Gaute Finstad: Energiflis og biocarbon
AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bortfall av flistilskuddet– hvordan påvirker dette prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis. Gaute Finstad AT Skog og AT Biovarme • Bioenergi har vært et fokusområde siste 10 år innen AT Skog, og er strategisk viktig for; – – – – Avsetning av energi- og massevirke Etablere nye virkestrømmer Utvikle nye produkter og markedsposisjoner Styrke miljø- og natur engasjementet igjennom leveranse av fornybar og CO2 nøytral bioenergi og biobaserte produkter • AT Biovarme ble etablert i 2001 – AT Skogs verktøy for bioenergi, fjernvarmeutbygging og biobaserte produkter – Produsere og selge bioenergi igjennom å utvikle nye prosjekter – Målsetning i strategiplan 2007-2012; Realisere prosjekter for • 100 GWh varme • Totale investeringer på 250-300 millioner • Egenkapital på 75-100 millioner i med 34-50 % eierskap Selskaper med engasjement fra AT Biovarme 2013 • Utvikling av fjern- og nærvarme 2007-2014 Realiserte Prosjekt Bø Fjernvarme Bio Dalane Vegårdshei Bioenergi Moland Biovarme Croftholmen Kragerø Biovarme Nome Biovarme Thermokraft Notodden Myra Biovarme, Arendal Skien Fjernvarme Totalt pr 1/12-12 Oppstart Antall AT Biovarme Flisvolum, lm3 Tømmervolum år GWh Utbygd Eier andel % pr. år v. 40 %fukt pr.år fm3 v.40%fukt 2007 7,00 50,00 8 846,85 3 539 2008 3,00 34,00 3 791,51 1 517 2009 2,00 34,00 2 527,67 1 011 2010 3,00 37,00 3 791,51 1 517 2010 0,80 100,00 1 011,07 404 2010 1,20 34,90 1 516,60 607 2010 1,50 24,50 1 895,75 758 2012 14,00 39,00 17 693,70 7 077 2012 4,00 34,00 5 055,34 2 022 2012-2015 60,00 34,00 75 830,14 30 332 96,50 121 960 100 GWh og 50.000 fm3 tømmer 48 784 Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt I: Mjøsen • Flisstøtten motvirker gjengroing og har bidratt til å gjøre om krattskog til grønn energi i fjernvarmeanlegg • Fjerning av flisstøtten er et feilgrep, uforståelig og ulogisk å fjerne ordningen når en har satset penger på noe som alle er for. • Regjeringspartiene de ønsker mer av fornybar energi i form av biobrensel og ønsker at Norge skal være en foregangsnasjon. Hvorfor en da trekker tilbake dette virkemiddelet, det er det vanskelig å forstå. • Stopper produksjonen av heltre til energiformål. • Fortsetter å produsere GROT der bedriften har inngått driftsavtaler med GROT-fangst. Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt II: Glommen • Sterkt imot flisstøtten, 2013: • Støtten er frekk og på grensen til uredelig. Denne støtteordningen bør avvikles, med en gang eller gradvis, sier næringspolitisk leder Yngve Holth. • Glommen er imot støtteordningen av flere årsaker. Den ble innført som et krisetiltak i finanskrisen for å holde hjulene i gang, han mener det var greit nok. • Men ..når krisa nå er avblåst og markedsbalansen endrer seg vesentlig, er det riktig å fjerne tilskuddet. Flistilskuddet virker konkurransevridende. • Pengene bør brukes på annet enn å subsidiere fram ulønnsomt råstoff som konkurrerer med rundvirke og sagbruksflis, sier Holth Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Bortfall av flisstøtten, hva ble sagt III: Eidsiva Bioenergi; • I 2013 sto Eidsivas nye fjernvarmeanlegg på Lillehammer ferdig, med en prislapp på rundt 100 millioner. Etter at regjeringen i sitt statsbudsjett nylig valgte å kutte i tilskuddsordningene for denne typen flisproduksjon, gjenstår det derimot å se hvor heldig investeringene har vært. • «Vi bygde det nye fjernvarmeanlegget på Lillehammer ut fra en tanke om at vi skal ha flis i bunnen, sier Jørn Erik Simonsen i Eidsiva Bioenergi AS. Når produksjonen av GROT-flis snart stopper opp, må han belage seg på å bruke stammevedflis i anlegget, noe som er dyrere og vanskeligere å få tak i. • Midlene er dreid over på forskning. – Meget uheldig at den praktiske «forskningen» blir borte, og mange entreprenører slutter, mens en øker forskning på grot og heltre til Pellets av GROT, bio-olje/diesel/flybensin etc. Burde sett dette i sammenheng. Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis • I 2014 ble det ikke tatt ut en eneste m3 med GROT fra norske skoger (ref. Skog og Landskap). – Har dette ført til redusert tilgang og/eller økt pris på flis til biobrensel ? Samtidig: • Nedleggelse av massevirke-forbrukende industri/treforedling har gitt økt utfordring for omsetning av massevirke • Sagbrukene går brukbart, og biprodukter fra sagbrukene må finne sin anvendelse • Massevirke og biprodukter fra sagbrukene må i dag i større grad eksporteres – starten på 2014 tilsa at en fikk store utfordringer med å få solgt massevirke • Økt eksport til Sverige, og større etterspørsel etter andre produkter en avispapir medførte at Sverige og Europa tok unna dette volumet i 2014 men…. Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis • Fortsatt nedlegging/stans av kapasitet innen massevirkeforbrukende industri som avis, magasin og tremasse har redusert eksportmarkedet – Volummarked for energiflis i Europa eksisterer, men i dag med et prisbilde som ikke dekker kostnadene ved leveranse • Södras nye fabrikk på Värö med oppstart høst 2016 vil ikke fjerne fiberoverskuddet alene.. • Utbygging av ny fjernvarme basert på skogsbrensel har stagnert Dette sikrer for oss i dag en rikelig tilgang på råstoffer Prisbilde er stagnerende eller svak nedadgående – Er dette en fordel for bioenergibransjen ? Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis • Entreprenørkapasitet på GROT, og energivirke fra maskinell ungskogpleie legges ned • Heltredrifter gjennomføres kun i de tilfeller det ligger til rette for leveranser på korte transportdistanser • Bionenergivirke/tørrgran/løv fra ordinære drifter tas fortsatt normalt ut og vil være en del av råstoffmiksen til et bioenergianlegg Men.. • Fortsatt flisstøtte ville ha gitt en forventning til skogeier om at det er et marked for GROT og ryddingsvirke – Dette er et marked som i dag nesten ikke eksisterer. Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis Endringene i marked gir muligheter, men også utfordringer • Sagflis og spon fra sagbrukene vil bli en viktigere råstoffkilde – – – – – Inneholder lite/ingen bark som gir svært lite aske ved forbrenning Større variasjoner- og økt fuktighet kan gi utfordring på enkelte anlegg For høy finstoffandel i spon kan begrense bruk Tilpass kjele for å fyre med fuktighet opp til mellom 50 og 60 % risteareal, røkgassanlegg og murverket må tilpasses råstoffets fuktighet Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis ….muligheter og utfordringer.. • Stammeved/massevirke vil også være et viktig råstoff – – – – Gir homogen og kompakt flis ved hugging Reduserer transport og lagervolumer Normalt sett god og jevn fukt og forbrenning Lite forurensninger/jord som ofte kommer inn med GROT Eksempler fra vår region: • Bø FV vinter 2015 kjørt på fersk furuflis => meget høy virkningsgrad på kjel. Kjører 20-30 % over dimensjonerende effekt og sparer betydelige beløp på redusert bruk av olje til spisslast • Thermokraft; Stor «overkapasitet» på kjele/rist => kan kjøre flis med høy fuktighet ; Nå ren celluloseflis => meget lite aske/askehåndtering og ren forbrenning Flismarkedet - prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis? • Hvor lenge vil vi være i en «heldig» situasjon – Massevirke og Celluloseflisa fra sagbruk burde være et for verdifullt råstoff til forbrenning når skogen står «full» av egnet energivirke til forbrenning. • Utbygging av mer varmeproduksjon fra flis er viktig for å sikre avsetning i markedet for biprodukter, GROT og energivirke Men.. • Utbygging av ny masseforbrukende industri i Norge og Skandinavia er nødvending for å sikre framtidig lokal avsetning av massevirke. • Inntil videre ser det ikke ut til at hverken redusert tilgang eller økt pris på råstoff til biovarme har blitt en konsekvens av bortfallet av flisstøtten. Biovarme «liv laga?» Utfordringer framover i Biovarme – Kraftoverskudd gir lave energipriser; • • • • • • Lave energipriser i et kort til mellomlang sikt 3-5 år (noen hevder opp mot 15…) Elsertifikat for grønn el-kraft, vil gi etablering av 26 TWh i det skandinaviske markedet og er støttet med ca. 20 øre/kWh Oppstart av finsk Kjernekraft 13 TWh Mildere vintre med mer nedbør gir større vannkraftproduksjon Nedlegging av kraftkrevende industri i Norge Resesjon i Europa – Utnyttelse av GROT og Heltre til bioenergi er avhengig av flisstøtten, som ikke er forankret i lov og tatt bort fra 2013 – Etablering av infrastruktur (rørnett) er meget kostbart og stopper mange prosjekter – Stat, fylke og kommuner har ambisiøse miljømål, men når de kommer til forvaltningsnivå opplever vi sjeldent betalingsvilje for biovarme – Biovarme vil ikke kunnen erstatte markedet for massevirke etter nedlegging treforedlingsindustri i Norge, og den gir pr. i dag lav avkastning for eieren. => Økt fokus på langsiktig utvikling bærekraftig bioenergi og trebaserte råstoffer til transportsektor og industri. Utvikling av bioenergiprodukter fra trevirke. Skattefunnprosjekt fra 2013-17. Ramme 5 millioner, og vi er deltager i prosjekter med ramme > 40 millioner de neste 4 år: Reship Biocarb+ Eyde Biokarbon Pilotproduksjon Forskningsrådsstøttet Forskningsrådsstøttet Forskningsrådet BiA prosjekt Biokull Kompetanseprosjekt med ramme på Kompetanseprosjekt med ramme på med ramme på 15 mill. over 4 år oppstart 2013 20 mill. over 4 år, oppstart 2013 Prosjektleder Prosjektleder PFI SINTEF 10,8 mill. over 3 år. Oppstart 2015 Prosjektleder TEKNOVA til smelteverksindustrien i Agder. IN støttet prosjekt ramme 2.6 mill. 2 år. Med oppstart 2014 Prosjektleder AT Biovarme Grenland / Herøya Flere interessenter med mulighetsstudier for etablering av treforbrukende industri i tilknytning til eksisterende industri. Mulige produktområder • Videreforedling av bioenergivirke til mer kompakte energiformer som; – – – – Pellets og torrifiert (kull) pellets Bio-olje via pyrolyseteknikker Biogass via pyrolyse eller høytemp. forgassing ev. fermentering Biodrivstoff (etanol og/eller biodiesel) via fermentering, pyrolyse eller FT – Bioenergi og råstoffer til industri som biokarbon/ biokull, biogass, bioolje • Videreforedling av massevirke til nye produktområder – Kompositter, fiberplater, isolasjon oa – Kjemisk/kjemimekanisk separasjon for uttak av ekstraktivstoffer, lignin, hemicellulose, sukker, mekaniske fiber og/eller cellulose Eyde Biokarbon Kortreist biokarbon fra skogen til smelteverksindustrien Stort potensial for CO2 reduksjon ved å erstatte fossilt karbon med karbon fra skogen, som er et fornybart og bærekraftig råstoff til produksjonsprosessene Hvorfor biokarbon? • Smelteverkene i Eyde-nettverket har som mål å redusere klimagassutslipp. Økt bruk av biokarbon til å erstatte fossilt karbon i produksjon kan bidra til det. • Biokarbon laget lokalt av råstoff fra norsk skog kan bidra til: – – – – Utvikling av ny fastlandsindustri Sikre tilpassing av biokarbon av rett kvalitet til kundene Sikre dokumentert opphav av bærekraftig skog til produksjon av biokull Sikre avsetning av masse- og energivirke fra skogen etter stor nedlegging av treforedlingsindustri, samt sikre avsetning for biprodukter fra sagbrukene – Økt verdiskaping og arbeidsplasser i skogbruket i distriktene Krever satsning på F&U! • Skifte av reduksjonsmiddel til biokull har utfordringer og krever investeringer i F&U, laboratorie- og pilottester. • Krever justering av prosessene, finne rett produksjon – finne riktig metode, skreddersy biokarbon-produkt til ulike typer industri • Bio-olje og biogass kommer ut av samme prosess og må med i verdikjeden. Disse produktene kan gå inn til framstilling av fornybar drivstoff- og energiproduksjon, men krever også innsats på F&U • Vi har begynt i gjennom deltagelse i flere utviklings- og kompetansebyggende prosjekter: Eyde – Biokarbon , BioCarb+, Reship etc EYDE – Biokarbon – Mulig verdikjede Pyrolyse Flis 30% Biokull 50% 20% Biodrivstoff og kjemikalier Roadmap Biokarbon 2015-2018 Lab / Pilot 2018-2020 Demonstrasjon 2020 – 2030 Industriell AT Skog er offensiv i utviklingen av biokarbon Kortreist biokarbon En mulighet nettopp i Agder og Telemark • Lønnsom produksjon av biokarbon forutsetter en prosess som skaper mest mulig verdi av hele produktstrømmen • Viktig å få god energiintegrering med andre industrier og virksomheter. • Industriell produksjon av biokarbon er prosessindustri og prosessindustrien står sterkt i Agder og Telemark. – Kompetanse, Infrastruktur, Underleverandører, Samarbeid, Industrikunder, Spillvarme og andre sidestrømmer • Stort potensiale; Forbruk i vår region er rundt 150.000 tonn kull/koks, og om 40 % erstattes med biokull vil dette kreve rundt 600.000 fm3 tømmer Det grønne skiftet er her og vi er en del av dette
© Copyright 2024