VILTNEMNDA
VILTNEMNDA Innkalling til møte Viltnemndas medlemmer Varamedlemmer til orientering Kolbotn, 23.02.2015 INNKALLING TIL MØTE I VILTNEMNDA 10. MARS 2015 Det innkalles til møte i Viltnemnda tirsdag 10. mars 2015, kl. 18:00 i Rådhuset, møterom i 1. etg. Sakskart Sak 1/15 Sak 2/15 Sak 3/15 Sak 4/15 Sak 5/15 Sak 6/15 Sak 7/15 Referat fra møtet 26.08.2014 Referat fra møtet 25.11.2014 Follo Elgregion Ettersøkskurs Fase 2 Nytt fallviltskjema Valdgrenser/områder Orienteringssaker Med hilsen Kristin Swendgaard (s) Vedlegg: Saksliste med vedlegg Innkalling til møte side 1 / 2 VILTNEMNDA Sakskart datert: 14.11.2014 Saksliste Sak 1/15 Referat fra møtet 26.08.14 – endelig versjon Vedlegg 1 - Endelig referat fra 26.08.2014. Sak 2/15 Referat fra møtet 25.11.14 Vedlegg 2 - Referatet gjennomgås i møtet. Sak 3/15 Follo Elgregion Thea Wenche Sundt, grunneier, har kommunisert med Follo Elgregion over tid. Det ble nylig avholdt et møte for Follo kommunene. Kristin Swendgaard deltok pva kommunen. Thea Wenche Sundt deltok også på møtet. Det orienteres. Vedlegg 3 - Dokumenter fra møtet forventes mottatt om noen dager: Referat, regnskap, presentasjon mv. Disse ettersendes. Sak 4/15 Ettersøkskurs Fase 2 Innen møtet har forhåpentlig administrasjonen mottatt informasjon om hvorvidt dette blir lovpålagt og eventuelt i hvilken form. Sak 5/15 Nytt fallviltskjema Vedlegg 4 - Nytt fallviltskjema. I forhold til kommunens registrering i Hjorteviltregisteret.no er det viktig av disse skjemaene benyttes og fylles ut så godt som mulig. Merknadsfeltet bes utfylt med mest mulig detaljer ift lønn og godtgjørelse. Sak 6/15 Valdgrenser/områder Administrasjonen fortsetter arbeidet med å utarbeide kart over valdgrenser. Kartet vil også være tilgjengelig for publikum gjennom kartportalen. For å få laget et slikt kart, trenger administrasjonen nøyaktige grenser. Grunneiere bes vennligst kontrollere oversikten og om å oppgi gnr/bnr innenfor hvert vald som mangler i oversikten (se anmerkninger i rødt). Vedlegg 5. Oversikt over gnr/bnr bes vennligst tatt med i møtet. Saksliste side 2/ 2 VILTNEMNDA Sakskart Sak 7/15 • • datert: 14.11.2014 Orienteringssaker Vedlegg 6 - Søknad om fellingsrett – Jon Ingvald Sjødal datert 15.01.15. Vedlegg 7 - Diverse informasjon om gaupejakt, regioner, lisensjakt på ulv og jaktområder. Eventuelt Saksliste side 3/ 2 VILTNEMNDA MØTEREFERAT datert: 24.02.15 Sak: Møtedato: 26.08.14 Kl. Referent: Kristin Swendgaard/Kristine Klavina 18.00 Sted: Møterom i 1.etg., Oppegård rådhus Deltagere: Viltnemnda medlemmer: Tilstede: Administrasjon: Kopi: Mona Chr. Wiger, Pål Juul Tonga, Svein Rune Andersen, Arild Burud, Thea Wencke Sundt Kristin Swendgaard og Kristine Klavina Leder Samfunnsutvikling Sak 10/14 Referat fra møtet 20.05.14 Referatet ble gjennomgått og godkjent. Sak 11/14 Utvidelse av jaktperioden 2014 Viltnemndas medlemmer jobber videre med begrunnelse for søknaden. I forbindelse med ny elgregion kommer nemnda tilbake til saken over nyttår. Sak 12/14 Oppfordring til å igangsette kartlegging av vilt i kommunen Kartlegging av vilt i kommunen vil eventuelt tas med i handlingsplanen til kommunen i 2017. Viltnemnda ønsker å bli holdt orientert. Sak 13/14 Orienteringssaker Følgende orienteringssaker ble gjennomgått og tatt til orientering: Ny nestleder Arild Burud og nytt varamedlem Jan-Yngve Magnussen. Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Ås kommune: Viltnemnda er positiv til dette. Vaktplanen ble gjennomgått og oppdatert. Løse hunder: Viltnemndas leder informerer om anmeldelse av hunder som skader vilt. Eventuelt Ringer fra fugler kan sendes Stavanger museum. Viltnemnda ønsker en standard prosedyre på hvorledes de skal svare på henvendelser om annet enn det som naturlig hører til under nemndas ansvarsområde. Administrasjonen ser nærmere på dette. Nemndleder tar kontakt med Statens Vegvesen ift skade/reparasjon av viltgjerder, markering av skadesteder, alternativt også kontakt med NSB. Møtereferat side 1 / 2 VILTNEMNDA MØTEREFERAT datert: 14.11.14 Administrasjonen oppfordret nemndmedlemmene til å sende inn originalkvittering for refusjon av utlegg til ammunisjon Administrasjonen søker ekstra midler til pålagt ettersøkskurs (Fase 2). Nemndas medlemmer undersøker priser og hvem som arrangerer og hvem som bør delta. Administrasjonen bestiller «Spor og tegn - Et hefte til hjelp i bestemmelse av store rovdyr» Neste møte i Viltnemda: tirsdag 25. november 2014 Møtereferat side 2/ 2 VILTNEMNDA MØTEREFERAT datert: 24.02.15 Sak: Møtedato: 25.11.14 Kl. Referent: Kristin Swendgaard 18.00 Sted: Møterom i 1.etg., Oppegård rådhus Deltagere: Viltnemnda medlemmer: Tilstede: Mona Chr. Wiger, Pål Juul Tonga, Svein Rune Andersen, Arild Burud, Thea Wencke Sundt Administrasjon: Kristin Swendgaard og Kristine Klavina KIL, O-gruppa: Jon Færden Kopi: Leder Samfunnsutvikling Møte med Kil, O-gruppa Jon Færden redegjorde for turorienteringen og opplegget for Skautraver’n 2015. Det ble delt ut oppdaterte o-kart med avmerkede poster. Viltnemnda takket for informasjonen og ønsket lykke til videre. Sak 14/14 Referat fra møtet 26.08.14 Referatet ble gjennomgått og godkjent med følgende endring: Annet punkt i sak 13/14 Orienteringssaker ble endret til: • Løse hunder: Viltnemndas leder informerer om anmeldelse av hunder som skader vilt. Sak 15/14 Foreløpig møteplan for 1. halvår 2015 Møtedatoer for 2015 ble avtalt i møtet: Tirsdag 10. mars 2015 Tirsdag 2. juni 2015 Tirsdag 25. august 2015 Tirsdag 24. november 2015. Sak 16/14 Midler til ettersøkskurs (Fase 2) Innenfor årets tildelte ramme deltar Viltnemndas medlemmer på kurs. Instruktør i Akershus JFF kontaktes for pris, minimum/maksimum antall deltagere mv. Administrasjonen kontakter andre viltansvarlige og/eller Jeger- og fiskeforeningen.i Follo.. Sak 17/14 Orienteringssaker Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering: Møtereferat side 1 / 2 VILTNEMNDA MØTEREFERAT • • • datert: 14.11.14 Informasjon til kommuner i Oslo og Akershus angående innleveringsrutiner for Sett – Elg Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Fellingsstatistikk Eventuelt • • • • Administrasjonen besvarer henvendelser om annet enn det som naturlig hører til under nemndas ansvarsområde. To hefter til bruk i tyding av dyrespor ble utdelt på møtet. Thea W. Sundt deltar som grunneier i Follo Elgregion Referater sendes i papir pr. post til Knut Torstensen Neste møte i Viltnemda: tirsdag 10. mars 2015 Møtereferat side 2/ 2 Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune 2015 – 2017 1 Forord 2 Innhold Forord .......................................................................................................................................... 2 Planperiode ................................................................................................................................. 5 Geografisk avgrensning ................................................................................................................ 5 Status .......................................................................................................................................... 5 Elgens arealbruk og beite .................................................................................................................... 5 Arealbruk ......................................................................................................................................... 5 Beite................................................................................................................................................. 8 Konklusjon ....................................................................................................................................... 8 Avgang utenom jakt ..................................................................................................................... 9 Rovvilt .................................................................................................................................................. 9 Fallvilt .................................................................................................................................................. 9 Bestandsutvikling ....................................................................................................................... 11 Beskatning ......................................................................................................................................... 11 Bestandssammensetning .................................................................................................................. 15 Ku per okse .................................................................................................................................... 15 Reproduksjon ................................................................................................................................ 16 Bestandskondisjon ............................................................................................................................ 18 Vektutvikling .................................................................................................................................. 18 Aldersfordeling .............................................................................................................................. 19 Mål og strategier ........................................................................................................................ 20 Avskyting og tiltak i planperioden ............................................................................................... 21 Felles avskytingsstrategi. ................................................................................................................... 21 Tiltak i planperioden.......................................................................................................................... 24 Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion ..................................................................................... 25 Vedlegg 2: Regler mellom Follo Elgregion og hvert enkelt vald: ......... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 4 Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2015 – 2017, med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig. Geografisk avgrensning Elgregionen i Follo er en sammenslutning av grunneierlag/elgvald innen Folloregionen (figur 1). Som Folloregionen regnes kommunene Ås, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppegård og deler av Ski kommune med unntak av arealer øst for fylkesvei nr.155 Status Elgens arealbruk og beite Arealbruk Bestandsplanen består av seks kommuner, Oppegård, Ski, Vestby, Frogn, Ås og Nesodden (tabell 1). 5 Kart byttes ut!! 6 Tabell 1: Oversikt over kommuner, og underliggende vald og jaktfelt for planområdet. Kommune Vald Lag Ski Ski Viltstellforening Vestby Vestby Elgvald Ås Frogn Nesodden Oppegård Frogn Storvald Bråten Kråkstad grunneierlag Syverud Skog Gaupestein Mørklaget Tannum Roskti Tegneby Garder Kjenn Hauger Nordre Vestby Såner Ås Vestre Ås Nordre Ås Øvre/Kroer Nordby Nøstvedt Skogbygda Sørlaget Busch Svendsen Hallangen-Agnor Dahl Knardal Midtlaget Søndre Jaktlaget Midtlaget Østre lag Nesodden Nordre Fløysbonn Svartskog 7 Beite Beiteressursen har stor betydning for elgstammen, både hva gjelder reproduksjon, overlevelse og vekst. Som sommerbeite foretrekkes generelt løv fra selje, rogn, osp, bringebær og vier, i tillegg til grasarter og urter. Det beites også en del på bjørk. Blåbærlyng er en viktig beiteplante og denne beites i stor grad om høsten. Vinterstid går elgen over på kvistbeite som består av furu, osp, bjørk, vier, rogn og einer. Hvor hardt elgen beiter i et område kan vurderes ut fra hvilken grad den hindrer viktige beitetrær fra å vokse i høyden. Generelt har ROS-artene (Rogn, Osp, Salix (Selje og Vier)) etter hvert er blitt kraftig kuet og er av mindre betydning som elgbeite nå enn før. Elgens vinterbeiting har de siste 50 årene blitt dreid noe mer mot bjørk, uten at dette har gitt særlig utslag for vektene. Bjørka gir imidlertid noe dårligere vinterbeite enn ROS-artene. Sommerstid er det imidlertid liten forskjell i kvaliteten mellom bjørk og ROS. Innmarksbeite foregår i utstrakt grad i Follo, gjennom store deler av året. Elgen foretrekker havre, oljevekster og erteåkre, men beiter også i eng. Beiting på innmark kan gi lokale økonomiske tap, med redusert avling og nedtråkking. Det er stedvis også en del beite på grønnsaker i Follo, spesielt vest for E6. Konklusjon Det er ikke foretatt noen beitetaksering i Follo, men det foreligger noen takseringsrapporter for områdene rundt, som kan være en pekepinn på beitesituasjonen i Follo. Beitetakseringen for Østfold i 2013 viste stedvis et overbeite i områdene vest for Glomma. Hobøl kommune, som grenser inn til Follo, hadde et overbeite på furu og ROS, men et betydelig lavere beitepress på bjørk. Det er nærliggende å tro at beitepresset er om lag likt i Follo, men med lokale forskjeller. Beitesituasjonen i Follo skiller seg dog en del fra nærliggende områder i Østfold, da beiteressursen i Follo er svært fragmentert av infrastruktur, som kan virke negativt i form av skjev tilgjengelighet. Det er viktig å ta hensyn til beiting på innmark, spesielt i grønnsaker. Det er ønskelig å gjennomføre beitetaksering av utmarksbeite i Follo elgregion. 8 Avgang utenom jakt Rovvilt Det er ikke etablert ulverevir i elgregionens område, men det har forekommet streifulv flere ganger. Det er ulverevir i Østmarka, nord for Follo Elgregion. Her har det vært yngling i 2013 og 2014. Disse ulvene holder seg hovedsakelig nord for området, men har hatt noen turer inn i elgregionen, da nord for E18. I følge Rovbase.no er det registrert DNA i form av møkkprøver innenfor bestandsplanområdet i Ski kommune, med to fungerende prøver våren 2012. Nord for E18 kan Østmarka-reviret tenkes å utvide seg. Vest for E6 er det svært liten sannsynlighet for etablering av revir, men det kan tenkes at områdene sør for E18 og øst for E6 kan bli en del av et revir. Det er dog store deler av området som er så tett befolket/utbygd at det er liten mulighet for det. Det må uansett følges nøye med på ulvesituasjonen, da etablering av ulverevir har store konsekvenser for elgbestanden. Fallvilt Sykdom/skade Det blir hvert år funnet eller skutt elg med skader/sykdom av ymse slag. Av de vanligste «fallskader» antas å være gamle skader etter påkjørsler. Vi holder utviklingen under oppsikt og kommunens fallviltregister er et nyttig hjelpemiddel i så måte. Trafikk En av de største ulempene med elgstammen er forholdet til biltrafikken og elgpåkjørsler. Det er påvist at antall påkjørsler henger sammen med størrelse på elgstammen, elgens aktivitetsnivå og snødybde. I år med mye løs snø benytter elgen områder nærmere bebyggelsen, og bruker gjerne veier til forflytning. Dette medfører økt fare for påkjørsler. Det er rapportert inn 402 elger som er funnet drept av ulike grunner i Follo i perioden 2001 – 2013. Avgangen av elg utenom jakt har sunket siden starten av perioden, og de siste to årene har vært periodens laveste (figur 2). Det må dog bemerkes at det er noe manglende rapportering siste to år fra Frogn, samt 2011/2012 for Nesodden. 9 Antall elg 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Årstall Figur 2: Antall fallvilt totalt i Follo i perioden 2001-2013. Tall for Frogn og Nesodden mangler for 2011/2012 og for Frogn 2012/2013 Hovedårsaken til avgangen er påkjørsel med bil (253 elg), mens toget har kjørt på 32 elg i samme perioden (figur 3). Elg som er omkommet av «andre årsaker» var totalt 113 gjennom perioden. Det er svært få elg som er felt ulovlig eller felt som skadedyr. Rubrikken «andre årsaker» er oftest et resultat av påkjørsler, ved at elgen blir funnet på et senere tidspunkt. 45 40 35 Antall 30 25 Felt som skadedyr 20 Felt ulovlig 15 Omkommet av andre årsaker 10 Påkjørt av tog 5 Påkjørt av bil 0 Årstall Figur 3: Fallvilt i Follo i perioden 2001 – 2012 av elg, fordelt på årsak. Tall for Frogn og Nesodden mangler for 2011/2012 og for Frogn 2012/2013. 10 Det er mest fallvilt av elg i Ski kommune gjennom hele perioden (figur 4). Det er også en del fallvilt ev elg i Vestby. Antallet hvert år for de ulike kommunene varierer generelt mye, men Vestby har relativt jevnt antall fallvilt årlig. Det er naturligvis store forskjeller mellom kommunene, da E6 og E18 har stor påvirkning på fallviltantallet, samt kommunens størrelse. Avgang forårsaket av trafikk er redusert iløpet av perioden, hovedsakelig på grunn av viltgjerder og underganger på E6. 25 Antall elg 20 15 0213 Ski 0211 Vestby 10 0214 Ås 0217 Oppegård 5 0215 Frogn 0216 Nesodden 0 Årstall Figur 4: Fallvilt i hver kommune i perioden 2001-2013. Bestandsutvikling Beskatning Bestanden i Follo virker å være veldig stabil gjennom de siste 12-13 år, da det har blitt observert ca 0,5 elg per jegerdagsverk gjennom hele perioden (figur 4). I 2009 ble det dog observert 0,64 elg per jegerdagsverk. Avskytningen har ligget fra 138 og 160 dyr årlig, med en topp i avskytingen i 2012, da det ble skutt 175 dyr. Bestanden virker å være stabil. 11 0,60 200 Felt elg 180 Sett elg pr. jegerdagsverk 160 0,50 140 0,40 120 100 0,30 80 0,20 60 40 0,10 Antall felte elg Sett elg pr. jegerdagsverk 0,70 20 0,00 0 Årstall Figur 4: Sett elg per jegerdagsverk i perioden 2001 – 2013 for Follo. Andelen kalv i avskytingen har ligget rett over 20 % i hele perioden (figur 5). Samlet kalv/ungdyruttak har også vært relativt jevnt, med variasjon rundt 60-65 %. Avskytingsandelen på voksen okse har sunket noe i slutten av perioden, og har de siste årene ligget på om lag 15-20 %. Andelen voksen ku har vært relativt stabil gjennom perioden, på noe under 20 %. 100 % 90 % 80 % 70 % Andel 60 % Ku 2,5 år og eldre 50 % Okse 2,5 år og eldre 40 % Ku 1,5 år 30 % Okse 1,5 år 20 % Alle kalver 10 % 0% Årstall Figur 5: Fordeling av skutt elg i Follo i perioden 2001 – 2013, fordelt på andelen felt elg etter alder og kjønn. 12 200 180 160 Antall skutt 140 120 Ku 2,5 år og eldre 100 Okse 2,5 år og eldre 80 Ku 1,5 år 60 Okse 1,5 år 40 Alle kalver 20 0 Årstall Figur 6: Antall skutt elg i Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn. I perioden fra 2001 til 2013 er det gjennomsnittlig skutt: 24 % kalv, 21,5 % 1 ½ årig okse, 17 % 1 ½ årig kvige, 21% eldre okse 16,5 % eldre ku 13 Kjønnsfordelingen i skutt elg har ligget med en overvekt av hanndyr gjennom store deler av perioden (figur 7). Kjønnsfordelingen i skutt elg bør være om lag 50/50, men noe overvekt av hanndyr kan være fornuftig. Gjennomsnittlig gjennom hele perioden, er det felt 55 % hanndyr, noe som må anses som svært bra. 75% 65% Andel 55% 45% 35% 25% Årstall Figur 7: Andelen hanndyr i avskytningen i Follo i perioden 2001-2013. 14 Bestandssammensetning Ku per okse Sett Ku per okse beskriver kjønnssammensetning i stammen. Mye tyder på at hvis det er for få okser kan virkeligheten være enda dårligere ved at oksene eksponerer seg mye i en tynn oksebestand fordi de beveger seg over store strekninger. Endringer av kjønnssammensetningen i en elgstamme kan også henge sammen med andre forhold enn endringer av hanndyr-uttaket. På øya Vega har man påvist sammenheng mellom andel og alder på oksene og kjønnsfordeling av fødte kalver. Økende antall og økende alder på oksene gav økende andel fødte oksekalver. I bestander med mangel på store okser vil dette kunne gi en akselererende effekt på forholdet ku per okse selv om hanndyrandelen i jaktuttaket er konstant og stammen stabil. Om vi ser på litteraturen så beskrives blant annet effekten av elgkalver som er unnfanget i første brunstperioden og er født tidlig av kuer i god kondisjon. Disse er tyngre og vokser raskere enn kalver født senere. Videre slås det fast at andelen av eldre hanndyr i en bestand kan ha betydning for brunsttidspunktet. Eldre okser ”inspirerer” kuene til tidligere brunst. Med redusert antall store okser i stammen vandrer elgkuene mer omkring under brunsten, øyensynlig på utkikk etter eldre okser. Det kan derfor se ut som kuene gjør et aktivt valg. Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer. Store okser er positive for jegeren da drømmen for mange er å komme på skuddhold av disse. I tillegg vil også andre brukergrupper ha stor glede av å se store okser. I en ideell bestand regnes 1,5 som et optimalt ku/okse forhold. I Follo har kuandel ligget på 1,5 – 2,1 ku per okse ( figur 14). Det er noe årsvariasjoner, men kuandelen har stort sett vært på et bra nivå. 15 Sett ku pr. okse 2,50 2,00 Årstall 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 14: Sett ku per okse i Follo i perioden 2001-2013. Reproduksjon Antall kalv per ku påvirkes av ulike parameter. Kyrnes kalveproduksjon er i stor grad styrt av alder og kroppsstørrelse. I husdyrproduksjon vet vi at gode næringsforhold forut for parringa påvirker andel tvillingfødsler. Kvaliteten på elgbeite (påvirkes av nedbør og temperatur) er også en faktor som gir årlig variasjon i kalveproduksjonen for elg. Utslaget på kalveproduksjonen av årlige klimaeffekter vil variere med elgkuas kondisjonsstatus. Har kua et dårlig utgangspunkt vil selv små klimatiske effekter kunne spille en rolle for om kua blir drektig eller ei. Har kubestanden god kondisjon vil utslagene bli mindre. Kuer eldre enn 5 år og over 200 kg vekt vil ha størst mulighet for tvillingfødsler. Som et bilde på sammenhengen mellom alder og evne til å produsere avkom, refereres det til erfaringer fra prosjekter i Nord-Trøndelag 1987-1991, bl.a. lagt frem under Hjorteviltseminaret 2008. - 100 elgkyr på 2 år produserer ca. 17-18 kalver årlig - 100 elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig - 100 elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig - 100 elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig - 100 elgkyr på 11 år og eldre produserer ca. 120 kalver årlig 16 1,60 1,40 1,20 Sett elg 1,00 0,80 Sett kalv pr. ku 0,60 Sett kalv pr. kalvku 0,40 0,20 0,00 Årstall Figur 15: Sett kalv per ku og kalv per kalvku for Follo i perioden 2001-2013. Konklusjon om reproduksjon: Elgbestanden har en relativt god produksjon, med en gjennomsnittlig «kalv per ku rate» på rundt 0,8 og tvillingrate på i overkant av 1,30 gjennom perioden (figur 15). Dette kunne trolig vært høyere i Follo, men årsaken kan ligge i at det skytes en del eldre ku, samt at det også er relativt lite stor okse i bestanden. Begge kalvefaktorene ligger noe over gjennomsnittet for Akershus. Det er en veldig stabil produksjon av elg i Follo. 17 Bestandskondisjon Hva bestemmer kondisjonen? Her er antagelig mange faktorer inne i bildet. Alder vil være en av dem, opp til et visst nivå. Beite er tradisjonelt brukt som begrensende faktor. Det diskuteres om det er vinter- eller sommerbeite som har størst betydning. Undersøkelser har vist at tap i kroppsvekt for elg skjer vinterstid , mens økningen skjer sommerstid . Spesielt kalvevektene ser ut til å være påvirket av temperaturen, men i år med spesielt varm vår, ser samtlige kategorier dyr ut til å ha blitt påvirket i negativ retning. Hvorfor dette skjer er usikkert, men en teori er at en varmere vår gir tidligere start på veksten av elgens sommerbeite og en tilsvarende tidligere reduksjon i beiteverdien på de samme plantene utover sommeren. Kalv vil være spesielt utsatt for denne effekten, da de ikke går over på fast føde før på sensommeren og plantenes forkvalitet vil derfor påvirke disse spesielt sterkt. God tilgang til sommerbeiteplanter av høy kvalitet er derfor av avgjørende betydning for at kalven skal bli stor. En åring eller eldre dyr, vil kunne få en positiv effekt av tidligere vekstsesong i skogen etter en vinter på lavkvalitets beite. Vektutvikling Slaktevekten på kalv er relativt lave i Follo, sammenlignet med tilsvarende områder andre steder (figur 16). Det er en tendens til at vektene på kukalv har gått noe ned gjennom perioden, mens oksekalven er relativt stabil. Gjennomsnittlig kalvevekt (begge kjønn samlet) har ligget på ca. 65 kilo de siste årene. 80 75 Slaktevekt (kg) 70 65 60 Hannkalv 55 Hokalv 50 45 40 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årstall Figur 16: Slaktevekt på kalv i Follo 2001 – 2013. 18 Det er om lag samme mønster på ungdyrene av begge kjønn som kalvene, slaktevekten har sunket noe når man ser perioden over ett (figur 17). Årsoksene veier om lag 140-150 kg, mens kvigene veier 130 – 140 kg. Slaktevektene på åringer er mer tilfredsstillende enn på kalvene, men kunne dog trolig også vært høyere. 160 Slaktevekt (kg) 150 140 130 Hanndyr 1,5 år 120 Hodyr 1,5 år 110 100 Årstall Figur 17: Slaktevekter for åringer i Follo, fordelt på kjønn i perioden 2001 – 2013. Konklusjon om slaktevekter: Det er en god kondisjon i elgbestanden, men kalvevektene har potensiale til å være høyere. Aldersfordeling Det er ikke utført aldersanalyse i Follo, men det er et mål å starte opp det i bestandsplanperioden. 19 Mål og strategier Mål i planperioden Hovedmålet med elgforvaltningen i Follo er en bestand med god produksjon og kondisjon i balanse med beitegrunnlaget. Ha et ku:okse forhold blant de voksne dyra i bestanden på 1,5 - 2 Bestanden skal holdes på et nivå som minimaliserer konflikter i forhold til trafikk og andre samfunnsmessige interesser. Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og eventuell forringelse av det biologiske mangfoldet. Dette medfører følgende: Stabilisere bestanden på dagens nivå, men øke andelen stor okse og eldre ku i bestanden. 20 Avskyting og tiltak i planperioden Felles avskytingsstrategi. Følgende avskytingsstrategi innføres for perioden 2015 – 2017: - Uttak av dyr baseres på bestandsnivået i 2014 i henhold til analyser av sett-elg data og jaktstatistikk. - Uttak av maksimalt 15 % voksen okse. Dette vil på sikt føre til at bestanden av voksne okser øker og antagelig til flere eldre okser enn vi har i dag. - Uttak av maksimalt 15 % voksen ku (2,5 år og eldre). Dette vil sikre at vi tar mer vare på produksjonsdyrene. - Uttak av minst 70 % kalv/ungdyr (med tilnærmet lik kjønnsfordeling - Nedklassifiserng til 1 ½ år: Hanndyr med maksimalt 2 pigger på en side regnes som ungdyr på kvoten, men skal rapporteres inn som den reelle kategorien de er. Kviger: Fri vektgrense. Det henstilles til å skyte halvannet års dyr, for å holde avskytningen av voksen ku på maksimalt 15%. - Kalveførende ku skal i utgangspunktet ikke felles, og det skytes kun tvillingkalv. I spesielle situasjoner med skadegjørende elg på innmark, faller dette bort. 21 Uttak i planperioden Dagens elgbestand i Follo virker å ligge på et bærekraftig nivå. Det anbefales at elgbestanden holdes om lag på dagens nivå. Likevel bør avskytningen dreies noe over fra eldre ku over til 1,5 års kviger, for å redusere avskytningen av høyproduktive kuer som kan produsere en større andel tvillingkalver. Det er ønskelig å øke andelen stor okse i bestanden. Follo Elgregion anbefaler et avskytingsnivå tilsvarende uttaket i 2012 - 2014. Det er benyttet samme avskytningsprosent på kalv som ble resultat i forgående periode. Samtidig presiseres det at dagens andel av okser i bestanden må opprettholdes. Dette oppnås ved uttak av tilnærmet like mye okser og kuer. Med nevnte anbefalinger og den foreslåtte avskytingsstrategi legges det opp til følgende uttak i perioden: 22 Tabell 4. Planlagt maksimalt uttak av elg i planområdet i perioden 2015-2017. Vald Kalv ungdyr Voksen okse Voksen ku Totalt Ski Ski viltstell forening og Kråkstad grunneierlag 80 18 16 114 Vestby Vestby Elgvald 150 30 30 210 Ås Ås grunneierlag 57 13 11 81 Frogn Frogn Storvald 55 12 11 78 Nesodden Nesodden Grunneierlag 34 9 6 48 5 1 1 7 Oppegård Totalt 381 71 % 83 15 % 75 14 % 538 23 Tiltak i planperioden Registreringer: Sett elg: Sett elg skjema opprettholdes, og sendes inn til valdlederen. Slaktevekter: En vektregistrering er en viktig data for å vurdere kondisjonen på dyra. Veiing er obligatorisk og slaktevektskjema skal leveres sammen med sett elg skjema til valdansvarlig. Aldersanalyse: Aldersanalyse vurderes. Dette er avhengig av finansiering. Beitetakst Er det behov for beitetakst?. Trafikk Den skal arbeides kontinuerlig med å redusere trafikkdrep elg. Årsakene til trafikkdrept elg kan være sammensatt. Trafikken har økt så veiene framstår nå som større barriærer enn tidligere. Det er viktig å angi årsak til fallvilt. Det er stor andel av statistikken som havner i rubrikken andre årsaker men der årsaken kan være trafikken. Elgvalda er forpliktet gjennom sitt forvaltningsansvar å ta hensyn til trafikkpåkjørsler. I samarbeid med kommunene må det vurderes fortløpende kontakt med Statens Vegvesen om tiltak mot trafikkdrept elg. Aktuelle tiltak kan være: Frisikt-rydding langs veiene. Vegmyndighet har foretatt vegkantrydding på noen av de mest utsatte områdene men dette må gjentas og utvides. Viltgjerde Innspill til planlegging av veitrase. Annet 24 Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion VEDTEKTER for elgregion i Follo vedtatt: § 1 Sammenslutning Elgregionen i Follo er en sammenslutning av grunneierlag/elgvald innen Folloregionen. Som Folloregionen regnes kommunene Ås, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppegård og deler av Ski kommune med unntak av arealer øst for fylkesvei nr.155. § 2 Formål Formålet med elgregion i Follo er aktivt å påvirke forvaltningen av den felles elgstammen. Elgregion i Follo skal arbeide for en langsiktig forvaltning av elgbestanden som gir en stabil produksjon og høy avkastning, tilpasset leveområdets bæreevne og skader på jord og skog, samt forholdet til trafikkskader. Elgregionen skal: - Arbeide for veiledning om elgstammen til medlemmene. - Utarbeide målsetninger og retningslinjer for forvaltningen av elgbestanden i området o komme med forslag til stammens størrelse o samordne forvaltningsrammer, herunder avskytningsregler - sikre samlet informasjon om elgstammen - være kontaktforum i saker som vedrører elgforvaltningen i området - ivareta medlemmenes interesser vedrørende: o arealdisponering o rovvilt Hvis elgregionen ønsker å arbeide med andre viltarter (hjort og villsvin) åpnes det for dette etter forutgående behandling på årsmøtet. § 3 Medlemskap Medlemskap tegnes av: Grunneierlag der jaktretten på elg inkluderes i arbeidsfeltet til laget. Vald der grunneierne ikke er medlem av grunneierlag som ivaretar dette arbeidsfeltet. Innmelding i elgregion i Follo skjer ved undertegning av innmeldingserklæring. Medlemsavgiften per arealenhet fastsettes av årsmøtet som betales til elgregion i Follo innen 15. november hvert år. Ansvaret for innbetaling til elgregion i Follo tilligger det enkelte vald. Medlemskapet bygger på de vedtekter som til enhver tid gjelder for elgregion i Follo, og vedtak gjort i årsmøtet. Utmelding skal skje skriftlig med ett års varsel. Før utmelding kan skje må alle forpliktelser overfor elgregion i Follo være dekket. 25 Utmeldt medlem har ikke krav på eventuell andel av elgregion i Follo fond eller midler. § 4 Styret (gjeldene vedtektsendring følger) Elgregion i Follo ledes av et styre bestående av et medlem og et varamedlem fra hver kommune. Styrets verv velges av årsmøtet. Styremedlemmene velges for en periode på to år, dog slik at en påser at et visst antall styremedlemmer er på valg annet hvert år. Dette skjer ved loddtrekning på elgregion i Follo første årsmøte hvem som velges for et år. Personen som sitter i styret skal være oppnevnt av rettighetshaverne i vald og grunneierlag. Styret skal blant annet: Lede elgregion i Follo virksomhet i overensstemmelse med vedtektene og årsmøtets beslutning Velge eller engasjere kasserer/forretningsfører og/eller sekretær. Arrangere årsmøte og avgi årsmelding med revidert regnskap. Arbeide for og medvirke til utstrakt veiledning og informasjon om elgregion i Follo sine tiltak og arbeidsoppgaver. Vurdere informasjonsmøte etter behov på aktuelle tema. Innhente nødvendige rapporter fra grunneiere/elgvald/viltorganer som vil kunne utgjøre grunnlag for fremtidige vurderinger innen elgforvaltningen. Avgi uttalelse i saker som angår elgbestandens vilkår i arealforvaltningen Det skal føres protokoll fra styrets møter. § 5 Årsmøte Ordinært årsmøte avholdes hvert år i løpet av 15 mars måned. Årsmøte skal orientere om et aktuelt tema innenfor elgregionen. Fra hver kommune (vald eller grunneierlag) som har betalt den årlige medlemsavgiften kan stille med 1 representant fra jaktrettshaverne fra hvert jaktfelt eller vald og en representanter fra enten grunneierlag, bondelag eller skogeierlag (i prioritert rekkefølge). (se listen bakerst i vedtektene). Det enkelte styremedlem er ansvarlig for at det blir gjennomført valg av representanter til årsmøtet innenfor egen kommune. 26 Årsmøtet innkalles av styret. Innkalling til årsmøte skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel. Saksliste legges ved innkallingen. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest innen 15. februar. Årsmøtet ledes av møteleder valgt av årsmøtet. Så lenge annet ikke er bestemt, skjer alle vedtak på årsmøtet med vanlig flertall. Årsmøtet skal: - velge 2 representanter som sammen med lederen skal underskrive protokollen - behandle styrets årsmelding - behandle revidert regnskap - fastsette medlemsavgift for kommende år - velge leder for ett år - velge 2 revisorer med l varamedlem Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen til årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret eller minst 1/3 av de tilsluttede medlemmer, forlanger det. Det kan bare fattes vedtak i de saker som er nevnt i innkallingen. Innkalling skjer som ved ordinært årsmøte. § 6 Vedtektsendringer Endring av vedtektene kan bare foretas av årsmøtet. Gyldig beslutning om vedtekts-endring fattes med 2/3 flertall av de frammøtte. Minst halvparten av stemmeandelene må være tilstede. Møter ikke så mange kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall av de møtende. § 7 Oppløsning Oppløsning av elgregion i Follo kan besluttes med 2/3 flertall av årsmøtet etter at det har vært foreslått for foregående årsmøte. Minst halvparten av stemmeandelene må være tilstede. Møter ikke så mange, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall blant de møtende. Før oppløsning må alle økonomiske forpliktelser være dekket. Ved oppløsning tilfaller regionens midler medlemmene i forhold til innbetalte avgifter de siste tre år. § 9 Tvister 27 Alle tvister mellom elgregion i Follo og dens medlemmer om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtekter, avgjøres med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene ett medlem hver. Leder oppnevnes av sorenskriveren i distriktet der tvisten er oppstått. Vedtatt i elgregion i Follo _________ 2014 Kommune Ansvarlig organisasjon Navn blokkbokstaver Underskrift Ås Ås Grunneierlag Trygve Kvarme ___________________________ Vestby Vestby elgvald Vidar Holthe ___________________________ Frogn Frogn storvald: Johan Stokkeland ___________________________ Ski Kråkstad Grunneierlag Willy Grønstvedt ___________________________ Ski Vilstellforening Halvor Mørck ___________________________ Nesodden Grunneierlag Carl A. Heltzen ___________________________ Nesodden Nesodden jaktvald Oppegård Grunneierne ___________________________ Thea Wencke Sundt ___________________________ 28 Etablering av elgregion i Follo. Etter initiativ fra Ås grunneierlag, har Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ) gjennom to år arbeidet med en prosess for å etablere en elgregion i Follo. UAØ har vært faglig rådgiver og sekretær i arbeidet. Innenfor Follo har man en felles elgstammen, og kommunene er relativt like, med mye kulturlandskap, relativt små skogområder og stor andel infrastruktur og fragmenterte områder. Hovedoppgaven til elgregionen er å forvalte den felles elgstammen. En elgregion vil kunne føre til en helthetlig og bestandsvis forvaltning av elgen, samt være en sterk stemme i blant annet aktuelle arealsaker. Regionen etableres for følgende kommuner: - Frogn kommune: Frogn grunneierlag, ved Thor Frogner, og Frogn storvald ved Johan Stokkeland - Nesodden kommune: Nesodden grunneierlag, ved Carl A. Heltzen. - Oppegård kommune: Oppegård grunneierlag, ved Thea Wencke Sundt. - Ski kommune: For Ski viltstellforening Halvor Mørch, og for Kråkstad Grunneierlag Willy Grønstvedt. - Vestby kommune: Vestby storvald, ved Vidar Holthe - Ås kommune: Ås Grunneierlag, ved Stein Johansen. Regionens status: Det er utarbeidet en sammenstilling av elgstammen i Follo. Det er holdt flere møter med representanter for rettighetshaverne og elgvalda der prosessen med etablering av Follo Elgregion er gjennomført. Vedlagt følger vedtatt vedtekter som beskriver samarbeidsform. Vedtektene er signert 15.januar 2015. Forvaltningsplanutkast til årsmøtet er ferdig, og ligger vedlagt. Dette blir et samarbeid med basis i rettighetshaverne og elgvalda. Elgregionen ledes av et styre bestående av to representanter fra hver kommune, hvor styret konstituerer seg selv (utenom leder). For interimsstyret, Willy Grønstvedt Kråkstad Grunneierlag Epost: [email protected] For Utmarksavdelingen Pål Sindre Svae Tlf: 91 16 77 72 Tlf: 90 55 09 82 Epost: [email protected] REGNSKAP 2014 Follo Elgregion 1.1.2014-31.12.2014 Bilag nr. Inntekter 1 07.04.2014 Tilskudd Vestby kommune kr 10 000,00 2 28.05.2014 Tilskudd Oppegård kommune kr 10 000,00 3 04.06.2014 Tilskudd Akershus Fylkeskommune kr 15 000,00 6 07.11.2014 Tilskudd Ås kommune kr 10 000,00 kr 45 000,00 102,00 Sum inntekter Kostnader 4 15.07.2014 Gave, møte kr 5 15.07.2015 Møtekostnad kr 95,20 7 03.12.2014 Møteservering kr 208,00 Arbeid UAØ kr 69 620,00 Sum kostnader kr 70 025,20 kr (25 025,20) 8 1.1-31.12.2014 31.12.2014 Resultat Ørje, 26.2.2014 Pål Sindre Svae Fallvilt - Hjorteviltregisteret Informasjon om årsak og utfall Informasjon om viltart, kjønn og alder Art Kjønn Hann Hunn Ukjent � � � Alder Nei Kalv/årsunge Ja Ungdyr Voksent dyr Slaktevekt ................... kg Ukjent Ikke veid � � � � Tidsangivelse � � � Årsak Påkjørt av bil Påkjørt av motorsykkel e.l. Påkjørt av tog Sykdom, skade el. andre årsaker Felt i nødverge Felt som skadedyr Felt ulovlig � � � � � � � Tid Dato (dd.mm.åååå) Stedsangivelse Kommune Stedsnavn (koordinatpresisjon) GPS-koordinat GPS-avlesning UTM 32 N/Breddegrad UTM 33 Eks. (UTMN)6754322 / (bredde)63,54939 UTM 34 UTM 35 Ø/Lengdegrad UTM 36 Eks. (UTMØ)567992 / (lengde)10,657684 Lengde-/breddegrad � � � � � � �Dårlig (dårligere enn 300 m i terrenget) �Mindre god (dårligere enn 100 m i terrenget) �God (bedre enn 100 m i terrenget) �Meget god (bedre enn 50 m i terrenget) �Særs god (bedre enn 20 meter i terrenget) Påkjørsel på jernbane Kilometer Bane Eks. Nordlandsbanen Påkjørsel på veg Vegnummer Eks. 143,85 Hovedparsell Eks. 3 (riksvegnummer) Vegtype �Dødt på stedet � �Avlivet på stedet � �Friskmeldt � � �Tidspunkt ukjent Meterverdi Eks. 2 (hovedparsell) Eks. 14500 for 14,5 km, 10 for 0,010 km Forholdsbeskrivelse på ulykkesstedet �Europaveg �Riksveg �Fylkesveg �Kommunal veg �Privat veg �Skogsbilveg �Ukjent Føreforhold Snø-/ isbelagt veg Delvis snø-/ isbelagt veg � � � �Tørr, bar veg �Våt, bar veg �Ukjent Værforhold Lysforhold Dårlig sikt forøvrig Dagslys Dårlig sikt, opphold Mørkt med vegbelysning Dårlig sikt, tåke eller dis Mørkt uten vegbelysning God sikt, nedbør Tusmørke, skumring God sikt, opphold Ukjent Ukjent � � � � � � � � � � � Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker Diagnoser og årsaker Ikke undersøkt Ingen funn (kadaver undersøkt) Råttent kadaver (diagnose umulig) Sult/avmagring Betennelse i hud, ledd el. muskl. Bittsår/rovdyrdrept Brudd på knokler Bløtvevskader/blødning/ knusing � � � � � � � � �Drukning �Håravfall �Diaré �Misdannelse �Skuddsår �Svulster �Øyesykdom �Annet Observasjoner mens dyret levde Observasjoner dødt dyr Kondisjon Over middels hold (feit) Ikke observert Død på stedet Nylig sett frisk Normalt hold Slitasje (nedspist gress el) Syk over flere dager Mager, norm. muskelsatt Blodspor Helt avmagret (fravær av fett) Syk over lang tid Nedslitte tenner Bare dette dyret sykt Mulig forgiftet (beskriv i merknader) Flere syke dyr Påspist (beskriv i merknader) � � � � � � � � � � � � Undersøkt av �Kommune/ettersøkslag �Mattilsynet/lokal veterinær �Veterinærinstituttet � � � � For hjelp ved sykdomsdiagnostikk: ring Veterinærinstituttet på 23 21 60 00. Ved mistanke om smittsom dyresykdom: ring Matttilsynet på 22 40 00 00. Fallviltregistrering Dette skjemaet er tilpasset registrering av fallvilt i Hjorteviltregisteret, www.hjorteviltregisteret.no. I Hjorteviltregisteret er det mulig å digitalisere punktet for hendelsen direkte på kart. Et alternativ til GPSavlesning er derfor å krysse av hendelsen på et papirkart når man er ute på ettersøksoppdrag, for deretter å digitalisere punktet i Hjorteviltregisteret. Ved sykdom eller skade For hjelp ved sykdomsdiagnostikk – ring Veterinærinstituttet på 23 21 60 00 eller se vilthelse.no. Ved mistanke om smittsom dyresykdom eller at et større antall dyr er utsatt for skade eller lidelse utenom det normale, er man lovpålagt å kontakte Mattilsynet. Mattilsynet kan nås på telefon 24 40 00 00. For eventuell registrering av elg, hjort eller rådyr på www.flattogflue.no: Flått Hjortelusfluer Ingen Ingen Få (0-20) Få (0-20) En del (20-100) En del (20-100) Mange (>100) Mange (>100) Merknader/utfyllende opplysninger Navn: Andre deltagere: Dag: Fra kl.: Timeforbruk: Maskin timer: Kjøring km: Kjøpt kjøtt kr: Til kl.: ELG Valdnr. Elg 1 og 2. Søndre/Nordre Svartskog 3. Østre Vald Areal i da 10069 4000 Valdadresser Elg Søndre vald – jaktrettshaver Eva Sundt/valdansvarlig Thea W. Sundt: 34/1 Grønmo 284 da Oppegård kommune/OJFF 34/20 Grønmo 32 da Oppegård kommune/OJFF 35/15 Bålerud 330 da Per Bretteville 35/9 Bålerud 225 da Eva Sundt 36/1 Oppegård søndre 3000 da Eva Sundt 37/1 Sjødal 733 da Jon Sjødal Totalt areal 4604 da Nordre vald – jaktrettshaver Pål Juul Tonga 32/68 Gråbeinåsen 798 da Hvitebjørnsameiet 36/4 Bråte gård 133 da Jørgen Bråthen 34/5 Bråte skog 177 da Jørgen Bråthen 41/1 Ekornrud vest 472 da Eva Sundt 41/35 Nedre Ekornrud 298 da Oppegård kommune 46/1 Dal gård 758 da Svein Harald Tjernæs 47/1 Kantoråsen, Kantorodden 710 da Eva Sundt 47/175 Ingierkollen slalåmbakke 34 da Eva Sundt 48/1 Hvitebjørn skog 1774 da Hvitebjørnsameiet 48/3 Hvitebjørn gård 311 da Oppegård kommune 33/7 Oppegård østre og Oppegård vestre 622 da Svein Harald Tjærnes Totalt areal 6087 da Østre vald –jaktrettshaver Eivind Sundt 41/1 Ekornrud øvre 42/1 Østre Greverud 42/12 Sagstuen skog 49/1 Fløisbonn 49/4 Sagstuen 49/171 Fløisbonn gård 105/2 Pinnåsen i Ski 105/3 Nordskogen i Ski Totalt areal 122 da Eva Sundt 202 da Eva Sundt 273 da Marit Gjersrud 1709 da Eivind Sundt 207 da Marit Gjersrud 190 da Eivind Sundt 1094 da Eivind Sundt 203 da Eivind Sundt 4000 da RÅDYR Valdnr.Jaktrettshaver 1. Bente Biltvedt Areal i da. 852 2. Svein Harald Tjernæs 758 3. Per Oscar Sjødal 733 4. Per Bretteville 35/15 Bålerud gård 330 330 5. Bjørn Nordby 600 6. OJFF – Østre Greverud 42/10 Ødegården skog syd 42/24 Østli 42/2 Østre Greverud 42/6 Boligen 42/23 Nylendet 42/25 Greverud skog 41/35 Ekornrud 1602 265 150 533 1 165 64 353 7. Eva Sundt – Oppegård Søndre 3000 8. Eva Sundt – Kantoråsen 1250 9. Eivind Sundt 4000 10. Oslo Kommune 32/48 32/2 32/19 48/23 48/2 48/3 2515 1073 572 161 525 127 57 11. Pål Juul Tonga 2941 12. Åsmund Martinsen 37/2 Sjødalstrand søndre 37/3 Sjødalstrand nordre 37/7 Sjødalstrand, Karibakken 35/112 Bårudstranda 35/01 Nedre Bålerud 35/14 Bålerud vest 35/141 Fjell 35/725 Nyborg 35/93 Utsikten 35/92 og 95 Ur, Kilden 35/117 Skaubo 35/139 Søndre Svartskog 332? / 336,8? 28 4,8 3,9 50 47 53,5 23 3,5 24 22 4 7 Tandberg 35/20 Skovstuen 35/11 Granlien 35/84 Villa Georgia 35/63 Fjeldstad 35/135 Flaggstanghaugen 35/94 Lia 35/64 Furuly 35/67 Framheim 35/34 Rødsten øvre 35/138 Søndre Svartskog III 35/98 Skjønstå 35/55 Fagerlien 35/10 Søndre Svartskog 6,5 3 3,5 2,2 10 1,5 6 7,5 3,5 4 5,5 1,8 4,6 6,5 13. OJFF – Kurud 45/2 Kurud skog 34/1 Grønmo 819 473 346 14. OJFF –Gjersjøelvdalen 48/39 48/33 48/ 32 Hvitebjørn gård 522 99,5 107,5 311 15. OJFF – OBOS 32/71 32/72 32/73 32/74 33/1 33/3 1788 134 80 115 54 1380 25,3 16. Bråte gård/Bråte skog 36/4, 36/5 310 310
© Copyright 2024