1. No category

1
Bærum Velforbund
Postboks 36, 1318 Bekkestua
www.baerumvelforbund.no
[email protected]
Org. Nr. 984 664 982
Referat fra
møtet Bærum Velforbund / Adm. Bærum kommune
7. oktober 2015, spørsmål fra vellene.
Utsendt dato: 22.10.15
Ref. Rigmor Arnkværn
Bærum kommune
Arthur Wøhni
Jan Willy Mundal, kommunalsjef Tekniske tjenester
Ellef Ruud, Avd. Plan- og miljø
Kjell Seberg, reguleringssjef Plan og miljø
Tom Linderud, Vei og trafikk
Svein Finnanger, leder Natur og idrett
Tone Bye Moen, konstituert avdelingsleder, Renovasjon
Fastsettelse av neste møte:
Bærum Velforbund
Erik Sennesvik, leder
Frits Lemstad, nestleder
Rigmor Arnkværn, sekretær.
Kåre Lindemann
Torill Tysnes, varamedlem
onsdag 20. april 2016
Gjennomgang av referat fra møtet 22. april 2015
Saker som ikke var fulgt opp, etter siste møte, er gjentatt i sakslisten nedenfor.
Referatet ble summarisk gjennomgått. Saker som ikke var fulgt opp, etter siste møte, er
gjentatt i sakslisten nedenfor. For Skui Vel etterlyses svar vedrørende fartsdumper – dette vil
komme opp på et møte senere i høst.
BÆRUM VELFORBUND
Vann og avløpsnett i Bærum
Bærum Velforbund har fått spørsmål om ansvar for vann- og avløpsnett i Bærum. Prinsipielt
er dette greit å svare på. Stikkledninger fra offentlig nett er den enkeltes ansvar. Vi har
imidlertid vanskeligheter med å definere hva som er offentlig nett, særlig i de ”eldre” delene
av Bærum.
Har Bærum kommune oversikt over offentlig ledningsnett som kan hjelpe oss i dette
arbeidet?
Svar:
Hovedplan for vann og avløp skal revideres. Utfyllende informasjon nedenfor:
Momenter som kom frem i en samtale mellom tjenesteleder
Knut Bjarne Sætre og Frits Lemstad den 7. oktober 2015.
2
Vann og avløpsnettet i Bærum















Lengden på de kommunale vannledninger er 550 km og avløpsledningene er670 km
Lengden på det private ledningsnettet er omtrent tilsvarende
Det kan være stor forskjell i lengden på de private tilknytningsledningene i ulike deler av
kommunen.
Det finnes ingen vedtak eller strategiske føringer om å overføre ansvaret for private
ledninger til kommunen.
Kommunen er imidlertid villig til å overta ansvaret når de private som eier ledningen er enig
om å overføre ansvaret til kommunen. Ledningene må da tilfredsstille kommunal standard
De private må dekke kostnadene fullt ut ved en slik overtakelse. Kostnadene for vedlikehold
vil deretter dekkes av kommunen.
Kostnadene for vann og avløp skal dekkes inn av avgifter for forbrukerne. (Kostnadene tas
ikke av skatteinntekter)
6 – 7 km fornyes av ledningsnettet hvert år.
Ledningsnettet fra 50-tallet er dårligst pga. stor boligutbygging, dårlig materiale og dårlige
utføringsmetoder.
Politikerne har presset på for en raskere utskiftingstakt enn det har vært mulig å
gjennomføre i praksis.
Behovet for investeringer i ledningsnettet er betydelig pga stor boligutbygging.
Utbyggere må betale ledningsnettet frem til et kommunalt tilknytningspunkt. I tillegg må
utbyggere betale en tilknytningsavgift. Nye boliger belaster derfor ikke kostnadene for
eksisterende abonnenter.
Avløpsledningene må fornyes mange steder pga. økt nedbør i forbindelse med
klimaendringene.
Noen abonnenter vil få ekstra høye kostnader som følge av behov for mye graving i vei ved
utskifting/reparasjon av ledninger. Dette kan fremstå som en stor økonomisk overraskelse
ved salg/kjøp av eiendom.
Nye metoder er tatt i bruk som gjør det mulig å redusere gravearbeidet i mange tilfeller.
Arbeidet med kollektivtilbudet i Bærum
Dette er en gjenganger fra vår side. Vi er imidlertid urolig i forhold til kommunens
engasjement i forhold til at dette er viktig for kommunens innbyggere og for Bærum som en
grønn kommune.
Ruter har i sommer gitt følgende svar til Berger og Rykkinn Vel når det gjelder dette:
Vi jobber derimot med ruteendringen for desember i disse dager, og det er for tidlig å si noe
konkret om hvilke endringer vi legger opp til. Vi må først ha en grundig intern prosess før vi
tar dette videre til riktig instans i Bærum kommune, og dette vil tidligst skje sep/okt.
Med vennlig hilsen
Øyvind Hatvik
ruteplanlegger
3
Som en ser skulle spørsmålet om ruteendringer tas opp med Bærum Kommune i
september/oktober. Hva har skjedd i saken? Hvordan vil Bærum kommune gå fram for å få
synspunkter fra de reisende i Bærum?
Merknad:
Bærum Velforbund har brakt på det rene at planen for omlegging av kollektivtilbudet ikke er
klar, og at den ikke vil bli lagt fram før på ettervinteren 2016. Det er imidlertid grunn til å
tro at det kan bli omfattende endringer og at Bærum Kommune og Bærum velforbund bør
engasjere seg i forhold til et godt kollektivtilbud.
Svar:
Det er lenge siden det har vært noen møter der Bærum har deltatt.
Vei&trafikk har manglet folk, de har lenge bare vært to – nå er de3 ½ person.
Takstsonespørsmålet kommer også til å bli tatt opp i den nye planen.
Bærum kommunes nettportal
Vi opplever at Bærum kommunes nye nettportal har vesentlige mangler i forhold til
lokaldemokratiets behov. Følgende områder mangler eller er vanskelig å finne fram til
 Frivillighet i Bærum
 Velforeninger (jfr. samarbeidsavtalen)
 Kartfunksjonen
Slik vi ser det er løsningen brukbar for den vanlige innbyggers behov, men er blitt vesentlig
dårligere når det gjelder frivilligheten, som jo er en viktig del av lokaldemokratiet i Bærum.
Vi ønsker en orientering om oppbyggingen av portalen og en begrunnelse for utformingen
samt mulig kurs, bruksanvisning eller annen informasjon som kan hjelpe vel og andre som
prøver å finne fram i kommunens nye datasystem.
Vi opplever også at kommunen bruker feil adresser (spesielt e-postadresser) når saker sendes
ut på høring eller i andre formål. Tidligere fikk Veiledningstorget løpende oppdatering på
vellenes kontaktadresser fra BV, men nå har vi fått tilbakemelding fra ansvarlig for data i
kommunen, at de ikke lenger vi ha disse oversiktene, men henvise folk til BVs nettside. Vi
har dermed stilt oss undrende til hvordan kommunen selv skal holde seg oppdatert og kunne
informere andre, f.eks. arkitekter og utbyggere om aktuelle veladresser.
Merknad:
I korrespondansen med Siri Bjørnbakken, webmaster/rådgiver, henvises vi til
www.frivilligbaerum.no. Kommunen ansatte en person i et års tid til å få laget denne siden for
noen år siden. Personen brukte mye tid på å innhente på ulike vis informasjon om hver
forening og sette inn i den store listen over frivillige foreninger i Bærum. Senere har personen
sluttet og ingen vedlikeholder denne siden. Den ble fort full av feil, men er likevel en av de
sidene som dukker opp når noen Googler en av foreningene. Siden bør fjernes og erstattes med
en enkel liste tilsvarende den Asker kommune har laget over sine frivillige foreninger
www.asker.kommune.no/Frivillig-i-Asker/Lag-og-foreninger/
Svar:
Listen over vellene er viktige for mange avdelinger i kommunen. Det skal bli fulgt
opp hvor Bærum Velforbund løpende skal sende oppdatert liste og hvordan de som
trenger den til utsendelser og informasjon, skal finne den.
4
Flyktninger og mottak/bosetting i Bærum
Vi ønsker en orientering om hvordan Bærum kommune har lagt opp dette arbeidet og
hvordan bosetting er planlagt gjennomført
Svar:
Kommunen satser på spredt bosetting i ordinært leiemarked og i kommunal
boligmasse. De som jobber med flyktninger kan ha møte med oss, kanskje komme på
medlemsmøte (27. oktober). BV skal få navn på kontaktperson.
Melding sendt etter møtet:
Som dere vil se av Bæringen i dag ( s.7) er det møte om «dugnad for flyktninger» 26.oktober.
Handlingsplan 2016, rådmannens forslag
Vi ber om en kort orientering om viktige endringer som berører beboerne.
Svar:
For BV (som i 2015 har fått kr 100 00 i støtte fra kommunen) er det forslag om støtte
på kr 150 000 stigende til kr 200 000 pr år.
For Vann og avløp og for Renovasjon vil det bli prisstigning tilsvarende økte utgifter.
Veivedlikehold er uforandret, Natur&idrett får en prisøkning på gravplasser og på
bad, ikke noe annet. Åpning av Solbergbekken vil komme neste år.
BV ba om at kommunen in formerer om hva som skal gjøres på ulike felt og som
dermed er bakgrunnen for prisøkningene. Det vil bli laget et infohefte om bl.a. dette
til politikerne. Natur&idrett får mere og mere arealer å vedlikeholde, men budsjettet
følger ikke opp. Det blir derfor stadig større etterslep på vedlikehold.
Det vil komme en ny DRIFTSWEB som skal erstatte «fiks gata mi». Der vil bare
Bærum være med, den er laget i samarbeid med Drammen kommune. Den gir mere
oversikt og gjør det lettere å reparere. Skulle vært oppe å stå, skal bli purret.
Spørsmål nå etter møtet: Vil samme eller tilsvarende webside brukes til å varsle om
forurensing?
Merknad
Bærum Velforbund pekte på at bibliotektjenesten mangler ressurser for fornyelse av
bokstammen, men kanskje mer viktig, innføringen av de omfattende digitale
tjenestene koster også penger og menneskelige ressurser.
Trafikksikkerhetsplan 2016 til 2019
Vi ønsker en orientering om arbeidet med ”Trafikksikkerhetsplan 2016 til 2019”. Flere
velforeninger avga innspill da vi ble invitert til dette. Vi har fått flere henvendelser med
spørsmål om hvordan disse innspillene er fulgt opp og når forslag til Trafikksikkerhetsplan
2016 til 2019 vil bli lagt fram til høring.
Svar:
Planen rulleres hvert 4. år, eksisterende plan utløper 2015. Det er kommet ca. 200
innspill til høringen. De har hatt en gjennomgang av alle innspillene, men det vil
ikke bli sendt ut tilbakemelding til dem som har sendt inn synspunkter og forslag.
Tiltakene blir med videre på ulike måter. Det blir høring på ny plan våren 2016.før
den kommer til politikerne sommeren 2016.
5
«Det må være en ferdig plan før det kommer penger» referer seg til gjennomføring av
prosjekter, ikke til selve TS-planen. Dette gjelder prosjekter i regi av Statens vegvesen på
fylkesveier så vel som planer Bærum kommune søker støtte for (f.eks. Aksjon skolevei). Og vi
snakker da om godkjente/vedtatte reguleringsplaner, ikke planer for øvrig.
Handlingsplan for sykkel vil komme til våren.
Renovasjonsplan for Bærum, ny ordning
Vi ber om en orientering om framdriften i saken, jfr. referat fra møtet 22. april 2015
Svar:
Til alle sameier og huseierforeninger er det satt av en dedikert person som vil komme
på årsmøtene og snakke om renovasjonsplanen.
Anbud på beholdere og på innsamling vil bli lagt ut så snart aktuelle mål på
beholdere er klarlagt. Det har vært ett møte med ABBL som forretningsfører, og ett
og ett vel vil bli informert. Det vil bli møte med Bærum Velforbund som bes
oppnevne to personer. Det har vist seg at flere huseiere ønsker å slå seg sammen om
felles løsninger. Det kan for mange være spørsmål om samlecontainere, da må det
være en for restavfall og en for matavfall.
BV påpekte det er viktig for alle huseierforeninger o.l. å få mål på nye containere før
årsmøtene vedtar budsjett siden de nye løsningene kan kreve ombygginger.
Hele den nye renovasjonsordningen vil gradvis bli iverksatt høsten 2016.
Merknad
Det var enighet om at Bærum velforbund må delta i en gruppe som kan gi råd og
veiledning.
Møterom for frivillige
På møtet med Rådmannen i juni tok BV opp problemet med å få lånt møterom etter at
Kommunegården ble ombygd. Vi ble lovet en rask løsning.
Svar:
Kommunen er i ferd med å lage en dataløsning for alle rom o.l. som kommunen leier
ut – dette vil iallfall omfatte kommunens møterom og lånemuligheter i skolene.
Det er mulig å låne rom som er knyttet til seniorsenteret – da må man spørre
seniorbasen som holder til i hallen i Kommunegården.
Det vil komme mere info om lån/leie av møterom senere fra Wøhni.
Nye private gatelys ved rekkehusene ved Øverland gård
De er mulig disse er slik utformet at de kan utgjøre en fare for trafikken på Gml. Ringeriksvei.
De har meget sterkt lys og de lyser rundt en lyspære/kuppel, - ikke ned på bakken med skjerm
over, - slik at de ved mørkekjøring virker forvirrende på trafikk på Gml. Ringeriksvei.
Svar:
Vei og trafikk skal følge opp.
6
JAR VEL
Opprettholdelse av stier i boligområder hvor grunnen eies av
tilstøtende naboer – grunneiers ansvar.
I juni 2015 ble dette temaet reist av Jar Vel i en e-post til Bærum kommune/Natur og Idrett
v/tjenesteleder. Problemstillingen ble forelagt kommuneadvokaten som vurderte dette til å være et
rettsforhold mellom private parter og derfor ikke ønsket å avgi uttalelse. Dette er vi sterkt uenig i og
ønsker å ta opp saken igjen da vi mener dette vedrører allmennhetens interesser og ønsker å få klarlagt
hva kommunen kan og vil gjøre for å sikre slike ferdselsstier i bomiljøene.
Kort resymé:
Et av våre medlemmer kontakter vellet for å be om vår kommentar til en uttalelse medlemmets
advokat har fremsatt. Medlemmet eier deler av grunnen til en sti som går langs hans eiendom. Stien er
åpen for gangtrafikk av allmennheten og har sannsynligvis eksistert før området ble utbygget for ca
100 år siden.
Uttalelsen fra advokaten til medlemmet er fremsatt i en e-post til Jar Vel slik "jeg kan bli holdt
ansvarlig om noen har en ulykke i stien.”
I vårt velområde har vi mange stier som brukes mye og særlig som en del av sikre skoleveier. Grunnen
eies i de fleste tilfeller av tilstøtende naboer. Eiendomsgrensene går som hovedregel i midten av stien.
Kommuneadvokaten var tydeligvis av den oppfatning at dette er en sak mellom den private grunneier
og velforeningen og har øyensynlig ikke klart for seg at dette handler om et rettslig forhold mellom
den private grunneier og allmennheten. I slike saker er det åpenbart kommunens oppgave å ivareta
allmennhetens interesse. Velforeningene har intet rettslig grunnlag for å opptre som forsvarer for
allmennhetens interesser generelt - kun i de tilfeller hvor medlemmene har gitt velforeningen en klart
avgrenset skriftlig fullmakt hjemlet i norsk lov.
Jar Vel vedlikeholder stiene i vårt velområde - fjerner sjenerende vegetasjon, setter opp rekkverk og
legger grus/asfalt på gangstien – dette for å forbedre standarden og fremkommeligheten. Jar Vel
bruker store ressurser for å gjøre stiene trygge og sikre for brukerne. Siste driftsår brukte vellet over
100 000 kr for å ruste opp en av stiene. Selv om vellet ser på dette som en viktig oppgave for
nærmiljøet fremstår det som en umulig tanke at vellet skal være objektivt ansvarlig for uhell som kan
oppstå som følge av tilstanden eller egenskaper med stien.
Vi har forståelse for at grunneieren ønsker et klart svar på om eiendomsforholdet til grunnen utløser et
juridisk ansvar, og er selvfølgelig redd for at stien kan bli stengt hvis påstanden om ansvar for
hendelser på stien kan ramme grunneieren.
Vi mener dette er en problemstilling som er av stor generell interesse for velforeningene, siden slike
stier er i bruk i mange velområder i kommunen, og ber om at problemstillingen gis en seriøs
behandling.
Svar:
Grunneier har ansvar for stier i boligområder. Vellet vil bli ansvarlig for tiltak de
gjennomfører – for eksempel. Broer og klopper, gelender o.l. I slik e tilfeller vil
forsikringsordningen vellet har i Vellenes Fellesorganisasjon dekke evt. skader. Det
forutsetter at vellet er medlem i VFO.
7
BV pekte på at mange stier og tråkk i byggesonen er en del av bærumssamfunnet.
Dette må løftes opp og ansvar for at de holdes åpne og vedlikehold må ivaretas.
Natur og idrett har samarbeidet med Vei&trafikk om å se på stier og smett som
kommunen har ansvar for, - og driften av disse.
Merknad
Bærum Velforbund vil utarbeide et notat om saken. Dette legges fram til juridisk vurdering i Bærum
kommune på prinsipielt grunnlag
SANDVIKA VEL
Sandvika Vel har notert og påpekt at det er en betydelig mangel på søppelkasser i vårt område, og vi
ber om at behovet tas opp til ny vurdering.
Dessuten vil vi påpeke at rutinene for tømming av søppelkasser til dels er svært mangelfulle, og at
dette medfører overfylling og ukontrollert spredning av søppel i områdene rundt søppelkassene. Ett
eksempel er søppelkassen i busskuret i Sandviksveien ved Thonhotellet/Defa, der det svært ofte flyter
søppel i området rundt
Svar:
Det er mulig det trengs flere kasser.
Sandviksveien er fylkesvei og således administrert av Statens vegvesen. De har igjen inngått
funksjonskontrakt med MESTA som igjen har ansvaret for tømming av søppelkassene i det
aktuelle området. Vi tar med oss problemstillingen til møtet med SVV 4. november i år.
BV bad om å få navn på person de selv kunne klage til – uten at det ble oppgitt.
FURUBAKKEN VEL
Nye Nadderud idrettspark – hva er status og framdrift?
Svar: (sendt oss etter møtet)
Takk for oversendelse. Vi fikk dessverre ikke dette med i forkant av møtet, men uttalelsen ble
omtalt når saken om Nadderud idrettspark ble orientert om. Den er registrert i kommunen.
Dersom saken fremmes som reguleringssak (endring) vil vi forutsette at Kolsås Vel og andre
nærliggende vel skal med som høringsinstans. Vi mener å konstatere at kommunen er av
samme mening, men vi vil følge dette opp når referatet fra dagens møte skrives.
I saksdokumentet finner vi følgende forslag til tidsplan:
Skisse til mulig fremdrift for konsept 1:
 Sommeren 2015 - Høring
 Høsten 2015 - Politisk behandling – valg av konsept og gjennomføringsmodell
 Vinter/vår 2016 - endring av gjeldende regulering
 2016 – 2017/18 - Prosjektering og byggeperiode idrettsanlegg
Skisse til mulig fremdrift for konsept 2a og 2b:
 Sommeren 2015 - Høring
 Høsten 2015 - Politisk behandling – valg av konsept og gjennomføringsmodell
8


2016/2017 - Ny detaljreguleringsplan for Nadderud
2017-2019/20 - Prosjektering og byggeperiode idrettsanlegg
Det vil derfor gis flere muligheter for å uttale seg om helhetsbildet en slik plan vil innebære
Nye Bekkestua skole – hva er status og framdrift?
Svar:
Skolen skal stå ferdig 2019, framdriftsplan ukjent.
Når skolen er ferdig vil dette bli en ren barneskole og gamle Bekkestua skole skal
pusses opp og bli ungdomsskole igjen.
Reguleringsplanen for Bekkestua nord og vest – hva er status og framdrift?
Blir det folkemøter i noen av disse sakene? I tilfelle ja, når kan vi forvente slike
møter?
Svar:
Bekkestua Nord er delt i to områder PEAB og ABBL.
Det skal lages en veiledende plan for offentlig rom og komme utbyggingsavtaler for
økonomisk bidrag. Planen vil komme neste halvår. Det vil bli et eget møte om
Bekkestua Nord og trafikkarealene (rundkjøringer osv.)
Sykkelveien langs Griniveien – her er det kommet et nytt alternativ 1, men ingen av oss som
har vært involvert i sake, har fått orientering om hva vedtaket innebærer – vi har prøvd å tolke
kartet – men har spørsmål til hva det betyr og hvordan Stubberudparken blir berørt. Det
samme gjelder tilknytningen til sykkelveistrekningen nord for undergangen ved Hosletoppen.
Svar:
Dette er en vanskelig sak. Den skal behandles i Fylkestinget – tidspunkt ikke kjent.
BERGER OG RYKKINN VEL
Turvei langs Paal Bergsvei ved FRAM Helserehab/Rykkinnveien 100
Som en del av reguleringsplanen for utbygging ved FRAM Helserehab, er det gjort vedtak om en
turveitrasse nederst langs Paal Bergsvei. Denne er opparbeidet fra øst fram til grensen for FRAM.
Utbyggers arkitekt, Are Meinich og saksbehandler Roar Askeland i Bærum kommune, bekrefter at
den omtalte turveitrase ligger inne i den godkjente reguleringsplanen for Rykkinnveien 100. De
bekrefter også at innarbeidet trafikkøy blir liggende i Paal Bergs vei, og ikke i selve adkomsten til
Fram.
Det er ikke grunneier som skal definere hva en turvei inneholder. Dersom utbygger mener at
adkomsten umuliggjør passering av denne med en skiløype sier han samtidig at turveien også
umuliggjøres. Dette er direkte i strid med reguleringsplanens forutsetning. Vi konstaterer at FRAM
Helserehab motsetter seg fjerning av vegetasjon for å gjøre denne delen av traseen brukelig som tursti
og skiløype.
9
Vi har jevnlig henvendelser fra beboere i området som lurer på hvorfor skiløypa/turveien ikke blir
videreført frem til gangfeltet ved Barnelåven/Holdeplass Otto Rykkinns vei. Det er et sterkt ønske at
dette blir gjort snarest.
Hvilke muligheter har vellet for å få til en løsning i samsvar med reguleringsplanen?
Svar:
Denne stien ligger på privat grunn. Ved utbygging ble det ikke stilt krav om
rekkefølge – det bestyr at grunneier ikke behøver å gjøre noe med denne turveien
hvis han ikke selv ønsker det. Men kommunen kan inngå avtale og opparbeidelse av
stien eller de kan erverve grunnen.
Aksjon mot utbredelse av brunsnegler i Bærum.
Utbredelsen av brunsnegler øker dramatisk i Bærum. Dette er hva folk snakker om når man møtes på
gangveier og fortau. Det er med andre ord en viktig sak for trivselen for beboerne. Kommunen har
igangsatt aksjoner når det gjelder rødlistete planter. Vi har vanskelig for å forstå at ikke kommunen
også tar et initiativ når det gjelder brunsnegler. Vi har rapporter på at sneglen er i ferd med å innta
Marka-områdene.
Vi ønsker at Bærum kommune kommer på banen når det gjelder lokal bekjempelse av utbredelsen av
brunsneglen.
I denne sammenheng viser vi til at Regjeringen har iverksatt tiltak:
Kongen i statsråd skal fredag kunngjøre krigserklæringen.
Men ikke bare brunsnegler blir rammet. Regjeringen setter også inn
tungt skyts mot harlekinmarihøner, rynkeroser, tromsøpalmer,
prydstorklokker, hagelupiner, sandlupiner, jærlupiner, berlinerpoppel,
parkslirekne og en lang rekke andre uønskede inntrengere i Norge.
En slik krigserklæring er ikke et spontant påfunn. Det ligger tunge faglige
årsaker bak.
Grunnen til at regjeringen fredag vedtar nye forskrifter, er at importerte
plantearter fortrenger særegne norske planter og dyr, eller rett og slett gjør
økonomisk skade, skriver Aftenposten.


Brunsnegler kan spre plantesykdommer
Gir tujaen skylda for brunsneglene
Mange av artene har okkupert landet med god hjelp fra nordmenn.
Myndighetene har selv plantet ut uønskede innvandrere i parker og langs
veier. Men det som tidligere ble regnet som prydplanter, blir nå erklært som
uønsket på norsk jord, og det blir også forbudt å selge dem.
– Brunsneglen og harlekinmarihøna er eksempler på fremmede arter som har
kommet inn til Norge som blindpassasjerer ved planteimport, og som har
spredd seg og nå er en skikkelig
hodepine for mange hageeiere, sier miljøminister Tine Sundtoft (H).
Det er også igangsatt en ”Nasjonal folkeaksjon til bekjempelse av brunsneglen”:
10
"Folkeaksjon for offentlig, nasjonal brunsneglebekjempelse” Folkeaksjonen vurderer å
samle grendelag, vel, hagelag, lokale politiske partier, div. interessegrupper, natur/miljøvern-, bonde-/landbruks- og andre relevante org. bak et felles opprop med krav
om offentlig, nasjonal bekjemping. Representerer du en slik som ønsker å stille seg bak
dette, ber vi om tilbakemelding under! Lik og del så vi når ut til flest mulig!"
(Dette er en Facebookgruppe.)
Svar:
Kommunen lager gjerne fokus på brunsnegler og vil invitere til møte i vinter.
Søppeltømming ved bussholdeplassene
Berger og Rykkinn Vel henvendte seg i vår til kommunen med følgende problemstilling (som
har vært tatt opp tidligere):
”Søppelkassene ved bussholdeplassene er nå likevel det mest prekære problemet. Vi får stadig
henvendelser fra beboere om dette. Søppelkassene brukes av mange, men blir fulle uten at de
tømmes. Fugler på leiting etter mat fører til at forsøplingen flere steder på Rykkinn nå er
omfattende.
Velforeningen har forsøkt å få kontakt med rette instans når det gjelder reinhold og
avfallsrutiner, men har ikke fått noen tilbakemelding. Har dere navn på
kontaktperson/kontaktinstans?” Spørsmålet er ubesvart.
Svar:
Sandviksveien er fylkesvei og således administrert av Statens vegvesen. De har igjen
inngått funksjonskontrakt med MESTA som igjen har ansvaret for tømming av
søppelkassene i det aktuelle området.
Det samme gjelder for søppelkassene på Rykkinn som Berger og Rykkinn Vel
etterspør. Vi tar med oss problemstillingen til møtet med SVV 4. november i år.
Navn på kontaktperson ble ikke oppgitt.
GJETTUM VEL
Nedleggelse av 3 bussholdeplasser på busslinje 751 i Dønskiområdet.
Fra 16. august i år la Ruter ned bussholdeplassene Helgerud Kirke, Dr. Barths vei og Dønski
Servicesenter. Nedleggelsen var, ifølge artikkel i Budstikka, begrunnet med at bussene måtte
kjøre raskere for å være konkurransedyktig med bil. Gjennomsnittlig holdeplassavstand i
området økte dermed til ca. 600 meter.
Gjettum Vel protesterer mot dette forslaget som er svært lite kundevennlig for brukere av
busslinje 751 gjennom området. Kollektivtrafikken vil aldri kunne konkurrere med privatbil.
Tilgjengeligheten til kollektivtrafikken er langt viktigere og mange av de berørte brukere har
får vesentlig forlenget gangavstand til nærmeste bussholdeplass. Gjettum Vel er kjent med at
disse nedleggelsene er ledd i en større gjennomgang av holdeplasstrukturen for trikk og buss i
Oslo og Akershus. Det er derfor grunn til å frykte flere slike saker i Bærum fremover.
11
Ifølge Budstikka har nedleggelsene vært tatt opp med Bærum Kommune i forkant. Gjettum
Vel ønsker en redegjørelse for behandlingen i kommunen og hva Bærum Kommune har gjort
eller vil gjøre for å få gjenopprettet disse 3 bussholdeplassene.
Svar:
Ruter velger sine stopp selv. Kommunen kan diskutere med dem, men ikke
bestemme. Dønski og Bærum Sykehus er beholdt som holdeplasser. Det er et
dilemma mellom å velge flere holdeplasser til nytte for folk som har vondt for å gå,
og forlenge/forkorte kjøretiden på hele ruten. Det kom fram et ønske om at denne
ruten ble forlenget til Kolsås stasjon.
Veibelysning ved Levretoppen x Bærumsveien.
Tatt opp tidligere. Det er fortsatt ikke lys i 3-4 gatelamper ved dette krysset. Her er det en
bussholdeplass og et fotgjengerfelt. Hva kan Bærum kommune gjøre med dette?
Svar:
Dette er fylkesvei – Vei og trafikk ved Ole Kristian Sørensen skal varsle videre til
fylkeskommunen
Returpunkt i Vallerveien ved Gjettum skole.
Gjettum Vel får klager over støy m.m. kveld og natt fra naboer til dette returpunktet og har
foreslått en flytting. Hva kan Bærum kommune gjøre her for å få dette returpunktet flyttet.
Svar:
Dette er et godt returpunkt, det ligger ikke nær naboer (de fleste andre steder er
avstanden mye mindre). I Bærum vil det komme en del flere returpunkt – og da vil
det bli flere punkt nær naboer. På Gjettum har de sett etter andre muligheter, men det
finnes ikke. Det ble reist spørsmål om det er andre enn dem som bruker returpunktet,
som bråker på dette litt usjenerte området om kvelden og natten?
Villsøppel på returpunkt sjekkes nesten hver dag. Det blir flere og flere nedgravde
containere på returpunktene i kommunen. Støtte til huseierforeninger som ønsker å
grave ned containere, er til politisk behandling.
SNARØEN VEL
Snarøen Vel vil gjerne ha en orientering om kommunens planer for offentlig belysning OG
HVORDAN DET ENKELTE VEL KAN INNRETTE SEG FOR Å OVERTA
DRIFTSANSVARET OG KOSTNADENE MED BELYSNING FREMFOR AT DEN ENE
LAMPEN ETTER DEN ANDRE BLIR MØRK.
Bakgrunn: Kommunen vil si opp alle slike avtaler er vi blitt orientert om i et møte med
kommunen. Vi er derimot ikke orientert om HVORDAN vi som et vel kan overta ansvaret og
sørge for at lampene ikke slukker.
12
Svar:
Vellet må snakke med Ole Christian Sørensen i Bærum kommune. Alle lys skal nå
etter hvert måles og skiftes til ledlys over en periode på 2 -3 år. Det er en link på
kommunens hjemmeside der alle kan varsle om mørke gatelys.
NADDERUD og VESTRE GRAV VEL
Uløste saker for Nadderud og Vestre Grav Vel
Nadderud og Vestre Grav Vel har tatt opp mange saker - dels med Statens vegvesen – dels
med Bærum kommune.
Vi har sendt flere (tre) e-poster til Bærum kommune i forbindelse at det samler seg en
vanvittig stor vanndam i Odds vei – ca 50/60 meter inn fra Nadderudveien. Dette skjer ved
store nedbørsmengder og i vårløsningen. Naboene til denne dammen er svært plaget av
vannet. Vellet har anmodet kommunen å gjøre noe med dette, men har ikke en gang fått noe
svar.
Vi har fått unnlatende svar fra Bærum kommune i forbindelse vårt ønske om at kommunen
setter opp to lyspunkter i snarveien mellom Liomveien og Fagertunveien.
I forbindelse med trafikksikkerhets arbeidet, har vellet tidligere i år sendt inn flere forslag til
bedret trafikk sikkerhet i forbindelse med nye Bekkestua skole.
Vellet har også tatt opp flere forhold både med Statens vegvesen og Bærum kommune:
- Etablering av fortau fra Liomveien til Liomåsen bussholdeplass.
- Ønske om fortau fra Nadderudveien 57 til Odds vei
- Trafikksikring i krysset Halvdan Jönssons vei / Nadderudveien
- Trafikksikring der turveien fra Dalsveien krysser Hosleveien
- Trikksikring (opphøyet gangfelt) i krysset Hosleveien / Fagertunveien
- Trafikksikring i krysset Odds vei / Nadderudveien
Ingen av disse sakene har vi fått noe svar på – noe vi synes er svært beklagelig og
kritikkverdig.
Svar: sendt oss etter møtet (melding er også sendt direkte til vellet)
Nadderudveien og Hosleveien er fylkesveier. Henvendelser om tiltak langs disse veier
er Statens vegvesen sitt ansvar. Vi skal ha møte med Statens vegvesen 4. november.
Da vi vi ta opp disse seks punktene med Statens vegvesen. Vi vil også vurdere om vi
skal søke om aksjon skolevei midler til noen av disse ønskene.
HØVIK VEL
Høvik vel har i anledning to større reguleringssaker innen vårt område opprevet at vi ikke har
mottatt varsel om regulering og ikke har fått tilsendt høringsdokumenter. Kommunen unnlot å
sende melding til Høvik vel i strid med tidligere inngåtte, generelle avtale, det til tross for at
vi hadde vært involvert i en tidlig fase av de to prosjektene.
Det er viktig at vellene kan stole på at kommunen selv i egne prosjekter og regulering varsler
vellene og at kommunen selv informerer tiltakshavere om plikten til å varsel vellene.
13
Svar:
Dette vil bli tatt opp internt. Både hvordan kommunen skal finne vellenes adresser,
oppdatert slik BV alltid har veloversikten og behovet for å lære opp nyansatte i de
prosedyrene som ligger i Samarbeidsavtalen med vellene.
RINGSTABEKK VEL
BEKKESTUA SENTER - VARELEVERING og farlige situasjoner
Problemstilling:
Parkering av varebiler som står i en lenger periode utenfor Bekkestua senter skaper mange og
mye farlige situasjoner. Det er et helt konkret forslag å gjøre om de tre P-plassene som ligger
langs veien til en definert vareleveringssone for å unngå parkering i selve veien (Det er Stopp
forbud i området)
Se vedlegg 1 - bilde på Parkert varebil (kun eksempel - ikke meningen å henge ut nettopp
denne, det dreier seg om mange ulike leverandører i løpet av en dag)
For Ringstabekk Vel, Petra Zellén
Svar:
Det er et problem at man ikke kan skilte spesielt for vareleveranser, men Vei og
trafikk tar med seg problemstillingen – som for øvrig gjelder hele Bekkestua.
Flere i BV mente å ha sett slik skilt mange steder – enten med «parkering kun for
varelevering» eller «Parkering forbudt – varelevering» - eller liknende.
Melding sendt oss etter møtet:
Ringstabekk vel foreslår å endre tre p plasser i Gamle Ringeriksvei til vareleveringssone.
Det er ikke stanseforbud på Bekkestua. Da hadde varelevering ikke vært tillatt i veien. Det er
parkering forbudt sone.
Skiltnormalen, som er bindende for oss som vedtaksmyndighet for trafikkskilt i Bærum kommune, gir
mulighet til å reservere lasteplasser for varebiler. Denne reguleringen kan imidlertid bare iverksettes
i de mest sentrale deler av byer og kan da ikke gjennomføres på Bekkestua.
Det alternative vi kan gjøre på Bekkestua er å skilte p plassene med underskilt nr. 807.2, varebil,
lastebil og trekkbil. Alle biler med grønne skilt har da anledning til å stå her. Det er selvfølgelig ikke
ønskelig.
14
Å skilte med varelevering som underskilt på parkeringsskilt er det ikke anledning til. Dette kan heller
ikke håndheves da enhver kan påberope seg varelevering, også privatbileiere.
Varelevering fra varebiler som står i veibanen skjer på hele Bekkestua. Ikke bare ved Bekkestua
senter. Tilsvarende skjer også i Sandvika i enda større grad.
Vi i Vei og trafikk anser ikke denne vareleveringen til å være spesielt trafikkfarlig.
Vei og trafikk
Trond Østbøll
spesialingeniør
LYSAKER VEL
Jeg er klar over at det mest sannsynlig ikke er mulig å komme med enda en sak nå, men tør
likevel stille følgende spørsmål:
Kan kommunen reparere granittsteintrapp ødelagt av snøplogen siste vinter i krysset
mellom Gamle Drammensvei og Prof. Kohts vei opp til kommunens eiendom
"Brydeparken" som anmodet om i brev datert 28.04.2015 og 24.09.2015?
Svar:
Dette er en sak for Statens Vegvesen – en henvendelse er nå sendt dit.
Etterord:
Fra Ellef Ruud
For øvrig rakk vi ikke å fortelle at vi er i gang med dialog med Statnett om oppstart av arbeidet med
vurdering knytet til oppgradering av overføringsnettet gjennom kommunen (Hamang – Smestad),
men det kommer vi tilbake til…