TRIVSELSPLAN FOR ET MOBBEFRITT SKOLEMILJØ

GREVERUD SKOLE
TRIVSELSPLAN FOR ET
MOBBEFRITT SKOLEMILJØ
TRIVSEL - TRYGGHET – ANSVAR – INNLEVELSE - OPPLEVELSE
UTFOLDELSE – DELTAKELSE – MESTRING – ERKJENNELSE LÆRING
1. Forebygging
2. Avdekking
3. Håndtering
4. Kontinuitet
Barn og unges kommunestyre vedtok våren 2004 at følgende lov om mobbing skal
gjelde i Oppegård:
STOPP MOBBING
 I Oppegård holder vi ingen utenfor
 Det er lov å være annerledes uten å bli mobbet eller plaget
 Vi hjelper hverandre hvis noen har det vondt
 Vi viser at vi bryr oss
 Vi husker den gyldne regel:
Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg
 Vi tenker på konsekvensene av våre handlinger
2
Forord
Skolen startet arbeidet med en trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø
allerede våren 2002. Både foreldre, elever, SFO-ansatte og lærere var med på å
utarbeide en plan som skulle sikre alle elevene et godt læringsmiljø på skolen.
Skoleåret 2003/2004 ble alle barneskolene i Oppegård med i
antimobbeprogrammet ZERO som har vært ledet av Senter for
atferdsforskning i Stavanger. Gjennom skolering av ansatte og med hjelp til
systematisering av miljøarbeidet på skolen, har planen blitt utarbeidet i tråd
med Zero - programmets handlingsplanmodell. Vi har skoleåret 2011/2012
supplert planen med det systematiske undervisningsopplegget:” Steg for steg”
som er en pedagogisk idebank for arbeidet med sosial kompetanse og vi har
skoleåret 2012/2013 nok et nytt tilskudd i vårt arbeid med trivsel og antimobbearbeid, nemlig Trivselslederprogrammet i regi av Kjetil og Kjartan.
Jeg håper at planen vil gjøre at elever som går ut av Greverud skole kan se
tilbake på tiden her med gode følelser. Med vissheten om at de voksne brydde
seg om dem og at elevene tok vare på hverandre.
Rektor
Birgitte Solberg
3
Innholdsfortegnelse
0.
Hvorfor en trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø?
0.1
0.2
0.3
0.4
Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing
Hvordan avklare/definere begrepet mobbing for elever?
Hvordan sikre at alle voksne i skolemiljøet har felles begrepsforståelse?
Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan.
1
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
1.9
1.10
Forebygging
Relasjon lærer – elev
Relasjon lærer - klasse/gruppe
Relasjon elev – elev
Relasjon lærer – foresatte
Skolens samarbeid med hjemmene
Skolestart
Klasse/gruppestart
Overganger mellom barnehage -skole og mellom skoleslag
Sikring av arenaer som skolegård, SFO og skolevei
Foreldre - initierte tiltak
2.
2.1
2.1.1
2.1.2
2.2
2.3
2.3.1
2.4
Avdekking av mobbing
Tiltak på skolenivå
Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen
Vakt og tilsynsordninger
Tiltak på klasse- basenivå
Kommunikasjon lærer – elev – foreldre
Tiltak foreslått av elevråd
Ved mistanke om mobbing
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
Håndtering av mobbesaker
Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket
Samarbeid med andre instanser ved mobbing
Arbeid i etterkant av en mobbesak – elevarbeid
Arbeid i etterkant av en mobbesak – organisasjonsarbeid/læring
4.
Kontinuitet
4
4.1
4.2
Ansvarskjede
Faste tiltak i et årshjul
5.
Vedlegg
. Hvorfor en trivselsplan for et mobbefritt
skolemiljø?
-
Skape et godt læringsmiljø
Skape grobunn for et trygt fellesskap
Utvikle gode klasse- og basemiljøer i samarbeid med elever og foresatte
Legge til rette for elevenes sosiale utvikling
Legge til rette for at elever og foresatte kan engasjere seg
Elever og foreldre kan oppleve positive aktiviteter sammen
Et hjelpemiddel i arbeidet mot mobbing
Synliggjøre skolens arbeid i forhold til miljøskapende arbeid og konkrete
handlingstiltak
Synliggjøre Greverud skoles ansatte og foreldres holdning til fellesskapets
ansvar og engasjement
Trivselsplan for et mobbefritt skolemiljø er en forpliktende plan for hele
personalet, elever og foresatte på Greverud skole.
.
5
”Begynn med å gjøre det som er nødvendig, deretter det som er mulig, og
plutselig greier du det umulige!”
Frans av Assisi
Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing
Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø -fritt for
mobbing på skolen
”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et
offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt
styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.”
(Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAFs program mot mobbing.
Lærerveiledning”,
2003 ).
Hvordan avklare/definere begrepet mobbing for elever?




Gi eksempler
Rollespill
Samtale om hva begrepet betyr
Det den enkelte føler må tas på alvor
Hvordan sikre at alle (foreldre og ansatte) voksne i
Skolemiljøet har felles begrepsforståelse?

Snakke om, og diskutere begrepet på foreldremøter
Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan.
Planen bygger på fire prinsipper:
0.
Forebygging
1.
Avdekking av mobbing
2.
Håndtering av mobbesaker
3.
Kontinuitet i arbeidet
6
1. Forebygging
Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø
1.1 Relasjon voksen - elev
Lærer/ SFO - ansatt er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til.
Tillit krever engasjement og respekt!
Det betyr:
Voksne har like holdninger:
 felles elevsyn: ”Se og ha omsorg for alle elever”, basis for å jobbe med å
sette grenser og handle i de situasjoner man kommer i.
 felles forståelse av hva som er akseptabel/uakseptabel adferd
 være tydelig på, og klargjøre for elevene hva som er
akseptabel/uakseptabel atferd
 nulltoleranse ovenfor mobbing/utestenging
 møte barn og foreldre med respekt og ta dem alvor når de sier i fra
 involvere seg både inne og ute; - viktig ”å se” alle, ikke bare de man
kjenner
 rettferdig å behandle barn ulikt
 klare konsekvenser
 voksne som gode forbilder
 regelmessig bevissthet/samtale om Zero, for eksempel i klassesamtale

Vi har få regler


jevnlige drøftinger og samkjøring i kollegiet av akseptabel/uakseptabel
adferd og reaksjonsmønstre
spesielle avtaler med klassen står på tavla (f.eks: Klassen skal ut 11.00)
7
Arbeid med læringsmiljø på Greverud skole
Elevene som trivselsledere
Skolen er tilknyttet Kjetil og Kjartans opplegg der elever får opplæring som
skolens trivselsledere. Hovedformålet med trivselslederprogrammet er å tilby
alle elevene på skolen flere og mer varierte aktiviteter i midttimen
Trivselslederprogrammet virker forebyggende i forhold til konflikter.
Trivselslederordningen er derfor et flott supplement til vårt arbeid med Zero.
Trivselslederne er elever som er valgt i klassene fra 4. – 7. trinn.. Elevene
får delta på lekekurs og fått opplæring i nye og morsomme leker. Flere
friminutt i uka jobber de med å organisere ulike aktiviteter. Skolens
trivselsledere gjør en flott jobb og er gode rollemodeller i forhold til
trygghet og aktivitet Vi har en fast lærer som er koordinator og
kontaktperson for trivselslederene
Sosial kompetanse
Greverud skoles arbeid med ”Steg for steg”og lions Quest:»det
er ditt valg»…mer stoff kommer her
”Bedre læringsmiljø” (2009-2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning
på elevenes læringsmiljø og det fokuseres spesielt på elevenes individuelle rett
til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Alle skoler blir bedt om å videreutvikle og opprettholde gode og inkluderende
læringsmiljø.
Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i
Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og
arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, og et godt fysisk
arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. Vi her på Greverud skole har gode
resultater når det gjelder elevenes trivsel – både på elevundersøkelsen og Zero –
undersøkelsen, men utvikling av et godt læringsmiljø må vi stadig arbeide videre
med. Vi arbeider derfor systematisk med sosial kompetanse. Vi har i flere år
tatt utgangspunkt i et undervisningsopplegg som heter ”steg for steg” Formålet
med dette opplegget er å utvikle barns sosiale ferdigheter og lære dem en
problemløsningsmetode som de kan bruke når de kommer opp i
konfliktsituasjoner. Barn som lærer og bruker ferdighetene som behandles i
8
dette opplegget, vil lettere komme overens med andre mennesker. Steg for steg
leksjonene er delt inn i 3 deler:
1. Empatitrening Elevene lærer å

forstå ulike følelser (glede, tristhet, sinne, redsel osv.)

forstå hva andre mennesker føler(ved å se på ansiktsuttrykk,
kroppsspråk osv.)

tenke seg hva andre kan komme til å føle( ta andres perspektiv)

vise andre mennesker at de bryr seg om dem
2. Impulskontroll


Elevene lærer å
løse problemer
trene på sosiale ferdigheter (spørre om å få bli med, be om
unnskyldning, avbryte høflig m.v.)
2. Mestring av sinne
Elevene lærer å
 roe seg ned
 styre følelsene i positiv retning
Arbeidet med Steg for Steg er ingen metode der læreren forteller elevene
hvordan de skal oppføre seg. Det er elevene selv som reflekterer rundt
problemstillinger og kommer med forslag til løsninger..
Høsten 2015 skal skolen begynne å jobbe med Lionsquest-opplegget» det er ditt valg. Dette
erogså et undervisningsopplegg som bygger på arbeidet med sosial kompetanse og
problemløsning
 som et ledd i arbeidet med elevenes personlige og sosiale utvikling, har vi
mulighet til å benytte vi et skjema for egenvurdering av sosiale
kompetanseområder på mellomtrinnet
(Vedlegg 8)
1.2 Relasjon voksen - klasse/gruppe
Lærer/SFO-personale utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen
oppleves som et trygt sted for alle elevene:
9

Det er en problemløsende holdning i voksengruppen:
De voksne
- ser
- griper inn / handler
- informerer involverte lærere og ledelsen

Samtaleskjemaer/utviklingssamtalen
(trivsel og erting/plaging på skole og skolevei er alltid et tema)

På årsplanen utarbeider kontaktlærer en oversikt over sosialpedagogiske
tiltak som skal gjennomføres i løpet av et skoleår. Denne planen er i første
rekke for elever på samme trinn, men kan også gjelde på tvers av trinn; elever
i fadderrelasjoner eller lignende.
Eksempelvis:
- ”Steg for steg”
- Fellesaktiviteter på- og på tvers av trinn
- Loggbok
- Ansvarsliste (jfr. ordenselever)
- ”Hemmelig venn”
1.3 Relasjon elev - elev
Elevene i klassen/basen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det
trygt.
Det betyr:
 Miljøarbeid gjennom hele året for å skape gode klasse-/ basemiljø.
 Uteskole; ukentlig på småskolen, periodevis på mellomtrinnet
 Klasse- og basemøter (”klassens time”)
 Klasse- og baseregler
 Elevsamtaler (Vedlegg 2)
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksne arbeider med positive
relasjoner mellom elevene:
 Fadderordning (Vedlegg 3)
 Felles aktivitetsdager på skolen
 Midttimeordning (åpen skole med ulike aktivitetstilbud) felles for hele skolen
 Elevråd for 4. – 7. trinn
 Felles samlinger/elevarrangementer (eks. julekonsert, FN-dag, talentiade,
m.v.)
 Aldersblandede baser på SFO unntatt på 1.trinn
10
Tiltak fra elevråd:






Elever er oppmerksomme på hverandre
Elever tar selv ansvar for at ingen er alene: hvis noen går alene, - få dem
med på å leke
Elever kan få noen som er alene med på ting ved å finne ut hva de liker
Være hyggelige mot hverandre/si hyggelige ting
Elever kan se etter tegn på mobbing (de som blir mobbet blir ofte stille, får
vondt i magen og/eller hodet)
Elever må si i fra til en voksen hvis man ser mobbing

Fritid:
FAU har i samarbeid med kontaktlærerne ansvar for å ta opp følgende temaer
på høstens foreldremøter:
 Vennegrupper
 Årstidsgrupper
 Klassemiljøplan (Vedlegg 5)
Foreldrene utarbeider en klassemiljøplan på høstens foreldremøte (se vedlegg).
Den viser hvilke arrangementer klassens foreldre i samarbeid har blitt enige om
å sette i verk i løpet av et skoleår. Arrangementene er for elever og/eller
foreldre.
1.4 Relasjon lærer/SFO-personale - foresatte
Relasjonen mellom ansatte og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt,
tillit og samarbeidsvilje.
Det betyr:
 Lærere/SFO-personale og foresatte jobber sammen mot samme faglige
og sosiale mål for den enkelte elev
 Ansatte og foresatte har en åpen dialog basert på gjensidig respekt
 Nødvendig informasjon gis begge veier
 Lave terskler for å kontakte hverandre
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at ansattes arbeid med å bygge gode
relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
 Ukebrev/ -plan
 Foreldrekaffe (SFO)
 Utviklingssamtaler
11

Telefonkontakt
1.5 Skolens samarbeid med hjemmene
Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe
Det betyr:
 Foreldremøter en til to ganger i året
 Eventuelt foreldremøter på SFO
 Skolen utgir Info- avis 4 ganger i året
 Skolen oppdaterer informasjon på hjemmesiden
 Rektor sørger for at FAU etablerer seg
 Rektor initierer SU og SMU
 Kontaktlærer har ansvar for
lekseplaner/ukeplaner/arbeidsplaner/informasjon til foreldrene om
klassens faglige og sosiale arbeid
1.6 skolestart
Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse
Det betyr:
 Foreldremøter på våren for skolens ”nye” foreldre v/ledelsen
 Foreldremøte i juni for alle 1.klasse-foreldre v/ledelse og kontaklærere
 Nye 1.klassinger mottar velkomstbrev før oppstart
 Hver enkelt elev skal føle seg betydningsfull
 Foreldrene er med elevene første skoledag
 Elevene møter fadderne sine andre skoledag
 Omvisning m/fadderne
12
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven:
 Faddergrupper
 Skjermet friminutt/utetid fram til høstferien
1.7 klasse/gruppestart
Ansatte møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse,
ivaretakelse som basis for gjensidig tillit.
Det betyr:
 Lærere/SFO-personale har blikk for alle
 Lærere/SFO-personale er godt forberedt og kan navnene på elevene
 Lærere/SFO-personale innfører gode rutiner og ritualer
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper:
 Alle involverte har planlagt, organisert og lagt til rette for en god start
 Opplegg og utstyr er i orden, og på plass
1.8 Overganger mellom barnehage- skole og mellom skoleslag
Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som
forutsigbart og trygt for elevene
Det betyr:
 Elevene besøker skolen noen ganger i løpet av våren
 Elevene forberedes/informeres om rutiner og opplegg
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven:
 Samarbeidsmøter for overgang fra barnehage til skole
 Samarbeidsmøter og prosedyrer for deling av klasser ved overgang til
ungdomsskole; informasjon fra ungdomskolen og avklaring av forventninger
tidlig på 7.trinn
1.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, SFO og skolevei
Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter,
gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder.
Det betyr:
 Gode tilsynsrutiner
 Skoleveien drøftes med foresatte ved behov
 Følgegrupper: SFO-ansatte hjelper barna å finne noen å gå hjem med
13
1.10 Foreldre-initierte tiltak
FAU har vedtatt å sette følgende temaer på dagsorden på høstens foreldremøter:







Åpen dialog mellom skole og foreldre: Lave terskler for gjensidig å ta
kontakt med hverandre (eksempelvis endring i atferd)
Samtaler med egne barn om skole/gruppesituasjonen
(Hva gjør de for at alle skal føle seg inkludert i miljøet?)
Foreldre bryr seg om hverandres barn:
o Gir ros når man ”tar” barn i å gjøre noe positivt
o Tar kontakt med foreldre/skole hvis de vet at andres barn
mistrives
o Åpenhet om å si fra hvis de sosiale relasjonene i grupper leder til
utestenging av enkelte barn
Voksne griper inn der man opplever at barna utøver uønsket adferd mot
andre barn
Foreldre tar kontakt med foreldre/skole hvis de vet at andres barn
mistrives
Foreldre som oppdager mobbing på fritiden kontakter hverandre og
informerer skolen slik at hjem/skole kan bli enige om aktuell oppfølging
Sammenkomster til uformell dialog (med og/eller uten barn, evt.
”jentegrupper” / ”guttegrupper”
14
2.
Avdekking av mobbing
Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket
2.1. Tiltak på skolenivå



Elevundersøkelsen
Trivselsundersøkelser – Zero
Vakt og tilsynsordning
2.1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen
OPPGAVER
Klargjøre Zeroundersøkelsene
for ulike klassetrinn
Gjennomføre undersøkelsen
i den enkelte klasse
Iverksetting av aktuelle
tiltak
ANSVAR
Undervisningsinspektør
Kontaktlærere
Ledelsen, og/eller lærere og
SFO - personale
2.1.2 Vakt og tilsynsordninger
Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger:
1. Alle som har tilsyn bærer vester som gjør dem synlige ute og inne.
2. Alle som har tilsyn bryr seg om alle elever på skolen og gir dem
oppmerksomhet
 snakke med elevene om hva de holder på med
 gi et smil, et ”hei”, blikkontakt
 oppsøke elever selv om de ikke henvender seg
 SMIL og HUMOR er viktig!
3. Alle som har tilsyn tar elever på alvor og blir med bort i situasjoner hvis de
ber om det.
4. Det informeres i hele kollegiet om elever som har behov for ekstra
oppfølging.
5. Alle som har tilsyn er spesielt oppmerksomme på elever som er ”utsatt”.
15


retter oppmerksomheten mot elever som synes å gå mye alene eller
oppfører seg påfallende på noen måte
1.klasse- lærere har tilsyn ved Almen
6. Alle som har tilsyn tar fatt i, og løser konflikter som oppstår mellom elever
 gir beskjed til kontaktlærer/baseleder når konflikten er løst
 gir beskjed til kontaktlærer/ledelsen hvis konflikten ikke kan løses der og
da
7. Tilsynsordning diskuteres jevnlig i kollegiet:
Organisering: Først på trinnmøter og deretter infomøter og
lærermøter/personalmøter
Ansvarlig:
Ledelsen
2.2 Tiltak på klasse- og basenivå
 Klasse- og basemøter
 Elevsamtaler/utviklingssamtaler
Evt.:
 Loggbok
2.3 Kommunikasjon lærer/SFO- ansatt - elev – foresatte
1. Elevens trivsel tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og
foresatte.
2. Tema fra skolens trivselsplan nevnes/diskuteres på høstens
klasseforeldremøter samt SFO`s foreldremøte
3. Håndtering av mobbesaker
Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing.
Skolens fellesstrategi skal sikre at ansatte eller foresatte som tar opp en
mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt
enige om.
16
3.1 Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket
1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon
 Lærer/SFO- ansatt observerer
 Innhente informasjon fra andre voksne (tilsyn) om mobberne og offeret
Ansvarlig: Kontaktlærer og evt. en fra ledelsen
2. Lærer/baseleder informerer den i ledelsen som har ansvar for
aktuelt trinn/SFO. Ledelsen koordinerer videre arbeid med saken.
3. Ledelsen innkaller involverte lærere, assistenter, evt. SFO til et
strategimøte med avklaring og planlegging av videre oppfølging.
4.









Første samtale med offer:
Si at du vet
Gi støtte
La eleven fortelle
Si i grove trekk hva som vil skje videre + rektor informeres
Du skal informere, offeret skal ikke godkjenne
Avtal nytt møte innen en uke (før samtale med plagerne)
Kontakt de foresatte
Gi beskjed om å ikke diskutere møtet med plagerne
Det neste møtet bør gi et bilde av miljøet rundt offeret/skape tillit og
vise støtte
 Gi beskjed om oppfølging (jevnlig)
Ansvarlig: Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder
Etter avtale: faglærere, baseleder, ressursteam eller ledelse
5.









Første samtale med plager
Korte og strukturerte møter
Individuelle samtaler med hver plager; den mest samarbeidsvillige først
Elevene hentes ut av klassen til rom i nærheten uten muligheter for å
samkjøre forklaringer.
Kan godt være uten bord i mellom
Fortell at du vet
Fortell at det du/dere gjør er uakseptabelt
Spør eleven om den har noe å si (lytt, ikke diskuter). Hold blikkontakt,
men ikke gi respons
Gi plageren anledning til å komme med løsninger. Gi positiv anerkjennelse
for dette og andre positive sider.
Er det andre som er med på plagingen?
17
Gjenta budskapet – og marker at dette må ta slutt
Avslutt og gå med eleven til klasserommet
Fellessamtale (uten at plagerne har snakket sammen)
Gjennomgå hva hver enkelt har sagt
Si hva de har lovet og prøv å bygge opp gruppen for å stoppe mobbingen
- forpliktelser
 Gi en anerkjennelse
 Gjenta at dette må ta slutt – rektor vil bli holdt orientert
 Avtal nytt møte om ca. tre dager
 Forespeiling om framtidige fristelser og møte med andre elever
 Gi beskjed om at foreldrene vil bli orientere (vurderes)
Ansvarlig: Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder
Etter avtale: faglærere, baseleder, ressursteam eller ledelse





6. Oppfølgingssamtaler med offer
 Offer skal oppleve å få støtte, hjelp, trøst og råd.
 Ukentlige samtaler 3 –4 ganger. Deretter 2 –3 samtaler med større
intervaller mellom hver gang.
Ansvarlig: Den som har ansvar for den første samtalen med offer
(Noen som står eleven nær: kontaktlærer/baseleder
Evt. etter avtale: faglærere, baseleder, en fra ressursteamet eller
ledelse)
7. Oppfølgingssamtaler med plager
 Samtale med den enkelte og evt. hele gruppen
Viktig fokus i samtalen; informasjon om alvoret i situasjonen, utdyping,
forpliktelse, ny avtale, forespeiling og oppfølging
 Samtale med plager umiddelbart etter at offer har vært til samtale
 Avtalt jevnlig oppfølging av mobber med klare avtaler
Evt. en skriftlig avtale
 Oppfølging ved observasjon i 1 –2 dager
Ansvarlig: Den voksne som hadde ansvar for den første samtalen
8. Samtaler med foreldrene til offer:
 Skolen har regien
Ansvarlig: Kontaktlærer/baseleder til offer, og/eller
ledelse
9. Samtaler med foreldrene til plager:
18
 Skolen har regien
 Det gjøres avtale om oppfølging og tilbakemelding.
Ansvarlig: Kontaktlærer til offer, en fra ressursteam og/eller ledelse
10. Hva som gjøres, vurderes i det enkelte tilfelle.
Eksempelvis:
o Skolen trekker inn andre hjelpeinstanser som PPT og/eller
skolehelsetjenesten
o Den som mobber følges av en lærer eller assistent i friminuttene
o Den som mobber må være på et eget rom i pausene.
o Samle plageren og offeret (hvis problemet nærmer seg løsning).
o En eller flere mobbere kan skifte klasse for en periode.
Hvis en ikke lykkes i å løse problemet; videre opptrapping av tiltak kan
være:
o Undervisningsinspektør/rektor/SFO-leder innkaller foresatte til
impliserte elever i mobbesaker til møte.
o Mobber følges til og fra skolen.
o Mobber følges av en av foreldrene i klassen en hel dag.
o Dersom mobbingen fremdeles fortsetter, kan den som mobber
utvises i henhold til Opplæringsloven/skolens trivsel- og
ordensregler.
3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid
Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre
situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike
partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må
være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere.
Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe:
 Jevnlige møter/oppfølgingssamtaler
 Observasjon m/tilbakemelding i gruppen som ledd i miljøarbeid
 Elevsamtaler
 Utviklingssamtaler
 Rollespill og sang
Ansvarlig: Kontaktlærer
3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid
19
Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke
svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor
viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med
aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med
tanke på å forebygge mobbing.
Prosedyrer for jobbing i etterkant – med fokus på organisasjonen:
1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og
rutiner som ikke fungerer godt nok.
Ansvarlig: Ledelsen
2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i
prosedyrens punkt.1:
 Gi beskjed hvis rutiner må endres
Ansvarlig: Ledelsen
4. Kontinuitet
Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing
foregår kontinuerlig
4.1 Ansvarskjede
Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at ansatte vet når
saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene
ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene
søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig.
4.2 Faste tiltak i et årshjul
For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste
tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret.
AUGUST
 Markering av Zero ved skolestart
SEPTEMBER
 Infoavisa: vedr. trivsel/Zero - arbeid
 Informasjon på foreldremøtene om tema i trivselsplanen
OKTOBER
 Forberedelse til utviklingssamtaler på trinn og PLU: Trivsel/Zero er et
tema på alle samtaler
20

Elevinspektørene på 7.trinn
NOVEMBER
 FAGDAG MED ALDERSBLANDING
DESEMBER
 Julekonsert
FEBRUAR
 Gjennomføre Zeroundersøkelse
 Eventuelt foreldremøter med fokus på å videreutvikle et godt skolemiljø/
møter med ”barnevakten” OG NETTVETTARBEID
 Skidag med aldersblanding
Løpende tiltak gjennom hele året



Arbeid med steg for steg minst en gang pr måned
Elevsamtaler
Oppfølging av trivselslederordning
SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK I SFO
1. trinn: Oppmuntre barna til;
Hvis tall og bokstaver
- å klare seg selv med påkledning
erber
frøene
som skal vokse
- finne egne ting før de
om hjelp
- be om hjelp fra hverandre til kunnskapTrene barna i å;
er trygghet og omsorg
- ta praktisk ansvar, rydde etter seg, holde orden
jordsmonnetde skal vokse i.
- gi beskjed til en voksen om hvor de skal leke/oppholde seg.
Carl Thomas Carlsten
2. trinn: Trene barna i å;
- løse praktiske oppgaver i lek i grupper
- gjøre valg og holde avtaler
- ta ansvar for å holde seg innenfor skolens område
3. trinn: Trene barna i å;
- respektere andres følelser og meninger
- ta ansvar for egne handlinger og holde avtaler
- ta hensyn og vise omsorg for andre
- ta ansvar for og delta i aktiviteter som basen har lagt opp til
- ta ansvar for å kle seg etter været
21
4.trinn: Trene barna i å;
- hjelpe de yngre, ta dem med i lek
- respektere voksne og bruke et akseptabelt språk
- hjelpe til med praktiske gjøremål
Vedlegg 1
ELEVSAMTALEN
Målet er å sikre at et godt elevmiljø og arbeidsmiljø blir opprettholdt.
Om metoden:
Elevsamtalen brukes som metode for å kartlegge, korrigere, bevisstgjøre og for
å skape kontakt og etablere tillit mellom lærer – elev og mellom elever i klassen.
- En vedvarende metode som bør brukes fast og metodisk
- Elevsamtalen må planlegges (-Hvilke spørsmål kan brukes som åpnere inn mot
elever som har mye motstand mot voksne eller som ikke sier så mye?)
- Åpning for både lærer og elev til å ta initiativet
- Startfasen: Lengre samtale for å kartlegge
- Til daglig: Fra noen sekunder til en halvtime
- Konfidensielt, - med mulighet for normdanning i klassen: ” En del av dere sier..”
- Spørsmålsmetoden;
- nysgjerrighet, dialog
- åpne spørsmål (hvorfor- spørsmål oppfattes ofte anklagende og kan være
en ”lukker” i samtalen)
Forslag til spørsmål:
- Hvordan er det i klassen?
- Hvordan går det med deg? Er det noe som er vanskelig for deg?
- Har du snakket med de hjemme om det du sliter med? Hvordan reagerer de på
22
de tingene som kan være vanskelig for deg?
Hva kan du selv gjøre for at dette skal bli bedre?
Er det noe vi voksne kan gjøre for at dette skal bli lettere for deg?
Hva gjør du i friminuttene?
Hvem er du sammen med i friminuttene?
Vet du om noen i klassen din som ikke har det ok?
Hva er det som gjør at du tenker at de ikke har det bra?
Hvordan er du i forhold til de som ikke har det så bra?
(Forstørr viktigheten av de positive tingene eleven gjør.)
- Er det noe annet du har lyst til å snakke med meg om i dag?
- Ved omfattende samtaler: Be eleven om å fortelle hjemme at dere har hatt
samtale og litt om hva dere har snakket om.
En del elevsamtaler vil munne ut i individuelle avtaler/pålegg til eleven:
- kan godt være skriftlig
- så konkret som mulig
- avtalte tidspunkt for evaluering
- konsekvenser ved brudd på avtalen (evt. spørre eleven selv)
- hva kan skolen/læreren gjøre for at eleven skal klare å overholde
avtale/få det bedre på skolen
Vedlegg 2
-
FADDERPLAN - 6. klasse er faddere for 1.klasse
Organisering/framdrift:
Organisering i faddergrupper på 5.trinn:
- 4-5 elever fra 5.klasse har ansvar for 3-4 elever i 1.klasse.
- Ikke faddere fra samme bo-område.
- Gjøre oppmerksom på at det ikke er meningen at man skal kjøpe gaver til
fadderbarna.
:
Uke 23:
ta bilder av faddergruppene v/undervisningsinspektør
1.klasse-lærerne lager forslag til faddergrupper (3-4 elever).
Uke 23/24:
Fadderne lager kort til fadderbarna sine.
Kort med bilde sendes det enkelte fadderbarn.
Høst- oppstart
Fra skolestart (2. skoledag) til høstferien (uke 40).
I tillegg til noen organiserte aktiviteter, er de sammen i midttimer.
23
Inspektør fotograferer gruppene (faddere m/fadderbarn) i løpet av uke 36/37
Ordningen avsluttes med et felles arrangement; skogtur eller lignende
(siste fredag før høstferien)
Fadderne får fadderbevis med bilde av fadderbarn og faddere sammen.
Fadderne har evt. ansvarsoppgaver på SFO (Løvhaugen)
Vedlegg 3
Vedlegg 4
KLASSEMILJØPLAN – FRITID
FOR KLASSE…………………,.SKOLEÅRET………………………
Denne planen omfatter aktiviteter utenom ordinær skoletid som foresatte i en klasse blir enige
om å iverksette i løpet av et skoleår.
AKTIVITET
Formatert: Skrift: 10 pkt
Formatert: Skrift: Comic Sans MS, 10
pkt
ANSVAR
Formatert: Skrift: 10 pkt
AUGUST
SEPTEMBER
OKTOBER
NOVEMBER
DESEMBER
24
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
MAI
JUNI
Klassekontakter:________________________________ Vedlegg 5
OBSERVASJONSSKJEMA
_____________________Skole
_______________________________
navn på tilsynslærer
______________________________
dato
klokkeslett
SPØRSMÅL
JA
NEI
1. Ser du noen barn som går alene?
Kommentar:
1. Har du sett dette barnet alene før?
Kommentar:
2. Ser du noen barn som plages?
25
Kommentar:
3. Har du sett at denne/disse personene har vært plaget før?
Kommentar:
4. Beskriv hvordan du grep inn i denne konkrete episoden.
Kommentar:
Intensjonen med skjemaet:
 sette fokus på observasjon
 som støtte for den enkelte lærer/kollegiet ved at vi fokuserer på det
samme over tid
 nyttig som dokumentasjon
Vedlegg 6
OBSERVASJONSSKJEMA
AKTIVITETER/HANDLINGER
Navn/klasse Beskriv (stikkord)
Aktivitet/handling
Alene Sammen med
hvem
Kl. +
Dato
26
Vedlegg 7
27
SOSIAL KOMPETANSE
MÅL
Navn:
VURDERING
Empati:
1. Du lytter til andres meninger
2. Du er høflig
3. Du er vennlig
4. Du gjør ikke narr av noen som gjør feil
Samarbeidsevne:
1. Du viser respekt ved å snakke hyggelig til, og om andre
2. Du forstyrrer ikke andre
3. Du er villig til å hjelpe andre
4. Du lytter til andres forslag
aldri
aldri
av og til
ofte
Selvhevdelse
1. Du spør om hjelp hvis det noe du lurer på
2. Du tør å si hva du mener selv om andre mener noe annet
3. Du sier nei til å være med på noe du vet er galt
4. Du innrømmer at du kan ta feil
5. Du gir ros når du mener noen fortjener det
Selvkontroll:
1. Du tar hensyn til andre ved å vente på tur
2. Du kan være uenig med andre uten å bli sint
aldri
av og til
ofte
aldri
av og til
ofte
Ansvarlighet:
1. Du er til å stole på
2. Du holder avtaler
3. Du tar ansvar for arbeidsoppgavene
4. Du har med deg nødvendig utstyr til timene
5. Du møter når du skal
aldri
av og til
ofte
av og til
PRIORITERING
ofte
Vedlegg 8
28