1. No category

Kunnskapsdokument
en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski
Innhold
INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 5
Oppsummering ................................................................................................................................................ 7
1.
FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE 2014 ................................................................................ 12
1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret ............................................................................................. 13
1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune – ressurser og utfordringer ................................... 13
2.
BEFOLKNINGSSAMMENSETNING .............................................................................................................. 14
2.1 Folkemengde ........................................................................................................................................... 14
2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre .............................................................................. 17
2.3 De største innvandrergruppene i Ski ....................................................................................................... 17
2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet .............................................................................................................. 18
2.5 Befolkningsframskriving .......................................................................................................................... 19
2.6 Forventet levealder ................................................................................................................................. 20
3.
OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD .......................................................................................................... 21
3.1 Husholdningstyper ................................................................................................................................... 21
3.2 Utdanningsnivå i Ski................................................................................................................................. 22
3.3 Andel av husholdningene med lav inntekt .............................................................................................. 22
3.4 Husholdningsinntekt ................................................................................................................................ 23
3.5 Antall sosialhjelpsmottakere ................................................................................................................... 23
3.6 Type boliger i Ski ...................................................................................................................................... 24
3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper ............................................................................................. 24
3.8 Antall boliger som kommunen disponerer .............................................................................................. 25
3.9 Antall innvilgede startlån ......................................................................................................................... 25
3.10 Sysselsatte ............................................................................................................................................. 25
3.11 Uførepensjonister .................................................................................................................................. 27
3.12 Sykefravær 2010-2014........................................................................................................................... 29
3.13 Arbeidsledighet...................................................................................................................................... 30
3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor - 2013 ...................................................... 31
3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor - 2013 ............................... 32
3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden 2009-2013. .............................................................. 32
3.17 Skole ...................................................................................................................................................... 33
3.18 Nasjonale prøver ................................................................................................................................... 34
3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski .................................................................................................................. 35
2
3.20 Spesialundervisning, antall – utvikling .................................................................................................. 37
3.21 Særskilt språkopplæring ........................................................................................................................ 38
3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid ........................................................................................... 39
3.23 Barnehagedekning og barnehagemiljø.................................................................................................. 39
3.24 Barnevernstiltak .................................................................................................................................... 40
3.25 Kriminalitet – anmeldte lovbrudd i Ski .................................................................................................. 42
3.26 Vold i nære relasjoner ........................................................................................................................... 43
3.27 Overdosedødsfall i Akershus ................................................................................................................. 43
4.
FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ ...................................................................................... 44
4.1 Omfang av smittsomme sykdommer ...................................................................................................... 44
4.2 Drikkevannskvalitet ................................................................................................................................. 45
4.3 Forekomst av radon ................................................................................................................................. 46
....................................................................................................................................................................... 46
4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger ......................................................................................... 47
4.5 Rekreasjon og friluftsliv ........................................................................................................................... 48
4.6 Fiskeforvaltningen ................................................................................................................................... 49
4.7 Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport ........................................................................................ 49
4.8 Frivilligsentral .......................................................................................................................................... 51
4.9 Frisklivssentral ......................................................................................................................................... 51
4.10 Aktiv på Dagtid ...................................................................................................................................... 52
4.11 Valgdeltakelse........................................................................................................................................ 52
4.12 Omfang av kultur- og idrettstilbud ........................................................................................................ 53
4.13 Bruk av bibliotek .................................................................................................................................... 54
4.14 Besøk på klubbene 2009 – 2013 ............................................................................................................ 55
4.15 Bruk av Rådhusteatret ........................................................................................................................... 56
4.16 Idrettsanlegg .......................................................................................................................................... 56
4.17 Arealressurs ........................................................................................................................................... 58
5.
SKADER OG ULYKKER ................................................................................................................................. 59
5.1 Skader og ulykker i veitrafikken............................................................................................................... 59
5.2 Skoleveier ................................................................................................................................................ 61
....................................................................................................................................................................... 62
5.3 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus ................................................................................................... 63
5.4 Antall fallulykker i sykehjem .................................................................................................................... 63
5.5 Skadeforekomst i skoler og barnehager .................................................................................................. 64
3
5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker ...................................................................................................... 64
5.7 Arbeidsulykker ......................................................................................................................................... 64
5.8 Branner og omkomne i brann ................................................................................................................. 65
6.
HELSERELATERT ATFERD ........................................................................................................................... 66
6.1 Serverings- og åpningstider for alkoholsalg ............................................................................................ 66
6.2 Tannhelse barn- og unge ......................................................................................................................... 66
7. HELSETILSTAND ............................................................................................................................................. 66
7.1 Forekomst av forebyggbare sykdommer................................................................................................. 67
7. 2 Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå.................................................................................. 69
7.3 Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper ......................................................................... 69
7.4 Psykisk helsetjeneste ............................................................................................................................... 70
7.5 Fedme voksne .......................................................................................................................................... 71
7.6 Dødsårsaker ............................................................................................................................................. 71
4
INNLEDNING
Kunnskapsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Folkehelseloven § 5, der det står at
kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og
negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere
folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold.
Etter Folkehelseloven § 6 skal oversikten inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens
planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven
fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i oversikten.
Kunnskapsdokumentets innhold er i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3, der det står
at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Befolkningssammensetning
Oppvekst- og levekårsforhold
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Skader og ulykker
Helserelatert atferd
Helsetilstand
I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap. Slik
kunnskap bør ideelt sett være ”sikker og uangripelig”. I kommunal virksomhet består
beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Disse
beslutningstakerne vil bl.a. representere politiske partier, kommunens administrative ledelse,
tillitsvalgte og ansatte. Saksområdene er komplekse. I kunnskapsdokumentet har vi samlet
informasjon og opplysninger fra forskjellige pålitelige kilder som vurderes å være viktige for
utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskapen som
fremkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann.
Kunnskapsdokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, Akershus
fylkeskommune, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i nærmiljø og
lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det er satt fokus på å identifisere
viktige folkehelseutfordringer, og samtidig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan
skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller for
befolkningen i Ski. Ved henting av statistikk fra SSB er det gjennomgående valgt middels nasjonal
vekst – MMMM.
Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv
(behandling) til påvirkningsperspektiv (forebygging). I tillegg er det satt fokus på bruk av planer,
spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Gjennom
lovgivning som Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven, bygger disse opp under
Samhandlingsreformens intensjoner.
Folkehelseloven § 1 definerer lovens formål som å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme
befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk
og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
5
Folkehelse er en viktig del av samfunnsutviklingen – vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke
folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen mot de områder hvor virkningen kan ha størst
forebyggende effekt. Det er viktig å være klar over at gevinster ved forebyggende arbeid sees over
tid, noe som fordrer at forebyggende tiltak må iverksettes i et lengre tidsperspektiv.
Kunnskapsdokumentet er ikke fullstendig og utdypende. Det skal være et ”levende” dokument, hvor
det er tilrettelagt for å justere innholdet ved årlige rulleringer.
I kunnskapsdokumentet er kommunene Oppegård, Frogn og Ås valgt som referansekommuner.
Ski kommune, januar 2015
Audun Fiskvik
rådmann
Eli Thomassen
kommunalsjef
6
Oppsummering
Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og
Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at
boligbyggingen hos oss vil øke – spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god
infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse- og kulturtilbud.
Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet
fra alle boområder i kommunen.
Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning,
levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom
sammenlignet med fylkes- og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike
indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring
for kommunen selv med gode score.
Befolkningssammensetning
Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Det er forventet at befolkningen vil øke
med 26,8 % i perioden 2014 – 2040. Befolkningen er yngre enn landsgjennomsnitt.
Den største økningen i befolkningen er i aldersgruppen over 67 år. Forventet levealder i regionen
øker for begge kjønn, men mest hos menn. Forskjellen mellom forventet levealder hos menn og
forventet levealder hos kvinner blir mindre.
Befolkningsveksten de siste tre årene skyldes innflytting fra utlandet og fødselsoverskudd. Det har
vært negativ nettoinnflytting fra innlandet. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo og det var flest
utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Den største innvandrergruppen er fra Polen, men
innvandrergrupper fra Pakistan, Somalia og Litauen har hatt størst prosentvis vekst 2012-2014.
Oppvekst- og levekårsforhold
Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet.
Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker.
Andelen som bor alene og enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet.
Utdannelsesnivået er høyere enn landet som helhet. Det er ca. 75 % av befolkningen i Ski som har
videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået øker i den yngre gruppen av befolkningen
og i gruppen 30-39 år har 84 % videregående skole eller høyere utdannelse. Samme utvikling ses i
landet som helhet.
Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre sammenlignbare kommuner. Andelen
barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Ski
kommune skiller seg ikke ut, men har en høyere andel husholdninger med lav inntekt i forhold til
Oppegård og Frogn. På landsbasis er det gruppen 67+ som har lavest inntekt, men her er det en
endring. Eldre får høyere inntekt og flere unge defineres som lavinntekt. Den største gruppen av
sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen 20-25 år.
Bebyggelsen i Ski kommune består mest av småhus. Det har vært vekst i alle typer boliger i fra
2011-2011, men økningen har vært størst for leiligheter. Ski kommune har hatt en økning i antall
kommunale boliger. Kommunen har høyeste andel disponerte boliger pr. 1000 innbyggere,
sammenlignet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Av kommunens 440 tilgjengelige boliger
7
er 182 tilgjengelige for rullestolbrukere (41 %). Det var færre søkere som fikk innvilget startlån i
2013 til å finansiere kjøp av bolig, sammenlignet med 2012.
Det har vært en svak nedgang i sysselsettingen. Nedgangen er størst hos menn. Det er en økning i
sysselsettingen i aldersgruppen 55-74 år og en nedgang i sysselsettingen i aldersgruppen15-19 år.
Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden 2013-2014 fra
448 til 402, men antallet fordeler seg ulikt i forhold til kjønn og alder. Andelen arbeidssøkere under
30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen 20-24
år har andelen helt arbeidsledige økt.
Andel uførepensjonister ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med sammenlignbare
kommuner. Det har vært nedgang i andel uførepensjonister fra 2011-2013, men deretter en
betydelig økning i 2014.
Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 2010, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to
år. Det er i sykeværet blant kvinner som viser nedgang, mens sykefraværet hos menn har holdt seg
relativt stabilt.
Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter flest. Flest er ansatt i gruppen varehandel, hotell og
restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom. Det er flere som
pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre.
Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for
øvrig, men er noe lavere enn gjennomsnittet i Akershus.
Trivselsmålinger for elever inneværende skoleår viser at hovedområdene trivsel, trygt miljø og
mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kommunen ligger bedre an enn
landsgjennomsnittet i forhold til mobbing.
Resultater fra nasjonale prøver viser gode resultater og elevene er blant den beste tredjedelen av
landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning for inneværende skoleår. Det er
reduksjon i elever som får særskilt norskopplæring. Det er nå flere elever som følger lærerplan i
grunnleggende norsk.
PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring.
97,8 % har begynt på offentlig videregående skole eller fagopplæring. Det har vært en jevn nedgang
de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert
tid. Frafallet i videregåendeskole i 2010 - 2012 var på 20 %. Det er lavere enn fylkesgjennomsnittet
på 22 % og landsgjennomsnittet på 25 %.
Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk.
Undersøkelsessaker i barneverntjenesten har vært økende i perioden 2010-2012. Men det er færre
undersøkelsessaker enn i kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Det har vært nedgang i antall
barnevernstiltak. I 2012 var det en økning i hjelpetiltak og reduksjon i omsorgstiltak. Det er færre
barnevernstiltak i Ski enn i Frogn og Oppegård, men flere enn i Ås.
Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet.
Narkotikakriminalitet er uendret i perioden 2007 – 2013. Antall dødsfall i Akershus, som skyldes
bruk av narkotika, har holdt seg stabilt med årlige variasjoner.
Vold i nære relasjoner er et område hvor det må antas mørketall. Det var 62 anmeldelser i 2013.
Barnevernet mottok 253 bekymringsmeldinger i forhold til vold i nære relasjoner i samme periode.
44 personer, hvor 23 er barn, er registrert på Krise – og incestsenteret i Follo.
8
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Ski har store ressurser i skog, vann og landbruksområde. Innen kommunen er det ca 170 km
rødmerkede skiløyper, ett stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, ca 100 km merkede
sykkelstier med utgangspunkt i boligområdene, 10 barnevognturer til skogs, 30 vann med tilhørende
vassdrag. 13 ulike fiskearter med svært god matkvalitet. Aktivt fiskestell i Krokholmarka har resultert
i flere gode ørretvann. Ski kommune arrangerer hvert år flere guidede turer i skog og mark.
Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og tilbud om Aktiv på Dagtid.
Genital Clamydiainfeksjon er den vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C
sykdommer. Tilsvarende tall finnes på fylkesnivå og landsbasis.
Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg har økt. Det er noe lavere deltakelse ved fylkesvalget.
Kulturtilbud: Kulturskole har tilbud til 500 elever og har eget tilbud til personer med spesielle behov. I
2012 brukte 9,8 % av elevene i grunnskolen tilbudet. Kulturskolen har færrest andel elever
sammenlignet med nabokommunene. Til sammenligning brukte 25,6 % av elevene i grunnskolen i
Ås kulturskolen. Ventelistene i Ski for plass på kulturskolen er økende til tross for at egenandelene
er blant de høyeste i landet.
Biblioteket har sentral beliggenhet og er lett tilgjengelig for innbyggere. Besøk og utlån har hatt en
svak nedgang i en 5-års periode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Ungdomsklubben
har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt.
Rådhusteateret viser jevn økning i antall besøkende helt siden kulturavdelingen tok over driften. Det
brukes mest av lokale aktører.
Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg i kommunen. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den
beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med
nabokommunene, i Follo og Akershus. Det er færre fotballbaner per antall innbygger sammenlignet
med nabokommunene.
Skader og ulykker
Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet. Biltrafikken er
største risikoområde for ulykker. På landsbasis har antall omkomne og skadde i veitrafikken gått
ned for alle aldersgrupper blant både kvinner og menn.
Kommunen har i flere år jobbet systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. Ski
kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke
trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs
europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har
vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår
som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet..
Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd i kommunen behandlet i sykehus. I perioden 2010 2012 ble det behandlet 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbygger i sykehus. Tallet skiller seg ikke
nevneverdig ut fra sine nabokommuner.
Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner.
9
Helserelatert atferd
Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 77,2 av alle 5-åringer som var til tannlegekontroll
hadde kariesfrie tenner.
Helsetilstand
82 % av befolkningen i Akershus i alderen 16-79 år vurderte sin egen helse til meget god. Dette er
høyere enn landsgjennomsnittet. Av antall sykehusinnleggelser i 2010-2012 av somatiske lidelser
for befolkningen i Ski, var 8 % hjerte-kar lidelser, 0,7 % KOLS, 10 % personskader og 17,5 %
sykdom i muskel- skjellet. Største dødsårsak i 2003 – 2012 var kreft.
Ski kommune skårer dårligere enn landet som helhet med sykdom knyttet til hjerte-karsystemet
behandlet hos fastlege og legevakt, legemiddelbrukere for KOLS og astma og sykdom knyttet til
muskel og skjelett systemet. I forhold til dødelighet av lungekreft og KOLS ligger kommunen bedre
an enn landet som helhet. Det er ikke mulig å si om kommunen ligger dårligere an enn landet som
helhet i forhold til Diabetes 2 – legemiddelbrukere. Sammenlignet med nabokommunene er det flere
legemiddelbrukere med diabetes 2.
Det er færre personer i Ski kommune enn landet som helhet med psykiske symptomer og lidelser.
I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i perioden 2003 – 2009 enn i landet
som helhet. Det var flere med fedme i Ski enn i Ås og Oppegård.
Hva er positivt for Ski?




















Tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle
boområder i kommunen.
Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst.
Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn.
Ski kommune har en yngre befolkning enn i landsgjennomsnittet.
Andelen som bor alene og barn med enslig forsørger er lavere enn landet som helhet.
Utdannelsesnivået er høyere enn landsgjennomsnittet.
Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen 55-74 år.
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som
helhet.
Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang.
Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere.
Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk.
Tallet på elever i grunnskolen øker årlig.
Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig.
Trivselsmålinger i Elevundersøkelsen er gode.
for inneværende skoleår viser at skolene generelt skårer likt eller bedre enn de Ski
Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing
Elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og
regning.
Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk.
Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak.
Narkotikakriminalitet er uendret i perioden 2007 – 2013.
10








Bibliotek, kulturhus og ungdomsklubb.
Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg sammenlignet med
nabokommunene, i Follo og Akershus.
Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og finansierer Aktiv på Dagtid i
samarbeid med Akershus idrettskrets.
Valgdeltakelsen kommunestyrevalg har økt.
Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet på
grunn av personskader.
Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne
retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene.
Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd behandlet i sykehus.
God tannhelse.
Hva er utfordringene for Ski?























Boligutbygging og tjenesteutbygging på grunn av forventet befolkningsvekst.
Mange utflyttinger til andre kommuner i Akershus.
Det er negativ innflytting fra innlandet.
Aldersgruppen over 67 år øker.
Andelen aleneboende øker.
Andel unge med lav inntekt øker.
Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger.
Det er færre søkere som får innvilget startlån til å finansiere kjøp av bolig.
Det har vært en betydelig økning i andel uførepensjonister i 2014.
Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i
gruppen menn i aldergruppen 20-24 har andelen helt arbeidsledige økt.
PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring.
Elever som ikke fullfører og består videregående opplæring på normert tid øker.
Frafallet i videregåendeskole i 2010 - 2012 var på 20%.
Voldskriminalitet og trafikkriminalitet øker.
Vold i nære relasjoner.
Genital Clamydiainfeksjon.
Ventelistene for plass på kulturskolen er økende.
Besøk og utlån på biblioteket har hatt en svak nedgang i en 5-års periode.
Flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn
og Oppegård.
Har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet.
Hoftebrudd hyppigste ulykkestype hos eldre
Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner.
Diabetes 2, hjerte- og karlidelser, muskel-skjellet sykdommer, kreft, KOLS og astma.
11
1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE 2014
12
1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret
Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet.
Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole,
levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer.
Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet.
I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå
søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor
avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene.
Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet
bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling.
Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn
landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel
være at hele landet har et folkehelseproblem på et område.
Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og
forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning,
men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold.
1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune – ressurser og
utfordringer
Folkehelsebarometeret gir et utgangspunkt for identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer i
Ski kommune. Folkehelsebarometeret for Ski i 2014 viser overveiende grønne og gule skår. En
grønn verdi skal forstås som en positiv faktor, enten av økonomisk, fysisk eller av menneskelig art.
Gul verdi forteller at det ikke med sikkerhet kan sies at kommunen ligger dårligere an enn resten av
landet.
En rød verdi indikerer utfordringer innenfor et område, og/eller et problemkompleks.
Ski kommune har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og
levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom.
Røde skår viser at kommunen med høy sannsynlighet ligger dårligere an enn resten av landet som
helhet, og at dette er forhold som kommunen må se nærmere på.
Om befolkningen
Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet.
Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet.
Levekår
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som
helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.
Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet.
Miljø
Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser.
Skole
Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som
helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler.
Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som
helhet.
Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet.
13
Levevaner
Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn
med KMI > 25 kg/m² på sesjon.
Helse og sykdom
Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet.
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter
data fra fastlege og legevakt.
Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter
sykehusinnleggelser.
Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter
antall nye tilfeller.
Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten.
KOLS og astma, legemiddelbrukere.
Muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten.
Kilde: Folkehelseinstituttet
2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING
Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan
omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster
osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon,
men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen
i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne
påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse.
2.1 Folkemengde
Folkemengde i Ski, i ti aldersgrupper, 1986 – 2014
Utviklingen av folketallet i
Ski viser en stabil og positiv
vekst.
Per 1. januar 2014 hadde
Ski kommune 29 542
innbyggere.
Kilde: SSB tabell 07459
0 år
1-5 år
6-12 år
13-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år og eldre
Alle aldersgrupper
14
1986
1996
2006
2014
308
364
336
307
1427
1918
1930
2039
2159
2312
2861
2911
1078
894
1192
1231
1500
1193
1500
1679
9045
9269
9098
9440
4459
5898
7250
8114
1233
1722
2085
2781
309
444
682
885
33
40
76
155
21551 24054 27010 29542
Folkemengde i Ski fordelt på alder,
endringer fra 2004 til 2014
Diagrammene viser at det har skjedd
endringer i alderssammensetningen i
befolkningen.
2004
10 %
Andelen innbyggere mellom 0-19 år har
gått noe ned fra 29 prosent i 2004 til 28
prosent i 2014.
Andelen innbyggere 20-44 år har sunket
fra 35 prosent til 32 prosent.
0-12 år
13-19 år
19 %
26 %
10 %
20-44 år
45-66 år
35 %
over 67 år
Aldersgruppene 45-66 år og eldre over 67
år er blitt noe større i løpet av de siste ti
årene – så befolkningen er blitt «noe
eldre».
2014
13 %
Kilde: SSB tabell 07459
0-12 år
18 %
13-19 år
10 %
27 %
20-44 år
45-66 år
32 %
over 67 år
Fordelingen mellom antall kvinner og menn er relativ stabil. Det er noen flere eldre
kvinner enn menn.
Relativ fordeling av kvinner og menn i 2014
over 67 år
45-66 år
Kvinner
20-44 år
Menn
13-19 år
0-12 år
0%
20 %
40 %
60 %
15
80 %
100 %
Folkemengde i Ski, Ås, Frogn og Oppegård, begge
kjønn, alle aldersgrupper, endringer fra 1986 til 2014
Ski, Ås, Frogn og
Oppegård har hatt en
positiv befolkningsvekst.
Ski har hatt en vekst på
37,1 prosent, Ås på 58,3
prosent, Frogn på 64,9
prosent og Oppegård på
38,0 prosent.
Kilde: SSB tabell 07459
35000
30000
25000
Ski
20000
Ås
15000
Frogn
10000
Oppegård
5000
0
1986
1996
2006
2014
Årsaker til befolkningsveksten i Ski i løpet av de siste 14 årene har variert en del.
De siste tre årene har veksten kommet på grunn av flyttingen fra utlandet har vært større en
utvandringen. Fødselsoverskuddet (differansen mellom de døde og de fødte) har også variert noe
årlig. Netto innflytting fra innlandet har vært negativ i flere år, med noen større unntak i 2003, 2004
og 2010.
700
600
500
400
Netto innenlands flytting
300
Netto innvandring
200
Fødselsoverskudd
100
0
-100
-200
16
2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Diagrammet gir oversikt
over andel innvandrere og
norskfødte med
innvandrerforeldre i Ski,
Ås, Frogn og Oppegård endringer fra 2004 til 2014.
Innvandrerandel i
Akershus samlet er nå på
17,0 prosent.Det er i
midlertidig store forskjeller
innad i fylket.
Kilde: SSB, tabell
0710807459
25
19,4
20
15,4
13,5
15
10,7
10
2004
10,6
8,6
8,1
6,3
5
0
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
2.3 De største innvandrergruppene i Ski
Tabell: De 10 største innvandrergruppene etter landbakgrunn; år 2014.
For Ski.
Kilde: Akershus Fylkeskommune
Polen
Sverige
Irak
Kosovo
Pakistan
Danmark
Litauen
Iran
Vietnam
Somalia
2012
2013
2014
Prosentvis vekst
2012-2014
369
309
310
267
220
164
143
156
136
112
411
315
313
273
232
167
160
156
133
111
427
328
315
298
269
169
167
161
136
136
15,7
6,1
1,6
11,6
22,3
3,0
16,8
3,2
0,0
21,4
17
2014
2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet
Tabellen viser antallet inn- og utflyttinger til og fra Ski. I 2013 kom det flest innflyttere fra Oslo, 793
personer av totalt 2087. I 2013 var det flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus (674
personer).
Innflyttinger fra og til Ski fra andre kommuner, andre fylker og utlandet i 2013.
Flytting til Ski
Flytting fra Ski
Fra kommuner i
Akershus
Fra Oslo
Fra andre fylker
Sum fra innlandet
Fra utlandet
Sum innflyttere
539
Til kommuner i
Akershus
Til Oslo
Til andre fylker
Sum til innlandet
Til utlandet
Sum utflyttere
793
442
1774
313
2087
674
538
583
1795
173
1968
Kilde: Akershus fylkeskommune
Innflyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller
mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme
kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger
mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med. Nettoflytting: Differansen mellom
innflyttinger og utflyttinger.
Nettoflytting per 1000 middelfolkemengde 2013
18
16
14
12
Nettoinnflytting totalt per 1 000
middelfolkemengde
10
Innenlandsk nettoinnflytting per 1
000 middelfolkemengde
8
6
Netto inn- og utvandring per 1
000 middelfolkemengde
4
2
0
-2
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
Middelfolkemengde: Gjennomsnittet av folkemengden i begynnelsen og slutten av året
Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell 09588
18
2.5 Befolkningsframskriving
SSB har utarbeidet en
befolkningsframskriving for Ski per
juni 2014.
SSB i sin middelalternativ MMMM
forventer at befolkningstallet totalt vil
øke fra 29 542 til 37 455. Dette
tilsvarer en økning på 26,8 prosent.
SSB forventer at den største
økningen skjer i aldersgruppene over
67 år.
Denne framskrivningen tar ikke
høyde for lokale planer for
boligbygging slik det fremkommer i
kommuneplanen for 2011-2022.
Framskrevet folkemengde 2014-2040, alle
aldersgrupper, begge kjønn for Ski.
2014
0 år
1-5 år
6-12 år
13-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år eller eldre
Alle aldersgrupper
307
2 039
2 911
1 231
1 679
9 440
8 114
2 781
885
155
29 542
2020
344
1 956
3 101
1 337
1 631
9 468
9 173
3 305
996
213
31 524
2030
367
2 155
3 224
1 335
1 764
10 145
10 067
3 799
1 705
293
34 854
2040
368
2 177
3 373
1 477
1 889
10 246
10 405
4 982
1 996
542
37 455
Kilde: SSB, tabell 10213
Framskrevet folkemengde 1.januar 2014 – 2040 for Ski
12000
10000
8000
2014
6000
2020
2030
4000
2040
2000
0
0 år
1-5 år
6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år
Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni 2014- MMMM.
19
90 år
eller
eldre
Framskrevet folkemengde 1.januar 2014 – 2040 for Ski, Ås, Frogn og Oppegård
40000
35000
30000
25000
Ski
20000
Ås
15000
Frogn
10000
Oppegård
5000
0
2014
2020
2030
2040
Kilde: SSB statistikkbanken tabell 10213, juni 2014 - MMMM.
2.6 Forventet levealder
Forventet levealder, delt på kjønn Akershus fra 1971-2010
Forventet levealder, eller middellevetid, er det antall år en nyfødt kan forvente å leve under
gjeldende forhold (her som alder i aktuelt tidsrom 0 år). Forventet levealder beregnes ut fra
de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. I denne tabellen brukes 5-årige
gjennomsnitt.
I perioden 2006-2010 var forventet levealder for nyfødte jenter i Akershus 83,3 år. Dette var
en økning på 0,9 år i forhold til forrige 5-årsperiode. Forventet levealder for nyfødte gutter i
perioden 2006 - 2010 var 79,4 år, en økning på 1,5 år.
I 1971-1975 var forventet levealder for nyfødte gutter 72,3 år. Nyfødte gutter i 2006-2010
kan altså forvente å leve 7,1 år lengre enn i første halvdel av 70-tallet. Den forventete
levealderen for nyfødte jenter har økt med 5,8 år i samme periode.
86
84
82
80
78
76
74
72
70
68
66
Akershus Menn
Akershus Kvinner
Kilde: SSB, tabell 04902
20
3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD
Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og
levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og
utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller.
Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding.
Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.
Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til
å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv.
3.1 Husholdningstyper
Til samme husholdning
regnes personer som er
registrert bosatt i samme
privatbolig eller institusjon.
Ugifte, borteboende
studenter som er registrert
på foreldrenes adresse,
regnes med i foreldrenes
husholdning. Mange
personer som faktisk bor på
institusjoner, f. eks. aldersog sykehjem, er registrerte
som bosatte i privatbolig
(sammen med ektefelle).
Husholdningstyper 2005 til 2012, andeler i prosent for
Ski.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Ski 2005
Ski 2012
Kilde: SSB, tabell 06070.
Husholdningstyper, andeler i prosent – Ski, Ås, Frogn og Oppegård.
Kilde: SSB, tabell 06070.
50
45
40
35
30
Aleneboende
25
Par uten hjemmeboende barn
20
Mor/Far eller par med barn
15
Flerfamiliehusholdninger
10
5
0
2005
2012
Ski
2005
2012
Ås
2005
2012
Frogn
2005
2012
Oppegård
21
3.2 Utdanningsnivå i Ski
Statistikken gjelder personer over 16 år
og gjelder utdanningsaktiviteter som er
fullført per 1.oktober.
Utdanningsnivå i Ski andel – 2013
Utdanningen er klassifisert etter
standarden NUS2000.
Kort utdanning på universitets- og
høyskolenivå betyr fullført en utdanning
med varighet på inntil 4 år frem til
1997/1998. Fra og med 1998/1999
gjelder det tilsvarende utdanning på
minst 120 studiepoeng, men uten å ha
fullført en høyere gradsutdanning. Lang
utdanning på universitets- og
høyskolenivå betyr fullført en utdanning
med varighet på mer enn 4 år.
8,6
Grunnskolenivå
24,9
Videregående skolenivå
24,8
Universitets- og
høgskolenivå kort
Universitets- og
høgskolenivå lang
41,7
Tabellen inneholder informasjon om
både antall personer og andel av
befolkningen på hvert utdanningsnivå.
Tallene som gjelder andeler (prosent)
omfatter ikke personer med uoppgitt
eller ingen fullført utdanning.
Kilde: SSB, tabell 09429
3.3 Andel av husholdningene med lav inntekt
Figuren viser andel av husholdninger
med lav inntekt målt etter OECD-skala
60-prosent, år 2012.
Ski kommune skiller seg ikke noe sterkt
ut i forhold til gjennomsnittet av de
andre kommunene
Husholdninger med lav inntekt målt etter
OECD-skala 60-prosent, år 2012.
12
10
8
6
Kilde: Akershus Fylkeskommune
4
2
0
Ski
22
Ås
Frogn
Oppegård
3.4 Husholdningsinntekt
Andel husholdninger etter ulike inntekts-grupper i 2012. Inntektsgruppene
inneholder tall etter at skatten er trukket.
Ski kommune Skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre kommunene.
35
30
25
Ski
20
15
Ås
10
Frogn
Oppegård
5
0
Under 150 150 000 000
249 999
250 000 349 999
350 000 449 999
450 000 549 999
550 000 - 750 000 kr
749 999
og over
Kilde: Akershus Fylkeskommune
3.5 Antall sosialhjelpsmottakere
Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen 20-25 år i alle
kommuner.
Antall sosialhjelpsmottakere pr. 1000 innbyggere, år 2011
Kilde: Akershus Fylkeskommune
90
80
70
60
50
40
30
20
Ski
Ås
Frogn
23
Alder i alt
67 år eller eldre
50-66 år
40-49 år
30-39 år
25-29 år
18-24 år
16-17 år
Alder i alt
67 år eller eldre
50-66 år
40-49 år
30-39 år
25-29 år
18-24 år
16-17 år
Alder i alt
67 år eller eldre
50-66 år
40-49 år
30-39 år
25-29 år
18-24 år
16-17 år
0
Alder i alt
67 år eller eldre
50-66 år
40-49 år
30-39 år
25-29 år
18-24 år
16-17 år
10
Oppegård
3.6 Type boliger i Ski
Per oktober 2014 er det 11
771 boliger i kommunen
(Kilde: Virksomhet Plan-bygg
og geodata)
Boligmassen består av 73
prosent småhusbebyggelse og
27 prosent leiligheter (Kilde:
kommuneplanen 2011-2022).
Det har vært vekst i antall
eneboliger, tomannsboliger og
leiligheter i boligblokk fra 2001
til 2011.
6000
5000
4000
3000
2000
2001 Bebodde
boliger
1000
2011 Bebodde
boliger
0
Kilde: SSB, tabell 09799
3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper
Av 440 boliger er 182
boliger tilgjengelig for
rullestolbrukere
2013
60
50
40
30
20
10
0
Andel
Andel
Andel
Andel
kommunale
kommunale
kommunale
kommunale
boliger som er boliger som er boliger som er boliger som er
tilgjengelige for tilgjengelige for tilgjengelige for tilgjengelige for
rullestolbrukere rullestolbrukere rullestolbrukere rullestolbrukere
0213 Ski
0214 Ås
24
0215 Frogn
0217 Oppegård
3.8 Antall boliger som kommunen disponerer
Ski kommune disponerer 440 boliger
for utleie.
Av disse eier kommunen 385 boliger
selv, samt 13 personalboliger i
Stiftelsen Kontra (rapportert som leid
inn til framleie)
Kommunen har 38 boliger leid inn til
framleie.
Kommunen disponerer 17 privat eide
boliger, der kommunen regulerer
hvem som får leie boligen.
Ski kommune har høyeste andel
disponerte boliger per 1000
innbyggere, sammenliknet med
kommunene Ås, Frogn og Oppegård.
18
16
0213 Ski Kommunalt
disponerte boliger
per 1000 innbyggere
14
12
0214 Ås Kommunalt
disponerte boliger
per 1000 innbyggere
10
0215 Frogn
Kommunalt
disponerte boliger
per 1000 innbyggere
8
6
Kilde: Virksomhet Eiendom,
boligkontoret, Kostra 2013
Kilde: SSB, tabell 04912
0217 Oppegård
Kommunalt
disponerte boliger
per 1000 innbyggere
4
2
0
2008 2009 2010 2011 2012 2013
3.9 Antall innvilgede startlån
I 2013 ble det utbetalt startlån i 43 saker, av totalt 203 saker. I 2012 ble det utbetalt startlån i 68
saker, av totalt 240 behandlede saker.
Kilde: Virksomhet Eiendom, Boligkontoret
3.10 Sysselsatte
Sysselsettingen øker når det gjelder faktiske tall men reduseres når det gjelder andel sysselsatte av
befolkningen.
25
Antall sysselsatte - faktiske tall per 4. kvartal 2009-2013 – fordelt på kjønn
16000
14000
12000
10000
Menn
8000
Kvinner
Til sammen
6000
4000
2000
0
2009
2010
2011
2012
2013
Kilde: SSB
Andel sysselsatte av befolkningen per 4. kvartal 2009-2013 etter kjønn og alder i
forhold til folketallet
75
74
73
72
71
70
Menn
69
Kvinner
68
Begge kjønn
67
66
65
64
2009
2010
2011
2012
Kilde: SSB
26
2013
Andel sysselsatte per 4. kvartal 2009-2013 fordelt på alder. Andel sysselsatte i
alderen 55-74 år øker. Andel sysselsatte i alderen 15-19 år reduseres
100
90
80
70
2009
60
2010
50
2011
40
2012
30
2013
20
10
0
15-19 år
20-24 år
25-39 år
40-54 år
55-66 år
67-74 år
15-74 år
Kilde: SSB
3.11 Uførepensjonister
Andel uførepensjonister i % av befolkningen 18-67 år per 30.06.2014
Andel uførepensjonister i Ski kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet
med de andre kommunene.
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
Ski
Ås
Frogn
27
Oppegård
Antall mottakere av uførepensjon fra 2013-2014
Antall mottakere av uførepensjon har økt fra 2013-2014.
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
Antall mottakere
30.06.13
Antall mottakere
30.06.14
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
Andel uførepensjonister i Ski i % av befolkningen 18-67 år fra 2011-2014
Andel uførepensjonister i Ski kommune hadde en nedgang fram til 2013, men har hatt en økning i
2014.
6,7 %
6,6 %
6,5 %
6,4 %
6,3 %
6,2 %
6,1 %
2011
2012
2013
28
2014
3.12 Sykefravær 2010-2014
Totalt sykefravær 2010-2014
Sykefraværet i Ski kommune har
hatt en nedgang fra 2010, men
ser ut til å ha stabilisert seg siste
to år.
6,5
6,0
Ski
5,5
Ås
Frogn
5,0
Oppegård
Akershus
4,5
4,0
2010
2011
2012
2013
2014
Sykefravær i Ski 2010-2014 etter kjønn
Sykefraværet for kvinner i Ski
kommune har hatt en nedgang,
sammenlignet med sykefraværet
for menn som har holdt seg
relativt stabilt.
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
Kvinner
4,0
Menn
3,0
2,0
1,0
0,0
2010
29
2011
2012
2013
2014
3.13 Arbeidsledighet
Antall arbeidsledige totalt, samt andel under 30 år, fordelt på kjønn.
Helt ledige arbeidssøkere Ski kommune i alt
Det har vært en nedgang i
antall helt ledige
arbeidssøkere i Ski
kommune i perioden
2013-2014 fra 448 til 402.
500
450
400
350
300
Kilde: NAV
2013
2014
Arbeidsledige fordelt på kjønn
Andelen arbeidssøkere under 30 år utgjør 35 % (32 % for kvinner og 38 % for menn).
Antall arbeidsledige kvinner fordelt på aldersgrupper
70
60
50
40
2 013
30
2 014
20
10
0
19 år og
under
20-24 år
25-29 år
30-39 år
30
40-49 år
50-59 år
60 år og over
Antall arbeidsledige menn fordelt på aldersgrupper
60
50
40
30
2 013
20
2014
10
0
19 år og
under
20-24 år
25-29 år
30-39 år
40-49 år
50-59 år
60 år og
over
3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor - 2013
Sysselsatte er definert som personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times
varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga.
sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som
sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.
Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere
arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og
bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.
Tallene er for 4.kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune
8000
7564
7107
6000
4340
4000
2000
1876
3991
2513
1167
1396
940
1351
1398
2070
0
Ski
Jordbruk, skogbruk og fiske
Ås
Frogn
Oppegård
Sekundærnæringer
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen.,
eiendom
Off.adm., forsvar, sosialforsikring
Undervisning
31
3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og
sektor - 2013
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
7115
2616
1659
Ski
962
890
Ås
525
105
Frogn
Oppegård
Tallene er for 4.kvartal 2013
Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 07979, Akershus fylkeskommune
3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden 2009-2013.
Andel pendlere ut og inn i kommunen.
Kort oppsummert er det en
større andel av befolkningen
som pendler ut av kommunen
enn inn, men forskjellen blir
stadig mindre.
Kilde: SSB
36%
34%
32%
30%
Pendlere ut av
kommunen
28%
Pendlere inn i
kommunen
26%
24%
22%
20%
2009
2010
32
2011
2012
2013
3.17 Skole
Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall
Ski kommune har 10 ordinære
grunnskoler og voksenopplæring, i
tillegg en interkommunal spesialskole
hvor Ski kommune er vertskommune.
Kommunen har seks barneskoler, to
ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en
fådelt skole for 1.-4. trinn. I tillegg
omfatter tjenesteområdet åtte
skolefritidsordninger og én
spesialskole (Follo barne- og
ungdomsskole).
5000
4000
3000
2000
1000
0
Elevtall
Pedagogisk virksomhet består av
skole- og barnehageavdeling,
pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) og voksenopplæring. En
alternativ opplæringsarena
(Verkstedvegen) er organisert til
Pedagogisk virksomhet.
Ski kommune har ved skolestart
høsten 2014 ansvar for ca. 4200
grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca.
1500 barn. Se nedenfor for
elevtallutvikling de siste skoleårene.
Kilde: Utdanningsdirektoratet /
Skoleporten
Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner
Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og
regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å
være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er
testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å
gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det
grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre
opplæringstilbudet.
Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da
tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til
høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport.
Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har
imidlertid vurdert og kommentert rådataene.
Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi
sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over
standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under.
33
Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3
poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av
kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn
kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus.
97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring.
Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne
prosentandelen.
3.18 Nasjonale prøver
Nasjonale prøver 5. trinn i Ski
Nasjonale prøver - 5.trinn:
5.trinn:
I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn
2012 og i lesing og regning likt som de to
foregående år. Generelt ser vi at resultatene er
stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare
kommuner (kommunegruppe 13) og landet for
øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på
kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser
imidlertid at det er forskjeller mellom skolene.
2,5
2
1,5
Engelsk
1
0,5
I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av
elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5.
trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og
Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at lokale
målsetninger om å være blant den beste
tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i
lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår.
Lesing
Regning
0
Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten
Nasjonale prøver 8. trinn i Ski
8.trinn:
Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er
likt eller viser ingen signifikant endring fra
tidligere år. Det samme gjelder regning, selv
om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes
dette ikke som signifikant. Vi ligger på
samme nivå eller over sammenlignbare
kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under
Akershus fylke.
I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av
elevene fritak fra de nasjonale prøvene.
Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og
Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at
lokale målsetninger om å være blant den
beste tredjedelen av landets kommuner er
oppnådd i lesing, regning og engelsk.
Nasjonale prøver – 8.trinn:
3,4
3,3
3,2
3,1
3
2,9
2,8
2,7
Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten
34
Engelsk
Lesing
Regning
Nasjonale prøver 9. trinn i Ski
9.trinn:
Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk,
viser noe bedre resultater enn tidligere år,
men heller ikke her er endringen signifikant.
Vi ligger over sammenlignbare kommuner
og landet for øvrig, og likt med Akershus
fylke.
I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 %
fritak fra de nasjonale prøvene.
Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og
Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at
lokale målsetninger om å være blant den
beste tredjedelen av landets kommuner er
oppnådd i lesing og regning i inneværende
skoleår.
Nasjonale prøver – 9.trinn
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
Engelsk
Lesing
Regning
Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten
3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski
Elevundersøkelsen som ble gjennomført forrige skoleår (2013/2014) er en ny og forbedret versjon
av elevundersøkelsen og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tilsvarende
undersøkelse. Resultatene på kommunenivå presenteres på 7.trinn og 10.trinn. Generelt skårer Ski
kommune likt eller bedre enn de vi normalt sammenligner oss med. Skalaen samsvarer med tallene
på Skoleporten, 1-5. 1=lavest skår, 5 høyest. På mobbing er det altså positivt med lav skår, og hvis
skoler skårer 1, er det ingen forekomst av mobbing. Skalaen går til 7 fordi parameteret «Andel
elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer» viser prosentandel av elevene
som har svart at de har opplevd dette.
Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf også
satsingsområdet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Mange skoler jobber med PALS
og en skole jobber med EQ. På kommunenivå ser vi at hovedområdene trivsel, trygt miljø og
mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid.
Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten
35
Elevundersøkelsen 13-14, 7.trinn:
7
6
5
4
3
Ski
2
Ås
1
Frogn
Oppegård
Elevundersøkelsen 13-14, 10. trinn
7
6
5
4
3
Ski
Ås
2
Frogn
1
Oppegård
36
3.20 Spesialundervisning, antall – utvikling
Høsten 2014 har noe over 300 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder.
Dette utgjør om lag 7,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år.
Nedgangen er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid som startet skoleåret 2009/2010 – Fra
spesialundervisning til tilpasset opplæring – hvor målsetningen har vært bedre tilpasset opplæring
og derav redusert behov for spesialundervisning.
De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Høsten 2014får om lag 35 av
de om lag 300 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud – eksempelvis Follo
barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud
eller privatskoler).
Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra
2012/2013 hvor antallet var noe lavere. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye
tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytimeldinger og
retilmeldinger.
PPT har om lag 750 aktive saker innenfor førskole-, grunnskole- og voksenopplæring. PPT
vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort
skolefravær.
PPT samarbeider med barnehagene og spesialpedagogisk team (SPT) omkring kvalitet i
barnehage. PPT har veiledere som i tett dialog med sju skoler implementerer
skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i tråd med
gjeldende handlingsplan. PPT er i tett dialog med barnehagene og skolene via skolens
ressursteam, bidrar med nettverksarbeid og tilbyr kurs og veiledning til skoler og barnehager.
Spesialundervisningsprosent
12
10
8
6
4
2
0
422 av
350 av
338 av
312 av
4125 elever
4144 elever
4166 elever
4207 elever
2011/2012
2012/2013
2013/2014
2014/2015
Kilde: GSI og kommunens egne tall
37
3.21 Særskilt språkopplæring
Særskilt språkopplæring;
innføringsklasse,
morsmålsundervisning, tospråklig
fagopplæring og særskilt
norskopplæring?
Ski kommune har to
innføringsklasser; en
innføringsklasse for barnetrinnet
organisert til Vevelstadåsen skole
og en innføringsklasse for
ungdomstrinnet organisert til
Haugjordet ungdomsskole.
Elevtallene varierer i stor grad.
Elever som har behov for særskilt
språkopplæring i tråd med § 2-8 i
opplæringsloven får dette tilbudet
tilrettelagt til sin hjemskole dersom
eleven ikke får tilbud ved nevnte
innføringsklasser. Elevtallet
varierer i stor grad og det er
gjennomført et endringsarbeid
knyttet til dette i 2014. Elevtallet
med tiltak innenfor særskilt
språkopplæring er redusert og
målsetningen er at flere elever får
tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring.
Se nedenfor med tanke på
utviklingstrekk.
Elever med særskilt norskopplæring
300
Hvor mange elever
får særskilt
norskopplæring
250
200
150
100
Hvor mange av
elevene som får slik
opplæring følger
læreplan i
grunnleggende
norsk
50
0
Kilde: GSI
38
3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid
Skoleåret 2013/2014 fullførte og
besto 54,38 % av elevene fra Ski
kommune videregående opplæring
i fom av VG3. Det har vært en
jevn nedgang de siste fem år på
hvor mange elever som fullfører og
består videregående opplæring på
normert tid.
Kilde: Utdanningsdirektoratet /
Skoleporten
100
90
80
70
Fullført og bestått
Vg1
60
50
Fullført og bestått
Vg2
40
30
Fullført og bestått
Vg3
20
10
0
3.23 Barnehagedekning og barnehagemiljø
Kommunen har full barnehagedekning
i henhold til dagens regelverk. Pr.
oktober 2014 er det noe ledig
barnehagekapasitet.
Kommunen har 20 kommunale
barnehager, mens det i kommunen i
dag er 9 private barnehager og tre
private familiebarnehager. Pr. i dag
gjennomføres det ikke kartlegginger
eller undersøkelser omkring barns
eller foresattes tilfredshet med
barnehagene (jf.
foreldreundersøkelse).
Andel barn 1-5 med barnehageplass
92,50%
92,00%
91,50%
91,00%
90,50%
90,00%
89,50%
89,00%
88,50%
88,00%
2009
Kilde: KOSTRA
39
2010
2011
2012
2013
3.24 Barnevernstiltak
Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, 31.12., har barnet enten et
hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for
tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike
tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både
omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig.
Statistikken dekker barn og unge mellom 0 og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid
være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden
(og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år.
Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks økonomisk
stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk
behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak
innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke
barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene.
Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange
barn som har svært problematiske oppvekstvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder
satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner.
Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for
barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. I
fylkesnemda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater.
Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet.
Per 31.12.2012 var 2,3 barn
per 1000 barn plassert på
omsorgstiltak i Ski og
17 barn per 1000 barn hadde
et hjelpetilbud fra kommunen.
Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, etter type
tiltak for perioden 2003-2012
30
25
20
15
Hjelpetiltak
10
Omsorgstiltak
5
Kilde: SSB, tabell 09073
region
Ski
40
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
tid
0
Barn 0-22 år med barnevernstiltak per 31.12, tiltak i alt for Ski, Ås, Frogn og
Oppegård per 1000 barn for perioden 2003-2011
35
30
25
20
15
10
5
0
2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
Kilde: SSB, tabell 09073
Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for perioden 2003-2012
Barnevernstjenesten har
rett og plikt til å starte
undersøkelse når det er
rimelig grunn til å tro at
barn lever under forhold
som gjør det aktuelt med
tiltak etter lov om
barnevernstjenester.
Loven sier videre at
undersøkelser skal skje
snarest mulig, og senest
innen 3 måneder.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå,
statistikkbanktabell 04907
3,5
2,9
3
2,6
2,4
2,5
2,7
2,6
2,6
2,4
2,2
1,9
2
1,5
1,5
1
0,5
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
41
Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere 0-17 år for Ski, Ås, Frogn og Oppegård for
perioden 2003-2011
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011 2003 2005 2007 2009 2011
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
Kilde: SSB statistikkbanktabell 04907
3.25 Kriminalitet – anmeldte lovbrudd i Ski
Anmeldte lovbrudd (gjennomsnitt av to år) etter gjerningssted, målt per 1000
innbygger for Ski
Annen kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual,
Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø)
Ski
Annen vinningskriminalitet
2012-2013
Trafikkriminalitet
2007-2008
Narkotikakriminalitet
Voldskriminalitet
0
5
Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell 08487
42
10 15 20 25 30 35 40 45
3.26 Vold i nære relasjoner
Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune i 2013, tall over registrerte
anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune,
samt antall kvinner og barn ved Krise – og incestsenteret i Follo i 2013 som er bosatt i Ski
kommune.
Vold i nære relasjoner i Ski kommune
Barnevernet
Totalt antall bekymringsmeldinger
Vold mot barn eller mellom foreldre
Høy grad av konflikt hjemme
Psykisk mishandling
Tvangsekteskap
Seksuelle overgrep
253
60
37
4
1
1
Follo Politidistrikt
Registrerte anmeldelser i Ski
kommune
62
Krise – og incestsenteret i Follo
Kvinner fra Ski kommune
Barn fra Ski kommune
Overgrepsmottaket i Oslo
(personer tilhørende Ski)
Antall personer
21
23
8
Kilde: Follo politidistrikt, barnevern og krisesenter
3.27 Overdosedødsfall i Akershus
Antall dødsfall
som skyldes
bruk av
narkotika.
Akershus
fylke
1996 – 2012
45
41
40
35
31
31
28
30
25
30
33 32
26
29 30
25
30
23
21
25
23
21
20
Akershus
15
10
5
43
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
0
1996
Kilde: Sirus
4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ
En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet,
grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder,
friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter
smittevernloven §§ 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om
oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte
organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene
fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven.
4.1 Omfang av smittsomme sykdommer
Folkehelseinstituttet har et meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som årlig kommer med
årsstatisikk for gruppe A, B og C sykdommer.
Hovedvekten av smittsomme sykdommer i Ski kommune var genital Chamydiainfeksjon med 92
tilfeller, som også er den klart vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C
sykdommer på fylkes nivå og landsbasis med 22946 smittede.
4000
3493
3500
3000
Antall sykdomstilfeller meldt
MSIS med diagnosetidspunkt
(prøvetaking) i 2013 etter
bostedskommune. For
prionsykdommer dødsår 2013.
Aids, hivinfeksjon,
prionsykdommer og
tuberkulose kun på
kommunenivå for kommuner
med mer enn 10000
innbyggere.
2500
2000
1500
1000
500
173
137
94
76
Ski
Oppegård
Ås
Frogn
0
Akershus
fylke
Kilde: MSIS årsstatisikk 2013, folkehelseinstituttet
44
4.2 Drikkevannskvalitet
Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av
drikkevannskvaliteten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnitt resultatet av denne kontrollen for 2014.
Farge
Turbiditet
Clostridium perfringens
E. coli
Intestinale enterokokker
Kimtall 22C
Koliforme bakterier
Ammonium
Konduktivitet
pH
Aluminium
Jern
Cyanid
Kadmium
Kobber
Krom
Kvikksølv
Mangan
Natrium
Nikkel
Selen
Arsen
Bly
Bor
Gjennomsnitt Grenseverdier
3,517
20
0,123
1
0
0
0
0
0
0
13,218
100
0
0
0,005
0,5
11,064
250
7,7 6,5 - 9,5
0,036
0,2
0,024
0,2
1
10
0,01
5
0,026
1
0,001
50
0,001
0,5
0,001
0,05
1,8
200
5,8
20
0,06
10
0,1
10
0,34
10
0,2
1
45
4.3 Forekomst av radon
Radon (Rn) er en radioaktiv edelgass, radon finns i grunn. Figuren nedenfor viser på radonintensitet
i grunn for Ski kommune.
Kilde: Kart over radonintensitet, Ski Kommune (www.geo.ngu.no)
46
4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger
Figuren nedenfor viser på total avfallsutvikling og fordelingen av dette avfall.
Figur 1 Antall kg avfall per innbygger de siste år.
47
4.5 Rekreasjon og friluftsliv
Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv blir ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og
supplering av ”friluftslivsanleggene”, informasjon og guidede turer.
Hensynet til friluftslivet blir vurdert i alle arealsaker som blir behandlet. Det må fremheves de mange
lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Ski kommune
har store utmarksarealer og prisbelønte friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle
boområder i kommunen.
Målsettinger
Nasjonalt strategisk mål:
 Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig
aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.
 Allemannsretten skal holdes i hevd
 Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape
helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø
Mål i kommuneplanen:
 Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon,
naturopplevelser og friluftsliv.
 Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski
kommuneskoger.
Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon,
framkommelighet og skånsom skogbehandling.
Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles
Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca. 100.000 mennesker sør i Oslo og nord i
Follo.
Innen kommunen har vi:
Ca. 170 km rødmerkede skiløyper (ca. 150 km blir preparert). Føremelding på telefon og Web.
Ca. 100 km merkede sykkelstier – starter i boligområdene og går langt til skogs
Et stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, P-plasser, kanovann mm.
Over 30 vann med tilhørende vassdrag – 13 fiskeslag innen kommunen
Kart: Fiskekart, flere turkart for Sør – og Østmarka tilgjengelig på bokhandel, Lokale turkart for fire
boligområder i Ski, 10 barnevognturer til skogs – kart tilgjengelig på Frivillighetssentralen
Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private
organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting,
snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av flerårige driftsavtaler med Skiforeningen (over
30 års samarbeid). Ny avtale 2013-2020 ble inngått i 2013. Ellers er også mange andre aktører
aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(Lions, Kiwanis, Rotary),
idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra
kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for
å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Planog bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven.
Kommuneskogene gjennomfører hvert år flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø,
kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hvert år vedlikeholdes eksisterende friluftsanlegg i
form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye
klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder får nesten årlig en ansiktsløftning,
med gode tilbakemeldinger fra publikum.
48
Nesten halve Ski ligger innenfor Markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av
friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomfører årlig flere
tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen.
Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i alle saksfremlegg og i den politiske
prosessen.
4.6 Fiskeforvaltningen
Tiltak i fiskeforvaltningen er i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og
betjening av henvendelser fra publikum. Fisken blir også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny
Follobane, ny E 18.
Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende
bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter
(ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs).
Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet.
De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det
Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år
har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka.
Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper
ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det såkalt ”tålt stangfiske”, dvs. ikke fiskekort.
OFA`s fiskekort for Østmarka kan kjøpes via Inatur eller via SMS.
Hvert år blir det satt ut mange ørretyngel og flere vann i Krokholmarka blir kalket med helikopter –
alt for å gjøre fiskevannene attraktive.
Det populære Fiskekart for Ski kan fortsatt fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt
over tilbudet i Ski. Fiskekart for Ski ligger også på kommunens hjemmesider.
4.7 Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport
Busstilbudet i Ski kommune har økt de siste årene. Det har blitt flere bussruter og flere passasjerer.
Tabellene nedenfor viser antall bussruter i 2010 og 2014. Til tross for at det var en nedgang i antall
busspassasjerer på nær samtlige ruter fra 2013 til 2014, er det likevel en stor økning i antall
passasjerer fra 2010 til 2014.
Kilde: Ruter
Pass.
Sum Året
2013
LinjeNr
Året
902 Tusenfryd - Vinterbro - Ski
27 439
902x TusenFryd - Ski
3 748
903 Bjastad - Kråkstad - Ski
43 143
904 Sværsvann - Siggerud - Ski
143 710
905 Vinterbro - Nordby - Ski
313 683
906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen 965 122
911 Enebakk - Vik -Ski
161 438
2014
Året
18 668
3 973
39 207
117 653
285 390
777 188
138 109
49
2013/2014
Endr.
-8 771
225
-3 936
-26 057
-28 293
-187 934
-23 329
Endr. %
-32,0 %
6,0 %
-9,1 %
-18,1 %
-9,0 %
-19,5 %
-14,5 %
Pass.
Sum Året
2010
LinjeNr
Året
905 Vinterbro - Nordby - Ski
410 614
906 Drøbak - Ås - Ski - Bøleråsen 730 672
911 Enebakk - Vik -Ski
123 261
2011
Året
418 693
783 257
124 361
2010/2011
Endr.
8 079
52 585
1 100
Endr. %
2,0 %
7,2 %
0,9 %
Togpassasjerer per time over bygrensen, retning Oslo
Det har vært en vekst i antall passasjerer på Østfoldbanen fra 2010 til 2012.
18000
16000
14000
12000
10000
Klokkeslett
8000
Sum hele døgnet
6000
4000
2000
0
2010
2012
Drammenbanen
2010
2012
2010
Gjøvikbanen
2012
Hovedbanen
2010
2012
Østfoldbanen
Kilde: Akershus fylkeskommune, PROSAM rapport 204 av juni 2013
Pendlingsstrømmer mellom kommuner
Antall pendlere i 2013
5354 innbyggere i Ski kommune har Ski som arbeidssted, mens 5819 innbyggere pendler fra Ski til
Oslo. Kilde: SSB, statistikkbanktabell 03321.
Arbeidssted
Bosted
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
Oslo
Ski
Ås
5354
1217
450
833
1605
Frogn
920
3277
582
254
904
Oppegård
143
227
2925
64
320
891
355
204
3681
2089
50
Oslo
5819
2818
2582
6888
280636
4.8 Frivilligsentral
Frivilligsentralen i Ski driftes aktivt med Møteplass Waldemarhøy 4 dager/uke ved siden av mange
1-1 oppdrag og mange forskjellige tjenester. Har ca 100 faste frivillige – noe som utgjør ca. 6-7
årsverk. Frivilligsentralen har en fast ansatt daglig leder i 0,7 % stilling.
60 elever fra vgs hvert år (IKT-fag og HO-fag) er med som veiledere på Datakafè hver uke. Helseog omsorgsfagselever er med ved forskjellige opplegg som bl.a. Sikkerhetsuka, Sommerfest og
ved andre turopplegg. 10-15 elever fra 2 ungdomsskoleklasser Ski og Langhus er deltagende ved
gitte opplegg (som ved prosjekt «innsats for andre» og ved hygge i institusjoner før jul/sommer og
som barnevakter).
Frivilligsentralen har ca. 450 brukere gjennom året.
4.9 Frisklivssentral
I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet med en ansatt i
100% stilling til å utvikle tilbudet. 1.1.2012 starter Frisklivssentralen i ordinær drift. I 2013 flyttes
Frisklivssentralen fra Ski rådhus til Waldermarhøy. Sentralen bestod i 2013 av leder i 100% stilling
og frisklivskonsulent i 20% stilling. Høsten 2014 utvides antall stillinger til 3 ansatte i 100% stilling.
Friklivssentralen startet opp med frisklivsresept der leger og NAV kunne henvise voksne over 18 år
med livsstilssykdom/fare for å utvikle livsstilssykdom. Årsaker til henvisning med frisklivsresept er
oftest overvekt, psykiske lidelser, muskel-og skjelettlidelser, diabetes type 2, men personene som
blir henvist har ofte sammensatte problemer. I 2014 startet Frisklivssentralen med tilbud til barn i 1.
– 4. Klasse med overvekt. Barna må ha en iso-KMI over 25.
Frisklivsresept:
2011 ble det henvist 79 personer. I 2012 ble det henvist 43 personer. Nedgangen i henvisninger
ses i sammenheng med at leder av frisklivssentralen var i svangerskapspermisjon og vikar var
delvis sykmeldt. I 2013 ble det henvist 54 personer, i 2014 fram til november er det henvist 83
personer
Frisklivssentralen tilbyr kurs i samarbeid med Friskliv Follo.
FRISKLIVSENTRAL KURS I 2013
Bra mat – kostholdskurs
Snus og røykesluttkurs
Alkohol: Kutt ned, kutt ut
KIB- kurs (mestring av belastning)
Diabetesforebyggende kurs
FRISKLIVSSENTRAL KURS I 2014
Ski: Røykesluttkurs for ansatte.
Alkoholkurs,
Søvnkurs,
Røykesluttkurs,
Kostholdskurs,
KID-kurs i mestring av depresjon,
KIB-kurs i mestring av belastning,
Livslyst (for kreftrammede),
Livsstilskurs
Liv og Røre
51
4.10 Aktiv på Dagtid
Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i Ski og mottar stønad fra NAV. I Ski har vi også åpent
for kommunes pensjonister. Tiltaket eies av Akershus Idrettskrets, det driftes av Ski IL alliansen og
finansieres av Ski kommune og Akershus idrettskrets.
I 2012 var det 159 deltakere.
I 2013 var det 140 deltakere.
I 2014 var det 310 deltakere
4.11 Valgdeltakelse
Valgdeltakelse i (prosent) ved siste fire kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var de den
høyeste valgdeltakelsen f.o.m. 1999 med 66,9 %. Ski har hatt den laveste valgdeltakelsen de siste
fire kommunestyrevalg når vi sammenlikner med Ås, Frogn og Oppegård, med unntak av
årene2007 og 2011 da Ås hadde marginalt lavere valgdeltakelse.
Kommunestyrevalg 1999-2011
74
72
70
68
66
64
62
60
58
56
1999 Valgdeltakelse i prosent
2003 Valgdeltakelse i prosent
2007 Valgdeltakelse i prosent
2011 Valgdeltakelse i prosent
0213 Ski
0214 Ås
0215 Frogn
0217 Oppegård
Kilde: Tabell 09475 Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse (K)
Fylkestingsvalg 1999-2011
Valgdeltakelse (i prosent) ved siste fire fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen i Ski i 2011 var den
høyeste valgdeltakelsen f.o.m. 1999 med 63,8 %.
72
70
68
66
64
62
60
58
56
54
52
1999 Valgdeltakelse i prosent
2003 Valgdeltakelse i prosent
2007 Valgdeltakelse i prosent
2011 Valgdeltakelse i prosent
0213 Ski
0214 Ås
0215 Frogn
0217 Oppegård
Kilde: Tabell 09476: Fylkestingsvalget. Stemmer og valgdeltakelse (K)
52
4.12 Omfang av kultur- og idrettstilbud
Kontra Kulturskole
Kontra Kulturskole er Ski kommunes kulturskole og har nær 500 elever og over 30 ansatte. Det
arrangeres mer enn 30 konserter i løpet av året og man opptrer ofte på institusjoner i Ski. Det drives
også tiltak for mennesker med spesielle behov, Noas Ark. Skolen har en musikkterapeut ansatt. Ski
kommune er blant de dyreste kulturskolene i landet med en årspris på 4000 kr pr elevplass.
Ski har desidert færrest elever i
kulturskolen sammenlignet med
nabokommunene. Ås kommune stiller i
en særklasse da de i 2009 innlemmet
dans og teater i kulturskolen. Tallene
fra Frogn og Oppegård er
sammenlignbare. I 2012 var tallene i
prosent av elevtallet i grunnskolen:
Oppegård: 19,1%, Frogn 16% og Ski
9,8% (Ås 25,6%)
Andel elever i kulturskolen i forhold til
antallet grunnskoleelever i Ski, Ås, Frogn
og Oppegård. 2008-2012
30
25
20
Ski
15
Ås
10
Frogn
5
Oppegård
0
2008 2009 2010 2011 2012
Kilde: SSB, tabell 04909
Andel elever på venteliste til kulturskole –
Ski, Ås, Frogn og Oppegård.
Andel barn i
grunnskolealder som
står på venteliste
Ski
Andel barn i
grunnskolealder som
står på venteliste
Kilde: SSB, tabell 04909
14
12
10
8
6
4
2
0
Andel barn i
grunnskolealder som
står på venteliste
Vi ser at ventelistene har øket
betydelig i Ås og Ski. Dette tyder på et
øket behov og bra drevet skoler med
liten gjennomstrømming.
2010
2011
2012
53
Ås
Frogn
Oppegård
Det er lett å se sammenhengen
mellom kommunens bidrag og
kulturskolenes aktivitet. I 2012
brukte Ås kommune dobbelt så mye
på kulturskolen som Ski kommune,
noe skyldes at kommunen driver
egne kulturell skolesekk tiltak
gjennom kulturskolen. Statistikken
viser at Oppegård brukte 0,6%,
Frogn 0,7%, Ås brukte 0,8% og Ski
brukte 0,4% av kommunens netto
driftsbudsjett.
Kulturskolens andel av kommunens netto
driftsutgift for Ski, Ås, Frogn og Oppegård
2012.
0,4
0,6
Ski
Ås
Frogn
0,8
0,7
Oppegård
Kilde: SSB, tabell 04909
4.13 Bruk av bibliotek
Biblioteket skal være en uavhengig møteplass. Dette er nedfelt i Lov om folkebibliotek.
Folkebibliotekenes formål og virksomhet. § 1. Målsetting. «Folkebibliotekene skal være en
uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».
Ski Bibliotek utgjør den største uformelle møteplassen i kommunen. Tilbudet er gratis og derfor et
lavterskeltilbud. Biblioteket er plassert der folk ferdes i dagliglivet, sentralt og lett tilgjengelig.
Tabellene viser at besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-årsperiode. Det samme gjelder
antall årsverk i biblioteket. Selvbetjening av inn- og utlån er implementert, og dette gjør at biblioteket
kan utvide åpningstidene med 10 timer per uke fra 1. februar. Gode åpningstider er avgjørende for
at for at biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv kultur- og kunnskapsarena.
Kilde: Nasjonalbibliotekets folkebibliotekstatistikk
Utlån per innbygger i Ski fra 2009-2013
7
6
5
Ski
4
Oppegård
3
Frogn
2
Ås
1
0
2009
2010
2011
2012
54
2013
Besøk per innbygger 2009-2013
8
7
6
5
Ski
4
Oppegård
3
Frogn*
2
Ås
1
0
2009
2010
2011
2012
2013
*= statistikk for 2011 og 2013 ikke tilgjengelig.
Årsverk per 1000 innbyggere. 2009-2013
0,6
0,5
0,4
Ski
0,3
Oppegård
Frogn
0,2
Ås
0,1
0
2009
2010
2011
2012
2013
4.14 Besøk på klubbene 2009 – 2013
Antall brukere 2009: 28.480
Antall brukere 2013: 28.230
Besøket totalt er nesten uforandret, men besøket har dreid fra ordinær klubbvirksomhet til ulike turer
og arrangementer. Dette kan være Lan, Nattåpent, ulike ball og fester arrangert i samarbeid med
skole/foresatte.
Juniortilbudet er fortsatt det best besøkte sett i forhold til antall åpningsdager.
55
Bandvirksomheten har gått en del tilbake, noe som reduserer antall øvinger og konserter.
Antall fellesturer og egne turer har økt.
Våre brukere krever mer og bedre kvalitet i 2013.
4.15 Bruk av Rådhusteatret
Antall besøkende:
2007
2009
2012
21.948
22.153
27.932
Det har vært en jevn økning i besøket på Rådhusteatret helt siden kulturavdelingen fikk overlevert
nøkkelen i 2003. De siste årene har aktivitetsnivået vært svært høyt og helt på grensen av hva som
er mulig med dagens ressurser. Det er i hovedsak lokale aktører som bruker huset og det skal også
være profilen i framtiden. Sammenlignbare tall fra andre kulturhus er ikke helt enkelt da
kulturhusene i regionen er veldig forskjellige – både i måten det telles på, men også med tanke på
hvilke funksjoner kulturhusene inneholder. Antall besøkende kan for eksempel baserer seg på
telling i døra. Med et hus hvor kino, bibliotek, kulturskole og kulturhus er samlet om samme
inngangsdør, vil tallene bli mye høyere.
4.16 Idrettsanlegg
Fotballbaner
Antall anlegg i kommunene:
Ski har 9
Ås har 10
Frogn har 5
Oppegård 10
Akershus har samlet 247
Follo har samlet 49
56
Idrettshaller, spilleflater
Antall anlegg i kommunene:
Ski har 6
Ås har 3
Frogn har 3
Oppegård 3
Akershus har samlet 82
Follo har samlet 19
Svømmehaller 12,5 m
Antall anlegg i kommunene:
Ski har 3
Ås har 1
Frogn har 1
Oppegård 1
Akershus har samlet 35
Follo har samlet 8
Svømmehaller 16,6 m og større
Antall anlegg i kommunene:
Ski har 1
Ås har 1
Frogn har 0
Oppegård 1
Akershus har samlet 34
Follo har samlet 5
Ishaller
Antall anlegg i kommunene:
Ski har 1
Ås har 0
Frogn har 0
Oppegård 0
Akershus har samlet 7
Follo har samlet 1
57
4.17 Arealressurs
Kartet viser hvordan arealene i Ski kommune er disponert. Mest synlig er fulldyrka jord (oransje),
skog (grønn), bebygd areal (rosa), myr og vann (blå) og veier (brun).
Kilde: Skog og Landskap og Virksomhet plan, byggesak og geodata
58
5. SKADER OG ULYKKER
For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store
helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes. De medfører også
betydelige kostnader for samfunnet, både nasjonalt og lokalt.
Basert på data fra tidligere skaderegistreringer, kan en gi et tenkt eksempel fra en fiktiv norsk
kommune. En kommune med 10 000 innbyggere vil gjennomsnittlig ha 80 personer hver måned til
legebesøk på grunn av skader etter en ulykke. Av de 80 skadde, vil 8 bli lagt inn på sykehus. Hver
tredje måned vil en av ulykkene ende i dødsfall. I samme kommune vil 22 eldre rammes av
hoftebrudd hvert år
Kilde: Helsedirektoratet m.flere (2014:4). Lokal ulykkesforebygging. Systematisk og tverrfaglig arbeid.
I følge Folkehelseprofilen for Ski kommune (2014) var det i perioden 2010-2012 11 pr. 1000
innbygger som ble lagt inn på sykehus på grunn av personskader. Dette er lavere enn i landet for
øvrig.
Ski kommune har over mange år satset på ulykkesforebyggende arbeid og er godkjent som et Trygt
lokalsamfunn fra 2002 og re-godkjent i 2010. Dette forplikter kommunen til å arbeide systematisk og
langsiktig med å forebygge skader og ulykker.
5.1 Skader og ulykker i veitrafikken
Det er utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan for perioden 2013 -2017. I hovedsak
er informasjonen om veitrafikk og skader hentet fra planen.
Ski kommune har 30 km som fartssone i boligområder og er med i nasjonalt nettverk av
sykkelkommuner.
Lokale tall: Kommunen skårer lavt på nasjonale oversikter om målinger over kommuner med høy
attraktivitet og god tilrettelegging for syklister.
Veilengder i Ski kommune, lengde gangveier og fortau for de ulike veityper.
Veitype
Kommunale veier
Fylkesveier
Europaveier
Samlet veilengde
239,1 km
89,6 km
13,5 km
Lengde gangvei
15,8 km
61,9 km
0,9 km
Lengde fortau
22,2 km
6,3 km
-
Antall personer drept eller skadd i veitrafikkulykker
Nasjonale tall: Antall omkomne og skadde i veitrafikken har sunket for alle aldersgrupper og begge
kjønn i perioden 1999 –2011.
I Ski har de fleste ulykker med personskade skjedd langs europaveier og fylkesveier. Dette er også
veier med størst trafikktetthet og høyest kjørehastighet. Uten å trekke for bastant konklusjon viser
tabellen også at det sikringsarbeidet som gjennom år er blitt utført langs kommunale veier, har hatt
en positiv effekt.
59
Antall skadede fordeler
seg på skadegrad og de
ulike veityper.
I perioden 2003 til 2012
har det til sammen
skjedd 288
personskadeulykker
med til sammen 6
drepte og 387 skadede i
Ski kommune.
Veitype
Drepte Meget
alvorlig
4
1
1
0
1
1
0
0
Fylkesveier
E18
E6
Private
veier
Kommunale 0
veier
sum
6
Alvorlig
Lettere Totalt
23
1
10
0
208
41
70
9
236
43
82
9
0
6
17
23
2
40
345
393
Trafikkulykker fordelt på ulike trafikanter 2013 og 2014
Diagrammet viser hvilke trafikanter som var involvert i ulykker, fordelt på sammenliknende
Follokommuner. Ski har flest ulykker, sammenlignet med Ås, Frogn og Oppegård og har flere
ulykker hvor myke ulykker trafikanter er involvert.
Diagrammet viser
hvilke trafikanter som
var involvert i
registrerte ulykker.i
2013.
Ski og Ås kommune
har mye
gjennomgangstrafikk,
men Ski har flere
uhell hvor myke
trafikanter er
involvert.
2013
60
52
50
40
30 27
20
Ski
Ås
21
Frogn
13
5
10
8
1
2
1
1
Oppegård
0
Kilde: Follo politidistrikt
Spesielle ulykkespunkter
Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. Til sammen er det rapportert 173
personskadeulykker i perioden 2003-2012 langs fylkesveier i Ski kommune. 51 % av
personskadeulykkene har skjedd langs 3 fylkesveier, henholdsvis 21 % langs FV152 Åsveien –
Jernbaneveien - · Kirkeveien - Langhusveien, 17 % langs FV30 Vevelstadveien og 13 % langs
FV155 Enebakkveien. Av ulykkene langs FV152 har 65 % skjedd langs Langhusveien. Tilsvarende
har 58 % av ulykkene langs FV30 skjedd langs Tomterveien, hovedsakelig ulykker der enslig
kjøretøy har kjørt utfor veien.
Til sammen er det rapportert 22 personskadeulykker i perioden 2003-2012 langs kommunale veier i
Ski kommune. Jernbanesvingen peker seg ut som mest ulykkesbelastet. De fleste ulykker her er
uhell der fotgjenger krysser kjørebanen.
Kilde: Kommunal trafikksikkerhetsplan Ski kommune
60
5.2 Skoleveier
Trygge skoleveier
Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige. Trygge skoleveier
skal prioriteres både i den lokale trafikksikkerhetsplanen og i kommunens innspill til prioriteringer
knyttet til fylkesveier. Dette er et arbeid som tar tid og mye arbeid gjenstår.
Det er lærerkontakt for trafikk, som tilrettelegger arbeidet med trafikksikkerhet i den enkelte skole.
Arbeidet vektlegger opplæring teoretisk og praktisk, holdningsskapende tiltak og praktiske
ferdigheter.
I 2014 gjennomføres «Barnetråkk» i Ski kommune. «Barnetråkk» er en digital registreringsmetode
som viser hvordan barn- og unge beveger seg i sitt nærmiljø, deriblant skoleveien. Registreringen
skal blant annet brukes planarbeid knyttet til regulering.
Utsatte skoleveier
Trafikksikkerhet skal ha høy prioritet (Ski kommuneplan (2011-2012), både på kommunale og
fylkeskommunale veier. Trygge skoleveier skal prioriteres (i kommunal trafikksikkerhetsplan med
tiltaksplan 2013-2017).
Den tverrfaglige gruppen ”Barn på skolevei” vurderer jevnlig tiltak for å sikre trafikksikkerheten til
skoleelever, herunder behov for skyss. Gruppen ledes av skolefaglig rådgiver i Skole- og
barnehageavdelingen, og består videre av representant for politiet i Follo, rådgiver i
kommunalteknisk avdeling, representant for rektorene og folkehelserådgiver i Ski kommune. Ski
kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for
ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene.
61
62
5.3 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus
Nasjonale tall viser at fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Opp til 30% av personer 65 år
som bor hjemme faller hvert år og en enda større andel etter fylte 75 år. Hvert år behandles i
overkant av 9000 personer over 50 år for hoftebrudd i Norge. Studier viser at investeringer i
fallforebygging blant eldre er god helseøkonomi. Nye tall viser at gjennomsnittskostnadene som
følge av et hoftebrudd utgjør vel 500 000 kr, hvorav 38% er statens kostnader, 50% kostnader
dekkes av kommunen og resterende 12% er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering)
2,2
1,7
1,7
2,2
2,1
2,1
2
1,9
2010-2012
2
1,9
2009-2011
2,1
2008-2010
2,3
2010-2012
2,4
2010-2012
2,5
2009-2011
3
2009-2011
Kilde: Helsedirektoratet (2013). Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger.
Helsedirektoratet (2014:4). Lokal ulykkesforebygging . Systematisk og tverrfaglig arbeid
1,5
1
0,5
Ski
Ås
2008-2010
2008-2010
2010-2012
2009-2011
2008-2010
0
Frogn
Oppegård
Tabellen viser antall lårbensbrudd (inklusive hoftebrudd)behandlet i sykehus, fordelt på kjønn, per
1000 innbyggere per år (andel) angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder. Tallene er fra perioden
2008-2012. Ski kommune hadde 2,1 lårbensbrudd per 1000 innbyggere behandlet i sykehus i
perioden 2010-2012. Tabellen viser at det har vært en nedgang i antall lårbensbrudd behandlet i
sykehus. Det ca. 50% flere kvinner enn menn som er behandlet for hoftebrudd.
Kilde: Norsk folkehelseinstitutt
5.4 Antall fallulykker i sykehjem
Nasjonale tall viser at fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers.
Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og
20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. Kilde: Helsedirektoratet (Sykepleien forskning 2010)
I Ski kommune er det et registreringssystem for fallulykker i sykehjem. Kvaliteten er ikke god nok og
derfor ble det i første halvår 2014 gjennomgang av lokal fallregistrering. Prosedyrer og rutiner for
registrering av fallulykker blir revidert og nye rutiner og tiltak utarbeides.
Seniorkontakt i Ski kommune tilbyr hjemmebesøk til alle som fyller 75 år. Det var 178 personer født i
1938 som var bostedsregistrert i Ski kommune pr. 01.01.2013. 71 personer ønsket hjemmebesøk
(56%). Alle får utdelt informasjon om både kommunale/ikke kommunale tjenester/tilbud. Ved
hjemmebesøket er blant annet sikkerhet/fall og brannforebyggende tiltak og utforming av bolig
sentrale temaer.
63
5.5 Skadeforekomst i skoler og barnehager
Det er ikke gode nok datakilder for å kunne si noen om ulykker/skader i hjem skole og fritid.
Ski kommune har et registreringssystem for barnehage og skole.
Registreringene har pr. i dag ikke god nok kvalitet og tallene kan ikke sammenlignes og brukes i
dette kunnskapsdokumentet. Men den enkelte virksomhet kan evaluere seg selv utfra
registreringen.
5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker
Det er Norsk folkehjelp som har den beste oversikt over tallene for drukning i Norge. Det er ikke et
system for å registrere drukningsulykker, men Norsk folkehjelp lager statistikk ut fra søk på
relevante ord i alt som publiseres i media. Statistikken er satt sammen på fylkesnivå og den er ikke
tilgjengelig på kommunenivå.
I 2012 var det 6 personer som druknet i Akershus og i 2013 var det 2 personer.
Kilde: Norsk folkehjelp
5.7 Arbeidsulykker
I Akershus og Østfold var det 3 arbeidsulykker som førte til død i 2013. Arbeidsulykkene skyldtes
sammenstøt/påkjørsel (1) og klemt/fanget (2)
Lite tallmateriell medfører at arbeidsulykker oppgis for region (Arbeidstilsynet).
Det er ikke kommunale data på arbeidsskader, samtidig som arbeidsskader er et område med
betydelig underrapportering (Statens arbeidsmiljøinstitutt).
Selvstendig næringsdrivende har ikke plikt til å tegne yrkesskadeforsikring hverken for seg selv eller
andre familiemedlemmer som arbeider uten å være ansatt (gjelder bl. bønder med familie).
Arbeidstilsynet mottar derfor i praksis få meldinger om yrkesskader fra landbruk og
enkeltpersonforetak.
Oversikt over yrkesskader basert på yrkesskademeldinger til NAV er midlertidig fjernet fra
Arbeidstilsynets nettsider. Dette på grunn av at kvaliteten på statistikken har vært så mangelfull at
den kan gi et misvisende bilde av skadesituasjonen og utviklingen inne yrkesskader
Kilde: Arbeidsdirektoratet
64
5.8 Branner og omkomne i brann
Ski hadde 3 omkomne i brann,
Frogn 1.
Ås og Oppegård ingen.
Kilde: DSB
Antall omkomne i brann for Ski, Ås, Frogn og
Oppegård 2009-2013.
2013
2012
Oppegård
2011
Frogn
2010
Ås
2009
Ski
0
Ski har flere branner i ulike
bygninger enn sine
nabokommuner. I 2010 var
antallet 39 som var høyere enn i
våre nabokommuner.
1
2
3
Antall bygningsbranner i Ski, Ås, Frogn og
Oppegård 2009-2013
45
40
35
30
Ski
25
Kilde: DSB
Ås
20
Frogn
15
Oppegård
10
5
0
2009
2010
65
2011
2012
2013
6. HELSERELATERT ATFERD
Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et
helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler.
Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og
ulykker.
6.1 Serverings- og åpningstider for alkoholsalg
Antall skjenkesteder i Ski kommune: 26
Serveringstider for alkoholsalg:
Alkoholgruppe 1 og 2 (dvs mindre enn 22%): kl 06:00 – 03:00
Alkoholgruppe 3 (brennevin)
: kl 13:00 – 03:00
Serveringstidene følger nå lovens maksimumsgrense, gjeldene fra september – 14.
6.2 Tannhelse barn- og unge
100
Tannhelsen i Follo er blant de beste i
landet.
Når tannhelsen ses under ett i Follo var det
85,9 % av alle 5 åringer som var til
tannlege-kontroll som hadde karisfrie
tenner. Tilsvarende for 18-åringene hadde
sunket til 26,0 %.
85,5
90
80
77,2
76,5
50
40
30
59,7
53,7
39,7
22,7
41,8
42,2
35,5
27,5
40,3
23,4
5
12
15
18
14,9
20
Tilsvarende tall for Ski, Ås, Frogn og
Oppegård ses i tabellen.
72,4
70
60
86,2
10
0
Ski
Ås
Frogn
Oppegård
7. HELSETILSTAND
Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer,
forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.
66
7.1 Forekomst av forebyggbare sykdommer
Brukere med hjerte- og
karsykdommer i
primærhelsetjenesten
120
112,3
107,2
112,4
99,2
100
Pr. 1000, standardisert
Figuren omfatter antall personer i
kontakt med fastlege eller
legevakt. Dersom en person har
vært i kontakt med fastlege eller
legevakt flere ganger i løpet av
kalenderåret med samme
sykdom/ lidelse, telles
vedkommende kun én gang.
Statistikken viser 3 års
gjennomsnitt 2010-2012.
Kontakter med
primærhelsetjenesten er
klassifisert etter ICPC-kodeverket.
Data fra primærhelsetjenesten
omfatter flere indikatorer.
Beskrivelsen av dataene vil derfor
gjelde flere sykdomsgrupper.
80
Ski 0 til 74 år
Ås 0 til 74 år
60
Frogn 0 til 74 år
Oppegård 0 til 74 år
40
20
0
Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank
(se http://khs.fhi.no/webview/ ), som igjen har hentet tallene fra
Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO,
Helsedirektoratet.
120
100
Pr. 1000, standarisert
Om lag 200 000 nordmenn har trolig
KOLS, og av disse har mer enn
halvparten diagnosen uten å vite om
det. Forekomsten er økende, særlig
blant kvinner. Hovedårsaken er røyking
som forklarer to av tre tilfeller, men
arbeidsmiljø og arvelige egenskaper
spiller også en rolle. Forekomst av
KOLS øker med økende tobakksforbruk
og antall røykeår, og kan si noe om
befolkningens røykevaner.
Brukere defineres som personer som
har hentet ut minst én resept i
kalenderåret. Dersom en bruker henter
ut flere resepter på samme legemiddel
telles vedkommende som bruker bare
én gang. Statistikken viser 3 års
glidende gjennomsnitt (dvs.
gjennomsnitt for overlappende 3årsperioder).
KOLS og astma - legemiddelbrukere (4574 år)
80
60
Ski
Ås
40
Frogn
Oppegård
20
0
Kilde: Reseptregistret, Folkehelseinstituttet
67
Pr. 1000 innbyggere, standardisert
Antall personer i
Muskel- og skjelettsykdommer og plager i
kontakt med fastlege eller
primærhelsetjenesten i alderen 0 til 74 år
legevakt per 1000
269,7
269,1
300
255
249,1
innbyggere per år. Dersom
236,5
250
en person har vært i kontakt
200
med fastlege eller legevakt
flere ganger i løpet av
150
kalenderåret med samme
100
sykdom/ lidelse, telles
50
vedkommende kun én gang.
0
Statistikken viser 3 års
Muskel og Muskel og Muskel og Muskel og Muskel og
gjennomsnitt (dvs.
skjelett
skjelett
skjelett
skjelett
skjelett
gjennomsnitt for 3(ekskl.
(ekskl.
(ekskl.
(ekskl.
(ekskl.
årsperioder) i perioden
brudd og brudd og brudd og brudd og brudd og
2010-2012
skader ) skader ) skader ) skader ) skader )
Sykdommer og plager
knyttet til muskel- og
Hele
Ski
Ås
Frogn Oppegård
skjelettsystemet ser ut til å
landet
være mer utbredt i Ski enn i
landet som helhet, vurdert
etter data fra fastlege og
Kilde: Folkehelseprofil for 0213 SKI, januar 2014, folkehelseinstituttet,
legevakt.
Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)-databasen i
HELFO, Helsedirektoratet.
Diabetes type 2 - Brukere som
behandles med legemidler (30-74
år)
40
31,7
Pr. 1000, standardisert
Forekomsten av type 2-diabetes er
usikker og behandling av sykdommen
varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere
blodsukkeret og holde sykdommen under
kontroll. Andre trenger medikamenter for
å få ned blodsukkeret og bruk av midler til
behandling av type 2-diabetes kan brukes
som en indikator på forekomst av type 2diabetes i befolkningen. Med årene kan
imidlertid insulinproduksjonen reduseres,
og det blir nødvendig med insulinsprøyter
på samme måte som ved type 1diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og
forekomst av type 2-diabetes kan derfor
gjenspeile befolkningens levevaner.
Tabellen inkluderer brukere av legemidler
utlevert på resept til personer 30-74 år.
Brukere defineres som personer som har
hentet ut minst en resept i kalenderåret.
Dersom en bruker henter ut flere resepter
på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang.
Statistikken viser 3 års glidende
gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for
overlappende 3-årsperioder).
30
28,9
29,8
28,9
Ås
Frogn
Oppegård
20
10
0
Ski
2010 - 2012
68
7. 2 Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå
Figuren tar for seg andel(prosent), standardisert, som vurderer egen helse som 1) god eller meget
god, 2) verken god eller dårlig og 3) dårlig eller meget dårlig. Standardisert for alders- og
kjønnssammensetning.
Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år, og
statistikken er kun på fylkesnivå.
Egenvurdert helse i alderen 16-79 år
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2008
2012
hele landet Akershus hele landet Akershus hele landet Akershus
meget god/god
verken god eller dårlig
dårlig/meget dårlig
Kilde: Folkehelseinsituttet, som igjen har hentet data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse
om helse, omsorg og sosial kontakt
7.3 Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper
Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus. Dersom en person legges inn
flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang.
Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt fra 2010-2012.
Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning.
I tabellen finnes antall og antall per 1000 innbygger, standardisert. Standardiserte tall anbefales ved
sammenligning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikten med
standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssammensetning når man
sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering med
løpende år som referanse.
69
Sykdom i muskel- skjelettsystemet
og bindevev
17,5
2,1
Hoftebrudd
10,9
Personskader
Ski 2010-2012
Sykehusinnleggelser, somatiske
lidelser
0,7
KOLS
5,6
Iskemisk hjertesykdom
17,8
Hjerte- og karsykdommer
0
5
10
15
20
Kilde: Akershus fylkeskommune statistikkbank som igjen har hentet tallene fra Kommunehelsas
statistikkbank (se http://khs.fhi.no/webview/ )
7.4 Psykisk helsetjeneste
Brukere med psykiske symptomer og
lidelser i primærhelsetjenesten
Pr. 1000, standardisert
Figuren viser antall personer i
kontakt med fastlege eller
legevakt. Dersom en person har
vært i kontakt med fastlege eller
legevakt flere ganger i løpet av
kalenderåret med samme
sykdom/ lidelse, telles
vedkommende kun én gang.
Statistikken viser 3 års
gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt
for 3-årsperioder), og gjelder for
perioden 2010- 2012. Tallene
inkluderer begge kjønn i alderen
0 til 74 år.
160
140
120
100
80
60
40
20
0
130,8
123,9
Ski
Ås
142,4
119,7
Frogn
Oppegård
Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se
http://khs.fhi.no/webview/ ), som igjen har hentet tallene fra
Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i
HELFO, Helsedirektoratet.
70
7.5 Fedme voksne
Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2005 for hele landet viser at hver ellevte nordmann i alderen
16 år og eldre har fedme. Denne andelen har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i 2005.
Andel menn på sesjon med overvekt eller
fedme (dvs. KMI = 25(kg/m²)) i prosent av
alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års
glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt
for overlappende 7-årsperioder).
Overvekt og fedme, menn ved sesjon 20032009
30
25,5
25
Ski har en lavere andel (prosent) menn
med KMI over 25 enn landet for øvrig, men
Ski ligger høyere enn Ås og Oppegård.
20
Kroppsmasseindeks gir for de fleste et godt
mål for mengden kroppsfett.
KMI 18.5-25: normalvekt
KMI ≥ 25: overvekt
KMI ≥ 30: fedme
KMI ≥ 35: alvorlig fedme
KMI ≥ 40: svært alvorlig fedme
10
22,9
22,3
19,2
18,7
15
2003-2009
5
0
Kilde: Forsvarets helseregister
7.6 Dødsårsaker
Dødsårsaker 2003 – 2012 Ski, Ås, Frogn og Oppegård.
Begge kjønn, indikator per 100 000.
120
100
80
Ski 2003-2012 Dødsårsaker
60
Ås 2003-2012 Dødsårsaker
Frogn 2003-2012 Dødsårsaker
40
Oppegård 2003-2012 Dødsårsaker
20
0
Hjerte- og
karsykdommer
KOLS
Kreft
Voldsomme
dødsfall
Kilde: Tallene er hentet fra Kommunehelsas statistikkbank (se <http://khs.fhi.no/webview/>; ), som igjen baserer seg på
Dødsårsakregisteret.
71
72