1. No category

Forslag til endringer i reguleringsplan med konsekvensutredning for
Løkkatoppen bolig/ Løkka industri, Sande kommune:
1. Gang-sykkeltrasé sørover.
2. Endret kjøreatkomst til planområdet fra Bjørnstadveien.
3. Forslag til endret atkomst for Brekka.
BESKRIVELSE AV ENDRINGER I PLANFORSLAGET:
1. TRASÉ FOR GANG OG SYKKELVEI SØROVER FRA BYGGEOMRÅDET.
Sande kommune har i sitt dokument av 25.3.2015 angitt forhold som skal avklares før
sluttbehandling av forslaget kan gjennomføres.
Det er angitt at planen skal legge til rette for etablering av gang- og sykkelvei direkte fra boligfeltet og
sørover mot Selvik skole og rekreasjonsarealer langs kysten.
Det er fra kommunen ønsket en bedre utredning og beskrivelse av de materielle forholdene ved
løsningene og konsekvensene ved løsningene – landbruksverdi, naturverdi og funksjonalitet.
For trafikk sørover vil traseen vestover, langs Bjørnstadveien og sør langs Sandebuktveien, anses som
«nullalternativet». Vi står igjen med tre alternativer:
0. Fortau i ny atkomstvei ned til Bjørnstadveien, og nytt fortau videre langs Bjørnstadveien.
1. Gang og sykkelvei sørover langs Pettersbekken.
2. Gang og sykkelvei ned til eksisterende vei vest for driftsbygningen til gården Selvik øvre, og
videre langs gårdsveien ned til Sandebuktveien.
3. Gang og sykkelvei som går via Bjørndalen og Bjørnstad gård og sørover langs nytt fortau i
Bjørnstadveien.
Tiltakshaver vil også vektlegge gående fra Sandebuktveien og opp i skogsområdet ved boligfeltet, idet
det er flotte turmuligheter i dette området. Tiltakshaver har lagt vekt på å skape et godt bomiljø med
nærhet til naturen.
Kommunen har i dokument av 25.3.2015 anført alternativ 2, men har etter befaringer og dialog
internt gått bort fra det alternativet.
Tiltakshaver har ved gjennomgang av alternativene funnet ut at alternativ 1 er det kvalitativt klart
beste. Det er kortere og gir en bedre løsning i forhold til landbruksforhold, naturforhold og
funksjonalitet.
Vedlagte bestemmelser, plankart og illustrasjoner viser foreslått løsning; alternativ 1 langs
Pettersbekken. Videre følger vedlagt illustrasjon hvor alle alternativer er tegnet inn.
Beskrivelse av foreslått gang- sykkelvei trasé, alternativ 1:
Gang-/ sykkelveien knytter seg til den sentrale atkomstveien opp til boligområdet, og følger
terrengfallet (iht universell utforming i veinorm på 7-8% stigning) ned gjennom grøntområdet
(grønnstruktur 5) og på vestsiden av bebyggelsen i boligområdet Blokk 1. Videre går den gjennom
naturområde (LNF formål) frem til jordet. Jordet krysses på en slik måte at den gir kortest mulig
veistrekning totalt, og en endring av tomtegrenser som er akseptabel for begge grunneierne. Veien
går videre sørover langs Pettersbekken så nært som mulig 10-meters sonen for bekken, for å gi minst
mulig konsekvens for bruk av jordbruksareal. Foreslåtte bestemmelser gir mulighet for å justere stien
med 2 m når man får målt inn traseen på stedet. Dermed kan stien tilpasses best mulig alle de viktige
hensyn.
Gang-/sykkelveien planlegges asfaltert og i en bredde på 2,5 meter med 0,25 m skulder på hver side,
totalt regulert bredde 3,0 meter. Massene under skiftes ut med pukk/ grus, og avrenning/grøft
tenkes håndtert av terreng ved siden av stien.
Nedenfor følger drøfting av alternativene, som grunnlag for valgt løsning.
Trafikksikkerhet
Tiltakshaver mener trafikksikkerhet er et svært viktig punkt i vurderingen.
•
Alternativ 0 går langs bilveiene i området. Fortauet langs Bjørnstadveien kan sikres med autovern
for å gi en tryggere løsning, men det forutsetter økt bredde på fortauet da bredde i dag er på
absolutt minimum. Ekstra areal for autovern bør komme i tillegg til areal for snørydding da
oppsamlet snø kan være til hinder for brøytekjøretøy og vedlikeholdskjøretøy. Nødvendig
breddeutvidelse vil i kreve inngripen i private tomter.
•
Alternativ 1 vil ikke være tilknyttet biltrafikk. Gående vil også kunne gå direkte ut på offentlig
gangsti til bussholdeplass mot Sande. Trafikk mot Svelvik vil kunne benytte etablert fotgjenger
felt som ligger like ved utgangen av stien. Trafikksikkerhetsmessig er dette alternativet klart mer
hensiktsmessig.
Alternativ 2 vil i det vesentlig bli lagt til trafikkert område fra Selvik Øvre sin driftsbygning og ned
til offentlig vei og gangsti. Ved bruk av buss må de i tillegg krysse gårdsveien for å komme til
bussholdeplassen. De vil sørover få en trafikkfarlig krysning. I tillegg vil en lett komme ut i
veibanen ved ubetenksomhet. Selvik Gård har merkbar trafikk av biler og større kjøretøy pga.
virksomhet som er knyttet til driftsbygningen. Idet det vil være mang barn som vil bruke
gangstien, er faren for at barn kommer ut i veien stor. Det vil også oppfattes at tilrettelagt
krysningen av fylkesveien (undergang) ligger for langt unna. Det kan medføre farlig krysning av
fylkesveien. Det er også et sikkerhetsproblem vedr. trafikk av store maskiner på Selvik gård. Det
vil være svært uheldig at trafikk av barn skal gå så tett opp til trafikken av landbruksmaskiner. Det
medfører en stor risiko for skader eller dødsfall, som man dessverre erfaringsmessig opplever
ved bruk av landbruksutstyr på gårder. Det vil måtte kreves større oppmerksomhet overfor barn i
lokalene og ved maskinene. Det vi være aktivitet i området som vil kunne skape en nysgjerrighet
hos barna, som kan være farlig.
Alternativ 3 vil på del av strekningen være i konflikt med gårdsvei og gårdstun, med tilsvarende
trafikksikkerhetsproblematikk som for Alternativ 2. Videre krysser traseen Bjørnstadveien to
ganger, og en stor del av den blir liggende langs Bjørnstadveien som fortau.
•
•
Brukervennlighet
Stier og veier brukes dersom brukerne oppfatter veien som rask, hyggelig og minst belastende.
•
•
•
•
Alternativ 0 er det klart lengste alternativet. Man kan samtidig etablere en enkel sti i samme
trase som alternativ 1, noe som vil gi en snarvei i sommerhalvåret, dog ikke med fullgod gang-/
sykkelveistandard. VA- ledning skal frem i denne traseen, og en enkelt opparbeidet sti kan på
deler av strekningen samlokaliseres med denne.
Alternativ 1 er 200 meter kortere enn alt 2, i retning Kverntangen – badeplass og friområdet,
samt bevertningssted. Alternativ 1 vil tilfredsstille krav til universell utforming i veinormen.
Alternativ 2 vil ha en større stigning. Det vil være deler som har et stigningsforhold på 1:4, som
for mange brukere vil oppfattes som negativt. Dette alternativet kan ikke oppnå universell
utforming.
Alternativ 3 er en svært lang omvei regnet fra planområdet og sør til Kverntangen, NJB og Skole/
barnehage. Deler av stien, ved tilknytningen til Bjørnstadveien, har problematiske
stigningsforhold minst 15%.
Konfliktskapende
•
Alternativ 0 har ingen kjente konflikter.
•
•
•
Alt. 1 har en meget liten konfliktrisiko. Det er inngått opsjonsavtale mellom tiltakshaver og
Helling, for nødvendig bruk av arealer for etablering av gangvei.
Alternativ 2 vil fremstå som et konfliktskapende alternativ. Selvik Øvre vil få en stor del
gangtrafikk både nordover mot marka og sørover fra Løkkatoppen, svært nærme sin bolig og
næringssituasjon. Veien i vil splitte eiers landbruksjord og tilknyttes områder som er av privat
karakter (bolig og dam). Grunneier ønsker ikke en slik løsning. Grunneiers oppfatning må tillegges
stor vekt når man har et bedre alternativ. Det er fra tiltakshaver ved utforming av boligfeltet, lagt
vekt på at eier av Selvik gård skal få en buffer mot boligfeltet. Gården vil ved denne stien få
aktivitet helt inn på gårdstunet. Eiendommens utforming og historiske beliggenhet, bør kunne få
beholde den usjenerte situasjonen de har. Næringstrafikken, bruk av landbruksmaskiner og
trafikken med myke trafikanter kan også skape konflikt og ikke minst farlige situasjoner.
Splittingen av jordet vil kunne medføre farlige krysninger av gangveien.
Alternativ 3 er ikke omforent med eierne av Bjørndalen og Bjørnstad gård, og vil komme nært inn
på deres gårdsdrift og private utearealer. Gangveien splitter jordet i mindre deler innenfor
samme eiendom, og gjør driften mindre praktisk. I tillegg vil det bidra til gangtrafikk over
eiendommen bak driftsbyggene på Bjørndalen gård, som vil kunne komme i konflikt med drift av
arealene nord på eiendommen.
Bokvalitet
Utbygger har vært opptatt av bokvaliteten og nærmiljøet i området. Bruk av naturen som et
opplevelsessenter er sentralt. Utbygger ser for seg at trafikken på gang-/ sykkelveien vil være
sørgående for beboere i nytt boligfelt, men også nordgående fra eksisterende boligfelt sør for
hovedveien. Området har to sentrale kvaliteter; strandsonen i sør og skogsområdet nord.
•
•
•
•
Ved alternativ 0 er nærhet til trafikk fremtredende. For å bøte på dette kan en enkel sti
opparbeides sørover langs Pettersbekken i samordning med VA-traseen som skal anlegges her.
Ved bruk av alternativ 1 vil man kunne forlenge opplevelsen av natur og godt bomiljø ved å legge
veien langs en bekk på den ene siden og bugnende korn på den andre siden. Man vil være i
naturen helt ned til hovedveien. Det kan også etableres et rasteområde langs bekken, idet
område ved bekken har en utvidelse som er egnet til det. Det vil være egnet for småbarnsfamilier
og eldre. Idet bekken er et viktig bekkedrag med lokal verdi og gytefunksjon for sjøørret, vil det
styrke bomiljøet at man kan gå langs bekken.
Ved alternativ 2, er nærhet til trafikk fremtredende.
Ved alternativ 3 går en mindre del av stien i natur og jordbrukslandskap
Konsekvenser for landbruk og dyrket mark
Uansett alternativ må det foretas bruk av landbruksjord, bortsett fra i 0-alternativet dersom man går
bort fra opparbeidelsen av en enkel sti sørover. Grunneier er imidlertid positiv til å stille arealer til
disposisjon for sti sørover, bl.a. fordi denne også til dels vil være funksjonell for driften av
jordbruksarealet.
Tiltakshaver kan ikke se at de landbrukshensyn som skulle fremkomme er av en slik tyngde at
alternativ 1 ikke skal foretrekkes. I dette tilfelle mener tiltakshaver at trafikksikkerhet, konflikt og
natur hensyn samt brukbarheten må veie tyngst, idet forskjellen i jordbelastningen ikke er særlig
stor.
•
I alternativ 1 vil krysningen være 135 m og legges i grensen mellom to eiendommer som et
naturlig skille. Historisk har det vært et klart skille her. Det er anført bytte av jord i søndre del av
byggefeltet, slik at jordregnestykket går med positivt fortegn. I alternativ 1 vil veien legges på
arealer som i dag ikke benyttes til produktiv mark (langs Pettersbekken). Det vokser for det
•
•
meste lauvskog på området hvor veien planlegges. Alternativet vil kunne gi en forskjønning av
arealet mellom Pettersbekken og jordet.
I alternativ 2 vil man få en krysning av jorde på 90 meter, men fysisk deling av produktiv mark hos
samme grunneier. En vil her få en krysning av maskiner som er svært uheldig for eier og gående.
Det er av tiltakshaver vurdert slik at pga. pløyeretning vil alt. 2 i tillegg beslaglegge ca. 1 daa mer
dyrkbar mark pga. snuområde. I tillegg brukes del av jordet langs gårdsveien for å oppnå skille
mellom gang sykkelvei og landbruksvei.
I alternativ 3 krysser man jordet med ca 75 meter, samtidig som man deler jordet hos samme
grunneier med samme ulemper som i alternativ 2. Deler av stien, som legges utenom
gårdstunene, vil også ta av dyrkbar jord.
Konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold
Alternativ 1 legger en stor del av stien i forbindelse med Pettersbekken.
Konsekvenser av gang- sykkelvei langs Pettersbekken er utredet i fagrapport for naturmiljø og
biologisk mangfold. Tiltakene vil kunne medføre noe økt slitasje og fare for forsøpling i området, men
kantsonene er såpass bratte og krattbevokste at faren for slitasje anses å være liten. Det er viktig å
sørge for gode overvannsløsninger slik at forurenset vann/ støvpartikler ikke havner i bekken og
endrer de kjemiske forholdene der. Som avbøtende tiltak anbefales det å ikke benytte salting i
forbindelse med vintervedlikeholdet av veien.
Ved å etablere vei ved bekken, vil en lettere kunne vedlikeholde og rydde i bekkeområdet. Det vil
styrke bekkens tilstedeværelse for beboere i området. Området langs bekken vil da kunne ivaretas
bedre. Idet bekken ansees å ha en lokal verdi, kan det lettere opprettholdes og gi brukerne en god
naturopplevelse.
Det er angitt i fagrapport naturmiljø og biologisk mangfold av 28.4 15 på side 15 at bekken er
sjøørretførende – kategori 4. Bekken er trolig i en positiv utvikling pga bedre vannkvalitet. Stort
potensiale om den ryddes for søppel, samt at det gjennomføres habitatforberedende tiltak. Dette
kan bli et positivt innslag i området.
Geoteknisk vurdering av grunnforholdene for gangveien
Det er gjennomført en befaring og gjort en vurdering av grunnforholdene. Planlagt gangvei ligger iht
NGUs løsmassekart, på en tykk havavsetning, og det er ifølge skrednett ikke kvikkleire i området.
Veien skal følge terrengoverflaten og vil derfor ikke gi lastendringer som følge av skjæringer eller
fyllinger. Matjorden erstattes med pukk/ grus. I området der stien møter bekken er det en stor
erosjonsgrøft, som bør repareres med stein/ grovpukk for å hindre deformasjoner i stien.
Vurderingen konkluderer med at tiltakene tilfredsstiller kravene i pbl §28-1 og kommuneplanens
bestemmelser § 3.6 og gir god stabilitet i forbindelse med den planlagte gangstien.
Rapport vedr stabilitet for gang- og sykkelvei langs Pettersbekken
Foreliggende registreringer og annet materiale om Pettersbekken tilsier at bygging av gangvei langs
vegetasjonssonen ikke vil gi endringer i erosjonssituasjonen i bekken. Hvis den naturlige
erosjonsutviklingen kan skape usikkerhet om bekkeskråningenes stabilitet, kan det med relativt enkle
midler iverksettes stabiliseringstiltak. Slike tiltak er imidlertid ikke inkludert i den foreliggende
planen.
Bygging av gangvei langs Pettersbekken er vurdert opp mot bestemmelsene i Naturmangfoldlovene
og Vannforskriften. Det er konkludert med at gangveien ikke skader naturmiljøet eller allmenne
interesser og heller ikke gir varige skader på vannmiljøet.
Foto av området:
Alternativ 1
Kryssing av jorde 145 meter
Langs Pettersbekken og jorde
Sør for Fylkesveien atkomst til friområder mm.
Kryssing av Fv vest for Pettersbekken (retning øst)
Kryssing av Fv vest for Pettersbekken (retning vest)
Fra Fylkesveien sett mot sør
Alternativ 2
Langs område ved dam (grønn strek) videre over jorde; 90 meter
Foto 1 bratt terreng ved dam øvre Selvik (se ill.plan)
Foto 2 bratt terreng ved dam øvre Selvik (se ill.plan)
ALTERNATIV 3 bilder foreligger ikke.
Alternative trasévalg
Nedenfor følger tabell hvor de fire alternative trasévalgene er sammenstilt:
Område
Avstand
fra
sentralt
knutepun
kt
boligfelt
til Fv319
Kryssing
over
produktiv
mark
Alt 0
Bjørnstadveie
n
Ca 990 m
0m
(evt 145x1,5m
= 218 m2 ved
mindre sti i
Pettersbekktraseen)
Alt I
Pettersbekken
Alt II
via Selvik Øvre
Alt III
via Bjørndalen
Kommentar
Ca 760 m
Ca 880 m
Ca 910 m
Alt 0 kan suppleres
med sti med
samme avstand
som alternativ I.
Ca 145 m x3
=435 m2
Legges i grense
mellom
eiendommene
som et naturlig
skille.
Ca 90 m x3
=270 m2
Unaturlig deling
i produktiv
mark. Sterk
motstand fra
grunneier p.g.a.
Ca 75 m x3
=225 m2
Unaturlig deling i
produktiv mark.
Sterk motstand
fra grunneier
p.g.a. forringelse
P.g.a.
pløyeretningen
med snuområde, vil
alt II beslaglegge ca
1 daa mer dyrkbar
mark enn alt I.
Tilsvarende gjelder
Arealer
fram til
FV319
Ca 300 m x3
=900 m2
langs Pettersbekken, for det
meste på arealer
som i dag ikke
benyttes til
produktiv mark.
Pettersbekken
blir ikke berørt
(utenfor 10 meter
sone). I dag
vokser for det
mest lauvskog på
området hvor vei
planlegges anlagt.
Adkomst
til
friområde
Kort atkomst
sommerstid
dersom mindre
sti etableres
sørover i trase
som alternativ
I.
Adkomst
til Selvik
skole med
fremtidig
flerbruksh
all
Stigningsforhold
Lengste trase
til skole. Kort
atkomst
sommerstid
dersom mindre
sti etableres.
Gode
stigningsforhol
d
Driftsvei
forringelse av
produktiv mark.
Ca 380 m x3
= 1140 m2
Langs
eksisterende
gårdsvei for
Selvik Øvre.
av produktiv
mark.
Ca 260 m x3
= 780 m2
langs gårdstun/
gårdsveier ved
Bjørndalen og
Bjørnstad gård
alt. III, men arealet
er noe mindre.
0-alternativet
krever ikke ekstra
arealer langs gårder
el. veier.
Øvrige alternativ er
for det meste
nøytrale. Alle
alternativer vil
tildels benytte
arealer som i dag
ikke utnyttes p.g.a.
moderne
maskindrift.
Alt I gir mulighet for
forskjønning av
arealet mellom
Pettersbekken og
jorder.
Alt II og III gir mer
sjenanse for gården
og kan gi konflikt
mellom
landbruksmaskiner
og myke
trafikanter.
Alternativene er
nøytrale med
hensyn til
gangavstand
Naturlig og
kortest
gangadkomst til
Kverntangen
badeplass og
friområde, samt
bevertningssted
på NJB
Adkomst via
gang-sykkelvei på
østsiden av Fv
319
Adkomst til NJBstrand/friområd
e syd for NJB via
gangvei øst for
NJB
600 meter lenger
avstand enn
alternativ I
Adkomst via
gang-sykkelvei
på østsiden av
Fv 319
Nest lengste trase
til skole (600
meter lenger enn
alternativ I)
Alternativene I og II
er nøytrale med
hensyn til
gangavstand.
Alt I tilfredsstiller
krav til universell
utforming (1:15
pluss hvilerepos)
Alt II
tilfredsstiller
ikke universell
utforming, med
flere områder
med
stigningsforhold
på inntil 1:4.
Alt III er bratt og
krever
terrengtilpasning
for å oppnå UU
ved
Bjørnstadveien.
Alt o og I er best
med tanke på
stigningsforhold.
Gangvei i alt I kan
til dels fungere
som adkomstvei/
manøvrering i
driften
Alt I vil til dels
kombinere drift og
gangvei og dermed
gi bedre utnyttelse
av dyrket areal.
Nydyrking
Framdrift
Eventuell enkel
sti kan dels
samlokaliseres
med VA trase.
Alt I gir mulighet
for nydyrking
med 4 – 5 daa (se
skisse)
Alt I vil i stor
utstrekning kunne
kombineres med
linjenettet for VA
og annen
infrastruktur.
Kun alt I vil kunne gi
netto tilskudd med
nydyrking.
Alt II vil skape
behov for
etablering av
egen trase for
infrastruktur –
VA mm
Alt I og 0 vil kunne
ferdigstilles raskest
p.g.a.
sammenfallende
trasé med
inrastruktur.
Vedlegg:
1. Fagrapport for naturmiljø og biologisk mangfold, revidert versjon 3, datert 28.04.2015.
2. Geoteknisk rapport datert 05.05.2015. (Merk at figurer som viser gangveitraseen i
fagrapporten og geoteknisk rapport, er en tidligere utgave og at plasseringen/ utformingen
av stien er noe endret i oppdatert planforslag).
3. Rapport vedr bekkeerosjon m.m. ved Pettersbekken - Bygging av gangvei langs
Pettersbekken i Sande kommune. Virkninger for bekkeerosjon, naturmangfold og vannmiljø
datert 30.06.2015
4. Veitegninger som viser Gang- sykkelveitrase alternativ 1 med stigningsforhold.
5. Veitegninger som viser foreslått kryssløsning ved Pettersbekken/ Bjørnstadveien
6. Veitegninger som viser alternativ atkomst til Brekka fra Nord.
7. Illustrasjonsplan av de alternative traséene
8. Planbestemmelser revidert 10.06.2015.
2. TRASÉ FOR ENDRET KJØREATKOMST TIL PLANOMRÅDET FRA BJØRNSTADVEIEN.
Forslagsstiller ønsker å imøtekomme naboer på Bjørnstadfeltet, og i tillegg legge atkomstveien slik at
kryssingen av Pettersbekken er gunstigst mulig. Den estimerte ÅDT er 1200 – 1500 ferdig utbygget
med både boliger og industri. Med hensyn til nærmiljøet, foreslås det derfor å endre regulert forslag i
henhold til vedlagte veitegninger, slik at kjøreatkomsten legges lenger sør og unngår kryss ved
eksisterende boliger i Bjørnstadfeltet.
Løsningen har følgende fordeler:
1. Spennet på kryssing av Pettersbekken kan reduseres med 10 meter og vil få enklere
fundamentering på fjell i dagen.
2. Traseen blir kortere fra Fylkesveien og inn til planområdet (reduseres med ca 100 meter)
3. Positiv miljøeffekt; både mindre støybelastning for naboer og redusert kjørelengde.
4. Løsningen vil gi en noe bredere buffer mellom industriformål og atkomstvei. Opplevelsen for
naboer i Bjørnstadfeltet vil forbedres svært mye, ved at avstanden til trafikk til det nye
området øker.
Løsningen har følgende ulempe:
1. Veien splitter dyrket mark og gjør at arealet nord for veien ikke kan dyrkes på tradisjonelt vis.
Avbøtende tiltak: Utbygger ser for seg et konsept med parsellhager el. likn. for å sikre bruk av
dyrket mark og hindre tap av jordbruksareal. Man kan også ta i bruk jord som i dag ligger
brakk (den delen av området som i dag er regulert til renseanlegg), hvilket vil gi mer dyrket
areal totalt sett.
3. FORSLAG TIL ENDRET ATKOMST FOR BREKKA
Naboer i Brekka har kommet med innspill om alternative løsninger for deres atkomst. Ett av disse,
syd/øst vil måtte ta i bruk mye jordbruksarealer, benytte kombinert sykkel og gangvei/vei som ikke
har tilfredsstillende kryssing mot FV319. Av denne grunn er dette alternative ikke utredet, men
øvrige er undersøkt med følgende konklusjon:
Alternativet nord vil få en stigning på mellom 11 – 12 og 13 -14%. Alternativet vil over en strekning
på ca 200 meter måtte berøre private tomter, trase for tidligere traktorvei og jordbruksarealer.
Fordeling av arealbruk mellom disse kan justeres ut fra hvilke hensyn som vektlegges, men for ikke å
benytte private utomhusareal vil nord alternativet måtte ta i bruk jordbruksarealer. Tiltakshaver har
forøvrig hatt kommunikasjon med berørte grunneiere som er negative til inngrepet.
Alternativ syd, som er dagens adkomst, vil få 3 nivåer. De første nivå som er ca 50 meter, har størst
stigning med 13- 14 til 17 -18%. Neste nivå vil bli ett repos/utvidet sving som flates ut. For å
kompensere for tapt fart på vinterføre som en følge av at veien svinger, vil repos funger som
akselerasjon for å komme opp siste nivå til Bjørnstadveien. Ca 20 meter av siste nivå fram til
Bjørnstadveien vil får en stigning på mellom 10 og 12%, noe som er mindre enn dagens adkomst.
Alternativ syd vil ikke berøre jordbruksarealer.
Tiltakshaver har ved gjennomgang av alternativene funnet ut at alternativ syd er det kvalitativt klart
beste. Med foreslåtte avbøtende tiltak gir den helhetlig beste løsningen i forhold til landbruksforhold
og bomiljø. Starten av Brekka er relativt flat og tiltakshaver vil invitere brukerne av Brekka til et
samarbeid for å (hvis mulig) heve denne i starten, slik at stigningsforholdet for hele Brekka blir
redusert.
Tiltakshaver ønsker også å fremheve at alternativ syd er en klart bedre løsning, enn dagens situasjon
med trafikk som ledes ut på et gangfelt, og opp i et farlig kryss. Dette kan skape farlige situasjoner for
myke trafikanter.
30.06.2015/ TAG arkitekter