THEMA Rapport 2010-050 - THEMA Consulting Group
GRØ ØNNE FO ORRETN NINGSM MULIGHE ETER R 2010 050 R-2010-050 Utarrbeidet foor Stiftelssen Elektroforum ms medlemmer: o Elektrooforeninggen o Energi Norge o Industrriens foreening forr elektroteeknikk ogg automaatisering o Norsk Teknolog T gi o Norsk Industri o Rådgivvende inggeniørerss foreninng GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. R-2010-050 Prosjektnr. 5Z100028.10 ISBN 978-82-8232-136-5 ISSN 0803-5113 Interne koder EMA/KFI/ahe, EFO Dato for ferdigstilling 25. mai 2010 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Stavanger Econ Pöyry Pöyry AS Postboks 5 0051 Oslo Econ Pöyry Pöyry AS Kirkegaten 3 4006 Stavanger Besøksadresse: Biskop Gunnerus’ gt 14A 0185 Oslo Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 22 42 00 40 e-post: [email protected] Web: http://www.econ.no Org.nr: 960 416 090 Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 51 89 09 55 e-post: [email protected] Copyright © 2010 Pöyry AS R-2010-050 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER R-2010-050 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 1 INNLEDNING 7 1.1 Bakgrunn og problemstilling 7 1.2 Om rapporten 7 2 3 4 5 SAMSPILLET MELLOM GRØNNE NÆRINGER OG POLITIKK 9 2.1 Hva består grønne næringer i? 9 2.2 Hvordan kan politikken legge til rette for grønn næringsutvikling? 10 MARKEDSPOTENSIALET 13 3.1 Det globale markedsbildet 13 3.2 Det fornybare Norge 14 3.3 Norske aktørers muligheter 17 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER I NORGE 21 4.1 Innledning 21 4.2 Måle- og styringssystemer 22 4.3 Effektiv belysning 25 4.4 vindkraft 27 4.4.1 Landbasert vindkraft i Norge 27 4.4.2 Offshore vindkraft 29 4.5 Kraft fra solceller (PV) 33 4.6 Utbygging av vannkraft 35 4.6.1 Utbygging i Norge 35 4.6.2 Investering i vannkraft i utlandet 37 4.7 Svingproduksjon og kabler til utlandet 40 4.8 Elektrifisering av veitransport 43 4.9 Nye anvendelser av aluminium 47 4.10 Oppsummering 49 POLITIKKUTFORDRINGEN 51 5.1 Innledning 51 5.2 Politiske utfordringer 51 5.2.1 Behov for balansert energi-, nærings- og klimapolitikk 5.2.2 Behov for tydelige mål og langsiktighet for å underbygge investeringer og teknologiutvikling 52 5.2.3 Mer treffsikre og forutsigbare virkemidler 52 5.2.4 Behov for effektive reguleringsprosesser 53 5.2.5 Økte koblinger på tvers av bransjer 53 R-2010-050 51 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 5.2.6 Styrke hjemmemarkedet 54 5.2.7 Forbedre tilgang på kapital 54 REFERANSELISTE R-2010-050 55 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Rapporten drøfter potensialet for næringsutvikling i Norge ved å studere et utvalg verdikjeder som bidrar til grønn verdiskaping. Norske næringsmiljøer har gode muligheter for å vokse med utgangspunkt i eksisterende kompetanse og nettverk. Næringslivet vil være motoren i utviklingen av den grønne økonomien, men er avhengig av at det utvikles stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive reguleringer. Internasjonale studier anslår at grønne investeringer utgjør om lag 1 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet, og at veksten de neste årene vil være vesentlig høyere enn for økonomien for øvrig. De forretningsmulighetene som skapes av den grønne økonomien både i Norge og utlandet, har et omfang som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå på linje med de største næringsgrenene i norsk økonomi. Bakgrunn De globale ressurs-, miljø- og klimautfordringene krever en grunnleggende omstilling i økonomien og endringer i hvordan vi produserer, distribuerer og forbruker energiressursene. Omstillingen vil ta tid, men skal vi nå de globale og nasjonale miljø- og klimamålene, må alle deler av samfunnslivet mobiliseres nå. De endringene vi står overfor byr på mange utfordringer, men representerer også muligheter – muligheter til ny forretning, ny næringsutvikling og vekst i lang tid fremover. Det er ingen tvil om at næringslivet er motoren i de endringene som kommer. Uten innovative og fremtidsrettede bedrifter er et slikt omstillingsprosjekt ikke mulig. På grunn av ulike former for markedssvikt er bedriftene helt avhengige av politiske reguleringer og rammebetingelser som stimulerer utviklingen av nye teknologier, prosesser, produkter og markeder. Denne studien som er finansiert av Stiftelsen Elektroforum, retter blikket mot hvilke forretningsmuligheter som skapes i noen representative utvalgte sektorer i kjølvannet av satsing på energieffektivisering, fornybar energi og CO2-frie energibærere. Dette spørsmålet belyses ved en overordnet analyse av norske bedrifters forretningsmuligheter innen energieffektivisering (måle- og styringssystemer og effektiv belysning), fornybar energi (vannkraft, vindkraft og solindustrien), samt for elektrifisering av veitransporten og nye bruksområder for aluminium. Problemstilling Studien er inndelt i tre hoveddeler som besvarer tre hovedspørsmål: Hva er markedspotensialet i Norge og internasjonalt for varer og tjenester innenfor grønn verdiskaping? Hvor konkurransedyktige er norske bedrifter innenfor de valgte segmentene? Hva slags politikk kreves for å utløse de grønne forretningsmulighetene i norske bedrifter? Basert på dette drøfter vi potensialet for grønn næringsutvikling i Norge. R-2010-050 1 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Definisjoner og avgrensninger For å få til en global omstilling som er nødvendig, må aktiviteter som bidrar til: a) mer effektiv bruk av knappe naturressurser, b) reduserte utslipp c) bedre rensing av gjenværende utslipp stimuleres. Når infrastrukturen, produksjonsprosessene, produktene og forbruksmønstrene trekkes i en grønn retning, vil det samtidig skje strukturelle endringer i økonomien ved at noen markeder opplever vekst, nye markeder kommer til, mens andre opplever fall og kanskje forsvinner helt. Noen næringer vil bidra direkte til å oppnå en langsiktig løsning på klimaog ressurskrisen, mens andre bidrar mer indirekte. Det vi tar mål av oss i dette prosjektet er å trekke fram noen sentrale verdikjeder i Norge som vil bidra til den grønne økonomien. Markedspotensialet Markedspotensialet innen grønne næringer kan knyttes til verdikjeder av aktiviteter som starter med forskning og utvikling, og som ender med drift og vedlikehold. Bedrifter og forskningsmiljøer som utvikler nye systemer, teknologier og produkter som direkte er knyttet til de grønne målene, vil oppleve vekst først. Deretter vil leverandører av varer og tjenester knyttet til investeringer i relevante produksjonsanlegg, infrastruktur eller utstyr oppleve vekst. Til slutt når veksten aktører som er knyttet til driften av anleggene, enten som eiere eller leverandører. Markedspotensialet er en meget usikker størrelse. Internasjonale studier har primært fokusert på kostnadssiden, dvs. det som er nødvendig av investeringer for å omstille økonomien i tråd med de grønne målene. Flere studier konkluderer med at investeringene på verdensbasis summerer seg til vel 1 prosent (pluss/minus) av dagens globale BNP1 dersom det skal gjennomføres tiltak som gir betydelige utslippskutt. Det samsvarer med analyse som nylig er gjort av UNDP2 som anslår at de grønne markedene utgjør ca 700 milliarder USD i 2010. Det forventes en høyere vekst i disse markedene enn i verdensøkonomien for øvrig. I et foredrag fra i fjor anslår New Energy Finance at veksten i de grønne markedene vil kunne ligge på mellom 2 og 3 ganger den generelle økonomiske veksten3. Anvender vi de samme nøkkeltallene på Norge, kan investeringer i grønne verdikjeder i Norge anslås til omlag 30 milliarder kroner i 2010, økende til mellom 45 og 55 milliarder kroner i dagens pengeverdi i 2020. Hvor stor del av et slikt investeringsomfang som vil bidra til norsk verdiskaping, er avhengig av norske næringsmiljøers konkurransemessige posisjon. En ikke ubetydelig del av investeringene vil føre til import av varer og tjenester fordi norske bedrifter enten ikke er konkurransedyktige eller til stede i markedene. På den annen side vil norske bedrifter på noen områder eksportere varer eller tjenester til grønne verdikjeder i utlandet. En viktig oppgave for myndigheten er å utforme virkemiddelapparatet slik at en størst mulig del av dette potensialet omdannes til lønnsom verdiskaping i Norge. Med utgangspunkt i de anslagene som er gjort i denne rapporten og kalibrert med internasjonale og norske studier av tilsvarende problemstillinger, legger vi til grunn et ambisjonsnivå for de grønne næringenes andel av BNP på 2-3 prosent i 2020. I tillegg kommer den verdiskaping som i dag skjer på bakgrunn av allerede gjennomførte 1 Det globale bruttonasjonalproduktet utgjorde i ca 60.000 mrd USD i 2008. Norges verdiskaping var om lag 0,6 prosent av dette. 2 An introduction to the Green Economy Report, UNDP 2010. 3 New Energy Finance 2009. R-2010-050 2 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER investeringer i fornybare produksjon i kraftsektoren. Andelen av norsk BNP kan da komme da opp i 5 prosent i 20204. Det vil i så fall tilsvare en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen eller det dobbelte av innenlands transport. Forretningsmuligheter Mulighetene for næringsutvikling innen grønne næringer i Norge varierer. Vi kan ikke forvente å være like mye til stede over alt. Vekstmulighetene er størst i de segmentene der norske bedrifter og kunnskapsmiljøer allerede har relevant kompetanse og erfaring som kan benyttes i de grønne markedene. Vekstmulighetene ligger både i hjemmemarkedet og gjennom eksport. Det ligger et betydelig verdiskapingspotensial ved å fremme innovasjon og teknologiutvikling på områder der Norge har et komparativt fortrinn og som kan forvente en voksende internasjonal vekst i takt med overgangen til lavkarbonsamfunnet. For eksempel ligger Norge sammen med Sverige langt framme i internasjonal sammenheng når det gjelder bruk av CO2-frie energibærere som elektrisitet og vannbåren varme i sluttbrukermarkedet. Her ligger det forretningsmuligheter som kan stimuleres gjennom å styrke incentivene til innovasjon og teknologiutvikling. Vi har valgt ut noen verdikjeder innen grønn verdiskaping som representer de mest sentrale hovedsegmentene og som viser litt av bredden innen grønn verdiskaping. Vi har lagt vekt på at utvalget skal være representativt, utgjøre en stor del av det totale markedspotensialet og representere interessante forretningsmuligheter for Stiftelsen Elektroforums medlemsorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Det betyr at vi hovedsakelig studerer verdikjeder innen energisektoren. Måle- og styringssystemer Teknologier som toveiskommunikasjon, fjernstyring og intelligente styringssystemer kan muliggjøre langt mer effektiv energiutnyttelse. Bygg representerer et stort potensial og indirekte kan måling og styring også tilrettelegge for mer bruk av fornybar energi gjennom smarte nett. Myndighetene kan påvirke markedet for måling og styring i Norge gjennom utforming av virkemidler for energieffektivisering, tydelige mål og tilrettelegging av et marked gjennom implementering av energitjenestedirektivet, og på sikt gjennom utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) og tilrettelegge utviklingen av kraftnettet. Effektiv belysning På grunn av nye reguleringer og Enovas rolle som pådriver innen energieffektivisering, har det vært en vekst i norskeide firmaer som driver med salg og installasjon av energieffektive belysningsløsninger i Norge de senere årene, og her er også potensialet ansett som økende. Produksjon anses som lite aktuelt i Norge ettersom asiatiske land allerede har bygget seg opp en ledende posisjon innenfor dette. Effektiv belysning er et nytt område, også for flere aktører i verdikjeden. En viktig barriere kan være manglende incentiver til å satse på nye effektive belysningssystemer hos viktige aktørgrupper langs verdikjeden. Vind Norge er ett av landene i verden med de beste vindkraftressursene i form av mye og stabil vind. Lite av Norges vindkraftressurser er bygget ut som en følge av manglende 4 I andre land er det presentert estimater for en betydelig høyere vekst. Roland-Berger 2009 har i en rapport ”GreenTech made in Germany” beregnet at grønne næringer vil utgjøre 14 prosent i 2020. R-2010-050 3 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER lønnsomhet med dagens rammebetingelser. Norske aktører er imidlertid aktive som investorer i vindkraftanlegg i utlandet. Vindkraft produsert av vindmøller installert på flytende plattformer offshore er et kommende teknologiområde som ligger godt til rette for norsk næringsliv å ta del i. Norge har en geografisk nærhet til viktige steder for etablering av offshore vindparker i Nordsjøen og norske næringsmiljøer har relevant kompetanse innen offshoreteknologi og marine operasjoner. Basert på dette kan vindkraft representere betydelige forretningsmuligheter for norske aktører. Energibransjen har lenge pekt på at de økonomiske støtteordningene for vindkraft ikke er gode nok for å utløse investeringer i Norge, men dette kan endres ved innføring av grønne sertifikater. På utstyrssiden er det svært kapitalkrevende både å kommersialisere produkter og å stille tilstrekkelige garantier i en byggefase. Solenergi IEA anslår at installert kapasitet i kraft fra solceller vil overstige 100.000 MW i 2020, noe som er en mangedobling fra dagens nivå på ca 15.000 MW. De norske aktørene har gjennom 15 år bygget opp kompetanse som samlet er i verdensklasse innen framstilling og klassifisering av krystallinsk silisium, nødvendig prosessteknologi, modellering og karakterisering av nye materialer. Kostnader forbundet med kraftproduksjon fra solceller er fremdeles høye sammenlignet med andre teknologier for fornybar energi. Synkende priser på solcellemoduler bidrar til vekst i installasjoner, men utfordringer knyttet til finansiering av nye produksjonsanlegg kan begrense veksten i dette markedet framover. Synkende priser vil begrense veksten i markedspotensialet for solcelleleverandører framover. Vannkraft Det er fortsatt store muligheter for utbygging av vannkraft i Norge, Europa og i verden for øvrig. Forretningsmulighetene som kan knyttes til utbygging av vannkraft i Norge består av markedspotensialet for leverandørbedriftene og de fremtidige inntektene den økte kraftproduksjonen for norske kraftselskap gir. Norske investorer har vist seg konkurransedyktige i et internasjonalt krevende marked for utbygging av vannkraftprosjekter. Bedrifter som SN Power, Statkraft, Trønder Energi, BKK og Tinfos har etablert prosjekter i utlandet. Men samlet sett bør den norske kraftsektoren ha langt høyere ambisjoner på det internasjonale markedet. Produksjon og overføring av svingkraft til Europa En stor del av utbyggingen av fornybar energi i Europa er vindkraft. Et økende innslag av vindkraft stiller nye krav til det europeiske kraftsystemet. For å sikre kontinuerlig balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet, er man avhengig av at annen produksjonskapasitet kan fases inn når det ikke blåser. Dette kan oppnås med økt tilgang til regulerbar vannkraft i det europeiske kraftsystemet, eller at regulerbarheten sikres med termiske (fossile) kraftverk med høye utslipp av klimagasser. Primært blir det behov for å bygge ut mer effektkapasitet, både til handel i spot, intradag og til balansetjenester. Videre blir det behov for økt overføringskapasitet både internt i de enkelte regionene og mellom regionene. Økt kapasitet knytter regionene tettere sammen og gjør kraftsystemet større – gjennom økt størrelse blir systemet mer robust og det blir i stand til å håndtere større variasjoner. Det er imidlertid også en forutsetning at det etableres markedsløsninger som gjør at nasjonalgrensene ikke hindrer kraftflyt og handel. Det er et begrenset tidsvindu norske myndigheter har for å beslutte å tilby norsk vannkraft til dette formålet. R-2010-050 4 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Infrastruktur for elbiler En elbil er 4-5 ganger mer energieffektiv enn tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Videre vil en elektrifisering av veitransporten føre til en konvertering av drivstoff fra fossilt til strøm som kan være produsert fra fornybare energikilder. Forretningsmulighetene for norske aktører vil ligge i utvikling av batterier og biler, og i noen grad også produksjon av biler og batterier, samt salg av strøm som drivstoff. Utvikling og produksjon av ladepunkter inkludert betalingsløsninger kan også innebære en mulighet for norske bedrifter. I tillegg vil det være forretningsmuligheter i forbindelse med servicefunksjoner knyttet til bruk av elbiler som bilverksteder og utleie av biler. Aluminium i nye anvendelser Aluminium er en viktig råvare i en rekke produksjonsprosesser og en av Norges viktigste eksportvarer. Produksjon av aluminium er svært energikrevende. Imidlertid kan anvendelse av aluminium som erstatning for stål eller andre tunge metaller ha positiv miljøeffekt, både fordi det veier mindre og på grunn av egenskaper i selve metallet. Hydro er den desidert største norske aktøren i denne sektoren. Aluminiumsindustrien er preget av stor grad av teknologiutvikling, men også fremstilling av profiler og delprodukter, særlig til bygg. Hydro er en sentral aktør på bestanddeler til bygg er selskapet i dag i mindre grad enn tidligere involvert i produksjon av bildeler. Her er imidlertid norskeide og svenskbaserte Sapa en viktig aktør. Oppsummering verdikjeder Vi har søkt å kvantifisere markeds- og verdiskapingspotensialet de neste 10 årene for leverandørbedriftene i investeringsfasen i Norge, eksportmuligheter og økte inntektsmuligheter for kraftprodusenter og nettselskaper i driftsfasen. Kvantifiseringen er i stor grad basert på analyser gjort av andre institusjoner. Det må tas forbehold at disse anslagene er beheftet med betydelig usikkerhet. De kan likevel gi en pekepinn på størrelsesorden. De er også i rimelig grad konsistente med anslagene vi har gjort med utgangspunkt i internasjonale studier der vi har brukt andel av BNP som grunnlag. Det er et uttrykk for at utvalget representerer markedspotensialet innen grønne næringer i Norge på en god måte. De verdikjedene som er med i studiene og som vi innhentet kvantitative anslag på viser et årlig markedspotensial for norske leverandører i Norge og i utlandet på i overkant av 30 milliarder kroner, mens de årlige merinntektene som vil tilfalle norske kraftselskaper og nettselskaper som følge av disse investeringene ligger i underkant av 20 milliarder kroner per år se tabellen under. For å kunne estimere norsk verdiskaping disse markedsmulighetene gir, har vi estimert andelen som kommer fra norske leverandører og trukket fra anslag på vareinnsats og utenlandsk produksjon, se rad tre og fire i tabellen. Samlet verdiskaping for de verdikjedene vi har belyst, ligger da i størrelsesorden 31 milliarder kroner. I tillegg til markedsmulighetene oppgitt i tabellen, vil det være store markedsmuligheter for norske aktører når det gjelder investeringer i fornybar kraftproduksjon i utlandet. SN Power har alene planer om å investere 39 milliarder kroner i vannkraftprosjekter i utlandet, Statoil og Statkrafts investeringsplaner innen offshore vind er i størrelsesorden 100 – 150 milliarder kroner og Fred Olsen Renewables har konsesjon for vindkraftanlegg i utlandet som tilsier investeringer i størrelsesorden 12-17 milliarder kroner. Markedene for elektrifisering av veitransport og økt anvendelse av aluminium er også betydelige, men utviklingen i markedene er så usikre at vi ikke har gjort anslag for dem. R-2010-050 5 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Tabell A Forretningsmuligheter for norske aktører i 2020 Leveranser i Norge Eksport Kraftomsetning Aktuelle verdikjeder Energieffektivitet Landbasert vind Vannkraft Kabler til utlandet Offshore vind Solceller Vannkraft Landbasert vind Vannkraft i Norge Svingproduksjon og kabler til Europa Estimert markedspotensial per år 21 mrd kr 10 mrd kr 19 mrd kr Estimert norsk andel av leveranser Energieffektivitet: 100 % Landbasert vind: 25 % Vannkraft: 100 % Kabler til utlandet: 25 % - Utenlandsk produksjon eller vareinnsats 0 – 50 % 25 - 55 % 20 % Estimert verdiskaping i Norge 11 mrd kr 5,5 mrd kr 15 mrd Kilde: Energi Norge, Econ Pöyry, THEMA Consulting Group Utviklingen av grønne næringer og verdikjeder vil på ulike måter påvirke kraftbalansen i Norge så vel som i Europa for øvrig. En forutsetning for å realisere grønn verdiskaping gjennom lønnsom næringsutvikling er at det finnes et velfungerende og balansert kraftmarked. Dersom energiforbruket reduseres innen bygg og industri samtidig som man øker kraftproduksjonen i Norge betraktelig, vil et økende kraftoverskudd gjøre investeringene i ny kapasitet og energieffektivisering ulønnsomme. Utbygging av overføringskabler til Kontinentet som sikrer markedstilgang for ny kraftproduksjon vil derfor være en viktig forutsetning både for investeringer i ny kraftproduksjon og energieffektivisering. Politikkutfordringen I dialogmøter og i intervjuer med aktører har vi fått fram synspunkter på viktige politiske utfordringer knyttet til å stimulere grønn vekst innenfor de ulike verdikjedene fra Elektroforums medlemmer. Synspunktene kan grupperes i følgende syv underpunkter: 1. En balansert energi-, nærings- og klimapolitikk: Økt fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering må balansere mot elektrifisering og økt kraftutveksling. 2. Klarere ambisjoner og mål: Myndighetene må sette retning med å signalere klarere mål og ambisjoner innen grønn verdiskaping 3. Mer treffsikre og forutsigbare virkemidler: Norske myndigheter bør gjennomgå virkemiddelapparatet med sikte på å utvikle mer treffsikre og forutsigbare virkemidler. 4. Mer effektive reguleringsprosesser: Mer effektive konsesjonsprosesser er nødvendig for å skape raskere fremdrift i utviklingen av de grønne markedene 5. Økt koblinger på tvers av bransjer: Sikre kompetansedeling og informasjonsflyt på tvers av bransjer 6. Styrket hjemmemarked: Et sterkt hjemmemarked kan bidra til bredere kompetansemiljøer og norske miljøers fremtidige konkurranseevne 7. Økt tilgang på kapital: Kapitaltilgangen for norske energiselskaper kan være en barriere for en offensiv satsning på grønn verdiskaping. R-2010-050 6 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING De globale ressurs-, miljø- og klimautfordringene krever en grunnleggende omstilling i økonomien og endringer i hvordan vi produserer, distribuerer og forbruker energiressursene. Omstillingen vil ta tid, men skal vi nå de globale og nasjonale miljø- og klimamålene, må alle deler av samfunnslivet mobiliseres nå. Dette gir muligheter til ny forretning, ny næringsutvikling og vekst i lang tid fremover. Uten innovative og fremtidsrettede bedrifter er et slikt omstillingsprosjekt ikke mulig. Samtidig er bedriftene helt avhengig rammebetingelser som stimulerer utviklingen av nye teknologier, prosesser, produkter og markeder. Spørsmålene vi drøfter i denne rapporten, er derfor følgende: Hva er markedspotensialet i Norge og internasjonalt for varer og tjenester som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning? Hvor konkurransedyktige er norske bedrifter innenfor grønne næringer? Hva slags politikk kreves for at norske bedrifter skal kunne utnytte grønne forretningsmuligheter? Vi belyser disse spørsmålene ved å analysere hvordan ulike verdikjeder bidrar til klima- og ressursutfordringen, hvilke norske aktører som finnes i verdikjeden, norske selskapers konkurranseevne og hvilke barrierer som finnes mot å utløse forretningspotensialet som ligger der. På dette grunnlaget drøfter vi til slutt hva en videre satsing på grønn vekst i Norge krever av kompetanseløft og næringspolitikk i årene som kommer. Målet med analysen er å gi et oversiktsbilde over de norske mulighetene innenfor grønne næringer, med vekt på næringer med tilknytning til energi og elektrisitet. Næringsutviklingen og utformingen av rammebetingelser i Norge og internasjonalt endrer seg raskt, og vi er bare ved starten av omstillingen som kreves. Vi gjør derfor ikke noe forsøk på å gi en fullstendig og detaljert beskrivelse eller prognose for hva grønne næringer kommer til å bety for norsk økonomi i tiårene som kommer, men søker i stedet å peke på potensialet ved å se på noen særlig interessante segmenter i en norsk sammenheng. Videre er det primære målet å peke på hva slags aktivitetsnivå det kan være snakk om i ulike grønne næringer. Vi har laget grove estimater både for markedspotensialet og for hvilken verdiskaping dette representerer i disse næringene. 1.2 OM RAPPORTEN Rapporten er utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group på oppdrag fra Elektroforum. Elektroforum omfatter følgende organisasjoner: Elektroforeningen (EFO) Energi Norge Industriens forening for elektroteknikk og Automatisering (IFEA) Norsk Teknologi Norsk Industri Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) R-2010-050 7 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER R-2010-050 8 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 2 SAMSPILLET MELLOM GRØNNE NÆRINGER OG POLITIKK Før vi beskriver markedspotensialet og norske bedrifters muligheter innenfor grønne næringer, er det hensiktsmessig å definere nærmere hva vi forstår med grønne næringer og hvordan nasjonal og internasjonal politikk kan a) sørge for at de globale ressurs-, miljøog klimautfordringene løses og b) stimulere til næringsutviklingen som er nødvendig for å løse utfordringene. 2.1 HVA BESTÅR GRØNNE NÆRINGER I? Vi tar utgangspunkt i følgende definisjon av grønne næringer: Grønne næringer er økonomiske aktiviteter som bidrar til a) mer effektiv bruk av knappe naturressurser, b) reduserte utslipp eller c) bedre rensing. Definisjonen er vid i den forstand at den omfatter både energi og andre naturressurser. I figuren nedenfor gir vi en oversikt over de ulike komponentene i vår definisjon av grønne næringer og eksempler på relevante aktiviteter under hvert av de tre punktene, fordelt på generelle og energispesifikke formål. Figur 2.1 Grønne næringer generelt og innen energiområdet Økt effektivitet Reduserte utslipp Gjennom redusert ressursintensitet Gjennom forbedrede og nye prosesser, teknologi og produkter Bedret rensing Gjennom forbedrede rensemetoder og avfallshåndtering Generelt • Redusere bruk av energi og andre knappe naturressurser uten at det går på bekostning av velferden i samfunnet • Utvikle produkter og prosesser som i økende grad inngår i kretsløp – reduserer avfallsproblemet og ressursutfordringen • Restavfallet må håndteres på en måte som ikke undergraver jordens bæreevne Energispesifikt • Energieffektivisering i alle sektorer • Konvertering fra fossilt til fornybar energiproduksjon • Lagring av CO2 Grønne næringer omfatter på denne måten tjenester og produkter – eller økonomiske aktiviteter – som gir positiv effekt i klima- og ressursregnskapet. Det er hensiktsmessig å skille mellom en indre og ytre krets av slike økonomiske aktiviteter: Den indre kretsen omfatter aktiviteter som bidrar direkte til de grønne målene. For eksempel vil bedrifter som produserer fornybar energi eller implementerer løsninger for energieffektivisering tilhøre den indre kretsen. Den ytre kretsen omfatter økonomiske aktiviteter som øker i omfang som følge av de strukturelle endringene som skjer økonomien, men som ikke direkte er innrettet på å realisere de grønne målene. Et eksempel kan være økt etterspørsel etter aluminium som følge av at aluminium erstatter stål i anvendelser som gir en miljøgevinst. I et dynamisk perspektiv kan en tenke seg at aktivitetene i den ytre kretsen endrer seg i retning av den indre kretsen etter hvert produksjonsprosessene og produktene i økende grad skjer i tråd med kravene til en bærekraftig økonomi. R-2010-050 9 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 2.2 Den indre og ytre sirkel av grønne næringer Konvertering fra kull til gass Fornybar energi Materialgjennvinning Energieffektivisering Avfallssortering Bærekraftig biodrivstoff Aluminium i nye anvendelser Grønne næringer kan også knyttes til verdikjeder av aktiviteter som starter med forskning og utvikling, og som ender med drift og vedlikehold. Bedrifter og forskningsmiljøer som utvikler nye systemer, teknologier og produkter som direkte er knyttet til de grønne målene, vil oppleve vekst først. Deretter vil leverandører av varer og tjenester i forbindelse med investeringer i relevante produksjonsanlegg, infrastruktur eller utstyr oppleve vekst. Til slutt når veksten aktører som er knyttet til driften av anleggene, enten som eiere eller leverandører. I en viss forstand vil alle økonomiske aktiviteter samlet sett være å betrakte som grønne i henhold til vår definisjon i et samfunn som er helt tilpasset ressurs-, miljø- og klimamålene. Da blir det mindre interessant å skille ut noen aktiviteter som grønne og andre ikke. Men i en fase med betydelig omstillingsbehov, slik tilfellet er i dag, er det både politisk og kommersielt interessant å forstå hvilke markeder som kan regne med vekst og nedgang gjennom de strukturelle endringene som drives fram av den grønne omstillingsprosessen. 2.2 HVORDAN KAN POLITIKKEN LEGGE TIL RETTE FOR GRØNN NÆRINGSUTVIKLING? Politikken vil legge til rette for grønn næringsutvikling på to måter: Ved å skape en etterspørsel etter tiltak som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning. Ved å lage en næringspolitikk som sørger for at de bedriftene og næringsklyngene som skal levere tiltakene som etterspørres av hensyn til omstilling, kan utvikle seg på en effektiv måte. Svaret på det første spørsmålet – det vil si hva som er de riktige tiltakene for å bringe oss over i en bærekraftig utviklingsbane – er ikke hovedtema for denne rapporten, men R-2010-050 10 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER danner et bakteppe for diskusjonen av markedspotensial og næringspolitikk, og er en nødvendig forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne snakke om grønn næringsutvikling. Det er et opplagt samspill mellom klima- og ressurspolitikk på den ene siden og næringspolitikk på den andre siden. For å forstå hvordan klima- og ressurspolitikken skaper en etterspørsel etter grønne tiltak, er det nyttig å ta utgangspunkt i et overordnet bilde av hvordan verden kan nå målene knyttet til utslippskutt og effektiv ressursbruk. IEA har i sin World Energy Outlook laget et scenario for hvordan verdens energibruk og -produksjon kan endres slik at vi kommer over i en bærekraftig utviklingsbane på lang sikt (det såkalte 450-scenarioet, som refererer til konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren dersom oppvarmingen skal begrenses til 2 grader). En rekke forskjellige tiltak er nødvendige. Mer effektiv sluttbruk av energi og konvertering fra fossil til fornybar energi er særlig viktig. Figur 2.3 Reduserte klimagassutslipp som følge av tiltak innen ulike sektorer i IEAs 450 scenario Kilde: IEA, World Energy Outlook Løsningen på ressurs-, miljø- og klimautfordringen består altså i en bred portefølje av tiltak som adresserer ulike sider ved sluttbruk, overføring og produksjon av energi samt andre naturressurser. Det er avgjørende at myndighetene både i Norge og andre land treffer de riktige politikkbeslutningene på alle disse områdene: Sluttbrukere av energi innen bygg (husholdninger, offentlig sektor etc.), industri og transport må bruke energi mest mulig effektivt. Infrastrukturen for transport av energi må utvikles og tilpasses en sterkt økende andel av CO2 frie energibærere basert på fornybare kilder. Energien må produseres ved hjelp av fornybare kilder eller i det minste gjøres utslippsfri gjennom fangst og lagring av CO2. Bruken av andre knappe naturressurser må effektiviseres, og det må utvikles produkter og prosesser som legger til rette for resirkulering og en effektiv håndtering av restavfall. Spørsmålet er nå hvordan myndighetene kan lage en næringspolitikk som støtter opp under klima-, miljø- og ressurspolitikken. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 5 når vi har gått gjennom markedspotensialet og egenskaper ved norske næringer i det grønne segmentet. R-2010-050 11 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER R-2010-050 12 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 3 MARKEDSPOTENSIALET I dette kapitlet beskriver vi markedene for grønne næringer slik de ser ut globalt og i Norge. Målet er å gi en overordnet beskrivelse av etterspørselen etter produkter og tjenester som kan knyttes til grønne næringer slik vi har definert det. Med etterspørselen sikter vi i denne sammenhengen til investeringsnivået, men også kostnader til drift av ulike tiltak og systemer som bidrar til omstilling av økonomien i en grønn retning. Formålet er å gi en beskrivelse av det totale volumet globalt og i Norge for varer og tjenester innenfor grønne næringer. Dette gir et mål på hvilke markeder og volumer som norske leverandører kan konkurrere om. Vi ser både på nåsituasjonen og et langsiktig perspektiv flere tiår fram i tid. Avslutningsvis beskriver vi norske aktørers muligheter i ulike markeder for grønn verdiskaping på et overordnet plan, før vi i neste kapittel går mer detaljert inn på norske aktører i noen utvalgte sektorer. 3.1 DET GLOBALE MARKEDSBILDET Det globale markedet for grønne næringer kan tallfestes på en rekke måter. Flere studier konkluderer med at investeringene på verdensbasis summerer seg til ca. 1 prosent (pluss/minus) av dagens globale BNP dersom det skal gjennomføres tiltak som gir betydelige utslippskutt. Én studie (New Energy Finance, 2009) viser for eksempel at det vil bli nødvendig å øke investeringene i utslippsreduserende tiltak fra ca. 300 til ca. 600 milliarder dollar på årsbasis i perioden 2010-2030 dersom vi skal oppnå en nedgang i CO2-utslippene etter 2020. Det samsvarer med analyse som nylig er gjort av UNDP (2010) som at anslår at de grønne markedene utgjør ca 700 milliarder USD i investeringer i 2010. Det forventes en høyere vekst i disse markedene enn i verdensøkonomien for øvrig. New Energy Finance (2009) at veksten i de grønne investeringene vil kunne ligge på mellom 2 og 3 ganger den generelle økonomiske veksten. Figuren nedenfor gir et overordnet bilde av det globale markedsvolumet i dag og om 10 år for en del særlig interessante områder. Bildet er ikke entydig, men figuren illustrerer den relative betydningen av ulike teknologier og tiltak slik det framkommer i flere internasjonale studier. På lengre sikt vil bildet endre seg i takt med teknologi- og kostnadsutviklingen. Nye løsninger vil komme til, samtidig som etablerte teknologier vil bli mer eller mindre viktige etter hvert som tiden går.5 5 Plasseringen av ulike teknologier i figuren er basert på Roland Berger (2009). Plasseringen er ikke ment å skulle være kvantitativt presis, men gi et grovt bilde av viktigheten av ulike teknologier innenfor vårt begrep om grønn verdiskaping i et 10-årsperspektiv. R-2010-050 13 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 3.1 Utvikling i markedsvolum for noen grønne næringer sammenlignet med dagens markedsvolum Markedsvolum 2020 Måling og styring Biodrivstoff Vindkraft Vannkraft Elektriske motorer Hush. apparater Jernbaneproduksjon Solceller Brenselceller Avfallshåndtering Markedsvolum 2010 Kilde: Berger (2009) Den globale utviklingen vil skape etterspørsel etter nye løsninger og investeringer direkte, men nye produkter og tjenester med utgangspunkt i etablert infrastruktur vil også bli et vekstområde. I en europeisk sammenheng er særlig konsekvensene av den sterke veksten innen fornybar kraftproduksjon interessante. Vindkraft, som i sin natur er lite forutsigbar og ikke regulerbar, skaper for eksempel behov for regulerbar produksjonskapasitet (og eventuelt fleksibelt forbruk) som kan balansere svingningene i vindkraftproduksjonen. Det gir i sin tur interessante forretningsmuligheter knyttet til den regulerbare norske vannkraften og sammenkobling av kraftsystemene i Europa. 3.2 DET FORNYBARE NORGE Energibedriftenes Landsforening (nå Energi Norge) har i rapportene Den grønne ledertrøya og ENKL tegnet et bilde av hvordan Norge kan oppnå store utslippskutt på lang sikt (2050) og oppnå definerte mål for 2020 med hensyn til klimagassutslipp og utbygging av fornybar energi. Figuren nedenfor viser hvordan energibruken i Norge vil se ut i 2050 under et ”business as usual”-scenario basert på Perspektivmeldingen (St.meld. nr. 9 2008-2009) der de norske utslippene av klimagasser blir liggende omtrent på dagens nivå, og et scenario kalt ”Det fornybare Norge”. I det siste tilfellet oppnår Norge kutt i klimagassutslippene fra energibruk på ca. 2/3 sammenlignet med dagens situasjon. Storstilt energieffektivisering i bygg, petroleum og veitransport (gjennom elektrifisering) er blant de viktigste tiltakene, sammen med utbygging av fornybar kraftproduksjon. R-2010-050 14 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 3.2: Mulig utvikling av energibruken i Norge mot 2050 Kilde: Energi Norge Skal vi oppnå fysiske utslippskutt slik at vi nærmer oss et nivå på 2 tonn per capita i 20506, kreves også tiltak som elektrifisering av personbiler og overgang til biodrivstoff som oppfyller bærekraftighetskriterier. I tabellen nedenfor vises noen anslag på årlige investeringer knyttet til effektivisering og konvertering av energibruk i Norge i et 2050-perspektiv. Tallene er hentet fra Den grønne ledertrøya og er supplert med mer detaljerte og oppdaterte anslag for spesielt energieffektivisering. 6 som jo er angitt som et bærekraftig nivå globalt dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. R-2010-050 15 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Tabell 3.1 Årlige investeringer for energieffektivisering og konvertering fra fossil til fornybare energikilder Tiltak Årlig investering 2010-2050 Merknader Fornying av eksisterende kraftsystem 9 milliarder Halvparten av dagens produksjonssystem og 80-90 prosent av nettet Nyinvesteringer i kraftsystemet 5-6 milliarder Ca. 1 TWh ny produksjon per år pluss nett Overføringskabler til utlandet 0,5-1 milliard Inkl. nettforsterkninger innenlands – avhengig av antall kabler (510 som basisanslag) Fjernvarmenett og –produksjon 0,5-1 milliard Basert på erfaringstall for dagens fjernvarmesektor med om lag 1/3 av kapasiteten i det fornybare Norge Produksjon av annengenerasjons biodrivstoff 0,5 milliarder Etablering av produksjonsapparat med dagens teknologi – engangsinvestering på 25 milliarder Elektrifisering av petroleumssektoren 0,5 milliarder Merkostnader ved elektrifisering – grovt anslag Infrastruktur for el i transportsektoren 0,5 milliarder Engangsinvestering på 5 milliarder – grovt anslag Andre kostnadselementer 2-3 milliarder FoU i transportsektoren, eventuell hydrogeninfrastruktur, merkostnader ved utslippsfrie biler, karbonfangst og -lagring, varmepumper, lavenergihus, ombygging av skip, jernbane Energieffektivisering i industrien 1,5 milliarder Varmegjenvinning, effektivisering av varmeprosesser, effektivisering av motorsystemer, effektivisering av prosesser Energieffektivisering offshore Ikke estimert Mer effektive gassturbiner, effektiv kraftdistribusjon, bedret prosesskontroll, begrense mengden produsert vann, redusert trykktap, mer effektiv gasstransport Energieffektivisering bygg 10 milliarder Isolering, målesystemer, energistyring og energieffektivt utstyr Sum per år Ca. 30 milliarder Kan bli større eller mindre – mange usikre faktorer som kan trekke i forskjellige retninger Kilde: Energi Norge, Econ Pöyry, THEMA Consulting Group Bildet av det fornybare Norge i 2050 viser en mulig vei mot utslippskutt og effektiv energibruk på lang sikt. I et 2020-perspektiv vil følgende tiltak være særlig viktige ifølge ENKL-planen og Klimakur 2020: Utbygging av vindkraft og vannkraft Mer effektive biler, begynnende elektrifisering av veitransport og økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren Overgang til nye standarder for energieffektivitet i bygg og endringer i infrastrukturen slik at andelen lavenergibygg kan øke over tid Energieffektivisering i industrien Fangst og lagring av CO2 fra store punktutslipp (gasskraftverk, industri) Utfasing av oljefyring Elektrifisering av nye installasjoner på norsk sokkel og eventuelt enkelte eksisterende installasjoner Parallelt med tiltakene som skal sikre utslippskutt og mer effektiv ressursbruk vil det innen 2016 bli installert automatiske måle- og styresystemer (AMS) hos alle norske elnettkunder. AMS blir også stadig vanligere i andre land. Utrullingen av AMS vil også legge til rette for mer effektiv bruk av energi. Forretningsmulighetene som oppstår i den forbindelse, faller innenfor vårt begrep om grønne næringer. R-2010-050 16 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 3.3 NORSKE AKTØRERS MULIGHETER Tiltak for å kutte utslipp av klimagasser, effektivisere bruk av energi og andre naturressurser samt bedret rensing av utslipp vil gi forretningsmuligheter for norske selskaper. Som nevnt ovenfor ventes investeringer i grønne næringer å ligge på ca. 1 prosent av BNP globalt, og de grønne næringene vil ha en veksttakt som vil ligge vesentlig over resten av økonomien. Anvender vi de samme nøkkeltallene på Norge, kan investeringer i grønne verdikjeder anslås til lag 30 milliarder kroner i 2010, økende til mellom 45 og 55 milliarder kroner i dagens pengeverdi i 2020. Til sammenligning har investeringene i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel oversteget 100 milliarder kroner per år i 2007-2009, mens investeringene i kraftforsyning har ligget på 12-14 milliarder kroner årlig i den samme perioden. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester utenom olje og naturgass har typisk ligget på 500-550 milliarder kroner de seneste årene. I et slikt perspektiv er et markedspotensial, inkludert eksport, på 40-50 milliarder kroner, ikke urealistisk. Som vi har pekt på tidligere, kan grønn verdiskaping bli et betydelig element i norsk økonomi. Norge har både naturressurser, kapital og kompetanse som er relevante for de grønne næringene. Den norske vannkraftsektoren, offshoreindustrien og IKT-sektoren er eksempler på næringsmiljøer som gjør at vi bør kunne utvikle internasjonal konkurranseevne innenfor utvalgte områder. Dette er næringer som spiller en viktig rolle i norsk næringsliv i dag, og som vil kunne vokse betydelig i framtiden. Vi bør derfor ha som ambisjon at grønne næringer skal utgjøre en større andel av norsk økonomi enn gjennomsnittet i verden for øvrig. 40-50 milliarder kroner behøver derfor ikke utgjøre en øvre grense. Med utgangspunkt i de anslagene som er gjort i denne rapporten og kalibrert med internasjonale og norske studier av tilsvarende problemstillinger, legger vi til grunn et ambisjonsnivå for de grønne næringenes andel av BNP på 2-3 prosent i 2020. I tillegg kommer den verdiskaping som i dag skjer på bakgrunn av allerede gjennomførte investeringer i fornybare produksjon i kraftsektoren. Andelen av norsk BNP kan da komme da opp i 5 prosent i 20207. Det vil i så fall tilsvare en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen eller det dobbelte av innenlands transport. 7 I andre land er det presentert estimater for en betydelig høyere vekst. Roland-Berger 2009 har i en rapport ”GreenTech made in Germany” beregnet at grønne næringer vil utgjøre 14 prosent i 2020. R-2010-050 17 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 3.3 Noen utvalgte næringers bruttoprodukt sammenlignet grønne næringer Andre grønne næringer Dagens kraftforsyning 9 8 7 6 5 4 % av BNP Milliarder kroner 10 3 2 1 Kilde: SSB, 2010 Hva som til slutt blir norske aktørers markedsandeler og bidrag til verdiskapingen i Norge, bestemmes av en rekke faktorer, ikke minst myndighetenes politikk innenfor både energi/klima og næringsutvikling. At norske myndigheter – og myndighetene i andre land – fører en ambisiøs energi-, klima- og miljøpolitikk, er som nevnt innledningsvis en nødvendig betingelse for at grønn verdiskaping og næringsutvikling skal finne sted (i hvert fall i den skalaen vi snakker om her) og for at markedsmulighetene skal oppstå. I den videre analysen drøfter vi derfor hvilke næringsmessige forutsetninger som må være til stede for at norske leverandører skal kunne realisere verdiskapingspotensialet. Porters diamantmodell for å identifisere og analysere konkurransedyktige næringsklynger kan tjene som et utgangspunkt for å diskutere både hvilke sektorer som har størst potensial fra et norsk leverandørperspektiv og hva slags politikk myndighetene bør føre. Porter-modellen er vist i figuren under. R-2010-050 18 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 3.4 Porters diamantmodell Myndigheter • Lovgivning • Regulering • Innkjøp • FoU-miljø • Kapital • Kompetanse • Naturressurser • Teknologi • Nasjonale og internasjonale konkurrenter • Konkurranseintensitet • Selskapenes eier og organisering Konkurranseforhold Faktorforhold Markedsforhold • Vekst • Krevende kunder på hjemmemarkedet • Kunder som ligger langt framme i utviklingen Koblinger • Etablert samarbeid på tvers • Bransjenettverk • Tilgang på gode leverandører og servicebedrifter Tema for det neste kapitlet er derfor verdiskapingspotensialet hos utvalgte norske leverandører og næringsmiljøer hvor forholdene ligger særlig til rette for utvikling av konkurransedyktige enheter globalt, med utgangspunkt i beskrivelsen av markedspotensialet og viktige egenskaper i næringsmiljøene med hensyn til faktorforhold, konkurranseforhold, markedsforhold og koblinger. R-2010-050 19 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER R-2010-050 20 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 4 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER8 I NORGE 4.1 INNLEDNING Nivået på grønne forretningsmuligheter varierer mellom ulike næringer. Vi kan ikke forvente å være like mye til stede over alt. Vekstmulighetene er størst i de segmentene der norske bedrifter og kunnskapsmiljøer allerede har relevant kompetanse og erfaring som kan benyttes i de grønne markedene. Vi tar ikke her mål av oss å lage en prioriteringsliste for hvor det skal satses. Vi har valgt ut noen verdikjeder innen grønn verdiskaping som representer de mest sentrale hovedsegmentene og som viser litt av bredden innen grønn verdiskaping. Vi har lagt vekt på at utvalget skal være representativt, utgjøre en stor del av det totale markedspotensialet og representere interessante forretningsmuligheter for Stiftelsen Energiforums medlemsorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Det betyr at vi i særlig grad har sett på energirelaterte verdikjeder. Innen energiøkonomisering går vi gjennom verdikjedene Måle- og styringssystemer, Effektiv belysning og Aluminium i nye anvendelser. Innen Fornybar energi ser vi på Vindkraft, Solenergi og Vannkraft, mens innenfor infrastruktur for fornybar energi i kombinasjon med energiøkonomisering ser vi nærmere på Produksjon og overføring av svingkraft i Europa samt Infrastruktur for elbiler. Figur 4.1 Hovedsegmenter i analysen Energieffektivisering Fornybar energi Energieffektivitet og infrastruktur for fornybar energi 8 • Måle- og styringssystemer • Effektiv belysning • Aluminium i nye anvendelser • Vindkraft • Solenergi • Vannkraft • Svingproduksjon og kabler til utlandet • Elektrifisering av veitransporten Forretningsmuligheter er her definert som markedspotensialet i form av en bedrifts omsetning. En bedrifts bidrag til verdiskapingen i et samfunn vil være noe lavere og er lik bruttoproduksjonsverdien minus vareinnsatsen, dvs. den merverdien som går med til å avlønne arbeidskraften og kapitalen samt skatter. Denne størrelsen kalles for bruttoproduktet. Verdiskapingen i en næring består av summen av alle bruttoproduktene til de bedriftene som tilhører næringen. Verdiskapingen skjer gjennom hele verdiskjeden og kan knyttes til leverandørbedriftenes leveranser av varer og tjenester både i investerings- og driftsfasen og investorselskapenes påfølgende inntekter fra de driftsmidlene eller systemene det investeres i. R-2010-050 21 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 4.2 MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Måling og styring av energiforbruk antas å bli stadig viktigere for å redusere energiintensiteten i samfunnet. Teknologier som målesystemer, fjernstyring og intelligente styringssystemer kan synliggjøre energibruk og muliggjøre langt mer effektiv utnyttelse av energi og ressurser i alle sektorer. Særlig i bygg (og i integrerte løsninger mellom bygg og transport for eksempel tilbakeføring av energi fra el-biler), ligger et uforløst potensial. Ifølge Statsbygg står oppføring og drift av bygg for mellom 30 og 40 prosent av verdens energiforbruk. Energieffektivisering i bygg er ifølge Siemens og Bellona er det raskeste og mest lønnsomme virkemiddelet mot klimaendringer (Siemens, 2008). Lavenergiutvalget anbefalte i 2009 at Norge bør redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh (12,5 prosent) og i industri og primærnæringer med 17 TWh (20 prosent) innen 2020. Utvalget mener også at det vil være mulig å halvere energiforbruket i norsk bygningsmasse innen 2040. Klimakur (2010) har lagt til grunn en reduksjon av energiforbruket i bygg på 15 prosent, mens EU har som 20 prosent energieffektivisering som mål innen 2020. Energieffektivisering i bygg kan deles i passive og aktive tiltak, der de passive fokuserer på bygningskroppens egenskaper, mens de aktive dreier seg om optimalisering av energiforbruk med hensyn på tid, temperatur og tilstedeværelse. Passivhus, som optimaliserer energiforbruk gjennom lokalisering, isolasjon, materialer og bygningsstruktur er et eksempel på muligheter for radikal energieffektivisering gjennom ”passive” tiltak. Måling- og styring med redusert temperatur om natten og i helger, optimalisering av oppvarming, ventilasjon, lys og øvrige tekniske installasjoner etter anvendelse er eksempler på aktive tiltak. Indirekte kan måling og styring også tilrettelegge for mer bruk av fornybar energi gjennom smarte nett. Fornybare energikilder som småkraft og vind er mer ustabile kraftkilder enn fossile kilder og regulerbar vannkraft. Smarte nett kan rute energi slik at den transporteres på en mest mulig effektive måte over kortest mulig avstander. De vil også kunne jevne ut effekttoppene gjennom fluktuerende energipris som gjør at forbruk løpende gjenspeiler balansen mellom tilbud og etterspørsel. Nettet vil også kunne integrere et mangfold av energiprodusenter og energilagre i systemet slik at det ikke behøves store reservekraftverk for eventuell tilleggskapasitet når etterspørselen er høy. Grønne forretningsmuligheter for måling og styring Måling og styring er et modent marked med sterk vekst. I følge en tysk undersøkelse var det globale markedet for måle- og styringssystemer innen alle sektorer 2000 milliarder kroner i 2007, og det antas at også dette markedet vil øke med 5 prosent per år til 3.760 milliarder kroner i 2020. Dersom det norske markedet representerer en andel som tilsvarer Norges andel av det globale nasjonalproduktet, ville det norske markedet for måle- og styresystemer vært 12,6 milliarder i 2007 og øke til 21 milliarder i 2020. Dette markedet omfatter alle bransjer og har et bruksområde som favner videre enn bare energieffektivisering. Men en viktig driver for veksten i dette markedet er trolig et resultat av økt etterspørsel etter systemer som bidrar til økt energieffektivitet. Bruk av måle- og styringssystemer vil bidra til å redusere energiforbruket i alle sektorer; industri, offshore, bygg og transport. I det videre vil vi imidlertid i hovedsak konsentrere oss om bruk av måle- og styringssystemer i bygg. Et estimat på markedspotensialet for måle- og styringssystemer tilknyttet energieffektivisering i bygg i Norge må ta utgangspunkt i segmentet som helhet og derfra gjøre antakelser om hvor mye av potensialet som vil være måling- og styring, og hvor mye som er isolasjon, effektiv belysning, optimaliseringsprosesser i industrien osv. R-2010-050 22 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Siemens og Bellona beregnet i 2007 at energieffektivisering i bygg tilsvarende 8,4 TWh vil kreve en investering på 52 milliarder kroner. EU har etablert en målsetning om 20 prosent energieffektivisering innen 2020. Basert på estimatene fra Siemens og Bellona vil en slik reduksjon minimum kreve investeringer på minst 100 milliarder kroner fram mot 2020, eller ca 10 milliarder per år. Dette beløpet vil fordele seg på isolasjon, bruk av energieffektivt utstyr og måle- og styringssystemer. Fokus hos myndigheter er i dag i stor grad på isolasjon og energieffektivt utstyr. I mange eksisterende bygg vil måling- og styringssystemer kunne gi mer kostnadseffektive energibesparelser enn for eksempel isolasjon. Hva som er det mest effektive tiltaket vil være avhengig av hvordan bygget brukes og variere mellom ulike bygg. Samtidig vil slike tiltak være gjensidig utelukkende ved at det vil være mindre lønnsomt å investere i måle- og styringssystemer etter en etterisolering og omvendt. Verdikjeden for måle- og styringssystemer i byggesektoren Verdikjeden for måling og styring omfatter teknologiutvikling, utstyr og installasjon og drift (energitjenester). Verdikjeden viser en oversikt over noen aktører innenfor hvert ledd i kjeden. Figur 4.2 Teknologiutvikling Telenor Siemens Universiteter og forskningsmiljøer Verdikjeden for måle- og styringssystemer Grossister og forhandlere Solar Omninen Elgrossisten Installasjon Tekniske entreprenører Lokale elektrikere Forvaltning, drift og vedlikehold Bruker Tekniske entreprenører Lokale elektriker ENØK-rådgivere Produksjon av måle- og styringssystemer skjer i liten grad i Norge og det er ingen krav eller pålegg knyttet til bruk av slike systemer. I EU-land er dette markedet langt mer modent, og i Norden er Sverige kommet relativt langt på dette området. USA er kommet lengst og her tilbyr flere aktører helhetlige energitjenester. Energitjenester vil være tjenester som dekker både installasjon og forvaltning, drift og vedlikehold, og som innbefatter både energiforsyning og - effektivisering. I USA har markedet for slike tjenester vokst gjennom at energiselskaper har kjøpt ENØK-selskap og selv tilbyr energitjenester (såkalte Super-ESCOS9) i tillegg til de tradisjonelle energileveransene. I Europa tilbys disse tjenestene i stor grad fra andre enn energiselskapene selv, med noen unntak. I Norge er det en håndfull selskaper som tilbyr denne typen energitjenester, men markedet preges av umodenhet. Næringsbygg, kommunale bygg og borettslag utgjør størstedelen av markedet. En energitjenesteleverandør kan for eksempel drifte bygningers energiforbruk basert på krav til temperatur og lysforhold, informasjon om bruk, og gjennom installasjon av effektiv belysning eller andre mekanismer som regulerer forbruk på en mest mulig effektiv måte. Selskapene tilbyr ofte såkalte energisparekontrakter der det ofte inngår garantiklausuler om energibesparelse og en form for oppfølging. AF energi- og miljøteknikk, YIT, Siemens Building Technologies, Norsk Enøk og Energi (NEE) og Gunnar Karlsen (GK) er blant leverandørene som kan tilby slike kontrakter i Norge. Et eksempel på kjøp av energitjenester er Nedre Eiker kommune. Kommunen inngikk i 2003 en sparefinansieringsavtale med Norsk Enøk og Energi (NEE). NEE forestår investeringene av energiøkonomiserende tiltak, mens kommunen betaler tilbake det de tjener på energitiltakene. Siden 2003 har kommunen redusert energibruken med 20-25 9 Super-ESCOS referer til “energy service companies” som leverer energitjenester og energi (feks Duke Solutions, Edison Source, Enron Energy Services, PG&E Energy and Xenergy). R-2010-050 23 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER prosent (Enova, 2009). I Drammen kommune driftes energibruken i 59 bygg fra ett sted ved hjelp av fjernstyring. Norske aktørers konkurranseevne Det er begrenset kunnskap hos brukere om muligheter knyttet til energibesparelser gjennom måling og styring. Utviklingen av et marked vil avhenge av økt kunnskap og krav om energieffektivisering gjennom for eksempel implementering av energitjenestedirektivet. I Norge er markedet for installasjon av måling og styring umodent og med få aktører og dermed liten grad av konkurranse. Teknologier som fjernstyring, automasjon og toveiskommunikasjon (M2M) har sterke norske kompetansemiljøer i ryggen, knyttet til IKT, instrumentering og mikro/ nanoteknologi. Noe av denne teknologien er anvendt offshore. Det kan ligge et potensial i å benytte denne kompetansen også inn mot energieffektivisering – særlig i bygg. Det innebærer en utfordring at løsninger finnes på tvers av bransjer – for eksempel ved å anvende teknologi fra petroleumssektoren for energieffektivisering i bygg. Myndighetene kan påvirke markedet for måling og styring i Norge gjennom utforming av virkemidler for energieffektivisering, tydelige mål og tilrettelegging av et marked gjennom implementering av energitjenestedirektivet, og på sikt gjennom utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) og utviklingen av kraftnettet. Barrierer for å utløse verdiskapingspotensialet Det er en rekke barrierer knyttet til å utløse potensialet for målings- og styringssystemer. Det er lite tydelige målsettinger i Norge knyttet til energieffektivisering generelt, og lite fokus på måling og styring som verktøy spesielt. Virkemidler og reguleringer for energieffektivisering i bygg er i stor grad knyttet til utforming av den fysiske bygningskroppen og i mindre grad til måling og styring av forbruk. Energimerking av bygg henspeiler i likhet med krav i TEK kun på bygningskroppen og energikilder, slik at investeringer i måling og styring ikke vil synes her til tross for at det reduserer faktisk energiforbruk i bygg. Måling og styring og særlig energitjenester er et umodent marked i Norge. Det er begrenset kompetanse om muligheter både blant brukere og utbyggere. Først og fremst er det krevende å få oversikt over hvilke løsninger som har størst teknisk og økonomisk sparepotensial for det enkelte bygget; tiltak knyttet til bygningskroppen, mer effektivt utstyr i bygget eller løsninger for energiledelse inkludert måle- og styringssystemer. Det er få konsulenter som har et helhetsperspektiv på energieffektivisering, og det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg. Dette henger til dels sammen med manglende målsettinger og dels knyttet til manglende tilrettelegging av markedet. Begge disse elementene henger i noen grad sammen med at EUs energitjenestedirektiv fra 2006 ikke er implementert For energieffektivisering i bygg kan det videre være et problem at noen står for investeringen i tiltak, mens andre får reduserte energikostnader (manglende livssyklusperspektiv på næringsbygg). Dette vil være tilfellet for bygg som leies ut, der eier står for investeringer, mens leietaker får energibesparelsen. Det vil også være usikkerhet knyttet til om man får tilbake investeringer i energieffektivitet dersom et bygg senere selges. I tillegg til barrierer hos brukeren, er det også barrierer innad i verdikjeden. Grossister og forhandlere har størst kjennskap til mulighetene for energieffektivisering som måleog styringssystemer gir. Installasjonsleddet har ikke alltid tilstrekkelig kunnskap om det økonomiske sparepotensialet ved innføring av måle- og styringssystemer. For dem kan det ofte være enklere og mindre risiko forbundet med å gjøre ting på samme måte som før så lenge brukeren selv ikke krever nye løsninger. R-2010-050 24 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER På teknologiutviklingssiden er en ytterligere utfordring at mye av kompetansen ligger i skjæringsfeltet mellom flere bransjer og teknologier og oppstår i nye koblinger mellom for eksempel IKT, energibransjen og petroleumssektoren. 4.3 EFFEKTIV BELYSNING Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Forbruket til lys er i Norge på hele 18 TWh fordelt på næringsbygg, privatboliger og vei, se tabellen under. Tabell 4.1: Forbruket av strøm til belysning i Norge Energiforbruk TWh Sparepotensiale Prosent Sparepotensiale TWh Næringsbygg 10 30 – 80 5 Boligbygg 6 30 2 Vei 2 40 – 60 1 Sum 18 8 Kilde: Enova, Lyskultur En stor del av norske bygg som benyttes av offentlig og privat virksomheter benytter gammel lysteknologi og svært ineffektive lysanlegg. Utgifter til belysning representerer en av de største postene på energibudsjettet til yrkesbygg, og tilsvarer rundt 20 prosent (Enova, 2007). I kontor- og skolelokaler, samt i omsorgs- og industribygg dominerer gamle belysningsløsninger, såkalte T8-armaturer og tradisjonelle glødelamper. Også innen veibelysning er det et betydelig potensial for energieffektivisering. Statens vegvesen utarbeidet nye krav til veibelysning i 2008, som blant annet innebærer redusert belysning i tidsrom med lite trafikk. Videre har Samferdselsdepartementet uttalt at LED belysning mest sannsynlig vil bli tatt i bruk som lyskilde i norske tunneler om noen år, hvilket kan gi ytterligere energigevinster enn det som er oppgitt i tabellen over. I tillegg til energibesparelsen har energieffektive lyspærer lengre levetid enn dagens glødepærer, og gir dermed reduserte driftskostnader knyttet til utskiftning. Tabell 4.2 Levetid og energibesparelser for ulike lyskilder Lyskilde Levetid (timer) Energibesparelse Glødepære 1 000 - Halogenglødelampe 4 000 Liten 6 000 – 15 000 Høy 13 000 Høy 12 000 – 24 000 Høy 50 000 Meget høy Sparepære Kompaktlysrør Lysrør LED Kilde: ÅF (2009) Grønne forretningsmuligheter innen effektiv belysning Dersom man antar at marginalprisen for investering i effektiv belysning tilsvarer kraftprisen, vil investeringene per sparte TWh tilsvare 0,7 milliarder. En besparelse på inntil 8 TWh, vil dermed utgjøre et markedspotensial på inntil 5,6 milliarder kroner, eller 560 millioner per år dersom det skal gjennomføres i løpet av 10 år. Dette potensialet vil imidlertid inngå i markedet for energieffektivisering som er beskrevet under Måle- og styringssystemer. R-2010-050 25 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Verdikjede – effektiv belysning En verdikjede for energieffektiv belysning er vist i figuren under. Eksempler på norske aktører som opererer innen de ulike delene av verdikjeden er også vist. Figur 4.3 Utvikling Ledtech AS OSRAM LED-Nordic AS Defa Lightning SG Armaturen Luminator Verdikjeden for effektiv belysning Produksjon av systemer Osram Glamox Luxo Luminator LED-Nordic LED-light group SG Armaturen Grossister og forhandlere Glamox Luxo Fagerhult YIT Osram Philips LED-Nordic LED-light group LED tech SG Armaturen Defa Lightning Elektroscania Solar Omninen Installasjon Siemens YIT Bravida Gunnar Karlsen AS Gruppen Lokale elektrikere Drift og oppfølging Bruker Siemens YIT Bravida Gunnar Karlsen AS Gruppen Lokale elektrikere På grunn av nye reguleringer og Enovas rolle som pådriver innen energieffektivisering, har det vært en vekst i norskeide firmaer som driver med salg og installasjon av energieffektive belysningsløsninger i Norge de senere årene, og potensialet er ansett som økende. Dessuten har det vært en vekst i norske firmaer som driver med design, utvikling og noe produksjon av energieffektiv belysning basert på Light Emitting Diodes (LED) teknologi de senere årene, for eksempel Ledlight Group som har sitt kontor i Horten, Ledtech AS og LED-Nordic AS. I Norge er det så godt som ingen aktører som produserer lyskilder per dags dato. Av aktørene som er listet under produksjonsleddet er det hovedsakelig produsenter av armaturer. Et eksempel på dette er Glamox Luxo som produserer lysarmaturer til det norske og internasjonale markedet. Flere av lyskildeprodusentene har salgskontorer med teknisk oppfølging i Norge, som for eksempel Philips og Osram, som er de største aktørene. Videre tilbyr entreprenører pakkeløsninger der effektiv belysning inngår, sammen med løsninger innen varme og ventilasjon, hvor disse har underleverandører på produktsiden. Norske aktørers konkurranseevne Flere virksomheter som tidligere hadde hele eller deler av produksjonen sin i Norge har flagget ut, som for eksempel Osram, eller gått konkurs, som Noral som produserte lysarmaturer. Glamox Luxo produserer armaturer på sin fabrikk i Molde. Vekst innen produksjon i Norge anses ikke som aktuelt ettersom asiatiske land allerede har bygget seg opp en ledende posisjon på dette området. Det er begrenset kompetanse i Norge innen produksjon av LED-belysning og kostnadsnivået anses for høyt til at produksjon vil være aktuelt. At det allerede eksisterer aktører med ekspertise på produksjonsfasen i asiatiske land, medfører manglende incentiver for å bygge opp slik kompetanse her i Norge blant bedriftene, og dermed skape en sammenkobling av bedrifter som til sammen utfyller ulike deler av verdikjeden. R-2010-050 26 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Følgende barrierer er identifisert for å utløse potensialet for effektiv belysning: Effektiv belysning er et relativt nytt område, også for flere aktører i verdikjeden. For mindre aktører kan det være krevende å holde seg oppdatert på ny teknologi, og det kan være enklere å velge kjente løsninger dersom ikke sluttbrukeren etterspør dette eller lovverket tvinger fram en endring. 1. september 2009 ble første steg tatt for utfasing av glødelamper i EU, og fra 2012 skal disse lyskildene være faset helt ut av markedet. Kravene til lavenergi- og LEDpærer vil gradvis skjerpes fram mot 2016. Dette regelverket er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dersom disse reglene ikke gjøres gjeldene for Norge, vil man være avhengig av at norske myndigheter utformer eget regelverk på dette området for å oppnå energibesparelsene og utløse forretningsmulighetene På samme måte som for måle- og styringssystemer, vil det i mange tilfeller være barrierer knyttet til incentivene blant dem som bygger og dem som bruker bygg med energieffektive belysningsløsninger. De som bygger er interessert i å holde kostnadsnivået ved innkjøp og installasjon nede, mens de som bruker ønsker lave driftskostnader. Dette er tilfelle i bygg som leies ut, eller i tilfeller der man er usikker på å få tilbake investeringer i mer effektiv belysning dersom bygget skal selges. Slike problemstillinger er mindre relevante for offentlige bygg og vei- og tunnelbelysning, men her kan det være utfordring knyttet til at investeringsbudsjett og driftsbudsjett ikke ses i sammenheng. Barrierer for produksjon av LED-belysning og annen effektiv belysning i Norge er knyttet både til kostnadsnivået og tilgjengelig kompetanse på dette området. 4.4 VINDKRAFT Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Vindkraft representerer et enormt teoretisk potensial for produksjon av fornybar energi. I følge en studie utført av Universitetet i Stanford vil man kunne dekke verdens behov for elektrisitet sju ganger dersom 20 prosent av det teoretiske potensialet på land utnyttes. IEA estimerer at 23 prosent av ny total kraftproduksjon i verden må komme fra vind i perioden fram til 2030 hvis vi skal makte å realisere målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Det er derfor mye som taler for at vindkraft internasjonalt blir den produksjonsteknologien for elektrisitet som øker mest de neste 20 årene. Norge er ett av landene i verden med de beste vindkraftressursene i form av mye og stabil vind. Lite av Norges vindkraftressurser er bygget ut som en følge av manglende lønnsomhet med dagens rammebetingelser. 4.4.1 Landbasert vindkraft i Norge Grønne forretningsmuligheter for landbasert vindkraft i Norge Vindkraftsatsningen i Norge representerer forretningsmuligheter både gjennom norske leverandørbedrifters deltagelse i vindkraftutbyggingen og gjennom de fremtidige inntektene vindkraftanleggene vil generere. I 2009 ble det produsert i underkant av 1 TWh vindkraft i Norge, alt fra landbaserte vindparker. Det er i følge NVE (2010) gitt konsesjon til 19 landbaserte vindkraftanlegg i Norge. Konsesjonssøknader og meldinger utgjør til sammen ca 23.000 MW, og det aller meste av dette er landbasert. Hvor mye vindkraft som blir bygget i Norge, vil være avhengig av pris på grønne sertifikater og hvordan disse utformes. Vi har lagt til grunn at det bygges 1 TWh vindkraft per år fram mot 2020. R-2010-050 27 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER De totale utbyggingskostnadene er anslått til å være i størrelsesorden 4,3 til 6,4 milliarder per TWh (basert på tall fra NVE (2010)). Ca 70 – 75 prosent av investeringskostnaden vil være knyttet til selve turbinen. Leveranser av turbiner vil skje fra utenlandske aktører slik markedet ser ut i dag. Dersom man antar at den resterende delen av investeringene tilfaller norske aktører, utgjør norske leveranser fra 1 til 1,6 milliarder kroner per år. Nivået på inntekter fra vindkraft, er avhengig av summen av markedsprisen på kraft og en framtidig sertifikatpris. Med 10 TWh utbygd vindkraft, vil norske selskaper få en omsetning på 7 milliarder per år fra ny vindkraft i 2020. Verdikjeden – landbasert vind For landbasert vind, vil hovedtyngden av norske selskaper ligge i siste del av verdikjeden som eiere av vindkraftparker. Vindkraft kan skape langsiktige arbeidsplasser i driftsfasen, ofte i utkantstrøk langs kysten. Figur 4.4 FoU og utvikling Forskninssenter Verdikjeden for landbasert vind Produksjon av turbin og utstyr Vestas Casting SmartMotor Noen produsenter av delkomponenter Utredning Installasjon WinSim Entreprenører Kjeller Vindteknikk Storm Weather DNV Distribusjon av kraft Entreprenører Nettselskaper Eie og drifte landbasert vind Marked Kraftselskaper Andre investorer Prosjektene for utbygging av landbasert vindkraft består av to hovedleveranser. Den ene omfatter vindturbinen, mens den andre består av selve opparbeidelsen av vindparken (anleggsvirksomhet). Markedet for vindturbiner representeres av flere store, internasjonale aktører som for eksempel Siemens, Vestas og General Electrics. Det finnes noen norske leverandører av delkomponenter til turbiner, som Vestas Casting som leverer huset til vindmøllen, Umoe Rywing som produserer vindmølleblader og Devold AMT som leverer forsterkninger til vindmølleblader. Også innen utredning og forprosjektfasen finnes det norske kompetansemiljøer som for eksempel DNV og Kjeller Vindteknikk. Norske bedrifter er tungt inne i installasjonsfasen for norske vindkraftutbygginger. Fundamenter støpes som regel på stedet, elektromekanisk utstyr skal implementeres og vindmølleparken skal tilknyttes distribusjonsnettet. Disse aktivitetene gjennomføres i stor grad ved hjelp av lokale eller nasjonale entreprenører. Norske kraftselskaper er de viktigste aktørene på investorsiden av norsk vindkraft, i tillegg til selskaper som driver med prosjektutvikling. Statkraft, NTE og Trønder Energi har alle idriftssatte vindkraftanlegg i Norge. I tillegg har Statkraft, Zephyr og Fred Olsen Renewables investert i landbasert vindkraft i utlandet. Norske aktørers konkurranseevne På verdensbasis er det allerede installert over 120.000 MW landbasert vindkraft. Dette markedet må betegnes som relativt modent og krevende å entre for nye aktører. På grunn av høye produksjonskostnader vil norske aktører trolig ikke være konkurransedyktige på produksjon av turbiner, men noen selskaper vil kunne levere delkomponenter til internasjonale turbinprodusenter. For norske aktører vil det hovedsakelig være innen høyteknologikomponenter de har mulighet til å ta en markedsandel, på samme måte som man ser i olje- og gassektoren. Det finnes imidlertid flere kompetansemiljøer knyttet til utredninger og utvikling av vindkraft, men hovedfokus innen forskning er på lagt offshore vind. R-2010-050 28 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Det bygges opp kompetanse innen drift av vindkraft innenlands og gjennom de vindkraftanleggene som norske aktører har i utlandet. Anleggsarbeid og installasjoner knyttet til opparbeidelse av selve vindparken er imidlertid et område som i hovedsak vil skje av lokale entreprenører, da entreprenørmarkedet i stor grad er nasjonalt. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Til tross for gode vindforhold i Norge, er det realisert en liten andel vindkraft og det er få norske leverandører til dette markedet. Barrierene under er årsaker til dette: Energibransjen har lenge pekt på at de økonomiske støtteordningene for vindkraft ikke er gode nok. Kostnadene pr kWh ligger vesentlig over kraftprisen og støtten må vesentlig opp for å få fart på vindkraftinvesteringene. Innføringen av sertifikatordningen som er på trappene vil sannsynligvis utløse fornyet interesse for å investere i norsk vindkraft. NVE (2010) opplyser at det rom for å bygge ut 17 TWh vindkraft i Norge før det er nødvendig å investere mer enn det som ligger til grunn i Statnetts nettutviklingsplan. Det er dermed et viktig premiss for utbygging av vindkraft at Statnetts planer realiseres. Moderne vindturbiner kan plasseres der vindhastigheten er lavere og samtidig gi en høy produksjon, noe som åpner for alternative plasseringer som f.eks. ved å lokalisere vindparkene i nærheten av sterke nett. I noen områder vil investeringer i vindkraft imidlertid øke behovet for å bygge ut overføringsnettet. Utbygging av vindkraft i Finnmark, der vindforholdene er særlig gode, vil imidlertid kreve utbygging av nettkapasitet utover det som ligger i Statnetts planer. For utbygginger langt nord i landet, vil lange transportavstander med store nettap være en ekstra utfordring. Et annet viktig forhold for utbygging av vindkraft i Norge er myndighetens kapasitet til å gjennomføre en effektiv konsesjonsbehandling. Det er mange aktører som påvirker utfallet av en konsesjonsprosess noe som gjør det svært komplisert og tidkrevende for vindkraftutbyggere å håndtere prosessen. I og med at turbinleverandørene er utenlandske, vil disse høste mye av driftserfaringene og forbedringsmuligheter for vindturbiner. Det er lite bevissthet knyttet til overføring av kompetanse fra leverandørene til norske aktører slik det i sin tid var innen oppbyggingen av petroleumsnæringen i Norge. Manglende hjemmemarked for vindkraft kan være en barriere for utstyrsleveranser til landbasert vindkraft 4.4.2 Offshore vindkraft Grønne forretningsmuligheter for offshore vindkraft Offshore vind representerer et nytt marked for alle aktører i verdikjeden, og basert på gjeldende utbyggingsplaner, vil det vokse raskt det nærmeste tiåret. Norge har en geografisk nærhet til viktige steder for etablering av offshore vindparker i Nordsjøen og norske næringsmiljøer har relevant kompetanse innen offshoreteknologi og marine operasjoner. Basert på dette kan vindkraft representere betydelige forretningsmuligheter for norske aktører. De etablerte turbinleverandørene som opererer på markedet for landbasert vind, vil være de viktigste leverandørene også for turbiner til bruk offshore. Men turbinen utgjør en langt mindre andel av totalleveransen for offshore vindkraft sammenlignet med landbasert, se Tabell 4.3. Offshore vindkraft krever i tillegg store investeringer i fundamenter og ilandføringskabler for kraft. Installasjon av vindmøllene er mer krevende, og utgjør dermed R-2010-050 29 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER en større andel av investeringene enn tilfellet er for landbasert vindkraft. På disse områdene er det ingen store, etablerte aktører og det er dermed en mulighet for nye aktører med relevant kompetanse til å gå inn på disse områdene. Norske leverandører har relevant kompetanse og kan konkurrere på leveranser av fundamenter, sammenstilling og installasjon av vindmøller og infrastruktur for ilandføring av kraft. Dette utgjør til sammen rundt 50 prosent av leveranseverdien til offshore vindkraftanlegg. Tabell 4.3 Fordeling av investeringer ved offshore vindkraft Andel av kontrakten Prosent Turbiner Installasjon av turbiner 32 – 38 7–8 Fundament 15 – 25 Installasjon av fundament 5 – 10 Elektroteknisk 15 – 25 Eksportkabler 10 Kilde: Intervju med aktører i bransjen Tall fra IEA og EWEA anslår en utbyggingskostnad på 17-18 millioner kroner per MW, mens tall fra Sheringham Shoal estimerer kostnaden til 32 millioner kroner per MW. Usikkerheten i markedstallene er stor, og investeringskostnadene kan vise seg å bli høyere enn anslaget fra EWEA. Markedet for offshore vindkraft i Europa vil i følge EWEA være 1.500 MW per år i 2011 og øke til 7.000 MW per år i 2020. Forventet installert kapasitet vil i 2020 være 38.000 MW, mot 2000 i 2009. Hovedtyngden av anleggene forventes å komme utenfor kysten av Storbritannia. I 2020 vil vindkraftutbygging tilsvare årlige investeringer i Europa på ca 9 milliarder Euro. Dersom norske aktører tar 5 prosent10 av markedet i Europa, vil omsetningen for norske bedrifter i dette segmentet utgjøre 3,6 milliarder kroner i 2020. Statoil og Statkraft planlegger store investeringer i offshore vindkraft utenfor kysten av Storbritannia. De har fått tildelt to områder av britiske myndigheter for utbygging; Sheringham Shoal og Doggerbank. Disse prosjektene har en størrelse på henholdsvis 315 MW og 9-13.000 MW. Sheringham Shoal skal realiseres innen 2011, mens Doggerbank ligger noe lenger fram i tid. Fred. Olsen Renewables planlegger også en offshore vindpark utenfor irskekysten (Codling Bank) på 1000 MW, realisering av denne vil også ligge noen år fram i tid. Med en norsk eierandel på 50 prosent i Doggerbank og Codling prosjektene, kan norske aktører ha investert i offshore vindkraft tilsvarende 5.800 MW. Dette representerer 15 prosent av total forventet kapasitet i Europa i 2020 og en investering i størrelsesorden 100 til 150 milliarder kroner. I tillegg til investeringer i vindparker, vil det være økonomiske aktiviteter og leveranser i forprosjekt- og driftsfasen. Forprosjektet vil inkludere analyse av vindforhold, bunnforhold (grunnboringer og seismikkundersøkelser) og konsesjonsprosesser. Et normalt prosjekt anslås å ha 100 millioner i kostnader forbundet med forprosjektet. Kostnader til drift- og vedlikehold vil være betydelige for offshore vind, og ligge i størrelsesorden 18 – 25 øre/kWh. ENWEA (2009) anslår at det vil produseres 130 TWh offshore vindkraft i 2020, dette representerer et marked for drift- og vedlikeholdstjenester på 28 mrd kroner per år. Dersom man antar en norsk andel på 1 prosent for disse tjenestene, vil det utgjøre et marked for norske aktører på 280 millioner kroner per år i kroner i 2020. 10 Dette representerer en markedsandel på 10 prosent på de områdene der norske aktører konkurrerer per i dag. R-2010-050 30 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Verdikjeden – offshore vind Verdikjeden for offshore vind er vist under. Offshore vind er et umodent marked og det er gjort begrenset med installasjoner av offshore vind. Det finnes norske aktører innen alle ledd i verdikjeden fra teknologiutvikling, produksjon og installasjon, til aktører som har forutsetninger og kompetanse til å eie og drive offshore vindparker. Figur.4.5 FoU og utvikling Forskninssenter GE Wind Energy ChapDrive SmartMotor Devold AMT AngleWing Seatower Vici Ventus Troll WindPower Verdikjeden for offshore vindkraft Produksjon av turbin og fundamenter GE Wind Energy OWEC Tower Aker Verdal Vestas Casting SeaTower Utredning WinSim Kjeller Vindteknikk Storm Weather DNV Fugro OCEANOR Installasjon Master Marine Windcarrier NGI Eide-Gruppen Tristein NorWind AkerSolutions VestKran Distribusjon av kraft Nexans Bergen Group Troll WindPower Eie og drifte offshore vind Marked Statoil Statkraft Fred Olsen Renewables Kraftselskaper Sway Hywind WindSea Vindkraft produsert av vindmøller installert på flytende plattformer offshore er et kommende teknologiområde som ligger godt til rette for norsk næringsliv å ta del i. Her er Norge langt framme på teknologiutvikling, men installasjon av flytende vindmøller ligger trolig minst ti år fram i tid. De neste ti årene er det dermed bunnfaste installasjoner som er mest aktuelt i storskala installasjoner. Industrien er aktiv med teknologiutvikling innen fundamenter, flytende vindmøller og enkeltkomponenter til turbiner. Eksempler på dette er ChapDrive (teknologi som gjør det mulig å plassere girkassen i bunn av vindmøllen), AngleWing (robust gir for redusert vedlikehold) og SeaTower (nytt patent for fundamentering). Aker Verdal og OWEC Tower leverer per i dag fundamenter til offshore vindmøller, norsk industri leverer dermed allerede utstyr til denne voksende sektoren. Nexans har også levert kabler for ilandføring av kraft fra etablerte offshore vindparker. Deres kabler og utstyr er produsert ved ulike anlegg i Norge. I tillegg har GE Wind Energy, en av verdens største produsenter av landbaserte vindmøller, besluttet å starte produksjon av offshore vindturbiner i Norge. Dette er basert på norskutviklet teknologi i selskapet ScanPower som GE kjøpte i 2009. Statoil og Statkraft er som nevnt aktive på investorsiden. De har internasjonale anbudskonkurranser på sine kontrakter. To kontrakter til deres første prosjekt, Sheringham Shoal, er tildelt norske aktører; MasterMarine på installasjon (kontraktsverdi 650 millioner) og Nexans på infrastruktur. Fra før har Nexans blant annet levert kabler til Barrow-parken i Irskesjøen og til Horns Rev 2 utenfor Danmark, i dag verdens største havvindpark. Norske aktørers konkurranseevne På investorsiden har norske aktører sikret seg muligheten til å bygge ut tilsvarende 15 prosent av offshore vindkapasitet innen 2020. De har dermed vist sin konkurranseevne på dette området. Sheringham Shoal skal stå ferdig allerede i 2011, de norske aktørene får dermed tidlige erfaringer på dette området som øker deres konkurranseevne på senere prosjektutlysninger for offshore vind. To norske leverandører er valgt etter internasjonale anbudskonkurranser, noe som illustrerer at norske aktører også kan være konkurransedyktige på installasjon. Nexans er allerede en verdensledende aktør med erfaring fra legging av ilandføringskabler fra offshore vindkraft og i oversjøiske kraftkabler generelt. R-2010-050 31 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER En stor fordel for norske aktører innen offshore vind, er at de første store utbyggingene på dette området vil komme i Nordsjøen som er et farvann norske aktører har nærhet til og mange års erfaring fra å operere i. De som klarer å etablere seg og skaffe erfaring fra de store utbyggingsområdene utenfor Storbritannia vil ha en god posisjon for å konkurrere om prosjekter også andre steder i verden. Utbyggingene i farvannet utenfor Storbritannia forventes å skje i tidsrommet fram til 2020. Vindturbiner til bruk offshore vil trolig skje leveres av de samme aktørene på land. Dersom det skal være mulig for norske aktører å bidra med delkomponenter til offshore turbiner, vil det derfor være avgjørende at de kommer inn som delleverandører til turbiner for landbasert bruk. Dagens offshore vindmøller er plassert innenfor 20 km fra land og på dyp mindre enn 20 meter. For å utnytte det store potensialet for offshore vindkraft, må man i framtiden installere vindmøller lengre fra land og på større dyp, noe som skjerper kravene ved installasjon og vedlikehold ytterligere. Innen offshore og marin virksomhet har man i Norge tilgang på høy kompetanse i disse bransjene der norske bedrifter har vært operative i et krevende fysisk miljø og under hard konkurranse fra hverandre og internasjonale selskaper. Dette vil være overførbart til offshore vindkraft. Verftene i Norge driver ikke masseproduksjon, men leverer avanserte og høyteknologiske skip som er relevante for offshore vind. Høy ingeniørkompetanse er rimeligere i Norge enn i mange andre land, men det kan bli en utfordring knyttet til rekruttering i årene framover. Alle planlagte vindparker offshore, ligger i Nordsjøen som er norske bedrifters nærområde. Tilgang til gode havner langs norskekysten kan være en fordel ved sammenstilling av vindturbiner, men havner og verft i Skottland og Storbritannia for øvrig vil ligge nærmere de store utbyggingene der. Industrielle aktører er med i flere forskningsprosjekt slik at mye av kunnskapen som utvikles kommer næringen til gode. Det er etablert tre forskningssenter for fornybar energi som har fokus på offshore vindkraft; NORCOWE, NOWITECH og CEDREN. Det er også tatt initiativ til klyngedannelse for offshore vindkraft i Trøndelag, Bergensområdet og i Stavanger. De maritime klyngene er sterke og komplette og er i stor grad konsentrert om Mørekysten og i Hordaland. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Offshore vindkraft representerer som vist en interessant mulighet for norske aktører. Det er imidlertid noen barrierer som må overvinnes for at dette potensialet skal kunne realiseres fullt ut: For nye produsenter/ teknologiutviklere av fundamenter, er det store inngangsbarrierer på markedet. For å kunne levere sin teknologi til internasjonale prosjekter, er de avhengige av å bygge demonstrasjonsanlegg som er svært kostbare. Videre følger det store garantiforpliktelser med kontrakter for leveranser av fundamenter, noe som vil være svært krevende for mindre aktører uten en sterk kapitalbase. Norske selskaper som er aktuelle for installering av offshore vindparker leverer i dag i hovedsak til oljeindustrien. Marginene innenfor offshore vind vil være lavere enn det som er tilfelle i oljesektoren, noe som kan bli mer krevende for norske aktører i konkurranse med land med et lavere generelt kostnadsnivå. Det vil ikke bli realisert større vindkraftutbygginger utenfor norskekysten med dagens rammebetingelser, trolig vil heller ikke grønne sertifikater være tilstrekkelig for å utløse investeringer i offshore vind i Norge. Nettkapasitet på land til å videretransportere vindkraft fra offshore installasjoner vil være en utfordring. Videre er kostnadene høyere enn for landbasert vind, landbasert vind vil dermed realiseres før offshore vind dersom ikke det lanseres spesifikke støtteordninger for offshore vind. R-2010-050 32 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 4.5 KRAFT FRA SOLCELLER (PV) Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Solenergien som når jorden i form av lys og varme tilsvarer 15.000 ganger det totale forbruket av primærenergi i på verdensbasis. Denne energien kan konsentreres og benyttes termisk, eller omformes til strøm ved hjelp av solcelleteknologi. Strømmen kan kobles til et strømnett for distribusjon, men strøm fra solceller representerer også en mulighet for områder uten tilgang til et strømnett. Norge har lav innstråling av sol i vinterhalvåret på grunn av mørketiden. Solenergi er dermed lite benyttet bortsett fra til hytter og båter som ikke er tilknyttet strømnettet. Til tross for et begrenset hjemmemarked, er det etablert selskaper med en betydelig omsetning innen produksjon av solceller. REC ble etabler på 90-tallet, og flere selskaper er senere etabler basert på tidligere erfaring fra metallindustri og sikker tilgang til ren og relativt rimelig kraft. I et voksende marked har disse selskapene en god posisjon, og fortsatt gode forretningsmuligheter. Grønne forretningsmuligheter for solindustrien Installasjoner av solceller øker kraftig, og ble mer enn tidoblet fra 1.300 MW i 2001 til 15.200 MW i 2008. Nesten 90 prosent av denne kapasiteten er plassert i tre land; Tyskland, Japan og USA på grunn av deres støtteordninger for installasjon av solpaneler. I 2008 var Spania landet med størst vekst på grunn av gode rammebetingelser der. IEA anslår 108.000 MW i kapasitetsøkning i perioden 2008 - 2020, og 286.000 MW i perioden 2020 – 2030, og at produksjonskostnaden vil halveres fra dagens nivå innen 2030 (til 0,84 – 1,93 kr/ kWh). Prisene har allerede sunket betraktelig som følge av finanskrisen. Prisene på wafere er redusert med 50 prosent siden siste halvdel av 2008. Forventet investering i solceller på verdensbasis er i intervallet 172 til 246 milliarder kroner i 2010 (7 – 10.000 MW). Forretningsmuligheter for norske selskaper omfatter industrien i Norge, samt avkastninger på investeringer i solcelleparker i utlandet. Samlet omsatte de norske aktørene for 5,2 milliarder kroner i 2008. REC Wafer står for brorparten av dette med en omsetning på 4,7 milliarder kroner (men prisene var omtrent det dobbelte av i dag). Med en dobling av markedet innen 2020 og en halvering av prisene etter 2008 (og fortsatt forventninger om reduksjoner), har vi antatt at omsetningen i selskapene vil ende på ca samme nivå i 2020 som det var i 2008, på 5-6 milliarder kroner per år. Statkraft har ambisjoner om å investere i solparker i utlandet. Deres uttalte målsetning er å eie 75 MW kapasitet for solkraft innen 2012. Dette representerer en investering på rundt 2 milliarder kroner. Verdikjeden – solkraft Norske aktører er aktive i alle ledd i verdikjeden fra råvareproduksjon til investering og drift av solcelleparker. Verdikjeden under viser noen av de viktigste aktørene i denne bransjen. Figur 4.6 Produksjon av silisium REC Silisium Elkem Solar Umoe Solar Fesil Sunenergy R-2010-050 Verdikjede for kraft fra solceller Produksjon av solcelle wafere REC Wafer NorSun Produksjon av paneler REC Solar InnotechSolar Utvikling og bygging av solparker REC Systems Norsk Solkraft Statkraft Solar Scatec Solar InnotechSolar Eie og drifte solparker Marked Statkraft Solar InnotechSolar 33 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Verdikjeden for produksjon av kraft fra solceller starter med produksjon av silisium. Elkem Solar er den eneste aktøren som har produksjonsanlegg i Norge. REC har sine produksjonsfasiliteter for silisium lokalisert i USA. Umoe Solar planlegger å etablere en silisiumfabrikk i Canada og Fesil vurderer å bygge en tilsvarende fabrikk i Norge. To norske aktører videreforedler silisium til wafere; REC Wafer, som har produksjonsanlegg på Herøya og i Singapore, og NorSun som produserer i Årdal. Siste ledd i produksjonen er å sette sammen wafere til solcellepaneler som integreres i større moduler for installasjon. Både REC Solar og InnotechSolar har produksjonsanlegg for dette i Narvik. REC systems, Scatec Solar, InnotechSolar og Norsk Solkraft opererer som tilretteleggere og utviklere av solcelleparker. Prosjektene selges videre til investorer, enten ved endt forprosjekt og prosjektering eller etter utbygging av solparken. Ferdigstilte solparker i kombinasjon med feed-in tariffer som sikrer inntekten i 15-20 år er attraktivt for investorer. Statkraft Solar har to vindparker i Italia, og ytterligere 8 vil settes i drift i løpet av 2010. Norske aktørers konkurranseevne Norske selskaper som REC og NorSun leverer all sin produksjon på det internasjonale markedet, og har dermed vist sin konkurranseevne i dette markedet. De norske aktørene har gjennom 15 år bygget opp kompetanse som samlet er i verdensklasse innen framstilling og klassifisering av krystallinsk silisium, nødvendig prosessteknologi, modellering og karakterisering av nye materialer. Dette har sammen med høy kompetanse i arbeidsstokken generelt vært viktige forutsetninger for den industrielle veksten som har vært i bransjen. Andre viktige forutsetninger for produksjon av silisium er stabil og rimelig tilgang på kraft og rikelig med kjølevann. Til tross for dette, vil de fleste nye produksjonsfasiliteter bygges opp i lavkostland som for eksempel Singapore som har betydelig bedre rammebetingelser for industrivirksomhet enn Norge. Aktørene i bransjen representerer samlet sett en klynge innen solcelleteknologi og – bruk. For å sikre bransjen tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig kompetanse, er det opprettet et forskingssenter, The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology, der alle de industrielle aktørene også er partnere. Ansvarlige forskningsinstitusjoner er IFE, NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo. Det skal utdannes et betydelig antall doktorgrader og opprettes en egen forskerskole innen solcelleteknologi. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Barrierer i markedet for solceller er i hovedsak knyttet til kostnadsnivået og avhengigheten av støtteordninger for at investeringer skal kunne skje: Kostnader forbundet med kraftproduksjon fra solceller er fremdeles høye sammenlignet med andre teknologier for fornybar energi. Installasjon av solceller er derfor avhengig av subsidier i form av feed-in tariffer eller andre støtteordninger. For å begrense omfanget av finansiell støtte, har satsene i Tyskland, Spania og Italia blitt nedjustert. Dette er store markedet for solceller og kan begrense veksten betydelig dersom ikke land i andre deler av verden øker sin satsing på kraft fra solceller. Synkende priser på solcellemoduler og utfordringer knyttet til finansiering av nye produksjonsanlegg kan begrense den økonomiske veksten for produsentene i dette markedet framover. Særlig økninger i renten vil påvirke det totale kostnadsbildet for solkraft i og med at så godt som alle kostnadene påløper i forkant av produksjonen. R-2010-050 34 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 4.6 UTBYGGING AV VANNKRAFT Verdiskaping basert på norske vannkraftressurser har vært en viktig bærebjelke i norsk nærings- og samfunnsliv helt siden utbyggingen tok til i begynnelsen av forrige århundre. I dag står kraftsektoren for om lag to prosent av det norske bruttonasjonalproduktet, hvorav kraftproduksjonen basert på vannkraft utgjør den største delen. Det norske kraftsystemet representerer store verdier både fordi den løpende vannkraftproduksjonen gir store økonomiske overskudd og fordi den kompetansen og kapasiteten som er bygget opp kan gi grunnlag for økt verdiskaping i framtiden. I dette avsnittet ser vi nærmere på det verdiskapingspotensial som kan realiseres gjennom videre utbygging av vannkraft i Norge og de mulighetene som investeringer i vannkraft i utlandet representerer. 4.6.1 Utbygging i Norge Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Muligheter for utbygging av vannkraft i Norge er fortsatt betydelig. I henhold til NVE er det totale utbyggingspotensialet med investeringer tilsvarende maks 3 kr/ kWh og som ikke er vernet i underkant av 40 TWh. Dersom man denne investeringsrammen kan økes (for eksempel opp til kostnadsnivået for utbygging av vindkraft), vil det realiserbare potensialet for mulig utbygging av vannkraft øke. Potensialet for vannkraftutbygging er i stor grad knyttet til småkraftprosjekter, oppgraderinger eller utvidelser av eksisterende anlegg som vist i figuren under. Det skyldes at de aller fleste større vassdrag som ikke er varig vernet, allerede er bygget ut. Dette gjelder særlig vannkraft med større magasiner. Vi antar i det videre at utbygging av vannkraft fordeler seg med en tredjedel på hver av småkraft, oppgradering/utvidelser og vannkraft over 10 MW. Figur 4.7 Potensialet for vannkraft i Norge med investeringskostnad lavere enn 3 kr/kWh TWh 1,3 1,9 Under bygging 6 17,9 10,2 Gitt utbyggingstillatelse Konsesjon søkt/ meldt Småkraft inkl O/U 122,7 45,7 Storskala inkl O/U Vernet Utbygd Kilde: NVE Grønne forretningsmuligheter for vannkraft i Norge Forretningsmuligheten som kan knyttes til utbygging av vannkraft i Norge består av markedspotensialet for leverandørbedriftene og de fremtidige inntektene den økte kraftproduksjonen for norske kraftselskap gir R-2010-050 35 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Utbygging av vannkraft i Norge kan anslagsvis komme opp i 1-1,2 TWh per år de neste 10 årene. Dette er en omtrent en dobling av det nivået på vannkraftutbygginger vi har sett de siste årene. Antakelsen er basert på at grønne sertifikater blir innført, og at det gjør det interessant for norske kraftselskaper å bygge ut mer vannkraft. Vi har forutsatt en utbyggingskostnad på 3 kroner per kWh eller mindre. Det gir et årlig markedspotensial for vannkraftinvesteringer i Norge på mellom 3 til 3,6 milliarder kroner. Det meste av dette markedet vil tilfalle norske aktører, men anslagsvis halvparten av verdiskapingen vil skje i utlandet gjennom produksjon av større komponenter. En tilleggskapasitet på 10 til 12 TWh vannkraft over en tiårsperiode representerer en fremtidig årlig omsetning på mellom 7 og 8,4 milliarder kroner fra og med 2020. Beregningen forutsetter en kraftpris på 70 øre pr kWh inkludert en sertifikatpris på 30 øre. Verdikjeden – utbygging av vannkraft i Norge Figur 4.8 FoU og utredning Norconsult SINTEF IFE Etc. Verdikjeden for utbygging av vannkraft i Norge Produksjon av turbiner, rør og utstyr Rainpower STP ABB Andritz Hydro HydroEnergi Rovas Energreen CleanPower Flowtite SmartMotor Marintech Energy Bygging av dam og rør Entreprenører Rørleverandører Geotex Bygging av kraftstasjon Elektroentreprenører Hydro Energi Bygging av transmisjonsnett Entreprenører Eie og drifte kraftstasjon Marked O/ U: •Kraftselskaper Småkraft: •Kraftselskaper •Grunneiere •Andre investorer I et nytt vannkraftprosjekt (uten kraftmagasin) vil investeringene typisk fordele seg med en tredjedel på hvert av områdene maskinteknisk (turbiner, løpehjul), elektromekanisk (generator, transformator og styringssystemer) og anleggsdelen (betongdeler, bygg etc.). Ved utvidelser av eksisterende enheter kan anleggsdelen utgjøre hele investeringen, mens oppgraderinger kan innebære investeringer kun i elektromekanisk utstyr. Leverandører til norske vannkraftutbygginger er i hovedsak norske, og markedspotensialet vil i sin helhet være aktuelt for norske aktører. Leverandørindustrien innen vannkraft har over tid blitt svekket i Norge, som følge av en lang periode med begrenset vannkraftutbygging. Dermed er antall aktører redusert, men i de siste årene har det igjen vokst frem noen større satsninger som for eksempel Rainpower. Antall arbeidsplasser i Norge er i hovedsak knyttet til kompetanse som engineering og installasjon. Produksjon av turbiner, rør og utstyr skjer hovedsaklig på et internasjonalt marked, men det finnes noen norske konkurrenter. Generatorer produseres ikke i Norge, men kjøpes fra utenlandske leverandører. Flere internasjonale leverandørselskaper har etablert avdelinger i Norge for å betjene det norske kraftmarkedet. Bygging av dam, rørgate og kraftstasjon, samt bygging eller påkobling på transmisjonsnettet utføres hovedsakelig av norske entreprenører. Eierskap og drift av vannkraftverk er i hovedsak monopolisert til norske offentlig eide selskaper gjennom Industrikonsesjonsloven. Unntaket er småkraft anlegg, men foreløpig er trenden at dette utvikles og eies av lokale eller nasjonale norske selskaper. Norske aktørers konkurranseevne Norsk turbinteknologi, blant annet basert på koblinger til propellteknologi til skip, har historisk vært et konkurransefortrinn. De internasjonale selskapenes satsning på teknologiutvikling gjør konkurransesituasjonen stadig mer krevende. Norge har ingen R-2010-050 36 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER fortrinn i forhold til arbeidskostnader. Norske utstyrsprodusenter er derfor avhengig av internasjonale partnere, gjerne i lavkostland, for å være konkurransedyktige på pris. Kompetansebasen utfordres også ved at investeringer i vannkraft i Norge har vært lavere det siste tiåret enn tidligere. Det utdannes svært få nye ingeniører med kompetanse innen vannkraft. Det har derfor vært utfordrende med nyrekruttering til bransjen. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Utbygging av vannkraft i Norge vil være høyt prioriterte investeringer for norske aktører. Likevel er det noen viktige barrierer knyttet til mulighetene som er skissert: Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for å utløse investeringer innen fornybar energi. Dersom grønne sertifikater blir teknologinøytrale vil norske vannkraftprosjekter kunne utgjøre anslagsvis en stor andel av investeringer i fornybar kraft i Norden. Et annet viktig forhold for utbygging av vannkraft i Norge er myndighetens kapasitet til å gjennomføre en effektiv konsesjonsbehandling. Tilgang til kapital kan også være en barriere for vannkraftproduksjon. Kraftselskapene har liten eller ingen tilgang til ny egenkapital fra eksisterende aksjonærer (kommuner og fylker), mens Statkraft har konkurransemessige begrensninger i forhold til å øke sitt produksjonsvolum i Norge. Men vannkraftutbygginger vil nok prioriteres høyt hos kraftselskapene sammenligning med investeringer i annen energiproduksjon. Nettilgang er en forutsetning for all ny kraftproduksjon. Oppgradering av vannkraftanlegg kan gi ny effekt som overstiger kapasiteten i nettet og småkraftpotensialet ligger ikke nødvendigvis i områder med ledig nettkapasitet. Det er en diskusjon om beskatning av norsk vannkraft hindrer at oppgraderinger og utvidelser av norske vannkraftanlegg blir gjennomført. 4.6.2 Investering i vannkraft i utlandet Bidrag til ressurs- og klimautfordringen IEA estimerer at kapasiteten for vannkraft må dobles innen 2030 som et bidrag til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. I et slikt scenario vil vannkraften representere den energikilden med nest høyest installert produksjonskapasitet, med gasskraft øverst på listen. I tillegg til å bidra til å begrense utslipp av klimagasser, kan vannkraft bidra til å levere elektrisitet til befolkningsgrupper som i dag ikke har tilgang til dette og til å utvikle næringsliv som avhenger av sikkert kraftforsyning. I følge Verdensbanken er det totale økonomiske utnyttbare vannkraftpotensialet i verden 1.900 GW. 70 prosent av potensialet er ikke bygget ut. En stor del av de uutbygde vannkraftressursene er lokalisert i områder med lite utviklet infrastruktur og stor politisk risiko, se Figur 4.9. Tallene inkluderer bare nye vannkraftanlegg. Ny kapasitet som et resultat av oppgradering av eksisterende anlegg kommer i tillegg. R-2010-050 37 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 4.9 Økonomisk utnyttbart vannkraftpotensial (grønt) og produksjon i 2004-5 (gult) inndelt etter verdensbankregioner. (GWh per år) Kilde: Verdensbanken, 2009 EAP = East Asia and the Pacific ECA = Europe and Central Asia LCA = Latin America and the Caribbean MENA = Middle East and North Africa SAR = South Asia Grønne forretningsmuligheter for vannkraft i utlandet Forretningsmulighetene for norske aktører skjer på to områder: leveranser av tjenester og utstyr til internasjonale utbyggingsprosjekter og fremtidige inntekter til norske investorer med hovedvekt på det siste. Investeringer i utlandet kan bidra til å revitalisere kompetanse i alle ledd i verdikjeden ved at markedet utvides for norske aktører. Utstyrsleveranser til vannkraftprosjekter i utlandet er i hovedsak knyttet til turbiner. I tillegg til det globale markedet for ny vannkraft som er vist over, er det et betydelig marked for rehabilitering av eldre vannkraftsanlegg. Dette markedet finnes der det allerede er utbygd vannkraft, hovedsakelig i OECD-land. Rainpower og STP hadde i 2008 en samlet omsetning på 530 millioner kroner. Eksport utgjør ca 70 prosent av Rainpowers omsetning, og begge aktører forventer at store deler av selskapets vekst vil være basert på leveranser til utlandet. Norske investorer (hovedsakelig kraftselskaper) har betydelige investeringsplaner i utenlandske vannkraftprosjekter. Disse selskapene eksporterer i hovedsak kapital og kompetanse. Nedenfor har vi listet opp de vesentligste aktørene: SN Power eies av Statkraft og Norfund og er den største norske aktøren innen vannkraft i utlandet. Ved utgangen av 2009 hadde SN Power en kapasitet på 950 MW som tilsvarer en produksjon på 4,2 TWh. Deres globale ambisjon er 4.000 MW installert vannkraft innen 2015, noe som vil gi en energiproduksjon på ca 13 TWh. Med en antatt investeringskostnad på 3 kr/kWh vil de investere 39 milliarder kroner i perioden frem til 2015. Statkraft satser på utbygging av vannkraft i Norden, Sørøst Europa og Tyrkia. De siste par årene har de overtatt et stort antall kraftverk i Sverige (ca 60) og i Tyskland (11). TrønderEnergi har nylig bygd et vannkraftverk i Uganda (Bugoye). Totalt ble det investert 62 millioner USD. TrønderEnergi vurderer for tiden to rehabiliteringsprosjekter i samme vassdrag. R-2010-050 38 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER BKK eier gjennom selskapet Himal Power Limited (HPL) 26 prosent av et kraftverk i Nepal sammen med SNP Invest og et lokalt kraftselskap. De vurderer en ny investering i Nepal sammen med et lokalt selskap. Tinfos har et vannkraftanlegg under bygging i Indonesia, og vurderer et nytt prosjekt med en investering på ca en milliarder kroner. Investeringer i utlandet har økt interessen for jobber i vannkraftbransjen i Norge, og kan dermed være et bidrag til å sikre rekruttering av yngre krefter til bransjen i årene framover. Verdikjeden – utbygging av vannkraft i utlandet Hovedtyngden av aktører for utbygging av vannkraft i utlandet ligger på investorsiden med aktører som bygger og drifter vannkraftanlegg. Men det finnes også noen få utstyrsleverandører, se eksempler på dette i verdikjeden under. Figur 4.10 FoU og utredning Norconsult SINTEF IFE Etc. Verdikjeden for utbygging av vannkraft i utlandet Produksjon av turbiner, rør og utstyr Rainpower STP Bygging av dam og rør Lokale entreprenører Bygging av kraftstasjon Lokale Entreprenører Flere internasjonale leverandører, det meste produseres i Asia Bygging av transmisjonsnett Lokale Entreprenører Eie og drifte kraftstasjon Marked •SN Power Invest • SN Power • BKK • Trønder Energi • Tinfos • Optimo Finance Leverandørindustrien består hovedsakelig av store internasjonale konsern (Voith Siemens, ABB, Alstom, GE, etc.) med en sterk posisjon på verdensmarkedet. Rainpower er den eneste norske produsenten av turbiner til storskala vannkraft. Generatorer produseres ikke lenger i Norge. I tillegg finnes det noen nisjeleverandører på turbiner til småskala vannkraft som Small Turbine Partners og HydroEnergi. Bygging av dam, rørgate og kraftstasjoner vil ikke være særlig aktuelt for norske aktører. Dette markedet domineres av lokale entreprenører i det landet utbyggingen skjer. SN Power og norske kraftselskaper er, som omtalt tidligere, aktører som bygger, eier og drifter vannkraftanlegg i utlandet. Norske aktørers konkurranseevne På samme måte som i det norske markedet, er norske leverandører utsatt for hard konkurranse fra internasjonale utstyrsleverandører. En viktig konkurranseparameter er produksjonskostnadene, der norske aktører som regel har en ulempe. Norske investorer har vist seg konkurransedyktige i et internasjonalt krevende marked for utbygging av vannkraftprosjekter. Vannkraftkompetanse og kapital er trolig de faktorene som gir norske aktører et sterkt utgangspunkt for å konkurrere om internasjonale utbyggingsprosjekter. Videre er norsk Corporate Governance og HMS standarder i mange sammenhenger et viktig bidrag til forsvarlig utbygging av fornybar kraft i utviklingsland. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Barrierer knyttet til utbygging av vannkraft i utlandet, er listet under: Utfordringen til norsk leverandørindustri har primært vært et svakt hjemmemarked som følge av svært lave investeringer i vannkraft over en lang tidsperiode. Dette har bidratt til å svekke rekruttering, kompetansebasen og leverandørindustrien. R-2010-050 39 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER For investorer vil det være krevende å håndtere risikoen knyttet til marked og politikk i flere av landene med betydelig vannkraftpotensial. Videre kan dårlig utbygd kraftnett utgjøre en risiko og en utfordring. 4.7 SVINGPRODUKSJON OG KABLER TIL UTLANDET Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Utbygging av fornybar energi er en sentral del av EUs energi- og klimapolitikk. EU har et mål om at 20 prosent av kraftforbruket i EU skal være basert på nye fornybare energikilder innen 2020. Gjennom EØS- avtalen er Norge en del av denne satsningen. Vindkraft utgjør en stor andel av utbyggingen av fornybar energi i Europa. Et økende innslag av vindkraft stiller nye krav til det europeiske kraftsystemet. For å sikre kontinuerlig balanse mellom produksjon og forbruk, må variasjonene i produksjonen fra vindkraften utjevnes ved at annen produksjon gjøres tilgjengelig og tilbyr regulerings- og balansetjenester i et helt annet omfang enn tidligere. Primært blir det behov for å bygge ut mer effektkapasitet, både til handel i spot, intradag og til balansetjenester. Videre blir det behov for økt overføringskapasitet både internt i de enkelte regionene og mellom regionene. Økt kapasitet knytter regionene tettere sammen og gjør kraftsystemet større – gjennom økt størrelse blir systemet mer robust og det blir i stand til å håndtere større variasjoner. Det er imidlertid også en forutsetning at det etableres markedsløsninger som gjør at nasjonale grenser ikke hindrer kraftflyt og handel. Regulerbar vannkraft er godt egnet til å balansere ut svingningene i både vindkraft og annen ”tilfeldig” produksjon. Produksjonen fra vannkraftverk kan enkelt reguleres, og kostnadene er lave sammenlignet med regulering av termiske kraftverk. Termiske kraftverk har også særlig store utslipp når de benyttes til regulering. Samspillet mellom kontinental vindkraft og norsk vannkraft gjør at fornybarsatsningen i Europa kan gjennomføres på en mer kostnadseffektiv og klimavennlig måte. For at norsk vannkraft skal kunne benyttes til å støtte utviklingen av et mer fornybart produksjonssystem i Europa, må det bygges flere forbindelser mellom Norge og kontinentet og/eller Storbritannia. Europeiske aktører gis dermed mulighet til å handle med norske vannkraftprodusenter både til å dekke forbruk i høylasttimer og til å balansere kortsiktige variasjoner i produksjon og forbruk. Tilsvarende vil Norge kunne importere kraft når vindkraftproduksjonen er høy i Europa. Norske kraftprodusenter kan da redusere sin vannkraftproduksjon, og eventuelt også utnytte lave kraftpriser ved installering av pumpekraftverk. Utbygging av ny effektkapasitet i norske vannkraftverk, økt overføringskapasitet mot Kontinentet og effektive markedsløsninger vil over tid bidra til å redusere klimagassutslipp både fordi den muliggjør utbygging av ny fornybar energi i Europa og fordi vannkraft kan erstatte termiske kraft som leverandør av fleksibilitet. Økt svingproduksjon i norske kraftanlegg har visse negative miljøvirkninger. Disse miljøvirkningene må veies opp mot de positive miljøvirkningene på klimasiden og andre nyttevirkninger ved kraftutveksling. Grønne forretningsmuligheter Forretningsmulighetene som skapes ved mer omfattende kraftutveksling og balansetjenester er betydelige. Dette er knyttet dels til utbyggingsfasen for produksjon, der norske bedrifter vil få en del av leveransene, dels til økt balansetjenester og dels ved at økt kraftutveksling gir tilleggsvirkninger som inntekter til netteier og til norske kraftprodusenter. salg av nett og salg av gir økte Statnett anbefaler at det bør gjennomføres investeringsprosjekter i økte overføringsforbindelser på rundt regnet 5.000 MW fram til 2020. Selskapet anslår at den norske R-2010-050 40 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER andelen av en slik investeringsplan vil komme opp i ca. 17 milliarder kroner11, mens de totale investeringene vil være betydelig større. Det er svært usikkert hvor stor andel av dette markedspotensialet som vil tilfalle norske aktører, da det er mange store internasjonale aktører på disse områdene. En slik utbygging vil gi et grunnlag for å øke den årlige verdiskapingen i form av mer omfattende kraftutveksling og salg av reguleringstjenester på mellom 2,5 og 5 milliarder kroner ifølge Statnetts beregninger. Beregningen forutsetter at 10 prosent av kapasiteten settes av til reguleringstjenester. Dette vil gi årlige inntekter til reguleringstjenester på 0,5 milliarder kroner. De øvrige inntektene er knyttet til den løpende kraftutvekslingen. Utbygging av overføringskapasitet reduserer dagens flaskehalser og bidrar til å redusere prisforskjellene mellom Norge og Kontinentet. Netto er det imidlertid sannsynlig at det samfunnsøkonomiske overskuddet av produksjon og forbruk vil øke med flere overføringsforbindelser.12 Verdikjeden Aktørene i verdikjeden for svingproduksjon og kabler til utlandet består hovedsakelig av forskningsmiljøer, leverandører av utstyr og tjenester, TSOer og kraftprodusenter. Det foregår teknologiutvikling og innovasjon både i kunnskapsmiljøer og hos leverandørbedriftene og i TSO-selskaper. På utstyrssiden arbeides det for eksempel med å utvikle nye kabelkvaliteter som kan tåle et økt spenningsnivå. Det arbeides også med å utvikle nye markedsløsninger hos konsulentselskaper og hos myndighetsorganer som for eksempel NVE og OED. Det store investeringsomfanget er i første omgang knyttet til utbygging av overføringskapasiteten, der Statnett spiller en svært sentral rolle som investor og prosjektutvikler på norsk side. Utbyggingsprosjektene for kablene består i første rekke av produksjon av kabler, utlegging av kabler samt installasjon av kabler og omformere. Det internasjonale markedet for produksjon og utlegging av kabler er begrenset, og det stilles spørsmålstegn ved om det er kapasitet nok til å bygge ut prosjektene i det tempoet som er ønskelig. Bant annet er det i dag bare to spesialiserte utleggingsfartøyer for legging av høyspentkabler. Det er imidlertid grunn til å tro at økt etterspørsel etter hvert vil føre til at kapasiteten hos leverandørbedriftene vil øke. På effektsiden vil leverandører av turbiner og entreprenører for utbygging av tunneler etc. være sentrale aktører. Hovedtyngden av leverandørbedriftene innen produksjon og legging av kabler er utenlandsk eide, men Nexans er et norsk selskap som konkurrerer på verdensmarkedet innen produksjon og utlegging av kabler. Selve svingproduksjonen er det kraftprodusentene som leverer. Sentrale aktører er kraftprodusenter med betydelig magasinkapasitet eller mulighet for å bygge ut pumpekraftanlegg. Et uavklart forhold er hvordan inntektene og kostnadene mellom Statnett som investor og eier av overføringsanleggene og kraftprodusentene som svingprodusenter skal organiseres og fordeles. Et annet uavklart spørsmål er om andre aktører enn Statnett skal kunne bygge og eie utenlandskabler, jf. konsesjonssøknaden til NorGer om bygging av en kabel mellom Norge og Tyskland. NorGer eies blant annet av de norske kraftselskapene Agder Energi og Lyse Energi. 11 Nettutviklingsplan for sentralnettet, 2009-2025. 12 Se for eksempel Statnetts nettutviklingsplan (2009) og Econ Pöyry (2009). R-2010-050 41 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Figur 4.11 Nexans Prysmian ABB Global Marine Ocean Team FoU og utredning Forskningsog kompetanse Miljøer Innovasjon hos leverandører Nye markedsløsninger TSOer NVE, OED Svingproduksjon og kabler til utlandet Rainpower STP ABB Siemens Rovas Kabelproduksjon Produk sjon av turbiner Utlegging av kabler Dammer ,tuneller og rør Entrprenører Rørleverandører Geotex Installasjon og Omf orm Bygging av kraf t stasjon Entrprenører Hellenes Energy Utbygging av overførIngskap. Statnett Svenska Kraf tnett Fingrid . .. Utbygging av effektkapasitet Kraf tprodusenter Hydroenergi Energreen Clean Power Flowtite Marintech Energy Kraftutveksling og salg av balansetjenester Europeiske kunder Statnett Kraf tprodusenter Norske produsenters konkurranseevne Potensialet for kraftutveksling og leveranser av balansetjenester for norske produsenter er knyttet til den fremtidige sammensetningen av produksjonskapasiteten i Europa, spesielt hvor stort innslag vi får av fornybar kraftproduksjon på Kontinentet og den faksiske økningen i overføringskapasitet. I tillegg vil man være avhengig av at rammene for handel legger til rette for effektiv verdsetting av norsk fleksibilitet. Handel vil kunne skje både gjennom regulerte flernasjonale markedsløsninger og i forhandlede bilaterale avtaler. Vi har markedsløsninger i dag som vil utvikles til å omfatte større regionale områder. Dette gjelder markedene for spothandel (day-ahead) og for intradaghandel. Balansemarkedene er i dag nasjonale og knyttet til TSOenes lokale ansvar for å sikre et stabilt nett. Dette er et marked hvor TSOene er eneste kjøper. Gjennom dagens løsninger selger norske produsenter balansetjenester til Statnett, men leveranser av balansetjenester fra norske produsenter tilfaller også andre nordiske TSOer gjennom det nordiske TSO-samarbeidet. Det kan tenkes at norske produsenter i fremtiden selger balansetjenester direkte til utenlandske TSOer gjennom kapasitet som de selv eier eller som de kjøper i kapasitetsauksjoner. Alternativt kan produsentene, som nå, selge balansetjenester gjennom Statnett og deres samarbeidsavtaler med andre TSOer. Det blir uansett viktig at verdiskapingen fordeles slik potensialet for grønne forretningsmuligheter faktisk realiseres – både produsenter og netteiere skal gjøre investeringer og få en fornuftig avkastning. Norske produsenter har flere sterk konkurransefortrinn. Om lag 50 prosent av Europas reguleringskapasitet på vannmagasinsiden befinner seg i Norge. Norge har dessuten det kraftsystemet som har størst effektkapasitet i forhold til det underliggende behovet. Norge har også mulighet til å øke effektkapasiteten relativt mye uten altfor omfattende investeringer. Det norske ressursgrunnlaget for å delta i markedet for kraftutveksling og leveranser av balansetjenester er dermed godt. R-2010-050 42 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Realiseringen av verdiskapingspotensialet forutsetter at det er grunnlag for kommersiell handel og kommersielle avtaler om kraftutveksling og at investeringer i økt overføringskapasitet mellom Norge og Kontinentet/UK lar seg gjennomføre: På norsk side er det et spørsmål om hvorvidt det er politisk vilje til å støtte utbygging av overføringskapasitet som hos enkelte interessegrupper blir oppfattet å være kontroversielle. Prosjektene kan møte motstand fra forbrukerinteresser som ser seg tjent med lave priser som følge av et kraftoverskudd. Prosjektene kan også møte motstand fra naturvernhold siden flere av de innenlandske forsterkningsprosjektene har negative eksterne virkninger ved at de kan virke skjemmende i landskapsmiljøet. Økonomiske analyser av nye kabelprosjekter viser at de er lønnsomme, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Men det er slik at samfunnsøkonomisk lønnsomhet verken er en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for at politisk kontroversielle prosjekter blir gjennomført. Det er i dag betydelige regulatoriske barrierer for å etablere et effektivt marked for handel av balansetjenester mellom landene i Europa. Dette skyldes flere forhold. For det første knyttes balansering av nettet tett til TSOens ansvar for å sikre et balansert nett som en del av nasjonal sikkerhet, og mange vil derfor ikke være avhengig av ressurser i andre land for å utføre oppgaven. For det andre, defineres balansering i mange land ikke til å være et marked men en ordning. Ordningen er ofte slik at TSOer har krav på å kjøpe eller motta gratis den balanseringen de har behov for. Det betraktes da som en plikt og et samfunnsansvar for produsenten å levere balansering til TSOen. Det arbeides i dag med å koble de nordiske og kontinentale markedene for spothandel og intradaghandel. Det er ikke en tilsvarende prosess for balancemarkeder. Det er i forslag til EU-guidelines gitt åpning for å kunne reservere kapasitet for handel med balansetjenester på DC-forbindelser når dette er dokumentert å kunne gi høyere samfunnsøkonomisk nytte, men i utgangspunktet skal kapasiteten mellom landene gis til spotmarkedene. Behovet for kostnadseffektive og miljøvennlige ressurser til balansering vil imidlertid over tid være tungtveiende. Tilsvarende vil argumentet om å måtte klare seg med nasjonale ressurser til balansering svekkes når man får mer erfaring med flernasjonale løsninger for spot og intradag. Det vil da kunne bli økt forståelse for et mål om å finne løsninger som allokerer kapasitet så optimalt som mulig mellom markeder for spot, intradag og balansering.13 En slik dynamisk løsning vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi og gi store forretningsmuligheter for eiere av overføringskapasitet og eiere av fleksibel produksjon. En eventuell beslutning om at balansetjenester skal leveres fra Norge må tas relativt raskt. Dersom det bygges tilstrekkelig termisk kapasitet for å dekke behovet for balansetjenester i Europa, vil det ikke lenger være grunnlag for å bygge kabler slik at dette kan dekkes med norsk vannkraft. Det er dermed et begrenset tidsvindu for å realisere forretningsmuligheten som dette gir norske aktører. 4.8 ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT Bidrag til ressurs- og klimautfordringen En elbil er 4-5 ganger mer energieffektiv enn tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Videre vil en elektrifisering av veitransporten føre til en konvertering av drivstoff fra fossilt til strøm som kan være produsert fra fornybare energikilder. Dette betyr at bruk ladbare 13 Frontier Economics (2009) inneholder en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av å bruke overføringskapasitet til handel med balansetjenester som underbygger at slik handel vil være samfunnsøkonomisk lønnsom på nærmere spesifiserte vilkår. R-2010-050 43 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER biler (elbiler og ladbare hybridbiler) både bidrar til energieffektivisering og til å konvertere fra fossil til fornybar energi. Bruk av elbiler vil i tillegg gi reduserte utslipp og støy lokalt. Elbiler vil sammen med andre tiltakt være et viktig bidrag for å redusere utslippene av klimagasser fra personbiltrafikken. Etter 2020 vil det meste av potensialet for effektivisering av biler med forbrenningsmotor være tatt ut, slik at elbiler vil bety enda mer i en langsiktig løsning for å fjerne klimagassutslipp fra veitransport. Figur 4.12 Reduksjon av CO2 utslipp fra norsk veitransport ved ulike tiltak Kilde: Handlingsplan for elektrifisering av veitransport (2009) Grønne forretningsmuligheter ved elektrifisering av veitransport I IEAs 450-scenario utgjør ladbare biler (elbiler og plug-in hybridbiler) 16 prosent av verdens personbiler i 2020 og 28 prosent i 2030. Med en begrenset vekst i verdens bilpark på 2 prosent vil dette utgjøre 140 millioner ladbare biler i 2020 og 300 millioner i 203014. I handlingsplanen for elektrifisering av veitransporten som ble utarbeidet for Samferdselsdepartementet i 2009, ble det foreslått en ambisjon på 10 prosent ladbare biler i 2020. Dette vil innebære over 200.000 ladbare biler på norske veier, mot 2850 i dag. Klimakur estimerer 130.000 ladbare biler på veien i 2020. Forretningsmulighetene for norske aktører vil ligge i utvikling og produksjon av batterier og biler, utvikling og produksjon av ladepunkter inkludert betalingsløsninger og servicefunksjoner knyttet til bruk av elbiler som bilverksteder og utleie av biler. I tillegg vil det skape økt omsetning av kraft på ca 0,5 TWh ved 200.000 biler i 2020. Elektrifisering av veitransport er på et svært tidlig stadium, både når det gjelder konseptutvikling, produksjon og bruk, og helt nye forretningsmodeller og forretningsmuligheter vil trolig dukke opp de neste ti årene. Produksjon av selve bilen er svært mye enklere enn for konvensjonelle biler, og elbiler består av mye færre deler. Det er usikkerhet knyttet til utvikling på batterisiden og hvilke muligheter eventuelle framskritt på vekt eller rekkevidde vil gi. Begrensinger knyttet til rekkevidden på elbiler kan føre til at man også må tenke nytt når det gjelder bruk av bilen. Dette kan også initiere nye brukerbehov som for eksempel bilpoolløsninger der man velger ulike biler til ulike behov. Også når det gjelder lading av elbiler, er det mye som er under utvikling. I Norge har man i dag enkle ladestasjoner uten 14 Basert på at det var 650 millioner biler i verden i 2005. R-2010-050 44 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER betalingsløsninger. På sikt vil man nok ta betalt for strømmen som brukes, noe som vi kreve betalingsløsninger og mer avanserte kommunikasjonssystemer i ladepunktene. En eventuell innføring av hurtiglading vil aktualisere dette. Det er ikke laget noen internasjonale standarder for lading av biler, noe som vil være nødvendig for å kunne lage standardprodukter til et internasjonalt marked. Basert på alle usikkerhetene, vil det ikke gi noe mening å kvantifisere forretningsmulighetene på dette området. Men dersom IEAs anslag på andel elbiler i 2020 slår til, vil det tilsi at ca 140 millioner elbiler skal produseres og selges innen 2020. Et slikt marked for elbiler vil føre med seg et betydelig marked for ladepunkter, servicetjenester og trolig nye forretningsmodeller knyttet til bilbruk både på det norske og internasjonale markedet. Norske aktører som opererer kun innenfor elbilbransjen hadde i 2008 en beskjeden omsetning på 54 millioner kroner15 og et negativt årsresultat. Think hadde imidlertid ved oppstarten av 2010 en ordrereserve på 2300 biler, som vil representere en omsetning på ca 690 millioner kroner for selskapet. Elbil Norge viser en sterk vekst, og ElbilGrønland er i en startfase. Forretningsmulighetene for elbilprodusentene vil være avhengig av hvor stor andel norske aktører klarer å ta av det store markedet som forventes å komme. Verdikjede – elektrifisering av veitransport De norske aktørene finnes i alle ledd i verdikjeden. Thinks forløper, Pivco, representerte starten på denne næringen i Norge i 1990. Figur 4.13 Utvikling Think Buddy Miljøbil Grenland Kongsberg Automotive Forskning Eltek Verdikjeden for elektrifisering av veitransport Produksjon av batteri og biler Think Buddy MiljøbilGrenland Produksjon av ladestasjoner Bygging av infrastruktur Proxll Nettselskaper akb lightning Entreprenører Philip Hauge / ABB DEFA Lading Nettselskaper P-hus Veikroer Service og vedlikehold Bruker Moving City Move About Enviro Elbilsalg Bilverksted Serviceaktører Thinks historie, med to konkurser og en nesten-konkurs i fjor, viser hvor krevende det kan være å starte opp et nyskapende selskap. I 2010 har de flyttet sin produksjon av elbiler til Finland, og planlegger også produksjon i USA. Hovedkvarter, salg markedsføring, design og utvikling av elbiler og kobling mot infrastruktur vil bli værende og styrket i Norge. I tillegg til produksjon av elbiler, vil Think selge elektriske drivlinjer til andre produsenter av elbiler. Også Buddy har en relativt lang historie i Norge. Det startet med import av elbiler (teknisk sett en motorsykkel) fra det danske selskapet Kewet i 1995. Kewet ble overtatt av norske eiere i 1999, og produksjonen ble flyttet til Norge i 2005. Buddyfabrikken på Økern i Oslo med kapasitet til å produsere 500 Buddyer hvert år. Miljø Innovasjon etablerer batterifabrikk i Porsgrunn som også skal konvertere biler fra Tata til elbiler, og stå for markedsføring og distribusjon av denne i Norden. I tillegg skal de produsere batterier (Lithium-ion) til bruk i Tata sine biler i Norge og utlandet. Miljøbil Grenland skal levere 7500 batterier innen 2013 til det norske og utenlandske markedet. Det betyr opp mot 200 nye arbeidsplasser i Grenland i løpet av de neste to årene. Flere norske selskaper tilbyr ladepunkter og betalingssystemer. Eltek i Drammen er verdensledende på lade-enheten som sitter i elbilen. Videre trengs systemløsninger til nett og andre IT-løsninger som vil bli relevante etter hvert som bil og ladestolpe kan 15 Basert på regnskapstall for Think, Elbil Norge, Elbil Grenland, Move About og Moving City. R-2010-050 45 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER snakke med hverandre. Selskapet Proxll skal levere 150 ladepunkter til Oslo kommune. Denne kontrakten har en verdi på 1,1 millioner kroner. Kommunens trafikketat har sikret seg en opsjon på levering av ytterlige 170 ladestolper. Det finnes også importører av elbiler som Reva Norge og Enviro Elbilsalg. Enviro Bilsalg er etablert både i Drammen og på Nesbru med salg og service av elbiler. Move About tilbyr et bilpoolkonsept mot bedrifter. En løsning mot privatmarkedet er også planlagt med et tilsvarende konsept som finnes i dag for bysykler. MovingCity er et annet selskap som satser på utleie av elbiler til bedriftsmarkedet. De har kunder i Bodø, Oslo, Trondheim og Tromsø. Norske produsenters konkurranseevne Man kan se for seg norsk næringsutvikling innen 3 områder; selve kjøretøyene (produsenter av biler, batterier eller andre bildeler), infrastruktur for lading og tjenester/ service ved bruk av ladbare biler. Norske bedrifter har vært tidlig ute når det gjelder utvikling, produksjon og bruk av elbiler og har høstet erfaringer gjennom 15 år. I tillegg har Norge har høy kompetanse på materialteknologi og prosessindustri som er en forutsetning for batteriproduksjon. Videre har man i Norge mange IKT selskaper som ligger langt framme i utvikling av nye løsninger, og man har i Norge tatt i bruk elektroniske betalingsløsninger i mye større grad enn andre industrielle land. Videre har vi et godt utbygd elnett og et godt utviklet kraftmarked. Det finnes imidlertid ikke noe etablert bilindustri i Norge i motsetning til i USA og mange land i Europa og Asia. Flere store bilprodusenter har varslet at de vil starte produksjon av elbiler, og det kan bli krevende for mindre aktører å konkurrere med disse. Think er et av svært få selskap som leverer elbiler til markedet og som har en viss produksjonskapasitet på kort sikt. Dette kan være en stor fordel når mange land nå har lagt ambisjoner for elektrifisering av veitransport. Think flytter sin produksjon av elbiler til Finland og USA på grunn av mer konkurransedyktige betingelser enn det de har fått i Norge. USA har innvilget en krisepakke til bilindustrien på hele 480 milliarder dollar for å stimulere til ny og miljøvennlig bilteknologi. Det foregår også forskning i tilknytning til bransjen. IFE har etablert en lab for testing av levetiden på lithiumbatterier brukt i elbiler, og både SINTEF og TØI har større forskningsprosjekter knyttet til miljøvennlig transport der elektrifisering av veitransporten er et viktig element. GrønnBil16 er et prosjekt som skal være pådriver til økt bruk av elbiler i Norge, i første omgang for flåteeiere. Prosjekter fokuserer både på bruker, leverandører av elbiler, infrastruktur for lading og rammebetingelser for økt bruk av el til veitransport. Kraftbransjen ser på elektrifisering av veitransporten som en mulighet, og har etablert selskapet GrønnKontakt som skal vurdere forretningsmuligheter innen lading av elbiler. Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Det er mange drivere i det internasjonale samfunnet for mer bruk av elbiler, men det er flere barrierer som må overvinnes for å utløse forretningsmulighetene fullt ut: En forutsetning for at den grønne verdiskapingen realiseres, er at elbiler etterspørres. I første omgang ser man det som mest naturlig at flåter konverteres til ladbare biler, men på sikt må et større marked realiseres. Det offentlige benytter per i dag ikke sin markedsmakt på dette området. 16 Etablert av EnergiNorge, Transnova, KS og Zero R-2010-050 46 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Kostnader knyttet til kjøp av dagens elbiler er en stor barriere, utvikling av rimeligere batterier vil være en forutsetning for å redusere prisene. Elbiler har begrenset kjørelengde mellom per lading, og opplading av et tomt batteri tar minst 8 timer. Videre er det usikkerhet hos bilkjøpere knyttet til batteriets levetid og ytelse, noe som har stor betydning for den totale kostnaden for bruk av ladbare biler. 4.9 NYE ANVENDELSER AV ALUMINIUM Bidrag til ressurs- og klimautfordringen Aluminium er en viktig råvare i en rekke produksjonsprosesser og en av Norges viktigste eksportvarer. Produksjon av aluminium er svært energikrevende. Imidlertid kan anvendelse av aluminium som erstatning for stål eller andre tunge metaller ha positiv miljøeffekt, både fordi det veier mindre og på grunn av egenskaper i selve metallet. Hovedvekten i vår analyse er på nye anvendelsesområder for aluminium som gjør produkter mer ressurseffektive. Aluminium som erstatning for ståldetaljer i transportmidler gjør bilene, bussene og togene lettere slik at de bruker mindre drivstoff, som igjen reduserer CO2-utslipp. Med 82 kg aluminium er det ifølge Hydro mulig å erstatte 182 kg stål. Aluminiumdelene krever mer energi ved produksjon enn ståldelene som erstattes, slik at gevinstene må beregnes i et livsløpsperspektiv i form av lavere drivstoffbehov. Ifølge Hydros egne beregninger vil hver kilo aluminium som erstatter stål, redusere CO2forbruket med mellom 10 og 20 kilo CO2 per kilo aluminium i bilens levetid.17 Aluminium har også egenskaper som kan gjøre bygg mer energieffektive. Aluminium kan integrere flere funksjoner, er vedlikeholdsfritt og har blant annet god varmeledings- og isolasjonsevne som gjør det egnet både i passivhus og plusshus – det siste vil si hus som produserer mer energi enn de forbruker. Aluminium er også en viktig bestanddel i solcellepanelers bærestruktur. Det utvikles også ny teknologi som gjør selve produksjonsprosessen av aluminium mer effektiv. Denne teknologiutviklingen kan betegnes som grønn forretningsutvikling selv om selve produksjonen fortsatt totalt sett bidrar til høyere utslipp og energiforbruk, avhengig av energikilde. Aluminium produseres med fornybar i Norge, noe som gjør den ”grønnere” enn aluminium produsert basert på fossile energikilder. Energieffektivisering i norsk aluminiumsproduksjon frigjør også kraft til andre formål. Bidrag til mer effektiv gjenvinning av aluminium kan også betegnes som en grønn næring. Gjenvinning av aluminium krever lavt energiforbruk og gir liten miljøbelastning. Ved omsmelting kreves kun 5 -10 prosent av energien som tilføres ved fremstilling av det primære metallet. Tradisjonelt har aluminium ved gjenvinning i hver ”syklus” gått til mindre høyverdige produkter, før det til slutt kasseres. Det arbeides med teknologiutvikling som gjør at gjenvunnet aluminium kan gjenbrukes i samme produkt flere ganger. Eksempler på besparelser ved bruk av aluminium (EEA): Ved å redusere vekten på en bybuss med 1 tonn sparer man 1.700–1.900 liter drivstoff per 100.000 km. Hver kilo aluminium reduserer da CO2-utslippene med 40– 45 kg En bil som er 100 kg lettere, betyr 10 g lavere CO2-utslipp per kilometer. Hvis en bil kjører 200.000 km, utgjør dette en utslippsreduksjon på 2 tonn i løpet av bilens levetid. 95 prosent av all aluminium som brukes i biler, er gjenvunnet. 17 http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=47ff1ea20621e1.29912771. Se også http://www.ntva.no/seminarer/manus/061009-brandtzaeg.pdf R-2010-050 47 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 2010-modellen av Jaguar XJ er bygget nesten utelukkende i aluminium. Avstiveren i biltaket består av en kombinasjon av aluminiumspaneler og aluminiumsprofiler. Den er utviklet av Jaguar i samarbeid med Orkla- eide Sapa, og veier kun halvparten av hva den tidligere stålbaserte løsningen veide. Aluminiumskonstruksjonen gir også bedre beskyttelse ved en velt, og den lever ellers opp til de samme kravene som stålstrukturen den erstatter, til tross for lavere vekt. Grønne forretningsmuligheter for aluminium Vekstpotensialet for aluminiumsindustrien ligger i hovedsak i utvidelse av anvendelsesområder, med andre ord er grønne forretningsmuligheter en viktig del av vekststrategien. Aluminium er i økende grad anvendt i bygg og personbiler, mens anvendelse i fly kan ære noe avtakende som følge av økt bruk av kompositt og titan. Bruk av aluminium er svært aktuelt i elbiler på grunn av at det er sterkt og samtidig lett, noe som er viktig for å øke rekkevidden for elbiler. Økt fokus på elbiler vil dermed også representere en forretningsmulighet for norske aluminiumsprodusenter. Verdikjeden Verdikjeden for grønn verdiskaping i aluminium er illustrert under. Hydro er den desidert største aktøren gjennom denne verdikjeden, som er preget av stor grad av teknologiutvikling, men også fremstilling av profiler og delprodukter, særlig til bygg. Mens Hydro er en sentral aktør på bestanddeler til bygg er selskapet i dag i mindre grad enn tidligere involvert i produksjon av bildeler. Her er imidlertid norskeide og svenskbaserte Sapa en viktig aktør i dette. Figur 4.14 Verdikjeden for utvikling av nye, grønne anvendelser for aluminium Teknologi-utvikling SINTEF NTNU Hydro Sapa Utvikling av profiler og bestanddeler til bla bygg og transportmidler Sapa Hydro Gjenbruk og gjenvinning til høyverdige produkter Hydro Norske bedrifters konkurranseevne Videre markedsutvikling for aluminium avhenger i stor grad av utvidelse av anvendelsesområder der aluminium erstatter tyngre metaller. Hydro er den største aktøren i Norge med god internasjonal konkurranseposisjon. Globalt er konkurransen hard men det er imidlertid et begrenset antall aktører. Økende kraftpriser en utfordring både for aluminiumsbransjen generelt og for anvendelse av aluminium i bygninger og transportmidler spesielt fordi det påvirker prisen på aluminium. Bransjen peker på risiko for konkurransevridning som følge av at ETS også øker prisen på norsk vannkraft og industri i Europa kompenseres for denne prisøkningen. Myndighetene påvirker kraftpriser gjennom hva som blir praksis knyttet til eventuell kompensasjon for høyere kraftpriser som følge av ETS. Myndighetene påvirker også gjennom kanalisering og prioritering av teknologiutviklingsstøtte gjennom for eksempel Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Teknologiutviklingen i Norge skjer i stor grad i samarbeid mellom forskningssentre og aluminiumsbedriftene som har sterke koblinger. Hydro er en ledende aktør i mye av forsknings- og utviklingsarbeidet, i nær synergi med SINTEF og NTNU. Aluminiums- R-2010-050 48 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER industrien har også koblinger til fornybar energi gjennom å levere blant annet bæresystemer til solcellepanel. Det er mye relevant aluminiumskompetanse i Norge. Miljøene på SINTEF og NTNU, i hovedsak i Trondheim, er verdensledende på aluminiumsforskning og dette er et prioritert område. SINTEFs avdeling på Raufoss fikk nylig tildelt forskningsmidler fra EU til et prosjekt på Sustainable Products for Light Transportation (SuPLighT). Barrierer for å utløse forretningsmulighetene Barrierer for å utløse bruk av aluminium på nye området er i hovedsak knyttet til: Kraftprisene øker på grunn av kvotemarkedet og det får også betydning for prisen på norsk vannkraft og igjen produksjon av aluminium. Det betyr høyere produksjonskostnader for Hydros aluminium. Enkelte uttrykker bekymring for at forskning på det som oppleves som tradisjonell industri og materialutvikling underprioriteres i forhold til for eksempel fornybar energi, mikro/nanoteknologi og videreutvikling av aluminium som material i transport og bygg. 4.10 OPPSUMMERING De verdikjedene som er med i studiene og som vi innhentet kvantitative anslag på viser et årlig markedspotensial for norske leverandører i Norge og i utlandet på i underkant av 30 milliarder kroner, mens de årlige merinntektene som vil tilfalle norske kraftselskaper og nettselskaper som følge av disse investeringene ligger i underkant av 20 milliarder kroner per år. Dette er oppsummert i Tabell 4.4. For å kunne estimere norsk verdiskaping disse markedsmulighetene gir, har vi estimert andelen som kommer fra norske leverandører og trukket fra anslag på vareinnsats og utenlandsk produksjon, se rad tre og fire i tabellen.. Samlet verdiskaping for de verdikjedene vi har belyst, ligger da i størrelsesorden 31 milliarder kroner. I tillegg til de oppgitte markedsmulighetene for norske leverandører og økt omsetning for kraftleverandører på grunn av økt produksjonsvolum, vil det være store markedsmuligheter for norske aktører når det gjelder investeringer i fornybar kraftproduksjon i utlandet. SN Power har alene planer om å eie og drifte vannkraft i utlandet tilsvarende 13 TWh, eller en samlet investering estimert til 39 milliarder kroner. Tilsvarende har Fred Olsen Renewables investert i ca 300 MW landbasert vinkraft i Skotland, og er tildelt konsesjoner for vindparker som tilsvarer ytterligere 70018 MW. Dette tilsvarer en investering i størrelsesorden 12 til 17 milliarder norske kroner. 18 500 MW av investeringen er offshore vindkraft. R-2010-050 49 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Tabell 4.4 Forretningsmuligheter for norske aktører i 2020 Leveranser i Norge Eksport Kraftomsetning Aktuelle verdikjeder Energieffektivitet Landbasert vind Vannkraft Kabler til utlandet Offshore vind Solceller Vannkraft Landbasert vind Vannkraft i Norge Svingproduksjon og kabler til Europa Estimert markedspotensial 21 mrd kr 10 mrd kr 19 mrd kr Estimert norsk andel Energieffektivitet: 100 % Landbasert vind: 25 % Vannkraft: 100 % Kabler til utlandet: 25 % - Utenlandsk produksjon eller vareinnsats 0 – 50 % 25 - 55 % 20 % Estimert verdiskaping i Norge 11 mrd kr 5,5 mrd kr 15 mrd I dette kapittelet har vi pekt på noen forretningsmuligheter innen energieffektivisering, ny fornybar energi og leveranse av svingproduksjon til Kontinentet. Alle disse områdene vil påvirke den norske kraftbalansen og kan vanskelig realiseres uten at man ser dem i sammenheng. En forutsetning for disse mulighetene er at det finnes et velfungerende og balansert kraftmarked. Dersom energiforbruket reduseres innen bygg og industri samtidig som man øker kraftproduksjonen i Norden betraktelig, vil dette føre til kraftoverskudd som gjør investeringene i ny kapasitet og energieffektivisering ulønnsomme. Dette er risikoen som byggeiere, industrien og kraftsektoren står overfor når de skal vurdere investeringer i årene framover. Utbygging av overføringskabler til Kontinentet som sikrer markedstilgang for ny kraftproduksjon vil dermed være en viktig forutsetning både for investeringer i fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering. Balanse i markedet må sikres ved hjelp av politiske virkemidler. Dette vil vi se nærmere på i neste kapittel. R-2010-050 50 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER 5 POLITIKKUTFORDRINGEN 5.1 INNLEDNING Politikk med sikte på å fremme grønn vekst har kommet høyt opp på dagsorden både i Norge og internasjonalt. De utfordringene som verden står overfor på klima og energiområdet, er av en slik karakter at det vil kreve effektive offentlige strategier og virkemidler som kan bidra til en raskere og mer målrettet teknologiutvikling, innovasjonsaktivitet og næringsutvikling på energi- og klimaområdet. Utvikling av grønne markeder og næringsutvikling er uløselig knyttet til offentlig politikk og reguleringer. Grønne næringer skaper verdi for samfunnet på to måter, ved å sikre løsninger på energi- og klimaområdet og samtidig bidra til fortsatt økonomisk vekst og konkurransekraft på lengre sikt. Denne verdien er imidlertid ikke reflektert i dagens marked og priser på grunn av ulike former for markedssvikt. Grønn næringsutvikling kan derfor ikke realiseres uten et omfattende system med offentlige reguleringer. Kvotemarkedet er et eksempel på markedssvikt i form av at samfunnets kostnader forbundet med utslipp ikke er reflektert i prisene på de samme utslippene. Dette vil være tilfellet så lenge en internasjonalt bindende avtale ikke er på plass. Ifølge Soria Moriaerklæringen er EUs kvotemarked et av hovedvirkemidlene for å støtte utbygging av fornybar energi. Karbonprisen i kvotemarkedet er imidlertid i dag betydelig lavere enn det som er nødvendig dersom globale klimamål skal kunne nås. Studier viser at dersom målet om 450ppm skal nås, må karbonprisen ligge på 28 euro ($40) per tonn i dag og det dobbelte innen 2050. Ved utgangen av 2010 lå prisen i underkant av 13 euro. Klimakur 2020 har laget fremskrivninger av kvoteprisen i tre ulike scenarier, lavt, middels og høyt. Ingen av scenariene nærmer seg 28 euro før 2015. Inntil en global klimaavtale uten unntak og særregler for enkeltsektorer er på plass, vil karbonmarkedet alene ikke kunne møte utfordringene. En adekvat politisk strategi med sikte på å fremme grønne forretningsmuligheter må derfor ta i bruk andre virkemidler i tillegg til å arbeide for en internasjonal forpliktende klimaavtale som bygger på prinsippet om at forurenser må betale. 5.2 POLITISKE UTFORDRINGER I dialogmøter og i bilaterale intervjuer med aktører har vi fått fram synspunkter fra Stiftelsen Elektroforums medlemsbedrifter på viktige politiske utfordringer knyttet til å stimulere grønn vekst innenfor de ulike verdikjedene. Synspunktene kan grupperes i følgende syv underpunkter: 5.2.1 Behov for balansert energi-, nærings- og klimapolitikk Som det er pekt på foran i rapporten er det viktig med en politisk forståelse for sammenhengen mellom energi- nærings- og klimapolitikken slik at de gjensidig underbygger hverandre og ikke motarbeider hverandre. I Norge er klimahensyn, forsyningssikkerhet og næringspolitikk i liten grad koblet sammen. Til sammenlikning er EU nye vekst- og sysselsettingsstrategi, EU 2020, preget av at grønn vekst ikke bare en klimamessig, men en næringsmessig nødvendighet. Grønn innovasjon og vekst vektlegges deretter. Et tydelig eksempel på betydningen av helhetlige målsettinger finner vi innen fornybar energi. Mange aktører i energibransjen peker på risiko for utbygging av fornybar energi i et innelåst system. Det er en fare for at en sterk satsning på å bygge ut fornybare energikilder skjer uten at det utvikles markeder for denne økte kapasiteten. Faren er da at prisen på energi faller så mye at incentivene til energieffektivisering og andre bidrag til grønn verdiskaping svekkes betydelig. R-2010-050 51 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Dersom økt produksjon skal skape vekst, må etterspørselen også øke, for eksempel gjennom økt markedstilgang. Både økt produksjon av fornybar og utvikling av energieffektiviseringstjenester er avhengige av et marked for å kunne skape vekst i sysselsetting og verdiskaping. Konkret betyr dette ifølge flere aktører at utbygging av fornybar energi bare representerer en forretningsmulighet dersom den kombineres med utbygging av kabler til Kontinentet. I Norge er også nettilgang en videre forutsetning for all ny kraftproduksjon. Oppgradering av vannkraftanlegg kan gi ny effekt som overstiger kapasiteten i nettet og småkraftpotensialet ligger ikke nødvendigvis i områder med ledig nettkapasitet. 5.2.2 Behov for tydelige mål og langsiktighet for å underbygge investeringer og teknologiutvikling Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for å utløse investeringer innen grønn verdiskaping. De fleste studier av næringsutviking trekker frem behovet for langsiktighet og forutsigbarhet som avgjørende for investeringer og vekst (se blant annet Econ Pöyry 001-2010, Menon 2009). Mangel på tydelige mål skaper usikkerhet og kan bremse investeringer. Norge har etablert ambisiøse klimamål, men mangler tydelige målsettinger både for fornybar energi og energieffektivisering. En avklaring av Norges fornybarmål i implementeringen av Fornybardirektivet vil kunne skape noe større forutsigbarhet. I Norge er det heller ikke satt konkrete mål for energieffektivisering, selv om det stilles krav til enkeltbygg gjennom bygningsforskrifter og merking. Energitjenestedirektivet fra 2006 er EØSrelevant, men ikke implementert i Norge. Direktivet pålegger alle medlemsland (og EØSland) å sette mål om besparelser i sluttbruk av energi på minst 1 prosent hvert år i perioden 2007-2016. 5.2.3 Mer treffsikre og forutsigbare virkemidler Ifølge flere aktører mangler Norge gode og treffsikre virkemidler både i forhold til fornybar energi og energieffektivisering. Flere bedrifter gjør sine investeringer i fornybar energi utenfor Norge. Den viktigste grunnen de oppgir er bedre og mer treffsikre støtteordinger i andre europeiske land. Statkrafts investeringer i solkraft i Italia er et eksempel. Fred Olsen valgte også Storbritannia for sitt planlagte bølgekraftverk.19 Det kan argumenteres at en slik trend er uproblematisk så lenge vi kan klare oss med billigere teknologier her hjemme, dekke våre framtidige behov og i tillegg skape muligheter for enkelte norske leverandører i kjølvannet av utenlandsinvesteringer. På den annen side bidrar denne tendensen ikke nødvendigvis til å bygge opp sterke klynger og næringsmiljøer i Norge, og kan gjøre norsk kompetanse og konkurranseevne sårbar på sikt. Søknadsbaserte støtteordninger for energieffektivisering er ressurskrevende og lite forutsigbare. Støtte gjennom Enova for energieffektiviseringstiltak må søkes gjennom fastsatte frister og vurderes som enkeltsaker. Saksbehandlingen kan i noen tilfeller gjøre at avgjørelser i byggeprosessen må tas uavhengig av tildeling av støtte, og dette skaper usikkerhet. I tillegg er beløpene ofte for små til å være reelt utløsende. Flere av Elektroforums medlemmer har tatt til orde for at rettighetsbasert støtte ville vært mer forutsigbar og dermed ha større effekt. Dette er noe som blant annet drøftes i Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg, for eksempel i form av hvite sertifikater. Støtteordninger for energieffektivisering er i liten grad tilrettelagt eksisterende bygg og er nyttigst for større aktører. Teknisk Byggeforskrift stiller krav til energibruk i nye bygninger, men det meste av bygningsmassen som vil stå i 2020 er allerede oppført. Det er også 19 Se Energi21: Innovasjon i energisektoren. R-2010-050 52 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER minimumskrav knyttet til besparelse for næringsbygg som ekskluderer de fleste enkeltbygninger. I tillegg kan det offentlige i enda større grad enn i dag gå foran som krevende kunde ved å stille strenge klima- og miljøkrav til sine leverandører ved offentlige byggeprosjekter. 5.2.4 Behov for effektive reguleringsprosesser Manglende tilrettelegging av et marked for energitjenester kan være en av grunnene til at dette markedet er umodent i Norge. EUs energitjenestedirektiv presenterer en liste over mulige tiltak for energitjenestemarkedet som blant annet omfatter hvite sertifikater, etablering av standardkontrakter, pålegg om adgang til energitjenester fra energileverandører, enten gjennom formidling eller direkte tjenester, eller tilrettelegging for finansiering. Implementering av direktivet ville med andre ord kunne bidratt til å akselerere markedsutviklingen for energitjenester i Norge. Utrulling av Avanserte Måle- og Styringssystemer i alle norske husholdninger kan skape et større marked for denne typen tjenester, men er ikke en forutsetning. Planlagt innføring innen 2016 vil for det første bety at alle husholdninger har tilgang på en type teknologi som kan åpne for flere muligheter i energitjenestemarkedet. For eksempel kan forretningsmodeller oppstå særlig i kombinasjon med variabel prising gjennom døgnet ved at tjenesteleverandører også leverer energi og ruter denne på tidspunkt hvor prisene er lavest. Likevel er ikke AMS avgjørende for utviklingen av dette markedet. Enkelte aktører peker på at AMS, dersom det bare består av automatisk måleravlesning, tvert imot kan passivisere forbrukeren gjennom å senke bevisstheten om eget forbruk. I hvilken grad AMS åpner for Smart Grid eller begrenser fremtidige utviklingsløsninger, avhenger av hvilken funksjonalitet som bygges inn i det systemet som rulles ut, og av hvor åpent systemet er for tilleggsfunksjonalitet etter hvert som nye muligheter oppstår. En forutsetning er også at tilbydere av supplerende tjenester får tilgang til både infrastrukturen og sluttkundens måledata. Regulering gjennom konsesjoner er avgjørende for utbygging av fornybar energi. Aktørene stiller spørsmål ved myndighetens kapasitet til å gjennomføre en effektiv konsesjonsbehandling. Det er i dag betydelige regulatoriske barrierer for å etablere et effektivt marked for handel av balansetjenester mellom landene i Europa som hindrer et best mulig system for flere land sett under ett. Tradisjonelt har det vært skepsis til avhengighet av andre land for egen energitilførsel – noe som kan i dag synes paradoksalt i lys av Europas tette gjensidige avhengighet i økonomien for øvrig. Balansetjenester er videre i liten grad betraktet som et marked. 5.2.5 Økte koblinger på tvers av bransjer En gjenganger i gjennomgangen av barrierene for økt verdiskaping innen de ulike verdikjedene, er manglende koblinger på tvers av bransjer. Dette er til tross for at mange av løsningene og forretningsmodellene ligger nettopp i skjæringsfeltet mellom tradisjonelle sektorinndelinger. Et eksempel er muligheten for anvendelse av avansert instrumenteringsteknologi for overvåking, fjernstyring og toveiskommunikasjon (M2M) fra offshore og til energieffektivisering på land. Studier viser at å utvikle helt nye produkter og tjenester, ofte kalt radikal innovasjon, ofte forekommer i samarbeid på tvers av verdikjeder, mellom bedrifter med svært ulik kjernekompetanse (Åsheim, Cooke og Martin, 2006). Klynger og nettverk på tvers av bransjer kan være utløsende for innovasjon. I Trondheim har klyngesamarbeid mellom ulike bedrifter blant annet resultert i utvikling av løsninger for ”Sub-Sea Miljøovervåkning”. Samtidig er dagens virkemiddelapparat og eksisterende klynger og nettverk i stor grad bransjeorientert og dette kan utgjøre en barriere for utvikling og innovasjon (se Menon 2009). Målrettede nettverksinitiativ med R-2010-050 53 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER sikte på å overføre effektiviseringsløsninger fra offshore til energitjenester er et eksempel på konkret tiltak som kan vurderes. 5.2.6 Styrke hjemmemarkedet Flere aktører peker på at hjemmemarkedet er viktig for å utvikle internasjonal konkurransekraft. Påstanden understøttes av internasjonale studier (PEW, 2009) som viser til at land som aktivt utvikler et sterkt hjemmemarked for fornybar energi også utvikler en konkurransedyktig leverandørindustri. Kunnskap om koblinger og geografisk avgrensede klynger som grunnlag for vekst understøtter en slik analyse. En utfordring for norsk leverandørindustri til vannkraft har for eksempel vært et svakt hjemmemarked som følge av svært lave investeringer over en lang tidsperiode. Samtidig har norske selskaper som REC hatt en betydelig omsetning innen produksjon av solceller til tross for et begrenset hjemmemarked. Når flere store aktører nå gjør sine investeringer i blant annet solkraft og offshore vind utenfor Norge i kommersialiseringsfasen, vil dette ha konsekvenser for deler av de relevante verdikjedene og kan særlig påvirke hvilket grunnlag som legges for en konkurransedyktig norsk leverandørindustri. Som et lite land med sterk kompetanse innen utvalgte områder er det imidlertid viktig å satse selv om det nasjonale markedet er begrenset. 5.2.7 Forbedre tilgang på kapital For grønn vekst innen fornybar energi er tilgang på kapital en viktig barriere. Høye investeringskostnader i demonstrasjons- og produksjonsanlegg i forkant av produksjon av offshore vindkraft og solkraft kan være krevende for mindre aktører uten en sterk kapitalbase. Mangel på kapital utgjør også en barriere for utbygging av vannkraft så lenge kraftselskapene har liten eller ingen tilgang til ny egenkapital fra eksisterende aksjonærer (kommuner og fylker). En renteoppgang vil påvirke det totale kostnadsbildet for alle disse tre verdikjedene. R-2010-050 54 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER REFERANSELISTE Carbon Trust (2009): Focus for success: A new approach to commercializing low carbon technologies. IEA (2009): World Energy Outlook 2009. Econ Pöyry (2009): Samfunnsøkonomi, kabler og fornybar kraftproduksjon i Norge. Econnotat 2009-040. Frontier Economics (2009):The economic welfare impacts of reserving interconnector capacity for trade in balancing products, Frontier Economics Ltd, London, September 2009. Statnett (2009): Nettutviklingsplan for sentralnettet 2009. Oktober 2009, Statnett SF. Energi21 (2007): Rapport fra innsatsgruppe energibruk. Delrapport til sluttrapporten fra Energi21 i 2008. Enova (2007): Energieffektiv belysning i yrkesbygg. Lastet ned fra http://www.enova.no/minas27/publicationdetails.aspx?publicationID=283 Enova (2009): ”Barnehage i Nedre Eiker ’kuttet strømmen’”. Artikkel lastet ned fra http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1419&aID=3478 EWEA (2009a): The Economics of Wind Energy. EWEA (2009b): Oceans of Opportunities. Innovasjon Norge (2009): ”NCE Instrumentation: Miljøovervåkning på havbunnen”. Artikkel lastet ned fra http://ekstranett.innovasjonnorge.no/templates/Page_ Meta____58600.aspx Lyskultur, Norges Naturvernforbund og Enova (2008): En lysere fremtid. Hvordan spare energi og bidra til et bedre miljø med belysning. Lavenergiutvalget (2009): Energieffektivisering. Menon (2009): Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter. MENON-publikasjon nr. 7. Mai. Menon (2010): Potensielle satsingsområder for utvikling av miljøteknologi i Norge. Rapport for Statens Forurensingstilsyn. Negro, Simona O., Marko P. Hekkert og Ruud E. H. M. Smits (2008: ”Stimulating renewable technologies by innovation policy”. Science and Public Policy, 35(6), juli 2008 New Energy Finance (2009): Presentasjon holdt på the Guardian Cleantec Summit i November 2009. NVE (2008): Mulighetsstudie for landbasert vindkraft i 2015 og 2025. NVE-rapport 18/2008. NVE (2010): Tilgangen til fornybar energi i Norge – Et innspill til Klimakur 2020. NVErapport 2/2010. PEW (2009): The CleanEnergy Economy. Repowering Jobs, Businesses and Investments Across America. Roland Berger (2009): GreenTech made in Germany 2.0. Environmental Technology Atlas for Germany. Utført for Federal Ministry of the Environment, Nature Conservation and Nuclear Safety R-2010-050 55 GRØNNE FORRETNINGSMULIGHETER Siemens og Bellona (2007): Energieffektivisering Sintef (2009): Vindkraft offshore og industrielle muligheter. Rapport utført for Elektroforum. SINTEF rapport nr A12652. Statsbygg (2008): Holistic life-cycle GHG emissions associated with buildings. Lastet ned fra: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/fouprosjekter/SustBuild08-paper.pdf Stortinget.no (2009): Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftligesporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=43117 St.meld. nr. 9 (2008-2009): Perspektivmeldingen. UNDP (2010): An introduction to the Green Economy Report. Verdensbanken (2009): Directions in Hydropower. ÅF (2009): Presentasjon ”LED – fra en rådgivers synspunkt” holdt på samling i Energiligaen 29. Oktober 2009. Åsheim, Cooke og Martin (2006): Clusters and regional development: critical reflections and explorations. R-2010-050 56 Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. Econ Pöyry Pöyry AS Biskop Gunnerus’ gt 14A 0185 Oslo Tlf: 45 40 50 00 Faks: 22 42 00 40 E-post: [email protected] www.econ.no / ww.poyry.com Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima.
© Copyright 2024