Planbeskrivelse alternativ 3

Planbeskrivelse
Kommunedelplan Langøra med vannmiljø
2015 – 2026. Alternativ 3 Langøra Sør.
Fjellanger Widerøe as
Fjellanger Widerøe as
Vedtatt i Stjørdal kommunestyre ……………, under sak …/….
Forslag 12.06.2015
1
Innhold
1. Føringer for kommunedelplanen og om planarbeidet …………………………………………………. 3
Nasjonale og regionale føringer …………………………………………………………………. 3
Lokale føringer .............................................................................................................................. 3
Planområde og -prosess .................................................................................................................. 4
Planmaterialet - fremstilling ............................................................................................................ 5
Utfordringer i planområdet.............................................................................................................. 6
Hovedgrep ..................................................................................................................................... 7
2.
Samferdselsformål og infrastruktur ...................................................................................................... 8
2.1 Lufthavnformål Langøra Sør ..................................................................................................... 8
3.
Grønnstruktur.…………………………………………………………………………………….. 8
4.
Forsvaret …...……………………………………………………………………………………... 9
5.
Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone ………………………………………………….10
6.
Udisponert byggeformål Langøra Sør ……………………………………………………………11
7.
Hensynssoner …………………………………………………………………………………… 11
8.
Andre tema ......................................................................................................................................... 11
Samfunnssikkerhet..................................................................................................................... 11
Universell utforming.................................................................................................................. 12
Utbyggingsavtaler ...................................................................................................................... 12
Tidligere vedtatte reguleringsplaner .......................................................................................... 12
9.
Henvisninger ...................................................................................................................................... 12
10. Vedlegg .............................................................................................................................................. 14
Konsekvensbeskrivelse med ROS-analyser .............................................................................. 14
2
1. Føringer for kommunedelplanen og om planarbeidet
Nasjonale og regionale føringer
Kommunedelplanen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke
nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved
disponeringen av arealene innenfor planområdet. Plankartet viser i nødvendig utstrekning
hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.
Kommunedelplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og
oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver innen planområdet. Viktige nasjonale og
regionale føringer er blant annet klimautfordringene, folkehelseperspektivet, hensyn til barn og
unge, statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, loven om
naturmangfold, Nasjonal Transportplan supplert med Masterplan for Trondheim lufthavn
Værnes og regional havneplanlegging, samt helhetlige planer for Forsvaret.
Nasjonale føringer understreker blant annet at areal- og transportpolitikken skal bidra til:
• Reduserte klimagassutslipp
• Bedre bymiljø og helse
• Økt tilgjengelighet for alle
• Bevaring av strandsonen
• Å sikre grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord
• Å redusere tap av biologisk mangfold
Nasjonale føringer ligger blant annet i rikspolitiske retningslinjer for:
• Barn og unge
• Samordnet areal- og transportplanlegging
• Vernede vassdrag
• Universell utforming
• Kjøpesenteretablering
Dette er omtalt bredt i «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging» vedtatt
ved kongelig resolusjon 24. juni 2011.
Fylkesplan for Trøndelag og Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen rulleres
fortløpende og legger tilsvarende føringer for arealpolitikken i berørte kommuner. Sistnevnte
først etter behandling i alle kommunestyrer i regionen.
Lokale føringer
Samfunnsdelen til kommuneplanen, med deltema klima og energi, ble vedtatt av kommunestyret
27.05.2010. og trekker opp viktige prinsipper for arealplanleggingen.
Gjeldende arealdel av kommuneplanen, i form av kart og bestemmelser for hele kommunen ble
vedtatt av kommunestyret 20.03.2014. Forutsetningen har samtidig vært at en ville komme
tilbake til en ny gjennomgang av arealbruken innenfor en kommunedelplan Langøra med
3
vannmiljø. Der også terminalutvikling på Langøra Sør og videre utvikling av Stjørdal havn ville
inngå. Vedtatt kommunedelplan opphever dermed gjeldende arealdel innenfor planområdet.
Under behandlingen av det lovpålagte planprogrammet til ny kommunedelplan for Langøra mm.
gjorde kommunestyret avveininger mellom utbygging og vern innenfor planområdet. Gråelva
ville fortsatt få utløp mot havnebassenget, og Langøra Nord ble ikke lenger tiltenkt en
fastlandstilknytning i form av fylling i sjø. Fremtidig terminalutvikling på Langøra Sør skulle
illustreres og konsekvensvurderes ut fra alternativer med og uten utfylling i gamle elveløpet.
Planområde og -prosess
Planområdet er utmålt for å
dekke de aktuelle utbyggingsog vernetiltakene som planen
skal tilrettelegge for. Langøra
Nord og Sør utgjør kjernen i
planområdet. Forenklet sagt vil
Nord ivareta viktige vern av
natur og landskap mens Sør
disponeres med utgangspunkt i
terminalutvikling etter
Masterplanens Fase 2. Som
navnet antyder vil omgivende
vannmiljøet spille en viktig
rolle i arealdisponeringen. En
har derfor valgt å inkludere
gamle elveløpet i sin helhet,
t.o.m. havnebasseng og farled
for Stjørdal havn. I tillegg er
nærområdene i sjø i vest med
restriksjonssone for innflyving
rullebane 09, samt del av
dagens elveløp i hele moloens
lengde i sør, med i
planområdet. Avgrensingen i
nord ble justert via en egen høring i tiden 26.06. – 16.08.2014 uten innkomne merknader, og
dekker nå også reguleringsplanene for Stjørdal småbåthavn av 2012 og Stjørdal havneområde av
1973. Sistnevnte vil bli opphevet som gjeldende regulering som følge av kommunestyrets
planvedtak. Planvedtaket opphever også arealdelen av 20.03.2014 som gjeldende innen
planområdet.
Oppstart av planarbeidet ble kunngjort samtidig med utleggelse av planprogramforslag til
offentlig ettersyn i samsvar med formannskapets vedtak 20.10.2011 i sak 93/11. Forslaget til
planprogram lå ute til høring i perioden 20.03. – 02.05.2012. Kommunestyret fastsatte så endelig
planprogram 22.11.2012 under sak 115/12.
4
Under arbeidet med, og forberedelsene til et planprogram har det vært holdt dialogmøter med de
viktigste berørte parter: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Forsvaret, Avinor Værnes og
Trondheim Havn IKS. I alt 16 refererte møter har vært avholdt mellom partene. I tillegg har også
Kystverket, Statens vegvesen, NVE og NTNU Videnskapsmuséet vært konsultert. Andre
interesseparter som FRIFO, Stjørdal Jeger- og Fiskeforening, Stjørdal Båtforening, Elveeierlaget
og Ornitologisk forening har også deltatt i en dialog med kommunen som plantiltakshaver.
Internt i administrasjonen har en egen referansegruppe fulgt arbeidet.
Til planutvalgets/formannskapets møte 05.02.2015 forelå innstilling om å legge ut 2 alternative
arealforslag (Alternativ 1 og 2) for disponeringen (disponert og udisponert byggeareal) sør for
rullebaneområdet til flyplassen til høring og offentlig ettersyn.
Formannskapet vedtok imidlertid et nytt, tredje alternativ (Alternativ 3) utarbeidet for nevnte
arealdisponering. Dette, Alternativ 3, tilrettelegger for summen av utfyllingstiltakene for
disponert og udisponert areal i Alternativ 1 og 2. I tillegg ble det gjort et intensjonsvedtak om å
tilrettelegge for gangbro over til Langøra Nord.
Det tilhørende planforslaget bygger da på fastsatt planprogram med nevnte grensejustering,
formannskapets Alternativ 3 og dialogen med berørte parter, herunder de eksterne tiltakshaverne
i området: Avinor Værnes, Forsvarsbygg og Trondheim Havn IKS. Resultatet av dialogen tilsier
at gangbro til Langøra Nord allerede med dagens kunnskapsgrunnlag bestemt må frarådes.
Planmaterialet - fremstilling
Kommunedelplanen omfatter plankart, bestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning
med risiko- og sårbarhetsvurdering hvor det fremgår hvordan de nevnte føringene er fulgt opp og
ivaretatt. Planforslaget omfatter Masterplanens alternativ for arealdisponeringen til et fremtidig
terminalområde på Langøra Sør, samt formannskapets udisponerte tilleggsareal etter vedtaket
05.02.2015.
Kommunedelplankartet er et kart for hele planområdet fremstilt elektronisk, men kan
presenteres på papir i ønsket, lesbart format. Det er imidlertid den elektroniske versjonen av
kartet i SOSI-format, etter formaliserte tegneregler, som er det juridisk bindende kartet.
Planbestemmelsene er formet som generelle planbestemmelser og tema- og områdespesifikke
bestemmelser. Sammen med bestemmelsene fremkommer retningslinjer i den utstrekning det er
vurdert som formålstjenlig.
Planbeskrivelsen inneholder redegjørelse for planhensikt, gjeldende føringer for et planforslag,
en beskrivelse av arealer som er avsatt til ulike byggeformål, bevaring av grøntstruktur og
hensynssoner for ivaretagelse av biologisk mangfold til lands og til vanns, fareområder,
støysoner, båndlagt areal etter særlov og sone hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. Det
er gjort konsekvensvurderinger, herunder risiko og sårbarhetsvurdering for nye områder/tiltak i
planen i eget vedlegg til planbeskrivelsen.
5
Utfordringer i planområdet
Planområdet omfatter et gjenværende elvedelta med avsetninger både over og under vannlinja
som representerer betydelige landskapsverdier og biologisk mangfold. Inn i dette området har det
etter hvert meldt seg tunge interesser for utvikling og drift av flyplassen og en videreutvikling av
Stjørdal havn. Innenfor planområdet har det også meldt seg en økende interesse for deponering
av overskudds tunnelmasse fra større vei- og baneprosjekter i nærområdet. I tillegg til verneinteressene rommer planområdet også betydelige friluftsinteresser, eksemplifisert ved strandsone
Tangen, småbåthavna og rekreasjonsstedet Molovika lenger vest for denne. Indirekte vil også
arealbruken i planen kunne påvirke rekreasjonsverdien til Hellstranda og Storvikaområdet.
Kommunen har som målsetting å videreutvikle stedet som kommunikasjonsknutepunkt. Planer
etter Plan- og bygningsloven er da avgjørende som tilrettelegger for slike tiltak. Arealforvaltning
er samtidig av de faktorer som har størst påvirkning på biologisk mangfold. Biologisk mangfold
er kartlagt og verdiklassifisert etter DN-håndbok 13. Områder som er kartlagt er vist i plankartet
som hensynssoner, og det kan knyttes retningslinjer til disse. Innenfor planområdet foreligger det
en betydelig dokumentasjon som ledd i verdiklassifiseringen, og hensynet til biologisk mangfold
kommer til uttrykk som arealformål, hensynssone og bestemmelser og retningslinjer til planen.
Tilrettelegging for Fase 2 i Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes byr på krevende
avveininger mellom utbyggings- og vernehensyn. Kommunestyret har gjennom sitt fastsatte
planprogram understreket dette ved å kreve utredet et alternativ til Masterplanens
arealdisponering med utfylling i gamle elveløpet. I ettertid har så formannskapet krevd at et
tredje alternativ, som summen av utbyggingstiltakene i alternativ 1 og 2, blir lagt ut til høring og
offentlig ettersyn.
6
Ivaretagelse av flysikkerhet er en viktig premiss i plansaken. Vesentlige tiltak er allerede
ivaretatt i og med utbyggingen av rullebanen i vest, hjemlet i gjeldende regulering 1-221 av
18.06.2009. Innslaget av stor fugl i ut- og innflyvingssonen og et karakteristisk fluktmønster av
stor fugl fra Langøra Nord mot sør, er imidlertid fortsatt en ulempe for sikkerheten. Ved å unngå
opphold og friluftsaktivitet på Langøra Nord dempes risikoen betydelig. En broforbindelse over
til Langøra Nord berører også hensynet til biologisk mangfold i samme område. Tiltaket bro til
Langøra Nord er likevel, etter formannskapsvedtaket 05.02.2015, ikke tatt inn i høringsforslaget.
Det er samtidig noe usikkert hvor stor dempende betydning en terminalutbygging på Langøra
Sør kan ha for slike «birdstrikes». Økt aktivitet over Stjørdal havn kan i prinsippet også påvirke
flysikkerheten. Men denne problemstillingen synes etter hvert mindre aktuell.
I nordenden av planområdet er det imidlertid fare for at det kan oppstå interessekonflikt mellom
rekreasjon og annet fritidsopphold rundt Molovika/Storvika og funksjoner tilknyttet Stjørdal
havn. Dagens gasstankanlegg legger visse restriksjoner på hva som kan tillates innenfor avsatte
soner. En mulig etablering av et asfaltverk på havneområdet vil kunne komme i konflikt med
friluftsinteressene. Konflikten må håndteres bl.a. gjennom egne planbestemmelser.
Videreutviklingen av Stjørdal havn baseres på fortsatt status som industrihavn. Det betinger et
betydelig utfyllingstiltak, og samtidig tilrettelegging for ulik næringsbebyggelse i havneområdet.
Fordi bebyggelsen vil ligge eksponert mot Molovika/Storvika og en «aktiv fritidsstrandsone»
langs Tangen næringsområde, må forholdet til naboskapet behandles noe mer kritisk enn hittil.
Gassanlegget ved Stjørdal havn vil etter siste analyser få en større restriksjonssone enn i tidligere
regulering, og dermed styre arealbruken over et større område.
Hovedgrep
Langøra Nord forblir et viktig naturområde for biologisk mangfold, understreket med bestemte
reguleringer av befolkningens friluftsaktivitet her. Det vil ikke bli åpnet for byggeaktivitet som
for eksempel i et friområde. Statusen vil derfor være «Grønnstruktur» med vekt på naturområde.
Dette forhindrer imidlertid ikke at grunneier, Forsvaret, kan ha legitime interesser i området som
vil bli ivaretatt.
Sjøarealet som omgir halvøya vil også måtte undergis et vern i form av hensynssone og
bestemmelser. Gamle elveløpet, både nord og sør for hovedrullebanen, avsettes som
naturområde i sjø med egne vernebestemmelser.
7
Langøra Sør omdisponeres i utgangspunktet til «terminalformål lufthavn» som tilrettelegging for
gjennomføring av Masterplanens Fase 2. Som nevnt presenteres dette under høringen her som
Alternativ 3 etter formannskapsvedtaket. De først utredede alternativene 1 og 2 avviker nemlig
fra dette ved at de nå fremstår som tilnærmet byggetrinn 1 og 2 for utbygging til Alternativ 3. I
det dette alternativet skal ivareta slikt tilleggsformål til selve terminalutbyggingen: å tilrettelegge
for deponering av store overskuddsmasser fra E6-prosjektene mellom Ranheim og Åsen, samt å
åpne for næringsformål med særlig nytte av en lokalisering her.
Ytterligere deponering med sikte på senere utbyggingsformål (terminal- og næringsformål) rundt
Langøra Sør, ivaretas av planforslagets båndleggingssone etter § 11-8 d) videre vestover ut til
planområdets avgrensning.
Stjørdal havn tilrettelegges for videreutvikling i samsvar med eierens egen utviklingsplan. Nytt
havneareal og tilhørende kailengder tilrettelegges som i nevnte plan. Nye restriksjonssoner rundt
dagens gasstankanlegg legger begrensninger på arealbruken – både for dagens havneareal og på
nytt utfyllingsareal «F». Utover dette legges ikke ytterligere begrensninger på arealdisponering
og funksjoner på havna enn at det i bestemmelsene stilles miljøkrav som er forenlige med det
nære naboskapet til attraktive friluftsområder som Molovika/Storvika. I bestemmelsene vil
dessuten landskapshensyn overfor omgivelsene bli formulert. Gjeldende reguleringsplan for
Stjørdal småbåthavn og reguleringsendringen for LNG gasstankanlegg i 2002 skal fortsatt gjelde.
2. Samferdselsformål og infrastruktur
2.1
Havneformål - Stjørdal havn
Utviklingsplanen for Stjørdal havn er lagt til grunn for arealdisponeringen. Denne viser
eksisterende formål avsatt i arealdelen av 2014, samt fremtidig formål som ekspansjonsareal A
og F beskrevet i utviklingsplanen. Planen tilrettelegger for en lokal industrihavn med en 4dobling av dagens kailengde til totalt 190 m, samt en ny Ro-Ro («roll on – roll off») kai i
tilknytning til et nytt havne- og næringsareal F. Innenfor formålet «Havn», eksisterende og
fremtidig, hjemles alle ordinære terminalfunksjoner, inklusive næringsvirksomhet som er
avhengig av umiddelbar nærhet til kai. I egen retningslinje er det nærmere presisert hvilke
begrensninger som gjelder for sistnevnte virksomhet.
2.2
Havneformål - Stjørdal småbåthavn
Innenfor dette formålet detaljerer gjeldende reguleringsplan fra 2012 arealbruk og bestemmelser.
2.3
Lufthavnformål Langøra Sør
Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes forutsetter at videre terminalekspansjon primært
skal skje mot vest fra nåværende anlegg. Det er ekspansjonsbehovet i Masterplanens Fase 2 som
tilrettelegges i kommunedelplanen.
Å videreutvikle en effektiv lufthavn vil være klare føringer på hvordan Værnes kan vokse og
utvikles i fremtiden. Avinor Trondheim lufthavn Værnes sitt samfunnsoppdrag er å sikre gode
luftfartstjenester. Disse vil styrke regionens konkurransekraft. God arealutnytting på flysiden er i
8
så henseende av avgjørende betydning. Den forventede veksten i flytrafikken i planperioden
medfører at det vil være behov for vesentlig mer areal til utvidelse av lufthavnen enn hva man i
dag har til rådighet. I Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes, Fase 2 for perioden 2017 –
2026, vil det på nytt terminalområde vest for dagens terminal og E6 være behov for etablering av
• Cargoterminal for store fly,
• 5 stk. fjernoppstillingsplasser for større trafikkfly,
• frakt- og hangaranlegg for større fly inkl. 4 stk. utvendige oppstillinger,
• nytt GA-område (General Aviation) for «privatfly»,
• helikopterterminal,
• avisingsplattform for to fly samtidig,
• ekstra taksebane mellom dagens terminal og nytt terminalområde.
I høringsforslaget er det avsatt tilstrekkelig areal til alle disse tiltakene.
2.4
Vei- og avløpsanlegg
Offentlig veiadkomst (Fv 34) til Stjørdal havn er hjemlet i gjeldende regulering for småbåthavna.
Her er standard for kjørevei og parallell gang- og sykkelvei fastsatt. Til reguleringsplankrav for
havneområdet vil standard på og endelig utstrekning av offentlig vei bli fastsatt.
Til lufthavnterminalen på Langøra Sør vil veiadkomsten knyttes direkte til Værneskrysset av E6.
Standard på og utstrekning av offentlig vei blir endelig fastsatt, og vurdert for bl.a. behovet for
fortau eller gang- og sykkelvei, i reguleringsplanene for Langøra Sør og Stjørdal havn.
Flyttingen av Sentralt avløpsanlegg fra Halsøen til Sutterøy betyr at ny trasé for hovedavløpet
må strekkes over planområdet i sjø utenfor Tangen. Utredet trasé fremgår av plankartet, og er
ytterligere sikret gjennom en hensynssone i planen.
3. Grønnstruktur
Formålet «Grønnstruktur» omfatter ulike funksjoner og hensyn innenfor planområdet. For
Langøra Nord (G1) gjelder det særskilt vern av biologisk mangfold og landskap samtidig som
det opprettholdes åpent for friluftsliv innenfor dagens rammer. For Langøra Sør (G2) gjelder det
primært ivaretagelse av biologisk mangfold, men også et landskapshensyn. Her gjelder det ikke
åpning for friluftsliv av betydning. For Molovika (G3) er det friluftsformål som gjelder, sammen
med ivaretagelse av landskapsverdier. For Tangen strandsone (G4) gjelder primært friluftsformål
men i kombinasjon med en viss strandopparbeidelse som også hjemler etablering av «fugletårn».
4. Forsvaret
Forsvaret har klare interesser innenfor planområdet. Interessene ivaretas imidlertid av andre
formål enn «byggeformål Forsvaret». Forsvarets råderett må også sees i sammenheng med den
grunneierstatus Forsvaret har i området. Det gjelder både Langøra Nord og Langøra Sør, samt
interesser knyttet til drivstoffanlegg i planområdet.
5. Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone
9
Innenfor planområdet
videreføres status som i
gjeldende arealdel til
kommuneplanen. Det
innebærer at gamle
elveløpet nord og sør for
hovedrullebanen,
Stjørdalselvas utløp,
samt sjøarealet øst for
avsatt farled til Stjørdal
havn opprettholder status
som «naturområde i sjø»
- unntatt utfyllingsarealet
i Masterplanens
terminalutvikling mot
Langøra Sør. Vernestatus har også sjøarealet rundt og utenfor Molovika.
Arealet for havneområdets farled opprettholdes også som i gjeldende arealdel. Det er ikke funnet
grunn til å endre avgrensingen av farled som følge av fremtidig utvidelse av Stjørdal havn.
I forlengelsen av hovedrullebanen opprettholdes ordinært sjøareal. Men egen båndlegging etter
luftfartsloven gjelder like fullt, og er angitt på plankartet. Hensynssone etter § 11-8 d) er lagt
mellom denne og dagens molo i sør for å tilrettelegge for senere planlegging i tilfelle behov.
Strandsone er ivaretatt, enten som grøntstruktur (G 1 – 5) ved særlige natur- og friluftshensyn,
eller som byggeformål/infrastruktur mot sjø hvor nærmere angitte hensyn fremgår av
bestemmelser og retningslinjer.
6. Udisponert byggeformål rundt Langøra Sør
Dette formålet ligger i planforslaget som en forberedelse til et spesifisert byggeformål når arealet
inngår i reguleringsplan. Hensikten er å tilrettelegge for en langsiktig videreutvikling av
lufthavnformålet, samt lufthavntilknyttede næringsformål. Det betyr at kommunedelplanen her
begrenser seg til å fastlegge rammer for fremtidig utbygging, så som type virksomhet, hovedgrep
for trafikk, overordnet utnyttingsgrad og formgiving. Dette er så lagt til grunn for planforslagets
konsekvensvurderinger, og herunder ROS-analyse.
7. Hensynssoner
Hovedregelen er at hensynssoner i gjeldende arealdel videreføres i planområdet.
Detaljeringssoner etter § 11-8 f), hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde, vil omfatte 1-220
Reguleringsplan for Stjørdal småbåthavn, 1-026A reguleringsendring Stjørdal havn for
10
gassanlegg og 1-221 Reguleringsplan for utvidelse av rullebane vest med sikkerhetssone.
Derimot oppheves 1-026 Reguleringsplan for Stjørdal havneområde som følge av planen, og
tilhørende detaljeringssone likeså.
Sone med særlig hensyn til naturmiljø etter § 11-8 c) opprettholdes som i gjeldende arealdel,
med unntak av arealer omdisponert til nye byggeformål som havne- og luftfartsterminal.
Tilsvarende gjelder også for Faresone flom etter § 11-8 a). Faresone etter § 11-8 a) i tilknytning
til gasshåndtering utvides til 2 soner, hhv. I og II, som følge av nye risikovurderinger.
Sikrings- og båndleggingssoner for flytrafikken er videreført som i gjeldende arealdel. Dessuten
er det lagt inn hensynssone etter § 11-8 d) som tilrettelegging for senere planlegging av arealet
mellom ovennevnte og moloen i sør. I tillegg er det lagt inn tilsvarende hensynssone for å ivareta
mulige justeringer av nytt hovedavløp Halsøen – Sutterøy.
8. Andre tema
8.1
Klima og energi
Planforslaget tilrettelegger ikke for klima- og energivennlige løsninger totalt sett.
8.2
Naturmiljø og biologisk mangfold
I planområdet er det bevaringsverdige naturtyper og -ressurser både på landsida og til vanns.
Planforslaget gjør forsøk på å avveie hensynet om å beholde disse intakt opp mot hensynet til
deponi samt økonomi og driftseffektivitet hos tiltakshaver – også på lang sikt. I tillegg gjøres
avveininger mot andre tunge samfunnsinteresser som forsvar, sivil luftfart, næringsutvikling,
sjøtransport og friluftsliv.
For øvrig vises det til dokumentasjonen av naturverdier i saken, under «Andre saksdokumenter».
8.3
Friluftsliv og folkehelse
Dagens friluftsinteresser i området skal ivaretas. Området Molovika skal fortsatt være
tilgjengelig for allmenheten – nå også bekreftet reguleringsmessig både til lands og til vanns.
Tangenområdet tilrettelegges for en mer attraktiv strandsone med bl.a. fugletårn som nytt
innslag.
Langøra Nord vil i planforslaget ikke foreslås tilgjengelig via gangbro fra Tangen. Men det skal
gjelde adgang til området som i dag, men skjerming av de mest verdifulle biotopene på halvøya.
Sjøverts ferdsel tilrettelegges stort sett som i dag.
8.4
Samfunnssikkerhet
Planområdet rommer funksjoner og tiltak som er sentrale for samfunnssikkerheten.
Flysikkerheten kan bli påvirket av ny arealdisponering rundt rullebanesystemet. Forenklet kan
sikkerhetsspørsmålet avgrenses til konflikten mellom stor fugl og flyoperasjoner; «birdstrikes».
Her vil en terminalutbygging på Langøra Sør neppe øke dagens konfliktnivå, men heller bidra til
11
å redusere det. Størst betydning har likevel hindringen av omfattende menneskelig aktivitet og
opphold på Langøra Nord som planforslaget innebærer.
En omlegging av drivstofforsyning til flyplassen fra dagens veitransport fra havn i Trondheim,
vil med lossing over Stjørdal havn og pumpeledning derfra til flyplassen, totalt sett forbedre
samfunnssikkerheten. Planforslaget vil derfor tilrettelegge for en slik løsning i fremtiden.
Dagens gasstankanlegg ved Stjørdal havn representerer et helt spesielt sikkerhetsforhold i
lokalsamfunnet. Sannsynligheten for en større, uønsket hendelse her er svært liten. Men
konsekvensene av en slik hendelse kan være av et uakseptabelt omfang. I kommunedelplanen er
det derfor, etter de siste risikovurderinger, innført to sikringssoner (I og II) rundt anlegget.
8.5
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det vises til omtale i vedlegget «Konsekvensvurdering med ROS-analyse».
8.6
Universell utforming
Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at
prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte
byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom
plan- og bygningslovens system og bestemmelser.
Ny bebyggelse og samferdselsanlegg i Stjørdal planlegges med sikte på universell utforming.
Teknisk infrastruktur og grønnstruktur i Stjørdal kommune tilrettelegges universelt. Planen
legger opp til at de sentrumsnære friområdene langs sjøen skal sikres god tilgjengelighet.
8.7
Utbyggingsavtaler
Ved utbygging av arealer i Stjørdal kommune skal det forhandles utbyggingsavtaler med utbyggere for å
bygge ut offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler skal utarbeides på grunnlag av planer etter Plan- og
bygningsloven. Grunnlaget for avtalene kan således hentes fra kommuneplanen og reguleringsplaner i
området.
8.8
Tidligere vedtatte reguleringsplaner
Reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanen fremstår i planforslaget med
hensynsoner. Dette gjelder følgende:
1-220 Reguleringsplan for Stjørdal småbåthavn, 1-221 Reguleringsplan for Trondheim lufthavn Værnes.
Utvidelse av rullebane Vest, 1-096 Reguleringsplan for Tangen industriområde, 1-200 Reguleringsplan
for E6 Værnes – Kvithammer og 1-026A for LNG gasstankanlegg Stjørdal havn.
9. Henvisninger
Stjørdal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel datert 27.5.2010.
Stjørdal kommune. Kommuneplanens arealdel 2013 – 2022, datert 20.03.2014.
12
Stjørdal kommune. Planprogram for kommunedelplan Langøra med vannmiljø, datert
22.11.2012.
Trondheim lufthavn Værnes. Masterplan for perioden 2012 – 2016 med perspektivskisse for en
tidshorisont til 2060.
Trondheim Havn IKS. Utvidelse av Stjørdal havn: utredninger til kommunedelplan for Langøra,
Nordconsult 25.04.2013.
Trondheim Havn IKS. Stjørdal havn: støyvurdering, Sweco Norge AS 26.04.2013.
Trondheim Havn IKS. Asfaltverk på havneområdet: grunnlagsinformasjon til kommunedelplan
Langøra med vannmiljø, datert 27.06.2014.
Utvidelse av Stjørdal havn – strømningsmessige konsekvenser. SINTEF-rapport F8363 av
27.10.2008.
Utvidelse av Stjørdal småbåthavn – mobilitet av sediment. SINTEF-rapport F15524 av
20.04.2010.
Grønn Plakat for Stjørdal kommune. Asplan VIAK. 2002.
Fremstad, E., Hansen, O. & Aagaard, K: 2005 Botanikk og invertebrater på Langøra nord,
Stjørdal kommune. – NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2005-7: 1-16.
Husby, M. & Værnesbranden, P.I. 2009. Status for fugl i områdene Halsøen, Langøra og sjøen
utenfor, Stjørdal kommune. – HiNT Utredning nr.111: 1-24.
Husby, M. & Thingstad, P.G. 2011. E6 Trondheim – Stjørdal, parsell Værnes – Kvithammer:
Umiddelbare effekter på vannfugl av ny E6 trasé og flytting av Halsøens strandsone. – NTNU
Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2011, 5: 1-30
Solvang, R. & Olsen, K.M. 2005. Biologisk mangfold på Værnes garnison, Stjørdal kommune,
Nord-Trøndelag. – Forsvarsbygg BM-rapport nr.72 (2004). 55s
Husby, Magne 2008. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved
Trondheim Lufthavn Værnes. – HINT Utredning nr 99: 1-15.
Husby, Magne 2013. Tilrettelegging for menneskelig ferdsel på Halsøen og Langøra Nord, og
mulige effekter på fugl. – HINT Utredning nr. 148.
Husby, Magne 2014. Konsekvenser for fuglelivet ved eventuell mudring i Halsøen. – HINT
Utredning nr. 158.
NIVA 2004: Avrenning av avisingsmidler og resipientforhold ved Trondheim lufthavn Værnes.
Aqua Kompetanse AS og HINT 2008: Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges
150 m ut i sjøen ved Langøra.
Aqua Kompetanse A/S. Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen. Rapport
16.01.2014.
Arbeidsnotat Konsekvensvurdering til utfyllings- og utbyggingstiltak i utviklingsplan for
Stjørdal havn: 24.09.2014.
13
Arbeidsnotat Konsekvensvurderinger av Masterplanens utbygging Fase 2, alternativ 1 og 2:
20.11.2014.
Henvisningene er tilgjengelig på kommunens hjemmeside under offentlig innsyn/kommuneplan.
10.
Vedlegg
Konsekvensbeskrivelse med ROS-analyser
Vedlegget foreligger som eget dokument.
14