Regionalt samarbeid om psykososial beredskap i Gjøvik
Regionalt samarbeid om psykososial beredskap i Gjøvik regionen Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver i RVTS [email protected] Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost.no Glimt fra katastrofeeøvelse Beredskap og KRISE i kommunene - rundt PROSJEKTET i Gjøvikregionen 09.11.15 - Bjørn Evensen, Gjøvik kommune Beredskap og krisehåndtering - ansvar og oppgaver: utfordringer i kommunene Lover, forskrifter og veiledninger • Helseberedskapslov, Sivilbeskyttelseslov, m.fl. • Forskrift om kommunal beredskapsplikt, m.fl. • Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, m.fl. Psykososial oppfølging i kommunen • Retningslinjer for POSOM/kriseteam Planverk må utarbeides, personell og kompetanse innhentes, kunnskap om samvirke utvikles og øves! Inngåelse av samarbeidsavtale i 2014 – samarbeid rundt felles mål Prosjektbakgrunn • Erfaringer etter 22.juli hendelsen • Revisjon av veileder for psykososiale tiltak m.v. Prosjektetablering • RVTS Øst – profesjonelle og aktive på tilbudssiden • Samarbeidsavtale: Kommunene i Gjøvikregionen (5), Vestoppland politidistrikt og Sykehuset Innlandet ved AMK og ambulanse Modell for interkommunalt/regionalt samarbeid om psykososial krisehåndtering og kompetansebygging... Planutvikling – prosjektprosessen 2014-2015 • • • • • • • • • Oppstartsseminar – faglig motivering og påfyll Styringsgruppe og tre delprosjekter - involvering Prosessavklaring – innhold og framdrift Planutvikling – dialog og felles avklaringer Informasjon og høring – bevisstgjøring og forankring Utprøving av planelementer – kurs, øving og evaluering Styringsgruppeprosess – vurderinger og beslutninger Ferdigstilling – prosjektavslutning, planutsending Oppfølging – implementering, kursing, øvelser, revisjon Betydningen av lokalt eierskap - rundt forankring på ulike nivåer • Oppslutning fra de som har faglige oppgaver knyttet til nødetater og psykososial krisehåndtering nødvendig. • Rådmennene sitt eierskap viktig for oppfølgingen av planverket mht. prioritering av personell og ressurser. • Kommunestyrevedtak sikrer at de folkevalgte får en innsikt i planverket og trygghet for at kommunene er forberedt på håndtering av psykososiale kriser. • Felles planverk gjør at politiet og kommunene enkelt kan samarbeide - og kommunen ved behov disponere personell og ressurser på tvers av kommunegrenser. Implementering av felles planverk og rutiner – suksesskriterier, muligheter og utfordringer Suksesskriterier • Felles definisjoner og forståelse av planverk m.v. • Ensartet modell for varslingsrutiner. • Ensartet forankring av kriseteamene i planverk. • Felles forståelse av kriseteamenes rolle og oppgave. • Ensartet mal for etablering, organisering og drift av EPS. • Motivert og kompetent personell i PKT og EPS. • Etablering av kompetansenettverk og kurstilbud. • Øvingsprogram med interkommunal samhandling. Muligheter og utfordringer Muligheter • Bruk av kompetansen hos PKT-personell i kommunen. Utfordringer • Systematisk og forpliktende oppfølging av planverk, uavhengig av enkeltpersoners entusiasme... • Oppfølging av kursopplegg og kompetansenettverk... • Belastningen for personell i EPS og i kriseteam ved langvarige hendelser - i forhold andre oppgaver. RVTS – oppdragsbrev • RVTS’ene skal bidra til bedre og mer helhetlige beredskapstjenester gjennom kompetanseoverføring til samarbeidspartnere i regionen • Bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig (Nasjonal Helseberedskapsplan, 2014) Erfaringer etter 22/7 • "Beredskapsplanene for tjenestene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle". • «Forberedelse for katastrofer bør ikke bare omfatte tekniske og taktiske planer for håndtering av katastrofale hendelser, men også påse at psykososial omsorg er en integrert del av katastrofeplaner, og at opplæring og øvelser sikrer at disse tiltakene hurtig og effektivt kommer på plass når katastrofer skjer. (Atle Dyregrov i psykologisk.no) Resultatmål RVTS Øst • Utvikling av samarbeidsmodell (kommuner, nødetater) som er overførbar til andre regioner • Utprøving av modell for regional kompetanseoppbygging • Spille inn erfaringer til sentrale myndigheter Rolle – RVTS Øst • Tilrettelegger/pådriver • Gjennomføring av kompetansetiltak • Grunnkurs • Påbygningsmoduler • Bistand v/gjennomføring av øvelser • Ansvar for markørinstruksjon og oppfølging av dette • Dokumentasjon Våre faglige fokus • RVTS Øst sin tilnærming bygger på prinsippene fra psykologisk førstehjelp og annen sentral kriseteori • Kunnskapsformidling med særlig vekt på interaktivitet og øving • Utvikling av kunnskapsportal Norske erfaringer Beredskap Planene, suksesskriterier, erfaringer Erfaringer • Hva var svakhetene og manglene (før)? • Vi/kommunene hadde noe fragmenterte planer – ikke tilstrekkelig sammenheng/helhet • Kommunale beredskapsplaner • Retningslinjer for «POSOM» • Kommunene og politiet hadde hvert sitt planverk – ikke godt nok samordnet • Hver kommune hadde sitt eget «opplegg» • Manglet helhetstenkning og samordning i større skala • POSOM – Nå Psykososiale Kriseteam (PKT) • Kompetansen ble ikke brukt optimalt og effektivt nok – der hvor den trengtes mest Erfaringer • Det var behov for • Helhetstenkning • Tenke større og få med «alt» • Tenke utover egne rekker og egen organisasjon • Samordning • Skape grunnlag for samarbeid og samvirke • Bedre ressursstyring og ressursbruk • Og det mangler ikke på ressurser! • Sikre bedre bruk av kriseteam! • Kvalitetssikring • Sørge for at vi gjør de riktige tiltakene • Sikre at vi kan stå for det vi har gjort, også i ettertid Planene Planene • Felles plan for Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i Gjøvikregionen • • • • Varslingsplan Ressurslister Informasjonsplan Tiltakskort • Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Gjøvikregionen Hva er et EPS? • EPS – Evakuerte- og pårørendesenter • Eller et Informasjons- og støttesenter • Et egnet sted der kommunen og politiet kan • • • • Ta imot Registrere Ivareta Følge opp • Primært fysisk uskadde fra en ulykke eller katastrofe • Pårørende til de som er berørt av hendelsen vil også ha anledning til å møtes og samles ved EPS • Gjenforening! • Evakuerte og deres familier (pårørende) skal få nødvendige helsetjenester, psykososial omsorg og ivaretagelse Sentrale oppgaver • Planen omfatter følgende sentrale oppgaver: • Vurdere om EPS skal opprettes – og dersom vurderingen tilsier det: • • • • • • • • • • Beslutte å opprette EPS Varsle organisasjoner og personell som skal drifte EPS Organisere og lede arbeidet ved EPS Ta imot og registrere evakuerte og pårørende Gjenforene evakuerte med sine pårørende Avklare behov for- og siden sørge for hensiktsmessig psykososial støtte og omsorg til de evakuerte og de pårørende Sørge for nødvendig forpleining og ivareta evt. behov for overnatting Gi nødvendig informasjon til de evakuerte og de pårørende (og evt. andre) Sørge for nødvendig vakthold og sikring av EPS ved behov Ivareta administrative oppgaver, samt avvikling, etterarbeid og dokumentasjon Opprettelse av EPS - Vurderingskriterier Beslutning om å opprette EPS • Vurderingskriterier (Politiet): • • • • • • • • • • • Hva har skjedd Hvor har det skjedd Det fysiske og geografiske omfanget av selve hendelsen Hvem er rammet (alder, nasjonalitet, språk, geografisk hjemhørighet, etnisitet, religiøs tilhørighet) Hvor mange er rammet (antall døde, skadde, fysisk uskadde, savnede) Hvor mange potensielle pårørende (til de rammede) Hvor mange potensielt evakuerte (og potensielt pårørende til de evakuerte) Hvor kommer de pårørende fra, hvordan forventes de å komme, og når Forventet varighet på krisen og behov for EPS Forventede ressursbehov ved EPS Beslutning om opprettelse av EPS (Politiet – i samråd med hendelseskommunen): – – – – Hvor skal EPS opprettes, valg av lokalisering Når kan det opprettes / påbegynnes Hvilke ressurser – og hvor store ressurser, må på plass før det er operativt Når må EPS være i operativ drift Organisering av EPS - Oppgaver og ansvar Fysisk organisering av EPS - Prinsippskisse Vedlegg 1 - Varslingsplan • Gir overordnede føringer for varsling • Omfatter ikke varslingslister i seg selv • Kommunene, politiet og andre organisasjoner må ha egne rutiner og prosedyrer for varsling av sine ressurser/personell og andre • UNNTAK: • Varsling av politiet som sådan • Varsling av Psykososiale kriseteam, via interkommunal legevakt • TILLEGG: • Felles varslingsliste med nøkkelpersonell (minst tre personer) for alle fem kommunene i Gjøvikregionen, samt politiet • Lista benyttes for å rekvirere personell fra andre kommuner ved behov • ALLE kommunene og politiet skal ha denne lista Vedlegg 2 - Ressurslister • Omfatter • Ressurspersoner og kompetanse • Deres oppgaver • Plassering av ansvar • Antall • Lokaler og fasiliteter ved EPS • Regionalt EPS (med behov for hotell- og overnattingsfasiliteter) • Lokalt EPS (uten behov for hotell- og overnattingsfasiliteter) • Utstyr og materiell • Beredskapskasser (i hver kommune og hos politiet) • Fysisk organisering av EPS • Krevende (om ikke bortimot umulig) å dimensjonere behov, mengder og kapasiteter på forhånd! • En må være i stand til å • • • • Observere – få oversikt Bedømme – vurdere behov Beslutte – bestemme seg for «noe» Iverksette (Ordre) – gjennomføre det! Vedlegg 3 - Informasjonsplan • Ikke en erstatning, men et supplement til kommunenes og politiets informasjonsplaner • Informasjon (og kommunikasjon) • • • • Oppover i linjen Internt i EPS-organisasjonen (EPS-teamet) Til de evakuerte og pårørende Til mediene Vedlegg 4 - Tiltakskort • Tiltakskort for: • • • • • • • • • • • Leder EPS-K (kommunen) Leder EPS-P (politiet) Enhet - evakuertesenter Enhet - pårørendesenter Psykososiale Kriseteam Enhet - mottak og registrering Enhet - informasjon Enhet - vakthold og sikring Nedtrapping og avvikling av EPS Rapportering og dokumentasjon Gjennomføring av statusmøter • Omfatter: • Hvem har ansvaret • Hvem skal det rapporteres til • Hvilke oppgaver er tillagt funksjonen Suksesskriterier • Planen er utarbeidet for å kunne utnytte kommunenes og andre organisasjoners samlede ressurser på tvers og på en optimal måte ved hendelser i regionen. • Planen skal være en felles plattform å jobbe ut fra for å nå målet om en best mulig ivaretagelse av evakuerte og pårørende. • Planen bidra til å sikre et godt samvirke mellom nødetater, kommuner og andre organisasjoner. • Planen er forankret i alle de fem kommunestyrene i Gjøvikregionen og godkjent av politimesteren i Vestoppland politidistrikt. • • • • • Bli kjent med planverket! Bli kjent med hverandre! ØV! Evaluér! Revider! Delprosjekt beredskap - EPS • Prosjektgruppa bestod av • Geir Morten Bjerkvold • Beredskapsplanlegger, Vestoppland politidistrikt • Pernilla Egedius • Seksjonsleder forpleiningstjenesten, Gjøvik kommune • Stefan Løvsletten • Kommuneoverlege, Nordre Land kommune • Bjørn Sondra Kjelsrud • Brannsjef, Vestre Toten kommune (delprosjektleder) Psykologisk ivaretakelse • Katastrofe = kaos • I kaos er det et akutt behov for struktur og lederskap • Psykologisk førstehjelp bidrar til mestring og forebygger senere sykdomsutvikling • Kunnskap om krisehåndtering og kriseledelse bidrar til å sikre god oppfølging av både de som er direkte rammet, og involvert redningspersonell Kriseteamenes hovedoppgaver • Møte og ta vare på de evakuerte og deres pårørende • Gi psykososial støtte og omsorg • Bistå med gjenforening eventuelt formidling av dødsbudskap • Medlemmer i kriseteamene bør i minst mulig grad settes til ledelse- eller administrative oppgaver. Hva skiller dette arbeidet fra «business as usual»?? • De involverte personellgruppene jobber med utgangspunkt i klare instrukser (tiltakskort), og jobber i en klart definert linjeorganisasjon • Må være forberedet på å forholde seg til ukjente kolleger og ledere • Må både være strukturert og ha improvisasjonesevne siden ingen hendelsen passer eksakt til planverket Nødvendige ferdigheter • Mange, også de pårørende kan ha vært utsatt for potensielt traumatiske hendelser • Alt personell må ha grunnleggende kunnskaper i psykologisk førstehjelp • Tilstrekkelig stress toleranse i kaotiske situasjoner • Løsningsorientert • Kommunen og politiet må velge personlig egnet personell for lederroller og sikre at de har tilstrekkelig kunnskap og opplæring Gruppeperspektiv – hvorfor? • Samhold virker stabiliserende på enkeltindivider • Understøtter mestring • Normalisering av reaksjoner og deling av informasjon, likemannsstøtte • Økt forståelse av hendelsesforløpet og egne og andres reaksjoner • En felles fortelling blir skapt • Kan hindre ryktespredning Ivaretakelse av gruppeperspektiv • Er det mennesker som på grunn av hendelsen er samlet eller er det en allerede eksisterende gruppe som er rammet (arbeidsplass, skole) • Kan gruppens naturlige ledere brukes på EPS? Hva slags støtte trenger de for å hjelpe med å ivareta sine • Er det ressurssterke personer i en tilfeldig gruppe som kan og ønsker å bli brukt i ivaretakelse av andre? EPS Øvelser og regional plan Geir Morten Bjerkvold Beredskapsansvarlig Vest-Oppland politidistrikt Planverk • Stort behov for å utvikle planverk for EPS • Øvelser har bekreftet at planverket fungerer • Mye bedre forberedt dersom det skulle komme en større hendelse • Plan+bevisstgjøring+øving = trygghet i rollen • Trent/- og trener på samarbeid på tvers av etater og kommuner • Øket forståelse for hverandres oppgaver og roller Øvelser: • Viktigst: bli kjent med samarbeidspartnere i EPS (kommuner, helse og politi) • Bekreftelse på at planen fungerer • Mentalt forberedt til å takle reelle hendelser på en god måte • Oppsummert: blitt bedre rustet til å takle vanskelige hendelser. • Krever enormt med jobb FØR, UNDER og ETTER denne type øvelser. • Krever svært mange markører som spiller i sine roller over lang tid • Krever kompetanse å planlegge slike øvelser (RVTS Øst) • Svært gode resultater/evaluering av øvelsene!!!! Fylkesmannen sin rolle , overordnet perspektiv • Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering • Ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket • Samordne det sivile arbeidet, lage møtearenaer • Veileder og pådriver, forebyggende, øvelser, evaluering • Bindeledd mellom departement, direktorat og kommunene • Samordning ved kriser, FBR (Fylkesberedskapsrådet) Øvelser • Generelt om øvelser • Fullskalaøvelser • Fylkesmannens rolle i prosjektet; Samordner, tilrettelegger for å øve prosedyrene og informere andre kommuner om prosjektet og erfaringer • Gausdal, Strand Hotell og Hadeland Hotell (betydning av markørspill for at kriseteamene får øvd) • Politiets øvingsutvalg, table top øvelse i forkant • Rød tråd i fullskalaøvelse fra alarmen går, med varsling av nødetater til den siste går ut fra EPS Hva har vi lært fra reelle hendelser og øvelser? • Reelle • Etter 22.juli, EPS bør/skal ha mulighet for overnatting og bespisning • Øvelser • At vi lærer og kjenne hverandre og hverandre sin rolle. Ansvar og roller, Politi/ Kommune, registrering og drift • Eksterne aktører; Togulykke på Jaren stasjon, Jernbaneverket, Hadeland videregående skole, Fylkeskommunene, Hadeland Hotell, presse • Bruke lokaler som ved en reel hendelse («train as you fight») Synspunkter på regional ensartethet • Bra med like prosedyrer/prosedyreverk • Enklere å bistå fra nabokommunen • Utfordringer • • • • Nye politidistrikt (prioriteringer) Ikke forankret nasjonalt (politiet) Lokalt selvstyre, kommunestyrene bestemmer, 26 i Oppland Kompetanse, markørspill, ressurser, øvelser Fylkesmannen i Oppland • Fylkesmannen anbefaler prosjektet og ønsker at kunnskapen og erfaringer videreføres. • Fylkesmannen har ikke mandat til å pålegge kommunene å buke dokumentene, men oppfordrer til det. • Spredning av Gjøvik modellen, vi må ha en nettside hvor vi kan henvise de som etterspør materialet.
© Copyright 2024