Generalforsamling, randaberg arena 07.-12. juli 2015
Generalforsamling, randaberg arena 07.-12. juli 2015 SAKSLISTE & SAKSDOKUMENTER Innhold Sak 1: Konstituering ...................................................................3 Sak 2: Treårsmelding for perioden 2012–2014.........................4 1. Innledning......................................................................4 2. NLM Utland...................................................................5 3. NLM Norge..................................................................12 4. Økonomi.......................................................................14 5. Personalarbeidet i NLM..............................................15 6. Informasjons-, markeds- og mediearbeidet..............16 7. De selvstendige selskapene........................................17 8. Avslutning med vedtaksforslag...................................18 Regnskapsrelaterte dokumenter..................................19 Årsberetning NLM hovedkassen.....................................19 Regnskap m/noter NLM hovedkassen...........................20 Revisjonsrapport.............................................................22 Uoffisiell aktivitetsbasert oppstilling NLM hovedkassen....29 Regionrapporter..............................................................31 Konsernkart....................................................................31 Konsernrapporter...........................................................31 Sak 3: Rapport fra NLMs protokollkomité 2012–2014............34 1. Innledning....................................................................34 2. Mandat og arbeid.........................................................34 3. Oppfølging av generalforsamlingens vedtak..............34 4. Vurdering av den økonomiske situasjonen.................35 5. Komiteens oppsummerende vurderinger..................37 6. Komiteens innstilling..................................................37 Sak 4: Profilforedrag.................................................................38 Sak 5: NLM trossamfunn...........................................................38 1. Innledning og oppsummering.....................................38 2. Frikirketanken i NLM..................................................39 3. Sentrale trekk ved NLMs kirketenkning.....................40 4. Betydningen av å opprette et NLM-trossamfunn.......40 5. Betydningen av et kirkemedlemskap.........................41 6. Erfaringer fra andre organisasjoner og trossamfunn.....41 7. Konkret utforming av en «minimumsløsning» .........42 8. Avslutning....................................................................43 Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn».....43 Forslag til vedtekter for NLM trossamfunn....................45 Sak 6: Grunnregelendringer.....................................................46 Sak 7: Valg..................................................................................49 Sak 8: Sted for neste generalforsamling.................................54 2 SAKSLISTE: 1. Konstituering • Forhandlingsreglement • Valg av dirigenter • Valg av referenter • Valg av to delegater til å underskrive protokollen • Valg av tre delegater til å utgjøre redaksjonskomité 2. Treårsmelding og regnskap 3. Rapport fra NLMs protokollkomité 4. Profilforedrag 5. NLM trossamfunn 6. Grunnregelendringer 7. Valg 8. Sted for neste generalforsamling KJÆRE GF-DELEGAT Velkommen til NLMs generalforsamling 2015. I GF-guiden vil du finne program og all praktisk informasjon om arrangementet. Den «avisen» du er i ferd med å lese akkurat nå kalles saksforelegg og er grunnlaget for alle saker og forhandlinger som skal skje 8.–11. juli. Før du begynner å lese vil vi gjerne gi deg litt info om din rolle under GF. • Som registrert delegat, påmeldt med innsendt fullmaktsskjema, representerer du ditt misjonsfellesskap under forhandlingene. Alle misjonslag, foreninger og forsamlinger som er tilknyttet NLM kan sende én delegat hver til GF. Ved ankomst til GF vil du finne stemmekort i registreringen. Det skal du bruke i alle saker som trenger vedtak. • Legg merke til at sakene i forelegget skiller mellom saker som trenger vedtak, og saker som er til misjonsfolkets informasjon. Som delegat har du talerett under alle saker, men ikke alle saker skal stemmes over. • Generalforsamlingen er NLMs øverste organ og legger føringer for arbeidet til hovedstyret og administrasjon for neste treårsperiode. Noe av det viktigste du er med på er å velge hvem som skal lede NLM. Som delegat er du berettiget til å tale og stemme slik at NLM skal oppfylle vårt misjonsoppdrag på best mulig måte. Vi oppmuntrer deg til å aktivt delta under forhandlingene. Reglene for forhandlingene finner du i sak 1 i forelegget. Hjertelig velkommen til NLMs generalforsamling 2015! Sak 1 GF 2015 VERDENS HAP SAK 1 KONSTITUERING FAKTA I sak 1 har hovedstyret innstilt forslag til reglement for årets forhandlinger. Delegater har talerett og stemmerett under saksbehandlingen. Saken vedtas med alminnelig flertall. FORSLAG TIL REGLEMENT FOR FORHANDLINGENE 1. Møtets forhandlinger er offentlige. 2 a. Følgende har tale-, forslags- og stemmerett (jf. grunnreglenes § 5): • utsendinger fra de tilsluttede misjonslag, foreninger og forsamlinger (hvert misjonslag, forening og forsamling har én utsending hver) • hovedstyrets sju valgte medlemmer (hovedstyret har ikke stemmerett i saker som fremmes av protokollkomiteen). b. Følgende har tale- og forslagsrett: • generalsekretær • informasjonsleder NLM • leder NLM Norge • leder NLM ung • leder NLM Utland • personalleder NLM • økonomileder NLM • misjonærer i aktiv tjeneste og de som er kommet hjem til Norge i løpet av siste år. 3. Valg- og fullmaktskomiteen er ansvarlig for å utstede stemmekort på bakgrunn av godkjente fullmakter. Siste frist for innlevering av fullmakter settes til onsdag 8. juli kl. 13.30. Siste frist for avhenting av stemmekort settes til fredag 10. juli kl. 09.30. Komiteen har også ansvar for tellekorps. 4. Til å lede forhandlingene velges tre dirigenter. Inntil disse er valgt, ledes generalforsamlingen av hovedstyrets formann. 5. Til å føre protokoll og referat velges seks referenter. 6. I protokollen innføres hva saken gjelder, forslag og avstemninger, samt de vedtak som er fattet. Referatet inneholder i tillegg hovedpunkter fra samtalen. 7. Generalforsamlingen velger to av utsendingene til å underskrive protokollen. 8. Generalforsamlingen velger tre av utsendingene til å utgjøre en redaksjonskomité. 9. Dirigentene setter taletid ut fra den totale tid som er til disposisjon for forhandlingene. Det er ikke tillatt med replikk. 10. Forslag leveres skriftlig til dirigentene under- tegnet av forslagsstiller. 11. Alle beslutninger gjøres med alminnelig flertall, bortsett fra endringer i grunnreglene hvor det kreves 2/3 flertall, og for øvrig er meldt i henhold til grunnreglenes § 9. Utenom valg må skriftlig avstemning vedtas av generalforsam- lingen. 12. Valgene skjer skriftlig. På stemmeseddelen må det føres opp det antall medlemmer som skal velges. Stemmer med færre eller flere navn forkastes. 13. Dersom et spørsmål ikke er regulert i dette reglement, gjelder vanlig forhandlingspraksis. Dirigentene skal i siste instans fortolke slik praksis. Reglementet vedtas med alminnelig flertall. Fravik fra det vedtatte reglement krever 2/3 flertall. FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedstyrets forslag til reglement for forhandlingene vedtas. Hovedstyrets forslag til dirigenter, referenter, redaksjonskomité og protokollunderskrivere vedtas. 3 Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP SAK 2 TREÅRSMELDING FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND 2012–2014 FAKTA Sak 2 er hovedstyrets rapport fra alt arbeidet til NLM i perioden 2012–2014. Delegater har talerett og stemmerett. Saken vedtas med alminnelig flertall. Vedtaksforslag side 18 merket i blått. 1. INNLEDNING Generalforsamlingen på Lillehammer i 2012 vedtok at NLM ung skulle gå fra å være en avdeling i NLM til å bli en selvstendig organisasjon. Den nye organisasjonen har vært gjennom tre års drift. De avholder sitt årsmøte parallelt med generalforsamlingen, noe som tydelig signaliserer at vi ønsker å arbeide tett sammen selv om vi nå er to selvstendige organisasjoner. Ny strategi for arbeidet i Norge ble også vedtatt på GF 2012. Som det framgår av meldingen fra NLM Norge, arbeides det aktivt for å følge opp det som ble bestemt. En del nye misjonsfellesskap er dannet, og det kan ligge an til at vi når målet om 100 misjonsforsamlinger innen 2020. Om vi ikke skulle nå dette tallmessige målet, mener vi at det aktive arbeidet med å danne forsamlinger i seg selv kan være god måloppnåelse. Flere nye skoler er startet, også det i tråd med vedtak på GF 2012. NLM Utland fikk sin strategi vedtatt for seks år siden. Den gjelder fram til 2020. Det er derfor naturlig å gjøre en «midtveisvurdering». Vi er opptatt av at strategiene skal være dynamiske verktøy i daglig bruk. Derfor ønsker vi også å involvere generalforsamlingen i denne vurderingen. I treårsperioden har vi satt i gang nytt arbeid i Nord-Afrika. Det var viktig å se på mulighetene i forbindelse med det som har blitt kalt den 4 arabiske våren. Mulighetene for tjeneste for våre utsendinger ser ut til å være gode i Nord-Afrika, selv om vi foreløpig er på et svært tidlig stadium. I denne treårsperioden har vi satt i verk store og nødvendige tiltak innen HMS og personalforvaltning. Det er svært viktig at vi i alle deler av forvaltningen jobber i tråd med norsk lovgivning, og at vi kan tilby de ansatte i NLM trygge og gode arbeidsforhold. Økonomi Det er svært gledelig å kunne rapportere om en gaveøkning i denne treårsperioden. Ikke minst økningen fra 2013 til 2014 på drøyt fem millioner kroner bekrefter Misjonssambandets givere som trofaste og lojale. Dette er vi svært takknemlige for å oppleve, og det gir oss muligheter til å satse på videre vekst i arbeidet. For oss som misjonsfolk er det viktig å eie troens dristighet i forvaltningen av de midlene vi samler inn. Samtidig må vi ha en forsvarlig og realistisk vurdering av ressursbruken, slik at vi oppnår langsiktighet og forutsigbarhet. Dersom vi skal nå nye mennesker med evangeliet er vi helt avhengige av at mange ofrer tid, krefter og penger på misjon. Derfor ønsker hovedstyret igjen å uttrykke stor takknemlighet til gamle og nye venner som vil være med og bidra til at vi kan arbeide i tråd med visjonen «Verden for Kristus». Utfordringer NLM er en organisasjon som er avhengig av å stadig rekruttere nye medarbeidere. Dette gjelder i særlig grad i utlandet, men også i Norge har vi store behov for nyrekruttering. Vi er takknemlige for at vi også her har sett en positiv trend siden 2012. Mange melder seg til tjeneste, og vi har fått mange gode nye medarbeidere siden forrige generalforsamling. Vi opplever imidlertid at det er en del viktige stillinger som det kan være vanskelig å få fylt. Dette gjelder blant annet sen- trale lederstillinger i utlandet og i Norge. Derfor ønsker vi å trappe opp arbeidet med å rekruttere og gi utdanning til personer som har nådegaver og gode forutsetninger for å gå inn i disse stillingene. Vi vil framfor alt fortsette å be om at høstens herre må drive arbeidere ut til sin høst. Arbeidet vårt på Taiwan kom over i en ny fase da Anna Sæther avsluttet sin tjeneste der i 2014. Vi har nå undertegnet en ny samarbeidsavtale med den lutherske kirken. Denne beskriver relasjonen mellom kirken og NLM i en situasjon uten misjonærer på langtidsopphold. Det er viktig for oss å understreke at vi trenger slike relasjoner, og at vi fortsatt er villige til å bidra når det er mulig. «NLM 2020» gir en retning for vårt arbeid. Vi ønsker å bruke en større del av våre ressurser på de minst nådde folkegruppene. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode relasjonene vi har til de kirkene der vi har vært i mange år. Læremessig utvikling Den norske kirke er preget av splittelse i flere viktige, læremessige saker. I februar 2013 la et utvalg nedsatt av bispemøtet fram sin utredning om kirkens teologi og ordninger for samliv. Denne utredningen skapte mye debatt. Fra NLM ble det særlig advart mot bibelsynet som ligger til grunn for denne utredningen. Når menneskelige erfaringer og følelser blir likestilt eller satt over Bibelens rettledning, svikter kirken sitt mandat og bekjennelsen den er tuftet på. «Samliv i lys av Bibelen», publisert i desember 2011, er hovedstyret sin veiledning om temaet. Bibelsyn var tema på rådsmøtet 2014. Det resulterte i en uttalelse som heter «Vi kan stole på Bibelen». Denne uttalelsen er ment som et lite, men viktig bidrag til den aktuelle debatten. Ellers er utredningen fra 1992, «Vår holdning til Bibelen», hovedstyret sin veiledning i dette avgjørende spørsmålet. Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP I november 2012 vedtok hovedstyret veiledningen «Sammen i tjeneste». Her tolkes og anvendes de bibelske prinsippene om kvinners og menns tjeneste i forsamlingen. Hovedstyret framholder at vi alle står sammen i en viktig tjeneste basert på de nådegaver og den utrustning som Gud gir. Samtidig understrekes det at et spesielt ansvar for læren (hyrde- og læreansvar) er lagt på menn med kall og nådegave til å ivareta dette. Visjonær samhandling Mange av deltakerne opplevde den internasjonale konferansen i juni 2013 som et høydepunkt i treårsperioden, og den symboliserer hva NLM er og kan oppnå når mange samhandler på tvers av avdelinger og ulike virkegrener. Mange ledere fra samarbeidskirker og organisasjoner i hele verden var da sammen med ledere fra hovedkontoret og fra regioner i Norge for å samtale om felles kall. Temaene for konferansen var ungdoms- og byarbeid. Situasjonen i verden i dag, med stadig yngre befolkning og hvor en stadig større andel av befolkningen bor i byer, gjør at dette er sentrale temaer for alle som vil drive misjon. Vi hadde mye å lære av hverandre, og fellesskapet ble styrket. Mange satte pris på å bli kjent med hverandre på tvers av språk, kultur og landegrenser. Tv-sendingen fra avslutningen av denne konferansen og som ble gjort tilgjengelig på nlm.no, fikk mange seere. Uttrykket «visjonær samhandling» har blitt brukt mye i NLM siden GF 2012. Vi tror det er viktig at de ulike delene av organisasjonen vår arbeider mye med å se på helheten i virksomheten vår. Dersom alle enhetene i NLM (misjonsfellesskap, institusjoner, media, regioner, hovedkontor) arbeider bevisst for å samhandle enda bedre, tror vi at vi i enda større grad kan nå målene våre. Dette vil vi fortsette å arbeide med også i den kommende treårsperioden. 2. NLM UTLAND 2012–2014 2.1 INNLEDNING Generalforsamlingen i 2009 vedtok dokumentet «NLMs ytremisjonsstrategi frem mot 2020 – Der hvor Kristi navn ikke før var nevnt» (NLM 2020). Denne strategimeldingen er retningsgivende for NLMs ytremisjonsarbeid, og sier at hovedstyret skal utarbeide handlingsplaner for de enkelte land. Dette ble gjort for treårsperiodene 2010–2013 og 2013–2016 etter drøftinger på misjonærkonferansene og behandling i hovedstyret. Strategidokumentet har også blitt sendt til alle internasjonale partnere, men erfaringen viser at personell skifter og ikke alle av dagens ledere kjenner dokumentet. I etterkant av generalforsamlingen i 2015 vil det bli satt i gang en lignende prosess for å utarbeide handlingsplaner for perioden 2016–2019. ANTALL MISJONÆRER PÅ FELTENE PR 31.12. (misjonærer fra nordiske samarb.org. ikke medregnet) Etiopia Øst-Afrika Vest-Afrika Indonesia Japan Kinaregionen/Teltm Mongolia Sentral-Asia Bolivia Peru Nord-Afrika 2004 31 46 8 8 20 12 14 1 17 11 2005 31 44 11 9 12 11 15 2 10 6 2006 37 42 8 11 14 8 17 2 12 13 2007 46 29 12 7 14 10 16 2 20 22 2008 36 37 14 5 15 8 12 5 22 24 2009 28 24 11 4 9 8 11 3 11 17 2010 20 35 9 6 8 8 10 3 10 15 2011 16 30 8 10 12 9 15 1 10 9 2012 24 30 10 11 11 7 13 2 9 13 2013 24 30 12 11 13 10 9 3 3 16 2 2014 13 21 13 9 9 9 13 4 3 14 2 168 151 164 178 178 126 124 120 130 133 110 Sum stasjonert Antall utsendinger i 155 169 180 164 170 155 løpet av året Midtveisvurdering av NLM 2020 Høsten 2014 gjennomførte NLM Utland en intern vurdering av strategien «NLM 2020» siden vi er omtrent halvveis i strategiperioden. Vi ønsket å høre hvordan stedlige representanter, feltstyrer, regionledere og internasjonale partnere synes strategien har påvirket vårt arbeid. Det er en samstemt oppfatning om at «NLM 2020» har gitt vårt misjonsarbeid et mer spisset fokus mot såkalt minst nådde folkegrupper, og de fleste feltene opplever dreiningen som positiv. Strategipunktene 6.1 og 6.2 skisserer noen konkrete veivalg som fram til 2015 i stor grad har vært gjennomført gjennom økt ressursbruk. «NLM 2020» ønsket å øke ressursbruken i nyere satsingsområder fra 25 prosent i 2009 til 40 prosent i 2015. I budsjettet for 2015 utgjør ressursbruken cirka 45 prosent. Vi har sluppet å redusere drastisk på andre misjonsfelt ved at det totale budsjettet har økt fra 2010 til 2015, noe som kanskje veier dels opp for en vanskelig balansegang mellom etablert arbeid og det å prioritere nytt arbeid. Enkelte felt har gitt uttrykk for en opplevelse av manglende prioritet. Vi registrerer likevel at både partnere og feltene i stor grad støtter strategiens prioriteringer, samtidig som vi må erkjenne at det er en krevende prosess å prioritere noe framfor noe annet. Midtveisvurderingen viste at dokumentet er godt kjent blant styrer og ledere, men at partnere og flere utsendinger ikke kjenner den overordnede strategien inngående, noe som tilsier at vi jevnlig må løfte opp strategien og dens prioriteringer. Vurderingen viste at våre styringsdokumenter oppleves gode for å for å nå nye mennesker med evangeliet, mens det var noe sprik i hvorvidt vi bruker ressursene best for å bygge livskraftige kirker. Bistand og evangelisering anses begge som viktige arbeidsformer, men evangelisering anses som viktigst. To partnerorganisasjoner spør seg om NLM baserer for mye av det nye arbeidet i lukkede områder på bistandsmidler. Viktig i perioden I juni 2013 ble det gjennomført en internasjonal konferanse på Fjellhaug med deltakere fra 15 ulike land. En kirkeleder og en ungdomsleder fra alle NLMs samarbeidspartnere deltok på konferansen. Hovedtemaene var ungdomsarbeid og urbanisering. Tilbakemeldingene etter konferansen var veldig positive og det planlegges en ny internasjonal konferanse i løpet av 2016 hvor man setter søkelyset på misjonsstrategi og samarbeid. NLM har inngått rammeavtale med Digni (tidligere Bistandsnemda) angående NLMs Noradstøttede bistandsarbeid. Det betyr at NLM er godkjent som rammeorganisasjon og dermed har større frihet og fleksibilitet når det gjelder implementeringen av våre bistandsprosjekter. Hovedstyret har arbeidet med et omfattende diakonidokument som også er viktig med tanke på utearbeidet. «NLM 2020» understreker viktigheten av en helhetlig tenkning om misjon, og diakonidokumentet er et ressursdokument i dette arbeidet. I samarbeid med Fjellhaug Internasjonale Høgskole har vi arbeidet med å styrke misjonærutdanningen. Det er viktig at utsendingene er best mulig forberedt til utreisen, og en arbeider hele veien med å gi best mulig utdanning til tjenesten. NLM har i denne treårsperioden revidert grunninstruksen for misjonærer. Det har også blitt jobbet mye med strukturene og organiseringen på feltene. Peru og Bolivia er blitt slått sammen til én region med felles administrasjon. En vurderer også ulike regionmodeller på andre kontinent. 5 Sak 2 Oppdatert antall misjonær I 2012 og 2013 opplevde vi en gledelig økning i antall utsendinger (se tabell side 5). I 2014 hadde vi en nedgang i antall utsendinger. Dette var ikke en planlagt nedgang, men skyldes evakuering, visumproblemer, sykdom, fødsel eller andre avbrudd. I løpet av året hadde vi 155 voksne ute på feltet. I tillegg til dette tallet kommer de som er ute på korttidsoppdrag. Vi har tidligere misjonærer som er ute på undervisningsoppdrag og vi har lærere fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole som har undervisningsoppdrag på teologiske seminar. Prognosene for 2015 er positive på flere måter. Vi har mange erfarne misjonærer som reiser ut igjen til nye perioder. Vi har også en økning i antall utsendinger, og vi håper at vi per 31.12.2015 vil ha 135 misjonærer ute. 2.2 ASIA 2.2.1 Japan Religionsfrihet og en generelt positiv holdning til kristendommen gjør at kirke- og misjonsarbeidet i Japan kan drives helt åpent. Myndighetene stiller strenge krav til misjonærers kompetanse for å innvilge visum. NLM har gjennom mange års erfaring lært seg å manøvrere i dette landskapet, i et land hvor regler og byråkrati er med på å opprettholde ryddige og gode former. Japan er keiserdømme og demokrati. Politisk sett er landet stabilt, på tross av hyppige bytter av statsminister (ni siden 2009). Ved siste nyvalg fikk statsministeren fornyet tillit. Landet er i en krevende økonomisk periode. Samtidig er arbeidsledigheten fortsatt relativt lav (3,5 prosent). Evangeliets framgang Mange japanere mener at kristendommen er en god og høyaktet religion. Likevel finnes det mange synlige og usynlige barrierer som hindrer dem i å oppsøke kirken eller å bli døpt. Til tross for åpne forhold er arbeidet for Kristus et tålmodighetsprosjekt i Japan. Åndskampen oppleves som sterk. En del japanere har blitt redde for «ikke-japanske» religioner på grunn av adferden til enkelte ekstreme sekter. I mange år har statistikk vist at kun rundt én prosent av befolkningen er kristne, og utviklingen er nedadgående. Tendensen er at det er færre barn og unge i kirkene, og i vår samarbeidskirke WJELC har tallet på nye døpte gått ned fra cirka 100 til 55 årlig. Desto viktigere er det å være til stede i landet, og at misjonsvenner fortsetter å be om vekkelse blant det japanske folk. Den lokale kirken ønsker å nå ut og samarbeider med NLM for å starte arbeid i nye områder for å oppnå dette. NLMs arbeid NLM har seks enheter plassert i Japan, samt én enhet i språkstudier. Vi samarbeider også tett med misjonsorganisasjoner fra Finland og Island. 6 GF 2015 VERDENS HAP Misjonens arbeid i Japan har lang tradisjon, og utsendingene er med på å videreføre dette i samarbeid med den lokale kirken. Noen av NLMs utsendinger er plassert direkte i menigheter, og de jobber hovedsakelig i utadrettet arbeid i samarbeid med nasjonale arbeidere. Samtidig er det et sterkt fokus på fornyelse og modernisering av arbeidet, både fra norsk og japansk side. For første gang arbeider nå misjonen og den japanske kirken sammen ut fra en felles strategiplan, i tillegg til NLMs egen plan. Dette gjør vi for å bedre kommunikasjonen og styrke arbeidet som et felles anliggende. ulike evangeliske kirker og pinsebevegelsen har vekst. Lutherske og enkelte andre tradisjonelle protestantiske kirker er ofte etnisk knyttet til visse folkegrupper og deres kultur. Disse kirkene vokser også, men i større grad innen sine egne folkegrupper og grunnet en generelt voksende befolkning. Misjonsinitiativene fra de tradisjonelle kirkene mot andre folkegrupper er begrensede, men enkeltpersoner og grupperinger innen disse kirkene brenner for misjon og lever ut misjonskallet. I noen områder er kristne svært marginaliserte og opplever aktive forsøk på islamisering. Ungdomsarbeid og mediearbeid er satsingsområder i Japan. Å nå unge generasjoner, som er mer rotløse og sekulære enn tidligere, er viktig for å rekruttere nye medlemmer for framtidens kirke i Japan. Mediearbeidet anser vi som viktig i et av verdens mest høyteknologiske land. Ungdomsklubber, styrking og bevisstgjøring av et helhetlig ungdomsarbeid i den japanske kirken, og et nytt, sterkt mediesenter er derfor arbeidsfelt vi arbeider aktivt med å fornye. Mediearbeidet fokuserer både på å være til hjelp for de mange kirkene, og samtidig bygge opp et evangeliserende arbeid via Internett og andre medier. NLMs arbeid NLM er også involvert i kirkens utdanning og utrustning av pastorer, evangelister og diakoner, ikke minst ved seminaret og bibelskolen i Kobe. Vi er også bidragsytere til leirarbeid og i drift av barnehage. Gjennom engelskundervisning knyttes kontakt med studenter og andre. Takk og bønn Takk for at Japan gjennom så mange år har fått være et land åpent for misjon. Be om at japanere må søke Jesus og at den japanske kirken vil være rustet til å ta imot dem når det skjer. Be om at NLMs utsendinger må få visdom til å fornye og forme arbeidet i Japan videre, slik at det kan nå ut til nye generasjoner med det gode budskapet. 2.2.2 Indonesia Indonesia har de siste par tiårene gjennomgått en relativt vellykket overgang fra diktatur til demokrati. Landet med verdens største muslimske befolkning har en religionsnøytral grunnlov som garanterer religionsfrihet til en viss grad. De regionale forskjellene er store og spenner fra religiøs toleranse i noen områder til sharialover andre steder. Islamistiske aktivistgrupper har flere steder tvunget fram stenging av kirker, og det har vært enkelte tilfeller av vold mot kristne. Landet er rikt på naturressurser og har hatt en betydelig økonomisk vekst, samtidig som forskjellene mellom fattige og rike er svært store. Særlig korrupsjon, ineffektive byråkratier og mangelfull infrastruktur pekes på som bremseklosser for Indonesias videre utvikling. Evangeliets framgang Evangeliet har framgang i Indonesia. Offisiell statistikk antyder rundt 9–10 prosent kristne, men det er god grunn til å tro at antallet er høyere og voksende. Særlig huskirkebevegelsen, Vi har fem enheter (ni personer) plassert i Indonesia, i tillegg til cirka 25 nasjonale medarbeidere. NLM følger en tredelt strategi i Indonesia: Barn, kirke og samfunn (Children – Church – Community). Våre utsendinger plasseres i roller i henhold til denne strategien, enten i egne strukturer eller hos samarbeidspartnere. Vi har i tillegg en betydelig nasjonal stab av ressurssterke og bevisste troende. NLM Indonesia tar på alvor at vi er til stede i et land hvor svært mange av verdens minst nådde folkegrupper har sitt hjem, og ønsker å se «mennesker frelst, til frigjorte etterfølgere av Jesus», som er feltets visjon. «NLM 2020» er en sentral rettesnor for arbeidet og feltets prioriteringer. For tiden arbeides det ut fra to hovedbaser: En på Sumatra og en sentralt i landet. Gjennom organisasjonen og forlaget «Lentera Kasih» distribueres nå ressurser for søndagsskolelærere til hele Indonesia. Det legges også vekt på utrustning og opplæring av kristne som er involvert i barnerettet arbeid. Gjennom kortere kurs gis det opplæring i trosformidling til barn og bruk av dukketeater og andre kreative metoder. Det siste tiåret har NLM tatt et bevisst steg til siden og er noe mindre direkte involvert i strukturene til våre tradisjonelle kirkepartnere, samtidig som vi fortsatt pleier relasjonen til disse og er tilstede som en ressurs ved å legge til rette for opplæring, utrustning og rådgivning. Gjennom teologisk undervisning og utrustning av ledere og kirkemedlemmer ønsker vi å bidra til å mobilisere de lokale kirkene til vitnesbyrd, helhetlig tjeneste og sunt lederskap. NLM samarbeider med de etablerte kirkene og har også kontakt og samarbeid inn mot huskirkebevegelsen. NLM støtter også opp om lokale evangelister som arbeider i nybrottsområder, og områder som er særlig utsatt for islamisering. Feltet har etablert flere integrerte utviklingsprosjekter alene eller sammen med partnere. Vi har bevisst valgt en materielt og økonomisk sett lite krevende modell for prosjektutvikling. NLM ønsker å bidra til mobilisering og istandsetting av lokalsamfunn, for slik å bidra til sunn utvikling, bedre helse, god ressursforvaltning og håp for framtida. En viss del av dette arbeidet støttes av Digni (Norad). Et prosjekt med mål om å bedre forholdene og verdigheten for psykisk syke er nå på planleggingsstadiet. Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Takk og bønn Takk for mulighetene for å tjene og være vitner blant mennesker som ennå ikke har hørt og tatt imot evangeliet. Be om beskyttelse og frimodighet for våre utsendinger og nasjonale medarbeidere mens de «sår og vanner». Be om at Gud gir vekst. Be særlig for arbeidet ved vår nyeste base, som befinner seg i et særlig sensitivt område. En av våre samarbeidspartnere er usikre på om de vil fortsette arbeidet her, og de troende opplever betydelig press fra både politisk og religiøst hold. 2.2.3 Kinaregionen (Taiwan, Hongkong og Macau) Den politiske situasjonen på Taiwan er stabil, med et relativt velfungerende demokratisk system. Saken som i stor grad deler folket er øynasjonens forhold til Kina, og i hvilken grad man ønsker en gjenforening. Økonomiske nedgangstider har medført noe mer politisk turbulens. Det er ytringsfrihet og full frihet for kirkene. Situasjonen i Hongkong og Macau er preget av den politiske utviklingen i Kina, hvor president Xi Jin Ping har satt i gang omfattende tiltak mot korrupsjon, og en generell innstramming når det gjelder frihet og rettigheter. Dette gjelder også religiøse rettigheter. Hongkong har opplevd store demonstrasjoner det siste året. Myndighetene hevder at avtalen med Storbritannia, og som garanterer høy grad av uavhengighet for Hongkong, ikke gjelder lenger. Dermed er også demokratiet under press. Både fastlands-Kina og enklavene Hongkong og Macau opplever økonomisk stagnasjon, og ikke minst er boligmarkedet under stort press i Hongkong. Evangeliets framgang Buddhisme, taoisme og tradisjonelle folkereligioner står sterkt på Taiwan, og mange praktiserer en blanding av disse. Kulturen og religionsutøvelsen har også materialistiske preg. Det er full religionsfrihet, men noen vil oppleve motstand fra familie eller arbeidsgiver om de blir kristne. Det er blant annet vanlig med ofringer og tilbedelse i regi av arbeidsplassen. Erfaringen er at det tidligere var lettere å samle folk til evangeliseringsmøter eller ved landsbyevangelisering. En del karismatiske kirker samler mye folk. Offisiell statistikk antyder seks prosent kristne. I Hongkong er kristne fortsatt godt synlige, offisiell statistikk antyder 12 prosent kristne. Samtidig oppleves motstand på områder som også er kjent fra Norge, slik som ansettelser av ikke-kristne, homofilisyn og annet. Kirkene er generelt sett evangeliske og misjonstanken lever. De fleste menighetene har mellom 5 og 20 nye døpte hvert år. I Kina blir mange kristne. Tidligere var veksten på landsbygda, men nå ser vi at det er kirkene i byene som vokser. Den store kirkeveksten gjør at det er et behov for opplæring. Mange kommer til tro, men det er ikke nok arbeidere. Det er også gledelig å merke at kirkene i Kina har en nød for misjon. NLMs arbeid Taiwan: Menighetene i vår samarbeidskirke LCROC er små eller middels store. Det er oppmuntrende at de er opptatt av å nå ut med evangeliet, og de er på mange måter forbilledlige når det gjelder opplæring av kristne, omsorg for den enkelte og i det å nå ut. De har også bidratt med mye inn mot det teologiske seminaret (CLS) og mediemisjonen Voice of Salvation. NLM har i mange år vært del av medarbeiderflokken i kirken og ved seminaret. Også Voice of Salvation er en frukt av NLMs misjonsarbeid. De siste årene har fokuset særlig vært på ledertrening, undervisning og forkynnelse. Vår siste langtids fulltidsmisjonær, Anna Sæther, reiste hjem til Norge i 2014. Samarbeidsavtalene med våre partnere på Taiwan består, og NLM vil fortsette å bidra med korttidsmisjonærer til seminaret og kirken, og gjennom økonomisk støtte. Hovedfokuset for NLMs arbeid i Hongkong og Macau er opplæring. Vi støtter seminarer, opplæringssentre og studenter. I Hongkong arbeider én enhet som misjonsrådgiver for å fremme misjonskallet i menighetene. Sammen med samarbeidskirken HKMLC arbeides det også mot Macau, der de planlegger framtidig misjonsarbeid med utsending av misjonærer. Takk og bønn Takk for at Taiwan har en livskraftig og utadrettet kirke som er opptatt av å utdanne og utruste kristne og å nå mennesker med evangeliet. Takk for det lange og gode samarbeidet med den lokale kirken og for alle som har blitt vunnet for evangeliet gjennom disse årene. Be om at misjonstanken kan få et gjennombrudd i menighetene i Hongkong og at misjon må bli en sentral del av arbeidet. 2.2.4 KF Kina Selv om Kina fortsatt har mange fattige mennesker og store sosiale utfordringer, blir landet også regnet som en kommende global stormakt. De siste tretti år har Kina hatt en årlig økonomisk vekst på gjennomsnittlig 10 prosent. I 2012 tok Xi Jinping over som landets nye president. Xi har gjentatte ganger rost det gamle Konfusianske moralsystemet og har ønsket en oppblomstring av feiring av kinesiske, tradisjonelle festivaler samt tradisjonelle religioner som taoisme og buddhisme. Håpet synes å være at om dette skjer, vil det kunne dempe den veldige kristne vekkelsen som landet opplever og som synes å uroe myndighetene. Evangeliets framgang Det blir antatt at den kristne kirke i Kina har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst siden 1980 på 10 prosent. Kinesiske myndigheter har erkjent at det finnes 50 millioner kristne i uregistrerte kirkenettverk, statistikk antyder åtte prosent av landets befolkning. De kristne har de siste årene tatt på seg flere og flere diakonale oppgaver. Gjennom dette arbeidet har kirken oppnådd en sterkt økende anerkjennelse i samfunnet. En ser at flere og flere kinesere går imot den vanligste trenden i samfunnet av relativisme og egoisme og heller søker etter tro, kristen eller annen. Frykt for framtiden og stort press i hjem, skole og på arbeidsplass resulterer i aktiv leting etter trygghet og en dypere mening. Fra slutten av 2013 har lokale myndigheter sørøst i Kina revet kirker og fjernet kors på hundrevis av kirker. Det uttrykkes en uro blant kristne for at dette kan være et første ledd i en aksjon som etterhvert kan gjelde hele landet.Noen kirkeledere sier at aksjonen kanskje er en nødvendig oppvekker for kirken til å fokusere sterkere på menighetens indre liv og vekst, heller enn på selve kirkebygget. Andre sier at aksjonen ikke kan stoppe vekkelsen, men snarere gi mer næring til den. NLMs arbeid NLM har hatt kristne fagfolk i tre provinser i denne treårsperioden. Per 1. januar 2015 er det sju utsendinger i landet. Utsendingene sine oppgaver inkluderer språk- og kulturlæring, konsulentvirksomhet, arbeid blant funksjonshemmede, engelskundervisning, arbeid blant en stor muslimsk minoritetsgruppe, medvandrer til prester – inkludert noen på NLM sitt gamle felt i sør – samt opplæring og kompetansebygging gjennom prosjektarbeid som konsulentfirmaet Shincon har utført for NLM. Shincon avsluttet et femårs Norad-støttet prosjekt og et toårs NLMstøttet prosjekt i 2014. Begge prosjektene har fokusert på marginaliserte barn, hvorav mange tilhører minoritetsgrupper. Et mål for denne perioden var sammen med partner å etablere nytt arbeid i en av de minst nådde folkegruppene i landet. NLM har hatt utsendinger i dette arbeidet gjennom hele perioden. Sammen med ledere fra ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner har vi også utforsket muligheter for å arbeide sammen for mobilisering, utdanning og sendelse av lokale brødre og søstre til de minst nådde i og utenfor Kina. Takk og bønn Prester og ledere i kirken i Kina trenger mye hjelp til kompetansebygging og opplæring. Å få hjelp i sitt eget åndelige liv, er avgjørende for at prestene kan forbli hyrder og ledere etter Guds hjerte i det store og krevende innhøstings- og opplæringsarbeidet som landet opplever. Spørsmålet er bare: Hvem kan være deres medvandrere? 2.2.5 Mongolia Mongolia ble tatt opp som misjonsland for NLM i 1994. Siden den gang har Mongolia opplevd enorme forandringer med sterk økonomisk vekst og utvikling. Et flerpartisystem er forholdsvis godt innarbeidet. Parlamentsvalget i 2012 ga Demokratiske partiet flertall, og presidentvalget i 2013 bekreftet stabiliteten med at den sittende demokratiske presidenten ble gjenvalgt. 7 Sak 2 Evangeliets framgang Mongolia har opplevd stor kirkevekst de siste 25 årene. I 1990 visste man om fem kristne og i dag sier en at det er mellom 80–100 000 kristne. Det kan se ut som at veksten har flatet ut de siste årene, men det er fortsatt mange unge som kommer til tro. Noen plasser opplever en at det er vanskeligere å samle nye enn før. Gammel religiøsitet er også i oppblomstring, og shamanismen kan gi store utfordringer for de troende. GF 2015 VERDENS HAP Takk og bønn I løpet av 2014 overtok Bayariin Medee i Ulaanbaatar NLMs gamle kontorbygg i hovedstaden. Dette har nå blitt et godt og tjenlig senter både for kirke og diakoniprosjekt. Samtidig er det et stort behov for et bredere lederskap innen Bayariin Medee. Be om at framtidige ledere blir framelsket og utrustet slik at Guds rike kan nå videre ut i Mongolia. 2.2.6 Sentral-Asia Den mongolske kirken har en sterk misjonsiver, og de sender allerede ut misjonærer. Noen statistikker sier at det er den kirken i verden som sender ut flest misjonærer i forhold til antall kristne. De har også en nød for å nå unådde i eget land og inn i nabolandene. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 fikk området 15 nye land som tidligere hadde hatt ulik tilknytning til Sovjet. Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan og Tadjikistan, sammen med Xinjiang provins i Kina, utgjør det som kalles Sentral-Asia. NLMs arbeid Den politiske situasjonen har vært relativt stabil de siste ti årene, men de fleste landene preges av et totalitært politisk lederskap og et sivilt samfunn med stor korrupsjon. De siste årene preges av at forholdene blir vanskeligere og i økende grad kontrollert. Søknadsprosessene til visum og oppholdstillatelse har blitt mer komplekse og innvilges for kortere tidsrom dersom de blir godkjent. Dette er en virkelighet som gjør det utfordrende å planlegge arbeidet i Sentral-Asia og en usikkerhet NLM må ta høyde for. På grunn av sensitiviteten i dette arbeidet kan vi ikke skrive detaljert om arbeidet i Utsyn og i rapporter. I januar 2015 har vi fire voksne pluss en ettåring i Ulaanbaatar og fem voksne i Khovd. Dette er to– tre mindre enn det vi ønsker i handlingsplanen. NLM har drevet to store bistandsprosjekter i Mongolia i denne treårsperioden. Helseprosjektet er nå inne i sin andre fase (2013–2017). Det fokuserer på å styrke primærhelsetjenesten i tre provinser i det vestlige Mongolia. Sosialprosjektet har også forlenget perioden. Det arbeider for internatbarn og deres rettigheter og kår, og setter søkelyset på skoleinternat i to vestlige provinser. Prosjektet skal drives med Norad-støtte fram til 2018. I 2014 feiret NLM 20-årsjubileum i Mongolia. Vi fikk løfte fram arbeidet som har blitt gjort helt siden NLM startet opp i landet, og vi ser at vi fortsatt har en viktig oppgave inn mot det mongolske folk. Vi blir lyttet til som organisasjon både på lokalt og nasjonalt plan. Fra og med sommeren 2015 planlegger NLM Mongolia å åpne et nytt avdelingskontor i BayanUlgii, den vestligste provinsen i Mongolia. Dette er et av de områdene i Mongolia som er minst utviklet og hvor behovene er størst. Vi har et bra samarbeid med myndighetene i området. Selv om tyngdepunktet i arbeidet flyttes vestover, er kontoret i hovedstaden Ulaanbaatar fortsatt et viktig knutepunkt for arbeidet, både i samarbeidet med nasjonale myndigheter og med samarbeidskirken Bayariin Medee sentralt. Våre feltstrategier legger blant annet opp til å fokusere på en større sentralasiatisk folkegruppe. Også for Bayariin Medee er samme folkegruppe i sentrum, og gjennom deres forsamling i Khovd kan vi samarbeide for å nå ut. I denne treårsperioden har NLM og Bayariin Medee samarbeidet om planlegging og oppstart av et nytt diakoniprosjekt, der ungdommer i alderen 13–25 år er målgruppa. Prosjektet ønsker å gi støtte og hjelp i vanskelige livssituasjoner, samt om mulig å formidle evangeliet til ungdommene. 8 Evangeliets framgang Det er økende rapporter om forfølgelse i flere land i Sentral-Asia, og situasjonen er svært krevende for de kristne. Tross dette hører vi om stille vekkelser hvor kirkene vokser midt i forfølgelsen. Det er også en tendens til at kristne søker mer sammen på tvers av kirkesamfunn i en periode preget av økt forfølgelse og motstand fra myndigheter og det muslimske samfunn. Våre utsendinger har hørt flere sterke beretninger om hvordan kristne brødre opplever at de kan bruke møtepunkter med myndighetspersoner til å vitne om troen sin. Andre historier beskriver hvordan kristne familier blir presset til å forlate sin tro og i mange tilfeller må flytte fra der de bor og etablere seg andre steder hvor det kan være vanskelig å skaffe seg bolig og arbeid. Det er viktig at vi som Guds folk står sammen med den lidende kirke. Kirkene består stort sett av førstegenerasjons kristne, og det er et behov for teologisk opplæring. De kristne melder også om et behov for å ha noen erfarne kristne som kan «vandre sammen» med de nye kristne lederne. NLMs arbeid I denne treårsperioden har NLM hatt personell i ett land i Sentral-Asia. I den ene enheten har en ektefelle arbeidet gjennom et konsulentselskap mens den andre ektefellen har hatt en sivil fulltidsjobb. Konsulentselskapet gikk gjennom en krevende tilsynsprosess fra myndighetene i 2013 og har vært gjennom en del omstillinger. Disse prosessene har hatt en positiv innvirkning på driften av selskapet selv om forholdene rundt er svært utfordrende. Den andre enheten har siden 1998 jobbet med bibeloversettelse til en av folkegruppene i Sentral-Asia. Dette prosjektet går framover, og deler av Bibelen har blitt trykket på det aktuelle språket. Vårt kristne fagpersonell ønsker å være lys og salt for menneskene de møter gjennom sitt daglige virke. Kontakt med kristne og ledere må utøves med forsiktighet for å unngå oppmerksomhet som kan føre til økt forfølgelse. Tilstedeværelsen bygger nettverk og bidrar til trosstyrking og at situasjonen til de kristne blir belyst. NLM støtter bibelskolearbeid og gir midler slik at pastorkandidater kan samles til utdanning og utrustning gjennom program som går over to år. Tilstedeværelse av utsendinger medfører regelmessige møter med utveksling av framdrift, utfordringer og tilbakemeldinger i form av sterke vitnesbyrd fra lokale kristne. NLM støtter også et prosjekt med fokus på helseforebyggende arbeid blant skoleelever, der kirkemedlemmer fungerer som ledere med mulighet til å knytte kontakter blant lærere og foreldre. Tradisjonelle bistandsprosjekter og forretningsmodeller har vist seg vanskelig å gjennomføre grunnet streng overvåkning og vansker med lokale godkjenninger. Arbeid gjennom lokale partnere er mulig, men krever tid når det gjelder å bygge gjensidig tillit i et samfunn hvor tillitsnivået generelt er svært lavt. Tilstedeværelsen av personell har også vært viktig når det gjelder utvikling og oppfølging av prosjektene. Deler av arbeidet i Sentral-Asia er fortsatt i en oppbyggingsfase og krever høy fleksibilitet på grunn av krevende forhold, men området har fremdeles flere folkegrupper som ikke er nådd med evangeliet og NLM ønsker å være med å nå dem. Visjonen for kommende treårsperiode er å utvide arbeidet ytterligere, og det er gledelig at en ny enhet var på plass i Sentral-Asia fra høsten 2014. Takk og bønn Takk for at kristne finner sammen og står sammen i en tid preget av forfølgelse og motstand. Be om at myndighetene må gjøre det enklere for kristne å utøve sin tro. Takk for at mange kvinner har fått arbeid og inntekt gjennom et nystartet tekstilprosjekt. Takk for at bibelskolen har kunnet drive videre tross økende forfølgelse og overvåkning i samfunnet. Be for lederne av bibelskolen, kirkeledere og ledere av helseprosjektet. Be for konsulentselskapets ansatte og deres funksjon som lys og salt i en krevende hverdag. Be om at den nye enheten som kom ut høsten 2014 må finne seg til rette i land og kultur. Be om at flere må bli kalt til tjeneste i Sentral-Asia. Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP 2.3 AFRIKA 2.3.1 Etiopia Etiopia erfarer at den eksplosive økningen i folketallet fortsetter. Et innbyggertall på 37 millioner i 1985, 73 millioner i 2007, og anslått til 92 millioner ved inngangen til 2015 sier mer enn mange ord om utfordringene landet står overfor. Den økonomiske utviklingen har vært formidabel, og ifølge IMF er Etiopia blant verdens raskest voksende økonomier. Samtidig pekes det på at økonomien (BNP) per innbygger er blant de laveste i verden. Både landet, så vel som kirken, møter store utfordringer når samfunnet er i en slik rask endring. Vi har i siste treårsperiode erfart at det har blitt mer krevende å rekruttere til stillingene i Etiopia. Fra myndighetenes side stilles det stadig større krav til formell kompetanse for å få arbeidstillatelse for utsendinger. Evangeliets framgang Det er gledelig å kunne konstatere at også kirkene i Etiopia opplever sterk vekst. Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus (EECMY) melder at de i 2014 hadde en kirkevekst på over 500 000 kristne og har i dag over sju millioner medlemmer. Andre evangeliske kirkesamfunn rapporterer også om stor vekst. Evangeliske kristne er nærmere 20 millioner, og dersom en skal følge de offisielle tallene som inkluderer alle kirker, meldes det at 63 prosent av befolkningen regnes som kristne. EECMY utformet tidlig sin doktrine om å tjene hele mennesket. Dette preger kirkens arbeid og gir bistand og diakonale oppgaver en naturlig plass i kirkens fokus. NLMs arbeid Treårsperioden har vært preget av to hovedlinjer. Det første er erkjennelsen av at en sterk nasjonal kirke har langt bedre forutsetninger for å nå videre ut med evangeliet enn en misjonsorganisasjon som kommer utenfra. Det andre er at NLM kan ha ressurser og kompetanse kirken trenger, nettopp på grunn av de påkjenninger som følger en sterk vekst. NLMs utsendinger er i dag rådgivere innen bistandsprosjekter, undervisning og evangelisering. NLMs uttalte mål om å «nå de minst nådde» har vært retningsgivende for vårt arbeid. Folkegruppene i Sør-Omo (sørvest) har vært et satsingsområde, og vi ser at EECMY tar over mer og mer av arbeidet. Hovedfokus for vårt arbeid i framtiden vil være arbeid blant en av de minst nådde folkegruppene i det østlige Afrika. Det er svært gledelig at det i forbindelse med Bibeloversettelsesarbeidet i Sør-Omo rapporteres om mange nye døpte og vekkelse. Samtidig ser vi at det er behov for flere evangelister og kristne ledere til å ta hånd om og styrke arbeidet. Bygdeutviklingsprosjekter som handler om vann, helse og undervisning står sentralt i bistands- arbeidet. Prosjekter som setter søkelys på å redusere barne- og mødredødelighet (RMM) i forbindelse med graviditet og fødsel bidrar til å redde mange liv. Bibelskole og misjonærutdanning på Tabor er en strategisk satsing der NLM bistår både til utbygging av skolen så vel som med lærere og administrativ rådgivning. Opprettelsen av kirkens eget misjonsselskap (IMS) har vært en svært gledelig milepæl. Misjonsskolen på Tabor spiller en viktig rolle som utdanningssted for nasjonale medarbeidere som kan gå inn i misjonsarbeid. I tillegg støtter NLM kirkens teologiske seminar i Addis Abeba med korttidslærere og støtte til studenter. Selv om mye er i endring, har NLM fortsatt viktige oppgaver i Etiopia. Utsendinger i strategiske rådgiverstillinger trengs også i framtiden, og vi ønsker å nå de minst nådde folkegruppene sammen med EECMY. NLM har hatt en viktig rolle i kirkens etablering og utvikling. I dag ser vi en kirke som har tatt opp i seg misjonsoppdraget og har visjoner og planer for å nå videre ut. Det er svært gledelig at kirken satser på skoleutvikling i den østlige delen av landet, der NLM er med og planlegge en videregående skole. Takk og bønn Takk for EECMY og deres misjonsengasjement. Be om at utsendingene lettere skal få arbeidstillatelser slik at vi kan fortsette vårt misjonsoppdrag. 2.3.2 Nord-Afrika «Den arabiske våren» startet i Tunisia i januar 2011 og spredte seg til flere land i den arabiske verden. I noen land ble det revolusjon, mens i andre land ble det politiske omveltninger og demonstrasjoner. I ettertid vil mange si at våren ble kort og at for mange har situasjonen blitt verre. I Syria har millioner av mennesker blitt drevet på flukt, og mange er blitt drept i krigen som pågår. Situasjonen for de kristne har også blitt veldig vanskelig, og en har sett tragiske angrep på kristne minoriteter i regionen. Opptøyene startet i Tunisia, landet som i dag ser ut til å ha kommet best ut av «den arabiske våren». Der har de fått en ny grunnlov og det er gjennomført valg på parlament og president. Landet har likevel fundamentalistiske grupperinger som fort kan skape ustabilitet. på tv-programmer for å snakke om tro, og det er mulig å snakke om folk med ulike etniske bakgrunner som kristne. SAT-7 opplever i enkelte land større frihet til å sende sine programmer. NLMs arbeid I denne treårsperioden har NLM hatt flere besøksturer til regionen. Vi har etablert et samarbeid med en kristen bistandsorganisasjon i et land i Nord-Afrika, med muligheter til å være med i ulike utviklingsprosjekter og med behov for kristent fagpersonell. NLM har rekruttert tre enheter til Nord-Afrika. En enhet er i språkstudier og vil være på plass i Nord-Afrika i løpet av 2015. Disse vil være en del av et internasjonalt team. Gradvis vil vi bygge opp et større team. Vi ønsker at NLM ung skal engasjere seg i Nord-Afrika ved å sende korttidsteam og nå ut til ungdommer i området. Nord-Afrika er et av verdens minst nådde områder med svært få kristne. I noen områder har det vært rapportert om mange som har kommet til tro, men flere plasser kjenner vi kun til noen få kristne. NLM ønsker og være med å styrke disse fellesskapene og se på muligheter for å delta i teologisk opplæring. Takk og bønn Be for de kristnes situasjon i Nord-Afrika og Midtøsten. Be for de som blir forfulgt for sin tro. Be for alle de som er på flukt fra sine hjemland. Be for NLMs utsendinger til den arabiske verden, og be om at Gud må kalle flere. Be for arbeidet til SAT-7. Takk for at nye kommer til tro og at flere opplever en større åpenhet. 2.3.3 Vest-Afrika Våren 2012 ble det gjennomført et statskupp i Mali samtidig som store deler av de nordlige områdene i landet ble okkupert av ekstreme islamistgrupper. Dette førte til at alle norske misjonærer ble evakuert. Fremdeles er det store spenninger i landet, men rolig i de sørlige områdene der NLM arbeider. Den politiske situasjonen i Elfenbenskysten har stabilisert seg. Selv om situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten er vanskelig, ser vi at «den arabiske våren» har åpnet opp noen dører til områder som før har vært veldig vanskelige å komme inn i. Sommeren 2014 spredte ebolaepidemien seg for alvor i Vest-Afrika, og flere av våre naboland er blitt alvorlig angrepet. Bekymringer om eventuell spredning preger nå hele regionen. Høsten 2014 ble de første tilfellene av ebola meldt i Bamako, Mali. I Elfenbenskysten var ingen tilfeller meldt innen utgangen av 2014. Vårt arbeid er ikke direkte berørt, men våre utsendinger følger nøye med i utviklingen og våre beredskapsrutiner blir regelmessig gjennomgått. Evangeliets framgang Evangeliets framgang Det rapporteres om at Gud gjør store ting i en virkelighet med mye motstand og kamp. Nye kommer til tro. Selv om det har vært store forfølgelser, melder andre om at det er større åpenhet for muslimer til å stille spørsmål og snakke om tro i samfunnet. Kristne har blitt invitert til å delta Til tross for at en stor andel av befolkningen er muslimer, er det en grad av religionsfrihet i Mali og Elfenbenskysten. Offisiell statistikk antyder tre prosent kristne i Mali. 33 prosent regnes som kristne eller tilhører den kristne kulturkrets i den sørlige delen av Elfenbenskysten, mens det 9 Sak 2 er cirka 0,5 prosent kristne blant mahoubefolkningen. I forlengelse av konflikten i 2002–2007 ble det en tydeligere religiøs deling mellom det ikke-muslimske sør og det muslimske nord i Elfenbenskysten, men myndighetene er fremdeles mottakelige for misjonsaktiviteter og utviklingsarbeid. Selv om befolkningen både i Mali og Elfenbenskysten er tolerante overfor misjonen og misjonærene, opplever de lokale kristne gjennomgående en del motstand fra familie og nabolag når de blir kristne. NLMs arbeid Målet for vårt arbeid i Vest-Afrika er å nå mahoubefolkningen i Elfenbenskysten og malinkébefolkningen i Mali. Fremdeles står relasjonsbygging og kontaktskapende arbeid sentralt. Flere har gjennomgått deler av opplegget med muntlige bibelfortellinger, og et lovende barnearbeid er startet. Det er for tiden tre misjonærer i Mali, men det er behov for flere. Derfor har vi ennå ikke kunnet starte i hovedstaden Bamako blant den samme befolkningsgruppen som i Narena. Et lite diakonalt arbeid og alfabetiseringskurs har også vekket stor interesse. En ny prosjektperiode med støtte fra Norad ble innledet i Abidjan i Elfenbenskysten i 2014. I prosjektet samarbeider misjonærene med gode nasjonale medarbeidere. Videre er veiledning og opplæring viktige arbeidsområder for NLM både i Touba fylke og i Abidjan. Målet er at en luthersk nasjonal kirke skal bli etablert i løpet av de neste årene. I Abidjan arbeider seks misjonærer. Dette er i tråd med våre ønsker, men vi hadde håpet å kunne plassere misjonærer også i Touba fylke. Misjonærene har fått en bred kontaktflate både med tradisjonelle, politiske og religiøse ledere i Narena, Mali, i tillegg til en stor bekjentskapskrets blant befolkningen. Arbeidet har vært preget av en ustabil misjonærsituasjon og har synliggjort en sårbarhet så lenge man ikke har lokale kristne ledere. Arbeidet i Touba distrikt nord i Elfenbenskysten har tatt seg opp de siste par årene. Misjonærene fra Abidjan har besøkt distriktet regelmessig. Et bibelsenter er etablert i Ouaninou i de gamle lokalene til den norske skolen. Her er en nasjonal medarbeider ansvarlig for regelmessige bibelkurs, leirer og seminarer. Sammen med pastoren i Ouaninou har arbeidet blitt styrket både her og i Koonan. Enkeltpersoner har blitt kristne, også i noen landsbyer rundt. I Abidjan står bistandsprosjektet sentralt. Også her er fokus mahoubefolkningen, og vi arbeider med alfabetisering, hiv/aids og «speed-schools». Gjennom «speed-schools» får elevene på en rask måte dekket pensum slik at de kan vende tilbake til normal skolegang. Alfabetiseringskursene har 10 GF 2015 VERDENS HAP blitt så populære at de langt har oversteget de rammene som opprinnelig ble lagt. Radioarbeidet er et viktig arbeidsredskap i å nå ut til mahoubefolkningen på deres eget språk, både med evangelisering og programmer av mer kulturell karakter. En egen radiopastor arbeider i nær kontakt med menigheten i byen og det øvrige bistandsarbeidet. De første skritt i retning av å etablere en nasjonal kirkestruktur er tatt, og en kirkekomité med deltakere fra Touba og Abidjan er etablert. Takk og bønn Be om fred og ro i regionen og at ebolaepidemien ikke må spre seg ytterligere. Takk for at bibelsenteret i Ouaninou er etablert og for nye kristne som tross motstand har tatt imot evangeliet. 2.3.4 Øst-Afrika Øst-Afrika trekker fremdeles mange turister, men tørke, krig og korrupsjon er faktorer som hemmer utvikling i regionen. Tanzania, som siden uavhengigheten i 1961 har vært preget av fred, har de siste årene sett tendenser til spenning mellom kristne og muslimer. I Kenya har flere terroraksjoner de siste årene begynt å skape et fiendebilde mellom kristne og muslimer, og terroristgrupper med røtter i Somalia har slått til både i Nairobi og i nordøst-Kenya. NLMs utsendinger har de siste årene opplevd et mer direkte trusselbilde, noe som tvinger oss til stadig å vurdere egne rutiner og beredskapsplaner. Evangeliets framgang Kirken i Tanzania (ELCT) er en av verdens største lutherske kirker med over seks millioner medlemmer, mens kirken i Kenya (ELCK) er på om lag 100 000 medlemmer. Nærmere halve Tanzanias befolkning regnes som kristne, i Kenya er tallet nærmere 80 prosent. Samtidig finnes det i regionen folkegrupper som regnes som de minst nådde. Det er religionsfrihet i begge land, og den evangelisk-lutherske kirken i Tanzania har definert flere områder av sitt eget land som misjonsområder/nye bispedømmer der de sender prester og evangelister for å spre evangeliet. I Mbulu driver kirken selv utadrettet misjonsarbeid mot datooga-folket, mens Mara bispedømme fremdeles har mange utfordringer. I Vest-Kenya driver kirken arbeidet selv. Vi vet at det er krevende for en kirke å bli selvstendig og bærekraftig når misjonen trekker seg ut, men det er gledelig at det fortsatt er vekkelser i området. Det er stor intern uro i kirken ELCK i Kenya, der det er store konflikter blant lederne. Men på tross av det ser vi at arbeidet vokser i noen av områdene vi er engasjert i. Det er gledelig å se at de nasjonale kirkene tar mer og mer over det opprinnelige misjonsarbeidet, hvilket gjør NLM i stand til å prioritere nye satsingsområder. NLMs arbeid Vår målsetting de siste årene har vært å styrke den nasjonale kirken i Tanzania og Kenya gjennom teologisk opplæring på bibelskolene Kiabakari (én enhet) og Kapenguria (korttidspersonell). Scripture Mission sitt litteraturarbeid i Tanzania ble 1. januar 2015 fusjonert med Soma Biblia («Les Bibelen»), som er Dansk Luthersk Mission sitt litteraturarbeid. Målet med fusjonen er et styrket nasjonalisert litteraturarbeid. NLM har hatt én enhet i dette arbeidet de siste årene. Mediearbeidet på Voi har fått en ny retning der vi bruker webcasting for å nå folkegruppen vi satser på i det østlige Afrika. Vi har utsendinger der som sammen med nasjonale staben gjør et strategisk viktig arbeid. Hovedmålet i framtiden vil være å nå en av de minst nådde folkegruppene i Øst-Afrika. I Kenya vil vi ha personell som arbeider flere steder inn mot disse. Antall misjonærer i det etablerte arbeidet har den senere tid blitt redusert betydelig, noe som er i henhold til strategien om å bruke mer ressurser mot de minst nådde. De nye områdene i det østlige Afrika De siste årene har NLM prioritert arbeid blant en av de minst nådde folkegruppene i det østlige Afrika. Vi har arbeidet i fire land og har brukt mye ressurser både i form av personell og økonomi for å være tilstede blant denne folkegruppen. Arbeidet innebærer undervisning på universitetsnivå, voksenopplæring og ulike bistandsprosjekter. Det har vært konsentrasjon om kapasitetsbygging og annen hjelp vi kan yte. Vi ønsker å være tilstede som kristne fagpersoner gjennom kapasitetsbygging, rådgivning og praktisk hjelp. Ved å vise nestekjærlighet ønsker vi å bidra til at mennesker kan møte Frelseren. Det er forskjellige kontekster vi står i i de forskjellige områdene vi arbeider, og vi har forskjellige tilnærminger. I noen områder samarbeider vi tett med vår samarbeidskirke i landet. Andre steder arbeider NLM mer selvstendig. Vi har en visjon og drøm om at våre samarbeidskirker skal satse mer og mer for å nå denne folkegruppen, og vi ønsker å gå sammen med dem. I den siste treårsperioden har vi hatt inntil 15 enheter i dette arbeidet. Det har vært krevende omstendigheter, og vi har opplevd at vi har måttet evakuere våre utsendinger og avslutte arbeidet i ett område. Vi kjenner likevel en sterk nød for dette folket, og våre utsendinger melder om trivsel og muligheter til å være med og gjøre en forandring medmenneskelig og åndelig. NLM vil i framtiden satse videre blant denne folkegruppen med personell og prosjekter. Vi ber om visdom fra Gud at han må vise oss de områder vi skal arbeide i, og vi ber om beskyttelse for våre utsendinger. Takk og bønn Be om at kirkene i Tanzania og Kenya må vokse og fortsatt ta misjonsoppdraget inn over seg. Be for arbeidet blant vår hovedmålgruppe. Be Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP spesielt for de som blir kristne som ofte møter betydelig motstand. Be om at trusselbildet i ØstAfrika må avta og at det må bli lettere å ta imot Jesus som sin Frelser. 2.4 SØR-AMERIKA Peru og Bolivia har de siste årene vært preget av en relativt rolig politisk situasjon, men med noe lokal og regional uro på landsbygda. Særlig Peru har opplevd en stor økonomisk vekst, men felles for begge land er at dette først og fremst gjelder i de større byene, mens befolkningen på landsbygda i liten grad er berørt. Det har i flere tiår vært en stor fraflytting fra landsbygda, og i dag bor 70–80 prosent av befolkningen i urbane strøk. Flere ungdommer får høyere utdannelse, arbeidsledigheten har gått ned og middelklassen vokser. Men fraflyttingen fra landsbygda har hatt direkte konsekvenser for vårt arbeid med nye utfordringer. Mange av menighetene har mistet medlemmer fordi mye av kirkens arbeid har vært konsentrert på landsbygda. Evangeliets framgang Den religiøse situasjonen i Andes er preget av synkretisme. Selv om mange har en formell tilknytning til den katolske kirke, kjenner de ikke evangeliet. I enkelte strøk har de evangeliske kirkene i begge land hatt en viss framgang, men i de områder der NLM arbeider er det kun mellom to–fem prosent evangeliske kristne, og det finnes store områder både i byene og på landsbygda der folk har liten eller ingen kontakt med evangeliske kristne. Mange av de ikke-katolske kirkesamfunnene er også preget av mye usunn framgangsteologi og karismatikk. Våre samarbeidskirker har vært formelt selvstendige i over 15 år. Hvert år legges nye til menighetene, men samtidig opplever de at mange forsvinner over til andre kirkesamfunn. Den store utfordringen for kirkene er hvordan de kan beholde sine medlemmer. Noe av årsaken til dette er uten tvil flytting innenlands eller til utlandet, at andre kirker kan ha en mer «tiltrekkende» teologi, eller at nye mennesker ikke opplever å bli godt nok inkludert i fellesskapet. Mange oppgaver blir ofte lagt til pastorene slik at medlemmene ikke får brukt sine egne nådegaver og ressurser. I begge kirkene arbeides det bevisst med å bygge opp tillit og samarbeid mellom mennesker i et samfunn som generelt er preget av mange indre spenninger og konflikter. Prosjektarbeidet med fokus på familie og skole gjennom å bygge tillit og samhandling er sentralt for kirken i Sør-Amerika. I begge kirkene arbeides det med å bli mer selvstendige, men både i Peru og Bolivia har menighetene store økonomiske utfordringer, og de leter etter måter å bli mer økonomisk uavhengige nå. Spesielt kirken i Peru har tatt kraftige grep for å endre denne avhengigheten. NLMs arbeid NLMs arbeid i Bolivia og Peru ble formelt organisert i én region fra 1. desember 2013. Dette har i stor grad fungert godt selv om avstanden fra hovedkontoret i Arequipa, Peru, til den nasjonale kirken i Bolivia kan oppleves lang. Til en viss grad har en nå kunnet utnytte misjonærressursene på en bedre måte enn tidligere. NLM har i samarbeid med kirkene laget en strategiplan med vekt på undervisning, lederopplæring, organisasjonsutvikling, veiledning og diakoni. NLM har ansvaret for det teologiske seminaret i Arequipa, og flere misjonærer arbeider sammen med den nasjonale kirken for å gi god bibelsk undervisning og veiledning både i menighetssammenheng og i lederopplæring for ungdom og voksne. Dette er viktige arbeidsområder for å kunne nå målsettingen om livskraftige kirker som bringer evangeliet videre. Antall misjonærer i Peru har vært tilfredsstillende de siste årene – 13 norske og to danske. I Bolivia har antall misjonærer vært svært lavt med kun tre. Som en følge av dette har Den norske skolen i Bolivia blitt lagt ned. Takk og bønn Be om at de nasjonale kirkene må utvikle seg til livskraftige kirker som bringer evangeliet videre. Be om at evangeliet må slå rot i det bolivianske og peruanske folk. Takk for det teologiske seminaret og alle studentene som får undervisning til styrke for eget liv og noe å dele med andre. 2.5 TENT FOR Å TJENE (TEFT) TeFT har siden oppstarten i 2007 blitt et populært tilbud om korttidstjeneste i NLM. Deltakerne besøker ulike misjonsfelt og har ulike former for praksis og studier under oppholdet. Etter flere års erfaring ser vi at konseptet er en viktig del av rekrutteringen til ulike former for tjeneste i NLM – inkludert misjonærtjeneste. TeFT Skole er det mest kjente konseptet og har hvert år mange søkere. I løpet av fem måneder i Øst-Afrika får deltakerne en unik mulighet til å oppleve misjon på nært hold, kombinert med bibel- og misjonsstudier. Det er bestemt at Bibelskolen Fjellhaug skal overta TeFT Skole som et godkjent bibelskoleår, med oppstart i august 2015. Det nye studiet hadde per januar 2015 rekordhøye 27 søkere til 12 skoleplasser. TeFT Team er mindre grupper som reiser ut for kortere tidsrom for å besøke og bidra inn i et prosjekt. NLM ung har ansvaret for TeFT Team. I 2015 har ulike team reist til Peru, Indonesia, Etiopia og Kina. Norea Mediemisjon planlegger å sende volontører til sin partnerorganisasjon Trans World Radio (TWR). TeFT Media er et nytt konsept der deltakerne får anledning til å delta i internasjonale team med sosiale medier og ulike typer medie- arbeid. TeFT Norge er et studietilbud gjennom Bibelskolen Fjellhaug, tilrettelagt for unge mennesker som allerede har gått ett år på bibelskole. Studiet kombinerer skole og praksis i en av NLMs regioner i Norge. 2.6 VIKTIGE TEMA I KOMMENDE TREÅRSPERIODE Vi lever i den største misjonstiden som noen gang har vært. Aldri før har vi nådd ut med evangeliet til så mange mennesker. Vi ser også at antallet evangeliske kristne øker og at nye folkegrupper blir nådd med evangeliet. Samtidig har det aldri vært mer forfølgelse av kristne. I mange land over hele verden opplever kristne å bli mishandlet for sin tro. Mange kristne opplever at de betaler en høy pris fordi de ønsker å være en Jesu disippel. La oss huske på dem i bønn. Verden i dag opplever også at terror er blitt en global trussel. Terrornettverk finnes over hele verden, og de ønsker å skape ustabilitet og frykt. Mange av de minst nådde folkegruppene er i områder hvor terrortrusselen er høyere og forfølgelsen av kristne er stor. I denne situasjonen må vi be om mye visdom til å ta kloke beslutninger, samtidig som vi ikke må la frykten få hindre oss i å nå videre ut med evangeliet. Strategimeldingen «NLMs ytremisjonsstrategi frem mot 2020 – Der hvor Kristi navn ikke før var nevnt» er retningsgivende for NLMs ytremisjonsarbeid fram mot 2020. NLM vil i den kommende treårsmeldingen styrke satsingen på muslimske folkegrupper og de minst nådde innenfor vedtatte satsingsområder. Det er per i dag ikke konkrete planer om nye områder. I kommende treårsperiode ønsker NLM å øke antallet utsendinger på våre misjonsfelt. Dette vil vi gjøre ut fra prioriteringene gitt i ytremisjonsstrategien og med en gradvis opptrapping for å sikre at organisasjonen har bæregrunnlag til å ha så mange misjonærer. I dag arbeider NLM blant muslimer i 10 land i tillegg til Norge. Over 50 prosent av de minst nådde folkegruppene er muslimske folkegrupper. NLM har mye kompetanse og erfaring med denne type arbeid, men ønsker å dyktiggjøre flere innen arbeid blant muslimer. Tradisjonelt har mye av NLMs arbeid vært på landsbygda. Et felles trekk i alle landene NLM arbeider i er at det skjer en sterk urbanisering. Dette var tema på vår internasjonale konferanse i 2013, og det er tydelig at alle samarbeidspartnerne har felles utfordringer. Framover vil det være viktig at vi styrker vår kompetanse på urbant arbeid. Et annet fellestrekk er at mange av våre samarbeidsland har en veldig ung befolkning. 25 prosent av jordens befolkning er mellom 10–24 år, og eksempelvis Etiopia rapporterer at hele 70 11 Sak 2 prosent av befolkningen er under 30 år. Mange av de unge flytter til byene, og det er viktig at de finner forsamlinger og menigheter som oppleves relevante. Derfor blir også ungdomsarbeid et prioritert område framover. Vi ser også at verdensmisjonen endrer seg. Under den store misjonskonferansen i Edinburgh i 1910 var det en europeisk og amerikansk forsamling som var samlet. Når Lausannekonferansen ble gjennomført i Cape Town i 2010 var det over 200 land som var representert. Mye av kirkeveksten skjer nå i det globale sør og mange av de nye misjonærene kommer fra disse landene. NLM har tett samarbeid med flere kirker i det globale sør og ønsker å gå sammen med dem og samarbeide om misjon til nye områder. 3. NLM NORGE 2012–2014 3.1 INNLEDNING NLM har noen innholdsrike år bak seg i arbeidet i Norge. Perioden 2009–2012 var preget av en av de største omstillingene NLM har gjort noen gang. Endringen fra 16 kretser til 7 regioner ble gjennomført etter planen, og arbeidet i generalforsamlingsperioden 2012–2015 har høstet mange frukter av dette. Selv om omstillingen «NLM 2010 – en ny struktur for fremtiden» i hovedsak dreide seg om organiseringen av arbeidet, inneholdt den også viktige strategiske refleksjoner. Satsing på områdearbeid, barne- og ungdomsarbeid, forsamlingsarbeid og nyplanting, var allerede da tydelig markerte retninger. Generalforsamlingen på Lillehammer i 2012 vedtok «Strategi NLM Norge 2012–2020». Mange husker bildet av «NLM-treet», med våre mange gode virkegrener og stammen som er våre misjonsfellesskap. GF vedtok også et tillegg til protokollen der generalforsamlingen ber hovedstyret i samarbeid med regionene utarbeide en strategi for etablering av kristne grunnskoler. Skolestrategien «Gi videre det viktigste» ble vedtatt av hovedstyret høsten 2012. Disse dokumentene har vært viktige styringsverktøy for hovedstyret i generalforsamlingsperioden når det gjelder arbeidet i Norge. 3.2 MISJONSFELLESSKAP Begrepet «misjonsfellesskap» blir brukt som en samlebetegnelse for alle NLMs misjonslag, misjonsforeninger, misjonsforsamlinger, barneog ungdomslag og ulike typer grupper. Utviklingen som vi har hatt de siste årene fortsetter. Per 31.12.2014 hadde NLM registrert 1996 misjonsfellesskap. Bildet viser en netto nedgang på 133 misjonsfellesskap i treårsperioden. Men det oppstår samtidig nye misjonsfellesskap i NLM. I perioden 2012–2014 ble det totalt registrert 35 nye misjonsfellesskap. En stor del av nyetableringene skjer i tilknytning til forsamlingene i NLM. 12 GF 2015 VERDENS HAP Vi vil gjerne understreke viktigheten av misjonsfellesskapene våre. Det er der vi opplever åndelig fellesskap, hører forkynnelse, ber, oppdateres på misjon og samler inn midler til misjonsarbeidet. Utvikling antall misjonsfellesskap totalt i NLM Kolonne1 3000 2500 Hver enkelt av oss trenger å være en del av et levende og varmt misjonsfellesskap. NLM er helt avhengig av denne stammen og ryggraden i organisasjonen for å utføre vårt oppdrag om å utbre Guds rike i nasjonalt og internasjonalt. 2578 2491 2464 2381 2000 2200 2129 2076 1996 1500 Kolonne1 1000 500 3.3 OMRÅDEARBEID Områdearbeid ble for alvor satt på dagsorden gjennom strukturendringen i 2009–2011; en viktig strategisk endring som skulle gi mer nærhet til NLM, og som skulle virke utviklende og nyskapende for arbeidet. Alle våre sju regioner har opprettet områder og har områdearbeidere i aktivitet. Mange av disse står også i begynnende forsamlingsarbeid. Regionene har nå 18 områdearbeidere totalt. Flere regioner har likevel et ønske om en styrking av områdene og har også hatt problemer med å rekruttere medarbeidere til disse stillingene enkelte steder. 0 2007 3.4 MISJONSFORSAMLINGER Strategidokumentet som ble vedtatt på GF i 2012 satte dristige mål for forsamlingsarbeidet i NLM. Målet som NLM vil arbeide mot er at vi i 2020 skal ha 100 levende misjonsforsamlinger. Tallene fra 31.12.2014 viser at vi nå har 55 registrerte forsamlinger i NLM. Antallet forsamlinger er ikke et mål i seg selv, men gir oss en tydelig retning. Vi ønsker at enda flere skal få oppleve å høre til i en misjonsforsamling i NLM. Forsamlingsarbeidet gir et helhetlig tilbud til alle generasjoner og skaper identitet og fellesskap som bevarer mennesker i troen. Vi ønsker også å være vinnende i våre nærmiljø og både sende evangeliet videre ut, og selv være sendt til de rundt oss. Våre forsamlinger forvalter sakramentene og setter forkynnelsen i sentrum. De siste tallene for dåp viser over 1000 døpte barn i NLMsammenheng. Dette er et stort ansvar som må forvaltes gjennom å legge til rette for trosopplæ- 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Utviklingen i antall misjonsforsamlinger i NLM Serie 1 60 50 48 40 32 30 20 34 33 55 53 37 Serie 1 25 10 0 2007 Det er en utfordring å finne gode arbeidsmåter og definere rollen til områdearbeideren tydeligere. Flere regioner melder om behov for å styrke dette. For mange medarbeidere er det en stor overgang å gå fra tradisjonelt omreisende virksomhet til å virke i et område med tanke på oppfølging og utvikling av arbeidet. Vi ser områdearbeidet som et av de viktigste satsingene framover for at vi ikke skal miste kontakten med flere viktige områder i landet vårt. Særlig gjelder dette Bygde-Norge og mindre tett befolkede områder. Ofte er områdearbeid nybrottsarbeid som krever både tålmodighet og dristighet. Vi ønsker å etablere flere levende misjonsfellesskap og bygge opp livskraftig forsamlingsarbeid. NLM vil gjerne være tilstede lokalt med god hjelp og støtte gjennom våre områdearbeidere. 2008 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 ring i barnelag, søndagsskoler og ungdomslag. Det er også et stort bønneemne for den enkelte forsamling og for NLM som organisasjon. Vi tror at utviklingen mot flere forsamlinger i NLM vil fortsette, og vi vil arbeide aktivt for å legge til rette for dette. Flere regioner melder om økt oppmerksomhet om forsamlingsetablering, og at forsamlingstanken modnes fram mange steder. Det er også en tydelig utvikling at nye misjonsfellesskap for barn, unge og familier ofte oppstår i og rundt forsamlingene. 3.5 VEILEDNINGSTILBUD TIL MISJONSFELLESSKAP Høsten 2012 ble det igangsatt et veiledningsprosjekt for å bistå nye forsamlingsinitiativ i NLM. Totalt har nå 12 grupper vært med på veiledningen. Det er svært gledelig å se nye misjonsfellesskap vokse fram. De fleste av disse har i perioden etablert seg som misjonsforsamlinger. Mangfoldet og variasjonen er stor, og slik vil vi også ha det i NLM. Veiledningen har vært basert på erfaringer fra menighetsplanting i Norge gjennom de siste 15–20 år, samlet og systematisert av Dawn Norge. I tillegg har det vært viktig å bygge solid NLM-identitet gjennom undervisning om blant annet NLMs røtter og historie, misjons- og kallstenkningen i NLM, og bibelsyn og forkynnelsen. Det ble ansatt en fellesskapskonsulent tilknyttet NLM Norge i 50 prosent stilling i 2012. I perioden har det blitt skifte av personell, og fra 01.01.2015 er det satt inn en full stilling i dette arbeidet. Framover vil vi satse på to spor i veiledningen, både til nyplanting og generelt til utvikling. Slik vil vi komme i møte også de mer etablerte misjonsforsamlingene, og tilpasse veiledningen Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP lokalt og regionalt. Veiledningen er i stor grad basert på bruken av gode medarbeidere som veileder lokalt i den enkelte region. Flere regioner melder om en større bevissthet og vilje til å utvikle lokalt arbeid i retning av forsamlingsarbeid. I slike omformingsfaser av arbeidet opplever en det viktig å ha noen å tenke høyt sammen med. NLM er mangfoldig, og vi må også videreutvikle alternative modeller for steder der det ikke er aktuelt med et forsamlingsarbeid i tradisjonell forstand. 3.6 VISJONÆR SAMHANDLING Norge-strategien innførte «visjonær samhandling» som et begrep som skulle understreke at vi har store muligheter i NLM til å utnytte våre gode virkegrener til felles innsats i arbeidet. Samhandling har blitt satt på programmet mange steder i denne perioden. Et eksempel på hvordan det arbeides med dette er et pilotprosjekt som NLM barnehagene AS har gående på Nærbø, der en ser på hva barnehagen og forsamlingen kan gjøre sammen. Et annet eksempel er at det på lederplan har blitt innført faste møtepunkter mellom regionledelsene og skolene for å se på mulighetene for enda større nærhet og felles utnyttelse av ressurser. Gjenbruksbutikkene har også arbeidet med å utnytte kontaktmulighetene enda bedre, blant annet i samarbeid med innvandrerarbeidet. Flere steder har også samlokalisering av forskjellige virkegrener gitt gode resultater. Det arbeides med flere slike prosjekter i regionene. En visjonær samhandling ser mulighetene, binder oss sammen som organisasjon, og hjelper alle til å ha vårt felles mål «Verden for Kristus» klart for øyet. 3.7 SJELESORG OG VEILEDNING I perioden har det blitt satset noe mer ressurser på sjelesorg og veiledning. Det har blitt opprettet et sjelesorgnettverk i NLM, dette består av både frivillige og ansatte. Dette er et viktig tiltak for å styrke både kompetanse og vekten på sjelesorg og veiledning i NLM. Mange av oss bærer på ting som det er godt å få snakket med noen om. Våre tre ansatte veiledere og sjelesørgere får være til hjelp på denne måten. Det har også lenge vært et ønske om å satse mer på ekteskapsveiledning. Alpha-konseptet «Syv kvelder om det å være to» blir nå gradvis utbygd og tatt i bruk i NLM. Det er viktig for NLM å kunne være på banen med positiv hjelp til ektepar i en tid der mange går fra hverandre. 3.8 INNVANDRERARBEID Misjonærarbeidet i Norge har blitt styrket i siste treårsperiode. NLM har nå i deltidsstillinger to ansatte som arbeider inn mot en bestemt folkegruppe i Norge. Her møtes strategiene for NLM Utland og NLM Norge i en felles satsing. Dette er et langsiktig arbeid. Vi er også opptatt av å gi hjelp til fellesskap som ønsker mer kunnskap og trygghet i å dele troen med muslimer. Kursopplegget «Tro mellom venner» er nå tilgjengelig for forsamlinger, misjonslag, gjenbruksbutikker og andre som ønsker det. Det er en kontinuerlig utfordring til alle våre misjonsfellesskap i NLM å være åpne og inkluderende overfor våre nye landsmenn. Vi har mye arbeid foran oss på dette området, men også mye velsignelse som ligger og venter på oss. 3.9 FORKYNNELSESUTVIKLING Høsten 2013 ble det ansatt en egen forkynnelseskonsulent ved hovedkontoret. En ressursgruppe bestående av representanter for regionene og bibelskolene har arbeidet systematisk med ideer til å stadig understreke forkynnelsens viktighet, utvikle arbeidere og frivillige og å nå ut til nye med Guds ord. Dette ressursdokumentet er delt med alle regionene, og gir en flott oversikt over tanker og ideer for NLMs forkynnelsesutvikling framover. Det ble arrangert en større forkynnelseskonferanse høsten 2014. «Forum for forkynnelse» samlet over 80 ansatte med forkynneransvar til inspirasjon og erfaringsutveksling. Det er svært mange av NLMs ansatte i Norge som har forkynnelse som sin viktigste arbeidsoppgave. Vi vil fortsette å understreke viktigheten av formidlingen av Guds ord til alle generasjoner. Det arbeides aktivt med forkynnelsesutvikling i regionene, blant annet gjennom jevnlige medarbeidersamlinger og fagdager. Det har også blitt utviklet bibelundervisningskonsepter for å styrke bibelbevisstheten i våre misjonsfellesskap. Et godt eksempel er «Levande tru – Bibelen i livet» fra region Nordvest. 3.10 REGIONKONFERANSENE OG LEDERGRUPPENE Hver region har etablert ledergrupper med regionleder, administrasjonsleder og ungleder. Ledergruppene i de syv regionene har i perioden hatt regelmessige samlinger som kalles regionkonferanser. Først 6 årlige samlinger og nå 4 samlinger per år. Dette er svært viktige møtepunkt, der hovedadministrasjonen og regionene samtaler om arbeidet. I siste treårsperiode har disse regionkonferansene blitt gradvis utviklet. Omstillingsprosessen fra kretser til regioner har gjort det mulig å etablere hyppige møtepunkt og få til et tettere samarbeid mellom hovedkontor og regionenes lederteam. 3.11 SKOLEARBEIDET Skolearbeidet i NLM er veldig viktig for organisasjonen vår. Mange unge møter Jesus for første gang på skolene, og svært mange blir bevart og utrustet til tjeneste. Vi når ut! GF 2012 vedtok et tillegg til protokollen der generalforsamlingen ber hovedstyret, i samarbeid med regionene, om å utarbeide en strategi for etablering av kristne grunnskoler. Skolestrategien «Gi videre det viktigste» ble vedtatt av hovedstyret høsten 2012. Strategien presenterer tre hovedområder for NLMs satsing: 1. Kristen profil ved skolene 2. Etablering av nye skoler 3. Rekruttering av nye skoleledere og medarbeidere. NLM sentralt eier alle skolene. For mange av skolene i NLM er det likevel regionene som utøver eierskapet, delegert fra hovedstyret. Skoleseksjonen har regelmessige samlinger for rektorer og skoleledere, samling for bibelskolene, samt et årlig møtepunkt mellom regionenes ledergrupper og rektorene. Hvert tredje år arrangeres også en større personalkonferanse for alle ansatte i NLM vgs. Sist var denne konferansen på Tryggheim på Nærbø. Det har skjedd mye når det gjelder nye skoleinitiativ i NLM i treårsperioden. Tryggheim Strand (grunnskole 1.–10. klasse) startet opp høsten 2014. Det samme gjorde Hans Nielsen Hauge videregående skole i Fredrikstad. Det skjer også ting rundt våre mer etablerte skoler. Nordborg vgs. startet høsten 2013 opp ungdomsskole. Drottningborg vgs. har også fått godkjennelse for ungdomsskole og har nå fått tjenlige lokaler og planlegger oppstart 2015. Groruddalen kristne privatskole fikk godkjenning i mars 2014, men har foreløpig ikke funnet egnede lokaler til å starte opp. De siste godkjenningene NLM har i prosess er Elvebyen ungdomsskole i Drammen og Kristiansand friskole (ungdomsskole). Begge har fått godkjenning fra Utdanningsdirektoratet i desember 2014. Det er også flere som venter på behandling av søknad om oppstart, blant annet Haugalandet vgs. på Karmøy, og Tryggheim Forus som vil utvide med en vgs. TIP-linje (teknikk og industriell produksjon). I tillegg til alle disse initiativene har også Danielsen skoler etablert tre nye ungdomsskoler i perioden. NLM og IMF velger medlemmer til rådet for Egill Danielsen Stiftelse. Skoleinitiativene er gledelige, men også økonomisk krevende for NLM. Det har blitt utarbeidet retningslinjer for hvordan et nytt skoleinitiativ skal behandles både lokalt, regionalt og til hovedstyret. I det etablerte skolearbeidet meldes det om møter der ungdommer tar imot Jesus. Særlig på de videregående internatskolene blir det satset på møteserier. Arbeidet med skolenes kristne profil vil fortsatt være et prioritert område i neste treårsperiode. Det samme gjelder rekruttering av gode lærere, skoleledere og medarbeidere til skolene. NLMs tre bibelskoler og Fjellhaug Internasjonale Høgskole er fremdeles svært viktige for organisasjonen vår. Bibelskolene har til dels opplevd krevende år når det gjelder rekruttering av elever, men utvikler stadig nye og attraktive tilbud som gir elevene et spennende år med innsikt i Guds ord. NLM er også avhengig av å ha gode medarbeidere med stor faglig teologisk utrustning. Utviklingen i vårt eget land, og i våre 13 Sak 2 samarbeidsland, understreker dette mer enn noen gang. 3.12 VIKTIGE TEMA I KOMMENDE TREÅRSPERIODE Strategien som ble vedtatt på GF 2012 er fremdeles førende for veien videre. Hovedpunktene i strategien er: Strategi NLM Norge 2012-2020 • Misjon - vårt forpliktende ansvar Sende: Ansvaret for «de minst nådde» Være sendt: Ansvaret for mennesker rundt oss • Lokale misjonsfellesskap Nyplanting og veiledning av nye misjonsfellesskap i NLM Støtte og utvikle eksisterende misjonsfellesskap i NLM • Forkynnelse og bibelundervisning Forkynnelsens tjeneste Bibelundervisning Tilrettelagt systematisk trosopplæring for barn og unge • Bevisst lederutvikling • Visjonær samhandling Forkynnelse og bibelundervisning trenger å bli arbeidet med kontinuerlig. Vi ser at vi vil være avhengige av at enda flere frivillige forkynner regelmessig i våre forsamlinger og andre misjonsfellesskap. Økningen i antall forsamlinger gir flere søndagsmøter som skal dekkes opp. Vi trenger også å fortsette arbeidet med å dele god forkynnelse og undervisning i videoopptak. Forsamlingsveksten vil fortsette, og vi ønsker å støtte både nye initiativ og allerede etablert arbeid på dette området. Erfaringene viser at svært mange av de aktive barnefamiliene i NLM er tilknyttet forsamlingsarbeidet. Områdearbeid og områdearbeiderrollen må utvikles videre. Mye av arbeidet til NLM i mindre tett befolkede området i landet vårt står og faller på om vi lykkes her. Vi ønsker å være til stede med mennesker og for mennesker, så langt det er mulig. Vi vil gjerne være enda mer utadrettede i vår tenkning og i vårt arbeid. NLM trenger å bli synlige med vårt diakonale fokus og vår deling av evangeliet til mennesker rundt oss i enda større grad. Det er også et ønske at vi i våre misjonsfellesskap i NLM kan gjenspeile mer av det flerkulturelle Norge enn vi gjør i dag. Takk og bønn Takk for alle nye misjonsfellesskap som har startet opp i siste treårsperiode. Be om at de som står i ledelsen av disse fortsatt får kjenne glede i arbeidet og at de får tjene i den kraft som Gud gir. Be om vekkelse for landet vårt og om at vi som er kristne må leve et liv med en bevissthet av å være sendt til våre nærmiljø. Takk for alle trofaste misjonsvenner som bærer misjonsarbeidet gjennom bønn, gaver og arbeid lokalt. 14 GF 2015 VERDENS HAP 4. ØKONOMI 2012–2014 NLM hovedkassens regnskapsmessige årsresultat viste i 2012 et mindre underskudd, mens de to siste årene viser et overskudd, blant annet som en følge av den gledelige økningen i gaveinntektene. Budsjettet som vedtas av hovedstyret før inngangen av hvert år viser balanse mellom inntekter og kostnader. Årsaken til at realitetene viser seg å avvike noe fra dette, skyldes flere faktorer. Både gaveinntekter, og testamentariske gaver spesielt, er krevende å estimere presist på forhånd. Det samme kan også sies om resultatene fra gjenbruksbutikkene. På kostnadssiden har man usikkerhet knyttet til overføringer til misjonsfeltene, med faktorer som bemanning og valutakurser som det er krevende å si noe om på forhånd. Også innenfor arbeidet i Norge har det denne perioden vært budsjetterte stillinger som har stått vakante. Vi etterstreber å ha en økonomistyring som ikke låser seg slavisk til et vedtatt budsjett, men hvor vi blant annet som en følge av rett-tidig og kvalitetsriktig månedlig regnskapsinformasjon kan ta grep underveis dersom det er påkrevd, eller ha muligheter for å gjøre omprioriteringer. Vi er opptatt av at disse grepene skal være langsiktige, strategiske og bærekraftige. I denne treårsperioden har det vært drevet et målrettet arbeid med å bedre regnskaps- og rapporteringsrutiner på misjonsfeltene. En tryggere forvaltning av giverkroner og behovet for løpende styringsinformasjon gjør at vi har ønsket å heve nivået på denne delen av økonomirapporteringen. Det har på noen av misjonsfeltene også vært behov for en opprydding i gamle balansetall. Dette har for noen felt medført noen store budsjettavvik denne perioden. I stor grad har avvikene hatt sin bakgrunn i balanseføringer som da har resultert i feil periodisering av kostnader. Innføring av månedsrapportering av resultat- og balansetall som gjennomgås sentralt i samarbeid med regnskapsfører, har bidratt til å heve kvaliteten på regnskapet som et av våre viktige styringsverktøy. Etter at man gjennom en konsernintern transaksjon i forrige treårsperiode fikk omgjort kortsiktig gjeld i NLM hovedkassen til langsiktig gjeld i et av NLM Eiendom AS’ datterselskaper, har det ikke på noe tidspunkt i denne treårsperioden vært behov for å trekke av tilgjengelig kassakreditt. Ved at vi på mellomlang og lang sikt etterstreber et aktivitetsnivå som gir balanse mellom inntekter og kostnader, skal dette også være en tydelig forutsetning for framtiden. Hovedstyret er av den oppfatning at den økonomiske soliditeten i NLM hovedkassen ved utgangen av denne treårsperioden er på et tilfredsstillende nivå. Generalforsamlingen i Trondheim i 2006 ga sin tilslutning til at man for hovedkassen skal budsjettere med en drift i balanse og at institusjonsdriften skal være økonomisk selvbærende. Selv om dette prinsippet tidvis blir utfordret, er det riktig å si at institusjonsstøtten fra hovedkassen har vært på et meget begrenset nivå i denne treårsperioden. For å skjerme vår kjernevirksomhet i regionene og på misjonsfeltene, mener hovedstyret at dette prinsippet både er hensiktsmessig og godt innarbeidet i NLM. Selv om det vil være økonomiske svingninger ved NLMs institusjoner, er det med få unntak jevnt over en forsvarlig drift ved institusjonene. Samtidig ser man blant annet at en skoleoppstart krever tilførsel av likvider utover det man får fra det offentlige, ofte som en følge av at elevtallet i en slik fase er lavere enn det man må ha for å kunne gå i balanse, mens kostnadene er dimensjonert for en langt større elevgruppe. Riktignok er denne likviditetstilførselen i stor grad gitt som ansvarlige lån, men må i en etableringsfase avsettes som tap med bakgrunn i usikkerhet om framtidig betjeningsevne. Selv om det nå er innført noe som ligner et symbolsk kapitaltilskudd til våre skoler utgjør fortsatt de offentliges støtte til privatskoler en utfordring og risiko. I prinsippet forutsettes det at private aktører, i motsetning til de offentlige, skal bære sine kapitalkostnader knyttet til lokaler selv. NLMs økonomi er ikke i stand til å yte tilskudd til våre skoler som kompensasjon for det tilskuddet de offentlige og kommunale skolene reelt får. Dette innebærer at våre skoler med dårligere rammevilkår enn det offentlige må yte tilsvarende tjeneste. Der hvor det ikke lar seg gjøre, ser man at dette i praksis gir seg utslag i en bygningsmasse hvor man ikke får utført nødvendig vedlikehold eller oppgradering. Da NLM hovedkassen som mor i konsernet står som garantist overfor Sparebanken Sør (kreditor) for bortimot all ekstern gjeld i NLMs institusjoner og enheter, ligger det i dette en vesentlig risiko om noen av disse ikke klarer å betjene sin gjeld. Dette er nok den største utfordringen med NLMs fellespanteordning. På den andre siden er det også denne ordningen som muliggjør at det kan ytes kreditt til flere av NLMs enheter som trolig ikke ville fått innvilget kreditt uten denne ordningen, siden de har for svakt pantegrunnlag. Når hovedstyret yter kreditt innenfor lånerammen til NLM er det da avgjørende at enhetene som får tildelt lån har en drift som muliggjør løpende betjening av gjelden, samt har en positiv verdijustert egenkapital om betjeningsevnen skulle vise seg å svikte. Det ble i 2012 foretatt en rentebinding på 10 år. Denne gjør at om lag halvparten av NLMs gjeld i låneavregningssystemet er bundet til en fastrenteavtale. Når rentenivået det siste året har falt ytterligere til nivåer man ikke har sett før, betyr fastrentebindingen at NLM som debitor bare delvis får ta del i denne nedgangen. På den andre siden er man jo da sikret mot de rentenivåene man hadde for noen år siden og som raskt ble meget utfordrende for flere av våre institusjoner og enheter. Generalforsamlingen i Lillehammer i 2012 opphevet det generalforsamlingen i Kristian- Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP sand hadde sagt i 2003 om at NLMs gjeld skulle reduseres. Hovedstyret er av den oppfatning at den totale gjelden i NLM, med tilhørende renteog kredittrisiko, er på et forsvarlig nivå. På den andre siden kan det legges til at det framover vil være naturlig at det i en organisasjon i vekst vil være prosjekter som må finansieres med en viss andel fremmedkapital. I tillegg til et regnskap for NLM hovedkassen som inkluderer aktiviteten på misjonsfeltene og i regionene, avlegges det som en følge av at man er pliktig til det, et konsolidert konsernregnskap hvor samtlige av NLMs enheter inngår. Det konsoliderte regnskapet presenterer samlede tall for NLM som med fordel leses med en viss varsomhet. I NLM-konsernet er flere av enhetene underlagt særlover, blant annet friskoleloven og lov om barnehager. Disse lovene har forrang for blant annet aksjeloven, for eksempel vedrørende utdelinger fra selskapene. I så måte sier NLMkonsernets driftsresultat lite om konsernets totale evne til blant annet å betjene gjeld. Enhetene med en mer utfordrende økonomi vil også kunne «skjule» seg blant andre sterkere økonomiske enheter, mens det utelukkende er NLM hovedkassen som bærer risikoen. For en mer komplett oversikt henvises i større grad til institusjonsrapporten som legges fram som en del av sakspapirene for generalforsamlingen. Selv om det for interne formål utarbeides regnskapstall som må sies å være i nærheten av aktivitetsbaserte, blant annet per region, misjonsfelt og hovedkontoravdelinger, avlegges NLMs offisielle regnskap og konsernregnskap etter en artsbasert oppstillingsplan. Man vil trolig med rette kunne argumentere for at man ved bruk av «God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner», med tilhørende aktivitetsbasert oppstillingsplan, ville oppnådd et mer forståelig og kommunikativt regnskap for brukere og interessenter. Samtidig er det flere av NLMs konsernselskaper (barnehager, skoler, eiendomsselskap, etc.) hvor en slik oppstillingsplan ikke vil være gjennomførbar, noe som da betyr at NLM som konsernspiss må bruke en artsbasert oppstillingsplan. Et alternativ vil kunne være å avlegge regnskap etter begge oppstillingsplanene. Det må da gjøres en avveining mellom ressursbruk og en kommunikativ presentasjonsmåte av våre regnskapstall. 5. PERSONALARBEIDET I NLM NLM personal er den nyeste avdelingen på dagens hovedkontor. Personalavdelingen vil være med på å gi personalarbeidet en god og riktig plass inn i en kontekst som NLM. Som arbeidsgiver vil NLM ta vare på ansatte ved å framstå ryddig og ha forutsigbare og ordnede forhold slik at målet for organisasjonen, «Verden for Kristus», kan realiseres. Som arbeidsgiver plikter NLM også å forholde seg til samfunnets gjeldende lover og forskrifter. om arbeidsgiver plikter NLM også å forholde seg til samfunnets gjeldende lover og forskrifter. Vi vil takke medarbeiderforeningen i NLM (MAF) for samarbeidet i denne treårsperioden. Juridisk kompetanse gjennom Virke har også vært til hjelp i flere krevende saker. Det er også et bredt samarbeid imellom flere av misjonsorganisasjonene på mange personalrelaterte tema som er med å øke kompetansen. 5.1 PERSONALRUTINER/PERSONALORDNINGER I denne treårsperioden har det vært viktig å føre personalarbeidet videre i gode former. Flere rutiner og ordninger for ansatte har dermed blitt utviklet og satt i system. Nytt arbeidstiddokument ble framforhandlet mellom NLM og MAF juni 2013. Dette dokumentet er med og regulerer den ansattes arbeidstid (jf. Arbeidsmiljøloven). En annen ordning som har blitt vedtatt er dokumentet «Seniorpolitikk i NLM». I perioden har det også blitt utviklet og tatt i bruk et nytt personalsystem som omfatter alle ansatte i Norge og utlandet. 5.2 REKRUTTERING TIL TJENESTE Rekruttering til tjeneste er en stor del av arbeidet i NLM Personal. På vegne av NLM Utland rekrutterer personalavdelingen både korttids- og langtidspersonell. Tendensen de senere årene er at cirka halvparten av dem som har reist ut til misjonærtjeneste er nyrekrutteringer. Vi får nesten daglig henvendelser fra spesielt unge mennesker som tenker på tjeneste, og vi avholder intervjuer med nye kandidater ukentlig. Det oppleves som et privilegium! Rekrutteringsprogrammet «Veien til tjeneste» har blitt videreført i hele perioden og kull nummer fire startet opp høsten 2014. Høsten 2015 vil det bli en samling for alle som tidligere har deltatt på programmet. Vi har også begynt å se tydelige resultater av programmet gjennom at de første enhetene nå er antatt og klar for tjeneste utenlands. Flere tidligere deltakere er også blitt ansatt i arbeidet i Norge eller er med og gjør en uvurderlig innsats på frivillig basis. Også for rekrutteringsarbeidet i Norge har personalavdelingen vært med på å bedre rutinene og heve kompetansen ved å utarbeide maler for hele rekrutteringsprosessen. 5.3 HMS Arbeidet med Helse, miljø og sikkerhet har en viktig plass i en så kompleks organisasjon som NLM. Det har blitt gjennomført flere tilsyn fra arbeidstilsynet i løpet av perioden. Dette har blitt fulgt opp der pålegg har blitt gitt, og påleggene har blitt opphevet. Nye nødvendige rutiner har blitt utarbeidet ved behov. Det har også kommet på plass arbeidsmiljøutvalg (AMU) som består av fire representanter fra både arbeidsgivers og arbeidstakers side. Alle regioner og hovedkontoret har eget verneombud. I tillegg har det blitt valgt hovedverneombud. For tiden arbeides det aktivt med HMS-arbeidet for utestasjonerte. Det har blitt avholdt samlinger for verneombudene og lovpålagt HMS-kurs. I perioden har det også blitt avholdt to arbeidsmiljøundersøkelser våren 2012 og høsten 2014. Den siste inkluderte også utestasjonerte ansatte. Begge undersøkelsene viser svært høy grad av trivsel og identifisering med organisasjonen. Undersøkelsene har en viktig verdi i seg selv da det gir den ansatte en mulighet til å gi tilbakemelding om hvordan det oppleves å være ansatt i NLM. Undersøkelsene har blitt fulgt opp med regionale/avdelingsvise samlinger. Som en del av HMS-arbeidet har også beredskap blitt gitt oppmerksomhet. Flere hendelser utenlands (ulykker, sykdom og naturkatastrofer) har gitt verdifull læring og vist viktigheten av å ha forberedte beredskapsrutiner og kjente kommandolinjer. Det har blitt utarbeidet maler for beredskapsplaner i Norge og det har også blitt avholdt felles øvelse for regionlederteamene. Beredskap er også et av innsatsområdene etter arbeidsmiljøundersøkelsen. Vi vil takke Ressurs og beredskapsteamet (ROB) ved Institutt for sjelesorg, Modum Bad, for kyndig og nødvendig hjelp i krevende situasjoner. 5.4 KURS OG VEILEDNING I perioden har arbeidsveiledning for ansatte blitt videreført. Dette er et felles samarbeid mellom IMF, NMS, Søndagsskolen og Normisjon. Tilbudet inkluderer gruppeveiledning eller individualveiledning. Alle avdelingsledere i både Norge og Utland har veiledning som fast ordning. Høsten 2014 startet den tredje veilederutdannelsen opp. Ulike kurs og samlinger har blitt arrangert i løpet av treårsperioden, blant annet misjonærkurs for hjemkomne misjonærer og utreisekurs for nye misjonærer. I 2015 vil dette bli videre utviklet ved at forberedende kurs for nye utsendinger utvides. Verktøyet «Samtalehjelp for ledere» er også i ferd med å bli tatt i bruk i organisasjonen. Opplæring og kompetanseheving er også et av innsatsområdene etter arbeidsmiljøundersøkelsen i 2014. 5.5 OPPFØLGING AV BARN MED OPPVEKST OG SKOLEGANG I UTLANDET Prosjektet «Oppvekst og skolegang i utlandet» ble avsluttet i 2010. I denne treårsperioden har det i samarbeid med IFS på Modum blitt avholdt samlinger på Modum for barn med utenlandsoppvekst. I samarbeid med Norme har det også blitt avholdt «Inn for landing», en samling for ungdom med flerkulturell erfaring gjennom utenlandsopphold. Sommeren 2013 vedtok ho- 15 Sak 2 Høsten 2013 ble NLM sammen med Frikirken stevnet for Stavanger Tingrett av en kvinne med oppvekst utenlands. Organisasjonene ble ikke kjent erstatningspliktige i tingretten, men saken ble anket videre til Gulating Lagmannsrett. Senere ble anket trukket og saken endte med et forlik. Dette var en vond og belastende sak for alle berørte. 5.6 SEKSUELLE KRENKELSER I NLM er det nulltoleranse for seksuell trakassering, seksuelle krenkelser og overgrep. Dette gjelder for ansatte, tillitsvalgte og frivillige medarbeidere innenfor alle virksomhetsområder. NLM har igjen måttet håndtere flere krenkelsessaker i denne treårsperioden. Alle sakene har blitt håndtert i tråd med de felles retningslinjene for IMF, Normisjon, NMS og NLM (retningslinjene er tilgjengelige på nlm.no). Det arbeides mye med forebygging og holdningsskapende arbeid på alle nivåer og arenaer i NLM. Som organisasjon er NLM avhengig av tillit. Alle ansatte og frivillige i utadrettet arbeid må levere politiattest. Vi er også avhengige av at de som har blitt utsatt for seksuelle krenkelser våger å fortelle om dette. Konsekvensene for de som har krenket har vært at ansatte har måttet slutte i sin tjeneste eller at frivillige med tillitsverv har måttet tre ut av oppgavene. 6. INFORMASJONS-, MARKEDS- OG MEDIEARBEIDET Også de siste årene har det skjedd store endringer i norsk medievirkelighet. For eksempel er det i dag mer vanlig å lese aviser på mobilen og nettbrett enn ved hjelp av en PC. Utviklingen berører også NLM. Vi må forholde oss til den tekniske utviklingen og ønsker å bruke nye muligheter for å nå lenger ut med informasjon. I løpet av den siste treårsperioden har informasjonsavdelingen blant annet satset mer på videoproduksjon. Dette skyldes blant annet at det på stadig flere bedehus finnes gode prosjektorer, og mange ønsker å bruke denne for å formidle misjonsinformasjon. Vi ønsker å nå ut med informasjon – som engasjerer og inspirerer – om misjonsarbeidet vårt gjennom ulike kanaler. Vi bruker nlm.no aktivt, er til stede på Facebook, utgir Utsyn, og har iblant annonser og innstikk i aviser som Vårt Land og Dagen. I tillegg ønsker vi å legge til rette for god informasjon i foreninger og forsamlinger. Mye materiell kan lastes ned på våre nettsider. Vi ser det som svært viktig at utsendingene våre selv kommer ut med informasjon om arbeidet de står i – og prøver å videreformidle denne. 16 6.1 STRUKTURELLE ENDRINGER Den siste treårsperioden har informasjonsavdelingen satset enda mer målrettet på markedsarbeidet. Vi ønsker at alle givere blir godt ivaretatt og får informasjon om prosjektene de støtter. I 2011 ble det ansatt en markeds- og innsamlingsleder som har et særlig ansvar for dette. I 2013 ble det også ansatt en innsamlingskonsulent. Det er blitt arbeidet grundig i avdelingen med å få orden på giveravtaler som ikke har fungert. Vi bruker også store ressurser på å følge opp innsamlingsprosjekter ved NLMs heleide og deleide skoler. Ved utgangen av 2011 er antall ordinært betalende abonnenter på Utsyn 7 100 og på Superblink 2 550. I tillegg kommer 650 søsken som har egen nettilgang i Superblink. Gjennom ELIM gis omkring 530 gaveabonnement. Det finnes også noen bulkabonnement (flere blad til samme adresse) og Utsyn gis gratis til ansatte. For statistikk, se figur 6.1. Gjennom Utsyn og Superblink samles det inn betydelige beløp til NLMs arbeid. Utsyn har egne innsamlinger knyttet til presentasjon av misjonsarbeidet og utsendelse av giroer. Det settes også fokus på fast givertjeneste gjennom året. Superblink knytter sin innsamling til «Barnas misjonsprosjekt». 6.2 UTSYN Utsyn utkommer hver 14. dag og har den siste tiden normalt bestått av 24 sider. I format og form har det bare blitt foretatt mindre justeringer de siste årene. Vi planlegger å evaluere Utsyn grundig i 2015 og om nødvendig gjøre endringer fra 2016. Seks nummer av Utsyn blir brukt for å formidle regionstoff i Utsyn. Det settes av 8–9 sider til stoff som regionene produserer og har redaktøransvaret for. Konsekvensen er at Utsyn kommer disse seks gangene med syv ulike utgaver. Disse bladene sendes både til ordinære abonnenter av Utsyn og til de som ønsker å få bladet gratis tilsendt. I de fleste av numrene legges det også ved en giro. På grunn av en stram bemanningsreduksjon har det vært færre oppdateringer på nlm.no av nettsaker produsert av Utsyn enn ønskelig. Fra 2015 satses det enda mer på nett, og vi håper på en forbedret nyhetsproduksjon. 6.3 SUPERBLINK Superblink – barnas medieklubb – ble startet i 2006 som en videreføring av barnebladet Blink (tidligere Blåveisen) og Barnas Kassettklubb. Klubben er et samarbeid mellom NLM, Norea Mediemisjon og Indremisjonsforbundet. Klubben er for barn mellom 5–12 år og teller for tiden rundt 2 600 medlemmer. Medlemmene i klubben får hvert år åtte blad, tre cd-er og enkelte småting i posten. I tillegg har de tilgang til en trygg, engasjerende og lærerik verden på Internett (superblink.no). Vi foretok en grundig oppgradering av dette nettstedet våren 2014. Superblink er et unikt tilbud, både nasjonalt og internasjonalt. Klubben er et nyttig redskap i arbeidet med å nå barna med evangeliet. Det er et viktig bidrag til trosopplæringen i hjemmet, og et sted der det skapes engasjement for misjon. Superblink fungerer også som informasjonskanal for Barnas Misjonsprosjekt som årlig samler inn omkring 1,7 millioner kroner. Spesielt gjennom «Stille sted» i superblink.no kommer vi i nærkontakt med barna. Her kan de komme med sine tanker, spørsmål og bønner. Bønnene deres blir bedt for, og hvert spørsmål får svar. Bare det siste året har redaksjonen fått nærmere 7 000 meldinger i den interaktive postkassa. Dette gir en unik mulighet til å få del i hva barna er opptatt av, få ideer til nye ting i klubben og til å gi barna bibelske svar på ting de lurer på. Det kommer stadig gode tilbakemeldinger til klubben om at den betyr mye for mange. Utfordringen ligger i å nå ut til stadig flere. Barna vokser ut av målgruppen, og det må stadig fylles på med ny tilvekst. Mange misjonsforeninger velger å gi Superblink til 6-åringene i en barnehage i nærheten, andre prioriterer å bruke midler på å gi medlemskap til medlemmer i en forening, kor eller søndagsskole. Et mål er også å nå lenger ut i Den norske kirke og andre kristne organisasjoner og menigheter. Vi har i 2014 startet en samtale med NLM-barnehagene om samarbeid. Statistikk over UTSYN og SUPERBLINK 2010–2014 2010 2011 2012 2013 2014 Utsyn Nye Oppsigelser Netto endring 488 769 -281 376 865 -489 584 990 -406 618 1226 -608 345 699 -354 Superblink Nye Oppsigelser Netto endring 802 727 75 815 1061 -246 815 917 -102 637 1315 -678 625 779 -154 Figur 6.1 vedstyret «Family policy» som skal sikre familier med barn som reiser utenlands gode ordninger. Dokumentet viderefører kunnskap, erfaringer og holdninger fra blant annet prosjektet. GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Det er to redaktører som deler ansvaret for Superblink; den ene er formelt ansatt i Norea Mediemisjon, den andre i NLM. I tillegg har klubben en grafisk designer i 60 prosent stilling. Klubben har eget styre der alle tre organisasjonene er representert. 6.4 ANNET INFORMASJONSARBEID nlm.no ble svært endret – og forbedret – i 2010. Det arbeides jevnlig med å oppdatere og forbedre funksjonaliteten. På nettsidene gis det svært mye informasjon om arbeidet på feltene og i regionene i Norge. Det ligger også ute informasjon om institusjoner, skoler og annen aktivitet i regi av NLM. nlm.no har et desentralisert redaktøransvar, noe som fører til at det er store variasjoner når det gjelder oppdatering og oppfølging av de enkelte sidene. Kvaliteten på informasjonen varierer nok også noe. I stor grad har enheter knyttet til NLM, slik som skoler, leirsteder og forsamlinger, egne nettsider. Disse har gjerne en link til nlm.no. Tett knyttet til nlm.no er prosjektkatalogen. Denne har også en egen nettside (prosjektkatalogen.no). De siste par årene har vi gått bort fra tanken om at prosjekt kan reserveres. Isteden gir vi beskjed om at hvis det kommer inn mer penger på et spesifikt prosjekt enn prosjekts ramme, vil disse overføres til annet arbeid på samme misjonsfelt. Informasjonsavdelingen har også til oppgave å formidle pressemeldinger og håndterer henvendelser fra presse, skoleelever og andre. Vi synes det er utfordrende å nå ut med positiv informasjon om alt det gode arbeidet som drives på feltene våre. Men det er mange som følger NLM på Facebook og som får informasjon på den måten. I 2011 ble det ansatt en videoprodusent i halv stilling ved informasjonsavdelingen. Senere er stillingen blitt økt. Han har både til oppgave å lage små og store filmer, og å systematisere videomateriale som allerede eksisterer. De siste årene er det blitt produsert en mindre informasjonsfilm hver måned til månedens misjonsland. Vi får gode tilbakemeldinger på dette tiltaket og har inntrykk av at filmene vises i mange foreninger og forsamlinger. 7. DE SELVSTENDIGE SELSKAPENE 7.1 LUNDE FORLAG AS Lunde Forlag AS har også i siste treårsperiode gjennomgått vesentlige endringer. Etter et underskudd i 2012 på cirka 1,8 millioner kroner – der cirka to tredeler var forårsaket av nedskriving av aksjeposten i VIVO A/S, ble det gjennomført kraftige endringer i kostnadsstrukturen i forlaget. Dette arbeidet ga resultater allerede i 2013, der underskuddet ble redusert til 34 000 kroner. Det har ikke lykkes å øke salgsvolumet i denne treårsperioden. Noe av årsaken til det må tilskrives den vanskelige situasjonen i bokhandelbransjen i Norge. I Stavanger og Bergen har til sammen tre butikker tilsluttet VIVO-kjeden (tidligere Bok & Media) opphørt, uten at nye kanaler har kommet til. For Lunde Forlag er disse byene blant våre største markeder, og det har så langt vært vanskelig å kompensere for tapt salg der. Høsten 2014 ble Luther Forlag AS kjøpt opp av Lunde Forlag. Forlagene ble fusjonert 01.01.2015. Vi har tro på at denne prosessen skal gi oss større slagkraft i markedet framover. Bokklubben Perspektiv er fortsatt viktig for forlaget, selv om vi ser at antall medlemmer er nedadgående. Lunde Forlag ønsker fortsatt å gi ut bøker med et solid kristent verdigrunnlag – i et antall av cirka 40 titler per år. Mot slutten av 2014 hadde forlaget sju ansatte fordelt på cirka seks årsverk. Det har i siste treårsperiode vært skifte av leder i forlaget. Ved årsskiftet 2013/2014 overtok Tom Teien stillingen som forlagssjef etter Espen Ottosen. Styreleder i Lunde Forlag AS er Ranveig Skraastad Gulbrandsen. 7.2 NOREA MEDIEMISJON Årsregnskapet for 2012 og 2013 viste betydelige underskudd. I juni 2014 sendte styret ut et brev til Noreas støttespillere med oppfordring om å bidra til å styrke økonomien. Noreas venner tok utfordringen og løftet i flokk. I siste halvår av 2014 økte gaveinntektene så mye at en for året sett under ett gikk med overskudd. Norea Mediemisjon ønsker å være en solid støttespiller i åndskampen i tiden som kommer. Gjennom nettradioene Norea og Norea+ bidrar vi til at kristne blir styrket i troen og bevart som Guds barn, og legger til rette for at mennesker som ennå ikke har tatt imot Jesus skal få mulighet til å bli kjent med ham. Programserier med fokus på bibelundervisning og trosforsvar vil bli distribuert på egne nettradioer, og de vil i tillegg bli gjort tilgjengelige for alle de kristne lokalradioene som Norea samarbeider med. Nettsiden norea.no/webpastoren med Asbjørn Kvalbein har i årenes løp nådd svært mange mennesker med sjelesorg, veiledning og forbønn. Dette tilbudet videreføres. Omlag 60 prosent av verdens befolkning bor i områder som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet, og mer enn 90 prosent av de minst nådde menneskene i verden bor nettopp i slike land. Norea ønsker å styrke arbeidet nettopp mot slike områder. Vi arbeider for å styrke engasjementet for undertrykte kvinner gjennom «Prosjekt Hanna», og radioprogrammet «Håpets kvinner» får kvinner i mange land til å oppleve fellesskap og trøst. Norea har nå en egen norsk koordinator for dette arbeidet i halv stilling. Norea Mediemisjon har tatt initiativ til et tettere samarbeid med NLM på ulike misjonsfelt, hele tiden med et målrettet ønske om på å nå videre ut blant de minst nådde. Et resultat av dette er at Norea og Noreas partner i Indonesia fra og med 2015 vil samarbeide tettere med NLMs utsendinger for å nå unådde folkegrupper i Indonesia. Norea Mediemisjon har den siste treårsperioden utarbeidet en ny langsiktig strategi med en klar hovedmålsetting: Gå videre ut med evangeliet til de minst nådde folkegruppene i verden. I samme periode er prøveprosjektet «iKirken» blitt skrinlagt, medielotteriet er blitt lagt ned og ansvaret for driften av Gimlekollen Radio er blitt overtatt av NLM Region Sør. Norea Mediemisjon framstår i 2015 som en sunn organisasjon, med god økonomi og en klar målsetting. Organisasjonen videreutvikles nå primært som en effektiv spesialenhet for vanskelige utenlandsoppdrag. Det arbeides kontinuerlig med å skaffe flere støttespillere til Norea. Med en tydelig strategi i bunnen, og en klar målsetting for hva en ønsker å oppnå, ligger mye til rette for at dette vil lykkes. 7.3 NLM BARNEHAGENE AS I hovedsak driver NLM sitt barnehagearbeid i et eget aksjeselskap, NLM-barnehagene AS. Selskapet er direkte underlagt hovedstyret, mens regionene oppnevner egne eierstyrer for hver barnehage lokalt. En ny flott barnehage har blitt startet i treårsperioden, Toftøy barnehage i Øygarden kommune, og organisert som et datterselskap til NLM-barnehagene AS. NLM-barnehagene AS har også overtatt Lilleval barnehage AS, organisert som et datterselskap til NLM-barnehagene AS. NLM har også flere samarbeidsbarnehager, hvor en samarbeider med andre organisasjoner om driften. Det er i treårsperioden opprettet en visjonær samhandlingsgruppe på Nærbø i Rogaland med representasjon fra barnehage, region og misjonsfelleskap, med tanke på å gi tilbud om å presentere den kristne troen til foreldregruppa 20–40 år. Med utviklingen i norsk skole over mange år, herunder sterkt redusert kristendomsundervisning, er det desto mer viktig å bidra til kristen opplæring i hjem og samfunn. Våre barnehager er et svært viktig ledd i denne sammenheng. Rekruttering av kristent fagpersonell er en stor utfordring for misjonen sitt arbeid i barnehagesektoren. I flere barnehager er det utført rehabilitering og utbygging. Fredheim barnehage i Stavanger har rehabilitert og bygget ut slik at barnehagen framstår som en fin fireavdelingsbarnehage. 17 Sak 2 Det er flott å kunne ha mulighet til å drive barnehager med kristent formål, hvor kristen tro, etikk og menneskesyn skal være grunnlaget for alt som barnehagen foretar seg. Det oppfordres til å legge dette store arbeidet, herunder barna, foreldre og tilsatte, fram for Gud i bønn. Per desember 2014 vises det til over 2 000 barn i NLM-barnehagene, da inkludert samarbeidsbarnehagene. 7.4 NLM GJENBRUK Det har vært tre spennende år for kjeden NLM gjenbruk, med stadig vekst i antall butikker, frivillige, omsetning og overskudd. I 2012 ble det startet to nye butikker i Kvinesdal og Rennesøy. Bjarte Rydland begynte i januar som administrasjonskonsulent i kjeden. I 2013 ble det én ny butikk, og den startet på Finnsnes. I 2014 skjedde det mye. Fra januar gikk en fra å være et AS, (Misjonssentralen Gjenbruk AS 100 prosent eid av NLM) til å bli en avdeling i Norsk Luthersk Misjonssamband. Tor Magne Normann ble ansatt for å føre regnskapet for NLM gjenbruk. Det ble startet tre nye butikker dette året; i Kristiansund, på Haugenstua i Oslo (i samarbeid med KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid) og på Bjorli. Sveinung Lianes, som har bygget opp kjeden med gjenbruksbutikker i NLM, sluttet som daglig leder sommeren 2014. Han har lagt ned en stor innsats på mange områder i NLM, og har nå sist brukt sin energi og kreativitet til å bygge opp en imponerende kjede med gjenbruksbutikker. Hovedstyret vil gjerne uttrykke en stor takk! Bjarte Rydland tok over etter Sveinung Lianes GF 2015 VERDENS HAP som daglig leder. Samtidig startet Tom Røsberg som frivillig (100 prosent stilling, ulønnet) i administrasjonen. Hovedkontoret for NLM gjenbruk ble også flyttet til NLMs hus på Hamar, Brukshuset. Administrasjonen har nå sine kontorer der. Kjeden skiftet høsten 2014 navn fra Misjonssentralen Gjenbruk til NLM gjenbruk. Ved utgangen av 2014 hadde NLM gjenbruk 29 butikker fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, med cirka 1 300 frivillige, en omsetning på 42 millioner kroner og ett overskudd på 25 millioner kroner. Det er stor grunn til å rette en takk til alle frivillige som gjør dette mulig! NLM gjenbruk får bety noe for de frivillige som jobber der gjennom meningsfulle oppgaver og et felleskap å være med i. NLM gjenbruk betyr også noe for de tusenvis av kunder som besøker butikkene hver uke. Det er et sted hvor de kan sette seg ned, få en kopp kaffe og en vaffel gratis, og slå av en prat med de frivillige eller med andre kunder. Noen av de største butikkene har mellom 300–500 kunder innom i løpet av en åpningsdag. Butikkene får bety noe vesentlig for å ta vare på miljøet vårt, gjennom å forlenge levetiden til ting som allerede er produsert, og dermed redusere avfallsmengden betydelig. Og så vet vi at overskuddet betyr en forskjell for mennesker over hele verden gjennom NLMs globale diakonale arbeid, evangelisering og bistand. Gjennom å gi, handle og å være med som frivillig i NLM gjenbruk, kan vi være med å bringe håp og utgjøre en forskjell for mennesker i Norge og til jordens ender. NLM gjenbruk ser fortsatt framover og ønsker å etablere flere nye butikker, og kanskje når vi 35 butikker i løpet av 2015. Gjennom driften av butikkene blir folk frelst, og det blir penger til misjon. Begge deler er viktig. Butikkene har et stort potensiale i møte med mennesker i vårt eget land og for å generere overskudd så vi kan drive misjon under mottoet «Verden for Kristus». 8. AVSLUTNING BE OG ARBEID Oppdraget med å forkynne evangeliet om riket over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag er gitt oss av Jesus selv (Matt 24,14). Han har selv lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20). Grunnlaget for oppdraget er Guds frelsende handling i Jesus Kristus. Han har forsonet verden med seg selv, og gitt oss forsoningens tjeneste (2 Kor 5,18–21). Derfor arbeider vi frimodig med å lage gode og tjenlige strategier og handlingsplaner – med en klar erkjennelse av at vi ikke makter noe uten at Gud bærer det hele. Vi vil omslutte alt i bønn, og oppfordrer igjen generalforsamlingen til å be for arbeidet og arbeiderne. FORSLAG TIL VEDTAK: Generalforsamlingen godkjenner hovedstyrets fremlagte treårsmelding og regnskap for treårsperioden 2012–2014. KONSERNREGNSKAP Med bakgrunn i plassmangel finnes ikke NLMs konsernregnskap i saksheftet, men det er gjort tilgjengelig på nlm.no/gf. Konsernregnskapet er trykket opp i noen eksemplarer og kan deles ut til de som ønsker det under forhandlingene. De formelle revisjonsberetningene for 2012, 2013 og 2014 er også gjort tilgjengelige på nettsidene. I saksheftet er de erstattet med et oppsummeringsnotat fra revisor for årene 2012–2014. For oversikt over nøkkeltall i de ulike enhetene som inngår i konsernregnskapet henvises det til konsernrapportene på side 31–33. I denne oversikten vil det også fremkomme totaltall. Disse vil avvike noe fra konsernregnskapet på grunn av at konserntransaksjoner og mellomværender er eliminert. Du kan også få tilsendt konsernregnskap og revisjonsberetninger ved å ringe NLMs sentralbord, tlf. 22 00 72 00. 18 Ytre miljø NLMs aktiviteter forurenser ikke det ytre miljø. Likestilling NLMs hovedadministrasjon, forkynnere, regioner og utsendinger til misjonsfeltene bestod av totalt 265 årsverk i 2014 (261 i 2013), hvorav kvinneandelen utgjorde 40,7 prosent (41,2 prosent i 2013). Hovedstyret består av 7 medlemmer, hvor alle er menn. Organisasjonen arbeider kontinuerlig med å øke andelen av kvinner i aktuelle ledende stillinger, og har fokus på dette i rekrutteringsarbeidet. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet anses for å være bra, noe den nyeste arbeidsmiljøundersøkelsen støtter opp om, da den viser en høy grad av trivsel. Sykefraværet i 2014 har vært 3,17 prosent (2,2 prosent i 2013). Det har ikke vært alvorlige personskader eller ulykker i forbindelse med virksomheten i 2014. Fortsatt drift Soliditeten og likviditeten i NLM er på et tilfredsstillende nivå. Det har ikke vært behov for å trekke av tilgjengelig kassakreditt etter at den for noen år tilbake, gjennom en konsernintern transaksjon, ble omgjort fra kortsiktig gjeld i NLM hovedkassen til langsiktig gjeld i et av NLM Eiendom AS` datterselskaper. Dette underbygger at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetningen. NLMs hovedkontor er lokalisert i Sinsenveien 25, 0572 Oslo. NLM driver arbeid i Etiopia, Indonesia, Japan, Kinaregionen, Mongolia, Nord-Afrika, Sentral-Asia, Sør-Amerika, Vest-Afrika og Øst-Afrika. Det internasjonale arbeidet er både innenfor helse, bistand/diakoni, utdanning, evangelisering/menighetsarbeid og bibeloversettelse. Mediearbeid drives i både inn- og utland. Det nasjonale arbeidet er organisert i 7 regioner; Øst, Sør, Sørvest, Vest, Nordvest, Midt-Norge og Nord, hvor bærebjelken er arbeidet i de store og mindre misjonsfellesskapene. Misjonslag, foreninger og forsamlinger er innmeldt i de respektive regionene, totalt 1994 fellesskap i 2014 (2076 i 2013). I tillegg eier og driver NLM en rekke leirsteder, barnehager, skoler, gjenbruksbutikker og nærmiljøsentra. Virksomhetens art Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjonen nasjonalt og internasjonalt. Vi vil utdanne og sende misjonærer fra Norge, samt utdanne nasjonale medarbeidere på misjonsfeltene. ÅRSBERETNING 2014 NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND - HOVEDKASSEN Fremtidig utvikling NLMs strategi for det internasjonale arbeidet i fremtiden er en dreining av ressursene inn mot de minst nådde folkegruppene, det vil si områdene hvor færrest mennesker har hørt det kristne evangeliet. Innen 2020 ønsker NLM å bruke 60 prosent av sine midler i det internasjonale arbeidet på disse folkegruppene. I det nasjonale arbeidet er strategien blant annet å satse på nyetablering av misjonsfellesskap. Det har også de siste par årene vært flere initiativ til oppstart av nye skoler. To skoler startet høsten 2014 og ytterligere en skole starter høsten 2015. Det er også en viss risiko knyttet til overføring av midler til misjonsfeltene. Det internasjonale arbeidet blir dyrere for NLM når kronen svekkes mot den amerikanske dollar, fordi det som regel betyr at kronen også svekkes mot de andre valutatypene NLM regelmessig kjøper. Da vi ikke har sikret oss valuta hittil, regner vi med at en ytterligere svekket krone vil ha en negativ effekt for NLM i 2015. NLMs virksomhet er i stor grad finansiert av gaver fra misjonsvenner og støttespillere. Det er generelt en utfordring for en virksomhet som NLM at de ordinære gaveinntektene ikke øker i takt med den generelle kostnadsveksten fra år til år. I 2014 har NLM likevel hatt en gledelig oppgang i de ordinære gaveinntektene, antakelig på grunn av et økt antall faste givere og flere store enkeltgaver. I tillegg til ordinære gaver har NLM testamentariske gaver, samt inntekter fra NLM Gjenbruk. Arv er naturligvis en noe uforutsigbar post. Gavene fra NLM Gjenbruk har økt med årene, da de har et økende antall butikker hvert år med stadig flere frivillige, engasjerte butikkmedarbeidere. Selv om det har vært noe svingninger i de ulike gavekategoriene de siste årene, har gaveinntektene på tvers av alle kategorier vært relativt stabile. Vi forventer derfor stabile inntekter i fremtiden, og for å unngå unødig risiko vil vi opprettholde en stram kostnadsstyring. For fremtiden har vi derfor tro på en stabil økonomisk drift. Likviditetsmessig er den største utfordringen for NLM at rundt 25 prosent av årets totale gavebeløp kommer inn i desember. Denne utfordringen har imidlertid vært betydelig mindre etter at NLM Hovedkassen ble kvitt sin kortsiktige gjeld. Sentrale risikofaktorer NLM hovedkassen, som mor i konsernet, står som garantist overfor Sparebanken Sør (kreditor) for bortimot all ekstern gjeld i NLMs institusjoner og enheter. I dette ligger det en vesentlig risiko om noen av enhetene ikke klarer å betjene sin gjeld, og er nok den største utfordringen med NLMs fellespanteordning. På den andre siden er det også denne ordningen som muliggjør at det kan ytes kreditt til flere av NLMs enheter som trolig ikke ville fått innvilget kreditt på egenhånd, som en følge av for svakt pantegrunnlag. Når hovedstyret yter kreditt innenfor lånerammen til NLM er det avgjørende at enhetene som får tildelt lån har en drift som muliggjør løpende betjening av gjelden, samt har en positiv verdijustert egenkapital om betjeningsevnen skulle vise seg å svikte. For å redusere risikoen knyttet til rentesvingninger, er halvparten av all NLMs gjeld bundet til en fastrenteavtale. Redegjørelse for årsregnskapet Årsresultatet for 2014 er 5 780 347 kroner. Tilsvarende resultat i 2013 var 9 053 943 kroner. Man etterstreber en balanse i økonomien på lang sikt. Hovedårsaken til overskuddene de siste par årene har vært testamentariske gaver langt over det budsjetterte. GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 19 20 -2 100 156 7 880 503 5 780 347 Takk Hovedstyret takker misjonsvennene for trofast givertjeneste og godt samarbeid. Takk til alle frivillige og lønnede medarbeidere, støttegrupper, samarbeidskirker og samarbeidene misjoner i Norden. Hovedstyret vil også takke Norad, Digni, KNIF og Sparebanken Sør for godt samarbeid. Disponering av årsresultat Overført fra egenkapital med bindinger: Overført til annen egenkapital: Sum disponert: Sum disponert 5 780 347 -2 100 156 7 880 503 Disponering av årsresultat Overført til / fra egenkapital med bindinger Overført til / fra annen egenkapital 18 18 5 780 347 25 021 995 632 500 -5 258 689 Overføring fra NLM Gjenbruk Overføringer fra andre institusjoner i Norge Overføringer til andre institusjoner i Norge Årsresultat -14 615 460 Resultat før overføringer 8 8 8 1 519 539 626 097 1 314 563 4 250 019 -4 500 000 -171 140 Resultat av finansposter 7 13 7 7 7 -16 134 999 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Utbytte fra datterselskap Renteinntekt fra konsernselskap Annen bank-/finansinntekt Nedskrivning eierandeler i datterselskap/institusjoner Annen bank-/finanskostnad 220 085 894 Sum driftskostnader 4,5 11 6 6 23 903 356 6 442 134 21 057 544 7 816 991 114 012 478 149 990 37 849 690 8 853 710 19 19 19 Overføringer til misjonsfeltene (AM/DNS) Støtte til nasjonale kirker Prosjektarbeid på felt (Norad, Aksjon Håp, annet) Varekjøp Lønnskostnader m.m. Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Særlige poster -konsernavsetninger 15 630 120 126 173 286 22 316 150 0 7 856 552 26 739 896 5 234 891 2014 203 950 895 3 3 3 3 3 3 3 Note Sum driftsinntekter Salgsinntekter Gaveinntekter Testamentariske gaver Gaver fra Aksjon Håp Offentlige tilskudd Tilskudd fra Norad og samarbeidende organisasjoner Andre driftsinntekter Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Norsk Luthersk Misjonssamband Hovedkassen 9 053 943 8 000 000 1 053 943 9 053 943 0 433 100 -4 950 943 13 571 786 19 316 797 20 447 992 1 502 943 3 419 544 -5 838 260 -215 421 -5 745 011 204 798 848 18 057 088 6 121 203 23 979 463 7 551 623 108 727 388 159 182 38 698 988 1 503 912 199 053 836 15 463 279 121 105 262 25 957 320 0 6 640 605 25 183 778 4 703 593 2013 -380 890 -2 473 685 2 092 796 -380 890 0 408 696 -8 964 103 8 174 517 16 392 478 15 794 429 531 312 2 009 059 -1 740 000 -202 323 -8 217 961 209 481 828 19 267 699 5 417 441 20 203 686 9 044 875 105 037 231 209 749 44 501 146 5 800 000 201 263 868 21 999 052 122 420 463 20 927 876 75 642 4 931 700 23 151 860 7 757 274 2012 Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP 260 050 994 Sum eiendeler 100 717 436 100 717 436 40 833 215 3 972 421 3 431 238 29 200 211 3 269 290 960 054 141 550 651 14,17 17 13,17 Sum omløpsmidler Sum bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l. Sum fordringer Fordringer Kundefordringer Kundefordringer på foretak i samme konsern Andre fordringer på foretak i samme konsern Andre fordringer Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt Omløpsmidler 118 500 344 Sum anleggsmidler 71 522 052 27 723 168 3 413 985 8 811 634 7 029 504 6 123 927 905 577 111 470 839 9 13,17 10 5,12 11 11 Sum finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper og andre NLM-enheter Utlån til foretak i samme konsern Investeringer i andre aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum varige driftsmidler Varige driftsmidler Tomter,bygninger og annen fast eiendom Transportmidler, inventar, maskiner o.l Anleggsmidler Eiendeler 2014 236 321 466 123 398 517 86 849 274 86 849 274 36 549 243 1 756 171 2 409 131 23 889 822 7 381 474 1 112 645 112 922 949 105 787 205 63 436 310 31 071 878 3 413 985 7 865 032 7 135 744 6 138 764 996 981 2013 232 385 462 120 341 165 87 850 228 87 850 228 32 490 938 7 104 030 1 806 544 18 850 698 3 297 117 1 432 549 112 044 296 104 749 370 61 961 485 31 048 037 3 488 985 8 250 862 7 294 927 6 143 851 1 151 076 2012 Sum egenkapital og gjeld 260 050 994 93 157 844 Sum gjeld 3 051 529 2 483 703 6 205 884 56 950 48 528 118 455 000 455 000 32 376 660 15 928 419 16 448 241 166 893 150 166 893 150 2014 60 326 184 17 14 17 16 15 5 15 18 Note Sum kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Leverandørgjeld til foretak i samme konsern Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum avsetninger for forpliktelser Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser (pensjonskassen) Andre avsetninger for forpliktelser Gjeld Sum egenkapital Annen egenkapital Egenkapital Egenkapital og gjeld Balanse Balanse Note Norsk Luthersk Misjonssamband Hovedkassen Norsk Luthersk Misjonssamband Hovedkassen 236 321 466 82 305 028 49 557 524 2 343 958 1 058 792 6 079 864 3 583 220 36 491 689 455 000 455 000 32 292 505 16 323 822 15 968 683 154 016 438 154 016 438 2013 232 385 462 87 966 773 58 553 190 2 442 418 2 031 771 6 684 979 23 790 47 370 233 477 000 477 000 28 936 584 16 981 170 11 955 414 144 418 688 144 418 688 2012 GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 21 22 -43 750 -6 772 779 237 037 -6 579 492 0 -343 551 0 1 046 366 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -/+ Utbetaling ved kjøp/ Innbetaling ved salg av varige driftsmidler - Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak + Innbetaling ved salg av aksjer og andeler i andre foretak = Netto kontantstrøm fra investeringsaktivteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter +/- Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld +/- Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av kortsiktig gjeld +/- Endringer i kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner +/- Endringer i egenkapital = Beholdning av kontanter og kontantekv. ved periodens slutt = Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter + Beholdning av kontanter og kontantekv. ved periodens begynnelse 100 717 436 13 868 162 86 849 274 702 815 19 744 839 = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter = Netto kontanstrøm fra finansieringsaktiviteter -3 238 357 2 132 481 126 020 84 155 1 356 493 +/- Endring i kundefordringer (inkl. konsernfordringer) +/- Endring i leverandørgjeld (inkl. konserngjeld) +/- Endring i skyldige offentlige avgifter +/- Endring i pensjonsforpl. og andre langs.avsetn. for forpliktelser +/- Andre tidsavgrensninger 86 849 274 -1 000 954 87 850 228 -8 351 219 -22 000 -8 823 025 0 493 806 -7 182 085 0 -7 263 085 81 000 14 532 350 4 745 271 -1 071 438 -605 115 3 355 921 -8 441 586 16 549 297 9 053 943 0 -6 000 5 838 260 159 182 0 1 503 912 5 780 347 0 0 4 500 000 149 990 0 8 853 710 19 284 047 2013 2014 = Tilført fra årets virksomhet Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat +/- Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler +/- Tap/gevinst ved salg av aksjer og andeler + Nedskriving av aksjer og andeler + Ordinære avskrivninger + Endring i varelager + Endring avsetning for forpliktelser/tap 2012 87 850 228 -5 057 444 92 907 672 -3 923 495 -230 778 -11 830 246 0 8 137 529 2 224 075 3 214 075 -1 000 000 10 000 -3 358 024 -254 911 -1 750 175 987 741 -248 660 -6 894 923 4 802 904 1 740 000 209 749 164 520 5 800 000 -380 890 -2 730 475 Noter 2014 Kontantstrømanalyse Lån til foretak i samme konsern Langsiktige plasseringer/utlån til foretak i samme konsern er vurdert til anskaffelseskost/virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte (renter) fra selskapene inntektsføres som renteinntekter fra foretak i samme konsern. Varige driftsmidler NLMs eiendomsmasse i Norge er i all hovedsak organisert via egne aksjeselskaper og inngår ikke i balansen for morselskapet. Eiendommer på NLMs misjonsfelter er inkludert i morselskapet netto sammen med øvrige balanseposter på feltene. Nyere investeringer der NLM i Norge står som eier, balanseføres og avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Fordringer Kundefordringer og fordringer vedrørende foretak i samme konsern, samt andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer/mellomregninger en uspesifisert avsetning for å dekke antatte tap. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter hovedsakelig poster som forfaller til betaling innen ett år. Unntak er mellomregningskonto med misjonsfeltene som representerer netto balanseførte poster i felt-regnskapene. Denne posten omregnes til kurs på balansedagen og omregningsdifferansen føres direkte mot annen egenkapital da den i all hovedsak gjelder ikke-pengeposter. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Bankinnskudd, fordringer og gjeld i utenlandsk valuta omarbeides til NOK til kurs per 31.12. Kostnadsføringsprinsipp Kostnader påløpt på misjonsfeltene bokføres månedlig til snittkurs for måneden, med unntak av lønnsutgifter som bokføres løpende i Norge. Ordinære drifts- og finanskostnader bokføres når de påløper. Inntektsføringsprinsipp Offentlige tilskudd inntektsføres når innbetalingen mottas. Norad-tilskudd og refusjon fra samarbeidende misjonsorganisasjoner inntektsføres når de er opptjent. Gaver inntektsføres når innbetalingen mottas. Unntak er gaver fra Aksjon Håp som inntektsføres parallelt med forbruk til godkjente prosjekt. Abonnement inntektsføres over perioden abonnementet gjelder. Andre driftsinntekter inntektsføres når de er opptjent. Finansinntekter bokføres når de er opptjent. Testamentariske gaver registreres normalt på det tidspunkt et bo er oppgjort. Konsolideringsprinsipper Norsk Luthersk Misjonssamband har i henhold til ny regnskapslovgivning full regnskapsplikt og faller inn under gruppe A (jfr. RL § 1–2, 10). Dette innebærer at NLM som organisasjon er pålagt å avgi konsernregnskap bestående av regions- og institusjonsregnskaper, samt andre selskaper der NLM direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at de andre institusjonene/selskapene følger de samme regnskapsprinsipper som NLM sentralt. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld er eliminert. Det avgitte regnskap representerer driften av morselskapet der resultatvirkningen ved datterselskapene er vist under overføringer. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Note 1 – Regnskapsprinsipper _______________________________________________________________________________________________________________ Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband Hovedkassen Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Skatt Norsk Luthersk Misjonssamband er stiftet som en ideell forening og er henhold til skattelovens § 2–32 ikke underlagt skatteplikt. Usikre forpliktelser Dersom det etter foreningens oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld representerer blant annet midler utbetalt fra Norad vedrørende øremerkede prosjekter i utviklingsland. Midlene blir disponert i samme takt som fullføringen av de ulike prosjekter. I resultatregnskapet blir dette kostnadsført under Norad-prosjekter. Lån fra selskap i samme konsern Langsiktige innlån fra selskap i samme konsern er vurdert til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Påløpne renter kostnadsføres som rentekostnad til foretak i samme konsern. Pensjoner NLM har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte (20 prosent stilling eller mer). Det ble vedtatt i desember 2008 at NLM fra og med 01.01.2009 omdanner pensjonsordningen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning. Overgang til ny ordning er hensyntatt i årsregnskapet for 2008. Aktuarberegningen per 31.12.08 er behandlet i tråd med NRS 6 pensjonskostnader, som medfører at nettovirkningen av å lukke den gamle ordningen resultatføres. Uførepensjonister og ansatte som går av med pensjon innen kort tid står fortsatt i den ytelsesbaserte ordningen. Ved regnskapsavslutningen er de samlede pensjonsmidler vurdert opp mot samlede pensjonsforpliktelser etter lovbestemt standard. I balansen er den sikrede pensjonsforpliktelsen presentert under avsetning for forpliktelser og eventuelt oppført som langsiktig fordring ved overfinansiert pensjonsavtale. Morselskapet viser fra 2007 samlet forpliktelse for NLMs misjonsdivisjon (hovedkontor, misjonærer, regioner og underenheter) for de ansatte som er i den ytelsesbaserte ordningen. 2014 5 514 059 10 116 060 126 173 286 22 316 150 6 777 034 1 079 518 23 614 431 3 125 466 3 842 191 1 392 700 203 950 895 2013 5 547 843 9 915 436 121 105 262 25 957 320 5 801 082 839 523 22 848 631 2 335 147 50 000 4 080 141 573 452 199 053 836 2012 5 912 058 16 086 994 122 420 463 20 927 876 75 642 4 254 728 676 972 20 799 346 2 352 514 3 030 645 3 622 450 1 104 179 201 263 868 2014 32 804 051 39 473 787 21 059 359 10 612 833 5 855 672 4 206 776 114 012 478 2014 202 759 949 1 190 946 203 950 895 2013 29 716 596 36 674 837 23 452 275 9 972 602 5 467 211 3 443 867 108 727 388 2013 197 903 048 1 150 789 199 053 836 2012 30 853 465 ** 36 425 187 19 968 772 ** 10 248 203 4 853 129 ** 2 688 474 105 037 231 2012 200 180 572 1 083 296 201 263 868 1) * Misjonærlønningene påvirkes av årlig indeksregulering for å tilpasses kjøpekraften i det aktuelle landet, og varierer noe mer fra år til år enn for ansatte i Norge. I tillegg varierer antall utsendinger noe mer fra år til år enn antall årsverk i Norge. ** For øvrig er det noe økt lønnskostnad for misjonærene fra 2012 til 2013 pga endringer i skatteforhold i Etiopia og endring i skatteforhold for bistandspersonell. Reduksjon i lønn Norge samme periode forklares primært av at NLM Ung er skilt ut i egen organisasjon fra 2013. Lønnskostnader Lønninger (ansatte ved hovedkontoret, landsarbeidere, misjonærer på Norgeslønn) Lønninger (ansatte i regionene) Lønninger (misjonærer på feltene) * Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader DnB og Statens Pensjonskasse Andre ytelser Sum lønnskostnader Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte m.m Fordeling av driftsinntekter på geografiske markeder: Norge Norden Sum 1) Deltakeavgift og serveringsinntekter fra GF er inkludert i 2012. I tillegg faller UL og Frontline bort fra 2013 da NLM Ung er blitt egen organisasjon. Virksomhetsområder Salgsinntekter abonnement (primært Utsyn og Superblink) Annen salgs-/adminstrasjonsinntekt inkl.leir-arrangement Generelle gaver, kollekter og foreningsgaver Testamentariske gaver Gaver fra Aksjon Håp (innt.ført etter forbruk til godkjente prosjekt) Momsrefusjon etter reglene for frivillige organisasjoner Andre offentlige tilskudd Tilskudd fra Norad til NLMs bistandsprosjekter Støtte/refusjoner fra samarbeidende misjonsorganisasjoner og andre Salg av bedehus og andre eiendommer Leieinntekter (husleietrekk misjonærer, og utleide eiendommer i regionene) Andre driftsinntekter inkl. kontingent, lotteri m.m Sum Note 3 – Driftsinntekter Investeringer i aksjer og andeler Aksjene er vurdert til historisk kostpris. I resultatregnskapet er aksjeutbytte vist under annen renteinntekt/ finansinntekt. Obligasjoner og andre fordringer Langsiktige plasseringer/utlån til andre er vurdert til anskaffelseskost/virkelig verdi på balansedagen. Mottatt renter vedrørende utlånene inntektsføres som annen finansinntekt. Alle bankinnskudd, fordringer og gjeld er omarbeidet til NOK. Enkelte mindre utlån til misjonsfeltene er gitt i nasjonal valuta og kan medføre en viss finansiell markedsrisiko. Investeringer, bankinnskudd, fordringer/gjeld og egenkapital på misjonsfeltene vises netto i balansen til hovedkassen. Det vises til note 1 for prinsipp vedrørende valutajustering av disse postene. Som mor i konsernet bærer NLM den økonomiske eierrisikoen overfor NLMs institusjoner. NLMs ordning med felleslån (jf note 20) medfører at hovedkassen står ansvarlig for institusjoners lån. Note 2 – Finansiell risiko Noter 2014 Norsk Luthersk Misjonssamband Investeringer/Aksjer i foretak i samme konsern I henhold til regnskapsloven § 5–17 og § 5–18 skal verdien av investering i datterselskap og tilknyttede selskap vurderes etter egenkapitalmetoden eller etter generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet til mor. Loven åpner med andre ord for valgfrihet og NLM benytter de generelle vurderingsreglene som innebærer at aksjene blir ført opp i balansen til anskaffelseskost. I resultatregnskapet er aksjeutbytte og salg av aksjer vist under inntekt på investering i foretak i samme konsern. _______________________________________________________________________________________________________________ Noter 2014 Norsk Luthersk Misjonssamband GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 23 24 122 130 133 180 169 155 Totalt i året I Norge 130 133 110 172 164 171 ** 2014 690 703 96 939 Godtgjørelse til revisor (inkl.mva) Kostnadsført honorar til revisor (revisjonstjenester) Kostnadsført honorar til revisor (annen rådgivning) 2013 776 579 74 091 2013 55 602 556 904 2012 508 909 137 000 2012 54 039 541 356 2013 3,70 % 4,00 % 3,50 % 3,25 % 0,00 % 2013 -22 997 175 23 967 336 136 793 2 699 019 3 805 973 2013 189 723 2014 -28 581 165 24 556 904 -567 421 9 126 534 4 534 852 2014 195 848 Pensjonsforpliktelse 31.12. Beregnet pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Aga av pensjonsforpliktelse Ikke resultatførte estimatavvik (inkl.aga) Netto pensjonsmidler for ytelsesbasert ordning Årets pensjonskostnad: Netto pensjonskostnad for ytelsesbasert ordning Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet avkastning Lønnsøkning G-regulering Regulering av løpende pensjon 2014 3,00 % 3,80 % 3,25 % 3,00 % 1,40 % 2012 -6 431 2012 -20 943 469 24 400 347 487 420 -504 562 3 439 736 2012 4,20 % 3,60 % 3,25 % 3,00 % 0,00 % Ved beregning av pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad i ytelsesbasert ordning er følgende forutsetninger lagt til grunn: Det bestilles egen aktuar for alle AS i fellesavtalen, og én felles aktuar for misjonsdivisjonen som i all hovedsak består av NLMs hovedkontor, misjonærer, regioner og leirsteder. Beregnet pensjonsforpliktelse for misjonsdivisjonen balanseføres i sin helhet i morselskapet, mens den enkelte underenhet kun viser andel av betalt premie som årets pensjonskostnad. Avregning mot aktuar skjer i morselskapet. Hovedkassen viser samlet forpliktelse for NLMs misjonsdivisjon, dvs hovedkontor, misjonærer, regioner og leirsteder, for ansatte som fortsatt er i den ytelsesbaserte ordningen. Som beskrevet i note 1 har NLM fra 01.01.09 vedtatt overgang til innskuddsbasert pensjonsordning og innarbeidet dette i årsregnskapet for 2008. Pensjonister, uførepensjonister og ansatte som går av med pensjon innen kort tid står fortsatt i den ytelsesbaserte ordningen. For disse er avtalt pensjonsforpliktelse for den enkelte 0,536 G i tillegg til Folketrygdens grunnpensjon og tilleggspensjon. I morselskapets regnskap per 31.12.2014 inkluderes 0 aktive og 85 pensjonister i den ytelsesbaserte ordningen, og ca 320 aktive i innskuddsbasert ordning og Statens Pensjonskasse. Norsk Luthersk Misjonssamband har en konsernavtale i DnB Livsforsikring for alle ansatte. Unntak er pedagogisk personell i skolene og ansatte i barnehagene, som har pensjonsordninger i hhv Statens Pensjonskasse og Storebrand. Alle ordningene tilfredsstiller lovens krav til obligatorisk tjenestepensjon. Note 5 – Pensjoner NLM har ingen avtale med noen ansatte eller styremedlemmer om pensjon eller vederlag ved opphør av arbeidsforholdet eller vervet. 2014 57 357 579 262 Ytelser til ledende personer Honorar til styreformann Lønn og annen godtgjørelse til generalsekretær Antall misjonærer er inkl lærere i DNS som fra 2010 regnskapsføres i egne regnskap med kun en tilskuddspost inkludert i NLM. Lønnskostnader for DNSansatte er m.a.o. ikke inkludert i lønnskostnadene ovenfor. Reduksjon i Norge fra 2012-2013 skyldes primært at NLM Ung er egen organisasjon fra 2013. Antall ansatte og misjonærer 2012 Antall ansatte og misjonærer 2013 Antall ansatte og misjonærer 2014 Gj.sn.ant.årsverk 2014 16 323 822 -1 950 316 1 554 913 15 928 419 2013 16 981 170 -1 911 908 1 254 560 16 323 822 2012 17 416 647 -1 973 710 1 538 233 16 981 170 2014 3 347 827 1 777 063 5 727 098 2 819 255 4 781 291 3 792 112 8 827 290 471 536 2 016 489 3 058 346 1 231 383 37 849 690 2013 2 991 705 1 179 626 7 128 220 2 130 827 6 473 130 3 396 672 8 538 907 418 290 2 151 680 3 331 992 957 939 38 698 988 2012 4 623 863 3 040 136 6 374 257 3 042 986 5 001 450 3 727 246 10 177 744 2 104 541 2 375 921 2 758 388 1 274 612 44 501 146 ** * *** * 2014 8 803 710 50 000 8 853 710 2013 278 866 1 225 046 1 503 912 2012 5 800 000 5 800 000 * Til nyoppstartede og eksisterende skoler er det i 2014 blant annet lånt ut 5 500 000,-. Disse er i sin helhet avsatt til tap med bakgrunn i usikkerhet om fremtidig betjening. Det har også vært tilfeller flere av årene hvor poster har stått bokført som fordring i flere år, men det er vurdert dithen at det ikke kan ses på som mellomværende, men er å regne som et tilskudd eller innskudd. Fordringene er da tapsavsatt. Særlige poster - konsernavsetninger Tap/tapsavsetning konsernfordringer Risikoavsetninger Sum særlige poster - konsernavsetninger Særlige poster -konsernavsetninger Som mor i konsernet og fordringshaver for flere utlån til institusjoner og andre underenheter er det hovedkassen som her hefter for risikoen. Eventuell manglende betjeningsevne på lån påfører hovedkassen tap grunnet manglende tilbakebetalinger. Tap kan vedrøre både fordringer lånt ut direkte fra hovedkassen, samt tap på utlån til konserninterne enheter via Utbyggingsfondet. Fordringene er ikke ettergitt eller slettet, og enhetene vil fortsatt hefte for dette overfor hovedkassen, men ved årets slutt er den den regnskapsmessige vurderingen at det ikke er sannsynlig at man klarer å inndrive disse. I tillegg til tapsavsetning på konsernfordringer er det også foretatt avsetninger for forventede framtidige forpliktelser i hovedkassen. Dette vedrører blant annet risikoavsetninger for kausjonsforpliktelser samt andre usikre forpliktelser etter NRS 13. * Reduksjon i kjøp/leie IKT skyldes at UL og GF er inkl i 2012. Variasjonen i IKT-tjenester skyldes primært Superblink nysatsing som var inkludert i 2013. ** Kostnaden svinger fra år til år, pga at enkelte arrangement (rådsmøte, medarb.samlinger, kurs, konferanser etc) ikke avholdes hvert år. *** Tallene for 2012 er inkl GF og UL. I tillegg er NLM Ung skilt ut i egen organisasjon fra 2013. Fra 2014 er andre tjenester som sentralbord, vaktmester o.l. inkludert i husleie og ikke fakturert som egne tjenester. Kostnader lokaler (husleie, renovasjon, renhold, strøm etc) Kjøp, leie, vedl.hold av kontormaskiner, programvare og annet utstyr Regnskap, revisjon, økonomisk og juridisk rådgivning Innleid arbeidskraft, honorar til konsulenter, foredragsholdere m.fl IKT-tjenester og div.annen fremmed tjeneste Kontorkostnader (rekvisita, telefon, porto etc) Reisekostnader Tilskudd til eksterne, frifond- og annen støtte egne foreninger og lag Markedsføring, reklame, salg og representasjon Egne kostnader vedr leir, arrangement, kurs, konferanser, møter o.l Diverse andre kostnader (kontingenter, gaver, forsikring, tap m.m) Sum Andre driftskostnader Note 6– Spesifikasjon av sammenslåtte poster -drift Forpliktelsen i balansen har vært betydelig undervurdert i forhold til framtidige utbetalinger. I 2010 ble det foretatt en beregning som er ment å gi et mer korrekt bilde, og balanseført forpliktelse ble justert mot egenkapitalen i henhold til dette estimatet. Fra 2011 oppdateres estimatet og forpliktelsen justeres årlig over resultat. Pensjonsforpliktelse IB - endring i netto pensjonsforpliktelser pga utbetalt pensjon inkl.aga + justering av balanseført forpliktelse Pensjonsforpliktelse UB Pensjonskassen: NLM hadde inntil 1967 egen pensjonskasse for ansatte. Da folketrygden ble innført, stoppet NLM inntaket av nye personer til denne pensjonsordningen. I dag har NLMs pensjonskasse kun utbetaling av pensjon til pensjonister innmeldt før 1967. Til og med regnskapsåret 2000 ble det ført eget regnskap for pensjonskassen, men fra 01.01.2001 ble regnskapet overført til NLM, synliggjort gjennom egen avdeling. Pr 31.12.2014 mottok 77 pensjonister pensjon fra NLMs Pensjonskasse. Årets slutt Antall ansatte og misjonærer Misjonærer på felt Noter 2014 Noter 2014 Årets start Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP 432 849 193 248 626 097 2014 2013 19 000 000 1 023 944 424 048 20 447 992 2012 15 000 000 543 207 251 222 15 794 429 433 100 433 100 2013 * Som følge av omorganisering av gjenbruksbutikkene fra 1/1-14 inkluderes overskuddet fra driften direkte i NLMs regnskap. Inntekten erstatter tidligere års utbytte fra Misjonssentralen Gjenbruk AS (jfr note om utbytte ovenfor). Gjelder følgende enheter: NLM Gjenbruk Norea (støtte til radioarbeid på NLMs misjonsfelt) Sum overføringer fra institusjoner i Norge Overføringer fra institusjoner i Norge Note 8– Spesifikasjon av sammenslåtte poster -overføringer 2014 25 021 995 632 500 25 654 495 2013 176 904 38 518 215 421 2014 127 624 43 516 171 140 Renter Valutatap Annen finanskostnad Sum finanskostnader * Se for øvrig note 2 om finansiell risiko 2013 3 154 236 21 300 244 008 3 419 544 2013 2 500 000 2 500 000 600 000 238 260 5 838 260 2014 4 022 776 22 843 204 400 4 250 019 3 000 000 1 500 000 4 500 000 2014 Renter Valutagevinster Annen finansinntekt Sum finansinntekter Annen finansinntekt og annen finanskostnad * Det er foretatt kapitalforhøyelse med påfølgende nedskrivning av aksjeverdien på samme beløp. Gjelder følgende selskap: Bibelskolen Fjellhaug AS * Fjellhaug Eiendom (underenhet) * Fjellheim Bibelskole AS* Lunde Forlag AS Sum nedskr. eierandeler i datterselskap/institusjoner/enheter Nedskrivning aksjer i datterselskap/institusjoner/enheter * 408 696 408 696 2012 2012 163 546 5 332 33 445 202 323 2012 1 952 243 6 775 50 040 2 009 059 2012 1 000 000 740 000 1 740 000 * Som følge av omorganisering av gjenbruksbutikkene fra 1/1-14 inkluderes overskuddet fra driften direkte i NLMs regnskap, ref nedenfor. ** Tidligere avsatt andel på 2 millioner av utbytte fra Misjonssentralen Gjenbruk AS inntektsføres i tråd med påløpte kostnader, jfr note 1+16. Gjelder følgende selskap: Misjonssentralen Gjenbruk AS * Balanseført øremerket utbytte inntektsført parallelt med kostnad ** Utbyggingsfondet (årets resultat) Sum utbytte fra datterselskap Utbytte fra datterselskap 468 689 60 000 80 000 270 000 160 000 120 000 4 000 000 75 000 25 000 5 258 689 2014 50 000 100 000 80 000 280 000 160 000 4 000 000 280 943 4 950 943 2013 1) Stemmeandel 100 % 99,7 % 85 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 1) Selskapene er morselskap til andre AS som inngår i konsernet NLM NLM Eiendom AS Norrøna AS, Ålesund Lunde Forlag AS 1) NLM Barnehagene AS Misjonssentralen Gjenbruk AS Nordborg Skoler AS Val vgs AS 1) Vestborg vgs AS Sygna vgs AS Kongshaug Musikkgymnas AS Lundeneset vgs AS Tryggheim Skular AS Tryggheim Forus AS Tryggheim Strand AS Groruddalen kristne privatskole AS Kristen vgs Haugalandet AS Elvebyen ungd.skole AS Kristiansand Friskole AS Aksjeselskap Skilbrei Ungdomssenter AS Ormseter AS 1) Jakobsbakken Fjellsenter AS Undeland Misjonsgård AS Tonstadli AS NLM Eiendom Bodø AS Kvitsund Gymnas AS Drottningborg vgs AS Drottningborg Ungdomsskole AS Drottningborg Pluss AS Drottningborg Eiendom AS Fjellhaug Internasjonale Høgskole AS Fjellhaug Bibelskole AS Fjelltun Bibelskole AS Fjellheim Bibelskole AS Fjellheim Kurs- og Misjonssenter AS Hurdal Verk Folkehøgskole AS Rødde Folkehøgskole AS Aksjeselskap 2012 3 300 000 800 000 ** 100 000 349 628 *** 200 000 245 000 70 000 270 000 160 000 200 000 3 269 475 * 8 964 103 Stemmeandel 99,7 % 80 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Aksjer i selskaper med bestemmende innflytelse er ført opp med laveste av kostpris og virkelig verdi (jfr note 1). Note 9 – Egne institusjoner, tilknyttet selskap m.v. * Tilsvarer salgssum for salg av eiendom i Region Øst, hvor salget ble vedtatt brukt til utbygging ved Solåsen. Gevinst ved salg (kr 2 730 475) er inntekstført i HK klassifisert under posten "Andre driftsinntekter". ** Skolen har i 2013 fått kapitalinnskudd, ført som investering i datter, med påfølgende nedskrivning av aksjekapital. Jfr note 7 ovenfor. *** Ingen direkte utbetaling til Norea i 2013, andelen er gått til dekning av nysatsingen på Superblink. Gjelder følgende enheter: Fjellhaug Internasjonale Høgskole Fjellheim Bibelskole Norea (Gimra) Norea (andel av innsamling til Barnas misjonsprosjekt) Radio Gnisten, Bergen Rjånes Ungdomssenter Kongsvinger Nærmiljøsenter Sagene Frivilligsentral Salem Nærmiljøsenter Soltun Soldatheim og Ungdomssenter Solåsen leirsted NLM Ung Kristen Videregående Skole Haugalandet Diverse annen støtte Sum overføringer til institusjoner i Norge Overføringer til institusjoner i Norge Noter 2014 Noter 2014 Note 7– Spesifikasjon av sammenslåtte poster -finans Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 25 26 3 100 100 000 100 000 100 000 50 000 Kongshaug Musikkgymnas AS Tryggheim Skular AS Tryggheim Strand AS 100 000 100 000 Fjellheim Kurs& Misj.senter AS Fjelltun Bibelskole AS 50 50 000 Tonstadli AS 300 Pålydende 5 900 Gjennomsn. kostpris 1 180 000 Verdi i balansen 2013 1 180 000 2014 1 180 000 2012 61 698 560 50 000 50 000 110 000 120 000 110 000 100 000 110 000 30 000 110 000 50 000 100 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 907 600 51 375 610 2 526 800 1 134 000 2 321 740 109 000 333 809 100 000 61 223 735 110 000 110 000 110 000 100 000 110 000 110 000 100 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 907 600 50 853 025 2 526 300 1 134 000 2 560 000 109 000 333 809 100 000 2 737 750 737 750 Sum Radio Øst 2 000 000 2014 1 737 750 737 750 1 000 000 Verdi i balansen 2013 Fjellhaug Eiendom Navn 737 750 737 750 2012 Bjorli Misjonssenter Fangekasa Misjonssenter Lepsøy Misjonssenter Åreeld Ungdomssenter Livoll Ungdomssenter Salem Nærmiljøsenter, Bergen Andre Sagene Frivilligsentral Dagen AS Mediehuset Vårt Land AS Fløybanen AS Radio Innante Revy AS Alnes Butikkbygg AS AS Steinkjer Bedehus Navn Kenya Peru 100 000 100 000 15 000 000 700 000 100 000 1 498 50 50 80 49 240 1 201 1 000 7 000 1 000 1 000 1 000 1 000 200 355 000 55 000 81 680 49 000 28 800 Kostpris Verdi i balanse 2014 2013 154 610 154 610 49 023 49 023 1 000 1 000 2 600 2 600 1 000 1 000 40 200 40 200 0 0 2 596 073 2 596 073 355 000 355 000 55 000 55 000 81 680 81 680 49 000 49 000 28 800 28 800 3 413 985 3 413 985 Mali Elfenbenskysten Indonesia Mongolia Tanzania Kenya Etiopia Hong Kong Japan Land PO Box 24991, Nairobi Casilla 2165, Arequipa * KS andel er solgt i 2013. Avsatt forpliktelse på ikke innkalt kapital på kr 56 250 er inntektsført. Sum NLA Høgskolen AS Micro Finance Development AS KNIF Trygghet Forsikring AS Knarvik Barnehage AS Lyngmo Ungdomssenter AS Veslestølen Leirsted Ersdaltun Bolivia Peru Selskapets Antall Pålydende aksjekap. aksjer/andeler 12 471 10 10 020 100 000 Skoghus Leirsted Evjetun Leirsted Solhøgda Leirsted Fjelltun Eiendom Shek On Bldg 1/F, 8 Shun Yan Street, Wong Tai Sin, Kowloon STT-ABDI SABDA, Jl Binjai km 10,8 Medan 20352 PO Box 707, Ulan Bator 13 PO Box 2696, Arusha PO Box 24569, Nairobi PO Box 5540, Addis Abeba BP E3641/3642, Rue 228, Porte 1019, Bamako 06 BP 2804, Abidjan Casilla 1519, Cochabamba Apartado 1387, Arequipa 2-2-11 Nakajimadori, Chuo-ku, Kobe 651-0052 Adresse Søvassli Ungdomssenter Vestheim Ungdomssenter Rjånes Ungdomssenter Sætervika Ungdomssenter Utstyn Ungdomssenter Solåsen Ungdomssenter Jæren Misjonsradio Radio Sørvest, Stavanger Note 10 – Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper og andre selskaper (0-50% eid) Mision Luterana de Noruega Mision Luterana de Noruega DNS: Norwegian Community School Colegio Noruego Mision Evangelique Lutherienne Norwegian Lutheran Mission Norwegian Lutheran Mission Scripture Mission Scripture Mission Norwegian Lutheran Mission Norwegian Lutheran Mission -Kinaregionen (Hong Kong, Taiwan, Fastlandskina) Norwegian Lutheran Mission MISJONSFELTER Solbukta Ungdomssenter Norsjø Ungdomssenter Solgry Ungdoms- og misjonssenter Holmavatn Ungdoms-og misjonssenter Karalaks Leir og Utfartssenter Soltun Soldatheim og Ungdomssenter Leirsteder/ungdomssenter o.l Radio Nordvest, Ålesund Radio Gnisten, Bergen Kristen Nærradio Haugaland AS 68 784 302 36 000 50 000 50 000 2 000 000 2 000 000 436 779 50 000 50 000 50 000 2 000 000 110 000 120 000 110 000 100 000 110 000 200 000 30 000 500 000 110 000 50 000 100 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 110 000 907 600 51 375 610 2 526 800 1 134 000 2 084 703 109 000 333 809 100 000 Kapitalinnskudd i andre enheter Det er skutt inn kapital i enheter som er registrert som underenheter til hovedkassens organisasjonsnummer, og enheter med annen selskapsform. Kapitalen er balanseført med laveste av kostpris og virkelig verdi etter samme prinsipp som for aksjeselskapene. 120 1 000 1 000 20 000 20 000 437 1 000 1 000 1 000 20 000 2 080 120 5 591 110 110 2 000 1 000 10 000 110 1 000 100 110 110 110 110 110 110 110 1 135 1 25 100 1,09 108 1 000 Radio/media Norea Mediemisjon Nortura Hærland Eiendom KS * 120 1 000 1 000 20 000 20 000 280 1 000 1 000 1 000 20 000 240 100 300 100 100 1 000 1 000 1 000 100 1 000 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1 25 100 1 000 1 100 500 Andre institusjoner som er underenheter til NLM hovedkassen * Nedskrivning av anleggsmidler/aksjer er foretatt når virkelig verdi er lavere enn regnskapsført verdi (jfr.regnskapsloven § 5-3), og det antas at verdifallet ikke kan betraktes å være forbigående. Sum 50 30 000 50 000 Elvebyen ungd.skole AS Kristiansand Friskole AS 50 100 100 1 000 50 000 2 000 000 2 000 000 280 000 Kristen vgs Haugalandet AS Rødde Folkehøgskole AS Hurdal Verk Folkehøgskole AS Hans Nielsen Hauge vgs AS 50 100 50 50 000 2 000 000 50 000 Undeland Misjonsgård AS Fjellhaug Int. Høgskole AS Groruddalen Kristne Privatskole AS 1 000 1 000 1 000 1 000 1 250 300 000 100 000 100 30 50 1 000 50 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 800 51 539 420 101 067 11 334 4 165 300 000 Bibelskolen Fjellhaug AS * Fjellheim Bibelskole AS * Kvitsund Gymnas AS 30 000 100 000 Drottningborg Eiendom AS Drottningborg Pluss AS 50 000 100 000 100 000 100 000 100 000 Drottningborg Ungd.skole AS Drottningborg vgs AS Tryggheim Forus AS Lundeneset vgs AS Sygna vgs AS 100 000 Vestborg vgs AS Val vgs AS 100 000 100 000 51 539 420 2 535 000 1 136 000 4 900 000 100 000 100 310 000 100 000 100 000 200 Antall aksjer eid 100 000 Nordborg Skoler AS Ormseter AS NLM Eiendom AS Norrøna AS, Ålesund Skilbrei Ungdomssenter AS Lunde Forlag AS * Misjonssentralen Gjenbruk AS NLM BarnehageneAS Jakobsbakken Fjellsenter AS NLM Eiendom Bodø AS Selskapets Aksjekap. Noter 2014 Noter 2014 Selskapsnavn Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband 2012 154 610 49 023 1 000 2 600 1 000 40 200 75 000 2 596 073 355 000 55 000 81 680 49 000 28 800 3 488 985 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Eierandel Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP 3-5 år Lineær Nei 9 021 3-10 år Lineær Nei 33 409 10 år Lineær Nei 92 723 10 år / uendelig Nei 14 837 -152 727 6 123 927 -367 532 548 612 149 990 159 182 Sum 2013 8 231 878 0 -1 096 134 7 135 744 2014 5 215 041 3 596 593 8 811 634 2014 3 045 235 154 713 2013 4 910 675 2 954 357 7 865 032 2013 2 206 685 143 000 2012 5 126 505 3 124 357 8 250 862 2012 2 245 158 1 489 470 2013 23 889 822 2014 18 633 164 Kortsiktige fordringer med forfall senere enn ett år Mellomregningskonto med misjonsfeltene (netto bal.ført på felt) * * Se note 19 for spesifikasjon og mer info. * Omkring 75% av lånesaldo pr 31.12.14 (70% i 2012 og 2013) er knyttet til ansvarlig lån ytt til Turneren Næring (nye Salem i Bergen). 2013 31 071 878 1 353 598 2014 27 723 168 1 166 119 Langsiktige fordringer Sum langsiktige utlån til konsernselskap * Samlede renteinntekter på disse utlånene 2012 18 350 698 2012 31 048 037 382 040 NLM har langsiktige utlån til en del aksjeselskap og underenheter i konsernet. Fordringene varierer i størrelse, løpetid, avdrags- og rentebetingelser. Enkelte av utlånene er panteobligasjoner som er tinglyst. Rentereguleringstidspunkt er normalt årlig etterskuddsvis. Det gjøres løpende vurdering av fordringsmassen og avsettes til tap ved usikkerhet. Note 13 – Fordringer (innen konsernet) med forfall senere enn ett år Langsiktige fordringer Overfinansiert koll. pensjonsordning og pensjonsfond i Vital (jfr note 5) Andre fordringer Sum langsiktige fordringer Note 12 – Andre fordringer med forfall senere enn ett år Leiekostnader Leiekostnader (kontrakter innenfor NLM) Leiekostnader (eksterne kontrakter) Vesentlige leieavtaler Det er inngått leieavtale mellom Norsk Luthersk Misjonssamband og Eiendom & Bolig AS vedrørende kontorlokale for hovedkontoret. Leieforholdet tok til å gjelde fra og med 25. september 1997. Leieavtalens normale varighet er satt til 15 år, men med 1 års gjensidig oppsigelsestid ved ekstraordinære forhold en på kontraktstidspunktet ikke var kjent med. Etter 15 år løper avtalen videre med automatisk fornyelse 1/1, og med 1 års gjensidig oppsigelse. Også noen av regionene har inngått vesentlige leieavtaler for regionskontorene. Nedenfor er leiekostnader oppgitt samlet, men beløpet gjelder flere ulike avtaler av varierende størrelse. Tallene inkluderer også leie av hall til UL/GF i 2012. Økonomisk levetid Avskrivningsplan Endring i avskrivningsplan Årets ordinære avskr. Anskaffelseskost pr.01.01 + / - tilgang/avgang i året - Samlede av- og nedskr. = Bokført verdi pr. 31.12 Sum 2014 7 716 565 43 750 -730 811 7 029 504 209 749 Sum 2012 9 078 014 -556 389 -1 226 699 7 294 927 2014 3 350 140 2013 3 375 785 2012 3 614 863 100 000 355 000 455 000 2014 15 569 375 878 866 16 448 241 100 000 355 000 455 000 2013 15 368 683 600 000 15 968 683 122 000 355 000 477 000 2012 11 211 494 743 920 11 955 414 2014 2 352 530 11 346 200 10 779 561 5 408 526 11 168 185 3 760 342 3 712 773 48 528 118 2013 1 920 493 9 818 583 10 320 665 5 437 817 906 850 3 780 081 4 307 201 36 491 689 2012 3 662 508 15 034 167 10 024 595 6 003 759 5 141 132 3 776 956 3 727 115 47 370 233 1 058 792 3 583 220 31 071 878 23 889 822 2 409 131 15 822 161 2013 2 031 771 23 790 31 048 037 18 850 698 1 806 544 15 632 786 2012 * Utlån fra/til NLMs utbyggingsfond har tidligere vært oppført som fordring/gjeld innen konsern, men er i realiteten en pengeplassering/lån på linje med bankinnskudd/banklån og er klassifisert som dette i årsregnskapet. 2 483 703 56 950 27 723 168 Anleggsmidler: Utlån til foretak i samme konsern Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 29 200 211 3 431 238 15 722 005 2014 Omløpsmidler: Fordringer vedr. foretak i samme konsern Kundefordringer på foretak i samme konsern Bankinnskudd (NLMs Utbyggingsfond) * Note 17 – Mellomværende med foretak i samme konsern m.v. * Salg av eiendom hvor disponering av salgssum ikke er foretatt eller bestemt. Midlene avsettes frem til tidspunkt for anvendelse i tråd med vedtak i hovedstyret og regionstyret. Annen kortsiktig gjeld Avsetning vedr. øremerkede gaver Avsetning for regnskapsmessige forpliktelser/garantier Skyldige feriepenger Forskuddsfakturert abonnement for kommende år NLM Arveoppgjør - bo under behandling Eiendomssalg øremerket andre institusjoner/formål i NLM * Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 16 – Annen kortsiktig gjeld * Mottatt oppgjør ved salg eller erstatning for eiendom hvor disponering av salgssum ikke er foretatt eller bestemt. Midlene avsettes fram til tidspunkt for anvendelse, og de ulike underpostene har en tilhørende kapitalplassering, normalt i form av en fastrenteplassering i bank i perioder mellom 3 måneder og 1 år. Motposten til kapitalplasseringen bokføres som en langsiktig avsetning for forpliktelse. Langsiktig gjeld med forfall mer enn 5 år etter balansedagens slutt Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Eiendomssalg øremerket andre institusjoner/formål i NLM * Andre avsetninger for forpliktelser Sum langsiktige avsetninger for forpliktelser Note 15 – Avsetning for forpliktelser og annen langsiktig gjeld * NLM hovedkassen rapporterer skyldig skattetrekk for enkelte underenheter. Øvrige underenheter rapporterer eget skattetrekk direkte til lokale ylkesskattekontor. Tilsvarende gjelder også for arbeidsgiveravgift som rapporteres på samme måte og er inkludert i posten skyldige offentlige avgifter. Bundne bankinnskudd (skattetrekk) * Note 14 – Bundne bankinnskudd og skyldige offentlige avgifter Tomter og bygninger 6 276 654 Innredn. leide lok. 916 144 Note 11 – Varige driftsmidler KontorInventar og maskiner utstyr m.m. 43 750 480 017 61 162 -17 411 -50 546 -160 007 54 366 302 599 Noter 2014 Noter 2014 Tekst Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 27 137 816 975 Annen egenkapital 16 199 463 EK med bindinger 28 0 14 098 660 152 794 490 7 880 503 -2 100 156 0 0 1 821 158 -646 5 275 854 154 016 438 166 893 150 5 780 347 0 1 821 158 5 275 208 144 418 688 154 016 438 9 053 943 13 253 69 760 460 794 590 956 590 956 125 582 223 243 576 669 925 494 2013 2012 367 631 625 102 579 223 1 571 956 2013 964 516 2 335 638 1 118 623 2 453 464 717 223 3 188 913 502 589 2 135 538 744 909 2 970 181 17 131 595 Netto overført til AM 2014 1 001 794 1 922 306 932 197 2 000 959 354 204 9 298 063 1 000 414 2 547 796 694 384 3 560 284 23 312 400 2012 1 076 566 1 794 474 935 606 2 499 837 1 203 567 3 491 287 556 581 2 376 168 907 117 2 854 541 17 695 744 376 821 1 729 622 3 774 552 4 621 113 5 320 154 1 576 726 676 231 557 995 18 633 215 1 530 293 3 986 708 6 752 431 7 087 120 850 589 660 007 586 845 21 453 993 2013 1 555 630 4 364 356 5 717 642 6 251 824 525 973 514 492 18 929 917 2012 285 302 12 340 669 418 1 457 269 2 424 329 2014 321 542 1 198 290 1 005 638 2 525 469 2013 Prosjekter NLM/annet Alle kostnader påløpt på felt er omregnet til NOK fra lokal valuta etter ulike kurser. På grunn av til dels store valutasvingninger fra år til år vil ikke tallene være direkte sammenlignbare * Lønn til norsk personell i prosjektene og diverse andre kostnader påløpt i Norge kommer i tillegg til direkte overføringer ut til prosjektene. Japan Indonesia Kinaregionen Mongolia Sentral-Asia Øst-Afrika Etiopia Vest-Afrika Bolivia Peru Sum * 2014 Prosjekter Norad 50 000 614 399 609 370 1 273 769 2012 Overføringer til AM (Annet misjonsarbeid) vises netto redusert med lokale inntekter. Oversikten inkluderer kun kostnader som regnskapsføres ute på feltene. Lønn til norsk personell og diverse andre kostnader som regnskapsføres i Norge kommer i tillegg. Skolene i Øst-Afrika, Bolivia og Peru føres i egne regnskap og drives på statstilskudd og skolepenger. Behov for tilskudd fra NLM vises her. Øvrige felt har skole inkludert i AM. Det må også ved sammenligning mellom årene tas høyde for endringer i valutakurs fra år til år Japan Indonesia Kinaregionen Mongolia Sentral-Asia Øst-Afrika Etiopia Vest-Afrika Bolivia Peru og Setela Sum 2014 Netto overført til DNS Note 19 – Kostnader knyttet til misjonsfeltene * Posten har oppstått delvis av egenkapital overflyttet fra feltregnskapene, og delvis som følge av omorganisering av leirsted/underenheter til NLM HK. ** I 2012 ble det korrigert en eierandel i NLM Eiendom fra en underenhet til NLM. *** I 2013 mottok NLM en arv på kr 9 453 140 øremerket arbeidet i region Sør-Amerika. Inkludert gaver som NLM samler inn til Sør-Amerika vil dette langt overstige de årlige budsjettene for regionen. En kortsiktig opptrapping av arbeidet vil ikke være i tråd med NLMs strategi for arbeidet internasjonalt, og arven forventes brukt over cirka 5 år, synliggjort regnskapsmessig gjennom bruk av egenkapital med bindinger. Egenkapital pr 01.01. Egenkapital fra andre enheter * Omregningsdifferanse balanseposer på misjonsfeltene Andre korreksjoner ** Disponering av årsresultat *** Egenkapital pr 31.12. 130 266 244 144 418 688 -380 890 6 394 195 3 605 389 4 533 750 2013 1 097 583 209 066 89 865 72 799 809 763 1 614 268 948 574 1 279 285 6 121 203 2013 45 838 501 -31 946 240 51 225 7 934 047 9 009 500 -6 997 210 23 889 822 5,5 2014 (tall i mill.kr) 475 372,7 Hovedstyrets samlede garantiansvar vedr. private innlån: Gimlekollen Mediesenter Sygna videregående skule Fjellhaug Internasjonale Høgskole Kvitsund Gymnas Vestborg videregående skule Val videregående skole NLMs Utbyggingsfond (totale innlån pr 31.12) Totalt - 2,6 2,6 2013 2012 (tall i mill.kr) (tall i mill.kr) 475 475 371,1 377,5 2013 2013 416 733 400 318 295 000 784 615 617 036 13 721 398 16 235 100 2014 418 463 407 003 259 904 725 494 778 633 14 822 764 17 412 261 2012 338 909 415 019 393 171 294 779 783 875 756 962 14 107 401 16 751 207 Private innlån: NLM har i følge godkjenning fra Finansdepartementet tillatelse til å motta innlån fra misjonsvenner som kan benyttes til finansiering av investeringsoppgaver i Norge og på misjonsfeltene. I følge vedtektene føres det eget regnskap for denne virksomheten gjennom NLMs Utbyggingsfond. Hovedstyret garanterer for disse innlånene. Andre garantier: Garantier utenfor felleslånet til NLM Felleslånet (pantegjeld): Totalramme -herav aktivt låne-engasjement inkl. garantiansvar og kassekredittramme pr 31.12 NLM har etablert et felleslån i Sparebanken Sør i Kristiansand. NLMs aksjeselskaper samt utvalgte eiendommer er stilt som sikkerhet for låneengasjementet. Alle enheter knyttet til NLMs virksomhet kan søke hovedstyret om lån innenfor felleslånet. Note 20 – Garantiforpliktelser Balanseposter i feltregnskapene (omregnet til kurser pr 31.12): Bygninger, tomter og andre driftsmidler Egenkapital (motpost til historiske investeringer) Varer Bank- og kassebeholdning Fordringer Gjeld Netto tilsvarer mellomregningskonto med Norge -ref note 13 2012 1 350 922 343 268 94 806 490 030 903 633 920 504 1 314 279 5 417 441 2014 49 464 779 -38 109 819 82 809 7 557 641 3 909 181 -4 271 427 18 633 164 Støtte til lokale kirker 2014 1 042 958 153 953 96 587 380 626 1 018 750 1 308 806 982 937 1 457 518 6 442 134 Alle kostnader påløpt på felt er omregnet til NOK fra lokal valuta etter ulike kurser. På grunn av til dels store valutasvingninger fra år til år vil ikke tallene være direkte sammenlignbare Japan Indonesia Kinaregionen Mongolia Sentral-Asia Øst-Afrika Etiopia Vest-Afrika Bolivia Peru og Setela Sum Note 19 – fortsettelse Sum egenkapital 2012 Note 18 – Egenkapital Sum egenkapital 2013 Noter 2014 Noter 2014 Sum egenkapital 2014 Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonssamband Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Hovedkassen oppstilt på uoffisiell intern analyserapport 8 759 704 4 926 638 13 686 342 -7 905 995 5 780 347 9 567 134 8 586 341 15 760 575 8 276 713 6 250 938 6 456 038 2 484 949 57 382 687 40 921 832 191 717 798 Region Øst Region Sør Region Sør-Vest Region Vest Region Nord-Vest Region Midt-Norge Region Nord Netto kostnader regionene Landsarbeidere/HS-adm/NLM Ung Sum kostnader "Driftsresultat" Finansposter Resultat før "andre poster" "Andre" poster (inst.støtte ++) Årsresultat 22 234 644 10 810 322 14 450 713 9 642 293 7 694 434 5 778 412 3 272 202 5 421 292 6 204 115 3 165 755 811 066 -312 337 89 172 910 4 240 369 2014 125 923 286 22 316 150 24 240 858 27 997 208 200 477 502 Øst-Afrika Mongolia Etiopia Peru Vest-Afrika Japan Bolivia Indonesia Kinareg/KF Kina Sentral-Asia Nord-Afrika Valuta/felleskostnader Sum feltkostnader inklusiv bistand Feltadministrasjon i Norge Gaveinntekter Testamentariske gaver NLM Gjenbruk Noradstøtte + feltinntekter Sum inntekter 7 019 772 4 130 770 11 150 542 -2 096 599 9 053 943 9 248 890 8 091 829 14 517 729 8 029 737 5 482 146 6 221 934 2 263 887 53 856 153 40 939 682 189 669 812 19 137 245 10 914 923 17 436 548 8 920 476 7 506 253 6 026 717 4 982 629 5 260 627 6 354 438 3 033 557 0 1 164 714 90 738 127 4 135 850 2013 121 065 262 25 957 320 20 447 992 29 219 010 196 689 584 7 405 739 1 935 734 9 341 473 -9 722 363 -380 890 9 076 530 7 287 615 14 510 577 7 905 912 5 687 969 6 679 966 2 184 693 53 333 263 38 963 813 175 443 312 17 275 735 10 753 412 12 747 231 8 130 146 7 733 239 5 733 506 5 447 293 4 686 742 5 025 156 2 337 722 0 -453 415 79 416 766 3 729 470 2012 121 917 329 20 927 876 15 543 207 24 460 639 182 849 051 den opererer med noen andre definisjoner enn offisielle kriterier for ekstraordinære forhold. Rapporten er en forenkling hvor enkelte linjer er nettofokuserte mens andre er bruttotall. Regnskapet har derfor et noe mindre "volum" enn det offisielle regnskapet, i tillegg til at GF 2015 VERDENS HAP Sak 2 29 Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Norsk Luthersk Misjonssamband, avdelingsrapporter regioner Region Øst 2013 2014 Driftsinntekter Lønn Andre driftskostnader Finansposter Overf. fra/til institusjoner Kostnadsramme Gaver NLM Gjenbruk Avdelingsresultat Fra/til EK m/bindinger -1 403 204 7 906 425 3 077 746 -13 833 9 567 134 -22 077 728 -9 438 400 -21 948 994 - Budsjettert avd.resultat -1 379 286 7 618 690 3 043 844 -94 357 60 000 9 248 890 -21 273 701 -12 024 811 - 2012 -1 262 964 7 473 734 2 960 020 -94 260 9 076 530 -20 538 165 -11 461 635 -2 231 216 -955 005 6 692 764 2 848 529 53 8 586 341 -15 715 305 -3 506 191 -10 635 155 - - Driftsinntekter Lønn Andre driftskostnader Finansposter Overf. fra/til institusjoner Kostnadsramme Gaver NLM Gjenbruk Avdelingsresultat Fra/til EK m/bindinger -1 414 532 6 847 809 2 803 507 -20 071 60 000 8 276 713 -13 774 574 -632 181 -6 130 042 - Budsjettert avd.resultat -1 509 640 6 481 187 2 978 433 -20 242 100 000 8 029 737 -14 605 844 -6 576 106 - 2012 Driftsinntekter Lønn Andre driftskostnader Finansposter Overf. fra/til institusjoner Kostnadsramme Gaver NLM Gjenbruk Avdelingsresultat Fra/til EK m/bindinger -734 362 5 742 693 2 179 418 -135 100 000 7 287 615 -15 750 095 -8 462 481 - -1 620 128 6 193 855 3 153 307 -21 122 200 000 7 905 912 -13 311 086 -5 405 174 - Region Nord 2013 -3 541 121 13 630 812 5 791 030 -120 147 15 760 575 -48 179 586 -4 913 599 -37 332 610 - -3 490 509 12 378 858 5 749 475 -120 094 14 517 729 -44 337 486 -29 819 757 - 2012 -3 266 088 12 569 726 5 327 037 -120 097 14 510 577 -44 006 773 -29 496 195 -105 000 - -425 293 5 088 400 1 589 945 -2 114 6 250 938 -10 960 226 -3 053 906 -7 763 194 - -391 980 4 449 318 1 432 388 -7 580 5 482 146 -10 771 305 -5 289 159 - 2012 -516 776 4 413 316 1 551 866 -5 436 245 000 5 687 969 -10 431 160 -4 743 191 -10 560 Region Midt-Norge 2013 2014 -952 603 5 531 203 2 109 297 -231 860 6 456 038 -9 482 321 -1 385 321 -4 411 604 - 2012 -991 014 5 369 813 2 096 893 -253 758 6 221 934 -9 019 968 -2 798 034 - -853 308 5 772 239 2 053 382 -292 347 6 679 966 -8 736 218 -2 056 251 -126 909 - 2012 FORUTSETNINGER: -449 732 1 703 485 1 013 975 -83 036 2 184 693 -2 678 808 -494 115 - Overskuddet fra NLM Gjenbruk er fra 2014 inkludert og fordelt på regionene, mens det tidligere år ikke har vært en del av regionstallene. -544 379 1 710 230 1 150 645 -89 779 37 170 2 263 887 -2 779 848 -515 961 - Region Sør-Vest 2013 2014 - -710 643 1 924 576 1 360 867 -89 850 2 484 949 -3 459 155 -685 163 -1 659 369 - Budsjettert avd.resultat -722 845 6 126 960 2 484 362 -23 203 375 8 091 829 -15 413 541 -7 321 711 - Region Nord-Vest 2013 2014 2014 2012 Region Vest 2013 2014 Region Sør 2013 2014 Totalsum 2013 2014 -9 402 402 47 621 989 19 580 922 -477 821 60 000 57 382 687 -123 648 893 -23 614 761 -89 880 967 - - 2012 -9 029 654 44 135 056 18 936 040 -585 834 400 545 53 856 153 -118 201 692 -64 345 539 - - -8 703 358 43 869 048 18 239 006 -616 433 545 000 53 333 263 -115 452 305 -62 119 042 -2 473 685 -89 880 967 NLM hovedkassen org.nr. 938 679 177 Leirsteder Holmavatn bedr.nr. 874 170 992 Solåsen bedr.nr. 972 426 806 Sætervika bedr.nr. 973 159 178 Vestheim bedr.nr. 973 171 216 Rjånes bedr.nr. 973 171 224 Utsyn bedr.nr. 974 116 278 Norsjø bedr.nr. 974 096 110 Livoll bedr.nr. 974 146 746 Solhøgda bedr.nr. 974 146 789 Evjetun bedr.nr. 974 123 061 Undeland Misjonsgård AS org.nr. 912 110 737 NLM Norge Søvassli bedr.nr. 974 189 801 Åreeld bedr.nr. 974 830 345 Solbukta bedr.nr. 975 006 948 Skoghus bedr.nr. 975 012 069 Veslestølen bedr.nr. 975 031 802 Soltun bedr.nr. 975 050 224 Fangekasa bedr.nr. 985 800 170 Lepsøy bedr.nr. 988 080 462 Region Sør bedr.nr. 978 695 442 Region Sørvest bedr.nr. 974 114 216 Region Vest bedr.nr. 873 159 162 Region Nordvest bedr.nr. 973 171 208 Region Midt-Norge bedr.nr. 974 146 703 Region Nord bedr.nr. 974 146 738 Solgry bedr.nr. 974 189 690 Jakobsbakken Fjellsenter AS org.nr. 957 819 095 Skilbrei Ungdomssenter AS org.nr. 917 815 038 BIBELSKOLER Bibelskolen Fjellhaug AS org.nr. 989 041 800 Fjelltun Bibelskole AS org.nr. 888 982 892 Fjellheim Bibelskole AS org.nr. 988 982 938 Indonesia Japan Mongolia Nord-Afrika Øvrige FOLKEHØGSKOLER HØGSKOLER Hurdal Verk fhs AS org.nr. 914 586 135 Fjellhaug internasjonale Høgskole AS org.nr. 914 086 434 Rødde fhs AS org.nr. 914 604 214 Høgtun fhs SA org.nr. 971 574 259 (33 %) NLA Høgskolen AS org.nr. 995 189 186 (24%) Sentral-Asia Sør-Amerika Vest-Afrika Øst-Afrika VIDEREGÅENDE SKOLER Drottningborg vgs AS org.nr. 988 982 342 Hans Nielsen Hauge vgs AS org.nr. 985 905 061 GRUNNSKOLER Drottningborg Ungdomsskole AS org.nr. 914 128 307 Elvebyen Ungdomsskole AS org.nr. 913 292 081 Groruddalen kristne privatskole AS org.nr. 911 593 645 Kristiansand Friskole AS org.nr. 913 416 058 Tryggheim Strand AS org.nr. 911 604 736 Tryggheim Forus AS org.nr. 993 272 590 Kristelig Gymnasium org.nr. 971 525 789 (33 %) Nordborg Skoler AS org.nr. 988 978 159 Tryggheim Skular AS org.nr. 989 041 827 30 Skoler Etiopia Kinaregionen Bjorli bedr.nr. 988 080 462 Tonstadli AS org.nr. 913 122 186 Lyngmo Ungdomssenter AS org.nr. 893 461 892 (50 %) Region Øst bedr.nr. 974 111 403 NLM Utland Kongshaug Musikkgymnas AS org.nr. 988 982 229 Kvitsund Gymnas AS org.nr. 988 982 857 KVS Haugalandet AS org.nr. 913 307 534 Lundeneset vgs AS org.nr. 888 982 302 Sygna vgs AS org.nr. 988 978 116 Vestborg vgs AS org.nr. 988 978 132 Val vgs AS org.nr. 989 041 819 Val FoU AS org.nr. 990 515 514 Kristen videregående skole Trøndelag org.nr. 971 574 909 (33 %) NLM Gjenbruk bedr.nr. 889 391 162 Fjelltun Eiendom bedr.nr. 972 426 806 Fjellhaug Eiendom bedr.nr. 999 629 288 Sagene Frivilligsentral bedr.nr. 974 183 633 Salem Nærmiljøsenter bedr.nr. 993 073 482 Radio Gnisten bedr.nr. 983 083 056 Radio Nordvest bedr.nr. 985 712 719 Radio Sørvest bedr.nr. 974 183 633 Norea Mediemisjon bedr.nr. 972 426 806 NLM Eiendom AS org.nr. 982 707 013 Drottningborg Pluss AS org.nr. 999 523 455 Eiendom og Bolig AS org.nr. 930 195 995 Drottningborg Eiendom AS org.nr. 914 348 595 Grensen 19 AS org.nr. 914 760 054 NLM Eiendom Bodø AS org.nr. 931 257 056 Norrøna Eiendom Tromsø AS org.nr. 935 556 899 Fjellheim kurs- og misjonssenter AS org.nr. 998 642 779 Norrøna AS (Ålesund) org.nr. 914 759 145 Misjonssentralen Gjenbruk AS org.nr. 988 997 943 Ormseter AS org.nr. 965 600 515 (80 %) Stormyrveien 11-13B AS org.nr. 988 318 833 Lunde Forlag AS org.nr. 974 501 252 (85 %) Norsk Bibel AS org.nr. 942 757 220 Vivo bokhandel AS org.nr. 959 299 137 (15 %) GMS Eiendom AS org.nr. 989 112 929 Norrøna AS (Kristiansand) org.nr. 919 095 393 Turneren Næring AS org.nr. 990 699 275 AS Tullingsgate 4 org.nr. 921 581 556 NØS AS org.nr. 974 476 495 Norrøna Eiendom AS (Stavanger) org.nr. 932 606 704 Prinsens vei 3 AS org.nr. 997 770 463 Torneroseveien 12 AS org.nr. 990 347 182 NLM-Barnehagene AS org.nr. 886 308 922 Bedr.nr. 873 138 882 Bedr.nr. 873 157 232 Bedr.nr. 874 146 102 Bedr.nr. 882 568 202 Bedr.nr. 973 352 504 Bedr.nr. 973 382 624 Bedr.nr. 973 455 958 Bedr.nr. 974 093 065 Bedr.nr. 974 142 791 Bedr.nr. 974 143 003 Bedr.nr. 974 145 561 Bedr.nr. 974 146 037 Bedr.nr. 974 146 460 Bedr.nr. 974 146 584 Bedr.nr. 974 147 580 Bedr.nr. 974 149 125 Bedr.nr. 974 134 985 Bedr.nr. 974 179 571 Bedr.nr. 974 183 730 Bedr.nr. 974 187 620 Bedr.nr. 974 156 164 Bedr.nr. 974 156 172 Bedr.nr. 974 156 237 Bedr.nr. 974 156 261 Bedr.nr. 974 156 342 Bedr.nr. 974 156 423 Bedr.nr. 974 156 431 Bedr.nr. 974 752 468 Bedr.nr. 975 009 262 Bedr.nr. 975 183 556 Bedr.nr. 989 297 937 Bedr.nr. 991 581 189 Bedr.nr. 993 638 943 NLM-Barnehage i Øygarden AS org.nr. 997 147 812 Fredly Bhg Tryggheim Bhg Nærbø Torvikbukt Bhg Heimly Bhg Imekollen Bhg Heggli Bhg Fredtun Bhg Tryggheim Bhg Ulsteinvik Tryggheim Bhg Drammen Tryggheim Bhg Ålesund Tryggheim Bhg Sykkylven Emaus Bhg Misjonsbhg Lasseliten Tryggheim BhgÅndalsnes Utsyn Bhg Elnesvågen Tryggheim Bhg Vestnes Fredheim Bhg Tryggheim Bhg Halden Utsyn Bhg Finnøy Tryggheim Bhg Godøya Tryggheim Bhg Vatne Tryggheim Bhg Brattvåg Våk Bhg Tinnesmoen Bhg Solheim Bhg Frøyland Bhg Fjordsyn Bhg Liavoll Bhg Spiren Bhg Kvås Bhg Løveparken Bhg Lube Bhg Salem Åpen Bhg Lilleval Barnehage AS org.nr. 990 363 420 Kort om oversikten: – Oversikten viser de enhetene som har en direkte juridisk tilknytning til NLM, hvor det er hovedstyret som har bestemmende innflytelse, jfr asl § 1-3 (2), både egne juridiske enheter og underenheter av NLM (bedr.nr.). De juridiske enhetene består hovedsakelig av aksjeselskap (AS), samt Høgtun som er et samvirkeforetak (SA) og Kristelig Gymnasium/ Kristen videregående skole Trøndelag som er klassifisert som "annet foretak jf. særskilt lov". – Dersom eierandel ikke er oppgitt, eier NLM 100 % av aksjene. – Selv om eierskapet til leirstedene utøves av regionene (regionstyret utpeker styremedlemmer), er disse inkludert i oversikten da de juridisk er underenheter/bedriftsnummer under NLM og inngår da også i NLMs konsernregnskap. – NLM Utland er med i oversikten da NLM er registrert med egne juridiske enheter lokalt på misjonsfeltene. DNS-ene i Peru og Kenya fremkommer ikke eksplisitt i oversikten. – NLM Utbyggingsfondet inngår i NLM "Hovedkassen" (uten eget org.nr eller bedr.nr.). NLM Ung fremkommer ikke i oversikten da dette er en selvstendig forening uten noen juridisk tilknytning til NLM. Andre enheter som er underlaget en viss styring fra NLM uten å være direkte juridisk tilknyttet NLM: Stiftelser og legater: Leif Tomren og hustru Målfrid Tomrens stiftelse, Trygslands legat for Norsk Luthersk Misjonssamband, Bjartuns legat Norsk Luthersk Misjonssamband, Ellen og Magnus Vinterhagens adopsjonsfond, Egill Danielsen stiftelse hvor NLM utpeker halvparten av styremedlemmene ( Danielsen Barne- og Ungd.skule Sotra, Danielsen Ungd.skole Bergen, Danielsen Ungd.skole Osterøy, Danielsen Ungd.skule Frekhaug, Danielsen Ungd.skule Haugesund, Danielsen Ungd.skole Karmøy, Danielsen Videregående Skole og Danielsen Intensivgymnas). Barnehager: Misjonshusets barnehage Hunndalen (NLM-barnehage utenfor AS-et) og samarbeidsbarnehagene; Kvelde Bhg, Ulset Bhg, Heimly Bhg Mjølkeråen, Knarvik Bhg Isdalstø, Solbakken Bhg Spydeberg. Annet: Gimlekollen Radio, Radio Øst. Sak 1 GF 2015 VERDENS HAP GF 2015 VERDENS HAP Konsernrapport 2012 Tall i hele tusen Nr Leirsteder Selskap 1 Norsk Luthersk Misjonssamband 22 26 28 31 33 41 51 61 71 81 82 83 102 111 121 122 123 132 133 136 172 186 187 192 Ormseter kurs- og feriesenter AS Livoll Ungdomssenter Åreeld Ungdomssenter Solbukta Ungdomssenter Fangekasa Misjonssenter Veslestølen Leirsted Solåsen Leirsted og Leirskole Norsjø Ungdomssenter Evjetun Leirsted Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter Utsyn Ungdomssenter Tonstadli Ungdomssenter AS Sætervika Ungdomssenter Skilbrei Ungdomssenter AS Rjånes Ungdomssenter Vestheim Ungdomssenter Bjorli Misjonssenter Solhøgda Leirsted Lepsøy Misjonssenter Søvassli Ungdomssenter Jakobsbakken Fjellsenter AS Skoghus Leirsted Soltun Soldat og Ungdomssenter Solgry Ungdoms- & Misjonssenter Sum leirsteder Skoler HK Ikke konsoliderte tall 210 211 212 213 214 215 218 220 221 222 223 224 225 226 228 229 562 585 586 705 Barnehager -87 967 Likviditet Ek 206 % 144 419 EK% 62 % 726 71 - 68 174 - 78 27 593 - 160 60 - 516 409 109 - 22 195 256 148 - 166 298 1 - 582 17 76 - 51 241 1 758 10 % 23 % -41 % 5% -4 % 10 % 15 % -12 % 1% -10 % 23 % 2% -1 % 21 % 31 % 12 % -88 % 19 % 1% -22 % 6% 6% -5 % 9% 8 73 - 66 131 - 125 151 3 833 - 167 - 130 - 379 352 - 123 - 63 199 229 106 - 214 396 -2 - 565 17 66 149 248 4 124 22 865 1 138 570 15 015 7 658 6 128 18 143 5 342 8 330 7 161 6 214 14 277 5 358 1 861 1 492 3 678 5 174 3 199 1 134 2 628 1 002 3 013 1 304 11 736 154 420 -20 511 - 78 - 18 -1 248 -1 710 -3 218 -1 043 -1 727 -6 137 -1 213 -1 856 -6 325 -1 189 - 71 - 644 -1 555 -1 538 - 163 - 54 - 410 - 341 - 578 - 505 - 333 -52 463 92 % 719 % 1416 % 224 % 131 % 56089 % 464 % 353 % 78 % 137 % 1915 % 274 % 164 % 1704 % 240 % 668 % 3% 1212 % 433 % 266 % 601 % 364 % 320 % 1649 % 365 % 2 353 1 060 552 13 767 5 948 2 910 17 100 3 615 2 193 5 948 4 358 7 951 4 170 1 791 848 2 124 3 637 3 036 1 080 2 218 662 2 435 800 11 404 101 957 10 % 93 % 97 % 92 % 78 % 47 % 94 % 68 % 26 % 83 % 70 % 56 % 78 % 96 % 57 % 58 % 70 % 95 % 95 % 84 % 66 % 81 % 61 % 97 % 66 % Fjellhaug Internasjonale Høgskole AS Bibelskolen Fjellhaug AS Hurdal Verk Folkehøgskole AS Kvitsund Gymnas AS Drottningborg VGS AS Tryggheim Forus AS Tryggheim Skular AS Fjelltun Bibelskole AS Lundeneset vgs AS Kongshaug vgs AS Sygna Vidaregåande Skule AS Vestborg vgs AS Rødde Folkehøgskole AS Val vgs AS Nordborg vgs AS Fjellheim Bibelskole AS Sum skoler 28 734 6 084 22 531 36 564 35 585 18 557 84 276 7 349 32 294 22 703 30 936 14 663 15 839 64 016 17 892 11 371 449 395 2 756 - 955 887 1 009 435 365 5 595 673 510 - 162 - 810 540 71 -4 531 - 41 -1 6 342 10 % -16 % 4% 3% 1% 2% 7% 9% 2% -1 % -3 % 4% 0% -7 % 0% 0% 1 371 - 941 490 743 - 212 436 4 716 611 140 - 632 -1 071 215 12 -5 426 - 189 13 274 69 381 1 467 47 194 64 004 56 134 6 737 93 517 24 789 32 159 17 453 20 367 18 365 29 073 54 404 10 427 9 601 555 074 -40 184 -1 155 -11 856 -27 291 -28 440 -3 423 -39 902 -1 407 -15 053 -14 245 -11 127 -14 936 -15 136 -25 616 -7 605 -2 116 -259 493 53 % 122 % 91 % 158 % 29 % 182 % 148 % 360 % 127 % 62 % 31 % 64 % 223 % 141 % 40 % 190 % 111 % 29 198 312 35 338 36 713 27 694 3 314 53 616 23 382 17 106 3 208 9 239 3 429 13 937 28 788 2 822 7 485 295 582 42 % 21 % 75 % 57 % 49 % 49 % 57 % 94 % 53 % 18 % 45 % 19 % 48 % 53 % 27 % 78 % 53 % Misjonshusets Barnehage, Hunndalen NLM-Barnehagene AS Lilleval Barnehage AS NLM-Barnehage i Øygarden AS Sum barnehager 4 613 211 766 1 457 5 942 223 777 -6 3 318 343 - 332 3 323 0% 2% 24 % -6 % 16 1 883 346 - 321 1 925 2 437 169 408 899 34 049 206 793 - 795 -107 219 - 153 -34 260 -142 428 306 % 152 % 587 % 71 % 1116 % 1 641 62 189 746 - 211 64 365 67 % 37 % 83 % -1 % -31 % 1 076 642 1 717 - 503 - 131 - 634 -47 % -20 % - 229 30 - 199 663 393 1 056 - 242 - 78 - 320 244 % 502 % 307 % 421 315 736 63 % 80 % 70 % 2 728 650 814 4 653 16 130 24 976 - 120 - 144 1 277 - 770 - 756 -4 % -22 % 0% 6% -5 % - 213 55 4 282 - 806 - 678 1 275 124 297 2 576 4 225 8 495 - 483 - 109 - 87 - 382 -1 595 -2 657 229 % 114 % 330 % 244 % 213 % 220 % 792 15 209 2 194 2 629 5 839 62 % 12 % 71 % 85 % 62 % 69 % 632 2 495 690 411 7 640 -23 % 32 % 23 % 48 % 81 % 7 859 4 812 6 557 115 - 148 793 157 198 6 183 - 178 1 910 173 2 768 - 14 - 105 271 - 38 87 3 959 2 445 215 23 2 005 -6 34 366 19 557 8 874 4 664 47 430 56 967 94 965 15 035 57 358 17 537 -11 900 -15 583 -3 798 -2 570 -26 547 - 13 -82 283 -10 499 -51 214 -17 442 132 % 41 % 220 % 1396 % 108 % 22118 % 34 % 8% 1428 % 188 % 22 465 3 974 5 076 2 094 20 883 56 954 12 683 4 536 6 144 95 65 % 20 % 57 % 45 % 44 % 100 % 13 % 30 % 11 % 1% 691 4 092 5 721 41 714 - 32 936 2 711 15 456 -5 % 23 % 47 % - 69 37 837 9 661 12 922 34 437 44 444 448 557 -5 039 -27 176 -36 621 -290 685 360 % 377 % 570 % 169 % 7 883 7 261 7 823 157 872 61 % 21 % 18 % 35 % 36 669 63 19 765 190 -8 - 34 165 - 751 138 - 29 19 436 54 % 304 % -11 % 1% -9 % 8% 20 135 190 -8 - 33 108 - 740 106 25 % 19 759 25 996 48 65 455 6 852 5 874 2 329 35 590 77 209 -23 397 -3 002 -2 - 395 -5 821 -2 199 - 194 -34 290 -69 300 87 % -68 % 3458 % 115 % 91 % 162 % 1202 % 1396 % 117 % 2 600 -2 954 63 61 1 031 3 675 2 135 1 300 7 909 10 % -6177 % 97 % 13 % 15 % 63 % 92 % 4% 10 % Radio Sørvest Radio Gnisten Radio Nordvest Radio Øst AL Norea Mediemisjon Sum media Eiendom 38 Sagene Frivilligsentral 256 Salem Nærmiljøsenter Sum nærmiljøsentere 89 103 124 528 865 92 23 129 171 400 410 411 412 414 415 416 440 490 871 Norrøna Eiendom AS, Stavanger Stormyrveien 11-13B AS Norrøna A/S, Ålesund NLM Eiendom Bodø AS Grensen 19 AS NLM Eiendom AS Eiendom og Bolig AS AS Tullinsgate 4 Turneren Næring AS Prinsensvei 3 AS Fjellhaug Eiendom (underenhet) Norrøna AS, Kristiansand Norrøna Eiendom AS, Tromsø GMS Eiendom AS Sum Eiendom 201 202 203 704 700 830 831 862 Misjonssentralen Gjenbruk AS Follaskjell AS Val FOU AS Fjellheim Kurs- og Misjonssenter AS NØS AS Lunde Forlag AS Norsk Bibel AS NLM-Utbyggingsfond Sum annet Media Eiendeler Gjeld 232 385 7 208 312 165 3 841 2 193 260 3 972 1 297 5 059 4 940 1 772 5 232 2 694 916 815 1 181 189 1 534 173 2 641 281 1 275 1 034 2 591 51 573 Annet Nærmiljøsenter Inntekter Driftsresultat Driftsmargin Årsresultat 201 673 -16 773 -8 % - 381 Sum totalt 310 29 576 8 738 1 676 77 033 1071 856 28 152 24 % 4% 42 % -12 % 3% 34 485 1683 990 -905 312 2610 % 778 678 334 % 31 Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Konsernrapport 2013 Tall i hele tusen Nr Skoler Leirsteder HK Barnehager Selskap 1 Norsk Luthersk Misjonssamband 22 26 28 31 33 41 51 61 71 79 81 82 83 102 111 121 122 123 132 133 136 172 186 187 192 Ormseter kurs- og feriesenter AS Livoll Ungdomssenter Åreeld Ungdomssenter Solbukta Ungdomssenter Fangekasa Misjonssenter Veslestølen Leirsted Solåsen Leirsted og Leirskole Norsjø Ungdomssenter Evjetun Leirsted Undeland Misjonsgård AS Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter Utsyn Ungdomssenter Tonstadli Ungdomssenter AS Sætervika Ungdomssenter Skilbrei Ungdomssenter AS Rjånes Ungdomssenter Vestheim Ungdomssenter Bjorli Misjonssenter Solhøgda Leirsted Lepsøy Misjonssenter Søvassli Ungdomssenter Jakobsbakken Fjellsenter AS Skoghus Leirsted Soltun Soldat og Ungdomssenter Solgry Ungdoms- & Misjonssenter Sum leirsteder 210 211 212 213 214 215 218 220 221 222 223 224 225 226 228 229 230 231 562 585 586 705 123 -1 59 - 391 67 - 29 - 313 - 149 - 339 1 849 - 161 484 854 - 160 - 364 - 244 79 - 110 397 8 87 1 46 - 484 672 1 980 2% 0% 19 % -12 % 3% -12 % -9 % -11 % -7 % 83 % -3 % 25 % 14 % -5 % -37 % -38 % 8% -44 % 24 % 3% 3% 0% 4% -59 % 20 % Fjellhaug Internasjonale Høgskole AS Bibelskolen Fjellhaug AS Hurdal Verk Folkehøgskole AS Kvitsund Gymnas AS Drottningborg VGS AS Tryggheim Forus AS Tryggheim Skular AS Fjelltun Bibelskole AS Lundeneset vgs AS Kongshaug vgs AS Sygna Vidaregåande Skule AS Vestborg vgs AS Rødde Folkehøgskole AS Val vgs AS Nordborg vgs AS Fjellheim Bibelskole AS Tryggheim Strand AS Groruddalen kristne privatskole AS Sum skoler 11 979 8 092 25 354 38 026 37 734 22 158 90 340 6 652 33 602 23 586 32 500 14 045 16 612 82 041 19 980 10 658 2 1 473 360 -4 799 -2 153 2 715 355 599 - 424 6 391 790 1 084 710 703 - 368 117 2 310 7 -1 609 - 80 - 43 6 305 -40 % -27 % 11 % 1% 2% -2 % 7% 12 % 3% 3% 2% -3 % 1% 3% 0% -15 % -5342 % -8507 % -3 921 -2 194 2 338 - 985 - 291 - 403 5 569 704 731 214 454 - 736 71 2 506 - 146 -1 626 - 80 - 42 2 162 Misjonshusets Barnehage, Hunndalen NLM-Barnehagene AS Lilleval Barnehage AS NLM-Barnehage i Øygarden AS Sum barnehager 4 888 228 761 1 810 21 762 257 222 - 32 12 106 404 4 349 16 827 -1 % 5% 22 % 20 % 1 623 697 2 320 - 139 - 87 - 226 2 912 757 872 4 475 15 336 24 352 646 2 119 720 450 7 660 Radio Sørvest Radio Gnisten Radio Nordvest Radio Øst AL Norea Mediemisjon Sum media Eiendom 38 Sagene Frivilligsentral 256 Salem Nærmiljøsenter Sum nærmiljøsentere 89 103 124 528 865 92 23 129 171 400 410 411 412 414 415 416 440 490 871 Norrøna Eiendom AS, Stavanger Stormyrveien 11-13B AS Norrøna A/S, Ålesund NLM Eiendom Bodø AS Grensen 19 AS NLM Eiendom AS Eiendom og Bolig AS AS Tullinsgate 4 Turneren Næring AS Prinsensvei 3 AS Fjellhaug Eiendom (underenhet) Norrøna AS, Kristiansand Norrøna Eiendom AS, Tromsø GMS Eiendom AS Sum Eiendom 201 203 697 704 700 830 831 862 Misjonssentralen Gjenbruk AS Val FOU AS Drottningborg Pluss AS Fjellheim Kurs- og Misjonssenter AS NØS AS Lunde Forlag AS Norsk Bibel AS NLM-Utbyggingsfond Sum annet Media Sum totalt 32 Inntekter Driftsresultat Driftsmargin Årsresultat 199 487 -10 263 -5 % 9 054 7 160 343 317 3 335 2 151 248 3 370 1 402 5 073 2 218 5 087 1 968 6 219 2 936 979 650 1 005 251 1 621 216 3 074 284 1 216 819 3 349 55 292 Annet Nærmiljøsenter Ikke konsoliderte tall 16 240 4 964 4 379 1 265 14 964 751 4 212 5 798 64 168 40 957 1 056 174 1 132 33 408 8 815 1 518 87 059 1163 260 -82 305 Likviditet Ek 249 % 154 016 EK% 1 921 1 060 612 13 346 5 954 3 002 16 803 3 456 1 609 2 471 5 804 4 850 8 609 3 973 1 428 580 2 174 3 472 3 474 1 082 2 314 662 2 468 315 12 070 103 508 9% 100 % 94 % 92 % 78 % 48 % 96 % 66 % 19 % 48 % 75 % 74 % 59 % 78 % 94 % 39 % 74 % 68 % 96 % 96 % 84 % 72 % 82 % 32 % 94 % 65 % 79 % 17 % 77 % 47 % 51 % 38 % 60 % 95 % 57 % 19 % 48 % 16 % 50 % 50 % 24 % 74 % 100 % 55 % 65 % 22 452 1 060 648 14 583 7 650 6 263 17 470 5 219 8 432 5 121 7 731 6 533 14 588 5 075 1 521 1 505 2 919 5 079 3 604 1 123 2 763 919 2 997 974 12 827 159 054 -20 531 - 36 -1 237 -1 696 -3 260 - 667 -1 763 -6 823 -2 650 -1 927 -1 683 -5 978 -1 101 - 93 - 925 - 745 -1 606 - 130 - 41 - 448 - 257 - 529 - 659 - 758 -55 546 61 % -444177 % 1011 % 95 % 288 % 8881 % 278 % 327 % 267 % 333 % 110 % 1102 % 619 % 63 % 826 % 92 % 304 % 6% 1722 % 595 % 276 % 1017 % 508 % 25 % 806 % 330 % 32 145 3 601 49 130 75 909 54 182 7 600 97 842 25 353 31 391 18 137 19 014 17 236 27 044 62 518 10 995 8 743 8 540 848 -6 868 -2 983 -11 455 -40 182 -26 779 -4 689 -38 657 -1 256 -13 555 -14 715 -9 839 -14 543 -13 527 -31 250 -8 318 -2 284 - 30 44 % 257 % 201 % 52 % 29 % 56 % 168 % 436 % 137 % 87 % 30 % 35 % 186 % 141 % 50 % 65 % 0% -240 929 106 % 25 277 618 37 675 35 727 27 403 2 911 59 185 24 096 17 837 3 422 9 176 2 694 13 516 31 269 2 677 6 459 - 30 8 299 918 - 20 10 751 422 3 950 15 102 2 516 176 663 1 300 32 508 212 986 - 894 -103 723 - 132 -28 769 -133 518 281 % 153 % 983 % 235 % 1653 % 1 622 72 940 1 168 3 739 79 468 64 % 41 % 90 % 12 % -37 % -9 % -12 % 143 74 217 999 474 1 473 - 496 - 86 - 582 184 % 554 % 238 % 503 389 892 50 % 82 % 61 % - 106 - 58 19 - 202 -1 442 -1 789 -4 % -8 % 2% -5 % -9 % - 158 40 22 - 200 -1 327 -1 623 1 037 169 323 2 390 3 078 6 997 - 403 - 114 - 91 - 396 -1 776 -2 781 222 % 148 % 348 % 183 % 131 % 159 % 634 55 231 1 993 1 302 4 216 61 % 33 % 72 % 83 % 42 % 60 % - 131 580 198 229 6 326 - 329 10 056 194 513 950 4 131 15 842 2 015 25 588 -20 % 27 % 27 % 51 % 83 % 440 33 17 117 4 270 25 6 939 47 -1 015 281 1 768 44 - 118 562 13 409 34 727 19 360 8 667 4 779 52 864 57 005 99 240 15 648 56 039 18 352 74 969 12 834 34 810 41 694 531 988 -11 822 -15 352 -3 515 -2 568 -29 852 - 26 -79 619 -11 066 -48 899 -17 976 -69 701 -4 737 -27 667 -33 149 -355 959 118 % 58 % 490 % 1343 % 127 % 10489 % 647 % 25 % 403 % 178 % 60 % 85 % 189 % 136 % 159 % 22 906 4 008 5 152 2 211 23 011 56 979 19 622 4 582 7 140 376 5 268 8 097 7 143 8 545 176 028 66 % 21 % 59 % 46 % 44 % 100 % 20 % 29 % 13 % 2% 7% 63 % 21 % 20 % 33 % 22 586 93 22 - 33 1 244 - 37 - 125 - 51 23 699 55 % 9% 12 % -3 % 4% 0% -8 % 23 041 93 14 - 32 914 - 34 - 122 27 % 23 875 29 334 407 574 430 8 137 4 585 2 189 35 593 81 250 -3 693 - 250 - 530 - 401 -7 192 -2 095 - 176 -34 294 -48 631 641 % 162 % 190 % 107 % 97 % 166 % 1246 % 989 % 300 % 25 641 156 44 29 945 2 491 2 013 1 300 32 619 87 % 38 % 8% 7% 12 % 54 % 92 % 4% 40 % 62 121 62 % 4% 12 % 75 % 28 % 2% 20 % 35 % 5% - 433 Eiendeler Gjeld 236 321 60 - 421 6 92 - 297 - 159 - 584 1 861 - 144 492 658 - 196 - 363 - 268 50 - 164 446 2 96 33 - 485 666 950 63 146 1770 917 -920 252 3195 % 850 665 342 % Sak 2 GF 2015 VERDENS HAP Konsernrapport 2014 Tall i hele tusen Nr Leirsteder Selskap 1 Norsk Luthersk Misjonssamband 22 26 28 31 33 41 51 61 71 79 81 82 196 102 111 121 122 123 132 133 136 172 186 187 192 Ormseter kurs- og feriesenter AS Livoll Ungdomssenter Åreeld Ungdomssenter Solbukta Ungdomssenter Fangekasa Misjonssenter Veslestølen Leirsted Solåsen Leirsted og Leirskole Norsjø Ungdomssenter Evjetun Leirsted Undeland Misjonsgård AS Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter Utsyn Ungdomssenter Tonstadli Ungdomssenter AS Sætervika Ungdomssenter Skilbrei Ungdomssenter AS Rjånes Ungdomssenter Vestheim Ungdomssenter Bjorli Misjonssenter Solhøgda Leirsted Lepsøy Misjonssenter Søvassli Ungdomssenter Jakobsbakken Fjellsenter AS Skoghus Leirsted Soltun Soldat og Ungdomssenter Solgry Ungdoms- & Misjonssenter Sum leirsteder Skoler HK Ikke konsoliderte tall 210 211 212 213 214 215 218 220 221 222 223 224 225 226 228 229 230 231 232 Fjellhaug Internasjonale Høgskole AS Bibelskolen Fjellhaug AS Hurdal Verk Folkehøgskole AS Kvitsund Gymnas AS Drottningborg VGS AS Tryggheim Forus AS Tryggheim Skular AS Fjelltun Bibelskole AS Lundeneset vgs AS Kongshaug vgs AS Sygna Vidaregåande Skule AS Vestborg vgs AS Rødde Folkehøgskole AS Val vgs AS Nordborg vgs AS Fjellheim Bibelskole AS Tryggheim Strand AS Groruddalen kristne privatskole AS Hans Nielsen Hage vgs AS Sum skoler Barnehager 89 103 124 865 Radio Sørvest Radio Gnisten Radio Nordvest Norea Mediemisjon Sum media Eiendom 38 Sagene Frivilligsentral 256 Salem Nærmiljøsenter Sum nærmiljøsentere 92 23 129 171 400 410 411 412 414 415 416 418 421 440 490 871 Norrøna Eiendom AS, Stavanger Stormyrveien 11-13B AS Norrøna A/S, Ålesund NLM Eiendom Bodø AS Grensen 19 AS NLM Eiendom AS Eiendom og Bolig AS AS Tullinsgate 4 Turneren Næring AS Prinsensvei 3 AS Fjellhaug Eiendom (underenhet) Fjelltun Eiendom (underenhet) Torneroseveien 12 AS Norrøna AS, Kristiansand Norrøna Eiendom AS, Tromsø GMS Eiendom AS Sum Eiendom Annet Nærmiljøsenter 585 NLM-Barnehagene AS 586 Lilleval Barnehage AS 705 NLM-Barnehage i Øygarden AS Sum barnehager 201 203 697 704 700 830 831 834 862 Misjonssentralen Gjenbruk AS Val FOU AS Drottningborg Pluss AS Fjellheim Kurs- og Misjonssenter AS NØS AS Lunde Forlag AS Norsk Bibel AS Luther Forlag AS NLM-Utbyggingsfond Sum annet Media Sum totalt Inntekter Driftsresultat Driftsmargin Årsresultat 229 605 4 261 2% 5 780 Eiendeler Gjeld 260 051 -93 158 Likviditet Ek 235 % 166 893 EK% 64 % 7 852 333 255 3 348 2 062 345 3 700 1 567 5 031 1 645 4 149 1 795 5 795 2 707 769 1 366 1 021 154 2 663 235 2 940 367 1 298 1 178 2 921 55 499 60 - 41 9 - 322 - 334 28 - 451 82 - 619 593 - 711 441 - 809 19 13 438 26 - 505 1 394 81 -1 -2 131 - 61 277 - 264 1% -12 % 4% -10 % -16 % 8% -12 % 5% -12 % 36 % -17 % 25 % -14 % 1% 2% 32 % 3% -327 % 52 % 35 % 0% -1 % 10 % -5 % 9% - 420 - 39 10 - 348 - 403 154 - 413 71 - 878 509 - 563 417 -1 010 - 32 14 410 1 - 576 1 508 73 11 -3 122 - 69 382 -1 071 24 638 1 065 641 14 786 7 289 6 420 16 869 5 336 7 725 5 979 7 139 5 667 12 494 5 996 1 518 1 869 2 969 5 162 5 171 1 171 2 687 1 012 3 095 962 12 792 160 452 -23 137 - 44 - 19 -1 789 -1 737 -3 264 - 478 -1 809 -6 995 -2 918 -1 899 - 400 -8 960 -2 055 - 76 - 879 - 794 -2 266 - 190 - 16 - 361 - 353 - 505 - 716 - 341 -62 001 63 % 1331 % 1909 % 84 % 204 % 8723 % 124 % 386 % 123 % 14 % 60 % 1113 % 17 % 38 % 1024 % 120 % 137 % 5% 1983 % 1979 % 331 % 309 % 635 % 27 % 1677 % 170 % 1 501 1 021 622 12 998 5 551 3 156 16 390 3 527 731 3 061 5 240 5 267 3 533 3 942 1 442 990 2 175 2 896 4 981 1 155 2 325 659 2 590 246 12 452 98 452 6% 96 % 97 % 88 % 76 % 49 % 97 % 66 % 9% 51 % 73 % 93 % 28 % 66 % 95 % 53 % 73 % 56 % 96 % 99 % 87 % 65 % 84 % 26 % 97 % 61 % 13 820 5 399 24 477 39 484 41 312 24 463 95 869 3 352 35 034 27 048 34 706 14 330 19 650 123 313 26 792 11 240 1 604 59 748 542 701 -3 896 - 615 893 570 4 289 1 511 5 053 - 242 2 387 3 286 1 058 100 2 775 4 433 742 - 128 - 741 26 -1 838 19 662 -28 % -11 % 4% 1% 10 % 6% 5% -7 % 7% 12 % 3% 1% 14 % 4% 3% -1 % -46 % 43 % -246 % -3 118 - 610 712 - 897 3 619 1 489 4 436 - 231 2 102 2 809 912 - 271 2 656 4 051 289 - 158 - 751 26 -1 946 15 118 28 336 2 084 43 789 73 032 52 992 9 286 102 758 4 966 32 616 20 092 18 910 16 898 28 859 88 183 24 894 9 183 1 506 233 7 812 566 429 -6 178 -3 075 -5 422 -38 201 -21 969 -4 887 -39 137 -1 101 -12 678 -13 862 -8 822 -14 455 -13 427 -52 864 -21 928 -1 382 -2 288 - 200 -9 322 -271 197 40 % 340 % 82 % 57 % 79 % 63 % 153 % 450 % 140 % 159 % 50 % 42 % 205 % 72 % 27 % 184 % 171 % 3% 90 % 22 158 - 992 38 366 34 831 31 023 4 399 63 621 3 865 19 938 6 231 10 088 2 443 15 432 35 320 2 966 7 801 - 782 33 -1 509 295 233 78 % -48 % 88 % 48 % 59 % 47 % 62 % 78 % 61 % 31 % 53 % 14 % 53 % 40 % 12 % 85 % -52 % 14 % -19 % 52 % 242 601 1 055 21 468 265 124 9 033 - 162 1 356 10 227 4% -15 % 6% 7 735 - 135 862 8 462 181 299 1 206 32 973 215 479 -100 625 - 173 -28 372 -129 171 140 % 696 % 233 % 1069 % 80 674 1 033 4 601 86 308 44 % 86 % 14 % -40 % 2 202 666 2 867 225 - 200 24 10 % -30 % 227 - 39 188 1 230 435 1 665 - 447 - 86 - 533 260 % 507 % 299 % 783 350 1 132 64 % 80 % 68 % 3 001 818 1 007 17 630 22 456 58 - 96 68 2 921 2 951 2% -12 % 7% 17 % 1 - 37 70 2 849 2 883 991 137 383 5 982 7 492 - 356 - 119 - 81 -2 032 -2 587 242 % 115 % 374 % 269 % 262 % 635 18 302 3 951 4 905 64 % 13 % 79 % 66 % 65 % 636 1 961 720 364 7 859 - 81 524 343 153 5 972 - 310 963 493 716 953 68 1 237 846 189 2 537 2 289 16 892 -13 % 27 % 48 % 42 % 76 % 358 15 174 58 3 843 709 - 651 213 - 841 315 -2 609 1 242 356 136 1 645 659 5 622 34 368 21 557 8 312 4 882 53 477 57 799 97 506 15 827 55 245 17 583 77 293 21 895 9 163 12 718 33 315 43 822 564 762 -11 104 -17 534 -2 986 -2 532 -29 954 - 112 -78 536 -11 032 -47 498 -16 891 -70 634 - 653 -6 851 -4 485 -24 527 -34 617 -359 948 64 % 73 % 204 % 1043 % 129 % 3165 % 458 % 52 % 193 % 163 % 37 % 326 % 420 % 226 % 455 % 32 % 118 % 23 264 4 023 5 326 2 350 23 523 57 687 18 970 4 795 7 747 691 6 659 21 242 2 311 8 233 8 788 9 204 204 814 68 % 19 % 64 % 48 % 44 % 100 % 19 % 30 % 14 % 4% 9% 97 % 25 % 65 % 26 % 21 % 36 % 660 56 18 219 3 030 - 26 - 14 - 707 - 220 3 015 4% 6% 3% 16 % 8% 0% -1 % -14 % 1 057 56 29 944 381 535 325 11 403 5 522 2 078 2 407 37 669 90 263 - 650 - 168 - 491 - 118 -10 838 -2 946 - 91 -1 584 -36 369 -53 254 3634 % 227 % 13 % 276 % 99 % 132 % 2295 % 152 % 1641 % 297 % 29 294 213 44 207 565 2 576 1 987 823 1 300 37 009 98 % 56 % 8% 64 % 5% 47 % 96 % 34 % 3% 41 % 7 731 5 015 4 449 1 413 14 906 4 395 1 215 807 4 879 6 007 62 358 15 366 868 573 1 338 36 106 8 444 1 315 5 235 69 246 1249 855 56 769 12 % 10 % 16 % 67 % 0% 28 % 70 % 23 % 52 % 38 % 4% 5% 178 2 220 - 30 - 26 - 732 2 723 39 704 1866 594 -971 847 2540 % 894 747 348 % 33 Sak 3 GF 2015 VERDENS HAP SAK 3 RAPPORT FRA NLMS PROTOKOLLKOMITÉ 2012–2014 FAKTA Sak 3 er rapport fra NLMs egen kontrollkomité, om hvorvidt hovedstyret har forvaltet GF-vedtak og NLMs grunnregler. Delegater har talerett og stemmerett. Saken vedtas med alminnelig flertall. Vedtaksforslag fra protokollkomiteen finnes etter pkt 6.4 merket i blått. 1 INNLEDNING Norsk Luthersk Misjonssambands protokollkomité har for perioden 2012 til 2014 bestått av følgende personer: Formann: Per-Inge Søreng Nestformann: Gunnhild Koch Sekretær: Arvid Gusland Varamedlem: Verner Larsen Denne rapporten oppsummerer komiteens arbeid i perioden og komiteens vurderinger av hovedstyrets forvaltning. 2 MANDAT OG ARBEID Komiteens mandat følger av vedtekter vedtatt av generalforsamlingen i 2000, og inneholder blant annet følgende bestemmelser: §2 Protokollkomiteen skal påse at hovedstyrets forvaltning er i samsvar med NLMs grunnregler og generalforsamlingens vedtak. De gjennomgår disses protokoller inkludert de årlige regnskapsog revisjonsrapportene. § 3 Hvert tredje år legger komiteen fram en skriftlig rapport for generalforsamlingen om sitt arbeid. 34 I tråd med vedtektene har komiteen gjennomgått hovedstyrets protokoller. Komiteen har hatt tilgang til saksfremleggene til hovedstyrets møter. Komiteen har vært særlig opptatt av å følge opp hovedstyrets gjennomføring av strategier og handlingsplaner vedtatt på generalforsamlingen i 2012 og tidligere generalforsamlinger samt hovedstyrets løpende økonomistyring. fasene i misjonsarbeidet. Målet er å fremme etablering av selvstendige og bærekraftige lokale kirker. I tråd med dette og målet om å nå ut til de minst nådde, skal vårt arbeid fases ut når tiden er inne til det, slik at ressurser kan brukes andre steder. I henhold til strategien er det også viktig for NLM å nå våre nye landsmenn i Norge, spesielt fra våre satsingsområder ute. Komiteen har vært samlet 11 ganger i perioden. Komiteen har hatt møter med blant annet hovedstyret, hovedstyrets formann, generalsekretær, øvrig ledelse ved hovedkontoret og NLMs revisor. Generalsekretæren og andre representanter for ledelsen ved hovedkontoret har jevnlig gitt protokollkomiteen orientering om gjennomføring av de strategier generalforsamlingen har vedtatt. Det har vært årlige møter med hovedstyret og revisor for gjennomgang av den økonomiske situasjonen i forbindelse med avleggelse av årsregnskap. Protokollkomiteen var også representert på rådsmøtet som observatør. I strategivedtaket fra 2009 konkretiseres veivalget gjennom en målsetting om at ressursbruk i nye satsingsområder (muslimske folkegrupper og de minst nådde) skal økes fra 25 prosent til 40 prosent i 2015 og 60 prosent i 2020. 3 OPPFØLGING AV GENERALFORSAMLINGENS VEDTAK 3.1 NLMS MISJONSSTRATEGI MOT ÅR 2020, VEDTATT I 2009 Generalforsamlingen vedtok i 2009, med enkelte endringer, hovedstyrets forslag til «NLMs misjonsstrategi mot år 2020 – Der hvor Kristi navn ikke før var nevnt» med utgangspunkt i fremlegg fra hovedstyret. Strategien er retningsgivende for ytremisjonsarbeidet og tar utgangspunkt i misjonens mål: «Verden for Kristus». En av strategiens viktige prioriteringer er å nå ut med evangeliet til de minst nådde folkeslagene og folkegruppene. Det diakonale arbeidet er en integrert del av misjonsoppdraget. Strategien beskriver de ulike Vi er nå halvveis i strategiperioden. Protokollkomiteen har fulgt arbeidet med gjennomføring av strategien, blant annet ved jevnlige orienteringer fra leder for NLM Utland. Hovedstyret har fra strategien ble vedtatt i 2009 innrettet sine planer for NLM Utland og de enkelte felt i tråd med strategien. Prioriteringene både mellom felt og på de enkelte felt har tatt utgangspunkt i målet om å nå ut med evangeliet til de minst nådde folkeslagene og folkegruppene. Hovedstyret rapporterer nå at 45 prosent av ressursbruken er knyttet til nye satsingsområder, altså godt foran målsettingen som ble fastsatt for 2015. Dreiningen mot nye områder har i stor grad skjedd gjennom vekst. Arbeidet med å nå våre nye landsmenn i Norge har også vært prioritert som en del av NLM Norges arbeid. 3.2 NLM – ORGANISASJON OG TROSSAMFUNN, BEHANDLET I 2009 Generalforsamlingen i 2009 drøftet spørsmålet om opprettelse av trossamfunn i NLM. Det ble fattet vedtak om å utsette beslutningen om opprettelse av trossamfunn for å få tid til en bredere drøfting: Sak 3 GF 2015 VERDENS HAP «Misjonssambandet bør framleis vera ein sjølvstendig, evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon og ikkje eit kyrkjesamfunn. Misjonssambandet sitt arbeid i foreining, forsamling osv. bør utviklast vidare med utgangspunkt i noverande organisasjonsstruktur. Vi er i ei historisk kyrkjeleg brytningstid i landet vårt. Det er stor rørsle i Bedehus-Noreg. Det er teikn til oppbrot. Stadig nye problemstillingar og drag dukkar opp, og som ein per dato ikkje fullt ut ser konsekvensane av og som krev grundigare analyse og gjennomtenking. NLM ung for perioden 2013 til 2018 og anbefalte at det opprettes en landsomfattende og selvstendig ungdomsorganisasjon. Strategien for NLM ung mot 2018 er firedelt: Det vil i den samanheng vera nødvendig med meir tid til ei breiare drøfting av NLM sin plass i eit gradvis endra kyrkje- og organisasjonslandskap. Saka om kyrkjerettsleg registrering eller oppretting av eit eige trussamfunn i NLM bør difor utsetjast til dette er gjort. Misjonsfellesskapet er ikkje tent med forhasta løysingar.» NLM ung ble etablert som en egen organisasjon samme år i tråd med anbefalingen. Den nye organisasjonen har etter dette gjennomført landsmøter både i 2013 og 2014. NLM ung har lagt vekt på å utvikle tilhørighet og egne demokratiske prosesser. Hovedstyret fremmet ikke forslag til vedtak i saken for generalforsamlingen i 2012. Protokollkomiteen påpekte da at det manglende fremlegget ikke var i tråd med generalforsamlingens vedtak. Hovedstyret har i denne perioden lagt til rette for en drøftingsprosess som har involvert blant annet regionene, NLM ung og rådsmøtet. På bakgrunn av denne drøftingsprosessen legger hovedstyret frem et nytt forslag for generalforsamlingen. • Ut i verden • Ut i Norge • Inn i fellesskapet • Inn i troen Generalforsamlingen fattet vedtak kun på formålsnivå. Etablering av en selvstendig ungdomsorganisasjon vil ha en innebygget mulighet for konflikt og friksjon i forhold til hovedorganisasjonen. Så langt protokollkomiteen har observert, har imidlertid samarbeidet med hovedorganisasjonen vært meget godt. Protokollkomiteen konstaterer at antallet barneog ungdomslag for første gang på veldig lang tid har økt. Målsettingen om å etablere minst 100 barne- og ungdomsfellesskap innen 2018 er allerede nå i ferd med å bli nådd. 3.3 STRATEGI FOR NLM NORGE, VEDTATT I 2012 3.5 PROTOKOLLKOMITEENS INNSTILLING, VEDTATT I 2012 Generalforsamlingen vedtok i 2012 en strategi for NLM Norge for perioden 2012 til 2020 basert på følgende hovedpunkter: Generalforsamlingen vedtok i 2012 følgende innstilling fra protokollkomiteen: «1. Det må settes tilstrekkelig trykk på å gjennomføre misjonsstrategien slik den er vedtatt, både når det gjelder rekruttering av misjonærer og omprioritering av ressurser. 2. Vedtaket knyttet til «NLM – organisasjon og trossamfunn» må følges opp slik det ble fattet av generalforsamlingen i 2009. 3. Institusjoner med svak og negativ driftsøkonomi må følges tett og tiltak gjennomføres for å sikre en langsiktig bærekraftig økonomi.» • Misjon – vårt forpliktende ansvar • Lokale misjonsfellesskap • Forkynnelse og bibelundervisning • Bevisst lederutvikling • Visjonær samhandling Hovedstyret har igangsatt målrettede tiltak i tråd med strategien innenfor alle de fem hovedområdene. Innen flere av områdene er det allerede synlige resultater. Blant annet er antallet misjonsforsamlinger økt fra 27 til 55. NLM er derfor på god vei mot målet om 100 misjonsforsamlinger innen 2020. I forbindelse med behandlingen av strategidokumentet, ba generalforsamlingen hovedstyret i samarbeid med regionene om å utarbeide en strategi for etablering av nye kristne grunnskoler. Hovedstyret utarbeidet et strategidokument i tråd med dette, og som ble vedtatt i februar 2013. Komiteen mener hovedstyret har fulgt opp punkt 1 og 2 på en god måte. Når det gjelder punkt 3, viser komiteen til kapittel 4. 4 VURDERING AV DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN 3.4 STRATEGI FOR NLM UNG OG ETABLERING AV EGEN ORGANISASJON, VEDTATT I 2012 Den økonomiske situasjonen i NLM har i denne perioden vært god. Generalforsamlingen vedtok i 2012 en strategi for Gaveinntektene har økt fra rundt 120 millioner kroner i både 2012 og 2013 til nær 126 millioner kroner i 2014. Testamentariske gaver har variert mellom 20 og 26 millioner kroner årlig, det vil si på nivå med tidligere perioder. Inntektene fra NLM Gjenbruk har steget gjennom perioden og var i 2014 over 24 millioner kroner. De totale inntektene har økt med mer enn 10 prosent i perioden, det vil si utover alminnelig prisstigning. Protokollkomiteen mener det er svært positivt at NLM har en reell økning i inntektsnivået og vil særlig fremheve økningen i gaveinntektene som viktig. Inntektsutviklingen gir NLM handlingsrom og mulighet for en vekst i tråd med strategivedtakene og basert på en bærekraftig økonomi. Endringen i organisering av gjenbruksaktiviteten fra eget aksjeselskap (Misjonssentralen Gjenbruk AS) til å være en underenhet av hovedkassen (NLM Gjenbruk) påvirker regnskapsføringen i hovedkassen. Overskuddet fra gjenbruksbutikkene har tidligere år tilflytt hovedkassen som utbytte fra aksjeselskapet året etter at inntektene har vært opptjent. Fra og med 2014 er NLM Gjenbruk en del av hovedkassen, og inntektene fremkommer i regnskapet for hovedkassen samme år. Regnskapet for hovedkassen for perioden 2012 til 2014 inneholder likevel gjenbruksinntekter kun for tre år. Overskuddet fra gjenbruksbutikkene for 2013 er så langt ikke tatt ut som utbytte (er tilbakeholdt i aksjeselskapet) og er således ikke ført til inntekt i hovedkassen. Regnskapet for denne treårsperioden for hovedkassen (morselskapet) viser følgende resultatutvikling: 2012 kr 2013 kr 2014 kr - 380 890 9 053 943 5 780 351 Dette resultatet omfatter virksomheten til blant annet NLM Utland, NLM Norge/regionene og generalsekretariatet/hovedstyrets administrasjon. I tillegg omfattes utbytte fra selskaper, finansposter og overføringer til institusjoner og selskaper. NLM avlegger et konsernregnskap som også omfatter institusjoner som ikke er en direkte del av hovedkassen, blant annet skoler og barnehager. Dette regnskapet viser følgende inntekts- og resultatutvikling. Inntekter Resultat 2012 kr 1 032 010 768 kr 24 159 432 2013 kr 1 120 861 678 kr 49 512 084 2014 kr 1 209 270 209 kr 47 500 945 Totale inntekter var altså i 2014 mer enn 1,2 milliarder kroner. Figuren på neste side viser forholdet mellom inntektene i hovedkassen og andre hovedvirksomhetsområder i konsernet NLM. «Annet» omfatter leirsteder, media, eiendom mv. Videre viser figuren hvor stor andel av inntektene som 35 Sak 3 GF 2015 VERDENS HAP Generalforsamlingen ga i 2012 ingen føringer på den fremtidige gjeldssituasjonen i NLM. Den langsiktige gjelden har i perioden vært stabil i overkant av 500 millioner kroner. Protokollkomiteen vil som tidligere peke på at gjeldsnivået utgjør en risiko for NLM: Driftsinntekter i NLM (konsern) 1400 Offentlige tilskudd 1200 800 600 Gaver og andre inntekter Millioner kroner 1000 400 200 0 Hovedkassen Skoler Barnehager Annet Totale inntekter Gjeld i NLM (konsern) 1200 1000 Millioner kroner • Svært mye av den totale gjelden er knyttet til skolene. Gjeldsnivået må ses i forhold til institusjonenes gjeldsbetjeningsevne etter dagens drifts- og inntektssituasjon. Med det er også viktig å vurdere gjeldsnivået og gjeldsbetjening i forhold til eventuelle endringer. Negative endringer i rammebetingelsene for skoledrift vil kunne redusere gjeldsbetjeningsevnen dramatisk. Økonomien i skoledriften er i stor grad avhengig av offentlige rammebetingelser utenfor organisasjonens kontroll, noe som illustreres i figur «Driftsinntekter i NLM». Forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2015 illustrerte at virksomheten er sårbar for endringer i den politiske situasjonen. • I deler av eiendomsmassen er det betydelige merverdier som ikke fremkommer i regnskapet. Men for andre deler av eiendomsmassen er det knyttet usikkerhet til verdi uten dagens bruk. Mange av skoleinvesteringene er langsiktige investeringer som ikke er lett å reversere og konvertere til annen bruk uten et stort tap. Dette gjelder ikke minst skoleanlegg utenfor de sentrale byområdene. 800 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 Anleggsmidler 2010 Langsiktig gjeld er offentlige tilskudd, som i det alt vesentlige er tilskudd til skoler (291 millioner kroner) og barnehager (220 millioner kroner). Det må presiseres at konsernregnskapet ikke gir et fullstendig bilde av hele NLMs virksomhet. Blant annet er mye av den lokale aktiviteten (drift av bedehus mv.) ikke med i konsernregnskapet. Også i denne perioden har Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) hatt negative driftsresultater og har en økonomisk drift som ikke er selvbærende. Driftsunderskuddet ved FiH i perioden 2012 til 2014 var 12,3 millioner kroner. Det er i perioden iverksatt tiltak for å øke den økonomiske forutsigbarheten og bedre den finansielle situasjonen for FiH. Eiendomsmassen tilknyttet Fjellhaug ble i 2013 overført til en egen underenhet under hovedkassen (Fjellhaug Eiendom). Fjellhaug Eiendom ble i 2014 tilført 36 • Dagens rentenivå er historisk lavt. På lengre sikt vil rentenivået kunne bli langt høyere enn i dag. Det er viktig at NLM ikke påtar seg mer gjeld enn organisasjonen er i stand til å betjene med et høyere rentenivå. Deler av gjelden er sikret langsiktig mot endringer i rentenivået. Dette er etter komiteens oppfatning en fornuftig disposisjon. 2011 2012 2013 2014 Total gjeld ekstraordinær støtte (hvorav tre millioner kroner er kostnadsført som tap) til gjennomføring av overføringen. Etter overføringen hadde FiH en egenkapital og finansiell buffer på 25 millioner kroner. Den økonomiske driftssituasjonen per 2014 innebærer at FiH tærer på egenkapitalen. Det var i 2014 et driftsunderskudd på 3,9 millioner kroner. Så langt komiteen kan vurdere, er det ikke gjennomført tiltak så langt som gjør at FiH har beveget seg vesentlig i retning av en økonomisk drift i balanse. FiH er ikke selvbærende slik generalforsamlingen tidligere har forutsatt at de enkelte enhetene i NLM skal være. Komiteen mener hovedstyret må avklare om og i tilfelle hvordan FiH kan utvikle en drift som er selvbærende. Dersom hovedstyret mener FiHs drift skal videreføres uten å være selvbærende, og altså tilføres midler på permanent basis, må dette legges frem for generalforsamlingen. • Alle institusjoner i NLM skal som utgangspunkt være selvbærende. Dette reduserer risikoen ved å ta opp gjeld, så lenge det er en tett oppfølging av alle deler av virksomheten. Men samtidig står hovedkassen ansvarlig for all gjeld i NLM. Manglende gjeldsbetjeningsevne i en eller flere institusjoner rammer NLMs hovedvirksomhet direkte. På grunn av at skoleaktivitetene økonomisk sett er betraktelig større en NLMs hovedvirksomhet (jf. figur «Driftsinntekter»), vil en stram økonomi ved flere av skolene, for eksempel på grunn av endringer i de offentlige rammebetingelsene, kunne ramme hovedkassen svært hardt. Protokollkomiteen mener derfor at gjeldssituasjonen må følges nøye fremover, og at det ikke må gjøres investeringer, for eksempel i skoler, på et nivå som innebærer en finansiell risiko som ikke er forsvarlig sett i forhold til NLMs hovedvirksomhet og målsetting. NLM har en rekke skoleprosjekter under planlegging og utvikling, både nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler. En stor økning i skolesat- Sak 3 GF 2015 VERDENS HAP singen innebærer en stor økonomisk og finansiell risiko, både som en følge av vekst i driften i seg selv, men også gjennom investeringer i skoleanlegg. Mange av de nye skoleprosjektene er i de sentrale byområdene. Den finansielle risikoen er her lavere enn ved investeringer i anlegg utenfor de sentrale byområdene. NLMs store eiendomsmasse innebærer ikke bare en finansiell risiko og belastning, men utgjør også en vedlikeholdsmessig belastning. En særskilt utfordring er vedlikehold av våre skoler. Den offentlige støtten for skoledrift inkluderer ikke rom for tilstrekkelig vedlikehold. Finansieringen av vedlikehold må derfor hentes fra andre kilder. Komiteen mener hovedstyret løpende må følge opp eiendomsmassens standard og se til at et vedlikeholdsmessig etterslep ikke bygges opp. I vurderingen og planleggingen av både nye skoleprosjekter og utvidelser av eksisterende skoler, må det tas hensyn til hvordan fremtidig vedlikehold skal finansieres. Protokollkomiteen vil peke på at det er svært viktig at NLM har gode rutiner og systemer for økonomi- og styringskontroll. Virksomheten er betydelig, omfatter aktiviteter i mange land og finansieres gjennom gaver og offentlige bidrag. Protokollkomiteen har sammen med revisor fulgt arbeidet med å utvikle økonomi- og styringskontroll løpende i perioden. Komiteen mener det er lagt ned et meget godt arbeid og at NLMs økonomistyring er god. Samtidig mener komiteen det er svært viktig at hovedstyret også fremover vier den økonomiske styringen av virksomheten utenfor Norge stor oppmerksomhet og løpende vurderer risikoen for korrupsjon og andre misligheter. 5 KOMITEENS OPPSUMMERENDE VURDERINGER Så langt protokollkomiteen kan se, har hovedstyret behandlet og i det vesentlige fulgt opp generalforsamlingens vedtak. Hovedstyret har etter komiteens oppfatning forvaltet virksomheten i tråd med de strategier som generalforsamlingen har vedtatt for arbeidet hjemme og ute, det vil si 6 KOMITEENS INNSTILLING • NLMs misjonsstrategi mot år 2020 (vedtatt i 2009) • Strategi for NLM Norge (vedtatt i 2012) • Strategi på formålsnivå for NLM ung (vedtatt i 2012) Protokollkomiteen har gjennomgått protokoller og regnskaper og ellers fått de opplysninger vi har bedt om for å kunne vurdere hovedstyrets forvaltning og fremmer følgende innstilling: Den økonomiske situasjonen i NLM har i denne perioden vært god. Protokollkomiteen mener det er svært positivt at NLM har en reell økning i inntektsnivået og vil særlig fremheve økningen i gaveinntektene som viktig. Inntektsutviklingen gir NLM handlingsrom og mulighet for en vekst i tråd med strategivedtakene og basert på en bærekraftig økonomi. det må ikke gjøres investeringer på et nivå som innebærer en risiko som ikke er forsvarlig sett i forhold til NLMs hovedvirksomhet og målsetting. 2 Hovedstyret må løpende følge opp eiendoms- Protokollkomiteen mener at gjeldssituasjonen må følges nøye fremover, og at det ikke må gjøres investeringer, for eksempel i skoler, på et nivå som innebærer en risiko som ikke er forsvarlig sett i forhold til NLMs hovedvirksomhet og målsetting. 3 Hovedstyret må avklare om og i tilfelle hvor- NLMs store eiendomsmasse innebærer ikke bare en finansiell risiko og belastning, men utgjør også en vedlikeholdsmessig belastning. Komiteen mener hovedstyret løpende må følge opp eiendomsmassens standard og se til at et vedlikeholdsmessig etterslep ikke bygges opp. I vurderingen og planleggingen av både nye skoleprosjekter og utvidelser av eksisterende skoler, må det tas hensyn til hvordan fremtidig vedlikehold skal finansieres. Komiteen mener hovedstyret må avklare om og i tilfelle hvordan FiH kan utvikle en drift som er selvbærende. Dersom hovedstyret mener FiHs drift skal videreføres uten å være selvbærende, og altså tilføres midler på permanent basis, må dette legges frem for generalforsamlingen. Komiteen mener NLMs økonomistyring er god og at det er lagt ned et meget godt arbeid på dette området også i denne perioden. Samtidig mener komiteen det er svært viktig at hovedstyret også fremover vier den økonomiske styringen av virksomheten utenfor Norge stor oppmerksomhet og løpende vurderer risikoen for korrupsjon og andre misligheter. 1 Gjeldssituasjonen må følges nøye fremover, og massens standard og se til at et vedlikeholdsmessig etterslep ikke bygges opp. I vurderingen og planleggingen av både nye skoleprosjekter og utvidelser av eksisterende skoler, må det tas hensyn til hvordan fremtidig vedlikehold skal finansieres. dan FiH kan utvikle en drift som er selvbærende. Dersom hovedstyret mener FiHs drift skal videreføres uten å være selvbærende, og altså tilføres midler på permanent basis, må dette legges frem for generalforsamlingen. 4 Hovedstyret må også fremover vie den økonomiske styringen av virksomheten utenfor Norge stor oppmerksomhet og løpende vurdere risikoen for korrupsjon og andre misligheter. FORSLAG TIL VEDTAK: Generalforsamlingen slutter seg til protokollkomiteens innstilling Oslo, 27. april 2015 Per-Inge Søreng (formann) Gunnhild Koch Arvid Gusland Verner Larsen 37 Sak 4 GF 2015 VERDENS HAP SAK 4 PROFILFOREDRAG FAKTA Dette er generalsekretærens aktuelle foredrag, ment som en samtalesak uten forslag til vedtak. Det er mulig å kommentere foredraget i etterkant. SAK 5 NLM TROSSAMFUNN FAKTA GF 2009 behandlet denne saken. Den ble vedtatt utsatt og kommer nå opp på nytt. Den handler om hvorvidt NLM skal opprette et trossamfunn som et tilbud for den som ønsker en trossamfunnstilknytning til NLM. Delegater har talerett og stemmerett. Saken vedtas med alminnelig flertall. Vedtaksforslag finner du side 45 merket i blått. OPPRETTELSE AV ET TROSSAMFUNN I REGI AV NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND HOVEDPUNKTER 1 Innledning og oppsummering 2 Frikirketanken i NLM 3 Sentrale trekk ved NLMs kirketenkning 4 Betydningen av å opprette et trossamfunn i regi av NLM 5 Betydningen av et kirkemedlemskap 6 Erfaringer fra andre organisasjoner og trossamfunn 6.1 Lutherske forsamlinger og menigheter 6.2 Organisasjoner som også har registrert et trossamfunn 7 Konkret utforming av en «minimumsløsning» 8 Avslutning 38 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Høsten 2008 gikk et stort flertall på NLMs rådsmøte inn for at organisasjonen burde registrere et trossamfunn etter kravene i Lov om trudomssamfunn og ymist anna. Anbefalingen presiserte at organisasjonen ikke dermed skulle bli et trossamfunn. Deretter anbefalte et flertall i hovedstyret at generalforsamlingen skulle vedta opprettelse av et trossamfunn. Et mindretall ved Lars Gaute Jøssang og Karl Roth fremla et forslag om at saken burde utsettes fordi det var nødvendig med «grundigare analyse og gjennomtenking» og «meir tid til ei breiare drøfting av NLM sin plass i eit gradvis endra kyrkje- og organisasjonslandskap». Dette forslaget fikk flertall i generalforsamlingen med 58 prosent av stemmene. Under generalforsamlingen i 2012 ble spørsmålet om organisasjonen burde opprette et trossamfunn ikke behandlet. Noen var skuffet over dette. Hovedstyret varslet at saken ville bli tatt opp under generalforsamlingen i 2015 og at det skulle gjennomføres en grundig drøfting innad i Sak 5 GF 2015 VERDENS HAP organisasjonen i forkant. Siden 2012 har hovedstyret gjennomført ulike prosesser med tanke på å involvere hele organisasjonen i spørsmålet om opprettelse av trossamfunn. En temadag for hovedstyret er blitt gjennomført, og representanter fra regionene har møttes til en større samling. I tillegg har det vært en høring i regionene og lokale møter flere steder. I dette notatet vil hovedstyret drøfte om NLM bør opprette et trossamfunn under sin paraply. Vi vil se nærmere på spørsmålet i lys av NLMs historie og teologiske profil, drøfte betydningen av utviklingen i Den norske kirke (Dnk), trekke frem ulike alternativer og vise til erfaringer fra andre kirkesamfunn og organisasjoner. Hovedstyrets konklusjon er at det vil være tjenlig for organisasjonen å opprette et trossamfunn, men ser det som avgjørende at en slik registrering ikke rokker ved vår identitet som en fri og selvstendig misjonsorganisasjon. Organisasjonen skal fortsatt bestå av misjonsvenner med ulik kirketilhørighet. Hovedstyret ønsker ikke å gi noen generell oppfordring til innmelding i trossamfunnet, men vil overlate vurderingen til den enkelte misjonsvenn. Det som binder oss sammen er ikke kirkemedlemskap, men kallet til å drive misjon. Mange misjonsvenner stilte i forbindelse med generalforsamlingen i 2009, og i ulike fora i etterkant, konkrete spørsmål til hva en opprettelse av et trossamfunn vil få av betydning. I tillegg til denne utredningen, vil hovedstyret derfor presentere en egen konsekvensanalyse (se side 43–45) der en rekke detaljspørsmål besvares. Vi håper og tror at vi dermed kommer dem i møte som har etterlyst grundigere gjennomgang av konsekvensene ved å opprette et trossamfunn. Hovedstyret har også arbeidet med et utkast til vedtekter for et eventuelt trossamfunn slik at misjonsvenner kan se hva en slik registrering i praksis innebærer. Det er verdt å merke seg at Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969 er lite detaljert i sine krav til hvordan et trossamfunn skal organiseres. Hovedstyret vil kunne foreta selve registreringen selv om ingen av hovedstyrets medlemmer ønsker medlemskap i dette trossamfunnet. For øvrig vil vi at grunnlaget for trossamfunnet skal være Bibelen, den lutherske bekjennelse og NLMs grunnregler. Hovedstyret ser det som viktig at trossamfunnet som sådan ikke driver noen aktivitet. Alt som tilbys medlemmene skal tilbys gjennom eksisterende misjonsfellesskap og dermed være tilbud som enhver misjonsvenn kan benytte seg av – uavhengig av hvordan vedkommende har ordnet sitt kirkemedlemskap. 2 FRIKIRKETANKEN I NLM NLM har helt siden dannelsen i 1891 vært en fri og selvstendig misjonsorganisasjon. Kallet til å gå til dem som ikke har hørt evangeliet, har stått helt sentralt. Samtidig har NLM vært en vekkel- sesbevegelse og en lekmannsbevegelse i Norge. Det er viktig for hovedstyret å understreke at vi vil ta vare på denne identiteten. Skal organisasjonen tilby misjonsvenner en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen, må dette løses på en slik måte at organisasjonen ikke endrer karakter. Det som forener oss vil ikke være fellesskap i et register, men troen på Jesus Kristus og kallet til misjon. I deler av NLM har frikirketanken stått sterkt. Til alle tider har enkelte misjonsvenner stått utenfor Dnk og har enten vært medlemmer i en frikirke eller stått uten formell kirketilhørighet. Noen misjonsvenner har også prinsipielt argumentert for en frikirkemodell og pekt på svakhetene ved at Dnk er en folkekirke der dåp og konfirmasjon kan bygge mer på tradisjon enn tro og overbevisning. Båndene til staten har også vært kritisert av mange. Men det store flertallet av misjonsvenner har like fullt hatt sin formelle kirketilhørighet i Dnk. En av dem som har hatt stor betydning for kirketenkningen i NLM, og avvisningen av frikirketanken, er Ludvig Hope (1871–1954). Hope var først og fremst forkynner i NLM, men fungerte også noen år som generalsekretær. I boken Kyrkja og Guds folk fra 1923 argumenterer han for et lavkirkelig kirkesyn og fraråder opprettelse av frikirke. Hans oppfordring var at misjonsvenner i Norge burde bygge et sterkt og selvstendig bedehusarbeid innenfor rammen av en folkekirke. I stor grad argumenterte Hope pragmatisk. Han mente at det vil ta for store ressurser og dermed gå ut over misjonsarbeidet, om NLM hadde bygd opp en alternativ kirkelig struktur. Videre mente han at folkekirkestrukturen hadde sine fordeler, ikke minst fordi kristen kunnskap ble formidlet til store deler av befolkningen. Dessuten hadde det betydning at kirken stod trygt på en evangeliskluthersk lære, selv om bibelfornektende teologi hadde rom og plass innenfor kirken. Under en reise i USA var Hope blitt overbevist om at lutherske frikirker stod i fare for å bli «seg selv nok». Han mente det derfor var en fordel for NLM å være mer en bevegelse enn et kirkesamfunn. Det gjorde at det ikke ble nødvendig å bruke særlig krefter på strukturer, og det åndelige arbeidet kunne stå i sentrum. Svært mye har endret seg siden Hope skrev sin analyse – både i samfunnet og i kirken. Helt til 1969 fungerte for eksempel kristendomsundervisningen i skolen som kirkens dåpsopplæring. Også mer strukturelle ting er forandret. På 20-tallet tilbød Dnk lite annet enn gudstjenester søndag klokken 11. I dag driver en rekke lokale menigheter mye barnearbeid og ungdomsarbeid. Noen steder tilbys bibelgrupper og husfellesskap. Rent praktisk kan det å ha et ben i Dnk lokalt og et ben på bedehuset være vanskelig. Flere har de siste årene gitt uttrykk for et ønske om at NLM må tilby «full pakke». NLM kan ikke i vår tid bare kopiere vurderingene til Ludvig Hope. Like fullt vil hovedstyret bygge videre på viktige sider ved Hopes analyse. Vi er opptatt av ikke å bygge tunge strukturer og binde ressurser i en byråkratisk kirkestruktur. Hovedstyret har således tenkt at en såkalt «minimumsløsning» må velges hvis trossamfunn skal opprettes. Rent praktisk mener hovedstyret at det som vil være nødvendig av administrasjon for å ha et oppdatert medlemskartotek i et eventuelt trossamfunn, i sin helhet vil dekkes av statstilskuddet som gis per medlem i trossamfunnet. Slik sett vil opprettelse av et trossamfunn ikke belaste organisasjonen ressursmessig. Det som er nødvendig av kirkelige handlinger, ikke minst dåp og konfirmasjon, har de siste årene blitt mer og mer vanlig i forsamlinger og foreninger. En opprettelse av et trossamfunn vil således ikke føre til store endringer – men dette kommer vi tilbake til. Generalforsamlingen, hovedstyret og rådsmøtet har gjennom en årrekke gått inn i spørsmålet om hvordan NLM bør forholde seg til Dnk. Lenge var temaet først og fremst om NLM som organisasjon burde endre karakter – for eksempel ved å danne et eget kirkesamfunn eller gå inn i en eksisterende frikirke. Til nå har svaret vært et nei. NLM bør forbli en misjonsorganisasjon. Hovedstyret vil også i dagens situasjon fraråde at NLM som sådan blir en frikirke. En slik «maksimumsløsning» ville betydd at organisasjonen sluttet å være en organisasjon og isteden ble et kirkesamfunn, og dermed endret karakter. De som ikke ønsket medlemskap i trossamfunnet, ville dermed ikke hatt noen formell tilknytning til arbeidet. I tillegg ville en slik endring ført til en oppbygging av en mer omfattende struktur. Vi vurderer at en slik omforming av hele organisasjonen i retning av et trossamfunn, ville ført til en svekkelse av vår mulighet som misjonsorganisasjon til å prioritere de minst nådde. For NLM skal kallet til å nå de minst nådde være hovedsaken. Vi ønsker at alle som deler vårt kall og som vil arbeide ut fra vårt teologiske grunnlag, kan være en del av vår organisasjon. I tillegg tror vi at store lokale variasjoner både innad i NLM og innad i Dnk vil innebære at misjonsvenner opplever spørsmålet om kirketilhørighet på ulikt vis. Det kan skape strid, splittelse og sår i de enkelte foreninger og forsamlinger om hovedstyret gikk inn for at alle misjonsvenner burde skifte kirkelig tilhørighet. For hovedstyret er det derfor viktig å slå fast at hvis organisasjonen skal registrere et trossamfunn må dette begrense seg til å være et tilbud for dem som ønsker en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen. Trossamfunnet må helt og fullt underordnes organisasjonen og ledes av hovedstyret – uten at det stilles krav om at hovedstyrets medlemmer tilhører trossamfunnet. Dette er mulig etter Lov om trudomssamfunn og 39 Sak 5 ymist anna. Hovedstyret mener således at eneste forsvarlige alternativ er en «minimumsløsning» ved registrering av et trossamfunn. 3 SENTRALE TREKK VED NLMS KIRKETENKNING NLM er et fellesskap av foreninger og forsamlinger som har sluttet seg sammen i den hensikt å drive misjon – særlig i land og områder der evangeliet er ukjent. Arbeidet skal skje på Skriftens og Den evangelisk-lutherske bekjennelses grunn (jfr. grunnreglene § 1 og 2). NLM har i hele organisasjonens historie vært opptatt av å være selvstendig i forhold til Dnk. Allerede under ordinasjonsstriden på slutten av 1800-tallet, ble det skapt stor avstand mellom NLM (den gang Kinamisjonsforbundet) og Dnk fordi biskopene sa nei til å innvie eller ordinere utsendingene fra NLM. Dermed valgte organisasjonen selv å innvie sine misjonærer. NLMs kirketenkning har ofte blitt sammenfattet i uttrykket «Kyrkja er Guds folk» som Hope benyttet. Dette vil vi fastholde. Kirken er altså ikke noe, men noen; den er ikke primært en organisatorisk størrelse, men forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. En misjonsforening og en bedehusforsamling er i realiteten en sendemenighet for et stort misjonsarbeid. Ifølge skrift og bekjennelse er menigheten samfunnet av de troende – samlet om Ordet og sakramentene. Menighetens kjennetegn er altså ikke forsamlingens størrelse, ikke hva slags hus den er samlet i, heller ikke hva slags utdannelse og status forkynneren har. Det avgjørende er at den er samlet om Guds ord, og at dette ordet blir forkynt i samsvar med Bibelen. Det har alltid variert i hvor stor grad misjonsvenner er aktive i Dnk. Noen har brukt det meste av sin tid og sine krefter på bedehuset – i forsamling eller forening. Andre har vært mer engasjert i Dnk gjennom å slutte opp om gudstjenester jevnlig, ha verv i menighetsråd eller ivareta frivillige oppgaver i Dnk. Mange misjonsvenner er takknemlige for mulighetene som finnes lokalt i Dnk og ønsker å støtte opp om det kirkelige arbeidet – og om prester og andre kirkelige ansatte som arbeider på Bibelens grunn. For hovedstyret er det viktig å møte disse misjonsvennene med støtte. For NLM har det alltid vært viktig å understreke at arbeidet i Norge er et åndelig arbeid med en egenverdi utover å formidle misjonskallet og samle inn penger. Også i vårt eget land ønsker vi å møte mennesker med evangeliet. Vi vil gi kristen forkynnelse og kristen veiledning. NLM er således både en misjonsbevegelse som prioriterer de minst nådde folkeslagene, og en vekkelsesbevegelse i vårt eget land. Historisk er NLM en del av bedehusbevegelsen i 40 GF 2015 VERDENS HAP Norge og har vært opptatt av å bygge et kristent arbeid i bygd og by. Strukturelt har vi aldri lignet på organisasjoner som Misjonsalliansen, Sarons Dal eller MAF der det å drive et selvstendig kristent arbeid i Norge ikke har vært prioritert. Realiteten er at NLM i en årrekke har brukt store ressurser på å bygge Guds rike i Norge. Institusjonene er mange. Skoler, leirsteder, barnehager og nærmiljøsentra er bygd opp. Vi innser at disse ofte bare har en indirekte betydning for misjonsoppdraget. Å bygge et sterkt kristent arbeid i Norge har hatt sin egenverdi. I tillegg har NLM hatt en tydelig teologisk profil. Det har aldri vært tenkt at organisasjonen bare skal være opptatt av de teologiske spørsmålene som har med ytremisjon å gjøre. Med utgangspunkt i et lavkirkelig kirke- og embetssyn, har NLM fastholdt at det ikke er noen «kvalifisert forskjell» mellom gudstjenestene i Dnk og ulike samlinger i hjem og bedehus. Når Guds folk samles om Guds ord, gjelder alle Jesu løfter til den troende menighet denne forsamlingen. Hovedstyret vil understreke viktigheten av bevisstgjøring på en slik bibelsk menighetstenkning også i fremtiden – i en tid hvor mye kirketenkning knytter menigheten til ulike ytre strukturer og embeter. Guds menighet er den nye pakts tempel, bygget av levende steiner på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnesteinen er Jesus Kristus selv (jf. 1 Pet 2,1–10). 4 BETYDNINGEN AV Å OPPRETTE ET TROSSAMFUNN I REGI AV NLM Noen vil hevde at NLM, som en lavkirkelig misjonsorganisasjon, ikke bør forholde seg aktivt til hvordan misjonsvenner ordner sitt formelle kirkemedlemskap. Vi erkjenner at et slikt standpunkt kan gi mening på bakgrunn av vår lavkirkelige profil. Det er gode grunner for å vektlegge, ut ifra vårt kirkesyn, at det viktige ikke er hvordan mennesker ordner sitt kirkemedlemskap, men at troende mennesker finner sammen om Guds ord og sakramentene. Når hovedstyret likevel ser det som forsvarlig å opprette et trossamfunn under organisasjonens «paraply», som et av mange «tilbud» misjonsvenner gis, er en viktig begrunnelse at vi vurderer et slikt skritt som lite radikalt ut ifra vårt kirkesyn og vårt teologiske grunnlag. Det vil vi nå utdype nærmere. Foretar vi en teologisk analyse av hva NLM er, gir det god mening å hevde at organisasjonen er et trossamfunn. Som nevnt er en kirke «forsamlingen av de hellige», samlet om Guds ord og sakramentene. Nattverd har blitt praktisert i NLM siden begynnelsen av 1900-tallet. Dåp har også blitt praktisert i en del bedehusfellesskap i lang tid, men er blitt enda mer vanlig de senere år. Hovedstyret har også utgitt en veiledning om hvordan dåp bør forvaltes. I en del forsamlinger finnes det også en mulighet for å tegne seg som medlem; slik sett foregår det allerede en slags kirkelig registrering. Det er interessant å registrere at mange, kanskje særlig unge, i dag vil hevde at deres kirkelige tilhørighet er NLM. Disse vil vektlegge at våre forsamlinger tilbyr det samme som en frikirkelig menighet tilbyr. Det at NLM lokalt en del steder tilbyr «full pakke», betyr også at en del misjonsvenner ikke kjenner noe behov for å oppsøke eller delta i en lokalmenighet i Dnk. En konsekvens er at noen kan oppleve tilhørigheten til Dnk som lite annet enn en rent teoretisk formalitet. Enkelte har spurt seg om ikke det å opprette et trossamfunn på sikt kan føre til at NLMs identitet endrer seg. Vil det bli en økt «kirkeliggjøring»? Vil organisasjonen på sikt få en tyngre struktur? Disse spørsmålene fortjener refleksjon og ettertanke. Så langt er hovedstyrets vurdering at en opprettelse av et trossamfunn ikke trenger å føre til en identitetsendring. Dette skyldes blant annet at NLM allerede tilbyr eller bidrar med kirkelige handlinger. Dåp, konfirmasjon og nattverd er allerede et tilbud som misjonsvenner benytter seg av. Og det er disse handlingene, sammen med forkynnelsen, som i størst grad krever ressurser for en kristen menighet. Hva da med gravferd? Situasjonen i dag er at NLM iblant bidrar ved at personer med tilknytning til organisasjonen har stått for minnetalen eller forrettet ved begravelsen. Det er allerede utformet en liturgi som kan benyttes. Juridisk vil ikke organisasjonen være forpliktet til å bidra med begravelse for medlemmer i et fremtidig trossamfunn, men det vil være ønskelig å stille opp så langt det er praktisk mulig. Vi tror dette kan være noe ressurskrevende, men tenker også at det vil være av stor verdi å kunne bidra med forkynnelse, sjelesorg og medmenneskelig omsorg når døden rammer. Gravferdsloven gir familien/pårørende et ansvar for å gjennomføre selve begravelsen, mens de kirkelige fellesrådene har ansvar for at alle, uavhengig av kirkemedlemskap, får et gravsted på en kirkegård. I praksis vil et begravelsesbyrå ta hånd om de fleste praktiske spørsmål i forbindelse med gravferd. NLMs rolle som et eventuelt trossamfunn, vil normalt være å finne en person – i samarbeid med de pårørende – som kan gjennomføre selve begravelsen og holde en tale. Det er ikke nødvendig at vedkommende er ansatt eller tillitsvalgt i NLM. Til selve seremonien er det i de fleste tilfeller mulig å leie eller låne en kirke eller et kapell, men det er også mulig å ha begravelse ut fra et av våre forsamlingshus eller bedehus. En prest i Dnk eller et luthersk frikirkesamfunn kan også spørres om å delta, men er ikke forpliktet til å si ja. Når det gjelder vielser, anser hovedstyret situasjonen etter at ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble innført som noe uavklart, og er usikre på veien videre. Det finnes også ulike vurderinger i organisasjonen. Noen mener det vil være vanskelig at NLM søker om vigselsrett og dermed sier ja til å administrere en lov som vi finner dypt problema- Sak 5 GF 2015 VERDENS HAP tisk. Andre vil tenke at et kirkesamfunn fortsatt har mulighet til, gjennom å ivareta selve vielsen, å fylle ekteskapet med et bibelsk innhold. Foreløpig er hovedstyret mest innstilt på å anbefale at et eventuelt trossamfunn ikke søker om å kunne vie ektepar. Eventuelle medlemmer som vil inngå ekteskap i et fremtidig trossamfunn kan gjøre dette ved først å inngå et borgerlig ekteskap og deretter gjennomføre en velsignelseshandling i regi av NLM. Et alternativ vil være å inngå ekteskap ved hjelp av en prest i Dnk eller et frikirkesamfunn. Siden NLM har et lavkirkelig kirkesyn, vil vi understreke at det å foreta en juridisk registrering av et trossamfunn har liten prinsipiell betydning. Derfor tenker ikke hovedstyret at det legges opp til et slags a-medlemskap eller b-medlemskap i NLM; uavhengig av kirkemedlemskap vil misjonsvenner kunne døpe sine barn, bli konfirmert og motta nattverd i lokale forsamlinger og foreninger. Det er avgjørende for hovedstyret at et eventuelt medlemskap i et trossamfunn i regi av NLM ikke gir disse medlemmene noen rettigheter eller tilbud som ikke alle misjonsvenner kan benytte seg av. 5 BETYDNINGEN AV ET KIRKEMEDLEMSKAP Mye kunne vært sagt om utviklingen i Dnk siden NLM ble startet i 1891. Vi kan trekke frem striden om fri nattverd som først ble juridisk lovlig i Norge i 1913, den gradvise utbyggingen av kirkens rådsstruktur med menighetsråd og kirkemøter, striden om fortapelsens realitet etter Ole Hallesbys radiotale i 1953, innføringen av ordningen med kvinnelige prester i 1961 og de senere års snuoperasjon fra en rekke prester og biskoper når det gjelder homofilt samliv. Vi skal i denne sammenheng ikke gå inn i en grundig analyse av utviklingen i Dnk, men hovedstyret beklager sterkt den teologiske liberaliseringen som virker å ha tiltatt de senere år. Dette har ført til at en rekke misjonsvenner spør seg om det er mulig å opprettholde sitt medlemskap i Dnk. Hovedstyret har forståelse for at misjonsvenner vil vurdere sitt forhold til Dnk ulikt – og vil vise respekt for dette. For noen handler forholdet til Dnk i stor grad om å vurdere situasjonen lokalt. Disse vil ikke uten videre se det som naturlig eller nødvendig å melde seg ut av kirken selv om et kirkemøte foretar et bibelstridig vedtak. For disse er det mer avgjørende hvordan presten (og menighetsrådet) profilerer seg. Andre vil i langt større grad vektlegge det som skjer sentralt i Dnk. Flere har gitt uttrykk for at de ikke kan fortsette som medlemmer i en kirke som institusjonaliserer vranglære ved for eksempel å utforme en liturgi for likekjønnede ekteskap. Noen opplever spørsmålet om kirketilhørighet som langt på vei en samvittighetssak. De tenker ikke at kirkemedlemskap utelukkende er en formalitet, og de vil ikke være medlemmer i en kirke som svikter Bibelen og aksepterer vranglære. Også betydningen av kirkemøtevedtak vurderes ulikt innad i NLM. Noen tenker at de tross alt hører til i en kirke som har Bibelen og bekjennelsen som sitt grunnlag, selv om kirken i praksis aksepterer vranglære. Andre vil tenke at bispemøter og kirkemøter i realiteten kan endre kirkens læregrunnlag gjennom ulike vedtak. Dette gjelder blant annet når resultatet blir endret liturgi. Det vil også være ulike, mer pragmatiske vurderinger blant misjonsvenner når det gjelder forholdet til Dnk. Noen vil peke på at kirkens store kontaktflate gir store muligheter til å formidle evangeliet til mennesker uten en kristen tro. Andre vil kanskje i større grad advare mot at kirken kan komme til å påvirke bedehusarbeidet i liberal retning. Enkelte mener at når representanter for klassisk kristen tro kommer i et mindretall, blir konsekvensen at man bare kan få gjennomslag ved å ty til kompromisser og at dette fører til at viktige læreforskjeller nedtones. Hovedstyret ser med stort alvor på liberaliseringen i Dnk. Vi har forståelse for at enkelte opplever det vanskelig å opprettholde sitt medlemskap i en slik kirke. Samtidig vil hovedstyret respektere at ulike vurderinger gjør seg gjeldende. Dette er også tilfelle blant hovedstyrets medlemmer. Det er viktig for hovedstyret å understreke at en opprettelse av et trossamfunn i regi av NLM ikke betyr at organisasjonen kutter alle relasjoner til Dnk. Fortsatt vil forkynnere og misjonærer ha frihet til å medvirke i gudstjenester og andre arrangementer i Dnk. Misjonsvenner kan fortsette sitt medlemskap og engasjere seg i samarbeid med lokalmenigheter der det er tjenlig og gir muligheter. Fra NLMs lavkirkelige ståsted vil hovedstyret understreke at spørsmålet om formell kirkelig tilhørighet ikke må overdrives. Teologi er viktigere enn jus. Det betyr imidlertid ikke at hovedstyret vil betrakte spørsmålet om kirkemedlemskap som uviktig. Ikke minst kan vi forstå at foreldre kan finne det vanskelig aktivt å melde sine barn inn i en kirke som de ikke kan identifisere seg teologisk med. Når hovedstyret går inn for å opprette et trossamfunn, er en begrunnelse at vi tror det kan svekke organisasjonen hvis misjonsvenner som ønsker en slik mulighet ikke gis et tilbud. En del av dem som ikke ønsker å ha et medlemskap i Dnk, befinner seg i dag i en uavklart situasjon og ser etter alternativer. Enkelte ønsker ikke å stå uten noen formell kirketilhørighet og bli regnet i statistikken som kirkeløse. Noen opplever at det er unaturlig å opprettholde et medlemskap i Dnk når de i teologisk forstand har sin «menighet» i NLM. Vi drøfter derfor ikke bare hvordan NLM som organisasjonen vil håndtere kirkesituasjonen eller plassere seg i det kirkelige landskap. Vi må også forholde oss til at misjonsvenner ønsker å ha NLM som sitt trossamfunn. Det er viktig for hovedstyret å støtte misjonsvenner som ikke ønsker å opprettholde et medlemskap i en kirke der bibelkritikken har betydelig innflytelse. NLM forstår våre lokale foreninger, lag og forsamlinger som uttrykk for menigheten når de samles om Ordet og sakramentene. Fordi vi på denne måten er et åndelig hjem for de troende, har vi også et visst ansvar for våre misjonsvenner når de står uten formell kirketilhørighet. Selv om hovedstyret ønsker å gi støtte til dem som melder seg ut av Dnk, innebærer ikke det mangel på støtte til dem som ønsker å opprettholde sitt medlemskap. NLM vil stille seg bak alle troende som i liv og lære vil stå på Guds ords grunn og kjempe mot vranglæren når situasjonen krever det. Når det gjelder kirkemedlemskap vil NLM respektere den enkeltes valg. Det som står i sentrum for NLM også i fremtiden, er troen på Jesus Kristus og kallet til misjon. 6 ERFARINGER FRA ANDRE ORGANISASJONER OG TROSSAMFUNN De siste årene har NLM aktivt innhentet erfaringer fra andre organisasjoner og trossamfunn både i Norge og utenfor. Ulike modeller for registrering av et trossamfunn er vurdert. Vi vil her presentere ulike veivalg og avgjørelser som andre trossamfunn og kirkesamfunn har tatt og som kan være nyttige for vurderingene i vår egen organisasjon. 6.1 Lutherske forsamlinger og menigheter Forholdet mellom bedehus og kirke, mellom organisasjon og kirkesamfunn, mellom en fri vekkelsesbevegelse og en formalisert folkekirke, har skapt store utfordringer i Norden de siste hundreårene. Store frivillige og selvstendige organisasjoner innenfor landsomfattende folkekirker finnes bare i Norden. NLM er ikke den eneste organisasjonen som spør hvordan forholdet skal være i en ny tid. I Norden har en rekke organisasjoner satset systematisk på forsamlingsbygging, og liberaliseringen innenfor folkekirkene har stort sett betydd en større avstand mellom kirkene og organisasjonene. Enkelte organisasjoner i Norden har valgt å bygge forsamlinger i et nært og formalisert samarbeid med den offisielle kirke. Dette gjelder blant annet Indremissionen i Danmark og Evangeliske Fosterlandsstiftelsen (EFS) i Sverige. Her har forsamlingsledere gjerne fungert som folkekirkeprester samtidig med at de har hatt en formell relasjon til organisasjonen. Også Normisjon har bygd opp deler av sitt arbeid i samarbeid med Dnk, og i sin tid ble en formell avtale inngått mellom Storsalen i Oslo og biskopen i Oslo om at denne forsamlingen skulle sees som en lokalmenighet innen Dnk. Noe av det samme har skjedd i IMI-kirken i Stavanger. NMS har de senere år også bidratt til etablering av nye menigheter i regi av Dnk. 41 Sak 5 Andre organisasjoner i Norden har vært opptatt av at forsamlingene skal være helt selvstendige i forhold til den offisielle kirke. Noen steder er det blitt dannet «frimenigheter». Det gjelder ikke minst for Luthersk Missionsforening (LM) i Danmark, en organisasjon som gjerne betraktes som NLMs søsterorganisasjon. Historisk har organisasjonen vært svært lojal mot den danske folkekirken, og fri nattverd ble først innført på 90-tallet. Den sterke liberaliseringen av folkekirken har imidlertid ført til betydelig frustrasjon blant misjonsvennene. Mange har ønsket å melde seg ut av en kirke de følte seg hjemløse i og er skuffet over. For omkring femten år siden ble den første frimenigheten opprettet i nær tilknytning til LM. Dette førte til betydelig debatt – og en viss uro – i organisasjonen. Noen steder har dannelse av frimenigheter skapt splittelse og sår, men i dag er situasjonen ganske avklart, og det finnes mer enn ti frimenigheter innenfor LM. For at disse skal være en del av organisasjonen, må de stå under tilsyn av LMs ledelse. For øvrig er de organisert på ulikt vis, og noen av menighetene har bare en «assosiert» tilknytning til LM. Forskjellene mellom menighetene innebærer også at bare noen av dem har mulighet til å vie mennesker. Andre legger til rette for en velsignelseshandling etter inngåelse av borgerlig ekteskap. Det har vært en frykt i mange år at frimenighetene i liten grad vil ha oppmerksomhet på misjon. Erfaringene er noe delte. Enkelte frimenigheter mener at deres eksistens innebærer at enda flere mennesker tar ansvar for misjonsarbeidet. De siste årene har LM også drøftet muligheten for å opprette et sentralt trossamfunn. Det har vært uenighet innad i organisasjonen. Generalsekretær Jens Ole Christensen har frarådet dette og hevdet at han vil stå som folkekirkemedlem selv om den danske folkekirken begynner å vie homofile par. Hans begrunnelse er at prester fortsatt vil ha mulighet til avstå fra å foreta en slik vielse. I Danmark finnes det også en mulighet til å danne såkalte valgmenigheter innenfor rammene av den danske folkekirken. Mens frimenighetene er helt løsrevet fra folkekirken, står valgmenighetene under tilsyn av biskopen. Derimot har de rett til å utpeke sin egen prest. Når det gjelder frimenighetene, har disse enkelte rettigheter i møte med lokale menigheter innenfor folkekirken, blant annet retten til å benytte kirkebygninger etter visse kriterier. Også i Norge har muligheten til å opprette frimenigheter i regi av bedehusbevegelsene blitt drøftet – kanskje til en viss grad etter inspirasjon fra Danmark. Indremisjonsforbundet valgte i 2001 å åpne for at «menigheter» kunne være tilsluttet bevegelsen. 6.2 Organisasjoner som også har registrert et trossamfunn Da Misjonsforbundet ble dannet i 1884 fremsto 42 GF 2015 VERDENS HAP det nye frikirkesamfunnet også som en organisasjon. Det betød at det var mulig å opprettholde et medlemskap i et annet kirkesamfunn – som stort sett har vært Dnk – for medlemmer i de lokale menighetene. Omkring en tredjedel av medlemmene (omkring 8 600, inkludert barn) er ikke medlemmer av trossamfunnet, men har bare medlemskap i en lokalmenighet. Selv om det går an å være med i Misjonsforbundet uten å forlate Dnk, fremstår Misjonsforbundet primært som et kirkesamfunn der medlemmene tilhører én av de 97 lokale menighetene. Men det er altså forskjell på å være medlem i en lokalmenighet og å være medlem av selve trossamfunnet. Frelsesarmeen ble etablert i 1865 og har i mange land vært sett på og registrert som et trossamfunn. I Norge skjedde det først i juni 2005 at armeen ble et trossamfunn. Dette skjedde etter en langvarig debatt. Ønsket om også å bli et trossamfunn handlet om at mange syntes det var unaturlig å være medlemmer et annet sted enn der de levde hele sitt åndelige liv. I tillegg er det en del i armeen som ikke praktiserer barnedåp. Disse stod i stor grad som kirkeløse. De som innad i Frelsesarmeen var skeptiske til en registrering av et trossamfunn, argumenterte med at bevegelsen ville stå i fare for å stivne til i former og miste sitt særpreg som vekkelsesbevegelse. Motstanden er bakgrunnen for at Frelsesarmeen i liten grad har markedsført seg som et trossamfunn. I dag er det omkring 800 medlemmer i trossamfunnet, men armeen regner med at omkring 20 000 mennesker i stor grad har Frelsesarmeen som sitt åndelige hjem. Rent praktisk valgte Frelsesarmeen å registrere seg som et kirkesamfunn med et sentralt register hos Fylkesmannen i Oslo. Organisasjonen har vært svært opptatt av at dette bare handler om juridiske forhold, ikke teologi. Derfor er organisasjonens struktur heller ikke endret. Det er organisasjonens hovedstyre som også er øverste ledelse for trossamfunnet, og trossamfunnet har ingen separat aktivitet, alt foregår i regi av organisasjonen Frelsesarmeen. I trossamfunnets vedtekter heter det at mer enn halvparten av medlemmene i hovedstyret også må være medlemmer i trossamfunnet. Det er også slik at alle offiserer, og ellers de som tilhører armeens ledelse, kan bli forstandere/prester med vigselsrett. Omkring 80 personer har nå denne muligheten. For armeen var det viktig at trossamfunnet hadde mulighet til å vie ektepar. Som nevnt vedtok ImF i 2001 å åpne for frimenigheter innenfor bevegelsen. I 2009 vedtok generalforsamlingen at organisasjonen også skulle opprette et trossamfunn for de som ønsket å ha ImF som sin kirkelige tilhørighet. I dag er omkring 350 personer medlemmer i dette trossamfunnet. All aktivitet for medlemmene i trossamfunnet er knyttet til de lokale forsamlingene, og opprettelsen av trossamfunn har ikke ført til nye tilbud da dåp, konfirmasjon og begravelse allerede var en mulighet for mennesker med tilhørighet i ImF og delvis ble praktisert. ImF har søkt om vigselsrett og syv personer har mulighet til å vie ektepar som statens vigselsmenn. Organisasjonen har ikke registrert særlige spenninger etter at trossamfunnet ble opprettet. 7 KONKRET UTFORMING AV EN «MINIMUMSLØSNING» Så langt ser hovedstyret det som mest tjenlig at NLM oppretter et trossamfunn omtrent slik Frelsesarmeen og ImF har gjort. Det betyr at det foretas en sentral registrering av dette trossamfunnet, at trossamfunnet helt og fullt underlegges organisasjonens ledelse, og at all aktivitet i regi av trossamfunnet blir ivaretatt av eksisterende foreninger og forsamlinger. Det er avgjørende for NLM at ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen ikke er forpliktet til å være medlemmer i trossamfunnet for å kunne gjennomføre dåp, konfirmasjon og andre kirkelige handlinger. Dette gir «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» mulighet for. Enkelte har tatt til orde for at NLM kunne gitt forsamlinger anledning til å registrere seg som en frimenighet. Hovedstyret mener dette kunne fungert tilfredsstillende – forutsatt at frimenighetene ble likebehandlet med andre forsamlinger. Likevel frarådes en slik løsning. For det første er det en betydelig fare for lokal strid. For det andre ivaretar ikke en slik løsning de misjonsvennene som bor langt unna en NLMforsamling og ønsker en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen. Hovedstyret har også drøftet muligheten for å samarbeide med andre lutherske organisasjoner eller kirkesamfunn om å tilby kirkerettslig tilhørighet for misjonsvenner. Vi har en god dialog både med Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Den evangelisk-lutherske frikirke, Normisjon og Indremisjonsforbundet. Men vi vurderer det som mest tjenlig at organisasjonen selv oppretter et trossamfunn da all aktivitet i et slikt trossamfunn kan foregå i regi av arbeidet som allerede eksisterer i foreninger og forsamlinger. Dette blir dermed den enkleste modellen. Vi ser også at enkelte av dem som ønsker et alternativ til Dnk – eller som representerer andre frikirkesamfunn – har et noe annet kirkesyn og dermed en annen embetstenkning. Samtidig ser NLM en stor verdi av samarbeid – også i forbindelse med en eventuell opprettelse av et trossamfunn. Det gjelder ikke minst der det allerede finnes gode samarbeidsrelasjoner lokalt. På mange bedehus finnes det gode relasjoner og et nært fellesskap med både ImF og Normisjon. Noen steder er det konkret samarbeid om forsamlingsarbeid. Dersom NLM oppretter et trossamfunn på samme måte som ImF, kan det være mulig med et visst praktisk samarbeid. Det har allerede vært et samarbeid om ordninger knyttet til nattverd, dåp, konfirmasjon og velsignelse av Sak 5 GF 2015 VERDENS HAP ekteskap. Vi ser det som en fordel at organisasjonene opptrer noenlunde likt på samme bedehus. For NLM vil det være viktig å unngå at en andel av hovedstyrets medlemmer er forpliktet til å være medlemmer i trossamfunnet. På bakgrunn av råd fra juridisk hold og dialog med Fylkesmannen i Oslo, er vi trygge på at dette ikke er nødvendig for at hovedstyret skal kunne registrere et trossamfunn eller utpeke et styre for trossamfunnet. Trossamfunnet vil ikke få et eget organisasjonsnummer, men registreres som en del av organisasjonen NLM – og blir slik underlagt denne. Eventuelle medlemmer gis dermed ikke direkte innflytelse over trossamfunnet teologi eller struktur. Derimot vil vedtektene for trossamfunnet tydeliggjøre at den teologiske profilen legges av NLMs hovedstyre. De som formelt leder trossamfunnet, utpekes av hovedstyret og vil ha et rent administrativt ansvar. vurdering hvis trossamfunnet vurderes uavhengig av arbeidet som i dag foregår i NLM. Da kan det snakkes om en «excel-kirke» eller en ren juridisk formalitet. Men hovedstyret vil understreke at opprettelsen av et slikt trossamfunn bare er mulig – og forsvarlig – fordi NLM allerede har en rekke foreninger og forsamlinger i landet. Der forkynnes Guds ord og der forvaltes sakramentene. Det er til disse foreningene og forsamlingene vi vil invitere alle misjonsvenner, også de som eventuelt blir medlemmer i et trossamfunn tilhørende NLM. Som påpekt må medlemmene i trossamfunnet forholde seg til NLM lokalt – det være seg forsamlinger, foreninger og regionkontor. All aktivitet i trossamfunnet vil således foregå i regi av organisasjonen NLM, med unntak av «tekniske» forhold knyttet til medlemsregistrering. Hvis NLM ikke ser det som tjenlig å tilby en kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen, vil et alternativ være forenings- og forsamlingstenkning uten kirkerettslig registrering (jf. pkt. 4.4), kombinert med henvisning til andre lutherske kirkesamfunn som NLM gjør avtaler med. Ut ifra en helhetsvurdering av svakhet og styrke ved de forskjellige modellene, vil vi i dag anbefale opprettelse av et trossamfunn. NLM må midt i alt tenke og handle ut ifra misjonsstrategiske vurderinger. 8 AVSLUTNING Det har skjedd store endringer i kristen-Norge de senere år. Mange kirkesamfunn og organisasjoner er svekket. Dnk er blitt betydelig mer liberalisert, noe som også fører til økte spenninger både innad i kirken og mellom lokalmenigheter og ulike samarbeidspartnere. Samtidig ser vi at samfunnsmessige endringer, som det faktum at de fleste enkelt kan reise en mil eller to for å oppsøke sin forsamling, får betydning for hvordan det kristne arbeidet organiseres. Spørsmålet om hvilke veivalg NLM finner tjenlige, kan ikke isoleres fra samfunnsutviklingen generelt eller fra utviklingen i kristen-Norge. Vi ser det som avgjørende at strategien og aktiviteten i organisasjonen tilpasses virkeligheten vi lever i – samtidig som vi ivaretar vår åndelige profil og våre historiske røtter. Vi erkjenner at det vil tenkes ulikt innad i NLM om hvorvidt det bør foretas en registrering av et kirkesamfunn. Når hovedstyret har konkludert med at dette kan være fornuftig, handler det primært om å ta et reelt behov på alvor – og presentere en løsning som vi vet at en del misjonsvenner ønsker seg. Det vil oppleves som en praktisk støtte til misjonsvenner som opplever det vanskelig å opprettholde et medlemskap i Dnk. Et avgjørende premiss for hovedstyret er at vi ikke ser at dette vil forandre organisasjonens kall eller profil, ei heller tappe organisasjonen for ressurser. Som en lavkirkelig organisasjon ser vi på menigheten primært som «forsamlingen av de hellige». Hvis NLM oppretter et sentralt trossamfunn, kan det innvendes at tilhørigheten i trossamfunnet bare blir en formalitet – som ikke får reelle konsekvenser. Men dette er bare en korrekt Det er mulig for NLM å tilrettelegge for «kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen» på flere måter. Vi har beskrevet to aktuelle modeller: a) En sentral, kirkerettslig organisering. b) Åpning for at frimenigheter kan bli medlemmer i organisasjonen. Alle strukturer er tomme og døde om de ikke i sitt innhold rommer forkynnelsen av Guds ord og Den hellige ånds verk og gjerning. Troskampen må kjempes i verden enten vi står i det ene eller det andre kirkesamfunn. Dypest sett trenger vi vekkelse mer enn trossamfunn, selv om vi ikke uten videre vil sette disse opp mot hverandre. Vi må også legge hverandre på sinnet at vi har et misjonsoppdrag som heter «til verdens ende». Kallet og oppdraget har samlet oss i hele vår historie, og må fortsatt være de indre bånd i vårt arbeid. La oss også poengtere at hovedstyret i liten grad vektlegger økonomiske forhold når eventuell kirkerettslig registrering gjennom NLM vurderes. Hvis NLM registrerer et kirkesamfunn, vil det være mulig å motta både statlige og kommunale midler. Vi tror imidlertid denne muligheten ikke skal styre NLMs valg i dette spørsmålet. Forutsetningen for hovedstyrets anbefaling er at NLM fortsatt skal være en misjonsorganisasjon under mottoet «Verden for Kristus». Spørsmålet er ikke om NLM som sådan skal bli et trossamfunn, men om vi i tillegg til å være en organisasjon skal opprette et trossamfunn for dem som ønsker en formell kirkerettslig tilhørighet til organisasjonen. Denne skjelningen er avgjørende for hovedstyret. Vi ønsker fortsatt å være en misjonsorganisasjon og vi vil ta vare på vårt kall om å nå de minst nådde folkeslagene med evangeliet. KONSEKVENSER AV OPPRETTELSEN AV «NLM TROSSAMFUNN» Hvorfor oppretter egentlig NLM et trossamfunn? For mange av våre misjonsvenner har forsamlingsfremveksten ført til en helhetlig tilknytning til Norsk Luthersk Misjonssamband. NLM har døpt omkring 1000 barn de siste årene, og mange av disse har ingen trossamfunnstilknytning. Ønsket om et tilbud om trossamfunnsmedlemskap i organisasjonen har vokst fram som en naturlig konsekvens av det å høre til i et levende kristent felleskap. Et annet viktig moment er å vise forståelse og skape et reelt alternativ for de misjonsvennene som lokalt opplever det vanskelig å opprettholde sitt medlemskap i Dnk. Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til den som ønsker å ha sin kirkerettslige tilhørighet der. Misjonssambandet fortsetter å være en selvstendig misjonsorganisasjon som er åpen for alle som ønsker å bidra til å virkeliggjøre organisasjonens formål om å utbre Guds rike i Norge og internasjonalt, uavhengig av den enkeltes kirkemedlemskap. Dermed er det ikke nødvendig å være medlem i NLM trossamfunn for å være med i Misjonssambandet, og NLM har ikke blitt en frikirke. Vil opprettelsen av trossamfunn i NLM føre til mindre fokus på misjon? I seg selv har ikke opprettelsen av trossamfunn noen slik effekt. Dersom enkelte misjonsvenner vil oppleve en styrket NLM-identitet fordi organisasjonen gir dem en kirkerettslig tilhørighet, er det vel grunn til å tro at dette også kan øke misjonsengasjementet. Vårt engasjement for misjon trues kanskje aller sterkest av vår egen materialisme og vår lunkenhet overfor dem som aldri har hørt evangeliet. Vil en opprettelse av trossamfunn medføre mange flere oppgaver for NLM? Trossamfunnet skal ikke ha noen egen aktivitet ut over det som organisasjonen ellers tilbyr gjennom sine misjonsfellesskap. Så langt det er praktisk og ressursmessig forsvarlig vil NLM trossamfunn der gi sine medlemmer den oppfølging som naturlig tilkommer et medlemskap i et trossamfunn. Medlemskap i trossamfunnet gir ingen juridisk rett til noe mer enn det NLM til enhver tid gjennom sitt arbeid generelt legger til rette for. NLM gir mange steder allerede tilbud om dåp og konfirmasjon. Det finnes også eksempler på 43 Sak 5 GF 2015 VERDENS HAP velsignelse av inngåtte ekteskap og begravelse. Opprettelse av et trossamfunn vil trolig medføre flere henvendelser om slike tjenester, men dette gir også arenaer for nærhet og involvering i menneskers liv. Kanskje vil behovene også øke uten en trossamfunnsregistrering. venn kan benytte seg av – uavhengig av hvordan vedkommende har ordnet sitt kirkemedlemskap. Det er grunnleggende at et eventuelt medlemskap i et trossamfunn i regi av NLM ikke gir disse medlemmene noen rettigheter eller tilbud som ikke alle misjonsvenner kan benytte seg av. medlemskap i foreninger og forsamlinger eksisterer parallelt med medlemskap i trossamfunnet. For å bli medlem av NLM trossamfunn stiller loven som krav at man ikke tilhører noe trossamfunn, at man er norsk statsborger eller bosatt i Norge og at man er fylt 15 år. Hva skjer med begravelse hvis du er medlem i NLM trossamfunn? Vil en opprettelse av NLM trossamfunn gi en økt «kirkeliggjøring» av NLM? Må man være medlem i NLM trossamfunn for å sitte i styret for trossamfunnet? Her er det viktig å vite hva en mener med «kirkeliggjøring». En opprettelse av et trossamfunn trenger ikke føre til en identitetsendring. Det vil være viktig for NLM å ta vare på en lavkirkelig teologisk profil. NLM tilbyr allerede kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon og nattverd, uten at dette har endret organisasjonens grunnleggende identitet som misjonsbevegelse. Ja. Hovedstyret velger et landsstyre som består av mellom to og fire personer som alle er medlemmer i trossamfunnet og som også skal være ansatt eller tillitsvalgt i organisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband. Landsstyret utpeker deretter selv en styreleder. For mange er dette et viktig spørsmål. Når det gjelder begravelser, har NLM noen ganger hatt en rolle – for eksempel ved at personer med tilknytning til organisasjonen har stått for minnetalen eller forrettet ved begravelsen. Det er allerede utformet en liturgi (felles med Normisjon og ImF) som kan benyttes. Juridisk vil ikke organisasjonen være forpliktet til å bidra med begravelse for medlemmer i et fremtidig trossamfunn, men det vil være ønskelig å stille opp så langt det er praktisk mulig. Det vil være av stor verdi å kunne bidra med forkynnelse, sjelesorg og medmenneskelig omsorg når døden rammer. Gravferdsloven gir familien/pårørende et ansvar for å gjennomføre selve begravelsen, mens de kirkelige fellesrådene har ansvar for at alle, uavhengig av kirkemedlemskap, får et gravsted på en kirkegård. I praksis vil et begravelsesbyrå ta hånd om de fleste praktiske spørsmål, og NLMs rolle vil normalt være – i samarbeid med de pårørende – å finne en person som kan gjennomføre selve begravelsen og holde en tale. Det er ikke nødvendig at vedkommende er ansatt eller tillitsvalgt i NLM. Til selve seremonien er det i de fleste tilfeller mulig å leie eller låne en kirke eller et kapell, men det er også mulig å ha begravelse ut fra et av våre forsamlingshus eller bedehus. En prest i Dnk eller et luthersk frikirkesamfunn kan også spørres om å delta, men de er ikke forpliktet til å si ja. Vil NLM trossamfunn tilby vielse for sine medlemmer? Så langt har hovedstyret ikke tenkt at NLM trossamfunn skal søke om vigselsrett. De som gifter seg kan velge borgerlig vielse som så etterfølges av en velsignelseshandling i våre forsamlinger. Vi ønsker å løfte ekteskapet høyt, og ser på den kirkelige velsignelsen som en viktig arena til å formidle et bibelsk syn på ekteskapet. Kan en som er medlem i NLM trossamfunn gifte seg i et kirkebygg i den norske kirke? Det er det enkelte menighetsråd som styrer utleien av kirkebygget ut fra de kirkelige fellesrådenes takster. Mange frimenigheter i Norge leier kirkebygg som tilhører Den norske kirke til vielser. Stort sett er det stor velvilje til å leie ut kirkelokalene til vielser. Kan de som ikke er medlem i NLM trossamfunn fremdeles døpe sine barn og få tilbud om konfirmasjon i NLM? Ja. Alt som tilbys medlemmene i NLM trossamfunn skal være et tilbud som enhver misjons- 44 Skal NLM trossamfunn bygge opp egne strukturer i Norge innad i NLM? Nei. Opprettelsen av et trossamfunn er bare mulig – og forsvarlig – fordi NLM allerede har en rekke foreninger og forsamlinger i landet. Der forkynnes Guds ord og der forvaltes sakramentene. Og det er til disse foreninger og forsamlinger vi vil invitere alle misjonsvenner, også de som eventuelt blir medlemmer i et trossamfunn tilhørende NLM. Hvordan skal trossamfunnet ledes? NLM trossamfunn ledes av et landsstyre som oppnevnes av Norsk Luthersk Misjonssambands hovedstyre. Landsstyret består av mellom to og fire personer som alle er medlemmer i trossamfunnet og som også skal være ansatt eller tillitsvalgt i organisasjonen NLM. Landsstyret utpeker selv en styreleder. Det er naturlig at en del av pengene som kommer inn gjennom medlemsstøtten fra stat og kommune, brukes til å ansette noen i en daglig administrativ rolle. Det vil være NLMs hovedstyre, og ikke landsstyret, som er ansvarlig for trossamfunnets teologiske ståsted. Hvor mye ressurser vil gå til administrering av trossamfunnet? Hvert medlem i NLM trossamfunn genererer økonomisk støtte; en del fra sin kommune og en del fra staten. Det som vil være nødvendig av administrasjon for å ha et oppdatert medlemskartotek i et fremtidig trossamfunn, vil dekkes av tilskuddet som gis per medlem i trossamfunnet. Slik sett vil opprettelsen av et trossamfunn ikke belaste organisasjonen ressursmessig. Det er mer sannsynlig at det blir et overskudd som skal fordeles. Hvem kan bli medlem i NLM trossamfunn? Medlemmene må godkjennes av styret i trossamfunnet. I praksis delegeres den daglige oppfølgingen til en administrasjonsleder. Det sendes ut attest på innmelding og utmelding. Vurderingen av medlemskapet går ut på at et medlem forplikter seg på vedtektene ved underskrift. Eventuelt Stilles det krav til at personer som velges til NLMs hovedstyre skal være medlem i NLM trossamfunn? For NLM vil det være viktig å unngå at en andel av hovedstyrets medlemmer er forpliktet til å være medlemmer i trossamfunnet. På bakgrunn av råd fra juridisk hold og dialog med Fylkesmannen i Oslo, er vi trygge på at dette ikke er nødvendig for at hovedstyret skal kunne registrere et trossamfunn eller utpeke et styre for trossamfunnet. Trossamfunnet vil ikke få et eget organisasjonsnummer, men registreres som en del av organisasjonen NLM – og blir underlagt denne. Kan landsstyret i trossamfunnet vedta NLM trossamfunns teologiske profil? Nei. Medlemmene i landsstyret har ikke innflytelse over trossamfunnets teologi eller struktur. Vedtektene for trossamfunnet tydeliggjør at den teologiske profilen legges av NLMs hovedstyre. De som formelt leder trossamfunnet utpekes av hovedstyret, og har et rent administrativt ansvar. Vil de i NLM som fortsatt ønsker å stå i Den norske kirke få støtte for sitt valg hvis NLM oppretter et trossamfunnstilbud? Mange misjonsvenner er takknemlige for mulighetene som finnes lokalt i Dnk og ønsker å støtte opp om både det kirkelige arbeidet og om prester og andre kirkelige ansatte som arbeider på Bibelens grunn. De fleste har heller ikke noe ønske om å endre trossamfunnstilhørighet. Det er viktig å møte disse misjonsvennene med støtte. Derfor vil en heller ikke på generell basis nå gi en oppfordring til alle misjonsvenner om å melde seg inn i et eventuelt NLM trossamfunn. Kan spørsmålet om trossamfunn skape skiller i våre forsamlinger? Erfaringene fra ImF og Frelsesarmeen, som har gjort en tilsvarende trossamfunnsregistrering, viser at dette ikke skaper konflikter lokalt. Vi tror heller ikke at det vil gjøre det i NLM. Medlemmer i trossamfunnet har ingen særretter eller plikter. NLM vil fortsette å ha stor respekt for den enkeltes valg av trossamfunnstilhørighet. Sak 5 GF 2015 VERDENS HAP Hva med kirkelige handlinger overfor dem som gjerne vil være medlem i trossamfunnet, men som bor på en plass der NLM har liten eller ingen aktivitet? NLM trossamfunn vil så langt det er praktisk og økonomisk mulig gi sine medlemmer den betjening som det er normalt å forvente i et trossamfunn. Dette er likevel ikke en juridisk rettighet den enkelte har. Geografi og lokalt aktivitetsnivå for NLM vil altså påvirke hvordan dette blir i praksis. Vil det oppleves et press i de lokale forsamlingene om å melde seg inn i trossamfunnet? NLM trossamfunn vil ikke markedsføres på en offensiv måte. Det vil bli laget en oversiktlig informasjonsbrosjyre som blir gjort tilgjengelig, og det vil bli mulig å melde seg inn via en nettside. På denne måten vil en unngå at misjonsvenner opplever ubehagelig press på den ene eller andre måten. Hvorfor går ikke NLM inn i et samarbeid med for eksempel ImF trossamfunn? Det fremlagte forslaget vurderer det som mest tjenlig at organisasjonen selv oppretter et trossamfunn. Dette er naturlig siden all aktivitet i dette trossamfunnet skal foregå i regi av det arbeidet som allerede eksisterer i NLMs misjonsfellesskap. Dette er dermed også den enkleste modellen. Valget om å opprette et trossamfunn i regi av NLM er derimot ikke et signal om mindre samarbeid med bedehusorganisasjonene. Dersom NLM oppretter et trossamfunn på samme måte som ImF, kan det være mulig med et visst praktisk samarbeid. Det er allerede gjort et samarbeid om ordninger knyttet til nattverd, dåp, konfirmasjon, velsignelse av ekteskap osv. Dermed opptrer organisasjonene noenlunde likt i slike saker. FORSLAG TIL VEDTAK: Generalforsamlingen ber hovedstyret om å opprette et trossamfunn i regi av NLM i samsvar med fremlagte saksdokumenter. Generalforsamlingen understreker at etableringen av et slikt trossamfunn ikke skal rokke ved vår selvforståelse og identitet som en fri og selvstendig misjonsorganisasjon. FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR NLM TROSSAMFUNN FAKTA Vedtektene vedtas ikke av GF. Forslaget er lagt ved som informasjon § 1 NAVN OG HOVEDKONTOR NLM trossamfunn er opprettet i samsvar med Lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr. 25 (trussamfunnsloven). NLM trossamfunn er tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband og har sitt hovedkontor i Oslo kommune. § 2 FORMÅL NLM trossamfunn er opprettet for dem som ønsker å ha en kirkerettslig tilhørighet til Norsk Luthersk Misjonssamband. Trossamfunnet samarbeider med organisasjonen NLM om alt åndelig arbeid. § 7 LANDSSTYRE NLM trossamfunn ledes av et landsstyre som består av fem medlemmer som alle er medlemmer i trossamfunnet. De skal være ansatt eller tillitsvalgt i Norsk Luthersk Misjonssamband. Landsstyret velger selv styreleder. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede. Landsstyret avholder styremøter ved behov, men minst to ganger per år. Landsstyret skal lede trossamfunnet i samsvar med egne retningslinjer som er vedtatt av årsmøtet. § 8 DAGLIG LEDELSE Landsstyret ansetter administrasjonssekretær som skal – utføre nødvendig administrative oppgaver for landsstyret – ha det daglige ansvar for føring av medlemsregister – føre trossamfunnets regnskap. All virksomhet i NLM trossamfunn skal drives i overensstemmelse med Norsk Luthersk Misjonssambands grunnregler. § 9 ØKONOMI § 3 BEKJENNELSESGRUNNLAG Eventuelt overskudd i trossamfunnet forvaltes av landsstyret og skal komme Norsk Luthersk Misjonssamband til gode. NLM trossamfunn bygger sitt arbeid på Den hellige skrift og på Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse. Trossamfunnet er forpliktet på Norsk Luthersk Misjonssambands grunnregler. Tilkjent tilskudd fra stat og kommune er det økonomiske grunnlaget for drift av trossamfunnet. § 4 MEDLEMSKAP Det skal føres eget regnskap for trossamfunnet, og det skal legges fram og godkjennes av årsmøtet. Medlemskap i NLM trossamfunn forutsetter at man identifiserer seg med organisasjonens formål (§ 2) og bekjennelsesgrunnlag (§ 3). Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor som er valgt av landsstyret. De formelle krav til å bli tatt opp som medlem i NLM trossamfunn følger av trussamfunnsloven §§ 5 og 6. §10 UTMELDING De som blir godkjent som medlemmer i trossamfunnet, føres inn i eget register. § 11 LOVENDRING § 5 INNMELDING Innmelding i trossamfunnet skjer skriftlig. Søker må gi de opplysninger som trossamfunnet krever for å bli medlem. § 6 ÅRSMØTE Norsk Luthersk Misjonssambands hovedstyre er årsmøte for trossamfunnet. Årsmøtet skal – godkjenne årsmelding og regnskap – velge trossamfunnets landsstyre. Utmelding må skje i samsvar med trussamfunnsloven § 9, 2. og 3. ledd. Endringer av lovene for NLM trossamfunn skal skje av årsmøtet med 2/3 flertall. Endringene må skje innenfor Norsk Luthersk Misjonssambands grunnregler. Følgende bestemmelser kan ikke endres: §§ 1, 2, 3 og 11. § 12 OPPLØSNING Årsmøtet kan vedta å oppløse trossamfunnet når grunnlaget for å opprettholde det ikke lenger er til stede. Fylkesmannen skal få tilgang til trossamfunnets arkiv og registre ved oppløsning. 45 Sak 6 GF 2015 VERDENS HAP SAK 6 GRUNNREGELENDRINGER FAKTA Sak 6 er hovedstyrets forslag til endring av NLMs grunnregler. Bakgrunnen for revisjonen er opprettelsen av organisasjonen NLM ung som skjedde på GF i 2012. Det foreslås også endringer av §§ 1, 4, 5, 12 og 17. I tillegg foreslås mindre språklige justeringer. Delegater har talerett og stemmerett. Saken trenger 2/3 flertall for vedtak (jf. NLMs grunnregler § 20). Forslag til endringer i grunnreglene er markert på følgende måte: Det er satt strek over tekst som en foreslår å ta ut eller endre. Forslag til ny tekst er skrevet med grønt. Hvor endringene er mer enn formaliteter og utgjør en språklig eller faktisk endring, er dette forsøkt forklart i en egen, innrammet tekst i sort. NLMS GRUNNREGLER FORMÅL OG BASIS §1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt og internasjonalt. Vi vil utdanne, sende og underholde misjonærer, og utdanne og underholde nasjonale medarbeidere på misjonsfeltene, særlig i Kina, men også i andre land. I særlig grad vil NLM prioritere arbeid blant de folkegruppene der Kristi navn ikke er kjent. Begrunnelse: Denne endringen gir en mer presis beskrivelse av formålet til NLM. NLM vil fortsatt «utdanne, sende og underholde» misjonærer, men det er mer naturlig å være så spesifikk i våre strategi- og handlingsplaner. Formålet med å sende misjonærer er å sørge for at mennesker i de minst nådde folkegruppene kan få høre evangeliet. §2 NLM bygger sitt arbeid på Den hellige skrift og på Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse. Det NLM krever av sine utsendinger at de skal lære og forvalte sakramentene i samsvar med Skrift og bekjennelse. §3 NLM består av misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskap* som er innmeldt i de regionene de naturlig tilhører og som vil virke for NLMs formål etter §§ 1 og 2. – regnskap for treårsperioden for hovedkassen og konsernet – fordeling av økonomiske midler mellom Norge og misjonsfeltene arbeidet nasjonalt og internasjonalt – melding rapport fra protokollkomiteen kontrollkomiteen – etablering av nye misjonsfelt misjonsarbeid blant nye folkegrupper eller nedleggelse av gamle. I tilfeller der det kreves rask avgjørelse eller at arbeidet er av sensitiv karakter har hovedstyret fullmakt til å avgjøre – grunnregelendringer – andre saker som hovedstyret og/eller rådsmøtet legger fram (jf. også § 9, andre avsnitt) – sted for neste generalforsamling Generalforsamlingen skal velge (jf. § 6): – hovedstyre – protokollkomité kontrollkomité – barne- og ungdomsråd – valgkomité/fullmaktskomité Generalforsamlingen skal dessuten gi rom for møter, bibeltimer, orienterende og misjonsvekkende foredrag og gi anledning til saklige samtaler om arbeidet. GENERALFORSAMLINGEN §4 Generalforsamlingen er høyeste myndighet i NLM (jf. dog §§ 8, 13 og 14). Generalforsamlingen skal behandle: – overordnede strategiplaner for arbeidet nasjonalt og internasjonalt – hovedstyrets treårsmelding og hovedlinjer for arbeidet nasjonalt og internasjonalt de kommende tre år Begrunnelse: – Tilføyelsen «nasjonalt og internasjonalt» i 2. avsnitt, 1. strekpunkt følger av forslaget om å stryke «nedleggelse av gamle» i 2. avsnitt, 6. strekpunkt – Kontrollkomité er et mer dekkende navn enn protokollkomité for komiteens mandat og arbeid – Arbeid av sensitiv karakter kan vanskelig behandles offentlig av en generalforsamling – NLM ung ble egen organisasjon i 2012 etter *Misjonsfellesskap brukes i NLM som fellesbetegnelse på ulike typer misjonslag, foreninger, grupper og forsamlinger for voksne, barn og ungdom. Disse må være innmeldt i en av NLMs regioner for å kunne sende delegater til generalforsamlingen. 46 Sak 6 GF 2015 VERDENS HAP §7 vedtak i generalforsamlingen. Ifølge NLM ungs vedtekter velger landsmøtet i NLM ung sitt landsstyre. På denne bakgrunn foreslår hovedstyret at valg til NLMs barne- og ungdomsråd går ut. Hovedstyret kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling. En ekstraordinær generalforsamling kan bare behandle og gjøre vedtak i saker som er framlagt av hovedstyret og/eller rådsmøtet. §5 HOVEDSTYRET Generalforsamlingen holdes hvert tredje år innen utgangen av juli måned. §8 Generalforsamlingen består av: – utsendinger delegater fra misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskap som er innmeldt i regionene senest én måned før generalforsamlingen holdes. Misjonslag, foreninger og forsamlinger Misjonsfellesskap kan velge én utsending delegat hver – hovedstyrets sju valgte medlemmer. Disse har ikke stemmerett i saker som fremmes av protokollkomiteen kontrollkomiteen Alle utsendinger delegater må være med i NLMs arbeid, ha fylt 18 15 år og møte med fullmakt. Begrunnelse: Aldergrensen for delegater til regionenes årsmøter er 15 år. Samme aldersgrense foreslås for delegater til generalforsamlingen. Hovedstyret består av sju medlemmer valgt av generalforsamlingen, og leder NLMs arbeid. Hovedstyret har sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og består derfor av menn. Hovedstyret er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er til stede. Generalsekretær møter med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Én representant fra landsstyret i NLM ung møter med taleog forslagsrett, men uten stemmerett. Begrunnelse: For å styrke samarbeidet med NLM ung foreslås det at en representant fra landsstyret i NLM ung har møte-, tale- og forslagsrett i NLMs hovedstyre. Til orientering: I § 3.2 i NLM ungs vedtekter vedrørende landsstyret står det: «Inntil to representanter fra NLMs hovedstyre møter med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.» §6 §9 Generalforsamlingen velger hovedstyrets medlemmer for seks år. Hvert tredje år går tre og fire av disse vekselvis ut. De kan gjenvelges. Generalforsamlingen velger fire varamedlemmer til hovedstyret for tre år. Det avholdes separat valg på varamedlemmer. Hovedstyret kaller inn generalforsamlingen til nærmere fastsatt dato. Det legger fram treårsmelding og regnskap for forsamlingen. Meldingen skal gi en oversiktlig orientering om arbeidet nasjonalt og internasjonalt, og trekke opp hovedlinjene for arbeidet i de kommende tre årene. Det forbereder og legger fram andre saker som skal drøftes på generalforsamlingen. Disse skal være utredet og gjort kjent for misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskapene minst én måned før generalforsamlingen holdes. Generalforsamlingen velger en protokollkomité kontrollkomité på tre medlemmer for seks år og ett varamedlem for tre år. Hvert tredje år går ett og to av disse vekselvis ut. De kan gjenvelges. Generalforsamlingen velger et barne- og ungdomsråd på fem medlemmer for tre år og tre varamedlemmer for tre år. De kan gjenvelges. Generalforsamlingen velger en valgkomité/fullmaktskomité på fem medlemmer og tre varamedlemmer for neste generalforsamling. Ansatte i hovedstyrets administrasjon kan ikke være medlem av hovedstyret, barne- og ungdomsrådet, protokollkomiteen kontrollkomiteen eller valgkomiteen/fullmaktskomiteen. Framlegg til generalforsamlingen kan også fremmes av innmeldte misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskap og må være hovedstyret i hende senest tre måneder før generalforsamlingen. § 10 ulike arbeidsgrener – skal fastsette overordnet økonomireglement for arbeidet – skal vedta årsbudsjetter i samsvar med den forbruksfordeling som generalforsamlingen har fastsatt generalforsamlingens vedtatte strategier og avlegge revidert regnskap per 31.12. – skal tilsette ledere ved hovedkontoret og forkynnere i hovedstyrets tjeneste – skal tilsette og plassere misjonærer* og godkjenne alle faste tilsettinger med forkynneransvar i regionene (jf. § 17) – skal fastsette lønns- og arbeidsvilkår for misjonens NLMs ansatte – kan inngå bindende avtaler med samarbeidskirker og internasjonale organisasjoner – kan avgi uttalelser i aktuelle saker av betydning for arbeidet – skal velge nødvendige styrer, komiteer og råd og fastsette retningslinjer for disses deres arbeid – skal godkjenne kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom (jf. § 19) § 11 Det forplikter på alle måter NLM når to av følgende personer skriver under på vegne av hovedstyret: formann, nestformann eller generalsekretær. Hovedstyret kan meddele prokura. RÅDSMØTET § 12 Mellom hver generalforsamling skal hovedstyret kalle sammen minst ett rådsmøte. 1/4 av rådsmøtets medlemmer eller et mindretall på tre i hovedstyret kan kreve rådsmøtet innkalt. Rådsmøtet består av hovedstyret med varamedlemmer, to medlemmer valgt av barne- og ungdomsrådet landsstyret i NLM ung og valgte representanter fra regionene over 18 år. Regionene er representert slik at regioner med 1–50 misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskap har to representanter. Regioner med mer enn 50 sender i tillegg en representant for hver påbegynt 50 (regioner med 51–100 sender tre representanter osv.). Begrunnelse: Medlemmene til rådsmøtet blir valgt på grunnlag av tillit i regionene. Hovedstyret ser det ikke som nødvendig å angi en aldersgrense for disse representantene. Hovedstyret konstituerer seg selv med formann og nestformann. Hovedstyret – skal konkretisere, iverksette og evaluere strategi for arbeidet – skal behandle årsmeldinger og rapporter fra Regionenes representanter velges av regionårsmøtene. Medlemmene av rådsmøtet velges for tre år før hver ordinære generalforsamling. Det bør velges et rimelig antall varamedlemmer. *Misjonærer brukes i NLMs grunnregler som en felles betegnelse for alle utsendinger i NLMs tjeneste internasjonalt. 47 Sak 6 Protokollkomiteen Kontrollkomiteen har møterett med observatørstatus. Dessuten har hovedstyret rett til å kalle inn personer som det mener bør være med på møtet, men bare valgte utsendinger representanter og hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer har stemmerett. Rådsmøtet konstituerer seg selv og velger dirigenter, referenter og nødvendige komiteer for å lette gjennomføringen av møtet. § 13 Rådsmøtet har sammen med hovedstyret et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og kan overprøve vedtak i hovedstyret av læremessig karakter. Det består derfor av menn. Dersom rådsmøtet tilrår overfor generalforsamlingen å gjøre grunnregelendringer av læremessig karakter, kan dette bare skje med 2/3 flertall i rådsmøtet. Rådsmøtet avgjør hva som er grunnregelendring av læremessig karakter. § 14 De saker som hovedstyret vil at rådsmøtet skal behandle, må utredes av hovedstyret og være sendt rådsmøtets medlemmer minst én måned før møtet blir holdt. Sakspapirene skal være offentlige. For saker der rådsmøtet gjør endelig vedtak, skal dette framgå av saksdokumentene. Rådsmøtets medlemmer kan selv melde saker på rådsmøtets sakliste og kreve dem behandlet. Dette må skje innen tre måneder før møtet blir holdt. Rådsmøtet fatter endelig vedtak i lærespørsmål av prinsipiell karakter og i saker som er overlatt det av siste generalforsamling. Alle andre vedtak i rådsmøtet er rådgivende. MISJONSFELTENE INTERNASJONALT ARBEID § 15 Hovedstyret kaller, innvier og sender misjonærer til feltene på vegne av misjonsfolket. 48 GF 2015 VERDENS HAP Misjonsfeltene avholder Hvert år avholdes en misjonærkonferanse som er misjonens NLMs øverste myndighet på feltet i det enkelte land/ område. Alle konferansevedtak skal godkjennes av hovedstyret. Hovedstyret fastsetter grunninstruks for misjonærer. Arbeidet på feltet Det internasjonale arbeidet ledes innenfor rammer fastsatt av hovedstyret, konferansen og samarbeidsavtaler med nasjonal kirke der slik avtale finnes. REGIONENE § 16 NLMs virksomhet i Norge er delt inn i regioner. Disse avholder hvert år regionårsmøter. Regionenes arbeid ledes av et regionstyre. Regionårsmøtet skal blant annet: – velge regionstyre og regionens barne- og ungdomsråd – behandle årsmelding og resultatregnskap – velge utsendinger til rådsmøtet § 17 EIENDOM/ØKONOMI § 18 Alt som gis til misjonen NLM i regionene eller i regionenes misjonslag, foreninger og forsamlinger misjonsfellesskap er å betrakte som NLMs eiendom og kan ikke benyttes til andre formål. § 19 Eiendom og deler av eiendom som tilhører NLMs misjonslag, foreninger og forsamlinger, misjonsfellesskap, felleslag, institusjoner felter eller regioner i Norge er å betrakte som NLMs eiendom og kan bare disponeres av hovedstyret. Det samme gjelder NLMs eiendommer i utlandet. Kjøp, salg eller pantsetting av fast eiendom skal godkjennes av hovedstyret eller den hovedstyret bemyndiger. GRUNNREGELENDRINGER § 20 Forandring i disse grunnreglene kan bare gjøres av en generalforsamling med 2/3 flertall etter at forslag om forandring har vært kunngjort på den måten som er fastsatt i § 9. Slike forandringer må ikke komme i strid med NLMs formål og prinsipper således som disse er uttalt i §§ 1 og 2. Regionstyret kaller og ansetter arbeidere i sin region. Ansettelse av regionleder, ungleder, administrasjonsleder og fast ansettelse av forsamlingsleder og arbeidere med forkynneransvar, skal godkjennes av hovedstyret. Hovedstyret har myndighet til å be regionstyret iverksette nødvendige tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og at bestemmelsene i NLMs grunnregler, verdidokument og arbeidsavtaler overholdes. Begrunnelse: Administrasjonsleder er medlem av ledergruppa i regionen. Derfor foreslår hovedstyret at ansettelser i denne stillingen også godkjennes av hovedstyret. FORSLAG TIL VEDTAK: Hovedstyrets forslag til endringer av NLMs grunnregler vedtas. Sak 7 GF 2015 VERDENS HAP SAK 7 VALG INNSTILLING FRA VALG- OGFULLMAKTSKOMITEEN FAKTA Valg- og fullmaktskomiteen har innstilt kandidater til hovedstyret, protokollkomiteen og valgkomité/fullmaktskomité. Det er anledning til benkeforslag til alle valg. Eventuelle kandidater må være forespurt på forhånd. Delegater har talerett og stemmerett. Valgene blir gjort skriftlig. Stemmesedlene blir utlevert sammen med stemmekort ved delegatregistreringen. Valg- og fullmaktskomiteen for GF 2015 har bestått av Kristin Belt Skutlaberg (leder), Endre Stene (nestleder), Per Byrknes (sekretær), Jan Ove Selstø, Kjetil Apeland og Hildegunn Haugen (1. varamedlem). HOVEDSTYRE a) Det skal velges tre medlemmer for perioden 2015–2021 De som går ut er: Thor Fremmegård, Roald Gulbrandsen og Terje Eggebø De som står igjen er: Reidar Bøe (Region Sør), Gunnar Indrebø (Region Nordvest), Lars Gaute Jøssang (Region Vest) og Håvard Måseide (Region Øst) Valgkomiteen fremmer følgende forslag i alfabetisk rekkefølge: Raymond Bjuland Alder: 50 år Sivil status: Gift, sju barn Bosted: Nærbø Region: Sørvest Utdanning: Professor i matematikkdidaktikk Stilling: Professorat ved Universitetet i Stavanger Tilhørighet til NLM: Tidligere styremedlem og formann i Nærbø misjonslag, tidligere styremedlem og leder av krets- og regionstyret for Region Sørvest, nåværende medlem av skolestyret ved Tryggheim skoler. Dette brenner jeg for: Jeg ønsker å bidra til at NLM i tiden framover fortsatt skal være en vekkelsesbevegelse og sendeorganisasjon som utfordrer og inspirerer mennesker til å være med og fullføre misjonsoppdraget. Jeg ønsker å møte lokale ildsjeler på våre institusjoner, i det lokale barne- og ungdomsarbeidet samt i ulike misjonsfellesskap, for å lytte og forhåpentligvis inspirere til å stå på i denne viktige tjenesten. For meg blir det viktig å løfte fram våre bibelskoler og særlig Fjellhaug Internasjonale Høgskole som et utdanningssenter som utruster kommende heltidsarbeidere i misjonen, både nasjonalt og internasjonalt. UL og Frontline må fortsatt være viktige arenaer. Svenning Bjørke Alder: 58 år Sivil status: Gift, fire barn Bosted: Seim Region: Vest Utdanning: Sivilingeniør og lektor Stilling: Prorektor for utdanning ved NLA Tilhørighet til NLM: Medlem av Knarvik familieforeining og første varamedlem til hovedstyret. Dette brenner jeg for: Eg ønskjer å bidra til at NLM held fast på Guds ord og driv misjon. Vi skal forkynne evangeliet der det ikkje er kjent, i andre land og kulturar, til våre nye landsmenn og til borna i vårt eige land. Eg ønskjer at NLM bygger på sine grunnleggande verdiar som ein fri og uavhengig luthersk organisasjon, bygd på lekmannstradisjonens vektlegging av det allmenne prestedøme med ei enkel og tydeleg organisering. Eg ønskjer og at organisasjonen vår ikkje er seg sjølv nok, men er open for impulsar frå nye generasjonar og andre kulturar. Knut Espeland Alder: 52 år Sivil status: Gift, fire barn Bosted: Spydeberg Region: Øst Utdanning: Ingeniør i bygg- og anleggsfag, ett år på Fjellhaug Misjonsskole, master i økonomi og samfunnsfag. Stilling: Ordfører (permisjon fra UD) 49 Sak 7 GF 2015 VERDENS HAP jeg vil bygge sunne misjonsfellesskap hvor ulike generasjoner er sammen. åkrene som venter på å bli høstet. Hovedsaken er å vinne mennesker for Gud. Jeg vil at NLM skal satse på friskoler, er opptatt av ansettelsessaker og lederrekruttering og ønsker gode initiativ for å nå våre nye landsmenn. Tilhørighet til NLM: Engasjert i NLM på lokalplan i mange år, møter på NLMs rådsmøte. Har vært misjonær i Kenya, leder for NLMs bistandsseksjon og misjonssekretær for Mongolia. Styreleder for Gimlekollen Mediehøgskole og for NLA Høgskolen, styremedlem i Digni (Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd). Tillitsverv utenfor NLM: Har vært styremedl. i Østfold Energi AS og er vararepr. til Stortinget for KrF. Sjelesorgarbeidet på ulike nivåer i organisasjonen er viktig, likedan det lokale arbeidet rundt i landet via kallsbevisste mennesker. Jeg ønsker at vi får kontakt med enkeltmennesker og grupper som føler seg glemt i NLM. Andre viktige områder er «gjenbruk», evangelisering mot «unådde eldre», nær kontakt med NLM ung sitt viktige arbeid, styrking av vår lutherske identitet og en ansvarlig forvaltning av det NLM er betrodd. Dette brenner jeg for: Hovedstyret må vurdere alle saker i lys av vårt hovedoppdrag «Verden for Kristus», med barn og unge i fokus. Visjonen om å nå de unådde med evangeliet må være retningsgivende for alt vårt arbeid. NLM må ha et målrettet og langsiktig kallsarbeid for å nå så langt som mulig med de åndelige, menneskelige og økonomiske gaver Gud gir oss. Bibelens tydelige budskap om frelse, liv og tjeneste må formidles i familie, forening, forsamling, på leirstedene og skolene våre. De etablerte feltene i utlandet må rustes til å videreføre misjons- og opplæringsarbeidet, mens NLM stadig går videre til nye, unådde folkegrupper. Thor Fremmegård Alder: 58 år Sivil status: Gift, to barn Bosted: Tromsø Region: Nord Utdanning: 4-årig misjonsskole, Fjellhaug, religionsfag fra universitetet i Tromsø, sjelesorgstudie fra Diakonova, Oslo. Stilling: Rektor på Fjellheim Bibelskole, Tromsø Tilhørighet til NLM: Leder i Tromsø mannsforening, medlem i styret i Fjellheim Misjonsforsamling og medlem av NLMs hovedstyre. Tillitsverv utenfor NLM: Nestleder i styret for For Bibel og Bekjennelse, Nord-Hålogaland og fylkeskontakt i Kristne Friskolers Forbund. Dette brenner jeg for: Jeg ønsker å fokusere på de unådde folkeslagene, jeg er opptatt av bibelsk, tidsaktuell forkynnelse og bibelopplæring med tillit til Bibelen, og 50 Jostein Skartveit Alder: 47 år Sivil status: Gift, seks barn Bosted: Veavågen Region: Sørvest Utdanning: Lundeneset vgs., Fjellhaug misjonshøgskole, grunnfag i historie, holder på med rektorskolen (BI). Stilling: Rektor ved Danielsen Ungdomsskole Karmøy Tilhørighet til NLM: Lærer ved Fjelltun Bibelskole, områdeleder for Haugalandet, Region Sørvest, redaktør for nærradio i Haugesund krets, rektor Fjellheim bibelskole og forkynner i Haugesund krets og for hovedstyret. Misjonær i Tanzania i to perioder, blant annet som feltleder og rektor ved Kiabakari bibelskole. Medlem i styrene for Fjelltun bibelskole og Tryggheim Forus, vararepresentant til hovedstyret. Tillitsverv utenfor NLM: Formann og styremedlem for bedehuset Betel, Veavågen. Dette brenner jeg for: Forkynnelsen av Guds ord til vekkelse, frigjørelse og tjeneste er det viktigste i tiden fremover. I en tid med sviktende kristendomskunnskap trenger vi tilrettelagt og systematisk bibelundervisning og trosopplæring for barn, unge og voksne. Kjartan Urangsæter Åsebø Alder: 40 år Sivil status: Gift, to barn Bosted: Strand, Nærøy Region: Midt-Norge Utdanning: Agronom, bibelskole, master i agroøkologi, pedagogikk og ledelse Stilling: Rektor Val videregående skole Tilhørighet til NLM: Medlem i områdestyre og barnehagestyre, i ledelsen i forsamlingen på Val, tidligere med i barnelag, BUN og forenings- og felleslagstyrer i flere regioner, leder av valgkomiteen for GF 2012. Tillitsverv utenfor NLM: Vararepresentant i kommunestyret, styremedlem i grunnskole, tidligere blant annet fylkestingsrepresentant. Dette brenner jeg for: Naboane våre og dei på misjonsfelta må nås med evangeliet! Skal vi bidra til det, må vi sjølv leve godt med Gud og få opne auge for kva det står om. Her er det lokale fellesskapet viktig, der ein legg til rette for forkynning, samfunn og bibelbruk. Innvandrarar til Noreg gir oss anledning til å nå menneske frå andre folkeslag i vårt eige land. Vi bør enda betre bruke potensialet til å nå vårt eige folk gjennom arbeidet på institusjonane våre. Avgjerande i dette kallet er at vi får rekruttere medarbeidarar med nådegåver og brann for evangeliet. b) Det skal velges fire varamedlemmer for perioden 2015–2018. Valgkomiteen fremmer følgende forslag, i alfabetisk rekkefølge: De kristne skolene er vårt beste ungdomsarbeid i dag. Derfor må skolearbeidet ha en viktig plass hos oss. Ungdommen må dyktiggjøres for livet og forberedes for evigheten. Vi, som misjonsfolk, må ikke svikte kallet vi fikk til å bringe evangeliet til andre land og folkeslag! Måtte vår Frelser få sette oss i brann og vise oss Torleif Belt Alder: 70 år Sivil status: Gift, tre barn Sak 7 GF 2015 VERDENS HAP Bosted: Bergen, Region Vest Stilling: Pensjonist/konsulent Utdanning: Økonomi/administrasjon Tilhørighet til NLM: Mangeårig formann i Salem Misjonsforsamling (tidl. Bergen Fellesforening av NLM), nå styremedlem i samme, tidligere medlem i styret for Bergen krets av NLM, styremedlem i Salem Nærmiljøsenter, økonomisjef og forlagssjef i Lunde Forlag, adm.dir. i avisen Dagen, sekretær i valgkomiteen for GF 2001 og formann i 2004. Tillitsverv utenfor NLM: Medlem i styret for lokallag i KrF, medlem i styret for velforening for cirka 500 husstander. Dette brenner jeg for: Jeg ønsker at NLM fortsatt må være en dynamisk vekkelses- og misjonsorganisasjon. De unådde folkeslagene må alltid være i sentrum. Samtidig må det legges til rette for at barna og de unge i Norge må få gode tilbud der de kan få møte god, bibelsk forkynnelse og veiledning slik at kallet til å nå de ufrelste i hele verden med evangeliet, blir levendegjort for kommende generasjoner. Jeg ønsker at vi fortsatt må ta vare på vår gode arv i forkynnelsen, der den lutherske lære har vist Guds åpenbaring i lov og evangelium som utgangspunktet for forståelsen av frelsen. kunne satse offensivt i ytremisjonsarbeidet. Jeg ønsker å tenke visjonært rundt felleskapssatsingen i Norge, og hvordan vi i større grad skal klare å engasjere til ytremisjon i Norge. Morris Kjølleberg Alder: 57 år Sivil status: Gift, tre barn Bosted: Sandnes Region: Sørvest Utdanning: Ingeniør, bil- og motorteknikk. Sertifisert kvalitetsrevisor. Stilling: Kvalitetssjef i CHC Helikopter Service AS Tilhørighet til NLM: Aktiv i forsamlings- og ungdomsarbeid, tidligere styremedlem og formann i Misjonssalen, Sandnes. Leder av arrangementskomiteen for GF 2015, engasjert i forskjellige oppgaver på UL. Tidligere formann i Norrøna AS, Sandnes, tidligere medlem av krets/regionstyre i Stavanger krets/Region Sørvest. Med i mannsforeningen «Voi» og utsending til NLMs rådsmøte. Bosted: Melhus Region: Midt-Norge Utdanning: Siviløkonom og mastergrad i ledelse Stilling: Administrerende direktør i Danica Pensjonsforsikring AS Tilhørighet til NLM: Medlem i misjonsforening i 30 år, tidligere styreleder og medlem Rødde Folkehøgskole i ni år, medstifter og tidligere voksenleder i ungdomsklubben Freezone i åtte år, styreleder og medlem Melhus Bedehus i seks år. Tillitsverv utenfor NLM: Styreleder Melhus KrF i to år og tidligere verv i Melhus Idrettslag Orientering i 14 år. Dette brenner jeg for: Jeg vil være med å ta NLM inn i fremtiden ved å prioritere områder som sikrer fortsatt høyt engasjement for ytremisjon og at NLMs profil og egenart videreutvikles. Virkemidlene er etter mitt syn en ny misjonsstrategi for utearbeidet og vektlegging av forkynnelse av klassisk kristendom i forenings- og forsamlingsarbeidet og barne- og ungdomsarbeidet. I tillegg vil jeg arbeide for å tenke nytt om kvinners muligheter til å ha mer sentrale stillinger og verv i organisasjonen, uten å gå på kompromiss med at det øverste læreansvaret fortsatt skal forbeholdes menn. Det tror jeg er viktig for unge kvinners og deres familiers engasjement i NLM i fremtiden. Dette brenner jeg for: Ønsker å bruke min erfaring fra forenings-, forsamlings- og ungdomsarbeid til at NLM blir best mulig rustet i sitt arbeid, både hjemme og ute – i et samfunn hvor kristenlivet og forholdene generelt er i stadig endring. Andreas Kiplesund Alder: 31 år Sivil status: Gift, to barn Bosted: Godøy Region: Nordvest Utdanning: Master i Finans og Entreprenørskap fra NHH Stilling: Økonomisjef i olje/offshoreservice Tilhørighet til NLM: Medlem Regionstyre Nordvest, jobbet i NLM som administrasjonsleder i Salem Bergen, ungdomsarbeider/sivilarbeider i Betania, Trondheim, lederverv og styreverv i diverse barne- og ungdomsarbeid/forsamlingsarbeid. Tillitsverv utenfor NLM: Sitter for tiden i forskjellige bedriftsstyrer, er nestleder i Bjorliheimen Hotell og Møtesenter. Dette brenner jeg for: Det er viktig for NLM å prioritere utviklingen av eksisterende og nye misjonsfellesskap i Norge, fellesskap som drømmer om å se naboene frelst og som ønsker å sende ut misjonærer til unådde folkeslag, fellesskap som har Jesus som forbilde og som tar opp sitt kors og følger ham i hverdagen. Dette er vesentlig for å at vi fortsatt skal Jeg ønsker også at nye arbeidsmetoder tas i bruk der dette kan føre til at flere får høre om Jesus. Det er viktig at samarbeidet og koordineringen mellom NLM og NLM Ung er god. Jeg brenner for at alt arbeid i Norge har misjonsarbeidet ute i sentrum. Jeg ønsker å bruke min erfaring fra arbeidslivet, i bedrifter, aksjeselskap og styrer slik at NLM arbeider i samsvar med de retningslinjer som gjelder for en så stor bedrift/organisasjon. Geir Sandvik Alder: 61 år Sivil status: Gift, fire barn Bosted: Kristiansand Region: Sør Utdanning: Lærerutdanning fra Stavanger lærerhøgskole Stilling: Daglig leder i Si-BUSS A/S og konsulent i Si-REISER. Tilhørighet til NLM: Tidligere lærer/rektor ved Gimlekollen Mediesenter og programredaktør i Norea Mediemisjon, tidligere styreleder og nåværende møteleder i Misjonshuset, Kristiansand. Tillitsverv utenfor NLM: Tidligere bystyremedlem og leder av helse- og sosialstyret i Kristiansand. Dette brenner jeg for: Det er tre hovedpunkter som jeg ønsker at NLM skal prioritere. Jan Petter Opedal Alder: 53 år Sivil status: Gift, fire barn Det første er unådde folkegrupper. Skal flere få høre om Jesus, må de som ikke har hatt anledning til å høre om ham være i sentrum. 51 Sak 7 Det andre hovedpunktet er forsamlingsbygging. Skal flere av våre naboer vinnes for Kristus, må vi styrke vårt nærvær i lokalmiljøet. Jeg ønsker at NLM satser på et åpent og inkluderende forsamlingsarbeid ved å prioritere bibel- og cellegrupper. Tredje hovedpunkt er skolearbeidet. Skolene våre er kanskje NLMs viktigste plattform for evangelisering og rekruttering. Vi bør styrke og videreutvikle dette arbeidet. GF 2015 VERDENS HAP Region: Nordvest Utdanning: Siviløkonom Stilling: Assisterende rådmann Tilhørighet og verv i NLM: Har vært medlem i kretsstyret for Sunnmøre og Romsdal krins, kretsformann og leder for regionstyret i region Nordvest. Har vært utsending til Mongolia i to år, med i styret for Vestborg og styreformann i flere år. Er nå i styret i NLM-barnehagene i Ålesund, styret for Rjånes Ungdomssenter og er leder for Ulsteinvik misjonslag, vararepresentant til protokollkomiteen. nal koordinator for Ebenezer Emergency Fund, Norge; en internasjonal kristen organisasjon som arbeider for å bringe flere jøder hjem til Israel. Har også internasjonale verv i denne organisasjonen. VALG- OG FULLMAKTSKOMITÉ Det skal velges fem medlemmer og tre varamedlemmer, alle for perioden 2015–2018. Valgkomiteen fremmer følgende forslag, i alfabetisk rekkefølge: PROTOKOLLKOMITÉ Det skal velges to medlemmer for perioden 2015–2021 og ett varamedlem for perioden 2015–2018. De faste medlemmene som går ut er Per Inge Søreng og Arvid Gusland. Varamedlemmet som går ut er Verner Larsen. Det faste medlemmet som står igjen er: Gunnhild Koch. Valgkomiteen fremmer følgende forslag, i alfabetisk rekkefølge: Arvid Gusland Alder: 49 år Sivil status: Gift Bosted: Larvik Region: Øst Utdanning: Siviløkonom (NHH) og juridisk embetseksamen (UiO) Stilling: Partner og advokat i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Tilhørighet og verv i NLM: Engasjert på Verningen bedehus i Larvik, tidligere formann, nå blant annet med i ungdomsarbeidet. Protokollkomiteen i NLM fra 2009. Tillitsverv utenfor NLM: Styremedlem i Treschow-Fritzøe AS. Verner Larsen Alder: 55 år Sivil status: Gift Bosted: Ulsteinvik 52 Per Olav Mork Alder: 53 år Sivil status: Gift Bosted: Namsos Region: Midt-Norge Utdanning: Landbruksøkonom Stilling: Administrasjonssjef i TINE Rådgiving, TINE SA Tilhørighet og verv i NLM: Kasserer i Namsos Misjonsforsamling, med i Namsos mannsforening. Tidligere dirigent i Namdal Mannskor, styremedlem i Namsos Misjonsforsamling, leder og medlem i Misjonssenteret, Namsos, leder i arrangementskomité for regionårsmøtet i Namsos, medlem i valgkomiteen NLM Region Midt-Norge. Tillitsverv utenfor NLM: Medlem i kontrollutvalget, Namsos kommune, 1. kandidat på KrFs valgliste i Namsos kommune til høsten, medlem i valgkomiteen i Nord-Trøndelag KrF, lagrettemedlem i Frostating lagmannsrett. Jon Olav Østhus Alder: 62 år Sivil status: Gift Bosted: Fogn i Finnøy Region: Sørvest Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole Stilling: Ledende stilling i et internasjonalt oljeserviceselskap Tilhørighet og verv i NLM: Styremedlem i NLM Eiendom AS samt en del av dets datterselskaper, vært aktiv i NLM på flere plan hele mitt voksne liv. Tillitsverv utenfor NLM: Styreformann og nasjo- Kjetil Apeland Alder: 30 år Sivil status: Forlovet Bosted: Bodø Region: Nord Utdanning: Elektriker Stilling: Prosjektleder i Eltel Sønnico Tilhørighet og verv i NLM: Aktiv i NLM, Bodø og for Fjellheim Bibelskole/Kurs og misj.senter i Tromsø, medlem i styret for NLM Eiendom Bodø AS, medlem i valg- og fullmaktskomite GF 2015, medlem i regionstyret Region Nord. Tillitsverv utenfor NLM: Med i Bodø KrF Snefrid Wiersholm Axelsen Alder: 52 år Sivil status: Gift Bosted: Flekkerøya ved Kristiansand Region: Sør Utdanning: Sykepleier Stilling: Arbeider på hjerteovervåkningen, sykehuset i Kristiansand Tilhørighet og verv i NLM: Vært aktiv i NLM hele livet, er nå i styret i Flekkerøy Bedehusforsamling (NLM/ImF), med i kvinneforening, møtegruppe og cellegruppe på bedehuset. Verv utenfor NLM: Tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund Sak 7 GF 2015 VERDENS HAP kretsstyret, Haugesund krins, med i regionstyret Region Sørvest fra 2011 til 2014, leder i Sarepta kvinneforening, i skolestyret for Danielsen ungdomsskole, Haugesund. Tillitsverv utenfor NLM: Varamedlem i Torvastad menighetsråd Odd Arne Haram Alder: 59 år Sivil status: Gift Bosted: Molde Region: Nordvest Utdanning: Lege Stilling: Overlege Molde Sjukehus Tilhørighet og verv i NLM: Leder NLM Molde Misjonsforsamling Tillitsverv utenfor NLM: Styremedlem Molde Friskole Bård Hauge Alder: 61 år Sivil status: Gift Bosted: Askøy Region: Vest Utdanning: Misjonær, Cand. theol., STM Stilling: Rektor ved Danielsen Videregående Skole Tilhørighet og verv i NLM: Misjonær i Japan 1980–1996 og 2006–2008, for tiden styreleder i Askøy Misjonsforsamling Alise Tjelta Haaland Alder: 49 år Sivil status: Gift Bosted: Karmøy Region: Sørvest Utdanning: Hjelpepleier med videreutdannelse innen psykisk helse Stilling: Miljøarbeider ved Danielsen ungdomsskole, Haugesund Tilhørighet og verv i NLM: Misjonær i Hongkong i tre perioder, var da styremedlem i Norwegian International School. Tidligere styremedlem i Misjonshuset, NLM Haugesund og medlem i Andreas Myklebust Alder: 39 år Sivil status: Gift Bosted: Kongsvinger Region: Øst Utdanning: Lege Stilling: Fastlege Tilhørighet og verv i NLM: Medlem og leder i BUR, Region Øst, leirleder og lagsleder Endre Stene Alder: 39 år Sivil status: Gift Bosted: Namsos Region: Midt-Norge Utdanning: Teologi fra Fjellhaug Stilling: Område- og forsamlingsleder i NLM Tilhørighet og verv i NLM: Ansatt i ulike stillinger i NLM Region Vest og Midt-Norge i 16 år. Med i lokalt forsamlings-, forenings- og ungdomsarbeid. Medlem i valgnemnda til GF for 2015. Tillitsverv utenfor NLM: Varamedlem i styret for Dagen Vegard Svensen Alder: 63 år Sivil status: Gift Bosted: Grasmyr gård, Senja Region: Nord Utdanning: Fjellhaug skoler og handelsskole på Nordborg Stilling: Forkynner/områdearbeider i NLM og bonde Tilhørighet og verv i NLM: Ansatt siden 1970, leder av regionstyret i Region Nord, vært formann i hovedstyret. Tillitsverv utenfor NLM: Tillitsvalgt i Nortura Kjøttsamvirke Gjermund Viste Alder: 48 år Sivil status: Gift Bosted: Nærbø Region: Sørvest Utdanning: Misjonær, lærer (Fjellhaug misjonsskole, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger) Stilling: Rektor Tryggheim skular Tilhørighet og verv i NLM: Misjonær Elfenbenskysten, med i Nærbø misjonsforsamling, bibelgruppe og mannsforening Rollaug Waaler Alder: 57 år Sivil status: Gift Bosted: Askøy Region: Vest Utdanning: Sykepleier, administrasjon og ledelse, pedagogikk, interkulturell forståelse Stilling: Forstanderinne/daglig leder Tilhørighet og verv i NLM: Leder i barnelag, møteleder i Askøy Misjonsforsamling, frivillig forkynner og med i misjonsforening. Tidligere styremedlem i diverse styrer (skoler, leirsted og kretsstyret). Misjonær i Indonesia/Singapore. Tillitsverv utenfor NLM: Styremedlem Domkirkehjemmet, Garnes Ungdomssenter, Søstrenes borettslag, medlem i Kontaktforum Kirke-Helse, Diakoniledermøtet, Kaizerswert Generalkonferanse, Diakoni Bjørgvin og Diakonia Worldfederation 53 Sak 8 GF 2015 VERDENS HAP SAK 8 STED FOR NESTE GENERALFORSAMLING FAKTA Under dette punket blir det offentligjort hvor neste generalforsmaling skal arrangeres. Foto: Bård Bøe 54
© Copyright 2024