1. No category

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Senter for husdyrforsøk
Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep.
0032 OSLO
Vår ref.
Deres ref.
Dato
15/02921-1
20.08.2015
Søknad om midler til realisering av siloer og redskapshus
ved Senter for husdyrforsøk, NMBU
Nytt Senter for husdyrforsøk ble tatt i bruk i april med offisiell åpning 8.mai 2015.
Dette er et fantastisk løft for mulighetene for oppdatert og framtidsretta forskning og
anvendt undervisning innen husdyrproduksjoner. Felles bruk av dette anlegget er en
åpenbar synergi ved sammenslåing mellom NVH og UMB til NMBU, og vi håper at
anlegget vil bli til stor nytte for norsk landbruk.
Vi er nå i en 6 måneders prøvedriftsfase og mer og mer fungerer som det skal.
For å holde budsjettramma ble det gjort kutt i forhold til opprinnelig beskrevet
byggeprogram. Det ble prioritert å bygge mest mulig av husdyrrom, mens kalde lager
og arealer der det ikke står dyr ble utsatt til byggetrinn 2. En del av de byggene som
nå er utelatt er helt nødvendige for forsvarlig drift av anlegget.
De absolutt viktigste byggene å få på plass raskt er siloer og redskapshus.
(Begrunnelser i vedlegg 1). Vårt gamle redskapshus er revet og i hele sommer har
redskap stått ute. Uten siloer har vi leid rundballepresse og produsert 3000-4000
rundballer som en midlertidig løsning for vinteren 2015/16.
Vi har tegninger og rammetillatelse for bygging av siloer (vedlegg 2) og tegning av
redskapshuset (vedlegg 3). Det vi mangler er finansiering.
NMBU/Senter for husdyrforsøk viser til at vi i ulike sammenhenger og med ulike
parter har drøftet de gjenstående utfordringene, nevnt foran. Dette har imidlertid
ikke ført til konkrete løsninger. NMBU tillater seg derfor nå å søke de følgende
offentlige og private instanser om bidrag til finansiering som samlet kan realisere
bygging av redskapshus og siloer:
Postboks 5003
1432 ÅS
67 23 00 00
Ingvar Selmer-Olsen
[email protected]
[email protected]
www.nmbu.no
Kunnskapsdepartementet:
3 mill kr
Landbruks- og matdepartementet:
3 mill kr
TINE SA:
950.000 kr
Nortura SA:
950.000 kr
Felleskjøpet Agri SA:
950.000 kr
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF): 150.000 kr
----------------------------------------------------------------------Til sammen 9 mill kr, som er tenkt brukt slik:
•
•
Plansiloer, 8 stk inkludert kjørevekt til veiing av graslass:
ca 5 mill kr
Redskapslager, ca 1000 m2 + lager for høy og halm ca 200 m2: ca 4 mill kr
Vi håper også at vi innenfor disse summene skal få ferdigstilt asfaltering av
uteområdet rundt siloer og redskapshus.
Vi tillater oss herved å søke Kunnskapsdepartementet om kr 3.000.000 til
redskapshus og siloer ved SHF.
Vi ber dere bekrefte om søknaden innvilges og hvis svaret er positivt, ber vi om at
beløpet overføres til NMBUs konto: 7694 05 12510 merket SHF - siloer og
redskapshus.
Med håp om positivt svar og en god løsning på denne saken.
Vennlig hilsen
Siri Margrethe Løksa
Økonomi- og eiendomsdirektør NMBU
Kopi til: Erling W. Wist (KD)
2
Ingvar Selmer-Olsen
Avdelingsdirektør SHF
Vedlegg 1.
Hvorfor siloer?
Fôrrasjonen til norske melkekyr var i 2013 på energibasis 43,4% fra kraftfôr, 45,3%
fra grassurfôr, 0,2% høy, 0,2% poteter og 9,7% beite. Grassurfôr er bærebjelken i
norsk melkeproduksjon og godt grassurfôr er basis i de aller fleste fôringsforsøk som
gjennomføres ved SHF. Trenden har gått fra i hovedsak tårnsiloer i perioden 19501980 med gradvis overgang til mer og mer rundballer etter det. De siste åra er det
flere større bruk som velger plansiloer framfor rundballer for å senke de variable
kostnadene og effektivisere fôringa om vinteren.
Da tårnsiloene ved UMB var utslitt i 2009 ble rundballemetoden basert på innleid
rundballepresse valgt som en midlertidig løsning fram til nytt SHF står klart nå i 2015.
Det har ikke vært optimalt med rundballer. SHF har derfor valgt plansiloer (8
parallelle løp) som framtidig løsning.
Senter for husdyrforsøk har valgt plansiloer av følgende grunner:
1. Kvalitet i gjennomføring av fôringsforsøk. Rundballegras har lang struktur
for at ballene skal henge sammen. Graset som legges i plansiloer høstes med
eksaktsnitter (3 cm lengde). Eksaktsnitta gras fra plansilo gir mindre fôrsøl
inn i båser og binger og måling av fôropptak gjøres mer nøyaktig.
2. Miljømessig er rundballemetoden en utfordring. Det brukes flere tonn plast
til å pakke inn de ca 3000 rundballene NMBU har brukt årlig. Plasten er
oljebasert og selv om det brukes i gjenvinning (forbrenning), er det bruk av
fossile ressurser med CO2 utslipp. Videre er det en lokal miljøbelastning av
plastrester i fôret ender opp i gjødsel og kompost og spres på jorder på
NMBU. Betong i siloene har også gitt et CO2 utslipp, men på lang sikt
kommer det bedre ut enn rundballer.
3. Mekanisering av fôringa er lettere med kort snittelengde. Finsnitta gras kan
mates ut med fôringsutstyr som har skruer eller båndbelte, mens
rundballefôr stopper opp eller kommer ujamnt. Mekaniseringslinjene som
SHF nå har investert i er tilpasset finsnitta silofôr.
4. Bruk av fullfôr der ulike grovfôrkvaliteter, kraftfôr og biprodukter blandes er
en trend i tiden, og det forventes forsøk der dette er aktuelt. Eksaktsnitta
gras fra plansilo er klart til å blandes i fullfôrblandere uten ytterligere kutting.
5. Homogen fôrkvalitet er viktig i fôringsforsøk. Rundballer gir variasjon fra
balle til balle, som ikke er gunstig for tolkning og vurdering av fôringsforsøk.
En silo med snitta gras gir samme kvalitet dag etter dag.
6. Dyrehelsa forventes å bli bedre med plansiloer enn rundballer. NMBU har
hatt flere tilfeller av listeriose hos småfe, som skyldes mugne rundballer der
listeriabakterier oppformeres. Mer homogen silomasse gir mindre fare for
slik lokal oppblomstring av helseskadelig mugg og bakterier. Det er og en
kjent sak at plastrester fra rundballefôr hoper seg opp i vomma hos dyr, med
redusert fôropptak og ytelse og i verste fall forstoppelse som resultat.
3
7. Framtidsretta fôrkonservering i større enheter går mer i retning av plansiloer
enn rundballer både i Norge og internasjonalt. Har vi plansiloer kan vi alltids
leie inn rundballepresse dersom forsøk skulle kreve det, men dersom hele
høstelinja var basert på rundballer, kunne vi ikke uten videre lagt gras i siloer
hvis de ikke finnes.
8. Forsøk allerede planlagt våren 2016 er basert på at det er homogent silofôr
tilgjengelig. Dette fôret er oppnådd med en provisorisk stakksilo på bakken. I
september leverer forskere en prosjektsøknad med tittel «Kostnadseffektiv
grovfôrproduksjon». Dette er et samarbeid mellom blant annet NIBIO,
NMBU og TINE og prosjektet vil bruke siloene ved SHF i forsøk allerede i
2016.
Hvorfor redskapslager?
At redskapslager er viktig for et gårdsbruk er ganske innlysende. SHF (Ås gård) har en
større bredde i redskapsparken enn de fleste gårdsbruk fordi det er 5 ulike husdyr
(storfe, gris, sau, geit og hest) og redskapen er tilpasset forsøksdrift. Traktorgarasjen
fylles opp av hjullasteren og 3 traktorer og en minilaster. Følgende utstyr må
plasseres i redskapslageret: skurtresker, 4 traktorer, 3 grasvogner, slåmaskin,
grasrive, eksaktsnitter, dumperhenger, steinhenger, åkersprøyte, vannvogn, plog,
harv, slådd, såmaskin, jordfres med grasfrømaskin, trommel, snøskjær, kornhenger,
bilhenger, vanningsvogner, kunstgjødselspreder, dyrehenger, hestehenger,
kornkrosser, innleid rundballepresse, steinsvans, skuffe, blautgjødselvogn, etc.
Verdien av det utstyret som trenger redskapslager dreier det seg om ca 10 mill kr.
Det er ikke forsvarlig forvaltning av statens penger å la dette ruste opp ved utendørs
lagring.
I tillegg har SHF gjødseltyper med mer enn 16% nitrogen, som krever
innendørs/innelåst lagring. Det er ingen steder å plassere det forsvarlig pr i dag.
Sist men ikke minst; SHF har ikke fått etablert korntørke/høytørke som også ville
fungert som høylager. Innkjøpt høy til hester og kalver og tørr strøhalm til purker,
fødebinger for ku og spekalvsbinger har ingen annen lagerplass enn redskapslageret.
Målet er at vi bygger på et slikt stråfôrlager i forlengelse av traktorgarasjen.
Å leie plasthall har vært vurdert. Det er en dyr og kortsiktig løsning med
etableringskostnad, årlig leie og nedriggingskostnad. Etter fem års leie har en slik hall
kostet nesten like mye som det koster å bygge en varig bygning i tre.
4