Eksempelsamling: Norske klimaløsninger - bedrifter som

Norske klimaløsninger
Bedrifter som viser vei mot lavutslippssamfunnet
2 Innledning
Innledning 3
Innhold
Klimaløsninger
over hele landet
32
STATOIL
SNØHVIT
I denne eksempelsamlingen presenterer vi en rekke bedrifter som på
forskjellig vis bidrar i det grønne skiftet. Bedriftene opererer innen en rekke
ulike bransjer, og er lokalisert fra Finnmark i nord til Agder i sør.
15
FINNFJORD
29
58
GDF SUEZ E&P
HAREID
GROUP
30
23
YARA
BIOKRAFT
Norske
klimaløsninger
44
19
T IZIR
TYSSEDAL
FJELLSTRAND
20
HYDRO
40
Ansvarlige utgivere:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
62
N ORFOLIER
GREENTEC
26
54
AGDER
ENERGI
SKANSKA
47
P OSTEN /
BRING
BOREAL
TRANSPORT
NORGE
8
BORREGAARD
16
NORCEM
NORSKE KLIMALØSNINGER
48
H AFSLUND
NETT
Konsept og design:
REDINK
www.redink.no
Les også
4
LEDER
Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen
Tekst:
Ingunn Solli, Cato Gjertsen
og Sissel Fantoft
Christoffer Sahl / NHO
Illustrasjoner:
Børge Bredenbekk / byHands
ISBN:
978-82-7511-239-0 (trykt)
978-82-7511-240-6 (elektronisk)
36
PERSPEKTIVER PÅ OLJE- OG
GASS­V IRKSOMHETEN
66
TALL OG FAKTA
Opplag:
1000
Trykk:
RK Grafisk
NORSKE KLIMALØSNINGER
4 Innledning
Innledning 5
Leder
Foto: Anne Birgitte Hjelseth
«Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag,
og begynne på nytt i morgen.»
K
Næringslivet leverer
klimaløsninger
Norske bedrifter og arbeidstakere har i lang tid jobbet med å utvikle energi­
effektive, klimavennlige løsninger – lenge før diskusjonen om «et grønt skifte».
Vi er verdensledende på CO2-effektiv produksjon av metaller, sement, gjødsel,
olje- og gass og bio-produkter. Vi går foran i bruk av utslippsfri elektrisitet i
industri, bygg- og transportsektoren. NHO og LO er stolte over å vise frem noen
konkrete eksempler på hvordan norsk næringsliv er med på å videreutvikle
Norges posisjon for lavutslippssamfunnet.
NORSKE KLIMALØSNINGER
limadebatten preges tidvis av en viss
langsynthet. Fokus rettes mot store
radikale endringer som skal skje en
gang i fremtiden, i 2020, 2030 eller
2050. I mellomtiden leverer næringslivet løsninger som reduserer utslippene av klimagasser her
og nå. Norske bedrifter, med høyt kompetente
arbeidstakere, utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder.
I det offentlige ordskiftet kan det ofte skapes et
inntrykk av at «det grønne skiftet» handler om alt
vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge
ned. NHO og LO tror ikke på denne tilnærmingen.
For oss betyr dette en omstilling som må komme
i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring,
og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer
og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med
alt vi gjør i dag, og begynne på nytt i morgen. Vi
må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og
alt det vi skal gjøre i fremtiden.
LO og NHO har det siste året samarbeidet tett
om energi- og klimaspørsmål. Samarbeidet har
styrket oss i troen på at norsk næringsliv og arbeidsliv har spesielt gode forutsetninger for å
lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vi
har et godt fungerende trepartssamarbeid, vi har
et samfunn der tilliten til hverandre og de rundt
oss er stor. Vi er et folk med en dugnadskultur
som har vist at vi har kommet styrket gjennom
omstillinger før.
I mars 2015 lanserte LO og NHO et felles innspill
til ny norsk klimaforpliktelse frem mot 2030, som
vi opplevde ble hørt og tatt hensyn til. I september
fulgte vi opp med et felles forslag til lavutslippssatsing kalt «Konkurransekraft i lavutslippssamfunnet – Styrket satsing på teknologiutvikling og
markedsstimulering». Her tok vi til orde for et
taktskifte i teknologiutvikling og markedsstimulering av nye klimaløsninger.
I denne eksempelsamlingen ønsker vi å vise
hvordan næringslivet allerede er i gang med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Der det er
mulig kombinerer næringslivet allerede klima,
næringsutvikling og konkurransekraft, og skaper nye bærekraftige arbeidsplasser.
Vi håper disse eksemplene gir inspirasjon til
hvordan vi i praksis kan arbeide med å redusere
klimagassutslipp og energiforbruk innenfor egen
bedrift, hvordan det kan utvikles løsninger til
bruk for ulike samfunnsområder, og hvordan
norske bedrifter og arbeidstakere kan bidra med
løsninger som kan utløse store globale utslippsreduksjoner.
Om vi lykkes, ser vi store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping. Da kreves et godt
samspill med myndighetene – og en klimapolitikk
som innrettes slik at den skaper flere arbeidsplasser enn den koster. Vi trenger djerve politikere som tør og evner å få aksept for å prioritere
fremtiden, kloke bedriftsledere som i samarbeid
med tillitsvalgte satser og griper mulighetene
som ligger i grønn næringsutvikling, og dyktige
medarbeidere som kan skape de løsningene som
bringer oss mot målet.
God lesning!
Med vennlig hilsen
Kristin Skogen Lund
Adm. dir. NHO
Gerd Kristiansen
Leder i LO
NORSKE KLIMALØSNINGER
6
7
Industri
Foto: Ellen Johanne Jarli
GRØNN INDUSTRI
Norske industribedrifter er verdensledende
i utvikling av ny energieffektiv og klimavennlig
teknologi. Takket være utslippsfri vannkraft
og infrastruktur for elektrisitet leverer norsk
industri kraftforedlede produkter med
mindre klimafotavtrykk enn andre land.
Vårt gunstige utgangspunkt gjør Norge
godt posisjonert for den omstillingen vi skal
gjennom mot lavutslippssamfunnet. Økt
satsing på teknologiutvikling er nødvendig
for å beholde forspranget og styrke Norges
posisjon som industrinasjon. Slik kan vi
skape flere grønne industriarbeidsplasser
i fremtiden. ▶
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
8 Industri Borregaard
Borregaard Industri 9
TATOIL
BORREGAARD
Alt som lages av olje kan
Borregaard lage av tre
Borregaard dro forskerne ut av siloene og plasserte
dem i samme hus. Ti år senere har omsetningen per
ansatt økt fra 1,5 millioner kroner til 4 millioner
kroner – på grønnest mulig vis. ▷
foto ELLEN JOHANNE JARLI
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
10 Industri Borregaard
Borregaard Industri 11
«I dag skriver rundt 15 prosent av
den årlige omsetningen seg fra
grønne produkter som er utviklet
i løpet av de siste fem årene.»
PER A. SØRLIE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR
–
D
et er helt riktig at alt som lages av olje,
kan vi lage av biomasse. Det er bare
ikke alt som er lønnsomt – i hvert fall
ikke ennå, sier administrerende dir­
ektør Per A. Sørlie.
Borregaard er industribedriften med en tradi­
sjonsrik celluloseproduksjon tilbake til 1889.
Over hundre år senere var driften preget av svak
lønnsomhet, men spesialisering og effektivi­sering
førte til at Sarpsborgs stolthet overlevde inn på
2000-tallet.
Og de siste ti årene har vært en sammenhengende suksesshistorie: I dag bestyrer selskapet
verdens mest avanserte bioraffineri og et av verd­
ens ledende forskningsmiljøer på den fornybare
råvaren skogen er. Det utvikles innovative prod­
ukter og opprettes nye fabrikker, og det er lenge
siden fremtiden så lysere ut.
Det gylne triangel. Sørlie er veldig klar på hva
som er hovedårsaken til suksessen: det tverrfaglige samarbeidet mellom forskning, marked
og produksjon. I Borregaard omtales konstella­
sjonen gjerne – av forståelige grunner – som «det
gylne triangel».
– For ti år siden gjorde vi tre enkle grep. Vi
samlet forskerne som til da hadde jobbet på hvert
sitt forretningsområde i én avdeling. Med en
sentral avdeling kunne vi allokere ressursene dit
behovene og potensialet til enhver tid var størst.
I tillegg bestemte vi oss for å la markedet avgjøre
hva vi skulle forske på, og satte sammen et InnoNORSKE KLIMALØSNINGER
Lignin er ett av produktene Borregaard er verdensledende på. Det brukes
som råstoff for tilsetningsstoffer i blant annet betong og bidrar til mindre
energibehov og lavere CO²-utslipp. – Lignin er viktig også for blybatteriers
evne til å gi start i kaldt vær og for batteriets levetid, sier Dr. Martin
Andresen, som har ledet ligninforskningen siden 2011.
vation Management Team for hvert forretningsområde, med et tungt innslag av salg og marked.
Det siste grepet var å innføre målinger som viser
hvor godt teamene treffer markedet med de nye
produktene, forteller Sørlie og føyer fornøyd til:
– Tiltakene har definitivt gitt resultater: I dag
skriver rundt 15 prosent av den årlige omsetningen seg fra grønne produkter som er utviklet i
løpet av de siste fem årene.
Det lar seg høre i et selskap som ikke legger
skjul på ambisjonen om å være best i verden på
det de driver med.
Teknologi på alle nivåer. Som de fleste norske
bedrifter er Borregaard avhengig av høy kompetanse og ledende teknologi for å kunne hamle
opp med det høye norske kostnads­nivået og likevel være konkurransedyktige. Ulike arbeidslivs­
regler gjør for eksempel at skiftordninger koster
50 prosent mer her enn i USA, som er et viktig
marked for selskapet.
– Gapet utligner vi med teknologi og høy kompe­
tanse. Produktiviteten vår er så høy at vi kan leve
med det norske lønnsnivået, men det forutsetter
mye kunnskap gjennom hele organisasjonen.
For 15–20 år siden kunne vi plukke folk fra andre
bedrifter til en operatørjobb, nå er denne kompetansen spesialisert og av kritisk betydning for oss.
I fjor var omsetningen nesten 4 milliarder kroner. Fordelt på antall Borregaard-hoder blir det
fire millioner kroner på hver, mot 1,5 millioner
kroner for ti år siden. ▷
1080
Borregaard har 1080 ansatte
fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa,
Amerika, Asia og Afrika.
15 %
I dag skriver rundt 15 prosent
av den årlige omsetningen
seg fra grønne produkter som
er utviklet i løpet av de siste
fem årene.
4 mrd
I fjor var omsetningen nesten
4 milliarder kroner. Fordelt
på antall Borregaard-hoder
blir det fire millioner kroner
på hver, mot 1,5 millioner
kroner for ti år siden.
Borregaards hovedprodukter er spesialcellulose,
lignin, vanillin og bioetanol – som alle bidrar til å
få ned CO²-utslipp og/eller energiforbruk.
NORSKE KLIMALØSNINGER
12 Industri Borregaard
Borregaard Industri 13
1
«Produktivi­teten vår er
så høy at vi kan leve med
det norske lønns­nivået,
men det forutsetter mye
kunnskap gjennom hele
organisa­sjonen.»
Operatørene Nottov
Grimstvedt og lærling
Tone Hagevik på drifts­
sentralen styrer hver
to–tre av Borregaards
20 fabrikker når de er
på jobb. Nye effektivi­
seringer gjør at de snart
vil få ansvaret for fem
fabrikker hver.
PER A. SØRLIE, ADMINI­S TRERENDE DIREKTØR
2
3
1 Få råvarer er grønnere
enn skogen, men også
produksjonen hos Borre­
gaard blir stadig mer
klimavennlig. – Vi brant vår
siste tungoljedråpe for to
år siden og har byttet til
andre energikilder for å
skape den prosessvarmen vi
trenger. Klimafotavtrykket
vårt har gått kraftig ned,
fastslår administrerende
Per A. Sørlie fornøyd.
2 Senioringeniør Anne
Opstad har vært i Borre­
gaard siden 1998, og har
bidratt sterkt til å utvikle
det nye produktet Exilva
mikrofibrillær cellulose
(MFC). – Forskningsmiljøet
her er veldig interessant,
og det gjør at jeg blir
værende, forteller hun.
3 Høsten 2016 skal Borre­
gaards produksjonsanlegg
for Exilva stå ferdig. Prod­
uktet gjør det mulig å erstatte løsemidler med vann­
baserte systemer innen alt
fra lim til kosmetikk.
NORSKE KLIMALØSNINGER
▷
– Det er resultatet av å spesialisere virksom­heten
og å øke effektiviteten samtidig, fastslår Sørlie.
Industritalsmann. En av hans kjepphester, og
sannsynligvis en av grunnene til at han stadig
blir utnevnt til nye næringspolitiske utvalg, er at
han opplever norsk industri som kraftig under­
vurdert.
– Norge er langt fra postindustrielt, slik mange
hevder. Størstedelen av industrien har bare flyttet
til Nordsjøen, der vi ikke ser stort til den i det
daglige. Faktum er likevel at det er industrien
som har gjort oss så rike, og hos oss ser vi det
veldig tydelig. Borregaard sysselsetter 750 mennesker i Sarpsborg, men skaper over 2000 årsverk hos underleverandører. Til sammen yter
alle disse rundt 1,2 milliarder kroner i skatteinntekter til fellesskapet, noe som er nok til å
finansiere drøyt 2000 årsverk i skoler, sykehus
og så videre. Vår virksomhet sysselsetter altså
ikke 750, men nærmere 5000 mennesker. Det
sier litt om hvor vondt det vil bli om den norske
industrien forsvinner, sier Sørlie.
– Med Norges høye kostnadsnivå er vi nødt til
å kompensere gjennom høy spesialisering og
diversi­fisering. Som nasjon er vi flinke til å bruke
teknologi for å ta ut potensialet her. Samtidig har
vi en betydelig kunnskapsbase, ikke minst innen
olje- og leverandørindustrien.
Det grønne skiftet. Og når den kunnskapen kombineres med produkter som bidrar til å fjerne løsemidler, CO2-utslipp og oljebaserte drivstoff­typer,
har man usedvanlig tunge argumenter for å selge
seg inn som en grønn produsent. Det er ingen
ulempe når «det grønne skiftet» er i gang for fullt.
– Vår grønne profil er viktig for omdømmet,
men det er ikke derfor vi tjener penger. Det vi
leverer må yte like godt som det mindre grønne
produktet det erstatter. Men når det gjør det, og
vi i tillegg kan dokumentere hvor mye bedre hvert
enkelt av våre produkter er i CO2-regnskapet, har
vi et godt utgangspunkt. Det aller viktigste for
oss er likevel at vi tjener penger på produktene,
for vi er opptatt av bærekraft på alle nivåer. Om
noe ikke er lønnsomt, er det heller ikke bærekraftig, sier Sørlie.
– Tar ideene fra markedet. Forskningssjef Kristin Misund er sjef for 83 mennesker og en haug
med doktorgrader. Forskerne stortrives med å
jobbe tett med markedsavdelingen. ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
Finnfjord Industri 15
Foto: Finnfjord
14 Industri Borregaard
«Vi konkluderte til slutt med at vi ville samarbeide om
løsninger i stedet for å sette oss på bakbeina. Heldigvis.»
◁ Finnfjord har tre
smelteovner som kan
produsere 100 000 tonn
ferrosilisium i året.
KRISTIN MISUND, FORSKNINGSSJEF
▷
– Her begynner du kanskje rett fra å ha jobbet
med en doktorgrad der du arbeidet i ditt eget
lille mikrokosmos uten at noen brydde seg noe
særlig. Så begynner du her og opplever at alle er
opptatt av det du gjør fra dag én. Samtidig er det
veldig tilfredsstillende å oppleve at de tank­ene
du hadde ved skrivebordet omsettes til et testprodukt i laboratoriet, så til prøveproduksjon
før det hele – forhåpentligvis – ender i fullskalaproduksjon, sier Misund.
Mikrofibrillær cellulose-produktet Exilva er
ett av mange Borregaard-produkter som har gått
igjennom denne prosessen de siste årene, fett­
erstatteren SensiFy et annet. Den første SensiFyfabrikken er nå i oppstartsfasen i USA.
Misund har stor glede av samarbeidet i innovasjonsteamet, som består av representanter for
markedsavdelingen og for forskningsavdelingen.
– Ideer til nye produkter eller nye anvendelsesområder kommer gjerne fra kunder via markedsavdelingen, eventuelt fra forskerne her. Teamet
utforsker begrensninger og muligheter i marke­
det før vi gjerne samarbeider med kunden i utviklingsfasen, sier Misund.
– Kunne gått galt mange ganger. Åsmund
Dybedahl har vært i Borregaard siden 1972 og
hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet siden 1999.
Tiden har vært fylt av oppturer, nedturer og
mange vanskelige valg.
– Det har holdt på å gå gæernt mange ganger,
særlig på 80-tallet. Dermed føles den utviklingen
vi har vært igjennom de siste ti årene enda mer
utrolig, sier Dybedahl.
Han har ingen problemer med å innrømme
at effektivisering og kostnadskutt har vært tøft
å komme igjennom. Siden 2009 er produksjonsstaben redusert med 200 personer, utrolig nok
uten at noen er sagt opp. Det største slaget sto da
ledelsen ønsket å innføre én felles driftssentral
som erstatning for de tidligere 15.
– Vi konkluderte til slutt med at vi ville sam­
arbeide om løsninger i stedet for å sette oss på
bakbeina. Heldigvis. Vi ser nå at om vi ikke hadde
gjort det, kunne vi like godt ha startet nedtellingen
for Borregaard med det samme, sier Dybedahl. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
FAKTA
«Kompetanse
gir utvilsomt
en konkurransefordel.»
BORREGAARDS
HOVEDPRODUKTER
△ Forskningssjef Kristin Misund er sjef for en haug med
doktorgrader. – Det er veldig tilfredsstillende å oppleve
at det som til å begynne med var skrivebordstanker
omsettes til virkelighet og fullskalaproduksjon, sier hun.
Spesialcellulose:
Tømmerfibrene blir til avans­
erte spesialcellulosekvaliteter
som blant annet brukes i
bygg- og oljeindustrien, i matvarer, tabletter, kosmetikk,
viskose og kunstsilke.
Lignin:
Tømmerets bindemidler
er råvare for tilsetningsstoffer i alt fra betong og
tekstil­farger til keramikk og
produkter i landbruk og fiskeri. Borre­gaard er verdens­
ledende på lignin­baserte
produkter.
Vanillin:
Lignin er også råvare for
aromastoffet vanillin, verdens
mest brukte smaks- og aroma­
stoff. Borregaard er eneste
aktør i verden som lager
vanillin på tømmer, mens
hoved­delen av verdens lignin
er basert på petro­kjemiske
råvarer.
△ Hovedtillitsvalgt Åsmund Dybedahl har vært i
Borregaard siden 1972 har ingen problemer med å
innrømme at effektivisering og kostnadskutt har vært
tøft å komme igjennom. – I lys av det føles utviklingen
de siste årene enda mer utrolig, sier han.
Bioetanol:
Produseres gjennom gjæring
av sukkerarter i tømmeret
og brukes til tekniske formål
i farmasøytisk industri,
i maling, lakk, bilpleiemidler
og som drivstoff blant annet
for miljøvennlige busser i
Oslo.
GEIR-HENNING WINTERVOLL,
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
FINNFJORD
Pioner innen energigjenvinning
FAKTA
Finnfjord kan gjenvinne cirka en tredel av kraften som anlegget bruker årlig.
I fjor ga det selskapet en besparelse på 100 millioner kroner.
F
innfjord er verdens mest energieffektive
produsent av ferrosilisium, en svært
energikrevende prosess. 100 000 produserte tonn i året krever 1 TWh. For å
sette det i perspektiv, produserer Norges vannkraftsystem cirka 130 TWh.
– Energi blir en stadig viktigere og mer dyrebar
faktor i framtiden. Det er bakgrunnen for at vi
investerte, utviklet og tok i bruk et nytt gjenvinningsanlegg i 2012, sier administrerende direktør
Geir-Henning Wintervoll.
Pilotanlegget vil på sikt kunne gjenvinne en
tredel av kraften som Finnfjord bruker årlig. Det
skjer ved at varmen som avgis fra anleggets tre
ombygde ovner gjøres om til damp. Denne brukes så til å produsere elektrisk kraft i det som er
Norges største industrielle dampturbin, og som
kan produsere 340 GWh.
– Prosessindustri handler om å bruke kunnskap
til å forbedre prosessene. Når vi bruker metall­
operatører i et smelteverk til å drifte et termisk
kraftverk, sier det noe om kompetansen som
finnes på alle nivåer i organisasjonen.
Totalt er det investert 800 millioner kroner
i gjenvinningsanlegget. Ved full utnyttelse, og
basert på 2014-kraftpriser, gir det en årlig besparelse på 100 millioner kroner.
– Vi har satt sammen mye av teknologien som
brukes i anlegget, og drifter anlegget selv. Det
skiller oss fra de fleste konkurrentene våre.
Kompe­tanse gir utvilsomt en konkurransefordel.
Det ser vi blant annet på lignende gjenvinningsanlegg i Kina, som har lavere gjenvinningsgrad
enn oss, sier Wintervoll.
Finnfjords satsing på forskning og utvikling
stopper ikke der. Bedriften driver også et forsk­
ningsprosjekt sammen med blant andre Universi­
tetet i Tromsø, der de ser på muligheten for at
alger kan spise alt av Finnfjords CO2-utslipp. Så
langt er funnene oppløftende.
– I tillegg til at Finnfjord bli mer klimanøytral, så
produserer disse algene lipider. Vi utreder nå om
dette kan bli et salgbart produkt. Det kan bli svært
interessant for oss, sier Geir-Henning Wintervoll. ◁
FINNFJORD AS
Hva: Finnfjord er en av
Europas største produsenter
av ferrosilisium. Ferrosilisium
er en forutsetning for produksjon av stål og forskjellige stål­
produkter. Finnfjord er også
en betydelig kraftprodusent,
og produserer opp til 340
GWh elektrisk kraft fra sitt
energigjenvinningsanlegg.
Hvor:
Finnsnes i Lenvik kommune
Antall ansatte:
130
Omsetning:
800 millioner kroner
NORSKE KLIMALØSNINGER
16 Industri Norcem
Norcem Industri 17
◁ Norcem jobber på flere fronter
for å redusere sine CO²-utslipp.
– Vi har blant annet testet fire ulike
teknologier for CO²-fangst, med
sikte på å bygge verdens første
fangstanlegg for sementindustrien,
forteller Per Brevik.
NORCEM
Klimaversting med nullvisjon
«Klimatiltak er
absolutt ikke noe
nytt i vårt selskap
– tvert imot.»
Sementindustrien regnes av mange som en klimaversting, og står for om lag fem prosent
av verdens samlede utslipp av CO2. I Brevik forsøker man nå å produsere sement på en
måte som ifølge lærebøkene ikke burde være mulig.
PER BREVIK, DIREKTØR FOR BÆREKRAFT
I HEIDELBERG­C EMENT NORTHERN EUROPE
foto ELLEN JOHANNE JARLI
–
V
år visjon er at betongproduktene våre i
2030 skal være CO2-nøytrale, sett over
sin levetid. Derfor jobber vi med alt
fra energieffektivisering og alternativt
brensel til nye sementtyper og CO2-fangst, forteller Per Brevik, direktør for bærekraft i HeidelbergCement Northern Europe. Omtrent samtidig som
fullskala CO2-fangst ble lagt på is på Mongstad
i 2013, satte Norcem i gang med testing av CO2fangst i ved sin sementfabrikk i Grenland. Testprogrammet varer fram til 2017, og resultatene
så langt er svært lovende. Mer om det senere.
Ambisiøse mål. På verdensbasis bidrar sementindustrien med store klimagassutslipp. Det skyldes spesielt to forhold: Når kalkstein knuses og
varmes opp på veien til å bli sement, frigjøres
store mengder CO2. I tillegg er kull mye brukt som
brensel i sementproduksjon rundt om i verden.
Siden så mye av utslippene kommer fra spalt­
ingen av selve råmaterialene (kalkstein), mente
man inntil for få år siden at dette var utslipp vår
sementavhengige verden bare måtte leve med. Nå
leder Norcem an i utviklingen mot en mer bære­
kraftig industri på en måte som stadig knuser
vedtatte «sannheter».
Norcem er en del av tyske HeidelbergCement
Group, som er en global markedsleder og stor­
aktør innen sement og betong. Gruppen er en av
verdens største produsenter av byggematerialer,
med mer enn 45 000 ansatte verden over. Selskapet jobber innenfor fem ulike områder for å
NORSKE KLIMALØSNINGER
2030
Norcems visjon er at betong­
produktene deres i 2030
skal være CO²-nøytrale,
sett over sin levetid.
75 %
Norcem har et mål om å nå
75 prosent alternativt brensel
i løpet av en femårsperiode.
I dag er andelen over 60
prosent, en stor del av
dette er biobrensel.
⅔
Om lag to tredeler av
Norcems CO²-avtrykk skyldes
spaltingen av kalkstein
i produksjonsprosessen.
nå den ambisiøse visjonen om null utslipp i løpet
av betongproduktets levetid.
– Ambisiøst, men absolutt mulig, sier Per Brevik.
Enorme besparelser. Energieffektivisering er
et opplagt fokusområde.
– Vi har nok allerede hentet ut de største gev­
instene med hensyn til energieffektivisering,
nå handler mest om å drive små forbedringer,
hele tiden.
Det andre området handler om å erstatte mest
mulig av det fossile brenselet med alternative, avfallsbaserte energikilder. Her har Norcem vært
en pioner.
– Klimatiltak er absolutt ikke noe nytt i vårt
selskap – tvert imot. Vi startet allerede tidlig
på 90-tallet med å legge planer for hvordan vi
kunne erstatte kull med avfallsbasert brensel.
Vi har satt oss et mål om å nå 75 prosent alternativt brensel i løpet av en femårsperiode, sier
Brevik. I dag er andelen over 60 prosent, en stor
del av dette er biobrensel. Overgangen fra kull til
alternativt brensel sparer utslipp av formidable
150–200 000 tonn CO2 årlig.
– Vi utnytter betydelige avfallsvolumer hvert år,
som ellers ville gått til deponi. Faktisk tilsvarer
mottaket det volumet som Oslo og Bærum samlet
deponerer i løpet av et år. Jeg tviler sterkt på at
det finnes andre land der en sementfabrikk er
en så sentral del av den nasjonale løsningen for
håndtering av organisk avfall, slik Norcem er,
sier Brevik. ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
18 Industri Norcem
Tizir Tyssedal Industri 19
TIZIR TYSSEDAL
Varsler
revolusjon
i Tyssedal
▷ Nye sementtyper. Om lag to tredeler av Norcems
CO2-avtrykk skyldes spaltingen av kalkstein i
produksjonsprosessen. Derfor jobbes det også
med å utvikle nye sementtyper der noe av kalksteinen erstattes med andre materialer; i første
rekke flygeaske.
– Flygeaske er et avfallsprodukt fra kullfyrte
kraftverk. Dermed reduserer man også mengd­
en avfall som går til landfyllinger, sier Brevik.
Sist, men ikke minst, ligger noe av svaret i
prod­u ktet selv. Betongkonstruksjoner suger
nemlig opp CO2 fra lufta rundt, i en kjemisk
prosess som kalles karbonatisering. Avhengig
av bruk blir 15–20 prosent av utslippene fra
produksjonen tatt opp igjen i løpet av betongens
levetid – aller mest dersom betongen knuses når
betongkonstruksjonen rives.
– Vi mener derfor det er viktig å se på hele
«Vi mener det er viktig å se
på hele kretsløpet i produktenes levetid, ikke bare
på produksjonsprosessen,
når klimaregnskapet skal
gjøres opp.»
PER BREVIK, DIREKTØR FOR BÆREKRAFT
I HEIDELBERG­C EMENT NORTHERN EUROPE
NORSKE KLIMALØSNINGER
kretsløpet i produktenes levetid, ikke bare på
produksjonsprosessen, når klimaregnskapet
skal gjøres opp.
Norcems månelanding. Men tilbake til CO2fangsten, det mest ambisiøse klimaprosjektet
Norcem har satt i gang.
– Vi kan gjøre mye for å redusere CO2-utslippene,
men det vil alltid være en bit igjen. I dette bildet
kommer testsenteret for CO2-fangst inn, forklarer
Brevik. Bedriften har nå testet fire ulike teknologier for fangst av CO2, inkludert Aker Solutions
aminteknologi, som også ble testet på Mongstad.
Prosjektet har en kostnadsramme på 93 millioner kroner. Staten, gjennom Gassnova, dekker
75 prosent, mens Norcem har bidratt med 25
millioner kroner. Ingen kan beskylde Norcem
for mangel på engasjement.
– Men hvis vi skal bygge verdens første fangstanlegg for sementindustrien, er vi avhengige av
offentlig finansiering, sier direktøren, som gir
myndighetene en del av æren for at Norge er
langt framme på området.
– Stor ære til de norske politikerne som ønsket at
Norge skulle ta en ledende rolle innen CO2-fangst.
Det ble brukt mye penger på Mongstad, og det er
en av årsakene til at forskningen er langt fremme.
Vi er et lite land der det er nært samarbeid og
kontakt mellom industri, myndigheter og forsk­
ningsmiljøer, selv om alle forstår hvilken rolle
de er satt til å fylle. Det norske byråkratiet er en
god støtte for næringslivet, og det er en viktig
konkurransefordel. ◁
FAKTA
NORCEM
▷ Norcem er en del av tyske
HeidelbergCement Group,
som er en global markedsleder og storaktør innen
sement og betong.
▷ Selskapet har to sementfabrikker og 325 ansatte
i Norge.
▷ Norcem har som ambisjon
å bygge verdens første
anlegg for CO2-fangst på
en sementfabrikk.
▷ Fabrikken i Brevik har
så langt testet fire ulike
teknologier, med svært
lovende resultat.
▷ Norcem omsatte i 2014
for 1 495 MNOK.
T
izir driver et smelteverk i Tyssedal som
produserer titandioksidkonsentrat og
høyrent råjern fra ilmenittmalm. Titandioksid er en viktig bestanddel i
maling og plast, og finnes også i produkter som
solkrem og fiskepudding.
Foto: Tizir Tyssedal
Tizir Tyssedal jobber med et helt
spesielt pilotprosjekt for å redusere
energibruk og CO²-utslipp. Tizir kan
lede an i en klimarevolusjon.
– Hvis vi skal bygge verdens første
fangstanlegg for sementindustrien, er
vi avhengige av offentlig finansiering,
sier Per Brevik.
vTizir Tyssedal er i ferd med å utvikle en helt ny
ovnsteknologi som gir reduserte utslipp og langt
lavere energiforbruk. – Resultatene er mildt sagt
oppsiktsvekkende, sier adm.dir. Harald Grande.
terende anlegg. Oppgraderingen vil gi Tizir en
besparelse på 22 GWh årlig, mens C02-utslippene
fra produksjon vil kuttes med 23 000 tonn. Det
tilsvarer utslippet fra 15 000 personbiler per år.
Enova har gått inn i prosjektet med 122 millioner kroner. Grande sier tilsagnet har vært viktig
for at prosjektet skal kunne skride frem.
– Investeringene som gjøres nå er ikke for neste
år eller for fem år frem i tid. Vi skaper morgen­
dagens teknologi, for å være konkurransedyktige
også om 20 år. Tizir produserer 99 prosent for
eksportmarkedet. Hvis trenden med en stadig
grønnere lovregulering av industrien vedvarer
internasjonalt, vil det selvsagt bidra til å styrke
vår konkurranseposisjon.
Mange positive effekter. Administrerende dir­
ektør Harald Grande forteller at selskapet startet
en prosess i 2007, med mål om å utvikle egen
ovnsteknologi, for å styrke selskapets konkurransekraft.
– I prosjektet erstattes den roterende ovnen i
forreduksjonen med en såkalt fluidisert prosess,
ved å bruke hydrogen i stedet for kull som reduksjonsmiddel. Dette har aldri vært gjort i ilmenitt
tidligere. Mens dagens prosess foregår ved 1100 – En klimarevolusjon. De ansatte ved smeltegrader celsius og tar i overkant av åtte timer, vil
verket er veldig positive til satsingen. Hoved­
den foreslåtte prosessen foregå ved 800 grader
tillitsvalgt Ørjan Anderson forteller om god
og ta 30 minutter. Resultatene er mildt sagt opp- informasjons­flyt, selv om omstendighetene har
vært utfordrende.
siktsvekkende, sier Grande.
– Vi opererer i en tøff og konkurranseutsatt branHan lister opp alle fordelene med den nye
sje. Det krever et visst hemmelighold. Det har til
teknologien. Disse inkluderer økt produksjon
tider vært utfordrende, sett i lys av informasjonsog reduserte CO2-utslipp, lavere energiforbruk
og reduserte driftskostnader.
plikten min som de ansattes representant i styret.
– Pilotprosjektet utvikles ved siden av eksister­ Likevel mener jeg at vi har funnet en god balansegang, sier Andersson, som også tror teknologien
ende anlegg. Planen er at det skal tas i bruk i full
vil kunne føre til nyansettelser ved smelteverket.
skala i 2019. Da vil Tizir kunne få en besparelse
– Til syvende og sist er det markedet som avgjør
på 900 GWh årlig, mens C02-utslippene fra prod­
i hvilken grad investeringene vil vise seg som
uksjonen vil kuttes med 480 000 tonn. Dette
lønnsomme. Blant de ansatte er det likevel mye
tilsvarer en utslippsreduksjon på 90 prosent.
fremtidsoptimisme, og en stor grad av takknemTizirs eiere investerer allerede i 2015 cirka 500
millioner kroner i å oppgradere og utvide eksis- lighet for å ha eiere som er villige til å satse. ◁
FAKTA
TIZIR TYSSEDAL
Hva: Selskapet Tizir Limited
er eid 50/50 av franske
Eramet og Mineral Deposits
of Australia. Produktene fra
Tizir finner man igjen i blant
annet vindturbiner, maling,
tannkrem, plast, solkrem og
fiskepudding. Selskapet er
i gang med et pilotprosjekt,
der hydrogen erstatter kull
i en viktig del produksjonen. Omleggingen kan gi en
C02-reduksjon på 90 prosent
og energireduksjon på 40
prosent.
Hvor:
Tettstedet Tyssedal ligger i
Odda kommune i Hordaland.
Antall ansatte:
180
Omsetning:
950 millioner kroner i 2014
NORSKE KLIMALØSNINGER
20 Industri Hydro
Hydro Industri 21
▷ – Vi har et mål om å
være karbonnøytrale
innen 2020, sier Hilde
Merete Aasheim, leder
for forretnings­området
Primær­metall i Hydro.
HYDRO
Ser frem til 100 nye år
Fra 2017 kan verdens «grønneste» metall bli produsert på Hydros
aluminiumsanlegg på Karmøy. Pilotanlegget er den største fastlands­
investeringen utenom olje- og gassnæringen på ti år i Norge.
foto ELLEN JOHANNE JARLI / HYDRO
H
ydro har fattet en formell investeringsbeslutning om å utvikle et fullskala pilotanlegg på Karmøy for å
verifisere verdens mest energi- og
klimavennlige aluminiumsproduksjon. Den ende­
lige beslutningen om å bygge anlegget blir tatt i
begynnelsen av 2016.
– I mange år er det oljenæringen som i stor grad
har stått for de store investeringene i Norge, derfor er det flott at det nå er vilje til å investere i
et så stort landbasert prosjekt. Pilotanlegget på
Karmøy er beregnet å koste 3,9 milliarder kroner,
inkludert støtte fra Enova på 1,5 milliarder kroner,
forteller Hilde Merete Aasheim, som er leder for
forretningsområdet Primærmetall i Hydro, og
også sitter i konsernledelsen.
Hydro startet sin første aluminiumsproduksjon i Høyanger i 1917.
– Nå ser vi fremover til nye 100 år i Norge. Verden
trenger aluminium, det er det metallet som øker
mest i bruk. Våre analyser tilsier at verden vil
trenge mellom 25 og 40 prosent mer aluminium
i 2020 enn i dag, sier Aasheim.
Verdens minste fotavtrykk. Forskere ved
Hydros teknologisentre i Årdal, Porsgrunn og
NORSKE KLIMALØSNINGER
75 %
75 prosent av all aluminium
som er produsert er faktisk
fortsatt i bruk.
3,9 mrd
Pilotanlegget på Karmøy
er beregnet å koste 3,9 milliarder kroner, inkludert støtte
fra Enova på 1,5 milliarder
kroner.
Neuss i Tyskland har utviklet neste generasjons
elektrolyseteknologi, som kan redusere energiforbruk og utslipp fra aluminiumsindustrien.
– For å få testet ut teknologien og gjort den klar
til senere industriell bruk, er vi helt avhengige av
et fullskala pilotanlegg. Anlegget på Karmøy vil få
60 ovner som vil produsere 75 000 tonn alumin­
ium årlig. Den nye teknologien gjør at anlegget
vil redusere energiforbruket med 15 prosent per
kilo aluminium i forhold til verdensgjennom­
snittet, og ha det minste CO2-fotavtrykket i verd­
en, sier Aasheim.
48 av de 60 ovnene skal brukes til å verifisere
den nye teknologien, mens 12 ovner får enda høyere mål for så vel kraftforbruk som CO2-fotavtrykk.
Ambisiøst klimamål. Med sin rike tilgang på
vannkraft er Norge i en unik posisjon når det
gjelder kraftkrevende industri.
– Norge har ligget helt i front i aluminiumsindustrien i 100 år, og med denne nye teknologien vil
vi vise verden at vi vil være verdens mest energi- og klimaeffektive produsent av aluminium.
Den korte avstanden mellom ingeniørene, som
ut­v ikler teknologien, og operatørene, som bruker den i praksis, er helt spesielt for Norge. ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
22 Industri Hydro
Yara Industri 23
YARA
Verden etterspør stadig
mer aluminium. Hydros
mål er å produsere så
klimavennlig som mulig.
Har halvert utslippene
Yaras egenutviklede katalysatorteknologi har bidratt til å
halvere selskapets klimagass­utslipp i løpet av det siste ti­året.
Teknologien tilbys gjødsel­produsenter over hele verden.
foto YARA
M
2020
Hydro har som mål at
selskapet skal være karbonnøytralt innen 2020.
75 000
▽ Yaras egenutviklede katalysator består
av små pellets
som bryter
ned lystgass
til nitrogen
og oksygen.
Anlegget på Karmøy vil få
60 ovner som vil produsere
75 000 tonn aluminium årlig.
▷
I Hydro jobber alle på samme lag, kompetanse
blir delt og erfaring omsatt til å produsere et
prod­u kt som verden etterspør i stadig større
grad, sier Aasheim.
Aluminium brukes for eksempel i produkter
som mobiltelefoner og datamaskiner, og også i
økende grad i bygninger og biler.
– Det gjør at bilene blir lettere og dermed bruker
mindre drivstoff. Hydro har satt et ambisiøst
klima­mål om at vi skal være karbonnøytrale
innen 2020. Det dreier seg om å få ned våre egne
utslipp så mye som mulig, samtidig som produktene vi leverer gjør det mulig for kundene våre
å redusere sine CO2-fottavtrykk. I tillegg satser
vi på anlegg i Europa og USA som tar imot og
resirkulerer alu­m inium. Det fantastiske med
aluminium er jo at det med bare fem prosent
energi kan smeltes om til et nytt produkt. 75
prosent av all aluminium som er produsert er
faktisk fortsatt i bruk, sier Aasheim, og forteller
at det grønne skiftet for alvor har satt sitt preg
også på aluminiumsbransjen.
– Det er interessant at miljøagendaen og
businessagendaen nå er ett. Man ser at det er
forretningsmessig klokt å utvikle en levedyktig
industri. Våre kunder blir mer og mer opptatt
av CO2-fotavtrykk og kraftkilder, og målet
om karbonnøytralitet er med på å drive alle
beslutninger som tas i Hydro, sier hun. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
«Våre analyser
tilsier at verden
vil trenge mellom
25 og 40 prosent
mer alu­minium
i 2020 enn i dag.»
HILDE MERETE AASHEIM,
LEDER FOR PRIMÆRMETALL, HYDRO
ineralgjødsel som inneholder ammonium­n itrat
blir laget av ammoniakk og
salpetersyre. Når salpetersyre produseres, dannes lystgass. Dette
er en klimaversting, med 296 ganger
større klimaeffekt enn CO2.
– Derfor har vi utviklet og implementert en ny renseteknologi som reduserer
utslippene av lystgass fra salpetersyrefabrikker med opptil 90 prosent. EU
har definert vår teknologi som beste
tilgjengelige teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp fra salpetersyrefabrikker, forteller direktør bærekraft og samfunnsansvar i Yara, Bernhard Stormyr.
Yara har investert om lag 200 millioner kroner i utviklingen av katalysatorteknologien over en tiårsperiode.
– Katalysatoren består av små pellets
laget av kobolt og ceriumoksid, som bryter ned om lag 90 prosent av lystgassen
til nitrogen og oksygen. Siden katalysatoren ble tatt i bruk ved Yaras fabrikker i 2007, har den bidratt til å halvere
selskapets klimagassutslipp. Den spiller
en avgjørende rolle i Yaras argumentasjon for et mer klimavennlig jordbruk,
sier Stormyr.
Katalysatoren tilbys gjødselprodusenter verden over, og kan redusere klimagassutslippene fra mineralgjødselproduksjonen enormt hvis mange nok tar
den i bruk.
– Hvis alle mineralgjødselprodusenter benytter seg av denne teknologien
er reduksjonspotensialet 100 millioner
tonn CO2-ekvivalenter, sier Stormyr. ◁
Direktør bærekraft og samfunns­
ansvar i Yara, Bernhard Stormyr.
FAKTA
FAKTA
YARA
HYDRO
▷ Produsent og global
leverandør av aluminium.
▷ Grunnlagt i 1905 av Sam Eyde.
▷ Anlegget i Høyanger ble opp­
rettet i 1915, startet aluminiumproduksjon i 1917, og er fortsatt
i drift.
▷ I dag ligger det største alu­
miniumsverket i Sunndal – det
er også det største i Europa.
▷ I Norge har Hydro også produksjonsanlegg i Årdal, Husnes,
Karmøy, Holmestrand og Vigeland. I tillegg, store metallverk
i Tyskland, Slovakia, Canada,
Brasil, Qatar og Australia
▷ Selskapet har aktiviteter i 50
land og 13 000 ansatte, herav
3400 i Norge.
▷ Yara International ASA er
et internasjonalt selskap
med plantenæring og
industri­løsninger som
kjernevirksomhet.
▷ Yara var tidligere en del
av Norsk Hydro, men ble
børsnotert som eget selskap i 2004.
▷ Som verdens største
gjødsel­produsent bidrar
Yara til økt produksjon av
mat og fornybar energi til
en voksende befolkning.
▷ Yaras produkter brukes
også til å rense luft og
fjerne giftig gass.
▷ Selskapet har sitt hoved­
kontor i Norge med mer
enn 12 000 ansatte og virksomhet i mer enn 50 land.
▷ Yara omsatte i 2014 for
NOK 95,3 milliarder.
▷ Omsetning i 2014 på NOK 78
milliarder.
NORSKE KLIMALØSNINGER
24
25
Energi
Foto: Bård Løken / Samfoto
DET NORSKE
ARVESØLVET
Norge er en energistormakt i internasjonal
sammenheng. Vi er verdens sjette største
vannkraftprodusent, tredje største gass­
eksportør og tolvte største oljeeksportør.
Nitti prosent av våre energiprodukter fra olje,
gass og energiintensiv industri eksporteres
til utlandet. Vi har lave utslipp per produsert
enhet innen fossil energi, og videre potensial
på sokkelen. Samtidig har vi store uutnyttede
ressurser innen bio, vann, vind og bølger,
som kan gi betydelige bidrag i omstillingen
mot lavutslippssam­funnet. Potensialet for
økt energiproduksjon er stort både innen
fornybar og olje og gass. Utvikling og bruk
av ny teknologi er en forutsetning for å
opprettholde Norges posisjon som energi­
stormakt inn i fremtiden. ▶
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
26 Energi Agder Energi
Agder Energi Energi 27
AGDER ENERGI
Flytende gullreserve
Agder Energi er blant Norges største kraftprodusenter, og har som visjon å være
et ledende konsern innen fornybar energi. – Det er ikke et spørsmål om når det
grønne skiftet kommer, vi er midt inne i det, sier konsernsjef Tom Nysted.
foto ANDERS MARTINSEN / KJELL INGE SØREIDE
A
gder Energi ble etablert i 2000 og er eid
av 30 sørlandskommuner og Statkraft.
– Den omstillingen som foregår i
energibransjen nå har mange likhetstrekk med den endringen som telebransjen og
mediebransjen har vært gjennom før oss. Mange har en forventning om at de gode tidene vil
komme tilbake, men jeg er ikke så sikker på det.
Jeg tror at de som klarer å omstille seg til den
grønne skiftet og ny teknologi, vil bli vinnerne
i fremtidens energimarked, sier Tom Nysted.
Ny teknologi har ført til at solkraft og vindkraft,
både til lands og til havs, har blitt svært konkurransedyktige fornybare kraftkilder i løpet av få år.
– Dette er de store vinnerne, og den nye teknologien gjør at disse kraftkildene vil angripe
energisektoren ganske offensivt fremover. Enten
velger man å være åpen for slike endringer, eller
så kjemper man for at det bestående skal bestå.
I Agder Energi har vi valgt å ta endringene som
en utfordring, sier han.
Agder Energi ligger i Kristiansand, med kort vei
til kontinentet og god tilgang på vannmagasiner.
NORSKE KLIMALØSNINGER
Spennende utvikling. Agder Energi eier 36
vannkraftverk og er deleier i 12 andre.
– Vi har hatt flere store utbyggingsprosjekter
de siste årene og har enda flere underveis. Dette er helt i tråd med det grønne skiftet. I Norge
har vi enorme vannmagasiner som i praksis er
store batterier, så her gjelder det å følge med i
timen – vannkraft er jo et perpetuum mobile og
vil fortsette å være det i fremtiden, sier Nysted.
Ny batteriteknologi gjør at sol- og vindkraft i
stadig økende grad vil utfordre energiløsninger
som olje, kull og kjernekraft.
– Dette er noe vi må ta veldig på alvor. Norge
er vant til å tjene store penger på olje og gass,
men vi er nødt til å omstille oss og tenke nytt, og
her ligger det store muligheter innen vannkraft,
mener Nysted.
Det er bakgrunnen for at Agder Energi har
vært en pådriver for utbyggingen av nye mellomlandsforbindelser mellom Norge og Europa.
– Vi var fødselshjelpere særlig for mellomlandsforbindelsen til Tyskland, som skal åpne i 2018,
og jobbet også aktivt for kabelen til England,
som åpner i 2020. Kableprosjektet til Tyskland,
tidligere kalt NorGer, kjøpte Statnett av oss og
driver videre, forteller Nysted.
I siste del av den rød-grønne regjeringens periode ble det lovfestet at Statnett har monopol
på utvikling av utenlandskabler.
– Den sittende regjeringen sier i sin regjeringserklæring at de vil gå inn for å endre denne lovgivingen, noe som vil bane veien for prosjektet
Northconnect, som vi er medeiere i. Vi er inne
i en meget spennende utvikling, sier Nysted.
«I Norge har vi
enorme vann-maga­
siner som i praksis
er store batterier»
TOM NYSTED, KONSERNSJEF I AGDER ENERGI
Sikre kraftleveranser. Northconnect er et selskap eid av Agder Energi, E-CO, Lyse og Vattenfall, og disse ønsker å bygge en likestrømsforbindelse mellom Norge og Skottland. Prosjektet er
definert som et prioritert energiinfrastrukturprosjekt av EU.
– Disse mellomlandsforbindelsene er blant EUs
mest samfunnsnyttige prosjekter innen energisektoren. I Norge har vi enorme energireserver i
vannmagasinene våre, men samtidig er samfunnet som helhet, og ikke minst norsk industri, helt
avhengig av sikre energileveranser også i tørre
år, sier Nysted.
Mellomlandsforbindelsene gjør det mulig å
knytte de europeiske energimarkedene sammen.
– Når det blåser og er sol i Europa, blir det produsert mye overskuddsenergi der til lave priser,
slik at kraften kan flyte til Norge når vi har ressursknapphet her. Og i motsatt fall, når det ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
28 Energi Agder Energi
GDF SUEZ E&P Energi 29
◁ Agder Energi har satt i gang
en rekke tiltak som skal redusere
konsernets egne klima­utslipp.
– Vi har blant annet kuttet ut rødt
kjøtt i kantina, sier konsernsjef
Tom Nysted.
«Det grønne skiftet
vil kunne føre til
verdiskaping og
arbeidsplasser.»
EIERANDEL:
GDF SUEZ E&P
54,5 %
30 agderkommuner
Nye rekorder til havs
TOM NYSTED, KONSERNSJEF I AGDER ENERGI
Elektrifiseringen av Gjøa-plattformen reduserer Norges årlige
CO²-utslipp betraktelig, og har gitt operatør GDF SUEZ E&P
en rekke nye verdensrekorder.
45,5 %
Statkraft
▷ er lite sol og vind på Kontinentet og dermed et
kraftunderskudd, har vi muligheter til å få bedre
priser for vår vannkraft, sier Nysted.
Agder Energis beliggenhet på sørlandskysten
er glimrende med tanke på kraftforbindelser
til Europa.
– Vi er i en veldig heldig situasjon siden vi er
lokalisert på «Gullkysten», det er kort vei til Kontinentet og vi har god tilgang på vannmagasiner.
I tillegg har vi gode eiere i agderkommunene og
Statkraft, som lar oss få lov til å være fremtidsrettede. Dette gjør at vi er i en god situasjon i europeisk sammenheng, hvor behovet for fornybar
kraft er stort, sier Nysted.
Reduserer egne utslipp. I tillegg til å jobbe for
økt produksjon av fornybar energi har Agder
Energi også iverksatt tiltak for å redusere konsernets egne klimautslipp med 30 prosent i løpet
av 2015.
– Vi har blant annet helt kuttet ut rødt kjøtt i
kantina vår. Det er fremdeles enkelte som har
roastbiff i matpakkene sine, men da inviterer
jeg dem til å spise lunsj med meg, sier Nysted.
Agder Energi har også investert i en elbliflåte
som er tilgjengelig for de ansatte.
– Vi har også redusert antall flyreiser betydelig, ved for eksempel å erstatte fysiske møter
med telefonkonferanser. I tillegg har vi en rekke
effektiviseringsprosjekter hvor vi bruker ny teknologi for å redusere klimautslipp. Vi har blant
annet kuttet ut alt papir i våre innkjøpsrutiner,
og vi samarbeider med Universitetet i Agder i
NORSKE KLIMALØSNINGER
et prosjekt som ser på hvordan rekkevidden til
droner kan økes. Vi bruker droner til å fly over
våre vannkraftverk slik at vi kan analysere hvilke
tiltak som er nødvendige der, sier Nysted, som
tror at det grønne skiftet byr på store muligheter
for norsk næringsliv.
– Motstanden mot endring er ofte stor, men
norsk næringsliv har alle de grunnleggende
forutsetningene for å kunne tilpasse sine forretningsmodeller til det grønne skiftet. Klarer
de det, vil det grønne skiftet kunne føre til verdiskaping og arbeidsplasser. Men det gjelder å
være våken i timen – vil du være med så heng
på! sier Tom Nysted.
Hovedtillitsvalgt i Agder Energi, Johan Ekeland i EL & IT Forbundet i Agder er enig med
Tom Nysted i at vi allerede er godt inne i det
grønne skiftet.
– Det er flott at vi har en konsernsjef som er
fremoverlent og har fokus på hva vi kan gjøre,
også innad i bedriften. Vi støtter konsernledelsen
målsetting om å kutte bedriftens klimautslipp,
blant annet gjennom redusert bruk av bil og fly
og rødt kjøtt. Vi opplever at vi har en god dialog
med ledelsen, og at vi blir lyttet til, sier han, og
understreker at det er viktig med forståelse for
et større perspektiv.
– Derfor mener vi at mellomlandsforbindelsen
Northconnect vil være en styrke – hvis ikke vil
vannkraften vi produserer bli innelåst i Norge.
Det er viktig at vi får gode muligheter til å selge
vannkraften vår, det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser, sier han. ◁
«Vi opplever
at vi har en god
dialog med
ledelsen,
og at vi blir
lyttet til.»
7,9 TW
Agder Energi er blant Norges
største kraft­produsenter
med en årlig gjennom­snitts­
produksjon på 7,9 TW.
HOVEDTILLITSVALGT JOHAN
EKELAND
FAKTA
30 %
Agder Energi har iverksatt tiltak for å redusere konsernets
egne klimautslipp med 30
prosent i løpet av 2015.
AGDER ENERGI
▷ Etablert i 2000.
▷ Hovedkontoret ligger
i Kristiansand.
▷ Eier 36 kraftverk og er
deleier av 12 kraftverk.
▷ 1200 ansatte i konsernet og
datterselskapene.
1200
Det er 1200 ansatte i konsernet og datterselskapene.
foto JAN INGE HAGA
G
jøa er en flytende plattform på norsk sokkel, 66
kilometer sørvest for Florø og ti mil fra Mongstad.
Det som skiller Gjøa fra mange andre plattformer,
er at kraften som brukes til produksjon, kommer
fra land. Nærmere bestemt i form av vekselstrøm gjennom en
kabel på havbunnen.
– Elektrifisering av plattformer er ikke noe nytt. Gjøa-kabelen
er likevel nybrottsarbeid på en rekke områder. Når det gjelder
lengde, volt og kapasitet satte Gjøa verdensrekorder. I tillegg er
dette den første flytende plattformen som forsynes med strøm
fra land, sier Hilde Ådland, Head of Operations i GDF SUEZ E&P.
Elektrifiseringen av Gjøa er et viktig ledd i arbeidet med å
redusere Norges samlede CO2-utslipp. Strømkabelen gjør at atmosfæren spares for cirka 200 000 tonn CO2, som hadde vært
resultatet hvis man hadde brukt gassturbiner – den tradisjonelle
kraftkilden på plattformer.
– 200 000 tonn CO2 tilsvarer eksosen fra 100 000 biler i løpet
av et år. Stiller man disse etter hverandre, strekker bilkøen seg
fra Stavanger til Oslo. Vi er glade for å bidra til en teknologisk
utvikling som gjør oljebransjen og Norge grønnere, sier Ådland.
Strømkabelen har hatt høy oppetid siden oppstarten i 2010.
Inntil januar 2015 hadde plattformen kun hatt noen veldig korte
strømbrudd i forbindelse med tordenvær på land.
– Under stormen Nina i januar 2015 var strømmen borte i 20
timer. Backupsystemene om bord gjør at besetningen har nok
strøm til matlaging og oppvarming ved slike hendelser, men det
er ikke mulig å drive produksjon uten strøm fra land.
Kabelen er designet for en levetid på 30 år. Ådland sier at selskapet kontinuerlig jobber med å forbedre beredskapen, hvis
uhellet skulle være ute.
– Sannsynligheten for en skade på kabelen er minimal. Men
skulle det skje, har vi utarbeidet en rekke scenarioer, slik at
vi raskt kan gjenopprette strømtilførselen til plattformen. ◁
– Gjøa-kabelen er nybrottsarbeid,
sier Hilde Ådland.
FAKTA
GDF SUEZ E&P NORGE
Hva: GDF SUEZ E&P Norge
er en del av ENGIE-gruppen
og operatør for Gjøa-feltet.
Etablert i 2001. Driver leting
og utvikling av nye prosjekter
på norsk sokkel.
Hvor: Sandnes
Ansatte: Ca. 280
Omsetning: 11,5 milliarder
kroner i 2014
NORSKE KLIMALØSNINGER
30 Energi Biokraft
Biokraft Energi 31
BIOKRAFT
Verdifullt avfall
Biokraft AS har ambisjoner om å bli Skandinavias
ledende leverandør av biodrivstoff.
foto THOR NIELSEN / BIOKRAFT
I
2016 står Nord-Europas største fabrikk­
anlegg for biogassdrivstoff ferdig på Skogn
i Nord-Trøndelag. I første omgang er det industriavfall som skal omdannes til drivstoff,
men på sikt satser Biokraft også på å omdanne
skog og skogsavfall.
– Miljøkrisen på kloden må løses. Utslippene
må ned, samtidig som verden trenger mer energi. Biodrivstoff til transportsektoren er et viktig
bidrag for å få til dette, sier administrerende direktør i Biokraft AS Håvard Wollan.
Transportsektoren står for om lag en tredjedel av de norske utslippene av klimagasser, og
øker for hvert år.
Startskuddet for byggingen av fabrikken på
Skogn gikk i august 2015, og prosjektet har fått
støtte fra ENOVA. Prosjektet er utviklet i sam­
arbeid med Norske Skog AS.
– Biogassfabrikken er en viktig milepæl i arbeidet med å finne gode miljø- og klimaløsninger.
Omdanning av restråstoff og avfallsressurser til
biogass drivstoff er en optimal kombinasjon av
god avfallshåndtering og produksjon av fornybar
energi, sier Wollan.
Utslippene må ned,
sam­tidig som verden
trenger mer energi.
Bio­drivstoff til
transport­sektoren
er et viktig bidrag.
HÅVARD WOLLAN, ADMINISTRERENDE
DIREKTØR I BIOKRAFT AS
NORSKE KLIMALØSNINGER
Redusert CO2-utslipp. Biogassfabrikken vil i
første byggetrinn produsere fornybart drivstoff
tilsvarende energiinnhold 250 GWh per år. Det
tilsvarer 25 millioner liter autodiesel. Slik vil
Biokraft bidra til en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 60 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Biokraft har inngått en tiårsavtale med AGA om
kjøp av biogassen fra første byggetrinn på Skogn.
– Vi håper å gjennomføre de første leveransene av flytende biogassdrivstoff allerede i 2016,
men det blir i så fall ikke før mot slutten av året.
I løpet av 2017 vil vi være oppe i full kapasitet,
sier Wollan.
Byggingen av fabrikken er godt forberedt, og
blant annet har pilotforsøk over flere år verifisert
den biologiske produksjonsprosessen.
– Selve anlegget leveres av erfarne aktører med
lang erfaring og kompetanse fra blant annet oljeog gassektoren, sier han.
Ren energi. Fabrikken blir stor, og første bygge­
trinn er dimensjonert slik at produksjonen kan
dobles med få grep. Første byggetrinn med
kapasitets­utvidelse innebærer en dobling av
biogassproduksjonen i Norge.
– Det er en god start, men det er så mye mer
som er mulig. Dersom man utnytter det tilgjeng­
elige avfallet fra norsk industri og norske husholdninger, så kan dagens biogassproduksjon
mangedobles. Vi ønsker også å være med på det
neste store spranget. Da skal norsk skog og skogsavfall samt råstoff basert på marine energivekster som makroalger, konverteres til fornybart
biodrivstoff. Potensialet anslås til å være opp
mot halvparten av det totale drivstoffbehovet i
Norge i dag. Det vil i så fall gi svært store klimagevinster, sier Wollan.
– Gjennom å produsere biogass i stor skala
skaper vi arbeidsplasser og lokal vekst. Gjennom ren industri skaper vi ren energi. Vi forener
næringslivets krav til lønnsomhet med verdens
behov for rent drivstoff, legger han til. ◁
FAKTA
BIOKRAFT AS
▷ Biokraft AS ble etablert
i 2009, datterselskapet
Biokraft Marin AS ble
etablert i 2010.
▷ Biokrafts første fabrikk­
anlegg ble realisert i regi av
Biokraft Marin AS i 2011.
▷ Biokraft Marin ble solgt
til Scanbio Marine Group
i 2013. Sanbio er en viktig
sam­arbeidspartner for
Biokraft i den videre sats­
ingen på biogassdrivstoff.
▷ Høsten 2013 inngikk
Norske Skog og Biokraft et
samarbeid om etablering
av en fabrikk på Skogn i
Nord-Trøndelag som skal
produsere flytende biogassdrivstoff.
▷ Biokraft AS har per i dag
fire ansatte.
▷ I løpet av 2016/2017
forventer bedriften å ha
om lag 20 ansatte.
△ Slik blir biogassfabrikken på Skogn
seende ut når den står ferdig neste år.
NORSKE KLIMALØSNINGER
32 Energi Statoil Snøhvit
Statoil Snøhvit Energi 33
STATOIL SNØHVIT
Lagrer klimagass i dypet
Fra Snøhvit-feltet i Barentshavet sendes naturgass til Melkøya i Hammerfest,
og videre ut til hele verden. CO2 tilsvarende utslipp fra 280 000 biler lagres på
feltet, istedenfor å slippes ut i atmosfæren.
Foto: Harald Pettersen
S
tatoils Snøhvit-lisens består av tre felt:
Askeladd, Albatross og Snøhvit.
– I dag produserer vi fra Albatross og
Snøhvit, mens Askeladd vil bli satt i produksjon om noen år, forteller sivilingeniør og
kommunikasjonsleder Ragnhild Rønning i Statoil.
Snøhvit var den aller første utbyggingen i
Barentshavet. Feltet ble påvist i 1984, og i 2007
ble den første naturgassen direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya.
– Snøhvit ligger 143 kilometer utenfor kysten
av Finnmark, og gassen sendes i verdens lengste
flerfase rørledning til Melkøya. Flerfase betyr at
det er stoffer som foreligger i ulike kjemiske faser,
slik som vann, gass og kondensat, sier Rønning.
Gassen kjøles ned. På havbunnen er det plassert såkalte templates, eller brønnrammer, som
gassen kommer opp i.
– Det er flere slike templates, og de er koplet
sammen til en samlende enhet som sender gassen gjennom rørledningen og inn til land. Alt
foregår nede på havbunnen. – Snøhvit var den
første offshore-utbyggingen som var fullstendig
fjernstyrt fra land, sier Rønning.
Når gassen kommer til Melkøya separeres de
ulike fasene og gassen kjøles ned til minus 163
grader Celcius.
– Da blir gassen til såkalt LNG (Liquid Natural
Gas) – flytende naturgass. Det endelige produktet
plasseres på lagertanker før det lastes om bord
på spesialbygde skip som frakter det rundt til
alle verdenshjørner, sier hun.
Gassen fra Snøhvit-feltet sendes i rørledning til Melkøya,
der den kjøles ned til minus 163 grader og blir flytende.
NORSKE KLIMALØSNINGER
– Ellers fryser den til is og ville ha tettet alt
av rør og systemer. CO2 tas ut ved hjelp av den
organiske forbindelsen amin, hvor CO2 binder
seg til aminet og separeres fra resten av gassen,
forteller Rønning.
Deretter gjøres karbondioksinet flytende, før
det sendes i en egen rørledning ut til feltet, hvor
det lagres.
– Vi lagrer om lag 700 000 tonn CO2 per år.
Snøhvit var det andre feltet på norsk sokkel – etter Sleipner – som tok i bruk teknologien med
lagring av CO2 på havbunnen, og som dermed
sparer klimaet for store utslipp. Mengden CO2
som Snøhvit lagrer årlig tilsvarer utslippet fra
280 000 biler, sier Ragnhild Rønning. ◁
«Snøhvit var den
første offshoreutbyggingen som
var fullstendig fjernstyrt fra land.»
FAKTA
STATOIL SNØHVIT
▷ Snøhvit er den første ut­
byggingen i Barentshavet
og den første større utbyggingen på norsk sokkel
uten installasjoner på
overflaten.
▷ Store mengder naturgass
føres til land og kjøles ned
ved verdens nordligste
eksportanlegg for flytende
naturgass.
▷ Produksjonsanlegget er
plassert på mellom 250 og
345 meters dyp.
▷ Gassen transporteres til
land gjennom en 143 kilometer lang rørledning.
RAGNHILD RØNNING,
SIVILINGENIØR OG
KOMMUNIKASJONSLEDER
I STATOIL
Først i verden. Når gassen hentes fra reservoaret inneholder den CO2 som må fjernes før gassen kjøles ned.
NORSKE KLIMALØSNINGER
34 Energi
Energi 35
Stabil energipartner for Europa
Naturgass
Når naturgass fra Norge
skyver kull ut av den
europeiske energimiksen
bidrar den til å redusere
de europeiske utslippene
av klimagasser.
Fornybar energi
Norges store vannkraftressurser har
mange verdifulle
bruksområder – ikke
minst som avgjørende innsatsfaktor for
norsk industri. Elekt­
rifisering av fossile
energikilder kan også
være et bidrag til et
Europa som satser på
fornybar energi.
Grønnere
verdiskaping
Norsk kraftkrevende
industri baserer seg i
stor grad på fornybar
energi, og produktene
har derfor lavere
klima­fotavtrykk enn
tilsvarende produkter
produsert i andre land.
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
36 Energi
Energi 37
Perspektiver på oljeog gass­virksomheten
BETYDNING FOR VERDISKAPING OG KLIMA
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Verdiskaping. Olje- og gassnæringens bidrag og
betydning for verdiskapingen i Norge er udiskutabel. I 2014 utgjorde samlet eksportverdi av olje
og gass 550 milliarder kroner. I følge en analyse
utført av Sintef, skapte hvert årsverk innenfor
olje- og gassutvinning verdier for 21 millioner
kroner i 2012. Til sammenligning var gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk for FastlandsNorge 830 000 kroner.
Ringvirkningene fra petroleumsnæringen i
norsk økonomi er store. Beregninger utført av
SSB viser at 240 000 personer i Norge var sysselsatt i aktiviteter knyttet til petroleumssektoren i 2014. Som følge av olje­prisnedgangen har
antall sysselsatte i petroleumssektoren blitt noe
redusert i 2015.
Dersom man regner om energiinnholdet i oljeog gassproduksjonen til elektrisk kraft, tilsvarer
årsproduksjonen av olje og gass på norsk sokkel
drøye 2100 terrawattimer (TWh), eller 2100 milliarder kilowattimer. Dette er 16 ganger mer enn
den samlede årlige produksjonen av elektrisitet
fra vannkraft, vindkraft og gasskraft i Norge
(135 TWh). Skulle man erstatte energiinnholdet
i olje- og gassproduksjonen med for eksempel
havvind, måtte det bygges i overkant av 100 000
havvindmøller langs norskekysten.
Så langt er kun 45 prosent av de totale oppdagede og uoppdagede petroleumsressursene
på norsk kontinentalsokkel produsert, solgt og
levert. Etterspørsel, energipriser, rammevilkår,
NORSKE KLIMALØSNINGER
Foto: Heidi Widerøe / NTB scanpix
Olje- og gassvirksomheten har avgjørende betydning for norsk
økonomi og sysselsetting. Verdien utgjør om lag halv­parten av
Norges totale eksport. Aktørene på norsk sokkel er best i klassen
på lave produksjons­utslipp, energi­effektivitet og teknologi. Når
naturgass fra Norge skyver kull ut av den europeiske energimiksen,
bidrar den også til å redusere utslippene av klimagasser.
«Norge må
fortsatt være
en stabil og
forutsigbar
leverandør
av naturgass til våre
euro­peiske
naboer.»
teknologiutvikling og klima- og energipolitikken
vil avgjøre hvor stor del av de gjenværende ressursene som blir hentet opp i fremtiden.
Klimautfordringen. FNs klimapanel har slått
fast at verden må hindre at temperaturen på jorda
stiger med mer enn to grader celsius frem mot
år 2100 dersom vi skal unnslippe ødeleggende
klimaendringer.
Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler
vår tids største utfordring som et «trilemma»:
det må finnes løsninger som gjør at energisikkerhet, miljømessig bærekraft og økonomisk
velstand i fremtiden kan gå hånd i hånd. I sine
omfattende scenarier har IEA kommet frem til
at to tredeler av alle fossile energiressurser (kull,
olje og gass) må bli liggende i bakken dersom
vi skal kunne nå togradersmålet. Samtidig varierer utslippsmengden sterkt mellom de ulike
fossile energikildene. Kull slipper ut mest og
naturgass minst. Fordi ulike fossile energikilder
forurenser ulikt, innebærer dette at mye kull,
en del olje, og i liten grad gass må forbli ubrukt.
I sitt tograders-scenario anslår IEA at en tredel
av verdens energimiks i 2050 fortsatt vil være
olje og gass – dersom man skal greie å dekke
det globale energibehovet. Dette innebærer at
90 prosent av dagens olje- og gassleveranser vil
opprettholdes.
Skal vi klare å redusere utslippene nok, kreves en omfattende omstilling i en rekke sektorer
og innføring av mange nye teknologier. Energibehovet vil vokse, og det må derfor iverksettes
tiltak for å øke andelen av fornybar energi, effektivisere energibruken, og rense fossil energi
(CCS). Samtidig må de mest forurensende fossile
energikildene (kull) erstattes av de som forurenser mindre (gass).
Naturgass fra Norge dekker i dag om lag 20
prosent av det totale europeiske gassforbruket,
med 50 prosent lavere CO2-utslipp fra produksjonen enn snittet for olje- og gassproduksjon i
verden. Det er derfor et dilemma dersom vi kutter
i vår gassproduksjon. Erstatningen vil i stor grad
bli olje og gass fra andre land – eller enda mer
kull. Dersom all norsk gass levert til EU ble erstattet av kull, ville EUs utslipp av klima­gasser øke
med 300 millioner tonn, eller 6 ganger Norges
totale utslipp.
Naturgass er derfor et viktig bidrag til klimaløsningen. I USA har en markedsdrevet overgang
fra kull til gass vist hvordan utslippene kan kuttes
raskt. Som en av verdens største gasseksportører
spiller Norge og norsk gassproduksjon en viktig
rolle for å sikre at våre naboer får en overgang fra
kull til gass og fornybar energi. Vi må fortsette å
være best i klassen på lave produksjonsutslipp,
energieffektivitet, miljøledelse og teknologi. Vi er
allerede langt fremme, og vi skal bli enda bedre.
Norge må fortsatt være en stabil og forutsigbar leverandør av naturgass til våre europeiske
naboer. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
38
39
Transport
Foto: Helge Sunde / Samfoto
SEKTOR MED
STORT POTENSIAL
Transportsektoren står alene for mer enn
30 prosent av Norges klimagassutslipp – og
utslippene har økt hvert år siden 1990. Dette
til tross for både elbiler og biler med lavt
forbruk. Driveren er befolkningsvekst og økte
transportbehov. Utslippene fra transport
må reduseres til et minimum i tiårene som
kommer, både i Norge og resten av verden.
Norske transportbedrifter går i dag foran i
utvikling og bruk av ny teknologi både på
vei og sjø. Potensialet for verdiskaping
gjennom utvikling av nye transportløsninger
er betydelig, og norske bedrifter kan ta en
sentral posisjon i et globalt marked innen
de maritime næringene. ▶
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
40 Transport Boreal Transport Norge
Boreal Transport Norge Transport 41
BOREAL TRANSPORT NORGE
De grønne
bussene
Boreal Transport Norge AS
melder om gode erfaringer
med å drifte elektriske busser,
et halvt år inn i prøve­prosjektet.
– Den største utfordringen frem­
over blir ikke ladetid eller kjøre­
evne, men ramme­vilkårene,
sier konsernsjef Kjetil Førsvoll.
foto MARIE VON KROGH
D
a Boreal Transport startet prøve­
prosjektet med to elektriske busser i
rutedrift, hadde transportkonsernet
allerede lekt med tanken om grønne
energiløsninger en stund.
– Vi har vært involvert i løsninger for bybaner
og shuttlebusser, i tillegg til å ha en hybridbuss
og 35 naturgassbusser i fast drift. Når vi bestemte
oss for å satse ekstra på elektriske busser, var
det på bakgrunn av utviklingen i markedet for
elektriske personbiler i de siste årene. Hvis det
er liv laga for elektriske biler, hvorfor skulle ikke
det samme gjelde for busser?
Hovedtillitsvalgt Jon Arild
Svendsen (til venstre)
og administrerende
direktør Kjetil Førsvoll i
Boreal Transport er helt
samstemte; prøveprosjektet
med elektriske busser har
vært en positiv erfaring.
NORSKE KLIMALØSNINGER
Flatt og mildt. Førsvoll mener at fylkeskommunenes administrasjonsselskaper må bære
sin del av ansvaret for at satsingen på elbusser
ikke har kommet lenger i Norge. Det er disse
som utformer anbudene for rutedrift, som buss­
selskapene søker på.
– Som operatør kan man ikke annet enn å by
seg inn passivt, uten stor påvirkningsmulighet.
Prisen for produksjonen av én buss er dobbelt så
høy som for en dieseldrevet buss. Med utlysningstekster som ikke legger til rette for elbusser, er
det både naturlig og forståelig at busselskapene
ikke har vært pådrivere for en grønnere næring,
sier Førsvoll. ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
42 Transport Boreal Transport Norge
Boreal Transport Norge Transport 43
GODT SAMARBEID
– Kjenner yrkes­stoltheten vokse
36,5 mill
100 000 mennesker
reiser med Boreal daglig,
noe som utgjør 36,5
millioner reiser i året.
1000
Boreal drifter om lag 1000
busser på landsbasis. To av
disse er helt batteridrevne,
som et prøveprosjekt.
50 min
Det er utviklet en hurtig­lader
som reduserer maksimal lade­
tid av bussbatteriet fra fem
timer til 50 minutter.
▷
Boreal Transport valgte likevel å ligge i forkant
av utviklingen. Selskapet søkte og fikk støtte av
Transnova, som i 2015 ble tatt over av Enova, til
gjennomføringen av et prøveprosjekt. Målet var
å om mulig avlive noen av mytene om el-busser.
– Prosjektet startet med to el-busser 1. april 2015.
Stavanger ble valgt av to viktige grunner: Byen
er nokså flat, og den har en ganske jevn, mild
temperatur gjennom hele året. Begge deler er
gunstige for optimal batterilevetid.
Elbussene i prosjektet er produsert etter skreddersøm i Kina, og levert til Boreal av den neder­
landske produsenten Ebusco. I begynnelsen av
prosjektet måtte det som ventet gjøres noen
små tekniske utbedringer. Disse hadde imidlertid ikke noe med rekkevidden eller batterileve­
tiden å gjøre.
Positive erfaringer. Førsvoll kvier seg for å
konkludere bastant før ett år har gått. Elbusser
er såpass nytt, at et galt ord kan bidra til å farge
debatten om en næring i startgropa. Med seg på
laget har han også en forskningsinstitusjon, som
skal kalibrere funnene i undersøkelsen, for å
skape best mulig overføringsverdi for andre byer.
NORSKE KLIMALØSNINGER
Mindre risting, mindre støy
og ingen giftig eksos. Det gir
sjåførene en bedre dag på jobb.
Boreal Transport har så langt
testet to elektriske busser.
«Erfaringene vi
har gjort så langt
er positive. Det
gjelder både for
kjørelengde og
batteri.»
KJETIL FØRSVOLL,
KONSERNSJEF
Likevel letter bussjefen litt på sløret.
– Erfaringene vi har gjort så langt er positive.
Det gjelder både for kjørelengde og batteri.
De tekniske framskrittene på el-kjøretøyer skjer
med en hastighet som Førsvoll ikke hadde sett for
seg da Boreal Transport innledet prøve­prosjektet.
Blant annet er det utviklet en hurtig­lader som
reduserer maksimal ladetid av bussbatteriet fra
fem timer til 50 minutter.
– Den slags nyvinninger gjør at det er lov å håpe
på at mange dieselbusser erstattes av el-busser i
årene som kommer, sier Førsvoll.
En dieseldrevet buss produserer 75 tonn C02
per år. Med Boreal Transports 1000 busser på
landsbasis, blir det 75 000 tonn CO2.
Heldigvis er det tegn som tyder på at ting går
i riktig retning. Kolumbus, forvaltningsorganet som styrer kollektivtrafikken i Rogaland på
vegne av fylkeskommunen, la nylig ut anbudet
for framtidig bussdrift i Stavanger. Vinneren av
anbudet må operere Boreals to el-busser, foruten
ytterligere tre el-busser.
– Det er et fint initiativ. Forhåpentligvis illust­
rerer det at vi beveger oss i riktig retning, sier
Førsvoll. ◁
FAKTA
BOREAL TRANSPORT
NORGE AS
Hva: Transportkonsernet
drifter cirka 1000 busser på
landsbasis. To av disse er 100
prosent batteridrevne. Disse
har vært en del av et prøve­
prosjekt som ble igangsatt i
Stavanger i april 2015. Erfaringene så langt er positive.
Hvor:
Stavanger kommune
Antall ansatte:
2500
Omsetning:
2 537 millioner kroner i 2014
on Arild Svendsen har kjørt buss i Stavanger i 35 år. Som hovedtillitsvalgt for Norsk
Transportarbeiderforbund, representerer han 250 bussjåfører i Boreal Transport. Han får ikke fullrost ledelsen for den
offensive satsingen på el-busser.
– Prosessen har vært åpen og god fra saken
ble tatt opp i styret første gang. Vi er blitt godt
informert underveis, og de ansatte støtter led­
elsen fullt ut, sier Svendsen.
Han forteller at jobben som bussjåfør til tider
er fysisk krevende. For det første rister dieseldrevne busser mye. Det kjennes på kroppen
etter en lang arbeidsdag. I tillegg kommer det
konstante bråket fra motoren. Alt dette er uaktuelle problemstillinger med el-bussene. Og
enda viktigere; med el-bussene slipper sjåfør­
ene å utsettes for de giftige gassene i eksosen.
– Alle bussene starter opp samtidig i depotet på begynnelsen av arbeidsdagen. Da ligger
det en stram diesellukt over plassen. I løpet av
dag­en inhalerer sjåførene eksosen flere ganger.
Med el-bussene, er problemet ikke-eksisterende.
Ikke bare sjåførene setter pris på den nye
hverdagen. Også passasjerene er fulle av lov-
ord. Når en lang kø med mennesker venter i en
trang busslomme, ofte med barnevogner og
eld­re, hevder Svendsen det er åpenbart at reisen
får en helt annen start, når bussen er elektrisk.
– Man merker det på stemningen blant alle i
bussen. Da er det rett og slett gildt å kjøre buss!
Som de fleste yrkesveteraner, har også Svendsen hatt dager der jobbmotivasjonen ikke har
vært på topp. Det har endret seg etter inn­
føringen av el-bussene.
– Kollegene mine og jeg er helt samstemte på
dette området. De nye bussene gjør at vi kjenner
yrkesstoltheten vokse. Den grønne satsingen
til Boreal gir god samvittighet og mer lyst til å
bidra til samfunnet. ◁
«Vi er blitt godt informert
underveis, og de ansatte
støtter ledelsen fullt ut.»
JON ARILD SVENDSEN, BUSSJÅFØR
NORSKE KLIMALØSNINGER
44 Transport Fjellstrand
Fjellstrand Transport 45
Foto: Helge Sunde / Samfoto
FJELLSTRAND
Maritim
innovasjon
Den 16. februar 2015 gjennomførte verdens
første batteri­drevne ferje jomfruturen med
biler og passasjerer. Dermed var en spydspiss
for utslippsfri maritim transport realisert.
NORSKE KLIMALØSNINGER
D
a rederiet Norled vant anbudet for ti
års ferjedrift på sambandet E39 mellom Opedal og Lavik, var det med
intensjonen om at strekningen skulle
trafikkeres av en batteridrevet ferje. Null utslipp
skulle det være.
Verftet Fjellstrand AS har lang erfaring innen
innovativ skipsbygging, og fikk oppdraget med å
utvikle ferjen. Passende nok fikk den navnet M/S
Ampere, og er et eksempel på grønt skifte i praksis.
– Lavt energiforbruk er den viktigste egenskapen for en ferje som skal gå på batterier. M/S
Ampere er derfor bygget i aluminium med kata­
maranskrog. Alle systemene er optimalisert for
lavt energiforbruk og varmegjenvinning, sier
administrerende direktør Terje Sjumarken i
Fjellstrand.
På korte ferjestrekninger er batteridrift et ideelt
fremdriftssystem. M/S Ampere har 34 kryssinger
hver eneste dag, 365 dager i året, med kapasitet
til å frakte 120 biler og 360 passasjerer.
– Overfarten tar om lag 20 minutter, og ferjen
hurtiglades i ti minutter ved hvert anløp. Og så
full-lades den om natten, sier Sjumarken.
Forhindrer utslipp. Ferjen er 80 meter lang og
20 meter bred, og drives av to spesialutviklede
propeller fra Rolls-Royce. Litiumionebatterier,
satt sammen til en titonns batteripakke på til
sammen 1000 kWh, sørger for fremdriften. Batteriteknologien og de elektriske systemene er
levert av Siemens.
– Vi har brukt kjent teknologi, men satt det
sammen på en ny måte og plassert det i en ferje,
sier Sjumarken.
Helt uten konsekvenser blir det ikke når ver-
dens første batteridrevne ferje skal settes i drift.
Statens vegvesen har bygget ut kaiene på begge
anløpssidene og laget spesialtilpassede løsninger. Kraftbehovet var dessuten større enn det
strømnettet i Lavik og Oppedal kunne levere, og
løsningen ble å installere batteri-buffere begge
steder. Disse lades langsomt, og overfører så
strømmen over på ferjens batterier i løpet av de
ti minuttene den ligger til kai.
– Hvis strekningen skulle vært betjent av en
konvensjonell ferje, anslår vi at drivstoff-forbruket ville vært om lag én million liter per år. Det
betyr at ferjen sparer miljøet for utslipp av 570
tonn CO2 i året, sier Sjumarken.
Siden dette er verdens første batteriferje, finnes
det ingen etablerte regler og klassekrav. Disse er
dermed utviklet av Det Norske Veritas og Sjøfartsdirektoratet parallelt med ferjeprosjektet. ▷
△ Verdens første batteridrevne ferje er 80 meter
lang og 20 meter bred.
NORSKE KLIMALØSNINGER
46 Transport Fjellstrand
Posten/Bring Transport 47
POSTEN / BRING
Miljøfor­kjempere på hjul
«Vi er glade for å kunne vise verden
at det er mulig å drive ferjer med
null utslipp av klima­gasser.»
Posten og Bring har som mål å
redusere sine klimagassutslipp med
40 prosent innen 2020. En rekke
tiltak skal bidra til at målet nås,
blant annet en kraftig satsing på
miljøvennlige kjøretøy og drivstoff.
TERJE SJUMARKEN
foto HÅVARD JØRSTAD
▷ Tar ledertrøya. Teknologien som er brukt i
M/S Ampere har fått navnet ZeroCat. Konseptet
har fått oppmerksomhet fra hele verden, og M/S
Ampere ble kåret til Ship of the Year 2014. Den
prestisjetunge prisen ble delt ut på verdens største skipsfartsmesse i Hamburg tre måneder før
ferjen ble satt i drift. ZeroCat og M/S Ampere er
også tildelt Næringslivets klimapris. Bak prisen
står miljøorganisasjonen ZERO, NTNU og NHO,
og juryen pekte på at ferjen kombinerer flere
gode løsninger inn i et fremragende sluttprodukt. Fjellstrand mottok prisen sammen med
Norled, Siemens og Statens vegvesen. Prisen
skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og
nyskaping i norske bedrifter samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater på området.
Langsiktig strategi. M/S Amperes elektriske
drivverk, som inneholder mange nyvinninger,
er utviklet ved Fjellstrand i nært samarbeid med
verftets underleverandører.
– M/S Ampere er en viktig milepæl i arbeidet
med å utvikle miljøvennlige transportløsninger.
Vi er glade for å kunne vise verden at det er mulig å drive ferjer med null utslipp av klimagasser,
sier Sjumarken.
– I tillegg til miljøgevinsten, er det verdt å merke
seg at vedlikeholdsutgiftene vil bli lavere enn for
konvensjonelle ferjer, legger han til.
Statens vegvesen har definert 30 andre ferjestrekninger som egner seg for batteridrift. Fjellstrand mener det bør legges opp til at flest mulig av
dem åpnes for ny teknologi. I regjeringens strategi­
dokument «Maritime muligheter – blå vekst for
grønn fremtid» heter det at det skal stilles krav til
teknologi for lavutslipp og nullutslipp i ferjeanbud.
Det mener Sjurmarken vil være et viktig skritt på
veien for å redusere miljøbelastningen fra transportsektoren. Det vil også stimulere norske verft
og leverandørbedrifter til å drive innovasjon.
– Det er kostbart å utvikle noe nytt, så da er
det flott om politikerne benytter anledningen til
å tenke langsiktig og legge innovasjon og miljø
inn i anbudene, sier Sjumarken. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
Dette er
NOx-fondet
Næringslivets NOx-fond
har som formål å redusere
utslipp av nitrogenoksid
– NOx. 15 sam­arbeidende
næringsorganisasjoner er
stiftere av fondet.
△ – Vi anslår at M/S Ampere sparer
miljøet for utslipp av 570 tonn CO²
i året, sier Terje Sjumarken.
FAKTA
FJELLSTRAND AS
Hva: Et skipsverft som
utvikler og bygger teknisk
avanserte raske katamaran­
passasjer- og bilferjer i
aluminium, i tillegg til
andre marine konstruksjoner
i aluminium.
Hvor:
Omastrand i Hardanger
Når:
Etablert i 1928
Antall ansatte:
Om lag 75
Omsetning:
660 millioner i 2014
Miljøavtalen om NOx 2011–2017 ble
undertegnet 14. desember 2010 av 15
næringslivsorganisasjoner og Miljøverndepartementet. Avtalen er en forlengelse av Miljøavtalen om NOx for
perioden 2008–2010. Gjennom avtalen
skal næringslivsorganisasjonene sørge
for konkrete reduksjoner av de miljø­
skadelige nitrogenoksid-gassene. Virksomheter som slutter seg til avtalen får
fritak for NOx-avgift, mot at de påtar seg
forpliktelser overfor Næringslivets NOxfond. Fondets hovedoppgave er å finansiere konkrete NOx-reduserende tiltak.
Avtalene er viktige bidrag til at Norge
kan møte sine forpliktelser i Göteborgprotokollen i 2010 og kommende NOxforpliktelser Norge vil få i 2020. I tillegg
kommer arbeidet med å gi et bedre
grunnlag for beregning av NOx-utslippene.
Totalt skal næringsorganisasjonene
i Miljøavtalen 2011–2017 redusere utslippene med 16 000 tonn NOx, samt
at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden skal opprettholdes.
T
ransport står for 32 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Utslippene har økt med ti prosent de siste
ti årene, og veitrafikk er den største
utslippskilden.
– Bring er den desidert største transport- og
logistikkaktøren i Norge. Posten Norge står for
om lag én prosent av klimagassutslippene i Norge
hvert år, og derfor bestemte vi oss for å ta et selvstendig grep for å redusere utslippene, forteller
konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge.
– Vi ønsker å gi det noe forslitte begrepet «Det
grønne skiftet» innhold, legger han til.
Landets største elbilpark. I 2008 stilte Posten
Norge seg spørsmålet om hvordan konsernet
kan utvise samfunnsansvar på best mulig måte.
– Miljø var et naturlig område å satse på, så
vi satte oss som mål å redusere våre klimagassutslipp med 30 prosent innen 2015. Det målet
nådde vi allerede i 2014, og satte oss da et nytt
og høyere mål om å redusere utslippene med
40 prosent innen 2020. Også den målsettingen
tror jeg vi kommer til å oppjustere ganske snart,
sier Mejdell.
Den raske utviklingen innen motorteknologi er
en av årsakene til at målene nås raskere enn antatt.
Posten Norge har i dag Norges største flåte av
el-kjøretøy.
– I juni kjøpte vi 300 nye elbiler – Norges største
enkeltanskaffelse av elbiler noensinne. Disse
ble nylig levert, og da kjørte en kortesje med 80
elbiler fra Drammen til Oslo, forteller Mejdell.
Fornybar diesel i all tungtransport. Som land­
ets største aktør innen transport og logistikk
ønsker Posten og Bring å være pådriver for ny
motorteknologi.
– Slik kan vi bidra til at bilforhandlere og drivstoffprodusenter tør å satse på nye løsninger. Vi
går foran når det gjelder å prøve ut både biogass, bioetanol og hybridteknologi. Nå bytter
vi ut fossilt drivstoff med fornybar diesel (HVO)
for all tungtransport i Bring. Over tusen Bringlastebiler vil kjøre på HVO eller biogass i løpet av
△ Konsernsjef Dag Mejdell i Posten
Norge ved en av Brings grønne
laste­biler. Fra 2016 går all tungtransport i Bring på fornybar diesel.
FAKTA
POSTEN / BRING
▷ Merkevaren Bring er en
del av konsernet Posten
Norge, og retter seg mot
bedriftskunder innen post
og logistikk i Norden.
▷ Bring ble etablert som
merkevare i 2008, og er et
resultat av Posten Norges
vekststrategi og satsing
mot det nordiske bedriftsmarkedet.
▷ Posten Norge har totalt
19 000 ansatte.
▷ Driftsinntektene til Posten
Norge i 2014 var 24 404 millioner kroner, som var 3,6
prosent høyere enn i 2013.
▷ I 2014 kom 62 prosent av
Posten Norges inntekter
fra logistikkvirksomheten.
2016. Dette innebærer en potensiell reduksjon på
over 50 000 tonn CO2 og representerer 10 prosent kutt i Posten og Brings totale CO2-utslipp,
forteller Mejdell.
17 HVO-pumper skal etableres rundt om i
Norge. Satsingen utgjør Postens Norges største
miljøtiltak noensinne.
Eget miljøfond. Miljøvennlig godstransport har
en betydelig større effekt på klimautslippene
enn personbiler.
– Litt forenklet kan vi anslå at en stor lastebil
bruker 4–5 liter diesel på mila, omtrent ti gang­
er mer enn en personbil. Siden lastebilene er i
døgnkontinuerlig drift, mens en personbil står
parkert i kanskje 22 av døgnets 24 timer, blir
effekten mye større ved å satse på klimavennlig
drivstoff i tungtransporten. Derfor er det et lite
hjertesukk fra vår side at politikernes hoved­
fokus er på personbiler. Før avgiftsomleggingen
i oktober i år har vi ikke fått mye hjelp av myndighetene, sier Mejdell.
Andre klimatiltak i Posten Norge inkluderer å
optimalisere kjøreruter, benytte båt og tog der det
er mulig, kursing av sjåfører i miljøeffektiv kjør­
ing, kampanjer for å redusere tomgangskjøring og
et eget miljø-e-læringsprogram for alle ansatte.
– Vi har også etablert miljøfondet «Finding
Green Ways», hvor ansatte kan bidra med forslag
til miljøvennlige tiltak. Vi har fått inn mer enn 200
forslag, som har ført til en estimert miljø­effekt
på om lag 5800 tonn CO2, sier Dag Mejdell. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
48 Transport Hafslund Nett
Hafslund Nett Transport 49
HAFSLUND NETT
Norges grønneste
skjøteledning
Det ryker ikke lenger av Kiel-ferjens skorstein når den ligger
til kai i Oslo. Det er gode nyheter for hovedstadens innbyggere.
– Jeg håper og tror at landstrøm vil bli vanlig­ere
både i norske og uten­landske havner, sier konsern­
direktør Kristin Lian i Hafslund Nett.
foto EIVOR ERIKSEN
C
olor Lines to Kiel-ferjer er verdens største bilferjer. Skipene forbruker da også
mye kraft i timene de ligger fortøyd ved
Filipstadkaia i Oslo, og frem til 2011 kom
energien fra enorme dieselaggregater. Akkurat slik
tilfellet er for de aller fleste skip som ligger til kai.
I 2011 startet en ny tidsregning. Da kom Norges
første landstrøm-anlegg for skip, som et resultat
av et samarbeid mellom Hafslund Nett AS og Color Line. Via en kraftig skjøteledning får rederiets
skip nå nødvendig kraft fra strømnettet.
– Landstrøm er et godt og viktig miljøtiltak.
Det gjør at skipet slipper å bruke forurensende
dieselaggregater mens det er fortøyd. I stedet
tilføres strømmen fra land, via en helautomatisert høyspentledning. Enkelt sagt, fungerer den
som en grønn skjøteledning, med strøm som er
produsert av fornybar vannkraft, sier konserndirektør Kristin Lian i Hafslund Nett AS.
Bedre luft i sentrum. Med landkraft reduseres den lokale luftforurensningen betraktelig.
I Kiel-ferjens tilfelle vil det si 3000 færre tonn
CO2-utslipp årlig. Det tilsvarer mengden CO2 som
1700 privatbiler produserer i samme periode.
– Dette er særlig merkbart i Oslo, der havnen
ligger så nær sentrum. Folk bor bare noen steinkast unna, så både mannskaper, passasjerer,
forbipasserende og naboer opplever en bedre
luftkvalitet. I tillegg er det langt lavere støyforurensning med landkraft, sier Lian.
NORSKE KLIMALØSNINGER
«Vi har en stor
utfordring. Per
i dag finnes det
ingen internasjonal
standard for
spenning.»
KRISTIN LIAN, KONSERNDIREKTØR
I HAFSLUND NETT AS
Teknologien bidrar dessuten til at skipet bruker
mindre energi. Når man bruker dieselaggregater,
forsvinner nemlig en del av kraften i varmeenergi.
Det skjer ikke ved bruk av landstrøm.
En skjøteledning til land er alt
som skal til.
Vellykket prosjekt. Årlig trekker de to skipene
fem millioner kilowatt timer ut fra nettet. Det er
strøm tilsvarende forbruket til cirka 300 boliger.
Lian forteller at erfaringene har vært svært
gode så langt. Statnett og Oslo Havn vurderer
derfor å etablere to nye landkraftanlegg, på henholdsvis DFDS- og cruisebåtkaia.
– Men vi har en stor utfordring. Per i dag finnes
det ingen internasjonal standard for spenning. I
Norge er den på 50 hertz, mens mange land har
60 hertz. Det gjør at mange cruiseskip vil måtte
trenge en omformer for å kunne få landkraft i
Oslo. Det arbeides med hvordan dette skal gjøres mest mulig strømlinjeformet. Derfor er vi
kommet lengst i arbeidet med å tilby landkraft
på DFDS-kaien, da vi ikke trenger å ta hensyn til
spenning på disse skipene, sier Lian.
Også i Bergen jobbes det med landkraft. I desember 2014 ble det som et prøveprosjekt etablert
ett ladepunkt på Skoltekaiaen i Bergen, der offshorefartøy kan kople seg på strømnettet på land.
Bergen og Omland havnevesen har også planer
om videre utbygging av anlegg for offshore­fartøy,
cruiseskip og Havforsknings­instituttets fartøy,
opplyser Hafslund-direktøren.
God kapasitet. Investeringskostnadene for landstrøm-prosjektet var cirka 23 millioner kroner.
Color Line dekket den største andelen av investeringene, i tillegg til at Enova var med på
spleise­laget.
Lian håper at flere rederier ser nytten og den
langsiktige gevinsten ved å erstatte diesel med
grønn kraft.
– Teknologien er der og den fungerer. Når vi
løser utfordringene med ulik type spenning,
håper og tror vi vil få se at landkraft tas i bruke
flere havner, både i Norge og i resten av verden. ◁
FAKTA
HAFSLUND NETT AS
Hva: Landstrøm er elektrisk
kraft som sendes fra strømanlegg på land, til skip som
ligger fortøyd til kai. Dermed
behøver ikke rederiet å bruke
forurensende dieselaggregater for å produsere nødvendig kraft. Det første norske
landstrømanlegget ble bygd
på anløpspunktet til Color
Lines Kiel-ferge, på Fillipstad
i Oslo, i 2011.
Hvor:
Oslo
Antall ansatte:
260 ansatte
Omsetning:
4 milliarder kroner i 2014.
NORSKE KLIMALØSNINGER
50 Transport
Transport 51
Klimavennlig byutvikling
Kompakte byer
Konsentrasjon av arbeids­
plasser og boliger rundt
kollektiv­knutepunkter
reduserer transportbehov
og klimagassutslipp.
Grønne maritime
løsninger
Elektriske ferjer og
landstrøm til skip gir
bedre byluft og lavere
klimagassutslipp. For
større fraktskip er
LNG en klima­effektiv
løsning.
Kollektivtransport
Satsing på tog, buss
og trikk bidrar til
bedre bymiljø og
reduserte køer.
En grønnere bilpark
God tilgjengelig av lade- og andre
klimavennlige energistasjoner
reduserer klimautslippene fra bil­
parken og gir mindre helseplager.
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
52
53
Smart energibruk
Foto: Chris Aadland
EFFEKTIVE
OG SMARTE HUS
Utslippsfri vannkraft, et godt utbygd strøm­
nett, og vedtak om forbud mot olje­fyring
fra 2020, gjør at utslippene fra norske
bygninger er begrenset. Likevel er det et
potensial for energieffektivisering. I fremtiden
vil de fleste bygninger kunne produsere
tilnærmet like mye eller mer energi enn de
forbruker. Utviklingen med desentralisert
energi­produksjon og bygningsintegrert
energi­produksjon går fort. Det ligger store
muligheter for verdiskaping og grønne
arbeids­plasser i utvikling av smarte og
effektive energiløsninger. Det vil kreve gode
nasjonale ordninger for teknologiutvikling
og markedsstimulering, samt nødvendig
risikoavlastning og grønne innkjøp. ▶
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
54 Smart energibruk Skanska
Skanska Smart energibruk 55
SKANSKA
Suksessen ligger i detaljene
Bygninger står for om lag 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2-utslippet
på verdensbasis. Det første rehabiliterte plusshuset i Norge er allerede på plass. Det er
energieffektivt og produserer mer energi enn det bruker gjennom sitt livsløp.
foto ELLEN JOHANNE JARLI / CHRIS AADLAND
E
U har besluttet at innen 2020 skal alle
nybygg produsere nesten like mye
energi som de bruker. I Norge har et
knippe bedrifter tatt opp hansken og
dannet samarbeidet Powerhouse.
– Vi har definert et Powerhouse som et bygg
som produserer mer fornybar energi enn det
bruk­er gjennom et helt livsløp, satt til 60 år.
Regne­stykket inkluderer energi brukt til å produsere byggematerialene, til oppføringen, drift­
en og til slutt avhendingen av bygget, sier Kim
Robert Lisø, som er direktør forretningsutvikling
i Skanska og leder av Powerhouse.
– Dette krever fullt fokus på energi i alle fas­er
av byggeprosessen. Byggets utforming og planløsning, takløsninger og fasader, og energi- og
ventilasjonsløsninger blir til som følge av energiog miljøkravene, legger han til.
Verdens mest miljøvennlige
rehabiliterte kontorbygg.
Kim Robert Lisø i Skanska
mener Powerhouse Kjørbo
fortjener tittelen.
NORSKE KLIMALØSNINGER
Kvalitet i alle ledd. Norges første Powerhouse,
Kjørbo, ligger i Bærum. De to kontorbyggene som
utgjør Powerhouse Kjørbo er ikke nye, men stod
ferdig rehabilitert som plusshus i 2014.
– Allerede etter ett års drift kan vi konstatere
at resultatene svarer til både forventningene og
beregningene. I tillegg er bygget sertifisert til
den best oppnåelige BREEAM-NOR-karakteren,
«Outstanding as built», noe som ivaretar en hel
rekke bærekraftige miljøkvaliteter. Det er derfor vi mener at Powerhouse Kjørbo også er et av
verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontor­
bygg, sier Lisø.
Energirehabiliteringen gir økonomisk merverdi
for både byggherre og leietakere.
Han opplyser at energibehovet i bygget ▷
Alle byggets løsninger er funksjoner
av strenge energi- og miljøkrav.
NORSKE KLIMALØSNINGER
56 Smart energibruk Skanska
Skanska Smart energibruk 57
«Vi tror det er
mulig å halvere
energiforbruket
i verdens bygningsmasse.»
▷ Fasaden er ikke bare
tiltalende, det mørke
treverket har en funksjon
i energiregnskapet.
▷ er redusert med omtrent 86 prosent. Energi­
overskuddet i driftsfasen ligger rundt 21 kilo­
wattimer per kvadratmeter oppvarmet bruks­
areal, eksklusive energibruket til brukerutstyr.
Det innovative ved Powerhouse Kjørbo ligger
ikke i ett enkelt tiltak, men i summen av alle
tiltakene.
– Den aller viktigste lærdommen vi tar med
oss fra Kjørbo er betydningen av at alle fagdisipliner er involvert fra første dag. Byggherre,
arkitekter, entreprenør, ingeniører og kunden
har i fellesskap kommet frem til løsningene. Vi
har dessuten fått verdifulle konkrete erfaringer,
og vi har sett betydningen av kvalitet i alle ledd.
Suksessen ligger i detaljene, sier Lisø.
Norges største solcellepark. Noen av de viktigste grepene som ble gjort ved rehabiliteringen av
Powerhouse Kjørbo, var å redusere energibruken
kraftig gjennom supereffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning.
– Vi har også kuttet energibruken til oppvarming
og kjøling ved å bruke energibrønner. I tillegg har
vi bygget Norges største solcellepark, forteller Lisø.
Powerhouse Kjørbo og andre tilsvarende prosjekter blir viktige forbildeprosjekter i en næring
som må endre seg.
– Vi ønsker å vise at plusshus kan gå i pluss,
også kommersielt. Plusshus skal lønne seg, både
for oss som utvikler løsningene, og for brukerne,
som vil høste gevinsten av strømregninger som
ikke kommer. EUs mål skaper store muligheter
for oss som kan være med og utvikle løsningene.
I 2050 kan energiforbruket i bygg være like stort
NORSKE KLIMALØSNINGER
KIM ROBERT LISØ, DIREKTØR
FORRETNINGSUTVIKLING
I SKANSKA OG LEDER AV
POWERHOUSE
FAKTA
I 2050 kan energiforbruket i bygg være like
stort som den totale energibruken i verden i dag.
Men bildet kan også være helt annerledes.
KIM ROBERT LISØ, DIREKTØR FORRETNINGSUTVIKLING
I SKANSKA OG LEDER AV POWERHOUSE
som den totale energibruken i verden i dag. Men
bildet kan også være helt annerledes. Kanskje
har vi klart å halvere energiforbruket i bygg?
Vi i Powerhouse-samarbeidet tror det er mulig,
fastslår Lisø.
Flere prosjekter på gang. På sikt er målet at det
skal bli mer lønnsomt å bygge med Powerhousestandard enn å bygge konvensjonelt.
– Men for dette første prosjektet har Enovastøtten vært avgjørende. Det er et klart mål at
teknologien og konseptløsningene som utvikles
for Powerhouse Kjørbo skal kunne gjenbrukes,
ikke bare i nye Powerhouse-prosjekter, men også
i mer ordinære byggeprosjekter, sier han.
Powerhouse har en liste med 10-15 prosjekter
i inn- og utland som de håper å realisere. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim er allerede planlagt oppført. Dette blir det første energipositive
kontornybygget i Norge.
– Verdens klimautfordringer kan ikke løses uten
byggenæringen. Og, de billigste og mest effektive
klimatiltakene kan gjøres i det bygde miljø. ◁
POWERHOUSE
▷ Powerhouse representerer
et samarbeid om utvikling
av plusshus, og består av
Entra, Skanska, miljø­
stiftelsen ZERO, Snøhetta,
Asplan Viak, Hydro og Sapa.
FAKTA
▷ Powerhouse-samarbeidet
definerer sitt plusshus som
et bygg som produserer
mer ren og fornybar energi
over livsløpet enn det som
blir brukt til produksjon av
bygge­varer, oppføring, drift
og avhending av bygget.
SKANSKA
▷ Et av verdens ledende
prosjektutvikler- og
entreprenør­selskap med
ekspertise innen bygg
og anlegg, utvikling av
kommersielle lokaler,
boliger og prosjekt i
offentlig-privat samarbeid.
▷ Forskningssenteret ZEB
(The Research Centre on
Zero Emission Buildings)
ved SINTEF og NTNU har
vært en sentral sam­
arbeidspartner. Power­
house Kjørbo er et pilot­
prosjekt både i ZEB og i
FutureBuilt-programmet.
▷ Skanska sikter mot å bli
førstevalget når det gjelder
grønne prosjekter.
▷ Konsernet har 54 000
medarbeidere i Europa
og USA.
Trappen er sentral i byggets
ventilasjonsløsning.
▷ Prosjektet har også
mottatt støtte fra ENOVAs
«Ny teknologi»-program.
NORSKE KLIMALØSNINGER
58 Smart energibruk Hareid Group
Hareid Group Smart energibruk 59
HAREID GROUP
Blid som en sol
Konsernsjef Ronald Dyrhol i Hareid Group AS smiler bredt når han
tenker på hvordan Norge skal bli grønnere. Et viktig virkemiddel blir
den energi­formen nordmenn flest tror passer minst i Norge.
foto HAREID GROUP
△ Det er en utbredt
misforståelse at sol­
cellepaneler krever
mye sol for å gi god
effekt. Vanlig dagslys
holder lenge.
◁ Hareid Group selger
ikke bare solcelle­
løsninger, de tar dem
i bruk selv. Det nye
hovedkontorets tak
er dekket av solcelle­
paneler.
NORSKE KLIMALØSNINGER
H
areid kommune på Sunnmøre: værmessig preget av lavtrykk, regn og
skyer. Likevel er det her, på Hareid
Groups nye hovedkontor, at elektrokonsernet er i ferd med å vise resten av Norge
hvor riktig det er å satse på solcellekraft i vår
kalde del av verden.
Vanlig misforståelse. Konsernsjef Ronald Dyrhol forteller at det vil ta ti år å tjene inn investeringskostnadene for solcellepanelene som snart
dekker de 1700 kvadratmeterene på taket av
nybygget.
– Da er det fortsatt 15 år igjen av produsentens
25-årsgaranti for solpanelenes levetid – solpanel
som krever svært lite vedlikehold.
Solcellepanelenes jobb er å produserer maksi­
malt med kraft. I Hareid Groups tilfelle vil det
si i overkant av 220 000 kWh årlig, og med en
teoretisk produksjon på 340 000 kWh. For å
produsere slike kraftmengder, kreves tilstrekkelig sol. Men har man egentlig det på Sunnmøre?
– Nå berører vi den største og mest inngrodde
misforståelsen om solcellepaneler. Solen trenger
nemlig ikke å skinne fra blå himmel for at man
skal oppnå god effekt. Tvert imot: Solcellepanel
som står i sørlige, regnfattige områder og utsettes for ekstremt høye temperaturer, slites langt
fortere enn tilsvarende anlegg i Sentral- og NordEuropa, sier Dyrhol.
Han mener at «lyscellepanel» hadde vært et
bedre navn. Vanlig dagslys holder nemlig lenge
for å oppnå god effekt. Selv med et skylag mellom seg og solen, produserer panelene kraft.
Tilpasse norske forhold. Hareid Group er en
av et fåtall norske selskaper som i tillegg til å
hjelpe kunder med å anskaffe og montere solcellepaneler, også har utviklet egne løsninger
og konsepter på området.
– Teknologien er kjent. Den er utviklet i Tyskland, som er verdensledende på området, mens
produksjonen skjer i Asia. Hareid Group har nå,
sammen med Gjerde Invest AS, etablert selskapet Optimal Energy AS. I dette selskapet vil et
sammensatt kompetanseteam jobbe med å ▷
NORSKE KLIMALØSNINGER
60 Smart energibruk Hareid Group
Rørservice Ulsteinvik Smart energibruk 61
10 år
Det vil ta ti år å dekke
investeringskostnadene for
sol­cellepanelene på taket av
Hareid Groups nye hoved­
kontor. Produsentens
garantitid er 25 år.
«Jeg føler meg sikker på at bruken
av solkraft i Norge vil vokse til nivåer
som mange ikke tror er mulig.»
Solcellepanelenes jobb er
å produserer maksimalt
med kraft. I Hareid Groups
tilfelle vil det si i overkant
av 220 000 kWh årlig, og
med en teoretisk produksjon
på 340 000 kWh.
Foto: Vikebladet Vestposten
220 000
I dette rommet
samles all energien
som produseres.
Det som blir til overs,
blir ført ut igjen på kraft­
nettet. Torgeir Vattøy (t.v.)
og Frode Gjerde.
RØRSERVICE ULSTEINVIK
I seng med fienden
En skulle tro at Rørservice Ulsteinvik AS var den siste aktøren til
å bli ta i bruk Hareid Groups solcellepaneler. Så feil kan man ta.
RONALD DYRHOL, KONSERNSJEF I HAREID GROUP AS
Foto: John Petter Reinertsen
▷ tilpasse optimale energiløsninger med solcellepaneler som basis, for kunder i Fastlands-Norge.
Konsernets nye hovedkontor, som står ferdig
i desember 2015, blir også Hareid Groups største
solcellepanel-prosjekt til dato.
– På siste leverte større anlegg, er solforholdene
målt to ganger daglig i et halvt års tid. Dette anlegget har svært lik beliggenhet og vinkling som
hovedkontoret. Det er gledelig å se at vi ligger
bedre an enn prognosene. Hvis vi får lignende
lysforhold neste år, vil vi på gode dager være
«selvforsynt» med kraft, tillegg til å selge overskuddskraft til netteieren utenom arbeidstid.
Fra 1. januar 2016 blir nemlig samtlige nett­
selskaper pålagt å kjøpe ren kraft som produseres
lokalt av Pluss-kunder. Riktignok vil produsent­
ene «kun» få cirka 30 øre per kWh som føres tilbake til strømnettet, samtidig som en kjøpt kWh
koster 90 øre. Dyrhol er likevel ikke i tvil om at
regnestykket vil gjøre det lønnsomt for langt flere
byggherrer å investere i solcelle­paneler som en
integrert del av nye byggprosjekter.
Produserer og selger kraft. Med dagens forskrifter har byggeprosjekter på over 500 kvadrat­
meter måttet dekke minimum 60 prosent av
varme­behovet ved hjelp av andre kilder enn
fossilt brensel og elektrisitet.
– Med de nye energireglene for nybygg, som
innføres fra 1. januar 2016, gis byggherren mer
NORSKE KLIMALØSNINGER
FAKTA
HAREID GROUP AS
Hva: Konsernets hoved­
forretningsområde er rettet
mot elektromarkedet for land,
industri og skip, samt handel
innen forbruker­elektronikk
og hvitevarer. Gjennom
HG Electric i Danmark har
Hareid Group dessuten
kompetanse innen måling
av lysforhold og montering
av solcellepaneler i Norge.
Hvor:
Hareid kommune på
Sunnmøre
Antall ansatte:
500
Omsetning:
800 millioner kroner
fleksibilitet i valget av fornybare løsninger, herunder bruk av elektrisitet, også til oppvarming.
Og her er vi ved en av hovedgrunnene til at vi
i Hareid Group satser på solenergi, forklarer
Dyrhol.
For mens oppvarming står for mesteparten av
energibruken i gamle bygg, er det annerledes i
moderne bygg. Oppvarming er ikke lenger den
største utfordringen i «tette» bygg som er energi­
merket A eller B, og som leietakere er villige til
å betale godt for.
– Selv i kalde Norge er nedkjøling blitt en mer
ressurskrevende oppgave. Og er det varmt ute og
bygget må kjøles ned, ja, da lyser det som regel
godt på solcellepanelene.
Selve panelene har også gjennomgått en enorm
utvikling. Bare fra 2010 fram til 2015 er prisen
per produserte watt halvert hele fire ganger.
– Svært lave kraftpriser over tid er en av de viktigste grunnene til at vi er langt bak Tyskland,
Danmark og Sverige med hensyn til å ta i bruk
solkraft. Når man ikke presses til å tenke nytt,
så gjør man det heller ikke. Samtidig bidrar poli­
tisk vilje samt billigere og mer effektive paneler
til at solkraft vil bli en langt mer integrert del av
både næringsbygg og boliger som produseres i
årene framover, sier Dyrhol, og smiler bredt igjen.
– Jeg føler meg sikker på at bruken av solkraft
i Norge vil vokse til nivåer som mange ikke tror
er mulige å nå i dagens samfunn. ◁
1
16
Fra 2010 til 2015 er prisen
per produsert watt halvert
hele fire ganger.
1700
Solcellepanelene dekker
snart de 1700 kvadrat­
meterene på taket av ny­
bygget til Hareid Group.
2015
Hareid Group sitt nye
hovedkvarter vil stå ferdig
i desember 2015.
S
olcellepaneler, ikke varmepumper; det
er Rørservice Ulsteinviks løsning for
oppvarming av selskapets nye lokaler.
Daglig leder Frode Gjerde forstår at
mange klør seg i hodet. Å erstatte et produkt
man tjener penger på, med et konkurrerende
produkt, kan høres merkelig ut.
– Næringslivet i Ulsteinvik har alltid vært
innovasjonsrikt. Jeg ble da også nysgjerrig da
solcellepaneler kom opp som et alternativ i forbindelse med våre nye lokaler. Etter en grundig
gjennomgang av tilgjengelig informasjon, er jeg
100 prosent sikker på at vi valgte rett.
Beregningene viser at solcellepanelene på
taket vil produsere mellom 32 000 og 40 000
kWh i året. Det gjør at selskapet langt på vei
er selvforsynt med kraft. Hadde de heller
valgt varmepumper, ville de også måttet
kjøpe all kraft som ikke utelukkende brukes
til varmeproduksjon.
Fram til begynnelsen av august, i et 2015
som var preget av mye skyer og dårlig vær, var
fasiten 25 000 produserte kWh. Gjerde sier at
investeringskostnadene ser ut til å betale seg
raskere enn planlagt.
– Regnestykket blir enda bedre. Teknologien
i våre solcellepaneler har vært i bruk lenge,
i blant annet Danmark og Tyskland. Barne­
sykdommer finnes ikke. Det gjør dem vedlike­
holdsfrie. I tillegg har de 30 års garanti fra
fabrikk. Varmepumpers levetid er cirka 15 år.
Da må man også regne med løpende vedlikeholdsutgifter.
Gjerde forteller at skreddersøm og ekspertråd skal ligge i bunn av ethvert kundeoppdrag.
Da er det naturlig at en seriøs rørleggerbedrift
går foran med et godt eksempel.
– Det er liten tvil om at dette er fremtiden.
Med det sier jeg ikke at varmepumper er avleggs.
Samtidig mener han at produsentene bør
bli enda dyktigere til å drive kontinuerlig for­
bedring av eksisterende teknologi.
– Nå velger vi, en av de største rørlegger­
bedriftene i Møre og Romsdal, en konkurrerende
løsning. Jeg håper det sender et lite signal.
Forhåpentligvis blir neste generasjons varme­
pumper billigere og mer effektive. Økt konkurranse er den beste pådriveren for å skape et
større marked for grønnere løsninger. ◁
«Jeg ble nysgjerrig da solcellepaneler kom opp som
et alternativ i forbindelse
med våre nye lokaler.»
FRODE GJERDE, DAGLIG LEDER
NORSKE KLIMALØSNINGER
62 Smart energibruk Norfolier GreenTec
Norfolier GreenTec Smart energibruk 63
NORFOLIER GREENTEC
Effektiv plast­gjenvinning
«Med bedre rammer vil norsk
industri kunne bli markedsledende
innen plastgjenvinning»
Gjenvinning av plastfolie er neppe det Kari og Ola plasserer øverst på lista
over miljøtiltak med god effekt. Men hos Norfolier GreenTec AS vet de at deres
bidrag er viktig for å gjøre Norge grønnere.
TROND LIA, ADMINISTRERENDE DIREKTØR
foto NORFOLIER GREENTEC
Plastgjenvinning er en relativt
ung bransje, men har vært
gjennom en rivende utikling
på få år. – Miljøeffekten er
undervurdert, mener Trond Lia.
A
dministrerende direktør Trond Lia i
Norfolier GreenTec er ikke i tvil om
at landets beslutningstakere ønsker
å satse på de beste og mest effektfulle
miljøtiltakene. Han er derimot ikke like sikker på
at tiltakene de velger alltid er de beste.
– Ta for eksempel elbilsatsingen. Elbiler løftes
fram som et helt sentralt bidrag i Det grønne
skiftet. Og elbilsatsingen er kjempeviktig! Vi synes
det er flott at satsingen er blitt tilgodesett med
2,3 milliarder statlige kroner, ifølge beregninger
gjort av Transportøkonomisk institutt, sier Lia.
Samtidig mener han det er et tankekors at myndighetene ikke satser like sterkt i næringer som
bidrar minst like mye til å redusere CO2-utslippene.
– Norfolier GreenTecs bidrag til å redusere CO2utslippene, er større enn effekten av den totale
elbilsatsingen. Vår virksomhet skjer helt uten
subsidier. Jeg håper derfor flere beslutningstakere
ser mulighetene i økt satsing på plast­g jenvinning.
Fordi det er virkningsfullt, teknologien er lett tilgjengelig og man trenger bare gjøre mer av det
som allerede gjøres.
Stort vekstpotensial. For at Norfolier GreenTec
og andre som driver med gjenvinning av plast skal
kunne øke produksjonen, og dermed redusere
CO2-utslippene ytterligere, mener Lia at bransjen
trenger bedre rammebetingelser.
– Med bedre rammer vil norsk industri kunne
bli markedsledende på dette området. I dag utgjør
gjenvinningskapasiteten bare fire prosent av det
totale plastforbruket, sier Lia, og forklarer hvorfor
plast­g jenvinning er så viktig:
– Resirkuleringen innebærer nemlig at man
lager et lukket kretsløp for plastråstoff. Dermed
hindrer man råvaren fra å havne på avfalls­haugen.
Det gir 80 prosent mindre bruk av energi og 90
prosent reduksjon i CO2-utslipp, sammenliknet
med bruk av ny plast.
NORSKE KLIMALØSNINGER
△ Plastfolien gjenvinnes til nytt
plastråstoff.
FAKTA
NORFOLIER
GREENTEC AS
Hva: Nordens ledende gjenvinner av plastfolieavfall og
landets største produsent av
avfallssekker.
Hvor: Folldal og Notodden.
Ansatte: 60 ansatte
Omsetning: 100 millioner
kroner i 2014.
Rivende utvikling. Kommersiell plastgjenvinning er blitt gjort i kun drøyt 20 år. I løpet av disse
årene har bransjen vært gjennom en rivende utvikling når det gjelder innsamlingsordninger og
teknologi. I Norge gikk myndighetene og plast­
industrien sammen om et spleiselag i 1994. Da ble
Folldal Gjenvinning opprettet, med landets første
gjenvinningsanlegg for plast. Norfolier GreenTec
var allerede den gangen en erfaren plastbedrift.
– Vi så potensialet for gjenvinning, og tok over
eierskapet av gjenvinningsanlegget i 2009. Siden
den gang har vi satset stort på våre to anlegg:
Gjenvinningsanlegget for plastfolie i Folldal
og produksjonsanlegget for avfallssekker på
Notodden, sier Lia.
Bruker kun brukt plast. Gjenvinningsanlegget i
Folldal mottar brukt plastfolie fra norsk industri,
handel, landbruk og husholdninger. Plastfolien
gjenvinnes til plastråstoff, som eksporteres til
andre europeiske land og erstatter bruken av
nytt plastråstoff. Norfolier GreenTec er den første
og eneste plastgjenvinneren i Norden som er
EuCertPlast-sertifisert.
– Målet med sertifiseringen er å gi bedre sporbarhet på innsamlet brukt plast, samt å forbedre
kvaliteten på resirkuleringen og handelspraksisen for plastavfall.
Også produksjonen av avfallssekker på Notod­
den, vitner om at kvaliteten på plastråstoffet
holder svært høy klasse. I produksjonen brukes
nemlig kun plast som er gjenvunnet i Folldal.
Det vil si at Norfolier GreenTec ikke kjøper ett
gram ny plast.
– Vi vektlegger kvalitet, og det bidrar til at
våre plastsekker anses som de beste i sitt slag
på markedet. Vi er da også veldig stolte av at de
er Blaue Engel-merket, som er verdens eldste
miljø­merkeordning, og Tysklands offisielle miljø­
merkingsstandard, sier Lia. ◁
NORSKE KLIMALØSNINGER
64 Smart energibruk
Smart energibruk 65
Fremtidens bygg
Samspill av løsninger
Integrert strømproduksjon
fra solceller balanseres
med fornybar kraft fra
nettet. Jordvarme brukes
til oppvarming av bygget
på vinteren
Grønne tak
Vegetasjon på
tak bidrar til overvannshåndtering
og bedre by- og
arbeidsmiljø
Materialevalg
Bevissthet rundt
miljøriktige materialvalg bidrar til
lavere klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.
Plusshus
I perioder med
lavt strømforbruk og mye
produksjon fra
solceller mates
overskuddskraft inn på
kraftnettet.
Smart energistyring
Tekniske løsninger for smart
energistyring
gir oversikt over
energiforbruket,
og begrenser det
etter behov.
NORSKE KLIMALØSNINGER
NORSKE KLIMALØSNINGER
66
67
Tall & fakta
40 %
UTSLIPP
Fordeling av utslipp
mellom sektorer i Norge:
Norges utslipp av
klimagasser var i 2014 på
53,8 mill. tonn
Utslippsforpliktelse
for 2030:
Transport:
CO²-ekvivalenter
22 %
Andre kilder:
Det utgjør
Norge skal redusere utslippene med minst
40 prosent i 2030 sammen­liknet med 1990,
i en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen med EU.
Industri:
31 %
5,5 %
10,4 tonn CO2
per innbygger
Oppvarming:
2,2 %
Jordbruk:
▷ Norge skal bidra til reduksjon av europeiske utslipp i kvotepliktig
sektor (olje og gass, industri, luftfart).
Norges samlede utslipp utgjør om lag
1 promille av samlede globale utslipp på
50 mrd. tonn
▷ Norge skal bidra med utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor
(transport, bygg, landbruk, avfall) ved fastsettelse av et
nasjonalt mål for 2030.
Vannkraft:
129 TWh
Elektrisitetsproduksjonen
i Norge var 134 TWh i 2013.
Av dette ble om lag 129 TWh
produsert i vannkraftverk, 1,9 TWh
i vindkraftverk og 3,3 TWh i gasskraftverk og andre varmekraftverk.
135 TWh
Vindkraft:
1,9 TWh
80–90 %
3%
Olje og gass:
27 %
EKSPORT
Norge er verdens femte største
produsent av aluminium, og hele
80–90 prosent av aluminiumen vi
produserer eksporteres ut i verden.
Norge er verdens sjette
største vannkraftprodusent
og den største i Europa.
Samlet eksportverdi for olje
og gass utgjorde i 2014 om
lag 550 milliarder kroner,
noe som tilsvarer rundt
regnet 46 prosent av
Norges totale eksport.
Gasskraft og
andre varme­kraftverk:
Den gjennomsnittlige elektrisitets­produksjonen
har vært om lag 135 TWh/år de siste 15 årene.
Energiforsyning:
CO²-ekvivalenter
▷ Norge vil benytte seg av fleksibilitet i gjennomføringen på linje med EU-land.
PRODUKSJON
9%
3,3 TWh
1,2 mill. tonn
Norge er Europas største produsent av
primæraluminium med en produksjon
på om lag 1,2 millioner tonn per år.
20 %
Norsk gass dekker om lag 20 prosent av
det totale europeiske gassforbruket.
46 %
550 mrd.
Gass
16:1
Energimengden i olje- og
gass­volumet fra norsk sokkel
tilsvarer omtrent 16 ganger den norske
normal­produksjonen av elektrisitet.
64 %
I 2014 ble det produsert 1363 millioner
fat oljeekvivalenter på norsk sokkel,
hvorav halvparten gass.
Norge har den nest høyeste
fornybar­andelen i Europa på
64 prosent, kun slått av Island.
Norge er den 3. største gass­eksportøren
i verden, og den 12. største olje­eksportøren.
NORSKE KLIMALØSNINGER
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
LANDSORGANISASJONEN I NORGE
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Youngsgate 11
0181 Oslo
Telefon: 23 08 80 00
Telefon: 23 06 10 00