Teknisk notat
Til:
Sivilingeniør Ole Hammari AS
v/
Ole Hammari
Kopi til:
Jan Erik Knutsen
Dato:
2015-04-20
Rev.nr. / Rev.dato:
0/
Dokumentnr.:
20150141-01-TN
Prosjekt:
Rafsbotnveien, Alta kommune
Utarbeidet av :
Galina Ragulina og Ulrik Domaas
Prosjektleder:
Galina Ragulina
Kontrollert av:
Karstein Lied
Skredfarevurdering for gnr/bnr 40/128 og 40/261 i Alta kommune
Innhold
Innledning
Terrengforhold
Berggrunn- og løsmassegeologi
Klimaanalyse
Skredhistorikk og tidligere skredfarevurderinger for området
Tidligere skredhendelser
NVEs/NGUs aktsomhetskart
Vurderte skredtyper
Generelt om skredtyper i bratt terreng
Andre skredtyper
Skredtyper i den aktuelle fjellsiden
Skredfarevurdering
Snøskred
Steinsprang
Konklusjon
Referanser
2
3
9
10
14
14
14
14
14
15
15
16
16
16
17
17
Vedlegg
Vedlegg A
Kart
Kontroll- og referanseside
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
NGI.NO
Hovedkontor Oslo
PB. 3930 Ullevål Stadion
0806 Oslo
Avd. Trondheim
PB. 5687 Sluppen
7485 Trondheim
T 22 02 30 00
F 22 23 04 48
[email protected]
BANK
KONTO 5096 05 01281
ORG.NR 958 254 318MVA
ISO 9001/14001
CERTIFIED BY BSI
FS 32989/EMS 612006
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 2
Innledning
På oppdrag fra Sivilingeniør Ole Hammari AS, oppdragsbekreftelse datert 08.02.2015, har
NGI foretatt en vurdering av skredfaren mot eiendommene gnr/bnr 40/128 og 40/261 i Alta
kommune, tilsvarende nr. 112 og nr. 100 i Rafsbotnveien (Figur 1). Området ble befart av
Galina Ragulina (NGI) den 6. mars 2015 (Kart i Vedlegg).
Figur 1 Beliggenheten av eiendommene gnr/bnr 40/128 og 40/261 i Alta kommune (markert
som røde polygoner)
Årsaken til henvendelsen til NGI var at begge de to eiendommene ligger helt inn i
aktsomhetssonen for snøskred på aktsomhetskartet til NVE/NGU (Figur 2).
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 3
Figur 2 Aktsomhetssonene for snøskred, steinsprang og jord-/flomskred (hentet fra
Skrednett.no). De vurderte områdene er markert som blå sirkler.
Etter ønske fra kunden og i forbindelse+ med planer om tilbygg til bolig på eiendommen
40/128, Rafsbotnveien 112, har NGI i dette notatet vurdert sannsynligheten for skred
sammenholdt med Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred (TEK 10,
lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489#KAPITTEL_2) for sikkerhetsklasse S2
(Skredsannsynlighet 1/1000 pr år).
Terrengforhold
Eiendommen 40/128 i Alta kommune ligger ca. 120 m øst for foten av en ca. 80 m høy
fjellside (Figur 3 og 4). Det er ca. 90 m fra samme fjellside til eiendommen 40/261 (Figur
5) og ca. 85 m til fjellsiden som ligger sør for den første og er omtrent 130 m høy.
Helningen på begge fjellsidene varierer mye og noen steder er det bratt nok til utløsning
av snøskred, dvs. brattere enn 30°, og utløsning av steinsprang, dvs. brattere enn 45°
(Figur 6). Høydeprofiler som er indikert på Figur 6 er vist i Figur 7 og 8.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 4
Figur 3 – Foto av fjellsiden øst for huset på eiendommen 40/128
Figur 4 – Foto av terrenget mellom fjellsiden og huset på eiendommen 40/128
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 5
Figur 5 – Foto av fjellsiden øst for huset på eiendommen 40/261
Figur 6 – Helningskart for terreng over de vurderte områdene (Norge digitalt)
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 6
Figur 7 – Profil 1
Figur 8 – Profil 2
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 7
Figur 9 – Profil 3
Det finnes en steinsprangur langs foten av hele fjellsiden (Figur 10 og det hvite området
(området uten skog) under de bratte skråningene i Figur 6).
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 8
Ur
Forhøyning
Figur 10 – Foto av snødekket ur under fjellsiden og en smal forhøyning som trolig representerer
en gammel strandvoll.
Rett utenfor foten av uren, ligger det en smal forhøyning som samsvarer med øvre
marine grense (Figur 11). Denne forhøyningen representerer sannsynligvis en gammel
strandvoll.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 9
Figur 11 – Maringrensekart (skrednett.no). De vurderte områdene er markert som røde sirkler.
Eventuelle naturfarer i forbindelse med marine avsetninger er ikke vurderte i dette
notatet.
Berggrunn- og løsmassegeologi
Som det fremgår fra opplysninger på ngu.no, er Rafsbotn-området ikke kartlagt med
hensyn til berggrunnsgeologi. NGUs løsmassekart (1:20.000) viser at det hele området
som er relevant for vurderingen, er bart fjell med stedvis tynt dekke av løsmasser (Figur
12).
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 10
Figur 12 – Løsmassekart (ngu.no). De vurderte områdene er markert som røde sirkler.
Klimaanalyse
Den nærmeste værstasjonen til Rafsbotnveien ligger ved Alta Lufthavn ca. 9 km sørvest
for de vurderte eiendommene. Stasjonen har vært i drift siden desember 1963, dvs. i over
52 år.
Klimaoversikt er presentert i Figur 13. Dataene viser at vinternedbøren er mindre enn
180 mm i gjennomsnitt. Det er også indikert at den maksimalt målte snøhøyden ved
lufthavnen kun er 8 cm. Det kan sannsynligvis komme betydelig mer i fjellsiden over de
vurderte tomtene.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 11
20
40
10
20
0
nedbør (mm)
60
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
lufttemperatur (oC)
Stasjonsnavn: 93140 ALTA LUFTHAVN
-10
Ekstrem- og gjennomsnittsverdier
Årsnedbør:
374 mm
Middeltemperatur:
Vinternedbør:
178 mm
Maks. lufttemperatur:
Sommernedbør:
2.0 oC
31.8 oC
195 mm
Min. lufttemperatur:
-31.6 oC
Maks. ettdøgnsnedbør:
66 mm
Maks. vindhastighet:
23.7 m/s
Maks. tredøgnsnedbør:
68 mm
Maks. VINTER vindhastighet:
23.7 m/s
Maks. femdøgnsnedbør:
88 mm
Maks. snøhøyde:8 cm Dato:27/2/2008
Data tilgjengelig fra 1/12/1963 til 18/4/2015
Figur 13 – Klimaoversikt ved Alta lufthavn meteostasjon.
Fremherskende retning av vind, som kommer med nedbør, med vindstyrke over 5 m/s
og lufttemperatur under +1 °C, hører til NV-lig sektor (Figur 14). Denne vinden kan føre
til snødrift med fokksnøavsetninger i le for vinden. I følge statistikken, er det mindre
enn 1% slike tilfeller ved værstasjonen.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 12
Figur 14 – Retning av vind som kommer med nedbør, med vindstyrke over 5 m/s og
lufttemperatur under +1 °C.
Ekstremnedbør analyse viser at det kan forekomme opp til 80 mm nedbør/døgn en gang
per 1000 år i gjennomsnitt (Figur 15). Maksimal forventet snøhøyde innenfor 500 år er
2.5 m (Figur 16).
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 13
Figur 15 – Ekstremnedbørsestimater med returperioder opp til 1000 år.
Figur 16 – Estimater av årlige ekstremer for snøhøyde med returperioder opp til 500 år
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 14
Skredhistorikk og tidligere skredfarevurderinger for
området
Tidligere skredhendelser
Skrednett.no viser ingen skredhendelser i det relevante området for skredfarevurderingen. Det finnes opplysninger om flere hendelser ca. 1200 m nord for området
(to løsmasseskred i 2009, to snøskred i 2007 og 2004 og et steinskred i 2007), og en
hendelse ca. 2 km sør-vest for området (steinsprang i 2009).
NVEs/NGUs aktsomhetskart
Aktsomhetskartet fra NVE/NGU (Figur 2) viser at de vurderte eiendommene ligger
utenfor aktsomhetssonen for steinsprang og flom-/jordskred. Samtidig viser kartet at
områdene ligger innenfor det teoretiske utløpsområdet på aktsomhetskartet for snøskred.
Det er viktig å nevne at aktsomhetskartet for snøskred laget av NGU for NVE, er
automatisk generert på bakgrunn av en terrengmodell med oppløsning ca. 25 x 25m, som
er ganske grovt. Kartet tar ikke hensyn til vegetasjon, og som regel er utbredelsen av
aktsomhetssonene konservativ i forhold til reell skredfare. Ved nærmere vurderinger kan
størrelsen av sonene ofte reduseres.
Vurderte skredtyper
Ifølge NVEs retningslinjer for utredning av skredfare skal en skredfarevurdering for en
reguleringsplan omfatte vurdering av alle skredtyper.
Generelt om skredtyper i bratt terreng
Skredtyper i bratt terreng omfatter:
Snøskred, våte og tørre
Sørpeskred, dvs. vannmettet snø
Steinsprang, steinskred
Flomskred, jordskred
Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 50º bratt. Der det er brattere,
glir snøen ut i små porsjoner uten at det dannes større snøskred. Fjellsider som ligger i
le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Likeledes
går det oftest skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest
snø på slike steder.
Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett
i fjellsiden vil dette hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 15
at de ikke snør ned. Som regel må det komme fra 0.5-1 m snø i løpet av to til tre døgn
sammen med sterk vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte
temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred.
Sørpeskred er en spesiell type snøskred der snøen inneholder så mye vann at den blir
flytende. Skredene følger helst bekke- og elvedrag som myrområder, vann eller slake
forsenkninger. Sørpeskredene kan forekomme i ulike terrengtyper og kan være
vanskelig å forutsi. De utløses helst når snøen er løs, i nysnø eller grovkornet løs snø,
som følge av sterkt regn eller snøsmelting. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng.
Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der
terrenghelningen er større enn 40-45º. Steinsprangene utløses fra steile sprekker og
overheng som har utviklet seg over lang tid pga. forvitring. Det vanligste er mindre utfall
på noen fåtalls kubikkmeter, men større steinskred kan også tidvis forekomme.
Steinsprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og
rotsprengning eller pga. store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i
fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser.
Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenghelningen
ligger mellom 25 og 40º. Ved terrenghelninger større enn 40º vil det vanligvis være for
bratt til at det blir liggende løsmasser. Løsmasser med stort finstoffinnhold som for
eksempel i leire, kan bli utløst i enda slakkere terreng.
Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning helt ned mot 15°.
Jord- og flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte, men intense
regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, men da oftest i
kombinasjon med regn.
Andre skredtyper
Andre mulige skredtyper i Norge er:
Fjellskred (med volum over 10 000 m3)
Flodbølger (som konsekvens av et fjellskred som raser i en fjord)
Kvikkleireskred
Fjellskred og flodbølger antas ikke å være relevante i det aktuelle området og er derfor
ikke nærmere vurdert. Eventuelle naturfarer i forbindelse med marine avsetninger, dvs
kvikkleireskred, hører til en annen geoteknisk vurdering, og er ikke vurderte i dette
notatet.
Skredtyper i den aktuelle fjellsiden
Både steinsprang og snøskred er relevante skredtyper i det undersøkte området. Med
hensyn til sikkerhetsklasse S2 (Skredsannsynlighet 1/1000 pr år), representerer
steinsprang den dominerende skredtypen for området.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 16
Skredfarevurdering
Skredfarevurderingen er basert på:
Terrengmodell med gridstørrelse 10x10 m
Flyfoto og andre foto
Terreng-, vegetasjon- og klimaforhold
Geologiske forhold (berggrunn og løsmasser)
Historiske skredopplysninger
Beregningsmodeller for utbredelse og rekkevidde av skred
Skredfaglig skjønn
Vurderingen av området tar utgangspunkt i dagens terreng-, vegetasjons- og
klimaforhold. Dersom vegetasjonsforhold, terreng eller klima endrer seg vesentlig, må
skredfaren vurderes på nytt.
Snøskred
Selv om eiendommene 40/128 og 40/261 i Alta kommune ligger innenfor utløpssonen
for snøskred på aktsomhetskartet til NVE/NGU (Figur 2), er det usannsynlig at et
snøskred med årlig sannsynlighet lik 1/1000 kan nå ned til de vurderte områdene.
Årsaken til dette er ujevnt terreng med små potensielle utløsningsområder som er delvis
eller helt dekket av skog, samt at klimaet ikke ligger til rette for betydelige snøsamlinger
i fjellsiden.
Terrengforholdene indikerer at eventuelle snøskred (snøutglidninger) blir av begrenset
størrelse og utbredelse:
Størrelsen på mulige utløsningsområder er relativtsmå;
De potensielle utløsningsområdene er delvis eller helt bevokst av trær. Det vil
påvirke snødekket slik at utløsningen blir lite sannsynlig;
Høydeforskjellen mellom det høyeste mulige løsnepunktet til punktet hvor
terrenget blir slakere enn 10°, er mindre enn 60 m (Figur 2);
Skrentene av fjellsiden er for bratte til at snøen blir liggende.
Det ble ikke benyttet noe beregningsmodeller fordi alle snøskredmodellene er utviklet
for fjellsider med minimum 100 m fallhøyde (fra toppen av det høyeste potensielle
utløsningsområdet). Likevel er det påvist empirisk at utløpslengde av et potensielt skred
med returperiode på 1000 år fra lave fjellsider kan tilsvare noe mer enn vertikal fallhøyde
(Lied&Domaas, 2000). Dermed er det potensielle utløpet kortere enn avstanden til
eiendommene.
Steinsprang
Med tanke på sikkerhetsklasse S2 (1/1000) er det steinsprang som er den dominerende
skredtypen i området. Empirisk modell for steinsprang (Domaas, 1994) viser at
steinsprangets utløpsdistanse, S, er avhengig av høyden på fjellsiden med potensielt
kilde, H.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150141-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Side: 17
98% av alle stein stopper innen:
1
𝑆𝑆 = 𝐻𝐻 + 25 𝑚𝑚
3
For det potensielle kildeområdet for steinsprang over eiendommen 40/128 (Profil 1,
figur 7) er H = 65 m. Dermed er S mindre enn 47 m fra fjellsiden (se Kapitel 2).
For de potensielle kildeområdene for steinsprang over eiendommen 40/261 (Profil 2
(figur 8) og Profil 3 (figur 9)) er H = 50 m og H = 140 m henholdsvis. Dermed er det
lengste utløpet for steinsprang er mindre enn 72 m fra fjellsiden (se Kapitel 2).
Derfor er det sannsynlig at de fleste blokkene stopper før de vurderte områdene.
Samtidig er utløpslengde av eventuelle steinsprang avhengig av blokkstørrelsen. Det ble
ikke observert løse blokker som ved et eventuelt utfall kan nå inn i de vurderte områdene
med årlig sannsynlighet for utfallet større eller lik 1/1000.
Konklusjon
Eiendommene gnr/bnr 40/128 og 40/261 i Alta kommune tilfredsstiller sikkerhetskravene
for sikkerhetsklasse S2 beskrevet i TEK10. Det betyr at den årlige sannsynligheten for
skred er mindre enn 1/1000.
Referanser
Lied, K. og Domaas, U. (2000). Avalanche hazard assessment in Nunavik and on CôteNord, Québec, Canada. NGI rapport 20001130-1.
Domaas, U. (1994). Geometriske metoder for å beregne rekkevidden til steinsprang.
Geometrical methods of calculating Rockfall Range. EU-prosject: "Meteorological
factors influencing slope stability and movement type". Norges Geotekniske Institutt,
rapport 585910-1.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_skredfarevurdering for gnr-bnr 40-128 og 40-261 i alta kommune_final.docx
Dokumentnr.: 20150120-01-TN
Dato: 2015-04-20
Rev.nr.: 0
Vedlegg A, side: 1
Vedlegg A
KART
Innhold
A1
Befaringskart
A1.1 GPS-punkter
A1.2 Berfaringsfotoer
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_vedlegg_a.docx
2
2
2
Dokumentnr.: 20150120-01-TN
Dato: 2015-04-13
Rev.nr.: 0
Vedlegg A, side: 2
A1
Befaringskart
Befaringen på eiendommene gnr/bnr 40/128 og 40/261, Alta, ble foretatt av NGI ved
Galina Ragulina den 6. mars 2015. Kart over det befarte området samt GPS-logg og
omtrentlige plasseringer av foretatte fotoer er presentert på kartet i dette vedlegget.
A1.1 GPS-punkter
Under befaringen ble 2 punkter registrert:
GPS-punktnummer
072
073
Kommentar
Moreneblokk
Punkt foran skaret med en ur nede
A1.2 Berfaringsfotoer
Fotoene kan om ønskelig bli tilsendt.
p:\2015\01\20150141\leveransedokumenter\teknisk notat\20150141-01-tn_vedlegg_a.docx
±
g
24
3
1
g
Kartverket, Geovekst og Kommuner
- Geodata AS
25
24
2123
22
ggg
g
6
5
g
7
1718
g
1213 8
g11g1415
10 g
g19
16
gg
9
Tegnforklaring
g
g
GPS veipunkter
Foto felt
Track 06-MAR-15
0° - 27°
27° - 30°
30° - 45°
45° - 60°
28
g
g
26
27
g
52
29 072
31 32
30
33
gg g
g
g g
g
34
36
g
gg g
g gg
384142 40
39
51
3549 50
60° - 90°
4748
46073
4345
44
gg
gg g
Ole Hammari AS
Rafsbotnveien 100 og 112, Prosjektnr
20150141
Alta kommune
Vurdering av skredfare
Utført
GRa
Kontrollert
0
50
100 m
Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS
Godkjent
Målestokk (A3): 1:2 000
Kart nr.
01
Dato
2015-04-10
Kontroll- og referanseside/
Review and reference page
Dokumentinformasjon/Document information
Dokumenttittel/Document title
Skredfarevurdering for gnr/bnr 40/128 og 40/261 i Alta kommune
Dokumentnr./Document No.
20150141-01-TN
Dokumenttype/Type of document
Distribusjon/Distribution
Teknisk notat / Technical note
Ingen/None
Dato/Date
2015-04-20
Rev.nr.&dato/Rev.No.&date
0/
Oppdragsgiver/Client
Ole Hammari AS
Emneord/Keywords
Skredfare, farevurdering, skred i bratt terreng, steinsprang, snøskred, Rafsbotn
Stedfesting/Geographical information
Land, fylke/Country
Norge, Finnmark
Havområde/Offshore area
Kommune/Municipality
Alta
Feltnavn/Field name
Sted/Location
Rafsbotnveien 100 og 112
Sted/Location
Kartblad/Map
Felt, blokknr./Field, Block No.
UTM-koordinater/UTM-coordinates
Dokumentkontroll/Document control
Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001
Rev/
Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision
0
Originaldokument
Dokument godkjent for utsendelse/
Document approved for release
Mal rev. dato: 2015-01-01
Egenkontroll
av/
Self review by:
2015-04-20
Galina Ragulina
Sidemannskontroll av/
Colleague
review by:
Uavhengig
kontroll av/
Independent
review by:
Tverrfaglig
kontroll av/
Interdisciplinary
review by:
2015-04-21
Karstein Lied
Dato/Date
Prosjektleder/Project Manager
21. april 2015
Galina Ragulina
Skj.nr. 043
NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for
forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr
ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet,
konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som
byggegrunn og byggemateriale.
Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og
samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.
NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i
Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas,
USA og i Perth, Western Australia.
www.ngi.no
NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre
for research and consulting within the geosciences. NGI develops
optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of
soil, rock and snow and their interaction with the natural and built
environment.
NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building,
Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental
Engineering.
NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch
office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and
in Perth, Western Australia
www.ngi.no
Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller
autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten
bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette
dokumentet.
Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål
enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke
reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.
Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.
Neither the confidentiality nor the integrity of this document
can be guaranteed following electronic transmission. The
addressee should consider this risk and take full responsibility
for use of this document.
This document shall not be used in parts, or for other purposes
than the document was prepared for. The document shall not
be copied, in parts or in whole, or be given to a third party
without the owner’s consent. No changes to the document
shall be made without consent from NGI.