Norwegian
climate and energy politics
after the
Commission on Low GHG Emissions
Jorgen Randers
Professor
Center for Climate Strategy
BI Norwegian Business School
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 1
Miljømålsberedningen
Stockholm, June 17, 2015
Proposal of Commission on Low Emissions
SECTOR
ACTION
Cross-cutting actions
1. Informing the population
2. Developing climate-friendly technology
Road transport
3. Introduction of low-emission cars
4. More low-emission fuels
5. Reduction of transport needs
Domestic sea and air transport
6. Development of low-emission ships
Heating
7. More energy efficient buildings
8. More climate-friendly heating
Agriculture and waste
9. Collection of methane gas
Industry
10. Carbon capture and storage in industry
11. More energy- and climate efficient industry
Oil and gas production
12. Electrification of oil and gas production
Energy production
13. More renewable power and heat
14. Carbon capture and storage in industry
15. Better transmission network
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 2
Emissions from Norwegian territory
65
-120
60
Actual emissions
55
Reference path
MtCO2e/år
-100
50
Low emissions path
45
GDP index (2006=100)
- 80
Scale to the right
40
35
30
- 60
1990
1995
2000
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 3
2005
2010
2015
2020
Source: Norsk klimapolitikk 2006-12, BI-SKS, Oslo March 2013
Emissions from Norwegian sectors
Petroleum
Industry
Road transport
Other equipment
Agriculture
Other sources air, ferries, waste
Energy production
Heating
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 4
Source: Statistics Norway, Oslo 2015
Norwegian oil and gas production
TWh/yr
Peak:
140 mill Sm3/yr
Domestic use:
10 mill Sm3/yr
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 5
Source: Statistics Norway, Oslo 2015
Energy use in Norwegian housholds
TWh/yr
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 6
Source: Statistics Norway, Oslo 2015
Norwegian energy use (el, heat and fuels)
TWh/yr
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 7
Source: Statistics Norway, Oslo 2015
Norwegian export of electricity
TWh-el/yr
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 8
Source: NVE, Oslo 2012
Cost of silicon PV cell (in US$ per Watt)
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 9
Source: Bloomberg, New Energy Finance, 2015
Net electricity production in EU-28
TWh-el/yr
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 10
Source: Eurostat, 2015
BACK-UP
SLIDES
FROM HERE
ON
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 11
Effect of Menu 5 – Reductions and Costs
Table A: Effects on emissions and costs of Menu 5
Emissions
in 2010
Emission
cut
in 2020
Budget
cost
MtCO2e/yr
2,2
Number
of
actions
in
Menu 5
18
MtCO2e/yr
2,1
Gkr/yr
0,3
Transport
17,7
10
2,5
2,3
Petroleum
15,1
6
2,8
3,8
1
1,5
1,7
Sector:
Heating
CCS
Process industry
13,5
11
2,8
0,7
Cooling with HFK
0,9
1
0,5
0,2
Energy production
1,5
0
0,0
0,0
Agriculture
4,2
0
0,0
0,0
Waste
1,3
0
0,0
0,0
Sum
56,4
47
12,1
9,0
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 12
Source: Randers J. (2011) , “Meny 5,” Magma nr 2, Oslo
Effect of Menu 5 – Energy use
Table B: Effect on Energy Use in 2020 from
Menu 5
Power
Sector
Heating
Other
energy
carrier
es
Fuels
Off
shore
gas
Total
Energy
Use
TWh-el
per year
TWhheat per
year
TWhheat per
year
TWhheat per
year
TWh-heat
per year
Renew
Fossil able Sum
Renew
Fossil able Sum
Renew
Fossil able Sum
Renew
Fossil able Sum
Renewa
Fossil
ble
Sum
Transport
Petroleum
CCS
Process industry
Cooling with HFK
0,5
0,5
0,5
0,5
4,2
4,2
0,5
0,5
-0,7
-0,7
-0,2
-0,2
4,9
4,9
-5,1
1,4
-3,7
-9,2
-1,9
-3,1
6,1
-3,1
-1,9
6,2
-12,0
-12,0
3,1
-5,1
1,9
-3,2
-9,2
6,7
-2,6
-13,9
4,2
-9,7
0,5
0,5
5,5
2,5
-0,2
-0,2
-3,1
Energy production
Agriculture
Waste
Sum
-2,5
-9,2
Can translate effect on fuels and offshore gas into more common
units
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
-1,0
Jorgen Randers 13
-10,0
7,6
6,1
-3,1
-12,0
-12,0
-31,3
18,6 -12,7
0,6
-0,3
-1,1
-1,1
Source: Randers J. (2011) , “Meny 5,” Magma nr 2, Oslo
(M m3 per yr)
(G Sm3 per yr)
REKO – a spreadsheet calculating the cost, climate, and energy effects of
any selection of some 160 possible climate actions in Norway
REKO-arket:
NB! Meny 5
Et regneark for beregning av konsekvenser av klimapolitikken
NB! Denne versjonen av regnearket er parametrisert for Meny 1. Det er noen uvesentlige avvik fra presentasjonen
i Magma nr 2 2011. Den 13/9-2011 la vi til en ny arkfane (E) som beregner fornybarandelen som følger av Din Meny
Den 10/1-2012 la vi inn referanse til denne fornybarandelen også i arkfane C.
Innledning
Dette regnearket tar utgangspunkt i en liste over 160 tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp i 2020.
Listen ble laget av Klimakur 2020, og i vårt regneark har vi utvidet Klimakurs arbeid slik at du lett kan
beregne konsekvensene av en gitt tiltakspakke ("Din Meny") mht. klimagassutslipp, kostnad og energibruk.
Du kan studere konsekvensene av din egen tiltakspakke eller konsekvensene av andre tiltakspakker
(for eksempel "Meny 1" og "Meny 5", foreslått av hhv. Klimakur og oss).
Brukerveiledning
1. Alle de 160 tiltakene for å redusere norske klimagassutslipp er listet opp i de sektorvise arkfanene som er
fra et
1 til
9. i "Din Meny" ved å sette et 1-tall i kolonnen bak tiltaket.
2. nummerert
Du inkluderer
tiltak
3. Den samlede konsekvens av ditt utvalg oppdateres løpende i fanene merket:
(A) Utslipp og kostnader
(B) Energikonsekvens
(C) Energibruk 2020
(D) Utbyggingsbehov
Bakgrunn for regneark
Dette regnearket er utviklet i flere runder siden 2010. Først i forbindelse med et høringssvar på Klimakur 2020
fra Jørgen Randers (professor BI Senter for klimastrategi), Sverre Aam (da: adm. dir. SINTEF Olje og Energi)
og Steinar Bysveen (da: adm. dir. Energi Norge), godt hjulpet av Dag Roar Christensen (Energi Norge) og
Ove Wolfgang (SINTEF Energi). Regnearket er beskrevet i artikkelen
"Meny 5 - En vedtakbar klima- og energiplan for Norge til 2020", Magma, nr 2, 2011.
Sist revidert 10/1-2012 av Jørgen Randers (92 24 06 87) og Ove Wolfgang (92 46 81 87).
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 14
Source: Randers J. (2011) , “Meny 5,” Magma nr 2, Oslo
REKO – a guide to climate strategy (Step 1: Select)
1: Utslippsreduserende tiltak for bygg-oppvarming
Utslipps- og kostnadskonsekven
Potensial
1000 tCO2e
pr år
Tiltakskost
kr pr tCO2e
Samfunnskostnad Mkr
pr år
Meny 1 i
Klimakur
Meny 5 i
Magma
Din
Meny
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
0
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Tiltak i bygg
B11
B13
B14
B15
B16
B17
B18
B19
B20
B21
B22
B23
B24
B25
B26
B27
B28
B29
Konvertering fra olje+el-kjel til varmepumpe+el/olje, NÆRING
Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel, næringsbygg
Konvertering fra oljekjel til elkjel, næringsbygg
Konvertering fra oljekjel til flis+elkjel, NÆRING
Konvertering fra olje + el til fjernvarme, boligbygg
Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel, boligbygg
Konvertering fra parafinovn til luft-luft VP, boligbygg
Konvertering fra olje+el-kjel til fjernvarme, NÆRING
Gratis-tiltak (avvik fra Perspektivmelidngens referansebane), boligbygg
Gratis-tiltak (avvik fra Perspektivmelidngens referansebane), næringsbygg
Konvertering fra oljekjel til elkjel, BOLIG
Konvertering fra parafinovn til pelletsovn, BOLIG
Konvertering fra oljekjel til bioolje, NÆRING
Konvertering fra olje+el til pelletskjel+olje/el-kjel, BOLIG
Konvertering fra oljekjel til bioolje, BOLIGER
Konvertering fra olje+el til VP+olje/el-kjel, BOLIG
Konvertering fra parafinovn til vedovn+el(panelovn), BOLIG
Konvertering fra olje+el til sol+elkjel, BOLIG
Sum reduksjon (1000 tCO2e pr år)
103
78
59
118
48
36
152
237
596
374
48
10
59
32
24
63
41
12
-12040
-670
2
-253
-278
-278
143
-182
0
0
26
644
655
1089
1137
1537
1631
3121
-1240
-52
0
-30
-13
-10
22
-43
0
0
1
7
39
35
28
97
66
38
103
78
59
118
48
36
152
237
596
374
48
10
59
32
24
63
41
12
2091
2091
-1057
-1057
Korrigert kostnad - kun tiltak med positiv kost (Mkr pr år)
332
332
Gjennomsnitlig tiltakskost (kr pr tCO2e)
159
159
Sum kostnad (Mkr pr år)
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 15
KlimaSamfunns- Korrigert
gasskostnad
samfunnsutslipp
Mkr pr år kostnad (kun
1000
positiv
tCO2e pr
tiltakskost)
år
Mkr pr år
-1240
-52
0
-30
-13
-10
22
-43
0
0
1
7
39
35
28
97
66
38
0
0
0
0
0
0
22
0
0
0
1
7
39
35
28
97
66
38
2091
-1057
Source: Randers J, BI & Wolfgang O, NTNU (2012) “REKO” spreadsheet
332
Example of 160 actions in “Klimakur”
Denne arkfanen viser tall fra Klimakur. Pr. 11. april 2011 kan en fremdeles laste ned et regneark med denne informasjonen fra Klimakur sine hjemmesider under "Dokumenter".
2020
Tiltak
Tiltaksnavn
nr
Årlige samlede kostnader
Kostnadseffektivitet (kroner/tonn CO2-ekv)
Ånnuitet (Interne,
eksterne og
KostnadsRedusert
konsument- effektivitet totalt
utslipp (tonn
Årlige eksterne overskudd) (1000
(interne +
CO2-e)
Levetid tiltak kostnader ( NOK)
NOK)
eksterne)
Kostnadseffektivitet
interne
kostnader
Kostnadseffektivitet
eksterne
kostnader
Endring i energibruk (+/- MWh). + er økt etterspørsel, - er redusert etterspørsel
Kostnadseffektivitet
konsumentoverskudd (del
av interne
kostnader) Energibærer 1
Endring i
etterspørsel
(MWh)
Energibærer 2
Endring i
etterspørsel
(MWh)
-450 000
-450 000
-450 000
….
-----
0
0
0
-------
0
0
0
0
---
0
---
0
-8 697
---
0
---
0
-41 576
-450 000
-450 000
-152 000
---------
0
0
0
0
---------
0
0
0
0
-123 000
0
-----
0
0
-----
0
0
---
0
---
0
---
0
---
0
LNG
80 500
---
0
0
---
0
485 000
498 000
0
--Biodiesel - 2
generasjon
Biodiesel - 2
generasjon
Biodiesel - 2
generasjon
---
0
-498 000
-250 000
--Biodiesel - 2
generasjon
Biodiesel - 1
generasjon
Biodiesel - 1
generasjon
Biodiesel - 1
generasjon
---
-771 000
Elektrisitet
312 000
---
Energibærer 3
Endring i
etterspørsel
(MWh)
Transport
T1
T2
T3
Økt kollektivtilbud i 6 byer (2)
Økt kollektivtilbud i 6 byer (4)
Økt kollektivtilbud i 6 byer (3)
24 000
77 000
69 000
40
40
40
-220 000
-251 000
-246 000
-1 256 000
-2 916 987
-2 601 000
-52 333
-37 883
-37 696
-43 167
-34 623
-34 130
-9 167
-3 260
-3 565
-49 625
-34 662
-34 130
T4
5a2 Transportmodell: 4a+ halverte
kollektivtakster
162 000
40
815 003
-4 819 000
-29 747
-24 990
5 031
-81 005
T5
Samordning av varetransport vegveg
4 800
50
0
-103 700
-21 604
-21 604
0
0
T6
T7
T8
T9
Samordning av varetransport vegjernbane/skip
Økt kollektivtilbud i 6 byer (1)
Økt sykkelandel
Fartsreduksjon skip
23 216
65 000
143 000
97 400
50
40
40
20
0
-411 000
-4 587 000
-126 150
-444 000
-1 208 000
-1 331 000
-272 838
-19 125
-18 585
-9 308
-2 801
-19 125
-18 877
24 258
-1 506
0
-6 323
-32 077
-1 295
0
-57 369
10 140
0
32 400
10 000
25
20
0
0
-6 981
963
-215
96
-215
96
0
0
0
0
T10
T11
Autodiesel
Autodiesel
Autodiesel
--Autodiesel
Autodiesel
Autodiesel
Autodiesel
Autodiesel
Diesel/bensi
n
---
T12
Økokjøring
Luftfart omorganisering luftrommet
5a 25fr Transportmodell: 4a+ 25%
økt frekvens
1 290 000
40
280 136
225 000
174
655
217
2 870
T13
Effektivisering av personbiler
397 000
15
0
73 530
185
185
0
0
T14
21 500
30
-105
8 450
393
398
-5
0
93 000
40
-85 957
39 000
419
369
-924
20 085
125 000
20
0
0
822
822
0
0
Flybensin
-485 000
983 000
20
0
16 049
1 048
1 048
0
0
Autodiesel
-3 713 000
160 448
20
0
5 296
1 048
1 048
0
0
133 000
64 500
20
15
0
0
63
72 848
1 119
1 129
1 119
1 129
0
0
0
0
T21
Elektrifisering av personbiler
202 600
15
-39 600
243 000
1 199
1 371
-195
0
Autodiesel
Marin
gassolje
Autodiesel
Bensin /
Diesel
-600 500
T19
T20
Gassferjer
5a3 Transportmodell: 4a+ dobbelt
takst bomring
Innblanding av 10% biodiesel i alt
jetdrivstoff i 2020
Innblanding av 10% biodiesel i all
diesel i 2020
Innblanding 10% biodiesel
anleggsdiesel
Innblanding av 10% biodiesel i
fiskeriflåten
Effektivisering av varebiler
T15
T16
T17
T18
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 16
--0
Bensin /
Diesel
-1 510 000
Marinegassoj
er
-80 500
---
0
0
420 350
3 713 000
180 150
0
0
0
Source: “Klimakur”, Klimadirektoratet, Oslo March 2010
Marginal Cost Curve for GHG reductions
160 actions - Norway 2010
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
Jorgen Randers 17
Source: Klimakur 2020, Oslo March 2010