Grinda Gjenvinningsstasjon
VESAR Grinda Gjenvinningsstasjon Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse 02 7.02.15 01 03.10.13 Rev./ status Rev./ dato Oppdatert pga mottatte tegn Miljøkartlegging NS 3424 nivå 2 Revisjonstekst Olav Solbjør Olav Solbjør Utarb. av Sign. Tore Erling Liengen Tore Erling Liengen Tore Erling Liengen Tore Erling Liengen Kontrollert Sign. Godkjent Sign. Tiltakshaver Sign. Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 48 00 Fax: 22 19 05 38 E-post: [email protected] Internett: www.hjellnesconsult.no SAMMENDRAG – MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VESAR skal bygge om og utvide gjenvinningsstasjonen ved Grinda i Larvik kommune. Tiltaket vil medføre riving av eksisterende bygningsmasse bestående av et lite velferdsbygg på ca. 74 m2 med oppholds- og 2 stk sanitærrom, et garasjebygg samt en tilliggende carport og vektbu på 27 m2. Denne rapporten omfatter alle rivearbeidene. Eksisterende bygningsmasse som nå skal rives er oppført omkring 1992. Et brakkebygg på ca 59 m2 skal flyttes – ikke rives. På bakgrunn av miljøkartlegging av byggverk som skal rives, ble følgende fraksjoner av farlig avfall påvist: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) FJERNING OG HÅNDTERING 7021-23 Oljeholdig avfall 7041-42 Organiske løsemidler 7081 Kvikksølvholdig avfall 7086 Lysstoffrør 0 0 0 Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. 7092 Blyakkumulatorer 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) Eventuelt impregnert tre som påtreffes skal sorteres ut i egen fraksjon. 0 0 PVC-plast i vinyl gulvbelegg, gulvlister og kabelkanaler av PVC kan inneholde ftalater som er miljøskadelige. Avfall med ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 0,5 0 0 0 7158 Avfall med klorparafiner 0 Alle isolérglassruter skal håndteres som farlig avfall. Isolérglassruter demonteres forsiktig, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! 7154 Kreosot impregnert trevirke 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 0,1 0 7210 PCB og PCT-holdig avfall (diverse) 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 PCB-holdige isolérglassruter 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner 0,010 0 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7151 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 Organisk avfall uten halogen 7156 Avfall med ftalater MENGDE (tonn) Ca 15stk 0 Det er sannsynlig at det er anvendt XPS-isolasjon for isolering av grunne fundamenter. Denne kan inneholde bromerte flammehemmere og KFK/HFK. Sorteres ut i egen fraksjon. 0,3 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 7250 Asbest 7990 Sink (Pusslag med sinkholdig maling) 1518 / 1504 EE-avfall 0 0 De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. 0,8 Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 3 av 16 Generelt Gjenvinningsstasjonen er i daglig drift, og det er løst inventar personalbygningen som inneholder farlig avfall, heriblant kan nevnes kjøleskap og annet løst inventar. Disse avfallsmengder og typer er ikke inkludert i rapporten da det forutsettes at arealene ryddes før rivearbeider igangsettes. Rydding foretas av driftsselskapet, Norsk Gjenvinning. Mottak og disponering av farlig avfall er en del av den daglige driften ved stasjonen. Garasjen er en åpen carport-løsning som anvendes for driftspersonellets biler. Velferdsbygget og vektbua er tilsvarende utførelse og alder som personellbygningen. Den har kjøleanlegg installert. Bygningene var delvis avlåst under befaringen, og enkeltrom var derfor ikke tilgjengelig for visuell inspeksjon. Entreprenør må derfor vurdere omfang ved sin tilbudsbefaring. Isolerglassruter med klorerte parafiner Ny kunnskap har påvist miljøskadelige stoffer i helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye informasjonen, skal alle isolerglassruter nå håndteres som farlig avfall. Vinyl gulvbelegg med ftalater (PVC) Gulvet belagt med vinylbelegg. På grunn av meget begrenset omfang har vi ikke tatt ut noen prøver for videre analyse med tanke på innhold av ftalater og klorerte parafiner. Vi har derfor i denne rapporten antatt at vinylbelegget inneholder ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Omfanget er 90 m2 som gir ca. 300 kg ftalat-holdig avfall. Isolasjon med mulig innhold av KFK/HFK og bromerte flammehemmere Pillarfundamentene for personalbygget og ringfundamentet for lager/garasjebygget er sannsynligvis grunne fundamenter som står på en hard isolasjon. Isolasjonstypen er da sannsynlig XPS. På grunn av at det dreier seg om mindre mengder, har vi ikke tatt opp noen prøver for analyse av isolasjonen. XPS-isolasjon fra det aktuelle tidsrom inneholder sannsynligvis både KFK/HFK og bromerte flammehemmere. For denne rapporten har vi antatt at dette er tilfelle her. Omfanget anslås til ca. 300 kg. Elektrisk og elektronisk avfall Mengden EE-avfall vil i stor grad variere med restinstallasjoner i vektanlegget. Opplegget er at dette skal fjernes av Norsk Gjenvinning, og dette legges til grunn for denne rapporten. Totalt anslås restmengden EE-avfall til ca. 0,8 tonn. Trykkimpregnert tre Totalt anslås mengden på trykkimpregnert treavfall til ca. 0,1 tonn. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 4 av 16 Innhold Sammendrag – Miljøsaneringsbeskrivelse .......................................................................... 2 1. Bakgrunn ..................................................................................................................... 5 2. Historikk og orientering om tiltaket ............................................................................... 5 3. Utført kartlegging ......................................................................................................... 5 3.1 Tid og sted ......................................................................................................... 5 3.2 Omfang av kartleggingen ................................................................................... 7 3.3 Usikkerheter ...................................................................................................... 7 3.4 Gyldighet for rapporten ...................................................................................... 7 4. Påvist farlig avfall ......................................................................................................... 8 4.1 Asbest ............................................................................................................... 8 4.2 PCB ................................................................................................................... 8 4.3 Ftalater .............................................................................................................. 8 4.4 Klorerte parafiner ............................................................................................... 9 4.5 XPS-isolasjon under grunnmur og pillarer .......................................................... 9 4.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) ........................................................... 9 4.7 Impregnert trevirke........................................................................................... 10 5. Miljøsaneringsveiledning ............................................................................................ 11 5.1 PVC/Ftalater .................................................................................................... 11 5.2 Klorerte parafiner ............................................................................................. 12 5.3 Isolasjon med bromerte flammehemmere og KFK/HKFK ................................. 13 5.4 Elektrisk og elektronisk avfall ........................................................................... 14 6. Krav til SHA samt avfallsbehandlingen....................................................................... 15 6.1 SHA – Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ................................................................ 15 6.2 Håndtering og levering av farlig avfall ................................................................... 15 6.3 Sluttdokumentasjon .............................................................................................. 16 O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 5 av 16 1. Bakgrunn VESAR skal få utført ombygging og utvidelse av Grinda Gjenvinningsstasjon i Nøtterøy kommune. På eiendommen er det oppført et personalbygg på ca. 74 m2, et enkelt garasjebygg på ca. 80 m2, vektbu på ca 27 m2. Arealene er angitt som brutto inkl takutspring ifølge kartverket, reelle arealer ifølge opprinnelige tegninger er noe mindre, unntatt for carporten der opprinnelig tegning ikke er korrekt. Hjellnes Consult as er engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging av byggene. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer og utstyr som inneholder farlig avfall. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK10, § 9-7). Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen beskrives. Kapittel 6 angir krav til SHA og avfallsbehandlingen. 2. Historikk og orientering om tiltaket VESAR AS er et interkommunalt renovasjonsselskap, eid av kommunene Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Re og Lardal. Selskapets hovedoppgave er husholdningsrenovasjon på vegne av eierkommunene. Eksisterende gjenvinningsstasjon på Grinda i Larvik kommune ble etablert omkring 1995. I dag er ansvaret for stasjonens tillagt VESAR og driften er kontrahert til Norsk Gjenvinning på åremål. Personalbygget og vektbua er oppført i isolert bindingsverk på plate på mark., garasjebygg er oppført i uisolert bindingsverk på grunne uisolerte pillarfundamenter. Alle bygningene er tekket med papp. Den beskrevne bygningsmassen unntatt brakkene skal rives. Fundamenter for bygningene og øvrige konstruksjoner som vekter, master mm skal rives bare i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføring av prosjektet, og ikke fjernes av Norsk Gjenvinning for gjenbruk på andre prosjekter. 3. Utført kartlegging 3.1 Tid og sted Miljøkartlegging av bygningsmassen som skal rives, ble utført 1. oktober 2013 av Hjellnes Consult as v/Olav Solbjør, som også har utarbeidet rapporten. Opplysningene om størrelser mm er komplettert v/tegning av eksisterende bygninger. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 6 av 16 O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon 3.2 Side 7 av 16 Omfang av kartleggingen Denne rapporten omfatter miljøkartlegging av personalbygg, lager/garasjebygg og overbygg for tre containeroppstillinger, som alle skal rives. Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: • • • Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorieundersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Miljøkartleggingen er utført i hht. NS 3424 iht. nivå 2. Det er sett etter helse- og/eller miljøskadelige stoffer som klorerte parafiner, tungmetaller, ftalater (mykgjørere i PVC), bromerte flammehemmere, kjølemedier, etc. 3.3 Usikkerheter Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Det er ikke tatt ut materialprøver for konklusjon av usikkerhet av miljøfarlige stoffer. Materialmengden der det foreligger usikkerhet er liten, og vi har derfor valgt å beskrive materialene i kategori for innhold av miljøfarlige stoffer over grenseverdi. Dette dreier seg om vinylbelegg i personalbygning og eventuell isolasjon under fundamenter for bygningene. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 8 av 16 4. Påvist farlig avfall 4.1 Asbest Asbest ble forbudt i 1980. Vi har likevel erfart at det har været benyttet asbestholdige materialer frem til ca. 1985. Bygningsmassen ved Grinda Gjenvinningsstasjon er oppført omkring midten av 1990årene, og innehar derfor ikke materialer med innhold av asbest. 4.2 PCB PCB er ikke benyttet i Norge etter 1975, og bygningsmassen innehar derfor ikke materialer med innhold av PCB. 4.3 Ftalater 4.3.1 Vinylbelegg med ftalater Vinylbelegg kan inneholde både ftalater og/eller klorparafiner som gjør dette til farlig avfall. Noen vinylbelegg inneholder også PCB. I personalrommene påviste vi et brunt vinylbelegg som kan inneholde ftalater og klorerte parafiner. På grunn av begrenset mengde har vi ikke tatt ut prøve for analyse, men antatt at vinylbelegget inneholder ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Fig 1: Gang med el.kanaler, sikringsskap og vinylbelegg. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 9 av 16 Totalt utgjør vinylbelegget 90 m2 som gir ca. 300 kg ftalat-holdig avfall (ca. 3 kg/m2). Dette skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. 4.4.3 Vinduer med PCB, klorerte parafiner og/eller ftalater Norskproduserte isolerglassruter produsert fra 1967 til og med 1975, utenlandske produsert før 1980 og ruter med manglende og uleselig stempel regnes som PCB-holdige. Videre kan isolerglassruter produsert frem til 1990 inneholde klorerte parafiner. Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Hvis innholdet av klorerte parafiner er over 2.500 mg/kg, klassifiseres slike vinduer som farlig avfall. Vinduene i dette tilfellet er produsert senere. Utover ovennevnte, har det imidlertid fremkommet ny kunnskap om innhold av ftalater i fugemasse og gummilister i nyere vinduer. Det er også påvist andre miljøskadelige stoffer i helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye informasjonen, skal alle isolerglassruter håndteres som farlig avfall. 4.4 Klorerte parafiner 4.4.1 Vinylbelegg med klorerte parafiner Vi har det siste året erfart at vinylbelegg kan inneholde klorerte parafiner, i tillegg til ftalater. Det er ikke tatt ut prøve for analyse av vinylbelegg i personalbygg. Belegget er beskrevet under kap. 4.3.1. 4.4.2 Fugemasser med klorerte parafiner Vi påviste ikke fugemasser som vi mistenker kan inneholde klorerte parafiner. 4.5 XPS-isolasjon under grunnmur og pillarer Under ringmur for lager/garasjebygget og under pillarene for personalbygget er det sannsynligvis anvendt isolasjon av type XPS. Denne type isolasjon fra midten 1990-årene inneholder sannsynligvis KFK/HFK og bromerte flammehemmere i tilstrekkelig mengde til at den må defineres som farlig avfall. 4.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygningsmassen; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Vi påviste tilsammen følgende forekomster av EE-avfall: • • • • • • • • • • Lysarmaturer (ca. 15 stk.) Lysrør (ca. 30 stk.) Stikkontakter Sikringsskap Varmeovner (plater og ribberør) Varmtvannsbereder Varmepumpe/luftlkjøler Liten ventilasjonsvifte Minikjøkken (?) Diverse kabler, koblingsbokser, brytere, osv. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon • Side 10 av 16 Mulige gjenværende rester etter vektanlegg og andre utendørs installasjoner Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 1000 kg. 4.7 Impregnert trevirke Treverket består av vanlig skurtømmer. Det ble ikke registrert synlig impregnert trevirke som klassifiseres som farlig avfall, men kan forefinnes i sviller o.lign. Totalt anslås mengden av trykkimpregnert trevirke til ca. 0,1 tonn. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 11 av 16 5. Miljøsaneringsveiledning I dette kapittelet beskrives spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen. I tillegg til det som er beskrevet på http://www.miljosanering.no og i Miljøsaneringsveilederen ”Håndbok i miljøsanering av bygninger”, vil vi presisere følgende når det gjelder håndtering av farlige stoffer. 5.1 PVC/Ftalater Klif innførte i 2009 et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbud i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-PVC, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan inneholde opptil 50% mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: • Gulvbelegg. • Kabelkanaler. • Gulvlister. • Elektriske ledninger (isolasjon). • Takbelegg (Protan, Sarnafil osv). • Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner. • Takrenner av plast. Vi har funnet mykgjørere i PVC-belegg i konsentrasjoner på 70 til 200 g/kg, noe som betyr at dette er farlig avfall. 5.1.1 Miljøkrav til sanering Det er seks mykgjørere (DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP) som er forbudt i barneleker, men alle disse er ennå ikke klassifisert som farlig avfall (kun de tre første). I tillegg er det flere mindre vanlige ftalater som er klassifisert. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 12 av 16 Tabell 1: Ftalater som er klassifisert som farlig avfall. Stoff R-setninger Grenseverdi (for hvert enkelt stoff) 1,2-benzendikarboksylsyredipentylester n-pentylisopentylftalat di-n-pentylftalat diisopentylftalat 60-61-50 0,25% (2500 mg/kg) BBP 60-61-50 0,25% (2500 mg/kg) bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% (2500 mg/kg) bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% (2500 mg/kg) brucin-()-mono(1-metylheptyl)ftalat 26/28-52/53 0,1% (1000mg/kg) DBP 61-50-62 0,5% (5000 mg/kg) DEHP 60-61 0,5% (5000 mg/kg) diallylftalat 22-50/53 0,25% (2500 mg/kg) Metyltetrahydroftalat 52/53 25 % (25.000 mg/kg) oktadecylaminodietylhydrogenmaleathydrogenftalat 43-51/53 1% (10.000 mg/kg) tetrametylammoniumhydrogenftalat 25-48/22-50 3% (30.000 mg/kg) 43 1% (10.000 mg/kg) tetraammoniumisoftalat 5.2 Klorerte parafiner Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blir brukt som mykner og/eller flammehemmer i: • • • • • • Fugemasser. Gummilister. Isolerglassvinduer. Flere vinduer fra 1975 til 1990 inneholder så mye klorparafiner enten i forseglingsmassen og/eller gummilister at dette skal defineres som farlig avfall. Kabler (elektriske). Maling. PUR-skum. 5.2.1 Miljøkrav til sanering Stoffer som inneholder mer enn 0,25 % av SCCP eller MCCP (2500 mg/kg) (for hvert enkelt stoff) er farlig avfall og skal leveres som dette. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon 5.3 Side 13 av 16 Isolasjon med bromerte flammehemmere og KFK/HKFK Bromerte flammehemmere er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl. a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f. eks. skumplast og cellegummi) og tekstiler. Tabell 2 viser når og hvor man brukte flammehemmere i denne typen plastprodukter. Tabell 2: Tabellen viser når man sluttet med flammehemmere og KFK i skumplast. Bromerte SCCP/ KFK/HFK flammehemmere MCCP til 1995 EPS Nei til 2002 til 2001 XPS til 1992 Ja PE til 2002 PUR Nei 20% Ja Cellegummi Nei LECA isoblokk 1981-85 Nei Alt Alt Utenlandsk produserte ”Nei” betyr at det ikke har vært brukt. ”Alt” betyr at vi må regne at alt inneholder farlige stoffer inntil det er avkreftet ved analyse. 5.3.1 Isolasjon på rør Cellegummi er den vanligste måten å isolere vannrør på i dag. Cellegummi inneholder som regel bromerte flammehemmere. Det er vanskelig å beregne hvor mye avfall dette utgjør, så tallet for slikt avfall er et estimat. Vi har antatt at det gjennomsnittlig er 200 gram cellegummiisolasjon pr løpemeter rør. I noen bygg finnes det isolerte kapper over ventilratt bestående av en aluminiumskappe med cellegummiisolasjon inni. Cellegummien er farlig avfall. 5.3.2 Miljøkrav til sanering Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % (2500 mg/kg) av hvert enkelt stoff av flammehemmerne heksabromcyclodedekan (HBCDD), pentabromdifenyleter, oktabromdifenyleter, dekabromdifenyleter eller tetrabrombisfenol-A (TBBPA) er farlig avfall, og skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon 5.4 Side 14 av 16 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. 5.4.1 Miljøkrav til sanering Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall: • • • • • • Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6anlegg mm. Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS' systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres separat pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 2009. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 3. Tabell 3: Forslag til innsamlingsutstyr for EE-avfall. Gruppe Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Røykvarslere Forslag til utstyr Lysrørkasse/Lysrørtube Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Tønne For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/. RENAS's avtalepartnere kan hente kostnadsfritt lysrør, kabler og annet EE-avfall, så lenge dette ikke blandes sammen med annet avfall. De kan også stille med gratis containere og emballasje, men man må påregne å måtte betale for transporten. For mottak se http://www.renas.no/?page=avfallshandtering&subpage=lever_avfall_ovs 5.4.2 Mengde EE-avfall Med bakgrunn i våre erfaringer, og med støtte i veileder TA-2357/2007 fra Klif (daværende SFT) vil vi generelt anta at det finnes mellom 1 - 2 kg EE-avfall pr kvadratmeter i et bygg. Dette inkluderer alle former for EE-avfall. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 15 av 16 6. Krav til SHA samt avfallsbehandlingen 6.1 SHA – Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne å benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: • • • • Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer (dvs. fri for miljøfarlige stoffer). Entreprenøren skal blant forholde seg til: • • • • Avfallsforskriften. Produktforskriften. Forurensningsforskriften. Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider). I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter: • • • • • Arbeidsmiljøloven. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidstilsynets krav. Asbestforskriften. 6.2 Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon Side 16 av 16 Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: • • • • • Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill). Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. 6.3 Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: • • Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Utfylt avfallsplan. Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført. Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig prosjekterende for miljøsanering, Hjellnes Consult as. 6.4 Vedlegg Tegn B001 Riveplan Eksisterende bygninger Tegn 010 Velferdshus Tegn 012 Vektstasjon Tegn 013 « Tegn 014 « O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport Grinda.docx Hjellnes Consult as
© Copyright 2024