Download Report

10 år
2005 - 2015
Nyhetsbrev boligsameiet
Aslak Hage
Nr. 3/september 2015
Tri
I dette nummeret kan du bl a lese om:
 Hva jobber styret med for tiden?
 Belysning av gårdsplass
 Smestad gjenbruksstasjon åpner snart
 Sameiets vakreste hage?
Vi ønsker nye sameiere
velkommen

16 A:
Jesper J. Dønnestad (aug.)
Stine Fossum/Remi A. Markussen
(aug.)
Tor Magnus Hånde (sept.)
Kjære beboer!
16 B:
Jon Haukvik/Pernille Skaar (juni)
16 C:
Peter O. Steen / Sofia Bjørck (aug.)
16D:
Erik T. Askevold/Marte Bratlie (juli)
Hold deg oppdatert med
informasjon på
Sameiet styres av vedtekter og husordensregler, dette er ingen hemmelighet. Disse
har som hovedoppgave å forsikre optimal
kollektiv trivsel. Med det sagt er det derfor
viktig at vi kollektivt gjør vårt ytterste for å
sikre denne trivselen. Med dette mener jeg
enkle grep som å tenke på våre naboer og
felles beboere når vi gjør egne handlinger.
Saker jeg mener sameiet bør forbedre er:

Overholde parkeringsforbudet mellom
gårdsrommene

Besørge at korrekt avfall kastes i søppelskuret

Overholde tidspunkt for støy i hverdager
og helger
www.aslakhage.no

Uteområdet
Med ny sensorstyrt belysning av
gårdsplass ser vi høsten 'lyst' i
møte.
Flere beboere har dessuten - i sin
fritid - malt benkene i
gårdsrommet
i sommer. En stor takk til alle.
LEDER
Ikke lagre gjenstander/søppel i oppgang
eller ved inngangspartiene
Vi ønsker at sameiet skal være i møteGjenbruksstasjonen
Smestad
kommende
for alle beboerepå
samt
for deres
gjester. iGjør
vi kollektivt enav
ekstra
innsats
åpner
begynnelsen
oktober
blir resultatet langt mer synlig!
Her kan private husholdninger GRATIS kvitte
seg
større
typer
Ser med
freminntil
imot 3å m3
se flest
mulig
påavfall
årets som f
eks
høstdugnad 21.09 
HØSTDUGNAD
21. september 2015
kl. 18-20
La oss håpe på bedre vær enn
under vårdugnaden da regnet
plasket ned over oss!
Som vanlig spanderer styret
pølser m/tilbehør og kaffe. Har
noen lyst til å bidra med en
kake er det kjærkomment!
Sameiets vakreste hage?
Vakre hager er alltid en fryd for
øyet og observante beboere vil
allerede ha oppdaget den lille
oasen ny eier har anlagt i sin
hage til høyre for inngang i 16 B.
Styret har fått flere hyggelige
kommentarer på hvor vakker den
er, særlig sett ovenfra.
Takk til eier for positivt bidrag til
vårt utendørsmiljø!
 inntil 50 kilo asbest/eternitt, som skal være
forseglet i tre lag plast før levering
Vidar
inntilThorstensen
8 dekk, ikke lastebildekk
styreleder
Utgiver: Styret i Aslak Hage ([email protected])
Redaksjon: Ragnhild A. Hypher ([email protected]) / Anne Vines ([email protected])
Side 1
Nyhetsbrev boligsameiet Aslak Hage
Nr 3 / september 2015
Gjenbruksstasjonen på Smestad åpner i begynnelsen av oktober
Her kan private husholdninger GRATIS kvitte seg med inntil 3 m3 større typer avfall som
 inntil 8 dekk, ikke lastebildekk
 isolerglassruter med PCB eller klorparafiner innenfor målene 1,2x2,1 meter
 møbler og andre artikler til gjenbruk
Les mer på https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-gjenvinning/gjenbruksstasjoner/smestad-gjenbruksstasjon/Oslo
Styret håper at åpning av en gjenbruksstasjon i nærmiljøet vil føre til at våre beboere IKKE HENSETTER /’GJEMMER’
avfall i søppelskuret vårt (dette blir nemlig IKKE fjernet av Renholdverket, men blir stående). Vi ber innstendig om
at husordensreglene i sameiet overholdes også når det gjelder søppel.
Hva jobber styret med for tiden?
Styret har for tiden store og tunge oppgaver å håndtere. Den høyest prioriterte oppgaven er utbedring av råteskader
på bygningsfasaden. Befaring foretatt av Mycoteam (rådgivende konsulentfirma med spesialfelt biologiske
bygningsskader som bl a råtesopp) og ABBL viste nedslående resultat. Dagens skader skyldes dels feil fag- og
bygningsmessig utførelse i byggeperioden og dels feilbehandling i ettertid. Styret jobber videre vedr en mulig
erstatningssak og hvordan vi best kan utbedre skadene.
Vi har innhentet tilbud fra TYCO (leverandør av anlegget i B, C og D) på et separat brannvarslingsanlegg i oppg.A da
varslingsanlegg mangler (ingen felles sirene i bygget). Dette er høyt prioritert da beboernes sikkerhet står i fokus.
Det har i sommer vært ettersyn på viftene i garasjeanleggene. Viftene er nå renset og det er montert tidsur. GK
ventilasjon og ABBL er involvert i tidsstyringen av viften slik at optimal luft i garasjeanleggene er i varetatt. Hensikten
er å fjerne sjenansen fra høylytte vifter og dermed sikre bedre trivsel blant beboere.
Det er bestemt spyling av rørsystemet for hele sameiet, dette vil bli gjennomført ila september og er forebyggende
tiltak mot reflux og tettelser.
RØA
Vi bor på Røa, men vet du hvorfor det heter så og hvor gammelt dette navnet er? «Røa» er en
flertallsform av «Rød» (=Rud). Dette ordet er kortform for «Rydning». Den første «Rødgården» lå
ved Røakrysset – omtrent der «Jernia» ligger nå – og en regner med at den ble ryddet kort tid etter Svartedauen (1350)
da hele Sørkedalen, som på den tiden gikk helt ned hit, var lagt øde. Rød-gården ble etterhvert delt opp i tre bruk –
den opprinnelige ble Nysterud (Nordre Rød), så var det Medelrud (Mellom-Rød) og Synsterud» - eller Søndre Rød, hvor
Aslak, som har gitt navn til Aslakveien, bodde på 1800 tallet. Mellom-Rød gikk etterhvert inn i Nordre Rød, og da byfolk
rundt forrige århundreskifte begynte å ønske seg «et hus på landet» var det områder som hadde tilhørt denne gården
som først ble fradelt til boligformål. Søndre Rød forble gårdsbruk til godt utpå 1900-tallet og våningshuset er fremdeles
i bruk.
Bortsett fra gårdbrukere og husmenn, som alt bodde her var det velstående familier som først flyttet hit – folk som
hadde råd til hest og kjerre, for det var ingen skikkelig vei. I 1910 viser folketellingen 289 innbyggere på Røa – alt 5 år
senere var folketallet så stort at det ble et lite handelssentrum her. Smestadbanen som sto ferdig i 1912 bidro til
dette. «Røa Vel» ble stiftet alt i 1915. Disse første villa-eierne sto på for å få både vei og offentlig transport hit. Fra
1923 gikk det buss over Røa til Sørkedalen, men da Smestadbanen ble forlenget til Røa i 1935 skjøt utbyggingen virkelig
fart og forstaden «Røa» var et faktum. Da var det mange «vanlige» folk som flyttet hit – mange av boligene fra denne
tiden var to- og firemannsboliger (nå ofte omgjort til eneboliger). Alt i 1939 fikk Røa egen kirke. Krigen satte en stopper
for videre utbygging, men fra 1950 og utover var det full fart i utbyggingen av Røa primært med rekkehus og lavblokker. Etter hvert kom også høyblokkene hit. Som en kuriositet – det var enkelte «fine folk» som ikke likte å bo et
sted med a-endelse, og foreslo at det skulle hete «Røen» - men dette ble det aldri noe av.
Utgiver: Styret i Aslak Hage ([email protected])
Redaksjon: Ragnhild A. Hypher ([email protected]) / Anne Vines ([email protected])
Side 2