1. No category

VENNESLA
KOMMUNE
Bygg- og miljøutvalget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
16.04.2015 kl. 9:00
sal 1
15/00004
033
Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde
Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00
Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere
beskjed.
SAKSKART
Side
Saker til behandling
34/15
13/03466-18
Gnr/bnr 23/228 - Stemhei 14 - detaljregulering
4
35/15
14/02625-7
Gnr/bnr 57/90 - Kjåvann - søknad om dispensasjon for
rivings- og byggetillatelse. Tiltakshaver: Richard Gutvik
5
36/15
14/03312-3
Gnr/bnr 23/66 og 835- Hunsfossvegen 23/23B - søknad
om rammetillatelse for oppføring av kjedehus.
Tiltakshaver: Byggfirma Per Nystøl AS
12
37/15
15/00569-2
Gnr/bnr 17/45, Skjerkedalen - søknad om konsesjon på
erverv av fast eiendom
19
38/15
13/03502-32
GN/bnr 67/5 ny behandling av badeflåte ved
Einstablandsvannet
23
39/15
13/03501-35
Gnr/bnr 67/3 - klagesak knyttet til
dispensasjonsbehandling innenfor 60 meter beltet til
Einstablandsvannet
26
40/15
12/05831-8
Gnr/bnr 87/8 - Høversland - Søknad om fradeling -
31
1
jordlovsbehandling
41/15
14/02621-23
Gnr/bnr 78/14, Eikeland i Hægeland søknad om
fradeling av to boligtomter og tillatelse til oppretting av
ny grunneiendom
42/15
15/00816-2
Godkjenning av beredskapsplan for Midt-Agder
interkommunale utvalg mot akutt forurensning
36
42
Delegerte saker
52/15
14/00117-19
Gnr/bnr 23/1 - søknad om endring av gitt tillatelse ved
Moseidstranda. Søker: Oddvar Moseid og Jonny Soheim
45
53/15
15/00500-2
Gnr/bnr 23/672 - Moseidstranda 29 - søknad i ett trinn installasjon av trappeheis
46
54/15
15/00759-2
Gnr/bnr 30/48 - Slettebrotan 107 - søknad om
bruksendring fra enebolig til enebolig med leilighet
46
55/15
15/00803-2
Gnr/bnr 6/138 - Røllend 4 - søknad om tillatelse til tiltak
uten ansvarsrett - oppføring av garasje
47
56/15
15/00775-2
Gnr/bnr 6/371 - Erkleivvegen 17 - ett-tinns
søknadsbehandling - tilbygg
47
57/15
15/00540-2
Gnr/bnr 6/1015 - Rundåsvegen 9 - søknad om tillatelse til
tiltak uten ansvarsrett - tilbygg bolig
48
58/15
15/00517-3
Gnr/bnr 31/137 - Slettebrotan 85 - søknad om tillatelse til
tiltak uten ansvarsrett for oppføring avgarasje
49
59/15
15/00558-2
Gnr/bnr 50/25 - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - vinterhagestue/drivhus
50
60/15
15/00587-2
Gnr/bnr 6/153 - Digemyr 7 - søknad om tillatelse til tiltak
uten ansvarsrett for tilbygg på eksisterende bolig
50
61/15
15/00585-2
Gnr/bnr 44/23 - Greibesland - søknad om tillatelse til
tiltak uten ansvarsrett - tilbygg på eksisterende bolig
51
62/15
15/00532-2
Gnr/bnr 23/146 - ett-trinns søknadsbehandling - ny
garasje - gammel rives
51
63/15
13/02814-14
Gnr/bnr 6/1975 - Granlibakken - enebolig m/ekstra
boenhet - IG søknaden hele tiltaket
52
64/15
15/00047-3
Gnr/bnr 32/101 - Hommelia 43 - svar på søknad om
oppføring av enebolig med utleiedel og garasje :
53
2
Tiltakshaver Charlotte og Geir Amundsen
65/15
15/00521-2
Gnr/bnr 24/114 - Heiselflaten 2 - svar på søknad om
utvidelse av beboelse og garasje. Tiltakshaver: Svein
Lislevand
66/15
15/00787-2
Gnr/bnr 32/90 - Hommelia 1 - søknad om tillatelse til
oppsetting av garasje. Tiltakshaver: Remi Gundersen
55
15/00772-2
Gnr/bnr 32/107 - Hommelia 39 - ett-trinns
søknadsbehandling oppføring ny enebolig. Tiltakshaver:
Kåbuland Eiendom AS
55
15/00493-4
Gnr/bnr 32/67 - Solknatten 2 - søknad om tillatelse til
tiltak uten ansvarsrett for påbygg av kvist på eksisterende
bolig. Tiltakshaver: Morten Frustøl
56
67/15
68/15
54
Referatsaker
3/15
11/03626-22
300/420kV kraftledning Kristiansand - Bamble - vedtak
om utsatt frist for riving
57
4/15
15/00756-2
Informasjon til kommunene om samordning av statlige
innsigelser i Vest-Agder
57
5/15
15/00756-1
Utvidelse av forsøk med samordning av statlige
innsigelser til kommunale planer
57
6/15
12/05102-13
Gnr/bnr 65/1 - avslag på søknad i ettertid om
dispensasjon for anleggelse av flerbruksløype Bringsvær
57
Vennesla, 07.04.2015
Torhild Bransdal
ordfører
3
Saker til behandling
34/15 Gnr/bnr 23/228 - Stemhei 14 - detaljregulering
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
13/03466-18
23/228
Oddbjørn Sagedal
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
34/15
SAMMENDRAG:
Kommunestyret har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 22/15, etter at bygg- og
miljøutvalgets vedtak om å ikke legge planen ut til offentlig ettersyn var krevd av
tiltakshaver, å tas opp i kommunestyret.
Kommunestyrets vedtak:
1. Kommunestyret vedtar at forslag til detaljregulering for gnr 23 bnr 228,
Stemhei 14, datert 15.02.2015 legges ut til offentlig ettersyn.
2. Før planen legges ut til offentlig ettersyn ber en bygg og miljø gjøre en nærmere
vurdering av de trafikale forhold i planen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bygg- og miljøutvalget legger ut til offentlig ettersyn, forslag til
detaljregulering for gnr/bnr 23/228, Stemhei 14, datert 15.02.2015.
Vedlegg:
Vedlegg 1 - Reguleringsplan
Vedlegg 2 - Situasjonskart
Vedlegg 3 - Plantegning- øvre plan
Vedlegg 4 - Planbeskrivelse 2015-02-15
Vedlegg 5 - Reguleringsbestemmelser 2015-02-15
Vedlegg 6 - Støynotat
Vedlegg 7 - Sjekkliste ROS 2014-10-24
Vedlegg 8 - Innkomne innspill til oppstartsmelding
Vedlegg 9 - Saksframlegg fra behandling i B/M 12.03.15
Vedlegg 10 - Saksutskrift fra kommunestyrets beh. 26.03.15
4
Bakgrunn for saken:
Bygg- og miljøutvalgets fattet følgende vedtak i møte den 12.03.15:
«Planforslaget avvises med begrunnelse i at regulering av det aktuelle området bør
sees i en større sammenheng og inngå i regulering av et større område sammen med
Moseidmoen. Dette blant annet for å kunne vurdere trafikksikkerhet for myke
trafikanter i lys av en eventuelt ytterligere fortetting i framtiden.»
Dette vedtaket ble av tiltakshaver God Driv krevd forelagt for kommunestyret etter PBL
§ 12-11. Kommunestyret behandlet saken på nytt i møte den 26.03.15. Følgende vedtak
ble da fattet:
«1. Kommunestyret vedtar at forslag til detaljregulering for gnr 23 bnr 228, Stemhei 14,
datert 15.02.2015 legges ut til offentlig ettersyn.
2. Før planen legges ut til offentlig ettersyn ber en bygg og miljø gjøre en nærmere
vurdering av de trafikale forhold i planen.»
Merknader:
Rådmannen legger saken fram for bygg- og miljøutvalget, i henhold til kommunestyrets
instruksjon i vedtak av 26.03.15. Saken legges fram med tilsvarende forslag til vedtak
som var framlagt for bygg- og miljøutvalgets behandling i møte 12.03.15.
Dersom utvalget ønsker endringer i planen på grunnlag av trafikale forhold, må det
eventuelt komme et forslag fra utvalget om et tillegg til vedtaket, evt justering knyttet
til trafikale forhold i planen før den legges ut til høring.
5
35/15 Gnr/bnr 57/90 - Kjåvann - søknad om dispensasjon for rivings- og
byggetillatelse. Tiltakshaver: Richard Gutvik
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02625-7
57/90
Anne Lene S. Nilsen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
35/15
SAMMENDRAG:
Søknaden gjelder rivning av eksisterende og oppføring av ny fritidsbolig på Kjåvann. Det
søkes i tillegg om en jordvoll mot vei, samt å kunne merke en eller to parkeringsplasser
på areal til bruk som parkering for skiløypene i området. Søker er Richard Gutvik. Det
søkes om dispensasjon fra LNF-formålet § 2.4.1, samt byggegrense langs vann og
vassdrag § 2.5.2.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
2.
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 19-2 gir Vennesla kommune
dispensasjon på vilkår til rivning og oppføring av ny fritidsbolig og
etablering av jordvold som omsøkt.
Vilkår: Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med vilkår fastsatt av Statens
vegvesen i brev datert 19.01.15. Støyvold må jordkles.
Vennesla kommune gir ikke tillatelse til å merke to parkeringsplasser for
ny fritidsbolig på den offentlig leide parkeringsplassen.
Vedlegg:
Dispensasjonssøknad
Situasjonskart 1-500
Tegninger
Bilder
Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder
Uttalelse fra Statens vegvesen
Uttalelse fra Enhet for park og idrett
Kart i målestokk 1:3000
6
Bakgrunn for saken:
Om søknaden
Det er søkt dispensasjon for rivning og oppføring av ny fritidsbolig ved Kjåvann i
Vennesla. Eksisterende fritidsbolig er på 28 m2(BRA). Tiltakshaver skriver at eksisterende
fritidsbolig er i dårlig stand. Ny hytte ønskes oppført med et areal på 42 m2 (BRA). Ny
fritidsbolig omsøkes med noe mindre bebygd areal (BYA) enn eksisterende. En større
veranda skal fjernes. Eiendommen har et areal på 1 daa og er en festetomt. Ny
fritidsbolig blir plassert lengre bort i fra vann enn eksiterende.
Det er et ønske å grave bort masse og om nødvendig sprenge noe slik at ny fritidsbolig
blir liggende lavere i terrenget. Masse som graves opp, ønskes brukt til etablering av en
støyskjem/jordvoll mot parkeringsplass. Det er også et ønske fra søker å merke en, helst
to biloppstillingsplasser på offentlig leid parkeringsareal som kan reserveres til
fritidsboligen. Ut i fra prospektet da fritidsbolig ble kjøpt opplyser søker at eiendommen
går helt ut til veglinjen. Søker synes derfor dette er et rimelig ønske.
Søker har innhentet tillatelse til dispensasjon på vilkår fra avstandskravet til fylkesvegen.
Tiltaket ble sendt på høring til Vest- Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i VestAgder samt til Enhet for Park og idrett og seksjon for samfunnsutvikling. Fylkesmannen
og Enhet for park og idrett har merknader til søknaden.
Plangrunnlag:
Området er i kommuneplanen avsatt til LNF- formål og har plassering innenfor
byggeforbudsona langs vann og vassdrag. I tillegg ligger tiltaket innenfor byggegrensa til
fylkesvegen.
Området ligger innenfor et svært viktig regionalt friluftsområde Moseidheia jf.
temakart til Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020.
Eiendommen er klassifisert som produktiv skog. Kjåvann har også en registrert
naturtype - stedegen aurebestand - i kartdatabasen, Skog og landskap- gårdskart.
Søkers begrunnelse for dispensasjon:
Ny fritidsbolig vil få god tilpasning til terreng, slik at området ikke skal bli
forringet i forhold til allmenheten.
Ny fritidsbolig vil ha et mindre bebygd areal (BYA)
Blir plassert lengre bort i fra vannet og med samme avstand til veg.
Ligger lavere i terrenget enn den gamle fritidsboligen.
Lovgrunnlag
Dispensasjoner behandles etter plan og bygningslovens kapittel 19. Dispensasjoner fra
LNF formålet og avstandskravet er delegert til bygg- og miljøutvalget. Dispensasjoner fra
avstandskravet til veg behandles av Statens vegvesen.
I tillegg må tiltaket vurderes i forhold til kravene i naturmangfoldloven.
7
Dersom det gis dispensasjon må søknad om tiltak behandles administrativt etter planog bygningslovens § 20-1.
Om dispensasjoner
Plan- og bygningsloven § 19-2 gir kommunen mulighet til å gi varig eller midlertidig
dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Søknader om
dispensasjon må begrunnes. Naboer skal varsles og regionale og statlige myndigheter
hvis saksområdet blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis
dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i lovens § 1-8 om forbud langs sjø og
vassdrag. Denne foreleggingen er viktig for å sikre at nasjonale og viktige regionale
interesser blir ivaretatt. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt part eller regional
myndighet har uttalt seg negativt.
Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynet bak den
bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp
mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.
Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene
bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke.
Dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal
det ikke foretas en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er
klart større enn ulempene.
Etter tredje ledd i § 19-2 skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser
for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Jf. fjerde ledd bør ikke kommunen gi
dispensasjon dersom statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt.
Uttalelser fra statlige og regionale myndigheter
Statens vegvesen har gitt dispensasjon til oppføring på vilkår. Bl.a. av at tiltaket
overholder avstandskrav på 18 meter fra senterlinje veg og at tiltakshaver støyskjermer
hytta mot veg.
Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen mener at det i vurderingen av om det kan
innvilges dispensasjon må legges vekt på om plassering av den omsøkte hytta vil ha
noen påvirkning på forbindelsen mellom de to skiløypene og hvorvidt den vil kunne
vanskeliggjøre adkomst til og fra parkeringsplassene. Dersom disse forholdene ivaretas
på en tilfredsstillende måte med omsøkt utforming av hytta, har miljøvernavdelingen
ingen kommentarer til søknaden. Etter miljøvernavdelingens vurdering vil det omsøkte
tiltaket ikke medføre uheldige konsekvenser for den registrerte naturtypen i Kjåvann da
det ikke skal gjøres inngrep i strandsonen eller gjennomføres tiltak som vil påvirke
vannkvaliteten negativt.
Enhet for park og idrett uttaler at «Selv om oppføring av ny fritidsbolig ligger innenfor et
svært viktig friluftsområde vil oppføring av ny fritidsbolig ikke komme i konflikt med
8
skiløypene til Moseidheia og Naspevarden. Enhet for park og idrett mener at omsøkte
tiltak ikke gir negative konsekvenser for skiløypene og har ingen merknader til søknad
om dispensasjon for rivning og oppføring av ny fritidsbolig. Enhet for park og idrett viser
også til forespørsel om lov til å reservere en til to parkeringsplasser for fritidsbolig. I
følge kartverket går ikke tomta til fritidsbolig helt til veikant som omskrevet i søknad.
Parkeringsplassen ved Kjåvann er om vinteren svært viktig i forhold til
friluftsliv/skiløyper, med tanke på at det er offentlig parkeringsplass kan enhet for park
og idrett ikke anbefale søknaden om å reservere egne parkeringsplasser for
fritidsboligen.»
Merknader:
Søknaden vurderes som grunngitt, nabovarslet og tilstrekkelig opplyst, jf. PBL § 19-1 og
fv. § 17. Det er ikke mottatt nabomerknader til søknaden.
Jf. PBL § 19-2, andre ledd, kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordeler være
større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Lovens formålsbestemmelse ansees lite berørt.
Hensynet bak LNF er å ivareta landbruk, natur og friluftsliv. I LNF områder er kun tillatt
med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden
næring. Forbudet mot andre tiltak i LNF er strengt blant annet for å verne om
landbrukets produksjonsgrunnlag.
Hensynet bak byggeforbudet langs vann- og vassdrag er at det skal tas særlig hensyn til
natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Eiendommen består i dag av en fritidsbolig i dårlig stand. Ny hytte vil ikke legge beslag
på mer areal eller komme nærmere vann eller veg. Rådmannen vurderer at gjeldene
LNF- areal som benyttes er dårlig egnet til landbruk. Nytt tiltak vil ikke forringe
forholdene for friluftslivet mer enn eksisterende hytte. Det går ingen kjente turstier over
denne eiendommen. Tiltaket vurderes ikke å privatisere området ytterligere. Nytt tiltak
vil erstatte gammelt tiltak og medføre tilnærmet uendret bruk.
Rådmannen konkluderer med at hensynet bak LNF- formålet og byggegrense mot vann
og vassdrag ikke blir vesentlig tilsidesatt.
Fordeler og ulemper
Siden LNF- formålet på eiendommen ikke blir vesentlig tilsidesatt kan det foretas en
samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.
Det er primært samfunnsmessige fordeler og ulemper som kan tillegges vekt. Ulemper
knyttet til dispensasjon oppstår om vedtaket skaper presedens for tilsvarende søknader
i LNF. Det er tidligere gitt dispensasjon til rivning og oppføring av fritidsbolig med
utvidelse av areal i sammenlignbare saker ved Kjåvann (sak:11/03951 ). Dispensasjon i
9
denne saken vil derfor ikke være egnet til å skape ny presedens. Jf. hensynsvurderingen
vurderes ulempene som små eller fraværende.
De samfunnsmessige fordelene er også små men kan knyttes til at fritidseiendommen
blir vedlikeholdt og fremstår som tilpasset landskap og omgivelser. Ny fritidsbolig vil
ligge lavere i terreng enn eksisterende og blir plassert noe lengre bort i fra vannet, og
berører ikke selve strandsonen. Omsøkte tiltak kommer ikke nærmere veg enn
eksiterende fritidsbolig.
Vennesla kommune har ikke vedtekter eller bestemmelser knyttet til kommuneplanen
for estetikk. Det er derfor plan- og bygningslovens § 29-2 visuelle kvaliteter som
kommer til anvendelse. Eksisterende bebyggelse rundt vannet har i utgangspunktet
saltak. Ny bebyggelse ønskes oppført med pulttak. Eksiterende bebyggelse i området
rundt vannet har varierende utrykk. Det er etter rådmannens vurdering ikke en enhetlig
byggestil for området. Søker ønsker at ny fritidsbolig skal ha kledning med
thermobehandlede bord som vil gråne med tiden. Taket skal tekkes med grå Planja
plater (sink-tekkede utsende). Dette ønskes brukt for å kunne tåle opphopning av
barnåler og mose, da fritidsboligen er omgitt av store furutrær.
Rådmannen vurderer at ny fritidsbolig vil få et dempet utrykk gjennom byggets
tilpasning til terrenget, materialvalg og farger. Etablering av jordvold mot veg vil bedre
støy og støvsituasjonen på fritidseiendommen. Tiltaket vurderes derfor ikke å ha
negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Tiltaket vil innebære
private fordeler i samsvar med delingsformålet(fritidshus).
Samlet sett mener rådmannen det i denne saken foreligger tilstrekkelig overvekt av
fordeler til at dispensasjon kan gis.
Naturmangfold
For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke
registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Jf.
Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det registrert utvalgte naturtype i
Kjåvann - stedegen aurebestand. Rådmannen vurderer at det ikke skal utføres inngrep
som vil påvirke vannkvaliteten negativt, det skal ikke legges inn vann og avløp og nytt
tiltak berører ikke strandsonen jf. også uttalelse fra fylkesmannen.
Parkering
Tiltakshaver ønsker å kunne merke en eller to parkeringsplasser på parkeringsareal til
besøkende til Naspevarden og Moseidheia. Dette arealet leies av kommunen til
parkeringsformål for allmenheten. Enhet for park og idrett, mener det er viktig å kunne
10
la parkeringsplassen være åpen for allmennheten og ikke privatiseres. Rådmannen er
enig i park og idretts uttalelse.
Konklusjon:
Rådmannen mener hensynet bak LNF- formålet, samt avstandskravet til vann og
vassdrag ikke blir vesentlig tilsidesatt når det gjelder rivning og oppføring av ny
fritidsbolig. Fordeler er større enn ulempene samlet sett. Rådmannen tilrår at det gis
dispensasjon som omsøk. Parkering er et privatrettslig forhold mellom grunneier og
tiltakshaver.
11
36/15 Gnr/bnr 23/66 og 835- Hunsfossvegen 23/23B - søknad om
rammetillatelse for oppføring av kjedehus. Tiltakshaver: Byggfirma Per Nystøl
AS
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03312-3
23/66 23/835
Eivind Mauland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
36/15
SAMMENDRAG:
Bolig og uthus på tomt gnr/bnr 23/66 er revet. Det ble gitt tillatelse til deling av tomta i
2013. Det søkes nå dispensasjon for å sette opp 2 eneboliger i kjede i to etasjer. Tiltaket
krever dispensasjon fra kravet om 1 ½ etasje, BYA 25 %, avstandskravet på 5 meter fra
kommunal vegkant og fra kommunedelplan for sykkel. Så lenge trasealternativ ikke er
avklart mener rådmannen dispensasjon vil representere en vesentlig tilsidesettelse av
hensynet bak sykkelrute 4.1 og avstandskravet fra kommunal veg.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i PBL § 19-2 avslår Bygg- og miljøutvalget å gi dispensasjon
fra kommunedelplan for sykkel samt avstandskravet på 5 meter fra
kommunal veg med begrunnelse som gitt i saksfremstillingen.
Vedlegg:
Rammesøknad med dispensasjonsbegrunnelse
Revidert plan- og fasadetegning datert 21.1.2015
Situasjonskart og oversiktskart
Delingstillatelse
Reguleringsbestemmelser for Moseidmoen
Bilder fra nærområdet
Referat fra forhåndskonferanse
12
Bakgrunn
Norsk Byggservice AS avdeling Vennesla har på vegne av Byggmester Per Nystøl AS søkt
dispensasjoner sammen med rammesøknad for 2 boliger i kjede. Tiltaket omfatter
gnr/bnr 23/66 og 835. Siste reviderte søknad er innlevert 26.03.2015.
Historikk.
Bolig og uthus på tomt gnr/bnr 23/66 er revet. Det ble gitt tillatelse til deling av tomta i
2013. Det ble forutsatt oppført ren enebolig uten ekstra boenhet på hver av tomtene,
Hunsfosvegen 23 A og B. Enhet for teknisk forvaltning satte krav om frisikt ved utkjørsel
til Hunsfosvegen og i kryss Hunsfosvegen / Lillevegen. 23m2 av tomta ble overført til
kommunen for å bedre trafikksikkerheten. Delingen ble gjennomført før
kommunedelplan for sykkel ble vedtatt.
Ulike tiltakshavergrupper har vurdert flere type utbygginger på tomta. Bl.a. har det vært
vurdert flermannsboliger med parkering i kjeller. Det vises her til forhåndskonferanse
7.5.2014, sak nr 12/03743.
Søknad.
Boligtypen faller inn under betegnelsen bolig i kjede da boligene bindes sammen med
enkelgarasje for hver bolig. Garasjene vil ha brannvegg mellom seg.
Søker oppgir BYA 251,73m2, de to tomtene til samlet 985,7m2 og samlet utnyttelse i %
BYA til 25,54.
Boligene er i 2 fulle etasjer. Takform er valm med takvinkel 20o.
Søkers begrunnelse for dispensasjon
Dispensasjon fra kravet om 1 ½ etasje er begrunnet med bedre utnyttelse i 2. etasje
samt at det er flere liknede boliger i området.
Dispensasjon fra BYA kravet på 25 % blir begrunnet med at overskridelsen er mindre
(0,5%) og at det er gitt flere dispensasjoner for større avvik.
Dispensasjon fra avstandskravet er begrunnet med henvisning til gnr/bnr 23/52 og ny
bolig i Bjørnsonsvegen hvor avstand er mindre enn 5 meter til bolighus.
Dispensasjon fra KDP sykkel, rute 4.1 er begrunnet med at mange boliger i
Hunsfosvegen vil bli berørt om det blir aktuelt med sykkelveg. Videre er det vist til nylig
gitt dispensasjon i Hunsfosvegen 5.
Lovanvendelse
Dispensasjonssaker skal behandles i henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 19.
Gis dispensasjon skal rammesøknaden behandles som tiltak etter Pbl § 20-1.
Den skal også vurderes etter Naturmangfoldloven § 6, § 7, prinsippene i §§ 8 - 12,
samt § 53. Søknaden skal være tilfredsstillende opplyst, jf. Forvaltningsloven § 17 og Pbl
13
§ 21-2. I enhver søknadspliktig saksbehandling som berører arealforvaltning skal
forurensningsforskriften vurderes. Det samme gjelder forholdet til kulturminneloven.
Plangrunnlag
Området er regulert i reguleringsplan for Moseidmoen vedtatt i 1991 og sist revidert i
1997. Omsøkt tiltak krever dispensasjon fra § 3 i planbestemmelsene vedr. etasjeantall
og avstand fra vegkant. Av § 3 følger: «Bygninger kan oppføres i 1 1/2 etasje, og med
maks. mønehøyder 7,5 m. Bebyggelsens art og utforming, avkjørsler, parkering m.v. skal
godkjennes av bygningsrådet. Bygninger skal plasseres minst 4 m fra nabogrense, jfr.
dog Plan- og bygningslovens paragraf 70, 2b og 5.0 m fra vegkant kommunal veg.»
Tiltaket trenger videre dispensasjon fra BYA kravet i § 7: «Innenfor byggeområder for
boliger kan det oppføres bolighus som frittliggende eneboliger, rekke-/kjedehus, eller
som tilbygg til eksisterende boligbygg. Bygningens grunnflate, inkl. garasje må for
eneboliger ikke overskride 20 % av tomtens nettoareal (BYA=20%), og ikke overskride
25% for andre boligtyper (BYA=25%).»
Kommunedelplan for sykkel ble vedtatt i januar 2014. Av planbestemmelsene fremgår:
«Kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for Vennesla kommune, og er
bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6 i Pan- og
bygningsloven. Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og
bestemmelser.»
Av § 1-1 fremgår: «a) vedtatte bebyggelsesplaner, reguleringsplaner, kommunedelplaner
og kommuneplan gjelder så langt arealformålene i planene ligger innenfor
hovedformålene i kommunedelplan for sykkel. b) kommunedelplanens bestemmelser
utfyller eldre reguleringsplaner og bebyggelsesplaner innenfor rammene i den enkelte
plan.»
Av § 3-1 Fysisk utforming av sykkelrutene fremgår vedrørende rute 4: «HunsøyaHunsfossvegen-Kristiansand kommune: Gang- og sykkelveg + gang- og sykkelbru.»
Kombinert gang- sykkelveg er i planen illustrert med en avsetning på 3,5 meter.
I tilknytning til planlagt utvidelse av Vennesla legesenter og plan vedr. Otraparken
utredet ViaNova på oppdrag fra kommunen alternative ruter for fremføring av
sykkelrute 4.1. på strekningen fra Graslia til Drivenesvegen ved idrettsparken. Plan- og
økonomiutvalget behandlet utredningen 20.01.2015 og traff da følgende vedtak:
1. Utredning for trase Moseidmoen - Graslia, over Hunsøya tas til orientering.
2. Reguleringsplan for Hunsøya legger til grunn alternativ 2.3 og 4.1 i utredningen.
Videre tar reguleringsplanen høyde for en fremtidig forbindelse som gitt i alternativ
1.4. En presiserer at det i denne omgang kun er tatt stilling til krysningspunktet over
østre løp av Otra og ikke videre linjeføring over Hunsøya.
14
Vedtaket innebærer at det må tas hensyn til begge de to alternative rutene for
fremføring over Moseidmoen. Den nordlige av disse følger Hunsfosvegen forbi omsøkt
tiltaket. Gang- /sykkelveg som forutsatt vil kreve minimum 3,5 meter vegareal. I tillegg
må det beregnes sideareal for vedlikehold og eventuelle skrånings-/skjæringsutslag.
Beregnes avstandskravet på 5 meter i tillegg til 3,5 meter til gang-/sykkelveg vil tiltaket
ikke kunne gjennomføres som omsøkt. Målt på ortofoto var avstand fra vegkant til
tidligere bolighus på tomta ca. 6 meter. Omsøkt avstand fra vegkant til omsøkt tiltak er
oppgitt til 4,6 meter. Avsetning av minimum 3,5 meter til gang-/sykkelveg vil innebære
ca 1 meter fra tiltaket til vegkant. Dette er for lite mht. vedlikehold. Grunnet fallende
terreng på motsatt side vil det være krevende å utvide Hunsfosvegen mot syd.
Av vedtatt planstrategi samt budsjett for 2015 fremgår at reguleringsplan for
Moseidmoen skal revideres med oppstart i 2015. «Når det gjelder utfordringer med
fortetting og bevaring av boligområdet Moseidmoen, må reguleringsplanen for dette
området revideres.» Omsøkt tiltaket er ikke vurdert i forhold til bevaring og fortetting
som er hovedhensikt med vedtatt planrevisjon.
Uttalelse fra enhet for teknisk forvaltning
Enhet for teknisk uttaler bl.a. at hydrant i nærheten ikke gir nok vann ennå. Det gjenstår
å grave fra nordlig kryss Lillevegen til Strøymsvegen. Dette strekket kan trolig ikke tas
før 2017 (rehabiliteringsplanen vurderes hvert år så ting blir stadig utsatt). Det bør ses
på tilgang til kvartalslek og grønnstruktur. Generelt pekes det på at Moseidmoen
reguleringsplan skal opp til behandling i år og at bygge og deleforbud bør vurderes i
saken, da dispensasjoner kan ødelegge for reguleringsarbeidet som skal starte senere i
år.
Om dispensasjoner
Plan- og bygningsloven § 19-2 gir kommunen mulighet til å gi varig eller midlertidig
dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Søknader om
dispensasjon må begrunnes. Naboer skal varsles og regionale og statlige myndigheter
hvis saksområdet blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis
dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i lovens § 1-8 om forbud langs sjø og
vassdrag. Denne foreleggingen er viktig for å sikre at nasjonale og viktige regionale
interesser blir ivaretatt. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt part eller regional
myndighet har uttalt seg negativt.
Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynet bak den
bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp
mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.
Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene
bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke.
Dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal
15
det ikke foretas en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er
klart større enn ulempene.
Etter tredje ledd i § 19-2 skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser
for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Jf. fjerde ledd bør ikke kommunen gi
dispensasjon dersom statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt.
Merknader
Søknaden vurderes som grunngitt i henhold til kravene i Pbl. § 19-1. Opprinnelig
dispensasjonssøknad var nabovarslet og uten at det kom merknader. Dispensasjon fra
avstandskravet på 5 meter samt fra KDP sykkel er ikke nabovarslet. Denne søknaden
kom dagen før intern skrivefrist sammen med søknad om fritak for nabovarsling av disse
dispensasjonsforholdene. I revidert søknad er tiltaket plasser med 0,6 meter større
avstand fra vegkant enn i første søknad. Administrasjonen har på dette grunnlag med
hjemmel i Pbl. § 21-3, gitt fritak for nabovarsling av revidert søknad.
Regionale og statlige myndigheter er ikke hørt da saksområdet vurderes lite berørt.
Hensynsvurdering
Pbl § 19-2 krever at hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens
formål ikke blir vesentlig tilsidesatt.
Det legges til grunn at hensynet bak bestemmelsen om 1 ½ etasje samt BYA på
henholdsvis 20 % for eneboliger og 25 % for kjedehus/rekkehus, er å bevare det typiske
og særpregede bygningsmiljøet på Moseidmoen, jf. også saksutredning til sak 31/15
hvor det er tatt en mer utførlig gjennomgang av hensynet til etasjeantall. Innføring av
bestemmelse om 1 ½ etasje kom i sluttfasen av reguleringsprosessen i 1991 og etter at
det var realisert flere bygg i to etasjer. Hensikten bak bestemmelsen kan derfor
vanskelig sees på som noe annet enn gjennomtenkt og etablert for å hindre videre
utvikling av bygg med to fulle etasjer. Administrasjonen er kjent med at det er realisert
to boliger med to etasjer etter at planen ble vedtatt. Dette gjelder Wergelandsvegen 5A
og Eidsvollsvegen 17. I begge saker er det gitt byggetillatelse uten
dispensasjonsbehandling av etasjekravet. Det er begått saksbehandlingsfeil som gjør at
presedens ikke oppstår.
I sak 31/15 gav bygg- og miljøutvalget dispensasjon fra kravet om 1 ½ etasje i
Hunsfosvegen 5. Denne saken må vurderes mht. kravet om likebehandling.
Den relativt lave tomteutnyttelsen må også sees i sammenheng med at området har
mangelfull infrastruktur. Dette gjelder viktige forhold som trafikksikkerhet hvor
vegbredde, fortau og tilfredsstillende siktlinjer for en stor del mangler eller er
mangelfull. Området er lite tilfredsstillende mht. tilgang til kvartalslekeplasser og har i
følge enhet for teknisk stedvis mangelfull teknisk infrastruktur (bl.a. gjelder det
brannvann i denne saken). Fortetting av området vil derfor innebære at disse
utfordringene forsterkes og senere kostnader for å løse utfordringene vil øke. Gjennom
16
praktisering av liberal delingspraksis over en lang tidsperiode er trafikksikkerhet
betydelig redusert og kostnadene for å bedre situasjonen blitt høye.
Hensynet bak kravet om minimum 5 meter fra vegkant til veggliv på boligbygg er å sikre
tilfredsstillende avstand for vedlikehold av veger, god sikt og samtidig avstand til
støy/støv. Mangelfull vegbredde, kombinert med områdets fortetningspotensial ved
transformasjon, har gitt hensynet bak kravet om 5 meter økt tyngde.
Hensynet bak sykkelrute 4.1 er å sikre areal til fremtidig fremføring av trygge og
effektive gang-/sykkelveger mellom boligområder og sentrum/kollektivterminal/
arbeidsområder/skoler og idrettsområde. Mangelfull vegbredde, kombinert med
områdets fortetningspotensial ved transformasjon og regionale/statlige føringer har gitt
hensynet økt tyngde.
Overskridelsen av BYA er på kun 0,6 % og søker har rett i at det tidligere er gitt
dispensasjon til en rekke overskridelser av BYA på Moseidmoen. Samtidig har det
gjennom nyere dispensasjonssaker blitt etablert en entydig og streng praktisering av
BYA bestemmelsene for å motvirke negative konsekvenser av fortetting, jf. avslag på
søknad om dispensasjon for overskridelse av BYA i Bjørnsonsvegen 3A.
Ved deling av eiendommen i 2008 ble det forutsatt: «Utnyttelsen på tomta må være i
henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for Moseidmoen. Tomteutnyttelsen må
være < 20 % for frittliggende eneboliger.» Samtidig avstod gnr/bnr 23/66 23m2 til
kommunen for å bedre trafikksikkerheten. Hensynet bak BYA vurderes ikke vesentlig
tilsidesatt.
Hensynet bak kravet om 1 ½ etasje blir tilsidesatt. Eksisterende bebyggelse på
nabotomtene er variert med kjede/atriumhus mot nord/øst, vertikaldelt tomannsbolig
mot nord/vest og ellers eneboliger hvorav flere med halvvalm. Alle nabobyggene faller
innenfor betegnelsen 1 ½ etasje. I sak 31/15 begrunnet bygg og miljøutvalget
dispensasjon til 2. etasjer i Hunsfosvegen 5 med at reguleringsbestemmelsene om
mønehøyde ble ivaretatt og at området besto av uensartet bebyggelse. Samme
begrunnelse kan anføres i denne saken. Ut fra dette konkluderes med at hensynet ikke
blir vesentlig tilsidesatt.
En overskridelse av avstandskravet fra vegkant med 0,4 meter er isolert sett beskjedent.
Sett i sammenheng med at avstandskravet er overskredet i en rekke enkeltsaker på
Moseidmoen står søkers krav om likebehandling sterkt. Søker henviser til
Hunsfossvegen 17 (gnr/bnr 23/52) for likebehandling av avstandskravet. Ny enebolig på
denne eiendommen ble omsøkt i 2008 med stikningsplan som viser ca. 5,1 meters
avstand til vegkant. Boligen ble trukket noe tilbake fra vegkant i forhold til gammel
bolig og søknaden godkjent på dette grunnlag. Når det gjelder søkers henvisning til
Bjørnsonsvegen går en ut fra at det siktes til nr 3A - gnr/bnr 23/207. Det ble ikke søkt
dispensasjon fra avstandskravet i denne byggesaken men fra kravet om 20 % BYA. Det
ble ikke gitt dispensasjon fra 20 % BYA. Tomta er innmålt men uten at stikningsplan viser
17
avstand til vegkant. Målt i GISLINE er avstand til vegkant ca. 4,8 meter. Eventuell
overskridelse av avstandskravet er ikke omsøkt eller saksbehandlet og kan derfor heller
ikke legges til grunn for krav om likebehandling. Tatt i betraktning at administrasjonen
er kjent med flere overskridelser av avstandskravet konkluderes det likevel med at
hensynet isolert sett ikke blir vesentlig tilsidesatt om dispensasjon gis.
Avstandskravet fra veg må sees i sammenheng med hensynet bak KDP sykkel. Skulle det
senere vise seg aktuelt å realisere alternativ 2.3 i Husfosvegen vil dispensasjon
representere en vesentlig tilsidesettelse av sykkelrute 4.1 ved at nærmeste avstand til
nytt bygg kan bli redusert til 1.1 meter. Nåværende vegbredde målt i GISLINE er ca 5.5
meter, uten fortau og med bratt skrånende terreng på motstående side. Det vil derfor
være mest nærliggende å sikre nytt areal ved erverv av areal på gnr/bnr 23/835.
Dispensasjon fra KDP sykkel ble gitt i Hunsfosvegen 5 på vilkår av at det ble avsatt
tilstrekkelig areal til gang-/sykkelveg. Avstand fra eksisterende veg til omsøkt bygg var
imidlertid rundt 15 meter i nr. 5 mot 4,6 meter i denne saken. Søker har imidlertid rett i
at realisering av alternativ 2.3 vil berøre flere eksisterende boliger i Hunsfosvegen. Disse
er imidlertid realisert før KDP sykkel ble vedtatt. En avklaring av alternativer for
sykkelrute 4.1 vil trolig først foreligge som ledd i revisjon av reguleringsplanen for
Moseidmoen og må sees i sammenheng med pågående regulering av Otraparken og
planlagt regulering i regi av Hunsfos næringspark.
Rådmannen finner det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at en dispensasjon
i denne saken vil kunne vanskeliggjøre realisering av overordnet plan med
bestemmelser som gjelder foran reguleringsbestemmelsene for Moseidmoen. Planen
er nylig vedtatt av kommunestyret etter en omfattende prosess og har sterk forankring i
overordnede regionale og statlige føringer. En dispensasjon vil etter rådmannens
vurdering derfor representere en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak rute 4.1 i
kommunedelplan for sykkel.
Rådmannen ser at tiltakshaver på grunnlag av delingssaken kommer i en vanskelig
situasjon. Delingssaken åpnet for realisering av to eneboliger innenfor rammene av
gjeldende reguleringsbestemmelser. Kun den ene av disse vil kunne søkes realisert før
det foreligger avklaring av gang-/sykkelveg trasé. Samtidig er vilkåret i Plan- og
bygningsloven § 19-2 for å kunne gi dispensasjon at det også må foreligge en klar
overvekt av samfunnsmessige fordeler i forhold til ulemper. Rådmannen kan ikke se at
det i søknaden er anført fordeler med tyngde som kan oppveie ulempene ved å gi
dispensasjon. Også dette vilkåret må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon.
Det foretas etter dette ikke en videre vurdering av forholdet til øvrige lovbestemmelser.
Skulle bygg- og miljøutvalget komme til en annen konklusjon må videre vurdering
foretas og vedtaket begrunnes i henhold til kravene i Plan- og bygningsloven.
18
37/15 Gnr/bnr 17/45, Skjerkedalen - søknad om konsesjon på erverv av fast
eiendom
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00569-2
17/45
Rune Iveland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
37/15
SAMMENDRAG:
Elisabeth Ryger Omdal, Åmdal 12, 4700 Vennesla søker om konsesjon på erverv av fast
eiendom, gnr/bnr 17/45 i Vennesla kommune. Det er en ubebygd eiendom på ca. 9,6
daa. beliggende mellom fylkesvei 405 og bekken (jernbanen) i Skjerkedalen.
Overdrager er Johnny Linde, Moskedalen 4, 4700 Vennesla. Johnny Linde eier teigen
sammen med Dag Søren Omdal. Elisabeth Ryger Omdal eier sammen med Dag Søren
Omdal omkringliggende landbrukseiendom. Teigen ble i 1999 delta fra omkringliggende
landbrukseiendom gnr/bnr 17/1.
I følge søknaden er antatt verdi kr 50 000,- Kjøpesum kr 0,Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at det gis konsesjon som omsøkt.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. I medhold av konsesjonsloven av 28. 11. 2003 gis Elisabeth Ryger Omdal,
Åmdal 12, 4700 Vennesla konsesjon på erverv av gnr/bnr 17/45 i Vennesla
kommune til en pris av kr 0,- Konsesjonen gis med begrunnelse som
fremgår av rådmannens saksframlegg.
Vedlegg:
1. Oversiktskart for gnr/bnr 17/45 (Gårdskart, Skog og landskap).
19
Bakgrunn for saken:
Elisabeth Ryger Omdal, Åmdal 12, 4700 Vennesla søker om konsesjon på erverv av fast
eiendom, gnr/bnr 17/45 i Vennesla kommune. I følge søknaden er eiendommen
ubebygd og arealet uproduktivt. Grunnarealet er opplyst å være 9674 m². Eiendommen
ligger øst for fylkesvei 405, mellom fylkesveien og bekken (jernbanen) i Skjerkedalen.
Overdrager er Johnny Linde, Moskedalen 4, 4700 Vennesla. I følge søknaden er
kjøpesummen kr 0,Merknader:
Omsøkte grunneiendom ligger i et område som i kommuneplanen er avsatt med LNFRformål.
Etter rådmannens vurdering ligger omsøkte eiendom ikke innenfor noen av unntakene
for konsesjon og søknaden behandles derfor etter konsesjonslovens bestemmelser.
Av konsesjonsloven § 1 fremgår at loven har til formål å regulere og kontrollere
omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets
produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet
bl.a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov
2. landbruksnæringen
3. behovet for utbyggingsgrunn
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser
5. hensynet til bosettingen
Ingen har krav på å få konsesjon. Konsesjonslovens formålsbestemmelse er i denne
sammenheng sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet.
I følge søknaden er erververs planer for bruk av eiendommen «enkel gårds sag».
Erverver eier tilstøtende landbrukseiendom sammen med sin ektefelle og ovennevnte
punkt 1-3 vurderes tilgodesett dersom det gis konsesjon.
Eiendommen ligger i all hovedsak innenfor 60 meters sona til vassdraget (bekken) og
dels innenfor en 50 meters sone til fylkesveien. Gjeldende kommuneplan med
planbestemmelser legger klare føringer for hva parsellen kan benyttes til, samt for
eventuelle nye tiltak. Rådmannen forutsetter at det ikke foretas bruksendring i strid
med planene, noe som er avgjørende for at hensynet til miljøet, allmenne
naturverninteresser og friluftsinteresser jf. ovennevnte punkt 4, blir tilgodesett.
Etter rådmannens vurdering berøres hensynet til bosettingen lite i denne saken.
Rådmannen viser for øvrig til delingssak fra 1997, der gnr/bnr 17/45 ble delt fra gnr/bnr
17/1, og konsesjonssak fra 1999 der Elisabeth Ryger Omdal var overdrager, mens
20
Johnny Linde var erverver. Den gang var forutsetning for delingssamtykke og konsesjon
at omsøkte eiendom skulle benyttes til sagbrukstomt.
Etter rådmannens vurdering bør det ikke stilles slikt vilkår i denne aktuelle saken.
Vedrørende erververs planer for bruk av parsellen, ønsker rådmannen å minne om
følgende:
Gjeldende planformål er LNFR. I følge Miljøverndepartementet, samt Landbruks
og matdepartementets veileder av juni 2005 er forutsetningen for at en gårds sag
skal inngå i LNFR formålet at den i all hovedsak benyttes til bearbeiding av virke
fra egen skog. Dersom saga i det vesentligste er basert på bearbeiding av
«innkjøpt» virke ligger den utenfor LNFR-formålet, og en eventuell oppføring av
sag vil kreve både søknad og tillatelse for tiltaket, samt dispensasjon fra
planformålet og planbestemmelser.
Dersom virksomheten, jf. ovennevnte, tilsier at gårds saga ligger innenfor LNFRformålet kreves søknad og tillatelse etter Plan- og bygningsloven, samt en
vurdering i forhold til eventuell dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse
§ 2.4.1 om lokalisering av landbruksbebyggelse i LNFR områder og i 60metersbeltet langs vann og vassdrag.
Byggegrense mot fylkesvei 405.
Eiendommen grenser til en høyspentlinje. Et eventuelt tiltak vil måtte avklares i
forhold til byggegrense og sikkerhetsklarering fra eier av linja.
Naturmangfoldloven:
Omsøkte konsesjon gjelder skifte av eiendomsforhold, et forhold som i seg selv ikke
berører naturmangfold. I og med erververs planer for bruk av eiendommen er «enkel
gårds sag», et tiltak som vil berøre naturmangfold, finner rådmannen det påkrevd med
en vurdering etter NML og prinsippene i §§ 8 - 12. Vurderingen skal fremgå av
beslutningen.
For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Jf. Miljødirektoratets Naturbase er det ikke registrert utvalgte naturtyper eller andre
viktige naturtyper ved omsøkte eiendom. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog
(MIS) på eller ved parsellen. Det er ikke registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse
i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at
det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte
registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av omsøkte konsesjon på
naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig
kunnskap, vurderes dermed som oppfylt.
I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte konsesjon og det ikke kan
påvises effekter på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å
21
foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.
Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering mener rådmannen det er positivt at søker får en 1/2 eierandel
til gnr/bnr 17/45, samme eierandel som vedkommende har til landbrukseiendommen,
gnr/bnr 17/1. Rådmannen anbefaler at det gis konsesjon som omsøkt.
22
38/15 GN/bnr 67/5 ny behandling av badeflåte ved Einstablandsvannet
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
13/03502-32
67/5
Trude Engesland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
38/15
SAMMENDRAG:
Vennesla kommune har behandlet dispensasjonssøknad i ettertid for en rekke tiltak
gjennomført på en fritidseiendom ved Einstablandsvannet. Saken har vært gjenstand for
klagebehandling og endelig avgjørelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Kommunens
vedtak ble opphevet for det ene av de gjennomførte tiltakene, en badeflåte.
Dette tiltaket gis nå en ny behandling grunnet feil lovanvendelse. Rådmannen
konkluderer med at det ikke er adgang til å gi dispensasjon som omsøkt og innstiller på å
avslå søknaden.
Rådmannens forslag til vedtak:
Vennesla kommune gir ikke eier av gnr. 67, bnr. 5 dispensasjon for
badeflåte i Einstablandsvannet.
Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 19-2.
Vedlegg:
Fylkesmannens vedtak av 16.01.2015
23
Bakgrunn for saken:
Vennesla kommune har behandlet dispensasjonssøknad i ettertid for en rekke tiltak
gjennomført på fritidseiendom ved Einstablandsvannet. Saken har vært gjenstand for
klagebehandling og endelig avgjørelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Kommunens
vedtak ble opphevet for det ene av de gjennomførte tiltakene, en badeflåte. Årsaken er
at kommunen har benyttet §§ 2.4.3. og 2.4.4. i kommuneplanens bestemmelser ved
vurdering av dette tiltaket. Da flåten ligger i selve vannet skulle vurderingene vært tatt
etter § 2.5.1.
Fylkesmannen skriver at kommunen først må vurdere om badeflåten er i strid med
kommuneplanbestemmelsene § 2.5.1, og hvis ja vurdere om det er grunnlag for
dispensasjon.
Saken gis følgelig nå ny behandling.
Merknader:
Kommuneplanens § 2.5.1. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn ( pbl § 11-11
nr.3) Inneholder følgende bestemmelser: Graving, mudring, utfylling, brygger og andre
tiltak som kan forringe områdets natur/- verneverdi eller friluftsverdi for allmenheten
kan bare tillates med hjemmel i godkjent reguleringsplan.
I brev av 13.02.2014 skrev Fylkesmannens miljøvernavdeling følgende vurdering:
«Bestemmelsen i kommuneplanen om at det ikke kan gjennomføres bygge- og anleggstiltak
innenfor et belte på 60 meter i strandsonen til innlandsvann, er satt for å ivareta verdiene i og
langs Einstablandsvannet. Vi minner også om at vassdragsnaturen fra nasjonalt hold er gitt en
spesiell beskyttelse for å ivareta hensynet til friluftsliv, landskapsverdier og biologisk
mangfold, jf. St. meld. nr. 26 (2006-2007). Einstablandsvannet inngår videre i et svært viktig
regionalt friluftsområde, jf. temakart over viktige og svært viktige regionale friluftsområder i
Vest-Agder (Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020). Etter vår
vurdering er det uheldig at strandsonen over tid har blitt opparbeidet i så stor grad som i
denne aktuelle saken. Plassering av lekestue samt avlegging av volleyballbane og sandstrand
er etter vår vurdering tiltak som i særlig grad bidrar til at strandsonen langs vannet fremstår
som privatisert. Ved behandling av søknaden, ber vi kommunen vurdere nøye om tiltakene vil
kunne komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser i området.
Miljøvernavdelingen minner om at det følger av pbl. § 19-2 annet ledd at det ikke kan gis
dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i
lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi
dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må derfor fremgå
av vedtakets begrunnelse at kommunen har vurdert og tatt stilling til disse vilkårene, jf.
forvaltningslovens krav til begrunnelse.
Da det foreligger en tilsvarende søknad om dispensasjon for gjennomføring av tiltak på
naboeiendommen gnr/bnr 67/3, ber vi om at det også gjøres en vurdering av hvorvidt en
dispensasjon vil kunne medføre uheldige presedensvirkninger for senere lignende saker.»
24
Vurdering:
Omsøkte tiltak er søknadspliktig. Søknaden er vurdert som tilstrekkelig grunngitt og er
nabovarslet jf. § 19-1. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser.
Tiltaket vurderes å være privatiserende ovenfor allmennheten. Det foreligger ikke
godkjent reguleringsplan for området. Formålet bak § 2.5.1, er etter kommunens
vurdering å sørge for at natur-, verne- og frilutsverdier for allmennheten ikke forringes
ved eventuell bruk av vannflate, vannsøyle og bunn. Vennesla kommune mener
omsøkte badeflåte vil tilsidesette dette formålet, men at tiltaket har en karakter som
gjør at det ikke er snakk om vesentlig tilsidesettelse.
Neste trinn i dispensasjonsvurderingen er å veie fordeler opp mot ulemper. Søker angir
tryggere og bedre badeplasser som en fordel knyttet til tiltaket. Nabo og eier av 67/1
(landbrukseiendom) viser til Friluftsloven og Vannressursloven i sin merknad av
21.11.2013 og mener allmennheten gis redusert adgang til vannet.
Rådmannen kan ikke se at dette tiltaket har fordeler som kan tillegges stor vekt i en
dispensasjonsvurdering. Ulempene knytter seg i hovedsak til privatisering og
presedensvirkning. Dersom det gis dispensasjon til dette tiltaket, må kommunen ta
høyde for at slike badeflåter tillates ved mange andre fritidsboliger i Vennesla framover.
Ved Einstablandsvannet er det tre andre fritidseiendommer og en landbrukseiendom.
Det at Einstablandsvannet inngår i et svært viktig regionalt friluftsområde vurderes å ha
betydning for tyngden av eventuelle fordeler. Rådmannen vurderer at det i slike
områder bør foreligge større overvekt av fordeler enn i områder som ikke er en del av et
slikt viktig område.
Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase,
er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper. Jf.
Artdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede arter eller nær
truede arter. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan
befinne seg naturtyper eller arter i området som ikke er fanget opp av nevnte
registreringer. Kravet i § 8 i naturmangfoldloven vurderes dermed om oppfylt.
Etter §§ 9-12 skal kommunen vurdere med tanke på føre-var-prinsippet, samlet
belastning og miljøforsvarlige teknikker. Da rådmannen innstiller på å avslå søknaden er
disse punktene ikke vurdert nærmere her.
Konklusjon:
Omsøkte tiltak vurderes å tilsidesette formålet bak kommuneplanens § 2.5.1, men det
er ikke snakk om en vesentlig tilsidesettelse. Tiltaket vurderes ikke å ha en klar overvekt
av fordeler. Det kan derfor ikke gis dispensasjon jf. Plan- og bygningsloven § 19-2.
Rådmannen konkluderer med at søknaden avslås.
25
39/15 Gnr/bnr 67/3 - klagesak knyttet til dispensasjonsbehandling innenfor 60
meter beltet til Einstablandsvannet
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
13/03501-35
67/3
Trude Engesland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
39/15
SAMMENDRAG:
Geir Kåre Haraldseid klager på deler av vedtak i sak 124/14 om dispensasjon til ulike
tiltak i 60-metersbeltet ved Einstablandsvannet. Slik rådmannen vurderer det er det ikke
fremkommet nye momenter i saken som åpner for at det kan gis dispensasjon.
Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Dersom Bygg- og miljøutvalget kommer til en annen konklusjon for alle eller noen av
tiltakene bør det settes vilkår knyttet til bevaring/reetablering av kantsonen samt en
miljøforsvarlig gjennomføring/tilpasning av tiltaket.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
2
Vennesla kommune gir ikke dispensasjon til anleggelse av hage/plen,
oppføring av terrasse på vestsida av hytta eller anleggelse av
volleyballbane på gnr. 67, bnr. 3 som omsøkt.
Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 19-2
Vedlegg:
Vedlegg 1 Klagebrev av 07.01.2015
Vedlegg 2 Saksutskrift 124/14
Vedlegg 3 Tegning vedlagt melding om tilbygg i 2008
Vedlegg 4 Tegning vedlagt melding om tilbygg i 1979
Vedlegg 5 Kart som viser plassering av de ulike tiltakene
26
Bakgrunn for saken:
Geir Kåre Haraldseid klager på deler av vedtak i sak 124/14 om dispensasjon til ulike
tiltak i 60-metersbeltet ved Einstablandsvannet i brev av 07.01.2015. Vedtaket er
resultat av klagebehandling foretatt av Bygg- og miljøutvalget 23.10.2014. Klagen ble da
delvis tatt til følge. Søker fikk medhold i klagen knyttet til vedbu. Vedtaket ble
opprettholdt for anleggelse av hage/plen, oppføring av terrasse og badestamp samt
anleggelse av volleyballbane. Siden vedtaket delvis ble tatt til følge oppstod det ny
klageadgang. Det klages nå på at det ikke er gitt dispensasjon til volleyballbane, terrasse
og anleggelse av hage/plen. I oppsummeringen av klagen skrives det at vedtaket knyttet
til badestamp ikke påklages, men at søker ønsker en forklaring på hvorfor det ikke er gitt
dispensasjon til dette tiltaket.
Lovanvendelse
Klage på enkeltvedtak skal behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Klagen på omsøkte dispensasjonsforhold skal behandles i henhold til plan- og
bygningslovens kapittel 19. For alle saker som berører naturmangfold følger det av
Naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer ved
utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Merknader:
Klagen ansees rettidig innkommet og til å tilfredsstille fvl. § 32 slik at den kan tas under
behandling. Det gjøres oppmerksom på at ny klagerett i denne saken oppstod ved at
søker ved klagebehandling 23.10.14 ble gitt medhold i klage på vedtak om avslag av
tillatelse til vedbod. Ved samme klagebehandling ble det gitt avslag på de forhold som
nå påklages. Det legges til grunn at forvaltningsloven åpner for at endring av vedtaket
på ett punkt gir ny klagerett på hele vedtaket.
Alle tiltak som påklages ligger i LNF og innfor byggeforbudssona, også kalt 60metersbeltet. I LNF-områder er alle tiltak søknadspliktige dersom de ikke faller inn
under formålet, det vil si at de kan knyttes til landbruk/stedbunden næring. I 60metersbeltet er de fleste tiltak avhengig av dispensasjonsbehandling, selv om de ligger
innenfor LNF-formålet. Einstablandsvannet inngår i et svært viktig regionalt
friluftsområde.
Jf. vurderinger beskrevet i saksframlegget ved førstegangsbehandling og forrige
klagesaksbehandling av saken konkluderer rådmannen fortsatt, under tvil, med at
hensynene ikke blir vesentlig tilsidesatt.
Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn
som taler for dispensasjon i den enkelte sak. I følge forarbeidene vil det normalt ikke
være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes
dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i utgangspunktet fordeler
og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være
samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har
vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke
27
tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også
påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser.
Personlige fordeler vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering.
Selv om § 19-2, tredje ledd, i henhold til lovens forarbeider, åpner for at visse typer
sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn kan tillegges vekt i
dispensasjonsvurderingen, forutsetter dette at slike hensyn er helt spesielle. Forhold
knyttet til søkerens person tillegges derfor vanligvis ikke avgjørende vekt. Det vises til
Ot. prp nr. 32 (2007 - 2008) s. 242. Det vises også til Sivilombudsmannens sak
2008/2545.
Kommunen vil imidlertid si seg enig i deler av den kritikk som reises i klagen. Når
kommunen får rapportert at det er gjennomført søknadspliktige tiltak uten tillatelse, har
kommunen etter Pbl 32-1 plikt til å forfølge ulovligheter. Tiltak etter Pbl § 1-6 kan ikke
iverksettes i forbudsbeltet før det foreligger tillatelse. Søknadsplikt og ansvar påhviler
tiltakshaver. Kommunen burde på et tidligere tidspunkt stilt krav om tilfredsstillende og
begrunnet søknad og truffet vedtak, slik at rettighetene til ulike parter ble ivaretatt i
henhold til forvaltningslovens bestemmelser.
Rådmannens vurdering av de enkelte tiltakene etter siste klage:
Badestamp Slik kommunen oppfatter søker er det ikke klagd på vedtaket knyttet til
badestamp. Klager ønsker likevel en forklaring på hvorfor det ble gitt avslag.
Rådmannen viser til saksframlegg knyttet til førstegangsbehandling og forrige
klagebehandling hvor vedtaket er begrunnet. Det fremgår bl.a.at det ikke ble funnet
samfunnsmessige fordeler knyttet til tiltaket. Ulempene oppstår bl.a. som følge av
presedens og at området privatiseres. Lovens krav er at fordelene må være klart større
enn ulempene. Dette kravet ble ikke ansett innfridd. Loven åpner da ikke for å gi
dispensasjon.
Volleyballbane Tiltaket ligger innenfor definisjonen «tiltak» jf. Pbl. § 1-6.
Volleyballbanen ligger innenfor 60-metersbeltet og er i strid med plan. Tiltaket er
søknadspliktig og rådmannen kan ikke se at det i klagen av 7. januar 2015 er
fremkommet nye, avgjørende momenter som ikke var kjent ved førstegangsbehandling
10. juni og påfølgende klagebehandling 23. oktober 2014. Som ledd i klagebehandling
opprettholdt Fylkesmannen i Vest-Agder kommunens vedtak om avslag på
dispensasjonssøknad i forbindelse med den delen av volleyballbanen som ligger på
naboeiendom 67/5.
Terrasse Det hevdes i klagen at det har oppstått en misforståelse knyttet til terrassen
på vestsiden av hytta. I følge klager har denne terrassen eksistert i over 40 år. Videre
hevdes det at terrassen i vest er «strekt opp på byggesøknaden i 2008». Med bakgrunn i
denne argumentasjonen har kommunen undersøkt eget arkiv nøye. I saksmappen som
gjelder tilbygget (vårt arkivnr: 08/01069) ligger det tegninger som viser hytta. Der
fremgår det ikke at det er terrasse på vestsida av hytta, se vedlegg 3. I arkivet ligger det
28
godkjente tegninger fra 18.12.1979 der det fremgår at det er godkjent en innebygd
terrasse på 4m x 1,5m, altså 6 m2, se vedlegg 4. Eksisterende terrasse er ikke innebygd.
Den er ikke målt, men med bakgrunn i befaring vurderes den å være større og ha annen
utforming enn den som er godkjent i 1979. Med denne dokumentasjonen finner
kommunen å måtte behandle søknaden som en dispensasjonssak etter gjeldende
lovverk. Det vises til tidligere saksframlegg og kommunen kan ikke se at det er
innkommet nye opplysninger i klagen om fordeler av stor vekt som taler for at det kan
åpnes for å gi dispensasjon til å bygge en såpass stor og eksponert terrasse i 60metersbeltet til Einstablandsvannet.
Hage/plen I klagen hevdes det at kommunen feilaktig har vurdert tiltaket som
D
kun er gravd ned noen dreneringsrøyr i myra, snudd
.». I klagen omtales at «Kommunen har presisert overfor oss at
ingen ting måtte gjøres i 6 meters beltet til vann og vassdrag» og «Det har vi heller ikke
gjort, da vi visste at det ikke var lov». Videre uttaler søker: «Å drenere og planere ei myr
som lå utenfor 6-metersbeltet ante vi ikke var ulovlig den gang.» For ordens skyld
presiseres at forbudet mot tiltak ved Einstablandsvannet gjelder i 60 meters avstand fra
vann og vassdrag. Det at søker ikke visste at tiltaket var ulovlig er ikke et relevant
argument i en dispensasjonsvurdering men må eventuelt vurderes som ledd i en
ulovlighetsoppfølgning.
Rådmannen vurderer fremdeles de terrengtiltak som er gjennomført mellom vannet og
hytta som omfattende og søknadspliktig. Til sammenlikning ville en bonde som skulle ha
etablert et jorde til grasproduksjon på et tilsvarende areal måtte søkt om tillatelse, selv
om et slikt tiltak ville ligget klart innenfor LNF-formålet. Når det gjelder tiltakets omfang
så legger kommunen søkers opplysninger om at området er drenert, torva snudd,
området planert og tilsådd, til grunn. Det fremgår ikke av søknaden men målt på flyfoto
omfatter området noe over 300m2 på gnr/bnr 67/3. I tillegg kommer tilstøtende areal
på 67/5. Området ligger mellom hytta og vannet. I sør strekker området seg gjennom
kantsonen og ut til vannkant og ligger klart avskilt fra selve hytta som ligger på en høyde
ca 6 meter over det planerte området.
Dispensasjonsvedtaket på naboeiendommen 67/5 vedrørende utvidelse av
parkeringsplass og hage/plen, ble omgjort av Fylkesmannen som ledd i klagebehandling.
Rådmannen er enig med fylkesmannen i at opparbeidelse innenfor «den private sone
rundt selve hytta, dels i bakkant av hytta» i liten grad vil virke privatiserende. Dette kan
ikke sies å være tilfellet her hvor det opparbeidede arealet ligger ca. 10 meter fra hytta,
ut mot vannet og strekker seg helt ned i kantsonen til vannet. Rådmannen kan ikke se at
det foreligger nye momenter, i form av fordeler med stor overvekt, som åpner for å gi
dispensasjon til dette tiltaket. Dispensasjon til opparbeidelse av terreng i den grad det
her er snakk om mellom fritidsbolig og vann, vil skape betydelig presedens og også virke
privatiserende. Dersom det skulle vært gitt dispensasjon til dette tiltaket burde det vært
satt vilkår knyttet til bevaring/reetablering av kantsonen, jf. vannressurslovens § 11
samt en miljøforsvarlig gjennomføring/tilpasning av tiltaket, jf. naturmangfoldloven §
12.
29
Klagen ligger vedlagt i sin helhet.
Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på
omsøkte eiendom.
Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase,
er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte
område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens
artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede arter eller nær truede arter. Det
er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg
naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Kravet
i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, vurderes
dermed å være oppfylt. Etter §§ 9-12 skal kommunen vurdere med tanke på føre-varprinsippet, samlet belastning og miljøforsvarlige teknikker samt at eventuelle kostnader
skal plasseres hos tiltakshaver. Dersom det gis dispensasjon til omsøkte tiltak bør det
settes vilkår knyttet til bevaring/reetablering av kantsonen samt en miljøforsvarlig
gjennomføring/tilpasning av tiltakene. Da rådmannen innstiller på å avslå tiltak som
berører strandsonen er disse punktene ikke vurdert nærmere her.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering konkluderer rådmannen med at det ikke er kommet frem nye
tungtveiende momenter i klagebehandlingen og at det dermed ikke foreligger kriterier
som gir åpning for å innvilge omsøkte dispensasjoner i byggeforbudssona. Klagen tas
ikke til følge, vedtak i sak 124/14 vedtatt 23.10.14 opprettholdes for de punktene som
er påklagd.
30
40/15 Gnr/bnr 87/8 - Høversland - Søknad om fradeling - jordlovsbehandling
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
12/05831-8
87/8
Trude Engesland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
40/15
SAMMENDRAG:
Advokat Bjørgulv Rygnestad søker, på vegne av Oddleif Gunstveit, om fradeling av
bygningsmasse og 19 dekar fra landbrukseiendom 87/8 på Høversland. Formålet med
fradelinga er å selge huset som bolig for å finansiere nødvendige investeringer på
bruket.
Etter en samlet vurdering finner rådmannen at det ikke bør gis delingssamtykke etter
jordloven. Å opprette en liten og uhensiktsmessig «landbrukseiendom» på 19 dekar
med omsøkte arrondering vurderes ikke som god arealdisponering jf. jordlovens
formålsparagraf. Det som søkes fradelt vurderes som en ressurs for hovedbruket.
Kommunen har ikke anledning til å legge nevneverdig vekt på hva som er
privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Det er vanskelig å se at bosettingshensynet
vil styrkes ytterligere ved å tillate fradeling av 19 dekar framfor inntil 5 dekar som det
allerede er gitt tillatelse til.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
2
Vennesla kommune gir ikke samtykke til deling av landbrukseiendom gnr.
78, bnr. 8 på Høversland som omsøkt.
Vedtaket er fattet med hjemmel i Jordlova § 12.
Vedlegg:
Søknad av 28.01.2015
31
Bakgrunn for saken:
Bjørgulv Rygnestad i avdvokatfirmaet Wiegemyr og Co DA søker, på vegne av Oddleif
Gunstveit, om deling av landbrukseiendom gnr. 87, bnr. 8 på Høversland. Det som søkes
fradelt er bygningsmasse (våningshus og uthus) samt et areal på ca. 19 dekar.
Tidligere har Vennesla kommune behandlet tilsvarende søknad fra Oddleif Gunstveit i to
omganger. Den første gangen endte saken opp i et avslag (sak 136/12 vedtatt
1.11.2012) som ble påklagd og opprettholt av Fylkesmannen i Vest-Agder (26.11.2012).
Andre gangen det ble søkt fikk Gunstveit tillatelse til fradeling av bygningsmassen med
inntil 5 dekar tomt (sak 15/13 vedtatt 7.3.2013).
Landbrukseiendommen er jf. Gårdskart på Internett totalt 4.250 dekar. Av dette er 84
dekar fulldyrka, 64 dekar innmarksbeite og ca. 3.400 dekar produktiv skog. Det
resterende arealet er impediment, myr og annet areal. Skogen drives aktivt. I tillegg er
det husdyrproduksjon, sau og storfe, på bruket.
Søknaden begrunnes blant annet med lovendring av 1.juli 2013 der delingsforbudet
oppheves og kommunen nå gis større handlingsrom. Det pekes på at bolighensynet kan
tillegges stor vekt etter ny lov.
Da det ikke foreligger fullstendig dispensasjonssøknad og Fylkesmannen, i slike saker,
ønsker jordlovsbehandling som en del av høringsbrevet, er ikke saken sendt på høring.
Fradeling som omfatter areal større enn to dekar er ikke delegert til administrasjonen.
Av arealet som søkes fradelt er det jf. Gårdskart på Internett ca. 1 dekar fulldyrka, ca. 1
dekar beite, ca. 2 dekar myr, ca. 14 dekar produktiv skog og 1,3 dekar tun og veiareal. På
skogarealet er ca. 9 dekar registret som dyrkbart i Gårdskart.
Lovgrunnlag:
Jordlovens § 9 sier at D
jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon
dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved
avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og
bygningslova, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området,
kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast
omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt
fram alternative løysingar.»
Rundskriv M-1/2013 definerer dyrkbar jord slik: «Jord som kan fulldyrkes til lettbrukt
eller mindre lettbrukt jord. For at areal skal kunne klassifiseres som dyrkbar jord må det
kunne gi rimelig og sikker grasavling.»
Etter jordlovens § 12 skal en «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det
leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i
32
landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om
delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller
miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn
dersom dei fell inn under formålet i jordlova.»
Formålsparagrafen i jordloven sier blant annet at «Arealressursane bør disponerast på
ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og
med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar.»
Rundskriv M-1/2013under punkt 8.2 står det: «Dersom formålet med delingen gjør det
nødvendig med samtykke til omdisponering etter § 9 kan delingssamtykke ikkje gis utan
at det er gitt samtykke til omdisponering. Dette innebærer at søknaden må avslås.»
For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Merknader:
I kommuneplanen ligger deler av omsøkt område innenfor LNF og deler av det ligger
innenfor LNF med tillatt spredt boligbebyggelse. Det legges til grunn at omsøkte tiltak,
fradeling av 19 dekar til boligformål, ikke er i tråd med kommuneplanen, jf. §§ 2.4 og 1.2
bokstav m. Det er følgelig nødvendig med dispensasjonsvurdering i denne saken. Deler
av omsøkte fradeling ligger også innenfor 60-metersbeltet til bekk/elv navn? Da
opprettelse av ny grunneiendom er definert som tiltak jf. Pbl, må også dette
dispensasjonsbehandles etter Pbl § 19-2. Slik behandling krever høring i forkant.
Det søkes om opprettelse av ny grunneiendom. Saken må følgelig også vurderes etter
Pbl § 20-1, jf. 26-1.
Da dette er fradeling av dyrka og dyrkbart (jf.Gårdskart på Internett) areal på en
landbrukseiendom, må saken vurderes etter jordloven. Her er det søkt om fradeling,
men ikke noe fysisk tiltak. Kommunen vurderer at det derfor ikke er nødvendig å
vurdere saken etter jordlovens § 9, omdisponering.
Vurderinger etter jordlovens § 12:
- Det skal legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert
bruksstruktur i landbruket. Fradeling av 19 dekar fra en såpass stor
landbrukseiendom kan anses å ha lite betydning. Dersom bruket har behov for
mer dyrka areal, slik det antydes i søknaden ved at søker nå holder på å dyrke
opp nytt areal, vil kunne ha noe betydning for delingssaken.
-
Det skal legges vekt på hensynet til vernet av arealresursene. I begrepet
arealressursene inngår jord, skog, bygninger og rettigheter. «Vurderingen må ta
utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den
ved å dele fra arealer og bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er
33
privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren.» jf. rundskriv M-1/2013. En ulempe
knyttet til dette punktet er fradeling av huset som vurderes som en ressurs da
det kan leies ut og gi inntekter til bruket. I søknaden nevnes det at huset har vært
leid ut i perioder. En annen ulempe er fradeling av ressursen som ligger i det
dyrkbare arealet. Det er et sammenhengende stykke på omkring 9 dekar like ved
fylkesveien. Kommunen har ikke vært i felt og sjekket kvaliteten på det arealet
som er markert som dyrkbart i gårdskart.
Det er viktig å ikke legge opp til en fradeling som gjør det vanskelig å senere si nei
til omdisponering. Dersom det etter en objektiv vurdering ikke ligger til rette for
at jordbruksarealet på en eiendom kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon av et
visst omfang, vil ikke forbudet mot omdisponering i jordloven komme til
anvendelse.
Ved å gi tillatelse til fradeling som omsøkt vil en fort ende opp med en eiendom
som er for liten til at det kan drives rasjonelt landbruk på den, men samtidig er av
en slik størrelse og har slike ressurser at den omfattes av driveplikten. Rundskriv
M-1/2013 omtaler dette slik «Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer
ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på
små bruk.»
-
Det skal legges vekt på om deling fører til en driftsmessig god løsning. Å fradele
den omsøkte tomta med påstående bygninger vurderes som en mindre god
driftsmessig løsning. Det vil føre til at det opprettes en stor boligeiendom som
kan oppfattes som en lite rasjonell landbruksenhet. Samtidig ser rådmannen at i
en kommune som Vennesla vil det ofte være ved å kjøpe til nabobruk med
påstående bygningsmasse at gårdeiere har mulighet til å styrke arealressursene
på bruket. Det kan da være viktig å ha en viss forutsigbarhet knyttet til
spørsmålet om fradeling av slike «unødvendige» bygg.
-
Det skal vurderes om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. En kan ikke se at det vil være store miljømessige ulemper
knyttet til omsøkte fradeling. Arronderingen på hovedbruket vurderes ikke å bli
dårligere ved å tillate denne fradelingen, men arrondering på omsøkte tomt
vurderes som mindre god.
-
Det kan legges vekt på andre hensyn. Dette gjelder kun hensyn som faller inn
under jordlovens § 1. Hensynet til kulturlandskapet er en ting som kan tillegges
vekt. En fradeling her vil kunne ha innvirkning på kulturlandskapet. Det vurderes
at det ikke kan legges avgjørende vekt på dette punktet.
-
Hensynet til bosetting. Etter siste endring i jordloven kan en gå lenger i å tillate
fradeling til boligformål enn tidligere. Dette gjelder bosetting generelt, ikke bare
på landbrukseiendommer.
34
Søker legger stor vekt på dette punktet og viser til en sak fra Iveland, se vedlagte
søknad med vedlegg. Vennesla kommune må behandle saker sett i lys av
situasjonen i Vennesla kommune. Vi ser at det er en utfordring med bosetting i
noen av kommunens utkanter, men kommunen som helhet har ikke problemer
med nedgang i folketallet. Derfor vil bosettingshensynet veie mindre i Vennesla
enn i mange andre kommuner.
I rundskriv M-1/2013 vises det til at det for eksempel kan deles fra våningshus
eller kårbolig som ikke trengs på gården dersom andre kan benytte den som
bolig. Videre står det at kommunen bør definere i hvilke områder
bosettingshensynet skal gjøre seg gjeldene. Slik rådmannen har oppfattet det er
det antydet fra Bygg- og miljøutvalget at bosettingshensynet kommer til
anvendelse i LNF- områder med tillatt spredt boligbebyggelse. Høversland vil
være et sted der det kan legges vekt på bosettingshensynet. Likevel mener
rådmannen at bosettingshensynet ikke er så tungt at det kan tillates å fradele så
stor ressurser som omsøkt. Bolighensynet vurderes ikke i stor grad å avhenge av
tomtestørrelsen.
Naturmangfoldloven
Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte
naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen
miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert
prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke
fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller
arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller
ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal
baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.
I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises
effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er
nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven
§§ 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt.
Kulturminner
Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det registrert et
arkeologisk minne, en haug/groplokalitet med navn Lokalitet Gunstveit ID 49031, i
nordre del av omsøkte område. Kulturminnet har status uavklart. Dersom det gis
delingssamtykke etter jordloven må saken behandles som dispensasjons- og delingssak
etter Plan- og bygningsloven og saken skal da sendes på høring til fylkeskonservatoren.
Kommunen vurderer at hensyn til dette kulturminnet vil bli ivaretatt før det eventuelt
blir gitt tillatelse til deling og opprettelse av ny grunneiendom.
Presedens
For en tid tilbake behandlet Vennesla kommune en sammenliknbar sak i Bjørndalen, i
Hægeland. Det ble søkt om fradeling av ca. 21 dekar med påstående bolig og
driftsbygning samt 11,5 dekar innmarksbeite. Der ble det gitt delingssamtykke. En
35
annen delingssak kommunen nylig har behandlet er på Båseland i Hægeland. Her ble det
søkt om fradeling av bygningsmassen på gården med ei tomt på ca. 20 dekar inkludert
beiter. I denne saken ble det ikke gitt delingssamtykke. Saken er ikke påklagd. Vennesla
kommune har vanligvis hatt en restriktiv politikk når det gjelder fradeling av store
tomter. Noen kommuner har aktivt valgt å legge opp en strategi der de markedsfører
store tomter/småbruk for å tiltrekke seg innbyggere. Vennesla er ikke en
fraflytningskommune som sliter med for lavt folketall og har valgt å utnytte arealene
sine på en annen måte. Det er viktig å ta med seg likebehandling og
presedensvirkningen for senere saker i en totalvurdering.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering finner rådmannen at det ikke bør gis delingssamtykke etter
jordloven. Å opprette en liten og uhensiktsmessig «landbrukseiendom» på 19 dekar
med omsøkte arrondering vurderes ikke som god arealdisponering jf. jordlovens
formålsparagraf. Det som søkes fradelt vurderes som en ressurs for hovedbruket.
Kommunen har ikke anledning til å legge nevneverdig vekt på hva som er
privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Det er vanskelig å se at bosettingshensynet
vil styrkes ytterligere ved å tillate fradeling av 19 dekar framfor inntil 5 dekar som det
allerede er gitt tillatelse til.
36
41/15 Gnr/bnr 78/14, Eikeland i Hægeland søknad om fradeling av to
boligtomter og tillatelse til oppretting av ny grunneiendom
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02621-23
78/14
Eirik Aarrestad
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Saknr
41/15
SAMMENDRAG:
Elin og Anders Storhei har søkt om fradeling av to parseller (til sammen ca. 4 dekar) til
boligformål fra deres landbrukseiendom gnr. 78 bnr. 14 på Eikeland i Hægeland.
Søknaden blir også behandlet etter plan- og bygningsloven § 20-1 for oppretting av
grunneiendommene. I møte den 12.03.2015 gav bygg- og miljøutvalget dispensasjon fra
LNF-formål for omsøkte deling med tilhørende atkomstvei. Etter en samlet vurdering og
med bakgrunn i signalene politikerne gav i vedtaket, legger rådmannen til grunn at
«hensynet til bosetting» (jfr. jordlovens § 12) tillegges så stor vekt at det åpner for en
omdisponering av innmarksbeite i et LNF område, samt for fradeling av boligtomtene.
Det samme hensynet legges til grunn for å tillate oppretting av to nye
grunneiendommer.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
2.
3.
I medhold av jordloven § 9 gis det tillatelse til omdisponering av
innmarksbeite for opparbeidelse av atkomstvei til omsøkte boligtomter.
I medhold av jordloven § 12 gis det samtykke til fradeling av to parseller på
inntil 2 dekar hver fra gnr/bnr 78/14. Formålet er boligtomter for
oppføring av enebolig med en boenhet, og garasje.
I medhold av Plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 26-1, gis det tillatelse til
oppretting av to nye grunneiendommer på inntil 2 dekar hver på gnr/bnr
78/14 på følgende vilkår;
Tilknytning til infrastruktur, slik som vannforsyning jf. PBL § 27-1,
avløp jf. PBL § 27-2, atkomst jf. § 27-4, samt byggegrunn,
miljøforhold mv, jf. PBL § 28-1 må være sikret før deling kan
rekvireres og ny grunneiendom opprettes.
Vedlegg:
1.
Søknad med kart.
2.
Detaljkart og oversiktskart
3.
Saksutskrift, dispensasjon. Sak nr. 25/15
37
Bakgrunn for saken:
Elin og Anders Storhei har søkt om fradeling av to parseller til boligformål fra deres
landbrukseiendom gnr. 78 bnr. 14 på Eikeland i Hægeland.
I møte den 12. mars 2015 gav bygg- og miljøutvalget dispensasjon fra LNF-formål i
kommuneplanens arealdel (viser til vedlagt saksutskrift). Vedtaket for omsøkte deling og
oppretting av to nye grunneiendommer med tilhørende atkomstveg omfattet også
dispensasjon fra planens bestemmelser om byggegrense langs vann og vassdrag, samt
avstandskrav til jordbruksareal.
Før det kan gis tillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-1 for oppretting av nye
grunneiendommer, må søknaden behandles også etter jordlovens bestemmelser om
omdisponering av jordbruksareal (§ 9) og delingssamtykke (§ 12).
Eiendommen er i aktiv drift som egen driftsenhet i forhold til jordbruksdrift og
skogsdrift. Rådmannen viser til tidligere saksframstilling for dispensasjonsvurderingen
vedrørende ytterligere beskrivelse og driftsform av eiendommen (arkivsak-dok.
14/02621-6).
Bygg- og miljøutvalget befarte eiendommen 12. mars i forbindelse med
dispensasjonssaken. Fradeling av områder på mer enn 2 dekar er ifølge kommunens
delegasjonsreglement ikke delegert til administrasjonen. Saken må følgelig behandles
politisk på nytt. For å være sikker i forhold til habilitetsspørsmålet i denne saken som i
de foregående, blir søknaden behandlet av seksjon for samfunnsutvikling.
Merknader:
I og med at omsøkte fradeling gjelder en landbrukseiendom, må det avklares om den
faller inn under bestemmelsene i jordloven § 12. I bestemmelsen fremgår det av første
avsnitt at «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk
må godkjennast av departementet». Det er videre et krav at eiendommen må ha en slik
størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift.
Ifølge arealstatistikk for landbrukseiendommen og etter kommunens vurdering
oppfyller eiendommen ovennevnte krav, og delingen skal behandles etter
bestemmelsene i jordlovens § 12.
Det følger av jordlovens formål (§ 1) at det skal legges til rette for at arealressursene kan
brukes på den måten som er «mest gagnleg for samfunnet og de som har sitt yrke i
landbruket». Videre følger at arealressursene bør disponerast på en måte som «gir ein
tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på
omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar». «Ein samfunnsgagnleg
bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige
generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og
mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på
38
areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og
planter».
Delingen omfattes også av jordloven § 9 og bestemmelsene om omdisponering av dyrka
eller dyrkbar jord. Omsøkte tiltak er i strid med bestemmelsen «dyrka jord må ikkje
brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Kommunen kan i særlege
høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at
jordbruksinteressene bør vika».
På bakgrunn av signalene politikerne gav ved tillatelse til dispensasjon i vedtak av 12.
mars, legger rådmannen til grunn at det foreligger slike «særlege høve» i denne saken.
Saken kan derfor vurderes etter tredje avsnitt i § 12. Dette avsnittet er sentralt i en
delingssak, og inneholder fire viktige hensyn som skal vektlegges.
Vurdering etter jordloven § 12:
1) Det skal legges vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur
i landbruket. Vurderingen er sentral og et utgangspunkt for vurdering av søknaden.
Synet på hva som er en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket vil kunne endre seg
over tid. Bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området.
Dette gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til
bosetting på landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter.
Etter rådmannens vurdering taler nevnte hensyn ikke for et samtykke til omsøkte deling.
Selv om tomtearealet «kun» gjelder et område på inntil 4 dekar, vil omsøkte atkomstveg
i tillegg legge beslag på ca. 1 dekar hvorav ca. 0,5 dekar er innmarksbeite. Etter
rådmannens vurdering vil omsøkte deling ikke legge til rette for en tjenlig og variert
bruksstruktur i landbruket.
2) Hensynet til vern av arealressursene skal også vektlegges. Begrepet «arealressurser»
omfatter ulike ressurser enten de består av jord, beite, skog, driftsveger, bygninger,
retter, m.m. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for
eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke
nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren.
Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» ivaretar noen av de hensyn som
etter den gamle jordloven § 12 gikk inn i vurderingen til «den avkastning eiendommen
kan gi». Ved å vektlegge hensynet gis forvaltningen en mulighet til å treffe en avgjørelse
som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og
opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av
arealer som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer.
Den nye bestemmelsen (jordloven § 12) sier ikke eksplisitt at det kan legges vekt på
hensynet til godkjente planer. En kan likevel, ifølge ovennevnte rundskriv, legge vekt på
plansituasjonen da spørsmålet om hvordan arealet er disponert i plan, vil ha betydning
for vurderingen av «omsynet til vern av arealressursane».
39
Omsøkte atkomstveg og boligtomter legger beslag på innmarksbeite, samt produktiv
skog. Boniteten på skogarealet ved boligtomtene er lav. Etter rådmannens vurdering
ivaretas normalt ikke hensynet til vern av arealressursene ved å gi samtykke til omsøkte
deling som berører jordbruksareal.
3) Det skal legges vekt på om delinga fører til ei driftsmessig god løysing. Dette hensynet
er mest aktuelt i saker som gjelder fradeling av tilleggsjord. Det er i slike saker viktig at
arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger, m.m. både for
eiendommen som deles og eiendommen som tillegges areal, trekkes inn og at resultatet
fører til en driftsmessig god løsning. I denne saken mener rådmannen at hensynet kan
tillegges liten vekt og vurderes nærmere i neste avsnitt.
4) Det skal legges vekt på om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området. Ifølge nevnte rundskriv tar formuleringen sikte på to hoved
forhold. Det ene er driftsmessige ulemper, det andre er det en kaller miljømessige
ulemper. Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på
eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området.
Når det gjelder driftsmessige ulemper, kan bruken av det nærliggende jordbruksarealet
bli konfliktfylt som følge av delingen. Det kan være tråkk og slitasje på jordbruksareal,
eller at dyr på beite blir forstyrret. Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke
til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i
området. Formuleringen tar sikte på å forebygge konflikter mellom landbruket og andre
interesser som følge av landbruksdriften.
Det må foretas en konkret og individuell vurdering av så vel de driftsmessige som de
miljømessige ulempene. Bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss
styrke og et visst omfang kan trekkes inn. I områder der det allerede er boliger eller
fritidsbebyggelse, vil det være et spørsmål om en deling vil føre til mer ulempe slik at
drifts- eller miljømessige hensyn taler mot.
Etter rådmannens vurdering vil omsøkte deling sannsynligvis ikke føre til mer drifts- eller
miljømessige ulemper på kort sikt. Ulemper og konflikter er vanligvis fraværende så
lenge eiere av boligeiendommer har en viss tilknytning til landbrukseiendommen, slik
tilfellet vil være i denne saken. Boligeiendommer er derimot fritt omsettelig, og
erfaringer viser at det lettere kan oppstå ulemper og konflikter når det har gått en tid
(for eksempel etter et eierskifte).
Det følger av rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2, første avsnitt, at det skal gis tillatelse til
deling dersom momentene det er redegjort for så langt, ikke taler mot delingen. I tillegg
følger det av den nye § 12 fjerde ledd, at selv om det etter ovennevnte «ikkje ligg til
rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet
til busetjinga i området». Rådmannen legger signalene politikerne gav ved befaring og
vedtak av 12. mars 2015 til grunn, og konkluderer med at hensynet til bosetting i
området kan tillegges så stor vekt at det åpner for en omdisponering av innmarksbeite i
40
et LNF område, samt for fradeling av boligtomtene.
Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Med kulturlandskap menes det man
tradisjonelt forbinder med uttrykket, jordbruksarealer, beite- og slåttemarker,
steingjerder og åkerholmer. I tillegg omfattes det av natur- og kulturelementer som
henger sammen med førstnevnte, samt bekker, våtmarker og kantvegetasjon. Omsøkte
deling og atkomstveg vil etter rådmannens vurdering få negativ betydning for
kulturlandskapet, men ikke i så stor grad at det taler mot omsøkte deling.
Andre forhold
Når det gjelder vurdering i forhold til naturmangfoldloven, kulturminner,
grunnforurensning, støy, radon, ras/skred- og flomfare, vei, vann og avløp vises det til
rådmannens saksframstilling under behandling av dispensasjonssaken.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering og med bakgrunn i signalene politikerne gav ved befaring og
vedtak av 12. mars 2015, legger rådmannen til grunn at hensynet til bosetting (jfr. § 12)
kan tillegges så stor vekt at det åpner for en omdisponering av jordbruksareal i et LNF
område, samt for fradeling av boligtomtene. Det samme hensynet legges til grunn for å
tillate oppretting av to nye grunneiendommer.
41
42/15 Godkjenning av beredskapsplan for Midt-Agder interkommunale utvalg
mot akutt forurensning
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00816-2
--Eirik Aarrestad
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
16.04.2015
30.04.2015
Saknr
42/15
SAMMENDRAG:
Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornes,
Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand har etter reglene i kommunelovens § 27
opprettet et eget utvalg for samarbeid ved en akutt forurensningssituasjon; "MidtAgder interkommunale utvalg mot akutt forurensing" (Midt-Agder IUA). Kommunen er
iht. lovgivningen pålagt å ha en beredskapsplan dersom det oppstår en akutt
forurensningssituasjon. Formålet med beredskapsplanen er at kommunen skal ha et
effektivt reaksjonsapparat dersom det skulle skje et ukontrollert utslipp av oljeprodukt
eller kjemikalier på land eller langs kysten. Beredskapsplanen som er utarbeidet legger
til grunn at alle som har funksjoner i beredskapsorganisasjonen er kjent med sitt ansvar
og hvilke rolle / oppgave en har dersom en akutt forurensningssituasjon skulle oppstå.
Det er et hovedprinsipp at det er forurenser som er ansvarlig for å rydde opp. Dersom
situasjonen er slik at forurensingen ikke kan håndteres av skadevolder/eier, inntrer et
ansvar for kommunen. I hovedsak er det det lokale brannvesen som vil lede og
representere kommunen i en akutt forurensningssituasjon. Det er Brannsjefen i KBR
sammen representanter fra kommunene i Midt Agder IUA som har utarbeidet
beredskapsplanen. Planen skal fremlegges og godkjennes av det enkelte kommunestyre.
Rådmannens forslag til innstilling:
Vennesla kommune vedtar «Beredskapsplan ved akutt forurensning i
Midt- Agder», datert oktober 2014
Vedlegg:
Beredskapsplan ved akutt forurensning i Midt-Agder, datert oktober 2014
42
Bakgrunn for saken:
Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes,
Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand har etter reglene i Kommunelovens § 27
opprettet et eget utvalg for samarbeid ved en akutt forurensningssituasjon, under
navnet "Midt-Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing" (Midt-Agder IUA).
Kommunenes plikter etter forurensningslovens § 43 er i henhold til tidligere vedtak i
kommunestyret delegert til utvalget.
En kommune er ifølge forurensningsloven pålagt å ha en beredskapsplan for akutt
forurensning dersom det oppstår en akutt forurensningssituasjon. Beredskapsplanen
skal forankres og godkjennes av det enkelte kommunestyre.
Kristiansand kommune er utpekt som vertskommune for utvalget og har styre og daglig
leder funksjon i utvalget. Daglig lederfunksjonen er tillagt brannsjefen i
Kristiansandsregionen Brann- og redning. Utover dette har hver av de deltakende
kommuner 1 representant i utvalget. Dette utgjør til sammen beredskapsstyret for
Midt- Agder IUA.
Beredskapsstyret skal ivareta eierkommunenes beredskapsplikt, og har således ansvaret
for at kommunene har en godkjent og tilfredsstillende beredskapsplan innenfor tema
«akutt forurensning». Beredskapsstyret har bedt om at det utarbeides en ny og
oppdatert beredskapsplan. Formålet med beredskapsplanen er at kommunene skal ha
et effektivt reaksjonsapparat dersom det skulle skje et ukontrollert utslipp av
oljeprodukt eller kjemikalie enten på land eller langsmed kysten.
Beredskapsplanen bygger på følgende prinsipper:
Ansvarsprinsippet ved at den som har ansvaret i en normalsituasjon også har
ansvar for uønskede hendelser.
Likhetsprinsippet ved at den daglige driftsorganisasjonen skal ha mest mulig lik
den som er etablert under kriser.
Nærhetsprinsippet ved at uønskede hendelser skal håndteres på laves mulig
nivå.
Samvirkeprinsipp ved at myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig
ansvar for å sikre at et best mulig samvirke mellom relevante aktører og
virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Beredskapsplanen legger til grunn at alle som har funksjoner i
beredskapsorganisasjonen skal være kjent med sitt ansvar og hvilke rolle og oppgave en
har, dersom en akutt forurensningssituasjon oppstår.
Planen som nå fremmes viser:
Hvordan IUAèr er organisert og administrert med henvisning til gjeldende lovverk
Hvordan Midt-Agder IUA er organisert.
Hvordan ansvar og oppgaver fordeles dersom en akutt forurensningssituasjon
oppstår.
43
Ved et akutt forurensingstilfelle er det skadevolder/eier som har ansvar for å håndtere
/aksjonere. Kommunens plikt til å aksjonere og bistå inntrer når det anmodes om det og
når skadevolder ikke kan håndtere situasjonen selv.
I hovedsak er det lokale brannvesen som vil lede og bistå i en akutt situasjon. Unntaket
er i Kristiansand der Kristiansand Havn KF har ansvaret for å lede og bistå i aksjon i de
nære sjøområdene.
Ved en aksjon vil det etter relativ kort tid oppstå en situasjon der brannvesenets /
havnas personell mer vil lede mannskaper og ressurser som kommunene må stille med.
Planen viser blant annet hvor slikt personell og ressurser kan hentes.
Dersom situasjonen er større enn det en med rimelighet kan forvente at den enkelte
kommune (brann- / havnetjeneste) kan håndtere, kan Midt Agder IUA overta ansvaret
for en aksjon. Tilsvarende dersom hendelsen er for stor for Midt Agder IUA, vil
Kystverket kunne overta ansvaret for en aksjon. Overtakelse av en aksjon skjer etter
anmodning fra underliggende virksomhet/organ. En anmodning om overtakelse av en
aksjon kan bli avvist. IUA/Kystverket kan på eget initiativ overta det operative ansvaret
for en aksjon
Merknader:
Rådmannen anbefaler at Vennesla kommune godkjenner «Beredskapsplan for akutt
forurensning», datert oktober 2014.
44
Delegerte saker
52/15 Gnr/bnr 23/1 - søknad om endring av gitt tillatelse ved Moseidstranda.
Søker: Oddvar Moseid og Jonny Soheim
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/00117-19
23/1
Anne Lene S. Nilsen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Oddvar Moseid
Oddvar Moseid
Annen lagerbygning
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
52/15
Moseid, 4700 VENNESLA
Moseid, 4700 VENNESLA
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
VEDTAK - ENDRINGSTILLATELSE.
Svar på søknad om endringstillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven § 20-2 godkjennes endringssøknaden. Ny
tegning/skisse mottatt 10.1.2014, ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder endring av takform, høyde og utrykk. Tiltaket får lik plassering.
Nye tegninger/skisser ble godkjent i bygg og miljøutvalgets møte 15.1.2015. Tiltaket må
utføres i naturmaterialer, naturfarger som passer for området.
Byggesøknaden er tidligere behandlet av Bygg og miljøutvalget. I møte, 3.4.2014, ble
det gitt dispensasjon på vilkår. Alle vilkår satt i møte skal følge denne tillatelsen.( Se
punkt: Søknaden)
Et av vilkårene er at det skal foreligge skriftlig avtale mellom grunneier og Vennesla
sportfiskeforening om fremtidig vedlikehold. Denne avtalen må innsendes snarest og før
ferdigattest gis.
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 21-3, har Plan- og bygningsetaten fritatt
endringstiltaket for ordinær nabovarsling da naboers/gjenboers deres interesser i liten
grad blir berørt av tiltaket.
Enhet for park og idrett har ikke merknader til endringen.
Endringstiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
45
53/15 Gnr/bnr 23/672 - Moseidstranda 29 - søknad i ett trinn - installasjon av
trappeheis
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00500-2
23/672
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Tiltakshaver:
Britt Heistad Seljås
Adresse:
Søker:
Tiltakstype:
TKS Heis Kverneland AS
Andre småhus med 3-4
boliger
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
53/15
Moseidstranda 29, 4700
VENNESLA
Torlandsvegen 3, 4365 NÆRBØ
Endring innvendig i bygg tekniske installasjoner i bygg
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder montering av trappeheis i 4 mannsbolig
Det foreligger undertegnet samtykkeerklæring fra sameiet i fjordparken felt A+ B
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
54/15 Gnr/bnr 30/48 - Slettebrotan 107 - søknad om bruksendring fra enebolig
til enebolig med leilighet
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00759-2
30/48
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Siw M. stray Linjord
Linjord Bygg & Eiendom AS
Enebolig
Møtedato
16.04.2015
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
46
Saknr
54/15
Slettebrotan 107, 4715 ØVREBØ
Slettebrotan 107, 4715 Øvrebø
Endring av bygg - bruksendring
bolig
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder leilighet i 2 etasje i boligen, m/egen inngang. Tiltaket anses å ligge
innenfor bestemmelsene som tillater eneboliger og 2- mannsboliger for dette området.
Bruksareal nye leilighet = 47 m2.
Det foreligger nødvendige samtykkeerklæringer og ellers ingen merknader ved
nabovarslingen.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
55/15 Gnr/bnr 6/138 - Røllend 4 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
- oppføring av garasje
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00803-2
6/138
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Roy Christian Flaa
Roy Christian Flaa
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
55/15
Røllend 4, 4700 VENNESLA
Røllend 4, 4700 VENNESLA
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av frittliggende garasje i 1 etg., bruksareal bra = 45 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
47
56/15 Gnr/bnr 6/371 - Erkleivvegen 17 - ett-tinns søknadsbehandling - tilbygg
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00775-2
6/371
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Oddvar Håland
Oddvar Håland
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
56/15
Erkleivveien 15, 4700 VENNESLA
Erkleivveien 15, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg større enn 50 m2
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak mottatt 24.03.2015. I
medhold av plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder på-/tilbygg til eksisterende enebolig. K01 = 44 m2, H01 = 72 m2, H02 =
15 m2, tilsammen 131 m2 nytt bruksareal.
Det foreligger ikke merknader til tiltaket.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
57/15 Gnr/bnr 6/1015 - Rundåsvegen 9 - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - tilbygg bolig
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00540-2
--Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Glenn Lonebu
Glenn Lonebu
Enebolig
Møtedato
16.04.2015
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
48
Saknr
57/15
Rundåsvegen 9, 4700 VENNESLA
Rundåsvegen 9, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder tilbygg av ett soverom i u.etg., samt et soverom i H1. Dessuten tilbygg
av en sommerstue i H1.
Bruksareal tilbygg U = 10 m2, tilbygg H1 = 27 m2, tilsammen tilbygg = 37 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
58/15 Gnr/bnr 31/137 - Slettebrotan 85 - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett for oppføring avgarasje
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00517-3
31/137
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Roald Zeiffert
Roald Zeiffert
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
58/15
Slettebrotan 85, 4715 ØVREBØ
Slettebrotan 85, 4715 ØVREBØ
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av frittliggende garasje i 1 etasje, d.v.s himling loft 1.89 m.
Bruksareal bra = 47 m2. Garasjeveggen kan plasseres 2 m fra asfaltkant, da med
snøfanger på taket.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
49
59/15 Gnr/bnr 50/25 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett vinterhagestue/drivhus
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00558-2
50/25
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Kjetil Tveit
Kjetil Tveit
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
59/15
Lieåsen, 4715 ØVREBØ
Lieåsen, 4715 ØVREBØ
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av drivhus/vinterhagestue, bruksareal bra = 35 m2.
Vegvesenet har på diverse betingelser gitt dispensasjon for oppføring ikke nærmere enn
8.5 m fra senter veg for nærmeste bygningsdel. Disse forutsettes tatt til etterretning.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
60/15 Gnr/bnr 6/153 - Digemyr 7 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
for tilbygg på eksisterende bolig
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00587-2
6/153
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Kjell T Haraldseid
Kjell T Haraldseid
Enebolig
Møtedato
16.04.2015
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
50
Saknr
60/15
Digemyr 7, 4700 VENNESLA
Digemyr 7, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder tilbygg til eksisterende enebolig. Bruksareal bra H1 = 29 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
61/15 Gnr/bnr 44/23 - Greibesland - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett - tilbygg på eksisterende bolig
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00585-2
44/23
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Irene H. Føllvik
Irene H. Føllvik
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
61/15
Hasseldalen 4, 4715 ØVREBØ
Hasseldalen 4, 4715 ØVREBØ
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder tilbygg til enebolig. Bruksareal bra H1 = 37 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
62/15 Gnr/bnr 23/146 - ett-trinns søknadsbehandling - ny garasje - gammel
rives
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00532-2
23/146
Jan Erik Heddeland
51
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Tiltakshaver:
Tor Endre V. Bakken
Adresse:
Søker:
Tiltakstype:
Stømne Byggfirma
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
62/15
Montjønnvegen 15, 4700
VENNESLA
Birketveit, 4724 IVELAND
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak mottatt 06.03.2015. I
medhold av plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder riving av gamle garasje og oppsette ny i 1. etg. Bruksareal bra H1 = 47
m2.
Høyde til himling loft skal ikke overskride 1.9 m. Det tillates ikke innlagt vann i garasjen
og den kan heller ikke tas i bruk med rom for varig opphold.
Det foreligger ikke merknader til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
63/15 Gnr/bnr 6/1975 - Granlibakken - enebolig m/ekstra boenhet - IG
søknaden hele tiltaket
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
13/02814-14
6/1975
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Tiltakshaver:
Øyvind Bøhn
Adresse:
Søker:
Lindhus byggtjenester
Adresse:
Tiltakstype:
Enebolig med hybel eller
sokkelleilighet
Tiltaksart:
52
Saknr
63/15
Skjerehauvegen 3 D, 4700
VENNESLA
Hunsfos Næringspark, 4700
VENNESLA
Ny bolig - boligformål over 70
m2
VEDTAK IGANGSETTINGSTILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres IG søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden på betingelse at bygget ikke skal
seksjoneres som 2 mannsbolig, dette gitt parkeringsantall som ikke lar seg tilfredsstille
på denne tomta og heller ikke er godkjent for dette.
Det foreligger ikke merknader ved IG søknaden.
Ved IG søknaden er bygget trukket noe, grunnflaten er gjort mindre enn vist på
rammesøknaden av 25.09.2013, og de 2 boenhetene har fått mer lik størrelse.
Hoveddelen H1 = 89 m2, leilighetsdelen U = 80 m2.
Kravene 1 7 stilt i rammegodkjenningen anses å være oppfylt og det vises førøvrig til
denne.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
64/15 Gnr/bnr 32/101 - Hommelia 43 - svar på søknad om oppføring av enebolig
med utleiedel og garasje : Tiltakshaver Charlotte og Geir Amundsen
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00047-3
--Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
16.04.2015
Charlotte W og Geir
Amundsen
Drag Arkitektur og
Byggteknikk AS
Enebolig med hybel eller
sokkelleilighet
Saknr
64/15
Adresse:
Vormbrokka 26, 4715 ØVREBØ
Adresse:
Sentrum, 4529 BYREMO
Tiltaksart:
Ny bolig - boligformål over 70
m2
VEDTAK - TILLATELSE.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Reviderte
tegninger og situasjonsplan mottatt senest 23.3.2015 ligger til grunn for godkjenningen.
53
Revidert søknad gjelder oppføring av enebolig med utleiedel samt integrert
dobbelgarasje.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
Det er samtykke fra gnr/bnr 32/79 om avstand til eiendom. Eier av bolig på gnr/bnr
32/101 må utføre branntekniske tiltak på sin bolig slik at det ikke senere er begrensinger
for å utnytte eiendom gnr/bnr 32/79.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
65/15 Gnr/bnr 24/114 - Heiselflaten 2 - svar på søknad om utvidelse av
beboelse og garasje. Tiltakshaver: Svein Lislevand
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00521-2
24/114
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Byggeplass: Heiselflaten 2
Tiltakshaver: Svein Lislevand
Søker:
Svein Lislevand
Tiltakstype:
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
65/15
Heiselflaten 2, 4700 VENNESLA
Heiselflaten 2, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg større enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse uten ansvarsrett for tiltak etter plan- og bygningsloven §
20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og tilhørende situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder utvidelse av integrert garasje i bolig samt utvidelse av bolig: vindfang,
kjøkken og utestue.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
54
66/15 Gnr/bnr 32/90 - Hommelia 1 - søknad om tillatelse til oppsetting av
garasje. Tiltakshaver: Remi Gundersen
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00787-2
32/90
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Byggeplass: Hommelia 1
Tiltakshaver: Remi Gundersen
Søker:
Remi Gundersen
Tiltakstype:
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
66/15
Blåveisstien 14, 4700 VENNESLA
Blåveisstien 14, 4700 VENNESLA
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan mottatt 26.3.2015 ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av frittliggende dobbelgarasje med loft.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
67/15 Gnr/bnr 32/107 - Hommelia 39 - ett-trinns søknadsbehandling
oppføring ny enebolig. Tiltakshaver: Kåbuland Eiendom AS
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00772-2
32/79
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Tiltakshaver:
Kåbuland Eiendom AS
Adresse:
Søker:
Byggmester Øyvind & Erik
Kåbuland AS
Enebolig
Adresse:
Tiltakstype:
Tiltaksart:
55
Saknr
67/15
Stemhei industriområde, 4700
VENNESLA
Stemhei industriområde, 4700
VENNESLA
Ny bolig - boligformål over 70 m2
VEDTAK - TILLATELSE.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden som er
oversiktlig og grei. Tegninger og situasjonsplan mottatt 24.3.2015 ligger til grunn for
godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av ren enebolig i 1 ½ etasje. Garasje omsøkes separat
senere.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak
68/15 Gnr/bnr 32/67 - Solknatten 2 - søknad om tillatelse til tiltak uten
ansvarsrett for påbygg av kvist på eksisterende bolig. Tiltakshaver: Morten
Frustøl
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00493-4
32/67
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
16.04.2015
Byggeplass: Solknatten 2
Tiltakshaver: Morten Frustøl
Søker:
Morten Frustøl
Tiltakstype:
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
68/15
Solknatten 2, 4715 ØVREBØ
Solknatten 2, 4715 ØVREBØ
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg større enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Søknad og
tilleggstegninger mottatt 7.3.2015 ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av ekstra kvist.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
56
Referatsaker
Saknr
Arkivsak
Tittel
3/15
11/03626-22
4/15
15/00756-2
5/15
15/00756-1
6/15
12/05102-13
300/420kV kraftledning Kristiansand - Bamble vedtak om utsatt frist for riving
Informasjon til kommunene om samordning av
statlige innsigelser i Vest-Agder
Utvidelse av forsøk med samordning av statlige
innsigelser til kommunale planer
Gnr/bnr 65/1 - avslag på søknad i ettertid om dispensasjon for anleggelse av flerbruksløype Bringsvær
57