1. No category

Opptak til masterutdanninger i Norge
– en nasjonal samordning?
FS Brukerforum 14. april 2015
Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør
Høgskolen i Gjøvik
2
INNHOLD
1)
2)
3)
4)
5)
Sammensetning og mandat
Kartlegging
Erfaringer fra andre land
Framtidsscenarier
Modell for masteropptaket i Norge
UHRs arbeidsgruppe:
UH-institusjoner:
Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, HiG (leder)
Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN
Avdelingsleder Hanne-Gerd Nielsen, UiO
NOKUT:
Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven
Fra 2014: Rådgiver Joachim Gümüs Kallevig
Førstekonsulent Tina Rønning Lund
FS:
Daglig leder Anne-Lise Lande
Fra 2014, FSAT: Geir Wangen
SIU:
Kommunikasjonsdirektør Kristin Solheim
SO:
Avdelingsleder Geir Sverre Andersen
NSO:
Fagpolitisk ansvarlig Tuva Aune Wettland
Fra 2014: Therese Eia Lerøen
Sekretariat: Rachel Glasser og Hege B. Pettersen, UHR
4
BAKGRUNN
• Kartlegginger i 2010 (studiedirektørene) og 2011 (UHR)
• Stor økning i antall søkere med utenlandsk
dokumentasjon
• Utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet i
opptaksprosessen
• Økende kompleksitet i kvalitetssikring og verifisering av
dokumenter
Universitas.no 05.02.2014:
«Det er sløsing med
offentlige ressurser
hvis en med falske
dokumenter kommer
inn på et norsk universitet»
Stig Arne Skjerven, avdelingsdirektør i
NOKUT
5
1. MANDAT:
1. Beskrive dagens situasjon med data om søkerantall de siste årene fordelt
på institusjon, opplysninger om søkerland, faktisk opptatte studenter og
om mulig få oversikt over om det er mange av de samme søknadene som
behandles på flere institusjoner. I tillegg vil det være nyttig å få
institusjonenes vurdering av hvor mye ressurser som brukes i
opptaksarbeidet.
2. Beskrive hvordan dette gjøres i andre land, hovedsakelig i Sverige, Finland
og Tyskland der opptaket er sentralisert på ulike vis.
3. Gjøre noen vurderinger av hvordan dette vil kunne bli fremover.
4. Komme med forslag til modell/modeller for hvordan opptak og verifisering
kan samordnes nasjonalt.
5. Gruppen avleverer en rapport til UHR og Utdanningsutvalget innen 20.
desember 2013*.
*oppstart i september 2013.
6
BEGREPSAVKLARING:
INTERNASJONALE SØKERE:
«Søkere som har dokumenter utstedt av utenlandsk institusjon
som grunnlag for sin søknad»
INTERNASJONALE MASTERUTDANNINGER:
«Studieprogram med annet undervisningsspråk
enn norsk/skandinavisk»
7
ANTALL INTERNASJONALE MASTERUTDANNINGER:
8
ANTALL INTERNASJONALE MASTERUTDANNINGER:
9
SØKERE MED UTENLANDSK DOKUMENTASJON:
10
SØKERE MED UTENLANDSK DOKUMENTASJON:
11
NASJONALITET («TOPP 7»):
12
3. BESKRIVELSE AV FORHOLDENE I SVERIGE, FINLAND OG TYSKLAND:
SVERIGE:
universityadmissions.se








Samordnet opptak siden 2008, ikke obligatorisk men omfatter 29 av 37
UH-institusjoner.
Omfatter alle masterutdanninger, både svenske og internasjonale.
Søknadsavgift og studieavgift.
Organisert som en virtuell organisasjon. Kun nettsøknad.
UHR (tilsvarende SO) har ansvar for systemet, som heter NyA.
Saksbehandlingen er distribuert/nettverksorganisert (46 personer).
Hver student har fire søknadsalternativer
og må prioritere.
Studenten får ett tilbud.
13
3. BESKRIVELSE AV FORHOLDENE I SVERIGE, FINLAND OG TYSKLAND:
FINLAND:
universityadmissions.fi








Samordnet opptak siden 2009, ikke obligatorisk men omfatter 11 (10?)
av 14 universiteter
Omfatter kun internasjonale masterutdanninger
Forsøksordning med studieavgift på noen institusjoner fram til 2015
Organisert som et konsortium. Kun nettsøknad.
UAF (5 ansatte) er rådgivende overfor institusjonene og foretar en
vurdering av søknadsdokumentene, inkludert verifisering og språkkrav.
Saksbehandlingen skjer sentralt (15 personer).
Samordnet søknadsinnsending av alle søknader
(fargemerket). Kun veiledende.
Lokalt opptak på den enkelte institusjon, dvs.
studentene kan få flere tilbud.
14
3. BESKRIVELSE AV FORHOLDENE I SVERIGE, FINLAND OG TYSKLAND:
TYSKLAND:
uni-assist.de







Samordnet opptak. Frivillig ordning.
Omfatter internasjonale bachelor- og masterutdanninger
Søknadsavgift
Medlemsbasert samarbeidstiltak (40 fast ansatte + 70 deltidsarbeidere)
Papir- eller nettbasert søknad
Kvalifiserte søknader videresendes institusjonene.
Lokalt opptak på den enkelte institusjon, dvs. studentene kan få flere
tilbud.
15
4. FRAMTIDSSCENARIER


Økning i antall søkere med utenlandsk utdanning
Innføring av studieavgift for søkere utenfor EØS/Sveits
kunne medført reduksjon av tilbud?
16
5. MODELL FOR MASTEROPPTAK I NORGE
TENKTE ALTERNATIVER:
1.
Full samordning av opptak på all masterutdanning (som Sverige)
2.
Full samordning av opptak til internasjonale masterutdanninger
3.
4.
5.
Samordning av saksbehandling av vurdering av søknadsdokumenter til
internasjonal masterutdanning når det gjelder verifisering og språkkrav
(som Finland), deretter lokale opptak.
Det samme som 3., men inkludert både norske og internasjonale
masterutdanninger
Ingen endring fra i dag
ARBEIDSGRUPPENS PRIORITERINGER:
Søkeren i sentrum:
f.eks.
universityadmission
.no
Alle masterprogram,
norske og
internasjonale
Nasjonal
koordinering og lokal
autonomi
Felles søknadsportal f.eks. Universityadmission.no:





en felles søknadsportal og sentral database
brukervennlig
lenker til alle UH-institusjoner/mastergradsstudier
mulighet for ulike søknadsfrister
funksjonell samhandling med aktuelle instanser; SIU,
Study in Norway m.fl.
 informasjon om krav, finansiering m.m.
En nasjonal instans:
 norsk dokumentasjon: direkte til lærestedet via FS
 utenlandsk dokumentasjon:
vurdere generelle krav til opptak (systemisk)
verifisere dokumenter
vurdere språkkrav
 institusjonstilknytning? UH-institusjon, FSAT, NOKUT…
 benytte eksisterende kompetanse ang. internasjonale
masteropptak
FORESLÅTT MODELL (til høring i 2014):
1
2
3a
3b
4a
4b
• Felles søknadsportal for alle masterutdanninger og sentral database
• universityadmission.no
• Sentral instans for kontroll av det generelle grunnlaget for opptak, inkludert språkkrav
• Søkere med norsk dokumentasjon videresendes direkte til lærestedene
• Instansens vurdering er endelig og søker varsles om resultatet
• Godkjent dokumentasjon videresendes lærestedene via FS
• Lærestedene saksbehandler søknadene for spesielle opptakskrav
• Instansen vurdering er veiledende og søker varsles ikke
• All dokumentasjon videresendes lærestedene via FS
• Lærestedene saksbehandler søknadene og kan omgjøre sentral instans’ vurderinger
• Saksbehandling fra lærestedene overføres sentral database
• Tilbud publiseres via søknadsportal til den enkelte student og svaret fra studenten registreres i
FS og er tilgjengelig for lærestedene
• Studenten kan være registrert med JA-svar på flere studieprogram
• Saksbehandling fra lærestedene overføres sentral database
• Tilbud publiseres via søknadsportal til den enkelte student og svaret fra studenten registreres i
FS og er tilgjengelig for lærestedene
• Studenten kan være registrert med kun ett JA-svar til enhver tid
Det enkelte lærested:






Saksbehandler spesielle opptakskrav for sine studier
Vurderer det faglige grunnlaget for opptak
Rangerer kvalifiserte søkere
Bestemmer hvem som skal få tilbud om opptak
Bestemmer søknadsfrister
Vedlikeholder studieprogramdata for
universityadmission.no
AUTONOMI
FAGLIG INTEGRITET
VIDEREFØRING HØSTEN 2014
MANDAT fra UHRs utdanningsutvalg:
 Vurdere innkomne høringsuttalelser
 Ev. justere/oppdatere forslag til modell for
samordning
 Foreslå plan for videre arbeid
Organisatorisk plassering og finansiering skal ikke
diskuteres i arbeidsgruppen. Dette blir en del av UUs
diskusjon neste gang saken behandles.
HØRINGSUTTALELSER
 25 høringsuttalelser (inkl. NOKUT og SO)
 Alle ønsker en nasjonal samordning av opptak til
internasjonale masterutdanninger (unntatt BI, som
foreløpig er nøytral)
 Viktig å opprettholde institusjonenes autonomi i
forbindelse med den faglige delen av opptaket.
Masteropptakene gjøres ofte i nært samarbeid
med de vitenskapelig ansatte på de respektive
mastergradsstudier.
REVIDERT MODELL, mai 2015:
1
2
3
4
•Felles, nettbasert søknadsportal og en sentral database for alle mastergradstudier (med unntak av §4)
•en engelskspråklig side og en norsk side
•det skilles mellom norsk og utenlandsk dokumentasjon
•Søkere kan søke på inntil 10 ulike mastergradsstudier
•Definerte søknadsfrister både vår og høst
•Nasjonal koordineringsfunksjon vurderer nivå, omfang,og dokumenters ekthet, samt språkkrav till søkere med utenlandsk
dokumentasjon
•søkere med norsk dokumentasjon videresendes direkte til lærestedene
•Nasjonal koordineringsfunksjons vurdering er endelig og søker varsles om avslag
•Godkjent dokumentasjon videresendes lærestedene
•Lærestedene saksbehandler søknadene
•Saksbehandling fra lærestedene overføres sentral database
•Tilbud publiseres via søknadsnettsted til den enkelte student
•søker kan være registrert med ett ja-svar og det vil være definerte svarfrister
•svaret fra søker registreres i FS og er tilgjengelig for lærestedene
Må avklares:
 Beslutnings- og styringssystemer
 Nasjonal koordineringsfunksjon
 Rutiner
 Mandat
 Oppbygging av søknadsportalen universityadmission.no
 Integreringer
 Utvikling av FSAT
 Markedsføring
VIDERE ARBEID:
 Internasjonale masterutdanninger, eller
masterutdanninger generelt?
 Full samordning eller gradvis innføring? Frivillig?
 Vurdere omfang (antall mastergradsstudier §3 og §5, og søkere totalt)
 Lokalisering må avklares
 Ansvarsfordeling må avklares
 Finansiering må avklares
 Juridiske forhold må avklares (forskriftsendringer?, klagebehandling)
 Systemer må etableres/videreutvikles,
kravspesifikasjoner må utarbeides
MÅLSETTINGER:








Bedre informasjon om studietilbud til søkerne.
Enklere søknadsprosess.
Økt saksbehandlingskvalitet.
Likebehandling av søkere.
Kompetanseheving og –deling.
Ressursbesparende og effektivt.
Bedre oversikt og statistikk.
Muligheter for felles markedsføring, nasjonalt og
internasjonalt.
Framdriftsplan:
 April 2015: arbeidsgruppen ferdigstiller sin
anbefaling
 27. mai 2015: saksbehandling i UHRs
Utdanningsutvalg
 9. juni, evt. 9. sept. 2015: styrebehandling i UHR og
videresending til KD
29
En samordning av
masteropptaket vil være en
kvalitetssikring og en
effektivisering av
opptaksarbeidet
- forutsatt at
UH-institusjonenes behov er
utgangspunktet og at deres
autonomi blir ivaretatt