Lenke til årsrapport 2014 – årsberetning og regnskap ()
ÅRSRAPPORT 2014 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune –2– Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar ................................................................................................................................ 5 Kommuneøkonomi.............................................................................................................................................. 5 Kommunale tjenester.......................................................................................................................................... 5 Samfunnsutvikling .............................................................................................................................................. 5 Kommuneplan ..................................................................................................................................................... 6 Kommunestruktur ............................................................................................................................................... 7 Norges Digitalkommune 2014 ............................................................................................................................ 7 Mye godt lagspill ................................................................................................................................................ 7 Om Lyngdal kommune ..................................................................................................................................... 8 Kommunen som arbeidsplass ......................................................................................................................... 10 Økonomi ........................................................................................................................................................ 15 Finansielle nøkkeltall ........................................................................................................................................ 15 Rådmannens stab og støtteenheter ............................................................................................................... 18 Tekniske tjenester og plankontoret ................................................................................................................ 19 Barnehager .................................................................................................................................................... 20 Resultater og satsingsområder generelt for 2014 ............................................................................................ 23 Skoler ............................................................................................................................................................. 24 Resultater og satsingsområder generelt for 2014 ............................................................................................ 26 Helse og omsorg ............................................................................................................................................. 28 Kvalitet .............................................................................................................................................................. 29 Interkommunalt samarbeid .............................................................................................................................. 29 ÅRSBERETNING FOR 2014 .............................................................................................................................. 30 INNLEDNING ..................................................................................................................................................... 30 OVERORDNET MÅLSETTING.............................................................................................................................. 30 ØKONOMIEN GJENNOM ÅRET 2014 ................................................................................................................. 30 DRIFTSREGNSKAPET FOR 2014 ......................................................................................................................... 31 ENHETENES HOVEDTALL ................................................................................................................................... 32 SELVKOST FOR KOMMUNALE BETALINGSTJENESTER ....................................................................................... 34 MIDLERTIDIG DRIFT AV BARNEHAGE ................................................................................................................ 35 INVESTERINGSREGNSKAPET FOR 2014 ............................................................................................................. 35 BALANSEREGNSKAPET ...................................................................................................................................... 35 KOMMUNALE FORETAK OG SØRLANDSBADET IKS ........................................................................................... 36 –3– Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune RESULTATUTVIKLING OVER FLERE ÅR ............................................................................................................... 36 UTVIKLINGEN I NOEN NØKKELTALL .................................................................................................................. 37 INTERN KONTROLL OG ETISK STANDARD ......................................................................................................... 37 LIKESTILLING FOR KJØNN, DISKRIMINERING, ARBEIDSMILJØ ........................................................................... 38 USIKRE FORPLIKTELSER/TVISTER ...................................................................................................................... 41 UTSIKTENE FREMOVER ..................................................................................................................................... 41 OPPSUMMERING .............................................................................................................................................. 41 Årsregnskap 2014 ........................................................................................................................................... 42 REGNSKAPSSKJEMA 1A – DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 .................................................................................... 43 REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 .......................................................................... 59 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT ........................................................................................................................ 61 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING ........................................................................................................... 63 BALANSEREGNSKAPET ...................................................................................................................................... 64 Noter til økonomiske oversikter ..................................................................................................................... 66 REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER ............................................................................................ 66 Note 1. Endring i arbeidskapital ....................................................................................................................... 68 Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor ..................................................................... 69 Note 3 Pensjoner............................................................................................................................................... 70 Note 4 Anleggsmidler ....................................................................................................................................... 72 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie .................................................................................................................. 73 Note 6 Langsiktig gjeld ..................................................................................................................................... 74 Note 7 Avdrag på lån ........................................................................................................................................ 75 Note 8 Kommunens garantiansvar ................................................................................................................... 76 Note 9 Avsetning og bruk av fond..................................................................................................................... 77 Note 10 Endringer i regnskapsprinsipp ............................................................................................................. 78 Note 11 Kapitalkonto ........................................................................................................................................ 79 Note 12 Investeringsprosjekter ......................................................................................................................... 80 Note 13 Selvkostområder ................................................................................................................................. 81 Note 14 Avvikling av Lyngdal Havn KF .............................................................................................................. 82 Note 15 Fordringer og gjeld til kommunale og interkommunale foretak ........................................................ 83 Revisors beretning ......................................................................................................................................... 84 –4– Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Rådmannens kommentar Årsrapporten for 2014 for Lyngdal kommune gir en samlet oversikt over økonomiske og faglige resultater i året som ligger bak oss. Årsrapporten gir en oversikt over kommunens drift innenfor de ulike tjenesteområdene. For mer detaljerte opplysninger om den enkelte tjenesteenhet, så finnes dette som vedlegg til dokumentet. Årsberetningen og regnskap gir en detaljert oversikt over anvendelsen av kommunens midler og inneholder alle de obligatoriske elementene som kreves i Kommunelovenes § 48. Kommuneøkonomi Driftsregnskapet for 2014 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på 5,89 mill. Gjennom god budsjettdisiplin og nøktern drift er ledere og ansatte de viktigste bidragsyterne til resultatet. Resultatet er svært gledelig og innebærer at vi kan tilbakeføre til disposisjonsfond de midlene kommunen hadde brukt derfra for å balansere budsjettet. Realiteten er imidlertid at regnskapsresultatet viser at selve driften av kommunen så vidt går i balanse. For å kunne ha en mer robust kommuneøkonomi bør Lyngdal ha som mål å gå med et reelt overskudd for å vedlikeholde kapitalen som ligger i bygninger og infrastruktur, samt bygge egenkapital for framtidige investeringer. Mye av utfordringen ligger i at Lyngdal er en minsteinntektskommune. På en liste utarbeidet av KS er det kun 50 av landets 428 kommuner som har lavere andel frie disponible midler enn Lyngdal. For å møte disse utfordringene har rådmannen tatt initiativ til å gjennomføre ressursprosjekter innen omsorg- og barnehagesektoren for å redusere enhetskostnader. Kommunale tjenester På tross av begrensede ressurser leverer kommunen gode tjenester til innbyggerne. Dette dokumenteres blant annet gjennom Kommunebarometeret. Kommunebarometeret rangerer alle norske kommuner utfra parameterne effektivitet, kvalitet og brukermedvirkning. I 2014 havnet Lyngdal på 36. plass av landets 428 kommuner og på 3. plass i Vest-Agder! Resultatene til Lyngdal oppsummeres slik: Lyngdal kommer svært godt ut innen eldreomsorg, og har også god plassering innen barnehage. Samtidig er det ingen sektorer som trekker alvorlig ned – svakest er plasseringen innen helse og enhetskostnader, hvor kommunen har litt svakere nøkkeltall enn middels. Kombinert med lav inntekt gir dette samlet sett en meget positiv profil; fraværet av penger skulle tilsi dårligere plasseringer innen hver enkelt sektor. Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Lyngdal er andelen nøkkeltall som er forbedret langt større enn de som er forverret. Samfunnsutvikling Lyngdal opplevde i 2014 en sterk befolkningsvekst på 2,9%. Ingen andre kommuner på Sørlandet kunne vise til en slik vekst. Det meste av veksten må tilskrives tilflytting og da i særlig grad fra andre deler av verden. I dag er det slik at 11% av innbyggerne har utenlandsk opprinnelse. Kommunen har for en stor del lykkes med integreringsarbeidet. For eksempel ligger andelen av flyktninger som får overgang til arbeid på 63%, mens landssnittet er 47%. –5– Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune I forbindelse med utarbeidelse av strategisk næringsplan for Lister, ble det bestilt en samfunnsanalyse fra Telemarksforskning. Et av fokusområdene var å se på nærings- og arbeidsplassutvikling de senere år. Samlet har Lister hatt en svakere arbeidsplassvekst enn landet, men det er store forskjeller mellom kommunene. Lyngdal kan glede seg over en sterk vekst på 32,8% fra år 2000, noe som plasserer kommunen på nivå med Stavanger-regionen! 140 135 130 125 Stavangerregione n Kristiansandregio nen Mandalsregionen Norge 120 137,9 132,8 130 Lyngdal 125 125,9 118,6 115 112,9 110 135 110,0 Sirdal 120 118,2 114,4 115 114,3 110 111,1 100 95 95 90 101,2 Farsund 94,5 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 100 Hægebost ad Flekkefjord Kvinesdal 105 105 Norge Arbeidsplassutvikling, alle sektorer i regioner og kommunene i Lister fra 2000 til 2012 Kommuneplan Arbeidet med Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025 har stått sentralt i 2014. Det er lagt ned en stor arbeidsinnsats både politisk og administrativt for å ferdigstille planen. Kommuneplanen skal bidra til å tydeliggjøre felles mål og strategier for den videre utvikling av kommunen. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret på vårparten og har følgende satsningsområder: Kommunen som organisasjon Bolig- og tettstedsutvikling Oppvekst Næringsutvikling Helse og omsorg Samferdsel og kommunikasjon Folkehelse Klima, miljø og samfunnssikkerhet Kultur, idrett og fysisk aktivitet Det forventes at Kommuneplanens arealdel legges fram til politisk behandling sommeren 2015. –6– Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Kommunestruktur Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette ansees som nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Lyngdal deltar i to kommunestrukturprosjekter. «Lister 5» prosjektet består av alle kommunene i Listerregionen unntatt Sirdal. I tillegg er det kommet en forespørsel fra Lund kommune om å delta. Prosjektet tar utgangspunkt i det omfattende og gode interkommunale samarbeid som er bygget opp over flere år. «Lyngdal 4» prosjektet består av kommunene Lindesnes, Audnedal, Hægebostad og Lyngdal. De fleste kommunestrukturprosjektene på Agder er tuftet på eksisterende regionsamarbeid. «Lyngdal 4» er imidlertid en ny konstruksjon med kommuner fra Lindesnesregionen og Listerregionen. Farsund kommune var med som en av initiativtakerne til dette prosjektet, men har siden valgt å trekke seg ut. Kommunereformen er den største saken på den politiske agendaen for tiden, og det blir spennende å se hvordan det nye kommunekartet til slutt blir tegnet. Norges Digitalkommune 2014 Lyngdal har over mange år arbeidet systematisk og målbevisst med å bruke IKT som verktøy til å forbedre kommunens tjenesteyting. På flere områder som innen post/arkiv og velferdsteknologi har Lyngdal vært i fremste rekke i å videre utvikle nye løsninger. Denne satsningen er blitt lagt merke til nasjonalt og førte til at Lyngdal ble kåret til Norges Digitalkommune i 2014. Kommunestyret har også vedtatt en ny Digital strategi for kommunen for de nærmeste årene. Mye godt lagspill Lyngdalssamfunnet er preget av utstrakt dugnadsånd og samarbeid på tvers av ståsted og interesser. Resultatet av dette ser vi blant annet i form av et sterkt lokalsamfunn i god vekst og utvikling. Denne innstilling finner vi også i den kommunale organisasjonen. Det er min klare oppfatning at medarbeiderne gjør en kjempeinnsats for innbyggerne våre! I løpet av året har hovedtillitsvalgte og hovedverneombud bidratt konstruktivt i mange prosesser og på mange arenaer. Tusen takk til dere alle! Jeg benytter anledningen til også å takke ordfører og andre sentrale politikere for godt samarbeid i 2014. Norman Udland Rådmann –7– Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Om Lyngdal kommune Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Lyngdal - siste 10 år 8500 Antall 8000 7500 7000 6500 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall innbyggere 7296 7368 7533 7636 7739 7815 7895 8011 8102 8335 Lyngdal har en relativt jevn befolkningsvekst. I løpet av de siste 10 årene er det ingen år med nedgang i befolkningstallet. Befolkningen vokser med i overkant av 1 % i året. Unntaket er 2014 da veksten var over nærmere 3 %. En slik vekst gjorde Lyngdal til den kommunen med høyest relative vekst i hele Agder i 2014. Som tabellen nedenunder viser, så skyldes veksten både et fødselsoverskudd og tilflytting til kommunen. I 2014 var befolkningsveksten særskilt store. Dette skyldes i hovedsak tilflytting til kommunen. Andelen med ikke-norsk statsborgerskap er cirka 11 %, og er noe høyere enn våre nabokommuner. År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 2 Folkemengde per Fødselsoverskudd1 1. januar 7296 44 7368 56 7533 41 7636 52 7739 41 7815 32 7895 25 8011 36 8102 56 8335 Nettoinnflytting2 Folketilvekst Vekst i % 30 108 68 49 36 48 89 58 183 72 165 103 103 76 80 116 91 233 1,0 % 2,2 % 1,4 % 1,3 % 1,0 % 1,0 % 1,5 % 1,1 % 2,9 % Forskjellen mellom antall fødte og antall døde i løpet av et år. Forskjellen mellom tilflytting og fraflytting til kommunen i løpet av et år. –8– Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Næringslivet For å skape et effektivt og godt bindeledd mellom den kommunale virksomheten og det private næringslivet er Vekst i Lyngdal en viktig motor. Selskapet medvirker til å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, i tillegg til å tiltrekke ny næringsvirksomhet i Lyngdal. I 2014 har også vekst i Lyngdal vært sentrale i utarbeidelsen av strategisk næringsplan for hele Listerregionen. Det er et siktemål for Lyngdal og regionen å se utover kommunegrensene for å kunne gjøre seg som en attraktiv næringsaktør sentralt beliggende mellom Stavanger og Kristiansand. Arbeidet med ny E-39 forbi Lyngdal har blitt mer aktualisert i løpet av året og dette vil trolig få store ringvirkninger for kommunen og ikke minst det lokale næringslivet. Bo og leve i Lyngdal Lyngdal har i 2014 hatt en formidabel vekst både i tilflyttingen. Dette tyder på at Lyngdal er et attraktivt sted å bosette seg. Som denne årsmeldingen viser har også næringslivet hatt en positiv utvikling og som gjør at også mange finner spennende jobbmuligheter innenfor kommunen. Kulturlivet er mangfoldig med gode tilbud til barn og unge. Kulturhuset utgjør hjertet av kommunen med svært gode besøkstall på for eksempel bibliotek og kino. Samtidig har Lyngdal utfordringer i forhold til levekår. Dette er også gjeldende for andre nærliggende kommuner, og er et samfunnstrekk som det er grunn til å ha særlig fokus på i årene framover. Hvert år utarbeider folkehelseinstituttet en analyse på viktige nøkkeltall knyttet til levekårsutfordringene. I denne årsmeldingen vil særlig o forhold bli trukket fram. Tallmaterialet i folkehelseprofilen for Lyngdal viser at så mange som 4,3 % av kommunens innbyggere mellom 18-44 år er uføretrygdede. Gjennomsnittet for landet er 2,5 % og i Vest-Agder 3,7 %. Antallet innbyggere med psykiske lidelser og som trenger medikamenter på grunn av dette er svært høyt. –9– Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Kommunen som arbeidsplass Organisasjon Vi jobber for at organisasjonen skal være omstillingsdyktig i et samfunn som er i stadig forandring og en framtidsrettet organisasjon som ivaretar god kommunikasjon med innbyggerne. Vi vil være lydhøre og opptatt av hvordan innbyggerne i kommunen opplever de tjenestene som mottas. Kommunen driver blant annet barnehager, skoler, omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. I overkant av 700 personer er ansatt i Lyngdal kommune, og av disse er cirka 85 prosent kvinner. De største ansvarsområdene innenfor driften til kommunal sektor er på helse, omsorg og oppvekst. Av kommunens totale budsjett brukes cirka 80 prosent av midlene på helse, omsorg og oppvekst. Organisasjonen Lyngdal kommune er fordelt på 5 støtteenheter og 17 tjenesteenheter. – 10 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Likestilling Det er en liten positiv utvikling i antall kvinner i fulltidsstillinger, og kvinner i stillinger med økt stillingsstørrelse. Det er utviklet og tatt i bruk grundige rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidstilsatte kan tilbys utvidelse til større stilling / full stilling. Det er derfor en gledelig økning i antall stillinger mellom 75 og 100 % stilling. Totalt er det derfor flere tilsatte som nå har en større stillingsstørrelse, en hva det var tidligere. Elektronisk turnusprogram er tatt i bruk i omsorgstjenestene med god gevinst. Vi ser nå hvordan gevinsten av disse investeringene viser seg. I 2013 hadde vi 123 ansatte med mindre en 50 % stilling. Av disse var 100 personer kvinner. For 2014 går utviklingen i fortsatt rett vei. Antall ansatte med mindre enn 50 % stilling i 2014 er redusert til 102. Av disse var 80 personer kvinner. Lyngdal kommune kan notere seg for en gevinst av vår satsning på reduksjon av deltid. Redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling - Årsverk/arbeidstid Regnskapsåret Forrige år 2014 519,65 712 604 84,83 108 15,16 13 50 % Tekst/årstall Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner i ledende stillinger 2013 514,59 715 609 85,17 106 14,28 11 Året før 2012 505 703 592 84,21 % 110 15,64 % 12 52,17 % % andel kvinner i ledende stillinger 13 9 11 Antall menn i ledende stillinger 50 % 47,82 % % andel menn i ledende stillinger Med ledende stillinger menes Rådmann, Rådmannens ledergruppe og enhetsledere med eget budsjettansvar Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger – 11 – 2014 2013 2012 471 433 91,93 38 8,07 467 435 93,14 % 32 6,85 454 421 92,7 % 33 7,3 % Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Arbeidsmiljø Lyngdal kommune har et aktivt Arbeidsmiljøutvalg med lik representasjon fra arbeidsgiver og tilsatte. Rådmannen, som organisasjonens øverste leder, er medlem av utvalget. Alle enheter har verneombud, og både ledere og verneombud har grunnleggende opplæring i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Våren 2014 hadde Lyngdal kommune en medarbeidertilfredshetsundersøkelse, i likhet med hva vi har hatt tidligere år. Det er gledelig å se at vi har en positiv utvikling på denne undersøkelsen. En grunn for dette kan være at vi for hver undersøkelse utarbeider en handlingsplan, med fokus på de områder vi kan forbedre. Vi hadde en målsetning om svar på 80 %, og klarte ikke dette. Men vi nærmer oss, da vi denne gangen hadde svarprosent på 76 %. Vi ligger totalt litt over et nasjonalt snitt, men under nasjonalt snitt først og fremst på fysiske arbeidsforhold. I og med at vi nå har fått ny ungdomsskole så hadde vi kanskje trodd at det totale resultatet her var blitt bedre. Resultatet på den nye skolen var naturligvis mye bedre enn hva det hadde vært tidligere, men vi ser at vi allikevel har en del steder i kommunen der de fysiske arbeidsforhold kunne ha vært opplevd å være bedre. Tabell som viser resultat og utvikling av medarbeidertilfredshet i Lyngdal kommune: Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Mobbing diskriminering og varsling Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Snitt totalt Svarprosent Medarbeidersamtale Kvaliteten på medarb.samtalen 4,2 4,8 3,6 5,0 4,7 4,3 4,0 3,8 3,7 4,6 4,4 4,9 3,9 5,1 4,9 4,6 4,4 4,3 4,0 4,8 4,3 63 % 2014 2012 2010 2009 Lyngdal 4,6 4,4 4,9 3,8 5,2 5,1 4,6 4,2 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 4,6 5,1 3,9 5,2 5,3 4,9 4,5 4,6 4,3 5,0 4,7 4,7 67 % 74 % 76 % 75 % 5,1 – 12 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Sykefravær Lyngdal kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær og vesentlig høyere uføreandel i sine pensjonsordninger enn landsgjennomsnittet. Sykefraværet er i det siste året blitt lavere, og er nå på et nivå som gjør at målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen er oppfylt. Uføreandelen i pensjonsordningen blir fortløpende fulgt opp – i samarbeid med KLP. Lyngdal kommune hadde for 2013 et mål om å få sykefraværet under 7 %, men nådde ikke dette målet. Samme mål ble satt for 2014, og denne gangen ble målet nådd, med et totalt fravær på 6,97 %. Vi har i likhet med tidligere år hatt fokus på oppfølging av sykemeldte i form av dialogmøter, samt at vi har hatt avtaler med institutt om fysisk trening. Et bevisst arbeid med medarbeidertilfredsheten tenker vi også kan ha innvirkning på det totale sykebildet. Resultatet mellom de forskjellige enheter varierer, men det totale fraværsbildet for Lyngdal kommune de siste år, er som følger: Kjønn Sykefraværs% i 2014 (2013) (2012) (2011) (2010) Kvinne 7,25 % 8,07 % 7,56 % 7,17 % (8,57 %) Mann 5,64 % 3,75 % 5,15 % 7,78 % (6,19 %) Kvinne og Mann samlet 6,97 % 7,36 % 7,17 % 7,29 % (8,12 %) Følgende tabell viser de forskjellige månedsvariasjoner, med sammenligning i forhold til året før: Kompetanse Lyngdal kommune har tilsatte med høy kompetanse, og der vi har en mindre andel av ufaglærte enn flere av kommunene rundt oss. Vi har hatt fokus på tilsetting av høyskoleutdannede og fagarbeider. Vi har omgjort stillinger, samt vært med på å tilrettelegge for at ufaglærte kan ta fagbrev lokalt. Muligheten for at fagopplæring og relevant høyskoleutdanning, som vernepleier og sykepleier, har kunnet bli tatt lokalt, har medvirket til at vi nå har god mulighet for rekruttering til disse stillingene. I 2014 ble det også igangsatt lokal utdannelse av barnehagelærere, der hele 7 personer fra Lyngdal valgte å melde seg på. – 13 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi definerer vi å jobbe strategisk med kommunens arbeidsgiverpolitikk. Arbeidspolitikkens kjerne definerer vi som ”de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står og praktiserer overfor medarbeidere hver dag”. Arbeidsgiverpolitikken handler om å utvikle forholdet mellom følgende tre relasjoner; - leder og medarbeider/tillitsvalgt, - medarbeider og innbygger/bruker, og - arbeidsgiver og arbeidsmarked. En god arbeidsgiverpolitikk kan dermed utgjøre et felles verdidokument, fremme utvikling og måloppnåelse, og kan brukes i kommunikasjon overfor omgivelsene for å øke kommunens attraktivitet. Det ble nedsatt et prosjekt som involverte mange tilsatte i organisasjonen, og der formannskapet ble styringsgruppe. I møte februar 2014 ble følgende arbeidsgiverstrategi vedtatt, og som det nå gjenstår å få ordentlig etablert i organisasjonen: Arbeidsgiverstrategi Vedtatt av styringsgruppe/formannskap 27.2.2014 Satsingsområde; Etisk refleksjon VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Ha fokus på verdier og holdninger - Reflektere over egen praksis Viser våre verdier i alle presentasjoner Utvikler mulige "forklaringer" til verdiene Bevisst antirkorrupsjonsarbeid og rutiner for varsling Setter av tid for refleksjon Erfaringsdeling og utfordring av hverandre Satsingsområde: Sykefravær / nærvær VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Sette mål for sykefravær / nærvær - Ha fokus på nærvær Være bevisst lederens rolle Bevisstgjøre egne tilsatte Setter differansierte mål for enhetene Aktivt oppfølging i fra AMU Dialogmøter Tilrettelegger Ser hverande og har tillit til hverandre Roser hverandre i hverdagen Opplærte ledere innen HMS Oppfølging av den sykemeldte Samarbeid med tillitsvaglte og vernetjenesten Informere tilsette om rettigheter og plikter Satsingsområde: Beholde / Rekruttere VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Arbeide aktifvt for stadig å forbedre Lyngdal kommunes omdømme - Har fokus på våre verdier - Snakker vel om arbeidsplassen i våre omgivelser - Utvikler god hjemmeside - Stor grad av involvering fra tillitsvalgte og vernetjeneste - Bevisst på bruk av lærlinger og studenter - Mulighet for enkeltpersoner å uttale seg - Rett kompetanse i forhold til oppgaven - Vurdere mulighet for fortløpende inntak i barnehage ved behov hos nytilsatt - Følger fastsatt introduksjonsprogram - Ser hver enkelt - Hensyntar småbarnforeldre - Har seniorpolitiske retningslinjer - Legger til rette for god integreringspolitikk - Har stillingsstørrelser til å leve av Ha en god rekrutteringsprosess Ha en livsfasepolitkk Ha likestilling og mangfold Satsingsområde: Kompetanseutvikling / mobilisering VI VIL: SLIK GJØR VI DET: Ha oversikt over den enkeltes kompetanse - Registrerer / kartlegger kompetanse - Rett person / kompetanse på rett plass - Legger til rette får å bruke kompetanse på tvers - Har en ajourført kompetanseplan - Legger til rette for personer som ønsker relevant videreutvikling - De som har vært på kurs / videreutdanning må videreformidle til flere - Gjør hverande gode Ha oversikt over kompetansebehov Dele kompetanse – 14 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Økonomi Kommunens driftsregnskap for 2014 ble gjort opp med et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på kr. 5 898 996,-. I det følgende presenteres noen hovedtall. Ytterligere informasjon og detaljer finnes i årsberetningen og enhetenes årsmelding. Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer sine ressurser internt. Det vil si hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike tjenesteområdene. Lyngdal gjorde følgende prioritering i 2014: Netto driftsutgifter per formål 1% 5% 1% 2% 3% Adm. og styring 7% 5% Barnehage 15 % Grunnskole Helse og omsorg 35 % Sosialtjeneste 26 % Barnevern Kultur Helse og omsorg disponerte 35 % og skolesektoren 26 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehageområdet utgjør 15 %, administrasjon og styring 7 %, barnevern 5 % og sosialtjenesten 4 %. De øvrige områdene utgjør 3 % eller mindre av den totale budsjettkaka i 2013. Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat Grafen under viser kommunens brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert avskrivning) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent og i millioner kroner. Brutto driftsresultat - siste 5 år Brutto driftsresultat i % Brutto driftsresultat i millioner kroner 10 1,9 2010 -4,3 -19,1 -3,62011 2012 0,5 2,7 2013 -2 2014 -12,1 -17 Brutto driftsresultat den siste 5 års perioden viser overskudd i 2012 og 2013. Resultatet for 2014 viser igjen et underskudd. Resultat har de siste 5 år kun vært tilfredsstillende i 2012. – 15 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Netto driftsresultat Grafen under viser kommunens netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent (resultat i % av driftsinntektene) og i millioner kroner. Netto driftsresultat - siste 5 år Netto driftsresultat i % Netto driftsresultat i millioner kroner 22,3 10,3 0,7 -0,9 2010 4,1 0,1 2011 1,9 2012 2013 -0,3 -0,1 2014 Netto driftsresultat har i siste 5 års periode vært positiv i 3 år (2011, 2012 og 2013). I 2014 ble resultat -0,1 %. Et vanlig mål for sunn økonomi er at netto driftsresultat skal være 3 %. Dette målet er satt for å sikre en bærekraftig økonomi over tid. Ut fra denne målsetting er kommunens resultat kun tilfredsstillende i 2012. Netto lånegjeld Grafen under viser kommunens netto lånegjeld (langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler) pr innbygger i kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Kroner pr innbygger 50000 40000 30000 20000 10000 0 Netto lånegjeld 2010 2011 2012 2013 2014 25300 26210 38620 45690 47525 Netto lånegjeld er som grafen viser stigende. Dette er en følge av store investeringer kommunen har gjort. Den største investering i perioden er Lyngdal ungdomsskole. Dersom man måler disse tallene i prosent av driftsinntekter vil vi få følgende tabell: % 2010 45 2011 44 2012 57 2013 64 2014 67 Tallene for 2014 viser 67 prosent netto lånegjeld. Det er et mål at dette tallet ikke skal øke. På sikt bør det reduseres ned mot 50 prosent. – 16 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Disposisjonsfond Grafen under viser kommunens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. Oversikt disposisjonsfond 40 30 20 10 0 2010 2011 2012 2013 2014 Disposisjonsfond i millioner kroner 32,5 28 28 35 30,2 Disp. fond i % av driftsinntektene 7,4 5,9 5,2 6,1 5,1 Kommunen har den siste 5 års perioden hatt et stabil godt disposisjonsfond. Budsjettet for 2014 er bevisst saldert ved bruk av fond. Dette fordi kommunen kjører prosesser både innenfor helse og omsorg og på barnehagesektoren for å redusere utgiftene. Når disse prosessene er ferdig skal driften av kommunen salderes uten bruk av fondsmidler. Det er et sunt mål å ha 5 % disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter. Dette målet er oppnådd i hele 5 års perioden. – 17 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Rådmannens stab og støtteenheter Nøkkeltall Kostra Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr innbygger Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lyngdal 2014 4106 Lyngdal 2013 4221 Kom.gr. 11 4511 VestAgder 4081 Landet u. Oslo 4264 7,8 8,2 8,1 7,8 8,2 Kommentarer til Kostratall Kostra viser at Lyngdal kommune i 2014 bruker netto driftsutgifter på kr 4 106,- pr innbygger til administrasjon og styring av kommunen. Dette utgjør 7,8% av kommunens totale netto driftsutgifter. Kommunen bruker i 2014 både mindre i kronebeløp pr innbygger og utgiften utgjør mindre % av kommunens totale drift. Sammenliknet med andre kommuner er utgiften betydelig lavere enn kommunegruppe 11 i Kostra (kommunegruppe 11 er de kommuner som kostra mener er mest sammenliknbare med Lyngdal). Kostnaden er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i Vest Agder og mindre enn gjennomsnittet for landet. Utgifter til administrasjon og styring bør ikke være over sammenliknbare kommuner. Når resultatet er betydelig under kommunegruppe 11 og omtrent på landsgjennomsnittet må kommunen være fornøyd med resultatet. Resultater generelt for 2014 Rådmannens stab og støtteenheter gikk i 2014 samlet med et mindre forbruk på i underkant av 4 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er mindre forbruk på skoleskyss og innsparing av lønnsmidler. Flere kommentarer finnes under hver enkelt enhet. – 18 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Tekniske tjenester og plankontoret Kostra – nøkkeltall Brutto driftsutgifter i kr. pr. km kommunal vei og gate Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig Lyngdal 2014 55 209 Lyngdal 2013 52 025 Kom.gr. 11 84 478 VestAgder 125 267 Landet u. Oslo 119 759 1 628 1 461 2 801 2 384 3 252 2 219 1 625 3 231 3 723 3 604 2 340 2 540 2 448 2 726 2 485 6 600 7 000 11 345 9 281 10 989 Kommentarer til Kostratall Vedr. driftsutgifter vei/gate er disse økt litt siste år, men dettes skyldes økt utg. vintervedlikehold. Ellers bekrefter tallene at det brukes lite til vedlikehold vei/gate i Lyngdal kommune sammenlignet med andre kommuner, noe som gjenspeiles i tilstand, spesielt på asfalterte veier. Generelt har Lyngdal kommune lave satser for kommunale avgifter, men for vann ligger vi noe over snittet for så vel Vest-Agder, som landet for øvrig. Dette skyldes store investeringer den senere tid, bl.a. nytt vannbehandlings-anlegg. – 19 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Barnehager Lyngdal kommune har 3 kommunale barnehager med tilsammen 300 godkjente plasser og 6 private barnehager med 184 godkjente plasser. Frikirken Åpen barnehage driver et attraktivt tilbud 3 dager i uken. Tilbudet er for hjemmeværende med barn som har lyst til å treffe andre foreldre og barn på dagtid. Antall barn med barnehageplass Antall barn Antall barn i barnehage 560 550 540 530 520 510 500 490 480 470 460 450 Antall barn 2010 2011 2012 2013 2014 504 530 526 506 483 Antall barn i barnehage har gått ned med 23 barn i 2014. Dette kan henge sammen med at det blir tatt inn flere små barn. Det kan også være at plassene ikke blir maks utnyttet og vi får en mer ineffektiv drift. Etterspørselen er lavere enn sammenlignbare kommuner, mens utgiftene er høyere. Antall godkjente plasser er uendret. Ved hovedopptaket i 2014 var det stor nok kapasitet til at vi kunne tildele barnehageplass til alle barn med rett til barnehageplass etter barnehageloven, dvs. de som hadde søkt innen 1.mars og som var født før 1.sept.2013. Familier som kom flyttende til Lyngdal på våren og sommeren 2014 opplevde at de ikke fikk barnehageplass da de ønsket det. Dette er utfordrende for en kommune med stor befolkningsvekst. Mange av de som kommer flyttende er bosatte flyktninger og arbeidsinnvandrere. Begge disse befolkningsgruppene har stort behov for barnehageplass. Bosatte flykninger er avhengig av barnehageplass for å komme i gang med introduksjonsprogram. Barnehageplass kan være betydningsfullt for integreringsarbeidet i kommunen. Det er behov for å ha flere barnehageplasser tilgjengelig gjennom året. – 20 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Antall barn Antall barn fordelt på antall dager 350 300 250 200 150 100 50 0 2 dager 2010 43 2011 15 2012 12 2013 7 2014 2 3 dager 157 146 117 97 75 4 dager 75 94 106 108 104 5 dager 229 275 291 294 302 Diagrammet viser nedgang i antall barn som benytter redusert oppholdstid. Med nedgang i redusert oppholdstid blir det færre barn som kan benytte de godkjente barnehageplassene, og det påvirker antall barn på ventelistene. Flere barn har fulltids plass i barnehagen, noe som igjen kan være med å bidra positivt i likestillingsarbeidet og redusere antall deltidsansatte. – 21 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Nøkkeltall Kostra Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner (kr) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser (kr) Lyngdal 2014 83,2 Lyngdal 2013 89,2 Kom.gr. 11 91,0 VestAgder 88,5 Landet u. Oslo 90,9 35,7 35,9 35,1 37,1 34,9 113 724 120 480 126 278 118 028 128 584 9 634 9 882 11 066 11 350 11 267 67 61 60 60 58 45 52 39 40 42 99 215 NA 83 883 63 028 69 477 Kommentarer til Kostratall Andel barn som benytter barnehageplass har gått ned i 2014. Vi ligger svært lavt når vi sammenligner oss med andre. Det er helst de yngste barna som ikke går i barnehagen i 2014. Der kan Kontantstøtten ha en medvirkende årsak. Det er nedgang i netto driftsutgifter pr innbygger 1 -5 år fra 2013 til 2014, og vi bruker mindre enn kommunegruppen. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk viser hvor effektivt vi driver en barnehage. Lyngdal har 1432 færre oppholdstimer pr årsverk enn det sammenlignbare kommuner har. Dette gir høye barnehagekostnader, noe som vi ser igjen på kostnad pr oppholdstime. Overføring av tilskudd til de private avhenger av hvor kostnadseffektiv vi klarer å drive de kommunale barnehagene. I 2014 ble det stort sett ikke merforbruk i de kommunale barnehagene, men utfordringen er effektiviteten. Videre blir det gitt ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn i stor utstrekning. Sammenligner vi oss med kommunegruppen bruker vi 16 000 mer pr barn. Resultatene viser at vi har lite igjen for den store satsningen. Barn som får tildelt styrket tilbud i barnehagen får også ekstra ressurser på skolen. Det er ikke slik at store ressurser som settes inn tidlig i barnehagen medfører mindre innsats i grunnskolealder. Hadde konsekvensen vært dette, ville det vært enklere å forsvare de store driftsutgiftene. De kommunale barnehagene må ha en gjennomgang på ressursbruken på to områder; oppholdstimer pr årsverk og utgifter til styrket tilbud til førskolebarn. – 22 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Resultater og satsingsområder generelt for 2014 De kommunale barnehagene viser stort sett en god budsjettdisiplin. Det har vært nøktern drift, men tallene viser at effektiviteten kan bedres. I 2014 ble det gjennomført en ekstern gjennomgang av barnehagedriften som tydelig viser at årsaken til de høye kostnadene er lav effektivitet. I 2014 ble det gjort endelig vedtak om at det skulle foretas en virksomhetsoverdragelse av Bergeheim barnehage fra 1.aug. 2015. Det ble gjennomført anbudskonkurranse om hvem som skulle overta barnehagen. Læringsverkstedet barnehager ble valgt som fremtidig eier og driver av denne barnehagen. I etterkant av avgjørelsen har det vært en god prosess som sikrer trygghet og oversikt for både barn, foreldre og de ansatte. Lyngtua og Nygård barnehager har begge barnehageplasser i midlertidige lokaler. I 2014 ble det vedtatt økonomisk ramme for utbygging og renovering av begge barnehagene. Forarbeidet for utbyggingen er godt i gang og arbeidet er planlagt gjennomført i 2015. «Være sammen» Barnehagene i Lyngdal arbeider fortsatt med implementering av «Være sammen» Det har blitt holdt ulike kurs for de barnehageansatte for å sette de i stand til å fremstå som den autoritative voksen i møte med barnet i barnehagen. Mobbing i barnehagen har også vært tema dette året. Det har blitt utarbeidet handlingsplaner for mobbing i barnehagen i den enkelte barnehage. – 23 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Skoler Lyngdal kommune har fem kommunale skoler. I tillegg til Lyngdal ungdomsskolen har kommunene Berge B, Årnes, Å og Kvås som barneskoler. I tillegg til det offentlige grunnskoletilbudet finnes Lyngdal kristne grunnskole med 179 elever fordelt på 1. – 10. årstrinn. Elevtallsutvikling 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Berge Årnes Å Kvås Lyngdal ung.skole 2011/2012 334 124 233 49 2012/2013 340 127 228 43 2013/2014 364 125 226 50 302 2014/2015 362 115 237 54 327 Diagrammet viser forventet økning på ungdomsskolen og Å barneskole samt nedgang på Årnes. Nøkkeltall Kostra Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger i kroner *Korrigert for elever på Lyngdal kristne gs. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring i % Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Gjennomsnitt av karakterer ganget med 10 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO i % Netto driftsutgifter til voksenopplæringen per innbygger Netto driftsutgifter til kulturskolesektoren per innbygger 6-15 år i kroner Dekningsgrad kulturskolen i % av grunnskoleelever Lyngdal 2014 11 Lyngdal 2013 10,7 Kom.gr. 11 8,4 VestAgder 7,4 Landet u. Oslo 8,1 91 566 86 209 *97 150 108 564 101 232 100 843 *103610 3,6 4,1 3,5 5,5 5,5 14,5 14,5 12,3 14,5 13,6 38,7 40,6 NA 39,9 40,3 39,0 46,2 48,1 49,1 60,9 225 174 255 204 207 1 644 1 759 3 096 1 932 2 437 10,8 11,6 14,6 12,0 14,5 – 24 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Kommentarer til Kostratall Spesialundervisning. 11% er for høy andel elever med spesialundervisning. I løpet av 2015 vil det være et mål å komme ned i 8% for deretter å få et par prosentpoeng ytterligere nedgang. Det er iverksatt tiltak og samarbeid med PPT og aktuelle foreldre. Målsettingen er å få til et forbedret tilbud for de elevene som «faller ut» av spesialundervisning. Netto driftsutgifter. Lyngdal ligger nå mellom snitt for Vest-Agder og snitt for kommunegruppe 11. God fordeling av elever mellom skolene er sentralt for optimalisert drift. Dette arbeidet er igangsatt. Ytterligere effektivisering kan gjøres ved endring av skolestruktur. Kommuneplanen gir åpning for dette fra 2018. Særskilt norskopplæring. Tallet her varierer mye i løpet av et år grunnet ulik tilstrømning fra Lyng Mottak. På dette telletidspunkt var det relativt få elever fra mottaket. Grunnskolepoeng. Resultatet for 2014 var ikke tilfredsstillende. De siste årene har resultatet ligget på litt over 40. Det er et mål å ligge på 40+. SFO Omlegging av betalingssatser som sikter mot selvkost har medført at færre elever deltar i SFO. Voksenopplæring. Relativ stor endring fra tidligere år. Lyngdal bruker relativt mye midler på introduksjonsprogrammet. Bosatte innvandrere som må skaffe tilstrekkelig kompetanse i norsk for å kunne gå inn i arbeid. Samarbeid med NAV om språkpraksis. Lyngdal hevder seg helt i toppen i forhold til å få denne gruppen i arbeid. Kulturskole. Lyngdal bruker relativt lite til Kulturskolen. Samtidig er det ikke store ventelister. Utvidelse tilbudsvariasjon ville ventelig øke deltakelse. Dekningsgraden har ikke de helt store avvik sammenliknet med andre hvilket også indikerer at skolen drives effektivt og med ikke svært kostnadskrevende tilbud. – 25 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Resultater og satsingsområder generelt for 2014 Område Kilde Indikator Læringsmiljø Læringsmiljø Vurdering for læring Vurdering for læring Faglig utvikling Faglig utvikling Elevundersøkelsen (Skala 1-6) Elevundersøkelsen Egen undersøkelse (Skala 1-6) Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Faglig utvikling Nasjonale prøver 9. trinn Faglig utvikling Skoleporten.no Faglig utvikling Vest-Agder fylkeskommune Bruker perspektiv Foreldre-undersøkelsen Spesialundervisning GSI Arbeidsmiljø MedarbeiderUndersøkelsen Mål 1. år Mål over 4 år Mobbing Støtte fra lærerne 1,2 Klasseledelse/ Læringskultur Vurdering for læring Skolens egenvurdering Vurdering for læring Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Grunnskolepoeng 10. trinn Oppstart i vgs Gjennomført vgs i løpet av 5 år Foreldreundersøkel se gjennomføres årlig på den enkelte skole. Følges opp av hver enhet. Antall elever (%) med enkeltvedtak Stolthet av arbeidsplassen – alle Nærmeste leder Resul tat 2013 barne trinn Resul tat 2014 barne trinn Resul tat 2013 ungd. trinn Resul tat 2014 ungd. trinn Nasjon B.trinn/u .trinn 2014 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2/1,2 4,6 4,5 4,5 4,3 4,1 3,7 4,4/4,0 3,8 4,0 3,8 4,2 3,5 3,5 4,0/3,7 3,9 4,0 3,8 3,9 3,3 3,1 4,0/3,2 4,0 4,2 3,7 3,8 2,8 3,1 1,9 51 1,8 48 50 2,0 1,9 51 50 1,9 1,8 48 47 50 50 2,9 50 2,8 49 50 3,1 3,0 51 50 3,1 2,9 51 48 50 50 3,4 55 3,3 51 54 3,3 54 3,2 51 53 39 40 40,5 38,1 40,3 99 100 99% 75% 78% 74% 8 6 10,7 B+U 5,1 5,2 5,1 5,0 5,1 4,9 98,5/97,8 70% (2012) VestAgder 73,5% Kommentarer til resultater Elevundersøkelsen. Mobbing – barneskolene har en score på linje med nasjonalt snitt som i sin tur har hatt en nedgang fra 1,3 til 1,2. Ungdomsskolen har gått motsatt vei. Problematikken har stort fokus og det jobbes i forhold til «0-visjon». Øvrige områder varierer noe vurdert mot målsettinger og nasjonalt snitt. Klasseledelse/læringskultur samt vurdering for læring er fokusområder der skolene er i en god utvikling. Forskning er også tydelig – 26 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger på at disse områdene er svært sentral å jobbe med for å fremme elevenes læring. På den bakgrunn er det stor trygghet for at det arbeides med de «riktige» områdene. Nasjonale prøver. Scoren på nasjonale prøver er lagt om i 2014. Der det tidligere var et nasjonalt snitt på 2,0/3,0 for barnetrinn/ungdomstrinn er det nå en gjennomsnittsscore på 50 for 5. og 8. trinn. Omleggingen medfører også at resultatene ikke direkte kan sammenliknes med tidligere år. Årets resultater er noe svakere enn ambisjonene. Skolene er opptatt av å målrette opplæringen for elevenes læring og det jobbes i samsvar med oppdatert forskning. Et sentralt element for å oppnå resultater er at skolene kommuniserer forventninger og ambisjoner på elevenes vegne både for foreldre og elever. Grunnskolepoeng. Resultatet i 2014 er betydelig svakere enn nasjonalt snitt og også målt mot de foregående 2 år der resultatet var bedre enn nasjonalt. Videregående skole. Oppgitte resultater er ikke oppdatert da de siste tall ikke foreligger pr. dato. Brukerperspektiv. Skolene gjennomfører årlig undersøkelse blant foreldre. Spørringen foregår på navn og følges opp individuelt ved behov. Spørringen inkluderer mulighet for å formidle mobbeproblematikk. Spesialundervisning. Andel elever med behov for spesialundervisning er svært høyt i forhold til mål. Det er igangsatt samarbeid med PPT og skole med tanke på å gi aktuelle elever et godt tilbud som ikke er spesifikt spesialundervisning. Nedgangen vil komme gradvis. Arbeidsmiljø. Den enkelte enhet har laget handlingsplan for forbedring av arbeidsmiljøet som forøvrig er godt. – 27 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Helse og omsorg Kostra – nøkkeltall Netto driftsutgifter, pleie og omsorgstjenesten, pr innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutg. per mottaker av hjemmetjenester, i kroner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i institusjon Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år i kroner Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2066 år, av innbyggerne 20-66 år i % Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten i kroner Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år i % Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere 67-79 år *NA betyr at tall ikke er tilgjengelige i Kostra Lyngdal 2014 Lyngdal 2013 Kom.gr. 11 VestAgder Landet u. Oslo 122 593 121 192 116 186 110 339 113 222 365 637 331 121 243 291 214 973 243 527 9,0 6,7 13,0 11,9 13,1 1 771 1 706 2 564 2 086 2 311 1 865 1 386 1 462 1 587 1 557 5,7 4,9 NA* NA* 4,2 9 116 6 515 8 123 7 496 7 979 4,4 3,6 NA* NA* 4,7 87 90 79 72 68 Helse- og omsorg er den største sektoren i Lyngdal kommune. Om lag ⅓ av kommunens ressurser går til helse- og omsorg. Av en samlet omsetning på over 200 millioner, hadde sektoren samlet et overforbruk på ca. 1 %. Det ble i 2013 satt i gang et arbeid for å få kostnadsnivået ned mot landsgjennomsnittet, og regner med å være i mål i løpet av et par års tid. Selv om utviklingen går i riktig retning, er enhetskostnadene innen sektoren fortsatt noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Dekningsgraden for sykehjemsplasser, målt som andel beboere over 80 år på institusjon, er lav. Dette henger sammen med at Lyngdal Bo- og Servicesenter (LBS) ikke har hatt institusjonsplasser, men omsorgsboliger med fast bemanning. I statistikken viser dette seg blant annet som at hjemmebasert omsorg har mange brukere over 67 år som har et omfattende omsorgsbehov. Lyngdal har høye utgifter til barnevernstjenesten – ikke bare når vi sammenligner oss med de andre kommunene i Lister Barnevern, men også sett i forhold til Vest-Agder og resten av landet. Det er ikke bare antall barn som er i kontakt med barnevernet som er høyt, antall sendte bekymringsmeldinger er også høyest i Lister. Her er det mange faktorer som trekker i samme retning, men en av årsakene er en kombinasjon av god kultur for å videreformidle bekymringsmeldinger til barnevernet med noen få enkeltsaker hvor mange barn var involvert. Om lag 11 % av befolkningen i Lyngdal kommune, er ikke-etniske nordmenn. Mange av disse er arbeidsinnvandrere. Det er – og har over lengre tid – vært høyt fokus på integrering og inkludering. I årsmeldingen til Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) for 2014, har de en overordnet analyse av integreringen i Norge. Samarbeidet mellom Listerkommunene er positivt omtalt på side – 28 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger 84: «Gjennom samarbeid klarer seks små kommuner å gi flyktningene det helårstilbudet i introduksjonsprogram loven krever at de gir». Kvalitet Kompetanseheving har vært – og er – et område som er høyt prioritert med stort fokus på å legge til rette for at medarbeiderne skal ha mulighet til å videreutvikle seg. Samhandlingsreformen og forskyvningen av oppgaver fra 2. linjetjenesten og over til kommunene er også med på å sette fokus på økt kompetanse og endrede måter å samhandle på. Sektoren er i den forbindelse med på flere regionale og nasjonale lærings- og kompetansenettverk, både rettet mot barn og unge, mot rus og psykiatri og mot et helhetlig pasientforløp. Interkommunalt samarbeid Lyngdal kommune er aktiv deltaker i en rekke samarbeidsprosjekt. Hovedtyngden ligger først og fremst innenfor Lister-regionen og overfor Sørlandets Sykehus HF, men sektoren er også involvert både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Helsenettverk Lister har som formål å styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen inne helse- og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Lyngdal kommune er i den forbindelse vertskommune for det ene av Listerrådets to fyrtårnsprosjekt (Fyrtårn psykisk helse og rus), og er aktivt med i en rekke interkommunale samarbeid som for eksempel barnevern, legevakt, folkehelse, og velferdsteknologi. Lyngdal kommune har siden 2012 vært med i EU-prosjektet "Innobuild" sammen med blant annet Falun kommune i Sverige. Dette prosjektets hovedformål er anskaffelse av høyteknologiske omsorgsboliger og det har vært jobbet tett oppimot EU for å utvikle en felles anskaffelsesstrategi. – 29 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune ÅRSBERETNING FOR 2014 INNLEDNING Årsmeldingen er et viktig styringsinstrument for kommunen, og gjennom denne kan ressursbruk og innsats vurderes for året som har gått. Det kan også ses i sammenheng med hva som faktisk er gjort. Samtidig kan vi se på hvilke oppgaver og utfordringer vi har foran oss, og vi kan bruke fjorårets erfaringer i det videre arbeid både i inneværende år og i planleggingen av kommende år. OVERORDNET MÅLSETTING Etter noen svært dårlige resultater i 2004 og 2005, hadde Lyngdal kommune et udekket merforbruk på 3,5 mill som måtte dekkes inn i løpet av 2007, for å unngå å komme i departementets register over de kommuner som er under betinget kontroll (ROBEK). Disposisjonsfondene utgjorde i alt 221.000 i regnskapet for 2006. Resultatet i 2007 var tilstrekkelig til å dekke inn det akkumulerte merforbruket samtidig som prosessen med å bygge opp reservene igjen kunne begynne. Ved avslutningen av regnskapet for 2013 har kommunen disposisjonsfond på i alt 35,0 mill og et udisponert mindreforbruk på 1,7 mill, i alt frie reserver på 36,7 mill. Erfaringen viser at det lett å bruke opp reserver, mens det er mye tyngre å bygge dem opp igjen. Det bør derfor være en overordnet målsetting å beholde mest mulig av den handlefrihet som ble gjenvunnet gjennom perioden 2007-2012, når kommunen nå sannsynligvis beveger seg inn i økonomisk vanskeligere tider. Misforhold mellom inntekter og utgifter vil komme igjen, det så vi allerede i 2013, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i de nærmeste årene. Det vil da være svært gunstig å ha en buffer slik at inntektssvikten ikke umiddelbart må resultere i nedskjæringer på tjenestetilbudet. ØKONOMIEN GJENNOM ÅRET 2014 I likhet med de foregående år hadde formannskapet bedt rådmannen om å legge frem et saldert forslag til driftsbudsjett. Det ble i den forbindelse nødvendig å saldere driftsbudsjettet ved bruk av fondsmidler på i alt 8,3 mill. Av dette var 2,0 mill sanering av tidligere bundne fond, mens resten var bruk av disposisjonsfond. Driftsregnskapet for 2013 ble gjort opp med en mindreforbruk (overskudd) på 1,7 mill. Ved behandlingen av regnskapet i juni vedtok kommunestyret å avsette dette i sin helhet til disposisjonsfond. I forbindelse med detaljeringen av vedtatt budsjett i økonomisystemet ble det avdekket et par feil som medførte en netto innsparing på 1,6 mill. Men på den annen side ble det i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2013 avdekket netto utgifter på i alt 2,7 mill som måtte rettes opp i 2014. Ved regnskapsgjennomgangen for 1. tertial i juni viste det seg også nødvendig å nedjustere inntektsutjevningen med 1,3 mill samtidig som undervisning felles hadde behov for en økning i rammen på 3,1 mill. Heldigvis kunne rammen for psykisk helse og habilitering reduseres med 5,7 mill som følge av økt tilskudd til ressurskrevende brukere. Det ble derfor ikke nødvendig å balansere budsjettet med ytterligere fondsmidler. – 30 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger I opprinnelig budsjett hadde helse og omsorg felles en negativ ramme på 2,0 mill som ledd i ressursprosjekt helse- og omsorg. Ved regnskapsgjennomgangen for 2. tertial i september/oktober ble det gjennomført budsjettreguleringer som viste anslått effekt av prosjektet i 2014. Rammen for helse og omsorg felles ble økt med 3,2 mill, mens rammene til psykisk helse og habilitering, Lyngdal bo- og servicesenter samt hjemmebaserte tjenester ble redusert med henholdsvis 1,8 mill, 1,0 mill og 0,4 mill. Det ble heller ikke ved denne gjennomgangen nødvendig å balansere budsjettet med ytterligere bruk av fondsmidler. DRIFTSREGNSKAPET FOR 2014 Som det fremgår av regnskapsskjema 1A så endte skatteinngangen på 157 mill eller kun 0,3 mill lavere enn regulert budsjett. Men i løpet av året hadde budsjettert skatteinngang blitt nedjustert med 0,7 mill, slik at skatteinngangen til slutt ble 1,0 mill lavere enn det opprinnelige skatteanslaget. Inntektsutjevningen ble i løpet av året nedjustert med 1,3 mill. Ved årets slutt viste det seg at også dette var for optimistisk – inntektsutjevningen ble ytterligere 1,3 mill lavere enn regulert budsjett og 2,6 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Alt i alt endte inntektsutjevningen på 35,1 mill. Til gjengjeld endte den «faste» delen av rammetilskuddet på 210,2 mill som var 0,4 mill høyere enn budsjettert. Avviket i forhold til budsjett skyldes delvis et mindre månedlig avvik helt fra salderingen av statsbudsjettet og delvis en økning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som skyldes økt etterspørsel etter barnehageplasser. Alt i alt sviktet de generelle inntektene (skatt og rammetilskudd) med 3,2 mill i 2014 sammenlignet med er merinntekt i 2013 på 2,3 mill. Av andre generelle statstilskudd er integreringstilskuddet (eller flyktningetilskuddet) det viktigste og samtidig det mest usikre. Integreringstilskuddet ble til slutt på 15,4 mill og dermed 1,4 mill høyere enn regulert budsjett. I tillegg ble budsjettet i løpet av året oppjustert med 0,9 mill slik at merinntekten er 2,3 mill i forhold til opprinnelig budsjett. De renterelaterte tilskuddene ble i regulert budsjett redusert med 0,6 mill, hovedsakelig som følge av forsinket utbetaling av rentekompensasjonstilskudd for den nye ungdomsskolen. Dette skyldes igjen manglende budsjettrammer i Husbanken som medfører at det løpende tilskudd blir forsinket med ca ett år. I sum utgjorde de renterelaterte tilskuddene 2,7 mill som tilsvarte regulert budsjett. Aksjeutbyttet i Agder Energi ble inntektsført med 16,6 mill som var kun 69.000 lavere enn budsjettert. Summen av renteinntekter og aksjeutbytte endte på 22,6 mill eller omtrent som regulert budsjett etter en oppjustering av budsjetterte renteinntekter på 0,6 mill. Renteutgiftene på 12,4 mill var også omtrent som budsjettert. Avdrag på lån i regnskapsskjema 1A er et nettobeløp eller differansen mellom betalte avdragsutgifter og mottatte avdrag fra Lyngdal kultursenter KF. Betalte avdragsutgifter utgjorde 19,4 mill som budsjettert, mens mottatte avdrag var 75.000 lavere enn budsjettert. Netto bruk av avsetninger i opprinnelig budsjett på 8,7 mill ble i regulert budsjett oppjustert til 10,0 mill, som følge av at 1,2 mill av bundne fond (selvkostfond) ble brukt til finansiering av et større prosjekt: Digitalisering av eiendoms- og byggesaksarkivet hvor 60 % av utgiften ble dekket av byggesaksbehandling og 20 % av kart og oppmåling, mens resten ble likt fordelt på vann, avløp, renovasjon og feiing. – 31 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Det ble ikke foretatt noen overføringer til investeringsregnskapet, i motsetning til året før da 80 % av mottatt MVA-kompensasjon investering måtte overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 inntektsføres denne kompensasjonen direkte i investeringsregnskapet. Driftsregnskapet for 2014 ble dermed til slutt gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 5.898.996,61. Av det samlede mindreforbruket skyldes kun 0,2 mill mindre til fordeling enn budsjettert, mens 5,7 mill skyldes lavere forbruk og/eller økte inntekter på fellesposter og i enhetene. Regnskapsskjema 1B viser i tillegg til enhetenes hovedtall og diverse tilskudd/tiltak også en oversikt over kalkulatoriske inntekter (tilsvarende utgifter i enhetene), felles (ikke fordelte) pensjonsutgifter, overføring av integreringstilskudd til/fra andre kommuner og reserverte bevilgninger/avsetninger. Kalkulatoriske inntekter ble 0,8 mill lavere enn budsjett og reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere rente. Kalkylerenten som brukes i selvkosttjenester var i budsjettet 3,10 % (3 års statsobligasjonsrente + 1 %-poeng) og i regnskap 2,68 % (5 års swap + 0,5 %-poeng). I nylig reviderte retningslinjer for selvkostberegning er kalkylerenten endret for at den skal være mer i samsvar med kommunenes lånebetingelser. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter omfatter netto premieavvik, reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP. Netto premieavvik består av årets premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og aktuarmessig beregnet pensjonskostnad) og amortisering (nedregulering) av tidligere års premieavvik. Etter reglene om regnskapsføring av pensjon har kommunestyret vedtatt at amortiseringen av det årlige premieavviket skal fordeles over flere år slik regnskapsforskriften gir adgang til. Premieavvik oppstått i 2014 skal derfor amortiseres over 7 år, mens premieavvik oppstått i perioden 2011-2013 skal amortiseres over 10 år og premieavvik oppstått i perioden 2002-2010 skal amortiseres over 15 år. Hensikten med premieavvik og påfølgende amortisering var å unngå store årlige svingninger i pensjonsutgiftene. Men i regnskapet for 2014 viser netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift en inntekt på 10,2 mill, mens tilsvarende inntekt i 2013 var beskjedne 0,4 mill. Reguleringspremien til KLP ble i opprinnelig budsjett anslått til 22,1 mill inkl. arbeidsgiveravgift. I forbindelse med regnskapsgjennomgangen for 1. tertial ble den oppjustert til 22,4 mill. Ved regnskapsgjennomgangen for 2. tertial ble den i sin helhet fordelt på de aktuelle enheter i regnskapet og regulert budsjett. Tilbakeført overskudd fra KLP ble i opprinnelig budsjett anslått til 1,2 mill, for deretter å bli oppjustert til 3,4 mill i regulert budsjett, mens regnskapet endte på 4,6 mill. Tilbakeført overskudd tilføres kommunens premiefond som igjen benyttes til delvis dekning av de løpende pensjonspremier. I sum utgjorde felles ikke fordelte pensjonsutgifter i regnskapet en inntekt på 14,5 mill som var 2,6 mill høyere enn regulert budsjett. Av kommunestyrets reserver på opprinnelig 985.000, ble kun 525.000 brukt i løpet av året, slik at det gjenstod 460.000 ved året slutt. ENHETENES HOVEDTALL Rådmannens ledergruppe sammen med støtteenhetene har et samlet mindreforbruk på – 32 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger 3,9 mill, mens tjenesteenhetene har et samlet merforbruk på 0,8 mill. I tillegg kommer et mindreforbruk på 0,3 mill på andre tilskudd/tiltak m.v. Rådmannen hadde et samlet mindreforbruk på 0,9 mill som kan henføres til administrasjon 0,6 mill (sykelønnsrefusjon og reduserte lønnsutgifter) og politisk styring 0,3 mill. Plan og økonomi hadde et samlet mindreforbruk på hele 2,9 mill som hovedsakelig kan henføres til skoleskyss 1,4 mill, førskole 1,0 mill og administrasjon 0,6 mill (sykelønnsrefusjon). Undervisning felles hadde en mindreforbruk på 0,8 mill etter at budsjettet i løpet av året hadde blitt oppjustert med 4,4 mill. Dette skyldes for det første 2,0 mill i reduserte inntekter som følge av feil i fjorårets regnskap. Dessuten ytterligere reduksjon i refusjonsinntekter på 1,2 mill og forventet utgiftsøkning på 1,2 mill som hadde sammenheng med gjesteelever. Helse og omsorg felles hadde i opprinnelig budsjett en negativ ramme på 2,0 mill hvor den forventede effekten av ressursprosjektet var lagt inn som en inntekt. Som følge av prosjektet ble utgiftsrammen i løpet av året økt med 1,3 mill, mens inntektene (overføring fra andre enheter) ble redusert med 3,2 mill. Merforbruket endte til slutt på 0,9 mill. Servicekontoret hadde et mindreforbruk på 1,4 mill. Dette skyldes overføring av oppgaver og medarbeidere til plankontoret uten at budsjettet ble justert tilsvarende. Plankontoret som omfatter tjenestene plansaksbehandling, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling, hadde et samlet merforbruk på 2,8 mill. Halvparten av dette skyldes overføring av oppgaver og medarbeider fra servicekontoret uten budsjettjustering som nevnt. I tillegg hadde enheten også en svikt i gebyrinntektene på et lignende beløp. Det var særlig gebyrinntektene på kart og oppmåling som var mye lavere enn budsjettert. Lyngtua barnehage hadde et mindreforbruk på 1,5 mill som skyldes vesentlig høyere sykelønnsrefusjoner enn vikarutgifter. Barnehager felles hadde et samlet merforbruk på 3,0 mill som i sin helhet skyldes avsetning til dekning av for lite tilskudd utbetalt i løpet av 2014. I løpet av året ble rammen dessuten økt med 2,4 mill til dekning av lite utbetalt tilskudd i 2013. Voksenopplæringen hadde et mindreforbruk på 2,5 mill som skyldes store merinntekter (hovedsakelig statstilskudd) enn budsjettert. Barn og unge hadde et samlet merforbruk på 2,6 mill. Mens helsestasjonsvirksomheten, helsetjenesten i skolen og asylmottak har et samlet mindreforbruk på 2,0 mill, har barnevernstjenestene på den annen side et samlet merforbruk på 3,7 mill. NAV Lyngdal hadde et samlet merforbruk på 3,3 mill. Det største merforbruket på 1,7 mill kan henføres til økonomisk sosialhjelp, dernest sosialkontortjenesten med 0,7 mill og bidrag flyktninger 0,6 mill. Psykisk helse og habilitering hadde et samlet mindreforbruk på 5,5 mill. Medfinansiering somatiske tjenester viste en merforbruk på 1,2 mill, mens bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende hadde et mindreforbruk på 6,3 mill. Tilskuddet til ressurskrevende brukere ble tilslutt på 10,7 mill utover budsjett. – 33 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Tekniske tjenester hadde samlet mindreforbruk på 1,2 mill. Dette skyldes mindreforbruk på strøm og fjernvarme på 2,0 mill, men samlet netto merforbruk på 1,2 mill på vann, avløp, renovasjon, slamtømming og feiing. Av formannskapets reserve på 424.000 gjenstod 191.000 ved årets slutt. Tilskuddet til Lyngdal Kultursenter KF ble i alt 67.000 lavere enn budsjettert. Tilskuddet er delt i to – en del til drift 9,2 mill og en del til dekning av renter og avdrag på lån 1,9 mill. Kommunen bærer renterisikoen på foretakets lån, slik at endringer i rentenivået vil medføre at tilskuddet avviker i forhold til budsjett. SELVKOST FOR KOMMUNALE BETALINGSTJENESTER Det har siden 2010 blitt gjennomført en grundig gjennomgang av inntekter og utgifter for å få til en best mulig beregning av plantjenestenes selvkost. Plansaksbehandling hadde et driftsunderskudd på 224.000 mot budsjettert balanse. Ettersom det ikke er noe selvkostfond å hente midler fra, så blir hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Akkumulert underskudd som nå er på 1,5 mill, vil sannsynligvis øke ytterligere i årene framover. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å oppnå selvfinansiering på plansak. Byggesaksbehandling hadde et driftsunderskudd på 1.238.000 mot budsjettert driftsunderskudd på 800.000. Av dette kan 695.000 henføres til dokumentdigitalisering som er en engangsutgift. Driftsunderskuddet ble dekket ved bruk av overskuddsfond som dermed viser en saldo på 0,8 mill. Kart og oppmåling hadde et driftsunderskudd på 809.000 mot budsjettert driftsunderskudd på 240.000. Av dette kan 226.000 henføres til dokumentdigitalisering som er en engangsutgift. Ettersom det ikke er noe selvkostfond å hente midler fra, så blir hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Det tas sikte på å redusere det akkumulerte underskuddet på 0,9 mill i årene framover. Vannforsyning hadde et driftsunderskudd på 634.000 mot budsjettert underskudd på 259.000. Underskuddet ble dekket av selvkostfondet som fortsatt er på 0,6 mill. Avløp og rensing hadde et driftsunderskudd på 725.000 mot et budsjettert overskudd på 641.000. Det store avviket skyldes lavere gebyrinntekter og høyere vedlikeholdsutgifter enn forutsatt. Ettersom det ikke lenger er noe selvkostfond, ble hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Det akkumulerte underskuddet som nå er på 2,7 mill, forventes etterhvert inndekket i løpet av de kommende år. Renovasjon hadde et driftsoverskudd på 186.000 mot budsjettert underskudd på 175.000. Driftsoverskuddet ble godskrevet eget selvkostfond som nå er på 0,8 mill. Slamtømming hadde et driftsoverskudd på 28.000 mot budsjettert overskudd på 91.000. Hele overskuddet ble avsatt på selvkostfondet. Feiing hadde et driftsunderskudd på 61.000 mot budsjettert underskudd på 69.000. Hele driftsunderskuddet ble belastet kommunens øvrige drift, men forventes dekket inn i løpet av de nærmeste år. Alt i alt har selvkosttjenestene belastet den øvrige drift i 2014 med 1,8 mill som for en stor del kan forventes dekket inn i løpet av de nærmeste årene. – 34 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger MIDLERTIDIG DRIFT AV BARNEHAGE Som følge av stor etterspørsel etter barnehageplasser ble Bergeheim barnehage etablert i august 2010 i midlertidige lokaler ved Faråna. Barnehagen oppholder seg i brakker som kommunen leier for 88.315 pr mnd. Fra og med 1. august 2015 vil kommunen gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av Bergeheim barnehage til Læringsverkstedet som overtar kostnaden på leie av brakkene fra samme dato. Læringsverkstedet bygger ny barnehage. Kommunen vil få utgiftene til demontering av brakkene anslått til ca. 400.000, når ny barnehage er ferdig. INVESTERINGSREGNSKAPET FOR 2014 Som det fremgår av investeringsregnskapet (skjema 2A og ikke minst skjema 2B) har det funnet sted investeringer i anleggsmidler på 28,2 mill i 2014. Dette er vesentlig mindre enn i de to foregående år med investeringer på henholdsvis 107 mill (2013) og 147 mill (2012). De største investeringene i 2014 er bygging av laksetrapp i Kvåsfossen med 5,1 milll og ombygging rådhus på 4,6 mill. I opprinnelig budsjett ble det ført opp salg av eiendommer for 5 mill som skulle anvendes til nedbetaling av lån. I regulert budsjett ble det vedtatt at beløpet skulle avsettes til ubundet investeringsfond i stedet for nedbetaling av lån. I regnskapet ble netto salgsinntekt på 4.163.000 (salg garasjeanlegg Romsleiren og tomter/arealer/parseller) avsatt. Videre ble det i opprinnelig budsjett oppført forventet refusjon fra Statens vegvesen vedr. Presthølkrysset på 4.782.000 anvendt til nedbetaling på lån. I regulert budsjett ble dette endret fra nedbetaling på lån til avsetning til ubundet investeringsfond. Ettersom refusjonen ikke er mottatt da regnskapet ble gjort opp, er det heller ikke gjort noen avsetning i regnskapet. (Refusjonen antas å komme i 2015). I regulert budsjett (overført fra 2013) er det ført opp tilskudd til Bio-brenselanlegget på Rom fra Enova 3,5 mill og fylkeskommunen 1.325.000, tilsammen 4.358.000 som var forutsatt avsatt til ubundet investeringsfond. Da regnskapet ble gjort opp var det kun mottatt 1.385.000 fra Enova som da ble avsatt. Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp i balanse. I departementets nye veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, fremgår det nokså klart at investeringsbudsjettet er ettårig og årsavhengig akkurat som driftsbudsjettet, og avslutningen av investeringsregnskapet skal gjøres tilnærmet lik avslutningen av driftsregnskapet. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Dette gjør avslutningen av investeringsregnskapet vesentlig enklere enn tidligere, og kun unntaksvis vil vi derfor komme i den situasjonen at regnskapet bli gjort opp med udekket beløp/manglende finansiering. BALANSEREGNSKAPET Av langsiktige fordringer (i anleggsmidler) på 65,8 mill utgjør formidlingslånene (etablerings- og startlån) 38,8 mill, mens resten stort sett er lån til kommunale og interkommunale foretak. Det er verd å merke seg at veksten i formidlingslånene nå har stoppet helt opp, etter en vekst på henholdsvis 9,4 mill og 9,7 mill i de to foregående år. Formidlingslånene forvaltes av Lindorff som også tar hånd om innfordringen. Misligholdte lån blir relativt raskt sendt til inkasso og de nødvendige regnskapsmessige tapsavsetninger blir gjort. For tiden er det gjort tapsavsetninger på 0,2 mill, men i de fleste tilfellene tar det flere år før de endelige tap blir konstatert. Tapene dekkes stort sett gjennom tapsdeling med Husbanken og tilskudd fra – 35 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Husbanken avsatt til tapsfond. Risikoen forbundet med disse lånene har derfor vært beskjeden, men med den volumøkning vi nå har ser kan dette endre seg hvis vi skulle få en reaksjon i boligmarkedet. Av kortsiktige fordringer (i omløpsmidler) på 71,7 mill utgjør ordinære fordringer på personlige foretak og husholdninger 4,1 mill, mens resten hovedsakelige er fordringer på staten. . Innfordringssystemet for kommunale krav som kommunen har anskaffet, har medført en merkbar effektivisering av innfordringen av kommunale krav. Etter at det i årene 2003-2011 i gjennomsnitt har blitt utgiftsført ca 150.000 årlig, ble det i 2012 og 2013 ikke utgiftsført tap. I 2014 ble det igjen utgiftsført tap på 131.000. Alt i alt er det gjort tapsavsetninger på 0,5 mill som vurderes som tilstrekkelig. Det meste av dette gjelder fortsatt husleie, selv om vi der registrerer en betydelig forbedring. Men tapsavsetninger på ikke betalte gebyrer til plankontoret har gått noe opp de senere år. KOMMUNALE FORETAK OG SØRLANDSBADET IKS For Lyngdal Kultursenter KF er driftsregnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 162.000, mens investeringsregnskap ble gjort opp med et udekket beløp på 40.000. Lyngdal Havn KF ble med virkning fra 01.01.2014 avviklet som eget kommunalt foretak, slik at virksomheten i Lyngdal havn videreføres som en del av tekniske tjenester i Lyngdal kommune. Lyngdal havn hadde i 2014 et driftsresultat på 274.000 som ble avsatt på eget bundet driftsfond. Fondet er nå på 1,2 mill. Sørlandsbadet IKS eies 51% av Lyngdal kommune og 49% av Vest-Agder fylkeskommune. Som eier/deltaker i selskapet har Lyngdal kommune etter lov om interkommunale selskaper et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser tilsvarende eierandelen. Selskapet kunne i 2014 gjøre opp driftsregnskapet med et overskudd på 75.000, mens investeringsregnskapet ble gjort opp med et udisponert beløp på 138.000. RESULTATUTVIKLING OVER FLERE ÅR Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A og B) gir ikke noen informasjon om brutto og netto driftsresultat, men den informasjonen kommer noe klarere frem av økonomisk oversikt drift. Utviklingen i enkelte nøkkeltall har vært følgende de 5 siste årene: Sum driftsinntekter Herav MVA-komp. på investeringer Netto premieavvik Brutto driftsresultat Avkastning Agder Energi Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter Tilsvarende for alle landets kommuner 2010 440 mill 2011 475 mill 2012 540 mill 2013 574 mill 2014 594 mill 1,5 mill 0,7 mill - 19,1 mill 19,3 mill - 3,9 mill - 8,8 mill 4,9 mill 3,6 mill 0,8 mill - 17,0 mill 20,1 mill 0,7 mill - 9,4 mill 10,1 mill 24,8 mill 10,6 mill 10,0 mill 15,6 mill 22,3 mill 10,2 mill 12,1 mill 20,6 mill 0,4 mill 2,7 mill 14,8 mill 10,9 mill 9,2 mill 1,7 mill 10,2 mill - 12,1 mill 16,6 mill - 0,3 mill - 6,2 mill 5,9 mill - 0,9 % 0,1 % 4,1 % 1,9 % 0,05 % 2,1 % 2,0 % 2,7 % 2,6 % 1,1 % – 36 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkl. avskrivninger) har i den siste 5-årsperioden kun vært tilfredsstillende i 2012. Avkastningen (hovedsakelig utbytte) fra Agder Energi har til gjengjeld vært god i hele perioden. Netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) har likevel kun vært tilfredsstillende i 2012. Det legges da til grunn Finansdepartementets anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 3 % for å sikre en bærekraftig økonomi. Fra 2014 er dette nedjustert til 1,75% siden momskompensasjon på investeringer ikke lenger er å betrakte som en driftsinntekt. Men tabellen viser også at uten MVA-kompensasjon på investeringer og netto premieavvik, ville brutto driftsresultat i 2012 og 2013 vært like dårlig som i 2010 og 2011. Netto driftsresultat vil ha vært negativt med henholdsvis 13 mill i 2012 og 10 mill i 2013. I 2014 har MVA-kompensasjon på investeringer falt bort som driftsinntekt, mens netto premieavvik har økt til 10,2 mill. Uten netto premieavvik ville netto driftsresultat vært negativt med 10,5 mill. UTVIKLINGEN I NOEN NØKKELTALL Likvidtetsgraden er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og det forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor del av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Netto lånegjeld pr. innbygger er et tradisjonelt nøkkeltall i kommunene som mange kjenner. I netto lånegjeld er pensjonsforpliktelser holdt utenfor, slik at det kun inneholder langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler. Ett annet nøkkeltall er netto lånegjeld i forhold til sum driftsinntekter. Likviditetsgraden Korrigert likviditetsgrad Egenkapitalprosenten Netto lånegjeld pr. innbygger Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter 2010 2,36 1,94 26,8 % 2011 2,20 1,86 19,5 % 2012 1,85 1,54 17,4 % 2013 2,19 1,48 16,1 % 2014 2,62 1,48 16,8 % 25.300 26.210 38.620 45.690 47.525 45 % 44 % 57 % 64 % 67 % Likviditetsgraden holder seg forholdsvis stabil (skal helst være større enn 2). Korrigert for ubrukte lånemidler og akkumulert premieavvik er den noe fallende, men fortsatt tilfredsstillende. Egenkapitalprosenten er synkende på grunn av den kraftige veksten i pensjonsforpliktelsene og full lånefinansiering av alle nye investeringer. Netto lånegjeld pr. innbygger har vært stabil, men er nå stigende som følge av store investeringer. Til sammenligning var netto lånegjeld i gjennomsnitt for landets kommuner utenom Oslo 53.826 ved utløpet av 2013. INTERN KONTROLL OG ETISK STANDARD Lyngdal kommune har fokus på internkontroll. Tre tiltak fra i fjor, er også videreført i år. Dette er; – 37 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune - Etter vedtak i kommunestyret har kommunen blitt medlem av Transparency International Norge. Dette gir uttrykk for ønsket om å løfte temaene åpenhet, integritet og antikorrupsjon opp på den politiske og administrative dagsorden. Kommunen har i tillegg deltatt i TINorge og KS sitt korrupsjonsforebyggende kommunenettverk. - Det er vedtatt nye rutiner for vedtaksoppfølging knyttet opp mot politiske vedtak for å oppnå enhetlig og sikker oppfølging av vedtakene. Det er foretatt forvaltningsrevisjon i forhold til oppfølging av politiske vedtak. Rapporten konkluderer slik: «Etter revisjonens vurdering har Lyngdal fra januar 2014 fått etablert et system og rutiner for å registrere, effektuere og ferdigstille politiske vedtak. Rapportering til kommunestyret vil starte opp fra sommeren 2014. Gjennomgangen av enkeltsakene viser også at administrasjonen har god kontroll på oppfølging/iverksetting av kommunestyrevedtak. Revisjonen mener at resultatene indikerer at politiske vedtak normalt blir iverksatt som forutsatt.» - Kommunen har kjøpt et virksomhetsstyringsprogram for balansert og helhetlig målstyring. Programmet er under implementering, og videreutvikles stadig. Kommunestyret i Lyngdal har vedtatt etiske retningslinjer som gjelder for kommunens ansatte og folkevalgte. Kommunen har etablerte retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold – inkludert muligheten for elektronisk varsling via kommunens elektroniske kvalitetssystem. Februar 2014 vedtok også Formannskapet – etter en prosess i organisasjonen Lyngdal kommune, en arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien har følgende satsingsområder: - Etisk refleksjon - Sykefravær/Nærvær - Beholde/Rekruttere - Kompetanseutvikling/mobilisering For hvert satsningsområde er det utviklet egne mål og aktiviteter. LIKESTILLING FOR KJØNN, DISKRIMINERING, ARBEIDSMILJØ Det er en liten positiv utvikling i antall kvinner i fulltidsstillinger, og kvinner i stillinger med økt stillingsstørrelse. Det er utviklet og tatt i bruk grundige rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidstilsatte kan tilbys utvidelse til større stilling / full stilling. Det er derfor en gledelig økning i antall stillinger mellom 75 og 100 % stilling. Totalt er det derfor flere tilsatte som nå har en større stillingsstørrelse, enn hva det var tidligere. Elektronisk turnusprogram er tatt i bruk i omsorgstjenestene med god effekt. Det har blitt færre ansatte med mindre enn 50% stilling i kommunen. I 2013 hadde vi 123 ansatte med mindre enn 50 % stilling. Av disse var 100 personer kvinner. For 2014 går utviklingen fortsatt rett vei. Antall ansatte med mindre enn 50 % stilling i 2014 er redusert til 102. Av disse var 80 personer kvinner. Dette er en gledelig utvikling som det er ønskelig fortsetter også i årene som kommer. I arbeidsgiverstrategien som ble vedtatt for Lyngdal kommune i 2014 er dette også en målsetting. – 38 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling - Årsverk/arbeidstid Regnskapsåret Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Forrige år Året før 2012 505 703 592 84,21 % 110 15,64 % 12 52,17 % 2014 519,65 712 604 84,83 108 15,16 13 50 % 2013 514,59 715 609 85,17 106 14,28 11 13 50 % 9 11 47,82 % 2014 2013 2012 471 433 91,93 38 8,07 467 435 93,14 % 32 6,85 454 421 92,7 % 33 7,3 % Med ledende stillinger menes Rådmann, Rådmannens ledergruppe og enhetsledere med eget budsjettansvar Fordeling heltid/deltid Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger For 2015 planlegges det, i hvert fall for en enhet, en undersøkelse av hva som er ønsket stillingsstørrelse for de tilsatte. I arbeidsgiverstrategien er det også en vektlagt målsetting å arbeide for likestilling og mangfold. Dette innebærer å legge til rette for en god integreringspolitikk. Denne strategien er også innarbeidet i kommunens øverste plandokument «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025». Her står det at kommunen i denne planperioden skal «Arbeide systematisk med likestilling, inkludering og mangfold». Dette forplikter kommunen som organisasjon. Som det går fram av neste avsnitt ble det i 2014 gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle kommunens ansatte. I den ene kategorien (mobbing, diskriminering og varsling) blir de ansatte spurt hvorvidt de opplever mobbing eller diskriminering på arbeidsplassen. Tabellen under viser en svært positiv utvikling på dette området for kommunen som helhet. Da skåren har steget fra 4,7 i gjennomsnitt i 2009 til 5,3 (Skala fra 1-6) i 2014. Svært få av kommunens ansatte rapporterer om diskriminering eller mobbing på arbeidsplassen. Det er ikke utarbeidet en særskilt handlingsplan rettet mot etnisitet. Arbeidsmiljø Lyngdal kommune har et aktivt Arbeidsmiljøutvalg med lik representasjon fra arbeidsgiver og tilsatte. Rådmannen, som organisasjonens øverste leder, er medlem av utvalget. Alle enheter har verneombud, og både ledere og verneombud har grunnleggende opplæring i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Våren 2014 hadde Lyngdal kommune en medarbeidertilfredshetsundersøkelse, i likhet med hva vi har hatt tidligere år. Det er gledelig å se at vi har en positiv utvikling på denne undersøkelsen. En grunn for – 39 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune dette kan være at vi for hver undersøkelse utarbeider en handlingsplan, med fokus på de områder vi kan forbedre. Vi hadde en målsetning om svar på 80 %, men endte på en svarprosent på 76 %. Vi ligger totalt litt over et nasjonalt snitt, men under nasjonalt snitt først og fremst på fysiske arbeidsforhold. I og med at vi nå har fått ny ungdomsskole så hadde vi kanskje trodd at det totale resultatet her var blitt bedre. Resultatet på den nye skolen var naturligvis mye bedre enn hva det hadde vært tidligere, men vi ser at vi allikevel har en del steder i kommunen der de fysiske arbeidsforhold kunne ha vært opplevd å være bedre. Tabell som viser resultat og utvikling av medarbeidertilfredshet i Lyngdal kommune: Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Mobbing diskriminering og varsling Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Snitt totalt Svarprosent Medarbeidersamtale Kvaliteten på medarb.samtalen 4,2 4,8 3,6 5,0 4,7 4,3 4,0 3,8 3,7 4,6 4,4 4,9 3,9 5,1 4,9 4,6 4,4 4,3 4,0 4,8 4,3 63 % 2014 2012 2010 2009 Lyngdal 4,6 4,4 4,9 3,8 5,2 5,1 4,6 4,2 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 4,6 5,1 3,9 5,2 5,3 4,9 4,5 4,6 4,3 5,0 4,7 4,7 67 % 74 % 76 % 75 % 5,1 Sykefravær Lyngdal kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær og vesentlig høyere uføreandel i sine pensjonsordninger enn landsgjennomsnittet. Sykefraværet er i det siste året blitt lavere, og er nå på et nivå som gjør at målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen er oppfylt. Uføreandelen i pensjonsordningen blir fortløpende fulgt opp – i samarbeid med KLP. Lyngdal kommune hadde for 2013 et mål om å få sykefraværet under 7 %, men nådde ikke dette målet. Samme mål ble satt for 2014, og denne gangen ble målet nådd, med et totalt fravær på 6,97 %. Vi har i likhet med tidligere år hatt fokus på oppfølging av sykemeldte i form av dialogmøter, samt at vi har hatt avtaler med institutt om fysisk trening. Et bevisst arbeid med medarbeidertilfredsheten tenker vi også kan ha innvirkning på det totale sykebildet. Resultatet mellom de forskjellige enheter varierer, men det totale fraværsbildet for Lyngdal kommune de siste år, er som følger: – 40 – Lyngdal Kommune Kjønn Kvinne Mann Kvinne og Mann samlet Vi Vil – Vi Våger Sykefraværs % i 2014 7,25 % 5,64 % 6,97 % (2013) (2012) 8,07 % 7,56 % 3,75 % 5,15 % 7,36 % 7,17 % (2011) 7,17 % 7,78 % 7,29 % (2010) (8,57 %) (6,19 %) (8,12 %) USIKRE FORPLIKTELSER/TVISTER Både refusjonskrav på Svennevik og klausulering for Kvås vannverk er saker hvor det er betydelig uenighet mellom kommunen og de respektive motparter. Men selv med negative utfall for kommunen så antas ingen av disse sakene å medføre forpliktelser som vil kunne få merkbar betydning for kommunens øvrige tjenestetilbud. UTSIKTENE FREMOVER Regnskapene for 2010, 2011 og 2014 viser at Lyngdal kommune brukte fondsmidler for å opprettholde driftsnivået. Budsjettene for 2012-2015 ble alle saldert med bruk av disposisjonsfond. Negative netto driftsresultat betyr at driftsnivået opprettholdes ved bruk av fondsmidler. Den utviklingen må nødvendigvis snus før fondsmidlene tar slutt. Regnskapene for 2012 og 2013 ser relativt brukbare ut takket være MVA-kompensasjon investering og for 2012 også inntektsføring av premieavvik. I 2014 da MVA-kompensasjon på investeringer falt bort som driftsinntekt, var det økningen i premieavviket som ble redningen. Netto premieavvik vil etter all sannsynlighet bli redusert i fremtiden på grunn av økt amortisering. Effekten av renter og avdrag på løpende investeringer vil etter hvert forsterke seg. I tillegg kan vi også forvente et stigende rentenivå i årene som kommer. OPPSUMMERING Økonomien i Lyngdal kommune er i dag i rimelig god forfatning, men dette vil kunne endre seg i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke settes inn adekvate tiltak for å møte utfordringene. Det blir derfor viktig å lage gode prognoser både på inntekts- og utgiftssiden i budsjettene. I dette arbeidet blir det nødvendig å bruke økonomiplanverktøyet aktivt og gjennom dette legge et lengre tidsperspektiv på den økonomiske planleggingen. Rådmannen har lagt mye arbeid i å analysere driftsøkonomien i kommunen, og da særlig ved å sammenligne enhetskostnader med andre kommuner. Det er satt i verk konkrete ressursprosjekter innen omsorgssektoren og barnehagedriften. Når disse effektiviseringstiltakene er gjennomført, er det rådmannens vurdering at kommunens driftsutgifter blir brakt mer i tråd med inntektsrammen vi blir tildelt. Det er imidlertid også eksterne samfunnsmessige forhold som også påvirker dette og som ikke i samme grad er styrbare. Eksempler på dette er utgifter til barnevern som viser en kraftig vekst, samt sosialhjelpsutgifter som følge av et vanskeligere arbeidsmarked. Lyngdal, 8. mai 2015 Norman Udland Rådmann – 41 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Årsregnskap 2014 – 42 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger REGNSKAPSSKJEMA 1A – DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Regnskap Regulert budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap -157 010 -245 359 -157 305 -246 242 -295 -883 -158 005 -247 542 -156 782 -230 701 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd -18 082 -16 621 1 461 -16 276 -14 719 6 Sum frie disponible inntekter -420 451 -420 168 283 -421 823 -402 201 -22 575 -22 728 -153 -22 233 -21 003 0 0 0 0 0 12 361 12 460 99 12 459 11 792 7 0 -7 0 15 18 145 18 069 -76 18 015 14 542 7 937 7 801 -136 8 241 5 347 0 0 0 0 0 1 717 1 717 0 0 10 475 299 89 -209 33 575 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -1 773 -1 773 0 0 -12 083 17 Bruk av ubundne avsetninger -6 347 -6 347 0 -6 347 -1 767 18 Bruk av bundne avsetninger -3 871 -3 603 268 -2 403 -177 19 Netto avsetninger -9 976 -9 917 59 -8 717 -2 976 0 0 0 0 16 495 -422 489 -422 284 205 -422 299 -383 336 416 590 422 283 5 693 422 298 381 619 -5 899 -1 5 898 -1 -1 717 1 Skatt på inntekt og formue 2 Ordinært rammetilskudd 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 7 Renteinntekter og utbytte 8 Gevinst finansielle instrumenter 9 Renteutgifter, provisjoner m.v. 10 Tap finansielle instrumenter 11 Avdrag på lån 12 Netto finansinntekter/-utgifter 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 14 Til ubundne avsetninger 15 Til bundne avsetninger 20 Overført til investeringsregnskapet 21 Til fordeling drift 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 23 Mindreforbruk – 43 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Regnskap Regulert budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap -210 231 -35 128 -209 784 -36 458 447 -1 330 -209 784 -37 758 -198 748 -31 953 -245 359 -246 242 -883 -247 542 -230 701 -465 -1 723 -373 -97 -15 424 -465 -1 722 -364 -88 -13 982 0 1 9 9 1 442 -465 -1 740 -907 -91 -13 073 -473 -1 706 -371 -87 -12 081 -18 082 -16 621 1 461 -16 276 -14 719 Aksjeutbytte Agder Energi Garantiprovisjon Agder Energi Renteinntekter fondskonti Gevinst/tap finansielle instrumenter -16 608 0 -94 7 -16 608 0 -346 0 0 0 -252 -7 -16 677 0 -346 0 -14 564 -2 -246 15 Sum avkastning Agder Energi -16 695 -16 954 -259 -17 023 -14 798 -3 856 -32 -1 032 -682 -271 -3 796 -98 -1 026 -602 -252 60 -66 6 80 19 -3 232 -98 -1 026 -602 -252 -4 261 -33 -841 -720 -335 -22 568 -22 728 -160 -22 233 -20 988 Renteutgifter egne lån Renteutgifter formidlingslån Øvrige renteutgifter 11 040 1 249 71 11 217 1 243 0 177 -6 -71 11 216 1 243 0 10 452 1 250 90 9 Renteutgifter, provisjoner m.v. 12 361 12 460 99 12 459 11 792 Avdragsutgifter Mottatte avdrag fra kommunale foretak 19 426 19 425 -1 19 416 15 793 -1 281 -1 356 -75 -1 401 -1 251 18 145 18 069 -76 18 015 14 542 1 717 1 717 0 0 10 475 1 717 1 717 0 0 10 475 Rammetilskudd, fast del Inntektsutjevning 2 Ordinært rammetilskudd Investeringstilskudd Reform 97 Kompensasjonstilskudd Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirkebygg Generelt tilskudd flyktninger 5 Andre generelle statstilskudd Renteinntekter driftskonti Renteinntekter fondskonti Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter kommunale foretak Øvrige renteinntekter 7 Renteinntekter og utbytte 11 Netto avdragsutgifter Andel av tidligere års mindreforbruk 14 Til ubundne avsetninger – 44 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Alle beløp i hele 1.000 Overskudd renovasjon Overskudd byggesaksbehandling Overskudd vannsforsyning Overskudd slamtømming Renteinntekt tillagt div. bundne fond Overskudd Lyngdal havn 15 Til bundne avsetninger Mindreforbruk Lyngdal kommune Mindreforbruk Lyngdal havn 2013 16 Bruk av tidl.års mindreforbruk Saldering drifsbudsjett 17 Bruk av ubundne avsetninger Overskuddsfond vannforsyning Overskuddsfond feiing Overskuddsfond renovasjon Overskuddsfond avløp og rensing Overskuddsfond byggesaksbehandling Overskuddsfond kart og oppmåling Saldering driftsbudsjett 18 Bruk av bundne avsetninger Generell finansiering (MVAkomp.inv.) 20 Overført til investeringsregnskapet Regnskap Regulert budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap 186 0 0 28 28 56 0 0 0 0 33 56 -186 0 0 -28 5 0 0 0 0 0 33 0 280 222 36 5 33 0 299 89 -209 33 575 -1 717 -56 -1 717 -56 0 0 0 0 -12 083 0 -1 773 -1 773 0 0 -12 083 -6 347 -6 347 0 -6 347 -1 767 -6 347 -6 347 0 -6 347 -1 767 -634 0 0 0 -259 -69 -175 -60 375 -69 -175 -60 -199 -9 -115 0 0 -177 0 0 -1 238 0 -2 000 -800 -240 -2 000 438 -240 0 -80 0 -2 000 0 0 0 -3 871 -3 603 268 -2 403 -177 0 0 0 0 16 495 0 0 0 0 16 495 – 45 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap 0 -777 -777 -574 -99 -574 -475 -139 1 -139 -140 -184 -96 88 -96 -184 -115 -125 -10 -125 -115 Vannforsyning -1 563 -1 605 -42 -1 605 -1 548 Avløp og rensing -1 061 -1 085 -24 -1 085 -1 034 -2 0 2 0 0 -43 0 43 0 0 -4 358 -4 401 -43 -4 401 -4 272 -475 -475 0 -475 -475 Utleieboliger -73 -66 7 -66 -79 Lyngdal havn -45 -45 0 0 0 -593 -586 7 -541 -554 Serviceboliger Lyngdalsheimen -699 -834 -135 -834 -883 Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran -341 -535 -194 -535 -347 Omsorgsboliger Stadionveien -110 -136 -26 -136 -112 Utleieboliger -156 -79 77 -79 -160 Boliger Kvås -103 -125 -22 -125 -104 Vannforsyning -834 -1 170 -336 -1 170 -826 Avløp og rensing -659 -809 -150 -809 -617 16 5 -11 5 9 -19 11 30 11 18 5 0 -5 0 0 Sum kalkulatoriske renter -2 900 -3 672 -772 -3 672 -3 023 Sum kalk.avskrivninger, avdrag og renter -7 851 -8 659 -808 -8 614 -7 849 Regnskap budsjett Serviceboliger Lyngdalsheimen -777 -777 Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran -475 Omsorgsboliger Stadionveien -140 Utleieboliger Boliger Kvås Avvik Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter: Renovasjon, feiing og slamtømming Plansak, byggesak, kart og oppmåling Sum kalkulatoriske avskrivninger Serviceboliger Lyngdalsheimen Sum kalkulatoriske avdrag Renovasjon, feiing og slamtømming Plansak, byggesak, kart og oppmåling Lyngdal havn – 46 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Alle beløp i hele 1.000 Regulert Avvik Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap Regnskap budsjett Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -13 505 -12 540 965 -15 015 -3 352 Amortisering av tidligere års premieavvik 3 288 3 956 668 3 510 2 953 Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -10 217 -8 584 1 633 -11 505 -399 Felles ikke fordelte pensjonsutgifter: Reguleringspremie KLP inkl. arb.giveravg. 0 0 0 22 074 3 -4 646 -3 390 1 256 -1 195 -3 563 Ufordelt premie inkl. arbeidsgiveravgift 310 0 -310 0 90 Sum felles ikke fordelte pensjonsutgifter -14 554 -11 974 2 580 9 374 -3 869 Tilbakef. overskudd KLP inkl. arb.giveravg. Overf. tilskudd flyktninger til/fra andre kommuner: Overført tilskudd til andre kommuner 84 0 -84 0 0 Overført tilskudd fra andre kommuner 0 0 0 0 -20 Netto tilskudd til/fra andre kommuner 84 0 -84 0 -20 -134 0 134 0 -122 -15 0 15 0 0 17 0 -17 0 47 -132 0 132 0 -75 Kommunestyrets reserve 0 460 460 985 0 Reserve felles lønnsoppgjør 0 0 0 9 432 0 Sommerjobb for ungdom 0 0 0 100 0 0 460 460 10 517 0 -22 453 -20 173 2 280 11 277 -11 813 Ufordelte inntekter/utgifter: Refundert arbeidsgiveravgift sykepenger Refusjonskrav sykepenger Ferielønn på sykepenger Sum ufordelt Reserverte bevilgninger/avsetninger: Sum reserverte bevilgninger/avsetninger Tillegg til fordeling drift (til skjema 1A) – 47 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Alle beløp i hele 1.000 Regulert Regnskap budsjett Avvik Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Rådmannen Plan og økonomi Organisasjon IKT - felles Undervisning - felles Helse og omsorg - felles Sum rådmannsnivå og støtteenheter Utgifter 6 456 6 974 517 6 339 15 707 Inntekter -643 -240 403 -152 -8 181 Netto 5 814 6 734 920 6 187 7 526 Utgifter 16 554 17 409 856 16 794 19 091 Inntekter -2 350 -318 2 032 -332 -19 393 Netto 14 204 17 091 2 887 16 462 -302 Utgifter 7 338 6 900 -437 6 234 6 836 Inntekter -777 -224 553 -234 -588 Netto 6 560 6 676 116 6 000 6 249 Utgifter 4 999 4 659 -340 4 659 4 882 Inntekter -1 141 -734 407 -734 -2 001 Netto 3 858 3 925 67 3 925 2 881 Utgifter 7 711 8 148 437 6 840 0 Inntekter -2 883 -2 493 390 -5 700 0 Netto 4 829 5 655 826 1 140 0 Utgifter 2 527 2 238 -289 857 0 Inntekter -343 -949 -606 -2 857 0 Netto 2 184 1 289 -895 -2 000 0 Utgifter 45 585 46 328 742 41 723 46 515 Inntekter -8 136 -4 958 3 179 -10 009 -30 161 Netto 37 449 41 370 3 921 31 714 16 354 – 48 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Alle beløp i hele 1.000 Regulert Regnskap budsjett Avvik Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Servicekontoret Fellestjenesten Plankontor Berge barneskole inkl. SFO Kvås skole inkl. SFO Å barneskole inkl. SFO Årnes skole inkl. SFO Utgifter 4 338 5 317 979 4 351 6 419 Inntekter -904 -530 374 -80 -2 459 Netto 3 434 4 787 1 353 4 271 3 960 Utgifter 3 276 3 215 -61 3 023 3 305 Inntekter -184 -114 70 -140 -269 Netto 3 092 3 101 8 2 883 3 036 Utgifter 8 609 7 288 -1 321 5 471 4 657 Inntekter -6 243 -7 680 -1 437 -7 124 -6 401 Netto 2 366 -392 -2 758 -1 653 -1 744 Utgifter 28 430 27 008 -1 422 25 266 25 700 Inntekter -2 861 -1 300 1 561 -1 300 -2 461 Netto 25 569 25 708 139 23 966 23 239 Utgifter 5 062 4 647 -414 4 174 4 682 Inntekter -491 -225 266 -225 -457 Netto 4 571 4 422 -149 3 949 4 225 Utgifter 21 985 19 932 -2 053 19 594 21 191 Inntekter -2 719 -1 047 1 672 -1 047 -1 690 Netto 19 267 18 885 -381 18 547 19 500 Utgifter 11 034 10 966 -69 10 395 11 364 -734 -620 114 -620 -1 357 Netto 10 300 10 346 45 9 775 10 007 Inntekter Lyngdal ungdomsskole Nygård barnehage Lyngtua barnehage Utgifter 31 204 27 680 -3 524 27 020 30 708 Inntekter -3 025 -165 2 860 -165 -1 642 Netto 28 179 27 515 -664 26 855 29 066 Utgifter 17 494 16 867 -627 15 204 16 750 Inntekter -3 536 -2 550 986 -2 550 -3 849 Netto 13 958 14 317 359 12 654 12 901 Utgifter 21 498 20 647 -850 18 616 21 291 Inntekter -5 642 -3 251 2 391 -3 251 -4 842 Netto 15 856 17 396 1 541 15 365 16 449 – 49 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Alle beløp i hele 1.000 Regulert Regnskap budsjett Avvik Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Bergeheim barnehage Barnehager - felles Kulturskolen Voksenopplæringen Utgifter 16 697 14 621 -2 077 13 314 17 347 Inntekter -4 162 -2 414 1 748 -2 414 -4 343 Netto 12 535 12 207 -328 10 900 13 003 Utgifter 27 314 23 075 -4 239 20 675 24 632 Inntekter -2 663 -1 444 1 219 -1 444 -2 811 Netto 24 651 21 631 -3 020 19 231 21 821 Utgifter 2 675 2 298 -377 2 237 2 629 Inntekter -644 -415 229 -415 -535 Netto 2 030 1 883 -147 1 822 2 094 Utgifter 12 988 11 615 -1 373 11 298 10 941 Inntekter -12 931 -9 063 3 868 -8 460 -9 611 57 2 552 2 496 2 838 1 330 Netto Barn og unge Helsetjenester NAV Lyngdal Utgifter 30 485 23 166 -7 318 22 408 21 162 Inntekter -6 594 -1 881 4 713 -1 881 -3 619 Netto 23 890 21 285 -2 605 20 527 17 543 Utgifter 10 698 9 573 -1 125 9 507 9 674 Inntekter -836 -85 751 -85 -462 Netto 9 861 9 488 -373 9 422 9 212 Utgifter 24 187 18 732 -5 456 18 078 19 717 Inntekter -3 518 -1 355 2 163 -1 355 -2 148 Netto 20 670 17 377 -3 293 16 723 17 568 Lyngdal bo- og Utgifter 82 612 75 463 -7 149 69 649 82 442 omsorgssenter Inntekter -19 713 -12 126 7 587 -12 126 -19 591 Netto 62 899 63 337 438 57 523 62 851 Utgifter 74 929 67 551 -7 378 63 249 67 561 Inntekter -35 192 -22 320 12 872 -16 662 -26 499 Netto 39 737 45 231 5 494 46 587 41 062 Utgifter 31 771 27 848 -3 923 25 334 24 740 Psykisk helse og habilitering Hjemmebasert omsorg Inntekter -3 970 -444 3 526 -444 -3 311 Netto 27 801 27 404 -397 24 890 21 429 – 50 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Alle beløp i hele 1.000 Regulert Regnskap budsjett Avvik Opprinnelig Fjorårets budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Tekniske tjenester (tidl. Plan- og driftetaten) Sum tjenesteenheter Formannskapets reserve Utgifter 70 139 66 475 -3 664 66 012 66 077 Inntekter -40 633 -35 551 5 082 -34 036 -34 960 Netto 29 506 30 924 1 418 31 976 31 117 Utgifter 537 424 483 984 -53 440 454 875 492 990 Inntekter -157 194 -104 580 52 614 -95 824 -133 319 Netto 380 230 379 404 -826 359 051 359 670 233 424 191 424 327 0 0 0 0 -60 233 424 191 424 267 11 118 11 051 -67 10 118 9 957 Inntekter -279 -279 0 -279 -279 Utgifter Inntekter Netto Netto tilskudd til kommunens øvrige virksomheter: Lyngdal kultursenter Hausvik industriområde VIL - Vekst i Lyngdal Utgifter Utgifter 1 850 1 734 -116 1 734 2 128 Inntekter -357 -347 10 -347 -686 Netto 1 493 1 387 -106 1 387 1 442 TGK og mopedopplæring Utgifter 208 0 -208 0 357 (Lyngdal ungdomsskole) Inntekter -208 0 208 0 -357 Netto 0 0 0 0 0 Frivillighetssentralen Sørlandsbadet Utgifter 0 0 0 0 966 Inntekter 0 0 0 0 -604 Netto 0 0 0 0 362 Utgifter 63 0 -63 0 28 Inntekter -63 0 63 0 -28 0 0 0 0 0 Netto – 51 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Alle beløp i hele 1.000 Regnskap Regulert budsjett Avvik Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: 17. mai-komiteen Utgifter 63 63 0 63 48 Leie Kreklingholmen Utgifter 6 6 0 6 5 12 401 12 228 -173 11 295 11 536 5 376 -64 5 313 5 325 -14 5 311 -52 50 -2 5 368 -14 5 354 5 106 -13 5 093 897 938 41 938 834 6 210 6 249 39 6 292 5 927 Sum øvrige virksomheter mv Lovbestemte tilskudd til andre virksomheter: Den norske kirke Andre religiøse formål Utgifter Inntekter Netto Utgifter Sum lovbestemte tilskudd Tilskudd i samarbeid med andre kommuner: Listerrådet Utgifter 274 274 0 274 265 Agderrådet Utgifter 0 40 40 40 40 Q 4 3 (tidl. Kvavik verksted) Utgifter 495 494 -1 494 478 Digitale DistriktsAgder DDA Utgifter 254 257 3 257 254 Lister Kompetanse Utgifter 117 116 -1 116 125 Lister Reiseliv Utgifter Inntekter Netto 0 0 0 188 -38 150 188 -38 150 188 -38 150 394 -79 315 Visit Sørlandet Utgifter Inntekter Netto 38 -8 30 38 -8 30 0 0 0 38 -8 30 38 -8 30 Lister Nyskaping Utgifter 100 100 0 100 100 Listerfondet Utgifter 151 151 0 151 151 1 190 -1 190 0 0 0 0 -1 190 1 190 0 0 0 0 1 100 -1 100 0 0-visjon Lister Utgifter Inntekter Netto – 52 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Regulert Budsjett Regnskap Opprinnelig Fjorårets Budsjett Regnskap Avvik Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Lister pedagogiske senter Utgifter Inntekter Netto 1 954 -1 954 0 0 0 0 -1 954 1 954 0 0 0 0 2 345 -2 345 0 Lister Friluftsråd Utgifter 91 94 3 94 90 Sørnorsk Kystnatur Utgifter 80 80 0 0 161 Eierutlegg Agder Energi Utgifter 86 86 0 0 65 Laksetrapp i Kvåsfossen Utgifter 320 320 0 0 -2 695 1 999 2 192 193 1 706 -621 Sum tilskudd i samarbeid med andre Tilskudd uavhengig av andre kommuner: Lyngdal Idrettslag Utgifter 200 200 0 200 200 Norsk Landbruksrådg. Agder Utgifter 48 48 0 48 46 Lyngdal Landbruksmuseum Utgifter 200 200 0 200 0 Transparency Intern.Norge Utgifter 0 15 15 15 0 Stiftelsen Arkivet Utgifter 13 13 0 13 13 Barnas dag Utgifter 10 10 0 10 0 Kirkens SOS Utgifter 10 10 0 10 10 Blomstrende Lyngdal Utgifter 30 30 0 30 30 Røde kors, støtteannonse Utgifter 0 3 3 3 0 Blomstrende Sørland Utgifter 2 2 0 2 0 Trafikkdagen Utgifter 8 8 0 8 0 ParaLyngdal Utgifter 0 50 50 0 0 650 -650 0 0 0 0 -650 650 0 0 0 0 0 0 0 521 589 68 539 299 21 364 21 682 318 20 256 17 408 439 043 442 456 3 413 411 021 393 432 Bredbåndsutbygging Sådland Utgifter Inntekter Netto Sum tilskudd uavhengig av andre Sum diverse tilskudd/tiltak m.v. Sum fordelt til drift (til skjema 1A) – 53 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune REGNSKAPSSKJEMA 2A – INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap 28 184 24 773 55 325 107 333 2 Utlån og forskutteringer 6 635 11 783 550 14 560 3 Kjøp av aksjer og andeler 1 151 1 143 1 143 998 4 Avdrag på lån 5 494 2 533 12 315 5 649 0 0 0 0 6 Avsetninger 13 449 18 175 369 6 521 7 Årets finansieringsbehov 54 912 58 407 69 702 135 061 -21 890 -27 582 -46 960 -91 017 1 Investeringer i anleggsmidler (skjema 2B) 5 Dekning av tidligere års udekket 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler -4 530 -5 000 -5 000 -3 190 11 Tilskudd til investeringer -8 363 -14 306 -4 782 -12 049 12 Kompensasjon for merverdiavgift -3 902 -3 168 -8 915 0 -10 283 -6 503 -2 837 -4 475 -62 -65 -65 -62 -49 030 -56 624 -68 559 -110 793 16 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 -16 495 17 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 -5 882 -1 783 -1 143 -7 773 -54 912 -58 407 -69 702 -135 061 0 0 0 0 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering 18 Bruk av avsetninger 19 Sum finansiering 20 Udekket/udisponert – 54 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Formidlingslån (startlån) Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap 13 639 6 085 11 233 0 300 350 350 0 0 0 0 750 250 200 200 0 0 0 0 171 2 Sum utlån og forskutteringer 6 635 11 783 550 14 560 Egenkapitalinnskudd KLP 1 151 1 143 1 143 998 1 151 1 143 1 143 998 Avdrag på formidlingslån i Husbanken 2 374 2 533 2 533 2 182 Innfrielser av formidlingslån i Husbanken 3 120 0 0 3 467 Salg av kommunale eiendommer 0 0 5 000 0 Ekstraordinært avdrag på investeringslån 0 0 4 782 0 5 494 2 533 12 315 5 649 0 5 000 0 3 187 2 650 2 650 0 0 0 4 782 0 0 Bio-brenselanlegg på Rom 1 385 4 358 0 0 Salg garasjeanlegg Romsleiren 3 865 0 0 0 Tilbakebetalt forskuttering turpark 516 516 0 0 Avdrag på lån til Amento AS 253 254 254 253 Tilbakebetalt forskuttering Sørlandsbadet 480 500 0 0 Tomter/arealer/parseller 298 0 0 0 Sum avsetning til ubundne investeringsfond 9 447 18 060 254 3 440 Avsetning innfridde formidlingslån 3 940 50 50 2 018 0 0 0 1 000 Avsetning renter bundne investeringsfond 62 65 65 62 Sum avsetning til bundne investeringfond 4 002 115 115 3 080 13 449 18 175 369 6 521 Utlånsautomat til biblioteket Lydanlegg i kulturhuset Vinsjer til scenetrekk i kulturhuset Varmestyringsanlegg i kirkene 3 Sum kjøp av aksjer og andeler 4 Sum avdrag på lån Salg av kommunale eiendommer Tilbakebetalt forskuttering Lyngdal idrettslag Statens vegvesen/Presthølkrysset Bussterminal på Rom 6 Sum avsetninger – 55 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig 9 Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Felles finansiering -15 842 -16 349 -46 960 -86 051 Formidlingslån fra Husbanken -6 048 -11 233 0 -4 967 Sum bruk av lånemidler -21 890 -27 582 -46 960 -91 017 Salg av kommunale eiendommer 0 -5 000 -5 000 0 Salg av garasjeanlegg i Romsleiren -4 000 0 0 0 Nytt tomteområde Romåsen 0 0 0 -3 100 Salg av tomter, arealer og parseller m.v. -310 0 0 0 Salg av bil 0-visjonen -220 0 0 0 Utbyggingsavtale Ytre Svennevik 0 0 0 -90 -4 530 -5 000 -5 000 -3 190 Statens vegvesen/Presthølkrysset 0 -4 782 -4 782 0 Enova/Bio-brendselanlegg på Rom -1 385 -3 500 0 0 Statens vegvesen/Bussterminal på Rom 0 0 0 -1 000 Spillemidler ny ungdomsskole 0 -533 0 0 Spillemidler renovering Lyngdalshallen 0 -250 0 0 Sum tilskudd fra staten -1 385 -9 065 -4 782 -1 000 Spillemidler Lyngdal idrettslag -2 650 -2 650 0 0 VAF/Laksetrapp Kvåsfossen -570 0 0 -2 200 VAF/Bio-brenselanlegg på Rom 0 -1 325 0 0 Spillemidler turpark -590 -516 0 0 Spillemidler Sørlandsbadet -480 -500 0 0 Spillemidler renovering Lyngdalshallen 0 -250 0 0 Sum tilskudd fra fylkeskommunen -4 290 -5 241 0 -2 200 Hægebostad/Laksetrapp Kvåsfossen -540 0 0 -3 300 Kvinesdal/Laksetrapp Kvåsfossen -200 0 0 0 IKT - DDV 0 0 0 -25 Sum tilskudd fra andre kommuner -740 0 0 -3 325 10 Sum inntekter fra salg av anleggsmidler – 56 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap -1 195 0 0 -2 438 Rosfjord brygge -123 0 0 -1 876 Utbyggingsavtale Skomrak Ytre -400 0 0 -792 IKT-Datarom rådhuset 0 0 0 -171 Oppgradering trykkstasjon Høylandsveien 0 0 0 -144 Nytt tomteområde Romåsen 0 0 0 -104 SR-Bank/Laksetrapp Kvåsfossen -100 0 0 0 Plussbank/Laksetrapp Kvåsfossen Sørnorsk Kystnatur/Laksetrapp Kvåsfossen -100 0 0 0 Diverse/Laksetrapp Kvåsfossen -30 0 0 0 Sum tilskudd fra andre (private) -1 948 0 0 -5 524 -8 363 -14 306 -4 782 -12 049 Mottatte avdrag på formidlingslån -2 492 -2 583 -2 583 -2 113 Mottatte infrielser på formidlingslån -3 822 0 0 -2 088 Tilbakebetalt forskuttering Lyngdal idrettslag -2 650 -2 650 0 0 Tilbakebetalt forskuttering turpark -516 -516 0 0 Lån Amento AS (Farsund Produkter) -253 -254 -254 -253 Tilbakebetalt forskuttering Sørlandsbadet -480 -500 0 0 Varmestyringsanlegg i kirkene -40 0 0 -21 Tomter/arealer/parseller -30 0 0 0 -10 283 -6 503 -2 837 -4 475 -62 -65 -65 -62 -62 -65 -65 -62 -1 151 -1 143 -1 143 0 0 0 0 -3 200 11 Sum tilskudd til investeringer 13 Sum avdrags- og refusjonsinntekter Renteinntekter investeringsfond 14 Sum andre inntekter Egenkapitalinnskudd KLP Laksetrapp Kvåsfossen Datamaskiner til Lyngdal ungdomsskole -536 -640 0 0 Generell finansiering 0 0 0 -998 Prosjekt Lyngdal 0 0 0 -100 -1 687 -1 783 -1 143 -4 298 Sum bruk av ubundne investeringsfond – 57 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Formidlingslån -3 157 0 0 -3 475 Bussterminal på Rom -1 000 0 0 0 Sum bruk av bundne investeringsfond -4 157 0 0 -3 475 0-visjon Lister II -39 0 0 0 Sum bruk av bundne driftsfond -39 0 0 0 -5 882 -1 783 -1 143 -7 773 18 Sum bruk av avsetninger – 58 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap 1 067 1 000 0 85 372 402 1 000 35 000 0 Laksetrapp Kvåsfossen 5 134 2 274 0 13 476 A IKT-tiltak 3 371 3 146 2 575 3 505 B Ramme - vannforsyning 1 318 2 454 6 000 253 Ombygging rådhus 4 651 4 563 0 0 Ramme - avløp og rensing 1 152 1 594 4 750 600 Forskuttering spillemidler Lyngdal idrettslag 2 650 2 650 0 Note Ramme/prosjekt Ny ungdomskole (inkl. forprosjekt/riving) Tomt og nybygg omsorg C Kirkesenteret Ny innkjørsel Lyngdal stadion Kjøp/flytting av modulrigg D Ramme - Diverse prosjekter Renovering Lyngdalshallen 0 0 4 500 0 98 0 2 500 0 1 125 1 125 0 0 0 433 0 1 244 1 165 800 0 0 Utbygging/renovering barnehage 925 1 000 0 0 Datamaskiner til Lyngdal ungdomsskole 670 800 0 0 Forskuttering spillemidler turpark 590 516 0 0 Forskuttering spillemidler Sørlandsbadet 480 500 0 0 Oppgradering heis i rådhuset 531 500 0 0 Ramme - Finansielle leieavtaler 0 418 0 0 Presthølkrysset/kjøp av eiendom 3 0 0 75 25 332 24 773 55 325 104 524 Utbyggingsavtale Rosfjord brygge 253 0 0 1 896 Utbyggingsavtale Skomrak Ytre 458 0 0 890 Sum investeringer vedtatt av kommunestyret Bussterminal på Rom 1 000 0 0 0 Ny Gauvvik bru 678 0 0 0 Ny bil til 0-visjon Lister 316 0 0 0 Salg garasjeanlegg Romsleiren 135 0 0 0 Nytt tomteområde Romåsen 0 0 0 104 Rehabilitering Grøvan bru 0 0 0 69 Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel 0 0 0 66 Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel 0 0 0 -44 Rehabilitering Møskedalen bru Tomter/arealer/parseller Andre investeringer/utgifter Sum investeringer i anleggsmidler – 59 – 0 0 0 -174 12 0 0 3 2 852 0 0 2 809 28 184 24 773 55 325 107 333 Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2014 Alle beløp i hele 1.000 Note Ramme/prosjekt IKT - Digital infrastruktur budsjett regnskap 1 782 0 1 141 2 575 0 IKT - Digitale applikasjoner 961 300 0 619 IKT - Kommunal styring 498 300 0 231 IKT - Portal 599 0 0 46 IKT - Grunnskolen 118 200 0 180 IKT-Datarom rådhuset 0 0 0 375 IKT - DDV 0 0 0 187 Meldingsløftet 0 0 0 85 3 371 3 146 2 575 3 505 0 2 454 6 000 0 883 0 0 0 Sum IKT-tiltak Vann/kloakk ved ny ungdomsskole 0 0 0 244 Høydebasseng Herdal 231 0 0 0 Lunden pumpestasjon 140 0 0 0 Ny bil til vann og avløp 64 0 0 0 Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel 0 0 0 26 Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel 0 0 0 -18 1 318 2 454 6 000 253 0 1 594 4 750 0 Sanering ledningsnett Romskogen 413 0 0 0 Sanering ledningsnett Hamran 362 0 0 0 0 0 0 348 48 0 0 154 Sanering Årnesveien/Brigadeveien 153 0 0 0 Lunden pumpestasjon 113 0 0 0 0 0 0 89 64 0 0 0 Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel 0 0 0 26 Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel 0 0 0 -18 Sum vannforsyning Ramme - Avløp og rensing Vann/kloakk ved ny ungdomsskole Avløp - Sanering Hamran 1 Ny kloakk Asalkleiva Ny bil til vann og avløp D Regnskap budsjett 0 Vannledning Skomrak - Rosfjord C Fjorårets 1 205 Ramme - Vannforsyning B Opprinnelig 1 194 IKT - Tiltak A Regulert Sum avløp og rensing 1 152 1 594 4 750 600 Flytting hjemmebasert omsorg til LBO 0 0 0 1 074 Diverse prosjekter 0 433 0 0 Oppgr.ventilasjon Kirkev. 31 og Å b.skole 0 0 0 169 Ombygging arkivlokaler 0 0 0 1 Oppsetting av veinavnskilt 0 0 0 0 Sum diverse prosjekter 0 433 0 1 244 – 60 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger (note 4 og 11) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån (note 11) Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån (note 11) Utlån (note 11) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 -16 815 -42 116 -113 184 -245 359 -19 739 0 -157 010 0 0 -17 057 -43 043 -55 263 -246 242 -17 071 -80 -157 305 0 0 -17 057 -41 217 -53 838 -247 542 -16 276 -80 -158 005 0 0 -14 876 -40 498 -113 055 -230 701 -18 451 -24 -156 782 0 0 -594 222 -536 061 -534 015 -574 387 299 519 82 038 282 160 78 655 272 334 78 132 289 717 76 873 63 742 53 982 51 580 67 631 95 385 50 756 19 688 -4 838 62 423 61 857 13 857 -1 042 58 660 71 800 16 332 -1 085 81 678 47 150 13 521 -4 882 606 291 551 892 547 752 571 686 12 069 15 831 13 737 -2 700 -22 575 -22 728 -22 233 -21 003 0 -1 426 0 -1 456 0 -1 501 0 -1 336 -24 002 -24 184 -23 734 -22 339 12 363 12 460 12 459 11 794 7 19 426 124 0 19 425 340 0 19 416 340 15 15 793 45 31 919 32 225 32 215 27 647 7 918 8 041 8 481 5 308 – 61 – Vi Vil – Vi Våger Tall i 1000 kroner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond (note 9) Bruk av bundne driftsfond (note 9) Sum bruk av avsetninger Lyngdal Kommune Regnskap 2014 Regulert Opprinnelig budsjett 2014 budsjett 2014 Regnskap 2013 -19 688 299 -13 884 9 988 -13 521 8 697 -13 521 -10 913 -1 773 -6 463 -6 037 -1 773 -6 438 -3 603 0 -6 347 -2 403 -12 083 -3 588 -5 291 -14 273 -11 814 -8 750 -20 961 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond (note 9) Avsatt til bundne driftsfond (note 9) 0 0 0 16 495 0 1 717 6 358 0 1 717 108 0 0 52 0 10 700 2 962 Sum avsetninger 8 075 1 825 52 30 157 -5 899 -1 -1 -1 717 Regnskapsmessig mindreforbruk – 62 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 -4 530 0 -4 673 -3 902 0 -3 720 -62 -5 000 0 -10 640 -3 168 0 -3 666 -65 -5 000 0 -4 782 -8 915 0 0 -65 -3 285 0 -12 049 0 0 0 -62 -16 887 -22 539 -18 762 -15 396 357 0 0 0 0 0 467 0 20 205 18 139 42 810 86 343 0 7 622 0 0 0 6 634 0 0 0 12 515 0 0 0 20 617 0 0 28 184 24 773 55 325 107 428 5 494 6 634 1 151 0 9 447 4 002 2 533 11 783 1 143 0 18 060 115 12 315 550 1 143 0 254 115 5 649 14 560 998 0 3 440 3 080 Sum finansieringstransaksjoner 26 728 33 634 14 377 27 728 Finansieringsbehov 38 025 35 868 50 940 119 760 FINANSIERING Bruk av lån (note 11) Salg av aksjer og andeler (note 11) Mottatte avdrag på utlån (note 7 og 11) Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond (note 9) Bruk av bundne driftsfond (note 9) Bruk av ubundne investeringsfond (note 9) Bruk av bundne investeringsfond (note 9) -21 890 0 -10 253 0 0 0 -39 -1 687 -4 156 -27 582 0 -6 503 0 0 0 0 -1 783 0 -46 960 0 -2 837 0 0 0 0 -1 143 0 -91 017 0 -4 475 -16 495 0 0 0 -4 298 -3 475 Sum finansiering Udekket / Udisponert -38 025 0 -35 868 0 -50 940 0 -119 760 0 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån (note 7 og 11) Utlån (note 11) Kjøp av aksjer og andeler (note 5 og 11) Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond (note 9) Avsatt til bundne investeringsfond (note 9) – 63 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune BALANSEREGNSKAPET Tall i 1000 kroner EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Noter Regnskap 2014 Regnskap 2013 4 4 15 5 3 494 511 14 892 65 792 202 745 556 924 487 203 13 144 71 119 201 687 510 205 1 334 864 1 283 359 71 712 42 215 0 0 0 0 112 332 49 439 32 195 0 10 885 0 0 106 076 226 259 198 596 1 561 123 1 481 955 11 -30 269 -15 630 -22 020 -7 032 -5 899 0 0 0 -180 580 -35 015 -14 476 -14 260 -7 177 -1 717 0 0 0 -165 003 10 -372 -372 0 0 -261 803 -238 020 Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd 15 3 Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) Udisponert investeringsregnskapet Udekket investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital (investering) Sum egenkapital – 64 – 9 9 9 9 Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Tall i 1000 kroner Noter D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Regnskap 2014 Regnskap 2013 0 -715 996 0 -496 833 0 -676 967 0 -476 374 -1 212 829 -1 153 341 0 -83 628 -2 863 0 -87 533 -3 061 -86 491 -90 594 -1 561 123 -1 481 955 58 550 46 607 -105 157 35 061 21 273 -56 335 0 0 3 6 Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 15 3 Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene 1 8 Sum memoriakonti Lyngdal, 31. desember 2014/30. mars 2015 Norman Udland, Rådmann Jan Martin Kaarigstad, Økonomisjef – 65 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Noter til økonomiske oversikter REGNSKAPSPRINSIPPER OG VURDERINGSREGLER Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I balanseregnskapet er anleggsmidler de eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk av kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Langsiktig gjeld er knyttet til formålende i kommuneloven § 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begresnet økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost. – 66 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Organisering av kommunens virksomhet (regnskapsenheter) Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, men noe virksomhet lagt til enheter som avlegger eget særregnskap eller andre rettssubjekter. Enheter som avlegger særregnskap Lyngdal kultursenter KF Andre rettssubjekter Sørlandsbadet IKS Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Lister barnevern Lister PPT Kommunerevisjonen Vest Vest-Agder IKS Brannvesenet Sør IKS Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Flekkefjord interkom. legevakt Amento AS Q 43 - Q Fire Tre AS Lister byggesakstilsyn Lister Friluftsråd Interkommunal arkiv (IKAVA) IKS Agder sekretariat Listerrådet Type virksomhet Type enhet Kontor/vertskommune Kulturhusdrift Kommunalt foretak Lyngdal Badeland Interkommunalt selskap Lyngdal Renovasjon Barnevern Pedagogisk/psykologisk tjeneste Aksjeselskap Vertskommunesamarbeid Farsund Farsund Vertskommunesamarbeid Farsund Revisjonstjenester Brann og feiing Interkommunalt selskap Interkommunalt selskap Flekkefjord Mandal Arbeisgiverkontroll Legevakt Attføringsbedrift Attføringsbedrift Tilsyn byggesaker Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Aksjeselskap Aksjeselskap Vertskommunesamarbeid Interkommunalt samarbeid Interkommunalt selskap Kvinesdal Flekkefjord Lyngdal Lyngdal Sirdal Farsund Kristiansand Interkommunalt samarbeid Kvinesdal Kontrollutvalgssekretariat Politisk og adm. samarbeidsorgan Kvinesdal Lyngdal kultursenter KF, hvor Lyngdal kommune er vertskommune, avlegger selvstendige regnskaper som ikke inngår i kommunens drifts- og investeringsregnskap. Særregnskapene behandles av Lyngdal kommunestyre. Det vises til note 5, 8 og 15 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. – 67 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 1. Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital 31.12.2014 31.12.2013 226 259 200 363 86 491 91 350 139 768 109 012 Beløp Drifts- og investeringsregnskapet : Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring 30 756 Sum 594 222 16 887 56 145 667 253 667 253 586 603 28 184 45 198 659 986 659 986 7 268 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap 23 488 30 756 Endring arbeidskapital i balansen Differanse 30 756 0 – 68 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Antall ansatte/årverk pr.: 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2012 Antall ansatte Antall årsverk 712 520 715 515 703 505 699 493 Antall kvinner Andel kvinner i % 604 85 609 85 592 84 595 85 Ytelser til ledende personer Rådmann Ordfører Lønn og Godtgjørelse annen for andre Tilleggsgodtgjørelse verv godtgjørelse 1 044 856 0 0 Naturalytelser 0 0 Det er ikke inngått etterlønnsavtale med rådmannen. Rådmannen har åremålstilling med retrettstilling. Det er inngått egen årlig lederavtale med rådmannen. Både rådmann og ordfører har pensjonsordning i KLP. Rådmannen har ordinære vilkår (full opptjening etter 30 år, mens ordføreren har standard vilkår for politikere mht. opptjening. Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjone Vest - Vest-Agder IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 591 000. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. – 69 – 5 5 Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. 2014 2013 Innestående på premiefond 01.01. 48 42 Tilført premiefondet i løpet av året 4 828 3 129 Bruk av premiefondet i løpet av året 4 072 3 123 804 48 Innestående på premiefond 31.12. Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til 2010. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For 2014 innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr. 11,8 mill lavere enn faktisk betalte pensjonspremier. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering – 70 – KLP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % SPK 4,35 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2014 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 2013 35 127 32 617 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 26 802 25 234 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -23 757 -23 230 2 081 1 785 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 40 253 36 406 Betalt premie i året 52 090 39 344 Årets premieavvik -11 836 -2 938 Administrasjonskostnader Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik 2014 2013 Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. 696 299 98 178 656 348 92 545 Pensjonsmidler pr. 31.12. 556 924 78 526 510 205 71 939 Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. 139 375 19 652 146 143 20 606 Årets premieavvik -11 836 -1 669 -2 938 -414 Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) -25 536 -3 601 -25 186 -3 551 2 881 406 2 588 365 -34 491 -4 863 -25 536 -3 601 Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr. 31.12 2014 Estimatavvik og planendringer 2013 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik 31.12. dette år Virkningen av planendr. etter § 13-3 bokstav C – 71 – -10 338 -5 269 -8 247 10 500 0 0 0 0 Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 4 Anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anskaffelseskost 01.01 Ansk.kost Lyngdal havn 01.01 Anleggs- Brannbiler, maskiner tekniske mv. anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Tomteområder SUM 20 032 0 8 845 0 32 613 1 553 512 256 11 394 70 737 13 308 988 657 791 13 935 Årets tilgang 4 041 1 568 2 949 5 571 10 188 3 24 320 Årets avgang 0 -1 241 0 0 0 -732 -1 973 24 073 9 172 37 115 529 222 80 925 13 567 694 073 -13 781 -4 572 -12 819 -120 458 -24 255 0 -175 886 -13 781 -4 572 -311 -13 130 -8 474 -128 932 -24 255 0 -8 785 -184 670 Bokført verdi pr. 31.12 Herav finansielle leieavtaler 10 292 0 4 600 0 23 985 0 400 290 0 56 670 0 13 567 0 509 403 0 Årets avskrivninger -3 054 -525 -1 642 -13 101 -1 365 0 -19 688 Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 -5 0 0 0 0 -5 0 0 0 0 0 3 133 3 133 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Akk. avskr. Lyngdal havn 31.12. Sum akk. avskrivninger 31.12. Økonomisk levetid Avskrivningsplan – 72 – Ingen avskr. Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel i Selskapets navn selskapet Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 40,30 % Agder Sekretariat Balanseført verdi 31.12.2014 Endring fra forrige år Balanseført verdi 31.12.2013 9 577 1 151 8 427 350 0 350 0 -40 40 Sørlandsbadet IKS 51,00 % 4 397 0 4 397 Lister Bompengeselskap AS 10,00 % 10 0 10 Agder Energi AS 2,35 % 188 000 0 188 000 Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond 6,67 % 0 -3 3 15,00 % 17 0 17 0 -25 25 3,10 % 40 0 40 28,57 % 150 0 150 0 -25 25 50,00 % 100 0 100 Varodd Industrier A/S 0,12 % 2 0 2 Lister Nyskaping AS 3,65 % 102 0 102 202 745 1 058 201 687 Lister Kompetanse AS Region Lister SA Visit Sørlandet AS Amento AS Naglestad Skisenter AL Q Fire Tre AS Sum Balanseført verdi viser historisk kostpris for investeringen med unntak for Agder Energi hvor avtalen med Statkraft om kjøp av aksjer i selskapet ble lagt til grunn. Innskutt kapital i Agder Sekretariat og Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond er avskrevet ettersom "selskapene" er organisert som interkommunalt samarbeid og stiftelse. Innskutt kapital i Region Lister SA og Naglestad Skisenter AL er avskrevet ettersom selskapene er avviklet. – 73 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 6 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: 31.12.2014 31.12.2013 Kommunalbanken AS Husbanken KLP Kommunekreditt AS Kommunal Landspensjonskasse (KLP) SG Finans AS 293 760 72 787 91 178 39 107 0 306 154 71 998 96 028 2 186 10 Kommunens samlede eksterne lånegjeld 496 833 476 374 herav: Startlån og formidlingslån Lån til Lyngdal Kultursenter KF Lån til Lyngdal havn Ubrukte lånemidler 42 162 24 101 360 58 550 41 608 24 832 405 35 061 Lånegjeldens gjennomsnittlige gjenværende løpetid 24,6 år 25,3 år Langs.gjeld 31.12.2014 175 466 321 327 Gj.sn. rente 3,34 % 2,06 % Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langsiktig gjeld med fast rente : Langsiktig gjeld med flytende rente: Langsiktig gjeld med fast rente Lån nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Volum 242 8 262 18 860 1 678 2 238 8 899 7 333 23 970 4 100 3 666 419 2 036 1 873 3 326 416 6 309 19 858 4 544 6 471 2 750 12 833 35 383 RenteSiste forfall binding til jan.26 jan.35 jun.35 feb.22 mar.22 mar.31 jun.31 des.41 apr.35 jan.24 jan.24 jan.25 jul.30 des.21 mar.21 des.36 aug.37 des.36 mar.37 sep.23 jun.36 sep.27 jan.15 feb.15 jun.15 aug.15 jul.17 jul.18 jul.18 des.18 jul.20 nov.20 nov.20 nov.20 nov.20 des.20 des.20 okt.21 feb.22 jan.23 jul.23 sep.23 jun.24 sep.24 Betaler 4,100 2,280 3,950 3,000 2,089 1,985 1,792 3,930 3,900 3,800 3,800 3,800 3,700 3,700 2,700 3,065 3,580 2,477 2,575 3,065 3,700 2,970 Avtaler om rentebinding er gjort i henhold til pkt. 7.5 i finansreglementet. – 74 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 7 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel: Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml § 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag 2014 2013 Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet 19 426 15 793 Mottatte avdrag fra kommunale foretak -1 281 -1 251 Netto utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Bergnet minimumsavdrag 18 145 14 542 -17 161 -10 082 984 4 460 Avvik Den store nedgangen i avviket skyldes at avskrivningene på den nye ungdomsskolen først begynte i 2014, mens nedbetalingen på lånene begynte tidligere. I tillegg betalte Lyngdal kultursenter KF avdrag på 0,5 mill mer en lovens krav til minste avdrag. Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond). 2014 2013 Mottatte avdrag på startlån 2 492 2 113 Mottatte innfrielser på startlån 3 822 2 088 Sum mottatte avdrag og innfrielser på startlån 6 314 4 200 Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet -2 374 -2 182 Utgiftsførte innfrielser i investeringsregnskapet -3 120 -3 467 Sum utgiftsførte avdrag og innfrielser i investeringsregnskapet -5 494 -5 649 820 -1 448 3 160 2 376 Avsetning til/bruk av avdragsfond Saldo avdragsfond 31.12. Avdragsfondet nedreguleres årlig gjennom innfrielser av lån. – 75 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 8 Kommunens garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr. 31.12. Garantiramme 2014 Utløper 2013 dato Sørlandsbadet IKS 25 500 14 692 15 224 nov.37 Lister Bompengeselskap AS 20 000 13 500 18 000 jan.18 Lyngdal Idrettslag 13 000 12 729 0 jul.34 456 233 197 58 956 41 155 33 421 Brannvesenet Sør IKS Sum garantiansvar - Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. – 76 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 9 Avsetning og bruk av fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Rådmannen IKT - felles Fellestjenesten Plankontor Tekniske tjenester Servicekontoret Helse og omsorg Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Rådmannen Tapsavsetning etableringslån EU-prosjektet IKT - felles Boligtilskudd Eldrerådet Plankontor Viltfond Skolene Barnehagene Barn og unge NAV/flyktningearbeid Lyngdal bo- og omsorgssenter Psykisk helse og habilitering Tekniske tjenester Lister Pedagogiske senter Beholdning Bruk av fond i Bruk av fond i Beholdning 01.01. Avsetninger driftsregnskapet inv.regnskapet 31.12. 35 015 1 717 6 463 0 30 269 15 348 5 416 6 037 39 15 630 14 260 9 447 1 687 22 020 7 187 4 002 4 156 7 032 71 810 20 581 Beholdning 01.01. Avsetninger 12 500 5 882 Bruk av fond Beholdning 31.12. 32 970 1 717 0 1 717 6 347 6 347 6 347 28 340 147 16 337 240 1 172 82 50 2 045 0 0 0 0 0 0 0 0 88 16 12 0 0 0 0 116 59 0 325 240 1 172 82 50 1 929 6 287 299 33 56 3 871 2 403 3 603 2 637 246 129 408 243 1 142 50 125 78 367 1 253 373 421 580 0 1 416 329 0 0 1 988 97 269 0 0 28 0 188 510 730 41 756 213 285 0 0 1 072 39 450 50 125 0 11 70 0 0 141 0 0 0 246 129 1 323 300 961 0 0 108 356 1 372 883 1 151 499 756 1 628 614 – 77 – 74 952 Vi Vil – Vi Våger Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Forts. Regnskapsskjema 1B 0-visjon Lister (*) TGK og mopedopplæring Bredbåndsutbygging i Sådland Lyngdal havn Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0-visjon Lister (*) Sum bruk av bundne driftsfond i inv.regnskapet Bruk av/avsetning til fond i investeringsregnskapet Ubundne investeringsfond Kapitalfond (salgsinntekter fast eiendom) Kapitalfond Agder Energi Øvrige ubundne investeringsfond Sum Bundne investeringsfond Øremerka statstilskudd Avdragsfond startlån Tilfluktsromsplasser Vannfond Øvrige bundne investeringsfond Sum Lyngdal Kommune Beholdning 01.01. Avsetninger 747 282 0 872 9 061 0 32 650 274 6 060 Bruk av fond Beholdning 31.12. 208 0 0 0 2 166 500 314 650 1 202 12 993 747 39 500 747 39 500 Beholdning 01.01. Avsetninger Bruk av fond Beholdning 31.12. 4 817 9 301 142 14 260 5 548 3 899 0 9 447 1 687 0 0 1 687 8 678 13 201 142 22 020 2 656 2 376 1 442 566 137 7 177 0 3 940 44 17 10 4 012 1 000 3 156 0 0 0 4 156 1 656 3 160 1 487 583 147 7 032 Note 10 Endringer i regnskapsprinsipp Konto for endring av regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn. Konto for endring av regnskapsprinsipp Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum – 78 – 31.12.2014 372 0 372 31.12.2013 372 0 372 Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 11 Kapitalkonto Saldo 01.01. Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Overført kapitalkonto fra Lyngdal havn KF Aktivering av fast eiendom og anlegg Oppskrivning fast eiendom/anlegg Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Reversert nedskrivning av aksjer og andeler Utlån - sosiale utlån Utlån - andre utlån Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsmidler - SPK Økning pensjonsmidler - KLP Reduksjon pensjonsforpliktelser 165 003 5 103 18 712 0 0 5 608 0 0 124 6 634 1 151 24 920 2 751 43 968 0 Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avgang aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på utlån - sosiale lån Avdrag på utlån - andre lån Avskrivning utlån Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse Bruk av midler fra eksterne lån Reduksjon pensjonsmidler Økning pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap utenlandslån Saldo 31.12. 1 013 19 688 0 0 0 93 145 11 534 0 0 21 890 0 39 030 0 180 580 – 79 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Note 12 Investeringsprosjekter Prosjekt Ny ungdomsskole Vedtatt kostnadsramme Regnskapsført tidligere Regnskapsår ført i år Årets budsjett Sum regnskapsført Gjenstår av kostnadsramme 204 750 208 419 1 067 1 000 209 487 -4 737 Lakstrapp i Kvåsfossen 15 750 13 476 5 134 2 274 18 610 -2 860 Tomt og nybygg omsorg 35 000 0 402 1 000 402 34 598 255 500 221 895 6 604 4 274 228 499 27 001 Ny ungdomsskole omfatter forprosjekt, riving av gammel skole og bygging av ny skole. Tilsagn på spillemidler forventes å redusere kostnadsrammen med 7 533 000. På Laksetrapp i Kvåsfossen er foreløpig 1,8 mill av overskridelsen dekket inn gjennom tilskudd. Ytterligere tilskudd på 530 000 forventes fra fylkeskommunen i 2015. – 80 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 13 Selvkostområder Inntekte r Renovasjon Slamtømming Vannforsyning Avløp og rensing Feiing Kart og oppmåling Byggesaksbehandling Reguleringsplanbehandling 10 404 786 5 776 5 835 839 1 207 2 690 1 293 Inntekte r Renovasjon Slamtømming Vannforsyning Avløp og rensing Feiing Kart og oppmåling Byggesaksbehandling Reguleringsplanbehandlig 10 076 775 6 116 4 950 583 2 249 2 631 720 Resultat 2014 Kostnader Over(+)/ underskudd (-) 10 237 758 6 433 6 499 899 2 004 3 965 1 480 167 28 -657 -664 -60 -797 -1 275 -187 Resultat 2013 Kostnader Over(+)/ underskudd (-) 9 809 688 6 111 6 376 769 1 837 2 459 1 546 268 86 5 -1 426 -186 412 171 -826 Årets Vedtatt deknings- deknings1) grad i % grad i % 101,6 % 103,7 % 89,8 % 89,8 % 93,3 % 60,3 % 67,8 % 87,3 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Årets Vedtatt deknings- deknings1) grad i % grad i % 102,7 % 112,5 % 100,1 % 77,6 % 75,9 % 122,4 % 107,0 % 46,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Balansen 2014 Avsetn(+)/ Dekningsbruk av (-) gradsfond/ deknings- fremførbart gradsfond underskudd 2) pr. 31.12 186 28 -634 0 0 0 1 238 0 99,8 % 99,9 % 99,6 % 89,8 % 93,3 % 60,3 % 36,6 % 87,3 % Balansen 2013 Avsetn(+)/ Dekningsbruk av (-) gradsfond/ deknings- fremførbart gradsfond underskudd 2) pr. 31.12 280 5 36 0 -177 0 222 0 99,9 % 111,8 % 99,5 % 77,6 % 98,9 % 122,4 % 98,0 % 46,6 % 1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. På områder med pålagt selvkost (renovasjon), eller hvor kommunestyret forut for inntektsåret har fattet prinsippvedtak om egenbetaling ut fra selvkost, kan kommunen ha fremførbart underskudd. – 81 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Saldo selvkostfond pr.: 31.12.2014 31.12.2013 Renovasjon 783 597 Slamtømming 34 5 Vannforsyning 575 1 209 Avløp og rensing 0 0 Feiing 0 0 Kart og oppmåling 0 0 Byggesaksbehandling 787 2 024 Reguleringsplanbehandling 0 0 Fremførbart underskudd : Avløp og rensing Feiing Kart og oppmåling Reguleringsplanbehandling 2 661 68 858 1 506 Endring 186 28 -634 0 0 0 -1 238 0 1 936 7 50 1 281 725 61 809 224 Note 14 Avvikling av Lyngdal Havn KF Med virkning fra 01.01.14 er Lyngdal havn KF avviklet som eget kommunalt foretak. Ved avviklingen er følgende eiendeler, gjeld og egenkapital overført til kommunens balansregnskap fra balanseregnskapet i Lyngdal havn KF's særregnskap. Bokførte verdier i særregnskapet er videreført i kommunens regnskap. Lyngdal kommune Lyngdal havn KF Lyngdal kommune m/havn Anleggsmidler 1 283 359 5 437 1 288 796 Omløpsmidler 198 596 1 895 200 491 Sum eiendeler 1 481 955 7 332 1 489 287 Disposisjonsfond 35 015 872 35 015 Bundne driftsfond 14 476 0 15 348 Ubundne investeringsfond 14 260 10 14 270 Bundne investeringsfond 7 177 0 7 177 Regnskapsmessig mindreforbruk 1 717 56 1 773 Kapitalkonto 165 003 5 103 170 106 Sum egenkapital 237 648 6 042 243 690 Langsiktig gjeld 1 153 341 405 1 153 747 Kortsiktig gjeld 90 594 884 91 478 1 481 583 7 332 1 488 915 Sum gjeld og egenkapital Ved avviklingen ble disposisjonsfondet til Lyngdal hvn KF omgjort til bundet driftsfond i regnskapet til Lyngdal kommune. – 82 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Note 15 Fordringer og gjeld til kommunale og interkommunale foretak 31.12. 2014 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer 31.12. 2013 Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Lyngdal kultursenter KF 143 1 278 22 212 0 0 140 0 Sørlandsbadet IKS 123 0 60 0 Sum kortsiktige poster 266 1 278 221 212 24 101 0 24 832 0 Lyngdal havn KF 0 0 405 0 Sørlandsbadet IKS 0 0 996 0 24 101 0 26 233 0 Lyngdal havn KF Langsiktige poster Lyngdal kultursenter KF Sum langsiktige poster – 83 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Revisors beretning – 84 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger – 85 – Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune Lyngdal kommune Postboks 353, 4577 Lyngdal Telefon 38 33 40 00 E-post: [email protected] Org.nr. 946 485 764 Publisert: 26.05.2015 – 86 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger – 87 –
© Copyright 2024