1. No category

Overvåking av
makroalgesamfunn i
fjordområdene i Hordaland
2014
R
A
P
P
O
R
T
Rådgivende Biologer AS 2077
Rådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL:
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014.
FORFATTERE:
Mette Eilertsen og Joar Tverberg
OPPDRAGSGIVER:
Blue Planet AS, Postboks 8034, 4068 Stavanger
OPPDRAGET GITT:
Juli 2014
RAPPORT NR:
2077
EMNEORD:
- Multimetrisk indeks
- Rødlistearter
ARBEIDET UTFØRT:
August og september 2014
ANTALL SIDER:
97
-
RAPPORT DATO:
28. mai 2015
ISBN NR:
978-82-8308-178-7
Rødlistede naturtyper
KVALITETSOVERSIKT RÅDGIVENDE BIOLOGER:
Element
Akkreditering
Prøvetaking
Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)
Bløtbunnsfauna
Akkreditert underleverandør Havbrukstjenesten AS
Kjemiske analyser
Akkreditert underleverandør Eurofins Norsk Miljøanalyse AS
Vurdering av resultat
Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)
Rapportering
Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS
Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen
Foretaksnummer 843667082-mva
Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected]
Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75
Forsidefoto: Øverst et bilde av fjæresonen ved st 19 Areknappen i Hjeltefjorden, i midten et bilde av
kalkalger fra øvre del av sjøsonen på stasjon 17, Lerøyna i Korsfjorden og nederst er bilder av
sagtangsamfunn og pollpryd på henholdsvis stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden og 13, Krossnes i
Lokksundet 2014. Bilder er tatt av Mette Eilertsen og Joar Tverberg.
FORORD
Oppdretterne i Hordaland har siden 2013 overvåket fjordsystemene i Hordaland med hensyn på
vannkvalitet, bløtbunnfauna og makroalgesamfunn. Blue Planet AS organiserer denne overvåkingen.
Det Norske Veritas (DNV) har hatt ansvar innsamling av vannprøver for perioden frem til og med juni
2014, mens Rådgivende Biologer AS overtok ansvar for innsamling, vurdering og rapportering av
dette fra og med juli 2014. Denne rapporten presenterer resultater fra kartlegging av
makroalgesamfunn i fjæresonen på 27 lokaliteter i over 15 fjordsystemer i Hordaland og er den første
kartleggingen som er utført i dette overvåkingsprogrammet. Makroalgesamfunn skal kartlegges årlig
og neste kartlegging vil utføres i løpet av sommeren 2015.
Kartlegging av algesamfunn ble først utført sensommeren 2014 og feltarbeidet ble utført av Mette
Eilertsen, Joar Tverberg og Christiane Todt. Artsbestemmelser av makroalger er utført av Mette
Eilertsen, Hilde Eirin Haugsøen, Christiane Todt og Joar Tverberg.
Rådgivende Biologer AS takker skipper Frode Ydstebø på «Echo Delta» for meget god hjelp med
feltarbeidet, og Blue Planet AS ved Beth Evensen for oppdraget.
Bergen 28. mai 2015.
INNHOLD
Forord ................................................................................................................................... 2
Innhold .................................................................................................................................. 2
Sammendrag.......................................................................................................................... 3
Metode og datagrunnlag ........................................................................................................ 4
Resultat ................................................................................................................................. 9
Vurdering av miljøtilstand ....................................................................................................64
Referanser ............................................................................................................................66
Vedlegg ................................................................................................................................67
Rådgivende Biologer AS
2
Rapport 2077
SAMMENDRAG
EILERTSEN, M. & J. TVERBERG 2015.
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014.
Rådgivende Biologer AS, rapport 2077, 97 sider. ISBN 978-82-8308-178-7.
I Blue Planets kystovervåkingsprogram for Hordaland ble kartlegging av makroalgesamfunn på 27
lokaliteter i over 15 vannforekomster i Hordaland utført sommeren 2014. Kartlegging av
makroalgesamfunn i 2014 er den første i rekken i dette overvåkingsprogrammet og resultater viser til
"svært god" økologisk tilstand på 7 stasjoner og "god" økologisk tilstand på 20 stasjoner.
En rødlisteart etter Norsk rødliste for arter 2010 er registrert under kartleggingen i 2014. Den
trådformede rødalgen Ceramium deslongschampsii er registrert på tre lokaliteter og har kategoristatus
sterkt truet (EN). Arten vil ha samme vurdering i den nye rødlisten som skal lanseres i november
2015. Arten er funnet på stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden, stasjon 17, Lerøyna i Raunefjorden og
stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden. To rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper er
registrert under kartleggingen i 2014. Tareskogsbunn har kategoristatus nær truet (NT) på 17
lokaliteter. Sukkertareskog Nordsjøen med kategoristatus sårbar (VU) er registrert på stasjon 17,
Lerøyna i Korsfjorden.
Tabell 1. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland med
økologisk tilstand per 2014 klassifisert etter multimetrisk indeks for fjæresamfunn i henhold til
veileder 02:2013. Klassifisering av tilstand for stasjon 21-27 er foreløpig basert på kartlegging og
artsbestemmelser i felt, da innsamlet materiale er under opparbeiding.
Stasjon
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Ålvik
Skjerring
Svoldal
Skorpegavlen
Sæternes
Tittelsnes
Brevik
Espevær
Stokksundet
Kalvaneset
Raunholmen
Storholmen
Krossnes
Mjånestangen
Vetleholmen
Skorpeosen
Lerøyna
Tyssøyna
Areknappen
Turøyna
Algrøyna
Krabbejoneset
Skutevikneset
Hestneset
Løypetona
Eldsneset
Lauvikneset
Rådgivende Biologer AS
Vannforekomst
Samlafjorden
Hissfjorden
Sildafjorden
Kvinnheradsfjorden
Klosterfjorden
Klosterfjorden
Bømlafjorden
Bømlo - indre
Stokksund
Stokksund
Langenuen
Storebø
Lokksundet
Sævareidfjorden
Fusa-/Bjørnafjorden
Korsfjorden
Korsfjorden
Raunefjorden
Ettersundsosen - Gongstøosen
Øygarden
Sekkingstadosen
Hjeltefjorden - nord
Radfjorden
Kvolmosen-Villangsosen
Byfjorden
Osterfjorden
Austfjorden
3
EQR verdi
0,668
0,773
0,673
0,807
0,819
0,749
0,753
0,739
0,732
0,753
0,726
0,768
0,776
0,778
0,818
0,827
0,815
0,722
0,762
0,757
0,736
0,726
0,619
0,854
0,699
0,847
0,759
Tilstand
God
God
God
Svært god
Svært god
God
God
God
God
God
God
God
God
God
Svært god
Svært god
Svært god
God
God
God
God
God
God
Svært god
God
Svært god
God
Rapport 2077
METODE OG DATAGRUNNLAG
KARTLEGGING AV MAKROALGESAMFUNN
Kartlegging og prøvetaking av makroalgesamfunn i Hordaland ble gjennomført i perioden 11.-14.
august, 18. august, 22.-29. august og 1. september 2014 av Mette Eilertsen, Joar Tverberg og
Christiane Todt fra Rådgivende Biologer AS, med assistanse av skipper Frode Ydstebø på «Delta
Echo» fra Kvitsøy Sjøtjenester AS. 9 Stasjoner ble undersøkt via bil og 18 stasjoner ble undersøkt via
båt. Til sammen 27 stasjoner ble undersøkt (figur 1 & tabell 2). Enkelte stasjoner ble flyttet i større
eller mindre grad i forhold til oppgitte posisjoner og er kommentert for hver stasjon i resultatkapittelet.
I forbindelse med forskningsprogrammet EPIGRAPH i perioden 2008-2009 ble makroalgesamfunn i
fjæresonen og sjøsonen kartlagt på 22 stasjoner i Hardangerfjorden med tilsvarende metoder som på
50-tallet (Jorde & Klavestad 1963). Resultater fra EPIGRAPH undersøkelsen viste at det var svært
god økologisk tilstand (veileder 01:2009) i ytre til midtre og indre deler av Hardangerfjorden og god
økologisk tilstand i de aller innerste deler av Hardangerfjorden (Husa mfl. 2014 a,b). 5 av disse
lokaliteter ble også undersøkt ved denne undersøkelsen sommeren 2014 og er kommentert under
gjeldende stasjoner. 2 lokaliteter kartlagt av Havforskningsinstituttet (HI) i forbindelse med
Miljøindikatorprosjektet i 2010 (Hansen mfl. 2011), samt 4 lokaliteter av Norsk Institutt for
Vannforskning (NIVA) ble også kartlagt igjen sommeren 2014. I dette overvåkingsprogrammet vil en
se på eventuell utvikling av makroalgesamfunn fra 2014 til 2015, samt sammenligne resultater med
tidligere undersøkelser i samlerapporten etter programmets første tre år (2013-2015).
Tabell 2. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland som ble
undersøkt sommeren, med angitt posisjon (WGS 84) og tidspunkt for kartlegging.
Stasjon
1 Ålvik
2 Skjerring
3 Svoldal
4 Skorpegavlen
5 Sæternes
6 Tittelsnes
7 Brevik
8 Espevær
9 Stokksundet
10 Kalvaneset
11 Raunholmen
12 Storholmen
13 Krossnes
14 Mjånestangen
15 Vetleholmen
16 Skorpeosen
17 Lerøyna
18 Tyssøyna
19 Areknappen
20 Turøyna
21 Algrøyna
22 Krabbejoneset
23 Skutevikneset
24 Hestneset
25 Løypetona
26 Eldsneset
27 Lauvikneset
Vannforekomst
Samlafjorden
Hissfjorden
Sildafjorden
Kvinnheradsfjorden
Klosterfjorden
Klosterfjorden
Bømlafjorden
Bømlo - indre
Stokksund
Stokksund
Langenuen
Storebø
Lokksundet
Sævareidfjorden
Fusa-/Bjørnafjorden
Korsfjorden
Korsfjorden
Raunefjorden
Pos. øst
6.40485
6.00271
6.06681
5.79232
5.66194
5.73146
5.33728
5.15482
5.26291
5.28045
5.45948
5.20076
5.69860
5.72059
5.59644
5.16672
5.18879
5.16672
5.05278
4.92046
4.97583
4.91090
5.08555
4.88372
5.24081
5.41021
5.39431
Ettersundsosen - Gongstøosen
Øygarden
Sekkingstadosen
Hjeltefjorden - nord
Radfjorden
Kvolmosen-Villangsosen
Byfjorden
Osterfjorden
Austfjorden
Rådgivende Biologer AS
4
Pos. nord
60.42336
60.23013
60.07490
59.93420
59.78431
59.53474
59.67805
59.58721
59.85275
59.91981
59.93416
60.09706
60.07317
60.17075
60.23492
60.29133
60.22780
60.29133
60.39344
60.44114
60.35103
60.52147
60.61083
60.71733
60.50732
60.55927
60.72475
Dato
Tidspunkt
11.08.2014
19:00
18.08.2014
12:00
12.08.2014
07:50
29.08.2014
17:00
29.08.2014
20:00
29.08.2014
16:45
01.09.2014
07:30
01.09.2014
10:00
29.08.2012
10:30
29.08.2014
07:15
13.08.2014
07:45
13.08.2014
17:00
29.08.2014
08:30
12.08.2014
16:00
12.08.2014
19:40
27.08.2014
08:30
27.08.2014
19:15
26.08.2014
17:00
14.08.2014
17:50
25.08.2014
17:30
26.08.2014
06:30
25.08.2014
19:30
27.08.2014
19:15
28.08.2014
16:29
27.08.2014
17:00
14.08.2014
08:00
28.08.2014
08:30
Rapport 2077
24
27
22
23
26
25
20
19
21
1
18
17
15
16
14
12
2
13
3
10 11
4
9
5
7
6
8
Figur 1. Kart over de 27 faste stasjoner som undersøkes årlig for makroalgesamfunn. For posisjon
vises til tabell 2.
METODIKK
Kartlegging og prøvetaking av fastsittende makroalger ved utvalgte fjæresoner i Hordaland ble utført
etter veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann og Norsk Standard NS-EN ISO 19493.
Det er utviklet to typer indekser for fastsittende makroalger i 02:2013; Nedre voksegrense-MSMDI
og Multimetrisk indeks/ Fjæresamfunn RSLA/RSL. Førstnevnte er basert på lett gjenkjennelige
opprette alger i sublitoralen, mens sistnevnte er basert på den fysiske beskrivelsen og
artssammensetningen i fjæresonen. For overvåking av fastsittende makroalger i Hordaland er det
benyttet metoden multimetrisk indeks basert på kartlegging av fjæresamfunn.
Et avgrenset område på omtrent 10-15 m langs fjæresonen ble klarlagt fra øvre litoral til øvre
sublitoral. Fjærens habitat og fysiske forhold ble skildret ved hjelp av stasjonsskjema fra veileder 22013, deretter ble forekomster og dekningsgrad av makroalger og fauna estimert etter en
semikvantitativ skala (1-6, ny 2011). For selve utregningen av multimetrisk indeks og økologisk
tilstand til fjæresonen blir det foretatt en omregning til en skala fra 1-4 (tabell 2) også etter veileder
02-2013.
Rådgivende Biologer AS
5
Rapport 2077
Tabell 3. Skala brukt i sammenheng med semikvantitativ kartlegging av dekningsgrad og forekomst av
fastsittende makroalger er delt inn i 6 klasser etter 02:2013 og har et høyere detaljnivå enn skalaen
som blir benyttet til utregning av EQR verdier og fjæresoneindeks.
% Dekningsgrad
Enkeltfunn
0-5
5-25
25-50
50-75
75-100
Skala for kartlegging
1
2
3
4
5
6
Skala for beregning av indeks
1
2
3
4
I tillegg til kartlegging av fastsittende makroalger ble det på hver lokalitet kartlagt naturtypen i
fjæresonen og sjøsonen (litoral- og sublitoralsonen) etter DN handbok 19:2007 ” Kartlegging av
marint biologisk mangfold ” og Naturtyper i Norge (NIN, Halvorsen 2009). Forekomster av
rødlistearter eller rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås mfl 2010) og Norsk
rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) er også beskrevet for hver lokalitet.
VURDERING AV RESULTAT
Økologisk tilstand av fjæresamfunn er vurdert etter veileder 2-2013 ved utregning av multimetrisk
indeks/fjæresoneindeks for vanntypene RSLA 1-2, 3 og 4 (se tabell 4-6 på neste side).
Fjæresoneindeksen er basert på den fysiske beskrivelsen av fjæresonen og tilstedeværelse og omfang
av fastsittende alger. Økologisk status er beregnet ut fra en artsliste som er tilpasset vanntypen som har
blitt undersøkt. Det er tre indekser som benyttes for de 27 fjæresonene som har blitt kartlagt i
Hordaland. Indeksen RSLA 1-2 blir benyttet i vanntype 1; åpen eksponert kyst og vanntype 2; moderat
eksponert kyst/fjord, RSLA 3 er for vanntype 3; beskyttet fjord/kyst og RSL 4 for vanntype 4;
ferskvannspåvirket fjord. Viser til veileder 2-2013 for detaljerte beskrivelser om multimetrisk indeks.
Rådgivende Biologer AS
6
Rapport 2077
Tabell 4. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av
makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA 1-2 (Åpen eksponert kyst og moderat eksponert kyst/fjord).
Fargekoder følger veileder 02:2013 og er gjennomgående for hele rapporten.
Fjæresoneindeks
Statusklasser →
Parametre
Normalisert artsantall
% Andel grønnalger
% Andel rødalger
ESG1/ESG2
% Andel opportunister
Sum brunalger
EQR verdier
Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks
Svært god
God
Moderat
Dårlig
Svært dårlig
>30-80
0-20
>40-100
>0,8-2,5
0-15
>90-450
0,8-1,0
>15-30
>20-30
>30-40
>0,6-0,8
>15-25
>40-90
0,6-0,8
>10-15
>30-45
>22-30
>0,4-0,6
>25-35
>25-40
0,4-0,6
>4-10
>45-80
>10-22
>0,2-0,4
>35-50
>10-25
0,2-0,4
0-4
>80-100
0-10
0-0,2
>50-100
0-10
0-0,2
Tabell 5. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av
makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA 3 (Beskyttet kyst/fjord).
Fjæresoneindeks
Statusklasser →
Parametre
Normalisert artsantall
% Andel grønnalger
% Andel rødalger
ESG1/ESG2
% Andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
% andel brunalger
EQR verdier
Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks
Svært god
God
Moderat
Dårlig
Svært dårlig
>30-65
0-20
>40-100
>1-1,5
0-25
1-14
>120-300
>40-100
0,8-1,0
>20-30
>20-25
>30-40
>0,7-1
>25-32
>14-28
>60-120
>30-40
0,6-0,8
>12-20
>25-30
>21-30
>0,4-0,7
>32-40
>28-45
>30-60
>20-30
0,4-0,6
>4-12
>30-36
>10-21
>0,2-0,4
>40-50
>45-90
>15-30
>20-10
0,2-0,4
0-4
>36-100
0-10
0-0,2
>50-100
>90-300
0-15
0-10
0-0,2
Tabell 6. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av
makroalgesamfunn i fjæresonen for RSL 4 (Ferskvannspåvirket fjord).
Fjæresoneindeks
Statusklasser →
Parametre
Normalisert artsantall
% Andel grønnalger
% Andel rødalger
ESG1/ESG2
% Andel opportunister
EQR verdier
Rådgivende Biologer AS
Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks
Svært god
God
Moderat
Dårlig
Svært dårlig
25-45
0-25
30-100
0,65-1
0-15
0,8-1,0
16-24
25-29
23-29
0,5-0,65
16-22
0,6-0,8
7
9-15
30-39
16-22
0,35-0,5
23-35
0,4-0,6
4-8
40-59
10-15
0,1-0,35
36-40
0,2-0,4
0-3
60-100
0-9
0-0,1
41-100
0-0,2
Rapport 2077
TYPE ETTER VANNDIREKTIVET
Havforskningsinstituttet utarbeidet i 2004 kart for både eksponering og saltholdighet i overflatevannet
for kystområdene (HI 2004 a og b). Vanndirektiv veileder 2-2013 angir på basis av økoregioner og de
fysiske forhold hvilke syv «typer» vannforekomster som er aktuelle for de 27 undersøkte
fjordområdene (tabell 7):
1 = «Åpen eksponert kyst»
2 = «Moderat eksponert kyst/fjord»
3 = «Beskyttet kyst/fjord».
4 = «Ferskvannspåvirket fjord».
5 = «Sterkt ferskvannspåvirket fjord»
6 = «Strømrike sund»
7 = «Oksygenfattig fjord»
Klassifisering av tilstand i henhold til fjæresoneindeks er definert for alle fem vanntyper i økoregion
Nordsjøen Nord (M), men ikke for Nordsjøen Sør (N). Det vil si at for økoregion Nordsjøen Sør (N) er
det benyttet klassifiseringen av tilstand som definert for Nordssjøen Nord (M). Dersom klassifisering
av tilstand for vanntyper i økoregion N foreligger i løpet av prosjektperioden vil desse bli tatt i bruk
for de stasjonene det gjelder. Tabell 7 viser økoregionen for de ulike lokalitetene.
Tabell 7. Typifisering av vannforekomst etter vanndirektivet for de 27 faste stasjonene, basert på
økoregion, saltholdighet i de 10 øverste meterne (euhalin= >30 ‰ og polyhalin= 18-30 ‰,
polyhalin= 18-30 ‰ ) og eksponeringsgrad.
Vannforekomst
1 Samlafjorden
2 Hissfjorden
3 Sildafjorden
4 Kvinnheradsfjorden
5 Klosterfjorden
6 Klosterfjorden
7 Bømlafjorden
8 Bømlo - indre
9 Stokksund
10 Kalvaneset
11 Langenuen
12 Storebø
13 Lokksundet
14 Sævareidfjorden
15 Fusa-/Bjørnafjorden
16 Korsfjorden
17 Korsfjorden
18 Raunefjorden
Ettersundsosen 19
Gongstøosen
20 Øygarden
21 Sekkingstadosen
22 Hjeltefjorden - nordre
23 Radfjorden
Kvolmosen 24
Villangsosen
25 Byfjorden
26
Osterfjorden
27
Austfjorden
Rådgivende Biologer AS
Økoregion
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen Sør N
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Salt (10m)
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Polyhalin
Eksponering
Vanntype
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Moderat eksponert kyst
2
Moderat eksponert kyst
2
Moderat eksponert kyst
2
Moderat eksponert kyst
2
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Strømrikt sund
6
Beskyttet kyst/fjord
3
Beskyttet kyst/fjord
3
Moderat eksponert kyst
2
Moderat eksponert kyst
2
Beskyttet kyst/fjord
3
Polyhalin
Beskyttet kyst/fjord
3
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Euhalin
Ubestemt
Polyhalin
Polyhalin
Åpen eksponert kyst
Oksygenfattig fjord
Beskyttet kyst/fjord
Beskyttet kyst/fjord
1
7
3
3
Polyhalin
Moderat eksponert kyst
2
Nordsjøen nord M
Nordsjøen nord M
Polyhalin
Beskyttet kyst/fjord
Ferskvannspåvirket
beskyttet fjord
Beskyttet kyst/fjord
3
Nordsjøen nord M
8
Mesohalin
Polyhalin
4
3
Rapport 2077
RESULTAT
1 HARDANGERFJORDEN/INDRE SAMLAFJORDEN - ÅLVIK
Bratt fjell, dominerende blæretangvegetasjon (Fucus vesiculosus) med et enkelt parti der grisetang
(Ascophyllum nodosum) dominerte (figur 2). Noe sagtang (F. serratus) i nedre deler av litoralsonen.
Sagtang i øvre sublitoralsonen, sammen med fingertare (Laminaria digitata) nedenfor. Påvekst av
tanglo (Elachista fucicola) og tvinnesli (Spongonema tomentosum) på sagtang. Generelt lite andre
epifytter. Sjøris (Ahnfeltia plicata) som undervegetasjon. En del vorteflik (Mastocarpus stellatus) som
belte i strandsone.
Figur 2. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 1 Ålvik, Et 10-15 meters belte for kartlegging
er markert med rød linje. Under t.v. er forekomster av fjæreblod, grønndusk, krusflik og trådformede
rødalger tilhørende Polysiphonia og Ceramium. Under t.h. er et belte av sagtang etterfølgt av et belte
med fingertare.
Rådgivende Biologer AS
9
Rapport 2077
Tabell 8. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 1 Ålvik.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 1 Samlafjorden - Ålvik
N3 Beskyttet kyst/fjord
Østlig
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på hard bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Naturtypen annen fast euforisk saltvannbunn ble registrert. Selv om det var et tydelig og smalt
fingertarebelte og noe sukkertare kan det ikke beskrives som naturtypen tareskogsbunn, siden
tareartene ikke danner tette tareskoger. Bratte bergvegger inngår også i denne hovedtypen.
Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3 Beskyttet kyst/fjord.
1 Ålvik
23
23,0
21,74
34,78
43,48
0,77
30,43
49,64
213,44
1
0,668
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum Brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Epigraph stasjon, svært god tilstand
Rådgivende Biologer AS
10
Rapport 2077
2 HISSFJORDEN - SKJERRING
Sterkt oppsprukket hardbunnsfjære med liten til middels helning (figur 3). En fjærepytt med
hovedsakelig tarmgrønske (Ulva intestinalis). Et velutviklet belte av spiraltang (F. spiralis), etterfulgt
av blæretang og grisetang. Sagtang og skolmetang (Halidrys siliquosa) var dominerende i nedre del av
litoralen og øvre del av sublitoralen. Det var mye skolmetufs (Sphacelaria cirrosa) på skolmetang. En
blanding av fjellbunn og rullestein i øvre del av sublitoral. Andre vanlige arter som undervegetasjon
eller på berg var flere Polysiphonia-arter, krusflik (Chondrus crispus), krusblekke (Phyllophora
pseudoceranoides) og rødkluft (Polyides rotundus). Vorteflik var dominerende i nedre del av litoralen.
Flekkvis rugl (Phymatolithon lenormandii/Lithothamnion glaciale) på berg og stein i nedre del av
litoral og øvre sublitoral. Det var generelt lite fjærerur (Semibalanus balanoides).
Figur 3. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 2 Skjerring, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende i
litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang i sublitoralsonen med epifytten skolmetufs.
Rådgivende Biologer AS
11
Rapport 2077
Tabell 10. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 2 Skjerring.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 2 Hissfjorden - Skjerring
N3 Beskyttet kyst/fjord
Sørvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ceramium deslongchampsii (EN)
Ingen
Tabell 11. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3 Beskyttet kyst/fjord.
2 Skjerring
31
28,83
12,90
48,39
38,71
0,94
16,13
42,25
230,65
0,93
0,773
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum Brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Epigraph stasjon, svært god tilstand
Rådgivende Biologer AS
12
Rapport 2077
Rødlistearten Ceramium deslongchampsii
Av innsamlet materiale fra stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden ble det registrert den rødlistede arten
Ceramium deslongchampsii. C. deslongchampsii har kategoristatus sterkt truet (EN) fra Norsk rødliste
2010 (Kålås m. fl. 2010). Ny rødliste for arter skal lanseres i november 2015, men det er i perioden 2.
mars til 20. april 2015 åpent for innsyn i www.artsdatabanken.no for innspill. Foreløpige vurderinger
viser at denne arten er fremdeles blir vurdert som sterkt truet (EN).
Denne arten vokser hovedsaklig i litoralsonen, som epifytt eller på berg, ved beskyttet til moderat
eksponerte lokaliteter. Arten tåler lav salinitet, men er sårbar for interspesifikk konkurranse og tap av
habitat. Dette er en relativt sjelden alge da den kun har blitt registrert ved mindre enn 20 tilfeller i
Norge, hvor fire av funnene er gjort av Rådgivende Biologer AS på fire lokaliteter i henholdsvis Os
(Tveranger m. fl. 2009a), Hellandsfjorden (Tveranger m.fl. 2009b), Samnangerfjorden (Eilertsen m.fl.
2011) og Ørstafjorden (Brekke m.fl. 2009). C. deslongchampsii er ikke funnet i Sverige, men to funn
er registrert i Danmark (Fredrikshavn).
Funn av algen er sporadisk, og det er oftest enkeltindivider og ikke sammenhengende populasjoner
som blir registrert. Slekten Ceramium (rekeklo) er utbredt i alle verdenshav og er svært vanlig i
litoralsonen og øvre deler av sublitoralsonen. Slekten kjennetegnes av en gjentatt todelt forgrening der
skuddspisser ender i en todelt klo eller gaffel. Da Ceramium slekten er generelt vanskelig og
tidkrevende å bestemme, er det sannsynligvis en del undersøkelser der innsamlede alger ikke har blitt
bestemt lenger enn til slekt eller ikke nøyaktig artsbestemt. Mørketall i den foreløpige
rødlistevurderingen i 2015 er satt til mellom 5x og 20x.
a
c
b
d
Figur 4. Fire bilder av rødalgen Ceramium deslongchampsii, a) oversiktbilde av C. deslongchampsii
(2cm høy), b) skuddspisser som er rette eller svakt krumbøyde, c) rød ring rundt nakne
tetrasporangier som buler ut fra barkbeltene d) detaljbilde av barkbelter.
Rådgivende Biologer AS
13
Rapport 2077
3 SILDAFJORDEN - SVOLDAL
Rullesteinsfjære med små til store kampesteiner (figur 5). Belte av spiraltang etterfulgt av blæretang
og sagtang. Velutviklede enkelte grisetang innimellom. Spredt rur, blåskjell (Mytilus edulis) og
strandsnegl (Littorina littorea og L. saxatilis). En del grønndusk (Cladophora rupestris) og
tarmgrønske. Spredt fjæreblod (Hildenbrandia rubra) og slettrugl på stein. Vorteflik vanlig i midtre
deler av fjæresonen. Rødalger dominerende som epifytter på sagtang og sukkertare (Saccharina
latissima) og som undervegetasjon.
Figur 5. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 3 Svoldal, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og tarmgrønske dominerende på
rullestein i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
14
Rapport 2077
Tabell 12. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 3 Svoldal.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 3 Sildafjorden - Svoldal
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvendt
Liten til middels
Stein-grus og sandstrand, fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 13. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3 Beskyttet kyst/fjord.
3 Svoldal
29
35,09
20,69
37,93
41,38
0,71
24,14
69,73
132,07
1,21
0,673
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum Brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Epigraph stasjon, svært god tilstand
Rådgivende Biologer AS
15
Rapport 2077
4 HERØYSUNDET/KVINNHERADSFJORDEN - SKORPEGAVLEN
Slakt hellende fjellbunnsfjære (figur 6). Enkelte fjærepytter i fjellsprekker. Nesten sammenhengende
belte av spiraltang like under et rurbelte. Etterfulgt av et inntil 0,5 m bredt belte av blæretang. Deretter
et sagtangbelte på 2-3 m. Videre et tynt belte av skolmetang, så martaum (Chorda filum), deretter et
par meter med bart fjell eller fjell dekket av vorterugl (Lithothamnion glaciale) eller rødlo
(Bonnemaisonia hamifera), før sammenhengende fingertarevegetasjon. Nedre deler av sagtangbeltet
med mye påvekst av mosdyret Membranipora membranicea. Undervegetasjon av rødalger. En del
Ceramium sp. på sagtang, og spredte grønnalger, spesielt i fjærepytter. Litt blåskjelrekrutter rundt
festene til blæretang.
Figur 6. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 4 Skorpegavlen, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang, grisetang og sagtang dominerende i
litoralsonen. Bildet under t.h. viser grønndusk, pollris, kalkalgen vorterugl og mosdyret Electra pilosa
med sagtang i bakgrunnen.
Rådgivende Biologer AS
16
Rapport 2077
Tabell 14. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 4 Skorpegavlen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 4 Kvinnheradsfjorden - Skorpegavlen
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvestvendt
Liten
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 15. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3 Beskyttet kyst/fjord.
4 Skorpegavlen
29
29,00
13,79
41,38
44,83
1,07
13,79
29,56
255,69
1
0,807
Svært god
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum Brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Epigraph stasjon, svært god tilstand
Rådgivende Biologer AS
17
Rapport 2077
5 KLOSTERFJORDEN – SÆTERNESET, HALSNØY
Sterkt oppsprukket fjell med varierende helningsgrad (figur 7). Én mindre fjærepytt. Strandsone
dominert øverst av rur. Generelt lite vegetasjon i øvre litoralsone, men spredt spiraltang- og blæretangvegetasjon. Mye purpursnegl (Nucella lapillus). Et belte av vorteflik i øvre sublitoral, med spredt
forekomst av blåskjellrekrutter. Grønndusk og rødalger i sprekker. Spredt rødsleipe (Nemalion
helminthoides) i brattere deler av litoralsonen. Litt sagtang, men hovedsakelig fingertare som
habitatbyggende vegetasjon i sublitoralen. Undervegetasjon var dominert av vorterugl, rødlo, vorteflik,
krusflik, krasing (Corallina officinalis), sjøris, krusblekke og Cladophora-arter.
Figur 7. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 5 Sæterneset, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur dominerende i litoralen, samt noe
vorteflik og rødsleipe. Bildet under t.h. viser dominerende fingertare i øvre del av sublitoralen med en
del epifytter av rød- og grønnalger.
Rådgivende Biologer AS
18
Rapport 2077
Tabell 16. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 5 Sæterneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 5 Klosterfjorden - Sæterneset
Moderat eksponert kyst
Vestvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 17. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst.
5 Sæterneset
27
25,11
14,81
33,33
51,85
0,93
11,11
29,56
126,41
0,93
0,819
Svært god
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Epigraph stasjon, svært god tilstand
 Stasjon ble flyttet noen meter mot øst, da det var en vertikal vegg akkurat ved oppgitte
koordinater. Det ble ansett som mer hensiktsmessig å ha en stasjon som er mer tilgjengelig
for fjæresoneundersøkelser.
Rådgivende Biologer AS
19
Rapport 2077
6 HARDANGERFJORDEN – TITTELSNES, SVEIO
Bratt hardbunnsfjære med spredt rur. Et belte av fjærehinne (Porphyra umbilicalis) øverst, etterfulgt
av blæretang. Mosaikk av rødalger og grønnalger. Litt sagtang, men hovedsakelig vorteflik og et
dekke av trådformete alger som rødlo, grønndusk, rekeklo (Ceramium spp.), Polysiphonia spp. og
Cladophora sp. Også hyppig forekomst av krusflik og tvebendel (Dictyota dichotoma). Fingertare og
stortare (L. hyperborea) dominerer nedover i sjøsonen. Veldig mye påvekst av rekeklo på tare og
sagtang.
Figur 8. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 6 Tittelsnes, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er et spredt belte av fjærehinne, etterfulgt av
blæretang, vorteflik og grønndusk i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og små og
trådformede rødalger i øvre deler av sublitoralsonen.
Rådgivende Biologer AS
20
Rapport 2077
Tabell 18. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 6 Tittelsnes.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 6 Hardangerfjorden - Tittelsnes
Moderat eksponert kyst
Østvendt
Liten
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn, Tareskogsbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 19. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst.
6 Tittelsnes
29
26,97
17,24
24,14
58,62
0,61
20,69
36,95
77,12
0,93
0,749
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Miljøindikatorprosjektet
 Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette
for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.
 Oppdrettsanlegg omtrent 800 m sør for stasjonen.
Rådgivende Biologer AS
21
Rapport 2077
7 BØMLAFJORDEN – BREVIK, MOSTERHAMN
Forholdsvis bratt hardbunnsfjære med platå og fjærepytt. Rur og trådformete alger dominerte. Enkelte
tuster med blæretang, og noe sagtang i nedre del. Trådformete alger var stort sett penseldokke (P.
brodiaei). Ulva sp og litt krasing og fjærehinne i øvre deler av litoralen. Mye albuesnegl (Patella
vulgata), fingertare, stortare og vorteflik. Lite undervegetasjon. Mye hydroider, kolonisekkedyr og
anemoner.
Figur 9. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 7 Brevik, Et 10-15 meters belte for kartlegging
er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, vorteflik og sagtang dominerende i litoralsonen.
Bildet under t.h. fingertare på fast fjell med påvekst av Ceramium sp.
Rådgivende Biologer AS
22
Rapport 2077
Tabell 20. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 7 Brevik.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 7 Bømlafjorden - Brevik
Moderat eksponert kyst
Sørvendt
Middels bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 21. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
7 Brevik
29
26,97
10,34
27,59
62,07
0,53
24,14
22,17
166,23
0,93
0,753
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER



Miljøindikatorprosjektet
Stasjon flyttet et stykke mot øst på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for
å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.
Oppdrettsanlegg omtrent 1,6 km vest for stasjonen.
Rådgivende Biologer AS
23
Rapport 2077
8 GUNNARSKJERSHOLET – DØRØY, ESPEVÆR
Kupert fjæresone med platåer og bratte og slake parti (figur 10). Svært mye purpursnegl, rur,
hesteaktinier (Actinia equina), og en del grønndusk i øvre deler av litoralen. Lite tangvegetasjon. Noen
få tuster av blæretang, ellers sagtang i nedre del av litoralen i et tynt belte. Fingertare og stortare
dominerer i sublitoralen. Et belte av vorteflik under sagtang. Mye epifytter på stipes og lamina av tare,
men lite undervegetasjon. Mye hydroider, anemoner og litt kolonisekkedyr.
Figur 10. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 8 Dørøy. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur og grønndusk dominerende i litoralsonen.
Bildet under t.h. viser tareskog i øvre sublitoral.
Rådgivende Biologer AS
24
Rapport 2077
Tabell 22. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 8 Dørøy.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 8 Gunnarskjersholet – Dørøy, Espevær
Moderat eksponert kyst
Sørvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 23. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
8 Espevær
30
27,90
16,67
26,67
56,67
0,43
20,00
36,95
166,23
0,93
0,739
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 NIVA stasjon, god tilstand
 Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette
for å ha en fast stasjon over tid som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.
Rådgivende Biologer AS
25
Rapport 2077
9 STOKKSUNDET - ÅLFORO
Moderat bratt hardbunnsfjære med et noe velutviklet blæretang- og sagtangbelte (figur 11). Noe
mosaikk av rødalger og grønnalger, men stort sett bare berg med albueskjell under tangvegetasjon. En
del påvekst av Ulva sp, rekeklo og grønndusk på sagtang. En del grønndusk nederst i litoralen og i
øvre deler av sublitoralen. Andre vanlige arter var teinebusk (Rhodomela confervoides), rødlo og
Polysiphonia sp. Rur dominerende i øvre del av litoralen, slettrugl i nedre del av litoralen og vorterugl
i sublitoralen. Sublitoralt var det i hovedsak fingertare, men også et lite belte med pollpryd (Codium
fragile).
Figur 11. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 9 Ålforo. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. viser undervegetasjon av blant annet vanlig
grønndusk, slettrugl og vorterugl. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av
sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
26
Rapport 2077
Tabell 24. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 9 Ålforo.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 9 Stokksundet - Ålforo
N3 Beskyttet kyst/fjord
Sørvendt
Moderat
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn, tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 25. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
9 Stokksundet
30
30,00
16,67
36,67
46,67
0,76
16,67
49,64
222,91
1
0,732
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 4 oppdrettsanlegg er i nærheten til stasjonen, fra 900 m til 2,5 km.
 Stasjon flyttet et stykke mot øst i forhold til oppgitte koordinater som er mer tilgjengelig for
strandundersøkelser, samt øke avstand fra oppdrett.
Rådgivende Biologer AS
27
Rapport 2077
10 FITJAR - KALVANESET
Strømutsatt bratt/kupert hardbunnsfjære med veldig lite tangvegetasjon (figur 12). Noen individer av
blæretang, spiraltang og grisetang. Dominerende arter: rur, albueskjell, purpursnegl og strandsnegl.
Noe rekeklo og Polysiphonia sp. på skjell. Mye grønndusk, krusflik, rødlo og rekeklo i øvre del av
sjøsonen. Litt sagtang, martaum, fingertare, skolmetang, japansk drivtang (Sargassum muticum) og
tvebendel i sjøsone.
Figur 12. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 10 Kalvaneset. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, albueskjell, strandsnegl og blæretang
dominerende arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetamg, fingertare, pollpryd og
trådformede alger i øvre deler av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
28
Rapport 2077
Tabell 26. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 10 Kalvaneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 10 Fitjar - Kalvaneset
N3 Beskyttet kyst/fjord
Sørvendt
Liten - middels-bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 27. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
10 Kalvaneset
35
32,55
14,29
42,86
42,86
1,33
14,29
62,34
123,53
0,93
0,753
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 NIVA stasjon, dårlig tilstand
Rådgivende Biologer AS
29
Rapport 2077
11 LANGENUEN - RAUNHOLMEN
Kupert strandsone med plattform, bratte vegger og kløfter (figur 13). Flere små fjærepytter. Øvre del
av litoralen dominert av rur, albueskjell, blæretang og noe blåskjell. Sagtang i nederste del. Et smalt og
noe usammenhengende belte av vorteflik. Mosaikk av rødalger og grønnalger, mest grønndusk,
rekeklo og rødlo. Fingertare dominerende i sjøsonen, sammen med store mengder epifytter og
trådformete alger.
Figur 13. Oversiktsbilde av fjæresone (t.v.) ved stasjon 11 Raunholmen. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Over t.h. er blæretang, fjærerur og albueskjell er dominerende
arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang, fingertare og små og trådformede rød- og
grønnalger.
Rådgivende Biologer AS
30
Rapport 2077
Tabell 28. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 11 Raunholmen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 11 Langenuen - Raunholmen
N3 Beskyttet kyst/fjord
Østnordøstvendt
Liten – middels – bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 29. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
11 Langenuen
37
32,19
16,22
35,14
48,65
0,85
13,51
57,03
198,50
0,87
0,726
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
31
Rapport 2077
12 AUSTEVOLL - STORHOLMEN
Moderat bratt fjell med små kløfter og sterkt oppsprukket habitat med mindre fjærepytter (figur 14).
Fjærerur dominerende i hele litoralen med lite forekomst av spiraltang, etterfulgt av et dominerende
blæretangbelte. I nedre del av litoralen var det sagtang, etterfulgt av et smalt belte fingertare og
deretter draugtare (Saccorhiza polyschides). Fjell og rullestein i øvre sublitoral, grønndusk, krusflik,
rugl, krasing, rødlo og sjøris som undervegetasjon. Mye rekeklo og gaffelgreinet havpryd
(Callithamnion corymbosum) på draugtare og sagtang, ikke så mye påvekst på fingertare.
Figur 14. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 12 Storholmen. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sagtang og fingertare dominerende i nedre del av
litoralen og øvre del av sublitoralen, med innslag av skolmetang. Bildet under t.h. viser epifyttvekst av
blant annet rekeklo og gaffelgreinet havpryd på draugtare i øvre sublitoral.
Rådgivende Biologer AS
32
Rapport 2077
Tabell 30. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 12 Storholmen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 12 Austevoll - Storholmen
Moderat eksponert kyst
Sørøstvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 31. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
12 Storholmen
34
31,62
14,71
47,06
38,24
1,13
14,71
49,64
225,34
0,93
0,768
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
33
Rapport 2077
13 LOKKSUNDET - KROSSNES
Slakt til bratt berg med et lite overheng (figur 15). En forholdsvis mindre fjærepytt, ca 2 m lang.
Spredt spiraltang i øvre del av littoralsonen, soner med blæretang under dette. Mer eller mindre
sagtangbelte i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen. Sagtang med mye påvekst av perlesli
(Pilayella littoralis), tvinnesli, rekeklo og søl (Palmaria palmata). Bredt sammenhengende rurbelte fra
øvre litoralsone t.o.m. sagtangbeltet. Mye albueskjell og hesteaktinie. Sammenhengende fingertare i et
stort flatere område under sagtangbeltet. En del bart fjell eller fjell dekket av slettrugl eller vorterugl.
Flekkvis vekst av grønndusk, vorteflik, søl, smalving (Membranoptera alata) og krasing på berg. Mye
av anemonene sjønellik (Metridium senile) rundt festene til fingertare.
Figur 15. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 13 Krossnes, Et ca 10 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærepytt og omkringliggende fjæresone, med et
sammenhengende fjærerurbelte og spredt vekst av spiraltang, blæretang, fjærehinne og tarmgrønske
på berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser spredt vekst av sagtang, pollpryd og krasing på relativt
bart berg, og brunsli, rekeklo, søl og tvinnesli på sagtang i øvre sublitoral.
Rådgivende Biologer AS
34
Rapport 2077
Tabell 32. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 13 Krossnes.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 13 Lokksundet - Krossnes
Strømrikt sund
Østvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogsbunn (NT)
Tabell 33. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
13 Krossnes
29
26,97
17,24
31,03
51,72
0,71
20,69
49,64
160,92
0,93
0,776
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon flyttet et stykke mot vest på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for
å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.
 Vanntype "Strømrikt sund" men vurdert under RSLA indeks 1-2 (Åpen til moderat eksponert
kyst/fjord). Stasjonen er plassert helt nord i Lokksundet, på grensen til vannforekomsten
Bjørnafjorden som er definert som moderat eksponert kyst/fjord
Rådgivende Biologer AS
35
Rapport 2077
14 SÆVAREIDSFJORDEN - MJÅNESTANGEN
Slak til moderat bratt hardbunn med platformer og oppsprukket fjell. Spredte forekomster av rur (figur
16). Velutviklet belte av blæretang og grisetang. Mer grisetang innover og mer blæretang utover neset.
Sagtang i nedre del av litoral og øvre del av sublitoral. Fingertare var spredt, men dominerende
habitatbyggende vegetasjon i øvre del av sublitoralen. Fingertare hadde mye påvekst av epifauna og
epifytter. Det var også generelt mye små alger på berg, som igjen hadde påvekst av epifyttisk fauna.
De mest dominerende artene var krusflik, rekeklo og tvebendel. En del Ulva sp. på sagtang i øvre del
av sublitoral. Blåskjell og blåskjellrester i fjærepytt. Generelt svært mye småsnegler.
Figur 16. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 14 Mjånestangen, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Bildet under t.v. viser et blæretangbelte i forgrunnen og
grisetang i bakgrunnen, samt spredt forekomst av rur i litoralsonen. Bildet under t.h. viser noe spredt
habitatdannende fingertare i øvre del av sublitoralen med mye epifauna og epifytter.
Rådgivende Biologer AS
36
Rapport 2077
Tabell 34. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 14 Mjånestangen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 14 Sævareidsfjorden - Mjånestangen
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvestvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogsbunn
Ingen
Tareskogsbunn (NT)
Tabell 35. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
14 Mjånestangen
26
24,18
11,54
42,31
46,15
1,00
11,54
22,17
144,76
0,93
0,778
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 2 oppdrettsanlegg 600 m nordøst og 1,4 km vest for stasjonen.
Rådgivende Biologer AS
37
Rapport 2077
15 ÅDLANDSFJORDEN – VETLEHOLMEN, FUSA
Slakt fjell med velutviklet tangvegetasjon av sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang, litt
blæretang, grisetang og sagtang (figur 17). Bratt/vertikal kant ned til 1-2 m. Noe fingertare.
Undervegetasjon dominert av krusflik, rødkluft, piperenseralge (Cladostephus spongiosus), bred
agaralge (Gelidium spinosum) og rødlo. Mye vorterugl på fjell. En del andre rødalger som teinebusk,
rekeklo og stilkdokke (P. elongata).
Figur 17. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 15 Vetleholmen, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende på berg i
litoralsonen, med mye vanlig grønndusk som undervegetasjon. Bildet under t.h. viser sagtang, krusflik
og vorterugl i øvre sublitoral.
Rådgivende Biologer AS
38
Rapport 2077
Tabell 36. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 15 Vetleholmen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 15 Ådlandsfjorden - Vetleholmen
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvendt
Slakt til bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 37. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
15 Vetleholmen
31
31,00
9,68
38,71
51,61
1,21
9,68
22,17
290,20
1
0,818
Svært god
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon flyttet på innsiden av Vetleholmen for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig
for fjæresoneundersøkelser. Det er vertikal vegg på utsiden av holmen ved oppgitte
koordinater.
Rådgivende Biologer AS
39
Rapport 2077
16 SKORPEOSEN - VETLEKNAPPEN
Sterkt oppsprukket fjell med velutviklet tangbelte, men ikke fullstendig dekkende (figur 18). Spredt
sauetang, noe mer spiraltang, etterfulgt av blæretang og sagtang i midtre og nedre deler av fjæresonen.
Mosaikk av rødalger og grønnalger i fjærepytt og nedre del av fjæresonen og øvre del av sjøsonen,
med arter som grønndusk, rekeklo, Polysiphonia sp., slettrugl, krasing og piperenseralge. Skolmetang
og fingertare dominerende i øvre del av sjøsonen. Mye skolmetang med skolmetufs. Under
habitatbyggende vegetasjon var det mye grønndusk og rødalger som smalving, rekeklo, vorteflik og
rødlo.
Figur 18. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 16 Skorpeosen, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sauetang, spiraltang og blæretang dominerende på
berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang og fingertare med epifytter i øvre del av
sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
40
Rapport 2077
Tabell 38. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 16 Skorpeosen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 16 Skorpeosen - Vetleknappen
N2 Moderat eksponert kyst/fjord
Vestvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 39. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
16 Skorpeosen
37
34,41
16,22
40,54
43,24
1,06
16,22
57,03
256,04
0,93
0,827
Svært God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon ble flyttet til en liten holme sør for oppgitte koordinater på grunn av nylig etablert
brygge ved posisjon.
Rådgivende Biologer AS
41
Rapport 2077
17 KORSFJORDEN - LERØYNA
Sterkt oppsprukket fjell med fjærepytter (figur 19). Spredt sauetang. En del rur, men ikke
heldekkende. Belte av blæretang, men bart fjell i områder. Tett sammenhengende grisetangbelte
etterfulgt av et mer eller mindre sammenhengende belte av sagtang. Et par individer av fingertare blant
et ellers sammenhengende felt av sukkertare. En del fjell bare dekket av slettrugl eller vorterugl. Felt
av vekselvis rødkluft, kransrør (Chylocladia verticillata), krusflik, krusblekke, grønndusk, martaum,
og tvebendel. Mye påvekst på sagtang og sukkertare. Mye strandsnegl, posthornmakk (Spirorbis
spirorbis), mosdyr og albueskjell.
Figur 19. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 17 Lerøyna, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Bildet under t.v. viser sauetang, blæretang og grisetang i
litoralsonen. Bildet under t.h. viser martaum og sukkertare i øvre del av sublitoralen sammen med en
del trådformede alger.
Det ble registrert naturtypen tareskogsbunn-sukkertareskog i sjøsonen og det er en rødlistet naturtype.
Sukkertareskog i Nordsjøen har kategoristatus som sårbar (VU) etter Norsk rødliste for naturtyper
2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Bortfall av sukkertareskog langs vestlandskysten er
hovedårsaken til at naturtypen er vurdert som sårbar og det pågår forskning som ser på betydningen
av endringer i temperatur, tilførsler av nærinssalter, nedslamming og forekomst av algematter.
Vannforekomsten Korsfjorden er definert som moderat eksponert kyst, men vi har her valgt å ta med
beregning for vanntypen beskyttet fjord/kyst i tillegg. Dette fordi opplevelsen av lokaliteten stemmer
Rådgivende Biologer AS
42
Rapport 2077
best overens med beskyttet fjord/kyst i forhold til eksponeringsgrad og artsforekomst. Tilstøtende
vannforekomst i nord er Raunefjorden, som er definert å være en beskyttet fjord/kyst (figur 20).
Tilstandsvurderingen for vanntypen moderat eksponert kyst/fjord vil være gjeldende siden det er
definisjonen på vannforekomsten som stasjonen ligger i.
Tabell 40. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 17 Lerøyna.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 17 Raunefjorden - Lerøyna
N2 Moderat eksponert kyst/fjord
Østvendt
Middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ceramium deslongchampsii (EN)
Sukkertareskog Nordsjøen (VU)
Raunefjorden - Beskyttet kyst/fjord
17
Lerøyna
Korsfjorden - Moderat eksponert kyst/
Figur 20. Oversiktskart over stasjon 17 Lerøyna i vannforekomsten Korsfjorden, definert som
Moderat eksponert kyst.
Tabell 41. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 og 3.
17 Lerøyna
RSLA 1-2
RSLA 3
36
37
33,48
34,41
16,67
16,22
38,89
37,84
44,44
45,95
1,12
0,95
16,67
18,92
57,03
57,03
223,26
223,26
0,93
0,93
0,752
0,815
God
Svært god
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 NIVA stasjon, dårlig tilstand
Rådgivende Biologer AS
43
Rapport 2077
18 RAUNEFJORDEN – TYSSØYNA
Oppsprukket moderat hellende fjell, med et tynt spiraltangbelte over et ca 0,5 m bredt belte av
blæretang (figur 21). Til dels mye albueskjell og purpursnegl i fjæresonen. Deretter et tilnærmet
sammenhengende belte av sagtang nederst i litoralen. Sammenhengende fingertare i sjøsone, med en
del sukkertare. Det var også noe skolmetang og japansk drivtang sporadisk i sjøsonen. Mye
grønndusk, rødlo, penseldokke, krasing og vorteflik som undervegetasjon i blæretang- til
sagtangbeltet. Blant sagtang var det også tvebendel, krasing og diverse rødalger. Det var mye påvekst
av blant annet rekeklo, rødlo, tanglo og Sphacelaria sp. på sagtang. Det var litt trådformete brunalger,
martaum og strandtagl, i sjøsonen. Det var mye epifyttisk fauna i form av mosdyr, sekkedyr og
hydroider.
Figur 21. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 18 Tyssøyna, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang, rur, grønndusk og krasing dominerende
i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og fingertare i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
44
Rapport 2077
Tabell 42. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 18 Tyssøyna.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 18 Raunefjorden - Tyssøyna
N3 Beskyttet kyst/fjord
Østvendt
Middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn, mellomfast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 43. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
18 Tyssøyna
37
44,77
16,22
35,14
48,65
0,76
21,62
57,03
228,57
1,21
0,722
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 NIVA stasjon, moderat tilstand
Rådgivende Biologer AS
45
Rapport 2077
19 HJELTEFJORDEN – AREKNAPPEN, SOTRA
Slak til moderat bratt fjell med små kløfter og sterkt oppsprukket fjell (figur 22). Rur, purpursnegl og
blæretang dominerende i litoralsonen. Noe mindre vegetasjon i nedre del av litoralsonen, med noe
sagtangvekst. Tettere sagtang i øvre del av sublitoralsonen. Fingertare dominerende etter sagtang. Mye
trådformete alger på sagtang og fingertare. Mosaikk av rødalger i øvre del av sjøsonen. Fjærehinne
helt øverst. Vanlige små alger som undervegetasjon eller som epifytter var krusflik, vorteflik,
teinebusk, rugl, søl og krasing. En relativt eksponert lokalitet med oppdrettsanlegg relativt nært.
Figur 22. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 19 Areknappen, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under
t.h. viser tareskog med epifytter i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
46
Rapport 2077
Tabell 44. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 19 Areknappen.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 19 Hjeltefjorden - Areknappen
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvestvendt
Liten til middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogsbunn (NT)
Tabell 45. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
19 Areknappen
30
27,90
13,33
36,67
50,00
0,76
23,33
29,56
222,91
0,93
0,762
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 1 oppdrettsanlegg ca 900 meter nordnordøst for stasjonen
Rådgivende Biologer AS
47
Rapport 2077
20 TURØYNA – SOTRA VEST
Fjære med sterkt oppsprukket og relativt bratt fjell. Noen tuster med sauetang i øvre deler av litoralen,
deretter et bredt belte med rur, purpursnegl og albueskjell, med blæretang i spredte forekomster (figur
23). Sagtang nederst i fjæresonen. Fingertare og stortare (Laminaria hyperborea) i øvre del av sjøsone.
Det var noe mosaikk av grønndusk, rødlo, rekeklo, krasing og slettrugl i nedre del av fjæresonen. Mye
epifytter på tarestilker, og mye mosdyr på sagtang og tare. Litt rekeklo på tareblad og sagtang. På
fjellveggen i sjøsonen var det mye vorterugl, og mange anemoner, f.eks. fjæresjørose (Urticina felina)
og sjønellik (Metridium senile).
Figur 23. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 20 Turøyna, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er bilde av blæretang, sagtang, grønndusk og
albuesnegl som var vanlig forekommende. Bildet under t.h. viser tareskog i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
48
Rapport 2077
Tabell 46. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 20 Turøyna.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 20 Turøyna – Sotra vest
N1 Åpen eksponert kyst
Vestvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogsbunn (NT)
Tabell 47. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
20 Turøyna
33
30,69
18,18
33,33
48,48
0,57
21,21
57,03
175,70
0,93
0,757
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
49
Rapport 2077
21 ALGRØYNA – SOTRA VEST
Bratt fjell med dominerende rurbelte, albueskjell og purpursnegl (figur 24). En hylle med blæretang,
purpursnegl og noe strandsnegl. Litt Ulva sp på blæretang. Nederst i fjæresonen var det enkeltfunn av
sagtang, dominerende fingertare, men også mye trådformete grønn- og rødalger. Spredt belte av
vorterugl og krusflik, men med mer krusflik noe dypere. Generelt mange anemoner av ulike arter i
sjøsonen. Litt ned i øvre sublitoralen var det mye tvebendel, krasing, vorterugl og trådformete alger.
Det var også noe bruntrevl (Mesogloia vermiculata) og kransrør. Det var ellers mye mosdyr av arten
Crisia eburnea på berg.
Figur 24. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 21 Algerøyna, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under
t.h. viser et rødlobelte etterfulgt av et fingertarebelte.
Rådgivende Biologer AS
50
Rapport 2077
Tabell 48. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 21 Algrøyna.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 21 Algrøyna – Sotra vest
Oksygenfattig fjord
Vestvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Naturtypen annen fast euforisk saltvannbunn ble registrert. Selv om det var et tydelig og smalt
fingertarebelte kan det ikke beskrives som naturtypen tareskogsbunn, siden tarearten ikke danner tette
tareskoger og det nedenfor dette beltet var sparsomt med tare. Bratte bergvegger inngår også i denne
hovedtypen.
Tabell 49. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
21 Algrøyna
31
35,34
19,35
38,71
41,94
0,94
12,90
57,03
161,27
1,14
0,736
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Vannforekomsten Sekkingstadosen er definert som vanntypen er "oksygenfattig fjord", men
stasjonen vurderes under RSLA 3 indeksen for beskyttet fjord/kyst.
Rådgivende Biologer AS
51
Rapport 2077
22 ØYGARDEN – KRABBEJONESET
Bratt fjell med lite tangvegetasjon (figur 25). Det var spredte forekomster av blæretang. Fjærerur
forekom i omtrent hele fjæresonen, men ikke spesielt tett. Nedre del av fjæresonen og øvre del av
sjøsonen var dominert av pepperalge (Osmundea oederi), grønndusk, rekeklo, vorteflik, søl og
krusflik. Enkeltfunn av sagtang. Det var litt slettrugl, men for det meste vorterugl nederst i fjæresonen.
Fingertare og stortare dominerende i sjøsonen. Tarestilker med mye epifytter, som stjernemosdyr
(Electra pilosa), draugfjær (Ptilota gunneri) og smalving. Det var mindre påvekst på tarebladene.
Figur 25. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 22 Krabbejoneset, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang spredt i litoralsonen. Bildet under t.h.
viser stortare i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
52
Rapport 2077
Tabell 50. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 22 Krabbejoneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 22 Øygarden - Krabbejoneset
N3 Beskyttet kyst/fjord
Sørvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 51. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
22 Krabbejoneset
30
32,10
16,67
33,33
50,00
0,76
13,33
49,64
168,31
1,07
0,726
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
53
Rapport 2077
23 RADFJORDEN – SKUTEVIKNESET
Bratt hardbunnsfjære med et smalt belte av spiraltang og blæretang etterfulgt av et heldekkende belte
av grisetang (figur 26). Litt sagtang i nedre del av fjæresone og øvre del av sjøsone. I øvre del av
sjøsone var det også litt fingertare. Ellers for det meste mosaikk av grønn- og rødalger. Enkelte steder
kun grønndusk med påvekst av rødalger, andre steder var det krusflik eller sjøris med påvekst av
rekeklo, Cladophora sp, gaffelgreinet havpryd m.m.
Figur 26. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 23 Skutevikneset, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og grisetang dominerende i litoralsonen.
Bildet under t.h. viser sagtang og mye små og trådformede alger.
Rådgivende Biologer AS
54
Rapport 2077
Tabell 52. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 23 Skutevikneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 23 Radfjorden - Skutevikneset
N3 Beskyttet kyst/fjord
Vestvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 53. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
23 Skutevikneset
30
34,20
16,67
36,67
46,67
0,67
23,33
96,85
153,88
1,14
0,619
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon flyttet lenger nord i Radfjorden på grunn av kort avstand til oppdrettsanlegg (<800 m).
Rådgivende Biologer AS
55
Rapport 2077
24 SYLTVÅGEN/BØVÅGEN – HESTNESET
Moderat bratt fjell med fjærepytt i øvre og midtre litoralsone (figur 27). Øverst et sammenhengende
rurbelte. Flekkvis sauetang og spiraltang over et relativt bredt blæretangbelte. Deretter et
sammenhengende sagtangbelte etterfulgt av fingertare og stortare. Mye grønnalger (Cladophora sp. og
Ulva sp.) og rødalger som rødlo, vorteflik og rekeklo i fjærepytter. Mosaikk av rødalger i og over
sagtangbeltet, med arter som krasing, rødlo, krusblekke, rødkluft, Polysiphonia sp. teinebusk, krusflik
og vorteflik. Mye påvekst av rekeklo og gaffelgreinet havpryd m.m. på sagtang og tare.
Figur 27. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 24 Hestneset, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er vorterugl og trådformede rødalger vanlig i
litoralsonen. Bildet under t.h. tareskog i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
56
Rapport 2077
Tabell 54. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 24 Hestneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 24 Syltvågen/Bøvågen - Hestneset
N2 Moderat eksponert kyst
Nord-nordvestvendt
Middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Tareskogbunn
Ingen
Tareskogbunn (NT)
Tabell 55. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.
24 Hestneset
40
37,20
7,50
47,50
45,00
1,00
15,00
22,17
329,23
0,93
0,854
Svært God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
57
Rapport 2077
25 BYFJORDEN – LØYPETONA
Bratt oppsprukket fjell (figur 28). Fjærepytter med tarmgrønske og grønndusk. Noen tuster med
spiraltang øverst, etterfulgt av spredt blæretang og et fullstendig dekke med sagtang. Mye blåskjell
under tangvegetasjon og i sprekker. Berg dekket av fjæreblod og spredte forekomster av rur. Nederst i
fjæresone og øverst i sjøsonen var det noe vorteflik. Øvre del av sjøsone dominert av sagtang og
fingertare. En del rur og svært mye blåskjell på berg også i sjøsone. Mye korstroll (Asterias rubens).
Blåskjell dekket også sagtang og små rødalger som sjøris, krusflik og vorteflik. Det var svært mye
påvekst av brunsli på fingertare og sagtang. Lenger ned i sjøsonen var det skolmetang. Silkegrønndusk
(Cladophora sericea) var tallrik enkelte steder.
Figur 28. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 25 Løypetona. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sagtang og blåskjell dominerende i nedre del av
litoralsonen. Bildet under t.h. viser fingertare, skolmetang, vanlig korstroll og blåskjell i øvre del av
sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
58
Rapport 2077
Tabell 56. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 25 Løypetona.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 25 Byfjorden - Løypetona
N3 Beskyttet kyst/fjord
Sørvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 57. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
25 Løypetona
25
23,25
16,00
36,00
48,00
0,67
28,00
42,25
139,10
0,93
0,699
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon flyttet sørvest til Frekhaug på grunn av kort avstand til 2 oppdrettsanlegg (ca 500 m
avstand mot nord og 1 km avstand mot sør) ved oppgitt posisjon, samt at stasjonen var også
nærme st. 26 som representerer Osterfjorden.
Rådgivende Biologer AS
59
Rapport 2077
26 OSTERFJORDEN – ELDSNESET
Tydelig ferskvannspåvirket fjære av bratt fjell med fjærepytter og flere hyller (figur 29). Det var lite
påvekst og undervegetasjon. Fjæresonen var dominert av blæretang med noe grisetang. Litt spiraltang
øverst. Sagtang i nedre del av litoralen og i øvre sublitoral. Det var mye blåskjell, spesielt i øvre
sublitoral, sammen med grønndusk og vanlig korstroll. Rur var spredt i litoralen og noe mer
dominerende i øvre sublitoral. Det var mye fjæreblod på berg, og litt Ulva sp. og grønndusk som
undervegetasjon i litoralen.
Figur 29. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 26 Eldsneset, Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og grisetang dominerende i litoralsonen.
Bildet under t.h. viser sagtang med epifyttvekst og blåskjell i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
60
Rapport 2077
Tabell 58. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 26 Eldsneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 26 Osterfjorden - Eldsneset
N4 Ferskvannspåvirket fjord
Sørvendt
Bratt
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ingen
Ingen
Tabell 59. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSL 4.
26 Eldsneset
19
19,00
15,79
47,37
36,84
1,71
31,58
47,56
160,92
1
0,847
Svært god
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
Rådgivende Biologer AS
61
Rapport 2077
27 AUSTFJORDEN – LAUVIKNESET
Sterkt oppsprukket fjell med slak til moderat helning (figur 30). Litt sauetang i sprekker øverst i
fjæresonen. Litt spiraltang spredt. Et bredt belte av rur fra øverst i fjæresonen gjennom blæretangbeltet
og ned til sagtangbeltet. Mer eller mindre sammenhengende belte av blæretang med undervegetasjon
av grønndusk og krasing som igjen hadde påvekst av bl.a. rødlo, rekeklo og Polysiphonia sp. Et bredt
sagtangbelte følger. Sagtang med mye påvekst, bl.a. av mosdyr, rekeklo, gaffelgreinet havpryd, tanglo,
silkegrønndusk og Polysiphonia sp. Lengre ned i sjøsonen var det mye krusblekke, teinebusk,
tvebendel, smalving, krasing, rødlo og krusflik. En del fingertare, men fingertare framstod som spredt,
frynsete og overgrodd. Av fauna var det mye hesteaktinie, albueskjell, blåskjellrekrutter og
strandsnegl.
Figur 30. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 27 Lauvikneset. Et 10-15 meters belte for
kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under
t.h. viser sagtang i øvre del av sublitoralen.
Rådgivende Biologer AS
62
Rapport 2077
Tabell 60. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og
rødlistearter ved stasjon 27 Lauvikneset.
Parametre
Vanntype kystvann
Himmelretning
Helningsgrad
Naturtype litoralt
Naturtype sublitoralt
Rødlistearter
Rødlistede eller prioriterte naturtyper
St 27 Austfjorden - Lauvikneset
N3 Beskyttet kyst/fjord
Nordvendt
Middels
Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn
Annen fast eufotisk saltvannsbunn
Ceramium deslongchampsii (EN)
Ingen
Tabell 61. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.
27 Lauvikneset
30
27,90
13,33
43,33
43,33
0,76
13,33
42,25
203,17
0,93
0,759
God
Parametre
Antall alger
Normalisert artsantall
% andel grønnalger
% andel brunalger
% andel rødalger
Forhold ESG1/ESG2
% andel opportunister
Sum grønnalger
Sum brunalger
Fjærepotensiale
EQR verdi
Vannkvalitet-Status
KOMMENTARER
 Stasjon flyttet 500 lenger sør inn i fjorden (rett over Sørkvingevågen) på grunn av vertikal
vegg ved oppgitte koordinater, samt for å gjøre stasjonen mer tilgjengelig for
fjæresoneundersøkelser og mer tilgjengelig via bil.
 Oppdrettsanlegg omtrent 1,5 km sør for stasjonen.
Rådgivende Biologer AS
63
Rapport 2077
VURDERING AV MILJØTILSTAND
I Blue Planets kystovervåkingsprogram for Hordaland viser den første kartleggingen av fjæresamfunn
til svært god økologisk tilstand på 7 stasjoner og god økologisk tilstand på 20 stasjoner.
En rødlisteart etter Norsk rødliste for arter 2010 er registrert under kartleggingen i 2014. Den
trådformede rødalgen C. deslongschampsii er registrert på tre lokaliteter og har kategoristatus sterkt
truet (EN). Arten vil ha samme vurdering i den nye rødlisten som skal lanseres i november 2015.
Arten er funnet på stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden, stasjon 17, Lerøyna i Raunefjorden og stasjon 27,
Lauvikneset i Austfjorden. To rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper er registrert
under kartleggingen i 2014. Tareskogsbunn har kategoristatus nær truet (NT) på 17 lokaliteter.
Sukkertareskog Nordsjøen med kategoristatus sårbar (VU) er registrert på stasjon 17, Lerøyna i
Korsfjorden.
24
27
22
23
26
25
20
19
21
1
18
17
15
2
16
14
12
13
10
3
11
4
9
5
7
6
8
Figur 31. Oversikt over økologisk tilstand til fjæresamfunn på 27 undersøkte stasjoner i Hordaland i
2014.
Det er ikke utarbeidet multimetrisk indeks med følgende artslister som er tilpasset vanntyper i
økoregion Nordsjøen Sør (N). Til en slik indeks er utarbeidet blir det benyttet indeks som er utarbeidet
for vanntyper i økoregion Nordsjøen Nord (M) og vil dermed kunne føre til noe usikkerhet knyttet til
tilstandsvurdering.
Dekningsgraden fra 1-4 som indeksen bygger på er grov og vil for det meste gi utslag mellom
stasjoner dersom det er store forskjeller i mengder av arter mellom stasjoner. For eksempel blir en art
Rådgivende Biologer AS
64
Rapport 2077
med rett under 75 % dekningsgrad plassert i samme skala (3) dersom arten forekommer med rett over
25 % dekningsgrad (tabell 3). Det vil si at indeksen ikke nødvendigvis fanger opp forskjeller som kan
være tydelige i felt. Detaljnivået til artslisten er også noe grov, da det er flere arter som ikke er
inkludert i artslisten og blir ikke tatt med i vurderingen om økologisk tilstand annet enn for artsantall.
Rådgivende Biologer AS
65
Rapport 2077
REFERANSER
BREKKE, E., M. EILERTSEN & B. TVERANGER 2009.
Resipientgransking for nytt hovudavløpsreinseanlegg i Ørsta kommune
Rådgivende Biologer AS, rapport 1272, 90 sider. ISBN 978-82-7658-728-9
DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET 2009.
Klassifisering av miljøtilstand i vann – Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for
kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01:2009.
DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET 2013.
Klassifisering av miljøtilstand i vann – Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for
kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013.
EILERTSEN, M., G.H JOHNSEN & B. TVERANGER 2011.
Utfylling i Grunnavågen ved Bjørkheim i Samnanger kommune.
Konsekvensutgreiing for marine tilhøve og biologisk mangfald.
Rådgivende Biologer AS, rapport 1447, 49 sider, ISBN 978-82-7658-854-5
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2004 A.
Kart med karakterisering av bølgeeksponering på Vestlandet.
Faggruppe Bunnhabitater, ved John Alvsvåg.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2004 B.
Kart med karakterisering av salinitet på Vestlandet.
Faggruppe Bunnhabitater, ved John Alvsvåg.
HANSEN, P.K., BANNISTER, R & V. HUSA 2011
Utslipp fra matfiskanlegg. Påvirkning på grunne og dype hardbunnslokaliteter.
Rapport fra Havforskningen nr 21-2011. 26 sider.
V. HUSA, H. STEEN & K. SJØTUN (2014a).
Historical changes in macroalgal communities in Hardangerfjord (Norway), Marine Biology
Research, 10:3, 226-240.
V. HUSA, T. KUTTI, A. ERVIK, K. SJØTUN, P. K. HANSEN & J. AURE (2014b).
Regional impact from fin-fish farming in an intensive production area (Hardangerfjord,
Norway), Marine Biology Research, 10:3, 241-252.
JORDE I, KLAVESTAD N. 1963.
The natural history of the Hardangerfjord 4. The benthonic algal vegetation. Sarsia 9:1.
TVERANGER, B., E. BREKKE, M. EILERTSEN & G.H. JOHNSEN 2009a.
Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg i Os kommune.
Rådgivende Biologer AS, rapport 1226, 125 sider. ISBN 978-82-7658-686-2
TVERANGER, B., A.H. STAVELAND, E. EILERTSEN & E. BREKKE 2009b.
Miljøgransking i Hellandsfjorden i Fitjar kommune 2009.
Rådgivende Biologer AS, rapport 1248, 54 sider, ISBN 978-82-7658-705-0.
www.vann-nett.no
www.kart.fiskeridir.no
Rådgivende Biologer AS
66
Rapport 2077
VEDLEGG
Vedlegg 1. Oversikt over registrerte arter fra feltkartlegging og innsamlet materiale fra 27 lokaliteter
i Hordaland sommeren 2014. Arter/grupper nærmere bestemt til art i parentes (), + = identifisert på
lab, ef = enkeltfunn, 1 = 0-5 %, 2 = 5-25 %, 3 = 25-50 %, 4 = 50-75 %, 5 = 75-100 %.
BRUNALGER
Alaria esculenta
Ascophyllum nodosum
Asperococcus bullosus
Asperococcus fistulosus
Chaetopteris (Sphacelaria)
plumosa
Chorda filum
Chordaria flagelliformis
Cladostephus spongiosus
Colpomenia peregrina
Desmarestia aculeata
Dictyosiphon foeniculaceus
Dictyota dichotoma
Ectocarpus cf. fasciculatus
Ectocarpus siliculosus
Ectocarpus sp.
Elachista fucicola
Fucus ceranoides
Fucus evanecens
Fucus serratus
Fucus spiralis
Fucus vesiculosus
Halidrys siliquosa
Halosiphon tomentosa
Himanthalia elongata
Hincksia granulosa
Hincksia sp.
Laminaria digitata
Laminaria hyperborea
Rådgivende Biologer AS
St. 27 - Lauvvikneset
St. 26 - Eldsneset
St. 25 - Løypetona
St. 24 - Hestneset
St. 23 - Skutevikneset
St. 22 - Krabbejoneset
St. 21 - Algrøyna
St. 20 - Turøyna
St. 19 - Areknappen
St. 18 - Tyssøyna
St. 17 - Lerøyna
St. 16 - Skorpeosen
St. 15 - Vetleholmen
St. 14 - Mjånestangen
St. 13 - Krossnes
St. 12 - Storholmen
St. 11 - Langenuen/Raunholmen
St. 10 – Kalvaneset
St. 9 - Stokksundet
St. 8 - Espevær
St. 7 Brevik
St. 6 - Tittelsnes
St. 5 - Sæternes
St. 4 - Skorpegavlen
St. 3 - Svoldal
St. 2 - Skjerring
St. 1 - Ålvik
Vanntype
GRØNNALGER
Acrosiphonia sp.
Blidingia cf. minima
Blidingia sp.
Bryopsis hypnoides
Chaetomorpha linum
Chaetomorpha melagonium
Chaetomorpha/Rhizoclonium
Cladophora cf. albida
Cladophora rupestris
Cladophora sericea
Cladophora sp.
Codium fragile
Enteromorpha sp
Monostroma grevillei
Prasiola sp.
Spongomorpha sp.
Ulothrix/Urospora
Ulva intestinalis
Ulva lactuca
Ulva linza
Ulva sp.
Antall grønnalger
RSLA/RSL og vanntype for beregning av
multimetriske indekser
Stasjon
3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3
1-4
+
+
1-4
+
+
+
1-4
1-4
1-4
1-4
1-2
1-2
1-2
1-4
1-3
1-4
3-4
1-2
1-4
1
2 1 1 1 1 1 1
(1)
+
1
+
3 3 4 2 2 2
+ 1 1 1
+ +
(+) (1) (1) (2) 2 (2) (2)
1
+
1 1 + 1
+
1
2 3 3 4 3 2 2 2 3 3
+
2 2
2 1 1
1 (1) 1 (2) (2) + (2) (1) (1) 2
1 1 3 1 1 1
1 1
1
1
1 1 4 1
1
1 1 1
1
+
(1) +
1
1
1
1 2
4 5
1
1
1 1 + 1
1 1
1
1
+
1
(1) (1) 1 1 (1)
8 4 7 6 6
1-2
1-4
1-3
1
1
1
1 1 1 1
1
+ 1
1
1 2
1
2 2 1 1 5
1 2 1
1
1 1 1
1
1 1
1
1
2
+
+
+ +
1? (+) (1) + (1) (+)
1 1 1 1 1 2
+
+
+ + +
+
+
(+)
(+)
1 1 (1) + (+) + +
+
1 (+)
2 2 1 2 1 1 1 1 2
1 1 1 1 1 1 1 1 2 1
5 5 4 5 3 2 3 3 5 3 4
3 4 4 1
2 2 1
5 4 4 5 1 4 1 1 5 1 5
4
2
1 1
+
1-4
1-4
1
1 4 1
+
1-4
1-4
3-4
1-2
1-4
1-4
1-4
1-2
1-2
1-2
2
1
1
1 1 1 1 1 1
1
1 1 1 1 2 1 1
1 2 1
1
+
2
+
2 2
1
1
2 2 2 (2) 1
6 4 5 3 5
5
+ + 1
1 1 4
1
1 2
+
1?
5
+
1 1
1-4
1-4
1-2
1
+
3 2 4 4 3 5 2 3 3 4
1 2 1 2
3 2 2 4 2
(1) (2) (1) (2) 1 (3) (2) (2) (4) (2)
+
1 1 1
1
+
1 1
1
1 1
1
1 1
+
(1) (1) 1 (1) 1 1 (2) (2) 1 + (1) (1) 3 (1) 1 1 +
8 4 8 4 4 6 5 6 6 5 9 6 6 4 3 7 6
1-2
1
1
1
4 5 1 1
1
1 1 1
5
1
4
1
5 4 5 5 4 4 5 5 1 1 2 5 5 5 5
1
5 4
4
4 2 1 1 1
2 4 3 4 3 5 5
2 2 4 5 4 5 5
1
1 4
1 1 1 1 1
1 2
+
+ + + + +
+
+
+ +?
5 2 2 5 5 4 5 5 5 1 5 5 5 4 2 5 1 5 5 5 5 5 2 5 3
5 5
5
5
67
3
Rapport 2077
RØDALGER
Acrochaetium alariae
Acrochaetium sp.
Aglaothamnion/Callithamnion
Aglaothamnion sepositum
Aglaothamnion tenuissimum
Aglaothamnion bipinnatum/hookeri
Aglaothamnion gallicum
Aglaothamnion sp.
Ahnfeltia plicata
Audouinella (Rhodochorton)
purpureum
Audouinella sp.
Bangia atropurpurea
Bonnemaisonia hamifera
Brogniartella byssioides
Callithamnion corymbosum
Catenella caespitosa
Ceramium cimbricum
Ceramium deslongchampsii [EN]
Ceramium cf. diaphanum
Ceramium nodulosum
Ceramium rubrum
Ceramium cf. secundatum
Ceramium shuttleworthianum
Ceramium tenuicorne
Ceramium sp.
Chondrus crispus
Chylocladia verticillata
Coccotylus truncatus
Corallina officinalis
Cruoria sp.
Cystoclonium purpureum
Delesseria sanguinea
Dilsea carnosa
Erythrotrichia carnea
Furcellaria lumbricalis
Gelidium spinosum
Heterosiphonia japonica
Heterosiphonia plumosa
Hildenbrandia rubra
Lithothamnion glaciale
Lomentaria articulata
Rådgivende Biologer AS
1-4
1-4
1-4
1-2
1-4
1-4
1-3
St. 27 - Lauvvikneset
St. 26 - Eldsneset
St. 25 - Løypetona
St. 24 - Hestneset
St. 23 - Skutevikneset
St. 22 - Krabbejoneset
St. 21 - Algrøyna
St. 20 - Turøyna
St. 19 - Areknappen
St. 18 - Tyssøyna
St. 17 - Lerøyna
St. 16 - Skorpeosen
St. 15 - Vetleholmen
St. 14 - Mjånestangen
St. 13 - Krossnes
St. 12 - Storholmen
St. 11 - Langenuen/Raunholmen
St. 10 – Kalvaneset
St. 9 - Stokksundet
St. 8 - Espevær
St. 7 Brevik
St. 6 - Tittelsnes
St. 5 - Sæternes
St. 4 - Skorpegavlen
St. 3 - Svoldal
St. 2 - Skjerring
St. 1 - Ålvik
Vanntype
Leathesia difformis
Leptonemantella fascilculata
Mesogloia vermiculata
Pelvetia canaliculata
Petalonia fascia
Pilayella littoralis
Ralfsia sp.
Saccharina latissima
Saccorhiza polyschides
Sargassum muticum
Scytosiphon lomentaria
Spermatochnus paradoxus
Sphacelaria cirrosa
Sphacelaria caespitula
Sphacelaria sp.
Spongonema tomentosum
Stictyosiphon tortilis
Stilophora tenella
Antall brunalger
RSLA/RSL og vanntype for beregning av
multimetriske indekser
Stasjon
3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3
+
1 1 1
1 1 1 1 1 1
1 1
1
+
1
1
1 ef 1
5 2 2
1
1
2
1 + +
1
1
2 1 4
1 1
1
+ +
1 1
1-4
1-4
1 + 1 +
1-2+4
3
(1) (1) 1
1
1-4 2
1
1 +
1
1
1
5
1 1 1
+ 1
+?
+ + +
+
(1) (1) (+) (1)
+ 1 1
1
5 3
1
1
1
1 1
+ + 3 + +
1
1
1 2 + + 1
1
1
4
1
1 + 1 1
+ +
1
+ +
+ +
(3) (+) (1) (1) (1) 1 + 2 1 1 (+) (1)
1
1
1 + 1
1?
1
8 17 12 14 9 9 8 8 12 20 20 22 11 14 17 17 14 18 14 13 17 12 12 20 11 10 16
1-2
1-4
1-2
1-4
+ + + + +
+ +
+
+ +
+ +
+ +
(1) (1) (2) (+) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) + (1) (2) (3) (1) (1) (1) (+) (1) (1) (1)
(1)
+
1 1 1
+
1
1
+
+
1
+?
+
+
+
+
+
+ ++ + +
+
+
+ +
3 2
1 1 1 1 1 1 1
ef ef
1 1
1 ef +
2 1 2
1-4
1-4
1-2
1-2
1-4
1-4
1-4
1-4
1-2
1-4
1-4
1-2
1-4
1-4
1-4
+ 3 3 4 1 1 1 3 3 2 2 1 3 2 3 4 1 2 4 2
+
1
1 1 2 + 1
1 1 1 1 1 1
2 3 1 1 1
+
+ + + +
+
+
+
+
+ + + + + + + + + + + + + + + + + +
+ + +
+
+
1 +
1
1 (+) (3) (2) (3) (3) (1) (2) (2) (2) (4) (3) (3) (4) (2) 3 (3) (3) 3 1 (2) 3
1 2 2 1 2 1 1
1 4 1 2 2 4 3 1 3 1 2 3 3 3
1
+
3 1
+ 1
1 1 +
+
+
1 2 2 1 2 2 3 3 2 2 2 1 2 1 3 2 2 4 3
1
1 1
1 1 1 1
1
1 1
+
+
2 1
2
+ 1 1 1
1
1 1
1
1
+
+
1
+
+
1
2
1 + +
1?
1 2 1 + 3
1 1 1
+
1
+
+
+ +
+
+
(3) 3 1 1 3
2 2 1
3
+
2
1
1
1
2
1
1
+
+ +
+
5 3 3 3 1 1 3 1 1 1 2 1 1
5 1 1 1 1 1 1 1 1 2 5 5 1
4 4 2 4 4 3 4 4 5 2 5 5 5 4 4 5 5 5 4 5 4 5 2 3 2
5
1-2
68
Rapport 2077
FAUNA
Fastsittende (dekningsgrad):
Botryllus leachii
Botryllus schlosseri
Callopora sp.
Clytia hemisphaerica
Crisia eburnea
Dynamena pumila
Electra pilosa
Halicondria panicea
Laomeda angulata
Laomeda flexuosa
Membranipora membranacea
Modiolus modiolus
Mytilus edulis
Obelia geniculata
Scruaria chelata
Semibalanus balanoides
Spirorbis sp.
Tubularia indivisa
Mobile/spredt (antall):
Amphipoda indet.
Actina equina
Actiniaria indet.
Anemonia viridis
Aranea indet.
Ascidia mentula
Ascidia virginea
Rådgivende Biologer AS
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
1-2
1-4
1-4
1-4
1-2
1-4
1-4
1-4
1-4
1-4
3-4
St. 27 - Lauvvikneset
St. 26 - Eldsneset
St. 25 - Løypetona
St. 24 - Hestneset
St. 23 - Skutevikneset
St. 22 - Krabbejoneset
St. 21 - Algrøyna
St. 20 - Turøyna
St. 19 - Areknappen
St. 18 - Tyssøyna
St. 17 - Lerøyna
St. 16 - Skorpeosen
St. 15 - Vetleholmen
St. 14 - Mjånestangen
St. 13 - Krossnes
St. 12 - Storholmen
St. 11 - Langenuen/Raunholmen
St. 10 – Kalvaneset
St. 9 - Stokksundet
St. 8 - Espevær
St. 7 Brevik
St. 6 - Tittelsnes
St. 5 - Sæternes
St. 4 - Skorpegavlen
St. 3 - Svoldal
St. 2 - Skjerring
St. 1 - Ålvik
Vanntype
Lomentaria clavellosa
Mastocarpus stellatus
Melobesia membranacea
Membranoptera alata
Nemalion helminthoides
Neosiphonia harveyi
Osmundea sp.
Osmundea oederi
Osmundea pinnatifida
Palmaria palmata
Phycodrys rubens
Phyllophora pseudoceranoides
Phyllophora sp.
Phymatolithon lenormandii
Plocamium cartilagineum
Plumaria plumosa
Polyides rotunda
Polysiphonia brodiaei
Polysiphonia elongata
Polysiphonai fibrillosa
Polysiphonia fucoides
Polysiphonia lanosa
Polysiphonia stricta
Polysiphonia sp.
Porphyra purpurea
Porphyra umbilicalis
Porphyra sp.
Ptilota gunneri
Rhodomela confervoides
Rhodomela lycopoides
Rhodothamniella floridula
Spermothamnion repens
Skorpeformende kalkalger
Antall rødalger
RSLA/RSL og vanntype for beregning av
multimetriske indekser
Stasjon
3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3
+
+
1
+
3 3 3 1 3 4 3 4 1 1 2 2 3 2
2 2 3 1 3 3 2 1 4 2
1
1
3 1 1 1 1
1 1 2
1 1 2
1 1 1
+ 1 +
+ +
1 +
+
1 1 1 1
2
1
2 1 1 2 1
(2) (1) (1) (2) (1)
2 4 2 3 2 2 1 2 3 1
1 1 1 1 2 + 1 1 1
1 1
1 1
1
+ +
+
1
+ 1 1 ef 1
1 4
1
+
+
+ 1 1
1
1 2 1
2 1 1
2
1
1 1 1 1 2
1
1
2
1 1 1 1 1
1
1 3
(2)
(1) (1) (1) (1) (1)
(1)
(1) (3)
2 1 4 1 3 3 3 3 3 2 2
1 2 1 1
1
2
(2)
2
1 2
1
3
3
+ 2 2 3 1 1
+ 1 1
1
3 1
1 1
1
+
+ + 2 1
1 4 +
+ 1 1 1 1 1 1 1
1
1 +
+
+
+
+ 1
+
+
+
+ + 1
1 +
+ + +
+
1
1
4 2
1
1
+ + 1 1 + 1 1 1 1 + + 1 1 +
1 1 + 1 1
1 + 1 1
1
(1) (1) (2) (1) (2) (2) (3) (+) (+) (1) (4) (1) (1) (2) (1) (1) (1) (3) (1) (1) (2) (1) (1) (1) (1) (1) (2)
1
4 2 1
1
1 1
+
(1)
(4) (2) (1)
(1)
(1)
1
+
1 1
1
1
1
1
1
2 1 4 2 1 1
1 1 1 2 1 1 1
2 1 1 1
1 1 3 2
1 2
1
+
4
1-4
+
(4) (4) (3) (4) (4) (3) (4) (3) (5) (2) (4) (4) (5) (4) (4) (5) (4) (4) (4) (3) (3) (3) (2) (3) (2) (1) (3)
17 21 18 22 22 25 22 25 18 23 27 19 21 15 21 26 27 33 22 24 19 22 19 27 14 10 27
+
1 1
1 1
1
1 1 1 1 1 1 1
1 1 1 1 + 1 1 1
+
+
1
+
1 1 1
1
+ +
1
+ + + +
+ 1 1
+ + +
+ 1 +
2 3 3 2 2 2 2 1 1 1 2 1 2 1 1 2 2 2 2 3
1 1
2 3 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1
+ 1
1 1
+
2 3 3 4
3 4 4 5 5 5
5 4 3
1 2
1 1
1 1 1 1 1 1 2 1 2
1 1
1
1
1 1
1
1 1 3
1
1
1
1
3 1
+
+
2 3 1 2 1 1 2
1
2 1
1
1
2 1 1 1 1 1
1 2
1 1
2 1 2 3 3 2 2 + 2 1 1 1
1 1 2 1
1 1 1 1
1 1 3 3 2 2 2 1 1 4 2 2
1
4 3 2 1 2 1 2 1
2
ef
1
1 1
1 1
1 1 1
1 1 1
1
1
1 +
1
1
4
1
1
4 5 3
1
5 4
4 5
2 5
1 1 2 2
1 2
1
1
1 1
1
1
1
1
+ 1 + 1
3
2
1
1
1
+ +
1
69
1
+
1
Rapport 2077
Rådgivende Biologer AS
St. 27 - Lauvvikneset
St. 26 - Eldsneset
St. 25 - Løypetona
St. 24 - Hestneset
St. 23 - Skutevikneset
St. 22 - Krabbejoneset
St. 21 - Algrøyna
St. 20 - Turøyna
St. 19 - Areknappen
St. 18 - Tyssøyna
St. 17 - Lerøyna
St. 16 - Skorpeosen
St. 15 - Vetleholmen
St. 14 - Mjånestangen
St. 13 - Krossnes
St. 12 - Storholmen
St. 11 - Langenuen/Raunholmen
St. 10 – Kalvaneset
St. 9 - Stokksundet
St. 8 - Espevær
St. 7 Brevik
St. 6 - Tittelsnes
St. 5 - Sæternes
St. 4 - Skorpegavlen
St. 3 - Svoldal
St. 2 - Skjerring
St. 1 - Ålvik
Vanntype
Asterias rubens
Bittium reticulatum
Bryozoa indet.
Calliostoma zizyphinum
Cancer pagarus
Caprellidae indet.
Carcinus maenas
Clavelina lepodiformis
Coryne (Sarsia) eximia
Echinus esculentus
Gibbula cineraria
Hiatella arctica
Hydrozoa indet.
Isopoda indet.
Lacuna vincta
Leptasterias muelleri
Leptasterias sp.
Lineus longissimus
Littorina fabalis
Littorina littorea
Littorina obtusata
Littorina saxatilis
Marthasterias glacialis
Metridium senile
Nucella lapillus
Opercularella lacerata
Ophiura albida
Palaemonidae indet (strandreker)
Patella (Ansates) pellucida
Patella vulgata
Polychaeta indet
Porifera indet.
Rissoa parva
Rissoa porifera
Rissoidae indet.
Sycon sp.
Tectura sp.
Tunicata indet.
Urticina felina
Antall dyr
RSLA/RSL og vanntype for beregning av
multimetriske indekser
Stasjon
3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3
1 2 1 1 1 1
1 1 1 1 1 1 1
1 1 1 1 1 1 2
4 3 1
+ +
1
1
1 1
1
1
1
+
1
1
1 1 1 1 1 1
1 1 1
1
3
+
+
+
+
1
1 1 1 2
1 1 1
1 1 1
1
1
1
+
1
1
2
1
1
1
1 1 1 1
1
1 3 1 1 1 + +
+ 1 1 1 1
+
1
1
1
1
2 2 2 2 1
1 1
1
1
2 2 3
+
1 1 2
1 3 3
1
1
1 1 4 3 1
1 2 1 1
1 1 1 5 2 2 3
1
3 3 1
2 2 3
1 3 1 4 2 1 1
+? +?
+
+
1 3 1 4
1 1
2
1
4
1 1 1
1 1 1
1 1 3
+ +
1
1
+
1 3 1 1 1 1
1
1 1
1
1 3
2
1
1
2 1 3 1 3 1
3 3
3 1 1 2
1
1
3 1
2
1
1
1
2
4
2
2
1 1 1 1
1 1 1
1 1
1
2 3 3 2 3
3 3 3 3 3 3 2 3 3 3 3 2 3 3
1
+
2
1 1
+
+ +
+
1 1
4
+ + 1 3
++
+ 1
1
1 1 1
1 1 1
3 1
1
2 1
2 1 2 2 2 1 2
1
1
1
1
1 2 3
1 1 1 1 1 2 1 1
7 15 16 17 14 21 21 21 20 23 29 25 22 23 22 23 25 26 23 24 28 19 18
70
3
3
2 2 2
1 1
1
2
1
1
26 13 10 26
Rapport 2077
Vedlegg 2. Stasjonsskjema for stasjon 1-27 i henhold til veileder 02:2013.
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Vanntype:
Koordinattype (EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
Ålvik st 1
Beskyttet kyst/fjord
dd.mm.yyyy
19:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,163
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 6.40485
Øst
11.08.2014
Dato:
18:26
Tid for lavann
hh:mm
60.42336
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
2
Dominerende fjæretype (Habitat)
Ingen
4
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
3
4
1
3
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
15
1
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
71
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Skjerring st 2
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,154
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.23013
Øst
11.08.2014
Dato:
18:21
Tid for lavann
hh:mm
6.00271
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
2
2
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
72
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Svoldal st 3
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
07:50
Tid:
WGS84
hh:mm
0,058
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.07490
Øst
12.08.2014
Dato:
06:50
Tid for lavann
hh:mm
6.06681
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
3
Poeng:
0
Dominerende fjæretype (Habitat)
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
1
4
3
3
3
2
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
12
1,21
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
73
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Skorpegavlen st 4
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,278
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.93420
Øst
29.08.2014
Dato:
19:55
Tid for lavann
hh:mm
5.79232
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
3
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
3
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
1
4
3
3
2
3
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
15
1
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
74
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Sæternes st 5
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
20:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,274
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.78431
Øst
29.08.2014
Dato:
19:55
Tid for lavann
hh:mm
5.66194
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
4
3
3
4
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Blåskjell var juvenile
75
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Tittelsnes st 6
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
16:45
Tid:
WGS84
hh:mm
0,274
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.73146
Øst
29.08.2014
Dato:
19:55
Tid for lavann
hh:mm
05.53474
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
4
3
2
3
3
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Blåskjell: små juvenile
76
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Moster st 7
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
07:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,34
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.67805
Øst
01.09.2014
Dato:
09:24
Tid for lavann
hh:mm
5.33728
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
3
3
3
4
3
1
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Oppdrettsanlegg i nærheten (ca 700m).
77
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Espevær st 8
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
10:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,31
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.58721
Øst
01.09.2014
Dato:
09:09
Tid for lavann
hh:mm
5.15482
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
3
3
2
4
4
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
78
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Stokksundet st 9
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
10:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,23
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.85275
Øst
29.08.2014
Dato:
07:44
Tid for lavann
hh:mm
5.26921
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
3
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
3
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
2
2
4
4
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
15
1
Ett oppdrettsanlegg nær stasjonen, to andre i nærområdet.
79
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Kalvaneset st 10
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
07:15
Tid:
WGS84
hh:mm
0,23
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.91981
Øst
29.08.2014
Dato:
07:44
Tid for lavann
hh:mm
5.28045
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
2
2
2
4
4
4
1
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Straumfylt
80
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Langenuen st 11
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
07:45
Tid:
WGS84
hh:mm
0,049
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.93416
Øst
13.08.2014
Dato:
07:04
Tid for lavann
hh:mm
5.45948
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
4
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
4
3
3
3
4
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
17
0,87
Andre habitat: Vertikalt fjell.
81
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Storholmen st 12
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,15
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 59.93416
Øst
13.08.2014
Dato:
19:18
Tid for lavann
hh:mm
5.45448
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
1
3
4
4
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
82
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Krossnes st 13
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
08:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,252
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.07317
Øst
29.08.2014
Dato:
07:24
Tid for lavann
hh:mm
5.6986
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
3
4
3
1
4
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
83
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Mjånestangen st 14
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
16:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,13
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.17075
Øst
12.08.2014
Dato:
18:35
Tid for lavann
hh:mm
5.72059
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
4
3
4
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
84
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Vetleholmen st 15
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
19:40
Tid:
WGS84
hh:mm
0,13
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.23492
Øst
12.08.2014
Dato:
18:30
Tid for lavann
hh:mm
5.59644
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
2
Poeng:
4
Dominerende fjæretype (Habitat)
2
3
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
3
3
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
15
1
Uspesifisert hardt substrat usikkert, det var fjell, men passet ikke i andre fjellkategorier. Andre
habitattyper: Vertikalt fjell.
85
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Skorpeosen st 16
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
08:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,239
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.16107
Øst
27.08.2014
Dato:
06:30
Tid for lavann
hh:mm
5.31712
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
2
3
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
86
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Lerøyna st 17
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
19:15
Tid:
WGS84
hh:mm
0,312
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.22780
Øst
26.08.2014
Dato:
18:05
Tid for lavann
hh:mm
5.18879
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
3
3
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
87
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Tyssøyna st 18
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,312
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.29133
Øst
26.08.2014
Dato:
18:05
Tid for lavann
hh:mm
5.16672
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
3
Poeng:
0
Dominerende fjæretype (Habitat)
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
4
2
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
12
1,21
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
88
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Areknappen st 19
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:50
Tid:
WGS84
hh:mm
0,11
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.39344
Øst
14.08.2014
Dato:
20:16
Tid for lavann
hh:mm
5.05278
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
2
4
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Ett oppdrettsanlegg nær stasjonen, to andre i nærområdet.
89
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Turøyna st 20
Vanntype: Åpen eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,324
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.44114
Øst
25.08.2014
Dato:
17:30
Tid for lavann
hh:mm
4.92046
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
2
4
4
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Små overheng
90
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Algrøyna st 21
Vanntype: Oksygenfattig beskyttet fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
06:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,247
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.35103
Øst
26.08.2014
Dato:
05:57
Tid for lavann
hh:mm
4.97583
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
2
Poeng:
2
Dominerende fjæretype (Habitat)
2
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
3
4
4
4
4
2
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
13
1,14
Andre habitattyper: ei hylle med tang, blant bratt vegg.
91
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Krabbejoneset st 22
Vanntype: Beskyttet kyst/fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
19:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,381
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.52147
Øst
25.08.2014
Dato:
17:45
Tid for lavann
hh:mm
4.91090
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
2
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
2
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
3
4
3
4
4
1
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
14
1,07
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
92
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Skutevikneset st 23
Vanntype: Beskyttet fjord/Kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
19:15
Tid:
WGS84
hh:mm
0,334
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.61083
Øst
27.08.2014
Dato:
18:45
Tid for lavann
hh:mm
5.08555
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
2
Poeng:
2
Dominerende fjæretype (Habitat)
2
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
4
4
4
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
13
1,14
Andre habitat: Fjellhylle.
93
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Hestneset st 24
Vanntype: Moderat eksponert kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
16:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,341
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.71733
Øst
28.08.2014
Dato:
19:05
Tid for lavann
hh:mm
4.88371
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
4
4
4
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
94
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Løypetona st 25
Vanntype: Beskyttet fjord/kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
17:15
Tid:
WGS84
hh:mm
0,338
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.50723
Øst
27.08.2014
Dato:
18:45
Tid for lavann
hh:mm
5.24081
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
2
4
3
4
2
2
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
16
0,93
Forholdsvis dårlig sikt.
95
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Eldsneset st 26
Vanntype: Ferskvannspåvirket beskyttet fjord
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
08:00
Tid:
WGS84
hh:mm
0,113
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.55879
Øst
14.08.2014
Dato:
08:03
Tid for lavann
hh:mm
5.40927
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
2
Poeng:
4
Dominerende fjæretype (Habitat)
2
3
2
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
3
4
3
3
2
1
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
3
15
1
Andre habitat: Flere hyller i ei ellers jamn bratt fjære
96
Rapport 2077
Generell informasjon
Navn på/fjæra(Stasjon)
Lauvvikneset st 27
Vanntype: Beskyttet fjord/kyst
Koordinattype
(EU98,
WGS84, UTM m/sone, STATENS
SJØKART, etc.
dd.mm.yyyy
08:30
Tid:
WGS84
hh:mm
0,323
0,0 m
Vannstand over lavvann
Nord 60.72475
Øst
28.08.2014
Dato:
07:00
Tid for lavann
hh:mm
5.39431
Beskrivelse av fjæra
Turbid vann ? (ikke antropogent)
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Sandskuring ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Kalkstein ?
Ja = 0, Nei = 2
Svar :
Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/
overheng/ Platformer
Ja = 4
Svar:
Oppsprukket fjell
Ja = 3
Svar:
Små, middels og store kampestein
Ja = 3
Svar:
Bratt / Vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Uspesifisert hardt substrat
Ja = 2
Svar:
Små og store steiner
Ja = 1
Svar:
Shingle/grus
Ja = 0
Svar:
Andre
fjæretyper
(Subhabitat)
Brede grunne
Fjærepytter
(Rock-pools)
(>3 m bred og <50cm dyp)
Ja = 4
Svar:
Store fjærepytter (>6 m lang)
Ja = 4
Svar:
Dype fjærepytter (50 % >100cm)
Ja = 4
Svar:
Mindre fjærepytter
Ja = 3
Svar:
Store huler
Ja = 3
Svar:
Større overheng og vertikalt fjell
Ja = 2
Svar:
Andre habitat typer (spesifiser)
Ja = 2
Svar:
Ingen
Ja = 0
Svar:
2
2
2
Poeng:
6
Poeng:
4
Poeng:
3
Dominerende fjæretype (Habitat)
4
3
Forekomst
Dominerende Arter
Grisetang
Blæretang
Mosaikk av rødalger
Grønnalger
Blåskjell
Rur
Albueskjell
Strandsnegl
Sjøpinnsvin i sjøsonen
Enkeltfunn
Domineren
Spredt = 2 Vanlig = 3
=1
de = 4
4
3
3
3
4
4
3
Justering for norske forhold:
Sum poeng:
FJÆREPOTENSIAL
3
16
0,93
Generelle kommentarer
Rådgivende Biologer AS
97
Rapport 2077