Dialogmøte mellom hytteeiere og Hol kommune
Lørdag 21. februar 2015
Velkommen til møtet!
Dialogmøte med hytteeiere i Hol, lørdag 22. februar 2014
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Hol kommune generelt
• Kommunedelplan for stier og
løyper (2011-2016): «Hol
kommune skal legge til rette for
et sti- og løypenett, til beste for
fastboende og tilreisende.
Posisjonen som ledende norsk
reiselivsdestinasjon skal
opprettholdes».
• Hol kommune har totalt 9
løypeområder .
• Hol kommune overtok
administrasjonen av Geilo
løypeområde i 2009.
6
Geilo løypeområde
7
Anbudskart - Geilo løypeområde
- sone 1,2 og 3 inkl. G1 (Geilo idrettslag, lysløyper, arena- og skileikområder)
8
RØD = SONE 1
Fra 1. november til 1. mai, hver dag om
snø og værforhold tillater det.
Løypene skal ha skøytespor med ett
klassisk spor på hver ytterside.
NB! Ustedalsfjorden Rundt = to ganger
daglig ved stort snøfall.
Sone 1 har tidligløyper, det vil si at
underlaget har opparbeidet vei, slik som
løypa Ustedalsfjorden Rundt (G3),
lysløypetraseen, stadion og løypa fra
Havsdalen til Prestholt (G13).
Løyper i sone 1 er ellers brede flate
løypetraseer uten stor stein og høye
busker, som f. eks løypa fra lysløype
traseen, langs FV40 og opp til Kikut (G4).
Her er det snømengden som er
avgjørende for når de kan starte
prepareringen.
Tidligløyper i sone 1 kan rulles på vei
allerede ved «første» snøfall.
Foto: Tim Kent
9
BLÅ = SONE 2
Prepareres 3 ganger i uken fra 1.
desember til 1. mai.
Fredag, lørdag og søndag om snø og
værforholdene tillater det.
Løypene skal ha skøytespor med ett
klassisk spor på hver ytterside.
Det skal prepareres hver dag i
juleferien, påskeferien og alle tre
vinterferieukene, om snø og
værforhold tillater det.
NB! Ruperanden løypa (G5), skal
prepareres hver dag fra 1. desember
om snø og værforholdene tillater det.
Foto: AS&L AS
10
GRØNN = SONE 3
Prepareres 3 ganger i uken fra1.
desember til 1. mai.
Fredag, lørdag og søndag om snø og
værforholdene tillater det.
Løypene skal ha skøytespor med ett
klassisk spor på hver ytterside.
Det skal prepareres hver dag i alle tre
vinterferieuker og påskeferien om snø
og værforhold tillater det.
Foto: Geilo Røde kors
11
ANBUD
Kap. 7 Kravspesifikasjon, pkt. 7.2:
ØKNING ELLER REDUKSJON AV
LØYPENETTET EVT. TILLGEGGSAVTALER
I AVTALEPERIODEN:
Oppdragsgiver forbeholder seg retten
til å øke eller redusere,
(mengdejustere) antall løypemeter,
flytte/omprioritere innsatsmengde i
hht. anbudsgrunnlaget, og gi
tilleggsoppdrag.
…må avklares i egen avtale.
7.2.1 Ved økning av antall løypemeter,
skal dette kompenseres ved økning av
årlig kontraktsum.
12
Hvordan finansieres Geilo
løypeområde ?
Geilo løypeområde prepareres for 2,3
millioner kroner eks. mva pr. sesong.
Løypeområdet har tegnet kontrakt
med entreprenør Aakerholt Steen &
Lund AS frem til 1. mai 2018.
Geilo løypeområde skal samlet
finansieres av:
- Tilskudd fra Hol kommune
- Utbyggeravtaler
- Næringsavtaler
- Frivillige bidrag
13
Konsekvensmodellen,
KS sak. 59/10:
«Finansiering og organisering av sti- og
løypenettet på Geilo», tatt til orientering
av Hol kommunestyre.
Frivillige avtaler skal utgjøre minst
50 % av driftskostnadene til Geilo
løypeområde (GL).
•
•
•
Næringsavtaler , utbyggeravtaler og
andre frivillige bidrag for sesongen
13/14, var på
kr. 1 260 000,-.
For å opprettholde dagens produkt er
vi avhengig av minimum 1,5 mill i
frivillige bidrag.
Om GL blir overført til et annen
rettssubjekt vil de administrative
kostnadene finansieres.
Konsekvensmodellen er tydelig på at om
ikke 50 % av driftsinntektene innkommer
som frivillige bidrag skal det kuttes i
frekvens, og i verste fall løyper.
14
UTBYGGERAVTALER
Utbyggere i Geilo løypeområde
forplikter seg til å betale 1% av
salgssummen pr. enhet ifølge en
utbyggeravtale inngått med Geilo
løyper AS.
Avtalene, sammen med praktisk drift
og oppfølging ble overført til Hol
kommune, som administrerer Geilo
løypeområde, i 2012.
1% av salgssummen går inn på ett
øremerket fond som kun skal brukes til
utvikling og drifting av Geilo
løypeområde, jf. avtalens vedtekter §3:
«utvikling, utbygging, merking og
preparering for nødvendig vedlikehold
og drift av langrennsløyper og stier for
vandring av sykkel på Geilo og i det
nærdistrikt som styret i selskapet til
enhver tid måtte bestemme.»
15
Utbyggeravtalens pkt. 2.2,
ved salg av eiendom:
Ved hver overføring av boenhet som
beskrevet ovenfor, plikter …….. …… AS å
tinglyse følgende klausul i skjøtet:
«Heftelse: Den som til enhver tid er eier til
eiendommen plikter å betale et årlig
beløp den 1. januar hvert år til Geilo
løypeområde.
Beløpet kan indeksreguleres hvert år i
henhold til endringer i SSB
konsumprisindeks. Beløpet skal være
eiendommens bidrag til
fellesgodefinanisering av det sti- og
løypenettet mv. som Geilo løypeområde
opparbeider og vedlikeholder.»
Beløpet for 2015 er satt til minimum kr. 1
000,- pr. boenhet.
NB! Beklageligvis har det vært mangelfull
oppfølging av dette fra utbyggernes side.
GL har derfor gått glipp av inntekter til
drift av løypenettet.
16
Utbyggermidler 2014, del 1
Utbedring av Ustedalsfjorden
Rundt sør kr. 293 500,- eks. mva.
Mengdejustering av traseer på Kikut
for sesongen 2014/15:
kr. 67 131,- eks. mva.
17
Utbyggermidler 2014, del 2
Ny trasé fra toppen av
lysløypa og opp langs
østsiden av FV40 til
Kikut.
Dette ble gjennomført
etter bl.a. krav fra
Statens Vegvesen.
Sluttfaktura for
prosjektet ble på kr.
420 000,- eks. mva.
18
Utbyggermidler 2014, del 3
Mengdejustering av Store
Budalen
- to dager ekstra i
ukedagene
- Skarveranden, Snøhovda,
Krokhaugan, Vestreim,
Steinberggarden,
Budalsdammen,
Havsdalen:
kr. 262 500,- eks. mva.
19
Sommer/høst 2015 bør det gjennomføres flere større/mindre
prosjekter vedr. grunnpreparering av eksisterende løypenett.
Timepris for leie av ulike maskiner = ca. 1.200,Eksempel på tiltak:
Rydding av grov stein og røtter,
eks. løypa mot Hakkesetstølen
Rydding av trær og busker i
løypa, bilde fra Pariseløypa
20
Geilo løypeområde
- Skisseløsninger for kryssing av vassdrag og Fv40
21
USTEDALSFJORDEN RUNDT – LØYPEKRYSSING
SITUASJONEN I DAG
Ustedalsfjorden rundt er en meget verdifull del av fritidstilbudet på
Geilo. Løypenettet benyttes aktivt både sommer og vinter.
I dag er det kryssing av vassdraget helt i øst ved idrettsplassen,
ved badeplassen og helt i vest over Tuftebrui. I tillegg benyttes
gangbrua ved siden av riksvei 40 gjennom sentrum.
Eksisterende kryssing ved badeplassen er forsiktig anlagt, og glir
godt inn i terrenget. Imidlertid er vannstanden ofte så høy at
kryssingen ligger under vann. Kryssing via gangbrua ved riksveien
kan være problematisk for skiløpere.
Ved driving-rangen ( Golfbanen ) krysses i dag vannet tilfeldig om
vinteren, og dette er risikofylt.
For å utvikle løypetilbudet og legge til rette for en større variasjon
av rundturmuligheter vurderes to nye kryssinger, en i øst ved Geilo
Kulturkyrkje og en ved driving-rangen. I tillegg ønskes en
oppgradering av kryssingene ved badeplassen.
De nye kryssingene vil utgjøre en del av det oppgraderte
løypenettet rundt Ustedalsfjorden.
I dette prospektet vil vi belyse de nye krysningspunktene.
Bruene kan bli en attraksjon i seg selv, og vil bli et tilskudd til
opplevelsen dersom de utformes med omtanke.
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
Badeplass nord
Badeplass sør
Driving-range
Geilo Kulturkyrkje
KRYSSINGSPUNKTER
3
2
1
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
2
1
3
3D VISUALISERING KRYSSINGSPUNKT / GENERELL UFORMING
Alle bruer må utformes med netto 6,5m bredde for å ha plass
til tråkkemaskin. Dekkeoverflate må være robust.
3
Det må tas hensyn til flomvannstand slik at bruene ligger
med god margin over høyeste vannstand.
2
Rekkverk må utformes slik at det fungerer både sommer og
vinter. For å unngå for høye rekkverk sommerstid bør det
lages skjøte-rekkverk som kan monteres om vinteren for å gi
riktig høyde for ferdsel på snøsåle.
1
De tre kryssingene bør få forskjellig identitet, alt etter
naturomgivelser, landskap og naboskap.
1
2
3
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
1. KRYSSINGSPUNKT VED BADEPLASSEN
Området ligger med litt avstand til tettbebyggelsen.
Landskapet virker uberørt og opprinnelig. Her har vi kontakt
med eldgammelt kulturlandskap. I slike omgivelser vil det
ikke være riktig å anlegge broer som stikker seg for mye ut.
Vi anbefaler steinbruer som tar opp i seg landskapet.
Bruene kan utformes slik at de viderefører kulturlandskapet.
Søndre bru vil få en lengde på ca 60m, mens nordre bru vi bli
på ca 80m.
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
2. KRYSSINGSPUNKT VED DRIVING-RANGE
Dette punktet ligger nær sentrum og hovedbrua, og er altså en
kombinasjon av natur og urbant miljø. Her kan vi tillate oss å
etablere ei bru med mer moderne samtidsuttrykk.
Vi foreslår at fundamentene vokser opp av naturen, mens selve
brulegement med bærekonstruksjoner utføres i stål. Vi regner
med et rett spenn fra driving-rangen til den lille øya på ca 30m, et
nytt spenn over øya på ca 30m og videre et kurvet spenn mot
nordsiden på ca 60m. Avhengig av konstruksjonsmetode må det
påregnes mellomfundamenteringer. Samlet lengde på brua vil bli
på ca 120m.
Brohodene eller landfundamentene kan utføres i steinmur, mens
fundamentene på øya kan utføres i treverk, som en slags
«tømmervase». Noen av stokkene kan stikke opp og bli en del av
rekkverket.
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
3. KRYSSINGPUNKT VED GEILO KULTURKYRKJE
Denne østre kryssingen ligger nær Geilo Kulturkyrkje.
Løypenettet svinger seg rundt uteområdet ved kyrkja. Området er åpent
og parkmessig, og domineres visuelt av kyrkja.
Her står kyrkjetårnet som et landemerke med den trekledte rotunden.
Vi mener derfor at ei bru her bør utformes i treverk, for å bli en del av
naboskapet, og samtidig gli pent inn i naturen. Vi kan tenke oss ei
uttrykksfull bru utformet i solid trevirke.
Spennet vil bli på ca 30m, og det er ikke lenger enn at man kan unngå
fundament midt i elva.
HOL KOMMUNE: USTEDALSFJORDEN RUNDT - LØYPEKRYSSING
W&B arkitekter AS februar 2015
Eiendomsskatt
Behandling og vedtak 17. desember -14:
95/14 Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018
2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova §§ 3A og 4 å utvide virkeområdet for
eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016.
40% av denne innbetalte eiendomsskatt skal avsettes til drift og videreutvikling av sti- og løypenettet,
60% avsettes til fond/nedbetaling av lån.
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
NORGES HYTTEFORBUND
Møte med Hol kommune
21ste februar 2015
Agenda
1
• Om Norges Hytteforbund
2
• Våre viktigste saker - nå
3
• Vegkart for
kommunesamarbeid
Om Norges Hytteforbund
Forbundets formål er å verne om og fremme felles
interesser for hyttefolket i Norge ved å:
1. samle flest mulig av landets hytteeiere
2. delta aktivt i samfunnsdebatten om hyttespørsmål
3. være en aktiv pådriver i miljøvernarbeidet
4. gjøre hyttefolks meninger og interesser gjeldende
overfor administrative og politiske myndigheter
5. informere og veilede sine medlemmer
6. samarbeide med organisasjoner med sammenfallende
interesser
Om Norges Hytteforbund
• Representerer ca. 20 – 25.000 hyttemedlemmer gjennom:
– Individuelle medlemskap
– Vel medlemskap
• Forbundet er et landsdekkende, fritt, selvstendig og partipolitisk
nøytralt organ.
• Norges Hytteforbund er medlemsdrevet og har ingen
kommersielle interesser
• Hyttetinget øverste ledelse
• Politiske saker drives av et ulønnet styret
• Administrasjon som håndteres medlemmer
• Medlemsblad Hytte og fritid som gir medlemmene våre innsikt om
aktuelle hyttepolitiske saker.
Balanse mellom kommune, grunneier og lokale
interesser er en forutsetning for et godt hytteliv
Ønske: Fritidsaktiviteter
Ro & fred
Legger igjen ca. 5 milliarder
Kommune
Tilrettelegger, regulering
Innbygger styrt
Ønske om mere aktivitet
I kommunen
Grunneier:
Ønske om avkastning av
Eiendom.
Lokal næringsliv
Utvikling av næringslivet
Hytteiere handler lokalt
Agenda
1
• Om Norges Hytteforbund
2
• Våre viktigste saker - nå
3
• Vegkart for
kommunesamarbeid
Våre viktigste saker nå
1. Forskjellsbehandlingen av eiendomsskatt mellom
fritidsbolig/hytter og boliger, må bort.
–
Fritidseiendommer skal ikke beskattes mer enn boliger, gjerne mindre.
2. Styret mener at tomtefesteordning må avvikles.
– Få en ny og akseptabel lov for tomtefeste pr. 1/7/2015 med balanserte
festeavgifter og innløsningsopsjoner
3. De lokale hyttevelforeningene blir en partner i
kommuneutviklingen i de saker hvor det er naturlig at
hytteeiere blir hørt
– Fullført veikart for samarbeide fritidsbolig og vertskommune og
lansert dette for kommuner og KS
Agenda
1
• Om Norges Hytteforbund
2
• Våre viktigste saker - nå
3
• Vegkart for
kommunesamarbeid
Vegkart - kommunen
•
Vertskommunen må erkjenne at hytteeiere er ikke en gjest av kommunen men
en som bruker største delen av fritiden sin i kommunen,
– trenger en del av kommunens tjenester –
– Interesser i deler av kommunes planer eller reguleringer
– men er ikke en del av det lokale demokratisystemet
– Hytteeierne representerer en verdi og en mulighet for kommunen
– Vise aktiv interesse og stille opp på årsmøter til velforeninger dersom de blir
invitert
• Vertskommunen må
– Må skaffe seg oversikt over lokale vel foreninger
– Ved innføre rutiner på reguleringsplaner slik at hytte og fritidsinteresser blir
hørt
– Avgifter skal skje i hht. selvkost prinsippet
– Utvikling av friluftsområder skal alltid sendes til hytteeierne lokale
organisasjonen
– Drøftingsmøter skal holdes dersom uenighet
Vegkart - kommunen
•
Dersom vertskommunen skjønner eller bør skjønne at nye forhold kan skape
konflikter så skal hytteeierne varsles
– Ved omlegginger av kommunale avgifter eller f.eks. innføring av
eiendomsskatt
– Scooter traseer eller ny «støyende infrastruktur»
– Inngrep i naturen
• Kommunen utvikler informasjonstjeneste for nødvendige helsetjenester
• Kommunen aksepterer at samarbeid handler om utveksling av
informasjon og forventninger
– Avholder 2 årlige møter mellom ordfører, formannskap og vel
foreninger
– Anbefaler en fast agenda
Vegkart - hytteeierne
•
Hytteeierne må erkjenne at vertskommunen ikke bare har fordeler forbundet
med fritidsboliger men:
– men hytteeiere belaster infrastruktur og tjenester
– Samarbeidsstruktur må på plass for å ha en god dialog med kommunen
• Hytteeierne bør
– Arbeidsutvalg som representerer alle velene i kommunen
– Besvare henvendelser fra kommunene
– Aktivt følge med på utviklingen i kommunen og planer for å ha innsikt i
kommune planen
– Følge et prinsipp om at tjenester skal være selvfinansiert
• Skal være positive til å finne gode finansieringsmodeller for felles infrastruktur som alle har
glede av – friluftslivs ordninger, skiløyper, lokale veier
– Finne gode lokale samarbeidsordninger.
Norges Hytteforbund
• Utvikle et samarbeidsplattform mellom
kommunene, hytteeiere og KS.
• Følge utviklingen i kommunene og vil
etablere en liste over «beste kommuner» å
ha hytte i.
• Oppfordre våre medlemmer å følge
samarbeidsløsninger
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Panelet:
• Tony A. Kjøl, ordfører
• Mathias B. Dannevig, Norges Hytteforbund
• Håvard Veslehaug, leder plan og byggesak
• Arild Øystese Hansen, teknisk sjef
• Ola Hassel, rådmannens stab/ stier og løyper
• Kjell Mykkeltvedt, miljøvernleder/ rådgiver energi
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Program
•
Velkommen v/ordfører
•
Kommunal informasjon
•
Norges Hytteforbund v/ Mathias B. Dannevig
•
Pause m/kaffe og kaffemat
•
«Spørretimen» - panel med nøkkelpersoner
•
Oppsummering
Hyttemøtet, 21. februar 2015
Takk for i dag og vel hjem!