Beskrivelse - PEAB Anbud
Dokumenttype Totalentreprise Dato juni 2015 NOME KOMMUNE NOMEHALLEN Funksjonsbeskrivelse for Totalentreprise Arkitekt NOME KOMMUNE Revisjon Dato Utført av Kontrollert av 2015. 06.09 Roar Svendsen TAD Godkjent av Beskrivelse Funksjonbeskrivelse ARK – BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ARKITEKT, NOME FLERBRUKSHALL INNHOLDSFORTEGNELSE BYGNING 20. GENERELT 21 RIGG OG DRIFT (se eget vedlegg) 22. RIVING 23. GRUNN, FUNDAMENTER OG BÆRESYSTEM (ingen beskrivelse) 24. YTTERVEGGER 25. INNVENDIGE VEGGER 26. DEKKER 27. YTTERTAK 28. GLASSFELT 29. DØRER 30. FAST INNVENTAR 31. MALERARBEIDER 32. ANDRE BYGNINGSDELER 33. BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 34. OPSJONER BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER, ARKITEKT 20 GENERELT Det planlegges rehabilitering av Nomehallen slik at den skal oppfylle TEK10. Dette betyr riving av alle bygningsdeler ned til hovedkontruksjonen. Det henvises til vedlagte anbudstegninger i tillegg til denne beskrivelsen. Denne beskrivelsen omhandler primært bygningsmessige arbeider fra arkitekt. Utarbeidet branndokumentasjon fra brannrådgiver har vært en del av grunnlaget for løsninger. 20.1 Bestemmelser og henvisninger Bygget skal oppføres i god teknisk og økonomisk kvalitet i henhold til byggets behov, og krav i denne spesifikasjonen. Anlegget skal ha god standard, være miljøvennlig og være effektivt med hensyn til drift og vedlikehold. Prosjekteringen skal utføres i henhold til lov om arbeidsmiljø med tilhørende forskrifter og gjeldene byggeforskrifter, herunder forskrifter om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. De prosjekterende plikter å holde seg à jour både faglig og administrativt. Prosjektering og utførelse skal følge krav, informasjonsplikt og anbefalinger i alle gjeldende relevante norske standarder og byggdetaljer fra Byggforsk . Lover, forskrifter og standarder (normer). Byggteknisk foreskrift, TEK 10, tegninger m.v. Krav vedrørende brann beskrives av RIBR. Alle våtrom skal utføres i henhold til Våtromsnormen. Kommunelegen og miljørettet helsevern. Arbeidstilsynet. A20 sjekkliste farlige stoffer. Grunnlag for prosjektering og bygging Til grunn for prosjektering og bygging legges gjeldende Plan- og bygningslov med forskrifter og veiledning samt gjeldende norske standarder. Entreprenøren er ansvarlig for valg av bygningens pålitelighetsklasse, men all prosjektering og bygging skal minst tilfredsstille kravene til bygning i pålitelighetsklasse 2. For krav til dokumentasjon av produktegenskaper for byggprodukter angitt i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK), (Produktkontrolloven), henvises det til NBI-blad 570.001. Dette bladet redegjør for de mest aktuelle ordningene for tredjeparts produktdokumentasjon i Norge. Entreprenøren er ansvarlig for alt videre prosjekteringsarbeid for arkitekt og tekniske fag, og overtar ved kontraktsinngåelse det hele og fulle ansvaret for foreliggende dokumenter. Byggherren har vært delaktig i arbeidet med utarbeidelse av tilbudsmateriell. Utviklingen av prosjektet skal videreføres ved at entreprenøren utarbeider produksjonstegninger som skal godkjennes av byggherren. Som grunnlag for entreprenørens videre prosjektering gjelder hele tilbudsgrunnlaget. Totalentreprenøren har det fulle ansvaret for all nødvendig prosjektadministrasjon og kvalitetskontroll i prosjekterings- og byggefasen for alle videre arbeider. TE har ansvar for å kontrollmåle det som er nødvendige i eksisterende bygg slik at grunnlaget blir korrekt for utførelsen. Himlinger, dører etc må tilpasses tekniske fag og må kontrollmåles på stedet av TE. Søknader og videre ansvar i byggesaken Rammesøknad med nabovarsling sendes ut i juni Ansvarlig søker er Sweco 1 Funksjons- og ytelseskrav Det er beskrevet generelle funksjons- og ytelseskrav samt generelle krav til materialer. Beskrivelsen skal ikke oppfattes som en komplett detaljert beskrivelse. Funksjons og ytelseskravene er overordnede krav og skal tilfredsstilles selv om det stilles spesifikke krav til konstruksjonene / bygningselementene. Dersom tilbudet legger til grunn byggematerialer som ikke tilfredsstiller emisjonskrav i dette dokument, må dette spesielt angis. Hvis ikke angitt spesielt forutsettes emisjonskrav tilfredsstilt og dokumentasjon på dette skal uoppfordret forelegges byggherren for endelig godkjenning før bestilling iverksettes. Alle materialer skal sikres mot fukt under oppførelsen av bygget. Energikrav Prosjektet skal generelt tilfredsstille krav i TEK10. Følgende U-verdier er forutsatt: U-verdi U-verdi U-verdi U-verdi yttervegg tak vindu dører U-verdi glassfelt Kuldebroverdi Lekkasjetall 0,15 W/m2K 0,12W/m2K 0,8 W/m2K 1,0 W/m2K 300mm isolasjon(250+50mm) 360mm isolasjon i snitt. Inkludert karm (tre-lags glass) Inkludert karm (tre-lags glass) 1,0 W/m2K Inkludert karm 0,04 W/m2K 1,0 h-1 eller bedre Egenkontroll Entreprenøren skal ha ansvarlig byggeplassledelse med nødvendig kompetanse for gjennomgang og kontroll av alle fasader, tekkingsarbeider og bygningsfysiske detaljer mv. før arbeidene kommer til utførelse. Gjennomgang og kontroll skal kunne dokumenteres. 20.2 Utforming Generelt skal alle arbeider utføres og kontrolleres i henhold til kravene i NS 3420 ”Beskrivelsestekster for bygg og anlegg ” samt offentlige forskrifter. Utførelser og detaljløsninger skal følge SINTEF Byggforsks byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger og/eller med prinsipper som vist på vedlagte ARK- tegninger. Alle nødvendige skjemaer og dokumentasjon vedrørende utførelse og kontroll skal fortløpende oversendes BH. Arkitektonisk, bygnings- og håndverksmessig standard Bygget skal ha god arkitektonisk-, bygnings- og håndverksmessig standard med funksjonelle og gjennomarbeidede løsninger. Samtlige arbeider skal være solid og fagmessig utført. Materialanvendelse og utførelse skal legge vekt på gode miljøkvaliteter, rasjonelt renhold og fornuftig vedlikehold. Det legges vekt på at tilslutninger i overganger skal løses på en enhetlig og enkel måte. Fasader Lufttetthet og isolasjon skal kontrolleres og dokumenteres. Innvendige arbeider BH skal kunne føre kontroll på alle innvendige vegger, himlinger, gulvbelegg og innredninger etter hvert som dette kommer til utførelse. Det forutsettes at TE kan stille med nødvendige ressurser og utstyr for kontroller av toleranser og utførelser. 2 Alle konstruksjons- og materialvalg skal baseres på anerkjente og velprøvde løsninger og utførelser. Det skal velges materialer, bygningsdeler og produkter med lang levetid. Konstruksjoner tilpasset påkjenninger Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Spesielt skal det benyttes robuste og solide materialer i områder der overflater kan utsettes for mekaniske påkjenninger. Følgende egenskaper skal vurderes når det gjelder materialvalg og løsninger: - tekniske egenskaper (styrke, elastisitet, overflatebehandling, osv.) - akustiske egenskaper - lydisolasjon - inneklimaegenskaper - miljøegenskaper - FDV-egenskaper - levetid - gjenbruk og gjenvinning - samvirke med andre materialer Egenskapenes viktighet for den enkelte konstruksjon avhenger av funksjonskravene til konstruksjonen. Konstruksjons og materialvalg må derfor baseres på anerkjente løsninger og arbeidet må utføres på en velprøvd måte. Det kreves dokumentasjon av alle materialer som inngår i bygget. Dokumentasjonen bør omfatte anbefalte bruksområder, sammensetting, kritisk fuktinnhold kritisk temperatur, tidsrelatert emisjonsdata, lukt, irritasjon, helsedata og rengjøringsmuligheter. Retningslinjer for materialbruk: -Materialene skal forurense lite og ikke avgi sterke avgasser og lukter. -Materialer skal i liten grad belaste det ytre miljø. -Bevisst renholds, vedlikeholds og bestandighetsegenskaper ved valg av materialer. -Direkte eksponerte betongoverflater skal forsegles. -Materialer som kan avgi fiber skal forsegles eller bindes på annen måte. Alle bygningsdeler, materialer og tekniske installasjoner skal planlegges slik at de er solide og robuste, krever lite vedlikehold og er lette å inspisere og reparere. Ved valg av kvaliteter skal det tas hensyn til installasjonenes levetid. 20.3 Materialvalg Miljøkrav til materialer Materialer med innhold av stoffer som finnes på SFT’s ”OBS-liste” eller prioritetslisten A20 er uønsket. Entreprenøren skal så langt mulig redegjøre for materialer som inneholder slike stoffer. Bruk av slike materialer kan bli avvist. Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven § 3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. For materialer av betydning for innemiljøet (innvendige overflatematerialer), skal det fremlegges dokumentasjon på at disse ikke gir negative konsekvenser for det fremtidige innemiljøet i bygget. Materialene skal være slitesterke og lette og holde rene. Glatte overflater foretrekkes. Maling/lakk som gir porøse overflater skal ikke benyttes. Ubehandlet treverk skal heller ikke benyttes. Golvbeleggene skal være mest mulig myke, ha liten varmeledningsevne og lav volumetrisk varmekapasitet. Det skal anvendes minst mulig lim og fugemasser. Skruer og annen mekanisk sammenføyning er å foretrekke. 3 Valg av materialer og produkter Følgende krav gjelder ved valg av materialer: Miljødokumentasjon for alle byggevarer skal fremlegges for byggherren. Hvis mulig skal byggevarer med miljømerker velges (Svanemerket, EU-blomsten, Inneklimamerket, osv.) Bygningstekniske løsninger som bidrar til avfallsminimering (prefabrikkerte elementer / materialer som kan ombrukes) Totalentreprenøren har i egne og eventuelle underentrepriser ansvar for at kravene i dette dokumentet blir dokumentert og innfridd. Kravene gjelder blant annet de produktgrupper som er angitt i kapittel "Omfang" nedenfor. Kravene omfatter både, spesifikke produktkrav, dokumentasjonskrav, og prosesskrav. Ved bruk av produkter sammen, skal deres felles innemiljøegenskaper vurderes fremfor å vurdere hvert produkt for seg. Ved vurdering av f. eks. gulvbelegg, skal vedlikeholdsbehandling vurderes sammen med belegget. Det er det sammensatte produktets emisjoner som må vurderes opp mot hverandre. På samme måte må limtype til ulike gulvbelegg vurderes spesielt mot det valgte belegget og type underlag. En limtype er f. eks. spesielt tilpasset vinylbelegg på betonggulv, og tåler fukt i betongen opp mot 90 %, mens en annen limtype ikke skal benyttes før fuktinnhold i betongen er under 85 % (RF). Omfang Nedenstående funksjons- og dokumentasjonskrav gjelder følgende materialer: Gulvbelegg Maling og lakkprodukter Limprodukter Fugemasser Himlings- og kledningsplater Avrettingsmasser og sparkelprodukter Primere Andre produkter Det stilles i det etterfølgende konkrete krav til emisjoner og kjemikalier for ovennevnte materialtyper. Det stilles spesifikke krav om maksimal emisjon av flyktige organiske stoffer, for utvalgte enkeltstoffer og kreft- og allergifremkallende stoffer. Emisjonskrav For aktuelle materialer som skal brukes gjelder følgende grenseverdier for emisjonsrater (frigivelse av organiske forbindelser per tidsenhet per flateenhet) basert på målinger utført i klimakammer, med FLEC eller CLIMPAC målecelle etter standardiserte metoder. Krav til total mengde flyktige organiske forbindelser Produktgruppe Emisjonsrate 4 uker (mikrogram/m2/h) Linoleum gulvbelegg < 100 Vinyl/gummi gulvbelegg < 100 Lim til gulvbelegg < 100 Selvutjevnende avrettingsmasse < 60 Elastisk fugemasse < 1500 Lateks maling < 40 Akryl maling < 40 Alkyd maling < 100 Andre produkter < 150 4 Emisjonsrate 26 uker (mikrogram/m2/h) < 50 < 30 < 30 < 30 <500 < 20 < 20 < 50 < 50 Ytelseskrav til produkter mht emisjon av spesielle stoffer Stoffbetegnelse Formaldehydemisjon (H2CO) Ammoniakkemisjon (NH3) Emisjon av kreftfremkallende stoffer i kategori iht IARCklassifisering 1) Emisjonsrate 4 uker (mikrogram/m2/h) < 50 < 30 < 0,5 Emisjonsrate 26 uker (mikrogram/m2/h) < 10 < 10 1) Komplett liste finnes på: http://monographs.iarc.fr/ENG/Classification/crthgr01.php I tillegg skal avgitte stoffer ikke være allergifremkallende etter klasse A eller B iht. ”Allergifremkallende stoffer i byggematerialer”, Dansk Toksikologi Center 1988. København, ISBN 87-5038071-1. Produkter uten emisjonsdokumentasjon må påregnes å bli forkastet. Krav til innhold av kjemikalier Produktet kan maksimal inneholde 0,1 vektprosent kjemikalier som er listet på SFTs OBS-liste. Kjemikalier i prioritetslisten er helt uønsket. Det skal ikke benyttes materialer som inneholder polyuretan, polyamid, epoksy eller melaminskum. Spesielle krav til fugemasser for innvendig bruk Fugemasser er blant de typer byggematerialer som kan gi opphav til betydelig avgivelse av flyktige organiske stoffer til innemiljøet. Der hvor type fugemasse ikke er spesifisert i detalj skal etterfølgende retningslinjer følges. I entreprenørens fremleggelse av type fugemasser som ønskes anvendt, og i dokumentasjon av produktet, vil etterlevelse av nedenfor stående retningslinjer være avgjørende for aksept fra byggherren. Fugemasser kan inndeles i hovedgrupper avhengig av anvendt bindemiddel. I følgende prioriteringsliste er aktuelle fugemassetyper rangert innbyrdes i forhold til helse- og inneklimamessig påvirkning: 1. MS-polymerbaserte 2. Akrylbaserte 3. Silikonbaserte 4. Polysulfidbaserte 5. Butyl/bitumenoljebaserte 6. Polyurethanbaserte Det skal i utgangspunktet anvendes fugemasser med lavest mulig nummer, under forutsetning av at fugemassen passer formålet den er tenkt benyttet til, med tanke på fysiske egenskaper som elastisitet, overmalbarhet, temperaturforhold og lignende. Det skal velges fugemasser som i seg selv har tilstrekkelige vedheftsegenskaper til det aktuelle underlag slik at priming av underlaget i minst mulig grad er nødvendig. Primere inneholder generelt store mengder løsemidler og er vanligvis mer helseskadelige enn selve fugemassen. Anvendelse av fugemasser skal skje innenfor produktenes tekniske anvendelses-områder og i samsvar med produsentanvisninger. Entreprenøren må spesifisere hvilke typer fugemasser som skal anvendes til ulike beskrevne formål. Dokumentasjonskrav De produkter som skal anvendes i byggeprosjektet skal oppfylle de definerte ytelseskrav. Oppfyllelsen skal dokumenteres. Entreprenøren skal sette opp en fullstendig liste over produkter som skal anvendes og som omfattes av ytelses- og dokumentasjonskravene. Produktet kan ikke be5 stilles av entreprenør før det er godkjent av byggherren. Listen skal holdes oppdatert til enhver tid. Følgende materialdokumentasjon skal fremlegges fra entreprenør: Fullstendig produktnavn HMS datablad Bruksbegrensninger undere påføring/installasjoner og bruk Renholds- og vedlikeholdsinstruks for overflatematerialer Emisjonsdata Dokumentasjonen av de enkelte produkters kjemiske emisjonsegenskaper skal være iht en eller flere av følgende spesifiserte målemetoder: Emission of Volatile Compounds, Field and Laboratory Emission Cell (FLEC), Build 438 (1995.11). Chamber Method Nord test, Build 358. ASTM Designation, 1990 Guide D5116 for Small Scale Environmental Determinations of Organic Emissions for Indoor Materials/Products. Målinger iht. den danske inneklimamerkingen med CLIMPAQ (Dansk Teknologisk Institutt/Statens Byggeforskningsinstitutt, Danmark). Annen metode som er sammenlignbar med noen av ovennevnte. Dokumentasjonen bør inneholde måleresultater fra minst to punkter, for eksempel etter 4 og 26 ukers kondisjonering. Dokumentasjon skal fremskaffes og forelegges byggherren for godkjenning før det aktuelle produkt bestilles (se prosesskrav nedenfor). Det er TEs ansvar å fremskaffe slik dokumentasjon.. Materialprøver og referansefelt, fargeprøver og fargevalg. For alle leveranser skal det fremlegges materialprøver og fargeprøver på produkter som skal leveres. Videre er det forutsatt at entreprenøren skal utføre referansefelt for de fleste typiske farger og montasjer. Farger skal velges fritt av arkitekt innenfor NCS- eller RAL-systemet. Totalentreprenøren skal be arkitekt om fargekode minst 3 uker før produksjon av prøvefelt. Størrelsen på hvert referansefelt må påregnes til opptil 1 m2. Dersom prøven ikke gir tilfredsstillende resultat skal ny prøve utføres. Godkjent prøve danner grunnlag for videre arbeider. Farge- og materialvalg skal fremlegges for godkjenning hos byggherren. Prosesskrav - Krav til planlegging og godkjenning Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan legge inn aktivitet for innhenting, sammenstilling og godkjenning av materialinnkjøp som det er stilt miljøkrav til. Materialinnkjøp med miljøkrav skal godkjennes av byggherren før bestilling. Andre produkter enn de godkjente, som det er stilt miljøkrav til, vil bli fjernet for entreprenørens regning og risiko. 20.4 Beskrivelse og tegninger Totalentreprenøren er ansvarlig for at videre prosjektering av arkitektarbeidene,skal utføres av arkitekt med universitetsutdannelse, sivilarkitekt eller Master i Arkitektur. Det skal minimum leveres følgende materiale i detaljprosjekt og byggefasen: Plantegninger : Snitt Fasader Himlingsplaner Oppdaterte dør og vindusskjema. Komplettering av detaljer M1:50 M1:50 M1:100 M1:100 M1:50 M1:5 6 Materialet som presenteres skal være detaljert, men lettfattelig, slik at man lett kan finne frem til anvendte konstruksjoner og oppbygging av de omtalte bygningsdeler. Byggherren skal ha adgang til innsyn og kontroll av alt prosjekteringsmateriale, tegninger, beregninger og beskrivelse som utarbeides etter hvert som materialet produseres.. Alt prosjekteringsmateriell skal oversendes byggherren til orientering og gjennomgang i god tid min. 14 dager før det benyttes på byggeplassen. Dette fritar ikke entreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen. I den grad bygget tilbys med andre kvaliteter og løsninger enn det som er beskrevet, skal dette tilbys som eventuelle alternativ til beskrevet løsning. Beskrevet løsning skal uansett prises som hovedalternativ og føres til sammendrag. Det skal redegjøres for evt. alternative løsninger i eget vedlegg, og det skal følge med en beskrivelse som prises med tillegg / fradrag for de alternativer som er tilbudt. Tegninger skal forefinnes elektronisk på Autocad/kompatibelt format/dwg ev. IFC. Tegninger skal utarbeides i henhold til NS 8351. Entreprenøren skal utarbeide en beslutningsplan som angir frister for byggherrens beslutninger og godkjenninger. Dokumentasjon og tegninger som fremlegges under prosjektering og bygging vil ikke frata totalentreprenøren ansvaret for å tilfredsstille programkravene. NS 3420 legges til grunn for prosjektering/bygging. Detaljer skal prosjekteres og utføres iht. Byggforskseriens detaljblad 342.107 og evt. andre detaljblader innen områder hvor disse er relevante. 21 Rigg- og drift 22 Riving (se eget vedlegg) Riving iht vedlagte rivetegninger/tegninger for nye løsninger. For riving av konstruksjoner må TE utarbeide egne rivetegninger før utførelse. For å få oppgradert bygget til Tek10, må man rive mest mulig av det som ikke er konstruktivt, for så å bygge det opp igjen. Det det vil da si riving av: -yttervegger, (vurdere om yttervegg m/tegl i akse 10 for SFO må rives) -alle ventilasjonskanaler og anlegg -alle himlinger -all belysning -alt av elektrisk opplegg -alle gulvbelegg -alle innvendige og utvendige dører -alle vinduer -takutstikk ved hovedinngang. Bygget vil da stå igjen strippet ned til hovedkonstruksjon og bæring. -Stålkonstruksjon (vegger og tak) -Innvendige bærevegger i tegl -alle støpte betonggulv (foruten der man tilpasser for endringer av toaletter/garderober) -takisolasjon og tekking skal ikke rives, men være grunnlag for etterisolering. 7 24 Yttervegger Iht vedlagte planer, snitt, fasader og detaljtegninger. For anbudets priser, krav til materialer og arbeidets utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav iht. bestemmelsene i NS3420, 4. utgave (200901), der beskrivelsen avviker fra NS3420 gjelder beskrivelsen foran denne. Alt trevirke som inngår i denne post skal tilfredsstille NS-INSTA 140:1997, klasse C18 eller bedre. Høvellast skal tilfredsstille krav i NS 3180 klasse 1 og krav i NS 3181-87 for de ulike materialer. 24.1 Yttervegg Yttervegg hall Ytterveggene utføres som 250+73 mm bindingsverksvegger i tre og isoleres med 250+50mm mineralull 37. -Utvendig kledning: Gymsal, nederste 3,6 meter; gjennomfargede fibersementplater min 10 mm (type Cembrit el tilsvarende) Overside kled med stående 40/125mm sinusplater i aluminium type Welltec 4W40/125 eller tilsvarende. Farge bestemmes senere i samråd med arkitekt og byggherre. Garderobedelen kles med stående vedlikeholdsfri trekledning, Royalimpregnert el. tilsvarende, Dobbelfals rett. Innside fasade: -Trespiler, stående, (dim 45x45mm, furu, ferdig hvitoljet) på akustisk svart duk i gymsal, nederste 3,5 meter. Overside kles med perforerte 15 mm trefinerplater med akkustiske felt. Iht. detaljer Alle brennbare materialer må behandles iht. brannkrav. Veggenes konstruksjon samt tilslutning til søyler, etasjeskillere m.v. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Vindtetting skal være effektiv, og alle skjøter, tilslutninger skal være klemt (på spikerslag) eller fuget. Yttervegg garderober og SFO. Yttervegger utføres som 250+98mm bindingsverk i tre og isolereres med 250+50mm mineralull 37. Innvendig 48x98mm bindingsverk er bærende for takplater. Utvendig kledning er 23x148 mm dobbeltfalset rett, stående kledning. Innvendig kles vegger med et lag gips robust. Yttervegg teknisk rom . Yttervegg rundt teknisk rom i 2.etasje utføres i 198+48mm bindingsverk og isoleres med 200+50mm mineralull 37. Yttervegg kles med sinusplater i aluminium som på hall. Innvendig kles med et lag gips. Krav til utførelse. Trearbeidene skal utføres i toleranseklasse C, der hvor ikke annet er beskrevet. Alt arbeid som ikke er spesifisert i beskrivelsen, skal utføres etter NBI byggdetaljblader, og etter materialleverandørenes anvisninger. For feste av trekonstruksjoner til betong, og for sammenbinding av trekonstruksjoner leveres og monteres nødvendige bolter, ankere m.m. om ikke annet er spesifisert i den enkelte post. Alle plateskjøter skal være på spikerslag. Nødvendig spikerslag (utføres i kryssfiner) for feste av rekkverk, listverk, sanitærutstyr, fast innredning m.m. skal medtas. Nødvendig bæring over åpninger skal være medtatt. (horisontale og vertikale). 8 Diffusjonssperren utføres med 0,2mm UV- og aldringsbestandig plastfolie. Alle skjøter tapes og klemmes. Tekniske føringer skal i størst mulig grad gå i utforingssjiktet på innside av diffusjonssperre. Gjennomføringer i diffusjonssperren utføres slik at sperresjiktet ikke reduseres, ved bruk av mansjetter og spesialdetaljer. Regntetthet Ytterveggen skal utføres slik at vanninntrenging i fasaden unngås. Det skal ved alle sokler monteres et beslag under fasadekledningen og ut over sokkelen. Vinduer, dører og glassfelt skal tilfredsstille kravene iht. Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) eller tilsvarende. Regntetthet skal kunne dokumenteres. Krav fra NDVK eller tilsvarende prøvinger og kontrollordninger skal ivaretas. Lufttetthet Fasader og tak skal være så tette at luftlekkasjer ikke oppstår. Tettesjikt, tilslutninger og fuger skal være så tette at varmeisoleringen ikke reduseres og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk eller nedfukting. Konstruksjonene i fasaden skal utformes slik at det ikke kan spores luft eller luftlekkasjer på innsiden av vegg. Utvendig tetting og beslag inklusive fuger, vind- og dampsperresjikt skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås. Varmeisolering Ombyggingen skal prosjekteres iht TEK 10 Alle yttervegger, dører og glassvegger må derfor ha U-verdier tilpasset kravet til totalt energiforbruk for tilbyggene. Energibergening skal utføres av totalentreprenør. Kuldebroer skal ikke føre til støv eller vannkondens på innsiden. Kondens av vann skal ikke oppstå ved: -15 ºC ute, +20 ºC inne og 40 % Relativ fuktighet (RF) for inneluften. Brannkrav Alle bygningsdeler skal utføres av materialer som tilfredsstiller forskriftenes krav. Konstruksjonen skal som helhet tilfredsstille brannkravene. Personsikring Glass i dører, vinduer og glassfelt som er ubeskyttet og lavere enn 0,7 m over gulv skal være utført med laminerte sikkerhetsglass. Der glassfelt, dører og vinduer ikke er oppdelt med horisontale sprosser skal hele glassfeltet ha laminerte sikkerhetsglass. Innbruddsikring Vinduer, glassfelt og dører (glass, profiler, glasslisting, festemidler etc.) skal utformes slik at konstruksjonen som helhet tilfredsstiller kravet om innbruddsikring, FG-godkjenning, iht. Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG). Gjelder høyder for 1.etg. Krav til materialer i fasadene Det skal benyttes materialer med god holdbarhet og lave vedlikeholdskostnader. Skruer/spiker skal være behandlet på en slik måte at man unngår rust/rennemerker. Rundt alle dører, vinduer og vindusfelt skal det fuges og forsegles. 9 24.2 Tetting, tetningslister, fugemasser, plastfolier Det skal ikke benyttes isolasjonsskum ved tetting mellom vinduer/ytterdører og yttervegg, men det skal benyttes mineralulldytt, bunnfyllingslist, elastisk fugemasse og listverk rundt vinduene/ytterveggene. Produktene skal ha inneklimarelevant tidsverdi mindre enn 30 døgn. Tetningslister skal være utført av EPDM-gummi. Fugemasser skal være egnet for tiltenkt funksjon. I "tørre" områder kan acrylfugemasse benyttes, for øvrig benyttes silikon fugemasse. Se også tabell under pkt.20.3. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Minste tykkelse på plastfolie settes til 0,15mm. 24.3 Beslag Alle beslag på gesimser, rundt dører, som overganger etc, skal utformes slik at prinsippet om totrinns tetting ivaretas. Lange beslag skal skjøtes slik at de kan oppta temperaturbevegelser. Tykkelsen på beslag skal tilpasses bredde på beslag og avstand mellom falsene, slik at en unngår buler og svanker. Alle skjøter skal dobbelfalses hvor annet ikke er beskrevet. Skjevheter og unøyaktigheter som er synlige vil ikke bli godtatt. Plater som skades skal skiftes uten kostnader for byggherre. Der det må benyttes skruer for innfesting av beslag skal det benyttes skruer med gummipakning og med farge som beslag. Farge på beslag skal kunne velges fritt blant RAL-farger 24.4 Spikerslag/forsterkning av veggmontert utstyr Veggene skal forsterkes/forberedes under kledningen for veggmonteret utstyr, som leveres senere av byggherre. Dette gjelder for følgende utstyr: -2 sett volleyballnett på hver side av skillevegg dvs. 4 stk totalt -2 basketballbaner på hver side av skillevegg + en bane som går over hele hallen med kurv som -senkes ned på kortveggene -2 system for feste/sikring av håndballmål ( ett i hver ende av hallen) -Ribbevegger langs hele langveggen mot kunstgressbanen 10 25 Innvendige vegger Iht vedlagte planer, snitt og rombehandlingsskjema. 25.1 Skillevegger / innvendige overflater Alle innervegger hvor det ikke er angitt andre materialer, skal kles med 2 lag gips( Robust ytterst), sparkles og males med vaskbar maling. Armeringsduk med glatt overflate, uten tekstur. Der andre materialer enn gips er beskrevet ytterst, benyttes kun dette uten underlagsplate (dersom annet ikke er beskrevet iht. akustikk) Vegger og overgang vegger/tak/gulv skal tilfredsstille lydklasse C i hht planlagt bruk og brannkrav ihht brannplan . Nye Innervegger skal bygges opp til underkant dekke. I alle toaletter og dusjrom skal det benyttes baderomsplater. Med valgfrihet innenfor standard farge og mønster sortiment. Veggen bygges opp etter Våtromsnormen og aktuelle Byggdetaljblader. Vegger rundt lagerrom i flerbrukshall bygges opp i 10 cm bindingsverk med isolasjon, kledd med osb-plater på innsiden og mot utsiden trespiler, stående, (dim 45x45mm furu, ferdig hvitoljet ) på akustisk svart duk. Den ene trappa fra tribunen skal bygges inn som rømningsvei. Trestendervegg føres fra gulv og opp til uk takkonstruksjon. Veggkledning på utsiden som beskrevet for hallens innside av yttervegg (spiler og plater) Trapperommets innside kles med gips. Det må tas med alle tilpasninger til trappeløp, rekkverk etc. Alle overganger mot fast himling skal fuges, taklister skal unngås. Ikke-bærende skillevegger utføres prinsipielt som lettvegger med stenderverk og gipsplater. Vegger som leveres med påsatt innredning eller som senere kan påsettes innredning, og der bruks- og funksjonskrav tilsier at det kan bli påsatt innredning og ville vært utført med ekstra spikerslag skal utføres med underlagsplate med skrufasthet påsatt innenfor gipsplate. Alle materialer skal ha tilfredsstillende overflate-klassifisering i henhold til gjelde krav i brannforskrifter. Alle flater skal ha en renholdsvennlig overflatebehandling (glatt overflate). Innvendige vegger skal utføres med oppkant av belegget. Dusjvegger: I garderobedelens dusjrom skal det monteres skillevegger mellom hver dusj, for å lage båser. Det skal være av en enkel standard fastmontert konstruksjon, som festes primært i vegg og tak. Veggene skal være tette, dvs ikke mulig å se gjennom. Egnet våtromsplate eller glass. Ca 80 x 200 cm, der nederste felt på ca 20 cm eskal være åpent Type og farge skal godkjennes av byggherre. Montasje av bygningsplater Der to eller flere platelag benyttes, monteres andre platelag alltid med forskjøvne skjøter. Alle skjøter skal ha bakenforliggende spikerslag for å sikre tette skjøter. Gipsplater skal ha forsenkede langkanter for skjøtesparkel. 11 Tilslutninger til tilstøtende konstruksjoner Tetningslist mellom alle sviller og tilstøtende konstruksjoner skal inkluderes. Det skal velges en løsning i topp som kan oppta eventuell nedbøyning i overliggende konstruksjoner. Kostnader for valgt løsning inkluderes (f.eks teleskopløsning mot tak-elementer). Lydisolering Veggkonstruksjonen skal tilfredsstille lydkrav (kl C) i henhold til Norsk Standard, Byggdetaljer og planlagt bruk av bygningsarealene. Dokumentasjon av lydkvalitet kreves. Brannkrav Brannkravet skal tilfredsstilles for konstruksjonen som helhet. 25.4 Skjørt og innkassinger Alle skjørt og innkassinger skal plassbygges og ha samme oppbygging, kledning og overflate som veggen de henger sammen med, eller ha samme oppbygging og kledning som andre innervegger dersom de ikke henger sammen med annen vegg. Skjørt skal bygges opp til uk dekke. Innfesting i dekke. Lyd- og brannkrav som innervegger for øvrig. Det skal påses at alle nødvendige skjørt og innkassinger er medregnet i tilbudet. Inspeksjonsluker medtas etter behov. 25.5 Forsterkning rundt dører Eksisterende porotonvegger hvor dører skal skiftes eller åpninger utvides, må forsterkes i åpninger. Det foreslås å benytte en stål u-profil rundt åpningen, som pusses inn. 26 Dekker Iht vedlagte planer, snitt og rombehandlingsskjema 26.1 Gulvkonstruksjon Eksisterende gulvkonstruksjon i betong beholdes i stor grad. Det skal generelt legges nye gulvbelegg på oppsparklete flater. Nytt belegg i hall inkl innfesting av utstyr i gulv, er egen entreprise som styres av byggherren. 26.2 Gulvbelegg Gulvoverflater iht romskjema. Liste over rom med tilbudt gulvbelegg vedlegges tilbudet. Inngangspartier skal utformes og utstyres på en slik måte at tilsmussing både innvendig og utvendig reduseres. Innvendig ved inngangsparti skal det legges absorbsjonsmatter fra Renholdsoner. Mattene legges i hele vindfanget og i områder som vist på tegning innenfor innganger, i alt ca 36 m2. 12 Det skal generelt benyttes homogent vinylbelegg som limes og helsveises. Belegget skal ha PURoverflate. Tykkelse: min. 2mm. Type Tarkett Granit EN685 eller likeverdig. Banebelegget skal legges i lengderetningen i langstrakte rom. Der to belegg, eller to forskjellige farger (ikke mønster) møtes, skal disse skjøtes under lukket posisjon for dørblad. Belegget skal legges med 50 mm oppbrett på vegg, alle steder. Det skal ikke være gulvlister. Farge, mønster og farge på sveisetråd skal avklares med arkitekt. Eksisterende gulv skal sparkles før legging av belegg. Eventuelle avretningsmasser skal være sementbaserte. Belegget skal ha inkludert trinnlydsdemping, iht lydkrav NS, min 12 dB I våtrom skal underlaget ha fall mot sluk og ha oppbygging iht Våtromsnormen. Produsentens anvisning for montering skal følges. Eventuelle alternative belegg skal godkjennes av byggherre. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistanse. Belegget skal avgi mindre enn 20 g/m2xh av flyktige organiske forbindelser etter 4 uker, målt ulimt, og 10 g/m2xh etter 26 uker. I FDV dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. I en del rom skal det legges fiberarmert avrettingsmasse for varmematte. Lavtbyggende og tilpasses tilliggende rom mht UU. Varmematte medregnes i følgende rom: - 101 Vindfang. - 102 Foaje og parti ved WC. - 121 Garderobe. - 122 HCWC. - 130 Garderobe. - 131 HCWC. - I fotskrape rister ved hovedinngang. Varmematte medregnes som opsjon i følgende rom: - 112 Garderobe. - 113 Kjøkken. - 114 SFO. - 117 Garderobe - 118 Kontor. - 119 Kontor. - 120 Sko gang. - 123 Dusj. - 125 Garderobe. - 134 Garderobe. - 135 Dusj. 26.3 Himlinger Himlinger iht romskjema og himlingplaner. Brannkrav iht brannteknsike krav. Lydkrav ihht Norsk Standard. Tekniske installasjoner i himling skal monteres sentrert i himlingsplate og følge et logisk mønster. Alle tekniske installasjoner skal koordineres før monteringen starter opp slik at monteringen er gjennomførbar. Materialer skal være lavemitterende iht prosjektkrav. Alle deler leveres ferdig overflatebehandlet. 13 Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster fra armatur, ventiler etc. (Kfr. VVS- og elektrokapitlet). Når det anvendes nedhengt systemhimling skal det ikke benyttes plastplugger som festemiddel i dekke. Platekanter skal være fiksert. Systemhimling 600x600 og 600x1200 Opphengt i T-profilsystem. System kantlist som avslutning mott vegg. Hvit standard farge. Plater skal være med tilsvarende kant som eksisterende kontoretasje som nylig er pusset opp i 1.etg. I våtrom må himling i tillegg være vaskbar (hygienehimling) Systemhimling 600x1600(1800) I korridorer benyttes systemhimling med plater som spenner over hele korridorens bredde. Det skal medtas tilpasning av himlingsplatene for nye innfelte lysarmaturer. 27 Yttertak Yttertak iht takplan, snitt og detaljtegninger. Takene skal etterisoleres på oversiden av eksisterende tekking med trykkfast isolasjon og tekkes med papp. Taket skal være standard asfalt-papp system, med komplett drenerings-system til sluk Takene skal tekkes med 2-lag asfalt papp. Farge etter ønske fra byggherre. Alle takhatter, renner, sluk, nedløp, rister etc på tak skal være i sink. Alle overganger tak/fasade skal ha prosjekterte beslag og løsninger som skal godkjennes av byggherre. Takkonstruksjoner detaljeres for å tilfredsstille minimumskravene til fuktisolering angitt i Teknisk Forskrift 10. Tekkingen skal føres over gesimser, renner, etc. slik at bygget tettes raskest mulig. Takdetaljer Alle takdetaljer skal godkjennes av byggherren. Dette gjelder spesielt ved overganger mellom tak og veggflater. Beslag Generelt gjelder at alle beslag skal ha en tykkelse som gjør at beslagene ikke får buler eller svanker, men fremstår som en rett plan flate og med tette skjøter. Det monteres beslag ved alle oppkanter og i overgang tak/takrenne. Alle beslag skal utføres i sink. Alle skruer og innfestinger skal være av materialer som ikke ruster eller gir rennemerker. Opplysninger om takkonstruksjon, taktekking, fallforhold og nedløp oppgis i tilbud. Det skal bygges en kasse for nye ventilasjonskanaler på tak mellom garderobedel og hall. Innvendige mål 1800x800mm. Denn skal være med takfall og tekkes som takflate. Se planer og snitt. 14 28 Vinduer og Glassfelt Vinduer og glassfelt i.h.t. skjema- fasade og plantegninger 28.1 Vinduer og glassfelt i yttervegg Entreprenøren skal etter kontrahering utarbeide detaljtegninger for sitt profilsystem, og er ansvarlig for konstruksjonens funksjon, stabilitet, tetthet samt overflatenes holdbarhet og forankring til omgivende bygningsdeler. Evt. fare for galvanisk korrosjon ivaretas i detaljeringen. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. Vinduer Det skal innsettes nye vinduer i yttervegg iht. tegninger. Disse skal være i tre og alu-belagt utvendig Ferdigmalt. U-verdi vinduer 0,8Wm2K Glassfasader Det skal etableres glassfelt i vestibyle. Glassfeltene skal være i aluminium fra Schuco eller tilsvarende anerkjent system, slankest mulige profiler med god finish og brutte kuldebroer. Glassfelt skal inkludere dører. Profilene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. Eventuelt synlige beslag skal pulverlakkeres i samme farge som glassfelt. Alt glass skal være uten synlige bølger eller ujevnheter. Det skal benyttes 1. klasses floatglass. Vinduspuss skal kunne utføres på rasjonell og trygg måte. Vinduer må nåes fra bakkeplan. Alt glass skal leveres som sikkerhetsglass iht gjeldende krav. U-verdi dører er 1,0Wm2K, og for glass sidefelt 0,8W/m2K. Veggkledning skal utføres som foringer i smyg. De skal ha samme farge som vegg. Det fuges mellom karm og foring. Det skal ikke monteres gerikt. Det skal medtas komplett leveranse inkl. montering, nødvendig fuging og forsegling mot tilstøtende vegger. Det skal i tilbudet opplyses om leverandør. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. 28.2 Vinduer og glassfelt i innervegg Vinduer Det skal innsettes nye vinduer i innervegg iht. tegninger. Disse skal være i tre. Ferdigmalt Glassfasader Det skal etableres glassfelt i vestibyle. Glassfeltene skal være i aluminium fra Schuco eller tilsvarende anerkjent system, slankest mulige profiler med god finish. Glassfelt skal inkludere dører. Profilene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. 15 Alt glass skal være uten synlige bølger eller ujevnheter. Det skal benyttes 1. klasses floatglass. Vinduspuss skal kunne utføres på rasjonell og trygg måte. Alt glass skal leveres som sikkerhetsglass iht gjeldende krav. Glassfelt skal inkludere dør der det er anvist i skjema. Her skal også eget bryterfelt medtas. Det skal medtas komplett leveranse inkl. montering, nødvendig fuging og forsegling mot tilstøtende vegger. Det skal i tilbudet opplyses om leverandør. Låsesystemer skal velges i samråd med BH Sikkerhetsglass iht. krav Montasje Til monteringsarbeidene skal det benyttes skruer/bolter som gir solid innsetting i de respektive åpninger. Montasjen må også tilfredsstille eventuelle brannkrav og lydkrav. Fuging og tetting Alle fuger skal dyttes med mineralull. Det skal monteres bunnfyllingslist og fuges. Det tillates ikke brukt fugeskum. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Gerikter rundt glassfelt skal unngås i sin helhet, det benyttes utforinger i lakkert MDF med 10 mm ”overheng” rundt karmer som fuges mot gips eller annen overflate. Før produksjon igangsettes skal verkstedstegninger godkjennes av byggherre og ARK. 29 Dører Dører i.h.t. dørskjema- og plantegninger Rømningsdører skal kobles mot brannalarmanlegget. 29.1 Utvendige dører Hovedinngangsdører skal utføres av aluminium og glass. Glasspartiene skal ha en utforming som reduserer risikoen for kollisjon for gående. Det skal være sikkerhetsglass med motstandsklasse minst F1 etter NS 2317(angitt i NS 3420, kap. S6) Hovedinngangsparti skal tilpasses for rullestolbrukere, samt eventuelt for varetransport. Dørene skal være godkjent av Norsk Dør og Vindus-Kontroll (NVDK). Dører i inngangsparti skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 3158 og NS 3159. Alle dører leveres og monteres komplett med alle låskasser, låssylindre, beslag, foringer, belistning. Alle nødvendige lås og beslag prosjekteres og leveres av totalentreprenøren. TE er ansvarlig for låssystem som skal tilpasses kommunens krav til låssystem. Dører som skal fungere som rømningsvei skal utstyres med innvendig panikkbeslag el.lign. dersom brannteknisk prosjektering krever dette. Det skal være et enhetlig låssystem for alle ytterdører på bygget, beslag (vridere) tilpasses resten av bygget. 16 Det skal være trinnfri adkomst for rullestoler. Dørene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. Det benyttes automatiske dørpumper for å holde evnt. branndører. Det skal monteres dørstoppere i nødvendig utstrekning, slik at en unngår skader på dørblad eller tilstøtende overflater. Før dørproduksjon igangsettes skal produksjonstegninger godkjennes av byggherre. Det skal i tilbudet opplyses om hva slags ytterdører og dører i inngangsparti som leveres. 29.2 Innvendige dører Dører skal være av type laminatdører og aluminiumdører med glass Det skal ikke brukes plast i døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler. Dørstoppere skal monteres på alle dører som ikke er utstyrt med dørlukker. Dørstoppere utføres i rustfritt stål med sort gummi, festet til vegg. Vridere, håndtak og beslag på dører skal være i rustfritt stål som Randi Line 1010 eller tilsvarende. Dører skal generelt være terskelfrie. Brannklassifiserte og spesielle lydklassifiserte dører skal være med heve/senketerskel . Av hensyn til universell utforming skal det benyttes terskler tilpasset disse kravene. Dette gjelder alle rom der det er krav til universell utforming. Dører med terskel skal ha eiketerskel tilpasset universell utforming. Det benyttes automatiske dørpumper for å holde branndørene. Dører skal leveres med systemlås. Låsesystemer skal velges i samråd med BH. Dører i rømningsveier må i en rømningssituasjon kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Dørblad /Karm Alle laminatdører skal utføres som kompakt/massivdører. NB! Dørblad og karm skal leveres sammensatt fra fabrikk. Eventuelle glassdører og sidefelt i trafikkarealer skal utføres i herdet glass (F1). Utforming av slike dører og felt skal utformes slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Dører i transportarealer må utføres av bestandige materialer (mot støt, riper, spark m.m.). Utsatte dører i trafikkarealer utføres med sparkeplater dersom ikke selve materialet i døren gjør dette unødvendig. Alle typer dører må være av solid utførelse. For å oppnå god stabilitet i åpne og lukkefunksjon, skal dører med 3 hengsler brukes. Laminatdører skal ha heltre karm. Dørblad med abs kantlist tilsvarende farge som dørblad. Dørene skal ha en overflate som er slitesterk og som er lett å rengjøre (glatt overflate). Farge skal kunne velges fritt fra sortement. Alle laminatdører skal være inkl gerikter og utforinger Produksjontegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. Hengsler / monteringshylser Alle dører skal leveres med 3 stk. hengsler. Alle dører skal monteres med minimum 8 stk. monteringshylser. Lydmålinger 17 Dersom byggherren mener det er behov for lydmålinger skal utgifter til dette dekkes av entreprenøren. Stikkprøvekontroll av lydkrav vil kunne bli utført av byggherren. Utbedring av eventuelle mangler skal utbedres kostnadsfritt for byggherre. Montasje Til monteringsarbeidene skal det benyttes skruer/bolter som gir solid innsetting i de respektive åpninger. Montasjen må også tilfredsstille eventuelle brannkrav og lydkrav. Fuging og tetting Alle fuger skal dyttes med mineralull. Det skal monteres bunnfyllingslist og fuges. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Før dørproduksjon igangsettes skal produksjonstegninger godkjennes av byggherre. Dørtype/leverandør beskrives i tilbudet. 30 Fast inventar Fast inventar iht plantegninger og skjemaer. Entreprenøren må sørge for sikker innfesting av alt fast inventar. Innredning og garnityr våtrom Entreprenør må sørge for innfesting i vegg. Nøyaktig omfang og plassering avtales med byggherre og leverandør av innredningen. All innredning og garnityr i. Aluminum eller alulook. Viktig å redusere mulighet for fingeravtrykksøl. Alle toaletter skal være unisex. toalettrom skal ha: -Såpedispenser -Tørkepapirholder -Avfallsbeholder -Toalettrullholder -Avfallsbøtte med lokk (sanitetsbind) -Knagg -Demonterbart speil – dim. 450x900mm -Vegghengt toalettbørste HWC skal ha følgende i tillegg: -Toalett armstøtte – par 18 31 Malerarbeider Malerarbeid iht plan- og himlingsplan, snitt og romskjema For anbudets priser, krav til materialer og arbeidets utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, gjelder bestemmelsene i siste utgave av NS3420. Arbeidene omfatter i hovedsak: - maling av nye og eksisterende innvendige vegger og søyler. - i.hht. krav om universiell utforming skal alle frittstående søyler ha en kontrastfarge til øvrige vegger. - Det skal legges opp til mulighet for 2-4 forskjellige effektfarger i bygget. Dvs. at utvalgte vegger kan ha en annen farge enn øvrige hvite vegger. Veggmaling skal ha løsemiddelfrie malinger med glanstall 20 eller høyere. Alle flater skal males til full dekk. På listverk, foringer og omramminger hvor det stilles strenge krav til rengjøring skal det benyttes glanstall 50. Om det leveres ferdigmalt listverk fra fabrikk skal spikerhull sparkles og males etter montasjen. Eksisterende porotonvegger som blir synlige i ganger og vestibyle skal pusses og males( 2strøk). 32 Andre bygningsdeler 32.1 Fotskraperister Utenfor ytterdør ved ny hovedinngang og inngang SFO skal det være drenert forskraperist/elefantrist i inngangens bredde som vist på tegning. Risten skal være galvanisert med 9x30mm lameller, og av en dimensjon som tåler tung belastning (varelevering og elektrisk rullestol), slik at de ikke får nedbøyning eller kommer i konflikt med underkant av dørbladet på inngangsdørene. Risten skal være enkel å ta opp og være reversibel, for rengjøring. Fotskraperisten skal ligge oppå støpt ringmur med sandfang under og innstøpt galvanisert og syrefast vinkellist for ilegg av rist.Ytterside rist skal flukte med ytterside betong. 32.2 Skilting Utvendig skilting for Hovedinngang og SFO Innvendig skilting Skilting til garderober og gymsal Tas med som RS. -All skilting etter krav universell utforming. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. 32.3 Utomhusarbeider Terrenget foran hovedinngang og til SFO, skal tilpasses og asfalteres slik at det blir trinnfritt og i.h.t. UU-krav. Området rundt bygget skal istandsettes etter byggearbeidene. 32.4 Solavskjerming 19 Utvendig zip-screen for vinduer på flerbrukshall alle fasader. Skal være automatisk styrt, der hver kan styres individuelt. Farge på duk skal avklares med byggherre. 33 33.1 Bygningsmessige arbeider andre fag Bygningsmessige arbeider for Elektro. Under dette kapittel medtas bygningsmessige hjelpearbeider og ytelser for de elektrotekniske anleggene, som ikke er inkludert i delproduktenes enhetspriser. Bygningsmessige arbeider som hulltaking under 32mm etc. medregnes i dette kapittel. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for elektro i denne beskrivelse og medta dette komplett. Bygningsmessige arbeider for elektro skal omfatte følgende ytelser: • Utsparinger i vegger og dekker. • Kjerneboring/hulltaking i vegger og dekker. • Gjenstøping av utsparinger • Åpning i lettvegger og himlinger • Hulltaking i himlinger • Hulltaking i fliser • Spikerslag for feste av utstyr Hull tak og utsparinger for elektrotekniske anlegg og fremføring av kursopplegg koordineres av elektroentreprenør og utføres av hoved entreprenør. Det tas utsparinger i form av kjerneboring i vegger og dekker. Bærende konstruksjoner må hensyn tas ved kjerneboring. Branntetting. Henvisning: - NEK 400: 2006/FEL, Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift, branntegninger og brannrapport. Brann og lydtetting skal utføres av godkjent firma. Alle kabelføringer i bygget skal branntettes med godkjente” bløte” brannklassifiserte løsninger og materialer i h.h.t. gjeldende forskrifter og krav. Dette arbeidet skal inngå i tilbudet. Der det fra off. myndighet er satt krav til brannskille, skal brannsikringen utføres med brannklassifiserte løsninger og materialer. Disse skal minst tilfredsstille det krav som er stillet til den vegg eller det dekke de “går” gjennom. Godkjenning fra Statens Branninspeksjon vil bli krevd for den løsning som blir valgt. I gjennomføringer i føringsveier i korridor skal det monteres 32mm kniper i alle gjennomføringer. I alle gjennomføringer i hovedføringsveier skal det settes inn 2stk 32mm og 2stk. 16mm reserve gjennomføringer kniper. Det er entreprenørenes ansvar å koordinere dette seg imellom og medta komplette arbeider. Elektroentreprenør tetter alle gjennomføringer opp til 25mm, fuger rundt veggbokser og setter inn kniper, total entreprenør tetter alle større gjennom føringer. Branntetting i konstruksjoner med lyd krav skal utføres slik at lydkravet til konstruksjonen opprettholdes. Alle branntettinger skal merkes med klassifikasjon, utførende firma og dato for utførelse. Før arbeidene påbegynnes skal entreprenøren legge fram dokumentasjon og montasjeanvisning med godkjennelse for det produktet som er tilbudt og skal benyttes. Byggeleder skal kontrollere dokumentasjonen før utførelse. Elektroentreprenør skal ta hensyn til att all punktplassering og gjennomføringer i brannklassifiserte vegger blir utført forskriftsmessig og ikke svekker konstruksjonens krav. 20 Det skal medregnes hensyn tagen til fundamentjord rundt nye bygningsdeler. Det medregnes peiling av evt. eksisterende kabler i området og hensyntaking/ koordinering for omlegging av disse. Det henvises til utomhusplan for omfang av dette. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for elektro i denne beskrivelse og medta dette for en komplett funksjon. Fellesytelser, Rigg/Drift, telefonutgifter, administrasjon, reiser, kontroll, prøving, idriftsettelse, ajourføring av tegninger på byggeplass for FDV - instruks etc. skal være inkludert. 34 Opsjoner Opsjon 1 Fasademateriale nederste del på hallen. Sementbasert plate, Fibre C Tykkelse 13 mm Opsjon 2 Alle beskrevete og inntegnete arbeider inn mot og i SFO-delen (rom 112, 114,116,117,118,119), samt denne delens yttervegg og tak. 21 PRISSKJEMA Sammenstilling av hovedposter 2.20 Generelt Kr 2.22 Riving og forberedende arbeider Kr 2.24 Yttervegger Kr 2.25 Innvendige vegger Kr 2.26 Dekker Kr 2.27 Yttertak Kr 2.28 Glassfelt Kr 2.29 Dører Kr 2.30 Fast inventar Kr 2.31 Malerarbeider Kr 2.32 Andre bygningsdeler Kr 2.33 Bygningsmessige arbeider andre fag Kr 2.34 Opsjoner: Opsjon 1 Kr Opsjon 2 Kr Andre kostnader spesifiseres her: Kr Sum eksl. mva Kr 25% mva Kr Sum inkl. mva Kr 22 NOME KOMMUNE Utarbeidelse av totalentreprisegrunnlag Nome Hallen OPPDRAGSNUMMER 13371001 TOTALENTREPRISE GRUNNLAG ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER. TILBUDSDOKUMENT KS: Kjetil Bergerud, 04.06.2015 09.06.2015 SWECO NORGE AS PRS ELEKTRO Tom Næss 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 ELKRAFT...........................................................................................................................6 41 Basisinstallasjoner for elkraft. ........................................................................................6 410 Basisinstallasjoner for elkraft, generelt. ....................................................................6 411 Systemer for kabelføring. .......................................................................................12 412 Systemer for jording. ..............................................................................................13 413 Systemer for lyn vern. ............................................................................................14 414 Systemer for elkraftuttak. .......................................................................................14 42. Høyspent Forsyning ....................................................................................................14 421 Fordelingssystem. ..................................................................................................14 422 Nettstasjoner. .........................................................................................................14 43. Lavspent forsyning. ....................................................................................................15 430 Lavspentforsyning generelt. ...................................................................................15 431 System for elkraftinntak. ........................................................................................15 4321 System for hovedfordeling. ..................................................................................16 4321 Opsjon ny Hovedfordeling. ..................................................................................17 4322 Stige kabler. .........................................................................................................17 4331 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. .................................................................18 4332 Kursopplegg til alminnelig forbruk.......................................................................19 4341 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner. ...................................................22 4342 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner. .......................................................22 44. Lys..............................................................................................................................23 441 Lys generelt. ..........................................................................................................23 442 Belysningsutstyr.....................................................................................................24 4421 Opsjon lys i SFO del. ...........................................................................................29 443 Nødlysutstyr...........................................................................................................31 45. El. varme. ...................................................................................................................31 451 El. Varme Generelt. ...............................................................................................31 452 Varmeovner. ..........................................................................................................32 453 Varmeelementer for innbygging. ............................................................................32 453 Opsjon Varmematte ...............................................................................................32 454 Vannvarmere og elektrokjeler. ...............................................................................33 2 5. TELE OG AUTOMATISERING. .....................................................................................33 51. Basisinstallasjoner for tele og automatisering. .............................................................33 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering, generelt. ..........................................33 511 Systemer for kabelføring. .......................................................................................34 512 Jording. ..................................................................................................................34 514 Inntakskabler for teleanlegg. ..................................................................................34 515 Telefordelinger.......................................................................................................34 52. Integrert kommunikasjon. ...........................................................................................34 520 Integrert kommunikasjon, generelt. ........................................................................34 521 Kabling for IKT. ....................................................................................................35 522 Nettutstyr. ..............................................................................................................35 53. Telefoni og Person søkning. ........................................................................................35 532 Systemer for telefoni. .............................................................................................35 54. Alarm og signalsystemer .............................................................................................35 540 Alarm og signalsystemer, generelt. .........................................................................35 542 Brannalarm. ...........................................................................................................36 543 Adgangskontroll, innbrudds og overfallsalarm. ......................................................37 55. Lyd og bildesystemer. .................................................................................................37 553 Internfjernsyn. ........................................................................................................37 56. Automatisering. ..........................................................................................................37 560 Automatisering, generelt. .......................................................................................37 3 Orientering. Nome Kommune skal rehabilitere Nomehallen som er bygget i 1973. Hallen er en idrettshall med garderober og tilbygg for SFO. Byggetid er beregnet til 7 måneder. Tak/fasadearbeider må være ferdige før vinteren. Arbeidene omfatter elektriske arbeider i forbindelse med: - Rivning av alle yttervegger, nye vegger av bindingsverk/plater. - Tilleggsisolering av tak. - Nye romløsninger i foaje/garderober. - Nye ventilasjonsanlegg. - Oppgradering av elektriske anlegg i deler av bygget som berøres av ombygging. Det blir avholdt tilbudsbefaring på bygget: 17.06.2015, kl. 09.00. Innlevering av tilbud: 09.07.2015, kl. 12.00. Byggeprosjektet skal utføres som en totalentreprise med basis i NS 8407: 2011, «Alminnelige kontraktbestemmelser for totalentrepriser». Entreprenøren kan benytte de rådgivere som har vært med på å utvikle prosjektet, videre i detaljprosjekteringen. Entreprenøren skal gi pris på et komplett elektroanlegg som innbefatter Elkraft anlegg og Tele- og Automasjonsanlegg. De bygningsmessige arbeidene som oppstår rundt elektro skal også være ivaretatt. Alle grensesnitt mellom totalentreprenør og elektroentreprenør skal være ivaretatt. Denne beskrivelsen spesifiserer de krav byggherre og Sweco AS har til løsninger og leveranser. Kravene er rammebetingelser og må ikke oppfattes som komplette. Leveransen og monteringen skal inkludere alle detaljer som må til for at bygget skal kunne leveres og i driftsettes i komplett stand. Det er utarbeidet spesifikke krav til belysningen som er beskrevet i kapittel for lys. Elektroentreprenøren må levere lysberegninger for alle løsninger. Under beskrivelsens kapitler for elektro skal det medtas komplette elektrotekniske anlegg. I leveransen for brannalarmanlegg skal det medtas koordinering med andre fag og strøm/ signalleverandører, levering, montering, igangsetting, kvalitetssikring, funksjonsprøving og FDV. De beskrevne løsninger skal tilbys, det spesifiseres. Det forutsettes at nytt komplett anlegg leveres iht. forskrifter for lavspenningsanlegg (FEL), direktiver aktuelle for elektrofagene, NEK 400 siste revisjon, og TEK 10 samt byggherrens egne kravspesifikasjoner for byggeprosjekter. Anlegget skal prosjekteres med tanke på Universell utforming. Tilbudssum Dersom tilbyder ønsker å gi detaljspesifikasjon og priser ut over det som fremgår av skjemaet, skal dette identifiseres og angis i tilbudsbrevet eller i eget skjema. Arbeid Faktoren for arbeid skal omfatte alle variable og faste kostnader som installatøren måtte ha utover utbetalt arbeidslønn, forøvrig iht. prisgrunnlaget i NS 3420. 4 Med brutto akkord forstås akkordtariffens enhetspriser inklusive akkordmultiplikator og alle akkordavhengige tillegg. Timegodtgjørelse betales som fastlønn i henhold til tariffavtale, samt bedriftsinterne og personlige tillegg. Vedrørende tillegg henvises til NS 3401 pkt. 11. Materiell og utstyr For materiell og utstyr skal faktoren (påslaget) omfatte alle utgifter som administrasjon, frakt, assuranse, brekkasje, samt håndtering på byggeplassen etc. i henhold til prisgrunnlaget i NS 3420. Faktorer F= ______________ Materiell ifølge netto prisliste _______________% Materiell ifølge andre netto prislister (Spesifiseres) _______________kr. Timepris Montør _______________kr. Læregutt _______________kr. Saksbehandler/ingeniør _______________kr. Teknisk tegner _______________kr. Alle faktorer og timepriser er eksklusive merverdiavgift. Tilbudets oppbygging er som følger Materialandel M = % Lønnsandel L = % = 100% PRISSAMMENDRAG. 4 Elkraft. Kr. ,- 5 Tele og Automatisering. Kr. ,- Sum totalt. Kr. ,- Opsjoner: 4321 Opsjon ny hovedfordeling. Kr. ,- 4421 Opsjon lys og kursopplegg SFO del. Kr. ,- Summer overføres til felles prissammendrag. 5 4 ELKRAFT. 41 Basisinstallasjoner for elkraft. Elektroteknisk beskrivelse. Følgende forskrifter og normer legges til grunn: Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL Norsk elektroteknisk norm, NEK 400-2014 Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven TEK10 og tilhørende veiledning REN. Alle Publikasjoner utgitt av Lyskultur. EMC direktiv (89/336/EEC) med endringsdirektiv 92/EEC. Informasjonsteknologi – NEK EN 50173-1:2011 og NEK EN 50174-2:2009 Anvendelse av utjevningsforbindelser – NEK EN 50310:2010 Det henvises også til andre relevante lover/forskrifter/normer for de respektive systemer. 410 Basisinstallasjoner for elkraft, generelt. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i at prosjektet skal utføres som en totalentreprise som generelt gir anbefalinger for funksjoner og løsninger. Det er satt konsekvente krav i beskrivelsen til energi iht. bygningsenergidirektivet med interne laster, til belysning og utstyr for elektrotekniske leveranser og løsninger. Elektrotekniske installasjoner som har en brannteknisk funksjon må ha sikker strømforsyning i minst 30 minutter etter utfall av bygningens hovedstrømforsyning. Med tanke på universell utforming skal det blant annet tas hensyn til lys/blending, lyd og plassering. Lyd krav i bygget i h.h.t. NS 8175 stiller store krav til utførelse og valg av utstyr i tekniske installasjoner. For tekniske anlegg oppfylles krav etter klasse B. For orientering om bygget vises det til bygg beskrivelse, arkitektens tegninger og situasjonsplan. Anlegget skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og normer. Anlegget skal leveres ferdig montert, i drift satt og dokumentert. De anbefalinger og krav gitt i denne beskrivelsen skal oppfylles. Anlegget skal både fysisk og kapasitetsmessig ha minimum 20 % utvidelsesmulighet etter at anlegget er overlevert. Dette gjelder fordelinger, kabler og føringsveier (alle anlegg). Alt utstyr skal være godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent kontrollinstans. Hvis det blir benyttet annet utstyr kan byggherren forlange dette utskiftet på entreprenørens bekostning. Alt tilbudt materiale skal fremlegges byggherren før bestilling, slik at anlegget kan utformes iht. omforente løsninger. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Anlegget skal utføres på en slik måte at det ikke produserer elektromagnetisk støy som påvirker annet utstyr, eller er følsomt for elektromagnetisk støy fra omgivelsene. Høyder på stikkontakter, brytere med mer tilpasses rullestolbrukere. Stikkontakter monteres rett under bryter, bryter monteres på ca. +1,0m. For å beregne og dokumentere kraftkrevende installasjoner skal sikringsarrangementer /kabler beregnet med Feb-Dok. I idrettshall skal alle uttak og betjeningsorgan beskyttes i forhold til ballspill. 6 Det er entreprenørenes ansvar å koordinere alle arbeider i alle kapittel seg imellom for en fullverdig funksjon. Det skal leveres med underlag som viser antall punkter som er medregnet i de respektive kapittel og på tilbudt utstyr. Det skal medregnes et fullverdig og komplett anlegg med punkter i h.h.t. gjeldende krav og forskrifter i alle etterfølgende kapittel. Poster i denne beskrivelse medtas ut over gjeldende forskrifter og krav og er ment som retningslinjer ut over dette. I alle kapittel/poster hvor det er beskrevet utsyr av et spesielt fabrikat så skal det leveres utstyr med minimum egenskaper som beskrevet hvis ikke beskrevet utstyr tilbys. Underlag på alt tilbudt utstyr legges ved. Installasjonen skal hovedsakelig utføres som skjult kabelanlegg i elektrikerrør forlagt i tak/ vegger. Åpent kabelopplegg godtas ikke av hensyn til renhold. Hovedføringene vil være kabelanlegg på horisontale føringsveier. I tekniske rom og hjelperom for drift bør installasjonene utføres som åpent anlegg. Bygningsmessige arbeider for Elektro. Under dette kapittel medtas bygningsmessige hjelpearbeider og ytelser for de elektrotekniske anleggene, som ikke er inkludert i delproduktenes enhetspriser. Bygningsmessige arbeider som hulltaking under 32mm etc. medregnes i dette kapittel. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for elektro i denne beskrivelse og medta dette komplett. Bygningsmessige arbeider for elektro skal omfatte følgende ytelser: • Utsparinger i vegger og dekker. • Kjerneboring/hulltaking i vegger og dekker. • Gjenstøping av utsparinger • Åpning i lettvegger og himlinger • Hulltaking i himlinger • Hulltaking i fliser • Spikerslag for feste av utstyr Hull tak og utsparinger for elektrotekniske anlegg og fremføring av kursopplegg koordineres av elektroentreprenør og utføres av hoved entreprenør. Det tas utsparinger i form av kjerneboring i vegger og dekker. Bærende konstruksjoner må hensyn tas ved kjerneboring. Branntetting. Henvisning: - NEK 400: 2006/FEL, Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift, branntegninger og brannrapport. Brann og lydtetting skal utføres av godkjent firma. Alle kabelføringer i bygget skal branntettes med godkjente” bløte” brannklassifiserte løsninger og materialer i h.h.t. gjeldende forskrifter og krav. Dette arbeidet skal inngå i tilbudet. Der det fra off. myndighet er satt krav til brannskille, skal brannsikringen utføres med brannklassifiserte løsninger og materialer. Disse skal minst tilfredsstille det krav som er stillet til den vegg eller det dekke de “går” gjennom. Godkjenning fra Statens Branninspeksjon vil bli krevd for den løsning som blir valgt. I gjennomføringer i føringsveier i korridor skal det monteres 32mm kniper i alle gjennomføringer. I alle gjennomføringer i hovedføringsveier skal det settes inn 2stk 32mm og 2stk. 16mm reserve gjennomføringer kniper. Det er entreprenørenes ansvar å koordinere dette seg imellom og medta komplette arbeider. Elektroentreprenør tetter alle gjennomføringer opp til 25mm, 7 fuger rundt veggbokser og setter inn kniper, total entreprenør tetter alle større gjennom føringer. Branntetting og gjennomføringer i konstruksjoner med lyd krav skal utføres slik at lydkravet til konstruksjonen opprettholdes. Alle branntettinger skal merkes med klassifikasjon, utførende firma og dato for utførelse. Før arbeidene påbegynnes skal entreprenøren legge fram dokumentasjon og montasjeanvisning med godkjennelse for det produktet som er tilbudt og skal benyttes. Byggeleder skal kontrollere dokumentasjonen før utførelse. Elektroentreprenør skal ta hensyn til att all punktplassering og gjennomføringer i brannklassifiserte vegger blir utført forskriftsmessig og ikke svekker konstruksjonens krav. Det skal medregnes hensyn tagen til fundamentjord rundt nye bygningsdeler. Det medregnes peiling av evt. eksisterende kabler i området og hensyntaking/ koordinering for omlegging av disse. Det henvises til utomhusplan for omfang av dette. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for elektro i denne beskrivelse og medta dette for en komplett funksjon. Fellesytelser, Rigg/Drift, telefonutgifter, administrasjon, reiser, kontroll, prøving, idriftsettelse, ajourføring av tegninger på byggeplass for FDV - instruks etc. skal være inkludert. Merking. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Avhengig av anleggets kompleksitet og størrelse stilles det varierende krav til omfang av merking i et anlegg. Merking skal som minimum være utført etter: FEL/NEK 400 og Byggherrens krav til TFM. Merking skal referere til fag, system, bygg, bygningsdel, etasje, fordeling og kursnummer. Merking av alle kabler til / fra fordelinger for elkraft med referanse til kursledning / sikring. Tilsvarende merking skal utføres ved første tilkoblingspunkt, fortrinnsvis på kabelbro. Merking av alle kabler til / fra fordeling og sentraler for brannalarmanlegg, samt fra utstyr dersom disse benyttes som fordeling (f.eks. fra brannmanspanel). Dokumentasjon. Følgende dokumentasjon fremlegges etter forespørsel: o Merkedata for tilbudt utstyr. o Bruksområde for utstyret. o Godkjenningsgruppe / klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt. o Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr. o Normal levetid/brukstid. o Akustiske støyforhold. o Funksjonsmåte. o Ventet teknisk/økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveranse, skal på forespørsel kunne dokumenteres. 8 o Krav til SHA, miljøet og rommet hvor utstyret skal monteres. Meddelelser, godkjenninger og koordinering. Elektroentreprenøren skal uten kostnad for Byggherren besørge alle anmeldelser og godkjenninger og er ansvarlig for at anleggene utføres etter gjeldende forskrifter og bestemmelser. Nødvendige forhåndsmeldinger innsendes av elektroentreprenør i god tid før arbeidene igangsettes, slik at aktuelle godkjenninger foreligger før arbeidene påbegynnes. Elektroentreprenør er ansvarlig for all kontakt/koordinering mot byggherren og signalleverandører slik at deres arbeid utføres til rett tid og iht. de spesifikasjoner som entreprenøren er ansvarlig for. Kvalitetssikring. Elektroentreprenør skal dokumentere at de har kvalitetssikringssystem som ivaretar alle de oppgaver som er pålagt. Elektroentreprenør skal utarbeide kontrollplaner/sjekklister i utførelsesperioden iht. beskrivelsens oppdeling. Sjekklistene skal forelegges og godkjennes av byggherre og totalentreprenørs representant før disse tas i bruk. Det vil bli foretatt kontroll av disse i utførelsesperioden. Ved ferdigbefaring skal alle sjekklister og idriftsettelsesrapporter legges frem for totalentreprenøren, ferdig utfylte og kvitterte for bekreftet utførelse og kontroll. Det skal foretas tverrfaglig kontroll på de anlegg hvor systemer hos de forskjellige fag griper i hverandre. Entreprenørene har ansvaret for at alle systemer er testet ut og at de fungerer fullt ut sammen. Prøving og i driftsettelse. Alle anlegg skal ved overlevering leveres komplett, ferdig prøvd og i driftsatt. Testing og utprøving av anleggene skal dokumenteres med idriftsettelsesrapporter, innregulering, målinger og overtagelse. Idriftsettelse og innregulering av anlegget skal samordnes av elektroentreprenøren med ventilasjon og rør, samt andre som kan ha innvirkning på resultatene. Innregulering Elektroentreprenør skal bistå ved innregulering av tekniske anlegg. Funksjons og kapasitetsprøving Ved ferdigstillelse skal anlegget med tilhørende installasjoner prøvekjøres over så lang tid at alle kontrollmålinger og justeringer kan fullføres på en slik måte at samtlige anleggsfunksjoner er ivaretatt i henhold til oppgitte kravspesifikasjoner. Opplæring Etter at anlegget er prøvd og innregulert skal entreprenør instruere byggherrens drifts- og vedlikeholds personale i praktisk bruk av anlegget. Opplæring skal skje ved gjennomgang av alle funksjoner og anleggsdeler på stedet. FDV-instruks for leveransen skal gjennomgås i sin helhet. Overtakelse Ved overtagelse skal samtlige systemer og funksjoner være ferdig testet og i gang kjørt. Testprotokoller og komplett dokumentasjon skal være overlevert i god tid før overlevering kan finne sted. Før overtakelsesforretning skal elektroentreprenør og leverandør av toppsystem/SD-anlegg og EOS ha gjennomført en Internkontroll som sikrer at alle parter er 9 enige om ferdigstillelse av anlegget. Internkontrollen skal ende opp i et signert kontrolldokument mellom partene. Signert kontrolldokument skal vedlegges og være en del av overtagelsesforretningen for hver enkelt entreprise. For kapittel 54 i bygningsdelstabellen gjelder: Testing og utprøving av anleggene skal dokumenteres med idriftsettelsesrapporter. Idriftsettelsesrapporter skal som minimum inneholde: o Kontroll av tilkoblinger o Kontroll av funksjoner o Kortslutningsberegning o Selektivitetsberegning o Kontrollerklæring for innmeldte godkjenningsklasser o Testprotokoll for måling av kobberbasert kabling for IKT i horisontalnettet o Testprotokoll for brannalarmanlegget o Samsvarserklæring o Kontrollerklæring for innmeldte godkjenningsklasser Alle anleggene skal være ferdigstilt før overtakelse, hvor ovennevnte dokumentasjon fremlegges. Service og garanti. Garantitiden løper fra overtakelse fra totalentreprenør til byggherre. Garantitid skal være 5 år. Garantiarbeider skal foretas uten opphold. Kontroll omfang ved garantibefaring fastlegges under befaringen i forhold til behovet. I tillegg til vanlig garanti, skal følgende gjelde i garantitiden: - Feil på utstyr og funksjoner som ikke er oppdaget før overtakelsen, og som oppdages i løpet av garantitiden, skal rettes vederlagsfritt av entreprenør. - Utbedringer skal foretas uten nødvendig opphold så snart feilen er påpekt og tilpasses byggherre/brukers bruk av bygget. Service i garantitiden inkluderes for alle relevante anlegg. FDV. Elektroentreprenøren skal utarbeide en komplett FDV dokumentasjon iht. krav fra byggherren Entreprenøren er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger om sitt arbeid og leveranse til byggherren slik at disse kan samles innenfor en samlet FDV-instruks for bygget. FDV-materialet skal utarbeides i henhold til RIF's norm for FDV-instruks. Grunnlagsopplysninger for FDV. Som en del av grunnlaget for byggherrens opplegg for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygningen, skal elektroentreprenøren fremskaffe en systematisk og konsentrert dokumentasjon. Denne dokumentasjonen vil bli videre bearbeidet og ved behov komplettert av byggherrens representant. Entreprenøren skal delta i gjennomgang av instruksen med driftspersonalet. Driftsinstruks levert av Entreprenøren skal som minimum inneholde: 10 o Systematisk tilsyn og vedlikehold, hyppighet mm. o Forbruksmateriell o Feilsøkingsprosedyrer o Materialspesifikasjon o Brosjyrer/datablad o Detaljskjemaer o Samsvarserklæring Drifts- og vedlikeholds instrukser skal leveres til byggherren representant for gjennomgang og kommentarer i 3 eksemplarer senest 4 uker før overlevering. Endelig underlag (etter kommentarer og eventuelle rettelser fra byggherrens representant) leveres elektronisk og på papir senest 2 uker før overlevering. Entreprenøren skal for entreprisen avgi de opplysninger som er spesifisert, uansett om levering/utførelse er foretatt av ham selv, eller leverandører. All dokumentasjon skal ha norsk tekst. Som en del av dokumentasjonen for denne entreprise skal det utarbeides en lettfattelig orienteringsplan, som anviser alle rømningsveier i hver etasje og dekker alle bygg seksjoner, laminert i plast for opphengning i OBRE sine angrepsveier for bygningen. FDV manual og driftsinstruks skal angi komplett oversikt over teknisk utstyr, service intervaller, tilsynsrutiner, protokoller for innregulering, komplette tegnings sett mv. Manual overleveres i tre eksemplarer i papirform. Alle data leveres også elektronisk lagret på CD, alle tegninger som PDF og DWG fil. Drifts og vedlikeholds instruks tilpasses og legges inn i foretakets FDV system. All dokumentasjon til FDV skal være kontrollert og i henhold til faktisk leveranse (som bygget). FDV skal leveres til kontroll og godkjenning før overtakelsesforretning kan finne sted. Opplæring. Det skal medregnes opplæring av byggherres representanter og teknisk personell på alle relevante systemer. For KNX, SD anlegg, adgangskontroll, ITV, brannalarm og AV utstyr skal det medregnes opplæring ved overlevering samt en opplæring etter byggherres ønske når bygget har vært i brukt en periode. Byggherre tilbakemelder når det er behov for dette. Prosjektering. Elektroentreprenøren er selv ansvarlig for detaljprosjektering av anlegget og skal medregne komplette kostnader forbundet med dette. Prosjektering skal gjennomføres i samarbeide med byggherre eller dens representant. Det skal utarbeides beregninger, detaljerte el. tegninger for alle el tekniske anlegg. Underlaget skal være komplette og de skal utarbeides i samarbeid med byggherre i prosjekteringsmøter. Totalentreprenøren har ansvaret for at det leveres et komplett prosjektert underlag før oppstart. Elektroentreprenøren skal ha alt prosjekteringsansvar, mengdeansvar, samt beregningsansvar for de aktuelle anlegg og skal knytte til seg kompetanse og sørge for at anlegget blir prosjektert etter gjeldende krav. Komplett pris for dette medtas i denne posten. 11 Det er i etterfølgende tekst satt krav til hva som skal utarbeides av underlag for elektroarbeider. Det skal utarbeides komplette elkraft og teletekniske tegninger, prinsippskisser, skjema og beregninger for elkraft og teletekniske anlegg. Underlag skal være ferdig prosjektert og det skal foretas gjennomgang med prosjektleder, tredje parts kontrollør, byggherre og brukere før installasjonene påbegynnes. Tegninger skal godkjennes av byggherre før oppstart av prosjektet. Tegningene skal ajourføres ved eventuelle forandringer i byggefasen. Arkitekt tegner i BIM og tekniske fag skal også tegne alle sine installasjoner i 3D. Det er krav til at alle entreprenørene skal foreta kollisjonskontroll i tegneprogram/felles plattform som Solibri eller tilsvarende. Hoved entreprenør er ansvarlig for koordinering av dette. Tegninger før byggestart: Det skal foretas detaljprosjektering og levering av min. følgende tegninger og skjemaer: Plantegninger, separate for sterk- og svakstrøm i målestokk 1:50 som viser endelige Punktplasseringer, komplett kabel og ledningsinstallasjon. Kursangivelser tilpasset arkitekt tegninger. Himlingsplan som koordineres med andre fag. En linje skjema for Hovedfordeling og underfordeling. Stigeledningsskjema for hoved og underfordelinger. Prinsippskisser for hoved og underfordelinger. Fundamentplan, jordingsanlegg. Dessuten skal det leveres alle tegninger som er nødvendige utover dette, f.eks. strømløps skjema og detalj tegninger som er nødvendig for utførelsen av anlegget. - Tegningene leveres i format etter NORSK STANDARD. - Største format A1. Skjemaer tegnes i format A4 for innsetting i mapper. - Symboler på tegninger og skjemaer skal være normerte i henhold til Norsk Standard/IEC” - Som bygget tegninger leveres på DAK tilsvarende AutoCad eller AutoCad kompatibelt. - Alle DAK tegninger skal utføres og overleveres i h.h.t. byggherres DAK mal. - Lagstruktur skal være i henholdt til bygningsdelstabell (NS 3451). Elektro entreprenøren skal på eget initiativ fortløpende sammenholde og koordinere tegningene for elkraft og teletekniske anlegg samt fortløpende koordinere med arkitekt, bygg, sanitær og VVS tegninger. Delsum for prosjektering oppgis: kr. Sum post ,kr. ,- 411 Systemer for kabelføring. Fra eksisterende hovedfordeling til ny underfordeling legges ny føringsvei for ny stiger. Det legges ny føringsvei fra hovedfordeling til teknisk rom samt internt i teknisk rom fra teknisk fordeling til aggregat, kjølemaskin osv. Det suppleres med ny føringsvei der det er behov for dette ellers i bygget. Det medregnes armaturskinner for montering av lysarmaturer i teknisk rom. Kursopplegg videre til andre rom legges som skjult anlegg trukket i trekkerør. Det medregnes 25% reserve kapasitet på alle rør føringer. 12 Primært skal svakstrøms kabler legges på egen føringsvei men forutsatt at de legges fysisk adskilt og med tilstrekkelig avstand fra hverandre, kan det aksepteres at de ligger i felles føringsveier. Det skal tas hensyn til støyoverføring mellom kraftnettet og teletekniske anlegg. Fortrinnsvis skal kablene forlegges med 1 kabeldiameters avstand. Generelt skal alle stigere og tilførsler til underfordelinger og tekniske rom som utgjør stor brannbelastning ikke legges i rømningsveier. I teknisk rom monteres lysarmaturer på armaturskinner. Alle kabelbroer leveres i galvanisert, solid utførelse. Føringsveier monteres lett tilgjengelig og med 30 % reserve kapasitet. Føringer og overganger som krever spesielle hensyn til lyd tetthet, fleksibilitet, brannsikring, vibrasjonsfrihet og bevegelsesfrihet i evt. dilatasjonsfuger m.m., ivaretas. Bæresystemet skal være sammenhengende gjennom hele anlegget. Den skal festes i faste bygningsdeler og ikke i bevegelige eller demonterbare installasjoner. Skilleplater eller kabelrenner mellom El. kraft/tele skal leveres i hele broens lengde der felles bro monteres. Kabelbroer avsluttes 200 mm fra vegg av hensyn til kontroll og branntetting. Eksisterende kabelbroer kan benyttes så langt dette er mulig. I tekniske rom skal kabler til utstyr for VVS-tekniske anlegg forlegges i stålrør/stål plica og avsluttes med egnet nippelinnføring til utstyret. Hvor rør eller stål plica avgreines fra kabelbru eller bane skal disse avsluttes med nippel til braket på kabelbro. Sum post kr. ,- 412 Systemer for jording. Anlegget skal jordes og dokumenteres iht. FEL/NEK 400:2010 og eventuelle stedlige særtillegg. Det forutsettes at eksisterende jordingspunkt er tilfredsstillende. Jording skal kontrolleres og utbedres i den grad det er nødvendig. For nye anlegg og teknisk rom etableres ny jording. Jordelektroder, hoved jordleder og potensialutjevningsleder skal kunne motstå korrosjon og mekanisk påkjenning i levetiden til det elektriske anlegget og skal være dimensjonert etter forskriftene. Evt. skjøter skal sveises med Cadweld termittsveis eller tilsvarende. Hoved vannkran tilknyttes. Utjevningsforbindelser til alle ledende konstruksjoner som stål søyler, kabelbroer, himlinger, ventilasjonskanaler, varmeanlegg, stoppekran i teknisk rom som bygges om medregnes. For kabelbro hoved traseer forlegges ubrutt 25 mm2 gul/grønn PN i brotraseens lengde, med tilkobling av utjevningsforbindelser til utsatte deler. Til underfordelinger forutsettes det at stige kabelens skjerm benyttet som jordleder. I kursopplegget skal alle komponenter og uttak etc. jordet med egen i jordleder i tilknytningskabelen. Overspenningsvern installeres i eksisterende hovedfordeling. Tilkobling til jordskinner og utstyr skal skje ved skrutilkoblinger. Koblinger for jordingsanlegg skal være tilgjengelige for kontroll og utvidelse. Overgangsmotstanden mot jord skal ikke overstige 20 Ohm. Utjevningsjording skal monteres iht. siste normer og forskrifter. Jordelektrodenes overgangsmotstand til jord skal kontrollmåles før tilkoblingen til 13 vann- og avløpsnett foretas. Overgangsmotstand skal dokumenteres og anleggsfoto (digitale og fargeutskrift) av forlegning skal vedlegges FDV-dokumentasjonen. Det skal fremlegges dokumentasjon på måleresultat av: - Installasjonsmotstand mot jord - Overgangsmotstand mot jord Alle kabel og ledningsanlegg skal forlegges med jordleder frem til alle punkt (lys, stikk, etc.). Sum post kr. ,- 413 Systemer for lyn vern. Det er i denne beskrivelse ikke ansett behov for å etablere et eget anlegg for ytre lyn vern. Det skal leveres og monteres overslagsvern i inntak for både svak og sterkstrømsanleggene. Dette medregnes i post for fordelinger. 414 Systemer for elkraftuttak. Kanaler benyttes for kursopplegg på eksisterende vegger og der hvor det ikke er mulig å legge skjult anlegg. Kanaler leveres av anerkjent fabrikat i hvit utførelse og med plass for innfelt utstyr i samme farge og design der det er behov for dette. Eventuell brann- og lydisolasjon av gjennomføringer medtas. Sum post kr. ,- Sum kapittel 41 kr. ,- 42. Høyspent Forsyning 421 Fordelingssystem. Eksisterende hovedfordeling forsynes fra frittliggende trafo med 230V spenningssystem. 422 Nettstasjoner. Bygget er i dag forsynt fra en fritt liggende nettstasjon. Det er ingen endring på totalt areal eller effektforbruk for bygget samt at alle yttervegger oppgraderes slik at vi får vesentlig bedre U verdi en dagens situasjon. Det forutsettes at eksisterende inntak er tilstrekkelig og at dette kan benyttes videre. Sum post kr. ,- Sum kapittel 42 kr. ,- 14 43. Lavspent forsyning. 430 Lavspentforsyning generelt. Det skal leveres et strukturert fordelingsanlegg. Spenningssystem 230V. Eksisterende hovedfordeling benyttes videre men bygges ut med nye avganger til nye fordelinger og teknisk utstyr. Eksisterende frittstående underfordeling skiftes ut med ny stativtavle i bygningsmessig tavlekott. Fordelinger bygges for usakkyndig betjening IP2xC i henhold til NEK-EN 60439-1, med tilleggskrav i henhold til NEK-EN 60439-3. Alle underfordelinger skal være testet og utført iht. EN 61 439-2. Alle fordelinger skal være ett komplett system av både mekaniske og elektriske komponenter, designet av original fabrikant og som monteres etter dennes montasjeanvisninger. Alle effektbrytere og vern skal være av anerkjent og av samme fabrikat og tilfredsstille gjeldende forskrifter. Fordelingene skal ha egen hovedbryter for fra kobling, kontroll og service. Spenningsfall i utgående kurser skal tilstrebes å holdes under 4 %. Underfordelingen dimensjoneres for 30 % mekanisk og elektrisk utvidelses mulighet. Underfordelinger skal ha kombiautomatsiringer med all pol brudd i alle kurser. Karakteristikken tilpasses aktuell belastning på kursene. Alle underfordelinger skal ha overspenningsvern type 2 (mellom vern). Effektbrytere med elektronisk vern med termisk momentan og forsinket overstrøm på alle kurser over 32A. Godt dimensjonert overspenningsvern (5kA) medregnes. Rekkeklemmer skal være for minimum 2,5 mm² ledningstverrsnitt og benyttes for alle tilkoblinger med ledningstverrsnitt inntil 16 mm². Utstyr og komponenter skal ikke monteres lavere enn 300mm. Det benyttes kombivern med 30mA jordfeilutkobling på alle kurser under 32A. Underfordeling utstyres med lys og stikk. 2/16A. Det skal være innebygget minimum 10 % ledige reservekurser i hver fordeling ved overtakelsen (primært 2x16A, C kar). Termografering av alle elektro- og VVS fordelinger, skal utføres i forbindelse med overlevering av bygget. Termograferingen dokumenteres med foto og rapport. Ved overlevering av anlegget skal det i fordelingen være montert følgende: - Kursfortegnelse - Arrangementstegning - Hovedstrøms skjema (en linje) - Samsvarserklæring Denne dokumentasjonen leveres også elektronisk som en del av FDV-dokumentasjonen. 431 System for elkraftinntak. Det forutsettes at eksisterende inntak skal benyttes videre. Det ligger i dag 3x3x240mm2 AL inn til hovedbryter og denne er sikret med 500A. Planlegging, avklaring, koordinering, evt. inn/utkobling og alle grensesnitt mot lokal nettdistributør utføres som en del av leveransen. Sum post kr. ,15 4321 System for hovedfordeling. Eksisterende hovedfordeling skal benyttes videre men skal bygges ut med nye effektbrytere for: Ny underfordeling, ny teknisk fordeling, ny elektrokjele, VVB og evt. annet kursopplegg for teknisk. Hovedfordelingen er tosidig med alle effektbrytere og målere på en side, alle kursavganger på den andre siden (ut mot hallen). Dette må koordineres mellom entreprenørene. Videre skal alle eksisterende sikringer for lys, stikk, varme og teknisk i hovedfordeling skiftes ut med nytt. Alle kontaktorer for lys og varme, gruppesikring og styring skiftes også ut med nytt. Det benyttes kombivern for alle kurser. Eksisterende stålplateskap benyttes videre. Denne delen av fordelingen bygges for usakkyndig Bilde av felt kurs 1 til 41 i hovedfordeling. Side m/effektbrytere. Følgende kurser, kontaktorer og styring skiftes ut: (Reservekurser er lagt inn, nytt legges in i tillegg til dette) 1stk. - 3/80A, Gruppesikring. 11stk. – 3/16A, Lys, varmekabel, brytere, kontaktor, styring. 5stk. – 3/10A, Lys, brytere, kontaktor/styring 1stk. – 1/25A, Kursopplegg for teknisk. 3stk. – 1/20A, Kursopplegg for teknisk. 10stk. – 1/16A, Lys og stikk. 12stk. – 1/10A, Lys, stikk og varme. 1stk. - Nettanalysator og jordfeilovervåking legges inn (er ikke der i dag). Eksisterende modul fra EM systemer (øverst til høyre i bilde) for SD anlegg flyttes over til nytt felt. Eksisterende jordfeilbrytere kurs 25 til 34 og 40 fjernes da nye vern ivaretar dette. Det legges inn rekkeklemmer for alle inn/utgående kabler. Eksisterende kursopplegg tilpasses, ryddes opp i og kobles over til nytt tavlefelt. 16 (EN 60439-1) formkrav 2b. Samsvarserklæring skal følge fordelingen. Effektbryter tilpasset forventet effektbehov med nødvendig reservekapasitet. Effektbrytere skal ha all pol brudd. Dimensjonering av vern i hovedfordeling og underfordeling skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til berøringsspenning, utkoblingssikkerhet og selektivitet. Det skal være selektivitet mellom hovedbryter og effektbrytere. Videre skal det være selektivitet internt i anlegget basert på realistiske kortslutningsstrømmer. Feb. -Dok beregninger på alle nye kurser og avganger må gjøres ferdig før bestilling foretas. Det utføres Thermo fotografering med rapport for alle tavler ved normal belastning i løpet av første driftsår. Thermograføren skal være godkjent min. i klasse 2 og måleresultatene skal dokumenteres skriftlig og vedlegges FDV-dokumentasjonen. Sum post kr. ,- 4321 Opsjon ny Hovedfordeling. Som opsjon gis pris på komplett ny hovedfordeling som tosidig frittstående stålplateskap og utskifting av eksisterende fordeling. Befaring avtales med Espen Lunde tlf.: 48102703, mail: [email protected] Se også vedlagte bilder av hovedfordeling. Hovedbryter justerbar til 630A (innstilt 500A), . Målere flyttes over til ny fordeling. Gruppesikringer, effektbrytere til VVS aggregat, elektro kjele, VVB og alt annet kursopplegg for teknisk medregnes. Sum opsjon ny Hovedfordeling. kr. (Sum føres til opsjon i pris sammendrag.) ,- 4322 Stige kabler. Det medtas ny stigeledning fra hovedfordeling til ny underfordeling. Det medregnes nye stigere fra hovedfordeling til nye VVS fordelinger, til elektro kjele, til VVB, aggregat og annet kursopplegg for teknisk. Dette koordineres mellom entreprenørene for en komplett leveranse. Føringsvei for stigere skal være inkludert. Generelt skal stigerkabler være i skjermet flere leder utførelse med PVC isolasjon (PFSP kabel). Det benyttes stige kabler med CU ledere opp til 16mm2, for større tverrsnitt benyttes AL ledere. For stigerkabler inngår levering, montering, rengjøring, merking, av mantling og tilkobling i begge ender inklusive kabelsko. Alle kabler skal kontrollmåles på plassen av entreprenør før bestilling foretas. Utgifter i forbindelse med dette innkalkuleres i de enkelte poster. Kablene skal legges med tilstrekkelig avstand for å unngå reduksjon i strømføringsevnen. Jfr. NEK400. Alle stigerkabler skal dimensjoneres med 20 % reserve kapasitet ved overlevering. I fellesarealer er underfordelingene forutsatt utført som tavlekott og ikke frittstående skap. Sum post kr. ,- 17 4331 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Det skal leveres ny underfordeling for garderobe delen. Eksisterende frittstående stålplateskap skiftes ut med ny stativtavle montert i bygningsmessig tavlekott. Fordelingene leveres med hel avdekning i front og for usakkyndig betjening. I eksisterende fordeling er det i dag en del brytere for varmekabel, lys og vifter samt et elektronisk ur. Dette skal medregnes nytt komplett med brytere og styring i ny fordeling. Kursopplegg, styring og avganger til nytt anlegg skal medregnes i tillegg til eksisterende kurser. 10stk. 1stk. 1stk. 1stk. 3stk. 1stk. 2stk. - Brytere og styring for varmekabel garderober og dusjer. - Varme sko gang. - Nødlys. - Elektronisk ur. - Vifter. - Utelys. - Ikke merket? Følgende eksisterende kurser er i fordelingen i dag: (Kurser for nytt medregnes i tillegg) 8stk. - 1/10A for varmekabel, stikk og lys. 6stk. - 1/16A for varmekabel, varme, vifter, lys og stikk. 2stk. - Hoved/gruppesikringer. Eksisterende fordeling: Alt kursopplegg til/fra og rundt eksisterende fordeling skal ryddes opp i, flyttes og legges inn i ny fordeling. Fordeling skal inneholde nye sikringer for hele den bygningsdelen (Garderober og inngangsparti) som den forsyner i dag. Eksisterende kursopplegg for arealer som ikke berøres av ombygging kobles om og legges over til ny fordeling. 18 Fordelingen inneholder en undersentral for SD anlegget. Termostater og utstyr for styring av varmeanlegget er tilkoblet denne. Undersentral og kursopplegg for denne skal flyttes over til ny fordeling. Sum post kr. ,- 4332 Kursopplegg til alminnelig forbruk. Henvisning: NS3420 tekniske bestemmelser. I de respektive rom legges det minimum opp til et antall uttak i h.h.t krav i NEK 400: 2010. Det medregnes komplett kursopplegg for alle systemer beskrevet i alle kapittel i denne beskrivelse. Generelle bestemmelser medtatt i dette kapittel gjelder også for de øvrige kapitler vedrørende kursopplegg. Spesifikasjon og prising av kursopplegg til alminnelig forbruk skal i det vesentligste bli basert på punktprinsippet. Punktpris defineres som sum av alt materiell og arbeid for kursopplegg fra fordeling frem til og med uttak. Delprodukter som ikke skal inngå i punktpriser må spesifiseres separat og pris settes som egen post. Hvor det benyttes fleksibel ledning for tilkopling av utstyr, skal det sørges for solid strekkavlastning i tilkoblingsendene for ledningen. Ved fast tilkopling av innfelt lysarmatur skal tilkoblingsledningen fortrinnsvis beskyttes av fleksibelt rør eller lignende. Installasjoner utføres som skjult anlegg så langt dette er mulig. I områder der det ikke er mulig med skjult anlegg legges kabel åpent, i kanal eller kabelanlegg forlagt på bro, montert til tak/over himling. Åpent anlegg kan utføres i lager og tekniske rom. Alle uttak leveres i standard hvitfarge og for innfelling. I idrettshall skal alle uttak og betjeningsorgan beskyttes i forhold til ballspill. Det må tas spesielt hensyn til plassering av rør og veggbokser for lysbrytere, stikk. etc. For å hindre lyd gjennomgang i vegger mellom rom, skal bokser i veggene forskyves horisontalt eller vertikalt slik at bokser ikke blir stående” rygg mot rygg”. Kryss av rør/bokser i lydvegg må ikke forekomme. Hvor det benyttes åpent rør opplegg over himling skal rør avsluttes ved opphengs- pendler som nyttes for føring av kabler ned på kabelbroer/stiger. Åpent røranlegg over himling som legges parallelt med føringsveier tillates ikke. Alle brytere, stikkontakter, lyspunkter osv. skal i hovedsak monteres etter NS 3931 og universell utforming. Endelig plassering av lampepunkter, uttak, etc. skal på forhånd godkjennes av byggherren. Alle uttak skal merkes med kursnummer og referanse til underfordeling. Hvor det monteres uttak og utstyr i vegger med fliser, paneler, etc. skal bokser plasseres nøyaktig og iht. arkitektens anvisninger på skjemategninger. Alle lys kurser skal være ``rene`` uten at det er tilknyttet stikkontakter, varme eller annet elektrisk utstyr. Tekniske kurser skal være på minimum 16A. Hvor annet ikke er nevnt skal elkraft uttak dimensjoneres for 600W belasting pr stikkontakt. Alle stikkontakter leveres i jordet utførelse. Generelt skal det benyttes 16A stikkontakter. Alle uttak og brytere leveres som polarhvite. 19 I arealer som er spesielt utsatte legges det opp til «hard bruk» stikkontakter. Det medregnes egen gjennomgang med byggherre i detaljprosjekteringen med tanke på høyde på punktplasseringer, punktplasseringer og utstyr. Plassering av stikk koordineres med datauttak. Hvor uttak plasseres i kanaler skal det benyttes utstyr tilpasset kanaler. Kombinasjonsplater for komplett sammen bygging medtas i tilbudet. I vegger med fuget stein/flis skal plassering av bokser tilpasses stein, flis og fuger. Merarbeid med tilpassing av bokser i ovennevnte vegger skal være inkludert i tilbudet. Alle punktplasseringer, detaljer og effekter rundt utstyr som leveres i forhold til bruk av bygget og byggherre og brukeres ønsker skal gjennomgås og justeres i detaljprosjekteringen. Etterfølgende rom skal bygges om helt eller delvis. Alt kursopplegg på nye vegger, vegger som skal rives eller berøres av ombygging skal det medregnes nytt kursopplegg på. I områder hvor det skal fremføres nye VVS kanaler og utstyr må det også medregnes nytt eller tilpassing av kursopplegg. Eksisterende kursopplegg som er forskriftsmessig kan beholdes og tilpasses nytt. Det henvises til Arkitekt tegninger og bygningsmessig beskrivelse for omfang. I rom hvor lys skal skiftes ut skal det medregnes komplett nytt kursopplegg for dette. I rom hvor det skal legges ny varmekabel skal det medregnes komplett nytt kursopplegg og styring for dette. I rom med panelovner skal det medregnes komplett kursopplegg og styring for dette. Dette gjelder følgende rom: - 101 Vindfang. - 102 Foaje og område ved toalett. - 103 BK. - 104 WC. - 105 WC, (2stk. WC) - 106 WC. - 107 WC. - 108 HCWC. - 110 Lager. - 111 Gang. - 112 Garderobe. - 113 Kjøkken. - 120 Sko gang. - 121 Garderobe. - 122 HCWC. - 123 Dusj. - 125 Garderobe. (Kun kurs opplegg i tak berøres.) - 129 Gang. - 130 Garderobe. - 131 HCWC. - 133 Gang. - 134 Garderobe. (Kun kurs opplegg i tak berøres.) - 135 Dusj. - 140 Gang. - 141, 142, 143 Utstyrslager. - 144 Hall (de delene av hallen som berøres av ombygging) - Ny trapp til tribune i hall 144 - El. Underfordeling. 20 - 149 Teknisk rom. Kursopplegg som medregnes ut over/som supplement til forskriftskrav. - Alt kursopplegg i alle yttervegger som skal skiftes ut medregnes nytt. - Utsyr i idrettshall som resultat tavle, høyttalere etc. kan demonteres/remonteres. - Føringsveier, kursopplegg til lys etc. i hall - Punkt til lys styrt over fotocelle ved alle dører i yttervegg ut i det fri. - For korridor medtas dobbel stikkontakt for rengjøring for hver 15 m. - Tekniske kurser må ha 16A sikringer med C karakteristikk for vaske og bone utstyr. - Tilførsel til svakstrøms/automatiseringsanlegg utføres med separate kurser pr. anlegg. - Til brukerutstyr legges det opp tilstrekkelig antall uttak. - I alle nye/rom som berøres av ombygging legges det opp stikk på innside av dør på +1,0m. - Krav til UU ivaretas fullt ut med tanke på kursopplegg/utstyr/plassering av punkter. - Det leveres egne kurser til alt teknisk utstyr. - Det leveres stikkontakter i alle rom. - Stikkontakt for service og arbeidslys i alle tavlerom. - I teknisk rom skal det medregnes 1/16A og 3/16A uttak for service arbeider. - Kursopplegg til utstyr nevnt i andre kapittel medregnes komplett. - Stikk ved vask i garderober, HCWC og WC som bygges om. - Nytt kursopplegg til armaturer i hall 144, 79stk armaturer. - Komplett Dali styring av nye armaturer i hall 144. Alt kursopplegg for utstyr og funksjoner beskrevet i kapitel 44 skal være inkludert. Totalt antall punkt og enhetspris for dette skal oppgis her. Dette vil bli en del av tilbudsvurderingen. Punkt for lys og stikk Enhetspris: __________ Totalt antall medregnet: ________________ Punkt for Dali til lys Enhetspris: __________ Totalt antall medregnet: ________________ Punkt for stikk 3/16A Enhetspris: __________ Totalt antall medregnet: ________________ Punkt for varmekabel Enhetspris: __________ Totalt antall medregnet: ________________ Sum post kr. ,- Demontering. Alle arbeider med demontering/fjerning/remontering og tilpassing av alt eksisterende kursopplegg i rom som skal bygges om, vegger som berøres og i sammenføying mellom eksisterende og nytt skal medregnes. Kursopplegg i rom hvor himlinger etc. demonteres som følge av fremføring av ventilasjonskanaler og annet for tekniske fag skal også medregnes. Det er Entreprenørenes ansvar å koordinere alle nødvendige arbeider for en komplett leveranse. 21 Herunder medregnes tilpassing, demontering og remontering av kursopplegg for alle kapittel i denne beskrivelse. Sum post kr. ,- 4341 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner. Fordelinger for bygningsdrift omfatter fordelinger for alle VVS-tekniske anlegg. Omfang av alt kursopplegg og utstyr for teknisk koordineres mellom fagene og medtas for en komplett leveranse. Henviser til kapittel 56. Fordeling for automatikk og VVS- tekniske anlegg (434 fordelere) inngår ikke i denne entreprise. Inn sjauing utføres av VVS entreprenør, på plass setting, montering og tilkobling skal utføres av el. entreprenøren. Denne entreprise omfatter også levering av kraftforsyning til alle 434 fordelinger. Følgende system nummer er benyttet i VVS beskrivelse: 320.001 – Varmeanlegg med elektrokjele. 360.001 – Luftbehandlingsanlegg Hall. 360.002 – Luftbehandlingsanlegg Garderober og SFO. 4342 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner. Generelle bestemmelser medtatt i dette kapittel gjelder også for de øvrige kapitler vedrørende kursopplegg. Generelt omfatter dette kapittel elektroteknisk kursopplegg og tilkobling av alt utstyr som skal ha elektrisk drift. Nødvendig kursopplegg koordineres mellom fagene og medtas komplett. All nødvendig elektrisk installasjon og tilkobling i forbindelse med sanitær, rør og ventilasjon entreprise medtas i denne kapittel. Berøringsfrie kraner skal ha elektrisk tilkobling. Det medtas komplett elkraft uttak for alt utstyr som er vist på arkitektens skjema/tegninger og i bygningsmessig beskrivelse. I dette kapittel medtas også kurser i forbindelse med automatiseringsanleggene og SD anlegg. Spesifikasjon og prising av kursopplegg for driftstekniske installasjoner skal i det vesentligste baseres på punkt prinsippet. Punktpris defineres som sum av alt materiell og arbeid for kursopplegg fra fordeling frem til og med uttak. Delprodukter som ikke skal inngå i punktpriser må spesifiseres separat og pris settes som egen post. Under dette kapittel medtas kursopplegg fra VVS-fordeling til feltutstyr og komponenter. Installasjonene skal utføres som åpen forlegning på kabelbroer/kabelbaner med ned føring til utstyrsenheter. Enkeltkurser legges i rør, panserslanger e.l. Samtlige kurser monteres komplett, i drift satt, inkl. koblinger, prøve kjøring med driftsinstruksjon og veiledning for driftspersonalet. Det innkalkuleres alle ledninger, kabler, bokser, koblinger i bokser, levering og montering av koblingsmateriell, festemateriell, vanlige rørgjennomføringer etc. På kabelbroer skal kablene legges pent og oversiktlig uten unødvendig kryssing. Det skal tas hensyn til varmeavgivelse fra større kabler slik at disse legges med innbyrdes avstand lik kablenes diameter. Mindre kabler skal festes godt til kabelbroer. Signalkabel til SD anlegg mellom fordelinger og til pc medregnes. VVS-tekniske anlegg omfatter kursopplegg til VVS aggregater, varmeanlegg, elektrokjele, brannspjeld, vifter, kjølemaskin, pumper, ventiler, følere, varmluft vifter, vifter i ball lagrene, nettvegg i hall 144 etc. og kursopplegg for dette inngår i dette kapittel. Kursopplegg til termostater, gulvfølere og Co2 følere fra undersentraler for SD anlegg medregnes. Omfang 22 koordineres med VVS og Rør entreprenør. Det skal leveres solavskjerming på noen vinduer, komplett kursopplegg for dette koordineres med hoved entreprenør og medregnes komplett. Kursopplegg til dørautomatikk med 30min batteri backup medregnes. Kursopplegget utføres som åpent anlegg i tekniske rom. Kursoppleggene for VVS-anleggene legges i hovedsak på kabelstiger, armaturskinner og på kabelbaner frem de enkelte utstyr og komponenter. Det legges stige kabler fra eksisterende hovedfordeling og frem til VVS/teknisk fordeling og til elektrokjele. Det kables for ventilasjonsanlegg, mellom automatikktavle og komponenter. Kursopplegg til pumper og vifter som ikke er internt koblet på ventilasjonsaggregater. Ventilasjonsaggregat skal kunne stoppes fra bryter ved brannalarmsentral, bryter og kursopplegg medregnes. Alle komponenter merkes med graverte skilt eller laminert tape montert på merkeskinne, eller på montasjeplate slik at merking ikke forsvinner ved utskifting og service. Det merkes derfor ikke direkte på komponent eller lokk til kabelkanal. Ledninger til komponenter og utstyr kan frakobles uten at merkeskinne må demonteres. Alle komponenter som har krav til servicebryter skal ha dette i hovedstrømkretsen. Servicebrytere skal ha tilbakemeldingsfunksjon, leveres og monteres av elektroentreprenør. Alle uttak plasseres i hovedsak iht. NS 3931. Sum post kr. ,- Sum kapittel 43 kr. ,- 44. Lys. 441 Lys generelt. Byggherre ønsker at belysningen skal være definert for dette prosjektet selv om det er en totalentreprise. Dette med bakgrunn i at det er ønskelig å sikre funksjonene for bygget samt kvalitet og at det estetiske blir ivaretatt. Byggherre ønsker at følgende kriterier skal ivaretas for belysning og styringen av denne: - Livsløpskostnader - Universellutforming - Trivsel (HMS) og læring - Det estetiske og arkitektoniske - Styring av belysningen - Normene fra Lyskultur For å ivareta dette er følgende føringer lagt: Livsløpskostnader med dette mener vi investeringskostnad, vedlikehold og energiforbruk, den totale kostnaden for innkjøp, og bruk av anlegget i anlegget levetid. 23 Belysningsanlegget generelt utføres med lavenergi armaturer fra anerkjente produsenter kombinert med miljøbelysning. Det legges vekt på energieffektiv styring og på type lyskilder. Det skal benyttes LED som lyskilde så langt mulig med en min. levetid på 50.000 timer. I rom hvor det ikke benyttes LED benyttes i hovedsak lyskilder av typen T5 HE. Lysanlegget skal ha 130 % kapasitet i forhold til lux krav og tåle en reduksjon på 30 % før lyskilde bytte. De samme krav gjelder for blending. Armaturer leveres med god optikk, fargetemperatur på lyskilder Ta40. Med tanke på belysningsstyrke, jevnhet og blendingstall skal krav fra selskapet for Lyskultur legges til grunn. Det skal legges til grunn at lysutstyr skal tåle kontinuerlig bruk i det miljøet det blir montert og armaturer skal velges ut i fra allmennpraksis for de ulike romtyper. Det skal legges vekt på estetisk utforming av armatur sett i forhold til himling, rom type og innredning. Utstyr som tilbys skal velges med tanke på å få et energieffektivt anlegg med minimale vedlikeholdskostnader og energiforbruk. Det stilles krav til kvaliteten på LED lyskilden i detaljbeskrivelsen. Universell utforming av anlegget skal ivareta alle krav til dette og skal hjelpe det arkitektoniske til å ivareta dette med å fremheve viktige kontraster. Med tanke på trivsel (HMS) skal ikke belysningsanlegget være forstyrende, blende eller påvirke negativt. Det skal tilbys belysning med gode blendingstall. Belysningen i gangarealer og mindre underordnede rom skal tennes ved bevegelse i rommet og slås av etter valgt tid hvis det ikke er bevegelse. I andre rom skal lys tennes med bryter. Generelt benyttes innfelte armaturer i alle rom med nedsenket himling. Sum post kr. ,- 442 Belysningsutstyr. Det skal tilbys komplett belysning i alle rom som berøres av ombygging og rom hvor himling må demonteres på grunn av fremføring av nye ventilasjonskanaler. Gjeldende arkitekt tegninger skal benyttes. Etterfølgende poster omfatter ikke alle rom i bygget, tilbyder skal selv foreslå armaturtyper og lys beregne hvert enkelt rom. Armaturer og løsning som tilbys i rom som ikke er lysberegnet skal være av samme kvalitet, type og ha de samme lystekniske egenskaper som i forslag i etterfølgende tekst. I noen rom gis pris på utskifting av lysutstyr som opsjon. Lysberegninger og underlag på tilbudt utstyr med antall skal legges ved tilbudet. Det skal tilbys grunnbelysning tilpasset rom type og himlinger. Det medtas speilarmatur over hver vask. Utvendig på bygget monteres lys som tilfredsstiller UU krav ved alle nye innganger tilpasset bygget og det estetiske. I etterfølgende tekst er det foreslått noen armaturtyper og lysberegnet noen typer rom. Dette er gjort for å sette en standard i forhold til armaturtyper, lyskilder, kvalitet og egenskaper. Tilbyder står fritt til å tilby alternative armaturtyper men utstyr som tilbys skal være med egenskaper som, ha minimum lik kvalitet og lystekniske egenskaper som i eksempler. 24 Armaturtyper skal koordineres med Arkitekt og hoved entreprenør før en evt. levering. Under antall skal totalt antall armaturer i gjeldende rom i bygget fylles inn. Dette for at tilbudene skal kunne evalueres på likt grunnlag. 101 Vindfang, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 102 Foaje og område ved toalett, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 102 Gang, 150lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 103 BK, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 104 WC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. Glamox A40-W LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 105 WC, 200lux (gjelder 2stk. WC) Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 106 WC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. 25 Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 107 WC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 108 HCWC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. Glamox A40-W LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 110 Lager, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 111 Gang, 150lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 112 Garderobe, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 113 Kjøkken, 500lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. (Benkamatur) Glamox A41 LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 120 Sko gang, 150lux. Med egenskaper som. 26 Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 121 Garderobe, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 122 HCWC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. Glamox A40-W LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 123 Dusj, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, IP55 avdekking, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 125 Garderobe, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 129 Gang, 150lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 130 Garderobe, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 131 HCWC, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 27 Med egenskaper som. Glamox A40-W LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 133 Gang, 150lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 134 Garderobe, 200lux. Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 135 Dusj, 200lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, IP55 avdekking, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 140 Gang, 150lux. Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ El. Fordeling, min. 200lux: Med egenskaper som. Glamox Eminent 600 LED, 2000 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 141, 142, 143 Ballager, 200lux. Med egenskaper som. Glamox Eminent 1200 LED, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 144 Hall, minimum 500lux. I hallen er alt lys skiftet ut for ca. 10år siden. Lys montert på dragere i tak og på vegger skal skiftes ut med nye LED idrettshall armaturer med dimming. Noen armaturer er montert direkte på yttervegger (de to kortsidene og over tribune). Her medregnes nye armaturer og kursopplegg for disse. Eksisterende armaturer demonteres og leveres til vaktmester. Armaturer på langvegg og over tribune monteres på skråbrakett på vegg. Armaturer på dragere kan monteres på eksisterende braketter. Armaturer skal være sikret og tåle ballspill. 28 Med egenskaper som. 79stk. Glamox C51-S 1500 LED, 15000, 830 3xSLS. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Ventilasjon/Teknisk rom på tak, 150lux: Med egenskaper som. Glamox Eminent 1200 LED, 2000 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Utvendig over inngangsparti, styrt av fotocelle, 100lux: Med egenskaper som. Glamox O70S-410 LED, 1800, 830 OP, grått. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Utvendig på vegg ved alle dører i yttervegger ut i det fri, styrt av fotocelle, 100lux: Med egenskaper som. Glamox O70S-410 LED, 1800, 830 OP, grått. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Sum post kr. ,- 4421 Opsjon lys i SFO del. 114 SFO, min. 500lux: Med egenskaper som. Glamox Reed LED-1200, 6000, 40/60, 830 MP, Dali, nedhengt i wire. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 116 Garderobe, min. 200lux: Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ 117 Garderobe, min. 200lux: Med egenskaper som. Glamox C15-R-3400, 830 OP. Antall: ________ Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 118 Kontor, min. 500lux: Med egenskaper som. Glamox Reed LED-1200, 6000, 40/60, 830 MP, Dali, nedhengt i wire. 29 Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 119 Kontor, min. 500lux: Med egenskaper som. Glamox Reed LED-1200, 6000, 40/60, 830 MP, Dali, nedhengt i wire. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Med egenskaper som. Glamox D70-R-SM LED, matt, 2200, 830. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 141 Utstyrslager, 150lux: Med egenskaper som. Glamox Eminent 1200 LED, 2000 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 142 Utstyrslager, 150lux: Med egenskaper som. Glamox Eminent 1200 LED, 2000 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ 143 Utstyrslager, 150lux: Med egenskaper som. Glamox Eminent 1200 LED, 2000 830 OP. Tilbudt type: __________________________________ Antall: ________ Komplett kursopplegg og styring for opsjon med utskifting av lys skal medregnes komplett i denne post og summeres i opsjonen. Sum Opsjon kursopplegg. kr. ,- Sum Opsjon lys. ,- kr. Sum Opsjon lys og kursopplegg. (Føres til egen post i sammendrag.) kr. ,- 30 443 Nødlysutstyr. Posten omfatter leveranse og montasje av utstyr for nødlysanlegg. Det henvises til branntegninger for prosjektet hvor alle rømningsveier er markert. Det skal medregnes nød og lede lys armaturer i alle areal som berøres av ombyggingen. I resterende arealer skal eksisterende utstyr benyttes videre. Det gjøres oppmerksom på at i SFO delen blir det opprettet en ny rømningsvei gjennom et vindu, her må det monteres markeringslys. Fra Hall 144 blir det også opprettet en ny rømningsvei mellom ny gang ved utstyrslager 141 og ut i det fri. Krav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. iht. FEL og NEK 400:2010 Nødlysanlegg skal prosjekteres og installeres iht. gjeldende regelverk, det henvises til NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, samt Lys Kultur – Nødlys og ledesystem kapittel 5, fra Norsk Lystekniske Komite NS-EN 1838:2013 Anvendt belysning – Nød belysning og NEK 50172:2004 Nødlyssystemer for rømningsveier. Det henvises også til branntegninger og brannrapport. Det skal leveres et desentralisert system med selvtest. Anlegget dimensjoneres for 1t drift. Det forutsettes et fulldekkende ledesystem bestående av markeringslys og lede lys. Markeringsskilt monteres over alle utganger til og i rømnings veiene i henhold til gjeldende forskrifter. Generelt bør minst et utgangsmarkerings skilt være synlig fra ethvert sted i en brann celle. Utvendig ved hver rømningsvei monteres lede lys armaturer. Armaturer kobles til lys kurser i det aktuelle området. Det skal leveres separate nød og ledelysarmaturer med LED lyskilde. Folie som viser rømningsretning skal være inkludert. Lede lys ved alle rømnings veier utvendig. Lede lys monteres innfelt i himlinger. I større rom med stor takhøyde kan antipanikk belysning benyttes. Varsel ved feil på eller defekt armatur varsles med lysdiode på hver armatur. Utgangsmarkeringer monteres på vegg over dør, retningsendring i himling. Tilbudt armaturtype lede lys: __________________ Tilbudt armaturtype utgangsmarkering: __________________ Tilbudt armaturtype Utvendig lede lys: __________________ Sum post kr. ,- Sum kapittel 44 kr. ,- 45. El. varme. 451 El. Varme Generelt. Oppvarming i bygget i dag er en kombinasjon av elektriske panelovner, varmekabler og oppvarming via ventilasjon. All varme skal reguleres via eksisterende SD anlegg og styres fra toppsystemet. Reguleringsutstyr som termostater, Co2, gulvfølere, og aktuator for styring av varme leveres av VVS entreprenør, all tilkobling og komplett kursopplegg medregnes av elektroentreprenør. Styring av varmeanlegget koordineres med VVS for en komplett funksjon. 31 I rom som berøres av ombyggingen skal det medregnes nye panelovner styrt av felles termostat pr. rom i alle rom hvor yttervegger rives. I Garderobe delen skal det i to garderober utvides med nytt HCWC, her skal det medregnes ny lavt byggende varmekabel. I tekniske rom medregnes ribberørsovner. Se også skisse fra RIV vedr. områder og type oppvarming. I noen områder skal det medregnes både varmematte og vannbåren radiator, dette gjelder primært barfot områder og områder med fare for vann på gulvet. 452 Varmeovner. Det medregnes ikke nye varmeovner i rom hvor dette er montert i dag. Der hvor yttervegger skal rives skal ovnene erstattes med vannbårne radiatorer. Kursopplegg og styring for radiatorer og termostater for dette medregnes komplett. I teknisk rom 149 medregnes ribberørsovn. Teknisk rom styres også via SD anlegg. Sum post kr. ,- 453 Varmeelementer for innbygging. I en del rom er det i dag varmekabel men denne er fra den gang bygget var nytt. I rom med varmekabel hvor eksisterende vegger skal flyttes slik at sone varmekabel ligger i blir endret skal det medregnes ny varmematte og komplett styring av denne. I resterende rom med varmekabel skal det prises komplett varmematte og styring som opsjon. Varmekabel og komplett tilkobling medregnes av elektroentreprenør. Reguleringskomponenter og styring fra SD anlegg medregnes av VVS entreprenør. Støp/fiberarmert avretting medregnes komplett av bygningsentreprenør. Løsning med varmekabel på varmtvannsrør eller om det skal leveres sirkulasjon på varmtvann avklares mellom entreprenørene og medregnes komplett. Eksisterende varmekabel i tak nedløp benyttes videre, evt. tilpassing, til/fra kobling i forbindelse med utskifting av vegger medregnes. Varmematte medregnes i følgende rom: - 101 Vindfang. - 102 Foaje og parti ved WC. - 121 Garderobe. - 122 HCWC. - 130 Garderobe. - 131 HCWC. - I fotskrape rister ved hovedinngang. Sum post kr. ,- 453 Opsjon Varmematte I noen rom er det varmekabel i dag men på grunn av alder på denne skal det medregnes varmematte, komplett styring mot SD anlegg, støp/avretting og nytt belegg. 32 Komplett styring og bygningsmessige arbeider for dette medregnes. Varmematte medregnes som opsjon i følgende rom: - 112 Garderobe. - 113 Kjøkken. - 114 SFO. - 117 Garderobe - 118 Kontor. - 119 Kontor. - 120 Sko gang. - 123 Dusj. - 125 Garderobe. - 134 Garderobe. - 135 Dusj. Sum opsjon kr. (Føres til egen post i pris sammendrag) ,- 454 Vannvarmere og elektrokjeler. Kursopplegg for dette er medregnes under kapittel 434. Sum kapittel 45 kr. ,- Sum kapittel 4 kr. ,- 5. TELE OG AUTOMATISERING. 51. Basisinstallasjoner for tele og automatisering. 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering, generelt. Krav definert under kapittel 4 gjelder også for kapittel 5. Installasjonen samt materiell og utstyr som benyttes skal tilfredsstille Post- og teletilsynets regelverk, samt gjeldende norske Standarder og vedtekter. EMC krav i forhold til P ost- og teletilsynets standarder: NEK EN55022, EN50081-1 og EN50082-1. Utstyr og installasjoner bør plasseres i egne rom, bør ha tilstrekkelig areal og tilfredsstille temperaturkravene på mellom 17ºC til maks 25ºC. Rommene bør ha god ventilasjon. Kabellengder på tele – data sprede nett skal ikke overstige 90 m fra etasjefordelene ut til punkt i kanal/vegg. Normalt bør de ikke overstige 75 m. Alle skap/underfordelinger, føringsveier, tilførsler skal dimensjoneres med minimum 25% utvidelsesmuligheter. Det tilstrebes at det legges opp til fleksible løsninger. Krav til universell utforming ivaretas. Alle systemer skal ha tilstrekkelig reserve kapasitet. Eksisterende telematikkrom i vestibyle 102 benyttes videre. Alle nye punkt trekkes herfra. 33 511 Systemer for kabelføring. Hovedsakelig skal sterkstrøms føringsveier benyttes med nødvendige separering og avstand i henhold til NEK EN 50174, NEK EN 50173 og jording i henhold til NEK EN 50310 brukes. For legging av svakstrøms kabler på bro gjelder at: Alle kabler skal festes til bro for hver meter på rett bro og eventuelt tettere i svinger. Kraftkabler skilles med god avstand fra signalkabler Kabler i sving skal ligge i samme rekkefølge som det er i rett bro. 512 Jording. Eksisterende telefordeling skal benyttes videre og det forutsettes at eksisterende jording er tilstrekkelig. Data anlegg og teleanlegg skal jordes med separat kabelanlegg. Potensial forskjellen mellom tele jord og el. jord skal være minimal. Hoved jordingspunkt plasseres nærmest mulig inntaket. Kontroll av jording og merking medregnes. Anlegget skal følge Post- og teletilsynets gjeldende standarder: NEK_EN 50310 NEK_EN 50174. Sum post kr. ,- 514 Inntakskabler for teleanlegg. Det ligger i dag trekkerør for fiber og kobberkabel inn til bygget. Dette skal benyttes videre og forutsettes ikke endret. Det medregnes hensyntagen og omlegging av inntak i forbindelse med nye vegger. Sum post kr. ,- 515 Telefordelinger. Eksisterende telefordeling og sprede nett benyttes videre. Punkt i vegger i kontorer som berøres av ombygging medregnes trukket nytt. Eksisterende rack benyttes videre og byggherre leverer og drifter selv nettverksutstyr. Alle uttak skal være av kvalitet kategori 6A slik at alle uttak fritt kan benyttes til data eller telefon etter behov. Sum kapittel 51 kr. ,- 52. Integrert kommunikasjon. 520 Integrert kommunikasjon, generelt. Eksisterende anlegg skal benyttes videre. Det forutsettes at alt materiell og utstyr som benyttes tilfredsstiller NEK EN 50173. Det medregnes punkt for fast nettverk i vegger som berøres av ombygging. Dette gjelder kontor 118 og kontor 119 samt punkt for SD anlegg. Anlegget baseres på stjernenett kategori 6A STP. Maks avstand for punkter er 70m. Merking av datapunkter utføres i h.h.t. standard EIA/TIA-606-A. 34 Anlegget utføres i h.h.t EKOM forskrifter. Alle kabler merkes i begge ender med godkjent merkesystem. 521 Kabling for IKT. Fra eksisterende telefordeling legges dobbel RJ45 kategori 6A kabel til punkter. Datapunkter legges opp som doble. Det skal legges datakabel mellom SD-anleggets undersentraler og til eksisterende SD anlegg. Eksisterende punkt som berøres av vegger som skal rives trekkes om og det skal legges 4stk. nye punkter for trådløst nettverk. 2stk. i hallen, 1stk. i Foaje og 1stk. i SFO. Det medregnes også nytt punkt til oppringer for brannalarmsentral og til VVS fordeling. Alle punkt trekkes fra eksisterende telefordeling. Sum post kr. ,- 522 Nettutstyr. Nettverksutstyr og trådløse basestasjoner leveres av byggherres IKT avdeling. Nødvendig bistand og koordinering mot IKT avdeling medregnes. Sum kapittel 52 kr. ,- 53. Telefoni og Person søkning. 532 Systemer for telefoni. Det skal ikke medregnes noe utstyr eller punkt for telefoni i bygget. Kun flytting av punkt i vegger i kontor som berøres av ombygging. Sum Kapittel 53 kr. ,- 54. Alarm og signalsystemer 540 Alarm og signalsystemer, generelt. Det er i dag montert et nyere Eltek fulldekkende (kat2) automatisk brannalarmanlegg i h.h.t. NS3960 eller NS-EN54 som dekker hele bygget. Bygget har også et ledesystem. Begge anleggene må tilpasses ombygging. Det medregnes demontering, remontering og evt. omprogrammering av detektorer i arealer som berøres av ombygging. Videre skal det medregnes nytt utstyr i nye rom og optisk varsling i arealer med krav til dette og i forhold til universell utforming. Alle sløyfene skal gå tur/retur til brannalarmsentralen. Stjernenett ut til detektorene skal ikke forekomme. Eksisterende sentra/betjeningstablå er i dag montert på en vegg som gjør at denne må flyttes. Brannalarmanlegget skal oppfylle forskrifter i tekniske forskrifter (TEK 2010) til: Plan- og bygningsloven § 7-4 Tekniske installasjoner, FG-regler for automatiske brannalarmanlegg, Lov/forskrifter om brannvern. 35 Forskrift og brannforebyggende tiltak og brannsyn med veiledning Brannalarm- temaveileder, melding HO-2/98 Forskrift og brannforebyggende tiltak og brannsyn med veiledning Veiledning for dimensjonering av termisk/mekanisk røykventilasjon, melding HO-5/89 Kursopplegget utføres etter de samme retningslinjer som øvrig kursopplegg. Kabeltyper tilpasses de enkelte systemer. Kursopplegg og dimensjonering utføres etter FG`s regelverk, og det benyttes kun FG godkjent utstyr. 542 Brannalarm. Det medregnes demontering, remontering og evt. omprogrammering av detektorer og andre alarmorganer i arealer som berøres av ombygging. Dette kan være i områder med ny nedforet T-profil himling, der hvor det skal fremføres nye VVS kanaler eller at vegger/rominndeling blir endret. Videre skal det medregnes nytt utstyr i nye rom og optisk varsling i arealer med krav til dette og i forhold til universell utforming. Eksisterende sentral/betjeningstablå er i dag montert på en vegg i vindfang 101. Vindfang skal deles inn med en vegg og det skal derfor medregnes flytting av sentral til ny vegg rett ved siden av. Det medregnes flytting av nøkkel boks og oppringer. Det medregnes dørholdemagnet på dør mellom Hall 144 og gang for tribune (ved utstyrslager 414). Dørautomatikk skal være forriglet mot brannalarmanlegget. Orienteringsplan skal oppdateres etter ny situasjon og henges opp i glass og ramme ved siden av brannalarmsentralen. Orienteringsplan utarbeides i nært samarbeid med rådgivere, bruker og tiltakshaver, slik at alle branntekniske funksjoner for bygget medtas. Kundetekster som berøres skal oppdateres. Signal fra brannalarmanlegg til VVS aggregat medregnes, ved utløst alarm skal anlegget yte full effekt. Ved deteksjon av røyk i til luft kanal skal vifter stoppe (kanaldetektor og styring ligger hos VVS). Leverandøren sikrer at omgjøring av anlegget blir meldt inn til brannvesenet samt sikre den formelle tilkoblingen når anlegget går fra prøvedrift til fast abonnement. Det vises til REN (utgave mars 2007) § 7-28 om kravene for bygg med forventet innsats fra brannvesenet. Brukerspesifisert alarmpresentasjon i brann sentralens klartekst display, skal være nært knyttet til orienteringsplanens informasjon. Klarteksten skal ha en klar innzoomende profil som; bygg, etasje, fløy, rom type. Brann og rømningstegn skal minimum ha: - Riktig størrelse – lett lesbare/forståelige - Rett antall planer - Tilfredsstille universell utforming For områder med krav til dette det installeres optisk varsling av brannalarm. I rom med krav til dette skal optisk signalering for varsling av brann monteres i henhold til universell utforming. Kommunikasjonskabel mellom de respektive enheter skal legges i henhold til NEK EN 50174. Alle detektorer over himling merkes” Brann detektor adr. xxx” under himling. Alle detektorer i sjakter og i tekniske rom, skal ha tilsvarende merking på dør eller inspeksjonsluke. 36 Serviceavtale for brannalarmanlegget skal leveres. Service med årlig teknisk kontroll i skal inngå i tilbudet. Sum post kr. ,- 543 Adgangskontroll, innbrudds og overfallsalarm. Det er ikke montert adgangskontroll eller innbruddsalarm i bygget i dag og dette skal heller ikke medregnes i nytt bygg. Sum Kapittel 54 kr. ,- 55. Lyd og bildesystemer. 553 Internfjernsyn. Det er ikke montert ITV anlegg, info skjermer eller annet AV utstyr i bygget i dag og dette skal etter ønske fra byggherre ikke medregnes i ombyggingen heller. Lydutstyr, resultat tavle og utstyr på vegger som rives i hallen demonteres og remonteres. Evt. omgjøring av R/TV punkt i vegger som berøres av ombygging medregnes. Sum kapittel kr. ,- 56. Automatisering. Følgende forskrifter og normer legges til grunn: - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL - Norsk elektroteknisk norm, NEK 400-2010 - Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven TEK10 og tilhørende veiledning REN. - Gjeldende regler for oppføring av passiv hus. - EMC direktiv (89/336/EEC) med endringsdirektiv 92/EEC. - Informasjonsteknologi – NEK EN 50173-1:2011 og NEK EN 50174-2:2009 - Anvendelse av utjevningsforbindelser – NEK EN 50310:2010 560 Automatisering, generelt. Eksisterende SD anlegg og undersentraler fra EM systemer skal skiftes ut med nytt med egenskaper som Johnson Control. Det skal bygges videre på dette fordi dette systemet er benyttet i eksisterende skolebygg og i andre bygg i Kommunen. SD anlegg skal ha WEB grensesnitt og alle punkter med kabling mellom undersentraler og datapunkt for WEB grensesnitt medregnes. PC for eksisterende SD anlegg er montert på vegg i hoved tavlerom. Denne skal fjernes. Programvare og arbeider rundt dette medregnes i VVS beskrivelse. Kabling til nye tekniske fordelinger, pc og bistand ved testing medregnes her. Sum post kr. ,37 Sum Kapittel 56 kr. ,- 38 NOME KOMMUNE Utarbeidelse av totalentreprisegrunnlag Nome Hallen OPPDRAGSNUMMER 13371001 TOTALENTREPRISE GRUNNLAG VVS- TEKNISKE ARBEIDER. TILBUDSDOKUMENT 09.06.2015 SWECO NORGE AS PRS 2610 VVS Thor- Erik Nordstrøm p:\261\13371001 nome kommune rehabilitering av nomehallen\12 doffin\beskrivelse vvs nomehallen.docx Denne beskrivelse er en del Nomes kommune felles konkuranse grunnlag og tar for seg de VVS- tekniske anleggene som skal leveres. Poster priset i dette tilbudsgrunnlaget overføres til det felles konkuranse grunnlaget. DOKUMENTKONTROLL OPPDRAGSGIVER: Nome kommune Ringsevja 30 3830 Ulefoss UTFØRT AV: Sweco Norge AS Storgaten 136 3901 Porsgrunn 08.06.2015 Kontroll av digitalt dokument. Rev. Dato Beskrivelse v/ Birger Skarpeteig Tlf.: 91 51 00 31 E-post: [email protected] v/ Thor- Erik Nordstrøm Tlf.: 415 415 30 E-post: [email protected] Egenkontroll NOTHNO Egenkontr. Sign. Sidemannskontr. Sign. p:\261\13371001 nome kommune rehabilitering av nomehallen\12 doffin\beskrivelse vvs nomehallen.docx BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg TILBUDSSKJEMA VVS-ANLEGG 30 Generelt Kr 31 Sanitær Kr 32 Varme Kr 36 Luftbehandling Kr 39 Hjelpearbeider VVS Kr 56 Automatiseringsanlegg Kr Prosjektering VVS (beskrevet i kap. 30 Generelt) Kr SUM TOTAL Kr OPSJONER (summeres i egen tabell hovedentreprise). 31 Sanitær. Opsjon Kr 32 Varme. Opsjon Kr 36 Luftbehandling. Opsjon Kr 39 Hjelpearbeider. Opsjon Kr SUM TOTAL OPSJONER Kr Side 3 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 3 VVS-TEKNISKE INSTALLASJONER 30.1 Generelt Denne spesifikasjonen beskriver grunnleggende funksjonskrav og krav til utførelse av de VVS-tekniske anlegg. Spesifikasjonen gjelder som tilbudsdokument for de VVS-tekniske anlegg og som retningslinjer for detaljprosjektering. Arbeidene skal utføres som en del av en totalentreprise, og skal omfatte alle arbeider fra dimensjonering ved prosjektering frem til komplett ferdig bygg. For alle anlegg definerer spesifikasjonene funksjonskrav, generelle krav, dimensjoneringsdata og bruken av disse. Systemoppbygging eller systemvalg er definert for de anleggstyper hvor det har vært nødvendig å foreta systemvalg, for å ivareta de krav som stilles til funksjon, drift og vedlikehold av anleggene. For øvrige anleggstyper er det gitt retningslinjer og krav til valg av systemoppbygging. Spesifikasjonen definerer krav til VVS-prosjektering og installasjon. Dette begrenser imidlertid ikke muligheten for å presentere alternative løsninger som enten innebærer teknisk og/eller økonomiske forbedringer. Det forutsettes da dokumentasjon for at løsningene er likeverdig eller bedre. For at alternative tilbud skal komme i betraktning, skal de også følges av et bindende tilbud med de løsninger som fremgår av tilbudsgrunnlaget. Byggherren velger fritt det alternativ han finner mest fordelaktig. Som del av entreprisegrunnlag ligger det vedlagt forslag på løsning av ventilasjonsanlegg, systemskjema varme og ventilasjon samt tegning over eksisterende bunnledninger. NB. Tegninger er ikke komplette og må betraktes som veiledende forslag til løsning. Konkrete arbeidstegninger må utarbeides i detaljprosjekteringen. Det skal prises inn diverse opsjoner i entreprisen. Uansett om opsjonene blir iverksatt eller ikke vil disse være en del av vurderingen for valg av entreprenør. 30.2 Omfang av VVS-anleggene Alle definerte VVS-anlegg skal inngå som komplette anlegg. Dette omfatter prosjektering, levering, montasje, igangkjøring, innregulering og dokumentasjon. De VVS-tekniske installasjoner skal utformes og dimensjoneres i hht. krav som stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker. I tillegg til byggherrens byggeprogram og retningslinjer, legges følgende dokumentasjon til grunn for prosjektering av VVSanleggene: Side 4 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL 10). Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK 10). Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften, SAK 10) Energimerkeforskriften. Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 ”Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen”. Norske kommuners sentralforbund, ”Normal reglement for sanitæranlegg”, siste utgave. Byggebransjens våtromsnorm. VVS-bransjens varmenorm. I etterfølgende spesifikasjoner er det ikke angitt effekter. Det er opp til denne entreprenør å beregne de tekniske anleggene sine nødvendige effekter. Oppgitte verdier skal benyttes som retningsgivende og entreprenøren skal ha alt mengdeansvar, samt beregningsansvar for de aktuelle anlegg. Begrepet VVS-anlegg omfatter i dette tilfelle følgende systemer og kapitler: System 30 Generelt System 31 Sanitæranlegg System 32 Varmeanlegg System 36 Luftbehandlingsanlegg System 39 Hjelpearbeider VVS System 56 Automatiseringsanlegg System 82 Prosjektering VVS Informasjon: I denne entreprisebeskrivelsen vil vi gjentatte ganger henvise til arealer som: - Hall - Garderobedel - SFO del. For at det ikke skal være noen misforståelser om hvilke rom som tilhører de forskjellige delene oppsummer vi dette: Hall: 144 Hall, 141 Utstyrslager, 142 Utstyrslager, 143 Utstyrslager Garderobedel: 104 WC, 103 BK, 105 WC, Ukjent WC (toalett +servant), 106 WC, 107 WC, 108 HCWC, 122 HCWC, 131 HCWC, 122 Gang, 101 Vindfang, 112 Garderobe, 113 Kjøkken, 102 Foaje, 110 Lager, 121 Garderobe, 123 Dusj, 124 Instruktør, 127 Instruktør, 129 Gang, 126 Gang, 128 WC, 111 Gang, 133 Gang, 140 Gang, 132 Instruktør, 138 Instruktør, 136 Gang, 138 WC, 139 BK, 125 Garderobe, 130 Garderobe - 135 Dusj, 134 Garderobe, 115 Hovedtavle SFO del: (Hele denne del er opsjon i denne entreprise, eksklusiv selve vent. aggregat). 114 SFO, 116 Garderobe, 119 Kontor, 118 Kontor, 117 Garderobe Side 5 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: 30.3 Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Dimensjoneringsforutsetninger Følgende tabeller danner grunnlaget for dimensjonering av VVS-anleggene. Temperaturer: Betegnelse Utetemperatur – dim. vinter. Utetemperatur – dim. sommer Romtemperatur Turtemperatur radiatorkurs Returtemperatur radiatorkurs Turtemperatur varmebatteri, ventilasjon. Returtemperatur varmebatteri, ventilasjon. Temperert tappevann Tabell 30.1 Temperaturer ÷ 24°C + 25°C / 50% RF Se egen tabell 70°C 50°C 80°C 40°C 60°C U-verdier: For bygningens U-verdier henvises det til funksjonsbeskrivelse fra arkitekt. Friskluftbehov: Betegnelse/belastning Luftskifte (m3/h) Personer 26 pr. person Gulvareal *(1) 7,2 m2 *(1)= For hall kan det legges til grunn 3,6 m3/h * m2 Hallen skal dimensjoneres ut fra en personbelastning på maks 200 personer. Tabell 30.3 Friskluftbehov Kanalhastigheter: Betegnelse Grenkanaler i rom Fordelingskanaler på etasjenivå Sjaktkanaler og kanaler i teknisk rom Tabell 30.4 Kanaldimensjonering Maks lufthastighet (m/s) 2,0 – 3,5 4,0 – 4,5 5,0 – 6,5 Side 6 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Trykktap og hastighet i rørnett: Anlegg Maks trykktap [mm VS/m] Varmeanlegg 10 Tabell 30.5 Dimensjoneringskriterier varmeledninger 30.4 Maks vannhastighet [m/s] 1,0 Funksjonskrav Fleksibilitet Sanitæranlegget (kv, vv, vvc) legges med hovedføringer over himling i korridor mellom garderobe og hall. I øvrige arealer med skjult installasjon over himling skal det benyttes «rør-i-rør»-system frem til fordeler over himling i rom med sluk. Varmeanlegget i byggenes ytre soner skal som hovedregel utstyres med minimum ett varmelegeme under hvert vindu. Ventilasjonsanlegget skal planlegges og prosjekteres med to aggregater. Et eget aggregat for hall og et aggregat for øvrige arealer. Aggregat for garderober og øvrige arealer skal leveres med tilstrekkelig kapasitet for å ivareta ventilering av SFO arealer. Dette er arealer som skal prises inn som opsjon, men aggregat, varmesentral og felles komponenter for hele anlegget skal dimensjoneres for å ivareta dette arealet. Dette arealet omfatter rom: -114 SFO -119 kontor -118 kontor -116 Garderobe -117 Garderobe Nødvendig kanalnett for å ivareta ventilering av rom -115 hovedtavle er ikke opsjon og skal medregnes i tilbudet. Dette arealet benevnes spesielt da det er tilknyttet kanalnett som også ventilerer den delen av bygget som er opsjon på vedlagt forslag på løsning av ventilasjonsanlegg. Følgende reservekapasiteter legges til grunn: Rørnett: 20% vannmengdeøkning Pumper: 15% på vannmengde og løftehøyde. Varmevekslere: 20% vannmengdeøkning Romklima Krav til klima i ulike romkategorier er spesifisert i tabell 30.5 nedenfor. Romtype Kontor SFO Lufttemp. °C Min. operativ temp. vinter Maks. operativ temp. sommer 21 22 26 26 Maks. lufthast. [m/s] Friskluftbehov Lydnivå N-kurve 0,15 0,15 Tabell 30.3 Tabell 30.3 30 30 Side 7 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Korridor Foaje Vindfang Lager/ BK Utstyrslager Toaletter Garderobe Dusjrom Hovedtavle Kjøkken* (lite) Teknisk rom Hall Tabell 30.5. Klimakrav 20 22 20 20 21 22 23 23 19 - 22 21 19 - 22 21 26 26 26 26 26 26 26 26 26 26 0,20 0,15 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 Tabell 30.3 Tabell 30.3 Tabell 30.3 Avtrekk Overstr. Avtrekk Tabell 30.3 Avtrekk Tabell 30.3 Tabell 30.3 Tabell 30.3 35 30 35 35 30 35 35 35 35 35 80 30 Beskrevne luftmengder i tabell 30.3 er å oppfatte som veiledende. Entreprenør er ansvarlig for å beregne endelige luftmengder. Forskriften gir også anbefalinger vedr. lufthastighet i oppholdssonen, som ikke bør overstige 0,15 m/s ved lett arbeid. 30.5 Automatisering Alle VVS-anlegg skal styres, reguleres og overvåkes fra et sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg). Alle nødvendige ventiler, følere, gulvfølere, termostater, reguleringsutstyr, etc. skal medtas (levert, montert, testet) i denne entreprise. Eksisterende SD- anlegg og undersentraler fra EM- systemer skiftes ut med nytt fra Johnson Controls. Tilhørende skolebygg har SD- anlegg fra Johnson Controls i dag og det skal bygges videre på dette. Nytt grensesnitt mot SD- anlegg medregnes i denne entreprise. Anlegget skal prosjekteres, dimensjoneres og monteres etter byggherrens prosjekteringsanvisning. Komponenter skal merkes i hht. tverrfaglig merkesystem (TFM, statsbygg). 30.6 Krav til prosjektering/tegninger for VVS-anleggene. Spesifikasjonen angir kun omfang og muligheten for løsning av det VVS-tekniske anlegg. Generelt medregnes alt utstyr som er nødvendig for å tilfredsstille godkjent funksjonelt anlegg basert på vedlagte tegninger. På bakgrunn av disse retningslinjer skal endelig planlegging/prosjektering inngå som en post i tilbudet. Krav til beregninger Det skal foretas følgende beregninger som er dokumenterbart: Lydberegninger ventilasjonsanleggene. Side 8 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Trykkfallsberegning for begge ventilasjonsanleggene. Luftmengdeberegninger. Varmebehovsberegninger for alle rom og soner oppvarmet via VVS- anlegget. Krav til tegninger Generelt Prosjektering skal utføres digitalt med bruk av DAK-program. Alle arrangementstegninger skal tegnes i 3D med korrekte høyder på alt utstyr. Skjema og detaljer kan utføres som digitale 2D-tegninger. (prosjektet skal ikke gjennomføres som BIM-prosjekt). Tegninger Tegningene skal utarbeides i hht.: NS3039 Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. NS3040 Tegnesymboler for VVS-installasjoner. NS8351 Byggetegninger, Dataassistert konstruksjon (DAK) - Lagdeling. NS8352 Byggetegninger, Dataassistert konstruksjon (DAK) - Farvebruk. Følgende informasjon skal minimum angis på plantegninger: Rør-/kanaldimensjoner Utstyrsdimensjoner Mengde på strupeventiler og spjeld Effekter på varmeelementer. Kapasitet på tillufts- og avtrekksventiler mm. Følgende tegninger skal som minimum utarbeides: Bunnledningsplan VVS-anlegg (kun nytt anlegg) Plan 1 VVS-anlegg Plan 2 VVS-anlegg Systemskjema varmeanlegg/ tappevann Systemskjema ventilasjon 360.01 Systemskjema ventilasjon 360.02 Kapasitet- og funksjonstabeller 1:50 1:50 1:50 - Alle oppstikk fra bunnledninger skal målsettes fra akser. Alle rørkurser på systemskjemaene skal dimensjoneres og påføres vannmengde. Alle komponenter skal merkes etter valgt system. I dette tilbudsgrunnlaget er det vedlagt forslag på ny løsning av ventilasjonsanleggene, varmesentral i teknisk rom, hovedstrekk varmeanlegg, bunnledningsplan for nye toaletter og systemskjema varme og ventilasjon. Disse tegningene er kun å betrakte som veiledende og kan benyttes i den videre prosjekteringen om ønskelig. Det gjøres spesielt oppmerksom på at disse tegningene kun må oppfattes som veiledende da traseer, høyde over himling, bjelker, etc. ikke er tilstrekkelig detaljert eller kontrollert mot byggeplass. Dette betyr at vedlagte tegninger sannsynlig vis ikke er gjennomførbare uten diverse endringer/ tilpassinger. Side 9 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 30.7 Krav til DV-dokumentasjon Tilbudet skal inneholde komplett utarbeidelse av DV-dokumentasjon for de VVStekniske anlegg. Dokumentasjon skal leveres byggherren i 2 eksemplarer i papir samt digital kopi. DV-dokumentasjonen skal minimum inneholde følgende: Funksjonsbeskrivelser. Komplette materialspesifikasjoner og brosjyrer. Feilsøkingsskjema. Innreguleringsprotokoller for vann- og luftmengder. Lydmålinger. Igangkjøringsprotokoller for aggregat, pumper og automatikk. «As-built»-tegninger. 30.8 Opplæring Entreprenøren skal gi brukerne opplæring i bruk og vedlikehold av alt teknisk utstyr. Entreprenøren har alt opplæringsansvar mot byggherre/brukere. Det kan være aktuelt å dele opplæringen inn i flere adskilte faser. Dette avtales med byggherren/brukere. 30.9 Prøvedrift 12 måneder Prøvedriftsperioden er for å sikre at de tekniske anlegg fungerer i henhold til spesifikasjoner og gjeldende regler og standarder. Det vil bli avholdt ferdigbefaring på vanlig måte og prøvedriftsperioden gjelder fra godkjent ferdigstillelse og løper 12 måneder fram i tid. Etter godkjent prøvedrift avholdes overtakelsesforretning. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren ha ansvar for drift og vedlikehold av egen entreprise. Byggherren vil imidlertid ha eget driftspersonell på bygget som i denne prøvedriftsperioden skal læres opp og høste erfaring etter kyndig rettledning av entreprenørene for de enkelte anleggene. Energiforbruk og forbruksmateriell (filter ol.) i prøvedriftsperioden blir dekket av byggherre. Prøvedriftsperioden blir formelt betraktet som en del av byggeperioden. Bankgaranti for kontraktsoppfylling samt sikkerhetsstillelse for bygg under oppføring, gjelder fram til avholdt overtakelsesforretning. Reklamasjonstiden løper fra avholdt overtakelsesforretning. Prøvedriftsordningen gjelder foran det som står om overtakelse i NS 8405. Under prøvedriftsperioden skal entreprenøren foreta målinger, evt. justering av parametre, og eventuelle utbedringer. Alarmgrenser vil bli oppgitt av RIV. Alle justeringer av parametre må skje i samarbeid med RIV. Hver måned i prøvedriftsperioden skal entreprenøren oversende RIV en funksjonsrapport, som skal inneholde: Målinger Justeringer/utbedringer Hvem som eventuelt er informert om eventuelle endringer Side 10 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Det er viktig med et tverrfaglig samarbeid mellom de involverte entreprenører i denne prøvetiden. 30.10 Reklamasjonsperioden I reklamasjonstiden, som er satt til tre år, skal entreprenøren utføre kontroll på anlegget, kontrollere at instruksen blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer. To ganger i første år (sommer og vinterforhold), samt en gang i hvert av de påfølgende 2 år, skal entreprenøren foreta kontroll av anlegget og sende rapport til byggherren. Denne rapport skal inneholde alle opplysninger om anleggets drift, eventuelle feil eller mangler som er på anlegget og de rettelser som måtte være foretatt. Ved avvik må årsak finnes og utbedres. 30.11 Utstyrsleveranse I tilbudet skal det medfølge spesifikasjon av tilbudt utstyr. Det skal leveres fullstendig dokumentasjon av levert og montert utstyr i hht. spesifikasjoner og datablad, som skal inngå i den totale DV-instruks utarbeidet av entreprenør. Eventuelle avvik fra beskrevne løsninger skal klart fremgå i entreprenørens tilbud, og kan for eksempel ikke skjules ved kun å henvise til produktblad. 30.12 Anmeldelser Entreprenøren skal forestå og bekoste alle nødvendige anmeldelser av VVS-anlegg til offentlige myndigheter. Side 11 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: 31 Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg SANITÆRANLEGG Sanitæranlegget er delt inn i: Vannforsyning Overvann Spillvann Utstyr Alle anlegg er medregnet til 1 m utenfor grunnmur. 31.1 Vannforsyning. Eksisterende forbruksvanninnlegg skal benyttes/ beholdes. På inntak i teknisk rom på tak (plan 2) installeres det nye avstengningsventiler, filter, reduksjonsventil, tilbakeslagsventil og vannmåler. Primært skal eksisterende ledningsnett for brannslanger, kaldt og varmt forbruksvann i selve bygningskroppen beholdes, men antall brannskap skal økes iht. ny branntegning. I teknisk rom må det påregnes komplett nytt vannforsyningsanlegg både for kaldt og varmt forbruksvann. Entreprenøren må selv gå opp antall brannskap ut fra dagens situasjon og beregne kostnader for oppgradering iht. ny branntegning med tanke på antall nye brannskap og nødvendig nytt ledningsnett til disse. Anleggene dimensjoneres etter normalreglementet for sanitæranlegg, og i hht. stedlige bestemmelser. For ny -installasjoner benyttes det Cu- koblingsledninger fra hovedføringer frem til fordelerstokker plassert over himling. Eventuelt kan det benyttes fordelerskap i vegger uten brann eller lydkrav. Koblingsledninger utstyres med stengeventil. For alle innebygde rør skal det benyttes «rør i rør»- system. Der bygningskonstruksjonen tilsier det må det benyttes åpne rørføringer på vegg. (gjelder f.eks. eksisterende tegel vegg). Åpent røranlegg på vegg legges med forkrommet Cu- rør. Det må vektlegges både solid og estetisk pen utførelse av alle synlige røranlegg. Alt utstyr skal ha separat avstengningsmulighet. Det medtas lekkasjesikringsutstyr i hht. TEK 10. Alternativt må det suppleres med sluk i rom der det ellers skulle ha vært montert lekkasjesikringsutstyr. Opsjon: (Beløp føres i egen kolonne). Dersom det under byggeprosessen viser seg at eksisterende hoved forbruksvanns anlegg er av for dårlig kvalitet for videre bruk, må dette byttes. Det må da etableres et komplett ledningsnett for kv, vv og vvc. Dette anlegget må dimensjoneres for komplett forsyning til hele bygningsmassen. Anlegget bygges opp med Cu- rør primært montert over himling. Anlegget bør i størst mulig grad monters skult over letthimlinger. Alle ledninger isoleres med cellegummi. Det skal i denne opsjonen medtas komplett VVC anlegg. Side 12 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Arbeider med vannforsyning i denne entreprisen omfatter spesielt ny planløsning av toalettkjerne, brannskap og arbeider i teknisk rom med vanninnlegg og varmtvannsforsyning. 31.2 Overvann Primært skal eksisterende ledningsnett for takavvanning og øvrige overvannsledninger beholdes slik det er pr. i dag. Det leveres og monteres nye taksluk som tilknyttes eksisterende ledningsnett. Opsjon: (Beløp føres i egen kolonne). Dersom det under byggeprosessen viser seg at eksisterende overvannssystem er av for dårlig kvalitet for videre benyttelse må dette byttes. Entreprenør må selv bedømme antall sluk og ledningsmasser som kreves for å få et fungerende takavvanning system. Ledninger føres ned og tilknyttes eksiterende bunnledninger for videre føring til kommunalt nett. Opplegg skal primært legges skjult og entreprenør må selv avklare dimensjon og trasse. Stakeluker avsettes ved trekninger og/eller der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som blir liggende i vegger, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale som skrues fast med forkrommede skruer og ekspansjonsplugger. Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Rørene skal pga. kondens isoleres med cellegummi. 31.3 Spillvann Eksisterende bunnledninger for spillvann skal beholdes i størst mulig grad. I ny toalettkjerne må det etableres ny bunnledninger. Nye bunnledninger tilknyttes eksisterende ledning i grunn. Stakeluker avsettes ved trekninger og/eller der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som blir liggende i sjakter/ vegg, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale som skrues fast med forkrommede skruer og ekspansjonsplugger. Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Mindre avløp som fra servanter o.l. skal det benyttes PP-rør. For bunnledning benyttes rødbrun PVC. Deler av nytt spillvannsnettet skal jordes. Side 13 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: 31.4 Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Utstyr Varmtvannsberedning. Eksisterende varmtvannsforsyning skal demonteres og nytt berederanlegg skal leveres og monteres. Det skal legges opp til forvarming av varmtvannet via varmeanlegget. Anlegget bygges opp med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele dusj anlegget samt øvrig varmtvannsbehov i hele bygningsmassen. Det er opp til entreprenør å dimensjonere bereder- systemet og designe selve systemløsningen, men vi har foreslått et systemprisnipp på vedlagte systemtegning over varmeanlegget. Det må beregnes at nærvarmeanlegget slås av i sommerhalvåret. Beredersystemet må derfor designes slik at varmtvannsbehovet ivaretas i denne perioden. Brannslanger. Dagens brannslanger skal beholdes. Det skal medregnes frakobling/ tilkobling der dette kreves for å kunne utføre nødvendige bygningsmessige arbeider på vegg. Videre skal det medtas tilstrekkelig antall nye brannskap slik at antallet er i overenstemmelse med nye brannplaner. Egen brannstrategi er utarbeidet for bygget og skal ligge til grunn for alle arbeider/ løsninger som velges. Entreprenøren må selv gå opp antall brannskap ut fra dagens situasjon og beregne kostnader for oppgradering iht. ny brannplan med tanke på antall og nødvendig nytt ledningsnett. Pulverapparat plasseres ut i hht. brannplaner. Inkl. plogskilt. Generelt utstyr. Samtlige vannledninger legges med avtappingskraner og slik at de kan tømmes. For montasje av rør-i-rør skal det benyttes festebraketter og koblingsbokser. Vannledninger og innvendige overvannsledninger isoleres med cellegummiisolasjon med limte skjøter. Diffusjonsmotstand > 3000. Synlige ledninger mantles. I underordnede rom males isolasjonen. Alt utstyr skal ha lokale avstengningsventiler. Dette kan enten løses med avstengning før selve utstyret eller på koblingsledning ut fra fordeler. Alle armaturer er av ettgrepstype med mykstengning og med vannsparehendel. WC, servanter, urinaler etc. skal være standard, hvitt sanitærutstyr. Alle WC skal leveres med hardplastsete og –lokk. Alle WC skal være veggmonterte. Alle HCWC skal være gulvmonterte. På HCWC benyttes utstyr spesialtilpasset disse. Armlener skal monteres på klosettet. Servanter skal være inkl. bærejern, armatur, propp, kulekjede, kjedefeste og flaskevannlås. Propp og kulekjede skal ikke monteres men overleveres byggherren. HC-servanter skal ha handicap-hendel på armaturet. Side 14 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Kummer, utslagsvasker etc. skal være i rustfri utførelse. Vaskerenner skal ha gummi hjørnebeslag. Gulvsluk skal være i rustfritt stål. Rustfri rist tilpasses flis eller gulvbelegg. Vannlås skal være demonterbar. For utvendig spyling medtas spylekraner plassert slik at hele byggets område dekkes opp med 25 meter slange fra hver kran. Tilførselsdimensjon min. 19 mm (innvendig diameter). Det må påregnes komplett nytt innvendig ledningsnett for disse kranene. Vann og avløp skal også tilkobles utstyr levert av andre. Dette gjelder eventuell oppvaskmaskin, vaskemaskin, etc. Følgende rom skal ha nytt sanitærutstyr: -104 WC -103 BK -105 WC - Ukjent WC (toalett +servant) -106 WC -107WC -108 HCWC -122 HCWC -131 HCWC Moppevask i rom 143 utstyrslager skal være som i dag. 31.5 Trykkprøving Alle forbruksvannsledninger skal trykkprøves og skal ikke vise tegn til lekkasje. Prøvetrykk: 15 bar Tidsperiode: 1 time Rapport utarbeides. Side 15 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 32 VARMEANLEGG 32.1 Generelt Det skal etableres et komplett nytt vannbåret varmeanlegg. Varmeanlegget skal tilknyttes eksternt nærvarmeanlegg. Det er i dag installert tur/ retur rør fra nærvarmeanlegget og inn i teknisk rom. Grunnet installasjon av nye ventilasjonsaggregat skal alt av eksisterende varmeanlegg i teknisk rom rives. Eksisterende tur/ retur fra nærvarmeanlegg grunnmur og opp i teknisk rom skal beholdes. Anlegget skal bygges opp med varmeveksler mot nærvarmeanlegget. I tillegg skal det installeres el. kjel som har tilstrekkelig kap. for drift av anlegget utenfor nærvarmeanleggets drifts sesong. Anlegget må bygges opp med shunt mot nær-varmeveksler slik nærvarmeanlegget shuntes ut når dette ikke gir varme, men fortsatt har sirkulasjon. Varmesentralen installeres i teknisk rom plan 2. Dette er samme rom som det skal installeres to stykk nye ventilasjonsaggregater. Rommet er ikke planlagt større enn dagens situasjon og det må planlegges nøye installasjon av det nye anlegget for å få fysisk plass i rommet. Vedlagt denne entreprise ligger det et veiledende forslag på hvordan dette kan utføres. Varmesentralen skal forsyne varmebatteri i ventilasjonsaggregat for hallen med tilstrekkelig varme for å ivareta hallens varmebehov (dette gjelder også ved dimensjonerende utetemperatur). Videre skal anlegget forsyne varmebatteri i ventilasjonsaggregat for garderobe og øvrige arealer (disse arealene skal ikke oppvarmes via ventilasjon). Anlegget skal bygges opp med kurs for radiatoranlegg samt kurs for oppvarming av varmt forbruksvann. Nærvarmeanlegget styres med utekompensert tur temperatur. Anlegget har en maks turtemperatur på 80 C ved dimensjonerende utetemperatur. Systemoppdeling Beskrivelse Temp.nivå[C] Aktuelle arealer Radiatorer 70/50 Undervisningsrom, kontorer, fellesareal, SFO Ventilasjonsvarme 80/40 360.001 Hall Ventilasjonsvarme 80/40 360.002 Garderobe og SFO del. Bereder 80/60 Varmt forbruksvann Tabell 32.1. Systemoppdeling varmeanlegg 32.2 Oppvarmingsprinsipp rom Bygget vil ha flere forskjellig oppvarmingsprinsipp. Følgende oppvarmingsprinsipper er lagt til grunn: Rom: Hall 144, med tilhørende utstyrslager Oppvarmingsprinsipp: ventilasjonsaggregat 360.01 (oppvarming dekkes 100% via vent.). Side 16 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 120 Skogang Radiatoranlegg 102 Foaje 113 Kjøkken Radiatoranlegg m/ grunnvarme el. Kabel Radiatoranlegg m/ grunnvarme el. Kabel (grunnvarme el. skal indre kalde gulv ved lek og opphold direkte på gulv). Opsjon: (Beløp føres i egen kolonne). Det skal for mulig ombygging av eksisterende SFO arealer prises inn opsjon for varmeanlegg. 118 Kontor 119 Kontor Radiatoranlegg Radiatoranlegg 114 SFO Radiatoranlegg m/ grunnvarme el. Kabel (grunnvarme el. skal indre kalde gulv ved lek og opphold direkte på gulv). Øvrige arealer dekkes av elektrisk oppvarming (dette er beskrevet under entreprise for elektroarbeider). Det er i denne entreprise ikke beregnet noen effekter. Det er denne entreprenør sitt ansvar å beregne nødvendige effekter både på varmebehov aggregater, radiatorer og forbruksvann. 32.3 Ventilasjonsvarme Varmebatteriene i ventilasjonsaggregatene skal være vannbåret. Batteriene bør dimensjoneres etter tur/ retur temperatur på 80/40 °C. Varmebatteriene skal forsynes med varmt vann fra ny varmesentral plassert i samme rom som aggregatene (teknisk rom plan 2). For aggregat 360.01 skal varmebatteri dimensjoneres for å ivareta hele hallens varmebehov. (Det installeres ingen ekstravarme utover dette i hall). For aggregat 360.02 skal varmebatteri dimensjoneres for å ivareta normal tillufts temperatur for tiltenkte arealer. 32.4 Radiatoranlegg Radiatorer forsynes med varmt vann fra ny varmesentral plassert i teknisk rom plan 2. Systemet skal bestå av nødvendig komponenter som sirkulasjonspumpe, innregulering, avstegningsventiler, etc. og nødvendig reguleringsutrustning for vannmengderegulering. Radiatorer dimensjoneres for vanntemperatur 70/50 °C og romtemperatur 22 °C. (for romtemperaturer henvises det forøvrig til Tabell 30.5. Klimakrav). Vanntemperaturen utekompenseres sentralt. Røranlegget må prosjekteres slik at mulig opsjon på SFO del kan tilknyttes uten endringer av allerede montert rørnett. Det skal benyttes radiatorer med termostatventil og avstenging. Side 17 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Det må legges spesielt vekt på at radiatorer skal monteres på skole. Dvs. radiatorer må ha vandal sikker innfestning i vegg. Radiatorer skal av renholdsmessige grunner IKKE monters på gulv. 32.5 Varmt forbruksvann Det skal etableres komplett anlegg for produksjon av varmt forbruksvann for hele bygningsmassen. Anlegget plasseres i ny varmesentral plassert i teknisk rom plan 2. Temp. skal styres både av primærføler mot kjelsentral (70 °C), el. kolbe i bereder og sekundærføler for innblanding av kaldtvann (blandesentral) (55 °C). Det skal monteres dobbeltmantlet bereder som kobles via varmeanlegget. I tillegg må det monteres bereder med innebygget el. varmekolbe som ivaretar varmtvannsbehovet når nærvarmeanlegget sesong stenges. Anlegget skal utstyres med nødvendig sirkulasjonspumpe, ventiler, etc. for å kunne gi stabil tappetemperatur. 32.6 Materialbruk Ledningsnett for varmeanlegg opp til og med DN 50 utføres tynnveggede galvaniserte stålrør. For dimensjoner fra og med DN 65 benyttes sømløse eller sveiste stålrør med stålkvalitet og trykklasse i hht. NS 5585. Der trykklasse ikke er oppgitt, benyttes NT6. For mindre, synlige ledningsføringer og tilknytning til radiatorer i kontorer, undervisningsrom o.l. skal benyttes rustfrie stålrør og rørdeler. Alle rør skal isoleres mot varmetap. For lavtemperatur varmekurser (opp til ca. 60 °C) benyttes cellegummi, for høyere temperaturer benyttes mineralullskåler. Synlige rør inntil DN 50 mantles med Isogenopak el.l. For større dimensjoner benyttes alu.mantel. NB! I rømningsveier skal ikke kombinasjon Isogenopak og cellegummi benyttes. 32.7 Pumper, eksp.kar, luftutskillere, ventiler etc. Hovedpumpe skal være av type tørrløper og utføres som dobbelpumpe. For øvrig skal alle pumper vibrasjonsdempes både mot rør og bygningskonstruksjon. Primær krets skal ha automatiske luftutskillere og mekanisk filter. Primær krets skal ha vannrenseanlegg. Det må monteres tilstrekkelig med lufteventiler ute i anlegget slik at normal drift kan forventes raskt etter eventuell service på anlegget. Stengeventiler skal være i form av kuleventiler opp til og med DN 65 mm. Større dimensjoner skal ha spjeldventiler. Alle kretser skal ha innreguleringsventiler med måleuttak for en komplett innregulering og dokumentasjon. Ventiler av type STA-D/STA-F eller tilsvarende. Ventiler bør monteres som vist på forslag til systemskjema. I tillegg skal hvert radiatoropplegg ha avstegningsventil og innreguleringsventil. 32.8 Merking Alle rør, innreguleringsventiler, pumper etc. skal merkes i hht. tverrfaglig merkesystem (TFM, statsbygg). 32.9 Regulering Side 18 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Nærvarmeanlegg regulerer turtemperaturen i anleggene avhengig av utetemperaturen (utekompensering). For maks temperatur ved DUT beregnes 80 °C. I «sommerhalvår» stenges nærvarmeanlegget. Større sirkulasjonspumper (hovedpumper) utstyres med trinnløs kapasitetsregulering styrt fra differansetrykket mellom tur- og returledning ute i anlegget. Lokalt foretas temperaturregulering i rom fra separate termostater; termostatstyrte radiatorventiler i kontorer, korridorer o.l. og fra romtermostater i større undervisningsrom, kantine og kontorer. 32.10 Trykkprøving Alle varmeledninger skal trykkprøves og skal ikke vise tegn til lekkasje. Prøvetrykk: 10 bar Tidsperiode: 1 time Rapport utarbeides. Side 19 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 36.1 Prinsipper Det skal monteres to nye luftbehandlingsanlegg i teknisk rom i plan 2. Luftinntak plasseres i vegg teknisk rom. Luftinntak må utformes slik at ikke snø og regn trenger inn under ugunstig værforhold. Det bør benyttes innvendige isolerte kammer som også ivaretar lyddemping. Avkastluft fra aggregat føres ut via innvendig isolert kammer og ut i fasade. Alternativt opp i jetthette. Anlegget må konstrueres slik at det ikke oppstår kortslutning mellom inntak og avkast. De deler av bygget som har ulik funksjon og driftstid har hvert sitt aggregat for balansert ventilasjon. Alle aggregater har filter, varme/kjølebatteri, varmegjenvinner og til-/fraluftsvifter. For sentrale ventilasjonsaggregater benyttes filter klasse EU7 på tilluft og avtrekk (foran varmegjenvinner). Alle aggregat skal dimensjoneres med maks 2,5 m/s over bruttoarealet og være oppbygd som dobbeltmantlede kasse med 50 mm ubrennbar isolasjon. Alle insp.luker skal være hengslet og alle batterier skal ha insp.mulighet på begge sider. For alle systemer skal tillufts- og avtrekksvifter leveres med frekvensomformere. Aggregat for hall skal i tillegg til ventilering av hallen ivareta varmebehovet. Aggregatet bygges opp med tilstrekkelig kapasitet på varmebatteri til å dekke 100% av hallens varmebehov ved DUT. I tillegg skal ventilasjonsaggregat for hall installeres med spjeld for omluft. Utenfor hallens brukstider skal hallen kun ha liten andel friskluft for å ivareta kravene til grunnventilasjon når bygget ikke er i drift, men kunne ivareta hallens varmebehov. 36.2 Systemoppdeling, mengder System nr. Plassering aggregat Betjener 360.001 Tekn. Rom plan 2 Hall 360.002 Tekn. Rom plan 2 Garderobe og SFO del Sum Kapasitet [m³/h] 9.200 8.300* 17.500 Tabell 36.1. Kapasiteter luftbehandlingsanlegg. Veiledende kapasiteter. *= inkl. 2.350 m3/h som er opsjon på Garderobe og SFO del. NB. Aggregat SKAL leveres med kapasitet inkl. opsjon uansett om denne opsjon iverksettes eller ikke. Kostnaden i opsjon ligger i selve kanalnett og tilhørende komponenter og montasje. Side 20 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg I tillegg skal det installeres 3. stk. komplette vifter med spjeld og lydfelle, etc. for sirkulasjon av luft mellom hall og utstyrslager. Kap. intill. 500 m3/h pr. vifte mot 250 Pa. 36.3 Dimensjonering Kfr. kap. 30. 36.4 Lufttilførsel i rommet For lufttilførsel i rommene brukes følgende prinsipp: For kontorer/ SFO/ korridor, etc. monteres tilluftsventiler av hvirvel/dysetype ved tak/i himling. For garderober benyttes dysekanaler montert direkte i kanal. For hall benyttes virveldiffusor. Ventil bør ha motorisert styring av bladvinkel for optimal innblåsning etter varierende tilluftstemperatur. Plantegninger viser forslag til føring av kanaler i bygget. 36.5 Kanalnett, tekniske bestemmelser .01 Generelt Kanaler skal være i hht. NS 3560 og NS 3561. Dersom ikke annet er oppgitt skal den ferdige monterte kanal tilfredsstille tetthetsklasse B. Det skal ikke benyttes innvendig isolasjon i kanalnettet uten at flaten mot luftstrømmen er tilstrekkelig sikret mot oppflassing og medriving av fiber. Alle innbyrdes skjøter, innvendig isolasjon i kanaler, aggregat og lydfeller, skal/forlanges tildekkes/ klemt under blikkplate festet til kanalen. Det vil ikke bli tillatt brukt lim eller tape for dette formål. Anlegget skal bygges opp slik at brannkonsept for hele bygningsmassen ivaretas. Konf. egen brannrapport. .02 Rent anlegg Alt luftbehandlingsutstyr skal fra produksjon av utstyret til ferdig montert på stedet være rent. Alt utstyr skal hele tiden være tildekket. Inspeksjonsluker monteres i rimelig antall i kanalnettet. Lukene skal fortrinnsvis monteres i siden på kanal. .03 Kanaloppheng Kanaloppheng forutsettes å ha samme brannklasse som kanalen og utføres i hht. NS 3421. Kanalene opphenges i godkjente spiroklammer eller vugger og innfestes til tak med gjengestag utstyrt med bladhylse etter festet med L-jern. Patentbånd skal ikke benyttes. .04 Brannspjeld Kanalnettet skal forsynes med nødvendig brannspjeld og brannisoleres ihht. byggeforskriftene. Side 21 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Det er utarbeidet eget brannstrategi for bygget som skal ligge til grunn for valgte løsninger. Alle VVS- tekniske løsninger skal være i tråd med krav i denne brannstrategi rapporten. NB. IKKE INNTEGNET PÅ VEDLAGT TEGNING SOM VISER FORSLAG PÅ VENTILASJONSANLEGG. Opsjon: (Beløp føres i egen kolonne). Det er usikkert om SFO del skal medtas i dette byggetrinn. Arealer som omfatter SFO del skal prises inn som opsjon. Aggregat 360.02 som dekker garderobe, tilhørende areal og SFO del skal prises inn og leveres med luftmengde som dekke hele arealet, uavhengig om opsjonen iverksettes eller ikke. Foreløpig beregning tilsier en aggregatkapasitet på 8.300 m3/h. Opsjonsprisen skal dekke komplett kanalnett inkl. ventiler, lyddempere, spjeld. Isolasjon, brannspjeld etc. I tillegg skal det i denne opsjon prises inn komplett kjøling av SFO del. Vi ser da for oss et DX- anlegg med kjølebatteri i tilluftskanal med luftkjølt kondensator på tak. Inkl. nødvendig røranlegg, automatikk, etc. Side 22 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: 30 Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS I dette kapittel skal alle bygningsmessige arbeider i forbindelse med VVS- anlegg som ikke er inkludert i delproduktenes enhetspriser medtas. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for VVS i denne beskrivelse og medta komplette arbeider for dette. Ny installasjon: Alle bygningsmessige arbeider i forbindelse med VVSanleggene skal medregnes. Det det er opp til entreprenør å beregne masser og kostnader for disse arbeidene. I posten skal det medregnes komplette arbeider. I dette menes også branntettinger. VVS entreprenør koordinerer nødvendige arbeider mot hovedentreprenør som utfører arbeidene. Ventilasjonsaggregater skal monteres over/ under hverandre grunnet liten plass i teknisk rom. Det må medregnes en stålkonstruksjon med gangbar «elefantrist» eller tilsvarende for service av øvre aggregat. Konstruksjonen må utformes slik at nedre aggregat og varmeanlegg kan sikres tilkomst for service/ drift. Rivearbeider: I denne posten skal det medtas rivearbeider og deponering av eksisterende VVS- anlegg. Posten skal medta alt av VVS- anlegg som etter ny installasjon ikke lenger vil være i bruk. Denne entreprenør må selv avklare om det finnes asbest i eksisterende VVS- utstyr som skal rives og eventuelt ta med kostnader for dette. Opsjon: I denne posten skal det medtas kostnader i forbindelse med rivearbeider og deponering av eksisterende VVSutstyr for SFO del. Posten må befares før prising, men omfatter i hovedsak eksiterende avtrekksanlegg. Anlegget er delvis skjult i himlinger. Anlegget har egen avtrekksvifte på tak. Alle tettinger etter rivearbeidene er utført skal medregnes. Side 23 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg 56 AUTOMATISERINGSANLEGG FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG 56.1 Generelt Konferer også beskrivelse fra RIE. Varme og luftbehandlingsanlegg styres av CO2 følere, termostater og gulvfølere. Disse kobles mot undersentraler og medregnes i VVS- entreprise. Tilkobles av elektroentreprenør. I rom med varmematte/ varmekabel skal varme styres av termostat og gulvføler. Dersom eksisterende termostater og gulvfølere ikke er kompatible mot ny undersentral skal det medregnes komplett nye. 56.2 Automatiseringsanleggets omfang Automatiseringsanlegget skal styre/overvåke alle system som er nevnt under: 320.001 Generelt varmeanlegg. 360.001 Luftbehandlingsanlegg hall. 360.002 Luftbehandlingsanlegg garderobe og SFO del. I tillegg tas inn signaler fra avtrekksvifter fra utstyrslager, brannalarm, brannspjeld, energimåling etc. 56.3 Undersentraler Aggregater skal leveres komplett med integrert automatikk og undersentraler med egenskaper som Johnson Controls. For varmeanlegg skal det leveres komplett automatikk i undersentral montert i tavle teknisk rom. Undersentral skal inneholde nødvendig reguleringsutstyr, sikringselementer og kontaktorer for hele varme anlegg systemet. Tavle skal ha innvendig lys, ekstra stikkontakter (16 Amp) og flytskjema på tavlefronten for gjeldende system. I tavlen skal alle komponenter ha mulighet for manuell styring. Undersentralen leveres med display i tavlefront hvor alle parametere kan avleses og innstilles. Alternativt kan det leveres med en håndterminal med samme funksjoner. Det plasseres følgende undersentraler i bygget for styring av varmeanlegget: 320.001 Generelt varmeanlegg. 360.001 Luftbehandlingsanlegg hall. 360.002 Luftbehandlingsanlegg garderobe og SFO del. 360.002 I el. fordeling for garderobe 1.etg. Eksisterende undersentral fra EM- systemer for styring av varme og luftbehandlingsanlegg for garderobedel sitter i dag plassert i el. fordeling garderobedel 1.etg. Denne skal skiftes ut og det skal medregnes ny undersentral. Tilbyder står fritt til å tilby alternative løsninger med tanke på tekniske fordelinger og undersentraler. Dette må eventuelt koordineres mot elektro entreprenør. 56.4 Hovedsentral Hovedsentral med egenskaper som Johnson Controls. Side 24 BYGGHERRE: OPPDRAG: ENTREPRISE: Nome kommune Rehabilitering Nomehallen Totalentreprise VVS-anlegg Det skal legges til rette for at hovedsentral skal kunne tilkobles Johnson Controls server som styres av Nome kommune. Denne kommunikasjonen skal skje via webbasert grensesnitt. Alle systemer skal ha eget dynamisk systembilde hvor parameterne skal kunne avleses og endres. 56.5 Regulering Følgende hovedparametere gjelder: De forskjellige settpunktene som anlegget skal reguleres etter må avtales nærmere med Nome kommune før programmering starter. Det må også avklares hvilke temperaturer nærvarmeanlegget leverer under de forskjellige ute temperaturene. Ventilasjonsaggregater skal leveres med frekvens styrte vifter for reduserte luftmengder utenfor byggets normale drifts/ bruker tidspunkt. Aggregat 360.001 som skal betjene hall skal styres mot temperatur og CO2. Forøvrig skal alt VVS-utstyr styres og overvåkes fra SD-anlegget. I tillegg skal det inngå energiregistrering av fjernvarme, gjenvinningsgrad på varmegjenvinnere. Det skal utarbeides sjekklister for kontroll av alle funksjoner. Testing skal foregå sammen med elektro entreprenør. Side 25
© Copyright 2024