1. No category

MAT-nytt
Nyhetsbrev fra
Matematisk institutt
Universitetet i Bergen
Nr. 1
Mars 2015
Instituttleders hjørne
Samlingen av instituttet i Realfagbygget
har vært en lang prosess, med mange
utsettelser underveis. Nå er vi omsider i
mål, og dette ble behørig feiret for to uker
siden, med både dekan og rektor til stede.
Helge Tverberg veiledet oss gjennom et
historisk tilbakeblikk på instituttet, og for
dem som gikk glipp av innvielsesfesten:
Tverbergs foredrag kan også leses i denne
utgaven av MATnytt.
Navnet på vinneren av Abelprisen 2015 er nettopp kunngjort. Faktisk er det to vinnere i år:
John F. Nash, Jr. og Louis Nirenberg. Nash er jo til og med kjent for mange ikkematematikere, gjennom filmen “A Beautiful Mind”. Prisutdelingen finner sted 19. mai, og vi
gleder oss til å få begge to på besøk i Bergen torsdag 21. mai! Forrige gang vi hadde en
abelprisvinner på besøk var i 2011, da John Milnor fikk prisen. Akkurat som i 2011 vil det bli
arrangert en matematikkfest for skoleelever på Festplassen (vi krysser fingrene for at været
blir bra!), om ettermiddagen blir det foredrag om prisvinnernes arbeid.
God påske!
Med beste hilsen
Sigmund Selberg
Har du bidrag til nyhetsbrevet? Har du deltatt på en interessant konferanse eller et
seminar? Har du nyheter eller tips om ledige stillinger du gjerne vil spre til fagfeller og
kollegaer? Kanskje har du eller forskningsgruppen din hatt besøk? MAT-nytt er interessert!
Alle bidrag tas imot med stor takk, både tekst og/eller bilder. Send på e-post til
[email protected] / @UiB_Mi på twitter.
Aktuelt
Ph.d. – kandidat Svenn Tveit disputerer 27.mars
Svenn Tveit leverte i november avhandlingen “Inversion of CSEM Data for Subsurface
Structure Identification and Numerical Assessment of the Upstream Mobility Scheme”.
Disputasen vil finne sted kl. 13.00 i Aud. 5 i Realfagsbygget, og det blir mottakelse etterpå i
Lunsjrommet med kake og kaffe.
Bedømmelseskomiteen består av Gary M. Hoversten (Chevron), Ove Sævareid (IRIS) og
komiteleder Inga Berre. Jarle Berntsen skal lede disputasen.
Ph.d. – kandidat Alexey Tochin holder seminar over selvvalgt emne
7.april
Temaet for seminaret er "Rigged Hilbert spaces". Seminaret finner sted i det gamle
lunsjrommet (4G18a) klokken 14.15.
Ph.d. – kandidat Pål Næverlid Sævik holder seminar over selvvalgt
emne 8.april
Temaet for seminar er "Ensemble-based history matching methods". Seminaret finner sted i
Auditorium 4 klokken 10.15.
Nyheter
Innflyttingsmarkering ved instituttet
Etter ein lang flytteprosess, med mange krumspring og forseinkingar, kunne instituttleiaren
endeleg invitere til innflyttingsmarkering fredag 13. mars. For fyrste gong på fleire tiår er
endeleg instituttet samla i eitt bygg, og dette vart markert med kake og kanapéar på instituttet
sitt nye lunsjrommet. Rektor klipte snora, og dekanen heldt tale, og Helge Tverberg gav dei
frammøtte eit historisk tilbakeblikk i instituttet sine fyrste år.
Rektor har klipt snora som markerer at alle dei tilsette ved Matematisk institutt no endeleg er flytta inn i
Realfagsbygget 4.etasje. F.v. Fakultetsdirektør ved MN fakultetet Elisabeth Müller Lysebo, rektor Dag Rune
Olsen og dekan Helge K. Dahle.
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
Kåseri ved markering av Matematisk Institutts samling i Realfagsbygget
2015
Av Helge Tverberg
DEL I
Den 13. mars 2015 samlet de ansatte (+ noen gjester) seg for å markere at hele instituttet nå
var blitt samlokalisert for første gang på mange år. Jeg holdt da et lite kåseri der jeg prøvde å
gi et inntrykk av instituttets tidlige historie og her kommer det i skriftlig form for Mat-nytt,
fordelt over to numre.
Vi starter med noe som faller utenfor rammen,
men er så interessant at det likevel bør med:
Ljunggrens og Skolems Bergensopphold i 193038. Christian Michelsen, statsminister i 1905,
døde i 1925 og donerte sin store formue (han var
skipsreder) til et forskningsinstitutt som kom i
gang i 1930. Skolem var forsker der, mens
Ljunggren, som hadde hatt Skolem som veileder,
var lektor på U.Pihls skole. Skolem skrev i
denne perioden viktige artikler i tallteori, logikk
og algebra, mens Ljunggren forsket i fritiden
skolearbeidet levnet ham og tok i 1937
doktorgraden på Diofantiske ligninger. Det er
rimelig å anta at de hadde kontakt seg imellom,
men det vet jeg ikke noe om. I 1938 vendte så
begge tilbake til Oslo, Skolem som professor,
Ljunggren som lektor ved Hegdehaugen skole.
Bilete av Helge Tverberg frå markeringa
13.mars.
I 1948 ble Universitetet i Bergen opprettet (politikerne hadde det travelt, for den rike Lauritz
Meltzer hadde satt en tidsfrist, og etter dennes utløp ville hans formue gå til hans slektninger i
Fredrikstad i stedet for å bli til Meltzerfondet, som gjennom årene har betydd så mye for
forskning og studenter ved UiB). Våren 1949 ble Matematisk Institutt etablert, med
Ljunggren som første professor. De første 8 årene var det bare bifagsundervisning, der var
ikke kapasitet til mer, selv om hjelpelærere ble brukt.
Først sommeren 1953 kom det flere vitenskapelige stillinger idet Oddvar Bjørgum og John
Olav Stubban ble dosenter i hhv. anvendt og ren matetikk. Bjørgum var utdannet meteorolog,
men ble etterhvert mer og mer forsker, med bl.a. turbulens som viktig interesse. Stubban var
ren matematiker med doktorgrad (i geometri) fra Bergen. Min egen kontakt med instituttet
startet høsten 1954 da jeg rakk å ta eksamen i deskriptiv geometri (som var nødvendig for å
kunne undervise i projeksjonstegning på realgymnaset) før jeg begynte 16 måneders
militærtjeneste. I desember 1958 ble jeg cand.real. med ren matematikk hovedfag og Selmer
som veileder. Fremdeles var det ingen hovedfagsundervisning, så pensum måtte jeg for det
meste lese på egen hånd. Fra 1.januar 1959 var jeg så ansatt som universitetslektor og litt
senere ble Asbjørn Kildal, Kjell Overholt og Kjell Kolden ansatt som universitetslektorer i
hhv. anvendt, anvendt og ren matematikk.
Det ville føre for langt om jeg skulle si noe om alle ansatte, men Kolden og Stubban fortjener
noen ord. Kolden har en uslåelig rekord ettersom han i sin tid (før 2. verdenskrig) brukte 2 1/2
år på å bli cand.real., med 4 bifag (som han leste to i slengen) og matematikk hovedfag. Han
hadde en god hukommelse, så han lærte seg både gresk og latin og hadde ellers store
generelle kunnskaper, hvilket gjorde at han på en av våre julefester vant en gjettekonkurranse
der han var ett lag og resten av instituttet det andre. Han hadde opprinnelig vært i skolen, men
vantrivdes der, så det var nok bra for ham å komme inn på UiB, der han var populær hos
studentene. I 1984 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.
Stubban var ekspert i geometri og en glimrende foreleser. Her forteller jeg imidlertid om den
gangen hans tidligere lærer fra Belgia, Lucien Godeaux, var gjesteforeleser i Bergen og det så
ut til at det bare skulle bli tre tilhørere. Da ble en fjerde person, Helge Dalseide, som
matematikerne spiste lunsj sammen med hver dag (han var slett ikke matematiker, men
forskningsassistent for en geofysiker), bedt om å stille opp. Uhellet ville at Godeaux hadde
den skikken å primært henvende seg til en bestemt person blandt tilhørerne, og dette ble da
assistenten. Denne måtte da sitte gjennom flere forelesninger, nikke av og til og gi inntrykk av
å forstå. Senere sa han at han følte at han kanskje ville ha blitt en god skuespiller. Godeaux
var forøvrig en uhyre produktiv matematiker, som hadde produsert over 1000 bøker og
artikler.
Bjørgum (som nå var blitt professor) døde dessverre allerede i 1961, og ble da i 1963
etterfulgt av Sigve Tjøtta som hadde vært dosent i Bergen siden 1960. I det følgende skal vi
gå nærmere inn på innsatsen til både Selmer og Tjøtta som to meget viktige personer for
instituttets virksomhet. Ernst Sejersted Selmer ble ansatt som professor i Bergen i 1957. Da
hadde han vært universitetslektor i Oslo siden 1946. Han hadde allerede gjort seg bemerket
som dataekspert i England (dit han flyktet under krigen), og han fikk mye å si for
datateknikkens utvikling i Norge. I 1950 hadde han hatt et lengre opphold i USA der han bl.a.
var den første personen i Princeton som skrev et program som gikk gjennom datamaskinen
der ved første forsøk. Han kom hjem fra USA med flere patenter på dette området i lommen. I
Princeton fantes det mange stjerner; da Selmer kom dit ble han vist rundt av Einstein (som
forøvrig nesten ble kjørt ned av fru Selmer noe senere). Han omgikkes også folk som von
Neumann (matematikeren bak atombomben) og Atle Selberg (vår norske stjerne som da han
ble forbigått ved en ansettelse i Oslo, i stedet fikk en ønskestilling ved Institute for Advanced
Study i Princeton).
Da Selmer kom til Bergen gikk han til sentraladministrasjonen på universitetet og spurte om
det var noe spesielt han kunne bidra med; det sier litt om hans holdning som ble uhyre
verdifull for det ganske ferske UiB. Han bidro med mye: Innføring av ny studieordning ved
UiB, oppbygging av dataavdelingen ved UiB, nasjonal innsats på samme område, oppbygging
av distriktshøyskolesystemet. Han var også prodekan og dekan i en årrekke, og dessuten
redaksjonssekretær for det populærvitenskapelige Nordisk Matematisk Tidskrift i mange år.
Da han ga seg med det siste ble det 8 matematikere ved Kristiansand Distriktshøgskole som
delte jobben mellom seg. Selmers dr.avhandling dreide seg om Diofantiske ligninger av en
spesiell type, som også omfatter Fermats ligning. Da Andrew Wiles beviste at Fermats ligning
ikke har heltallige røtter, og dermed løste et flere hundre år gammelt problem, var en gruppe
som senere ble kalt Selmergruppen viktig, og det var selvsagt en stor tilfredsstillelse for
Selmer og fruen da de fikk delta ved overrekkelsen av en stor pris, Rolf Schock-prisen, i
Stockholm. (Der er en ennå mer ærefull pris for matematikere, Fieldsmedaljen, men den var
Wiles ett år for gammel til å få).
En viktig ting som Selmer gjorde var at han fikk opprettet en amanuensisstilling for Svein
Mossige. Han skulle forske men også, i stedet for å undervise, hjelpe oss andre ansatte med
beregninger på datamaskin. Jeg hadde selv meget stor nytte av dette ved flere anledninger.
I store deler av den tiden alt det ovenstående ble utført holdt Selmer glimrende forelesninger
og hadde mange hovedfagsstudenter. Han bega seg også inn på nye områder av tallteorien,
inspirert av en tysk matematiker, Gerd Hofmeister, som mye tidligere hadde tatt en dr.grad i
Bergen og senere opprettholdt kontakten ved gjensidige besøk. På disse områdene mente
Selmer selv, med en berettiget stolthet, at han hadde skrevet to doktorgrader etter fylte seksti
år.
Tekst: Helge Tverberg
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
ENT3R-konferanse 2015 i Oslo
Fredag 13. mars var det Ent3r-konferanse i NHO sine lokaler i Oslo. Mentorer, prosjektledere
og kontaktpersoner fra nesten alle universitet og høgskoler i landet deltok. Nasjonalt senter
for realfagsrekruttering arrangerte dette i samarbeid med NHO.
Les mer om Ent3r her: http://www.ent3r.no/
Inga Sofie Sårheim, tidligere masterstudent på ABM og tidligere Ent3r-prosjektleder for UiB,
var invitert foredragsholder. Hun jobber nå for Teach First.
Kakepause. Fra venstre Agnes Flatmo (HiB), Aksel Hundstuen (UiB), Anders Westrheim
(UiB) og Tommy Odland (HiB).
Henriette Johansen (HiBV) og Tina Trydal Rønsberg (UiB, vår prosjektleder på MI) ledet en
erfaringsutvekslingssesjon.
Kontaktpersonene for universitet og høgskoler hadde sitt eget møte i møtet, der Lovise
Landsem fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering blant annet presenterte
elevundersøkelsen (elever fra ungdomsskole og VGS som deltar på Ent3r). Konklusjonen fra
elevundersøkelsen kan leses i bildet.
Foto og tekst: Kristine Lysnes
Julelunsj og markering av Ivar Heuch sin 70.årsdag
Den 19. desember møtte over femti tilsette ved instituttet og gjester opp for julelunsj og for å
vere med på feiringa av Ivar Heuch sin 70. årsdag. Fleire av Ivar sine kollegaer gjennom
mange år heldt tale for jubilanten, og det var overrekking av gåver frå instituttet og kollegaer.
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
Trine Solberg Mykkeltvedt disputerte for ph.d.–graden 19.desember
Trine Solberg Mykkeltvedt forsvarte 19.desember avhandlingen sin ”Numerical solutions of
two-phase flow with applications to CO2 sequestration and polymer flooding”.
Bedømmelseskomiteen, bestående av Barbara Wohlmuth (Technische Universität München),
Siddhartha Mishra (ETH Zürich) og komitéleder Florin Radu, godkjente avhandling og
disputas. Disputasen ble ledet av Tor Sørevik.
Trine ble ansatt som universitetsstipendiat ved instituttet i september 2010 etter å ha fullført
mastergraden sin tidligere det samme året. Ivar Aavatsmark fra CIPR og Matematisk institutt
har vært Trine sin hovedveileder i arbeidet med avhandlingen. Helge Dahle og Knut-Andreas
Lie har vært biveiledere.
Før disputas. F.v. Ivar Aavatsmark, Florin Radu, Trine Solberg Mykkeltvedt, Barbara Wohlmuth, Tor
Sørevik og Siddhartha Mishra.
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
Hentet fra http://www.uib.no/nye-doktorgrader/84260/karbondioksid-og-olje-i-geologiske-formasjonar:
Karbondioksid og olje i geologiske formasjonar
Trine Solberg Mykkeltvedt disputerer fredag 19. desember 2014 for ph.d.-graden ved
Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Numerical solutions of two-phase flow with
applications to CO2 sequestration and polymer flooding».
Vår og dei kommande generasjonane står framfor to store og motstridande utfordringar. På
den eine sida aukar etterspurnaden av energi. Samstundes aukar den atmosfæriske
konsentrasjonen av karbondioksid (CO2). Sjølv om fornybare energikjelder har fått auka
merksemd dei siste åra, er ein framleis avhengig av "det svarte gullet", som mellom anna finst
i Nordsjøen.
Olja som vert henta opp frå geologiske formasjonar (reservoar) ligg i små lommer i bergarten.
Ofte er det naturlege trykket i reservoaret så stort at olja strøymer opp etter at det har blitt
installert ein brønn. For å oppretthalde trykket vert vatn eller gass injisert for å driva ut meir
olje. Det kan også tilsetjast polymer i vatnet som blir injisert. Dette endrar eigenskapane til
vatnet og gjer det meir tjuktflytande, slik at det får med seg meir olje ut av reservoaret.
Samstundes er ein av dei mest lovande strategiane for å redusera utsleppa av CO2 å fanga
gassen for så å lagra den i reservoar. Eit døme på dette er Utsira-formasjonen, der det sidan
1996 har blitt injisert CO2 i samband med gassproduksjon ved Sleipnerfeltet.
Både i samband med CO2-lagring og oljeutvinning er det mange utfordringar. Det er viktig å
vite kva som skjer i reservoaret for å kunne svara på spørsmål om brønnplassering; om det
lønnar det seg å tilsetje polymer, og om CO2 fortsatt vil bli lagra. Det er vanskeleg å gjera
målingar i reservoaret, geologien er ukjend, og det er snakk om prosessar som spenner over
langt tid og store område. Eit nyttig hjelpemiddel er matematiske og numeriske modellar som
skildrar dei ulike prosessane for å tilnærma korleis flyten vil vera i reservoaret. Temaet i
avhandlinga er knytt til evaluering og bruk av slike numeriske modellar.
Spesielt er erfaringar og data frå CO2-injeksjonen i Utsira-formasjonen brukt til å finna
ukjende størrelsar i samband med lagring av CO2. Vidare er numeriske metodar analyserte i
samband med injeksjon av vatn og polymer, og nye utfordringar ved bruk av desse blir kasta
lys over.
Kristian Fossum disputerte for ph.d.–graden 13.februar
Kristian Fossum leverte i starten av november avhandlingen “Assessment of Sequential and
Simultaneous Ensemble-based History Matching Methods for Weakly Non-linear Problems”,
og etter positiv innstilling og godkjent prøveforelesning var det 13.februar endelig klart for
disputas.
Komiteen bestående Albert C. Reynolds (University of Tulsa), Geir Evensen (Statoil) og
komitéleder Guttorm Alendal, godkjente avhandling og forsvar, og belønnet doktoranden med
doktorgrad. Den erfarne Alf Øien var disputasleder.
Kristian ble ansatt ved CIPR i 2011. Trond Mannseth har vært Kristian som hovedveileder,
mens Oliver Dean og Hans J. Skaug har vært biveiledere. Fra før har Kristian en bachelor- og
mastergrad i petroleumsteknologi fra UiB.
Rett før disputasen starter. F.v. Hans J. Skaug, Alf Øien, Guttorm Alendal, Kristian Fossum, Trond
Mannseth, Geir Evensen og Albert C. Reynolds.
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
Hentet fra http://www.uib.no/nye-doktorgrader/86038/reduksjon-av-usikkerhet-i-petroleumsmodeller:
Reduksjon av usikkerhet i petroleumsmodeller
Kristian Fossum disputerer fredag 13. februar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i
Bergen med avhandlingen: «Assessment of Sequential and Simultaneous Ensemblebased History Matching Methods for Weakly Non-linear Problems».
For å dekke det stadig økende energibehovet i verden er man avhengig av en effektiv
oljeutvinning, i tillegg til fornybare energikilder. Etterspørselen etter olje kan bare dekkes
dersom man utnytter de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. For å oppnå en slik
effektivisering trenger man nøyaktige modeller for strømning av olje og gass i undergrunnen.
Før den blir produsert befinner oljen seg inne i små porer i bergarten. Når en brønn borres
sørger trykkforskjeller for at oljen beveger seg gradvis mot brønnen. Oljestrømmen gjennom
bergarten avhenger derfor i stor grad av størrelsen og fasongen på porene, og spesielt på
hvordan porene henger sammen.
For å forutsi hvordan oljen beveger seg benyttes matematiske og numeriske modeller. Disse
modellene er fundamentale hjelpemidler for en effektiv drift av oljereservoaret. Ved å benytte
slike modeller kan man beregne fremtidig produksjon, og det er mulig å evaluere effekten av
eventuelle endringer i driften. I modellene er bergartens egenskaper, som for eksempel
porestørrelsen, representert som parametere. Uheldigvis er det kun mulig å gjøre direkte
målinger av bergartens egenskaper ved brønnene, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til
den nøyaktige verdien av disse parameterne gjennom store deler av oljereservoaret. Siden
strømmen avhenger av bergartens egenskaper, vil resultatene fra modellene være usikre.
En populær metode for å redusere usikkerheten i modellene er å benytte seg av historiske
data. Numeriske historie-tilpassings algoritmer vil da automatisk justere de ukjente
parameterne slik av modellene tilpasses de observerte data. Etter en slik justering av
parameterne kan modellene benyttes til å forutsi oljens bevegelser med større nøyaktighet.
I avhandlingen undersøker Fossum de forskjellige karakteristikker som definerer de ulike
historie-tilpassings algoritmene både analytisk og numerisk. Det er lagt spesielt vekt på
forskjeller som oppstår dersom man benytter de historiske data sekvensielt, eller benytter alle
data på en gang.
Christian Autenried disputerte for ph.d.–graden 13.februar
I oktober leverte Christian Autenried sin avhandling «Pseudo H-type algebras and subRiemannian cut locus», og 13. Februar var det duket for disputas. Opponentene Bruno
Franchi (Universitaà di Bologna), Boris Kruglikov (Universitetet i Tromsø) og komitéleder
Christian Schlichtkrull godkjente avhandling og disputas. Ivar Heuch ledet disputasen.
Christian ble ansatt ved instituttet som universitetetsstipendiat i januar 2011, og har i arbeidet
med avhandlingen hatt Irina Markina som hovedveileder, og Alexander Vasiliev og Andreas
Leopold Knutsen som biveiledere. Frå før har Christian diplomgrad i matematikk med sidefag
økonomi fra Ludwig-Maximilians Universität München.
På grunn av flystreik i Tyskland ble den førsteopponenten forhindret fra å komme til Bergen, og deler av
disputasen ble derfor gjennomført via Skype. F.v. Bruno Franci på Skype, Christian Auenried og Ivar Heuch.
Etter fullført disputas. F.v. Irina Markina, Ivar Heuch, Christian Autenried, Alexander Vasiliev og Boris
Kruglikov.
Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen
Hentet fra: http://www.uib.no/nye-doktorgrader/85763/hvordan-finner-man-den-korteste-veien
Hvordan finner man den korteste veien?
Christian Autenried disputerer fredag 13. februar 2015 for ph.d.-graden ved
Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Pseudo H-type algebras and subRiemannian cut locus”.
Sub-Riemannske områder er et matematisk begrep for områder der man bare kan bevege seg i
bestemte retninger. Det vanligste eksempelet handler om å parkere en bil. Vi er interessert i
hvor mange måter man kan parkere bilen på, når man vil kjøre kortest mulig. Siden man ikke
nødvendigvis kan kjøre i en rett linje, men må kjøre i de tillatte retningene, kan det være flere
forskjellige veier som er kortest. I en sub-Riemannsk cut locus samler man alle
«parkeringsplassene» det finnes mer enn en korteste vei til. Christian Autenried har jobbet
med dette i høyere dimensjoner, der ting er mye mer komplisert, siden slike
«parkeringsplasser» er veldig vanskelige å finne. Dette arbeidet kan brukes i alle situasjoner
der man må kontrollere et system. Det er et veldig vanlig problem i ingeniør- og fysikk-fag.
I tillegg klassifiserte Autenried de spesielle algebraene som vi kaller «pseudo Heisenberg type
algebras» eller «pseudo H-type algebras». Klassifisering er når man sorterer objekter basert på
noen bestemte egenskaper. Man kan forestille seg at det er som å sortere «Non Stop» etter
farger. Selvfølgelig er det ikke så enkelt, men like morsomt. Dette er et problem som er mest
av teoretisk interesse.
Vi gratulerer Trine, Kristian og Christian!
Utlysninger, frister og kurs
UTLYSNING AV FORSKNINGSMIDLER I AKADEMIAAVTALEN 2015
Akademiaavtalen mellom Statoil og UiB ble inngått i oktober 2013 med en avtaleperiode på 5
år (2014-18) og et budsjett på kr 55 millioner (kr 11 MNOK pr. år). Bakgrunnen for avtalen er
å videreutvikle det langsiktige samarbeidet mellom UiB og Statoil. Formålet er å stimulere
grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for
UiB og Statoil. Akademiaavtalen skal også brukes strategisk for å stimulere samarbeid innen
de utvalgte områdene internt på UiB, og med korresponderende miljøer i Statoil.
Følgende tre satsingsområder blir lagt til grunn når det inviteres til søknader fra fagmiljøene:
1. Integrasjon av måling og modellering av undergrunnen
2. Ukonvensjonelle ressurser
3. Energi omstilling
Søknadsprosessen av forskningsmidler i Akademiavtalen i 2015 er delt inn i en 2-stegs
prosess:
Steg 1: Søker sender inn en 1-sides prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal sendes til
styringsgruppens sekretær pr e-post innen frist 8. April, 2015; [email protected].
Styringsgruppen i Akademiaavtalen vurderer prosjektbeskrivelsene. De søkere som går videre
til steg 2 får svar innen 20. April, 2015 om å sende inn full søknad til steg 2.
Steg 2: Prosjektsøknader sendes inn elektronisk innen frist 12. Juni, 2015. Søknadene vil
vurderes og rangeres av et rådgivende utvalg med en representant fra hvert fakultet som er
relevant i vurdering av søknader innen satsingsområdene. Styringsgruppen i Akademiaavtalen
vil vedta tildelingene 24. Juni, 2015.
Det kan søkes om midler til:


Forskningsprosjekter (PhD, Postdoc, Prof II, gaveprofessorat/ brofinansiering,
muligheter for industrifinansiering i relevante Forskningsrådsprosjekt)
Ekskursjoner for MSc og PhD-studenter.
Følgende retningslinjer og krav legges til grunn for tildeling og bruk av midlene:



De skal brukes innen satsningsområdene.
Tildelinger til stipendiater og PostDoc følger rundsumsatsene til NFR.
Det gis midler til stillinger, eventuelt til mindre utstyr og drift knyttet til disse
stillingene, for eksempel innen rundsumsbevilgning til disse stipendiatstillinger.
Har du lyst å delta i Forsker grand prix?
Forskningsdagene i Bergen og UiB inviterer til et informasjonsmøte om Forsker grand prix
torsdag 9.april kl. 10.
Sted: Kommunikasjonsavdelingen ved UiB, Johannes Bruns gate 12, 6.etasje.
Vinneren av fjorårets Forsker grand prix i Bergen, Audun Havnen, kommer for å fortelle litt
om sine erfaringer.
I tillegg blir det en del praktisk informasjon om hva du du kan forvente som deltaker i Forsker
grand prix.
Lenke til informasjonsmøtet i kalenderen:
http://www.uib.no/foransatte/87107/informasjonsm%c3%b8te-om-forsker-grand-prix
Retningslinjer for å delta i Forsker grand prix (FGP):
Hver konkurranse skal ha ti ph.d.-kandidater som deltakere. Deltakerne trenger ikke å ha
kommet så langt i sin forskning at de har trukket konklusjonene av arbeidet sitt, men skal
minimum være i stand til å presentere forskningsprosessen sin på en god måte.
Deltakerne må regne med å bruke en god del tid på konkurransen. Derfor er det en fordel at de
ikke skal disputere i nær framtid. Kandidatene skal ikke ha disputert før konkurransen finner
sted.
Frist for påmelding til Forsker grand prix er 15.mai.
Les mer om Forsker grand prix på Forskningsdagene i Bergens hjemmeside:
http://www.forskningsdagenebergen.com/
Do you want to participate in Researcher’s Grand Prix/ Forsker grand prix?
National Science Week/ Forskningsdagene and UiB invite PhD-candidates to an information
meeting about Researcher's Grand Prix/ Forsker grand prix on the 9 of April at 10 am. The
meeting will take place at the Communication Division/ Kommunikasjonsavdelingen
UiB, Johannes Bruns gate 12, 5 floor/ 6.etasje.
We will here share with you some practical information about how to apply and what you as a
participant can expect from Forsker grand prix. Last year's winner of Forsker grand prix in
Bergen, Audun Havnen, will also be there to share his experience and to answer any questions
you may have.
Link to the event in the UiB calendar: http://www.uib.no/en/foremployees/87109/informationmeeting-about-reseachers-grand-prix-forsker-grand-prix
The Forsker grand prix application deadline is 15 of May!
For further information about Forsker grand prix:
http://www.forskningsdagenebergen.com/forsker-grand-prix-2/information-in-english/
Det gis ikke støtte til egne prosjekter bestående kun av drift og/ eller utstyr hvis ikke helt
spesielle grunner taler for det.



Ubrukte midler på en aktivitet overføres automatisk til neste år dersom aktiviteten ikke
er avsluttet. Aktiviteter med ansettelser termineres når den ansatte slutter i stillingen,
enten det skjer etter planlagt periode eller før.
Eventuelle restmidler som er igjen når en aktivitet er ferdig skal tilbakeføres.
Vertsinstitutt/ avdeling må dekke eventuelt overforbruk ved prosjektslutt.
Styringsgruppen utarbeider årlig en statusrapport til Statoil, og instituttene skal gi innspill til
denne rapporten innen 1. April hvert år etter malen som er angitt i bevilgningsbrevet.
Seminar - sammensatte lærevansker 6. mai 2015 kl. 12.30 – 15.30
SiB Rådgivning arrangerer i samarbeid med Statped et halvdagsseminar i Studentsenteret, der
vi setter fokus på sammensatte lærevansker. Hvordan møte studenter som sliter med å
organisere sin egen studiehverdag? Det kan være utfordringer i forhold til det å samarbeide i
grupper, i forhold til læringsstrategier og bare det å organisere sin egen praktiske hverdag. Vi
presenterer tilretteleggingsmuligheter for studenter med Asperger, ADHD, ADD og for
studenter med lignende utfordringer, men som befinner seg i gråsonen, uten diagnose.
Program kommer.
Nynorsk-kurs for framandspråkelege tilsette
POA tilbyr eit innføringskurs i nynorsk for framandspråklege tilsette i april (12 timar fordelt
over 3 dagar: 8.april, 15.april og 22.april).
Dersom de har ein eller fleire personar med internasjonal bakgrunn tilsett i ein administrativ
stilling, eller annan type stilling som vil ha nytte av eit slikt kurs, vær venleg å informer dei
om tilbodet.
Nærare informasjon og lenke til registreringsskjema er her:
http://www.uib.no/sim/87022/nynorsk-framandspr%c3%a5klege
Medietrening for forskere 23. april
Dette kurset passer for forskere som vil formidle mer, og bedre, gjennom media. Kurset består
i hovedsak av intervjutrening, men det blir også noe teori. Vi tar blant annet for oss:

Hvordan få media interessert i din forskningssak?

Valg av riktig kanal for din nyhet.

Hvordan gjennomføre et godt intervju?

Dine rettigheter når du blir intervjuet.
Kursholdere er Petter Halvorsen og Tom Berntzen fra firmaet Corporate Communications, i
samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. Både Halvorsen og Berntzen er tidligere
journalister og har lang erfaring med medietrening av forskere, ledere og andre.
Alle deltakere må på forhånd melde inn en sak de vil øve spesielt på. Kurset foregår på norsk.
Påmelding innen onsdag 8. april
Du melder deg på via søknadsskjema på nett. Begrenset antall plasser som blir fordelt på
fakultet og fag. Påmelding er bindende. Hvis du melder deg av etter påmeldingsfristen, er det
fare for at plasser blir stående tomme.
Kurset er gratis for deltakerne og finansieres av sentrale opplæringsmidler ved UiB.
PhD on Track - Library Course for PhD students at the Science Library
The University Library offers PhD candidates at the Faculty of Mathematics and Natural
Sciences a series of courses addressing publishing issues, advanced literature searching
techniques and information management.
The main part of the program is held on April 14th, with additional workshops on April 15th.
The course consists of independent modules that can be combined freely and includes free
lunch for the participants.
We will give lectures and workshops covering

Open access - increase the impact of your thesis

Publication impact - what does it mean

Minimum effort - find scientific literature efficiently

Making the most of scientific databases

Manage & keep track of references (EndNote)
Theory and general principles are presented in plenary sessions. Workshops offer hands-on
experience, allowing you to search using your own research questions.
Here you can find more information about each course.
For questions: contact us.
Velferdstilbud
Velferdsutvalgets e-postliste /The Welfare Committee's electronic
mailing list: http://mailman.uib.no/listinfo/velferd-info
Skikort - Eikedalen skisenter
Velferdsutvalget har kjøpt inn et visst antall skikort ved Eikedalen skisenter.
Priser:


Voksen 16 år+: Dagskort kr. 270,- (ord. 320,-) maks 2 kort
Barn 7-15 år: Dagskort kr. 210,- (ord. 260,-) maks 2 kort
Send forespørsel til [email protected] og kvitterer ut kort i ekspedisjonen i Christiesgt 18, 4
etg. En må godkjenne trekk i lønn ved kjøp av skikort.
Ski cards - Eikedalen skisenter
The Welfare Committee has bought ski cards at Eikedalen skisenter (NO).
Prices:


Adult 16 y +: Day card NOK 270 ,- (ord. 320,-) max 2 cards each
Children 7-15 y: Day card NOK 210,- (ord. 260,-) max 2 cards each
You send a request to [email protected]. You sign for the card and collect it at Christiesgt. 18,
4 etg. You have to approve the wage deductions in order to get the card.
Bli kjent med Bergen
Velferdsutvalget har igangsatt et prosjekt vi kaller "Bli kjent med Bergen". Vi ønsker
gjennom dette prosjektet å gi ansatte ulike tilbud til som gir en mulighet til å bli kjent og
utforske Bergen. Velferdsutvalget har gjennom lengre tid tilbudt byvandring i Bergen tilbud
om å bli kjent med byfjellene. Om ikke lenge blir det også en mulighet til å bli kjent med
sjøen som omgir Bergen.
Get to know Bergen
The Welfare Committee has introduced a new project called "Get to know Bergen". The aim
of this project is to offer university employees a range of different opportunities to get to
know and explore Bergen. The Welfare Committee already has well-established city walking
tours in Bergen and is now also offering organised trips to the mountains surrounding the city.
Soon it will also be introducing sea trips to allow university employees to get better
acquainted with the sea around Bergen.
Bloggtips:
Rektoratet sin blogg: http://rektor.b.uib.no/
God påske! Happy Easter!