PDF - Levanger kommune
Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Levanger kommunestyre Kommunestyresalen, Levanger rådhus 25.03.2015 17:00 (MERK: Dialogseminar fra kl. 12.45-16.00) Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post: [email protected] eller tlf. 74 05 27 16. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 8/15 Årsmelding 2014 - Eldres råd Levanger kommune PS 9/15 KomRev Trøndelag IKS - endring av selskapsavtalen PS 10/15 Valgstyre - oppnevning - delegering PS 11/15 Interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy og Verran PS 12/15 Budsjettjustering - Frol barneskole PS 13/15 Årsrapport 2014 for Levanger kommune PS 14/15 Levanger kommune som Friluftslivets år kommune 2015 PS 15/15 Reguleringsendring Djupvika hyttefelt PS 16/15 Detaljregulering for Stallmyra PS 17/15 Detaljregulering for Sundberga, Ytterøy - 1719/331/1 PS 18/15 Områderegulering Kjønstadmarka 2 - 1719/6/57, 61, 62 og 7/5 PS 19/15 Detaljregulering for Sundbrua - Holmgangen, gang-/sykkelveg. PS 20/15 Utbyggingsavtale Røstad studentby FO 7/15 Interpellasjon fra Asgeir Persøy (FRP) - markering for veteraner i Levanger 8. mai. FO 8/15 Spørsmål fra Per Einar Weiseth (V) - den nye trehusbyen FO 9/15 Spørsmål fra Geir Tore Persøy (FRP) - Levanger kommunes økonomi i samband med innleid konsulentbruk Levanger, den 19. mars 2015 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Innhold Årsmelding 2014 - Eldres råd Levanger kommune .......................................................... 3 KomRev Trøndelag IKS - endring av selskapsavtalen ..................................................... 4 Valgstyre - oppnevning - delegering................................................................................ 6 Interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy og Verran ........................................................................................................... 9 Budsjettjustering - Frol barneskole ................................................................................ 14 Årsrapport 2014 for Levanger kommune ....................................................................... 19 Levanger kommune som Friluftslivets år kommune 2015 ............................................. 21 Reguleringsendring Djupvika hyttefelt .......................................................................... 24 Detaljregulering for Stallmyra ....................................................................................... 28 Detaljregulering for Sundberga, Ytterøy - 1719/331/1 ................................................... 33 Områderegulering Kjønstadmarka 2 - 1719/6/57, 61, 62 og 7/5..................................... 53 Detaljregulering for Sundbrua - Sjøgata - Holmgangen. Trasé for gående og syklende.. 90 Utbyggingsavtale Røstad studentby ............................................................................. 103 FO 7/15 Interpellasjon fra Asgeir Persøy (FRP) - markering for veteraner i Levanger 8. mai. ............................................................................................................................. 106 FO 8/15 Spørsmål fra Per Einar Weiseth (V) – den nye trehusbyen ............................. 107 FO 9/15 Spørsmål fra Geir Tore Persøy (FRP) - Levanger kommunes økonomi i samband med innleid konsulentbruk ........................................................................... 108 Side 2 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Årsmelding 2014 - Eldres råd Levanger kommune Saksbehandler: Lena Kirknes Ulseth [email protected] E-post: Tlf.: Utvalg Eldres Råd LK Levanger kommunestyre Møtedato 04.02.2015 25.03.2015 Arkivref: 2011/10118 - /033 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 3/15 8/15 Rådets forslag til vedtak: Årsmelding fra Eldres råd for 2014 vedtas. Saksprotokoll i Eldres Råd LK - 04.02.2015 Forslag i møte: Årsmelding i Eldres råd for 2014 godkjennes. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: Årsmelding i Eldres råd for 2014 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Årsmelding 2014 Saksopplysninger: I henhold til reglement for Eldres Råd pkt. 6 skal Rådet hvert år utarbeide en årsmelding om sin virksomhet. Årsmeldingen legges frem for kommunestyret som behandler den som egen sak. Den oversendes også til Eldrerådet i fylket. Side 3 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir KomRev Trøndelag IKS - endring av selskapsavtalen Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås [email protected] E-post: 74052716 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Arkivref: 2012/3173 - /033 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 21/15 9/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune godkjenner at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som deltakere i KomRev Trøndelag IKS 2. Levanger kommune slutter seg til de endringer som er foreslått i selskapsavtalen for KomRev Trøndelag IKS. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune godkjenner at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som deltakere i KomRev Trøndelag IKS 2. Levanger kommune slutter seg til de endringer som er foreslått i selskapsavtalen for KomRev Trøndelag IKS. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Ny selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS 2 Representantskapssak 02/15 Ny selskapsavtale 3 Møteprotokoll fra representantskapets møte 07.01.15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om interkommunale selskaper Saksopplysninger: KomRev Trøndelag IKS ble etablert 25. juni 2004 av 21 kommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag for å ivareta deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. I 2008 Side 4 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste ble selskapet utvidet med fem kommuner fra Sør-Helgeland. Selskapet er blant Norges største interkommunale revisjonsselskaper og har 32 ansatte. I mars 2014 ble KomRev Trøndelag IKS kontaktet av Vefsn kommune med forespørsel om muligheten for gå inn som deltakere i selskapet. Styret for KomRev Trøndelag IKS behandlet forespørselen i møte 31. mars 2014, og vedtok å stille seg positive. Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS ble orientert om forespørselen i representantskapsmøte av 5 mai 2014. Representantskapet tok orienteringen til etterretning og ga styret fullmakt til å gå videre med saken. I juni 2014 ble det fattet prinsippvedtak i kommunene Grane, Vefsn og Hattfjelldal om å søke tilslutning til KomRev Trøndelag IKS. Det er fremforhandlet samarbeidsavtaler med de tre kommunene og ordførerne i alle eierkommunene ble orientert om prosessen i brev av 24 oktober 2014. Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS vedtok i januar 2015 enstemmig å anbefale at selskapet utvides med kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. For å gå inn som deltakere i selskapet må de inntredende kommunene betale et innskudd tilsvarende det de øvrige deltakerkommunene betalte inn i forbindelse med stiftelsen av selskapet. De årlige overføringene fra kommunene skal i hovedsak følger prinsippet for medgått tid til revisjon. Dette vil være et hovedprinsipp også for overføringen fra de inntredende kommunene. Det er en forutsetning for utvidelsen av selskapet at også dagens eierkommuner skal ha fordel av sammenslåingen i form av et mer robust selskap både faglig og økonomisk. De årlige overføringene fra de inntredende kommunene, samt økningen i bemanning som følge av økt oppdragsmengde, vil være med å bidra til dette. En inntreden av tre nye kommuner medfører et behov for å endre dagens selskapsavtale. Endringene i ny selskapsavtale i forhold til eksisterende avtale En utvidelse av selskapet medfører behov for å endre selskapsavtalen på følgende punkter: § 1 Selskapet Denne paragrafen angir deltakerne i selskapet. Endring er derfor nødvendig for å få inn de 3 nye kommunene. § 5 Innskuddsplikt og eierandel Denne paragrafen angir deltakerkommunene og deres innskudd i kr og eierandel. Innskuddene er beregnet på grunnlag av folketall. På grunn av utvidelsen av selskapet med 3 nye deltakerkommuner, vil eierandelene for den enkelte deltakerkommune bli lavere etter utvidelsen. Det vises til selskapsavtalen for nærmere angivelse av eierandel. Vurdering: Rådmannen slutter seg til vedtaket i Representantskapet for KomRev Trøndelag IKS, sak 02/15, og går da inn for at revidert selskapsavtale vedtas med den endring at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som deltakere i KomRev Trøndelag IKS fra 1. juni 2015. Side 5 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Valgstyre - oppnevning - delegering Saksbehandler: Rita-Mari Keiserås [email protected] E-post: 74052716 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Arkivref: 2015/1447 - / Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 29/15 10/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Hans Heieraas (SP) fremmet følgende forslag: Det opprettes et eget valgstyre på 5 medlemmer. Som valgstyrets medlemmer velges disse fra formannskapet: Robert Svarva, Hans Heieraas, Anne Grete Hojem, Anne Grete Krogstad, Karl M. Buchholdt Som leder velges: Robert Svarva Som nestleder velges: Hans Heieraas Som varamedlemmer velges: Hanne Ihler Toldnes, Jann Karlsen, Annikken Kjær Haraldsen Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med forslag fremmet i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det opprettes et eget valgstyre på 5 medlemmer. Som valgstyrets medlemmer velges disse fra formannskapet: Robert Svarva, Hans Heieraas, Anne Grete Hojem, Anne Grete Krogstad, Karl M. Buchholdt Som leder velges: Robert Svarva Som nestleder velges: Hans Heieraas Som varamedlemmer velges: Hanne Ihler Toldnes, Jann Karlsen, Annikken Kjær Haraldsen Formannskapssekretæren er sekretær for valgstyret. I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 delegeres valgstyrets myndighet til oppnevning av stemmestyrer, dette i henhold til valglovens bestemmelse § 4-2 «Stemmestyrer». Side 6 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste I den grad valgloven åpner for delegasjon fra kommunestyret til valgstyret, gis det generell delegasjon i henhold til valgloven fra kommunestyret til valgstyret. Delegeringsreglementet endres tilsvarende. Rådmannens forslag til innstilling: Det opprettes et eget valgstyre på 5 medlemmer. Som valgstyrets medlemmer velges disse fra formannskapet: Som leder velges: Som nestleder velges: Som varamedlemmer velges: Formannskapssekretæren er sekretær for valgstyret. I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 delegeres valgstyrets myndighet til oppnevning av stemmestyrer, dette i henhold til valglovens bestemmelse § 4-2 «Stemmestyrer». I den grad valgloven åpner for delegasjon fra kommunestyret til valgstyret, gis det generell delegasjon i henhold til valgloven fra kommunestyret til valgstyret. Delegeringsreglementet endres tilsvarende. Hjemmel/bakgrunn for saken: Valgloven § 4-1 Kommuneloven §§ 10, 14, 36, 37 og 38 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til valgloven § 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valgstyret har ansvaret for å forberede og gjennomføre valget på kommunalt nivå. Kommuner har tradisjon for at formannskapet velges som valgstyre. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse (valgbarhetsreglene og kravene til kjønnsmessig representasjon). Formannskapet i Levanger kan ikke være valgstyre da kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke er oppfylt. Det må derfor oppnevnes et eget valgstyre. Når det gjelder stemmestyrer, bestemmer § 4-2 følgende: Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret. Side 7 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Vurdering: Rådmannen vil anbefale at det opprettes et valgstyre på 5 medlemmer. Ordfører og varaordfører bør være med. Av praktiske årsaker anbefales at medlemmene velges fra formannskapets medlemmer. For å få utført valgforberedelser på en mest mulig hensiktsmessig måte og til riktig tidspunkt, anbefales kommunestyret å gi valgstyret en generell delegasjon i den grad valgloven åpner for dette. Delegeringsreglementet bør endres tilsvarende. Side 8 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy og Verran Saksbehandler: Eli Bjøraas Weiseth [email protected] E-post: Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Arkivref: 2012/2487 - / Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 23/15 11/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Rådmannen endret sin innstilling – pkt. 2: Samarbeidet etableres så raskt som mulig som et prosjekt med varighet ut 2015. Det skal gjennomføres evaluering høsten 2015 og deretter avklares evt. videre drift. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune inngår samarbeid om interkommunal barnevernvakt med Steinkjer kommune som vertskommune, jfr. Kommuneloven § 28-1 b. 2. Samarbeidet etableres så raskt som mulig som et prosjekt med varighet ut 2015. Det skal gjennomføres evaluering høsten 2015 og deretter avklares evt. videre drift. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune inngår samarbeid om interkommunal barnevernvakt med Steinkjer kommune som vertskommune, jfr. Kommuneloven § 28-1 b. 2. Samarbeidet etableres 1. januar 2015 som et prosjekt med varighet ut 2015. Det skal gjennomføres evaluering høsten 2015 og deretter avklares evt. videre drift. Vedlegg: 1 Barnevernvakt TFOU 2 Brev fra fylkesmannen av 070514 ad. Kompetanse – og samhandlingstiltak. Fylkesmannens prioritering av innkomne søknader 3 E-post fra Fylkesmannen av 200614 ad. Satsing på kommunalt barnevern 2014. Realisering av barnevernvakt i NT-lag 4 Brev fra Fylkesmannen av 150914 ad. Kompetanse- og samhandlingstiltak til kommunalt barnevern 2014 - Utbetaling av midler til å etablere interkommunal barnevernsvakt Side 9 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste 5 Avtale om vaktberedskap i Barnevernet mellom Verdal, Inderøy, Levanger, Verran og Steinkjer kommuner 6 Budsjett fra 150215 - her med fokus på 2016 7 Samarbeidsavtale politi BVV 8 Årsrapport 2014 og 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om interkommunale selskaper Formannskapet 28.03.12 - sak 37/12 - Interkommunal barnevernsvakt - høring til kommunene i Nord-Trøndelag Hjemmel/bakgrunn for saken: Med bakgrunn i arbeid som har pågått i flere år med å få på plass en barnevernvaktordning i Nord-Trøndelag sendte Steinkjer kommune søknad til fylkesmannen om tilskudd til etablering av en slik ordning. Søknaden ble sendt på vegne av kommunene Verran, Inderøy, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner. Søknaden ble innvilget. Leder for vakta og medarbeidere er tilsatt og ordningen er operativ fra 6. mars d.å. Saken legges frem for behandling for å få vedtatt avtale om samarbeid og økonomi mellom de nevnte kommuner. Etablering av interkommunal barnevernvakt var til høring hos formannskapet i Levanger i mars 2012 (PS 37/12). Formannskapet vedtok følgende: «Levanger kommune støtter forlaget om opprettelse av en interkommunal barnevernvakt for kommunene i NordTrøndelag, og ønsker å delta i det videre planleggingsarbeidet for å etablere en slik vaktordning med Steinkjer som vertskommune.» Saksopplysninger: Alle barn, uavhengig av hvor de bor i landet, har krav på bistand i akutte krisesituasjoner. Kommunene må ha tilstrekkelig beredskap slik at de er tilgjengelige utenom kontortid. Kommuner som ikke er tilknyttet en barnevernvakt må ha andre former for akuttberedskap. (www.regjeringen.no) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS, politiet og barnevernlederne i Nord-Trøndelag (utenom Værnesregionen som har avtale med barnevernvakta i Trondheim) hadde felles drøftingsmøte om behov et for barnevernvakt våren 2011. Møtet konkluderte med at det var et stor, og udekket behov for barnevernvakt utenom vanlig kontortid. På oppdrag fra KS ble utredning av barnevernvakt i kommunene i Nord-Trøndelag (utenom Værnesregionen) foretatt av Trøndelag forskning og utvikling i 2011. Denne utredningen anbefalte en interkommunal modell med Steinkjer som vertskommune. Videre at barnevernvakta burde være lokalisert ett sted i Nord-Trøndelag, gjerne ved politistasjonen. Det ble foreslått å opprette et samarbeidsutvalg hvor de deltagende kommunene var representert. Utredningen mente at helgeåpen vakt utløste stillinger til sammen 2 årsverk. I tillegg vil det være behov for en leder av vakta. Rapporten ligger vedlagt. I april 2014 sendte Steinkjer kommune på vegne av kommunene Verran, Inderøy, Verdal, Steinkjer og Levanger søknad til fylkesmannen om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak for å etablere barnevernvakta. Fylkesmannen meldte Side 10 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste barnevernlederne i Nord-Trøndelag pr e-post datert 20.06.14 om at søknaden var innvilget. I tillegg ble Steinkjer kommune tildelt øremerkede midler til lederstillingen for barnevernvakta fra 2. kvartal 2014, og leder tiltrådte stillingen i september 2014. Barnevernvakta har i 2014 fått midler for etablering og igangsetting av interkommunal barnevernvakt fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD); tilskudd til kompetanse- og samhandlingstiltak i barneverntjenesten, med kr 1000 000,- lønnsmidler til leder for barnevernvakta er gitt fra Fylkesmannen fra 2. kvartal 2014 og foreløpig ut 2015. Det er i tillegg bevilget kr. 400 000,- øremerket for evaluering av prosjektet i 2015. Det vil ikke påløpe utgifter for kommunene i 2015, da driftes vil dekkes av tilskuddene bevilget av BLD. Fra 2016 vil grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen ta utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av evt. videreføringer av tilskudd/øremerkede midler, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet (01.01.16), med anslagsvis kr 25 pr innbygger (486 850,-). Faktura sendes kommunene to ganger pr år med utgangspunkt i budsjett, hhv. 30.06 og 31.12. Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlag for et etteroppgjør mot deltagerkommunene. Kostnadene for kommunen vil reduseres dersom flere kommuner slutter seg til vakta og kunne bli høyere dersom statlige midler ikke videreføres, se vedlagte forslag til budsjett for 2016. Barnevernvaktas viktigste oppgave er å ivareta utsatte barn og unges akutte behov for bistand og deres foresatte og familier i krise og sørge for å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta barn og unges interesser i henhold til lov om barneverntjenester utenfor barneverntjenestens ordinære åpningstid. Det er et økende behov for akutthjelp til barn og unge. I dag er det i deltagerkommunene kun Steinkjer barneverntjeneste som har organisert noe bakvakt i helger. I de andre kommunene er det barnevernleder som utgjør beredskapen og som kontaktes ved behov for bistand fra barnevern. Ifølge politiet har de en høy terskel for de kontakter barnevernlederne i helg og særlig på natt. Politiet er tydelige på at de ønsker en tilgjengelig barnevernvakt. En ser for seg at vakten på sikt vil omfatte alle kommunene i fylket. Andre oppgaver som tillegges en vakt kan være tilsyn i hjem hvor barneverntjenesten har bedt om denne bistand. Dette er tenkt kun i saker hvor det er stor bekymring for barna og hvor tilsyn ikke kan vente til helga er omme. At barnevernvakta bistår med slike oppgaver, kan forhindre akuttplasseringer av barna og avlaste oppgaver som barneverntjenesten ville måtte organisere, utføre og bekoste selv. Barnevernvakta er fornøyd med å ha fått seks erfarne medarbeidere som tiltrår stillingene fra mars, ca. to årsverk totalt. Det var høsten 2014 et tett samarbeid med barnevernvakta i Trondheim om utviklingen og oppbyggingen av vakta i NordTrøndelag. Barnevernvakta i Trondheim har tilbudt å bistå med utvikling og kompetanseheving. Dette samarbeidet vurderes som nyttig, både mht. at vi får dele gode erfaringer og lærdom fra en vakt som er godt etablert. For å bedre kvalitetssikre tjenesten og ivareta ansatte, er det tenkt en arbeidsplan hvor to personer jobber likt i en kombinert aktiv-passiv vakt. Selv om de ansatte er erfarne barnevernsarbeidere er det viktig å være to på vakt, spesielt ved utrykninger. Det er behov for å være to for å ivaretas oppdragets omfang, kvalitetssikre arbeidet som blir gjort og som en trygghet for de ansatte. Dersom vaktene stort sett skal jobbe bakvakt i helgene begrenses muligheten til å utvikle noe sammen (de ansatte i barnevernvakta jobber ikke sammen til vanlig), og det er fare for at flere vil si opp stillingen da den i Side 11 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste utgangspunktet er liten, og det å stå i beredskap hele helger «vil koste ansatte mye mer enn det vil smake.» En viss aktiv vaktperiode pr helg med to personer tilstede er en forutsetning for å utvikle et godt faglig tilbud for dem det gjelder. Ved utrykninger på bakvakt vil dette utløse 100 % overtidsgodtgjøring. Å være lokalisert ved politistasjonen sees på som særdeles viktig, for å ivareta sikkerheten til de ansatte og ikke minst for å utvikle og opprettholde et tett samarbeid med en av våre viktigste samarbeidspartnere. Det er ønske om å ha en barnevernvakt som dekker helgen fra fredag ettermiddag til søndag kveld. Det er gjort ulike kostnadsberegninger på ulike åpningstider. På sikt antas behov for å utvide del av aktiv vakt mer enn det som er foreslått her, i alle fall om flere kommuner i fylket velger å tilslutte seg barnevernvakta. Å bistå politiet med ivaretakelse av ungdom som er innbrakt fordi de er involvert i kriminalitet er en annen oppgave for barnevernvakta. Det kan også være aktuelt å stille som verge i avhør av barn i dommeravhør eller ungdom som er innbrakt som vitne/mistenkt og foreldrene ikke er tilstede. Ungdom skal være representert med verge ved avhør. Selv om hovedoppgaven for barnevernvakten er å finne løsninger i akutte situasjoner, er oppgavene mange og varierte og krever høy grad av kompetanse og personlig egnethet. For å skape en kvalitativt god og operativ barnevernvakt er det er forutsetning at de ansatte får opplæring og oppfølging/veiledning og er tilgjengelig utenfor kontortid/helg. Ifølge fylkesmannen og kommunene har det i lengre tid vært behov for en barnevernvaktordning i Nord-Trøndelag. De uttrykker at behovet er stort og at det er svært viktig at dette kommer i gang nå. Fylkesmannen er også opptatt av at barnevernvakta prioriterer å innhente kunnskap og erfaring fra barnevernvakta i Trondheim. Dette er hensiktsmessig og bidrar til effektiv kompetanseheving, men på grunn av kostnadene knyttet til dette, er ønsket samarbeidsplan med Trondheim barnevernvakt satt noe på vent. Det viktigste er at vi nå kommer i gang og har åpent hver helg. Driftsbudsjettets lønnsmidler er beregnet ut fra at to går på vakt sammen fredag og lørdag kveld, hvor resten av helga er bakvakt. En veileder for kommunenes akuttarbeid i barneverntjenesten er etter oppdrag fra BLD under utarbeiding. Denne vil gi noen anbefalinger knyttet til organisering av barnevernvaktvirksomhet. Signalene er sterke i fagmiljøet; det vil komme tydeligere føringer på at alle kommuner skal ha en organisert barnevernvaktordning. Erfaringer fra tidligere barnevernvakta i Levanger kommune: Levanger kommune hadde fra 2006 til 2012 en frivillig beredskapsvaktordning med bakvakt i helger og høytider. Vaktordningen gikk på omgang blant 6 ansatte som tok på seg vaktberedskap i tillegg til sine faste stillinger. Vaktordningen hadde en årlig kostnad på ca. 350 000 kr. Barnevernvaktordningen i Levanger ble lagt ned fra mars 2012 som følge av innsparingskrav for Barne- og familietjenesten. Etter dette er det barnevernleder som utgjør beredskapet for Levanger kommune med en årlig kompensasjon på 20 000 kr for beredskap etter kl. 15.30, helger og høytider. Ut fra erfaring med barnevernvakt i Levanger kommune, og ut fra pågang og alvorlighet i saker, vurderes det som nødvendig å få på plass en ordning med barnevernvakt for innbyggerne Levanger. Dette også av hensyn til våre samarbeidspartnere politiet, legevakten og de lokale barneverninstitusjonene. Det er ikke ønskelig å gjenopprette en lokal, frivillig beredskapsvakt som alternativ, ettersom det vurderes som for sårbart og Side 12 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste belastende for personalgruppen å være i beredskap i helger og høytider, i tillegg til fast jobb på dagtid. Det er en stor belastning på barnevernleder å ivareta beredskapen på sin fritid. Rådmannen er også av den grunn positiv til å inngå et samarbeid om en interkommunal barnevernvaktordning. Organisering. Det er foreslått at samarbeidet organiseres som et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen (kommuneloven § 28-1b). Denne modellen er utformet med tanke på samarbeid mellom to eller flere kommuner om løsning av oppgaver som er lovpålagte, eks. innen barnevern, skole, helse- og sosial, landbruk mv. Samarbeidet består av èn vertskommune og en eller flere samarbeidskommuner (deltakerkommuner) hvor samarbeidskommunen overlater selve utførelsen av oppgavene med tilhørende beslutningsmyndighet til vertskommunen. Den formelle (rettslige) ansvaret tilligger fortsatt samarbeidskommunene. Et slikt avtalebasert samarbeid forutsetter at de overordnede rammene vedtas av kommunestyret. Det vises til vedlagte avtale som beskriver samarbeidet. Her fremgår også at delegasjonen til vertskommunen omfatter områder som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjonen skjer formelt mellom kommunens administrasjonssjefer basert på det enkelte kommunestyrets vedtak. Vurdering: Rådmannen vurderer at en interkommunal barnevernvakt vil ivareta utsatte barn og unge slik at de sikres muligheter for bistand i helger. For at barn som er i krise skal få hjelp så tidlig som mulig, må kommunene ha tilstrekkeligberedskap slik at de også er tilgjengelige utenfor kontortid. Kommunene må sørge for å organisere denne hjelpens slik at behovet for akuttilbud blir ivaretatt til barnets beste. Det vurderes som hensiktsmessig å samarbeide om beredskapet i helgene, i en interkommunal vakttjeneste. Tiltaket fullfinansieres med statlige midler i 2015. Fra 2016 er det anslått at Levanger kommunes utgifter blir ca. 490.000 kr, beregnet ut fra 25 kr pr innbygger. Dersom flere kommuner blir med i ordningen vil kostnadene reduseres. Det kan videre være aktuelt å søke skjønnsmidler i 2016 for å delfinansiere tiltaket. Levanger kommunes andel vil vurderes i budsjettsaken for 2016. Side 13 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Budsjettjustering - Frol barneskole Saksbehandler: Håvard Heistad [email protected] E-post: 74052803 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Arkivref: 2015/1321 - / Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 27/15 12/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Ombygging/rehabilitering av Frol barneskole gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 32,75 mill. kr. inkl. mva. 2. Økte kostnader finansieres ved: Økt låneramme 6,2 mill. kr. Momskomp. 1,55 mill. kr. 3. Ute-/aktivitetsområde for Frol/Leirabanen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 22,875 mill. kr. inkl. mva. og inkl. 4,7 mill. kr. som tidligere er avsatt og finansiert i investeringsbudsjett for Samferdsel/miljøtiltak. 4. Økte kostnader kostander for ute-/aktivitetsområde finansiere ved: Økt låneramme 6,54 mill. kr. Momskomp. 1,635 mill. kr. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ombygging/rehabilitering av Frol barneskole gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 32,75 mill. kr. inkl. mva. 2. Økte kostnader finansieres ved: Økt låneramme 6,2 mill. kr. Momskomp. 1,55 mill. kr. 3. Ute-/aktivitetsområde for Frol/Leirabanen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 22,875 mill. kr. inkl. mva. og inkl. 4,7 mill. kr. som tidligere er avsatt og finansiert i investeringsbudsjett for Samferdsel/miljøtiltak. 4. Økte kostnader kostander for ute-/aktivitetsområde finansiere ved: Økt låneramme 6,54 mill. kr. Momskomp. 1,635 mill. kr. Side 14 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Saksopplysninger: Ved utarbeidelse av budsjettet for Frol barneskole og ute-/aktivitetsområde ble kostnader uten mva. benyttet som grunnlag for de tall som ble benyttet. I tillegg foreligger nå entreprisekostnadene for ute- og aktivitetsområde for skolen og område ved Leirabanen. Ved utarbeidelse og utsendelse av anbudet for ute- og aktivitetsområde, ble planene vesentlig redusert i forhold til utarbeidede detaljtegninger (som delvis var grunnlag for prinsipiell illustrasjonsplan som fulgte den vedtatte reguleringsplanen). Ved prioritering av tiltak ble uteområdene for klassetrinnene, sykkelparkering, av- og påstigning for buss ved Leirabanen (bort fra skoleområdet), gangveger, trafikksikkerhetstiltak i skolevegen og anlegg som ga spillemidler, prioritert. Etter at alle bygge- og anleggsplaner har vært ute på anbud er følgende prosjektbudsjett satt opp for bygg og ute-/aktivitetsområde: Bygg Ute-/aktivitetsområde 1,0 2,0 Totalentreprise bygg Teknisk totalentreprise kr kr 9 500 000 8 500 000 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 13,0 14,0 15,0 16,0 17,0 SUM entreprisekostnader Generelle kostnader, prosjektering Prosjektledelse / byggeledelse Byggherrekostnader Byggelånsfinansiering Offentlige gebyrer og avgifter Inventar Lønns- og prisstigning Marginer / reserver BUDSJETT kr 18 000 000 kr 600 000 kr 1 300 000 kr kr kr 1 000 000 250 000 300 000 kr kr kr kr 4 000 000 250 000 500 000 26 200 000 MVA kr 6 550 000 SUM kr 32 750 000 Friplassen Utvendig el-anlegg Utvendig VA-anlegg Veier og plasser Utomhusplan inklusiv lekeutstyr SUM entreprisekostnader Generelle kostnader, prosjektering Prosjektledelse / byggeledelse Byggherrekostnader Byggelånsfinansiering Offentlige gebyrer og avgifter Inventar Lønns- og prisstigning Marginer / reserver BUDSJETT kr 14 150 000 kr 1 500 000 kr 700 000 kr kr kr 500 000 250 000 100 000 kr kr 1 100 000 18 300 000 MVA kr 4 575 000 SUM kr 22 875 000 For det vedtatte budsjett 2015 og økonomiplanen 2015-2018 får dette konsekvenser både for de totale rammene for prosjektene og finansiering av disse. I finansieringen var moms.kompensasjon tatt med. Side 15 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Opprinnelig budsjett var: Progn.14 2015 2016 2017 2018 Investeringer i skole Frol barneskole 1,0 24,0 Uteområde Frol 10,0 Tilsk./ Fond Moms Lån Kostn. 4,0 4,8 2,0 19,2 24,0 4,0 10,0 For barneskolen utgjør mva. 6,25 mill. kr. – totalsum 31,25 mill. kr. For ute-/aktivitetsområde utgjør mva. 2,5 mill. kr. – totalsum12,5 mill. kr. i tillegg avsatte midler på samferdsel/miljøtiltak på 4,7 mill. kr. (prosjektbudsjett 17,2 mill. kr.) Vurdering: Skolebygget Det viste prosjektbudsjettet for viser en økning på 1,5 mill. kr. ut over den merverdiavgiften som ikke var tatt med (6,25 mill. kr.). Ved de arbeider som nå er igangsatt vil hele skolen ha en meget høy standard. Dette gjelder også den eldste del av skolen. Ute- og aktivitetsområde Området rundt Frol barneskole er et viktig område sett i forhold til antall barn som sokner til skolen. Fra høsten 2015 vil det være ca. 520 elever det vil si ca. 20% av elevene i Levangerskolen. Folkehelse er et overordnet, strategisk satsingsområde for Levanger kommune. I de siste årene har fokuset på folkehelse økt betraktelig, og i desember ble Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt. Folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller og livsvilkår går som en råd tråd gjennom hele kommuneplanen, og gjennomsyrer også øvrig planverk i vår kommune. Det er en sterk sosial gradient i helse – også i fysisk aktivitet. Det kreves derfor komplekse og sammenhengende tiltakskjeder som kan bidra til å øke nivået av fysisk aktivitet i hele befolkningen, ikke bare hos de som er fysisk aktive fra før. I forslag til samfunnsdel beskrives flere strategiske grep som skal bidra til at Levangers befolkning blir mer fysisk aktive i hverdagslivet, og det rettes et spesielt fokus på barn og unge. Utfordringer/tema som var med i kunnskapsgrunnlaget som første til at vi endte opp med de mål og strategiene i temaplan: Frafallet er dramatisk i norsk idrett. Av 8-åringer er 80 % med i organisert idrett, men fra 13 år er frafallet på hele 50 %. Den suverent største arenaen for trening er egenorganisert trening. Barn av foreldre med høy utdanning er mer aktive og deltar oftere i fysisk aktivitet enn barn av foreldre med lav utdanning. Anlegg skal i utgangspunktet ligge nærmest mulig der folk bor, men alle kan ikke ha alle typer anlegg i sitt nærmiljø. Fysisk utforming av skolens uterom og bygging av anlegg og områder for fysisk aktivitet i tilknytning til skolen vil legge til rette for fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden. Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet (2015-2018) er et arbeidsverktøy for å prioritere spillemidler i lys av overordna utfordringer, sikre god ressursutnyttelse og ivareta helhetsperspektivet. Mål og strategier i anleggsplanen er førende for ønsket retning på den videre anleggsutviklingen i Levanger, i tillegg til å være førende for Side 16 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste prioritering av spillemidler. Planen er ment å stimulere til økt samarbeid om anlegg. På Frol er dette synligjort gjennom etablering av 7èr kunstgressbane, friplassen, stier og belysning av området, samt et attraktivt lekeområde på skolegården samtidig som det gjøres tiltak når det gjelder trafikk. Disse målene er spesielt aktuelt for uteområdet til Frol: Anleggene utfyller andre anlegg i bruk og plassering. Anleggene skal ikke «konkurrere» om ungene, men tilby ulike aktiviteter slik at det bruk 24/7. Derfor knyttes anleggene sammen med gang- og sykkelveger, stier osv. Anlegg og friluftsområder er allsidige og fungerer som gode møteplasser hele året anleggene skal være åpne og tilgjengelige for alle, og fungerer som noe mer enn «bare» en treningsarena. Når det gjelder strategier i temaplanen er spesielt disse aktuelle for Frol OS Lokalt samarbeid for utfyllende anlegg med rasjonell drift Økt bruk og utvikling av dagens anlegg Utvikle anlegg som inviterer til aktivitet for begge kjønn, alle aldersgrupper og funksjonsnivå Utvikle anlegg for både organiserte og egenorganiserte aktiviteter Med gode uteområder på skolene som inneholder anlegg/områder for både organiserte og uorganiserte aktiviteter når mange i skolehverdagen, og plasseringen av skolen gjør at man når mange på fritiden også. Samtidig utfordres den organiserte idretten til å bruke uorganiserte aktiviteter i sin trening. Derfor prioriteres skoleanleggene. De viste planer for ute-/aktivitetsområdet i dette tilfelle tilfredsstiller de kriterier som ovenfor er nevnt både for anlegg som er nødvendige for skolen, og anlegg som klart vil fungere som nærmiljøanlegg. Dette er derfor også bakgrunn for at kommunen regner med et betydelig spillemidlerbeløp i finansieringen av prosjektet – 4 mill. kr. Planlagte anlegget ved Leirbanen vil også fungere som et viktig «nærmiljøanlegg» for Leira mottak. I tillegg til fysiskaktivitet er det også gjort en del endringer i trafikkmønsteret. Det er avholdt åpne møter med til dels stort engasjement fra foreldre. Det gjøres endringer for «kiss and ride», buss og hastigheten i skolevegen. Sykkelparkering og trafikksituasjonen ved TOA. I dag må biler rygge over fortauet samtidig som det er stor trafikk på gang og sykkelvegen forbi TOA. Dette har vi nå en mulighet til å endre. Også avfallshåndtering og varetransport vil bli endret slik at det blir minimalt med trafikk i skolegården. Den nye bruken gjøres også at man får en endring i trafikksituasjon. Blant annet økning i trafikk fra Okkenhaug/Mule Det ble holdt et åpent møte 26. juni hvor tilbakemeldingene var positive for bussoppstillingplass ved Leirabanen. For Skolevegen er veg-geometrien justert for å holde farten nede forbi skolen. Det er lagt inn snarveger fra Leirabaneområdet. Snarveger viktig fra bussoppstilling til skolen. Side 17 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Støyvoll mot Okkenhaugveien må etableres da det nå blir lekeområdet for 3-4 klassingen og at kravene til støy tilsier skjerming. Belysning av hele området som en direkte følges av universell utforming og kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi anser dette som viktig i forhold til 24/7 tankegangen. I budsjettet for 2015 var det avsatt 10 mill. kr. til uteområdet. I tillegg kommer 4,7 mill. kr. som er avsatt innenfor samferdsel 4,7 mill. kr. Hvis mva. hadde vært med i det opprinnelige budsjettet, vil dette ha vært på 12,5 mill. kr. Med de avsatte midlene til på vegbudsjettet, ville prosjektbudsjettet ha vært på 17,2 mill. kr. Rådmannen har da ikke justert den siste posten for «avglemt» mva. Som det framgår av prosjektbudsjettet, er nå dette totalt på 22,875 mill. kr. Total økning på 8,175 mill. kr. En økning ut over feilen mht. mva. på 5,675 mill. kr. Rådmannen vil anbefale at rammene for prosjektet økes som foreslått i prosjektbudsjettet. Ut fra det utlyste anbud vil det være svært vanskelig å redusere kostnadene og heller ikke holdbart i forhold til andre anbydere med et slikt opplegg. Eneste mulighet synes å endre anbudet og sende dette ut på nytt. Ut fra laveste anbud og «spredningen» på anbudssummene kan vi heller ikke forvente lavere priser i markedet. Sannsynligvis vil vi da også måtte ta ut en del av de anlegg som kan få tildelt spillemidler. Med en total økning på 8,175 mill. kr., vil det totale budsjettet for uteområde måtte økes til 18,175 mill. kr. I forhold til det vedtatte budsjettet vil økningen finansieres slik: Moms. 1,635 mill. kr. (totalt 3,635 mill. kr.) Økt låneramme 6,540 mill. kr. (totalt 10,540 mill. kr.) I den totale finansieringen vil i tillegg 4 mill. kr. i spillemidler inngå. Side 18 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Årsrapport 2014 for Levanger kommune Saksbehandler: Berit Hakkebo [email protected] E-post: 74048222 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Arkivref: 2013/1366 - / Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 28/15 13/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Årsrapport 2014 for Levanger kommune tas til orientering. Rådmannens innstilling: Årsrapport 2014 for Levanger kommune tas til orientering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Årsrapport 2014 for Levanger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til kommunenes plan- og styringssystem pkt. 4.2.3, skal det i januar hvert år utarbeides en Årsrapport med fokus på måloppnåelse og utvikling. Årsrapporten lages tidlig på året, slik at den kan inngå i kunnskapsunderlaget for revidering og utarbeidelse av planer gjennom året. Årsrapporten må ses i sammenheng med Regnskap med årsberetning, hvor økonomisk status rapporteres. Årsberetningen ferdigstilles i mars, etter avslutning av årsregnskapet som har frist 15. februar. Høsten 2013 ble Årsrapport 2012 evaluert. Formannskapets tilbakemelding var at de ønsket større fokus på måloppnåelse. Side 19 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste I 2014 er det gjennomført flere planprosesser. Kommunedelplan helse og omsorg 2015-2030 ble vedtatt i kommunestyret i november 2014. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 ble vedtatt i desember samtidig med Kommunedelplan oppvekst 2015-2022. Og Kommunedelplan kultur 2015-2022 ble vedtatt i januar 2015. Planene innehar mål og målindikatorer som blir grunnlag for kommende års årsrapporter. Årsrapporten for 2014 forholder seg til de planer som gjaldt i 2014, blant annet Planstrategi 2013-2016, Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020 og Økonomiplan 2014-2017/Budsjett 2014. Målbeskrivelsene i disse planene er på strategisk nivå, og rammer inn det nye planverket. Derfor er mange målindikatorer i nytt planverk også anvendelige i Årsrapporten for 2014. Vi starter derfor en «en forsiktig» bruk av målindikatorene i denne rapporten. I Årsrapporten inngår flg. tema: Utviklingen i forhold til samfunnsmålene, herunder målindikatorer og resultatvurdering og implementering av tiltak i Økonomiplan 2014-2017/Budsjett 2014 Utarbeidelse av planer i henhold til Planstrategien Nye planbehov Side 20 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune som Friluftslivets år kommune 2015 Saksbehandler: Kjersti Nordberg [email protected] E-post: 74 05 28 49 Tlf.: Utvalg Levanger formannskap Levanger kommunestyre Arkivref: 2015/646 - / Møtedato 11.03.2015 25.03.2015 Saksordfører: (Ingen) Saksnr. 26/15 14/15 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 11.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Side 21 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Brev fra Friluftsrådenes landsforbund Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være Friluftslivets År (FÅ15) med visjonen «Flere ut - oftere!» FÅ15 er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv som Klima- og miljødepartementet presenterte i august 2013. Hovedmålet med året er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet 2. Å gi varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Det oppfordres til at friluftsliv i nærmiljøet, fritidsfiske og kulturminner i naturen som opplevelsesverdi bør gis særlig fokus. Barn, unge og barnefamilier trekkes fram som målgrupper som skal ha et særlig fokus. Samtidig er det et mål å nå hele befolkningen. Mer informasjon om FÅ15 finnes på www.friluftslivetsår.no Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets friluftslivskommune». Alle kan vedta å være en «Friluftslivets År kommune» – men bare en kan kåres til «Årets friluftslivskommune». For å bli en «Friluftslivets År kommune», må kommunestyret gjøre følgende vedtak innen 27.mars 2015: «Levanger kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder Side 22 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.» Vurdering: Rådmannen vurderer dette å være i tråd med kommunens overordnet, strategiske satsingsområde som er folkehelse. og mye av det FÅ15 handler om er allerede en del av kommunens satsing. Levanger kommune vil derfor støtte opp om FÅ15 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Side 23 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Reguleringsendring Djupvika hyttefelt Saksbehandler: Thomas Møller [email protected] E-post: Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2010/5568 - /L12 Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 15/15 25.03.2015 15/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til planendring for reguleringsplan Djupvika vedtas i medhold av Plan- og bygningsloven §§ 12-14 og 12-12 Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til planendring for reguleringsplan Djupvika vedtas i medhold av Plan- og bygningsloven §§ 12-14 og 12-12 Hjemmel/bakgrunn for saken: Detaljregulering Djupvika hyttefelt, vedtatt 16.10.2013, jf. tidligere mindre endring vedtatt 12.3.2014. Vedlegg: 1 Revidert plankart - forslag til mindre endring av reguleringsplan Djupvika hyttefelt 2 Skisse foreslåtte endringer 3 Opplisting foreslåtte endringer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne høringsinnspill til forslag om planendring. Saksopplysninger: I henhold til Plan- og byggesakssjefens vedtak ble forslag til mindre reguleringsendring lagt ut til høring i brev av 22.12.2014 i medhold av Plan- og bygningslovens § 12-14. Høringen ble kunngjort på kommunens nettsider samme dag og i Levangeravisa Side 24 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste 24.1.2015. Frist for å komme med merknader til forslaget ble satt til tre uker fra kunngjøringsdato i avisa, 14.2.2015. Det har i løpet av høringsperioden kommet inn sju uttalelser. Disse gjengis her med kommunens evt. vurdering av uttalelsen under. Statens vegvesen: Statens vegvesen har ingen merknader til endringsforslaget. Sametinget: Minner om aktsomhetsplikten iht. Kulturminnelovens § 8, annet ledd. Kommunens vurdering: Endringsforslaget berører ikke bestemmelsen som ivaretar aktsomhetsplikten iht. Kulturminnelovens § 8, annet ledd. Kjell Sirnes på vegne av grunneierne i Mevika, gnr. 244, bnr. 25: Peker på at veg frem til marinaen ikke er i samsvar med informasjon gitt fra tiltakshaver i avholdte informasjonsmøter der det ble avklart at dette kun skulle være tursti for andre enn berørte hytteeiere i Mevika og Sørvika og grunneier. Ellers skulle veien/turstien være avsperret med bom. Kan ikke akseptere revidert plan som bryter med tidligere avtaler. Kommunens vurdering: Kommunen tar ikke stilling til innholdet i private avtaler om bruksrett for vei mellom grunneier og andre parter. Åse og Roar Michaelsen, gnr 244, bnr. 42: Viser til at det er planlagt en parkeringsplass inntil deres hyttetomt (gjesteparkering i Sørvika). Dette var ikke i planen da de kjøpte hytta i 2014, og det var en av grunnene til at de kjøpte. En slik parkeringsplass er derfor ikke ønskelig. Kommunens vurdering: Det er planlagt en litt større parkeringsplass med gjesteparkering innerst i Sørvika. Denne ligger foran, men ikke helt inntil Michaelsens hyttetomt da det går en vei i mellom p-plassen og tomta. Kommunen har forståelse for at dette kanskje ikke er ønskelig sett fra Michaelsens side, men vurderer likevel at dette vil bidra til å forhindre «villparkeringer» i området de gangene der er flere kjørende besøkende til marinaen med planlagt sted for bevertning. Formodentlig vil marinaens besøkes primært av hyttefolk med gjester som går til og fra. For folk utenfra, og da særlig de med nedsatt bevegelsesevne vil en slik gjesteparkering nært marinaen være hensiktsmessig. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Har ikke merknader til endringene. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Finner at forslaget, i og med at den inkluderer noen formålsendringer, bør vurderes som en vesentlig endring og anbefaler således sluttbehandles i kommunestyret. For øvrig er det ikke knyttet noen regionale interesser til de foreslåtte endringene og fylkeskommunen har ingen øvrige merknader til saken. Kulturfaglig minnes om aktsomhetsplikten etter Kulturminnelovens § 8.2. Kommunens vurdering: Som det fremkommer av saksframlegget fra da saken ble lagt ut til høring var kommunen noe i tvil om endringsforslaget i sum kunne gjennomføres som en mindre endring – men landet likevel til slutt på at det var en adekvat fremgangsmåte. Når fylkeskommunen vurderer dette annerledes har vi ingen motforestillinger mot at Side 25 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste forslaget sluttbehandles i kommunestyret. Gitt den lange tiden fra partene ble tilskrevet og endringsforslaget annonsert på kommunens nettsider (22.12.14) til høringsfristen gikk ut (14.02.15), har varslingstiden i praksis vært lenger enn seks uker – som er normalt for «ordinære» planendringer. Partene skal således ha hatt god anledning til å sette seg inn i, og til å gi uttale, til planendringen dersom de ønsket det. Grethemor og Thor Arthus Haugan, gnr. 244 bnr. 48: Hevder det vil komme en ny vei for å betjene eiendommene D7, D8 og D9. Mener dette vil være en forringelse for deres eiendom og mener det ikke er nødvendig. Kommunens vurdering: Veien det refereres til er ikke ny, men iht. allerede vedtatt plan. Endringen består i at den forlenges noe slik at også eiendommen 244/30 kan betjenes av denne i tillegg til D7, D8 og D9. Vurdering: Ut fra de innspill som er kommet inn i forbindelse med høring finner kommunen ikke grunnlag for å endre endringsforslaget. Endringsforslagets innhold er tidligere gjort rede for i forbindelse med førstegangsbehandling som delegert sak slik de fremgår av saksfremstilling nedenfor: Forslag til mindre endring for reguleringsplan Djupvika hyttefelt Saksbehandler: Thomas Møller [email protected] E-post: Arkivref: 2010/5568 - /L12 Utvalg Plan- og byggesakssjefen - delegert sak Saksnr. 914/14 Møtedato Rådmannens vedtak: Forslag til mindre endring av detaljregulering Djupvika hyttefelt legges ut til høring i tre uker i medhold av Plan- og bygningslovens § 12-14 Hjemmel/bakgrunn for saken: Detaljregulering Djupvika hyttefelt, vedtatt 16.10.2013, jf. tidligere mindre endring vedtatt 12.3.2014. Vedlegg: 1 Revidert plankart - forslag til mindre endring av reguleringsplan Djupvika hyttefelt 2 Skisse foreslåtte endringer 3 Opplisting foreslåtte endringer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Detaljregulering Djupvika hyttefelt vedtatt 16.10.2013 Mindre reguleringsendring vedtatt 12.3.2014 Saksopplysninger: Bergersen arkitekter har på vegne av tiltakshaver Weto Eiendom Norge AS fremmet forslag til mindre endring av tidligere vedtatte reguleringsplan for Djupvika hyttefelt i Levanger. Endringsforslaget innebærer en opprydding for eksisterende festetomter hvor tidligere plan har angitt symbol for festetomt (åttekant) som arealformål, tomter som er innmålt i Side 26 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste løpet av planperioden avmerkes med tomtegrense samt flere mindre justeringer knyttet til parkeringsareal, veiføringer, høyspentanlegg med mer. Konkret innebærer forslaget til mindre endring at eksisterende p-plass sør for hyttetomt N21 utvides noe, Det etableres nye, mindre p-plasser på følgende plasser: Sør for N18, mellom N17 og N14, vest for L11,vest for M2, sør M9 og ved Sørvika kommer det to nye p-plasser hvorav en er en noe større gjesteparkering rett øst for småbåthavna/marinaen. For øvrig er det en ny veikobling til eiendommen 1719/244/30, en forskyvning av veiføringen ved eiendommen S1 slik at denne kan videreføres forbi tomten på et senere tidspunkt og en mindre omlegging av veien ved innkjøringen til planområdet. I og med at det blir innregulert formålsflater for festetomter og eksisterende tomter som er innmålt underveis i planprosessen har det vært behov for å justere stier i planområdet noe i henhold til disse. Det etableres ny trafo og nedgravd kabel ved L-feltet og ved marinaen. Trafostasjonen ved Mevika er flyttet litt. I og med at det etableres ny trafo ved marinaen er byggegrensen mot sjø strukket lenger enn tidligere for å komme rundt denne. Eksisterende flytebrygge er tatt inn i planen. Dette altså i tillegg til at festetomter får regulert en passende flate til fritidsbebyggelse i stedet for symbolet for festetomt samt at eksisterende hytter hvor innmåling har funnet sted i løpet av planperioden angis med egen tomt. Vedlagt skisse viser de konkrete endringene alene «sakset» ut fra plankartet. Vurdering: Kommunen har vurdert hvorvidt de foreslåtte endringene i sum kan gjennomføres som en mindre endring og under en viss tvil kommet frem til at det at det lar seg gjøre. Endringenes hovedgrep er å rydde opp i forhold til eksisterende festetomter som tidligere var avmerket med formål «fritidsbebyggelse» i et område tilsvarende symbolet for festetomt uten at dette var hensiktsmessig avgrenset. Dette var i og for seg en glipp ved første planbehandling og det er veldig bra dette nå ryddes opp i. Ellers er det flere tomter som er innmålt i løpet planprosessen som nå får angitt tomta som formål fritidsbebyggelse tilsvarende de øvrige nye og eksisterende selveiertomtene. Det legges til rette for noe bedre parkeringsfasiliteter og elforsyningsanlegg uten at dette vurderes å gå på bekostning av kvaliteter eller gjennomgående strukturer i planen. I tillegg innreguleres en eksisterende flytebrygge. Kommunen anser at foreslåtte endring vil være et fornuftig grep med tanke på eiendommene. Djupvika vil ellers også være et «bilbasert» hytteområde og god tilrettelegging for parkering vil formodentlig bidra til en unngår feilparkeringer. Forslag til mindre endring for reguleringsplan Djupvika hytteområde sendes på høring i tre uker iht. PBL § 12-14. Forslag til planendring for reguleringsplan Djupvika vedtas i medhold av Plan- og bygningsloven §§ 12-14 og 12-12 Side 27 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for Stallmyra Saksbehandler: Per Anders Røstad [email protected] E-post: 74048557 Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2014/3078 - / Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 16/15 25.03.2015 16/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for Stallmyra vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for Stallmyra vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert 18.8.2014 2. Plankart, datert 18.8.2014 3. Planbestemmelser, datert 5.3.2015 4. Visuell presentasjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Høringsuttalelser. Saksopplysninger: Sammendrag. Levanger kommune ønsker å legge til rette for industri, idrettsformål og ny avkjørsel fra Fv. 753 på Stallmyra i Åsenfjord. Planforslaget er utarbeidet av Norconsult AS. Planforslaget vil bedre adkomsten til industriområdet, samtidig som det tilrettelegges for å etablere en ny fotballbane på stedet. Denne banen vil være en erstatning for grusbanen i Åsen sentrum som det er et ønske om å omdisponere til areal for utvidelse av Grilstad Side 28 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste sitt foredlingsanlegg. Det nye idrettsanlegget vil være et positivt tilskudd for bebyggelsen i nærområdet. Planforslaget ble vedtatt sendt på offentlig høring av PUK den 12.11.2014. I løpet av høringsperioden har det ikke kommet inn vesentlige merknader til planforslaget. Rådmannen vil foreslå at detaljregulering for Stallmyra vedtas. Høring. Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr 82/14. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 18/12 2014 Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til planen 2. Nord Trøndelag fylkeskommune, datert 18/12 2014 Fylkeskommunene har gjennomført en arkeologisk påvisningsundersøkelse i området. Ved undersøkelsen kom det ikke frem noen konflikter med fredede kulturminner. 3. Statens vegvesen, datert 19/2 2015 I planbeskrivelsen og planbestemmelsene står det at kryss og avkjørsler er dimensjonert etter Statens vegvesen sine håndbøker, og at krav til fri sikt er ivaretatt. Dette må imidlertid dokumenteres ved at siktkravene skrives på selve plankartet eller i planbestemmelsene. Frisiktkrav i kryss med fv. 753 er: 6 m x 75 m. Kommentar: I reguleringsbestemmelsene er bestemmelsen som omhandler frisikt nå mer konkret i forhold til krysset mot fylkesvegen. Vegvesenets krav er dermed imøtekommet. Endringer etter høring. I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Reguleringsbestemmelsene: I reguleringsbestemmelsenes § 4 er følgende setning tilføyd: «I kryss mot Fv 753 skal det være en frisiktssone på 6 x 75 meter. Innenfor denne sonen tillates ikke sikthindrende elementer.» Vurdering: Planforslaget vil bedre adkomsten til industriområdet, samtidig som det tilrettelegges for å etablere en ny fotballbane på stedet. Denne banen vil være en erstatning for grusbanen i Åsen sentrum som det er et ønske om å omdisponere til areal for utvidelse av Grilstad sitt foredlingsanlegg. Rådmannen mener at planforslaget legger til rette for en god utnyttelse og at det nye idrettsanlegget vil være et positivt tilskudd for bebyggelsen i nærområdet. Side 29 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Det har ikke kommet nye opplysninger i løpet av høringsperioden som gir grunnlag for vesentlige endringer av planforslaget. Det foreslås at planforslaget vedtas Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 12.11.2014 Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til detaljregulering for Stallmyra sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10. Saksopplysninger: Bakgrunn. Norconsult AS fremmer forslag til detaljregulering for Stallmyra i Åsenfjord på vegne av Levanger kommune. Bakgrunnen for planarbeidet er å tilrettelegge ny avkjørsel til eksisterende industriområde, samt å tilrettelegge for idrettsformål. Planområdet. Planområdet ligger langs Fv 753 (Frostadvegen) ca. 4 kilometer fra Åsen sentrum. Innenfor området er det i dag noe næringsvirksomhet, samt at det i den vestlige delen ligger 4 skotthyllbaner. Side 30 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Planstatus. Deler av planområdet er regulert gjennom reguleringsplan for Åsenfjord, Vollamarka 2 boligfelt. Dette gjelder industriområdet og en boligeiendom som er tatt med i planforslaget. For resten av planområdet gjelder kommuneplanens arealdel, hvor formålet er LNF (landbruk, natur og friluftsformål). Planforslaget. Generelt. Planforslaget regulerer til formålene industri, boligbebyggelse og idrettsanlegg. I tillegg reguleres ny avkjørsel fra fylkesvegen og parkering. Området regulert til boligbebyggelse er en eksisterende boligtomt hvor eiendomsgrensen i nord i gjeldende regulering går inn i industriområdet. Dette retter det nye planforslaget nå opp. På arealer regulert til idrett er det tenkt etablert en ny fotballbane for 7èr fotball, samt fire nye skotthyllbaner. Bebyggelsen. For arealet regulert til boligbebyggelse og industri er bestemmelsene i gjeldende regulering videreført når det gjelder hva som kan bygges. Innenfor arealet avsatt til idrettsformål, kan det bare oppføres mindre konstruksjoner som er nødvendig for utnytting og drift av områdene. Biladkomst og gang-/sykkelveg. Det legges opp til felles kryss for adkomst til industriområdet og idrettsanlegg. Krysset er dimensjonert etter Statens vegvesen sine håndbøker. Krav til fri sikt er ivaretatt. Langs fylkesvegen er det regulert gang- og sykkelveg langs hele planområdet. Det nye planforslaget grenser til denne reguleringen, slik at her vil fortsatt gang- og sykkelvegreguleringen i «gammel» plan gjelde. Parkering. Planforslaget regulerer en parkeringsplass med 16 parkeringsplasser til benyttelse for brukere av idrettsanlegget. Støy. For dette prosjektet er det ikke kjørt støyberegninger, da tiltaket ikke gir et økt støynivå. Planforslaget inneholder heller ikke ny støyfølsom bebyggelse. Industristøy skal vurderes i detalj i egen utbyggingsplan. Etter en mer detaljert vurdering av industristøyen, må man se nærmere på om det er behov for at bebyggelsen må utformes spesielt for å innfri anbefalingene i T-1442. Reguleringsbestemmelsene sikrer at Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging (rundskriv T1442) skal legges til grunn. Side 31 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Risiko- og sårbarhetsanalyse. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen, med avsnitt som omhandler trafikk, grunnforhold, støy, flom og anleggsarbeider. Stabilitet og rasfare er vurdert og beskrevet i pkt. 3.5 i beskrivelsen. Flom er vurdert og beskrevet i pkt. 3.8 i beskrivelsen. Tiltakshaver er ikke kjent med andre forhold av betydning for samfunnssikkerheten som ikke er belyst i beskrivelsen. Kulturminner. I forbindelse med varsling av planoppstart krevde Fylkeskommunen undersøkelser av mulige kulturminner i området. Undersøkelsen er gjennomført uten at det ble funnet kulturminner i området. Planprosess. Det ble den 09.07.14 sendt ut kunngjøring om oppstart av planarbeid til fylkeskommunen, fylkesmannen, NVE, NTE, sametinget, Statens vegvesen og berørte grunneiere. Varsel om planoppstart ble også annonsert i Levangeravisa 14.06.2014. Fra offentlige organer er det mottatt kommentarer/merknader fra fylkesmannen, fylkeskommunen, statens vegvesen og NTE. Forslagsstiller har kommentert innspillene i vedlagte planbeskrivelse. Det er ikke mottatt skriftlige eller muntlige kommentarer/merknader fra naboer og grunneiere. Vurdering: Planforslaget vil bedre adkomsten til industriområdet, samtidig som det tilrettelegges for å etablere en ny fotballbane på stedet. Denne banen vil være en erstatning for grusbanen i Åsen sentrum som det er et ønske om å omdisponere til areal for utvidelse av Grilstad sitt foredlingsanlegg. Rådmannen mener at planforslaget legger til rette for en god utnyttelse og at det nye idrettsanlegget vil være et positivt tilskudd for bebyggelsen i nærområdet. Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke er risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. Kommunen legger til grunn at det ikke er nødvendig å foreta ytterligere vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12. Det foreslås at planforslaget vedtas sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn slik at berørte får uttale seg til plansaken. Side 32 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for Sundberga, Ytterøy - 1719/331/1 Saksbehandler: Kirstine Karlsaune [email protected] E-post: 74 04 82 73 Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2012/3018 - /L12 Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 18/15 25.03.2015 17/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for Sundberga, sist revidert 03.03.2015, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for Sundberga, sist revidert 03.03.2015, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse datert 10.11.2014 2 Plankart sist rev. 03.03.2015 3 Reguleringsbestemmelser sist rev. 03.03.2015 4 Situasjonskart rev. 02.03.2015 (med sykkelparkering) 5 Fotomontasje og 3D illustrasjon/tegning mottatt 13.11.14 6 Sjekkliste for planlegging utfylt 10.03.2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelser ifb. offentlig ettersyn (6 stk.) – oppsummert i sak Planprogram Sundberga, fastsatt av kommunestyret 25.09.2013, sak 34/13 Uttalelser ifb. høring av planprogram (6 stk.) – oppsummert i planbeskrivelse Ytterøyutvalget, 22.04.13 Boli Eiendom Levanger AS, 05.04.13 Rapport fra boligutvalget på Ytterøy, høringsfrist 10.03.11 Side 33 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Saksopplysninger: Sammendrag Planområdet er på ca. 4,3 daa, og ligger like vest for eksisterende dagligvarebutikk Coop marked Hokstad. Adkomst er planlagt fra fv. 135 med veg som erstatter eksisterende innkjørsel til gnr. 331 / bnr. 9. Det legges til rette for to leilighetsbygg med 8 leiligheter i hvert bygg, med tilhørende fellesområder. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 10. desember 2014, sak 87/14. Offentlig ettersyn ble kunngjort den 13.12.14 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 11.12.2014. Høringsfristen var 30. januar 2015. Det er mottatt følgende uttalelser: 1 Statens vegvesen, 23.12.14 2 NVE, 12.01.15 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 22.01.15 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.01.15 5 Kystverket Midt-Norge, 29.01.15 6 Eldres råd, 30.01.15 Høringsuttalelsene er i det følgende gjengitt i sammendrag og eventuelt kommentert: 1 Statens vegvesen, 23.12.14 Adkomstforhold Dagens avkjørsel ved fra gnr/bnr. 331/9 og til fv. 135 er ikke optimal med tanke på utforming og siktforhold. Ny adkomst må utformes og tilfredsstille krav som er gitt i håndbok 017. Med det antall leiligheter som planlegges, må adkomsten utformes som et kryss, der kravene til frisikt er strengere. Fartsgrense på strekningen er generell fartsgrense 80 km/t. Adkomsten må utformes som et kryss med frisiktsone: 6 meter x 100 meter. Siktkravene må framgå av plankartet eller i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder forhold for myke trafikanter, står det i planbeskrivelsen at det er planlagt gangadkomst fra planområdet til dagligvarebutikk og ferjeleiet. Dette må ivaretas i den videre planprosessen. Kommentar: Frisikt i kryss er endret til 6 x 75 m, som avklart med Statens vegvesen. Gangadkomst: Det er ikke hensiktsmessig å gi rekkefølgebestemmelse om forhold utenfor planområdet som ikke er planavklart. Det er imidlertid tilføyd en rekkefølgebestemmelse (§ 6.3) om gangadkomst i planområdet, fra boligbebyggelsen og østover. Gangforbindelsen er vist i vedlagte situasjonskart. 2 NVE, 12.01.15 I uttalelse til planoppstart av 15.02.2013 var NVE særlig opptatt av forholdet til sikkerhet mot naturfare, herunder forholdet til geoteknikk, sikker byggegrunn og stormflo. NVE anser at tiltakshaver har avklart de ovenfor nevnte temaene på en tilfredsstillende måte og anser at byggetomta tilfredsstiller kravene i TEK 10s Side 34 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste kap7/PBLs § 28-1 om sikker byggegrunn mot ovennevnte naturfarer. NVE har derved ingen innvendinger eller ytterligere kommentarer til planforslaget. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 22.01.15 Planfaglig uttalelse: Leilighetene ligger i tilknytning til ferjeleiet og vil gi et mer variert botilbud, noe som kan være en styrke for Ytterøya. Øvrige momenter fra uttalelse vår ser ut til å være fulgt opp. Ut fra regionale hensyn har fylkeskommunen ingen planfaglige merknader. Kulturminnefaglig uttalelse: Kulturminner nyere tid: Planforslaget anses ikke å komme i konflikt med kulturminner fra nyere tid, altså kulturminner fra etter 1537. Vi har ingen ytterligere kommentarer til tiltaket. Kulturminner eldre tid: Ved en arkeologisk registrering foretatt 11. oktober 2013 i forbindelse med planoppstart ble det ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med reguleringsplanen. Tiltaket er derfor ikke er i konflikt med kulturminnelovens § 3. Det kan likevel ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.01.15 Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til planforslaget. Miljøvernavdelingen: I vår forhåndsuttalelse viser vi til at planområdet ligger i sørøstvendt terreng med mosaikk av strandberg og dyrket mark. Videre at planområdet i sin helhet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen, og har kvaliteter i forhold til biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Vi peker samtidig på at det er et tidligere planavklart boligfelt Hokstad 1, reguleringsplan for boligfelt, som ligger ca. 200 meter lengre nord for aktuelle planområde. Hokstad 1 er ikke bebygd per i dag, og inneholder således allerede en planreserve for tett boligutbygging i felt på øya. Ut fra et miljøvernsynspunkt frarådet vi derfor oppstart av planarbeidet, og henviste ny boligutbygging til allerede planavklarte områder, eks. Hokstad 1. Vi stilte følgende krav: «Dersom planprosessen videreføres må forholdet til eksisterende planområde (Hokstad 1) og situasjon omkring spredt boligbygging, sammenstilles og sees opp mot forventet behov for nye boliger/boenheter på Ytterøya. Dette for å synliggjøre bosettingsbehovet og bosettingsmønsteret og sammenhold dette opp mot nedbygging av strandsonen og de Side 35 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste miljøkvaliteter som finnes der. Dersom dette ikke utredes vil det kunne danne grunnlag for en eventuell innsigelse til et fremtidig planforslag.» Kommunen svarer opp dette i behandlingen av planprogrammet, og Miljøvernavdelingen tar dette til etterretning, men stiller seg undrende til at disse forholdene ikke ble avklart i kommuneplanprosessen. Framlagte planforslag er avgrenset slik at det ikke berører registrert biologisk mangfoldområde med kalkrikt strandberg. Vi forutsetter at tiltak nevnt i planbeskrivelsen, som byggegjerde for å hindre spredning av byggeområdet og god oppfølging av utbyggerne ved utføring av grunnarbeid mv., følges opp i den videre prosessen. Området ligger gunstig til utfra infrastruktur, bl.a. gjør lokaliseringen at bil ikke er nødvendig. Gangadkomst fra planområdet til dagligvarebutikk og ferjeleiet bør sikres i videre planprosess. Videre bør det settes av areal for sykkelparkering. Kommunalavdelingen: Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Ingen øvrige merknader. Kommentar: Når det gjelder hensyn til biologisk mangfold og evt. byggegjerde, er mulighet for å kreve riggplan tatt inn i bestemmelsenes § 2.4. Gangadkomst: Det er ikke hensiktsmessig å gi rekkefølgebestemmelse om forhold utenfor planområdet som ikke er planavklart. Det er imidlertid tilføyd en rekkefølgebestemmelse (§ 6.3) om gangadkomst i planområdet, fra boligbebyggelsen og østover. Gangforbindelsen er vist i vedlagte situasjonskart. Areal for sykkelparkering er illustrert i revidert situasjonskart. Det er tilføyd i § 2.4 at situasjons-/utomhusplan skal vise sykkelparkering. 5 Kystverket Midt-Norge, 29.01.15 Ingen merknader. 6 Eldres råd, 30.01.15 Høringen tas til etterretning. Endringer etter offentlig ettersyn / høring I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Plankart Frisikt er endret som avklart med Statens vegvesen. Bestemmelser § 2.4: - At sykkelparkering skal vises i situasjonsplan er tilføyd. Side 36 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste - Krav om å vise støyskjerming i situasjonsplan er tatt ut, da planen ikke utløser støyavbøtende tiltak. - Det er presisert at sikringsgjerde gjelder permanente tiltak. - Mulighet for å kreve riggplan er tilføyd (pga. nærhet til område med biologisk mangfold og omtalt byggegjerde i planbeskrivelsen). § 6.1: At lekeplassen skal utstyres parallelt med utbygging av boligene er tilføyd (jf. tidligere innspill fra barnerepresentant). § 6.3: Rekkefølgebestemmelse om gangforbindelse er tilføyd. Vurdering: I høringsperioden er det mottatt seks høringsuttalelser, hvorav tre med konkrete innspill. Disse er søkt imøtekommet så langt det har latt seg gjøre. Frisiktkravet fra Statens vegvesen er inntegnet iht. oppfølgende dialog. Ved første gangs behandling var Rådmannen noe betenkt ift. illustrert behov for terrenginngrep og masseutfylling, men ingen har uttrykt samme bekymring i sine høringsuttalelser. Rådmannen tilrår at planforslaget vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtedato 10.12.2014 Saksnr. 87/14 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte forslag til detaljregulering for Sundberga sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 10.12.2014 Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Vedlagte forslag til detaljregulering for Sundberga sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse datert 10.11.2014 2 Plankart rev. 23.10.2014 3 Reguleringsbestemmelser datert 10.11.2014 (mottatt 13.11.2014 ) 4 Situasjonskart med vegprofil datert 10.11.2014 5 Fotomontasje og 3D illustrasjon/tegning mottatt 13.11.14 6 Sjekkliste for planlegging utfylt 10.03.2014 Side 37 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram Sundberga, fastsatt av kommunestyret 25.09.2013, sak 34/13 Uttalelser ifb. høring av planprogram (6 stk.) Ytterøyutvalget, 22.04.13 Boli Eiendom Levanger AS, 05.04.13 Rapport fra boligutvalget på Ytterøy, høringsfrist 10.03.11 Saksopplysninger: Bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for to leilighetsbygg med 8 leiligheter i hvert bygg, til sammen 16 leiligheter. Planforslaget er utarbeidet av arkitekt Karl Moen i Prosjektpartner Midt-Norge AS på oppdrag fra grunneier av gnr. 331 bnr. 1, Remy Møen. Ferjeleiet AS er også oppgitt som forslagsstiller. Planområdet Planområdet er på ca. 4,3 daa, og ligger like vest for eksisterende dagligvarebutikk Coop marked Hokstad. Adkomst er planlagt fra fv. 135 med veg som erstatter eksisterende innkjørsel til gnr. 331 / bnr. 9. (Ved høring av planprogram var adkomst antydet over pplassen til dagligvarebutikken, men ved vedtak av planprogrammet ba kommunestyret om at annen adkomst og parkering ved nedre/østre del vurderes). Planområdet omkranses av dyrket mark, spredt bebyggelse (enebolig, dagligvarebutikk), naturområde og sjø. Området heller ned mot sjøen i sør. Fergeleiet ligger i gangavstand, ca. 200-300 m unna boligene om det oppnås god tilgjengelighet via butikktomta, og ca. 350 m unna via adkomstvegen. Fra fergeleiet i Levanger sentrum er det kort avstand til både buss- og togtilbud. Ytterøy barnehage ligger ca.1,5 km unna og Ytterøy skole ca. 7,5 km unna. Planstatus Planområdet omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011. I denne planen er Ytterøy avsatt som LNFR-formål SB12, med mulighet for spredt boligbygging (13 boenheter i planperioden) utenom 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Planen utløser krav om konsekvensutredning iht. pbl § 4-2 andre ledd og iht. forskrift om konsekvensutredninger §§ 3 d) og 4 d), evt. også forskriftens § 4 b). Det vil si at dette er en detaljregulering som innebærer endringer ift. gjeldende kommuneplan, og som er i konflikt med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, evt. også i konflikt med områder som er særlig viktige for naturens mangfold. Ifølge overnevnte statlige planretningslinjer er det i Levanger kommune press på arealene i strandsonen. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt. Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, landskap m.v. Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig, alternative plasseringer skal vurderes. Når det gjelder naturens mangfold ligger planområdet inntil et viktig område med naturtype kalkrikt strandberg. Side 38 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Ifølge vedtatt planprogram skal følgende konsekvensutredes: Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Strandsonen og 100-metersbeltet Kulturlandskap og kulturminner Landskap Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Se tabell i planprogrammet for mer info. Infrastruktur (veg, vann, avløp) er også tema. Annen adkomst og parkering ved nedre/østre del skal vurderes. Utover dette har kommunen signalisert at bl.a. energiløsninger, parkeringsløsning, universell utforming, tilgjengelige boenheter og renovasjon bør vurderes i planen. Planforslaget Generelt Området foreslås regulert til boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (B1-B2), energianlegg (T), renovasjonsanlegg (f_M), felles uteopphold (f_U), felles veg (f_V), felles parkeringsplass (f_P), annen veggrunn - tekniske anlegg, annen veggrunn – grøntareal, felles friområde (f_F) samt hensynssone sikringssone frisikt og faresone høyspentanlegg. Utomhusplan: Ved søknad om tiltak skal det vedlegges utomhusplan i målestokk min. 1:500 som viser bebyggelsens plassering og utforming, adkomstforhold, parkeringsløsning for biler, renovasjonsløsning, beplantning, løsning for håndtering av overvann, utearealer og evt. forstøtningsmurer, støyskjerming og sikringsgjerder. Bebyggelsen Det planlegges to leilighetsbygg i to etasjer med heishus og boder, samt evt. bygg for avfallsdunker. Plankartet viser planlagte bygningers plassering på tomten, med en nøyaktighet på +/- 2 meter. Minste avstand til nabogrense er 1 meter (§ 3.1). Boliger kan oppføres med pulttak (med maks takvinkel 5 grader) eller flatt tak, men boligene må ha samme takform. Bodene skal ha samme takform som boligbyggene. Foreslåtte byggehøyder, angitt med kotehøyder (meter over havet), for både overkant golvnivå og øvre gesims ved pulttak åpner for bebyggelse på 7 meter pluss evt. grunnmurshøyde. Overkant golvnivå i første etasje i byggetrinn 2 kan ligge på maks kote +13,2 m, mens overkant golvnivå i første etasje i byggetrinn 1 kan ligge på maks kote +8,5 m, dvs. at byggetrinn 1 ligger ca. 5 m lavere i terrenget. Dagligvarebutikken anslås å ligge ca. 1,5 m lavere i terrenget enn byggetrinn 1. NN1954 angitt i bestemmelsene angir høyde over havet med utgangspunkt i middelvannstand i 1954 (Normal null av 1954 – NN54). Pga. landhevingen ble det i 2013 innført et nytt høydesystem med referanseår 2000 – NN2000. For Sundberga utgjør forskjellen mellom gammelt (NN54) og nytt (NN2000) system ca. 13 cm. Leilighetsbyggene planlegges med slakt pulttak, stue og balkong mot sør og svalganger mot nord. Byggetrinn 1 og 2 er vist i situasjonskart. Grad av utnytting I felt B1 og B2 foreslås maks utnyttingsgrad på 70 %-BYA (prosent bebygd areal). Side 39 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Illustrert 474,0 m2 grunnflate i felt B1 på ca. 865 m2 tilsvarer 54,8 %-BYA. Illustrert 477,9 m2 grunnflate i felt B2 på 740 m2 tilsvarer 64,6 %-BYA. Planlagt bebyggelse er på ca. 1 daa, og tomta er på ca. 3,5 daa. Uten parkering gir dette 30 %-BYA, og med parkering (18 m2 x 24 plasser = 432 m2) nesten 41 %-BYA. Det planlegges 16 leiligheter. Med et totalt areal for planområdet uten adkomstvegen på ca. 3,5 daa gir dette en boligtetthet på litt over 4 boenheter pr. daa. Biladkomst og gang-/sykkelveg Det foreslås felles adkomstveg fra fylkesvegen, via utvidet bruk av avkjørsel til gnr. 331 / bnr. 9. Vegen tenkes bygd iht. retningslinjer i håndbok 017 (nå N100), uten fortau. I situasjonskart har vegen bratteste stigning 1:11 (ca. 9 %) ned mot parkeringsplassen. Første etasje i felt B1 er planlagt ca. 3 meter lavere i terrenget enn nedre del av parkeringsplassen. Intern gangadkomst fra boligparkering, ned til uteoppholdsareal ved sjøen, dagligvarebutikk og videre til fergeleiet tenkes derfor løst med gangbro fra parkeringsplassen til svalgangen i 2. etasje av bygning i felt B1, trapp eller heis/løfteplattform ned og en ca. 30 m lang gangsti med stigning 1:15 øst for bygget. Det er ikke planlagt vinduer mot svalgangen som kan brukes som snarveg til butikken. Parkering Det foreslås minst 1,5 p-plass pr. boligenhet. Planen viser felles parkeringsplass på bakken med 24 plasser. Lek og uteopphold Det er foreslått to felles uteoppholdsareal, på hhv. 0,2 + 0,6 daa (176,3 + 633,2 m2). Det foreslås krav om minst 50 m2 felles areal til leik/uteopphold pr. boligenhet (§ 6.1). Uteoppholdsarealene skal opparbeides parallelt med utbygging av boligene og være ferdigstilt før boligene tas i bruk (§ 6.1). Lekeplasser skal utstyres med min. sittebenk og to typer utstyr for lek/aktivitet, f.eks. sandkasse og huske (§ 6.2). Videre planlegges leilighetsbygget med private terrasser og arealene rundt byggene vil være felles uteoppholdsareal for alle beboerne. I strandsonen er en smal bratt stripe på ca. 0,2 daa foreslått som felles friområde. Universell utforming og tilgjengelig boenhet Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal for boligene. Alle boenhetene skal utføres som tilgjengelige boenheter (§ 2.2). Minst 5 % av parkeringsplassene skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede (§ 2.3). Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot samfunnsviktige funksjoner. De farer som kan være reelle er vurdert. Sjekkliste er også utfylt. Grunnforhold Bebyggelsen skal fundamenteres på fjell. Området står ikke i fare for å rase ut eller bli truffet av rasmasser fra eventuelle ras høyere oppe i terrenget. Det er ingen Side 40 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste kvikkleireområder registrert i nærheten av planområdet. Løsmassekart fra NGU viser tynn hav-/strandavsetning over hele planområdet. Dette er beskrevet som hav-, fjord- og strandavsetning usammenhengende eller tynt dekke normalt mindre enn 0,5 m over berggrunnen. Flom I planbeskrivelsen er det opplyst at det planlagte området ifølge NVEs flomsonekart ikke er flomutsatt. Videre at stormflo i området ligger på 182 cm, at boligbygning i felt B1er planlagt 8 m.o.h. og at boligbygning i felt B2 er planlagt 13 m.o.h. Støy Vegtrafikkstøy fra fylkesveg 135 kan være aktuelt å ta hensyn til, men bruk av sjablongmetode og vegdata fra Statens vegvesen (ÅDT = 200 kjt./døgn og fartsgrense 80 km/t) viser at planområdet ligger langt utenfor støysoner. Korteste avstand mellom planområdet og veg er ca. 50 m. Brann Det forutsettes at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse. Området anses som lite utsatt for skog- gress eller andre naturbaserte brannfarer. Radon og forurensing Det er ikke foretatt radonundersøkelser. Dette må måles i forbindelse med prosjektering av bygninger, eller at bygninger uansett oppføres med tiltak for å fjerne radon. Forurensning i grunnen og i bygninger skal tilfredsstille krav i gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrift. Grenseverdier for luftkvalitet skal tilfredsstille forurensningsforskriften. Kulturminner (konsekvensutredet) En er ikke kjent med at det finnes kulturminner innenfor planområdet. Arkeolog har vært på befaring og har rapportert at det ikke er gjort funn. Biologisk mangfold (konsekvensutredet) Miljødirektoratets naturbase og kommunens faktaark nr. 68 viser at området grenser til et viktig område med kalkrikt strandberg (registrert i 2003). Området antas uberørt siden nevnte registrering og avgrensningen antas gyldig i dag. Ifølge planbeskrivelsen er ingen av artene nevnt i befaringsrapporten truede arter og alle er i LC (livskraftig) kategorien. Det er også registrert over 600 områder av naturtype rikt strandberg i naturbasen i Norge. For å unngå skade på nærliggende biologisk mangfold skal det benyttes byggegjerde. God kommunikasjon med utførende parter er også viktig, særlig når grunnarbeid skal utføres med sprenging og bruk av store maskiner. Landskap er omtalt under eget tema. Vann-, avløp-, energiløsninger Området tenkes tilknyttet privat ledningsnett for vann og avløp. Område for trafo/nettstasjon er foreslått inntil parkeringsplassen ved butikken. Område for avfallsdunker er foreslått ved innkjøring til parkeringsplass. Snumulighet for renovasjonsbil er vist i situasjonskart. Bygging i 100-metersbeltet (konsekvensutredet) - Planlagt bebyggelse er en naturlig forlengelse av eksisterende bebyggelse. - Nærhet til butikk og fergeleiet vil gjøre beboerne mindre avhengig av bil. Side 41 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste - Dette anses som en attraktiv boplass med tanke på å trekke folk til Ytterøy. Det er ikke andre egnede utbyggingsområder i nærheten med korte gangavstander. Planlagte bygninger er trukket så langt unna sjøen som mulig, oppimot åker og hus. Bygging og landskapsinngrep skjer ikke på areal som har stor betydning for andre formål. Allmennhetens adgang hindres ikke. Det er ikke tenkt sti pga. biologisk mangfold. Landskap (konsekvensutredet) - Det vil bli lagt stor vekt på det visuelle (bebyggelse i samsvar med miljøet rundt). - Landskapet skal bevares og naturen på samme måte. - Leilighetskompleksene blir en naturlig forlengelse av bygningsmassen på Hokstad. - Naturlig vegetasjon mot sjøen skjermer bygningsmassen, se fotomontasje. - Mesteparten av nødvendig terrengtilpasning tenkes skjermet bak bygningsmasse. - Det er planlagt bruk av natursteinsmurer hvor terrenget blir oppbygget og synlig. Snittegninger i planbeskrivelsen viser planlagte terrengendringer, og da med størst inngrep på parkeringsplass og byggetrinn 1 (felt B1). Konsekvenser for nabo nord for planområdet ift. utsikt er omtalt i planbeskrivelsen. Utbyggingsavtale Det er ikke behov for utbyggingsavtale. Det planlegges ikke kommunale anlegg og det forutsettes private løsninger for vann og avløp. Planprosess Medvirkning Forhåndskonferanse mellom tiltakshaver og kommunen ble gjennomført 10. april 2012. Varsel om planoppstart med høring av planprogram ble kunngjort den 07.02.13 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 07.02.2013. Kunngjøring med planprogram ble lagt ut på kommunens hjemmeside den 08.02.13. Høringsfristen var 21.03.13. I forbindelse med høringen mottok forslagsstiller uttalelse fra Statens vegvesen, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sametinget og NTE Nett AS. Forslagsstiller har også innhentet uttalelse fra Boli Eiendom Levanger AS (boligmegler) og Ytterøyutvalget. Boligutbygging i felt på Ytterøy er også omtalt i en tidligere rapport fra boligutvalget på Ytterøy, men de ser bort fra Sundberga til boligfelt, pga. uavklart forhold til 100-metersbeltet og nærhet til dyrket mark (skjerpet jordvern). Høringsuttalelsene er kommentert i vedtatt planprogram og i sakspapir i forbindelse med vedtak av planprogrammet. Melding om fastsatt planprogram ble utsendt med brev av 17.10.2013 og kunngjort i Levangeravisa den 19.10.2013 samt på kommunens hjemmeside. Intern høring i kommunen I kommunen er et tidligere planforslag datert 23.05.2014 forelagt barne- og ungdomsrepresentant, kommunalteknikk, landbruk og naturforvaltning, folkehelsekoordinator og estetikkutvalg. Det er mottatt ett innspill: Side 42 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Barne- og ungdomsrepresentanten 6.5: Er det lagt opp til gangadkomst/snarveg til butikken? Hvis dette ikke går fram av plankart eller situasjonskart bør det forklares. § 5.1: Arealene må både opparbeides og utstyres før boligene tas i bruk § 5.2: Lekeplasser skal utstyres med min. sittebenk og to typer utstyr for lek/aktivitet, f.eks. sandkasse og huske, og ferdigstilles før beboelse. Kommentar: I vedlagte planforslag er planlagt gangforbindelse mellom øvre og nedre del av planområdet forklart, men ikke vist med juridisk bindende virkning. Deler av forbindelsen er illustrert i situasjonskart. Løsningen er ikke ideell, men her er terrenget en utfordring ift. universell utforming. Det går fram i § 6.2 at uteoppholdsarealene skal opparbeides parallelt med utbygging av boligene og være ferdigstilt før boligene tas i bruk. Utstyr er nevnt i § 6.2, men det er ikke spesifikt nevnt at lekeplassen skal utstyres før boligene tas i bruk. Dette kan med fordel tas inn i bestemmelsene. Den største endringen i vedlagte planforslag og illustrasjoner, siden intern høring, ser ut til å være justering av terrengnivå, slik at prosjektet glir noe bedre inn i terrenget. Deler av parkeringsplass og byggetrinn 1 i felt B1 er lagt lavere og boder er lagt inntil svalgang. Det er ikke sett behov for ny intern høring. Vurdering: Arealbruk - forholdet til overordna plan og bygging i 100-metersbeltet langs sjøen Med unntak av adkomstvegen ligger planområdet innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Konsentrert boligutbygging innenfor 100-metersbeltet langs sjøen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, som i stedet åpner for spredt boligutbygging utenom 100meters beltet. Hvis det likevel skal åpnes for bygging i 100-meters beltet skal bygging og landskapsinngrep unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, landskap m.v. Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig, alternative plasseringer skal vurderes. Nevnte forhold, hentet fra Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, virker vurdert og hensyntatt. Friluftsliv og allmennhetens adgang til strandsonen Rådmannen er i tråd med plan- og bygningslovens byggeforbud i 100-meters beltet langs sjø generelt skeptisk til nedbygging av strandsonen. I «Forvaltningsplan for Ytterøy» (ikke juridisk bindende) går bl.a. følgende fram: «Andre områder, foreslått som egnede «friområder» ved sjøen i gruppearbeidet er: Nøstvollen/Sundberga (anlegge sti fra butikken) (Øvresbukta)» Rådmannen kan følgelig ikke bekrefte at området ikke har eller kan ha betydning for friluftsliv, men det vil bli mulighet for innspill i høringsperioden. Da planområdet og nærområdet ikke er ansett som spesielt viktig for friluftsliv, og naturforvaltning her har frarådet tilrettelegging av gangforbindelse inn i området med biologisk mangfold (kalkrikt strandberg), er det ikke planlagt tilrettelegging for allmennhetens ferdsel i strandsonen. Om fri ferdsel gir mindre slitasje på biologisk mangfold er usikkert, men uten gangforbindelse oppfordrer en ikke til ferdsel. Arealet ned mot sjøen omkranses av dyrka mark og planlagt utbygging, så fri ferdsel iht. friluftsloven vil begrenses betydelig for allmennheten om planforslaget realiseres. Side 43 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Naturvern og biologisk mangfold Dette er sjekket ut av saken, se vurdering ovenfor samt ift. naturmangfoldloven. Naturforvaltning her har ikke krevd ytterligere befaring/registrering, da planen ikke berører området for kalkrikt strandberg. Landskap, kulturlandskap og -miljø Ytterøya er en øy i Trondheimsfjorden, og planområdet grenser ned til fjorden/sjøen. Landskapet i planområdet ser ikke ut til å være registrert med spesiell egenverdi, men det grenser til kalkrikt strandberg med biologisk mangfold og Ytterøya er registrert som et spesielt område med et spesielt kulturlandskap (kommunens faktaark nr. 96). I Miljødirektoratets naturbase finnes også faktaark om det helhetlige kulturlandskapet på Ytterøy (Id KF00000021). Området er angitt som svært interessant både i forhold til kulturhistorisk interesse og biologisk mangfold. Øya er preget av intensivt, veldrevne og store gårder, men der småskalalandskapet er bevart. Her er åkerholmer, åkerreiner og mange beiteområder benyttes fortsatt. Dette gir mangfold i landskapet. Det er det helhetlige landskapet som preger Ytterøya og det er dette som har størst verdi. Ytterøy er også nevnt i fylkets Verneplan for kulturmiljø fra 1995. Her finner en både områdebeskrivelse, kort historisk tilbakeblikk, beskrivelse av kulturmiljøet, vernevurdering, forvaltningsutfordringer og følgende omtale av aktuelle løsninger: «Det bør utarbeides en forvaltningsplan for hele øya, der det blir anbefalt tiltak for å ta vare på kulturlandskapskvalitetene. Disse bør innarbeides i driftsplanene for det enkelte bruk. Gårdsbruket Bjørvik øvre med nærmeste omgivelser kan sikres i medhold av KML. Restene etter den omfattende gruvedrifta på øya bør tas vare på og synliggjøres. § 20 i KML kan være aktuelt for å angi formål for planarbeid i medhold av PBL for hele øya». I saken er det sitert fra forvaltningsplanen med hensyn til gangsti. Kulturminnelovens § 20 omhandler fredning av kulturmiljø, som også kan omfatte naturelementer når de bidrar til å skape områdets egenart. Deler av planområdet kan defineres som et kupert naturområde, som bl.a. grenser til et småskala jordbrukslandskap (kulturlandskap). Inntil planområdet står også et eldre SEFRAK-registrert bygg fra 1800tallet, som er tenkt revet. Leilighetsprosjektet er i en større skala, men representativt for sin samtid. Dagligvarebutikken på nabotomta har lignende dimensjoner. Selv om nærområdet er noe utbygd er Rådmannen noe betenkt i forhold til terrengmessige utfordringer og plassering i landskapet. Det er imidlertid positivt at golvnivå i byggetrinn 1 er lagt ca. to meter lavere i terrenget enn ved første oversendelse. Dette bedrer naboskapet og tilgjengeligheten sør- og østover, men gir utfordringer med hellende parkeringsplass. Foreslått fellesbestemmelse om at terrengbearbeidelse skal tilpasses tilgrensende arealer samt at bebyggelse mest mulig skal tilpasses eksisterende terreng er bra, men vanskelig å følge opp i et så kupert terreng. Planlagte terrenginngrep og nivåforskjeller vil flere steder sannsynligvis måtte løses med murer. Hvis en ser bort fra adkomstvegen (som er vurdert senere i saken) og lite brukbar skråning ned mot sjøen varierer eksisterende terreng i planområdet fra kote +15 m og til ca. kote +6-7 for brukbart uteoppholdsareal ved sjøen. Området er altså noe kupert, se påfølgende illustrasjoner. Side 44 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Flyfoto + biologisk mangfold (gult), kulturminner (rosalilla), planforslag (hvitt). Kartdata i 3D. Coop til høyre. Skråfoto fra Kystprosjektet 2001. 3D-modell av kartdata pluss planforslag drapert over eksisterende terreng. Illustrasjonen over viser eksisterende terreng i planområdet (ikke planlagt). Side 45 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Å oppnå god tilpasning til eksisterende terreng ved utbygging av to leilighetsbygg som begge har en lengde på ca. 30 meter er en utfordring i dette terrenget. I tillegg skal utearealene ha god tilgjengelighet. Byggene planlegges på ulikt terrengnivå. Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse går fram av 3D-tegninger og fotomontasje. Landskapet i bakgrunnen, spesielt i nordøst, gjør at prosjektet ikke framstår i silhuett mot himmelen, med mindre en kommer nært fra sjøsiden. Fotomontasjen viser mye vegetasjon, men bygget i felt B2 blir et frittstående bygg omkranset av åpent areal (dyrka mark og p-plass), lekeplass samt noe vegetasjon mot sjøsiden. Bygget i felt B1 grenser i nord til en eneboligtomt, som i dag har delvis tett vegetasjon. Deler av skogen i bakgrunnen vil bli omdisponert til kjøreveg. Sett fra sjøsiden vil nok byggene bli godt synlige, men fargebruk og materialbruk har stor betydning for uttrykket. Planlagt parkeringsplass har fall mot sjøen, se situasjonskart med høyder/koter påskrevet, snitt i planbeskrivelse og 3D-tegninger. Ca. to meter fall på parkeringsplassen kan være en utfordring ift. tilgjengelighet og brukbarhet, da det bør være brukbar stigning på gangareal (≤ 1:20) og svært lite tverrfall pr. biloppstillingsplass (≤ 1:50). Flere plasser ligger langs kjøreareal som må oppta større stigning enn anbefalt tverrfall. Planlagt parkeringsplass innebærer også et vesentlig terrenginngrep i et høydedrag med kote +15 m mot nabotomt i nord. Nivåforskjell må sannsynligvis løses med mur. Mot sjøsiden planlegges det oppfylling og mur. Muren som avslutter parkeringsplatået mot sjøsiden vil ikke kunne skjermes med beplantning der den grenser mot biologisk mangfold (kalkrikt strandberg), fordi inngrep her bør unngås. Evt. eksisterende vegetasjon kan imidlertid skjerme noe, og murhøyden avtar vestover. Planlagt adkomstveg berører et høydedrag i terrenget. Eksisterende terreng i ny vegtrase varierer fra kote +13 m ved fylkesvegen, kote +15 nord for eksisterende bolighus og kote +13 på p-plass. Vegprofil i situasjonskart viser planlagt stigning 1:11 (ca. 9 %), mens vegnormalene anbefaler maks stigning 8 % for slike adkomstveger (standard A1). Rådmannen anbefaler at vegnormalene følges også for privat veg. Plassering Det er positivt at byggetrinn 1 forholder seg til omtrent samme fasadelinje som eksisterende nabobebyggelse i øst (butikken), selv om deler av planlagt bebyggelse likevel ligger nærmere sjøen på grunn av kurvet strandlinje. Rådmannen har forståelse for at planlagt bebyggelse i dette planområdet ikke er trukket lenger unna sjøen. Alternative plasseringer: Hvis grunneiers eiendom, nært fergeleiet, skal bebygges er valgmulighetene få når det gjelder plassering av bygg lengst mulig unna sjøen. Her begrenses utbyggingsområdet av biologisk mangfold i sør, dyrka mark og eneboligtomt i nord. Bygget nærmest sjøen ligger omtrent like nært sjøen som butikken. Andre alternativer for prosjektet, som f.eks. det regulerte boligfeltet Hokstad 1, er av grunneier vurdert som lite aktuelt. Til planprogrammet uttalte fylkesmannens miljøvernavdeling bl.a. følgende: «Dersom planprosessen videreføres må forholdet til eksisterende planområde (Hokstad 1) og situasjon omkring spredt boligbygging, sammenstilles og sees opp mot forventet behov for nye boliger/boenheter på Ytterøya. Dette for å synliggjøre bosettingsbehovet og bosettingsmønsteret og sammenhold dette opp mot nedbygging av strandsonen og de Side 46 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste miljøkvaliteter som finnes der. Dersom dette ikke utredes vil det kunne danne grunnlag for en eventuell innsigelse til et fremtidig planforslag.» Ved behandling av planprogrammet gikk det fram at forslagsstillerne mener planavklart boligfelt Hokstad 1 ikke er aktuelt å utvikle pga. lite attraktiv beliggenhet, høye infrastrukturkostnader, radon og lav kjøpeinteresse. Eiendomsmegler mente også at attraktiv beliggenhet er spesielt viktig på Ytterøy. Reguleringsplan for Hokstad 1, vedtatt 24.08.1989, omfatter 13 eneboligtomter. Dette området inkl. igangsatt regulering av Sundberga er vist i figuren under. Planområdene Hokstad 1 og Sundberga. Reguleringsplan Hokstad 1. Hokstad 1 (Toppahalla) kan omreguleres til andre boligtyper, og radonargumentet er ikke ansett som uløselig i dag. Med hensyn til radon gjelder TEK10 § 13-5, som bl.a. angir at bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Rådmannen har imidlertid forståelse for at prosjekter med lavest mulig infrastrukturkostnader og høy attraktivitet er enklere å få gjennomført, men dette er forhold som egentlig ikke angår arealbruksspørsmålet. Med ny vegføring i ca. 100 meters lengde og en del terrenginngrep ellers i planområdet øker infrastrukturkostnadene også i aktuelt planforslag. Illustrasjoner viser behov for sprenging og masseutfylling. Nært fergeleiet eier samme grunneier en teig på ca. 15 daa på motsatt side av fylkesveg 135, hvorav ca. 10 daa er dyrka mark, resten er skog i bratt og kupert terreng. Planforslaget ligger innenfor en teig på ca. 170 daa som strekker seg vestover mot Øvresbukta, hvorav mesteparten er dyrka. Øvrige teiger av landbrukseiendommen gnr. 331 bnr. 1 ligger lengre unna fergeleiet. Rådmannen har følgelig forståelse for lokalisering av prosjektet. Kommuneplanens mulighet for 13 spredt bebygde boliger på Ytterøy i planperioden må antas å dekke behovet for spredt utbygging. Aktuelt område er spredt bebygd i dag, og planlagte leilighetsbygg (konsentrert utbygging) vil endre områdets karakter vesentlig. Leiligheter i nærheten av fergeleiet, med de kvaliteter det kan gi, kan imidlertid være et supplement til andre botilbud på øya. Andre botilbud som er signalisert på Ytterøy er: Plan- og utviklingskomiteen har i forhåndsvurderinger i PUK-sak 59/12 og 6/13 tilrådd oppstart av privat regulering av boligfelt (10 boliger) og rorbuer for utleie Side 47 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste nord på øya, på eiendommen 363/5, mellom Osnebben og Jørstadsjøen dampskibskai. Dette planarbeidet er ikke satt i gang. Det forventes at enhet for Kommunalteknikk svarer på politisk anmodning om utvikling av boligfelt på Ytterøy, som bl.a. vil styrke grunnlaget for fergetilbudet. Generelt kan boligbygging på Ytterøy styrke grunnlaget for skole, barnehage og næringsutvikling på øya, men boligene kunne like gjerne ligget i gang- og sykkelavstand til skolen og bygdesenteret som til fergeleiet og dagligvarebutikk. Grad av utnytting, byggehøyder, takform For boligbebyggelse er det i arealdelen angitt 35 %-BYA, maks gesimshøyde på 6,5 m og maks mønehøyde på 9,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Foreslått 70 %-BYA for hvert felt (B1 og B2) eller ca. 41 %-BYA om en regner samlet utnyttingsgrad i forhold til tomtearealet (inkl. parkering), er noe høyere enn i arealdelen for avsatte boligformål. Forslaget synes likevel ikke urimelig, da det oppnås tilstrekkelig parkering og uteopphold. %-BYA i felt B1 synes unødvendig høy, men gangbroen er muligens ikke medregnet. Den er heller ikke vist på plankartet. Maks kotehøyde for høyeste gesims minus maks kotehøyde for golv i første etasje tilsvarer 7 meter. I tillegg kommer evt. grunnmurshøyde. Dvs. at gesimshøyden blir noe høyere enn for avsatte boligområder. Det anses gunstig med bestemmelser som sikrer lav maks kotehøyde sett ift. omgivelsene, men planen mangler bestemmelse som begrenser fasadehøyden «nedover». Eksisterende terreng/landskap vil begrense teoretisk mulighet for kjeller eller sokkeletasje. Dette er det heller ingen intensjon om. At golvnivå legges lavere enn nivå for 200-årsstormflo er urealistisk da byggetomta ligger høyere. Sikkerhet mot naturfare er også sikret gjennom generell bestemmelse i plan- og bygningsloven. Maks kotehøyder for bebyggelsen er foreslått i planen, og byggetrinn 1 og 2 vil rage hhv. 15,5 og 20,2 meter over havet. Til sammenligning ligger eksisterende bolighus på gnr. 331/9 på omtrent samme terrengnivå som byggetrinn 2, og har mønehøyde på ca. kote +18,7 m (huset fra 1800-tallet har mønehøyde på ca. kote +20 m). Butikken har mønehøyde på ca. kote +12,4 m. Leilighetsbyggene vil kunne begrense evt. sjøutsikt for naboer, men utbyggingen vil også medføre fjerning av noe vegetasjon. Naboeiendommen i nord har også en del vegetasjon som begrenser evt. sjøutsikt. Tilliggende enetasjes forretningsbygg og bolighus har saltak, mens planlagt bebyggelse får tilnærmet flatt tak. Dette kan forsvareres, da samme prosjekt i to etasjer med saltak ville blitt høyere. Rådmannen gjør oppmerksom på at ny bebyggelse er foreslått nærmere nabogrense enn i plan- og bygningslovens § 29-4. Det foreslås minst 1 meter avstand til nabogrense, i stedet for minst 4 meter avstand. Adkomst, parkering, gangforbindelser Annen kjøreadkomst til planområdet enn over parkeringsplassen ved butikken er iht. vedtatt planprogram. Foreslått adkomstveg berører et høydedrag i terrenget, men kommunen har fått opplyst at vegen skal ligge ca. 0,5 meter lavere enn eksisterende terreng på høyeste punkt (bakketopp). Illustrert stigning ned til parkeringsplassen er brattere enn anbefalt i vegnormalene, men ifølge planbeskrivelsen skal vegnormalene Side 48 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste følges. Vegprofil viser største stigning på 9 %, mens Statens vegvesens vegnormal N100 for adkomstveg i boligområde med fartsgrense 30 km/t anbefaler maks stigning på 8 %. Foreslått parkeringskrav er iht. kommuneplanens arealdel. Ca. to meter fall på parkeringsplassen kan bli en utfordring ift. anbefalt maks stigning (1:20) på gangareal og anbefalt maks tverrfall (2 %) på biloppstillingsplasser. Ifølge Håndbok V129 «Universell utforming av veger» og gater bør parkeringsplasser for forflytningshemmede være mest mulig plane, og ikke i noen retning ha helning på mer enn 1 %. Årsaken er at heiser fra bilene skal kunne fungere som forutsatt. Generelt anbefales tverrfall under 2 %, men pga. avrenning anbefales tverrfall oppimot 2 %. Intern gangadkomst (via bro og bygning) virker kronglete og mye ferdsel på svalgangen kan oppleves som sjenerende for de nærmeste beboerne, men mest trafikkert svalgangstrekning planlegges altså uten vinduer. Evt. trapp/snarveg utenom bygget kunne avlastet svalgangene for noe ferdsel, men dette synes det ikke å være plass til. Stien øst for byggetrinn 1, som også løser ca. 1,5 meter nivåforskjell mellom første etasje i felt B1 og parkeringsplassen ved dagligvarebutikken, er noe brattere enn anbefalt (1:15 mot anbefalt 1:20). Ifølge håndbok N100 kan det utenfor sentrumsområder tillates 8 % stigning (ca.1:12) på gangveger med lengde inntil 35 m. Tilgjengeligheten begrenses noe, som følge av naturgitte forhold. TEK10 har også føringer for gangarealer. Boder i 2 etasjer er ikke praktisk ift. daglig parkering av f.eks. sykler, men for byggetrinn 1 vil begge etasjer/svalganger ha direkte adkomst til bakkenivå. Rådmannen anbefaler at det også anlegges sykkelstativer nært innganger der det er mulig. Uteoppholdsareal Ifølge kommuneplanens arealdel skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. boligenhet. For boligområder med 5 eller flere enheter skal det innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen sikres småbarnslekeplass på min. 150 m2. Boligområder med 25 eller flere enheter skal sikres områdelekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. For boligområder med 100 boligenheter gjelder også krav om ballfelt på 1,5 daa, 400 m fra boligbebyggelsen. Overnevnte tilsier at det for 16 boenheter kreves 800 m2 felles eller offentlig uteareal. Arealkravet anses oppfylt med felles uteoppholdsareal på hhv. 0,2 og 0,6 daa, selv om arealet øst for byggetrinn 1 tenkes anlagt med gangsti. Felles friområde på ca. 0,2 daa består av en høy, bratt og utilgjengelig skråning ned mot sjøen, se fotomontasje. Det virker noe kunstig å la deler av skråningen nedenfor butikkens parkeringsplass inngå i uteopphold og friområde, men avgrensningen er iht. eksisterende eiendomsgrense. Ifølge arealdelen skal areal for lekeplasser ha hensiktsmessig lokalisering og utforming, tilfredsstillende støyforhold på maksimalt 55 Lden, solrik beliggenhet og skjermet for sterk vind, forurensning, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Begge uteoppholdsarealene antas vindutsatt. Friområdet i strandkanten er utsatt for stormflo og bølgepåvirkning. For barn er nærhet til sjø, kundeparkering og område for levering av drivstoff ikke spesielt gunstig. Uteoppholdsarealet kan sikres med gjerde, men dette kan gi en falsk trygghet, innby til klatring, i tillegg til at det vil bli et tydelig stengsel i strandsonen. Område for trafo, med evt. strålingsfare, ligger inntil uteoppholdsarealet, men det nærmeste arealet er tenkt som sti. Uteoppholdsarealet er stort og en trenger ikke anlegge lekeapparater og benker nært inntil trafoen. Side 49 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Trafo og drivstoffpumper Flyfoto viser at deler av dagens kjøreareal omkring drivstoffpumpene ved butikken blir vesentlig redusert, noe som kan vanskeliggjøre manøvrering for større kjøretøy, evt. også for påfylling/levering av drivstoff. Foreslått område for trafo like bortenfor pumpene skal også ha kjøreadkomst, og dette blir kun mulig via parkeringen foran butikken (coop og fylkeskommunens eiendom). Coop + drivstoffpumper like øst for planområdet. Plan-/tomtegrense ca. i asfaltkant. Område for trafo er på ca. 3 x 4 m og er foreslått ca. 6 m fra pumpene (som ikke vises i kartgrunnlag) og ca. 4 m fra takutstikket på butikken. Planlagt ny bebyggelse ligger ca. 5,5 m unna. På spørsmål om avstandskrav mellom trafo og drivstoffpumpe har NTE opplyst at horisontal avstand til viktige bygninger og klassifiserte eksplosjonsfarlige områder, til vanlig lagerplasser og til lagerplass for eksplosiver og særlig brennbare væsker er minimum 6,0 m. Minsteavstand til brennbare overflater på bygninger forventes vurdert av NTE i høringsperioden, da dette avhenger av type transformator. Det samme gjelder omfanget av fareområdet. Risiko og sårbarhetsvurderinger Stormflo og havnivåstigning Ytterøya er ikke kartlagt ift. flom, og for Sundberga er det 200-års stormflo som vil være dimensjonerende. Ifølge seHavnivå har både Ytterøya og Levanger ferjekai høyvann med 200 års gjentaksintervall på 233 cm NN54. Utdrag fra rapporten «Havnivåstigning – Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, revidert utgave (2009)»: Ifølge rapporten «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» skal kotehøyden for sårbare områder beregnes slik: Stormflonivå fra DSBs rapport + legg til eller trekk fra tall fra Statens kartverk + bølgepåvirkning (egen utredning). For gjentaksintervall på 200 år skal det ifølge samme rapport legges til 10 cm. Side 50 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Både planlagt bebyggelse (ca. kote +8 og +13 m) og uteoppholdsareal ved sjøen (ca. kote +6,5 m) ligger godt over dimensjonerende nivå. Til sammenligning ble det ved siste detaljregulering på «havneområdet» i Levanger (Sjøsiden Levanger havn) fastsatt min. kote +3,4 m NN54 for første etasje. Av de to planlagte byggene ligger byggetrinn 1 lavest og nærmest sjøen, ca. 20 m fra sjøen. Nedre del av tomta vil til en viss grad være utsatt for sjøsprøyt og bølgepåvirkning ved dårlig vær og pålandsvind. Når det gjelder framherskende vindretning er det ifølge eKlima ingen værstasjon på Ytterøy, men pga. topografi antas området mest sårbart for vind fra sør/sørvest. Støy Kommunen registrerer at støy fra båter til sjøs (bl.a. Ytterøyferga), havn (ferjekai), parkeringsplass ved butikken, varelevering til butikken og evt. levering av drivstoff til pumpene ved butikken ikke er vurdert, selv om dette er tema som tas opp i veileder til støyretningslinjen. Som hovedregel faller ordinære parkeringsplasser som er åpen for alminnelig ferdsel inn under vegtrafikk, og grenseverdiene for vei kan brukes. Videre går det fram at i begrepet havn inngår havneterminaler for gods og for passasjerer. Dette omfatter bl.a. ferjekaier. Havn avgrenses utover i sjø av området hvor havneaktiviteter foregår, for eksempel av naturlig manøvreringsområde for skip som skal legge til kai. Foruten farleden Levanger – Hokstad (Ytterøyferga), går det sør for planområdet også farleder til Hylla og Verdal. Kommunen antar at det i hovedsak er fergetrafikken som bør hensyntas. På Kystverkets kystinfokart fikk vi ikke fram arealavgrensning av noe havneområde på Hokstad, men selve fergeleiet ligger ca. 150 m unna nærmeste planlagte bolighus. For havner og terminaler er grenseverdiene for gul støysone nesten som for vegtrafikk, men med «strengere» krav med impulslyd og i nattperiode (kl. 23-07). De strengeste grenseverdiene skal legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time og for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Vi kjenner ikke lydnivå til bilferga eller støynivå ifb. ankomst/avgang eller «lasting/lossing», men ifølge Norleds ruteopplysning for 2014 har dagens ferge kapasitet på 38 biler og 160 passasjerer, og den ankommer Ytterøy ca. kl. 6 om morgenen og siste ferge går kl. 22.35 alle dager, totalt 12 ankomster/avganger pr. hverdag. Lørdager og søndager ankommer den en time senere om morgenen og går sjeldnere (9 anløp). På bakgrunn av opplysninger i dagens rutetabell antas impulslyd og nattgrense ikke berørt. Ved vurdering av støy bør det tas høyde for dagens situasjon og aktivitetsnivå samt prognosesituasjon 10-20 år fram i tid. Fergetilbudet antas å bli lite endret (økt) på 20 år. Støy fra vegtrafikk er ikke ansett som en utfordring, og på bakgrunn av overnevnte antar vi at støy fra fergetrafikken heller ikke er noe problem. Varelevering til butikken antas å skje via port mot øst, på motsatt side av planlagte boliger. Levering av drivstoff antas å skje sjeldent. Bruk av parkeringsplassen ved butikken, hvor også fylkeskommunen er hjemmelshaver, antas lite sjenerende, da plassen ikke er større enn 1 daa og bruken antas knyttet til butikkens åpningstid og/eller fergeavganger, - og trafikkreglene har forbud mot unødvendig kjøring og bruk av motor på tomgang. Det er ikke gitt bestemmelse om at støyretningslinjene skal gjelde. Det anses heller ikke nødvendig. Det går ikke fram hvorfor støyskjerming er nevnt i § 2.4. Kulturminner (SEFRAK-registrert bygg på naboeiendom) Kommunen finner, ifølge SEFRAK-registrering, at et tomt hus på nærmeste naboeiendom gnr. 331/9 skal rives. Dette ble feltregistrert i 1980. Huset sto imidlertid Side 51 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste ved kommunens fotografering av bygninger i 2010. Dette gjelder en arbeiderbolig sannsynligvis fra 1800-tallet, som har vært sammenbygd med fjøs som er revet. Huset på eiendommen med minst takflate svarer til beskrivelse og foto. Adkomstveg og renovasjonsanlegg er planlagt like inntil dette huset, så det vil bli godt synlig i nærmiljøet til planlagte boliger. Forholdet til naturmangfoldloven Grensen for registrert biologisk mangfold (kalkrikt strandberg) er omtrentlig fulgt. I oppstartsmøtet var det forståelse for at det bør tilrettelegges for allmennheten i strandsonen, forutsatt at dette ikke er i konflikt med biologisk mangfold. Etter dialog med naturforvaltning her er evt. gangforbindelse ut i dette området vurdert som lite ønskelig av hensyn til det biologiske mangfoldet. Hele Ytterøya er for øvrig registrert som beiteområde for rådyr (Id BA00023823), og ifølge kommunens faktaark nr. 96 er den store rådyrbestanden kjent på nasjonalt nivå, og rådyra har næringsmessig betydning. Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12. Konklusjon Planforslaget anses å svare på forhold nevnt i planprogram og forhåndsuttalelser. Fotomontasje og 3D-illustrasjon/tegning viser behov for terrenginngrep og masseutfylling. Rådmannen er noe betenkt ift. tilpasning til eksisterende terreng, men ser at dette kan bli et positivt bidrag til boligtilbudet på Ytterøy. Rådmannen tilrår at planforslaget sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn. Side 52 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Områderegulering Kjønstadmarka 2 - 1719/6/57, 61, 62 og 7/5 Saksbehandler: Kirstine Karlsaune [email protected] E-post: 74 04 82 73 Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2011/10085 /L2012002 Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 20/15 25.03.2015 18/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Astrid Juberg Vordal, AP: Rundkjøringen i krysset Sivs veg og Gjemblevegen skal opparbeides før innflytting i delfelt BF1-BF5. Forslag til vedtak/endring fra Svein Erik Veie, AP: Bestemmelse av vegnavn i Kjønstadmarka 2 oversendes Driftskomiteen. Avstemning: Forslag til vedtak fra Veie enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling med endring i møtet enstemmig tiltrådt. Tillegg fremmet i møtet av Vordal tiltrådt med 10 mot 1 stemme. INNSTILLING: Områderegulering for Kjønstadmarka 2, datert 20.09.2013, sist rev. 05.02.2015, med bestemmelser sist rev. 17.12.2014, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12. Rundkjøringen i krysset Sivs veg og Gjemblevegen skal opparbeides før innflytting i delfelt BF1-BF5. VEDTAK: Bestemmelse av vegnavn i Kjønstadmarka 2 oversendes Driftskomiteen. Rådmannens forslag til innstilling: Områderegulering for Kjønstadmarka 2, datert 20.09.2013, sist rev. 05.02.2015, med bestemmelser sist rev. 17.12.2014, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12. Følgende sti-/vegnavn vedtas: Sti/veg fra middelalderbosettingene på Kjønstad til Kråkøra ved fjorden (delvis utenfor planområdet) o_Veg 1 o_Veg 2 Side 53 av 108 Kløva Marka Revhiet Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste o_Veg 3 o_Veg 4 Dyrkajorda Steingarden Vedlegg: 1 Planbeskrivelse rev. iht. PUK-vedtak 2 Plankart rev. 05.02.2015 3 Reguleringsbestemmelser rev. 17.12.14 4 Plan VEG 1,VEG 2 5 Lengdeprofil VEG 1, VEG 2 6 Plan og lengdeprofil VEG 3 , VEG 4 7 Rapport grunnundersøkelser Kjønstadmarka 8 ROS-analyse Kjønstadmarka etappe 2 9 ROS-sjekkliste Kjønstadmarka etappe 2 10 Foreslåtte veg-/stedsnavn påskrevet høringsversjon av plankart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (15 parter) Forhåndsuttalelser (6 stk., oppsummert og kommentert i planbeskrivelse) Normalprofil VEG 1 og VEG 2, 12.02.2013 Overordnet systemplan VA datert 21.02.2013 Rapport fra kulturhistorisk registrering datert 29.11.2012 Mulighetsstudie 12.12.2011 Saksopplysninger: Sammendrag Planområdet er på ca. 200 daa og ligger i nordhellingen på Kjønstad på Levangernesset, ca. 2,7-3,5 km fra Levanger sentrum. Området ligger øst for eksisterende boligfelt. Det foreslås 30 tomter for frittliggende småhusbebyggelse og 9 felt for konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse, med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Det legges til rette for ca. 250 boenheter. Planforslag datert 20.09.2013 har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 6. november 2013, sak 67/13. Når det gjelder Plan- og utviklingsavdelingens vedtak om rekkefølgebestemmelse anses dette allerede dekt av reguleringsbestemmelse § 11.3, som sier at: «Rundkjøringen i krysset Sivs veg og Gjemblevegen skal opparbeides når delfelt BF1-BF5 er utbygd.» Offentlig ettersyn ble kunngjort den 16.11.13 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 15.11.2013. Høringsfristen var 4. januar 2014. Da planen omfatter automatisk freda kulturminner som ønskes frigitt har det tatt noe tid å få saken klar til sluttbehandling. Begrenset høring 18.12.2014 – 16.01.2015 (endring av garasjehøyde) Innherred samkommune har erfart at maks tillatt mønehøyde for garasjer på eneboligtomter innenfor reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1, på 4 meter målt over planert terreng foran høyeste fasade, virker noe lav. Det er mottatt flere søknader om dispensasjon fra denne høyden. På bakgrunn av denne erfaring er garasjehøyden i Kjønstadmarka 2 via begrenset høring økt og begrenset til å gjelde de 30 tomtene som kan bygges ut iht. områderegulering (felt BF1-BF5). Det anses hensiktsmessig at garasjehøyde for konsentrert bebyggelse avklares i påkrevde detaljreguleringer. Det vises til bestemmelsenes § 4.1. Maks mønehøyde ved saltak er økt med 1,0 m og maks gesims ved pulttak er økt med 0,5 m. Plankartet var samtidig Side 54 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste revidert iht. innspill (kulturminner, renovasjon, friområde nord for felt BF2). Kommunen mottok kun uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, som ikke hadde innvendinger. Begrenset høring 06.02.15 – 02.03.15 (justering av felt B8) Planens begrensning og formålsgrense er justert sørvest i felt B8, ved Fagerheim gnr. 7 bnr. 5. Dette for å imøtekomme innspill fra grunneier. Endringen vil medføre at en strekning av eksisterende traktorveg kan tas i bruk til boligformål. Traktorvegen ender i et privat tun, så den er uansett ikke egnet for allmennferdsel uten avtale med grunneier. Det er mottatt to uttalelser til dette. Fylkesmannens Miljøvernavdeling frarår endringen. Kommunens barne- og ungdomsrepresentant frarår endringen hvis friområdet forringes. Endringen er vist på kartet nedenfor. Område hvor plankartet er endret 05.02.2015. Hvite linjer viser plandata iht. siste forslag. Røde linjer viser forrige versjon. I forbindelse med overnevnte høringer er det mottatt følgende uttalelser: 01 NVE, 27.11.13 - flom, geoteknikk 02 Innherred Renovasjon, 04.12.13 - anbefaler nedgravd renovasjon i hele området 03 Sametinget, 03.12.13 04 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 06.01.14, 15.08.14 + Riksantikvaren 07.08.14, samt 05.01.2015 (til begrenset høring) 05 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 02.01.14 og 02.03.15 - anbefaler krav om boligantall, frarår justering av plangrense felt B8 06 NTE Nett AS, 15.01.14 - ber om at behov for distribusjonsnett synliggjøres i plan 07 Statens vegvesen, 03.02.14 - faglige råd gangforbindelser 08 Eldres råd, 11.12.13 09 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Levanger, 04.12.13 10 John Asbjørn Andersen, 02.01.14 - vil ikke avstå grunn til veg 11 Ella-Kari og Paul Fuglesang, 05.01.14 - ber om støyskjerming i Sivs veg 3 F Side 55 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste 12 13 14 15 Liv Sofie Kjønstad, 04.01.14 og 09.01.14 - vegnavn Sveinung Havik, 07.01.14 - vegnavn Åshild Bjørgum Øwre, 08.01.14 - vegnavn Barne- og ungdomsrepresentant, Levanger kommune - uttalelse til endring B8 I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert: 01 NVE, 27.11.13 Flom Etter det NVE kan se av det vedlagte planmaterialet er det ikke vann eller vassdrag i området som kan utgjøre noen flomfare. Utbygging av store arealer med ny bebyggelse kombinert med sannsynlig endret klima vil imidlertid kunne sette vann- og avløpsanleggene under press. Det er derfor positivt at en her er seg bevisst lokal overvannshåndtering også i form av etablering av utjevningsdam i lavbrekkområdet. Geoteknikk Nordenden av planområdet kommer i berøring med kjent kvikkleiresone «884 Nordvik». Multiconsult har imidlertid gjennomført grunnundersøkelser i området og konkludert med at resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelser viser at løsmassene i undersøkelsesområdet ikke er kvikke og at det ikke er påtruffet kvikkleire verken i faresone 884 eller ellers i planområdet Kjønstadmarka 2. Videre skriver Multiconsult at: « Utfra topografi og løsmassemektighet er planområdet ikke utsatt for skredfare. Utbredelsen av kvikkleirefaresonen 884 må revurderes. Med foreliggende datagrunnlag kan området friskmeldes for kvikkleire og faresonen slettes. Planområdet vurderes som egnet for byggeformål og settes til geoteknisk kategori 2.» Grunnlaget for etablering av kvikkleiresona var en dreietrykksondering utført av NGI i 1983. Prøvene ble ikke tatt opp og laboratorievurdert men kun visuelt observert. NVE har gjennomgått den geotekniske rapporten fra Multiconsult og slutter seg til konklusjonene i denne. NVEs «kvikkleireveileder» er derved ikke relevant som grunnlag for videre planlegging og utbygging av området. NVE vil på bakgrunn av denne nye kunnskapen ta grep for å få slettet kvikkleiresone 884 fra Skrednett. Multiconsult påpeker at det er noen lokale bygge- og fundamenteringsutfordringer i området og anbefaler derfor geoteknisk prosjektering for de enkelte tiltakene. Dette har kommunen fulgt opp gjennom å ta inn krav om geoteknisk vurdering for alle søknadspliktige byggetiltak i planområdet. Dette er bra. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 02 Innherred Renovasjon, 04.12.13 m.m. Det bør tilrettelegges for nedgravd renovasjonssystem for hele utbyggingsområdet. Det er estetisk penere enn tradisjonelle dunker, en unngår flygeavfall og det er brannsikkert. Den 03.11.2014 gjorde IR oppmerksom på at plassering av nedgravd avfallssystem i planforslag rev. 16.10.2014 ikke er i henhold til deres retningslinjer mht. helning på veg. Grense for helning er 4 %, maks 6 %. IR foreslo etterpå en justert plassering. Kommentar: Side 56 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Etter offentlig ettersyn er det lagt inn to felt for nedgravd renovasjonsanlegg, iht. innspill fra Innherred Renovasjon. For konsentrert boligbebyggelse kan evt. flere slike anlegg vurderes ved detaljregulering. I planens § 3.12 går det fram at tomt 10-15 og 17-19 skal oppføres med tilgjengelig boenhet. I byggteknisk forskrift går det fram at for boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,1 m. Ifølge veiledningen innebærer «lett tilgjengelig» at det skal være lett å komme til og bruke for alle beboere. Det går også fram at det skal være maks 100 m gangavstand fra boenhet til felles avfallssystem og at en rullestolbruker må kunne komme inntil og betjene innkastluken. Stigning på gangadkomst har betydning for om avfallsanlegget er «lett tilgjengelig» med f.eks. rullestol. Mange vegstrekninger i planen har stigning 8 % (ca. 1:12), mens brukbar stigning for alle er 5 % (1:20). Veg 4, som betjener tomter med krav om tilgjengelige boenheter, har stigning på nesten 8 % i begge ender, og stubben av veg1 mellom dem (ca. profil 500-600) har stigning fra 8 % og ned til ca. 1 %. Det er i denne bakken et renovasjonsanlegg er tegnet inn, ca. ved profil nr. 500, men anlegget er lokalisert ved krysset, hvor en bør unngå særlig stigning. Det øverste anlegget er plassert der vegen er slakere, men evt. brukere i øst vil få en bratt bakke (8 % stigning) ned mot anlegget. Også dette anlegget er plassert ganske nært et antatt slakere kryssområde. Løsningene er ikke ideelle mht. stigning og gangavstand, men bedre løsninger synes vanskelig å finne. 03 Sametinget, 03.12.13 Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området, men foreslår følgende reguleringsbestemmelse: «Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndigheten forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken». Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd. Kommentar: Anbefalt bestemmelse er tatt inn som § 3.14. § 3.15 er iht. krav fra Riksantikvarens og fylkeskommunen. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 04 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 06.01.14, 15.08.14 + RA 07.08.14 og 05.01.2015. Planen er i tråd med avsatte arealformål i kommunedelplanen for Levanger sentrum; boligområde B5 og avsatt friområde F5 på høydedraget ovenfor boligområdet. Fylkeskommunens uttalelse til planoppstart er fulgt godt opp i planforslaget. Den konkrete utforming og arealbruk vil imidlertid skje i detaljreguleringen av hvert enkelt felt. Det er positivt at det er satt klare rammer for universell utforming, med krav Side 57 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste om at minimum 30 % av boligene i delfelt skal oppføres som tilgjengelighet boenhet og at det konkret angis hvilke tomter dette gjelder i feltene for småhusbebyggelse. Kulturminner: I planområdet er det registrert flere kjente automatisk fredete kulturminner som må reguleres som hensynssoner på plankartet. Dette gjelder idnr. 17044 (gravminne) og idnr. 67351 (gravfelt) i kulturminneregisteret Askeladden. De må gis en 5 meter sikringssone i tillegg til kulturminnenes arealavgrensing. Kulturminnene er automatisk fredet iht. Kulturminnelovens § 3. For å ivareta hensikten med KML §§ 3 og 6 reguleres områdene til hensynssone bevaring. De må markeres som sådan på plankartet og i reguleringsbestemmelsene. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres bygg av noe slag i området. Forøvrig henvises til kulturminnelovens bestemmelser. Gjennom arkeologiske forundersøkelser er det avdekket flere automatisk fredete kulturminner i form av spor etter bosetning/aktivitetsområder. Dette er kulturminner som kommer i direkte konflikt med andre formål, og ønskes frigitt. Dette gjelder kulturminnene med idnr. 100554, 100659 og 100771 i Askeladden. Disse kulturminnene er påvist i flere omganger, og det er blant annet gjennomført en kontrollregistrering i vestlige del av området 100554. Her ble det i november 2012 kun påvist tre kokegroper som Riksantikvaren ga dispensasjon for mens fylkeskommunen var i felt. Videre orienteres det om at planen vil bli oversendt til Riksantikvaren etter kulturminnelovens § 8.4 med forespørsel om frigivning av de berørte boplassporene, under vilkår av utgraving. I fylkeskommunens brev av 15.08.14 vises det til tidligere uttalelser, arkeologiske påvisningsundersøkelser og oversendelse til Riksantikvaren med søknad om dispensasjon fra kulturminneloven, for registrerte kulturminner innenfor planområdet. De viser til at Riksantikvaren har følgende merknader og vurdering av saken: … Riksantikvaren legger vekt på at det automatisk fredete gravfeltet i planområdet er lagt til framtidig vern i planens bestemmelser som hensynssone. Det er også påvist kulturminner, bosetningsspor som er av en art som er lite egnet for tilrettelegging i formidlingsøyemed. Riksantikvaren vurderer disse bosetningssporenes bl.a. kokegropenes verneverdi som mindre enn verdien av den kunnskapen som kan erverves gjennom en arkeologisk utgravning, og vi ser at det er en god løsning i denne saken at de dokumenteres ved en arkeologisk undersøkelse før tiltakene i planens bestemmelser gjennomføres. Riksantikvaren finner at reguleringsplan for Kjønstadboligfelt kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres, jf. vedlagte kart stemplet Riksantikvaren og datert 7. august 2014. I henhold til kulturminneloven § 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av tiltakshaver. Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig Side 58 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste vedtatt. Arkeologisk utgravning lar seg normalt bare gjennomføre i sommerhalvåret, og tiltakshaver må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle fylkeskommunen i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske granskingen. Dette vedtaket vil kunne påklages i medhold av forvaltningsloven §§ 28 og 29. Ifølge NTNU Vitenskapsmuseets forslag til budsjett er en utgraving av angjeldende kulturminner, bosetningsspor på Kjønstad gnr. 6, bnr 57 og 61 beregnet å koste inntil kr 3 110 766,- (2014-kroner og satser). Riksantikvaren vil se nærmere på forslaget til budsjett og arbeidsomfang før vedtak etter kulturminneloven § 10 blir fattet. Kulturminnene, id 100554, id 100659 og id 10077skal merkes i plankartet som bestemmelsesområde og gis fortløpende nr. #1, #2 og #3. Følgende tekst skal tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: «Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av det berørte automatisk fredete kulturminnet, id 100554 og 100659, som er merket som Bestemmelsesområdene #1 og #2 i plankartet. Det berørte automatisk fredete kulturminnet, id 100771, som er merket som bestemmelsesområde #3 i plankartet, kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse. Det skal tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes.» Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven § 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Dersom ovennevnte tekst ikke innarbeides i bestemmelsene, og fylkeskommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen, vil Riksantikvaren normalt gjøre dette. I siste uttalelse har fylkeskommunen ingen merknader til endring av garasjehøyde. Kulturminnefaglig har de heller ingen merknader til forelagt planforslag. Kommentar: Gravfelt med idnr. 67351 ligger utenfor (vest for) planområdet. Gravminne med idnr. 17044 er som ved offentlig ettersyn vist som hensynssone, og vi kan ikke se at fylkeskommunen har innvendinger til begrensning eller bestemmelser. Plankart og bestemmelser (§ 3.15) er supplert iht. Riksantikvarens anbefaling mht. øvrige kulturminner (idnr. 100554, 100659 og 100771). Bestemmelsenes § 8.2 tredje ledd, første setning, er tatt ut iht. innspill fra Fylkesmannens kommunalavdeling. § 3.14 er iht. innspill fra Sametinget. 05 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 02.01.14 og 02.03.2015 Landbruksavdelingen: Kjønstadmarka ble valgt som langsiktig utbyggingsgrep og retning for Levanger Side 59 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste sentrum ved revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum i 2000. Dette etter grundige vurderinger av langsiktig utviklingsretning spesielt vurdert i forhold til et langsiktig og sterkt jordvern. Landbruksmyndigheten, da Fylkeslandbruksstyret, satte som vilkår for det nye utbyggingsgrepet at en høg utnytting skulle legges til grunn, og at en måtte komme tilbake til utnyttingen ved utarbeidelse av reguleringsplaner for området. … Samlet areal for reguleringsplanen er 205 daa (dyrka jord, beiteområder og skog), og totalt er det planlagt for 250 boenheter. Det er planlagt eneboliger, kjeda hus, rekkehus, flermannsboliger og lavblokk, i tillegg til grønnstruktur og infrastruktur. Landbruksavdelingen har i forhåndsuttalelse vist forståelse for at det store området kan romme ulike boformer, men har vært tydelig på at utnyttingen i snitt i de bebygde områdene minimum bør ligge på ca. 3 boenheter pr. daa. Av det foreliggende planforslaget går det fram at utnyttingen innenfor områdene avsatt til bebyggelse og anlegg i snitt er på 2,2 boenhet/daa. I lys av forutsetningen om høg utnytting, og forhåndsuttalelsen om minimum 3 boenheter/daa, mener landbruksavdelingen at den foreslåtte utnyttingen i reguleringsplanen bør sikres som et klart minimum for området. Foreslått %-BYA=30-40% er etter landbruksavdelingens vurdering en minimum BYA i planen, men denne sikrer ikke et minimum antall boenheter. Landbruksavdelingen vil klart råde kommunen til å sikre at det innenfor byggeområdene samlet sett finnes rom for minimum 250 boenheter, gjennom et tillegg i bestemmelsenes § 3.3 Grad av utnytting. Miljøvernavdelingen: Registrerer at det er gjort grundig kartlegging og vurdering av barn og unges interesser, støy, friluftsliv og hensyn til biologisk mangfold. Planområdet omfatter bl.a. et større område kartlagt som naturtype «gammel fattig edellauvskog» med regional verdi i Naturbasen. Dette er i hovedsak avsatt med formål «friområde» og hensynsone «bevaring naturmiljø» i reguleringsplanen, med tilhørende bestemmelser, bl.a. om at friområder skal være offentlige. Dammen i området er nylig kartlagt som naturtypen «humusrik kalksjø» med lokal verdi. (Foreløpig upublisert notat fra NTNU Vitenskapsmuseet). Vi forutsetter at kvalitetene i hensynssoneområdet tas vare på ved utbygging og bruk av planområdet, og at kommunen følger opp situasjonen i hensynssoneområdet med tanke på slitasje og andre inngrep som vil kunne forringe naturkvalitetene. Kommunalavdelingen - Samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjort en grundig ROS-analyse med vurdering av sannsynlighet og konsekvens som har belyst en rekke tema som kan være av betydning for samfunnssikkerheten i området. De forhold som er vurdert å gi en forhøyet risiko er møtt med bestemmelser til planen for å unngå slik risiko. Området er delvis omfattet av en kartlagt kvikkleiresone. Det er gjort ytterligere grunnundersøkelser for å vurdere denne sonen som viser at det ikke er ustabile grunnforhold innenfor reguleringsområdet. Samtidig er det lagt inn krav om grunnundersøkelser også i tilknytning til bebyggelsesplan for å utelukke slik risiko. Det er positivt at hensyn til klimaendringer er grundig vurdert og integrert i planen. Side 60 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Kommunalavdelingen - plankart og planbestemmelser: § 3.3: Andre setning må tas ut, da beregning av utnyttingsgrad uansett må følge TEK10. Skjøtselsplikten i 3. avsnitt i § 8.2 følger av kulturminnelovgivningen, og bør tas ut, da det ikke kan pålegges skjøtselsplikt gjennom bestemmelser til reguleringsplan. Miljøvernavdelingen 02.03.2015 (om endring av felt B8) Planendringen avskjærer og innlemmer deler av en traktorvei som går gjennom området avsatt som friområde i planen. Friområde består av en kalkrygg kategorisert dels som naturbeitemark, dels som gammel fattig edellauvskog. I vår uttalelse til reguleringsplanen, datert 2.1.2014, presiserer vi følgende: «Vi forutsetter at kvalitetene i hensynssoneområdet tas vare på ved utbygging og bruk av planområdet, og at kommunen følger opp situasjonen i hensynssoneområdet med tanke på slitasje og andre inngrep som vil kunne forringe naturkvalitetene.» I følge vårt kartgrunnlag (GiNT), Naturbase og oversendte flyfoto som viser omsøkt endring, er eksisterende tomtegrense lagt slik at en klart unngår kartlagte naturtype, mens omsøkte endring vil medføre at en mindre bit av området kategorisert som naturbeitemark innlemmes i tomta, noe som vil kunne medføre økt press videre innover området. Kommunen sier i sin vurdering av planendringen at traktorvegen ender i privat grunn, og derfor ikke er egnet for allmenn ferdsel. Traktorvegen går imidlertid i henhold til kartet gjennom område avsatt til friområde i planen. Erfaringsmessig er slike leder ofte viktig i friluftslivsammenheng, og burde i henhold til reguleringsformålet være åpen for allmenn ferdsel til fots selv om start- og endepunkt ikke er tilrettelagt. Vi vil av den grunn be kommunen vurdere om en ytterligere nedbygging/ privatisering av vegen vil kunne vurderes som uheldig for bruken av friområde. Vi viser i denne sammenheng til side 10 i planbeskrivelsen, som omfatter ‘Friluftsliv og rekreasjon’ og ‘Barn og unges interesser’. Miljøvernavdelingen vil med dette som bakgrunn råde kommunen til å avslå omsøkte planendring. Kommentar: Evt. krav om minst 250 boenheter innenfor hele planområdet anses vanskelig å forholde seg til ved detaljregulering. Min. antall boenheter pr. felt eller min. antall boenheter pr. daa, for områder med krav om detaljregulering kunne vært aktuelt. Tabellen viser antall boenheter med 2,2 og 2,5 boenheter pr. daa. Felt Feltareal (daa) Antall boenheter Mulighetsstudie Antall boenheter 2,2 boenheter/daa Antall boenheter 2,5 boenheter/daa BF1-BF5 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 30 tomter 16,22 11,52 2,26 4,60 6,06 9,38 7,41 25,76 87 49 30 3 12 13 13 14 34 30 36 25 5 10 13 21 16 57 30 41 29 6 12 15 23 19 64 Side 61 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste B9 SUM 1,04 2 257 2 215 3 241 Det er fullt mulig å gi bestemmelser om minimum antall boenheter, men det synes naturlig at tetthet vurderes i forbindelse med hver enkelt detaljregulering. § 3.3: Andre setning er tatt ut. § 8.2 tredje ledd, første setning, er tatt ut. Kommunen ser ikke behov for å imøtekomme Miljøvernavdelingens råd mht. siste endring av plankartet, da det finnes andre adkomster til friområdet, se kartet under. Realisering av planen vil også gi adkomst til friområdet i sør. Aktuell strekning av traktorvegen lå utenfor planområdet ved offentlig ettersyn. Den kunne vært regulert som en del av friområdet, og dermed sikret som ferdselsåre fra/til tilliggende tomter, men det er også naturlig at gangforbindelser vurderes i påkrevd detaljregulering av felt B8. Illustrasjon av eksisterende stinett fra tegn_3 sin mulighetsstudie 12.12.2011. 06 NTE Nett AS, 15.01.14 NTE ønsker at tiltakets behov for strømforsyningsanlegg skal komme med i planen. De siterer reguleringsbestemmelse § 3.11 Nettstasjon, og bemerker at utbyggingen vil kreve opp til flere nye nettstasjoner innenfor planområdet, om standard nettstasjon kan tilfredsstille de beskrevne krav og begrensninger er de usikre på. NTE forutsetter at det innenfor planområdet ikke gjennomføres tiltak som er til ulempe for drift og vedlikehold av eksisterende distribusjonsnett, og viser til ledningskart. Dersom eksisterende distribusjonsnett må flyttes eller ombygges må det i sin helhet bekostes av utbygger. NTE ber om å bli kontaktet med tanke på å få avklart eventuelle tiltak i forhold til eksisterende distribusjonsnett og få synliggjort i planen tiltakets behov for distribusjonsnett. Kommentar: Antydning om 250 boenheter burde si noe om behovet for strøm, og her foreligger det ingen fjernvarmekonsesjon. Det er ikke foreslått eget felt for nettstasjon, men det er gitt en fellesbestemmelse om plassering av slike, se § 3.11 i oversendt planforslag. Nettstasjoner kan også inntas i oppfølgende detaljreguleringer. Ved høring var kartgrunnlagets høyspentlinje hensyntatt med fareområde. Lenger nord, innenfor reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1, er denne høyspentlinjen forutsatt lagt i jord før utbygging av felt B4. NTEs ledningskart kan tyde på at denne er Side 62 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste omlagt/kablet. NTEs ledningskart viser for øvrig høyspentkabel langs deler av Nordsivegen (innenfor felt B1), som bør hensyntas ved detaljregulering. 07 Statens vegvesen, 03.02.14 Planlagt boligområde berører ikke veg som Statens vegvesen har forvaltningsansvaret for, men de har gitt planfaglige råd basert på sitt sektoransvar. Stigningsgrad og universell utforming Det bør legges vekt på å tilpasse området for alle brukergrupper med universell utforming av området. Hensynet til gående og syklende må tillegges stor vekt. Gang- og sykkelveg bør utformes slik at den ikke blir for bratt og dermed fremstår som et attraktivt og tilgjengelig tilbud til myke trafikanter. I henhold til vegnormalen 017 kan maksimal stigning på gang- og sykkelveg utenfor sentrumsområder være opp til 8 % innenfor kortere strekninger, men på lengre strekninger bør stigningsforholdet ikke overgå 5 % stigning. Ut i fra plankartet ser det ut til at planlagt fortau/gang- og sykkelveg ikke oppnår stigningsforhold som er tilfredsstillende. Anbefaler at stigningsforholdene vurderes før sluttbehandling. Tilbud til gående og til syklende Med unntak av en kort kobling mellom Nordsivegen og ny samlevei, planlegges det fortau, som i hovedsak er et tilbud for gående. Der trafikkmengden og fartsgrensen er lav, kan syklister benytte kjørebanen, eller fortauet på gåendes premisser. Med tanke på trafikksikkerhet, framkommelighet og attraktivitet bør tilbud til gående og syklende være helhetlige og sammenhengende. Valg av løsning og utforming av løsning for gående og syklende bør derfor ses i sammenheng med eksisterende tilbud i området, slik at systemskifter unngås og at tilbudet blir gjennomgående. Det legges til rette for at Nordsivegen forsterkes som en hovedfartsåre for syklende og gående til sentrum. Da er det viktig at det legges til rette for flere gode og funksjonelle koblinger fra fortau i boligområdet og til Nordsivegen. Nordsivegen kan framstå som et alternativ for myke trafikanter, men vegen har ikke et eget tilbud for gående og syklende fra planområdet og til sentrum. I planbeskrivelsen står det at: «Dersom det offentlige opparbeider gang-/sykkelvei fra krysset Gjembleveien/Bragesvei til bussholdeplassen i krysset Gjembleveien/ Åsgårdsvegen/Lins veg, vil dette danne en sammenhengende gangveglinje fra planområdet og inn til Levanger sentrum. Strekningen er skolevei og trygge skoleveier sikres med resterende opparbeidelse av gang-/sykkelvei.» En trygg og sammenhengende skoleveg bør være på plass mellom planområdet og skolen for området tas i bruk. Dagens situasjon med et smalt fortau fram til skolen gir ikke et tilfredsstillende trafikksikkert tilbud for myke trafikanter. Fortauet vil være for smalt til å sykle på. Hadde dette vært langs riks- eller fylkesveg ville Statens vegvesen høyst sannsynlig varslet innsigelse grunnet manglende tilbud til myke trafikanter. Statens vegvesen oppfordrer sterkt om at det tas med i rekkefølgebestemmelsene at det etableres gang- og sykkelvegtilbud på strekningen fra Kjønstadmarka og til skoleområdet, før boliger bygges ut. Side 63 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Kommentar: Veghøyder fastsettes ikke i planen, men vedlagte vegprofiler viser største stigning på 8 % for kjøreveger. Dette er iht. Statens vegvesens vegnormal N100 for adkomstveg i boligområde med fartsgrense 30 km/t. Et fortau må nødvendigvis følge stigningen langs vegen og i planforslaget har flere strekninger 8 % stigning. For at alle skal ha gode forhold bør det være mindre enn 5 % (1:20) stigning på fortauet. Ifølge håndbok N100 og V122 (sykkelhåndboka) kan det utenfor sentrumsområder tillates 8 % stigning på gangveger med lengde inntil 35 m, 7 % for lengde 35-100 og 5 % for lengde over 100 m. Håndbok 278 gir også veiledning i universell utforming av veger og gater. Veg 1 har fire strekninger på 100-200 m med stigning ca. 8 %, og en strekning på ca. 300 m med 6,5 % stigning. Dette er ikke ideelt ift. gående. Veg 2 (i sør) har vi ikke lengdeprofil av, men den går i delvis svært bratt terreng. Veg 3 (korteste vegstubb) har bratteste parti på 5,63 %. Veg 4 (løkke i nordvest) har strekninger med stigning på ca. 8 % i hver ende. Veg 4 er adkomst til tomter med krav om tilgjengelig boenhet. Deres tilgjengelighet til planens felles renovasjonsanlegg, lekeplass 1 og 3 er ikke god med tanke på stigning. Utforming av friområdene, bl.a. med hensyn til hvor gangadkomst anlegges, kan imidlertid ha noe betydning for tilgjengeligheten. Tilgjengeligheten ellers i feltet begrenses noe, delvis som følge av naturgitte forhold. Planen er ikke revidert mht. gangforbindelser. I forhold til rådet om rekkefølgebestemmelse, så har kommunens fagansvarlig for veg opplyst at de har utvidet eksisterende fortau nettopp på bakgrunn av dette. Det gamle fortauet hadde en bredde på 1,50 meter. Det utvidede fortauet har en asfaltbredde på 3 meter + skulder, noe bredere enkelte steder. Dette må vel være fullt på høyde med en gang-/sykkelveg, i alle fall hva bredde angår. Dette gjelder hele strekningen fra Iduns veg til Lins veg/Åsgårdsvegen. Kommunen ser følgelig ikke behov for rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelveg. 08 Eldres råd, 11.12.2013 Slutter seg til Plan- og utviklingskomiteens vedtak i sak 67/13. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 09 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger, 04.12.13, sak 5/13 Rådet har ingen innvendinger til den fremlagte planen. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 10 John Asbjørn Andersen (eier av gnr. 7 bnr. 5), 02.01.14 Andersen viser til at han og flere grunneiere har en avtalehåndgivelse med Levanger tomteselskap fra 1999. I 2011 ble denne transportert til Levanger kommune. I bilaget til avtalen står det: «Situasjonskart hvor eier tegner inn det areal som ikke skal berøres av erverv». Andersens forståelse av dette er at kommunen sammen med ham, skal tegne inn det areal som ikke skal berøres av erverv. Dette er ikke gjennomført. Andersen har kun Side 64 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste mottatt ensidig informasjon/forslag om hvordan vegen er lagt på hans eiendom uten at det er konferert med ham på forhånd. Han viser til brev til Levanger kommune av 20.12.07 og Levanger Tomteselskap av 13.12.06, hvor det gis klart uttrykk for at det ikke avstås grunn i det aktuelle området. Det har helt fra avtaleinngåelse vært klart fra Andersens side at han kun vil avstå areal til tomtegrunn. Bakgrunnen for dette var at det var viktig for ham å sikre egne arealer. Han vil ikke avstå grunn til veg tegnet inn på hans eiendom. Han viser også til brev fra Advokatfirmaet Christensen & Ertsaas ANS til Levanger tomteselskap, datert 01.11.2007. Kommentar: Planforslaget forutsetter erverv av ca. 0,9 daa til vegformål og ca. 1,7 daa til boligformål. I figurene under er Andersens eiendom markert med grått. Gjeldende reguleringsplaner + vedlagte planforslag. Gjeldende reguleringsplan. Figurene viser at 0,3 daa av Andersens eiendom allerede er regulert til friluftsområde, men altså ikke ervervet av kommunen. Arealet som nå foreslås til vegformål er ca. 0,6 daa større og berører innmarksbeite og skog. Kommunestyret vil med hjemmel i vedtatt detaljregulering kunne ekspropriere nødvendig areal til gjennomføring av planen. 11 Ella-Kari og Paul Fuglesang, 05.01.14 Krever støyskjerming av eiendommen Siv veg 3F, mot Gjemblevegen. De viser til at noen eiendommer (f.eks. Kjønstad Østre) har fått støyskjerming ved utbygging av etappe 1 av Kjønstadmarka. Fuglesang har mer trafikk forbi sin eiendom enn det er langs de eiendommene på Kjønstad som har fått støyskjerming. Foruten trafikken til Kjønstadmarka har de også trafikken til Gjemblefeltet forbi sin eiendom. Med utbygging av Kjønstadmarka 2 har de en trafikkmengde som langt overstiger trafikken til eiendommer som fikk støyskjerming ved etappe 1 i utbygging av Kjønstad. De er kjent med saksutredningen der det konkluderes med at det ikke er behov for nye støyberegninger ved etappe 2 i utbygging av Kjønstadmarka. De krever at kommunen foretar en revurdering av dette, også med bakgrunn i at det allerede er etablert støyavskjerming av eiendommer som har mindre trafikk forbi enn de har forbi sin eiendom. Side 65 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Kommentar: I reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 ble det regulert inn støyskjerm langs bebyggelse på tre eiendommer langs Kjønstadvegen. Dette gjaldt eiendommene 7/1 (Kjønstad østre), 6/125 og 7/34. RG-Prosjekt AS´ beregning i 2006 viste at det ikke er behov for støyskjermingstiltak for eksisterende bebyggelse ved utbygging av etappe 1, og hvor ÅDT ved gjennomføring av planen var beregnet til 850 kjt./døgn. Ved nytt offentlig ettersyn i 2007 ble likevel flere merknader om støy delvis imøtekommet gjennom at det var vist støyskjermingstiltak på plankartet. Dette basert på at RG-Prosjekt AS mente at for Svein Erik Granli vil behovet for tiltak etter retningslinjene bli gjeldende ved i overkant av 1000 kjøretøy, for Liv Kjønstad ved ca. 1200 kjøretøy og for Terje Kjønstad ved ca. 3000 kjøretøy. I forbindelse med denne planprosessen ba også Fuglesang om støyskjerm (uttalelse 04.09.06). Ved kommunestyrets sluttbehandling av planen, sak 24/08, mente kommunen dette kunne vurderes uavhengig av reguleringssaken. Kommunen viste også til at RGprosjekt antok at det kunne være behov for støyskjerming. I 2009 fikk Levanger kommune engasjert RG-prosjekt til å gjennomføre en støyberegning for vegtrafikkstøy for eksisterende boliger langs Gjemblevegen inkl. konsekvenser av økt trafikk til og fra Kjønstadmarka. Denne hensyntar full utbygging i Kjønstadmarka med 400 boliger og 1 barnehage og med forventet trafikkvekst fram til 2020. Den viser også beregningsresultater for Sivs veg 3 F. Det er beregnet en økning på ca. 2 dB for de beregnede aktuelle boligene. Dette er en økning som knapt vil være merkbar etter begrepene i T-1442 og vegvesenets praksis. Basert på de gjennomførte beregningene har RG-prosjekt konkludert med at den økte trafikken fra/til Kjønstadmarka ikke representerer en merkbar økning i støybelastningen for de aktuelle boligene. Egne skjermingstiltak på grunn av etablering av boligfelt i Kjønstadmarka vil således ikke være nødvendig. Kommunen ser ikke at det er grunnlag for å gjøre en ny beregning nå. For eksisterende bygninger gjelder Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Den setter grense for maksimalt innendørs støynivå i gjennomsnitt over døgnet til 42 dBA. Dersom denne grensen overskrides, har anleggseier plikt til å gjøre nødvendige støyreduserende tiltak. For nye bygg og nye veganlegg gjelder Retningslinje for behandling av støy i arealplaner. 12 Liv Sofie Kjønstad, 04.01.14 og 09.01.14 Kjønstad er medlem av styret i Levanger historielag, og har i to e-poster kommet med navneforslag både til veger og områder i planen. Der det ikke er stedegent navn, er det foreslått navn med tilknytning til natur, installasjoner/bruk av området. Sti/veg fra middelalderbosettingene på Kjønstad til Kråkøra ved fjorden: «Kløva»; Kløva er et stedegent navn som det er sterkt ønskelig at videreføres. Kløva var i sin tid hovedleia fra fjorden til bosettingene på Kjønstadbrukene. Kløva er det stedegne navnet på øverste del av hovedvegen dvs. i ytterkant av Kjønstadmarka 2. Opprinnelig er Kløva navnet på vegen mellom middelalderbosettingene på Kjønstadbrukene og Kråkøra ved sjøen. Det hadde vært ønskelig at navnet Kløva ble brukt i en sammenheng i feltet. Veg 1: «Marka»; Begrunnelse: Marka er brukt som stedegent navn på hele området. Marka var også navnet på en husmannsplass i 1865 og 1875. Plassjorda var mest sannsynlig området der det gjennom en del år har vært lekeplass. Side 66 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Det foreslås at hovedvegen i Kjønstadmarka 2 kalles Marka. Veg 2: «Revhølet» eller «Revhiet»; Begrunnelse: Revhølet er et stedegent navn i dialektform på et oppkomme i nærheten av inngangen til et gammelt revhi ved avlingsvegen som går fra Kjønstad mellom, på nordsida av Kjønstadberget og som kommer ut av marka ved Øverstykket ovenfor Langnesset. Hestene brukte å drikke i Revhølet. Det kan fremdeles ses rev i området. Revhølet foreslås som vegnavn på vegen som tar av fra hovedvegen og går oppover mot toppen av berget B8, B10 og B7. Alternativt Revhiet. Av ville dyr er det reven som har dominert i Kjønstadmarka det siste hundreåret. Det er derfor viktig å få et navn som viser til reven. Veg 3: «Dyrkajorda»; Begrunnelse: Det er ikke noe stedegent navn på området for veg 3. Det er åkerland her. Veg 4: «Steingarden» eller «Kokegropa»; Begrunnelse: Det er ikke noe stedegent navn på området for veg 4. Det foreslås derfor å kalle veg 4 for Steingarden. Like ved er det fremdeles en god del igjen av en gammel steingard som markerer den gamle grensa mellom Kjønstad vestre/mellom og Kjønstad nedre /Nordvik. Alternativt «Kokegropa». Begrunnelse: Det er registrert et stort antall kokegroper etter arkeologiske undersøkelser i 2008 og 2012. Noen på området for veg 4 og mange like ved. Dette vil reflektere en svært tidlig bruk av området. Gangveg/utrykningsbilveg: «Nordvikvegen»; Begrunnelse: Vegen ligger på jord av Nordvik og leder mot Nordsivegen og Nordvik. Grøntdrag mellom B4/B5, og B3/B2: «Rådyrstien»; Begrunnelse: Rådyrstien er ikke et stedegent navn. Men 2-3 rådyr ses daglig. Det går rådyrsti på området for hovedvegen, de grønne kanalene mellom feltdelene og de nederste vegene som tar av fra hovedvegen. Rådyrene kommer oppover bakkene, og krysser Kjønstadvegen og fortsetter over innjorda. Rådyrstien foreslås som navn på vegen som tar av fra hovedvegen og går mellom B4 og B5 alternativt som navn på de grønne kanalene. Kjønstad vet at det ikke er vanlig å navnsette friområder, men foreslår følgende: FO1: «Buttmarikåpa»; Begrunnelse: Her er det ikke noe stedegent navn. Arten buttmarikåpe (alchemilla plicata) er funnet på kalkryggen sør i Kjønstadmarka. Buttmarikåpefunnene er ny nordgrense for arten i Norge. Det vises bl.a. til Botanisk notat 2003-1 fra NTNU. FO2: «Kalkskogen»; Begrunnelse: Her er det ikke noe stedegent navn. Det er ønskelig å få et navn som viser til kalk i og med at Kjønstadberget er en kalkrygg. Nord i FO2 vokser det en verdifull kalklågurtskog. Kalkbruddet og kalkovnene, som er tydelige minner om virksomheten til A/S Levanger Kalkværk, ligger like ved. Stedfesting av andre stedegne navn Felt B1: Stedegne navn er Steikpainna (nærmest Nordvik) og Nerstykket. Felt B2: Brattreina er stedegent navn på området B2 / på dyrkajorda fra kanten av marka og ned til Vonheim. Side 67 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Felt B3/B4/B5: Øverstykket er stedegent navn på områdene B3/B4/B5. Øverstykket og Nerstykket er dyrkajorda mellom markakanten og Langnesset. På Øverstykket var det arkeologisk forundersøkelse i 2004. Det er ønskelig at stedegne navn og særlig Brattreina brukes i feltet. Arvid Kjønstad og Marit Woxholt har gitt opplysninger ifb. forslagene til navn på veg 2 og veg 3. Terje Kristian Kjønstad støtter bruk av stedegne navn i området. Kommentar: I uttalelsen er det foreslått navn på både veger og områder. Kommunen bruker ikke å fastsette navn på områder. Foreslåtte veg-/stedsnavn er vist på kartvedlegg, og oppsummert i tabell. Oppmålingsavdelingens anbefaling til høyre. Formålsnavn i plan Sti/veg fra middelalderbosettingene på Kjønstad til Kråkøra ved fjorden (delvis utenfor planområdet) o_Veg 1 o_Veg 2 o_Veg 3 o_Veg 4 o_GS1 (gang-/sykkelveg) Grønnstruktur mellom B4/B5 og B3/B2 o_FO1 (friområde) o_FO2 (friområde) B1 (boligområde) B2 (boligområde) B3/B4/B5 (boligområde) Navneforslag Kløva Anbefaling OK Marka Revhølet eller Revhiet Dyrkajorda Steingarden eller Kokegropa Nordvikvegen Rådyrstien OK Revhiet OK Steingarden Buttmarikåpa Kalkskogen Steikpainna (nærmest Nordvik) og Nerstykket Brattreina Øverstykket 13 Sveinung Havik, 07.01.14 Havik støtter Liv Kjønstad fullt ut på bruk av «stedegne navn» i nye boligområder. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Se kommentar til uttalelse fra Liv Kjønstad. 14 Åshild Bjørgum Øwre, 08.01.14 Minner om at når det gjeld historielaget så seier namnelova at dei SKAL koplas inn, så alle må vera på vakt dersom slike saker går «utom» og seie frå. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Se kommentar til uttalelse fra Liv Kjønstad. 15 Barne- og ungdomsrepresentant, Levanger kommune Angående endring av felt B8: Jeg synes dette er vanskelig å si noe om, da det ikke kommer klart frem hvilke konsekvenser endringen vil få for barn- og unge/bruken av friområdet. Vil friområdet bli forringet med å foreta denne endringen vil selvsagt barnog unges representant stille seg bak fylkesmannens uttalelser. Side 68 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Kommentar: Den strekningen av traktorvegen som i februar ble innlemmet i byggeområdet, lå tidligere utenfor planområdet. Friområdet endres ikke, men tilgjengeligheten til friområdet kan bli vanskeligere for den nærmeste bebyggelsen, men det vil også bero på hvilket formål traktorvegen gis i detaljregulering. Planavdelingen ser positivt på endringen. Se også vår kommentar til Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Endringer etter høring / offentlig ettersyn I samråd med tiltakshaver er det etter høring / offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene, hvorav to endringer har vært på begrenset høring: Plankart Bestemmelsesområde #1, #2 og #3 ift. automatisk freda kulturminner er lagt inn. Det er lagt inn en smal stripe med offentlig friområde nord for felt BF2, mot bebyggelse på eiendom 6/6 Nordvik, etter ønske fra Annar Kjønstad. To felt for renovasjonsanlegg er lagt inn. Bestemmelsesområde #4 for terrassehus er markert med omriss (ikke bare linje). Planens begrensning og formålsgrense er justert sørvest i felt B8, ved Fagerheim gnr. 7 bnr. 5. Dette har vært på begrenset høring. Bestemmelser § 3.3 andre setning er tatt ut. § 3.14 om kulturminner er tilføyd iht. innspill fra Sametinget. § 3.15 tilknyttet bestemmelsesområde #1, #2 og #3 er tilføyd. § 4.1: Tidligere fellesbestemmelse om garasjehøyde (§ 3.4 tredje ledd) er flyttet til § 4.1 (som gjelder BF1-BF5) og byggehøyden er økt iht. begrenset høring. § 4.6 om nedgravd renovasjonsanlegg er tilføyd. § 8.2 tredje ledd, første setning, er tatt ut (om skjøtsel etter kulturminneloven). Garasjehøyde for eneboligtomter er justert, dette har vært på begrenset høring. Vurdering: Det er mottatt 15 uttalelser, hvorav ingen formelle innsigelser. Fylkeskommunens og Riksantikvarens krav ift. kulturminner er imøtekommet, og dette innebærer rekkefølgebestemmelse om arkeologisk utgravning i to områder før gjennomføring av tiltak. Øvrige uttalelser er i stor grad søkt imøtekommet, men følgende er det ikke funnet grunnlag eller mulighet til å imøtekomme: - råd om å fastsette min. antall boliger i planområdet - henstilling om å avklare plass for nettstasjoner - råd om revurdering av gangforbindelser ift. stigningsforhold - en grunneiers innvending til å avstå areal til veg - anmodning om ny støyvurdering ift. boliger i Sivs veg - navnsetting av områder - råd om å avvise siste endring av felt B8 Garasjehøyde er justert basert på erfaringer fra Kjønsadmarka boligfelt etappe 1. Planens begrensning og formålsgrense er justert sørvest i B8, etter ønske fra grunneier. Rådmannen anbefaler fem av de foreslåtte sti-/vegnavnene. Rådmannen tilrår at planforslaget vedtas. Side 69 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtedato 06.11.2013 Saksnr. 67/13 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til områderegulering for Kjønstadmarka 2, datert 20.09.2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 06.11.2013 Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Astrid Juberg Vordal, Ap, på vegne av AP, KRF og SP: 1. Det tas inn i planbeskrivelsen at kommunens interesser skal sikres i tråd med de føringer som er lagt i Boligsosial Handlingsplan. Dette ut fra følgende styringsprinsipp Kommunen skal kunne ha en disponibel boligmasse i alle deler av kommunen og dermed sikre en spredt bosetting av personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet og gjennom dette å unngå oppsamling av kommunalt disponerte boliger. Fra Boligsosial handlingsplan som ble behandlet av kommunestyret 26.10.11, heter det blant annet følgende: “For at innbyggerne i Levanger kommune og personer som ønsker å flytte til kommunen skal kunne skaffe tilpasset bolig for seg og sin familie, må kommunen ha en boligpolitikk som legger til rette for boligbygging i hele kommunen. Kommunen må sørge for tomteområder som egner seg for alle typer boliger og legge til rette for etablerere som har uttalte mål om bolig for alle uansett årsak og behov.” “Noen innbyggere har i en gitt situasjon, midlertidig eller varig, behov for bistand til å skaffe seg egnet bolig, eller beholde egen bolig. Disse innbyggerne er målgruppen for kommunens boligsosiale arbeid.” 2. Det tas inn i rekkefølgebestemmelse at det, etter utbygging av trinn 1, etableres rundkjøring i krysset Gjemblevegen-Sivs veg. Sivs veg er hovedveg fra størstedelen av Gjemblefeltet. Denne vegen møter nå en stadig økende trafikk i Gjemblevegen som en følge av utbyggingen av Kjønstadfeltet. Situasjonen er allerede krevende og det er behov for tiltak. Begrunnelse: Krysset Gjemblevegen- Sivs veg er verken dimensjonert eller tilpasset den trafikkmengden som nå etter hvert kommer fra Kjønstadfeltet. På glatt føre er krysset direkte farlig. Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Side 70 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Tilleggsforslag pkt. 1 enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag pkt. 2 enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det tas inn i planbeskrivelsen at kommunens interesser skal sikres i tråd med de føringer som er lagt i Boligsosial Handlingsplan. Dette ut fra følgende styringsprinsipp Kommunen skal kunne ha en disponibel boligmasse i alle deler av kommunen og dermed sikre en spredt bosetting av personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet og gjennom dette å unngå oppsamling av kommunalt disponerte boliger. Fra Boligsosial handlingsplan som ble behandlet av kommunestyret 26.10.11, heter det blant annet følgende: “For at innbyggerne i Levanger kommune og personer som ønsker å flytte til kommunen skal kunne skaffe tilpasset bolig for seg og sin familie, må kommunen ha en boligpolitikk som legger til rette for boligbygging i hele kommunen. Kommunen må sørge for tomteområder som egner seg for alle typer boliger og legge til rette for etablerere som har uttalte mål om bolig for alle uansett årsak og behov.” “Noen innbyggere har i en gitt situasjon, midlertidig eller varig, behov for bistand til å skaffe seg egnet bolig, eller beholde egen bolig. Disse innbyggerne er målgruppen for kommunens boligsosiale arbeid.” 2. Det tas inn i rekkefølgebestemmelse at det, etter utbygging av trinn 1, etableres rundkjøring i krysset Gjemblevegen-Sivs veg. Sivs veg er hovedveg fra størstedelen av Gjemblefeltet. Denne vegen møter nå en stadig økende trafikk i Gjemblevegen som en følge av utbyggingen av Kjønstadfeltet. Situasjonen er allerede krevende og det er behov for tiltak. Begrunnelse: Krysset Gjemblevegen- Sivs veg er verken dimensjonert eller tilpasset den trafikkmengden som nå etter hvert kommer fra Kjønstadfeltet. På glatt føre er krysset direkte farlig. Forslag til områderegulering for Kjønstadmarka 2, datert 20.09.2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 20.09.2013 2 Plankart datert 20.09.2013 3 Reguleringsbestemmelser 20.09.2013 4 Plan VEG 1,VEG 2 5 Lengdeprofil VEG 1, VEG 2 6 Plan og lengdeprofil VEG 3 , VEG 4 7 Rapport grunnundersøkelser Kjønstadmarka 8 ROS-analyse Kjønstadmarka etappe 2 9 ROS-sjekkliste Kjønstadmarka etappe 2 Side 71 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (6 stk., oppsummert og kommentert i planbeskrivelse) Normalprofil VEG 1 og VEG 2, 12.02.2013 Overordnet systemplan VA datert 21.02.2013 Rapport fra kulturhistorisk registrering datert 29.11.2012 Mulighetsstudie 12.12.2011 Saksopplysninger: Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av tegn_3 as på vegne av Levanger kommune. Områdereguleringen omfatter avsatt boligområde og friområde i gjeldende kommunedelplan. Planforslaget legger til rette for utbygging av ca. 250 nye boenheter. Det foreslås 30 tomter for frittliggende småhusbebyggelse og 9 felt for konsentrert og frittliggende småbebyggelse med krav om detaljregulering. Dette blir en utvidelse av Kjønstadmarka boligfelt, som også innebærer opparbeidelse av en større lekeplass for hele boligfeltet. Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Dette er en områderegulering i samsvar med overordna plan (kommunedelplan). Planforslaget faller ikke inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. Planområdet Planområdet er på ca. 200 daa og ligger i nordhellingen på Kjønstad på Levangernesset, ca. 2,7-3,5 km fra Levanger sentrum. Planområdet omkranses av nytt boligfelt, eksisterende boliger, delvis spredt bebyggelse samt gårdsbruk og hytter. Grunnen i planområdet eies av kommunen, med unntak for del av eiendommen 7/5. Planområdet består av dyrket mark, skog, beiteområde samt en kalkrygg i sør, se bonitetskart under. Side 72 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Terrenget er noe variert, men preges av til dels slakke variasjoner med dyrkamark, hellende skogholt og tett lauvskog med innslag av gran. Deler av avsatt boligformål ligger i skåningen fra åsryggen ned til Nordsivegen, med en høydeforskjell på 54 m. Det er flere bratte skrenter innenfor området. Øvre del av planområdet består av en småkupert kalksteinås med tynt jordsmonn og tett vegetasjon, 50-74 meter over havet. Sørsida av åsen består at en bratt kalkskrent med spor av uttak av kalk på 18- og 1900tallet. I de åpnere områdene på nordsida er det god utsikt utover fjorden. Området har ettermiddags/kveldssol fra vest, men er noe vindutsatt med beliggenhet mot nord og fjorden. Utmarksområdene benyttes som tur- og rekreasjonsområde. Det har tidligere vært en traktorvei fra Fagerheim gård gjennom skogsområdet og ned til dyrkamarka på planområdets østlige deler. I samme område finnes også et innmarksbeite. Det går også en traktorvei i vestlig retning mot Kjønstadmarka boligfelt. Kalkryggen og randsonen mellom skog og dyrkamark utgjør i dag et turområde med et godt utviklet stinett. Hovedstien følger ryggen til aktivitetsområde/naturlekeplass og utsiktspunkt. Barnas representant i kommunen har sammen med skole og barnehager i nærområdet kartlagt brukergrupper av arealene. Nesheim barneskole og Nesset ungdomsskole er ikke brukere av området. Nesset barnehage, Bamberg barnehage og Abrakadabra barnehage benytter området sjeldent, mens Gjemble barnehage benytter området hyppig. Det antas i tillegg at området benyttes av barn i nærområdet. Gjemble barnehage bruker naturlekeplassen og de sørlige deler av åsryggen opptil tre ganger i uken, noe hyppigere i sommerhalvåret. En vanlig tur starter fra stien som treffer Kjønstadveien lengst mot sørøst, og har stopper ved en liten dam, utsiktspunkt mot Røstad, naturlekeplass (med bl.a. bålplass, lavvo, slenge, huske, balanse/snurrestativ, trestokker osv.) og ved utsiktpunktet «Løveklippen» med utsikt mot sør. Planområdet ligger ca. 160-250 m fra strandsonen, med badeplass (ikke offentlig sikret) ca. 350 m fra nærmeste del av planområdet. I nærheten av badeplassen finnes også et godt synlig kulturminne (kalkovn). Planstatus Planområdet er i kommunedelplan for Levanger sentrum avsatt til framtidig boligområde (felt B5) og framtidig friområde (felt F7). Området mellom Nordsivegen og sjøen er avsatt som landbruks- natur- og friluftsområde, og vurderes som særlig viktig i forhold til friluftsinteressene. Det går fram av kommunedelplanen at i forbindelse med full utbygging av Kjønstadmarka må allmenhetens interesser langs de sjønære områdene sikres. Friområde F7 vil også fungere som tur- og rekreasjonsområde for bl.a. bebyggelsen på Gjemble og Bamberg. Friområdet er en viktig kvalitet for boligfeltene i området. Kommunedelplanen viser til at opparbeiding av nye byggeområder krever nye veganlegg, hvor følgende aktuelle strekninger for Kjønstadmarka er nevnt: - B5 Kjønstadmarka: Hovedveg til Gjemblevegen rustes opp Side 73 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste - Gang-/ og sykkelveg til Gjemblevegen - Nordsivegen rustes opp fra kryss m/Gjemblevegen til Kjønstadmarka I kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.11, vises det til at kommunedelplanen skal gjelde. Planområdet grenser til, og delvis overlapper, reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 vedtatt 16.04.2008, med siste endring vedtatt 08.09.2010. Planforslaget Generelt Planområdet foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse og lekeplass), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg, fortau, gang-/sykkelveg, annen veggrunn), grønnstruktur (grønnstruktur, friområde), hensynssoner (bevaring naturmiljø, båndlegging etter lov om kulturminner og faresone høyspent), bestemmelsesområde (midlertidig anleggsområde vegfylling/-skjæring). Planområdet antas å ha et utbyggingspotensiale på ca. 250 boenheter, fordelt på ulike boligtyper. For de 30 tomtene i felt BF1-BF5 kan det søkes direkte om byggetillatelse. For de øvrige feltene kreves det detaljregulering før det kan søkes om byggetillatelse. Planområdet tenkes utbygd i tre etapper. Det er ikke gitt rekkefølgebestemmelser ift. dette. Som grunneier kan kommunen styre dette gjennom bl.a. opparbeidelse av infrastruktur og salg av tomter/felt. I figuren ovenfor til venstre er planforslaget drapert over terrengmodell sett fra øst. Gjeldende reguleringsplaner for Kjønstadmarka og Håa ses i bakgrunnen. 3D Innsyn er tilgjengelig her: http://tema.webatlas.no/innherred/Web3D Utomhusplan Det skal utarbeides utomhusplan ifb. rammesøknad og denne skal vise utforming av uteareal, beplantning, lekearealer, nivåforskjeller, håndtering av overvann, nærlekeplass m.m. Utomhusplan er altså knyttet til en trinnvis søknadsprosess som er mest aktuell ved samlet utbygging av flere boliger. I øvrige saker skal det iht. TEK10 foreligge bl.a. situasjonsplan. Bebyggelsen Grad av utnytting I felt BF1-BF5 foreslås %-BYA 30 %. I øvrige delfelt foreslås %-BYA 30-40 %. Side 74 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Hustyper I felt B1-B2 tillates frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse; enebolig, flermannsbolig, kjedehus, rekkehus og lavblokk. I felt B3-B9 tillates frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse; enebolig, flermannsbolig, kjedehus og rekkehus. Innenfor bestemmelsesgrense i felt B8 gis det mulighet for terrassert bebyggelse. Gitte byggehøyder gir mulighet for 3 etasjer, inkludert kjeller og loft, men i noen felt tillates større volum (lavblokk og terrassert bebyggelse). Byggehøyde, takform Tillatt maks gesims- og mønehøyde varierer med hustype og takform, og er gitt i bestemmelsenes §§ 4.1 og 4.2. Høyder skal måles på høyeste fasade over planert terreng, bortsett fra for terrassert bebyggelse hvor andre regler er angitt. Takvinkler er gitt i § 3.5. For frittliggende småhusbebyggelse i felt BF1-BF5 gis det mulighet for saltak, pulttak og flate tak med maks gesimshøyder på hhv. 6,5, 8,0 og 7,0 meter. For saltaket er største mønehøyde 9,2 meter. For eneboliger, kjedahus, rekkehus og tomannsboliger i felt B1-B9 er byggehøydene som for felt BF1-BF5. For flermannsboliger og lavblokk med saltak tillates gesimshøyde inntil 9,0 meter og mønehøyde inntil 11,5 meter. Ved pulttak tillates gesimshøyde inntil 10,0 meter og ved flate tak tillates gesimshøyde inntil 9,0 meter. I felt B8 kan det innenfor bestemmelsesgrensen oppføres terrassert bebyggelse med byggehøyde inntil 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsens høyde i front eller bakkant kan ikke ha større byggehøyder enn 6,5 m. Bebyggelsen kan ha lengde maks 22 meter. For lavblokk og terrassehus tillates det at byggverk for tekniske installasjoner som ventilasjon etc., oppføres 1 meter over maks angitt byggehøyde. Det er gitt egne bestemmelser for garasjer (3.4). Bebyggelsens plassering Bebyggelse skal ligge innenfor viste byggegrenser, iht. reglene i pbl § 29-4 og reguleringsbestemmelser for frittstående garasjer (§ 3.4 siste ledd). Mot friområde/grøntdrag er det vist byggegrenser kun 2 meter fra formålsgrenser. Mot offentlig veg er byggegrensen 9 meter fra senterlinje VEG 1, og 8 meter fra senterlinje i VEG 2, VEG 3 og VEG 4. Estetikk Ved utforming og prosjektering av byggeområder og uteområder skal det legges vekt på høy kvalitet i arkitektonisk utforming av fasader og tak. Bebyggelsen skal gjenspeile samtidens kvaliteter i materialbruk og detaljering. Boligbebyggelse som ligger i samme delområde/ vegstrekning skal utformes med samme beslektet formspråk og takform. Biladkomst, fortau, gang-/sykkelveg Planområdet får adkomst fra Kjønstadvegen, som er tilknyttet Gjemblevegen. Samlevegen er ført i en løkke, med ensidig fortau. Det foreslås tre adkomstveger fra denne, med smalere vegbredde og uten fortau. Alle vegene er planlagt som offentlige. Private enkeltavkjørsler forutsettes avklart ifb. hver enkelt byggesøknad, selv om dette Side 75 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste kan være en utfordring ved adressering. For felt med krav om detaljregulering forutsettes adkomst og internveger løst i detaljregulering. Det foreslås en gang- og sykkelvegforbindelse mellom Nordsivegen og samlevegen. Denne skal være kjørbar og tilgjengelig for drift- og utrykningskjøretøy. Den skal også kunne brukes som sekundær adkomstveg til området dersom hovedadkomst blir stengt ved ulykker, skader og lignende. Alle nye veger, fortau, gang- og sykkelveg, avkjørsler og kryss, vist på plankartet skal være utformet i henhold til Håndbok 017. Annen veggrunn og bestemmelsesområde Smale striper langs vegformålet foreslås regulert som annen veggrunn - tekniske anlegg (vegskulder, grøft, snøopplag). Areal for vegers skjæring, fylling og grøfter foreslås regulert som annen veggrunn - grøntareal eller som boligformål med bestemmelsesområde (midlertidig anleggsområde). Etter at vegen er ferdigstilt kan det i bestemmelsesområdet tillates boligbebyggelse, såfremt bebyggelsen hensyntar veggrunnen. Kollektivtilbud Det er ikke etablert kollektivtrafikk fra planområdet i dag, men det er regulert en bussholdeplass i etappe 1. Planområdet skal for øvrig være dimensjonert for buss. Skoleveg Nærmeste barneskole (Nesheim skole) ligger ca. 3 km unna, Nesset ungdomsskole med Nesseguttbanen gress- /og grusbane ligger ca. 1,4 km unna og Levanger videregående skole ligger i sentrum. Det er besluttet at Nesheim skole skal legges ned, og at Nesset ungdomsskole skal bli ny barneskole. Ungdomsskoleelevene skal flytte til ny skole nærmere sentrum. Fra planområdet er det etablert gang-/sykkelveg fra Kjønstadmarka boligfelt langs Kjønstadvegen til krysset Gjemblevegen/Bragesveg. Derfra er det enkelt fortau ca. 480 meter før ny gang- og sykkelveg (retning Levanger sentrum) begynner ved bussholdeplassen i krysset Gjemblevegen/Åsgårdsvegen/Lins veg. I planbeskrivelsen anbefales det at resterende strekning for gang-/sykkelveg (langs Gjemblevegen) fullføres for å gi en tryggere skoleveg. Barnehagetilbud utenfor planområdet Det er pr. i dag full barnehagedekning i Levanger kommune. I tilgrensende reguleringsplan for Kjønstadmarka etappe 1 er det regulert inn en barnehagetomt, som ennå ikke er tatt i bruk. Det er i dag 6 barnehager innenfor en radius på 3 km fra planområdet, hvor de nærmeste (Gjemble barnehage og Nesset menighetsbarnehage) ligger i underkant av 1,5 km unna, retning Levanger sentrum. Ny 6-8 avdelings barnehage på sørsiden av Gjemleshaugen er under opparbeidelse, ca. 1,5 km nordvest for Levanger sentrum og med tilsvarende avstand fra planområdet. Barnehagen erstatter Nesset og Bamberg menighetsbarnehage i tillegg til barnehagedrift ved Salberg gård (Gjemble Søndre). Servicetilbud Planområdet ligger ca. 3 km fra Levanger sentrum og ca. 4 km fra kjøpesenteret Side 76 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste «Magneten». Det offentlige servicetilbudet i Levanger er generelt godt. Sykehuset ligger i sentrum. Nærmeste handel (Prix Levangernesset) ligger ca. 2 km unna planområdet. Parkering Det foreslås parkeringskrav iht. kommuneplanens arealdel bestemmelse pkt.1.5.7. Enebolig/tomannsbolig skal ha 2,0 parkeringsplasser per boligenhet. Rekkehus og boliger med tre eller flere enheter skal ha 1,5 p-plass per boligenhet, og hybler skal ha 1,0 p-plass pr. boligenhet. Lek og uteopphold Ifølge rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen skal det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. Dette er ikke aktuelt i denne saken. Ifølge kommunens vedtekter skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal det sikres småbarnslekeplass på min. 100 m2 (min. 150 m2 ifølge ny arealdel). Det skal sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. For leke-/oppholdsarealer er kommuneplanens arealdel sine bestemmelser i § 1.5.8 lagt til grunn. Dette innebærer bl.a. en økning av minimumskravet til småbarnslekeplasser (for boligområder med 5 eller flere boenheter), krav om områdelekeplass på minimum 1,5 dekar innenfor en avstand på 250 m fra boligbebyggelsen (for boligområder med 25 eller flere enheter) samt krav om minimum 1,5 daa stort areal til ballfelt innenfor en avstand på 400 m fra boligbebyggelsen (for boligområder med 100 eller flere boligenheter). Punkt III A. 3. i utbyggingsavtale for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1, godkjent av kommunestyret den 01.10.2008, sak 75/08, sier følgende: «Utbygger besørger og bekoster opparbeidelse av ballplass - fortrinnsvis på område F7.” Annen lokalitet kan vurderes i områdeplanen, men ballplassen bør ligge sentralt i forhold til hele boligfeltet inkl. etappe 1 vest for planområdet.» Overnevnte tilsier at det for ca. 250 boenheter kreves ca. 12,5 daa leke-/oppholdsareal. Planen viser tre lekeplasser samt friområder og øvrig grønnstruktur. For felt B1-B9 må detaljregulering avklare tilhørende småbarnslekeplasser og/eller evt. større lekeplass. Ballplass kan vanskelig etableres i kommunedelplanens friområde F7 på grunn av store terrengforskjeller. Lek 1 er felles områdelekeplass med ballfelt for alle boligene innenfor planområdet samt for alle boliger i tidligere regulert boligfelt. Områdelekeplassen er på 3,05 daa og ligger innenfor 400 m fra boligbebyggelsen i nytt felt (målt i luftlinje), og innenfor 1 km fra boligbebyggelsen i tidligere regulert felt. Reell gangavstand kan for flere, også de innenfor nytt felt, bli ca. 1 km. Området skal benyttes av ca. 350 boenheter totalt. Dvs. at ballplass dekker ca. 1/5 av kravet til 50 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet. Grønnstruktur og friområder på vel 60 daa skal benyttes av ca. 250 boenheter. Dette gir 240 m2 pr. boenhet, men ikke alt dette er egnet til uteopphold/ferdsel. Lek 2 er felles småbarnslekeplass for de 9 tomtene i felt BF4 og BF5. Lekeplassen er på Side 77 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste 160 m2 og er innenfor 100 m fra boligbebyggelsen. Dette gir 17,8 m2 lek pr. boenhet. Sammen med Lek 1, friområder og grønnstruktur anses arealkravet på til sammen 450 m2 uteopphold dekt for disse 9 tomtene. Lek 3 er felles småbarnslekeplass for de 21 tomtene i felt BF1, BF2 og BF3. Lekeplassen er på 440 m2 og ligger innenfor 100 m fra boligbebyggelsen. Dette gir ca. 20 m2 lek pr. boenhet. Sammen med Lek 1, friområder og grønnstruktur anses arealkravet på til sammen 1050 m2 uteopphold dekt for disse 21 tomtene. Ifølge bestemmelsenes §§ 3.9 og 11.2 skal småbarnslekeplassene utstyres med minimum sittebenk, sandkasse og huske, samt være ferdigstilt før boligene tas i bruk. Universell utforming og tilgjengelige boenheter Levanger kommune er pilotkommune for universell utforming, og planavdelingen har anbefalt at i felt hvor forholdene ligger til rette for det, bør det vurderes å stille krav om (eller anbefale) at en viss andel av boligene skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan. For felt med plankrav kan lokalisering av slike boliger angis i detaljregulering. Krav til andel tilgjengelige boenheter går fram av bestemmelsenes § 3.12. I felt BF1-BF5 skal 9 av de 30 tomtene ha tilgjengelig boenhet, dvs. 30 % av dem. I øvrige felt med plankrav skal minst 30 % av boenhetene være tilgjengelig boenhet. Det er gitt bestemmelse om universell utforming av deler av utearealet (§ 3.9). På grunn av naturlige stigningsforhold i topografien og behovet for å bevare eksisterende terreng, vil enkelte strekninger av stinettet ha høyere stigningsforhold enn anbefalt for rullestolbrukere og disse vil derfor ikke kunne være i bruk for alle. Også kjøreveger med fortau har delvis større stigning enn anbefalt i forhold til dette. For at alle myke trafikanter skal ha gode forhold bør det være mindre enn 5 % (1:20) stigning og 2 % tverrfall. Her har kjøreveger delvis opptil 8 % stigning. Dette kan begrense tilgjengeligheten for enkelte myke trafikanter, bl.a. til lekeplasser. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til sjekkliste, ROS-analyse og oppsummering i planbeskrivelse. Planforslaget er vurdert å ikke medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses ikke å være særlig utsatt for risiko. Risiko vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet, grunnforhold og anleggsfase. Trafikkforhold og trafikksikkerhet Atkomst til planområdet vil være via ny atkomstveg fra Kjønstadveien. Avbøtende tiltak vil være å planlegge for ryddige atkomstforhold med gode siktlinjer. Det planlegges for atskilte soner for kjørende og gående samt oversiktlige overganger til gang-/sykkelveg langs Kjønstadveien. Anleggsfase Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen handler hovedsakelig om faren for arbeidere. Avbøtende tiltak Side 78 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste vil være beredskapsplan, HMS-rutiner under anleggsarbeid, skjermet veg- og anleggsområde med mer. Bestemmelser om atkomst og vegtrafikkstøy er nedfelt i bestemmelser. Det tas sikte på etablering av oversiktlige og gode atkomstløsninger, og avkjøring må markeres tydelig for å hindre risiko for ulykker og påkjørsler. Det tilrettelegges for gang-/sykkeltrafikk med etablering av fortau. Radon Det er ingen kjente forekomster av radon i området, sannsynligvis fordi området ikke er undersøkt med hensyn til dette. Byggteknisk forskrift TEK10 skal følges. Grunnforhold Planområdet heller slakt mot nord retning fjorden. Ifølge NGUs kvartærgeologiske kart består løsmassene i nedre del av planområdet av marine strandavsetninger og tynn hav/strandavsetning. Øvre deler av planområdet består av forvitringsmateriale og bart fjell. Skredkart fra NGU viser kvikkleire innenfor planområdet (kvikkleiresone 884 Nordvik). Kvikkleira ligger i risikoklasse 2, som er definert som lav skredfaregrad. Skredskade/konsekvensklasse er registrert som alvorlig. Det utpeker seg ellers ingen øvrige aktsomhetsområder (steinsprang, snøskred, snø- og steinskred) eller fareområder(flom). Det foreligger ingen kjente forhold vedrørende forurenset grunn. Det er utført grunnundersøkelser i planområdet. I rapporten fra Multiconsult datert 04.01.2013 går det fram at resultatene fra felt- og laboratorieundersøkelser viser at løsmassene i undersøkelsesområdet ikke er kvikke. Det er ikke påtruffet kvikkleire hverken i faresone 884 eller i planområdet forøvrig. Rapporten konkluderer med at planområdet ut fra topografi og løsmassemektighet ikke er utsatt for skredfare og at området i kvikkleirefaresone 884 kan friskmeldes for kvikkleire og faresonen slettes. De påpeker videre: Løsmassemektigheten er varierende og det er til dels grunt til berg. Det er påvist høyt grunnvannsnivå og permeable masser i planområdet. Det anbefales geoteknisk prosjektering for de enkelte tiltakene som veg- og boligbygging. Planområdet vurderes som egnet for byggeformål og settes til geoteknisk kategori 2. Det er i bestemmelsene krav om geoteknisk prosjektering ved byggetiltak. Regulering med hensynssone (Faresone - ras- og skredfare - H310) anses med dette unødvendig. Støy Planforslaget vil medføre biltrafikk både i og utenfor planområdet. Trafikk langs Gjemblevegen er moderat med årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1500-2000 kjt/d. ÅDT for Nordsivegen anses å ligge langt lavere enn for Gjemblevegen. Ved full utbygging med ca. 250 boliger vil årsdøgntrafikk (ÅDT) i starten av planen ligge på ca. 875-1000 kjøretøy pr. døgn. Trafikk i rushtimen er anslått til ca. 100 kjt./døgn, dvs. 25 biler per kvarter på det travleste (morgen og ettermiddag). Det er konkludert med at dette innebærer fullt ut håndterbare trafikkmengder. Det er gitt generelle bestemmelser ift. støy (§ 7.1). Ifølge planbeskrivelsen er etappe 2 gitt de samme forutsetninger som etappe 1, og nye støyberegninger er derfor ansett som unødvendig. Side 79 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Kulturminner Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Ifølge planbeskrivelsen gjelder dette gravfelt og gravminne i tillegg til tre felt for bosetning aktivitetsområde. Gravfeltet er lokalisert i nærheten av Fagerheim gård og gravminne er lokalisert like nord for åsryggen. To av bosetning - aktivitetsområdene er lokalisert sentralt i planområdet, mens det siste feltet er lokalisert på sørsiden langs Nordsivegen. Etter det kommunen kan se ligger gravfeltet utenfor planområdet. Like nordøst for planområdet, ned mot strandsonen, er det en bevaringsverdig kalkovn etter tidligere kalkbrudd i området. Kulturminnet er i dårlig forfatning og er i dag sikret utvendig. Gravminnet med sikringsbuffer er foreslått regulert med hensynssone båndlagt etter lov om kulturminner, med egne bestemmelser. Endelige avgrensning vil bli gjort etter offentlig ettersyn. Arkeologiske registreringer Ifb. regulering av Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 med ny veg mellom Gjemble og Kjønstadmarka, ble det utført kulturhistoriske registreringer. Rapport er utført av NordTrøndelag fylkeskommune i perioden 2004-2005. Følgende funn er registrert: - Tidligere registrert to mulige gravhauger i området (gnr/bnr 6/2 og 6/3). - Ett løsfunn av flintdolk (gnr 6 gnr 20) - Nyere tids kulturminner i området: Steingjerde mellom eiendommene 6/2 og 6/3. I område 1 (høydedraget i Kjønstadmarka) ble det funnet ett mulig stolpehull fra etter steinalder, ved «Smeddihaugen» mellom Kjønstadgården (6/2) og Fagerheim (7/5,6). De to mulige gravhaugene som ble registrert tidlig på 70-tallet, er etter all sannsynlighet naturformasjoner. I område 2 (dyrka områder nord for Kjønstadmarka) ble det funnet 35 kokegroper og 15 mulige stolpehull etter bronsealder-/jernalderbosetting, spesielt konsentrert ved veien NØ i området. I område 3 (planlagt veitrase på eiendom 7/1 fra Gjemblevegen til Kjønstadmarka) ble det funnet 2 kokegroper og 39 mulige stolpehull fra bronsealder-/ jernalderbosetting, i den sørlige halvdelen av veitraseen. Ifb. områderegulering av Kjønstadmarka 2, ble det i november 2012 utført en ny arkeologisk registrering i de deler av området som ikke ble sjaktet ved forrige registrering. Det ble gravd 15 sjakter på sørsiden av Nordsivegen ved gården Norvik, og tre av disse inneholdt funn. Det ble registrert 4 automatiske fredete kulturminner i form av kokegroper. Riksantikvaren innvilget dispensasjon fra kulturminneloven, slik at funnene ble snittet og dokumentert og området ble frigitt til omregulering. Biologisk mangfold Kunnskapsgrunnlaget for arter og naturtyper Ifølge Miljødirektoratets naturbase faktaark BN00011317 er det innenfor planområdets søndre del registrert naturtype gammel fattig edellauvskog, som anses som viktig. Lokaliteten på 45 daa omfatter det meste av kalkryggen i den sørlige delen av Kjønstadmarka, inklusive det gamle kalkbruddet. Vegetasjonen på lokaliteten er en mosaikk med tørrberg, kantkratt, kalkskog med hhv. furu og gran i tresjiktet, hasselkratt og rik lauvskog. Fragmentert landskap med 50-50 fordeling med sørvendt berg og rasmarker B. Delvis innenfor overnevnte naturtype foreligger også miljøregistreringer i skog; Side 80 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste sørvendte bergvegger med kalklågurt (kilde: Skog og landskap). Ifølge naturbasen er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. I planområdet er det ifølge Artskart gjort funn med belegg av flere arter som i rødlista er kategorisert som livskraftige (LC) samt av svartelista art (blankmispel) kategorisert med svært høy risiko (SE). Det er videre observert arter som i rødlista er kategorisert som sterkt truet (EN; hubro), sårbar (VU; myrhauk), nær truet (NT; nebbstarr, stær, hønsehauk), livskraftige (LC), ikke rødlistevurdert (NE) samt svartelista arter med svært høy risiko (blankmispel, vinterkarse, platanlønn), høy risiko (rødhyll), potensielt høy risiko (vårpengeurt, ugrasklokke) og lav risiko. De sårbare, sterkt trua og nær trua rødlisteartene er et fåtall objekter av fuglearter. I sørøst grenser planområdet til naturtype naturbeitemark (faktaark BN00011318), som anses som viktig. Det er ønskelig med fortsatt beite, og området var i 2009 beitet med hest. Rapport botanisk serie 2010-3 NTNU Vitenskapsmuseet er et utkast til regionale handlingsplaner for 5 utvalgte karplanter i Nord-Trøndelag. En av disse artene er bakkefiol, og Levanger er mht. antall kjente forekomster trolig den viktigste kommunen for arten i Nord-Trøndelag. Det foreligger i Artsdatabanken opplysninger om fire artsfunn av bakkefiol i Kjønstadmarka på Levangernesset. To av funnene (med belegg) er i den sørlige delen som omfatter de kjente naturtypene, et område som ikke planlegges utbygd. To registreringer (kun observasjoner) er i kommende boligfelt. Tre av fire artsfunn stammer fra registreringer i 2002. Området ble også befart mht. bakkefiol i 2012, og det ble gjort 4 funn innenfor det arealet som i kommunedelplanen er avsatt til friområde. Tre av funnene er i foreslått friområde o_FO2, mens det fjerde er like vest for planområdet/friområdet. Det er all grunn til å anta at arten fortsatt finnes i området. Arten er på rødlista, men kategorisert som livskraftig. Ifølge artsdatabanken er arten dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge. De viktigste områdene er foreslått regulert som friområde og de viktigste lokalitetene er sikret med hensynssone for bevaring av naturmiljø. Når det gjelder svartelista arter er funnene i en bratt og lite tilgjengelig skråning øst i friområdet. Her blir det sannsynligvis ikke ferdsel eller inngrep som kan bidra til uheldig spredning av arten. I badeområdet som er omtalt, og som ligger utenfor planområdet, er det registrert ålegrassamfunn av vanlig ålegras, svært viktig (BN00074322). Det samme er tilfellet med Neset (nord), Vika, som ligger rett nord for planområdet. Landskap Landskapsformer er hensyntatt gjennom terrengtilpassede veiføringer og regulering av grønnstruktur. Terrenget er stedvis bratt og krevende, men veger har maks stigning på 8 %. Den skogkledde åsryggen i sør ivaretas i stor grad gjennom regulering til friområde, delvis med hensynssone for bevaring av eksisterende skog og vegetasjon. Karakteristiske koller og skråninger reguleres til grønnstruktur. Sammen gir dette en naturlig avgrensning av de ulike utbyggingsfeltene. Dyrka mark og beiteområder erstattes av boligtomter. I bestemmelsenes § 3.4 er det gitt føringer for terrenginngrep. Side 81 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Friluftsliv Friluftsinteressene for store deler av kalksteinåsen ivaretas og sikres videre med regulering av friområde. Planforslaget medfører likevel at buffersonen mellom bebyggelse og friområde reduseres, og vil slik kunne redusere bruksverdien for deler av området. 5,5 daa av avsatt friområde i kommundelplanen foreslås som byggeformål i områdereguleringen. Til gjengjeld reguleres et område på 5,4 daa rundt båndlagt gravminne til friområde. Vann, avløp, energiløsninger Vann- og avløpsledninger ligger langs Nordsivegen. Det foreligger ellers ingen teknisk infrastruktur innenfor selve planområdet. Det forutsettes at området tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om at tekniske planer, dvs. vei- og skiltplan og vann- og avløpsplan for de enkelte delfeltene, skal være godkjent av Levanger kommune før igangsettingstillatelse kan gis. Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Overflatevannet håndteres primært lokalt ved bruk av infiltrasjon i grunnen på hver enkelt tomt. Overvannet fra veier og gater og andre steder med tett belegg håndteres ved hjelp av infiltrasjon i grunnen og fordrøyningsanlegg i lavbrekkområdet ved kvartalslekeplassen. Overvannshåndtering er nevnt i bestemmelsenes § 3.10. Det forutsettes ny infrastruktur, og boligene skal bygges iht. TEK10 mht. energiforbruk. Det er ikke foreslått eget felt for nettstasjon, men det er gitt en fellesbestemmelse om plassering av slike, se § 3.11. Renovasjon For boliger i felt BF1-BF5 legges det opp til privat avfallshåndtering på hver enkelt tomt. Avfallsløsninger for øvrig boligbebyggelse skal vises i oppfølgende detaljregulering. Økonomiske konsekvenser for kommunen Kjøreveg, fortau og annen veggrunn foreslås regulert til offentlig formål. Samlevegen er nesten 1,5 km lang og vil betjene et stort antall boliger. De mindre vegene er hver på ca. 300 m. Det anses som mest hensiktsmessig at infrastrukturen er i offentlig eie. Utbyggingsavtale m.m. I planbeskrivelsen er det signalisert behov for utbyggingsavtale, men etter det vi kjenner til har kommunen i stedet tenkt å legge evt. føringer ved salg av tomter/felt. Det med velforeninger er f.eks. nevnt i planbeskrivelsen. (Det foreligger utbyggingsavtale mellom tomteselskapet og Levanger kommune ang. utbygging av Kjønstadmarka boligfelt etappe 1). Store deler av sjøsiden på Ytter Nesset oppleves i dag som privatisert, og i tråd med anbefaling i kommunedelplanen og innspill fra bl.a. kommuneoverlege bør allmenhetens interesser langs de sjønære områdene sikres. Det er viktig å sikre allmennheten adkomst til strandsonen med bl.a. badestrand. Det er en gangforbindelse ned til Nordsivegen, samt mulighet for snarveger via grønnstrukturen. Videre forbindelse til ned til fjorden, som ligger utenfor planens begrensning, bør sikres gjennom privat avtale mellom Levanger kommune og grunneiere. Side 82 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Planprosess Medvirkning Forhåndskonferanse: 19.01.2012 Levanger kommune har gitt føringer om at planen skal inndeles i 3 områdekategorier etter utnyttelsesgrad/bygningstypologi og framdrift: Type A: Tomter til eneboliger som selges til private og som forutsettes utbygd i tidlig fase. Områdeplanen for disse områdene gis høy detaljeringsgrad og forutsettes utbygd uten detaljregulering. Type B: Ulike delfelt med konsentrert småhusbebyggelse (rekke-/kjedehus og lignende). Det stilles krav om detaljregulering av delfeltene før utbygging. Detaljeringsnivå tilpasses dette. Type C: Øvre del av planområdet skal i følge planforslaget utvikles med eneboliger, men på et senere tidspunkt. Detaljregulering framstilles derfor mindre detaljert enn type A. Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort tirsdag 28.02.2012 i Trønderavisa og Levangeravisa, og lagt ut på kommunens hjemmeside. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert 22.02.2012. Innspill fra følgende er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 07.05.2012 2. Nord Trøndelag Fylkeskommune v/ Regional utviklingsavdeling (NTFK) 19.03.2012 3. Statens vegvesen (SVV) 13.03.2012 4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 02.03.2012 5. Monika og Reidar Wikdahl 11.03.2012 6. Liv Sofie Kjønstad 09.05.2012 Planområdet er noe redusert i sørvest ift. varsel om planoppstart. Intern høring i kommunen To versjoner av planforslaget er forelagt avdeling for naturforvaltning, barnerepresentant, kommuneoverlege, folkehelsekoordinator, fagperson for universell utforming, barnehagekonsulent samt Estetikkutvalget i Levanger. Ved første høring (av plandokumenter 21.02.13) kom det to innspill: Barne- og ungdomsrepresentant, 15.03.13 Barnerepresentanten var sammen med Tegn 3 og representant fra Gjemble barnehage på befaring i området. Gjemble barnehage beskriver at en vanlig tur starter fra stien som treffer Kjønstadveien lengst mot sørøst. Et naturlig stoppested på vei til naturlekeplassen er en liten dam som ligger like ved tråkket, som er veldig populær blant barna. Ovenfor denne dammen er det en høy skrent. Det er svært viktig at denne sikres før igangsetting av bebyggelse. Savner lekeplasser i utbyggingsetappe 2 og 3. Er det avsatt nok areal til lekeplasser i forhold til etappe 1? Boligbebyggelsen er plassert helt inntil friområdet. Anbefaler avstand fra friområde til tomtene slik at friområdet kan ivaretas på en best mulig måte. Svært viktig at det lages Side 83 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste nok lekeplasser, slik at belastningen på naturleikeplassen, (som er opparbeidet av Gjemble barnehage) samt friområdet, ikke blir utsatt for FOR mye slitasje. Erfaringsvis må en slik naturleikeplass flyttes på, slik at naturen har mulighet til å blomstre opp igjen. Med tanke på at det skal bygges såpass mange boliger, må det legges til rette for alternative lekeplasser, ballbinger, evt. sykkelbaner eller andre tilbud for barn og unge. Nesset ungdomsskole blir om noen år erstattet av Nesheim barneskole. Det kan tenkes at de kommer til å benytte seg av Kjønstadmarka. Kommentar: I senere vedlagte planforslag er det: Ikke forutsatt sikring av nevnte skrent. Det er ikke registrert fare for steinsprang/skred i området. Sikring kan vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Lekeplasser i utbyggingsetappe 2 og 3 (B og C) forutsettes detaljregulert senere, men Lek 1 er felles også for disse etappene. Det er satt av tilstrekkelig lekeplasser ift. etappe 1 (A), se egen vurdering. Deler av grønnstrukturen vil måtte fungere som buffersone mot boligbebyggelsen. Flere steder er det beholdt kun 2 m byggegrense ift. formålsgrense. Slitasje på grønnstruktur/lekeplasser kan være en utfordring, men her har en forholdt seg til kommunens overordna arealkrav. Når det gjelder utforming og utstyr på lekeplassene, så er bestemmelsene noe begrenset. Ballbinger og sykkelbaner er ikke spesielt omtalt. Kommuneoverlege, samfunnsplanlegger og folkehelsekoordinator, ISK God folkehelse er samfunnets viktigste ressurs, og kommunen har et hovedansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsa, inkludert utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret er bl.a. definert i Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for gode opplevelser, fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker, noe som bidrar til å styrke helse og livskvalitet for innbyggerne. Dette er også av avgjørende betydning for å fremme bolyst og attraktivitet. Det er godt dokumentert at nærhet til innbydende friluftsområder bidrar til at flere er fysisk aktive og får gode naturopplevelser i hverdagen, slik at livskvaliteten øker og den enkeltes helse blir bedre. Umiddelbar nærhet til slike uteområder er spesielt avgjørende for personer som i dag er inaktive, og nærhetsfaktoren er også et godt dokumentert virkemiddel i utjevning av sosiale helseforskjeller. Feltene B7, B9 og B10 «spiser» mye av friarealet i Kjønstadmarka, som i dag er et mye brukt tur- og rekreasjonsområde på Levangernesset, særlig av folk som er bosatt på Gjemble og i Kjønstadmarka (Gjembletoppen har ingen tilsvarende friområder som kan sammenlignes med Kjønstadmarka). I et folkehelseperspektiv er dette uheldig, da det bør være en viss størrelse på friområdene for at de skal være egnet til nærmiljøturer, trening osv. Det er avgjørende at det planlegges gode og trafikksikre gang- og sykkelstier i forbindelse med boligfeltene slik at beboere stimuleres til å gå/sykle til og fra skole/barnehage/jobb/fritidsaktiviteter. Dette er gunstig både for helse, trivsel, samfunnsøkonomi, trafikkbilde og miljø. Side 84 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Med en utbygging tilsvarende 300 boenheter, vil det bety en betydelig befolkningsøkning i området. Innbyggere på Gjemble kommer i tillegg. Det blir derfor særlig viktig å bevare attraktive arealer for tur, mosjon og naturopplevelser i nærmiljøet. Friområdet i Kjønstadmarka brukes også hyppig av barnehager på Nesset, og innbygging av friområdet som beskrevet på plankartet, vil ha en uheldig innvirkning på Kjønstadmarka som «naturlekeplass». Friområdet på toppen av Kjønstadmarka vil også være godt egnet til bruk for uteundervisning og aktivitet for «Nesset oppvekstsenter». Det er avgjørende at det kobles på kvalitativt gode sykkel- og gangstier som gir enkel tilgang til friområdene. Med hensyn til rettigheter og muligheter for strandaktivitet bør det planlegges vei ned til strandsonen. I dag er alle veiene som fører ned til stranda privat eid, og stengt for almen ferdsel. Dette ligger vel utenfor området som nå skal detaljreguleres, men vi ønsker likevel å presise innspillet da det har betydning for kommende (og eksisterende) beboere i området. Samarbeid med velforeninger og andre frivillige organisasjoner i området om ivaretakelse av friområder og aktivitet i området bør tilstrebes. Kommuneplanens samfunnsdel med visjon om «Livskvalitet og vekst» underbygger vurderingene. Kommentar: I revidert planforslag er felt B10 tatt ut og felt B8 er redusert noe i sør. Øvrige forhold tas til orientering, og anses delvis hensyntatt. Ved andre interne høring (plandokumenter datert 20.06.13) kom det to kommentarer. Barnerepresentanten uttaler at foreløpig uttalelse 15.03.13 står «ved lag». Kommunelegen ser at plankartet er justert slik de foreslo i forrige runde (fjernet tomtene på nedsida av vegen i friområdet), men at word-dokumentene ikke er endret. Tror ellers at dette blir en god løsning. Planforslaget er revidert/kvalitetssikret senest den 30.09.2013. Andre innspill Marit Woxholt, 15.08.13 Ved framtidig tomtefradeling fra 6/33, ønskes grensejustering mot Kjønstadmarka og adkomst fra planlagt ny veg i Kjønstadmarka. Det vil også bli aktuelt å søke vann- og kloakktilkobling til framtidig tomt. Kommentar: Innspillet berører tredje boligtomt fra toppen av feltet, på nedsiden av veg 1. Kommunalteknikk har meddelt at de ikke ønsker endring av planen på dette stadiet, men at de ikke har tatt endelig stilling til forespørselen. Vurdering: Forholdet til overordnet plan (kommunedelplan) Planforslaget er stort sett i samsvar med gjeldende kommunedelplan, men noen avvik bør nevnes. Side 85 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Ca. 3 daa av felt B8 i sør samt deler av vegføring, er i konflikt med avsatt friområde. Dette er imidlertid ikke i konflikt med registrert biologisk mangfold. Det er kompensert for dette avviket ved regulering av grøntområder innenfor avsatt byggeområde. Dette avviket kan være noe uheldig for opplevelsen av friområdet, som er en viktig kvalitet for boligfeltet. Avgrensningen er imidlertid justert slik at eksisterende traktorveg ikke berøres. Generelt kan det også bygges svært nær friområdene, noe som kan medføre at en større del av friområdene oppfattes som buffersoner mindre egnet for ferdsel/opphold. Kapasiteten (hvor mye bruk et naturområde tåler) er vanskelig å forutse, men området er tilnærmet like stort som avsatt friområde i kommunedelplanen. Flyfoto med planforslag (hvite linjer), kommunedelplan (turkise linjer) og diverse tema med fargelagte flater. Fareområde kvikkleire - «frikjent» (rødt), kulturminner (lilla), naturtyper (gult), miljøregistreringer i skog (grønt) og marine naturtyper (blått). Vist vegfylling overlapper tidligere vedtatt reguleringsplan, hvor arealet er regulert til friluftsområde og hvor gammel vegtrase skal bevares og nyttes som offentlig tursti. Fyllingen tar også ørlite av to lekeplasser. Forhåpentligvis kan denne turstimuligheten videreføres i vegskråningen. Stien må også føres utenom en boligtomt. Planforslag vist med røde streker overlapper tidligere regulert boligfelt. Side 86 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Bestemmelsenes § 3.9 med krav til arealer for utendørs lek og opphold er iht. føringer i ny arealdel, og anses oppfylt for de feltene som kan bygges ut uten ytterligere detaljregulering. Ballfelt er ikke nevnt i bestemmelsen, da det er sikret med eget formål. Ballfeltet har ikke fått en så sentral plassering som en skulle ønske, og gangavstand for flere vil bli lengre enn anbefalt. Lokaliseringen er forståelig utfra terrengforhold. Landskap, terrengforhold, estetikk Uheldige silhuettvirkninger av ny bebyggelse er lite sannsynlig, pga. terrengforhold og vegetasjon. Det er i stor grad tatt hensyn til eksisterende terreng, vegetasjon og landskapsformer ved utarbeidelse av planen. Området er delvis svært bratt, og dette har lagt føringer for bl.a. infrastrukturen. Største stigning på veger er 8 %, og dette er større enn det som anbefales ift. universell utforming (5 %). Dette kan bl.a. ha betydning for tilgjengeligheten til lekeplasser. Skråningsutslag og lengdeprofil viser delvis omfattende terrenginngrep, men terrenget er også utfordrende. Det gis mulighet for saltak, pulttak og flate tak. Pga. noen smale tomter er det ikke gitt bestemmelser om takfallretning og møneretning ift. terreng, slik det er gjort i reguleringsplanen for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1. Det er imidlertid angitt at boligbebyggelse som ligger i samme delområde/vegstrekning skal utformes med samme beslektet formspråk og takform. Størst variasjon blir det sannsynligvis i felt med ulike tiltakshavere/utbyggere. Vegtrafikkstøy Ifølge planbeskrivelsen er etappe 2 gitt de samme forutsetninger som etappe 1, og nye støyberegninger er derfor ansett som unødvendig. Dette blir imidlertid et boligområde med flere boenheter, og dermed mer trafikk, spesielt i starten av samlevegen. Vurdering ift. «Retningslinje for behandling av støy i arealplansaker» (T-1442/2012) T-1442 definerer gul og rød sone for utendørs støy avhengig av støybelastningen. Rød sone er det området nærmest støykilden som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål (bl.a. bolig), og hvor etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I veileder til T-1442/2012 er det vist en forenklet sjablonmetode for å vurdere støy. I Kjønstadmarka må en påregne at høyde på vegbane over omgivende terreng kan være > 0,5 m, og da skal tabell 47 for hard mark brukes, uavhengig av om marktype mellom veg og mottaker er myk eller hard mark. Tabellen har laveste hastighet 50 km/t. Ved å bruke tabell 47, 1000 i ÅDT, 50 km/t og 0-3 % tunge kjøretøy blir avstanden fra midt veg til støysone på 6 meter for rød sone og 20 meter for gul sone. Situasjonen i Kjønstadmarka vil være bedre, da hastigheten vil være lavere enn 50 km/t. For de mest trafikkbelastede tomtene i begynnelsen av feltet kan overnevnte, sammen med angitte byggegrenser (8-9 m), tilsi at bolighus kan bli berørt av gul støysone, og at utearealer kan bli berørt av både gul og rød sone. I planforslaget er det ikke angitt hensynssoner hvor det skal tas hensyn til støy, men det er altså gitt bestemmelser om støy. Side 87 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Tidligere støyberegninger I forbindelse med reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 (med ca. 90 boliger pluss barnehage) utførte RG-prosjekt støyberegninger (notat 14.06.2006) for eksisterende boliger langs planens samleveg V1 (omlegging av Kjønstadvegen) og det ble bestemt grense for gul sone langs planens internveg V2. Det ble konkludert med at det ikke var behov for avbøtende tiltak for eksisterende boliger etter utbygging av etappe 1, men at det må gjennomføres nye beregninger i forbindelse med planlegging av senere etapper. I starten av feltet (fram til barnehagen) var det lagt inn en byggegrense på 13 meter fra senter veg, i grensen for gul støysone. RG-prosjekt rapport fra desember 2009 «Vegtrafikkstøy for eksisterende boliger langs Gjemblevegen - konsekvenser av økt trafikk til Kjønstadmarka» omhandler støyberegning som hensyntar full utbygging av Kjønstadmarka med totalt ca. 400 boliger a 3,5 kjøretøy pr. dag og 1 barnehage a 100 kjøretøy pr. dag. For bebyggelse i Sivs veg m.m. er det beregnet en økning på ca. 2 dB ved full utbygging, og det er konkludert med at det ikke er behov for egne skjermingstiltak pga. etablering av boligfelt i Kjønstadmarka. Forholdet til naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Prinsippene skal holdes opp mot forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. I planprosessen er kunnskapsgrunnlaget supplert med ny registrering av bakkefiol, og kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig. Føre-var prinsippet er dermed tillagt mindre vekt. Det er lagt mindre vekt på artsobservasjoner uten belegg, spesielt fugleobservasjoner. Disse er ikke tillagt vekt, da området ikke anses å være naturlig funksjonsområde for observerte rødlistearter. Det er også tatt landskapsmessige hensyn. Utover det som er opplyst i saken er det ikke kjennskap til eller påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, og heller ikke utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011, som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Det er imidlertid observert rødlista fuglearter, men området regnes ikke som funksjonsområde for disse. Bakkefiol, som er en utvalgt karplante i fylket, er også registrert i planområdet, men hensyntatt gjennom regulering til grønnstruktur. Eksisterende kunnskapsgrunnlag basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området, vurderes som tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. Kommunen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Grunnforhold Det er i bestemmelsenes § 12.1 krav om geoteknisk vurdering og anbefaling for alle søknadspliktige byggetiltak i området. Ifølge rapport fra grunnundersøkelser gjelder dette både veg- og boligbygging. For felt som ikke kreves detaljregulert skulle vi helst sett at dette forholdet var nærmere avklart på planstadiet. Side 88 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Konklusjon Vedlagte planforslag legger godt til rette for en videre boligutbygging i Kjønstadmarka. Rådmannen tilrår at vedlagte planforslag legges ut til offentlig ettersyn. Det ønskes forslag til vegnavn i planområdet, og Levanger historielag bør tilskrives. Side 89 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for Sundbrua - Sjøgata - Holmgangen. Trasé for gående og syklende. Saksbehandler: Ingrid Okkenhaug Bævre [email protected] E-post: 74048500 Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2014/5251 - / Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 19/15 25.03.2015 19/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for Sundbrua – Sjøgata – Holmgangen, trasé for gående og syklende, sist rev. 03.03.15, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 12-12. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for Sundbrua – Sjøgata – Holmgangen, trasé for gående og syklende, sist rev. 03.03.15, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 12-12. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, dat. 18.11.14 2 Plankart 1 av 5, sist rev. 03.03.15 3 Plankart 2 av 5, sist rev. 03.03.15 4 Plankart 3 av 5, sist rev. 03.03.15 5 Plankart 4 av 5, sist rev. 03.03.15 6 Plankart 5 av 5, sist rev. 03.03.15 7 Reguleringsbestemmelser, sist rev. 03.03.15 8 Illustrasjonsplan 1 av 3, sist rev. 04.03.15 9 Illustrasjonsplan 2 av 3, sist rev. 03.03.15 10 Illustrasjonsplan 3 av 3, sist rev. 03.03.15 11 Notat, endringer etter uttalelse fra Statens vegvesen, dat. 03.03.15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 11 stk. høringsuttalelser Saksopplysninger: Levanger kommune har fått utarbeidet detaljregulering for trasé for gående og syklende Side 90 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste fra Sundbrua til Holmgangen. Ansvarlig for planarbeidet har vært Norconsult AS. Kommunen bygger ny ungdomsskole på Røstad og strekningen fra Sundbrua og fram til Holmgangen blir en viktig skoleveg for elever fra sentrum og Nesset. Planarbeidet er vurdert til ikke å komme inn under krav om konsekvensutredning, jfr. pbl § 4-2. Planområdet ligger i Levanger sentrum og går fra Sundbrua til Holmgangen. Forbi ferjeleiet, Tømmerlunden og Sjøgata 33C er det planlagt at skoleelevene skal bruke dagens gang- og sykkelveg. Det er ikke planlagt noen tiltak på denne strekningen. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. plan -og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 10.12.2014, sak 86/14. Offentlig ettersyn ble kunngjort den 13. desember 2014 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 11.12.2014. Høringsfristen var 30. januar 2015. Det er mottatt følgende uttalelser: 1 Statens vegvesen, 19.12.14 2 NVE, 22.12.14 3 Norcem, 08.01.15 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.01.15 5 Ytterøyutvalget, 28.01.15 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 29.01.15 7 Boligsameiet Havna Terrasse (BHT), Gunnlaug Ormstunges gt. 3, 30.01.15 8 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 30.01.15 9 Eldres råd, 30.01.15 10 Beboerne i Sjøgata, mottatt 06.02.15 11 Riksantikvaren, 02.03.15 I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert: 1 Statens vegvesen, 19.12.14 For å skape gode vilkår for sykkeltrafikken er det nødvendig å planlegge sammenhengende nett. Enhetlig utforming og få systemskifter over lengre strekninger vil gi sikrere løsninger og god framkommelighet, og bidra til forutsigbar adferd for myke trafikanter og bilister. Uklart hvilken løsning som egentlig planlegges bygd, løsningen beskrives ulikt i ulike plandokumenter. Sykkelfelt med fortau er ikke et konsept som vi finner igjen i håndbøker/retningslinjer. Definisjon av sykkelfelt er at det ligger på kjørebanenivå, adskilt med en hvit stiplet linje, og skal primært være en tosidig løsning. Fortau skal være adskilt fra sykkelvegen med ikke-avvisende kantstein og det skal være nivåforskjell fra fortau og sykkelveg. I henhold til gjeldende regelverk er det altså ikke anledning til å ha et sykkelfelt oppå et fortau. Fortauet bør plasseres lengst bort fra kjørevegen. Bredden på sykkelvegdelen bør være 2-4 m og bredden av fortau bør være 1,5-2,5 m. Det skal i tillegg være 0,25 m grusskulder på hver side. Har forståelse for at det ikke er enkelt å få til optimale løsninger når det er lite areal å gå Side 91 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste på, men samtidig er det viktig at det ikke legges opp til smale løsninger som blir lite attraktive/utrygge å bruke. Anbefaler at det i reguleringsbestemmelsene tas inn en setning om at trær og gatelys ikke skal plasseres i siktsonene. Planforslaget legger opp til bruk av heller på sykkelarealet. Vegvesenet anbefaler i stedet at det legges asfalt, evt. med annen farge, som er godt og jevnt å sykle på. Kommentar: Det ble gjennomført et møte mellom Statens vegvesen, Norconsult og kommunen den 13.01.15 for å diskutere kommentarene i uttalelsen. Det ble i møtet enighet om å tilrettelegge for sykling i gata og at det ikke etableres eget sykkelfelt på fortauet. Gata tilrettelegges for sykling ved at den gjøres om til forkjørsveg, det bygges opphøyde gangfelt og det legges nytt dekke. Ved omskilting av Sjøgata til forkjørsveg får trafikk fra sidegatene vikeplikt også for syklende. For å synliggjøre at syklende og bilister skal dele kjørebanen foreslår vegvesenet at det innføres et oppmerkings-konsept som heter «sharrow». Dette er et oppmerkingssymbol som males midt i kjørebanen. Symbolet indikerer at syklister kan bruke hele kjørebredden. (Se for øvrig vedlagt notat). Fortau bygges med dekke av grå fortausheller i hele bredden. Fortauet blir bredt og romslig slik at syklister som ikke vil sykle i gata kan sykle på fortauet. Vegvesenet har ingen innvendinger mot foreslått løsning for sykkelveg med fortau på strekningen langs Gunnlaug Ormstunges gate opp mot Havnevegen. Det tas inn en bestemmelse om at trær og gatelys ikke skal plasseres i siktsonene. 2 NVE, 22.12.2014 Etter det vi kan se av det vedlagte planmaterialet ligger tiltaket helt inntil- eller i samme trase som eksisterende gater/fortau. I gjeldende reguleringsplaner er disse arealene hovedsakelig regulert til veg, G/S-veg og fortau. På bakgrunn av dette er det liten sannsynlighet for å påtreffe skredfarlige løsmasser i den planlagte traseen for ny gang/sykkelveg. NVE anser prøvegraving i forkant av tiltaksrealisering, som foreslått i planbeskrivelsens 3.4, som tilstrekkelig for å ivareta skredsikkerhet for dette tiltaket. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 3 Norcem, 08.01.2015 -Gunnlaug Ormstunges gate blir regulert til envegs kjøreretning (fra kaiområdet og oppover mot sentrum). Utkjøring fra anlegget vil være ut i Gunnlaug Ormstunges gate og videre opp langs Helga den fagres gate. - Det etableres en person-passasje mellom siloanlegget, og i rett linje ut langs kaia. Denne vil krysse den planlagte gang-/sykkelvegen. - Ved etablering av nytt parkeringsområde på kaia ved siloanlegget, skal det settes opp fysiske sperrer mot kaifront. Dette for å unngå skade på rørledning, samt mht sikkerhet for persontrafikken. - Norcem påpeker at det må etableres en fysisk hindring som skiller trafikk (spesielt Side 92 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste tungtrafikk) og personferdsel, i området ved utkjøring fra siloanlegget til Gunnlaug Ormstunges gate. - Når veibredden blir betydelig redusert og mht nærhet til gang-/sykkelveien, vil utkjøringsmønsteret fra siloanlegget bli noe endret mht kurvatur/svingradius. Dette betyr at utgående kjøretøy kommer inn på naboeiendommen ved utkjøring. -Ved innkjøring til siloanlegget etablerer kommunen denne mer formelt, dvs. med kantstein. - Uhindret tilgang til anlegget i anleggsperioden. Kommentar: Punktet om fysisk sperre mellom kjøreveg og sykkelveg ved utkjøring fra Norcems anlegg må vurderes i detaljprosjekteringen. Kommunen har sjekket plassbehov ved utkjøring fra anlegget inn i Gunnlaug Ormstunges gate, og funnet at Norcem ikke trenger å kjøre inn på nabotomta. De øvrige punktene ovenfor er ok. 4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 27.01.15 Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som ikke har merknader til planforslaget. 5 Ytterøyutvalget, 28.01.15 Forbi ferjeleiet, Tømmerlunden og Sjøgata 33C er det planlagt at skoleelevene skal bruke dagens gang- og sykkelveg. Det er ikke planlagt noen tiltak på denne strekningen. Trafikkforholdene ved fergeleiet på Levanger er svært viktige for Ytterøysamfunnet. Det er med stor bekymring vi ser på den økte trafikken det blir av skoleelever ved fergeleiet og de uoversiktlige trafikkforholdene, som det allerede er ved fergeleiet. Reguleringsplaner i området har i den senere tid gjort at det er mindre areal til av og påstigning, parkering, tilførselstrafikk og de tidligere utvidelsesmulighetene for å møte framtidens behov er tatt bort. Skoleelevenes kryssing av kjørefeltene (FV 774) til og fra ferga og bruk av gangveg i forbindelse med passering av fergeleiet, er en økt ferdsel som må hensyntas når regulering i området nå gjøres. Gang/sykkelvegen passerer venteromsbygningen for fergen og videre utover kanten før den dreier og kommer inn på den nye regulerte gangveien. I prosjektet beskrives ingen sikring av dette området. Vi ser på dette som et farlig område hvis man ser på den økte ferdselen av skoleelever. Vi ber om at disse momentene blir hensyntatt ifbm. reguleringsplanen. Kommentar: Det foreslås ingen tiltak på strekningen forbi ferjeleiet, men kommunen vurderer bedre oppmerking der. Det vurderes også å sette opp rekkverk mot sjøen nedenfor venteromsbygningen. 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 29.01.15 Planfaglig uttalelse – ingen merknader til planforslaget. Kulturminnefaglig uttalelse: Nyere tid: Planområdet ligger innenfor det området i Levanger som er under fredning som Side 93 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste kulturmiljø etter kulturminneloven § 20. For å sikre kulturmiljøet i samsvar med fredningens formål, er det utarbeidet bestemmelser. I §5 Bestemmelser for kulturmiljøet, heter det: «innenfor det freda området må ingen uten særskilt tillatelse iverksette tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet eller på annen måte motvirke formålet med fredningen». Det er gateløpet og det åpne allmenningsbeltet på 30 m som akse, samt tverraksene med utsyn til Sundet og omgivelsene, som er gitt høyest kulturhistorisk verdi. Intakte trær øker verdien. At det etableres gang og sykkelveg i dette området er i utgangspunktet svært positivt. Valg av veidekke på gang- og møbleringssone og i kjørebane, kan få konsekvenser for det totale visuelle inntrykket av planområdet. Det er derfor ønskelig med et samarbeid mellom kommune og kulturminneforvaltningen omkring dette temaet. Fylkeskommunen foreslår at det tas inn følgende bestemmelser: - Det er ikke lov å felle eksisterende trær innenfor det området i planen som er innenfor kulturmiljøområdet. Om trær må felles pga skade eller sykdom, må det søkes om dispensasjon etter kulturminneloven § 20 - Det skal ikke plantes trær der det tidligere ikke har vært plantet trær. En eventuell nyplanting skal gjøres i samråd med bygartner og forvaltningsmyndighet - Den lille grøntflekken i nordøst, nede ved Sundet i krysset Tordenskjolds gate/Sjøgata som er den siste intakte biten av allmenningen, skal forbli urørt. I det videre arbeidet med planen er det viktig at det tas hensyn til de bestemmelser og føringer som er lagt i Forslag til fredningsforskrift og Forvaltningsplan. Eldre tid: Tiltaket er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Ingen innvendinger til planen. Fylkeskommunen minner om at det fortsatt kan ligge automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet, og vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Vedrørende felling og planting av trær, se uttalelse fra Riksantikvaren. Når det gjelder punktet om bevaring av allmenningen, så anser vi det som mindre relevant i denne sammenhengen etter som planen ikke omfatter allmenningen. Aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 7 Boligsameiet Havna Terrasse (BHT), Gunnlaug Ormstunges gt. 3, 30.01.15 Stiller seg undrende til at de ikke har mottatt saken til uttalelse på et langt tidligere tidspunkt. BHT vil på det sterkeste gå imot deler av PUKs vedtak. Det strider på flere punkter sterkt imot den gjeldende reguleringsplanen for havneområdet. Peker på at Gunnlaug Ormstunges gt. 3 er planlagt og bygd etter reguleringsplanens bestemmelser. Husets utforming, med siktlinje rett igjennom bygget, ble en kostbar Side 94 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste løsning som alle beboerne har måttet betale. Trafikken til havna er iflg. reguleringsplanen lagt i ny gate tvers igjennom dagens fraflyttede lokaler ved FIDES. Dette i forlengelse med siktåpningen. Gunnlaug Ormstunges gt. stopper opp der den møter Havnepromenaden. Når PUK foreslår å forlenge gata fram til Havnevegen, så har de opprettet en ny gate der reguleringsplanen sier at det ikke skal være gate. Dette kan vi ikke akseptere. BHT vil peke på områder som PUK og Levanger kommune må ta hensyn til: - Svært trafikkfarlig utkjøring fra garasjene i Gunnlaug Ormstunges gt. 3. Minner om at PUK tidligere godkjente at garasjene kunne bygges slik fordi at «de munner ut i en blindvei» - Trafikk til og bruk av småbåthavna hindres - Reguleringsplanens intensjoner var at området langs havnepromenaden på dette området skulle ha miljøkvaliteter, med grøntareal og benker og uten trafikkforstyrrelser Kommentar: Reguleringsforslaget inneholder kun fortau på den aktuelle strekningen av Gunnlaug Ormstunges gate langs sundet. Det reguleres ikke ny gate. Reguleringsforslaget tar 2,5 meter av dagens gatebredde slik at det kun blir ett kjørefelt igjen. Gata blir enveisregulert med trafikk fra Havnevegen og sørover. I forhold til dagens situasjon vil dette trolig redusere trafikken forbi nr. 3. I arealet som reguleres til fortau planlegges bygd sykkelveg med fortau. Mellom sykkelvegen og fortauet vil det bli plantet ei rekke med trær. Arealene mellom fortauet og Sundet er regulert til diverse offentlige formål og trafikkformål. Her kan etableres sitteplasser og grønne lommer. Atkomsten til småbåthavna vil måtte skje fra nord når den aktuelle strekningen av Gunnlaug Ormstunges gate blir enveisregulert. I denne sammenhengen kan det nevnes at kommunen nå holder på å tilrettelegge tomta etter «buelageret» til parkeringsplass. Dette vil gi rikelig med parkeringsplasser for de som bruker småbåthavna. Boligsameiet Havna Terrasse fikk ikke tilsendt saken til uttalelse og dette skyldes at BHT ikke ligger innenfor planområdet. I ettertid ser kommunen at det hadde vært naturlig at også BHT hadde mottatt saken til uttalelse, så vi beklager at dette ikke ble gjort. 8 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 30.01.15 Databilder, blant annet vist i Levanger-Avisa og Adressa, viser at det muligens skal brukes små bautasteiner for å begrense kjørefeltet, i hvert fall ved øvre park. Detter er firkantede forholdsvis lave granittsteiner som ikke er noe godt element for gående og syklende. De har liten kontrast i forhold til omgivelser. De er lave i høyde og lett å overse for svaksynte og syklende i store folkemengder, i skumringstiden og i mørke, selv i opplyste gater. Disset steinene er også veldig skarpe. Ønskes at det her ses på andre løsninger. Håper at hensynet til bevegelseshemmede/rullestolbrukere blir ivaretatt både i forhold til bredde, adkomst og stigning. Kommentar: Ved granittpullertene vil det bli lagt et lite felt med gatestein på begge sider, dette for å markere pullertene bedre for svaksynte. Det blir også felt ned lyskastere i bakken som Side 95 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste skal lyse opp steinene. 9 Eldres råd, 30.01.15 Tar høringen til etterretning og ser det som positivt at det blir satt opp benker. 10 Beboerne i Sjøgata, mottatt 06.02.15 Viser til tidligere brev til Levanger kommune. Ønsker enveiskjørt gate nordover da dette vil gi en bedre løsning både for de myke trafikantene og gi miljømessige og økonomiske fordeler. Kommentar: Kommunen ønsker ikke Sjøgata enveiskjørt, blant annet fordi det er behov for effektive omkjøringsmuligheter når Kirkegata av og til må stenges. Samtidig er det ønskelig med reduksjon av trafikkvolum i Kirkegata og da er det behov for toveis i Sjøgata. Generelt sett vil enveiskjøring i et (lite) sentrum doble trafikkvolumet i tilstøtende gater. 11 Riksantikvaren, 02.03.15 I forbindelse med anleggsstart for gang-/sykkelveg søkte Levanger kommune om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt av Levanger kommunestyre i møte 28.05.14, sak 21/14. I svar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat. 16.02.15, kommer det fram at siden Levanger sentrum nå er under fredning som kulturmiljø uttaler Riksantikvaren seg i saker som berører kulturmiljø. Uttalelse fra Riksantikvaren må derfor innhentes. Uttalelsen fra Riksantikvaren, dat. 02.03.15, er relevant også for Detaljregulering Sundbrua – Sjøgata – Holmgangen og tas derfor med i saksframlegget: Nyplanting: Riksantikvaren aksepterer at det plantes trerekker på de foreslåtte strekningene Sverresgate – Torggata og Tollbugata t.o.m. Sjøgata 23. Når det gjelder strekningen mellom Sundgata og Sverresgate, mener Riksantikvaren at det ikke bør plantes trær her fordi det ikke finnes historisk dokumentasjon på beplantning langs denne gatestrekningen, samt at området gjennom mange tiår har hatt en industriell karakter. Trærne må gjerne plantes med noe ujevn avstand slik at plantingen samsvarer med den historiske situasjonen rundt 1900. Det er foreslått å plante lind i ny rabatt langs Sjøgata. Det er ingen tradisjon for å bruke lind som gatetre i Levanger. Ettersom det i de tidligere treplantingene i Levanger ble benyttet bjørk, anbefaler Riksantikvaren at det plantes bjørk også i den nye rabatten. For å unngå plager med allergi, bør ornäsbjørk (Betula pendula `Darlecarlica`) benyttes. Felling av trær: Trærne ved bruenden nord for Sundgata samt to trær på strekningen mellom Sverresgate – Torggata kan felles. Dette er trær som er relativt unge, og de er ikke beskrevet som spesielt viktige kulturhistorisk sett. Endringer av planen etter høring/offentlig ettersyn Plankart: I og med at sykkelfelt på fortau ble erstattet med fortau og sykkelfelt i kjørebanen, så har Levanger kommune bestemt seg for å redusere bredden på fortauet fra kryss med Tollbugata og opp til ferjeleiet. Dette foreslås for å unngå grunnerverv på strekningen. I og med at det ikke skal bygges sykkelfelt på fortauet så kan bredden reduseres. Side 96 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Bestemmelser: §3: Bestemmelse vedr. sykkelfelt på fortau tas ut. Bestemmelse om at «trær og gatelysmaster må ikke plasseres i siktsoner» tas inn. Planbeskrivelse: Planbeskrivelsen er ikke endret, men det er lagt ved et notat som beskriver ny løsning der syklister og bilister deler kjørebanen i Sjøgata. På strekningen langs Gunnlaug Ormstunges gate opp mot Havnevegen blir det sykkelveg med fortau. Vurdering: På bakgrunn av høringsuttalelsene er det foretatt noen endringer. Kommunen og Statens vegvesen har blitt enig om at det, istedenfor sykkelfelt på fortau, velges en løsning med fortau og tilrettelegging for sykling i gata (kjørebanen). Det planlegges å benytte oppmerkingskonseptet «sharrow» (se vedlagt notat). På strekningen langs Gunnlaug Ormstunges gate og opp mot Havnevegen velges løsningen sykkelveg med fortau da Statens vegvesen ikke har innvendinger mot dette. Ved første gangs behandling i plan- og utviklingskomiteen, den 10.12.14, kom det forslag til tillegg fra Geir Tore Persøy: «Det bes om at det blir sett på muligheten for å utvide Gunnlaug Ormstunges gate slik at enveiskjøring unngås i denne gaten, helt eller delvis». Kommunen eier grunnen i ca. 3 meter bredde langs østsida av gata. Her er det plass til å utvide gata til 2 kjørefelter, dvs. at gata kan flyttes et par meter østover, men det blir da et mer omfattende arbeid og betydelig økte kostnader. Levanger kommune har ikke denne merkostnaden inne på gjeldende budsjett. Trafikken i gata er forholdsvis liten og det er omkjøringsmulighet. I tillegg påpekes det i uttalelsen fra Boligsameiet Havna Terrasse, i Gunnlaug Ormstunges gt. 3, at de ønsker trafikken redusert så mye som mulig i Gunnlaug Ormstunges gate pga trafikkfarlig utkjøring fra garasjene. Tiltakene er et viktig bidrag til etablering av mest mulig trafikksikker forbindelse for gang-/sykkeltrafikk, spesielt knyttet opp mot ny Levanger ungdomsskole ved Røstad. Tygge og gode gang- og sykkelveger vil dessuten være viktig i satsningen på økt sykkelbruk også for resten av innbyggerne i Levanger. Konklusjon Etter en samlet vurdering tilrår Rådmannen at det innstilles på at planforslaget vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtedato 10.12.2014 Saksnr. 86/14 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering for SundbruaHolmgangen, gangveg, datert 18.11.2014, framlagt for høring og offentlig ettersyn. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 10.12.2014 Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Geir Tore Persøy: Det bes om at det blir sett på muligheten for å utvide Gunnlaug Ormtunges gate slik at Side 97 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste enveiskjøring unngås i denne gaten, helt eller delvis. Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Tillegg fra Persøy enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 vedtas detaljregulering for SundbruaHolmgangen, gangveg, datert 18.11.2014, framlagt for høring og offentlig ettersyn. Det bes om at det blir sett på muligheten for å utvide Gunnlaug Ormstunges gate slik at enveiskjøring unngås i denne gaten, helt eller delvis. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, dat. 18.11.2014 2 Plankart 1 av 5, dat. 18.11.2014 3 Plankart 2 av 5, dat. 18.11.2014 4 Plankart 3 av 5, dat. 18.11.2014 5 Plankart 4 av 5, dat. 18.11.2014 6 Plankart 5 av 5, dat. 18.11.2014 7 Illustrasjonsplan 1 av 3, dat. 31.10.2014 8 Illustrasjonsplan 2 av 3, dat. 18.11.2014 9 Illustrasjonsplan 3 av 3, dat. 18.11.2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Levanger kommune har fått utarbeidet detaljregulering for gangveg fra Sundbrua til Holmgangen. Ansvarlig for planarbeidet har vært Norconsult AS. Kommunen bygger ny ungdomsskole på Røstad og strekningen fra Sundbrua og fram til Holmgangen blir en viktig skoleveg for elever fra sentrum og Nesset. Det vil legges til rette ved å etablere et bredere fortau delvis med eget sykkelfelt. Planarbeidet er vurdert til ikke å komme inn under krav om konsekvensutredning, jfr. pbl § 4-2. Planområdet Planområdet ligger i Levanger sentrum og går fra Sundgata og opp til Havnevegen. Planområdet berører i hovedsak kommunal grunn, men også eiendom 315/312 som eies av Sundet Eiendom AS og eiendom 315/118 som er seksjonert eiendom med mange eiere. Side 98 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Planområdet, vist med svart strek. Planstatus På strekningen fra Sundgata til Ferjeleiet gjelder Områderegulering for Levanger sentrum vedtatt 28.05.2014. På strekningen fra Sjøgata 33C og opp til Havnevegen berøres tre gjeldende reguleringsplaner: Levanger havn - del 1 - Hotell/kulturhus, vedtatt 26.05.2010 Levanger havn, vedtatt 25.05.2011 Detaljregulering Sjøgata 33C, vedtatt 25.04.2012. Planforslaget Generelt For å få til et bredere fortau, delvis med eget sykkelfelt, foreslås det å smalne inn kjørebanebredden i gata, samt ved noe grunnerverv på to strekninger. På fortauene foreslås det å sette opp gatelysmaster og plassere benker der plassen tillater det. Egne sykkelfelt kan anlegges på fortauene. Sykkelfelt skal ha annen farge på dekket enn gangsonen på fortauene. Forbi ferjeleiet, Tømmerlunden og Sjøgata 33C er det planlagt at skoleelevene skal bruke dagens gang- og sykkelveg. Det er ikke planlagt noen tiltak på denne strekningen. Fra Sundgata til Sverres gate planlegges det å sette opp støttemur i kanten på Side 99 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste gårdsplassen foran Normilks bygninger ved Sundet. Arealet som i dag ligger som en skråning ned fra gata kan da nyttes til bygging av fortau. Kjørebanebredden reduseres fra 7 m til 6 m. På kvartalet mellom Sverres gate og Torggata foreslås det langsgående parkering på begge sider av gata. Kjørebanen blir da flyttet litt ut mot vest slik at den kommer mer på linje med planlagt gate utenfor Normilks tankbilhall. Planlagt kjørebanebredde er 6,0 m. I park-kvartalet mellom Torggata og Tollbugata foreslås en utvidelse av venstre fortau til 3,5 m. Arealet brukes i dag til plen og er regulert til friområde. Fortau langs østsida av gata beholdes også. Gata planlegges ombygd etter prinsippet «shared space» der gatedekket løftes opp nesten til høyde med topp kantstein. Det planlegges granittpullerter på begge sider av gata i begge ender av kvartalet for å senke farten på de kjørende. Poppelen beholdes, og fortausbredden blir 2,5 m rundt poppelen. På dette kvartalet er det ikke nok plass tilgjengelig for å få etablert et eget sykkelfelt. Forbi det gamle posthuset brukes arealer regulert til gate og fortau. Kjørebanebredden er tenkt redusert fra 7 m til 6 m, dermed blir det plass til et fortau langs venstre side av gata med bredde på 3,8 m. Derav planlegges et sykkelfelt med bredde på 2,1 m og en gangsone på 1,7 m. Forbi det gamle posthuset og opp til ferjeleiet foreslås bygging på privat areal som i dag brukes til parkering, og offentlig areal som i dag brukes til plen. Ved erverv av grunn til 1,5-2,0 meters bredde utenfor eksisterende støttemur vil det bli nok bredde til fortau med møbleringssone, gangsone og sykkelfelt. Gatebredden reduseres fra dagens 7 m til 6 m. Fra Sjøgata 33C og opp til Havnevegen foreslås det å bruke deler av kjørebredden i Gunnlaug Ormstunges gate, fortauet og grønnstripa utenfor fortauet. Gjenstående gatebredde blir da 4,5 m og gata blir enveiskjørt. Bjørkerekka langs dagens fortau foreslås fjernet og erstattet av mer allergivennlige trær. Avkjørselen til kaia fra Gunnlaug Ormstunges gate foreslås stengt. Atkomst til kaia foreslås i stedet fra Havnevegen over tomt for lagerbygg som skal rives. Illustrasjoner/snitt som viser forslag til plassering av fortau, sykkelfelt, gate og beplantning kan ses i vedlagt planbeskrivelse. Støy Klima- og miljødepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn for eventuelle nødvendige støytiltak ved gjennomføring av reguleringsplanen. Planforslaget medfører ingen endring i forhold til dagens situasjon og det vil følgelig ikke være behov for støyskjermingstiltak. Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur blir ikke direkte berørt av planforslaget, men noen kabler må avdekkes og flyttes samt at det må settes nye sluker for overvann der kantsteinslinjen blir flyttet. Dersom det er behov for nye kabelanlegg på strekningen, kan disse legges ned i fortauet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for Side 100 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Det er i forbindelse med planarbeidet ikke vurdert å være behov for spesielle undersøkelser eller beredskapstiltak. Området er ikke utsatt for naturkatastrofer som flom, ras e.l. Med utgangspunkt i kjent informasjon om grunnforhold innenfor planområdet og grunnforhold på tilgrensende arealer, vurderes det å være stabil grunn. Grunnforholdene vil også bli kontrollert med prøvegraving ved anleggsstart. Kulturminner Det foreligger ingen kjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Planområdet ligger innenfor foreslått fredningsområde for kulturminnefredning for Levanger sentrum. Krav i forhold til kulturminner og aktsomhetsansvar er gitt i planbestemmelsene. Biologisk mangfold Det meste av planområdet er asfaltert eller opparbeidet plen/park. Det er ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet. Planprosess. Medvirkning Oppstartsmøte i plansaken ble gjennomført 3. juli 2014. Kunngjøring om igangsatt regulering ble gjort på kommunens hjemmeside og ved annonsering i Levangeravisa den 10. juli 2014. Regionale myndigheter og naboer ble tilskrevet direkte. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norcem AS og Sundet terrasse 4 har uttalt seg til varsel om planoppstart. Det vises til redegjørelse i planbeskrivelsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Statens vegvesen, Sametinget, NTE og NVE hadde ingen kommentarer til oppstartsvarselet. I kommunen er planforslaget forelagt Enhet kommunalteknikk, barnerepresentant og folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinator, 25.11.14 Vil påpeke at vi må strekke oss langt for å etablere toveis sykkelfelt med adskilt gangfelt gjennom hele strekningen. Dette vil bli en strekning med økt sykkeltrafikk, også mht ungdomsskolen på Røstad, og det er viktig at det legges godt til rette for at det blir enkelt, trygt og attraktivt å ta seg fram på sykkel og til fots. Her har syklister og gående ulike behov, og det er viktig at infrastruktur legger til rette for at det ikke oppstår farlige situasjoner og konflikt mellom trafikantgruppene. Kommentar: Sjøgata er pr. dags dato den eneste avlastningsgata for Kirkegata gjennom sentrum. Ved behov for stenging av Kirkegata så ledes trafikken i Sjøgata. Dette er aktuelt ved enkelte arrangementer og ved anlegg- og vedlikeholdsarbeid i Kirkegata. Enhet kommunalteknikk ønsker derfor å opprettholde 2-veis trafikk i Sjøgata. Normilk AS har sitt melkemottak i Sjøgata og det er betydelig trafikk med tunge og store kjøretøyer. Ut fra dette vil det være vanskelig å redusere gatebredden til mindre enn 6 meter. Side 101 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Det er da ikke plass til 2-veis sykkelfelt pluss gangsone. Barnerepresentanten, 26.11.14 Barnerepresentanten har sett på planområdet og anser gang- og sykkelvegen for å være så bra som det kan bli, ut fra områdets forutsetninger. Vurdering: Tiltakene vil være et viktig bidrag til etablering av mest mulig trafikksikker forbindelse for gang-/sykkeltrafikk, spesielt knyttet opp mot ny Levanger ungdomsskole ved Røstad. Tygge og gode gang- og sykkelveger vil dessuten være viktig i satsningen på økt sykkelbruk også for resten av innbyggerne i Levanger, noe som også påpekes i kommuneplanens samfunnsdel som ligger ute til høring. Ideelt sett hadde det vært ønskelig med toveis sykkelfelt med adskilt gangfelt gjennom hele strekningen, men i og med at Sjøgata brukes som avlastningsgate og at det er betydelig trafikk med tunge og store kjøretøy i gata, så vil det være vanskelig å redusere gatebredden til mindre enn 6 meter. Og det er dermed ikke mulig å få plass til toveis sykkelfelt pluss gangsone. Grunnen vurderes å være stabil ut fra kjent informasjon om grunnforhold i planområdet, men det påpekes at grunnforholdene vil bli kontrollert med prøvegraving ved anleggsstart. Det tilrås på dette grunnlag at planforslaget framlegges for høring og offentlig ettersyn. Side 102 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Levanger kommune Sakspapir Utbyggingsavtale Røstad studentby Saksbehandler: Kirstine Karlsaune [email protected] E-post: 74 04 82 73 Tlf.: Utvalg Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Arkivref: 2014/6394 - /L81 Saksordfører: Geir Tore Persøy, FRP Møtedato Saksnr. 18.03.2015 21/15 25.03.2015 20/15 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 18.03.2015 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Vedlagte utbyggingsavtale for «Røstad studentby» godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens kapittel 17. Rådmannens forslag til innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale for «Røstad studentby» godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens kapittel 17. Vedlegg: 1 Røstad studentby utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakspapir Levanger kommunestyre 28.01.2015, sak 2/15 (vedtak av detaljregulering Røstad studentby). Saksopplysninger: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Stiklestad Eiendom AS og Levanger kommune avklarer gjennomføring av utbyggingstiltak som er forutsatt i detaljregulering for Røstad studentby, vedtatt 28.01.2015. Avtalen omfatter bl.a. opparbeidelse av felles areal for uteopphold og leik samt bygging av offentlig kjøreveg og fortau. Avtalen har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og byggesakssjefen i Innherred samkommune sitt vedtak den 29.01.2015, delegert sak 60/15. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Levangeravisa 31.01.2015 og på kommunens hjemmeside. Frist for uttalelse var 2. mars 2015. Det er ikke mottatt uttalelser. Side 103 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste Vurdering: Selv om utbyggingsavtalen kunne omfattet flere forhold, som vurdert ved første gangs behandling i delegert sak, tilrår Rådmannen at vedlagte utbyggingsavtale godkjennes. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Plan- og byggesakssjefen - delegert sak Dato 29.01.2015 Saksnr. 60/15 Plan- og byggesakssjefens vedtak: Vedlagte utbyggingsavtale for «Røstad studentby» legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader, iht. plan- og bygningslovens § 17-4. Vedlegg: 1 Røstad studentby utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakspapir Levanger kommunestyre 28.01.2015, sak 2/15 (vedtak av detaljregulering Røstad studentby). Saksopplysninger: I oktober 2012 ble kunngjøring om igangsatt planarbeid og forhandlinger om utbyggingsavtale for området «Røstad studentby» annonsert i Trønderavisa. Vedlagte forslag til utbyggingsavtale mellom Stiklestad Eiendom AS og Levanger kommune avklarer gjennomføring av utbyggingstiltak som er forutsatt i detaljregulering for Røstad studentby, vedtatt 28.01.2015. Avtalen omfatter bl.a. opparbeidelse av felles areal for uteopphold og leik samt bygging av offentlig kjøreveg og fortau. Tidligere hjemlet plan- og bygningslovens Kap. XI-A Utbyggingsavtaler §§ 64 a-f (1985) bruk av utbyggingsavtaler. I sak 53/06 fattet Levanger kommunestyre vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensninger som herav følger. Kapittel 17 Utbyggingsavtaler i gjeldende plan- og bygningslov synes forholdsvis lite endret ift. overnevnte. § 1.2 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.11, sak 18/11, hjemler også bruk av utbyggingsavtaler. Overnevnte er lagt til grunn for å opprette vedlagte utbyggingsavtale. Innhold i en utbyggingsavtale § 17-3 i plan- og bygningsloven sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: § 17-3. Avtalens innhold En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller Side 104 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel sier følgende: 1.2 Utbyggingsavtale (§ 11-9, nr. 2) 1.2.1 Utbyggingsavtale kan brukes innenfor hele kommunen. Utbyggingsavtale skal inngås før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan med tilhørende bestemmelser også forutsetter andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak. 1.2.2 Utbyggingsavtale kan også inngås der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Vurdering: En utbyggingsavtale kan omfatte flere forhold enn de som er nevnt i aktuell avtale. Avtalen omfatter f.eks. ikke antall boliger, boligstørrelse, felles parkering, forkjøpsrett (kommunen eller andre), gjerde mot jernbanen, evt. gatebelysning, utstyr på lekeplass, avfall/miljøtorg, strømforsyning/nettstasjon, fjernvarme, universell utforming/tilgjengelighet eller tilpasning av veg/fortau i nord oppimot eksisterende veg/parkeringsplass på Statsbyggs eiendom. Det synes likevel rimelig at det meste av dette blir utbyggers ansvar å følge opp, og dermed ikke nødvendig å ta med i avtalen med kommunen. Noe er også nevnt i vedtatte reguleringsbestemmelser, men boligstørrelse, gatebelysning og tilpasning av veg/fortau er ikke tema i plan og avtale. Forkjøpsrett for SiNoT og registrerte studenter ved HiNT er for øvrig nevnt i opsjonsavtale om kjøp av fast eiendom datert 20.06.2014 mellom Stiklestad Eiendom AS og Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag. Når det gjelder hovedanlegg i avtalens kap. III punkt C viser planforslaget 2,0 m bredt fortau i øst, mens regulert bredde er større sør for planområdet. Videre er hjemmelshaver av gnr. 274 bnr. 21 pr. dags dato Suttuøra AS, selv om det er Expo-nor Eiendom AS som har vurdert utbygging. Avtalens kap. III punkt B) om lekeplassetablering iht. planen utfyller bestemmelsene. Innholdet i utbyggingsavtalen er vurdert til å ligge innenfor rammene i vedtatt detaljregulering for Røstad studentby. Avtalen er vurdert til å følge opp intensjonene i aktuell plan. Omfang og innhold i utbyggingsavtalen sikrer en rasjonell og forsvarlig utbygging av planområdet med nødvendig infrastruktur. I plan- og bygningslovens § 17-4 andre ledd heter det at dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i § 17-3 andre eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Den framlagte avtalen bygger på kompetansen i tredje ledd, og det anbefales derfor at foreliggende utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Side 105 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste FO 7/15 Interpellasjon fra Asgeir Persøy (FRP) - markering for veteraner i Levanger 8. mai. Side 106 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste FO 8/15 Spørsmål fra Per Einar Weiseth (V) – den nye trehusbyen Med det endelige fredningsvedtaket klart kan vi konsentrere oss om å utvikle byen videre. Vi trenger nå styring av utviklingen mot en ny trehusby som omfatter både den vernede delen og de nærliggende områdene, inkludert havna. Den historiske trehusbyen er et utmerket utgangspunkt for å skape den nye trehusbyen, og en attraktiv by for økt bosetting og flere arbeidsplasser. Det er minst tre gode grunner til dette. For det første handler det om byutforming og arkitektur. Det har ikke blitt bygget mye interessant i tre i Levanger de siste årene. Treverk er det mest naturlige og kortreiste byggematerialet vi har, og det er flere lokale håndverksbedrifter som behersker både tradisjonell og moderne bruk av det. Tre er miljøvennlig og har i tillegg blitt mer prisgunstig enn stål og betong. Når byen skal videreføres i randsonen av fredningsvedtaket og på havna, bør både struktur, utseende og materialer bygge på den eksisterende trehusbyen. Vi snakker ikke om å bygge et folkemuseum ala Bygdøy, men å bruke moderne arkitektur med respekt for tradisjonell struktur og uttrykk. For det andre handler det om bymiljø og livskvalitet. Det er veldig godt å registrere at Levangers befolkning øker jevnt og trutt. Det betyr at folk trives her og vil flytte hit, og det er noe vi må utnytte langt sterkere enn hva vi gjør i dag. Vi vet at på landsbasis øker befolkningen i bymessige strøk mest, og at folk ønsker å bo sentralt. Det er også slik at bolyst og næringsutvikling henger nært sammen. Jo bedre byen er, jo mer folk og arbeidsplasser. For det tredje, og kanskje aller viktigst, handler det om boligbygging med en sosial profil. De aller fleste boligene som har blitt bygd i sentrumsområdet de senere år har en pris som ikke gjør det mulig for ungdom og unge familier å kjøpe. Leilighetene er kanskje heller ikke utformet slik at de fungerer for barnefamilier. Gjennomsnittsalderen på beboerne er derfor høy, og vi trenger en mer balansert bosetting for at den skal være bærekraftig. Vi må følgelig regulere tomter i byen til boliger som har en en pris og en funksjon som gjør at unge familier blir en like naturlig del av bybildet som rullatorer. Sist høst publiserte Aftenposten to artikler med overskriftene «Vil bygge Trondheim i tre» og «Bergen får verdens høyeste trehus». Satsningen i disse byene viser at det er fullt mulig å videreføre trehusbyer til moderne byer bygget i tre. Det foregår i et samarbeid mellom politikere, arkitekter, utbyggere, bygningsbransjen, og næringslivet. Politikernes fremste oppgave er å peke ut retningen og legge rammene for bærekraftig byutvikling og livsmiljø. Vi må skape den byen våre etterkommere vil være stolte av om nye 100 år. Hvordan vil ordføreren ta grep og sikre en helhetlig gjennomføring av utbyggingen av den nye trehusbyen, inklusive havna? Hilsen Per Einar Weiseth Levanger Venstre Side 107 av 108 Levanger kommune – Kommunestyret 25.03.15 - Sakliste FO 9/15 Spørsmål fra Geir Tore Persøy (FRP) - Levanger kommunes økonomi i samband med innleid konsulentbruk Levanger kommunes økonomi har vært og er svært utfordrende, og med stadige negative økonomiske overraskelser, er det svært frustrerende å være folkevalgt i kommunestyret. Dessverre er det slik at som medlem av kommunestyret må man akseptere tingenes tilstand. I dette bildet er det riktig å påpeke at en stadig økende bruk av engasjerte og innleide konsulenter burde vært bedre opplyst til de folkevalgte, noe som klart er et minus for den kommunale økonomien. Spørsmål: Levanger FrP ønsker å vite hvilke firma man har engasjert med konsulenter og hvor stort er det økonomiske omfanget av konsulentbruk per etat og på hvilke store prosjekter man har brukt innleide konsulenter i regi av kommunen i 2014? Mvh.Geir Tore Persøy Levanger FrP Side 108 av 108
© Copyright 2025