Leder
I uke 15 er det igjen klart for internkurs på Fundacion
Betanien. Temaene er mange og varierte. Fast
personell går ut av avdelingen fra kl 10.00 til 13.30.
Elever og lærlinger tar over oppgavene som gjenstår.
Fundacion Betanien er opptatt av faglig utvikling,
samhold og miljøbygging. Denne uken rommer og
skaper tid for nettopp dette.
Elever og lærlinger får kompetanseheving gjennom
praksis og erfaring på og klare seg i større grad selv
og stole på egne avgjørelser. Beboere får et større
veiledningsansvar og en annerledes hverdag. Vi
skaper nye relasjoner til hverandre.
Av Marit Møller Wolfe
Det spanske hjørnet
Las Fallas i Valencia
Det er ikke tvil om at dette er en av Spanias store
Fiestaer! Las Fallas hedrer St. Josef som var
snekkerens helgen. Man mener at tradisjonen stammer
herfra da
snekkerne brant
alt resttreverk.
Fiesta dagene
er fra den 15.
til den 19. mars
hvert år. St.
Josefs dag 19.
mars er også
farsdag i Spania.
Alle Fallas er utstilt under hele uken i
sine gater og siste kvelden (19. mars)
blir de tent på. Nydelige bål formes
rundt i hele byen. I år var det ca 400
brannfolk for å passe på.
Fallas-monumentene er laget i papp og treverk og
figurene er vanligvis fylt med humor og ironi. Som dere
kan forstå så er det ikke så greit hvis det regner. De
fleste gatene i Valencia har sin egen Falla. I år var det
hele 386 stykker. Og dette bare når vi teller de voksnes
sine. Det finnes også barnefalla og det er like mange.
Månedens blomst
Vibernium Tinus er en busk som blir ca 2-7 meter høy.
Knoppene er rød-rosa med hvite blomster. Vibernium
Tinus er en populær eviggrønn busk. Mye dyrket for
sin vinterblomstring i regioner med milde vintre.
Av Ruth Bergersen og Pernilla Södermann
En ”Ninot”
(som er av en figurene
i Fallasen) blir valgt av
folket hvert år for reddes
fra å bli brent. En figur fra
voksenfallasen og en fra
barnefallasen. Disse to
figurene blir fraktet til Fallasmuseet. Hvis man er i Valencia
under en annen tid på året så
er det absolutt vert en tur dit
(www.fallas.com).
Av Anne Grüner-Hegge Hawkins
Aktivitet og lyspunkt
Torsdag 10. mars dro en turbuss med 36 passasjerer
om bord. Målet var Muriaira som ligger helt nede ved
Middelhavet. For tiden har vi 4 sykepleiestudenter og
4 lærlinger som alle har praksis her på Betanien. Med
god hjelp av dem og 2 av våre ansatte, var denne
turen en mulighet.
”Med en finger i havet har vi fysisk kontakt med
Afrika”, var det en ved bordet som sa. Ja, slik satt vi
og filosoferte og hadde våre drømmer. Men vi måtte
si adios. Vi reiste hjem etter en flott tur i variert og flott
landskap her i Spania.
Av Ruth Bergersen
Ingen visste hvor vi skulle, derfor var vi spente. Sultne
kom vi til et
vakkert sted, og
ble plassert ved
pent dekkede
bord. Tre retters
middag ble
servert, mens vi
lot blikket hvile
på bølgene, som
slo mot land.
Fra skrivegruppen i Fiolveien
Katteliv
Jeg er så kry, jeg liker å leke
Jakte mus er ikke viktig
Bare matmor steller meg riktig
Melkeskvetten får jeg allikevel
Både morgen og kveld.
Ei er jeg så dum som alle vil tro
Forstår nok matmor og hva hun vil
Men mest av alt, ”jeg gjør hva jeg vil”
Jeg er noe rampet men stort sett snill
Men haletippen min vil jeg ha for meg selv
Vist ikke kan jeg både klore og bite
Stryk meg heller så fint over rygg
Så maler jeg og føler meg trygg.
Av Nils Alexander Kunnikoff
I forbifarten
Jeg heter Siri
Eidsmo Vegge
og kommer fra
Flekkefjord i
Norge. Vanligvis
jobber jeg som
sykepleier på
sykehuset i
Flekkefjord hvor
jeg er ansatt som
daglig leder på en rehabiliteringsenhet. I flere perioder
har jeg også jobbet på sykehjem i samme kommune.
Jeg har mange ganger sagt at når barna blir voksne
og klarer seg selv, har jeg lyst til å gjøre noe helt annet
et år. Via bekjente som hadde vært på Betanien,
tenkte jeg at dette var kanskje stedet for meg. Jeg tok
kontakt, og fikk tilbud om å komme hit. Det kunne jeg
ikke stå imot! Derfor forlot jeg Norge, mann, barn og
venner for å gjøre nye erfaringer i et annet land. Det
har jeg ikke angret på! Jeg kom hit i juni i fjor, og blir
til mai! I løpet av disse månedene har jeg blitt godt
kjent med fantastiske mennesker her, både ansatte og
beboere, og jeg trives godt! Foruten å være sykepleier,
har det vært meningsfylt å delta med sang og
gitarspilling sammen med beboere som liker å synge!
Utenom jobb har jeg vært rundt om i distriktet, og
på fjellturer til Calpe og Puig Campana. Området her
er utrolig fascinerende! Selv om jeg har det bra her,
nærmer nå tiden seg til å vende tilbake til Norge! Jeg
ønsker å komme nærmere mann og barn, og nå når
jeg venter mitt første barnebarn, er det der jeg ønsker
å være!
Jeg vil takke alle jeg har møtt for at de har vært så
positive og imøtekommende! Jeg vil avslutte med
følgende sangstrofe: ”Du har noe ingen andre har.
Ingen er som deg! Du kan mye, har litt av hvert å lære
meg. Glad for at jeg møtte deg!”