FRA SJOKK TIL MESTRING
FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad Karki og Lars Weisæth Hvem henvender boken seg til? Om det redaksjonelle arbeidet Om bokens temaområder 14 14 15 KAPITTEL 1 EN PROAKTIV MODELL FOR PSYKOSOSIAL OPPFØLGING 18 Freja Ulvestad Karki Hvordan definerer vi en katastrofe? Lærdom fra tidligere katastrofer Omfanget av katastrofen - hvem var ofrene? Behovet for en todelt modell Utøya Kommunenes psykososiale kriseteam 18 19 21 22 22 24 Proaktiviteten i praksis Særtrekk i tilhelingsprosessen Den konfronterende omsorgen 25 27 27 Individuell oppfølging i kommunene Kompetansekrav til hjelperne De kollektive intervensjonene Nasjonale samlinger for etterlatte Fylkesvise samlinger for overlevende med pårørende Fellessamlinger for Utøya-etterlatte 29 31 32 32 34 34 Forutsetninger for å lykkes Hvordan evaluerte deltakerne hjelpen de fikk? Vurderinger og konsekvenser for videre arbeid 36 38 39 6 INNHOLD KAPITTEL 2 ARBEIDSGIVERENS ARBEID MED TRAUMERAMMEDE 42 Lars Weisæth og Ole Jørgen Hommeren Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli Bedriftshelsetjeneste Krav til kompetanse i bedriftshelsetjenesten Bakgrunnen for bedriftsmodellen Bedriftsmodellen og målsettinger etter 22. juli-terroren Aktører og ressurser Oppfølging av ansatte Målgruppe - hvem skal følges opp? Noen forskningsresultater Gjennomføring av helseundersøkelsen Videre oppfølging og kartlegging Lederopplæring Bedriftsmodellens styrker og svakheter Tilbakemeldinger til organisasjonen Yrkesskadevurdering/-erstatning Vurdering av bedriftsmodellen 42 43 44 44 46 47 48 49 50 50 52 53 55 56 57 57 KAPITTEL 3 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP 62 Freja Ulvestad Karki og Tron Svagård Organisering av krisehjelpen i en kaotisk situasjon 66 Nødvendigheten av gode rutiner for loggføring Behovene hos de overlevende: sikring, skjerming og støtte Behov hos de etterlatte Anerkjennelse fra det offentlige Hjelp til selvhjelp - mestringsstøtte 70 71 75 77 78 KAPITTEL 4 81 INNSATSPERSONELL: DE FRIVILLIGE OG DE PROFESJONELLE. . . Lars Weisæth Katastrofeinnsatsens kjennetegn Stresspåkjenningene under redningsinnsats Risikofaktorer og motstandskraft Erfaring og faglig ekspertise Ivaretakelse av profesjonelle yrkesutøvere Representanter for trossamfunn Journalister Utdanning, trening, øvelse og erfaring Ivaretakelse av personell etter innsats Gruppestress-debrifing 83 84 86 88 89 90 90 90 91 94 INNHOLD KAPITTEL 5 HELSEFØLGER AV TERROR OG KATASTROFER 99 Lars Weisæth Hva er terrorisme? 100 Traumatisering eller styrkning av samfunnet? 100 Å uttrykke sinne Helseskader, sårbarhet og motstandskraft NN-terroren: Pionerforskningen Etterkrigstidens terrorforskning 101 102 102 103 Internasjonal terrorforskning Massedød og fare Terrortraumet: En overlevende fra Utøya skildrer sine opplevelser 105 105 107 Terrortraumets fem sentrale stresspåkjenninger Traumeutløst sorg og PTSD Katastrofeatferd Reaksjoner ukene og månedene etter Tåles politisk vold bedre enn annen kriminell vold? 111 112 113 115 118 KAPITTEL 6 SORGENS DIMENSJONER 123 Kåre Thornes Sorgens kontekst Komplisert sorg, forlenget sorgreaksjon 124 124 Risikofaktorer for utvikling av helseproblemer Individuelle forskjeller Betydningen av kollektive samlinger for etterlatte i sorgbearbeidelse 125 127 128 Faglig basis for de kollektive samlingene Tematisk og prosessuell beskrivelse av samlingene Betydningen av søskengrupper Evaluering av samlingene Familieperspektivet 129 130 133 133 134 Barn og sorg «The devil is in the detail» Eksistensielle faktorer og meningsaspekter 135 136 136 Betydningen av ritualer Hjelperrollen - noen dilemmaer relatert til kulturforskjeller Sorgens betydning for identitet Avslutning 137 138 139 140 7 8 INNHOLD KAPITTEL 7 LEDELSE OG SAMARBEID I KRISER 143 Freja Ulvestad Kårki Innledning Den ordinære direktoratsrollen Organisasjonskultur som nøkkelfaktor i kriseledelse En læringsintensiv organisasjon Kriseledelse i byråkratiske og postbyråkratiske organisasjoner Nettverksorganisering og kriseledelse i praksis 143 144 145 147 148 152 Samvirkeprinsippet mellom sektorene En postbyråkratisk byråkratrolle «Et menneskelig ansikt» Egenopplevelse av postbyråkratrollen Avsluttende refleksjoner 159 162 162 164 165 KAPITTEL 8 168 KOMMUNIKASJON I KRISEN Gase Handeland En stille uke går mot helg En katastrofe skjer ofte når vi minst venter det Krisekommunikasjon ved innledningen av en krise Den første timen er viktigst Kunsten å definere krisens innhold 168 169 169 169 172 Noen praktiske råd for krisekommunikasjon ved innledningen av en krise ... Krisekommunikasjon - det første dagnet 173 174 Sosiale medier i krisens første timer Hvem kan jeg kontakte? Kommunikasjonsutfordringer de første ukene Å holde det man lover Tilbakereisene 174 175 176 177 178 Når er krisen over? Er vi bedre rustet? 179 180 KAPITTEL 9 182 LIKEMANNSARBEID Freja Ulvestad Kårki Det sosiale nettverket som ressurs 183 Å spørre den det gjelder: erfaring som kompetanse Generelt om støttegrupper Etter tsunamien: støttegrupperollen i endring Fra talerør til samtalepartner Erfaringer fra tidligere støttegrupper - en kunnskapskapital Kulturspesifikk organisering Offentlig respons som rammebetingelse for den individuelle reaksjonen .... Hvor lenge er det behov for organisert likemannsstøtte? 184 185 186 187 188 188 189 190 Fra visjon til praksis 196 INNHOLD KAPITTEL IO PRAKSIS EKS EM PEL UTØYA-SAMLINGENE I NORD-NORGE 198 Kai Krogh Innledende vurderinger Instruksen fra Helsedirektoratet Innledende organisering Materiell til bruk i samlingen 198 200 200 201 Gjennomføring Gruppemøtene Generell innledning og presentasjonsrunder 202 204 204 Grupper for overlevende Grupper for foreldre/steforeldre 204 205 Grupper for søsken Gruppe for etterlatte Spesifikke temaer Rettssaken og medieeksponering Skoleforhold «Utøya-identitet» Innspill og tilbakemeldinger 206 206 207 207 208 209 212 KAPITTEL 11 HELSETJENESTEN PÅ PRØVE 215 Freja Ulvestad Karki Innledning Hva er den optimale helsehjelpen? Familien som kontekst for krisen og intervensjonene Lærdommen fra katastrofen Den umiddelbare traumeresponsen Den langsiktige psykososiale hjelpen 215 216 217 218 219 224 Et brukerperspektiv på oppfølgingen 228 Den nasjonale støttegruppen Ungdommenes råd til myndigheter Sett utenfra: De internasjonale miljøenes vurderinger 228 229 230 International Advisory Council De finske katastrofespesialistene Den svenske socialstyrelsen Hva gjorde myndighetene for å følge opp de ulike signalene? 230 231 233 234 9 IO INNHOLD KAPITTEL 12 FRA AVMAKT TIL HÅP 239 Inger og Roald Linaker En vakker kveld 239 22. juli 240 Å orientere seg i et kaos Kontakten med hjelpeapparatet: Ullevål sykehus De mange spørsmålene Betydningen av lokalsamfunnet Oppfølgingen i det offentliges regi Tilpasninger i skolen Familie og venner Fra avmakt til håp 241 243 244 246 247 247 248 249 REDAKTØRER OG BIDRAGSYTERE 250 STIKKORD 251
© Copyright 2024