Last ned pdf

HØST 2015
FAGTREFF
& SEMINARER
FAGTREFF
Tilbakeslagssikring
Hvordan forhindrer man at abonnentene forurenser
ledningsnettet? Hvilke krav bør man stille til slike sikrings­
tiltak og hvilke erfaringer har man i praktisk bruk?
Grønn teknologi for urban
overvannsbehandling
Tiltak for flomdemping og overvannsdimensjonering i små
urbane nedbørsfelt
Tid: Mandag 31. august, kl. 12.00 – 15.30
Sted: Auditoriet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggata 8, Oslo
Tid: Mandag 14. september kl 12:00 – 15:30
Sted: Vitenparken Campus Ås, Fredrik A. Dahlsvei 8, Ås
Drikkevannet må beskyttes mot forurensning. Det finnes flere eksempler
på at forurensning fra ulike virksomheter kan tilføres drikkevannssystemet dersom undertrykkssituasjoner oppstår på hovedledningen eller
overtrykk oppstår i det tilknyttede ledningssystemet. For å forhindre
denne typen forurensning kan vannverkene stille krav om at abonnenter
monterer tilbakeslagssikring. Det må gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevannsnettet hvor potensielle forurensningskilder vurderes,
og ut fra denne velger man nødvendige tekniske barrierer. (Alternative
metoder for tilbakeslagssikring er beskrevet i standarden NS-EN 1717).
Dette fagtreffet vil gi eksempler på forurensningssituasjoner som har
forekommet pga. manglende tilbakeslagssikring, hvilke krav vannverket
bør stille til slike tiltak og hvilke erfaringer man har i praktisk bruk.
Samfunnet kan spare store kostnader dersom mengden vann fra urbane
områder som skal i rør til renseanlegg eller utslipp i elver, vann og
havet, kan reduseres. Lokal overvannsdisponering (LOD) og blågrønn
infrastruktur får stadig økt utbredelse hvor blant annet vegetasjon og
vekstmedium har en viktig rolle når det gjelder rensing og fordrøyning
av vannet lokalt. Slike løsninger kan i tillegg utnyttes til å heve estetiske
og opplevelsesmessige kvaliteter i byer og tettsteder. På fagtreffet presenteres metodikk for planlegging og etablering av tiltak og erfaringer
med disse. Vi viser også aktiviteter fra noen FoU prosjekter. Det blir blant
annet lagt frem erfaringer med grønne tak og regnbed.
Møteleder: Vidar Lund
Program:
1.Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann.
v/Kim Aleksander Haukeland Paus, Asplan Viak
Program:
1.Hvorfor trenger vi tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer?
v/Magnar Katla, Asplan Viak
2.Hva sier standarden (NS-EN 1717) om krav om tilbakeslagssikring?
v/Hilde Aarefjord, Standard Norge
3.Fordeler og ulemper ved å sikre i henhold til NS-EN 1717. Fordeler
og ulemper ved de ulike beskyttelsesmodulene, vedlikeholdskrav og
anbefalte bruksområder.
v/Paal Schlytter, Axflow
4.Erfaringer med innføring av NS-EN 1717 i kommunene. Hvilke krav
stilles til nybygg og hva med gamle abonnenter?
a. John Larsen, Trondheim kommune
b. Tina Prifti, vann-og avløpsetaten, Oslo kommune
c. Stein Karlsen, Bærum kommune
Møteleder: Johannes Deelstra
2.3-trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by.
v/Bent Braskerud, Oslo VAV
3.Grønne tak i stor skala – utfordringer og eksempler.
v/Bent M. Tovslid, Bergknapp AS
4.Grønne tak i vest – erfaringer fra testanlegg i Rogaland.
v/Hans Martin Hanslin, NIBIO Klima og miljø – Særheim
5.Veien videre - eksempler på pågående og planlagt FoU med multifunksjonelle grøntmiljø som tiltak for å begrense forurensninger og
flommer.
v/Trond Mæhlum, NIBIO Klima og miljø - Ås med flere
6.Diskusjon/spørsmål
Forurensningskilder og fordeling
Renseløsninger for tunnelvaskevann
Tid: Mandag 12. oktober, kl 12:00 –15:30
Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgt 17, OSLO
– Norge er verdensmester i bygging av tunneler, men hva
med miljøhensynet?
Vi ser nærmere på mulige markører for kildesporing og kartlegging av
kilder til forurensing, samt hvordan disse kan benyttes under oppsett av
lokale forurensingsbudsjett.
Tid: Mandag 2. november kl. 12:00 – 15:30
Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, Oslo
I jordbruksdominerte nedbørfelt er det flere kilder som bidrar med
næringsstoffer og fekale mikroorganismer til vassdragene, og de to
største tilførselskildene er som regel jordbruk inkludert husdyrhold, og
avløp. Også i urbane områder kan det være nyttig å skille mellom fekal
forurensing fra mennesker og dyr, for eksempel på badestrender der
store flokker med fugler kan påvirke badevannskvaliteten, eller i urbane
elver der man ønsker å kartlegge omfang av kloakklekkasjer.
For å kunne igangsette riktige tiltak er det nødvendig å ha god kjennskap
til hva som er kildene, hvor de er og størrelsen på tilførsler, for deretter
å prioritere, planlegge og iverksette tiltak.
Et forurensingsbudsjett som kartlegger alle kilder til næringssalter og/
eller fekal forurensing vil være nyttig for tiltaksanalyser, men kan også
brukes til å vurdere risikoen for patogener fra fekale kilder.
Møteleder: Aina Wennberg
Program:
1.Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging
a. Potensielle kilder til fosforforurensning – fylkesvise forskjeller.
v/Ola S. Hanserud, NIBIO
Store andeler forurensninger samles opp i tunnelene, og akkumulert
vegstøv og forurensninger på veibane, tak, vegger og installasjoner
fjernes senere gjennom regelmessig vasking av tunnelene. Vaskevannet fra sterkt trafikkerte tunneler vil inneholde høye konsentrasjoner av
flere miljøgifter, samt såpestoffer som kan gi akutte effekter på dyre- og
planteliv i bekker og vassdrag. De fleste eksisterende tunneler har i dag
ingen renseløsning, mens erfaringen viser at det er helt nødvendig med
rensing av tunnelvaskevannet før utslipp. Står vaskeprosesser og tekniske krav mot forurensnings- og vanninteressene? Hvordan innretter
en seg når renseareal ikke finnes? Hva med planlegging av vannhåndteringen i forbindelse med større veiprosjekter?
Hva er siste nytt innen utvikling og effektivisering av renseløsninger
for tunnelvaskevann? Og hvordan sikre miljøhensynet i anlegg og drift
når Oslotunnelene de neste årene skal oppgraderes etter sikkerhetskrav fra EU?
For å beskytte vannmiljøet har Norge implementert vanndirektivet som
skal sikre oss god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomstene.
Betydningen av følsomhet for en resipient ved veiavrenning under utbygging og drift blir drøftet.
Møteleder: Simon Haraldsen
b. Spredt avløp i jordbrukslandskapet – kildesporing, kartlegging og
tiltak.
v/Anne-Grete Buseth Blankenberg, NIBIO
Program:
1.Hvorfor vasker man tunneler og hvordan gjøres dette i praksis?
v/Jon Erik Olderskog, MESTA
2.Nye metoder for kildesporing
a. Etablering av en bakteriell kildesporingsmetode og tre eksempler
på anvendelse i urban setting.
v/Aina C. Wennberg, NIVA
2.Miljøgifter og resipientens følsomhet. Hvilket beskyttelsesnivå trengs?
Åpne sedimentasjonsdammer - etisk betenkelig?
v/Sissel B. Ranneklev, NIVA
b. Mikrobiell kildesporing av fekal vannforurensing sammen med
deteksjon av legemidler og personlige pleieprodukter.
v/Adam M. Paruch, NIBIO
3.Sverige har fokus på kildesporing. Hva kan vi lære?
a. En svensk verktygslåda för fekal källspårning.
v/Jakob Ottoson, Livsmedelsverket och Sveriges Lantbruksuniversitet
b. Mikrobiell källspårning: tillämpning av metod för att kombinera
expertbedömningar och Bacteroides qPCR-analyser.
v/Johan Åström, Tyréns AB
3a. Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer
v/Frøydis Garshol, Aquateam COWI AS
3b. Hvilke muligheter finnes uten tilgang på renseareal? Bruk av mobile
rensesystemer
v/Ashish Sahu, Aquateam COWI AS
4.Strategi - Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene?
v/Sondre Meland, Statens Vegvesen
5.Riksvei 23 Oslofjordforbindelsen - risikovurderinger av resipienter og
planlegging av vannhåndteringen i anleggsfasen.
v/Stina Kiil, Multiconsult
6.Oslotunnelene - hvordan sikre både miljøhensyn og sikkerhetskrav? v/Kajsa Frost, Statens Vegvesen
Reduksjon av lekkasjer i
drikkevannsforsyningen
Tid: Mandag 7. desember kl. 12:00-15.30
Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, Oslo
•Er tiden moden for å tenke nytt om tiltak for å redusere lekkasjene fra
drikkevannsnettet?
• Og er reduksjon av trykket på ledningsnettet veien å gå?
•Eller er økt innsats og videreutvikling av de tradisjonelle tiltakene like
effektfullt?
Til tross for økt innsats for å redusere lekkasjer fra drikkevannsnettet,
lekker fortsatt mye av drikkevannet ut før det når fram til kunden. En
lekkasjeprosent på 40-50 % er vanlig i norske kommuner. Lekkasjer av
drikkevann er en ressurs på avveie, og kan også utgjøre en hygienisk
trussel. Etter mange års innsats med bruk av tradisjonelle metoder, er
tiden kanskje moden for å tenke nytt også i Norge, slik mange andre
land allerede har gjort. Fagtreffet har hovedfokus på bruk av trykkregulering som tiltak, men vil også omhandle andre tiltak, metoder brukt for
lekkasjesøk, samt ta opp hygieniske problemstillinger.
Møteleder: Tone Høysæter
Program:
1.Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd / trykkløst nett. Bruk av
lokale kokeanbefalinger.
v/Annie Elisabeth Bjørklund, Bergen vann KF
2.Reduksjon av trykk – reduksjon av lekkasjer.
v/Endre Hoffeker / Shima Bagherian, Oppegård kommune
3.Erfaringer med senkning av trykket om natten i Trondheim sentrum.
v/Trond Ellefsen, Trondheim Bydrift
4.Arbeidet med lekkasjereduksjon i Bærum.
v/Anders Mangset, Bærum kommune
5.Ny teknologi for å oppdage lekkasjer i Oslo.
a. Mads Aulie, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
b. John Arild Westby, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
6. Internasjonale erfaringer med trykkstyring.
v/representant fra Dorot
Oljeavskillere – et universalt renseanlegg?
Tid: Tirsdag 12. januar, kl 12:00 – 15:30
Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, Oslo
For mange mindre bedrifter og industriparker er det satt inn en oljeavskiller som renseinnretning på prosessavløpet. Denne skal fungere som
bedriftens eller områdets sikkerhetsventil mot det kommunale renseanlegget, eller gi tilstrekkelig beskyttelse av vassdraget. For at slike anlegg
skal fungere etter hensikten må avløpsvannet som tilføres, oppfylle
visse kriterier når det gjelder pH og bruk av kjemikalier eksempelvis.
Oljeavskillere fjerner også partikler og partikkelbundne stoffer, uten at
de nødvendigvis er dimensjonert for dette. Fylkesmannen og kommunen
avholdt en tilsynsaksjon ved bilvaskerier sommeren 2015, blant annet
for å kontrollere renseresultater og funksjon av oljeavskillere. Fagtreffet vil presentere funn fra aksjonen, drøfte erfaringer og se på hvordan
resultatene kan brukes i det videre arbeidet.
Møteleder: Terje Farestveit
Program:
1.Hvilke regler gjelder for utslipp av oljeholdig avløpsvann. Hvordan
fungerer de og er det behov for endringer.
v/Senioringeniør Ingrid Aarre Daae, Miljødirektoratet
2.Tilsynsaksjon bilvask 2015. Hva ville vi kontrollere og hva er
erfaringene?
v/Sjefingeniør Cathrine Skjærgård, Miljødirektoratet
3.Gjennomføring av kontrollaksjonen i praksis. Hvordan blir resultatene
fulgt opp?
v/Tore Magnussen, Kristiansand kommune
4.Hva oppnår vi med å bruke Svanemerket kjemi og svanemerket vaskehall?
v/Randi B. Rødseth, Svanemerket
5.Bruk og misbruk av oljeavskillere. Hva sikrer at en oljeavskiller fungerer godt og når bør de ikke brukes?
v/Svein Bøe, Promitec AS
6.Avløpsvann – en sårbar resipient. Hvilke muligheter og verktøy kan
kommunen benytte for å beskytte mot uønsket påvirkning, og hvilke
mangler?
v/Arne Haarr, Norsk Vann
Overvannshåndtering med vinkling opp mot hydrogeologi:
Hvor tar overvannet veien i grunnen?
Tid: Torsdag 26. november
Sted: Trondheim, sted blir annonsert på nett senere
Dette fagtreffet vil arrangeres med tanke på å følge utviklingen av overvannshåndtering i Norge fra dens begynnelse frem til i dag. Sveinn Thorolfsson ved NTNU går av med pensjon september 2015. Arbeid knyttet
til Thorolfssons arbeid og hans studenter vil trekkes inn i programmet.
Fagtreffet vil ha fokus på samspillet mellom overvann og grunnvann. I
Trondheim er det mye leire i grunnen. Hvordan påvirker dette håndtering
av urbant overvann, og hva er muligheten for infiltrasjon eller annen
fordrøyning i Trondheim? Hvor blir det av overvannet som infiltreres
i grunnen? Hvor mye går inn i avløpsnettet og fører til økt behov for
avløpsrensing? Dette er spørsmål som vil bli tatt opp på fagtreffet.
SEMINARER
Oslofjorden før, i dag og i morgen
Tid: Torsdag 17. september, kl 09:00 – 15:30
Sted: Forskningsparken, Gaustadalléen 21, Oslo
Oslofjorden er kanskje ikke kjent som Norges vakreste og mest spektakulære fjord, men den er definitivt fjorden som flest mennesker i landet
har nytte og glede av til daglig. Nærområdet omfatter det største
tettbefolkede området i landet, og fjorden er den mest trafikkerte med
alle sine ferjer og lastebåter. Aktiviteten er stor, og daglig benytter
godt over 25 000 passasjerer seg av ferjene. I Indre Oslofjord er
Norges største containerhavn plassert, hvor forbruksvarer til hele
landet håndteres. Her ankommer også ca 40 % av landets oljeforbruk i
våtbulk. I dag bor om lag 2.2 millioner i fylkene som grenser til fjorden,
og for mange av disse er Oslofjorden viktig for rekreasjon og ikke
minst et høyt verdsatt boområde.
I fjorden er det et omfattende nett av kystleder og kyststier, tilrettelagte badeplasser og tilgangen på overnattingsmuligheter for friluftsfolk
har økt betydelig de siste årene. Antagelig er Oslofjorden Norges mest
benyttede rekreasjonsområde. Langs Oslofjorden har det vært, og
kommer til å bli flere større boligutbyggingsprosjekter framover. Flere
byer har lansert «Fjordbyer» som et ledd i byutviklingen, hvor nærhet til
fjorden er det viktigste momentet.
Overvåking har vist at den generelle miljøtilstanden i Oslofjorden har
forbedret seg betydelig siden 1970-tallet. Utslippene fra renseanleggene, overvann og industri har avtatt, og det har vært ryddet opp i
forurensede sedimenter. Forsøplingen er sterkt redusert, vannet er
blitt klarere, algeveksten er drastisk redusert, og oksygenforholdene i
dyplagene har bedret seg. På tross av dette viser de siste rapportene
en oppadgående trend i kvikksølvkonsentrasjoner i torskefilet fra Indre
Oslofjord, samt forhøyede konsentrasjoner av særlig PCB, HBCD og
MCCP i torskelever. Nylig kom Mattilsynet med nytt kostholdsråd for
Indre Oslofjord.
I dette seminaret som arrangeres sammen med Fagrådene for Indre
og Ytre Oslofjord, får vi innblikk i overvåkingen som gjøres i Oslofjorden, informasjon om det nye kostholdsrådet, tilstanden til fisk- og
rekepopulasjonen i fjorden, nye arter som er på vei inn, aktiviteter i
fjorden og hvilke utfordringer Oslofjorden vil møte framover.
Tap av jord som følge av flom og ras
– hva vet vi og hva kan gjøres?
Tid: Torsdag 8. oktober, kl 09:00 – 15:30
Sted: Vitenparken Campus Ås, Fredrik A. Dahlsvei 8, Ås
Året 2015 er FNs år for jord. I Europa har man gjennom den tematiske
strategien for jord og i flere senere rapporter identifisert en rekke
trusler mot jordkvalitet. Blant truslene er tap av jord som følge av flom
og ras, en problemstilling som kan bli stadig mer aktuell i Norge hvis
klimascenarier med mer og kraftigere nedbør slår til. Flomskader i
Norge regnes ofte i form av tap av fast eiendom og infrastruktur, men
med et politisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % i de neste
15-20 årene er bevaring av matjord et stadig viktigere tema. I arbeidet
med vannforskriften er dessuten jordbruket en viktig kilde til næringsstoffer, og tiltak mot tap av næringsrik jord er derfor høyaktuelt. I seminaret setter vi derfor søkelys på dette temaet: Hva er kunnskapsstatus,
og hva kan gjøres for å redusere jordtapet. Seminaret organiseres i
samarbeid mellom Norsk Jordforening og Norsk vannforening.
Det sjette nasjonale seminaret om
restaurering av vassdrag og våtmarker
Tid: Torsdag 9. desember, 09:30 – 17:00
Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, Oslo
Forbedring av miljøet i og rundt vassdragene er i fokus i mange land.
Oppretting av ”gamle synder” i elver og våtmarker gir mange positive
effekter: forbedringer for biologisk mangfold, rekreasjon og landskap, flomdemping og klimatilpasning, redusert forurensing, styrket
overvannshåndtering og mer attraktive tettsteder. Seminaret er
møteplassen for faglig oppdatering, stedet hvor erfaringer presenteres
og utveksles fra internasjonale og nasjonale prosjekter og eksempler.
Dette er forumet for nettverksbygging innen restaurering av vassdrag
og våtmarker.
Vanndirektivets mål om å ”beskytte, forbedre og gjenopprette” vannmiljøet har gitt vassdragsrestaurering et løft i hele Europa. Klima- og
miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å opprette
en ny prosjektgruppe under direktoratsgruppen for vanndirektivet.
Prosjektgruppen skal fungere som en fast samordningsarena mellom
relevante myndigheter for å sikre nødvendig dialog og koordinering
av restaurering av vassdrag og våtmark, inkludert myr: bidra til
kunnskaps- og erfaringsutveksling, utnytte synergier med eksisterende
europeiske forskningsprosjekter og nettverk innen restaurering, og
vurdere framtidige mekanismer for å styrke koordineringen av planlegging og finansiering der flere myndigheter er involvert. På seminaret vil
det bli orientert om prosjektgruppen, samtidig som videreføringen av
det årlige seminaret vil ha en naturlig plass i oppfølgingen av oppdraget fra departementene.
Drikkevannsforskriften er under revisjon.
Hva blir nytt og hvilke konsekvenser får
det for vannverkene?
Tid: Torsdag 28. januar, 09:00 – 15:30
Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggata 8, Oslo
Revisjonen av Drikkevannsforskriften har pågått over lengre tid, men
nærmer seg nå en avslutning, og forskriften blir i høst sendt ut på en
omfattende høring. I dette seminaret ønsker vi derfor å presentere
­utkastet til ny forskrift, samt synspunkter fra ulike vannfaglige miljøer
på forskriftsutkastet. Det er også ønskelig å få til en god diskusjon
med tanke på å få frem synspunkter fra deltakerne i salen, som
­Mattilsynet kan ta med seg i den endelige utformingen.
Programmene for seminarene vil bli annonsert på www.vannforeningen.no og på www.facebook.com/vannforeningen
Følg med på nett for arrangementer i andre regioner.
Returadresse:
Norsk vannforening
Postboks 2312 Solli
NO-0201 Oslo
Kvalitetskalk
til vannbehandling
Ta kontakt for rådgivning!
Franzefoss Miljøkalk AS
HELLI - Visuell kommunikasjon - www.helli.no
Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud
Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil 48 14 25 57
e-post: [email protected]
www.kalk.no
FAGTREFFENE ER GRATIS, MEN VI MÅ HA PÅMELDING I FORKANT
Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre.
Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Seminarer som går over to dager har egne priser, se nettsiden.
Påmelding til seminarene og fagtreff gjøres på tlf.: 22947500, www.vannforeningen.no eller på e-post: [email protected]
Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar og fagtreff på e-post, ca en måned før seminaret,
og programmet legges ut på vår hjemmeside: www.vannforeningen.no
Lik Norsk vannforening på facebook: www.facebook.com/vannforeningen
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
5
Trykksak 7
4
M