Eksempelsamling: Norske klimaløsninger - bedrifter som
Norske klimaløsninger Bedrifter som viser vei mot lavutslippssamfunnet 2 Innledning Innledning 3 Innhold Klimaløsninger over hele landet 32 STATOIL SNØHVIT I denne eksempelsamlingen presenterer vi en rekke bedrifter som på forskjellig vis bidrar i det grønne skiftet. Bedriftene opererer innen en rekke ulike bransjer, og er lokalisert fra Finnmark i nord til Agder i sør. 15 FINNFJORD 29 58 GDF SUEZ E&P HAREID GROUP 30 23 YARA BIOKRAFT Norske klimaløsninger 44 19 T IZIR TYSSEDAL FJELLSTRAND 20 HYDRO 40 Ansvarlige utgivere: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen i Norge (LO) 62 N ORFOLIER GREENTEC 26 54 AGDER ENERGI SKANSKA 47 P OSTEN / BRING BOREAL TRANSPORT NORGE 8 BORREGAARD 16 NORCEM NORSKE KLIMALØSNINGER 48 H AFSLUND NETT Konsept og design: REDINK www.redink.no Les også 4 LEDER Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen Tekst: Ingunn Solli, Cato Gjertsen og Sissel Fantoft Christoffer Sahl / NHO Illustrasjoner: Børge Bredenbekk / byHands ISBN: 978-82-7511-239-0 (trykt) 978-82-7511-240-6 (elektronisk) 36 PERSPEKTIVER PÅ OLJE- OG GASSV IRKSOMHETEN 66 TALL OG FAKTA Opplag: 1000 Trykk: RK Grafisk NORSKE KLIMALØSNINGER 4 Innledning Innledning 5 Leder Foto: Anne Birgitte Hjelseth «Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen.» K Næringslivet leverer klimaløsninger Norske bedrifter og arbeidstakere har i lang tid jobbet med å utvikle energi effektive, klimavennlige løsninger – lenge før diskusjonen om «et grønt skifte». Vi er verdensledende på CO2-effektiv produksjon av metaller, sement, gjødsel, olje- og gass og bio-produkter. Vi går foran i bruk av utslippsfri elektrisitet i industri, bygg- og transportsektoren. NHO og LO er stolte over å vise frem noen konkrete eksempler på hvordan norsk næringsliv er med på å videreutvikle Norges posisjon for lavutslippssamfunnet. NORSKE KLIMALØSNINGER limadebatten preges tidvis av en viss langsynthet. Fokus rettes mot store radikale endringer som skal skje en gang i fremtiden, i 2020, 2030 eller 2050. I mellomtiden leverer næringslivet løsninger som reduserer utslippene av klimagasser her og nå. Norske bedrifter, med høyt kompetente arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. I det offentlige ordskiftet kan det ofte skapes et inntrykk av at «det grønne skiftet» handler om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. NHO og LO tror ikke på denne tilnærmingen. For oss betyr dette en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og alt det vi skal gjøre i fremtiden. LO og NHO har det siste året samarbeidet tett om energi- og klimaspørsmål. Samarbeidet har styrket oss i troen på at norsk næringsliv og arbeidsliv har spesielt gode forutsetninger for å lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vi har et godt fungerende trepartssamarbeid, vi har et samfunn der tilliten til hverandre og de rundt oss er stor. Vi er et folk med en dugnadskultur som har vist at vi har kommet styrket gjennom omstillinger før. I mars 2015 lanserte LO og NHO et felles innspill til ny norsk klimaforpliktelse frem mot 2030, som vi opplevde ble hørt og tatt hensyn til. I september fulgte vi opp med et felles forslag til lavutslippssatsing kalt «Konkurransekraft i lavutslippssamfunnet – Styrket satsing på teknologiutvikling og markedsstimulering». Her tok vi til orde for et taktskifte i teknologiutvikling og markedsstimulering av nye klimaløsninger. I denne eksempelsamlingen ønsker vi å vise hvordan næringslivet allerede er i gang med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Der det er mulig kombinerer næringslivet allerede klima, næringsutvikling og konkurransekraft, og skaper nye bærekraftige arbeidsplasser. Vi håper disse eksemplene gir inspirasjon til hvordan vi i praksis kan arbeide med å redusere klimagassutslipp og energiforbruk innenfor egen bedrift, hvordan det kan utvikles løsninger til bruk for ulike samfunnsområder, og hvordan norske bedrifter og arbeidstakere kan bidra med løsninger som kan utløse store globale utslippsreduksjoner. Om vi lykkes, ser vi store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping. Da kreves et godt samspill med myndighetene – og en klimapolitikk som innrettes slik at den skaper flere arbeidsplasser enn den koster. Vi trenger djerve politikere som tør og evner å få aksept for å prioritere fremtiden, kloke bedriftsledere som i samarbeid med tillitsvalgte satser og griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling, og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss mot målet. God lesning! Med vennlig hilsen Kristin Skogen Lund Adm. dir. NHO Gerd Kristiansen Leder i LO NORSKE KLIMALØSNINGER 6 7 Industri Foto: Ellen Johanne Jarli GRØNN INDUSTRI Norske industribedrifter er verdensledende i utvikling av ny energieffektiv og klimavennlig teknologi. Takket være utslippsfri vannkraft og infrastruktur for elektrisitet leverer norsk industri kraftforedlede produkter med mindre klimafotavtrykk enn andre land. Vårt gunstige utgangspunkt gjør Norge godt posisjonert for den omstillingen vi skal gjennom mot lavutslippssamfunnet. Økt satsing på teknologiutvikling er nødvendig for å beholde forspranget og styrke Norges posisjon som industrinasjon. Slik kan vi skape flere grønne industriarbeidsplasser i fremtiden. ▶ NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 8 Industri Borregaard Borregaard Industri 9 TATOIL BORREGAARD Alt som lages av olje kan Borregaard lage av tre Borregaard dro forskerne ut av siloene og plasserte dem i samme hus. Ti år senere har omsetningen per ansatt økt fra 1,5 millioner kroner til 4 millioner kroner – på grønnest mulig vis. ▷ foto ELLEN JOHANNE JARLI NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 10 Industri Borregaard Borregaard Industri 11 «I dag skriver rundt 15 prosent av den årlige omsetningen seg fra grønne produkter som er utviklet i løpet av de siste fem årene.» PER A. SØRLIE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR – D et er helt riktig at alt som lages av olje, kan vi lage av biomasse. Det er bare ikke alt som er lønnsomt – i hvert fall ikke ennå, sier administrerende dir ektør Per A. Sørlie. Borregaard er industribedriften med en tradi sjonsrik celluloseproduksjon tilbake til 1889. Over hundre år senere var driften preget av svak lønnsomhet, men spesialisering og effektivisering førte til at Sarpsborgs stolthet overlevde inn på 2000-tallet. Og de siste ti årene har vært en sammenhengende suksesshistorie: I dag bestyrer selskapet verdens mest avanserte bioraffineri og et av verd ens ledende forskningsmiljøer på den fornybare råvaren skogen er. Det utvikles innovative prod ukter og opprettes nye fabrikker, og det er lenge siden fremtiden så lysere ut. Det gylne triangel. Sørlie er veldig klar på hva som er hovedårsaken til suksessen: det tverrfaglige samarbeidet mellom forskning, marked og produksjon. I Borregaard omtales konstella sjonen gjerne – av forståelige grunner – som «det gylne triangel». – For ti år siden gjorde vi tre enkle grep. Vi samlet forskerne som til da hadde jobbet på hvert sitt forretningsområde i én avdeling. Med en sentral avdeling kunne vi allokere ressursene dit behovene og potensialet til enhver tid var størst. I tillegg bestemte vi oss for å la markedet avgjøre hva vi skulle forske på, og satte sammen et InnoNORSKE KLIMALØSNINGER Lignin er ett av produktene Borregaard er verdensledende på. Det brukes som råstoff for tilsetningsstoffer i blant annet betong og bidrar til mindre energibehov og lavere CO²-utslipp. – Lignin er viktig også for blybatteriers evne til å gi start i kaldt vær og for batteriets levetid, sier Dr. Martin Andresen, som har ledet ligninforskningen siden 2011. vation Management Team for hvert forretningsområde, med et tungt innslag av salg og marked. Det siste grepet var å innføre målinger som viser hvor godt teamene treffer markedet med de nye produktene, forteller Sørlie og føyer fornøyd til: – Tiltakene har definitivt gitt resultater: I dag skriver rundt 15 prosent av den årlige omsetningen seg fra grønne produkter som er utviklet i løpet av de siste fem årene. Det lar seg høre i et selskap som ikke legger skjul på ambisjonen om å være best i verden på det de driver med. Teknologi på alle nivåer. Som de fleste norske bedrifter er Borregaard avhengig av høy kompetanse og ledende teknologi for å kunne hamle opp med det høye norske kostnadsnivået og likevel være konkurransedyktige. Ulike arbeidslivs regler gjør for eksempel at skiftordninger koster 50 prosent mer her enn i USA, som er et viktig marked for selskapet. – Gapet utligner vi med teknologi og høy kompe tanse. Produktiviteten vår er så høy at vi kan leve med det norske lønnsnivået, men det forutsetter mye kunnskap gjennom hele organisasjonen. For 15–20 år siden kunne vi plukke folk fra andre bedrifter til en operatørjobb, nå er denne kompetansen spesialisert og av kritisk betydning for oss. I fjor var omsetningen nesten 4 milliarder kroner. Fordelt på antall Borregaard-hoder blir det fire millioner kroner på hver, mot 1,5 millioner kroner for ti år siden. ▷ 1080 Borregaard har 1080 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika. 15 % I dag skriver rundt 15 prosent av den årlige omsetningen seg fra grønne produkter som er utviklet i løpet av de siste fem årene. 4 mrd I fjor var omsetningen nesten 4 milliarder kroner. Fordelt på antall Borregaard-hoder blir det fire millioner kroner på hver, mot 1,5 millioner kroner for ti år siden. Borregaards hovedprodukter er spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol – som alle bidrar til å få ned CO²-utslipp og/eller energiforbruk. NORSKE KLIMALØSNINGER 12 Industri Borregaard Borregaard Industri 13 1 «Produktiviteten vår er så høy at vi kan leve med det norske lønnsnivået, men det forutsetter mye kunnskap gjennom hele organisasjonen.» Operatørene Nottov Grimstvedt og lærling Tone Hagevik på drifts sentralen styrer hver to–tre av Borregaards 20 fabrikker når de er på jobb. Nye effektivi seringer gjør at de snart vil få ansvaret for fem fabrikker hver. PER A. SØRLIE, ADMINIS TRERENDE DIREKTØR 2 3 1 Få råvarer er grønnere enn skogen, men også produksjonen hos Borre gaard blir stadig mer klimavennlig. – Vi brant vår siste tungoljedråpe for to år siden og har byttet til andre energikilder for å skape den prosessvarmen vi trenger. Klimafotavtrykket vårt har gått kraftig ned, fastslår administrerende Per A. Sørlie fornøyd. 2 Senioringeniør Anne Opstad har vært i Borre gaard siden 1998, og har bidratt sterkt til å utvikle det nye produktet Exilva mikrofibrillær cellulose (MFC). – Forskningsmiljøet her er veldig interessant, og det gjør at jeg blir værende, forteller hun. 3 Høsten 2016 skal Borre gaards produksjonsanlegg for Exilva stå ferdig. Prod uktet gjør det mulig å erstatte løsemidler med vann baserte systemer innen alt fra lim til kosmetikk. NORSKE KLIMALØSNINGER ▷ – Det er resultatet av å spesialisere virksomheten og å øke effektiviteten samtidig, fastslår Sørlie. Industritalsmann. En av hans kjepphester, og sannsynligvis en av grunnene til at han stadig blir utnevnt til nye næringspolitiske utvalg, er at han opplever norsk industri som kraftig under vurdert. – Norge er langt fra postindustrielt, slik mange hevder. Størstedelen av industrien har bare flyttet til Nordsjøen, der vi ikke ser stort til den i det daglige. Faktum er likevel at det er industrien som har gjort oss så rike, og hos oss ser vi det veldig tydelig. Borregaard sysselsetter 750 mennesker i Sarpsborg, men skaper over 2000 årsverk hos underleverandører. Til sammen yter alle disse rundt 1,2 milliarder kroner i skatteinntekter til fellesskapet, noe som er nok til å finansiere drøyt 2000 årsverk i skoler, sykehus og så videre. Vår virksomhet sysselsetter altså ikke 750, men nærmere 5000 mennesker. Det sier litt om hvor vondt det vil bli om den norske industrien forsvinner, sier Sørlie. – Med Norges høye kostnadsnivå er vi nødt til å kompensere gjennom høy spesialisering og diversifisering. Som nasjon er vi flinke til å bruke teknologi for å ta ut potensialet her. Samtidig har vi en betydelig kunnskapsbase, ikke minst innen olje- og leverandørindustrien. Det grønne skiftet. Og når den kunnskapen kombineres med produkter som bidrar til å fjerne løsemidler, CO2-utslipp og oljebaserte drivstofftyper, har man usedvanlig tunge argumenter for å selge seg inn som en grønn produsent. Det er ingen ulempe når «det grønne skiftet» er i gang for fullt. – Vår grønne profil er viktig for omdømmet, men det er ikke derfor vi tjener penger. Det vi leverer må yte like godt som det mindre grønne produktet det erstatter. Men når det gjør det, og vi i tillegg kan dokumentere hvor mye bedre hvert enkelt av våre produkter er i CO2-regnskapet, har vi et godt utgangspunkt. Det aller viktigste for oss er likevel at vi tjener penger på produktene, for vi er opptatt av bærekraft på alle nivåer. Om noe ikke er lønnsomt, er det heller ikke bærekraftig, sier Sørlie. – Tar ideene fra markedet. Forskningssjef Kristin Misund er sjef for 83 mennesker og en haug med doktorgrader. Forskerne stortrives med å jobbe tett med markedsavdelingen. ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER Finnfjord Industri 15 Foto: Finnfjord 14 Industri Borregaard «Vi konkluderte til slutt med at vi ville samarbeide om løsninger i stedet for å sette oss på bakbeina. Heldigvis.» ◁ Finnfjord har tre smelteovner som kan produsere 100 000 tonn ferrosilisium i året. KRISTIN MISUND, FORSKNINGSSJEF ▷ – Her begynner du kanskje rett fra å ha jobbet med en doktorgrad der du arbeidet i ditt eget lille mikrokosmos uten at noen brydde seg noe særlig. Så begynner du her og opplever at alle er opptatt av det du gjør fra dag én. Samtidig er det veldig tilfredsstillende å oppleve at de tankene du hadde ved skrivebordet omsettes til et testprodukt i laboratoriet, så til prøveproduksjon før det hele – forhåpentligvis – ender i fullskalaproduksjon, sier Misund. Mikrofibrillær cellulose-produktet Exilva er ett av mange Borregaard-produkter som har gått igjennom denne prosessen de siste årene, fett erstatteren SensiFy et annet. Den første SensiFyfabrikken er nå i oppstartsfasen i USA. Misund har stor glede av samarbeidet i innovasjonsteamet, som består av representanter for markedsavdelingen og for forskningsavdelingen. – Ideer til nye produkter eller nye anvendelsesområder kommer gjerne fra kunder via markedsavdelingen, eventuelt fra forskerne her. Teamet utforsker begrensninger og muligheter i marke det før vi gjerne samarbeider med kunden i utviklingsfasen, sier Misund. – Kunne gått galt mange ganger. Åsmund Dybedahl har vært i Borregaard siden 1972 og hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet siden 1999. Tiden har vært fylt av oppturer, nedturer og mange vanskelige valg. – Det har holdt på å gå gæernt mange ganger, særlig på 80-tallet. Dermed føles den utviklingen vi har vært igjennom de siste ti årene enda mer utrolig, sier Dybedahl. Han har ingen problemer med å innrømme at effektivisering og kostnadskutt har vært tøft å komme igjennom. Siden 2009 er produksjonsstaben redusert med 200 personer, utrolig nok uten at noen er sagt opp. Det største slaget sto da ledelsen ønsket å innføre én felles driftssentral som erstatning for de tidligere 15. – Vi konkluderte til slutt med at vi ville sam arbeide om løsninger i stedet for å sette oss på bakbeina. Heldigvis. Vi ser nå at om vi ikke hadde gjort det, kunne vi like godt ha startet nedtellingen for Borregaard med det samme, sier Dybedahl. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER FAKTA «Kompetanse gir utvilsomt en konkurransefordel.» BORREGAARDS HOVEDPRODUKTER △ Forskningssjef Kristin Misund er sjef for en haug med doktorgrader. – Det er veldig tilfredsstillende å oppleve at det som til å begynne med var skrivebordstanker omsettes til virkelighet og fullskalaproduksjon, sier hun. Spesialcellulose: Tømmerfibrene blir til avans erte spesialcellulosekvaliteter som blant annet brukes i bygg- og oljeindustrien, i matvarer, tabletter, kosmetikk, viskose og kunstsilke. Lignin: Tømmerets bindemidler er råvare for tilsetningsstoffer i alt fra betong og tekstilfarger til keramikk og produkter i landbruk og fiskeri. Borregaard er verdens ledende på ligninbaserte produkter. Vanillin: Lignin er også råvare for aromastoffet vanillin, verdens mest brukte smaks- og aroma stoff. Borregaard er eneste aktør i verden som lager vanillin på tømmer, mens hoveddelen av verdens lignin er basert på petrokjemiske råvarer. △ Hovedtillitsvalgt Åsmund Dybedahl har vært i Borregaard siden 1972 har ingen problemer med å innrømme at effektivisering og kostnadskutt har vært tøft å komme igjennom. – I lys av det føles utviklingen de siste årene enda mer utrolig, sier han. Bioetanol: Produseres gjennom gjæring av sukkerarter i tømmeret og brukes til tekniske formål i farmasøytisk industri, i maling, lakk, bilpleiemidler og som drivstoff blant annet for miljøvennlige busser i Oslo. GEIR-HENNING WINTERVOLL, ADMINISTRERENDE DIREKTØR FINNFJORD Pioner innen energigjenvinning FAKTA Finnfjord kan gjenvinne cirka en tredel av kraften som anlegget bruker årlig. I fjor ga det selskapet en besparelse på 100 millioner kroner. F innfjord er verdens mest energieffektive produsent av ferrosilisium, en svært energikrevende prosess. 100 000 produserte tonn i året krever 1 TWh. For å sette det i perspektiv, produserer Norges vannkraftsystem cirka 130 TWh. – Energi blir en stadig viktigere og mer dyrebar faktor i framtiden. Det er bakgrunnen for at vi investerte, utviklet og tok i bruk et nytt gjenvinningsanlegg i 2012, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll. Pilotanlegget vil på sikt kunne gjenvinne en tredel av kraften som Finnfjord bruker årlig. Det skjer ved at varmen som avgis fra anleggets tre ombygde ovner gjøres om til damp. Denne brukes så til å produsere elektrisk kraft i det som er Norges største industrielle dampturbin, og som kan produsere 340 GWh. – Prosessindustri handler om å bruke kunnskap til å forbedre prosessene. Når vi bruker metall operatører i et smelteverk til å drifte et termisk kraftverk, sier det noe om kompetansen som finnes på alle nivåer i organisasjonen. Totalt er det investert 800 millioner kroner i gjenvinningsanlegget. Ved full utnyttelse, og basert på 2014-kraftpriser, gir det en årlig besparelse på 100 millioner kroner. – Vi har satt sammen mye av teknologien som brukes i anlegget, og drifter anlegget selv. Det skiller oss fra de fleste konkurrentene våre. Kompetanse gir utvilsomt en konkurransefordel. Det ser vi blant annet på lignende gjenvinningsanlegg i Kina, som har lavere gjenvinningsgrad enn oss, sier Wintervoll. Finnfjords satsing på forskning og utvikling stopper ikke der. Bedriften driver også et forsk ningsprosjekt sammen med blant andre Universi tetet i Tromsø, der de ser på muligheten for at alger kan spise alt av Finnfjords CO2-utslipp. Så langt er funnene oppløftende. – I tillegg til at Finnfjord bli mer klimanøytral, så produserer disse algene lipider. Vi utreder nå om dette kan bli et salgbart produkt. Det kan bli svært interessant for oss, sier Geir-Henning Wintervoll. ◁ FINNFJORD AS Hva: Finnfjord er en av Europas største produsenter av ferrosilisium. Ferrosilisium er en forutsetning for produksjon av stål og forskjellige stål produkter. Finnfjord er også en betydelig kraftprodusent, og produserer opp til 340 GWh elektrisk kraft fra sitt energigjenvinningsanlegg. Hvor: Finnsnes i Lenvik kommune Antall ansatte: 130 Omsetning: 800 millioner kroner NORSKE KLIMALØSNINGER 16 Industri Norcem Norcem Industri 17 ◁ Norcem jobber på flere fronter for å redusere sine CO²-utslipp. – Vi har blant annet testet fire ulike teknologier for CO²-fangst, med sikte på å bygge verdens første fangstanlegg for sementindustrien, forteller Per Brevik. NORCEM Klimaversting med nullvisjon «Klimatiltak er absolutt ikke noe nytt i vårt selskap – tvert imot.» Sementindustrien regnes av mange som en klimaversting, og står for om lag fem prosent av verdens samlede utslipp av CO2. I Brevik forsøker man nå å produsere sement på en måte som ifølge lærebøkene ikke burde være mulig. PER BREVIK, DIREKTØR FOR BÆREKRAFT I HEIDELBERGC EMENT NORTHERN EUROPE foto ELLEN JOHANNE JARLI – V år visjon er at betongproduktene våre i 2030 skal være CO2-nøytrale, sett over sin levetid. Derfor jobber vi med alt fra energieffektivisering og alternativt brensel til nye sementtyper og CO2-fangst, forteller Per Brevik, direktør for bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe. Omtrent samtidig som fullskala CO2-fangst ble lagt på is på Mongstad i 2013, satte Norcem i gang med testing av CO2fangst i ved sin sementfabrikk i Grenland. Testprogrammet varer fram til 2017, og resultatene så langt er svært lovende. Mer om det senere. Ambisiøse mål. På verdensbasis bidrar sementindustrien med store klimagassutslipp. Det skyldes spesielt to forhold: Når kalkstein knuses og varmes opp på veien til å bli sement, frigjøres store mengder CO2. I tillegg er kull mye brukt som brensel i sementproduksjon rundt om i verden. Siden så mye av utslippene kommer fra spalt ingen av selve råmaterialene (kalkstein), mente man inntil for få år siden at dette var utslipp vår sementavhengige verden bare måtte leve med. Nå leder Norcem an i utviklingen mot en mer bære kraftig industri på en måte som stadig knuser vedtatte «sannheter». Norcem er en del av tyske HeidelbergCement Group, som er en global markedsleder og stor aktør innen sement og betong. Gruppen er en av verdens største produsenter av byggematerialer, med mer enn 45 000 ansatte verden over. Selskapet jobber innenfor fem ulike områder for å NORSKE KLIMALØSNINGER 2030 Norcems visjon er at betong produktene deres i 2030 skal være CO²-nøytrale, sett over sin levetid. 75 % Norcem har et mål om å nå 75 prosent alternativt brensel i løpet av en femårsperiode. I dag er andelen over 60 prosent, en stor del av dette er biobrensel. ⅔ Om lag to tredeler av Norcems CO²-avtrykk skyldes spaltingen av kalkstein i produksjonsprosessen. nå den ambisiøse visjonen om null utslipp i løpet av betongproduktets levetid. – Ambisiøst, men absolutt mulig, sier Per Brevik. Enorme besparelser. Energieffektivisering er et opplagt fokusområde. – Vi har nok allerede hentet ut de største gev instene med hensyn til energieffektivisering, nå handler mest om å drive små forbedringer, hele tiden. Det andre området handler om å erstatte mest mulig av det fossile brenselet med alternative, avfallsbaserte energikilder. Her har Norcem vært en pioner. – Klimatiltak er absolutt ikke noe nytt i vårt selskap – tvert imot. Vi startet allerede tidlig på 90-tallet med å legge planer for hvordan vi kunne erstatte kull med avfallsbasert brensel. Vi har satt oss et mål om å nå 75 prosent alternativt brensel i løpet av en femårsperiode, sier Brevik. I dag er andelen over 60 prosent, en stor del av dette er biobrensel. Overgangen fra kull til alternativt brensel sparer utslipp av formidable 150–200 000 tonn CO2 årlig. – Vi utnytter betydelige avfallsvolumer hvert år, som ellers ville gått til deponi. Faktisk tilsvarer mottaket det volumet som Oslo og Bærum samlet deponerer i løpet av et år. Jeg tviler sterkt på at det finnes andre land der en sementfabrikk er en så sentral del av den nasjonale løsningen for håndtering av organisk avfall, slik Norcem er, sier Brevik. ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER 18 Industri Norcem Tizir Tyssedal Industri 19 TIZIR TYSSEDAL Varsler revolusjon i Tyssedal ▷ Nye sementtyper. Om lag to tredeler av Norcems CO2-avtrykk skyldes spaltingen av kalkstein i produksjonsprosessen. Derfor jobbes det også med å utvikle nye sementtyper der noe av kalksteinen erstattes med andre materialer; i første rekke flygeaske. – Flygeaske er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk. Dermed reduserer man også mengd en avfall som går til landfyllinger, sier Brevik. Sist, men ikke minst, ligger noe av svaret i produ ktet selv. Betongkonstruksjoner suger nemlig opp CO2 fra lufta rundt, i en kjemisk prosess som kalles karbonatisering. Avhengig av bruk blir 15–20 prosent av utslippene fra produksjonen tatt opp igjen i løpet av betongens levetid – aller mest dersom betongen knuses når betongkonstruksjonen rives. – Vi mener derfor det er viktig å se på hele «Vi mener det er viktig å se på hele kretsløpet i produktenes levetid, ikke bare på produksjonsprosessen, når klimaregnskapet skal gjøres opp.» PER BREVIK, DIREKTØR FOR BÆREKRAFT I HEIDELBERGC EMENT NORTHERN EUROPE NORSKE KLIMALØSNINGER kretsløpet i produktenes levetid, ikke bare på produksjonsprosessen, når klimaregnskapet skal gjøres opp. Norcems månelanding. Men tilbake til CO2fangsten, det mest ambisiøse klimaprosjektet Norcem har satt i gang. – Vi kan gjøre mye for å redusere CO2-utslippene, men det vil alltid være en bit igjen. I dette bildet kommer testsenteret for CO2-fangst inn, forklarer Brevik. Bedriften har nå testet fire ulike teknologier for fangst av CO2, inkludert Aker Solutions aminteknologi, som også ble testet på Mongstad. Prosjektet har en kostnadsramme på 93 millioner kroner. Staten, gjennom Gassnova, dekker 75 prosent, mens Norcem har bidratt med 25 millioner kroner. Ingen kan beskylde Norcem for mangel på engasjement. – Men hvis vi skal bygge verdens første fangstanlegg for sementindustrien, er vi avhengige av offentlig finansiering, sier direktøren, som gir myndighetene en del av æren for at Norge er langt framme på området. – Stor ære til de norske politikerne som ønsket at Norge skulle ta en ledende rolle innen CO2-fangst. Det ble brukt mye penger på Mongstad, og det er en av årsakene til at forskningen er langt fremme. Vi er et lite land der det er nært samarbeid og kontakt mellom industri, myndigheter og forsk ningsmiljøer, selv om alle forstår hvilken rolle de er satt til å fylle. Det norske byråkratiet er en god støtte for næringslivet, og det er en viktig konkurransefordel. ◁ FAKTA NORCEM ▷ Norcem er en del av tyske HeidelbergCement Group, som er en global markedsleder og storaktør innen sement og betong. ▷ Selskapet har to sementfabrikker og 325 ansatte i Norge. ▷ Norcem har som ambisjon å bygge verdens første anlegg for CO2-fangst på en sementfabrikk. ▷ Fabrikken i Brevik har så langt testet fire ulike teknologier, med svært lovende resultat. ▷ Norcem omsatte i 2014 for 1 495 MNOK. T izir driver et smelteverk i Tyssedal som produserer titandioksidkonsentrat og høyrent råjern fra ilmenittmalm. Titandioksid er en viktig bestanddel i maling og plast, og finnes også i produkter som solkrem og fiskepudding. Foto: Tizir Tyssedal Tizir Tyssedal jobber med et helt spesielt pilotprosjekt for å redusere energibruk og CO²-utslipp. Tizir kan lede an i en klimarevolusjon. – Hvis vi skal bygge verdens første fangstanlegg for sementindustrien, er vi avhengige av offentlig finansiering, sier Per Brevik. vTizir Tyssedal er i ferd med å utvikle en helt ny ovnsteknologi som gir reduserte utslipp og langt lavere energiforbruk. – Resultatene er mildt sagt oppsiktsvekkende, sier adm.dir. Harald Grande. terende anlegg. Oppgraderingen vil gi Tizir en besparelse på 22 GWh årlig, mens C02-utslippene fra produksjon vil kuttes med 23 000 tonn. Det tilsvarer utslippet fra 15 000 personbiler per år. Enova har gått inn i prosjektet med 122 millioner kroner. Grande sier tilsagnet har vært viktig for at prosjektet skal kunne skride frem. – Investeringene som gjøres nå er ikke for neste år eller for fem år frem i tid. Vi skaper morgen dagens teknologi, for å være konkurransedyktige også om 20 år. Tizir produserer 99 prosent for eksportmarkedet. Hvis trenden med en stadig grønnere lovregulering av industrien vedvarer internasjonalt, vil det selvsagt bidra til å styrke vår konkurranseposisjon. Mange positive effekter. Administrerende dir ektør Harald Grande forteller at selskapet startet en prosess i 2007, med mål om å utvikle egen ovnsteknologi, for å styrke selskapets konkurransekraft. – I prosjektet erstattes den roterende ovnen i forreduksjonen med en såkalt fluidisert prosess, ved å bruke hydrogen i stedet for kull som reduksjonsmiddel. Dette har aldri vært gjort i ilmenitt tidligere. Mens dagens prosess foregår ved 1100 – En klimarevolusjon. De ansatte ved smeltegrader celsius og tar i overkant av åtte timer, vil verket er veldig positive til satsingen. Hoved den foreslåtte prosessen foregå ved 800 grader tillitsvalgt Ørjan Anderson forteller om god og ta 30 minutter. Resultatene er mildt sagt opp- informasjonsflyt, selv om omstendighetene har vært utfordrende. siktsvekkende, sier Grande. – Vi opererer i en tøff og konkurranseutsatt branHan lister opp alle fordelene med den nye sje. Det krever et visst hemmelighold. Det har til teknologien. Disse inkluderer økt produksjon tider vært utfordrende, sett i lys av informasjonsog reduserte CO2-utslipp, lavere energiforbruk og reduserte driftskostnader. plikten min som de ansattes representant i styret. – Pilotprosjektet utvikles ved siden av eksister Likevel mener jeg at vi har funnet en god balansegang, sier Andersson, som også tror teknologien ende anlegg. Planen er at det skal tas i bruk i full vil kunne føre til nyansettelser ved smelteverket. skala i 2019. Da vil Tizir kunne få en besparelse – Til syvende og sist er det markedet som avgjør på 900 GWh årlig, mens C02-utslippene fra prod i hvilken grad investeringene vil vise seg som uksjonen vil kuttes med 480 000 tonn. Dette lønnsomme. Blant de ansatte er det likevel mye tilsvarer en utslippsreduksjon på 90 prosent. fremtidsoptimisme, og en stor grad av takknemTizirs eiere investerer allerede i 2015 cirka 500 millioner kroner i å oppgradere og utvide eksis- lighet for å ha eiere som er villige til å satse. ◁ FAKTA TIZIR TYSSEDAL Hva: Selskapet Tizir Limited er eid 50/50 av franske Eramet og Mineral Deposits of Australia. Produktene fra Tizir finner man igjen i blant annet vindturbiner, maling, tannkrem, plast, solkrem og fiskepudding. Selskapet er i gang med et pilotprosjekt, der hydrogen erstatter kull i en viktig del produksjonen. Omleggingen kan gi en C02-reduksjon på 90 prosent og energireduksjon på 40 prosent. Hvor: Tettstedet Tyssedal ligger i Odda kommune i Hordaland. Antall ansatte: 180 Omsetning: 950 millioner kroner i 2014 NORSKE KLIMALØSNINGER 20 Industri Hydro Hydro Industri 21 ▷ – Vi har et mål om å være karbonnøytrale innen 2020, sier Hilde Merete Aasheim, leder for forretningsområdet Primærmetall i Hydro. HYDRO Ser frem til 100 nye år Fra 2017 kan verdens «grønneste» metall bli produsert på Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy. Pilotanlegget er den største fastlands investeringen utenom olje- og gassnæringen på ti år i Norge. foto ELLEN JOHANNE JARLI / HYDRO H ydro har fattet en formell investeringsbeslutning om å utvikle et fullskala pilotanlegg på Karmøy for å verifisere verdens mest energi- og klimavennlige aluminiumsproduksjon. Den ende lige beslutningen om å bygge anlegget blir tatt i begynnelsen av 2016. – I mange år er det oljenæringen som i stor grad har stått for de store investeringene i Norge, derfor er det flott at det nå er vilje til å investere i et så stort landbasert prosjekt. Pilotanlegget på Karmøy er beregnet å koste 3,9 milliarder kroner, inkludert støtte fra Enova på 1,5 milliarder kroner, forteller Hilde Merete Aasheim, som er leder for forretningsområdet Primærmetall i Hydro, og også sitter i konsernledelsen. Hydro startet sin første aluminiumsproduksjon i Høyanger i 1917. – Nå ser vi fremover til nye 100 år i Norge. Verden trenger aluminium, det er det metallet som øker mest i bruk. Våre analyser tilsier at verden vil trenge mellom 25 og 40 prosent mer aluminium i 2020 enn i dag, sier Aasheim. Verdens minste fotavtrykk. Forskere ved Hydros teknologisentre i Årdal, Porsgrunn og NORSKE KLIMALØSNINGER 75 % 75 prosent av all aluminium som er produsert er faktisk fortsatt i bruk. 3,9 mrd Pilotanlegget på Karmøy er beregnet å koste 3,9 milliarder kroner, inkludert støtte fra Enova på 1,5 milliarder kroner. Neuss i Tyskland har utviklet neste generasjons elektrolyseteknologi, som kan redusere energiforbruk og utslipp fra aluminiumsindustrien. – For å få testet ut teknologien og gjort den klar til senere industriell bruk, er vi helt avhengige av et fullskala pilotanlegg. Anlegget på Karmøy vil få 60 ovner som vil produsere 75 000 tonn alumin ium årlig. Den nye teknologien gjør at anlegget vil redusere energiforbruket med 15 prosent per kilo aluminium i forhold til verdensgjennom snittet, og ha det minste CO2-fotavtrykket i verd en, sier Aasheim. 48 av de 60 ovnene skal brukes til å verifisere den nye teknologien, mens 12 ovner får enda høyere mål for så vel kraftforbruk som CO2-fotavtrykk. Ambisiøst klimamål. Med sin rike tilgang på vannkraft er Norge i en unik posisjon når det gjelder kraftkrevende industri. – Norge har ligget helt i front i aluminiumsindustrien i 100 år, og med denne nye teknologien vil vi vise verden at vi vil være verdens mest energi- og klimaeffektive produsent av aluminium. Den korte avstanden mellom ingeniørene, som utv ikler teknologien, og operatørene, som bruker den i praksis, er helt spesielt for Norge. ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER 22 Industri Hydro Yara Industri 23 YARA Verden etterspør stadig mer aluminium. Hydros mål er å produsere så klimavennlig som mulig. Har halvert utslippene Yaras egenutviklede katalysatorteknologi har bidratt til å halvere selskapets klimagassutslipp i løpet av det siste tiåret. Teknologien tilbys gjødselprodusenter over hele verden. foto YARA M 2020 Hydro har som mål at selskapet skal være karbonnøytralt innen 2020. 75 000 ▽ Yaras egenutviklede katalysator består av små pellets som bryter ned lystgass til nitrogen og oksygen. Anlegget på Karmøy vil få 60 ovner som vil produsere 75 000 tonn aluminium årlig. ▷ I Hydro jobber alle på samme lag, kompetanse blir delt og erfaring omsatt til å produsere et produ kt som verden etterspør i stadig større grad, sier Aasheim. Aluminium brukes for eksempel i produkter som mobiltelefoner og datamaskiner, og også i økende grad i bygninger og biler. – Det gjør at bilene blir lettere og dermed bruker mindre drivstoff. Hydro har satt et ambisiøst klimamål om at vi skal være karbonnøytrale innen 2020. Det dreier seg om å få ned våre egne utslipp så mye som mulig, samtidig som produktene vi leverer gjør det mulig for kundene våre å redusere sine CO2-fottavtrykk. I tillegg satser vi på anlegg i Europa og USA som tar imot og resirkulerer alum inium. Det fantastiske med aluminium er jo at det med bare fem prosent energi kan smeltes om til et nytt produkt. 75 prosent av all aluminium som er produsert er faktisk fortsatt i bruk, sier Aasheim, og forteller at det grønne skiftet for alvor har satt sitt preg også på aluminiumsbransjen. – Det er interessant at miljøagendaen og businessagendaen nå er ett. Man ser at det er forretningsmessig klokt å utvikle en levedyktig industri. Våre kunder blir mer og mer opptatt av CO2-fotavtrykk og kraftkilder, og målet om karbonnøytralitet er med på å drive alle beslutninger som tas i Hydro, sier hun. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER «Våre analyser tilsier at verden vil trenge mellom 25 og 40 prosent mer aluminium i 2020 enn i dag.» HILDE MERETE AASHEIM, LEDER FOR PRIMÆRMETALL, HYDRO ineralgjødsel som inneholder ammoniumn itrat blir laget av ammoniakk og salpetersyre. Når salpetersyre produseres, dannes lystgass. Dette er en klimaversting, med 296 ganger større klimaeffekt enn CO2. – Derfor har vi utviklet og implementert en ny renseteknologi som reduserer utslippene av lystgass fra salpetersyrefabrikker med opptil 90 prosent. EU har definert vår teknologi som beste tilgjengelige teknologi for reduksjon av klimagassutslipp fra salpetersyrefabrikker, forteller direktør bærekraft og samfunnsansvar i Yara, Bernhard Stormyr. Yara har investert om lag 200 millioner kroner i utviklingen av katalysatorteknologien over en tiårsperiode. – Katalysatoren består av små pellets laget av kobolt og ceriumoksid, som bryter ned om lag 90 prosent av lystgassen til nitrogen og oksygen. Siden katalysatoren ble tatt i bruk ved Yaras fabrikker i 2007, har den bidratt til å halvere selskapets klimagassutslipp. Den spiller en avgjørende rolle i Yaras argumentasjon for et mer klimavennlig jordbruk, sier Stormyr. Katalysatoren tilbys gjødselprodusenter verden over, og kan redusere klimagassutslippene fra mineralgjødselproduksjonen enormt hvis mange nok tar den i bruk. – Hvis alle mineralgjødselprodusenter benytter seg av denne teknologien er reduksjonspotensialet 100 millioner tonn CO2-ekvivalenter, sier Stormyr. ◁ Direktør bærekraft og samfunns ansvar i Yara, Bernhard Stormyr. FAKTA FAKTA YARA HYDRO ▷ Produsent og global leverandør av aluminium. ▷ Grunnlagt i 1905 av Sam Eyde. ▷ Anlegget i Høyanger ble opp rettet i 1915, startet aluminiumproduksjon i 1917, og er fortsatt i drift. ▷ I dag ligger det største alu miniumsverket i Sunndal – det er også det største i Europa. ▷ I Norge har Hydro også produksjonsanlegg i Årdal, Husnes, Karmøy, Holmestrand og Vigeland. I tillegg, store metallverk i Tyskland, Slovakia, Canada, Brasil, Qatar og Australia ▷ Selskapet har aktiviteter i 50 land og 13 000 ansatte, herav 3400 i Norge. ▷ Yara International ASA er et internasjonalt selskap med plantenæring og industriløsninger som kjernevirksomhet. ▷ Yara var tidligere en del av Norsk Hydro, men ble børsnotert som eget selskap i 2004. ▷ Som verdens største gjødselprodusent bidrar Yara til økt produksjon av mat og fornybar energi til en voksende befolkning. ▷ Yaras produkter brukes også til å rense luft og fjerne giftig gass. ▷ Selskapet har sitt hoved kontor i Norge med mer enn 12 000 ansatte og virksomhet i mer enn 50 land. ▷ Yara omsatte i 2014 for NOK 95,3 milliarder. ▷ Omsetning i 2014 på NOK 78 milliarder. NORSKE KLIMALØSNINGER 24 25 Energi Foto: Bård Løken / Samfoto DET NORSKE ARVESØLVET Norge er en energistormakt i internasjonal sammenheng. Vi er verdens sjette største vannkraftprodusent, tredje største gass eksportør og tolvte største oljeeksportør. Nitti prosent av våre energiprodukter fra olje, gass og energiintensiv industri eksporteres til utlandet. Vi har lave utslipp per produsert enhet innen fossil energi, og videre potensial på sokkelen. Samtidig har vi store uutnyttede ressurser innen bio, vann, vind og bølger, som kan gi betydelige bidrag i omstillingen mot lavutslippssamfunnet. Potensialet for økt energiproduksjon er stort både innen fornybar og olje og gass. Utvikling og bruk av ny teknologi er en forutsetning for å opprettholde Norges posisjon som energi stormakt inn i fremtiden. ▶ NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 26 Energi Agder Energi Agder Energi Energi 27 AGDER ENERGI Flytende gullreserve Agder Energi er blant Norges største kraftprodusenter, og har som visjon å være et ledende konsern innen fornybar energi. – Det er ikke et spørsmål om når det grønne skiftet kommer, vi er midt inne i det, sier konsernsjef Tom Nysted. foto ANDERS MARTINSEN / KJELL INGE SØREIDE A gder Energi ble etablert i 2000 og er eid av 30 sørlandskommuner og Statkraft. – Den omstillingen som foregår i energibransjen nå har mange likhetstrekk med den endringen som telebransjen og mediebransjen har vært gjennom før oss. Mange har en forventning om at de gode tidene vil komme tilbake, men jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror at de som klarer å omstille seg til den grønne skiftet og ny teknologi, vil bli vinnerne i fremtidens energimarked, sier Tom Nysted. Ny teknologi har ført til at solkraft og vindkraft, både til lands og til havs, har blitt svært konkurransedyktige fornybare kraftkilder i løpet av få år. – Dette er de store vinnerne, og den nye teknologien gjør at disse kraftkildene vil angripe energisektoren ganske offensivt fremover. Enten velger man å være åpen for slike endringer, eller så kjemper man for at det bestående skal bestå. I Agder Energi har vi valgt å ta endringene som en utfordring, sier han. Agder Energi ligger i Kristiansand, med kort vei til kontinentet og god tilgang på vannmagasiner. NORSKE KLIMALØSNINGER Spennende utvikling. Agder Energi eier 36 vannkraftverk og er deleier i 12 andre. – Vi har hatt flere store utbyggingsprosjekter de siste årene og har enda flere underveis. Dette er helt i tråd med det grønne skiftet. I Norge har vi enorme vannmagasiner som i praksis er store batterier, så her gjelder det å følge med i timen – vannkraft er jo et perpetuum mobile og vil fortsette å være det i fremtiden, sier Nysted. Ny batteriteknologi gjør at sol- og vindkraft i stadig økende grad vil utfordre energiløsninger som olje, kull og kjernekraft. – Dette er noe vi må ta veldig på alvor. Norge er vant til å tjene store penger på olje og gass, men vi er nødt til å omstille oss og tenke nytt, og her ligger det store muligheter innen vannkraft, mener Nysted. Det er bakgrunnen for at Agder Energi har vært en pådriver for utbyggingen av nye mellomlandsforbindelser mellom Norge og Europa. – Vi var fødselshjelpere særlig for mellomlandsforbindelsen til Tyskland, som skal åpne i 2018, og jobbet også aktivt for kabelen til England, som åpner i 2020. Kableprosjektet til Tyskland, tidligere kalt NorGer, kjøpte Statnett av oss og driver videre, forteller Nysted. I siste del av den rød-grønne regjeringens periode ble det lovfestet at Statnett har monopol på utvikling av utenlandskabler. – Den sittende regjeringen sier i sin regjeringserklæring at de vil gå inn for å endre denne lovgivingen, noe som vil bane veien for prosjektet Northconnect, som vi er medeiere i. Vi er inne i en meget spennende utvikling, sier Nysted. «I Norge har vi enorme vann-maga siner som i praksis er store batterier» TOM NYSTED, KONSERNSJEF I AGDER ENERGI Sikre kraftleveranser. Northconnect er et selskap eid av Agder Energi, E-CO, Lyse og Vattenfall, og disse ønsker å bygge en likestrømsforbindelse mellom Norge og Skottland. Prosjektet er definert som et prioritert energiinfrastrukturprosjekt av EU. – Disse mellomlandsforbindelsene er blant EUs mest samfunnsnyttige prosjekter innen energisektoren. I Norge har vi enorme energireserver i vannmagasinene våre, men samtidig er samfunnet som helhet, og ikke minst norsk industri, helt avhengig av sikre energileveranser også i tørre år, sier Nysted. Mellomlandsforbindelsene gjør det mulig å knytte de europeiske energimarkedene sammen. – Når det blåser og er sol i Europa, blir det produsert mye overskuddsenergi der til lave priser, slik at kraften kan flyte til Norge når vi har ressursknapphet her. Og i motsatt fall, når det ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER 28 Energi Agder Energi GDF SUEZ E&P Energi 29 ◁ Agder Energi har satt i gang en rekke tiltak som skal redusere konsernets egne klimautslipp. – Vi har blant annet kuttet ut rødt kjøtt i kantina, sier konsernsjef Tom Nysted. «Det grønne skiftet vil kunne føre til verdiskaping og arbeidsplasser.» EIERANDEL: GDF SUEZ E&P 54,5 % 30 agderkommuner Nye rekorder til havs TOM NYSTED, KONSERNSJEF I AGDER ENERGI Elektrifiseringen av Gjøa-plattformen reduserer Norges årlige CO²-utslipp betraktelig, og har gitt operatør GDF SUEZ E&P en rekke nye verdensrekorder. 45,5 % Statkraft ▷ er lite sol og vind på Kontinentet og dermed et kraftunderskudd, har vi muligheter til å få bedre priser for vår vannkraft, sier Nysted. Agder Energis beliggenhet på sørlandskysten er glimrende med tanke på kraftforbindelser til Europa. – Vi er i en veldig heldig situasjon siden vi er lokalisert på «Gullkysten», det er kort vei til Kontinentet og vi har god tilgang på vannmagasiner. I tillegg har vi gode eiere i agderkommunene og Statkraft, som lar oss få lov til å være fremtidsrettede. Dette gjør at vi er i en god situasjon i europeisk sammenheng, hvor behovet for fornybar kraft er stort, sier Nysted. Reduserer egne utslipp. I tillegg til å jobbe for økt produksjon av fornybar energi har Agder Energi også iverksatt tiltak for å redusere konsernets egne klimautslipp med 30 prosent i løpet av 2015. – Vi har blant annet helt kuttet ut rødt kjøtt i kantina vår. Det er fremdeles enkelte som har roastbiff i matpakkene sine, men da inviterer jeg dem til å spise lunsj med meg, sier Nysted. Agder Energi har også investert i en elbliflåte som er tilgjengelig for de ansatte. – Vi har også redusert antall flyreiser betydelig, ved for eksempel å erstatte fysiske møter med telefonkonferanser. I tillegg har vi en rekke effektiviseringsprosjekter hvor vi bruker ny teknologi for å redusere klimautslipp. Vi har blant annet kuttet ut alt papir i våre innkjøpsrutiner, og vi samarbeider med Universitetet i Agder i NORSKE KLIMALØSNINGER et prosjekt som ser på hvordan rekkevidden til droner kan økes. Vi bruker droner til å fly over våre vannkraftverk slik at vi kan analysere hvilke tiltak som er nødvendige der, sier Nysted, som tror at det grønne skiftet byr på store muligheter for norsk næringsliv. – Motstanden mot endring er ofte stor, men norsk næringsliv har alle de grunnleggende forutsetningene for å kunne tilpasse sine forretningsmodeller til det grønne skiftet. Klarer de det, vil det grønne skiftet kunne føre til verdiskaping og arbeidsplasser. Men det gjelder å være våken i timen – vil du være med så heng på! sier Tom Nysted. Hovedtillitsvalgt i Agder Energi, Johan Ekeland i EL & IT Forbundet i Agder er enig med Tom Nysted i at vi allerede er godt inne i det grønne skiftet. – Det er flott at vi har en konsernsjef som er fremoverlent og har fokus på hva vi kan gjøre, også innad i bedriften. Vi støtter konsernledelsen målsetting om å kutte bedriftens klimautslipp, blant annet gjennom redusert bruk av bil og fly og rødt kjøtt. Vi opplever at vi har en god dialog med ledelsen, og at vi blir lyttet til, sier han, og understreker at det er viktig med forståelse for et større perspektiv. – Derfor mener vi at mellomlandsforbindelsen Northconnect vil være en styrke – hvis ikke vil vannkraften vi produserer bli innelåst i Norge. Det er viktig at vi får gode muligheter til å selge vannkraften vår, det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser, sier han. ◁ «Vi opplever at vi har en god dialog med ledelsen, og at vi blir lyttet til.» 7,9 TW Agder Energi er blant Norges største kraftprodusenter med en årlig gjennomsnitts produksjon på 7,9 TW. HOVEDTILLITSVALGT JOHAN EKELAND FAKTA 30 % Agder Energi har iverksatt tiltak for å redusere konsernets egne klimautslipp med 30 prosent i løpet av 2015. AGDER ENERGI ▷ Etablert i 2000. ▷ Hovedkontoret ligger i Kristiansand. ▷ Eier 36 kraftverk og er deleier av 12 kraftverk. ▷ 1200 ansatte i konsernet og datterselskapene. 1200 Det er 1200 ansatte i konsernet og datterselskapene. foto JAN INGE HAGA G jøa er en flytende plattform på norsk sokkel, 66 kilometer sørvest for Florø og ti mil fra Mongstad. Det som skiller Gjøa fra mange andre plattformer, er at kraften som brukes til produksjon, kommer fra land. Nærmere bestemt i form av vekselstrøm gjennom en kabel på havbunnen. – Elektrifisering av plattformer er ikke noe nytt. Gjøa-kabelen er likevel nybrottsarbeid på en rekke områder. Når det gjelder lengde, volt og kapasitet satte Gjøa verdensrekorder. I tillegg er dette den første flytende plattformen som forsynes med strøm fra land, sier Hilde Ådland, Head of Operations i GDF SUEZ E&P. Elektrifiseringen av Gjøa er et viktig ledd i arbeidet med å redusere Norges samlede CO2-utslipp. Strømkabelen gjør at atmosfæren spares for cirka 200 000 tonn CO2, som hadde vært resultatet hvis man hadde brukt gassturbiner – den tradisjonelle kraftkilden på plattformer. – 200 000 tonn CO2 tilsvarer eksosen fra 100 000 biler i løpet av et år. Stiller man disse etter hverandre, strekker bilkøen seg fra Stavanger til Oslo. Vi er glade for å bidra til en teknologisk utvikling som gjør oljebransjen og Norge grønnere, sier Ådland. Strømkabelen har hatt høy oppetid siden oppstarten i 2010. Inntil januar 2015 hadde plattformen kun hatt noen veldig korte strømbrudd i forbindelse med tordenvær på land. – Under stormen Nina i januar 2015 var strømmen borte i 20 timer. Backupsystemene om bord gjør at besetningen har nok strøm til matlaging og oppvarming ved slike hendelser, men det er ikke mulig å drive produksjon uten strøm fra land. Kabelen er designet for en levetid på 30 år. Ådland sier at selskapet kontinuerlig jobber med å forbedre beredskapen, hvis uhellet skulle være ute. – Sannsynligheten for en skade på kabelen er minimal. Men skulle det skje, har vi utarbeidet en rekke scenarioer, slik at vi raskt kan gjenopprette strømtilførselen til plattformen. ◁ – Gjøa-kabelen er nybrottsarbeid, sier Hilde Ådland. FAKTA GDF SUEZ E&P NORGE Hva: GDF SUEZ E&P Norge er en del av ENGIE-gruppen og operatør for Gjøa-feltet. Etablert i 2001. Driver leting og utvikling av nye prosjekter på norsk sokkel. Hvor: Sandnes Ansatte: Ca. 280 Omsetning: 11,5 milliarder kroner i 2014 NORSKE KLIMALØSNINGER 30 Energi Biokraft Biokraft Energi 31 BIOKRAFT Verdifullt avfall Biokraft AS har ambisjoner om å bli Skandinavias ledende leverandør av biodrivstoff. foto THOR NIELSEN / BIOKRAFT I 2016 står Nord-Europas største fabrikk anlegg for biogassdrivstoff ferdig på Skogn i Nord-Trøndelag. I første omgang er det industriavfall som skal omdannes til drivstoff, men på sikt satser Biokraft også på å omdanne skog og skogsavfall. – Miljøkrisen på kloden må løses. Utslippene må ned, samtidig som verden trenger mer energi. Biodrivstoff til transportsektoren er et viktig bidrag for å få til dette, sier administrerende direktør i Biokraft AS Håvard Wollan. Transportsektoren står for om lag en tredjedel av de norske utslippene av klimagasser, og øker for hvert år. Startskuddet for byggingen av fabrikken på Skogn gikk i august 2015, og prosjektet har fått støtte fra ENOVA. Prosjektet er utviklet i sam arbeid med Norske Skog AS. – Biogassfabrikken er en viktig milepæl i arbeidet med å finne gode miljø- og klimaløsninger. Omdanning av restråstoff og avfallsressurser til biogass drivstoff er en optimal kombinasjon av god avfallshåndtering og produksjon av fornybar energi, sier Wollan. Utslippene må ned, samtidig som verden trenger mer energi. Biodrivstoff til transportsektoren er et viktig bidrag. HÅVARD WOLLAN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I BIOKRAFT AS NORSKE KLIMALØSNINGER Redusert CO2-utslipp. Biogassfabrikken vil i første byggetrinn produsere fornybart drivstoff tilsvarende energiinnhold 250 GWh per år. Det tilsvarer 25 millioner liter autodiesel. Slik vil Biokraft bidra til en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 60 000 tonn CO2-ekvivalenter. Biokraft har inngått en tiårsavtale med AGA om kjøp av biogassen fra første byggetrinn på Skogn. – Vi håper å gjennomføre de første leveransene av flytende biogassdrivstoff allerede i 2016, men det blir i så fall ikke før mot slutten av året. I løpet av 2017 vil vi være oppe i full kapasitet, sier Wollan. Byggingen av fabrikken er godt forberedt, og blant annet har pilotforsøk over flere år verifisert den biologiske produksjonsprosessen. – Selve anlegget leveres av erfarne aktører med lang erfaring og kompetanse fra blant annet oljeog gassektoren, sier han. Ren energi. Fabrikken blir stor, og første bygge trinn er dimensjonert slik at produksjonen kan dobles med få grep. Første byggetrinn med kapasitetsutvidelse innebærer en dobling av biogassproduksjonen i Norge. – Det er en god start, men det er så mye mer som er mulig. Dersom man utnytter det tilgjeng elige avfallet fra norsk industri og norske husholdninger, så kan dagens biogassproduksjon mangedobles. Vi ønsker også å være med på det neste store spranget. Da skal norsk skog og skogsavfall samt råstoff basert på marine energivekster som makroalger, konverteres til fornybart biodrivstoff. Potensialet anslås til å være opp mot halvparten av det totale drivstoffbehovet i Norge i dag. Det vil i så fall gi svært store klimagevinster, sier Wollan. – Gjennom å produsere biogass i stor skala skaper vi arbeidsplasser og lokal vekst. Gjennom ren industri skaper vi ren energi. Vi forener næringslivets krav til lønnsomhet med verdens behov for rent drivstoff, legger han til. ◁ FAKTA BIOKRAFT AS ▷ Biokraft AS ble etablert i 2009, datterselskapet Biokraft Marin AS ble etablert i 2010. ▷ Biokrafts første fabrikk anlegg ble realisert i regi av Biokraft Marin AS i 2011. ▷ Biokraft Marin ble solgt til Scanbio Marine Group i 2013. Sanbio er en viktig samarbeidspartner for Biokraft i den videre sats ingen på biogassdrivstoff. ▷ Høsten 2013 inngikk Norske Skog og Biokraft et samarbeid om etablering av en fabrikk på Skogn i Nord-Trøndelag som skal produsere flytende biogassdrivstoff. ▷ Biokraft AS har per i dag fire ansatte. ▷ I løpet av 2016/2017 forventer bedriften å ha om lag 20 ansatte. △ Slik blir biogassfabrikken på Skogn seende ut når den står ferdig neste år. NORSKE KLIMALØSNINGER 32 Energi Statoil Snøhvit Statoil Snøhvit Energi 33 STATOIL SNØHVIT Lagrer klimagass i dypet Fra Snøhvit-feltet i Barentshavet sendes naturgass til Melkøya i Hammerfest, og videre ut til hele verden. CO2 tilsvarende utslipp fra 280 000 biler lagres på feltet, istedenfor å slippes ut i atmosfæren. Foto: Harald Pettersen S tatoils Snøhvit-lisens består av tre felt: Askeladd, Albatross og Snøhvit. – I dag produserer vi fra Albatross og Snøhvit, mens Askeladd vil bli satt i produksjon om noen år, forteller sivilingeniør og kommunikasjonsleder Ragnhild Rønning i Statoil. Snøhvit var den aller første utbyggingen i Barentshavet. Feltet ble påvist i 1984, og i 2007 ble den første naturgassen direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. – Snøhvit ligger 143 kilometer utenfor kysten av Finnmark, og gassen sendes i verdens lengste flerfase rørledning til Melkøya. Flerfase betyr at det er stoffer som foreligger i ulike kjemiske faser, slik som vann, gass og kondensat, sier Rønning. Gassen kjøles ned. På havbunnen er det plassert såkalte templates, eller brønnrammer, som gassen kommer opp i. – Det er flere slike templates, og de er koplet sammen til en samlende enhet som sender gassen gjennom rørledningen og inn til land. Alt foregår nede på havbunnen. – Snøhvit var den første offshore-utbyggingen som var fullstendig fjernstyrt fra land, sier Rønning. Når gassen kommer til Melkøya separeres de ulike fasene og gassen kjøles ned til minus 163 grader Celcius. – Da blir gassen til såkalt LNG (Liquid Natural Gas) – flytende naturgass. Det endelige produktet plasseres på lagertanker før det lastes om bord på spesialbygde skip som frakter det rundt til alle verdenshjørner, sier hun. Gassen fra Snøhvit-feltet sendes i rørledning til Melkøya, der den kjøles ned til minus 163 grader og blir flytende. NORSKE KLIMALØSNINGER – Ellers fryser den til is og ville ha tettet alt av rør og systemer. CO2 tas ut ved hjelp av den organiske forbindelsen amin, hvor CO2 binder seg til aminet og separeres fra resten av gassen, forteller Rønning. Deretter gjøres karbondioksinet flytende, før det sendes i en egen rørledning ut til feltet, hvor det lagres. – Vi lagrer om lag 700 000 tonn CO2 per år. Snøhvit var det andre feltet på norsk sokkel – etter Sleipner – som tok i bruk teknologien med lagring av CO2 på havbunnen, og som dermed sparer klimaet for store utslipp. Mengden CO2 som Snøhvit lagrer årlig tilsvarer utslippet fra 280 000 biler, sier Ragnhild Rønning. ◁ «Snøhvit var den første offshoreutbyggingen som var fullstendig fjernstyrt fra land.» FAKTA STATOIL SNØHVIT ▷ Snøhvit er den første ut byggingen i Barentshavet og den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. ▷ Store mengder naturgass føres til land og kjøles ned ved verdens nordligste eksportanlegg for flytende naturgass. ▷ Produksjonsanlegget er plassert på mellom 250 og 345 meters dyp. ▷ Gassen transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning. RAGNHILD RØNNING, SIVILINGENIØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER I STATOIL Først i verden. Når gassen hentes fra reservoaret inneholder den CO2 som må fjernes før gassen kjøles ned. NORSKE KLIMALØSNINGER 34 Energi Energi 35 Stabil energipartner for Europa Naturgass Når naturgass fra Norge skyver kull ut av den europeiske energimiksen bidrar den til å redusere de europeiske utslippene av klimagasser. Fornybar energi Norges store vannkraftressurser har mange verdifulle bruksområder – ikke minst som avgjørende innsatsfaktor for norsk industri. Elekt rifisering av fossile energikilder kan også være et bidrag til et Europa som satser på fornybar energi. Grønnere verdiskaping Norsk kraftkrevende industri baserer seg i stor grad på fornybar energi, og produktene har derfor lavere klimafotavtrykk enn tilsvarende produkter produsert i andre land. NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 36 Energi Energi 37 Perspektiver på oljeog gassvirksomheten BETYDNING FOR VERDISKAPING OG KLIMA Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Verdiskaping. Olje- og gassnæringens bidrag og betydning for verdiskapingen i Norge er udiskutabel. I 2014 utgjorde samlet eksportverdi av olje og gass 550 milliarder kroner. I følge en analyse utført av Sintef, skapte hvert årsverk innenfor olje- og gassutvinning verdier for 21 millioner kroner i 2012. Til sammenligning var gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk for FastlandsNorge 830 000 kroner. Ringvirkningene fra petroleumsnæringen i norsk økonomi er store. Beregninger utført av SSB viser at 240 000 personer i Norge var sysselsatt i aktiviteter knyttet til petroleumssektoren i 2014. Som følge av oljeprisnedgangen har antall sysselsatte i petroleumssektoren blitt noe redusert i 2015. Dersom man regner om energiinnholdet i oljeog gassproduksjonen til elektrisk kraft, tilsvarer årsproduksjonen av olje og gass på norsk sokkel drøye 2100 terrawattimer (TWh), eller 2100 milliarder kilowattimer. Dette er 16 ganger mer enn den samlede årlige produksjonen av elektrisitet fra vannkraft, vindkraft og gasskraft i Norge (135 TWh). Skulle man erstatte energiinnholdet i olje- og gassproduksjonen med for eksempel havvind, måtte det bygges i overkant av 100 000 havvindmøller langs norskekysten. Så langt er kun 45 prosent av de totale oppdagede og uoppdagede petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel produsert, solgt og levert. Etterspørsel, energipriser, rammevilkår, NORSKE KLIMALØSNINGER Foto: Heidi Widerøe / NTB scanpix Olje- og gassvirksomheten har avgjørende betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Verdien utgjør om lag halvparten av Norges totale eksport. Aktørene på norsk sokkel er best i klassen på lave produksjonsutslipp, energieffektivitet og teknologi. Når naturgass fra Norge skyver kull ut av den europeiske energimiksen, bidrar den også til å redusere utslippene av klimagasser. «Norge må fortsatt være en stabil og forutsigbar leverandør av naturgass til våre europeiske naboer.» teknologiutvikling og klima- og energipolitikken vil avgjøre hvor stor del av de gjenværende ressursene som blir hentet opp i fremtiden. Klimautfordringen. FNs klimapanel har slått fast at verden må hindre at temperaturen på jorda stiger med mer enn to grader celsius frem mot år 2100 dersom vi skal unnslippe ødeleggende klimaendringer. Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler vår tids største utfordring som et «trilemma»: det må finnes løsninger som gjør at energisikkerhet, miljømessig bærekraft og økonomisk velstand i fremtiden kan gå hånd i hånd. I sine omfattende scenarier har IEA kommet frem til at to tredeler av alle fossile energiressurser (kull, olje og gass) må bli liggende i bakken dersom vi skal kunne nå togradersmålet. Samtidig varierer utslippsmengden sterkt mellom de ulike fossile energikildene. Kull slipper ut mest og naturgass minst. Fordi ulike fossile energikilder forurenser ulikt, innebærer dette at mye kull, en del olje, og i liten grad gass må forbli ubrukt. I sitt tograders-scenario anslår IEA at en tredel av verdens energimiks i 2050 fortsatt vil være olje og gass – dersom man skal greie å dekke det globale energibehovet. Dette innebærer at 90 prosent av dagens olje- og gassleveranser vil opprettholdes. Skal vi klare å redusere utslippene nok, kreves en omfattende omstilling i en rekke sektorer og innføring av mange nye teknologier. Energibehovet vil vokse, og det må derfor iverksettes tiltak for å øke andelen av fornybar energi, effektivisere energibruken, og rense fossil energi (CCS). Samtidig må de mest forurensende fossile energikildene (kull) erstattes av de som forurenser mindre (gass). Naturgass fra Norge dekker i dag om lag 20 prosent av det totale europeiske gassforbruket, med 50 prosent lavere CO2-utslipp fra produksjonen enn snittet for olje- og gassproduksjon i verden. Det er derfor et dilemma dersom vi kutter i vår gassproduksjon. Erstatningen vil i stor grad bli olje og gass fra andre land – eller enda mer kull. Dersom all norsk gass levert til EU ble erstattet av kull, ville EUs utslipp av klimagasser øke med 300 millioner tonn, eller 6 ganger Norges totale utslipp. Naturgass er derfor et viktig bidrag til klimaløsningen. I USA har en markedsdrevet overgang fra kull til gass vist hvordan utslippene kan kuttes raskt. Som en av verdens største gasseksportører spiller Norge og norsk gassproduksjon en viktig rolle for å sikre at våre naboer får en overgang fra kull til gass og fornybar energi. Vi må fortsette å være best i klassen på lave produksjonsutslipp, energieffektivitet, miljøledelse og teknologi. Vi er allerede langt fremme, og vi skal bli enda bedre. Norge må fortsatt være en stabil og forutsigbar leverandør av naturgass til våre europeiske naboer. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER 38 39 Transport Foto: Helge Sunde / Samfoto SEKTOR MED STORT POTENSIAL Transportsektoren står alene for mer enn 30 prosent av Norges klimagassutslipp – og utslippene har økt hvert år siden 1990. Dette til tross for både elbiler og biler med lavt forbruk. Driveren er befolkningsvekst og økte transportbehov. Utslippene fra transport må reduseres til et minimum i tiårene som kommer, både i Norge og resten av verden. Norske transportbedrifter går i dag foran i utvikling og bruk av ny teknologi både på vei og sjø. Potensialet for verdiskaping gjennom utvikling av nye transportløsninger er betydelig, og norske bedrifter kan ta en sentral posisjon i et globalt marked innen de maritime næringene. ▶ NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 40 Transport Boreal Transport Norge Boreal Transport Norge Transport 41 BOREAL TRANSPORT NORGE De grønne bussene Boreal Transport Norge AS melder om gode erfaringer med å drifte elektriske busser, et halvt år inn i prøveprosjektet. – Den største utfordringen frem over blir ikke ladetid eller kjøre evne, men rammevilkårene, sier konsernsjef Kjetil Førsvoll. foto MARIE VON KROGH D a Boreal Transport startet prøve prosjektet med to elektriske busser i rutedrift, hadde transportkonsernet allerede lekt med tanken om grønne energiløsninger en stund. – Vi har vært involvert i løsninger for bybaner og shuttlebusser, i tillegg til å ha en hybridbuss og 35 naturgassbusser i fast drift. Når vi bestemte oss for å satse ekstra på elektriske busser, var det på bakgrunn av utviklingen i markedet for elektriske personbiler i de siste årene. Hvis det er liv laga for elektriske biler, hvorfor skulle ikke det samme gjelde for busser? Hovedtillitsvalgt Jon Arild Svendsen (til venstre) og administrerende direktør Kjetil Førsvoll i Boreal Transport er helt samstemte; prøveprosjektet med elektriske busser har vært en positiv erfaring. NORSKE KLIMALØSNINGER Flatt og mildt. Førsvoll mener at fylkeskommunenes administrasjonsselskaper må bære sin del av ansvaret for at satsingen på elbusser ikke har kommet lenger i Norge. Det er disse som utformer anbudene for rutedrift, som buss selskapene søker på. – Som operatør kan man ikke annet enn å by seg inn passivt, uten stor påvirkningsmulighet. Prisen for produksjonen av én buss er dobbelt så høy som for en dieseldrevet buss. Med utlysningstekster som ikke legger til rette for elbusser, er det både naturlig og forståelig at busselskapene ikke har vært pådrivere for en grønnere næring, sier Førsvoll. ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER 42 Transport Boreal Transport Norge Boreal Transport Norge Transport 43 GODT SAMARBEID – Kjenner yrkesstoltheten vokse 36,5 mill 100 000 mennesker reiser med Boreal daglig, noe som utgjør 36,5 millioner reiser i året. 1000 Boreal drifter om lag 1000 busser på landsbasis. To av disse er helt batteridrevne, som et prøveprosjekt. 50 min Det er utviklet en hurtiglader som reduserer maksimal lade tid av bussbatteriet fra fem timer til 50 minutter. ▷ Boreal Transport valgte likevel å ligge i forkant av utviklingen. Selskapet søkte og fikk støtte av Transnova, som i 2015 ble tatt over av Enova, til gjennomføringen av et prøveprosjekt. Målet var å om mulig avlive noen av mytene om el-busser. – Prosjektet startet med to el-busser 1. april 2015. Stavanger ble valgt av to viktige grunner: Byen er nokså flat, og den har en ganske jevn, mild temperatur gjennom hele året. Begge deler er gunstige for optimal batterilevetid. Elbussene i prosjektet er produsert etter skreddersøm i Kina, og levert til Boreal av den neder landske produsenten Ebusco. I begynnelsen av prosjektet måtte det som ventet gjøres noen små tekniske utbedringer. Disse hadde imidlertid ikke noe med rekkevidden eller batterileve tiden å gjøre. Positive erfaringer. Førsvoll kvier seg for å konkludere bastant før ett år har gått. Elbusser er såpass nytt, at et galt ord kan bidra til å farge debatten om en næring i startgropa. Med seg på laget har han også en forskningsinstitusjon, som skal kalibrere funnene i undersøkelsen, for å skape best mulig overføringsverdi for andre byer. NORSKE KLIMALØSNINGER Mindre risting, mindre støy og ingen giftig eksos. Det gir sjåførene en bedre dag på jobb. Boreal Transport har så langt testet to elektriske busser. «Erfaringene vi har gjort så langt er positive. Det gjelder både for kjørelengde og batteri.» KJETIL FØRSVOLL, KONSERNSJEF Likevel letter bussjefen litt på sløret. – Erfaringene vi har gjort så langt er positive. Det gjelder både for kjørelengde og batteri. De tekniske framskrittene på el-kjøretøyer skjer med en hastighet som Førsvoll ikke hadde sett for seg da Boreal Transport innledet prøveprosjektet. Blant annet er det utviklet en hurtiglader som reduserer maksimal ladetid av bussbatteriet fra fem timer til 50 minutter. – Den slags nyvinninger gjør at det er lov å håpe på at mange dieselbusser erstattes av el-busser i årene som kommer, sier Førsvoll. En dieseldrevet buss produserer 75 tonn C02 per år. Med Boreal Transports 1000 busser på landsbasis, blir det 75 000 tonn CO2. Heldigvis er det tegn som tyder på at ting går i riktig retning. Kolumbus, forvaltningsorganet som styrer kollektivtrafikken i Rogaland på vegne av fylkeskommunen, la nylig ut anbudet for framtidig bussdrift i Stavanger. Vinneren av anbudet må operere Boreals to el-busser, foruten ytterligere tre el-busser. – Det er et fint initiativ. Forhåpentligvis illust rerer det at vi beveger oss i riktig retning, sier Førsvoll. ◁ FAKTA BOREAL TRANSPORT NORGE AS Hva: Transportkonsernet drifter cirka 1000 busser på landsbasis. To av disse er 100 prosent batteridrevne. Disse har vært en del av et prøve prosjekt som ble igangsatt i Stavanger i april 2015. Erfaringene så langt er positive. Hvor: Stavanger kommune Antall ansatte: 2500 Omsetning: 2 537 millioner kroner i 2014 on Arild Svendsen har kjørt buss i Stavanger i 35 år. Som hovedtillitsvalgt for Norsk Transportarbeiderforbund, representerer han 250 bussjåfører i Boreal Transport. Han får ikke fullrost ledelsen for den offensive satsingen på el-busser. – Prosessen har vært åpen og god fra saken ble tatt opp i styret første gang. Vi er blitt godt informert underveis, og de ansatte støtter led elsen fullt ut, sier Svendsen. Han forteller at jobben som bussjåfør til tider er fysisk krevende. For det første rister dieseldrevne busser mye. Det kjennes på kroppen etter en lang arbeidsdag. I tillegg kommer det konstante bråket fra motoren. Alt dette er uaktuelle problemstillinger med el-bussene. Og enda viktigere; med el-bussene slipper sjåfør ene å utsettes for de giftige gassene i eksosen. – Alle bussene starter opp samtidig i depotet på begynnelsen av arbeidsdagen. Da ligger det en stram diesellukt over plassen. I løpet av dagen inhalerer sjåførene eksosen flere ganger. Med el-bussene, er problemet ikke-eksisterende. Ikke bare sjåførene setter pris på den nye hverdagen. Også passasjerene er fulle av lov- ord. Når en lang kø med mennesker venter i en trang busslomme, ofte med barnevogner og eldre, hevder Svendsen det er åpenbart at reisen får en helt annen start, når bussen er elektrisk. – Man merker det på stemningen blant alle i bussen. Da er det rett og slett gildt å kjøre buss! Som de fleste yrkesveteraner, har også Svendsen hatt dager der jobbmotivasjonen ikke har vært på topp. Det har endret seg etter inn føringen av el-bussene. – Kollegene mine og jeg er helt samstemte på dette området. De nye bussene gjør at vi kjenner yrkesstoltheten vokse. Den grønne satsingen til Boreal gir god samvittighet og mer lyst til å bidra til samfunnet. ◁ «Vi er blitt godt informert underveis, og de ansatte støtter ledelsen fullt ut.» JON ARILD SVENDSEN, BUSSJÅFØR NORSKE KLIMALØSNINGER 44 Transport Fjellstrand Fjellstrand Transport 45 Foto: Helge Sunde / Samfoto FJELLSTRAND Maritim innovasjon Den 16. februar 2015 gjennomførte verdens første batteridrevne ferje jomfruturen med biler og passasjerer. Dermed var en spydspiss for utslippsfri maritim transport realisert. NORSKE KLIMALØSNINGER D a rederiet Norled vant anbudet for ti års ferjedrift på sambandet E39 mellom Opedal og Lavik, var det med intensjonen om at strekningen skulle trafikkeres av en batteridrevet ferje. Null utslipp skulle det være. Verftet Fjellstrand AS har lang erfaring innen innovativ skipsbygging, og fikk oppdraget med å utvikle ferjen. Passende nok fikk den navnet M/S Ampere, og er et eksempel på grønt skifte i praksis. – Lavt energiforbruk er den viktigste egenskapen for en ferje som skal gå på batterier. M/S Ampere er derfor bygget i aluminium med kata maranskrog. Alle systemene er optimalisert for lavt energiforbruk og varmegjenvinning, sier administrerende direktør Terje Sjumarken i Fjellstrand. På korte ferjestrekninger er batteridrift et ideelt fremdriftssystem. M/S Ampere har 34 kryssinger hver eneste dag, 365 dager i året, med kapasitet til å frakte 120 biler og 360 passasjerer. – Overfarten tar om lag 20 minutter, og ferjen hurtiglades i ti minutter ved hvert anløp. Og så full-lades den om natten, sier Sjumarken. Forhindrer utslipp. Ferjen er 80 meter lang og 20 meter bred, og drives av to spesialutviklede propeller fra Rolls-Royce. Litiumionebatterier, satt sammen til en titonns batteripakke på til sammen 1000 kWh, sørger for fremdriften. Batteriteknologien og de elektriske systemene er levert av Siemens. – Vi har brukt kjent teknologi, men satt det sammen på en ny måte og plassert det i en ferje, sier Sjumarken. Helt uten konsekvenser blir det ikke når ver- dens første batteridrevne ferje skal settes i drift. Statens vegvesen har bygget ut kaiene på begge anløpssidene og laget spesialtilpassede løsninger. Kraftbehovet var dessuten større enn det strømnettet i Lavik og Oppedal kunne levere, og løsningen ble å installere batteri-buffere begge steder. Disse lades langsomt, og overfører så strømmen over på ferjens batterier i løpet av de ti minuttene den ligger til kai. – Hvis strekningen skulle vært betjent av en konvensjonell ferje, anslår vi at drivstoff-forbruket ville vært om lag én million liter per år. Det betyr at ferjen sparer miljøet for utslipp av 570 tonn CO2 i året, sier Sjumarken. Siden dette er verdens første batteriferje, finnes det ingen etablerte regler og klassekrav. Disse er dermed utviklet av Det Norske Veritas og Sjøfartsdirektoratet parallelt med ferjeprosjektet. ▷ △ Verdens første batteridrevne ferje er 80 meter lang og 20 meter bred. NORSKE KLIMALØSNINGER 46 Transport Fjellstrand Posten/Bring Transport 47 POSTEN / BRING Miljøforkjempere på hjul «Vi er glade for å kunne vise verden at det er mulig å drive ferjer med null utslipp av klimagasser.» Posten og Bring har som mål å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020. En rekke tiltak skal bidra til at målet nås, blant annet en kraftig satsing på miljøvennlige kjøretøy og drivstoff. TERJE SJUMARKEN foto HÅVARD JØRSTAD ▷ Tar ledertrøya. Teknologien som er brukt i M/S Ampere har fått navnet ZeroCat. Konseptet har fått oppmerksomhet fra hele verden, og M/S Ampere ble kåret til Ship of the Year 2014. Den prestisjetunge prisen ble delt ut på verdens største skipsfartsmesse i Hamburg tre måneder før ferjen ble satt i drift. ZeroCat og M/S Ampere er også tildelt Næringslivets klimapris. Bak prisen står miljøorganisasjonen ZERO, NTNU og NHO, og juryen pekte på at ferjen kombinerer flere gode løsninger inn i et fremragende sluttprodukt. Fjellstrand mottok prisen sammen med Norled, Siemens og Statens vegvesen. Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater på området. Langsiktig strategi. M/S Amperes elektriske drivverk, som inneholder mange nyvinninger, er utviklet ved Fjellstrand i nært samarbeid med verftets underleverandører. – M/S Ampere er en viktig milepæl i arbeidet med å utvikle miljøvennlige transportløsninger. Vi er glade for å kunne vise verden at det er mulig å drive ferjer med null utslipp av klimagasser, sier Sjumarken. – I tillegg til miljøgevinsten, er det verdt å merke seg at vedlikeholdsutgiftene vil bli lavere enn for konvensjonelle ferjer, legger han til. Statens vegvesen har definert 30 andre ferjestrekninger som egner seg for batteridrift. Fjellstrand mener det bør legges opp til at flest mulig av dem åpnes for ny teknologi. I regjeringens strategi dokument «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid» heter det at det skal stilles krav til teknologi for lavutslipp og nullutslipp i ferjeanbud. Det mener Sjurmarken vil være et viktig skritt på veien for å redusere miljøbelastningen fra transportsektoren. Det vil også stimulere norske verft og leverandørbedrifter til å drive innovasjon. – Det er kostbart å utvikle noe nytt, så da er det flott om politikerne benytter anledningen til å tenke langsiktig og legge innovasjon og miljø inn i anbudene, sier Sjumarken. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER Dette er NOx-fondet Næringslivets NOx-fond har som formål å redusere utslipp av nitrogenoksid – NOx. 15 samarbeidende næringsorganisasjoner er stiftere av fondet. △ – Vi anslår at M/S Ampere sparer miljøet for utslipp av 570 tonn CO² i året, sier Terje Sjumarken. FAKTA FJELLSTRAND AS Hva: Et skipsverft som utvikler og bygger teknisk avanserte raske katamaran passasjer- og bilferjer i aluminium, i tillegg til andre marine konstruksjoner i aluminium. Hvor: Omastrand i Hardanger Når: Etablert i 1928 Antall ansatte: Om lag 75 Omsetning: 660 millioner i 2014 Miljøavtalen om NOx 2011–2017 ble undertegnet 14. desember 2010 av 15 næringslivsorganisasjoner og Miljøverndepartementet. Avtalen er en forlengelse av Miljøavtalen om NOx for perioden 2008–2010. Gjennom avtalen skal næringslivsorganisasjonene sørge for konkrete reduksjoner av de miljø skadelige nitrogenoksid-gassene. Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NOx-avgift, mot at de påtar seg forpliktelser overfor Næringslivets NOxfond. Fondets hovedoppgave er å finansiere konkrete NOx-reduserende tiltak. Avtalene er viktige bidrag til at Norge kan møte sine forpliktelser i Göteborgprotokollen i 2010 og kommende NOxforpliktelser Norge vil få i 2020. I tillegg kommer arbeidet med å gi et bedre grunnlag for beregning av NOx-utslippene. Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen 2011–2017 redusere utslippene med 16 000 tonn NOx, samt at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden skal opprettholdes. T ransport står for 32 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Utslippene har økt med ti prosent de siste ti årene, og veitrafikk er den største utslippskilden. – Bring er den desidert største transport- og logistikkaktøren i Norge. Posten Norge står for om lag én prosent av klimagassutslippene i Norge hvert år, og derfor bestemte vi oss for å ta et selvstendig grep for å redusere utslippene, forteller konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge. – Vi ønsker å gi det noe forslitte begrepet «Det grønne skiftet» innhold, legger han til. Landets største elbilpark. I 2008 stilte Posten Norge seg spørsmålet om hvordan konsernet kan utvise samfunnsansvar på best mulig måte. – Miljø var et naturlig område å satse på, så vi satte oss som mål å redusere våre klimagassutslipp med 30 prosent innen 2015. Det målet nådde vi allerede i 2014, og satte oss da et nytt og høyere mål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2020. Også den målsettingen tror jeg vi kommer til å oppjustere ganske snart, sier Mejdell. Den raske utviklingen innen motorteknologi er en av årsakene til at målene nås raskere enn antatt. Posten Norge har i dag Norges største flåte av el-kjøretøy. – I juni kjøpte vi 300 nye elbiler – Norges største enkeltanskaffelse av elbiler noensinne. Disse ble nylig levert, og da kjørte en kortesje med 80 elbiler fra Drammen til Oslo, forteller Mejdell. Fornybar diesel i all tungtransport. Som land ets største aktør innen transport og logistikk ønsker Posten og Bring å være pådriver for ny motorteknologi. – Slik kan vi bidra til at bilforhandlere og drivstoffprodusenter tør å satse på nye løsninger. Vi går foran når det gjelder å prøve ut både biogass, bioetanol og hybridteknologi. Nå bytter vi ut fossilt drivstoff med fornybar diesel (HVO) for all tungtransport i Bring. Over tusen Bringlastebiler vil kjøre på HVO eller biogass i løpet av △ Konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge ved en av Brings grønne lastebiler. Fra 2016 går all tungtransport i Bring på fornybar diesel. FAKTA POSTEN / BRING ▷ Merkevaren Bring er en del av konsernet Posten Norge, og retter seg mot bedriftskunder innen post og logistikk i Norden. ▷ Bring ble etablert som merkevare i 2008, og er et resultat av Posten Norges vekststrategi og satsing mot det nordiske bedriftsmarkedet. ▷ Posten Norge har totalt 19 000 ansatte. ▷ Driftsinntektene til Posten Norge i 2014 var 24 404 millioner kroner, som var 3,6 prosent høyere enn i 2013. ▷ I 2014 kom 62 prosent av Posten Norges inntekter fra logistikkvirksomheten. 2016. Dette innebærer en potensiell reduksjon på over 50 000 tonn CO2 og representerer 10 prosent kutt i Posten og Brings totale CO2-utslipp, forteller Mejdell. 17 HVO-pumper skal etableres rundt om i Norge. Satsingen utgjør Postens Norges største miljøtiltak noensinne. Eget miljøfond. Miljøvennlig godstransport har en betydelig større effekt på klimautslippene enn personbiler. – Litt forenklet kan vi anslå at en stor lastebil bruker 4–5 liter diesel på mila, omtrent ti gang er mer enn en personbil. Siden lastebilene er i døgnkontinuerlig drift, mens en personbil står parkert i kanskje 22 av døgnets 24 timer, blir effekten mye større ved å satse på klimavennlig drivstoff i tungtransporten. Derfor er det et lite hjertesukk fra vår side at politikernes hoved fokus er på personbiler. Før avgiftsomleggingen i oktober i år har vi ikke fått mye hjelp av myndighetene, sier Mejdell. Andre klimatiltak i Posten Norge inkluderer å optimalisere kjøreruter, benytte båt og tog der det er mulig, kursing av sjåfører i miljøeffektiv kjør ing, kampanjer for å redusere tomgangskjøring og et eget miljø-e-læringsprogram for alle ansatte. – Vi har også etablert miljøfondet «Finding Green Ways», hvor ansatte kan bidra med forslag til miljøvennlige tiltak. Vi har fått inn mer enn 200 forslag, som har ført til en estimert miljøeffekt på om lag 5800 tonn CO2, sier Dag Mejdell. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER 48 Transport Hafslund Nett Hafslund Nett Transport 49 HAFSLUND NETT Norges grønneste skjøteledning Det ryker ikke lenger av Kiel-ferjens skorstein når den ligger til kai i Oslo. Det er gode nyheter for hovedstadens innbyggere. – Jeg håper og tror at landstrøm vil bli vanligere både i norske og utenlandske havner, sier konsern direktør Kristin Lian i Hafslund Nett. foto EIVOR ERIKSEN C olor Lines to Kiel-ferjer er verdens største bilferjer. Skipene forbruker da også mye kraft i timene de ligger fortøyd ved Filipstadkaia i Oslo, og frem til 2011 kom energien fra enorme dieselaggregater. Akkurat slik tilfellet er for de aller fleste skip som ligger til kai. I 2011 startet en ny tidsregning. Da kom Norges første landstrøm-anlegg for skip, som et resultat av et samarbeid mellom Hafslund Nett AS og Color Line. Via en kraftig skjøteledning får rederiets skip nå nødvendig kraft fra strømnettet. – Landstrøm er et godt og viktig miljøtiltak. Det gjør at skipet slipper å bruke forurensende dieselaggregater mens det er fortøyd. I stedet tilføres strømmen fra land, via en helautomatisert høyspentledning. Enkelt sagt, fungerer den som en grønn skjøteledning, med strøm som er produsert av fornybar vannkraft, sier konserndirektør Kristin Lian i Hafslund Nett AS. Bedre luft i sentrum. Med landkraft reduseres den lokale luftforurensningen betraktelig. I Kiel-ferjens tilfelle vil det si 3000 færre tonn CO2-utslipp årlig. Det tilsvarer mengden CO2 som 1700 privatbiler produserer i samme periode. – Dette er særlig merkbart i Oslo, der havnen ligger så nær sentrum. Folk bor bare noen steinkast unna, så både mannskaper, passasjerer, forbipasserende og naboer opplever en bedre luftkvalitet. I tillegg er det langt lavere støyforurensning med landkraft, sier Lian. NORSKE KLIMALØSNINGER «Vi har en stor utfordring. Per i dag finnes det ingen internasjonal standard for spenning.» KRISTIN LIAN, KONSERNDIREKTØR I HAFSLUND NETT AS Teknologien bidrar dessuten til at skipet bruker mindre energi. Når man bruker dieselaggregater, forsvinner nemlig en del av kraften i varmeenergi. Det skjer ikke ved bruk av landstrøm. En skjøteledning til land er alt som skal til. Vellykket prosjekt. Årlig trekker de to skipene fem millioner kilowatt timer ut fra nettet. Det er strøm tilsvarende forbruket til cirka 300 boliger. Lian forteller at erfaringene har vært svært gode så langt. Statnett og Oslo Havn vurderer derfor å etablere to nye landkraftanlegg, på henholdsvis DFDS- og cruisebåtkaia. – Men vi har en stor utfordring. Per i dag finnes det ingen internasjonal standard for spenning. I Norge er den på 50 hertz, mens mange land har 60 hertz. Det gjør at mange cruiseskip vil måtte trenge en omformer for å kunne få landkraft i Oslo. Det arbeides med hvordan dette skal gjøres mest mulig strømlinjeformet. Derfor er vi kommet lengst i arbeidet med å tilby landkraft på DFDS-kaien, da vi ikke trenger å ta hensyn til spenning på disse skipene, sier Lian. Også i Bergen jobbes det med landkraft. I desember 2014 ble det som et prøveprosjekt etablert ett ladepunkt på Skoltekaiaen i Bergen, der offshorefartøy kan kople seg på strømnettet på land. Bergen og Omland havnevesen har også planer om videre utbygging av anlegg for offshorefartøy, cruiseskip og Havforskningsinstituttets fartøy, opplyser Hafslund-direktøren. God kapasitet. Investeringskostnadene for landstrøm-prosjektet var cirka 23 millioner kroner. Color Line dekket den største andelen av investeringene, i tillegg til at Enova var med på spleiselaget. Lian håper at flere rederier ser nytten og den langsiktige gevinsten ved å erstatte diesel med grønn kraft. – Teknologien er der og den fungerer. Når vi løser utfordringene med ulik type spenning, håper og tror vi vil få se at landkraft tas i bruke flere havner, både i Norge og i resten av verden. ◁ FAKTA HAFSLUND NETT AS Hva: Landstrøm er elektrisk kraft som sendes fra strømanlegg på land, til skip som ligger fortøyd til kai. Dermed behøver ikke rederiet å bruke forurensende dieselaggregater for å produsere nødvendig kraft. Det første norske landstrømanlegget ble bygd på anløpspunktet til Color Lines Kiel-ferge, på Fillipstad i Oslo, i 2011. Hvor: Oslo Antall ansatte: 260 ansatte Omsetning: 4 milliarder kroner i 2014. NORSKE KLIMALØSNINGER 50 Transport Transport 51 Klimavennlig byutvikling Kompakte byer Konsentrasjon av arbeids plasser og boliger rundt kollektivknutepunkter reduserer transportbehov og klimagassutslipp. Grønne maritime løsninger Elektriske ferjer og landstrøm til skip gir bedre byluft og lavere klimagassutslipp. For større fraktskip er LNG en klimaeffektiv løsning. Kollektivtransport Satsing på tog, buss og trikk bidrar til bedre bymiljø og reduserte køer. En grønnere bilpark God tilgjengelig av lade- og andre klimavennlige energistasjoner reduserer klimautslippene fra bil parken og gir mindre helseplager. NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 52 53 Smart energibruk Foto: Chris Aadland EFFEKTIVE OG SMARTE HUS Utslippsfri vannkraft, et godt utbygd strøm nett, og vedtak om forbud mot oljefyring fra 2020, gjør at utslippene fra norske bygninger er begrenset. Likevel er det et potensial for energieffektivisering. I fremtiden vil de fleste bygninger kunne produsere tilnærmet like mye eller mer energi enn de forbruker. Utviklingen med desentralisert energiproduksjon og bygningsintegrert energiproduksjon går fort. Det ligger store muligheter for verdiskaping og grønne arbeidsplasser i utvikling av smarte og effektive energiløsninger. Det vil kreve gode nasjonale ordninger for teknologiutvikling og markedsstimulering, samt nødvendig risikoavlastning og grønne innkjøp. ▶ NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 54 Smart energibruk Skanska Skanska Smart energibruk 55 SKANSKA Suksessen ligger i detaljene Bygninger står for om lag 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2-utslippet på verdensbasis. Det første rehabiliterte plusshuset i Norge er allerede på plass. Det er energieffektivt og produserer mer energi enn det bruker gjennom sitt livsløp. foto ELLEN JOHANNE JARLI / CHRIS AADLAND E U har besluttet at innen 2020 skal alle nybygg produsere nesten like mye energi som de bruker. I Norge har et knippe bedrifter tatt opp hansken og dannet samarbeidet Powerhouse. – Vi har definert et Powerhouse som et bygg som produserer mer fornybar energi enn det bruker gjennom et helt livsløp, satt til 60 år. Regnestykket inkluderer energi brukt til å produsere byggematerialene, til oppføringen, drift en og til slutt avhendingen av bygget, sier Kim Robert Lisø, som er direktør forretningsutvikling i Skanska og leder av Powerhouse. – Dette krever fullt fokus på energi i alle faser av byggeprosessen. Byggets utforming og planløsning, takløsninger og fasader, og energi- og ventilasjonsløsninger blir til som følge av energiog miljøkravene, legger han til. Verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg. Kim Robert Lisø i Skanska mener Powerhouse Kjørbo fortjener tittelen. NORSKE KLIMALØSNINGER Kvalitet i alle ledd. Norges første Powerhouse, Kjørbo, ligger i Bærum. De to kontorbyggene som utgjør Powerhouse Kjørbo er ikke nye, men stod ferdig rehabilitert som plusshus i 2014. – Allerede etter ett års drift kan vi konstatere at resultatene svarer til både forventningene og beregningene. I tillegg er bygget sertifisert til den best oppnåelige BREEAM-NOR-karakteren, «Outstanding as built», noe som ivaretar en hel rekke bærekraftige miljøkvaliteter. Det er derfor vi mener at Powerhouse Kjørbo også er et av verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontor bygg, sier Lisø. Energirehabiliteringen gir økonomisk merverdi for både byggherre og leietakere. Han opplyser at energibehovet i bygget ▷ Alle byggets løsninger er funksjoner av strenge energi- og miljøkrav. NORSKE KLIMALØSNINGER 56 Smart energibruk Skanska Skanska Smart energibruk 57 «Vi tror det er mulig å halvere energiforbruket i verdens bygningsmasse.» ▷ Fasaden er ikke bare tiltalende, det mørke treverket har en funksjon i energiregnskapet. ▷ er redusert med omtrent 86 prosent. Energi overskuddet i driftsfasen ligger rundt 21 kilo wattimer per kvadratmeter oppvarmet bruks areal, eksklusive energibruket til brukerutstyr. Det innovative ved Powerhouse Kjørbo ligger ikke i ett enkelt tiltak, men i summen av alle tiltakene. – Den aller viktigste lærdommen vi tar med oss fra Kjørbo er betydningen av at alle fagdisipliner er involvert fra første dag. Byggherre, arkitekter, entreprenør, ingeniører og kunden har i fellesskap kommet frem til løsningene. Vi har dessuten fått verdifulle konkrete erfaringer, og vi har sett betydningen av kvalitet i alle ledd. Suksessen ligger i detaljene, sier Lisø. Norges største solcellepark. Noen av de viktigste grepene som ble gjort ved rehabiliteringen av Powerhouse Kjørbo, var å redusere energibruken kraftig gjennom supereffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning. – Vi har også kuttet energibruken til oppvarming og kjøling ved å bruke energibrønner. I tillegg har vi bygget Norges største solcellepark, forteller Lisø. Powerhouse Kjørbo og andre tilsvarende prosjekter blir viktige forbildeprosjekter i en næring som må endre seg. – Vi ønsker å vise at plusshus kan gå i pluss, også kommersielt. Plusshus skal lønne seg, både for oss som utvikler løsningene, og for brukerne, som vil høste gevinsten av strømregninger som ikke kommer. EUs mål skaper store muligheter for oss som kan være med og utvikle løsningene. I 2050 kan energiforbruket i bygg være like stort NORSKE KLIMALØSNINGER KIM ROBERT LISØ, DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING I SKANSKA OG LEDER AV POWERHOUSE FAKTA I 2050 kan energiforbruket i bygg være like stort som den totale energibruken i verden i dag. Men bildet kan også være helt annerledes. KIM ROBERT LISØ, DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING I SKANSKA OG LEDER AV POWERHOUSE som den totale energibruken i verden i dag. Men bildet kan også være helt annerledes. Kanskje har vi klart å halvere energiforbruket i bygg? Vi i Powerhouse-samarbeidet tror det er mulig, fastslår Lisø. Flere prosjekter på gang. På sikt er målet at det skal bli mer lønnsomt å bygge med Powerhousestandard enn å bygge konvensjonelt. – Men for dette første prosjektet har Enovastøtten vært avgjørende. Det er et klart mål at teknologien og konseptløsningene som utvikles for Powerhouse Kjørbo skal kunne gjenbrukes, ikke bare i nye Powerhouse-prosjekter, men også i mer ordinære byggeprosjekter, sier han. Powerhouse har en liste med 10-15 prosjekter i inn- og utland som de håper å realisere. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim er allerede planlagt oppført. Dette blir det første energipositive kontornybygget i Norge. – Verdens klimautfordringer kan ikke løses uten byggenæringen. Og, de billigste og mest effektive klimatiltakene kan gjøres i det bygde miljø. ◁ POWERHOUSE ▷ Powerhouse representerer et samarbeid om utvikling av plusshus, og består av Entra, Skanska, miljø stiftelsen ZERO, Snøhetta, Asplan Viak, Hydro og Sapa. FAKTA ▷ Powerhouse-samarbeidet definerer sitt plusshus som et bygg som produserer mer ren og fornybar energi over livsløpet enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. SKANSKA ▷ Et av verdens ledende prosjektutvikler- og entreprenørselskap med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekt i offentlig-privat samarbeid. ▷ Forskningssenteret ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) ved SINTEF og NTNU har vært en sentral sam arbeidspartner. Power house Kjørbo er et pilot prosjekt både i ZEB og i FutureBuilt-programmet. ▷ Skanska sikter mot å bli førstevalget når det gjelder grønne prosjekter. ▷ Konsernet har 54 000 medarbeidere i Europa og USA. Trappen er sentral i byggets ventilasjonsløsning. ▷ Prosjektet har også mottatt støtte fra ENOVAs «Ny teknologi»-program. NORSKE KLIMALØSNINGER 58 Smart energibruk Hareid Group Hareid Group Smart energibruk 59 HAREID GROUP Blid som en sol Konsernsjef Ronald Dyrhol i Hareid Group AS smiler bredt når han tenker på hvordan Norge skal bli grønnere. Et viktig virkemiddel blir den energiformen nordmenn flest tror passer minst i Norge. foto HAREID GROUP △ Det er en utbredt misforståelse at sol cellepaneler krever mye sol for å gi god effekt. Vanlig dagslys holder lenge. ◁ Hareid Group selger ikke bare solcelle løsninger, de tar dem i bruk selv. Det nye hovedkontorets tak er dekket av solcelle paneler. NORSKE KLIMALØSNINGER H areid kommune på Sunnmøre: værmessig preget av lavtrykk, regn og skyer. Likevel er det her, på Hareid Groups nye hovedkontor, at elektrokonsernet er i ferd med å vise resten av Norge hvor riktig det er å satse på solcellekraft i vår kalde del av verden. Vanlig misforståelse. Konsernsjef Ronald Dyrhol forteller at det vil ta ti år å tjene inn investeringskostnadene for solcellepanelene som snart dekker de 1700 kvadratmeterene på taket av nybygget. – Da er det fortsatt 15 år igjen av produsentens 25-årsgaranti for solpanelenes levetid – solpanel som krever svært lite vedlikehold. Solcellepanelenes jobb er å produserer maksi malt med kraft. I Hareid Groups tilfelle vil det si i overkant av 220 000 kWh årlig, og med en teoretisk produksjon på 340 000 kWh. For å produsere slike kraftmengder, kreves tilstrekkelig sol. Men har man egentlig det på Sunnmøre? – Nå berører vi den største og mest inngrodde misforståelsen om solcellepaneler. Solen trenger nemlig ikke å skinne fra blå himmel for at man skal oppnå god effekt. Tvert imot: Solcellepanel som står i sørlige, regnfattige områder og utsettes for ekstremt høye temperaturer, slites langt fortere enn tilsvarende anlegg i Sentral- og NordEuropa, sier Dyrhol. Han mener at «lyscellepanel» hadde vært et bedre navn. Vanlig dagslys holder nemlig lenge for å oppnå god effekt. Selv med et skylag mellom seg og solen, produserer panelene kraft. Tilpasse norske forhold. Hareid Group er en av et fåtall norske selskaper som i tillegg til å hjelpe kunder med å anskaffe og montere solcellepaneler, også har utviklet egne løsninger og konsepter på området. – Teknologien er kjent. Den er utviklet i Tyskland, som er verdensledende på området, mens produksjonen skjer i Asia. Hareid Group har nå, sammen med Gjerde Invest AS, etablert selskapet Optimal Energy AS. I dette selskapet vil et sammensatt kompetanseteam jobbe med å ▷ NORSKE KLIMALØSNINGER 60 Smart energibruk Hareid Group Rørservice Ulsteinvik Smart energibruk 61 10 år Det vil ta ti år å dekke investeringskostnadene for solcellepanelene på taket av Hareid Groups nye hoved kontor. Produsentens garantitid er 25 år. «Jeg føler meg sikker på at bruken av solkraft i Norge vil vokse til nivåer som mange ikke tror er mulig.» Solcellepanelenes jobb er å produserer maksimalt med kraft. I Hareid Groups tilfelle vil det si i overkant av 220 000 kWh årlig, og med en teoretisk produksjon på 340 000 kWh. Foto: Vikebladet Vestposten 220 000 I dette rommet samles all energien som produseres. Det som blir til overs, blir ført ut igjen på kraft nettet. Torgeir Vattøy (t.v.) og Frode Gjerde. RØRSERVICE ULSTEINVIK I seng med fienden En skulle tro at Rørservice Ulsteinvik AS var den siste aktøren til å bli ta i bruk Hareid Groups solcellepaneler. Så feil kan man ta. RONALD DYRHOL, KONSERNSJEF I HAREID GROUP AS Foto: John Petter Reinertsen ▷ tilpasse optimale energiløsninger med solcellepaneler som basis, for kunder i Fastlands-Norge. Konsernets nye hovedkontor, som står ferdig i desember 2015, blir også Hareid Groups største solcellepanel-prosjekt til dato. – På siste leverte større anlegg, er solforholdene målt to ganger daglig i et halvt års tid. Dette anlegget har svært lik beliggenhet og vinkling som hovedkontoret. Det er gledelig å se at vi ligger bedre an enn prognosene. Hvis vi får lignende lysforhold neste år, vil vi på gode dager være «selvforsynt» med kraft, tillegg til å selge overskuddskraft til netteieren utenom arbeidstid. Fra 1. januar 2016 blir nemlig samtlige nett selskaper pålagt å kjøpe ren kraft som produseres lokalt av Pluss-kunder. Riktignok vil produsent ene «kun» få cirka 30 øre per kWh som føres tilbake til strømnettet, samtidig som en kjøpt kWh koster 90 øre. Dyrhol er likevel ikke i tvil om at regnestykket vil gjøre det lønnsomt for langt flere byggherrer å investere i solcellepaneler som en integrert del av nye byggprosjekter. Produserer og selger kraft. Med dagens forskrifter har byggeprosjekter på over 500 kvadrat meter måttet dekke minimum 60 prosent av varmebehovet ved hjelp av andre kilder enn fossilt brensel og elektrisitet. – Med de nye energireglene for nybygg, som innføres fra 1. januar 2016, gis byggherren mer NORSKE KLIMALØSNINGER FAKTA HAREID GROUP AS Hva: Konsernets hoved forretningsområde er rettet mot elektromarkedet for land, industri og skip, samt handel innen forbrukerelektronikk og hvitevarer. Gjennom HG Electric i Danmark har Hareid Group dessuten kompetanse innen måling av lysforhold og montering av solcellepaneler i Norge. Hvor: Hareid kommune på Sunnmøre Antall ansatte: 500 Omsetning: 800 millioner kroner fleksibilitet i valget av fornybare løsninger, herunder bruk av elektrisitet, også til oppvarming. Og her er vi ved en av hovedgrunnene til at vi i Hareid Group satser på solenergi, forklarer Dyrhol. For mens oppvarming står for mesteparten av energibruken i gamle bygg, er det annerledes i moderne bygg. Oppvarming er ikke lenger den største utfordringen i «tette» bygg som er energi merket A eller B, og som leietakere er villige til å betale godt for. – Selv i kalde Norge er nedkjøling blitt en mer ressurskrevende oppgave. Og er det varmt ute og bygget må kjøles ned, ja, da lyser det som regel godt på solcellepanelene. Selve panelene har også gjennomgått en enorm utvikling. Bare fra 2010 fram til 2015 er prisen per produserte watt halvert hele fire ganger. – Svært lave kraftpriser over tid er en av de viktigste grunnene til at vi er langt bak Tyskland, Danmark og Sverige med hensyn til å ta i bruk solkraft. Når man ikke presses til å tenke nytt, så gjør man det heller ikke. Samtidig bidrar poli tisk vilje samt billigere og mer effektive paneler til at solkraft vil bli en langt mer integrert del av både næringsbygg og boliger som produseres i årene framover, sier Dyrhol, og smiler bredt igjen. – Jeg føler meg sikker på at bruken av solkraft i Norge vil vokse til nivåer som mange ikke tror er mulige å nå i dagens samfunn. ◁ 1 16 Fra 2010 til 2015 er prisen per produsert watt halvert hele fire ganger. 1700 Solcellepanelene dekker snart de 1700 kvadrat meterene på taket av ny bygget til Hareid Group. 2015 Hareid Group sitt nye hovedkvarter vil stå ferdig i desember 2015. S olcellepaneler, ikke varmepumper; det er Rørservice Ulsteinviks løsning for oppvarming av selskapets nye lokaler. Daglig leder Frode Gjerde forstår at mange klør seg i hodet. Å erstatte et produkt man tjener penger på, med et konkurrerende produkt, kan høres merkelig ut. – Næringslivet i Ulsteinvik har alltid vært innovasjonsrikt. Jeg ble da også nysgjerrig da solcellepaneler kom opp som et alternativ i forbindelse med våre nye lokaler. Etter en grundig gjennomgang av tilgjengelig informasjon, er jeg 100 prosent sikker på at vi valgte rett. Beregningene viser at solcellepanelene på taket vil produsere mellom 32 000 og 40 000 kWh i året. Det gjør at selskapet langt på vei er selvforsynt med kraft. Hadde de heller valgt varmepumper, ville de også måttet kjøpe all kraft som ikke utelukkende brukes til varmeproduksjon. Fram til begynnelsen av august, i et 2015 som var preget av mye skyer og dårlig vær, var fasiten 25 000 produserte kWh. Gjerde sier at investeringskostnadene ser ut til å betale seg raskere enn planlagt. – Regnestykket blir enda bedre. Teknologien i våre solcellepaneler har vært i bruk lenge, i blant annet Danmark og Tyskland. Barne sykdommer finnes ikke. Det gjør dem vedlike holdsfrie. I tillegg har de 30 års garanti fra fabrikk. Varmepumpers levetid er cirka 15 år. Da må man også regne med løpende vedlikeholdsutgifter. Gjerde forteller at skreddersøm og ekspertråd skal ligge i bunn av ethvert kundeoppdrag. Da er det naturlig at en seriøs rørleggerbedrift går foran med et godt eksempel. – Det er liten tvil om at dette er fremtiden. Med det sier jeg ikke at varmepumper er avleggs. Samtidig mener han at produsentene bør bli enda dyktigere til å drive kontinuerlig for bedring av eksisterende teknologi. – Nå velger vi, en av de største rørlegger bedriftene i Møre og Romsdal, en konkurrerende løsning. Jeg håper det sender et lite signal. Forhåpentligvis blir neste generasjons varme pumper billigere og mer effektive. Økt konkurranse er den beste pådriveren for å skape et større marked for grønnere løsninger. ◁ «Jeg ble nysgjerrig da solcellepaneler kom opp som et alternativ i forbindelse med våre nye lokaler.» FRODE GJERDE, DAGLIG LEDER NORSKE KLIMALØSNINGER 62 Smart energibruk Norfolier GreenTec Norfolier GreenTec Smart energibruk 63 NORFOLIER GREENTEC Effektiv plastgjenvinning «Med bedre rammer vil norsk industri kunne bli markedsledende innen plastgjenvinning» Gjenvinning av plastfolie er neppe det Kari og Ola plasserer øverst på lista over miljøtiltak med god effekt. Men hos Norfolier GreenTec AS vet de at deres bidrag er viktig for å gjøre Norge grønnere. TROND LIA, ADMINISTRERENDE DIREKTØR foto NORFOLIER GREENTEC Plastgjenvinning er en relativt ung bransje, men har vært gjennom en rivende utikling på få år. – Miljøeffekten er undervurdert, mener Trond Lia. A dministrerende direktør Trond Lia i Norfolier GreenTec er ikke i tvil om at landets beslutningstakere ønsker å satse på de beste og mest effektfulle miljøtiltakene. Han er derimot ikke like sikker på at tiltakene de velger alltid er de beste. – Ta for eksempel elbilsatsingen. Elbiler løftes fram som et helt sentralt bidrag i Det grønne skiftet. Og elbilsatsingen er kjempeviktig! Vi synes det er flott at satsingen er blitt tilgodesett med 2,3 milliarder statlige kroner, ifølge beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt, sier Lia. Samtidig mener han det er et tankekors at myndighetene ikke satser like sterkt i næringer som bidrar minst like mye til å redusere CO2-utslippene. – Norfolier GreenTecs bidrag til å redusere CO2utslippene, er større enn effekten av den totale elbilsatsingen. Vår virksomhet skjer helt uten subsidier. Jeg håper derfor flere beslutningstakere ser mulighetene i økt satsing på plastg jenvinning. Fordi det er virkningsfullt, teknologien er lett tilgjengelig og man trenger bare gjøre mer av det som allerede gjøres. Stort vekstpotensial. For at Norfolier GreenTec og andre som driver med gjenvinning av plast skal kunne øke produksjonen, og dermed redusere CO2-utslippene ytterligere, mener Lia at bransjen trenger bedre rammebetingelser. – Med bedre rammer vil norsk industri kunne bli markedsledende på dette området. I dag utgjør gjenvinningskapasiteten bare fire prosent av det totale plastforbruket, sier Lia, og forklarer hvorfor plastg jenvinning er så viktig: – Resirkuleringen innebærer nemlig at man lager et lukket kretsløp for plastråstoff. Dermed hindrer man råvaren fra å havne på avfallshaugen. Det gir 80 prosent mindre bruk av energi og 90 prosent reduksjon i CO2-utslipp, sammenliknet med bruk av ny plast. NORSKE KLIMALØSNINGER △ Plastfolien gjenvinnes til nytt plastråstoff. FAKTA NORFOLIER GREENTEC AS Hva: Nordens ledende gjenvinner av plastfolieavfall og landets største produsent av avfallssekker. Hvor: Folldal og Notodden. Ansatte: 60 ansatte Omsetning: 100 millioner kroner i 2014. Rivende utvikling. Kommersiell plastgjenvinning er blitt gjort i kun drøyt 20 år. I løpet av disse årene har bransjen vært gjennom en rivende utvikling når det gjelder innsamlingsordninger og teknologi. I Norge gikk myndighetene og plast industrien sammen om et spleiselag i 1994. Da ble Folldal Gjenvinning opprettet, med landets første gjenvinningsanlegg for plast. Norfolier GreenTec var allerede den gangen en erfaren plastbedrift. – Vi så potensialet for gjenvinning, og tok over eierskapet av gjenvinningsanlegget i 2009. Siden den gang har vi satset stort på våre to anlegg: Gjenvinningsanlegget for plastfolie i Folldal og produksjonsanlegget for avfallssekker på Notodden, sier Lia. Bruker kun brukt plast. Gjenvinningsanlegget i Folldal mottar brukt plastfolie fra norsk industri, handel, landbruk og husholdninger. Plastfolien gjenvinnes til plastråstoff, som eksporteres til andre europeiske land og erstatter bruken av nytt plastråstoff. Norfolier GreenTec er den første og eneste plastgjenvinneren i Norden som er EuCertPlast-sertifisert. – Målet med sertifiseringen er å gi bedre sporbarhet på innsamlet brukt plast, samt å forbedre kvaliteten på resirkuleringen og handelspraksisen for plastavfall. Også produksjonen av avfallssekker på Notod den, vitner om at kvaliteten på plastråstoffet holder svært høy klasse. I produksjonen brukes nemlig kun plast som er gjenvunnet i Folldal. Det vil si at Norfolier GreenTec ikke kjøper ett gram ny plast. – Vi vektlegger kvalitet, og det bidrar til at våre plastsekker anses som de beste i sitt slag på markedet. Vi er da også veldig stolte av at de er Blaue Engel-merket, som er verdens eldste miljømerkeordning, og Tysklands offisielle miljø merkingsstandard, sier Lia. ◁ NORSKE KLIMALØSNINGER 64 Smart energibruk Smart energibruk 65 Fremtidens bygg Samspill av løsninger Integrert strømproduksjon fra solceller balanseres med fornybar kraft fra nettet. Jordvarme brukes til oppvarming av bygget på vinteren Grønne tak Vegetasjon på tak bidrar til overvannshåndtering og bedre by- og arbeidsmiljø Materialevalg Bevissthet rundt miljøriktige materialvalg bidrar til lavere klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Plusshus I perioder med lavt strømforbruk og mye produksjon fra solceller mates overskuddskraft inn på kraftnettet. Smart energistyring Tekniske løsninger for smart energistyring gir oversikt over energiforbruket, og begrenser det etter behov. NORSKE KLIMALØSNINGER NORSKE KLIMALØSNINGER 66 67 Tall & fakta 40 % UTSLIPP Fordeling av utslipp mellom sektorer i Norge: Norges utslipp av klimagasser var i 2014 på 53,8 mill. tonn Utslippsforpliktelse for 2030: Transport: CO²-ekvivalenter 22 % Andre kilder: Det utgjør Norge skal redusere utslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenliknet med 1990, i en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen med EU. Industri: 31 % 5,5 % 10,4 tonn CO2 per innbygger Oppvarming: 2,2 % Jordbruk: ▷ Norge skal bidra til reduksjon av europeiske utslipp i kvotepliktig sektor (olje og gass, industri, luftfart). Norges samlede utslipp utgjør om lag 1 promille av samlede globale utslipp på 50 mrd. tonn ▷ Norge skal bidra med utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk, avfall) ved fastsettelse av et nasjonalt mål for 2030. Vannkraft: 129 TWh Elektrisitetsproduksjonen i Norge var 134 TWh i 2013. Av dette ble om lag 129 TWh produsert i vannkraftverk, 1,9 TWh i vindkraftverk og 3,3 TWh i gasskraftverk og andre varmekraftverk. 135 TWh Vindkraft: 1,9 TWh 80–90 % 3% Olje og gass: 27 % EKSPORT Norge er verdens femte største produsent av aluminium, og hele 80–90 prosent av aluminiumen vi produserer eksporteres ut i verden. Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent og den største i Europa. Samlet eksportverdi for olje og gass utgjorde i 2014 om lag 550 milliarder kroner, noe som tilsvarer rundt regnet 46 prosent av Norges totale eksport. Gasskraft og andre varmekraftverk: Den gjennomsnittlige elektrisitetsproduksjonen har vært om lag 135 TWh/år de siste 15 årene. Energiforsyning: CO²-ekvivalenter ▷ Norge vil benytte seg av fleksibilitet i gjennomføringen på linje med EU-land. PRODUKSJON 9% 3,3 TWh 1,2 mill. tonn Norge er Europas største produsent av primæraluminium med en produksjon på om lag 1,2 millioner tonn per år. 20 % Norsk gass dekker om lag 20 prosent av det totale europeiske gassforbruket. 46 % 550 mrd. Gass 16:1 Energimengden i olje- og gassvolumet fra norsk sokkel tilsvarer omtrent 16 ganger den norske normalproduksjonen av elektrisitet. 64 % I 2014 ble det produsert 1363 millioner fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, hvorav halvparten gass. Norge har den nest høyeste fornybarandelen i Europa på 64 prosent, kun slått av Island. Norge er den 3. største gasseksportøren i verden, og den 12. største oljeeksportøren. NORSKE KLIMALØSNINGER NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON LANDSORGANISASJONEN I NORGE Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Youngsgate 11 0181 Oslo Telefon: 23 08 80 00 Telefon: 23 06 10 00
© Copyright 2024