Planbeskrivelse alternativ 3
Planbeskrivelse Kommunedelplan Langøra med vannmiljø 2015 – 2026. Alternativ 3 Langøra Sør. Fjellanger Widerøe as Fjellanger Widerøe as Vedtatt i Stjørdal kommunestyre ……………, under sak …/…. Forslag 12.06.2015 1 Innhold 1. Føringer for kommunedelplanen og om planarbeidet …………………………………………………. 3 Nasjonale og regionale føringer …………………………………………………………………. 3 Lokale føringer .............................................................................................................................. 3 Planområde og -prosess .................................................................................................................. 4 Planmaterialet - fremstilling ............................................................................................................ 5 Utfordringer i planområdet.............................................................................................................. 6 Hovedgrep ..................................................................................................................................... 7 2. Samferdselsformål og infrastruktur ...................................................................................................... 8 2.1 Lufthavnformål Langøra Sør ..................................................................................................... 8 3. Grønnstruktur.…………………………………………………………………………………….. 8 4. Forsvaret …...……………………………………………………………………………………... 9 5. Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone ………………………………………………….10 6. Udisponert byggeformål Langøra Sør ……………………………………………………………11 7. Hensynssoner …………………………………………………………………………………… 11 8. Andre tema ......................................................................................................................................... 11 Samfunnssikkerhet..................................................................................................................... 11 Universell utforming.................................................................................................................. 12 Utbyggingsavtaler ...................................................................................................................... 12 Tidligere vedtatte reguleringsplaner .......................................................................................... 12 9. Henvisninger ...................................................................................................................................... 12 10. Vedlegg .............................................................................................................................................. 14 Konsekvensbeskrivelse med ROS-analyser .............................................................................. 14 2 1. Føringer for kommunedelplanen og om planarbeidet Nasjonale og regionale føringer Kommunedelplanen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene innenfor planområdet. Plankartet viser i nødvendig utstrekning hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunedelplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver innen planområdet. Viktige nasjonale og regionale føringer er blant annet klimautfordringene, folkehelseperspektivet, hensyn til barn og unge, statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, loven om naturmangfold, Nasjonal Transportplan supplert med Masterplan for Trondheim lufthavn Værnes og regional havneplanlegging, samt helhetlige planer for Forsvaret. Nasjonale føringer understreker blant annet at areal- og transportpolitikken skal bidra til: • Reduserte klimagassutslipp • Bedre bymiljø og helse • Økt tilgjengelighet for alle • Bevaring av strandsonen • Å sikre grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord • Å redusere tap av biologisk mangfold Nasjonale føringer ligger blant annet i rikspolitiske retningslinjer for: • Barn og unge • Samordnet areal- og transportplanlegging • Vernede vassdrag • Universell utforming • Kjøpesenteretablering Dette er omtalt bredt i «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging» vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Fylkesplan for Trøndelag og Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen rulleres fortløpende og legger tilsvarende føringer for arealpolitikken i berørte kommuner. Sistnevnte først etter behandling i alle kommunestyrer i regionen. Lokale føringer Samfunnsdelen til kommuneplanen, med deltema klima og energi, ble vedtatt av kommunestyret 27.05.2010. og trekker opp viktige prinsipper for arealplanleggingen. Gjeldende arealdel av kommuneplanen, i form av kart og bestemmelser for hele kommunen ble vedtatt av kommunestyret 20.03.2014. Forutsetningen har samtidig vært at en ville komme tilbake til en ny gjennomgang av arealbruken innenfor en kommunedelplan Langøra med 3 vannmiljø. Der også terminalutvikling på Langøra Sør og videre utvikling av Stjørdal havn ville inngå. Vedtatt kommunedelplan opphever dermed gjeldende arealdel innenfor planområdet. Under behandlingen av det lovpålagte planprogrammet til ny kommunedelplan for Langøra mm. gjorde kommunestyret avveininger mellom utbygging og vern innenfor planområdet. Gråelva ville fortsatt få utløp mot havnebassenget, og Langøra Nord ble ikke lenger tiltenkt en fastlandstilknytning i form av fylling i sjø. Fremtidig terminalutvikling på Langøra Sør skulle illustreres og konsekvensvurderes ut fra alternativer med og uten utfylling i gamle elveløpet. Planområde og -prosess Planområdet er utmålt for å dekke de aktuelle utbyggingsog vernetiltakene som planen skal tilrettelegge for. Langøra Nord og Sør utgjør kjernen i planområdet. Forenklet sagt vil Nord ivareta viktige vern av natur og landskap mens Sør disponeres med utgangspunkt i terminalutvikling etter Masterplanens Fase 2. Som navnet antyder vil omgivende vannmiljøet spille en viktig rolle i arealdisponeringen. En har derfor valgt å inkludere gamle elveløpet i sin helhet, t.o.m. havnebasseng og farled for Stjørdal havn. I tillegg er nærområdene i sjø i vest med restriksjonssone for innflyving rullebane 09, samt del av dagens elveløp i hele moloens lengde i sør, med i planområdet. Avgrensingen i nord ble justert via en egen høring i tiden 26.06. – 16.08.2014 uten innkomne merknader, og dekker nå også reguleringsplanene for Stjørdal småbåthavn av 2012 og Stjørdal havneområde av 1973. Sistnevnte vil bli opphevet som gjeldende regulering som følge av kommunestyrets planvedtak. Planvedtaket opphever også arealdelen av 20.03.2014 som gjeldende innen planområdet. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort samtidig med utleggelse av planprogramforslag til offentlig ettersyn i samsvar med formannskapets vedtak 20.10.2011 i sak 93/11. Forslaget til planprogram lå ute til høring i perioden 20.03. – 02.05.2012. Kommunestyret fastsatte så endelig planprogram 22.11.2012 under sak 115/12. 4 Under arbeidet med, og forberedelsene til et planprogram har det vært holdt dialogmøter med de viktigste berørte parter: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Forsvaret, Avinor Værnes og Trondheim Havn IKS. I alt 16 refererte møter har vært avholdt mellom partene. I tillegg har også Kystverket, Statens vegvesen, NVE og NTNU Videnskapsmuséet vært konsultert. Andre interesseparter som FRIFO, Stjørdal Jeger- og Fiskeforening, Stjørdal Båtforening, Elveeierlaget og Ornitologisk forening har også deltatt i en dialog med kommunen som plantiltakshaver. Internt i administrasjonen har en egen referansegruppe fulgt arbeidet. Til planutvalgets/formannskapets møte 05.02.2015 forelå innstilling om å legge ut 2 alternative arealforslag (Alternativ 1 og 2) for disponeringen (disponert og udisponert byggeareal) sør for rullebaneområdet til flyplassen til høring og offentlig ettersyn. Formannskapet vedtok imidlertid et nytt, tredje alternativ (Alternativ 3) utarbeidet for nevnte arealdisponering. Dette, Alternativ 3, tilrettelegger for summen av utfyllingstiltakene for disponert og udisponert areal i Alternativ 1 og 2. I tillegg ble det gjort et intensjonsvedtak om å tilrettelegge for gangbro over til Langøra Nord. Det tilhørende planforslaget bygger da på fastsatt planprogram med nevnte grensejustering, formannskapets Alternativ 3 og dialogen med berørte parter, herunder de eksterne tiltakshaverne i området: Avinor Værnes, Forsvarsbygg og Trondheim Havn IKS. Resultatet av dialogen tilsier at gangbro til Langøra Nord allerede med dagens kunnskapsgrunnlag bestemt må frarådes. Planmaterialet - fremstilling Kommunedelplanen omfatter plankart, bestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsvurdering hvor det fremgår hvordan de nevnte føringene er fulgt opp og ivaretatt. Planforslaget omfatter Masterplanens alternativ for arealdisponeringen til et fremtidig terminalområde på Langøra Sør, samt formannskapets udisponerte tilleggsareal etter vedtaket 05.02.2015. Kommunedelplankartet er et kart for hele planområdet fremstilt elektronisk, men kan presenteres på papir i ønsket, lesbart format. Det er imidlertid den elektroniske versjonen av kartet i SOSI-format, etter formaliserte tegneregler, som er det juridisk bindende kartet. Planbestemmelsene er formet som generelle planbestemmelser og tema- og områdespesifikke bestemmelser. Sammen med bestemmelsene fremkommer retningslinjer i den utstrekning det er vurdert som formålstjenlig. Planbeskrivelsen inneholder redegjørelse for planhensikt, gjeldende føringer for et planforslag, en beskrivelse av arealer som er avsatt til ulike byggeformål, bevaring av grøntstruktur og hensynssoner for ivaretagelse av biologisk mangfold til lands og til vanns, fareområder, støysoner, båndlagt areal etter særlov og sone hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. Det er gjort konsekvensvurderinger, herunder risiko og sårbarhetsvurdering for nye områder/tiltak i planen i eget vedlegg til planbeskrivelsen. 5 Utfordringer i planområdet Planområdet omfatter et gjenværende elvedelta med avsetninger både over og under vannlinja som representerer betydelige landskapsverdier og biologisk mangfold. Inn i dette området har det etter hvert meldt seg tunge interesser for utvikling og drift av flyplassen og en videreutvikling av Stjørdal havn. Innenfor planområdet har det også meldt seg en økende interesse for deponering av overskudds tunnelmasse fra større vei- og baneprosjekter i nærområdet. I tillegg til verneinteressene rommer planområdet også betydelige friluftsinteresser, eksemplifisert ved strandsone Tangen, småbåthavna og rekreasjonsstedet Molovika lenger vest for denne. Indirekte vil også arealbruken i planen kunne påvirke rekreasjonsverdien til Hellstranda og Storvikaområdet. Kommunen har som målsetting å videreutvikle stedet som kommunikasjonsknutepunkt. Planer etter Plan- og bygningsloven er da avgjørende som tilrettelegger for slike tiltak. Arealforvaltning er samtidig av de faktorer som har størst påvirkning på biologisk mangfold. Biologisk mangfold er kartlagt og verdiklassifisert etter DN-håndbok 13. Områder som er kartlagt er vist i plankartet som hensynssoner, og det kan knyttes retningslinjer til disse. Innenfor planområdet foreligger det en betydelig dokumentasjon som ledd i verdiklassifiseringen, og hensynet til biologisk mangfold kommer til uttrykk som arealformål, hensynssone og bestemmelser og retningslinjer til planen. Tilrettelegging for Fase 2 i Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes byr på krevende avveininger mellom utbyggings- og vernehensyn. Kommunestyret har gjennom sitt fastsatte planprogram understreket dette ved å kreve utredet et alternativ til Masterplanens arealdisponering med utfylling i gamle elveløpet. I ettertid har så formannskapet krevd at et tredje alternativ, som summen av utbyggingstiltakene i alternativ 1 og 2, blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn. 6 Ivaretagelse av flysikkerhet er en viktig premiss i plansaken. Vesentlige tiltak er allerede ivaretatt i og med utbyggingen av rullebanen i vest, hjemlet i gjeldende regulering 1-221 av 18.06.2009. Innslaget av stor fugl i ut- og innflyvingssonen og et karakteristisk fluktmønster av stor fugl fra Langøra Nord mot sør, er imidlertid fortsatt en ulempe for sikkerheten. Ved å unngå opphold og friluftsaktivitet på Langøra Nord dempes risikoen betydelig. En broforbindelse over til Langøra Nord berører også hensynet til biologisk mangfold i samme område. Tiltaket bro til Langøra Nord er likevel, etter formannskapsvedtaket 05.02.2015, ikke tatt inn i høringsforslaget. Det er samtidig noe usikkert hvor stor dempende betydning en terminalutbygging på Langøra Sør kan ha for slike «birdstrikes». Økt aktivitet over Stjørdal havn kan i prinsippet også påvirke flysikkerheten. Men denne problemstillingen synes etter hvert mindre aktuell. I nordenden av planområdet er det imidlertid fare for at det kan oppstå interessekonflikt mellom rekreasjon og annet fritidsopphold rundt Molovika/Storvika og funksjoner tilknyttet Stjørdal havn. Dagens gasstankanlegg legger visse restriksjoner på hva som kan tillates innenfor avsatte soner. En mulig etablering av et asfaltverk på havneområdet vil kunne komme i konflikt med friluftsinteressene. Konflikten må håndteres bl.a. gjennom egne planbestemmelser. Videreutviklingen av Stjørdal havn baseres på fortsatt status som industrihavn. Det betinger et betydelig utfyllingstiltak, og samtidig tilrettelegging for ulik næringsbebyggelse i havneområdet. Fordi bebyggelsen vil ligge eksponert mot Molovika/Storvika og en «aktiv fritidsstrandsone» langs Tangen næringsområde, må forholdet til naboskapet behandles noe mer kritisk enn hittil. Gassanlegget ved Stjørdal havn vil etter siste analyser få en større restriksjonssone enn i tidligere regulering, og dermed styre arealbruken over et større område. Hovedgrep Langøra Nord forblir et viktig naturområde for biologisk mangfold, understreket med bestemte reguleringer av befolkningens friluftsaktivitet her. Det vil ikke bli åpnet for byggeaktivitet som for eksempel i et friområde. Statusen vil derfor være «Grønnstruktur» med vekt på naturområde. Dette forhindrer imidlertid ikke at grunneier, Forsvaret, kan ha legitime interesser i området som vil bli ivaretatt. Sjøarealet som omgir halvøya vil også måtte undergis et vern i form av hensynssone og bestemmelser. Gamle elveløpet, både nord og sør for hovedrullebanen, avsettes som naturområde i sjø med egne vernebestemmelser. 7 Langøra Sør omdisponeres i utgangspunktet til «terminalformål lufthavn» som tilrettelegging for gjennomføring av Masterplanens Fase 2. Som nevnt presenteres dette under høringen her som Alternativ 3 etter formannskapsvedtaket. De først utredede alternativene 1 og 2 avviker nemlig fra dette ved at de nå fremstår som tilnærmet byggetrinn 1 og 2 for utbygging til Alternativ 3. I det dette alternativet skal ivareta slikt tilleggsformål til selve terminalutbyggingen: å tilrettelegge for deponering av store overskuddsmasser fra E6-prosjektene mellom Ranheim og Åsen, samt å åpne for næringsformål med særlig nytte av en lokalisering her. Ytterligere deponering med sikte på senere utbyggingsformål (terminal- og næringsformål) rundt Langøra Sør, ivaretas av planforslagets båndleggingssone etter § 11-8 d) videre vestover ut til planområdets avgrensning. Stjørdal havn tilrettelegges for videreutvikling i samsvar med eierens egen utviklingsplan. Nytt havneareal og tilhørende kailengder tilrettelegges som i nevnte plan. Nye restriksjonssoner rundt dagens gasstankanlegg legger begrensninger på arealbruken – både for dagens havneareal og på nytt utfyllingsareal «F». Utover dette legges ikke ytterligere begrensninger på arealdisponering og funksjoner på havna enn at det i bestemmelsene stilles miljøkrav som er forenlige med det nære naboskapet til attraktive friluftsområder som Molovika/Storvika. I bestemmelsene vil dessuten landskapshensyn overfor omgivelsene bli formulert. Gjeldende reguleringsplan for Stjørdal småbåthavn og reguleringsendringen for LNG gasstankanlegg i 2002 skal fortsatt gjelde. 2. Samferdselsformål og infrastruktur 2.1 Havneformål - Stjørdal havn Utviklingsplanen for Stjørdal havn er lagt til grunn for arealdisponeringen. Denne viser eksisterende formål avsatt i arealdelen av 2014, samt fremtidig formål som ekspansjonsareal A og F beskrevet i utviklingsplanen. Planen tilrettelegger for en lokal industrihavn med en 4dobling av dagens kailengde til totalt 190 m, samt en ny Ro-Ro («roll on – roll off») kai i tilknytning til et nytt havne- og næringsareal F. Innenfor formålet «Havn», eksisterende og fremtidig, hjemles alle ordinære terminalfunksjoner, inklusive næringsvirksomhet som er avhengig av umiddelbar nærhet til kai. I egen retningslinje er det nærmere presisert hvilke begrensninger som gjelder for sistnevnte virksomhet. 2.2 Havneformål - Stjørdal småbåthavn Innenfor dette formålet detaljerer gjeldende reguleringsplan fra 2012 arealbruk og bestemmelser. 2.3 Lufthavnformål Langøra Sør Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes forutsetter at videre terminalekspansjon primært skal skje mot vest fra nåværende anlegg. Det er ekspansjonsbehovet i Masterplanens Fase 2 som tilrettelegges i kommunedelplanen. Å videreutvikle en effektiv lufthavn vil være klare føringer på hvordan Værnes kan vokse og utvikles i fremtiden. Avinor Trondheim lufthavn Værnes sitt samfunnsoppdrag er å sikre gode luftfartstjenester. Disse vil styrke regionens konkurransekraft. God arealutnytting på flysiden er i 8 så henseende av avgjørende betydning. Den forventede veksten i flytrafikken i planperioden medfører at det vil være behov for vesentlig mer areal til utvidelse av lufthavnen enn hva man i dag har til rådighet. I Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes, Fase 2 for perioden 2017 – 2026, vil det på nytt terminalområde vest for dagens terminal og E6 være behov for etablering av • Cargoterminal for store fly, • 5 stk. fjernoppstillingsplasser for større trafikkfly, • frakt- og hangaranlegg for større fly inkl. 4 stk. utvendige oppstillinger, • nytt GA-område (General Aviation) for «privatfly», • helikopterterminal, • avisingsplattform for to fly samtidig, • ekstra taksebane mellom dagens terminal og nytt terminalområde. I høringsforslaget er det avsatt tilstrekkelig areal til alle disse tiltakene. 2.4 Vei- og avløpsanlegg Offentlig veiadkomst (Fv 34) til Stjørdal havn er hjemlet i gjeldende regulering for småbåthavna. Her er standard for kjørevei og parallell gang- og sykkelvei fastsatt. Til reguleringsplankrav for havneområdet vil standard på og endelig utstrekning av offentlig vei bli fastsatt. Til lufthavnterminalen på Langøra Sør vil veiadkomsten knyttes direkte til Værneskrysset av E6. Standard på og utstrekning av offentlig vei blir endelig fastsatt, og vurdert for bl.a. behovet for fortau eller gang- og sykkelvei, i reguleringsplanene for Langøra Sør og Stjørdal havn. Flyttingen av Sentralt avløpsanlegg fra Halsøen til Sutterøy betyr at ny trasé for hovedavløpet må strekkes over planområdet i sjø utenfor Tangen. Utredet trasé fremgår av plankartet, og er ytterligere sikret gjennom en hensynssone i planen. 3. Grønnstruktur Formålet «Grønnstruktur» omfatter ulike funksjoner og hensyn innenfor planområdet. For Langøra Nord (G1) gjelder det særskilt vern av biologisk mangfold og landskap samtidig som det opprettholdes åpent for friluftsliv innenfor dagens rammer. For Langøra Sør (G2) gjelder det primært ivaretagelse av biologisk mangfold, men også et landskapshensyn. Her gjelder det ikke åpning for friluftsliv av betydning. For Molovika (G3) er det friluftsformål som gjelder, sammen med ivaretagelse av landskapsverdier. For Tangen strandsone (G4) gjelder primært friluftsformål men i kombinasjon med en viss strandopparbeidelse som også hjemler etablering av «fugletårn». 4. Forsvaret Forsvaret har klare interesser innenfor planområdet. Interessene ivaretas imidlertid av andre formål enn «byggeformål Forsvaret». Forsvarets råderett må også sees i sammenheng med den grunneierstatus Forsvaret har i området. Det gjelder både Langøra Nord og Langøra Sør, samt interesser knyttet til drivstoffanlegg i planområdet. 5. Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone 9 Innenfor planområdet videreføres status som i gjeldende arealdel til kommuneplanen. Det innebærer at gamle elveløpet nord og sør for hovedrullebanen, Stjørdalselvas utløp, samt sjøarealet øst for avsatt farled til Stjørdal havn opprettholder status som «naturområde i sjø» - unntatt utfyllingsarealet i Masterplanens terminalutvikling mot Langøra Sør. Vernestatus har også sjøarealet rundt og utenfor Molovika. Arealet for havneområdets farled opprettholdes også som i gjeldende arealdel. Det er ikke funnet grunn til å endre avgrensingen av farled som følge av fremtidig utvidelse av Stjørdal havn. I forlengelsen av hovedrullebanen opprettholdes ordinært sjøareal. Men egen båndlegging etter luftfartsloven gjelder like fullt, og er angitt på plankartet. Hensynssone etter § 11-8 d) er lagt mellom denne og dagens molo i sør for å tilrettelegge for senere planlegging i tilfelle behov. Strandsone er ivaretatt, enten som grøntstruktur (G 1 – 5) ved særlige natur- og friluftshensyn, eller som byggeformål/infrastruktur mot sjø hvor nærmere angitte hensyn fremgår av bestemmelser og retningslinjer. 6. Udisponert byggeformål rundt Langøra Sør Dette formålet ligger i planforslaget som en forberedelse til et spesifisert byggeformål når arealet inngår i reguleringsplan. Hensikten er å tilrettelegge for en langsiktig videreutvikling av lufthavnformålet, samt lufthavntilknyttede næringsformål. Det betyr at kommunedelplanen her begrenser seg til å fastlegge rammer for fremtidig utbygging, så som type virksomhet, hovedgrep for trafikk, overordnet utnyttingsgrad og formgiving. Dette er så lagt til grunn for planforslagets konsekvensvurderinger, og herunder ROS-analyse. 7. Hensynssoner Hovedregelen er at hensynssoner i gjeldende arealdel videreføres i planområdet. Detaljeringssoner etter § 11-8 f), hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde, vil omfatte 1-220 Reguleringsplan for Stjørdal småbåthavn, 1-026A reguleringsendring Stjørdal havn for 10 gassanlegg og 1-221 Reguleringsplan for utvidelse av rullebane vest med sikkerhetssone. Derimot oppheves 1-026 Reguleringsplan for Stjørdal havneområde som følge av planen, og tilhørende detaljeringssone likeså. Sone med særlig hensyn til naturmiljø etter § 11-8 c) opprettholdes som i gjeldende arealdel, med unntak av arealer omdisponert til nye byggeformål som havne- og luftfartsterminal. Tilsvarende gjelder også for Faresone flom etter § 11-8 a). Faresone etter § 11-8 a) i tilknytning til gasshåndtering utvides til 2 soner, hhv. I og II, som følge av nye risikovurderinger. Sikrings- og båndleggingssoner for flytrafikken er videreført som i gjeldende arealdel. Dessuten er det lagt inn hensynssone etter § 11-8 d) som tilrettelegging for senere planlegging av arealet mellom ovennevnte og moloen i sør. I tillegg er det lagt inn tilsvarende hensynssone for å ivareta mulige justeringer av nytt hovedavløp Halsøen – Sutterøy. 8. Andre tema 8.1 Klima og energi Planforslaget tilrettelegger ikke for klima- og energivennlige løsninger totalt sett. 8.2 Naturmiljø og biologisk mangfold I planområdet er det bevaringsverdige naturtyper og -ressurser både på landsida og til vanns. Planforslaget gjør forsøk på å avveie hensynet om å beholde disse intakt opp mot hensynet til deponi samt økonomi og driftseffektivitet hos tiltakshaver – også på lang sikt. I tillegg gjøres avveininger mot andre tunge samfunnsinteresser som forsvar, sivil luftfart, næringsutvikling, sjøtransport og friluftsliv. For øvrig vises det til dokumentasjonen av naturverdier i saken, under «Andre saksdokumenter». 8.3 Friluftsliv og folkehelse Dagens friluftsinteresser i området skal ivaretas. Området Molovika skal fortsatt være tilgjengelig for allmenheten – nå også bekreftet reguleringsmessig både til lands og til vanns. Tangenområdet tilrettelegges for en mer attraktiv strandsone med bl.a. fugletårn som nytt innslag. Langøra Nord vil i planforslaget ikke foreslås tilgjengelig via gangbro fra Tangen. Men det skal gjelde adgang til området som i dag, men skjerming av de mest verdifulle biotopene på halvøya. Sjøverts ferdsel tilrettelegges stort sett som i dag. 8.4 Samfunnssikkerhet Planområdet rommer funksjoner og tiltak som er sentrale for samfunnssikkerheten. Flysikkerheten kan bli påvirket av ny arealdisponering rundt rullebanesystemet. Forenklet kan sikkerhetsspørsmålet avgrenses til konflikten mellom stor fugl og flyoperasjoner; «birdstrikes». Her vil en terminalutbygging på Langøra Sør neppe øke dagens konfliktnivå, men heller bidra til 11 å redusere det. Størst betydning har likevel hindringen av omfattende menneskelig aktivitet og opphold på Langøra Nord som planforslaget innebærer. En omlegging av drivstofforsyning til flyplassen fra dagens veitransport fra havn i Trondheim, vil med lossing over Stjørdal havn og pumpeledning derfra til flyplassen, totalt sett forbedre samfunnssikkerheten. Planforslaget vil derfor tilrettelegge for en slik løsning i fremtiden. Dagens gasstankanlegg ved Stjørdal havn representerer et helt spesielt sikkerhetsforhold i lokalsamfunnet. Sannsynligheten for en større, uønsket hendelse her er svært liten. Men konsekvensene av en slik hendelse kan være av et uakseptabelt omfang. I kommunedelplanen er det derfor, etter de siste risikovurderinger, innført to sikringssoner (I og II) rundt anlegget. 8.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til omtale i vedlegget «Konsekvensvurdering med ROS-analyse». 8.6 Universell utforming Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Ny bebyggelse og samferdselsanlegg i Stjørdal planlegges med sikte på universell utforming. Teknisk infrastruktur og grønnstruktur i Stjørdal kommune tilrettelegges universelt. Planen legger opp til at de sentrumsnære friområdene langs sjøen skal sikres god tilgjengelighet. 8.7 Utbyggingsavtaler Ved utbygging av arealer i Stjørdal kommune skal det forhandles utbyggingsavtaler med utbyggere for å bygge ut offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler skal utarbeides på grunnlag av planer etter Plan- og bygningsloven. Grunnlaget for avtalene kan således hentes fra kommuneplanen og reguleringsplaner i området. 8.8 Tidligere vedtatte reguleringsplaner Reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanen fremstår i planforslaget med hensynsoner. Dette gjelder følgende: 1-220 Reguleringsplan for Stjørdal småbåthavn, 1-221 Reguleringsplan for Trondheim lufthavn Værnes. Utvidelse av rullebane Vest, 1-096 Reguleringsplan for Tangen industriområde, 1-200 Reguleringsplan for E6 Værnes – Kvithammer og 1-026A for LNG gasstankanlegg Stjørdal havn. 9. Henvisninger Stjørdal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel datert 27.5.2010. Stjørdal kommune. Kommuneplanens arealdel 2013 – 2022, datert 20.03.2014. 12 Stjørdal kommune. Planprogram for kommunedelplan Langøra med vannmiljø, datert 22.11.2012. Trondheim lufthavn Værnes. Masterplan for perioden 2012 – 2016 med perspektivskisse for en tidshorisont til 2060. Trondheim Havn IKS. Utvidelse av Stjørdal havn: utredninger til kommunedelplan for Langøra, Nordconsult 25.04.2013. Trondheim Havn IKS. Stjørdal havn: støyvurdering, Sweco Norge AS 26.04.2013. Trondheim Havn IKS. Asfaltverk på havneområdet: grunnlagsinformasjon til kommunedelplan Langøra med vannmiljø, datert 27.06.2014. Utvidelse av Stjørdal havn – strømningsmessige konsekvenser. SINTEF-rapport F8363 av 27.10.2008. Utvidelse av Stjørdal småbåthavn – mobilitet av sediment. SINTEF-rapport F15524 av 20.04.2010. Grønn Plakat for Stjørdal kommune. Asplan VIAK. 2002. Fremstad, E., Hansen, O. & Aagaard, K: 2005 Botanikk og invertebrater på Langøra nord, Stjørdal kommune. – NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2005-7: 1-16. Husby, M. & Værnesbranden, P.I. 2009. Status for fugl i områdene Halsøen, Langøra og sjøen utenfor, Stjørdal kommune. – HiNT Utredning nr.111: 1-24. Husby, M. & Thingstad, P.G. 2011. E6 Trondheim – Stjørdal, parsell Værnes – Kvithammer: Umiddelbare effekter på vannfugl av ny E6 trasé og flytting av Halsøens strandsone. – NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2011, 5: 1-30 Solvang, R. & Olsen, K.M. 2005. Biologisk mangfold på Værnes garnison, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. – Forsvarsbygg BM-rapport nr.72 (2004). 55s Husby, Magne 2008. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes. – HINT Utredning nr 99: 1-15. Husby, Magne 2013. Tilrettelegging for menneskelig ferdsel på Halsøen og Langøra Nord, og mulige effekter på fugl. – HINT Utredning nr. 148. Husby, Magne 2014. Konsekvenser for fuglelivet ved eventuell mudring i Halsøen. – HINT Utredning nr. 158. NIVA 2004: Avrenning av avisingsmidler og resipientforhold ved Trondheim lufthavn Værnes. Aqua Kompetanse AS og HINT 2008: Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra. Aqua Kompetanse A/S. Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen. Rapport 16.01.2014. Arbeidsnotat Konsekvensvurdering til utfyllings- og utbyggingstiltak i utviklingsplan for Stjørdal havn: 24.09.2014. 13 Arbeidsnotat Konsekvensvurderinger av Masterplanens utbygging Fase 2, alternativ 1 og 2: 20.11.2014. Henvisningene er tilgjengelig på kommunens hjemmeside under offentlig innsyn/kommuneplan. 10. Vedlegg Konsekvensbeskrivelse med ROS-analyser Vedlegget foreligger som eget dokument. 14
© Copyright 2024