NGF-seminar NGFi Rica Ri Hell H ll Stjørdal Stj d l 24. og 25. august 2010 Tolkning av måleverdier fra CPTU M t d Metoder, muligheter li h t og begrensninger b i Dr. Dr ing ing. Arne Åsmund Skotheim Seniorrådgiver GeovestGeovest-Haugland AS Tolkningsmetoder Egenutviklede regneark/programmer eller innkjøpt programvare som CPTCPT-pro eller CONRAD ((SGI). ) D fl De fleste aktører k b bruker k egenutviklede ikl d g ”Vet hva man gjør”. gj løsninger. En tolkning må sees i sammenheng med utførelse og kvalitet Filter/metning Kalibrering/slitasje Plassering av sondering i forhold til allerede utførte boringer ”Forsøksbetinget” sug T Type utstyr/sonde t t / d Vertikalitet Temperaturutjevning/drift. p j g/ Innledningsvis er det derfor hensiktsmessig å se på noen av disse faktorene og jeg velger da å ta utgangspunkt i utstyr og prosedyrer faktorene, som vi benytter i GeovestGeovest-Haugland. Utstyr y Geovest--Haugland anskaffet trykksonderingsutstyr i 1994 (Geotech) Geovest Kun akustisk logging de første årene - Tidvis problem med datatap → Forbedret Nå: 2 operative GeotechGeotech-rigger med Geotech CPTU CPTU--sonder med dobbelt sett logging på begge Akustisk logging + MemoMemo-cone → Tap av data ikke forekommet → Sikre kvaliteten PC/Geologger → borerne oppdager umiddelbare problemer under CPTU--sonderingene CPTU Elektronisk oversendelse av CPTUCPTU-rådata fra borelaget umiddelbart etter kjørt forsøk medfører at saksbehandleren kan vurdere forsøket mens boreenheten er på stedet stedet, og eventuelt beordre supplerende forsøk i en posisjon. Forsøksutførelse Håndbok 015 fra Statens vegvesen (Feltundersøkelser) (F lt d k l ) Melding nr 5 fra Norsk Geoteknisk Forening ((Veiledning g for utførelse av trykksondering) y g) Eventuelle vesentlige avvik fra prosedyrene skal anmerkes av boremannskapet under oppdraget. Forsøksutførelse En sondering må ikke utføres for nærme allerede utført(e) boring(er) ved posisjonen. posisjonen Minsteavstand 2 m eller 20 ganger borhullsdiameteren i nabohull. Viss minimumsavstand ikke bare nødvendig i ved terreng/sjøbunn. Hvis sonderingen går skjevt, kan en likevel komme for nærme tidligere hull (land / sjø). Eksempel på dette finnes. Metning Vi benytter normalt sonder med spaltefilter, plassert bak selve konen (u2) Metning: Normalt frostvæske for trykktrykk-kammeret og syrefritt silikonfett for kanalene Rare poretrykksdata → Supplerende CPTU heller enn andre metningsmedium som f. eks. gelatin Metningsproblem: et gsp ob e Ved ed fast ast topp topplag ag o over e mye ye b bløtere/løsere øte e/ øse e lag ag → Supplerende CPTU CPTU--sondering ved samme posisjon, gjerne ved å øke forboringsdybden slik at sonderingen starter opp i det løsere/bløtere laget. → Eller vente ”noen” minutter etter at fastlaget er passert før en penetrerer videre ned. Sonderingskvalitet Kvalitetsoppfølging varierer nok en god del mellom aktørene: Opplegg og utførelse av kvalitetskontrollen Graden av dokumentasjon av denne. Per i dag ikke automatisert kontroll av kvaliteten i programmer eller tolkningsregneark (Geovest(Geovest-Haugland) Manuell/visuell kvalitetskontrollen via tolkningsregneark Umiddelbart elektronisk oversendelse til saksbehandler → Viktig ledd i kvalitetssikringen Behov for å strømlinjeforme dokumentert kvalitetskontroll på en bedre måte; her har vi sett flere ulike varianter fra de ulike aktører aktører. Revidert NGFNGF-melding nr 5 har klare anvisninger Tolkning – regneark og program Egenutviklet regnearkverktøy (excel) primært Aktørene benytter i betydelig grad samme tolkningformler (”state (”state--of of--the the--art”) I det d t etterfølgende tt føl d velger l jeg j for f enkelthets k lth t skyld k ld å ta t utgangspunkt t kt i ””våre” å ” regneark. I GeovestGeovest-Haugland: Første versjon laget i 1996 1996--1997, og siden er de utviklet ”dynamisk” og stegvis over tid Vi har brukt dem på en lang rekke prosjekter → Vi ”vet” hva vi gjør CONRAD → Vurdert men ikke anskaffet CPT-pro (fra GeoSoft) siden 2008 CPT→ Brukt noe, men ikke som primærtolkningsverktøy Våre å generelle regnearkløsninger CPT 2010 (Regneark (R k 1) CPT Var 2010 (Regneark 2) Dissipasjon ss pasjo 1999 999 ((Regneark eg ea 3) Regneark 1 - CPT 2010 Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver dr ing dr. ing. Torgeir Døssland Deler sonderingsdybden inn i 10 lag eller intervall primært ut fra qt qt--variasjonen med dybden Jordartstype og jordparametre bestemmes for hvert enkelt lag/intervall Inkluderer flere makroer som ”styrer” tolkningen. Jordartsklassifisering - CPT 2010 Ifølge qt-Bq metode etter Robertson et al (1990) Ifølge qt-Fr metode etter Robertson et al (1990) Ifølge qt-Bq metode etter Senneset et al (1989); kalt NTH--metoden. Dette er en videreutvikling av Nm-Bq NTH metoden etter Senneset et al (1982). Det fins mange andre klassifiseringsmetoder omtalt i i t internasjonal j l faglitteratur, f litt t og noen av disse di har h værtt prøvd i enkelte prosjekter. Men per i dag er ingen av disse innbakt i regnearket. Eff spenn baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte a og ϕ - CPT 2010 Den såkalte NTHNTH-metoden etter Senneset et al (1982 1985, (1982, 1985 1989) og Sandven S d (1990) Plastifiseringsvinkelen (β (β) må gis inn som input. Kan være vanskelig g parameter p å anslå. I en del tilfeller har vi vært nødt til å benytte (betydelig) g lavere β-verdier enn anbefalt for å få rimelige friksjonsvinkler (ϕ (ϕ) for rimelige attraksjoner (a). Udrenert skjærstyrke (suC) – CPT 2010 Nkt, Nke og NΔu etableres som funksjon av Bq iht til Lunne et al(1997) Per i dag ligger en lineær funksjon av typen Nij=a+b*Bq inne. b=0 b 0 → Konstante Nij verdier uavhengig av Bq. a≠0 og b≠0 → Bq-avhengig Nij Nå: Følgende funksjoner inne som beste estimat (andre kan velges): Nkt = Nke = NΔu = 19--12.5*B 19 12.5 Bq 1616-14.5*Bq 1+9*Bq Udrenert skjærstyrke (suC) – CPT 2010 Aktiv udrenert skjærstyrke (suC) tolkes deretter ut på vanlig måte; dvs. som s uC s uC s uC = = = (qt-σv0)/Nkt (qt-u)/Nke Δu/NΔu Profil for direkte (suDSS) og passiv udrenert skjærstyrke (suE) blir deretter vanligvis etablert som henholdsvis 2/3 (eventuelt 0,7) og 1/3 (eventuelt 0,4) av tolket suC, hvis da ikke relevante skjærforsøk som viser andre verdier blir utført i det aktuelle prosjektet prosjektet. Setningsparametre (M, m) – CPT 2010 Modul (M) og modultall (m) tolkes primært i t etter tt metoder t d av LLunne ett all (1997) og Sandven (1990) De tolkede verdier blir kritisk vurdert med hensyn til forventede verdier ut fra erfaring og ofte gir dette rimelig erfaring, størrelsesorden på disse parametrene. Presentasjon – CPT 2010 En rekke kurver mot dybde inne som standard. Normalt nøyer en seg med å presentere profil for suC og/eller a&ϕ a&ϕ mot dybde, samt et sammendragsark med nøkkelresultater. Profilene for suC og/eller a&ϕ a&ϕ kan inneholde både en beste gjennomsnittskurve, en middelkurve minus k* standardavvik og en laveste tolket kurve. Men ofte presenteres kun middelkurven, og eventuelt en karakteristisk kurve (”forsiktig anslått middelverdi”). Loftesnes bru – Tolkning med Regneark CPT 2010 Loftesnes bru – Tolkning med Regneark CPT 2010 Hol nr.: 50 Su tolket med Nkt= 15 og NDu= 7 S (kP Su (kPa)) 0 20 40 60 80 100 0 Fra spissmotstand Fra poretrykk 2 Z (m) 4 6 8 R e s u lta ts a m m e n d ra g fra try k k s o n d e rin g 10 P ro s je k t: L o fte s n e s b ru H u ll n r. 50 G V -n iv å -4 .7 ( P o s itiv v e r d i f o r G V u n d e r te r r e n g , n e g a tiv lik v a n n d y p f o r s j ø b o r in g ) L ag n r. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 D ybde Jo rd art to p p bunn (E tte r N T N U ) 0 .0 0 0 1 .3 2 5 2 .0 0 0 3 .5 0 0 4 .0 0 0 4 .7 5 0 5 .7 5 0 7 .0 0 0 7 .4 0 0 8 .9 0 0 1 .3 2 5 2 .0 0 0 3 .5 0 0 4 .0 0 0 4 .7 5 0 5 .7 5 0 7 .0 0 0 7 .4 0 0 8 .9 0 0 9 .0 0 0 U k je n t jo rd a rt S a n d , s a n d ig g ru s S a n d , s a n d ig g ru s S a n d , s a n d ig g ru s S a n d , s a n d ig g ru s S a n d , s a n d ig g ru s S a n d , s a n d ig g ru s S ilt/fin s a n d F a s t le ire , s iltig S a n d , s a n d ig g ru s Su m id . (E tte r T . L u n n e ) (k P a ) Q t vs B q Q t vs Fr N k t= 1 5 U k je n t jo rd a rt U k je n t jo rd a rt 176 G ru s ig s a n d /s a n d G ru s ig s a n d /s a n d 104 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 96 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 212 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 177 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 239 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 173 S a n d /s iltig s a n d S iltig s a n d /s a n d ig s ilt 62 L e ire /s iltig le ire L e ire /s iltig le ire 26 S a n d /s iltig s a n d S a n d /s iltig s a n d 371 a a n ta tt a n ta tt m id (k P a ) (o) (o) 15 15 5 15 15 15 15 5 5 15 -2 0 -2 0 -5 -2 0 -2 0 -2 0 -2 0 -5 -5 -2 0 48 38 39 39 36 37 35 30 30 42 Loftesnes bru – Profil 910 fra rapport Regneark 2 – CPT Var 2010 Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver i åd i dr. d ing. i Arne A Åsmund Å d Skotheim Sk th i Tolkning for hvert dybdenivå med registrering; dvs. for hver 20 eller 25 mm i dybden. y Det foretas ikke noen inndeling i lag/intervall før etter at tolkningen er ferdig utført. Jordartsklassifisering – CPT Var 2010 Egen prosedyre for jordartsklassifisering ikke implementert p per p idag. g Slik tolkning er planlagt å skulle introduseres ved neste revisjon – trolig senere i 2010 eller i 2011 2011. Iordartstype og lagdeling bestemmes ut fra samlet vurdering av rådata og tolkede parametre sammen med prøvetaking og erfaring/skjønn. Eff spenn baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte a og ϕ − CPT Var 2010 Den såkalte NTH NTH--metoden etter Senneset et al (1982 (1982, 1985, 1985 1989) og Sandven (1990) (dvs. samme direkte metode som i Regneark 1) 1). Eff spenn baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte a og ϕ − CPT Var 2010 Flere to to--trinns trinns--modeller for tolkning der en først tolker ut relativ lagringstetthet (Dr), for deretter å tolke ut friksjonsvinkel (ϕ (ϕ) via en ϕ-Dr korrelasjon. Gjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende Dr-formler i Trinn 1: If l Kulhawy Ifølge K lh & Mayne M (1990) Ifølge Baldi et al (1986) for NC materiale Ifølge Baldi et al (1986) for OC materiale Ifølge Clausen et al (2005) Ifølge Jamiolkowski et al (1985) Eff.spenn.baserte Eff spenn baserte styrkeparametre a og ϕ − CPT Var 2010 Gjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende ϕ-Dr formler i Trinn 2: Ifølge Schmertmann (1978) (1978), generalisert for effektiv middelspenning basert på diverse publikasjoner Ifølge Kleven et al (1986) Andre ϕ-tolkningsmetoder som f. eks. ifølge Robertson & Campanella (1983); er per i dag ikke innbakt i regnearket. Udrenert skjærstyrke (suC) – CPT Var 2010 Samme formuleringer for Nkt, Nke og NΔu som for Regneark 1, men sprøbruddmed en reduksjonsfaktor på påfølgende tolket suC for sprøbruddmaterialer som svært sensitive leirer og kvikkleirer. kvikkleirer Nkt, Nke og NΔu iht. formler i Karlsrud et al (2005) basert på blokkprøver med samme reduksjonsfaktor som ovenfor blokkprøver, ovenfor. Alle 3 korrelasjonsvarianter er implementert i regnearket; dvs. OCR relatert til Bq, OCR relatert til Δu/ u/σ σv0’ og OCR relatert til Qt. Øvrige inngangsparametre: Sensitivitet (St) og plastisitetsindeks (Ip) Profil for direkte (suDSS) og passiv udrenert skjærstyrke (suE) blir deretter etablert som beskrevet ovenfor for Regneark 1 1. Udrenert skjærstyrke (suC) – CPT Var 2010 Når det gjelder suC-tolkning, fremholder Karlsrud et al (2005) at deres NΔU formulering basert på OCR relatert til Qt er beste og mest konsistente variant. 3 spørsmål til dette: Korrelasjonene i Karlsrud et al (2005) er hovedsakelig fra sonderinger med ENVI ENVI-sonder, ikke GeotechGeotech-sonder som vi benytter i Geovest Geovest--Haugland. Vi har ikke kjennskap til studier som belyser om dette betyr noe overhode, eller eventuelt hvor mye. Korrelasjonene j i Karlsrud et al (2005) ( ) er hovedsakelig g etablert ut fra sonderinger g i et visst antall marine norske leirer. Gyldig for vesentlig avvikende typer leirer? Gyldigheten av tolket suC basert på NΔU-formuleringer i Karlsrud et al (2005) for fastere leirer med relativt høy OCR (OCR>10) der Bq samtidig er lav? Slik vii oppfatter f tt d det, t er grunnlagsdataene l d t b begrensett til lleirer i med d OCR OCR<6 OCR<66-7. 7 Udrenert skjærstyrke (suC) – CPT Var 2010 Geovest--Haugland: Geovest I en del tilfeller gir tolkninger via Nkt og NΔu relativt stort sprik. Hvis det er åpenbart at det er leire eller siltig leire som forefinnes, og spesielt hvis dette er dokumentert via representativ prøvetaking, stoler vi ofte mer på Nkt enn på NΔu tolkningen. Spesielt gjelder dette hvis vi ut fra geologi, tidligere undersøkelser og/eller andre sonderinger føler oss rimelig i li sikker ikk på å att grunnen er betydelig b t d li overkonsolidert. k lid t Setningsparametre (M, (M m) – CPT Var 2010 Som for Regneark 1, 1 men med tolkning for hver måledybde. Andre parametre – CPT Var 2010 Leire: OCR og pc’ inklusiv SHANSEPSHANSEP-tilpasninger Sand : OCR og pc’ tolkning ikke innbakt i 20102010versjonen j → Usikre/upålitelige (primær årsak) Leire: St ifølge Schmertmann (1978), Rad og Lunne (1986) og Robertson og Campanella (1988) Presentasjon – CPT Var 2010 En rekke kurver mot dybde inne som standard Normalt nøyer øy en seg g med å presentere p profil p for suC og/eller a&ϕ a&ϕ (NTH (NTH--metode) og/eller Dr&ϕ for aktuelle to to--trinnsmetoder. Normalt presenteres middelkurver og/eller karakteristiske kurver. Figur 4 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Grunnforhold: Sand→Leirig silt/siltig leire→Sand/grus Totalsondering: Tilnærmet null bormotstand Hol nr.: 6M Hol nr.: 6M Relativ lagringstetthet, Dr (%) 0 20 40 60 80 Friksjonsvinkel, φ (grader) 100 0.0 0 5 100 155 200 255 30 35 400 455 0.0 2.0 Dr1/Schm.-generalisert 2.0 Dr2/Schm.-generalisert. 4.0 6.0 Dr4/Schm.-generalisert Dybde (m) Dybd de (m) Dr3/Schm.-generalisert. 4.0 8.0 10.0 6.0 Dr5/Schm.-generalisert Dr1/Kleven 8.0 Dr2/Kleven 10.0 12.0 12.0 14.0 Dr1-Kulhawy & Mayne (1990) Dr2-Baldi et al/NC (1986) Dr4-Clausen et al (2005) Dr5-Jamiolkowski et al (1985) Dr3/Kleven Dr4/Kleven Dr5/Kleven Dr3-Baldi et al/OC(1986) 14.0 Korrelasjoner av typen Dr→ϕ. Figur 5 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Korrelasjoner av typen Dr→ϕ sammenlignet med tolkning med NTNU-metoden. Middelkurver. 0 5 10 15 20 25 30 Hol nr.: 6M Hol nr.: 6M Friksjonsvinkel, φ (grader) Friksjonsvinkel, φ (grader) 35 40 45 0 0.0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 0.0 20 2.0 2.0 4.0 4.0 6.0 Dr-Kleven Dr-Alle 8.0 Dr/Scmertmann Dy ybde (m) Dybde (m) D Dr/Scmertmann 6.0 Dr-Kleven Dr-Alle 8.0 NTNU: Beta=-10 grader NTNU: Beta=-25 grader 10.0 10.0 12.0 12.0 14.0 14.0 Ef i Erfaring: Ofte Oft llave β for f å ende d opp med d friksjonsvinkler f ik j i kl ”som ” vii tror t på”. å” Figur 6 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Korrelasjoner av typen Dr→ϕ sammenlignet med tolkning med NTNU-metoden. Hol nr.: 6M Friksjonsvinkel, φ (grader) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 0.0 2.0 Dybde (m) 4.0 6.0 Dr-Alle NTNU: Beta=-25 grader 8.0 10.0 12.0 14.0 Rimelig godt grunnlag for å bestemme karakteristiske drenerte styrkeparametre Figur 7 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Tolkning av aktiv skjærstyrke (ingen reduksjon) i lag av siltig leire/leirig silt Hol nr.: 6M SuA (kPa) 0 11 20 40 60 Nkt var. - Lunne et al (1997) 80 100 0 Nke var. - Lunne et (1997) 20 SuA (kPa) 40 60 Hol nr.: 6M 80 100 11 Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. var OCR1 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) Nkt var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) Nk var. OCR2 - Karlsrud Nke K l d ett all (2005) 13 Ndu var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) Nkt var. - Lunne et al (1997) 12 Dybde (m) D Dybde (m) D 12 Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al ((2005)) 13 Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Tilpasset SHANSEP (OCR=1.8) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nd var. OCR3 - Karlsrud Ndu K l d et all (2005) 14 14 SHANSEP (OCR=1.8) R l ti t liten Relativt lit spredning d i Figur g 8 Oppdrettanlegg pp gg i Sør– Sør–Trøndelag g Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Hol nr.: 6M OCR 0.0 2.0 4.0 6.0 8.0 10.0 11.0 12.0 OCR1 - Karlsrud et al (2005) Dybde (m) OCR2 - Karlsrud et al (2005) OCR3 - Karlsrud et al (2005) Tilpasset OCR - SHANSEP 13.0 14.0 Betydelig spredning ofte → Rimelig her (OCR=1.8) Figur 9 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Hol nr.: 6M Su/p0' 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 11.0 Dyb bde (m) 12.0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Nke var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) 13.0 14.0 Figur 10 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag. Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Kvadratrotmodul--tilpasning Kvadratrotmodul Hol nr.: 6M Hol nr.: 6M M (kPa) (kP ) 0 5000 10000 15000 Modultall, m 20000 25000 0 0 100 200 0 1 1 2 2 4 5 3 Dy ybde (m) Dybd de (m) 3 4 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 Erfaring: Gir rimelige moduler og modultall (ofte) 300 400 Figur 11 Oppdrettanlegg i Sør– Sør–Trøndelag. Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Lineærmodul--tilpasning Lineærmodul Hol nr.: 6M Hol nr.: 6M Modultall, m M (kPa) 0 5000 0 10000 10 20 30 40 11.0 15000 11.0 12.0 M-lineær 100*su (Nkt var - Lunne et al (1997) 13.0 14.0 Dyb bde (m) Dyybde (m) 12.0 m-lineær 13.0 14.0 Ef i Erfaring: Gir Gi noe lave l moduler d l og modultall d lt ll (ofte) ( ft ) Figur 12 Skole/idrettshall i Romsdal. Romsdal Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Grunnforhold: Sand→Kvikkleire→Leire (Slitig) Hol nr.: 2B SuA (kPa) Hol nr.: 2B B Bq 0 0.0 40 80 120 160 Nkt var. - Lunne et al (1997) 0.0 0.4 0.0 Nke var. - Lunne et (1997) 2.0 2.0 Ndu var. - Lunne et al (1997) 4.0 Nkt var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) 4.0 Nke var var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) 6.0 8.0 Ndu var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) 10.0 Nkt var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) 12.0 Nke var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) 14.0 Dybde (m) Dybde (m) 6.0 8.0 10.0 12.0 14.0 Nkt var var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) 16.0 16.0 Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) 18.0 18.0 Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) 20.0 20.0 Tilpasset SHANSEP (OCR=1.2) Kvikkleire→15% styrkereduksjon introdusert Nke=tvilsom i kvikkleirerlaget→vraket Bq>1.0 >1 0 i kvikkleirelaget (som regel) 0.8 1.2 1.6 2.0 Figur g 13 Områdestabilitet i Møre ø og g Romsdal Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Grunnforhold: Lagdelt med siltig leire, kvikkleire, sand og silt. Hol nr.: G1 SuA (kPa) 0 0.0 80 160 240 320 400 Hol nr.: G1 Bq Nkt var. - Lunne et al (1997) 0.0 Nke var. - Lunne et (1997) 0.2 0.4 0.0 Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) 2.0 Nke var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) 2.0 Ndu var. OCR1 - Karlsrud et al (2005) Nkt var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR2 - Karlsrud et al (2005) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) 6.0 4.0 Nke var. OCR2 - Karlsrud et al ((2005)) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Dybde (m) Dybde (m) 4.0 6.0 Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Tilpasset SHANSEP 8.0 8.0 Konus Pos. 21 Enaks Pos. 21 10.0 Konus Pos. 20 10.0 Enaks Pos.20 Konus Pos. 19 12.0 12.0 Enaks Pos. 19 Flagring Kvikkleirelag→15% styrkereduksjon introdusert Bq<<1.0 <<1 0 i kvikkleirelag (tynne lag/sandlinser?) 0.6 0.8 1.0 Figur 14 Områdestabilitet i Møre og Romsdal Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010) Grunnforhold: Lagdelt med siltig leire, kvikkleire, sand og silt. Hol nr.: G1 Hol nr.: G1 Relativ lagringstetthet, Dr (%) 0 20 40 60 Friksjonsvinkel, φ (grader) 80 100 0 0.0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 0.0 2.0 2.0 4.0 Dybde (m) Dybde (m) 40 4.0 6.0 Middel Dr-Fi 6.0 8.0 8.0 10.0 10.0 12.0 Dr1-Kulhawy & Mayne (1990) Dr2-Baldi et al/NC (1986) Dr4-Clausen et al (2005) Dr5-Jamiolkowski et al (1985) Dr3-Baldi et al/OC(1986) 12.0 Flagring her : Brukbart grunnlag g g Vanskelig g tolkning(?) g( ) Mere flagring: NTNU: Beta=-10 grader Figur 15 Offshore Manifold - Lab.målt Lab målt og CPTUCPTU-tolket St med Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon). Andre parametere – CPT Var 2010 K0’ i en tidligere versjon, men i 20102010-versjonen gis i kun k en antatt t tt K0’ som input i t for f relevante l t metoder → Usikre/upålitelige (primær årsak) Lav-tøynings Lavtøynings--skjærmodul (Gmax) i en tidligere versjon men ikke i gjeldende 2010 versjon, 2010--versjon → Etterspørres meget sjeldent (primær årsak) Figur 16 Rotasjonspressefundament - Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon). Regneark 3 – Dissipasjon 1999 Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver dr. ing. g Arne Åsmund Skotheim Gjeldende versjon er fra 1999. Horisontal/radiell konsolideringskoeffisient (cr) og permeabilitetskoeffisient (kr) fra dissipasjonsforsøk i valgte dybdenivå tolkes. Kun metoden beskrevet av Senneset et al (1982) er implementert i dette regnearket per i dag Andre formuleringer er planlagt å skulle introduseres i neste versjon av regnearket (trolig i 2010) Figur 17 Avfallsdeponi Hordaland Permeabilitet fra empiriske lab.metoder og fra dissipasjonsforsøk. Grunnens permeabilitet er estimert/tolket via 4 metoder: 250 De 3 først nevnte metoder er alle basert på korrelasjon mellom permeabilitetskoeffisient (k) og Karakteristiske punkt(er) på kornfordelingskurven. g 200 Målt poretrrykk (kPa) (a) Janbus empiriske formel (b) Hazens empiriske formel ((c)) Gustavsons empiriske p formel (d) Tolkning av dissipasjonsforsøk. 150 z=7,805 m z=5,015 5,0 5 m 100 z=4,205 m z=2,520 m 50 0 -50 0 10 20 30 40 Tid (min) 50 60 70 Figur 18 Avfallsdeponi. Konsolideringskoeff. (cr) og permeabilitetskoeff.(k bilit t k ff (kr) tolket t lk t med dR Regnearkk 3 Poretrykk ksforhold Tolkingsmetode: NTH-metoden Dybde: 7,805 m 11.00 00 0.90 0.80 0.70 0.60 0 50 0.50 0.40 0.30 0.20 0.10 0 00 0.00 Lav stivhetsindeks Høy stivhetsindeks 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 Konsolideringskoeffisient, cr (m2/år) Poretrykksforrhold Tolkingsmetode: NTH-metoden Dybde: 7,805 m 1.00 0.90 0.80 0.70 0.60 0.50 0.40 0.30 0.20 0.10 0.00 1.0E-11 Lav stivhetsindeks Høy stivhetsindeks 1.0E-10 1.0E-09 1.0E-08 Permeabilitetskoeffisient, kr (m/s) 1.0E-07 Planlegging av grunnundersøkelser Normalt utfører vi totalsondering i en posisjon før evt. CPTU. På sjø er det i utgangspunktet tidstids- og kostnadsbesparende å utføre alle nødvendige undersøkelsestyper før en flytter til neste posisjon. For lange vegstrekk med fylling i sjø utføres ofte mange totalsonderinger først, for så å velge ut få posisjoner for CPTUCPTUsondering og prøvetaking. Ved flere slike grunnboringsoppdrag, der vi eller andre har boret, har null matekraft blitt registrert i betydelige dybdeintervall for et betydelig antall totalsonderinger ved relativt løs/bløt grunn. Når null matekraft måles ved en totalsondering vet en egentlig ikke hvor stor bormotstanden er. En vet bare at den ikke er spesielt stor. Planlegging av grunnundersøkelser Er standard p prosedyre y for kjøring j g av totalsondering g god g nok eller optimal, både generelt og spesielt ved slike tilfeller? Vi tok følgende g bestemmelse for 1 1--2 år siden: Vi utfører totalsondering etter andre ustandardiserte prosedyrer på å utvalgte prosjekter der enten nullnull-matekraftmatekraft-problemet opptrer eller der matekraften er svært lav, da for egen regning/kostnad uten å belaste oppdragsgiver oppdragsgiver. Så langt har disse forskningspregede undersøkelsene gitt flere interessante resultater resultater, også rent tolkningsmessig ved å anvende tilpasset CPTUCPTU-basert tolkningsverktøy. Etter planen skal vi utføre flere slike undersøkelser før vi samler opp og dokumenterer g erfaringene. Figur 19 Grunnundersøkelse for molo – Resultater for Posisjon nr 3. Figur 20 Grunnundersøkelse for molo – Resultater for Posisjon nr 3 Hol nr.: 3 Hol nr.: 3 qnet (kPa) qnet (kPa) 0 0 1000 2000 3000 4000 5000 100 200 300 400 0.0 0.0 0.5 Dybde (m m) 1.0 Dybde (m) 1.0 2.0 1.5 3.0 2.0 4.0 2.5 5.0 CPTU TOT u. rotasjon & m. CPTU-hastighet TOT TOT u. rotasjon & m. TOT-hastighet CPTU TOT u. rotasjon & m. CPTU-hastighet TOT TOT u. rotasjon & m. TOT-hastighet Potensiale og utviklingsmuligheter Mye litteratur om CPTU, både nasjonalt og internasjonalt. Mange tolkningmodeller. For en praktiserende rådgiver er det relativt krevende å holde seg ajour → Viktig at institusjoner som NGI, NTNU/SINTEF og Statens vegvesen gir føringer. Videre utvikling g av mer pålitelig p g tolkningverktøy g y samt av selve utstyret y er sentralt. CPTU-sondering er viktig for å skaffe til veie gode jordparametre i prosjekt med CPTUsand--silt sand silt--leire, og bruken vil ventelig øke ytterligere ved slike grunnforhold. For bruk i mer grusige masser og i egnede faste morener/moreneleirer trengs mer robust og kraftig CPTUCPTU-sonde. Ved grunnundersøkelser på sjøen er det et potensiale for forbedringer både operasjonelt og utstyrsmessig, og derav kostnadsmessig. Dette gjelder både ved boring fra dekk og ved bruk av sjøbunnsjekker; det siste kan bli aktuelt også for ”near--shore” grunnundersøkelser i nær framtid. ”near
© Copyright 2024