6 God jul! Tekst: Harald Olsen Julen - et vendepunkt I julen feirer vi historiens viktigste vendepunkt. Ikke bare for menneskeheten, men for hele universet. Da kledde Gud seg i menneskelig skikkelse, i form av et lite barn. Født under de mest beskjedne og fattigslige omstendigheter, men med de mest revolusjonerende konsekvenser. Det vesle barnet ble begynnelsen på en ny æra, og ingen ting var lenger det samme. Begivenheten var spådd århundrer i forveien, og forventningene var store til den som skulle komme – Messias, forløseren. Men det skulle vise seg at forventningene var annerledes enn det som ble virkeligheten. Så annerledes at det som begynte som et velkommen og et Hosianna endte med et Korsfest! Korsfest! Men det var noen som hadde sanne forventninger til det som skulle skje. To av dem holdt til i tempelet i Jerusalem: vismannen Simeon og profetinnen Anna Fanuelsdatter. Simeon hadde fått det løftet fra Gud at han ikke skulle forlate dette livet før han hadde sett ”Herrens salvede”. Da han fikk det vesle barnet i armene, som foreldrene hadde båret fram for velsignelse i tempelet, skjønte han straks hva han bar på (Luk. 2,22-38). Simeons lovsang er blitt berømt: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har lovet. For mine øyne har sett din frelse…. Lovsangen – ”Nunc dimittis” – har i løpet av hundreårene fått mange nedslag i kirkemusikken. Historien har også inspirert de fremste billedkunstnerne gjennom tidene. En av disse kunstnerne er Rembrandt van Rijn (1606-1669). På mesterlig vis har han tolket denne begivenheten i et av sine aller siste malerier, som er gjengitt her. I likhet med tradisjonen antok Rembrandt at Simeon allerede var blitt blind. Derfor har han i bildet ikke oppmerksomheten rettet så mye mot det han holder i hendene. Med sitt indre blikk ser han inn i forventningene til barnet, den nye begynnelse og det nye liv som barnet representerer. Og det kan virke som han med sine magre gammelmannshender søker kraft fra det han holder på. Simeon vet hva som skal skje, 5 hvilket han forteller barnets mor. Derfor er forventningene i Simeons ansikt preget av både glede og smerte. Og den åpne munnen tyder på at han – trolig med rusten stemme – allerede framfører sin lovsang. En mer nøktern Anna Fanuelsdatter i bakgrunnen bekrefter Simeons budskap. Med sitt maleri minner Rembrandt oss om hva som er sann julefeiering: Forventningen om et vendepunkt og en ny begynnelse, et nytt liv. Og en påminnelse om at dette vendepunktet også kan bli en realitet i våre egne liv. Tekst: Liv Eikås-Homme og Arne Homme Møte med nye venner Så tok vi mot til oss og laget oss en utfordring: Etter lang tids nøling troppet vi opp på KIA en mandagskveld i november. Hvordan har fremmedkulturelle opplevd overgangen det er å komme til Norge? Det var stinn brakke og mye folk i kirkekjelleren. Om det var noen der som hadde planer om å få litt fred til å stille noen spørsmål og klore noe ned på et papir, så fikk vi det ikke med oss. Det vi fikk, var gulrotkake og kaffe før Nina Irslinger, opprinnelig fra Tennessee i USA, og nybakt verdensmester i orgelspill her i Arendal, viste oss bilder fra sin reise fra Nordkapp til Lindesnes. Det var ikke bare “nyankomne” fra 10-15 nasjoner som fikk en artig tur fra nord til sør sett med en innvandrers blikk for detaljer og akkompagnert med norsk musikk; i vår sjølgodhet så nyter vel de fleste av oss nordmenn å få skryt for landet vårt, naturen vår og kulturen vår? Nina høstet masse applaus – og stor beundring! Alene kvinne på sykkel, med sovepose og telt, og mange netter under åpen himmel. Etter nærmere 30 år i blant oss, er hun vel så norsk som det går an. Vi benket oss ved et bord som ganske raskt ble fylt opp av eritreere, somaliere og syrere. Praten var raskt i gang, mange var tydeligvis her for første gang, slik som oss. Og du verden, så enkelt det er å bryte ned språkbarrierer når man har en smarttelefon! Arabisk, engelsk, norsk; det kan fort bli misforståelser. Med et lite fingersveip endrer tastaturet seg fra arabiske tegn til latinske tegn, og vi skjønner at det ikke var «fly» vår nye venn så så mange av i Rjukan, men fjell! Etter litt kjapp manøvrering, har vi plutselig invitert noen hjem på middag og prat: Tre syriske gutter takker ja til en prat, noen bilder og noen spørsmål. Smarte telefoner på bordet igjen, nummer og navn tastes inn, og i løpet av sekunder sitter de der med kart og bilder av huset vårt. Noen dager etterpå ses vi igjen, like spente alle fem. Vi har kry- dret kyllingsuppa ekstra mye – to chili i stedet for en, to hele hvitløk og en neve med karri. Og vi får en gjennomtrivelig kveld. Spørsmålene får ligge; her er tre unge menn på 17, 25 og 38 som har opplevd altfor mye i livene sine. De stiller med hjemmelagede småkaker med masse valnøtt og pistasj. Og mye varme og omsorg viser seg i måten de kan erte hverandre på. Vi får høre om nære familiemedlemmer som er borte og søsken som er spredt i en rekke forskjellige land. Vi viser bilder av våre barn og barnebarn og gamle familiebilder, og vi får se video fra en liten båt sprengfull av flyktninger på vei mot oss. Vi får høre om og se bilder av nevøer og nieser som onklene ikke har sett på flere år, bilder av en gård utenfor Aleppo der foreldre kanskje fortsatt befinner seg, eller kanskje ikke. Vi registrerer at blikkene blir fjerne, at tankene kommer. Vi får høre om depresjoner, at tankene har blitt for vonde, og om norsk helsevesen som har stilt opp og bidratt til en vei ut og en vei videre! Notatblokka får som sagt hvile, men noen kommentarer får vi med. Kanskje noen ord til ettertanke for noen og enhver. - Nå skjønner jeg hvorfor det er så få lamper i norske hus. Det er fordi dere brenner så mange stearinlys. - Det er to typer kulde, det er den som klyper i huden, og det er den som går helt inn i marg og ben. Når venner spør om ikke det er kaldt i Norge, så svarer jeg nei, her er det varmt og fint. Riyad, Waleed og Nawras 6 Tekst: Maren Woie «Det var en gang…» Slik begynner mange eventyr, men jeg skal ikke fortelle eventyr. Jeg skal forsøke å trekke fram noen glimt fra «fortiden» sett i relasjon til den tiden vi nå lever i. Waleed danderer sin velsmakende kakebakst - Hvis jeg går uten jobb eller noe å ta meg til, så vet jeg at om et par år, så vil jeg ikke lenger være i stand til å jobbe. - Jeg vil tilbake til Syria når det er trygt igjen. Takk til Waleed, Riyad og Nawras for en flott kveld! Vil du gjøre en innsats for flyktninger? Hver mandag klokka 18 er det norsktreningskafé i Kirkekjelleren. Vi trenger flere som snakker norsk og kan hjelpe til. Velkommen! Ta evt. kontakt med Arnhild Reinum på tlf. 905 28 340 hvis du lurer på noe. Ja, hvordan var nå fortiden? Den var svært annerledes. Vi tenker sjelden over de utfordringene som selv min generasjon har møtt. Jeg spør ofte venner og bekjente om når den eldste personen de har møtt, var født, og hva de husker vedkommende for. Hos oss hadde vi en grandonkel som var født i 1838. Han var seilskuteskipper, seilte på de syv hav, havarerte i Middelhavet, men alle ble heldigvis reddet. Hjelpemidlene for seilskipperne den gang var svært begrenset, men likevel fant de fram. ”De tok sin Gud i sinn og satte livet inn.” Det var trygt og godt å vokse opp i en tre-generasjonsfamilie på landet. Kontakten med naboer, slekt og venner var tett og god. Det var naturalhusholdning, og det meste av maten ble dyrket på gården. For oss barn var «potetferien» om høsten alltid morsom for da kom naboene sammen for felles potetopptaking, og vi barn var med. Vi lærte tidlig å ta del i forefallende arbeid, f.eks. å vaske opp (ingen oppvaskmaskin), å vaske klær (ingen vaskemaskin), gjøre rent (ingen støvsuger), pusse sko, delta i matlaging og baking, osv. Det var ikke vanlig å fly på butikken til stadighet. Sydamen kom hjem for å sy klær til oss, og så arvet vi etter hverandre. Vi måtte ta godt vare på alt, spesielt under krigen, men vi opplevde godt samarbeide og utstrakt omsorg for hverandre. Der var ingen barnetrygd, lite syketrygd 7 og begrensede pensjoner. Folkeskolen var 7-årig, uten engelsk og skolekjøkken, og vi gikk annenhver dag. Foreldrene våre var sterkt engasjert i kirken, misjonen, skole, utdannelse og samfunnsutvikling. Men selv om de ofte var opptatt med sysler utenfor hjemmet, var der alltid noen hjemme til å ta imot oss. Vi kom aldri hjem til tomt hus. Søndagen var helligdag, og var det gudstjeneste, kjørte vi til kirke med hest og trille om sommeren og hest, dombjeller og sluffe om vinteren. Mor og far hadde sine faste plasser i kirken. Vi jentene satt på kvinnesiden med mor, og guttene satt på mannssiden med far. Hesten sto i stallen som hadde fars initialer på døra. Mye har endret seg siden den gang. Ikke minst på det tekniske området. Vi vokste opp uten radio, TV, PC, mobiltelefon, Ipad, biler og «you name it». Spredningen av informasjon i dag er formidabel. Vi kan innhente data for alle slags behov, og tilfanget synes ubegrenset. Det blir opp til deg og meg hvor mye og hvordan vi kan absorbere og nyttiggjøre oss den tilgjengelige informasjonen og sile ut hva vi har behov for. Vi bombarderes med inntrykk fra alle verdenshjørner. Hva gjør dette med oss? Vi synes kanskje vi opplever mange nye framskritt, men framskritt betyr å gå framover. Er vi så sikker på at vi gjør det? Tekst: Cecilie Beisland Holm Musikk binder folk sammen Jeg har sunget i kor før og var veldig bestemt på at jeg ville gjøre det i Norge også. Mannen min installerte utebelysning på Trefoldighetskirka, og jeg ble med da det var innvielsesfest. Jens Barland, som snakker tysk, sa at kantoriet består av ikkeoverambisiøse folk. Det hørtes hyggelig og overkommelig ut. Jeg fant et hjem i dette koret; jeg fant venner der. Nå er det ny dirigent, det kommer nye folk, og det er spennende. Tim, den nye dirigenten, jobber med kroppsøvelser før vi begynner. Det er jeg vant til fra før, og det er viktig! Sabine Goldberg - Hva er bra med å gå i kor? I vår var Trefoldighet kantori på tur til Zittau i Tyskland, og i forrige nummer trykte vi noen bilder fra turen. Zittau er den tidligere hjembyen til Sabine som synger i kantoriet, og jeg ble nysgjerrig på henne og historien hennes. Nå har jeg møtt henne og fått høre litt mer. - Vi synger sammen og lytter til hverandre. Så har vi sunget på noen bo- og omsorgssentre, og det er godt å se at det gleder tilhørerne! Da jeg begynte i koret, kunne jeg ikke norsk. Derfor er jeg glad vi kan ha notene (og ordene!) å se på også når vi opptrer, for det er vanskelig for - Hvordan og hvorfor kom du til Norge? - Det er en lang historie. Mannen min, de to sønnene våre og jeg hadde vært på ferie i Norge flere ganger og trivdes veldig godt her. Mannen min ville prøve å jobbe her, og han jobbet litt forskjellige plasser før han endte opp hos Elektroentreprenøren i Arendal. Jeg ble igjen hjemme, for jeg ville at sønnene våre skulle være der og ha meg hos seg til de var store nok til å klare seg selv. Så kom jeg etter for tre år siden. Hvorfor begynte du i kantoriet? 8 meg å lære norsk utenat. Musikk binder folk sammen uavhengig av språk. Vi har pause med sosialt samvær, og jeg har aldri blitt sittende alene. De andre har vært interesserte, spurt hvor jeg kommer fra og villet bli kjent med meg. Det første året jeg bodde her, hadde jeg besøk fra Tyskland. Vi var ute og gikk langs sjøen, et sted det er mange hytter. Vi ønsket oss et utested der vi kunne sette oss ned med en kopp kaffe, men noe sånt var der ikke. Da kom en bil kjørende, stoppet, vinduet ble rullet ned, ei dame snakket til oss og inviterte oss hjem på kaffe. Så tok hun av seg solbrillene, og jeg kjente henne igjen som ei dame i kantoriet. Det var en skikkelig god opplevelse! - Hva gjør du ellers i Arendal? - Drømmen er å sy norske bunader, og nå har jeg endelig fått kontakt med noen som syr bu- Tekst: Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark nader fra hele Norge, og jeg får lære. Siden jeg er skredder, har jeg sydd kostymer til noen forestillinger for Arendal musikkteater, og nå skal jeg være med i ensemblet på neste forestilling! Når jeg ikke har hatt en betalt jobb, har det vært fint å kunne bidra med noe meningsfullt, noe jeg kan, som frivillig. Men jeg håper etter hvert å kunne leve av syinga igjen. - Hva tenker du er god hjelp i en overgangsfase, sånn som for deg da du flytta fra Tyskland til Norge? - Det å møte folk er veldig viktig. Jeg har møtt folk på morgensang i Barbu kirke, i kantoriet og i Arendal musikkteater, og alt dette har vært kjempeviktig! Det er ikke mange som tar seg tid til å snakke med en som holder på å lære seg norsk, men i kantoriet har jeg opplevd at folk bryr seg. Når jeg uttrykker meg «misforståelig», så sier de det til meg, og da skjønner jeg at de lytter. Sabine har mye interessant å fortelle. Om oppveksten i ØstTyskland og kulturen i Zittau. Om linduken som ble brukt i middelalderen for å skjule alteret i kirken under pasjonstiden (den er nå utstilt i verdens største museumsmonter, så man kan se alle de 90 bildene fra Bibelen som er malt på duken). Om forskjeller mellom Norge og Tyskland. Om hvordan hun ikke gir seg når språklæringa er vanskelig. Og om hvor glad hun er for å bo i Norge som hun nå regner som hjemme. Vi ønsker Sabine lykke til videre og håper hun fortsetter å glede seg over å synge i kantoriet og dermed glede andre! Hjertenes gjenlyd Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Det fortelles at en gang han talte for en stor folkemengde, fikk han mye god respons fra publikum og av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd ut. De spurte ham derfor: - Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan de klapper for deg? Da svarte han: Jeg lyttet etter hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus. Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke juleevangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere i juleevangeliet? Et lite barn født i stall? Ingen livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. Hva er forskjellen på applaus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir applaus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Johannes var en av Jesu disi- 9 pler. Når han skal skrive jule evangeliet, skriver han slik om Jesus: Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men enda viktigere var det at: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Tro er hjertets gjenlyd. Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Det er hjertet vi forholder oss til hverandre med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen. Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. Salmen ”Mitt hjerte alltid vanker” beskriver hva hjertenes gjenlyd er: Akk, kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke; Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Med ønske om en velsignet julehøytid. Tekst: Cecilie Beisland Holm Kantor Tim glad for å komme hjem! Orgelet er ikke bare mitt, det er alles, og det kan spille ut for alle i byen! Jeg trenger mange å spille på lag med, og det finnes jo! Jeg elsker å spille orgel og dirigere kor! På kirkekontoret i Kirkebasaren treffer jeg en entusiastisk, glad og vennlig «spillemann». Trefoldighets nye kantor er veldig glad for å være tilbake i hjembyen og sier det er mye følelser knytta til å komme HJEM. Han får gode assosiasjoner bare av lukta av orgelet og kirkerommet, både i Trefoldighetskirka hvor han satt mye og øvde i gymnastida, og i Barbu kirke hvor han fikk opplæring. Nå gleder han seg til å kunne vise datteren Victoria alt som han setter pris på her etter hvert som hun vokser til. - Det er godt for meg å gi noe tilbake. Det er moro å komme til byen og tilby mine tjenester. Jeg har både menneskelige og musikalske relasjoner her, men jeg må gjøre meg kjent på ny og ikke bare surfe på gamle minner og bekjentskaper. Akkurat nå er han oppglødd med tanken på feiring av orgelets femårsbursdag i slutten av november. Vitensenteret og Fotoklubben blir med og bidrar så vi kan se orgelet fra mange ulike vinkler og forstå litt mer hvordan det fungerer. Han har vært i kontakt med Jazzklubben og Kuben, og han har planer sammen med Aust-Agder Kammerorkester. Han håper flere kan se at kirka også er en konsertarena. Tim er opptatt av å videreføre det gode som allerede pågår og sier at han er veldig glad for at Jens Barland, som avslutta som kantor i oktober, har tatt ham så vel imot og lagt godt til rette. - Nå har jeg jobba noen år i Skien; der var det en stor stab og mye kreativt som skjedde. Her er det ikke så mange i staben, men de som er, er flinke til å profilere seg utad, og det kan jeg bygge videre på. - Du bruker kappe når du spiller på gudstjeneste. Hvorfor det? - Det er en påminnelse til meg selv om at jeg forvalter noe hellig som er gitt oss gjennom musikken. Det oppleves forskjellig å ha på dress og å ha på kappe. Jeg har ikke fått noen reaksjoner på det. Men jeg må si at jeg ikke ønsker å bli satt i 10 en høykirkelig bås: Jeg er glad i gudstjenestene og i liturgi, og samtidig kan vi gjøre mye rart og spennende. Når jeg spiller i Trefoldighetskirka, trenger vi en gudstjeneste som passer i en katedral. Musikken skal være levende i dag, og vi kan godt ha med trommer og gitar også. Jeg opplever kirka og kirkerommet her som et viktig alternativ til mangfoldet av menigheter i Arendal og omegn. - Primæroppgaven min nå er å bygge opp Kantoriet. Du vet det er dokumentert at å synge i kor har helsebringende effekt?! Deretter er det Trefoldighet Vocale, et damekor med høyere musikalsk nivå som deltar på prosjekter 2-3 ganger i året. Så vil jeg gjerne få i gang noe barnearbeid på musikkfronten, og jeg vil bruke litt tid nå først på å finne ut hva det skal bli. Det er viktig å ha på plass noen samarbeidspartnere også her, og jeg vil gjerne skape et tilbud som passer inn i kirka her og i byen. De har f.eks. bra barnegospelarbeid på Tromøya, så da trenger ikke vi lage det her. Jeg ønsker Tekst: Tim Blomberg og Bente Pedersen Julegavetips at Trefoldighet på sikt kan være et senter for kormiljø. Jeg elsker å spille orgel og dirigere kor! På hjemmebane har Tim samboeren Kaia og datteren Victoria på 3 år. I tillegg er han pappa til Eirin og Jeanette som er 16 og 20 og bor i Lillesand. - Ser du for deg at du skal være her i 20 år? ,!7I 2I3-bgacga! ISBN 978-82-8316-026-0 Han svarer kontant JA og ler. SALMER FRA SØRL ANDET Denne samlingen av salmer fra Sørlandet spenner over et tidsrom på over 300 år. Den viser at landsdelen har levert et meget vesentlig bidrag til den norske salmeskatten, og til arbeidet med å fremme salmesang og et levende gudstjenesteliv. I tillegg til ren salmedikting har folk fra landsdelen spilt en viktig rolle i salmebokarbeid, kirkemusikk og liturgiutvikling. Det er bemerkelsesverdig at Agder har hatt tre biskoper som også var betydelige salmediktere, i tillegg til en biskop og flere personer som har hatt svært sentrale roller i nasjonale salmebokkomiteer og liturgikommisjoner. Utvalget av hva som er ”fra Sørlandet” er gjort på en heller romslig måte. Det dreier seg om salmer av forfattere som er født eller har sin familiebakgrunn i landsdelen. Men vi har også tatt med forfattere som har oppholdt seg på Sørlandet kortere eller lengre tid, og som på den måten har hatt et forhold til landsdelen. Med et tidsspenn på over 300 år vil dette utvalget representere et stort mangfold og et bredt spekter av uttrykksformer og stilarter. Det vil ikke minst innehold stor bredde når det gjelder språklig form. Språket har endret seg mye i løpet av disse 300 årene. Det har vi valgt å gjøre tydelig i denne samlingen. Salmen er kulturhistorisk sett en viktig litterær sjanger, idet den forteller mye om mentalitetsutviklingen i vårt folk. Den er en uttrykksform som i særlig grad har vært folkets egen, idet den har satt ord på menneskenes dypeste lengsler, drømmer og behov. Den har også spilt en viktig rolle i språkutvikling og folkeopplysning. Denne samlingen forteller noe om hva som har vært viktige verdier for folk på Sørlandet gjennom 300 år. HARALD OLSEN Tim er 46 år, og da han ble ønska velkommen til Trefoldighet, ble det vist til tidligere organister som har vært i stillinga i både 30, 40 og 50 år. Salmer fra Sørlandet av Harald Olsen Harald Olsen SALMER FRA SØRL ANDET BOKBYEN FORLAG - Det er deilig å være kommet hjem, jeg liker Skagerakkatedralen, rommet, orgelet, kaféen i kjelleren, klokkespillet. Det er mer enn nok muligheter i denne stillinga til å holde meg gira i 20 år! Vi ønsker Tim alt godt i tjenesten her og gleder oss til mange gode musikkopplevelser for Arendals befolkning! Boken tar for seg et bredt spekter av salmeforfattere fra denne landsdelen. Forfattere som har tilknytning eller har på bodd på Sørlandet. Boken er nydelig innbundet med vakre fotografier og er et viktig dokument for ettertiden. Harald Olsen tar for seg forfattere og salmer som spenner vidt og bredt genremessig. Unn deg selv og andre denne julegaven, sett deg stille ned etter at pakker er åpnet og roen har senket seg – ta til deg og les! Utgitt på Bokbyen Forlag. Tåspissdans på glatte sten av Wenche Vassbotn Knudsen I høst kom diktboken til Wenche Vassbotn Knudsen endelig ut. Tåspissdans på glatte sten er en fin, varm og nær bok. De av oss som er så heldige å huske Wenche og alt hun delte med seg av små og store dikt i Agderposten, og flere ganger i menighetsbladet, vil finne mange fine perler her. Hun skriver lett, maler vakre bilder for oss, ofte på rim, men andre ganger i mer fri stil. Wenche var glad i havet, naturen og kirka, og mange av diktene er skrevet med inspirasjon rundt disse temaene. 10. juni skrev Tim på Facebook: Fra 29. september blir jeg å finne på orgelkrakken i Arendal Trefoldighetskirke! Jeg er så heldig å ha fått stillingen som kantor i min barndoms by! Jeg kommer til å storkose meg med Dronningen i Skagerrakkatedralen! Utgitt på Gaveca Forlag. 11 Fotoalbum Foto: Arne Homme, Cecilie Beisland Holm og Arnhild Reinum 25. okt.: Presentasjon av nytt menighetsråd Fra høyre ser vi Karin Thorsen (leder), Solvor Frafjord (nestleder), Ida Kristne Bjormyr Pedersen, Ragnhild Døble Dankel - så to av varamedlemmene, Jan Terje Rafoss og Jan Lunde. Sokneprest Åsta Ledaal var blomsterpike og delte ut alterrosene til de nye menighetsrådsmedlemmene. Thya Monstad og Roar Gundersen er også valgt inn i rådet, men kunne ikke være der den dagen. Lykke til med viktige oppgaver til det nye menighetsrådet! 16. nov.: KIA-samling i Kirkekjelleren 24. nov.: Salmekveld med musikk fra Harald Olsens bok Salmer fra Sørlandet 12 27. november: 5 års bursdag for orgelet Stor interesse når Dag Boman fra Vitensenteret lager mange slags forskjellige lyder. Tim demonstrerer orgelet. 29. november: Første søndag i advent m/Stinta Skolemusikkorps 13 Tekst: Cecilie Beisland Holm Vi du være med å gi en takk til Åsta? Siden Åsta Ledaal, sognepresten i Trefoldighet, kom til Arendal i 2006, har hun oppnådd mye. Selv trekker hun ofte fram at hanen på kirkespiret er blitt hel og at kirka er blitt opplyst i mørketida, i tillegg til at bildene av tidligere prester er tatt ned fra sakristiet. Og så føyer hun til at «nå mangler det bare å fylle kirka». - Kirka er jo allerede full på julaften, prostigudstjenester og mange andre spesialgudstjenester. Hva mener du når du sier at det bare gjenstår å fylle kirka? Hva betyr det konkret? - Det betyr mange ting. Det betyr en fullsatt kirke med mange mennesker innenfor dørene. Men det betyr også å fylle kirka og kirkerommet med livsnært og meningsfullt innhold, å klare å kommunisere at Gud og gudstroen rommer alle mennesker og hele livet og alle livssituasjoner. - Så det handler ikke om tall? - Jeg skulle ønske vi kunne klare å vise folk flest at gudstjenester ikke bare er for spesielt inter- esserte. Kirka kan gi folk flest noe mer, noe som handler om det gode livet. Det er en utfordring for meg som prest å klare å kommunisere dette, og jeg ser at vi har en vei å gå. Jeg møter mange folk som har hatt et godt møte med kirka i forbindelse med f.eks. en begravelse, men like fullt er det et langt steg for dem å komme på en vanlig gudstjeneste. Først og fremst tror jeg det skyldes Ola Nordmanns åndelige sjenanse. Mange forteller om alle de flott kirkene de har vært inni andre steder. Folk har en dragning mot gudshus. Og vi har et flott kirkerom her i byen. Så min jobb er å gi folk gode anledninger og kanskje en «unnskyldning» for å gå i kirka. - Hva er så spesielt med å gå i kirka? - Kirkerommet er fascinerende: Atmosfæren, det å tenne lys, kanskje la seg omslutte av fredelig musikk, kanskje bare muligheten til å sitte ned i fred. Det hender det kommer noen tilfeldig innom og sier at «her kan jeg finne ro». Da er det tegn på akkurat sånn jeg tenker og mener og tror, nemlig at Gudsnærvæ- ret gjør en forskjell. Vi må bare våge å utsette oss for det! - Så elsker jeg denne kirka som er så høy under taket og med blå himmel. Og sånn jeg har lært å kjenne Gud har han stor takhøyde, så stor takhøyde at det rommer katastrofene og fortvilelsen vi da kjenner på, og også de store gledene i livet. - Jeg skulle ønske at kirka alltid var åpen, sånn som kapellet. Gud har jo ikke åpningstid. Men han har større kapasitet enn oss. Og jeg tror det er viktig og godt at det er et menneske tilgjengelig i kirka når den er åpen. Det er mange som har opplevd Åsta som en god hjelper i nøden, en som er god å prate med uansett situasjon. Kan vi klare å gi henne om ikke full kirke hver søndag, så i hvert fall en fullere kirke i gjennomsnitt i 2016? Kanskje kan vi gi et eller flere ekstra besøk i kirka, som en takkegave? Vis at du setter pris på Åsta ved å hjelpe å oppfylle ønsket hennes: Fyll kirka i 2016! Åsta: Hvis folk ikke kommer i kirka, må kirka komme til folket. Jesus sa ikke at vi skulle invitere inn, han sa «gå derfor ut!» Og jeg må si jeg synes det er strålende å vandre rundt i byen med prestegenseren på og møte folk! Det trives jeg med! 14 Tekst: Liv Tomter, sjefstårnagent og trosopplærer 4-åringene på musejakt En onsdags ettermiddag kom fireåringene til kirken sin! Synlig generte og litt spente inntok de kirkekjelleren hvor middagen stod klar og ventet. Tomatsuppe med makaroni og gul saft, namnam. Daniel, Sverre, Brage og Johannes (storebror til Sverre) var etter litt prating og spising klare for å finne veien opp til kirkerommet. Inne i kirken hadde musemor og musefar mistet barna sine, og fireåringene måtte lete etter de bortkomne kirkemusebarna. Heldigvis fant vi alle sammen. En på alteret, en i dø- pefonten, en på prekestolen, en på sidealteret og en i lysgloben. Det er veldig artig å være med små barn i kirken. Det er ekte undring og gode barnlige kommentarer som lurer fram smilet på oss voksne. Etter vellykket oppdagelsesferd i kirken, lagde vi flotte kroner de skulle bruke på gudstjenesten når boken skulle deles ut. Fem barn var til stede på gudstjenesten påfølgende søndag og fikk sin bok. De fireåringene som ikke var til stede i kirken, fikk boken tilsendt i posten. 15 Barneoppgave Fargelegg stallen med Jesus, Josef og Maria og de hellige tre konger! Først tar vi en tur til Andeby: 1. Hvilken farge er det på lua til Donald Duck? 2. Hva heter assistenten til Petter Smart? 3. Hvilket bilnummer har bilen til Donald Duck? 4. Hva heter fotballbanen i Andeby? 5. Hva heter Donald Duck på svensk? 6. Fra hvilken julesang er denne linjen hentet: ”Gjennom de fagre riker på Jorden”? 7. Hvert år sender Oslo et juletre til London. Hvor i London settes treet opp? 8. Hvem har skrevet historien om Nissefar og Putti Plutti Pott? 9. To av de hellige tre konger het Melkior og Baltasar. Hva het den tredje? 10. Hvem har skrevet tekst og melodi til ”White Christmas”? 16 Svar på Quiz: Andeby: 1.Blå 2. Lille Hjelper 3.313 4. Tullevål stadion 5. Kalle Anka ved Karl Johan Emanuelsen God jul: God jul: 6. ”Deilig er jorden” 7. Trafalgar Square 8. Per Asplin 9.Kaspar 10. Irving Berlin Quiz Tim Harry Blomberg Min salme Da jeg ble utfordret til å skrive om «Min salme», tenkte jeg: Oj, – det blir krevende. I løpet av årene har det blitt mange store og små høydepunkter med salmene våre. Sæle jolekveld Sæle jolekveld! Englar høgtid held, syng i dag den same songen som dei song den fyrste gongen over Betlehem: Sjå, din Frelsar kjem! Sæle jolekveld! I vårt låge tjeld vil no Jesus heimvist taka, så hans sysken små kan smaka her på jord den fred som Guds englar gled. Sæle jolekveld! Lat ein heilag eld stiga høgt i logar klåre opp ifrå vår låge åre, brenna i kvart bu høgt i takk og tru! Sæle jolekveld! Englar høgtid held, lovar Gud for dei fekk kveda ut på jord den store gleda. Syng då alle med, jord og himmel, kved! Det er mange salmer jeg er glad i, og mange jeg har blitt glad i. Mitt valg måtte bli «Sæle jolekveld» som står på nr. 62 i vår salmebok. Teksten er av Elias Blix med melodi av Thomas Beck. Det er en nydelig salme hvor tekst og melodi følger hverandres stemning og innhold: takk, tro og fred. For en del år siden var jeg så heldig å være på juletrefest hjemme hos Svein og Ingegjerd Ellingsen på Saltrød. Der er tradisjonen å synge alle vers på de julesalmene som synges. Under kaffen utpå kvelden introduserte Svein «Sæle jolekveld!». Som ung elev helt i startgropen av min organistutdannelse, var dette en opplevelse som satte sine spor. Per Inge Almås satt ved pianoet, og jeg husker jeg formelig fikk hakeslepp av denne vakre salmen. Så håper jeg den kan få være med deg inn i adventen og inn i julen – «Syng då alle med, jord og himmel, kved!» Tekst: Elias Blix 1898 Melodi: Thomas Back 1934 Jeg utfordrer: Ragnhild Døble Dankel til å dele en salme med Menighetsbladets lesere 17 Konserter i Trefoldighetskirken jula 2015 2. des. Julekonsert «Stille natt» 6. des. Julekonsert Cantabile 13. des. Julekonsert med byens kor 15. des. Julekonserten «Vår jul», Maria Arradondo, Torstein Sødal og Martin Halla sammen med Flosbagos og Stokken barnekor 20. des. Bachs Juleoratorium Aust-Agder Kammer orkester m.fl. 22. des. Julekonsert Hanne Krogh og Tre Tenorer VAKT HELE DØGNET www.skoringen.no Solgt! Ei www.so LEDIG ANNONSEOlaf Slaattene AS PLASS Begravelsesbyrå og Blomsterhandel NUMENTER Byglands pris - Kort leveringstid Begravelsesbyråer GRAVMONUMENTER Torvet Arendal - 370 22304 - www.arnt.no Etablert 1925 Kystvn. 151, 4842biskopen Arendal Avskjed med Telefon: 370 59 165 vntilførsel, samt restaurering ningstider: Sam vil vi og v Askeonsdag - 22. februar 2012 Arendal - Froland - Fevik Topp kvalitet til rimelig Kort leveringstid Tlf. 37 01pris 02 -51 07.00 - 16.00. Kveldsgudstjeneste i VAKT Trefoldighetskirken v/biskop Olav DØGNET hvor biskopenHELE tar avskjed med menighetene i Arendal p ag - fredag . . . kl Spesialister på omsliping, navntilførsel, samt restaurering Tradisjonelle og alternative seremonier. - og helgeåpent etter avtale. Åpningstider: 10 ÅRSRandi GRATIS og Knut R Bygland OPPRETTING AV NYE STEIN edning ang. gravstedet. Be om å få tilsendt Mandag - fredag . . . kl 07.00 - 16.00. Kvelds- og helgeåpent etter avtale. 1 0 vår katalog.... T R Ring oss! Vi gir råd og veiledning ang. gravstedet. dr: Moy - mellom Grimstad og Fevik [email protected] Tlf. 37 04 72 31 - Fax. 37 04 71 48 Adr: Moy - mellom Grimstad og Fevik [email protected] Tlf. 37 04 72 31mail: - Fax. 37 04 71 48 Adr: Moy (mellom Grimstad og Fevik) mail: [email protected] Myrene Solgt! Eiendomsmegling www.solgteiendom.no R TREFOLDIGHET MENIGHETSBLAD Utgiver: Trefoldighet Menighetsråd Faste medarbeidere: Menighetsrådet og faste ansatte. Redaksjon: Cecilie Beisland Holm Eline Stien Bankkontonr: 3000.30.55023 Takk for gaver til menigheten og til menighetsbladet! 18 Frist stoff neste nr: 15. feb. - Tema: Miljø e-post: [email protected] Produksjon: Lay-out: Harald Tallaksen Trykk: Syncron Media AS Vi går til kirke 6. desember 2. søndag i adventstiden Kl. 11.00 Høymesse v/Svein Holberg. Nattverd 27. desember Romjulssøndag Ingen gudstjeneste i Trefoldighetskirken 13. desember 3.søndag i adventstiden Kl. 11.00 Gudstjeneste på Strømsbu bedehus v/Åsta Ledaal og Tim Harry Blomberg Kirkekaffe 31. desember Nyttårsaften kl.23.15 Midnattsmesse v/Ranveig Aas Olsbu og Tim Harry Blomberg 20. desember 4.søndag i adventstiden Kl.11.00 – 13.00 Åpen kirke v/ Åsta Ledaal 24. desember Julaften Kl. 14.30 Familiegudstjeneste v/Åsta Ledaal og Tim Harry Blomberg Kl. 16.00 Julaftengudstjeneste v/Åsta Ledaal og Tim Harry Blomberg. Stinta skolemusikk 25. desember Juledag Kl.12.00 NB! Merk tiden Høytidsgudstjeneste v/ Erik Noddeland og Tim Harry Blomberg. Nattverd. Kantoriet deltar. 26. desember Stefanusdagen / 2. juledag Ingen gudstjeneste i Trefoldighetskirken DÅP 18.10 Lina Berg Jordåen Stella Johanne Strandberg 14.11 Samuel Tørå Hæier 15.11 Filip Bøe Skyttemyr 7. februar Fastelavenssøndag Kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/Åsta Ledaal og Liv Tomter. Utdeling av bok til 6-åringer 14. februar 1. søndag i fastetiden Kl. 11.00 Høymesse v/Kolbjørn Gunnarson 3. januar Kristi åpenbaringsdag Kl. 11.00 Høymesse v/Åsta Ledaal 21. februar 2.søndag i fastetiden Kl. 11.00 Høymesse v/Åsta Ledaal 10. januar 2. søndag i åpenbaringstiden Kl. 11.00 Høymesse v/Åsta Ledaal 28. februar 3. søndag i fastetiden Kl. 11.00 Prostigudstjeneste v/ Kolbjørn Gunnarson m.fl. Felleskor fra menighetene 17. januar 3. søndag i åpenbaringstiden Kl. 11.00 Høymesse v/Kolbjørn Gunnarson 24. januar Såmannssøndag/Bibeldagen Kl. 11.00 Høymesse sammen med Frikirken v/Anne Mari Topland, Åsta Ledaal m.fl. Frikirkens menighetskor deltar 31. januar Kristi forklarelsesdag Kl. 11.00 Høymesse v/Åsta Ledaal VIELSE 26.09 Sunniva Pippi Lotta Haukbjør Olaisen og Dan Rikard Olaisen 19 6. mars 4. søndag i fastetiden Kl. 11.00 Høymesse v/Åsta Ledaal 13. mars Maria budskapsdag Kl. 11.00 Høymesse 20. mars Palmesøndag Kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/Åsta Ledaal. Påskevandring GRAVFERD 22.10 Carolina Cassidy Osmo 30.10 Øystein Halvorsen 13.11 Ida Breimyr 12.11 Eldbjørg Braatlund 18.11 Ellen Kristine Mørland 30.11 Elise Olsen Velkommen! SØN ONS 11:00 Gudstjeneste. Se oversikt inni bladet, på hjemmesida eller i avisene. 12:00 – 14:00 Kirken er åpen. MAN 18:00 KIA (Kristent interkulturelt arbeid): norsktreningskafé i kirkekjelleren. Kontaktperson: Arnhild Reinum tlf 905 28 340. 14:00 - 16.00 (andre onsdag i mnd.) - KIA Strikkekafé i Kafé Katedral. Kontaktperson: Arnhild Reinum tlf 905 28 340 19:00 (2 ganger i mnd.) Sorggruppe Kontaktperson: Trygve Bergland tlf 977 60 569 19:30 (annenhver uke) KIA multikulturelle gospelkor. Kontakt: Elin Aanonsen tlf 917 03 617 TOR TIR 18:00 Lær dem å lede (ungdomsarbeid). Kontaktperson: Liv Tomter tlf. 932 13 033 12:00 – 14:00 Kirken er åpen for stillhet og meditasjon. Velkommen inn til en rolig stund! Tenn gjerne et lys! 15:00 - 17:00 Konfirmantundervisning 19:00 Trefoldighet kantori, øvelse i kirke kjelleren. Kontaktperson: Tim Harry Blomberg, 476 18 744 Trefoldighet kantori søker: NYE sangere til NYE utfordringer med NY dirigent! Tirsdager kl. 19:00 - 21:00 Kontakt dirigent og kantor Tim Harry Blomberg Tlf 476 18 744 God jul og godt nytt år! 12:00 – 14:00 Kirken er åpen. 20:00 (14/1, 4/2, 25/2, 17,3, 14/4, 12/5 og 2/6) Pusterom i Kirkekjelleren. Kontaktperson: Harald Olsen tlf 906 67 648. FRE 11:30 (i partallsuker) - Lunsjmesse i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Kirkekaffe i Kafé Katedral Gatekapellet Gatekapellet i kirkebasaren er åpent alle dager, hele året. Her kan du tenne et lys, be og lese Bibelen på ulike språk. Kafé Katedral En kafé som drives i regi av Den norske kirke, drevet som en sjømannskirkekafé, der folk kan komme inn og drikke kaffe, spise vafler og slå av en prat. Åpent tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00 – 15.00. Salg av kaffe, mineralvann, vafler og is. Ingen kjøpeplikt, men en lun atmosfære. Velkommen!
© Copyright 2024