NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015:
REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING
FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG
OPPFYLLER DEN FOLKETS
FORVENTNINGER?
LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN 22.–29. SEPTEMBER 2015
1 004 PERSONER OVER 18 ÅR BLE SPURT VIA YOUGOV’S WEBPANEL
1
NORDMENN VIL GJØRE BOLIGEN MER
ENERGI- OG KLIMAVENNLIG
Regjeringen har en gyllen anledning til å støtte norske boligeiere
som er klare for å ta bevisste klimavalg. Men da må regjeringens
varslede skattefradragsordning for ENØK-tiltak inneholde brede tiltak
som oppleves som relevante for folk flest, ikke minst når det gjelder
vinduer og etterisolering av yttervegger.
Statsminister Erna Solberg varslet 8. september
i år at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 vil innføre
et ubyråkratisk skattefradrag for ENØK-tiltak i
hjemmet i tråd med regjeringsplattformen. Dette
er en svært gledelig nyhet. Byggmakker står
klar til å formidle energiråd, håndverkere og
ENØK-varer til kundene så snart denne
ordningen er på plass.
En forutsetning for at en slik skattefradragsordning likevel skal lykkes er at den fra dag én er
så bred at den oppfattes som relevant for norske
boligeiere som vil ta energi- og klimavennlige
valg. Det innebærer at de tiltak som Enova i dag
gir støtte til må utvides. Passive tiltak som å bytte
til nye energivennlige vinduer, etterisolering av
yttervegg, skifte av dører og isolering av tak og
loft må omfattes av den nye skattefradragsordningen. I tillegg er det helt avgjørende at
2
regjeringen iverksetter en storstilt kommunikasjonskampanje for å gjøre ordningen kjent blant
norske boligeiere.
I Byggmakker har vi for andre år på rad gjort en
befolkningsundersøkelse blant norske boligeiere
som gir god bakgrunnsinformasjon om energieffektivisering av norske boliger. Undersøkelsen
gir også en klar pekepinn på hva norske boligeiere vil oppleve som brede og relevante støtteordninger for en eventuell skattefradragsordning.
Noen av hovedfunnene i undersøkelsen er at:
• Hver femte boligeier mener det er behov for å
etterisolere deres bolig.
• Fire av ti boligeiere vet ikke når fasaden på
deres bolig ble etterisolert.
• Hele 23 prosent oppgir at fasaden ble etterisolert på 1970-tallet eller tidligere.
• 34 prosent av landets boligeiere mener de har
størst behov for å skifte ut vinduer i boligene sine.
• To av tre norske boligeiere kjenner ikke til de
statlige støtteordningene for ENØK-tiltak i egen
bolig. Og hver femte boligeiere vet ikke hvor de
skal søke informasjon hvis de skulle energieffektivisere sin egen bolig.
• Over halvparten (52 prosent i 2015) svarer
tydelig at det vil være mer aktuelt å gjennomføre
energieffektiviserende tiltak dersom slike tiltak
blir fradragsberettiget.
• Norske boligeiere opplever at de to største
gevinstene ved å energieffektivisere egen bolig er
bedre inneklima/komfort (73 prosent) og lavere
strøm- og energiregning (66 prosent).
Globale klimaendringer har revitalisert behovet
for å oppgradere spesielt eldre boliger for å stå
bedre rustet mot ekstremvær i Norge. Og det
er fortsatt slik at det er i eksisterende boliger
man har det største potensialet for energi-
effektivisering. En bredt anlagt skattefradragsordning for ENØK-tiltak i norske hjem kan
effektivt bidra til å løse disse utfordringene.
I Byggmakker håper vi vår undersøkelsen kan
være et nyttig innspill i arbeidet som skal iverksettes for å implementere det som forhåpentlig
kan bli en suksessfylt ordning. Vår undersøkelse
viser at norske boligeiere ønsker å ta klimavennlig valg, hvis det legges til rette for det. Det
er nå Stortingets ansvar at det skjer.
Knut Strand Jacobsen
Administrerende direktør
Byggmakker Handel AS
3
BAKGRUNNSVARIABLER FOR UNDERSØKELSEN:
KJØNN
20142015
Mann
50 %
51 %
Kvinne
50 %
49 %
ALDERSGRUPPER
20142015
18–34 år
27 %
32 %
35–49 år
31 %
39 %
50–74 år
41 %
29 %
REGION
20142015
Oslo/Akershus
Rest Østland
Sørlandet
Vestlandet
Trøndelag/Nord-Norge
4
11 %
22 %
22 %
21 %
24 %
24 %
18 %
14 %
26 %
18 %
NÆRMERE OM UNDERSØKELSEN:
SPØRSMÅL 1
I HVILKEN GRAD MENER DU DET ER BEHOV FOR
ETTERISOLERING AV DIN BOLIG?
2014
2015
1 – I svært liten grad
35 %
34 %
2
17 %
17 %
3
18 %
17 %
4
13 %
13 %
5 – I svært stor grad
10 %
8%
Vet ikke
7 %
11 %
fjor (23 prosent), men dette kan like gjerne skyldes
Hver femte boligeier i Norge (21 prosent) mener
statistiske tilfeldigheter, og avviket er innenfor
deres bolig i stor eller svært stor grad har behov for
etterisolering. Andelen er marginalt lavere enn i
feilmarginen.
SPØRSMÅL 2
VET DU NÅR FASADEN PÅ DIN BOLIG SIST BLE
ETTERISOLERT?2015
Ja, før 1970
6%
Ja, på 1970-tallet
6%
Ja, på 1980-tallet
11 %
Ja, på 1990-tallet
11 %
Ja, på 2000-tallet
26 %
Vet ikke
41 %
4 av 10 boligeiere aner ikke om boligen deres
noensinne er etterisolert. Hele 23 prosent oppgir at
fasaden ble etterisolert på 1970-tallet eller tidligere.
Spørsmålet ble ikke stilt i 2014.
SPØRSMÅL 2:
Vet ikke
Ja, på 2000-tallet
Ja, før 1970
41%
26%
6%
6%
Ja, på 1970-tallet
11%
Ja, på 1980-tallet
11%
Ja, på 1990-tallet
5
SPØRSMÅL 3
HVOR MENER DU DET ER STØRST BEHOV FOR ETTERISOLERING
I DIN BOLIG? FLERE SVAR MULIG. 2014
2015
Tak
Loft
Vinduer
Dører
Vegger (innvendig/utvendig isolasjon)
Andre steder, vennligst spesifiser
Vet ikke
20 %
25 %
50 %
22 %
43 %
6 %
9 %
14 %
15 %
34 %
14 %
24 %
8%
34 %
34 prosent av landets boligeiere mener de har størst
behov for å skifte ut vinduene i boligen sin, samme
trend som i fjor, men andelen er likevel betydelig
lavere i år enn i fjor (50 prosent). Den milde vinteren
kan være noe av årsaken til nedgangen.
Den videre rangeringen over hvor etterisoleringsbehovet er størst er som følger: Vegger (24 prosent),
loft (15 prosent), dører og tak (14 prosent).
Det er også en betydelig andel som «ikke vet» hvor
behovet for etterisolering er størst (34 prosent).
Andelen er betydelig høyere enn i fjor (9 prosent).
SPØRSMÅL 4
VURDERER DU Å SETTE I GANG ETTERISOLERENDE TILTAK
FØR VINTEREN?
2014
2015
Ja
16 %
8%
Nei
72 %
84 %
Vet ikke
12 %
8%
8 prosent av norske boligeierne vurderer å sette i
i fjor, eller hvorvidt den milde vinteren har ført til
gang etterisolerende tiltak før vinteren. Dette er en
at folks tilbøyelighet til å sette i gang slike tiltak er
signifikant nedgang på 8 prosent fra fjorårets
redusert, er uvisst. Andelen som vurderer slike tiltak
undersøkelse. Hvorvidt dette skyldes at mange
før vinteren er høyest i hovedstadsområdet
boligeiere faktisk gjennomførte etterisolerende tiltak
(12 prosent).
SPØRSMÅL 4: 2015–TALL
Ja
8%
Nei
6
84%
8%
Vet ikke
SPØRSMÅL 5
KJENNER DU TIL STATLIGE STØTTEORDNINGER FOR
ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I EGEN BOLIG?
2014
2015
Ja
Nei
Vet ikke
28 %
72 %
–
25 %
67 %
8%
Offentlige myndigheter har brukt betydelige
ressurser de senere år for å orientere om de ulike
støtteordningene som finnes for energieffektiviserende tiltak i norske boliger. Likevel er
det kun 1 av 4 som kjenner til slike tiltak, omtrent
samme andel som i fjor (28 prosent).
Betydelig flere menn (30 prosent) enn kvinner
(21 prosent) kjenner til slike statlige støtteordninger,
samme trend som i fjor. Kjennskap til slike ordninger
øker proporsjonalt med alderen. Lavest andel finner
vi i aldersgruppen 18–34 år (20 prosent). Høyest
kjennskap finner vi i aldersgruppen over 55 år
(29 prosent). Det foreligger også betydelige regionale
forskjeller. Høyest andel finner vi i Oslo/Akershus
(33 prosent). Lavest andel på Vestlandet med 21
prosent.
SPØRSMÅL 6
TILBYR DIN KOMMUNE STØTTEORDNINGER FOR
ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I DIN BOLIG?
2014
2015
Ja
Nei
Vet ikke
6 %
12 %
82 %
8%
13 %
79 %
Hele 8 av 10 boligeiere vet ikke om kommunen de
bor i, tilbyr støtteordninger for energieffektiviserende
tiltak for boliger. Dette er omtrent samme andel som
i fjor. Andelen som ikke vet er høyest blant kvinner
(83 prosent) og de yngste mellom 18–34 år
(83 prosent). Det er også betydelige regionale forskjeller. Andelen som ikke kjenner til kommunale
støtteordninger er lavest blant boligeiere i hovedstadsområdet (71 prosent), og høyest på Sørlandet
(87 prosent).
SPØRSMÅL 7
HAR DU UTFØRT ETTERISOLERENDE TILTAK I DIN BOLIG
DET SISTE ÅRET? 2015
Ja
Nei
Vet ikke
11 %
83 %
6%
11 prosent av norske boligeiere har utført etterisolerende tiltak i boligen det siste året. Dette kan
også forklare nedgangen i andelen som vurderer
slike tiltak før den kommende vinteren,
sammenliknet med tilsvarende funn fra fjorårets
undersøkelse. Andelen er likevel noe lavere enn de
som ville vurdere å utføre slike tiltak på samme tid i
fjor.
7
SPØRSMÅL 8
HVIS DU SKULLE ENERGIEFFEKTIVISERE BOLIGEN DIN,
HVOR VIL DU SØKE INFORMASJON OM AKTUELLE TILTAK?
FLERE SVAR MULIG.
2015
Byggevarehandel
Hos en håndverker
Venner og familie
Enovas sine hjemmesider
Kommunens servicetorg
Forbrukerombudets hjemmesider
Søkemotorer på nett
Annonser på aviser
Andre steder
Vet ikke
20 %
27 %
17 %
31 %
14 %
11 %
38 %
2%
3%
22 %
De fleste ville søkt informasjon om energieffektiviseringstiltak gjennom søkemotorer på
internett (38 prosent). Den videre rangeringen er
som følger: Enova sine hjemmsider (31 prosent), hos
håndverker (27 prosent), via byggevarehandelen
(20 prosent), venner og familie (17 prosent), kom-
munens servicetorg (14 prosent), forbrukerombudets
hjemmesider (11 prosent) og annonser i aviser
(2 prosent).
Hver 5. boligeier vet likevel ikke hvor de skal søke
informasjon.
SPØRSMÅL 9
VIL DET VÆRE MER ELLER MINDRE AKTUELT Å GJENNOMFØRE
ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I HJEMMET DERSOM
UTGIFTENE TIL SLIKE TILTAK BLIR FRADRAGSBERETTIGET
PÅ SELVANGIVELSEN?
2014
2015
Mer aktuelt
Mindre aktuelt
Ingen endring
Vet ikke
59 %
4 %
19 %
18 %
52 %
4%
22 %
22 %
Over halvparten (52 prosent i 2015) svarer tydelig at
det vil være mer aktuelt å gjennomføre energieffektiviserende tiltak dersom slike tiltak blir fradragsberettiget. Andelen er likevel noe lavere enn da
tilsvarende spørsmål ble stilt i fjor (59 prosent).
Andelen kan forventes å være noe høyere, siden «vet
8
ikke» kategorien er relativt høy (22 prosent). Noen
flere menn (56 prosent) enn kvinner (48 prosent)
vurderer dette som aktuelt. Det er også flere i de to
eldste aldersgruppene (56 prosent) enn blant de yngste mellom 18–34 år (44 prosent) som vurderer slike
tiltak aktuelt dersom disse blir fradragsberettiget.
SPØRSMÅL 10
NEDENFOR FØLGER EN LISTE OVER ENØK-TILTAK SOM FORESLÅS
FRADRAGSBERETTIGET. HVILKE AV TILTAKENE MENER DU VIL VÆRE
MEST AKTUELT FOR DIN BOLIG? FLERE SVAR MULIG.
2014
2015
Isolering av tak
Isolering av loft
Isolering av gulv
Isolering av yttervegg
Isolering av etasjeskiller
Skifte av vinduer
Skifte av dører
Varmegjenvinning av gråvann
Energieffektive belysningskilder i fellesarealer
Lysstyringssystem i fellesarealer
Styringssystem til varmesystem
Luft-til-luft varmepumpe
Luft-vann og berg-, sjø-, jordvarmepumpe
Solvarme
Solceller
Ladepunkt for elbil i boligselskap
Utskifting av vedovn til mer effektiv og rentbrennende
Utfasing av fosil varme
Installasjon av pellets- og vedkjel
Ingen av disse
Vet ikke
20 %
25 %
19 %
–
12 %
42 %
24 %
8 %
9 %
8 %
8 %
24 %
11 %
11 %
14 %
7 %
–
4 %
4 %
9 %
15 %
19 %
19 %
16 %
30 %
9%
37 %
22 %
6%
9%
7%
6%
21 %
8%
9%
16 %
8%
12 %
4%
2%
10 %
19 %
DE 5 VIKTIGSTE TILTAKENE
2014
2015
Isolering av tak
Isolering av yttervegg
Skifte av vinduer
Skifte av dører
Luft-til-luft varmepumpe
20%
–
42 %
24 %
24 %
19 %
30 %
37 %
22 %
21 %
Undersøkelsen viser at følgende tiltak vil være mest aktuelt å sette i gang hvis boligeiere får
skattefradrag (i rangert rekkefølge):
1. SKIFTE AV VINDUER: Den innbyrdes rangeringen
av aktuelle tiltak viser at de fleste vurderer å skifte
vinduer (37 prosent). Andelen er marginalt lavere
enn i fjor (42 prosent). Tiltaket synes spesielt
aktuelt i Trøndelag og de nordligste delene av landet
(44 prosent).
2. ISOLERING AV YTTERVEGG: 30 prosent vil
vurdere å isolere ytterveggen. Tiltaket virker spesielt
aktuelt på Østlandet (37 prosent). Lavest andel
blant de som vurderer dette tiltaket finner vi i
Oslo/Akershus. Tiltaket ble ikke målt i fjorårets
undersøkelse og kan derfor ikke sammenlignes.
3. SKIFTE AV DØRER: 22 prosent vil vurdere å skifte
ut dører, omtrent samme andel som i fjor.
4. LUFT-TIL-LUFT VARMEPUMPE: 21 prosent vil
vurdere å installere luft-til-luft varmepumpe.
Andelen er marginalt lavere enn fjor, men endringen
er ikke signfikant.
5. ISOLERING AV TAK OG LOFT: 19 prosent
vurderer isolering av tak og loft. Andelen som
vurderer å isolere loft er marginalt lavere enn fjor
(25 prosent). Andelen som vurderer å isolere tak er
tilnærmest identisk som i fjor (20 prosent).
9
SPØRSMÅL 11
OPPLEVER DU AT MYNDIGHETENE GIR DEG TILSTREKKELIG
INFORMASJON OM FORDELER KNYTTET TIL ENERGIEFFEKTIVISERING
AV EGEN BOLIG?
2014
2015
Ja
Nei
Vet ikke
9 %
68 %
22 %
10 %
62 %
28 %
Undersøkelsen indikerer tydelig at norske boligeiere
ikke opplever at de får tilstrekkelig informasjon om
fordelene knyttet til energieffektivisering av egen
bolig. Bare 1 av 10 opplever ar de får slik informasjon. Dette er samme lave andel som i fjor. Det foreligger kun marginale kjønns- og aldersforskjeller.
SPØRSMÅL 12
HVILKE AV FØLGENDE GEVINSTER OPPFATTER DU SOM DE VIKTIGSTE
VED ENERGIEFFEKTIVISERENDE TILTAK I DIN BOLIG? 2014
2015
Bedre inneklima
Bedre komfort
Mindre støy
Mer klimavennlig
Høyere boligverdi
Lavere strømregning
Andre gevinster, vennligst spesifiser:
Vet ikke
48 %
32 %
20 %
37 %
27 %
72 %
1 %
11 %
42 %
31 %
20 %
30 %
24 %
66 %
0%
15 %
For mange vil bedre inneklima og bedre komfort,
oppleves som en side av samme sak. Samlet sett
betyr det at 73 prosent mener at bedre inneklima/
komfort er den viktigste gevinsten av energieffektive
tiltak. Andelen er marginalt lavere enn i fjor
(80 prosent). 2 av 3 fremhever også lavere strømog energiregning. 30 prosent fremhever bedre
inneklima. Den innbyrdes rangeringen av de viktigste
gevinstene ved energieffektiviserende tiltak i egen
bolig er uendret fra fjorårets undersøkelse.
10
Flere menn (69 prosent) enn kvinner (62 prosent)
fremhever gevinster knyttet til lavere strøm- og
energiregning. Interessant er det også at den yngste
aldersgruppen i størst grad fremhever betydningen
av klimavennlige boliger. Hele 37 prosent fremhever
denne gevinsten i den yngste aldersgruppen.
Tilsvarende andel blant de eldste over 55 år er
24 prosent.
SPØRSMÅL 13
I HVILEN GRAD VIL HØY ENERGIKLASSIFISERING (GRAD AV
ENERGIEFFEKTIV BOLIG) HA BETYDNING HVIS DU SKAL KJØPE NY BOLIG?
2014
2015
1 - I svært liten grad
2
3
4
5 - I svært stor grad
Ikke relevant, skal ikke kjøpe ny bolig
4 %
5 %
19 %
30 %
18 %
25 %
3%
5%
23 %
26 %
16 %
27 %
42 prosent av landets boligeiere mener høy
energiklassifisering vil ha betydning når de skal
kjøpe ny bolig. Andelen er marginalt lavere enn i
fjor (48 prosent). Det foreligger små forskjeller
når det gjelder geografisk tilhørighet og kjønn.
Når det gjelder alder er det imidlertid en høyere
andel blant de eldste aldersgruppene som mener
høy energiklassifisering av betydning ved salg av
bolig enn yngre aldersgrupper.
SPØRSMÅL 14
KUNNE DU TENKT DEG EN BEFARING AV EN EKSPERT FOR
Å VURDEREI HVILKEN GRAD BOLIGEN ER ENERGIEFFEKTIV, MED
FORSLAG TILUTBEDRINGSTILTAK OG ET KOSTNADSOVERSLAG
OVER UTBEDRINGENE?
2014
2015
Ja, det er jeg villig til å betale fra 5 000 til 10 000 kr for
Ja, det er jeg villig til å betale inntil 5 000 kr for
Ja, men jeg er ikke villig til å betale for det
Nei
Vet ikke
3 %
13 %
43 %
25 %
16 %
2%
11 %
41 %
28 %
18 %
De fleste (54 prosent) kan tenke seg en befaring av
en ekspert for å vurdere i hvilken grad boligen er
energieffektiv, med forslag til utbedringstiltak og et
kostnadsoverslag over utbedringene. Det er imidlertid kun 13 prosent som er villige til å betale for en
slik befaring.
SPØRSMÅL 14: 2015–TALL
Nei
28%
Vet ikke
18%
2%
Ja, men jeg er
ikke villig til å
betale for det
41%
11%
Ja, det er jeg villig til
å betale fra 5 000 til
10 000 kr for
Ja, det er jeg villig
til å betale inntil
5 000 kr for
11