1. No category

Debatthefte
Landskonferanse for ungdom 2015
omtanke
Hvor går veien videre?
Vår framtid – vårt valg
solidaritet
samhold
Innhold
Velkommen til debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Praktiske opplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Politisk handlingsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Kapittel 1 Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kapittel 2 Utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Kapittel 3 Samfunn og velferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Kapittel 4 Solidaritet, alliansebygging og internasjonalt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kapittel 5 Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Kapittel 6 Inkludering og likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Organisatorisk handlingsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Skolering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Verving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Internasjonalt engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
2
Velkommen til debatt
Fagforbundets 6. ordinære Landskonferanse for ungdom avholdes 20.- 22. oktober 2015.
Det er her vi har mulighet til å bestemme hva vi skal jobbe med og hva som er viktig for oss i
framtida. Fram mot Fagforbundets 6. ordinære Landskonferanse for ungdom ønsker vi å invitere
deg som er ung medlem eller ung tillitsvalgt til å være med i debatten. Det er du som bestemmer
hvilke saker som skal være viktige i framtiden, og hvilke saker vi skal jobbe med.
Vi i Fagforbundet Ungdom har ansvaret for å ivareta alle unges interesser. Yrkesaktive, studenter,
elever og lærlinger skal alle ha mulighet til å ha en stemme og få sine kampsaker hørt. Det kan de
ved å sende inn forslag, og ved å delta aktivt i debattene. Det er medlemmene og de ungdomstillitsvalgte som gir Fagforbundet Ungdom den tyngden og bredden vi trenger.
Debatten på Landskonferansen skal forme Fagforbundet Ungdoms politikk de neste to årene og
den skal bidra til at vi setter våre medlemmers krav ut i praktisk politikk. Som den største ungdomsorganiseringen i landet, med omlag 35 000 medlemmer, har vi både innflytelse, innsikt og
makt til å sette viktige saker på dagsorden.
Landskonferansen for ungdom er Fagforbundet Ungdoms viktigste arena, her utvikler vi våre
politiske og organisatoriske synspunkter. Vi vil derfor ha alle unge medlemmer, unge tillitsvalgte
og ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet med i debatten. Sammen former vi framtidas viktige saker.
Nå har du mulighet til å være med å påvirke. Fortell oss hva er viktig for deg, for din arbeidsplass,
for dem du er glad i og for samfunnet.
Sammen skal vi løse felles utfordringer.
Christina Beck Jørgensen
3
Praktiske opplysninger
Alle Fagforbundets medlemmer på 30 år eller yngre kan fremme forslag som skal behandles på
Landskonferansen for ungdom ved å sende dem til fagforeninga si. Forslag fra
fagforeningas ungdomsutvalg sendes via ungdomsutvalget i fylkeskretsen, som innstiller til
sentralt ungdomsutvalg. Det sentrale ungdomsutvalget har rett til å fremme forslag til Landskonferansen for ungdom. Forslagene fra ungdomsutvalgene i fagforeningene og
fylkeskretsene må være levert det sentrale ungdomsutvalget senest 5. mai 2015.
Landskonferansen er ungdomsorganiseringas høyeste organ og avholdes hvert andre år. Antall
delegater er fordelt mellom fylkene etter medlemstallet per 1. januar samme år som konferansen
avholdes. Til sammen er det omtrent hundre delegater.
Delegatene til landskonferansen med vararepresentanter i rekke velges på fylkeskonferansen for
ungdom. Ifølge Fagforbundets vedtekter § 14.14 kan medlemmer av Fagforbundet gis adgang til
landskonferansen i den grad plassen tillater det.
Alle forslag til Landskonferansen for ungdom sendes inn elektronisk. Alle medlemmer av Fagforbundet Ungdom kan sende inn forslag til landskonferansen gjennom fagforeninga si. Dette gjøres
i medlemsportalen (http://medlem.fagforbundet.no).
Det blir sendt ut eget skriv om hvordan fagforeningene og fylkeskretsene registrerer forslagene i
forslagssystemet
Foreløpig dagsorden
1.
Åpning
2. Konstituering
2.1. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden
2.2. Valg av to ordstyrere og to sekretærer
2.3. Valg av redaksjonskomité
3. Beretninger og faglig regnskap
3.1. Beretninger
3.2. Faglig regnskap
4. Fagforbundets retningslinjer for ungdomsarbeidet
5. Valg
6. Handlingsplan for Fagforbundets ungdomsarbeid
6.1. Politisk handlingsprogram
6.2. Organisatorisk handlingsprogram
7. Diverse saker
8. Avslutning
4
1
Politisk handlingsprogram
2
Fagforbundet Ungdom er en tydelig samfunnsaktør som kjemper for et rettferdig og solidarisk
3
samfunn med rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, sterke faglige rettigheter, inkludering og likestil-
4
ling, internasjonale solidaritet, god kvalitet på offentlige tjenester, arbeid for alle og et levende
5
miljø.
6
7
5
8
Kapittel 1 Arbeidsliv
9
Arbeidslivet står sentralt i alle menneskers livsløp. Arbeid er en grunnleggende menneskerett og
10 en forutsetning for den enkeltes velferd, frihet, levekår og muligheter til utfoldelse. Arbeid for alle
11 sikres gjennom et inkluderende arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt arbeidsmiljø for
12 alle.
13 14 Fagforbundet Ungdom vil derfor:
15 • Arbeide for at alle unge skal ha lik rett til arbeid, både reelt og formelt.
16 •A
rbeide for økt kunnskap blant unge om lov- og avtaleverk, med spesielt fokus på arbeids­
17 • Arbeide for at de opparbeidede rettigheter i lov- og avtaleverk videreføres og styrkes.
19 • Arbeide for å bevare og forbedre unge arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.
20 • Arbeide for at alle skal ha reell rett til fast heltidsstilling.
21 • Arbeide for god gjennomføring av ungdomsløftet.
22 • Arbeide for å forbedre lærlingenes opplæringssituasjon, gjennom styrking av lov- og avtaleverk.
23 •A
rbeide for at livsfaseorientert politikk prioriteres. Målet er et arbeidsliv der de forskjellige
24 25 26 27 6
miljøloven.
18 livsfasene respekteres og verdsettes.
• Arbeide for at flere offentlige og private virksomheter oppretter læreplasser.
Arbeidsliv
Fagbevegelsen kjemper for at arbeidstakere skal få styrket lønns- og arbeidsvilkår og faglige
rettigheter. Sterke krefter ønsker kutt i offentlige budsjetter og at offentlige tjenester skal
privatiseres med profitt som mål. Dette gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.
Et eksempel på disse kreftene er den sittende regjeringa. I tillegg til økt privatisering og
konkurranseutsetting angriper regjeringa nå arbeidsmiljøloven. Regjeringa ønsker blant
annet mer utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og utvidet normalarbeidsdag. Dette kan
føre til større usikkerhet for norske arbeidstakere og dårligere tjenestekvalitet.
Hva kan Fagforbundet Ungdom gjøre for å forsvare arbeidsmiljøloven og det som står i den i
dag? Hvordan kan vi være med å styrke den videre?
Hvordan arbeider Fagforbundet Ungdom best for å forhindre at offentlige tjenester blir privati­
sert eller konkurranseutsatt?
Ungdom i arbeid
Selv om arbeidsledigheten i Norge er veldig lav sammenlignet med de fleste andre land i
Europa, er ungdomsledigheten også i Norge minst dobbelt så høy som ledigheten generelt.
Ungdom er en utsatt gruppe i arbeidslivet og havner lett bak i køen når stillinger skal
­fordeles.
I 2007 fikk vi ungdomsløftet, som skal garantere spesielle tiltak for unge arbeidstakere som
har vært uten arbeid i seks måneder eller mer.
«Ungdomsløftet skal sikre rask og god oppfølging av ungdom i alderen 20-24 år som kommer
til NAV og trenger hjelp for å få seg jobb. De skal få hjelp ut fra sin situasjon og innen en
måned skal de ha en aktivitetsplan som viser veien til arbeid.»
Ungdom jobber mye deltid. Hva kan vi gjøre for at alle skal kunne ha en 100 % stilling å gå til?
Hvilke tiltak for heltid eksisterer allerede i programmet? Hvordan ligger vi an i dette arbeidet?
Hva kan Fagforbundet Ungdom gjøre for at flere unge får en jobb å leve med og en lønn
å leve av?
7
28 Kapittel 2 Utdanning
29 Den offentlige fellesskolen må forsvares, styrkes og utvikles som en viktig del av velferdsstaten.
30 Alle skal ha lik rett og mulighet til videregående og høyere utdanning, uavhengig av den enkeltes
31 betalingsevne.
32 33 Fagforbundet Ungdom vil derfor:
34 •A
rbeide for at elever i videregående opplæring sikres reell valgmulighet og tilgang til skole- og
35 36 •A
rbeide for at studiefinansieringen på alle nivåer i utdanningssystemet forsvares og styrkes.
37 Større del av studiefinansieringen blir gitt i stipend og at reelle leveutgifter blir dekket av studie-
38 finansieringen.
39 •A
rbeide for at studiefinansieringen følger generell lønnsvekst.
40 • Arbeide for at renta i Statens lånekasse for utdanning må holdes lav og være politisk styrt.
41 •A
rbeide for at elever og studenter sikres god oppfølging og faglig forsvarlig veiledning når de er i
42 43 44 praksis.
•A
rbeide for at rådgivningstjenesten på utdanningsinstitusjonene styrkes og sikres gjennom
tilstrekkelig kapasitet, profesjonalitet og nødvendig kompetanseheving.
45 • Arbeide for at arbeidsmiljø for studenter og elever likestilles med rettighetene i arbeidslivet.
46 •A
rbeide for at lik rett til videregående opplæring sikres gjennom lovfestet rett til læreplass. I
47 første omgang prioriteres offentlig sektor og skattefinansierte bedrifter. Lærlingplassene kan
48 ikke gå på bekostning av andre faste stillinger.
49 50 51 52 53 •A
rbeide for å heve den pedagogiske og faglige kompetansen i lærebedriftene slik at lærlingenes
rettigheter i opplæringsloven blir ivaretatt, og kvaliteten i opplæringa styrkes.
•A
rbeide for at de faglige veilederne for lærlingene i bedriftene i all hovedsak skal være fag­
arbeidere i relevante fag.
•A
rbeide for at mulighetene for internasjonal utveksling under utdanning og skolegang styrkes og
54 gjøres tilgjengelig for alle unge. Sikre at utdanning gjennomført i utlandet lettere gis formell
55 kompetanse i Norge.
56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 8
praksisplasser, uavhengig av bosted og økonomi.
•A
rbeide for at alle studieretninger på videregående nivå likestilles med tanke på gratis oppdatert
utstyr og studiemateriell gjennom hele utdanningsløpet.
•A
rbeide for å sikre erstatning ved yrkesskader/yrkessykdom for studenter og elever under
praksisperioden.
•A
rbeide for at fullført yrkesfaglig opplæring gjør elevene generelt studieforberedt. Frem til dette
vedtas må elever som har tatt fagbrev være rettighetselever.
•A
rbeide for å sikre elever, lærlinger og studenter sitt framtidige pensjonsforhold, slik at det
opparbeides pensjonspoeng også på videregående nivå og høyere utdanningsløp.
•A
rbeide for at forskningen styrkes og at universitetene i størst mulig grad skal ha styringen over
egen forskning.
•A
rbeide for at mulighetene for å få studiefinansieringen inn under en forhandlingsmodell
utredes.
• Arbeide for at lærlinger kan ta generell studiekompetanse etter endt læretid.
Utdanning
Grovt regnet faller en tredel av hvert kull av i videregående opplæring. Risikoen for frafall er
størst i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, og ved overgang til nye
kurs/lærlingordninger.
Frafall øker sjansene for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. Konsekvensene av
frafall er trolig mer alvorlige nå enn før, da krav til formell kompetanse i arbeidslivet er stadig
økende. Samtidig vil mange elever ved yrkesretta fag oppleve hinder på veien mot fullført
fagbrev, da tallet på læreplasser ofte ikke samsvarer med tallet på elever.
Hvordan kan vi sikre at ungdommer opparbeider seg den kunnskapen og kompetansen som
arbeidslivet etterspør?
Hvordan kan vi sikre elevene en videregående opplæring som fremmer motivasjon, der læringa
er relevant og meningsfylt?
Hvordan kan rådgivningstjenesten i grunnskole og ved videregående opplæring bidra til at
elever velger et utdanningsløp som skaper motivasjon og læringslyst for den enkelte?
AP-politiker og arbeiderbevegelsens mann Martin Tranmæl sa at kunnskap til de få er makt,
men kunnskap til de mange er frihet. Derfor er det et viktig prinsipp for arbeiderbevegelsen
at utdanning er gratis og tilgjengelig, både grunnskole, videregående opplæring, og høyskole
og universitet.
Lånekassen, som i etterkrigsåra ble presset fram av LO, har bidratt stort til at utdanning ved
høyskole og universitet har vært tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn. Den lave veksten i
studiefinansieringa har de siste åra gjort at ni av ti studenter likevel arbeider ved siden av
studiene.
Hvordan kan vi sikre at studiefinansieringa er tilstrekkelig i forhold til prisveksten i samfunnet?
Hvordan kan vi sikre at alle har mulighet til å ta utdanning utover grunnskole?
Er «lik rett til utdanning» det samme som «lik mulighet til utdanning»?
9
71 Kapittel 3 Samfunn og velferd
72 Et demokratisk samfunn der alle gis like muligheter, er kjennetegnet av rettferdig fordeling som
73 sikrer økonomisk og sosial trygghet til alle. En slik sikring av trygghet er en av forutsetningene for
74 individets frihet, og evne til å utøve sine sosiale og politiske rettigheter. Derfor er det viktig at
75 denne fordelingen forblir et offentlig ansvar, og ikke fordeles etter markedsprinsipper. Velferdssta-
76 ten må bevares og utvikles for at dens tjenester skal bidra til å sikre folks helse, økonomi og holde
77 høy kvalitet.
78 79 Fagforbundet Ungdom vil derfor:
80 •A
rbeide for innføring av et omfattende program for boligbygging, som har som mål å sikre alle
81 en bolig. Boligpolitikken må relanseres som et verktøy i velferdspolitikken, og slik være et
82 virkemiddel for sosial utjevning.
83 84 85 86 startlånet gjøres til et rettighetslån for førstegangsetablerere.
•A
rbeide for at det bygges et stort antall ikke-kommersielle utleieboliger, med godt vedlikehold.
Ny utleielov med prisfastsettelse må vedtas. Denne må stå i et fornuftig forhold til inntekt.
87 •A
rbeide for at kommuner, borettslag og Husbanken samarbeider tettere. Lovpålagte boligplaner i
88 alle kommuner må innføres, og tomter og byggegrunn må stilles til rådighet for ikke-kommersi-
89 elle aktører.
90 •A
rbeide for en prisregulering av deler av boligmarkedet.
91 • Arbeide for at retten til barnehageplass utvides til også å gjelde skolefritidsordningen. Retten må
92 93 94 være uavhengig av når barnet er født.
• Arbeide for at ungdom deltar aktivt i samfunnsdebatten, blant annet gjennom bruk av stemmeretten.
95 • Arbeide for at folketrygden fortsatt skal være bærebjelken i velferdsstaten og må sikre trygde- og
96 pensjonsytelser på anstendig nivå for alle. Problemet med økt antall unge uføre må snus gjen-
97 nom forebyggende tiltak.
98 99 •A
rbeide for å videreutvikle og styrke etablerte trygde- og velferdsordninger som sikrer den
enkelte i alle livsfaser.
100 • Arbeide for å fjerne egenbetaling på viktige velferdsområder.
101 • Arbeide for å sikre en ungdomsvennlig distriktspolitikk.
102 • Arbeide for å motarbeide et eventuelt norsk medlemskap i EU.
103 •A
rbeide for å synliggjøre konsekvensene et eventuelt norsk medlemskap i EU vil ha for hverdags-
104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 10
•A
rbeide for å styrke Husbanken både organisatorisk og politisk. Rentestøtten må gjeninnføres og
livet til unge medlemmer.
• Arbeide for å sikre at unges arbeids- og levevilkår ikke påvirkes negativt som følge av direktiv fra
EU.
• Arbeide for at Norge benytter seg av reservasjonsretten dersom EU-direktiver truer vesentlige
deler av den norske modellen.
• Arbeide for en styrking av forebygging og behandling av fysiske og psykiske lidelser blant barn og
unge.
•A
rbeide for at det stilles krav om at bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige har tariffavtale og skal være godkjente opplæringsbedrifter.
• Arbeide for at tannhelse blir en del av egenandelsordningen.
114 • Arbeide for at velferdsstaten styrkes og videreutvikles gjennom en økning av skatteinntektene.
115 • Arbeide for å fjerne rentefradrag for sekundærboliger og øke likningsverdien til 100 %.
116 • Arbeide for at det bygges minst 3000 studentboliger i året i regi av samskipnaden.
117 •A
rbeide for at også synsundersøkelser og briller/linser blir en del av egenandelsordningen ved
118 119 økt omfordeling.
• Arbeide for borettslag for unge.
120 121 11
Samfunn og velferd
Sosiale og økonomiske forskjeller blir stadig større og mange får ikke ta del i velferdsutviklinga. En OECD-rapport fra 2008 kunne fortelle at forskjellene øker i alle OECD-land, og aller
raskest i Norge. Flere blir fattige, og risikoen for å ende opp i fattigdom øker mest for barn,
unge, og enslige. Trygge velferdstjenester bidrar til å utjevne forskjellene, fungere som et
sikkerhetsnett og forebygge og demper sosiale og etniske motsetninger, kriminalitet, vold og
konflikter. Det er også høyere grad av yrkesdeltakelse blant folk med lav utdannelse og blant
syke i Norge enn i land med andre velferdsmodeller.
Hvordan kan vi jobbe for et fortsatt godt offentlig tilbud og levedyktige lokalsamfunn, samtidig
som vi utvikler offentlig sektor som den gode premissleverandøren av gode tjenester?
Helse-, sosial- og omsorgstjenestene er sammen med folketrygda, sykelønnsordninga,
pensjon og retten til utdanning bærebjelker i velferdsstaten. Markedskreftene har skrapt på
dørene lenge, og presset øker med økonomisk krise. Offentlig sektor er et drømmemarked.
Stabil finansiering, stabil tilflyt av oppgaver og brukere. Private aktører vil påstå at en kan
levere tjenestene billigere og med bedre kvalitet, men det er mange bevis på at det motsatte
er tilfellet. I de fleste tilfeller vil Fagforbundets medlemmer rammes, det være seg ved
dårligere lønns- og arbeidstidsordninger, økt press om effektivitet, dårligere arbeidssituasjon
for tillitsvalgte, eller annet.
Hvordan kan private aktørers interesse for offentlig sektor som marked svekkes?
Gitt at private leverandører leverer like gode tjenester som det offentlige: hva er argumentene
mot privatisering?
Sosial boligpolitikk er et viktig instrument som i langt større grad må inn i velferdspolitikken.
I løpet av 2014 strammes vilkårene for å få lån via Husbanken ytterligere inn. Sammen med
raskt økende boligpriser, særlig i pressområder rundt de store byene, fører dette til at ungdom, studenter og førstegangsetablerere møter store utfordringer både på leie- og eie­
markedet. Øking av kravet til egenkapital for å få boliglån (fra 10 til 15 prosent) har gjort det
enda vanskeligere for unge å kjøpe bolig. Forskjellene øker, da unge med foreldre som kan
hjelpe til med egenkapital kommer tidligere inn på boligmarkedet.
Hvordan kan unges situasjon i boligmarkedet bedres? Hvilke løsninger og alternativer finnes, og
hvilke tiltak burde iverksettes?
12
123 Kapittel 4 Solidaritet, alliansebygging
og internasjonalt arbeid
124 Fagbevegelsens virksomhet er bygd på erkjennelsen av at arbeidstakere må stå sammen og utøve
125 kollektiv faglig kamp for å nå sine mål. Omtanke, Solidaritet og Samhold står helt sentralt i dette
126 arbeidet. For å nå våre målsettinger må solidaritetsperspektivet holdes levende som det viktigste
127 bærende element, nasjonalt så vel som internasjonalt. Utviklingen setter økte krav til alliansedan-
128 nelse med aktører som deler vårt syn. Samarbeid med andre faglige og politiske ungdomsorgani-
129 sasjoner, interesseorganisasjoner og samfunnsengasjerte bevegelser vil bidra til å øke kunnskapen
130 om, og forståelsen for de utfordringer vi står overfor.
122 131 132 Fagforbundet Ungdom vil derfor:
133 • Arbeide for å utvikle det faglige arbeidet nasjonalt og internasjonalt.
134 • Arbeide for å bygge allianser med andre organisasjoner og bevegelser som deler vårt syn.
135 • Arbeide for å delta aktivt i samfunnsdebatten.
136 •A
rbeide for at internasjonal solidaritet over landegrensene styrkes gjennom bistand, demokrati-
137 støtte og forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land.
138 • Arbeide for å avskaffe barnearbeid verden over.
139 • Arbeide for å fremme etisk forbruk og handel.
140 •A
rbeide for at Israel opphever sin okkupasjon av det Palestinske folk og land, at apartheidmuren
141 rives, at israelske bosettere på Vestbredden og Gaza fjernes og nye stoppes og at en tostatsløs-
142 ning blir en realitet. Internasjonale konvensjoner og resolusjoner må respekteres, og flyktninger
143 fra krigene i området må sikres rett til kompensasjon eller hjemvendelse.
144 145 146 147 •A
rbeide for at import av krigsmateriell fra Israel forbys. Norge bør kreve eksplisitt garanti for at
krigsmateriell som eksporteres til andre land ikke videreselges til Israel.
•A
rbeide for å avskaffe barnearbeid, blant annet gjennom bevisstgjøring omkring barnearbeid i
produksjonen av varer vi kjøper.
148 149 13
Solidaritet, alliansebygging og internasjonalt arbeid
Som fagbevegelse arbeider vi for et solidarisk samfunn nasjonalt og internasjonalt som
fremmer demokrati og folkestyre, og som hindrer undertrykking, utnytting og død.
Globaliseringen av økonomien, stadig hardere internasjonal konkurranse og innstramminger
i offentlige budsjetter forverrer forholdene for arbeidstakere over store deler av verden.
Økonomiske interesser råder og bidrar til at millioner står uten arbeid. Sosiale, menneskelige
og miljømessige forhold kommer i bakgrunnen, og bidrar til økende forskjeller. Over hele
verden opplever arbeidstakere et kontinuerlig press mot grunnleggende rettigheter. Mange
steder er retten til å organisere seg, inngå tariffavtaler og å drive faglig arbeid forbudt eller
strengt begrenset.
Hvordan kan Fagforbundet Ungdom arbeide internasjonalt i solidaritet med arbeidstakere?
Verden over forfølges mennesker for sin politiske oppfatning, kjønn, religion, etnisitet,
seksuelle orienteringer eller sosiale bakgrunn, og for mange er vold og overgrep en del av
forfølgelsen. Menneskehandel og barnearbeid er utbredt, og denne utviklingen må stoppes.
Gode lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for å kunne forsørge familien og ha mulighet til å
la barn gå på skole.
I store deler av verden er også retten til opplæring, likestilling og likeverd truet. Det samme er
demokratiutviklingen. Fattigdom, sult og nød er hverdagen for mange, og krig og politisk uro
jager stadig flere på flukt.
Hele sommeren 2014 fulgte vi med skrekk med på den brutale konflikten på Gaza. 1771
palestinere ble drept, det store flertallet av disse var sivile. Selv om det kan være vemmelig
og vanskelig, blir vi nødt til å spørre oss selv om hvordan det er mulig for noen å rettferdiggjøre bombingen av ubevæpnede folk som er innestengt på et lite geografisk avgrenset
område, uten mulighet til å flykte og uten mulighet til å kunne forsvare seg.
Fagforbundet Ungdom har tatt et standpunkt. Vi vil arbeide for en internasjonal handelsboikott av Israel. Israel har etablert ny økonomisk aktivitet på okkupert område som er en del av
bosettingsvirksomheten. Den økonomiske virksomheten må stoppes. I 2014 fikk vi gjennomslag for at vaktselskapet G4S trakk deg ut av Norge. Nå jobber vi, i samarbeid med Norsk
Folkehjelp, med å få norske bedrifter til ikke å handle med SodaStream.
Det nytter. Det å ramme staten Israel økonomisk er det viktigste ikke-voldelige virkemiddel vi
kan bruke.
Hvordan påvirker vi i størst mulig grad bildet som blir skapt av konflikter mellom Israel og
Palestina, blant folkeopinionen og opp mot politikere?
14
150 Kapittel 5 Miljø
151 Klimaendringene er vår tids største trussel. Det blir stadig tydeligere at Jordas ressurser og tåle-
152 evne har begrensninger. En bærekraftig politikk krever at den mest velstående delen av Jordens
153 befolkning ikke bare endrer sitt forbruksmønster, men også reduserer sitt samlede forbruk. En
154 bærekraftig distriktspolitikk og en sterk offentlig sektor er nødvendig for å nå miljøpolitiske
155 målsettinger.
156 158 Fagforbundet Ungdom vil bidra til en offensiv miljøpolitikk
for en bærekraftig utvikling gjennom å:
159 •A
rbeide for at Norge minimum overholder sine Kyoto-forpliktelser, og at kuttene i klimagassut-
157 160 161 162 163 164 slippene i stor grad skjer i Norge og andre land med høyt utslipp per innbygger.
•A
rbeide for at livsgrunnlaget til framtidige generasjoner sikres ved å ivareta naturressursene på
en bærekraftig måte, blant annet ved satsing på fornybar energi.
•A
rbeide for at alle under utdanning, herunder også lærlinger og studenter, sikres rabattordninger
i kollektivtrafikken.
165 • Arbeide for en styrking av offentlig sektor framfor økt privat forbruk.
166 • Arbeide for at Norges kommuner blir klimavennlige kommuner.
167 • Arbeide for klimamerking av alle varer slik at det blir lettere å ha et framtidsrettet forbruk.
168 • Arbeide for at økt verdiskapning tas ut i mer fritid.
169 • Arbeide for økt skatt på forbruk og videreføring av grønne avgifter.
170 •A
rbeide for en styrking av kollektivtrafikken på bekostning av privatbilismen der dette er praktisk
171 172 173 174 mulig.
•A
rbeide for at Norge gradvis omstiller industri- og næringsvirksomhet til å møte en fornybar
framtid med sterkere miljøkrav og mindre avhengighet av olje og gass.
• Arbeide for at Fagforbundet blir miljøfyrtårnsertifisert.
175 176 15
Miljø
Klimaendringene er vår tids største trussel. Endringene er menneskeskapte og mesteparten
av utslippene kommer fra den rikeste delen av verden. Endringene rammer hardest de
fattigste og svakeste, som har minst ansvar for utviklinga.
For å begrense klimaendringene må vi kutte i egne uslipp. Vi må begrense skaden gjennom
tilpasning av infrastruktur og matproduksjon. Energimangel og klimaendringer vil gjøre
verden mindre stabil.
Veksten i verdensøkonomien krever mer energi, som gir mer utslipp. Ifølge Det Internasjonale
Energibyrået (IEA) må vi regne med en vekst i energibruken på 40 prosent innen 2030.
Mesteparten kommer fra fossile kilder. Dette er ikke bærekraftig. Skal den fattige delen av
verden få økonomisk vekst, kreves det at den rike delen av verden reduserer sitt forbruk.
I den rike delen av verden trenger vi ikke en større økonomi, men en sunnere økonomi. Vi må
utvikle en industri, en matproduksjon og en transportsektor som gir nye, bærekraftige
arbeidsplasser.
Hvordan kan Fagforbundet Ungdom fortsette kampen for økt kjøpekraft og mer fritid for våre
medlemmer og samtidig ivareta det miljøansvaret vi har?
I 2011 ble det dessverre satt ny rekord i CO2-utslipp, med 31.6 gigatonn CO2. Om vi fortsetter
å øke utslippene med 3 prosent i året vil vi ha brukt opp kvoten vår om 16 år. Om vi begrenser
økningen i utslippene så har vi noen år til med bruk av fossilt brensel før budsjettet tar slutt.
Er vi riktig flinke kan vi tyne karbonbudsjettet vårt i 20 til 30 år til. Med mindre vi starter en
rask utslippsreduksjon nå, er det ingen mulighet for å nå målet om å begrense temperatur­
økningen til to grader. Om vi skal ha en teoretisk mulighet til å unngå en temperaturstigning
på mer enn to grader i forhold til førindustriell tid så kan vi, det vil si verden, ikke slippe ut
mer enn 565 gigatonn CO2 til.
Hvordan kan hver enkelt bidra til å senke klimautslippene? Og hvordan kan Fagforbundet
Ungdom oppfordre medlemmer til å leve mer miljøvennlig?
Avgifter er bedre enn kvoter. Alle er enige om at utslipp må koste, men handel med CO2-­
kvoter fungerer ikke. En internasjonal skatt eller avgift på CO2 kan muligens være en bedre
løsning. Norge kan påvirke prisene på utslipp på en tredje måte: begrense produksjonen av
olje og gass. Olje og gass som vi lar ligge gir ingen utslipp og det bidrar til å høyne prisene på
all slags fossilt brensel. Om vi brenner alle kjente reserver av olje, gass og kull vil vi slippe ut
2795 gigatonn, over fem ganger mer en det som er i nærheten av forsvarlig.
Er det da lurt å bruke økonomiske og menneskelige ressurser på å lete etter mer olje og gass?
16
177 Kapittel 6 Inkludering og likestilling
178 Fagforbundet arbeider for å sikre alle like muligheter og rettigheter ut i fra livssituasjon og ressurser,
179 og uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning, religion
180 eller livssyn.
181 182 Fagforbundet Ungdom vil derfor:
183 • Arbeide for at alle unge skal ha lik rett til arbeid og utdanning, både reelt og formelt.
184 •A
rbeide for at holdningsskapende arbeid mot rasisme, fordommer, mobbing og trakassering gis
185 høy prioritet. Målet er et samfunn med mangfold og toleranse.
186 •A
rbeide for at unge funksjonshemmede eller unge med nedsatt funksjonsevne, det være seg
187 psykisk eller fysisk, sikres muligheter i arbeidslivet og utdanningssystemet ut fra egne forut­
188 setninger.
189 • Arbeide for at integrering av ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn styrkes og prioriteres.
190 • Arbeide for å innføre rasismefri sone innenfor Fagforbundets områder.
191 •A
rbeide for at kvinner og menn gis like muligheter til deltagelse i arbeids-, samfunns- og
192 organisasjonsliv.
193 • Arbeide for likestilling av skift- og turnusarbeid.
194 • Arbeide mot aldersdiskriminering av ungdom.
195 • Arbeide for tilrettelagt arbeid og utdanning for personer med lese- og skrivevansker.
196 • Arbeide for økt bevissthet om og anerkjennelse av samene som et eget folk bosatt over fire land.
197 •A
rbeide for at samenes rett til å sikre og utvikle sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv blir
198 199 etterfulgt.
• Arbeide for at verneplikten omfatter både kvinner og menn, samt gjeninnføre siviltjenesten.
200 201 17
Inkludering og likestilling
Det er fremdeles langt igjen til målet om et samfunn med likestilling og likeverd for alle.
Nærmere 70 000 funksjonshemmede ønsker seg jobb, innvandrere har lavere andel syssel­
setting enn befolkningen ellers, og når arbeidsledigheten stiger, stiger den raskere blant
inn­vandrere.
Omlag 70 000 er undersysselsatt, over halvparten av disse jobber i helse- og omsorgsyrker,
eller andre typiske kvinneyrker. Menn tjener mer enn kvinner og har større formue. Dette på
tross av at det nå er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Høy grad av deltid
og ulik lønn for arbeid av lik verdi gjør at kvinner taper økonomisk både i sin yrkeskarriere og
når de går av med pensjon. Lovfestet rett til heltid vil være et riktig og viktig steg på veien.
Mange tror at den formelle likestillinga vi har kjempa fram er i mål og at resten er opp til den
enkelte. Dette er naivt og farlig. Reell likestilling krever fortsatt engasjement og kamp.
Likestillingsloven må opprettholdes og styrkes, og kvotering er fremdeles nødvendig.
Fagforbundet skal arbeide for sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Alle skal
ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Fagforbundet mener det er viktig å videreføre og
utvide forsøksordninger med redusert arbeidstid i flere bransjer og sektorer, slik som seks­
timersdag med full lønnskompensasjon. Forsøkene må være av tilstrekkelig lengde, slik at
det er mulig å vurdere flere forhold ved slik arbeidstid og bygge videre på de erfaringer som
er gjort. Forbundet mener sekstimers arbeidsdag vil ha positiv innvirkning på sykefravær
Er kvinner diskriminerte og undertrykte i Norge i dag? Hvordan?
Hvordan kan vi påvirke lønnsforskjellene i riktig retning?
Hvordan kan vi bedre inkludere innvandrere og hvordan påvirker dette vårt felles norske
verdigrunnlag?
Hvordan kan vi sikre at funksjonshemmede har mulighet til å være produktive samfunns­
borgere på lik linje med funksjonsfriske?
18
202 Organisatorisk handlingsprogram
203 Fagforbundet er en attraktiv organisasjon og som det naturlige valget for ungdom under ut­
204 danning og arbeidstakere. Gjennom godt skolerte tillitsvalgte, økt satsning på rekruttering og
205 videreutvikling av identitetsskapende arbeid ovenfor ungdom skal Fagforbundet Ungdom være en
206 på­driver for ungdomsarbeid innad i forbundet og sikre ungdommen deltakelse på alle nivåer.
207 Fagforbundet Ungdom skal derfor arbeide for:
208 209 19
210 Skolering
211 • At Temakurs Ungdom tas i bruk, videreutvikles og tilpasses bruk på alle nivåer.
212 •A
t det gjennomføres eget sentralt skoleringsopplegg for verving, oppsøkende virksomhet,
213 214 215 tale- og debatteknikk og mediehåndtering for ungdomstillitsvalgte.
•A
t ungdomstillitsvalgte på sentralt og fylkesnivå skal gis kommunikasjon og mediehåndtering
som en del av opplæringen for å håndtere rollen, og profilere Fagforbundet på best mulig måte.
216 • At tillitsvalgtskolering av ungdom prioriteres på alle nivå i organisasjonen.
217 • Å oppdatere og videreutvikle håndbok for ungdomstillitsvalgte.
218 • Å bidra til skolering og debatt om arbeidslivets spilleregler, streikerett og tvungen lønnsnemnd.
219 220 Skolering
Fagforbundet Ungdom skal gjennomføre den grunnleggende opplæringa Fase 1 og Fase 2.
Fagforeninga har ansvar for at tillitsvalgte gjennomfører grunnopplæringa.
Fase 1 er den første delen av grunnopplæringa. Målet er at de tillitsvalgte skal få grunn­
leggende kunnskap om organisasjonen og sin rolle som tillitsvalgte.
Fase 2 er under revidering, og her vil man blant annet gå nærmere inn på de forskjellige
tillitsvalgte vi har i vår organisasjon, tillitsvalgtes rolle og funksjon og lov- og
avtaleverk.
I tillegg til grunnopplæringa, er det utarbeida flere temakurs, blant annet et temakurs for
ungdom. Ungdomstillitsvalgte får også tilbud om andre kurs som er spesielt tilrettelagt, for
eksempel innen formidlingstrening.
Det er viktig at de ungdomstillitsvalgte er opptatt av organisasjonens framtid og unge
arbeidstakeres behov. Det er også viktig at de ungdomstillitsvalgte bryr seg om og kjenner
til Fagforbundets politikk og prioriteringer. Det skaper engasjement, skolering, debatt og
gode resultater.
Hvordan kan Fagforbundet lage et skoleringsprogram som engasjerer ungdom og som gir
unge medlemmer lyst til å påta seg tillitsverv?
20
221 Informasjon
222 •A
t Fagforbundets nettsider har egne godt oppdaterte ungdomssider.
223 • At det videreutvikles eget informasjons- og vervemateriell tilpasset de ulike ungdomsgruppene:
224 ung arbeidstaker, student, lærling og elev.
225 • At Fagforbundet Ungdom er synlige og tilstede på sosiale medier.
226 • At det utarbeides en veiledning for gjennomføring av lærlingpatruljen.
227 • At Fagforbundet Ungdoms materiell skal gjøres tilgjengelig på samisk, bokmål og nynorsk.
228 229 Informasjon
Informasjon er viktig. Enten det dreier seg om hjelp til eksisterende medlemmer, rekruttering
av nye eller gjennomslag for våre saker, så er det avgjørende at vi når ut til riktig person.
Det krever at vi kombinerer velprøvde kanaler – stands, blader og brosjyrer – med nye – som
blogger og sosiale medier. Utfordringa er å finne den rette blandinga av personlig og generell
kommunikasjon. Fagforbundet Ungdom trenger en plan for og prioritering av informasjonsarbeidet i åra framover.
Hva er viktige saker for Fagforbundet Ungdom?
Hvilke kommunikasjonsstrategier bør vi benytte i ulike sammenhenger?
Hvordan kan Fagforbundet Ungdom synes bedre i media?
Hvordan når vi ut til ungdom der de er, og med hva?
21
230 Verving
231 •A
t forbundets ungdom alltid setter verving høyt på dagsorden for studenter, elever, lærlinger og
232 unge arbeidstakere. Samtidig opprettholdes et høyt fokus på medlemsaktivitet og -oppfølging.
233 •A
t Fagforbundet er med på å utvikle og forankre alle LO Ungdoms satsingsområder. Sommer­
234 patruljen brukes aktivt i arbeidet med å øke oppslutningen om fagbevegelsen blant ungdom.
235 •A
t det videreutvikles presentasjons-, informasjons- og vervemateriell tilpasset de unge med­
236 237 238 239 240 lemmene i Fagforbundet.
• At Fagforbundets medlemsfordeler, herunder LOfavør-konseptet, videreutvikles og tilpasses
ungdom.
• Å videreutvikle og forankre lærlingpatruljen. Lærlingpatruljen brukes aktivt for å øke opp­
slutningen om fagbevegelsen blant lærlinger.
241 • LOfavør MasterCard skal ikke markedsføres som medlemsfordel i verving av unge medlemmer.
242 • Å gjøre Fagforbundet til et naturlig valg for studenter.
243 244 Verving
En av hovedoppgavene til Fagforbundet Ungdom er å styrke rekrutteringa av unge medlemmer og sørge for at de følges opp.
I 2004 var andelen av medlemsmasse 8,7% under 30 år, og i 2013 hadde den økt til 10,4.
I 2014 har den økt til 10,9. Det utgjør en økning på 46,6% fra 2004 til 2014. Medlemsmassen
i Fagforbundet har økt med 17,2% i nevnte periode.
Det viser at Fagforbundet Ungdom gjør en viktig og god jobb med rekruttering. Tallene
antyder at ungdomsorganiseringa har ført til økt rekruttering.
En utfordring med verving av ungdom er at de har løsere tilknytning til arbeidslivet enn eldre.
De har oftere midlertidige stillinger, vikariater og deltidsarbeid. Mange arbeider ved siden av
studiene og er ikke ute i arbeidslivet på alvor.
Utdanningsgraden i Norge øker. Statistisk Sentralbyrå anslår at antall arbeidstakere med
fullført videregående skole eller lavere grad av utdanning vil falle med omtrent 10 prosent­
poeng fram mot 2030. Samtidig vil vi se en tilsvarende økning av arbeidstakere med utdanning
på høgskole- eller universitetsnivå. Derfor er det nødvendig å rekruttere studenter for videre
vekst.
På hvilke arenaer skal Fagforbundet rekruttere elever og studenter?
Hvordan beholder vi dem som medlemmer?
22
245 Deltakelse
246 •A
t unge medlemmer sikres innflytelse gjennom tillitsverv og representasjon på alle nivåer i
247 248 249 Fagforbundets organisasjon.
• At Fagforbundet Ungdom er representert i LOs ungdomsutvalg i fylkene og LOs lokalorganisasjoner,
samt deltar på LO ungdoms arrangementer.
250 • At Fagforbundet Ungdom bygger allianser med andre ungdoms-, student- og elevorganisasjoner.
251 • At ungdomsarbeidet i Fagforbundet fungerer i alle organisasjonsledd.
252 • At Fagforbundet skal være en attraktiv og inkluderende organisasjon for alle.
253 •A
t alle student- og elevmedlemmer sikres et yrkesfaglig tilbud. Dette gjøres i nært samarbeid
254 255 med seksjonene, blant annet gjennom fagdager.
• Å være en naturlig samarbeidspartner med utdanningsinstitusjonene
256 257 Deltakelse
For å nå målsettinga om flere unge medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet, er vi av­
hengige av at ungdom deltar aktivt. Det gjelder både i egen organisasjon og i organisasjoner
vi har sammenfallende målsettinger med.
Vi kan og skal påvirke, bidra og sette preg på student- og ungdomsarbeidet i LO, de politiske
partiene og andre interesseorganisasjoner. For å nå våre politiske mål er det viktig å også
delta på andre arenaer enn våre interne.
Gjør vi dette i stor nok grad? Hvordan kan vi sikre oss at denne jobben gjøres systematisk og
kontinuerlig?
Det er imidlertid viktig at ungdomsarbeidet fungerer godt også internt dersom vi skal kunne
påvirke utenfor ungdomsorganiseringa. At ungdommen er delaktig og inkludert i forbundets
egne organer, er en forutsetning for dette.
Hvordan kan vi oppnå det, ikke minst der medlemmene har sin hverdag?
Student- og elevmedlemmer møter ofte en annen hverdag enn unge yrkesaktive. De kan ha
egne behov og saker de er opptatt av.
Hvordan sørger vi for at disse medlemmene får et godt medlemstilbud, også av yrkesfaglig
art?
Vil en person i slutten av tjueårene føle seg inkludert under fanen «ungdom» i Fagforbundet
Ungdom?
23
258 Internasjonalt engasjement
259 •A
t det etableres og videreutvikles aktive ungdomsfora på tvers av landegrenser i Fagforbundets
260 internasjonale medlemsorganisasjoner
261 • At det etableres og videreutvikles aktive nettverk av unge tillitsvalgte i våre søsterorganisasjoner
262 • At kunnskap og bevissthet om utfordringene som følger av en globalisert verden økes blant unge
263 • At ungdomsprosjektet med palestinsk fagbevegelse, PGFTU, videreføres og videreutvikles
264 265 Internasjonalt engasjement
Fagforbundet samarbeider med en rekke internasjonale organisasjoner. Fra 2009 har vi
samarbeidet med Norsk Folkehjelp i Laos, Libanon og Palestina. I Huambo i Angola vi finansiert
en barneby sammen med SOS Barnebyer. I 2010 inngikk Fagforbundet en avtale med sitt
russiske søsterforbund som skal fremme samarbeid på fylkesnivå, også blant ungdommer.
Dette arbeidet vil fortsette.
Avkastninga fra Fagforbundets solidaritetsfond går til solidaritet og internasjonalt arbeid.
Alle organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet. Dermed kan fylkeskretser og fag­
foreninger starte egne solidaritets- og samarbeidsprosjekter i andre land.
Hvordan bør vi engasjere oss i den internasjonale debatten for å bli sett og hørt?
Nordiske og globale samarbeidsorganisasjoner
Nordens offentlig ansattes faglige samorganisasjon (NOFS) ble danna i 1998 for å formalisere
samarbeidet om internasjonale spørsmål i Norden. I dag representerer NOFS 42 fagforbund
innen offentlig sektor.
Kommuneansattes nordiske samarbeid (KNS) er et samarbeid mellom Fagforbundet,
Forbundet af Offentligt Ansatte i Danmark, Svensk Kommunalarbetarförbund i Sverige og
JHL i Finland.
Internasjonal faglig organisasjon for offentlige tjenester (PSI) består av over 600 fagforbund
innenfor offentlig sektor i over 140 land. PSI representerer mer enn 20 millioner offentlig
ansatte.
Den europeiske føderasjonen for offentlig ansattes forbund (EPSU) er den største føderasjonen
innenfor europeisk fagbevegelse. EPSU representerer åtte millioner offentlig ansatte og mer
enn 250 fagretninger i Europa.
24
266 Retningslinjer
267 268 Retningslinjer til §§ 21.1 og 21.2
269 I det året det avholdes Landsmøte skal landskonferansen for ungdom og pensjonister avholdes
270 etter Landsmøtet og senest innen 4 uker.
271 272 Retningslinjer til § 21.1
273 Se retningslinjer til §§ 11.9.1, 13.6.1 og 21.1
274 275 Retningslinjer §§ 13.5.1, seksjonene, 13.6.1, ungdom og 13.6.2 pensjonister
276 Fylkeskonferansen for seksjonene, ungdom og pensjonister avholdes senest 14 dager etter
277 Fylkesmøtet.
278 279 Retningslinjer til § 13.5.1: Se retningslinjer til § 20
280 281 Ungdomsarbeidet i Fylkeskretsen § 13.6.1
282 Sammensetning av ungdomsutvalget i fylkeskretsen
283 Fylkeskretsen velger selv hvordan de ønsker at fylkeskonferansen for ungdom skal settes sammen i
284 forhold til representasjon fra fagforeningene, men den enkelte fagforening skal som et minimum
285 være representert med en delegat til fylkeskonferansen for ungdom.
286 Fylkeskonferansen velger en valgkomité bestående av minimum tre personer. Det bør rulleres
287 mellom fagforeningene fra periode til periode. De faste medlemmene i ungdomsutvalget møter
288 som delegater til fylkeskonferansen med fulle rettigheter.
289 290 Fylkeskonferansen for ungdom og ungdomsutvalg
291 Fylkeskonferansen for ungdom skal blant annet behandle rapporter om Fagforbundets ungdoms-
292 arbeid de siste to årene. Videre skal den vedta handlingsprogram for neste periode, samt gjennom­
293 føre valg av ungdomsutvalg, valgkomité og representanter til landskonferansen for ungdom.
294 295 Leder og nestleder av ungdomsutvalget velges på Fylkesmøtet. Leder er representant og nestleder
296 er personlig vararepresentant til fylkesstyret
297 298 Fylkeskonferansen for ungdom velger delegater til landskonferansen Det er antallet medlemmer
299 på 30 år eller yngre per 1. januar i det året landskonferansen for ungdom avholdes som avgjør
300 hvor mange delegater den enkelte fylkeskrets skal være representert med. Det velges tilsvarende
301 antall vararepresentanter som antall delegater. Vararepresentantene velges i rekke.
302 303 Valgene på fylkeskonferansen for ungdom skal skje etter de samme retningslinjer som gjelder for
304 valg og avstemninger i Fagforbundet
25
305 Student- og elevforum
306 1. For student- og elevmedlemmer som er tilknyttet fylkeskretsen, skal ungdomsutvalget opprette
307 et student- og elevforum tilknyttet Fylkeskretsens ungdomsorganisering. Forumet skal være på
308 minimum 3 medlemmer. Dersom det er mulig kan det opprettes ett forum for studenter og ett
309 forum for elever.
310 2. Fylkesstyret har ansvar for at det opprettes et student- og elevforum.
311 3. Forumet velger selv sin leder og representanter til ungdomskonferansen.
312 4. Forumet har en rådgivende funksjon overfor fylkeskretsens ungdomsutvalg og ungdomsutvalget
313 kan delegere enkeltoppgaver til forumet slik som verving og gi tilbud til medlemmer på ut­
314 danningsinstitusjonene.
315 316 Landskonferansen for ungdom og ungdomsutvalg § 21.1
317 Tidspunkt for gjennomføring av landskonferansen for ungdom
318 Fagforbundets landskonferanse for ungdom avholdes hvert annet år. I Landsmøteåret avholdes
319 konferansen senest 4 uker etter Fagforbundets Landsmøte. De faste medlemmene i ungdomsut-
320 valget møter som delegater til landskonferansen med fulle rettigheter.
321 322 Sammensetning
323 Fordeling av delegater til den landskonferansen for ungdom beregnes etter følgende skala:
324 Fra 0 til 1000 medlemmer 3 delegater
325 Fra 1001 til 1750 medlemmer 4 delegater
326 Fra 1751 til 2500 medlemmer 5 delegater
327 Fra 2501 til 3250 medlemmer 6 delegater
328 Fra 3251 til 4000 medlemmer 7 delegater
329 Fra 4001 til 5500 medlemmer 8 delegater
330 Over 5501 9 delegater
331 332 I tillegg kan den enkelte fylkeskrets sende en observatør med tale- og forslagsrett til lands­
333 konferansen for ungdom.
334 335 Landskonferansen for ungdom sammensettes av delegater valgt av fylkeskonferansen for
336 ungdom.
337 338 Landskonferansen skal behandle:
339 • Konstituering
340 • Faglig beretning
341 • Handlingsplan i tråd med vedtak fattet på Landsmøtet
342 • Innkomne forslag
343 • Valg
344 26
345 Landskonferansen for ungdom velger en valgkomité bestående av minimum tre og maksimum
346 fem personer fra forskjellige fylker. Stiller et medlem av valgkomiteen til valg må vedkommende
347 trekke seg fra valgkomiteen. Dersom det oppstår varig forfall fra medlemmer i valgkomiteen, er
348 det ungdomsutvalget i den fylkeskrets hvor medlemmet kommer fra som er ansvarlig for at det
349 oppnevnes et nytt medlem.
350 351 Forslag fra fagforeningenes ungdomsutvalg sendes via fylkeskretsenes ungdomsutvalg.
352 Innstillingen til forslagene fra Fylkeskretsens ungdomsutvalg/fylkeskonferansen for ungdom
353 sendes sentralt ungdomsutvalg sammen med forslagene. Sentralt ungdomsutvalg har rett til å
354 sette fram forslag til landskonferansen for ungdom. Forslagene fra fagforeningene og fylkes­
355 kretsenes ungdomsutvalg må være det sentrale ungdomsutvalg i hende senest fire måneder før
356 landskonferansen avholdes.
357 358 Sentralt ungdomsutvalg
359 Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg består av seks faste medlemmer og tre varamedlemmer
360 valgt i rekke.
361 362 Leder og nestleder av ungdomsutvalget velges på Landsmøtet. Leder er representant og nestleder
363 er personlig vararepresentant til Forbundsstyret/Landsstyret.
364 365 Dersom leder, nestleder eller andre medlemmer av ungdomsutvalget fratrer i perioden velges nye
366 representanter av Landsstyret etter innstilling fra ungdomsutvalget. De samme prinsippene
367 gjelder for suppleringsvalg i fylkeskretsene og fagforeningene.
368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 27
Fagforbundet er LOs største forbund, med flere enn 340 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer
arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og offentlige virksomheter og i
sykehusene. Når vi er mange som står sammen får vi større gjennomslag for rettferdig lønn, trygg
jobb og et godt arbeidsmiljø.
Fagforbundet • Januar 2015 • Trykk: Hustrykkeriet • Opplag: 250
Som medlem i Fagforbundet vil du få hjelp av en av 17 000 tillitsvalgte når du trenger det.
Fagforbundet har egen ungdomsorganisering som kjemper for bedre rettigheter for unge i jobb
og under utdanning.
www.fagforbundet.no
Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO