1. No category

Å jobbe i SFO og skole
- hverdagslige utfordringer -
Jannike Smedsplass
Mål for dagen
• Hva ligger i assistentrollen?
• Relasjonsorientert ledelse av barn i skole og SFO - hva er det?
• Voksne som er i forkant og tilrettelegger for gode
læringsmiljøer?
• Bruk av positive og negative sanksjoner satt i system for å
fremme læring?
• Fokus på barn som gir oss ekstra utfordring - hva skal til for å
hjelpe disse barna med å mestre skoledagen?
• Kollegaveiledning/kompetanseheving
• Hvordan sikre at vi jobber mot et felles mål i skole og SFO?
Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier
(Sprague, oversatt av LD)
1-5%
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Individuell atferdsplan
- Foreldreveiledning og samarbeid
- Tverretatlig samarbeid (wrap-around)
Indikerte
tiltak
(elever som
viser alvorlig
problematferd)
10-15%
+
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Programmer for selvregulering
- Voksne mentorer
- Økt faglig støtte
Selekterte tiltak
(elever med risiko for
å utvikle alvorlig
problematferd)
+
80-85%
•- Undervisning i sosiale ferdigheter
•- Positiv, proaktiv disiplin
•- Undervise skoleomfattende forventninger til atferd
•- Aktivt tilsyn og oppfølging
•- Systemer for positiv forsterking
•- Fast, rettferdig og korrigerende disiplin
Universelle tiltak
(alle elever)
•
•3
Elementer for å skape et godt
læringsmiljø
• Gode og støttende relasjoner mellom barn og
voksne.
• Voksne som er forutsigbare og tydelige.
• Voksne som er flinke til å gi positive
tilbakemeldinger, rose og oppmuntre.
• Klare regler og rutiner.
• Godt tilsyn.
• Klok håndtering når barn utfordrer.
• Tett kontakt med hjemmet.
Lærerpyramiden
Konsekvenser
Sparsomt
Påminnelser
Tegn, signal
Klare grenser,
klasseromstruktur
Ros, oppmuntring,
incentiver
Positive lærer-elev relasjoner
Leke, lytte involvering, empati
The Incredible Years Training Series
Vær raus
Hvordan skaffe seg en god
relasjon?
Mennesker vi liker
•
•
•
•
De smiler ofte.
De hilser.
De er inviterende – en føler seg velkommen.
De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke
for tøft)
• De deler.
• De gir komplimenter.
• De har et tiltalende ytre. (looking right)
Dimensjoner i voksenrollen
(Thomas Nordahl 2009)
Autoritær
Kontroll
Autorativ
Varme/relasjon
Forsømmende
Ettergivende
Etablering av relasjoner
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med
en annen er: Liker du meg?
• Den voksne har hovedansvar for relasjoner til barn. Det
asymmetriske forholdet
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små
kommentarer og opplevelse av å bli sett.
Hva bygger tillit og autoritet
•
•
•
•
•
•
•
Se og bli kjent med hvert enkelt barn
Vise respekt og tillit – gi de ansvar
Involvere deg aktivt i barnas lek
Balansere gruppebehov og individuelle behov
Bestemme, ta avgjørelser
Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre
Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger
(5-1)
Refleksjonsoppgaver
Fra heftet: Bli god på SFO
• Hva gjør du for å skape et godt forhold til de barna
du jobber med?
• I hvilke situasjoner eller aktiviteter tenker du det
er naturlig for deg å involvere deg aktivt i barnas
lek?
• Hvilke ansvarsoppgaver har barna på SFO?
Forsterkning av positiv atferd
Positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring
• Hva gir vi oppmerksomhet til?
• Hva kobler vi oss på?
Hva er ros?
• En muntlig forsterkning av det barnet gjør som er
bra.
• Kan barn få for mye ros?
Kan barn få for mye ros?
• Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å
akseptere seg selv som den en er, og være bevisst
sin egen verdi.
• Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å
prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller
sosiale sammenhenger.
Hva gjør det med barna?
• Jevnlig oppmuntring og ros bygger opp barnas
selvrespekt og bidrar til et tillitsfullt forhold
mellom voksen og barn.
• Oppmerksomhet mot god oppførsel styrker barns
faglige og sosiale kompetanse.
• Forskning viser at vi gir 3-5 ganger så mye
oppmerksomhet til dårlig atferd.
Til drøfting
• Hva gjør det vanskelig å huske og rose ønsket
atferd?
• Hvorfor får noen barn mer ros enn andre?
Når virker rosen?
•
•
•
•
•
Ekte – vi må mene det vi sier.
Berettiget – barnet må fortjene rosen.
Konkret – barnet må vite hva de roses for.
Ren – ikke blande ros og ris.
Rask – i dag og ikke i morgen.
Positiv oppmerksomhet for å fremme
ønsket atferd
• Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)
• Den voksnes anerkjennelse og positive bekreftelse er
svært viktig for barnets selvfølelse
• Et mål at den voksne gir barna positiv bekreftelse på
deres mestring og mestringsforsøk
Beskrivende kommentarer
• Benevner det vi ønsker å se mer av.
• Gir de barna som ofte glemmer seg en ekstra
påminnelse.
Umiddelbare positiv reaksjon










Være spesifikk og konkret
Vise entusiasme
Smile, tommelen opp (nonverbale signaler)
Gi positiv reaksjon raskt
Gi oppmuntring underveis
Lære eleven å rose seg selv
Unngå å blande positive og negative konsekvenser
Anerkjenne både faglig arbeid og sosial atferd
Oppmuntre barnet selv om det ikke gjør alt perfekt
Bekrefte og oppmuntre små fremskritt
Belønningssystemer
• Barn som har utviklet atferdsvansker har ofte
behov for et strukturert belønningssystem for å gi
elevene gode mestringsopplevelser
• Håndfast tilbakemelding
• Brukes sammen med sosial bekreftelse
• Brukes ofte for å oppnå spesifikke mål
• Gi barna tid til å øve
Belønningsplan
• Planlegger sammen med barnet hvilken atferd som
skal belønnes
• Lages som en kontrakt med spesifikke mål og
ansvarsoppgaver
• Anbefales når du ønsker å forsterke en atferd som
barnet mangler eller som er vanskelig for barnet å
lære
• Kan gjelde både enkeltbarn og gruppe
Avtale
Mål: _______________
Hva skal den voksne gjøre:
Hva skal barnet gjøre:
Positiv konsekvens:
Negativ konsekvens:
Dato:
Dato for evaluering:
____________
Barn
______________
voksen
•
•24
Når virker belønningsplanene?
• Når du gir belønning for en bestemt standard av
aktiviteten
• Velger effektive belønninger
• Gjør opplegget enkelt og morsomt
• Er utholdende og følger opp planen
• Gjør om på planen etter hvert som atferden forandres
• Med jevne mellomrom skifter ut belønningene og
gjør dem nye og spennende
• Setter faste grenser for hvilken atferd som kan motta
belønning
Tips til belønningssystemer
•
•
•
•
•
•
Lys
Lodd
Klistremerker/stjerner felles og individuelt
”Erter i en bolle”
Diplomer
Tidtaker
Tips til belønning
•
•
•
•
•
Komplimentkort
Velge aktivitet
Leksefri
Ekstra utetid
Vinne bamse
Hvordan være en tydelig
voksen?
Kollektive forventninger og regler
• Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for
barna
• Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir
strukturen utydelig for barna
• Noen få tydelige regler
• Mange spesifikke forventninger
– Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra
– Det blir flere muligheter til å lykkes
– Det er lettere å få medvirkning fra barna
Tenk på at:
• Regler bør være positivt formulert.
• Regler bør være spesifikke for de ulike arenaene
eller aktivitetene i SFO.
Eksempel på regler
•
•
•
•
•
•
Vær presis
Vis god orden
Vis god arbeidsro
Vis god arbeidsinnsats
Vis godt samarbeid med voksne
Vis godt samarbeid med andre barn
Eksempel: ”Vis god orden”
Vis god
orden
avdelingen
gangen
kjøkkenet
Felles rom
Hylla
Deg selv
Refleksjonsoppgaver
Fra heftet: Bli god på SFO
• Hvilke deler av dagen eller i hvilke områder har
det lett for å oppstå konflikter eller uro?
• Hvilke regler har vi i dag?
• Har vi noen ”ikke-regler” som bør omformuleres
til positive regler?
Orden i garderoben – elevstandard
SFO
Barna
• Gå rolig inn
• Finn plassen din
• Heng klærne og sekken på
din knagg
• Sett støvlene på din hylle
• Ta på innesko
• Gå rolig inn på basen
• Bruk innestemme
Voksne
• Ta imot barna i ytterdøra
• Ta imot barna i garderoben
• Gi tydelig beskjed
• Demonstrer for barna
• Barna øver
• Bekrefter/roser
• Verdsette forsøk og
fremgang
• Ros så foreldrene hører det.
• Feire at vi får det til
Proaktiv og reaktiv tilnærming
Foranledning
Proaktive tiltak
Her og nå
Konsekvens
Reaktive tiltak
Krav til
barna
Innsats fra
de voksne
Refleksjonsoppgaver
Fra heftet: Bli god på SFO
• Hva må vi voksne gjøre for at barna skal klare å
følge reglene vi har laget?
• I hvilke situasjoner er det ekstra viktig at vi
voksne har like rutiner?
Gode beskjeder
 Det «verktøyet» du bruker mest!!
- Samle oppmerksomhet
- Gi instrukser
- Informasjon
- Når noen må hjelpes tilbake på sporet…
Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i
halvtimen i et klasserom.
Gi gode beskjeder
•
•
•
•
•
•
•
•
Sikre oppmerksomheten
Formuler deg kort og enkelt
Vær bevisst kroppsspråk og tonefall
Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist»
En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden
Sjekke forståelse
Gi ros når barna velger å samarbeide
Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3 - 4 gjør feil
(Husk: Hvis barna ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden…)
Gode og effektive beskjeder til
enkeltbarn
•
•
•
•
•
•
Sikre oppmerksomhet.
Ha passe nærhet til den du gir beskjed til.
Søk blikkontakt.
Gjør det privat.
Målet er samarbeid – vær vennlig og bestemt.
Si hva du vil at barnet skal gjøre, ikke hva barnet ikke skal
gjøre.
• Unngå spørsmål
• Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller
forventning.
• Gi positiv oppmerksomhet når barnet følger beskjeden.
Ineffektive beskjeder
•
•
•
•
•
•
•
•
Med negative følelser
Med for mange ord
Med argumentering og forklaringer
Med for mange beskjeder på en gang
Uten å sikre seg elevens oppmerksomhet
Med usikkerhet
Med uhøflighet
Uten oppfølging av de voksne
Aktivitetsskifte
•
•
•
•
•
•
Dagsplan
Varsle at ”det nærmer seg”
Sikre oppmerksomhet
Gi tydelig beskjed
En ting av gangen
Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli
ferdig
• Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den.
• Avslutt i tide (vis respekt, få respekt)
Refleksjonsoppgaver
Fra heftet: Bli god på SFO
• Tenk gjennom hvilke oppmerksomhetssignaler du/dere kan
bruke når beskjeder gis til grupper.
• På hvilken måte kan vi sikre oss oppmerksomheten til
enkeltbarn før vi gir en beskjed?
• Prøv å omformulere disse stopp-beskjedene til gode gjørebeskjeder:
– Ikke spark ballen inne.
– Ikke rop
– Slutt å tegne på bordet.
– Ikke vær frekk.
Når det blir vanskelig å følge
reglene
Definere problematferd
 Hva menes med alvorlig problematferd?
 Hva menes med mindre alvorlig problematferd?
 Kategoriser problematferd på hvert av de to
nivåene (mer og mindre)
 Hvem håndterer problematferd på de ulike
nivåene?
 Hvordan reageres det på problematferd på de ulike
nivåene?
Ulike teknikker
• Husk de gode positive beskjedene som hjelper
barn tilbake på sporet.
• Korriger så privat som mulig.
• Målet er å hjelpe elevene å lykkes
• Lær bort forventet atferd, gi feedback, følg opp og
gjenlær
• Gi positiv oppmerksomhet ved fremgang
Bruk av problemløsningssamtale
• Trinn 1:
– Synliggjøre hva som er problemet eller utfordringen.
• Trinn 2:
– Definere hvordan vi ønsker å ha det, og hva som er målet.
• Trinn 3:
– Involvere barnet i å finne gode løsninger på problemet.
• Trinn 4:
– Velge løsning og prøve den ut.
• Trinn 5:
– Følge opp og hjelpe barnet videre.
Forebyggende og nedtrappende
teknikker
•
•
•
•
•
•
•
•
Fokuser på atferden, ikke på barnet
Konsentrer deg om det aktuelle problemet
Forhold deg om mulig på to-mannshånd med barnet
Vær respektfull
Snakk rolig
Bruk få ord og vær konkret
Anerkjenn samarbeid
Trekk deg tilbake hvis problemene trappes opp
Dette bør man unngå
•
•
•
•
•
•
•
•
Gå opp i barnets ansikt
Dra barnet i tvil
Hakke på eller gi skjennepreken
Diskutere
Bli med i en maktkamp
Dra eller gripe etter barnet
Trenge barnet opp i et hjørne
Skrike eller heve stemmen
Refleksjonsoppgaver
Fra heftet: Bli god på SFO
• Hvilke typer problematferd vil sannsynligvis stoppe
av seg selv, dersom du retter oppmerksomheten mot
de barna som tar gode valg?
• På hvilken måte kan du håndtere problematferd uten
at andre barn legger merke til det som skjer, og blir
tilskuere eller en del av konflikten?
• Hvilke type situasjoner tenker du det kan være aktuelt
å følge opp med en problemløsningssamtale?
Samarbeid med hjemmet
Hvorfor er det viktig med samarbeid?
• Når foreldrene deltar aktivt i barnas skolegang har
det positiv effekt på barnas faglige prestasjoner,
sosial kompetanse og på undervisningskvaliteten.
• Når SFO og skole samarbeider med familiene om
barnas læring, lykkes barna ikke bare på skolen,
men de lykkes også videre i livet
(Henderson og Berla 1994).
Summeoppgave
• Hvilke hindringer finnes for et godt
samarbeid?
Hvilke hindringer finnes?
• De voksne har mye å gjøre – nok med arbeidet på
SFO.
• Misforståelser – de voksne opplever at foreldrene
ikke er interessert/foreldrene føler seg truet av
skole og SFO.
• De voksne mangler trygghet eller de ferdighetene
som skal til for å samarbeide med de ulike
familiene.
SFO er den profesjonelle part
•
•
•
•
•
•
•
Legge opp til samarbeid
Aktiv lytting
Vær høflig og positiv
Respekter problemet
Fokuser på realistiske forandringer
Bli enige om felles mål og løsninger
Gi uttrykk for trygghet
Det formelle samarbeidet
• Samtaler
• Foreldremøter
• Samarbeidsmøter
Det uformelle samarbeidet
•
•
•
•
Levering
Henting
Foreldrekaffe
Sosiale sammenkomster
Hvordan snakker vi med foreldrene i disse uformelle
situasjonene?
To sentrale prinsipper
• Skal man endre barns atferd, må de voksne endre
sin atferd først.
• Den atferden man gir oppmerksomhet, har en
tendens til å gjenta seg.
Hva med de som utfordrer litt
ekstra?
Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier
(Sprague, oversatt av LD)
1-5%
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Individuell atferdsplan
- Foreldreveiledning og samarbeid
- Tverretatlig samarbeid (wrap-around)
Indikerte
tiltak
(elever som
viser alvorlig
problematferd)
10-15%
+
- Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter
- Programmer for selvregulering
- Voksne mentorer
- Økt faglig støtte
Selekterte tiltak
(elever med risiko for
å utvikle alvorlig
problematferd)
+
80-85%
•- Undervisning i sosiale ferdigheter
•- Positiv, proaktiv disiplin
•- Undervise skoleomfattende forventninger til atferd
•- Aktivt tilsyn og oppfølging
•- Systemer for positiv forsterking
•- Fast, rettferdig og korrigerende disiplin
Universelle tiltak
(alle elever)
•
•60
Begrepsfloraen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tilpasningsvansker
Atferdsvansker
Atferdsproblemer
Problematferd
Sosiale og emosjonelle vansker
Disiplinvansker
Psykiske og personlige vansker
Psykososiale vansker
Samhandlingsvansker
Samspillsvansker
•
•61
Gode råd
•
•
•
•
•
Vær godt forberedt
Sørg for at også barnet er forberedt
Vær på plass fra start
Ha med alt du trenger
Visualiser planene dine slik at barnet kan følge
med
• Ha alltid en plan B for hva som skal foregå hvis
ufortutsette ting skjer
• Vær tydelig i kommunikasjonen
Fortsatt gode råd….
•
•
•
•
•
•
•
Ikke prat for mye og for fort
Lytt til barnet er ferdig å snakke
Gi irettesettelse stille og privat
Gi ros høylydt og i andre barns påhør
Bruk korte beskjeder
Gi en beskjed om gangen
Sikre deg barnets oppmerksomhet
Hovedregler i arbeid med barn som
utfordrer
(Iglum Rønhovde)
• Oversikt, forutsigbarhet, trygghet:
–
–
–
–
Tid: Barnet må vite når ting skal skje
Sted: Barnet må vite hvor han skal være
Personer: Barnet må vite hvem han skal være sammen med
Aktivitet: Barnet må vite hva som skal skje
• Kun endre en av disse om gangen
Tilrettelegging, info og beskjeder
• Korte enkle forklaringer – bedre med en forklaring
mange ganger.
• En til en v/gjennomgang av noe nytt
• Støtte muntlig info med visuell støtte
• Ett budskap av gangen
• Være i forkant
• ”sveipe innom”
• Ekstra tid
Samarbeid med hjemmet
• Hva kan vi forvente av oppfølging hjemme?
• Åpenhet
• Lage avtaler
Samarbeid med foreldre
• Gjensidig tillit
– Tro på at foreldre gjør så godt de kan
– Vise forståelse for at det er vanskelig for foreldre å ha
et barn som utfordrer
– Respektere deres kunnskap
– Gi ros for det som er bra
– Åpenhet på det vi ikke forstår og det vi ikke får til
– Identifisere felles mål
– Løsningsfokus
Samarbeid i SFO
Utviklingsarbeid i SFO
• Regelmessige møter
To mål:
• Koordinere arbeidet
• Sikre et systematisk utviklingsarbeid
Møtekultur
• Fordel roller
–
–
–
–
Møteleder
Ordstyrer
Referent
viddevakt
• Lag effektive kjøreregler
Eksempel på kjøreregler
•
•
•
•
•
•
Kom presis, si i fra hvis du blir sen.
La mobilen ligge med lyden av.
Vi trenger ikke gjenta det andre har sagt.
Vi ler med og ikke av hverandre.
Alle har ansvar for å delta aktivt på møtene.
Det er lov med humor.
Eksempel på møtestruktur
•
•
•
•
•
Gjennomgang av forrige referat.
Informasjonssaker.
Enkeltelever – status?
Hva fungerer bra og hvor er det utfordringer?
Hva har vi gjort og hvilke tiltak kan bedre
situasjonen for barna og de voksne?
• Eventuelt.
Problemløsningsmodellen
- steg for steg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Definer problemet
Beskriv målet
Ha en idedugnad på løsninger
Vurder løsninger
Lag en plan
Skriv en avtale
Prøv den ut
Idédugnad for løsninger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Snakk etter tur
Vær kreativ
Skriv ned flere ideer (minst fem)
Bruk humor
Vær åpen for alle forslag
Ikke kritiser
En øvelse
•
•
•
•
•
Velg en veileder, referent og viddevakt.
Velg en utfordring en av dere har som assistent
Definer et mål
Ha en idedugnad på mulige løsninger:
Vurder løsningsforslagene, hvilke har dere mest
tro på?
• Lag en plan for gjennomføring (hva, hvem,
når?)
• Når skal dere evaluere og hvordan vet dere om
dere har lykkes?
Caser til diskusjon
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Alle sitter ved bordet for å spise. Arne forstyrrer ved å synge
tullesanger. Flere barn ler av han.
Styrer kommer på besøk om 5. min. Avdelingen må ryddes.
Dere skal i gymsalen. Jørgen somler og drar ut tiden.
Du hjelper et annet barn. Per maser og maser om hjelp fra
deg.
Tor og Even slenger fra seg klær i garderoben. Ønsket atferd
er: Jakke på knaggen og sko på hylla.
To gutter står ute på lekeplassen og kjefter på hverandre. De
bruker mange stygge ord.
Systemisk arbeid
Enkelt barn: _______________
Plan utarbeidet av: ____________________
Startdato for bruk av planen: _______
Dato for evaluering av planen: ___________
Beskriv utfordringen/
problemet
Hvor og når
oppstår
utfordringen/
problemet?
Hva oppnår/
unngår
barna ved
denne
atferden?
Beskrivelse av
ønsket atferd
(vær realistisk
i forhold til
forutsetninger)
Uro ved
mat.
Ved
måltider.
Oppmerksomhet fra
voksne.
Sitte ved
bordet i 15
minutter.
Oppmerksomhet fra
barna.
Spise en
brødskive.
Får ikke
spist.
Snakke med
innestemme
Hvordan kan
du som
voksen
tilrettelegge
for ønsket
atferd?
Sitte
sammen
med barnet.
Hjelpe
barnet å
finne frem
maten.
Hvordan kan
du som
voksen
forsterke den
ønskede
atferden?
Planlagte
reaksjoner
Pøse på med
konkret ros
for alt
barnet
mestrer.
Spise når
de andre
forlater
bordet.
Belønningsplan for…..
Kilder
•
Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens
muligheter. Universitetsforlaget
•
Holten, S. (2011): Trygg klasseledelse – i dialog med elevene. Gyldendal
akademisk
•
Pedersen M., H. Pederen og K.-A. Hansen (2011): Bli god på SFO. PedLex
•
Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell
kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal