1. No category

VILTNEMNDA
Innkalling til møte
Viltnemndas medlemmer
Varamedlemmer til orientering
Kolbotn, 23.02.2015
INNKALLING TIL MØTE I VILTNEMNDA 10. MARS 2015
Det innkalles til møte i Viltnemnda tirsdag 10. mars 2015, kl. 18:00 i Rådhuset,
møterom i 1. etg.
Sakskart
Sak 1/15
Sak 2/15
Sak 3/15
Sak 4/15
Sak 5/15
Sak 6/15
Sak 7/15
Referat fra møtet 26.08.2014
Referat fra møtet 25.11.2014
Follo Elgregion
Ettersøkskurs Fase 2
Nytt fallviltskjema
Valdgrenser/områder
Orienteringssaker
Med hilsen
Kristin Swendgaard (s)
Vedlegg: Saksliste med vedlegg
Innkalling til møte
side 1 / 2
VILTNEMNDA
Sakskart
datert: 14.11.2014
Saksliste
Sak 1/15
Referat fra møtet 26.08.14 – endelig versjon
Vedlegg 1 - Endelig referat fra 26.08.2014.
Sak 2/15
Referat fra møtet 25.11.14
Vedlegg 2 - Referatet gjennomgås i møtet.
Sak 3/15
Follo Elgregion
Thea Wenche Sundt, grunneier, har kommunisert med Follo Elgregion over tid. Det
ble nylig avholdt et møte for Follo kommunene. Kristin Swendgaard deltok pva
kommunen. Thea Wenche Sundt deltok også på møtet. Det orienteres.
Vedlegg 3 - Dokumenter fra møtet forventes mottatt om noen dager: Referat,
regnskap, presentasjon mv. Disse ettersendes.
Sak 4/15
Ettersøkskurs Fase 2
Innen møtet har forhåpentlig administrasjonen mottatt informasjon om hvorvidt dette
blir lovpålagt og eventuelt i hvilken form.
Sak 5/15
Nytt fallviltskjema
Vedlegg 4 - Nytt fallviltskjema.
I forhold til kommunens registrering i Hjorteviltregisteret.no er det viktig av disse
skjemaene benyttes og fylles ut så godt som mulig. Merknadsfeltet bes utfylt med
mest mulig detaljer ift lønn og godtgjørelse.
Sak 6/15
Valdgrenser/områder
Administrasjonen fortsetter arbeidet med å utarbeide kart over valdgrenser.
Kartet vil også være tilgjengelig for publikum gjennom kartportalen. For å få laget et
slikt kart, trenger administrasjonen nøyaktige grenser. Grunneiere bes vennligst
kontrollere oversikten og om å oppgi gnr/bnr innenfor hvert vald som mangler i
oversikten (se anmerkninger i rødt). Vedlegg 5.
Oversikt over gnr/bnr bes vennligst tatt med i møtet.
Saksliste
side 2/ 2
VILTNEMNDA
Sakskart
Sak 7/15
•
•
datert: 14.11.2014
Orienteringssaker
Vedlegg 6 - Søknad om fellingsrett – Jon Ingvald Sjødal datert 15.01.15.
Vedlegg 7 - Diverse informasjon om gaupejakt, regioner, lisensjakt på ulv og
jaktområder.
Eventuelt
Saksliste
side 3/ 2
VILTNEMNDA
MØTEREFERAT
datert: 24.02.15
Sak:
Møtedato:
26.08.14
Kl.
Referent:
Kristin Swendgaard/Kristine Klavina
18.00
Sted:
Møterom i 1.etg., Oppegård
rådhus
Deltagere:
Viltnemnda medlemmer:
Tilstede:
Administrasjon:
Kopi:
Mona Chr. Wiger, Pål Juul Tonga, Svein Rune Andersen,
Arild Burud, Thea Wencke Sundt
Kristin Swendgaard og Kristine Klavina
Leder Samfunnsutvikling
Sak 10/14
Referat fra møtet 20.05.14
Referatet ble gjennomgått og godkjent.
Sak 11/14
Utvidelse av jaktperioden 2014
Viltnemndas medlemmer jobber videre med begrunnelse for søknaden. I forbindelse
med ny elgregion kommer nemnda tilbake til saken over nyttår.
Sak 12/14
Oppfordring til å igangsette kartlegging av vilt i
kommunen
Kartlegging av vilt i kommunen vil eventuelt tas med i handlingsplanen til
kommunen i 2017. Viltnemnda ønsker å bli holdt orientert.
Sak 13/14
Orienteringssaker
Følgende orienteringssaker ble gjennomgått og tatt til orientering:


Ny nestleder Arild Burud og nytt varamedlem Jan-Yngve Magnussen.

Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Ås kommune: Viltnemnda er
positiv til dette.
Vaktplanen ble gjennomgått og oppdatert.

Løse hunder: Viltnemndas leder informerer om anmeldelse av hunder som skader
vilt.
Eventuelt



Ringer fra fugler kan sendes Stavanger museum.
Viltnemnda ønsker en standard prosedyre på hvorledes de skal svare på
henvendelser om annet enn det som naturlig hører til under nemndas
ansvarsområde. Administrasjonen ser nærmere på dette.
Nemndleder tar kontakt med Statens Vegvesen ift skade/reparasjon av
viltgjerder, markering av skadesteder, alternativt også kontakt med NSB.
Møtereferat
side 1 / 2
VILTNEMNDA
MØTEREFERAT



datert: 14.11.14
Administrasjonen oppfordret nemndmedlemmene til å sende inn
originalkvittering for refusjon av utlegg til ammunisjon
Administrasjonen søker ekstra midler til pålagt ettersøkskurs (Fase 2).
Nemndas medlemmer undersøker priser og hvem som arrangerer og hvem
som bør delta.
Administrasjonen bestiller «Spor og tegn - Et hefte til hjelp i bestemmelse av
store rovdyr»
Neste møte i Viltnemda: tirsdag 25. november 2014
Møtereferat
side 2/ 2
VILTNEMNDA
MØTEREFERAT
datert: 24.02.15
Sak:
Møtedato:
25.11.14
Kl.
Referent:
Kristin Swendgaard
18.00
Sted:
Møterom i 1.etg., Oppegård
rådhus
Deltagere:
Viltnemnda medlemmer:
Tilstede:
Mona Chr. Wiger, Pål Juul Tonga, Svein Rune Andersen,
Arild Burud, Thea Wencke Sundt
Administrasjon:
Kristin Swendgaard og Kristine Klavina
KIL, O-gruppa:
Jon Færden
Kopi:
Leder Samfunnsutvikling
Møte med Kil, O-gruppa
Jon Færden redegjorde for turorienteringen og opplegget for Skautraver’n 2015. Det ble delt
ut oppdaterte o-kart med avmerkede poster.
Viltnemnda takket for informasjonen og ønsket lykke til videre.
Sak 14/14
Referat fra møtet 26.08.14
Referatet ble gjennomgått og godkjent med følgende endring:
Annet punkt i sak 13/14 Orienteringssaker ble endret til:
•
Løse hunder: Viltnemndas leder informerer om anmeldelse av hunder som skader
vilt.
Sak 15/14
Foreløpig møteplan for 1. halvår 2015
Møtedatoer for 2015 ble avtalt i møtet:
Tirsdag 10. mars 2015
Tirsdag 2. juni 2015
Tirsdag 25. august 2015
Tirsdag 24. november 2015.
Sak 16/14
Midler til ettersøkskurs (Fase 2)
Innenfor årets tildelte ramme deltar Viltnemndas medlemmer på kurs.
Instruktør i Akershus JFF kontaktes for pris, minimum/maksimum antall deltagere mv.
Administrasjonen kontakter andre viltansvarlige og/eller Jeger- og fiskeforeningen.i Follo..
Sak 17/14
Orienteringssaker
Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering:
Møtereferat
side 1 / 2
VILTNEMNDA
MØTEREFERAT
•
•
•
datert: 14.11.14
Informasjon til kommuner i Oslo og Akershus angående innleveringsrutiner
for Sett – Elg
Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst
Fellingsstatistikk
Eventuelt
•
•
•
•
Administrasjonen besvarer henvendelser om annet enn det som naturlig hører til
under nemndas ansvarsområde.
To hefter til bruk i tyding av dyrespor ble utdelt på møtet.
Thea W. Sundt deltar som grunneier i Follo Elgregion
Referater sendes i papir pr. post til Knut Torstensen
Neste møte i Viltnemda: tirsdag 10. mars 2015
Møtereferat
side 2/ 2
Bestandsplan for elg Follo Elgregion
Ski kommune
Vestby kommune
Ås kommune
Frogn kommune
Nesodden kommune
Oppegård kommune
2015 – 2017
1
Forord
2
Innhold
Forord .......................................................................................................................................... 2
Planperiode ................................................................................................................................. 5
Geografisk avgrensning ................................................................................................................ 5
Status .......................................................................................................................................... 5
Elgens arealbruk og beite .................................................................................................................... 5
Arealbruk ......................................................................................................................................... 5
Beite................................................................................................................................................. 8
Konklusjon ....................................................................................................................................... 8
Avgang utenom jakt ..................................................................................................................... 9
Rovvilt .................................................................................................................................................. 9
Fallvilt .................................................................................................................................................. 9
Bestandsutvikling ....................................................................................................................... 11
Beskatning ......................................................................................................................................... 11
Bestandssammensetning .................................................................................................................. 15
Ku per okse .................................................................................................................................... 15
Reproduksjon ................................................................................................................................ 16
Bestandskondisjon ............................................................................................................................ 18
Vektutvikling .................................................................................................................................. 18
Aldersfordeling .............................................................................................................................. 19
Mål og strategier ........................................................................................................................ 20
Avskyting og tiltak i planperioden ............................................................................................... 21
Felles avskytingsstrategi. ................................................................................................................... 21
Tiltak i planperioden.......................................................................................................................... 24
Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion ..................................................................................... 25
Vedlegg 2: Regler mellom Follo Elgregion og hvert enkelt vald: ......... Feil! Bokmerke er ikke definert.
3
4
Planperiode
Planen gjelder for 3 års perioden 2015 – 2017, med mindre det i planperioden skulle
inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig.
Geografisk avgrensning
Elgregionen i Follo er en sammenslutning av grunneierlag/elgvald innen Folloregionen (figur
1). Som Folloregionen regnes kommunene Ås, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppegård og deler
av Ski kommune med unntak av arealer øst for fylkesvei nr.155
Status
Elgens arealbruk og beite
Arealbruk
Bestandsplanen består av seks kommuner, Oppegård, Ski, Vestby, Frogn, Ås og Nesodden
(tabell 1).
5
Kart byttes ut!!
6
Tabell 1: Oversikt over kommuner, og underliggende vald og jaktfelt for planområdet.
Kommune
Vald
Lag
Ski
Ski Viltstellforening
Vestby
Vestby Elgvald
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Frogn Storvald
Bråten
Kråkstad grunneierlag
Syverud Skog
Gaupestein
Mørklaget
Tannum
Roskti
Tegneby
Garder
Kjenn
Hauger
Nordre Vestby
Såner
Ås Vestre
Ås Nordre
Ås Øvre/Kroer
Nordby
Nøstvedt
Skogbygda
Sørlaget
Busch
Svendsen
Hallangen-Agnor
Dahl
Knardal
Midtlaget
Søndre Jaktlaget
Midtlaget
Østre lag
Nesodden Nordre
Fløysbonn
Svartskog
7
Beite
Beiteressursen har stor betydning for elgstammen, både hva gjelder reproduksjon,
overlevelse og vekst.
Som sommerbeite foretrekkes generelt løv fra selje, rogn, osp, bringebær og vier, i tillegg til
grasarter og urter. Det beites også en del på bjørk. Blåbærlyng er en viktig beiteplante og
denne beites i stor grad om høsten. Vinterstid går elgen over på kvistbeite som består av
furu, osp, bjørk, vier, rogn og einer.
Hvor hardt elgen beiter i et område kan vurderes ut fra hvilken grad den hindrer viktige
beitetrær fra å vokse i høyden.
Generelt har ROS-artene (Rogn, Osp, Salix (Selje og Vier)) etter hvert er blitt kraftig kuet og
er av mindre betydning som elgbeite nå enn før. Elgens vinterbeiting har de siste 50 årene
blitt dreid noe mer mot bjørk, uten at dette har gitt særlig utslag for vektene. Bjørka gir
imidlertid noe dårligere vinterbeite enn ROS-artene. Sommerstid er det imidlertid liten
forskjell i kvaliteten mellom bjørk og ROS.
Innmarksbeite foregår i utstrakt grad i Follo, gjennom store deler av året. Elgen foretrekker
havre, oljevekster og erteåkre, men beiter også i eng. Beiting på innmark kan gi lokale
økonomiske tap, med redusert avling og nedtråkking. Det er stedvis også en del beite på
grønnsaker i Follo, spesielt vest for E6.
Konklusjon
Det er ikke foretatt noen beitetaksering i Follo, men det foreligger noen takseringsrapporter
for områdene rundt, som kan være en pekepinn på beitesituasjonen i Follo. Beitetakseringen
for Østfold i 2013 viste stedvis et overbeite i områdene vest for Glomma. Hobøl kommune,
som grenser inn til Follo, hadde et overbeite på furu og ROS, men et betydelig lavere
beitepress på bjørk. Det er nærliggende å tro at beitepresset er om lag likt i Follo, men med
lokale forskjeller. Beitesituasjonen i Follo skiller seg dog en del fra nærliggende områder i
Østfold, da beiteressursen i Follo er svært fragmentert av infrastruktur, som kan virke
negativt i form av skjev tilgjengelighet.
Det er viktig å ta hensyn til beiting på innmark, spesielt i grønnsaker.
Det er ønskelig å gjennomføre beitetaksering av utmarksbeite i Follo elgregion.
8
Avgang utenom jakt
Rovvilt
Det er ikke etablert ulverevir i elgregionens område, men det har forekommet streifulv flere
ganger.
Det er ulverevir i Østmarka, nord for Follo Elgregion. Her har det vært yngling i 2013 og 2014.
Disse ulvene holder seg hovedsakelig nord for området, men har hatt noen turer inn i
elgregionen, da nord for E18. I følge Rovbase.no er det registrert DNA i form av møkkprøver
innenfor bestandsplanområdet i Ski kommune, med to fungerende prøver våren 2012.
Nord for E18 kan Østmarka-reviret tenkes å utvide seg. Vest for E6 er det svært liten
sannsynlighet for etablering av revir, men det kan tenkes at områdene sør for E18 og øst for
E6 kan bli en del av et revir. Det er dog store deler av området som er så tett
befolket/utbygd at det er liten mulighet for det. Det må uansett følges nøye med på
ulvesituasjonen, da etablering av ulverevir har store konsekvenser for elgbestanden.
Fallvilt
Sykdom/skade
Det blir hvert år funnet eller skutt elg med skader/sykdom av ymse slag. Av de vanligste
«fallskader» antas å være gamle skader etter påkjørsler.
Vi holder utviklingen under oppsikt og kommunens fallviltregister er et nyttig hjelpemiddel i
så måte.
Trafikk
En av de største ulempene med elgstammen er forholdet til biltrafikken og elgpåkjørsler. Det
er påvist at antall påkjørsler henger sammen med størrelse på elgstammen, elgens
aktivitetsnivå og snødybde. I år med mye løs snø benytter elgen områder nærmere
bebyggelsen, og bruker gjerne veier til forflytning. Dette medfører økt fare for påkjørsler.
Det er rapportert inn 402 elger som er funnet drept av ulike grunner i Follo i perioden 2001 –
2013. Avgangen av elg utenom jakt har sunket siden starten av perioden, og de siste to
årene har vært periodens laveste (figur 2). Det må dog bemerkes at det er noe manglende
rapportering siste to år fra Frogn, samt 2011/2012 for Nesodden.
9
Antall elg
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Årstall
Figur 2: Antall fallvilt totalt i Follo i perioden 2001-2013. Tall for Frogn og Nesodden mangler for 2011/2012
og for Frogn 2012/2013
Hovedårsaken til avgangen er påkjørsel med bil (253 elg), mens toget har kjørt på 32 elg i
samme perioden (figur 3). Elg som er omkommet av «andre årsaker» var totalt 113 gjennom
perioden. Det er svært få elg som er felt ulovlig eller felt som skadedyr. Rubrikken «andre
årsaker» er oftest et resultat av påkjørsler, ved at elgen blir funnet på et senere tidspunkt.
45
40
35
Antall
30
25
Felt som skadedyr
20
Felt ulovlig
15
Omkommet av andre årsaker
10
Påkjørt av tog
5
Påkjørt av bil
0
Årstall
Figur 3: Fallvilt i Follo i perioden 2001 – 2012 av elg, fordelt på årsak. Tall for Frogn og Nesodden mangler for
2011/2012 og for Frogn 2012/2013.
10
Det er mest fallvilt av elg i Ski kommune gjennom hele perioden (figur 4). Det er også en del
fallvilt ev elg i Vestby. Antallet hvert år for de ulike kommunene varierer generelt mye, men
Vestby har relativt jevnt antall fallvilt årlig. Det er naturligvis store forskjeller mellom
kommunene, da E6 og E18 har stor påvirkning på fallviltantallet, samt kommunens størrelse.
Avgang forårsaket av trafikk er redusert iløpet av perioden, hovedsakelig på grunn av
viltgjerder og underganger på E6.
25
Antall elg
20
15
0213 Ski
0211 Vestby
10
0214 Ås
0217 Oppegård
5
0215 Frogn
0216 Nesodden
0
Årstall
Figur 4: Fallvilt i hver kommune i perioden 2001-2013.
Bestandsutvikling
Beskatning
Bestanden i Follo virker å være veldig stabil gjennom de siste 12-13 år, da det har blitt
observert ca 0,5 elg per jegerdagsverk gjennom hele perioden (figur 4). I 2009 ble det dog
observert 0,64 elg per jegerdagsverk. Avskytningen har ligget fra 138 og 160 dyr årlig, med
en topp i avskytingen i 2012, da det ble skutt 175 dyr. Bestanden virker å være stabil.
11
0,60
200
Felt elg
180
Sett elg pr. jegerdagsverk
160
0,50
140
0,40
120
100
0,30
80
0,20
60
40
0,10
Antall felte elg
Sett elg pr. jegerdagsverk
0,70
20
0,00
0
Årstall
Figur 4: Sett elg per jegerdagsverk i perioden 2001 – 2013 for Follo.
Andelen kalv i avskytingen har ligget rett over 20 % i hele perioden (figur 5). Samlet kalv/ungdyruttak har også vært relativt jevnt, med variasjon rundt 60-65 %. Avskytingsandelen på voksen okse
har sunket noe i slutten av perioden, og har de siste årene ligget på om lag 15-20 %. Andelen voksen
ku har vært relativt stabil gjennom perioden, på noe under 20 %.
100 %
90 %
80 %
70 %
Andel
60 %
Ku 2,5 år og eldre
50 %
Okse 2,5 år og eldre
40 %
Ku 1,5 år
30 %
Okse 1,5 år
20 %
Alle kalver
10 %
0%
Årstall
Figur 5: Fordeling av skutt elg i Follo i perioden 2001 – 2013, fordelt på andelen felt elg etter alder og kjønn.
12
200
180
160
Antall skutt
140
120
Ku 2,5 år og eldre
100
Okse 2,5 år og eldre
80
Ku 1,5 år
60
Okse 1,5 år
40
Alle kalver
20
0
Årstall
Figur 6: Antall skutt elg i Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn.
I perioden fra 2001 til 2013 er det gjennomsnittlig skutt:

24 % kalv,

21,5 % 1 ½ årig okse,

17 % 1 ½ årig kvige,

21% eldre okse

16,5 % eldre ku
13
Kjønnsfordelingen i skutt elg har ligget med en overvekt av hanndyr gjennom store deler av
perioden (figur 7). Kjønnsfordelingen i skutt elg bør være om lag 50/50, men noe overvekt av
hanndyr kan være fornuftig. Gjennomsnittlig gjennom hele perioden, er det felt 55 %
hanndyr, noe som må anses som svært bra.
75%
65%
Andel
55%
45%
35%
25%
Årstall
Figur 7: Andelen hanndyr i avskytningen i Follo i perioden 2001-2013.
14
Bestandssammensetning
Ku per okse
Sett Ku per okse beskriver kjønnssammensetning i stammen. Mye tyder på at hvis det er for
få okser kan virkeligheten være enda dårligere ved at oksene eksponerer seg mye i en tynn
oksebestand fordi de beveger seg over store strekninger.
Endringer av kjønnssammensetningen i en elgstamme kan også henge sammen med andre
forhold enn endringer av hanndyr-uttaket. På øya Vega har man påvist sammenheng mellom
andel og alder på oksene og kjønnsfordeling av fødte kalver. Økende antall og økende alder
på oksene gav økende andel fødte oksekalver. I bestander med mangel på store okser vil
dette kunne gi en akselererende effekt på forholdet ku per okse selv om hanndyrandelen i
jaktuttaket er konstant og stammen stabil.
Om vi ser på litteraturen så beskrives blant annet effekten av elgkalver som er unnfanget i
første brunstperioden og er født tidlig av kuer i god kondisjon. Disse er tyngre og vokser
raskere enn kalver født senere. Videre slås det fast at andelen av eldre hanndyr i en bestand
kan ha betydning for brunsttidspunktet. Eldre okser ”inspirerer” kuene til tidligere brunst.
Med redusert antall store okser i stammen vandrer elgkuene mer omkring under brunsten,
øyensynlig på utkikk etter eldre okser. Det kan derfor se ut som kuene gjør et aktivt valg.
Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer.
Store okser er positive for jegeren da drømmen for mange er å komme på skuddhold av
disse. I tillegg vil også andre brukergrupper ha stor glede av å se store okser.
I en ideell bestand regnes 1,5 som et optimalt ku/okse forhold. I Follo har kuandel ligget på
1,5 – 2,1 ku per okse ( figur 14). Det er noe årsvariasjoner, men kuandelen har stort sett vært
på et bra nivå.
15
Sett ku pr. okse
2,50
2,00
Årstall
1,50
1,00
0,50
0,00
Figur 14: Sett ku per okse i Follo i perioden 2001-2013.
Reproduksjon
Antall kalv per ku påvirkes av ulike parameter. Kyrnes kalveproduksjon er i stor grad styrt av
alder og kroppsstørrelse. I husdyrproduksjon vet vi at gode næringsforhold forut for parringa
påvirker andel tvillingfødsler. Kvaliteten på elgbeite (påvirkes av nedbør og temperatur) er
også en faktor som gir årlig variasjon i kalveproduksjonen for elg. Utslaget på
kalveproduksjonen av årlige klimaeffekter vil variere med elgkuas kondisjonsstatus. Har kua
et dårlig utgangspunkt vil selv små klimatiske effekter kunne spille en rolle for om kua blir
drektig eller ei. Har kubestanden god kondisjon vil utslagene bli mindre. Kuer eldre enn 5 år
og over 200 kg vekt vil ha størst mulighet for tvillingfødsler.
Som et bilde på sammenhengen mellom alder og evne til å produsere avkom, refereres det til
erfaringer fra prosjekter i Nord-Trøndelag 1987-1991, bl.a. lagt frem under Hjorteviltseminaret 2008.
-
100 elgkyr på 2 år produserer ca. 17-18 kalver årlig
-
100 elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig
-
100 elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig
-
100 elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig
-
100 elgkyr på 11 år og eldre produserer ca. 120 kalver årlig
16
1,60
1,40
1,20
Sett elg
1,00
0,80
Sett kalv pr. ku
0,60
Sett kalv pr. kalvku
0,40
0,20
0,00
Årstall
Figur 15: Sett kalv per ku og kalv per kalvku for Follo i perioden 2001-2013.
Konklusjon om reproduksjon:
Elgbestanden har en relativt god produksjon, med en gjennomsnittlig «kalv per ku rate» på
rundt 0,8 og tvillingrate på i overkant av 1,30 gjennom perioden (figur 15). Dette kunne trolig
vært høyere i Follo, men årsaken kan ligge i at det skytes en del eldre ku, samt at det også er
relativt lite stor okse i bestanden. Begge kalvefaktorene ligger noe over gjennomsnittet for
Akershus. Det er en veldig stabil produksjon av elg i Follo.
17
Bestandskondisjon
Hva bestemmer kondisjonen?
Her er antagelig mange faktorer inne i bildet. Alder vil være en av dem, opp til et visst nivå.
Beite er tradisjonelt brukt som begrensende faktor. Det diskuteres om det er vinter- eller
sommerbeite som har størst betydning. Undersøkelser har vist at tap i kroppsvekt for elg
skjer vinterstid , mens økningen skjer sommerstid . Spesielt kalvevektene ser ut til å være
påvirket av temperaturen, men i år med spesielt varm vår, ser samtlige kategorier dyr ut til å
ha blitt påvirket i negativ retning. Hvorfor dette skjer er usikkert, men en teori er at en
varmere vår gir tidligere start på veksten av elgens sommerbeite og en tilsvarende tidligere
reduksjon i beiteverdien på de samme plantene utover sommeren. Kalv vil være spesielt
utsatt for denne effekten, da de ikke går over på fast føde før på sensommeren og plantenes
forkvalitet vil derfor påvirke disse spesielt sterkt. God tilgang til sommerbeiteplanter av høy
kvalitet er derfor av avgjørende betydning for at kalven skal bli stor. En åring eller eldre dyr,
vil kunne få en positiv effekt av tidligere vekstsesong i skogen etter en vinter på lavkvalitets
beite.
Vektutvikling
Slaktevekten på kalv er relativt lave i Follo, sammenlignet med tilsvarende områder andre
steder (figur 16). Det er en tendens til at vektene på kukalv har gått noe ned gjennom
perioden, mens oksekalven er relativt stabil. Gjennomsnittlig kalvevekt (begge kjønn samlet)
har ligget på ca. 65 kilo de siste årene.
80
75
Slaktevekt (kg)
70
65
60
Hannkalv
55
Hokalv
50
45
40
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Årstall
Figur 16: Slaktevekt på kalv i Follo 2001 – 2013.
18
Det er om lag samme mønster på ungdyrene av begge kjønn som kalvene, slaktevekten har
sunket noe når man ser perioden over ett (figur 17). Årsoksene veier om lag 140-150 kg,
mens kvigene veier 130 – 140 kg. Slaktevektene på åringer er mer tilfredsstillende enn på
kalvene, men kunne dog trolig også vært høyere.
160
Slaktevekt (kg)
150
140
130
Hanndyr 1,5 år
120
Hodyr 1,5 år
110
100
Årstall
Figur 17: Slaktevekter for åringer i Follo, fordelt på kjønn i perioden 2001 – 2013.
Konklusjon om slaktevekter:
Det er en god kondisjon i elgbestanden, men kalvevektene har potensiale til å være høyere.
Aldersfordeling
Det er ikke utført aldersanalyse i Follo, men det er et mål å starte opp det i
bestandsplanperioden.
19
Mål og strategier
Mål i planperioden
 Hovedmålet med elgforvaltningen i Follo er en bestand med god produksjon og kondisjon
i balanse med beitegrunnlaget.
 Ha et ku:okse forhold blant de voksne dyra i bestanden på 1,5 - 2
 Bestanden skal holdes på et nivå som minimaliserer konflikter i forhold til trafikk og andre
samfunnsmessige interesser.
 Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og
eventuell forringelse av det biologiske mangfoldet.
 Dette medfører følgende: Stabilisere bestanden på dagens nivå, men øke andelen stor
okse og eldre ku i bestanden.
20
Avskyting og tiltak i planperioden
Felles avskytingsstrategi.
Følgende avskytingsstrategi innføres for perioden 2015 – 2017:
- Uttak av dyr baseres på bestandsnivået i 2014 i henhold til
analyser av sett-elg data og jaktstatistikk.
- Uttak av maksimalt 15 % voksen okse. Dette vil på sikt føre til at
bestanden av voksne okser øker og antagelig til flere eldre okser
enn vi har i dag.
- Uttak av maksimalt 15 % voksen ku (2,5 år og eldre). Dette vil
sikre at vi tar mer vare på produksjonsdyrene.
- Uttak av minst 70 % kalv/ungdyr (med tilnærmet lik
kjønnsfordeling
- Nedklassifiserng til 1 ½ år:

Hanndyr med maksimalt 2 pigger på en side regnes som
ungdyr på kvoten, men skal rapporteres inn som den reelle
kategorien de er.
 Kviger: Fri vektgrense. Det henstilles til å skyte halvannet
års dyr, for å holde avskytningen av voksen ku på
maksimalt 15%.
- Kalveførende ku skal i utgangspunktet ikke felles, og det skytes
kun tvillingkalv. I spesielle situasjoner med skadegjørende elg på
innmark, faller dette bort.
21
Uttak i planperioden
Dagens elgbestand i Follo virker å ligge på et bærekraftig nivå. Det anbefales at
elgbestanden holdes om lag på dagens nivå. Likevel bør avskytningen dreies noe over fra
eldre ku over til 1,5 års kviger, for å redusere avskytningen av høyproduktive kuer som kan
produsere en større andel tvillingkalver. Det er ønskelig å øke andelen stor okse i bestanden.
Follo Elgregion anbefaler et avskytingsnivå tilsvarende uttaket i 2012 - 2014. Det er benyttet
samme avskytningsprosent på kalv som ble resultat i forgående periode. Samtidig
presiseres det at dagens andel av okser i bestanden må opprettholdes. Dette oppnås ved
uttak av tilnærmet like mye okser og kuer. Med nevnte anbefalinger og den foreslåtte
avskytingsstrategi legges det opp til følgende uttak i perioden:
22
Tabell 4. Planlagt maksimalt uttak av elg i planområdet i perioden 2015-2017.
Vald
Kalv ungdyr
Voksen
okse
Voksen ku
Totalt
Ski
Ski viltstell
forening og
Kråkstad
grunneierlag
80
18
16
114
Vestby
Vestby
Elgvald
150
30
30
210
Ås
Ås
grunneierlag
57
13
11
81
Frogn
Frogn
Storvald
55
12
11
78
Nesodden
Nesodden
Grunneierlag
34
9
6
48
5
1
1
7
Oppegård
Totalt
381
71 %
83
15 %
75
14 %
538
23
Tiltak i planperioden
Registreringer:
 Sett elg: Sett elg skjema opprettholdes, og sendes inn til valdlederen.
 Slaktevekter: En vektregistrering er en viktig data for å vurdere kondisjonen på
dyra. Veiing er obligatorisk og slaktevektskjema skal leveres sammen med sett
elg skjema til valdansvarlig.
 Aldersanalyse: Aldersanalyse vurderes. Dette er avhengig av finansiering.
Beitetakst
 Er det behov for beitetakst?.
Trafikk
Den skal arbeides kontinuerlig med å redusere trafikkdrep elg. Årsakene til
trafikkdrept elg kan være sammensatt.

Trafikken har økt så veiene framstår nå som større barriærer enn tidligere.

Det er viktig å angi årsak til fallvilt. Det er stor andel av statistikken som
havner i rubrikken andre årsaker men der årsaken kan være trafikken.
Elgvalda er forpliktet gjennom sitt forvaltningsansvar å ta hensyn til
trafikkpåkjørsler.
I samarbeid med kommunene må det vurderes fortløpende kontakt med Statens
Vegvesen om tiltak mot trafikkdrept elg.
Aktuelle tiltak kan være:

Frisikt-rydding langs veiene. Vegmyndighet har foretatt vegkantrydding på
noen av de mest utsatte områdene men dette må gjentas og utvides.

Viltgjerde

Innspill til planlegging av veitrase.

Annet
24
Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion
VEDTEKTER
for elgregion i Follo
vedtatt:
§ 1 Sammenslutning
Elgregionen i Follo er en sammenslutning av grunneierlag/elgvald innen Folloregionen.
Som Folloregionen regnes kommunene Ås, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppegård og deler
av Ski kommune med unntak av arealer øst for fylkesvei nr.155.
§ 2 Formål
Formålet med elgregion i Follo er aktivt å påvirke forvaltningen av den felles elgstammen.
Elgregion i Follo skal arbeide for en langsiktig forvaltning av elgbestanden som gir en stabil
produksjon og høy avkastning, tilpasset leveområdets bæreevne og skader på jord og skog,
samt forholdet til trafikkskader.
Elgregionen skal:
- Arbeide for veiledning om elgstammen til medlemmene.
- Utarbeide målsetninger og retningslinjer for forvaltningen av elgbestanden i området
o komme med forslag til stammens størrelse
o samordne forvaltningsrammer, herunder avskytningsregler
- sikre samlet informasjon om elgstammen
- være kontaktforum i saker som vedrører elgforvaltningen i området
- ivareta medlemmenes interesser vedrørende:
o arealdisponering
o rovvilt
Hvis elgregionen ønsker å arbeide med andre viltarter (hjort og villsvin) åpnes det for dette
etter forutgående behandling på årsmøtet.
§ 3 Medlemskap
Medlemskap tegnes av:
 Grunneierlag der jaktretten på elg inkluderes i arbeidsfeltet til laget.
 Vald der grunneierne ikke er medlem av grunneierlag som ivaretar dette
arbeidsfeltet.
Innmelding i elgregion i Follo skjer ved undertegning av innmeldingserklæring.
Medlemsavgiften per arealenhet fastsettes av årsmøtet som betales til elgregion i Follo
innen 15. november hvert år. Ansvaret for innbetaling til elgregion i Follo tilligger det
enkelte vald.
Medlemskapet bygger på de vedtekter som til enhver tid gjelder for elgregion i Follo, og
vedtak gjort i årsmøtet.
Utmelding skal skje skriftlig med ett års varsel. Før utmelding kan skje må alle
forpliktelser overfor elgregion i Follo være dekket.
25
Utmeldt medlem har ikke krav på eventuell andel av elgregion i Follo fond eller
midler.
§ 4 Styret (gjeldene vedtektsendring følger)
Elgregion i Follo ledes av et styre bestående av et medlem og et varamedlem fra hver
kommune. Styrets verv velges av årsmøtet.
Styremedlemmene velges for en periode på to år, dog slik at en påser at et visst antall
styremedlemmer er på valg annet hvert år. Dette skjer ved loddtrekning på elgregion i Follo første
årsmøte hvem som velges for et år.
Personen som sitter i styret skal være oppnevnt av rettighetshaverne i vald og
grunneierlag.
Styret skal blant annet:

Lede elgregion i Follo virksomhet i overensstemmelse med vedtektene og
årsmøtets beslutning

Velge eller engasjere kasserer/forretningsfører og/eller sekretær.

Arrangere årsmøte og avgi årsmelding med revidert regnskap.

Arbeide for og medvirke til utstrakt veiledning og informasjon om
elgregion i Follo sine tiltak og arbeidsoppgaver. Vurdere
informasjonsmøte etter behov på aktuelle tema.

Innhente nødvendige rapporter fra grunneiere/elgvald/viltorganer som vil kunne
utgjøre grunnlag for fremtidige vurderinger innen elgforvaltningen.

Avgi uttalelse i saker som angår elgbestandens vilkår i arealforvaltningen
Det skal føres protokoll fra styrets møter.
§ 5 Årsmøte
Ordinært årsmøte avholdes hvert år i løpet av 15 mars måned. Årsmøte skal orientere om et
aktuelt tema innenfor elgregionen. Fra hver kommune (vald eller grunneierlag) som har
betalt den årlige medlemsavgiften kan stille med 1 representant fra jaktrettshaverne fra hvert
jaktfelt eller vald og en representanter fra enten grunneierlag, bondelag eller skogeierlag (i
prioritert rekkefølge). (se listen bakerst i vedtektene). Det enkelte styremedlem er ansvarlig
for at det blir gjennomført valg av representanter til årsmøtet innenfor egen kommune.
26
Årsmøtet innkalles av styret. Innkalling til årsmøte skal skje skriftlig med minst 14 dagers
varsel. Saksliste legges ved innkallingen. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være
styret i hende senest innen 15. februar.
Årsmøtet ledes av møteleder valgt av årsmøtet. Så lenge annet ikke er bestemt, skjer alle
vedtak på årsmøtet med vanlig flertall.
Årsmøtet skal:
- velge 2 representanter som sammen med lederen skal underskrive protokollen
- behandle styrets årsmelding
- behandle revidert regnskap
- fastsette medlemsavgift for kommende år
- velge leder for ett år
- velge 2 revisorer med l varamedlem
Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i
innkallingen til årsmøtet.
Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret eller minst 1/3 av de tilsluttede medlemmer,
forlanger det. Det kan bare fattes vedtak i de saker som er nevnt i innkallingen. Innkalling
skjer som ved ordinært årsmøte.
§ 6 Vedtektsendringer
Endring av vedtektene kan bare foretas av årsmøtet. Gyldig beslutning om
vedtekts-endring fattes med 2/3 flertall av de frammøtte. Minst halvparten av
stemmeandelene må være tilstede. Møter ikke så mange kan forslaget vedtas på
nytt årsmøte med vanlig flertall av de møtende.
§ 7 Oppløsning
Oppløsning av elgregion i Follo kan besluttes med 2/3 flertall av årsmøtet etter at det har
vært foreslått for foregående årsmøte. Minst halvparten av stemmeandelene må være
tilstede. Møter ikke så mange, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall
blant de møtende.
Før oppløsning må alle økonomiske forpliktelser være dekket. Ved oppløsning
tilfaller regionens midler medlemmene i forhold til innbetalte avgifter de siste tre år.
§ 9 Tvister
27
Alle tvister mellom elgregion i Follo og dens medlemmer om forståelsen og
gjennomføringen av disse vedtekter, avgjøres med bindende virkning for alle parter av en
voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene ett medlem hver. Leder oppnevnes
av sorenskriveren i distriktet der tvisten er oppstått.
Vedtatt i elgregion i Follo _________ 2014
Kommune
Ansvarlig organisasjon
Navn blokkbokstaver
Underskrift
Ås
Ås Grunneierlag
Trygve Kvarme
___________________________
Vestby
Vestby elgvald
Vidar Holthe
___________________________
Frogn
Frogn storvald:
Johan Stokkeland
___________________________
Ski
Kråkstad Grunneierlag
Willy Grønstvedt
___________________________
Ski Vilstellforening
Halvor Mørck
___________________________
Nesodden Grunneierlag
Carl A. Heltzen
___________________________
Nesodden
Nesodden jaktvald
Oppegård
Grunneierne
___________________________
Thea Wencke Sundt
___________________________
28
Etablering av elgregion i Follo.
Etter initiativ fra Ås grunneierlag, har Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ)
gjennom to år arbeidet med en prosess for å etablere en elgregion i Follo. UAØ har vært
faglig rådgiver og sekretær i arbeidet.
Innenfor Follo har man en felles elgstammen, og kommunene er relativt like, med mye
kulturlandskap, relativt små skogområder og stor andel infrastruktur og fragmenterte områder.
Hovedoppgaven til elgregionen er å forvalte den felles elgstammen. En elgregion vil kunne
føre til en helthetlig og bestandsvis forvaltning av elgen, samt være en sterk stemme i blant
annet aktuelle arealsaker.
Regionen etableres for følgende kommuner:
- Frogn kommune: Frogn grunneierlag, ved Thor Frogner, og Frogn storvald ved Johan
Stokkeland
- Nesodden kommune: Nesodden grunneierlag, ved Carl A. Heltzen.
- Oppegård kommune: Oppegård grunneierlag, ved Thea Wencke Sundt.
- Ski kommune: For Ski viltstellforening Halvor Mørch, og for Kråkstad Grunneierlag
Willy Grønstvedt.
- Vestby kommune: Vestby storvald, ved Vidar Holthe
- Ås kommune: Ås Grunneierlag, ved Stein Johansen.
Regionens status:
 Det er utarbeidet en sammenstilling av elgstammen i Follo.
 Det er holdt flere møter med representanter for rettighetshaverne og elgvalda der
prosessen med etablering av Follo Elgregion er gjennomført.
 Vedlagt følger vedtatt vedtekter som beskriver samarbeidsform. Vedtektene er signert
15.januar 2015.
 Forvaltningsplanutkast til årsmøtet er ferdig, og ligger vedlagt.
Dette blir et samarbeid med basis i rettighetshaverne og elgvalda. Elgregionen ledes av et
styre bestående av to representanter fra hver kommune, hvor styret konstituerer seg selv
(utenom leder).
For interimsstyret,
Willy Grønstvedt
Kråkstad Grunneierlag
Epost: [email protected]
For Utmarksavdelingen
Pål Sindre Svae
Tlf: 91 16 77 72
Tlf: 90 55 09 82
Epost: [email protected]
REGNSKAP 2014 Follo Elgregion
1.1.2014-31.12.2014
Bilag nr.
Inntekter
1
07.04.2014 Tilskudd Vestby kommune
kr
10 000,00
2
28.05.2014 Tilskudd Oppegård kommune
kr
10 000,00
3
04.06.2014 Tilskudd Akershus Fylkeskommune
kr
15 000,00
6
07.11.2014 Tilskudd Ås kommune
kr
10 000,00
kr
45 000,00
102,00
Sum inntekter
Kostnader
4
15.07.2014 Gave, møte
kr
5
15.07.2015 Møtekostnad
kr
95,20
7
03.12.2014 Møteservering
kr
208,00
Arbeid UAØ
kr
69 620,00
Sum kostnader
kr
70 025,20
kr
(25 025,20)
8 1.1-31.12.2014
31.12.2014 Resultat
Ørje, 26.2.2014
Pål Sindre Svae
Fallvilt - Hjorteviltregisteret
Informasjon om årsak og utfall
Informasjon om viltart, kjønn og alder
Art
Kjønn
Hann
Hunn
Ukjent
�
�
�
Alder
Nei
Kalv/årsunge
Ja
Ungdyr
Voksent dyr Slaktevekt ................... kg
Ukjent
Ikke veid
�
�
�
�
Tidsangivelse
�
�
�
Årsak
Påkjørt av bil
Påkjørt av motorsykkel e.l.
Påkjørt av tog
Sykdom, skade el. andre årsaker
Felt i nødverge
Felt som skadedyr
Felt ulovlig
�
�
�
�
�
�
�
Tid
Dato (dd.mm.åååå)
Stedsangivelse
Kommune
Stedsnavn
(koordinatpresisjon)
GPS-koordinat
GPS-avlesning
UTM 32
N/Breddegrad
UTM 33
Eks. (UTMN)6754322 / (bredde)63,54939
UTM 34
UTM 35
Ø/Lengdegrad
UTM 36
Eks. (UTMØ)567992 / (lengde)10,657684
Lengde-/breddegrad
�
�
�
�
�
�
�Dårlig (dårligere enn 300 m i terrenget)
�Mindre god (dårligere enn 100 m i terrenget)
�God (bedre enn 100 m i terrenget)
�Meget god (bedre enn 50 m i terrenget)
�Særs god (bedre enn 20 meter i terrenget)
Påkjørsel på jernbane
Kilometer
Bane
Eks. Nordlandsbanen
Påkjørsel på veg Vegnummer
Eks. 143,85
Hovedparsell
Eks. 3 (riksvegnummer)
Vegtype
�Dødt på stedet
�
�Avlivet på stedet
�
�Friskmeldt
�
�
�Tidspunkt ukjent
Meterverdi
Eks. 2 (hovedparsell)
Eks. 14500 for 14,5 km, 10 for 0,010 km
Forholdsbeskrivelse på ulykkesstedet
�Europaveg
�Riksveg
�Fylkesveg
�Kommunal veg
�Privat veg
�Skogsbilveg
�Ukjent
Føreforhold
Snø-/ isbelagt veg
Delvis snø-/ isbelagt veg
�
�
�
�Tørr, bar veg
�Våt, bar veg
�Ukjent
Værforhold
Lysforhold
Dårlig sikt forøvrig
Dagslys
Dårlig sikt, opphold
Mørkt med vegbelysning
Dårlig sikt, tåke eller dis
Mørkt uten vegbelysning
God sikt, nedbør
Tusmørke, skumring
God sikt, opphold
Ukjent
Ukjent
�
�
�
�
�
�
�
�
�
�
�
Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker
Diagnoser og årsaker
Ikke undersøkt
Ingen funn (kadaver undersøkt)
Råttent kadaver (diagnose umulig)
Sult/avmagring
Betennelse i hud, ledd el. muskl.
Bittsår/rovdyrdrept
Brudd på knokler
Bløtvevskader/blødning/
knusing
�
�
�
�
�
�
�
�
�Drukning
�Håravfall
�Diaré
�Misdannelse
�Skuddsår
�Svulster
�Øyesykdom
�Annet
Observasjoner mens dyret levde Observasjoner dødt dyr Kondisjon
Over middels hold (feit)
Ikke observert
Død på stedet
Nylig sett frisk
Normalt hold
Slitasje (nedspist gress el)
Syk over flere dager
Mager, norm. muskelsatt
Blodspor
Helt avmagret (fravær av fett)
Syk over lang tid
Nedslitte tenner
Bare dette dyret sykt
Mulig forgiftet (beskriv i merknader)
Flere syke dyr
Påspist (beskriv i merknader)
�
�
�
�
�
�
�
�
�
�
�
�
Undersøkt av
�Kommune/ettersøkslag
�Mattilsynet/lokal veterinær
�Veterinærinstituttet
�
�
�
�
For hjelp ved sykdomsdiagnostikk:
ring Veterinærinstituttet på 23 21 60 00.
Ved mistanke om smittsom dyresykdom:
ring Matttilsynet på 22 40 00 00.
Fallviltregistrering
Dette skjemaet er tilpasset registrering av fallvilt i Hjorteviltregisteret, www.hjorteviltregisteret.no.
I Hjorteviltregisteret er det mulig å digitalisere punktet for hendelsen direkte på kart. Et alternativ til GPSavlesning er derfor å krysse av hendelsen på et papirkart når man er ute på ettersøksoppdrag, for deretter
å digitalisere punktet i Hjorteviltregisteret.
Ved sykdom eller skade
For hjelp ved sykdomsdiagnostikk – ring Veterinærinstituttet på 23 21 60 00 eller se vilthelse.no. Ved
mistanke om smittsom dyresykdom eller at et større antall dyr er utsatt for skade eller lidelse utenom det
normale, er man lovpålagt å kontakte Mattilsynet. Mattilsynet kan nås på telefon 24 40 00 00.
For eventuell registrering av elg, hjort eller rådyr på www.flattogflue.no:
Flått
Hjortelusfluer
Ingen
Ingen
Få (0-20)
Få (0-20)
En del (20-100)
En del (20-100)
Mange (>100)
Mange (>100)
Merknader/utfyllende opplysninger
Navn:
Andre deltagere:
Dag:
Fra kl.:
Timeforbruk:
Maskin timer:
Kjøring km:
Kjøpt kjøtt kr:
Til kl.:
ELG
Valdnr. Elg
1 og 2. Søndre/Nordre Svartskog
3.
Østre Vald
Areal i da
10069
4000
Valdadresser Elg
Søndre vald – jaktrettshaver Eva Sundt/valdansvarlig Thea W. Sundt:
34/1 Grønmo
284 da Oppegård kommune/OJFF
34/20 Grønmo
32 da
Oppegård kommune/OJFF
35/15 Bålerud
330 da
Per Bretteville
35/9 Bålerud
225 da
Eva Sundt
36/1 Oppegård søndre
3000 da
Eva Sundt
37/1 Sjødal
733 da Jon Sjødal
Totalt areal
4604 da
Nordre vald – jaktrettshaver Pål Juul Tonga
32/68 Gråbeinåsen
798 da
Hvitebjørnsameiet
36/4 Bråte gård
133 da Jørgen Bråthen
34/5 Bråte skog
177 da Jørgen Bråthen
41/1 Ekornrud vest
472 da
Eva Sundt
41/35 Nedre Ekornrud
298 da
Oppegård kommune
46/1 Dal gård
758 da
Svein Harald Tjernæs
47/1 Kantoråsen, Kantorodden
710 da
Eva Sundt
47/175 Ingierkollen slalåmbakke
34 da
Eva Sundt
48/1 Hvitebjørn skog
1774 da
Hvitebjørnsameiet
48/3 Hvitebjørn gård
311 da
Oppegård kommune
33/7 Oppegård østre og Oppegård vestre 622 da
Svein Harald Tjærnes
Totalt areal
6087 da
Østre vald –jaktrettshaver Eivind Sundt
41/1 Ekornrud øvre
42/1 Østre Greverud
42/12 Sagstuen skog
49/1 Fløisbonn
49/4 Sagstuen
49/171 Fløisbonn gård
105/2 Pinnåsen i Ski
105/3 Nordskogen i Ski
Totalt areal
122 da Eva Sundt
202 da Eva Sundt
273 da
Marit Gjersrud
1709 da
Eivind Sundt
207 da
Marit Gjersrud
190 da
Eivind Sundt
1094 da
Eivind Sundt
203 da
Eivind Sundt
4000 da
RÅDYR
Valdnr.Jaktrettshaver
1.
Bente Biltvedt
Areal i da.
852
2.
Svein Harald Tjernæs
758
3.
Per Oscar Sjødal
733
4.
Per Bretteville
35/15 Bålerud gård
330
330
5.
Bjørn Nordby
600
6.
OJFF – Østre Greverud
42/10 Ødegården skog syd
42/24 Østli
42/2 Østre Greverud
42/6 Boligen
42/23 Nylendet
42/25 Greverud skog
41/35 Ekornrud
1602
265
150
533
1
165
64
353
7.
Eva Sundt – Oppegård Søndre
3000
8.
Eva Sundt – Kantoråsen
1250
9.
Eivind Sundt
4000
10.
Oslo Kommune
32/48
32/2
32/19
48/23
48/2
48/3
2515
1073
572
161
525
127
57
11.
Pål Juul Tonga
2941
12.
Åsmund Martinsen
37/2 Sjødalstrand søndre
37/3 Sjødalstrand nordre
37/7 Sjødalstrand, Karibakken
35/112 Bårudstranda
35/01 Nedre Bålerud
35/14 Bålerud vest
35/141 Fjell
35/725 Nyborg
35/93 Utsikten
35/92 og 95 Ur, Kilden
35/117 Skaubo
35/139 Søndre Svartskog
332? / 336,8?
28
4,8
3,9
50
47
53,5
23
3,5
24
22
4
7
Tandberg
35/20 Skovstuen
35/11 Granlien
35/84 Villa Georgia
35/63 Fjeldstad
35/135 Flaggstanghaugen
35/94 Lia
35/64 Furuly
35/67 Framheim
35/34 Rødsten øvre
35/138 Søndre Svartskog III
35/98 Skjønstå
35/55 Fagerlien
35/10 Søndre Svartskog
6,5
3
3,5
2,2
10
1,5
6
7,5
3,5
4
5,5
1,8
4,6
6,5
13.
OJFF – Kurud
45/2 Kurud skog
34/1 Grønmo
819
473
346
14.
OJFF –Gjersjøelvdalen
48/39
48/33
48/ 32 Hvitebjørn gård
522
99,5
107,5
311
15.
OJFF – OBOS
32/71
32/72
32/73
32/74
33/1
33/3
1788
134
80
115
54
1380
25,3
16.
Bråte gård/Bråte skog
36/4, 36/5
310
310