Budsjett 2015. Økonomi
Røyken kommune Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018 Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014 Side 1 Kommunestyret 2011 – 15 behandlet saken den 11.12.2014, møtesak nr. 98/14 Behandling: Gruppelederne innledet til debatten i denne rekkefølgen: Håvard Vestgren (H) Børre Pettersen (Ap) Tom Erik Hauger (Frp) Rebekka Borsch (V) Bern Leon Hellesø (SV) Vestgren (H) fremmet forslag til alternativt budsjett, på vegne av H, FRP og V: Til budsjett og handlingsprogrammet 2015: Forslag til endringer i programområdene: 5. Skatt og finans: 5.1.1. Punkt 3: Avsetning til lønnspott 2015. Forslag: Reduksjon på 1 million pr år i perioden fra 14,9 til 13,9 mill. Begrunnelse: Selv med kutt i fjor ble lønnsoppgjøret 1 mill billigere. Det er foreslått 3,3% igjen med hensyn på deflator i Statsbudsjettet. Med de økonomiske utsiktene vi nå har er dette for optimistisk. Punkt 8: Endring i skatteinntekt. Forslag: Det blir en endring i skatteinntekt positivt på 0,5mill NOK i 2015,1 mill i 2016,1,5Mill i 2017 og 2 mill i 2018. Begrunnelse: Det er større økning i befolkningen pr. november enn det som er regnet med i budsjettet. Punkt 9:Endring i rente og avdragskostnader. Forslag: Det blir ikke behov å øke renten for flytende lån med 0,5% pr. år. Dette gir besparelse på 0,85 mill i 2015, 2,25 mill i 2016, 3,6 mill i 2017 og 4,8 mill NOK i 2018 Side 2 Begrunnelse: I SSB konjunkturrapport fremlagt 04.12 regner man nedgang i rente på 0,5% på grunn av at veksten i Norge avtar. 6. Folkevalgte organer og politisk sekretariat 6.1.3.Visjon Ny tekst i avsnitt to: bytte ordet gjenvinne med å opprettholde og øke 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nytt punkt 7. Forslag: Det bestilles en sak innen Q1 2015 om bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte, herunder ulike styringsformer. 7. Administrasjon eiendom og fellesfunksjoner. 7.1.1. Utviklingstrekk beskrevet om kvalitetsstyring reflekteres ikke i oppnådde resultater under kapittel 14 kvalitetsarbeid. Nytt punkt under 7.1.4 Mål Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. Frist; juni 2015 Målindikator, sak fremlagt politisk behandling. Nytt punkt under 7.2., både i tabellen på s.44 (indikator tjenestekvalitet, "lærlingeinntak" i 2015 endre fra 10 til 21), 7.2.1. Punkt 19.Husleie lege,fysio,ergo Forslag: Husleie til Paviljong reduseres med 0,25 mill i 2018. Begrunnelse: Flytter inn i svømmehall og kan leies bort eventuelt avhendes til andre. Punkt 27.5 kommunalsjef Forslag: 0,4 mill strykes i 2016, 2017 og 2018 Begrunnelse: En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i løpet av 2015 Nytt punkt 28: Forslag: 13 nye lærlinger koster i 2015 0,6 mill og deretter 1,7 mill per år ut perioden Begrunnelse og nytt forslag under 7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak. Punkt 28: Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I 2015 skal det tas inn 13 nye lærlinger. Lærlingeplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og sikrer verdifull arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv. Nytt punkt 29: Forslag: Stillingshjemmelen som assisterende rådmann inndras med en besparelse på 1 million i 2015 og 1,3 mill pr. år ut perioden Begrunnelse og nytt forslag under 7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak. Side 3 Kommunens administrative ledd skal være så effektive som mulig. I 2015 inndras stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann, Det skal innen mars 2015 fremmes en sak for administrasjonsutvalget der det fremkommer antall ansatte per alle avdelinger, samt en plan for kort- og langsiktig effektivisering. Operative ledd skal skjermes. Forslag: I tillegg til assisterende rådmann foreslåes det økt besparelse i administrasjonen i perioden. Nytt punkt 30. Forslag: Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til fondsavsetning. Dette utgjør 1,18 mill i 2015 og 1,065 pr. år i resten av perioden 8. Oppvekst og utdanning 8.2.1.Utviklingstrekk: Presisering: Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på undervisningen, slik at vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for: a) god etter - og videreutdanning av lærerne våre b) at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær c) at pedagogene får være pedagoger d) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet e) 8.2.3 Mål og handlingsplan Generelt: Øremerkede midler til ekskursjoner: Det fremmes en sak i Q1,2015 m/bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens kommunestyre vedrørende øremerkede midler til ekskursjoner. «Prosjektet Sammen om læringsledelse»: Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om læringsledelse». For å lykkes med læringsledelse, er det helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom skolen, administrasjonen og politisk ledelse. Tilstandsrapporter: Skolenes tilstandsrapporter behandles i kommunestyret én gang årlig, med et dialogmøte mellom politikerne, administrasjonen, rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant. Forsering av fag:Forsering av fag videreføres, slik at elever på ungdomsskolen får muligheten til å ta matematikk og engelsk på videregående nivå. Hovedfokuset for 2015-2019 blir som følger: Kvalitet i undervisningen + anti-mobbearbeid. Forslag til nytt mål. «God skoleledelse - som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er prioritet nr 1 i Røykenskolen. Side 4 Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre». 8.4 Økonomiske rammer –driftsbudsjettet. Punkt 2 Inventar skolene: Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse mellom rammeavtale leverandørene Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen gjennomføres etter de rammer og vilkår som er regulert i kontraktene. Kriteriene for utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle møbler som innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir møblene lang levetid. Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende elementer i fellesrom samt estetiske uttrykk. Punkt 4. Skolemodell 1% nedjustering Forslag: Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes Begrunnelse: Ikke politisk ønskelig. Nytt punkt 12. vikarbudsjett Forslag: Det lages en ny vikarordning med kostnad på 0,85 mill per år i perioden. Begrunnelse: Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom politikerne og skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter enormt med å skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen. Nytt punkt 13. Pott til uforutsette behov Forslag: Det lages en ny ordning med fond for uforutsette behov på kr.0,35 mill pr. år i perioden. Begrunnelse: Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store og omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort sett hvert ar. I dag dekkes slikt fra timer i tildelingsmodellen. Nytt punkt 14.Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad Forslag: Investeringen til Geotek på 1mill i 2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. Begrunnelse: Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å finne tomt etc til ny skole i Bødalen/Slemmestad. Denne prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av 2015. 8.5 Barnehage 8.5.3.Mål. Punkt 5. Kvalitet i barnehagen. Forslag: Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i barnehagene. Hvordan dette skal defineres utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid med administrasjonen våren 2015. Side 5 Begrunnelse: Det er økt forståelse i samfunnet hvor viktig minimumslæring i barnehage før man begynner på skole er. 8.6.1 Økonomiske Rammer- driftsbudsjett Nytt punkt 8.Stipend til barnehageansatte: Forslag: Det bevilges ytterligere 3 stipendier til barnehageassistenter for utdanning slik at det totalt er 5 stipendi 2015. Kostnad 0,240 mill pr. år i perioden. Begrunnelse: Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav. 9.HELSE , SOSIAL OG OMSORG 9.2 NAV – Sosialtjenester Et hovedmål er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det er et mål at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse for å overvinne en vanskelig livssituasjon. Det er en økende tendens med yngre mottakere av stønad. Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV Røyken i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet 2013/2014 et slikt kurs - kostnad ca. 90.000 kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid og 1 er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever økt fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet. 9.3.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nytt punkt 5. Forslag: Det avholdes Pøbelkurs hvert år i perioden. Kostnad 90000 pr. år Begrunnelse: Se under punkt 9.2 10. HELSETJENESTER 10.1.1 Utviklingstrekk. Presisering: Utfordringene ved vekst i befolkningen angår hele småbarns- og skoleløpet, med stort press på helsestasjon og helsesøsterfunksjonen og jordmortjenesten. Helsesøster er en ressurs i skolehelse, og lav tilstedeværelse i skole er en hovedutfordring. Normtall for en kommune som Røyken er 9,25 årsverk, Røyken har 5. 10.2.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett. Nytt punkt 11.En ny jordmor stilling og flere helsesøstre stillinger Forslag: Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart 2015. Kostnad 1,7 mill i 2015og 2,7 mill i 2016 og 3,4 mill hvert år fra 2017. Begrunnelse: Røyken ligger under under statlig norm. Nytt punkt 12. Side 6 Forslag: Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår. Kostnad 30000 hvert år i perioden. 10.3 Pleie og omsorg: 10.3.2 Risikoområder Forslag: Det fremmes en sak om nye turnusordninger kan gjøre ansatte mer fornøyd og tjenestetilbudet bedre i Q2 2015 . !0.3.4 Mål Punkt 3 – tillegg: Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre sammenhenger der dette kan være formålstjenlig, herunder også hjemmebaserte tjenester. Punkt 7 – nytt: Det er utarbeidet en plan for å styrke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten. 10.3.5 Økonomiske rammer –driftsbudsjett Nytt punkt 22: Forslag: Det settes av 20000 pr år til transport til varmtvanns bading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i 2016 Begrunnelse: Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. Nytt punkt 23. Forslag: Det settes av 0,4 mill i 2015 og 0,7 Mill pr. år i resten av perioden til demenskoordinator. Begrunnelse: Demensplanen krever en koordinator for implentering. 11. PLAN OG TEKNISKE TJENESTER 11.2.6 Økonomiske rammer – Investeringsbudsjett. Punkt 31. Side 7 Forslag: BØBEKKEN står oppført med 15 mill+5 mill. Det må fremmes sak med bedre beskrivelse av hva disse pengene skal brukes til og kalkyler på dette innen Q2 2015. Begrunnelse: Åpenhet om kostnader. Pkt. 6, 12 videreføres med 2015 som frist. 11.3 Vann og avløp 11.3.3 Mål Presiseringer: 1. Styre arbeidet med vann og avløp. Hovedplanen må behandles politisk. 4. Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bio-olje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke. 5. Sikre beredskap for akutt forurensing. Hvordan er evaluering av dette arbeidet gjort? Dette må behandles politisk Nytt pkt 7. I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. Prosjektet realiseres i løpet av 2016. 11.3.6 Økonomiske rammer- investeringsbudsjettet. Generelt: Under dette punktet står investeringsforslaget på vann og avløp. Når arbeidene er gjort, er det veldig vanskelig for oss politikere å få vite hva vi fikk for pengene. Veldig ofte er eneste tilbakemelding at «prosjektet er innenfor budsjett». Men ble det så mange meter med nye rør med riktig dimensjon som vi forventet? Både vann og avløp er 100% gebyrfinansiert, og politikerne har en følelse av at vi har litt liten kontroll på hvordan disse pengene brukes. Forslag: En ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert prosjekt. Bakgrunn: Økt åpenhet og bedre forståelse om bruk av innbyggernes penger. 11.6.3 Mål Punkt 6 Kystsoneplan må være ferdig behandlet med vedtak i første halvår 2015. 12 KULTUR, IDRETT OG NÆRINGSUTVIKLING Generelt: Kultur og næring må skilles 12. 1.4.Mål: Punkt 4: Side 8 Forslag: Eksisterende punkt strykes og erstattes med: Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. Nytt punkt 7: Banekapasitet i Midtbygdaområdet Det legges frem en sak i Q1 2015 der Midtbygdabanen vurderes brukt til både skole, frilek og organisert idrett i banens åpningstid. Banetiden administreres av Røyken kommune hvor frivillige lag og foreninger kan bestille/leie treningstider. Baneleien settes til nivå med og ihht prinsipper for Midtbygdahallen Nytt punkt 8: Mål: Det skal videreføres tiltak for utbedring av skiløypenettet i tråd med bevilgninger. Frist: 2015 Måleindikator: Nye området og oppgraderinger er synlig på kart og internett. Nytt punkt 9. Mål: Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Saken legges frem i løpet av 2016. Nytt punkt 10. Mål. Det legges frem en sak om forskjønning av Åros sentrum mhp plener og planter innen våren 2015. 12.2.2 Økonomiske rammer –driftsbudsjett Punkt 2: Hurtigbåtsating. Forslag: Reduseres ikke så mye som rådmannen foreslår. Økes med 200K NOK i 2015, Reduseres med 0,25 mill i 2016-2017-2018. Begrunnelse: Svært viktig å opprettholde arbeidet med dette også i egen regi. Økt bruk av Oslofjorden som transportåre inkludert anløp i Slemmestad og Åros er et viktig mål. Punkt 4. Kirkegårdsdrift. Forslag: 0,3 mill opprettholdes også i 2016, 2017 og 2018 Begrunnelse: I tråd med tidligere politisk ønske som ble galt formulert i fjor. Nytt punkt14. Svømmeopplæring for ungdom: Forslag: I 2015 og 2016 bevilges det 0,25 mill pr år til gratis svømmeopplæring. Dette frem til ny svømmehall er på plass. Begrunnelse: Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i iverksettes før badesesongen 2015. DVS før 1.mai. 2015. Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud. 12.2.3. Økonomiske rammer- Investeringsbudsjett Punkt 13: Geotek utgår Side 9 Nytt punkt 17: Lysløype Spikkestad IL ROS. Forslag: Det bevilges 2,1 mill. i 2015 til ROS lysløypeoppgradering – Investeringsbudsjettet 13..2 MILJØ 13.2.2 Pkt 3 videreføres med 2015 som frist. Punkt 8. Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt: Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.I samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. 14. KVALITETSARBEID 14.1.Visjon. I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet. 13..2 MILJØ 13.2.2 Pkt 3 videreføres med 2015 som frist. Punkt 8. Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt: Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.I samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. 14. KVALITETSARBEID 14.1. Visjon. I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet. Endringene er innarbeidet i dokumentet. Side 10 Innhold 1 Innledning................................................................................................................ 16 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 2 Kommunens rammebetingelser ............................................................................... 20 2.1 2.2 3 4 5 Ansattes innsats .................................................................................................................. 16 Hovedprioriteringer............................................................................................................. 16 Risiko og økonomisk bærekraft ........................................................................................... 17 Administrative ressurser ..................................................................................................... 18 Dokumentets oppbygging ................................................................................................... 18 Befolkningsutvikling ............................................................................................................ 20 Økonomisk status i Røyken kommune ................................................................................ 23 Sentrale budsjettforutsetninger ............................................................................... 24 3.1 3.2 3.3 3.4 Statsbudsjettet 2015 – Hovedtrekk..................................................................................... 24 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ............................................................................. 26 Andre statstilskudd.............................................................................................................. 28 Pensjonskostnad.................................................................................................................. 28 3.4.1 Spesielt om premiefond ....................................................................................... 29 3.5 3.6 3.7 3.8 Barnehager .......................................................................................................................... 30 Vedlikehold .......................................................................................................................... 31 Avsetning til disposisjonsfond ............................................................................................. 32 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet .................................................................. 32 3.8.1 Finansinntekter .................................................................................................... 32 3.8.2 Finansutgifter ....................................................................................................... 33 3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: ...................................................... 38 Hovedoversikter ...................................................................................................... 39 4.1 Sammendrag driftsbudsjett................................................................................................. 39 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) ........................... 39 4.2 4.3 4.4 Enhetenes driftsbudsjett ..................................................................................................... 40 Antall årsverk utlønnet ........................................................................................................ 42 Sammendrag investeringsbudsjett...................................................................................... 43 4.4.1 Investeringsbudsjett 2015-2018........................................................................... 43 Skatt og finans ......................................................................................................... 45 5.1.1 5.1.2 5.1.3 6 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 45 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 47 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet ......................................................... 47 Folkevalgte organer og politisk sekretariat ............................................................... 49 6.1.1 6.1.2 6.1.3 6.1.4 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 49 Risikoområder ...................................................................................................... 49 Visjon .................................................................................................................... 49 Mål ....................................................................................................................... 49 Side 11 6.1.5 6.1.6 7 8 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 50 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 50 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner ........................................................... 51 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner..................................................................... 51 7.1.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 51 7.1.2 Risikoområder ...................................................................................................... 52 7.1.3 Visjon .................................................................................................................... 52 7.1.4 Mål ....................................................................................................................... 52 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 53 7.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 54 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 57 7.2.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ....................................................... 58 Oppvekst og utdanning ............................................................................................ 60 8.1 8.2 Visjon ................................................................................................................................... 60 Grunnskole .......................................................................................................................... 60 8.2.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 60 8.2.2 Risikoområder ...................................................................................................... 61 8.2.3 Mål ....................................................................................................................... 61 8.3 8.4 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 65 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................................. 70 8.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 72 8.4.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ....................................................... 74 8.5 Barnehage ........................................................................................................................... 75 8.5.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 75 8.5.2 Risikoområder ...................................................................................................... 75 8.5.3 Mål ....................................................................................................................... 76 8.6 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 79 8.6.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 80 8.6.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 82 8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste ......................................................................................... 83 8.7.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 83 8.7.2 Risikoområder ...................................................................................................... 83 8.7.3 Mål ....................................................................................................................... 83 8.8 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 85 8.8.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 86 8.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 86 8.9 Barnevern /” Røykenmodellen” .......................................................................................... 87 8.9.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 87 8.9.2 Risikoområder ...................................................................................................... 87 8.9.3 Mål ....................................................................................................................... 87 8.10 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................... 89 8.10.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 90 8.10.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 90 Side 12 9 Helse, sosial og omsorg ............................................................................................ 91 9.1 9.2 Visjon ................................................................................................................................... 91 Nav – Sosialtjenester ........................................................................................................... 91 9.2.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 91 9.2.2 Risikoområder ...................................................................................................... 91 9.2.3 Mål ....................................................................................................................... 91 9.3 Målekort for organisasjon og tjenester............................................................................... 92 9.3.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 93 9.3.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 93 10 Helsetjenester.......................................................................................................... 94 10.1.1 10.1.2 10.1.3 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 94 Risikoområder ...................................................................................................... 94 Mål ....................................................................................................................... 94 10.2 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 95 10.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 96 10.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 97 10.3 Pleie og omsorg ................................................................................................................... 98 10.3.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 98 10.3.2 Risikoområder ...................................................................................................... 98 10.3.3 Bestiller – utfører modellen.................................................................................. 98 10.3.4 Mål ..................................................................................................................... 100 10.4 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................. 101 10.4.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 102 10.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 104 10.4.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 105 11 Plan og tekniske tjenester .......................................................................................106 11.1 Visjon ................................................................................................................................. 106 11.2 Kommunale veier .............................................................................................................. 106 11.2.1 Utviklingstrekk ................................................................................................... 106 11.2.2 Risikoområder .................................................................................................... 106 11.2.3 Mål ..................................................................................................................... 106 11.2.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 107 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 107 11.2.6 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 108 11.3 Vann og avløp .................................................................................................................... 111 11.3.1 Utviklingstrekk ................................................................................................... 111 11.3.2 Risikoområder .................................................................................................... 111 11.3.3 Mål ..................................................................................................................... 112 11.3.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 112 11.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 114 11.3.6 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 114 11.4 Brann- og redningstjenesten ............................................................................................. 117 11.4.1 Utviklingstrekk ................................................................................................... 117 11.4.2 Risikoområder .................................................................................................... 117 11.4.3 Mål ..................................................................................................................... 117 Side 13 11.5 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................. 118 11.5.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 119 11.5.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 119 11.5.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 120 11.6 Plan, bygg og oppmåling ................................................................................................... 121 11.6.1 Utviklingstrekk ................................................................................................... 121 11.6.2 Risikoområder .................................................................................................... 121 11.6.3 Mål ..................................................................................................................... 121 11.7 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................. 122 11.8 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ............................................................................... 123 11.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 123 11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett ....................................................... 123 12 Kultur, idrett og næringsutvikling ............................................................................124 12.1.1 12.1.2 12.1.3 12.1.4 Utviklingstrekk ................................................................................................... 124 Risikoområder .................................................................................................... 124 Visjon .................................................................................................................. 125 Mål ..................................................................................................................... 125 12.2 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................. 127 12.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 128 12.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 129 12.2.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 130 13 Sektorovergripende innsatsområder .......................................................................132 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse ......... 132 13.1.1 Visjon .................................................................................................................. 132 13.1.2 Mål ..................................................................................................................... 132 13.2 Miljø................................................................................................................................... 133 13.2.1 Visjon .................................................................................................................. 133 13.2.2 Mål ..................................................................................................................... 133 14 Kvalitetsarbeid ........................................................................................................135 14.1 Handlingsprogrammet ...................................................................................................... 135 14.2 Målekort tjenestekvalitet .................................................................................................. 135 15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene ...................136 15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6 Vann................................................................................................................................... 136 Avløp.................................................................................................................................. 137 Plan .................................................................................................................................... 138 Bygg ................................................................................................................................... 139 Oppmåling ......................................................................................................................... 140 Feiing og brannforebyggende aktivitet ............................................................................. 141 16 Økonomireglement .................................................................................................142 17 Vedlegg...................................................................................................................145 17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall ....................................................................................... 145 Side 14 17.1.1 17.1.2 17.1.3 17.1.4 17.1.5 17.1.6 17.1.7 17.1.8 17.1.9 17.1.10 17.1.11 Overordnede nøkkeltall ...................................................................................... 145 Grunnskole ......................................................................................................... 146 Barnehage .......................................................................................................... 147 Barnevern ........................................................................................................... 148 Sosialtjenester .................................................................................................... 149 Helsetjenester .................................................................................................... 150 Pleie og omsorg .................................................................................................. 151 Kommunale veier ............................................................................................... 152 Vann og avløp .................................................................................................... 152 Plan, bygg og oppmåling ................................................................................... 153 Kultur, idrett og næringsutvikling ...................................................................... 154 17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i 2013 ........................................................ 155 17.3 Prisliste 2015 ..................................................................................................................... 156 Side 15 1 Innledning Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en god økonomi. Det foreslås derfor ingen kutt i 2015 og det er funnet rom for flere styrkninger. Mange av disse styrkninger følger opp saker der politikerne gjennom året har igangsatt nye viktige prosjekter som vil komme befolkningen til gode. Det er funnet rom for full finansiering av alle disse tiltak i budsjettforslaget. Det er også foreslått enkelte styrkinger av pleie og omsorg, samt at det foreslås å kompensere fullt ut for vekst i barnetall i skoler og barnehager. Alle enheter får også kompensert fullt ut for lønns- og prisvekst. Samtidig gjør summen av alle nye politiske vedtak at handlingsrommet i budsjettet er brukt opp før forslaget fremlegges, og det tydeliggjøres at man særlig fra 2017 må foreta enkelte tilpasninger i driften for å finansiere alle tiltak. Det er fremdeles mange gode formål som ikke får alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover. For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet, hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte. 1.2 Hovedprioriteringer Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på: Svømmehall Det settes av midler til å bygge ny svømmehall i Røyken. Denne svømmehallen er etter bearbeidelse av prosjektet blitt vesentlig større en det som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Budsjettavsetningen er derfor økt til 14. mill kr. pr år for å dekke husleie til REAS. Veivedlikehold Politiske føringer knyttet til veivedlikehold er fulgt opp og det høye tempo i veivedlikehold videreføres. Vedtak om større prosjekter som Bakkekroken og Hurumveien følges opp, i tillegg til flere mindre prosjekter. Rehabilitering av skoler Spikkestad ungdomsskole bygges ut for over 200 mill. kr. Dette er over 60 mill. mer enn avsatt i fjorårets budsjett. Økningen skyldes vedtak om å bygge 7 i stedet for 4 parallellers skole. Budsjettavsetningen er derfor økt til 12 mill pr år for å dekke husleie til REAS. Side 16 Flere omsorgsplasser Det legges som følge av politisk vedtak opp til å etablere 10 nye sykehjemsplasser på Bråset i 2015. I tillegg vil man åpne 27 omsorgsboliger på Spikkestad i 2016. Forebyggende arbeid og helsearbeid. Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. Tidligere vedtatte stillinger fullfinansieres, og tjenestene styrkes på flere områder, både mot barn, unge og eldre. Særlig gledelig er at det legges opp til å styrke psykisk helse ved å etablere en psykologtjeneste samt styrke psykososialt team for barn og unge. Gode sentrum og uteområder Det legges opp til å videreføre satsingen på å etablere gode sentrumsområder med trygge gangveier, torg / møteplasser og bedre belysning for å nevne noe. Midler foreslås avsatt til å følge opp tidligere intensjonsvedtak som Elveparken i Slemmestad, Spikkestad torg og kulturbygg / kirke, gangvei-ring i Røyken / Midtbygda, midler til å bygge ut flere gangveier. Flere barnehageplasser Det settes av midler til flere barnehageplasser for at kommunen fortsatt skal ha 100 % dekning, også til de grupper der vi ikke har plikt til å tilby dette. Det settes av 5 mill. mer til barnehagene i 2015, økende til 15 mill. i 2018. Nye brannbiler Brannberedskapen foreslås styrket gjennom kjøp av ny brannbil i 2015 (levering 2016) og kjøp av høydeberedskapsbil (stigebil) i 2018. 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken hatt en rekke risikoområder. Mange områder er adressert og fjernet, mens nye punkter er lagt inn etter risikoanalyse. Områder der risikoen etter rådmannens mening er vesentlig redusert: I forhold til budsjettene fra de siste 3 år er flere store risikoområder tatt bort: Vedlikehold av bygg Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre. Veivedlikehold. Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig økonomiske endringer. Uten dette vil f. eks en rask økning i antall sterkt pleietrengende føre til at vi må kutte brått i skoler, barnehager eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). For få år siden hadde vi ikke et slikt fond. Gjennom stram styring og god skatteinngang har fondet nå snart et tilfredsstillende nivå. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det satt av penger til økt innbyggertall i 2015 og 2016. Prognoseverktøyet er også mer presist. Områder der risikoen er redusert, men fremdeles er til stede: Side 17 Renterisiko: Gjelden eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risikoen lav pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor. Områder der risikoen ikke er redusert Røyken kommune har allerede i dag en høy gjeldsgrad. Som følge av betydelige investeringer de neste fire årene, både i kommunen og i regi av REAS, vil gjeldsgraden øke ytterligere. Dette medfører at en økende andel av kommunens handlingsrom vil bli brukt til å betjene renter og avdrag. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det ikke satt av tilstrekkelig med midler mot slutten av perioden for å møte veksten. Pga store investeringer vil dette særlig være en utfordring i fra 2017 / 2018. Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell og ledere. Store pensjonsforpliktelser truer nivået på antall ansatte (gjelder hele offentlig sektor) Manglende bruk av ny omsorgsteknologi. Endringer i skatteregimet. Røyken avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i skatteregimet kan slå relativt mye ut for Røyken avhengig av vektingen av de ulike parameterne. Eksempler er kommunalt skatteøre og redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens omlegging av selskapsskatten er noe vi kan tape på. Kommunens kloakksystemer ikke er i stand til å takle befolkningsøkningen, men her er det lagt inn nok penger i handlingsprogrammet. Utfordringen er å få prosjektert og iverksatt tiltak. Nye områder: Røyken er en kommune med mange utfordringer og mye press. Følgelig er det mange komplekse saker som må avklares i Røyken sett i forhold til de fleste kommuner av samme størrelse. Over tid må dette føre til ordninger der sentrale politikere får mulighet til å bruke mer tid på å sette seg inn i saker for derigjennom å kunne være tydelige premissleverandører i en tidlig fase. Det er etablert interkommunalt selskap for vei, vann og avløp med Lier og Hurum (VIVA). I en oppstartsfase vil kapasitetsutfordringer her kunne forsinke gjennomføring av prosjekter. 1.4 Administrative ressurser Røyken kommune bruker svært lite midler på administrasjon, og har i de siste årene konsekvent ligget blant de kommuner som bruker minst pr. innbygger til dette området. Kommuner som liggerover oss på listen er stort sett større kommuner som da har flere ansatte å spille på og / eller har mindre vekst. Handlingsprogrammet legger opp til fortsatt å bruke lite ressurser på dette området, slik at vi ikke binder unødvendige midler her. Samtidig vokser innbyggertallet nå med 2 til 2,5 % i året, hvilket indirekte medfører en tilsvarende effektivisering av administrasjonen. Det foreslås like vell noe redusert administrasjon utover i perioden. Summen av dette, samt årlig vekst, vil redusere administrativ kapasitet noe utover i perioden. 1.5 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Side 18 Kommunens virksomhet er inndelt i 17 programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Mål for området (handlingsplan for 2015 til 2018). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for 2014 til 2017. Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt i 2014. De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall er flyttet til et eget målekort. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Målet for sykefravær er satt til 6,5 % for hele kommunen. Derfor vil dette være måltallet for alle områdene, selv om noen områder ligger under dette i dag. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2015 til 2018. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett 2014. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Tiltak 1 inneholder også en justering mellom enhetene og finansområdet når det gjelder andelen av pensjonskostnaden som belastes enhetene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2014 og 2015 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2012-2018 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2015 – 2018 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra 2014. Ifølge investeringsreglementet skal kommunestyret vedta en investeringsramme pr prosjekt. Det skal ikke budsjetteres med samleposter. Alle beløp i 2015 er derfor konkretisert til enkeltprosjekter. I 2016 – 2018 vil det kunne være enkelte samleposter som må konkretiseres gjennom rullering av planer i løpet av 2015. Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på www.ssb.no. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2015-priser. Side 19 2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2010 2011 2012 2013 2014 Periodens vekst 0-5 år 1500 1494 1496 1531 1589 5,9 % 6-15 2833 2874 2842 2884 2881 1,7 % 16-66 12595 12865 13127 13380 13740 9,1 % 67 + 1966 2031 2129 2283 2411 22,6 % 18894 19264 19594 20078 20621 9,1 % Totalt Årlig vekst 0,77 % 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,1 % de siste 4 årene. Det siste året var det høyeste med 2,7 % vekst. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseprogram i 2013 - Kompass. I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men kan være et alternativ til SSB sin modell. Det kan legges inn selvvalgte vekstrater i KOMPASS. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en modell som gir gjennomsnittlig 2,0 % årlig vekst i perioden frem til 2034. For økonomiplanperioden 2015-2018 er den årlige veksten ca 2,4 %. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2018. Får og kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 20 I SSBs prognose beregnes det ca 1,9 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,4 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet. Fra 2011 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer liten endring i antallet fremover, mens KOMPASS indikerer en årlig vekst på 2-3 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 21 Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen underliggende vekst-trend av betydning de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 2 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 4-6 %. I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 22 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til 2013 har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 53 mill. Dette er midler som vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Det bør fortsatt budsjetteres med noe årlig avsetning til disposisjonsfond fremover, men rådmannen mener at det er forsvarlig å nedjustere avsetningene noe fra forrige økonomiplan. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer. Det er imidlertid noen programområder som melder om overskridelser som må adresseres i budsjettet for 2015. Dette gjelder i første økonomisk sosialhjelp, antall barn i barnehage og lavere inntekter enn budsjettert innenfor plan, bygg og oppmåling. I perioden 2011 til 2013 var merinntekter fra skatteinngangen sterkt medvirkende til at kommunen fikk overskudd som kunne tilføres premiefond. I 2014 er denne trenden snudd, og i år er det antatt å bli en inntektssvikt på 2,0 mill. Kommunen må derfor være forsiktig med å budsjettere skatteinngangen for høyt i 2015. I 2014 vil imidlertid merforbruket i virksomhetene dekkes av at pensjonskostnaden har gått vesentlig ned etter overgangen fra Storebrand til KLP. I følge pensjonsprognosene vil denne besparelsen gradvis bli mindre utover i perioden fordi økt antall pensjonister og lavt rentenivå vil føre til en kostnadsvekst fremover. Det er vedtatt et ambisiøst investeringsprogram for de neste fire årene. Dette gjelder sentrumsutvikling, veiprosjekter og husleie til ny skole, svømmehall og kulturhus/kirke. Røyken kommune vil, sammen med REAS derfor få en svært høy gjeldsgrad i løpet av perioden. Det vises til kapittel 3.10. Dette medfører at kommunen utover i perioden vil komme til et punkt hvor det ikke blir mulig å styrke budsjettrammene innenfor pleie- og omsorg og skole like mye som befolkningsveksten skulle tilsi. Det vil ikke bli mindre penger til drift i sektorene, men de må betjene et større antall brukere uten at dette kompenseres fullt ut i budsjettrammene. Side 23 3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2015 – Hovedtrekk Regjeringen Solberg la frem sitt forslag til statsbudsjett 08.10.2014. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2015, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 6,2 mrd., hvorav 4,4 mrd er vekst i frie inntekter. Dette er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapet 12.06.14). For kommunene er det beregnet en realvekst i frie inntekter på 3,9 mrd. Dette skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,5 mrd (usikkert anslag) Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,2 mrd Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,1 mrd Dette innebærer at regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren totalt gir kompensasjon for utgifter som følger av befolkningsvekst, men lite rom for nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 37,6 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i 2015. Statsbudsjettet legger opp til enkelte ”nye oppgaver” og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 24 Område Makspris i barnehage settes til 2.580,- pr mnd Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. Kommentar i Røyken -1182 -1182 Rammen til barnehagene reduseres som en følge av økt foreldrebetaling Prosentvis opptrapping av minste tillatte tilskudd til private barnehager økes fra 96 til 98 %, Helårseffekt 476 476 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet Subsidiering av foreldrebetaling i barnehagene 422 422 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet Redusert etterspørsel kontantstøtte -922 -922 Midlene trekkes inn fra Barnehageområdet Barnevern, økt egenandel i statlige barneverninstitusjoner 624 624 Merutgiften avhenger av antall barneverninstitusjoner til enhver tid, og er vanskelig å forutse. Kompensasjonen er gitt videre til barnevernet. Adopsjon, flytting av utredningsansvar fra kommuner til Bufetat -17 -17 Midlene inndratt fra Barnevernet Nytt valgfag 10. trinn (helårsvirkning av utvidelse i 2014) 258 258 Midlene ligger inne i forslag til skolemodell for 2015. Frukt og grønt opphører fra 1/8-2014 -417 -417 Midlene er inndratt og trekket er innarbeidet i skolemodellen Kulturskoletilbud i sfo opphører fra 1/82014,helårsvirkning -134 -134 Beløpet foreslås inndratt fra kulturskolen Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort -68 68 Midlene inndras fra Politisk sekretariat Styrking av NAVkontaktsenter -45 -45 Midlene er inndratt fra rammen til NAV 59 59 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 1136 1136 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator 900 900 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kurs for deltidspersonell i brannvesenet 19 19 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i sykehjem Rett til brukertstyrt personlig assistanse Side 25 I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,3 % og veksten i varer og tjenester til 2,4 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i kommune. Dette innebærer også at alle gebyrer er økt med 3,0 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2015, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2015 er antall innbyggere pr 01.07.14. (467,1 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er ”lette å drive”. (Trekk på 34,5 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,6 % får dette tilskuddet. (7,9 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Trekk på 12,0 mill) Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Røyken pr 01.11.14 skal skatte til Røyken i 2015. (559,3 mill) Totalt blir dette ca 988,2 mill i frie inntekter i 2015. Med unntak av inntektsutjevningen er rammetilskuddet for 2015 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er en prognose basert på siste tre års gjennomsnittlig skatt pr innbygger. Det er videre regnet inn ett års befolkningsvekst (2,4 %) for å ta høyde for at antallet skatteytere øker fra 2014 til 2015. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet avhenger av den gjennomsnittlige skatteinngangen pr innbygger i Røyken målt opp mot landsgjennomsnittet. Prognosen for inntektsutjevning er også basert på siste tre års gjennomsnitt for skatt pr innbygger. Side 26 Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2014 til 2015 for kommunene i Buskerud. Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten som har vært ca 2,4 %. De siste årene har regjeringens skatteanslag vært satt konservativt, og skatteinngangen i kommunene har blitt høyere enn forutsatt. I 2014 har imidlertid trenden snudd, og kommunesektoren ligger an til å få en inntektssvikt på 2,1 mrd, eller 0,7 % av samlede frie inntekter. Som det fremgår av tertialrapporten, er ikke inntektssvikten i Røyken like stor som i resten av kommunesektoren. Prognosen for 2014 er en inntektssvikt (skatt og inntektsutjevning) på 2,0 mill, eller 0,2 % av samlede frie inntekter. I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen kompensert 2,1 mrd gjennom skatteøret for den beregnede inntektssvikten i 2014. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om denne kompensasjonen er stor nok. Skatteinngangen i kommunesektoren har ligget lavere enn regjeringens siste anslag i både august og september. Hvis kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, vil dette forplante seg til 2015. Siden Røyken kommunes inntektssvikt så langt i år er noe lavere enn de nasjonale tallene, velger rådmannen og legge budsjettet i tråd med de nasjonale anslagene, til tross for at disse er usikre. Anslaget på frie inntekter i 2016-2018 baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose. Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden 2016 – 2018 er anslått til ca 2,4 %. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 2025 mill årlig i perioden 2016 til 2018. Når vi legger den høyeste befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. Side 27 Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det imidlertid ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor lagt inn kutt i enkelte rammer fra og med 2016, som må spesifiseres ytterligere ved neste rullering av økonomiplanen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2014 til 2018, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. 2014 2014 bud prognose 2015 2016 2017 2018 Rammetilskudd 423 386 426 400 428 848 436 802 447 313 453 208 Skatt 534 341 529 300 559 305 572 763 585 490 598 455 Sum frie inntekter 957 727 955 700 988 154 1 009 565 1 032 803 1 051 663 Av økningen fra 2014 til 2015 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca - 22 mill. Beløpene fra 2015 til 2018 er i 2015-priser. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger, i henhold til kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i 2016. Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en ”gjeldspost” i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 96,6 mill. pr 31.12.2013. Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Side 28 Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene ”sparer” i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra 2014 som vil bidra til å øke pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er: Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst. Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra 15 til 7 år. De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i 2015 anslått til 0,5 mrd for kommunesektoren. I følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I 2013 ble pensjonskostnaden 13 mill lavere enn budsjett. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen fra 2013 medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 7,0 mill i 2015. 3.4.1 Spesielt om premiefond I juni ble KLP sitt regnskap for 2013 klart. Som en del av årsoppgjøret foretar KLP beregning av pålagte oppreserveringer for den enkelte kommune. Den delen av avkastningen som ikke går til oppreservering, overføres til premiefond hos den enkelte kommune. Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et ”normalår overføres ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommune har normalt brukt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Denne beregningen ble gjort for første gang av KLP for Røyken nå i 2014, ettersom pensjonsordningen ble overført fra Storebrand i fjor. Beregningen viser at Røyken har oppreservert ca 20 mill mer enn behovet. Dette gjorde at det heller ikke var nødvendig med noen ytterligere oppreservering i 2013, slik de andre KLP-kundene måtte. Resultatet er at det totalt er overført 44,6 mill til premiefond i 2014. Av dette er ca 35 mill ekstraordinært på grunn av økonomiske utslag ved flyttingen fra Storebrand. Disse midlene kan Røyken altså benytte til å dekke pensjonspremie i 2015 eller senere år. Dette er gode nyheter, som medfører at kommunen er tilført en ”buffer” til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse 44,6 mill kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Dersom kommunen velger å benytte hele beløpet til å dekke premie i 2015 vil det som sagt, være gunstig for kommunens premieavvik og fremtidige pensjonskostnader. Dette vil imidlertid påvirke tilskuddet til private barnehager, fordi denne tilskuddssatsen skal beregnes på bakgrunn av betalt Side 29 pensjonspremie. Konsekvensen vil bli ca 15-20 mill lavere tilskudd til private barnehager i 2015. Rådmannen foreslår derfor at det benyttes jevnt beløp fra premiefond de neste 4 årene. Pensjonspremieprognosen for 2015 er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2016-2018 er derfor usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av premiefond vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for private barnehager fra og med 2011. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har hatt en opptrappingsplan som på sikt skal sikre at alle private barnehager mottar 100 % tilskudd. Opptrappingen mot dette finansieres i de årlige statsbudsjettene. Regjeringen har satt minstesatsen for 2015 til 98 %. Kostnaden er kompensert i statsbudsjettet. Inneværende år er det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 27 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår å fortsatt følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 1 mill med dagens barnetall. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i 2015 representerer et brudd med tidligere år der kommunene har basert seg på de kommunale barnehagenes budsjett. Fra 2015 skal tilskuddssatsene beregnes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall i de kommunale barnehagene. Dette gir en sterkere forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene. Grunnlaget justeres med deflator for 2014 og 2015. Samtidig benyttes maksprisen for foreldrebetaling i tildelingsmodellen, som diktert av Utdanningsdirektoratet. Maksprisen blir for 2015 økt med 100 kroner utover deflator, og settes dermed til 2580 kroner pr måned. Dette gir følgende satser for 2015: Ordinære barnehager (100 %) 2014 2014 2015 2015 Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd nasjonal sats Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd nasjonal sats Små barn 161 022 9100 164 030 9500 Store barn 75 788 9100 76 546 9500 Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. For 2015 er disse fastsatt til kr 9500. Side 30 Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2014 og 2015. Familiebarnehager (100%) 2014 2014 2015 2015 Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd Små barn 148 200 12 000 152500 12000 Store barn 113 200 12 000 116300 12000 3.6 Vedlikehold REAS har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens formålsbygg. Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i 2013. Med et samlet bygningsareal på 88000 kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Vedtatt økonomiplan for 2014-2017 gir rom for at det brukes 8,2 millioner i 2014, dvs. 93 kroner pr kvm. Husleiebetalingen til REAS gir rom for at det kan brukes 4,5 millioner kroner til ytre vedlikehold i 2015. I tillegg så ligger det inne en styrking av ordinær bevilgning til vedlikehold med 1,5 millioner for 2016 – 2018. Formannskapet har tidligere vedtatt at 7 millioner kroner i spillemidler for Midtbygdahallen skal brukes til å finansiere et styrket vedlikehold. Midlene kommer i tillegg til ”ordinære” bevilgninger, og utbetales med 3,5 millioner kroner i 2014 og formentlig med 3,5 millioner i 2015. Samlet disponibelt til vedlikehold blir da: Vedlikehold 2015 2016 2017 2018 Sum 8000 6000 6000 6000 Kr. per kvm 81.- 68.- 68.- 68.- Dersom spillemidlene ikke utbetales til den tida som er forutsatt, så vil REAS mellomfinansiere slik at vedlikeholdet kan gjennomføres som planlagt. Det gjennomføres i løpet av 2014 oppgradering av ventilasjonsanlegget på Røyken ungdomsskole og oppgradering av Røykenhallen, hver seg i størrelsesorden 10 millioner kroner. Sammen med utbyggingen av Spikkestad ungdomsskole betyr det også at deler av det påviste vedlikeholdsetterslepet hentes inn. Selv om midlene til vedlikehold reduseres fra 98 kroner pr kvm i 2014 via 81 kroner til 68 kroner for årene 2016-18, så er det etter rådmannens vurdering forsvarlig sett i sammenheng med de betydelige investeringene som gjøres i 2014/15. Side 31 3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr 31.12.2013 utgjorde disposisjonsfondet 31,1 mill. Etter at mindreforbruket fra 2013 er overført til disposisjonsfond, vil fondet være omtrent 53,8 mill i 2014 (prognose). Budsjettforslaget legger opp til følgende utvikling av fondet de neste 4 årene. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 31,3 53,8 56,6 58,9 55,4 63,5 Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en ”buffer” som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr 31.12.2013 hadde kommunene i Norge gjennomsnittlig 6,3 % av brutto driftsinntekter på disposisjonsfond. Røyken kommune hadde ca 3,0 %. Røyken kommune planlegger vesentlige investeringer de neste årene til skole, svømmehall, kirke og vei. Vi bør derfor fortsette oppbyggingen av disposisjonsfond de neste årene som egenkapital til disse investeringene. 3.8 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne finansinntekter og eksterne finansutgifter. 3.8.1 Finansinntekter Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2015 – 2018 er dette budsjettert slik: Side 32 Aksetittel Renter og utbytte 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 -1 000 -2 000 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 Innskudd i bank 2 000 2 000 2 500 3 000 3 250 Utbytte fra selskaper 5 500 7 700 7 700 7 700 7 700 Renteinntekt boligstiftelsen 846 814 814 742 846 Renteutgifter boligstiftelsen -846 -814 -814 -742 -846 Det er forutsatt at man i gjennomsnitt har 100 mill.kr i bankinnskudd pr. år i planperioden. Det er videre forutsatt at rentenivået er 2 % i 2015 og økende til 3,25 % mot slutten i perioden. Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Røyken Eiendomssutvikling AS med 4 mill.kr i 2015 og 6,2 mill.kr pr. år i resten av planperioden Lindum Oredalen AS med 1,5 mill.kr pr år i hele planperioden Det anslås at det blir innbetalt ca 0,8 mill.kr pr. år i renter på lån til Boligstiftelsen. Dette er renter som videre innbetales til Kommunalbanken da utlånet til Boligstiftelsen er et rent formidlingslån der långiver er Kommunalbanken. Det er tatt opp 3 lån til selskapet - i 2003, 2008 og 2011. Disse utgjør til sammen ca 26 mill.kr. 3.8.2 Finansutgifter Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Figuren under viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (eks REAS og Boligstiftelsen): Side 33 Aksetittel Sammensetning gjeldsportefølje eks REAS 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 Anne gjeld 153 546 177 623 225 936 239 911 237 884 Startlån 163 305 181 946 195 249 206 889 217 337 Lån VA 213 197 229 717 291 503 347 853 364 422 Samlet gjeld øker fra ca 530 mill.kr i 2014 til nesten 820 mill.kr i slutten av perioden. Det er særlig lån tilknyttet VA-området som utgjør den største andelen. Startlån – som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko – øker fra 163 mill.kr i 2014 til 217 mill.kr i 2018. Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 20 mill.kr. Annen gjeld er finansiering av veier, brann og beredskap, sentrumsutvikling, IKT samt annet inventar/utstyr. Denne andelen øker utover i planperioden – noe som i særlig grad skyldes investeringer på vei. Dette går også tydelig frem av graden under, som viser årlig netto økning i låneporteføljen til ulike formål. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 2 015 2 016 2 017 2 018 -5,0 VA Startlån Annen investering Det er «annen investering» som øker mest i 2015 og 2016. Startlån øker også forholdsvis mye i 2015, men har en prosentvis reduksjon de neste årene. Investeringer i VA-sektoren er særlig høye i 2016 og 2017. Det aller meste av Røyken kommunes eiendomsmasse ligger i Røyken Eiendom AS (REAS). De lån som tas opp der betjenes av kommunen gjennom husleie. Det er også en gjeldsforpliktelse som hviler på Røyken kommune gjennom garantivedtak. REAS har et omfattende investeringsprogram i årene Side 34 fremover der det aller meste lånefinansieres. Det gjør at Røykens gjeldsforpliktelse er betydelig større enn det som fremgår at kommunens regnskap og budsjetter. Samlet gjeldsforpliktelse 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 2 014 2 015 2 016 Samlet gjeld RK eks REAS 2 017 2 018 Gjeld i REAS Dersom man hensyntar den gjeldsutvikling som REAS skisserer for de neste årene, vil Røyken kommunes samlede gjeldsforpliktelse ligge i overkant av 2.1 mrd. kr. Gjeldsforpliktelsen i REAS betjener Røyken kommune gjennom sine husleiekontrakter med selskapet. Deler av kommunens lånegjeld eks. REAS er gjeld som er tilknyttet en formidlingsordning. Startlån er en slik type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsrom mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som utbetales av kommunen (til Husbanken). De senere år har det vært budsjettpraksis på at dette hensyntas slik hva gjelder netto renteutgifter: Netto renteutgifter – som i utgangspunktet skal være lik 0 – budsjetteres med en netto utgift på 1 mill.kr pr. år i planperioden. En del av dette kan imidlertid sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd. Side 35 En vesentlig risiko knytt til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i rentenivået er for Røyken sitt vedkommende følgende: Renteeksponering ved 2 % renteøkning 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2015 2016 Renteeksponering eks REAS 2017 2018 Renteeksponering inkl REAS Her vises renteeksponeringen med og uten REAS. Tallene bygger på følgende forutsetninger: Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer. VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere. VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres (det er kun faktisk regnskapsføring som legges tilgrunn for beregning av kapitalkostnader på VAområdet) Forholdet mellom fast og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i siste finansrapportering til grunn. Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen hva gjelder kommunens egen låneportefølje liten. Trekkes REAS inn i vurderingen blir eksponeringen en del høyere. Med tallene for 2015 vil eksponeringen tilsammen utgjøre ca 2,4 mill.kr. I 2018 vil den være 3,2 mill.kr. Dette er allikevel ikke avskrekkende høyt sett på bakgrunn av stor gjeldsforpliktelse. Dette har sammenheng med at nesten 90 % av REAS sin låneportefølje er bundet til fast rente gjennom flere SWAP-avtaler. Side 36 Kommunens egen fastrenteprofil anslås å være følgende i planperioden. Låneportefølje fordelt på fast og flytende rente 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2015 2016 Fast rente 2017 2018 Flytende rente Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 38 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der. I all vesentlig grad er kommunens finansutgifter knyttet opp mot renter og avdrag på gjeld tilknyttet kommunale investeringer. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på renter og avdrag tilknyttet kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld t.o.m 2018 (ekskl startlån og Boligstiftelsen): Renter eksisternede lån Renter nye lån i perioden Renter SWAP SUM renter Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån i perioden SUM avdrag 2015 8 857 843 3 105 12 805 25 953 1 086 27 039 2016 9 672 4 074 2 937 16 683 25 953 4 458 30 410 2017 10 228 8 781 2 769 21 778 25 953 8 758 34 711 2018 10 524 12 649 2 599 25 773 25 953 11 594 37 546 Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens effektive rente (flytende) på 0,5 % hvert år i planperioden. I 2018 er det derfor lagt inn en forutsetning om at renten ligger i området 4,2 %. Renter SWAP i oversikten over gjelder inngåtte rammeavtaler. Side 37 3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: 2015 1 900 20 000 16 520 48 647 Overføring fra drift til pensjonsinnskudd KLP Opptak startlån Låneopptak VA Låneopptak øvrige investeringer 2016 1 900 20 000 70 650 66 487 2017 1 900 20 000 67 750 32 987 2018 1 900 20 000 30 500 18 752 I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning, sykepleierordning og folkevalgtordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,9 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 20 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag – både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten – i investering. Oversikten over viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. Figuren nedenfor viser budsjetterte finansinntekter i perioden 2013 til 2017. 14 000 12 000 10 000 8 000 Renteinntekt videreformidling 6 000 Renteinntekt, kommunen 4 000 2 000 2013 2014 2015 2016 2017 De blå søylene viser renteinntekter fra bankinnskudd. Denne inntekten øker som følge av at kommunens likviditet er i bedring og det oppnås renteinntekter på kommunens disposisjonsfond. De røde søylene viser renteinntekter som følger av videreformidling av lån. Nedgangen fra 2013 til 2014 skyldes at REAS skal innfri et lån fra kommunen på 25,5 mill i løpet av høsten 2014. Utover i perioden vil renteinntektene fra videreformidlingslån øke som følge av økte startlån. Renteinntektene fra videreformidlingslån har en tilsvarende renteutgift. Side 38 4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 39 4.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan ”sum fordelt til drift” i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Virksom(T) Folkevalgte organer og politisk sekr. Rådmannen Assisterende rådmann Personalavdelingen IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomienhet Eiendom- og boligavdeling Kommunalsjef oppvekst Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Bødalen oppv.senter barnehage Hyggen oppv.senter barnehage Åpen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Psykisk helse Bestillerenhet Kultur, idrett og næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk vei K-teknikk miljø Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten Oppr. Regnskap Bud. 2013 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 7 306 7 121 8 284 7 244 7 994 7 244 1 973 3 167 1 760 1 760 1 760 1 760 8 257 10 147 11 053 10 740 10 390 10 390 12 184 12 564 13 791 14 141 14 141 14 141 25 210 25 746 27 353 26 703 26 703 26 703 -14 349 36 574 32 405 37 071 39 592 40 619 6 167 6 345 6 411 6 411 6 411 6 411 113 926 130 100 137 317 149 603 161 903 162 053 1 929 2 071 2 547 2 547 2 547 2 547 128 383 133 179 141 697 144 848 147 305 152 057 17 384 21 608 22 845 21 536 22 725 23 243 6 237 6 322 6 515 6 515 6 515 6 515 19 677 24 476 27 396 27 796 27 946 27 996 13 807 14 589 14 762 14 732 14 702 14 702 7 900 8 187 8 392 8 378 8 365 8 365 27 793 26 201 26 681 26 644 26 607 26 607 22 021 22 293 22 183 22 140 22 097 22 097 25 636 24 915 24 319 24 289 24 259 24 259 19 857 19 994 21 550 21 504 21 458 21 458 16 236 16 060 18 007 18 007 18 007 18 007 29 449 29 334 30 048 30 048 30 048 30 048 19 915 19 050 19 680 19 680 19 680 19 680 4 789 4 639 4 729 4 729 4 729 4 729 5 976 5 859 5 921 5 921 5 921 5 921 4 412 4 528 4 495 4 495 4 495 4 495 3 082 3 032 3 125 3 125 3 125 3 125 746 924 951 951 951 951 3 115 3 653 3 772 3 772 3 772 3 772 27 789 29 874 32 760 33 221 33 252 33 252 23 308 23 029 26 100 25 600 25 100 25 100 4 930 3 250 3 707 3 532 3 532 3 532 386 590 1 126 931 931 931 2 301 0 -9 -9 -9 -9 202 796 210 890 206 147 209 405 212 486 216 138 13 428 16 238 16 737 16 237 16 237 16 237 4 879 5 287 5 157 5 357 5 157 5 157 6 871 7 423 7 651 7 736 7 736 7 736 3 501 3 565 3 544 3 544 3 544 3 544 0 -21 390 -17 735 -21 469 -25 753 -34 221 -6 337 0 0 0 0 0 -10 962 0 0 0 0 0 10 808 17 135 17 748 16 248 16 248 16 248 70 381 2 312 2 312 2 312 2 312 5 815 4 027 7 258 6 963 6 991 6 991 15 864 17 070 16 888 16 888 16 888 16 888 844 462 940 046 977 384 991 830 1 008 803 1 009 734 Side 40 Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og har derfor en budsjettramme på kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde lenger bak i dokumentet. Fra 01.01.2015 blir Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet Barnevernstjenesten. Tallene vises i henhold til gammel organisering, mens måldelen har innarbeidet organisasjonsendringen. Side 41 4.3 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. Folkevalgte og politisk sekr (inkl ordfører) Rådmann Assisterende rådmann Personalavdeling IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomiavdeling Boligkontoret. Kommunalsjef oppvekst (inkl sltkoordinator) Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppvekstsenter Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse) Slemmestad og Nærsnes oppvs Bødalen oppvekstsenter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage, inkl åpen bhg Kommunalsjef helse og omsorg Helsetjenesten (inkl legevakt) Sosialtjenesten Hjembaserte tjenester Tjenester til funksjonshemmede Psykisk helse Bestillerenhet Kommunalsjef kultur, idrett Bibliotek Kultur Kulturskole Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmåling Brann- og redningstj Sum 31.12.2013 3,0 1,0 7,0 10,7 15,7 0 9,0 1,7 2,0 31.10.2014 3,0 1,0 7,0 9,5 14,7 0 9,0 1,7 2,0 8,1 1,1 9,6 14,2 30,2 23,4 55,8 58,3 59,8 40,8 26,2 52,7 28,9 12,6 1,5 34,9 13,5 68,5 74,3 21,3 7,9 1,0 6,7 5,6 4,8 24,2 20,1 20,0 776,1 8,1 1,0 8,0 19,6 31,7 23,8 55,1 53,5 62,5 38,5 27,7 46,2 30,5 13,3 1,5 32,4 14,5 73,5 73,9 21,3 9,6 1,0 6,9 7,0 5,0 26,7 24,5 23,3 788,5 Side 42 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett 4.4.1 Investeringsbudsjett 2015-2018 Investeringer som har en verdi på over 100.000,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belaster derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden 2014 – 2018, samt hvordan dette er finansiert. Adm, eiendom og fellesfunksjoner Skole Pleie- og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur Startlån Mellomfinansiering av kirken Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Salg av eiendom/aksjer Lån til investeringer Sum 1 Oppr. bud 2014 8 209 2 Rev. Bud 2014 9 171 2 000 1 700 19 990 42 260 0 0 1 900 30 000 0 -1 340 -30 000 -68 319 0 3 Forslag 2015 4 Forslag 2016 5 Forslag 2017 6 Forslag 2018 7 282 7 357 7 507 7 132 2 000 5 298 48 621 59 040 0 548 8 247 30 000 6 000 1 050 35 140 16 520 2 200 0 1 375 20 000 2 000 100 37 580 70 650 3 150 0 4 200 20 000 15 000 2 000 0 21 400 67 750 0 0 0 20 000 2 000 0 7 500 30 500 4 020 0 0 20 000 -0 -1 340 -30 000 -131 598 0 0 -1 900 -20 000 0 -67 667 0 0 -3 400 -20 000 -136 637 0 0 -1 900 -20 000 -96 757 0 0 -1 900 -20 000 -49 252 0 Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans. Årsaken til at revidert vei-budsjett i 2014 er nesten 30 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra 2013 i pågående prosjekter og overføring av 5,0 mill fra driftsbudsjettet til asfaltprosjekter. Side 43 PROGRAMOMRÅDENE Side 44 5 Skatt og finans 5.1.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 19 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Justering av utbytte REU Avsetning lønnspot 2015 Besparelse lønnsoppgjøret i 2014 Red/økte pensjonskostnader ift 2014 Egenkapital til innskudd til KLP Endring rammetilskudd Endring skatteinntekt Endring andre generelle statstilskudd Endring rente og avdragskostnader Endring renteinntekter Avsetning til disposisjonsfond Endr. kapitalinntekter VA og interntjenester Ustyr/Inventar til kirke/kulturbygg finasieres av disposisjonsfond EK-innskudd til KLP - BBO, finansieres av disposisjonsfond Ustyr/inventar til kirke/kulturbygg EK-innskudd til KLP - BBO Inntekter fra Hurum vedr kommunesamarbeid Rusarbeid i kommunen, øremerkede midler 20 Geosentret 21 Lysløype med mer ROS IL 22 23 Sikkerhetsvei Prosjektering av ny skole i Bødalen/Slemmestad 24 Ekstra inntekter/budsjettforlik 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Forslag 2015 2016 2017 2018 -924 863 -924 863 -924 863 -924 863 -10 610 -2 200 13 900 -1 000 -7 000 560 -7 836 -25 464 -2 676 3 177 -78 -3 524 -10 610 -2 200 13 900 -1 000 -3 000 560 -13 416 -39 422 -1 573 10 130 -1 377 -5 228 -10 610 -2 200 13 900 -1 000 1 000 560 -23 927 -52 649 -62 19 354 -2 908 -10 996 -10 610 -2 200 13 900 -1 000 2 000 560 -29 822 -66 114 -310 26 006 -4 134 581 3655 -79 -4 363 -12 831 0 -1 500 0 0 -850 0 850 0 1 500 0 0 0 0 0 0 0 -2 300 -2 300 -2 300 -2 300 -400 0 0 0 -125 -250 -250 -250 125 250 250 250 420 420 125 250 375 500 1 180 1 065 1 065 1 065 -965 354 -979 163 -999 204 -1 009 152 5.1.1.1 Side 45 5.1.1.2 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester. Andelen pensjonskostnader som belastes enhetene er satt opp fra 2014 til 2015. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 4,0 mill. Utbyttekravet økes til 6,2 mill fra 2015. 3. Det avsettes midler sentralt til å dekke lønnsoppgjøret i 2014 og 2015. Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjøret er klart. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 3,3 %, i hht deflatoren i statsbudsjettet. 4. Lønnsoppgjøret i 2014 i kap. 4 ble 0,2 % lavere enn deflatoren. Dette gir en besparelse i forhold til avsetningen som ble gjort i 2014. 5. Det er lagt inn reduserte pensjonskostnad i første del av plan perioden og avsetning til å dekke økte pensjonskostnader i slutten av perioden. Se egen omtale i kapittel 3. 6. Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke lånefinansieres. I 2015 er innskuddet på 1,9 mill.kr. Dette er en økning på 0,5 mill fra nåværende nivå. Det må derfor settes av midler til finansieringen av økningen over driftsbudsjettet. 7. Økning i rammetilskudd fra budsjett 2014. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 8. Økning i skatteinntekt fra budsjett 2014. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 9. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale. 10. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett 2014. Se egen omtale i kapittel 3. 11. Endring i finansinntekter fra budsjett 2014. Se egen omtale i kapittel 3. 12. Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett 2014. I opprinnelig budsjett 2014 er det budsjettert med 7,5 mill til disposisjonsfond. Se også egen omtale i kapittel 3. 13. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Overføringene går ned i 2015 som følge av lavere gjennomføringstakt i VAinvesteringer enn budsjettert. Overføringen øker fra 2016 som følge av økte investeringer på VA-området utover i planperioden. 14. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016. Rådmannen foreslår å finansiere dette over disposisjonsfondet. 15. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. (Røykens andel). Dette er foreslått finansiert av kommunes disposisjonsfond. 16. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016 som overføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Se tiltak 14. 17. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. Tiltaket finansieres fra disposisjonsfond, se tiltak 15. 18. Inntekter fra Hurum kommune vedrørende kommunesamarbeidet og felles ledergruppe, som vedtatt i 2014. 24. Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til fondsavsetning. Side 46 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Skatt og finans Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 94 238 155 988 129 818 X X -929 943 -1 016 463 -1 064 099 X X -835 705 -860 475 -934 281 -946 681 -962 714 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Side 47 Nr Tiltak 1 Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp Overføring fra drift til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad Lån til investeringer Husbanklån (videreformidles) Sum 2 3 4 Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog. 2014 2015 2016 2017 2018 -1 340 -1 340 -1 340 -1 900 -1 900 -1 900 -1 900 0 -68 319 0 -132 598 0 - 0 -67 667 -1 500 -136 637 0 -96 757 0 -49 252 -30 000 -99 659 -30 000 -163 938 -30 000 - -20 000 -89 567 -20 000 -160 037 -20 000 -118 657 -20 000 -71 152 5.1.3.1 Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes med 0,5 mill fra 2014 til 2015 på bakgrunn av prognose fra KLP. 2. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i 2014. Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. 3. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. Kommunen har ca 53,0 mill på disposisjonsfond som kan disponeres som egenkapital til investeringer. Fondet er fortsatt ikke større enn hva kommunen bør ha for å kunne dekke uforutsette utgifter. Renteinntekten på bankinnskudd er dessuten omtrent på samme nivå som tilsvarende låneopptak på kommunale vilkår. Det foreslås derfor ikke å benytte vesentlige midler fra disposisjonsfond som finansiering av investeringer i perioden. 4. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. Pr. 31.12. 2013 har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert. Dette fører til lavere overføring til kommunen. Side 48 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 6.1.1 Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken. 6.1.2 Risikoområder Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte. 6.1.3 Visjon Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. 6.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte. 2015 Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler. 2 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter. 2015 Alt innhold under fanen ”politikk” på kommunens hjemmeside er oppgradert og redigert. Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook) aktivt som informasjonskanal. 3 Bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte, herunder ulike styringsformer. Q1 2015 Side 49 Sak fremlagt for politisk behandling 6.1.5 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Valgkostnader Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter E-politikerløsninger Streaming av politiske møter Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort Forslag 2015 7 121 2016 7 121 2017 7 121 2018 7 121 155 750 155 0 155 750 155 0 126 100 100 -24 30 30 -24 30 30 -24 30 30 -68 8 284 -68 7 244 -68 7 994 -68 7 244 6.1.5.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt justert pensjonstrekk. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2015 med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. 3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter. 4. Papirløse/elektroniske møter for folkevalgte 5. Kjøp av overføringsutstyr til streaming av politiske møter 6. Departementet overtar produksjon og utsendelse av valgkort. Dette er en jobb som tidligere har vært gjort av kommunen, ref. Statsbudsjettet. 6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 6 067 7 931 7 230 X -215 -625 0 X 5 852 7 306 Side 50 7 230 7 230 X X 8 284 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for IKT og kvalitet med servicetorg og dokumentsenter. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august 2013 er det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av rådmannen v/ass.rådmann og kommunalsjefene. Boligkontoret er overført til bestillerenheten i forbindelse med avviklingen av eiendomsavdelingen. Det er inngått avtale med REAS om at REAS gjennomfører ny konkurranseutsetting av renholdet i 2014, og om at REAS overtar forvaltningen av ny renholdskontrakt fra 1.1.2015. 7.1.1 Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med andre kommuner, i følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det har vært gjennomført en egen lederskole som har gitt innføring i regler og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne følges opp med et obligatorisk lederutviklingsprogram som avsluttes høsten 2014. Grunnleggende lederopplæring videreføres for nye ledere og ledere som ønsker repetisjon/oppdatering. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor områdene økonomi/regnskap og innkjøp. Kvalitetsstyring er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for IKT og kvalitet har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet. Røyken kommune har i 2014 arbeidet med en handlingsplan for Kvalitet som skal gjelde fra 2015-2018. Vi har også startet forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i 2015. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard og det gjennomføres i løpet av 2014/15 tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som henter inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Det gjelder særlig Røyken ungdomsskole, samtidig som det bør utarbeides en plan for rehabilitering av Bødalen oppvekstsenter. Side 51 7.1.2 Risikoområder Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Kommunen har fortsatt en stram økonomi. Det bør settes av driftsmidler til å håndtere uforutsette kostnader og fremtidige investeringer. 7.1.3 Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig. 7.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kommunen har et behov for sikre større tilgang på boliger for ulike grupper. Ved utbyggingsprosjekter skal kommunen gjøre en aktiv vurdering av muligheter for erverv av tomt eller boliger Løpende Rapport til helse- og omsorgsutvalget 1 g pr år 2 Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. Juni 2015 Sak fremlagt for politisk behandling. 3 Kommunens administrative ledd skal være så effektive som mulig. Det skal innen mars 2015 fremmes en sak for administrasjonsutvalget der det fremkommer antall ansatte per alle avdelinger, samt en plan for kort- og langsiktig effektivisering. Operative ledd skal skjermes. Mars 2015 Sak fremlagt for administrasjonsutvalget Øvrige mål er flyttet til målekortet. Side 52 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Sykefravær 2013 Norge 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per 31.08.14 8,04 % 4,32 % 6,01 % 6,12 % 6,5 % 91 90 63 60 34 26 100 8,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket 2015 Mål Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,9 4,9 Resultat i januar 2015 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 5,0 4,8 Resultat i januar 2015 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,0 5,0 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 5 6 11 21 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Kr 81/ m2 53 mill 56,5 Lærlinginntak 2013 Røyken 6 Vedlikeholdsetterslepet i kommunens formålsbygg er innhentet innen 8 år (Start 2013) Disposisjonsfondet skal økes hvert år 31,1 mill Svartid ”Knutepunktet” - Økonomiavdelingen - Lederteam - Personalavdelingen - Kvalitet og IKT - per 31.08.14 2,5 d 2,9 d 2,0 d 4,5 d Side 53 2015 Mål Mindre enn 21 dager 7.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014, inkludert overføring til REAS Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Justering av Husleie 50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum Innsparing ny forsikringsavtale Manglende lønnsdekning for stillinger i Rådmannens stab Bortfall av forsikringsutbytte Gjensidige Redusere stillinger i stab 100 % årsverk Bemanningssentral Opplæring og vedlikehold av GAT 50 % personalrådgiver Reduksjon eiertilskuddet D-ikt Ferdigstille fjernarkivering i 2015 Tilbakeføring av generelle småkutt i prosjektmidler, IKT 100 % informasjonsrådgiver Husleie, svømmehall Husleie, rehabilitert Spikkestad us Arealeffektivisering Foreta vinduspuss hvert annet år Husleie til Paviljong BBO (legevakt, fysio, ergo) Økt vedlikehold av formålsbygg Innsparing ny forsikringsavtale Reservekraft til beredskapsformål ROS Arena AS, tillegg energiutgifter i hht leieavtale Økte leieutgifter Halldrift AS Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad 50 % årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst 13 nye lærlinger Inndra stillingshjemmel som assisterende rådmann Støtte til transport av revmatikere Forslag 2015 193 792 2016 193 792 2017 193 792 2018 193 792 4 531 2 665 -840 -40 4 531 2 665 -840 -40 4 531 2 665 -840 -40 4 531 2 665 -840 -40 250 100 -700 350 130 400 -400 0 587 100 -1 350 700 130 400 -400 -350 587 100 -1 700 700 130 400 -400 -350 587 100 -1 700 700 130 400 -400 -350 400 800 0 5 050 -300 -150 50 0 -729 125 100 800 2 500 12 111 -300 0 250 1 500 -729 250 100 800 14 000 12 111 -300 -150 250 1 500 -729 450 100 800 14 000 12 111 -300 0 0 1 500 -729 450 50 360 0 50 360 750 50 360 1 500 50 360 1 500 -350 400 600 -350 0 1700 -350 0 1700 -350 0 1700 -1 275 20 205 289 -2 615 20 216 322 -3 745 -3 670 227 122 227 097 7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon for alle utgifter, med unntak av husleie til REAS, samt justert pensjonstrekk. 2. REAS husleiene er budsjettert med 2,0 % prisvekst i tråd med husleieavtalene. 3. 50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum kommune Side 54 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. Ny forsikringsavtale gir innsparing på ansvarsforsikringen Manglende lønnsdekning for dagens antall stillinger i Rådmannens stab. Halvårseffekt i 2015. Ved overgang til nytt forsikringsselskap bortfaller utbytteutbetaling fra Gjensidige. Reduserte stillinger i stab utover i planperioden på grunn av naturlig avgang og effektivisering i staben. Rådmannen foreslår opprettelse av Bemanningssentral hos Personalavdelingen for å bedre rekrutteringen innen helse- og omsorg. Finansieringen skjer ved en tilsvarende nedjustering av Helse og omsorg sitt budsjett. Oppgaver og vedlikehold av turnusprogrammet GAT er blitt overført til personalavdelingen Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir mulighet for å styrke personalavdelingen med 0,5 personalrådgiver (egen sak i 2014). Det er avtalt en justering av kommunens andel av kostnader i DIKT. Andelen i 2015 nedjusteres med 0,4 mill.kr. Samlet nedjustering er fra 2015 på 1,2 mill.kr pr år. Prosjektet fjernarkivering i sluttføres i 2015 og prosjektmidlene tas ut av rammen. Som et ledd i innsparingstiltakene som ble vedtatt for administrasjonen i 2013, ble det foretatt en nedjustering av budsjettet til avtaler og prosjekter innen IKT med 0,4 mill. Midlene foreslås tilbakeført i 2015. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for informasjonsrådgiver. (Vedtatt i 2014). Det planlegges utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens husleieøkning til REAS, med drift fra 1.1.2017. Husleieøkningen dekker en investering på ca 200 mill. I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %. Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole 1.8.2015. Beløpet gir rom for en 7-parallellers skole med kostnadsramme på 205 mill.kr. Det vil komme en politisk sak om arealeffektivisering av bygg som ikke har fast bruk på dagtid. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. Husleie til nytt bygg ved BBO som skal gi lokaler til fysio, ergo og legesenter. Flytter til svømmehall i 2018. Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel 3. Ny forsikringsavtale gir innsparing på eiendomsforsikringen. Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjonen i krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømsforsyning ved strømutfall. Midtbygda utsettes til noe senere i planperioden. Energiutgifter overstiger avtalt nivå ved ROS Arena. Ihht leieavtalen må avtalepartene være med å dekke de økte utgiftene. Økte leieutgifter ved Halldrift AS, Slemmestad pga ny leieavtale. Husleie ny kirke/kulturbygg. Halvårseffekt i 2016. Kommunens andel av investeringen er ca 25 mill.kr, av et totalt investeringsbeløp i kirke/kulturbygg på 60 mill.kr. Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for assistent for Kommunalsjef for Oppvekst (egen sak i 2014). En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i løpet av 2015. Side 55 28. Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I 2015 skal det tas inn 13 nye lærlinger. Lærlingplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og sikrer verdifull arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv. 29. I 2015 inndras stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann. I tillegg til assisterende rådmann foreslås det økt besparelse i administrasjonen i perioden. 30. Transport til varmtvannsbading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i 2016. Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. Side 56 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Administrasjon og fellesutgifter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 222 453 218 849 208 880 X X -45 298 -44 532 -8 808 X X 177 155 174 317 200 072 200 372 205 945 Oversikt pr enhet Rådmannen Assisterende rådmann Personalavdelingen IKT og kvalitet Økonomienhet Overføring REAS, renhold Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef Helse og omsorg Kultur, idrett og næringsutvikling Netto driftsutgift Regnskap Regnskap 2012 2013 2 735 1 973 7 582 8 257 10 950 12 172 26 327 25 212 6 366 6 167 118 826 113 880 2 071 1 863 Rev. Budsjett Prognose 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 30.09 tertial 2015 3 278 3 278 1 760 11 696 11 696 11 053 12 819 12 819 13 791 26 256 26 256 27 353 6 408 6 408 6 411 130 157 130 157 137 317 2 312 2 612 2 547 2 298 3 115 5 207 5 207 3 772 177 155 1 679 174 317 1 940 200 072 1 940 200 372 1 940 205 945 Under IKT og kvalitet ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter. Side 57 7.2.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 2 Kjerneinvestering DIKT Nettverkspunkter og vedlikehold IKT Lønns- og personalsystem Utviklingsinvesteringer via DIKT Startlån (videreformidling) Egenkapitalinnskudd KLP DIFI-prosjekt Evakueringssenter krisehåndtering LMS (ny skoleportal) Ladestasjon for el-biler Utskiftning av PC-er Ny velferdsteknologi Digitalisering av byggesaksarkivet Sum 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Budsjett 2014 1 866 Budsjett 2014 inkl ovf. midler 1 866 1 150 300 1 476 300 1 476 1 866 30 000 1 340 1 758 30 000 1 340 436 2 077 30 000 1340 436 100 500 400 987 0 108 500 400 987 0 38209 Prog. 2014 1 866 39171 2015 2016 2017 2018 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 20 000 1 900 1 866 20 000 1 900 1 866 20 000 1 900 1 866 20 000 1 900 100 420 400 987 0 500 150 500 225 500 375 500 39402 1 000 27282 1 000 27357 1 000 27507 1 000 27132 7.2.3.1 Kommentarer til enkeltposter 1. Dette er et årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. 2. Denne posten skulle dekke uforutsette utgifter og behov innen IKT-området. Fra 2014 er den tatt bort . 3. Nytt lønns- og personalsystem ble innført i 2014. Dette ble finansiert gjennom investeringsmidler i D-IKT. Det ble budsjettert med 0,3 mill til lokale tilpasninger. Prosjektet er avsluttet. 4. Dette er et investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene 5. Pr. 31.12. 2013 har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert, dette fører til lavere overføring til kommunen. 6. Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Budsjettposten må økes med 0,5 mill på bakgrunn av prognose fra KLP. 7. 7.-10. Prosjektene gjennomføres i 2014. 11. Utskiftning av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. Vi ser imidlertid at PCer ikke skiftes ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte i D-IKT. For å få fortgang i utskiftningen foreslås det en årlig bevilgning på IKT-budsjettet Side 58 12. Det økende antallet eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan begynne å ta ibruk enkle elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 13. Byggesaksarkivet i Røyken kommune er i dag ikke digitalisert. Prosjektet innebærer å tilrettelegge for at byggesaksdetaljer blir tilgjengeliggjort for innbyggerne (det vises til egen formannskapssak i 2014). Side 59 8 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager og pedagogisk psykologisk tjeneste, samt barnevern. 8.1 Visjon Trygghet, læring og mestring. 8.2 Grunnskole 8.2.1 Utviklingstrekk Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på undervisningen, slik at vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for: f) god etter - og videreutdanning av lærerne våre g) at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær h) at pedagogene får være pedagoger i) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet Det er betydelig økt fokus på hva som har størst effekt på elevenes læring. internasjonal forskning (Hattie – metastudie av 52000 studier på 83 millioner elever) konkluderer med at lærer og lærers interaksjon med elevene er den viktigste faktor. For Røyken kommune innebærer dette fortsatt arbeid med å frigjøre læreres ressurser i størst mulig grad til praksisfeltet i klasserommet. Dette følges opp i praksis i klasserommet gjennom metodikken ”skolevandring”. Det er dessuten nødvendig med tydelige ledere som evner å være tett på lærerne i det daglige. Fokuset på analyse av resultater og tallmateriale øker. Vurdering av tiltak og justeringer av praksis for stadig å oppnå bedre effekt for elevenes læring er viktig. Dette foregår i styringsdialog og resultatoppfølgingssamtaler mellom kommunenivå og enhet, hvor ledelse og lærere med ansvar for læring i sin klasse deltar. Dette forsterkes av at lærere deltar i resultatsamtaler med kommunenivå. Fortsatt satsing på ungdomstrinnet for å øke motivasjon og gjennom hele skoleløpet hindre frafall i videregående skole. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Røyken-modellen gir økt satsing på forebygging og tidlig innsats for elever som har behov for andre tjenester i kommunen. Dette betyr på sikt at pedagogene har sin kjernevirksomhet på pedagogikk og kan ha tillit til at andre enheter i kommunen samarbeider med skolen for å bistå elever og foresatte som har behov for andre tjenester. Røyken kommune deltar i et utviklingsarbeid der politikk og administrasjon sammen bygger opp systemer og strukturer for dialog, der fokus er å gi økt læringsutbytte hos elevene. Utviklingsarbeidet Side 60 har tittelen ”Sammen om læringsledelse”. Behandling av skolenes tilstandsrapporter er en viktig del av systemet. Arbeidet har fundament i skoleforskning på hvordan kommuner lykkes som skoleeiere. Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende. 8.2.2 Risikoområder Det er en risiko at anerkjente forskningsresultater ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Risikoen for at utviklingsfokus preges av synsing i for stor grad. Derfor er målene i denne handlingsplanen innrettet mot faktorer som har dokumentert effekt for læring: Evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser for elever og lærere Klare standarder for god undervisning Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Økt læringsutbytte og gode resultater for elevene er avhengig av foresatte. Skolen må ha et gjensidig godt og konstruktivt samarbeid der foresatte blir ansvarliggjort og skolen sørger for tydelige forventningsavklaringer. Å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og skoleledere. De store lærergruppene som ble utdannet i 70- og 80- tallet nærmer seg etter hvert pensjonsalderen. Dette betyr at det arbeides strukturert, langsiktig og systematisk for å stadig få bedre omdømme gjennom metodikken ”tett på”. Metodikken skal bidra til at lærernes gjerning sees og at det tas på alvor at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er en risiko for at klasser ikke har pedagoger med tilstrekkelig utdanning i vikarsituasjoner. Det er fortsatt risiko for frafall for elever i videregående skole. Dette betyr fortsatt behov for økt samhandling med videregående skole og med NAV. 8.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine individuelle ferdigheter i grunnleggende lesing, regning og engelsk. 2014 Se målekort nedenfor Frekvens på måling: 1 gang pr. år – høst Målemetode: Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring – under kritisk grense Mestringsnivå 3 – høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 – høyest mestring på ungdomstrinnet 2015 2016 2017 Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av pedagogiske hensyn ikke bør delta. 2 Elevene på 10. trinn skal oppnå bedre resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen enn det beste Side 61 2014 Se målekort nedenfor av de tre foregående år. 2015 2016 2017 2014 3 Alle elever fra Røyken kommune som velger sin utdanning på Røyken videregående skole, gjennomfører videregående opplæring 2015 0 elever avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). 2016 2017 4 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Fokus på nettvett og digital mobbing på sosiale medier som feks. Instagram, facebook og snapchat. Informasjon og bevisstgjøring av lærere, elever og foreldre. 2014 2015 Resultat på elevundersøkelsen: 5 Se målekort nedenfor 2016 2017 Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best- ingen har følt seg mobbet siste måned 5 Elevene i Røyken skal trives sammen med elever. 2014 2015 Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Minst 4,8 sammen med elever Se målekort nedenfor 2016 2017 6 Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer 7 2014 2015 2016 Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 2017 SFO: Foresatte skal oppleve kvalitet i alle ledd; bredde i aktivitetstilbudet, sunt kosthold, tett oppfølging med fokus på de ansattes holdninger. 2014 Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder SFO og skole– brukertilfredshet skala 1 – 5 – der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år Side 62 Minst 4,8 på begge mål Se målekort nedenfor Se målekort nedenfor 8 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning. Målemetode: GSI- oktober 2014 2015 2016 2017 Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet og mindre enn 5 % av elevene i ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Se målekort nedenfor 9 Foreldrene skal oppleve at: - skolen informerer om barnets utvikling - de informerer skolen om barnets utvikling - de er informert om hva som skal tas opp i konferansetimen -avtalene fra konferansetimene følges opp av lærer og av foreldre - lærerne stiller krav og forventninger til faglig og sosial læring for sitt barn og gir veiledning til barnet og foreldre 2015 Minst 80 % svar 2016 2017 2018 Se målekort nedenfor Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder både SFO og skole – brukertilfredshet skala 1 – 5, der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år 10 Deltakerne i rådsorganene (SU/FAU/SMU) og elevrådene i skolene skal oppleve involvering og skal rutinemessig og minst to ganger pr. skoleår utførlig behandle skolens resultater og forbedringer som fører til høyere læringseffekt for elevene. Nasjonale prøver skal analyseres og innspill til tiltak skal diskuteres i rådsorganene. 2014 2015 Deltakerne skal oppleve at målene blir effektuert ved hver skole Målemetode: Spørreundersøkelse ved hver skole til rådsmedlemmene 11 Pedagogisk personale skal kjenne målene i kommunens vedtatte handlingsplan. Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse m.fl. blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder, elevene. Som en del av presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og veiledning (individuelt og i Side 63 2014 100 % skal kjenne målene 100 % av skolene skal ha system for å sikre at enhver pedagog kjenner målene og ansvaret 100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende refleksjoner og evt. endringer i praksis fellesskapet). Målemetode: Kommunens medarbeiderundersøkelse Dokumentasjon av system i skolens tilstandsrapport Loggføring på den enkelte skole over skolevandring 12 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 2014 Snitt 4,8 Se målekort nedenfor 2015 2016 2017 13 Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 2014 2015 Minst 4 i snitt Se målekort nedenfor 2016 2017 14 Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene 2014 2015 2014: 4,7 2015: 5 2016 2017 Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 15 Spikkestad ungdomsskole bygges 2014 2015 16 Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak 2013. Ny skole åpnet på Spikkestad august 2015 Gjennomført Mulige tomter og veier må kobles mot kommuneplanen i 2015 Kapasitet og løsningsforslag må fremmes i 2017 2017 Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å finne tomt etc til ny skole i Bødalen/Slemmestad. Denne prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av 2015. Q1 2015 Side 64 17 For å forberede elevene på karakterer på ungdomsskolen, skal det innføres et forsøksprosjekt med karakterer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk i 7. klasse for skoleåret 2014/15. Hensikten er å sikre at elevene får tydeligere tilbakemeldinger på hvor de står faglig, og samtidig gjøre overgangen til karakterer på ungdomsskolen lettere. For å se om det har en effekt å innføre karakterer i det siste året på barneskolen, ønsker vi å knytte oss til en forskningsinstitusjon som kan bistå kommunen. Høgskolen i Buskerud er aktuell i så måte. 2015 Innført. Forutsetningen er at departementet innvilger forsøkssøknaden, som ble sendt våren 2014. 18 Tilbud om voksenopplæring i hht. Opplæringsloven 2015 Det er enten opprettet egen voksenopplæring eller avtale med en annen kommune om kjøp av tjenestene Q1 2015 Politisk sak fremmet er en realitet Målemetode: Registrering av voksne som har rett på og har tatt i bruk tilbudet om voksenopplæring 19 Øremerkede midler til ekskursjoner. Det fremmes en sak med bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens kommunestyre. 20 Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om læringsledelse». For å lykkes med læringsledelse, er det helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom skolen, administrasjonen og politisk ledelse. 21 Tilstandsrapporter. Skolenes tilstandsrapporter behandles i kommunestyret én gang årlig, med et dialogmøte mellom politikerne, administrasjonen, rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant. 22 Forsering av fag videreføres, slik at elever på ungdomsskolen får muligheten til å ta matematikk og engelsk på videregående nivå. 23 God skoleledelse - som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er prioritet nr 1 i Røykenskolen. Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre. 8.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge 2013 Røyken 2012 Resultat per Side 65 2013 Resultat per 2014 Resultat per 2015 Mål Sykefravær 8,04 % område område 31.08.14 8,65 % 7,67 % 6,37 % 6,5 % 345 344 261 249 165 109 250 Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeider undersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,4 4,7 4,3 Resultat foreligger januar 2015 5,0 på trivsel 5 på fornøydhet med samarbeid med kollegaene 5 på trygghet 5 på fornøydhet med ledelse 5 på utviklingsmuligheter Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp 4,8 4,8 4,7 4,9 Resultat i januar 2015 5 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,0 4,6 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Røyken 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål Norge 2012 Resultat per område Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Nasjonale prøver 5. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3 24,5 % 28,9 % 22,5 % 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1 -regning, mestringsnivå 3 20,8 % 1 er lavest mestringsnivå Side 66 29,1 % 17,8 % Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Foreligger Færre enn 10 % sen høst av elevene skal 2014, oppnå nivå 1 etter gjennomf 3 er høyest mestringsnivå øring av nasjonale prøver Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 22,5 % 28,9 % 22,5 % 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 38,8 % 24,9 % 39,6 % 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 32,9 % 31,9 % 27,3 % 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5 36,1 % 31,3 % 28,0 % 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 - Side 67 20,4 % Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Foreligger Færre enn 7 % sen høst av elevene skal 2014, oppnå nivå 1 og -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 50,2 % 49,2 % 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 42,7 % 16,4 % 46,7 % 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå Nasjonale prøver 9. trinn: -engelsk mestringsnivå 1 /2 -engelsk mestringsnivå 4/5 36,1 % 31,3 % 28,0 % etter gjennomf øring av nasjonale 2 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk hovedmål, skriftlig 3,7 3,6 3,5 Bedre enn 3,7 Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk sidemål, skriftlig 3,3 3,2 3,1 Bedre enn 3,3 Avsluttende eksamen 10. trinn: norsk, muntlig 4,7 4,7 4,1 Bedre enn 4,7 Avsluttende eksamen 10. trinn: -matematikk, skriftlig 3,0 3,1 3,1 Bedre enn 3,1 Avsluttende eksamen 10. trinn: -matematikk, muntlig Avsluttende eksamen 10. trinn: 4,4 Bedre enn 4,4 4,1 3,7 3,8 3,8 Side 68 3,6B Bedre enn 3,8 -engelsk, skriftlig Avsluttende eksamen 10.trinn: -engelsk, muntlig 4,4 4,7 4,6 Bedre enn 4,4 4,0 4,4 4,5 Bedre enn 4,5 4,7 4,5 4,4 Bedre enn 4,7 tysk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,5 Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 Fransk eller spansk muntlig Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 religion, livssyn, etikk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,7 4,7 Bedre enn 4,7 Antall elever som avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). - - Her må det fylles inn tall 0 Avsluttende eksamen 10.trinn – muntlige fag -naturfag, muntlig -samfunnsfag, muntlig Elevundersøkelse Ingen elever skal oppleve å bli mobbet Foreligger pr. des 5,0 2014 4,65 4,78 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever 4,42 4,51 Foreligger 4,8 pr. des 2014 Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen - - Foreligger 4,8 pr. des 2014 Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer - - Foreligger 4,8 pr. des 2014 Side 69 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro - 3,23 Foreligger 4,8 pr. des 2014 Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag - - Foreligger 4,7 pr. des 2014 Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen - - Foreligger 4,7 pr. des 2014 Brukerundersøkelse SFO (bedrekommune.no) Fra 2015 kommunal foreldreundersøkelse skole/SFO for å øke svarprosenten. - I hvor stor grad er du fornøyd med trivselen til barnet ditt? - I hvor stor grad er du fornøyd med tryggheten til barnet ditt? -I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i SFO? 5,1 5,0 4,8 5,0 4,7 4,7 4,2 3,6 3,6 Behov for spesialundervisning -Elever i barnetrinnet -Elever i ungdomstrinnet (GSI – oktober) 9,24 % 5,86 % 10,84 % 10,4 % Kommunal foreldreundersøkelse – Fra 2015 kommunal foreldreundersøkelse skole/SFO for å øke svarprosenten Bbrukertilfredshet -Svarprosent -Gjennomsnitt svarverdi 43 % 4,17 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des 2014 5,0 5,0 5,0 Foreligger etter 1. 5% oktober 2014 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des 2014 80 % svar 4,5 8.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 202 230 202 230 202 230 202 230 Side 70 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Videreføring av skolemodell med elevtall for høsten 2014. Avsetning til elevtallsvekst Skolemodell 1 % nedjustering Oppgaveendringer hensyntatt i skolemodellen Redusere rammen til inventar til skolene Prisjustering SFO, 1 % over deflator Frie plasser i SFO/Barnehage Ny giv U-skole, bevilget for ett år i 2014 Voksenopplæringstilbud Erstatningsordning til omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner Vikarbudsjett Pott til uforutsette behov Frikjøp ift kompteanseheving oppvekst Forslag 2167 1883 1883 1 883 3 737 3 737 3 737 3 737 625 0 159 1500 0 159 4689 0 159 7207 0 159 -500 -500 -500 -500 -200 150 -150 -400 0 -150 -600 0 -150 -600 0 -150 250 0 500 -2 000 500 -2 000 500 -2 000 850 350 200 209 993 850 350 200 208 609 850 350 200 211 723 850 350 200 214 366 8.4.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Skolemodellen er videreført fra budsjett 2014 med elevtallet for våren 2015. Vekst i antall barn gir en oppjustering på 3,0 mill. kr. Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse mellom rammeavtale leverandørene Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen gjennomføres etter de rammer og vilkår som er regulert i kontraktene. Kriteriene for utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle møbler som innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir møblene lang levetid. Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende elementer i fellesrom samt estetiske uttrykk. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes. Ikke politisk ønskelig. 5. Det ble innført valgfag i 10. klasse fra høsten 2014, og helårsvirkningen tas fra 2015 inn i skolemodellen. Fra høsten 2014 ble tilskuddet til frukt og grønt fjernet og helårsvirkningen tas fra 2015 inn i skolemodellen. Dette er effekter av statsbudsjettet. 6. Rådmannen foreslår å redusere inventarammen fra 1 mill til 0,5 mill.kr på det sentrale skolebudsjettet. 7. Det foreslås at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig. Det vil si en prisøkning på 4 % i 2015 Side 71 8. Det er økning i kostnader til friplasser innen SFO. 9. Ny giv U-skole var en ett års bevilgning i budsjettet 2014. 10. Voksenopplæringstilbudet forslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden. 11. Kommunestyret vedtok fra 2014 en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner. Omfanget av erstatninger er usikkert. Beløpet er satt etter erfaringstall fra Hurum kommune. Bevilgningen fases ut fra og med 2016. Bevilgningen har blitt lagt på grunnskoleområdet sentralt, men som en adskilt post, og holdes adskilt fra skolebudsjettet. 12. Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom politikerne og skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter enormt med å skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen. 13. Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store og omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort se hvert år. I dag dekkes slikt fra timer i tildelingsmodellen. 8.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 243 055 -43 720 199 334 Rev. Budsjett 2014 pr 30.09 234 342 -31 307 203 035 Prognose 2014 pr. 2. tertial X X 202 935 Forslag 2015 X X 208 468 Regnskap 2013 Rev. Budsjett 2014 pr 30.09 Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag 2015 Programområde Grunnskole Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Regnskap 2012 231 246 -42 601 188 644 Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Grunnskoleområdet sentralt Frydenlund barneskole Hyggen oppvekstsenter (skole) Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter (skole) Bødalen oppvekstsenter (skole) Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole 15 068 13 106 16 788 13 807 19 695 14 736 19 395 14 736 22 845 14 762 7 697 26 252 7 852 27 685 8 544 26 399 8 544 26 599 8 392 26 681 20 728 22 021 22 404 22 404 22 183 25 012 18 824 15 572 25 636 19 598 16 325 25 021 20 339 16 995 25 021 20 339 16 995 24 319 21 550 18 007 Side 72 Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Netto driftsutgift 27 069 19 317 188 644 29 617 20 005 199 334 Side 73 29 590 19 312 203 035 29 590 19 312 202 935 30 048 19 680 208 468 8.4.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 2 Elev-pcer Møbler til Spikkestad ungdomsskole Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad Sum 3 Budsjett 2014 Bud -14 Prognose 2015 2016 2017 2018 inkl 2014 overførte midler 2 000 2 000 1 680 2 000 2 000 2 000 2 000 0 2 000 0 2 000 0 4 000 1 680 1 000 7 000 1 000 3 000 2 000 2 000 8.4.3.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-PCer videreføres med samme årlige beløp. 2. Det er satt av 4,0 mill til innkjøp av inventar og utstyr til ny Spikkestad ungdomsskole i 2015. 3. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Investeringen til Geotek på 1mill i 2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. Side 74 8.5 Barnehage 8.5.1 Utviklingstrekk Foresatte har større forventninger til kvalitet, faglig innhold i barnehagene samt kompetanse hos personalet. Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer. Nasjonale føringer synliggjør krav til innhold og nødvendig kompetanse for å oppnå økt kvalitet. Forebygging, tverrfaglighet, tidlig innsats samt helhetlig utdanningsløp for barnet fra barnehage til og med videregående skole. Det forskes mer på kvalitet og faglig innhold i barnehagen/for førskolebarn både nasjonalt og internasjonalt. . http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2011/nordiskbarnehageforskning.html?id=661787 Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og fysiske forhold. Økt befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak. 8.5.2 Risikoområder Dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærere er fortsatt høyt. Pr. januar 2013 var det innvilget 22 dispensasjoner fra utdanningskravet. Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring for de kommunale barnehagene bl a på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Barnet og/eller foresatte får ikke tidlig nok hjelp til å avdekke og forebygge vansker i tidlig alder. Det arbeides med stort trykk i Røyken – gjennom Røykenmodellen – for å hindre denne risikoen. Side 75 8.5.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. 2014 Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsområdene: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon 2015 2016 2017 Målemetode: 1. Årsmelding pr 15.12. hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). 4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer og individuelt foreldresamarbeid) Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen 2014 2015 2016 2017 Side 76 Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen 4. System for foreldresamarbeid (se mål 1) 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner 2014 2015 2016 2017 Alle barnehager skal ha implementert plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal for alle barnehagene i kommunen Gjennomføring av språknettverk. Systemene gjennom Røykenmodellen er tatt i bruk av alle barnehager. Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i barnehagene. Hvordan dette skal defineres utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid med administrasjonen våren 2015. Side 77 4 Alle barnehager har kvalifisert personale i alle stillinger. løpende Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Årsmelding 2012: 36 Årsmelding 2013: 22 Årsmelding 2014: 11 Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barneveilederstillinger økes. 5 Kvalitet i barnehagene – Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. 2014 2015 Innført i 1. halvår 2015. Forutsetningen er at man har tekniske tilstrekkelige løsninger for å få dette effektuert. 2014 10 stipend deles ut (5+3 i 2013/2014 og 2 i 2015) Barnehageportalen skal utformes etter mal av Asker kommunes barnehageportal. 6 Videreføre stipend til assistenter som utdanner seg til førskolelærere Det er et mål å heve kvaliteten i barnehagene. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi får på plass nok faglærte ansatte. Røyken har fremdeles altfor mange dispensasjoner i barnehagene. For å møte dette tilbys ansatte assistenter utdanningsstipender. Beløpet tilsvarer fem stipender a 80.000 kr. Hver assistent som får stipend, fortsetter å jobbe 50 prosent (og tar utdanning 50 prosent av tiden), men lønnes tilsvarende en 80 prosent stilling. Det skal inngås kontrakter om bindingstid som reflekterer omfanget på videre/etterutdanningen. Det bevilges ytterligere 3 stipendier til barnehageassistenter for utdanning slik at det totalt er 5 stipendi 2015. Kostnad 0,240 mill pr. år i perioden. Side 78 2015 8.6 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Sykefravær Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Røyken barnehage 2013 Norge 4,6 2013 Røyken 8,04 % 2012 Resultat per område 14,9 % 2013 Resultat per område 8,08 % 4,6 29 29 4,5 26 26 4,7 2014 Resultat 2015 Mål per område 9,29 % 6,5 % 14 12 20 5,0 Resultat i januar 2015 Resultat i januar 2015 Resultat i januar 2015 2014 Resultat per område Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,6 4,9 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,0 5,1 Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge 2013 Røyken Barnehage – Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. 5,0 2012 Resultat per område - 2013 Resultat per område 5,0 4,8 - 4,8 4,8 5,2 - 5,1 5,2 Side 79 5,0 5,0 2015 Mål 5,0 8.6.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Volumvekst i barnehage Minstetilskuddssats økes Økt maksimalpris barnehage Subsidiering av foreldrebetalingen i Barnehagen Barn som går i barnehage i annen kommune enn hjemkommunen Frie plasser Barnehage Stipend til barnehageansatte Kompensasjon for flere barnehageplasser og mer fleksible opptak Kompensasjon for økt foreldremoderasjon Kompensasjon for utsette økning i makspris til 1.5.2015 Forslag 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 2015 152 161 2016 152 161 2017 152 161 2018 152 161 4 663 3 129 476 -1 182 4 663 6 730 476 -1 182 4 663 9 187 476 -1 182 4 663 13 939 476 -1 182 422 422 422 422 800 450 240 800 0 240 800 0 240 800 0 240 164 310 166 767 171 519 828 346 420 162 753 8.6.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Laveste tilskuddssats for private barnehager økes fra 96 % til 98 % fra høsten 2015. (Effekt av statsbudsjettet). 4. I statsbudsjettet 2015 foreslås det å øke maksimalprisen i barnehagene. Dette vil gi økte inntekter i barnehagene. Budsjettmidler trekkes derfor inn fra rammen. 5. Subsidiering av foreldrebetalingen i barnehager for familier med lav inntekt. Regjeringens forslag skal gi en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. 6. Økende antall barn som går i barnehage i andre kommuner enn Røyken kommune. 7. Det er stadig flere familier som søker og får bevilget friplass i barnehage, og kostnadene øker derfor sterkt. Ordningen foreslås avviklet fra 2016, og avløses av regjeringens forslag til subsidiering av foreldrebetaling i barnehagen for foresatte med lav inntekt. 8. Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav. 9. Kommunerammen økes for å gi rom til flere barnehageplasser og mer fleksible barnehageopptak. Dette gis det kompensasjon for i økt rammetilskudd på 0,828 mill.kr. Barnehagebudsjettet foreslås økt med det samme beløp. Side 80 10. Utvidet inntektsavhengig foreldrebetaling fra 1. mai 2015. Rammetilskuddet økes med 0,346 mill.kr. Barnehagebudsjettet oppjusteres tilsvarende. 11. Utsette økning i makspris til 1. mai 2015. Dette blir det gitt kompensasjon for i kommunens rammetilskudd med 0,420 mill.kr. Pengene foreslås videreformidlet til barnehageområdet. Side 81 8.6.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnehage Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 154 851 160 513 163 309 X X -14 023 -13 548 -10 287 X X 140 828 146 965 153 022 157 922 160 919 Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Barnehageområdet sentralt Røyken barnehage Slemmestad oppvekstsenter barnehage Bødalen oppvekstsenter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppvekstsenter barnehage Åpen barnehage Netto driftsutgift Regnskap 2013 Rev. Budsjett 2014 pr 30.09 Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag 2015 122 338 4 724 127 960 4 789 133 035 4 812 133 035 4 812 141 697 4 729 5 955 5 976 6 378 6 378 5 921 4 282 4 412 4 699 4 699 4 495 2 789 741 140 829 3 082 746 146 965 3 146 952 153 022 3 146 952 153 022 3 125 951 160 919 De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr 15.12.2014. Side 82 8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste 8.7.1 Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid Gode rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats- Røykenmodellen 8.7.2 Risikoområder Det stilles store forventninger til systemarbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Likevel skal det tradisjonelle saksbehandlingsarbeidet /utredningsarbeidet gjennomføres. Dette gir dilemmaer for prioriteringer av tid. Endring i oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene. 8.7.3 Mål Nr Mål 1 Frist Måleindikator PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. 2015 Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. 2015 Antall henvisninger til PPT er stabilt i forhold til barne/elevtallet ca 2,5 % Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Målemetode: Dialogsamtaler 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært opplæringstilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) løpende Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp er stabilt i forhold til barnetallet – ca 2 % Nedgang i antall vedtak for spesialundervisning, og omfang Side 83 Rapport på antall forespørsler av timer i GSI. Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. 3 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. løpende 0 avvik Se målekort under. løpende Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 5 år Målemetode: PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3 mnd. fra sak er registrert i inntak 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. Målemetode: Ansiennitet i PPT – Røyken kommune. Side 84 8.8 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 8,04 % 7,33 % 4,44 % 69 69 39 39 2 2 40 Avvik (KSS) -meldt -lukket 2014 Resultat per område 2015 Mål 6,5 % Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,2 5,2 Resultat i januar 2015 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 5,6 5,6 Resultat i januar 2015 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,7 5,5 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Norge Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål 59 27 2 0 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. - Side 85 8.8.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2015 6 322 2016 6 322 2017 6 322 2018 6 322 194 194 194 194 Forslag 6 515 6 515 6 515 6 515 8.8.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 8.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde PPT Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 6 496 6 523 6 511 X -394 -286 -4 X 6 102 6 237 Side 86 6 507 6 357 X X 6 515 8.9 Barnevern /” Røykenmodellen” 8.9.1 Utviklingstrekk Behandler økt mengde med kompliserte saker Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen 8.9.2 Risikoområder Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og komplekse barnevernssaker. Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak. Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling. 8.9.3 Mål Nr Mål Frist 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører – Røykenmodellen. Nødvendige grep i organiseringsform innføres slik at barna tidligst mulig kan få hjelp. løpende 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst løpende Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering Side 87 Måleindikator Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Barnevernet driver utadrettet informasjonsvirksomhet Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet 3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon 2013 2014 2015 2016 Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll 4 Barn og unge med deres foreldre skal ha mulighet til å få rett hjelp til å mestre livet. Side 88 2015 Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå Flerfaglige tjenester for barn og unge (psykososialt team, helsestasjon /skolehelsetjenesten og flyktningtjenesten, samt barnevern og tiltaksbase er samlet under en enhetRøykenhuset. 8.10 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål 8,04 % 10,07 % 8,91 % 10,76 % 6,5 % 5 5 1 1 2 2 10 5,0 Resultat i januar 2015 5,0 5,3 Resultat i januar 2015 5,0 5,0 2015 Mål Avvik (KSS): -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet 4,6 4,8 4,6 4,8 4,6 4,4 5,1 5,3 5,5 Resultat i januar 2015 2013 2013 Norge Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 5,1 Avvik på tilsyn fra Internkontroll 0 Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen 0 Side 89 8.10.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 7 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Røykenmodellen Styrking av barnevernet, nedjustering i 2016-2018 Økt egenandel institusjoner Egenandel kommunepsykolog Flytting av utredningsarbeid fra kommunen til Bufetat Gratis svømmeopplæring for ungdom Forslag 2015 24 476 562 2016 24 476 562 2017 24 476 562 2018 24 476 562 1 500 0 2 300 -500 2 300 -500 2 300 -500 624 250 -17 624 350 -17 624 500 -17 624 550 -17 250 27 645 250 28 045 0 27 946 0 27 996 8.10.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering, og justert pensjonstrekk. 2. Bemanningsressurs til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet 2014 ligger det inne 1,4 mill kr. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 2,9 mill kr i 2015. 3. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding 2013. Styrkingen ble videreført i 2014 og foreslås videreført til 2015. På sikt forventes det en økonomisk effekt av Røykenmodellen. Styrkingen reduseres til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden. 4. I statsbudsjettet er det innført økte egenandeler for bruk av statlige institusjonsplasser i barnevernet. Kompensasjonen overføres til barnevernet. 5. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet dersom kommunen stiller med en egenandel. 6. Endring i statsbudsjettet som gjelder flytting av oppgaver til BUF-etat. Rammen til barnevernet reduseres tilsvarende. 7. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i iverksettes før badesesongen 2015. DVS før 1.mai. 2015. Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud. 8.10.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnevern Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 24 827 23 232 27 474 X X -3 303 -3 479 -2 696 X X 21 524 19 753 24 778 20 978 27 396 Side 90 9 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, boligenhet, hjembaserte tjenester, dagsentre og dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon. 9.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser. 9.2 Nav – Sosialtjenester 9.2.1 Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen høye score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp. 9.2.2 Risikoområder I løpet av 2014 har kommunen hatt en sterk vekst i både antall klienter og utbetalinger pr klient. En fortsatt økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En fortsatt negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. Rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer dersom vi ikke klarer å følge utviklingen. 9.2.3 Mål Alle mål er overført til målekortet. Side 91 9.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 8,04 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 2015 Mål 5,33 % 7,98 % 10,59 % 6,5 % 2 2 0 0 0 0 15 5,0 per område 4,6 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 2015 4,8 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 2015 5,0 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 2015 5,0 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år - - 8 0 NAV har et velfungerende introduksjonsprogram for flyktninger. Andel i arbeid etter endt introduksjonsprogram. - - Antall flyktninger NAV mottar - 13 Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,6 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Norge Røyken Side 92 50 % 25 20 9.3.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Økte kostnader til sosialhjelp Husleiekostnader Styrking av Statlig NAV sine kontaktsenter Det avholdes Pøbelkurs hvert år i perioden Forslag 2 3 4 5 2015 23 029 2016 23 029 2017 23 029 2018 23 029 460 2 500 156 460 2 000 156 460 1 500 156 460 1 500 156 -45 -45 -45 -45 90 26 190 90 26 690 90 25 190 90 25 190 9.3.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2. Sosialhjelpsutgiftene er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten, og det varsles et merforbruk i 2014. Budsjettposten bør styrkes. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp og det forventes en nedgang i utgiftene utover i planperioden. 3. Oppfølging av boligsosial handlingsplan. Beløpet skal dekke tomgangsleie for utleieboliger. Tiltaket ble vedtatt i budsjettet 2014 og oppjusteres til helårsvirkning for 2015. 4. Endring i statsbudsjettet om styrke kontaktsentra til Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunen. Rammen til NAV reduseres tilsvarende. 5. Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV Røyken i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet 2013/2014 et slikt kurs - kostnad ca. 90.000 kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid og 1 er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever økt fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet. 9.3.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Sosialtjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 28 801 31 475 31 136 X X -7 779 -7 560 -7 863 X X 21 022 23 915 23 273 26 273 26 100 Side 93 10 Helsetjenester Programområdet omfatter kommuneoverlege, legevakt og kommunale døgnakuttplasser. 10.1.1 Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. 10.1.2 Risikoområder En konsekvens av vekst i befolkningen er behov for å øke andelen fastleger. En god plan for utvikling av legetjenesten i kommunen er nødvendig. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Dersom nivået på innleggelser på plassene ikke økes risikerer kommunene at overføringene fra direktoratet og helseforetaket trappes ned. Plassene skal inngå i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra 01.01.2016. 10.1.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin 1 halvår 2015 Plan er med opptrappingsplan er utarbeidet 2 Kommunale plasser for døgnakutt(KAD) er kjent og gir et godt tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse 2015 Belegget på plassene er over 75 % Side 94 10.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 8,04 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,6 4,8 4,6 4,8 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 8,47 % 6,20 % 7,47 % 6,5 % 224 224 226 224 98 84 225 4,4 Resultat i januar 2015 5,0 3,9 Resultat i januar 2015 5,0 5,0 4,6 4,3 2015 Mål per område Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 4,5 4,9 Resultat i januar 2015 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Norge Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål 3 0 Tilsyn. Antall avvik Fornøydhet med helsestasjon, totalt (bedrekommune.no) 5,0 4,9 Legevakt-undersøkelse (Easyfact) Side 95 4,6 5,0 10.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Egenfinansiering av kreftkoordinator Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler 100 % Fag og kvalitet, Helse og omsorg Legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2, økte lønnskostnader Driftstilskudd fysio 50 % Barnefysio Behov for en kommunal fastlege Inntekter fra kommunalt legekontor Utgifter til flytting av legevakt gjennomført i 2014 En ny jordmorstilling og flere helsesøstre stillinger Hjelpemidler/gratis kortidsutlån Forslag 2015 29 874 1 177 2016 29 874 1 177 2017 29 874 1 177 2018 29 874 1 177 93 500 800 275 370 200 800 275 370 0 800 275 370 0 800 275 190 0 0 0 -150 380 244 500 -450 -150 380 325 1 100 -900 -150 380 325 1 100 -900 -150 1 350 2 700 3 400 3 400 30 34 140 30 35 951 30 36 682 30 36 682 10.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk. 2. Egenfinansiering av kreftkoordinator. Tilskudd fra Kreftforeningen opphører høsten 2015 3. Prosjektmidler til Hverdags rehabilitering. Dette er tenkt som midlertidige prosjektmidler. Resultatet skal føre til endringer av arbeidsmetoder blant ansatte i tjenestene. 4. Fag og kvalitetsstilling ble vedtatt opprettet i 2014 og finansieres av midlene fra Hurum. 5. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum. 6. Økt driftstilskudd. Det er behov for flere fysioterapeuter for å få ned ventetiden og kunne jobbe mer målrettet med rehabilitering. 7. På grunn av befolkningsøkning og økte fødselstall er det behov for å styrke ressursene noe til barnefysioterapeut. 8. Befolkningsøkningen gir behov for økt legedekning. 9. Kommunal lege ved et kommunalt legekontor vil gi inntekter til kommunen 10. Utgift i forbindelse med flytting av legevakt er gjennomført i 2014. Budsjettmidler trekkes tilbake. 11. Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart 2015. 12. Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår. Side 96 10.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Helsetjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 33 010 42 088 46 258 X X -6 507 -12 735 -15 576 X X 26 503 29 352 30 681 30 681 32 760 Side 97 10.3 Pleie og omsorg Området inneholder hjemmebaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede, psykisk helse, tilskudd til sykehjem (Bråset) og bestillerenhet, ergo- fysioterapi, rehabiliteringsteam, hjelpemiddelsentral. 10.3.1 Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, som et ledd i utvikling av samhandlingsreformen, etablere tiltak som skal virke før, i stedet for og etter sykehusinnleggelser. Det vil være nødvendig å styrke forebyggende tiltak samt øke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten. 10.3.2 Risikoområder Det vil være nødvendig å etablere tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Klarer vi ikke dette vil det få betydelige kostnader betaling for døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Det vil være viktig å etablere forebyggende tiltak for å komme så tidlig som mulig inn hos brukere som enda ikke har behov av omfattende pleie- og omsorgstjenester. For å møte veksten i befolkningen og videreføring av samhandlingsreformen er det avgjørende for sektoren at vi klarer å rekruttere og beholde medarbeidere med nødvendig kompetanse. 10.3.3 Bestiller – utfører modellen Røyken kommune innførte bestiller - utfører modell i 2005 på grunn av ønsket om å skille ansvaret mellom tildeling av tjenester og produksjon av tjenester. Modellen ble videreutviklet i 2007 gjennom å innføre innsatsstyrt finansiering. Dette er en stykkprismodell slik at oppgjør skjer i henhold til vedtak om tjenester. Penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Denne enheten fatter vedtak og tildeler tjenester. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. Eksempler på priser pr tjeneste innenfor Pleie og omsorg for 2014 er som følger. Timeprisen dekker både direkte og indirekte kostnader i utførerenheten. Tjeneste Praktisk bistand Hjemmesykepleie Hjemme boende Funksjonshemmede Dagsenter Funksjonshemmede Dagsenter for Demente/eldre Pris pr time 482,777,469,329,238,- På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg slik i 2014. Side 98 Tjeneste Virksomhet 455 Hjembaserte tjenester Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede Virksomhet 470 Demens og psykisk helse Bråset (BBO) Virksomhet 480 Bestillerenheten Sum Brutto kostnad % av PLO sitt budsjett 44 100 21 % 66 400 31 % 23 900 11 % 71 200 33 % 9 000 4% 214 600 100 % Bestiller-utfører modellen har vært under evaluering og noen justeringer er blitt foretatt for å sikre realistiske rammer for driften i utførerleddet, samtidig som kravet til effektivitet i driften opprettholdes. Side 99 10.3.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Vi har iverksatt en helhetlig plan for rehabilitering 2015 Vi forebygger i stedet for å behandle 2 Pleie- rehabilitering og omsorg har tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse som gjør oss i stand til å møte de fremtidige utfordringer som endret demografi og videreutvikling av samhandlingsreformen krever. 2015 Nåværende og fremtidig behov for kompetanse er kartlagt. Plan for utvikling av kompetanse og rekruttering er utarbeidet. 3 Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre sammenhenger der dette kan være formålstjenelig, herunder også hjemmebaserte tjenester. 2015 Omsorgsteknologi er tatt i bruk og er under stadig utvikling. 4 Det er etablert et felles lager for kort- og langtidsutlån av hjelpmidler på BBO. Lageret er et samarbeid mellom RK og BBO. 2015 Hjelpemiddellager er samlokalisert og bemannet 5 Det er utarbeidet en plan for utvikling og opptrapping av ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Antall driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter er vurdert. 2015 Når plan er ferdig 6 Det er utarbeidet en plan for utvikling av tiltak og tjenester innenfor rus- og psykiatri (ROP) 2015 Når plan er ferdig 7 Det fremmes en sak om nye turnusordninger kan gjøre ansatte mer fornøyd og tjenestetilbudet bedre. Q2 2015 Sak er politisk behandlet 8 Det er utarbeidet en plan for å styrke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten. 2015 Når plan er ferdig Side 100 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær totalt 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål 8,04 % 9,15 % 11,12 % 520 520 878 878 713 689 600 6,5 % Avvik (KSS) - meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,4 4,5 Resultat i januar 2015 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,8 4,9 Resultat i januar 2015 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 4,9 5,0 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Norge Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål Ikke målt 3,2 Psykisk helse (bedrekommune.no) 3,5 5,0 Alle innbyggere over 75 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk 100 % Alle som fyller kriteriene for mottak av kommunal bolig har mottatt tilbud innen 3 mnd etter godkjenning 100 % Side 101 10.3.5 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Finansiering av bemanningssentral 2 årsverk forebyggende team, helårsvirkning 1 årsverk Fagkoordinator FuH Kompetanseheving i enhet for Funksjonshemmede Omsorgsboliger for eldre Medfinansiering – Bortfall av oppgaver 10 nye plasser på BBO Økt volum pga økt befolkning (ikke disponert til enkeltvedtak) Effektivisering – 70 % av volumveksten må effektiviseres Omfordele ledige omstruktureringsmidler fra HBT til rehab team 1 årsverk Psykososialt team (Barn&Unge) Privat avlastning Bevilgning Slemmestad eldresenter Bortfall av ressurskrevende bruker Økte kostnad transport/økt volum dagsenter for Demente Økte inntekter pga økte plasser på dagsenter for Demente Kvalitetssjef/nestleder BBO Kompensasjon husleie Tegelverksveien 15/16, Spikkestad Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Demenskoordinator Forslag 2015 214 729 2016 214 729 2017 214 729 2018 214 729 7 104 -350 7 104 -700 7 104 -700 7 104 -700 620 620 620 620 620 620 620 620 70 0 50 1250 50 2500 50 2500 -18 000 5 255 -18 000 5 255 -18 000 5 255 -18 000 5 255 0 6 094 12 197 24 371 0 -4 266 -8 538 -17 060 -500 -500 -500 -500 360 76 150 -2 300 680 76 150 -2 300 680 76 150 -2 300 680 76 150 -2 300 300 300 300 300 -100 500 -100 500 -100 500 -100 500 400 1 136 260 1 136 260 1 136 260 1 136 900 400 211 370 900 700 214 558 900 700 217 640 900 700 221 292 10.3.5.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk 2. Finansiering av en sentral bemanningssentral (se budsjettet til personalavdelingen). Finansieringen av denne gjøres i enhet for Funksjonshemmede og Hjemmebaserte tjenester. 3. Midler til forebyggende team ble vedtatt i budsjettet 2014 og legges inn med helårsvirkning i 2015. Side 102 4. Midler til fagkoordinator for funksjonshemmede. Stillingen ble vedtatt opprettet i 2014. 5. Økt bevilgning til kompetanseheving innenfor Funksjonshemmede på grunn av flere brukere med sammensatte behov. 6. Midler til bemanning og personalrom/tomgangsleie i omsorgsboliger som skal etableres på Spikkestad. 7. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. (Effekt av statsbudsjettet.) 8. Antall faste sykehjemsplasser på BBO økes i henhold til politisk vedtak. 9. Det er budsjettert med økt volum i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 10. 70 % av den forventede volumveksten må effektiviseres. 11. Rådmannen foreslår at 0,5 mill.kr ledige omstruktureringsmidler, som ble tilført Hjemmebaserte tjenester i 2014, blir overført til hverdagsrehabilitering. Se tiltak under helsetjenesten. 12. Øke Psykososialt team med ett årsverk, rettet mot barn og unge. Øke med 1 årsverk for psykososialt team (barn & unge). Røykenmodellen bidrar til at teamet har fått flere arbeidsoppgaver. I tillegg er det mange og sammensatte problemstillinger de må jobbe med i familiene. I perioder står mange barn og unge på venteliste. Kommunen øker i innbyggertall og vi ser en tendens til at flere barn og unge trenger hjelp fra psykisk helse. Samhandlingsreformen tilsier også at mer ansvar legges over til kommuene i årene som kommer. 13. Nye avtaler til private avlaster er utarbeidet og døgnprisen er oppjustert. 14. Politisk vedtatt bevilgning til Slemmestad eldresenter videreføres. 15. Bortfall av en ressurskrevende bruker innenfor Funksjonshemmede. Dette medfører at den statlige refusjonen for spesielt kostnadskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg må reduseres. 16. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte transportkostnader. 17. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte inntekter. 18. Midler til kvalitetssjef på BBO ble vedtatt 1. tertial 2014. Bevilgningen videreføres med helårsvirkning (Røykens andel) 19. Husleieinntekter vil ikke dekke kommunens leieutgifter. Kommunen leier boligen fra REAS. 20. I Statsbudsjettet er det innført en rett til å få noen tjenester organisert som personlig assistanse. 21. I Statsbudsjettet er det foreslått at innslagspunktet for refusjonsordningen vedrørende Ressurskrevende brukere skal økes med mer enn deflator. Inntektsbortfallet kompenseres i budsjettrammen. 22. Demensplanen krever en koordinator for implementering. Side 103 10.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Pleie og omsorg Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 371 557 397 066 402 160 X X -161 000 -187 230 -182 819 X X 210 557 209 836 219 340 220 740 210 971 Fordelingen på de ulike enhetene Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonsh. Psykisk helse Bestillerenhet Netto driftsutgift Regnskap Regnskap 2012 2013 9 996 4 930 2 395 386 1 051 2 302 197 114 202 218 210 556 209 836 Side 104 Rev. Budsjett Prognose 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 30.09 tertial 2015 4 369 5 669 3 707 1 953 3 353 1 126 607 607 -9 212 411 211 111 206 147 219 340 220 740 210 971 10.3.7 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 Samhandlingsreformen, meldingsutveksling Ombygging av Bølstadsenteret til dagsenter for demens Ombyggingskostnader, flytting av hjemmetjenesten Ombyggingskostnader legevakt Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) Kjøp av bil med plass til rullestol Carport til hjemmebaserte tjenester Ombygging av 10 rom Bråset Sum 2 3 4 5 6 7 8 Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2014 1 336 1 200 120 417 184 184 2 800 2 800 2 800 300 458 458 2015 100 2016 2017 2018 100 350 300 400 1 700 400 5 298 0 5 059 300 1 050 100 10.3.7.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. 1-4. Prosjektene sluttføres i 2014. 2. 1-4. Prosjektene sluttføres i 2014. 3. 1-4. Prosjektene sluttføres i 2014. 4. 1-4. Prosjektene sluttføres i 2014. 5. Beløpene gjelder utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer. 6. Innkjøp av bil med plass til rullestol for å ha mulighet til å frakte brukerne på dagsenteret til aktiviteter. 7. Dette er en carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Formålet er å komme hurtigere i gang med å yte en effektiv tjeneste i vinterhalvåret. 8. Dette prosjektet ble vedtatt i 2014. Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra bevilgning i 2015. Side 105 11 Plan og tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og veiområdet er overført til VIVA IKS fra 01.07.14. 11.1 Visjon Vår visjon innen feltet er ”Hjelpsom og forutsigbar”. 11.2 Kommunale veier 11.2.1 Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- sykkelveier. 11.2.2 Risikoområder Flom, utglidning, ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er mange steder gammelt og trenger utskiftning. 11.2.3 Mål Nr 1 2 3 4 5 6 7 Mål Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og sykkelveier Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder belysning Alle veikart oppdateres Frist Løpende Iverksette G/S plan for i området Slemmestad Bødalen Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende kommunal vei pr år, samt betydelig 2015 oppgradering/opprusting av veilys. Etablere bestillerfunksjon og rapporteringsrutiner mellom kommunen og VIVA Bøbekken(11.2.6 Økonomiske rammer – Investeringsbudsjett , pkt 31) , det må lages en bedre beskrivelse av hva disse pengene skal brukes til og kalkyler på dette. 2015 2015 Måleindikator Oppfølging av trafikksikkerhetsplan Plan vedtatt og iverksatt. Bedre enn gjennomsnittet ifølge statens kartverk Iverksette plan utarbeidet 2014 løpende 2015 Q2 2015 Side 106 Sak fremlagt 11.2.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Økt brøyting Reasfaltering av veier (5,0 mill inne i nivået fra 2014) Kommunalteknisk samarbeid, vei Forslag 2015 17 135 493 2016 17 135 493 2017 17 135 493 2018 17 135 493 250 0 250 -1 500 250 -1 500 250 -1 500 -130 17 748 -130 16 248 -130 16 248 -130 16 248 11.2.4.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk 2. Økt brøyting som følge av flere kommunale veier 3. Kommunestyret bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført til og med 2015. Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei) 4. Det er inngått et interkommunalt samarbeid innen VA og vei med kommunene Røyken, Hurum og Lier i 2014. Den andelen av prosjektkostnaden som ikke var selvkostfinansiert tas ut av budsjettet på vei-området fra 2015. 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 9 289 13 563 13 688 X X -940 -2 753 -1 392 X X 8 349 10 810 12 296 13 046 17 748 Side 107 11.2.6 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad Mortensrud deponi Opprusting av Slemmestad, Gangveier i Slemmestad og Bødalen Utbedring av Hurumveien Utbedring av Hyggenveien Trafikksikkerhetsplan Skolebakken Skolebakken bussholdeplass Skolebakken, busslomme Nord Enkel rehabilitering av vei Asfaltering pendlerparkering Slemmestad Konvallveien Åsakerveien Sagveien Gangvei Midtbygda Veilys Veilys Fv 11 Trafikksikring Bakkekroken Veilys Katrineåsen Fortau Spikkestad Gangvei Rv 23 – Industriveien Ødegårdsbakken Ødegårdslia Nordhagenveien Dagslett Gangveier Gangveiring Røyken/Midtbygda Adkomst til Myhre Miljøprodukter Miljøgate Spikkestad Bøbekken Ny adkomst Øvre Åsaker Gård Sti fra Bøveien til Bakkeveien Sikkerhetsvei Hallenskog Sum 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog. 2014 2015 2016 6 750 0 2 500 9 299 3 026 6 473 3 000 3 026 3 000 1 000 15 000 0 0 0 500 0 0 2 000 0 0 647 500 3 887 1 327 2 000 0 0 450 500 2 093 1 577 1 390 0 500 8 500 500 0 0 0 0 0 0 2 000 0 0 0 0 400 340 0 2 000 1 500 0 0 0 0 0 7 560 0 2 000 5 379 283 0 0 400 340 0 2 000 1 500 0 0 500 1 500 0 19 990 2017 2018 3000 500 600 7 000 500 500 500 2 000 5 000 5 000 0 0 0 0 7 008 0 0 500 0 0 0 100 110 0 2 214 0 0 2 000 0 0 0 180 760 140 0 500 1 500 0 0 500 0 48 621 0 25 468 1 800 2 600 15 000 2 000 500 0 35 140 1 000 1 000 500 400 340 0 800 7 500 400 1 600 3 000 5 000 5 000 6000 43580 6000 27 400 7 500 11.2.6.1 Kommentarer til enkeltprosjekter 1. Beløpet for 2015 gjelder forprosjekt for innfartsparkering og torg. Beløp for 2016 og senere gjelder prosjektering og bygging. Side 108 2. Prosjektet gjelder overfylling og lukking/tildekking av en gammel fyllplass etter pålegg fra fylkesmannen. Prosjektet sluttføres i 2014. 3. Opprusting av Boligveien, kulvert, sekkefabrikken, Vaterland. Prosjektet sluttføres i 2015. 4. Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer også kryssing av vei ved KIWI-butikken. 5. Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan 2014-2017. 6. Prosjektet videreføres, ferdigstilles i 2015. 7. Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen. 8. Prosjektet er ferdigstilt i 2014. 9. Prosjektet er ferdigstil i 2014. 10. Busslomme Nord er bussholdeplassen sør for vegkrysset, nordgående retning. Fylket gir en bevilgning på 2,5 mill til dette prosjektet. Med dette tilskuddet vil prosjektet bli fullført med en fullstendig løsning innenfor de bevilgninger som er vedtatt i 2014. 11. Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet. 12. Asfaltering av pendlerparkering for hurtigbåt i Slemmestad på DNBs tomt videreføres, ferdigstilles i 2015. 13. Disse sto oppført i 2015 i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 14. Disse sto oppført i 2015 i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 15. Disse sto oppført i 2015 i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 16. Prosjektet ferdigstilles med bevilgning gitt i 2014. 17. Utskiftning av veilys er et stort behov. Det er lagt inn 1,0 mill i 2015 og 1,0 mill i 2017. Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert. 18. Veibelysning på fv 11 Krokodden – Sundbyveien. Midlene ble bevilget i 2014 og prosjektstart er opp til Statens vegvesen. Det er lite sannsynlig med oppstart i 2014. Midlene vil i så fall bli overført til 2015. 19. Prosjektet ble opprinnelig stoppet gjennom politisk vedtak, men ble gjenopptatt i juli 2014. Prosjektering pågår, men det er usikkert om man rekker oppstart inneværende år. Ubrukte midler vil bli overført til 2015. 20. Prosjektet er ferdigstilt, men det pågår for tiden en tvistesak. Det vil ikke pådras mer utgifter ut over advokathonorar. Side 109 21. Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen (formannskapet 16.4.2013.) 22. Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23 Dagslett – Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0 mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale. 23. Prosjektet viste seg å være større enn først antatt for at man skal få en fullverdig løsning. Avslutning i begge ender samt tilknytning mellom Ødegårdslia og Ødegårdsbakken er ønskelig for å oppnå riktig kvalitet. Ledningsdimensjon må også økes for å ivareta framtidige krav. Prosjektene Ødegårdslia og -bakken, vei, vann og avløp, kan avsluttes nå med eksisterende bevilgning, med midlertidige avslutninger i begge ender. Dette anbefales dog ikke av VIVA. 24. Samme kommentar som punkt 24. 25. Dette prosjektet må sees i sammenheng med tilsvarende prosjekt på vann og avløp og gjennomføres parallelt for mest mulig rasjonell anleggsdrift. Nordhagenveien sto i forrige økonomiplan oppført i 2015, men foreslås nå flyttet til 2016. 26. Prosjektet blir ferdigstilt i 2014. Dette er veidelen av et anleggsprosjekt som består av vei, vann og avløpsinvesteringer. 27. Bevilgning i 2014 var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det som er disponert til enkeltprosjekter. 28. Dette er sammenkobling av Røyken og Midtbygda med gangveiring og belysning. Prosjektet omfatter reasfaltering, ny oppgradert ledbelysning og mindre estetiske tilpasninger. 29. Dette er i henhold til vedtak i formannskapet 12. juni 2014 og gir en bedre løsning for adkomsten til Myhre Miljøvernprodukter. 30. Politisk vedtatt prosjekt for oppstramming av gatemiljø 31. Opprensing, fjerning av utslipp, heving av vannspeil, etablering av gangveier og elvepark. 32. Ny adkomst til Øvre Åsaker gård for å hindre uønsket tungtrafikk gjennom et boligområde. 33. Sti fra Bøveien til Bakkeveien i hht vedtak i formannskapet. 34. I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. Prosjektet realiseres i løpet av 2016. Side 110 11.3 Vann og avløp 11.3.1 Utviklingstrekk Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov også utbedringer i årene som kommer. Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum – VIVA IKS - er igangsatt og skal være operativt fra 1. januar 2015. Kommunen vil i 2015 ha en bestillerrolle i forhold til VIVA og det er sentralt at gode strukturer for samarbeide må på plass. Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene. 11.3.2 Risikoområder Vannkapasitetsproblemene noen år fram i tid. Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser. Kummer som flommer over. Side 111 11.3.3 Mål Nr 1 Mål Styrke arbeidet med vann og avløp Frist 2015 Måleindikator Hovedplanen må behandles politisk. 2 VA kartsystem er oppdatert Løpende Bedre enn landsgjennomsnittet 3 Implementere EUs vanndirektiv Løpende Innført 2020 4 Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bioolje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke. 2015 Oppfølging av kartlegging gjort 2014 5 Sikre beredskap for akutt forurensning Evaluering av beredskap innført 2014. Evalueringen må behandles politisk. Registrering og kartlegging og tilsyn ift vann/avløp 2015 Sak fremlagt Løpende Antall tilsynsrapporter 7 Sørge for godt og effektivt samarbeid med VIVA IK 2015 8 I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for 2016 skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver Hallenskog. En ferdigstillelse rapport for investeringer må 2015 foreligge for hvert investeringsprosjekt. Arbeidet i sektoren skal i dette første driftsår fungere minst like godt som før etableringen av IKS. Prosjektet realiseres. 6 9 11.3.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Opprydding i en utslippsak, årlig ENØK-stilling, flyttes til Teknisk Komm.sjef for Teknisk og utvikling Forslag 2015 381 10 2016 381 10 2017 381 10 2018 381 10 150 700 1 072 2 312 150 700 1 072 2 312 150 700 1 072 2 312 150 700 1 072 2 312 11.3.4.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering av tiltak som ikke er selvkostfinansiert. 2. Opprydding i en årlig utslippssak. Side 112 3. Vedtatt ENØK-stilling i budsjett 2014 er flyttet fra Brann til Teknisk. 4. Kommunalsjef for Teknisk og utvikling skal følge opp VIVA og Brann og redningstjenesten og finansieres innenfor samarbeidet med Hurum kommune om felles ledelse. Side 113 11.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Vann og avløp Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 41 421 45 960 62 589 X X -55 492 -60 582 -61 665 X X -14 071 -14 622 924 924 2 312 Det vises til egen oppstilling lengre bak hvor utgifter og inntekter for selvkostområdene er spesifisert. Kapitalkostnadene for VA-investeringer ble regnskapsført på finansområdet i 2012 og 2013. Regnskapsførte utgifter i 2012 og 2013 er derfor ikke sammenlignbart med budsjettet. Fordeling av budsjettrammen på enheter K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk miljø Netto driftsutgift Regnskap Regnskap 2012 2013 -6 505 -7 091 -7 609 -7 601 43 70 -14 071 -14 622 Rev. Budsjett 2014 pr 30.09 260 283 381 924 Prognose 2014 pr. 2. Forslag tertial 2015 260 0 283 0 381 2 312 924 2 312 11.3.6 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Tiltak Vann: Ødegårdsbakken, vann Ødegårdslia, vann Åsakerveien, vann Nordhagenveien, vann Konvallveien, vann Sagveien, vann Slemmestad-Bødalen, etappe 1-5, vann Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett Dagslettveien, nytt anl. Garantier Årosfjellet Oppfølging i garantitiden, vann Forprosjekter, ufordelte midler, vann Kirkealleen, vann Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2014 1800 1680 1800 1680 98 106 2015 2016 2017 2018 1800 1680 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2320 1600 760 680 5000 7500 2500 2500 2500 0 2500 4000 2845 3401 4000 2845 3187 4500 250 250 0 250 250 250 250 0 500 0 500 0 500 1390 6460 9500 15000 Side 114 14 GVD Adm.tilskudd Sum vann 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 15 16 17 Avløp: Ødegårdsbakken, avløp Ødegårdslia, avløp Åsakerveien Avløp Nordhagenveien, avløp Konvallveien, avløp Sagveien, avløp Utbedring Slemmestad. Bødalen, etappe 1-5 Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett Dagslettveien, avløp Garantier Årosfjellet Oppfølging i garantitiden, avløp Forprosjekter, ufordelte midler Avløpsanlegg, Lahell Nedbørsmåler Østskogen separering Sum avløp Sum 500 16230 500 22476 500 14236 500 8120 500 15070 500 10250 15250 1800 1680 1800 1680 50 50 1800 1680 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2820 1600 760 400 5000 9987 943 2500 2500 0 2500 4000 2144 3832 4000 2144 3832 4500 250 250 0 250 250 250 250 800 10000 0 0 26030 42260 800 10000 0 2071 36564 59040 800 0 0 2071 14390 28626 1670 0 500 7250 40000 7250 50000 15000 8400 16520 55580 70650 57500 67750 15250 30500 Prosjekt 1-12 er fellesprosjekter hvor vann og avløp kommenteres samlet. 11.3.6.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Ødegårdsbakken: VA-anlegget er gammelt og dårlig hvor eksisterende anlegg har betydelig lekkasjer med forurensing av grunn og forurensing av Bøbekken. Innlekking av overvann gir store ekstravannmengder til kloakkpumpestasjoner og renseanlegg. Strekningen må oppgraderes for å imøtekomme framtidig økt befolking og utbygging i Slemmestad. Veianlegget er nedslitt og krever omfattende rehabilitering. Dette foreslås utbedret samtidig med VA-anlegget. Prosjektet er påbegynt i 2014 og underveis i arbeidet fant man at det er større investeringsbehov for å fullføre anlegget med en fullverdig løsning. 2. Ødegårdslia er tilgrensende Ødegårdsbakken og kommentarene til punkt 1 gjelder også for denne. 3. Punkt 3 – 6. Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien Ovennevnte prosjekter omfatter en komplett opparbeidelse av både VA og vei. Pga svært dårlige vann- og avløpsledninger, som ligger i veg, og som må utbedres, innebærer dette også at man samtidig må bygge nytt veganlegg. Kostnader i investeringsbudsjettet omfatter vann, avløp og en veikostnad som deles mellom vann, avløp og vei. Kommunen mottar mange henvendelser om dårlig infrastruktur i områdene. Det påløper betydelige årlige driftskostnader. Prosjektene sto i oppført i 2015 i forrige økonomiplan, de foreslås utsatt til 2016 i påvente av konklusjoner fra hovedplanarbeid Side 115 8. Utbedring Slemmestad – Bødalen etappe 1. – 5 Prosjektet startet i 2013 og vil kreve videre bevilgning i perioden for å kunne ta hele strekningen. Prosjektet er omtalt i forrige 2014-budsjettet 9. Prosjektet ferdigstilles i 2014. 10. Dagslettveien er et prosjekt av betydelig størrelse som avsluttes i 2014 innenfor budsjettramme. 11. Garanti for lån på Årosfjellet utbygging tiltres i 2014 med 4,5 mill på vann og 4,5 mill på avløp. 12. Oppfølging i garantitiden. Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier. Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill årlig på hvert område videreføres. 13. Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. 14. Kirkealleen. Prosjektet gjennomføres i 2014. 15. Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. 16. Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. Følgelig må vi enten bygge nytt renseanlegg (eventuelt i samarbeid med Lier) eller bygge anlegg for å overføre kloakken fra vestsiden i kommunen over til VEAS. VIVA vil nå utrede dette. Uansett valg av løsning vil det påløpe betydelige investeringer i planperioden. Det er avsatt 100 mill i perioden, inkludert ubenyttet bevilgning fra 2014. 17. Nedbørsmåler. Dette er en forpliktelse gjennom GVD-samarbeidet for å kartlegge lokal ekstremnedbør. 18. Østskogen separeringsanlegg, Prosjektet sluttføres i 2014. Dette sto ved en feil under vann i 2014-budsjettet. Side 116 11.4 Brann- og redningstjenesten 11.4.1 Utviklingstrekk Røyken brann og redning går inn i året 2015 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle stillingene er besatt. Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene består uten sammenslåing. Regjeringens kommunereform vil sannsynligvis ha betydning for dette på sikt. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med tid brukt til ulike inntekstbringende arbeid som for eksempel vaktmestertjeneste. 11.4.2 Risikoområder Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene dette vil gi. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø. Oppgradering av overflateredningsutstyr er gjennomført i 2014, nytt båtmateriell planlegges. Innsatsplaner og øvelsesdokumentasjon skal prioriteres hos brann- og redningstjenesten i 2015. 11.4.3 Mål Nr 1 Mål Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Økt profesjonalisering med personell med god kompetanse og effektivt og moderne materiell. Frist 2015 Side 117 Måleindikator Årlig rapport som sendes DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) 2 Ansattes faktiske kompetanse skal kartlegges i forhold til krav i forskrift og lovverk. Dokumentasjon av øvelser og opplæring skjer i Gatsoft. 3 4 Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Forebyggende avdeling skal bli en større bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken kommune. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne Juni 2015 2015 Kompetanse registreres i personalstyringssystemet Gatsoft 2015-18 Antall øvelser for den enkelte skal ikke avvike mer enn 15 % fra oppsatt mål. Antall saksbehandlinger og møter 2015-18 Innfasing uten store overraskelser 11.5 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 8,04 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 2012 Resultat per område 5,85 % 2013 Resultat per område 5,75 % 2014 Resultat 4,42 % 6,5 % 15 15 18 18 30 26 60 Resultat i januar201 5 Resultat i januar201 5 Resultat i januar201 5 5,0 2014 Resultat per område 2015 Mål Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,6 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,4 4,7 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,3 5,4 Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område Side 118 2015 Mål per område 5,0 5,0 ROS-analyse for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte 2 6 Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS. 10 15 11.5.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Nødnett ENØK-stilling overført til Teknisk Salg av Brannsjefstillingen til Hurum kommune Brann beholder inntektene på 50 % Brannsjefstilling Deltids brannpersonell Forslag 2015 17 070 449 50 -700 -400 2016 17 070 449 50 -700 -400 2017 17 070 449 50 -700 -400 2018 17 070 449 50 -700 -400 400 400 400 400 19 16 888 19 16 888 19 16 888 19 16 888 11.5.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning, samt justering av pensjonstrekk. 2. Midler til drift av nytt nødnett. 3. ENØK-stilling vedtatt i budsjett 2014, overføres fra brann til Teknisk. 4. 4.-5. Hurum og Røyken kommune deler brannsjef. Det foreslås at brannvesenet får beholde inntekten fra Hurum for å styrke driftsbudsjettet og opplæringsbudsjettet. 6. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende. 11.5.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Brann og redningstjenesten Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 24 703 25 538 24 242 X X -8 589 -8 774 -7 423 X X 16 114 16 763 16 819 16 819 16 888 Side 119 11.5.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 2 3 4 5 Båt Kommandobil Brannbil Vaskeanlegg i vaskehall Høydeberedskapsbil Sum Budsjett 2014 0 0 0 0 0 Bud -14 Prognose 2015 2016 2017 inkl 2014 overførte midler 0 0 250 0 0 450 0 0 1 500 3 000 0 0 150 0 0 2 200 3 150 2018 0 4 020 4 020 1. Ny aluminiumsbåt til erstatning for den gamle. 2. Utskifting av eldre kommandobil for å opprettholde beredskapen 3. Ny brannbil. Dette er et spesialprodukt med lang bestillingstid. Bilen finansieres over to år siden det er nødvendig å anskaffe chassis før påbyggingsjobben kan starte. 4. Eksisterende vaskeanlegg er ikke godt tilpasset brannvesenets behov. 5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil skje i samarbeid mellom Hurum og Røyken kommuner. Side 120 11.6 Plan, bygg og oppmåling 11.6.1 Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken er i gang med en rullering av arealdelen for å kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og næringskommune. Planen forventes vedtatt i løpet av 2015. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros, slik det er definert i gjeldende kommuneplan. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. 11.6.2 Risikoområder Det er fortsatt et etterslep i saksbehandlingen fra tidligere år som ikke er tatt fullt igjen. Dette er ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Saksmengde og kompleksitet i sakene er økende pga at Røyken er en attraktiv kommune å bosette seg i. Dette gir fare for trege responstider og omdømmetap. Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende. 11.6.3 Mål Nr 1 2 3 4 5 6 8 Mål Saksbehandlingsfrister skal overholdes PBO har enhetlig saksbehandling Motiverte og kompetente medarbeidere gir riktige tjenester Byggesaksarkivet er skannet Kommuneplanens arealdel er revidert En overordnet kystsoneplan skal være vedtatt. Planen skal i hovedsak sikre arealer for fremtidige båthavner og hurtigbåtanløp, kysstien, samt fastlegge byggegrenser mot Drammensfjorden og Oslofjorden. Kartlegge stengsler for allmennheten i strandsonen. Reguleringsplan for Hallenåsen (ny hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av Kommunestyret. Frist 2015 2015 2015 2016 2015 Q2 2015 Måleindikator Avvik Antall avvik Brukerundersøkelser viser score over landsgjennomsnittet Alle fysiske mapper er skannet Vedtak Ferdig behandlet med vedtak, 1. halvår 2015. 2016 Vedtak Side 121 11.7 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål 8,04 % 5,85 % 5,75 % 5,82 % 6,5 % 28 28 15 15 16 12 100 Avvik, meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,5 Resultat i januar 2015 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,7 4,8 Resultat i januar 2015 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,0 5,3 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 Røyken 2013 Resultat per område 2014 Resultat per område 2015 Mål Norge 2012 Resultat per område Svartid ”Knutepunktet” 2,5 d 21 dager 1.gangsbehandling maks 12 uker etter mottatt komplett planmateriale 100 % 100 % Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker 10 % 20 % Brukerundersøkelse byggesak, gjennomføres 2014 (bedrekommune.no) Side 122 11.8 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet Planarbeid gang og sykkelveier Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros) Forslag 2015 4 027 485 2796 2016 4 027 485 2351 2017 4 027 485 2379 2018 4 027 485 2379 -50 0 7 258 300 -200 6 963 300 -200 6 991 300 -200 6 991 11.8.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning og justering av pensjonstrekk for andelen som ikke er selvkostfinansiert. 2. Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet. Som alternativ til å øke gebyrene, tilføres det kommunale midler til området. Dette medfører ingen endring av antall stillinger på områdene. 3. Planarbeid rundt gang og sykkelveier. Rammen styrkes. 4. Planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut så snart prosjektet avsluttes. 11.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Plan, bygg og oppmåling Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 16 330 19 923 22 964 X X -16 671 -16 499 -18 223 X X -341 3 423 4 741 6241 7258 11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 2 3 Utvikling av kartsystem, 3D Oppdatering av kartverk, ortofoto Plandialog, byggesaksdialog Sum Budsjett Budsjett Prog. 2015 2014 2014 2014 inkl ovf. midler 0 109 66 0 164 96 0 275 0 0 548 162 Det er ikke foreslått nye investeringer i perioden. Side 123 2016 0 2017 0 2018 0 0 12 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken. 12.1.1 Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbud speiler Røykensamfunnets kvaliteter men har også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. ”Byer” gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, tilgjenglighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved å blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke f.eks ikke har flater for isidrett og svømmeidrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen 12.1.2 Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Er sårbar ifht at de fleste tjenesteområder er dekket opp med én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Næringsutvikling: Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i mange år. Høy befolkningsvekst gjør at bare det å ikke øke andelen utpendlere vil kreve betydelig næringsutvikling. Side 124 Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen. Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer. Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst. 12.1.3 Visjon Visjon for kultur: “MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE” I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring: En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Hovedmål Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken Strategi Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark 12.1.4 Mål Nr 1 Mål Strategisk kulturplan vedtatt Frist 2015 Måleindikator Plan ferdig til politisk behandling våren 2015 2 Ny driftsorganisasjon for Svømmehallen skal fremmes for politisk behandling Kulturskolen og Biblioteket skal gjennomføre brukerundersøkelser Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. 2015 Sak ferdig nov. 2015 2015 Gjennomført, rapportert politisk høst 2015 Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr år Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssynsåpent seremonirom etableres på Spikkestad. Midtbygdabanen vurderes brukt til både skole, frilek og organisert idrett i banens åpningstid. Banetiden administreres av løpende 3 4 5 6 7 2015 2015 Q1 2015 Side 125 Statistikk fra Brønnøysundsregisteret Byggestart Sak fremlagt Røyken kommune hvor frivillige lag og foreninger kan bestille/leie treningstider. Baneleien settes til nivå med og ihht prinsipper for Midtbygdahallen. 8 De4t skal videreføres tiltak for utbedring av skiløpypenettet i tråd med vevilgninger. 2015 Nye området og oppgraderinger er synlig på kart og interne 9 Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. 2016 Sak fremlagt 10 Det legges frem en sak om forskjønning av Åros sentrum mhp plener og planter. Innen våren 2015 Sak fremlagt Side 126 12.2 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon 2013 Norge Sykefravær 2013 Røyken 8,04 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 2015 Mål 8,63 % 4,87 % 0,88 % 6,5 % 6 4 5 5 8 6 20 per område Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,0 5,0 Resultat i januar 2015 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 5,1 5,2 Resultat i januar 2015 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,5 5,2 Resultat i januar 2015 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge 2013 Røyken 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 2015 Mål - - 60 timer Svartid ”Knutepunktet” per område 48 timer Kulturskolen -elever -foresatte 5,2 5,0 5,3 5,1 5,0 5,0 (bedrekommune) Øke antall ny arbeidsplasser - Side 127 - + 6,1 % +5% 12.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett Nr 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Tiltak Opprinnelig budsjett 2014 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Hurtigbåtsatsing – nedjusteres i 2015 2015 32 514 -1 080 2016 32 514 -1 080 2017 32 514 -1 080 2018 32 514 -1 080 0 -250 -250 -250 Egenandel til prosjekt kreative Slemmestad Kirkegårdsdrift Underbudsjettering av andre trossamfunn Selvbetjening utlån og montering av alarm – utført i Slemmestad Selvbetjening utlån og montering av alarm – Midtbygda Oppgradering av skilting kyststien – gjennomført i 2015 Grunnlovsjubileumet – gjennomført -200 -200 -200 -200 0 300 300 300 300 300 300 300 -280 -280 -280 -280 0 200 0 0 0 -25 -25 -25 -100 -100 -100 -100 Kostnader vedrørende Høvikvolden Økning av budsjettet for kulturdagene 50 % Gartner Kulturskole i SFO opphører, helårsvirkning Forslag 30 0 100 -134 40 100 100 -134 40 100 100 -134 40 100 100 -134 31 150 31 485 31 285 31 285 12.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt nedjustering av pensjonstrekk. Kommunalsjef for Kultur og næring er flyttet til eget ansvar og ligger innenfor Programområdet Administrasjon og fellesutgifter. 2. Hurtigbåtsatsingen nedjusteres i 2015 og trekkes helt ut av rammen i resten av planperioden 3. Prosjekt Kreative Slemmestad ble igangsatt i 2012. Prosjektet avsluttes i 2014 og budsjettmidler trekkes tilbake. 4. Kirkegårdsdrift opprettholdes også i 2016, 2017 og 2018. 5. Underbudsjettering av tilskudd til andre trossamfunn. Andre trossamfunn gis tilsvarende tilskudd pr medlem som kirken. Samlede tilskudd øker sterkt og det er nødvendig å styrke denne posten. 6. Selvbetjening utlån og montering av alarm i biblioteket– utført i Slemmestad i 2014. 7. Selvbetjening utlån og montering av alarm – Midtbygda i 2016. Utlånsautomat og elektronisk kundebehandling skal gjøre kundene mer selvhjulpne. 8. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien videreføres i 2015. Tas ut av budsjettrammen i 2016. 9. Grunnlovsjubileum er gjennomført. 10. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden. 11. Det foreslås å øke budsjettet for kulturdagene. Side 128 12. Budsjettmidler til gartner i sommerhalvåret. 13. Kulturskole i SFO opphørte høsten 2014. Helårsvirkningen ligger inne i budsjett 2015. 12.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kultur, idrett og næringsutvikling Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgift Rev. Budsjett Prognose Regnskap Regnskap 2014 pr 2014 pr. 2. Forslag 2012 2013 30.09 tertial 2015 37 579 38 941 35 337 X X -10 114 -11 856 -3 775 X X 27 465 27 085 31 562 31 562 31 150 Kultur, idrett og næringsutvikling Virksomhet Kultur, idrett og næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten Netto driftsutgift Regnskap 2012 12 821 4 863 6 886 2 894 27 464 Regnskap 2013 12 420 4 879 6 284 3 501 27 085 Side 129 Rev. Budsjett 2014 pr 30.09 14 823 5 419 7 643 3 677 31 562 Prognose 2014 pr. 2. tertial 14 823 5 419 7 643 3 677 31 562 Forslag 2015 14 797 5 157 7 651 3 544 31 150 12.2.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett Nr Tiltak 1 Forprosjekt, ny kirke/kulturbygg Spikkestad Inventar, utstyr og kirkeorgel til ny kirke/kulturbygg Spikkestad Rehabilitering av Røyken kirke Påbygging av garasje på driftsbygningen (kirken) Ny bil til parkavdelingen Nye skitraseer Bord og benker til friområder Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og Hyggenstranda Hernestangen, servicebygg EU-prosjekt opplevelser, turvei Tåje friluftsområde Oslofeltet geologisenter Forprosjekt nytt bibliotek og geologisenter ”GEOTEK”. Utgår. Rehabilitering av taket på låven, Hernestangen bygdetun Røyken kirke; utvendig malingsfjerning, utvendige fuge- og pussreparasjoner Ny tursti Kjekstadmarka Lysløype oppgradering Sum 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Budsjett 2014 0 Budsjett 2014inkl ovf. midler 5 000 Prog. 2014 2015 2016 2017 2018 1 500 1 500 500 500 500 450 150 200 450 150 200 450 150 200 500 500 500 100 100 100 0 853 853 0 0 0 37 262 195 37 150 100 500 0 0 225 1 200 1900 8247 4540 150 2 100 2 475 3200 0 0 12.2.3.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er prosjekteringsmidler til nytt kombinert kirke- og kulturbygg i Spikkestad. Bygget skal eies med halvparten hver at Røyken eiendomsselskap og Røyken Kirkelige fellesråd. Det vises til egen kommunestyresak i 2014. 2. Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad . Side 130 3. De siste 500 tusen til rehabilitering av Røyken kirke i henhold til en oppussingsplan 4. 4.-10 Prosjektene er gjennomført eller gjennomføres i 2014. 11. Det er gjenstående midler fra tidligere år på dette prosjektet. Gjennomføringen er avhengig av at områdereguleringen i Slemmestad er ferdig 12. Det er ikke behov for tilføring av nye investeringsmidler. Eventuelt ubrukte midler overføres til 2015. 13. Investeringen til Geotek på 1mill i 2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. 14. Taket er i dårlig forfatning, sutakplater er lagt feil og vanninntregning med råteskader kan bli konsekvens uten gjennomføring 15. Prosjektet består i kjemisk fjerning av utvendig plastbasert overflatebehandling på vegger, utvendig reparasjon av fuger, pussreparasjoner og oppgradering av takrenner og beslag 16. Tursti mellom Vesledammen og Tretjern i Kjekstadmarka. 17. Det bevilges 2,1 mill. i 2015 til ROS lysløypeoppgradering Side 131 13 Sektorovergripende innsatsområder 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse 13.1.1 Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser 13.1.2 Mål Nr 1 Mål Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet også i nære relasjoner Det innføres avviksmeldingssystem på kommunens internettsider hvis personer har følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende innsats i kommunen Frist 2014 2015 Måleindikator Det er nøye informert til innbyggere om Avvikssystem ”Meld fra på kommunens internettsider 2014 2015 3 For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det være systematisk samhandling mellom politi og kommunen v/SLT-koordinator, skoler og barnevern(tiltaksbase) 2015 2016 2017 2018 4 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og 2015 Kommunens hjemmesider inneholder informasjon om innsats fra ulike aktører, slik som næringsdrivende, frivillig sektor, politi, psykisk helse mv. Faste møter mellom SLT og politi minst hver 14 dag som avdekker status på kriminalitet, rus mv der kommunen kan sette inn tiltak i tillegg til politiets arbeid. Se indikator under mål 4 2 Side 132 oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 5 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister 2015 Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 13.2 Miljø 13.2.1 Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. 13.2.2 Mål Nr 1 Mål Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle plan-, regulerings- og utbyggingssaker. Frist løpende 2 Fortsette arbeidet med at Røyken kommune konverterer bygg til bærekraftige energikilder som jordvarme (REAS mål) løpende 3 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. Arbeid er igangsatt, nytt utvalg nye medlemmer 2015 4 Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig fra fritidshus og hytter. løpende Rapport til bygningsrådet i forbindelse med VA-plan 5 Det etableres en jordvarmesentral på Spikkestad. Sentralen skal om mulig dekke varmebehov for ROS Arena, Spikkestad ungdomsskole, grendehus og kunstgressanlegg. Arbeidet skal startes i forbindelse med skolerehabiliteringen og forutsettes gjennomført i samarbeid med idrettslaget ROS. Det skal gjennomføres et arbeid med sikte på å utvikle Røyken sentrum som et kollektivknutepunkt for Hurumhalvøya. 2015 Anlegg satt i drift 6 Side 133 Måleindikator Utredningspunkt i forbindelse med alle saker som fremmes til politisk behandling. Skal vurderes i hvert tilfelle av nybygg og utbedring av eksisterende bygg 7 8 Herunder skal utredes bussterminal, pendlerparkering, samt muligheter for et bedre gjennomgående kollektivnett for hele Hurumhalvøya. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med busselskapene, Jernbaneverket og Buskerud fylkeskommune. Det skal gjennomføres et prosjekt for å få matebusser fra Bødalen til hurtigbåten i Slemmestad. Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.I samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. Side 134 14 Kvalitetsarbeid 14.1 Visjon Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet. 14.2 Handlingsprogrammet Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sertifisering av kommunen i henhold til ISO 9001 2016 Godkjent av DNV 2 Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet(ISO 27001) og Samfunnsansvar (ISO 2600) 2015 Sak til kommunestyret 14.3 Målekort tjenestekvalitet Indikator tjenestekvalitet 2013 2013 2012 Norge Røyken Resultat per område 2013 Resultat per område 2014 Resultat 2015 Mål per område Avvik 1355 1536 646 1500 ROS-analyser - 12 4 12 Brukerundersøkelser - 5 5 15 Internrevisjoner - 5 2 8 Prosesskartlegging - 20 8 40 Side 135 15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle området. Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer. Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens ordinære drift. Alle endringer i gebyrer for 2014 er inkludert 3 % prisstigning slik at når en avgift for eksempel er foreslått økt med 5% så er realveksten 2%. Ut fra investeringer i sektorene og selvkostfondenes størrelser er det store variasjoner i prisutviklingen på de ulike gebyrene. Noen følger prisstigning, noen går opp og noen går ned. Samlet sett går avgiftstrykket til en normalfamilie ned. 15.1 Vann 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. VANN. Alle priser i mill kr Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter Kjerneprodukt kapitalkostnader Interntjenester driftutgifter interntjenester kapitalkostnader Sum kostnader Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 15,3 16,8 21,5 20,3 22,2 22,8 23,4 24,0 5,7 5,7 6 6,5 7 8,3 9,5 10,7 0,7 0,7 0,9 1 0 0 0 0 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0 0 0 21,8 23,3 28,5 27,9 29,2 31,1 32,9 34,7 Gebyrinntekter Andre inntekter * Sum inntekter Selvkostresultet Fond pr 1.1 Fond pr 31.12 PRISER VANN, alle priser i kr: Pr m3 vann kr Fastledd kr Tilknytning kr Kalkylerente 24,8 0,8 25,6 3,8 -1,2 2,6 25,7 25,7 2,4 2,6 5 24,7 3,1 27,8 -0,7 5 4,3 25,4 2,5 27,9 0 4,3 4,3 26,5 2,5 29 -0,2 4,3 4,1 27,8 2,5 30,3 -0,8 4,1 3,3 29,2 2,5 31,7 -1,2 3,3 2,1 10,70 kr 730 kr 25 000 kr 3,24 % 11,05 kr 754 kr 25 813 kr 2,44 % 11,49 kr 776 kr 26 587 kr 2,63 % 12,10 kr 805 kr 27 650 kr 2,78 % 12,55 kr 833 kr 27 650 kr 2,62 % 13,14 kr 854 kr 27 650 kr 3,12 % 13,71 kr 893 kr 27 650 kr 3,62 % Side 136 30,7 2,6 33,3 -1,4 2,1 0,7 14,49 933,00 27 650 4,12 % Kommentarer Opprettelse av VIVA IKS: Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill fra dagens nivå til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Priser for innkjøp av vann fra Glitrevannverket: Tilbakemelding fra Glitre vannverk er at er prisøkning følger generell prisstigning.. Nye tilknytninger: Forutsetter 108 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i 2014. 15.2 Avløp 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. AVLØP. Alle priser i mill kr Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter Kjerneprodukt kapitalkostnader Interntjenester driftutgifter interntjenester kapitalkostnader Sum kostnader Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 18,7 18,6 21,5 24,3 26,4 27 27,8 28,5 6,8 6,6 6,3 6,9 7,6 10 12,9 20,3 1,1 0,9 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0 0 0 26,7 26,2 28,9 32,3 34,0 37,0 40,7 48,8 Gebyrinntekter Andre inntekter * Sum inntekter Selvkostresultet Fond pr 1.1 Fond pr 31.12 PRISER AVLØP. Alle priser i kr. Pr m3 vann kr Fastledd kr Tilknytning kr Kalkylerente * Inkludert renter fra selvkostfond 26,4 3,5 29,9 3,2 -1,9 1,3 25,3 4,4 29,7 3,5 1,3 4,8 26,1 6,2 32,3 3,4 4,8 8,2 27,2 4,7 31,9 -0,4 8,2 7,8 29 4,8 33,8 -0,2 7,8 7,6 31,5 4,9 36,4 -0,6 7,6 7 14,90 kr 730 kr 25 000 kr 3,24 % 15,38 kr 754 kr 25 813 kr 2,44 % 15,84 kr 776 kr 26 587 kr 2,75 % 16,60 kr 815 kr 27 915 kr 2,78 % 17,55 kr 864 kr 27 915 kr 2,62 % 19,67 kr 850 kr 27 915 kr 3,12 % 35 5,1 40,1 -0,6 7 6,4 40,6 5,2 45,8 -3 6,4 3,4 21,75 kr 25,14 956 kr 1 123,00 27 915 kr 27 915 3,62 % 4,12 % Kommentarer Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill kr til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Nye tilknytninger: Forutsetter 107 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i 2014 Kapitalkostnader: Den store økningen i kapitalkostnader skyldes investeringsprosjekter for håndtering av avløpet fra Spikkestadområdet. Side 137 15.3 Plan Plansak Selvkost 2013 Totalt 2014 Etterkalkyle 2013 16202 16* 17* 195* Samlede gebyrinntekter Øvrige salgsinntekter Refusjoner Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 10* Lønn 11*+12* Varer og tjenester 13* Tjeneste som ertatter ep 14* Overføringer 15* Finans eks 155 og 159 Diverse aktivitetsendringer Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 1 681 644 2 390 103 883 1 500 000 200 000 42 300 1 814 495 206 000 43 569 1 868 930 212 180 44 876 1 924 998 218 545 46 222 1 982 748 225 102 47 609 1 787 917 1 742 300 2 064 064 2 125 986 2 189 766 2 255 459 2 315 941 683 665 0 -143 847 857 5 652 653 991 900 93 000 170 000 0 6 114 109 1 021 657 95 790 0 6 328 103 1 052 307 98 664 0 6 549 586 1 083 876 101 624 0 6 778 822 1 116 392 104 672 0 2 856 616 6 907 553 7 231 556 7 479 073 7 735 086 7 999 886 0 0 56 56 598 020 41 161 2 770 641 951 857 0 107 0 964 736 876 37 256 2 149 776 281 2 967 54 400 272 6 414 64 053 762 666 69 150 3 299 835 115 2 967 54 400 231 5 940 63 538 789 360 43 279 2 174 834 813 2 967 54 400 161 4 923 62 451 816 987 30 873 1 181 849 041 2 967 54 400 61 3 362 60 790 845 582 13 484 430 859 496 3 498 623 7 684 798 8 130 724 8 377 424 8 646 578 8 920 172 -122 274 0 -58 522 6 001 020 -42 183 5 654 000 454 843 -42 183 6 293 621 -50 234 6 507 046 0 -66 334 6 731 047 0 -1 832 980 0 3 519 900 Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Subsidiering av selvkostområdet Sum resultat Kostnadsdekning Framført underskudd pr 1. jan Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr 31.12 -1 551 613 -58 439 -1 610 052 -0 0 0 -0 25 % 25 % 25 % 25 % -1 610 052 -1 610 052 0 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 -0 -1 610 052 0 -1 610 052 -1 610 052 0 -1 610 052 -0 -1 610 052 Gebyrsatsene økes med generell prisvekst på 3 %. Dette innebærer at anslagsvis 25 % av kostnadene til planarbeid dekkes av gebyrinntekter. Budsjettet til kommunen foreslås styrket tilsvarende. Side 138 15.4 Bygg Byggesak Etterkalkyle 2013 16202 16* 17* 195* Samlede gebyrinntekter Øvrige salgsinntekter Refusjoner Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 10* Lønn 11*+12* Varer og tjenester 13* Tjeneste som ertatter ep 14* Overføringer Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat 7 308 434 5 663 657 390 7 971 487 8 050 392 858 929 313 091 22 750 9 245 162 0 1 352 508 112 836 7 591 1 472 935 10 718 097 Prognose 2014 Budsjett 2015 8 228 627 197 455 791 274 9 217 356 9 493 877 7 623 253 360 590 250 000 21 952 Framført underskudd pr 31.12 8 991 643 215 764 864 646 9 261 392 222 237 890 586 9 778 693 10 072 054 10 374 215 8 166 219 382 550 265 225 23 289 8 452 037 394 026 273 182 23 988 8 747 858 405 847 281 377 24 707 8 255 795 8 541 585 8 837 283 9 143 233 9 459 790 0 1 293 793 43 279 2 174 1 339 246 0 1 339 076 30 873 1 181 1 371 130 0 1 385 944 13 484 430 1 399 858 0 1 207 770 101 998 5 888 1 315 656 0 1 250 042 69 150 3 299 1 322 491 9 571 451 9 864 076 -1 641 355 736 -2 719 482 -0 Kostnadsdekning Bruk av/avsetning til fond 8 729 750 209 480 839 463 7 890 067 371 408 257 500 22 611 27 128 0 Framført over-/ underskudd selvkost2pr391 1.1.217 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 8 475 486 203 379 815 012 -8 601 378 800 10 176 529 10 514 363 10 859 648 -10 242 408 078 -11 883 454 192 -13 525 498 957 0 -0 -0 0 96 % 96 % 96 % 96 % -328 265 -328 265 -328 265 -328 265 -328 266 -2 719 482 -0 0 -0 -0 0 -328 265 -328 265 -328 265 -328 265 -328 266 -328 265 Ca 96 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene i 2015 økes med 3 %, tilsvarende deflator. Side 139 15.5 Oppmåling Oppmåling Etterkalkyle 2013 16202 16* 17* 195* Samlede gebyrinntekter Øvrige salgsinntekter Refusjoner Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 10* Lønn 11*+12* Varer og tjenester 13* Tjeneste som ertatter ep 14* Overføringer 15* Finans eks 155 og 159 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 2 731 222 353 552 167 761 2 000 000 650 000 186 366 2 500 000 669 500 191 957 2 575 000 689 585 197 716 2 652 250 710 273 203 647 2 731 818 731 581 209 757 3 252 535 2 836 366 3 361 457 3 462 301 3 566 170 3 673 155 2 158 661 380 689 224 028 0 2 967 3 174 892 522 120 0 10 000 0 3 286 013 537 784 0 10 300 3 401 024 553 917 0 10 609 3 520 060 570 535 0 10 927 3 643 262 587 651 0 11 255 2 766 345 3 707 012 3 834 097 3 965 550 4 101 521 4 242 167 49 994 0 2 167 52 161 414 719 33 891 2 282 450 892 52 961 0 1 068 3 787 57 816 555 740 30 657 1 770 588 167 2 967 54 400 272 6 414 64 053 575 191 69 150 3 299 647 640 2 967 54 400 231 5 940 63 538 595 322 43 279 2 174 640 775 2 967 54 400 161 4 923 62 451 616 159 30 873 1 181 648 213 2 967 54 400 61 3 362 60 790 637 724 13 484 430 651 638 3 269 398 4 352 995 4 545 790 4 669 863 4 812 185 4 954 596 -41 576 0 -58 522 1 575 151 -42 183 1 226 516 -50 234 1 257 796 0 1 246 015 -66 334 1 347 775 -58 439 0 Kostnadsdekning Framført over-/ underskudd selvkost-1pr551 1.1.613 -1 610 052 Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr 31.12 -58 439 -0 -0 -0 -0 74 % 74 % 74 % 74 % -1 610 052 0 -0 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 -0 -0 -1 610 052 -1 610 052 -1 610 052 Gebyrsatsene økes med 3 % fra 2014 til 2015. Dette innebærer at ca 75 % av kostnadene til oppmåling dekkes av gebyrer. Budsjettrammen til kommunen er styrket tilsvarende. Side 140 -0 15.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet Gebyrendring -7,0 % Etterkalkyle 2013 16202 Samlede gebyrinntekter Samlede Driftsinntekter 10* Lønn 11*+12* Varer og tjenester 13* Tjeneste som ertatter ep 14* Overføringer Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Renter selvkostfond Avsetning+/bruk - Sum resultat Selvkostfond pr 1. jan Bruk(-) av /avsetning (+) til fond Selvkostfond pr 31.12 Prognose 2014 -5 % Budsjett 2015 Budsjett 2016 0% Budsjett 2017 0% Budsjet 2018 3 422 396 2 999 568 2 789 598 2 650 118 2 650 118 2 650 118 3 422 396 2 999 568 2 789 598 2 650 118 2 650 118 2 650 118 884 972 61 778 1 224 030 882 615 105 000 1 550 000 954 507 108 150 1 596 500 987 915 111 395 1 644 395 1 022 492 114 736 1 693 727 1 058 279 118 178 1 744 539 2 170 780 2 537 615 2 659 157 2 743 704 2 830 955 2 920 996 353 614 35 276 2 378 391 268 406 253 32 017 1 846 440 116 420 472 21 698 1 033 443 203 435 188 13 572 680 449 440 450 420 9 674 369 460 463 466 185 4 212 134 470 531 2 562 048 2 977 731 3 102 360 3 193 145 3 291 418 3 391 527 41 516 57 583 51 805 50 011 -260 957 49 928 45 814 -493 098 38 086 36 206 -603 214 15 976 17 465 -725 432 901 864 79 420 0 0 0 0 1 128 767 2 028 342 2 107 761 1 846 804 1 353 706 750 492 899 575 79 419 -260 957 -493 098 -603 214 -725 432 2 028 342 2 107 761 1 846 804 1 353 706 750 492 25 060 100 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene reduseres med 7 % sammenlignet med 2014. Selvkostfondet bygges gradvis ned de neste fire årene, i tråd med gjeldende regler. Side 141 16 Økonomireglement Det foreslås ingen endringer fra 2014. Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. Side 142 2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens § 45 og budsjettforskriftens § 4. Alle investeringer med en kostnadsramme på over 300.000 skal vedtas av kommunestyret. Det skal vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det enkelte programområde. Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor programområdet, så lenge nettorammen ikke endres. Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til tertialrapporten. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr 300.000 fra driftsbudsjettet til investeringsprosjekter, samt flytte inntil 300.000 mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Side 143 Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet. Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 3.4 Sluttregnskap for investeringsprosjekter Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr. Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det forelegges kommunestyret. 4 Håndtering av overskudd og underskudd Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. Side 144 17 Vedlegg 17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall Flere nøkkeltall finnes på www.ssb.no. 17.1.1 Overordnede nøkkeltall Røyken 2012 Netto lånegjeld i % av driftsinntekter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb., konsern Røyken 2013 82 % Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 124 % 71 % 65 % 77 % 177 224 383 337 344 18 33 94 60 78 3394 3341 3792 3917 3681 Netto lånegjeld i Røyken kommune er inkludert REAS. Utviklingen er bekymringsfull, ikke minst med tanke på investeringer som er vedtatt for de neste 4 årene. (Vei, sentrumsutvikling, kulturbygg, svømmehall, ungdomsskole) Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn gjennomsnittlig. Utgiften gikk opp fra 2012 til 2013 på grunn av at det ble arrangert valg i 2013. Utgiftene til administrasjon er også lavere enn gjennomsnittet. Side 145 17.1.2 Grunnskole Røyken 2012 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Korr. Brto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Røyken 2013 23,1 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 23,0 18,6 19,2 21,4 98119 101770 98433 95284 97564 7,7 7,3 8,3 9,0 8,8 1273 1173 1358 1371 1355 1129 874 893 895 884 27541 28311 16934 15981 16049 11355 14133 8887 9545 8153 15,9 15,3 13,7 14,1 13,8 28189 29221 26409 24082 24844 Røyken kommune har høyere andel enn andre kommuner når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette skyldes blant annet at Røyken har en ung befolkning. Andel elever med spesialundervisning har blitt redusert. Dette er et kontinuerlig arbeid for å skape tilpasset opplæring/organisering/tilrettelegging på den enkelte skole for at elever skal ha mulighet til tilpasset opplæring uten å være definert som spesialundervisning. Korrigerte brutto utgifter til skolelokaler er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes dels at renter på lån til skolebygg er en del av husleien Røyken betaler til REAS, mens den er en finansutgift i andre kommuner. Andelen skolebygg som er an nyere dato er også høy i Røyken. Side 146 17.1.3 Barnehage Røyken 2012 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel av brutto utgifter som er til tilrettelagte tiltak Røyken 2013 97,9 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 98,5 95,8 95,7 94,7 173413 180070 167142 159275 160256 73,1 80,3 87,3 88,6 88,7 20,1 18,9 9,5 10,5 10,8 Dekningsgraden er høyere enn i andre kommuner. Andelen med fulltidsplass er også høyere enn gjennomsnittet. Dette medfører høyere utgifter pr barn enn gjennomsnittet. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner. Andelen av utgiftene som går til tilrettelagte tiltak er fortsatt høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner. Dette er også en forklaring på hvorfor totale driftsutgifter pr barn ligger over landsgjennomsnittet. Side 147 17.1.4 Barnevern Røyken 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Røyken 2013 4423 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 3972 7290 8476 6922 39,5 44,4 33,4 31,6 32,8 12,7 8,3 13,1 13,8 13,3 47,8 47,3 53,6 54,6 53,8 3,0 3,0 4,8 5,2 4,7 41734 38551 42503 43153 40300 Andelen barn med barneverntiltak er lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er også lavere enn landsgjennomsnittet. Til tross for at tjenesten har hatt ubesatte stillinger i 2013, er saksbehandlerkapasiteten vesentlig bedret fra 2012. Utgiften har gått ned fra 2012 til 2013. Barnevernet har vært igjennom en stor omstillingsprosess. Arbeidsmetoder er endret, og tidlige hjelpetiltak/forebyggende tiltak har vist god effekt. Side 148 17.1.5 Sosialtjenester Røyken 2012 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Gjennomsnittlig stønadslengde Andel mottakere med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde Røyken 2013 901 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 940 3322 3162 2663 611 566 1207 1086 1159 290 359 1533 1673 1244 - 15 582 403 261 3,3 43,9 4,4 50,2 46,6 - - Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med familie og arbeid etablerer seg. Antall mottakere og gjennomsnittlig stønadslengde har imidlertid gått opp. Denne utviklingen har fortsatt utover i 2014, og er en bekymring inn mot budsjettarbeidet for 2015. Side 149 17.1.6 Helsetjenester Røyken 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Røyken 2013 1375 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 1498 2132 2083 1884 1006 1081 1476 1394 1286 6,9 6,7 10,2 9,7 9,2 7,9 8,2 8,9 9,9 9,1 45 61 91 93 94 Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i 2013 når det gjelder driftsutgifter pr innbygger innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler tilføres i budsjett 2015. Helsestasjonstjenesten ble styrket i budsjett 2013. Tjenesten har imidlertid slitt med sykefravær og ledige stillinger. Side 150 17.1.7 Pleie og omsorg Røyken 2012 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 67-79 år Plasser i institusjon i prosent av mottakere av plotjenester Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Røyken 2013 24,3 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 23,0 29,8 30,4 28,7 385393 382151 352815 331432 359416 66 63 74 72 76 62 57 71 74 67 16,5 16,7 18,4 14,4 14,5 16 16 23 21 25 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er noe lavere enn gjennomsnittet. Dette gjenspeiler at kommunen har en relativt ung befolkning. Netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan være en indikasjon på at det kan være effektiviseringsmuligheter ved å se på hvordan tilbudet til denne gruppen dimensjoneres. En delforklaring kan imidlertid også være at det totale antallet personer over 80 år er relativt lavt i Røyken. Andelen over 80 år som bor i institusjon er noe over gjennomsnittet i Buskerud. Ved å etablere omsorgsboliger vil kommunen kunne gi et godt tilrettelagt tilbud i eget hjem lengre, uten at institusjonsplass blir nødvendig. Side 151 17.1.8 Kommunale veier Røyken 2012 Netto driftsutgifter i kr pr. meter Andel kommunale veier uten fast dekke Røyken 2013 162693 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 170707 99600 143612 98569 6,8 13,1 33,1 17,4 24,8 Netto driftsutgifter pr meter til vei gikk noe opp fra 2012 til 2013 og er høyere enn landsgjennomsnittet. Veibudsjettet og asfaltering er prioritert høyt de siste årene. Andelen veier uten fast dekke er svært lav i Røyken, dette gir også lavere driftskostnader. 17.1.9 Vann og avløp Røyken 2012 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Røyken 2013 85,3 Alle Buskerud Kommunegr. kommuner 2013 8 i 2013 2013 87,7 84,2 84,0 - 1138 1248 1024 1216 - 3152 3305 3559 4150 3450 25 25 30 34 - 0,27 0,27 0,26 0,24 - 89,7 87,4 84,6 84,5 - 882 1246 884 909 - 2500 2620 3206 3292 2465 Gebyrene for avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i denne sektoren. Andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning er høy i Røyken. Årsgebyr for vannforsyning er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Side 152 17.1.9.1 Brann- og redningstjenesten Røyken 2012 Årsgebyr feiing og tilsyn Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger (Beredskap mot brann og ulykker) Røyken 2013 Alle kommuner 2013 Buskerud 2013 Kommunegr. 8 i 2013 538 538 396 490 387 901 947 631 678 568 Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe. 17.1.10 Plan, bygg og oppmåling Røyken 2012 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmåling (kalenderdager) Røyken 2013 Alle kommuner 2013 Buskerud 2013 Kommunegr. 8 i 2013 0,41 1,15 1,09 1,30 0,89 110 100 - - - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmåling har gått ned fra 2012, men etterslepet av saker er fortsatt for høyt. Side 153 17.1.11 Kultur, idrett og næringsutvikling Røyken 2012 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Røyken 2013 Alle kommuner 2013 Buskerud 2013 Kommunegr. 8 i 2013 889 1074 1921 1644 1591 0,7 0,7 0,5 0,6 0,5 102 92 185 170 141 38 65 34 38 36 150 191 261 229 282 Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Side 154 17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i 2013 Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I 2013 gikk 10 barnehager med overskudd og 12 med underskudd. Ser vi samtlige barnehager under ett ble det totale resultatet på -4,3 millioner kroner. Det er imidlertid verdt å merke seg at én av barnehagene alene hadde 4,3 millioner i underskudd. Kommunen huser flere typer barnehager der syv barnehager samles under KANVAS-paraplyen, tre tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående. KANVAS-barnehagene står for et samlet underskudd på 6,3 millioner kroner. Nærmere 2,9 millioner av dette underskuddet skyldes rentekostnader. Disse barnehagene betaler videre en ikke ubetydelig sum til den sentrale KANVAS-administrasjonen relatert til revisjon, regnskap og rådgivning. Den samlede kostnaden relatert til dette punktet beløper seg til nærmere 2,3 millioner kroner i 2013. Familiebarnehagene gikk svært godt i 2013. Det samlede overskuddet ble på 1,4 millioner, hvorav 1,35 millioner ble tatt ut i utbytte. Når det kommer til pensjon ser det ut til at KANVAS-barnehagene og FUS-barnehagene har de beste ordningene. Pensjonskostnaden ligger her på 4-5 % av lønnskostnadene. Visse frittstående barnehager ser ut til å ha en svært lav sats. Samtidig har to av barnehagene ikke oppgitt pensjonstall. Side 155 17.3 Prisliste 2015 Prisliste kommunale tjenester 2015 Mva Pris 2015 m/mva Pris 2015 u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Tilknytningsgebyr til offentlig vann og avløp Tilknytningsgebyr for vann ja 34 563 27 650 34 563 27 650 Tilknytningsgebyr for avløp ja 34 894 27 915 34 894 27 915 Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler ja 1 041 833 1 006 805 Vann pr m3 målt og stipulert forbruk ja 15,69 12,55 15,13 12 Årsgebyr vann Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler) 0 - 149 kvm (250 m3) ja 3 922 3 138 3 781 3 025 150 - 199 kvm (375 m3) ja 5 883 4 706 5 672 4 538 200 - 249 kvm (500 m3) ja 7 844 6 275 7 563 6 050 ja 2 949 2 359 2 844 2 275 Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler ja 1 080 864 1 019 815 Avløp pr m3 målt og stipulert forbruk ja 21,94 17,55 20,75 17 Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig): 0 - 149 kvm (188 m3) Årsgebyr avløp: Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler) 0 -149 kvm (250 m3) ja 5 484 4 388 5 188 4 150 150 - 199 kvm (375 m3) ja 8 227 6 581 7 781 6 225 200 - 249 kvm (500 m3) ja 10 969 8 775 10 375 8 300 ja 4 124 3 299 3 901 3 121 Purregebyr avlesingskort ja 122 98 119 95 Avlesingsgebyr ja 667 534 647 518 Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 24 timer ja 417 333 405 324 Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 8 timer, tre ganger per år eller mer ja 417 333 405 324 Kap. 1 Generelle bestemmelser Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. Gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr. Gebyrregulativets punkt 1.8 nei 948 948 920 920 nei 500 500 500 500 Tilsynsgebyr, pris pr år. nei 0 0 750 750 Saksbehandling av utslippstillatelse inntil 50 pe. Pris pr sak. nei 9 635 6 935 6 733 6 733 Tømmevolum mindre enn 3 m3 ja 2 153 1 722 1 766 1 413 Tømmevolum fra og med 3 m3 til og med 6 m3 ja 3 212 2 570 2 864 2 291 Tømmevolum større enn 6 m3 til og med 12m3 (ny) ja 5 167 4 134 4 494 3 595 Tømmevolum fra 12,1m3 og større ja 6 129 4 903 5 264 4 211 + behandling av volum over 12m3, pr m3 ja 626 501 Slamtømming av gråvannrenseanlegg, min. hvert 4. år. Pris pr tømming. ja Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig): 0 - 149 kvm (188 m3) Diverse gebyrer vann og avløp: Mindre avløpsanlegg (inntil 50 pe) Kap. 2 Gebyr forSlamtømming, pris pr. tømming: Side 156 259 207 1 766 1 413 Prisliste kommunale tjenester 2015 Mva Pris 2015 m/mva Pris 2015 u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Ekstraarbeid ved tømming, pris pr. time ja 1 454 1 163 1 384 1 107 Utedo/tørrtoalett, pris pr. tømming ja 3 860 3 088 3 295 2 636 Oppmøte uten å få tømt, pris pr. gang ja 680 544 1 229 983 Tillegg for utrykning ja 1 118 894 0 0 Tilsyn av avløpsanlegg, pris pr år nei 0 0 750 750 Søknad om utslippstillatelse, pris pr sak nei 6 935 6 935 6 733 6 733 Årsavgift standardløsning ja 2 670 2 136 2 567 2 054 Årsavgift stor familie (130%) ja 3 471 2 777 3 338 2 670 Årsavgift samarbeide (80%) ja 2 136 1 709 2 054 1 644 Årsavgift hytte, standardløsning sommer (65%) ja 1 736 1 389 1 668 1 335 Årsavgift hytte, samarbeidsløsning sommer (52%) ja 1 389 1 111 1 335 1 068 Årsavgift hytte, standard helårs (100%) ja 2 670 2 136 2 567 2 054 Årsavgift hytte, samarbeidsløsning helårs (80%) ja 2 136 1 709 2 054 1 644 Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning ja 625 500 594 475 Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m ja 475 380 451 361 Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m ja 238 190 226 181 Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr. 10 m ja 475 380 451 361 Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m ja 238 190 226 181 Ekstrasekk pr stk ja 75 60 71 57 Fradrag for hjemmekompostering ja -375 -300 -356 -285 Årsavgift ett pipeløp ja 538 430 578 462 Ekstra tilsyn av fyringsanlegg ja 617 493 663 530 Årsavgift, tillegg pr pipeløp ja 331 265 356 285 Timepris ved andre arbeider ja 665 532 715 572 Innbruddsalarm ja A A A A Brannalarm ja A A A A Innbrudd og brannalarm ja A A A A Boligalarm installert før 2005 ja A A A A Brannalarm inntil 500 kvm ja A A A A Brannalarm 500 - 1000 kvm ja A A A A Brannalarm over 1000 kvm ja A A A A Brannalarm uaktsom utløsning ja A A A A Innbrudd - heis - kjøleanlegg m.v. ja A A A A Renovasjon Feiing-tilsyn med ildsteder Alarm boliger Årsgebyr: Alarm næringsbygg Årsgebyr: A: Priser fastsettes av administrasjonen. Trygghetsalarm Pr. måned inntekt 0-2 G inkl abonnement fra 2014 Nei 318 318 274 274 Pr. måned inntekt > 2 G inkl abonnement fra 2014 Nei 376 376 330 330 Side 157 Prisliste kommunale tjenester 2015 Mva Pris 2015 m/mva Pris 2015 u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Skolefritidsordningen Opphold per måned, 5 dager i uka nei 3 051 3 051 2 934 2 934 Opphold pr måned, 4 dager pr uke nei 2 441 2 441 2 347 2 347 Opphold per måned, 3 dager i uka, nei 1 831 1 831 1 760 1 760 Opphold dagplass - pr. dag nei 281 281 270 270 Opphold pr. mnd, 5 dager morgenplass pr. uke nei 920 920 885 885 Opphold pr. mnd, 4 dager morgenplass pr. uke nei 737 737 708 708 Opphold pr. mnd, 3 dager morgenplass pr. uke nei 553 553 531 531 nei 402 402 390 390 Leiepris - pr time - innenbygds nei Stengt Stengt 395 395 Leiepris - pr time - utenbygds nei Stengt Stengt 540 540 Barnebillett nei Stengt Stengt 31 31 Klippekort barn nei Stengt Stengt 268 268 Voksenbillett nei Stengt Stengt 62 62 Klippekort voksne nei Stengt Stengt 536 536 nei 4 700 4 700 4 563 4 563 Fiolin nei 825 825 801 801 Gitar nei 589 589 572 572 Forsterker nei 294 294 286 286 Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper > 16 år nei 426 426 414 414 Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper < 16 år nei 283 283 275 275 Leiepris pr. time utenbygds leietakere nei 567 567 550 550 Kveldsmøte (max 3 timer) nei 520 520 504 504 Kveldsmøte (max 3 timer) m/kjøkken nei 871 871 845 845 Dagkonferanse nei 2 094 2 094 2 033 2 033 Døgnpris (12.00 -12.00) nei 2 781 2 781 2 700 2 700 Weekend nei 4 523 4 523 4 391 4 391 Ukepris nei 9 495 9 495 9 218 9 218 nei 76 76 74 74 Det er særskilt påmelding til dager i juli unntatt uke 29/30 (SFO er stengt) For disse dagene betales dagsats. Det vises til vedtak i kommunestyresak 62/2012 Barnehage Kost per måned Svømmehallen Spikkestad Folkebadet Spikkestad Kulturskolen Elevavgift per år Leie musikkinstrument - pr år Røykenhallen og Midtbygdahallen Fagertun Hjemmehjelp (Praktisk bistand, Praktisk bistand og opplæring, BPA) Timepris etter årlig inntekt: 1G-2G (max mnd. beløp 175,-)* Side 158 Pris 2015 m/mva Pris 2015 u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva nei 211 211 205 205 nei 321 321 311 311 (max mnd.beløp 2 647,-) nei 396 396 384 384 (max mnd.beløp 3 782,-) nei 396 396 384 384 Egenbetaling Dagsenter eldre inkl. transport nei 156 156 152 152 Matservering nei 114 114 110 110 Hyggemøte (smørbrød, kaffe, kake) nei 52 52 50 50 Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt <2G nei 0 0 0 0 Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt >2G nei 57 57 56 56 Klubb Knuten, Årskontigent nei 201 201 195 195 Klubb Knuten, inngangspris pr gang nei 40 40 40 40 Felles middag i Bofelleskap pr dag nei 37 37 36 36 nei 3 216 3 216 3 122 3 122 Mindre hjelpemidler (toalettstol, dusjkrakk) nei 310 310 301 301 Større hjelpemidler (rullestol med mer) nei 439 439 426 426 Leie av 2 eller flere hjelpemidler nei 607 607 589 589 nei 452 452 439 439 Enureses alarmer (leie for 3 mnd) nei 266 266 258 258 Utstedelse av duplikat vaksinasjonskort nei 103 103 100 100 1.Konsultasjon reisevaks. Voksen (konsultasjon, resept, materiell) nei 323 323 314 314 2.Konsultasjon reisevaksine Voksen nei 258 258 251 251 1.Konsultasjon reisevaks. Barn<16 år (konsultas, resept, materiell) nei 258 258 251 251 2.Konsultasjon reisevaks. Barn<16 nei 194 194 188 188 0 0 0 0 nei 103 103 100 100 Prisliste kommunale tjenester 2015 Mva 2G-3G (max mnd.beløp 812,-) 3G-4G (max mnd.beløp 1231,-) 4G-5G over 5G Dagsenter Dagsenter Funksjonshemmede Egenandeler Funksjonhemmede Mat omsorgsboligene Månedlig kostøre - alle måltider Hjelpemidler Leie inntil 3 måneder: Salg: Krykker (pr par) Helsestasjon Egenandel reisevaksiner: Vaksiner selges til markedspris Resept til malariatabletter * Endlig max beløp 1G-2G Hjemmehjelp, bestemt av Helse og omsorgsdepartementet i januar 2015 Side 159 17.4 Økonomiske oversikter Side 160 Side 161 Side 162 Side 163 Side 164 Side 165
© Copyright 2024